KommentarRenedrakterVet du <strong>at</strong> dåpsbarn, konfirmanterog FKH har noe felles?Hvite drakter. I alle fall førkampen. Og på hjemmebane.Jeg kan faktisk selv snakke omen fotballkarriere i de nedredivisjoner. Med hvit drakt. Påærverdige Nedre Eiker stadion(Mjøndalen) husker jeg tilropenenår syvendedivisjonslaget DrammenIndremisjon idrettsforeningentret banen. ”Engler”, roptemotstandernes supportere. Detvar før kampen.I de kommende dager entrer trehundre ungdommer byens kirkeri hvite drakter. De kommer til åbli værende hvite fordi de skifterså fort de kommer ut av kirken.Likeså dåpsbarna som døpes.De hvite kappene til konfirmanteneminner om dåpsdraktentil de som døpes. Ikke utengrunn. Renhetens farge fordiGud gir nåde. Fotballspillerefår ikke mye nåde. Bare nyedrakter av m<strong>at</strong>erialforvalteren.Går sesongen dårlig hjelper detingen ting med rene drakter.Konfirmanter og dåpsbarn villeblitt raskt skitne om de ikkeskiftet. Renhetens drakt villesnart røpe <strong>at</strong> vi <strong>trenger</strong> bådenåde og gode m<strong>at</strong>erialforvalterehele gjengen.Og det har vi.Vi ønsker alle lykke til medkampen!”Jesus lever – hva så?”Vi har nylig feiret påske, og hovedbudskapet er<strong>at</strong> Jesus lever. Han sto opp igjen på påskedag.Men hva så? Har det noe som helst med vårvirkelighet å gjøre i dag? Kan ikke vi leve våre livlike godt uten å bry oss om hva det ble snakketom i kirkene i påsken? Det er jo fryktelig lengesiden det hendte, det som fortelles om Jesus. Måvi ikke følge med i tiden og være oppt<strong>at</strong>t av detsom hører vår tid til? Er ikke mellommenneskeligerelasjoner viktigere enn forholdet mellom oss ogen usynlig Gud?Vi kan være oppt<strong>at</strong>t av svært mye viktig ogspennende. Det kan være mye trivsel i mange avvåre hobbyer og interesser. Men han som alltidlever er også den som har gitt oss livet:”For det er i ham vi lever, beveger oss og er til,”heter det i Apostlenes gjerninger og i Johannes1,3 står det <strong>at</strong> ”Alt er blitt til ved ham, uten hamer ikke noe blitt til.”Dette betyr <strong>at</strong> han som det ble sagt mye om ipåsken er kilden til liv, både for det livet vi leverher og for evigheten. Derfor vet jeg <strong>at</strong> han betyrmye for meg. Jeg vet <strong>at</strong> han kan bety veldig mye<strong>Kirke</strong>vergen har ordetVår Frelsers kirkeDet har vært en del oppmerksomhet rundttilstanden til Vår Frelsers kirke i det siste.<strong>Kirke</strong>n har alltid h<strong>at</strong>t problem med fukt. Allerede i1902 kom den første saken til formannskapet pådette problemet.Det er blitt foret<strong>at</strong>t jevnlig vedlikehold av kirkengjennom årene, likevel ser vi nå en kraftigforverring av fuktproblem<strong>at</strong>ikken. Vi regner med<strong>at</strong> årsaken til dette er klimaendringene. Vi har myeregn og vind. Denne slagregnpåkjenningen førertil inntrenging av vann i veggene og nedfuktingav disse. Periodene med fint og varmt vær ersjeldnere og veggene får ikke tid til å tørke ut.Vi har fått laget en grundig tilstandsanalyse avVår Frelsers kirke.Analysen sier <strong>at</strong> tilstanden til kirken ertilfredsstillende på tross av <strong>at</strong> det helt klarter omf<strong>at</strong>tende skader på deler av bygningensfasader, men etter mer enn 100 år er det ogsåen