12.07.2015 Views

Fylkesdelplan for kjøpesenter i Troms - Troms fylkeskommune

Fylkesdelplan for kjøpesenter i Troms - Troms fylkeskommune

Fylkesdelplan for kjøpesenter i Troms - Troms fylkeskommune

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Fylkesdelplan for kjøpesenter i Troms


ForordVed kongelig resolusjon av 8.januar 1999 bledet med hjemmel i plan- og bygningslovenfastsatt en rikspolitisk bestemmelse (RPB) ommidlertidig etableringsstopp for kjøpesentreutenfor sentrale deler av byer og tettsteder medvirking fra 1. februar 1999.Bestemmelsen har varighet på 5 år.Kjøpesenterstoppen gjelder kjøpesentre på merenn 3 000 m2 bruksareal. Kjøpesentre medlavere bruksareal omfattes ikke avetableringsstoppen.Fylkesdelplanen for kjøpesenter skal giretningslinjer for etablering av nyekjøpesentre, utvidelse av eksisterende og forlokalisering av kjøpesentre. Sentralt iretningslinjene står utforming av krav tildokumentasjon ved behandling av søknad.Vedtatt fylkesdelplan skal erstatte denrikspolititiske bestemmelsen.Retningslinjene foretablering/utvidelse/lokalisering av kjøpesentratar utgangspunkt i vedtatte nasjonale mål ogretningslinjer for utviklingen avhandelsvirksomhet, service og senterstruktur.Disse målsetningene og retningslinjene gir deoverordnede føringer for fylkesdelplanen.Utgangspunktet for utarbeidelsen avretningslinjene har vært å se hovedtrekkene itettstedsutviklingen og senterstrukturen iTroms, samt utvikling av servicetilbud oghandelsvirksomhet. Disse variablene må sees ilys av befolkningsutviklingen.De spesifikke forhold i de enkelte sentra, gjørat retningslinjene også må fange oppproblemstillinger lokalt i de åtte definerteregionsentrene. Avgrensing av arealet somdefineres som sentrum og avlastingssentrum ergjort.Kommunene skal ha fylkesdelplanensretningslinjer som et hjelpemiddel iutarbeidelse av og i behandling av planer.Fylkesdelplanen vil også være grunnlag forfylkeskommunen ved eventuelle innsigelser.Arbeidet har skjedd i nært samarbeid med deberørte kommunene; Tromsø, Harstad, Lenvik,Skjervøy, Nordreisa, Målselv, Salangen ogBardu.I hver samarbeidskommune har det vært enkontaktperson. Samlet sett har disserepresentantene utgjort kontaktgruppen. Ienkelte kommuner har også representanter fornæringslivet deltatt.Det har vært holdt orienteringsmøter i samtligeregionkommuner og ett møte medkontaktgruppen.Troms fylkeskommuneaugust 2003InnholdDefinisjoner og forklaringer.................................................................................................................... 31. Innledning............................................................................................................................................ 72. Problemstillinger ................................................................................................................................. 73. Nasjonale og regionale mål og retningslinjer...................................................................................... 93.1 Den rikspolitiske bestemmelsen.................................................................................................. 103.1.1 Finnes det noe problematisk ved RPB? ............................................................................... 112


3.1.2 Hvordan skal fylkesdelplanen følges opp? ......................................................................... 123.2 Fylkesplan for Troms 2004-2007 ........................................................................................... 124 Senterstruktur og senterstrategi – sentrum og sentrumsavgrensing og avlastingssentre.................... 134.1 Utfordringer - senterstruktur ....................................................................................................... 134.2 Sentrum og sentrumsavgrensing ................................................................................................. 144.3 Avlastingssentre.......................................................................................................................... 145. Hovedtrekk i de åtte regionene og regionsentra................................................................................ 155.1 Senterstruktur og senterstrategi i Troms ..................................................................................... 155.2 Folketallsutvikling ...................................................................................................................... 165.3 Handel........................................................................................................................................ 175.4 Trender, nisjer, kvalitet, nett og forbrukeren .............................................................................. 215.6 Oppsummering............................................................................................................................ 226. De åtte regionsentra........................................................................................................................... 226.1 Finnsnes ...................................................................................................................................... 226.2 Harstad ........................................................................................................................................ 246. 3 Tromsø ....................................................................................................................................... 256.4 Skjervøy ...................................................................................................................................... 276.5 Storslett ....................................................................................................................................... 276.6 Bardufoss .................................................................................................................................... 276.7 Setermoen ................................................................................................................................... 276.8 Sjøvegan...................................................................................................................................... 287. Retningslinjer .................................................................................................................................... 297.1 Formål......................................................................................................................................... 297.2 Virkning ...................................................................................................................................... 297.3 Føringer for kommunale planer ................................................................................................. 297.4 Senterstruktur (jfr kap 5.1)................................................................................................... 307.5 Handelsomland (jfr kap 5.3 og kap 6)................................................................................. 307.6 Avgrensing av sentrum og andre sentra (jfr kap 4).............................................................. 307.7 Dokumentasjonskrav............................................................................................................ 317.8 Lokalisering av plasskrevende varer.................................................................................. 31VedleggVedlegg 1:Vedlegg 2:Vedlegg 3:Vedlegg 4:Vedlegg 5Rikspolitiske bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenforsentrale deler av byer og tettsteder. Fastsatt ved kongelig resolusjon 8. januar 1999.Fremmet av miljøverndepartementetUtfyllende kommentarer og veiledning til rikspolitisk bestemmelse om midlertidigetableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder.Miljøverndepartementet.Sentrumsavgrensinger i de åtte regioneneBeskrivelse av metode for å vurdere om et kjøpesenter kan tillates lokalisert isentrum av en by eller et tettsted samt i bydels- eller lokalsenter.Miljøverndepartementet.LitteraturlisteDefinisjoner ogforklaringerEn lang rekke ord og begreper dukker opp idenne planen. Disse uttrykkene er flittig brukt irapporter, veilederer, planer og andredokumenter som har vært bakgrunnsmaterialetil fylkesdelplanen. Det er derforhensiktsmessig å gi noen korte definisjonerog/eller forklaringer kanskje vil gjøre tilgangentil planen lettere.Definisjonene og forklaringene er gjengitt slikde er beskrevet i sentrale rapporter, veiledere,planer etc bruk for utarbeidelse av dennefylkesdelplanen. Det gis som oftest ikkehenvisninger til kilde i hver forklaring, dabegrepene brukes i stort omfang i de flestedokumenter. Det henvises imidlertid til3


litteraturliste, vedlegg 5 for oversikt overbakgrunnsmateriale.Avlastingssentre: I den rikspolitiskebestemmelsen med tilhørendeveiledningsmateriale beskrives, eller defineresavlastingssenter slik;Avlastingssentre er avgrensede områder hvorkjøpesenter kan etableres, dersom det ikke erønskelig, eller mulig av plasshensyn å etablerekjøpesentre i sentrum. Avlastningssentrenedefineres i forhold til det sentrum som avlastes,og deres funksjon gis gjennom reguleringsplan.Et avlastningssenter skal ligge så nært tilsentrum at det oppfattes som en del av deteksisterende sentrum, eller slik at det over tidvil bli naturlig integrert i sentrum. 1Bydelssenter/lokalsenter: Etbydelssenter/lokalsenter omfattersentrumsdannelse i en bydel eller i et mindretettsted i en kommune.Bydelssenteret/lokalsenteret dekker primærtbydelens/lokalområdets servicebehov og harnormalt ikke et influensomland utover dette. Etslikt senter har et dagligvaretilbud og somregel også et mindre utvalg av bransjehandel.Likeså vil ulike typer offentlig service ogprivate tjenester og service utenomdetaljhandelen være å finne her. 2Dagligvarer: Dagligvarebutikk er innennæringsgruppe 51.11 definert som butikk med”bredt vareutvalg med hovedvekt på næringsognytelsesmidler” og næringsgruppe 52.2”butikkhandel med nærings- og nytelsesmidleri spesialforretninger”. 3Dekningsgrad: Definisjonen avdekningsgrad er forholdet mellom faktiskdetaljhandelsomsetning inkl mva. ogomsetningspotensialet fra forbrukere ognæringsliv 4 :(omsetning : omsetningspotensialet) x 100.Dekningsgrad på 100 vil si at omsetningentilsvarer potensialet i kommunen.1 Kilde: Miljøverndepartementets veilleder T-13652 Kilde: Miljøverndepartementets veileder ”Planer ogbestemmelser for kjøpesentre.3 Kilde: Detaljhandels- og senteranalyse for Troms,NIBR 2000.4 Kilde: Detaljhandels- og senteranalyse for Troms,NIBR 2000.Detaljhandel: Omfatter virksomheter somdriver salg av nye og brukte varer i eget navnog for egen regning, vesentlig til personligforbruk eller til private husholdninger fra fastutsalgssted eller fra torgplass eller vedpostordre. Detaljhandelen er ”alle typervarer”. 5Funksjonelle handelsomlandet: Detfunksjonelle handelsomlandet er det omlandetsom avstands- og/eller kommunikasjonsog/ellertilgjengelighetsmessig sogner til deenkelte sentra/tettsteder. Et annet begrep brukter ”naturlig handelsomland”. 6Gangavstander: Følgende gangavstanderlegges til grunn ved sentrumsavgrensing 7 :• Større byer: maks 1000 m gangavstandfra ytterkant til ytterkant• Mellomstore byer og tettsteder: maks600 -800 m gangavstand fra ytterkanttil ytterkant• Mindre byer og tettsteder: maks 400 -600 m gangavstand fra ytterkant tilytterkantHandelslekkasje: Handelslekkasje kanbeskrives slik: Når folk reiser ut for å handlevarer eller skaffer seg tjenester som de iutgangspunktet kan få i sitt nærsenter, har manen reell handelslekkasje (og et problem for delokale tilbyderne av varer og tjenester).Handelsomland: En by, et tettsted, en bydel,eller et lokalsenter betjener befolkningen i etomkringliggende område. Dette kalles gjernehandelsomland.Kjøpesenter: I den rikspolitiskebestemmelsen med tilhørendeveiledningsmateriale beskrives, eller definereskjøpesenter som følgende;• Detaljhandel i bygningsmessigeenheter og bygningskomplekser sometableres, drives, eller som framstårsom en enhet.• Utsalg som krever kunde- ellermedlemskort for å få adgang.5 Kilde: Detaljhandels- og senteranalyse for Troms,NIBR 2000.6 Kilde: Miljøverndepartementets veileder T-1365.7 Kilde: Miljøverndepartementets veileder T-1365.4


Overdekning/underdekning: Endekningsgrad på 120 tilsier at det er 20%høyere omsetning enn det potensialet tilsier ogdermed er det overdekning. Tilsvarende, endekningsgrad på 80 tilsier en underdekning20% lavere enn potensialet.Senter: Et senter er et geografisk område medkonsentrasjon av handels- og servicetilbud.Ulike sentra i regionen kan ha ulikeservicetilbud og ulike befolkningsomlandknyttet til ulike tilbud.Senternivå: En bys eller et tettstedssenternivå blir bestemt av hvilket tilbud(service og tjenester) de yter til befolkningen.Senternivået bestemmes indirekte avbefolkningsgrunnlaget. Et tettsteds eller en byssenternivå legges til grunn i vurderinger somgjøres i forbindelse med lokalisering avtjenester. Tjenester som brukes ofte bør finnesnært brukerne. Spesialiserte tjenester/tilbud børlokaliseres i sentre på høyere nivå.Senterstrategi: Senterstrategier definerer deulike sentrenes rolle i forhold til hverandre.Senterstrategi innebærer en differensiertsatsing på hvilke funksjoner et senter skal ha iforhold til senterets nivå, og i forhold til deøvrige sentra i regionen(e). Senterstrategi gårut på at en gjennom utvikling av livskraftigesentra, skal arbeide for at arbeidsmarkedet ogtilbudet av spesialisert tjenester gir bedrevalgmuligheter regionalt enn det som er muligå få til i hver enkelt kommune. Senterstrategier et viktig virkemiddel i arbeidet med å bevareet desentralisert bosettingsmønster.Senterstruktur: Senterstruktur er mønsteretav byer og tettsteder. Arbeidet med by- ogtettstedsstrukturen må sees i sammenheng medfylkets langsiktige planer forutbyggingsmønster, samt areal ogtransportplaner.Sentralitet: Med sentralitet menes enkommunes beliggenhet i forhold til et senterhvor det finnes funksjoner av høy orden(sentrale funksjoner). En bys eller tettstedssentralitet kan måles på mange måter bl.a.gjennom å identifisere:• servicestandard og -tilgjengelighet• antall sysselsatte i tjenestesektor• kommunikasjon og tilgjengelighetSentrum: Med sentrum i en by eller tettstedmenes selve bykjernen eller tettstedssenteret 8Dette er den mest sentrale delen av byen ellertettstedet og kjennetegnes ved stort mangfoldog konsentrasjon av publikumsrettedefunksjoner som detaljhandel, hotell- ogrestaurantvirksomhet, bank og annenforretningsmessig tjenesteyting, offentlig ogprivat administrasjon, kulturtilbud, rekreasjonog underholdning. Sentrums kjennetegnes ogsåved å ha god tilgjengelighet og ertransportknutepunkt, spesielt forkollektivtransport. Sentrumskjernensammenfaller ofte med ”den historiske byen”.Sentrum skal også kunne nås av mange - tilfots eller på sykkel.Spesialiserte tjenester: Tjenester som måha et stort befolkningsgrunnlag og skal ytetjenester til et stort omland.Spesialvarer: Differansen mellomdetaljhandel og dagligvarer gir de øvrigevaregruppene innen detaljhandel, dvs. det somer benevnt ”spesialvarer”. Feilkildene her kanvære svært store.Tettsted: ”En hussamling skal registreressom tettsted dersom det bor minst 200 personerder (ca 60-70 boliger) 9 . Avstanden mellomhusene skal normalt ikke overstige 50 m. Deter tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50meter mellom husene i områder som ikke skaleller kan bebygges. Dette kan f.eks væreparker, idrettsanlegg, industriområder ellernaturlige hindringer som elver eller dyrkbareområder. Husklynger som naturlig hører medtil tettstedet taes med inntil en avstand på 400m fra tettstedskjernen”.8 Statistisk sentralbyrås kriteriesett: Det skalforekomme detaljvarehandel. Det skal finnes entenoffentlig administrasjon, helse- og sosialtjenester ellerandre sosiale/personlige tjenester. Det skal minst være 3hovednæringer representert. Maksimum avstand mellombygninger der virksomheter er lokalisert skal ikkeoverstige 50 meter. En sone på 100 meter er lagt rundtsentrumskjernen og til sammen danner dettesentrumssonen. (Kilde: Statistikk for 16 tettsteder ogderes sentrumsarealer, 2002, Per Schøning).9 Kilde: Statistisk sentralbyrå.5


tettstedsentrumavlastingssenterbydelssenterhandelsomlandFig. 1: Skissemessig illustrasjon av begrepenebydelssenter, sentrum, tettsted, avlastingssenter oghandelsomland.6


1. InnledningBærekraftige byer og tettstederMye er sagt, uttalt og ikke minst skrevet omsenterstruktur og utbyggingsmønster de senesteårene. Det startet med samordnet areal- ogtransportplanlegging først på 90-tallet somfokuserte transportarbeid og de miljømessigekonsekvensene av stadig økendekjøreavstander for å nå hverdagens ulikegjøremål. Søkelyset på bærekraftig by- ogtettstedsutvikling fortsatte gjennom dendepartementale satsingen miljøbyprogrammetsom utvidet ståstedet til også å favnekvalitative aspekter ved byutviklingen,herunder blant annet sentrums betyding sommøteplass for handel og kultur. Man ønsketikke at byer og tettsteders sentrum skulleforvitre og tape terreng i forhold til den økendeoppblomstring av store, bilbasertehandelsparker utenfor sentrum.Miljøbyprogrammet kan også på mange måtersies å være startskuddet for å sette estetikk ibyer og tettsteder på dagsorden. Man bleopptatt av hva som tapper byene for ”detvakre” og hva som kan gi byer og tettsteder øktkvalitet.Kjøpesenter en trussel mot sentrumKjøpesenteretableringene som kom i løpet av90-tallet, tydeliggjorde de negativekonsekvensene for miljøet, samtkonsekvensene for sentrumsutviklingen.Departementet valgte å legge fram sak forStortinget vedrørende disse problemstillingene.Dette førte til vedtaket om midlertidigetableringsstopp for kjøpesenter. Vedtaketfattet i 1999, er den direkte årsaken til atfylkene utarbeider fylkesdelplaner på temaetkjøpesenter og senterstruktur.Hensikten med disse fylkesdelplanene er i sisteinstans å utforme retningslinjer som kan gi etgrunnlag for å styre etableringer avhandelsvirksomhet i en retning som samsvarermed nasjonale mål. En sentral del av arbeidethar vært å avgrense sentrumssoner. Avgrensingav sentrum er nødvendig for å kunne definerehva som kan tillates og ikke tillates avetablering eller utvidelse av kjøpesenter. Detdreier seg i hovedsak om to faktorer;handelskapasitet og lokalisering. Det bør itillegg også dreie seg om estetikk ogutforming.Hva er et kjøpesenter?I den rikspolitiske bestemmelsen medtilhørende veiledningsmateriale beskrives, ellerdefineres kjøpesenter som følgende;• Detaljhandel i bygningsmessigeenheter og bygningskomplekser sometableres, drives, eller framstår som enenhet.• Utsalg som krever kunde- ellermedlemskort for å få adgang.Dagligvareforretninger er å oppfatte somkjøpesenter i denne sammenheng. Det sammegjelder varehus som omsetter en eller flerevaregruppe. Virksomhetene behøver ikke værelokaliseringer i ett og samme bygg, men kanvære grupperinger omkring et torg, en gågateeller lignende. Virksomheter lokalisert slik atde oppfattes som en enhet, er etablert ellerdrevet som en enhet, skal sees i sammenheng.MetodeUtforming av planen er gjort med flereinnfallsvinkler. Nasjonale mål og retningslinjergir de overordnede rammene Mye bakgrunnsogerfaringsmateriale har vært tilgjengelig.Blant annet har andre fylkesdelplaner påsamme tema vært et godt utgangspunkt iarbeidet. I tillegg har analysearbeidet tatt i bruktilgjengelig data fra handelsanalyser ogbefolkningsutvikling. Befaring og diskusjonerlokalt har vært nyttig. Kommunale planer ogvedtak har vært sentrale i innsirkling avproblemstillinger i de ulike kommunene.2. ProblemstillingerDette kapittelet dreier seg om problemstillingerknyttet til kjøpesenterstoppen. Det drøfteshvorfor det er nødvendig å formulere et sliktdokument. Her tas bakgrunnen for tilblivelsenav den rikspolitiske bestemmelsen opp ogbegrunner hvorfor det fra statlig hold varpåkrevd å lage en slik bestemmelse.7


