"Reis deg Britha, gak aad Straannaa" - Museum Stavanger

museumstavanger.no

"Reis deg Britha, gak aad Straannaa" - Museum Stavanger

((REIS DEG BRITHA, GAK AAD STRAANNAA))ET GAMMELT DIKT FRA STAVANGERAV DIDRIK ARUP SEIPDiktets Itistorie og forfatterDa Ivar Aasen ga ut ((Prøver af Landsmaalet i Norgeo (1853), omtalte han ofteeldre literatur på dialekt. Her skriver han (s. 57): ((Fra Ry&lke eller StavangersOmegn har man et Par Viser, som ere trykte tilsammen, og synes at være nogetgamle; men deres Aarstal er ikke angivct. Den første begynder saaledes: ((Reisdæg Brita, gakk aad Straandaao; den anden begynder: ((Granne, vil du høyraRygdaau. Om den sidste veed jeg kun liden Besked, da jeg ikke har seet nogetheelt Exemplar. Den ferste er en ret god Vise, forfattet i reen Dialekt uden Pynteller laante Ord; imidlertid har den dog enkelte Linier, som ere vanskelige atforstaae. Den handler om en Forlovelse og indeholder kun en Samtale imellemFrieren, Pigen og hendes Fader. Til Prove hidsættes det andet Vers, hvori Faderenraader Pigen at modtage Tilbudet:((Fløyels Bol mæ blanke SnorerSilkje-Stakkjen vi'e aa stor'e -(Mi Dokka).aa knebla Skaud, saa Prestkaanaa okkaaa træhedla Sko, aa ringspeda Sokka(Mi Dokka),Gjeider aa Sauer gjeve ag dægmæ Hodn aa mæ Klauver, - lye du mæg).Ivar Aasen må ha sett et trykt eksemplar. Et slikt eksemplar er nevnt avHjalmar Pettersen i Bibliotheca Norvegica I11 nr. 2357 med tittelen aTvcndcNye lystige Viiscr, Den Første, imellem Faderen, Frieren og Datteren, Begyndersaaledes: Reis Dæg Britha, gak aad Straannaa, Siunges som den bekiendte HallingeDants. (Vignetter: En mand og en kvinde i hel figur). Den Anden: Granna vils


*Reis deg Britha, gak aad StmannaaoStavanger Museum eier en visebok (SM 4749), som gir opplysning om hvem somhar diktet sangen #Reis deg Britha! Gak aad straannaa}). Konservator Jan HendrichLexow har gjort meg oppmerksom på dette. Han opplyser: tKonsul L. W. Hansenskjenket i 1946 en visebok til museet. Den har opprinnelig tilhørt uDydædle JomfrueMargaretha Sundt i Stavangeru (175&1816), somvar sester til giverens oldefar HansGabriel Buchholm Sundt. Hun ble gift i Stavanger 1785 med kjøpmann i StavangerThomas Hammond Ange1l.i) Lexow meddelte at ved (&o av diktene er med en senerehånd tilfeyet forfatterens navn, Stine Lundn. Lexow la til at ((samtlige dikt av denneferste dikterinne i Stavanger har vært ansett som taptu. Nå er altså to kommet tilrette; det andre diktet av Stine Lund er p% 29 vers (de 5 fente mangler). Diktetkan ha sin interesse, men synes ikke å vise noe særlig dikterisk talent.Den andre visen i trykket, ((Granna vils du hqra Rygdaas, er også på Stavanger-mål.Det er jo mulig at Stine Lund har diktet den også. Men det vet vi


-Aa! Sæl Være du, saa naa kom te Lanna,Loube naa Ingeri; Sigbiadn aa Anna,Te Lanna:Bee Henna Besta Gamla Gudl,Hu giære stouber aa Kruse fudl.#Reis deg Britha p k aad Straamoo*5teQvedlaa Go, Go Britha Walnaas,Kiame du naa, mæ ja-or imod os,Mi Frua!Mi Salige Moer, si Kjarkjegaangs Hua,Hu stænne Aad Hovve, saa net saa ey skruaMi Frua!Den skal du hæva, naar Æg Værte Mand,Da skilte hu Moer, Daa hu skoud si Aand.6te DoOga dæg Aust i Hegsæda Benkjen,Æg Drikke dæg te; stor Tak fare skienkjen,Aa Æra:Æg spare: om du kan Britha undværa!Æg Hognas Om Ajen, aa Vil henna Næra,Mæ &a:Æg sædd henna paa, ej Tree Punds Jord,Een Ærlige Kar, han Hædle Vel ord.7deNæve i Næve, stoub føre Monne,Siunge naa Adle, dæ Hagast dei Konna,Mæ Bore,Aa tiaste Loybe der Trodl i Ore,Æg gleim alre qva Æg Maste Mæ Moraa,Mæ Bore,Daa Britha Va Lidaa, foer Æg her,hu sagde: go Brudgom! ICiæme du der.5 - Stavanger Museum