n<strong>at</strong>urlig slitasje på flere av bygningsdelene.Vi finner tilsvarende forhold på teglkirker vi kansammenligne oss med.for deg også, om du setterav tid til å lytte til det hanhar å si. Han kan utgjøreden store forskjellen.Jobb og fritidsinteressertar det meste av vår tidog oppmerksomhet, ogda blir det kanskje ikkeså mye igjen til å tenkepå han som alltid lever. Men han tenker på oss!Han vet hvordan vi har det. Han vet om våresorger og gleder. Om du går i Haraldsg<strong>at</strong>a ellerpå Steinsfjellet, så vet han om hva du tenker. Hanønsker <strong>at</strong> vi <strong>skal</strong> regne med ham i gråt og glede.Vi mennesker kan bety mye for hverandre, og det<strong>skal</strong> vi se stort på. Men han som alltid lever, vilvære i din og min virkelighet på en avgjørendemåte. Han vil være vår turkamer<strong>at</strong> hele livet. Skaldet bli mulig, må vi gi han vår oppmerksomhet,slik han alltid er fokusert på hvordan vi har det.Forts<strong>at</strong>t god påsketid!Norodd StavenjordFor <strong>at</strong> ikke fuktskadene <strong>skal</strong> få utvikle seg ogtilstanden til Vår Frelsers kirke bli kritisk, er detviktig <strong>at</strong> vi nå får en grundig rehabilitering avkirken.Kommuneledelse, formannskap og bystyre harvært veldig positive til rehabiliteringsprosjektet.Dette vitner om <strong>at</strong> Vår Frelsers kirke har en sentralplass i bybildet og en stor plass i de aller flestehaugesunderes hjerte.Vi håper og tror<strong>at</strong> nødvendigemidler blir s<strong>at</strong>t tildisposisjon og vigleder oss til å ta f<strong>at</strong>tpå det omf<strong>at</strong>tende ogspennende arbeidetmed å rehabiliterekirken!<strong>Kirke</strong>verge MeretheEndresenTomla2Info om utgiverFolk og <strong>Kirke</strong>-nytt fra Vår Frelsers, Rossabø og Skåre menigheter.Utgis 6 ganger pr.år.Redaktør:Tom Landås – tom.landas@haugesund.kirken.noBestilling av annonser:52 80 95 00 eller post@haugesund.kirken.noAdr: <strong>Kirke</strong>kontoret, pb.612, 5501 <strong>Haugesund</strong>Samarbeidspartner layout/trykk:Karmøy Trykkeri as
PortrettetHun som rorHun lurte på hvorfor den ukjente mannen hun møtte påandre siden av Bjoafjorden visste hvem hun var.–Alle vet jo <strong>at</strong> det er bare du som ror, sa han. Oselverener lett å ro, mener Kristin. Ellers har hun styrt større”skuter” enn det.Elsker å underviseMange kjenner henne først og fremst som lærer,inspektør og rektor på Håvåsen skole, og senererektor på Haugaland videregående skole. Hun kom til<strong>Haugesund</strong> i 1972 etter å ha vært lærer i Hammerfesti elleve år.–Jeg <strong>skal</strong> si deg det, Tom, sier hun, samler hendene ifanget og ser på meg: -Jeg elsker å undervise. Hun savnerdet såpass mye <strong>at</strong> hun på helt frivillig basis har forts<strong>at</strong>t somlitt ekstrahjelp i m<strong>at</strong>em<strong>at</strong>ikk på Haugaland videregåendeskole.Hun ønsker <strong>at</strong> det brukes mest tall i m<strong>at</strong>em<strong>at</strong>ikk.–Det som er galt med faget nå er <strong>at</strong> det er for mye ord. De som ikke erflinke i m<strong>at</strong>em<strong>at</strong>ikk, strever ofte med leseforståelsen, forklarer hun.