DEN NORSKE KIRKE Høvåg menighet - Mediamannen

mediamannen.no

DEN NORSKE KIRKE Høvåg menighet - Mediamannen

FRÅ PRESTEGARDENSkomakergataDet er utruleg kva NRKveit om ungane våre. Somtil dømes at Skomakargataikkje er bra for dei. Det varbra på 80-talet og 90-talet,og det var bra i 2003, menikkje no lenger, i 2011. Detgår så ufatteleg tregt, måvita. «Tempoet, rytmen ogfortellerspråket er ikke særligrelevant for barn i dag,»opplyser Programdirektøreni NRK Super til Dagbladet.Og har fått fleire enn100.000 underskrifter motseg på Facebook.«Kjempeflott med engasjement,»seier Programdirektørenom folkeopprøret,lystig og muntert.Men Skomakargata må handess verre leggja ned. Bornahar ikkje godt av det lenger.Kven er denne karen?Han liknar litt pånissen, i grunnen.Men det er ikkje han, det erNils Stokke, Programdirektøri NRK Super. Kanalender alt skal gå så superfort.Kanalen der dei har produsertein ny adventsserie,eller julekalendar, som detheiter no, og kalendarenheiter Blåfjell.Er det nokon som harsett Blåfjell? Det har eg.Her kjem eit kjapt resymé(NB: spoilers!): NRK harleigd inn eit kobbel medskodespelarar som traskarrundt i obskure drakter frårestlageret til opningsseremonienpå Lillehammeri 1994, heimehøyrande iTerje S.Skjerdalredaktør ogprestemanndunkle grotter i berget derdei jaktar på eit mystisk serummedan dei nynnar påmusikkarrangement somfestar seg like mykje tilhjernen som eit måndagsopusav Arne Nordheim.(Om du ikkje forstod nokoav det eg nett sa, er det detsom er poenget, for Blåfjeller ein mystisisme av einbarne-tv-serie. Difor senderNRK den i reprise år etterår for tida, i von om at nokonsnart skal gripa dettenye juleevangeliet.)Ungane i Høvåg prestegardlikar ikkje Blåfjell. Hjåoss er det Skomakergatasom ligg i dvd-en kvar dagklokka 18. Det er godt NilsStokke ikkje er forbi. Det medriv med er vel på grensatil omsorgssvikt. Men santå seia har me ikkje merkanoko negativt på ungane –trass i at det nok er ein visspåverknad å spora i og medadventsappelsina som noligg i vindaugskarmen.Alt skal gå så fort.Men her er eit enkeltparadoks: Idenne nye tida, då inntrykkaskal vera så sterke, er detingenting som festar seg.Nei, gje oss heller fruEne bær på Torget. LastebileigarJuel Hjul. PolitimeisterKlinke. Folk av kjøt ogblod, karakterar med personlegdom,figurar medstoltheit, som kan framføraein replikk utan å måtta ikleseg ein gjøglar.Men det er klart: Nellikspikarsel ikkje like godtsom tova blånisseluer i100% ull. NRK har så mangeomsyn å ta i denne nye tida.BIBELVANDRINGAv Harald AvtjernJerusalem –kong Davids hovedstadI menighetsbladet som komi fjor på denne tiden, skrevvi litt om Betlehem i dennespalten. Innunder jul er jodet passende. Denne gangenskal det handle om nabobyen,Jerusalem. Den liggerbare 10 km fra Jesu fødeby.I Grundtvigs julesalme «Etbarn er født i Betlehem» heterdet da også «ti gleder segJerusalem».Det var kong David somi sin tid gjorde den genistrekenå gjøre Jerusalem tilhovedstad for den israelittiskenasjon. Han trengte enby alle kunne samle seg om,og valgte et område som ikkeble erobret da israelittenevandret inn i landet noenårhundrer tidligere underledelse av Josva. Jerusalemble derfor betraktet somnøytralt område – en by allestammene kunne samle segom. Med David begynnerbyen sin historie, den byensom uten tvil må være denmest markante byen i menneskehetenshistorie de siste3000 år.Ingen by har slik status iBibelen som Jerusalem. Jødersom har bodd omkring på deIngen by har