12.07.2015 Views

Elsker Halden og festningen Setter Halden på verdenskartet ... - Byline

Elsker Halden og festningen Setter Halden på verdenskartet ... - Byline

Elsker Halden og festningen Setter Halden på verdenskartet ... - Byline

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

<strong>Halden</strong>MagasinetET INFORMASJONSBLAD FRA HALDEN KOMMUNE JUNI 2010<strong>Elsker</strong> <strong>Halden</strong> <strong>og</strong> <strong>festningen</strong><strong>Setter</strong> <strong>Halden</strong> <strong>på</strong> <strong>verdenskartet</strong>KIRKEN MED KULEHULLENEHjortsberg i 50 årGod <strong>Halden</strong>-sommer!


<strong>Halden</strong>MagasineT • Juni 2010 3Bockrammgården slik den så ut før sidefløyene ble revet.et snev av fordums praktDen staselige Bockrammgården ble byggeti 1769. Gården har overlevd bybranner, <strong>og</strong>fortsatt står hovedhuset, men sidefløyene er forlengst revet.TeksT: øyvind oTTersenDet gamle bildet viser hvordan gårdenen gang så ut. Interessant er det <strong>og</strong>så åse den trange Repslagergata, plankegjerdet<strong>og</strong> de ubebygde områdene<strong>på</strong> begge sider av gården. På tiden dabildet ble tatt var det et handelsgartneriher. I dag er det både boligblokker<strong>og</strong> andre boliger i området langs KarlJohans gate (i bakgrunnen).Plankegjerdet er for lengst borte.Dette området består i dag av brederevei <strong>og</strong> parkeringsplasser. Er du fortsattlitt i tvil om hvor Bockrammgårdenligger? Vis a vis hovedhuset ligger Larsenhagen<strong>og</strong> <strong>Halden</strong> Trafikkskole. Bådedet gamle <strong>og</strong> det nye bildet er tatt iretning fra biblioteket, Frelsesarmeen<strong>og</strong> Fredrikshalds Teater.Bygningen har vært fredet siden1923. Bockrammgården slik den ser ut i dag. Foto siri M. dalnoki.Fjordsim 2010Fjordsim 2010 arrangeres søndag 1. august.Start <strong>og</strong> mål er i Krokstrand ved Iddefjorden.Man svømmer over Iddefjorden til Bakke <strong>og</strong>tilbake. Totalt 1840 meter. Start kl. 11.00.Samme dag arrangeres Toppløpet fraKrokstrand til Björnerödpiggen <strong>og</strong> tilbake.Løpet går dels <strong>på</strong> asfalt <strong>og</strong> dels <strong>på</strong> terreng.Ca. 3 km hver vei. Start kl. 14.00.Arrangementet støttes av Strömstad kommuneArrangør: Samhällsföreningen i Krokstrand, Björneröd <strong>og</strong> Flöghult.Kontakt: Neta Rydén, +46 (0)73 848 1185, +46 (0)526 32262


Fontene som forsk4 <strong>Halden</strong> har med dette blitt en enda vakrere by! Foto: Runar Drønen.I tidligere tider sto det en fontene <strong>på</strong> Wielsplass, men den er for lengst borte. Nå harlandskapsarkitekt Rune Vik gjenskapt noe aven fordums glans, selv om, som han sier til<strong>Halden</strong>Magasinet, – i utgangspunktet var detdisponible arealet nokså begrenset.Tekst: Jan BjørkelundLandskapsarkitekt Rune Vik hosBjørnebekk & Lindheim AS i Oslohar mange store prosjekter bakseg. Blant annet en internasjonalflyplass i India, terrengplan for Fornebu<strong>og</strong> arbeider for Gardermoenlufthavn.Moderne formspråkkombinert med tradisjoner– Tanken bak prosjektet, sier RuneVik, – er at det skulle lages en fontenesom hadde et moderne formspråk<strong>og</strong> som samtidig kunne knytteen siktlinje fra plassen opp motFredriksten festning <strong>og</strong> motsatt motRødsberget. Festningen har avgjortinspirert oss i utformingen av bådefontenen <strong>og</strong> plassen rundt.Han sier videre at det i utgangspunktetvar naturlig å velge iddefjordgranitttil den cirka 2,5meter høye fontenesteinen, <strong>og</strong> atutformingen av denne ble utførtav Johansen Monumenth<strong>og</strong>geri <strong>på</strong>Klavestadhaugen i Sarpsborg. Dettefor å knytte den regionale steinh<strong>og</strong>gertradisjonentil prosjektet. Selveutformingen av steinen er tenktsom en heder til steinh<strong>og</strong>gerne derman blant annet ser merker etterfeisler som har skapt den endeligeformen. Vannspeilet rundt fontenenfår en bunn av mørk larvikittLandskapsarkitekt Rune Vik har somen målsetting for fonteneskulpturen åknytte Wiels plass bedre sammen medmiljøet i Storgata. Iddefjordgranitt eret mye brukt materiale.Foto: Bjørn Amund Enbo.for å bryte med den grå granittfargen.Ti vannstråler skal strømme utfra fontenesteinen, <strong>og</strong> det hele blirbehørig lyssatt.Kunst som kan brukesLandskapsarkitekt Rune Vik poengtererat Wiels plass <strong>på</strong> mange måterhar «snudd ryggen til» Storgata <strong>og</strong>framstår som isolert i bybildet.– Fonteneanlegget er et forsøk <strong>på</strong>å knytte sammen disse rommene,slik at de framstår som en enhet.– Vi har <strong>og</strong>så vært bevisste <strong>på</strong> å utformefontenen <strong>og</strong> bassenget <strong>på</strong> enslik måte at det ikke finnes skarpekanter her. Det er nemlig meningenat barna skal ta i bruk vannet<strong>på</strong> varme sommerdager <strong>og</strong> såledesgi ytterligere liv til området. Det erplanlagt et flott bord- <strong>og</strong> benkearrangementutført i stein <strong>og</strong> tre derfolk kan sitte <strong>og</strong> ha en fin pausestund<strong>på</strong> godværsdager. Disse «møblene»er nokså tyverisikre, fordi deveier opp mot tre <strong>og</strong> et halv tonn!En gave fra Sparebank1 <strong>Halden</strong>Sparebankene har lang tradisjonfor å bidra med sponsormidler tillokale aktiviteter <strong>og</strong> utsmykking avden byen de driver sin virksomhet i.<strong>Halden</strong>Magasinet spurte banksjefAsle Bugdø-Petersen om hvorforman denne gangen satset <strong>på</strong> et omfattendefonteneprosjekt <strong>på</strong> Wielsplass.


<strong>Halden</strong>magasinet • juni 2010 5Bas Anders Sikkeland måler opp <strong>og</strong> kontrollerer at alt stemmer. Det er myegrunnarbeid som må utføres før basseng <strong>og</strong> fontene kan realiseres. I arbeidetmed å få <strong>på</strong> plass en diger kulvert kom anleggsarbeiderne helt ned til sagflisen igrunnen. En arv fra sagverksdriften helt fra 1600-tallet. Foto: Siri M. Dalnoki.Mange hadde møtt fram da banksjef Asle Bugdø-Petersen <strong>på</strong> bankens stiftelsesdagfor 175 år siden feiret begivenheten ved å gi bort denne flotte fontenen medsittegrupper, bord <strong>og</strong> beplantning. Foto: Jan Bjørkelund.Ordfører Per-Kristian Dahl takker banksjef Asle Bugdø-Petersen for den flottegaven til <strong>Halden</strong> by. Foto: Jan Bjørkelund.De yngste så ut til å glede seg stort over den nye fontenedammen, som straksmåtte prøves ut. Foto: Jan Bjørkelund.jønner <strong>Halden</strong>– En gang i tiden sto det en fontenenettopp her, sier banksjefen,– men den forsvant visst under sisteverdenskrig. Angivelig for å bli omstøpttil nye kanoner for tyskerne.Ettersom vår bank i år fyller 175 år,<strong>og</strong> med dette er en av landets eldstesparebanker, syntes vi at jubileetburde markeres <strong>på</strong> en verdig <strong>og</strong>synlig måte. Banken har oppigjennomårene bidratt til realisering avmange kunstgjenstander her i byen,så tanken om å ruste opp Wielsplass var nærliggende.Banksjef Bugdø-Petersen leggertil at de ikke har blandet seg inn iden kunstneriske utformingen avprosjektet, som landskapsarkitektRune Vik er ansvarlig for.– I utgangspunktet mente viimidlertid at designet burde væremoderne <strong>og</strong> gi uttrykk for den tidvi lever i nå. Jeg håper at mangehaldensere liker det de får se etteravdukingen 5. juni – som <strong>og</strong>så sammenfaltmed stiftelsesdatoen for vårbank, avslutter Bugdø-Petersen.Den gamle fontenen«Den gamle, rare fontenen fraWiels plass er forsvunnet for evigtid. Den endte etter all sannsynligheti tysk kanonproduksjonsammen med storparten avstøpejernsmonumentet overKarl XII <strong>på</strong> Fredriksten. Fontenenvar meget medtatt <strong>og</strong> <strong>på</strong>lappetda den ble demontert. Den blestablet vekk i et av kommunenslagerhus <strong>på</strong> Mølen, men underkrigen forsvant den, samtidigsom tyskerne fjernet resteneetter Karl XII-monumentet. Granittsirkelensom samlet opp vannetfra fontenen ble imidlertidbevart. Den ble senere brukt somramme omkring en sandkasse forungene i Ringveien. Fontenen blei sin tid skjenket byen av kjøpmannJørgen Breder.»Kilde: «Fredrikshald-Glimt» avFrank Kiel Jacobsen (1985).


6 Tekst <strong>og</strong> foto: Siri M. Dalnoki«Svenskene trenger å få det innmed teskje …»<strong>Elsker</strong> å guide<strong>på</strong> Fredriksten«Kari, er du teit eller? Du må joskjønne at det ikke er plass til enbrannbil der!»Den har Kari Sandin hørt noenganger i løpet av årene som guide<strong>på</strong> Fredriksten festning. Utsagnetkommer gjerne når hun viser barnehagebarnaden gamle brannstasjoneni indre festning.– Da er det bare å forklare at, jo, før i tidenfantes det faktisk ikke brannbiler. Da måtteman klare seg med enklere løsninger vedbrann.Hobbyen minKari Sandin har guidet <strong>på</strong> <strong>festningen</strong> i femtenår. Sammen med mannen bor hun i Åmål, menhun tilbringer gjerne hele sommeren i <strong>Halden</strong>for å jobbe. I mellomtiden passer mannen hus<strong>og</strong> blomster hjemme <strong>på</strong> den andre siden avgrensen.– Det var en del av avtalen. For det er så utroligartig å formidle historien <strong>på</strong> Fredriksten.Det er ikke bare lokalhistorie, men Norgeshistorie.Og så er det jo så vakkert her! Sprudlerden pratsomme guiden.Hun har tidligere bodd i <strong>Halden</strong> <strong>og</strong> i Fredrikstad.Hun føler sterk tilknytning til festningsbyen.Hennes fem barnebarn bor i distriktet,<strong>og</strong> de har <strong>og</strong>så fått guiding av bestemor.Å snakke om historien, enten <strong>på</strong> norsk,engelsk, eller «svorsk», til små eller store, blirhun aldri lei.– Jeg jobber her hele sommeren, både somguide <strong>og</strong> i servicesenteret <strong>på</strong> <strong>festningen</strong>. Bortsettfra én uke. Da går turen til Kroatia sammenmed mannen min, sier hun.– Jeg er så glad i å guide, så det er en fornøyelseå bruke sommeren <strong>på</strong> det. Det er hobbyenmin. Gleder meg til hver eneste runde. Historienformidler jeg litt annerledes for hver gang,avhengig av publikumet. Nei, dette blir aldrikjedelig, fastslår hun.Prikken over i-enNår Kari guider <strong>på</strong> <strong>festningen</strong>, varierer gruppenefra åtte personer til femti. Noen av debesøkende er småtasser som akkurat har lærtseg å prate. De er mest opptatt av kanonene <strong>og</strong>Den hvite dame. Andre ganger er det delegasjonerfra den andre siden av jordkloden.Vanligvis varer guidingen i cirka én time.– Det hender jeg blir bedt om å guide i fleretimer <strong>og</strong>så. Det er bare hyggelig, for jeg er joså glad i å prate! For ikke så lenge siden guidetjeg en dobbeltime med folk fra miljøverndepartementet.Det var hyggelig. Og i vår haddeAntidoping Norge besøk fra Beijing. Da guidetjeg ikke bare i <strong>festningen</strong>, men <strong>og</strong>så ellers idistriktet. De kunne ikke fatte at det var muligå passere riksgrensen slik vi gjør her. Å ta bilde<strong>på</strong> den gamle Svinesundbrua med ett ben ihvert land er populært. Vi tenker ikke over det,men for disse menneskene er det helt utenke-


<strong>Halden</strong>magasinet • juni 2010 7Kari Sandin, som har guidet <strong>på</strong> <strong>festningen</strong> i femten år, er svært opptatt av historien fra 1600-tallet <strong>og</strong> fremover. Hunbruker gjerne hele sommeren <strong>på</strong> å formidle den til byens turister. Hun står <strong>på</strong> når det trengs <strong>på</strong> Fredriksten.lig. Å guide slike grupper er prikken over i-en.Også folk fra fjerne strøk, folk som er vant tilørken, er helt overveldet over den flotte naturenvi har; med fjorden, <strong>og</strong> ikke minst Berbyelva,forteller Kari. Selv er hun veldig glad i å taseg en tur i sk<strong>og</strong> <strong>og</strong> mark.FavorittenSelv om <strong>festningen</strong> ser ut som en byggeplass,noe den kommer til å gjøre i ti år fremover, erdet ingen besøkende som klager. Folk er bareblide <strong>og</strong> positive, ifølge guiden.– Hvilken del av historien er du mest glad i åfortelle om?– Svenskene trenger å få det inn med teskje,det med Karl den tolvte. Mange vet når hanfalt, men færre er klar over det som skjedde toår tidligere, i 1716, som er favoritten min.Hun forteller klart <strong>og</strong> tydelig <strong>og</strong> engasjert.Om den gangen svenskekongen angrep byenfor første gang. Om spionene som ble sendt ut<strong>og</strong> rapporterte at soldatene lå <strong>og</strong> sov i byen omnatta, mens de oppholdt seg <strong>på</strong> <strong>festningen</strong> <strong>på</strong>dagtid. Om angrepet natt til 4. juli, i tåke <strong>og</strong>dårlig vær. Om tjenestepikene som satte fyr <strong>på</strong>byen <strong>og</strong> hundrevis omkom. Hvordan byen blereddet, d<strong>og</strong> med enorme ødeleggelser. Om delokale heltene.Hvile til neste år– Selv om jeg kanskje ikke kan regnes for åvære haldenser, er jeg veldig stolt av byen. Ermest glad i <strong>Halden</strong>. <strong>Halden</strong> utkonkurrerer selvFredrikstad! På 17. mai må jeg bare komme hit<strong>og</strong> høre barna synge fjerde verset i «Ja, vi elsker».Det er så utrolig flott! Og når kanonenedrønner fra <strong>festningen</strong> …At Allsangen drar mange mennesker til<strong>festningen</strong>, synes hun er flott. Selv er hun mestglad i operaen.– Er egentlig ikke operafrelst, men med<strong>festningen</strong> som scene, det fantastiske lyset <strong>og</strong>lyden, det er bare utrolig. Gleder meg stort til«Carmen» neste år.Man kan bestille guiding <strong>på</strong> <strong>festningen</strong> åretrundt, men hovedsesongen varer til 31. august.Da stenger <strong>og</strong>så servicesenteret.– Den kvelden kjører jeg hjem til Åmål forå være «hemmafru» igjen. Da er jeg glad for atsesongen er over. Jeg kan hvile til neste år. Nårdet stunder mot julemarkedet i <strong>festningen</strong>,er jeg klar for å trå til igjen. Det er så koselig!Synes Kari Sandin <strong>og</strong> legger til at hun absolutter fornøyd med livet.– Når jeg ikke jobber, er mannen min <strong>og</strong> jegmye ute <strong>og</strong> reiser. Vi er enige om alt. Bortsettfra spørsmålet om hvem som drepte Karl dentolvte. Da kan det oppstå en aldri så liten krig.Men bortsett fra det er det bare fred <strong>og</strong> fordragelighet.


