Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund

Jernbanealliansen Side 4Rettigheter ved vfødsel fog adopsjon Side 8Carg olink – et ny tt g odsselskapap Side 28Nr. 10 - 2008. 101. årgang

I N N H O L DLeder Side 1Aktuelle forbundssaker Side 2Nytt fra vernekoordinator Side 3Jernbanealliansen Side 4Entusiastisk landsmøte Side 6Aktuelle komentarer Side 7Rettigheter ved fødsel og adopsjon Side 8På kryss og tvers Side 12I historisk lys Side 27Cargolink – et nytt godsselskasp Side 28Leserne har ordet Side 30Postkort Side 31Takk Side 32Meldte dødsfall Side 32ANNONSEPRISER1/1 side – kr. 6.000,- eks. mva.1/2 side – kr. 3.000,- eks. mva.1/4 side – kr. 1.500,- eks. mva.Stillingsannonser kan settesinn på forbundets internettsiderfor et tillegg påkr. 1.000,- pr. måned.Forsidebilde: Lokomotivførerne Valborg Kjesbu og Rita Jørgensen i CargoNet rekker en liten prat påAlnabru. Foto: Rune Fossum.Redaksjonen avsluttet: 05.10.08Redaktør: Øystein AslaksenRedaksjon og ekspedisjon:Svingen 2, 0196 Osloe-post: nlf@lokmann.noTelefon: 23 30 21 10www.lokmann.noLayout: Allservice, StavangerTrykk: BS Offset, Stavanger

ORGAN FOR NORSK LOKOMOTIVMANNSFORBUNDKontortid: 8.00–15.30 (15. mai–15. sept. kl. 8.00–14.30)Leder: Øystein Aslaksen. Norsk Lokomotivmannsforbund, Svingen 2 – 0196 OSLO. Telefon: 23 30 21 10. Telefax: 23 30 21 11Nr. 10 2008Lokomotivmands Tidendekommer ut med 10 nr. i året ogtinges gjennom postkontoreneNOVEMBER 2008Lokomotivmands Tidende kosterkr. 400,– pr. år.101. årg.Statsbudsjettet 2009 - en begynnelseForbundsleder Øystein AslaksenMed en økning i bevilgningene tilJernbaneverket på 21,7% i forhold tilfjoråret, er budsjettforslaget for jernbaneet viktig skritt framover.Budsjettforslaget fordeler seg med 3,19milliarder til investeringer i infrastrukturen(økning på 36,2%) og 3,8 milliardertil drift og vedlikehold (økning25,2%).Investeringsmidlene går blant annettil oppstart av dobbeltsporet Barkåker– Tønsberg på Vestfoldbanen,Gjevingåsen tunnel ved Hell påNordlandsbanen og flere kryssningssporfor å bedre framkommelighetenfor godstrafikken. Gledelig er også atdet bevilges prosjekteringsmidler fornytt dobbeltspor Oslo-Ski og dobbeltsporEidsvoll-Hamar.Vedlikeholdsmidlene skal blantannet brukes for å få ned antalletsaktekjøringer på Bergensbanen ogDovrebanen samt utbedringer i Osloområdet,tiltak som hilses svært velkomneav alle lokomotivførere.NLF merker seg også at utbyggingog forsterkning av tekniske barrierermot menneskelige feil (ATC-systemet)er nevnt spesielt. Dette gjelder også iforhold til utvalgte stasjonsområderstasjonsområder (dvergsignaler).Denne saken har forbundet sammenmed togoperatørene arbeidet lenge forå få opp spesielt i statsbudsjettet.Den nåværende regjeringa er denførste som ligger an til å oppfylle deøkonomiske rammene for transportplaneni inneværende periode. Selvom ikke alle prosjektene som var forutsattoppstartet har blitt igangsatt, eroppfyllelsen likevel en milepæl i jernbanensnyere historie.Budsjettet gir en god inngang tilneste Norsk Transportplan. Likevelligger investeringsbudsjettet ca 1,8milliarder under det årlige nivået NLFanser som nødvendig for å realisere enmodernisering av linjenettet i løpet avtransportplanens 10-års periode. ITransportplanen må de ulike prosjekteneogså sikres finansiering slik at prisog kostnadsvekst ikke spiser oppkronene.Til syvende og sist bevilges pengeneplanlagt gjennom transportplanenover de årlige statsbudsjettene, og deter i denne forbindelsen kampenkommer til å stå. Viktigheten av utfalletav neste års valg kan ikke understrekessterkt nok i denne sammenhengen.LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-20081

FAktuelleforbundssakerAMU- NSB DriftI forbindelse med nyoppnevning av representantertil AMU-Drift, har NSBbyttet ut linjeledere som har personalansvarog kompetanse på togframføring ogsikkerhet, med personer i stabsfunksjoner.Forbundet mener at dette både er etbrudd på vedtak i SAMU angående representasjoni AMU, brudd på intensjonenei Arbeidsmiljøloven og at detsvekker fokuset på sikkerhetsarbeid iNSB-Drift. Forbundet vil følge opp sakenvidere.Førers regelbokI forbindelse med innføringen av nyetrafikkregler for jernbane, som trer ikraft 13/12-2009, er det krav om at jernbaneselskapeneskal utarbeide en"Førers regelbok". Denne skal inneholdealle relevante bestemmelser forlokomotivfører, med unntak av strekningsoversikt(Driftshåndboka) somskal finnes i en egen bok, og rutebok.Av sikkerhetsmessige årsaker og for åforenkle bytte av selskap, er det for forbundetviktig at disse bøkene i oppbyggingblir så lik som mulig i alle selskap.Arbeidet er nå i gang, og fra forbundetdeltar Arild Mangerud i NSB og TorKlyve i CargoNet i dette arbeidet.Oppfølging av studenter oglokomotivførere under internopplæringForbundet har mottatt en rekke klagerfra studenter og fra lokomotivførere somholder på med internopplæring frammot autorisering. Disse klagene går ihovedsak ut på arbeidsgivers manglendeoversikt og kontroll på øvelseskjøring ogforhold rundt denne, samt generell oppfølgingav nye medarbeidere."Verstingene" blant bedriftene er NSBog CargoNet, og saken er tatt opp idrøftemøter i disse bedriftene. Flytogethar klart seg mye bedre, og fortjenersåledes skryt. Forbundet vil følge oppdenne saken videre.TPOForbundet har avdekket at NSB på egenhånd har foretatt endringer i det såkalteTPO-systemet, slik at beregnet tid i forbindelsemed gangtid har bortfalt. I tillegghar det hele tiden ligget en feil i systemetslik at gangtid inne i et dagsverkikke inngår i begrensningen av dagsverketslengde. Tid til konferanseplikt iforbindelse med avløsning er i dennesammenheng beregnet som gangtid, ogdermed også trukket ut.Dette er klare brudd på flere punkter itariffavtalen, og forbundet anser dettesom et klart underslag av arbeidstid denenkelte har utført.Denne feilen i systemet er nå rettetslik at det for ettertiden vil være riktigberegning av arbeidstiden men forbundetvil kreve at det foretas en tilbakeberegningslik at den enkelte får etterbetaltden han har krav på.Forbundets kurstilbud 2009På bakgrunn av innspill fra foreningenesamt forslag fra studieutvalget harstudiekonferansen i NLFs lagt opp til atfølgende kurstilbud blir tilgjengelig i2009.Stavanger: Studiekonferanse til Århus– sammen medBergensforeningenTrondheim: Styreseminar 25.-27. august-09Oslo: Kurs i Danmark forCargoNet’s lokf. på NylandDrammen: Oppdateringskurs for styremedlemmenei arbeidsavtalenSTU-NSB:1 kurs for tjenestelisteansvarligei NSBNLF:– 1 kurs i organisasjonskunnskap– 1 kurs i lover og avtaler– 1 kurs for nye tillitsvalgte– 1 sekretærkurs (hvis behov)– 1 kassererkurs (hvis behov)– 4-5 basiskurs for studenter (etterbehov)– 3 listekurs (hvorav 2 i Oslo)– Pensjonistkurs (etter behov)– Foreningskonferansen (i regiSkien-foreningen)– Studietur til Østerrike– Temakurs for tillitsvalgte ”Webredigering”Beregning av kostnad for fridagerI NSB har det i uoverskuelig tid vært benytteten praksis hvor kostnaden (prisenpå) en fridag har blitt justert etter atlønnsoppgjøret er avsluttet. Som regelhar dette skjedd på juli lønn.Denne justeringen/ etterberegningenhar blitt foretatt for samtlige 25 feriedageruten at det er blitt tatt hensyn til om delerav disse alle rede er benyttet.Forbundet har tatt dette opp med NSBog det vil fra neste år bli en endret praksisslik at den enkelte får justert inntrekk iforhold til det antall feriedager som gjenstårpå det tidspunktet.Lønnsutbetaling – etterslep avtilleggForbundet har reist krav ovenfor bådeNSB og CargoNet om en systemendring iforhold til lønnsutbetaling av tillegg slikat dette kan skje langt raskere enn i dag.I begge disse selskapene er forbundet nåi dialog for å finne fram til ordninger somkan bedre dette og det er grunn til å tro atdette kan bli en realitet med det første.Timeansatte lokomotivførere iCargolinkForbundet har inngått følgende avtalevedrørende timeansatte lokomotivførere iCargolink:Partene er enige om at selskapets fasteproduksjon så langt det er mulig skaldekkes av fast ansatt personell.Timeansettelser kan likevel benyttes forfølgende personellkategorier:1. Pensjonerte lokomotivførere2. Personer i andre stillinger som avyrkesmessige årsaker har behov for åopprettholde autorisasjon som lokomotivfører.Timelønnen fastsettes på følgendegrunnlag:1. Tjeneste på dagtid (06.00 – 20.00)grunnlønn pr. mnd * 12/19502. Tjeneste på nattid (20.00 – 06.00)timelønn tillagt 45% + 25% i kompensasjonfor tidsberegning ved nattarbeid.3. Tjeneste mellom kl. 20.00 fredag og06.00 mandag timelønn tillagt 45%4. Tjeneste på høytidsdager, høytidsaftenerog lignende timelønn tillagt125%5. Overtid på dagsverk, timelønn tillagt50% ved arbeid mellom kl. 06.00 og20.00 og tillagt 100% for arbeid mellomkl. 20.00 og 06.00 samt mellom kl.13.00 lørdag og 06.00 mandag.2LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-2008

VNytt fraVernekoordinatorSTEIN-ERIK OLSENTrikkefører som anketdommen etter av-/påstigningsulykke– vant delvisframSom tidligere omtalt ble en trikkefører imars dømt av Oslo tingrett etterStraffeloven § 239 til seksti dagers fengselfor ved uaktsomhet, ved bruk avmotorvogn, å ha forvoldt en annensdød. Uhellet som må kunne karakteriseressom en av-/påstigningsulykke,skjedde ved Sinsenterrassen holdeplassi mai 2007. Dommen ble anket tilBorgarting lagmannsrett og gjelder bevisbedømmelsenunder skyldspørsmåletog straffeutmåling.Den drepte ble sannsynligvis klemt ihjel mellom trikken og plattforma. Avdomspapirene går det fram at det viktigstespørsmålet har vært hva trikkeførerenfaktisk har kunnet oppdage gjennomsidespeilene. Og dette er jo en arbeidssituasjonsom vi lokførere kjenner godttil. Domsavsigelser i denne type saker,vil også kunne danne presidens for tilsvarendehendelser ved jernbanen, ogderfor er det bra at Borgarting lagmannsrettfant det riktig å frifinnetrikkeføreren for det alvorligste tiltalepunktet(straffelovens § 239). I stedetble det avsagt en dom om overtredelseav Vegtrafikkloven § 31 (enhver skalferdes hensynsfullt og være aktpågivenog varsom så det ikke kan oppstå fareeller voldes skade) - og en bot på kr10.000.-NSB for dårlig – Tilførsel avenda flere penger endrerikke det faktum.Dette er en vilkårlig valgt avisoverskrift.Den beskriver på en god om enn negativmåte den daglige omtalen vår bedriftog arbeidsplass blir til del i media. Hvisdu går inn på nettet, med NSB somsøkeord, er det rett og slett nedslåendehvor mye dritt som kastes mot oss. Jegskriver ”oss” fordi kritikken jo treffeross alle, i jernbanen. Og med den treffsikkerhetenenkelte journalister oppvisermed kunnskap om hvem som gjørhva ved jernbanen, kan det like gjernevise seg å være CargoNet, Flytoget elleraller oftest Jernbaneverket som skullehatt sparket, om du har ork til å lesemer enn overskrifta. Journalister opererersom kjent i flokk, så du må ikke trodet er noen trøst å få verken i tv ellerradio. Som om ikke det var nok, i dethøstjakta startet, smeller det fra uventethold – Riksrevisjonen, selve kontrollorganetfor Stortinget, skyter fra hofta, ogpåstår at togene går tregere, sjeldnere ogseinere enn for ti år siden. Grundigesom de er, har de sannelig funnet ut attogproduksjonen var 35% lavere i 2007enn i 1997. I kritikken fraRiksrevisjonen siesblant annet:Produktivitetsutviklingeni NSBspersontransporthar vært for svak.Situasjonen ermest alvorlig i lokaltrafikkenrundtOslo. NSBshåndtering av lokførerbemanningenskaper usikkerhetrundt driftsstabilitetenogså i kommendeår. De sistefem åra har NSB vært rammet av 2849signalfeil, som betyr at togtrafikkenstanser 1,5 ganger daglig. Men vi måikke skylde på hverandre, for det er åbedrive ansvarsfraskrivelse, sierRiksrevisjonen. At det muligens ikkevar så veldig smart å dele opp det gamleNSB er ikke engang tema. I stedet blirdenne negative omtalen, fra kjent politiskhold, brukt i argumentasjonen forytterligere oppdeling og privatisering.Hva denne ensidig negative omtalengjør med de ansatte, er det visst ingensom bryr seg med. Verken internt ellereksternt. De høytsvevende visjoner ogspilleregler som er påtrykt lønningskonvolutten,blir liksom litt malplassertoppe i all denne kritikken, ja nærmestlitt irriterende, når så tilsynelatende fåutenfor bedriften har merket noe tildem. Uansett, denne oppmerksomhetenmå NSB gjøre noe med. Og det må ikkeforundre noen om det blir satt ytterligerepress på Sekundarbeiderne. Da erdet viktig å huske at kvaliteten på arbeidsmiljøetogså påvirker sikkerhetsnivået.For stort fokus på punktlighet kanvære direkte farlig, særlig i dagens situasjon,med veldig mange nyansatte oguerfarne lokførere.MedlemstilbudFlott vindtett og vannavstøtende Umbrotreningsdress med forbundets logokan bestilles og hentes hos din forening.Leveres i størrelse XS – XXLPrisKr. 650.-LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-20083

