Årsberetning 1996 - Statskog

statskog.no

Årsberetning 1996 - Statskog

InnholdKort om Statskog SF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4Styrets beretning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6Lønnsomhet – konsern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11Finansielle hovedtall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12Resultatregnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13Balanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14Kontantstrømanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15Noter til regnskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16Samfunnsregnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23Adm. direktør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24Divisjon skog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26Divisjon eiendom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30Divisjon foredling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34Miljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36


STATSKOG 1996Kort om StatskogHistorieStatskog SF har tradisjoner tilbake til forrigeårhundre. Statens skovvesen ble opprettet i 1860 forå holde tilsyn med statens eiendommer. Fram til1957 lå forvaltningen av statens grunn som en egenavdeling under Landbruksdepartementet. Da bleDirektoratet for statens skoger (DSS) opprettet.DSS, eller Statens skoger hadde økonomisk driftsom et av hovedmålene, og besto som frittståendedirektorat fram til 1993. Den 1. januar 1993 bleStatskog SF opprettet for å drive og utvikle eiendommeneog naturressursene på vegne av staten. Idag, som for over hundre år siden, er vår ambisjonå forene langsiktig forvaltning av naturressursermed effektiv og lønnsom drift.Formål“Statskog SF har til formål selv, eller sammenmed andre, å forvalte, drive og utvikle statligeskogs- og fjelleiendommer med tilhørende ressurserog annen naturlig tilgrensende virksomhet.”“Eiendommene skal drives effektivt med sikte påå oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat.Det skal drives aktivt naturvern og tas hensyn tilfriluftslivet. Ressursene skal utnyttes balansert, ogfornybare ressurser skal tas vare på og utviklesvidere.”Konsernets virksomhetStatskog er landets største grunneier og landetsstørste skogeier. Eiendommene omfatter ca 1/3 avNorges areal. Skogdrift og eiendomsdisponering eri dag bærebjelkene i konsernets virksomhet.Tjenesteyting og foredlingsvirksomhet er økende, ogbidrar til å føre konsernet lengre fram i verdikjeden.Våre kjernevirksomheter er:• Skogbruk: Drift og forvaltning av egen og andresskog.• Eiendomsdrift: Inntektsgivende eiendomsforvaltningog drift.• Tjenesteyting: Nasjonal og internasjonal kompetanseformidlinginnen konsernets forretningsområderoverfor privat og offentlig sektor.• Foredling: Foredlingsvirksomheten er i førsterekke knyttet til miljøentreprenørvirksomhet,med rensing av forurensede masser som hovedaktivitet.Videre er forretningsutvikling knyttet tilbioenergi og naturstein sentrale områder.Statskogs grunnverdier• Bevaring av biologisk mangfold og en bærekraftigutvikling er grunnleggende verdier for allvirksomhet i Statskog.• Vår viktigste oppgave er å skape verdier ut avressursene til beste for samfunnet.• Effektiv drift og en tilfredsstillende lønnsomheter mål for all virksomhet i Statskog.• Vi skal opptre som en seriøs aktør og ha et langsiktigperspektiv på all vår virksomhet.• Vår ambisjon er å drive vårt arbeid slik at vi er istand til å konkurrere med de beste på deområdene vi virker.• Vår virksomhet skal baseres på en høy etiskstandard, og vi skal praktisere ærlighet overforvåre omgivelser.• Våre ledere må opptre med nødvendigautoritet, og ha tillit blant sine medarbeidere ogforbindelser.• Vi skal gjennom åpenhet og dialog med deansatte og deres tillitsvalgte, skape tillit,motivasjon og effektivitet.• Vi skal la hensynet til konsernets samledeinteresser gå foran hensynet til eget ansvarsområde.• Vi skal utvikle sterke lag for sammen å oppnåresultater.• Vi skal gi alle ansatte gode muligheter forpersonlig utvikling.• I Statskog skal arbeidsforholda være slik at deter mulig å nå pensjonsalderen med helsa ibehold.Statskogs langsiktige målSelskapets langsiktige mål innebærer en betydeligvekst. Innen år 2000 skal Statskog ha lagt grunnlagetfor og investert i de viktigste forretningsområderi år 2010. Statskog vil engasjere seg innen– 4 –


forretningsområder der vi kan bli ledende inasjonal sammenheng og som støttes opp av deressursene vi har. Vi vil aktivt søke allianser medandre for å nå våre mål.• Resultatgraden av den totale virksomheten iperioden skal være minst 8 %.• Soliditeten i konsernet skal være minst 40 %.• Vår virksomhet skal tilfredsstille miljømessigekvalitetsmål og tilpasses de begrensende faktorerinnen bærekraftig utvikling.OrganiseringMorselskapet Statskog SF omfatter den linjestyrtedelen av organisasjonen, herunder divisjonene medtilhørende distrikter og avdelinger.Statskog konsern omfatter morselskapet StatskogSF og datterselskapene. Datterselskapene er organisertsom hel- eller deleide aksjeselskaper.• Som statsforetak er Statskog SF et eget juridiskselskap.• Statskog eies av Staten og styres avLandbruksministeren gjennom foretaksmøtet.• Adm. direktør har ansvaret for daglig drift ograpporterer til et styre med 8 medlemmer.• Virksomheten er organisert i tre divisjoner;Divisjon skog, Divisjon Eiendom og Divisjonforedling.• Statskog har konsernkontor i Namsos, 8 distriktskontorerog ca 30 lokalkontorer spredt over helelandet.ForetaksmøteStyretAdm.direktørFinans og økonomiPersonalInformasjonDivisjon skog Divisjon eiendom Divisjon foredlingRessursdataJuridisk kontorStatskog Miljø og Anlegg AS(Heleid datterseskap)DISTRIKTSKONTORTrøndelag/MøreSølvverketSB Skog AS(Eierandel 50 %)DISTRIKTSKONTORFinnmarkTromsNordlandLillehammerSør- og VestlandetØst-NorgeStatskog Naturstein AS(Heleid datterselskap)Statskog Natureventyr AS(Heleid datterselskap)Laftebygg AS(Eierandel 80 %)Terra Eiendom AS(Heleid datterselskap)Bio Varme AS(Eierandel 33,3 %)– 5 –


STATSKOG 1996Styrets beretningÅrets driftsresultat for Statskog SF blepå 19,2 mill. kroner (26,5 i 1995). Forkonsernet ble driftsresultatet 9,7 mill.kroner (21,2 i 1995). Resultatet førskatt for Statskog SF ble på 20,6 mill.kroner (23,5 i 1995), mens det for konsernetble 10,1 mill. kroner (17,7 i 1995).Styret er ikke fornøyd med resultatet.Det må imidlertid sees i sammenhengmed selskapets innsats for å omstilleorganisasjonen og bedre konkurranseevnen.Statskogs satsing på utviklingav ny forretningsvirksomhet erressurskrevende, og kostnader forbundetmed dette er hovedårsaken tilnedgangen i driftsresultat.Tømmersalg og stabile inntekter fraeiendomsdriften er de største bidragsyternepå inntektssiden. Virksomheteni de nyetablerte datterselskapene erunder oppbygging. I årene framover vildet kreves stor innsats og betydeligeinvesteringer for å skape ny lønnsomvirksomhet og nye arbeidsplasser.SkogbrukResultatet for Divisjon skog ble svakere ennforutsatt. Dette skyldes redusert hogstkvantum,høyere kostnadsnivå og større aktivitet knyttet tilnæringsutvikling enn planlagt.Nye avvirkningsprognoser og hensynet til bærekraftigutnyttelse av skogressursene har ført til enhalvering av hogstkvantumet i Statskog i løpet av1990-årene. Avvirkningsnivået har nå stabilisert segpå ca 200 000 m 3 . For å utnytte svingningene itømmerprisene legges det opp til en viss grad avvariasjon i årlig hogstkvantum.Markedet for skogprodukter har vært relativtgodt de siste årene, men som for andre eksportrettedenæringer knytter det seg nå en delbekymringer til den høye kursen på norske kroner.Styret er av den oppfatning at kostnadsnivået innenskogbruket er for høyt. For å bedre lønnsomheten,vil det være nødvendig med ytterligere tiltak for åeffektivisere både drift og administrasjon.For å utnytte markedsmulighetene bedre og bidratil mer rasjonell drift, er driftsselskapet SB-Skog ASdannet sammen med Borregaard Skoger AS.SB-Skog driver selskapenes skoger i Hedmark.SB-Skog ble stiftet i 1996 og selskapet overtokdriftsansvaret fra 1. januar 1997.Eiendomsdrift1996 var et godt år for Statskogs eiendomsdrift.Eiendomsdivisjonen har en målsetting om økt volumog inntjening. Begge disse målene ble nådd i 1996.Hovedproduktene knyttet i dagens eiendomsdrifter fritidsprodukter rettet mot privatmarkedet.Produktene er i hovedsak knyttet til jakt, fiske,hytteutleie og hyttetomter. Markedet er i stor gradlokalt og regionalt, men det nasjonale markedet vilbli mer interessant i framtida. Bedret markedskommunikasjoner derfor et av tiltakene som er satti verk for å følge opp Eiendomsdivisjonens strategifor perioden 1996–2000.For å samle satsingen på eiendomsutvikling bledatterselskapet Terra Eiendom AS etablert høsten1996. Formålet med det nyopprettede selskapet er åutvikle, markedsføre og omsette arealer til fritids-,bolig- og næringsformål.TjenesteytingStatskogs tjenestesalg til eksterne oppdragsgiverevar i 1996 på samme nivå som året før. Dette er itråd med målsettingene.De største kundene er Landbruksdepartementet(LD), Miljøverndepartementet (MD) og Kirke-,undervisnings- og forskningsdepartementet (KUF).Det er i løpet av 1996 forhandlet fram en ny avtalemed KUF om forvaltning og drift av Opplysningsvesenetsfonds eiendommer som gjelder for ento-årsperiode gjeldende fra 01.01.97 og fram til31.12.98. Avtalen innebærer nye oppgjørsformer.Utfordringen blir å opprettholde lønnsomheten,d.v.s. levere tjenester av høy kvalitet innenforakseptable kostnadsrammer.– 6 –