8 Hilde Abrahamsen, Jørgen Stavang Andersen <strong>og</strong> barna Jonas (12) <strong>og</strong> Mads Philip (3) er alle svært godt fornøyd med tomta de har valgt <strong>på</strong>Brekkerød II. – Vi håper å flytte inn i nytt hus neste høst, sier Sarpsborg-familien.Først <strong>på</strong> Brekkerød IIDe kan ikke klage <strong>på</strong> beliggenheten, Hilde Abrahamsen <strong>og</strong> Jørgen StavangAndersen. For familien fra Sarpsborg fikk lov til å velge fra øverste hylle daBrekkerød II-tomtene ble fordelt ved loddtrekning. – Vi valgte nok litt annerledesenn de fleste andre ville gjort, sier de to.Tekst: Øyvind OttersenFoto: Siri M. DalnokiTomtene <strong>på</strong> det første Brekkerødfeltetble <strong>og</strong>så fordelt ved loddtrekning.Den seansen foregikk i lokaleneder servicesenteret i rådhusetnå befinner seg. Den gang var detfullt trøkk under trekningen. Meni etterkant var det noen som ikkevar helt fornøyde med gjennomføringen.Derfor var det gjort visseendringer i konseptet til BrekkerødII-trekningen. Det gjorde seansenmindre spektakulær for utenforstående,men ikke mindre spennendefor de involverte. Det var mangefornøyde fjes å se i kommunestyresalenetter hvert som de attraktivetomtene ble fordelt.81 tomterHilde Abrahamsen <strong>og</strong> Jørgen StavangAndersen kom aller først ut av«hatten», <strong>og</strong> det betød at de hadde81 tomter å velge mellom.– Vi hadde plukket ut noen interessantetomter, men så selvsagt ikkefor oss at vi skulle få velge helt først,sier Jørgen.– Vi valgte tomt nummer 199.Den ligger i utkanten av feltet, littnede i lia, med en liten stikkvei <strong>og</strong>kun et par tomter i umiddelbarnærhet. Sk<strong>og</strong>en <strong>og</strong> et småbruk blirnærmeste nabo. Tomta er skjermetfor både vind <strong>og</strong> lyd. En flott tomtsom passer oss godt, sier Hilde.– De fleste stusset nok litt, for desom valgte etter oss plukket tomteroppe <strong>på</strong> toppen. Skal ikke se bort ifra at vi kunne ha valgt tomt 199 selvom vi hadde kommet langt senereut av «hatten», sier Jørgen.– Hvor langt nede <strong>på</strong> listen kunnedere havne før dere hadde takketnei <strong>og</strong> reist hjem?– Ganske langt. Det er utroligflotte tomter <strong>på</strong> Brekkerød. Vi villevært fornøyd med svært mange avdem. Dessuten er de billige. En tilsvarendetomt i Sarpsborg ville kostetminst to hundre tusen mer. Deter gode penger å spare. Penger vikan legge i huset.Flytter til <strong>Halden</strong>– Hva får et par sarpinger til å bryteopp <strong>og</strong> flytte til <strong>Halden</strong>?– Vi bor sentralt i Sarpsborg <strong>og</strong>har en stund snakket om å skaffeoss større bolig. Med to barn, Jonas<strong>på</strong> tolv <strong>og</strong> Mads Philip <strong>på</strong> tre, ønsketvi oss mer plass <strong>og</strong> mer natur.Vi vurderte å kjøpe hus, <strong>og</strong> vi vurderteå bygge. Da vi ble kjent medBrekkerød II-tomtene, begynte vifor alvor å se nærmere <strong>på</strong> nybygging,sier Jørgen.– Det har selvsagt <strong>og</strong>så betydningat Jørgen har fått jobb i <strong>Halden</strong>, skyterHilde inn. Selv har hun en god,sivil stilling ved Sarpsborg politistasjon.Hun vil pendle fra Brekkerødtil Sarpsborg når den tid kommer.Jørgen er ansatt som feng sels betjentved <strong>Halden</strong> fengsel, en jobbhan trives utmerket i.Neste høst– Nå blir dere haldensere?– Vi har akkurat fått tomt, <strong>og</strong> nåstarter den videre planleggingen.Vi har aldri bygget før, så det er myeå sette seg inn i. Men Jonas skal begynne<strong>på</strong> ungdomsskolen nestehøst. Det vil være et mål å flytte innda, slik at han kan begynne <strong>på</strong> Strupefra skolestart i 2011, sier Hilde.– Har dere bestemt dere for hvasom skal bygges?– Vi har ikke bestemt oss for hustypeennå. Men vi står friere herenn vi ville gjort oppe <strong>på</strong> toppender man er bundet av strengerebyggeregler. Vi skal i hvert fall haen litt høy veranda for å få godtmed kveldssol. Vi får begynne mednærmere planlegging nå som vi haren konkret tomt å forholde oss til,sier Hilde Abrahamsen <strong>og</strong> JørgenStavang Andersen, som begge erglade i naturen <strong>og</strong> derfor ser fremtil å høste av alle godene den store<strong>og</strong> flotte naturen rundt <strong>Halden</strong> harå by <strong>på</strong>.– Her <strong>på</strong> Brekkerød vil vi bo midti naturen. Det skal bli deilig, sierde.Mens storebror Jonas har sin fullehyre med å holde følge med sin 3 årgamle bror som er i full gang med åutforske tomtas hemmeligheter.Ledige kommunaletomter<strong>Halden</strong> kommune hadde vedinngangen til juni 76 ledige kommunaletomter for husbygging.Disse fordeler seg slik:• Brekkrød I 3• Brekkerød II 53• Isebakke 11• Solheim 9


10Kulehull i altertavla <strong>og</strong> over gitteret i prestestolen inne i kirkekoret.Det hjalp ikke. Tidlig<strong>på</strong> morgenenden 10. juni 1808ble svenskenetatt <strong>på</strong> senga av norske styrker. Nøyaktighvor mange som falt, er detvanskelig å vite. I rapportene sloman sammen de som var døde medde som var hardt såret, i alt 71 personer.I en tid med skrøpelig sykestell<strong>og</strong> fravær av penicillin var detminimale muligheter for å overlevestore skuddskader.Det var et unødvendig slag i enunødvendig krig. Russerne haddegått til angrep <strong>på</strong> Finland, <strong>og</strong> allianseforpliktelsergjorde at man iKøbenhavn erklærte Sverige krig.For å komme et eventuelt angrep iforkjøpet, gikk svenskene til angrep<strong>på</strong> Norge. De svenske styrkene gikkikke langt inn i landet, men stoppet<strong>på</strong> Prestebakke.De store konfliktene mellom landenei Skandinavia var gått i gravenmed Karl 12. Årene etter 1718 varen enestående fredsperiode i nordiskhistorie. Kanskje var det godeforholdet som hadde utviklet segmellom svensker <strong>og</strong> nordmenn enav forutsetningene for at kirkegården<strong>på</strong> Prestebakke fikk Norgesmest spesielle krigsminnesmerke– gravminnet over den drepte norskesoldaten Svend Asmundsen fraSpjelgårdsvika ved Kornsjø. Detteble satt opp av de svenske soldatenei maidagene 1808 med følgende inskripsjon:En Man af Norges tapra HärHar uti Striden nedlagt Glafwen.Han utaf Svenskar skuten ärOch utaf Svenskarne BegrafvenKlassisisme i tømmerSkal man se kulehullene, må mangå inn i kirken. Det er kulehull i altertavla,i gitteret over prestestolen,over kordøra <strong>og</strong> flere steder i tømmerveggene.Utvendig ser man ingenkulehull, for kirken ble paneltetter 1808. De gamle blyglassvindueneble delvis skutt i stykker <strong>og</strong> erstattetmed store glass i trerammer.Er man først inne i kirken, måman ta seg tid til å se <strong>på</strong> kirkerommet.Prestebakke har et av Norgesmest elegante kirkeinteriører fraslutten av 1700-tallet. Stilen er klassisisme,eller «louis-seize», kalt oppetter den franske kongen som blehalsh<strong>og</strong>d i 1793. Kirken <strong>på</strong> Prestebakkeble innviet to år etter, i 1795.Stilmessig er kirken resultatet av etsamspill mellom europeisk eleganse<strong>og</strong> selvbevisst norsk tømmermannskunst.Idealene ble hentet fra antikken.Det er søyler <strong>og</strong> buer, <strong>og</strong> alt ermalt i stenfarger: Lyse grå veggflater<strong>og</strong> mørkere gråblå detaljer.Det var en utfordring å foreneet norsk laftebygg med en arkitektursom har forbilder i sten. Enstenbygning kan ha høye, smale<strong>og</strong> rundbuede vinduer, mens enlaftebygning blir bundet sammenav liggende tømmerstokker. På Prestebakkeløste man problemet vedå la de store vinduene, som utvendiggår over to etasjer, innvendig bliblendet av tømmerstokkene sombinder sammen kirkeveggen i høy-


<strong>Halden</strong>MagasineT • Juni 2010 11«Truels Wiel var en 1700­tallstutgave av KjellInge Røkke, en «self­made millionaire» som ikkevar redd for å vise fram sin velstand»«En Man af Norges tapra Här.» SvendAsmundsens gravstøtte med vers av densvenske løytnant Elfman.Kampen ved Prestebakke kirke 10. juni 1808. Fargetrykk etter Andreas Bloch akvarell 1901.de med galleriet. Sett utenfra synesdet knapt, <strong>og</strong> det må ha vært nestenusynlig den gang kirken hadde småruteteblyglassvinduer.Kirken <strong>på</strong> Prestebakke er et av defå hus i distriktet som kan vitne omkvaliteten i <strong>Halden</strong>s byggeskikk <strong>på</strong>1700-tallet. I byen ble dette bortemed de store brannene i 1817 <strong>og</strong>1826.Kanselliråd WielDe fleste kirker i Norge er bygd avfellesskapet for fellesskapet. Prestebakkeskiller seg ut ved at kirkeni det vesentlige er bekostet av énperson: Kanselliråd Truels Wiel <strong>på</strong>Berby herregård.Truels Wiel var en 1700-tallstutgaveav Kjell Inge Røkke, en «selfmademillionaire» som ikke varredd for å vise fram sin velstand.Truels Wiel hadde satset stort <strong>på</strong>kjøpmannskap, trelasthandel <strong>og</strong>egne seilskuter, <strong>og</strong> med gode tider<strong>på</strong> slutten av 1700-tallet tjente hanmange penger.Da den gamle kirken i Enningdalenmåtte repareres, tilbød han segå betale ekstrakostnadene ved byggingenav en ny kirke <strong>på</strong> sin egengrunn ved Prestebakke. Kirken måha kostet mange penger, for det vardyktige håndverkere som gjordejobben. Vi vet ikke hvem de var, foralle byggeregnskaper er forsvunnet,trolig i en av bybrannene.Kanselliråden døde i 1807 <strong>og</strong> blebegravd <strong>på</strong> Prestebakke kirkegård.På den store gravstøtta kan manlese at han hviler ved kirken somble «bygget av den hensovede». Detelegante gravminnet er i støpejern,<strong>og</strong> i tråd med klassisismens moterer det dekorert med symboler fragresk <strong>og</strong> romersk gudeverden. PåWiels gravstøtte kan man blant annetse sjøguden Neptuns tretannedefork, et symbol <strong>på</strong> at Wiel varskipsreder, <strong>og</strong> en merkurstav somsymbol <strong>på</strong> at han var kjøpmann. Ifolketradisjonen ble forken til enhøygaffel som Wiel hadde drept eitjenestejente med, <strong>og</strong> slangene somslynger seg rundt merkurstaven bletil slanger som krøp ned i grava dahan ble gravlagt. Man skal være forsiktigmed avansert symbolikk…Merkurs stav <strong>og</strong> Neptuns fork overseierskransen. Avansert symbolikk <strong>på</strong>truels Wiels gravminne.


<strong>Halden</strong>magasinet • juni 2010 13Fem favorittplater/artister:• Yes – «Relayer»• Tegan and Sara – «So Jealous»• Trey Gunn – «The Arrow»• Geoffrey Oryema• Flesh Quartet – «Love Go»Fem favorittfilmer:• «Morwern Callar» (regi Lynne Ramsay)• «Distant Voices, Still Lives» (regi TerenceDavies)• «The Falls» (regi Peter Greenaway)• «Arizona Dream» (regi Emir Kusturica)• «Stellet Licht» (Stille Lys) (regi CarlosReygadas)«Jeg er spesielt lei avat folk sier at filmenalltid er dårligere ennboka»sin egen kinosjefTom introduserte meg blant annet for MilesgitaristenJohn McLaughlins Mahavishnu Orchestra.Et ekpokegjørende jazzrockband.Således ble den unge tenåringen Lars Gundersenen ekspert <strong>på</strong> avantgardemusikk, oftei grenseland mellom jazz <strong>og</strong> rock.– Den første plata jeg kjøpte var med trompetisten/storbandslederenDon Ellis, «DonEllis live at Fillmore». Det var musikk med avansertetaktskifter, ikke ulikt det Frank Zappadrev med.– Med årene har jeg hørt mye <strong>på</strong> medlemmerav band som japanske Yellow Magic Orchestra,engelske King Crimson <strong>og</strong> musikernefra det engelske bandet Japan, spesielt deressanger David Sylvian.– På syttitallet kunne man til <strong>og</strong> med høredenne typen musikk, ofte kalt pr<strong>og</strong>ressiv rock,<strong>på</strong> radio <strong>og</strong> til <strong>og</strong> med se det <strong>på</strong> TV. For eksempelYes, Emerson, Lake & Palmer <strong>og</strong> Genesis.På 80-tallet ble det verre, det ble jo som kjentet horribelt tiår for musikken. Alt handlet ommote, <strong>og</strong> musikken stagnerte. Det var da mininteresse for film tok over.Smale filmerMen det ble raskt klart at filmene Lars varnysgjerrig <strong>på</strong>, ikke var det du oftest fikk se <strong>på</strong>Aladdin kino. Film som gjerne betegnes somsmal. Laget av regissører som ikke nødvendigvishar som ambisjon å underholde alle <strong>på</strong> engang.– Jeg er spesielt lei av at folk sier at filmenalltid er dårligere enn boka. Bra film er noehelt annet enn billedlegging av sidene i enbok. Det dreier seg om egenarten i det visuellespråket som film faktisk er. Jeg skal ikke<strong>på</strong>stå at jeg alltid forstår alt som filmene jegser forsøker å formidle, men kombinasjonenav bilder, lyd <strong>og</strong> musikk er i mange tilfellerstore opplevelser.– Regissører som Peter Greenaway, DavidLynch, Emir Kusterica <strong>og</strong> meksikanske CarlosReygadas har laget filmer som er oppsiktvekkende<strong>på</strong> alle måter <strong>og</strong> det fullstendig <strong>på</strong> filmensegne premisser.– Jeg kjøper film etter samme metode somjeg kjøper musikk, <strong>på</strong> instinkt. Det gjelder ikke åvære forutinntatt.Men Lars «underslår» at hans instinkt er bygget<strong>på</strong> formidable kunnskaper, både om musikk<strong>og</strong> film, i stor grad tilegnet via fagtidsskrifter <strong>og</strong>engelskspråklige magasiner. Lars har ikke barevært en av de største kundene til Akers Mic. Hanhar <strong>og</strong>så vært en solid bidragsyter til økonomienhos byens Narvesen-kiosker.– I dag er jo alt blitt så mye lettere. Internettsørger for at du har denne flommen av informasjonbare noen tastetrykk unna. Jeg følger blantannet med <strong>på</strong> det musikeren Trey Gunn drivermed. Gunn har spilt med King Crimson. Nettetavslørte at Trey Gunn har vært, <strong>og</strong> er, involverti en rekke spennende musikalske konstellasjoner.– Faktum er at musikkinteressen min har tattseg opp igjen etter bølgedalen <strong>på</strong> 80-tallet. Hørermye <strong>på</strong> band som Mars Volta, islandske SigurRoos <strong>og</strong> det som XTCs Andy Partridge <strong>og</strong>Prefab Sprouts Paddy McAloon driver med, sierLars Gundersen.Pengene sine har Lars tjent <strong>på</strong> Nexans, derhan startet å jobbe så langt tilbake som i 1974.Med unntak av kortere oppdrag ved bedriftensvirksomhet <strong>på</strong> Ensjø i Oslo, har Lars Gundersenhatt arbeidsdagene sine <strong>på</strong> Isebakke. Der er hanfortsatt ansatt.