Jernbanealliansen –en pådriver for mer jernbaneJernbanealliansen ble formelt stiftet 6. oktober i forbindelse med Jernbaneforbundetslandsmøte i Oslo. Leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet presentertealliansen og samferdselsminister Liv Signe Navarsete ønsket lykke til med det viderearbeidet. Hun roste initiativet til Jernbanealliansen og påpekte at jernbanen eren nøkkel på transportsida for å lykkes i kampen for et bedre miljø.Bak Jernbanealliansen står en rekke organisasjonersom representerer blantannet arbeidstaker-, arbeidsgiver-, ognaturverninteresser.Disse er med:• Næringslivets Hovedorganisasjon• Arbeidsgiverforeningen Spekter• TransportbrukernesFellesorganisasjon• Landsorganisasjonen• LO-stat• Norsk Jernbaneforbund• Norsk Lokomotivmannsforbund• Naturvernforbundet• Natur og Ungdom• Framtiden i våre hender• Trygg TrafikkAlliansens formålJernbanealliansens formål er å øke bevilgningenetil utbygging av jernbaneprosjekterog opprusting av det eksisterendejernbanenettet. Jernbanealliansener en paraplyorganisasjon for organisasjonersom støtter dette formålet.Organisasjonen vil arbeide for å økejernbanens andel av person- oggodstransporten i Norge, gjennom direktepåvirkning av beslutnings¬takereog informasjonsarbeid rettet mot opinionen.ProgrammetJernbanen er en miljøvennlig, trafikksikkerog effektiv transportform. Desiste årene har det vært en stor vekst ipersontrafikken på jernbanen, oggodstransportørene står i kø for å sendemer av godset på skinner, men kapasiteteni nettet er sprengt. Nye investeringerer nødvendig for å styrke jernbanenskonkurranseevne og oppnå miljø-,klima- og trafikksikkerhetsmål. Det erpå tide med en storsatsning på moderneog framtidsretta jernbane.Jernbanealliansen vil øke jernbanensandel av person- og godstransporten iNorge. Målsetningen er å sette jernbaneni Norge i stand til å spille en langtstørre rolle enn i dag som miljøvennligog sikker transportør av både passasjererog gods. Jernbanealliansen vil jobbefor:• Større og mer forutsigbare statligebevilgninger til investering i ny infrastrukturfor jernbanen.Det er nødvendig med en omfattendeoppgradering og fornying av jernbanenettet.For å få realisert dette er detavgjørende med langt større statligebevilgninger og mer forutsigbar finansiering.Dette er en forutsetningfor å få til sammenhengende og effektiveutbygginger.• Utbygging av dobbeltspor rundt destore byeneDet er i Østlandsområdet rundt destore byene at jernbanen har sittstørste potensial for persontransport.Dessverre er reisetidene i dag ikkelenger konkurransedyktige med desterkt reduserte reisetidene på veg,samtidig som kapasiteten i Oslo-områdetog rundt Bergen og Trondheimer sprengt. Derfor er det blant annetnødvendig å få på plass dobbeltspor ihele Intercity-triangelet .Samferdselsminister Liv Signe Navarsete ønsket lykke til med det videre arbeidetpå stiftelsesmøte. Foto: Aktuell for Jernbaneforbundet.• Mer og raskere godstransport pålange strekninger.Etterspørselen etter godstransport påjernbanen er stor, men dagens kapasitetgir ikke plass til flere tog. Deviktigste og mest effektive tiltakenefor å øke kapasiteten er utbygging avterminalområdene og lange kryssingsspor.Dette vil kunne overføregods fra vei til bane og føre til storemiljø- og trafikksikkerhets¬forbedringer.4LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-2008

• Utbygging av strekninger for tog medhøy hastighet.Med vesentlig redusert reisetid kanjernbanen bli en reell konkurrent tilfly på lange strekninger, og vil samtidigha betydelige regionale effekter.NLFs innspill nesteNorsk Transportplan5 milliarder pr. år til investeringer i 10 år:Full utbygging i Oslo-område med nye dobbeltsporDobbeltspor på Vestfoldbanen til TønsbergDobbeltspor på Østfoldbanen til FredrikstadDobbeltspor Sandnes - StavangerDobbeltspor Bergen - ArnaOppgradering av Vossebanen (Voss-Bergen)Dobbeltspor Eidsvoll - mot HamarRingeriksbanen Sandvika- HønefossNy Eidangerforbindelse Farriseidet - Porsgrunn.Gevingåsen tunnelKapasitetsøkning på NordlandsbanenUtbygging av lengre krysningsspor og nye krysningsbelterpå hovedstrekningene(gods og høyhastighetstog)Utbygging og fornyelse av godsterminalerSignalanlegg – ERTMSNybygde strekninger dimensjoneres for 250 km/tJernbanealliansens logo.Flytrafikken iSør-Norge erstor, og miljøeffekteneved åredusere den vilvære tilsvarende.For å sikregrunnlaget for enfremtidig infrastrukturfor togmed høy hastighet,må det settes etminstekrav tilhastighets¬standardved utbyggingav nye strekninger.I tillegg er detnødvendig å utvikle infrastrukturen,både gjennom oppgradering av nåværendejernbanenett og bygging avnye traseer.Sentralt for alliansen framover vil bli åpåvirke den kommende NorskTransportplan (2010-2020), følge oppde årlige statsbudsjettene og fremmejernbanen for å nå de fastsatte klimapolitiskemål.LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-20085

Entusiastisk landsmøtei Norsk JernbaneforbundLandsmøtet var preget av entusiasme over framlegget til statsbudsjett, som lederen,Kjell Atle Brunborg, betegnet som historisk. Både statsminister og samferdselsministerble behørig hyllet og Stoltenberg trakk i denne forbindelsen en humoristisksammenligning med kongresser i Nord Korea. Sammenligningen halter imidlertidnoe, da det gjennom en meningsmåling viste seg at bare 80% av delegatene villestemme Arbeiderpartiet, resten av stemmene gikk til SV og Rødt.Foredragsholdere var statssekretær Erik Lahnstein, jernbanedirektørElisabeth Enger og NSB direktør Einar Enger.Lahnsteins innlegg bar til stor grad preg av at det er stortingsvalgneste år, og han redegjorde på en klar måte for regjeringasnå etter hvert offensive jernbanepolitikk i forhold tilalternativet med utspring i Høyre og Frp. Direktøren forJernbaneverket inviterte til samarbeid med operatørselskapenefor sammen å løse jernbanens utfordringer. Hun mente attida var forbi da det var om å gjøre å markere forskjellenmellom Jernbaneverket og for eksempel NSB. NSB sjefenkvitterte ut dette med å vise til de planlagte produksjonsøkningenei NSB og avhengigheten til Jernbaneverket for atdette skulle bli vellykket.Ellers var landsmøtet preget av kontinuitet, både politiskog i forhold til personvalgene. Den sittende politiske ledelseni forbundets administrasjon ble gjenvalgt. Som følge av athovedkasserer Knut Svardal gikk av med pensjon, ble det enplass ledig. Til denne posisjonen forelå delt innstilling fravalgkomiteen. Tor Egil Pålerud, tidligere leder avBanepersonalets Landsråd, ble valgt. Forbundsstyret er utvidettil 19 medlemmer og sammensatt som et mini representantskapmed representanter fra landsråd og landsforeninger.Etter landsmøtet består den valgte daglige ledelsen av følgende:Kjell Atle BrunborgJane Brekkhus SæthreArne DrabløsKjell NæssTor Egil PålerudledernestlederopplysningssekretærforbundssekretærforbundssekretærKjell Atle Brunborg ble gjenvalgt som forbundsleder.Foto: Aktuell for Jernbaneforbundet.Jernbaneforbundets administrasjon etter landsmøtet, frahøyre: Jane Brekkhus Sæthre, Kjell Næss, Kjell AtleBrunborg, Arne Drabløs og Tor Egil Pålerud. Foto: Aktuellfor Jernbaneforbundet.6LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-2008

AktuellkommentarfraARUNE SANDEHolmås på tur med CargoNetNår politikerne våre ikke styrer landet mot det den tilenhver tid sittende opposisjon kaller endeløs avgrunn,tar de seg av og til tid til å være mennesker innimellomslagene. Noen vil nok hevde at enkelte politikere har ioverkant menneskelige trekk når de tar seg en skarp eneller tre, før de holder innlegg fra landets viktigste talestol, men vi er flinke til å tilpasseoss dagens realiteter, og ser undertiden gjennom fingrene med slikt.Lokførerne Arvid Herland (t.v) og Gjermund Hansen orienterte SVs HeikkiHolmås om trafikale utfordringer innen godstransport på jernbanen.Heikki Holmås fra Oslo SV, partiets finanspolitisketalsperson på stortinget,og medlem av finanskomiteen, tok etavbrekk fra hverdagen midt i oktober,da han ble med Arvid Herland,CargoNets politiske headhunter på turtil Hønefoss i et blytungt 5521. Arvidhar i lang tid drevet samferdselspolitisklobbyvirksomhet, og det er ikke denførste stortingsrepresentanten som harvært med ham på loket i tunge godstog.På denne turen var det med knappmargin de klarte å trekke toget opp stigningentil Movatn på Gjøvikbanen,kanskje den mest utsatte banestrekningeni Osloområdet når det gjelder saktekjøringeretter sommeren, særlig mellomRoa og Hønefoss.Lokomotivmannstidende traff en forholdsvisgutteaktig opprømt Holmåsetter turen. Han mentedet hadde vært en nyttigerfaring å ta med tilbaketil programkomiteen iSV, partiet som harplaner om å gjøre jernbanetil hovedsak i valgkampen,og som er godtfornøyd med gjennomslagfor egne jernbanesatsingeri årets statsbudsjett.HeikkiHolmås fikk selvsagtmed seg et eksemplar avfagbladet vårt, og lovteogså å sveipe innomwebsidene til forbundetfor å sjekke ståa fra tidtil annen.Nå er vi egentlig mestspent på hvem ArvidHerland klarer å få medseg neste gang. Noen fraFrp kanskje?LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-20087

Rettigheter ved fødsel og adopsjonAv lokomotivfører Grethe ThorsenDette er en oversikt over rettigheter du som arbeidstaker har knyttet til svangerskapog foreldrepermisjon. Du har lovfestede rettigheter gjennom folketrygden, og utvidederettigheter knyttet til NLF sine overenskomster med de ulike togselskapene.Foreldrepermisjon kan avvikles på et utall måter og med flere kombinasjoner avløsninger. Det er noe ulik praksis i de forskjellige selskapene i hvordan de håndtererulike rettigheter i lovverket. Her får du vite om dine mulighetene til å tilpasse dinegen permisjon.SvangerskapetVed graviditet har arbeidstaker krav påtilrettelegging av arbeidssituasjonen.Forskning viser at turnusarbeid utgjøren større risiko for abort og tidlig fødselenn ved vanlige arbeidstid. Det kan derforvære lurt å få tilpasset arbeidstidentilnærmet en mest mulig normal døgnrytmeså tidlig som mulig i svangerskapet.Dette kan også hjelpe til at arbeidstakergreier å stå lengre i jobben. Mittråd er å ta forskningen på alvor på detteområdet. Når kroppens signaler skal avveiesmot en høy arbeidsmoral, er detikke sikkert at babyens beste blir resultatet.Man gjør en like god jobb i rammeturerpå dagtid, som ved å løpe rundtpå Lillehammer og legge sporvekslermidt på natta. Det virker også som bedrifteneer gode til å tilrettelegge idenne fasen. CargoNet får gode skussmålfor å tilrettelegge turnus før fødselogså for vordende fedre. De prøver åØyvind Venstad (lokfører Flytoget) ogHeidi Haakenstad (NSB) med Joannaog deres nyfødte datter. Paret er veldigfornøyde med fleksibelt uttak. De benyttetmuligheten til å ta permisjonsamtidig, med 50 prosent hver, ogopplevde at denne løsningen ga demmye tid sammen som familie.unngå å gi dem lange vakter de siste ukenefør termin.Arbeidstakere har rett på fri medlønn for å gå på svangerskapskontroll,hvis slike undersøkelser ikke med rimelighetkan finne sted utenfor arbeidstiden.Du kan søke om permisjon til detteformålet på bedriftens vanlige søknadsskjemafor ferie og permisjoner. (NSBkode 405).(Arbeidsmiljøloven §12.1).Grunnleggende bestemmelserVed fødsel og adopsjon har arbeidstakerekrav på permisjon med lønn(stønad). Dette er en rettighet som erhjemlet i Folketrygdloven.For å ha krav på foreldrepenger, mådu ha hatt pensjonsgivende inntekt iminst seks av de ti siste månedene førpermisjonen starter. (Permisjonen starternormalt tre uker før termin).Sykepenger, foreldrepenger ved fødselog adopsjon, svangerskapspenger ogdagpenger under arbeidsløshet, er likestiltmed arbeid og pensjonsgivendeinntekt i denne sammenhengen.Lønn fra arbeidsgiver under utdanning,ventelønn og avtjening av militærellersiviltjeneste likestilles også medyrkesaktivitet og sikrer din rett til åmotta foreldrepenger.Perioder du har mottatt rehabiliterings-eller attføringspenger regnes derimotikke med. Fars rettigheter er til enviss grad knyttet til mors inntekt ogtilknytning til arbeidslivet. Dette erbeskrevet under «Fordeling av permisjonmellom foreldrene»og«Fedrekvote».I god tid (helst mer enn 4 uker) søkerdu arbeidsgiver om permisjon på detbedriftens ordinære søknadsskjema forferie og permisjoner. I NSB ogCargoNet brukes kode 410 eller 415 forhenholdsvis 100 prosent og 80 prosentdekningsgrad/lønn under permisjonen.Samtidig er du ansvarlig for å søkeskriftlig om foreldrepenger hos NAV.Her brukes blanketten «Krav om ytelseved fødsel og adopsjon». Denne finnerdu på www.nav.no under: Familie ogomsorg/skjemaer. Søknaden sendes tilNAV lokalt der du bor.Dette søknadsskjemaet skal sendesinn selv om du får full lønn fra arbeidsgiver,fordi denne blanketten er grunnlagetfor at arbeidsgiver får refusjon fraNAV. Det gis ikke ytelser for lengre tidtilbake enn tre måneder før tidspunktetArtikkelforfatteren er veteran når detgjelder foreldrepermisjoner.8LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-2008