slik status i Bibelen som Jerusalem.forskjelligste steder i verden,har alltid sagt: «Dette år her,neste år i Jerusalem».Det var her Kong Salomostempel stod i all sin praktrundt år 960 f.Kr. Vel 360år senere ble det ødelagt iforbindelse med babylonierneserobring år 587 f.Kr.Mange av jødene måtte någå i landflyktighet og havneti Babylon. Men 50 år senerefikk de vende tilbake. Detvar perserkongen Kyros somi sitt berømte edikt i 538 gajødene lov til å vende tilbakeog bygge Jerusalem oppigjen. År 516 stod det nyetempelet på samme sted somSalomos tempel hadde stått70 år tidligere. Det var dettetemplet Jesus gikk inn og utav omkring 550 år etter atdet ble reist. Da var det betydeligutbygget og forbedretav kong Herodes – en ikkeukjent skikkelse i disse juletider.La oss avslutte vår lilleJerusalem-betraktning medordene fra Salme 137: «Glemmerjeg deg Jerusalem, så lamin høyre hånd bli glemt»(Sal. 137,5).• Nyhetsblad for Høvåg kirke og Høvåg bedehus, Lillesand kommune. Tre utgaver i året.• Opplag: 1000. Blir sendt til alle husstander i soknet. For å få bladet tilsendt utenbygds, takontakt med Karin Alfsen (kalfsen@online.no).• Redaksjon: Redaktør Terje S. Skjerdal (terje.skjerdal@mediehogskolen.no, tlf. 911 94 995),Karin Alfsen, Harald Avtjern, Håkon Lilleholt, Signe Lilleholt og Fredrik Nagell-Dahl.• Bladet baseres på frivillige gaver. Postgiro: 0530.46.54505FOTO: TERJE S. SKJERDALFra 5-åringenes julevandring 30. november. I stallen: Helge Isaksen (Josef), Teresa Brovig (Maria) og Amadeus Brovig (Jesus).Stående til venstre: Bernt Tønnes Due-Tønnessen (gjeter), Kristin Kjøstvedt (gjeter) og Håvard Dahl (keiser Augustus).Midten: Ida Elisabeth Lande Tobiassen (gjeter), Liliya Viliyanova (gjeter), Åshild Kvås (engel), Maria Kvås (engel), Linus Isaksen (gjeter),Elisabeth Lund (engel), Marie Lund (engel), Vilina Rosalin Johansen (engel), Hanna Tobiassen (engel), Josva Engesland (småkonge), EirinEngesland (konge), Gunhild Vie (gjeter), Skule Skjerdal (seg sjøl) og Berit Haavik Nilsen (engel). Stående til høyre: Barbro Raen Thomassen(konge) og Elin Brovig Thomassen (engel).En levende julekrybbeNår deltakerne påjulevandringen iJulevandringene er et tilbudtil bygdas 4- og 5-åringerBåde barn og voksne får ikleseg drakter som er ferdigsyddefra menighetens side.(med foreldre). Årets julevandringerfant sted ons dag Julevandringen ender oppkirka stiller opp tilfotografering, blir 30. november. I løpet av ein med avduking av stallen, ogdet som en levende times tid gjennomgås hele juleevangelietder satt de, både Josef og Ma-julekrybbe.med alle effekter. ria og det lille Jesus-barnet.IPrøv menighetsbiblioteket!Tønnes Christian Due-Tønnessen viser fram sistetilskudd i menigheten: et litebibliotek.Her kan du låne bøker, filmer og dataspill.Biblioteket har en kasse forbarn 0-11 år, og en kasse 10-20 år.Selve biblioteket står i det storerommet i kjelleren der bilbanenhenger fra taket (like ved kjøkkenet).Det er selvbetjening.PS: Menigheten tar gjerne imotbrukte kristne bøker, filmer og dataspill.år var det Amadeus Brovig,4 mnd, som fikk æren av åspille Jesus. Innimellom gråthan varmt og uskyldig, akkuratslik et barn i en krybbeskal gjøre.Terje S. SkjerdalGaver til jul?Hva er vel bedre for barna ennet fang og ei god bok?Vi har et utvalg filmer og bøkersom vi anbefaler.Kjøp på Høvåg menighetskontor.Ekspedisjonstid:Onsdag og torsdag kl. 10-14Tlf. 37 26 81 92FOTO: TERJE S. SKJERDAL2 Høvåg menighetsblad 3/2011 Høvåg menighetsblad 3/20113


