Utdanning nummer 18 2009 - Utdanningsnytt.no

økonomiNei,men så jaElever ved Frognvideregåendeskole fikk hjerteti halsen da defikk beskjed omat en stipendordningvar inndratt.Heldigvis var detfalsk alarm.Tekst: Liv SkjelbredElever på tilrettelagt eller alternativ opplæringfikk først brev om at de ikke fikk utstyrsstipend.Nå får de brev om at de får stipend likevel.> – For noen dager siden fikk vi et brev fraStatens lånekasse om at våre elever i Arbeid –produksjon – opplæring (APO) ikke får utstyrsstipend,forteller Einar Bruu, avdelingsleder vedFrogn videregående skole i Akershus.Han og elevene ble svært overrasket overbrevet, da stipendet ifølge Lånekassens nettstedskal gå til alle elever med ungdomsrett i videregåendeopplæring når de søker om det. Unntatter kun lærlinger og lærekandidater.Bruu lurer på om Lånekassen kan ha misforståttog trodd at APO-elevene er tilknyttetgrunnskolen, for i Lørenskog kommune erAPO underlagt grunnskolen, mens ved Frognvideregående skole er APO-elevene tilknyttetvideregående opplæring.Utstyrsstipendet varierer mellom 850–2750kroner, avhengig av programområde, og gjelderfor ett år. Elever som får tilrettelagt eller alternativopplæring, har fått dette stipendet sidenKunnskapsløftet ble innført. I Akershus betalerelevene egenandelen på pc-en med disse pengene.Utdanning spurte Statens lånekasse ombakgrunnen for avslaget. Da hadde Lånekassenombestemt seg.– Vi fikk et brev fra Kunnskapsdepartementet29. september som orienterte om at alle eleverskal få utstyrsstipend. Vi sender derfor et nyttbrev til disse elevene med det første og orientererdem om at de får stipend, sier informasjonskonsulentHanne Bjertnes i Statens lånekasse.Hun har ingen annen forklaring på det førstebrevet enn at det beror på en misforståelse.– Kjempebra, sier rådgiver Marianne Monsrudved Skedsmo videregående skole. Skolendriver alternativ opplæring for elever medfysiske og psykiske handikap.– Det er disse elevene som trenger detmest.Idé om nordisklærerutdanninglansert> Da nordiske deltakere fra utdanningssektorennylig møttes på Island, ble blant annetmulighetene for en samnordisk lærerutdanningdiskutert, skriver www.norden.org. Underkonferansen «Helhetsorientert utdanningspolitikk,læring for barn, unge og voksne» initierteLars Qvortrup en debatt om dette temaetgjennom sitt foredrag. Qvortrup, som er dekanved Danmarks Pædagogiske Universitetsskoleved Aarhus Universitet, mente at en felles nordisklærerutdanning kunne samle krefter fra deenkelte nordiske landene.De nordiske landene utgjør samlet en «sterkfront som peker mot framtidas kompetansebehovog oppfyller et utdanningsideal med sterkvekt på medborgerskap, ansvar og kreativitet»,ifølge Qvortrup.I debatten etter foredraget ble det trukketfram at positive trekk ved de nordiske utdanningssystemeneer at de fremmer kreativitet ogentreprenørskap, og at de har sterk oppmerksomhetrundt livslang læring.Fokus påelektronikkavfalli skolenFra venstre: Ragnhild Lied, Terje Vilno, Haldis Holst, Mimi Bjerkestrand og Elisabeth Dahle.Foto: Tom-Egil JensenSpørsmål til kandidateneHar du et spørsmål som du gjerne skulle stilt en eller flere av lederkandidatene?Send dem til ps@utdanningsnytt.no innen 14. oktober, så formidler vi spørsmålene ogpresenterer svarene på www.utdanningsnytt.no uken før landsmøtet.> For å spre kunnskap om elektronikkavfall ogsette innsamlingsrekord for småelektronikk,inviteres skolene til innsamlingsordningen«Operasjon duppeditt», skriver Oslo kommunepå sitt nettsted. Dette er en nasjonal kampanjesom arrangeres 1.–8. november 2009. Tilbudetgjelder de 20 første skolene som melder sininteresse. En egen lærerveiledning kan brukeshvis skolene ønsker å ha det med i undervisningen.Aksjonen sponses av Miljøverndepartementet,og drives av bransjeorganisasjonen AvfallNorge. Alle kommunene i landet er invitert til ådelta, og de velger selv form for deltakelse.Last ned lærerveiledningen fra www.utdanningsnytt.no5

Utdanning > nr 18 / 9. oktober 2009aktuelt.> ForskningDårlige lærere får holde påTekst: Lena OpsethDårlig arbeid lærere gjør, blir tolerert. Det er 60 prosent av norske lærereenige i, viser Talis-undersøkelsen, som også bekrefter store variasjoner ihvor mye tid lærere bruker på jobben.> – Talis-undersøkelsen viser at deter relativt løse rammer rundt lærernesarbeid i skolen, konkluderteforsker Nils Vibe fra Nifu Step påUtdanningsdirektoratets konferanseom Talis (Teaching And LearningInternational Survey, fra OECD) sistuke. 24 land og 2500 norske læreredeltok i undersøkelsen.Vibe la fram de norske funnenesammen med forskerkollega PerOlaf Aamodt.Vibe presenterte funn som viserat én av fire lærere svarer at de aldrihar fått tilbakemelding fra rektorpå sitt arbeid. Videre forventer treav fire lærere ikke å få noen belønningdersom de forbedrer kvalitetenpå sin undervisning. En eventuellvurdering av lærernes arbeid inngårikke i en læringssløyfe der målet erå forbedre kvaliteten, men mer i etrapporteringssystem.Flertallet av norske lærere mener at dårlig undervisningspraksis tolereres over tid. Illustrasjonsfoto: Photodisc– Tall har fått for stor makt– Vi lar det vi kan telle få for stormakt i norsk skole. Det satsesfor mye på kontroll og for lite påverdistyring.> Professor Hans Kristian Sørhaugved Universitetet i Oslo, stiltespørsmål ved om det er mulig åorganisere fram den gode læringog skole.– Å være leder, som også inkludererå være lærer, medfører skjønn.Ledelse er å håndtere dilemmaerder man må være tydelig på en diskretmåte, sa Sørhaug.Sørhaug tvilte på om organisatorisketiltak kan skape den godelærer og leder i klasserommet.– Jeg tror ikke det. Læreren måha frihet til å utfolde seg i klasserommet.Hvordan kan vi skape romfor personlig utfoldelse? Hvordanfå til nødvendig kollektiv refleksjonrundt læring, og god realledelse?Lærerens utfoldelse i klassrommetmå påvirkes av et verdigrunnlag.De siste reformene i skolen leggerfor mye vekt på kontroll og insentiver,og altfor lite på verdier, saSørhaug.Han kom også med en advarsel:– Dagens manglende tilbakemeldingom hvordan både lærereog elever utfører jobben sin, girlærerne et frirom som lett kan bliet revir. Det er ikke en ønsket situasjon.Ferske tall om arbeidstid– Videre må det være et problemfor skolen som organisasjon at23 prosent av lærerne svarer at debruker mindre enn 31 timer i ukapå jobben, mens 22 prosent sier atde jobber mer enn 43 timer. Dennevariasjonen i lærernes tidsbruk erviktig, og gjør at man bør etterspørrehvordan variasjonen kan forklares,sa Vibe.Talis viser at norske lærere igjennomsnitt jobber snaut 37 timeri uka. Da er både undervisning, forberedelserog etterarbeid, administrativeplikter, samt «annet» regnetmed.– Det er noe lavere enn ventetut fra arbeidstidsavtalen. Det mestslående er likevel variasjonen i hvanorske lærere oppgir som ukentligarbeidstid, sa Vibe.I rapporten skriver de to forskerne:«Dette forteller oss at rammenefor lærernes virksomhet i en delsammenhenger er ganske svaktdefinert. I noen grad er dette skolensstyrke, men samtidig kan det giseg uheldige utslag, som når flertalletav norske lærere mener at dårligundervisningspraksis tolereres overtid.»Vibe sa innledningsvis at Talishar vært inspirerende:– Undersøkelsen gir gode funnangående skolen som lærendeorganisasjon, lærernes tidsbruk,læringsmiljø, undervisningsformer6

skolepolitikkNils Vibe og Per Olaf Aamodt. Foto: Lena Opsethog skoleledelse. Spørsmålet nå erhva skole-Norge skal lære av Talis.Overrasket overmangelen på ros– Det jeg ble mest overrasket overi den norske delen av Talis ermangelen på tilbakemeldinger tillærerne. Ikke i noe annet land fårlæreren så lite ros og feedback, sierMichael Davidson.> Davidson er en av lederne iarbeidet med Talis og holdt innledningsforedragetpå Utdanningsdirektoratetskonferanse som samletover 200 skolefolk sist uke. Hansnakket om hva som fremmer godlæring og læringsmiljøer ut frafunnene i Talis.– Slik lærerne og rektorene harsvart, fremmer disse faktorer godlæring: ros, gode tilbakemeldingertil lærerne om arbeidet deres,godt læringstrykk, og en effektivskoleledelse med en tydelig leder,oppsummerte Davidson. Hansanbefalinger for å gjøre norsk skoleBehov for standarder– Talis bekrefter at det er relativtløse profesjonelle rammer rundtlærerens arbeid. Det gjelder ikkebare i Norge, men også internasjonalt.Spørsmålet er om det trengsrammer og standarder som kanforbedre læringsarbeidet, sa forskerPer Olaf Aamodt.Han la vekt på at læreren somjobber flest timer i uka ikke nødvendigvishar den beste undervisningen.Erfarne lærere med evne tilå skape trygge og gode relasjoner iklassen får til god læring.Talis bekrefter tidligere forskningi at lærerne følger i liten grad oppelevenes arbeid og hva de har lært.Norge er landet i Talis-undersøkelsensom i minst grad gjennomgårlekser, og som er dårligst i å følgeopp om innholdet er forstått.Mener svarerne ikke harforstått undersøkelsenLeder i Utdanningsforbundet,Helga Hjetland mener det er usikkertom alle som har svart har forståttat de skal oppgi total arbeidstidved å svare på de fire kategoriene avoppgaver som er oppgitt i spørsmåletom arbeidstid.Når tre av fire respondenter ikkehar oppgitt tidsbruk på én av dissekategoriene, og når den gjennomsnittligearbeidstiden i Talis-resultateneer vesentlig lavere enn i en delandre undersøkelser, er det grunntil å gjøre nærmere undersøkelser,skriver Utdanningsforbundet på sittnettsted.bedre er: Etableret effektivtros- og tilbakemeldingssystemtil lærerne. NårMichaelDavidson.Foto: Lena Opseth16 prosent av norske lærere sierde ikke får, eller får svært lite ros,er forbedringspotensialet stort. Giskolen en pedagogisk ledelse medet lederskap der lærerne blir sett,anerkjent og profesjonelt instruert.Skap en lærerutdanning og etetter- og videreutdanningssystemsom møter lærernes behov.Talis viser at 70 prosent av norskelærere vil ha mer utdanning,men i liten grad finner tilbud somsvarer til deres behov. De vil hautdanning innen spesialundervisning,elevvurdering, bruk avinformasjons- og kommunikasjonsteknologiog klasseledelse.Astrid Søgnen og Eva Lian trivdes blant skolepolitikere på grasrotnivå i Fet.– Politikerne målegge lista høytTekst og foto: Lena OpsethDirektør for utdanningsetaten iOslo, Astrid Søgnen, er storfornøydmed at utdanningsbyråd TorgerØdegård (H) krever at byen skalha Norges beste skole.> – Politikerne må være opptatt avat det skal skinne av skolene og atrektorene leverer godt arbeid. Politikernemå ha ambisiøse mål ogskape forutsigbarhet, sa Søgnenpå et møte for kommunepolitikerei Fet i Akershus 22. september.Også direktør for utdanningsområdeti KS, Eva Lian, hadde tattturen dit for å hjelpe politikernemed problemstillingen: Hvordankan politikerne bidra til å heve kvaliteteni skolen? Hvordan sikre atskolen leverer resultater i tråd medpolitikernes forventninger? Hvakjennetegner en god skoleeier?Søgnen administrerer 175 skoler,12.000 ansatte og et budsjett påni milliarder. Hun syntes Fet-politikernemed sine fem grunnskolerburde klare oppgaven greit.– Det er mye underyting i norskskole, derfor må politikerne leggelista høyt. Helst hadde jeg ønsketat politikerne hadde som mål at denorske PISA-resultatene skal matchede finske. Kvaliteten i skolenmåles på hva som skjer med elevene.Konsekvensene av en dårligskole er størst for dem som trengerskolen mest, sa Søgnen, sområdet Fet-politikerne til å beskrivekonkret hva de vil etterspørre avresultater og når resultatene skalsjekkes. Målene de setter for skolenmå være enkle å formidle for atdet skal være lett å skape oppslutningom dem og lette å handle iforhold til.Eva Lian i KS ga full støtte tilSøgnen.– Det er politikernes oppgave åsynliggjøre kvalitetsmål og kriterierfor den gode skolen. Politikernekan komme langt ved å spørre:Hvor gode er vi egentlig? Hvordanvet vi det? Hva gjør vi nå?Både Søgnen og Lian pekte påat man i Fet er på god vei til å blien god skoleeier. Politikerne, rektoreneog administrasjonen har samarbeidetom å utarbeide en rapportom tilstanden i skolen der det erpekt på ulike problemstillinger.– Møtet har likevel vist at vi haren vei å gå i å presisere målene,være tydelige når det gjelder hva viforventer, angi når resultater skalsjekkes og hvem som skal følgedem opp, sa leder av hovedutvalgfor undervisning i Fet, Sverre OddFriis-Petersen.lo@utdanningsnytt.no7

Utdanning > nr 18 / 9. oktober 2009aktuelt.www.utdanningsnytt.noOperasjon Dagsverktil funksjonshemmedePengene fra årets Operasjon Dagsverk29. oktober går til skolegang for ungdommed nedsatt funksjonsevne i det sørligeAfrika. Der får ni av ti med nedsatt funksjonsevnealdri gå på skole. [02.10.]Støtter bortvisning av eleverI en høringsuttalelse støtter Utdanningsforbundetdepartementets forslag om atrektors myndighet til å bortvise elever fraundervisningen for inntil én dag, kan delegerestil lærerne. [02.10.]Nytt medlem i utdanningskomiteenAnne Tingelstad Wøien (44) fra Senterpartietblir nytt medlem i Kirke-, utdanningsogforskningskomiteen. Hun er utdannetlærer og kommer fra stillingen som politiskrådgiver i Samferdselsdepartementet.[02.10.]Samarbeid til beste for barnRettleiaren «Til barnets beste» tek for segkorleis ein kan skape eit mykje betre samarbeidmellom barnehage og barneverntenesta,fortel Fylkesmannen.no. [2.10.]Tid for brukerundersøkelserForrige uke startet frivillig gjennomføringav Utdanningsdirektoratets nettbaserte brukerundersøkelser,som gir elever, lærlinger,lærere, instruktører og foresatte mulighettil å si sin mening om læring og trivsel iopplæringen, skriver direktoratet på sinenettsider. [2.10.]> Spesialundervisning– Utvalget harikke fått til noeTekst: Lena Opseth5 av 16 medlemmer i Midtlyngutvalget menerutredningen om omorganiseringen av spesialundervisningikke svarer på mandatet, og at utredningenikke speiler uenigheten i utvalget. – Helearbeidet er en forspilt mulighet, sier utvalgsmedlemJorun Sandsmark.> I en stor fellesdissens uttaler fem utvalgsmedlemmerat det er svært uheldig at ordene«utvalget mener» går igjen i utredningen:«Uttrykket gir inntrykk av en enighet som disseutvalgsmedlemmene ikke kjenner seg igjen i».Flere av dem skal ha vurdert ikke å undertegneutredningen.– Utvalget har ikke svart på mandatet: Åbeskrive, analysere og vurdere spesialundervisningenfor å komme fram til konkrete forslag tilhelhetlige tiltak. Utredningen får ikke fram denfaglige, politiske og ideologiske uenigheten påområdet, og får derfor heller ikke problemenefram i lyset, sier rådgiver Jorun Sandsmark i KS,og omtaler utredningen som full av hurraord omen inkluderende skole for alle.Ifølge henne har utredningen tre store svakheter:– Den drøfter ikke godt nok hvem eleven medsærskilt behov er, og kommer ikke videre i arbeidetmed elevgruppa.– Den diskuterer ikke hva en helhetlig tiltakskjedeer.– Den tar ikke opp de vanskelige etiske utfordringerom hva likeverd er, eller hva inkluderingbetyr. Spørsmålet om hvorvidt alle segregertetiltak er negative, berøres ikke.– Utredningen burde diskutert alle dilemmaenelærerne og skolen møter i tilpasset opplæring,sier Sandsmark.Hun påpeker at OECD i rapporten «Equity inEducation» har definert elevene med særskiltebehov i tre kategorier.– Det burde også utredningen gjort. For åanalysere og vurdere må vi konkretisere, sierSandsmark, som råder høringsinstansene til ålese departementets presentasjon av mandatetpå nettet, for så å spørre seg om utredningen ersvaret på det.– Lov å være uenig– Jeg oppfatter at oppdragsgiver mener vi harsvart på oppgaven, men det er naturlig at det erulike syn på dokumentets kvalitet og forslag, sierkommunaldirektør i Trondheim og utvalgslederJorid Midtlyng. Hun oppfordrer alle med andreforslag og betraktninger om å komme med demi høringsprosessen. Da vil politisk ledelse få etbredt beslutningsgrunnlag.Rådgiver Marit Dahl i Utdanningsforbundetsatt i Midtlyngutvalget. Hun støtter innstillingen.– Utvalget har behandlet en rekke problemstillingerbredt, brukt alt av tilgjengelig forskning, ogendt opp med 61 konkrete tiltaksforslag knyttettil seks ulike strategier, sier hun.Utredningen «Rett til læring» har høringsfristi november.– Utredningen fra Midtlyngutvalget manglerforslag til tiltak, uttalte Norsk Forbund for Utviklingshemmedefra landsmøtet 23. september.«Som den nå framstår bidrar ikke rapportentil å styrke arbeidet med en inkluderende skolefor alle – slik Utdanningsdirektoratet definererbegrepet inkludering», heter det i uttalelsen.lo@utdanningsnytt.noLes for oss, Bjørn1. oktober leste anleggsarbeider Bjørn OveSørensen om kranføreren Adolf for barn fraÅkeberg barnehage i Oslo. Alt for få fedreleser for barna sine, mener Foreningen Les.[2.10.]Rapportering til GSIGrunnskolens informasjonssystem opnaroffisielt for registrering av data frå skular ogkommunar for inneverande skuleår i dag,melder GSI si nettside. [1.10.]Utredningen om omorganisering av spesialundervisningskaper debatt. – Bra! sier utvalgsleder JoridMidtlyng. Arkivfoto Ingunn Blauenfeldt Christiansen8

Utdanning > nr 18 / 9. oktober 2009aktuell profil!!Hvem: Sigrun Elisabeth Vågeng (58)> Administrerende direktør i KSAktuell med:Nytilsatt direktør i KS fra 17. august, den første kvinne i sjefsstolen.Multitask-dame i KSHun omtales som ei kravstor dame som fårunnagjort mye, den nye administrerende direktøreni KS, Sigrun Vågeng. Men også som ensolstråle, noe hennes 30 år i Frelsesarmeen kanha lært henne betydningen av.Tekst: Lena OpsethFoto: Paal M. Svendsen> Det mest overraskende ved Sigrun Vågeng erkanskje nettopp hennes bakgrunn. Hun er fødtinn i, var medlem av, og også gift med en i Frelsesarmeentil hun var 30 år. Hun dirigerte strengemusikkeni Tempelet og var en av fire i gruppa«Lykkelige oss» der hun sang og spilte gitar.Så ble offisersforeldrene henholdsvis snekkerog sykehuskjøkkenarbeider, mens Sigruntok cand.mag. med fagene engelsk, fransk ogstatsvitenskap og klatret fra klassen sin.Om sin Frelsesarmebakgrunn har Vågeng sagtat det var en god skole. Her fikk hun tidlig lederroller,det ble praktisert likestilling og hun blekvitt talerstolskrekken, ifølge Krigsropet.Vågeng tok oppgjør med Frelsesarmeen dahun var 30, men har beholdt barnetroen. Samtidigble hun opplæringsleder på Grand Hotel. I1984 ble hun personalsjef på Grand, i 1990 direktøri Norsk Hotell- og restaurantforbund. Hunhar vært direktør i Prosessindustriens Landsforening,direktør for arbeidslivspolitikk i NHOi 2002, før hun i år tiltrådte etter Olav Ullereni sjefsstolen i KS – som den første kvinne somadministrerende direktør der noensinne. Ryktenesier at hun forlot NHO fordi den mest spennendestillingen, som øverste leder etter Finn Bergesenjr., som gikk av i sommer, forsvant ut til tidligereNRK-sjef Jon G. Bernander.Vågeng sier om karrieren at den er blitt til litt avseg selv. Det har dukket opp muligheter i livet,som hun grep. Om sin siste vandring fra detprivate næringsliv i NHO til offentlig sektor iKS, sier Vågeng at det er mest vanlige nok er ågå den omvendte vei, men at hennes vei gir ensolid erfaringsgrunn i den nye stillingen.Hun omtaler sin nye jobb som knallspennende,og at hun hatt en svært bratt lærekurvesiden august. Det er en utfordrende oppgave ålevere de velferdstjenester i kommunene somnasjonale politikere sier at landet skal ha.Av alle sakene KS jobber med, brennerVågengs hjerte spesielt for å skape en godskole.– Det er skole og utdanning som bringer samfunnetvidere, og det er en kjempeviktig oppgavefor KS å opprettholde gode lærere, gode skoleledereog skoleeiere, sier hun.Med offisersforeldre i Frelsesarmeen som fikkbeskjed om flytting i ett, har Vågeng opplevdflere skoler enn barn flest. Hun har gått på skolepå Røros, i Odda, Flekkefjord, Mandal, og Kristiansund.Hun ble god til raskt å lære seg lekenog dialekten på stedet.Hun kom til Oslo som 22-åring og har boddder siden.Finn Bergesen jr. har uttalt til NHOs nettstedat NHO mistet en dyktig medarbeider i Vågeng.En av hennes nære medarbeidere fra sammested, slutter seg til utsagnet: Vågeng er en multitask-damesom får unnagjort mye på kort tid ogleverer. Han har aldri sett en mer rasende effektivdame, muligens med unntak av Kristin Clemet.– Hun har vært strålende å jobbe med. Hunforbereder seg godt, er klar, saklig, krevende.Man går ikke uforberedt i et møte med Vågeng.Hun er smilende, god til å le, ler av det meste,er i godt humør.Fra KS rapporterer en ny kollega om detsamme: Den nye direktøren er blid, hyggelig,tidlig oppe – ei solstråle. Hun er kjapp, flink til ålytte, spørre og sette seg inn i saker.– Men når hun beslutter noe, da har hunbestemt seg.Vågeng har uttalt til tidsskriftet Arbeidsmiljøat noe av det hun er mest stolt av å få til er athun tok en MBA (Master of Business Administration,red. anm.) i strategisk ledelse ved Handelshøgskolenved siden av jobb. Hun har ogsåutdannet seg innen personlig administrasjon ogorganisasjonsutvikling på BI.Det sies at hun også er god på å ta seg avfamilien; En hyggelig mann og ditto datter, snartutdannet jurist som sin far. Og hun er ikke merambisiøs enn at syke foreldre har fått forrang.lo@utdanningsnytt.no«Han har aldri sett en mer rasende effektivdame, muligens med unntak av Kristin Clemet.»10

Utdanning > nr 18/ 9. oktober 2009reportasje.Klimadebatti klasserommet– Vi har jo bare en verden, da! Det slo tiendeklassingen Veronica Takseth Gaustadnes ved Tæruddalenskole fast da klassen nylig hadde eget klimatoppmøte.Tekst og foto:Kjersti Mosbakk– Skolene som arrangerer klimatoppmøte,får mulighet til å giråd til klimapolitikerne, fristerprosjektleder Kari Laumann iTeknologirådet.> Et klasserom i Tæruddalen skolepå Skedsmokorset i Akershus erarena for klimadebatt. I hesteskoformsitter elever som spiller delegaterfor noen utvalgte land, enmiljøorganisasjon og oljeindustrien.De har forberedt argumenterog standpunkter for å kunne diskuterehvor store utslippskutthenholdsvis industriland, overgangslandog utviklingsland børta. I tillegg skal elevene ta standpunkttil hvordan man kan sørgefor at fattige land får tilgang tilgrønn teknologi. Samtidig, i NewYork, sitter verdens ledende politikereog diskuterer samme tema.– Dette kunne jo ikke vært meraktuelt, mener samfunnsfaglærerSigrid Kallar, som for anledningenhar oppnevnt seg selv til FNs generalsekretærBan Ki-moon.Det er vanskelige spørsmålelevene skal sette seg inn i. Skalutviklingsland måtte kutte likemye i klimautslippene som industriland?«Disse landene trengerøkonomisk vekst og mer energiforsyning,noe som ofte medfører økteutslipp. Hvordan bør disse landenedelta?» står det i undervisningsmaterielletelevene har fått. Og hvamed utvikling av grønn teknologi– altså teknologi som trengs forå kutte utslipp? Elevene får viteat de fattige landene ofte ikke harråd til å utvikle denne teknologienselv, samtidig som nettopp defattige landene trenger den mestfordi deres produksjonsmetoderofte gir store utslipp. De må ogsåha i bakhodet at dersom det ikkestilles krav til reduserte utslipp iutviklingsland, kan det føre til atindustriland flytter produksjonensin dit.Harde krav om solidaritet– Lærerikt, nikker tiendeklassingErlend Torje Berg Lundby påUtdannings spørsmål om hva hansynes om opplegget. – Jeg har lærtmye om klima, og også om Maldivene,som jeg er delegat for. Landetkommer jo til å forsvinne hvishavet stiger med to meter.Med det som bakgrunn kjørteLundby og resten av Maldivenesdelegasjon knallhardt ut i forhandlingenemed krav til verdenssamfunnetom rask handling. – Tenkpå hvor mange klimaflyktningerdet kan bli, hvor skal de gjøre avseg? Alle land må kutte utslippenemed 40 prosent.Flere av de andre delegasjonenemente at det ikke er riktigat utviklingsland og overgangslandmå kutte like mye som industriland.Men det var enighet om atalle må bidra.– Alle må jo hjelpe til, ellers gårverden under, sa en av elevene;for anledningen i rollen som enav USAs delegater på klimatoppmøtet.Delegatene fra Mosambikkvitterte med å si at de synes industrilandenebør betale brorpratenVeronica Takseth Gaustadnes fikk kjenne på rollen som en av Kinasdelegater på klimatoppmøtet ved Tæruddalen ungdomsskole. I bakgrunnensitter (f.v.) André Swiboda, Erlend Torje Berg Lundby og SandraMarielle Ødegaard, som spilte Maldivenes delegasjon. Helt til høyre sitterOle Herman Woldseth, som hadde rollen som en av representantenefor Greenpeace.av utgiftene for utvikling av grønnteknologi, slik at fattige utviklingslandkan ha råd til å ta den i bruk.– Hva sier representantene fraoljeindustrien til det? spurte Sigrid«Ban Ki-moon» Kallar. Svaret komkjapt: – Klart dere får teknologi!– Gi råd til politikerneKari Laumann fra Teknologirådetdeltok på klimamøtet som observatør.Som prosjektleder er hunansvarlig for undervisningsopplegget,som i høst blir gratis tilgjengeligfor alle landets skoler på www.klimamøte.no. Det er Teknologirådeti samarbeid med Naturfagsenteretsom står bak opplegget,med støtte fra Klimaløftet, regjeringensinformasjonskampanjeom klima. Opplegget er beregnetfor ungdomsskoler og videregåendeskoler, og alle aktuelle skolervil få e-post med informasjon fraTeknologirådet.– Tæruddalen skole har værtpilotskole og prøvekjørt oppleggetfor oss. Vi har fått mange verdifulletilbakemeldinger som gjør at vi kanjustere opplegget før vi lanserer detkort tid etter høstferien, fortellerLaumann, som håper mange skolervil arrangere klimatoppmøter iforkant av FNs klimatoppmøte iKøbenhavn i desember.Hun frister med en mulighet tilå påvirke klimatoppmøtet i København7. til 18. desember i år. Alleskolene som gjennomfører det før25. november, kan registrere sineanbefalinger på nettet. De vil blioverrakt Miljøverndepartementetsom innspill til forhandlingsdelegasjonensom reiser til København.km@utdanningsnytt.no11

Gruppestorleik:Maksgrensei motvind

Utdanning > nr 18 / 9.10.2009tema.Dei tre raudgrøne regjeringspartia snakkar alle om å auke lærartettleikeni skulen. Men SV får ikkje støtte frå Arbeidarpartiet og Senterpartietfor hovudkravet sitt i valkampen om ein sentral norm på maksimum 15elevar per lærar på dei lågaste trinna.Side 12–17 >

Utdanning > nr 18 / 9. oktober 2009tema.etter valetTekst: Harald F. Wollebæk, hw@utdanningsnytt.noFoto: Erik M. SundtÅrvoll-lærarane:Ber om færreelevar perlærar– Gje oss betre høve til å følgje opp kvar einskild elev. Det er oppfordringatil regjeringspartia frå lærar Lars Petter Flyen på Årvollskule i Oslo, kjend frå TV-serien «Lærerne» på NRK.> Ivrige hender strekkjer seg opp mot skråtaketi eit klasserom på Årvoll skole i Oslo. Sjuandeklassinganehar vore på ekskursjon ved eit vatn iskogen, og no er det tid for å fortelje og grupperedei ulike artane dei såg. Sjølv om sju av dei 24elevane er borte denne måndags morgonen, erdet ikkje lett for lærar Lars Petter Flyen å sleppealle til med alt dei har på hjartet.– Dersom ein har 20 elevar i klassen, vert deti gjennomsnitt to minutt per elev i løpet av einskuletime. Men ofte er det einskildelevar somkrev svært mykje merksemd. Då vert det lite tidatt til dei andre, seier lærar Lars Petter Flyen.Han vonar den raudgrøne regjeringa vilbruke den komande perioden til å styrke lærartettleikeni skulen, slik at det vert færre elevarper lærar.– Målet må vere å få færre elevar i kvarklasse, slik at lærarane får betre høve til å følgjeopp kvar einskild elev. Eit problem er at det ikkjehar vore utdanna nok lærarar. Kanskje er det eivilje til å få gjort noko med dette. Men det er ògein del praktiske hindringar. På mange skularer det ikkje plass og rom til å ha så små klassar,påpeikar Flyen.Vil dele seg i toI fjernsynsserien «Lærerne», som vart innspelai fjor, får sjåarane eit innblikk i korleis det ersom nyutdanna lærar å ta over ein stor og tildels krevjande klasse.– Det er utfordrande når eg til dømes skalstarte med eit nytt stoff og kanskje fire elevartreng hjelp for i det heile teke å kome i gong. Dåvert det mykje venting for dei andre. Og ventinger rota til all uro. Det er då du skulle ønskje atdu kunne dele deg i to, seier Flyen.Han saknar i tillegg fleire tilsette frå andreyrkesgrupper i skulen.– Dersom vi hadde fått fleire sosionomarog andre spesialistar som kunne ta seg av dendaglege drifta av elevane, kunne lærarane konsentrereseg om det å vere lærar og ikkje veresosialarbeidar, seier Flyen.Han vonar regjeringa vil hjelpe lærarane medå få bruke meir av tida si på undervisning.– Eg har opplevd at arbeidet med dokumentasjontok tida bort frå undervisninga. Det varveker då eg var 64 timar på skulen og jobbaheime i tillegg. Likevel kjende eg meg for dårlegførebudd til timane.– Løn gjev statusKollega Nina Christiansen var òg med i dokumentarserienpå NRK. Til liks med Lars PetterFlyen ønskjer ho fleire lærarar inn i skulen.– Erfaringar frå Finland syner at det er positivtmed større lærartettleik. I mange klassarFakta.Regjeringspartia og gruppestorleik> SV vil at på 1.–4. trinn skal ein lærar ha maksimalt 15 elevar; på5.–10. trinn skal det tilsvarande talet vere 20. Ifølgje SV vil det krevjeover 3000 nye årsverk, noko som vil koste rundt 1,6 milliardar kroner.> Arbeidarpartiet vil utvikle eit nasjonalt rammeverk for å sikre aukalærartettleik i skulen, men har ikkje talfesta dette i partiprogrammet.> Senterpartiet vil ikkje ha sentrale krav om lærartettleik, men vilprioritere fleire lærarar framfor lengre skuledag.> I regjeringserklæringa frå 2005 var det sett som mål at kvar kontaktlærarskulle ha ansvaret for maksimalt 15 elevar.14