du søker. Søker du senere blir utbetalingenfra NAV (til arbeidsgiver) bli tilsvarenderedusert.Permisjonens lengdeDu kan velge mellom 80 eller 100 prosentlønn i permisjonstidenVelger du 100 prosent lønn får mor offar totalt 44 uker permisjon. Velger du80 prosent lønn får mor og far til sammen54 uker permisjon. Det valget somgjøres når stønadsperioden starter,gjelder for hele perioden og for beggeforeldrene.Ved fødsel er det krav om at du tar utminimum tre uker (maks 12 uker)permisjon før termin. Ved adopsjon, ellerhvis barnet kommer før termin, bortfallerdisse ukene. Etter fødselen/adopsjonengjenstår det henholdsvis 41 eller51 uker permisjon sammen med barnet.Ved flerbarnsfødsler forlenges permisjonstidenmed henholdsvis 5 eller 7uker for hvert barn, i forhold til omman har valgt 100 eller 80 prosent dekningsgrad.Foreldrene kan velge å værehjemme samtidig i disse ukene.Hvis bare en av foreldrene har opparbeidetseg rett til foreldrepenger kanpermisjonstiden i en del tilfeller bli noeredusert. Informasjon om dette finnespå www.nav.noPermisjonen kan utsettes pga. lovbestemtferie, hvis du eller barnet er innlagti helseinstitusjon eller hvis du er i100 prosent arbeid (fleksibelt uttak).Dersom far ønsker å utsette fedrekvoten,må han sette frem krav om dette førstønadsperioden til mor er slutt.Lønn i permisjonstidenLokførere ansatt i selskaper med overenskomstmed NLF har utvidede rettigheter.Ved uttak av foreldrepermisjonhar de krav på godtgjørelse tilsvarendefull lønn, inkludert alle tillegg, - i henholdtil sin stillingsprosent på det tidspunktetde går ut i permisjon. Det betyrat de ikke blir berørt av NAV sin inntektbegrensningpå 6 G (Folketrygdensgrunnbeløp).Full lønn, inkludert alle tillegg utgjøri prinsippet den samme utbetalingenman har rett på ved sykefravær.Selskapene gir også fri med lønn tilfar i to sammenhengende uker i forbindelsemed selve fødselen/adopsjonen.Normalt fra det tidspunkt mor ogbarn kommer hjem fra sykehuset. En avdisse ukene gis som velferdspermisjon.Det innebærer at du reduserer kvotenmed velferdsperm til andre formål, medfem dager. CargoNet hevder at disse ukenemå være avviklet senest 14 dageretter at mor og barn er kommet hjem frasykehuset. Jeg finner ikke noe konkret iarbeidsmiljøloven som setter absoluttseneste frist for avvikling av dennepermisjonen (Arbeidsmiljølovens §12-3).Du beholder også din rett til å opptjeneferiepenger i alle ukene du er i permisjon.Overenskomstene mellom NLFog arbeidsgiverne. (NSB pkt. 3-6),(CargoNet pkt 4.5), (Flytoget pkt 16.1),(MTAS §13.2).Flere etterfølgende permisjonerHvis du er i foreldrepermisjon med 80prosent lønn, og i løpet av permisjonstidenventer et nytt barn, er det dinlønn og stillingsprosent på det tidspunktetdu går ut i ny permisjon somgir grunnlag for lønnsutbetalingen ineste permisjon. Hvis det nye barnetkommer før din permisjon er avsluttetvil din 80 prosent lønn være grunnlagetfor utbetalingene i neste permisjon.Hvis du rekker å komme tilbake i fullstilling, er inntekten du har når du gårut i neste permisjon som gjelder i NSB.Lønnsgrunnlaget skal fastsettes påsamme prinsipper som ved utbetalingved sykefravær. Lovverket sier blantannet at: I et arbeidsforhold med fastarbeidstid og månedslønn skal den sistemåneden (før fravær) legges til grunn.(Folketrygdloven § 8-28).Fordeling av permisjonenmellom foreldreneTre uker før termin, og de seks førsteukene etter fødsel er forbeholdt mor.Far må ta ut minimum 6 uker, (30 arbeidsdager).De resterende 29 eller 39ukene kan deles fritt mellom foreldrene.Det er knyttet spesielle krav til mor nårfar skal ta ut foreldrepenger utoverfedrekvoten. Det er da en forutsetningat mor enten:• arbeider helt eller delvis• tar offentlig utdanning på heltid• studerer i kombinasjon med arbeidsom til sammen blir heltid• på grunn av sykdom eller skade erhelt avhengig av hjelp til å ta seg avbarnet• eller er innlagt i helseinstitusjon ogikke kan ta seg av barnetDersom mor etter fødsel arbeiderminst 75% av full arbeidstid, kan far fåforeldrepenger ut i fra at mor arbeiderfull tid. Arbeider mor mindre enn 75 %av full arbeidstid, reduseres fars foreldepengertilsvarende reduksjonen i morsarbeidstid.Når bare mor har rett til foreldrepengerNår foreldrene bor sammen, men baremor har arbeidet 6 av de siste 10 månedenefør fødsel, og når mor er alenemed omsorgen, er stønadsperioden 44uker med 100 % dekningsgrad og 54uker med 80 % dekningsgrad. Mor fårhele perioden alene. Far har ikke rett tilforeldrepenger (inkludert fedrekvote)fordi han ikke har arbeidet 6 av de siste10 månedene før fødsel.Når bare far har rett til foreldrepengerNår foreldrene bor sammen, men barefar har arbeidet 6 av de siste 10 månedenefør fødsel er stønadstiden 29 ukermed 100 % dekningsgrad og 39 ukermed 80 % dekningsgrad. Det er trukketfra uker som er forbeholdt mor (3 ukerfør og 6 uker etter fødselen) ogfedrekvoten (6 uker). Mor kan ha retttil engangsstønad.Når far er alene om omsorgenfor barnetNår far har arbeidet 6 av de siste ti månedenefør fødsel og bor alene medbarnet er stønadstiden 41 uker med 100% dekningsgrad og 51 uker med 80 %dekningsgrad. Det er trukket fra 3 ukersom er forbeholdt mor før fødsel.Fleksibelt uttak av foreldrepengerFleksibelt eller gradert uttak, av foreldrepenger,innebærer at du kan kombineredelvis uttak av foreldrepengermed nedsatt arbeidstid. Fleksibelt uttakLOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-20089

gir deg altså muligheten til å forlengepermisjonens varighet gjennom å kombinereomsorgen for barnet med deltidsarbeidi en periode på inntil tre år etterfødsel eller adopsjon.Fleksibelt uttak gir også arbeidstakermulighet til å utsette permisjonen.Forutsetningen for dette er å arbeide ien 100 % stilling. Som hovedregel måarbeidsforholdet ha en varighet påminst 14 dager. I tillegg må permisjonensom hovedregel ha vært tatt sammenhengendei minst seks uker forut for arbeidsforholdetsom utsetter permisjonen.Graderte foreldrepenger utgjør differansenmellom deltidsstilling og en 100% stilling. Utbetalingen av foreldrepengerreduseres i forhold til omfangetav arbeidet slik at uttaket fordeles utoveret lengre tidsrom. Beløpet du får utbetaltved fleksibelt uttak blir detsamme som om du velger fullt uttak avforeldrepenger. Det er ingen øvre ellernedre grense for hvor mye eller lite dukan arbeide, eller krav til varigheten avarbeidsforholdet.Både mor og far kan benytte seg avfleksibelt uttak. Dere kan begge utsetteperioden ved å arbeide fulltid. Graderteforeldrepenger kan dere ta ut samtidigeller hver for dere. Ved samtidig uttakkan ikke foreldrepengene utgjøre merenn 100 % til sammen. Med unntak avtre uker før fødsel og de seks første ukeneetter fødsel, kan hele permisjonsperiodentas som fleksibelt uttak. Vedadopsjon kan hele perioden benyttes tilfleksibelt uttak.Fleksibelt uttak er en rettighet som erhjemlet i Lov om folketrygd. Det innebærerat du som arbeidstaker i utgangspunktethar krav på å få en slik avtalemed din arbeidsgiver.Hvordan kombinere fleksibeltuttak med turnusarbeid?Kombinasjonen turnusarbeid og «fleksibeltuttak» virker komplisert oguhåndterlig å gi seg i kast med.Regelverket til NAV baserer seg på 5 arbeidsdageri uka, fra mandag til fredag.Lokførerne derimot jobber både døgnetog uka rundt, og forholder seg i tilleggtil begrepet tjenestetimer.Dette innebærer at det må gjøres enomregning for å få våre tjenestetimer tilå passe inn i NAVs tradisjonelle femdagers uke.Utgangspunktet for en avtale om fleksibeltuttak, er at du blir enig med dinarbeidsgiver/nærmeste leder om hvormange uker du skal jobbe gradert, og ihvilken stillingsprosent. Disse opplysningenefyller du ut på skjemaet:«Avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiverom arbeid i fødsels- elleradopsjonsperioden». Både arbeidstakerog arbeidsgiver (leder)skal signereskjemaet før det sendes til ditt lokaleNAV-kontor. Skjemaet finner du påwww.nav.no under: Familie ogomsorg/skjemaer.NAV spør kun etter antall uker ogstillingsprosent. Dette er begreper bådevi og arbeidsgiver er vant å forholdeoss til tross for at vi jobber turnus ogtenker i tjenestetimer. Herfra er detbare å glemme femdagersuka til NAV.Planlegging av fleksibelt uttak kansammenlignes med å planlegge å gåned i f.eks 80 prosent stilling.Et naturlig første skritt vil være åfinne ut hvilke dager og tjenester duønsker å jobbe. Arbeidsgiverne (ogNAV) baserer seg i utgangspunktet på atpermisjonen blir tatt ut i hele uker. Detbetyr at du i løpet av perioden du tar utsom fleksibelt må regne med å jobbe enomtrentlig fast stillingsprosent pr uke.Lengden på dagsverkene vil med storsannsynlighet varierer noe fra uke til ukeså et visst skjønn må utvises.Når du vet hvilke tjenester du ønskerå jobbe, må det regnes ut et snitt på tjenestetimenei disse dagsverkene for åfinne ut hvor stor prosent de utgjør aven 100 prosent stilling pr uke.Utformingen av tjenestene våre krever atarbeidsgiver utviser et visst skjønn nåravtalen inngås. Rammetjenester kanvære et aktuelt virkemiddel å bruke for åfå laget en god avtale. Arbeidsgiver forutsetterat man oppfyller sin stillingsprosentved å jobbe hele dagsverk.Alternativt kan man tenkte motsattvei, og bestemme hvilken stillingsprosentman ønsker å jobbe, for eksempel50 prosent. Deretter blir oppgaven å gågjennom turnusen din å finne ut hvilketurer du kan ta vekk for å komme ned iLine og Stig Hauge har nettopp avsluttetsin foreldrepermisjon. Her medlille Luka i fanget.denne stillingsprosenten.Blanketten «Avtale mellom arbeidstakerog arbeidsgiver om arbeid i fødsels-eller adopsjonsperioden» inkludereren tabell som viser hvor mye dinpermisjon blir forlenget ved når du kombinererpermisjonen med deltidsjobb.Denne leses av omtrent på samme måtesom en bremsetabell, og vil gi deg svarpå hvor mange uker din permisjon blirforlenget. NAV vil, når du godkjenneravtalen, uansett gi deg en ny sluttdatofor permisjonen.FedrekvoteHensikten med fedrekvoten er å få fedretil å ta større del i omsorgen av barnet ide første leveårene. Fedrekvoten utgjørseks uker (30 stønadsdager) av den totalepermisjonen. Dette er uker som erøremerket far. Hvis han ikke benytterseg av disse ukene, faller de i hovedsakbort.Far har rett til fedrekvote når:• Både mor og far har rett til foreldrepenger(dvs har vært i inntektsgivendearbeid i minst seks av de siste ti månedene).• Mor har opparbeidet seg rett til foreldrepengeri en 50 prosent stilling ellermer.Far har ikke rett til fedrekvote når:(Utfyllende opplysninger finnes påwww.nav.no )• Dersom mor har opparbeidet seg retttil foreldrepenger i en stilling lavereenn 50 prosent, overføres ukene medfedrekvote til henne.• Dersom mor ikke har rett til foreldrepenger(ikke har vært i inntektsgivendearbeid i minst seks av de siste timånedene) og har mottatt engangsstønad,har ikke far rett på fedrekvote.10LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-2008

Far kan, dersom han har rett til foreldrepenger,likevel benytte seg av sin selvstendigerett til å ta ut vanlige foreldrepermisjonsom beskrevet ovenfor.Det er da et vilkår at mor er i arbeid ellerutdanning. Eller at hun på grunn av sykdomer helt avhengig av hjelp for å taseg av barnet.Dette betyr at mor for eksempel ikkekan ha ulønnet permisjon for å værehjemme sammen med far og barn utoverfedrekvoteperioden.Hvordan kan far benytte seg avfedrekvoten?• Fedrekvoten kan tas ut når som helst istønadsperioden med unntak av deførste seks ukene etter fødselen. Disseukene er forbeholdt moren.• Fedrekvoten er fleksibel og kan tas utpå mange ulike måter. Den kan tas utsom enkeltdager eller sammenhengende.Oppdeling av fedrekvoten forutsetteravtale med arbeidsgiver (fleksibeltuttak). Dersom far ønsker å utsettefedrekvoten, må han sette fremkrav om dette før stønadsperioden tilmor er slutt. Han må benytte seg avfedrekvoten innen barnet fyller tre åreller innen tre år etter en adopsjonEksempler:• Far kan motta foreldrepenger sammenhengendei seks uker• Far kan motta foreldrepenger én dagog arbeide fire dager i uken i 30 uker• Far kan arbeide 50 prosent og mottaforeldrepenger i 60 dager• Far kan motta foreldrepenger i to ukerfor deretter å arbeide fulltid i for eksempelto uker og på den måten utsetteperioden med to uker• Far kan ta ut fedrekvoten samtidigmed avvikling av ferie eller på dagerhan vanligvis ikke arbeider.Hva gjør mor når far tarfedrekvote?Foreldrene kan velge å være hjemmesamtidig når fedrekvoten avvikles.Foreldrene har i denne perioden også enmulighet til å samlet ta ut 150 % foreldrepenger.Det er da en forutsetning atmor arbeider minst 50 %.I skrivende stund har det kommet forslagi Statsbudsjettet om å utvidefedrekvoten med fire uker. Forslaget gårut på at den totale permisjonstiden skaløkes med to uker og at ytterligere touker av den allerede eksisterende permisjonstidenskal øremerkes far.AmmingArbeidstaker som ammer og som arbeiderhel dag, skal i barnets første leveårvære sikret tjenestefri med lønn inntil 2timer pr dag. Praksis er at ammetimenetas ut av tjenesteturen dag for dag etteravtale med tjenestekontor/planlegger.FlytogetEt eksempel på gradert uttak fra Flytogetkan være slik: Hele fedrekvoten tas utsom 50 prosent permisjon kombinertmed 50 prosent jobb. Fedrekvotens varighetvi da forlenges til 12 uker. Flytogetlegger til grunn, i samsvar med folketrygdensregler, at fedrekvoten utgjør 30arbeidsdager. Arbeidstakeren kan nåplukke ut 30 permisjonsdager av sinturnus, jevnt fordelt innenfor rammenpå 12 uker. Dette gjøres i samarbeid medplanlegger. Antall timer på dagsverkenehar ikke noen betydning. Flytoget regneren tjeneste som en arbeidsdag.Imidlertid kan lokførerens turnus beståav 17 oppmøter på 4 uker. Dette betyr athan i løpet av de 12 ukene ordinærtskulle jobbet totalt 51 tjenester og ikke60 som NAV forholder seg til.Dette betyr at lokføreren i dette eksempleti løpet av en periode på 12 ukermed 50 prosent fleksibelt uttak, baretrenger å jobbe 21 tjenesteturer. Flytogetpraktiserer gradert uttak utoverfedrekvote på samme måte. Fleksibeltuttak er dermed veldig gunstig i Flytoget.Ved uttak av full permisjon regnes eiuke for uke, du får fri og lønn i samsvarmed din turnus. Det vil si at innenfor 6uker fedrekvote med full permisjon vilarbeidstaker få omtrent 26 tjenester medpermisjon.Flytoget operer ikke med tjenestetimer,og har i snitt kortere dagsverk enn deandre selskapene.NSBI NSB praktiseres fleksibelt uttak med atarbeidstakeren jobber det antall tjenestetimersom oppfyller den avtalte stillingsprosenten.Tjenestetimer er klokketimertillagt tidsberegning i henhold til overenskomstenmellom NLF og NSB.(pkt5.4.1 – 5.4.3). Avtaler du fleksibelt uttakpå 50 prosent, forventer NSB at du jobberca 19 tjenestetimer i uka.NSB er negativ til at fedrekvote tas utsom enkeltdager og vil helst ikke atpermisjonen deles opp i mindre enn heleuker. Argumentasjonen deres er at det ergenerelt mye administrativt arbeid knyttettil uttak av permisjoner.Våre arbeidsdager utgjør ofte fleretjenestetimer enn en ordinær arbeidsdagpå 7,5 time. Dette er kompensert ved atvi har færre oppmøter enn «vanlige arbeidstakere».Uttak av fedrekvote i foreksempel 30 enkeltdager kan dermed giarbeidstaker urimelig mye fri, i forholdtil hva NSB får refundert fra NAV. Uttakav 30 enkelttjenester vil i de fleste tilfellerutgjøre mer enn 6 uker permisjon.NAV har heller ikke et system for åhåndtere enkeltdagene hvis arbeidstakerskulle for eksempel ønske å plukke enkeltståendehelgedager. Ved at man tar utpermisjon/fleksibelt uttak i hele uker erdet lettere å melde inn periodene tilNAV.CargoNetCargoNet har ikke erfaring med at noenhar ønsket å avvikle fedrekvoten somfleksibelt uttak eller enkeltdager. De serfor seg at hvis arbeidstaker skal avvikle30 enkeltdager basert på å ta vekk 30lange tjenester, kan dette komme veldigurimelig ut for arbeidsgiver. Refusjonenfra NAV er en dagsats begrenset til 6 G,basert på en fem dagers uke. De frykterat uttak av 30 enkeltstående dagsverk itjenestetimer langt vil overstige de 30dagsatsene de får refundert fra NAV.Det virker som CargoNet vil de leggeseg på omtrent samme praksis som NSBved fleksibelt uttak av permisjon.Referanser:NLFs overenskomster med togselskapene:(NSB pkt. 3-6) (CargoNet pkt 4.5)(Flytoget pkt 16.1) (MTAS §13.2)Nav.no /familie og omsorg:http://www.nav.no/page?id=250Arbeidsmiljøloven §12.1 -§12.9http://www.lovdata.no/all/tl-20050617-062-012.htmlFolketrygdloven kap 14 II, §14.5 -§14.16 http://www.lovdata.no/all/tl-19970228-019-041.htmlLOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-200811