«Du er jo av dem som går og ber, du?Det er bønnemøter på bedehusethver tirsdag. 10–20 menneskersamler seg jevnlig i «hallen», foranpeisen.For noen passer det bedre om morgenen,og de møtes til felles bønn fra klokka 6.Naturlig nok er det færre som kommer påden tida, men det vil alltid være en som ønskervelkommen i bønnerommet.Som oftest er det Kjell Ribe som står der.Slik har det vært i nesten 30 år, først i detstore våpenhuset i kirka, og senere i bedehuset.De siste åra har også Beth, kona hans,støttet godt opp om arbeidet.Beth (63) og Kjell (63) Ribe har stått i bresjen for bønnearbeidet i Høvåg i snart 30 år.50-årskonfirmanter 4. september 2011Opplever et kallVi har invitert Kjell og Beth til et lite intervjuover en kopp kaffe etter en bønnesamling.– Hva er det som driver deg til å stå på slik åretter år, Kjell?Han smiler, men drar på det.– Det er jo en tjeneste. Før tok jeg på megforskjellige lederverv, men det passet ikkeså godt for meg. Arbeidet med bønnegruppenepasser bedre. Det er her jeg oppleverat jeg har et kall.– Erfaringer betyr vel også mye?– Det er klart.Han kaster et blikk på Beth, som fortsetter:– For 14 år siden fikk jeg kreft, ogbeskjeden fra legene var ganske klar: «Detteer en svært aggressiv kreftform, og du kanikke regne med å leve lenger enn et halvtår.» Beskjeden var tøff, men jeg reagertemed en merkelig ro. Jeg husker jeg sa til legenat dette må bare «den store legen» ta segav. Jeg søkte forbønn, og da jeg kom tilbaketil ny undersøkelse et par uker senere, fikkjeg vite at det ikke var den aggressive kreftformenlikevel, men en type som kunne behandles.Noen vil si at legene hadde tatt feilved den første undersøkelsen, men jeg eroverbevist om at den første diagnosen varriktig. Det skjedde et under.– Du, Kjell, har ikke slike sterke, personligeerfaringer?– Nei, det kan du si. Men jeg opplevde joden samme sterke roen som Beth i den vanskeligesykdomsperioden. Og i bønnegruppahar vi sett at ting kan skje.Noen blir ikke helbredet– Noen av dem dere ber for, blir likevelikke friske. Hva tenker dere om det?Det blir Beth som svarer:– Dette er veldig vondt og vanskeligå tenke på. Særlig er det tungtnår mødre med små barn blir alvorligsyke, og bønnen ikke ser ut til åhjelpe dem. Jeg må bare stoppe sliketanker og glede meg over at jeg ogFremst: Anne May(Winge) Edvardsen, EgilFurholt, Kåre Ødegård,Anna Isefjær og HalvardVesterhus.Midten: Karen Elise(Syvert sen) Flatøy, IngerHelene (Simonsen) Bjørgeog Gudny (Ribe) Helenius.Bak: Oddveig (Kvannes)Nygård, Anita (Ribe)Kvalbein, Knut Hermansen,Laila (Røsnes) Ribe,Ingrid (Olsen) Mikkelsen,Ragnhild (Jonassen) Nilssenog Vera (Nordby)Ilestad.Med på samlingen var ogsåTor Thorsen. Hilda Pedersenvar bortreist og kunneikke delta. Fra konfirmantkullet1961 er det en avdød,Gunnar Sordal.FOTO: HÅKON LILLEHOLTFra en av de ukentlige bønnesamlingene på bedehuset.KONTAKTER I BØNNEGRUPPAKjell Ribe (bønneleder) 37 27 20 52 eller 908 45 790 E-post:Beth Ribe 37 27 20 52 eller 916 37 801 forbonn@ribeselektro.noInger Lise Vindi 37 27 15 74 eller 472 97 054mange andre er blitt helbredet. Vi måbare fortsette å be.– Noen som innerst inne ønsker å være medpå bønnesamlingene, kvier seg likevel for å gåder. Hva vil dere si til dem?