– Ver så god, då er det din tur! Lars Petter Flyen har ei krevjande oppgåve med å la alle elevane somhar noko dei vil seie, få sleppe til i naturfagtimen på Årvoll skole. Frå venstre:Ingvild Sofie Tronrud Gjernes, Adrian Fidjestøl, Marie Murvold, Danilel Jupa Larsen og Hanna Halse.er det viktig for å forsterke undervisninga, tildømes i norsk for minoritetsspråklege elevar.Så det vil vere ein fordel å knytte fleire lærarartil det same trinnet.Men samtidig tykkjer ho det er fleire føremonermed å ha ein viss storleik på gruppene.– Med tanke på det sosiale miljøet kan detvere fint om elevane har fleire klassekameratarå vere saman med. Men det er viktig å ha mangenok lærarar til å til dømes kunne gi forsterkaundervisning i mindre grupper for dei somtreng det.Ho vonar òg at regjeringa kan leggje forholdatil rette for ei solid lønsauke for lærarane.– Lønstillegga vi fekk gjennom skulepakkenefor rundt 10 år sidan, gjorde at foreldra og andrerundt oss fekk meir respekt for jobben vår. Menlønsutviklinga vår har gått veldig i rykk og napp,og vi har enda med å verte hengjande etter. Lønhar mykje å seie for statusen, og ei lønsauke forlærarane vil vere eit tydeleg signal om at detteikkje er nokon deltidsjobb, understrekar NinaChristiansen.– Auka lærartettleik er viktig for betre oppfølgingav einskildelevar, meiner Årvoll-læraraneLars Petter Flyen og Nina Christiansen.– Kvaliteter viktigastTydelege krav til kvalitet er viktigare enn talet pålærarar, meiner dekan Lasse S. Isaksen ved Høgskoleni Sør-Trøndelag.> – Det er inga forsking som klart slår fast einsamanheng mellom lærartettleik og kor mykjeelevane lærer, seier Isaksen.I staden for å løyse utfordringane i skulenmed å utdanne flest mogleg lærarar, meiner handei sentrale styresmaktene heller bør vise klårareforventningar og krav til lærarutdanningane.– Lærarane har ei spesiell nasjonal rolle, påsame måte som politifolk og offiserar. Dei kanikkje hentast frå andre land om det er naudsynt,slik det til dømes er med ingeniørar. Difor børlærarutdanningane få ei heilt anna merksemdog styring enn i dag. Dei bør kanskje få ei eigaavdeling i Utdanningsdirektoratet, slik at dei fårein sterkare posisjon i det statlege byråkratiet ogat høvet til å føre tilsyn på kvaliteten i utdanningavert betre, meiner Lasse S. Isaksen.15

Utdanning > nr 18 / 9. oktober 2009tema.etter valetForventar lovnaderom lærartettleikDei tre regjeringspartia må få inn klare formuleringar om korleis det skalbli færre elevar per lærar. Det er ei sentral forventning hos Utdanningsforbundetsin leiar Helga Hjetland.> – Eg oppfattar det slik at alle tre er samde om hovudmålet: auka lærartettleik.Eg er sikker på at dei er nøydde til å skrive noko om lærartettleik iregjeringserklæringa. Og for ei regjering som er oppteken av fellesskap, likeverdog velferd vil det òg vere naudsynt å gjere noko med kommunane sinemoglegheiter til å satse på fleire lærarar. Vi tilrår å sjå på SVs forslag, som vitykkjer er godt. Men det finst sjølvsagt alternative måtar å gjere det på.– Ei slik satsing vil jo innebere at utdanningsinstitusjonane må utdannemonaleg fleire lærarar. Er dei klare for eit slikt løft?– Der er vi jo begynt, mellom anna med partnarskapen Gnist, i arbeidetmed å rekruttere nye lærarar, og i år er det blitt fleire søkjarar til lærarutdanning.Men vi arbeider òg for å halde på fleire av dei som allereie er lærarar,og vi må få lærarar som har slutta i yrket attende. Alt dette er naudsyntfor å få skaffe nok lærarar i framtida. Ikkje berre fordi vi ønskjer aukalærartettleik, men òg sidan mange av oss nærmar oss pensjonsalderen,seier Hjetland.Fleire fagfolk har trekt i tvil om det er ein klar samanheng mellom taletpå elevar per elev og læringsutbytet.– Vi vel å høyre på medlemene våre og på forskarar som seier at vi måbli betre til å tilpasse undervisninga til einskildeleven. Då er det ein ting detkjem an på: læraren. Vi treng kompetente lærarar, og vi treng fleire lærararfor å ta vare på elevane på ein likeverdig måte. Rapportar både frå Riksrevisjonenog frå fylkesmennene syner at kommunane ikkje klarer å ivareta elevanesine behov for spesialundervisning og tilpassa opplæring. Det er umogleg åheve kvaliteten utan at det blir fleire lærarar, seier forbundsleiaren.Hjetland meiner mangelen på kvalifiserte fagfolk i barnehagane er minstlike kritisk.– Altfor mange assistentar har berre grunnskule. Det er for få fagarbeidararog førskulelærarar. Behovet for auka kompetanse er veldig stort dersomvi skal oppfylle kvalitetskrava som foreldra set til omsorgs- og læringstilbodetfor barna deira.Nøgd med SolhjellHo forventar òg at regjeringa tek tak i fråfallet i vidaregåande opplæring.– Det handlar om å «berge» ungdom frå arbeidsløyse, sosialstønad ognegative sirklar og inn i moglegheita til å skaffe seg arbeid og eit verdigDei to andre regjeringspartia bør sjå på SV sitt framlegg om ei sentralnorm for lærartettleik. Det er rådet frå Utdanningsforbundet sin leiarHelga Hjetland. På biletet: Årvoll-elevane Kirill Didenko og Sevde Intas.liv. «Alle skal med», og det gjeld òg 16-åringane i yrkesfag som av ein ellerannan grunn har møtt veggen undervegs, poengterer ho.– Er det det same kva for eitt av dei tre partia som styrer Kunnskapsdepartementet?– Vi må ta imot dei statsrådane vi får. Men vi har vore godt nøgde medBård Vegar Solhjell. Han har vore lyttande, analytisk og tenkjer seg om førhan handlar. Han har gjort ein god jobb i det å snu opinionen sitt inntrykkav SV som leikeskulepartiet til å bli meir tydeleg på å sjå heile mennesketsitt behov for læring, kunnskap og danning.Når det gjeld spekulasjonane om at barnehagesektoren på nytt kan bliflytta ut av Kunnskapsdepartementet, forventar ho at det nettopp er det deter: spekulasjonar.– Det ville ha vore ein kjempedårleg idé, særleg sidan regjeringa gjordedet geniale grepet å flytte barnehagen dit han høyrer heime; som ein del avutdanningssystemet. Eit slikt grep ville ha sett barnehagepolitikken mangeår attende.Åtvarar mot skulepreg i barnehagen– Eg vonar forslaget om gratis kjernetidikkje øydelegg for fridomenbarnehagane har, seier førstelektorSonja Kibsgaard ved DronningMauds Minne i Trondheim.> SV ønskjer 12 timars gratis kjernetidi barnehage i veka for femåringar.Denne kjernetida skal vere basertpå førskulepedagogikk. Det er dettepunktet Sonja Kibsgaard er mestspent på når regjeringspartia skalstake ut kursen vidare. Som førskulelærarog SV-medlem er ho ikkjeovertydd om at dette er ein god idé.– Mykje av det flotte ved barnehagenkan bli øydelagt dersom detvert for mykje skulepreg. Mangebarn er til dømes interesserte ibokstavar og tal, og dei kan godtfå jobbe med det. Men det må verepå barn sitt vis, som til dømes å sjåpå skilt når dei er ute på tur. Kvarbarnehage må ha stor fridom til åjobbe med sine eigne prosjekt. Detmå ikkje bli slik at når barna er påtur, må dei stresse attende til barnehagenfor å rekkje kjernetida. Barnaskal tidsnok inn i strukturar og rammer,påpeikar ho.Ho har forventningar til atregjeringa vil utdanne fleire førskulelærararog dermed hevepedagogtettleiken i barnehagen òg.– Regjeringa har gjort ein flottjobb med å byggje ut barnehageplassar,men dilemmaet er at detikkje vert utdanna nok førskulelærarar.Berre ein tredel av dei tilsette ibarnehagane er førskulelærarar, ogdet er lågt i internasjonal samanheng,seier ho.Sonja Kibsgaard. Foto: Privat– Kan ikkje eit press på å utdannefleire førskulelærarar gå ut over kvalitetenpå dei som vert utdanna?– Eg håpar det ikkje vil bli slik.Vi kjem i alle fall ikkje til å senkekrava.16

Sterk tru på grense for elevtalTør ikkje låse seg til tal– Ein sentral norm for lærardekning er ei viktigsak for SV som vi har stor tru på, fastslårkunnskapsminister og nestleiar i SV, Bård VegarSolhjell.> Bård Vegar Solhjell er klar til å kjempe forframlegget om at lærarar på småskuletrinnetikkje skal ha ansvar for fleire enn 15 elevar ogei tilsvarande maksimumsgrense på 20 elevarpå mellomtrinnet.– Vi må ha ei klarare nasjonal styring somsikrar nok ressursar og like vilkår. Det er einsterk samanheng mellom det å ha nok lærararog kompetanseheving i skulen, seier Solhjell.Han meiner det ikkje er grunn til å uroe segover at utdanning av fleire lærarar vil gå ut overkvaliteten på dei som kjem ut i yrket.– Vi er tydelege på at vi skal ha fleire lærararog betre lærarar, slår han fast.Han vil likevel ikkje seie noko om kor hardtSV vil stå på ei talfesting av lærartettleikenfør forhandlingane med regjeringspartnaraneArbeidarpartiet og Senterpartiet tek til.– Vil de gå inn for ei tilsvarande satsing på å fåfleire fagfolk inn i barnehagane?– Der er mål nummer ein å oppfylle normaBård Vegar SolhjellFoto: MarianneRuudfor pedagogtettleik som gjeld i dag. Dit er detenno langt att. Men i stortingsmeldinga om kvaliteti barnehagen har vi lagt opp til ei styrkingav kompetansen i barnehagane.– Løn vert framheva som eit viktig verkemiddelfor å rekruttere og halde på tilsette. Kva vil degjere for å gjere kommunesektoren i stand til å gjelærarar og førskulelærarar eit lønsløft?– Løn er jo eit forhandlingsspørsmål mellompartane. Men å sikre ein god nok kommuneøkonomier eit viktig tema i åra som kjem.Bård Vegar Solhjell deler ikkje uroa for atkjernetid i barnehagane skal gje dei eit sterkareskulepreg.– Fleire barnehagar har allereie i dag kjernetidsom byggjer på førskulepedagogikk, ogdei ber absolutt preg av å vere barnehagar. Mendet er sjølvsagt viktig å gå fram på ein fornuftigmåte, og difor har vi sett ned eit utval leia avLoveleen Brenna som skal greie ut denne ordninga.Det ligg eit stykke fram i tid før dette ereit tilbod til alle barn. Men for meg er det heiltklart at barnehage skal vere barnehage og ikkjeskule.– Er det aktuelt for SV å gå med på å skilje barnehagesektorenut av Kunnskapsdepartementet?– Det ville ha vore veldig spesielt, sidan overføringaav barnehagane har vore ein suksess.For oss er det i utgangspunktet heilt opplagt atbarnehagane skal vere der dei høyrer heime: iutdanningssystemet.– Og til slutt: Vil SV tvihalde på posten somkunnskapsminister?– Det er ein viktig post som dekkjer eit viktigpolitikkområde. Men dette vil eg ikkje spekulerei no.– Vi må vere fleksible når det gjeldgruppestorleiken, seier utdanningspolitisktalsperson i Arbeidarpartiet,Gerd Janne Kristoffersen.> Ho peiker på at 15 elevar per lærarer Arbeidarpartiet sitt gamle standpunkt.Gerd Janne– Denne gongen har vi ikkjeKristoffersen. Foto:talfesta ein norm. Vi vil vere meir Arbeiderpartietopne og fleksible. Somme gongerkan grupper vere større, andre gongermindre. Ofte er det storleiken på skulen somavgjer lærartettleiken, seier Gerd Janne Kristoffersen.Ho understrekar likevel at Arbeidarpartietstår 100 prosent fast på målet om auka lærartettleik.– Vi vil satse sterkt på både rekruttering avnye lærarar, la fleire som arbeider deltid få heiltidsstillingarog lokke tilbake dei som har gåtttil andre yrke, seier ho.Kristoffersen ser på løn som ein viktig faktorfor å skaffe og halde på pedagogane.– Her kan ein likelønspott ved tariffoppgjeravere eit mogleg tiltak. Til liks med andre kvinnedominerteyrke tener lærarar for dårleg, seier ho.– Det har vore spekulasjonar om å skilje ut barnehagesektorenfrå Kunnskapsdepartementet. Kvameiner du om det?– Dette overlet eg til statsministeren å tenkjeut. Men eg har mine synspunkt, som eg skalfremje gjennom partiet. Om barnehagane kanflyttast til eit anna departement, kan vere ein sakå drøfte. Eg tykkjer departementet har femnavidt i desse fire åra, seier Gerd Janne Kristoffersen.Vil la kommunane avgjereSenterpartiet vil ikkje ha sentralt fastsett grensefor gruppestorleik.> – Vi tenkjer på det lokale sjølvstyret, og har trupå at kommunepolitikarane gjer gode tilpassingarlokalt, seier nestleiar i Senterpartiet, TrygveSlagsvold Vedum.Etter at delingstalet vart oppheva i 2004, erdet no opp til skuleleiinga å avgjere kva som erpedagogisk forsvarleg gruppestorleik. I sommarfortalde Moss Avis at ved Vang skule i Rygge erdet grupper med opptil 34 elevar som i fleiretimar berre har ein lærar.– Er det ein akseptabel gruppestorleik for Senterpartiet?– Nei, grupper på 34 er ikkje ønskeleg. Detteer eit spørsmål som vi vurderer heile tida, og dengongen delingstalet vart oppheva, var det omdiskuterthos oss. Samstundes ser vi til dømes atkommunane sjølve har bygd ut eldreomsorgautan statlege pålegg, påpeikar Vedum.Han understrekar at Senterpartiet vil satsesterkt på lærarrekruttering, og i valkampen gjordehan det klart at Noreg treng 16.000 fleire lærarari 2020 enn i dag.– Det vil vi oppnå ved å styrkje kommuneøkonomienog byggje ut lærarutdanninga. Samstundeshar vi vore tydelege på at vi prioriterer aukalærartettleik framfor fleire timar i skulen.– Vil de satse like sterkt på ein auke i pedagogtettleikeni barnehagane?– Det er viktig med eit godt pedagogisk tilbodi barnehagane, og vi treng fleire førskulelærarar.Men i valkampen prioriterte vi lærarane i skulen,mellom anna på grunn av det urovekkjande fråfalleti vidaregåande opplæring.I valkampen tok Slagsvold Vedum òg til ordefor utbygging av breiband til alle skular.Trygve Slagsvold Vedum.Foto: Jan Petter Lynau/Scanpix– Dette er viktig for oss å få gjennomført.informasjons- og kommunikasjonsteknologi vertbrukt stadig meir i skulen, og det er viktig at allehar like vilkår, slik at det ikkje vert eit a-lag og eitb-lag. Men samstundes er det viktig å hugse på atdata berre er eit hjelpemiddel i skulen. Det allerviktigaste er læraren.Regjeringsforhandlingane var enno ikkje avsluttadå reportasjen gjekk i trykken.17

I Norge er 2,5 prosent av arbeidsstokkenforskere, mens EU-snittetligger på litt under 1 prosent,ifølge en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.Foto: SXCI verdenstoppen når det gjelderoffentlige forskningsmidler> Norge ligger i verdenstoppennår det gjelder offentlig støtte tilforskning per innbygger, viser tallfra EU. Sammen med Danmarkligger Norge også på topp iEuropa når det gjelder forskere:I Norge er 2,5 prosent av arbeidsstokkenforskere, mens EU-snittetligger på litt under 1 prosent,melder Kunnskapsdepartementeti en pressemelding. Tallene erfra Eurostats årlige statistikk forforskning og innovasjon i Europaog hovedsakelig hentet fra 2006og 2007. Når det gjelder andelenav bruttonasjonalproduktet somgår til forskning, ligger de nordiskeEU-landene fortsatt høyesti Europa, sammen med Tysklandog Østerrike. Norges andel var på1,64 prosent i 2007, en økningfra 2006, da den var 1,52 prosent.Sitat fra skolehverdagen:> Mor kommer fra foreldresamtale i 1. klasse:– Jeg hører frøken forteller at du begynner å bli varm i trøya.Eleven:– Da har frøken jugd, jeg har ikke vært svett en eneste gang.Innsendt av Nina Warloe, VestfoldTubfrimmanglerfrimerker> Tubfrim, som eies og drivesav Nasjonalforeningenfor folkehelsen, samler ogomsetter frimerker og telekorttil inntekt for funksjonshemmedebarn og unge og tilbekjempelse av tuberkulose.Nå har mange av våre kunderventet lenge på frimerkeleveranserfra Tubfrim. Detblir brukt mindre frimerker idag enn før, men utfordringener at 70–80 prosent avbrukte frimerker kastes.Ikke kast dem, men sendalle slags frimerker og ogsåandre filatelistiske objekter;samlinger, eldre brev, stedskortog telekort til Tubfrim,3540 Nesbyen.Hjertelig takk!Lettlestavis nå også på nettet> I slutten av august kom lettlestavisenKlar Tale også på nett,www.klartale.no.– Når tusener av menneskeri Norge går glipp av viktig samfunnsinformasjon,skapes det enkløft mellom dem som vet og demsom ikke vet. Dette kunnskapsgapetønsker vi å gjøre mindre, sierredaktør Kristin Steien Bratlie.www.klartale.no har vært testet av blinde og seende med leseutfordringer,og tilfredsstiller myndighetenes krav til universell utforming.Siden drives av Stiftelsen Klar Tale og har ingen annonser eller reklame.I tillegg til nyheter blir det bildereportasjer med lyd og levende grafikk.Nynorsk Wikipediarundar 50.000 artiklar> Med artikkelen «Fødsel» passerte nynorskutgåva av nettleksikonetWikipedia 50.000 artiklar, få dagar før femårsdagen. Dei små nordiskespråka står under eit stadig press, særleg frå engelsk, og Wikipedia pånordiske språk kan derfor vere eit viktig bidrag i arbeidet med å ta varepå dei nasjonale språkkulturane våre. Wikipedia vert skrive av frivilligeidealistar og utgjeve under ein fri lisens. Innhaldet kan verte kopiert,endra og vidaredistribuert fritt så lenge lisensen vert følgd. Færre ennfør seier i dag at Wikipedia ikkje er til å stole på. Brukarane meiner deter ei følgje av at leksikonet har teke grundig tak i kritikken.Studieturfor skolepersonaleEurotravel har langerfaring med studieturertil de flesteland i Europa.Bl.a. til England, Skottland,Nederland, Sverigeog Danmark.Besøk ved alle slagsførskoler, skoler oghøgskoler arrangeres.Fullt program medstudiebesøk og utfluktervil bli utarbeidet.Med studieturspesialisten:Alle våre destinasjoner finnes på www.eurotravel-norge.noKontakt oss: tel 22561715 eller 22445366,e-post: mar-boc@online.no eller info@eurotravel.se19

Utdanning > nr 18 / 9. oktober 2009litt av hvert.Idébank om kulturminner> Sekretariatet for Kulturminneåret 2009 invitererskolene til å bruke nettstedet www.minnefinner.no. Derfinnes en idébank med oppgaver, fremgangsmåter ogerfaringer til hvordan skolen kan samarbeide med lokalemuseer, arkiv, bibliotek, lokale historielag og frivilligeom bruk av kulturminner i samfunnsfag og/eller historie.Minnefinnerprosjektene finner sted 1.9-1.12.2009.Skolene kan også delta i kåring av beste minnefinnerprosjekti sin kategori og vinne premier.Kulturminne fra eldre steinalder,en helleristning ved Alta Museum.Foto: Dag Fonbæk, VGAlle kommerhjemmefraRekordlav boligrentei Statens Pensjonskasse> Fra 1. september er renten på boliglån i Statens Pensjonskasse 2,25 prosent p.a.,og 1. november settes den ned til 2,0 prosent p.a. Boliglånsordningen i StatensPensjonskasse er et tariffestet medlemsgode forhandlet frem mellom arbeidstakerorganisasjoneneog staten som arbeidsgiver. Både yrkesaktive medlemmer ogpensjonister som mottar pensjon fra Statens Pensjonskasse, kan søke om lån. Tallfra Statistisk sentralbyrå viser at renten på boliglån hos Statens Pensjonskasse harvært cirka én prosent lavere sammenlignet med de ti største bankene 2004–2008.Ca. 295.000 medlemmer og 237.000 pensjonister kan søke boliglån i Statens Pensjonskasse.Likevel hadde ordningen bare 33.000 lånekunder pr. 31.12 i fjor, melderStatens Pensjonskasse i en pressemelding.Videreutdanningi overgrepsproblematikk> Høgskolen i Østfold startet i høst en nyvidereutdanning i «Overgrepsproblematikkmot barn». Dette er landets førstevidereutdanning på post-bachelornivåmed fokus på seksuelle overgrep motbarn, heter det i en pressemelding frahøgskolen. Studiet, som gjennomførespå deltid, består av to emner, hvert på 15studiepoeng. Det første består av ny teoriog forskning når det gjelder incest og seksuelleovergrep mot barn og legges til studietsførste semester. Det andre emnet,Forskning om seksuelle overgrep mot barner emne i en ny videreutdanning. Foto: SXCi andre semester, omfatter tiltak motincest og seksuelle overgrep mot barn påindivid-, gruppe- og samfunnsnivå; bådebehandlingstiltak og forebyggende arbeid.Kjernen i studiet vil være bruken av teorii praksis.Trubaduren Louis Jacoby fra Larvik har sendt inn oppfølgerentil låten «Hverdag», «Alle kommer hjemmefra», tiltrykking i Utdanning for bruk i skoler og barnehager:Noen barn må leve med spott og svik og slag,og gruer seg om natta for neste morgendag,mens andre får en omsorg som alle skulle hattmed eventyr og nattaklem når dagen blir til natt.Og noen går til skolen uten vinterklær og matmens mor hun sover rusen ut. Men det er helt privat!Andre har gjort lekser og har nistepakka smørt.At mor og far er glad i dem, det har de alltid hørt.Og alle kommer hjemmefra med sjela full av ord –og alt som er blitt sagt og gjort i huset der de bor.I ranselen på ryggen bærer de et nei – et ja –et håp, en sorg, en lykkestund som kommer hjemmefra.Si meg – hva skal unger med villa, bil og båtom dagene er tunge og natta full av gråt?De kunne aldri velge hvem de fikk som mor og far,men de må bare svelge den hverdagen de har.Det sitter tretti unger i et trangbodd klasserom.Og en er trøtt, en annen lei, og en er tanketom.Én har en angst i sjela og finner aldri ro –en annen stolt og fri og hel med håp og framtidstro.Og alle kommer hjemmefra …En liten pjokk på åtte, han har en far på førrsom ingen våger si imot. Ja, tross ham den som tør!Han bare må få vilja, og kjefter uten stans.Og når han kommer hjem i kveld, blir det en annen dans.En pusling går til skolen, og får juling av en stor.Et slag går over, men ei sjel får sår som aldri gror.Og han som slo, gav videre et knytteneveslaghan fikk av mammas nye venn – som flytter inn i dag.Og alle kommer hjemmefra …Musikk/Tekst: Louis Jacoby18

Utdanning > nr 18/ 9. oktober 2009mitt tips.> I denne spalten formidler Utdanning tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kanvære tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handlerdet om nettbasert etterutdanning der lærerne utvikler sin egen og skolens vurderingspraksis.Fornyer elevvurderinIkke vurdering for vurderingensskyld, men fordi elevene skallære noe av det, mener LillianGran.Tekst: Liv Skjelbred> – Det viktigste er å ha en god relasjon mellomlæreren og eleven. Læreren må kjenne eleven oghans eller hennes svake og sterke sider. Det sierLillian Gran som leder et prosjekt ved Høgskoleni Lillehammer for å styrke lærernes vurderingskompetanse.Gran har nylig fullført en mastergrad med tittelen«En analyse og forståelse av elevers læring»,som handler om vurdering. Det var underarbeidet med mastergraden, med intervjuer ogobservasjoner ute på skolene, at hun oppdagetat det elevene manglet mest, var refleksjon ogegenvurdering. Lærerne var ikke flinke nok til åsnakke med elevene om hva kompetansemåleneLærene må bli flinkere til å snakke med elevene omhva kompetansemålene er, ifølge Lillian Gran.Ill.foto: Birgit Røe Mathisen20

Få rabatthos Esso!F. v: Terje Vilno, Mimi Bjerkestrand, ElisabetDahle, Ragnhild Lied, Haldis Holst og fylkeslederTerje Skyvulstad.Som medlem iUtdanningsforbundetfår du følgende rabatthos Esso ved bruk avEsso MasterCard:÷ 40 øre/liter på drivstoff÷ 20 % på bilvaskVilno, som kun stiller til nestledervervet, høstetapplausen og latteren:Holst: – Undersøkelsen viser ikke at vi jobberfor lite. Det har vi dokumentasjon på.Lied: – Den viser ikke at lærerne jobber forlite. Det er mange elementer som ikke blir synliggjort.Dahle: – Man må se på helheten i jobbenlæreren gjør. Undersøkelsen viser ikke atlærerne jobber for lite.Bjerkestrand: – Den viser noen av lærernesarbeidsoppgaver, men ikke hvordan de brukerarbeidstiden sin som helhet. Læreren jobberhver dag, hele året, og fyller sitt årsverk tilfulle.Vilno: – Jeg er komfortabel med at en avdisse damene som leder av Utdanningsforbundetsvarer akkurat slik de nå har gjort.EgenreklameDet er lite som skiller de fem kandidatene, ogdet ga salen uttrykk for. Derfor var det klart foren sluttappell hvor kandidatene fikk mulighettil å si hvorfor akkurat han eller hun skal blivalgt.Vilno: – Det er en fordel at vi har fire damersom hver for seg kan stå støtt i den stormen somvi vet vil komme. Det er fint at vi er flere somkriger om disse posisjonene, og jeg er sikker påat det er fint for Utdanningsforbundet å ha ennestleder som vil noe.Bjerkestrand: – Det er et poeng for oss ati en så stor organisasjon må vi velge et lederskapsom framstår som et lederskap. Jeg er ensterk og engasjert og motivert person som vilha politisk påvirkning og innflytelse. Jeg er ensamlende person som yter tillit og som er inkluderendenår det gjelder alle våre medlemsgrupper.Dahle: – Jeg er den ferskeste og den medminst erfaring fra sentralt nivå. Jeg tror likevelat det er en styrke i den forstand at jeg har ferskerfaring fra yrket. Jeg er fortsatt hver mandag iskolen og er opptatt av nær kontakt med grasrota.Å være ny handler om å ha nytt blikk påhvordan organisasjonen kan drives.Lied: – Min motivasjon er sterk. Jeg har lysttil dette, og jeg kjenner engasjement. Jeg opplevermeg selv som samlende og har blikk for allemedlemsgruppene, og jeg er utholdende når detgjelder å stå på.Holst: – Jeg har lyst på jobben, og jeg tror jegkan mestre den jobben. Ut fra de erfaringenejeg har gjort meg, er jeg stolt av å være i Utdanningsforbundet.Jeg har lyst på den stoltheten.Jeg har fulgt historien til forbundet og har lystå følge det inn i framtiden.ps@utdanningsnytt.noMed Esso MasterCard kan duvelge din egen PIN-kode!Se www.udf.no underMedlemstilbudBensinkortLes mer om Esso MasterCardfordeler og betalingsvilkår påwww.essomastercard.noVi kjenner livet på veien.23