14Marianne Olsen (til venstre) <strong>og</strong> Liv Lindsk<strong>og</strong> i <strong>Halden</strong> turist gleder seg til Mat & trebåtfestivalen, somstarter 25. juni. De lover at festivalen skal by <strong>på</strong> mat for enhver smak.Enda mer fokus <strong>på</strong> matNår Mat & Trebåtfestivalen går av stabelen 25. juni, skal det fokuseres enda mer<strong>på</strong> mat, forteller damene i <strong>Halden</strong> Turist, Marianne Olsen <strong>og</strong> Liv Lindsk<strong>og</strong>.TeksT <strong>og</strong> FoTo: siri M. dalnoki– Hvordan ser pr<strong>og</strong>rammet ut for åretsMat & trebåtfestival? Blir arrangementetbygget over samme lest som tidligerefestivaler?– Mye blir som det pleier å være.Pedal skal ha konsert <strong>på</strong> fredagskvelden.Han var her i fjor <strong>og</strong>så,noe som ble en stor suksess. Han erinnmari bra. Det svinger skikkelig!Så blir det selvfølgelig mer underholdningmed blant annet trekkspill,bryggedans <strong>og</strong> ikke minst <strong>Halden</strong>Talentet.Og tivoli som vanlig.I år blir det enda mer fokus <strong>på</strong>mat. Kokkenes Mesterlaug Østfoldstår for den, med for eksempelmatlaging for barn. Publikum skalfå gode grilltips som de kan få brukfor i sommer. Det er viktig å få fremfagfolk.Lokale <strong>og</strong> regionale matvarerstår i sentrum. Det skal serveresrundt 25 ulike retter – både nye retter<strong>og</strong> tidligere bestselgere står <strong>på</strong>den spennende menyen. Her burdedet være noe for enhver smak.– Hva med trebåtene? Har det blittMat & Plastbåtfestival?– Vi har fokus <strong>på</strong> trebåtene, menvi sier at de med plastbåter <strong>og</strong>så erhjertelig velkomne. Disse må imidlertidligge lenger ut i havna. I gjennomsnitthar det deltatt rundt 170båter <strong>på</strong> festivalen. Av disse er cirkaseksti prosent trebåter. Tallet harvært stabilt i mange år. Mange kommerigjen år etter år. Vi samarbeidertett med <strong>Halden</strong> Båtforening, itillegg til brannvesen, havnevesen,teknisk etat i kommunen, <strong>Halden</strong>ASVO <strong>og</strong> politiet.– tidligere har det kommet klagerom mye bråk <strong>og</strong> fyll i forbindelse medfestivalen. Hvordan ser dere <strong>på</strong> detnå?– Det stemmer at det kom noenklager, men det var for to år siden.Dette har vi tatt tak i, <strong>og</strong> vi oppleverat det er svært lite bråk med tanke<strong>på</strong> antall mennesker som er innomtorget i løpet av helgen. Mat & Trebåtfestivalenskal være hyggelig foralle, både store <strong>og</strong> små. Erfaringerviser at det er mest bråk etter atselve festivalen er stengt. Får vi tilbakemeldinger,ønsker vi å ta tak idisse. Politiet skal være synlig underfestivalen. Vi er svært stolt over atdette er en festival for folk fra nulltil hundre år. Folk treffes her. Detteer en ypperlig anledning til å inviterevenner <strong>og</strong> bekjente til vår vakreby. Brygga har blitt så fin!– Hvordan er det med økonomien ifestivalen?– At folk spiser <strong>og</strong> drikker <strong>på</strong>torget, gjør at vi kan ha festivalen.Underholdningen er gratis, men vier opptatt av at folk benytter seg avmattilbudet. Det er disse pengenesom dekker festivalen. Det er vanskeligå si hvor mange menneskersom besøker festivalen totalt, menantall solgte retter varierer mellom11.000 <strong>og</strong> 20.000. Det som i alle århar vært viktig for oss, er at festivalenhar lokal forankring. Mange lag<strong>og</strong> foreninger bidrar hvert enesteår. Lagånden er viktig.Det var «Mat <strong>og</strong> trebåt» før <strong>og</strong>så«Mat <strong>og</strong> Trebåtfestivalen» begynner å få noen år <strong>på</strong> nakken, men arrangementeter likevel av nyere dato. I det minste sammenlignet med dette gamle bildet fraKongens brygge <strong>og</strong> indre havn. Denne delen av <strong>Halden</strong> sentrum har helt åpenbartbevart sin identitet, men en nærmere studie viser at mye likevel har skjedd. Inne<strong>på</strong> kaikanten, foran Tollboden (ikke med <strong>på</strong> bildet), ser vi serveringsstedet Sjøbris.Etter rivingen, ble det mange tiår med bred vei akkurat her. Men de siste årene erdet kommet mye nytt i området. Blant annet flere restauranter der Sjøbris lå.I høyre bildekant ser vi den gamle sjøboden som ble flammenes rov i en storbrann.I dag ligger restauranten Kongens Brygge <strong>på</strong> samme sted.


<strong>Halden</strong>MagasineT • Juni 2010 15It-miljøet i <strong>Halden</strong> konkurrereri dag med storbedrifter,blant annet i USA. <strong>Halden</strong>bedriftenehar likevel klartå hevde seg godt <strong>på</strong> detinternasjonale markedet.«Å fokusere <strong>på</strong> det som er best for en selv gir ikke det besteresultatet. Det beste resultatet kommer når alle i en gruppe gjør detsom er best for dem selv <strong>og</strong> gruppen»John nash, nobelprisvinner i økonomi 1994TeksT <strong>og</strong> FoTo: Jan BJørkelund<strong>Setter</strong> <strong>Halden</strong><strong>på</strong> <strong>verdenskartet</strong>I nærmere 20 år har IT-miljøet i <strong>Halden</strong> utvikletinternasjonal anerkjent spisskompetanse somer etterspurt verden rundt. Grunnlaget ble lagtda Institutt for atomenergi, senere Institutt forenergiteknikk (IFE), kom hit til byen for overfemti år siden.Fra denne institusjonen ble det etterhvert utskilt flere virksomhetersom har spesialisert seg <strong>på</strong> å utvikleavanserte IT-løsninger innenulike fagområder. Det er dette vi idag kaller «<strong>Halden</strong>-klyngen». Deter <strong>og</strong>så her ordene til John Nash,om å gjøre seg selv god gjennomå gjøre hele gruppen god, har sinrelevans. Dette er likeledes kjerneni alle prosjekter som nå ser dagenslys i regi av det relativt nyetablerteNorwegian Centres of Expertise<strong>Halden</strong> – Energy and Emission Trading.(NCE <strong>Halden</strong>).En industriell «revolusjon»Østfold har gjennom tidene vært etfylke preget av tradisjonell industri.Dagens <strong>og</strong> ikke minst morgendagenssamfunn vil endre dette bildetradikalt. Vi må bare erkjenne at vinå er <strong>på</strong> vei inn i kunnskapssamfunnet,der krav til spisset kompetanse<strong>og</strong> høyere utdanning bare vil tilta.I bunn <strong>og</strong> grunn handler dette omhva vi skal leve av her i regionen <strong>og</strong>hva våre barn <strong>og</strong> barnebarn må innstilleseg <strong>på</strong> av utdanning for å møteen stadig mer krevende global konkurranse.Mange begreper synes åsvirre i luften. For å ta tak i dette har<strong>Halden</strong>Magasinet tatt en prat medKnut H. Johansen, administrerendedirektør i NAVITA Systems AS <strong>og</strong>leder av styringsgruppen for NCE<strong>Halden</strong>. Vi spør om han vil konkretiserehvordan man best kan tilretteleggefor en kompetansebasertnæringsutvikling i regionen.– Her vil jeg spesielt peke <strong>på</strong> treviktige elementer, sier Knut Johansen.– Det første er å støtte etableringenav det nye Vitensenteret i Sarpsborg.Dette vil gi barn <strong>og</strong> ungdomen introduksjon til fagområdene naturvitenskap<strong>og</strong> teknol<strong>og</strong>i. I sin turkan det motivere de unge til å velgeutdanning <strong>og</strong> yrker som spesielt errealfagsorienterte. Videre <strong>på</strong>pekerhan betydningen av samarbeidetsom nå er etablert til Høgskolen iØstfold, Vestfold <strong>og</strong> Buskerud, samtUniversitetet for miljø- <strong>og</strong> biovitenskap<strong>på</strong> Ås. I <strong>Halden</strong> arbeides detfor å tilrettelegge et masterstudiuminnen energi <strong>og</strong> klimakvoter. På siktser man <strong>og</strong>så for seg doktorgardsstudier.– Endelig, sier han, – vil jeg<strong>og</strong>så understreke betydningen av atvi gjennom NCE <strong>Halden</strong>-systemetkan tilby studenter <strong>og</strong> ferdig uteksaminertekandidater prosjekt- <strong>og</strong>jobbmuligheter i de mange, spennendehøyteknol<strong>og</strong>ibedriftene sominngår i dette samarbeidet.Nasjonalt EkspertisesenterDet er Forskningsrådet, InnovasjonNorge <strong>og</strong> SIVA (Selskapet for industrivekst)som tildeler NCE status <strong>og</strong>nåløyet for å oppnå en slik posisjoner rimelig trangt.I alt fins det 12 NCE-prosjekteri Norge. Bare ett er lokalisert heri Østfold, nemlig NCE <strong>Halden</strong> –Energy and Emission Trading(<strong>og</strong>så betegnet Miljøvennligenergihandel). Kravene for åoppnå denne statusen er bl.a.at man kan dokumentere in-


16 Tekst <strong>og</strong> foto: Jan BjørkelundKnut Johansen poengterer at det nordiske kraftmarkedet fungerer bra <strong>og</strong> er godt regulert gjennom de kraftbørssystemer som allerede har vært i drift i nærmere ti år.Er etterspørselen stor <strong>og</strong> produksjonen begrenset, stiger prisene, <strong>og</strong> forbrukerne klager. I motsatt fall, når tilbudet i kraftmarkedet overgår etterspørselen <strong>og</strong> prisenefaller, høres det langt færre klager.ternasjonal kompetanse,med andre ord å kunneeksportere varer eller tjenestertil et globalt marked,tilrettelegge for etnært samarbeid mellom industri,akademia <strong>og</strong> det offentlige, samt ådokumentere at man har tilstrekkeligfaglig kompetanse til å gjennomførekvalitetsprosjekter innen forskning<strong>og</strong> utvikling (FoU). Et poengved å bli NCE er at man oppnårlangsiktig finansiering <strong>og</strong> såledesfår muligheten til å gå dypere inn ide problemstillingene som er valgt.Tidshorisonten for det enkelteprosjektet kan <strong>og</strong>så bli lenger. ForNCE <strong>Halden</strong> er det snakk om 20-30millioner kroner årlig i en tiårs periode.Dette forutsetter selvsagt atman oppnår de forventede fagligeresultatene, noe som kontinuerligblir overvåket av de instansene somstår bak tildelingen. For ordensskyld legger vi til at den statlige finansieringsdelener femti prosent,mens resten av kapitalen må hentesinn fra de industrielle samarbeidspartnernei hvert enkelt prosjekt.Stor sysselsettingseffekt– Hva kan dette bety for den regionalesysselsettingen, Knut H. Johansen?– Jeg skal være tilbakeholdenmed å komme med konkrete tall,men i utgangspunktet er dette detprosjektet som har størst mulighettil å skape nye <strong>og</strong> attraktive arbeidsplasseri Østfold <strong>og</strong> for så vidt <strong>og</strong>sånasjonalt. Det vil bety mye for alleredeetablerte bedrifter i IT-klyngen,men det vil <strong>og</strong>så bidra til å skape nyvirksomhet. Et viktig poeng er attunge nasjonale <strong>og</strong> internasjonalekonserner har fattet interesse fordet vi driver med <strong>og</strong> flere av disseer nå aktuelle som samarbeidspartnere.Eksempler er Statkraft, DnBFonds, PointCarbon, Tieto, IFE,Østfold Energi, NASDAQ OMX <strong>og</strong>Microsoft, for bare å nevne noenfå. Som et bakteppe til dette kommerfaktumet at ca 15 prosent av allhandelsvirksomhet i hele verdendreier seg om energimarkedet. Potensialetom man lykkes er såledesformidabelt.– Og hvorfor skal man så lykkes meddette i lille <strong>Halden</strong>?– Fordi man allerede er inne imarkedet. Hver dag konkurrerer viom oppdrag med store, tunge internasjonalekonserner, ikke minst fraUSA. Disse har som regel betydeligeFoU-ressurser i ryggen <strong>og</strong> nokkapital. Likevel har vi klart å hevdeoss godt. Markedet etterspør denspisskompetansen som relativt småIT-firmaer lokalisert her i <strong>Halden</strong>kan tilby. Nå spisser vi denne kompetansenytterligere <strong>og</strong> <strong>på</strong> utdanningssidener vi i ferd med å skapeet studietilbud som vil bli helt unikt<strong>på</strong> verdensbasis. Undersøkelserviser at noe tilsvarende i dag ikkefinnes hverken i Asia, Europa ellerUSA.Miljøvennlig energiMange lurer <strong>på</strong> hvordan dette begrepetskal defineres <strong>og</strong> vi spør likegodt Knut Johansen, som fagmann<strong>på</strong> området.– Å satse <strong>på</strong> miljøvennlig energier en måte å få ned de globale klimautslippene<strong>på</strong>. I praksis betyr detå handle med energi <strong>og</strong> klimakvotersom man handler aksjer <strong>på</strong> en børs.Likeledes innbefatter det å utviklesystemer som gjør denne handelenoptimal. Sagt <strong>på</strong> en annen måteer det bevisst bruk av markedsmekanismer,reguleringer <strong>og</strong> IT for åoppnå klimaforbedringer.Det er <strong>og</strong>så å stimulere til satsing<strong>på</strong> fornybar energiproduksjon, innovasjon<strong>og</strong> grønn næringsutvikling.For å få til dette trenger industrienincentiver som gjør det interessantå bruke tid <strong>og</strong> ikke minst penger<strong>på</strong> å utvikle lavkarbonalternativer.Eksempler <strong>på</strong> dette er vind- <strong>og</strong> bølgekraft.Johansen legger til at han serfram til å få iverksatt et system medsåkalte «grønne sertifikater», somvil sikre overføring av midler fra tradisjonellenergiomsetning nettopptil utvikling av miljøvennlig energi.Dette har man allerede innført iSverige <strong>og</strong> resultatet er at utbyggingenav f.eks. vindmøllekraft harkommet mye lengre der, enn tilfelleter her i landet.Et fungerende kraftmarked?– Ifølge dine egne uttalelser har vi verdensmest effektive kraftmarked heri Norden. Det virket ikke akkurat slikdenne vinteren da kilowattprisen skjøtekstremt kraftig i været?– Vel, det viser i alle fall at kraftmarkedetvirker. Er etterspørselenstor <strong>og</strong> produksjonen begrenset,stiger prisene. Da klager folk. Imotsatt fall, når tilbudet i kraftmarkedetovergår etterspørselen<strong>og</strong> prisene dropper nesten motnull, ja da høres det ingen klager.Ellers må jeg legge til at situasjonen<strong>på</strong> kraftmarkedet i vinter varmeget spesiell. En lang kuldeperiodekombinert med lav vannstad inorske magasiner <strong>og</strong> produksjonsstansi to svenske atomkraftverkskapte en kraftig prisstigning. Påtoppen av dette har vil begrensetoverføringskapasitet til Møre,Trøndelag <strong>og</strong> Nord Norge. Detteer ikke et børsproblem, men et infrastrukturproblem,som krever enannen form for oppmerksomhet<strong>og</strong> oppfølging. Nye høyspentlinjermå kort <strong>og</strong> godt bygges.