– Tanken på å be høyt – så andre hørerdet, kan nok skremme noen. Men det erikke slik at alle som kommer til samlingenevåre, ber høyt. Du kan bare sitte der,be dine stille bønner og oppleve fellesskapet.Om det skulle være slik at du ikke villegge et ønske om forbønn åpent fram, kandu skrive på bønnelappene i våpenhuset tilkirka, ringe en av oss i gruppa eller sendeen e-post eller SMS.Kjell og Beth har et ønske om at bønnesamlingenemå bli sett på som en naturlig del avmenighetslivet. De merker en viss avstandog undring når folk henvender seg til demmed ord som «Du er jo en av dem som gårog ber, du?». Kjell og Beth svarer ja utennøling, men ser fram til at bønn for syke måbli så selvfølgelig at den skeptiske undertonenforsvinner.Håkon LilleholtDet nye menighetsrådetFramme: Sokneprest Kathrine T. Skjerdal, Anne Grete Ribe (1. vara, møter fast), Nine Justvik,sekretær Anne Berit Repstad og vikarierende sokneprest Birte Løvåsen.Bak: Jon Gjeruldsen, Hans Hodne, Stephan Kokai (leder), Jørn Hustad og Inge Dahl.FRA DE INDRE BYGDEREn bokbegeistringI de mørke høstkvelder kan viiblant merke et mildt savn avvåre kulturelle fanebærere, Barbroog Tore. De som tok medseg fanen og dro til de aller innerstebygde, dvs. Røynås.Dette savn kan nu lindres vedhjelp av BARBROS BOK. Herskaper skulptøren med ord,konsist og vakkert – ikke noedaukjøtt.Barbro Raen Thomassen:“Som liljene på marken.Om å leve enklere”(Luther forlag 2011)Boken gir oss så mangt. For åstarte i hagen: Den gamle «potetprest»i Høvåg, han sa: «Omdu haver en bakke der rendermot syd, i den skal du plantepoteter!» Barbro utvider folkeopplysningentil å dekke detmeste av grønnsaker. Den kjøkkenhagenmå være en kaninsvåte drøm!Det eneste som ikke grorder er bekymringer. De får litenæring og lukes ut med fasthånd og hjelp fra Kierkegaard.Boken dekker så mangfoldigetema, like mangfoldige somlivet. Den er tett på livet oggjennom den går Skjønnhet,Nytte og Livsvisdom som godevenner håndi hånd. Gåsammen meddem!Bernt TønnesD-T4 Høvåg menighetsblad 3/2011 Høvåg menighetsblad 3/20115


BetlehemsstjernaAv Harald AvtjernFOTO FRA WIKIPEDIAZodiakallys - her fra Chile. Et slikt lys,sammen med en meget sjelden sammenstillingav Jupiter og Saturn som inntraff iår 7 f.Kr., kan ha vært det vismennene varvitne til på vei mot Betlehem.I disse førjulstiderhenger det stjernerover alt. Store stjerner,små stjerner, lysendestjerner, papirstjernerog glitterstjerner.All denne stjernedekoreringenhenger naturligvis sammenmed at Bibelen fortellerom en stjerne som ble observertav vismennene fra Østerland,og som ble stående overstallen der Jesusble født. Ut fra vårtids stjernedekoreringskulle man trodet var snakk omen grandios stjernesom virkelig gjordeinntrykk på folk.Det er neppe riktig.Den såkalte«betlehemsstjerna»,som den kallespå folkemunne,har nok ikke værtverken veldig stor eller spektakulær.Med vår bakgrunner det nærmest oppsiktsvekkendehvor liten plass denfår i evangeliene. Det er barei Matteusevangeliet den ernevnt. Hadde det vært etstort og dramatisk himmelfenomen,skulle man forventetat også de andre evangelistenehadde funnet plass tilden, men det har de ikke.Matteus forteller kort ogkonsist at vismennene så deni sitt hjemland. Så sies detingen ting om at den ledetvismennene på den langeveien fra deres hjem, et sted iØsten, til Judea og Jerusalem.Imidlertid forteller Matteusat stjernen gikk foran dem desiste 10 kilometerne fra Jerusalemtil Betlehem.Den såkalte«betlehemsstjerna»,somden kalles påfolkemunne,har nok ikkevært verkenveldig storeller spektakulær.HimmelfenomenHva slags himmelfenomenkan det ha vært? Hvis detvirkelig var et dokumenterbartastronomisk objekt ellerfenomen, så skulle det jovære mulig