På kryss og tversOsloXLOKFØRER RITA JØRGENSENSignalplasseringerSom lokomotivfører er det mye som påvirkervår hverdag, ikke bare materiell,tjenester, oppholdsfasiliteter osv. En avde vesenligste ting er strekningene vikjører på, sporenes tilstand, rydding avvegetasjon, signalenes plassering ogsynlighet har stor betydning for enlokomotivførers hverdag, dessverre erdet sådan, at signalenes plassering ikkealltid gjør det enkelt å utføre vår jobb,det viser innlegget om Harestua stasjon.I de neste numre av LMT vil Oslo-spaltagå tett på andre signalplasseringer.Harestua stasjonPå Gjøvikbanen er det en stasjon somheter Harestua. Ligger på et koselig litetettsted med samme navn. Togsporenepå Harestua er ikke spesielt lange,kryssingssporet er på 312 m i følgedriftshåndboka. I 1997 fikk vi nye sikkerhetsforskrifter,og de sier noe om hvorlangt det skal være fra et forsignal tilhovedsignal.Nærmere definert står det i JD 321kapittel 5:Forsignal settes opp på egen masteller på foranstående hovedsignalsmast i tilstrekkelig bremseavstand tilhovedsignalet. Forsignal for utkjørhovedsignaler som regel satt opp påinnkjørhovedsignals/indre hovedsignalsmast.Nøkkelordet her er tilstrekkelig bremesavstand.Dette er desverre ikkegjennomført på Harestua. Ved Furumoholdeplass rett før Haretsua er det ca 10promille fall, hastigheten er på 100km/t videre mot Harestua, i godstog erbremseprosenten ofte rundt 80 og ifølge driftshåndboka kan man da kjøre imax 90 km/t. Kjøre i 90 km/t her erimidlertid allikevel for fort da det ikkeer sikkert at man kan stoppe foran utkjørhovedsignalhvis det skulle viseIkke noen god følelse å se signalet i stopp, og ikke få stoppet p.g.a. utilstrekkeligbremseavstand. Foto: Jan Haugen.«stopp» pga for kort bremseavstand.Dette betyr at man må ha en detaljertstrekningskunnskap om problemet ogsamtidig huske på det når man kommerkjørende forbi Furumo og videre nedmot Harestua. Nå må det legges til atpersontogene på Gjøvikbanen ikke hardet samme problemet rett og slett fordide har fast stopp der. Det er gjort forsøkder man har prøvd fullbrems litt før«innkjør» Harestua og med visshet omat «utkjør» viser kjør, og allikevel passertutkjørhovedsignalet med alt fra15km/t til helt opp i 40 km/t. Og jada,dette er det skrevet Synergi om, mangeganger. Men til ingen nytte. Det virkerrett og slett som om JernbaneverketGodt besøkt medlemsmøte. Foto: Morten Karlsen.ikke skjønner problemet all den tid detikke er gjort noe på 11 år. Kanskje venterde på ERTMS? Hallo, ansvarlig påGjøvikbanen, våkn opp. Vi ønsker ikkeen infrastruktur som krever en slik lokalkunnskap.Vi ønsker tilstrekkeligbremseavstand.Tor KlyveMedlemsmøteDet er alltid hyggelig når medlemsmøterer godt besøkt. Siste møte i Osloforeningenvar det to hovedpunkter, det enenytt matriell som jeg ikke vil gå nærmereinn på (er beskrevet i siste nr.).Den andre punktet var besøk avMette Sørfonden, den nye regionssjefen12LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-2008

Nytt verneombud påNyland.Jørgen Sundt er valgt andre veier ogslutter som verneombud i CargoNet påNyland og begynner som ass. ledersamme sted, det er alltid trist at misteflinke folk. Heldigvis har vi i foreningenandre som står klar til at ta over.Foreningsleder Mikael Tung og regionssjef Mette Sørfonden. Foto: MortenKarlsen.Lars Fredrik Andersen nytt verneombudpå Nyland.i NSB Drift Øst, som vanen tro - forsjefer – starter de sin karriere med omstruktureringer,som hun redegjorde forpå møtet.Personlig hadde jeg vanskelig å forståhvilke forbedringer dette skulle gi, menen ting bet jeg merke i var; at der flereog flere steder bliver samme lokale sjeffor både lokomotivførere og konduktører.Noe jeg og mange andre frykter konsekvensenav, det er to meget forskjelligeyrker med forskjellige fokusområder,konduktørene er servicepersonale, meddette som fokusområde. Lokomotivførernesfokusområde er sikkerhet og attersikkerhet, både i forhold til materiell ogfremføring av tog.Som lokomotivførere har vi ikkebruk for flotte dyre hefter og DVDerom punktlighet og bedre regularitet. Enlokomotivførers oppgave er at sørge forog kontrollere at materiellet tekniskinnfrir de krav der er stilt, og at togetfremføres i henholdt til foreskrifter, kantoget komme i rett tid frem, og alle erfornøyd. Hvis ikke er det faktisk lokførerensoppgave at toget blir forsinket,ingen forsinker et tog uten grunn.Nå er der selvfølgelig ingen sjef, hellerikke Mette Sørfonden, som vil si atsikkerhet ikke er prioritet nummer 1.Men noe er snakk, noe annet er handling,jeg er ikke i tvil om at fokuseringpå salg og service, fjerner lokførernesøyne fra sikkerhet, som setter igjenmed inntrykkene fra de mange hefter,DVD osv om punktlighet og service, ogut fra det, i visse situasjoner tar innersvingen.Når har det kommet dyre utgivelsefokusert på lokomotivførernesoppgaver? Faktisk har jeg aldri sett det,tvert imot er de papirer vi får ofte dårligekopier – DVD og den slags er derslet ikke tale om. Hvor er fokuseringenda – på sikkerhet eller salg og service,og hvor er sikkerhetsfokuseringen nårlokale sjefer, ikke har teknisk kompetanse?I de år jeg har vært i yrket har det alltidværet sånn; at etter en jernbaneulykkeer der ikke grenser for sikkerhetstiltak,etter hvert daler kurven og fokuseringen,for tiden er vi langt nede på denkurven, la oss håpe at det ikke må enny ulykke til før kurven med sikkerhetstiltakstiger. Og ikke minst i dennåværende situasjon med stor rekrutteringav lokomotivførere, er detviktig at studentene etter endt utdannelsesitter igjen med full forståelse for aten lokomotivførers viktigste oppgave ersikkerhet , og at en lokomotivfører aldrispringer over hvor gjæret er lavest,at de til enhver tid bliver bakket oppledelse på dette punkt og ikke fårspørsmålet: Hvorfor var du forsinket?Ledelsen må i praksis la konduktørenekonsentrere seg om salg og serviceog lokomotivførerne om materiell ogsikkerhet, og ikke blande kortstokken.Lars Fredrik Andersen som er 32 år,har sagt seg villig til at ta jobben somverneombud. Han startet som studentpå jernbaneskolen i 2006, men har alleredegjort seg bemerket på møter medseriøse og velbegrunnede innlegg. Førvar Lars Fredrik ansatt i Sporveien iforskjellige jobber, sist som trafikkleder.På Blindern har tiden gått med til å tamellomfag i statsvitenskap og samfunnsgeografi.Tillitsvervet somverneombud er en ny utfordring, hvorden nyvalgte ser for seg arbeidsinnsatsenmest vil gå på faglige og tekniskesaker. Første oppgave Lars Fredrik varinvolvert i, var gjennomgang av Loengastasjon der en konstant må tilpasse segVegvesenets prosjekt med ombygningav Bjørvika-området, den løpende ombygningav stasjonen har bæret preg av,at brukerne først på et meget sent tidspunktblir involvert, så sent at planeneer langt. For eksempel er det ved nestetilpassning ikke tatt høyde for at lokomotivetskal ha mulighet for at «gårundt» på Loenga når skift skal tilSjursøya, og signalplassering er ikkebrukervennlig for lokomotivførerne.Den nye verneombudet påpeker at bådeoperatør og verneapparatet må tas medi planleggingen på et langt tidligere tidspunkt.«Hjem» igjenEtter å ha vært i midlertidige lokaler iLOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-200813

På kryss og tversØstbanehallen er nå lokomotivpersonaleti NSB Oslo tilbake i nyoppussedelokaler i DA-bygget på Oslo S.Det har vært mange møter og prosesserfør dagen for innflyttingen, somskjedde helgen 26. – 28. september. Tiltross for alt forarbeidet har ikke alle detaljerkommet på plass. Plassering avstikkontakter, manglende antenneforbindelsetil TV, ikke justert ventilasjonsanleggog feillevering av diverse møblerkan nevnes. Men vi tror og håper at tingkommer på plass etter hvert, og at lokaleneblir slik vi har håpet på.Et designerkontor har vært i svingunder hele prosessen. Farger og oppbyggingav rommene viser klart dette.Det er ikke alltid like lett å kombineredesign og brukervennlighet, noe somogså viser seg i våre lokaler. Ikke allenyanskaffelser har den kvalitet og komfortsom er ønsket, men med litt internmekking og fiksing får vi se om som bitenefaller på plass. Det som allerede harvakt litt bekymring, er at sittegruppeneer mer design enn komfort.Selve flyttingen gikk svært bra. Altdatautstyr funket og var tilgjengelig fragitt tidspunkt. Mye takket være lokaltengasjement og arbeidskraft.Vi har nå fått lokaler som er barevåre og noe felles med andre. Vi håperog tror at dette går fint inn i fremtidenHele ombyggingen har vært et stortprosjekt og ikke foregått uten problemerog forsinkelser. Dette har ført til atverken garderober, trimrom ellerkantine er ferdig. En dato som er nevnti forbindelse med åpning av kantinen er1. november. Denne får plass til ca. 120personer samtidig. Det var planlagt atlokalene skulle romme noen flere, derforble det gitt ut tilbud til de ansatte iFlytoget angående bruk for det kjørendepersonale der. Dette tilbudet erforeløpig trukket tilbake, men det arbeidesfortsatt med saken.Når det gjelder trimrommet og garderober,blir nok disse ikke ferdig førnærmere årsskiftet. Bygget som skalromme disse fasilitetene er en blandingav gammel og ny konstruksjon, og dermedhar det skjedd noen beregningsfeilsom tok noe tid å få rettet opp.Beklagelig med slike forsinkelser for osssom brukere, men slik er situasjonen.Når det gjelder ledelsen, har disse fåttnyoppussete kontorer vegg i vegg medvårt ordrerom og innover i gangen.Staben for opplæring har fått en egenavdeling innerst i gangen i 4. etg.Servicekontoret er slått sammen medkond. og får dermed lengre åpningstider.(08.00 – 20.00) Tjenestekontoret erplassert i 5. etg., rett over våre lokaler,slik at det er lett tilgjengelig.Vi gratulerer personalet og ledelsemed nye lokaler og ønsker lykke til medarbeidet videre.Mikael TungMer om nye lokalerAlt er selvsagt nøye målt og vurdert nårnye lokaler tas i bruk, her vurdert avKristine S. Dufey i ord og bilder:Det kan nevnes at det i dag var fleresom utrykket sin misnøye om det nyepauserommet - sofaen er et hett tema,samt at det rett og slett er for liten plassog for dårlig luft.Det skal bli spennende å se hvordande løser problemer der oppe når de imorgen skal ha 22 personer på reserveder... hmm hmm hmmKristine S. Dufey.De fleste er ganske så misfornøyd med sofaene som er blitt satt inn - de er ikkeakkurat skapt for å kunne slappes av i. Dessuten ønsker de fleste en fysisk veggmellom sofagruppe 1 og sofagruppe 2 slik at man kan få en still avdeling somikke blir utsatt for støy fra TV'en. Dessuten er det jo slik at mottakerforholdeneer så dårlig der at TV neppe blir noe av uansett, da antennen ikke får tatt inn såmye som støy fra verdensrommet ;)Utover det er en liten tilhengerskare som er veldig glad for at biljardbordet erkommet tilbake. Jeg er en av dem. Thor Ole Kjønstad er blitt satt tilYppersteleder for å innhente gode tilbud for vedlikehold av bordet som skal fåbyttet vant og duk - dette til stor glede for de som liker å spille biljard.14LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-2008

