2 - Norsk Lokomotivmannsforbund

I N N H O L Dleder Side 1Aktuelle forbundssaker Side 2Høyhastighetsutredningen Side 4Nytt fra vernekoordinator Side 8på kryss og tvers Side 10Historisk lys Side 21Trondheimskonferansen 2012 Side 22To buksestørrelser ned Side 24Sporkryss Side 26postkort Side 27Takk Side 28Meldte dødsfall Side 28ANNONSEpRISER1/1 side – kr. 8 000,- eks. mva.1/2 side – kr. 4 000,- eks. mva.1/4 side – kr. 2 000,- eks. mva.Stillingsannonser kan settesinn på forbundets internettsiderfor et tillegg påkr. 1 000,- pr. måned.Forsidebilde: Tog 1839 på Mjølfjell en fin vinterdag. Foto: Martin Kyte.Redaksjonen avsluttet: 08.02.12Redaktør: Rolf JørgensenRedaksjon og ekspedisjon:Svingen 2, 0196 Osloe-post: nlf@lokmann.noTelefon: 23 30 21 10www.lokmann.noLayout: Grafica HundsnesTrykk: Gunnarshaug AS

ExpressgodsHøyhastighetsutredningen viser indirekte hvor stort potenisale for miljøgevinstog økt trafikksikkerhet som ligger i at det virkelig satses tungt på godstog. Likevelser ikke markedet for gods på bane særlig lovende ut uansett om vi får høyhastighetsbanereller ikke. Hastighetsøkning og kortere reisetid er ikke så viktig for godskundene.Faktorer som pris og at togene kommer fram teller mer.Høyhastighetsutredningens foreløpige konklusjoner at markedsutsiktene for godstogpå en høyhastighetsbane er usikre, menmener at dette er et område som må analyseresnærmere.Det er utredet banealternativer for kombinerttrafikk med både person- og godstog,hvor to togløsninger har blitt vurdert forgodstrafikken:1. Kombinert løsning (gods sendes med persontogenei egne vogner eller rom)2. Rene godstog.MarkedMarkedet etterlyser først og fremst bedrepunktlighet og frekvens. Dette er viktigere forkundene enn at hastigheten økes. AnalysebyråetAtkins sendte en spørreundersøkelsetil «Logistikk – Norge» for å undersøkeinteressen for å benytte høyhastighetsbanerfor å sende gods. Konklusjonen er at hvispunktligheten blir som lovet og prisene erkonkurransedyktige med dagens fraktpriser,er de positivt innstilt til konseptet. Men detbetyr at for å få gods overført fra lastebiler tilhøyhastighetsbaner, kreves altså at fraktprisener konkurransedyktig med prisene for fraktmed lastebil. Utfordringen ligger i at dagensfraktpris på veiene er ganske lav. Antageligviskunstig lav, fordi lønns- og arbeidvilkår ilastebilbransjen ligger langt under det som errimelig etter norsk standard. Fraktprisen påtog er i dag lavere enn på bil, men i tillegg krevestilbringertjeneste som heller ikke er gratis.Ved stadige driftsproblemer oppfatter kundeneat kombinasjonen av pris og kvalitet forgodforsendelse med bil er bedre enn for tog.Lyspunkter er analyser Coinco Northutførte våren 2010. En studie hos TØI viserhvor mye godstrafikken over grensen motSverige kan øke i framtiden og hvor myeav dette som kan fraktes på bane. Dennestudien baserer seg kun på varestrømmer ogbefolkningsvekst og gjør ingen antagelser omendring i reisetid eller baneavgifter. Studienviste at i 2020 kan mengde gods som fraktespå bane være ca 5 mill tonn pr år i korridoreneinn i Sverige. I dag har banen en andelpå ca 15 % av et totalmarked på 8,5 mill.tonn gods i korridoren Göteborg – Oslo.Høyhastighetsutredningen har også undersøktkombinertløsninger for personer oggods. På dette området er det mulig å hentelitt fra flyfrakten, men det markedet er totaltsett lite. En utfordring er at de som i dag fårVil en moderne godstrafikk ha nytte av høyhastighetsbane? Foto: Nil Bechtiger.levert varer ved flyfrakt, gjerne vil ha demgrytidlig om morgenen, og da er svært få passasjererinteressert i å reise. Atkins anbefaleren tilknytning til Gardermoen hvis dette blirnoe som skal realiseres.Reguleringer og avgiftspolitikk kan iframtida påvirke i hvor stor grad bane vil blibenyttet for godstrafikk i framtiden.InfrastrukturMange forhold vil påvirke om transportørenefaktisk tar i bruk en høyhastighetsbane sombefordringsmiddel for gods. Selv om manbygger dobbeltspor i alle korridorene erdet påkrevd med etablering av mange nyegodsterminaler, og at kapasiteten på de eksisterendeutvides. Det må også bygges egnedeplattformer, og investeres i nytt vognmateriellsom koster mye penger. Dette har ikke Høyhastighetsutredningenanalysert omfanget av.TrafikksikkerhetFor at en høyhastighetsbane skal få vesentliginnvirkning på den totale sikkerheten i transportsektoren,må det overføres godstransportfra tungtransport til bane. Bakgrunnen fordette resonnementet er at bil er det mestulykkesutsatte transportmiddelet. Det er påveiene flest ulykker skjer. Mer godstransportpå jernbanen vil følgelig føre til færre biler,og en reduksjon i antall ulykker på veiene.Høyhastighetsutredningen konkluderer medat bygging av en høyhastighetsbane vil føre tilen svært begrenset økning av gods på bane.Konklusjonen blir dermed også at høyhastighetsbanerikke vil føre til økt trafikksikkerhet.Indirekte viser disse analysene at hvis manvirkelig ønsker å redusere antall trafikkulykkerer løsningen å satse på godstog.MiljøMiljøgevinsten av høyhastighetsbaner ervurdert til å være liten nettopp fordi markedetfor å sende gods på en slike baner serut til være begrenset. Man vil spare en goddel flytrafikk, men trolig er lite å hente fravei. Tunge lastebiler står i dag for, totalt ihele Norge, et utslipp på 2,65 mill tonn CO 2årlig, og transportsektoren står for et samletutslipp på 18 mill tonn CO 2 . Analysene Høyhastighetsutredningenhar gjort viser at byggingav en høyhastighetsbane i seg selv ikkevil påvirke utslippene fra tungtransporten.Men det er heller ikke spesielt oppsiktsvekkendeat godskundene ikke påtar seg å betalehele miljøregningen fra egen lomme så lengede slipper. Med politiske tiltak, og virkemidlersom favoriserer bane framfor vei, vil enhøyhastighetsbane ha et uforløst potensialepå en ytterligere CO 2 -reduksjon på mer en tomillioner tonn i året.6LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2 – 2012