Styret i Statskog, fra venstre: Carl A. Libach, Jon Lykke (nestformann), Knut M. Ore, Reidar Brandsmo, Harry Solbakken, Ronald Bye(styreformann), Jorid Skomedal Skjeie, Agnar Aas (adm. dir.) og Anne Britt Ruderås.Statskogs framtidige tjenestesalg til miljøvernmyndighetenei Sør-Norge er fortsatt noe uavklart.I 1997 selges det tjenester i samme omfang som tidligere,men fra og med 1998 kan omfanget bli redusert.Statskog har iverksatt en rekke aktiviteter for åopprettholde det eksterne tjenestesalget på sammenivå som i 1996. Tiltakene omfatter utvikling avbedre økonomistyringsverktøy, kompetanseutviklingog videreutvikling av samarbeidsrelasjonenemed de viktigste oppdragsgiverne. I tilleggarbeides det med å finne nye eksterne markeder fortjenestesalg.ForedlingI løpet av første halvår i 1996 ble det besluttet å avvikleden tidligere satsingen på lokal småindustri ogproduktrettet utviklingsarbeid. Dette innebar bl.a.avvikling av selskapet Pasvik Tømmer og avviklingav satsingen på reiseliv. Styret konstaterer at disseprosjektene ikke har gitt de forventede resultater.Kostnadene ved alle avsluttede prosjekter og avsluttetproduktutviklingsarbeid er utgiftsført i 1996.Med forankring i konsernstrategien er denvidere satsingen konsentrert om noen få utvalgteprosjekter som er kjennetegnet av nærhet tilStatskogs eksisterende aktiviteter. Styret er av denoppfatning at de utvalgte prosjekter har en slikkarakter at de kan ha nasjonal interesse.Utvikling og etablering av ny forretningsaktivitetvil i fortsettelsen skje innenfor områdene energi,miljø og naturstein.Satsingen innen miljøområdet, i første rekkerensing av forurensede jord- og løsmasser vil få enframtredende plass i konsernets virksomhet.Datterselskapet Statskog Miljø og Anlegg har i løpetav 1996 anskaffet og kjørt i gang et større mobiltjordvaskeanlegg. Anlegget ble overtatt fra leverandørden 16. desember, og er sikret beskjeftigelsei 1997. Selskapet vil i tillegg til mekanisk behandlingav forurensede masser også benytte et bredtspekter av andre teknikker, herunder anvendelse avbiologiske metoder.Omstilling1996 var siste året for drift av omstillingsorganisasjonenJegerkorpset. Ved årets start hadde Jegerkorpset15 ansatte, og ved årets utgang var detredusert til 5. Disse er fortsatt ansatt i Statskog ogarbeider med prosjekter og kortere oppdrag.I Statskog Hedmark har det vært arbeidet spesieltmed frivillige nedbemanningstiltak i løpet av året,og antall årsverk for skogsarbeidere ble her redusertmed 8 i 1996. Også innenfor stabsfunksjonenehar det skjedd bemanningsreduksjoner. Defrivillige tiltakene som ble iverksatt i 1996 var ikketilstrekkelige. Selskapet har påtatt seg et ansvar fornedbemanningen blant tidligere Statskogansatte iSB-skog AS. Det er i regnskapet for 1996 avsatt3,5 mill. kr til dekning av denne forpliktelsen.Resultatutviklingen innenfor skogdivisjonen somhelhet viser at det fortsatt er betydelig overtallighet.Denne situasjonen ble særskilt behandlet i konsernstyretved utgangen av året. Styret besluttet at defrivillige tiltakene skulle videreføres og intensiveresførste halvår 1997. Med utgangspunkt i konsernstrategiog langtidsbudsjett, er målet fortsatt en frivilligbemanningsreduksjon. Styret vil vurderesituasjonen på nytt etter 1. halvår 1997.– 7 –


MiljøÅ forvalte en så stor del av norsk natur er et stortansvar. Hensynet til bevaring av biologisk mangfoldog en balansert ressursutnyttelse er overordnedemål for Statskog. Et langsiktig perspektivog bærekraftig produksjon skal prege all virksomheti Statskog. Styret er opptatt av at miljøhensynvektlegges som en integrert del av all virksomhet.Statskog har iverksatt et arbeid for å utforme målekriterierog indikatorer for miljøstandarden iselskapets ulike virksomheter. Dette viktigearbeidet vil bli videreført i 1997.Statskog skal til enhver tid være i stand til åimøtekomme de miljøkrav som samfunnet stillertil et moderne skogbruk. Som en del av det kontinuerligeutviklingsarbeidet ble det i 1996 satt iganget prosjekt for å videreutvikle Statskogs flerbruksstrategitil en strategi for forvaltning av skogressursene.Denne skal trekke opp retningslinjer for hvordanarealdisponeringen og virksomheten skaldrives, og hvordan de krav som stilles skal imøtekommes.Arbeidet med å utvikle kompetanse, verktøyog rutiner for å dokumentere at driften er bærekraftiger viktige faktorer i denne strategien.Sammen med de operative enhetene vil StatskogRessursdata vil ha en sentral rolle i dette prosjektet.Statskog er aktivt med i bransjeprosjektet“Levende skog”, der skognæringa, skogindustri,departementer og frivillige organisasjoner deltar.“Levende skog” er satt i gang for å sørge for en bestmulig forvaltning av skogressursene, og for å sikreat vi skal ha kunnskap til å drive et næringsmessigskogbruk innenfor naturens tålegrenser. Innsatsenfor å utarbeide målbare kriterier og opplegg fordokumentasjon av et bærekraftig skogbruk er gitthøy prioritet i dette utviklingsprosjektet.Styret er av den oppfatning at arbeidsmiljøet er isamsvar med lover og avtaler på området. Statskoglegger vekt på å ivareta sitt ansvar for det ytre miljøslik at gjeldende lovbestemmelser og regler for dentype virksomhet som selskapet driver skal væreminimumsstandarder.Økonomi Konsern Statskog SFDriftsresultat 9,7 mill. kr. 19,2 mill. kr.Resultat før årsoppgjørsdisposisjonerog skatt 10,1 mill. kr. 20,6 mill. kr.Årets resultat 8,7 mill. kr. 20,0 mill. kr.Egenkapitalandel 58,60 % 61,68 %Samlede lønnsutgifter 89,7 mill. kr. 83,5 mill. kr.Antall ansatte Konsern Statskog SF01.01. 1996 415 37931.12. 1996 382 363Godtgjørelser (i hele 1000)Styret 387Adm. direktør 548Revisjonshonorar 536Konsulentbistand fra revisor 448Resultatdisponering (i hele 1000)Konsernbidrag 14 822Utbytte 6 500Fra disposisjonsfond (1 294)Fordeling av verdiskapingenNår det gjelder fordeling av verdiskapingen, gårca 82 % til de ansatte i form av lønn og sosialeytelser, eieren får 9 % i form av utbytte og renter pålån, stat og kommune får 7 % i form av skatter ogavgifter. 2 % av verdiskapingen disponeres avkonsernet.FramtidsutsikterStyret ser optimistisk på 1997, selv om det liggeren rekke utfordringer i å videreutvikle den tradisjonellevirksomheten, og gjøre Statskog til enomstillingsdyktig organisasjon. Etableringen av nylønnsom forretningsaktivitet i konsernet vil krevebetydelig innsats og betydelige investeringer i denkommende 5-års perioden.Med utgangspunkt i sine ressurser, de ansatteskompetanse og en solid økonomi, har Statskoget godt utgangspunkt for å gjennomføre denambisiøse vekststrategien. Styret forventer atveksten i konsernets omsetning i hovedsak vil skjei datterselskapene.Innstillingen fra Samerettsutvalget har utløst endebatt om Statskogs framtidige rolle i Finnmark.Styret vil engasjere seg i den videre prosess ogdiskusjon om forvaltningen av utmarksressursenei Nord-Norge.Våren 1996 ble styret informert om ny utbyttepolitikkfor foretaket. Styret påpekte at det relativthøye utbyttet som forutsettes, vil begrenseStatskogs evne til egenfinansiering av omstilling ogetablering av ny virksomhet.Samarbeidet med de ansattes organisasjoner harfungert godt i året som gikk. Styret takker alle medarbeidernefor god innsats i 1996, og eierenv/Landbruksdepartementet for godt samarbeid.Oslo 15.4.97Ronald Bye (formann), Jon Lykke,Anne-Britt Ruderås, Odd Vestgård,Reidar Brandsmo, Carl A. Libach, Knut M. Oreog Jorid Skomedal Skjeie.– 8 –


N Ø KKELTALL(Du-Pont analyse) LØNNSOMHET – KONSERN Beløp i mill. kronerResultat 1996/1995 Balanse 1996/1995R1 Inntekter 243/246B1 Betalingsmidler 99/171- +R2 Driftskostnader 225/218-R4 Avskrivninger 8/7+R6 Finansposter eks. lån 5/8=R7 Res. før lånekostnader 14/29-R10 Ekstraord. kost. 0/5=Res. før skatt og lånekostn. 14/23 : R1 Inntekter 243/246:B2 Fordringer 49/53+B3 Beholdninger 10/7=B4 Omløpsmidler 158/231+B5 Anleggsmidler 153/130=B6 Eiendeler 311/362N5=R7-R10/R1 Resultatgrad 5,92%/9,55%*N6=R1/B6 Omløpshastighet 0,78/0,68N7=N5*N6 Totalrentabilitet 4,62%/6,49%INVESTERINGER BELASTET DRIFT(mill. kr)Skogkultur4,45,23,6Vegbygging og taksering2,23,84,2Opplæring og utviklingav personale3,03,22,7Produktutvikling ogprosjektvirksomhetMarkedsinvesteringerInternasjonale aktiviteter0,20,20,31,41,40,74,46,96,6Utvikling i omsetning(mill. kr)Resultat før skatt(mill. kr)10,117,728,32432462421996 1995 19941996 1995 1994– 11 –


N Ø KKELTALL – KONSERNFINANSIELLE HOVEDTALL1996 Endring Endring 1995 Def.Resultat 1000 - kr 1000 - kr % 1000 - krR1 Brutto driftsinntekter 242 610 (3 040) (1,24 %) 245 650R2 Driftskostnader 224 903 (7 266) (3,34 %) 217 637R3 Brutto driftsresultat 17 707 (10 306) (36,79 %) 28 013R4 Ordinære avskrivninger 7 959 (1 125) (16,47 %) 6 834R5 Netto driftsresultat 9 748 (11 432) (53,98 %) 21 180R6 Finansposter ekskl. låneposter 4 624 (3 159) (40,59 %) 7 783R7 Resultat før lånekostnader 14 372 (14 591) (50,38 %) 28 963R8 Lånekostnader (4 283) (1 447) 25,25 % (5 730)R9 Resultat før ekstraord. poster 10 089 (13 144) (56,57 %) 23 233R10 Ekstraord. poster 0 (5 493) 5 493R11 Resultat før skatter 10 089 (7 651) (43,13 %) 17 740R12 Skatter 1 401 1 691 54,69 % 3 092R13 ÅRSRESULTAT 8 688 (5 960) (40,69 %) 14 648BalanseB1 Betalingsmidler 99 349 (71 913) (41,99 %) 171 262B2 Fordringer 48 740 (4 535) (8,51 %) 53 275B3 Beholdninger 9 609 2 796 41,04 % 6 813B4 Omløpsmidler 157 698 (73 652) (31,84 %) 231 350B5 Anleggsmidler 153 311 22 826 17,49 % 130 485B6 Eiendeler 311 009 (50 826) (14,05 %) 361 835B7 Kortsiktig gjeld 72 479 (32 483) (32,99 %) 98 462B8 Langsiktig gjeld 48 912 (25 809) (34,54 %) 74 721B9 Utsatt skatt 13 767 (90) (0,65 %) 13 857B10 Minoritetsinteresser 97 27 70B11 Egenkapital 175 754 7 529 4,31 % 174 725TOTALKAPITAL 311 009 361 835NøkkeltallN1 Brutto driftsmargin 7,30 % 11,93 % R3/R1N2 Netto driftsmargin 4,02 % 9,02 % R5/R1N3 Netto fortjenestemargin 3,58 % 6,24 % R13/R1N4 Rentedekningsgrad 3,36 5,05 R7/R8N5 Resultatgrad 5,92 % 9,55 % R7-R10/R1N6 *)Kapitalens omløpshastighet 0,78 0,65 R1/B6N7 *)Totalkapitalrentabilitet 4,62 % 6,49 % N5*N6N8 *)EK-rentabilitet 5 % 8,38 % R13/B11N9 Egenkapital % 58,60 % 48,29 % B11/B6N10 Likviditetsgrad 1 2,18 2,35 B4/B7N11 Betalingsm. i % av br. dr. innt. 40,95 % 72,96 % B1/R1*) Tallene er utregnet med utgangspunkt i utgående balanse.– 12 –