Utdanning > nr 18/ 9. oktober 2009reportasje.Kurs i norsk foreldrerolleJunni Wian forberederflyktninge foreldre på hva somventes av dem som foreldre iNorge. Hun tar også opp vanskeligetema som omskjæringog ulike syn på frihet.Tekst og foto: Birgit Røe Mathisen> – For norske foreldre er det viktig at barna erselvstendige, forteller førskolelærer Junni Wian.Foran henne i et rom ved Barnas Hus i Bodøsitter 26 voksne mennesker fordelt i grupperetter språk. De kommer fra seks ulike nasjonerog har ulike religioner. Alle er foreldre og nyesom flyktninger i Bodø.– I Norge er det ikke et ideal at barn skal væreabsolutt lydige. Vi er opptatt av selvstendighet.Men å være selvstendig kan være ulikt fra kulturtil kultur. Hva mener dere det betyr? spør hundeltakerne, og spørsmålet oversettes til seks ulikespråk. Det er en tolk til stede for hvert av deltakernesmorsmål.– Det er viktig å bli sett for å kunne væreselvstendig, sier en av deltakerne i den arabiskegruppen.Fakta og diskusjonForeldreopplæringen er en del av introduksjonskursetfor nye flyktninger, og gis i regi av Flyktningekontoreti Bodø. Foreldrene møtes to timerhver uke over et halvt år. Barneoppdragelse, språkog forventninger fra skole og barnehage er blantdet som tas opp.– Noe er ren opplysning, som barn og trafikksikkerhet.Jeg informerer om lover og regleri Norge som angår barn og unge, og om hjelpforeldre kan få, fra blant anna barnevern og familiekontor,sier Wian.– Annet er mer uten fasit, der vi blant annetdiskuterer barneoppdragelse. Språk og kommunikasjoner også viktig, sier hun.Torunn Skogstad, leder for Flyktningekontoreti Bodø, mener behovet for dette tiltaket er stort: -Det er vanskelig for foreldre å hjelpe barna viderei et land de ikke kjenner selv. Og enda vanskeligereer det å være forelder når barna integreresraskere her enn foreldrene selv. Målet er å gi godeforeldre mulighet til å være gode i det nye samfunnet,sier hun.Annerledes og utfordrendeFor noen foreldre betyr møtet med Norge ogsået møte med normer som er ganske annerledesenn det de har med seg.– Likestilling er kanskje det mest utfordrendeFlyktningeforeldre i Bodø får kurs i hva det vil si å være foreldre i Norge, som en del av introduksjonsprogrammet.Said Khoshal er tolk, og oversetter det kursleder Junni Wian sier til de afghanskedeltakerne Najiba Sadeji, Azita Hamnawa og Zahra Walizade.for en del. Norske barn får mer frihet jo eldre deblir. I en del andre kulturer er det motsatt, derspesielt friheten for jentene strammes inn nårde blir eldre, forteller Junni Wian.Hun er også opptatt av å komme vekk fra endel fordommer.– En del flyktningeforeldre har fordommermot det norske samfunnet, som at barn i Norgefår lov til alt, og at barnevernet i Norge bare plutseligkommer og henter barn, sier hun.I løpet av kurset tar Junni Wian også opp vanskeligereemner, som omskjæring. Deltakernefra land der omskjæring ikke praktiseres, sendesda hjem.– Jeg stiller ikke private spørsmål og leggerikke opp til diskusjon. Jeg orienterer om norsklovgiving på området, sier hun.Wian tror denne formen for opplæring kangi bedre innsikt i og forståelse for det som virkerfremmedartet.– Mange er engstelige for det nye. Jeg håperkurset gir en slags nysgjerrighet på det norskesamfunnet. Foreldrene forstår mer av hva somventes av dem som foreldre i norske barnehagerog skoler. Dermed kan de lettere tilpassesine kulturelle ønsker til det norske, sier hun tilUtdanning.Det beste fra to verdenerVed et av bordene på møterommet i Barnas Hussitter Obran Nedovic fra Montenegro og tolkerdet Junni Wian snakker om til serbisk. Han ogkona deltok på kurset for ett år siden, nå tolkerhan for andre serbiske flyktninger. Nedovic harto barn på seks og 10 år. Selv syntes han kursetvar veldig nyttig, ikke minst for å få innsikt ihverdagen i norske skoler og barnehager.– På mange måter har jeg fått to bilder av hvordanman skal oppdra barn. Jeg prøver å trekke detbeste ut av begge, forteller han til Utdanning.Nedovic mener mye er likt i skolen i Norge ogMontenegro. Samtidig er det mer pugging, teoriog disiplin i skolen i hjemlandet, og barna fårkarakterer fra 1. klasse.– I Norge legger skolen mer vekt på praktiskarbeid. Det liker jeg, sier han.Han liker også at norske barn oppdras til selvstendighetog oppfordres til å tenke selv.– Men generasjonene lever tettere på hverandrei Montenegro. Jeg opplever ikke det like sterkti Norge. Foreldre er mye opptatt her, sier han.Respekt– Hva er det som er bra med barneoppdragelseni hjemlandet deres? spør Junni Wian frammeved tavla.Hun er opptatt av å møte deltakerne på kursetmed respekt. Hun mener også ansatte i skole ogbarnehage trenger både kunnskap og en reflektertholdning til eget syn på oppdragelse når demøter foreldre fra andre kulturer.– Vi skal møte andre med respekt. Men detteer enklere når man har en reflektert holdning tilsitt eget. Samtidig skal vi ha respekt for vår egenfaglighet. Det gjør også at foreldre får et bedregrunnlag når de skal ta avgjørelser knyttet tilbarna, mener hun.27

Utdanning > nr 18 / 9. oktober 2009fotoreportasje.foto: Oddrun Midtbø/tekst: Harald F. WollebækForfriskande fjordbad> Dagen er grå, vinden sur og Sognefjorden verkar kald og botnlaus.– Får vi lov til å byrje?Lett hutrande, men svært oppglødde samlar dei seg i fjæra, åttandeklassinganepå Leikanger ungdomsskule i Sogn. Sidan 1970-talet har det, rettnok med varierande intensitet, vore tradisjon for å bade i fjorden ettergymtimane ved skulen. Men skulen legg vekt på å kombinere badegledemed tryggleik. Når elevane er mange og varmegradane få, er fløyta god åha for å kunne halde oversikta. Lærar Sissel Espe blæs i fløyta, og elevanesamlar seg raskt rundt henne. Edvard Grut Andersen til venstre og JulianFjøsne Øyre til høgre gjer seg klare. Bak ser vi Fredrik Pettersen Vikdalog lærar Helge Ness.28

Langflat i fjæra> Skoddeskyer stryk langsmed fjellsidene, der kaldt fjellvatn kastar segned og gjev fjorden eit påfyll som knappast kan kallast sommarleg. Badetemperaturenligg ein stad på 13-talet. Men jentene og gutane legg seg likefullt djervt ned i vatnet. Bak frå venstre: Fredrik Pettersen Vikdal, SebastianFossberg, Elisabeth Steig Eikeberg og Heidi Husabø. Framme frå venstre:Silje Fossheim, Gunnhild Sofie Vangsnes, Sara Mundal Åse, Vilde HagenMyrmel, Jenny Johnsen Kvåle og Andrea Vagstad.Andre gjer som fotografen og journalisten; står tørre på land med kledapå. Og Sissel Espe forsikrar at dei som ikkje vil bade, korkje vert utsett forpress eller truga med nedsett karakter.– Nei, dette skal vere høgst frivillig. Og eg er ikkje ein av dei som badargjennom heile vinteren, seier ho.Men det er det altså somme som gjer…29

Utdanning > nr 18 / 9. oktober 2009fotoreportasje.Djupvassbasseng> Vilde Hagen Myrmel kastar seg ut i fjorden, med utsikt til Feios påsørsida i bakgrunnen. Ein etter ein let dei handkleda falle og følgjer etter.Ein av gutane tek jamvel salto.– Detta e’ dajle, kjem det frå nedsida av bryggjekanten.Å symje i fjorden er eit kjærkoment alternativ når bassenget ved skulener tomt for vatn på grunn av svak kommuneøkonomi.– Det gjeld å vere løysingsorientert, seier lærar Sissel Espe.Og elevane ved ungdomsskulen i kommunesenteret kan i alle fallskryte av å ha det djupaste skulebassenget i landet. Botnen på Sognefjordenligg på det meste meir enn 1300 meter under overflata. Like djupt erikkje vatnet ved brygga som elevane hoppar frå. Men det går iallfall overhovudet på dei, ja.30

Utdanning > nr 18 / 9. oktober 2009lett-side.Foto: Ole WoldstadJan RemoPetit:Av: Geir Ove Ovesen> skribent og komiker> Høyresiden vil ha karaktersettingtidligere. Jeg er ikke sikker påom jeg har skjønt hvorfor, men etter sikkert: Lenge før vi fikk karakterer,hadde vi full og kontinuerligoversikt over hva den enkeltepresterte. Vi visste for eksempel atTove R, pliktoppfyllende som hunvar, fikk alt riktig på O-fagsprøvai fjerde, med et stort smileansiktog 0 feil, flott i kommentaren. Vivisste også at Jan Remo haddefått 2 av 42 riktige på den sammeprøva. Jan Remo visste det også.Og vi visste at de to riktige svarenehan hadde fått, var avskrift frasidemannen. Det er vanskelig åsi hvor hardt innpå ham det gikk,men selv om han var mest opptattav gamle sykler og av alt som sapang, kan det ikke ha vært gøy. Deter ikke sikkert det hadde blitt noeverre for Jan Remo om karakterenLg + hadde lyst mot ham, menjeg trur neppe det hadde blitt noebedre heller. Jeg har dessuten litentru på at han ville ha prestert pået høyere nivå på neste prøve. OgTove R trengte ikke en karakter forå vite at hu var best.« … det å innføre orden- og oppførselskarakterpå småungene løser ingenting.»Men om det var vanskelig ågjømme seg unna de andres blikki lesefagene, var det klin umulig ikroppsøving. Der lyste tallene motdeg, enten det var snakk om storeller liten ball, høyde eller stillelengde. Alt skulle måles, uten at viblei noe lykkeligere av den grunn.Sjøl hadde jeg skeive fotsåler ogrokokkobein og stolpra meg innpå elleve blank på sekstimeter’n.I tillegg var det umulig å jukse.Jeg prøvde riktignok. Jeg kikket påsidemannen, men det hjalp ikkemeg noe at han løp på 8,2.Når det gjaldt å skape tapere,må svømminga ha vært verst. Jegkan huske at den store havhestenga groteske utslag, særlig da viskulle svømme 500 meter medklær. De flinkeste var også desmarteste. De kom ut i svømmehallenmed helsetrøye og tights ogpløyde vannet, mens enkelte andresklei uti med ribbestrikk og snowjog.Dermed måtte førstnevntegruppe fiske opp taperne og startemed gjenoppliving og fikk på denmåten dobbelt kryss i margen.Og til Fremskrittspartiets PerSandberg, vær så snill, det å innføreorden- og oppførselskarakterpå småungene løser ingenting.Nuggen i oppførsel hjelper ikkemot AD/HD. Vår venn Jan Remofikk forresten Ng i orden, mendet var ikke hans skyld. Det varforeldrene hans som skulle hattden karakteren. Å bli målt på deområdene var nådeløst. Så vidtjeg husker var det umulig å taopp igjen orden og oppførsel somprivatist.Tilbakeblikk:For 25 år siden:MinoritetspedagogikkLærerne i dagens skole er i dethele tatt ikke helt forberedt påde nye problemene de møter.Minoritetspedagogikken er eteksempel. Det finnes skoler imange byer med elever fra ettitalls nasjoner – ofte med kulturersom er vesentlig forskjelligefra vår egen. Ofte kan debare sitt eget nasjonale språk.Dataeksplosjonen er et annetfelt vi er nokså uforberedt på.Norsk Skoleblad nr. 30/1984For 50 år siden:Etisk høyverdigeEt universitetsstudium skulleideelt sett prege et menneskeog gi det en livsholdning medsaklighet, objektivitet og intellektuellredelighet som sentraletrekk. Kanskje har skolemyndigheteneregnet med detteog a priori gått ut fra at allekandidatene som fra universitetenestrømmer over til skolen,er etisk høyverdige menneskeri hvem det ikke er svik. Dentotale mangel på etisk skoleringav studentene ved Pedagogiskseminar kan tyde på det.Den høgre skolen nr. 16/1959Personalrommetav Jorunn Hanto-Haugse32

Utdanning > nr 18 / 9. oktober 2009GYLNE ØYEBLIKK.> I denne spalta forteller lærere og førskolelærere om noe de har lyktessærlig godt med.Jenta som skapteliv på sykehjemmet– To elever bakte pepperkaker med beboerne på eninstitusjon. Plutselig setter den ene seg på hukforan en dame i rullestol: Skal vi se om dom erstekt? Da oppstår en nydelig situasjon!TEKST OG FOTO: Lena Opseth> – Min hverdag som lærer for elever som utdanner seg til helsefagarbeidereer fylt av gylne øyeblikk. Ja, det går nesten ikke endag uten, sier en strålende fornøyd Marianne Hoberg.Når hun trekker fram situasjonen med pepperkakebakingensom et spesielt gyllent øyeblikk, er det fordi helheten i situasjonenble så perfekt: Det var rett før jul, elevene tok selv initiativettil kakebakingen og hadde med pepperkakedeig hjemmefra. Defikk de eldre med seg på en fin måte, og stemningen var god.– Når så jenta spør damen i rullestol om de skal se omkakene er stekt, blir damen så glad! Åh, ja, sier hun, og eleventriller henne bort til stekeovnen. Eleven setter seg på huk ogbegge titter inn i ovnen og kikker på pepperkakene. De to får enså fin kontakt og kommunikasjon. Jenta klarer å tenne gnisten iden andres øyne. Det blir bare så bra: Pepperkakesmaking, latterog gromme klemmer, smiler Hoberg.– Jeg tenker ofte: Så heldig jeg er som får arbeide med slike elever.Så fint å se hvordan de jobber!Hvem: Marianne Hoberg (49)> Lærer i helse- og sosialfag ved Elverum videregående skole.Godt å tenke på:Pepperkakebakingen som førte til latter og gromme klemmermellom pleiehjemsbeboer og skoleelev.Spre livsgledeHoberg ser det som en svært viktig oppgave for en helsefagarbeider å sprelivsglede i hverdagen for beboerne eller pasientene der man jobber.– Det å være kreativ og finne på noe som kan skape glede, er en ferdighetvi jobber aktivt med å øve inn. Det kan være så enkelt som å trille de eldre utpå tur, la dem få kjenne på snøen, besøke en blomsterbutikk, et parfymeri,for eksempel, sier Hoberg.Dette er likevel bare en liten del av utdanningen. Teori rundt hygiene,sykdommer og kommunikasjon hører også inn. I tillegg kommer treningi praktiske ferdigheter som stell og vasking av pasienter, tannpuss, mating,stell av seng, hårrulling, kosthold for eldre.Hun forklarer at hun i undervisningen legger mye vekt på rollespillder elevene får øve seg på praktiske oppgaver som hører inn under helsefagarbeideryrketfor at de bedre skal forstå hvordan de skal opptre i ulikesituasjoner.– Mange av de praktiske ferdighetene egner det seg å øve inn gjennomrollespill. Det gjør at elevene lettere forstår hvordan de skal opptre. Vi forsøkerogså å legge opp til gylne øyeblikk i rollespillene, noe som bidrar tilå skape et godt klassemiljø.– Når de så klarer å omsette det de har øvd på i skolen ute i praksis, ja,da er det fryktelig artig å være lærer og herlig å observere og vurdere elevene,sier Marianne Hoberg.– Et annet område vi vektlegger i helsefagarbeiderutdanningen, er brukav IKT. Elevene liker å lage filmsnutter og presentasjoner på data der debelyser ulike sider av teorien. Siste oppgave de besvarte var på temaet «Estetikk.Hvordan skape et godt terapeutisk miljø for pasientene».– Et viktig mål for meg er at elevene skal trives og fullføre utdanningen.I fjor sluttet ingen av mine elever. Det er et gyllent øyeblikk i seg selv, smilerHoberg.lo@utdanningsnytt.no33

Utdanning > nr 18 / 9. oktober 2009jubileum.140 år om «skolensvæsen og udvikling»I år er det 140 år siden det første permanente skolebladetkom ut i Norge. Det het «Norsk Skoletidende»og ble grunnlagt av bestyrer på Hamar lærerseminar,Nils Christian Egede Hertzberg. Det går en rett linjefra «Norsk Skoletidende» til dagens «Utdanning».Tekst: William Gunnesdal> Hertzberg ble etter fire år som redaktør, fra1869 til 1873, ekspedisjonssjef i Kirkedepartementetmed ansvar for «skolevæsenets anliggender»og så kirkeminister fra 1882 til 1884.Hertzberg ivret sterkt for gymnastikk og sløyd,og han var også opptatt av «benyttelsen af barnetseget maal i skolen, navnlig ved den førsteundervisning.»«Norsk Skoletidende» ble slått sammenmed «Skolebladet» (etablert i 1897) til «NorskSkoleblad» i 1934, og i 2002 ble «Skolefokus»og «Norsk Skoleblad» slått sammen til dagens«Utdanning».Først om et par andre blad: For da førstenummer av «Norsk Skoletidende» så dagenslys i januar 1869, hadde Almueskoletidendevært i gang fra 1861. Målsettingen for bladetvar at det skulle inneholde stoff «Om skolensVæsen, Gjerning, Ordning og Midler, dens Forholdtil Hjem, Kirke og Stat, saavelsom fremtidigeUdvikling.» Det vi kunne lese der, var foren stor del under vignettene «Skole» og «Efterretninger».Det ble en døgnflue med bare fåårganger.Det var tydeligvis rette tid for skoleblader,for i 1865 kom første nummer av «Den norskefolkeskole» – «udgivet af S.A. Hougland, A.Johnsson, S. Knutsen og O.S. Knutsen. Dettevar et «Ugeskrift for Lærere og andre venner avOplysningen.»18. oktober 1871 var bladet «Seminaristen» åfinne. Redaktøren var den senere ikke så ukjenteforfatteren Arne Garborg. Han var da bare tjueår. Det kom bare tre nummer før bladet skiftetnavn til «Lærerstandens avis». Mange misliktedet opprinnelige navnet. 27. juli 1873 stoppetutgivelsen av dette bladet.30 hyllemeter med skolebladerI Utdanningsforbundets bibliotek finner vi omlag 30 hyllemeter med de bladene som har værtutgitt av de ulike lærerorganisasjonene som harvært i virksomhet fram til våre dager og som i2002 gikk sammen til en organisasjon med ettmedlemsblad, nemlig Utdanning.På de følgende sidene er vi innom en delav de viktige begivenhetene innen denne storefloraen av utdanningsblader som er kommeti løpet av de 140 år som er gått siden førstenummer av «Norsk Skoletidende» kom ut. Idet enorme materialet som denne tidsskriftsmengdenutgjør, blir det naturligvis bare noenfå glimt vi kan ta med. Det er også skrevet tykkebøker om de ulike lærerorganisasjonene. NoenUtdannings 140-årige slektslinje går tilbake til«Norsk Skoletidende», der Nils Hertzberg varredaktør. Foto/montasje: Inger Stenvollvil savne skjellsettende begivenheter og kanskjeflere biografiske opplysninger om personer somhar vært markante i forbindelse med de ulikebladene. Ikke alle redaktører er nevnt. De littmindre lærerorganisasjonene har over tid fusjonert,slik at antallet organisasjoner har minket.God lesing.34

Et 126 år gammelt klassebilde – den gang var ikke læreren med under fotograferingen. Disse tredjeklassinger gikk på Greves skole i 1883, en av demer velrennomerte privatskolene i Bergen. Foto: Bymuseet i Bergen1869-1880:«En alsidigere Drøftelse»16. januar 1869 kom første nummer av «Norsk Skoletidende» ut. Bladet ble ledendefor lærere i om lag seksti år, og det går ei rett linje – med mange sidegreiner – fram til«Utdanning», det største pedagogiske bladet i Norge i dag.> I den syv sider lange «lederen» i første utgavebegrunner utgiveren, Nils Christian EgedeHertzberg, et slikt «tidende»:«Det er min Overbevisning, at et saadantOrgan for Lærerstanden for Tiden har enOpgave at løse, en Gjerning at gjøre, hvorafden ikke er den mindste, at Skolens viktige ogdyrebare Anliggender kunne finde en alsidigereDrøftelse…»Hertzberg er også ydmyk med hensyn til«Skoletidende»:«Kjært skal det ogsaa være mig gjennemdenne Tidende at sende En og Anden af minediciple, som nu ere spredte rundt Land ogStrand som Lærere, en venlig Hilsen og en velmentTanke; Nogen vidtløftigere redegjørelsefor, hva jeg som Udgiver af dette nye Skolebladhar sat mig som Maal at arbejde for, verken kaneller vil jeg give; får Bladet en længre Fremtid atvirke i, vil jeg efterhaanden faa Anledning til åkomme med, hvad og hvilken Natur det er somjeg har at byde…»Han er også ydmyk overfor eget pedagogiskståsted: «Meninger og Anskuelser baade hosden Enkelte og i det Store ere Omskiftelserundergivne Tidens, og Udviklingens Strøm ståraldri stille; selv den, der staar på Højden og gaarforan, er dog kun et Tidens Barn … ««En liten spænstig mand»Nils Hertzberg (1827–1911) vokste opp i Ullensvangi Hardanger. Han tok latinskolen i Bergen,studerte teologi i Christiania, og ble cand. theol.>35

Utdanning > nr 18 / 9. oktober 2009jubileum.«Velsignelse, er dog til Syvende og Sidst denstille og bramfrie Lærergjerning, hvor lærerenarbeider som for Guds og ikke som for MenneskersAnsigt, og hvor han røgter sine Lam, drevenhertil, af den rette Hyrdes Kjærlighed.»i 1851. I kraft av «smukke eksamener» ble hanbedt om å ta over etter Jørgen Moe som lærer imorsmål ved Krigsskolen. Fra 1860 var Hertzbergannenlærer ved Asker seminar og bestyrerav lærerseminaret på Hamar 1867-73. I mangeår kom han til å bety mye for lærerutdanningeni Norge. Han var også en del år lærer for teologistudentene,og året før han dro til Hamar, varhan ordfører i Bærum kommune.I en usignert nekrolog i «Norsk Skoletidende»beskrives hvordan lærerskolelevene opplevdeHertzberg:«Vi sat paa skolebænken på seminariet forførste gang, en 20–30 nye elever. Oppaa kateteretkom en liten spænstig mand med et blektuttrykksfylt ansigt, over hvis alvorlige træk solstreifkom og gikk i stadig skriftning. Alle øinevar rettet mot ham – mange slags øine, sommetomme og stirrende, andre drømmende, nogenviltre og urolige, nogen forskræmte og forkuede.Saa begyndte manden der oppe at tale, og hansøine at lyse. Og forunderlig var det at føle og sehvorledes det lysende øie tændte det ene lys efterdet andet bortover pultrekkene til vi sat som i enstor lysning. Det var den vaagnende personlighetslys som da ble tændt, for de flestes vedkommendetændt slik at ingen av livets motgangerog gjenvordigheter senere kunde slukke det…»Fysisk fostring og eksersisHertzberg var bekymret for elevenes fysiskehelse, siden de satt mye stille. Han tok selv etkurs ved Den gymnastiske centralskole i 1865.Skolen skulle forberede lærere til å undervise ilegemsøvelser og våpenbruk. Ved seminaret påHamar overtok han gymnastikkundervisningen,fikk innredet en gymnastikksal og skaffet ogsåtil veie skarpskytningsrifler og eksersergevær.Han arrangerte lengre utmarsjer og skiturerfor lærerspirene. Mye av hans fortjeneste var detnok at da det i 1869 kom ny læreplan for seminarene,var gymnastikk nytt fag på timeplanen.Det stillesittende leselivet på seminarene gaetter hans mening bondeguttene et dårlig utseende,og det ville han motarbeide ved å gi demskikkelig mosjon og mer friluftsliv. Da Hertzbergarbeidet ved Asker seminar, satte Centralforeningenfor Utdbredelse af Legemsøvelserog Vaabenbrug i gang instruksjonskurser forlærere etter hans initiativ.Hertzberg fikk i 1869 i stand gutteoppvisningermed gevær. Lørdag ettermiddag ble det drevetekserserøvelser med militært preg. Dette åretdeltok tre hundre, fire år senere åtte hundre.Sløydundervisning i skolen var også en avHertzbergs fanesaker.Heftig idédebattDette var i ei tid da grundtvigianismen rådet.Den danske teologen N.F.S. Grundtvig menteat man måtte søke tilbake til den opprinneligekristendommen, slik den er beskrevet i Bibelen.Folkehøgskolen var tuftet på Grundtvigs tanker,og de ble også rådende da den første folkehøgskolen,«Sagatun», ble etablert ved Hamar iNorge i 1864. Hertzberg var mot disse ideene.Han mente at undervisningen burde være mereuropeisk orientert – i folkeskolen var det kunnskapersom gjaldt, ikke følelser og et nasjonaltreligiøstsyn. Han deltok i hissige diskusjonermed folkehøgskolens folk, og selv hadde hanogså sine tilhengere. Og vi leser at «alle kundedog uten bitterhet møtes til personlig samvær ogved slike anledninger la vittige taler besørge etmuntert fyrverkeri av hverdagens stridsstoff.»Hertzberg var inspirert av Ivar Aasens arbeid,og han håpet at landsmålet fikk ei «stor framtid».Han arbeidet for bygdemålenes stillingog for at barna kunne bruke sitt eget språk iskolen.Midt i 1873 sluttet Hertzberg i «Norsk Skoletidende»og ble ekspedisjonssjef i Kirkedepartementetsundervisningsavdeling. «Lærereved Hamar Seminar» tok over redaktørjobben,senere «Lærere ved Hamars skoler» og fra 1912redigerte «Lærere ved Hamar folkeskole».36

Her gjengis teksten fra første side i første nr. av«Norsk Skoletidende», med forbehold om feiltolkningav utydeligheter i originalen:»1869 Første Aargang Lørdag 16de Januar Nr. 1.Udgiverens forordVistnok skal Skolen ligesom Hjem være etfredlyst Sted, hvis Gjerning trives bedst iStilhed utden at forstyrres af det … larmendeLiv udenfor; thi den Kilde hvorfra Skolen øsersin … Velsignelse, er dog til Syvende og Sidstden stille og bramfrie Lærergjerning, hvorlæreren arbeider som for Guds og ikke somfor Menneskers Ansig, og hvor han røgtersine Lam, dreven hertil, af den rette HyrdesKjærlighed.Dette er i den Grad Skolens Livsprinsip, athvor det mangler, hjælper den fortræffeligsteOrganisation, de bedste Lærerkræfterog det rigeste ytre Udstyr Intet, medens det,hvor det findes, kan opveie meget, selv omskolen arbeider under de trangeste og fattigsteKaar.Sofie Lindstrøms pikeskole på landtur i 1893. Kanskje har de latt seg inspirere av Hertzbergs ivrenfor at elevene skal ut og røre på seg? Foto: Bymuseet i BergenMinister og flittig skribentNi år senere ble Hertzberg kirkeminister i Selmersregjering. Her ivret han for at de statsstøttedeamtsskolene skulle danne en motvekt motfolkehøgskolene. Senere satt han to perioder påStortinget for Kristiania. Han arbeidet i dettevervet ivrig for å beholde de eldgamle båndenesom eksisterte mellom kirke og skole.Hertzberg skrev en rekke faglige bøker. Forseminarene skrev han «Pædagogikens Historie»(1890) og «Opdragelse og Undervisning» åretetter. Hans underliggende religiøse livssyn kommertil syne i «Kvindens Kald, Uddannelse ogGjerning». I 1897 kom «Arbeiderspørgsmåletog Socialismen» og «Træk av Barnets Sjæleliv».«Fra min Barndoms og Ungdoms Tid» og «Minderfra min Skolemestertid» var to mer selvbiografiskebøker.I forrige utgave av Norsk biografisk leksikon(1921–1983) skriver Emil Boyesen: «Han var enallsidig utrustet personlighet, med intelligensog vidd, med stemningsrikt gemytt og en tankevekkendeveltalenhet. Han livlige ånd holdthan fri for en utpreget pietisme. Hans konservativereligiøse grunnsyn var nøye forbundetmed hans politiske konservatisme. Hans humorog omgjengelighet – ikke minst overfor motstandere– var en motvekt som gjorde han høytskattet som selskapsmann og ikke minst somselskapstaler.»Hertzberg ble i 1877 utnevnt til ridder av St.Olavs Orden og fikk kommandørkorset av 1.klasse i 1893. Han døde i 1911.I en usignert nekrolog i «Norsk Skoletidende»kan vi lese: «… Og nu går dødsbudskapet over altland, og det falder vemodig stilhet over sindene.Over hans hundreder av elever, over den storevenneskare han under sit lange og virkesommeliv har vundet, og over de tusender av lærere oglærerinder.»Paa den anden Side er det ligesaa visst enLivstrang for Skolen ikke at stænge sig udefra et levende Vexelforhold med livet; ligesomHjemmet er dens moderlige Jordbund,hvor den har sine Hjerterødder, og hvorfraden suger sin ædleste Næring, saa trængerden til Lys og Varme fra de store Samfund,hvortil den skal forberede og innvie – Kirkeog Fædreland.Ligesaa med Læreren. Visstnok skal hanvære Et og Alt for Skolen, dens Fader ogModer, ja, Konge og Prest for det lille Rige,han kan kalde sit; visstnok har hans SkoleRet til at fordre hans Tanke, hans Kjærlighedog hans Kraft; men i sig alene eier dog denmest begavede og med Kundskabe bedstutrustede lærer ikke alle Betingelser forsin Udvikling som saadan; skal han ikkeforkomme i aandelig Ensomhed, tabe Modetog Freidigheden under det daglige Slid ogSlæb og henfalde til Ensidighed og underligVæsen, da behøver Læreren ikke mindstden Retledning, Styrkelse og Opmuntringsom ligger i Samfundet med alle de Andre,der have samme Kamp som han, sammeSorger og samme Glæder.»37

Utdanning > nr 18 / 9. oktober 2009jubileum.1881-1900Nyttblad forlærerei 1897«Skolebladet» kom med sittførste nummer i 1897 medundertittelen: «Organ for norskskolevæsen». Bladet la mervekt på skolepolitisk stoff enn«Norsk Skoletidende», somvar mer orientert mot detpedagogiske.Tekst: William Gunnesdal> I den ambisiøse presentasjonen av det nyebladet heter det:«Skolebladet vil optage afhandlinger og diskussionerom emner vedkommende skolenog dens gjerning. Det vil dessuden inneholdeartikler omhandlende religion, filosofi, historie,geografi, naturvidenskab, skolehygiene ogskjønlitteratur – i det hele taget stof af enhverart, som maa antages at være af særlig nytte oginteresse for lærerstanden og dermed ogsaa forarbeidet i og for skolen.» Skolebladet ville gi«et pædagogisk «kringsjaa» over viktige forholdinnenfor skolen i nabolandene, England, Tyskland,Frankrike Amerika og andre steder.»Ansvarlig redaktør og utgiver var cand.philos.Thoralf Hansen.Både «Norsk Skoletidende» og «Skolebladet»var abonnementsblader. Av de åtte sidenei første nummer av «Skolebladet» var fire siderannonser, i tillegg var det nesten en side medstillingsutlysninger. Bladet kostet 50 øre kvartalet,inklusiv porto. Det kom ut to ganger i måneden– og det kunne «Bestilles paa alle LandetsPostkontorer samt hos Forlæggeren C. Andersen,Horten.»Av 12 sider er fire annonser, dvs. en tredjedel av bladet. Det ble utgitt to ganger i måneden ogkostet 50 øre kvartalet inklusiv porto.Norges Lærerforening stiftesDe første spirer til organisering av lærere fantsted allerede i 1821. På et møte i Moss i 1891ble det pekt ut en komité som skulle forberedestiftelsen av en landsdekkende forening. O.Skaaden skrev innkalling til møtet, og han erblitt kalt «Lærerforeningens far».> «I merknadene fra lovkomiteen ser vi at detmed antall kvinner i ledelsen har vært drøftet:«Det blev foreslaaet, at fællesstyret skulle bestaaaf saavidt mulig likeligt antal mænd og kvinder;andre troede, man ingen ting behøvde sigesherom, da det vilde vise sig ved alle valg paa fællesstyre,at mødet uden fingerpeg eller paabudvilde tage skyldig hensyn til lærerindestandenog sørge for, at den ble representert i styret. Daimidlertid dette blev betvilet, vedtoges udtrykket«mænd og kvinder».I «Norsk Skoletidende» fra 27. februar 1892skrev stiftelseskomiteen at «man maatte vogteseg vel for at komme med forslag som kundevække splid … nemlig politiske og religiøse spørgesmaal…» Stiftelsesmøtet til Norges Lærerforeningfant under store enighet sted i TrondhjemsTivoli, der forsamlingen «afgav et broget og lifligtskue». Totningen Halfdan Raabe ble valgt tilformann, til tross for at Anna Rogstad fikk fleststemmer i valget av styremedlemmer.Både «Norsk Skoletidende» og «Skolebladet»ble brukt av Norges Lærerforening som meddelelsesorganfør organisasjonen i 1934 fikk sitteget organisasjonsblad, «Norsk Skuleblad».38