Didrik Arup Seip8deAalveltes Kizme da: mæ den Lajen;Saalejs Væ da, mæ Lænsmannen i Hajen,Thron Dahlehan bou! henna Britha Otte Tiu Dala,I-Ian bou henne Lopter Aa Laange svale,Thron DahleInkje Va Laje, inkje dæ blei,Alt Va dæ blodebor, Alt Va da Ney. -9deI-lerra-boe, Va hagt for WaalaasSagta saag han Thron ey Vilgaas,saa Passa:Aa Mejna du saa vorne store Gnassa,Dej sæde qva dei, Mæ halv Oraa Massa,Dei Passa:Den Skytter Va Vist for steigjaa siug,Dar Giora si Ryg for Icraagiaa Miug.10de DoO! Meina du Æg, ska fara mæ Lagnaa,Aa, Meina du Æg ska seia ette Segnaa,O Alre!I Fior daa hu Ingicrie Kløpte si smale,Daa slaengde hu fram, blant faa Folk aa Tala,Ein Dale,Paa den stoe skrevne dei Elskovs or:E, Britha naa Lidaa, hu Værte Vel stoer.IldeSkonne Dæg Aschoud, Gak ette hesten,I Maaraa far Dagjen Vente Mee præsten,I Gare,


Didrik Amp Seip-- -- --Aa knebla-Skoud, saa Præst-kaanaa okkaTræhædla Skoe aa ringsp~tta SokkaMi Dokka!Gjeide(r) aa Soue(r) gieve æg dæg,Mæ Haadn aa ma: Klouve(r), lye du mæg.3de DittoDatteren takker.Torgius, dæ va rette KnabenJoumen vil æg lya Paben,Aa takka :Og saa vil mee aad Noustre lakka,Saa kan me sian om Brodlaube snakka,Aa takka: -Gudmon i Glaamraa være siaa dægTruls i Nordhaamraa tæg æg mæ mæg.-4de Do.Frieren kommer. Datterens Gkede.Hoyra de naa kor veent dej spellaRet naa messe æg Rok aa Snella,qva Anna: -Aa! Sæl være du, saa naa kom te Lanna,Loube naa Ingicri, Sigbiedn aa Annate Lanna:Bee henne Besta, Gamla Gud1At hu giære Stouber aa Kruse fudl.St=Frierens Talmnaade.Qvedlaa go, go Britha Walnaas,ILizrne du naa ma: Ja-Or imod os,Mi Frua!


*Reis deg Britha, p k and Straannaa~Mi salige Moer si Kjørkjegaangs Hua,Hu fædle aad Haave saa net saa ey SkruaMi Frua!Den skal du bæra, naar æg værtc MandDa: skilte hu Mor, daa hu skoud si A(a)nd.6te Do.Faderen.Oga dæg aust (øvst) i Høgsæde Benkjen,.Eg drikke dæg te.Frieren.Stor tak føre Skienkien,Aa Æra:Æg spøre om du kan Britha ombæraÆg hognas Omajen aa vil henna næra,Mæ Æra:Æg saedd henna paa ej trii Puns Jord.Faderen.Een ærlige Kar, han hædle vel Ord.7*eNæve i Næve, Stoub føre Monne,Syngie naa adle dæ høgast de konneMæ BoraaFrieren..4a tiaste løybe der Trodl i Oraa,Eg gløyme alre qva æg maste me MoraaMæ BoraaDaa Britha va lidaa, foer æg her,Hu sagde: go Brudgom! Kiæme du der.