REGNSKAP 1996KONSERNRESULTATREGNSKAP 01.01.–31.12.STATSKOG SF1996 1995 Noter 1996 1995242 610 245 650 BRUTTO DRIFTSINNTEKTER 1 224 480 236 42380 419 72 199 Direkte driftskostnader 2 69 274 68 91489 698 87 619 Lønninger, honorarer 3 83 456 82 7087 197 7 079 Arbeidsgiveravgift 6 687 6 6326 045 4 268 Andre personalkostnader 5 916 4 21840 816 44 989 Administrasjonskostnader 34 464 40 3497 959 6 834 Ordinære avskrivninger 7 4 792 5 654728 1 481 Tap på fordringer 5 724 1 470232 862 224 469 SUM DRIFTSKOSTNADER 205 313 209 9449 748 21 180 DRIFTSRESULTAT 19 167 26 479183 0 Aksjeutbytter 184 00 0 Renteinntekter datterselskap 775 6164 441 8 194 Andre finansinntekter 4 328 7 9940 189 Gevinst ved salg av aksjer 0 1890 (600) Tap aksjer 0 (600)(4 283) (5 730) Rentekostnader (3 891) (5 647)341 2 053 NETTO FINANSINNTEKTER/(KOSTNADER) 1 396 2 5510 5 493 Nedsskrivning rettighet 0 5 4930 5 493 RESULTAT AV EKSTRAORD. POSTER 0 5 49310 089 17 740 RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD 20 563 23 5371 401 3 092 Skattekostnad 9, 10 535 3 0588 688 14 648 ÅRETS RESULTAT 20 028 20 479Disponering av årets resultat(97) (265) Minoritetens andel av resultat0 0 Konsernbidrag 14 822 5 0046 500 10 000 Utbytte 6 500 10 0002 285 4 913 Disposisjonsfond 10 (1 294) 5 4758 688 14 648 SUM 20 028 20 479– 13 –


REGNSKAP 1996KONSERNBALANSE PR. 31.12.96STATSKOG SF1996 1995 Noter 1996 1995Eiendeler99 349 171 262 Kontanter, bank og postgiroinnskudd 4 97 989 168 14730 117 38 078 Kundefordringer 5 26 900 35 7650 0 Fordringer konsernselskap 14 183 7 36218 623 15 197 Andre kortsiktige fordringer 15 601 14 3249 609 6 813 Varebeholdning 6 5 971 4 108157 698 231 350 SUM OMLØPSMIDLER 160 644 229 7050 0 Aksjer i datterselskaper 8 9 570 9 3551 000 0 Aksjer i tilknyttede selskap 8 1 000 09 628 6 378 Andre aksjer 8 9 623 6 3781 460 275 Langsiktige fordringer 1 460 27535 419 17 613 Maskiner og inventar 7 8 737 9 2781 110 1 426 Goodwill 0 022 370 22 469 Bygninger 7 17 305 17 19970 826 70 826 Skogeiendommer 7 70 826 70 826200 200 Tomter 0 011 298 11 298 Fallrettigheter 7 11 298 11 298153 311 130 485 ANLEGGSMIDLER TOTALT 129 819 124 609311 009 361 835 SUM EIENDELER 290 463 354 314Gjeld og egenkapital8 366 14 441 Leverandørgjeld 7 191 12 9591 490 673 Kassekreditt 0 0Skyldig merverdiavgift, skattetrekk,31 159 34 916 arbeidsgiveravgift, lønn og feriepenger 29 899 33 5826 500 10 000 Avsatt utbytte 6 500 10 0001 626 2 668 Betalbar skatt 9 1 626 2 6682 422 0 Forskudd fra kunder 1 329 00 0 Gjeld konsernselskap 14 822 85420 916 35 764 Annen kortsiktig gjeld 10, 12 19 237 35 10472 479 98 462 SUM KORTSIKTIG GJELD 80 604 95 16713 767 13 857 Utsatt skatt 9, 10 12 734 13 74948 912 74 721 Annen langsiktig gjeld 24 407 70 31862 679 88 577 SUM LANGSIKTIG GJELD 37 141 84 06797 70 Minoritetsinteresser 0 088 500 88 500 Innskuddskapital 88 500 88 50022 500 22 500 Reservefond 22 500 22 50064 754 63 725 Disposisjonsfond 10 61 718 64 080175 754 174 725 SUM EGENKAPITAL 172 718 175 080311 009 361 835 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 290 463 354 31425 996 2 516 Pantstillelser 0 09 701 7 346 Garantiansvar 11 20 414 7 346– 14 –


KONTANTSTRØ MANALYSEKONSERNSTATSKOG SF1996 1995 1996 1995Likvider tilført/brukt på virksomheten10 089 17 740 Resultat før skatt 20 562 23 537(1 130) (1 328) Årets betalbar skatt (1 130) (1 315)7 959 6 834 Årets ordinære avskrivninger 4 792 5 654(6 019) (2 181) Gevinst salg av anleggsmidler (6 019) (2 181)0 5 493 Ekstraord. nedskriving 0 5 493(2 796) (2 255) Reduksjon i lager (1 863) 2504 535 (12 796) Økning i debitorer 767 (13 184)(33 982) 3 820 Endring i øvrig kortsiktig gjeld (22 561) 1 256(21 344) 15 327 NETTO LIKV.ENDRING FRA VIRKSOMHETEN (A) (5 452) 19 510Likvider tilført/brukt på investeringer(28 178) (18 268) Investeringer i varige driftsmidler (6 947) (10 079)8 852 3 653 Avgang varige driftsmidler 8 620 5 288(4 250) (4 749) Økning i aksjer (4 460) (9 604)(1 185) 1 278 Reduksjon i langsiktige fordringer (1 185) 1 2780 216 Likvider tilført ved kjøp av selskap 0 0(24 761) (17 870) NETTO LIKV.ENDRING FRA INVESTERINGER (B) (3 972) (13 117)Likvider tilført/brukt på finansiering20 103 4 403 Ny gjeld 0 0(45 911) 0 Nedbetaling av gjeld (45 911) 00 0 Konsernbidrag (14 822) (5 004)(6 500) (10 000) Avsatt utbytte (6 500) (10 000)(32 308) (5 597) NETTO LIKV.ENDRING FRA FINANSIERING (C) (67 233) (15 004)(71 913) (8 140) Netto likviditetsendring gjennom året (70 157) (8 612)171 262 179 402 Likviditetsbeholdning pr. 1.1 168 146 176 75899 349 171 262 LIKVIDITETSBEHOLDNING PR. 31.12 97 989 168 146– 15 –


NOTER TIL REGNSKAPETSelskapspresentasjonStatskog SF ble etablert 1/1-93 som en videreføringav det tidligere Direktoratet for StatensSkoger (DSS). Statskog SF sin virksomhet er å forvaltestatens grunn. I tillegg forvaltes bruksrettighetenei statsallmenningene på vegne av rettighetshaverne.Forvaltningen bygger her på lov omallmenninger som bestemmer hvordan inntekteneskal fordeles. Statskog SF har også ansvaret forskogsdrift og eiendomsforvaltning i prestegårdsskogenesom eies av Opplysningsvesnets Fond(OF). Foretaket forvalter også eiendommer påvegne av andre offentlige etater. Eiendeler og fondsom ikke disponeres fritt av Statskog SF er holdtutenfor balansen.Konsernregnskapet inkluderer følgende selskap:• STATSKOG NATUREVENTYR AS• STATSKOG NATURSTEIN AS• PASVIK TØMMER AS• STATSKOG MILJØ & ANLEGG AS• LAFTEBYGG AS• TERRA EIENDOM AS• STEIGEN GRANITT ASRegnskapsprinsipperÅrsregnskapet er satt opp i henhold til regnskapslovensregnskapskapittel og er utarbeidetetter norske regnskapsstandarder og anbefalingertil god regnskapsskikk.Kriterier for inntektsføringAktivitet på egen grunn klassifiseres somordinær driftsinntekt og inntektsføres på leveringstidspunkteteller når den er opptjent.Aktivitet som drives for andre offentlige etatersom forvaltning av allmenninger, oppsyn inasjonalparker, samt andre forvaltningsoppgaverføres brutto som ordinær driftsinntekt. Kostnaderrelatert til disse aktivitene fremkommer underordinære driftskostnader.I regnskapet for 1996 er administrative driftskostnaderrelatert til drift for offentlige etater, somtidligere ble nettoført i Statskog, ført brutto. Tallenefor 1995 er endret tilsvarende.EiendelerEiendeler bestemt til varig eie eller bruk samtfordringer med forfall senere enn ett år fra regnskapsåretsslutt klassifiseres som anleggsmidler.Øvrige eiendeler klassifiseres som omløpsmidler.OmløpsmidlerFordringer fastsettes til pålydende med fradragfor forventet tap.Beholdning av tømmer verdsettes til laveste avtilvirkningskost og forventet salgspris.Tilvirkningskost omfatter direkte lønn og direktekostnader relatert til tømmerdriften. Øvrigebeholdninger verdsettes til anskaffelseskost medfradrag for ukurans.AnleggsmidlerVarige driftsmidler vurderes til anskaffelseskostfor Statsforetaket og avskrives bedriftsøkonomiskmed utgangspunkt i økonomisk levetid.Aksjer er klassifisert som anleggsmidler utfra atinvesteringene ansees å være av langsiktig art.Aksjeposten er vurdert til kostpris. I de tilfelleneden virkelige verdi er lavere enn kostprisen ogdette ikke er forbigående er det foretatt nedskrivning.SkatterI regnskapet er hensyntatt utsatt skatt/skattefordelergrunnet gjennomsnittsligning i skogbruket,og midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessigog skattemessige verdier. Selskapetbeskattes som et aksjeselskap.KonsolideringsprinsipperI konsernet inngår kun selskap hvor Statskog SFeier og kontrollerer mer enn 50 % av aksjekapitalen.Regnskapet er konsolidert etter oppkjøpsmetodenhvor merverdi er klassifisert som goodwill og avskrivesover beregnet levetid. I konsernregnskapeter det foretatt eliminering for interne transaksjonerog interne mellomværende. Minoritetsinteressensandel er vist som egen post i resultat og balanse.– 16 –