Tom Stillesby svarerTom Stillesby er leder for Høyhastighetsutredningen. Lokomotivmanns Tidende harstilt han noen spørsmål.Tallene viser markedet fra A til B, ogikke underveistrafikken. Hva betyrdette? Er det plass til «saktegåendetog» som stopper på Sande, Holmestrand,Skoppum, Stokke etc? Eller erkonsekvensen av en høyhastighetsbaneat disse stoppene må legges ned?– Det er fullt mulig å bygge en høyhastighetsbanesom gir plass til tog somopprettholder dagens stoppmønster itillegg til høyhastighetstogene. Det eringen konflikt her og kapasiteten viltotalt sett øke. Dagpendlerne er ikketatt med i utredningen. Det betyr at detvil det gå mange flere tog enn de sombeskrevet i rapporten.Er det plass til godstogene på en høyhastighetsbane,eller vil de komme iveien for de hurtiggående togene?– En dobbelsporet høyhastighetsbanevil uansett gi større kapasitet enn dagensbane. Med blandet trafikk kan man slippeutpå fire tog med forskjellig hastighet hvertime. Det betyr at det kan gå ett høyhastighetstog,ett regionstog, ett godstog ogett tog til hver time, og fortsatt opprettholdeshastigheten til toget med høyesthastighet. Topphastigheten vil bety noefor hvor stor kapasiteten vil bli. Genereltkan man si at jo lavere topphastighet, joflere tog blir det plass til på banen.Tunge lastebiler står i dag for, totalti hele Norge, et utslipp på 2,65 milltonn CO 2 årlig. Andelen gods som kantenkes overført til høyhastighetsbanerer likevel lav, hvorfor er det slik?– Grunnene til dette er veldig sammensattog heller ikke grundig nok utredet.Det ikke helt uten videre betalingsvilligheti markedet bare på grunnlag avøkt hastighet på godstrafikken. Det ermange andre faktorer som spiller inn.Pris og mangel på terminaler kan værenoen av grunnene til dette.Rapporten sier at prosjektet har negativnåverdi? Avisene skriver at høyhastighetsbanerikke er samfunnsøkonomisklønnsomt, men hva betyr detteuttrykket oversatt til et språk somvanlig folk forstår? Finnes det andreting i samfunnet som også har negativnåverdi, slik at vi kan få satt dette i ensammenheng?– Til sammenligning har alle store samferdselsutbyggingernegativ nåverdi. Mantjener som regel aldri tilbake de pengeneman bruker på store samferdselsprosjekter,enten det veier, store bruer ellerundersjøiske tuneller. Stortinget vedtarhvert år masse slike prosjekter for atsamfunnet skal fungere, så det er ikkespesielt for en eventuell høyhastighetsbane.Forskjellen er måten ting blirfinansiert på. Veiprosjekter blir finansiertved at det bevilges midler over statsbudsjettettil små parseller år for år, mensHøyhastighetsutredningen angir dentotale prisen på en prosjektfinansiering.En høyhastighetsbane vil uansett måttebygges over en lengre periode, slik atkostnadene vil fordeles over mange år.Tom Stillesby er leder forHøyhastighets utredningen.Foto: Arkivfoto JBV.Stolkilen – NLFs hytter på SørlandetStolkilen ligger i Søgne kommune, 20 minutter fra Kristiansand.Helt usjenert i Sørlandets flotteste skjærgård• 4 Nye helårshytter fra 70 – 90 kvadratmeter med modernefasiliteter• 8 sengeplasser pr. hytte, pluss hems på tre av hyttene.• Båt med motor til alle hytter• Passer godt til møter/kurs• Kort avstand til fasiliteter og attraksjoner• Svært gode forhold for fiske-, bade- og båtaktiviteter.• For mer informasjon,ta kontakt med Norsk Jernbanes TuristorganisasjonTelefon: 23 62 05 20 (man.– tor. kl. 9-13).www.njt.no www.stolkilen.noLOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2 – 20127

Nytt fraVernekoordinatorSTEINAR NORDERMOENNy vernekoordinatorDet var med stor sorg jeg mottokbudskapet om at Stein Erik vargått bort. Gjennom mer enn ti årssamarbeid har jeg lært Stein Erikog kjenne som en dyktig og kunnskapsrikvernekoordinator. Deter på mange måter han som harutviklet vernetjenesten for lokomotivførereslik vi kjenner den i dag,og han var en viktig mentor forverneombudene ute i de ulike selskapene.Selv om jeg var Stein Eriksvararepresentant i flere perioder, villæringskurven min vil bli bratt nånår jeg har overtatt som vernekoordinatori NLF.Jeg begynte på jernbanen i 1988som lokomotivføreraspirant og harsåledes min bakgrunn fra den tidenda NSB var enerådende på skinnene.Jeg har erfaring både fra godsogpersontrafikk og et kort oppholdi Narvik i 1991 – 92 gav meg ikkebare et innblikk i malmtrafikken,men en god kone med på kjøpet. Utover et kort opphold på Lillestrømi 1993, har jeg vært stasjonert påOslo S, og er framdeles ansatt iNSB.Jeg ble tidlig engasjert i fagforeningsarbeidog har hatt flere tillitsverv,både i tidligere Osloavdelingenog i dagens forening Oslo. Blantannet har jeg erfaring som nestlederog sekretær, men det er nok somverneombud i NSB de fleste kjennermeg.I likehet med Stein Erik, har jeget sterkt engasjement for samarbeidpå tvers av selskapene. Et viktigfora er vernekonferansen som samlerverneombudene på tvers av selskapeneog er arena for utvekslingav erfaring og informasjon. Lokalti region øst har vi i tillegg verneutvalgsmøter,også disse på tvers avselskapene.Som vernekoordinator i NLF erdet naturlig å jobbe videre for atsamarbeidet mellom verneombudenei de ulike selskapene fungerergodt. Et resultat av dette samarbeideter at både verneombud ogtillitsvalgte har sagt seg villig til å ståpå varslingslista for å bistå lokomotivførereved påkjørsler, uavhengigav selskapstilhørighet. For at vi skalvære best mulig forberedt på hvasom venter oss og kunne være godstøtte for våre kolleger, planleggesdet nå et opplæringskurs. Foreløpighar NSB og CargoNet gitt positivetilbakemeldinger på kurset og planleggingener god i gang. Med BHT,sikkerhetskontoret og beredskapsavdelingensom samarbeidspartnere,har vi de beste forutsetningerfor å utvikle et godt kurs. For meger det viktig at folk som rykker ut tilen kollega har gode forutsetningerfor å gjøre en god jobb og, ikkeminst at man er forberedt på hvasom kan møter en der ute.Det enkelte verneombud må gismuligheten til å skjøtte vervet på enbest mulig måte. Vi møter kollegaeri utfordrende og vanskelige situasjonerog en viktig jobb er å danneseg et bilde om hva som faktisk harhendt. Det er ofte bakenforliggendeforhold som ligger til grunn for ensituasjon, forhold som må belyses.Uten at vi får oversikt over hva somfaktisk hendte, er det vanskelig ålære noe av situasjonen og vi står ifare for ikke å avsløre systemsvikt.En ganske vanlig forklaring vedfor eksempel en PASS-hendelse,er å ta på seg ansvar fordi manmener å ha vært uoppmerksom.Uoppmerksom er et ullent begreputen innhold og gir ikke et nyanserteller nødvendigvis korrekt blideav situasjonen. Som verneombuder det avgjørende å ta en prat medlokomotivføreren for å avdekkeårsaken til at man var uoppmerksom.Det er disse forholdene somforteller hvilke tiltak som må settesinn for å hindre uønskede hendelseri framtiden.Ulykke på Vestfoldbanen15. februar i år fikk vi melding omat tog 12926 hadde sporet av vedNykirke. Ett av NSBs nye Flirt-setthadde sporet av under testkjøringog flere personer var skadet. Heldigvisfikk ingen av de som varom bord alvorlig eller livstruendefysiske skadet. De tillitsvalgte komraskt på banen og jeg er gald for åse at varslingssytemet vårt er velfungerendeog effektivt.Ulykker av en slik karakter førerselvfølgelig til fete overskrifter inyhetsbildet. Havarikommisjonenhar kommet fram til at toget holdfor høy hastighet i forhold til skiltethastighet på strekningen. Vi vetimidlertid ikke hvorfor toget holdtfor høy hastighet. Ulykker og uønskedehendelser gir grobunn formange spekulasjoner og rykter bådei pressen og i kollegiet. Igjen er detviktig å avdekke kjeden av hendelsersom førte fram til ulykken.Havarikommisjonen og myndigheteneer koblet inn i saken, og jegoppfordrer alle å vente på uttalelserfra disse og unngå for mange spekulasjoner.Det er leder og nestlederi NLF som uttaler seg utad i dennesaken.Flirt-settet har store materielleskader og det gjør et sterkt inntrykkpå en lokomotivfører å se et tog pådenne måten. Det er godt å tenkepå at ingen kom alvorlig til skade.Innfasing av de nye togene er imidlertidutsatt til man vet mer om hvasom førte til ulykken.8LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2 – 2012