Didrik Amp Seip8deFaderen.Aalflettes kiæme de mc den Lajen,Saalejs va dæ mæ Lænsmann i HajenThron Dahle.Han bou henna Britha Otta Tiu Dale,I-Ian bou henna 1,opter aa laange Svale,Thron Dahle.Inkje va layen, inkie drr: blei,.41t va dæ Modebor, alt va dæ Ney.Frieretts scar.I-lcrra-boe va hogt for WalnaasSagta saag han Thron ey Vilgaas,Saa passaAa mcjna du (tænkic dc) saavorne store GnassaDe sæde qva .dei rna: I-Ialv-oraa massa,Dei passaDen Skyttar va vist for steigiaa siugDer giore si(n) Ryg for Kraagaa miug.Faderen.O! Meina du =g ska fara mæ LøgnaaMeina du æg ska scia ette SegnaaO alre!I fior daa hu Ingieley klopte si(n) SmaleDaa slængdc hu fram, blant faa Folk te 'ValeEin Dale,Paa den stoe skrevne dei Elskus Or:K Britha naa lidaa, hu verte vel stocr.


*Reis deg Britha, gak ad Straannaa*Faderen videre.Skonne Dæg Aschoud, gak ette Hesten.I Maarraa før Dagjen venta (vente) me PræstenI Gare,Aa saa ska du bee henne Ringbitar i Fare,Hu pla alti viere baa snuen aa snarei Gare,Bert Kaanaa hu hedle seg siødlaa før GraadHu liknas den Bruraa, saa greed (graad) mee hu aad.12te Wers:Frieren siger til Besta.Æ hæve naa roott saa maange MiileDæ være naa bmt, eg sæve aa qvileGo Bæsta!Aa vejd De naa qva, saa æg træge mesteÆg træge saa svaart, æg æ inkiæ freste,Kom Bæsta!Bee Britha i Kurrom lura sæg hit,I Maaraa mod Qvællen gienge hu fritt.I~znholdet av diktetDiktet inneholder en samtale mellom Brithas far, Britha og frieren. Hovedpersonener Britha, som blir kalt Britha Walnaas, både i tr. og i ms. I v. 9 er ims. brukt formen Waalaas, som må være feil, da v. 5 i ms. har JValnaas, og tr.begge steder har denne formen. Ingen av disse navnene finner vi igjen som gårdsnavn.Vallds fins pi Hitterøy i Vest-Agder (Norske Gaardn. 9 s. 304). I Stavangerfins det bekjente Valberget og i Hetland er en gård Valaberg. Walnaas kan værelaget etter forbilde av de to siste navnene. Ordet nås (nos), som betyr nese, blirmange steder brukt om en abratt bakkeo, så Walnaas kunne være en dikteriskomlaging av Valberg.Brithas far får vi ikke vite navnet på. Men han er tydelig husbonden p& Valnhs.Han er det som taler først (v. 1-2). Han ber Britha gå til Straannaa, som også


Didrik Arup Seiper et kjent navn i Stavanger (sml. Øvre og Nedre Strandgade). Der skal hun møtefrieren Torgjus ved et naust som Valnås har der. Og hun skal ta godt mot ham.Faren lover henne forskjellige klær og husdyr, som hun skal få dersom hun gifterseg med Torgjus. Hvor frieren er fra, får vi ikke høre, men det mil være langtborte fra, for han har rodd ccmaange Miileo (v. 12).Britha svarer (v. 3), hun vil gjerne ta imot Torgius, som er (trette Knabenn.Det ordet hun her bruker, er hennes dialektform for knape ((mann, kan) (Aasen,Ordb.). Ross (Ordb.) har ordet fra Ryfylke, og han oversetter det med uprægtigKarl)). Ordet, som er lånt fra middelnedertysk, fins i gn. (knape). Britha sier hunvil lye epabeno, en form som sikkert har vært brukt i Stavanger (jeg har hørtformen på Sørlandet før år 1900). Hun nevner to personer ((Gudmund i Glaamraab,som skal bli hos faren, og aTruls i Nordhaamraao som skal bli med henne.Om dem hører vi ikke mer. De stedsnavnene som er brukt om dem, kjennerjeg ikke. Og heller ikke noe som ligner dem.Om turen atil Straannaao hører vi ikke noe. Derimot må det som blir fortalti v. 4, foregå der nede. Vi harer ikke om at Truls i Nordhaamraa er med Brithader nede. Derimot har hun med seg tre andre, Anna, Ingeri og Sigbiødn. De kanvære Brithas søsken, eller noen av dem kan være i tjeneste p& Valnås. Idet frierenk~mmer, stemmer Anna i A synge. Det m% være et vers som har vært kjent:Vi får bare to linjer av det:((Høyre de naa kor veent dæ spellaRet naa messe æg Rok aa sne1la.i)Så tar Britha til ords. Farst velsigner hun Torgjus fordi han kom (ite Lannaa.Og s% ber hun Ingeri, Sigbiødn og Anna å springe ccte Lannar, hvor bestemorenskal sette fram krus og staub. Det må jo være hjem til Valnås de skal springe.Og når ikke moren, men bestemoren skal serge for trakteringen, tyder det p%at moren ikke lever. Vi hører i det hele ikke noe om at moren er med. Men frierenomtaler henne; han sier (v. 7) at han talte (amastei)) med henne da Britha varctlidaao. Mulig er det moren som Brithas far nevner i v. 10, hvor han forteller omIngielei at hun klipte smale i fjor, Men her ved mottagelsen er hun ikke med. Detsynes å vise at hun var død i forveien.Britha bruker ate Lannao to ganger. Det mil være genitiv flertall, gn. til latrda.Om frieren kan betydningen til lands passe. Og det kan hende det er meningen,og at ordene bare blir gjentatt som ((omkvedo. Men meningen blir ikke god nårdet blir brukt om at de tre som hadde fulgt med, skulle ((loubeo(ite Lannai.) og fiibestemoren til å ha traktementet ferdig. Dersom ordene skal ha en mening, må