Note 1 – Driftsinntekter 1996 1995MORSELSKAPSalgsinntekter 215 847 227 211Ordinære statstilskudd til skogkultur og veier 5 217 5 568Offentlige tilskudd 3 416 3 644SUM DRIFTSINNTEKTER 224 480 236 423KONSERNSalgsinntekter 233 976 236 438Ordinære statstilskudd til skogkultur og veier 5 217 5 568Offentlige tilskudd 3 416 3 644SUM DRIFTSINNTEKTER 242 609 245 650Note 2 – Skogkultur/veger og skogavgiftsfondMORSELSKAP OG KONSERNKostnader til skogkultur og veger 14 163 10 650- Mottatt statsbidrag 5 217 5 568NETTO KOSTNADER SKOGKULTUR/VEGER 8 946 5 082SKOGAVGIFTSFONDBevegelser på skogavgiftsfondetSkogavgiftsfond pr. 01.01. 37 582 38 576Overført til eget fond for Forsvarets skoger (1 500)Mottatt investeringstøtte/avsatt skogavgiftsfond 3 381 3 968Benyttet av skogavgiftsfond (10 089) (4 962)SALDO 31/12 29 374 37 582Note 3 – PensjonsforpliktelserStatskog SF har kollektiv pensjonsordning for sine ansatte i Statens Pensjonskasse.Pensjonsordningen omfatter ytelser etter lov om Statens Pensjonskasse. Ytelsene er alders-, uføre-, ektefelleogbarnepensjon. Pensjonsytelsene samordnes med folketrygdens ytelser. I tillegg har bedriften AFP-ordning.Forpliktelsen gjelder for ansatte pr. 31/12-1996Pensjonsordningen behandles regnskapsmessig i henhold til NRS for pensjonskostnader. I henhold tildenne regnskapstandarden skal pensjonsordningen behandles som en ytelsesplan. Resultatmessig føres åretspremie og beregning av forpliktelse kun som driftskostnad. Beregning av forpliktelse gis herved kun som eninformasjon.Premiefastsettelsen og beregning av verdien av pensjonsforpliktelsen skjer etter akturarielle prinsipper.Ordningen er imidlertid ikke fondsbasert. Utbetalingen av pensjonen er garantert av staten (pensjonslovenparagraf 1). Det vil bli simulert en forvaltning av fondsmidler (fiktive fond) som om midlene var plassert ilangsiktige statsobligasjoner. I simuleringen legges det til grunn at obligasjonene holdes til utløpstidspunkt.Pensjonsmidlene verdsettes derfor til regnskapsført verdi.VED BEREGNINGEN ER FØLGENDE FORUTSETNINGER LAGT TIL GRUNN:Diskonteringsrente 6,00 %Lønnsregulering 3,30 %G-regulering 2,90 %Pensjonsregulering 2,90 %Frivillig avgang 0,00 %Faktisk avkastning- Inngående fond 1/1-95 8,06 %- Fondsøkningen i 1995 7,67 %Renter og/eller inngående fond 01.01.1996 6,49 %Nettobevegelsene i 1996 7,09 %– 17 –


De aktuarmessige forutsetningene er de samme som Statens Pensjonskasse anvender.Det er innført en egen "aktuarstandard" for beregninger iht. NRS standarden. Denne standarden er ikkeimplementert fullt ut for beregningene for 1996. Det er imidlertid brukt metoder som skulle gi tilnærmetsamme resultat.SAMMENSETNING AV PERIODENS PENSJONSKOSTNADNåverdi av årets pensjonsopptjening 2 296Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser 3 914Brutto pensjonskostnad 6 210Avkastning på pensjonsmidlene 5 376Netto pensjonkostnad 834BALANSE PR. 31.12.96 31.12.95Påløpt pensjonsforpliktelse 70 121 66 551Verdi av pensjonsmidler (fiktivt fond) 73 580 67 885Netto pensjonsmidler 3 459 1 334Pensjonsordningen omfatter:I stilling 342 344Pensjonister 4 4AVSTEMMINGInngående pensjonmidler 1 334Netto pensjonskostnad (834)Betalt premie 4 935Risikopremie/administrasjon (1 975)Utgående pensjonsmidler 3 460Note 4 – Bankinnskudd 1996 1995MORSELSKAPAv bankinnskuddene er følgende bundne:Skogavgiftsfond 29 374 37 582Skattetrekk 4 004 3 941SUM 33 378 41 523KONSERNAv bankinnskuddene er følgende bundne:Skogavgiftsfond 29 374 37 582Skattetrekk 4 317 4 194SUM 33 691 41 776Note 5 – Kundefordringer/tap på fordringerMORSELSKAPKundefordringer 27 474 36 335Avsetning til tap på fordringer (574) (571)BOKFØRTE KUNDEFORDRINGER 26 900 35 764Konstaterte tap på fordringer 1 731 221Innkommet på tidligere avskrevne fordringer (110) (96)Endring av avsetning tap på kundefordringer 3 345Endring avsetning tap på andre fordringer (900) 1 000BOKFØRT TAP PÅ FORDRINGER 724 1 470– 18 –


KONSERN 1996 1995Kundefordringer 30 701 38 658Avsetning til tap på fordringer (584) (580)BOKFØRTE KUNDEFORDRINGER 30 117 38 078Konstaterte tap på fordringer 1 735 223Innkommet på tidligere avskrevne fordringer (110) (97)Endring av avsetning tap på kundefordringer 3 355Endring avsetning tap på andre fordringer (900) 1 000BOKFØRT TAP PÅ FORDRINGER 728 1 481Note 6 – VarebeholdningerMORSELSKAPBeholdninger av tømmer 2 975 1 494Øvrige beholdninger 2 996 2 614SUM 5 971 4 108KONSERNBeholdninger av tømmer 3 411 2 047Øvrige beholdninger 6 198 4 766SUM 9 609 6 813Note 7 – Anleggsmidler, ordinære avskrivningerMORSELSKAPGoodwill Maskiner Bygninger Skogeiend. Fallretter Totalog inventarog tomterAnskaffelseskost 01.01. 17 965 19 607 70 826 11 298 119 696Tilgang i år 3 620 3 327 6 947Avgang i år 676 2 090 2 766Akkumulerte avskrivninger 12 172 3 539 15 711BOKFØRT VERDI PR. 31.12. 8 737 17 305 70 826 11 298 108 166Ordinære avskrivninger i år 3 608 1 184 4 792Avskrivningssatser 15–25 % 4 %Varige driftsmidler – tilgang og salg de siste 4 årGoodwill Maskiner Bygninger Skogeiend. Fallretter Totalog inventarog tomter1993 Tilgang 1 614 2 491 4 105Salg 424 787 6 1 2171994 Tilgang 3 514 1 540 5 054Salg 1 368 5 511 6 8791995 Tilgang 5 985 3 066 1 028 10 079Salg 2 531 2 949 5 4801996 Tilgang 3 620 3 327 6 947Salg 881 7 363 8 244– 19 –


KONSERNGoodwill Maskiner Bygninger Skogeiend. Fallretter Totalog inventarog tomterAnskaffelseskost 01.01. 1 510 27 547 25 159 71 026 11 298 136 539Tilgang i år 24 851 3 327 28 178Avgang i år 1 087 2 090 3 177Akkumulerte avskrivninger 400 15 892 4 026 20 318BOKFØRT VERDI PR. 31.12. 1 110 35 419 22 370 71 026 11 298 141 223Ordinære avskrivninger i år 315 6 255 1 389 7 959Avskrivningssatser 20 % 15–33 % 3–4 %Varige driftsmidler – tilgang og salg de siste 4 årGoodwill Maskiner Bygninger Skogeiend. Fallretter Totalog inventarog tomter1993 Tilgang 1 614 2 491 4 105Salg 424 787 6 1 2171994 Tilgang 5 573 6 326 11 899Salg 1 368 5 511 6 8791995 Tilgang 1 510 11 698 3 832 1 228 18 268Salg 1 271 2 949 4 2201996 Tilgang 24 851 3 327 28 178Salg 1 291 7 363 8 654Note 8 - Aksjer og andelerMORSELSKAP OG KONSERNAksjer i datterselskap Kapital Antall Sum pål. Kostpris Bokf.verdiStatskog Natureventyr AS aksjer 1 500 1 000 1 500 1 500 1 500Statskog Naturstein AS aksjer 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000Statskog Miljø & Anlegg AS aksjer 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000Terra Eiendom AS aksjer 200 200 200 200 200Pasvik Tømmer AS aksjer 850 850 850 530 530Laftebygg AS aksjer 885 885 885 1 340 1 340Tilknyttede selskapSB Skog AS aksjer 2 000 1 000 1 000 1 000 1 000Andre aksjer og andelerBio-Varme AS aksjer 9 000 90 000 3 000 3 000 3 000Haltdalen Aktivitetsenter aksjer 94 470 470 470Lafteverket Nord Norge aksjer 170 170Miljølab AS aksjer 350 350Moelven Industrier AS aksjer 275 080 1 375 2 338 2 338Møre tre AS aksjer 15 105 625 63 63 25Norske Moseprodukter aksjer 2 750 5 500 413 1 500 1 500Norske Skog AS aksjer 526 316 330 28 28 28Norwegian Forestry Group aksjer 30 30Sisoflor AS aksjer 3 200 644 64 640 64Skogbrukets kurssenter andeler 38 256 47 188 122 73Steintek AS aksjer 900 900 900 900Troms Treforedling aksjer 300 150 150 150Trysil Blokkhus AS aksjer 30 30 30Trysil Interiørtre AL andeler 1 926 2 003 200 200 78Varanger Steinindustri AS aksjer 1 228 350 385 385 385Andre 46 84 32TOTALT 21 030 20 193– 20 –


Note 9 – SkatterMORSELSKAPUTSATT SKATTPositive forskjeller mellom finansregnskap og skatteregnskapet danner grunnlaget for beregningenav utsatt skatt i balansen. En må også ta hensyn til negative forskjeller, dvs. poster der den regnskapsmessigeverdien er lavere enn den skattemessige verdien.Utsatt skatt er beregnet slik:Positive/(negative) forskjeller 31.12.96 31.12.95 EndringKundefordringer (433) (1 024) (591)Varebeholdning (250) (250) 0Driftsmidler (11 691) (11 839) (148)Gevinst og tapskonto 37 47 10Skogavgiftsfond jfr. note 4 29 374 37 582 8 208Gjennomsnittsligning skog 28 443 24 590 (3 853)SUM MIDLERTIDIGE FORSKJELLER 45 481 49 106 3 62528% utsatt skatt 12 734 13 749 1 015KONSERNPositive/(negative) forskjeller 31.12.96 31.12.95 EndringKundefordringer (442) (1 033) (591)Varebeholdning (250) (250) 0Driftsmidler (7 892) (11 277) (3 385)Gevinst og tapskonto 37 47 10Skogavgiftsfond jfr. note 4 29 374 37 582 8 208Gjennomsnittsligning skog 28 443 24 590 (3 853)Andre forskjeller (102) (48) 54Udekket underskudd 0 (139) (139)MIDLERTIDIGE FORSKJELLER 49 167 49 470 30328 % utsatt skatt 13 767 13 852 85MORSELSKAPResultat før skattekostnad 20 563 23 537Permanente forskjeller (5 330) (3 918)Endring i midlertidige forskjeller 3 625 (6 225)Konsernbidrag (14 822) (5 004)SKATTEPLIKTIG RESULTAT 4 035 8 390Skatter 28 % 1 130 2 349SkatterMORSELSKAPBetalbar skatt 1 130 2 349Justert avsatt tidligere år 0 (1 034)Endring utsatt skatt forskjeller (1 015) 1 743Justert utsatt skatt i 1996 jfr note 10 420 0SUM SKATTER 535 3 058KONSERNBetalbar skatt 1 066 1 328Endring utsatt skatt forskjeller (85) 1 764Justert utsatt skatt i 1996 jfr note 10 420 0SUM SKATTER 1 401 3 092– 21 –