På kryss og tversDrammenINGER MARIE T. BORUDE-post: maya74@ebnett.noJubileumsfest 2012Også i år ble jubileumsfesten holdt påStasjonskameratenes hus i Austadveieni Drammen. I år feiret vi pensjonister,60 års jubilanter, 50 års jubilanter og25 års ansiennitet. Det begynte medmiddag for nitten jubilanter fra bådeDrammen og Kongsberg. Klokka 19.30åpnet dørene for alle andre som villevære med å feire. Det var utdeling avblomster, plaketter, krystallglass ogminiatyr 18-lok. Det var god mat, enhyggelig fest med mange frammøtte.Vi koste oss inn i de små timer. Jeg vilgjerne takke Kjell Magne Ellingsen somdenne gangen hjalp meg med å ta bilder.ParkeringsnyttI skrivende stund, i begynnelsen avfebruar, er det fortsatt ikke klart hvor viskal parkere når Skamarken blir stengt1. mars. Med kun en måned igjen, ogfortsatt ingen løsning, begynner tiden årenne ut. Ledelse og forening har hattflere dialoger med både kommunenog Jernbaneverket og flere alternativer60 år: Ole Røisli og Arne Kristensen.50 år: Hans Tore Nedberg og Johnny Kind. Per Larsen var ikke tilstede.Pensjonistene; Vidar Ulleberg, Arne Kristensen, Kjell Magne Ellingsen, Odmar lmheim, Harald Jahren, Leif Aage Sivertsen ogTerje Tollefsen.12LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2 – 2012

25 år på jernbanen; Jarl Ove Malmstrøm, Birte Nilsen, Arne Fiskum, Per Otto Fjeld, Svein Erik Kolnes, Morten Engnes og MortenNordhagen. Bjørn Roar Nilsen og Arne Edvin Johansen var ikke tilstede.har dukket opp tidligere. Etter myediskusjoner fram og tilbake er fortsattingenting på plass ennå. Det er imidlertidnoen få alternativer å velge mellommed gangtid fra 8-19 minutter unnastasjonen, men ingen bekreftede. Vi harfått vite at de som ikke kan benytte kollektivtransportmå prioriteres, men medvår arbeidstid blir vel det alle...? Deter vel greit for de fleste å ta buss ellersykkel en gang i blant, men vi synestvel alle at vi fortjener å ha et trygt stedå parkere, da vi er ute til alle døgnetstider. De som jobber på kontor er velbedre å sette på bussen da de jobber tilnormale tider på døgnet.Da vår egenandel for å parkere blir500 kr pr år, får vi håpe det blir enparkeringsplass vi kan ha i flere årframover. Vi er alle veldig spente på hvaløsningen blir, og håper det blir en løsningsom alle kan leve med.Eidsvollpendelen. Alt av forsinkelse blirloggført. Her kan det være lurt å merkeseg forsinkelsesårsaker, og melde fra omdette, slik at det ikke havner i feil boks.Som kakestykkene fra desember 2011viser, gjør vi faktisk en bra jobb, og detviser seg at stasjonsopphold og infrastrukturer de grådigste kakespiserne.Vi får fortsette med den gode jobben iDrammen, og være flinke til å meldeifra, så kanskje Jernbaneverket klarer åløse sine utfordringer på en tilfredstillendemåte etterhvert.Til slutt – litt skrytDrammen har som kjent ansvaret forforsinkelsesoppfølging på Kongsberg- Fordeling av forsinkelser for Kongsberg-Eidsvoll desember 2011.LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2 – 201213

På kryss og tversFlytogetLokfører Fredrik NørbechE-post: fredrik.norbech@broadpark.noNye kameraBM 71 var den første materielltypeni landet som ble utstyrt med videokameraeri stede for tradisjonelle speil.Kvaliteten på bildene har dessverrealdri vært i nærheten av det et speil kanlevere. For noen år siden ble de gamleskjermene i førerrommet byttet ut mednye modeller, uten at billedkvalitetenble så mye bedre. I situasjoner med høykontrast i bilde, som mye sol og skygge,samt i mørket; har det ofte bydd på storeutfordringer å tolke hva som foregårlangs togsiden. Dette er jo i høyeste gradsikkerhetsrelatert, og det er jo ikke i denbransjen man skal drive med gjetteleker.Derfor er det svært gledelig at de gamlekameraene nå endelig byttes ut. Det nyePanasonic WV-CP504 har en tid værtunder testing på et togsett, og det erikke tvil om at kameraet leverer et bedreresultat. Både lystyrken og skarphetenligger flere hakk over det gamle utstyret.Flytoget har valgt å beholde det opprineligesystemet hvor togsiden blir filmetgjennom et system av flere speil oglinser. Et alternativ, som trolig hadde gittenda bedre kvalitet, hadde vært å pekeselve kameraet rett bakover. En slik løsninghadde krevd en større ombygningog ble derfor forkastet.Forbedringer som letter arbeidet ogi tillegg er med på å øke sikkerhetener alltid positivt. At lokfører får bedreoversikt bakover togsiden underavgang, er utvilsomt noe som faller innunder det overnevnte. Som alle vet eringen ting så godt at det ikke er galtfor noe. På varme sommerdager kan ethøyoppløselig bilde av plattformen ogsåstette førerens fokus på harde prøver.Grand Travel Award 2011Flytoget leverer «varene» som aldrifør, og kundene er meget godt fornøydmed tjenesten. En kundetilfredshet påhele 96 prosent taler sitt tydelige språk.Når bedriften i tillegg vant den prestisjetungeGrand Travel Award for 2011,er det lov å koste på seg et lite smil. Ja,for ikke å snakke om et lite kakestykkeeller to. Flytoget stakk av med reiselivetsegen «Oscar» i kategorien «Åretsnorske reiselivsprodukt». En fjær i hattentil alle som står på for at toget skalgå. Vel blåst.En punklighet på 94 prosent og en kundetilfredshetpå 96 prosent blir tydeligvis sattpris på. (Foto: F Nørbech)FlytogbrettI gode gamle jernbanedager ble de somhadde veska full av trykk og sirkulærerutsatt for en smule mobbing fra sinekolleger. Det man ikke har i hodet måman ha i sekken, ble det sagt. Nå slipperselv ikke de smarteste blant ossunna lenger. Regelboka skal, som kjent,alltid være med på tur. Å slepe rundtMed et nytt og bedre kamera blir detenklere å se hva som skjer langt bak påplattformen. (Foto: F Nørbech)Lokfører og verneombud Magne Sæves ser fram til å kunne erstatte papirbunken tilhøyere med nettbrettet til venstre. (Foto: F Nørbech)14LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2 – 2012