å finne ut av det.Historikere, astronomer, astrologerog teologer har jobbetmed saken i århundrer.Hvilke alternativ har vi?Det spørsmålet er sanneligikke enkelt å svare på. Dethadde vært betydelig enkleredersom vi hadde visst eksaktnår Jesus ble født, men detvet vi ikke. Det vi vet medsikkerhet, er at det tidspunktetvi går ut fra idag ikke er riktig.Jesus ble ikkefødt år null. Hanble etter all sannsynlighetfødt eneller annen gang iløpet av det sistetiåret før vår tidsregning.Detteskyldes at munkensom på 500-talletfastsatte tiden forJesu fødsel bommetmed noen år. Dermed erdet ganske mange himmelfenomenerover en tiårsperiodesom er kandidater. Detkan ha vært en supernova(en stjerne som eksploderer),en komet, eller ganske enkeltto sammenfallende lyssterkeplaneter.For å komme nærmere, erdet nødvendig å finne ut nårHerodes døde. Det var jo hansom var kongen som ville alleguttebarn i Betlehem til livs.Historiske kilder forteller atHerodes døde like etter enmåneformørkelse. I så fall mådet ha vært år 4 eller år 1 f.Kr.Sammenholdt med øvrigehistoriske hendelser, er år 4f.Kr. det mest sannsynligealternativet. Dermed må Jesufødsel ha funnet sted før det.PlanetkonstellasjonHvilke himmelfenomenerskal vi lete etter? Både supernovaerog kometer kan se utomtrent slik vi forestiller ossbetlehemsstjerna, men depasser dårlig inn i den historiskesammenhengen.Vismennene tolket hendelsentil å være et varselom at en konge var født. Astrologi(stjernetyding) varen del av vitenskapen pådenne tiden. Vi må anta atvismennene var babylonskeastrologer som fulgte med påplanetenes bevegelser. Det erderfor nærliggende å anta aten eller annen planetkonstellasjoner det som utgjør bakgrunnenfor betlehemsstjerna.Og her har vi en megetspennende kandidat.Jupiter, Saturn og FiskeneVi må anta at vismennenekjente til jødenes forventningav Messias på grunnav jødenes tidligere oppholdi Babylon. Antakelig var detstadig en jødisk koloni i byen.I deres verden var Jupiterknyttet til deres høyeste gud,Marduk. Jupiter ble regnetsom et symbol på en guddommeligkonge.Videre var Saturn på enspesiell måte knyttet tiljødene. Amos omtaler Sa turnsom «gudestjernen» (Amos5,26 m/fotnote). I til legg tildette ble stjernebildet Fiskeneknyttet til området mellomelvene Tigris og Nilen. Midti dette området lå det gamleIsrael med byene Jerusalemog Betlehem.Mot denne bakgrunnen erdet spennende å merke segden sjeldne kombinasjonenav Jupiter, Saturn og Fiskenesom fant sted år 7 f.Kr. Dettesammenfalt dess uten medfolketellingen som romerneorganiserte år 8–6 f.Kr. (jf.Luk 2,1 om manntalls inn skrivingen).En tilsvarende kombinasjonville ikke inntreffefør mer enn 850 år senere. Davar det kanskje ikke så rart atvismennene tolket det som ettegn på at Messias var i anmarsj.Hva var det vismenneneså – hvordan artet det seg daJupiter og Saturn ble ståendesammen i stjernebildetFiskene det året?Fordi både Jupiter og Saturner planeter som går rundtsola slik som jorda, ser det utsom om de går i sløyfer mellomstjernene – framog tilbake. Jupiterser ut til å gå fortereenn Saturn, og danneren større sløyfe.De gamle babyloniernekjen te nok ikketil hvorfor de bevegerseg på dennemåten, men mangeårs obser vasjoner hadde lærtdem be vegelsesmønsteret. Dekunne derfor med stor nøyaktighetberegne bevegelsene.Jupiter og Saturn sammen15. september ble en viktigdag for vismennene. Da komde to planetene opp sammenpå østhimmelen idet sola gikkned i vest. Vi snakker altså omat to av himmelens mest lyssterkeobjekter (unntatt solaog månen, selvfølgelig) stegopp over horisonten nestenhelt inntil hverandre (det varbare 1 grad mellom dem).Antakelig regnet vismennenedette for tidspunktet da dennye kongen ble født.Hadde det ytre sett liggettil rette for det, kunne deselvfølgelig ha begitt seg påreise vestover mot Israel slikat de var der den 15. september.Men fordi denne datoenvar dagen for den storehøstfesten til ære for babyloniernesMarduk, måtte devente. Men de behøvde ikkevente lenge. Allerede 12.