Note 10 – Annen kortsiktig gjeldMORSELSKAP OG KONSERNI posten inngår blant annet gjeld til grunneierfondet med 6.081 (jfr. note 12).I forbindelse med ny driftsavtale for Forsvarets skoger er Skogavgiftsfondet fordelt mellom eiendommene.I balansen er dette påvirket ved:Økning Kortsiktig gjeld 1 500Reduksjon utsatt skatt (420)Reduksjon Disposisjonsfond (1 080)Note 11 – Pantstillelser, GarantiansvarMORSELSKAP 1996 1995Ansatte 8 237 5 816Datterselskap 10 713 0Garantiansvar øvrige 1 464 1 530SUM GARANTIANSVAR 20 414 7 346KONSERNPanstillelserPantesikret gjeld 25 996 2 516Bokført verdi av eiendeler stillet som sikkerhet for denne gjelden 33 756 3 056GarantierAnsatte 8 237 5 816Garantiansvar øvrige 1 464 1 530SUM GARANTIANSVAR 9 701 7 346Note 12 – GrunneierfondetDette er midler som er lovregulert med hensyn til bruk. Inntekter tilført grunneierfond:Inngående balanse pr. 01.01. 33 345 29 001Inntekter v feste, grus fallretter og salg av grunn etc. 6 076 6 763Tildelt Norges Fjellstyresamband (727) (716)Kostnader til godkjente tiltak (260) 0Erstatning tapt skogproduksjon 0 (329)Administrasjon av statsallmenninger (4 345) (2 665)Tap på fordringer/innkommet på tidligere avskrevne fordringer (125) 0Renteinntekter 1 209 1 291Skatt (1 133) 0UTGÅENDE BALANSE PR. 31.12. 34 040 33 345Fordring på Statskog 6 081 5 643Resultatposter og balanseposter inngår ikke i Statskogs regnskap.Fordringen mot Statskog inngår som kortsiktig gjeld i Statskogs regnskap.REVISJONSBERETNING FOR 1996Vi har revidert årsoppgjøret for Statskog SF for 1996, som viser et årsoverskudd på tkr 20 028 for morselskapet oget årsoverskudd på tkr 8 688 for konsernet. Årsoppgjøret, som består av årsberetning, resultatregnskap, balanse,kontantstrømanalyse, noter og konsernoppgjør er avgitt av foretakets styre og administrerende direktør.Vår oppgave er å granske foretakets årsoppgjør, regnskaper og behandlingen av dets anliggender for øvrig.Vi har utført revisjonen i henhold til gjeldende lover, forskrifter og god revisjonsskikk. Vi har gjennomført derevisjonshandlinger som vi har ansett nødvendige for å bekrefte at årsoppgjøret ikke inneholder vesentlige feil ellermangler. Vi har kontrollert utvalgte deler av grunnlagsmaterialet som underbygger regnskapspostene og vurdert debenyttede regnskapsprinsipper, de skjønnsmessige vurderinger som er foretatt av ledelsen, samt innhold ogpresentasjon av årsoppgjøret. I den grad det følger av god revisjonsskikk har vi gjennomgått selskapets formuesforvaltningog interne kontroll.Etter vår mening er årsoppgjøret gjort opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og gir et forsvarliguttrykk for foretakets og konsernets økonomiske stilling pr. 31.12.1996 og for resultatet av virksomheten i regnskapsåretsom er i overensstemmelse med god regnskapsskikk.Oslo, 16. april 1997REVISION NORAUDIT DAJan Fr. Sønstebystatsautorisert revisor– 22 –


SAMFUNNSREGNSKAPKONSERNSTATSKOG SF1996 1995 Verdiskapning (beløp i tusen kroner) 1996 1995242 610 245 650 Totale driftsinntekter 224 480 236 423-121 235 -117 188 Direkte drifskostnader -103 738 -109 263121 375 128 462 BRUTTO VERDISKAPNING 120 742 127 160-7 959 -6 834 Ordinære avskrivninger -4 792 -5 654-728 -2 081 Tap på fordringer/aksjer -724 -2 0700 -5 493 Ekstraordinære kostnader 0 -5 493112 688 114 054 NETTO VERDISKAPNING 115 226 113 9434 624 8 383 Finansinntekter 5 287 8 799117 312 122 437 VERDIER TIL FORDELING 120 513 122 7421996 1995 Fordeling av verdiskapning (beløp i tusen kroner) 1996 1995ANSATTE95 743 91 888 Brutto lønn og sosiale ytelser 89 372 86 927LÅNGIVERE/EIERE4 283 5 730 Renter 3 891 5 6476 500 10 000 Utbytte 6 500 10 000STAT OG KOMMUNER8 598 10 171 Skatter og avgifter 7 222 9 690FORETAKET0 0 Konsernbidrag til datterselskaper 14 822 5 0042 188 4 648 Endring i egenkapital -1 294 5 474117 312 122 437 SUM FORDELT 120 513 122 742Samfunnsregnskapet viser den verdiskapning som har funnet sted i konsernet.De ansatte får sin del via lønn og sosiale ytelser.Långivere og eiere får sin del i form av renter på lånekapital og utbytte.Stat og kommune får sin del via skatt, arbeidsgiveravgift o.l. fra konsernet.Statskogs del av verdiskapningen blir igjen i konsernet for sikring og nyinvestering.– 23 –


ADM. DIREKTØ RKompetanse og vekst1996 har vært eit krevande, menspennande år for Statskog. Vi har lagtom systema for økonomistyring ikonsernet, avvikla satsinga på lokalsmåindustri og arbeid med å byggeopp verksemda i dei nye forretningsområda.Lågare resultat i skogbruket,omstillingskostnader oginvesteringane knytt til utvikling avny verksemd er hovudårsaka til reduksjoneni det økonomiske resultatet.Statskog sin styrke ligg i kompetansentil dei tilsette, selskapet sin godefinansielle situasjon og kontrollenover eigne ressursar. Vi har eit godtutgangspunkt for å lukkast medambisjonen om vekst.I åra som kjem vil vi møte sterkkonkurranse på alle frontar, noko somrepresenterer store utfordringar, menogså store spennande muligheter. I årafram mot tusenårsskiftet vil Statskogha lagt grunnlaget for utvikling avdei viktigaste forretningsområdakonsernet skal engasjere seg i. Dettevil krevje store investeringar og storinnsats frå alle tilsette.Resultatnedgang i 1996I 1996 blei det vedteke å avvikle satsinga pålokal småindustri, noko som påførte Statskogøkonomiske tap. Nokre av prosjekta blei avslutta,medan andre blei overført til tilsette. Fleire av desseprosjekta er no småbedrifter der tidlegare Statskogtilsettesjølv driv si eiga verksemd.Kostnadane med å bygge opp verksemda i deinye forretningsområda er den viktigaste årsaka tilresultat nedgangen samanlikna med tidlegare år.Dette er ei langsiktig satsing for å utvikle nyelønsame forretningsområde, ei satsing som også ikommande år vil krevje store investeringar.Skogsdrifta ga ikkje det forventa resultatet i 1996.Dette skuldast redusert kvantum, og at måla omreduksjon av driftskostnadane ikkje vert oppfylte.Innføring av nytt økonomisystem har vore einkrevande prosess. Eg er sikker på at den store innsatsensom blei lagt ned i dette arbeidet i 1996 harbyrja å bere frukter. Eit godt reiskap for økonomistyringaer avgjerande for vidare utvikling avkonkurransekrafta, og vår evne til å endra oss i taktmed krava frå marknad og samfunn.Kontinuerleg omstilling og utviklingVi i Statskog arbeider kontinuerleg for å bli eitmeir marknadsorientert konsern. Statskog hartradisjonelt vore ein rein råvareleverandør, og i litengrad vore utsett for hard konkurranse. Dette bildethar endra seg dramatisk dei seinare åra. Evna til åendre seg i takt med marknadens og kundane sinekrav vil i mykje større grad enn tidlegare avgjerekven som klarer seg i konkurransen. Vi skal hevdeoss i denne konkurransen.Ein av berebjelkane for Statskog er skogsdrift ogtømmersal. Hovudutfordringane for Statskog blirå tilpasse skogbruket til fallande realprisar påtømmer og auka fokus på miljøriktig drift. Vi måog utvikle ein organisasjon som set oss i stand til ånytta tømmermarknaden betre.Å klare seg i ein marknad krev at vi nokre gongergjennomfører omstillingstiltak som kan skape urohjå eigne tilsette, og i dei distrikta vi har verksemd.Det er eit mål for Statskog å gjennomføre slikeprosessar på ein måte som raust tar omsyn til deisom blir berørt. Den nedbemanninga innan skogbruketsom vi er inne i, er eit døme på dette.GrunneigarrollaStatskog skal gjennom si grunneigarrolle sikreallmenheiten sine rettar, samstundes som eigarensine interesser skal sikrast. Utøvarar av jakt, fiske– 24 –


Konsernledelsen, fra venstre: Administrerende direktør Agnar Aas, divisjonsdirektør skog Odd Ivar Løvhaugen,divisjonsdirektør eiendom Terje Negård, divisjonsdirektør foredling Sten-Arthur Sælør og finansdirektør Terje Madsen.og friluftsliv skal alltid vere velkomne på Statskogsin grunn. Framover vil vi legge større vekt på åinformere om dei muligheitene som finnast påStatskog sine eigedomar. Vi vil i åra som kjemlegge stor vekt på kommunikasjon med dei ulikebrukargruppene. Vårt mål er å utforme tilbodameir i tråd med brukarane sine krav, slik atutøvarar av friluftsliv blir meir tilfredse meddet arbeidet Statskog gjer, og med sine eigneopplevingar.Vegen vidareStatskog vil i åra som kjem engasjere seg innanforretningsområde der vi kan bli leiande i nasjonalsamanheng og som vert støtta opp av deiressursane vi har. Vi vil aktivt søkje alliansar medandre for å nå dei måla om vekst som vi har trektopp. Vi vil gå aktivt ut og søke nye marknader. Fordei tradisjonelle verksemdene, skog og eigedom,tyder dette at vi i større grad enn tidlegare vil sjåetter forretningsmuligheiter også utanfor eigneeigedomsgrenser.Veksten i konsernet si omsetning og aktivitetvil skje ved eigenutvikling, alliansebygging oggjennom oppkjøp av bedrifter og kompetanse.Den største aktivitetsauken forventar vi innanforedlingsdivisjonen.Endringar i rammevilkåra, den stadig sterkarekonkurransen, og ambisjonen om vekst gjer detnaudsynt å vurdere konsernet si organisering.Når det gjeld forretningsdrifta har eg sterk tru påutvikling av små kreative miljø, med god kundekontakt,og korte beslutningsliner. Det pågåandearbeidet med revisjon av konsernstrategien vilvurdere korleis konsernet best kan organiserast forå møte morgondagens utfordringer.Det viktigaste vilkår for å lukkast er kompetansenog holdningane til dei tilsette. Strategianefor vidare utvikling vil bere preg av dette. Veksten iStatskog sin aktivitet vil i stor grad bli dreven framav den kompetanse som medarbeidarane har.Grunnverdiane og levereglane i konsernet gjerutrykk for holdningar eg trur er viktige for at viskal nå dei mål vi har trekt opp. Desse grunnverdianegir retning i vårt daglege arbeid, og villigge fast, uavhengig av skiftande mål, strategiar ogrammevilkår.Agnar Aas– 25 –