på dette monsteret av en papirlefse ernærmest en jobb i seg selv.Like før jul fikk alle i Flytoget enriktig så flott julegave. Flytogets styre gagrønt lys for anskaffelse av nettbrett tilalt driftpersonell. Her skal hele regelbokalegges inn. Sirkulærer og ordreskal også inn på den samme enheten.Intranett og e-post blir selvfølgeligogså å finne på brettet. Nærmest alleoppgaver som nå krever innloging på enav bedriftens datamaskiner skal kunneutføres på det lille hendige brettet. Tilog med feil på materiellet skal kunnemeldes inn her. Mye arbeid står igjen føralt er på plass, men dette prosjektet hartopp prioritet og pengene ligger på bordet.Ledelsen lover å ha dette på plassfør vi skriver 2013 Når prosjektet harfått litt mer kjøtt på beinet kommer detflere detaljer på disse sider.Visste du at:• BNSF til en hver tid har rundt 1200 tog på vei til en destinasjon• Hver dag forlater 50 godstog havna i Los Angeles med i snitt 220containere pr. tog. Dette sparer veinettet rundt L.A. for omtrent 11 000lastebiler.• Daglig frakter lastebiler alene 22 millioner tonn varer rundt i USA• Det Forenede Dampskips-Selskab (DFDS) ble grunnlagt 11. desember1866• Kanadiske forskere har funnet ut at høner legger flere egg dersom dehører på popmusikk• Elvis strøk i musikkStavangerLokfører kai dag birkenesE-post: kadabi@gmail.comPunktlighet og ny sjefVi aner at det ikke var helt tilfeldig atNSB i fjor fikk ny strekningsleder forSørlandsbanen samtidig som vi blepresentert kampanjen om at i uke 50,som er første uke etter ruteendring,skulle alle gjøre sitt ytterste for å kjøretogene i rute. Dette inkluderte selvsagtpersonalet i togene, togledelsen, vedlikeholdsavdelingeneog ellers alle somhar med togdriften å gjøre. Det var nokheller ikke tilfeldig at akkurat uke 50ble valgt. I foregående ruteperioder hardet nærmest vært umulig å holde rushtrafikkenpå Jærbanen i rute. Kanskjemulig på papiret, men knapt i praksis.De nye rutene er justert og kjøretidenestrekt. Man kan selvsagt si at lengre kjøretiderer en uting, men nå er det i allefall mulig å holde ruta, selv i rushtiden.Tilbake til kampanjen, som faktiskogså hadde et eget «Kick-off møte». Vihar sagt det før og sier det igjen: – Vigjør vårt ytterste hver dag! Vår påstander at av årsaker til forsinkede tog, utgjørmanglende personale, eller andre togpersonalavhengigegrunner, en forsvinnendeliten del. Det står ikke på oss å holdetogene i rute! Til det kjedsommeligegjentar vi at årsakene til uker med dårligpunktlighet på Jærbanen er i hovedsaksignalfeil, feil på strømforsyning/KL oguvær. Når vi så blir presentert for en slikkampanje ligger ordet provokasjon nestenpå tungespissen. Mange har reagertpå at akkurat den uken skulle vi allegjøre «vårt ytterste». Hva med alle andreuker? Denne vinteren har som tidligerevintre hatt mange dager med reduserthastighet over Jæren pga. mye vind (seeget avsnitt), flere tilfeller av nedrevetellerfeil på KL, og selvsagt, de vanligesignalfeil her og der….Vi kan bare vise til innlegget i LMT11-2011 om at vi fikk kake fordi togeneet par uker hadde høy punktlighet. Gioss en oppegående infrastruktur – og vikjører tog i rute. Det er jobben vår! Forordens skyld gjør vi oppmerksom påat punktligheten for lokaltrafikken påJærbanen i uke 50 ble «bare» 94% - ogårsaken til 6% forsinkelse? Ja, nettoppsaktekjøring pga. uvær. Men så må viogså nevne at uken etter oppnådde viutrolige 99%. Meget bra! For regiontogeneStavanger – Kristiansand varresultatet hhv. 75% og 96%Kanskje det likevel er fornuftig å fratid til annen å sette fokus på «aktiv kjøring»,effektive stasjonsopphold, vedlikeholdav materiell og bane, renhold,samt våken togledelse?!EvighetsprosjektSom vi skriver ovenfor, også denne høstenog vinteren har vi hatt mange dagermed periodevis nedsatt kjørehastighetover Jæren pga. mye vind. Årsaken erselvsagt ikke at det er fare for at togeneskal blåse av skinnene….Det nærmer seg nå to år siden arbeidetmed å fornye KL-anlegget mellomEgersund og Sandnes startet. Riktignoker det satt ned mastefundamenter pådelstrekningen Egersund – Brusand,noen nye kabelkanaler er å se, noerensking langs linjen er utført, men vikan med vår beste vilje ikke forstå atarbeidet med KL-anlegget ikke er muligå forsere. Etter det vi erfarer er ikkeengang kontrakten for monteringen avselve KL-anlegget underskrevet enda!Det må da være mulig å gjøre flere tingLOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2 – 201215

På kryss og tversMye fokus på punktlighet i Stavanger. (Foto KD.Birkenes)samtidig på en så lang banestrekning.Og her snakker vi IKKE for oss selv.Vi har jo vår arbeidstid og får vår lønn.Nei, vi snakker for passasjerene sommå kjøre buss over lange strekninger(bussen bruker over dobbel tid i forholdtil toget) etter kl 21 hver bidige kveld!For tiden er nemlig alle lokaltog mellomNærbø og Egersund innstilt da. Er detrart de reisende er frustrert over at dettearbeidet ser ut til å være, ja nettopp, etevighetsprosjekt?! Frasen «det er jo dereisende vi lever av» renner oss i hu.Passasjerene gidder rett og slett ikkeår etter år sitte på busser som må kjørestore omveier for å stanse på hver stasjon,de velger bilen!Nytt liv på Ålgårdbanen?Nåja, ikke helt til Ålgård, i alle fall ikkepå flere år. Selv om sporet ligger der, erdet motstridende krefter mellom de somønsker ny trafikk og de som ønsker turveiel.l. Foreløpig er JBV standhaftige ogvil la sporet ligge… Nei, det vi tenker påi denne sammenhengen er at det er fraGanddal stasjon sporet til Ålgård grenerut. JBV utreder nå muligheten om åforlenge kvartersavgangene Stavanger –Sandnes videre til Ganddal.Det er ikke lange biten, men likefulltkan det være bli trangt med kvartersavgangeri begge retninger pluss regiontogog annen tilfeldig trafikk innimellom påen enkeltsporet strekning. Ett alternativsom utredes er i tilfelle å bruke sporetretning Ålgård til snuspor, et annet er åbygge et helt nytt snuspor på Ganddal.Vi mener tanken er god. Det er betydeligpotensiale for flere reisende fraGanddal med hyppigere togavganger.Alt dette mens vi venter på dobbeltsporvidere sørover på Jæren. Det må til forå ta unna den store trafikken som erog som ventes å øke betydelig pga. storboligbygging og næringsetableringer iområdet.Ganddal stasjon med sporet retning Ålgård til venstre. (Foto KD.Birkenes)16LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2 – 2012