Lærerinner fra Dragefjellet skole iBergen rundt 1900. Om de skulle kunneavskjediges hvis de ble gift, var et hettdebatttema i tidens skoleblader.Foto: Bymuseet i BergenIkke likestilling i læreryrketI skolebladene levde lenge kvinner og menn«atskilte liv», ikke minst fordi det het lærer oglærerinne. I utlysninger ble det ofte angitt atman ønsket lærerinner.> Allerede i nr. 2 av «Skolebladet» dukker detopp kvinneproblematikk. En som underskriverseg som T.C., skriver om kvinners store oppgavei skolen.I en annen artikkel diskuteres om et skolestyrebør ha rett til å avskjedige lærerinner somgifter seg. «Dette er som rimelig besvaret med«Nei»; thi der findes ingen lovbestemmelse,som gir ret til dette.» Så listes opp argumentersom brukes mot kvinner som har jobb i skolestua:«De kan bli nødt til at være fraværende fraskolen, og da faar man mere vikarvæsen.», «Deer så optaget i hjemmet, at de ikke forsvarligkan røgte sin skolegjerning.», «De gifte har jofaaet en forsørger.»Datidas situasjon beskrives slik: «Under denaaværende forholde er det temmelig sandsynligt,at de gifte lærerinder paa saadanne stedermaa gaa med den tanke, at man helst vil væredem kvit, selv om der intet siges, og enker maasandsynligvis antage, at de er kommet ind i skolenav barmhjertighedhensyn»… Det understrekesat man naturligvis kan finne enkelte giftelærerinner som helst burde slutte, men det kangjelde også for ugifte; «og det kan hænde, aten gift lærerinde heller slutter godvillig end enugift, hvis økonomiske eksistens kan være merafhengig deraf».«Den høiere skole»12.–14. juli 1892 ble det holdt et konstituerende møte i Kristiania for «Filologernesog realisternes forening,» en forening for «Lærere med høierelærereksamen». Den første formannen var Kristofer Lassen.> I starten var det ikke noe desentralisert tillitsvalgtapparat. Meldinger uttil medlemmene foregikk i form av «tvangsfrie hefter, naar dertil fandtesanledning». Fram til 1897 ble det distribuert 27 slike «Meddelelser frabestyrelsen av filologernes og realisternes landsforening».Men et tidsskrift var savnet. Landsmøtet i 1898 vedtok at et slikt skullegis ut. Den første redaktøren av «Den høiere skole» (DHS) var cand.real.Gabriel Holtsmark – han var også kasserer. Han årlige godtgjørelse varet hundre kroner. Første nummer kom i 1899.De første årene kom det kritikk mot bladet fordi fagstoffet fortrengteorganisasjonsstoffet. Man mente at myndighetene burde gi støtte til ettidsskrift med fagstoff, og det i et eventuelt samarbeid med Lærerlaget.Det var den gangen, som kanskje nå også, litt slenging med leppa nårpersoner med ulike utdanningsnivåer kom i diskusjon.En artikkel i Den Høiere Skole nr 3/1906 taler sitt tydelige språk.39

Utdanning > nr 18 / 9. oktober 2009jubileum.1901-1920:«Lærerindernes Blad»En del av lærerpersonalet ved Lungegården skole 1916–17. Gjetter du hvem som er overlærer her? Foto: Bymuseet i Bergen«Vort blad vil staa aapent for ethvert sakligt indlæg, og kan det bliet pædagogisk blad, da skulde det bli til gavn og velsignelse for vorfolkeskole, den vi har viet vore bedste kræfter.»Eksempel på en stillingsannonse. Man skillermellom lærerposter og lærerindeposter.Kilde: Lærerindernes Blad nr. 10/1916> Slik ordlegger redaktør Anna Sethne seg i førsteleder i bladet til nystiftede Norges Lærerindeforbund15. februar 1912. Hun skriver også: «…vi lærerinder lar saa tidt vore meninger «brændeinde». Det første tiltak koster ofte så meget atman foretrækker «at brænde inde», med tapfor skolen og en selv… Vi maa være med i kraftav vort kald. Vi trænger impulser og vi trængerutsyn…»«Yverklassa»«Lærerindernes Blad» var et direkte resultat avfull splittelse i Norges Lærerforening. Under etlandsmøte i 1911 hadde striden om styreverv,der kvinnene var underrepresentert, toppet seg.Etter en opprivende debatt marsjerte lærerinnenefra Kristiania, Bergen og Trondheim utav landsmøtesalen, til Café Engebret der de bleenige om å danne egen forening.På et konstituerende møte i 4. og 5. januar1912 ble Norges Lærerindeforbund stiftet, ogAnna Rogstad valgt til leder, et verv hun beholdttil 1919.Lærer, og senere skoleinspektør, AndersTodal, prøvde i et foredrag å finne ei forklaringpå bruddet: «Me møter då i desse lærarinnelagiaristokratiet og den norske konservatisme –yverklassa sitt syn på vår folkeskule og samfunnsutviklingi det heile, so me kan trygt seiemed Luther i ein annan samanheng: I have enanden ånd end vi.»PionérkvinneRedaktør Anna Sethnes faglige ståsted vararbeidsskolen og aktivitetspedagogikken. Hunvar spesielt inspirert av læren til den italienskelegen og småbarnspedagogen Maria Montessori,og hun fikk inn heimstadlære i norskskole. Hun redigerte «Lærerindenes Blad» framtil 1918.Sethne arbeidet ved Sagene skole i Oslo, derhun i 1919 ble overlærer, som den andre kvinneni Norge med den tittelen. Første kvinneligeoverlærer var Pauline Bjørnstad ved Tøyenskole i Oslo i 1913. Først i 1890 hadde de vanligelærerskolene blitt åpnet for kvinner, selv om denprivate «lærerindeskole i Kristiania» var virksomfra 1867.40

Redaktør medlaaang fartstidElias Trætteberg,skoleavismannfrå 1886til årsskiftet1938/39. 1918-1934 var haneneredaktørfor «NorskSkoletidende».I 1919 skiftet «Lærerindenes Blad» navn. Franå av het det «Vor skole». Anna Sethne var fremdelesredaktør. Navneendringen ble begrunnetslik: «Vore gamle abonnenter haaber vi vil staalast og brast med os. De vil forstaa at vi syntes«Lærerindenes Blad» kunde naa længer som«Vor skole», og de vil ikke svigte. Men hjelp osat naa til folket, til represæntanter for samfundetsforskjelligste gjøremaal. Hjælp os at naaforældrene, hvis barn skolen skal ta under sinvaretægt.»I lederen i første nummer av «Vor skole»1919 leser vi: «Et skoleblad bør i vor tid haadresse ikke bare til skolen og dens folk i sneverforstand, men ogsaa ta sigte paa – om muligat interessere andre. Skolen bør ikke indta enisolert stilling i samfundet… I vort samfund harAnna Sethne.det ikke været mange udenfor skolefolks egenkreds, som har brydd seg om den.»Sethne hadde opp gjennom årene mangepolitiske verv. Bygningen der Avdeling for lærerutdanningved Høgskolen i Oslo holder til, harfått navnet Anna Sethnes hus.Elias Trætteberg var med blant Hamar-lærernesom i 1886 overtok redigeringen av «NorskSkoletidende». Fra 1918 var han eneredaktørfram til 1934.> I dette tidsrommet satt han også på Stortingetfor bykretsen Hamar og Kongsvinger. Hanrepresenterte Høyre og var medlem av Kirke- ogskolekomiteen.Da Norges Lærerlag kjøpte «Norsk Skoletidende»og «Skolebladet» for å starte sitt egetblad, «Norsk Skuleblad», ble Kåre Norum redaktør– og Trætteberg ble medredaktør fram til årsskiftet1938/39.I en liten avskjedsartikkel i «Norsk Skuleblad»skrev Trætteberg: «… Da Norges Lærerlagfor 5 år siden oprettet sitt eget organ, og «NorskSkoletidende», som jeg hadde vært knyttet tili 48 år måtte ophøre, var det kjært for mig åbli opfordret til å gå inn i det nye blads redaksjon.»Kåre Norum skriver i anledning av at Trættebergfratrer, at «med sitt store fond av kunnskaper,sin rike erfaring og sitt sunne omdømmehar han gitt verdifulle råd og veiledning i, hvalærerne bør merke seg i sin undervisning ogdet daglige arbeide i skolen… Det er ett ord somrent uvilkårlig faller oss i pennen i forbindelsemed Elias Trættebergs namn: troskap. Det er etframtredende trekk ved hans personlighet ogvirke.»Norges Lærerlags landsstyre skriver ved Trættebergfratredelse bl.a.: «… Deres kloke, vel overveideog varmt følte artikler vet vi har vunnetgjenklang langt utenfor lærernes rekker gjennomårene og har bidradd meget til å fremmelærernes posisjon i samfunnet…»41

Kultur- og reiseopplevelser med10.990,-(Tillegg for enkeltrom 1.290,)Begrenset antall plasserKeiserbyen Beijing og den kinesiske mur8 dager med skandinavisktalende reiseleder, avreise 21/2 -2010Drømmer du om å reise til Beijing, vandre på Den kinesiskemur, stå på Den himmelske freds plass, besøke Den forbudteby og oppleve den tradisjonsrike kinesiske kulturen? Det storeeventyret er nærmere enn du tror.Vi flyr til den kinesiske hovedstaden – Keiserbyen - som medsine dufter, menneskemylder, historiske severdigheter ogspennende nåtid ønsker deg velkommen til en uforglemmeligPrisen på kr. 10.990,- inkluderer:• Skandinavisktalende reiseleder• Fly med SAS Oslo-Beijing t/r inkl. alle skatter og avgifter• Transport, utflukter og entreer iht program• Overnatting i dobbeltrom på turistklassehotell• Frokost alle dager, middag dag 2, 4 og 7• Engelskspråklig lokalguideferie- og kulturopplevelse. Dagsprogram 21/2 - 28/2:Dag 1: Avreise fra OsloDag 2: Ankomst Beijing og LamatempletDag 3: Den himmelske freds plass – Maos mausoleum ogDen forbudte byDag 4: Tai-Chi, Himmelens tempel, perlemarked ogHutong-besøkDag 5: Beijing. Cloisonnè-fabrikk, Ming-gravene, lokallandsby og Den kinesiske murDag 6: Skolebesøk og tid på egenhåndDag 7: Beijing på egenhånd, etterfulgt av Peking-andDag 8: Den Olympiske stadion, hjemreise, ankomst NorgeNB! Begrenset antall plasser! Vennligst oppgi annonsekode UTD03 ved påmeldingBooking og mer informasjon på www. albatros-travel.no/ut eller telefon 800 58 106

Utdanning og Albatros Travel27.990,-(Tillegg for enkeltrom kr. 2.890.-).Begrenset antall plasserPeru - Machu Picchu, Andes og Inkariket16 dager med skandinavisktalende reiseleder, avreise 21/2- 2010En eventyrlig reise til Perus kjente høydepunkter; Andeshøylandet, Nazcalinjene, Arequipa, Titicacasjøen, Machu Picchu ogden gamle inkahovedstaden Cusco. Vi starter i hovedstaden Lima og fortsetter til de golde kyststrekningene ved Nazca, der viflyr over de mystiske Nazcalinjene. Vi besøker de små Ballestasøyene, som også går under navnet Perus mini-Galapagos. Etterørken- og dyreliv kommer vi til den sjarmerende kolonibyen Arequipa, som ligger ved den store gamle vulkanen Misti.I Andeshøylandet bor vi i inkaenes gamle hovedstad, Cuzco. Vi besøker små landsbyer, ser soltempler og inkafestningerog nyter utsikten til de majestetiske Andesfjellene. Å oppleve inkabyen Machu Picchu er for mange være oppfyllelsen av enlivsdrøm. Reisen slutter ved Titicacasjøen, der vi har en overnatting på Taquileøya.Prisen på kr. 27.990,- inkluderer:• Skandinavisktalende reiseleder,engelskspråklig lokalguide• Oslo - Lima t/r med KLM,innenriksfly i Peru• Alle flyskatter og avgifter• Innkvartering i dobbeltrom• Frokost alle dager, middagiht program• Transport, utflukter, entreeri henhold til reiseprogramNB! Begrenset antall plasser! Vennligst oppgi annonsekode UT04 ved påmeldingBooking og mer informasjon på www. albatros-travel.no/ut eller telefon 800 58 106Dagsprogram 21. februar - 8. mars:Dag 1:Dag 2:Dag 3:Dag 4:Dag 5:Dag 6:Dag 7:Dag 8:Avreise fra NorgeLima, Islas Ballestas,NazcaNazcaNazca, ArequipaFjellbyen ArequipaArequipa, CuzcoCuzcoCuzco og omegnDag 9: Aguas Calientes, MachuPicchu, Den hellige dalDag 10: Den hellige dal, CuzcoDag 11: Cuzco, TiticacaDag 12: Titicaca, TaquileøyaDag 13: Taquileøya, PunoDag 14: Puno, Juliaca, LimaDag 15: LimaDag 16: Ankomst NorgeUTDANNINGMandag til fredag kl. 09.30 – 17.00

Utdanning > nr 18 / 9. oktober 2009jubileum.1921–1940:Fri skolepresseukjent begrep«Foruten å være et pedagogisk organ har bladet også vært organfor Norges Lærerlag. Gjennem alle år har det efter beste evne søktå støtte organisasjonen i alle programsaker, og det har alltid stått iden mest intime kontakt med ledelsen i Norges Lærerlag.»> Slik formulerer redaktør E. Randmæl segi «Skolebladet» nr. 50/1933, der han varslersammenslåingen av «Norsk Skoletidende» og«Skolebladet» til «Norsk Skuleblad». Beggeredaktører gikk over i det nye bladet.Det var tydeligvis verken medlems- ellerannonsegrunnlag for flere skoleblad: «Utviklingenhar ført med sig at Norges Lærerlag vilha sitt eget organ, og da fins ikke eksistensmulighetereller berettigelse for andre skoleblad ivårt land hvor leserkretsen er så begrenset…»skriver redaktør Randmæl. Men han ser frammot en større redaksjon: «Vi eldre redaktører,«veteranene», kan nu slippe slitet og ofre oss foret friere redaksjonsarbeide, som ikke er bundetav tid og sted.»Takhøyde under debattDet ble gjort flere framstøt på Norges Lærerlagslandsmøter for at organisasjonen skulle gi utet eget blad, men man mente at tida ennå ikkevar moden. En innvending var at med eget bladmåtte årskontingenten heves – i 1930 dreide detseg om en økning på tre kroner, og 1930-landsmøtetavviste også forslaget om eget blad. Landsmøteti 1933 vedtok imidlertid med stort flertallat et eget blad skulle etableres. Norges Lærerla»kjøpte bladene «Norsk Skoletidende» og «Skolebladet»og «Norsk Skuleblad» så dagens lys.Interessant er det å se hvordan man i enusignert artikkel i første nummer av «NorskSkuleblad» 6. januar 1934 diskuterer bladetstakhøyde: «I alle pedagogiske spursmål måbladet ha sin styrke i at alle meiningar kjem tilorde og at det vert eit livleg ordskifte um deibrennande skulespursmål som er oppe i tida…Men når det gjeld sjølve organisasjonen og lagetsine programsaker, so er det visse umsyn å ta.Ein kritikk som t.d. kan skade organisasjonenutetter, kan ikkje bladet gje rom for, og når detgjeld lærarstandet sine interesser, so segjer lovfor landslaget; … laget utetter tred fram som eineinskap når det gjeld å varne standet sin rett ogfremje dess interesser… Det ’fri ordskifte’ kanikkje få fritt spelrom.»Krigens virkelighet melder segI denne tiden er Anna Sethne fremdeles redaktørav Norges Lærerindeforbunds blad «Vår skole».I «Vår skole» langt ut i 1940 er det imidlertidikke lett å se at landet ble okkupert 9. april. Detsnakkes rundt om tunge tider for landet.«Ein kritikk som t.d. kan skade organisasjonenutetter, kan ikkje bladet gje rom for ...»Handelslærerne organiserer segTeknisk nyhet under krigen: her ser vi enskrivende bokføringsmaskin, fra Tidsskrift forHandelsutdannelse nr. 04/1943.I 1938 ble «Norsk forening for handelsutdannelse»etablert med det formål å gi ut ettidsskrift for lærere i handelsgymnas og handelsskoler.Året etter var bladet på plass. Men i«Tidsskrift for handelsutdannelse» er det underkrigen ikke spor av at landet var i krig.> I nr. 2/42 kan vi finne en artikkel om atdet er røster som vil innføre deka (10) istedenfordusin (12). Skribenten holder på dusinmed den begrunnelse at det er mer fleksibeltå bruke dette tallet når man skal pakke foreksempel såpestykker i ei eske. Mens 50 barekan deles med 2, 5, 10 og 25, kan 48 delesmed 2, 3, 4, 6, 8, 12, 16 og 24.Høsten 1945 ble «Norsk Handelslærerlag»stiftet, der første leder ble Finn Kaurel. Handelsgymnasetslærere følte etter hvert at de haddemer til felles med lektorene i gymnaset enn medhandelsskolelærerne.Spesiallærerne slår seg sammen1950, samme år som Norske SpesialskolersLærerlag ble stiftet, startet utgivelse av «NorskSpesialskoleblad». I 1969 ble navnet endret til«Spesialpedagogikk». Bladet kommer fortsatt utog lever i beste velgående.44

1941–1960«De vansker tidenhar ført med seg»«Blant de vansker tiden har ført med seg …» I juli 1940 begynte en artikkel i «Denhøgre skolen», medlemsbladet til Lektorlaget, på denne måten. Det var første gangbladet ga uttrykk for at noe var galt i landet.> Tydeligere skal det bli, 1. desember. Da trykkerbladet et skriv utgitt av Kirke- og Undervisningsdepartementet.Her blir det referert til en gutti middelskolen, som på grunn av sitt medlemskapi NS hadde fått skrevet på pulten sin: «Nedmed forrederen Quisling». I detalj fortelles dethva den rablingen førte med seg. Da styrerenikke greidde å finne synderen, ble straffen fraskolerådet: «Klassen er stengt ute fra skolen inntilsaka om skriveriet på Gs pult er ordnet.» Denforurettede gutten fikk gå i en annen klasse. Idepartementets skriv ble det framholdt hvor viktigdet var med disiplin og respekt for andrestanker. «Enhver leder av skole plikter å opptrepå samme måte når det gjelder trakassering ogundergraving av det nye styret.»Ledelsen i Norsk Lektorlag ble i 1941 avsatt avnazistyret, og ny redaktør og formann i organisasjonenble innsatt, som en og samme person:John S. Volle.I medlemsbladet «Den høyere skole» – somdet nazifiserte bladet nå het – var det i nummer1-2, datert 28. februar 1942, rykket inn følgendemeddelelse fra departementet:Studenter og andre fotgjengere påKarl Johans gate i Oslo i september1940. Flagg med hakekors på bygningenelangs Karl Johan.Foto: NTB/Scanpix45

Utdanning > nr 18 / 9. oktober 2009jubileum.«Den norske skole» skriver ikke ett ord om at flere hundre lærere i 1942 ble sendt til tvangsarbeid i Kirkenes. Her ble lærerne blant annet satt til vei-0arbeid. Fra v.: Thoralf Areklett, Gudmund Kjærheim, Gunnar T. Lande og Kristian Halsnes. Foto gjengitt fra «Kirkenesferda 1942», J. W. Cappelensforlag.Norsk Skuleblad blir overtatt av NS i 1941Orvar Sæther, medlem av Nasjonal Samlingsiden 1933, ble innsatt som redaktør i NorskSkuleblad og Kåre Norum avsatt midt i 1941.Med seg fikk Sæther Halstein Sjølie. Oppgavenvar å nazifisere lærerstanden.> Overgang til ny redaktør merkes nesten ikke idet første bladet. Nederst på en side, under dennøytrale overskriften «Lærere og lærerinner»,finner vi følgende linjer som varsler at kursener endret:«Lærere og lærerinner som er tilsluttetNasjonal Samling og de som sympatiserer medbevegelsen, bes sende navn og adresse til lærerOrvar Sæther, Huitfeldsgt.III, Oslo.I samme nummer tilbys kurs for lærere somskal undervise i tysk i folkeskolen, framhaldsskolenog ungdomsskolen.I neste nummer bidro sjefinspektør J. Bakkemed en skildring fra en tre ukers studiereise forskolefolk til Tyskland, betalt av den tyske stat.Til tross for krig fungerte alt i Tyskland, ifølgeBakke. Han så bare noen skadede hustak av depåståtte engelske ødeleggelser, ellers intet somvar berørt. Om det tyske skolevesenet ble detskrevet overveldende positivt.Nummer 27 bringer et flere siders referat fraet skolemøte i Oslo: «Til dem som tror at detgamle demokrati skal komme tilbake, er det åsi: Demokratiet i den gamle liberalistiske formvar det som førte Europa til avgrunnens rand.Dette systemet var det som gjorde gullet til verdimålerfor å gi alskens asosiale individer friadgang til å spekulere i andres arbeidsytelser– som legaliserte klassekampen – som undergravdefolkets moral – kort sagt: gikk jødekapitalismensærend.»46

«Den norske skole» – nazistenes skolebladEtter sju nummer i 1942 er det slutt for «NorskSkuleblad». I mars kom første nummer av«Den norske skole», medlemsblad for NorgesLærersamband, med Halstein Sjølie someneredaktør.> Han titulerer seg også landsleder for NorgesLærersamband, nazistenes lærerorganisasjonsom hadde oppslutning av ti prosent avlærerne.Orvar Sæther angir tonen slik: «Etter lov omNorges Lærersamband av 6. februar 1942 eralle som underviser i skoler underlagt KirkeogUndervisningsdepartementet, pliktig til åstå i «Sambandet». Medlemskapet er altså tvunget.Dette faller uvant for mange … Det eneste«Lærersambandet» vil pålegge sine medlemmerer tvunget frammøte noen ganger om året forå se film og høre foredrag. Men møteplikten vilbli brukt med forsiktighet …»SamfunnskarakterKirke- og undervisningsminister RagnarSkancke har fått spalteplass, og skriver blantannet om planene med en samfunnskarakteri skolen. Den «skal angi elevenes viljestyrke,sosiale ansvarsbevissthet, disiplin, arbeidsglede,evne til å overvinne vanskeligheter osv.» Eksamenvitnesbyrdenegir bare uttrykk for elevenesevne til å ta til seg kunnskap, men det er ikkenok «for å avgjøre elevenes skikkethet for detyrke som han har valgt seg eller til bedømmelseav hans sosiale innstilling. Det var en feil vedden tidligere utdannelse at den så fullstendigoverså disse faktorer.»Motstanden forties«Den norske skole» skriver ikke ett ord om denstore motstanden mot «Lærersambandet» ogaksjonen som førte til at flere hundre lærere i1942 ble fengslet og sendt til Kirkenes.I 1944-årgangen kan vi merke at virkeliggjøringenav «den nye tid» ikke går smertefritt.Landsleder Orvar Sæther skriver i siste del aven dobbeltartikkel om «Aktuelle skoleproblemer»:«De borgerlige skolefolk trodde på frihetensom prinsipp, som byggende og livsfremmendeorden, og tok skammelig feil. Bolsjevikene, derimot,forsto godt at frihet var noe annet, at detvar et oppløsende prinsipp som ødela og revned den gamle kristne autoritet. Og når frihetenhadde virket tilstrekkelig lenge, når kaosetvar der, da skulde de sette inn sin nye autoritet,verdensrevolusjonen og utslettelsen av detgermanske blod… Det finnes ingen skole somkan arbeide etter arbeidsskoleprinsippene, frihet,likhet og kollektivisme. Den ender alltid ikaos…»I 1945 kom bare til og med aprilnummeretut. At man nærmet seg krigsslutt, kan ikke lesesut av de fire numrene som kom, bortsett fra enbeskjed fra «Undervisningsrådet» om at detikke blir holdt eksamen i skriftlige prøver forelever i de øverste klassene i gymnaset: Elevenefår standpunktkarakterene på vitnemålet.47

Utdanning > nr 18 / 9. oktober 2009jubileum.Fred – «det uverdige må vekk»Etter krigen er Kåre Norum igjen redaktør av«Norsk Skuleblad» og ga ut sitt første nummerallerede 30. juni 1945.> «Det hviler atter et stort og tungt ansvar påden norske lærerstand, et ansvar som kanskjealdri har vært sværere. Det må ryddes opp i vårerekker, det uverdige må vekk… En helt objektivvurdering av hvert enkelt tilfelle må til, og denanklagede må få full frihet til å forklare seg;men er skyldspørsmålet klarlagt, må dommenfelles rettferdig og fast – enten det blir frifinnelseeller straff», skriver formannen i NorgesLærerlag, Erik Eide.Fra hele Norden strømmet det inn «hjerteligeSatte seg i respektEtter å ha hatt jobben som redaktør av «NorskSkuleblad» fra 1933, ble Norum (1907-1981)oppsagt i 1941. Han var blant de lærerne somble sendt som fanger til Kirkenes i 1942, og fungerteogså her som et bindeledd mellom lærerneog Hjemmefronten.> Da han ble ansatt i 1933, var det røster somhevdet at fordi han var så ung, ville han bli enløpegutt for formann og landsstyre. Men hansatte seg i respekt. Redaktøren var ikke bare kritisktil saker myndighetene foreslo, «men sattetingene inn i en større sammenheng» – somen uttrykte det.På det første landsmøtet etter krigen i NorgesLærerlag ble Norum valgt til formann i organisasjonen.Lærerlaget opprettet etter hvert «NorskPedagogisk Pressekontor» og ga ut tidsskriftet«Samfunnskunnskap» (for skoleelever). Norumvar formann i 16 år. Han blandet seg konsekventikke inn i den nye redaktøren, Anker Holminshilsener» til Norges Lærerlag.I en notis i bladet leser vi at medlemmer iLærersambandet klager over at de ikke er underrettetom paroler som er delt ut til lærerne: «Deter ingen grunn til å diskutere denne saken i dethele. Men det kan være på sin plass å konstatereat sambandslærerne sviktet sine kjempende kollegeri 1942…»Vi finner også en sak om protester mot etskriv Kirke- og Undervisningsdepartementethar sendt ut. Der kan man lese at det ikke skallegges avgjørende vekt på om en lærer har værtmed i Lærersambandet når det kan bli snakk omsuspensjon og tap av stilling.Kåre Norumarbeid. «Det er du som er redaktør», var standardsvarethver gang Holmin spurte om råd.Norum ble generalsekretær i Norsk Lærerlag i1962 og forhandlingssjef i 1966.«Det må ryddesopp i våre rekker,det uverdige måvekk… »Manet til ryddesjau«Opprydningen» var tittelen på åpningsartikkelenav det første nummeret da «Den Høgreskolen» kom ut igjen i 1946.> Her fortelles om oppfordring om å innstifteen egen «Skolens dag», som skal markeres fast iårene framover. Norges Lærerlag, Norges Lærerinneforbundog Norsk Lektorlag hadde bedtdepartementet ta initiativ til dette. I brevet erdet foreslått 20. februar, den store protestdageni 1942 da lærerne sa nei til å bli med i «Lærersambandet».Det nevnes også at det er satt neden redaksjonskomité for å utgi «en nøyaktig ogpålitelig beretning om hendelsene under deportasjonenav 500 lærere til Kirkenes i 1942».Vi kan videre lese om «Skolefrontens fond».Allerede 20. juni 1945 ble tatt initiativ til å samleinn til penger. Til formann for fondets styre blevalgt rektor K.B. Sollesnes. Det var snart en godmillion kroner i fondet, og fra det ble det blantannet bevilget æreslønner på 3000 kroner permåned til en del lærere. Fondet eksisterer fremdeles.Ellers var 1946-årgangen preget av minneordover skolefolk som var blitt krigens ofre. SigurdStensholt hadde overtatt som redaktør.Start for «Yrkeslæraren»De to første, litt famlende prøvenummer kom ijuni 1946, i fellesorganet for Norges yrkeslærarlagog Norsk husflids- og handverkslærarlag,som begge ble stiftet i mellomkrigstida. «Yrkeslæraren»ble redigert av lektor Ragnar Nordby.> Offisielt startet bladutgivelsen i 1947, og nåvar navnet blitt «Yrke».«Hensikten med bladet er ved tekst og bilderå holde kontakt med det nye i tida på det fagligeog tekniske område. Vi håper å kunne gi bådefagfolk og amatører nye impulser og hjelpe tilå heve nivået der hvor det trengs. Og vi vil væremed i arbeidet for å gi vår ungdom en effektivog moderne yrkesopplæring på god norskgrunn…», kan vi lese i programerklæringen.Fusjoner1. januar 1950 slo Norges Yrkesskolelærerlag,Norsk husflids- og håndverkslærerlag og NorskYrkeslærelag seg sammen. Medlemstallet varrundt 250. I 1974 inngår «Tidsskrift for hustelllærerinner»i «Yrke».På årsmøtet i Norsk Yrkes- og Hustellærerlagi 1977 ble det besluttet å endre navnet til NorskFaglærerlag. Medlemsbladet forble hetende«Yrke». Det utgis fortsattmed Petter Opperud somredaktør.48

Nye lesergrupper, som lærere i ungdomsskolen,kom etterhvert med i Norsk Lektorlag.Dermed skiftet Norsk Lektorlag navn til NorskUndervisningsforbund (NUFO), og «Den høgreskolen» fikk navnet «Skoleforum». Her ser viBøler ungdomsskole i Oslo i 1967.Foto: Henrik Laurvik, NTB/ScanpixFra Vår skole nr. 24/1966, side 525.Lekser – «et helt nødvendig ledd»> I et innlegg i et nummer i 1966 av «Vår Skole– Lærerinnenes Blad» stilles det spørsmål vedheimeleksenes betydning. Skribenten slår fastat «undervisnings- og (oppdrager-)arbeidet ivår skole bygger ikke i liten grad på verdien avelevenes heimelekser… En rundspørring blantlærere, foreldre og elever vil vise at de flesteinnen hver av disse gruppene ser på leksenesom et helt nødvendig ledd i skolens (elevenes)virksomhet.»Skribenten refererer til en fransk undersøkelsesom viser at 44,2 prosent av 173 spurtelærere anså heimelekser som uunnværlige,mens 4,3 prosent hevdet at lekser var skadelige.«Men har leksene så stor betydning som deofte blir tillagt?» spør skribenten. Hun nevneren stor tysk undersøkelse der tusen lærere erspurt om hvilken verdi de tilla heimeleksene.Litt over halvparten svarte «ubetinget nødvendige»,men bare én person mente lekser varskadelige.I en annen tysk undersøkelser gjorde tre klasserheimelekser, tre andre klasser ikke lekser,under en periode av tre måneder. Samme oppleggetble utprøvd på tredje og på sjuende klassetrinn.En ville undersøke virkningen av lekserpå rettskrivning og på regning. Resultatet varat i forsøket på tredje trinn hadde leksearbeidikke gjort noen forskjell. På sjuende trinn vardet vanskelig å konkludere entydig. Forsøkslederenfant at mekaniske oppgaver dominerte,slike som ikke krevde noen produktiv innsats.Han mente at det med økt alder hos eleveneblir mulig å kreve skapende heimelekser. Detteaspektet mener han bør være retningsgivendenår læreren gir lekser. Og han supplerer sinvurdering av forsøket med at en ikke bør overseat lekser har store oppdragelsesmessige virkninger.Kjøpmannsbladet> I 1974 endret Handelslærerlaget navnet påsitt medlemsblad «Tidsskrift for handelsutdannelse»til «Mercator», med undertittelen: «Tidsskriftfor økonomisk, merkantil og administrativutdanning». Det ble drevet med TidsskriftsforlagetA/S som samarbeidspartner. Bladet haddeto redaktører: ansvarlig redaktør Ragnvald Jåsund,og Rolf Svensen.Norsk Handelslærerlag hadde etter landsmøtet1964 blitt delt, da handelsgymnasets læreregikk ut av organisasjonen og dannet Økonomiskegymnasiers lærerorganisasjon. Året etterfusjonerte disse med Norsk Lektorlag. Handelslærerlagetsmedlemstall var i 1965 bare om lagto hundre, men i 1979 litt over tusen. I 1993gikk Norsk Handelslærerlag inn i Lærerforbundet,som ellers besto av Norsk Spesiallærerlag,Norsk Faglærerlag og NUFO (Norsk Undervisningsforbund).Et konglomerat avlærerorganisasjonerblir færre1950: Norske Spesialskolers lærerlag (NSL), forlærere som arbeidet med evneveike, blindeog/eller døve elever, etableres.1957: Landslaget for Statens skoler for barn ogungdom med tilpasningsvansker tas opp i NSL.1967: NSL blir Norsk Spesiallærerlag.1977: Spesiallærerlaget går inn i hovedorganisasjonenAkademikernes Fellesorganisasjon.1993: Norsk Spesiallærerlag, Norsk undervisningsforbund(NUFO) og Norsk Faglærerlag blirdet nye Lærerforbundet.51