Fem problemstillinger danner rammen forplanen:Problemstilling 1: Nasjonale mål ogretningslinjer, intensjoner med RPB –samt regionale målsettingerHva kan tillates – ikke tillates avetableringer?Nasjonale mål og retningslinjer må tolkes inn ilokal og regional sammenheng.Hovedproblemstillingen er hvilke rammer somgir de overordnede føringen for hva som vilkunne tillates, og motsatt, ikke tillates når detgjelder lokalisering, etablering og utvidelse avkjøpesenter på de ulike geografiske stedene iTroms. Hvilke type etableringer og utvidelsermå avvises når med hjemmel i RPB?Fra RPB til fylkeskommunal utforming avretningslinjer - ambisjonerSom nevnt ligger det tolkningsmuligheter ibestemmelsene. Bestemmelsene skal fungerefor hele landet både i store og små regioner, ogi store og små senter. Erfaringer viser at sakersom omhandler kjøpesenter, ofte tar lang tid åavgjøre. Retningslinjene som utformes i denneplanen har som ambisjon å gjøresaksbehandlingen enklere, mer konsekvent ogmer forutsigbar gjennom at det stilles krav tildokumentasjon før søknadene kansluttbehandles.Uklare sider ved RPBVed siden av at det ligger muligheter for uliktolking av RPB, er det spesielt noen begrepereller definisjoner som blir uklare når de skalbenyttes lokalt. Noen problematiske sider vedRPB blir drøftet.Problemstilling 2: De ulike regioneneshovedtrekkStore ikke-homogene spredtbygderegioner og tettere befolket byområderRegionene framstår både som like og ulike.For å kunne utforme retningslinjer som holdermål i forhold til det store ikke-homogenegeografiske området som Troms fylke er, måregionene, samt byene/tettstedene beskrives.Ett sentralt aspekt er knyttet til handel,herunder handelsomland dekningsgrad(underdekning/overdekning) og kjøpekraft.Kjøpekraft på sin side, henger nøye sammenmed befolkningsgrunnlag ogbefolkingsutvikling, samt befolkningsstruktur.Transportmulighetene sier noe omtilgjengelighet i form av transporttilbud ogavstander.Rolletildeling vil avgjøre hva som kantillates og hva som ikke kan tillatesHovedproblemstillingen her vil være å få frammest mulig treffsikre beskrivelser av regioneneog sentra, slik at man i retningslinjene i denneplanen så langt mulig kan konkludere medhvilken rolle de ulike byene, bydelene ogregionene skal ha. Rollene, definert ut frahovedtrekkene, vil gi rammene for hva somkan tillates og ikke tillates av nyhandelsvirksomhet. Rollene som tildeles vilogså vise sammenhengene og den gjensidigeavhengigheten mellom ulike senter.Problemstilling 3 : Regionsentrenessenterstruktur og avgrensing avsentrumssonerAlles kamp mot alle? Sentrum vs periferi?Tildeling av roller på bakgrunn av hvordan”landskapet” ser ut i de ulike regionene medhensyn til handel og befolkning, gjøres ut framotivet å få til en utvikling som kan ivaretaflest interesser både på kort og lang sikt.Interessene gjelder sentrene og regionene,befolkningen og de som driver innenhandelsbransjen. Eksisterenderegionsenterstruktur og identifisering avforholdene mellom disse, står sentralt idrøftingene.Sentrumsavgrensing – identifisering avandre senterRPB setter en øvre grense på 3000 m2 når detgjelder hva som kan tillates av ny virksomhetsom kommer innunder kjøpesenterdefinisjonenutenfor definert sentrum. Dette innebærer atsentrum må defineres og avgrensingenkartfestes.Sentrumsavgrensing - et kontroversieltspørsmål – behov for lokale justeringerStatistisk Sentralbyrå har utført avgrensing avsentrum for norske byer og tettsteder. 10 SSB8


har kommet fram til denne avgrensingenberegnet ut fra et sett kriterier. SSB’s”tekniske” avgrensing må justeres for lokaleforhold, deriblant avstandskrav satt i denrikspolitiske bestemmelsen (RPB). Lokaljustering medfører i de fleste tilfeller at detsom defineres som sentrum reduseres i forholdtil SSB’s avgrensing. Definisjonen for hva somligger innenfor sentrum og hva som liggerutenfor, er et svært kontroversielt spørsmål i defleste regionene. Årsaken er kort og godt athva som kan tillates av handelsvirksomhet,eller ikke tillates, er avhengig av omlokaliseringsstedet ligger innfor eller utenfordefinert sentrumssone.Eksisterende og framtidig utbyggings- ogtransportmønsterDet eksisterende utbyggingsmønsteret måvurderes i forhold til det framtidige. Relevanteproblemstillinger er hvor bør nyhandelsvirksomhet lokaliseres med tanke på åinnfri målsettingen om levedyktige sentra utenat omlandet blir skadelidende. Medskadelidende omland menes nye tilbud kan slåuheldig ut for nærbutikken i et lokalsamfunn.Dette kan føre til at deler av befolkningen (deminst mobile) får et dårligere tilbud.Problemstilling 4 :Tyngdepunktsforflyttingenskonsekvenser – styrking vs svekkingHandelsomland – konkurrerende ogoverlappendeLokaliseringsspørsmål er knyttet til de enkelteregionsentrene. Planen fokuserer påkonsekvenser for handelsomlandet som en nyetablering, eller en utvidelse av ekisterendehandelsvirksomhet vil medføre. Videre vilsåkalte interne forhold som svekking/styrkingav sentrum, svekking/styrking av eksisterendelokalsentra/bydelsentra drøftes.Handelsomlandet blir påvirket av nyeaktiviteter, eller når tilbud forsvinner.Konsekvenser på tre nivåerKonsekvensene er på tre nivåer. Disse nivåeneer regionnivå, sentrumsnivå, lokalsenternivå,eller tettstedsnivå. Når nye, eller utvidedeaktiviteter blir lokalisert til, eller i nærheten avdisse geografiske nivåene, skjer det i størreeller mindre grad tyngdepunktsforflytting.Konsekvenser av muligtyngdepunktsforflytting kan værehandelslekkasjer, som igjen kan føre til ateksisterende tilbud i sentrenes omland blir lagtned. Tyngdepunktsforflytting kan også oppståinternt i den enkelte by og tettsted når nyeboligområder bygges, eller når virksomheteretableres eller relokaliseres. Denneproblemstillingen berører f eks muligetyngdepunktsforflytting internt i definertesentrumssoner. Den siste problemstillingenberører spesielt Tromsø, Harstad og Finnsnes,men trolig også Storslett og Bardufoss.Problemstilling 5 : Utforming avretningslinjeneRetningslinjene som denne planen munner ut i,skal være operative på generell basis, samtidigsom de skal fungere i de ulike virkelighetenesom regionene befinner seg i. Dette innebærerat retningslinjene må, i tillegg til å væreretningsbærende i en overordnet sammenheng,også være styringsredskaper for hver enkeltregion.Framleggelse av troverdig dokumentasjonRetningslinjene må være tydelige og så langtmulig uttømmende når det gjelder krav tildokumentasjon som må vedlegges søknad ometablering/utvidelse. Dokumentasjon somutbygger/tiltakshaver må legge fram for atsøknad om etablering/utvidelse av eksisterendehandelsvirksomhet kan behandles, må ogsåvære av en slik kvalitet at den er troverdig.10 Kriteriesett: Det skal forekomme detaljvarehandel. Detskal finnes enten offentlig administrasjon, helse- ogsosialtjenester eller andre sosiale/personlige tjenester. Detskal minst være 3 hovednæringer representert.Maksimum avstand mellom bygninger der virksomheterer lokalisert skal ikke overstige 50 meter.En sone på 100 meter er lagt rundt sentrumskjernen og tilsammen danner dette sentrumssonen. (Kilde: Statistikkfor 16 tettsteder og deres sentrumsarealer, 2002, PerSchøning).3. Nasjonale og regionalemål og retningslinjerSt.meld. 34 (2001) gir nasjonale mål fordistriktspolitikken. Målsettinga er åopprettholde hovedtrekkene ibosettingsmønsteret og å utvikle robusteregioner i alle deler av landet. Denne9


målsettingen gir to føringer når det gjelderfylkesdelplan for kjøpesenter.Bosettingsmønsteret - en forutsetningog en konsekvensFor det første er bosettingsmønsteret ikke bareen del av en politisk formulert målsetting, menbosettingsmønsteret påvirker og påvirkes avservice, tjenester og tilbud. I sammenheng medsenterstruktur og lokalisering avhandelsvirksomhet og tjenester, erbosettingsmønsteret både en forutsetning forog en konsekvens av tiltak.Robuste regioner – en forutsetning ogen konsekvensFor det andre er utvikling av robuste regioneren forutsetning for og en konsekvens avlevedyktige samfunn innen regionene. Det ergjensidig avhengighet mellom regionene ogomlandet. For å følge opp nasjonale mål medhensyn til bosettingsmønsteret, er det vesentligå se nyetableringer, utvidelser og øvrigvirksomhet innen ett regionsenter, i forhold tilett annet og i forhold til lokalsamfunn rundt..3.1 Den rikspolitiske bestemmelsenDen rikspolitiske bestemmelsen om midlertidigetableringsstopp for kjøpesenter utenforsentrale deler av byer og tettsteder trådte i kraft1. februar 1999. Den forvaltes avmiljøverndepartementet.Denne bestemmelsen har sin bakgrunn i Stmeld 29 om regional planlegging ogarealpolitikk (1997). I meldingen ble detvarslet at regjeringen ville vurdere å benytteplan- og bygningslovens muligheter for ånedlegge midlertidig forbud motnyetableringer og utvidelser av størrekjøpesentre dersom regionale og lokalemyndigheter ikke fulgte opp den nasjonalepolitikken.RPB utgjør syv paragrafer§ 1 omtaler formålet§ 2 omhandler størrelse på utbyggingen§ 3 presiserer virkeområde (følger plan- ogbygningslovens § 1)§ 4 definerer unntak fra bestemmelsen§ 5 beskriver krav om utredningsplikt§ 6 går igjennom ikrafttredelse, varighet ogvirkning§ 7 gjør rede for myndighet og saksbehandlingBestemmelsen finnes i vedlegg 2. Utfyllendekommentarer og veiledning til RPB er lagt ivedlegg 3. I det følgende tolkes, kommenteresog drøftes §§ 1, 2, 4, 5 og 6.§ 1 RPB – formålBærekraftig og robustI følge statelige dokument er norske byer ogtettsteder utflytende, arealsløsende, bilbaserteog det gode liv i tettstedene og byene trues.Omtrent slik kunne begrunnelsen for denrikspolitiske bestemmelsen om midlertidigstopp for kjøpesenter ha vært. Begrunnelsener, mer nøkternt beskrevet, sitert framiljøverndepartementets § 1: ”Formålet meddenne rikspolitiske bestemmelsen er å legge tilrette for en sterkere regional samordning avpolitikken for etablering og utvidelse av størrekjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterendeby- og tettstedssentre, unngå en utvikling somfører til unødig byspredning, hindre øktbilavhengighet og dårligere tilgjengelighet forde som ikke disponerer bil. Det langsiktigemålet er å oppnå en mer bærekraftig og robustby- og tettstedsutvikling”.RPB § 1 har to klare motivDet er i hovedsak to sentrale motiv som liggerbak den rikspolitiske bestemmelsen. Det enemotivet er knyttet til behovet for sterkereregional samordning og styring av etableringnye kjøpesentre og utvidelse av eksisterende.Det andre motivet er utdypet i departementetsutfyllende kommentar (vedlegg 3); ”Denrikspolitiske bestemmelsen er et virkemiddelfor å kunne nå den nasjonale målsettingen omå revitalisere og styrke sentrum i byer ogtettsteder, bydelssentre og andre lokalsentre.Disse er viktige møtesteder for befolkning,handel og kulturaktiviteter. Dette er steder somi utgangspunktet er best tilgjengelig forkollektivreisende, syklende og gående. Et godtkollektivtilbud må sees på som et vesentligkriterium for lokalisering av detaljhandelen”.Konkurranse og fare for utarmingDet første formålet om regional samordning ogstyring har med konkurranse og fare forutarming regionene i mellom, og mellomregionsentrene og omlandet. Det andreformålet retter seg mot konkurranse og fare forutarming av sentrum, dersom byene får lett10


tilgjengelig tilbud utenfor sentrum. Sentrumskal være viktigste møtested for befolkning,handel og kulturaktiviteter. Ved å begrensenyetableringer og utvide større kjøpesentrelangs hovedveiene, vil byspredning avta ogbilavhengigheten bli redusert.§ 2 Midlertidig etableringsstopp forkjøpesentreDet er størrelsen det kommer an påBestemmelsens hovedinnhold er at utensamtykke fra fylkesmannen, er det forbudt medutbygging av kjøpesentre på mer enn 3000 m2,eller utvidelse av eksisterende kjøpesentre,hvis samlet bruksareal blir på mer enn3000m2. Bestemmelsen omfatter ikkekjøpesentre innenfor det som er definert somsentrum i de største byene. Det vil også væretillatt å etablere kjøpesentre i mindre byer ogandre tettsteder så lenge størrelsen tilpassesdet naturlige handelsomlandet for stedene.Utenfor definert sentrum tillates altså ikke i hhtbestemmelsen, etablering av virksomhet, somkommer innunder kjøpesenterdefinisjonen,større enn 3000m2. Når det er snakk omutvidelse, skal kvadratmeterstørrelsen sees isammenheng med allerede etablert virksomhet.Virksomheten trenger ikke være lokalisert i ettog samme bygg for å bli betraktet som etkjøpesenter. Det kan være grupperinger rundtet torg, gågate, åpen plass etc.Krav til konsekvensutredningerI følge forskrift til PBL av 21.mai 1999 omkonsekvensutredninger skal sentre fordetaljhandel (kjøpesentre) på mer enn15 000m2 alltid konsekvensutredes. Kjøpesentre på7500 m2 skal vurderes etter KU-forskriftensvedlegg II og RPB § 4. Søkes det omdispensasjon (samtykke fra fylkesmannen)etter RPB §2, omfattes også kjøpesentre påmellom 3000 – 7500 m2 jfr KU-forskriftensvedlegg II.§ 4 Unntak”Noen ganger er det allright…”Fire unntak er beskrevet i vedlegg 2. Trerefereres her.Etableringer eller utvidelser er ikke forbudtinnenfor definert sentrum i byer medsentralitetsnivå 2 og 3. For Tromsvedkommende gjelder dette Tromsø ogHarstad.Etableringer og utvidelser er heller ikkeforbudt i sentrum av øvrige byer og tettstederog i bydels- og lokalsentre, dersometableringenes størrelse er tilpasset stedetsstørrelse, funksjon og handelsomland.Etableringer av handel med enkelte vareslag ertillatt utenfor sentrum. Det gjelder forretningersom forhandler varegrupper som erplasskrevende. Varer som tilhører dennegruppen er; biler, båter og andremotorkjøretøyer, landbruksmaskiner, trelast ogandre større byggevarer og salg fraplanteskoler/hagesentre.§ 5 Utredningsplikt”For å komme inn under unntakene i § 4 er detet vilkår at tiltakshaver i forbindelse medsøknad om tillatelse etter plan- ogbygningslovens § 93 ff legger fram nødvendigdokumentasjon som grunnlag forbehandlingen”.Tiltakshavers utredningsplikter -handelsanalyseDet er tiltakshaver som bærer kostnadene vedutredningen. Offentlige myndigheter skal værebehjelpelig med framskaffing av relevantedata, men myndighetene skal ikke selv erpålagt datainnsamlings- og analysearbeid.Utredningen skal beskrive tiltaket,lokaliseringen, plansituasjonen og andrerelevante bakgrunnsopplysninger og inneholdeen handelsanalyse som primært skal klargjørelokale og regionale konsekvenser av tiltaket.§ 6 RPB varer i fem årEtableringsstoppen har en varighet på inntilfem år. Dette innebærer at fylkesdelplaner somskal avløse den rikspolitiske bestemmelsen, måvære endelig vedtatt innen 1.februar 2004.3.1.1 Finnes det noe problematisk vedRPB?Der er noen problematiske punkter ved denrikspolitiske bestemmelsen. Svært mange av deproblematiske punktene er knyttet til definisjonav begreper og hvordan begrepenes innholdhåndteres i praksis.11