NarvikLOKFØRER MADS SKOLANDE-post: mads@skoland.noNye lokførere i MTAS1. januar 2012 ble vi 5 som jobbet iCargoNet i Narvik overført til MTAS,ettersom CargoNet la ned Narvik somstasjoneringssted. CargoNet tok overtrekkingen av de såkalte ARE-togeneselv ved årsskiftet, og leier inn svenskelokførere fra et bemanningsforetakfor å kjøre togene mellom Hallsbergog Narvik. Det vil si at alle persontogog vanlige godstog til og fra Narvik nåkjøres med svenskt personale. En utviklingsom vi ikke liker.Vi ble tatt godt i mot hos MTAS, ogde første ukene har vært veldig bra. Vihar hatt kurs i førers regelbok og norsksikkerhetstjeneste, samt typekurs pålok. Vi har fått kurs både på de gamlemalmtogslokene type Dm3 og de nyeIORE-lokene, som for øvrig er verdenskraftigste elektriske lok!Nye lokførere. Fra venstre: Instruktør Kjell Arne Rondestvedt, Lokførerne Hans Feragen,Mads Skoland, Jørn Hjellnes, Charles Torgersen og Jörgen Jälksten.Typekurs IORE. Lokfører Jørn Hjellnesretter feil i høyspentrommet på IORE,mens Instruktør Kjell Arne Rondestvedtfølger nøye med.Typekurs Dm3 fra venstre: Lokfører Jørn Hjellnes, Jörgen Jälksten og Instruktør DagBørge Eriksen.LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2 – 201217

På kryss og tversTrondheimLOKFØRER KJELL S. JOHANSENE-post: kjellsjo@online.noMedlemsmøte om tariffoppgjøreti NSBBegynnelsen av februar er tid for åsende inn forslag til krav til tariffoppgjøret.Foreningen hadde bedt om å få tilsendtforslag, og en del hadde kommetinn. Oppmøtet på medlemsmøtet somskulle vedta krav, var imidlertid ikkespesielt imponerende. Det ble en deldiskusjon om hva som er smart å kreve,og om noe var «lite smart». Det bleiargumentert mot «taket» på variabletillegg i forhold til pensjon, at det burdevære et problem for NSB at lokførernefår langt under 60% i pensjon av reellsluttlønn uten overtid, mens mangeandre grupper i NSB får sine 66%. Vifikk likevel sydd sammen en del krav,som tok hensyn til de fleste av de innsendteforslagene.At ganske få møter fram, også avforslagsstillere, skyldes nok at medlemmeneer rimelig sikre på at Forbundetsledelse vil kjempe for det som er muligå oppnå. Det er likevel en fare for atmange undervurderer muligheten for åpåvirke kravene, og den styrken det er åha godt oppmøte på diskusjonene.Avsporing DombåsSeint fredag 13. januar sporet forsinketgodstog 5701 av i sørvekselen påOppmøte kunne vært bedre.Loket sto helt på tvers.Dombås. Et lok og fire godsvogner stohulter til bulter i sørenden av stasjonen,og sperret all sørgående trafikk. Jeg gårut fra at det var flere enn meg, som utfra nyhetsmeldingene som kom, tenkteat nå blir banen stengt i lang tid. I detminste regnet jeg med flere kilometermed saktekjøring, og kaos i toggangen.Det ble antydet at toget hadde sporet avved Dovre, ja kanskje på Brennhaug.Og jeg tenkte at nå har de «pløyd sviller»i flere mil.Som så ofte før var nyhetene mersensasjonspreget enn sannhetssøkende.Etter at det var ryddet opp og sporetundersøkt, viste det seg at skaden ihovedsak gjaldt nettopp sørvekselen påDombås og noen planoverganger etterBrennhaug. Toggangen kom relativtraskt i gang, og bare en 10 km/t overvekselen minner om ulykken.Det som hadde skjedd var at et opphengtil en banemotor hadde røket,og sikkerhetsjernet må også ha gått av.Motoren hang da bare i akslingen. Denhadde slått nedi en eller flere planoverganger,og lokomotivet mistet trekkraft.Det stoppet tilslutt sør for Dovre, ogmåtte skyves inn på stasjonen av tog 45.Da blei det tilkalt nytt lok fra Trondheim.Anders M Andersen fra Trondheim,som skulle ha toget videre fra Dombås,blei kjørt i taxi til Dovre for å overta.Dette for at Osloføreren kunne få lovligopphold på Dombås. John OlavSolem kom med nytt CE119-lok fraMarienborg, og skulle trekke toget fraDovre. Etter problem med ATC – signalved utkjør Dovre, hadde John Olav ogAnders gått rundt hele togstammen, ogsjekket at det ikke var noen avsporing.Mye av dramatikken i nyhetsmeldingenevar altså grunnløse.Da toget, med ekstra forspannslok,kom til Dombås og gikk i avvik harmotoren på forspannsloket antakelig slåttnedi og vippet loket opp og av sporet. Detdro med seg de første vognene, men detekstra forspannsloket holdt seg på skinnene.Dette kunne derfor kobles fra ogkjøre unna etter at alt hadde stoppet opp.Det hører med til historien av NSBklarte å løse sine logistikkproblemermed bruk av buss forbi Dombås, og atsporet blei åpnet igjen tirsdag den 17.januar, på ettermiddagen.Allmøte i NSB RiksDet var invitert til Allmøte i Trondheim,og ganske mange hadde møtt opp. Engod del kom i sivil, og hadde altså møttopp i fritiden, men de fleste hadde nok«stukket av» i arbeidstiden eller varpålagt å møte. Direktør Einarsen «tegnet18LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2 – 2012