–13.november samme høst komdet neste høydepunktet. Dahadde Jupiter så vidt passertSaturn, og igjen steg planeteneopp, tett inntil hverandre,idet sola gikk ned.Vismennene til BetlehemDet er nærliggende å tenkeseg at vismennene opplevdeden første sammenfallendeplanetoppgangen hjemme iBabylon. Det var nok denneopplevelsen de refererte forkong Herodes da de sa: «Hvorer jødenes kongeDe så Jupiterog Saturnforan seg mensde dro fraJerusalem tilBetlehem.som nå er født? Vihar sett stjernenhans gå opp, ogvi er kommet forå hylle ham» (Matt2,2).Da de så drofra Jerusalem tilBetlehem for å seJesus, forteller Bibelen følgende:«Og se, stjernen som dehadde sett gå opp, gikk forandem inntil den ble ståendeover stedet der barnet var.Da de så stjernen, ble de fyltav jublende glede» (Matt 2,9–10). Antakelig er dette Jupiter/Saturn-oppgangensomfant sted 12./13. november.De så Jupiter og Saturn foranseg mens de dro fra Jerusalemtil Betlehem.ZodiakallysNår det i bibelteksten heterat stjernen «ble stående overstedet der barnet var», kandet tenkes at planetene varkommet så langt vest som«sløyfa» tillot, samtidig somzodiakallyset (sollys somreflekteres av kosmisk støv– er tydeligere å se nærmereekvator) dannet en lyskjegle,med Jupiter i toppen, ned motBetlehem.«Da de så stjernen, ble defylt av jublende glede. Degikk inn i huset og fikk sebarnet hos moren, Maria, ogde falt på kne og hyllet ham.»(Matt 2,10–11).6 Høvåg menighetsblad 3/2011 Høvåg menighetsblad 3/20117


Blåe, sakrale juletoner21. desember kl. 20.00 fylles kirka med julenstoner og ord, innpakket i blåe klangerog arrangementer. Konserten vil være tradisjonell,men kanskje også litt annerledesnår Tor Flaa, trubadur og jazzmusikerfra Lillesand, trakterer trompet ogsang, Reidar Skaaland, komponist ogorganist i Søm kirke, setter seg bak pianoog Hammond, og Jens Olai Justvik,operasanger og artist fra Høvåg, tar forseg opplesing og sang.Kjære sanger og juleviser fra forskjelligetradisjoner får du høre dennekvelden, slik som “Mitt hjerte alltidvanker”, “Blue Christmas”, “O, helganatt”, og mye mer. Men også juleevangelietvil bli formidlet i ord og toner.Tre inspirerte trubadurer ønskerdere hjertelig velkommen.Tor, Reidar og Jens OlaiJulegaver til RusslandJulegavene som legges underjuletreet i kirka går i år til Russland.Tidligere har vi gitt gavertil Ukraina, men THK-stiftelsenholder når til på Karmøy oger sjeldnere på våre kanter, såvi har vært på utkikk etter en ny samarbeidspartner.Det har vi funnet i stiftelsen “Hjelp til Russland”, somledes av Steinar Harila og har lager i Sørlandsparken.Innpakka gaver kan legges under juletreet på allesamlinger i kirka til og med julaften. Skriv eventueltlapp om gutt/jente og ca alder det passer for. Gavenegår blant annet til barnehjemsbarn og barn på sykehusi Leningrad fylke.Oddvar Espegren, Randi og Arne Bang, Jorunn Beckmann ogKetil Lystrup.Nyttårsaftenkonsert med BalsamHøvåg kirke 31. desember kl. 22.00.Alle hjertelig