Historisk sentrum – flere senter – ingentydelige sentrum”Historisk sentrum” er for eksempel et sliktbegrep som kan tøyes og bøyes. Noenbyer/tettsteder har ikke et historisk sentrum.Noen har flere likeverdige (historiske)sentrum. Andre igjen har ikke et tydeligesentrum.Hvordan fullføre eller reparere”ufullstendige” sentra?Et annet forhold som kan tale mot det godessak, er forbudet mot utvidelser. Man oppnårmålsettingen om å hindre økning i bilbaserthandel utenfor sentrum, men dette kan også giriktig stygge konsekvenser etter hvert fordimuligheter for å reparere/fullføre utbyggingeni et område som allerede er tatt i bruk somutbyggingsområde på en ordentlig måte, blirbegrenset – i alle fall på kort sikt. I de byeneog tettstedene som har en slik aktuell situasjonbør alternativ oppgraderings- ellerfullføringsstrategi utarbeides.Det magiske 3000 – tallet?Et siste forhold ved bestemmelsen erbegrensningen oppad til 3000 m2. Dersomikke aktiviteten alene, eller sammen med andrehandelsvirksomheter i umiddelbar nærhet,samlet sett overstiger 3000 m2, kan man tolkeRPB dit hen at den oppfordrer til strategien;”dersom det er passe stort og passe spredt erdet OK”. 3000 m2 kan være et høvelig tall itettbygde og folkerike regioner på sentraledeler av Østlandet. For nordnorske forhold ogda i dette tilfelle Troms, er det verdt å drøfteom det er akkurat 3000 m2 grensen som erriktig.3.1.2 Hvordan skal fylkesdelplanenfølges opp?Innarbeides i kommuneplanen – herunderarealdel til kommuneplanFylkesdelplanen skal følges opp gjennomplanlegging og forvaltning i kommunene.Føringene fra fylkesdelplan skal legges tilgrunn for planarbeidet og innarbeides iplanene. Departementet understreker i veilederT-1365 s. 4 at det er behov for å sesentrumsutviklingen i sammenheng med øvrigareal- og transportplanlegging og boligbyggingi fylket 11 . Fylkesdelplanen skal legges tilgrunn for videre planlegging avnæringsutvikling. Planen skal bidra til merentydig og konsistens behandling av planer ogsøknader. Økt forutsigbarhet skal gi raskeresaksgang og færre innsigelser. Retningslinjenemå utformes slik at de er entydige og at de girforutsigbarhet.3.2 Fylkesplan for Troms 2004-2007Fylkesplan for Troms for 2004-2007 harformulert mål mht befolkingsutviklingen ogbosettingsmønsteret, samt senterstrategiensrolle som virkemiddel i et helhetlig bilde.Mål for befolkningsutviklingen ogbosettingsstrukturenFra side 3 i fylkesplanen siteres:”Hovedtrekkene i bosettingsmønsteret i Tromsskal opprettholdes ved å styrke helesenterstrukturen og skape livskraftigelokalsamfunn”.Senterstrategi – et virkemiddel for åbevare et desentralisert bosettingsmønsterHovedessensen i fylkesplanens senterstrategier:1) å demme opp for flytting og2) styrke attraktivitetFylkesplanen side 6: ”Senterstrategien er etviktig virkemiddel i arbeidet med å bevare etdesentralisert bosettingsmønster. Strategien gårut på at en gjennom utvikling av livskraftigesentra, skal arbeide for at arbeidsmarkedet ogtilbudet av spesialiserte tjenester gir bedrevalgmuligheter regionalt enn det som ellers ermulig å få til i hver enkelt kommune.”I denne strategien ligger ønsket om ”å gjørefylket mer attraktivt for tilflyttere, samtidigsom sentrene skal fungere som buffere motflytting ut av distriktene/regionene og fylket”(side 6). Noe av flyttingen kanaliseres tilsentrene, og tilbud gjøres lettere tilgjengeligute i regionene ved lokalisering hit enn vedlokalisering på høyere nivå (senternivå).Fylkesplanen understreker at ”senterstrategienikke bunner i noe ønske om sentralisering, men11 Når departementet skriver fylket i transport- ogboligsammenheng, er det trolig de tettbygde fylkenerundt Oslo der kommunene og regionene glir over ihverandre de har i tankene.12


sentertypefylkessenterregionsenterkommunesenterbydels-, lokal- ognærsenterservicenivåviktige regionalefunksjonerbredt og varierthandelstilbud, godt utbygdeservicefunksjonerbredt spekter av handel,kultur, offentlig og privatservice og tilbud som detbare finnes ett av ikommunendagligvarehandel, noentjeneste- og servicetilbud4.2 Sentrum og sentrumsavgrensingDen rikspolitiske bestemmelsen krever atsentrum i de ulike sentra defineres ogavgrenses fysisk på kart.Hva menes med sentrum?Med sentrum i en by eller tettsted menes selvebykjernen eller tettstedssenteret. Dette er denmest sentrale delen av byen eller tettstedet ogkjennetegnes ved stort mangfold ogkonsentrasjon av publikumsrettede funksjonersom detaljhandel, hotell- ogrestaurantvirksomhet, bank og annenforretningsmessig tjenesteyting, offentlig ogprivat administrasjon, kulturtilbud, rekreasjonog underholdning. Sentrums kjennetegnes ogsåved å ha god tilgjengelighet og ertransportknutepunkt, spesielt forkollektivtransport. Sentrumskjernensammenfaller ofte med ”den historiske byen”.Sentrum kjennetegnes også ved å ha godtilgjengelighet (kan nås av mange) til fots ellerpå sykkel.Sentrum i de fleste nordnorske byer ogtettsteder, ligger ved sjøen. Kollektivtransportinnebærer derfor transport både til lands og tilvanns.Sentrumsavgrensing tar gangavstandersom utgangspunktEt mål for sentrumsutvikling er å fåkonsentrerte bysentra med korte gangavstandermellom de viktigste funksjonene og tilhovedknutepunkter for kollektivtransporten.Ved sentrumsavgrensing legges følgendegangavstander til grunn (jfrmiljøverndepartementets veileder T-1365).:• Større byer: maks 1000 mgangavstand fra ytterkant til ytterkant• Mellomstore byer og tettsteder:maks 600 -800 m gangavstand fraytterkant til ytterkant• Mindre byer og tettsteder: maks 400-600 m gangavstand fra ytterkant tilytterkantSentrums randsonerEt annet forhold er et sentrumsrandsoneproblematikk. Dette rører vedproblemstillinger der kommunene kan bli stiltoverfor ønsker om etableringer som det ikke ermulig å finne plass til innenfor sentrumssonen,men som kan, under gitte betingelser, ligge irandsonen av sentrum. I så fall måkonsekvensene synliggjøres og valgetbegrunnes.4.3 AvlastingssentreHva er løsningen når sentrum trengeravlasting?Det kan være behov for å definereavlastingssenter. Behovet for avlastingssenterer til stede når det ikke er mulig å finne plasstil all handelsvirksomhet i sentrum.Plassmangel kan dreie seg både om mangel påarealer, men også at sentrum ikke ville makte åta imot alle de handlende i en større by.Et avlastningssenter skal ligge så nært tilsentrum at det oppfattes som en del av deteksisterende sentrum, eller slik at det over tidvil bli naturlig integrert i sentrum. Hvisavlastningssenteret ikke kan lokaliseres nærteksisterende sentrum skal det ligge itilknytning til hovedatkomstvei til sentrum.Behov for avlastingssenter mådokumenteres – rollen må være klarAvlastingssentre må ha en klar rolle i forholdtil anbefalt byutviklingsstrategi ogsenterstruktur. Behovet for avlastingssentre mådokumenteres. Funksjons- og rollefordelingmellom sentrum, og eventuelleavlastingssentre, samt konsekvenser av valgmå beskrives. Avlastingssentrene defineres i14


forhold til det sentrum som avlastes, ogavlastingssentrenes funksjon gis gjennomreguleringsplan. Analysen må også visekonsekvenser for andre byer og tettsteder i etregional perspektiv. Disse kravene tildokumentasjon tas opp i retningslinjene.faktorer som befolkning og befolkningsvekst,utbyggingsmønster, transport, etc.Avlastingssentre må ikke bli en ”by i byen”eller et sentrum nr 2Avlastingssentre skal avlaste sentrum når detgjelder handel, ikke for andre byfunksjonereller aktiviteter. Dersom det tillates andrefunksjoner utover handel i avlastingssentre mådette begrunnes ut fra andre forhold, ogsenteret er da tildelt ytterligere en rolle i tilleggtil det å være avlastingssenter.Avlastingssenter skal serve et regionaltomlandEt avlastningssenter har et regionalt omland ogspiller en regional rolle i handelssammenheng.Dette innebærer at det senteret som utpekessom avlastingssenter skal ha god tilgjenglighetfra det regionale omlandet. Vareutvalget skalvære bredt og området bør hautvidelsesmuligheter slik at det ikke blir ”fullt”etter kort tid.5. Hovedtrekk i de åtteregionene og regionsentra.Dette kapittelet viser hovedtrekkene i de åtteregionene og regionsentrene innenfor følgendetema:• senterstruktur og senterutvikling• befolkningstal og befolkningsutvikling• kjøpekraft og kjøpekraftsutvikling• handelsomland og handelslekkasjer(overdekning/underdekning)5.1 Senterstruktur og senterstrategii TromsFig 2 viser kommunene i Troms fylke og deregionsentrene. Disse åtte er definert ifylkesplan for Troms 2004-2007.Tromsø, Harstad og Finnsnes erregioner/sentra som har noen sammenfallendeutfordringer. De er alle bykommuner, men medstore innbyrdes forskjeller når det gjeldervariabler knyttet til handel, samt øvrigeFig 2: Troms fylkes kommuner og de åtteregionsentrene.De øvrige fem definerte regionsentrene erBardufoss, Setermoen, Sjøvegan, Storslett ogSkjervøy. Disse fem har til felles at de ermindre tettsteder med relativt lavebefolkningstall, unntakene kan kanskje sies åvære Bardufoss og Storslett som ligger ikommuner med noe høyere folketall. De harogså langt lavere handelsaktivitet enn de trebyene nevnt.Fylkesplan for Troms 2004-2007Fylkesplan 2004-2007 følger opphovedtrekkene i de to foregåendefylkesplanene når det gjelder senterstruktur ogsenterstrategi i fylket. Fra side 7 siteres:”Regionsentrene Storslett, Bardufoss ogSjøvegan har hatt positiv utvikling som måvidereføres og utvikles. Det må også satses påå utvikle Finnsnes som bykonsept ogSetermoen og Skjervøy som bygdeby ogkystby i Troms. Når det gjelder Tromsøpåpekes det at, i tillegg til å være fylkessenterog landsdelsenter, er Tromsø, på noenområder, et nasjonalt og internasjonalttyngdepunkt.Senternivå – sier noe om hvor hvilkefunksjoner finnes, eller hvor nyefunksjoner bør lokaliseresFig 3 viser de ulike regionsentrenes senternivå,samt type senter slik de er gradert i hhtfylkesplan 2004-2007. Nivåene er identifisert ihht Statistisk sentralbyrås standard forkommuneklassifisering.15


senter regionsenter type senternivånivå 1 Tromsø fylkessenter,landsdelssenter,regionsenterkommunesenternivå 2 HarstadFinnsnesregionsenterkommunesenternivå 3 SkjervøyStorslettSetermoenBardusfossSjøveganregionsenterkommunesenternærsenternivå 4 øvrigekommunesenterkommunesentranivå 5 lokale sentra bydelssenter,lokalsenterFig 3: Senternivå, regionsentrene og sentertype.I tillegg er Skjervøy utpekt som senter formaritime funksjoner og Setermoen som senterfor forsvarets aktiviteter.Fylkesplanen 2004-2007 trekker opp hvilketilbud som skal finnes i de ulike sentrene:• ”Kommunesentrene utgjørgrunnelementet i senterstrukturen. Herskal befolkningen kunne få utførttjenester for å dekke daglig behov”(s6).• Senterstrategien innebærer endifferensiert satsing på hvilkefunksjoner et senter skal ha i forholdtil senterets nivå. Tilbud som besøkesofte og av mange bør finnes nærtbrukerne. mer spesialiserte tilbudlokaliseres på høyere nivå” (s 6).• ”Hvert av de definerte sentreneinnenfor senternivå 1,2 og 3 skalkunne yte et tilbud innen utdanning,samferdsel, helsevern, kultur,næringssamarbeid og privat service,med mindre andre kommunesentra iregionen har spesielle forutsetningersom lokaliseringssteder. En sliktilnærming må være fleksibel slik attilbud til enhver tid tilpasses behovet ibefolkningen”(s 6).• ”Etableringen av nye offentligeregionale funksjoner skal primært skjei sentra på nivå 1,2 og 3, der det ikkeer andre sentra som har spesielleforutsetninger” (s 6).• ”Samferdselsmessig infrastruktur,offetnlige kommunikasjoner ogbredbånd danner forutsetninger for ihvor stor grad senterstrategien kanfungere etter hensikten. Det skal værefokus på hva som kan gjøres for åstyrke tilgjengeligheten til hele fylkettil sentra på høyere nivå isenterstrukturen, og da særlig tilTromsø”(s 7).5.2 FolketallsutviklingGrisgrendt - de fleste kommuner hartettsted under 2000 innbyggereI 1999 hadde Statistisk sentralbyrå følgendetall for Troms:• 39 tettsteder i Troms fylke• 5 tettsteder hadde over 2000innbyggere• 3 tettsteder hadde over 3000innbyggereSom tallene viser, hadde de fleste av de 25kommunene sitt største tettsted under 2000innbyggere, noe som betyr et vanskeliggrunnlag for et bredt tilbud av varer ogtjenester.2.5 % økning i Troms 1992-2002Tall for befolkningsutvikling på fylkesnivå iTroms viser at det har vært en økning ifolketallet på 2.5% i perioden 1992 -2002(Fylkesplanen 2004-2007, tabell 1).Sterk sentralisering på 90-talletPå 90-tallet har de fleste kommuner ogregioner i fylket hatt nedgang i folketallet. Destørste sentrene har klart seg best, og vekstenhar kommet særlig i Tromsø.Noen få folketallsrike regioner i sør og vest- spredte, mindre kommunesentra i øst ognordTromsø, Harstad og Lenvik har de høyestebefolkningstallene og vekst i befolkningen. Detre sentrene ligger i god avstand til hverandreog har tilgang på store omland med godetransportforbindelser. Av de øvrigekommunene er det Målselv og Nordreisa somhar flest innbyggere.16


PROCESO PENALQUERELLA - REQUERIMIENTO DE ELEVACIÓN A JUICIO– PRESENTACIÓN EXTEMPORÁNEA – CONSECUENCIAPROCESAL –EXCEPCIÓN DE FALTA DE PARTICIPACIÓNCRIMINAL - PROCEDENCIA- FALTA DE CONTACTO ENTRELA DEFENSA E IMPUTADO - DERECHO DE DEFENSA -”(…) es dable afirmar que se encontraba precluido elderecho de la querella a efectuarlo [ presentación delrequerimiento de elevación a juicio con posterioridadal plazo establecido en el art. 207 CPP CABA ]. Elloasí, corresponde analizar en esta instancia cuál es laconsecuencia procesal de ello, es decir si tal comosostienen las partes corresponde tener por abandonadala querella o si solo traslada sus efectos a la audiencia deprueba (…)”.“(…) de una interpretación armónica de las disposicionesconsagradas en el Código Procesal Penal local secolige que tanto la extemporaneidad como la falta depresentación del requerimiento de juicio por parte de laquerella implican el abandono de la acción en los términosdel art. 14 CPP CABA (…)”.“(…) si bien la norma mencionada hace referenciaa determinadas situaciones frente a las que debeconsiderarse abandonada la querella, no compartimosla postura del Judicante al afirmar que dichos supuestosresultan taxativos pues la interpretación de lasdisposiciones legales en conjunto nos impide afirmar quequien no lleve adelante una acusación –es decir formule17


forhold som også påvirker forbruksmønsteret.Folk endrer også sitt forbruksmønster over tidog i perioder. Dette kan medføre at det brukesmer penger innenfor ulike varesegmenter,mens forbruk av andre vareslag forblir uendreti enkelte tidsintervaller.5 kommuner med dekningsgrad >1007 av de 25 kommunene i fylket har hattdekningsgrad innen detaljhandel på 100 ellermer i de senere årene. I 1997 hadde Lenvik,Harstad, Tromsø, Nordreisa og Målselv dehøyeste dekningsgradtallene (se tabell 4).Nordreisa hadde dekningsgrad på 115 som deneneste kommune i Nord-Troms regionen meddekningsgrad større enn 100.kommunedetaljhandelensdekningsgrad (1997)(eksmotorkjt/drivstoff)Lenvik 139Harstad 126Tromsø 121Nordreisa 115Målselv 102Bardu 99Salangen 93Skjervøy 87Balsfjord 78Karlsøy 75Lyngen 68Kvænangen 61Ibestad 61Kåfjord 60Sørreisa 53Torsken 49Skånland 49Dyrøy 47Gratangen 44Storfjord 42Berg 41Bjarkøy 37Kvæfjord 36Tranøy 27Lavangen 27Troms fylke 105Tabell 4: Detaljhandelens dekningsgraderkommunevis og på fylkesnivå (1997) Kilde: NIBR,2000.20 kommuner med dekningsgrad < 10020 av kommunene har dekningsgrad under 100i 1997. 15 av kommunene hadde samme år endekningsgrad på under 70. Når dekningsgradener under 100, betyr dette handelslekkasjer fraen kommune til en annen. Dvs en del avkjøpekraften som ”tilhører” kommunen, blirbenyttet i annen kommune. Folk gjør medandre ord sine innkjøp et annet sted enn i egenkommune. Det kan ha flere årsaker: En årsakkan være at tilbudet ikke finnes i egenkommune. Små kommunesentra har ikkegrunnlag for større handelsvirksomhet inærmarkedet. Derfor taper de mindrekommunene terreng og problem oppstår for delokale tilbyderne av varer og tjenester. I tilleggarbeidspendler folk inn til de større sentra oggjør samtidig sine innkjøp der. En annenfaktor, også av betyding er det som defineressom det funksjonelle handelsomlandet som erdet omlandet som avstands- ogkommunikasjonsmessige sogner til de enkeltesentra.Regionvise dekningsgraderSlås kommunene sammen til regioner, blirdetaljhandelens dekningsgrad som vist i tabell5.regionerTromsø-regionen:Tromsø, Balsfjord,Karlsøy, Lyngen,StorfjordHarstad-regionen:Harstad, Kvæfjord,Skånland, Bjarkøy,IbestadFinnsnes- regionen:Sørreisa, Dyrøy, Tranøy,Torsken, Berg, LenvikBardufoss (Andselv)-regionen: Gratangen,Lavangen, Bardu,Salangen, MålselvNord-Troms-regionen:Kåfjord, Skjervøy,Nordreisa, Kvænangendetaljhandelensdekningsgrad (1997)(eksmotorkjt/drivstoff)1121051009090Tabell 5: Detaljhandelens regionvisedekningsgrader (1197) Kilde: NIBR, 2000.Handelslekkasje en forutsetningSmå sentra i mange Troms-kommunene er ennaturlig forklaring på at det er mangekommuner med betydelig handelslekkasje.Denne type kommuner, med begrensedemuligheter til handelsutvikling, vil alltid ha enviss handelslekkasje. Paradoksalt nok erhandelslekkasje er en forutsetning for at det19