*Reis deg Britha, g& ond Straannaacde der bety det sted hvor bestemoren og Britha bor. Nå blir flertal i gno. bruktom ajordeiendomi) (M. Olsen i uNorske Gaardnavneu 10 s. 250). I Ryfylke blir((Lattnav (Landa) brukt som gårdnavn på Finney, i Avaldsnes og Vats (No. Gaardn.10 s. 250, 396, 451). Her bruker Britha kanskje navnet om det omradet, hvor@rden ligger (sml. A. Steinnes om betydningen av Landir, Norsk historisk tidsskr.bd. 35 s. 379 ff.)Det er ikke helt klart om frierens ord i v. 5 blir sagt på (c+trånnåo, eller etterathan og Britha er kommet til Valnås. Men det rimeligste er at han sier det derBritha mette ham, og etterat felget hennes har sprunget hjem. Han lover hennesin avdøde mors akjerkjegangs huau.Det følgende vers (v. 6) skildrer det som foregar etterat de er kommetinn. Brithas far ber Torgjus sette seg på uhragsædebenkjeni), og han drikkerham til. I samme vers svarer Torgjus og fører fram frieriet til faren. Hannevner de okonomiske vilkår han kan by Britha. Han kan sette henne på oejtri punds jorde, dvs. en stor gård (((fullgard))). I siste linje av vers 6 og de toførste linjene av vers 7 slar faren til, og de gir hverandre håndslag og drikkersammen. Og så ber han dem 'som er til stede, å synge så heyt de kan. Så fortellerTorgjus om sine besøk da Britha var olidaao. Han amaste mæ moraao, dvs.han pratet med henne. Og Britha hadde kalt ham ebrudgomi). Det hadde gåtttroll i ord.I vers 8 vil Brithas far nok hevde at ekonomiske hensyn ikke var avgjerendefor ham i denne saken. Han forteller at ultensmannen i Hajen, ThrondDahleu en gang hadde fridd og bydd Britha store ting, men fått avslag. Navnetpå lensmannen er sikkert oppdiktet. Gardnavnet Hajen finner vi i Hetlandog flere steder på Jæren og i Ryfylke, og Dale er det like ens med (også det iHetland). Slike vanlige navn kunne dikterinnen bruke. De utpekte ikke noebestemt sted.I vers 9 kommer frieren Torgjus med en vurdering av Thronds frieri. Hankaller det et uHerra-bo)), dvs. et ((herretilbudt). Og han regner Thrond for en ((Joore-Gnassei) eller stor uGnasseo. Vidsteen har i sin ordbok fra Sunnhordland ordetupengga-gnasseu. Det er en rik og mektig mann. Så blir Thrond sammenlignetmed en fugleskytter. Det verdifulleste vilt (okonomisk sett) er en uVi1gaas.o.Thrond regnet bare må passau med at Britha kunne regnes for avillgaso etter denformue hun hadde. Men han var ivrig likevel etter 3 få henne (((for Steigiaa siugi));enda hun på den måten miitte sammenlignes med en kråke, gjorde han ryggenccmiugn for henne.