<strong>Halden</strong>MagasineT • Juni 2010 17Konkrete resultaterNCE <strong>Halden</strong> har etter hvert opparbeideten internasjonal kontaktflate. Heroverrekker spesialrådgiver Einar Eriksenen trykksak som beskriver prosjekteti <strong>Halden</strong> til tidligere statsminister iSverige, Göran Persson.Foto: <strong>Halden</strong> arbeiderblad.UtfordringerKnut Johansen peker <strong>og</strong>så <strong>på</strong> atØstfold ligger i det nedre sjikt heri landet når det gjelder antall personermed høyere utdanning. – Enhovedutfordring, sier han, – er åøke antallet som har høgskole <strong>og</strong>universitetsutdanning. Likeledesmå det drives mye mer forsknings<strong>og</strong>utviklingsarbeid. Dette er forutsetningenefor å sikre en framtidsrettet<strong>og</strong> bærekraftig næringsvekst,som <strong>på</strong> sin side vil involvere et bredtspekter av yrker <strong>og</strong> tjenester. Erfaringerfra Sverige indikerer at forhver arbeidsplass der høyere utdanninger et krav, skapes det ti nyearbeidsplasser i andre service- <strong>og</strong>tjenesteytende virksomheter. Etableringenav NCE <strong>Halden</strong> er detbeste eksemplet vi til nå har sett forå oppnå slike utviklingsmål her iØstfold. Dette er dessuten bekreftetved at sentrale instanser som bl.a.Forskningsrådet <strong>og</strong> InnovasjonNorge helhjertet støtter oss. Likeledesat store virksomheter i inn <strong>og</strong>utland går inn som aktive partnerei utviklingen av de ulike FoU-prosjekteneNCE <strong>Halden</strong> så langt hartatt initiativet til å få i gang, avslutterKnut H. Johansen.Fra enkelte hold har det blitt hevdet at Inkubator <strong>Halden</strong> bareproduserer luftige ideer som neppe lar seg omsette i noe praktisk.<strong>Halden</strong>Magasinet har derfor gått gjennom prosjektets dokumenterteresultatliste for perioden 2003–2010, som kort kanoppsummeres slik:TeksT: Jan BJørkelundI november 2003 ble Inkubator <strong>Halden</strong>AS etablert med intensjon omå videreutvikle IT-klyngen i <strong>Halden</strong>,skape flere arbeidsplasser <strong>og</strong> igangsetteFoU-virksomhet.Forskningsrådet, InnovasjonNorge <strong>og</strong> SIVA ga i september 2007Inkubator status som Arena-prosjekt.Prosjektet hadde en tidshorisont<strong>på</strong> tre år <strong>og</strong> ga cirka 2,5 millionerkroner i overføringer fra staten.I tillegg det samme fra regionale <strong>og</strong>lokale bidragsytere. Samlet budsjettvar cirka 6 millioner kroner per år.Målet var å øke verdiskapningen iregionale næringsmiljøer. I denneperioden ble det spesielt lagt vekt<strong>på</strong> å utvikle samarbeidet til regionalehøgskoler <strong>og</strong> universitetet i Ås.Likeledes å skaffe tunge, industriellesamarbeidspartnere.Mottok i november 2008 IT-bransjenshederspris «Rosingprisen» ikategorien «Grønn IT». Dette varførste gang prisen ble utdelt i dennekategorien.1. november 2009 ble <strong>Halden</strong>Centre of Expertise et fullverdigNorwegian Centre of Expertise <strong>og</strong>skiftet navn til NCE <strong>Halden</strong>. Fokus ernå rettet mot energi- <strong>og</strong> klimakvotehandel,samt energisikkerhet. Igjensto Forskningsrådet, InnovasjonNorge <strong>og</strong> SIVA bak denne oppgraderingen.Det er kun 12 slike sentre iNorge <strong>og</strong> bare ett i Østfold. NCEstatusgis bare til norske næringsmiljøersom har størst utviklings- <strong>og</strong>vekstpotensial internasjonalt. Detteviser at nasjonale forsknings- <strong>og</strong>utviklingsmiljøer har sterk tro <strong>på</strong> at<strong>Halden</strong>-prosjektet representerer internasjonal<strong>og</strong> nasjonal kompetanse<strong>og</strong> oppfyller alle faglige forventningersom er stilt. Tildelingen sikrerinntil ti års finansiering av prosjektet<strong>og</strong> tilfører årlig 10 millioner statligekroner. Et tilsvarende beløp må skaffesfra prosjektets industrielle samarbeidspartnereslik at årsbudsjettetblir cirka 20 millioner kroner.Forsight er NCE <strong>Halden</strong>s framtidspr<strong>og</strong>ram.Det skal samle klyngebedriftenetil felles handling mellomnæringsliv/industri, akademia <strong>og</strong>det offentlige. Hensikten er å utviklevekstnæringer i regionen med etspesielt fokus <strong>på</strong> energihandel.Pr<strong>og</strong>rammet vil bidra til at næringslivetfår en arena for å utvikle nye <strong>og</strong>praktisk gjennomførbare samarbeidsprosjekter.Smart Grid er et konsept formorgendagens energiforsyningssystemer,der toveis kommunikasjonmellom forbrukerne <strong>og</strong> markedetopprettes. Dette vil åpne for mangenye muligheter, blant annet atforbrukerne kan spare penger <strong>på</strong> åflytte forbruket fra timer med høypris til timer med lavere pris. Installasjonav små anlegg for produksjonav energi hjemme hos den enkelteforbruker vil <strong>og</strong>så være en del avSmartGrid-samfunnet. På dennemåten kan hvert enkelt hjem i periodervære forbrukere av energi, mensde i andre perioder kan være nettoleverandører av energi. Forskningsrådethar bevilget 7,5 millionerkroner, <strong>og</strong> hele prosjektbudsjettet er<strong>på</strong> 17 millioner kroner til prosjektet«Styr Smart i SmartGrids». Blantpartnerne kan nevnes Institutt forenergiteknikk, Østfoldforskning,Tieto <strong>og</strong> moreCom. Prosjektetregnes som unikt i internasjonalsammenheng.ERA-Net. NCE <strong>Halden</strong> er <strong>på</strong> detnærmeste i mål med å sikre seget EU-prosjekt med deltakelse fradanske <strong>og</strong> sveitsiske interessenter.Prosjektet vil i stor grad bli basert <strong>på</strong>den spissteknol<strong>og</strong>ien som utviklesgjennom Smart Grid-prosjektet.EU-bidraget er <strong>på</strong> cirka 5 millionerkroner. Dersom søknaden godkjennes,forventes prosjektstart i løpetav høsten 2010.Masterstudium. NCE <strong>Halden</strong> harengasjert professor Dr. ChristianKunze for å forberede <strong>og</strong> utvikle detfaglige innholdet i et mastergradsstudiuminnen energi <strong>og</strong> klimakvoter.Det arbeides med å få studiet igang ved HiØ <strong>på</strong> Remmen i høstsemesteret2011. Forskningspark.Arbeidet med å reise en forskningsparki nærheten av Høgskolen<strong>på</strong> Remmen er kommet langt.Kommunen har iverksatt nødvendigegrunnarbeider, <strong>og</strong> i løpet avsommeren 2010 skal det avholdesen arkitektkonkurranse. Det er muligmed byggestart i løpet av året, <strong>og</strong>den forventede byggetiden er 1,5 år.For tiden er man opptatt av å få tilfinansieringen, samt intensjonsavtalerom leiekontrakter.Det er forventet at en betydeligdel av IT-klyngen i <strong>Halden</strong> vilflytte hit. Det samme gjelder en delstørre internasjonale <strong>og</strong> nasjonalebedrifter.Simuleringssenter. Et senterfor simulering <strong>og</strong> utvikling avulike scenarioer innen miljøvennligenergihandel <strong>og</strong> klimakvoterregnes som et sentralt element i denutdanningssatsingen NCE <strong>Halden</strong>planlegger.Et slikt senter i mindre målestokkvil bli etablert i lokalene til <strong>Halden</strong>Technol<strong>og</strong>y Centre i Storgata 7.Senere skal dette flyttes <strong>og</strong> utvidesi et eget lokale i den nye forskningsparken<strong>på</strong> Remmen. NCE <strong>Halden</strong>må selv sørge for fullfinansiering avdette simuleringssenteret, <strong>og</strong> kostnadeneer anslått å kunne bli oppmot 50 millioner kroner. Senteretvil, når det er ferdigstilt, være deteneste i sitt slag i verden.Microsoftavtale. Det er signerten intensjonsavtale med MicrosoftNorge AS, som i løpet av juli 2010skal bli en konkret samarbeidsavtale.Dette kan sikre NCE <strong>Halden</strong>tilgang til siste nytt innen IT-teknol<strong>og</strong>i<strong>og</strong> ulike softwarepr<strong>og</strong>rammer.Fra Microsofts side er det uttryktstor interesse for de forsknings- <strong>og</strong>utviklingsprosjektene NCE <strong>Halden</strong>hittil har lansert.Kvinneprosjekt. Kvinnovasjoni Østfold <strong>og</strong> Follo er et kvinnenettverkmed deltakelse fra fireulike partnernettverk. Hensikten erå øke antallet kvinnelige etablererei regionen. I <strong>Halden</strong> stimuleres detspesielt til bedriftsetableringer <strong>og</strong>vekst i mindre IKT- bedrifter, ellervirksomheter som er knyttet tilenergivirksomhet. 18. novemberstår Inkubator <strong>Halden</strong> som arrangørav den årlige nettverkskonferansen,som finner sted i Brygga Kultursal.SIVA <strong>og</strong> Østfold fylkeskommune harvært sentrale bidragsytere for å få tildette prosjektet.


18 – Vi satser <strong>på</strong> etnytt masterstudiumHans Blom, prorektor ved Høgskolen i Østfold, er klari sin tale. Han går helhjertet inn for å få til et nyttmasterstudium innen energi <strong>og</strong> klimakvoter lokaliserttil Remmen i <strong>Halden</strong>. Når dette kan starte, erimidlertid litt usikkert. – Men vi gjør alt vi kan for åkomme snarest mulig i gang, sier han.Tekst <strong>og</strong> foto: Jan BjørkelundMange elementer må <strong>på</strong> plass. Ådra i gang et helt nytt mastergradsstudiumer ingen enkel prosess. Detskal finansieres <strong>og</strong> faglig godkjennesav Nasjonalt organ for kvaliteti utdanningen (NOKUT). I tilleggmå det utvikles et studiepr<strong>og</strong>ram,<strong>og</strong> man må selvsagt ha faglig kvalifisertelærerkrefter. Det siste elementetforutsetter at det finnes tilstrekkeligmange studenter som ønskerå ta en slik utdanning.– Vi trenger minimum 20 personerfor å få tilstrekkelig lønnsomheti studiet, sier Blom.– Og hvordan vurderer du utsiktenetil dette?– Vel, vi vet ikke helt sikkert førstudiet er ferdig tilrettelagt, <strong>og</strong> detmå åpenbart markedsføres godtinn mot aktuelle studentgrupper,men slik er det med mange nisjefagsom ikke er allment kjente studieretninger.Nytt studiumHans Blom gir uttrykk for at universiteter<strong>og</strong> høgskoler i økendegrad må forholde seg til ønsker <strong>og</strong>krav fra næringslivet for å tilretteleggestudiene <strong>på</strong> en måte somgjør ferdig uteksaminerte kandidaterattraktive for en yrkeskarriere.– Samtidig må næringslivet innseat høgskolene er en del av et statligutdanningssystem, <strong>og</strong> at slike tilpassingervil ta litt tid. Når det gjelderdet konkrete mastergradsstudieti energi- <strong>og</strong> klimakvoter, må pr<strong>og</strong>rammetferdigutvikles <strong>og</strong> akkrediteringha funnet sted. Vi kunneha etablert studiet via et utenlandskuniversitet som har slik akkrediteringsrett,men det har vist seg vanskeligå finne det rette. Alternativtkan vi søke NOKUT om nasjonalakkreditering. Dette skal HiØ-styretsnart ta endelig standpunkt til omvi skal gjøre. Dernest må studietinn <strong>på</strong> studieplanen. For studieåret2011 må dette skje i løpet av høsten2010, sier Blom.GrunnarbeiderOver veien arbeides det intenstmed gravemaskiner <strong>og</strong> bulldosere.Det er grunnarbeider <strong>på</strong> gang forå klargjøre tomten til den nye forskningsparken.– Det er klart at den fysiske tilstedeværelsenav et slikt forskningsbyggkan anspore mange til å velgeen slik utdannelse. Jeg føler at vinå har fått samarbeidet med NCE<strong>Halden</strong> inn i en konstruktiv <strong>og</strong> <strong>på</strong>alle måter praktisk form, fortsetterHans Blom, som <strong>og</strong>så gir uttrykk fortilfredshet med at ett av de to professoratenesom ble gitt av <strong>Halden</strong>kommune nå skal anvendes til å tilretteleggedette mastergradsstudiet<strong>på</strong> Remmen.– Uten en slik medvirkning, avslutterBlom, – er det ikke sikkert atstudiet hadde kommet hit.Professorfinansiering <strong>og</strong>så til RemmenHøsten 2008 ga <strong>Halden</strong> kommune tilsagn omfinansiering av to professorater ved Universitetetfor miljø- <strong>og</strong> biovitenskap (UMB) i Ås.Tekst: Jan BjørkelundGaveprofessoratene har en varighetav fem år <strong>og</strong> representerer ensamlet verdi <strong>på</strong> ti millioner kroner.Tildelingen skapte betydelig oppmerksomhet<strong>og</strong> avstedkom <strong>og</strong>så kritiskebemerkninger fra ulike hold.<strong>Halden</strong> var trolig den eneste norskekommune som noensinne harbidratt til finansiering av professorstillingerved statlige universiteter.I tillegg lå det aktuelle universitetetikke engang i Østfold fylke!Tanken bak denne tildelingenvar å stimulere det utdanningsløpet<strong>Halden</strong> Centre of Expertise ønsketå få til. Det skulle bli et mastergradsstudiuminnen miljøvennligenergihandel <strong>og</strong> undervisningenvar forutsatt å finne sted i hovedsak<strong>på</strong> Remmen.StudiedirektørEtter 2008 har mye skjedd, <strong>og</strong> statusi dag er nok litt annerledes enn detman opprinnelig tenkte seg. Dettemedfører blant annet at midlenetiltenkt det ene Ås-professoratet sidenhøsten 2008 i stedet har værtanvendt til å finansiere en studiedirektøri miljøvennlig energihandelved NCE <strong>Halden</strong>. Tyskeren Dr.Christian Kunze, som kom fra enstilling som professor <strong>og</strong> studielederfor et lignende studium i «EnergyManagement» ved et privat tysk universitet,har fylt denne rollen, noehan åpenbart er svært kvalifisert forå gjøre. Hans fremste oppgave harvært å utvikle det faglige innholdeti mastergradsstudiet sammen meden arbeidsgruppe ved HiØ. Søknadom godkjenning av studiet er nå sågodt som ferdig, <strong>og</strong> man forventerat studiet skal starte <strong>på</strong> Remmenhøsten 2011. Dr. Kunze har alleredeskaffet seg hus i <strong>Halden</strong> <strong>og</strong> vil væreen av søkerne til stillingen som studielederfor masterstudiet ved HiØsamtidig som han vil fortsette i endeltidsstilling ved NCE <strong>Halden</strong>.Det andre professoratet forblirved UMB i Ås. Det skal anvendesinnen fagområdet energisystemer<strong>og</strong> fysiske kraftmarkeder.Instituttleder Vidar Thue-Hansen vedInstitutt for matematiske realfag <strong>og</strong>teknol<strong>og</strong>i (IMT) sier at Universiteteti Ås allerede høsten 2011 er klar tilå starte undervisning knyttet til defagområder NCE <strong>Halden</strong> er opptatt av.Foto: Jan Bjørkelund.Vanskelig prosess– Professoratet ble lyst ut i januar2009, <strong>og</strong> det meldte seg fire søkeretil stillingen, alle utenlandske.Bedømmelseskomiteen fant bareen av søkerne faglig kompetent tilstillingen, opplyser instituttlederVidar Thue-Hansen ved UMBs Instituttfor matematiske realfag <strong>og</strong>teknol<strong>og</strong>i (IMT).Etter en samlet vurdering konkluderteinnstillingsutvalget med atsøkeren ikke kunne anses som tilstrekkeligkompetent til stillingen.– Prosessen har lært oss at det <strong>på</strong>slike konkurranseutsatte områder ersvært vanskelig å rekruttere toppkvalifisertepersoner fra utlandet til professorateri Norge. Det er større kravtil norske professorater enn manfinner i mange andre land, samtidigsom lønnsnivået til dels er betydeliglavere. Det norske markedet er sværtlite. I stedet for å gå runden nok engang <strong>og</strong> tape ytterligere tid, har enblitt enig med NCE <strong>Halden</strong> <strong>og</strong> <strong>Halden</strong>kommune om at man i stedetgjør professoratet om til fire bistillinger(såkalte professor II stillinger).Disse er langt lettere å besette,idet en da kan hente inn personersom har hovedstilling ved en anneninstitusjon. På denne måten kan vifå en større bredde i kompetansen.Forutsatt at dette går i orden, <strong>og</strong>nødvendig personell blir rekruttert,vil undervisningen kunne starte i<strong>Halden</strong> med støtte fra UMB høsten2011, sier Vidar Thue-Hansen.Den allmenne oppfatningen ifagmiljøene er, så langt vi kan konstatere,at gaveprofessoratene harbetydd mye for å få til dette utdanningsopplegget.Når studiet kommeri gang, vil dette <strong>og</strong>så bety enstyrking av den høyere utdanningeni hele regionen.


<strong>Halden</strong>magasinet • juni 2010 19Tove Sein de Presno ved dataterminalen som snart vil styre nødkommunikasjonen i <strong>Halden</strong> <strong>og</strong> Aremark.Nytt nødsambandHelsevesenet, brannvesenet <strong>og</strong> politiet skal, om alt går seg til, etter hvert få ethelt nytt <strong>og</strong> landsdekkende kommunikasjonssystem. Prosjektet har vært underutvikling over flere år, <strong>og</strong> man er nå inne i en prøvefase.Tekst: Jan BjørkelundFoto: Siri M. DalnokiSom første ge<strong>og</strong>rafiske område iNorge installeres nå nødnettet i Oslo,Akershus <strong>og</strong> Østfold. I <strong>Halden</strong>er man allerede godt i gang med detekniske installasjonene, som i hovedsakforegår <strong>på</strong> legevakten.Nødnettet vil sikre skjermet kommunikasjonmellom de viktigstesamarbeidspartnerne innen redningstjenesten<strong>og</strong> gjøre det muligfor de ulike etatene å kommunisereseg imellom.– Folk flest, sier leder av legevakteni <strong>Halden</strong> <strong>og</strong> Aremark, IngjerdSongstad, – kommer ikke til å merkenoen forskjell, men det er klartat <strong>på</strong> operatørsiden får vi en helt nyhverdag.Hun legger ikke skjul <strong>på</strong> at detfor en såpass liten organisasjon somlegevakten her i byen har prosjektetført til betydelig merarbeid <strong>og</strong> kostnader.Det handler ikke minst omden grundige opplæringen som måtil for at medarbeiderne skal kunnehåndtere systemet i praksis, men<strong>og</strong>så nødvendigheten av å holdedet oppdatert <strong>og</strong> foreta feilrettinger<strong>på</strong> en effektiv måte.Kryptert– Sambandet er kryptert, noe sombetyr at vi kan kommunisere taushetsbelagtinformasjon uten atutenforstående kan lytte <strong>på</strong> denne.Ved en større ulykke vil sambandet<strong>og</strong>så kunne anvendes <strong>på</strong> en slik måteat de ulike etatenes innsatsstyrkerkan snakke med hverandre <strong>og</strong>komme i direkte kontakt med denakuttmedisinske nødsentralen i fylket(AMK). Dette er selvsagt viktigfor å sikre at ressursene blir bruktbåde riktig <strong>og</strong> mest mulig effektivt.Det gir <strong>og</strong>så AMK en bedre totaloversiktover skadesituasjonen <strong>og</strong>kan bidra til å korte ned tiden forå skaffe ytterligere innsatsenheterom dette er aktuelt.– Det er meningen at systemet skalvære operativt her i <strong>Halden</strong> innen31. mai, avslutter Ingjerd Songstad.Men hun understreker at de vil brukehele sommeren <strong>på</strong> innkjøringen.Først til høsten regner man med å tanødnett helse i operativ bruk.Ny inngangtil LegevaktenEtter en inspeksjon fra Helsetilsynethar man bygget om <strong>på</strong>venterom <strong>og</strong> publikumsmottakved legevakten. Hensiktener å få til en skjerming av enkeltpersonersom henvenderseg dit, <strong>og</strong> dette er oppnåddved å lage en ny sluse fra venterommet<strong>og</strong> inn til mottaket.Løsningen er bedre for allebrukere, som <strong>på</strong> denne måtensikres den nødvendige konfidensialitetnår de henvenderseg til legevakten.