Med de kommende uniformene til NSB, regner jeg med at vi kommer til å gå iett med interiøret og se ordentlig indoktrinert ut - for å bare rappe slagordet tilBejing-OL; en verden, en drøm...Ole Vidar har vært på plass siden flyttingen i helgen, og har jobbet kontinuerlig.Det skal ganske mye til å få satt alt på plass, men med en kjekk kar som OleVidar, og ikke minst handlekraftig, ser det ut som om lov og orden atter en gangvil gjenfinne sin plass!LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-200815

På kryss og tversStavangerXLOKFØRER HAAKON BJERTNESSteiner på skinnestrengFor en stund tilbake fikk lokfører i tog784 fikk melding fra togleder om at tog777 hadde kjørt over pukkstein påSandvatn stasjon. Det ble derfor besluttetat tog 784 skulle kjøre med reduserthastighet over den aktuelle strekningen.Ca 5 meter før utkjørhovedsignal M,lå det flere store steiner på skinnegangen,de største anslagsvis på 10-15kg. Pågrunn av den lave hastigheten greide784 å stoppe foran steinene.Nå er det jo ikke akkurat første gangdet blir plassert steiner på skinnene,men det er litt mer uvanlig at de er pådenne størrelsen. Denne gangen var detikke annet enn gleden til de som sikkertlå i nærheten og ventet som tok skade,men skjer det igjen så vet man jo aldri.StrekningskunnskapFørst og fremst så vil jeg bare si at sikkerhetener det viktigste på jernbanen ogdet er ikke det dette dreier seg om. NårSteinene på Sandvatn. Foto: Tor Petter Tjessem.Skiftetomta på Sandnes. Jeg har skiftet der, men ikke med kjentmann. Så jeganer ikke om jeg har lov. Foto: Haakon Bjertnes.det er avklart så kan jeg gå videre.Her for en tid tilbake dukket det oppnoen problemer i forbindelse med et72-sett som skulle til Drammen.Meningen var at undertegnede skulle tadet med seg til Sundland i forbindelsemed en frihelg som skulle tilbringes iSandefjord. Så viste det seg at det ikkevar mulig da jeg ikke sto oppført medstrekningskunnskap mellom Kristiansandog Drammen. Så det var ikke lov åsende meg forbi Kristiansand. Det medå holde maks 80km/t på strekningerman ikke er kjent, var ikke godt nok.Lederen min prøvde forgjeves å løsedette, siden jeg hadde kjørt der før. Mendet var ikke mulig å få gehør hos noenav dem som styrer med dette. Det er iall hovedsak oss yngre og ferske føreresom dette gjelder for.Som følge av det jeg nevnte ovenforhar vi heller ikke lov til å kjøre oppomDalane for så å ta nordre tilsving tilbakeigjen mot Stavanger, når vi overtar etsett i Kristiansand. Da blir naturligvisenkelte sett gående «feil» i Stavanger.Nå medfører ikke det noe større problemenn at vi blir forsinket hver gangdet kommer en rullestol, da de naturlignok er vant til å plassere seg der merkingenpå plattform er. Men så har detvel aldri vært noe særlig fokus på at viskal være i rute og ha avgang på sekundet.Men hva med de spor og skiftetomtersom ved normal drift ikke er i bruk herborte i Stavangerregionen, hva gjør mander?Kan jeg skifte meg inn/ut på disseuten å bryte noen regler, er kunnskapenmin plutselig god nok til å greie det.Eller må jeg avstå fra alt som fravikernormalen. Dersom jeg en gang skulle fåbeskjed om å hente et sett nede på«burmaen» i Egersund. Kan jeg nekteog bare gjemme meg bak at «sorry, jegvet hvordan det ser ut, men jeg har aldrihatt med noen inn på akkurat dettesporet. Så det får bare stå» eller skal jeghente det og legge hodet på giljotinenfor de som senere kommer og kapper16LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-2008

det av viss jeg tabber meg ut? Er det slikat vi i vest gjør flere tabber på ukjentesteder i sør og øst enn vi gjør på ukjentesteder her i vest. Og motsatt for de i øst.Eller er man plutselig godkjent sidende stedene ligger nærmere der manferdes til daglig og da behøver man ikkeå ha med seg noen for å forklare ogvise? (Jeg skal komme med en innrømmelsenå, jeg har hentet et sett dernede i Egersund. Det fatale hendte ennatt jeg hadde tilsyn. Nå er det ute avskapet, så eventuelle straffereaksjonerfår jeg bare ta som de kommer.)Hva med Sandnes? I skrivende stunder det jo høyaktuelt med skifting der.Jeg regner med at det kommer en oppklaringpå dette, nå skal det uansettlegges til rette for at de som ønsker fåren kjentmannstur oppover motDrammen.Og for å være ærlig så har jeg enormeforventninger til den turen. Da skal jegnemlig lære alt det jeg overhodet ikkevar i stand til å få med meg på de 10-12turene jeg har hatt der før. Det blir rettog slett fabelaktig. Endelig skal jeg bli iett med strekningen, vi kommer til åharmonere som hånd i hanske og altdette bare på en tur. Er jeg oppspilt?Svaret er et rungende JA!Kundeveilederne Liv Bodil Kallelid og Terje Haugland har stålkontroll på dereisende. Her overlates intet til tilfeldighetene. Bilde har for øvrig ingen sammenhengmed historien over å gjøre. Foto: Haakon Bjertnes.KundebehandlingSelv om det jeg skal ta opp nå hendte iOslo så vet jeg at dette dessverre ikkeer et enestående tilfelle, og dessuten såhar det enten skjedd eller kommer til åskje et eller annet sted igjen. Grunnentil at jeg nevner det, er blant annetfordi vi i Stavangerregionen er inne i enperiode med mange avvik. Det fungererstort sett greit, men det ville vært naivtå tro at vi er feilfrie. Samtidig viser dethvor viktig det er at alle bidrar for å fåting til å fungere. Og sist men ikkeminst er saken litt pinlig for NSB.Så over til selve saken. Jeg fikk nemligen kopi av en klage som ble sendt tilkundekontoret fra en jeg kjenner.Kort fortalt så dreier saken seg om 2personer som reiste med toget fraKongsberg til Oslo for en tid tilbake. PåHokksund kom en ung gutt på toget.Han ble anslått til å være 13-14 årgammel og hadde kjøpt billett på forhåndtil Eidsvoll værk. Under billettkontrollenopplyste konduktøren rasktat det var buss for tog fra Drammen tilOslo. Gutten oppfattet nok ikke helthva dette innebar og henvendte seg 2ganger til konduktøren for hjelp. Meddet samme svaret hver gang om å takontakt med kundeveileder iDrammen. Samt noe om at toget videremot Eidsvoll ikke ventet på gjennomreisende.Det endte med at gutten henvendteseg til den personen jeg fikkdette av.I Drammen ble det ikke informertover høytaleranlegget i toget. Men minbekjente er reisevant og visste fra tidligereerfaringer hvor bussene var plassert,så de tok med seg gutten.Kundeveilederen i Drammen var relativtlite aktiv i å hjelpe de reisende.Når bussen ankommer Oslo viser detseg å stemme at toget ikke ventet og dehenvendte seg derfor i billettsalget forlokaltog, der situasjonen ble forklartfor billettselgeren. Det ble gitt klart uttrykkfor at gutten var ung, ukjent og attoget ikke ventet, og om han kunne fåen drosjerekvisisjon. Fra billettselgerenble det hevdet at dette var et planlagtavvik og at gutten måtte vente 2 timerpå siste tog. Det sto ingenting i rutetabellenom dette planlagte avviket. Detløste seg med at en annen billettselgeroppfattet situasjonen og skrev ut endrosjerekvisisjon.Først og fremst, Oslo S er ikke ettsted for en 13 åring en sen lørdagskveld.Dessuten burde dette blitt fangetopp av noen ansatte litt tidligere så detkunne blitt ordnet opp i uten at andrepassasjerer må «slåss» for å finne enløsning.Svaret fra kundesenteret var barenoe svada om at det er dumt å la barnreise alene og inneholdt ikke så myesom en beklagelse. Jeg har selv lest denog det var ikke veldig imponerende.Saken hadde vel ikke vært bedre omdet gjaldt en lite reisevant pensjonist.Det kan vel tolkes omtrent på følgendemåte « Er du virkelig så dum at du reisermed våre tog, så får du ta konsekvenseneogså»Tok dette med som en påminnelseom at vi alle bør bidra litt ekstra, spesieltved avvik, i å rettlede passasjerene.Så de kommer dit de skal, da også desom ikke hyler og skriker ukvemsord.Den goodwillen vi har fått ganske gratissom følge av et økt fokus på miljø,blir ikke automatisk værende viss viikke kan yte den service folk forventerog fortjener.LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-200817

På kryss og tversKristiansandXLOKFØRER HARALD HAVREDen nye bommen stenger av parkeringsplassentil de ansatte i NSB og påKristiansand for uvedkommende.Ny bom ved parkeringsplassenEndelig er det blitt montert ny bom vedparkeringsplassen for personalet vedKristiansand stasjon. Alle uvedkommendeblir dermed stengt ute. Bommenkan bare åpnes med de ansattes mobiltelefoner.I noen år nå, har mange hatt meningerom bommen ved NSBs parkeringsplassfor personalet ved Kristiansandstasjon. Den har vært låst med hengelås,og nøkkelen var den samme sompasset til alle venterommene på de ubetjentestasjonene. Alle NSB-folk i sørhar den nøkkelen, og ingen som slutteter blitt bedt om å levere den tilbake.Derfor har mange uvedkommende hattadgang til parkeringsplassen. Følgelighar det ofte vært trangt om plassen,særlig på dagtid. Det har hent jeg hartruffet på folk som har parkert hos oss,men ikke sett ut som de jobber hos oss.Noen få ganger har jeg tatt sjansen på åspørre om jeg har rett. En gang fikk jegfølgende svar: - Pensjonert lokomotivfører,som er en god venn av oss, sa detvar helt i orden at vi parkerte her når viskulle med danskebåten. Når man hørerslikt, er det ikke vanskelig å forståhvorfor det har vært trangt om plassen.Den nye bommen er elektrisk betjent,og kan bare åpnes av de mobiltelefonenesom er inkludert i det elektroniskesystemet.Lokal leder i Kristiansand, RoaldGundersen, har gjort monteringsjobbenutenom det elektriske. Han regner meddette vil forbedre plassforholdene foralle ansatte på Kristiansand stasjon. Fordet kjørende personalet forutsetter hanen ytterligere forbedring, når parkeringsplasserfor bestemte tjenesteturerblir merket opp på asfalten i nær fremtid.– Malinga er innkjøpt og står påkontoret mitt! sier Roald.Foreningsformann Kolbjørn Bakka erlettet over at bommen endelig er påplass, men kommenterer: - Jeg tror vihar ventet på en ny bom i fire år nå.StolkilenBygginga av fire nye hytter i Stolkilengår nå videre utenstopp. Nå er detom å gjøre å fåtak på alle de firenye hyttene førdet blir for myehøstvær, og detser ut til at det gårunna i godt tempo.Den 25.september varreisinga av densiste hytta godt igang.Snekkernehadde fått beskjedom at forholdenesom satte en foreløpigstopper for åfå fram strøm, varordnet opp i. Nården endelig er påplass, blir det sluttpå å bruke aggregaterfor å produserestrøm påbyggeplassen. Dajeg var der den 25.september varogså murerne i fullgang med å murepipe i hytte nr. 4.Her på verandaen på hytte nr. 1 studerermin mor med 81 års erfaring dennye hytta. Hun var imponert overhyttene, men særlig var hun imponertover stedet. – De har virkelig vært forutseendede som har anskaffet dettestedet, mener hun.Enda en gang et oversiktsbilde, se den skjærgården. Menhusk sjøkartet hvis du ikke er godt kjent.Jeg håper soluret har bitt seg godt nok fast til å bli stående.18LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-2008

HamarXLOKFØRER STEIN DØLPLADSTimestogMye har skjedd i området mellomHamar og Rena når det gjelder arbeidsplasser.Pendlingen går på kryss ogtvers. Noen pendler mellom Hamar ogElverum, mens andre pendler mellomRena og Hamar. Etter at militæret forsterketTerningmoen og bygde RenaLeir har pendlingen bare økt. Riksvei25 mellom Hamar og Elverum ersprengt og mye av veien har 60 og 70km/t fartsgrense. Bussen kjører innomLøten og bruker veldig lang tid mellomElverum og Hamar.Nå har NSB kommet på banen meden ide om pendeltog mellom Hamar ogElverum med timeavganger mellom kl0600 og 2100. Et av utkastene er atmatebusser skal kjøre mellom stasjoneni Elverum og sentrum. Dette fordi atstasjonen ligger et stykke utenforsentrum. Hvis pendeltogene skal gå blirlikevel bussrutene opprettholdt. Dettefordi bebyggelsen ligger etter veien, utenomLøten da. Det hele er en sak omoffentlig kjøp. Toget har en stor fordelnår det gjelder kjøretid. Det greierstrekningen Hamar Elverum på litt over20 minutter. Men, det som blir spennendeå se er om de reisende gidder ogbytte fra tog til buss eller omvendt iElverum. Jernbanestasjonen i Elverumligger som sagt ca en og halv kilometerunna sentrum. Krefter er i sving for ogflytte skysstasjonen fra sentrum og tiljernbanestasjonen. Men motstanden erstor. Så hvis ikke skysstasjonen blirflyttet tror jeg at toget blir taperen. Idagens trange budsjett hos jernbaneverketså ville det være langt fram til ogstrekke linja fram til sentrum. Nestensom å kysse seg på ryggen. Men dethadde gjort susen for toget.En annen ting som også hadde værtbra var at noen avganger hadde gått tilog fra Rena. Forsvaret kjører egne bussermorgen og kveldmellom Rena ogSolør med pendleretil Rena Leir.Fredag- og søndagstrafikkentil og fraleieren er også stor.Det går fire busserbegge veier. Dentrafikken har NSBikke ville ha. NSBstrekte seg så langtat de hadde billettsalgi leiren en dag iuka, men tilbudetforsvant for noen årsiden. Interessenfor å gå flere kilometerfor så og stå på toget til Hamarmed togbytte var liten. Men kanskje latogene komme og gå når pendlernetrenger dem ville være en god ide.Men som sagt det er Hamar -Elverum som først står på planen. Vi fårhåpe på et godt samarbeid mellom NSBog Hedemark Trafikk. Hvis det går somvår herre vil er oppsart 2010. Det er branoen satser på tog også i utkanten.Montering av radio ogGSMR-radioEtter langt om lenge begynner nå EL 14lokene til CargoNet å få fast GSMRradio. Samtidig flyttes radioen også. DetSånn er GSMR-radioen montert på El 14. Helt upraktiskmontering.jeg lurer på er hvem som har vært konsulentfor dette arbeidet. Er det en sombor i dyrehaven i Kristiansand og heterJulius. Her er alt gjort feil. GSMR-radioenpeker ikke mot bruker og for ogbetjene den så må en strekke seg om enikke reiser seg fra stolen. Når sola stårpå ser en ikke bæra av det en skal se.Radioen er montert ennå lenger unnaog må være beregnet på assistenten somvi ikke har lenger. Hvis vedkommendesom er ansvarlig for dette arbeid haddelevert bilen sin på verksted for monteringav musikkanlegg og kom tilbake forså å oppdage at han må ut av setet forog betjene anlegget tror jeg at pipaHvis det blir timestog på Rørosbanen kommer BM 93 settene til sin rett. Kortreisetid som passer til settenes komfort.LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-200819