Didrik Arup SeipBrithas far blir visst nervøs for at 'l'orgjus skal ha oppfattet ham slik at detskal gå Torgjus likedan som Thrond, kanskje fordi Britha ikke var fullvoksenennå. I-Ian forsikrer i vers 10 at han ikke farer med løgn og snakk. Og si3 fortellerhan at Ingieley, som kanskje er Brithas mor, i fjor ved en innskrift på en dalerhadde sagt fra at Britha snart var gifteferdig. (Om hvordan foreldrene på forskjelligvis kunne by fram gifteferdige detre, se Visted og Stigum, Var gamlebondekultur I s. 332, 1951.)I vers 11 fortsetter faren at han skal feire heytidelig festemål neste dag medpresten til stede, som Aschoud skal hente. Dessuten skal han be


*Reis deg Brithr. gak rad StraannnaoL. 4. rMaae du ms., tnaast du tr. den siste formen er visstnok en arkaisk poetiskform.L. 7. Gangie aud straannaa ms., Gangie aud Staava tr. Her er brukt imperativflertall fordi det gjelder både Britha og frieren. Slik imp. fl. er kjent fraRogaland, men lite brukt (Ross, NB 1909 s. 110). Ordet straannaa i ms.må rettes til Staava tr.; rim på laava i neste linje krever det; i dialektenskulle formen egentlig vaere Staavaa; dessuten er det de to som skal gå frastraanttaa hjem. Ordet masa ms., mase tr. er imperativ av masa som betyr(snakke, pratee pA Jæren (Aasen, Ordb.) og i Stavanger (Stbm. s. 372).Formen masa ms. bør rettes til mase tr., da det er rimeligst at imp. fl.er brukt begge steder.L. 8. Holle au Laave ms., Hadle sau laave tr. Meningen m% være ((holde somloven, saa aa i ms. må rettes til sau. Formene holle og hadle er vel imperativflertall. Ingen av formene er riktige etter dialekten. Formen med dler en overdrivelse. Rogaland med Stavanger har dl av Il: adle for alleo. I. Diktet har flere eksempler på det: Tr~Jiadla v. 2, Brodlaube v. 3,Gudl, fudl (v. 4), fadle v. 5, trodl v. 7, mjodlaa v. 7. I Italda o. 1. finner viovergang til dl i Nordhordland (Ross, NB 1909 s. 144). I-Ier er det rimeligsten overdrivelse i tr. (sml. hedle v. 11); men utenkelig er det ikke atslike former kan ha vært mer utbredt for. Jacob Rasch fra Stavangernevner omkr. 1720 riktige former som ad1 og kadla, men han har også(curiktigee former som kadn for katttt, ntadn for tnatiti o. fl. (se min artikkelom Rasch i ((Festskrift til Peter Skautrup 1956 s. 244). Og i sin ovcrsettelseav et kapitel av Pauli brev til romerne (kort etter 1700), brukerRasch prcssensformen hadle (se avtrykk ved S. IColsrud, Syn og segn1950 s. 108). - Formen holle i ms. må vxre en estlandsk form eller enskriftspråksform. - Verbet love (laave) er ikke imperativ, men vanligpresens og må ha a; laava (skal rime paa - Staava). sau var da gildt tr.er feil for sau cmte da gildt ms.Vers 2.L. 4. Kniplirtge-skotid ms., kttebla-Skotit tr.; det riktige er visstnok knebla-Skotrd.Ordet knebla mii vare partisipp av et verbum knebla ((kniple)). Ordet finsikke i norske ordbøker, men det er 15nt fra nederlandsk, hvor det heterknippeln og ktteppeitt. Rimeligvis har de i Stavanger i 18 hå. brukt verbetknebla.