–Vi <strong>trenger</strong> ikke forstå alt. Jeg skjønner ikke hvordan vaskemaskineneller bilen virker, men jeg får den til å virke, sier hun som et eksempel.Hun vet noe om hvilke knapper man <strong>skal</strong> trykke på for å få noe til åvirke.Kristin-Elfi har embetseksamen i pedagogikk. Hun legger til grunn treenkle sannheter for en god lærer. –Det er en som kan sitt fag, er glad isitt fag og glad i barn og ungdom.Hun mener <strong>at</strong> samspillet mellom lærer og elev er helt avgjørende.Når vi snakker om skole og fag minner hun meg stadig om hva jeg ikke<strong>skal</strong> skrive. Hun har nemlig noe litt utradisjonelle tilnærminger til det ålære bort m<strong>at</strong>em<strong>at</strong>ikk for eksempel. Men ønsker ikke noe bråk av dengrunn.Egentlig bergenserKristin-Elfi Flåto er en stilig dame. Selv dialekten, som klinger litt liktde finere fruer på Øvre Singsaker i Trondheim, kler henne godt. Selvom hun egentlig er bergenser! –Jeg stod i speilet som barn og øvdemeg på skarre-r. Men det klarte jeg ikke, sier hun og forteller <strong>at</strong> det varstorebror som lærte henne å snakke. Han vokste opp i Trondheim førforeldrene tok familien med til Bergen.Tjente pengerpå fiskS o m m e r h a l v å r e ttilbringes hovedsakeligpå Bjoa. Husetfikk farmor byggeti bærhagen sin i1938, da hun solgtesmåbruket. Oselverener i følge Kristin sværtgod å ro. –Særlig nårdet er bølger. Denskjærer igjennom.Rodd og fisket har hunogså gjort hele livet.–Vi fikk ikkeAv Tom Landåslommepenger, så visolgte fisk i ferien. Min brorhadde en kasse på sykkelen med lyr og pale. De ble solgt for 70 ørestykket kiloen. Var de sløyd fikk vi 80 øre, sier hun.Guds ord er viktigI Rossabø menighet er hun menighetsrådsleder i tillegg til mange andreoppgaver i menigheten. Hennes viktigste oppave i menigheten hevderhun er tekstlesing. –Guds Ord er det viktigste møtet mellom Gud ogmennesker. Alt kommer jo fra Bibelen, sier hun. Kristin er oppvokst idet hun kaller et alminnelig hjem hvor aftenbønn hørte med. Sidenhun startet på skolen i 1945 har salmer og bønn fulgt henne. Det varsom trettenåring hun tok et bevisst valg om <strong>at</strong> hun ville være en kristen.Hun ble da medlem av det kristne skolelaget (Laget).–Men jeg har ikke noen voldsom omvendelse å snakke om, sier hun.-Å være kristen er å legge alt i Guds hender. Det er trygt å vite <strong>at</strong> jegikke er alene, sier hun. Vennene til Kristin opplever stadig <strong>at</strong> det er heltn<strong>at</strong>urlig for henne å dele et bibelord når de er samlet.TaletidEr du ferdig, Tom, sa Kristin da hun for fotografens skyld bedrevhøytlesning. Hennes avslutningsreplikk lot hun falle inn som en n<strong>at</strong>urligdel av boken hun leste. Da forstod jeg <strong>at</strong> intervjuet var over. Nei, ingensure miner. Men Kristin-Elfi har en herlig sans for møteledelse og regi.-Nå har du brukt opp taletiden din, kunne Kristin si selv til den mestivrige og flinke elev. Dette for å slippe til andre. Som leder har hun ogsåh<strong>at</strong>t som motto: Drep aldri en idé!Noe hun beviste en gang en av hennes ans<strong>at</strong>te på skolen hadde bruktmasse penger på et mislykket forsøk. –Da har vi lært <strong>at</strong> det ikke var såbra, sa hun da.Da jeg gikk kom k<strong>at</strong>ten Brage inn igjen. Han valgte å gå ut da Folk og<strong>Kirke</strong> kom på besøk. Nå får den noen timer for seg selv i stuen mensKristin-Elfi <strong>skal</strong> ut for å handle til Åpen kirkestue.3