20 Overnattingsstederi <strong>Halden</strong>Grand HotellKoselig hotell, sentralt beliggende i<strong>Halden</strong>, et steinkast unna jernbanestasjonen<strong>og</strong> torget. Har 33 rom meddusj, wc, tv <strong>og</strong> telefon. Møte- <strong>og</strong> konferansefasiliteter<strong>og</strong> bar.www.grandhotell.netPark HotelPark Hotel ligger ved innfarten til<strong>Halden</strong> sentrum. Har 70 rom. Tilbyrtrådløst internett til alle gjester, gratisparkering, treningsstudio <strong>og</strong> badstue.Restaurant- <strong>og</strong> konferansefasiliteter.www.park-hotel.noSvinesundsparken MotellLigger like ved E6, i Svinesundsparken.33 rom med dusj <strong>og</strong> toalett, tv <strong>og</strong>internettilgang.www.svinesundsparkenmotell.noThon Hotel <strong>Halden</strong>Ligger ved gjestehavna i <strong>Halden</strong>. 88moderne rom med tv <strong>og</strong> internettilgang.Moderne konferanselokaler foropptil 200 personer. Ligger vegg i veggmed Brygga Kultursal <strong>Halden</strong>.www.thonhotels.no/haldenKasernaFor rimelig overnatting <strong>på</strong> vakreFredriksten festning er Kaserna et godtalternativ. 75 rom, kurs- <strong>og</strong> konferansefasiliteter<strong>og</strong> bespisning fra eget kjøkken.Kort vei til <strong>Halden</strong> sentrum.www.kaserna.noLangholmen CampingIdyllisk beliggenhet ved Iddefjorden,ved riksvei 22, ni kilometer syd for<strong>Halden</strong>. Har mange fastboende isommersesongen, men er <strong>og</strong>så forgjennomreisende campinggjester. Hartre hytter for utleie. Flotte bade- <strong>og</strong>fiskemuligheter for hele familien.Fredriksten CampingPå Fredriksten festning. Har kiosk <strong>og</strong>gatekjøkken, serviceanlegg, lekeapparater<strong>og</strong> minigolf. Plass til 140 enheter.15 hytter for utleie. Kort vei til <strong>Halden</strong>sentrum <strong>og</strong> 18-hulls golfbane.Dag Johansen harvært daglig leder<strong>på</strong> FredrikstenCamping i tjuefireår. Med nærmere20.000 besøkendeårlig, knytter hanmange kontakteri løpet av ensesong. Jobben <strong>på</strong>campingen har blitten livsstil.Tekst <strong>og</strong> foto: Siri M. DalnokiFredriksten Camping er et yndetovernattingssted for gjennomreisende.De kommer fra hele verden,men brorparten av besøkende ertyskere, nederlendere, dansker <strong>og</strong>nordmenn.Allsangen drar med seg tusenvisav besøkende til <strong>Halden</strong>. Ikke unaturligat det da <strong>og</strong>så er stappfullt <strong>på</strong>campingen i dagene rundt arrangementet.Alle stilte opp– Allsang <strong>på</strong> Grensen betyr mye forcampingen. Besøkstallet har øktmed 25 prosent. Hyttene er bestiltlang tid i forveien, <strong>og</strong> campingplassenpleier å være stappfull, sier DagJohansen.Campingen har 140 enheter – detvil si plasser til campingv<strong>og</strong>n, telteller bobil. I tillegg er det femtenhytter. Besøkende ligger sjelden <strong>på</strong>campingen hele sommeren, menovernatter i forbindelse med et besøki byen, <strong>festningen</strong>, et arrangementeller en shoppingtur til Sverige. Førstemai starter campingsesongen <strong>på</strong>Fredriksten, men det er først rundtSankthansaften det begynner å tetteseg til <strong>på</strong> plassen.I flere år har Riksantikvarentruet med å legge ned campingen,til stor fortvilelse for Johansen, eierOm sommeren, når folk flest nyter ferien med venner <strong>og</strong> familie, jobber Dag Johansen <strong>på</strong> Fredriksten Camping.Gjerne sju dager i uka, når det trengs.– Campingen har blPer Støtzer <strong>og</strong> faste campinggjester.Men den bekymringen hørernå fortiden til, <strong>og</strong> en kan igjen begynneå se fremover.– Gjester har vært bekymret forat campingen kanskje skulle leggesned. Selv har jeg gått i fire år<strong>og</strong> vært usikker <strong>på</strong> jobben. Meninnerst inne har jeg aldri trodd atcampingen ville bli nedlagt. Allei byen stilte opp hundre prosent.Ingen syntes campingen skulle leggesned. Vi har ikke turt å gjøre formye i den usikre perioden, derforer det mye vedlikeholdsarbeid somstår <strong>på</strong> trappene nå, forteller DagJohansen.Populært blant gjesteneSanitæranlegget <strong>og</strong> hytter skal vedlikeholdes,<strong>og</strong> noen hytter skal flyttes.Men ikke før sesongen går motslutten, <strong>og</strong> campinggjestene harreist hjem igjen.Selv med flere ansatte <strong>på</strong> campingen,skjer det ikke sjelden atDag Johansen jobber sju dager iuka. Han kan ikke akkurat ta segtre uker sommerferie.– Det har blitt en livsstil å jobbehele sommeren. Dette er min arbeidsplass.Om vinteren pleier jegå kjøre litt lastebil rundt i Europa.Hadde ikke orket å kjøre lastebilåret rundt, sier han.– Jeg bor <strong>på</strong> Sommero, så veien til


<strong>Halden</strong>MagasineT • Juni 2010 21HALDEN BIBLIOTEKÅpningstider fra 1. juni–31.augustMandag 11–17Tirsdag 11–15Onsdag 11–15Torsdag 11–17Fredag 11–15Adresse:Tordenskjoldsgate 1, mellomFredrikshalds Teater <strong>og</strong> Alladin kino.Telefon: 69 17 47 70Webadresse:http://www.halden.folkebibl.no/E-post: info@halden.folkebibl.noKULTURMIDLER 2010<strong>Halden</strong> kommune – enhet for kultur <strong>og</strong> idrettTilskudd til kunst <strong>og</strong> kulturformål/arrangementsstøttehar ny søknadsfrist. Ny frist er 15. august 2010!Retningslinjer <strong>og</strong> søknadsskjema ligger <strong>på</strong>kommunens hjemmeside. For mer informasjon,kontakt Lise Antonsen <strong>på</strong> telefon 69 17 45 22eller 93 24 00 22.itt en livsstilDet er ennå rolig <strong>på</strong> plassen, men rundt Sankthans begynner den å tette seg til.Allsang <strong>og</strong> andre arrangementer gir ekstra mange campinggjester.jobben her <strong>på</strong> <strong>festningen</strong> er kort.Amerikanske biler er den store fritidsinteressen.Men det blir ikkemye tid til den om sommeren. Daskal bilene brukes. Har to bilerselv, <strong>og</strong> noen kamerater kjører stadiginnom campingen med dem.Dermed er det alltid noen fine,gamle biler <strong>på</strong> plassen her, noesom er populært blant gjestene,sier en engasjert Johansen.Rundt tretti prosent av gjestenekommer igjen hvert år. Det gårikke en dag uten at det dukkeropp gamle kjente.Gode venner– Noen av gjestene kommer igjenår etter år. De var med foreldre<strong>og</strong> besteforeldre, men har nå blittpensjonister selv. Jeg har lett for åbli kjent med folk, <strong>og</strong> innimellominviterer jeg campinggjester hjemeller i garasjen, sier campingverten.Hvert år sender han ut mellomtretti <strong>og</strong> førti julekort til noen avgjestene. På gjennomreise medlastebilen i Europa hender det athan besøker noen av dem.


22Kruseter er en av mange idylliske badeplasser i distriktet.Her er det flotte badeforhold for hele familien.Ta et bad i <strong>Halden</strong>!HØRINGKOMMUNEDELPLANFOR FYSISK AKTIVITET I HALDENBadeglade i alle aldre har mange valgmuligheteri <strong>Halden</strong>, enten de fristes av ferskvanneller saltvann. Og <strong>på</strong> denne tiden av året er detikke noe å si <strong>på</strong> temperaturen i vannet. Det kryrav idylliske badeplasser i vårt distrikt. Her er enoversikt over noen av dem.Kommunedelplan for fysisk aktivitet i <strong>Halden</strong>, idrett<strong>og</strong> friluftsliv, vedtatt 2005, ble utarbeidet for perioden2006–2017. Planen revideres nå i 2010.Høringsutkast til planen ble vedtatt i Hovedutvalg forkultur <strong>og</strong> idrett 25. mai 2010, <strong>og</strong> høringsutkastet erlagt ut <strong>på</strong> kommunens hjemmeside, i Servicesenteret<strong>og</strong> i <strong>Halden</strong> bibliotek.Innspill til høringsutkastet sendes<strong>Halden</strong> kommune, pb.150, 1771 <strong>Halden</strong>eller til postmottak@halden.kommune.noKontaktperson:Lise Antonsen, tlf.: 69 17 45 22/932 40 022Høringsfrist: 31.august 2010.TeksT <strong>og</strong> FoTo: siri M. dalnokiEngevika i Eskeviken er den badeplassensom ligger nærmest sentrum. Følgveien gjennom Sørhalden <strong>og</strong> utovermot Eskeviken.Fagernes, Isebakke. Badeplass vedRingdalsfjorden.Knivsøya <strong>og</strong> Knivsholmene, fine plasserfor en dukkert i Ringdalsfjorden,ikke langt fra Nexans.Grønnbukt <strong>og</strong> Pina ligger <strong>på</strong> Kjeøya iSponvika. Parkering ved brygga i Sponvika,følg stien til fots eller <strong>på</strong> sykkel.Svalerødkilen er en populær badeplassfor småbarnsfamilier. Kort vei fraSponvika.Ystehede ved Iddefjorden. Her er detmange steder å bade – ikke minst <strong>på</strong>kommunens nyervervede tomt, hvoren fritidseiendom nylig ble revet (seegen sak).Langholmen ved Iddefjorden er badeplassenved Langholmen Camping,skiltet fra riksvei 22. Passer for helefamilien.Bakke. Badeplassen ved Iddefjordenligger langs riksvei 22.Vanninga ligger få minutter fra Tistedal,langs riksvei 21 mot Aremark. Herer det en fin badestrand ved Femsjøensbredd.Kruseter ligger langs riksvei 21 motAremark. Her er det mange muligheter,med sandstrand for de minste <strong>og</strong>større utfordringer for ungdommen.Kiosk om sommeren. Toaletter.Store Erte ligger langs riksvei 21 motAremark.Utenfor <strong>Halden</strong>Like <strong>på</strong> utsiden av kommunegrensen erdet <strong>og</strong>så mange plasser der haldensere<strong>og</strong> turister ofte nyter varme sommerdager.Klartjern <strong>og</strong> Remnevannet (Aremark)er populære. Førstnevnte har enhelt spesiell klar blåfarge <strong>på</strong> vannet.På svenskesiden er det mange populærebadeplasser, som Lunnevika (kjørinn ved Nordby Shoppingcenter), Lökholmen,Capri <strong>og</strong> Säläter. Og mangeflere i Strömstad kommune.


<strong>Halden</strong>magasinet • juni 2010 23Hjortsberg skoleStørst i 50 årMed sine 392 elever i dag <strong>og</strong> 412 neste skoleårbefester Hjortsberg skole sin status som <strong>Halden</strong>s størstebarneskole. Skolen lå helt <strong>på</strong> grensen til Høiåsmarka daden ble åpnet i 1960. I dag er Hjortsberg en byskole midti <strong>Halden</strong>s mest ekspansive boligstrøk. Mange haldenserela et viktig grunnlag <strong>på</strong> Hjortsberg.Denne artikkelforfatteren er en av dem.


24TeksT: øyvind oTTersen. FoTo: siri M. dalnokiRandi GrandeStærk er assisterenderektor vedHjortsberg skole.Hun har jobbetmye medhistorikk iforbindelse med50-årsjubileet.Her blar hun igamle protokoller,sirlig ført medpenn. Mangekjente haldenserebefinner segmellom dissepermene.«Vi var redd ham helt til vi i voksenalder leste i HA at mannen hadde gåttut av tiden»Vi mennesker har enegen evne til å huskedet morsomme <strong>og</strong>spektakulære. Detkjedelige <strong>og</strong> negativefortrenger vi. Slik er det<strong>og</strong>så når vi skal husketilbake <strong>på</strong> oppveksten <strong>og</strong>skoleårene. For sju år <strong>på</strong> Hjortsbergskole var naturligvis ikke sjuår med bare lek <strong>og</strong> moro. Det varheller ikke sju år med fantastiskelærere som bare var greie. Det varsju år med oppturer <strong>og</strong> nedturer.Sju år med lærere vi husker godt<strong>og</strong> som, hvis de fortsatt lever, erhyggelige mennesker det er ensann glede å veksle noen ord med.For det er oppsiktsvekkende åregistrere at de fortsatt husker oss,til tross for at vi har forandret ossmer enn det de har gjort. Morsomt,<strong>og</strong> kanskje litt overraskende<strong>og</strong>så, er det at noen av lærene vihadde minst til overs for i skoletiden,er de vi har hatt mest gledeav i voksen alder. Hva har vi lært avdet? Jo, at barn <strong>og</strong> voksne har vidtforskjellig syn <strong>på</strong> det meste. Og atlærere faktisk er mennesker som idet store vil oss alle vel. Men detteargumentet hadde aldri gått hjemhos undertegnede <strong>på</strong> 1960-tallet.Like lite som det går hjem blantmange av dagens unge.SkolebygningenDa Hjortsberg skole ble planlagt<strong>på</strong> slutten av 1950-tallet, var detåpenbart et ønske om en viss symbolikkfra arkitektens side. For settfra luften er skolen formet som enstor H. En administrasjonsfløy imidten <strong>og</strong> to sidefløyter. NærmestBRA-veien ligger den lilleskolegården. Der holdt småskolentil, første til fjerde klasse.I den store skolegården holdt dekjempestore slynglene til, de somgikk i femte-, sjette- <strong>og</strong> sjuendeklasse <strong>og</strong> skremte vannet av desmå. Mange små barn fikk sommerferienødelagt fordi de visste atde fra høsten av skulle over i denstore skolegården.For de fleste gikk overgangengreit, selv om det fantes negativeepisoder. Men den gang var ikkeordet mobbing oppfunnet. En retthøyre med <strong>på</strong>følgende blåveis ellerutslåtte tenner, ord som «brilleslange»,«tjukken», «beinrangel»eller «teiten» het ikke mobbing,men var ille nok for det. Vi er sikre<strong>på</strong> at det finnes haldensere som fårubehag ved å bli minnet <strong>på</strong> dette.Enten de var mobbere eller ofre.Ordet lørdagsfri var ikke oppfunnet<strong>på</strong> 60-tallet. Hjortsbergskole hadde den gang tre fulleklasser <strong>på</strong> hvert av de sju trinnene.I småskolen måtte klasserommenedeles. Noen gikk mandag, onsdag<strong>og</strong> fredag. Andre gikk tirsdag,torsdag <strong>og</strong> lørdag. Fulle tre dageri uken.I administrasjonsfløyen holdtoverlærer (rektor) Tandberg til,«bulld<strong>og</strong>-en», som vi kalte ham.Vi var redd ham helt til vi i voksenalder leste i HA at mannen haddegått ut av tiden. Sikkert ikke reelt,for Tandberg var etter sigendeen snill mann. Men elevene bletruet med Tandberg om vi ikkevar snille. Og trusselen var reell,for mange var hvite i ansiktet <strong>og</strong>skjelven i knærne etter å ha ståttskolerett <strong>på</strong> overlærerens kontor,selv for forseelser som i dag ikkeen gang blir bemerket.I administrasjonsbygningen vardet <strong>og</strong>så lærerværelse, helsesøster<strong>og</strong> tannlege. Hvem husker ikke atdet knakket <strong>på</strong> klasseromsdøren<strong>og</strong> en dame i hvit frakk tittet inn<strong>og</strong> hvisket: «Øyvind til tannlegen».Da var den dagen ødelagt.De første tiårene <strong>på</strong> Hjortsbergforløp uten noen Hjortsberghall.Gymnastikktimene foregikk iaulaen. På linoleumsunderlag <strong>og</strong>med store lysekroner hengendefra taket. Ballspill var forbudt, menerteposer gjorde nytten. Og myetid gikk med til å sope opp glass.Det var gode tider for dem somlagde glasskupler.LærerneMan skal vokte seg vel for å si noegalt om lærere. De har i alle årsett rødt om vi nevner ord somferier <strong>og</strong> arbeidstid. Derfor skal viikke gjøre det. I stedet konstaterervi at lærerne er så mye yngre nåfor tiden. På 60-tallet var lærernegamle, selv om de var unge. Forunge må noen av dem ha vært.Lærere som den gang var utgamle,er i dag bare ti år eldre enn oss.Eva-Britt Bergstrøm er fortsattlærer <strong>på</strong> Hjortsberg, etter 44 årstjeneste. Vera Aune, Kjell Hansen,Agnar Vekterli, Nils Pedersen,Terje Engmo. Alle er de fortsatt ivigør, selv om de fleste er innhentetav pensjonsalderen. For meg erdet ett navn som stikker seg frem;William B<strong>og</strong>strand. Han er ikkelenger blant oss, men gjorde enstrålende jobb som lærer. Passestreng <strong>og</strong> sint, passe rettferdig <strong>og</strong>veldig kunnskapsrik. Nevnes bør<strong>og</strong>så Solveig Bye (nå Havstad),som hadde vært barnepike forJosephine Baker i Frankrike <strong>og</strong>som tok med seg sin far, forfatterenFridthjof E. Bye i klassen noenganger. Og selvfølgelig sløydlærerHusebråten, som bodde i Løkkebegkrysset<strong>og</strong> opplevde trafikkulykkernesten daglig. Fortsatt nytervi godt av det vi lærte <strong>på</strong> sløyden.Men jentene fikk ikke ta i enhammer. De skulle sy <strong>og</strong> strikke.Det måtte vi guttene styre unna.Kjønnsrollemønsteret var krystallklart.Det sto respekt av lærerne.Elevene stilte opp – to <strong>og</strong> to – iskolegården etter hvert friminutt. Iklassen måtte vi <strong>og</strong>så stå til lærerensa «værsågod sitt». Ved dagens begynnelseble alle ropt opp <strong>og</strong> sirligført inn i Protokollen. Store bøkersom fortsatt befinner seg <strong>på</strong> skolen.Morsom lesning for alle medbakgrunn fra Hjortsberg skole.SkolehverdagenDe som har jobbet et langt liv iskolen har fått med seg de storeendringene. Vi andre må nøye ossmed å huske tilbake <strong>og</strong> sammenlignemed hva våre barn fortelleri dag. I vår tid var det disiplin <strong>og</strong>straff. Bra eller dårlig? Det ble folkav oss <strong>og</strong>så, som gamle menneskerpleier å si. Datamaskiner, kalkulatorer,fremføringer, gutter <strong>og</strong>jenter sammen. Fremmedord <strong>på</strong>