Utdanning > nr 18 / 9. oktober 2009jubileum.Hele året 1962 debatterte man i «Oss i mellom» hvilken tittel de som arbeidet i barnehage skulle ha. Her ser vi musikalsk barnehagelærerinne ElseEllingsen lede orkesteret i musikalsk barnehage og musikkskole i Manglerud-huset i Oslo samme år. Foto: Aage Storløkken, Aktuell/Scanpix1961–1980:Barnehagelærerinnenesblad«Det er vårt håp at dette bladet skal bli det nødvendige bindeleddet mellom alle våre medlemmer avNorsk Barnehagelærerinners Landsforbund, og samtidig at det skal bli et åpent forum for alle somarbeider for og med småbarn».> Slik skrev redaksjonskomiteen i aller førstenummer av «Oss i mellom» i 1949.Til og med 1963 var bladet kopier av teksterskrevet på maskin. Først de siste par årene avbladet, som gikk inn i 1965, ble det brukt mer«skikkelig» trykk. Navnet på bladet de siste parårene var «Snåbarnspedagogen».Norske Barnehagelærerinners Landsforbundgikk inn i Norsk Lærerlag 1. juli 1962.Barnehagelærerinne ellersmåbarnspedagog?Hvilken tittel skulle de som arbeidet i barnehageneha? Spørsmålet var under debatt i hele1962. Fra Trøndelag krets heter det: «De flesteeldre barnehagelærerinner ga uttrykk for etønske om å beholde den tittelen vi nå har, mensde yngre foretrakk tittelen småbarnspedagog.I bladet fra 1. juli 1962 finner vi også følgende:«… Jeg forsvarer bedre økonomi ogstørre anseelse. Kan navneforandring bidra tilå gi yrket en betegnelse som bedre uttrykkeryrkets faglige egenart og dermed respekt fordenne på en mer selvfølgelig måte enn før?…»Skolestyrer Astrid Vatne, som skrev dette, varogså en av dem som foretrakk betegnelsen småbarnspedagog.49

Utdanning > nr 18/ 9. oktober 2009jubileum.1981–2000RedaktørenefristillesI lang tid var det tradisjon at organisasjonslederne skrev ledernei organisasjonsbladene. Redaktørene hadde ikke det som kallesredaksjonell frihet.Tekst: William Gunnesdal> Jan Olav Bruvik, redaktør i «Norsk Skoleblad»på begynnelsen av 1980-tallet, forteller at detteble diskutert på Lærerlagets landsmøte, og mankonkluderte med at redaktøren skulle ha frihetunder ansvar.Norsk Fagpresseforening diskuterte denredaksjonelle friheten i fagpressen i flere år. I1995 ble det bestemt at medlemskap i foreningenbetinget at bladet ble redigert etter Redaktørplakaten.Redaktørplakaten er en erklæringfra Norske Avisers Landsforbund (nå MediebedriftenesLandsforening) og Norsk Redaktørforening,vedtatt første gang i 1953. Den beskriverredaktørens plikter og rettigheter, og skal sikreredaksjonell frihet. Det heter blant annet: «Enredaktør forutsettes å dele sitt mediums grunnsynog formålsbestemmelser. Men innenfordenne rammen skal redaktøren ha en fri og uavhengigledelse av redaksjonen og full frihet til åforme mediets meninger, selv om de i enkeltespørsmål ikke deles av utgiveren eller styret.»Styrene for både «Norsk Skoleblad» og«Skolefokus» vedtok Redaktørplakaten for sineblad.«En redaktør forutsettes å dele sitt mediums grunnsyn og formålsbestemmelser.Men innenfor denne rammen skal redaktøren ha en fri og uavhengigledelse av redaksjonen og full frihet til å forme mediets meninger, selvom de i enkelte spørsmål ikke deles av utgiveren eller styret.»RedaktørplakatenOpp-ned-bladetVend på «Norsk Skoleblad» og snu det opp ned,vips så hadde du «Norsk Førskolelærerblad».> I Norsk Lærerlag var førskolelærerne misfornøydemed den oppmerksomheten de ble vieti «Norsk Skoleblad». Løsningen ble «opp-ned»-bladet.Førskolelærerne hadde allerede på sitt avdelingsårsmøtei 1985 fremmet forslag om et egetblad. Det ble i årene som fulgte diskutert hvordanen skulle etterkomme førskolelærernes ønske,Ikke bare småbarn på førstesiden: TeatergruppaX3Ms medlemmer var alle førskolelærere.I intervjuet sier komikerne at det ikke varegne seksuelle ønsker de spilte ut på scenen.På dem virket SM «bare rart, og framfor altkomisk. Så vi begynte å leke oss med dennekomikken, og tok leken med oss opp på scenen.»Foto: Marte Garmann Johnsenog man prøvde forsøksvis å få ut et blad. Førsteprøvenummer av «Norsk Førskolelærerblad»kom ut 12. januar 1991. Det ble bestemt at bladetskulle komme ut annenhver uke, prøveperiodenskulle omfatte seks utgivelser, og bladets videreskjebne skulle avgjøres på Lærerlagets landsmøtesenere samme år.Konklusjonen etter prøveperioden var at bladetfortsatt skulle komme ut, men da som en del av«Norsk Skoleblad». Hvordan skulle en skille detfra hovedbladet? Løsningen ble etter modell avet nyhetsmagasin som trykket ukens radio- ogfjernsynsprogram «på hodet» bakerst i bladet. Detkom i ettertid en del humoristiske kommentarertil dette opp-ned-bladet.Da Lærerforbundet og Norsk Lærerlag fusjonerte,ble barnehagestoffet integrert i det nyebladet «Utdanning».52

Fra stiftelseskongressen mellom NorskLærerlag og Lærerforbundet. Vedtaketom å stifte Utdanningsforbundet blegjort enstemmig på kongressen i Oslo2.-4. oktober., der 344 delegater frahele landet var samlet.Arkivfoto: Erik M. SundtLangdryge fusjonforhandlingerEtter at Lærerforbundet var etablert i 1993,var bildet når det gjaldt undervisningspersonaletsorganisasjonstilknytning, ikke heltferdigtegnet.> De to «store», Lærerforbundet og Norsk Lærerlag,hadde brorparten av lærerne i barnehage,grunnskole og videregående skole under sine vinger.Lærerforbundet rådde grunnen når det gjaldtvideregående skole, mens ungdomsskolelærernevar delt mellom de to nevnte organisasjonene.Etter sterkt påtrykk fra mange fylkesårsmøterom å arbeide for fusjon, strakk Lærerlagets leder,Helga Hjetland, ut ei hand til søsterorganisasjonenpå landsmøtet i Loen i1997. Den handa bleåret etter møtt med et håndtrykk fra Lærerforbundetpå organisasjonens landsmøte på Gardermoen.Dermed var det i gang en langdrygprosess med mange utredninger, og den endtemed sammenslåing av de to organisasjonene frajanuar 2002.wg@utdanningsnytt.noFor mer informasjon, påmeldingog program:www.kskonsulent.no/skoletinget201053

Utdanning > nr 18 / 9. oktober 2009jubileum.2001-2009:«Utdanning»ser dagens lysLeserundersøkelser viser at «Utdanning» har i underkant av enkvart million lesere. Det er dermed det mest leste fagforeningsbladeti Norge, ifølge TNS Gallup.> Første nummer av det nye organisasjonsbladeter datert januar 2002. Helga Hjetland,tidligere leder av Norsk Lærerlag, var nå lederav den store og dominerende lærerorganisasjoneni Norge. I et intervju i første nummer av«Utdanning» dro hun fram et diskusjonstemafra fusjonsprosessen: kulturforskjellen mellomLærerlaget og Lærerforbundet, det vil si mellomførskole- og grunnskolelærerne med kortereutdanning og lektorene med lengre universitetsutdanning.Hjetland mente at Reform 94 haddevært med på å utviske forskjellen mellom de tolærerkategoriene. Den allmennlærerutdanningenen til da hadde hatt, var ikke framtidsrettet,hevdet hun. Hennes første programerklæringfor lederjobben var å bygge respekt og identitetfor den nye organisasjonen.På nettI første nummer av bladet kan vi lese at «Utdanning»skal på nett – en ny erfaring for de somhadde arbeidet i de to bladene. Det ble holdtkurs for journalistene om det å skrive for nett,formidling på nett er ikke det samme som påpapir. Etter hvert var stadig flere medlemmerog andre interesserte inne på «Utdanning»snettavis, som den gang het www.utdanning.ws. En gjenganger blant spørsmålene bladetsmedarbeidere fikk, var: Hva står .ws for, oghvorfor bruker dere ikke .no? Det humoristiskesvaret som ofte ble gitt, var at .ws står for WestSamoa. Sannheten var at en viss offentlig etathadde betalt en anselig sum for nettadressenutdanning.no – det var et prisleie «Utdanning»ikke ville gi seg inn på. Mer seriøst skal .ws ståfor website. I dag har nettavisen skiftet navn tilwww.utdanningsnytt.no.«Utdanning» mottar Fagpresseprisen i Oslo våren2004. Fra v.: medieprofessor og juryleder HelgeRønning, redaktør Knut Hovland og Norsk Presseforbundsgeneralsekretær Per Edgar Kokkvold.Arkivfoto: Mimsy Møller, SamfotoGlade fagpressevinnere fra redaksjonen i«Utdanning». Bak fra v.: Marianne Ruud, NinaMietle, Fred Anstem, Randi Skaugrud. Nesterekke fra v.: Ylva Törngren, William Gunnesdal,Kirsten Ropeid, Inger Stenvoll, MetteVigsnæs, Lena Opseth, Hege Neuberth, PiaØrnlund Godager. Foran fra v.: Arne Solli, KnutHovland, Synnøve Maaø, Liv Skjelbred.Arkivfoto: Mimsy Møller, SamfotoI dag brukes en god del av redaksjonensarbeidskraft på nyhetsformidling på nett. Antalletbesøkende på nettstedet øker stadig – medtopper under lønnsforhandlingene.I 2004 ble «Utdanning» tildelt fagpresseprisenfor 2003 og kåret til «Norges beste fagblad».54

Hva leser du i blaUtdanning > nr 18 / 9. oktober 2009jubileum.Utdanning har snakket medfire lesere om hva de helstleser i bladet, hva de setterpris på eller savner.– ForetrekkerpedagogikkstoffetDet er helst pedagogisk stoff rektor Ivar OddStørkersen ved Kongsbakken videregåendeskole i Tromsø leser i Utdanning.Tekst: William Gunnesdal> – Artikler om skoleadministrasjon finnerjeg nesten bare på debattsidene. Informasjonom dette temaet må jeg søke etter andre steder,påpeker han.– Er det ellers annet enn pedagogiske artiklerdu helst leser?– Det blir mye i bladet jeg hopper over, ogdet er vanskelig å finne det stoffet som kanvære nyttig for meg. Mange andre jeg møter,sier det samme. Kanskje det kunne være en idé– Jeg leser helst stoff om pedagogikk i bladet,sier rektor Ivar Odd Størkersen.Foto: Lina Livsdatterå merke ulike artikler med en vignett som viserhvilket nivå eller tema de handler om? Med slikmerking blir det lettere å orientere seg i bladet,foreslår Størkersen.Han er helt innforstått med at det er mangeulike medlemsgrupper som skal kunne finne«sitt» stoff i bladet.– Da jeg var lærer, savnet jeg mer fagstoff.Den gangen konsentrerte jeg meg om det fagligejeg skulle bruke i undervisningen. Det somangår skoleledelse, er det som opptar meg mernå, sier Størkersen.– Besøker du ofte Utdannings nettsider?– Jeg er ikke flink nok til det, men det skjersærlig om våren for å holde meg oppdatert nårdet foregår lønnsforhandlinger.– Hvilken rolle mener du Utdanning bør spillefor medlemmene, og synes du bladet greier å fylleen slik rolle?– Utdanning lider, som sagt, under det å haså mange målgrupper. Å være stor i denne sammenhenger en ulempe. For redaksjonen blir56

det?En fornøyd leserStine Søderlind er en fornøyd leser av bladetUtdanning, selv om hun kunne tenke seg atbladet hadde mer stoff om akkurat henneslærerhverdag.Tekst: Lena OpsethUtdanning har 229.000 lesere, ifølge de offisiellelesertallene til TNS Gallup. Det er dermeddet mest leste bladet i Norge som utgis av etfagforbund. Foto: Inger Stenvolldet så mange ulike hensyn å ta at hver enkeltgruppe får for liten oppmerksomhet.– Hender det at dere på skolen diskuterer artiklerdere har lest i Utdanning?– Jeg har deltatt i få slike diskusjoner, mendet kan bli debatt hvis bladet tar for seg temaersom er spesielt aktuelle. Her kan jeg igjen nevnelønnsforhandlingene, sier rektoren, og tilføyer:– Kanskje kunne vi selv være mer aktivefor å bringe temaer på banen. Skolen lager foreksempel selv sine egne utviklingsplaner. Vikunne beskrive problemstillingene vi legger inni disse planene og utfordre andre til å kommemed reaksjoner.> – Men det har jeg vel til felles med de flesteleserne av bladet? smiler Søderlind, kontaktlærerpå 10. trinn på Tjøme ungdomsskole.– Skal man få samtlige medlemskategoriertil å lese bladet, er vel det viktigste at bladet ervariert slik at alle kan finne noe av interesse.Søderlind leser likevel det meste i bladet, sierhun, men grundigst det som angår henne.– Og hva er det?– Jeg liker godt å lese historier fra virkelighetenom hvordan andre lærere utfører jobben.Serien «Himmel over hverdagen» likte jeg godtfordi den handlet om lærere med et positivtblikk på yrket. Jeg ser på meg selv som en løsningsfokusertperson, og synes det er interessantå lese om hva andre lærere synes fungereri yrket.– Hva slår du opp først i bladet?– Innholdslista. Jeg ser etter om det er stoffjeg kan bruke i jobben eller studiene. For tidahar jeg 40 prosent permisjon for å ta en mastergradi helsefremmende arbeid. Jeg er på jaktetter stoff som berører temaet, og finner det oftei Utdanning fordi temaet har mange innfallsvinkler.– Hva savner du i bladet?– Utdanning skriver lite om det å være kontaktlærerog hvordan den oppgaven skal løses.Det hadde jeg ønsket meg mer av. Jeg savnerogså stoff om overgangene i skoleløpet: barnehage/skole,barneskole/ungdomsskole, ungdomsskole/videregående.Stine Søderlind mener frafallet i videregåendeskole er et høyaktuelt tema som burdevært bedre belyst.– Jo da, jeg vet at Utdanning har skrevet omdet, men skriv mer!Hun savner også artikler der elevene selvkommer til orde.– Bladet bør i større grad rette blikket motungdom og deres opplevelse av og oppfatningerom skolen. Det ville ganske sikkert gitt mangeaha-opplevelser.Kontaktlærer på 10. trinn, Stine Søderlind,hadde gjerne sett at det var mer stoff akkuratfor henne, men forstår godt at Utdanningmå dekke flere målgrupper enn som så.Privat fotoSøderlind mener videre at Utdanning børrette et mer kritisk blikk på skoleutviklingen.– Svært mye skjer i skolen; nye undervisningsmetoder,nye vurderingsformer og såvidere. Men er tiltakene til elevenes beste?Slike og lignende problemstillinger bør vi leseog lære mer om. Jeg leser med stor interesse delengre kronikkene og innspillene i bladet omslike temaer.– Diskuterer du stoffet i Utdanning medandre?– Ja, når jeg leser saker som berører megeller andre på skolen. Nylig hadde Utdanningen lengre reportasje om IKT fra vår skole. Denskal jeg si ble behørig omtalt og diskutert oghenger oppe til alles glede!– Hva er det beste med Utdanning?– Variasjonen, som er flott, men som igjenfører til at jeg ikke leser alt. Utdanning er dessutentiltalende utformet og bidrar til at jeg holdermeg orientert.– Leser du Utdanning på nettet?– Nei, aldri. Jeg synes det er godt å bla i etblad, og med jobb, studier og to barn under ti århar jeg nok med avisen og Utdanning som kommermed posten. Men det hender at jeg søkeretter spesielle artikler og temaer på Utdanningsnettsted.– Kommer bladet for ofte?– Nei, nei, nei. Det kunne kommet endaoftere!57

Utdanning > nr 18 / 9. oktober 2009jubileum.– Gir innspill til hverdagenArtikler i Utdanning gir innspill til hvordanarbeidet legges opp i barnehagen der SolfridBergsland jobber.Tekst: Harald F. Wollebæk> – Hvis jeg finner stoff som er interessant,hender det jeg tar bladet med på møter med deandre pedagogiske lederne og sier: «Se her, hvasom står i bladet», forteller Solfrid Bergsland,som er førskolelærer i Loppedåpan barnehagei Siljan i Telemark.– Det gjelder for eksempel når det står atbarnehagen må ta vare på sin identitet og ikkebli en ren læringsinstitusjon. Det skal værerom for leik og omsorg, utdyper hun.Når hun åpner bladet, kikker hun først ogfremst etter barnehagestoff.– Jeg leser stort sett det som handler ombarnehage, og jeg skulle ønske det var endamer om dette. Men jeg får også med meg annetstoff som virker interessant med tanke på yrketmitt, sier Bergsland.Hun synes bladet hjelper henne med åholde seg faglig orientert.– Det er interessant å lese om hvilke strømningersom er aktuelle innen pedagogikken.Noen ganger vektlegges mye læring, andreganger leik. Men jeg ville også gjerne lese merom hva høyskolene prioriterer i utdanning avlærere og førskolelærere. Der er det også skiftendetrender, sier hun.I det store og hele er hun godt fornøyd medbladet.– Utforminga er tiltalende, bildene fine ogartiklene er godt skrevet og lette å fordype segi. Det er godt å ha et blad som skriver om sliktvi er opptatt av, synes Solfrid Bergsland.Det hender også at hun leser Utdanning pånettet.– Men jeg liker nok best å holde bladet ihanda.– Hva synes du om bladet som arena fordebatt?– Jeg liker å lese debattstoffet og synes deter mye interessant der. Jeg har ikke skrevetdebattinnlegg selv. Men det er veldig ålreit atnoen gjør det, da.– Det hender jeg viser til artikler i Utdanning påmøtene med de andre pedagogiske lederne,sier førskolelærer Solfrid Bergsland. Privat foto– Utdanning holder meg oppdatert– Jeg er klubbleder og bruker bladet til å holdemeg oppdatert, sier Hallstein Rosnes ved Kirkeparkenvideregående skole i Moss.Tekst: Liv Skjelbred> – Jeg leser først og fremst de gode kronikkene.Det er også fint å følge med i stoff om grunnskolelærereog førskolelærere, men jeg leserikke alt om dem like grundig.– Leser du reportasjestoff?– Jeg leser noe, men jeg bruker ikke så myetid på det som på kronikker. Jeg er ikke så interesserti å lese artikler som bare er knyttet til enenkelt skole. Men jeg leste reportasjen fra Glemmenvideregående skole om elevfrafall, fordi dentar opp et allment problem. Når jeg får bladet,skummer jeg det og ser hva jeg har nytte av.– Hva savner du i bladet?– Jeg synes det er for få lærere som deltar idebatt, og det gjelder alle media. For eksempeler lærere helt tause i spørsmålet om det er formye eller for lite databruk i skolen. Forbausendefå lærere deltar i denne debatten. Lærere må blimer aktive i skoledebatten. Det tror jeg ikke deblir uten at dere ber dem skrive litt.– Trenger lærere å provoseres litt før de griperpennen fatt?– Kanskje det. Jeg har litt følelsen av at lærerehar overlatt skolen til folk som jobber i politiskeinstitusjoner og ikke har vært lærere selv.– Hva synes du om bladets layout?– Helt greit. Innpakningen er ikke så viktigfor meg som er i femtiårene, men kanskje yngrelesere er mer opptatt av det. Etter min meningmå en lærer prøve å følge med uten at bladetser så glansa ut.– Skoleutviklingen må ikke overlates til politiskeinstitusjoner. Lærerne må selv være meraktive i utdanningsdebatten, mener HallsteinRosnes. Foto: Terje HolmHva mener du? Send til: redaksjonen@utdanningsnytt.no58

Utdanning > nr 18 / 9. oktober 2009«langskudd»> Når vi har valgt å kalle spalten «Langskudd», er det ut fra en forestilling om at vi iforhold til skolehverdagen og skoledebatten befinner oss på midtbanen. Det er vårambisjon at langskuddet skal havne foran mål. Vi håper at du som leser går opp ognikker det pent inn.Gruppearbeid for 8. klasse:KjeltringkommunerStaten sender en halv milliard kroner til kommunenefor å svare på et økende krav fra foreldreog lærere.> Det er et gammelt og velkjent krav om størrelærertetthet på de laveste trinnene. Av respektfor kommunenes selvbestemmelse og lokaldemokratietforsøker myndighetene å reduserealle former for øremerking av midler. De tenkerat klare og tydelige intensjoner er godt nok. Dertar de grundig feil, i alle fall når målet er barn.Pengene kommer ikke fram! Det kan vi nå lesepå avisenes førstesider, når redaktørene er såheldige at de har våkne journalister og vi haret oppegående Utdanningsforbund. Foreløpighar vi fått fylkesoversikten for Hordaland. Barehalvparten av kommunene har brukt dissepengene på skolebarna. Enkelte kommunerhar imidlertid tatt signalet fra Kunnskapsdepartementetpå alvor, men pengene tok de fraungdomsskolen. Deretter puttet de statens nyemidler i andre lommer. Det blir for svakt å kalledem lommetyver. En halv milliard blir alltid tattav banditter og kjeltringer. Dette er en selsomhistorie, og den blir bare verre når banditteneblir konfrontert. De erklærer seg ikke skyldig.Til sitt forsvar sier de noe som kan ligne på at detok barnas skolepenger fordi det var ingen somsa at de ikke kunne ta dem.Vi har et forslag: Skolene kontakter rådmannenfor å få visshet om hvorvidt pengene i dereskommune er stjålet. Deretter lager lærerne ireligion, livssyn og etikk en oversikt over kjeltringkommuneneog fremstiller saken så korrektsom mulig for å bruke den i undervisningenfor etikk og moral. Moralutvikling i ungdomsalderenskjer ikke på det teoretiske planet, denmå være knyttet til livet du lever her og nå. Ogdenne gangen er det ikke det sjette bud vi konfrontererdem med, men det femte som rammefor kommunens moralske standard.«langskudd»Arkivfoto: Inger StenvollVårt forslag for gruppearbeid i 8. klasse vil seslik ut: Kunnskapsdepartementet har en statsrådog en statssekretær. De har som oppgaveå skaffe penger til skolen for å bedre skolen.De har forsikret seg om at det er et sterktønske blant lærere og foreldre at det ikke blirfor mange barn per lærer når barna er små.De bestemmer seg for, Bård Vegar Solhjell ogLisbeth Rugtvedt som de heter, å sende ekstra«Pengene kommerikke fram!»penger til flere lærere. Til sammen sender de500.000.000 kroner til kommunene med brevom at de skal brukes til dette formålet.Solhjell og Rugtvedt ønsker kommunene lykketil. Alle kommunene blir glade for pengene,men bare halvparten bruker pengene til skolen.De andre sier etterpå at de gjorde det fordi detikke står i loven at de må gjøre som skoleministerensier. Når avisene ringer til LisbethRugtvedt og forteller at mange rådmenn i kommunenehar brukt penger til noe annet fordide sier at de har så dårlig råd, da sier LisbethRugtvedt at hun er skuffet.Dere skal nå gå i grupper: Gruppe A kan skriveet brev og trøste Rugtvedt. Hva vil dere skrivetil unnskyldning for kommunen? Dere har lovtil å bruke mobil og kan ringe til hvem dere vili kommunen for å få hjelp til trøstebrevet. Vihar laget en telefonliste. Gruppe B går på nettetog undersøker om det er sant det som ble sagt ivalgkampen; at kommunene aldri hadde fått såmye penger som i de siste fire årene. Deretterskriver dere hva dere synes om tyveriet av skolepengene.Gruppe C skal lage et spørreskjematil foreldrene til barn i 1. til 3. klasse. Der skaldere spørre hva de synes om det å få flere lærerepå de laveste trinnene. Deretter lager derespørsmål om hva foreldrene synes pengeneheller burde brukes til dersom pengene tas fraskolebarna. Gruppe D får utdelt budsjettet forkommunen. Dere skal finne så mange beløpsom mulig som dere synes dere kan stryke forå få penger nok til flere lærere. Summer nøyeopp. Dere må argumentere for hver enkelt sumdere stryker. Regn ut hvor stor sum dere får tilflere lærere på de laveste klassetrinnene. Listeover lærerlønninger følger med.Lykke til!Av: Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz> Magne Raundalen er psykolog og tilknyttetSenter for krisepsykologi i Bergen.> Jon-Håkon Schultz er forsker vedInstitutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.59

Utdanning > nr 18/ 9. oktober 2009innspill.Elever hilser sin gamle lærer på 95-årsdagen:Noen glimt fra Randi Sagbergsførste år i yrkeslivet> Randi Sagberg, født Ræstad, så dagens lys 26. september 1914, i Oslo, oghar dermed i disse dager et livsløp på hele 95 år bak seg, tilbake til utbruddetav første verdenskrig.Etter oppvekst og skolegang, blant annet på Hegdehaugen, ble hun i1941 uteksaminert som cand.real. fra Universitetet i Oslo. Hennes livslange,energiske innsats som lektor i realfag startet i Ræstad-slektens hjemtrakt,Romsdal, der hun i 1941 tiltrådte stillingen som lektor ved Molde kommunalehøgre ålmennskule.«Det var i krigens tid», som det heter i Peer Gynt – «og i alles munne varlandets trengsler og dets fremtids kår.» Og det var også Moldes egen nærefortid og dens hårde skjebne da tyske bombefly i april 1940 la store delerav byen i ruiner. Mange av elevene i Randis klasse – tjue gutter og tre jenter– hadde selv vært vitne til dette, og nå opplevde de at flere av bygningene iskolen de gikk i, var tyske militærkaserner. I skolegården vrimlet det av tyskesoldater, og ikke sjelden hendte det at roen i klasserommene ble overdøvetav dundrende militærmanøvre like utenfor.Bare 12–13 år var det i aldersforskjell mellom Randi og elevene hennesi denne klassen, og kontakten og samarbeidet oss imellom var utmerket.Randi Sagberg. Foto: Privat«Hjertelig til lykke med dagenønsker vi deg, Randi. Og det gjørvi sammen med de mange, mangesom har hatt deg som lærer ogsåetter vår tid.»Av: Erik Aas jr.> tidl. arkitekt, Ås, AkershusHun huskes like mye som en stilig og godlynt ung dame med bunad ogstudentlue, som en respektinngytende, doserende lektor i nøkternt blåttskoleforkle, like gjerne sittende på en radiator nede i klassen som poserendeved kateteret. Og mye hadde hun å gi elevene sine; en pedagogisk mønstergyldiginnføring i matematikkens (ikke mattens) og biologiens mangfoldsto sentralt, fulgt opp av en mengde hjemmeoppgaver og skoleprøver. Oglikeledes det å arbeide rasjonelt og ha et ordentlig forhold til stoffet. Eleversom stilte spørsmål, regnet alltid med å få entydige og ryddige svar.Og som regel slo det til, med ett unntak som alle i klassen husker. Detgjaldt spørsmålet hun fikk fra en gutt i klassen etter at hun hadde gjort redefor parabelen som geometrisk kurve med referanse til en imaginær akse:«Men, hvor er den da, den der imaginære aksen?»Men Randis innsats som lektor ved Molde Høgre var ikke avgrensettil klasserommet. Nei, sammen dro hun og elevene ofte ut på vandringerbåde langs strendene ute på Molde-holmene og oppe i fjellet i det vakreRomsdals-landskapet. Og her vanket det dyp innsikt, ikke bare i plante- ogdyrelivet, men også i naturkreftene og landskapets tilblivelseshistorie. Etterslike utferder hendte det at klassen ble invitert til samvær hjemme hos sinlektor. Medbrakt ble da brødskiver som ble pålagt egenhøstede bær, soppog lignende – og prøvesmakt. Så Randis kontakt med klassen var rik ogmangesidig, både som lærer og veileder, som venn og som et våkent ogsamtidsorientert medmenneske.I 1946 var denne epoken over. Krigen var slutt, og som første «fredsruss»fikk de tjue guttene og tre jentene i klassen sin examen artium. Godt forberedtfølte de seg, og fulle av forventning om en meningsfull innsats i denkommende gjenreisning gikk ferden nå mot studier og stillinger i arbeidslivet.Randi, på sin side, brøt opp fra Molde og flyttet til Bodø og senere tilAsker – til fortsatt gjerning som lektor resten av sitt yrkesliv.Femti år senere, etter å ha deltatt i flere klassetreff underveis, møttesRandi i 1996 med klassen sin under markeringen av jubileumsåret. Allede tjuetre var da blitt pensjonister, og en av dem – Magne Johnsen – varnettopp gått av som rektor ved gamleskolen sin som nå het Molde videregåendeskole.Ja, videregående har sannelig utviklingen senere vært, både i den skolenog i det samfunnet som ungdomsgenerasjonen i hine fjerne krigsår ble førtinn i og fikk være med på å føre videre.Og dyp takknemlighet føler denne generasjonen for alt det verdifulle denfikk del i som gymnasiaster. Fra dem som ennå lever igjen av Molde-russen1946 går takken i dag til den siste av våre gjenlevende av våre lærere dengang, lektor Randi Sagberg, som nå fyller 95 år.Hjertelig til lykke med dagen ønsker vi deg, Randi. Og det gjør vi sammenmed de mange, mange som har hatt deg som lærer også etter vår tid.60