skal utvikles gode regionale sentre med etbredt tilbud til et omland som omfatter flerekommuner.Servicedekningen lav i de mindrekommuneneMinstestandarden er nær i mange kommunerog avstanden er stor til alternativt tilbud – i allefall for de som ikke er mobile. Fraforbrukernes ståsted kan det isolert sett sies atdersom det innen rimelig reisetid er mulig å nåhandels- og servicetilbud, er ikke lokalhandelslekkasje noe stort problem. Det erviktig at tilbudet ikke kommer underminstestandard. Nærbutikk med varer sombenyttes daglig, er uttrykk for minstestandard.Omsetning pr innbyggerTabell 6 viser regionvise omsetningstall prinnbygger. Vi ser at Lenvik, Harstad, Troms ogMålselv har høy omsetning pr innbygger.Nordreisa kommer også bra ut og Bardu er pånivå med Målselv. For de andre kommunene eromsetningstallene pr innbygger beskjedne –noe som bl.a. bekrefter betydelighandelslekkasje.kommune omsetning - i 1000krpr innb (1997) (eksmotorkjt/drivstoff)Lenvik 73Harstad 65Tromsø 62Nordreisa 59Målselv 51Bardu 50Salangen 46Skjervøy 43Balsfjord 38Karlsøy 37Lyngen 33Ibestad 30Kåfjord 29Kvænangen 29Sørreisa 25Skånland 24Torsken 23Dyrøy 22Gratangen 21Storfjord 20Berg 19Bjarkøy 18Kvæfjord 17Lavangen 13Tranøy 12Troms fylke 53Tabell 6: Omsetning pr innbygger (1997) Kilde:NIBR 2000.I tabell 7 vises omsetningstall pr innbygger iregionene.regionTromsø-regionen:Tromsø, Balsfjord,Karlsøy, Lyngen,StorfjordHarstad-regionen:Harstad, Kvæfjord,Skånland, Bjarkøy,IbestadFinnsnes- regionen:Sørreisa, Dyrøy, Tranøy,Torsken, Berg, LenvikBardufoss (Andselv)-regionen: Gratangen,Lavangen, Bardu,Salangen, MålselvNord-Troms-regionen:Kåfjord, Skjervøy,Nordreisa, Kvænangenomsetning -i 1000krpr. innb. (1997) (eksmotorkjt/drivstoff57Tabell 7:Rregionvise omsetningstall pr innbygger(1997) Kilde: NIBR, 2000.Pendlernes handelsbidragPendlere som forflytter seg mellom regionerdaglig, utgjør kjøpekraft i ”fremmed” region.Størst andel av pendlingen skjer generelt innmot de større sentra.Turistenes handelsbidragDet er ikke bare de fastboende som utgjørhandelspotensialet. I enkelte tilfeller kanturistenes bidrag være betydelig. Turistenesbidrag i detaljhandelen kan synliggjøresgjennom å studere omsetninger i regionerfordelt på terminer. Tallene fra ”ikke-turistterminer” kan sammenlignes med ”turistterminer”. Supplert med spørreundersøkelser i5350454520


et utvalg bedrifter, kan man si noe om hvorstor betydning turisme har for lokalhandelen.De besøkendes handelsbidragBesøkende inn til regioner kommer med ferje,båt, fly og bil. Antall som kommer med båt ogferje kan fås ut fra statistikker. Men man vetikke hvor mye de handler for. Det bør utvisesen smule moderasjon i handelsanalysene nårdet gjelder hvilket forbruk man tillegger bådede besøkende og turistene.Studentene og de militæreshandelsbidragStudenter og militære er grupper som hartilhold i ett senter, eller i en region for kortereeller lengre tidsrom. Disse gruppenerepresenterer, i enkelte områder, også etkjøpekraftspotensial.Handelsomland – overlappendehandelsomlandHandelsomland er det omlandet rundt enby/tettsted som sokner til og bruker service- ogtjenestetilbudet som et omland tilbyr.De åtte regionsentrene har til delsoverlappende omland (se tabell 8 s 21). Dvs atkommunene som er definert innunder etregionsenter, i praksis ”tilhører” flere sentra.Fig 4 illustrerer denne problemstilling. Dennesituasjonen gjelder spesielt for de mindresentrene. Regiongrensene (og heller ikkefylkesgrensene) er med andre ord ”stengte”grenser. Folk utvikler sine handlemønsteruavhengig av grenser på kart. Likevel er detmulig, ut fra statistikken som er vist i detforegående, å se hovedtrekkene i hvor folkhandler.5.4 Trender, nisjer, kvalitet, nett ogforbrukerenDet er mange forhold knyttet til framtidighandlepreferanser som kan påvirkedetaljhandelsutviklingen i byer og tettsteder.Det handler om forbrukeren som kanskjeønsker noe annet enn det som tilbys ikjøpesentrene. Dette kan konkret dreie seg omvarer, men også atmosfære i handleomgivelser.Forbrukeren ønsker kanskje tilbudene på enannen måte. Konkurranseflater kan oppstå påannet vis enn i form av avstander,tilgjengelighet og lave priser.”Quick and dirty ”Innkjøp utført på bilbaserte kjøpesentre har avnoen fått betegnelsen ”quick and dirty”. Manhandler mye, man handler stort, man handlereffektivt og man gjør det lettvint. Man trillerinn og man triller ut. Kjøpesentrene er raskehandlemaskiner og man får det man er ute etter– raskt. For noen, kanskje spesielt på mindresteder, er kjøpesentrene en sosial møteplassslik som butikkene var før i tiden. Dette er enkvalitet som kan utvikles.Nye trender hjelper sentrum?Folk endrer matvaner. De endrer image.Matprogrammene står i kø. Vi blir kontinentalei vår smak. Ost er ikke lenger bare en ost. Deter ikke skinka heller. Disse nye trendene bidrartil at noen satser på å åpne butikker mednisjeprodukter med høy kvalitet. Dissebutikkene etableres som regel i sentrum..Sentrum som utstillingsvinduSentrum blir tatt i bruk som utstillingsvindu forvaregrupper som trenger stor plass – f.eksbiler, møbler. Denne trenden kan også hjelpesentrum. Vel og merke om det ikke går påbekostning av mer ”levende” bruk av etasjer pågateplan.”Dresser og drakter som ikke hengerpå Gud og hvermann”Slik som i matveien, finnes det marked forprodukter innen sko og klær som man ikkefinner i kjedebutikkene. Butikker som førerslike varer vil i større grad søke mot enlokalisering i sentrum enn ut i kjøpesentrene.Fig 4: Overlappende handelsomland.Handelslekkasje til nett?21


I hvilke grad netthandel vil påvirke tradisjonellhandel, enten det når gjelder handling påkjøpesenter eller i sentrum, er det vanskelig åsi noe sikkert om. Undersøkelser viser atkvinner i økende grad handler på nettet, mensdet tidligere stort sett var unge menn og gutter.Dette faktum kan også vriding ihandlemønsteret, da handling tradisjonelt istørre grad blir utført av kvinner enn av menn.5.6 OppsummeringDette kapittelet om handel, danner en sentralbakgrunn for hvilke hensyn og vurderingersom må tas i forbindelse med etablering,utvidelser og lokalisering av kjøpesenter.Senterutvikling i kommunene og iregionsentrene må sees i lys av hva som skjer iregional sammenheng. I de større byområdeneer det i tillegg nødvendig å analyseresenterstruktur på bynivå, herunder forholdbydelssentrene i mellom, og mellombydelssentrene og definert sentrum.Spørsmålet dreier seg i hovedsak om de friemarkedskreftene skal få rå, eller om det ersamfunnsmessig viktig at etableringerunderlegges en viss form for styring. Denrikspolitiske bestemmelsen (RPB) medtilhørende veiledningsmateriale, presentert ikap 3 og 4, slår fast at en viss grad av styringer ønskelig og nødvendig. Ikke minst avhensyn til bærekraftig byutvikling og atinnbyggere har tilgjengelighet til varer ogtjenester innen akseptable reiseavstander.Legges det opp derimot opp til en ”alles kampmot alle”, jager noen noen utfor stupet, og desom er avhengig av servicen som blir borte,blir skadelidende.• Identifisere lokale problemstillinger,særtrekk og stedegne fortrinn – dettegjøres under headingen utfordringer.Regionenes handelsomlandTabell 8 viser oversikt over kommuner med”tilhørende” handelsomland. Som oversiktenviser har noen sentra overlappende omland.Dette dreier seg i størst grad om Skjervøy ogStorslett, og om Sjøvegan, Bardufoss ogSetermoen. Disse regionsentra har også til delsoverlapping over fylkesgrensene, spesielt sør ifylket. Narvik tar bl.a. handelsandeler fraregionene i sør-øst Troms.regionsenter kommuner i Tromssom (kan) inngå(r)TromsøTromsø, Karlsøy,Lyngen, Storfjord ogBalsfjord og KåfjordHarstadHarstad, Kvæfjord,Skånland, Bjarkøy,Ibestad og GratangenFinnsnesLenvik, Berg, Torsken,Tranøy, Dyrøy, ogSørreisaSetermoenBardu, Målselv,Salangen, Gratangen ogLavangenBardufossMålselv, Bardu,Sørreisa, Gratangen ogSalangenSjøveganSalangen og LavangenStorslettNordreisa, Kåfjord ogKvænangen, SkjervøySkjervøySkjervøyTabell 8: Kommuner som inngår/kan inngå ihandelsomlandet til de åtte regionsentra.6. De åtte regionsentraI dette kapittelet tar planen for seg de ulikeregionsentra og presenterer de lokaleproblemstillingene og vurdere disse i lys avhovedtrekkene i regionene som ble gjort redefor i kapittel 5.Dette kapittelet har to hovedhensikter:• Gi en kort beskrivelse av de ulikesentra, med noe støtte i kvantitativinformasjon.6.1 FinnsnesFinnsnes er omgitt av småkommuner somutgjør et naturlig handelsomland. Finnsnes harbystatus, og fylkesplanen 2004-2007 sier at”det må også satses på å utvikle Finnsnes sombykonsept” (s 7). Byen er kommunikasjonsknutepunktog regionens tyngdepunkt for defleste aktiviteter, tjenester og serviceområder.Lenvik kommune har i overkant av 11 00022


innbyggere pr 1.1 2003. 13 Totalt i Finnsnesregionen14 er innbyggertallet rundt 19 500Folketallet i regionen totalt har vært relativtstabilt og det forventes fortsatt stabilitet ifolketallet. Omlandskommunene har imidlertidhatt en nedgang på rundt 2.9% tiåret 1991-2001, mens Lenvik har hatt en økning på rundt2.7 % i samme periode. Det er relativ storinnpendling til kommunen, da spesielt fraSørreisa, Tranøy og Målselv.Kjøpesentre på Finnsnes 15Kjøpesenter som pr år 1999 var registrert påFinnsnes er vist i tabell 9.navnsalgsarealm2/antallbutikker1999omsetning1999 (eksmva.)Finnsnes senter 1400/10 41 millFredheimgården 2000/8 20 millKvistad senter 3000/13 102 millRefa senteret 3000/4 42 millTerningen senter 2200/5 17 millSUM 11 600/40 222 millTabell 9: Kjøpesenter-register Finnsnes.Kilde: Andhøy rapport nr 48. F.Andhøy AS, 2000.UtfordringerRegionsenteret Finnsnes skal utvikles til åkunne yte tilbud innenfor de fleste samfunnsogkulturområder samt næringsutvikling somvarehandel og kjøpesentervirksomhet.Finnsnes er ikke en konsentrert by, men kanheller gis betegnelse båndby uten et klarthistorisk sentrum med relativt lav tetthet ogstor utstrekning. Riksveien går igjennom byen.Sentrale kollektivknutepunkt er TIRB-plassenog Lundkaia.Selve sentrumssonen er langstrakt og er splittetbåde av hovedvei, topografi og store åpnefelter innenfor sentrum som gjør avstandenefor å nå ulike gjøremål relativt store.13 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Befolkningstall i dettekapittelet er alle hentet fra SSB’s statistikker.14 Lenvik, Berg, Torsken, Tranøy, Dyrøy, og Sørreisa.15 Kjøpesenter-register for Norge, Andhøy rapportnr 48. F.Andhøy AS.Behovet for nye boliger er beskjedent, men hersom i andre byer, er det tendenser til å villeorientere ny boligbygging innover og da i, ellernært sentrum. I Folkebladet 26.06.02 siteresdet fra et politisk møte – ”vår by mangler eifortetting i sentrum, og ikke preges av å væreprærielandsby”.Det har de siste årene pågått store diskusjonerpå Finnsnes. Diskusjonene har vært knyttet tilsentrumsutviklingen, lokalisering av nyttkjøpesenter, omlegging av riksvei, m.m. Denstørste saken har dreid seg om lokalisering avnytt kjøpesenter med ca 9000 m2 i salgsareal.I forbindelse med kjøpesentersaken påFinnsnes ble sentrums avgrensing en sentralproblemstillingen. Kommunestyret vedtok åavgrense sentrum til å følge avgrensingen avnæringsområdene i kommunedelplanen. Dettemedførte av avstandene ble større enn detdepartementet har gitt som veiledende/styrendei lokaliseringsspørsmål.Fylkesmannen i Troms på sin side definerteavgrensingen av sentrum med utgangspunkt iTorget (Sevaldsens plass) med deavstandskravene satt av departementet. I tilleggpåpekte fylkesmannen at en ønsket byutviklingog urbanisering bør prioriteres i området Valen– Finnsnesvannet med tilstøtende veier ogplasser (se vedlegg 3 for kart som visersentrumsavgrensing gjeldende forfylkesdelplanen).Kjøpesentersaken på Finnsnes – først lokaliserttil Innerneset i utkanten av østre sentrumssone- fikk motbør pga av tre forhold: Det bledefinert utenfor sentrum av fylkesmannen, detvar større enn 3000m2, og det var dimensjonertutover eksisterende kundegrunnlag i egenkommune.Kjøpesentersaken på Finnsnes kan fungeresom eksempel på relativt komplekse ogprinsipielle problemstillinger som oppstår ogsom enhver etablering må forholde seg til.Innerneset er også et godt eksempel på at manfort havner i et slags trusselbilde der aktøreneuttrykker ”enten får vi bygge der vi vil, eller såbygger vi ikke”. I et byutviklingsperspektivkan det være at vinn-vinn situasjonene ikkeoppdages fordi utforskningen av de optimalestrategien ikke er dratt langt nok.23