<strong>Halden</strong>magasinet • juni 2010 25Hjortsberg skole ser i hovedtrekk ut som den gjorde tidlig <strong>på</strong> 1960-tallet. Men elevene er nye <strong>og</strong> innholdet i skolehverdagen er blitt langt mer moderne. Dette bildeter fra den lille skolegården. Tidligere forbeholdt skolens yngste. I dag er det blandet.«Kulepenner fantes <strong>og</strong>så,men disse fikk bare de kjevhendtebruke»«Lærere som den gangvar utgamle, er i dag bareti år eldre enn oss»1960-tallet. Vi hadde pulter medhull i. Hull til blekkhuset. Derdyppet vi splittpennene. Så komblekkpatronene, <strong>og</strong> vi trodde atteknol<strong>og</strong>ien hadde nådd sitt tak.Kulepenner fantes <strong>og</strong>så, men dissefikk bare de kjevhendte bruke.Ikke rart mange småtasser trenteustanselig <strong>på</strong> å skrive med «kjeva».Uten særlig hell.Idrett var viktig <strong>på</strong> Hjortsberg.Skolen var best i byen. Vi vantFredrikstenstafetten år etter år. Vivant skistafetten <strong>på</strong> Ormtjern, <strong>og</strong>mange av elevene gjorde det godt<strong>på</strong> fritiden. Den gang var det <strong>og</strong>sålov til å vinne 60-meter’n eller høydesprang.Ordet «taper» var ikkefunnet opp. Men <strong>og</strong>så den gangvar det noen som kom sist.Brødrene Atle <strong>og</strong> Frode Melbergble toppsvømmere. ArntEdvin Andersen <strong>og</strong> Espen Glomsrødvant det meste i orientering.Og mange til som vi i farten ikkekommer <strong>på</strong>. Men gode i idrett varHjortsberg-ungene. Kanskje fordiskolen lå ved inngangen til marka<strong>og</strong> elevene vokste opp i kjerneområdettil <strong>Halden</strong> Skiklubb, GimleIF, <strong>Halden</strong> Fotballklubb <strong>og</strong> Kvik?OmgivelseneHjortsberg skole ble bygget <strong>på</strong>landet. Utenfor skolens vegger vardet vei <strong>og</strong> noen hus <strong>på</strong> den enesiden <strong>og</strong> sk<strong>og</strong>en <strong>på</strong> den andre.Orienteringsløp ble arrangert, medposter nesten inntil skolens vegger.Stenrødfeltet var ikke <strong>på</strong>begynt.Det var ingen fotballbane, bare eiløkke som vi ikke fikk bruke. DerSFO <strong>og</strong> småskolen nå holder til, vardet en liten gård. Bonden var gang<strong>på</strong> gang i klammeri med eleversom smugrøyket <strong>og</strong> kastet sneiperover gjerdet. Og de fleste eplene<strong>og</strong> pærene i bondens hage havnetdefinitivt ikke <strong>på</strong> bondens bord.En av guttene i klassen bodde iet av de nærmeste husene. I løpetav sju år <strong>på</strong> Hjortsberg kom hanneppe tidsnok én gang. Han gikkhjemmefra da han hørte skoleklokka.Hva lærte vi?Et alderdomstegn er uttrykket«alt var bedre før». Det var detselvfølgelig ikke. Mye var bra før,men det meste er bedre nå. Detgjelder <strong>og</strong>så skolen. Men vi lærteda ting i gamle dager <strong>og</strong>så. Vilærte at det er mulig å utføre detavanserte regnestykket 7 + 4 heltuten kalkulator. Vi lærte at det ermulig å skrive stil uten medbraktordbok. Vi lærte at det er mulig åkunne opptil flere hovedsteder iverden uten tilgang til internett. Vilærte at det er mulig å skrive pent,riktig <strong>og</strong> ryddig uten pc med rettepr<strong>og</strong>ram.Vi lærte at hukommelsefaktisk er noe vi kan ha nytte av.Men vi lærte ikke hvordan vifinner frem i en stadig større flomav informasjon. Vi lærte hellerikke særlig mye om at det motsattekjønn faktisk er et slags menneskesom det går an å forholde seg til<strong>på</strong> en normal måte. Vi lærte hellerikke at lærere er vanlige menneskermed et liv utenfor skolen. Vitrodde dessuten at alle lærere barehadde etternavn. I dag har de barefornavn.Vi visste det ikke den gang, menlivet <strong>på</strong> folkeskolen <strong>på</strong> 1960-talletvar ganske brutalt. Helt fra1. klasse (vi startet som 7-åringer)fikk vi karakterbok. De tre førsteårene en muntlig bedømning;«Øyvind er snill <strong>og</strong> flink, menskriften kunne vært noe penere».Teksten kan vi utenat, for den fikkvi hvert år. Fra 4. klasse var det karaktereri alle fag. Fra S = særdelesgodt <strong>og</strong> ned til LG = lite godt, somi realiteten betydde «fullstendigkunnskapsløs». I avgangsklassenvar det eksamen. De beste gikkvidere til realskolen (der Rødsbergungdomsskole er i dag). De somikke kunne eller ville, dro til Båstadlundfor å gå framhaldsskolen.Mange søkte dit, fordi de ville uti jobb. Og <strong>på</strong> Saugbrugs fikk allejobb den gang. Fra de var 15 år.Mange artige episoder utspantseg i klassen. Vi skal ta med ettsitat som har festet seg. Det varhistorietime, <strong>og</strong> en av guttene iklassen fikk spørsmål om hvordanpresident Kennedy ble drept (detskjedde i 1963 – altså bare få årtidligere). Gutten fra landsbygdareiste seg opp <strong>og</strong> svarte <strong>på</strong> breddialekt: «Han sto å tala så ble’nskøten».Moderne skoleElevlistene fra det første skoleåreti 1960 viser at en rekke avdagens mer eller mindre kjentehaldensere trådte sine barnesko<strong>på</strong> Hjortsberg. Mange av dem harfulgt skolen gjennom egne barn.Andre har aldri vært tilbake. I jubileumsårethar det vært rettet fokusmot både fortid, nåtid <strong>og</strong> fremtid.Hjortsberg er en god <strong>og</strong> moderneskole. I dag er det 35 lærere, tremiljøterapeuter <strong>og</strong> 12 assistenter.392 elever, som altså til høsten vilvokse til 412. Ikke minst <strong>på</strong> grunnav Brekkerød-utbyggingen. Ogmed Brekkerød II kommer detenda flere.Rektor i jubileumsåret erYvonne E. Madsen. Større kontrasttil den første rektoren, overlærerKnut H. Tandberg er det ikke muligå finne. Randi Grande Stærk erassisterende rektor, med fartstidsiden 1990-tallet.Hjortsberg skole ser i hovedtrekkut som før, men oppussing,ombygginger <strong>og</strong> generell hevingav standard har betydd mye. Toaletteneer direkte delikate. Det vardet slett ikke i gamle dager. Skolekjøkkeneter nytt, klasserommeneer finere <strong>og</strong> delvis inndelt medgrupperom <strong>og</strong> datarom. Lærernehar egne arbeidsplasser. Det er nyebygninger utenfor hovedskolen.Men sløydsalen er som før, gangene,gulvene <strong>og</strong> mange av veggeneer som før. Aulaen er der, men nåer den en festsal som er blitt etpopulært samlingssted.Jo da, minnene om Hjortsberger mange <strong>og</strong> gode. En skole somhar betydd enormt mye for <strong>Halden</strong>.En skole som fortsatt vokser<strong>og</strong> lever i beste velgående. Enskole som har klart å ta med seginn i nåtiden mye av det verdifullesom er skapt gjennom 50 år.


26STORKONKURRANSEFOR5.-KLASSER• Din park?• Høvleriet/Rema 1000• MølenOrdfører Per-Kristian Dahl <strong>og</strong> arealplanleggerInger Helene Kjerkreitoppfordrer byens femteklassinger tilå tegne sin drømmepart <strong>på</strong> tyska <strong>og</strong>Hollenderen.Skap din drømmepark!Til høsten blir det en stor <strong>og</strong> morsom konkurranse for femteklasseneved byens skoler. Elevene inviteres til å skape selveste drømmeparken i<strong>Halden</strong>.Nå har du sjansen til å bli byplanlegger.Hjelp oss å utforme det nyeparkanlegget som er planlagt i områdetTyska <strong>og</strong> Hollenderen. Detligger vest for Høvleritomta <strong>og</strong> nedmot fjorden. Området fra jernbanen<strong>og</strong> ned til stranda kan bli enflott park for hele byens befolkning,men i særlig grad for barn <strong>og</strong>ungdom.Har du tanker om hvordan et sliktparkområde bør se ut? Hvilke lekeapparatersom er de stiligste, <strong>og</strong>hvordan vi kan lage en helt nyttstrandområde her?Det er bare fantasien som settergrenser, <strong>og</strong> vi vil lete etter de mestfantasifulle utkastene.Her er konkurransereglene:• Konkurransen er beregnet <strong>på</strong>femte klassetrinn i grunnskolen,skoleåret 2010–2011.• Hver klasse er en konkurranseenhet(klasseoppgave).• Alle hjelpemidler er tillatt. (PC,foto, tegning, modellbygging etc.Bruk fantasien!)• Skolene har frist til fredag 1. oktober2010 med å levere inn forslag.Etter offentliggjøringen av konkurransenher i <strong>Halden</strong>Magasinetvil vi følge opp med spesielle «skolepakker»der klassene får særtrykkav denne siden i magasinet, samtkartblader <strong>og</strong> fotos. Denne pakkenskal være klar til skolestart i sluttenav august 2010. Det er helt OK omdu allerede nå tjuvstarter <strong>og</strong> gjørdeg kjent <strong>på</strong> området, men husk atdette er en gruppeoppgave for heleklassen <strong>og</strong> at dere, sammen medlæreren, må diskutere hvilke måteroppgaven best kan løses <strong>på</strong>. Dettekan dere først gjøre når skolen harstartet etter sommerferien.Flotte premier venterDet skal kåres en førstepremievinner,en andrepremievinner <strong>og</strong> entredjepremievinner. Førstepremienblir en overnattingstur til hemmeligsted. Alle klasser som sender innbidrag får et diplom. I tillegg vil detre vinnerutkastene bli offentliggjorti <strong>Halden</strong>Magasinet.Vi planlegger premieutdelingmed enkel servering <strong>og</strong> kanskje<strong>og</strong>så noen ekstra overraskelser iBrygga Kultursal så snart juryeringener avsluttet. Alle byens femteklasserinviteres til å delta <strong>på</strong> dettearrangementet.En egen jury er satt sammen forå vurdere de innkomne bidragene.I denne juryen sitter:• Per-Kristian Dahl, ordfører(leder)• Inger Helene Kjerkreit,arealplanlegger• Espen Holtan, kulturkoordinator,Kreativt kraftsenter• Therese Næss Diesen, leder iUngdomsrådet


<strong>Halden</strong>MagasineT • Juni 2010 27Spennende ferieklubbÅrets FERIEKLUBB i regi av <strong>Halden</strong> kommune er et tilbud til deg mellom 13 <strong>og</strong>18 år. (Begynner du i åttende klasse til høsten, er du gammel nok.) Tilbudet ertodelt: ACTION-aktivitetene har fokus <strong>på</strong> opplevelse, mens kursene ønsker å vekkeinteresse for skapende aktiviteter.Overordnet for alle tilbudene er atdet er tilrettelagt for å skape samhold<strong>og</strong> vennskap. Mer informasjon <strong>og</strong><strong>på</strong>meldingsskjema finner du <strong>på</strong> <strong>Halden</strong>kommunes hjemmesider eller <strong>på</strong>ferieklubben.noInteressert? Vær rask. Det er forløpende<strong>på</strong>melding, <strong>og</strong> «først til mølla»-prinsippet gjelder.Action-uke 1:28. juni: Båttur med MS «tista» (frokost<strong>og</strong> lunsj er inkludert i prisen).– Vi satser <strong>på</strong> et fantastisk sommervær<strong>og</strong> har planer om å nyte <strong>Halden</strong>svakre fjord sett fra bølgene blå. Kapteinenholder grillen varm, <strong>og</strong> grillmatenskal inntas <strong>på</strong> høykant. Solkremanbefales! (Pris kr 50,-.)29. juni: Skate Arena Bekkestua (frokost<strong>og</strong> lunsj er inkludert i prisen).– Vi fyller opp en 40-seter <strong>og</strong> reisertil Bærums storstue Arena Bekkestua.Ta med skateboard, BMX eller inline.Ungdomshuset har fire utlånsbrett fordem som ikke har utstyr. Husk hjelm!Vi er tilbake i <strong>Halden</strong> cirka klokken20:00. (Pris kr 75,-.)30. juni: Aladdin Kino. Vi legger beslag<strong>på</strong> hele kinosalen <strong>og</strong> skal se Twilightsagaen.Først «Twilight» <strong>og</strong> så «NewMoon». Ved å vise billett til en av dissefilmene får du <strong>og</strong>så kjøpt billett tilpremieren <strong>på</strong> «Eclipse» samme kveldfor kun 75 kroner (betales direkte tilkinoen).NB! Etter <strong>på</strong>melding hentes billettertil «Twilight» <strong>og</strong> «New Moon»<strong>på</strong> Aladdin kino eller Ungdomshusetfortløpende frem mot 30. juni ved åoppgi kodeord «ferieklubb 2010». (Priskr. 40,-.)1. juli: Salonggeværskyting (frokost <strong>og</strong>lunsj er inkludert i prisen).Sammen med Arbeidernes Jeger <strong>og</strong>Fiskerforbund i <strong>Halden</strong> skal vi, underkyndig instruering <strong>og</strong> topp sikkerhet,skyte <strong>på</strong> blink med salonggevær.Muligens blir det <strong>og</strong>så demonstrasjon<strong>og</strong> testing av lerdueskyting med hagle.Sted er Eivindsætre. (Pris kr 50,-.)2. juli: Go Cart (frokost <strong>og</strong> lunsj erinkludert i prisen).– Activ Center i Fredrikstad byr <strong>på</strong>fartsfylt moro, hvor vi skal kjøre to heatpluss finale. Iskrem <strong>og</strong> diplom til vinneren.(Pris kr 100,-.)Action-uke 2:9. august: Golf (frokost <strong>og</strong> lunsj erinkludert i prisen).– Under velvillig assistanse skal viha en hel dag med moro <strong>på</strong> golfbanen i<strong>Halden</strong>. (Pris kr 50,-.)10. august: Fisketur Eivindsætre (frokost<strong>og</strong> lunsj er inkludert i prisen).– Turen går til idylliske Eivindsætre,hvor alle får hver sin fiskestang til odel<strong>og</strong> eie. Ikke trenger du å fange matenselv heller, da vertskapet disker oppmed varm lunsj. (Pris kr 50,-.)11. august: Båttur MS «tista» (frokost<strong>og</strong> lunsj er inkludert i prisen).– Denne dagen har vi <strong>og</strong>så ambisjonerom knallvær, for MS «Tista» skaligjen ta oss med <strong>på</strong> sjøen. Også dennegangen lover kapteinen varm grill.Husk solkrem. (Pris kr 50,-.)12. august: Lisebergtur. Dette er formange sommerens høydepunkt.Sammen med <strong>Halden</strong> Taxi fyller vi tobusser <strong>og</strong> reiser til det store utlandfor en lang dag med fart <strong>og</strong> spenning.Denne dagen må alle selv sørge format, enten i form av matpakke ellerpenger. (Pris kr 100,-.)13. august: Bueskyting (frokost <strong>og</strong>lunsj er inkludert i prisen).I samarbeid med <strong>Halden</strong> Bueskytterklubbspenner vi buene <strong>og</strong> sikterblink. Dette er en spennende sportsom garantert kommer til å fenge. (Priskr 20,-.)Kurs:24.–26. juni: Bandskole. Rockehusettilbyr bandskole med profesjonellemusikere. Instrumentundervisning ibass, gitar, keyboard, sang <strong>og</strong> trommer.Det vil fokuseres <strong>på</strong> samspill, hvor kunbasisferdigheter er nødvendig. Egetinstrument må tas med (ikke trommer).Se www.rockehuset.no for merinformasjon. (Pris kr 300,-.)5.–7. juli: Maleskole. UngdomshusetsKULTURSKOLEN I HALDENgir undervisning i sang, piano, drama/teater, gitar,cello, fiolin, kontrabass, kor <strong>og</strong> slagverk.Vi har <strong>og</strong>så kulturverksted for barn.Se http://kulturskole.halden.kommune.nofor mer informasjon <strong>og</strong> elektronisk søknadsskjema.Søknadsskjema kan <strong>og</strong>så hentes <strong>på</strong>kulturskolen eller kommunens servicesenter.Frist for å søke er 8. juni,men vi tar opp elever gjennom hele året.Velkommen tilet spennendekulturskoleårhos oss!egen kunstner, Linn, skal over en periode<strong>på</strong> tre dager legge til rette for lek<strong>og</strong> søl med akryl <strong>på</strong> store lerreter. Detmeste vil foregå utendørs, <strong>og</strong> sluttproduktenevil få sine egne vegger <strong>på</strong>huset. (Pris kr 300,-).2.–6. august: Musikkvideoskole. Detteukeprosjektet kan risikere å havne <strong>på</strong>TV! Som resultat av hiphop-studioetsom ble bygget i 2009, er det nå såmange dyktige rappere i <strong>Halden</strong>, at deter <strong>på</strong> tide å produsere musikkvideo.Alle som ønsker å bidra <strong>på</strong> låten må takontakt med Ungdomshuset eller Rockehuset.Endelig valg av låt <strong>og</strong> artistervil bli bestemt før skoleferien starter.Kurset tar for seg alle deler av videoproduksjon,fra manus <strong>og</strong> planleggingtil filming <strong>og</strong> lyssetting. Og ikke minstklipping <strong>og</strong> redigering. De som melderseg <strong>på</strong> kurset, står fritt til å be med segvenner <strong>og</strong> kjente til eventuelle statistroller.(Pris kr 300,-.)