Didrik Arup SeipPrcest-konnaa aakka ms., (~Prast-Kaatia okka)) tr. prestekonen vHr. Formenkon(n)aa, kaannaa må ha vært brukt. Pronomenet okka for vdr bliri dag brukt på Sør-Jæren i de ytre distrikter fra Nærbø og sørover. I denindre delen av Time fins okka på noen gårder. Også i Gjestal blir formenbrukt på noen gårder, og på flere g%rder har den vært i bruk like til detsiste. Også i Forsand i Ryfylke fins formen. Kåre Dreyer Dybdahl, somhar gitt disse opplysningene (Maal og minne 1945 s. 129 ff.), mener at deti de siste 50 år har eforegått en tilbaketrekning på okkas bekostning). Deter sannsynlig at formen okka var brukt i Stavanger-målet omkr. 1750. JacobRasch bruker @Jesus Christus okka herræo i sin oversettelse av Romer-brevet(Syn og segn 1950 s. 100). Rasch har med ordet også i sin ordsamling 1698(utgitt i askrifter fraa Norsk maalferearkivr) IX ved S. Kolsrud 1957 s. 9).L. 5. Britha skal få Træe hala sko ms., træhcedla Skoe tr.; den siste formen meddl stemmer med dialekten i Rogaland. (sml. Ross NB 1909 s. 102). Detmå ha en særskilt grunn at skone skulle ha otre-hælen). - ringspotta Sokkams., ringspodda Sokka tr. Ordet oringspøttal) er sammensatt med verbetspyta, spoda =trikkei) og har en form som høver med Stavanger-malet (St.bm. s. 53). Strikkede stremper var noe nytt. I eldre tid var de sydd avvadmel. (~Fsrst i forrige Arhundre ble strikking alminnelig0 heter det(Visted og Stigum, Vår gamle bondekultur I1 s. 230, 1952). Her har vialtså et vitnesbyrd fra Stavanger om at de var i bruk på Stine Lunds tid(far 1761), men det ble etter sammenhengen regnet for særlig gjevt. Ordetringspotta kan tyde på at strømper også kunne bli sydd sammen av strikkedestykker. Men Britha flir ((ringspøtta Sokkai).Sokka ms. og tr. Flertallsformer uten r er vanlige på Jæren; nå har Stavangergjerne r som i Ryfylke. Både i ms. og tr. er brukt begge deler, sml. Geiderau Soue, Kloue ms., Gjeider au Souver, Klouver tr. i de følgende linjer.L. 8. Haadn ehorne er ekte Rogalands-form. Samme overgang rn>dn er brukt inavnet Skbiodn (v. 4).bye ms., lye tr. ; formen i ms. må være gal.Vers 3.L. 1. Knaben, se forklaring s. 72.L. 2. liua Paben ms., lye Paben tr. Om Paben, se forklaring s. 72. Formeneliua og lye er sikkert feil for lya.L. 3. Taka ms. er sikkert feil for takka tr., merk rimordene lakka, snakka.


oReis deg Brithn, g& aad Strnannna*L. 4. -Voustre ms., Noustaaraa tr. Formen i ms. er riktig. Formen Naustr fornaust oppgir Ross (Ordb.) fra Sør-Jzren.L. 7, vara ms. er feil for være tr.vers 4.L. 1. Hoyra dti ms. må være feil for det som tr. har: Hoyra de, med flertallsbøyningav verbet. Det er rimelig at en slik bøyning kunne holde seg tilhøytidelig og poetisk bruk (jfr. om Gattgie ovenfor). De to første linjenesynes å vacre en vise som Anna synger, og som må ha vært kjent.Hcor ms. er feil for kor tr.dq ms., da tr., begge former kan være riktige: ekor vent det (dei) spelar.))L. 2. Mosse Æg ms., mosse æ tr. ((mister jego. Verbet heter nå myssa i Stavanger(Stbm. s. 98), men rtrossa er i bruk i Ryfylke (Thorson, Målet i Aust-Ryfylke s. 42), vel også på Jæren.L. 4. te Lunna ms., tee Lunna tr.; se forklaring s. 72 f.L. 7. Gud1 ms. og tr. gull (se s. 75).L. 8. stouber au Kruse ms., Kruw au Staubaa tr. Begge former kan være riktige.Flertallsformen stouber passer godt med Stavanger-målet. Det fins flertallsformersom brever, huser, fader, jjedler, låfter osv. (Stbm. s. 226 f.)I diktet er brukt Lopter (v. 8). Slike former blir brukt flere steder i YtreRyfylke også. Formen Kruse stemmer med opplysning fra adjunkt P. Peterseni Stavanger (1882) til professor Johan Storm, at det kan hete huse,lattne p4 Jæren (sml. også S. Kolsrud i målprøve fra Jæren i Den 17demai 1924 nr. 77; dessuten opplysninger fra Høyland i Norsk målførcarkiv;sml. også formen skaber i juledikt Rogalands avis 1955). Rasch forklarer1698 ordet slik: @drikkekar med 2 hanker* (I