Positive effekter av ”rett” lokalisering avkjøpesenter i Finnsnes sentrum, vil være• kjøpesenteret skal lokaliseres til nedredel av Storgata i retning Valen, og viltette ett hull i gatebildet og bidra til aten manglende vegg kommer på plass• senteret vil ligge nærmere beggekollektivknutepunktene• kjøpesenteret vil gi noe mer tilbake tilbyen enn om det hadde blitt liggendeperifert i randsonen• boliger kan etableres i de øvre etasjenemidt i hjertet av gågataOpplisting av disse momentene er kun mentsom eksempler på at i tillegg til at økthandelstilbud blir introdusert, er det sværtmange andre forhold som bidrar til et optimaltprodukt.I tillegg er det nødvendig å vurderekonsekvensene internt i sentrum. Kan det vedny etablering oppstå en ”støvsuging” avbutikker og virksomheter som i dag liggerspredt i Finnsnes sentrum? Vil dette føre til atdeler av sentrum legges dødt? Atbygningsmasser som står tomme, eller blirtømt, ikke får inn ny aktivitet? Hva slagstrategier kan eventuelt dempe et sliktkonsekvensbilde?Disse forholdene og spørsmålene gjelder ikkebare for Finnsnes, men de er i større ellermindre grad like aktuelle for de øvrige sentra.de vil ikke gjentas utover i de beskrivelsene avde øvrige sentra, men blir konkretisert ogpresisert nærmere i retningslinjene.6.2 HarstadHarstad er regionalhavn og har betydeligindustri og handelsvirksomhet. Varehandel ogkommunal tjenesteyting er de størstenæringene og det forventes at disse vil vokseframover. Harstad er det klare handelssentereti Sør-Troms. Med ca 73% av innbyggertallet iregionen, vil en stor del av kundegrunnlagetkomme fra egen kommune. I tillegg harHarstad stor betydning også på andre siden avfylkesgrensen mot Nordland. Reiseavstanderog konkurrerende sentras beliggenhet, tilsierat Harstad vil kunne trekke, og trekker, kunderfra Lødingen, Tjeldsund og Evenes ikonkurranse med Sortland og Narvik. Harstadvil også til en viss grad, konkurrere medNarvik/Bjervik og Sjøvegan, om kundene iGratangen.Innbyggertallet i Harstad er 23 161 (2003) ogsamlet sett var folketallet i de fem 16kommunene 31 525 (2003). Prognosene forregionen som helhet er nullvekst. For Harstader prognosene ca.23 000 i år 2010. Det kanmed andre ord ikke forventes noefolketallsvekst.Senterstrukturen i regionen er sterktkonsentrert om regionsenteret Harstad. Deteneste større tettsted utover Harstad erBorkenes med ca 1500 innbyggere.Hver dag pendler ca 750 personer (grovtanslag) inn til kommunen.Kjøpesenter-registerKjøpesenter som pr 1999 var registrert iHarstad er vist i tabell 10.navnsalgsarealm2/antallbutikker1999omsetning1999 (eksmva.)Bysenteret 8500/30 150 millSjøkanten senter 10 000/6 150 mill(buds. år2000)Kanebogen 8000/33 188 millSUM 26500/69 488 millTabell 10: Kjøpesenter-register Harstad.Kilde: Andhøy rapport nr 48. F.Andhøy AS, 2000.UtfordringerByområdet Harstad er relativt langstrakt ogligger som et bånd langs sjøen. Det historiskesentrum ligger i nordre del av byen. Harstadhar hatt flere større kjøpesenterutbygginger,samt andre typer større etableringer. Disse erblitt lokalisert i stor grad sørover i ”bybåndet”,i tilknytning til Rv 83. Plasskrevende varer erspredt utover på flere strekninger langsriksveien.Strukturen i varehandelen sies langt på vei åvære lagt, og det ble uttalt i forbindelse medfylkesdelplanarbeidet at ”Hva skal kunne skape16 Harstad, Kvæfjord, Skånland, Bjarkøy og Ibestad.24


dramatikk nå? Det er bygget det som skalbygges, heretter blir det mindre utbygginger”.Sentrum har tapt ”handelsandeler” til sentreneetablert utenfor. Fokus på problemet ”dødtsentrum” har vært sentral. Situasjonen synes åhar bedret seg noe med tanke på utviklingen avsentrum som møteplass med større andel avhandelsvirksomheten. I sentrum er konkreteprosjekter på gang. Blant annet vil et nyttkjøpesenteret midt i sentrum stå klart høsten2003. Havneterminalen skal utvikles.Grottebadet er ferdigstilt og nyeboligprosjekter er under bygging/planlegging. Itillegg er kulturaktivitene og tilgang på en delledig/lavt utnyttet sentrumsareal (potensielleomdanningsområder), sentrum sittkonkurransefortrinnAvlastingssenter – bydelssenter –plasskrevende varerHovedspørsmålet når det gjelder Harstad idenne fylkesdelplanen, er hvilke status deetablerte sentrene Kanebogen og Seljestad skalfå. I dag fungerer de som nærsentre forbefolkningen i nærområdet, samtidig detrekker kunder fra hele byen og fra Harstadshandelsomland. Når det nye kjøpesenteret eretablert i sentrum, vil Harstadsmetningspunktet sannsynligvis være nådd foren tid framover.Området som ligger langs riksveien sørover, ergodt egnet til å ta imot virksomheter somdriver innen plasskrevende varer.6. 3 TromsøTromsø har en svært dominerende rolle somlandsdels- og regionsenter. Tromsø er klart detviktigste handelssenter for Balsfjord, Karlsøy,Lyngen og Storfjord. Tromsø trekker til segkunder utover dette, bl.a fra Kåfjord. Storarbeidspendling er en av årsakene til atkommunene rundt utfører en del av innkjøpenei Tromsø. En annen årsak er at det er et sværtstort sprang mellom Tromsø og de øvrigesentra i regionen når det gjelderservicetilbudets omfang og bredde.Hoveddelen av kundegrunnlaget kommerlikevel fra egen kommune fordi innbyggertallether er så vidt høyt i forhold til innbyggertallet iomlandskommunene. Pr 1.1 2003 haddeTromsø 61 182 innbyggere av de 74 338 iregionen 17 noe som tilsvarer ca 82%. I tilleggkommer alle studentene som er ikke erregistrert bosatt i Tromsø. Det var enbefolkningsøkning på hele 11.4% i regionenfra 1991-2001. Tromsø hadde en vekst på 17.1% mens de andre kommunene i regionen haddetilbakegang.I prognosene fra mot år 2010 varsles enytterligere vekst etter samme mønster somtidligere, der Tromsø får befolkningsøkning ogde øvrige kommunene tilbakegang, eller forStorfjords dels holder seg stabilt.Kjøpesenter-register TromsøKjøpesenter som pr 1999 var registrert iTromsø er vist i tabell 11.navnsalgsarealm2/antallbutikker1999omsetning1999 (eksmva.)Steen & Strøm9500/44 215Nerstranda senterTempo Gården AS 1200/4 32Torgcenteret 6700/23 120Veitasenteret 5700/29 172Jekta handelssted 14000/28 468Polarsenteret 8800/19 125Amfisenteret/Pyramiden 14000/30 330SUM 59 900/177 1354Tabell 11: Kjøpesenter-register i Tromsø.Kilde: Andhøy rapport nr 48. F.Andhøy AS, 2000UtfordringerAv de sentrene som inngår i dennefylkesdelplanen, er kanskje Tromsø, i tillegg tilHarstad der den ”byinterne” senterstrukturengir de største utfordringene når det gjelderstyring av hvor etableringer kan tillates.Tromsø har vokst kraftig de siste ti-årene. Etter1995 har målsettingen vært ”vekst innover”. Ptplanlegges utbygging av nye boligområder ognæringsaktiviteter på begge sider avTromsøysundet. En del prosjekter er alleredeigangsatt.Mål og retningslinjer for samordnet areal- ogtransportpolitikk i Tromsø ble vedtatt avkommunestyret 01.02.95. Der står det atutenom sentrum og de utpektenæringsområdene skal det legges til rette for17 Tromsø, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Balsfjord.25


næringsservice i gangavstand tilboligområdene. Kjøpesentra utenom sentrumskal legges til Langnes handelspark og områdetTromsdalen ( Nova/Pyramiden ). Det skaltilrettelegges for handelstilbud i de enkelteboligområdene.Avlastningssenter - bydelssenter -plasskrevende varerI Tromsø er handelen konsentrert om trehandelsområder; Sentrum, Langnes ogTromsdalen. I høringsutkast kommuneplanensarealdel lagt fram i 1999, var Langnes,området Pyramiden/Bruhodet i Tromsdalen ogStakkevollveien definert som sentrumsområde.Fylkesmannen varslet innsigelse på bakgrunnav den rikspolitiske bestemmelsen, og bad omat kommunen utarbeider bestemmelser somhindrer utvidelse/ utbygging av kjøpesentreutenfor sentrum. Langnes ogPyramiden/Bruhodet i Tromsdalen ble imerknadsbehandling ikke lenger definert somsentrumsområder.Flerfunksjonelle sentre - bydelsentra -defineres i kommuneplanens arealdel til åvære; bruhodet i Tromsdalen, Krokenforretningssenter, Hamna og Slettatorget. Idisse områdene kan det tillates utvidelse aveksisterende handelsaktivitet hvis dennebetjener et lokalt omland. Pyramiden inngår idefinisjonen bruhodet i Tromsdalen.I utgangspunktet har ikke Tromsø kommuneskilt mellom Pyramiden eller Langnes. Detteble det gitt en orientering om til planutvalget i2000: ”[…] byutviklingssjefen ser at det kanvære hensiktsmessig med begrensninger påvidere utbygging også på Langnes og”Pyramiden”. Det er imidlertid problematisk atRPB setter en stopper for enhver utvidelse avhandelsarealene her. Det størsteutbyggingsarealet på Langnes er i dag regulerttil industri. Erfaringene er imidlertid at det erareal til handel som etterspørres”.De næringsdrivende har påpekt følgendeoverfor kommunen;”…at en ønsket og nødvendig opprustning avområdet stopper opp når arealer som foreksempel den tidligere fotballbanen ikke kanbygges ut til foretningsformål. Det vil derforvære behov for å finne ut om det vedomregulering av industriarealene kan væremulig å legge til rette for annennæringsvirksomhet som ikke er i strid medRPB og som kan tjene videre utvikling av disseområdene”.Når det gjelder Stakkevollveien, ble det i 2000gitt følgende orientering til planutvalget: ”Nårdet gjelder etablering av handel langsStakkevollveien mellom Hansjordnesbukta ogBreivika, er det av administrasjonen ansett forå være areal- og transportmessig gunstig. Dissearealene ble derfor definert som deler avsentrum i høringsutkast av arealdel tilkommuneplan av 1999”. Fylkesmannenvarslet her innsigelse, og Stakkevollveien bletatt ut av sentrumsområdet.Noen områder er ikke vurdert i tidligeredokumenter når det gjelder status sombydelssenter. Dette gjelder for eksempelStakkevollveien, Stakkevollan, Elverhøy ogStrandveien. Alle, unntatt Stakkevollan, erområder i omdanning og økt aktivitet. Disseområdene krever spesiell oppmerksomhet nårdet gjelder framtidige etableringer. PåTomasjordnesset foreligger det planer om enstørre boligetablering med et forretningssentersom naturlig vil danne grunnlag for etbydelssenter med Tommasjord somhandelsomland.Når det gjelder etableringer i alleredeeksisterende bydelssentre, eller i øvrigebydeler nevnt som får økt aktivitet først ogfremst på grunn av økt boligbygging, må detdokumenteres at ny handelsvirksomhet ellerutvidelse, er tilpasset lokalt handelsomland;dvs. handelskapasiteten skal dekkehandelspotensialet i bydelen.Tromsø sin posisjon som landsdels- ogregionsenter, samt stor egenbefolkning, gjør atall handelsaktivitet ikke kan foregå i sentrum.Sentrum har verneverdige bygningsmiljøer ogTromsø sentrum er for lite, og har for lite ledigareal til å kunne møte etableringsbehovet fulltut. Avlastningssentre skal i hht denrikspolitiske bestemmelsen, betjene etregionalt omland. Denne funksjonen har bådeLangnes og Tromsdalen pr i dag.26


Lokalisering av plasskrevende varer har flerehensiktsmessige muligheter. På Langnes og påNordøyas østside primært. Disse områdendehar god tilgjenglighet. Langnes ligger itilknytning til hovedveinettet og Nordøya har itillegg havn i umiddelbar nærhet. Øvrigeområder må vurderes nøye opp mot andreformål. Byutviklingsområder som har potensialfor bymessig utnyttelse (bolig med kompatibelnæringsvirksomhet) bør ikke tas i bruk tilplasskrevende virksomhet.6.4 SkjervøyPå grunn av sin geografiske plassering har ikkeSkjervøy noe naturlig handelsomland utoveregen kommune. Skjervøy er som nevnt utpekt ifylkesplan 2004-2007 til senter for maritimvirksomhet. Pr. 1.1 2003 var det 3021innbyggere i kommunen. Siste tiårsperiode harregistrert nedgang i folketallet vært på 1.2%.Prognoser framover mot 2010 tyder på svakbefolkningsøkning.UtfordringerSentrum ligger i enden av RV 866 og er noelangstrakt. De nye aktivitetene som kommerbør bidra til å konsentrere sentrum dvs athandels- og kulturaktiviteter, samt øvrigetjenester, bør legges innenfor radius avdepartementets anbefalte avstander.Havna ligger i sentrum. Hurtigruta legger tilher. Hovedutfordringen for Skjervøy, for åkunne utvikles til en tett kystby med korteavstander, er bl.a å lokalisere publikumsrettettilbud, herunder kjøpesenter, i sentrum avbyen. Mye ligger til rette for å utvikle sentrumdersom det gjøres ”riktig”. ”Riktig” i denforstand at ikke nye kjøpesenter ødeleggereksisterende kvaliteter i sentrum. Sentralt hervil være å ivareta utsikt over havna og havet,og utvikling av handlegata.6.5 StorslettStorslett ligger sentralt til i Nord-Troms.Innbyggertallet var pr 1.1. 2003 4726 og detforventes å øke noe de kommende ti årene. Iregionen 18 var innbyggertallet på sammetidspunkt 11 524 innbyggere.UtfordringerStorslett har handelstilsig og de viktigstekonkurrentene er Alta, Skjervøy, og Tromsø.Tilbudet er forbedret i løpet av 90-tallet ogStorslett har styrket sin posisjon de senereårene. I 1996 ble f eks. Gammen kjøpesenteretablert.Avgrensing for handelsområde på Storslett blevedtatt i kommunestyret som egen sak.Sentrumsavgrensingen (vedlegg 3) følgerdenne avgrensingen. Sentrum på Storslett errelativt stort og er i tillegg delt av elva. Denstørste utfordringen for Storslett i forhold tildet å skape et tett sentrum, kan sies å være åikke spre aktivitetene ytterligere, menkonsentrere ny handelsvirksomhet i tilknytingtil de allerede eksisterende enklavene.6.6 BardufossMålselv kommune er omgitt av kommunermed tilnærmet like godt servicetilbud som detregionsenteret Bardufoss har. Bardufoss må,for en stor del, basere seg på egetkundegrunnlag i kommunen. I tillegg er detviktig å ta med i betraktningen betydningenforsvaret har da dette er bidrag til lokal handel.Pr 1.1 2003 hadde Målselv 6845 innbyggere.På nittitallet hadde kommunen enbefolkningsnedgang på vel 7.0%. I følgeSSB’s prognoser vil det fortsatt være ennedgang i folketallet, men i langt svakere grad.UtfordringerSom for Storslett er det viktig at nye aktiviteterikke spres for mye innenfor definertsentrumsområde (se vedlegg 3). Det vil ogsåvære sentralt at tilbudene i Målselvopprettholdes og videreutvikles slik at, somnoen har formulert det, ”ikke innlandettømmes ned mot Finnsnes”.6.7 SetermoenSetermoen er i en lignende situasjon somBardufoss med andre sentre som ligger nært;Bardufoss, Sjøvegan og Finnsnes. Iutgangspunktet bør kundegrunnlaget baserespå innbyggertallet i egen kommune, men ogsåher har forsvaret stor betydning. Forsvaretsaktiviteter er med på å understøtte lokalhandel. Setermoen er som nevnt, utpekt ifylkesplan som senter for forsvarets aktiviteter.18 Nordreisa, Kåfjord, Kvænangen og Skjervøy.27


Trolig kan Setermoen konkurrere om kunderfra Salangen og Lavangen pga begrenset tilbudpå Sjøvegan, men dette er ikke dokumentert.Bardu hadde i 2002 3799 innbyggere.Folketallet har ligget stabilt siste tiårsperiode.SSB’s prognose viser noe befolkningsvekstfram mot år 2010.UtfordringerOgså for Setermoen gjelder det å konsentrerenye aktiviteter til sentrum for å støtte opp omsentrumsutviklingen. I og med forsvarets storebetydning, må dette spesielt vektlegges for åutnytte potensialet best mulig. Dette fordiforsvaret betyr en vesentlig motor ilokalsamfunnet.6.8 SjøveganSjøvegan har i fylkesplansammehengtradisjonelt vært utpekt som hovedsenter forinnbyggerne i ”Indre Sør-Troms regionen”,men har ikke hatt et servicetilbud som har gjortat dette har vært gyldig i sammenheng medprivat handel. Dette setter ikke spørsmålstegnved Sjøvegans rolle som regionalt senter bl.a. iforbindelse med offentlige tjenester, foreksempel videregående skole. Sjøvegan må,for en stor del, basere seg på innbyggertallet iLavangen i tillegg til egen kommune.Salangen hadde i 2002 2303 innbyggere og deter forventet noe nedgang i den kommendetiårsperioden.UtfordringerVed et betydelig styrket servicetilbud kanSjøvegan sette seg ambisjoner om å konkurrereom kunder fra Gratangen, Ibestad og Dyrøy,men her er konkurrentene Narvik, Harstad ogFinnsens sterke. Disse stedene vil uansett ha enstørre bredde i tilbud som vil gjøre at folkmotiveres til noe lengre reiser.Som for de øvrige mindre regionsentrene,gjelder det også for Sjøvegan at nye aktiviteterikke spres, men lokaliseres innensentrumsområdet slik at sentrum styrkes ogoppnår økt kvalitet.28