Y 6328 Dyr vinterVinteren vi for lengst har lagtbak oss var ikke som tidligerevintre. Mange gledet seg nokover gode skiforhold, menhva betydde vinteren for denkommunale ressursbruken?Naturperle tilgjengeligfor alleTekst: Jan Bjørkelund– Det var noe mer snø å rydde unna ja, sier enhetslederGeir Aarbu i Kommunalteknikk.– I en normal vinter koster dette cirka 2 millionerkroner. I vinter brukte vi ytterligere en halv million.Det er imidlertid de mange <strong>og</strong> til dels komplisertevannledningsbruddene som skapte de fleste problemenefor oss. Det ble mye kvelds- <strong>og</strong> nattarbeid.– Som <strong>og</strong>så koster en god del?– Ja, en lekkasje kan koste oss fra 50.000 kronertil en halv million. Vi regner med at de samlede kostnadenedenne vinteren løper opp mot tre millionerkroner.– Får dette konsekvenser for annet vedlikehold heri byen utover året?– Nei, vannlekkasjer dekkes med de gebyrer vitar inn for å levere vann. Slik sett blir ingen andrevedlikeholdsoppgaver berørt, sier Geir Aarbu, som eri gang med årets asfalteringsopplegg. Beklageligviser det i 2010 bare avsatt 2 millioner kroner til dette,mot normalt 5 millioner. Det ser således ut til å bli endel hull <strong>og</strong> dumper som ikke kan utbedres slik Teknisk<strong>og</strong> Kultur i utgangspunktet ønsket.Nytilsatte i<strong>Halden</strong> kommuneFølgende er tilsatt i <strong>Halden</strong>kommune i løpet av april <strong>og</strong> mai:Teknisk <strong>og</strong> kultur:Tommy Payne, miljøterapeut ungdomsklubben, kulturLinn Andersen, miljøarbeider ungdomsklubben, kulturRitswan Butt, miljøterapeut, kulturMaria Hanto, rådgiver, eiendom <strong>og</strong> havnUte etter sjøørreten! Dan Gjerstad (bakerst) <strong>og</strong> Christer Stensrud vet å sette pris <strong>på</strong> fiskeplassene<strong>på</strong> Ystehede. De kjente ikke til at kommunen hadde tilrettelagt for et større friområdenettopp her, men ga klart uttrykk for at det var positivt. Om fiskelykken var til stede, vitesdessverre ikke.På Ystehede ligger en liten naturperle som i begrensetgrad synes å bli brukt av byens befolkning. Her finnesflere bra badeplasser, både for barn <strong>og</strong> de litt eldre somønsker å stupe i det.Tekst <strong>og</strong> foto: Jan BjørkelundX 6549900Med utsikt til Iddefjorden <strong>og</strong> Sverige <strong>på</strong>motsatt side har man utmerket sjøkontakt.Her er <strong>og</strong>så mange fine fiskeplasser.Mot øst er det et høydedrag med flere stier,<strong>og</strong> <strong>på</strong> riktig tidspunkt sensommers erdet mye blåbær. Er man heldig, kan man<strong>og</strong>så tidvis se et havørnpar kretse over åsryggen.I 2009 kjøpte <strong>Halden</strong> kommune enhytte med 2.020 kvadratmeter tomt. Eiendommener beliggende ytterst <strong>på</strong> neset <strong>og</strong>grenser til en større kommunal eiendomsom i arealdelen av kommuneplanen betegnes«landbruk, natur <strong>og</strong> friluftsliv».Dette arealet omfatter cirka 380 mål.FriluftslivBygningsmassen <strong>på</strong> den innkjøpte, privateeiendommen var i så dårlig tekniskstand at bygningene nå er revet <strong>og</strong> områdetryddet. Hele neset er <strong>på</strong> denne måtensikret for allmenn ferdsel <strong>og</strong> friluftsliv ifremtiden. I en senere fase planleggerkommunen å lage en reguleringsplan,der blant annet adkomsten til områdetønskes bedre tilrettelagt. Dette omfatterså vel tilkomstvei <strong>og</strong> parkeringsmulighetersom naturstier tilpasset funksjonshemmede.Ta gjerne en tur ut til Ystehede for selvå oppleve hvor flott dette friområdet alleredeer!Helse <strong>og</strong> omsorg:Trond Remme, sykepleier, fengselshelsetjenestenEllen Cathrine Harr, sykepleier, fengselshelsetjenestenHeidi Bakken R<strong>og</strong>nlidalen, sykepleier, fengselshelsetjenestenNina Berg, sykepleier, fengselshelsetjenestenMona Renate Henriksen, barnefysioterapeut, rehabilitering<strong>og</strong> aktivitetMerete Berger, hjelpepleier, rehabiliteringsavdelingenAnn-Kristin Grøsfjeld, hjelpepleier, rehabiliteringsavdelingenPaula Johansson, hjelpepleier, rehabiliteringsavdelingenToril Jakobsen, hjelpepleier, rehabiliteringsavdelingenAlla Andersson, sykepleier, rehabiliteringsavdelingenAnette I. Helander, sykepleier, rehabiliteringsavdelingenAnnica Hansen, sykepleier, rehabiliteringsavdelingenKatarina Sävervall, sykepleier, rehabiliteringsavdelingenAnnika Borin, sykepleier, legevaktenSteven Pereira, fysioterapeut, rehabilitering <strong>og</strong> aktivitetKarin Oraug, folkehelsekoordinator, forebyggende enhetX 6549200X 6548500Skriverøyaystehedeneset


<strong>Halden</strong>magasinet • juni 2010 29Tekst: Jan Bjørkelund. Foto: Monster <strong>og</strong> postenVi bare minner om …Det er like før «Allsang <strong>på</strong> Grensen» igjen starter opp. Førsteopptaksdag er 30. juni, <strong>og</strong> det er fortsatt ledige plasser.7. juli er det klart for Maria HaukaasStoreng.21. juli blir Lisa Nilsson å se <strong>og</strong> høre<strong>på</strong> Place d’Armes.Disse artistene er så langt bekreftettil «Allsang <strong>på</strong> Grensen» 2010:30. juni:• Ravi (gjestepr<strong>og</strong>ramleder)• Katie Melua• Alexander Rybak• Niklas Strömstedt7. juli:• Bjarne Brøndbo (gjestepr<strong>og</strong>ramleder)• Maria Haukaas Storeng• Måns Zelmerlöw• Hellbillies• The Ten Tenors• Kristian Valen14. juli:• Carsten Skjelbreid (gjestepr<strong>og</strong>ramleder)• Gry Jannicke Jarlum• The Baseballs• Nanna• Bobbysocks• Salem Al Fakir21. juli:• John Brungot (gjestepr<strong>og</strong>ramleder)• Chand• Lill-Babs• Øyvind Blunck• Trang Fødsel• Lisa Nilsson28. juli:• Klaus Sonstad (gjestepr<strong>og</strong>ramleder)• Billy Lovelady• The Blacksheeps• Vazelina• Elin Gaustad• Venke Knutson4. august:Yngvar Numme (gjestepr<strong>og</strong>ramleder)Bjørn Johan MuriPeter JöbackWenche Myhre11. august:• Håvard Lilleheie (gjestepr<strong>og</strong>ramleder)• Inger Lise Rypdal• Bye & Rønning• Aleksander WithFlere artister kommer fortløpende, <strong>og</strong>det kan skje endringer. For oppdatertinformasjon, se allsangens egnehjemmesider:www.allsangpagrensen.noKatie Melua kommer til åpningsdagen av «Allsang <strong>på</strong> Grensen» den 30. juni.Eget t<strong>og</strong> <strong>og</strong> frimerkeStor dugnadsinnsatsAlle lag, foreninger <strong>og</strong> enkeltpersonersom inngår i støttefunksjoner rundtarrangementet, har etablert en egensammenslutning som kalles «ALL-SAMMEN». Dette teamet, som i noensammenhenger kan telle flere hundreenkeltpersoner, har nå skaffet seg omfattendeerfaring <strong>og</strong> laget beskrivelserav de ulike prosedyrene som er viktigefor å gjennomføre den tekniske delenav en større produksjon. Dette omfatteralt fra parkeringsopplegg til scenerigging,teltoppsettinger, elektriskekabelopplegg, utleie av popcornmaskiner<strong>og</strong> kioskdrift.Forrige sesong ble det nedlagthele 8.100 arbeidstimer <strong>på</strong> allsangopplegget.«ALLSAMMEN» har medsin organiserte kompetanse etablertseg som den institusjonen man baremå benytte om man skal lage et stortopplegg <strong>på</strong> <strong>festningen</strong>. Selvsagt erdette apparatet <strong>og</strong>så tilgjengelig forandre arrangører enn «Allsang <strong>på</strong>Grensen».Har du behov for slik bistand <strong>og</strong>service, er det bare å kontakte entenEgil Solheim <strong>på</strong> telefon 901 74 559eller Naymy Nilsson <strong>på</strong> telefon 40836 306Posten lanserer et nytt frimerke med motiv fra «Allsang <strong>på</strong> Grensen». Dette blirå få kjøpt <strong>på</strong> <strong>Halden</strong> postkontor <strong>og</strong> <strong>på</strong> Fredriksten festning 30. juni, 21. juli <strong>og</strong> 11.august.Som vi nevnte i forrige utgave av <strong>Halden</strong>Magasinethar NSB tilrettelagt foret eget allsang-t<strong>og</strong> Oslo–<strong>Halden</strong> tur/retur. Med t<strong>og</strong>et følger representanterfra Fredriksten Artillerie Compagnie,som kan alt om <strong>festningen</strong> <strong>og</strong> historieneknyttet til denne. Det blir <strong>og</strong>såtilrettelagt for guidet byvandring fra<strong>Halden</strong> stasjon <strong>og</strong> opp til <strong>festningen</strong>.Nytt av året er et eget Allsangfrimerkeutgitt av posten. I førsteomgang selges dette med datostemplingi tilknytning til arrangementene<strong>på</strong> Fredriksten. Posten vil selv være tilstede <strong>på</strong> tre av opptaksdagene, <strong>og</strong> mankan da kjøpe frimerket med konvolutt<strong>og</strong> datostempel, opplyser Asbjørn Billingtonved Posten i <strong>Halden</strong>. Det er ikkeusannsynlig at det <strong>og</strong>så blir solgt slikefrimerker nasjonalt, fordi det inngår iPostens sentrale frimerkekolleksjon for2010.


30 Det skjer i <strong>Halden</strong>JuniTIRSDAG 15. JUNITIRSDAG 22. JUNISommerdansen arrangeres<strong>på</strong> Fredriksten Kro <strong>på</strong> <strong>festningen</strong>fra kl. 19 til kl. 22. RingenDanselag er arrangør.ONSDAG 23. JUNIEventyrtime kl. 11.15.*«Fønix Cruise Night».*JuliFREDAG 2. JULIFREDAG 9. JULI«Jorda rundt <strong>på</strong> 80-tallet»,Thons Sommershow i BryggaKultursal kl 21.LØRDAG 10. JULI«Jorda rundt <strong>på</strong> 80-tallet»,Thons Sommershow i BryggaKultursal kl 21.ONSDAG 21. JULIEventyrtime kl. 11.15.*«Fønix Cruise Night».*Sommerdansen <strong>på</strong> FredrikstenKro <strong>på</strong> <strong>festningen</strong> fra kl. 19til kl. 22. Arrangør er RingenDanselag.ONSDAG 16. JUNIEventyrtime kl. 11.15.*«Fønix Cruise Night» *TORSDAG 17. JUNIErtetrimmen i Ertemarka. TFLarrangerer. Start ved Ertehyttakl. 18. Løyper fra 0,7 til6 kilometer. Siste gang førsommerferien.Ertehytta er åpen fra kl. 18.30til 20.30.Torsdagsåpent <strong>på</strong> Nyborg,Aspedammen fra kl. 18 til 21.LØRDAG 19. JUNI«Spill <strong>og</strong> Grill 2010» arrangeresav Rockehuset <strong>og</strong>Ungdomshuset <strong>på</strong> utsiden avRockehuset (Skolestadion) frakl. 13 til 23. Diverse band spiller.Gratis inngang.«Folk i <strong>Halden</strong> brenner bål»,Sankthansfeiring i Sponvika,<strong>på</strong> parkeringsplassen bakbrygga. Underholdning medblant andre Onkel Tuka <strong>og</strong>Belfast Muslims.Idd <strong>og</strong> Enningdalen Historielagarrangerer Sankthansfest<strong>på</strong> Prestebakke. Trekkspillmusikk<strong>og</strong> rømmegrøt. Fra kl. 18.FREDAG 25. JUNIMat- <strong>og</strong> Trebåtfestivalenåpner. Fra kl. 15 til 01.LØRDAG 26. JUNIMat- <strong>og</strong> Trebåtfestivalen frakl. 11 til 01.Utendørs festforestilling medBlåseensemblet <strong>og</strong> Sølvguttene<strong>på</strong> Skriverøya, Ystehede.Forestillingen avsluttes medfyrverkeri.SØNDAG 27. JUNIMat- <strong>og</strong> Trebåtfestivalen frakl. 11 til 17.TIRSDAG 29. JUNISommerdansen arrangeres<strong>på</strong> Fredriksten Kro <strong>på</strong> <strong>festningen</strong>fra kl. 19 til kl. 22. RingenDanselag er arrangør.ONSDAG 30. JUNIEventyrtime kl. 11.15.*«Fønix Cruise Night».*Fotball 3. divisjon: Kvik <strong>Halden</strong>– Rakkestad <strong>på</strong> <strong>Halden</strong>stadion kl. 19.«Jorda rundt <strong>på</strong> 80-tallet»,Thons Sommershow i BryggaKultursal kl 21.Pedal & The Moving Targetsspiller <strong>på</strong> Feelgood fra kl. 21.LØRDAG 3. JULI«Jorda rundt <strong>på</strong> 80-tallet»,Thons Sommershow i BryggaKultursal kl 21.SØNDAG 4. JULIDronning Sonja fyller 73 åri dag. Salutt fra Fredrikstenfestning kl. 12.TIRSDAG 6. JULISommerdansen arrangeres<strong>på</strong> Fredriksten Kro <strong>på</strong> <strong>festningen</strong>fra kl. 19 til kl. 22. RingenDanselag er arrangør.TIRSDAG 13. JULISommerdansen arrangeres<strong>på</strong> Fredriksten Kro <strong>på</strong> <strong>festningen</strong>fra kl. 19 til kl. 22. RingenDanselag er arrangør.«Et sommernattseventyr»,vandreteater ved Veslefrikkkultur- <strong>og</strong> teaterverksted iRødsparken. Kl. 20.ONSDAG 14. JULIEventyrtime kl. 11.15.*«Fønix Cruise Night».*«Allsang <strong>på</strong> Grensen» <strong>på</strong>Fredriksten festning fra kl.18 til 21. Artister: CarstenSkjelbreid (gjestepr<strong>og</strong>ramleder),Gry Jannicke Jarlum, TheBaseballs, Nanna, Bobbysocks,Salem Al Fakir.FREDAG 16. JULI«Jorda rundt <strong>på</strong> 80-tallet»,Thons Sommershow i BryggaKultursal kl 21.LØRDAG 17. JULI«Jorda rundt <strong>på</strong> 80-tallet»,Thons Sommershow i BryggaKultursal kl 21.TIRSDAG 20. JULI«Allsang <strong>på</strong> Grensen» <strong>på</strong>Fredriksten festning fra kl. 18til 21. Artister: John Brungot(gjestepr<strong>og</strong>ramleder), Chand,Lill-Babs, Trang Fødsel, LisaNilsson.TIRSDAG 27. JULI«Et sommernattseventyr»,vandreteater ved Veslefrikkkultur- <strong>og</strong> teaterverksted iRødsparken. Kl. 20.Sommerdansen arrangeres<strong>på</strong> Fredriksten Kro <strong>på</strong> <strong>festningen</strong>fra kl. 19 til kl. 22. RingenDanselag er arrangør.ONSDAG 28. JULIEventyrtime kl. 11.15.*«Fønix Cruise Night».*«Allsang <strong>på</strong> Grensen» <strong>på</strong>Fredriksten festning fra kl. 18til 21. Artister: Klaus Sonstad(gjestepr<strong>og</strong>ramleder), BillyLovelady, The Blacksheeps,Vazelina, Elin Gaustad, VenkeKnutson.«Jorda rundt <strong>på</strong> 80-tallet»,Thons Sommershow i BryggaKultursal kl 21.MANDAG 21. JUNIFotball 3. divisjon: Kvik <strong>Halden</strong>– Fredrikstad 2 <strong>på</strong> <strong>Halden</strong>stadion kl. 19.Nordea-j<strong>og</strong>gen fra Venåshyttakl. 18.30.«Allsang <strong>på</strong> Grensen» <strong>på</strong>Fredriksten festning fra kl. 18til 21. Artister: Ravi (gjestepr<strong>og</strong>ramleder),Katie Melua,Alexander Rybak, NiklasStrömstedt.«Et sommernattseventyr»,vandreteater ved Veslefrikkkultur- <strong>og</strong> teaterverksted iRødsparken. Kl. 20.ONSDAG 7. JULIEventyrtime kl. 11.15.*«Fønix Cruise Night».*«Allsang <strong>på</strong> Grensen» <strong>på</strong>Fredriksten festning fra kl. 18til 21. Artister: Bjarne Brøndbo(gjestepr<strong>og</strong>ramleder), MariaHaukaas Storeng, MånsZelmerlöw, Hellbillies, The TenTenors, Kristian Valen.Kronprins Haakon fyller 37 år.Salutt fra Fredriksten festningkl. 12.«Et sommernattseventyr»,vandreteater ved Veslefrikkkultur- <strong>og</strong> teaterverksted iRødsparken. Kl. 20.Sommerdansen arrangeres<strong>på</strong> Fredriksten Kro <strong>på</strong> <strong>festningen</strong>fra kl. 19 til kl. 22. RingenDanselag er arrangør.TORSDAG 29. JULIThe Synergy Theatre setteropp «Helligetrekongersaften»ved kommandantboligen <strong>på</strong>Fredriksten festning.FREDAG 30. JULIThe Synergy Theatre setteropp «Helligetrekongersaften»ved kommandantboligen <strong>på</strong>Fredriksten festning.LØRDAG 31. JULIThe Synergy Theatre setteropp «Helligetrekongersaften»ved kommandantboligen <strong>på</strong>Fredriksten festning.