På kryss og tversning i Trondheim, mange arbeidsfolk ogmange fagforeningsfaner å se på torget.Vikarbyrådirektivet vil gjøre det lettereog mer vanlig med midlertidige ansettelserog korttids «engasjement». Detteer en trussel mot faste ansettelser som erog skal være det vanlige i Norge. En delDNA-politikere har argumentert for atdirektivet vil gjøre forholdene bedre forvikarene. Regjeringen har flertall på Stortingetså det er ingenting som hindrerdem i å innføre lovgivning som bedrerforholdene for vikarene. Direktivet likestillerdeltids- og vikararbeid med fasteansettelser, det kan vi ikke godta.I Norge er det ca 1,5% av arbeidsstyrkeni vikarbyrå, i Tyskland var det tidligereliknende forhold, men nå er nærmere40 % i midlertidige stillinger ellervikarer. I går ble den spanske finansministerenintervjuet på NRK i forbindelsemed krisa i eurosonen og høy arbeidsledigheti Spania. Han sa at forhandlingssystemeti Spania, med de kollektiveavtalene er ødeleggende. Fordi mange avde midlertidige ansatte er unge, og de mågå først ved nedskjæringer. Regjeringenfra Partido Popular (spanske Høyre)vil altså benytte anledningen til å prøveå knuse de kollektive avtalene, underdekke av å kjempe for arbeidsplasser forde unge. Ikke et ord om å sikre dem fastarbeid eller flere arbeidsplasser.Sigbjørn Johnsen, som hadde vært påbesøk i Spania, var i studio i NRK, menhadde ikke en kritisk kommentar tildette åpne angrepet på fagorganisertesrettigheter. Eller at det klart viser problemetmed midlertidig arbeid som nettoppNHO vil innføre ved hjelp av vikarbyrådirektivet.Vi kjenner jo også problemetfra Sverige med «selvstendige» lokføreresom leier seg ut og undergraver fagbevegelsensrolle og styrke.AnbudsskandaleOmbygging av B5 vognene blei vedtattfor ca 5 år siden, og blei satt ut påanbud utafor NSB-systemet. BombardierTransportation vant anbudsrunden,og arbeidet skulle gjøres på konsernetsfabrikker i Ungarn. Det skulle koste 488millioner. Alt er blitt 3 – 4 år forsinket,og hittil er bare 24 vogner levert. Detgjenstår ennå 32 vogner av kontrakten.Derfor forlangte BombardierLokmotivpersonalets forening Trondheim sin fane blant mange andre.172.120.353 kroner i ekstra betaling. 122millioner kroner var på grunn av at prosjektetvar blitt forsinket ved deres egnefabrikker i Ungarn, og grovt sett restenfordi NSB skal ha endret spesifikasjonerog somlet med tegningene spesielt til ventilasjons-og elektrisk anlegg. BombardierNorge trakk derfor NSB for retten.Nå har Voldgiftsretten talt i en dom på160 sider som det tok mer enn tre månederå skrive: NSB har påført Bombardierutgifter på 19 millioner kroner, mensBombardier på sin side skylder NSB81,5 millioner kroner. Sluttregningenblir da at Bombardier må betale NSB73 millioner kroner. På toppen av dettekommer at Bombardier må betale totredjedeler av NSBs advokatregning på15 millioner kroner, pluss to tredjedelerav Voldgiftsrettens utgifter. Det bør kanskjetas med at vognene for tiden er tattut av drift i alle fall på Nordlandsbanen,de fungerer ikke sammen med Di4, menmå gå med Finke!Også skandalen med sikkerhetssystemenepå Gandal/Mosjøen kom avat kontraktene blei satt ut på anbud,der kom i tillegg «troen på den helligekonkurransen». Jernbaneverket ville haet alternativ til de sikringssystemene dealt visste fungerte, for eventuelt å presseprisen i seinere oppdrag.Resultatet kjenner vi: Det vil si, hvorlang tid det vil ta å få til fjernstyring tilMosjøen eller dobbeltspor til Stavangerveit ingen. Jeg veit henner ikke om dettehar fått følger for noen i Jernbaneverket.NSB trekker sluttningen at de aldri vilbygge om vogner igjen, men aldri erlenge til, i alle fall mange direktørers liv.Om politikkerne forstår mer av det problematiskemed anbud er vel lite trolig.Visste du at:Visste du dette om pensjonsalder iforskjellige land, i følge OECD sinstatistikk?• Spania har hatt en pensjonalderpå 65, økes nå til 67 år?• Italia har hatt 60 for kvinner,men 65 for menn, økes til hhv62 og 66 år?• Hellas har kunnet pensjonereseg fra 55 – økes til 66, men gjennomsnittligreell pensjonsalderer 61,5, for øvrig omtrent sammesom Finland og Tyskland ogSpania?• Norge er reell pensjonsalder(gjennomsnittlig alder ved pensjonering)knapt 65 år?Og at en (les: arbeiderne) i Tysklandikke har hatt reallønnsvekstsiden år 2000, men stor økning iproduktivitet og dermed profitt/eierinntekter og lederlønner. Tilsammenen av hovedgrunnene tilkrisa i Europa!20LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2 – 2012

Trondheimskonferansen 2012Av lokomotivfører Kjell S. JohansenLeder i LO i Trondheim: Arne Byrkjeflot.Årets Trondheimskonferanse tjuvstartetmed seminarer på fredag formiddag.Dette begynner å bli en tradisjon, mendet blir nok friere med henblikk påtema, å arrangere disse utenom rammenetil sjølve konferansen. Temaer i årvar Palestina (arrangør InternasjonaltUtvalg i LO i Trondheim og Palestinakomiteen)og EU, EØS og arbeidslivet.(arrangør Faglig Utvalg Nei til EU isamarbeid med LO i Trondheim).Jeg deltok på seminaret: «På kollisjonskurs- EU, EØS og arbeidslivet»,der vi blant andre fikk høre Karl IngeRotmo som er leder for LOs Juridiskekontor i Midt-Norge. Han holdt enmeget interessant innledning om hvordanEU påvirker arbeidslivet. Han sa atjuss var politikk i bundet form. Jussenvil være et tidsbilde av makta i samfunnettil enhver tid. Dette er en stor utfordringnå da arbeiderklassen i Europaer svært svekket. Han viste blant annettil Italia der domstolene har overprøvetretten til landsomfattende tariffavtalerved å gi en lokal organisasjon rettentil å inngå dårligere avtaler enn delandsomfattende. (dette kjenner jo vi fraSEKO i Sverige også).Videre påsto han at «den bevegelsesom overlater til jurister å representeresine krav har tapt!». Vi har fått en politikkensabdikasjon, avgang, en overdreventro på markedet og domstolene sommarkedsregulerende. For politikkernegir det en mulighet til å si at det er ikkederes ansvar – reglene er sånn, men foross andre betyr det et mindre demokratisksamfunn.Dette har gitt en rettsliggjøring avpolitikken. Velferdsstaten omdannes fratilbud til rettighet, pålegg til kommuneri lovs form, og rettighetene kan prøvesfor domstolene. Vi har også fått mermarkedsregulering av offentlig sektormed anbudstvang, og rettslig prøvingi EØS/ EU-domstol. Dette bryter istor grad med de tradisjoner vi har forarbeidskamp i alle fall i norden. EU kangjøre, delvis har de alt gjort det, tradisjonellevirkemiddel i klassekampenulovlige! Rotmo gikk gjennom mye avforskjellene på EU-rett og vanlig praksisi Norge.Riksdagsmedlem i Sverige, JosefinBrink var også innleder og kom blantannet inn på de garantier Sverige haddefått før folkeavstemmingen om medlemskap,og hvordan flere dommer i EUde siste årene har satt disse «garantiene»tilside. Det viser klart at egenregjering eller nasjonalforsamling kanikke gi noen garantier for hvordan EUretten vil utvikle seg. Ikke engang kommisjonenkan gi slike garantier, fordiEU-retten er overordnet kommisjonenog EU-parlamentet. Og EU dommerneer pålagt å følge EUs «4 friheter», ogmange av dem vil gjerne sette sitt (politiske)stempel på lovfortolkningene.Laval-dommen gjør sosial dumpingtil en integrert del av de 4 friheter, minimumskravblei i EU dommen snudd tilmaksimumsbestemmelser. Brink menerutstasjoneringsdirektivet må endres tilkonkret å slå fast at dette gjelder somminimumskrav i alle EU-land.Jeg var også i år den eneste deltakerenfra Lokmannsforbundet på denne begivenheten,men kan så absolutt anbefaleden for andre. Jeg traff imidlertid andrejernbanearbeidere. Verkstedet Grorudvar representert med styret i verkstedklubben,og flere fra Verkstedklubbenpå Marienborg var tilstede. Det var ogsåflere fra NJF, blant annet fra Elektropersonalet.Trondheimskonferansen er etpolitisk «verksted», der en får en unikmulighet til å lære, dele erfaringer ogeventuelt bidra til å sette viktige ting påkartet for fagbevegelsen. 591 deltakeremøtte i år, de fleste tillitsvalgte, menikke alle. Det er deltakere fra 20 lokaleLO-organisasjoner og 160 klubber,foreninger og fylkesorganisasjoner varrepresentert. De var fra alle nivå i LOhierarkiet, men med hovedvekt på devanlige tillitsvalgte på gulvet. Ja, det erikke bare LO-medlemmer som er vel-22LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2 – 2012