7. RetningslinjerRetningslinjene i dette kapittelet skal, når de erendelig vedtatt, erstatte ”den rikspolitiskebestemmelsen om midlertidig etableringsstoppfor kjøpesentre utenfor sentrale deler av byerog tettsteder” – forkortet til RPB (vedlegg 1).Retningslinjene skal gi entydige ogforutsigbare rammer for hvordan søknader ometableringer og utvidelser av kjøpesenter vil blibehandlet i Troms fylke.Fylkestinget bør hver valgperiode vurdereplanens forutsetninger og gjennomføring, ogeventuelt foreta nødvendige endringer.7.1 FormålDet overordnede formålet med retningslinjeneer å oppnå en bærekraftig og robust by- ogtettstedsutvikling.Retningslinjenes formål defineres i fem punkt:1. Retningslinjene skal bidra til strategisktenking i forhold til senterstruktur.Strategisk tenking innebærer i dennesammenheng at de valg som gjøresinngår i en større forståelse avsenterstrukturutviklingen både påregionnivå, kommunenivå, bynivå ogbydelsnivå.2. Retningslinjene skal utformes slik atde bidrar til ønsket utvikling av deulike sentrene i fylket, samt itettstedenes og byenes sentrum.3. Retningslinjene skal hindre/dempe• utarming av regionene• utarming av sentrum og bydeler• byspredning• bilbruk4. Retningslinjene skal formulereprinsippene for• hvor det kan etableres plasskrevendevarer• dokumentasjonsplikt for utbyggere(krav til innhold i søknad)5. Retningslinjene skal bidra til åkonkretisere problemstillinger somer vesentlige å få drøftet iforbindelse med søknader ometablering/utvidelse avhandelsvirksomhet, herunderestetikk samt universell utforming isamsvar med rundskriv T-5/99 B,Tilgjengelighet for alle.7.2 VirkningPlanen har virkning i hele fylket. Forkommunale planer i strid med fylkesdelplanenfor kjøpesenter gjelder:Nye kommunale planer:• Nye kommunale planer i strid medretningslinjene gir grunnlag forinnsigelse jfr § 20-5 og § 27-2 i PBL.Enkeltsaker i områder med gyldigereguleringsplaner:• I enkeltsaker, der eksisterende oggodkjente reguleringsplaner giranledning til etablering/utvidelse avkjøpesenter med et samlet areal påover 3000 m2 i strid medretningslinjene her, bør kommunen setil at omregulering blir foretatt.Konsekvensutredning:• Senter for detaljhandel med bruksarealpå 15 000m2, som bygges over enperiode på 5 år eller kortere, skalkonsekvensutredes jfr § 33, vedlegg I iPBL.• For senter med detaljhandel medbruksareal på mer enn 7500 m2, sombygges ut over en periode på 5 år ellerkortere, skal konsekvensutredes i hhtforskrift, jfr PBL § 33, vedlegg II.7.3 Føringer for kommunale planerKommunene skal behandle spørsmål omkjøpesenter i forbindelse med revisjon avkommunale planer.• Fylkesdelplanen skal legges til grunnfor, og innarbeides i kommunalplanlegging, herunder; arealdel tilkommuneplan, kommunedelplaner ogregulerings- og bebyggelsesplaner.• Kommunene må innarbeide denødvendige krav til utredninger ogrekkefølgebestemmelser i planene.29


7.4 Senterstruktur (jfr kap 5.1)Nivåene i senterstrukturen i fylket graderes slik(jfr fylkesplan for Troms 2004-2007 og kap 5.1i planen):senter senter type senternivånivå 1 Tromsø landsdelssenter,fylkessenter,regionsenterkommunesenternivå 2 HarstadFinnsnesregionsenterkommunesenternivå 3 SkjervøyStorslettSetermoenBardusfossSjøveganregionsenterkommunesenternærsenternivå 4 øvrigekommunesenterkommunesentranivå 5 lokale sentra bydelssenter,lokalsenterI tillegg er Skjervøy utpekt som senter formaritime funksjoner og Setermoen som senterfor forsvarets aktiviteter.7.5 Handelsomland (jfr kap 5.3 ogkap 6)For de ulike sentrene skal det tas følgendehensyn ved beregning av kundegrunnlag vedetablering av nye større handelstilbud:senterTromsøHarstadFinnsnesSetermoenBardufossSjøveganStorslettSkjervøyhandelsomland som(kan) inngå(r)Troms, Karlsøy, Lyngen,Storfjord, Balsfjord ogKåfjordHarstad, Kvæfjord,Skånland, Bjarkøy,Ibestad og GratangenLenvik, Berg, Torsken,Tranøy, Dyrøy, ogSørreisaBardu, Målselv,Salangen, Gratangen ogLavangenMålselv, Bardu,Sørreisa, Gratangen ogSalangenSalangen og LavangenNordreisa, Kåfjord ogKvænangen, SkjervøySkjervøyI tillegg må ”fylkesgrensehandelen” vurderesder slik handel foregår. For Harstad- regionenvil deler av kommunene Evenes, Tjeldsundog Lødingen være naturlige handelsomland.7.6 Avgrensing av sentrum og andresentra (jfr kap 4)Når det gjelder etablering og/eller utvidelse avkjøpesenter, skal dagens og potensieltframtidig befolkningsgrunnlag legges til grunnfor omfanget av tilbud i de ulike sentra.Potensielt framtidig befolkningsgrunnlagknytter seg for eksempel til ny boligbygginginnen handelsomlandet som gir øktkundegrunnlag.Nøkkelspørsmålene her er;Hva kan tillates etablert i de ulike sentra?Hva er rett dimensjonering?a) Sentrumsavgrensing iregionsentrene (jfr kap 4.2)I de åtte regionsentra, definert av fylkesplanen,kan det etableres nye kjøpesenter, ogeksisterende kjøpesenter kan utvides, dersomde lokaliseres innenfor definert sentrumssone(se vedlegg 3).b) Avlastingssenter (jfr kap 4.3 og kap6.3)Avlastingssentre skal avlaste sentrum derbehovet er til stede. Begrunnelsen for åetablere avlastingssenter er bl.a. at sentrum harplassmangel, er fysisk sett for lite og/eller harverneverdige bygningsmiljøer og ikke er istand til å ”ta imot” all ny handelsvirksomhet.I denne planen utpekes to avlastingssenter.Dette er Langnes og Tromsdalen(pyramiden) som avlastingssenter til Tromsøsentrum (se vedlegg 3 for avgrensing avLangnes og Tromsdalen avlastingssenter).Bakgrunnen for å peke ut Langnes ogTromsdalen som avlastingssenter er Tromsøsstore egenbefolkning, samt byens rolle somlandsdels- fylkes- og regionsenter, som gjør atall handelsaktivitet ikke kan foregå i sentrumjfr begrunnelsen ovenfor.Avlastningssentrene skal i hht den rikspolitiskebestemmelsen, betjene et regionalt omland.30


Denne funksjonen har Langnes og Tromsdalenpr i dag.Krav til utredningerEtableringer/utvidelser innenfor definertavlastingssenter på Langnes og Tromsdalenskal:• avklare og dokumenteredimensjoneringen gjennom enhandelsanalyse• dokumentere konsekvenser forsentrum (konkurranseforhold)Flere avlastingssenterDet åpnes for at flere avlastingssentre kanetableres dersom et slikt behov utredes ogdokumenteres gjennom en nærmere analyse.c) BydelssenterI bydelssentre/lokalsentre kan det tillatesetableringer og/eller utvidelse av kjøpesenter,som samlet overskrider 3000 m2, dersometableringen/utvidelsen betjener det lokaleomlandet. Dette innebærer at omlandet mådefineres i hvert enkelt tilfelle.For bydelssentra skal det i kommunedelplaneller reguleringsplan gjøres en fysiskavgrensing av området der etableringer på over3000 m2 kan tillates. Dette gjelder ogsåutvidelser av eksisterende kjøpesenter somfører til at bruksarealet ved eksisterendekjøpesentra overskrider 3000 m2.Den enkelte kommune må utpeke, gjennomkommuneplan, bydelssentrene i sin kommuneog avgrense disse sentrenes handelsomland.VirkningInntil en slik utpeking av bydelssentrene medhandelsomland er foretatt, må kommuneneforeta disse vurderingene når de enkeltesøknader kommer inn.d) KommunesenterI kommunesentra som ikke er tillagt enregional funksjon i godkjent fylkesplan (de åttesentrene omtalt i denne planen), skal det baretillates etableringer og utvidelser som dekkerkommunens egen etterspørsel. Annenavgrensing kan være aktuell der dette ernaturlig.7.7 DokumentasjonskravKrav til innholdet i søknader er av tre typer.det går på å beskrive tiltaket, å dokumenterebehovet for tiltaket og å utrede konsekvenserav tiltaket.Vedlegg 4 gir beskrivelse av metode forvurdering av kjøpesenteretablering/-utvidelse.Denne metoden og innholdet i denne, girføringer for utarbeidelser av handelsanalyserog anbefales lagt til grunn idokumentasjonsarbeidet.Dokumentasjon behov -handelsanalyserHandelsanalyser skal primært klargjøre lokaleog regionale konsekvenser av tiltaket. Søkermå utføre og presentere handelsanalyser på enslik måte at de er troverdige og hartilfredsstillende kvalitet. De må ha denødvendige kildehenvisningene og må væreetterprøvbare. Antagelser som legges til grunnskal være tuftet på historiske data ogsannsynlige framtidsbilder.Alle disse variablene påvirker hverandregjensidig. I tillegg er varehandelsstatistikker,forbrukerstatistikker, vekstrater innen de ulikevareslagene, m.m., sentrale variabler. Detfinnes etter hvert mye empirisk materiale somer relevante og nyttige i handelsanalyser. Detfinnes metningspunkt når det gjelderhandelstilbud. Dette betyr at handelsanalyseneikke skal dreie seg om slavisk framskriving,men gi et mer nyansert bilde avhandelssituasjonen gjennom analyse.7.8 Lokalisering av plasskrevendevarerVaregrupper som er definert somplasskrevende er biler, motorkjøretøyer,landbruksmaskiner, trelast, båter og andrestørre byggevarer og salg fraplanteskoler/hagesenter. Øvrige varegrupperfor eksempel møbler, tepper, hvitevarer, etc,kommer ikke inn under kategorienplasskrevende varer.Kriterier for lokalisering av plasskrevendevarer:• Forretninger for kjøp av varer som erplasskrevende og som kjøpes ensjelden gang, bør primært lokaliseres i31


næringsområde med god tilgjenglighettil hovedveinett og med godkollektivdekning.• Forretninger for kjøp av varer som erplasskrevende bør fortrinnsvis ligge irandsonen til et stort eller mellomstortsenter.• Plasskrevende varer som i tillegg haren regional kundegruppe, børfortrinnsvis lokaliseres tilavlastingssenter.Kommunene skal, i revisjon av arealdel tilkommuneplan utpeke områder forplasskrevende virksomhet.32


Vedlegg 1Rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstoppfor kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettstederFastsatt ved kongelig resolusjon 08.01.1999 med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr 77 §17-1 annet ledd. Fremmet av Miljøverndepartementet.§ 1 FormålFormålet med denne rikspolitiske bestemmelsen er å legge til rette for en sterkere regional samordning avpolitikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende by- ogtettstedssentre, unngå en utvikling som fører til unødvendig byspredning og hindre økt bilavhengighet ogdårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en merbærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling.§ 2 Midlertidig etableringsstopp for kjøpesentreUten fylkesmannens samtykke er det forbudt å sette i verk utbygging av nye kjøpesentre med et bruksarealpå mer enn 3.000 m2 eller utvidelse av eksisterende kjøpesentre som medfører at samlet bruksarealoverskrider denne arealgrensen. Med kjøpesenter forstås detaljhandel i bygningsmessige enheter ogbygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som en enhet samt utsalg som krever kunde- ellermedlemskort for å få adgang.§ 3 VirkeområdeVirkeområdet er i samsvar med plan- og bygningslovens § 1, dog med unntakene i § 4.§ 4 UnntakForbudet gjelder ikke forI. etableringer eller utvidelser i sentrum av byer og tettsteder med sentralitet på nivå 3 og 2 i Statistisksentralbyrås standard for kommuneklassifisering 1994.II. etableringer eller utvidelser i sentrum av øvrige byer og tettsteder og i bydels- og lokalsentre, dersometableringens størrelse er tilpasset stedets størrelse, funksjon og handelsomland.III. forretninger som forhandler varegrupper som er plasskrevende. Dette gjelder forretninger med salg avbiler og motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer og salg fraplanteskoler/hagesentre.IV. etableringer eller utvidelser som er avklart i reguleringsplan som er i samsvar med retningslinjer forlokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner i fylkesplaner som er godkjent etter ikrafttredelsen avdenne bestemmelsen.§ 5 UtredningspliktFor å komme inn under unntakene i § 4 er det et vilkår at tiltakshaver i forbindelse med søknad om tillatelseetter plan- og bygningslovens § 93 ff legger fram nødvendig dokumentasjon som grunnlag forbehandlingen.33


§ 6 Ikrafttredelse, varighet og virkningDenne rikspolitiske bestemmelse trer i kraft 1.2.1999 og har en varighet på inntil 5 år.Bestemmelsen gjelder foran eldre planer, jf plan- og bygningslovens § 20-6 siste ledd. Den skal legges tilgrunn for nye planer og vil ved motstrid gi grunnlag for innsigelser. Nye byggetillatelser ellerrammetillatelser etter plan- og bygningsloven kan ikke gis i strid med bestemmelsen.Forbudet gjelder ikke i tilfeller der lovlig byggetillatelse eller rammetillatelse etter plan- og bygningsloven ergitt ved ikrafttredelsestidspunktet.§ 7 Myndighet og saksbehandlingDenne rikspolitiske bestemmelse forvaltes av Miljøverndepartementet. I medhold av § 13 i plan- ogbygningsloven gis fylkesmannen myndighet til å avgjøre om samtykke etter § 2 i denne bestemmelse skalgis. Fylkeskommunen skal alltid høres før avgjørelse tas. Søknader om etablering eller utvidelse av etkjøpesenter som er avhengig av samtykke etter §2 i den rikspolitiske bestemmelsen skal sendeskommunen. Kommunen skal foreta en vurdering av søknaden i forhold til den rikspolitiske bestemmelsenog sammen med sin uttalelse oversende saken til fylkesmannen for avgjørelse.34


Vedlegg 2Utfyllende kommentarer og veiledning til rikspolitisk bestemmelseom midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentraledeler av byer og tettsteder1 Til § 1 FormålDenne rikspolitiske bestemmelsen er et virkemiddel for å kunne nå nasjonale mål om å revitalisere ogstyrke sentrum i byer og tettsteder, bydelsentre og andre lokalsentre som viktige møtesteder for befolkning,handel og kulturaktiviteter. Dette er steder som i utgangspunktet er best tilgjengelig for kollektivreisende,syklende og gående. Et godt kollektivtilbudet må ses på som et vesentlig kriterium for lokalisering avdetaljhandelen.En lokaliseringspolitikk som legger til rette for tjenesteyting og annen publikumsrettet virksomhet i sentraledeler av byer og tettsteder, vil kunne motvirke utflytende byer og økt transport- og energibehov. Øktvirksomhet i slike sentre vil stimulere til miljøvennlig transport og legge til rette for at alle befolkningsgrupperfår tilgang til vare- og tjenestetilbudene innenfor rimelig reiseavstand, også uten bruk av personbil.Det er et mål at boligområder, arbeidsplasser og ulike typer tjenestetilbud finnes i samme geografiskeområde. I tillegg til å gi befolkningen et bedre servicetilbud, er oppbyggingen av et lokalt tjenestetilbud ibydels- og lokalsentrene et av de viktigste virkemidlene for å redusere transportbehovet.For å oppnå en mer bærekraftig by- og tettstedsutvikling i samsvar med de nasjonale målsettingene, er detnødvendig med en sterkere regional samordning og styring av etablering og utvidelse av størrekjøpesentre. Den midlertidige etableringsstoppen har som formål å sikre en samfunnsmessig ønsketlokaliseringspolitikk fram til det blir godkjent fylkesplaner som ivaretar denne samordnings- ogstyringsfunksjonen på regionalt nivå.2 Til § 2 Midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre2.1 KjøpesenterBegrepet kjøpesenter er gitt en bred anvendelse. Det er tatt utgangspunkt i den definisjon som er brukt irundskriv om konsekvensutredninger (T-1/97) vedrørende kjøpesenter ("senter for detaljhandel"). Det erlikevel foretatt enkelte forenklinger og presiseringer i forhold til denne definisjonen. Med kjøpesenter menesi forhold til etableringsstoppen:• Detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres eller drives som enenhet.• Utsalg som krever kunde- eller medlemskort for å få adgang.I denne definisjonen inngår i utgangspunktet all detaljvarehandel, enten denne er åpen for alle eller denkrever en eller annen form for medlemskort, kundekort eller lignende. Det er likegyldig om det er én ellerflere varegrupper som omsettes. Dagligvareforretninger er å oppfatte som kjøpesenter i dennesammenheng. Det samme er varehus som omsetter én eller flere varegrupper.Virksomheten behøver ikke være lokalisert i ett og samme bygg, men kan også være gruppert omkring ettorg, en gågate eller åpen plass, eller at det på annen måte er en lokaliseringsmessig sammenheng mellomde ulike enhetene, som f.eks. i en detaljhandelspark. Det er altså ikke mulig å unngå etableringsstoppenved å føre opp en eller flere bygninger som hver for seg er mindre enn 3000 m2, selv om bygningene harulike eiere. Dersom slike enheter er lokalisert slik at de må oppfattes som en enhet, eller er etablert ellerdrevet som en enhet, skal de ses i sammenheng. Det er heller ikke mulig å omgå etableringsstoppen ved åsplitte en større bygning opp i flere juridiske enheter og på denne måte etablere enheter med mindrebruksareal enn 3000 m2. "Etableres eller drives" i kjøpesenterdefinisjonen forholder seg til den faktiskebruken, ikke til formelle juridiske enheter. Med drift menes også felles markedsføring, selv om det ikke erfelles senterledelse.35