DIVISJON SKOGTilfredsstillende resultat i skogenResultatet for Divisjon skog ble noesvakere enn forutsatt. Dette skyldesredusert kvantum, høyere kostnadsnivåog større aktivitet knyttet tilnæringsutvikling enn planlagt.Markedet for skogprodukter har værtrelativt godt de siste årene. Som forandre eksportrettede næringer knytterdet seg nå imidlertid en del bekymringtil den høye kursen på norske kroner.Med utgangspunkt i Statskogs overordnedemål og strategier, er det satt igang arbeid med å utvikle en strategifor forvaltning av skogressursene iStatskog.Mål og ansvarSkogdivisjonen har ansvar for den forretningsmessigedelen av skogbruket i Statskog.Virksomheten dreier seg om planlegging, drift,utnytting og utvikling av skogen som fornybarressurs. Tyngden av aktiviteten er konsentrert omde produktive skogarealene. Disse drives etterbedriftsøkonomiske kriterier utifra målene omeffektiv drift og tilfredsstillende lønnsomhet. Somfor all virksomhet i Statskog, er det likevel grunnleggendeat aktiviteten drives slik at biologiskmangfold bevares og at man bidrar til en bærekraftigutvikling. I tillegg til skogbruksvirksomhetpå foretakets egne eiendommer driver StatskogOpplysningsvesenets Fonds og Forsvarets skoger.Forvaltningsoppgaver knyttet til bruksretter til trevirkei statsallmenninger ligger til Eiendomsdivisjonen.Resultat 13 millioner kronerSkogbruksvirksomheten gav i 1996 et resultat førfordeling av stabs- og foretakskostnader på 13,2mill. kr. Dette er 1,6 mill. kr svakere enn budsjettert.Dette skyldes redusert kvantum og høyere kostnadsnivåi skogsdrifta. Rotsalg av tømmer og ved ga etnoe bedre resultat enn forutsatt. Store eiendommerpå Østlandet er ikke berettiget til statstilskudd tilskogkultur. Landbruksdepartementet gjordeimidlertid et unntak fra denne bestemmelsen for1996. Dette har skapt noe større aktivitet, men likevelet lavere investeringsnivå etter statsbidrag ennbudsjettert. Flere av de planlagte veganleggene bleikke påbegynt pga. lang søknadsbehandling i kommunene.Pga. større aktivitet viser næringsutviklingsprodukteneet svakere resultat enn forutsatt.Det ble solgt 191 000 m 3 tømmer, omlag 6 000 m 3mindre enn budsjettert. Til sammenligning varavvirkningskvantumet i 1995 og 1994 henholdsvis212 000 m 3 og 270 000 m 3 .Kvantumet i 1996 fordeler seg på 56 prosent gran,42 prosent furu og 2 prosent lauv. Andelen skurtømmerog massevirke var hhv. 55 og 45 prosent.Flatehogst stod for 60 prosent av kvantumet og uttaketved denne hogstformen var gjennomsnittligSALGSKVANTUM, TØMMERPRIS OGINNTEKT SALGSKVANTUM 1985–1996(Tømmerpris og inntekt i faste kr)45040035030025020015010050’85 ’86 ’87 ’88 ’89 ’90 ’91 ’92 ’93 ’94 ’95 ’96Tømmerpris (kr/m 3 )Salgskvantum (1000 m 3 )Inntekt salgskvantum (mill. kr)– 26 –


kunnskap12 m 3 /daa. Tynningshogst og fjellskoghogst(gjennomhogst, gruppe- og småflatehogst medtanke på naturlig foryngelse) stod for hhv. 8 og 30prosent av avvirkningskvantumet.råvarermangfoldteknikkMarkedssituasjon i 1996Ved inngangen av året var det lave trelastpriserpå eksportmarkedet. Stor kapasitet i sagbruksbransjenog konkurranse om råstoffet ga imidlertidikke så stor prisnedgang for skurtømmer ved årsskiftet95/96 som trelastmarkedet skulle tilsi. Skurtømmerprisengikk ytterligere ned i sommermånedene.Etterspørselen etter trelast viste ikke økning iandre halvår, men produksjonsinnskrenkninger ogreduserte lager hos sagbrukene førte igjen til øktepriser for skurtømmer fra september.Markedsforholdene for treforedlingsindustrienmedførte gode priser for massevirke i 1995, og prisnivåetble stort sett opprettholdt gjennom førstehalvår 1996. I deler av landet gikk imidlertidmassevirkeprisene noe ned allerede ved årsskiftet.Lavere tømmerpriser i Sverige og Finland og godeimportmuligheter førte til prisnedgang for massevirkepå forsommeren. Det forholdsvis lave prisnivåetholdt seg ut året.For årene 1991–1996 har Statskog oppnåddfølgende gjennomsnittlige tømmerpris: 348 kr/m 3 ,325 kr/m 3 , 273 kr/m 3 , 308 kr/m 3 , 352 kr/m 3 og333 kr/m 3 . Skogbruket har altså opplevd sværtstore markedssvingninger i løpet av denne relativtkorte perioden.vekstspillInvesteringerInvesteringer i skogkultur beløp seg i 1996 til8,8 mill. kr (før statsbidrag) som tilsvarer 14 prosentav tømmeromsetningen. Investeringene utgjør46 kr/m 3 .Til veganlegg er det investert 2,8 mill. kr (førstatsbidrag) som tilsvarer 4 prosent av tømmeromsetningen.Investeringene utgjør 15 kr/m 3 . Totalter det ferdigstilt 22 nyanlegg dette året, 7 bilvegerog 15 traktorveger. I tillegg er det foretatt opprustingav 12 anlegg. Gjennomsnittskostnaden fornye bilveganlegg var 263 kr/m, og for nye traktorveganlegg91 kr/m.Det er investert 2,2 mill. kr (før statsbidrag) tiltaksering og prognoseberegninger for skoger iHedmark, Sølvverket og Oppland. Investeringenetilsvarer 4 prosent av tømmeromsetningen.Markarbeidet er dels utført av Statskog Ressursdataog dels av samarbeidende takstinstitusjoner. Det erikke investert i større maskiner eller driftsutstyrdette året.– 27 –sus


Strategi for skogbruketHovedmålene for skogbruket i Statskog erbalansert ressursutnyttelse og sikring av lønnsomhetgjennom god kvalitet og konkurransedyktigheti hele virksomheten. Dette skal oppnåsgjennom å videreutvikle planleggingssystemene,utnytte virkesmarkedet bedre, ytterligere effektiviseringav både drift og administrasjon, søkeallianser der det er en styrke, øke ressurstilgang ogmarkedspåvirkning gjennom internasjonal virksomhetog utvikle arbeidsstokken gjennom fagbrevutdanningog annen kompetanseheving. Som etledd i denne strategien er driftsselskapet SB-SkogAS dannet sammen med Borregaard Skoger AS.SB-Skog driver selskapenes skoger i Hedmark.For å sikre at de overordnede målene oppfylles erdet satt i gang arbeid med å utvikle en strategi forforvaltning av skogressursene i Statskog. Skogbruker i første rekke en økonomisk virksomhet sombidrar til verdiskaping både for skogeier, industriog for landet. Bevaring av biologisk mangfold og enbærekraftig utvikling er imidlertid grunnleggendeverdier for all virksomhet i Statskog. Strategien skaltrekke opp retningslinjer for hvordan vårt skogbrukskal drives innenfor rammene av dagens krav til etbærekraftig skogbruk. Gjennom dette vil vi sikre etfaglig høyt nivå og nødvendig kvalitet slik atskogbruksvirksomheten beholder aksept i samfunnetog vi får solgt våre produkter. For å kunnedokumentere hvordan virksomheten drives vil vividereutvikle rutiner og systemer som tar vare påinformasjon og ressursdata.– 28 –


DIVISJON EIENDOMEt godt år for Divisjon Eiendom1996 var et godt år for Eiendomsdivisjonen.Målsettingene om øktvolum og inntjening på eiendomsdriftenble nådd i 1996. Statskogstjenestesalg til eksterne oppdragsgiverevar i 1996 på samme nivå somåret før. Dette er også i tråd medmålsettingene.Statskog har iverksatt en rekkeaktiviteter for å utvikle virksomheten.Tiltakene omfatter utvikling av bedreverktøy for økonomistyring,kompetanseutvikling og videreutviklingav samarbeidsrelasjonenemed de viktigste oppdragsgiverne. Itillegg arbeides det med å finne nyeeksterne markeder for tjenestesalg.Bedret markedskommunikasjon er etsentralt tiltak som er satt i verk forå følge opp Eiendomsdivisjonensstrategi for perioden 1996–2000.EIENDOMSDRIFTHovedproduktene knyttet til dagens eiendomsdrifter fritidsprodukter rettet mot privatmarkedet.Produktene er i hovedsak knyttet til jakt, fiske,hytteutleie og hyttetomter.Jakt og fiskeDriftsresultatet på jakt- og fiskeproduktene er påca 7,1 mill. kr. Dette er på nivå med 1995. Når detgjelder jakt, varierer volumet på de forskjelligeproduktene i takt med svingninger i bestandstørrelsene.Været i sommermånedene haravgjørende betydning for fiskekortsalget.Statskog har som målsetting å være i god dialogmed våre kunder og presentere våre tilbud bredestmulig. Som en konsekvens av dette er det i 19963 0002 5002 0001 500’84 ’851 00073% 70%ELGJAKT 1984–1996’86 ’87 ’88 ’89 ’90 ’91 ’92 ’93 ’94 ’95 ’9674% 72% 77% 80% 78% 80% 84% 82% 81% 82% 83%FellingstillatelserAntall felte dyrFellingsprosent800600400200199645%ELGJAKT 1994–1996Antall jaktlagsom har søkt199543%Antall jaktlagsom er tildelt jaktfelt199446%Andel som er tildelt jaktfelt i prosent av antall søkereAntall jaktlag som har søkt og antall jaktlagsom har fått tildelt jaktfelt.Et stort antall jaktfelt leies ut på langtidskontrakter.Hvor mange felt som årlig er ledige kan varierenoe fra år til år.– 30 –