Didrik ?\nip Seipey skrua ms., i Skrua tr.; formen i ms. m3 være riktig. Ordet skrua erbrukt som hunkjønnsord ogs% av Garborg (se Beito, Genusskifte i norsks. 341); artikkelen kan også ha formen i i flere dialekter, f. eks. på Karmøy(sml. P. Thorson, Målet i Nordaust-Ryfylke s. 63).L. 7. skal ms., skalst tr.; jfr. om tnaast i v. l.Itma ms. for bma tr., som sikkert er riktig.L. 8. skilte ms., skielte tr. Verbet skila betyr her (ctilkjende eller give nogen envis Eiendel; testamentere)) (Aasen, Ordb.).skoud si Aatt(d) : dede (uttrykket har jeg ikke funnet i norske ordbøker).Vers 6.L. 1. Oga dag ms. O! ga Dag tr.; her foreligger sikkert verbet oga seg i bet.((flytte seg)), som Ross Ordb. (under oka) har fra Rogaland, i tr. er ordetmisforstått; 01 ga kan bety: il, gå!Aust ms., ovst tr. Begge ord kan være riktige; adjektiver for himmelrctningenkan bli brukt om forholdene inne i et hus.Hogsæda Benkjen ms. må være feil for Hogsade Benkjul tr.L. 4. du kan ms., dey konne tr.; formen i tr. kan være forvansket av de konne;i SA fall bruker frieren hoflighetspron. de med flertall av verbet.itndvara ms., ombava tr.; den siste formen er. kjent fra flere dialekter.L. 5. Æg Hognas Om Ajen ms. er misforstått for Æg hognas Omrnayentr. Verbet hugnas betyr (ynde, ha lyst tilo (se Aasen Ordb.), her((være forelsket i)). - Det neste ordet er umage, som blir brukt i flercdialekter om ((barn)), Vidstecn har Uttiage i sin ordbok fra Sunnhordlandmed betydningen ((En, som ikke endnu er fuldvoksen og kanforsørge sig selv*. Vi skulle ventet ufor o i Rogaland ogs3. Hallager(Norsk Ordsamling, 1802) har ordet, men med annen betydning; hanskriver ((Umake, Otnaake, en ugift Person. Egentlig: som ikke er itlage.Vester paai>. I Rasch's ((Norsk ord samling^) (s. 16; jfr. foran s. 76) er umajeoppført bilde med betydningen cceenlige og ten liden Drenga.L. 7. ey Tree (trii tr.) Puns Jord. Dct er sin velstand frieren understreker, ses. 73.vers 7.L. 3. (og 1.6). Ma Bore ms., mæ Boora tr. Begge forminger mS vzre feil for rnaBoraa, som skal rime pi Moraa og Oraa; bord er bestemt form flertall,som iallfall passer godt i 1.3.78


. -- -**Reis deg Brithn, g& and Strnnnnaa*L. 4. Trodl i Ore ms. for Trodl udi Oraa tr., som må vare riktig. Interessanter det at vi her finner uttrykket elope troll i ords, som er et fast uttrykk inorsk (se eksempler fra nyere litteratur i @Norsk riksmålsordbok ved 'i'.Knudsen og A. Sommerfelt).I,. 5. maste usnakketi) (jfr. v. 1 og v. 9).L. 7. Lidaa ms.; lida tr. stemmer ikke med dialekten i Stavanger eller Rogaland,men med mange andre dialekter.Vers 8.L. 1. Aale.eltes ms., Aalceltes tr. Ordet betyr ai omveltet stilline; rimeligviser ordet mistydet, for det gir ikke god mening. I Sunnhordland og Ryfylkefins et ord aal'ettes som betyr ((uten Undtagelseu (Aasen, VidsteenOrdb.) eller ai uafbrudt Skifte* (Ross Ordb. aalflettes=andfares). Det errimelig dette ordet som er blitt omlaget.Lajen ms., Layetz tr. må vrcre hankjonnsordet lage med betydningen tibestemmelse,formål, hensikt)); ordet er kjent fra Ryfylke (Aasen, Ross, Ordb.).L. 4. Otte Tiu Dala ms., Otta Tiudala tr., betyr vel e8 tjug (snes) daleru. Tallordetheter a'tta; men dala skal være dale (rimer p% svale og Dahle); flertallsformenpå -e er vanlig.L. 5. svale ms., Svala tr. (iloftgangen). Formen i ms. er sikkert riktig.L. 7. Laje ms. layen tr.; siste form må vxre riktig. Det ble ingenting av det hanhadde foresatt seg.vers 9.L. 1. Herra-boe ms., Herra-boo tr. Formen i ms. må vlrre riktig, se s. 73Vilgaas se s. 73.L. 4. Aa 1Mejna du sau Vorne store Gnassa ms., Aa tmkie dey sau vorne Joore-Gnasa tr. Rimeligvis er grunnlaget for tr. tmkie de med heflighetspron.Begge forminger kan vxre riktige.store Gnassa ms., Joore-Gnusa tr. se s. 73. Formen med en s er vel bruktav hensyn til rimordet masa i tr. omvendt er musa gjort til tnassai ms. Formenmussa mA også ha vært i bruk; i Rasch's ordsamling 1698 blir oppfort emasse,at sancheo (Kolsruds utg. s. 24).L. 5. sede ms., riktig for smte tr.halv Oraa ms., halva Oor tr.; formen i ms. er visstnok riktig; halva eri hvert fall galt for halve.