Skolen ogskjermen> 19. august ble rapporten om skolens digitale tilstand lagt fram (ITUMonitor 2009). Flere forskere rynket pannen, i grunnskolen hadde nemligbruken av datamaskiner ikke økt siden forrige undersøkelse i 2007. Bare 21prosent av elevene i niende klasse bruker PC på skolen mer enn fire timeri uka – og det er en liten tilbakegang.Så bra, tenkte jeg. Så trenger ikke barn og unges totale tid foran skjermenå øke så mye likevel. Og de vil antakelig lære like mye. Finland er et godteksempel på det.Undersøkelser viser at barn og unge mellom 8 og 18 år hver dag gjennomsnittligbruker 6 timer og 13 minutter på internett, TV-titting, DVD,video og elektroniske spill. Og ennå er det noen som beklager at skjermbrukeni skolen ikke øker!Mange lærere – og elever – forteller at den flimrende skjermen ofte reiseren elektronisk vegg mellom elevene. Og mellom elevene og læreren. Denvirker forstyrrende for konsentrasjon og gjør en felles samtale i klasserommetvanskelig. Læreren blir en slags superovervåker, som fra sitt panoptikonskal kunne kontrollere, veilede og korrigere. Det er ikke lett når 30 eleverpiler rundt på verdensveven.I løpet av de siste tre årene har fylkeskommuner og kommuner brukt1 milliard kroner hvert år på IKT. I tillegg kommer bevilgninger fra Kunnskapsdepartementetpå 100 millioner hvert år. Denne satsingen har ikkeskjedd etter press verken fra lærere, elever eller foreldre, men fra ivrigemarkedsførere, skolebyråkrater og politikere.Men underveis har man glemt å stille noen viktige spørsmål: Fører denstore IKT-satsingen til mer læring? Og læring av hva? Gir det et bedre miljøi klasserommet? Øker det motivasjonen og evnen til konsentrasjon? Gir detlæreren større arbeidsglede, slik at hun blir en bedre lærer? Kan utstraktbruk av datamaskiner gå ut over andre ferdigheter, som for eksempel lesing?Med andre ord: Kunne en del av disse midlene ha vært brukt til andre ting iskolen, for eksempel flere lærere, bedre utdannete lærere, flere bøker, bedremusikkinstrumenter, vann i svømmebassengene, osv.Spørsmålet er ikke om, men på hvilken måte, på hvilke klassetrinn og ihvilket omfang datamaskiner skal brukes. Teknologien må ikke bli lærernesherre, men deres tjener.Jeg er overbevist om at elevene våre i dag ikke trenger mer skjermtid,men mer menneske-tid. Jeg foreslår derfor at vi nå tar en tenkepause i denvoldsomme IKT-satsingen i skolen. Den bør vi bruke til to ting: til forskningpå hvordan datamaskiner påvirker barns utvikling, deres kunnskaper, verdier,holdninger og helse – på kort og på lang sikt. Dernest til en satsingpå det vi allerede vet er viktig for en god barndom og en god skole: samværmed omsorgsfulle voksne; tid til fri leik; øving av lesing, regning og skriving;høytlesing og fortellinger; aktivisering med musikk, dans, drama, maling;turer i skog og mark, og så videre.Å si nei til stadig mer skjermtid er å si ja til en mer menneskelig skole.Av: Inge EidsvågTil lykke med140-årsjubileet!En stor takk til alle læreresom valgte Cappelen Dammslæreverk til Kunnskapsløftet.> lektor, NansenskolenFoto: Lena Opseth61

Utdanning > nr 18/ 9. oktober 2009innspill.Bekymringsmelding – «fraværende oppom yrkesetiske problemstillinger»> Med interesse leste jeg Kristin Rydjord Tholins kronikk i Utdanning04/2009. Her setter Tholin fokus på fraværet av etikk og yrkesetikk (profesjonsetikk)både i fagtidsskriftet Utdanning og i Utdanningsforbundetsom fagforening. Helt betimelig trekker hun sammenlikning til andredeler av samfunnet hvor etikk og etiske problemstillinger for tiden stadigdebatteres, og etterspør hvorfor hun ikke gjenfinner en slik debatt innenlæreres fagforening.Kan årsaken være at arbeid med profesjonsetiske dilemmaer ikke ernoen prioritert oppgave for vår fagforening? Eller er det slik at profesjonsetiskeproblemstillinger og dilemmaer drukner i lønnskamp og politiskeendringer?Som kjent iverksatte Utdanningsforbundet Prosjekt 06, en kampanjemed start i 2005. Dette var tenkt som et prosjekt fra «grasrota», et prosjektsom skulle gro opp fra medlemmene. Fagforeningen oppfordret til etiskediskusjoner i lokale klubber i skoler og barnehager over det hele land, ognettsider med diskusjonstema og bakgrunnsstoff til refleksjon og analyseble laget for å fremme slike diskusjoner.Intensjonen var ønsket om å komme fram til et felles dokument somskulle vedtas på landsmøtet i 2006. Dette skulle være lærernes profesjonsidealer– en type etisk dokument for lærere. Etter hvert ble det endret fraprofesjonsidealer til læreres profesjonsbevissthet. Vi vet hvordan det gikk.Intensjonen var god, men det ble ikke vedtatt noe felles etisk dokumentfor lærere på landsmøtet denne gangen heller. Noe diskusjon kom i gangpå nettsidene, men nå synes etiske debatter å være helt forstummet bådepå nettet og i fagtidsskriftet.Ut fra klassisk profesjonssosiologi er et sentralt kjennetegn ved enprofesjon at det finnes en type profesjonsetikk eller profesjonsmoral(Grimen, 2008) som regulerer samarbeidet mellom den profesjonelle ogklienter/brukere/elever. Lærere som profesjonelle utøvere har et politiskoppdrag, et mandat som i dag er nedfelt i Kunnskapsløftet for skolen og iRammeplanen for barnehagen. Det særegne for dette politiske oppdrageter at det er elevenes og barnas perspektiv som er det primære. De skalsettes i sentrum. Alt det lærere gjør, skal være til barnets beste både herog nå og i fremtiden. Lærernes egne behov og perspektiver blir dermedsekundære. Dette er hva etiske retningslinjer eller kodekser skal ivareta.De etiske kodeksene skal være en uttrykt garantist overfor samfunnet forat oppdraget blir forvaltet på en fullgod måte. Rammeplaner og læreplanerkan ikke erstatte slike etiske retningslinjer. Uten profesjonsetiskeretningslinjer eller kodekser samt fravær av etiske diskusjoner i fagmiljøet(fagtidsskriftet Utdanning), er faren stor for at lærere ikke blir betraktetsom profesjonelle. Og det vil vi vel ikke?I Rydjord Tholins artikkel jeg savner jeg imidlertid en drøfting av tilstandeni de andre nordiske landene. Som kjent har både finske, danske og svenskelærere en etisk kodeks som regulerer deres yrkesarbeid. For eksempel«I møte med en rekke lærerstudenterfinner jeg at de svært ofte stillerseg undrende til manglende etiskeretningslinjer for norske lærere ogførskolelærere.»Privat fotoAv: Frøydis Oma Ohnstad> førsteamanuensis ved Avdeling forlærerutdanning og internasjonale studierog forsker ved Senter for profesjonsstudier,Høgskolen i Oslosier den svenske etiske kodeksen at lærere har plikt til å si fra dersom en elevblir krenket. Hvorfor har ikke norske lærere noe tilsvarende? Verken læreplaner/rammeplanereller opplæringslovens paragraf 9 kan erstatte etiskeretningslinjer for lærerprofesjonen. I møte med en rekke lærerstudenterfinner jeg at de svært ofte stiller seg undrende til manglende etiske retningslinjerfor norske lærere og førskolelærere. Kanskje kan dette fraværet væreen av grunnene til at mange lærere synes å ha problem med å identifisereog ordsette etiske dilemmaer i yrkesutøvelsen (Ohnstad, 2008).Argumenter for en profesjonsetisk kodeks for norskelærereLæreryrket er komplekst, med mange og ofte diffuse verdier og mål forvirksomheten – mange av dem er også motstridende. Verdihierarkiet erheller ikke tydelig innenfor lærerprofesjonen (Colnerud, 1995). Av dengrunn oppstår mange etiske dilemmaer for lærere i skole og barnehager,og lærere kan oppleve at det er problematisk å vite hva de skal prioritere.Det etiske valget kan blant annet handle om hvem av de involverte personeneeller instansene lærere skal sette først.I tillegg opplever lærerne å gå alene med sine etiske dilemmaer. De erensomme praktikere (Campbell, 2003; Hostetler, 1997; Ohnstad, 2008) ogføler seg overlatt til sine egne og private moralske vurderinger (Ohnstad,2008). Verken i samrådingstid eller i annen fellestid diskuteres etiske problemerog dilemmaer (ibid.). Min forskning om læreres etiske dilemmaer harvist at mange lærere plages av dårlig samvittighet for at de ikke handler utfra det de synes er best for elevene, men heller tilpasser seg til andre voksne,oftest kollegaer eller foreldre. Derfor kan etiske prinsipper gi støtte for å lahensynet til eleven/barnet være viktigst, det kan utgjøre en påminnelse tillærerne når presset er sterkt for å tilsidesette lojaliteten til elevene.Å få en nedfelt etisk kodeks for lærerprofesjonen vil ikke utgjøre alfa ogomega i denne sammenheng. Etiske kodekser gir ikke løsninger eller handlingsvalgsom er konkrete for hver enkelt situasjon, og gir bare begrensetstøtte i det individuelle dilemmaet lærerne står oppe i. En sterk kritikk motetiske regler og retningslinjer kan gjenfinnes blant annet i den postmoderneetikken (Bauman, 1996). Her poengteres i stedet mangfold, stadige endringerog omprøvinger, lokale løsninger og mye usikkerhet som grunnlag ogforutsetninger for moralsk/etisk utvikling. Baumann fremhever at det erfarlig med regler fordi en kan slutte å tenke selv. Han viser da til erfaringerfra krigsoppgjøret etter 2. verdenskrig der nazistene argumenterte med at debare fulgte reglene og var lydige personer. Dette er en berettiget kritikk.Men selv Aristoteles mente at vi iblant kan behøve skrevne etiske regler,og understreker at vi i mange situasjoner kan trenge dem som støttefor refleksjoner og vurderinger. De etiske reglene er underlag for våreegne vurderinger, sier Aristoteles (Nussbaum, 1995). Det samme påpekerDewey når han viser til: «rules as tools for analysis».Aristoteles ga tre grunner for etiske regler ved å si at:62

merksomhet1. Det enkelte tilfelle er ofte så komplisert og tar så lang tid å utrede atdet bør være noen «kjøreregler»2. Regler kan beskytte mot korrupsjon og partiskhet3. Regler kan gi underlag for vurdering av enkeltpersoner som vi ikkevet om vi kan stole helt på. (ibid.)Jeg vil derfor hevde at etiske kodekser kan fungere som en refleksjonsbasebåde for lærere og lærerstudenter, og hjelpe lærere til å setteetiske problemstillinger på kartet, hjelpe til å identifisere særegne etiskedilemmaer for lærerprofesjonen og være utgangspunkt for diskusjonermellom lærere – men også i lærerutdanningene for kommende lærere.Slike etiske kodekser kan altså være utgangspunkt for etiske diskusjonerpå en rekk ulike arenaer.Avsluttende refleksjonerNår nestleder i Utdanningsforbundet, Per Aahlin, i Utdanning 05/2009svarer at «fagforeningen kanskje innlemmer yrkesetikk i våre profesjonsdebatter»(min utheving), er dette altfor svakt og defensivt fra Utdanningsforbundetsom fagforening. Fagforeningene er ansvarlig for å utarbeide etiskekodekser for yrkesutøvelsen. Da blir det også for lettvint slik han avfeier dethele med at yrkesetikk er noe annet enn fagforeningsetikk, og at yrkesetikkenmå kunne stå på egne ben uavhengig av fagforeningstilknytning.Aahlins henstilling til profesjonsetiske debatter i klubber og i pedagogiskefora i barnehage og skole er bra, men uten en levende debatt ifagforeningen og et konstruktivt arbeid med etiske kodekser for norskelærere er sjansen for at diskusjoner rundt etiske dilemmaer drukner i allede arbeidsoppgaver som lærere ellers har – og fortsetter å forbli et privatanliggende for lærere i barnehage og skole.Når en bekymringsmelding er innlevert, bør det raskest mulig settes igang konkrete tiltak. Fagforeningen må få læreryrkets etiske dilemmaeri fokus og på den måten hjelpe lærere og førskolelærere til å ordsette ogutvikle sin etiske kompetanse og evne til etisk refleksjon. En kontinuerligdebatt i fagtidsskriftet er et viktig skritt på denne veien.I Stortingsmelding nr. 11 (KD, 2009) settes profesjonsperspektivet ogprofesjonsetikken på kartet – mer enn noen gang tidligere. Håpet er atUtdanningsforbundet kan få fortgang i arbeidet med en etisk kodeks fornorske lærere. Dermed er det mulig å sikre at etiske dilemmaer og diskusjonerrundt disse også kan få en sentral plass både i yrkesutøvelsen ogfor studenter og kommende lærere – i lærerutdanningene.Velkommen tilNar startener god…Veiledning av nyutdannede lærere i barnehage,grunnskole og videregående opplæringwww.kskonsulent.no/nyutdannede09sted: Universitetet i Tromsøtid: 2.-3. november 2009annonse.indd 1 21.09.09 14.2063

Utdanning > nr 18/ 9. oktober 2009debatt.> ArbeidsvilkårÅpent brev til Utdanningsforbundet> Klubben på Ellingsrud skoleønsker å protestere mot tiltakspakkenUtdanningsetaten ønskerå tildele skoler i Groruddalen,med Utdanningsforbundet i Oslosin velsignelse.Vi finner det høyst kritikkverdigat vår fagforening kan gå medpå en ordning som i en slik gradtråkker på alle de dyktige lærernesom hver dag, år etter år, står iden jobben som anses som såkrevende at det må tiltak til for årekruttere nye koster.Vi jobber på en skole i Groruddalenmed mange utfordringer.Men: Vi har faglig kompetente ogdyktige lærere med pedagogiskutdanning. Vi har god fagdekningi sentrale fag, liten turnoverog rimelig gode resultater pånasjonale prøver. Er det ikke påtide å belønne oss for at vi faktiskblir? Kanskje vi skal søke jobb påGran eller Haugenstua som nåkan lokke med bedre vilkår, slik atogså Ellingsrud kan komme innunder kriteriene for tildeling?Lærerdekningen ved mangeGroruddalsskoler er mangelfull,og ressursmangelen er merkbar.Dersom politikerne, Utdanningsetatenog Utdanningsforbundetvirkelig ønsker å gjøre noe med– Vår fagforening går med på en ordning som tråkker på alle de dyktigelærerne som år etter år står i den jobben som anses som så krevende atdet må tiltak til for å rekruttere nye koster, skriver innsenderne.Illustrasjonsfoto: Tom-Egil Jensendenne situasjonen, må de gi allelærerne i Groruddalen/Oslo etløft. Udf har nå valgt å si ja tilen billig-løsning som bare virkerprovoserende på dem som står ijobben.Alle lærerne bør få tilbudom lønnstrinn, faglig påfyll i enkrevende hverdag og nedskrivingav studielån. Tilbudet om atnytilsatte skal motta to timer veiledningav erfarne lærere er litegjennomtenkt. Har de «erfarnelærerne» ved de aktuelle skoleneblitt forespurt om de er villige til åstille opp som veiledere? Har Udfregistrert at dette faktisk ikke ernoe tilbud? I stedet for å veilede/undervise elever skal de veilede/undervise voksne menneskersom får bedre lønnsbetingelser ogikke har påkrevd utdannelse. Deerfarne lærerne vil med andre ordikke få betaling eller kompensasjon,men skal villig stille oppgratis for at etaten skal oppnå engod lærerdekning.Vi ønsker at Udf tør å si nei tiltiltak vi ikke støtter! Så lenge visier ja til dette, vil etaten kunnegjemme seg bak at Udf var enig,og slik vi har forstått det, så er joikke det tilfelle.Med sin støtte til dette forslageter Udf med på undergraverettighetene og arbeidsvilkårenetil dem de skal jobbe for. Vi føleross dolket i ryggen av de somhar påtatt seg oppgaven med årepresentere oss, og er lønna avoss. At vår arbeidsgiver, Utdanningsetaten,ikke ivaretar sineansatte er ikke overraskende,men at vår fagforening stiller segbak dette, er trist, skuffende ogdemotiverende.Tilliten og lojaliteten til enstadig svakere fagforening er iferd med svikte. Vi ønsker enfagforening som tar medlemmenepå alvor! Lærerne misterstadig rettigheter og goder som eren selvfølge for andre arbeidstakere.Vi må si NEI til tiltak vi ikkestøtter!Klubben på Ellingsrudungdomsskole> videreutdanningKompetanseår for lærerne> Lærere må hele tiden ha rettog plikt til å fornye og videreutviklesin fag- og yrkeskompetanse.Derfor vil Venstre innføre etlærerløft, et kompetanseår forHar du mye på hjertet?> Det er du ikke alene om. Utdanning mottar store mengder korte oglengre debattinnlegg, innspill og kronikker. Men plassen er begrenset.Derfor går det ofte lang tid før tekstene kommer på trykk, noen gangerså lang tid at de blir uaktuelle. Vårt tips er: fatt deg i korthet!Holder du debattinnlegget ditt på under 2500 anslag (= antall tegninklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass – på debattsidene.lærere, slik at den formelle kompetansenheves og fornyes medjevne mellomrom for alle lærerei alle fag. En slik ordning medjevnlig og systematisk kompetansehevingfinnes i dag for vitenskapeligansatte i universitets- oghøgskolesektoren hvor man ettergitte kriterier får undervisningsfrifor eksempel hvert 7. år for å forskepå heltid (forskningstermin).Kostnadene ved en ordning medkompetanseår for lærerne skaldekkes gjennom et spleiselagmellom stat og kommune.I Oslo har Venstre fått vedtatten ordning med et såkalt lærerløfti Oslo-skolen. Denne ordningenvil Venstre gjøre nasjonal.Det er viktig at en slik kompetansehevingskal gjelde alle lærerei alle fag, ikke bare noen lærerei noen fag slik den rødgrønneregjeringen har lagt opp til i sittvidereutdanningsopplegg.Det viktigste norsk skoletrenger i dag, er flere og bedrelærere. Da blir det helt feil nårde rødgrønne prioriterer frukt oggrønt og utvidelse av timetallet iskolen fremfor kompetansehevingav alle lærere.Trine Skei Grande> nestleder i Venstre64

www.rettellergalt.no> politikkHøyres bruk avPISA-resultater> pensjonStats> Redusert årl> På nettsidene www.utdanningsnytt.noble det 3. septemberlagt ut en oppsummering av enviktig debatt på Universitetet iOslo med tema «Kan bare 80prosent av norske elever leseog skrive?» Debatten mellomrepresentanter fra forskermiljøeneog politikere fra Høyreog SV var veldig interessant,noe referatet gjengir på en godmåte. Men, når bladet Utdanningbruker overskriften «Høyrefeiltolker PISA – En debattmellom forskere og politikere påUniversitetet i Oslo konkluderermed at Høyre feiltolker resultateneav PISA», synes jeg det er eteksempel på en svært tendensiøsoverskrift.Forut for debatten har forskernekritisert Høyre-leder ErnaSolberg for påstanden om at énav fem norske avgangseleverikke kan lese og skrive skikkelig.Det ble presisert fra forskernei debatten at en slik uttalelse erunyansert og spissformulert.På den annen side innrømmetforskerne at det heller ikke erdirekte galt. SVs representantLisbeth Rugtvedt innrømmet tilog med i sin innledning at detteforskerne har innrømmet forHøyre-leder erna solberg atpåstanden om at én av fem norskeavgangselever ikke kan leseog skrive skikkelig, ikke er direktegalt, hevder innsenderen.Ill. foto: Lena Opsethvar konklusjoner man også harbrukt i departementet.Jeg jobber selv i et forskningsmiljøog er aktiv politiker.Selvsagt er en slik uttalelse som at«én av fem norske avgangseleverikke kan lese og skrive skikkelig»spissformulert! Men denneforenklingen har vært nødvendigfor å få satt søkelyset på en storutfordring i norsk skole. Norskemedier er dessverre ikke veldiginteressert i å gjengi lange ogfaglig helt sikre påstander nårman må ta for mange forbehold.Målsettingen med å settesøkelyset på skolens manglenderesultater når det gjelder de fagligsvakere elevene, er å sikre trykkpå arbeidet for økt kunnskap ogkvalitet i skolen – for alle elever.Der norsk skole kommer til kort,er det de svake elevene det gårmest ut over. Barn med foreldresom står utenfor arbeidslivet,ender altfor ofte opp uten fullførtskolegang og jobb selv. En avHøyres viktigste kjernesaker er atalle barn skal ha like muligheteri livet, selv om utgangspunkteter forskjellig. I dette arbeidet erskolen utrolig viktig.Forutsetningen for å styrkekvaliteten i den norske skolener at vi vet hvordan det står til. Iden forbindelsen er PISA-undersøkelseneviktige instrumenterfor å kartlegge nivået. Debattenpå Universitetet i Oslo var etgodt eksempel på dialog mellomfagmiljøer og politikere. Høyre vilmer enn gjerne fortsette dennetypen dialog med fagmiljøenefordi vi vet at kunnskap om skolener vesentlig for å utvikle den iriktig retning.Høyre har ambisjoner påvegne av alle elever. Vi vil gi allesamme mulighet til å lykkes i skolenog til å realisere sine talenter.Derfor satser Høyre målrettet påskolen.Kristin Vinje> Oslo HøyreRett eller galthvor går grensen?Vårt mål har vært å kombinere jus og faktakunnskapmed etisk bevisstgjøring. I «Rett ellergalt – hvor går grensen?» drøftes dilemmaersom ungdom kan kjenne seg igjen i.Berit Reiss-Andersen, leder Advokatforeningen«Rett eller galt – hvor går grensen?» er en undervisningspakkefra Advokatforeningen som gir deg alt du trenger forå forberede og gjennomføre en rettssak i klasserommet.Om du ønsker, kan klassen få besøk av advokat underrollespillet.> Gratis> Alt materiell tilgjengelig på nett> Lærerveiledning og selvforklarende hjelp til elevene> Tilrettelagt for RLE-faget, norsk og samfunnsfagi 9. klasse65

Utdanning > nr 18/ 9. oktober 2009debatt.> ResolusjonKvalitet for de minste> Det statlige tilskuddet til barnehagedriftfor barn under tre år gisfullt ut for alle som fyller tre år ikalenderåret.Barnehageloven gir mulighettil å utøve skjønn for når barn i3-årskullet er å regne som treåringer.Det betyr at en som fyllerto år 31.desember, kan regnessom tre år dagen etter, 1. januar.Dette utnyttes av barnehageeieresom fra før er presset økonomisk,ved at de tar inn flere barn 1.januar, fordi bemanningsnormener en annen for treåringer ennfor toåringer. Dette fører til etkvalitativt dårligere tilbud til deyngste, samtidig som de ansattesarbeidsforhold forverres.Vi sier: Grensen for øktebelastninger for barnehageansatteer nådd. La toåringene være to årtil de fyller tre. Bevar kvalitetenogså for de yngste i barnehagen.Årsmøtet i UtdanningsforbundetAkershus> Utdanningsforbundet > UtenriksSkuffende avlederkandidatene!> Utrolig skuffende at ingen avkandidatene lenger vil kjempe forå overføre forhandlingsansvarettilbake til staten.Det er for defaitistisk og viserKandidatene til lederverva iUtdanningsforbundet manglergrasrotkontakt, meiner innsenderen.Foto: Tom-Egil Jensenmanglede grasrotkontakt. Oppgavenmå være å snu politikerne,ikke dilte etter som en saueflokk.Som deltaker i lokal forhandlingsdelegasjonhar jeg opplevdi flere oppgjør på rad at «våre»penger er delt ut til andre grupperi kommunen, i tillegg til at kriterienefor fordeling er mildest taltusaklige. Vi legger ned et enormtarbeid på lokalt hold med vårekrav til kommunen, bare for åoppleve at dette blir neglisjert avvår motpart, som stort sett gjørsom de vil. Tror i lengden det vilbli vanskelig å få lokale tillitsvalgtetil å delta i dette narrespillet,som er helt ødeleggende formoralen lokalt.Adolf Hovgaard> Svar på innlegg i nummer 17. «Kva meiner Mimi Bjerkestrand?»Sterk misnøye med KSKinesifiseringen av Tibet> Tidligere i år viste NRK programmet«Tilbake til Tibet». Etter 11år i eksil kommer Tash tilbake tilTibet – med engelsk pass – og lageren rystende dokumentasjon omden kinesiske undertrykkelsen ogokkupasjonen av Tibets land og folk.Det brukes utspekulerte og brutalemetoder for å holde tibetanerne i«fengsel» i sitt eget land: tvangssterilisering,beslaglegging av nomadenesland og buskap, tortur: piskingmed ståltråd, opphenging, elektriskesjokk, håndjern med tagger,knallharde straffer for «politiske»forbrytelser som å gi uttrykk for atTibet må bli fritt samt å vise ellervære i besittelse av det tibetanskeflagget, frigitte fanger får heller ikkejobb, mangel på elementære menneskerettigheterog religiøs frihet,de tibetanske munkene blir holdtunder spesielt oppsyn, kinesiskegrensevakter skyter på og drepertibetanerne som forsøker å flykte fraTibet, diskriminering av tibetanerei arbeidslivet på grunn av språk, ogstor han-kinesisk innvandring tilTibet (jernbanen Beijing – Lhasa).Tash mener at en av konsekvenseneav denne brutale politikkenvil bli et frafall fra Dalai Lamasikke-voldslinje, og mer militant tibetanskmotstand mot de kinesiskeokkupantene.I Norge arbeider Den norskeTibetkomiteen for Tibets sak. Merinformasjon finner du for eksempeli siste nummer av tidsskriftetDyade (nr 2/09) som er et spesialnummerom Tibetproblematikken,og på nettstedet Tibet.no. Dessutenutgir Tibetkomiteen tidsskriftetVerdens tak.Nils Tore Gjerde> Forhandlingsansvaret for skuleverketer eit politisk spørsmål.Vedtaket om å overføre forhandlingsansvaretfrå Staten til KSkan berre endrast av dei politiskestyresmakter. Det kan vi sjølvsagtkrevje, slik om lag halvparten avfylkesårsmøta har gjort. Vedtakapå årsmøta er klare meldingar tilUtdanningsforbundet og til styremaktene,og vil heilt sikkert komeopp i debattane på landsmøtet. Einny leiing for Utdanningsforbundetvert forplikta på den politikken ogdei måla landsmøtet set seg forden kommande perioden.Eg oppfattar desse krava omforhandlingsansvaret som sterkesignal om misnøye med KS sommotpart. Og den haldninga delereg. Eg er på ingen måte nøgdmed KS si ivaretaking av forhandlingsansvaret.Men for meg betyr ikkje detautomatisk at tilbakeføring avforhandlingsansvaret må bli«kampsak nr 1».Eg vurderar situasjonen slikat det ikkje er politisk vilje til åtilbakeføre lærarane til staten. Eitstort fleirtal på Stortinget er imotdet. Kva skal det bety for oss?Eg meiner det betyr at vi ikkjevil vinne fram med eit krav omtilbakeføring til Staten. Då trur egvi gjer klokt i å innrette krava våreannleis. Då meiner eg at vi skalrette krava direkte mot KS, at viskal kjempe for at KS må ivaretaforhandlingsansvaret på ein langtbetre måte. Denne kampen kanvi stå saman i, alle vi som no ersamla på KS-området. Akkurat dettrur eg faktisk kan vere ein fordel.Mimi Bjerkestrand> Kandidat til leiarverv iUtdanningsforbundet66

Utdanning > nr 18/ 9. oktober 2009RETT PÅ SAK.Barnehagelærer, mest dekkende> Regjeringen, med Kunnskapsdepartementet i spissen, ønsker å endreyrkestittelen vår fra førskolelærer til barnehagelærer. I stortingsmeldingnummer 41 (2008-2009) «Kvalitet i barnehagen» står det følgende:«Departementet vil ta sikte på å endre tittelen fra førskolelærer tilbarnehagelærer. Barnehagelærer er en tittel som viser direkte til profesjonenskompetanseområde og det arbeidslivsområdet utdanningenkvalifiserer for. Samsvar mellom betegnelsen på arbeidslivsområdet ogyrkestittelen kan bidra til at barnehagen får en tydelig og selvstendigplass i utdanningssystemet.»Det har vært og er fortsatt diskusjon rundt hva som er den besteyrkestittelen dersom den ikke lenger skal være førskolelærer. Noenmener vi bør fortsette å hete førskolelærer, noen mener barnehagelærerer flott, mens andre mener vi bør hete småbarnspedagog eller barnehagepedagog.Det er til og med noen som mener vi bør hete pedagogiskeledere (Barnehageforum.no, 2009).Den siste tittelen, pedagogisk leder, kan bli for snever. Vi er mer ennkun pedagogiske ledere. Dessuten kan tittelen bli misforstått slik at dethøres ut som at barna er glemt og at det kun er lederoppgaver vi skal haansvar for. Det er heller ikke alle førskolelærere i barnehagen som harstilling som pedagogiske ledere. Men hva med barnehagelærer, vil detvære en god yrkestittel?Mange mener denne tittelen gir assosiasjoner til barnehagetante.Dersom regjeringen er opptatt av å heve status på yrket, er kanskje ikkedette navnet å velge. På en annen side er det riktig som regjeringensier, at vi vil få en mer selvstendig plass i utdanningssystemet dersomvi heter det. Barnehagen vil ikke kun være noe som skjer før skolen.Barnehagen vil ha verdi i seg selv, den har verdi i seg selv.Men hvorfor har regjeringen bestemt seg for å kalle oss barnehagelærere?Hvorfor har de med ordet lærer i tittelen? De fleste forbinder«Mange mener denne tittelen girassosiasjoner til barnehagetante.Dersom regjeringen er opptatt av åheve status på yrket er kanskje ikkedette navnet å velge.»læring med den tradisjonelle skolelæringen, som er å sitte stille og taimot kunnskap fra en lærer. Læring i barnehagen er så mye mer enndet. Hva med småbarnspedagog eller barnehagepedagog? Vil det væremer dekkende titler?Pedagogikk er læren om oppdragelse og undervisning. Dersom vi fårpedagog som en del av tittelen vår, vil det kanskje dekke bedre ansvarsområdetvårt. Men kommer ikke det egentlig an på hvordan man tolkerbegrepet læring? For læring i barnehagen er, som sagt, ikke kun å sittestille på en stol og ta imot kunnskap fra en lærer. I barnehagen prøverFoto: privatAv: Ingeborg Evensen> førskolelærerstudent,Høgskolen i Bergenfor eksempel de yngste barna å smøre på maten sin selv, og når de skalut, øver barna på å kle på seg selv. Dersom vi tolker begrepet læring pådenne måten, vil det si at begrepet dekker både oppdragelse og undervisning.Vi kan altså si at læring er lik pedagogikk.Jeg har tenkt en del på denne saken i det siste og vært veldig i tvil omhva som er den beste tittelen. Først var jeg helt sikker på at småbarnspedagogeller barnehagepedagog var de beste alternativene. For detførste mente jeg at det klinger bedre enn barnehagelærer og at det avden grunn vil hjelpe til å heve statusen vår. For det andre mente jeg atordet pedagog i yrkestittelen ville dekke bedre hva vi driver med. Menså, etter å ha «smakt» mye på ordet barnehagelærer, lest, diskutert ogspurt ulike mennesker hva de mener om tittelen, har jeg kommet framtil at barnehagelærer faktisk er en meget god yrkestittel. Den beskriverakkurat hva det er vi driver med. Vi er lærere i barnehagen og det må vivære stolte av!Noe av problemet ligger akkurat der, nemlig stoltheten for yrkesvalgetvårt. Selv om mange utenforstående mener at alle kan passe barn, såvet vi bedre og vi må tørre å vise det. Dersom vi ikke viser at det ernødvendig med høgskoleutdannet personell i barnehagen, vil hellerikke de utenforstående forandre mening om hva de mener om oss ogbarnehagen. Kanskje vi er redde for å bli kalt barnehagelærer fordi viselv mener at det ikke høres bra nok ut? Vi jobber i en barnehage, og vier barnas lærere.Om det er negativt å bli kalt lærer, kommer helt an på hvordan vi førskolelæreretolker begrepet lærer og hvordan vi formidler dette til andre(Bjerkestrand & Pålerud, 2008). Jeg tolker det å være lærer dit hen atvi faktisk lærer barn om ulike sider ved livet og den verden vi lever i.Læring i barnehagen er en dynamisk prosess. Med det mener jeg atbarna hele tiden er i bevegelse, de sitter ikke mye stille, og vi må bevegeoss sammen med dem. Det stiller voldsomt høye krav til oss barnehagelærere.Vi må ha både faglig bredde og dybde, og vi må kunne ta tingpå sparket. Vi kan ikke hele tiden si: «Vent litt, jeg skal bare slå det oppog så tar vi det i morgen». Det er klart vi kan gjøre det også, men det ernettopp «her og nå-situasjonene» vi må utnytte. Står barna og plukkerblader fra et lønnetre, må vi benytte anledningen til å fortelle barna hvatreet heter.Det blir spennende å se hva den nye regjeringen velger å gjøre.Endring av yrkestittelen til barnehagelærer vil gi oss en mer selvstendigplass i utdanningssystemet, det er opp til oss om tittelen vil gi yrket merstatus.67