ypeDENNE FIGUREN VISER JEGERNES TILFREDSHETMED TILRETTELEGGINGEN AV RYPEJAKTTILBUDET6050gutta40302010turgjennomført en undersøkelse blant rypejegerne iNord-Norge.Prosjektet ble gjennomført for å undersøkesmåviltjegernes (rypejegernes) holdninger tilog syn på den tilrettelegging og forvaltning avrypejakta som Statskog utfører i våre tre nordligstefylker. Formålet er at resultatene anvendes ogtrekkes inn i Statskogs forvaltning slik at flestmulig jegere blir tilfredse med rypejaktopplevelsenesine.Et av de konkrete resultatene som framkom iundersøkelsen var at Statskog har et forbedringspotensialenår det gjelder informasjon om jakttilbudeneog forhold knyttet til jakten. Vi vil aktivtfølge opp dette ved å forbedre kvaliteten på vårANTALL SOLGTE SMÅVILTJAKTKORTOG FISKEKORT20 00015 00010 0005 000SmåviltjaktkortFiskekort1996 1995 1994SværtfornøydGanskefornøydHverkenfornøyd/misfornøydLittmisfornøydSværtmisfornøydNordland Troms FinnmarkMajoriteten av jegerne i Nord-Norge er fornøyd medStatskogs forvaltning av rypejakta.Dette er en av hovedkonklusjonene i en undersøkelseØstlandsforskning og Opinion har gjennomført for Statskogblant rypejegere i de tre nordligste fylkene høsten 1996.informasjon, samt etablere nye informasjonskanaler.For å utforme det beste tilbud vil Statskoglegge ytterligere vekt på brukerundersøkelser i tidaframover.GrunneierinntekterStatskogs totale grunneierinntekter av tomtefeste,utnytting av grusressurser m.m., fallerstatningersamt hyttefeltutbygging, var i 1996 på ca 34 mill. kr.Driftsresultatet på disse områdene var ca 24 mill. krsom var om lag på samme nivå som i 1995.Iht. våre strategiske målsettinger om å bedreresultatet på dette området og for å yte bedreservice overfor våre kunder, er det satt i gang etprosjekt som skal redusere våre kostnader knyttettil forvaltning og drift av kontraktsporteføljen.For å samle satsingen på eiendomsutvikling bledatterselskapet Terra Eiendom AS etablert høsten1996. Formålet med det nyopprettede selskapet er åutvikle, markedsføre og omsette arealer til fritids-,bolig- og næringsformål. Selskapet vil være etviktig redskap for å gå lenger ut i verdikjedeninnen eiendomsutvikling.TJENESTEYTINGInnenfor området eksternt tjenestesalg, er det enoverordnet målsetting å opprettholde salgsinntektenepå samme nivå som tidligere. Denne målsettingenble nådd i 1996, med en totalomsetningpå ca 40 mill. kr.– 31 –


De tre største kundene for Statskogs eksternetjenestesalg er Landbruksdepartementet, Kirkedepartementetog Miljøverndepartementet. Itillegg ble det i 1996 solgt tjenester til andre forca 2,5 mill. kr i 1996.Med utgangspunkt i kompetansen innen eiendomsforvaltningog natur- og ressursovervåking,har vi som mål å utvide vårt kundespekter innenforretningsområdet tjenesteyting.LandbruksdepartementetTil Landbruksdepartementet (LD) selger Statskogtjenester som er hjemlet i lovverk der myndighet erdelegert fra LD til Statskog. Videre utfører Statskogoppgaver for LD som ikke er lovpålagt, som forvaltningav innlandsfiske i Finnmark, tilretteleggingfor friluftsliv og oppsyn på statens grunn iNord-Norge.For å bedre beslutningsgrunnlaget for departementetsom oppdragsgiver er tiltak knyttet til tilretteleggingfor friluftsliv evaluert gjennom brukerundersøkelser.En slik brukerundersøkelse er i 1996gjennomført av Landbruksbanken i samarbeid medOpinion A/S.Konklusjonene herfra er:• tilretteleggingen har bedret tilgjengeligheten• målgruppen er delvis økt, bl.a. gjennom tiltak forbevegelseshemmede• brukerpotensialet er økt• brukergruppene er stort sett fornøyd med detsom er gjort• ferdselen er kanalisert til områder som er minstsårbare• det er tatt hensyn til naturmiljøet• initiativet fra Statskog har vært viktig, og det harutløst midler fra andre finansieringskilder• både i planleggings- og gjennomføringsprosessenhar det gjennomgående vært godt samarbeidmed andre aktører, organisasjoner og etaterKirke-, utdannings- og forskningsdepartementetTjenestesalget til Kirke-, utdannings- ogforskningsdepartementet omfatter drift og forvaltningav Opplysningsvesenets fonds eiendommer(prestegårdsskogene). Det er i løpet av1996 forhandlet fram en ny avtale med KUF omforvaltning og drift av Opplysningsvesenets fondseiendommer, som gjelder for en toårsperiode f.o.m.1/1 -97 t.o.m. 31/12-98.MiljøvernmyndigheteneOppgavene for miljøvernmyndighetene er førstog fremst utøvende forvaltning av nasjonalparkerog andre verneområder. I Sør-Norge utøves denneforvaltningen av nasjonalparktjenesten, og i Nord-Norge gjennom Statskogs eget feltapparat Fjelltjenesten.EIENDOMS- OG RETTIGHETSSIKRINGEiendomsdivisjonen har i 1996 videreført arbeidetmed synliggjøring av de totale kostnadene medsikring av eier- og rettighetsposisjoner knyttet til dearealene Statskog forvalter. Dette omfatter detløpende arbeidet med klargjøring av grenser,jordskiftespørsmål, osv. I 1996 er det regnskapsførten kostnad på ca 2,2 mill. kr til eiendoms- ogrettighetssikring, mens tilsvarende beløp i 1995 var1,2 mill. kr. I 1997 er dette beløpet forutsatt å økeytterligere, til ca 3,4 mill. kr.– 32 –


DIVISJON FOREDLINGKonsentrert innsatspå færre områderDivisjon Foredling ble opprettet i 1995.Ambisjonen var å koordinere en bredsatsing på ny næringsvirksomhet ikonsernets regi. I den første fasen gikkman ut på relativ bred front og engasjerteseg i mange små virksomheter.I løpet av første halvår i 1996 ble detbesluttet å avvikle den tidligeresatsingen på lokal småindustri ogproduktorientert utviklingsarbeid.Dette innebar bl.a. avvikling avselskapet Pasvik Tømmer AS ogavvikling av satsingen på reiseliv.Kostnadene ved alle avsluttedeprosjekter og avsluttet produktutviklingsarbeider utgiftsført i 1996.Med forankring i konsernstrategien erden videre satsingen konsentrert omfærre, større prosjekter. De utvalgteprosjektene er kjennetegnet av nærhettil Statskogs eksisterende aktiviteter,og at de på sikt kan ha nasjonalinteresse.Utvikling og etablering av nyforretningsaktivitet vil i fortsettelsenskje innenfor områdene miljø, natursteinog vannressurser/energi.MILJØOMRÅDETStatskog Miljø og Anlegg ASSelskapets satsing var opprinnelig spredt påtradisjonell entreprenørvirksomhet, miljørettedebyggeprodukter og jordrensing. I løpet av 1996 ersatsingen på tradisjonell entreprenørvirksomhet ogmiljørettede byggeprodukter avviklet. Avviklingenmedførte et relativt betydelig tap for selskapet.Den fremtidige satsing vil konsentreres om å bliNorges ledende selskap innenfor rensing av forurensetgrunn og masser. Selskapet har i løpet av1996 anskaffet og kjørt i gang et større mobilt jordvaskeanlegg.Anlegget ble overtatt fra leverandørden 16. desember. Anlegget er sikret beskjeftigelse i1997. Alle oppstartskostnader er direkte utgiftsført iårets regnskap.Statskog Miljø og Anlegg vil, i tillegg til mekaniskbehandling av forurensede masser, også benytteet bredt spekter av andre teknikker, herunderanvendelse av biologiske metoder. Veksten iStatskog Miljø og Anleggs virksomhet vil værekompetansedrevet.UTVIKLING AV NATURSTEINFOREKOMSTERStatskog Naturstein ASDriften i Statskogs brudd ble stoppet sommeren1996. Selskapets markedsføring av blokkstein fraegne brudd har i 1996 ikke gitt de forventede salgsresultater.Hovedfokus i det videre arbeid innenblokkstein vil bli lagt på søk etter alliansepartnere.Statskog er som grunneier i besittelse av betydeligeforekomster utvinnbare mineraler. Derfor vilvidere satsing på steinindustri bli utvidet til også åinkludere industrimineraler. I den forbindelse gjennomføresdet, i samarbeide med Norsk Hydro, envurdering av muligheten for en større utbygging avdolomittforekomster i Nordland. Endelig beslutningom investeringer i et slikt steinbrudd vil blitatt sommeren 1998. Hovedstudie er igangsatt etterat forprosjektet ble avsluttet med positivt resultat.SATSING PÅ FORNYBAR ENERGIStatskogs engasjement i energispørsmål er i førsterekke knyttet til vår rolle som skogeier og fallrettighetshaver.Vi har engasjert oss innen bioenergi ogvurderer nå et engasjement innen el-produksjonved etablering av minikraftverk.Bio-Varme ASStatskog har sammen med Nord-Trøndelag Energiverk(NTE) og Hedmark Energiselskap (HEAS),stiftet et selskap som har ambisjon om å kommersi-– 34 –


jordenergisteinverdi i framtiden. Statskog har en stor mengdemindre vassdrag som med svært skånsomme inngrepi naturen sannsynligvis kan utnyttes til åprodusere relativt betydelige mengder el-kraft.Utviklingen av energiprisene har gjort detinteressant å se nærmere på det kommersiellepotensialet i en utbygging av mindre elvekraftverksom ikke krever større reguleringsinngrep. Statskoghar foretatt en kartlegging av mulighetene for utbyggingav minikraftverk i Nordland. De foreløpigeanalysene er positive. Statskog har derforbesluttet å gjennomføre et utredningsarbeid medformål å prioritere hvilke prosjekter det skalarbeides videre med.Arbeidet med å kartlegge potensialet og en eventuellutbyggingstakt ble igangsatt i 1996 og vil bliavsluttet i løpet av 1997. Undersøkelsene vil i førsterekke være knyttet til undersøkelse og analyse avhydrologiske forhold i de aktuelle vassdrag, lønnsomhetsanalyserog vurdering av miljøeffekter.vannalisere bioenergi, og bli en betydelig aktør på dettemarkedet. Etter stiftelsen er det besluttet å inkludereNorske Skog som aksjonær på linje med stifterne.Formålet er å innfase bioenergi i det norskevarmemarkedet. Selskapet har en målsetting om åbli en nasjonal betydningsfull aktør i denne del avdet norske energimarkedet. Selskapet vil garanterestabile leveranser av varme til sluttforbrukere, ogpå denne måten være bindeledd mellom råstoffleverandørerog kunder.Bakgrunn for satsingen er ønsket om å oppnålønnsomhet, og samtidig øke bruken av enenergibærer som ikke øker CO-2 utslippene.Bio-Varme AS er en naturlig del av Statskogs langsiktigesatsing på utnyttelse av sine skogressurser.Satsingen er også forankret i ambisjonen om åutvikle mer miljøvennlige energiformer og anvendekjent teknologi på en lite utnyttet norsk ressurs.Miljøvennlig El-produksjonVannkraft er en fornybar energikilde. Detrennende vannet gir oss mulighet til å produsereren energi, en råvare som sannsynligvis vil få øketANNEN VIRKSOMHETLaftebygg ASLaftebygg AS har spesialisert seg på produksjonav maskinlaftede boliger, hytter og andre typerbygg. Selskapet har hatt en tilfredsstillendeomsetningsøkning og en akseptabel resultatutvikling.Målsettingen er å øke omsetningen iNorge. I dag er ca 80 % av omsetningen eksport.Selskapet har i løpet av året fått ny daglig leder.Laftebygg inngår ikke i de tre definerte hovedsatsingsområderi divisjonen. Statskogs eierandel iLaftebygg AS er 80 %.Pasvik Tømmer ASAll virksomhet i selskapet er i løpet av åretavviklet og varelager og utstyr er solgt. De samledetap ved avviklingen var på ca 2,0 mill. kr. Dette er isin helhet belastet årets regnskap. Statskog varopprinnelig eier av 60 % av selskapets aksjer, menpåtok seg et ansvar for å gjøre opp med allekreditorer i forbindelse med avviklingen. Selskapeter i dag hvilende og Statskog har overtatt deresterende 40 % av selskapets aksjer. Aksjene bleovertatt vederlagsfritt fra de øvrige aksjonærene.Statskog Natureventyr ASSatsingen på reiselivsprodukter i regi av Statskogvar tenkt gjennomført i dette selskapet. Satsingen erbesluttet avviklet. Avtalen med leierene avEspedalen Fjellstue er reforhandlet. Denne virksomhetener nå selskapets eneste aktivitet. StatskogNatureventyr er et heleid datterselskap i Statskogkonsernet.– 35 –