Didrik Arup SeipL. 7. steigjaa ms., Steigiaa tr. teteikåo.L. 8. Kraagiaa ms., Kraakaa tr. ; riktig form krågå.Vers 10.L. 3. Alre ms., alle tr. ((aldri*; formen i tr. er neppe fra Rogaland, men fra bygdemållenger øst.L. 4. Ingierie ms., Ittgieley tr. ; se foran s. 74.si smale ms., sit Smale tr.; ordet smale er hankjønn. Om (maleo bruktkollektivt kan kanskje intetkjonnsformen ha vært brukt.L. 5. blant ms., miodlaa tr.; begge deler kan være riktig; tniodiaa er tmellomo;Ross Ordb. har imjydlo fra Hardanger.faa Folk aa Tala ms., faa Folk tee talla tr. Begge forminger mA være mistydet.Rimordenc smale, dale krcver tale. Det mi ha stått faa folk ti tale;det var cmellom få folk i talet* Ingieley slengte ut en daler.L. 7. Elskovs or ms. for Elskus Oor tr.; sml. Elskug (Aasen, Ordb.)vers Il.L. 4. Ringbior i Fare se s. 74.L. 5. pleie naa ms., pla alti tr.; tr. har visstnok riktig forming.snue ms. for snuen tr. ((rasko.L. 7. Hredla ms. for Itedle tr. eheldo (sml. v. 1).Swdlaa ms., skiodha tr. usjeldenn. Her er dl brukt for Id (sml. hedle o. 1.s. 75).Vers 12.L. 2. Æg sme Au qvila ms., aa sme aa qvile tr. Det riktige må være cÆg sæveaa qvilee.L. 4. Vejd de naa qva ms., veta de naa qva tr. Rimeligst er den siste forming,med heflighetspron. de og flertall av verbet; derimot har verbet uriktig t ford. Interessant er formen pa. Dette pronomen heter nå ka både i Stavangerog i Rogaland ellers. Men Hans Ross sier at h a blir brukt sjelden i Ryfylke(Ordb.; Norske Bygdemaal 1909 s. 101); Per Thorson nevner denikke i sine skrifter om Ryfylke-mål 1929 og 1930. Også den formen kanha hatt sterre utbredelse omkr. 1750; n% synes den overalt i Rogalandavlest av ka.


oReis deg Britha, gnk and StrnannaaaL. 7. i Gaaren ms., i Kurrom tr. Den siste formen må være den riktige; det måvære dat. fl. av adj. kum (gn. kim, kyrr) og bety ai stillheto, se s. 74.VurderingPå mange måter hører dennevise til de beste blant eldreviser på en norsk dialekt.Dialekten er godt gjengitt (tross feilene i den overleverte teksten) og gir et godtbilde av Stavanger-målet, Det ser ut til at målet i Stavanger omkr. 1750 kjentenoen ord og former, som nå ikke er i bruk i Stavanger, f. eks. pron. okka. StineLunds vise gir sammen med det vi har noen år før fra Jacob Rasch, gode bidragtil kunnskapen om eldre Stavanger-mål. Det er nok det eneste bymhl i Norgesom har dialekten fra eldre tider så godt opplyst.Til det kommer at i dette diktet er Stine Lund dikterinne. Hennes navn fåren plass i norsk litteraturhistorie.

More magazines by this user
Similar magazines