To buksestørrelser nedAv lokomotivfører Grethe ThorsenTo lokomotivførere deltok da NRK og helseprogrammet PULS i januar sendteprogram serien «To buksestørrelser ned». Ti deltagere som til daglig jobber i turnusyrkerskulle prøve å gå ned to buksestørrelser på fire uker. I alt fem NSB-ansattedeltok i programmet.Deltagerne var fordelt på to lag. Etherrelaget fra NSB og et damelagetfra AHUS. Lagene skulle konkurrereom hvem som er best til å legge omlivsstilen og nå målet om å gå ned tobuksestørrelser i løpet av januar. Lokomotivførernesom deltok var Tor HenningFlesvik og Haakon Bjertnes. TorHennings motivasjon for å melde seg påvar at han hadde fått påvist høyt blodtrykk,og behov for blodtrykksmedisinfor å kunne fortsette i jobben som lokomotivfører.Naturlig nok ikke så veldigoppløftende, men et fint spark i rompafor å gjøre noe aktivt for helsa.Lagene prøvde de for trange buksenefør de begynte å trene 2. januar. Formenderes ble kartlagt ved hjelp av forskjelligetester som løping, armhevinger,planken og måling av centimeter rundtlivet. Lagene har også fått kostholdsveiledning.De har ikke gått på diett, menhar spist sunnere og oftere, og fått hjelptil å gjennomføre kostholdsendringersom er ment å være en varig løsning.Puls faste treningsinstruktør, YngvarAndersen foreskrev følgende resept forå komme i form. Hver uke skal mangjennomføre én intervalltrening, éntimes kondisjonstrening og to halvtimerstyrketrening. På intervalltreninga skalman finne en slakk oppoverbakke på100 meter, springe opp denne så fortman kan, og gå tilbake. Dette skal repeteres10 ganger rett etter hverandre.Timen med kondisjonstrening erselvvalgt, men krever skikkelig innsatshele veien. Styrketreninga består avseks øvelser med tolv repetisjoner, somer så tunge at du ikke greier mer. Helerunden skal gjentas tre ganger. I tilleggmå du huske kvardagsmosjon og brukbeina så ofte du kan.I slutten av januar ble lagene testet påSvett gjeng. Lokomotivfører Tor Henning Flesvik, systemingeniørene Hans Olav Kvaalog Guy Lorenzini, lokomotivfører Haakon Bjertnes og konduktør Erik Dahle gikk ned tobuksestørrelser i løpet av fire uker. (foto J.B. Strømmen).nytt. Herrelaget fra NSB ble slått knepentav damelaget, men nådde «midjemålet»sitt. Håkon ble midjemålsmestermed 14 cm smalere livvidde, og fikk visthele Norge hvor mye som kan gjøres påen måned. Tor Henning har vært hosfastlegen og fått konstatert at treningsoppleggethar gitt resultater, blodtrykkethans har blitt mye bedre siden startenpå januar.Det er veldig artig og inspirerendeat NSB-ansatte har deltatt på dettetreningsopplegget til NRK. Lokomotivføreryrketer veldig stillesittende, ogmange trenger mer aktivitet for å ta varepå både kropp og helse. Disse gutta harvirkelig fått vist at nytter å sette i gang.Oppfordringen fra Puls-Yngvar er at detaldri for seint å begynne, ein kan alltid«berre gjer da»!24LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2 – 2012

Nytt fra pensjonerte lokf i gamle Oslo distriktSiste møte var 1. februar og vi hadde fått låne rom ikonferansesenteret Oslo S. (inngang DA-bygget). Dettevil bli de fremtidige møterom i 2012.Terje Thorvaldsen åpnet møte og ønsket vel møtt.Møtet startet med løst og fast bl.a. hva vi skal kallepensjonistgruppen. Det var flere forslag, men vi endte velpå «kameratklubben-pensjonert lok.pers, OsloS» Forslagetlot vi ligge og skal tygge på det til neste møte.Tema på dette møte var slektsgransking. Tore Opsahlga oss en grundig innføring i slektsgransking for nybegynnere.Det hørtes ikke lett ut, men det finnes godehjelpemidler. Man bør ha tilgang til PC og internett hvisman skal starte med dette. Vi fikk noen aktuelle nettadresserbl.a. WWW.digitalarkivet.no og WWW.slekt.no.Det finnes flere adresser man kan søke på når man hargrunnlaget får å starte. Det er selvfølgelig navn og fødselsdatorpå den/de man søker, samt fylke og kommune.Er man heldig kan det dukke opp en miljonær i familien,man også det motsatte, f.eks. fattiglem.Tore fikk en del spørsmål som han svarte greit på.Dette var et lite grunnlag for å starte med slektsgranskingfor de som synes dette hørtes interessant ut.Tilstede 14 pensjonister. Etter møte var det lunsj ibedriftskantinen.De neste møtedager i 2012 er følgende:Onsdag 7. mars, onsdag 9. mai, onsdag 5. september,onsdag 3. oktober, onsdag 14. november og onsdag5. desember. Alle møter begynner kl. 11.00 i konferansesenteretOslo S.Vel møtt.Reidar RekstenReferentNorsk JernbanepersonalesTuristorganisasjon (NJT)innkaller til årsmøte onsdag 21. mars kl. 16.00.Dagsorden i følge vedtektene:1 Beretning2 Regnskap3 Revisjonsberetning4 Kontingentspørsmål5 Innkomne forslag6 Vedtektsendringer7 ValgMøtet holdes i «Sjøsiden Konferansesenter»Oslo SStyretMØTEPLAN I 2012PENSJONERTE LOK.PERSONALETI GAMLE OSLO DISTRIKTMØTEDATOER ER:onsdag 1. februar kl. 11.00-14.00onsdag 7. mars kl. 11.00-14.00onsdag 9. mai kl. 11.00-14.00ferie juni - juli - augustonsdag 5. september kl. 11.00-14.00onsdag 3. oktober kl. 11.00-14.00onsdag 14. november kl. 11.00-14.00onsdag 5. desember kl. 11.00-14.00Møtene holdes på Oslo S 2. etg. Møtesentret.Inngang resepsjonen mellom spor 6 - 7.Ta godt vare på denne møteplanen.Heng den på oppslagstavlen eller på kjøleskapetHilsen Arbeidsutvalget Terje, Reidar, Ole VidarLOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2 – 201225