MILJØNatur, verdiskaping og miljøStatskogs kjernekompetanse erknyttet til natur og ressursforvaltning.Dette gir selskapet et svært godtutgangspunkt for å holde en høymiljøstandard. Et langsiktig perspektivog bærekraftig produksjon pregerall virksomhet selskapet er involvert i.Å forvalte en så stor del av norsknatur som Statskog gjør er et stortansvar. Arbeidet med å balanserenæringsaktivitet og verdiskaping medhensynet til naturmiljø og friluftsinteresserstår hele tiden i fokus. Vihar iverksatt et arbeid for å utformemålekriterier og indikatorer for miljøstandardeni selskapets ulike virksomheter.Målet er å utforme verktøysom gjør det mulig å følge utviklingenav miljøstandarden innen de enkeltevirksomheter over tid.Statskogs miljøstrategiLangsiktighet og bærekraftig produksjon skalprege all vår virksomhet og ressursutnyttelse. Vedutnyttelse av ikke-fornybare ressurser vil vi vektleggemiljøhensyn som en integrert del av vår produksjonog tjenesteyting. Vårt energiforbruk vilvære fundert på livsløpsvurderinger, hvor miljøkunnskap,resirkulering og gjenbruk vil stå sentralt.For alle virksomheter skal vi utforme målekriterierog indikatorer. Vi skal være i stand til å ta ibruk ny kunnskap og teknologi for å nå miljømålet.Friluftsliv for alleAlle utøvere av friluftsliv er velkomne hosStatskog. Vi bidrar aktivt i arbeidet med å fremmedet enkle og naturnære friluftsliv på våre eiendommer.Det er et mål for Statskog å tilby et bredestmulig spekter av naturopplevelser til allmennheten.Statskog gjennomfører en rekke lokale tiltak for åtilrettelegge forholdene for friluftsliv i nærmiljøet.For å bedre beslutningsgrunnlaget for videresatsing på tilrettelegging for friluftsliv, er flere avtiltakene evaluert gjennom brukerundersøkelser. I1996 gjennomførte Landbruksbanken i samarbeidmed Opinion AS en slik undersøkelse.Konklusjonene i denne var bl.a. at tilretteleggingenbedret tilgjengeligheten for brukerne og at brukergruppenevar blitt flere, bl.a. gjennom tiltak forbevegelseshemmede. Undersøkelsen viste også atbrukergruppene stort sett var fornøyde med denjobben Statskog har gjort. Evalueringen av prosjekteneviste også at ferdselen ble kanalisert tilområder som er lite sårbare.Konkrete miljømålSom et sentralt ledd i gjennomføringen avSatskogs miljøstrategi vil Eiendomsdivisjonen denærmeste år utvikle og iverksette et system forkvalitetssikring av naturforvaltningen. Dettearbeidet vil bli startet opp i 1997 gjennom ProsjektMiljømåling. Gjennom bruk av målbare indikatorerskal Statskog for hvert enkelt produkt kunne sikreog samtidig dokumentere at miljømålene nås. Detvil bli gjennomført en rekke delprosjekter forutprøving og fastlegging av et slikt miljømålingssystem.Statskog Ressursdata vil stå for gjennomføringenav Prosjekt Miljømåling. Statskog Ressursdata hartilsatt en miljørådgiver som vil lede dette arbeidet isamråd med Eiendomsdivisjonen. Miljørådgiverenvil være bindeledd mellom eksterne miljø somf.eks. forskning og samarbeidende bedrifter, og detoperative apparatet som vil bli trukket med i deenkelte delprosjekter.Skog – en fornybar ressursSkog er en viktig, fornybar ressurs i Norge. Virkehar svært gode miljømessige egenskaper i forholdtil de fleste konkurrerende råstoffer og materialer.Dette betinger at skogbruket drives miljømessig forsvarlig.Skogdivisjonen tar denne utfordringen på– 36 –


arskmagiskvidderenalvor. Det er derfor satt i gang et arbeid for åvidereutvikle Flerbruksstrategien som ble gjortgjeldende i 1992, til en strategi for forvaltning avskogressursene i Statskog. Denne skal trekke oppretningslinjer for hvordan virksomheten skal drivesinnenfor rammene av dagens krav til et bærekraftigskogbruk. Målet er å videreutvikle et skogbruksom kombinerer en økonomisk produksjon avvirke med hensynet til biologisk mangfold ogmenneskers rekreasjonsbehov.På grunnlag av erfaringer fra forsøksområder iNordland og Sølvverket er det besluttet å iverksetteregistreringer av nøkkelbiotoper på våre skogarealer.For å sikre nødvendig kvalitet og ledearbeidet, er det ansatt en økolog i StatskogRessursdata. Det vil bli satset videre på opplæringav de ansatte innenfor disse fagfeltene.Statskog er også aktivt med i bransjeprosjektet“Levende skog”, der skognæringen, skogindustri,departementer og frivillige organisasjoner deltar.“Levende skog” ble satt i gang sommeren 1995 forå sørge for en best mulig forvaltning av skogressursene,og for å sikre at vi skal ha kunnskap tilå drive et næringsmessig skogbruk innenfornaturens tålegrenser. Innsatsen for å utarbeidemålbare kriterier og opplegg for dokumentasjon avet bærekraftig skogbruk er gitt høy prioritet i detteutviklingsprosjektet.vakkerSatsing på bioenergiEn øket fokus på utnyttelse av skogressursene tilenergiproduksjon vil redusere avhengigheten avfossile energibærere, og dermed bidra til reduserteCO2- utslipp.I samarbeid med Nord-Trøndelag Energiverk ogHedmark Energiselskap har Statskog i 1996 etablertselskapet Bio-Varme AS. Formålet med selskapet erå innfase bioenergi i varmemarkedet som et miljøvennligenergialternativ. Selskapet har en målsettingom å bli en nasjonal betydningsfull aktør idenne del av det norske energimarkedet. Statskogsengasjement innen bioenergi er forankret i ambisjonenom å utvikle mer miljøvennlige energiformerog samtidig etablere lønnsom virksomhetbasert på skogressursene.gladMinikraftverkDet rennende vannet er en fornybar ressurs somgir oss mulighet til å produsere ren energi. Et minikraftverkutnytter vannets naturlige løp, og kan påmange måter sammenliknes med de gamle vannhjulenesom stod i mange bekker og vassdrag.– 37 –bær


Minikraftverk er spesielt skånsomt mot miljøetfordi vannet passerer gjennom turbinen, produsererelkraft, og sendes direkte tilbake i elva uten regulering,og uten å endre på vannføringen. Vannet vilikke få den samme temperaturøkning som i størreanlegg og oksygeninnholdet i vannet vil ikke blipåvirket negativt. Summen av den totale belastningfor det biologiske mangfold er svært begrenset vedetablering av minikraftverk.Statskog har en stor mengde mindre vassdragsom med svært skånsomme inngrep i naturen kanprodusere betydelige mengder elkraft. Statskoghar foretatt en kartlegging av mulighetene forutbygging av minikraftverk i Nordland. Vannkraftenutnytter også en ressurs som ikke erfornybar, nemlig urørte elver og vassdrag.De prosjektene som eventuelt blir valgt ut iforprosjektfasen vil derfor gjennomgå grundigekonsekvensanalyser m.h.t. miljøeffekter. Statskogvil ikke realisere prosjekter som medføreruheldige belastninger for miljøet eller friluftsinteressene.Jordrensing – aktivt miljøvernStatskog Miljø og anlegg AS er et selskap iStatskogkonsernet som aktivt bidrar til å løsekonkrete forurensingsproblemer. Selskapet er inne ien vekstfase og har som mål å bli den ledendemiljøentreprenør i Norge. Hovedsatsingsområdet errensing av forurenset grunn og masser.I 1996 ble det investert i et mobilt jordvaskeanleggsom er det første fullskala-anlegg i Norden.Rensekapasiteten er på opptil 20 tonn pr. time.Anlegget er på plass i Norge, og det første oppdrageter knyttet til rensing av NSBs kreosotforurensedearealer i Lillestrøm sentrum. Satsingeni Statskog Miljø og anlegg er et eksempel påStatskogs ambisjon om å kombinere forretningsmessigengasjement med en høy miljøprofil.– 38 –


CStatskogBoks 4337800 NamsosTlf: 74 27 05 00Fax: 74 27 05 40Vi takker følgende fotografer for god hjelp:Torbjørn Moen, Steinar Johansen, Olav Heggø, Øystein Søbye,Dag H. Karlsen, Jan Thomassen, Tor Aas-Haug (Mediafoto as),Nils Smevik (Fotograf Hågensen as), Jan Arve Dale,Carl Erik Kilander og Knut Hoven.Produksjon:Trykk: Hojem TrykkeriMai 1997. Opplag 4.500Statskog FinnmarkBoks 1759501 AltaTlf: 78 43 58 33Fax: 78 43 78 44Statskog Troms9220 MoenTlf: 77 83 00 50Fax: 77 83 00 60Statskog NordlandEgedes gt. 258650 MosjøenTlf: 75 17 00 22Fax: 75 17 07 78Statskog Trøndelag/MøreHaakon VII’s gt. 27A7041 TrondheimTlf: 73 92 38 20Fax: 73 91 86 20Statskog LillehammerBoks 1242401 LillehammerTlf: 61 27 07 00Fax: 61 27 07 01Statskog Øst-NorgeBoks 6737, St. Olavs plass0130 OsloTlf: 22 20 99 32Fax: 22 36 12 10Statskog SølvverketBoks 23601 KongsbergTlf: 32 77 14 00Fax: 32 77 14 01Statskog Sør- og VestlandetBoks 4334601 KristiansandTlf: 38 12 37 00Fax: 38 02 58 55Statskog RessursdataBoks 23601 KongsbergTlf: 32 77 14 00Fax: 32 77 14 02DATTERSELSKAPER:Statskog Naturstein ASEiaveien 58200 FauskeTlf: 75 64 59 66Fax: 75 64 59 68Miljø og Anlegg ASBoks 6737, St. Olavs plass0130 OsloTlf: 22 20 99 32Fax: 22 36 12 10Laftebygg AS2435 BraskereidfossTlf: 62 42 33 02Fax: 62 42 30 70SB Skog ASBoks 112401 ElverumTlf: 62 41 02 66Fax: 62 41 01 28

More magazines by this user
Similar magazines