og Økonomisk langtidsplan 2012-2015 - Helse Sør-Øst

vestreviken.no
  • No tags were found...

og Økonomisk langtidsplan 2012-2015 - Helse Sør-Øst

SaksframleggSaksgang:StyreMøtedatoStyret Helse Sør-Øst RHF 16. juni 2011SAK NR 044-2011MÅL OG BUDSJETT 2012 (FORELØPIGE INNTEKTSRAMMER) OG ØKONOMISKLANGTIDSPLAN 2012-2015Forslag til vedtak:1. Styret understreker at gjennomføringen av den vedtatte plan for strategisk utvikling,herunder omstillingsprogrammet (sak 108-2008) fortsatt vil være hovedfokus i denkommende økonomiske langtidsplanperioden 2012-2015. En vellykket gjennomføringav pågående omstillinger er avgjørende for at plan for strategisk utvikling nås og forforetaksgruppens bæreevne. Overordnet målsetning er de nasjonale kvalitetsmålene.Tjenestene skal være;• virkningsfulle (fører til helsegevinst)• trygge og sikre (unngår utilsiktede hendelser)• involverer brukerne og gi dem innflytelse• samordnet og preget av kontinuitet• utnytter ressursene på en god måte• tilgjengelig og rettferdig fordeltØkonomisk langtidsplan utgjør en konkretisering og konsekvensvurdering av vedtattstrategi og mål i forhold til økonomiske rammebetingelser2. Det vedtas følgende mål for planperioden:• Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd• Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3%• Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning• Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging avmedarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egenenhet• Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendigeinvesteringer3. Den fremlagte økonomiske langtidsplan legges til grunn for det videreplanleggingsarbeidet i foretaksgruppen.Styret tar til etterretning at Oslo universitetssykehus HF ikke har styrebehandletøkonomisk langtidsplan. Styret konstaterer at det som en følge av dette vil det kunneSide 1 av 38


komme endringer i økonomisk langtidsplan for 2012-2015. Det legges frem enoppdatert økonomisk langtidsplan i forbindelse med behandlingen av årsbudsjett for2012.4. De pågående omstillingene ved helseforetakene i hovedstadområdet er krevende, ogen vellykket gjennomføring er avgjørende for foretaksgruppens bæreevne. Styretlegger til grunn at kvalitet i pasientbehandlingen, herunder reduksjon av ventetider ogfravær av fristbrudd, følges nøye og at tiltak iverksettes umiddelbart ved behov.Planlegging av investeringer og tilhørende finansiering forutsettes å skje i nær dialogmellom helseforetakene og Helse Sør-Øst RHF.5. Det forutsettes at alle omstillinger i foretaksgruppen skjer i samarbeid og dialog medde ansatte og deres organisasjoner. De 12 prinsipper for medvirkning skal legges tilgrunn i dette samarbeidet og denne dialogen. Likeledes legges de 13 prinsipper forbrukermedvirkning til grunn for dialogen med brukerne og deres organisasjoner.6. Styret legger til grunn at Helse Sør-Øst viderefører samarbeidet med kommunene iforbindelse med samhandlingsreformen. Dette videreutvikles i arbeidet medområdeplaner i sykehusområdene i tråd med sak 108/2008.7. Økonomisk langtidsplan for 2012-2015 tas til etterretning. Økonomisk langtidsplanpåviser utfordringene ved å etablere økonomisk bæreevne som står i forhold tilforetaksgruppens investeringsbehov. Styret forutsetter fortsatt årlig rullering avøkonomisk langtidsplan.8. Styret slutter seg til forslaget til foreløpige inntektsrammer for 2012 forsykehusområdene/helseforetakene. Styret tar til etterretning de budsjettmessigeføringer som er gitt for inntektsutviklingen i perioden 2013-2015.9. Styret gir administrerende direktør fullmakt til å oppta lån i forbindelse med prosjektnytt Østfold sykehus innenfor en samlet ramme på inntil 2,5 milliarder kroner (2009-kroner) i løpet av byggeperioden.Hamar, 11. juni 2011Bente Mikkelsenadministrerende direktørSide 2 av 38