SPOR-KRYSS2012LOK-REPARA-SJONERLINJENEBEITESTA-SJONULEM-PENPROVOHILSERSKJØNN-ERSPISTERØRTEKJØRTFORBIKROPPS-DELEDELTEU-LANDSLOTTGRUN-NENEUTLØPUKE-BLADLIKEDYRSNEK-KERENPER-PLEKSKANALLIERMÅLETFARTØYSPISESporkryss iLokomotivmands TidendeSend inn løsningen og vær medpå trekningen av et gavekort vedutgangen av året.KVIN-NELIGVIKTIGI NOENMØBLERSØT-STOFFFOTOKEISERDEMREARVEAN-LEGGETDESSERTTEFTLIKEUROEU-ORGANBAKAdressen er:Lokomotivmands Tidende,Svingen 2, 0196 Oslo og merkkonvolutten Sporkryss nr. 2.TAKTYRDE-BATTENKLARFAGLIGORG.LEGEVOKSALENELØSNINGSPOR-KRYSS1 - 2012Her kommer løsningen fra forrigenummer:J S F A KE I D S V O L D S B A N EO R G A N I S A S J O N E RN A T O T U B O R G OA B N O R M S A G E N TA G O V E R I R R EA N S E T T E R F N K RE E E T E O R E NA V T A O R D F Ø R E R EE T S E R O E D E NT R E K U L L E T E I DN E E I S B E I N EB E D R A S A L T O E NA R P O S E N M OP R O L E T A R E N E N YB I T I N Y P E RJ E R N B A N E P I L SI O S T T E S T E TO D D E N E S E T T E R IS E N N E P L E E R TO M R E U S S L R AA S P R A K E L U NS N E K K E R B E N K E N EN I O L E A G U D E RNABO-LANDAV-TREDEENDRERHØYRE-NAVNSONENULLSV.DANSERSYKKEL-MERKEIVRIGMENETEN-ÅRINGG.NAVN UNION TREFUGLERDYRDYRDYRKERTIDS-ANGIV-ELSEINDU-STRI-STEDFYRTOPPGRUEKJØRE-TØYHAR FRITALLOPP-HØYETDYRLIVETPÅBYENFARGEDUMMETIDLIGEÅRPARTIRUELSEAVGJORTBEHOLD-ERNERAMYNTALLAHTEVLINGMÅLE-ENHETHUNN-DYRMYNTDRIKKSEKS URAN ORDNERFASEER NLFDEL AVAVISPLATESPANIARADIENSTAN-SETJØK-LENEVEKKTAKPOP-ULÆRTPERI-ODENEFOR-HAND-LER-RETTEN26LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2 – 2012

Postkort fra gamle dagerDet første bilde er fra Asker Stasjon, det bygget som senere ble pakkhus. Bilde nummer to er fra et postkort ho Hilda sende fraHeggedal Stasjon i 1904. Et fint vintermotiv. Bilde tre er fra «Røken Stasjon». Røyken Stasjon har opp gjennom årene operert medtre forskjellige navn: Rykene, Røken og Røyken. Det siste kortet er fra Lier Stasjon, der tog til Lierbanen er klar til avgang.OttoLyntog eller ikke lyntog, her ser vi NSBs lyntog somble levert rett etter krigen i 1945. De ble levert i toutgaver, type 66 som var en elektrisk utgave som gikkpå Sørlandsbanen og til Göteborg, og type 88 som var etdieselsett som først gikk på Bergensbanen. På bildet servi lyntoget med type 88 som skal til Bergen. Et tankekorser at dette toget hadde omtrent samme kjøretida til Ålsom dagens ekspresstog har.Men til tross for at det med datidas standarder gikkfort, fikk disse togene kallenavnet «blekkmerra». Det børdagens forkjempere for høyhastig hetstog som kaller detlyntog, merke seg. Foto: Jernbanemuseets samling.LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2 – 201227

takkNSB DRIFT HAMAR V/ÅGEBRATTLIEI forbindelse med min avgang somlokomotivfører i NSB vil jeg takkefor blomster og kake da jeg komfra Røros for siste gang morgenen30.11.2011. Jeg vil også takke allesammen for det gode kameratskapog imøtekommenhet som jeg opplevdeunder mine siste fire år somstasjonert på Hamar.Hilsen Håkon SnarePensjonert LokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING DRAMMENMange takk til foreningen og forbundetfor hyggelig sammenkomstog gaver ved min avgang.Hilsen Vidar UllebergPensjonert lokomotivførerNSB V/LEDER JANANDREASSENTakk for gaver og hyggelig samværmed gode kollegaer på stasjonskammerateneshus i forbindelsemed min avgang.Hilsen Vidar UllebergPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING DRAMMENHjertelig takk til foreningen i Drammenfor deltakelse og blomster ibegravelsen til pensjonert lokomotivførerIngvald Kaare Iversen.Hilsen Stein-Ivar IversenLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING SKIENTakk for blomster og hyggelig besøki anledning mitt sykefravær.Hilsen Alfred GjerdeLokomotivførerNSB ADM. SKIEN V/ASS.LEDER JAN ERIK KARLBERGTakk for blomster og god oppfølgingunder mitt sykefravær.Hilsen Alfred GjerdeLokomotivførerMELDTE DØDSFALLDØDSFALL MELDT ETTER 30. JANUAR 2012Pensjonert lokomotivfører Arne Bakkerud død 11.12.11” ” Sigurd M. Johannessen død 05.01.12” ” Asbjørn Nilsen død 07.02.12” ” Alf Johannessen død 09.02.12Bli med i JPF!Bli med i Jernbanepensjonistenes Forbund du også. Gi melding til postboks235 Sentrum, 0103 Oslo.Tlf. 24 10 26 65, eller til nærmeste forening.28LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2 – 2012

Hvor er dette?Forrige nr.AFagerhaug stasjon, Dovrebanen.(Foto: O. T. Kleiven)BStarrgrasmyra stasjon, Nordlandsbanen.(Foto: O. T. Kleiven)FORBUNDSSTYRETRolf Jørgensen Tlf. 22 61 72 39Mob. 91 67 99 98Jan-Even Nystad Tlf. 64 87 33 68Mob. 91 83 27 23Oddvar Dalen Tlf. 55 16 68 53Mob. 91 66 63 51Roar Olsen Johannessen Mob. 97 76 79 24Kjell S. Johansen Mob. 90 07 99 86Eirik Larsson Tlf. 51 54 13 01Mob 95 24 70 95Grethe Thorsen Tlf. 63 96 30 63Mob. 91 65 30 62Vernekoordinator: Steinar Nordermoen Tlf. 22 16 35 32Mob. 91 83 27 22LEDERE I FORENINGENEOslo: Michael J. Tung Tlf.: 22 32 61 75Mob.: 91 65 30 93Drammen: Jan Heine Borgen Mob.: 91 38 50 46Østfold: Svein Sembom Tlf.: 69 18 86 77Mob.: 92 63 84 85Hamar: Svein Magne Morken Mob.: 91 73 91 41Skien: Jan Åge Fanebust Mob.: 92 86 45 66Kristiansand: Øyvind Roger Kile Mob.: 90 20 76 11Stavanger: Knut Sigve Stene Tlf.: 51 62 62 34Mob.: 99 10 42 67Bergensbanen: Per-Einar Landro Tlf.: 56 31 18 40Mob.: 91 66 63 43Trondheim: Kjell S. Johansen Mob.: 90 07 99 86Nord: Torbjørn Antonsen Mob.: 95 85 59 47Narvik: Joar Bruland Mob.: 95 92 39 43Administrativt: Ove-Johnny Velle Mob.: 91 65 03 14LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2 – 201229