På kryss og tversInnbruddsforsøk har gjort at dørlisterspriker, dører henger på halv tolv ellerligger på bakken. Knust glass og vindusrammerligger strødd og søppel over alt.Det er godt passasjertogene passerer ihundre slik at de reisende får studertdette. Men vi med godstogene våre fårse det fordi vi står overalt. Hvem somhar ansvar her vet ikke jeg, men detburde ryddes opp. Dette er noe som visom jobber på «jernbanen» ikke vil visefrem. Bildene taler for seg selv.På BM 70 er det lagt ned arbeid for å gjøre utstyret bruke vennelig.Skal vi tro på detDet er mye prat om global oppvarmingom dagen. Søndag 28. september ommorgenen snødde det på Dombås. Detvar hvitt i fjellene rundt. En påminningom at t-shirt og kortbokser kan stablesbort for i år. Jeg som trodde på at detvar global oppvarming.hadde fått en annen låt. Vi lever i 2008og reiser snart til mars. Våkn opp, vi måfølge etter.Se på NSB og BM 70. De bygde påførerbordet og lakkerte konsollen isamme farge som resten. Kosta på det etpar hundre kroner og vips et bra resultat.Det burde CargoNet kunne ha gjortogså. Se på bildene De snakker for segselv egenlig.StasjonsbygningerVi har mange flotte stasjoner i Norge.En god del av disse blir tatt godt varepå. Tenker da blant annet påDovrebanen med sine stasjoner. Densiste i rekken som er pussa opp er Selstasjon. Riktig flotter den blitt. Fint erdet også at de blirtatt vare på forettertida. Men detfinnes det motsatteogså. Se på noen avstasjonene påHedemarksbanen.Strandlykja ogSteinsrud er eksempelpå forfall.Her har tidligereleiebeboere ogvandaler herja sådet ser ut som eibombe har gått av.En stasjon i forfall.En stasjon i forfall.En stasjon i forfall.20LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-2008

Snøen har kommet.Jubilanten Bjørn Frydenlund omringet av Arne Bjerke (lokførerleder) og UlfSætre (tillitsvalgt).JubilantBjørn Frydenlund fra Tangen fylte 50 årog vi alle gratulerer og ønsker han velkommenetter.LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-200821

På kryss og tversTrondheimXLOKFØRER KJELL S. JOHANSENVaskehallen tar formJeg har tidligere skrevet bygging av dennye spyle- og vaskehallen på Marienborg.Den er lovet ferdig før jul, men jegvar nå litt skeptisk, det gikk da ikke såfort med gravingen.Foreningen har klaget på dype grøftermed manglende sikring og biltrafikkover sporene, uten sikkerhetsmann. Dethar heldigvis gått bra så langt, men mangen fører har fått seg en overraskelse nårDe gravde uten sikring.lastebil eller gravemaskin frekt har kryssetsporet uten varsel. Nå er det imidlertidblitt fart på arbeidet. Hallen settes oppmed ferdigelement. Dette fører riktignoktil mer trafikk med en diger heisekran ogstore trailere, men her går det unna.Store seksjoner av vegg eller tak heisespå plass og monteres raskt.Begrensningen ser ut til å være hvorraskt de klarer å levere nye elementer.Når dette leses er nok det utvendigeferdig, og jeg har godt håp om at deholder fristene her. (Hva gjelderTrondheim stasjon får vi komme tilbaketil. Etter planen skal vi ha flyttet inn nårdette leses).Forurensing langs sporetEn tørr sommer og høst avslører problemenemed gammeldagse vogner påNordlandsbanen. Vi har fortsatt vognerStøyveggen skjermer for naboene.uten lukket toalettsystem, og det erspesielt synlig på Hell Stasjon. Langshele spor 3 ligger det en svært så synligstripe med dasspapir med mer. JBVburde nok ta seg trøbbelet med årydde litt her, sjøl om det ikke er noendrømmejobb. Alternativt får vi håpe atsure høststormer og en snørik vinterfjerne dritten. Og at ombygging avvogner går sin gang så vi slipperdenne forurensingen i framtida.BruarbeidSå er en i gang med oppussing avjernbanebrua over Ilaløpet. Arbeideter nødvendig og sikrer denne frededebrua videre liv, men timingen er kritisert.I forbindelse med byggingen avNordre Avlastningsvei har jo kanalenher vært stengt i et år, men JBV harikke har vist noen interesse for å be-Vegger og tak kommer på plass.Vegger og tak kommer på plass.22LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-2008

Åge Jakobsen var Grillschef i år.nytte anledningen. Etter at kanalenigjen blei åpnet for båter, starter deimidlertid opp med sandblåsing og maling.Dermed er kanalløpet stengt igjen,inntil brua blir ferdig oppussetTeambuilding i Singsås(Fordalen)Har fått følgende rapport fra våre kamerateri CargoNet. Tenkte det kanskjekunne friste noen til å stjele ideen andresteder også (gjelder også NSBTrondheim):Tradisjon tro, avviklet CargoNet-førernei Trondheim årets villmarksturførste helg etter endt sommerferie. I årkan det ikke være tvil om at turen ergodkjent aktivitet for å komme på sporetav bedre helse. Søndag 24. augustsatte vi, 9 gode kollegaer fra Trondheimkursen retning Singsås, nærmere bestemtFordalen hvor Oddbjørn Leinhadde stilt hytta si til vår disposisjon.Vel framme ble det sosialt samvær medgod mat og drikke, stor stemning, til ogmed været var perfekt.Mandag morra var formen på topp,og været likedan. Sterk vind tiltross,skinte sola fra skyfri himmel. Etter inntakav solid frokost, var det klart forGutta-boys på toppen…. Bak: Bjarne Ødegaard, Olav Haugan. I midten:Hallgeir Winge, Oddbjørn Lein, Odd Ivar Buseth, Øyvind Petter Kolstad.Foran: Åge Jakobsen, Kjell Olav Fanum, Stig M. Kristiansen.Bjarne, Kjell (delvis skjult), Oddis, Åge og Øyvind Petterserveres rømmegrøt.dagens utflukt.Turen var lagt fra Fordalen og over tilNekkjådalen via Nyhaugen, en topp1238 m.o.h.Etter en heller slitsom tur, for enkelteav oss i hvert fall, nådde vi omsidertoppen i samletflokk.Etter en velfortjent rast, selvsagt medden obligatoriske «toppdrammen» sattevi kursen tvers over og ned motNekkjådalen. Underveis ble det ogsåanledning til å prøve fiskelykken for despesielt interesserte. Ca klokka 15.30nådde vi Morsethvollen, ei sæter somfortsatt er i drift, hvor det ble serverthjemmelaget rømmegrøt og tilhørendespekemat og kald drikke av bonden ogbudeia.Mye frisk luft og nydelig mat, gjordeen stakkars lokfører sigen, så etter enliten «pause» ble vi transportert standsmessigmed maxi-taxi tilbake tilFordalen og Oddbjørns hytte hvor vifortsatte utover mandagskvelden medmasse «sanne» historier fra et til sammenlaaangt jernbaneliv.Tirsdag morra og hjemreise, like brada været hadde skiftet til skodde ogregn.Etter en like god frokost som dagenfør, ble hytta shinet, biler pakket og visatte kursen hjemover, vel fornøydemed turen og oss selv.Tusen takk til Oddbjørn for et supertopplegg og utmerket vertskap, også entakk til våres sponsorer Flaske-komiteènog CargoNetStigLOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-200823

På kryss og tversFlytogetXLOKFØRER FREDRIK NØRBECHBesseggenLokomotivfører Per Arne Nilsebråtenpleier å arrangere en sykkeltur langsRallarveien hver høst, men i år lot hanav ukjente årsaker sykkelen få stå i fred.Sammen med Flytogvert Stine Møllerog Flytogets idrettslag, Tøff, ble det istedet bestemt at turen skulle gå overBesseggen i Jotunheimen. De som inneharet snev av lokalkunnskap om Eggenvet at dette ikke er et velegnet sted forvelosipeder, så dermed var det apostleneshester som måtte til pers.Flytoget hadde leid en romslig hytteved Beitostølen, som skulle fungeresom basecamp for operasjonene i fjellheimen.Fredag 12. september ankomikke mindre enn 19 turdeltagere hytta iprivatbiler. Flytogvert Stine Møllerhadde ansvaret for kjøkkenavdelingen,og med grasiøs delegering sørget hunfor at det ble servert spekemat mednødvendig tilbehør til kvelds. Tidligneste morgen gjorde en forventningsfullgjeng seg klar til avreise. Meteorologiskinstitutt hadde lovet strålende vær, menlavt skydekke og en enslig varmegradpå stokken, sørget for at de fleste tok påseg godt med klær. Etter ca 30 minutteri bil ankom turdeltagerne Gjendesheim.I utgangspunktet var planen å benytteseg av sjøveien til Memurubu for deretterå gå Besseggen tilbake. Det kunneimidlertid se ut som hele Norges befolkninghadde en tilsvarende ide, så etterlitt rådslagning ble det besluttet å gåden motsatte veien. Dette innebar atselve eggen måtte forseres nedover, noesom ikke er å anbefale for folk medhøydeskrekk, så med bange anelsertrasket gjengen av gårde. Det før omtalteskydekket trakk seg hastig tilbakeog som meteorologen hadde lovet tittetsolen fram på en knallblå himmel.I strålende høstvær kunne hele gjengen smile til fotografen. (Foto: en tilfeldigforbipasserende)Erlend Nyheim, Kim Forsland, Irèn Nørbech og Adèle Piene smiler for sistegang før det bærer utfor eggen. I bakgrunnen ligger Gjendevannet grønt ogstille. (Foto: F Nørbech)Terrenget steg bratt og med solen bakendei ryggen måtte det snart gjøresholdt. Dermed var senen satt for enganske så omfattende gruppeomkledning.Alt fra ullundertøy og tykke genserefant veien ned i sekken. Videre gikkferden opp mot turens høyeste punkt,Veslifjellet, hele 1743 meter over havet.Toppen ble nådd etter ca tre timer ogherfra kunne man nyte en storslått utsiktover Jotunheimen. 759 meter lengernede kunne båttrafikken på Gjendevannetstuderes. Etter en velfortjent raststartet nedstigningen mot selveBesseggen. Her fikk man et fantastiskskue; på nordsiden av eggen liggerBessvannet blått og vakkert, mensGjendevannet 400 meter lavere på denandre siden er farget smaragdgrønt avbrevannet. Nedover eggen gjaldt det åholde tungen rett i munnen. Nedstigningenble ikke lettere av at det nå begynteå bli en god del møtende trafikk.Besseggen er ikke stedet man nødvendigvisønsker å krysse en Dansk storfamiliepå tur. Vel nede ble det tid til enkort regruppering før siste etappe nedmot båten på Memurubu. Etter enrundt åttetimers tur kunne en megetsliten og mørbanket gjeng slappe av pådekket av «Gjendine».Vel tilbake på hytta hadde igjen StineMøller regien på kjøkkenet. Dennegangen var det Gresk mat som sto på24LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-2008

menyen. Snart kunne folk benke segrundt et bord dekket av de deiligsteretter fra den Greske peninsula. Utoverkvelden sørget både, magedans og etmedbrakt «gammeldans orkester» forunderholdningen. Etter en solid frokostpå søndag var det tid for pakking ogrydding før kursen ble satt hjemover.De aller fleste var ennå preget av gårsdagenskraftanstrengelse, men ingenville vært turen foruten.Fem nye lokomotivførere klare for innsats på sporet. Bak fra venstre SindreVatle, Espen Østerbelg og Kim Tollefsen. Foran fra venstre Marianne Vangdalog Børge Presteng. (Foto: F Nørbech)SøppelforviringEn reise med flytoget er som regel overetter 19 små minutter, det er allikevelforbausede hvor mye søppel enkelteklarer å produsere på denne korte tiden.Alt fra halvspiste baguetter ogtomme kaffekopper til aviser og ukebladerligger strødd rundt i toget vedankomst. Dermed blir det Flytogvertensjobb å rydde toget for rusk og rask, førnye rotekopper slippes om bord.Flytogene våre er utstyrt med to storesøppelkasser ved hver dør, men «god»design sørger for at de er integrert på enslik måte at de nærmest er usynelige.Det er tidligere gjort forsøk på å markeresøppelkassene med noen diskrémerker, men uten noen synelig effekt.Etter utallige oppfordringer fraFlytogvertene er nå større og mer iøynefallendemerker på plass. Disse er ioransje utførelse og forhåpentligvis vilbruken av søppelkassene øke med dettetiltaket. Det hadde i vert fall våre kollegerbak i toget satt stor pris på.Nye førerePå Flytoget er det for tiden godt medførere, men ledelsen er tydeligvis så fornøydmed denne yrkesgruppen at derett og slett ikke kan få mange nok.Derfor er fem nye lokomotivfører nåunder opplæring. Det er nok ønsket omå ha nok lokomotivfører for å kunnetrafikkere Drammen som ligger bak rekrutteringen,men uansett er det alltidkoselig å kunne ønske nye lokomotivførerevelkommen på laget. De fem nykommerneblir å finne på bak spakenerundt juletider. Alle sammen kommerrett fra jernbaneskolen, Men to av demhar tidligere jobbet som Flytogverter.Benk à la FlytogSkulle du være uheldig og ikke rekkeFlytoget kan det være godt å ha en benkå sitte på imens du får pusten tilbake.Samtidig kan du jo ta en telefon eller toFlytogvert Tina Schreckenberger håperde nye merkene vil få folk til å benyttesøppelkassene om bord. (Foto: FNørbech)Flyvertinne Marie Hvistendahl koser seg på en av de nye stolrekkene på Oslo s.Setene er av stål så det kan nok bli en kald opplevelse og sette seg her enmidtvintersdag. (Foto: F Nørbech)LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-200825