2.2 BruksarealBruksareal omfatter fellesareal og leietakers bruksareal som består av salgsflate, lagerlokale,spiserom/kantine, kontor og eventuelle arealer til kultur- og fritidsaktiviteter. Arealer til tjenester som bank,post, vinmonopol, apotek og lignende skal regnes med i bruksarealet. Areal til parkering i parkeringshus erikke tatt med, jf rundskriv om konsekvensutredninger. Arealer for øvrig, som benyttes til andre formål enndetaljhandel, slik dette er definert i 2.1 (f.eks. kontorer som ikke er en del av detaljhandelen, boliger,offentlige kultur- og fritidsformål, lege- og tannlegevirksomhet), skal ikke regnes med i bruksarealet.For å sikre at areal som er regulert til andre formål, ikke senere tas i bruk til detaljhandel, bør plan- ogbygningslovens muligheter for å fastsette arealbruken på et relativt detaljert nivå i bestemmelsene tilreguleringsplaner brukes aktivt. Det bør gå klart fram av bestemmelsene om det er tillatt meddetaljvarehandel i området, det bør settes maksimumsgrenser for bruksareal og det bør skilles mellomplasskrevende/ikke plasskrevende varer. Dersom en f.eks. regulerer et areal til kontorer eller til forretningfor salg av plasskrevende varer, jf § 4 unntak III, kan arealet ikke uten tillatelse tas i bruk til salg av andretyper varer eller til andre formål, jf plan- og bygningslovens § 93 første ledd bokstav c.Når det gis tillatelse etter § 93 i plan- og bygningsloven, bør det gå klart fram hva tillatelsen omfatter slik atdet ikke muliggjør bruksendringer i strid med den rikspolitiske bestemmelsen.2.3 StørrelseEtableringsstoppen gjelder kjøpesentre på mer enn 3.000 m2 bruksareal. Kjøpesentre med mindrebruksareal omfattes ikke av etableringsstoppen (jf likevel 2.1 og 2.2). Arealgrensen gjelder både for nyeetableringer og for utvidelser av eksisterende sentre som medfører at samlet bruksareal overskrider dennearealgrensen (jf 2.2).Med utvidelser menes også bruksendringer, herunder endring av driften fra salg av plasskrevende varer tilannen detaljvarehandel.3 TIL § 3 VirkeområdeEtableringsstoppen har samme geografiske virkeområde som plan- og bygningsloven, jf plan- ogbygningslovens § 1, dog med unntakene i § 4.4 TIL § 4 UnntakDet er gjort unntak for følgende typer lokaliseringer eller etableringer:I.etableringer eller utvidelser i sentrum av byer og tettsteder med sentralitet på nivå 3 og 2 i Statistisksentralbyrås standard for kommuneklassifisering 1994II.etableringer eller utvidelser i sentrum av øvrige byer og tettsteder og i bydels- og lokalsentre, dersometableringens størrelse er tilpasset stedets størrelse, funksjon og tilhørende handelsomland.III.forretninger som forhandler varegrupper som er plasskrevende. Dette gjelder forretninger med salg avbiler og motorkjøretøyer, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer og salg fraplanteskoler/hagesentre.IV.etableringer eller utvidelser som er avklart i reguleringsplan som bygger på fylkesplanens retningslinjerfor lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner.Definisjoner av de begrepene som er brukt, følger i de enkelte underkapitlene, som omhandler hver typeunntak.4.1 Nærmere om unntak I - etableringer i sentrum av byer og tettsteder påsentralitetsnivå 2 og 3Byene som er unntatt fra etableringsstoppen er:·Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø (nivå 3).36


·Halden, Sarpsborg, Fredrikstad, Moss, Hamar, Lillehammer, Gjøvik, Drammen, Kongsberg, Horten,Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Porsgrunn, Skien, Arendal, Sandnes, Haugesund, Molde, Kristiansund,Ålesund, Bodø, Narvik, Mo i Rana, Harstad (nivå 2).(Referanse: Statistisk sentralbyrå: Standard for kommuneklassifisering 1994. NOS C 192, Oslo-Kongsvinger 1994).Dette er byer med klare regionale funksjoner, dvs. byer som betjener et geografisk område bestående avflere kommuner. I denne sammenhengen er det byen som administrativ enhet det er tenkt på, ikketettbebyggelsen som kan strekke seg over flere kommuner. I disse byene er det, så lenge etableringeneeller utvidelsene skjer i sentrum, ikke gitt noen begrensninger på størrelsen på kjøpesentre.Utover gjeldende bestemmelser om konsekvensutredninger er det ikke stilt spesielle krav til utredninger foretableringer etter denne unntaksbestemmelsen. Dette betyr at dersom en etablering tilfredsstiller kravet tillokalisering i sentrum, og ikke faller inn under bestemmelsene om konsekvensutredninger etter plan- ogbygningsloven kapittel VII-a, er det et kommunalt anliggende å gi tillatelse til etablering. De vanligesaksbehandlingsregler for plan- og byggesaker skal da følges.Kjøpesenteretableringer eller -utvidelser som faller inn under reglementet om konsekvensutredninger (planogbygningsloven, kap. VII-a med forskrifter) skal selvsagt behandles i henhold til disse reglene (jfMiljøverndepartementets publiseringer T-1169 "Plan- og bygningsloven kapittel VII-a og tilhørende forskrift"og T-1/97 "Rundskriv om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven").Hva menes med "sentrum"Med sentrum i en by eller tettsted menes selve bykjernen eller tettstedssentret. Sentrum sammenfaller somoftest med "den historiske byen". Dette er den mest sentrale delen av byen eller tettstedet og kjennetegnesved stort mangfold og konsentrasjon av publikumsrettede funksjoner som detaljhandel, hotell- ogrestaurantvirksomhet, bank og annen forretningsmessig tjenesteyting, offentlig og privat administrasjon,kulturtilbud, rekreasjon og underholdning. Her finner en torg og offentlige plasser. Innslaget av boliger,engros- og lagervirksomhet, industri og sosiale institusjoner er som regel lite.Sentrum kjennetegnes også ved å ha god tilgjengelighet og er transportknutepunkt, spesielt forkollektivtransport.Sentrum er sjelden entydig avgrenset mot den øvrige by- eller tettstedsbebyggelsen. Ofte er det en gradvisovergang til boligområder, industriområder og områder med andre funksjoner.En rekke kommuner har i sine kommuneplaner eller sentrumsplaner foretatt en avgrensning av sentrum.Slike avgrensninger vil være et viktig grunnlag for praktiseringen av etablerings-stoppen.I samarbeid med fylkesmannen/fylkeskommunen og den enkelte bykommune, vil Miljøverndepartementetgjennomgå sentrumsavgrensningen i de 31 byene som er unntatt fra etableringsstoppen med sikte på enmest mulig ensartet praktisering. Det vil også bli samarbeidet om avgrensning av sentrum i andre byer ogtettsteder. Generelle kriterier og metode for sentrumsavgrensning vil bli utarbeidet.4.2 Nærmere om unntak II - etableringer i sentrum av øvrige byer ogtettstederByer og tettsteder omfatter alle hussamlinger med minst 200 innbyggere der avstanden mellom husenenormalt ikke overstiger 50 meter. (Referanse: Statistisk sentralbyrås definisjon av "tettsted" i "Regionalestandarder" SSB Notater 98:25). Unntak I omfatter de 31 navngitte byene (jf 4.1), mens unntak II gjelder deøvrige byer og tettsteder. I denne sammenhengen er det tettstedet som administrativ enhet en skal forholdeseg til, ikke tettbebyggelsen som kan strekke seg over flere kommuner.Et bydelssenter/lokalsenter er sentrum i en bydel eller et delområde i et større tettsted. Et lokalsenter kanogså være et mindre tettsted i en kommune. Vanligvis dekker et slikt senter primært bydelens/delområdetsservicebehov. Det har normalt ikke et influensomland ut over dette. Et slikt senter har et dagligvaretilbud ogsom regel også et mindre utvalg av bransjehandel. Ulike typer offentlig service er lokalisert i et slikt senter.Tilsvarende vil også ulike typer private helsetjenester og service utenom detaljhandelen være å finne her(lege, tannlege, fysioterapi mv.).37


Hva er "tilpasset stedets størrelse, funksjon og handelsomland"Det er i unntak II gitt som forutsetning at et kjøpesenters størrelse skal tilpasses stedets størrelse, funksjonog tilhørende handelsomland, dvs det omland som stedet trekker sitt kundegrunnlag fra.Sett i lys av den rikspolitiske bestemmelsens formål om sterkere regional styring av kjøpesentre, er det førstog fremst de regionale virkninger som det er viktig å fokusere på. Dette innebærer at etableringer ogutvidelser av kjøpesentre ikke kan være så store at de får konsekvenser for handel og tettstedsutvikling iandre kommuner. I et tettsted som har funksjon som kommunesenter, kan det f.eks. tillates kjøpesentresom har hele kommunen som handelsomland.Steder som har funksjon som bydels- eller lokalsentre, er viktige for utviklingen av et lokalt servicetilbud. Påsamme måte som for det overordnede sentrum i byer og tettsteder, er det en intensjon ved den rikspolitiskebestemmelsen at den skal kunne bidra til at slike områder kan utvikle seg. Dette betyr at det kan tillatesetableringer og utvidelser av kjøpesentre i de lokale sentrumsområdene som ikke er større enn at debetjener det lokale omlandet. I bydeler eller delområder innenfor en kommune som er under utbygging, kandet tillates etablering av kjøpesentre for å betjene den økende befolkningen i området.I en by eller et tettsted som har funksjon som regionalt senter fastsatt i godkjent fylkes(del)plan som byggerpå intensjonene i denne rikspolitiske bestemmelse, men som ikke faller inn under unntak I, kan det tillatesetableringer og utvidelser av kjøpesentre som er så store at de betjener det fastsatte regionalehandelsomlandet. Inntil det foreligger slike fylkes(del)planer, må slike etableringer begrenses til bare ådekke etterspørselen i vedkommende kommune. Det kan heller ikke uten avklaring i godkjentfylkes(del)plan, tillates etableringer i avlastningssentre for sentrum i større byer dersom hensikten er åbetjene et regionalt omland.Rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp er ikke til hinder for at kommunene i egneretningslinjer for arealplanleggingen kan sette lavere grenser enn 3000 m2 for nyetableringer ellerutvidelser dersom det er nødvendig av hensyn til utviklingen av en balansert varehandelsstruktur ikommunen eller av andre hensyn.Nærmere om unntak III - plasskrevende varegrupperDet er i henhold til den rikspolitiske bestemmelsen gitt unntak for forretninger som selger plasskrevendevarer. De varegrupper som her er definert som plasskrevende er: biler og motorkjøretøyer,landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer og salg fra planteskoler/hagesentre.Det understrekes at det er de nevnte varegruppene isolert sett som er gitt unntak fra etableringsstoppen.Unntaket gjelder dermed ikke tilhørende varegrupper som man enkelte ganger finner samlokalisert meddisse varegruppene. Det skal for eksempel ikke tillates å etablere en avdeling eller egen salgsenhet forinteriørartikler i en forretning som er gitt unntak for å selge byggevarer.Opplistingen i dette unntaket er uttømmende. Øvrige varegrupper, f.eks. møbler, tepper og hvitevarer(kjøleskap, komfyrer m.v.), er dermed ikke unntatt.Forretninger som selger plasskrevende varer og som er unntatt fra etableringsstoppen, bør i størst muligutstrekning lokaliseres i områder med godt kollektivtilbud.På samme måte som for unntakene som er behandlet under § 4, punkt I, vil det også for plasskrevendevarer ligge en begrensning i forhold til KU-bestemmelsene. De konkrete vurderingene av virkninger avetableringer som faller inn under KU-bestemmelsene skal derfor skje i henhold til disse reglene.Nærmere om unntak IV - etableringer som bygger på fylkesplanEn fylkesplan eller fylkesdelplan må inneholde konkrete retningslinjer for lokalisering av varehandel ogannen service for å kunne benyttes som grunnlag for opphevelse av etableringsstoppen. Planen børavklare senterstrukturen i fylket, dvs. de ulike sentrenes funksjon og rolle sett i et regionalt perspektiv.Senterstrukturen bør fastlegges på basis av en analyse av byenes og tettstedenes størrelse og naturligehandelsomland (kundegrunnlag) og stedenes nåværende og framtidige funksjon som handels- ogservicesentre. Ved prioritering av sentre på ulike nivå må tilgjengelighet, spesielt med kollektivetransportmidler, tillegges stor vekt. Behov for utbygging av detaljvarehandelen med utvidelse av areal tilsentrumsformål i eksisterende sentre eller etablering av nye sentre, må begrunnes.38


Da utbyggingsmønster, senterstruktur og lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner må ses inær sammenheng med utviklingen av transportsystemet, spesielt kollektivtransporten, bør utformingen aven lokaliseringspolitikk for varehandelen integreres i fylkenes areal- og transportplanlegging.Regionale planer for senterstrukturen skal baseres på funksjonelle handelsregioner. Det er altså ikketilstrekkelig å utarbeide en plan som kun forholder seg til senter- og servicestrukturen innen egnefylkesgrenser, dersom det er klart at en funksjonell handelsregion dekker områder i flere fylker. I enkeltetilfeller vil det derfor være nødvendig med interfylkeskommunalt samarbeid for å få utarbeidet slike planer.Det understrekes at en overordnet plan for senterstruktur ikke opphever bestemmelsene omkonsekvensutredninger etter plan- og bygningslovens kapittel VII-a. De konkrete vurderingene av virkningerav etableringer som faller inn under KU-bestemmelsene skal fortsatt skje i henhold til disse reglene.5 Til § 5. UtredningspliktVed søknad om tillatelse etter plan- og bygningslovens § 93 ff for tiltak som søkeren mener faller underunntakene i § 4 i den rikspolitiske bestemmelsen, gjelder det en spesiell utredningsplikt for søkeren.Tilsvarende som ved konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven kapittel VII-a, er det tiltakshaversom må bære kostnadene ved de utredninger som er nødvendige for behandlingen av saken.Offentlige myndigheter må være behjelpelig med å framskaffe relevante opplysninger. Dette betyr imidlertidikke at disse myndighetene er pålagt å utføre eget datainnsamlings- og analysearbeid som del avutredningsplikten. Myndighetenes plikt til å framskaffe opplysninger er begrenset til å stille eksisterendemateriale de har kunnskap om til disposisjon, eventuelt å henvise en søker til andre som kan ha relevanteopplysninger.Utredningen skal beskrive tiltaket, lokaliseringen, plansituasjonen og andre relevantebakgrunnsopplysninger og inneholde en handelsanalyse som primært skal klargjøre lokale og regionalekonsekvenser av tiltaket (se vedlegg I).Øvrige forhold, f.eks. transportmessige konsekvenser hvor bl.a. tilgjengelighet med kollektivetransportmidler og transportmiddelfordeling står sentralt, den lokale trafikkavviklingen, byplanmessigevurderinger, estetiske vurderinger mv forutsettes behandlet i forbindelse med plan- ogbyggesaksbehandlingen. Miljøverndepartementet vil utarbeide eksempler som viser hvordan varehandel ogkjøpesentre kan innpasses i eksisterende sentrumsområder.Utredningsplikten i forhold til unntakene er uavhengig av utredningsplikten etter KU-bestemmelsene.Dersom en etablering faller inn under bestemmelsene i plan- og bygningslovens kapittel VII-a, skal denogså behandles som KU-sak. Dette er i utgangspunktet to adskilte utredninger, i og med at Nærings- oghandelsdepartementet er ansvarlig for godkjenning av konsekvensutredninger av kjøpesentre, mensfylkesmannen er ansvarlig myndighet for godkjenning av søknad om unntak fra etableringsstoppen.Arbeidet med de to utredningene kan likevel med fordel samordnes.6 Til § 6. Ikrafttredelse, varighet og virkningDen rikspolitiske bestemmelsen trer i kraft fra 1. februar 1999 og vil gjelde i inntil 5 år. Med begrepet inntilmenes at etableringsstoppen kan oppheves tidligere for hele eller deler av landet. For at etableringsstoppenskal oppheves, må det foreligge fylkes(del)plan for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjonersom er godkjent etter ikrafttredelsen av denne bestemmelse, jf unntak IV. Departementet må i tillegg gjørespesielt vedtak om oppheving av etableringsstoppen. Opphevingen kan skje fylkesvis eller samtidig for toeller flere fylker som til sammen utgjør en funksjonell handelsregion.Den rikspolitiske bestemmelsen gjelder foran eldre planer, jf plan- og bygningslovens § 20-6 siste ledd.Byggetillatelser eller rammetillatelser etter § 93 ff i plan- og bygningsloven kan ikke gis i strid med dennebestemmelsen selv om det foreligger godkjent reguleringsplan. Forbudet gjelder ikke i tilfeller der lovligbyggetillatelse eller rammetillatelse etter plan- og bygningsloven er gitt ved ikrafttredelsestidspunktet.Den rikspolitiske bestemmelsen skal legges til grunn for nye planer og vil ved motstrid gi grunnlag forinnsigelser.39