<strong>Halden</strong>magasinet • juni 2010 3115. juni til 15. augustAugustMANDAG 2. AUGUSTFotball 3. divisjon: Kvik <strong>Halden</strong>– Østsiden <strong>på</strong> <strong>Halden</strong> stadionkl. 19.TIRSDAG 3. AUGUSTSommerdansen arrangeres<strong>på</strong> Fredriksten Kro <strong>på</strong> <strong>festningen</strong>fra kl. 19 til kl. 22. RingenDanselag er arrangør.ONSDAG 4. AUGUSTEventyrtime kl. 11.15.*«Fønix Cruise Night».*«Allsang <strong>på</strong> Grensen» <strong>på</strong>Fredriksten festning fra kl. 18til 21. Artister: Yngvar Numme(gjestepr<strong>og</strong>ramleder), BjørnJohan Muri, Peter Jöback,Wenche Myhre.FREDAG 6. AUGUST«Art & Aid 2010», kunstutstillingi regi av veldedighetsorganisasjonenHand2Hand.Billedkunst ved 16 utstillerestilles ut <strong>og</strong> selges i Sparebanksalen,Black Box. Fra kl.17 til 21.LØRDAG 7. AUGUST«Art & Aid 2010», kunstutstillingi regi av veldedighetsorganisasjonenHand2Hand.Billedkunst ved 16 utstillerestilles ut <strong>og</strong> selges i Sparebanksalen,Black Box. Fra kl.12 til 20.Sykkelrittet «Grenserittet»arrangeres for 12. gang. Rittetgår mellom Strömstad <strong>og</strong> <strong>Halden</strong><strong>og</strong> er 80 kilometer langt.SØNDAG 8. AUGUST«Art & Aid 2010», kunstutstillingi regi av veldedighetsorganisasjonenHand2Hand.Billedkunst ved 16 utstillerestilles ut <strong>og</strong> selges i Sparebanksalen,Black Box. Fra kl.12 til 16.TIRSDAG 10. AUGUSTSommerdansen arrangeres<strong>på</strong> Fredriksten Kro <strong>på</strong> <strong>festningen</strong>fra kl. 19 til kl. 22. RingenDanselag er arrangør.ONSDAG 11. AUGUSTEventyrtime kl. 11.15.*«Fønix 50’s Cruise Night».*«Allsang <strong>på</strong> Grensen» <strong>på</strong>Fredriksten festning fra kl. 18til 21. Artister: Håvard Lilleheie(gjestepr<strong>og</strong>ramleder), IngerLise Rypdal, Bye & Rønning,Aleksander With.TORSDAG 12. AUGUSTErtetrimmen i Ertemarka. TFLarrangerer. Start ved Ertehyttakl. 18. Løyper fra 0,7 til6 kilometer. Første trim ettersommeren.Ertehytta er åpen fra 18.30 til20.30.Street & Cruisin’ Club <strong>Halden</strong>arrangerer Veng Norge BurnoutShow i forbindelse medBilsport Classic Grensetreff tilhelgen.FREDAG 13. AUGUSTFotball 3. divisjon: Kvik <strong>Halden</strong>– Selbak <strong>på</strong> <strong>Halden</strong> stadionkl. 19.Street & Cruisin’ Club <strong>Halden</strong>arrangerer «Queen of Hearts»fra kl. 18 til 23.30.Feelgood i Svenskegata arrangerer«Rockabilly-aften»i samarbeid med Street &Cruisin’ Club <strong>Halden</strong>.LØRDAG 14. AUGUSTBilsport Classic Grensetreffi <strong>Halden</strong> <strong>og</strong> <strong>på</strong> Fredrikstenfestning. Med blant annetbilutstilling i Storgata fra kl. 10til 13, Nostalgia Truck Meet kl.11 <strong>og</strong> biltreff <strong>på</strong> <strong>festningen</strong> frakl. 10 til 16. Sommershow <strong>på</strong><strong>Halden</strong> torg <strong>på</strong> kvelden.SØNDAG 15. AUGUSTBilsport Classic Grensetreff <strong>på</strong>Fredriksten festning fra kl. 9 til16. Med utdeling av Levi LundringMemorial Award kl. 15.Meldinn dittarrangementDet skjer mye i <strong>Halden</strong>i de kommende uker <strong>og</strong>måneder. Både kultur,idrett <strong>og</strong> andre arrangementerkrydrer hverdagenfor haldensere<strong>og</strong> tilreisende. <strong>Halden</strong>-Magasinet ønsker å gien så komplett oversiktsom mulig. Det kreverblant annet at de somarrangerer noe i <strong>Halden</strong>,tar kontakt <strong>på</strong> e-posteller telefon for å meldeinn sine små <strong>og</strong> storearrangementer. Tjenestener gratis.Send opplysningene tilhaldenmagasinet@halden.kommune.noeller ring 99 22 17 98Opplev<strong>Halden</strong>kanalen!Sommerutstilling<strong>på</strong> RødI sommer vises utstillingen«Skipsportretter– skuter <strong>og</strong> kunst» <strong>på</strong> RødHerregård. Skutebilderfra de siste to hundre årpreger utstillingen, somvarer fra juni <strong>og</strong> helt tilaugust. Frem til 20. juni erutstillingen åpen lørdag<strong>og</strong> søndag, fra kl. 12 til 16.Fra 22. juni til 15. auguster utstillingen åpen mandagtil søndag mellomkl.12 <strong>og</strong> 16. .FredrikstenfestningFra 3. juli til 8. august erdet guiding <strong>på</strong> lørdager <strong>og</strong>søndager, klokka 12, 13.30<strong>og</strong> 15. Audio guide kan <strong>og</strong>såleies. Festningsmuseet kanbesøkes alle dager mellomklokka 10 <strong>og</strong> 17 fra 18. maitil 31. august.ThonsSommershowThon Hotel <strong>Halden</strong> gjentarsuksessen fra i fjor <strong>og</strong>arrangerer sommershowi Brygga Kultursal25. juni–17. juli. Åretsshow har tittelen «Jordarundt <strong>på</strong> 80-tallet».* Hver onsdag:EventyrtimeHver onsdag er det Eventyrtimefor barn fra tre tilfem år i <strong>Halden</strong> bibliotekkl. 11.15. Det leses billedbøker,synges, tegnes<strong>og</strong> males.’FønixCruise Night’Hver onsdag er det «FønixCruise Night» <strong>på</strong> Fisketorgeti <strong>Halden</strong>. Her samlesalle som er glad i 50-,60- <strong>og</strong> 70-tallsnostalgi <strong>og</strong>amerikanske biler.RødHerregårdSommeren er rett rundthjørnet. Dermed <strong>og</strong>såsesongen for omvisninger<strong>på</strong> flotte Rød Herregård.Har du lyst til å se hvordanen herskapelig familielevde <strong>på</strong> 17-, 18- <strong>og</strong>1900-tallet er gården velverdt et besøk i sommer.Omvisninger finner stedklokka 12, 13 <strong>og</strong> 14 i perioden2. mai til 20. juni.I løpet av omvisningenfår besøkende se nærmere<strong>på</strong> det autentiskeinteriøret, den engelskelandskapsparken <strong>og</strong> barokkhagen<strong>og</strong> den gamlestallen.Fra 22. juni til 15.august er det omvisningerklokka 12, 13, <strong>og</strong> 14 fratirsdag til <strong>og</strong> med lørdag.På søndager klokka 12, 13,14 <strong>og</strong> 15. Det er <strong>og</strong>så muligå bestille omvisningerfor grupper utenom dissetidene.Galleri Rød <strong>og</strong> Herregårdskafeener <strong>og</strong>så velverdt et besøk. Kafeenholder åpent i museetsåpningstider.D/S «Prøven»Helt frem til 22. augustkan man ta en tur medD/S «Prøven» <strong>på</strong> Kornsjøen.Båten kan bestillestil charterturer <strong>og</strong> vil gåhver lørdag <strong>og</strong> søndag isommer.<strong>Halden</strong>kanalen er enperle som bør oppleves –enten du er aremarking,haldenser, eller du er <strong>på</strong>ferie i regionen. Det nyrestaurertedampskipet D/S«Turisten» vil i perioden23. juni til 11. juli gå irutetrafikk <strong>på</strong> onsdager,fredager, lørdager <strong>og</strong>søndager. Skipet seiler tur/retur mellom Strømsfossi Aremark <strong>og</strong> Tistedal i<strong>Halden</strong>. M/S «Strømsfoss»(tidligere M/S «Turisten»)vil gå i rutetrafikk desamme ukedagene, meni perioden 23. juni til 22.august. Det er <strong>og</strong>så mulighetfor charterturer medde to skipene mellom 18.mai <strong>og</strong> 31. oktober.


Sommerhilsen fra ordføreren:Kjære alle lesere!«… de beste tilå bygge et godtomdømme erlokal befolkningenselv. En stolt <strong>og</strong>fornøyd haldensersom skryterav byen, gjør merfor å gi byen etgodt omdømmeenn noe organisertomdømmeprosjektkan fåtil»Dere har nå fått andre utgave av<strong>Halden</strong>Magasinet i kommunalregi. Etter første nummer kom detmange positive tilbakemeldingertil de ansvarlige for utgivelsen. Detgleder oss at produktet ble godtmottatt. Jeg håper at dere <strong>og</strong>såliker dette nummeret, så vel somsenere utgaver av magasinet. Detskjer mye i kommunen vår. Mangefolk <strong>og</strong> lokale media har ved flereanledninger etterspurt en bedrekommunal informasjon. Gjennomdette magasinet <strong>og</strong> andre kommunikasjonskanalerprøver vi å rette<strong>på</strong> inntrykket av at kommunen harvært for tilbakeholden <strong>på</strong> dennesektor.Som ordfører i <strong>Halden</strong> er jegglad for at sommeren nå ser uttil å komme for fullt. Likeledes atferien nærmer seg. En sak er at jegselv trenger ferie. Når dere leserdette, er jeg ute <strong>og</strong> reiser. Samtidighåper jeg <strong>og</strong>så at det kommermange turister til byen vår, turistersom kan nyte godt av alle de finetilbudene vi har tilgjengelig.siste kommunestyremøte, iI mai, behandlet vi regnskap <strong>og</strong>årsberetning for 2009. Det visteen stor <strong>og</strong> omfattende virksomhetgjennom hele fjoråret. For sjetteår <strong>på</strong> rad ga driftsregnskapet etregnskapsmessig overskudd, noevi alle kan være glade for. 2009 var<strong>på</strong> mange måter et utfordrendeår. I starten av året drøftet vi hvilkemottrekk som skulle iverksettesi forhold til finanskrisen. I ettertider jeg glad for at vi valgteen strategi med full kommunalvirksomhet. Innbyggerne merketderfor lite til mulige nedskjæringer<strong>og</strong> de problemene som kunneha oppstått i en slik sammenheng.Dersom vi hadde måttet gå tilnedskjæringer, ville dette ha kunnetramme mange <strong>på</strong> en uheldigmåte, ikke minst innenfor helse<strong>og</strong>omsorgssektoren. «Krisepakka»som regjeringen iverksatte, tilførteoss ekstra 20 millioner kroner <strong>og</strong>kom godt med i denne sammenhengen.2009 ble Risum ungdomsskoleI ferdigstilt <strong>og</strong> innflyttingen fantsted. Byggearbeidene ved Tistedalskole følger den fastlagte framdriftsplanen<strong>og</strong> vil være ferdigstilttil skolestart høsten 2010. Det er<strong>og</strong>så bygget to kommunale barnehager<strong>på</strong> Isebakke <strong>og</strong> Brekkerød,som allerede er tatt i bruk. Innenforvann- <strong>og</strong> avløpssektoren ble detinvestert nærmere femti millionerkroner. Dette gjorde det muligblant annet å sluttføre strekningenFagerholt – Osdalen <strong>og</strong> Bø – Aspedammen.Kornsjø vannverk blelikeledes satt i drift i 2009.løpet av fjoråret la vi ned betydeligeressurser i havne- <strong>og</strong> byutvi-Iklingsprosjekter. Alle kan nå se atveinettet åpnes <strong>og</strong> brobygging overTista har startet opp. Bebyggelseav området er således klar til oppstartallerede i inneværende år. Altsom er nevnt her framgår <strong>og</strong>så avkommunens årsberetning. Dennemeldingen beskriver den totalevirksomheten i lokalsamfunnet.Kort oppsummert kan vi si at 2009ble ett av de mest aktivitetsrikeårene <strong>på</strong> svært lang tid.Fredriksten festning har blitten stor arena for kulturarrangementer.For fjerde året <strong>på</strong> radhar vi gleden av å være vertsby for«Allsang <strong>på</strong> Grensen». Til sammenblir det syv show med førsteinnspillingsdag onsdag 30. juni<strong>og</strong> siste dag den 11. august. Vi erutrolig heldige som får så mangekjente artister fra inn- <strong>og</strong> utland tilå opptre i de historiske <strong>og</strong> naturskjønnefestningsomgivelsene. Jeghåper dere slutter opp om dettearrangementet, slik at vi sammenkan medvirke til å videreutvikledette unike kulturtilbudet. Personliggleder jeg meg til å høre <strong>og</strong> sealle de flotte artistene som kommertil årets «Allsang <strong>på</strong> Grensen».Dette gjelder <strong>og</strong>så øvrigeopptredener som skal finne stedher i byen i nærmeste framtid. Deerfaringene som høstes fra slikearrangementer, tar vi med oss inni en ny sesong. Slik bidrar vi til stadigå videreutvikle byens samledekulturtilbud. Møt opp, syng medden stemmen dere har <strong>og</strong> kos deremed de forskjellige artistene somkommer. Bedre reklame for byenvår kan vi vel ikke få!Vi kan <strong>og</strong>så glede oss til mangeandre <strong>og</strong> spennende arrangementeri tiden framover. På BryggaKultursal skal det arrangeres etsommershow i tiden 25. juni til17. august. Årets forestilling er«Jorden rundt <strong>på</strong> 80-tallet» medOle I’dole. «Mat- <strong>og</strong> Trebåtfestivalen»arrangeres i dagene 25. <strong>og</strong> 26.juni, mens «Grenserittet» syklesi gang den 7. august. «BilsportClassic Grensetreff» finner sted 14.<strong>og</strong> 15. august. I tillegg til alle disseflotte arrangementene er det <strong>og</strong>såandre store <strong>og</strong> mindre tilstellingersom viser at vi bor i en by medmange kulturelle <strong>og</strong> idrettsligehendelser. Her skulle det værenok å velge i <strong>og</strong> noe som passer forenhver smak.Avslutningsvis vil jeg kommeinn <strong>på</strong> et tema som nå drøftesi mange norske kommuner, <strong>og</strong>såher i <strong>Halden</strong>. Det handler om omdømmebyggingi så vel større sommindre lokalsamfunn. Mitt syner at de beste til å bygge et godtomdømme er lokalbefolkningenselv. En stolt <strong>og</strong> fornøyd haldensersom skryter av byen sin til venner<strong>og</strong> tilreisende, enten de er turisteraller andre <strong>på</strong> besøk, gjør mer forå gi byen et godt omdømme ennnoe organisert omdømmeprosjektkan få til. Med så mange flotte,positive <strong>og</strong> kreative krefter somfinnes her i <strong>Halden</strong>, er det neppenoe stort problem å skryte litt avhjembyen vår.Så kjære haldenser, mens vi venter<strong>på</strong> mer sol <strong>og</strong> varme, vil jegønske dere en riktig god sommer.Vi må passe <strong>på</strong> å nyte feriedagenevåre godt sammen med familie<strong>og</strong> venner. Koble av fra jobben<strong>og</strong> lade opp til å ta fatt igjen etterferien.Jeg ønsker dere alle en god sommer!Per-Kristian Dahlordfører

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!