Utdanning > nr 18/ 9. oktober 2009kronikk.Pensjonsavtalen er uklarMed fare for å male fanden på veggen vil jeg trekke fram noen punkter i pensjonsavtalen der tolkningsmuligheteneer store – både til gunst og til ugunst for de offentlig ansatte som nærmer segpensjonering.> Forhandlerne for arbeidstakerne i offentlig sektor fortjener all muligros for at de ikke lot seg presse til å godta statens kompliserte og usosiale«påslagsmodell». Men tariffavtalen er meget uklar på viktige punkter.Vi som forsøker å veilede og forhåndsberegne offentlig ansattespensjoner, står igjen med flere spørsmål enn svar. Etter å ha lest hvaorganisasjonene har skrevet om avtalen og hatt kontakt med AID(Arbeids- og inkluderingsdepartementet) om deres tolkning av avtalen,er undertegnede rimelig sikker på at pensjonsslaget ikke er over. Medfare for å male fanden på veggen vil jeg trekke fram noen punkter ipensjonsavtalen der tolkningsmulighetene er store – både til gunst ogtil ugunst for de offentlig ansatte som nærmer seg pensjonering.Skal folketrygdberegnet AFP før 67 år levealderjusteres eller ikke?Offentlig ansatte kan ta ut folketrygdberegnet avtalefestet pensjon,(AFP) fra 62 til 65 år (eventuelt til 67 år dersom 66 prosent beregnetAFP fra 65 år er lavere). Den som leser avtalen (dvs. enighetsdokumentet),vil oppdage at det står intet om at AFP skal levealderjusteres eller ikke.Dagens ordninger skal «videreføres med nødvendige tilpasninger…» Tilpasningenegår på pensjonsreformens levealdersjustering og avkortningved tidlig uttak. Kort tid etter vedtaket opplyste AID på telefon at folketrygdberegnetAFP blir å betrakte som en «korttidsytelse» uten levealderjustering.Men som svar på en e-post fjorten dager senere svarer AID atdette ikke er avklart.Her er det minst to tolkningsmuligheter. Den hyggelige går ut på atoffentlig ansatte tar ut AFP som før, etter dagens regler, uten noen formfor levealdersjustering eller avkortning etter nye regler for tidlig uttak.Det vil si at så lenge man har denne typen pensjon, har man ikke begyntå tære på den endelige alderspensjonen fra folketrygden, som man førsttar ut ved 67.Den andre tolkningsmuligheten er særdeles lite hyggelig. Om myndighetenestår hardt på, kan de påstå at folketrygddelen i denne AFP måreduseres etter reglene for tidlig uttak, etter årskullenes forholdstall, sliksom i privat sektor, fordi denne delen av AFP er en folketrygdpensjon.Det vil redusere pensjonen med nesten en fjerdedel. Dette velger jeg å troPrivat fotoAv: Harald Engelstad> pensjonsrådgiverer lite sannsynlig. Men her dukker det imidlertid opp minst to problemerfor staten. Myndighetene har hittil hatt forholdsvis lett spill med å lurenordmenn til å tro at pensjonsreformen er mer «rettferdig» og «sosial»enn dagens pensjonsordning. Hvordan skal arkitektene bak pensjonsreformenkunne forsvare at offentlig ansatte nå har greid å beholde en myemer sosial tidligpensjonsordning, enn den ekstremt usosiale nye AFP forprivat sektor, som vil ekskludere store grupper av lavtlønte og kvinner fraå ta ut ny AFP før 67 år? Hvordan vil LO sentralt takle at de faktisk harutført et elendig sosialpolitisk håndverk med den avtalen de fikk igjennomi privat sektor, som er skreddersydd etter pensjonsreformen? Enkeltehøyt profilerte økonomer, som plutselig ble så opptatt av deltidsansatte oglavlønte i juni, vil få et forklaringsproblem. Det spørs om ikke kravet om«omkamp» vil bli størst i privat sektor.For det andre vil det være problematisk for NAV å ha to parallelle oghelt forskjellige pensjonssystemer.Skal tjenestepensjonsberegnet AFP fra 65 til 67 år levealderjusteres?Offentlig ansatte har krav på tjenestepensjonsberegnet AFP fra 65 til 67år, dersom denne er større enn folketrygdberegnet AFP. I praksis beregnesdenne AFP som en alderspensjon. Tariffavtalen sier at «alderspensjonerfra offentlige tjenestepensjonsordninger levealder-justeres …. på sammemåte og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden». Ogsåher er det to tolkningsmuligheter.>68

Illustrasjon: Tone Lileng www.tonelileng.no69

Utdanning > nr 18/ 9. oktober 2009kronikk.> Pensjonsavtalen er uklarDen hyggelige går ut på at dette først og fremst er en AFP og ikke en«vanlig» alderspensjon, og skal derfor unntas levealdersjustering. Denlite hyggelige tolkningen er at fordi den beregnes som en alderspensjon,må den reduseres både etter reglene for levealdersjustering (som følgermed de forskjellige fødselskull) og reglene for tidlig uttak, som betyr enkraftig og livsvarig reduksjon på inntil 12–13 prosent fra 65 år. Jeg velgerå tro at denne tolkningen er den minst realistiske.Skal samordningen av tjenestepensjon og folketrygden fra 67 år levealderjusteres?Tariffavtalen sier ikke noe sikkert om dette heller. Igjen er det minstto tolkningsmuligheter. Den hyggelige går ut på at alle offentlig ansattefødt i 1958 og tidligere slipper levealdersjustering, pga. «den individuellegaranti». Den strenge tolkningen går ut på at både folketrygden ogtjenestepensjonen skal levealderjusteres i tråd med pensjonsreformen.Dersom virkningen av denne levealdersjusteringen medfører en laverepensjon enn 66 prosent av sluttlønn, da først kommer 66-prosentgarantieninn i bildet.Etter mitt skjønn har staten vært særdeles dyktig i å formulere avtalenpå en måte som gir dem full anledning til den strenge tolkningen – ogsom jeg skal vise – til bagatellmessige utgifter for staten. Flere tilsynelatende«positive» setninger i avtalen bygger opp om denne tolkningen. Forå illustrere dette er jeg nødt til å bry leseren med noen regneeksemplerTilfellet KariVi sier at Kari har en sluttlønn (pensjonsgrunnlag i pensjonskassen) på400.000 kr. Vi sier videre at hun har full tid både i folketrygden (40/40)og i tjenestepensjonsordningen (30/30) i full stilling. Kari har ikke tjentnoe ekstra ut over hennes faste lønn. For å forenkle regnestykkene sier viat hennes sluttpoengtall i folketrygden (gjennomsnittet av de 20 høyeste)er det samme som det såkalte «fiktive poeng» (det poeng som pensjonsgrunnlageti pensjonskassen tilsvarer) utgjør 4,49. Vi sier videre at huner gift.«Myndighetene har hittil hatt forholdsvislett spill med å lure nordmenntil å tro at pensjonsreformener mer «rettferdig» og «sosial» enndagens pensjonsordning.»Om Kari ble født i 1943, blir hun ikke berørt av pensjonsreformen nårdet gjelder beregning av pensjonen. 1943-kullet er første kull med levealdersjustering,normert til tallet 1,00. Hun vil da fra 67 år ha rett på såkaltsamordningfordel, en alderspensjon fra folketrygden og en samordnetalderspensjon fra pensjonskassen som vil tilsvarer 66 prosent pluss 10prosent av grunnbeløpet i folketrygden, (G) som gir henne 271.288 kr.Om Kari ble født i 1949, vil hun være prisgitt tariffavtalen og muligetolkninger. Er den hyggelig, får hun akkurat samme pensjon som henneseldre kolleger. Men etter den mest sannsynlige tolkningen blir bådefolketrygden og tjenestepensjonen levealdersjustert. Forholdstallet for1949-modellene er i skrivende stund anslått til 1,030 ved 67 år. Det betyrat hennes samlede pensjoner etter samordning blir redusert til 263.387kr. Tapet på 7.901 kr per år vil neppe ta nattesøvnen hennes. Men om viganger med hennes antatte 17 leveår for kvinner fra 67 år summerer detteseg til en brutto på ca. 134.000 kr. Det jeg tror vil irritere henne mest er ati dag gir reglene henne rett på 271.288 kr per år fra 67 år, om hun slutterved 62 år (og har full tid i tjenestepensjonen). Skal hun oppnå det sammeetter at den nye «sosiale» og «rettferdige» pensjonsreformen er innført,må hun jobbe til 67 år pluss 7 måneder. Myndighetene – og andre – har entendens til å omtale dette som at «man må jobbe noe lenger enn i dag».Om hun skulle protestere og gjøre krav på «garanti», kan staten – medhjemmel i vedtaket – si: Du skal være sikret 66 prosent av sluttlønn somer (400.000 x 0,66) = 264.000 kr. Det betyr at hun bare har krav på(264.000-263.387) = 613 kr per år tilsvarende 51 kr per måned, om statenbenytter den strenge tolkningen av garantien – som omtales nedenfor.Om Kari ble født i 1953, vil levealdersjusteringen innebære at hennesfolketrygd og tjenestepensjon skal deles på forholdstallet 1,054 som gir(271.288: 1,054) = 257.389 kr. Dette vil innebære et årlig tap på 13.899 krper år. Av dette tapet vil Staten bare være forpliktet til å dekke (264.000-257.389) = 6.611 kr per år etter en streng tolkning. Skal Kari fra 1953oppnå samme pensjon som i dag, kan hun ikke slutte ved 62 år. Hun måjobbe 6 år til – helt til 68 år – for å oppnå et forholdstall i levealdersjusteringenlik 1,00.Om vi tenker oss at Kari var alene, ville hun med dagens sosiale regleri folketrygden, som faktisk tar hensyn til at enslige lever noe dyrere ennde som lever i parforhold, ha rett på 66 prosent pluss 1/4 G som utgjør282.220 kr. Etter levealdersjustering (for 1953-årgangen) ville hennes pensjonbli redusert til 267.761 kr. Igjen vil den lure staten kunne si: Du har66 prosent av din sluttlønn, så du har ikke krav på en krone fra oss. Hunmå bære et årlig tap på 14.459 kr per år som etter 17 sannsynlige pensjonistårvil summere seg til ca. 245.000 kr brutto.Tilfellet Pål – som har jobbet mye ekstraPål har i perioder av yrkeslivet jobbet mye ekstra. I 1980-årene jobbethan i perioder både i 120 og 130 prosent stilling. Han har dessuten hatt70

mye sensorinntekter. Han kan også ha deltatt lokalt i styre og stell og hattgodtgjørelser for dette. Hans sluttpoengtall i folketrygden er derfor på 5,00– ca. et halvt poeng høyere enn det fiktive poenget som pensjonskassen måbenytte i samordningen. Dette gjør at han etter dagens regler (om han varfødt i 1943) ville hatt rett på en folketrygd og en samordnet tjenestepensjonpå 285.504 kr. (Noen kaller dette også «samordningsfordel»). Dette menerjeg er helt feil. Dette er penger som Pål har tjent opp ekstra, betalt skattfor, ikke blitt trukket pensjonsinnskudd for og har en selvfølgelig rett til åfå beholde utenom samordning, slik reglene har vært praktisert i 40 år).Dersom Pål er født i 1949, vil han, dersom pensjonene hans blir levealderjustert,få en pensjon ved 67 år som blir 277.188 kr. Det årlige tapeter 8.316 kr brutto. Han får trolig ikke en krone i kompensasjon fordi hanslevealderjusterte pensjon likevel er over 66 prosent.Dersom Pål er født i 1953, vil hans levealderjusterte pensjon bli reduserttil 270.877 kr, som gir et årlig tap på 14.627 kr. Han vil fortsatt ikke kunnegjøre krav på kompensasjon etter den individuelle garanti, ettersom hanfortsatt har over 66 prosent – takket være hans eget slit gjennom mange år.I praksis stjeler her Staten et beløp som etter 15 år som pensjonist beløperseg til ca. 220.000 kr – forutsatt streng tolkning av tariffavtalens garanti.Hvordan beregne «individuell garanti», og hvem skalbetale?Den hyggelige tolkningen går ut på at man må benytte dagens samordningsreglerfor å finne ut hva dagens pensjonsrett hadde gitt, og deretterforeta levealdersjustering per 67 år for å komme fram til differansen somskal dekkes inn. I Karis eksempel ville det bety at Grunnlovsbeskyttelseninnebærer at man – dvs. de første kullene født til og med 1958 – ikke skaltape en krone i forhold til dagens regel, og Kari må få en kompensasjonpå 7.901 kr per år resten av livet. Den strenge tolkningen gir henne enkompensasjon på 613 kr per år. Den snedige formuleringen staten harført i pennen heller i retning av billigste variant. Det står svart på hvitt atgarantien bare skal sikre 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år (etter30 medlemsår). Nesten alle med full opptjening får mer enn 66 prosenti dag. Det skyldes som nevnt for det første «samordningsfordelen» på 10prosent av G som gifte har hatt i noen år. For det andre har enslige krav på1/4 G på toppen av 66 prosent på grunn av den sosiale profilen i dagensfolketrygd. For det tredje er det svært mange i offentlig sektor som hartjent opp ekstra poeng i folketrygden på grunn av tidligere overtid, ekstrainntekterog eller dårlig lønnsutvikling. Alle disse ekstra pensjonskronenevil i praksis staten forsyne seg med. Garantien vil kunne vise seg å bli enbillig manøver for staten.På det store og velregisserte medieshowet som ble avholdt etter tariffoppgjøret,burde kanskje noen av de frammøtte journalister ha spurtstatsministeren hva han mente med å si «Vi fikk faktisk gjennomslag forlevealdersjusteringen. Jeg synes kanskje dette er noe underkommunisert».Hva med ny fleksibel alderspensjon fra 62 år?Den mest merkverdige delen av tariffavtalen er det som omhandler desom tar ut ny tidligpensjon fra folketrygden, utenom AFP-systemet. Pensjonsreformener ikke bare ekstremt usosial og kvinnefiendtlig. Den erogså uetisk. I det nye systemet blir folk fristet til å gamble med livet sominnsats. Fra 2011 kan de som har tjent mye og lenge velge å ta ut folketrygdenalt fra 62 år, uansett annen inntekt. Det betyr at du kan fortsettei stillingen og ta ut folketrygden på toppen av lønnen fra 62 år. Du kanselvsagt også slutte i stillingen, ta ut den reduserte folketrygden, og tjeneubegrenset i en annen jobb. Myndighetene har nok oppdaget at dette medå kunne tjene ved siden av uten trekk i pensjonen har hatt stor politiskgjennomslagskraft. Jeg tror dessverre at mange har latt seg lure til å tropå propagandaen som sier at «du kan ta ut pensjonen og tjene hva du vil,uten at det får konsekvenser for pensjonen».Det folk dessverre ikke ser er at selv om du kan ha det riktig ”kongelig”i perioden fra 62 til 67 år med full lønn og ca. 75 prosent av full folketrygd,så får du regninga fra 67 år. Greit for de som ikke lever lenge. Men omdu lever lenge har du dømt deg selv til en livsvarig lav pensjon som kangi en skikkelig blåmandag for de som har trodd på propagandaen. Detnye systemet vil faktisk kunne rekruttere flere minstepensjonister enndagens – selv blant folk som har jobbet full i alle år.Hva med en offentlig ansatt, som pga. en spesiell livssituasjon tar utredusert folketrygd fra 62 år, enten på toppen av full lønn i samme stilling,eller for å slutte og ta en annen jobb? Jeg tror ikke et øyeblikk på atdenne personen kommer inn under «den individuelle garanti» fra 67 år.Tenk deg at Kari var i et desperat behov for penger ved 62 år og tok utalt hun kunne få ut fra folketrygden ved denne uttaksalder. Hun ville da(etter forholdstall 1,319) ha rett på 141.863 kr i året. Hennes årsinntektville komme opp i (400.000 + 141.863) = 541.863 kr. Kjekt å ha til 67 år.Men tror noen på ramme alvor at staten (eller arbeidsgiveren) er villig tilå dekke opp tapet i folketrygden på 45.254 kr fra 67 år – livsvarig? Se fordeg avisoverskriftene: «Offentlig ansatte kan ta ut folketrygd på toppen avlønna fra 62 år, og likevel være sikret 66 prosent fra 67 år!»Offentlig ansatte må opprettholde pressetEtter mitt skjønn er tariffavtalen altfor uklar. Offentlig ansatte vant mye,men risikerer å tape altfor mye med en så uklar avtale om pensjoner. Deter mitt håp med dette innlegget at både grunnplanet og de tillitsvalgteopprettholder presset og ikke gir seg før de får gjennomslag for best muligtolkning av forhandlingsresultatet. Det verste som nå kan skje er at AIDfortsetter i det stille og lager forskrifter og detaljregler på egen hånd, utenat de offentlig ansatte får vurdert hva tolkningen vil innebære – før deter for sent.71

Utdanning > nr 18 / 9. oktober 2009 annonser: ØST-NORGEUndervisningsinspektørstilling vedFredrikstad internasjonale skoleByen ved Glommas utløp er i ferd med å bli kjent som en av landetsmest spennende aktivitets- og kulturbyer, i tillegg til at den ligger ivakre omgivelser omkranset av vakker natur ved skjærgården.Fredrikstad kommune har en skolesektor som er opptatt av Skoleutviklingsom gir elevene gode læringsarenaer for faglig og sosialutvikling.I Fredrikstad kommune er det fra 1.12.09 ledig undervisningsinspektørstillingved Fredrikstad internasjonale skole.Fullstendig utlysningstekst, se www.fredrikstad.kommune.noSøknadsfrist: 22. oktober 2009Nittedal har 20.000 innbyggere og er nabokommune til Oslo. Nittedal hargrønne og landlige omgivelser, samtidig er hovedstadens tilbud i umiddelbarnærhet.ENHETSLEDER - REKTORNittedal ungdomsskoleStilling som Enhetsleder/rektor ved Nittedal ungdomsskole er ledigfra 01.02.10.Nærmer opplysninger om stillingen fås ved henvendelse tilkommunalsjef Grethe Rønning, tlf.: 67 05 90 12.Vil du være med på laget som skal gjøre Nittedalsskolen enda bedre?Søknadsfrist : 23.10.09Se fullstendig utlysningstekst på www.nittedal.kommune.no,under stilling ledig.VElkommEN Som SøkER!Bærum kommune er en stor og mangfoldig arbeidsplass. Vi har bruk foralle typer arbeidstakere og ønsker stor variasjon både i alder og i livssituasjonfor øvrig. Det er viktig for oss at hver enkelt ansatt trives og harrom i hverdagen for utvikling og læring.RYKKINN SKOLETør du gå ombord?Bærum kommune søker dyktig leder som vil gå ombord pådistriktets største grunnskole.Tar DU utfordringen med å styre en skute med 800 barn fra1.-10. klasse? Her venter spennende farvann, dyktig mannskap, stortmangfold og gode sjanser for å nne bortgjemte skatter i hverdagen.Stillingen som rektor er ledig. Tiltredelse så snart sommulig eller etter avtale.I tillegg til aktuell utdanning og erfaring fra skoleverket, vilpersonlig egnethet bli vektlagt!Fullstendig utlysning nner du på våre nettsider.Send oss en søknad via vår nettside: www.baerum.kommune.no og velg Jobb i Bærum, annonsenr.: 4143.For mer informasjon kontakt:Kommunalsjef Øyvind Moberg Wee, tlf.: 67 50 37 54/950 20 571Søknadsfrist 25.10.2009www.baerum.kommune.no72

Follo Kvalifiseringssenter IKSi Ski er et interkommunalt voksenopplæringssenter for ca. 250flyktninger og innvandrere. Senteret tilbyr undervisning i norskog samfunnskunnskap og introduksjonsprogram.Ledige stillinger fra 01.01.2010:Undervisningsinspektør i 100% fast stillingLærer i 100% fast stilling og tilkallingsvikarerKoordinator/Rådgiverfor introduksjonsprogrammet i 100% fast stillingTlf 64 91 19 50. Søknadsfrist 16. oktober 2009.Follo Kvalifiseringssenter IKS, Postboks 3010, 1402 Ski.Se fullstedig utlysning på www.nav.no og www.folloks.nowww.hio.noNeste utgivelse 23.10.09For tekniske spesifikasjonerwww.utdanningsnytt.noFagmagasin for UtdanningsforbundetStillingsannonse i Utdanningkontakt Berit Kristiansenbk@utdanningsnytt.noFagmagasin for Utdanningsforbundetannonser: ØST-NORGEUtdanning > nr 18 / 9. oktober 2009RINGSAKER KOMMUNERingsaker har over 32 400 innbyggere og er innlandets mest folkerike kommune. Kommunen strekker seg fra Hamar i sør til Lillehammer i nord. Med over 100 km strandlinje til Mjøsaog med regionens flotteste ski- og turområder i Ringsakerfjellet er det varierte muligheter for aktiv fritid og rekreasjon. Kommunen satser på å være en attraktiv bokommune og harfokus på å sikre godt skoletilbud og trygge oppvekstforhold. Allsidige kulturtilbud og mangfoldige idrettsmiljø engasjerer både unge og eldre. Som arbeidstaker i Ringsaker, kan du vedå bidra med din kompetanse, bli del av et stort og sammensatt fagmiljø med gode kollegaer.VEKST OG UTVIKLINGRingsaker kommune er inne i en svært aktiv skoleutviklingsperiode hvor det ut ifrafastsatte utviklingsmål er vedtatt bl.a. strategi for økt læringsutbytte, realfagstrategi,IKT- strategi herunder bl.a. språkrom på alle ungdomsskoler.For en nærmere beskrivelse av utviklingsarbeidet kan du gå inn på skoleportalvia kommunens hjemmeside (www.ringsaker.kommune.no)MOELV UNGDOMSSKOLEResultatenhetsleder/skoleleder og ass.skolelederMoelv ungdomsskole er organisert som en egen resultatenhet meden resultat- enhetsleder/skoleleder. Moelv ungdomsskole harca. 260 elever og om lag 30 ansatte. Ved skolen foregår det for tidenen bygningsmessig rehabilitering. Skolen ligger landlig til vedMoskogen i Moelv, og skolens beliggenhet gir rike muligheter til åbruke bl.a. naturen som læringsarena.For nærmere informasjon om enheten kan du gå inn på skolensnettside, via kommunens hjemmeside www.ringsaker.kommune.noBegge våre ledere ved Moelv ungdomsskole gjennom mange årgår over i pensjonistenes rekker og følgende stillinger er derforledige med tiltredelse fra henholdsvis 01.03.2010 og 01.02.2010:• 100 % stillingsom resultatenhetsleder/skoleleder Ref. nr. 663/2009• 100% stillingsom assisterende skoleleder Ref. nr. 664/2009Nærmere opplysninger om stillingen som resultatenhetsleder fåsved henvendelse til kommunalsjef Ole Martin Hermansen,tlf. 62 33 53 19 /938 59 495.Nærmere opplysninger om stillingen som assisterende skoleleder fåsved henvendelse til resultatenhets-/skoleleder Borger Enemo,tlf. 62 33 63 32.Søknadsfrist: 17. oktober 2009.Sentralbord: 62 33 50 00Internett: www.ringsaker.kommune.noFullstendig utlysningstekst på www.ringsaker.kommune.no eller www.finn.no/jobb/ eller fås ved henvendelsetil Ringsaker kommunale servicesenter.73

BolkadeUtdanning > nr 18 / 9. oktober 2009 annonser: SØR-NORGE/MIDT-NORGE/NORD-NORGE/KUNNGJØRINGERBlokade av stillingerPortveien barnehage AS i Fevik og Hisøy har nektet å inngå tariffavtalemed Utdanningsforbundet. Det betyr at medlemmer av Utdanningsforbundet,med bakgrunn i lov for Utdanningsforbundet § 22, påleggesikke å søke eller motta stillinger i denne barnehagen før kollektiv tariffavtaleer inngått mellom eierne og Utdanningsforbundet.Eventuelle spørsmål vedrørende konflikten/blokaden for Portveien barnehagekan rettes til Utdanningsforbundet Aust-Agder, tlf. 37 00 23 23.Helga HjetlandlederFor UtdanningsforbundetHitra kommuneTlf. 72 44 17 00 - Fillan, 7240 Hitrawww.hitra.kommune.noOle Petter BlindheimforhandlingssjefPP-tjenesten i sør FosenPP-rådgiver/spesialpedagog100 % stilling (70% fast, 30 % vikariat). tiltredelse snarest.Kvalifikasjoner:• Utdanning innen pedagogikk, spesialpedagogikk ellerpsykologi, minimum 3-årig høgskole.• Erfaring fra praksisfeltet, fortrinnsvis skole og PPT,vil bli vektlagt.• Gode evner til kommunikasjon og samarbeid.• Vi ønsker søkere, fortrinnsvis, med kompetanse påsosioemosjonelle/sammensatte vansker, samt erfaring frasystemarbeid og tilpasset opplæring.• Ved tilsetting vil det bli lagt stor vekt på personlig egnethet,evne til selvstendig arbeid, men også samarbeidsevner og viljetil å delta i fellesskapet. Vi ber om at det oppgis referanser.Spørsmål om stillingen kan rettes til leder Eva Hammervik,tlf.: 41 42 71 99.Søknad med CV vedlagt kopi av vitnemål og attester sendeselektronisk via www.hitra.kommune.no - her finner du ogsåfullstendige tekster.Søknadsfrist: 30. oktober 2009.Parallellannonseringpå www.utdanningsnytt.nouten ekstra kostnaderJobbnorge.noVedHØGSKOLEN I BODØer det ledig stilling somRådgiver ved Nasjonaltsenter for kunst ogkultur i opplæringenNærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse tilsenterleder Ellen Sæthre-McGuirk tlf. 75 51 77 71 ellerfakultetsdirektør ved Profesjonshøgskolen Frode Thomassentlf. 75 51 75 95.Se fullstendig utlysing og søk stillingen elektronisk påwww.hibo.no under ”Ledige stillinger”.Søknadsfrist: 16. oktober 2009Produksjon avnynorske digitale læringsressursarSaknar du digitale laeringsressursar på nynorsk? Kunne du tenkje degå utvikle slike ressursar sjølv? I så fall kan dette studiet vere noko for deg.Laer noko om kvar du kan finne slike laeringsressursar på nettet, korleis dukan evaluere desse og korleis du sjølv kan produsere digitalt innhald tilbruk i nettbasert undervisning.Kurstilbodet er retta mot laerarar i grunnskulen, men vil også vere opefor laerarstudentar og laerarar i vidaregåande skule. Studiet byggjer pågrunnleggjande ikt-kunnskapar og kjennskap til standardprogramsom t.d. Office.Tre hovudemne:• Digitale laeringsressursar – lokalisering, evaluering og opphavsrett• Innføring i digital innhaldsproduksjon• Aktuelle verktøy for produksjon av digitale laeringsressursarStudiet er eit deltidsstudium over eitt år. Det er nettbasert og gjev15 studiepoeng. Oppstart: 18. januar 2010.Meir informasjon kan du få hjå:førsteamanuensis Grete Netteland (57 67 63 32) (gretene@hisf.no) ellerhøgskulelektor Knut Atle Skjær (57 67 60 46) (knut.skjer@hisf.no).Studiet tek opp 10 studentar.Søknadsfrist er 1. november.Studieplan og søknadsskjema finn du på: www.hisf.nofrantz.noFagmagasin for Utdanningsforbundet74

75Utdanning > nr 18 / 9. oktober 2009 annonser: KUNNGJØRINGER

Praha beyond sightseeingUtdanning > nr 18 / 9. oktober 2009 annonser: KUNNGJØRINGERUtgivelser 2010Nr. Materiellfrist Utkommer01 22. des 15. jan02 14. jan 29. jan03 28. jan 12. feb04 11. feb 26. feb05 25. feb 12. mar06 11. mar 26. mar07 25. mar 09. apr08 08. apr 23. apr09 22. apr 07. mai10 05. mai 21. mai11 20. mai 04. jun12 03. jun 18. jun13 05. aug 20. aug14 12. aug 27. aug15 26. aug 10. sep16 09. sep 24. sep17 23. sep 08. oktSuper kampanjepris til PrahaFly + 5 overnattinger - fra kr. 1.860,-Planlegger dere studietur til vinteren eller våren? Vi har nå enKNALLPRIS med Czech Airlines til Praha. Ønsker dere å reise fraandre byer enn Oslo kan vi nå også tilby tilslutningbilletter med SAS.Få andre byer i Europa er så sjarmerende og ingen andre kanpresentere 600 års historie så fullstendig uberørt av krig.KILROY group travel kan tilby mange spennende studiebesøk ogaktiviteter for alle typer grupper. Ta kontakt for mer informasjon!Prisen inkl. fly fra Oslo midtukes, 5 netter på ungdomshotell/herberge samt alle skatter og avgifter.Prisen er gyldig for grupper på min. 10 personer som reiser samlet tur retur. Vi tar forbehold omeventuelle plassproblemer som kan oppstå ved reservasjon, pris- og avgiftsendring samt valutasvingninger.Nedre Slottsgate 23 - 0157 OsloTlf.: 23 10 23 40oslo.groups@kilroytravels.noNorsk forening til fremme av forsorg for barn NFFBUtlysing avKVALITETSPRISEN 2010UTVIKLING AV BARNEHAGENS INNHOLDNorsk forening til fremme av forsorg for barn (NFFB) ønsker åpåskjønne en barnehage som arbeider målrettet med å utviklekvaliteten i barnehagens innhold; dvs de opplevelser, erfaringer ogkunnskaper barna får del i i barnehagen.Kvalitetsprisen 2010 er på 30.000,- kroner.Barnehager i Oslo og Akershus kan søke.Søknadsfrist er 1. mai 2010.Søknad stiles til styret for NFFB ved Ingrid Bølset Johannessen,Geitmyrsveien 40, 0455 Oslo. T. 22 46 63 46/474 14 308Nærmere opplysninger om tildelingskriteriene og forutsetninger forpristildelingen kan fås ved henvendelse til styret.18 07. okt 22. okt19 21. okt 05. nov20 04. nov 19. nov21 18. nov 03. des22 02. des 17. desVITA BUSSAR SCANDINAVIA ABMeningsfylte skoleturer med buss eller flyNærmere informasjon finner du på våre nettsider:WWW.VITABUSSAR.SEFagmagasin for Utdanningsforbundet76

xFlest eller best?Med en annonsei UTDANNING treffer dukompetente jobbsøkeretil hele utdanningssystemetwww.utdanningsnytt.noFagmagasin for UtdanningsforbundetOslo kommunePlan- og bygningsetatenTro, håp og realisme.Karriereveiledning i realfag og teknologi.En konferanse for rådgivere og kontaktlærerei grunnskolen og i videregående.Trondheim 03.12.09Mer informasjon og påmelding:www.renatesenteret.noannonser: kunngjøringerUtdanning > nr 18 / 9. oktober 2009Fagdag med utdeling av Oslo bys arkitekturpris 2009Bystyrets byutviklingskomité, i samarbeid med Rådet for byarkitektur og Plan- og bygningsetaten,inviterer til åpen fagdag i forbindelse med utdeling av Oslo bys arkitekturpris 2009torsdag 22. oktober 2009 kl.09.00-12.30 i Oslo Rådhus, bystyresalen.Tema for årets pris er skoler og barnehager.Program:• ”Barnas uterom -utfordringer og muligheter” v/ landskapsarkitekt professor II Tone Lindheim• ”Bilbutikken som ble barnehage” v/ billedkunstner og prosjektleder Anne Helga Henning• Presentasjon av de tre nominerte kandidatene• Utdeling av Oslo bys arkitekturpris 2009 v/ OrdførerenFagdagen er åpen for fagfolk og alle andre som er opptatt av arkitektur og byform.Bjørnholt videregående skole Sognsveien barnehage Kastellet skolePlan- ogbygningsetatenVahls gate 1, 0187 OsloTlf. 23 49 10 00 - Fax. 23 49 10 01www.pbe.oslo.kommune.no77