velkommen til en times tid medvakker jule- og nyttårsstemning.Kollekt.VinterprogrammetFor mer informasjon og detaljer om programmet, samt kontaktpersoner: Se www.hovag.org og kalenderen som blir delt ut til alle husstander ved nyttårstider.DESEMBEROnsdag 21. K kl. 20.00: Blåe, sakrale juletoner med Tor Flaa (trompet/sang),Reidar Skaaland (piano, hammond) og Jens Olai Justvik (tekstlesing/sang).Billetter kr 150.Fredag 23.Lørdag 24.K kl. 21.00: Vi synger ved Betlehem. Arr: På Tvers.K kl. 14.30: Julaftensgudstjeneste v/vikarprest Birte Løvåsen.Miniklang synger.K kl. 16.15: Julaftensgudstjeneste v/vikarprest Birte LøvåsenJulegaver til barnehjemsbarn kan legges under juletreet.Søndag 25.Onsdag 28. B kl. 17.00: Hele familiens juletrefest!Lørdag 31. K kl. 22.00: Nyttårskonsert med BalsamK kl. 12.00: Høytidsgudstjeneste v/prost Knut Eikrem. NattverdJANUARSøndag 1. K kl. 12.00: Høytidsgudstjeneste v/vikarprest Birte LøvåsenMandag 2. B kl. 18.00-19.00: Øvelse Miniklang (annenhver mandag)Tirsdag 3. B kl. 06.00: Bønn (hver tirsdag)Tirsdag 3. B kl. 19.30: Bønn, lovsang og bønn for syke (hver tirsdag)Torsdag 5. Høvåg skole kl. 11.05: Skoleandakt (hver torsdag)Torsdag 5. B kl. 17.30-19.30: RC-klubb (annenhver torsdag)Lørdag 7. PUSHSøndag 8 B kl. 11.00: Formiddagsmøte. Tale: Kathe AnnbjørgKristoffersen. Sang: Shine. SøndagsskoleMandag 9. B kl. 14.15-16.30: Etter skoletid (annenhver mandag)Torsdag 12. S kl. 18.00-19.30: Gutteklubben (annenhver torsdag)Søndag 15. K kl. 11.00: Høymesse v/prostiprest Inger-Johanne Vaags.SøndagsskoleTorsdag 19. B kl. 10.30: Babysang (hver torsdag til 19. april). Påmelding:gunhild.vie@lillesand.kommune.no eller sms 474 19 620Helg 20.-22. PUSH: Hovden-turSøndag 22.B kl. 11.00: Formiddagsmøte. Tale: Martin Birkedal.Sang: Kvartetten. SøndagsskoleMandag 23. Sisters kl. 19.30 (annenhver mandag)Tirsdag 24. B kl. 14.30-16.00: Jenteforening (annenhver tirsdag)Onsdag 25. B kl. 11.30-13.30: 70+ (hver siste onsdag i måneden)Onsdag 25. B kl. 19.30: Undervisningskveld v/Harald Avtjern.Tema: Ateisme eller gudstro?Torsdag 26. B kl. 19.00: Foran peisen (hver siste torsdag i måneden)Lørdag 28.Søndag 29.FEBRUARLørdag 4.Lørdag 4.Søndag 5.Tirsdag 7.B kl. 17.00: Kjempefest med SEVEN og MiniklangB kl. 11.00: Familiemøte med SEVEN og MiniklangB kl. 10.00-15.30: Bohjemmeleir for 7-, 8- og 9-åringer.Påmelding: gunhild.vie@lillesand.kommune.no/sms 474 19 620PUSHK kl. 11.00: Familiegudstjeneste v/vikarprest Birte Løvåsen.Miniklang, mukulamesse, bohjemmeleir. Kirkekaffe, aktiviteterog salg på bedehuset etterpå.K kl. 17.30: Påskeskole for 6-åringer. Utdeling av 6-årsboka.Påmelding: gunhild.vie@lillesand.kommune.no/sms 474 19 620Onsdag 8. B kl. 11.30: Husmortreff (hver andre onsdag i måneden)Onsdag 8. B kl. 19.30: Undervisningskveld v/Harald AvtjernTorsdag 9. B kl. 19.30: Møte Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM)Fredag 10. B kl. 19.30: Møte NLMSøndag 12. B kl. 11.00: Formiddagsmøte. Tale: Hans Hodne. Sang: Logos.SøndagsskoleSøndag 12. B kl. 19.00: Midt i livet-kveld v/prof. Ingvard Wilhelmsen.Sang: Rhoda WilhelmsenTirsdag 14. K kl. 17.30: Påskeskole for 6-åringer, påskevandringLørdag 18. PUSHSøndag 19. K kl. 11.00: Høymesse v/vikarprest Birte Løvåsen.Søndagsskole. Menighetens årsmøte etter gudstjenesten.Tirsdag 21. K kl. 17.30: PåskeskoleOnsdag 22. B kl. 17.00: Familiesamling for 1–3-åringer med familie. Middagpå bedehuset, fakkeltog, samling i kirka.Onsdag 22. B kl. 19.30: Undervisningskveld