1. Administrerende direktørs anbefalinger / konklusjonForetaksgruppens gjeldende økonomiske langtidsplan for 2011-2014 ble vedtatt av styret isak 075-2010. Det ble også fastsatt at langtidsplanen skal rulleres årlig. For å bedremuligheter for driftsmessige tilpasninger inn mot 2012 og årene etter er prosessen medøkonomisk langtidsplanfremskyndet sammenlignet med fjoråret. Dette er i tråd medhelseforetakenes ønsker.Den økonomiske langtidsplanen som presenteres i denne saken, er i det alt vesentligebasert på de innspill til økonomisk langtidsplan som er utarbeidet i helseforetakene ogbehandlet i foretakenes styrer. Oslo universitetssykehus HF skal i sommer sluttføre arbeidetmed sitt innspill til økonomisk langtidsplan, herunder forankring med tillitsvalgte og dialogmed brukerutvalget. Styret ved Oslo universitetssykehus HF vil behandle endelig innspill tiløkonomisk langtidsplan på første styremøte etter sommerferien. Enkelte av de vurderingenesom gjøres i denne saken, og som i første rekke er relatert til foretaksgruppens økonomiskebæreevne i økonomiplanperioden, må derfor anses som foreløpige. Eventuelle endringer iøkonomisk langtidsplan 2012-2015, fremmes for styret i forbindelse med behandling avbudsjett 2012.Mål 2012-2015Plan for strategisk utvikling 2009-2020 angir den langsiktige utviklingen avhelseforetaksgruppen i Helse Sør-Øst iht. helseforetakslovens bestemmelser, lov omspesialisthelsetjenester, nasjonal helseplan mv. Planen skal fange opp ønsket utviklinginnenfor pasientbehandling, eiendomsutvikling, investering mv. slik at dette utgjør et målbildefor 2015-2020. Planen tar også hensyn til formål beskrevet i samhandlingsreformen.Strategidokumentet beskriver de strategiske valg regionen har besluttet innen de seksinnsatsområdene:• Pasientbehandling• Forskning• Kunnskapsutvikling og god praksis• Organisering og utvikling av fellestjenester• Mobilisering av medarbeidere og ledere• Bærekraftig utvikling gjennom god økonomistyringPlan for strategisk utvikling er definert med en 4-årig syklus for rullering. Det er lagt opp til en4-årig rulleringsplan slik at neste rullering skjer med sluttføring og styrebehandling i annethalvår 2012. Det vises i denne sammenheng til administrerende direktørs driftsorienteringertil styret i møte 12.05.11.I sak 075, Mål og budsjett 2011 Økonomisk langtidsplan 2011-2014, ble det vedtatt 5målformuleringer som gjennomgående for virksomheten i Helse Sør-Øst:1. Pasienten opplever ikke fristbrudd2. Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3%3. Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning4. Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen medetablering av forbedringstiltak for egen enhet5. Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringerAdministrerende direktør anbefaler at målformuleringene videreføres i planperioden 2012-2015. Det anbefales videre at det tas inn en presisering i målformulering nr. 1 slik at ogsåreduksjon i ventetid nevnes eksplisitt i tråd med eiers krav til helseforetakene. Det foreslåsSide 3 av 38