7 Til § 7. Beslutningsmyndighet og saksbehandling i perioden medmidlertidig etableringsstoppRikspolitiske bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre er hjemlet i plan- ogbygningsloven § 17-1, andre ledd og forvaltes av Miljøverndepartementet.I medhold av § 13 i plan- og bygningsloven er fylkesmannen gitt myndighet til å avgjøre om samtykke etter§ 2 i denne bestemmelse skal gis. Fylkeskommunen skal som planmyndighet på regionalt nivå, alltid høresfør avgjørelse tas. Dette innebærer at det er fylkesmannen og fylkeskommunen som i fellesskap skalvurdere grunnlaget for en søknad om samtykke til etablering eller utvidelse av et kjøpesenter.Fylkesmannen skal ta initiativ til slikt samarbeid. Endelig beslutningsmyndighet er imidlertid tillagtfylkesmannen alene.Kommunen skal i forbindelse med behandling av søknad om tillatelse til etablering eller utvidelse av etkjøpesenter, alltid vurdere søknaden i forhold til den rikspolitiske bestemmelsen. Dersom kommunen finnerat søknaden er i strid med bestemmelsen, kan ikke kommunen gi tillatelse etter §93 ff før det foreliggereventuelt samtykke fra fylkesmannen. Kommunen skal meddele søker dette. Søker bør opplyses omadgangen til å søke fylkesmannen om samtykke etter §2 i bestemmelsene.Søknader om samtykke etter §2 i den rikspolitiske bestemmelsen skal sendes kommunen. Kommunen skalforeta en vurdering av søknaden og oversende saken til fylkesmannen sammen med sin uttalelse. Dersomfylkesmannen gir samtykke etter §2 i den rikspolitiske bestemmelsen, kan saken deretter behandles ettervanlige saksbehandlingsregler i plan- og bygningsloven. Hvis samtykke ikke gis, kan heller ikkebyggetillatelse eller rammetillatelse gis. Fylkesmannens vedtak i søknad om samtykke etter de rikspolitiskebestemmelsene kan påklages til Miljøverndepartementet.Dersom kommunen er i tvil om en søknad er i strid med den rikspolitiske bestemmelsen, bør kommunenkonsultere fylkesmannen og fylkeskommunen før den fatter vedtak i saken. Dersom søknaden ikke er i stridmed bestemmelsen, behandles saken på vanlig måte.Alle kommunale vedtak om byggetillatelser eller rammetillatelser som gjelder etablering eller utvidelse avkjøpesentre større enn 3000 m2 bruksareal, skal sendes fylkesmannen. Dersom fylkesmannen finner atvedtaket er i strid med den rikspolitiske bestemmelsen, kan vedtaket påklages til departementet. For øvriggjelder de alminnelige regler om klageadgang.Nye planer etter plan- og bygningsloven (kommuneplaner, reguleringsplaner) forutsettes utarbeidet isamsvar med den rikspolitiske bestemmelsen. Forslag til ny plan i strid med den rikspolitiske bestemmelsengir grunnlag for innsigelse fra fylkesmannen, andre berørte statlige fagmyndigheter, fylkeskommunen ognabokommuner.40


Vedlegg 3Sentrumsavgrensing i de åtte regioneneForslag til retningslinjer for etablering og utvidelser av kjøpesenter (jfr kap 7) bygger på atlokalisering skal skje til definerte sentrumsområder ( jfr kap 2, problemstilling 3) som vist idette vedlegget. Avgrensningen er ikke uproblematisk og det er derfor lagt inn en del kriterierfor å få til et mest mulig hensiktsmessig og tilpasset sentrumsområde. Avgrensningen vil ikkevære eksakt (følge eiendomsgrenser), men må betraktes som utrykk for en analytisk modellog dynamisk i den forstand at den vil måtte variere over tid. Det vil være opp til kommuneneå foreta den eksakte avgrensning ved innarbeiding av retningslinjene i kommuneplan/delplaneller reguleringsplan.Kriterier som legges til grunn :• Gangavstander bør ikke overstige 1000m fra ytterkant til ytterkant og graderes nedoveretter stedets størrelse og form.• Hovedtyngden av eksisterende handel, service og offentlig administrasjon bør tas med.Rene boligområder tas ikke med untatt der disse er omsluttet av andre sentrumsområder.• Viktige kollektivknutepunkt/terminaler/holdeplasser skal tas med.• Statistisk sentralbyrås senteravgrensning vurderes.• Avgrensning av sentrumsområder i kommuneplaner/ kommundelplaner følges der detteforeligger.Skravert felt på de etterfølgende kart viser sentrumsområde i målestokk 1 : 5000.41


Vedlegg 4Beskrivelse av metode for å vurdere om et kjøpesenter kantillates lokalisert i sentrum av en by eller et tettsted samt ibydels- eller lokalsenterUtfyllende kommentarer og veiledning til Rikspolitisk bestemmelseBakgrunn og problemstillingDet er i den rikspolitiske bestemmelsen om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre gjort unntak foretableringer og utvidelser i sentrum av byer og tettsteder og bydels- og lokalsentre under den forutsetningat kjøpesenterets størrelse skal tilpasses stedets størrelse, funksjon og tilhørende handelsomland, dvs detomland som stedet trekker sitt kundegrunnlag fra, jf § 4-II i den rikspolitiske bestemmelsen.Dette innebærer at et omsøkt tiltak må tilpasses de lokale markedsforholdene i den forstand atdetaljhandelsetableringen på stedet dimensjoneres slik at den kan dekke etterspørselen fra det omland somnaturlig sogner til vedkommende sted. Dette innebærer at tiltaket ikke bør planlegges for å tiltrekke segkunder fra andre steders markedsområde.Miljøverndepartementet har innhentet faglig bistand til beskrivelse av framgangsmåter som kan gi grunnlagfor å foreta slike vurderinger. 1 Metoden omfatter først og fremst handelsanalyser.Departementet har lagt vekt på at det skal være relativt enkelt å bruke metoden, og har derfor foretattbetydelige forenklinger. Dette kan gå på bekostning av nøyaktigheten, men hovedpoenget er å få framtilstrekkelig gode anslag for å foreta vurderingene. Dersom det er ønskelig med mer detaljerte analyser ogberegninger, finnes det i fagmiljøene kompetanse til å få gjennomført dette.FramgangsmåteTrinn 1: Beskrivelse av tiltaket, plansituasjon, stedets funksjon og omland• Beskrivelse av det planlagte tiltaket.Samlet størrelse i m2 bruksflate , forventet omsetning samlet og fordelt på varegrupper i henhold til SSBsklassifisering (se eksempel). Det må forventes at tiltakshaver har foretatt seriøse markedsvurderinger oganslag på omsetningen. Tommelfingerregler for omsetning pr m2 bruksflate av ulike typer forretninger er gitti eget vedlegg.• Tiltaket i forhold til godkjente lokale og regionale planerHer må det redegjøres for mål og retningslinjer i kommuneplan og fylkesplan av betydning forlokaliseringen.• Stedets funksjonHer må det dokumenteres hvorvidt lokaliseringen skjer i et regionalt senter (avklart gjennomfylkes(del)plan), kommunesenter, bydelssenter eller i et lokalsenter. Det må også dokumenteres at tiltaketplanlegges lokalisert sentralt i tettstedet.• Stedets handelsomland defineres51


I forhold til stedets funksjon må handelsomlandet enten være regionalt (avklart gjennom fylkes(del)plan),avgrenset til en kommune eller til del av en by/tettsted/kommune. Tilgjengeligheten fra omlandet tiltettstedet bør dokumenteres, spesielt med kollektive transportmidler.Trinn 2: Analyse av kjøpekraft og faktisk omsetning• KjøpekraftKjøpekraften (forventet forbruk) i vedkommende steds omland beregnes med utgangspunkt i Statistisksentralbyrås (SSB) Forbruksundersøkelse og Befolkningsstatistikk. Tall fra Forbruksundersøkelsen erreferert i vedlegg.• Faktisk omsetning - samlet og fordelt på varegrupperFaktisk omsetning i markedsområdet hentes fra SSB's Varehandelsstatistikk/terminviseomsetningsstatistikk. Dette gir tall for hele kommuner. For deler av kommuner kan det fra SSB skaffesomsetningstall spesialutkjørt på postnummer. En del data kan også skaffes fra A.C. Nielsen AS og fraAndhøy AS.• DekningsgradForbruket (kjøpekraften) holdes opp mot faktisk omsetning. Da fås uttrykt dekningsgraden for området.Dette kan gi et bilde av hvorvidt det er rom for etablering/utvidelse.Trinn 3: Vurdering av om et omsøkt tiltak har "riktig" størrelse.• Omsetning - samlet og fordelt på varegrupper - inkl. forventet omsetning i det omsøkte tiltaketHer summeres faktisk omsetning (dagens situasjon) med forventet omsetning fra det omsøkte tiltaket, jfbeskrivelse i trinn 1.• Framtidig kjøpekraftDet forventes ofte endringer i befolkningstallet i vedkommende steds omland som vil få betydning forforbruket. Dette kan skje ved naturlig tilvekst, ved tilflytting på grunn av planlagt boligbygging eller av andreårsaker. SSBs befolkningsframskrivinger kan nyttes, eventuelt kommunens egne framskrivinger.Framskrivingshorisonten bør ikke være lenger enn fem år på grunn av usikkerheten og fordi et tiltak som erdimensjonert i forhold til en langsiktig vekst, vil medføre overkapasitet de første årene.• Ny dekningsgradFramtidig kjøpekraft holdes opp mot forventet omsetning med det omsøkte tiltaket. Dette vil vise hvorvidtetableringen eller utvidelsen vil dekke etterspørselen i det tilhørende omland eller om forventet omsetningbare kan oppnås gjennom å tiltrekke kunder fra andre områder. Dersom det siste er tilfellet, vil det omsøktetiltaket ikke oppfylle vilkårene for unntak.Andre forholdDen forenklede analysen som er beskrevet, kan gjøres langt mer detaljert f.eks. ved å beregne forbruket forulike befolkningsgrupper, vurdere etterspørsel fra turister og fra bedrifter, foreta undersøkelser avkjøpekraftstrømmer, handlevaner og reisemønster, splitte opp detaljhandelen i flere varegrupper, vurderearealproduktivitet i det planlagte kjøpesenteret og i eksisterende forretninger, foreta beregninger avomsetningen i de enkelte tettsteder/delområder i og utenfor kommunen før og etter etableringen, vurdereendringer i handelsstruktur, f.eks. mulig nedleggelse av forretninger o.l.Fylkesmannen kan kreve at det gjøres mer spesifiserte analyser dersom det er tvil om tiltakets virkning.Likevel bør den beskrevne metode gi et tilstrekkelig grunnlag for å gi svar på hovedspørsmålet om tiltaketkan tillates gjennomført i forhold til § 4-II i den rikspolitiske bestemmelsen.EKSEMPELNedenfor er det foretatt en gjennomgang av en tenkt kjøpesenteretablering i en kommune.Trinn 1: Beskrivelse av tiltaket, plansituasjon, stedets funksjon og omland52


• Beskrivelse av det planlagte tiltaket.Kjøpesenterets størrelse er på 8000 m2 bruksareal. Det er forventet en omsetning på i alt 200 millkr pr år. Av dette er ca 100 mill kr dagligvarer, 50 mill kr sko/bekledning og 50 mill kr faghandel forøvrig. Utbyggeren har vurdert størrelse, bransjesammensetning og omsetning bl.a. på bakgrunn averfaringstall fra andre prosjekter og vurderinger av markedspotensialet og konkurransesituasjonen iområdet.• Tiltaket i forhold til godkjente lokale og regionale planerDet foreligger godkjent kommuneplan som har som målsetting å styrke kommunesenteret bl.a ved åtilrettelegge for ny handelsvirksomhet. Gjeldende fylkesplan har generelle retningslinjer for lokalisering avhandels- og servicetilbud, men har ikke konkrete mål for senterstrukturen i fylket.• Stedets funksjonLokaliseringen er planlagt sentralt i et kommunesenter, og det foreligger ingen planvedtak om at det skalendre sin funksjon.• Stedets handelsomland defineresHandelsomlandet eller markedsområdet er hele kommunen. Til kommunesenteret er det relativt brakollektivtilbud (buss).Trinn 2: Analyse av kjøpekraft og faktisk omsetning• KjøpekraftI kommunen bor det ialt 17.000 innbyggere. Kjøpekraften (forventet forbruk) beregnes ut fra gjennomsnittligforbruk pr person ifølge Forbruksundersøkelsen 1993-95, omregnet til 1996-kr.VaregrupperAntallinnbyggereGj.snittforbruk prinnb. (kr)Forventet forbruk(mill kr)17.178Dagligvarer 18.427 317Bekledning/sko 5.512 95Andre varer 14.221 244I alt 38.160 656• Faktisk omsetning - samlet og fordelt på varegrupperVaregrupperAntallinnbyggereGj.snittforbruk prinnb. (kr)Forventet forbruk(mill kr)Faktisk omsetning(mill kr)17.178Dagligvarer 18.427 317 320Bekledning/sko 5.512 95 61Andre varer 14.221 244 161I alt 38.160 656 542• Dekningsgrad53


VaregrupperAntallinnbyggereGj.snittforbruk prinnb. (kr)Forventet forbruk(mill kr)Faktisk omsetning(mill kr)Dekningsgrad(pst)17.178Dagligvarer 18.427 317 320 101Bekledning/sko 5.512 95 61 64Andre varer 14.221 244 161 66I alt 38.160 656 542 83Trinn 3: Vurdering av om et omsøkt tiltak har "riktig" størrelse.• Framtidig kjøpekraftKommunen har sterk befolkningsvekst pga innflyttingspress og tilrettelegging av nye boligområder, ogfolketallet ventes å øke fra ca 17.200 i 1998 til 19.000 i år 2003. Beregningene foretas i faste kr.VaregrupperFolketall2003Gj.snittforbruk prinnb. (kr)Forventet forbruk(mill kr)19.000Dagligvarer 18.427 350Bekledning/sko 5.512 105Andre varer 14.221 270I alt 38.160 725• Omsetning - samlet og fordelt på varegrupper - inkl. forventet omsetning i det omsøkte tiltaketVaregrupperFolketall2003Gj.snittforbruk prinnb. (kr)Forventet forbruk(mill kr)Forventetomsetning(mill kr)19.000Dagligvarer 18.427 350 420Bekledning/sko 5.512 105 111Andre varer 14.221 270 211I alt 38.160 725 742• Ny dekningsgradVaregrupperFolketall2003Gj.snittforbruk prinnb. (kr)Forventet forbruk(mill kr)Forventet omsetning(mill kr)Nydekningsgrad19.00054


Dagligvarer 18.427 350 420 120Bekledning/sko 5.512 105 111 106Andre varer 14.221 270 211 78I alt 38.160 725 742 102Samlet sett vil kommunen få en egendekning på over 100%. Ser vi på de enkelte hovedgrupper av varer, vilkommunen ha en omsetning av dagligvarer og bekledning og sko som er betydelig større enn den lokaleetterspørselen, slik det her er beregnet, selv om en tar hensyn til framtidig befolkningsvekst. Detteinnebærer at varehandelsnæringen er avhengig av kunder fra andre kommuner for å oppnå denneomsetningen.Også for øvrige varer vil egendekningsgraden øke, selv om det ikke blir full egendekning. Dette er en heltvanlig situasjon på steder der det ikke er markedsmessig grunnlag for alle typer varer. Etterspørselen etterslike varer vil rettes mot større steder med et tilstrekkelig stort markedsområde.Konklusjonen blir at det omsøkte tiltaket er for stort til at det kan etableres i henhold til § 4-II. Det vil havirkninger utover kommunen, som er det handelsomland som skal dekkes.En grundigere analyse kunne ha vist hvilke deler av kommunen og nabokommunene som blir berørt avetableringen, hvilke omstruktureringer av det eksisterende handelstilbud som kunne ventes og hvordansamlet senterstruktur og handelsmønster vil kunne bli. Fylkesmannen kan kreve slike analyser dersom deter tvil om virkningene av nye tiltak.55


Litteraturliste Vedlegg 5AGENDA/NORUT (2003:Beskrivelse av samfunnsmessige forhold i Nord-NorgeTemarapport 9aAkershus fylkeskommune (2001): Fylkesplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur.Del II: Dokumentasjon.Akershus fylkeskommune (2001): Fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service ogsenterstruktur. Del 1: hoveddel.Andhøy rapport nr. 49 (2000): Kjøpesenter-register for NorgeAust-Agder fylkeskommune (2002): Fylkesdelplan for tettstedsutvikling og kjøpesenteretableringBardu kommune (1999):Vinmonopolet butikketablering - SetermoenFinnsnes kommune, rådmannen Sak 0054/02 Sentrumsavgrensing Finnsnes(2002):Folkebladet 14.05.02:Artikkel: Sier nei til InnernesetFolkebladet 14.05.02:Artikkel: Fylkesarkitekten vant framFolkebladet 14.11.00:Artikkel: Åpent?? Stengt??Folkebladet 19.06.02:Artikkel: Bedrifter laget sitt eget ”bykjernekart”Folkebladet 20.06.02:Artikkel: Grønt lys for kjøpesenterFolkebladet 22.02.02:Artikkel: La inn innsigelse mot Innerneset-planeneFolkebladet 22.03.02:Artikkel: Kommunen overstyrer ossFolkebladet 26.06.02:Artikkel: Innerneset en del av Finnsnes sentrumHordaland fylkeskommune (2002): Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av serviceog handelMiljøverndepartementet (2001): Utfyllende kommentarer og veiledning til rikspolitiskbestemmelse om midlertidig etableringsstopp forkjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettstederMiljøverndepartementet (2001): Veileder: Planlegging av by- og tettstedsstruktur –Oppfølging av kjøpesenterstoppen i regionale planerMiljøvernderpartementet (2000): Veileder: Planer og bestemmelser for kjøpesentreNæringssenteret i Vestfold AS v Finnsnes Torg (Finnsnes Region.) HandelsanalyseGregor Kummen (2001):Statistisk sentralbyrå (2000): Varehandelsstatistikk 2000Statistisk sentralbyrå (Per Schøning) Statistikk for 16 tettsteder og deres sentrumsarealer(2001):Transportøkonomisk Institutt (2000): Handelsanalyse for ski kommune TØI notat 1162/2000Troms fylkeskommune (1998): Regionsentrene i TromsTroms fylkeskommune (1999): Fylkesplan for Troms 2000 - 2003Troms fylkeskommune (2001): Saksframlegg for plan- og næringsutvalget ”Fylkesdelplanfor kjøpesentra i Troms” - arbeidsoppleggTroms fylkeskommune (2003): Fylkesplan for Troms 2004 -2007Troms fylkeskommune, regionalutviklingsetat (2002):Tilleggsopplysninger vedr etablering av Amfi kjøpesenter ,FinnnesTromsø kommune, teknisk avdeling(2000):Orientering vedrørende rikspolitiske bestemmelser ommidlertidig etableringsstopp for kjøpesenter utenfor sentraledeler av byer og tettsteder (saksframlegg)Vangberg, Vidar NIBR (2000): Detaljhandels- og senteranalyse for Troms56

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!