v/Harald AvtjernSøndag 26. B kl. 11.00: Formiddagsmøte. Vitnemøte m/nattverd.Sang: ShineTirsdag 28. Høvågheimen kl. 16.30: Påskeskole for 6-åringerMARSSøndag 4. K kl. 20.00: Skriftemålsgudstjeneste v/prost Knut EikremFredag 9. B kl. 19.30 MøtehelgLørdag 10. B kl. 19.30: MøtehelgSøndag 11. B kl. 11.00: Formiddagsmøte, møtehelg. SøndagsskoleLørdag 17. PUSHSøndag 18. K kl. 11.00: Høymesse v/prostiprest Inger-Johanne Vaags.SøndagsskoleSøndag 18. B kl. 19.00: Midt i livet kveld. Konsert . «Musikk til ettertanke»v/Kim Isaksen og Leif Rino MullerTorsdag 22. B kl. 19.30: Møte NormisjonFredag 23. B kl. 19.00: MedarbeiderfestLørdag 24. PUSHSøndag 25. B kl. 11.00: Formiddagsmøte. Tale: Kathrine T. Skjerdal.SøndagsskoleSøndag 25. B kl. 13.00: Bedehusets årsmøteAPRILSøndag 1.Torsdag 5.Torsdag 5.Fredag 6.Søndag 8.K = kirkaB = bedehusetK kl. 11.00: Barnas påskefest v/vikarprest Birte Løvåsen.Påskespill/diplomutdeling til 6-åringene. Påskeverksted ogkirkekaffe på bedehuset etterpå.Høvågheimen kl. 16.00: Nattverdgudstjeneste v/vikarprestBirte LøvåsenK kl. 19.00: Skjærtorsdagsgudstjeneste v/vikarprestBirte Løvåsen. NattverdK kl. 19.00: Pasjonsgudstjeneste v/prostiprestInger-Johanne VaagsK kl. 11.00: Høytidsgudstjeneste v/vikarprest Løvåsen. NattverdAteisme eller gudstro?Tanker omkring universets opprinnelse, naturensorden og Bibelens troverdighetTanken på at det skulle finnes en skaper er noesom kan være vanskelig å forholde seg til. Formange er det å tro at en overnaturlig kraft skullestå bak det vi ser rundt oss, noe som hørte enprimitiv fortid til. Den gang visste ikke menneskenebedre. De søkte derfor til mytiskeforklaringer for å forstå fenomenene rundt seg.Hva skal vi si? Har troen på Gud noe for seg?Kanskje troen på Gud bare er noe som gir ossen viss fred og ro i sinnet, men som egentligikke stemmer – rett og slett fordi vitenskapenhar avskaffet det overnaturlige for lenge siden?Eller er det kanskje mest logisk å regne med enskaper når alt kommer til alt?I januar og februarinviteres det til noentemakvelder på bedehusethvor HaraldAvtjern (bildet) taross med på en spennendereise gjennomnoen av konklusjonenevi kan trekke avdet vitenskap og forskninghar kommetfram til de siste hundreår. Vi skal se at destore framskritt sombl.a. er gjort innenforkosmologi (universet)og biologi, gjør at troen på Gud rent tanke-Harald Avtjernmessig står sterkere i dag enn for bare 50 årsiden. I dag forutsetter for eksempel vitenskapenat universet har en begynnelse, slik Bibelenogså gjør: «I begynnelsen skapte Gud himmelenog jorden» (1 Mos 1,1). Dette var ikke tilfelle såsent som på begynnelsen av 1900-tallet, da manennå hang fast i det aristoteliske verdensbildemed et evig univers.Naturens utrolige lovmessighet, den enormemengde informasjon som hver eneste celle erprogrammert med, er bare et par eksempler påvitenskapelige fakta som peker i retning av aten skaper står bak det hele. At også de bibelskeberetningene om Jesus og hans liv, død ogoppstandelse tåler vitenskapens kritiske lys, vilogså bli satt på dagsorden.Hvis du synes disse spørsmålene er interessante,skal du merke deg følgende datoer:25. januar8. februar22. februarDisse tre onsdagskveldene står de virkelig storespørsmålene i tilværelsen på programmet. Detblir to undervisningstimer hver kveld, med enhalvtimes brekk mellom, hvor det serveres kaffe,te og noe å bite i.8 Høvåg menighetsblad 3/2011 Høvåg menighetsblad 3/20119

More magazines by this user
Similar magazines