På kryss og tversfor å finne ut når neste fly til New Yorkhar avgang. Når alt dette er unnagjortkan du ta deg tid til å beundre selvebenken eller stolrekken du sitter på.Denne er nemlig ny, og designet for åharmonere med Flytoget. Om ikke dettehjelper på humøret kan du jo kaste etblikk bort på søppelbøtta og konstatereat også den glir inn i en designmessighelhet. Innen du får reflekter ferdigover alt du nettopp har opplevd vilneste tog gli inn på plattformen. Du bestemmerdeg for å ta toget opp til flyplassenfor å gjøre et siste forsøk på ånå flyet. Motvillig reiser du deg opp frastolrekken og biter deg merke i at denser ut til å være meget enkel å vedlikeholde.Vel om bord i toget kaster du etsiste blikk ut på plattformen. Du blirslått av hvordan hver enkelt brikkepasser perfekt sammen i et større blide,og du føler en indre ro spre seg i kroppen.Intranett i stuaOnsdag 1. oktober åpnet Flytoget sittintranett, slik at alle ansatte nå kan fåtilgang fra sin hjemme-pc. Dermed blirdet endelig mulig for en lokomotivførerå ha hjemmekontor. Fra sin egen sofakan man nå holde seg oppdatert om detmeste som skjer på jobben. E-post kanogså leses i ro og mak når man har littfritid til overs. Planen er at Intranett oge-post skal bli Flytogets hovedinformasjonskanal,som det så fint heter.Ledelsen sier samtidig at de nå vil slutteå sende ut informasjon på papir, i posthyllenevåre. Hvis du, mot formodning,er av typen som ikke ønsker å bruke fridagendin til å lese jobbrelatert e-postAdministrasjonskonsulent Janne Scherer og Alexander Valenzuela fra IT byr pånytt intranett og søtsaker Karen Andrea Bendiksen, Edel Anne Grinaker, LenaCarlsson og Magne Ravn Ottesen sier «ja takk, begge deler». (Foto: F Nørbech)eller surfe på intranett, risikerer du dermedå gå glipp av administrasjonenssiste påfunn. Det er selvfølgelig enrekke andre fordeler med å ha tilgang tilintranett hjemmefra også. Er du sykemeldthar du nå anledning til å holdedeg oppdatert på hva som rører seg påbruket. Dermed blir det letter å starteopp på jobb igjen, når man er frisk.Intranettet inneholder også et hav avnyttig informasjon som alle kan gledeseg over. Med noen få museklikk finnerdu alt fra en oversikt over alle ansatte,til skjema for feriesøknader. For de allerfleste vil tilgang til intranett hjemmefravære en stor fordel, men det bør ikkebli nødvendig å bruke fritid eller pauserfor å holde seg oppdatert.Visste du at:• jernbanenettet i Norge var i 1905 på2384 km, i 2008 er det på 4114 km?• det eneste bandmedlemmet i ZZ-Topsom ikke har skjegg, heter "Beard" tiletternavn?• flere bygninger på Manhattan har sitteget postnummer. World Trade centerhadde mange?• hvis du fiser i et sett i 6 år og 9 mnd,vil du ha laget nok gass til å lagesamme energien som en atombombe?• det er mer sannsynlig at du blir dreptav en champagne kork enn av enhoggorm?Drammen Distrikts pensjonerte lokomotivførerePlan over møtedager for treff i 200906. januar03. februar03. april05. maiFerie01. september06. oktober03. november01. desemberNå når Kafe Globus stenger dørene der de nå er, så ha vi fått leie lokaler i Blichs gate 1, inngang Schultz gate som liggermellom Tollbugata og Tordenskiolds gate ca. 60 meter forbi Byhaven.Møtene våre er fra kl. 11.00 til 13.00, unntatt møte i desember som starter kl. 13.00.Styret26LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-2008

HistorisklysHISTORIKER HARALD BERNTSENTILBAKE TIL FORTIDA – MEDFREMSKRITTSPARTIETNår Fremskrittspartiet på meningsmålingeneer blitt Norges største parti, erdet for lengst på tide å ta et oppgjørmed partiets holdning til fagbevegelsen.Mens Siv Jensen & co. ellers er i standtil å snu kappa etter nær sagt hvilkesom helst vinder, har partiet – fra førstestund og fram til i dag – konsekventprogramfesta at det liberalistiske idealetdet har om et såkalt fritt arbeidsmarked,ikke kan fungere så lenge «monopolliknende»organisasjoner som LO ogNHO inngår sentrale avtaler for «arbeidstakere»og «arbeidsgivere».Avtaler om lønns-, arbeids- og tilsettingsforholdvirker best når de oppnåsved enighet mellom «arbeidstakere ogarbeidsgivere» i den enkelte bedriftLønnsnivået er ei sak som frivillig og«fritt» bør avgjøres mellom den enkeltearbeider og den enkelte arbeidsgiver pågrunnlag av produktivitetsutvikling oginntjening – uten innblanding fra andre,det vil si fra fagforeninger eller liknende.Partiet framstiller dette som helt nyetanker, men de er heller å sammenliknemed gammalt skvip på nye flasker.Da major Vidkun Quisling i 1933danna det nye partiet NasjonalSamling, tok den norske Føreren strakstil orde for å sette en stopper forlandsomfattende tariffoppgjør og kollektivavtaler.Quisling argumentertemed at sentrale lønnsforhandlinger varuheldige fordi LO da kunne ta de økonomisksterkeste bedriftene til inntektfor sine krav, mens arbeidsgivernekunne vise til de svakeste som grunn tilå holde igjen. Quisling ville at lønningenei stedet skulle fastsettes lokalt, utfra lønnsevnen til den enkelte bedrift.Quisling ville kort sagt erstatteklassekamp og klassesolidaritet medsamarbeid mellom arbeidsgivere og arbeiderepå den enkelte bedrift. Som hansjøl sa det: «De arbeidere som er tilknytteten økonomisk velstillet bedrift,bør ha den samme fordel av det som bedriftensaktionærer, mens de som er tilknytteten svakere bør hjelpe til å arbeideden frem.» Dette var i følgeQuisling et utslag av den solidariteten ibedriftslivet, interessefellesskapet mellomarbeidere og arbeidsgivere, som var«den nye tids hovedtanke».På det samme grunnlaget ga Quislingfull støtte til skogeiernes og andre arbeidsgiveressteile motstand mot å undertegnekollektivavtaler med skogsarbeidereog andre arbeidergrupper somLO på denne tida målbevisst organisertefor første gang. Han var tilhengerav enkeltindividets rett til å velge «fritt»uten press utafra, og av det uttrykketdenne retten fikk i streikebryterorganisasjonen«Arbeidets Frihet». Og hanstøtta de nye arbeiderfiendtlige lovenesom begrensa arbeidernes rett til å ta ibruk boikott og blokade for å tvingegjenstridige arbeidsgivere til å inngå tariffavtaler.I tråd med dette tok Carl I. Hagen påslutten av valgkampen i 1993 til ordefor lovforbud mot landsomfattende fagforbund.Dette forslaget er ikke gjentatti Fremskrittspartiets program, og partiethar heller ikke, som Quislings NasjonalSamling, gått inn for et generelt lovforbudmot arbeidskonflikter. Men på etseminar ved Institutt for statsvitenskapved Oslo-universitetet i september 2008har pariets nestformann Per Sandberguttalt at partiet går inn for lovforbudmot bestemte streiker som for eksempelden siste lærerstreiken og sommerensstreik i Avinor. Hvilke streiker skal davære tillatt?Fremskrittspartiet har dessuten programfestatiltak som for alle praktiskeformåls skyld undergraver streikevåpnet.Det er all grunn til å ta partiet på alvornår det går inn for at «arbeidsgivere(bør) gis større anledning til fritt å ansettenye arbeidere til erstatning fordem som sier opp sine arbeidsavtalerenkeltvis eller kollektivt». Det vil iklartekst kort og godt si: Til å gjørebruk av streikebrytere under arbeidskonflikter.Partiet har komplettert denne legaliseringaav streikebryteri, også underlovlige konflikter, med å gå inn for atlokale fagforeninger må ha lovfesta retttil å nekte å delta i landsomfattendestreiker hvis de ønsker det. Det er ellersgodt kjent at Fremskrittspartiet – isamsvar med Bondevik-regjeringas arbeidslivslov– går inn for at overtidsordningerog andre arbeidsvilkår måkunne avtales lokalt, og vil ha fulllokal lønnsfastsetting i kommunene.I dag står Fremskrittspartiet ikkelenger aleine med et klart fagforeningsfiendtligprogram. Etter at det anbefalteforslaget blei stemt ned av 65 %av LO-medlemmene i privat sektor vedtariffoppgjøret i 2000, utarbeidda et utvalginnen NHO et utkast til et arbeidsgiverpolitiskprogram som åpentog systematisk tar sikte på det samme,og som nå – i følge NHO-lederen FinnBergesen – er vedtatt som offisielt programfor arbeidsgiverorganisasjonen.Den samme Bergesen har for øvrig –på det samme seminaret som Frp’sSandberg var til stede på ved Oslo-universiteteti september i år – bekrefta athan ikke bare var motstander av uravstemningerved tariffoppgjøret i 2000,men alltid har vært og vil være det.Med andre ord: Skal det være en fagbevegelse,må den være toppdirigert.I sitt arbeidsgiverpolitiske programmviser NHO til at i dagensglobaliserte økonomi må norsk næringslivkonkurrere med land der detikke fins fagorganisasjoner og kollektivavtaler.Fagforeninger og tariffavtaler– sentrale som lokale – er derforblitt gammaldags luksus som svekkerkonkurranseevnen, og som derfor måerstattes med i siste instans individuelleavtaler.I likhet med «den nye tid»s Frp vilaltså det hypermoderne NHO i virkelighetentilbake ikke bare til tida førden første landsomfattende tariffavtalenher i landet,Verkstedoverenskomsten av 1907, mentil den lykkelige urtilstanden da detverken fantes fagforeninger eller kollektivavtaleri det hele tatt. Sammenbyr de på ei utfordring som landetsfagorganiserte ikke kommer utenom åtakle.LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-200827

Cargolink - et nytt godsselskappå norske og svenske sporAv lokomotivfører Arne Aaeng, Cargolink (men også administrativt engasjert)Det er vel kjent for de fleste lesere avLmT at vi har fått et nytt selskap påsporet, Cargolink AS. Selskapet oppstodsom en følge av at Ofotbanen AS(OBAS) sluttet å kjøre biltogene forAutolink på grunn av uenighet om økonomiog drift på eiersiden. AutolinkGroup AS måtte dermed «aktivere»Cargolink AS for at kundene ikke skullebli skadelidende. Ved hjelp avTågåkeriet AB, som var svært velvilligfra starten av for oss, fikk vi i gangtrafikken etter en stopp på 2 uker underbruddet med OBAS. Samtidig ble detgjort en kjempeinnsats fra alle iCargolink og innkjøpt kompetansegjennom Railconsult for å søke egen lisensmot Statens Jernbanetilyn (SJT).Dette har vært vellykket og 18.september fikk vi innvilget egen lisens iNorge fra SJT og egen sportilgangsavtalefra Jernbaneverket like etter. Vi har iperioden frem til igangsetting med egenlisens, kurset alt personale i driften ogadministrasjonen for å være godt «forberedt»til dette. Når denne artikkelenleses, er egen lisens i bruk og vi styreralle vår tog innenfor det norske jernbanenettet,mens TågAB er samarbeidspartneri Sverige.Bruddet med Ofotbanen ASDet var i slutten av juni måned mangeav lokførerne i OBAS var samlet i Oslofor å få informasjon om årets lønnsoppgjørog tillitsvalgte i NLF informertegodt om dette. Samtidig ønsket ogsåAutolink (AL) å informere om pågåendetransporter og fremtidsutsikter for selskapet.Vi fikk derfor presentert bådepositive og negative opplysninger somdet var sagt svært lite eller ingenting omfra ledelsen i Narvik. Det betyr en delfor personale når vi får vite om AutolinkGroup som har eksistert i 44 år og aldrihar hatt en betalingsanmerkning, når visamtidig fikk se de «røde tallene» omOBAS sin drift. Selv om den fysiske avstandentil Narvik ikke burde ødeleggefor en drift derfra, var det nettopp dettesom vi mer og mer skjønte ikke «gikkpå skinner».Autolink ønsket at OBAS skulle«krympes» i Narvik da man mente enadministrasjon og et verksted der ikkekunne forsvares i økonomisk sammenhengog med den inntektsmulighetenselskapet hadde. AL ville derfor atOBAS skulle forsette som «lisenshaver»og forestå den sikkerhetskritiske delenav driften, men at dette da skulle minimerebehovet for mange ansatte iNarvik. Lisensoppgaven skulle fordelessammen med Rail Management somhadde sitt behov i forbindelse med dennystartede Unionsekspressen.Det var derfor ikke vanskelig forrundt 20 lokførere å skifte arbeidsgiver(part i selskapet) nærmest over nattanår vi så hvordan det sto til med økonomien.Eieravtalen om dette og skifteav arbeidsgiver innenfor gods- og persontrafikken,var undertegnet av alleparter i februar 2008 og skulle forplikteOBAS til en bedre økonomisk drift ogplassere utgiftene i riktig «bås» da denoppstartede Unionsekspressen var liteinteressant for minoritetseierAutolink(40 %). Vi fikk også greie på atalt det gamle trekkraftmateriell ikkelengre tilhørte OBAS og var overtatt avRail Management, eller var det ThorleifAS, Kistebunn AS eller Mare Liberum!!Også denne «uoversiktlige» eierskapsdelenmed personer som var innblandeti «Finance Credit-skandalen» noen årtilbake, ga i alle fall undertegnede nokinformasjon til og «velge side». Enkommentar til drift/oppgradering av degamle El.13-lokene og Di3’erne frahovedaksjonær, og satsing på nyere materiellsom har vært helt fraværende, gaogså mange av oss et enkelt valg omfremtidig arbeidsplass som nå blir Di6og Rc3 i første omgang.Da dette med lokførerne overgang tilCargolink AS ble kjent, brøt OBAS ogRail Management AB (60 % eier) alletransportavtaler med Autolink og biltransportenmed OBAS stoppet. Detteførte også med seg saker i media hvorfjerning av GSM-R tlf på Z71-skiftelokomotiveneble en «het potet» oghvor Autolink Group (som har betaltfor traktorene) tilslutt vant iLagmannsretten og OBAS måtte leveredisse tilbake etter å ha «oppbevart»disse i 2-3 måneder!Nyere materiell er fremtidsrettetDet var i februar at kollega og lokførerPer-Ivar Berntsen begynte å undersøkemuligheter for diesellok til OBAS somkunne bli et fremtidig alternativ og avløseDi3-lokene. Han tipset meg omdisse Di6’ene som jeg for 10 år siden varlite begeistret for da de hadde en«frynsete» historikk. Imidlertid har ogsåandre loktyper laget problem for en vissstatsbedrift i mange år og kanskje haddetyskerne gjort mye for å få disse 12 lokenestabile. Det ble gjort flere reiseretter positive signaler om leie fraVossloh som hadde kjøpt disse fraSiemens. Kontrakten om utleie av trekkrafttil persontogene (NOB) mellomHamburg og Sylt/Westerland, gaVossloh muligheter til å bruke store ressurserpå lokene. Det ble systematisksatt i gang en oppgradering som jeg serhar gitt resultater og vi har under prosessenkunnet stryke punkt for punkt ide sørgelige rapportene om lokene fraNSB-tiden.Etter at det ble Cargolink for meg,forsatte kontakten med Vossloh sometter hvert undertegnet kontrakten omleie sammen med vår adm.dir. TerjeBulling. undertegnede, Berntsen og AlfSaxlund fikk i august kurs i Vossloh regi28LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-2008