Utdanning > nr 18/ 9. oktober 2009minneord.Birgitte Nome> Birgitte Nome (1961–2009) ble ansatt på Lunde skole, Søgne i Vest-Agder, våren 2008. Vi merket med en gang at her hadde vi fått en kollegasom var flink i jobben sin og som hadde positiv betydning for arbeidsmiljøetvårt. I tillegg til lærerjobben på skolen hadde Birgitte også enliten stilling i Marnardal menighet, hvor hun drev et ungdomskor.Det er ikke ofte man føler at man blir så godt kjent med menneskerpå så kort tid som vi gjorde med Birgitte. Hun tok kontakt med alle. Detå være ny på en arbeidsplass er ikke alltid like lett, men det så ikke ut til åvære noe problem for Birgitte. Vi som jobbet nærmest henne, fikk kjennskaptil familien hennes. Hun hadde tre barn og en mann som hun medstor kjærlighet fortalte mye om. Vi fikk inntrykk av at Birgitte var en klokdame med mye livsvisdom. Dette delte hun med oss andre.Da vi tok vinterferie etter noen travle uker etter jul fikk vi på teametSMS fra Birgitte. Det var en veldig hyggelig melding om ønske om en finvinterferie og gode ord om hennes trivsel på sin nye arbeidsplass. Hunvar på vei østover med barna sine denne vinterferien – for å gå på ski. Detvar i denne ferien hun merket at formen ikke var som den skulle. Etterhvert kom meldingen om at hun hadde fått en alvorlig kreftdiagnose. Detkom naturligvis som et sjokk på alle. Optimistisk som hun var, lot hunikke legenes pessimisme ta knekken på seg. Hun skulle bare få litt meroverskudd, så skulle hun komme for å hilse på oss. Det ble aldri til athun kom. Meldingene var mange og sterke, men vi fikk aldri mer møteBirgitte. I løpet av uker opplevde Birgitte og familien å få livet snudd oppned. Birgitte døde 6. juni. Hjemmet på Nome mistet sin kjære mor ogkone. Vi på Lunde skole mistet en god venn og kollega.Vi tenker ofte på Birgitte og hennes familie. Vi vet at det å miste sinmor og sin kjære er ubeskrivelig tungt, og vi vet at tunge dager kommerog tunge dager går. Vi føler stor takknemlighet for å ha blitt kjent medBirgitte og sender gode tanker til Egil, Aurora, Kristina og Tobias.Vi vil lyse fred over Birgittes minne.På vegne av kollegaer ved Lunde skole, Søgne,Margrete Tofte og Marianne NymoKari Husa> I disse dager starter et nytt skoleår, og mange lærere og elever skaligjen finne veien til sitt daglige virke. På St. Olav videregående skole iSarpsborg er det en plass som står tom. En aktet lærer og kjær kollegahar gått bort. Kari Husa døde 29. juni. Hun ble bare 54 år gammel.Kari hadde lærerskoleutdanning, grunnfag i kjemi og geografi oghovedfag i biologi. Hun var sentral i realfagseksjonen i de 23 årene vifikk ha henne, og i biologilærergruppa var hun selve hjertet.Hun hadde kunnskaper på ekspertnivå innen alle deler av faget. Hunvar alltid den vi gikk til først for å få faglig hjelp. Hun tenkte biologisk,og det samme prøvde hun å få elevene til å gjøre. «Hvorfor er det lurt atsmaksløkene for søtt sitter ytterst på tunga?» kunne være et typisk Karispørsmål.Feltarbeid er sentralt i biologifaget, og på ekskursjoner var Kari i sittess. Hun spredte entusiasme og lærelyst blant elevene. Ekskursjonsdagerer ofte lange, men til tross for det fikk hun med seg en lang hale av elevernår hun inviterte til moseturer som ekstranummer etter kveldsmat. Flettemose,sigdmose og furumose, alle kan gjenkjennes og huskes med Karissmarte navneregler. Og hva skulle vi gjort uten hennes organisatoriskeevner rundt innkjøp og tilberedning av mat til en sulten gjeng? Det varfrukt og grønt, og det var dessert hver dag. Både Kari selv og elever oglærere beklaget sterkt at hun måtte trekke seg fra ekskursjonen til Røstpå forsommeren i år.Kjemielevene Kari hadde i forrige skoleår var veldig glad i henne oghun i dem. De beskriver henne som kunnskapsrik og morsom, og samtidigstreng med innleveringsfrister og alminnelig orden. I fagmiljøetpå St. Olav hadde vi mange samtaler om balansegangen mellom å stillekrav til elevene og vise omsorg. Kari så de elevene som slet og strakte seglangt for dem, samtidig som hun skjønte hvem som trengte utfordringer.Hun var en stor pedagog som på ingen måte hadde stivnet i tanker ellermetode.Kari hadde fantastiske sosiale evner. Hun var kvikk i replikken ogskapte ofte latter. Hun overså aldri noen i en forsamling, og hun skjøntedet straks når noen slet. Inntil det aller siste tok hun initiativ overfor oglyttet til kolleger eller venner som hadde det vanskelig.For fem år siden ble hun rammet av kreft. Det har vært smerter og tøffmedisinsk behandling. Men midt i dette dypeste alvor greide Kari å væreoptimist, og livsgleden fulgte henne til det aller siste.Våre tanker går til Arne, Mari og Gaute.På vegne av lærere og elever ved St. Olav videregående skole,Marit Thorud78

Utdanning > nr 18 / 9. oktober 2009lov og rett.SamarbeidsproblemerDet er en utfordring for enhverarbeidsplass å finne gode samarbeidsformersom gir trygge ogforutsigbare arbeidsdager. Tidvisoppstår det problemer som fåreskalere og utvikle seg negativt.Enkelte er så fastlåst at de må tilretten for å finne sin løsning.> Nylig avsa Gulating lagmannsretten avgjørelse som fastslo at mankan ikke se på bare arbeidstagersforhold alene, men må se på helheten.Retten uttaler blant annet:«Etter arbeidsmiljøloven av17.06.2005 paragraf 15–7 kan enarbeidstaker ikke sies opp med mindreoppsigelsen er «saklig begrunneti virksomhetens, arbeidsgiverenseller arbeidstakerens forhold». Iherværende sak er det spørsmålom arbeidstakerens forhold girtilstrekkelig saklig grunnlag foroppsigelse. Om vurderingstemaetskriver Høyesterett i Rt-2001-1362:«Ved vurderingen av om arbeidstakersforhold danner tilstrekkeligsaklig grunn for oppsigelse, kanarbeidstakers forhold ikke vurderesisolert, men må ses i sammenhengmed forhold på arbeidsgiversidenog hva virksomhetens interessertilsier.» Det er arbeidsgiver som harbevisbyrden for de faktiske forholdsom oppsigelsen bygger på, mensarbeidstakeren har bevisbyrden foregne innsigelser i forhold til oppsigelsesgrunnlaget.»Retten går ellers grundig igjennomde enkelte forhold som lærerenkritiseres for både i forhold tilkollegaer, ledelse, elever og foresatte.Det som imidlertid er merinteressant i denne sammenhenger lagmannsrettens vurdering avArbeidstilsynets rapport om forholdenepå skolen. Om dette sierlagmannsretten blant annet:«Lagmannsretten ser det slik atde forhold som Arbeidstilsynet harpekt på som kritikkverdige i sinrapport, herunder at A ble tatt ut avundervisning, at hun ble tildelt kontorplassi C-bygget, samt fikk påleggom ikke å snakke med elevene omarbeidskonflikten, utelukkende hardreiet seg om ulike tiltak for å søkeå begrense skadevirkningen av hennesopptreden i forhold til kollegaerog i særdeleshet i forhold til elevene.Slik situasjonen var på dettetidspunkt kan ikke lagmannsrettense noe kritikkverdig i dette. Arbeidstilsynetsynes for øvrig å ha oversettdet faktum at ledelsen hadde desamme forpliktelser overfor sineøvrige ansatte, og ikke minst elevene,til å ivareta det psykososialemiljøet, samt å forhindre trakasseringog utilbørlig opptreden. Manglendeinngripen overfor A ville etterlagmannsrettens syn medført atskolen ikke hadde oppfylt sin pliktetter opplæringsloven til å ivaretaelevene, og etter arbeidsmiljøloventil å ivareta øvrige arbeidstakere vedskolen. Slik situasjonen var menerlagmannsretten at skolen bådehadde rett og plikt til å gripe innmed de tiltak som ble iverksatt, for åbeskytte elever og øvrige ansatte. Atflere elever i ettertid har hatt behovfor samtaler med psykolog illustrereretter lagmannsrettens syn hvoralvorlig og prekær situasjonen var.Lagmannsretten kan etter detteikke forstå det annerledes enn atden konklusjon som Arbeidstilsynethar lagt til grunn i sin rapportFoto: Erik M. SundtAv: Vidar Raugland> advokatbygger på et sviktende og mangelfulltgrunnlag og derigjennom enfeilaktig oppfatning av de faktiskeforhold i saken.»Ved vurdering av samarbeidskonflikterpå en arbeidsplass vilhelheten altså være avgjørende.Den enkeltes lærers handlingermå vurderes opp mot hva skolenhar gjort for å legge til rette for etIll.: SXCgodt arbeidsmiljø og hvor hensynettil alle arbeidstakeres rett til et fulltut forsvarlig arbeidsmiljø blir tilbørligtatt hensyn til. Dette vil være tilgunst for den enkelte lærer og entrygghet for at det ikke kun er enenkelt læreres handlinger som skalvurderes ved samarbeidsproblemer,men helheten.«Arbeidstilsynet synes for øvrig å ha oversett detfaktum at ledelsen hadde de samme forpliktelseroverfor sine øvrige ansatte, og ikke minst elevene, til åivareta det psykososiale miljøet, samt å forhindretrakassering og utilbørlig opptreden.»79

Utdanning > nr 18 / 9. oktober 2009fra forbundet.En viktig profesjonsdebattPer Aahlin> nestleder i UtdanningsforbundetFoto: C. F. Wesenberg> Vi utdanner Norge. Det er mottoet for landsmøteti Utdanningsforbundet 2.–5. november.Jeg liker mottoet, fordi det kort og fyndig slårfast lærergruppenes viktige oppdrag. Og fordidet gjenspeiler landsmøtets agenda, der debattenom lærerprofesjonen vil være sentral. Omvi ser bort fra et spennende valg av ny ledelse,som ganske sikkert vil oppta mange, blir denviktigste saken på dette landsmøtet debatten om«Morgendagens barnehage og skole».Det skal være en debatt om hva som trengsfor at morgendagens barn og unge skal få denbest mulige utdanning. Saksdokumentet harvært kjent lenge. De har i flere måneder liggetute på våre nettsider, slik at mange, bådemedlemmer og andre, har kunnet lese og debattere.Vi lever i kunnskapssamfunnet og utdanninger trolig viktigere enn noen gang. Og, kanskjenettopp derfor, også mer omstridt. Det kan værebra. Det som er vesentlig bør også få oppmerksomhet.Ingen politikk utvikles uten skarpedebatter. Men det skarpe søkelyset er også krevende.Maktforholdene i utdanningsfeltet er ispill på en ny måte.«Men det skarpe søkelyset er også krevende.Maktforholdene i utdanningsfeltet eri spill på en ny måte.»Klarere enn før ser vi tendenser til at ulikekrefter ønsker å anvende utdanningen sominstrument, og da ofte for et snevrere spekter avmål enn dem vi for eksempel finner i de nye formålsparagrafenefor barnehage og skole. I særliggrad gjelder det mål som kan understøtte økonomiskkonkurransekraft og vekst. Opp mot detteblir det en utfordring for oss lærere å hegne omdet breie og sammensatte oppdraget.Av samme grunn ser vi at våre yrker – læreryrkene– i dag blir utsatt for en tiltagende kontrollstyring.Først og fremst skjer det gjennomøkt bruk av måling og testing – på en slik måteat disse så brukes til å skape grunnlag for at vissefagområder skal prioriteres og visse metodiskegrep skal anvendes. Denne kontrollstyringa skaperet press mot den profesjonelle friheten vi eravhengige av i yrkesutøvelsen for å kunne gjøreen god jobb. Vi ser en dreining fra selvstendigprofesjonalitet i retning mot en slags styrt tilrettelegger.Fra lærer til læringsfunksjonær.Dette er sterke internasjonale trender, somopptar lærerorganisasjoner over hele verden.Et av de viktigste siktemålene med profesjonsdebattener å møte disse trendene her i landet.Ikke på en måte som underkjenner betydningenav å måle resultater og å gjennomføre fornuftigetester. Men på en måte som hindrer atmåling og testing blir brukt slik at det snevrerinn utdanningens samfunnsmessige rolle oglærernes profesjonelle frihet til å velge hvordanjobben skal gjøres.Derfor handler vår profesjonsdebatt ikkeminst om å fastholde og videreutvikle en posisjonder vi, som enkeltlærere og som profesjonsorganisasjon,har nødvendig makt over vår egenyrkesutøvelse. Utdanning er vårt profesjonsansvar.Skal utdanningen bli god, må vi ha tillit oghandlingsrom. Det er en slik barnehage og skolevi beskriver i landsmøtesaken, hvordan vi arbeiderder, hvilket ansvar vi tar, hvilken kompetanseog hvilke arbeidsvilkår vi da trenger.For meg blir landsmøtet på Lillehammer ogsådet siste som tillitsvalgt. Mitt første landsmøtevar med Norsk Lektorlag høsten 1980, i Loen.Siden den gang har det blitt en del. Alle har værtspennende og engasjerende. Men ingen av detidligere har representert så mange og en såsterk fagforening som dette vil gjøre. Når vi haren viktig profesjonsdebatt på Lillehammer ombare noen uker, er det også den forsamlingensom fremfor noen andre representerer profesjonensom ytrer seg. Det kjenner jeg både gledeog stolthet over.80

Rett til læring, men ikke for de svakeste> Midtlyngutvalget har levert sinrapport «Rett til læring». «Et bredtsammensatt utvalg skal se nærmerepå spesialundervisningen ogdet statlige spesialpedagogiske støttesystemet»,het det i regjeringenspressemelding. Det har vært storeforventninger til arbeidet.I de senere årene har utdanningspolitiskerapporter og stortingsmeldingernærmest værtmasseprodusert. De spesialpedagogiskeutfordringene har værtlite omtalt. Man har vist til Midtlyngutvalgetsarbeid. Det er derforoverraskende at utvalget i stor gradbortdefinerte det spesialpedagogiskeområdet.Tilsynsrapporter og Riksrevisjonenhar vist at tilstanden er dårliginnen dette feltet. Opplæringslovenbrytes. Skolens «svakeste» elever gisopplæring av ufaglærte. Dårlig økonomii opplæringssektoren tvingerfram spareløsninger. Vi var derformange som mente det var på tideå synliggjøre utfordringene innendet spesialpedagogiske feltet. Flereforskningsresultater viser at spesialundervisninggir positive resultater;Christine Moe Hovind> leder seksjon høgskole, universitetog kompetansesentraFoto: Erik M. Sundtnår det er spesialundervisning somgis!Det var en stor omorganiseringav spesialundervisning på nittitallet.Statlige spesialskoler ble nedlagt.Statlig spesialpedagogiske miljøerble nedbygget. Det het at ressurserog kompetanse skulle nærmere brukerne.Barn, unge og voksne skullefå opplæring på hjemstedsskolen.Hvordan gikk omorganiseringenpå nittitallet? Kom ressurserog spesialpedagogisk kompetansenærmere? Ble det kommunale tilbudetbedre? Rapporten har ingenevaluering av denne store omorganiseringen.Utvalget legger til grunn at lærerstandenikke innretter sin undervisningtil mangfoldet av elever. Og atden må bli bedre til å tilretteleggeopplæringen. Lærerne gjøres storurett. Enkelte lærere kan sikkertbedre sin praksis. Men det er ogsåspørsmål om hva som er mulig i etland som Norge.Rapporten mangler en vurderingav forholdet mellom norsk demografiog behov for spesialpedagogiskkompetanse. I det spesialpedagogiskearbeidsfeltet er det utfordringerkommunene bare sjeldenmøter. Pedagogiske utfordringerrelatert til manglende hørsel er enslik utfordring. Det kan gå femti årmellom hver gang dette er aktuelt ien kommune.Opplæring av døvblinde er ikkeengang omtalt i utredningen. Forekomstener sjelden, men kreverbetydelige ressurser. Sammensattelærevansker, språkpedagogiske ogsynspedagogiske utfordringer erheller ikke tilstrekkelig beskrevetog vurdert.Løsningene slik flertallet i utvalgetser det, er å overføre stadig flereav disse oppgavene til kommunene.Statlige tegnspråklige skolerforeslås avviklet, sentrene for sammensattelærevansker skal nedlegges.Oppgaver og finansiering skalivaretas av kommunene, og lærerneskal tilpasse opplæringen til mangfoldetav elever.Sakkyndig vurdering skal ikkelenger være nødvendig før skolenfatter enkeltvedtak.Skolen må selv tilse at saksgang/dokumentasjon følger forvaltningsloven.Løsningen, slik flertallet iutvalget ser det, er å fjerne retten tilspesialundervisning i opplæringsloven.Det er som å fjerne bestemmelseri Vegtrafikkloven på et tidspunktda brudd på loven aldri har værtstørre. Forstå det de som kan. Detkan bli mange tapere i kjølvannetav rapporten.På tur til KøbenhavnTekst og foto: Eli WoieSlik som i de to foregående år gikk den firedagersturen arrangert av Utdanningsforbundet iAust-Agders pensjonistgruppe til Danmark ogsåi år etter opplegg fra våre to eminente turledere,Olav Christiansen og Kåre Thorsen. Tema var«Det norske København».> Grytidlig 1. september satte 41 pensjonisterkursen mot København. Rolig sjø gjorde overfartenKristiansand – Hirtshals til en behageligopplevelse, og i vår medbrakte buss med dyktigsjåfør, gikk turen raskt videre sørover til Århus.Etter nok en rolig overfart Århus – Kalundborg,gikk turen tvers over Sjælland raskt mot vårtendelige mål, København. Ettersom vi da bevegetoss på dansk-norsk historisk grunn, følger noeninntrykk i historisk presens:Og så gjør vi byen, den er så flott!Vi rusler i Nyhavns kvarter.Vi vandrer i saler på Rosenborg slott,imponert over alt det vi ser.Det glitrer i sølvet til Kristian Kvart,vi vet at fra Kongsberg det kom.Men så får vi plutselig se noe rart:En gullbit fra Hisøy som skinner klart,og den visste Kåre om!Vi ferdes i fotspor der nordmenn har gått,der Det Norske Selskab holdt til.Hvor Wessel han spaset med stort og med smått,og der skåltes med sang og spill.Vi nyder vår «frokost» på danskernes kro,spiser fleskesteg, sild og postei.I Domkirken faller vi alle til ro,og Thorvaldsens mektige kunst, vil vi tro,blir med oss på videre vei.Vi fikk også en flott sensommerkveld iTivoli, med festmiddag på «Den gamle fergekro»,og som en ekstra bonus en stor fullmåneover vår siste kveld i København! Etter ei nattover blikkstille hav, var det en flokk fornøydepensjonister som satte seg i bussen i Oslo forå ta fatt på siste biten hjem. Stor takk på vegneav alle turdeltakerne til Olav og Kåre for enfantastisk tur!81

Utdanning > nr 18 / 9. oktober 2009fra forbundet.> Disse sidene er utarbeidet av informasjonsavdelingeni Utdanningsforbundet.Detteønsker Unio> Unio, Utdanningsforbundets hovedorganisasjon,har sendt en rekke innspill til nyregjeringserklæring. Her er et utdrag:> Kommunesektoren må styrkes gjennom enforpliktende opptrappingsplan de neste fireårene. De frie inntektene gis en reell økningpå minst 4 mrd kroner i 2010, dvs. minst 1mrd kroner ut over kommuneøkonomiproposisjonensanslag.> Det må settes klare mål for kvalitet ogbemanning i barnehage, skole, helse ogomsorg, blant annet i form av minstekrav tillærertetthet og til autorisert helsepersonell ikommunehelsetjenesten.> Regjeringen må følge opp Likelønnskommisjonensforslag om en likelønnspott og etlønnsløft for de kvinnedominerte gruppene ioffentlig sektor. Arbeidet starter med høyskole-/universitetsgruppenesiden likelønnsgapeter dokumentert størst for dennegruppen.På www.unio.no finner du alle innspillene.Leslandsmøtesakene> Saksdokumentene til sakene som skalbehandles på Utdanningsforbundets landsmøtepå Lillehammer 2. - 5. november, er nåtilgjengelige på www.utdanningsforbundet.no. Der finner du også valgkomiteens innstillingtil sentrale verv i organisasjonen. Bareaktuell sak (LM-sak 7) kommer senere.Almanakkenvedlagt Utdanning> Almanakken (del II) med oppdatert informasjonom lønn m.m. etter mellomoppgjøret iår er vedlagt dette nummeret av Utdanning.www.udf.noLærere gir for dårlig tilbakemelding til sine elever, lærere får for dårlig tilbakemelding fra sinerektorer, og skoleeiere følger sine skoleledere for dårlig opp, viser den nasjonale TALIS-rapporten.Ill.foto: Erik M. SundtTALIS girprofesjonsutfordringerSvak vurderingskultur, men svært gode relasjoner mellom lærer og elev,og stor jobbtilfredshet, er funnene i den internasjonale undersøkelsenTALIS. Nå er de nasjonale resultatene presentert.> – Vi trenger en felles dugnad og et felles løftfra myndigheter, kommuner og skolens folk forå gjøre noe med denne svake vurderingskulturensom vi ser er gjennomgående, sier HelgaHjetland, leder i Utdanningsforbundet.Lærere gir for dårlig tilbakemelding til sineelever, lærere får for dårlig tilbakemelding frasine rektorer, og skoleeiere følger sine skolelederefor dårlig opp, viser den nasjonale TALISrapporten.Den er et supplement til den komparativeinternasjonale TALIS-rapporten som ble offentliggjort16. juni. Den norske rapporten er merdetaljert og forsøker å tolke resultatene i ennorsk sammenheng.Etter- og videreutdanning blant lærerneFaglig og profesjonell utvikling er et hovedtemai TALIS. Norske lærere deltar relativt lite i kompetanseutviklendeaktiviteter sammenliknetmed andre lærere, og innholdet oppfattes somfaglig lite utviklende.I tillegg kommer det fram at det manglerordninger for nye lærere som blir tilsatt ved skolene.Norge er blant de land som i minst gradhar formelle innkjøringsprosesser eller mentorordningerfor nye lærere.– Det er satt i gang flere tiltak som på sikt kangi oss forbedringer på dette området. Det er pågang mentorordninger for nytilsatte lærere, ogvi har fått på plass en strategi for videreutdanning.Utdanningsforbundet støttet dette arbeidetog forutsetter at det intensiveres og følges opp.Her er Gnist-partnerskapet en nøkkel for detvidere arbeidet, sier Helga Hjetland.Arbeidstid og ansettelsesforholdLærerne er i TALIS bedt om å oppgi antall klokketimerde bruker på undervisning, planleggingog etterarbeid, administrative plikter ogannen relevant virksomhet i løpet av en typiskskoleuke.Det er resultatene fra heltidsansatte læreresom sammenliknes, og variasjonene i arbeidstidsom rapporteres, er store mellom landene. 15prosent rapporterer mindre enn 32 timer internasjonalt,mens omtrent like mange jobber merenn 48 timer.Vi ser en tilsvarende stor spredning i resultatenefor de norske lærerne. Omtrent halvpartenav lærerne er innenfor det en kan betrakte somnormalarbeidstid, mens en fjerdedel registrererflere timer enn dette og en fjerdedel registrererfærre.Hjetland mener det er usikkert om allerespondentene har forstått at de skal oppgitotal arbeidstid ved å svare på de fire kategorieneav oppgaver som er oppgitt i spørsmåletom arbeidstid. Når 3 av 4 respondenter ikkehar oppgitt tidsbruk på en av disse kategoriene,og når den gjennomsnittlige arbeidstideni TALIS-resultatene er vesentlig lavere enn i endel andre undersøkelser, er det grunn til å gjørenærmere undersøkelser.Hele TALIS-rapporten kan lastes ned fraUtdanningsdirektoratets nettsider.82

DEN EKTE KLASSETURENCLUB ENGLANDI 40 år har Club England vært den eneste spesialisten på klasseturer til England. Nesten alle norskeskoler har vært på besøk med oss gjennom årene. Som reisemål har vi valgt ut landets to flottesteferiebyer. Her får du en kombinasjon av opplevelser, læring, moro, trygghet og det beste av engelsktradisjon, kultur og språk. Velkommen til den ekte Englandsturen!Club England ScarboroughTusenvis av elever har besøkt oss i dennespennende feriebyen med nasjonalparken,«Aidensfield», «Eden Camp» med tema fraandre verdenskrig, diskoteker, shopping, bading,fotballkamper og Englands råestefornøyelsespark. Eller hva med en utflukt tilVikingbyen York, London eller Skottland?Club England BrightonEnglands største og mest berømte badeby, oftekalt «London By The Sea». Her møter duungdommer fra hele verden. Brighton liggerbare 40 min. fra flyplassen, har sol, sjø,shopping og det beste av kultur ogunderholdning. Bare en time unna liggerLondon som vi kan besøke i to hele dager.Uforglemmelig tur til uslåelig pris• Arrangement i England:fra kr. 1695,-* pr. elev• Gratis plasser* for foreldre og lærere• Kjemperabatt ved tidlig bestillingReise og opphold• Fly, båt eller skreddersy egen transport• Turer fra 3-10 dager• Koselige pensjonater, vertsfamilier,ungdomsherberger eller hotellerwww.clubengland.netinfo@clubengland.net22 11 13 3355 56 02 0290 02 23 10Trygghet gjennom 40 års erfaring og medlemskap i Reisegarantifondet, Norsk Reisebransjeforening og Reiselivsforum* Avhengig av bl.a. sesong, gruppens størrelse, reisemåte, reisemål, turlengde, innkvartering og ledig kapasitet.

B-PostabonnementReturadresse: UtdanningPostboks 9191, Grønland, 0134 OsloGratis skolemateriell!På subjectaid.no kan du helt kostnadsfritt bestilleover 80 ulike materiell til din undervisning!”Godt tilleggsmaterialetil lærebøkene!”Håstein skoleDyrenes Forsvarer nr 3/2009– DyrebeskyttelsenDyrenes Forsvarer utgis av Dyrebeskyttelsen Norge og byrpå reportasjer om dyr og dyrevern. Hovedfokus er å informereom organisasjonens arbeid for dyrs velferd, og å reisedebatt angående behandlingen av dyr, både i det norsksamfunnet og utenlands. Målgruppe: Dyreinteresserte menneskeri alderen 12–99 år! 32 s.Mot alle odds – UNHCRBrosjyren presenterer ”Mot alle Odds” – et webbasert spillfor ungdom. I spillet får man leve seg inn i hva det vil si åforlate hjemlandet sitt for å søke beskyttelse fra forfølgelsei et annet land. I tilknytning til spillet finnes en ”faktaweb”med artikler og intervjuer og en lærerveiledning. For bl.a.samfunnsfag. 4 sider.Elev Lærer IKT – Praktiske eksempler fraklasserommet – AppleHvordan fremme læring og motivasjon gjennom bruk avIKT i klasserommet? Brosjyren viser praktiske eksemplerhentet fra fire norske skoler på ungdomskoletrinnet ogVGS. Bruk av standard programvare og tilgjengelig gratisog fri programvare fremheves, med fokus på undervisningsoppleggsom kombinerer et skriftlig med et visuelt ogauditivt uttrykk.Fagligpolitisk regnskap 2009– ArbeiderpartietPolitiske veivalg og løsninger Stoltenberg-regjeringen stårsammen med LO og fagbevegelsen om. Heftet fokusererpå pensjon, sykelønnsordnin, arbeidsmiljølov, kamp motprivatisering, sosial dumping, arbeid til alle, en aktiv industri-og næringspolitikk, likestilling og et organisert arbeidsliv.23 sider.Fjernvarme, ja takk! – Norsk Fjernvarme”Fjernvarme, ja takk!” presenterer fjernvarmen i Norge:Hvilke steder som har fjernvarme og hvor det planleggesfjernvarme. Dessuten litt om hva fjernvarme er, hvilkeenergikilder som brukes og hvorfor det er den mest miljøvennligeoppvarmingen for bynære strøk. Brosjyren er på16 s i A5 format. Målgruppe: Elever i høyskoler, vgs ogungdomskolen.Jørgen ...snart seks– Norges DiabetesforbundTegnefilm om gutten Jørgen som får diabetes. Filmenbeskriver hva som skjer når et barn får diabetes, og muligheterog begrensninger barn har i forhold til diabetes.Passer for alle aldre. Spilletid 10 min.Klimaforhandlinger ABC– SpireDenna brosjyren hjelper deg med å forstå hva som skjer nårverdens ledere samles i Køpenhavn i 2009 for å bli enigeom en ny global klimaavtale. Brosjyren er på 7 små sider oger en veldig grunnleggende innføring i FNs klimaforhandlingerav Kyotoprotokollen. Passer for alle i ungdomsskolenog oppover.Dopingtelefonen – DopingtelefonenDopingtelefonen er en gratis og anonym informasjonstjenestefor alle som har spørsmål om doping, (muskeloppbyggendepreparater). Doping-telefonen er en riksdekkendetjeneste og tilbyr undervisning om fysiske og psykiske skadevirkningerved bruk av AAS, Anabole-androgene steroider.6 små illustrative sider. For ungdomsskole-og vgs.Grønn Boks-film– Energibedriftenes LandsforeningEn kort film fra Grønn Boks som skal inspirere til å bidra ikampen mot klimautfordringene. Norge har ressursene ogmulighetene til å bidra, og energibedriftene i Norge harderfor gått sammen om å lage Grønn Boks. Skal vi klareå kutte klimautslippene, må energidrifter, politikere ogmennesker med engasjement og vilje til forandring bidag.Filmen passer som inspirasjon for alle.EU-pakken – SubjectAidHer finner du materiale om EU spørsmål, som med fordelbåde kan brukes til diskusjonsgrunnlag og informasjonskilde.Pakken inneholder alt materiale vi har vedrørende EUspørsmål, samt informasjon fra både JA- og NEI-siden. (ca.15 til 20 materialer)Bestill på www.subjectaid.no. Dere betaler ingenting forverken materiell eller frakt. Vi reserverer oss for at materiellkan væra slutt. Velkommen med din bestilling!www.subjectaid.no