Jernbaneverket også snart klarer å utvideprofilet på Ofotbanen,Bergensbanen og Sørlandsbanen, slik atvognene kan fremføres der!Tidligere Di6.664 og 669 ankommet Sundland 8.10.2008. Autolink’s nye vogneri bakgrunn.på loktypen og selv om transporten tokfor lang tid å løse, er de 2 første lokenekommet til Norge. Når denne artikkelenskrives, starter kursvirksomheten iTrondheim sammen med prøvekjøringerfor test av ATC og generell brukstillatelse.Ellers må vi på ellok-siden, forsettemed leie av Rc3 fra SJ AB, men vi er igang med avtaler om helt nye lok ogvalget ligger mellom to loktyper. Vi harforsøkt gjennom «vanlige» kanaler medbrukte lok fra Deutsche Bahn, men herer det bortkastet å prøve å få kjøpt lokda de skroter/hugger lok i hopetall selvom de er bygget så sent som innpå 90-tallet og lett kunne tas i bruk av privateoperatører i andre land. De selger rettog slett ikke lok som er innkjøpt medmidler fra staten og det er ganske utroligat vi ikke er kommet lengre i utviklingeni Europa!Når det gjelder vognmateriell, harAutolink Group investert i nye vognersom er under levering. Det er såkalteMultipurpose-vogner som egner seg forreturlast samtidig som de er bilvogner.Vi er i gang med å få til dette og kanskjeer den første returlasten i gang når detteleses. Vi håper samtidig atFremtidige transporter og rekrutteringVi har selvfølgelig som hovedoppgave åtransportere nye biler for AutolinkGroup som er Cargolink sine eiere.Bilsalget har alltid gått opp og ned ogdet har derfor vært nødvendig med permitteringeri AL for tiden pga dette.Cargolink derimot, er under oppbyggingog vi trenger flere lokførere til å kjørebåde våre nåværende tog og «nye»transporter. Vi skal overta kjøringensom CargoNet utfører i dag for AL tilÅndalsnes og Stavanger fra 2009. I tilleggønsker vi å kjøre andre strekningersom vi jobber med nye transportavtalerpå. Mye av dette er faktisk transportsom i dag går både på bil og båt.Foruten disse transporter, er vi ogsågodt i gang med svenske kunder somutnytter våre containervogner. Vi ser foross nye løsninger som blir meget godtmottatt i markedet. Dette øker også behovfor lokførere på svensk side hvorSEKO blir en samarbeidspartner nårdet gjelder lokførere.Cargolink har gode lønnsbetingelserog avtalefestet pensjon så det skulleikke være noe i veien for at du kan blimed i teamet ved å søke deg til oss!DE-2700.04 (Di6.664) er startet opp opp på Marienborg og 669 har fått igjen plogene!LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-200829

✐Lesernehar ordetHva med lokførerens psykiskehelse?Som lokfører hadde jeg og flere medmeg i fjor sommer mange påkjørsler avsau i sporet.Jeg husker spesielt godt ei søye og tolam. Vi fikk stadig melding om at disseoppholdt seg i og ved en tunnelåpning.Dette var i en periode med spesieltvarmt og tørt vær og hun gikk vel inn itunnelen for å kjøle ned seg og sine tolam. Dette gikk bra i lang tid.En av de første dagene etter minferie, kjørte jeg inn i denne tunnelen også to lam i åpningen. De så ut til å værei dårlig kondisjon. Jeg ringte toglederfor å varsle om dette (vanlig prosedyre)slik at andre lokførere skulle få vite atde var der. Han fortalte at han flereganger over lengre tid hadde fått varselom dette. Da jeg spurte etter søya,kunne han fortelle at den var påkjørtfor lenge siden. Etter som jeg er oppvokstmed og vant med dyrehold, vardet flere ting som kom i mine tanker:1. Det var svært tørt i området.( litedrikkevann)2. Lammene var tillært av søya å oppholdeseg her.3. De to spenene som hadde gitt demmat og drikke i form av melk flereganger om dagen, var borte.Jeg forklarte dette for togleder. Hanga da uttrykk for at dette var helt nyetanker for han, men lovte å ta tak i saken.Så over til dette årets slipping av saupå beite. Jeg ble en dag oppringt av toglederom at det var observert sau i sporetved nærmere stedangivelse.Lokføreren i toget som passerte stedetfør meg, hadde også fått melding ogklarte derfor å stoppe toget før hankjørte inn i flokken. Han måtte selv ut åjage dem av sporet før han kunne passere.Jeg passerte stedet med sterkt reduserthastighet og så at det var mange sauermellom sporet og gjerdet som skalholde sau borte fra sporet. Jeg så også atdet gamle gjerdet som hadde stått dersiden tidenes morgen ikke lenger haddeevne til å stoppe en sau. I tillegg til detgamle var det satt opp ett elektriskgjerde på innsiden med to tråder i høyden.Av egen erfaring vet jeg at dette hellerikke har evne til å stoppe sauer. Jegskjønte at dette måtte være en ren provokasjoni en gjerdekonflikt og ble oppriktigskuffet og sint når jeg tenkte på atdet var jeg som måtte ta belastningenmed å lemleste og drepe dyr her kanskjei hele sommer.Jeg ringte togleder og fortalte han hvajeg mente om både selve gjerdet og eneventuell konflikt som kan ligge baksituasjonen. Han kunne da fortelle atdyreeieren hadde ringt tidligere på dagenog fortalt at sauene hans var på sporet.På spørsmål om han ikke kunne jagedem bort, svarte dyreeieren at dethadde han ikke mulighet til fordi hanhadde barn som måtte passes. Jeg foreslofor togleder at han måtte varsleJernbaneverkets folk om situasjonen ogfå ordnet opp i konflikten og slippeblodbadet som bare er nødt til åkomme.Ingenting ble endret i saken meddette. Min nærmeste leder i lokførerenheteni NSB drift, fortalte i en samtaleat han ikke kunne gjøre noe i dennesaken for å hjelpe meg.Forleden skjedde det igjen. Jeg var lokføreri nattoget på 503 tonn i nesten 120km/t og kjørte rettinn i en flokk på 12dyr. Ingen av dem lever nå.Snakket i dag med vakthavende iJBV som var og ryddet sporet etter meg.Han uttrykte stor frustrasjon over detsom foregår. Bare sist natt hadde hanvært ute og jaget kyr av sporet på to forskjelligesteder. Den ene flokken var på15 kyr. I tillegg til dette var det sau påflere steder.Alt dette skjer pågrunn av manglendegjerder. Jeg vet jo at det utbetales enkompensasjon til dyreeier ved påkjørslersom dekker det økonomiske forhvert enkelt dyr. I tillegg til dette tapeter utgifter til mannskap i JBV som brukerstore deler av sin arbeidstid til årydde opp etter massakrene som foregår.Det er kanskje økonomer som harregnet ut at dette blir billigere enn åkomme til enighet om et gjerde, men jeger sterkt i tvil om de psykiske belastningenefor lokfører, dyreeier og ryddemannskaper tatt med i regnstykket. Defysiske lidelsene for dyrene trenger ikkeengang å regnes på, for her snakker viom kvalmende stygge lovbrudd i forholdtil dyrevernloven som ganske enkeltikke skal skje.Jeg synes for øvrig det er rart at ikkemine ledere i NSB er interessert i å tatak og presse på i saken, som representanterfor NSB skulle de jo ha storeøkonomiske interesser her.Forsinkelser, reparasjon av materiell,hjuldreiing og ikke minst sykemeldingfra personell som har fått nok av blodbad.Jeg tror kanskje vi finner vikarierendemotiv for fravær i de fleste tilfeller, dadet vil virke litt pysete av en lokførersom har kjørt tog i mange år å sykemeldeseg på grunn av noen dyrepåkjørsler,men det er som kjent dråpersom til slutt får et beger til å renne over.Håper på et svar fra noen som viservilje og ikke minst har stryke til åta tak isaken.Knut A. GrostadLokomotivfører i NSB TrondheimBli med i JPF!Bli med i Jernbanepensjonistenes Forbund du også.Gi melding til Sonja Hennies plass 4, OsloSpektrum, 0185 OsloTlf. 23 15 44 11. Eller til nærmeste forening.30LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-2008

Postkort fra gamle dagerVi har nå kommet over fjellet og til Kleven bru, der en ser et arbeidstog med sville som er på veg østover fra Myrdal. På andre fyllingenligger Flåmsdalen. Det andre kortet er fra Myrdal og er fra ca. 1907. På stasjonen står det et arbeidstog og noen passasjervogner,og på plattformen står hestedrosjene som kjørte mellom Myrdal og Flåm. Tredje kortet er fra Opset stasjon med utsikt tilGravehalstunnelen. Det var ikke rare togstammene der. Til slutt tar jeg med et kort av Opseths Hotel og er fra ca. 1909. OpsethHotel vart etablert omkring 1912 i bygningen til Opset Handelsbu som ble bygd under anleggstiden på Bergensbanen, men brantned i 1930.OttoVi har fått tilsendt dette bildet av pensjonert lokomotivfører Svein O. Gundersen.Han skriver blant annet: I Tyskland kom Lokomotivpersonalets Veteranklubb påHamar over denne kjempen. Lokomotivet er bygget i Ukraina i 1955. Brukt mellomMoskva og Leningrad og senere brukt på den Transibirske strekningen.Topphastighet var 125 km/t og lengden er 29,8 meter på denne maskinen.LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-200831

LOKOMOTIVPERSONALETSFORENING OSLOHjertelig takk for blomsterhilsen oghyggelig samtale med Johan Ruud påmin 75 års dag.Hilsen Arne KnutsenPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING TRONDHEIMTakk for fine blomster på 75-årsdagenmin.Hilsen Per Magnar StorrøPensjonert lokomotivførerTIL LOKOMOTIVPERSONALETSFORENING DRAMMEN V/ JANHEINE BORGENHjertelig takk for blomsterhilsen på min80-års dag.Hilsen Kjell HovdePensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING OSLOTusen takk for blomsterhilsen og hyggeligsamtale med Johan Ruud på min 70års dag.Hilsen Arnold EnerudPensjonert lokomotivførerT A K KLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING DRAMMENHjertelig takk for blomsterhilsen oghilsen fra Gutta på Globus samt besøkav foreningens representanter på min75 års dag.Hilsen Odd E. FlaglienPensjonert lokomotivførerCARGONET V/ LOKFØRERLEDERSTIG KRISTIANSEN OG ASS. ODD-BJØRN LEINTakk for oppmerksomheten i anledningmin 50 års dag.Hilsen Leif Bjarne NordtømmeLokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING OSLOTusen takk for den nydelige blomstergruppenjeg fikk til min 75 års dag. Entakk til deg også Kjetil AsakHilsen Anders FøskerudPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING BERGENSBANENHjertelig takk for vakker krans og deltakelsei forbindelse med pensjonertlokomotivfører Erik Øino`s bortgang.Vennlig hilsen Gunvor Øinoog Bjørg og Rolf med familierLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING OSLOTusen takk for den fine blomsterhilsenpå min 70 års dag. Det var hyggelig.Hilsen Tom NedbergPensjonert lokomotivførerNSB AS DRIFT ØSTFOLDVi takker for hyggelig sammenkomst iforbindelse med våre 40 år i NSB.Takker for gaver, kaffe, kaker og hyggelighilsninger i denne forbindelse. Entakk til ass. lokførerleder BjørnKristiansen som ordnet det hele.Hilsen Tor William Olsenog Bjarne DulinLokomotivførere i HaldenLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING OSLOHjertelig takk for blomsterhilsen oghyggelig telefonsamtale i anledning min80 års dag.Hilsen Reidar A. BrataasPensjonert lokomotivførerNSB AS V/LOKLEDELSEN IDRAMMENTakk for fine blomster ved mitt sykefravær.Hilsen Vidar Å. LarsenLokomotivførerM E L D T E D Ø D S F A L LDØDSFALL MELDT ETTER 22. SEPTEMBER 2008Pensjonert lokomotivfører Widar Hallingstad død 18.09.08” ” Odd Langeland død 22.09.08” ” Roald Berntzen død 26.09.08” ” Knut J. Sannes død 27.09.08” ” Erik Øino død 27.09.0832LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-2008

Hvor er dette?Forrige nr.AEidsvoll stasjon, Hovedbanen(Foto: B. Lærum)BJømna nedlagte stasjon, Solørbanen(Foto: B. Lærum)FORBUNDSSTYRETØystein Aslaksen: Mob. 92 02 26 50Roald Nyheim: Tlf. 62 57 77 69Mob. 92 02 23 01Oddvar Dalen: Tlf. 55 16 68 53Mob. 91 66 63 51Eirik Larsson: Tlf. 51 54 13 01Mob. 95 24 70 95Rolf Jørgensen: Tlf. 22 61 72 39Mob. 91 67 99 98Jan-Even Nystad: Tlf. 64 87 33 68Mob. 91 83 27 23Kjell S. Johansen: Tlf. 73 91 30 12Mob. 90 07 99 86Vernekoordinator: Stein-Erik Olsen: Tlf. 63 83 23 42Mob. 91 62 75 77LEDERE I FORENINGENEOslo: Michael J. Tung, Tlf.: 22 32 61 75Linderbergåsen 12 A, 1068 Oslo Mob.: 91 65 30 93Drammen: Jan Heine Borgen, Tlf.: 32 84 09 57Engersand 6, 3400 Lier Mob.: 91 38 50 46Østfold: Svein Sembom, Tlf.: 69 18 86 77Ullsvei 3, 1782 Halden Mob.: 92 63 84 85Hamar: Gunnar Martinsen, Tlf.: 62 58 76 91Furuli, 2330 Vallset Mob.: 93 41 75 71Skien: Jan Åge Fanebust, Mob.: 92 86 45 66Ellings vei 5, 3170 SemKristiansand: Kolbjørn Bakka, Tlf.: 38 03 21 51Breimyrkollen 6, 4628 Kristiansand Mob.: 99 79 97 76Stavanger: Eirik Larsson, Tlf.: 51 54 13 01Heidrunvn. 14, 4028 Stavanger Mob.: 95 24 70 95Bergensbanen: Per-Einar Landro, Tlf.: 56 31 18 40Landrovågen, 5363 Ågotnes Mob.: 91 66 63 43Trondheim: Kjell S. Johansen Tlf.: 73 91 30 12Sildråpevn. 44 E, 7048 Trondheim Mob.: 90 07 99 86Nord: Torbjørn Antonsen, Mob.: 95 85 59 47Svenskv. 119, 8610 Mo i RanaNarvik: Dag Børge Eriksen,Hattebergvn. 51, 8520 Ankenesstrand Mob.: 95 92 39 44Administrativt: Aleksander Dahl, Tlf.: 21 92 25 66Grefsenveien 47D, 0485 Oslo Mob.: 91 65 03 07LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 10-20085-200833

NB! Husk å melde fra om adresse-endring.Returadresse: Norsk Lokomotivmannsforbund, Svingen 2, 0196 OsloVi minner om at du som medlem av NorskJernbaneforbund eller Norsk Lokomotivmannsforbund fået enda bedre bank- og forsikringstilbud!Vi får da registrert deg som fagforeningsmedlem og du vil oppnå de forbedredebetingelsene.Allservice