derfor at målformuleringen endres til: Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikkefristbruddMålene representerer en økt ambisjon på kvaliteten av helsetjenesten. Tilgjengelighetenøkes ved reduksjon i ventetid, at pasienten får timeavtale ved henvisning. Pasientsikkerhetenøkes ved fravær av fristbrudd, reduksjon i sykehusinfeksjoner og ved et økt fokus påarbeidsmiljøet til den enkelte ansatte. Målene er ambisiøse og krever stor innsats. Det er lagttil grunn at målene skal gjelde for hele planperioden, samt at måloppnåelse og eventuelldreining av målsettingene vurderes i den årlige rulleringen.Det forventes at arbeidet med god økonomistyring vil gi økt handlingsrom for utvikling avhelsetjenesten.Ledelsesfokuset på ansatte som ressurs og kompetanse vil fremme kvalitet ogpasientsikkerhet.Omstilling og konsolideringHelse Sør-Øst er inne i en krevende periode med omstilling og konsolidering.Gjennomføring av vedtatte strategiske planer, herunder omstillingsprogrammet ihovedstaden (sak 108-2008) vil fortsatt være hovedfokus i perioden 2012-2015. En vellykketgjennomføring av pågående omstillinger er avgjørende for at plan for strategisk utvikling nåsog for foretaksgruppens bæreevne. Overordnet målsetning er de nasjonale kvalitetsmålene.Tjenestene skal være;– virkningsfulle (fører til helsegevinst)– trygge og sikre (unngår utilsiktede hendelser)– involverer brukerne og gi dem innflytelse– samordnet og preget av kontinuitet– utnytter ressursene på en god måte– tilgjengelig og rettferdig fordeltHelse Sør-Øst har startet et følgeforskningsprogram sammen med Universitet i Oslo somskal følge opp de overordnede målsetningene.Både innfasing av inntektsmodellen, med tilhørende omfordeling av inntektsrammer for åskape likeverdighet i hele regionen og behovet for å skape positive resultater for å sikreinvesteringsevne, stiller store krav til omstilling i alle helseforetakene. I enkeltesykehusområder forutsettes tjenestetilbudet forbedret og/eller utvidet som følge av økteinntektsrammer, i andre sykehusområder skal kostnadsnivået tilpasses til reduserteinntektsrammer. Krav om dette vil bli konkretisert i oppdrag og bestilling til helseforetakene.En hensiktsmessig omstilling er like viktig i begge situasjoner, og krever ledelsesmessigfokus og oppfølging av arbeidsmiljøtiltak og prinsippene for medvirkning av ansatte ogbrukere.Fra 2012 iverksettes samhandlingsreformen. Det er vanskelig å anslå effektene påaktiviteten i spesialisthelsetjenesten som følge av reformen, og det vil sannsynligvis værelokale variasjoner. Utfordringen og muligheten i en annen arbeidsfordeling krever bådenytenkning og fleksibilitet. Et godt samarbeid og forpliktende avtaler med kommunene er enforutsetning og vil bidra til å redusere helseforetakenes økonomiske risiko knyttet til deendringer som skal gjennomføres. Administrerende direktør legger til grunn athelseforetakene ivaretar samarbeidet med kommunene i opptaksområdet i tråd med plan forstrategisk utvikling , spesielt sak 108/2008 og arbeidet med områdeplaner.Side 4 av 38


Arbeidet med kompetanseutvikling, kompetanseplanlegging og arbeidet med deltid samtutdanning av helsepersonell vil bli vesentlig for å sikre kontinuitet og for å møte behovet forkompetanse i perioden.Særlige utfordringer i hovedstadsområdetMålet med endringene i hovedstadsområdet er å gi pasientene et bedre tilbud, blant annetved å utnytte nye sykehusanlegg, samt styrke forskning og innovasjon. Gjennom samling avlands-, region- og områdefunksjoner og oppbygging av robuste fagmiljøer, vil endringene fåpositive effekter for forskning, fagutvikling og mulighetene for å gi den bestepasientbehandlingen.Det er knyttet utfordringer til å nå målsettingen, men prosessen er godt i gang. Etpasientgrunnlag på 160 000 er allerede i 2011 overført fra Oslo universitetssykehus tilAkershus universitetssykehus, mens enkeltfunksjoner er overtatt av Vestre Viken HF fra Oslouniversitetssykehus HF. Helse Sør-Øst RHF følger prosessen tett og rapportene frahelseforetakene tilsier at omstillingsprosessen hittil ikke har ført til negative konsekvenser forpasienttilbudet. På bakgrunn av risikovurderingene fra helseforetakene er det stort fokus påarbeidsmiljøet.For å møte utfordringene knyttet til omstillingskostnadene i hovedstadsområdet, krevesinvesteringer og tilpasning av driften. Oslo universitetssykehus HF fikk stilt 150 millionerkroner til disposisjon for omstillingsinvesteringer i 2010. Av disse har Oslouniversitetssykehus HF brukt ca kr 20 millioner. For 2010 og 2011 samlet er det stilt tildisposisjon 300 millioner kroner som kan benyttes til omstillingsinvesteringer i Oslouniversitetssykehus HF. Oslo universitetssykehus HF sendte i overgangen april/mai søknadom investering i akuttmottak på Ullevål. Helse Sør-Øst RHF har bedt om nødvendigetilleggsopplysninger fra Oslo universitetssykehus HF, og mottok svar 9. juni. Investeringen inytt akuttmottak er en viktig forutsetning for utflytting av døgn og akuttvirksomhetene fra Akersykehus. Vestre Viken HF og Akershus universitetssykehus HF er også tildelt midler tilomstillingsinvesteringer i 2010 og 2011, samlet på henholdsvis 100 millioner kroner og 10millioner kroner.Investeringsbehovet knyttet til omstilling i hovedstadsområdet i planperioden må kartleggesytterligere. Gjennom arealplanen Oslo universitetssykehus HF er i ferd med å utvikle, vil detbli lettere å foreta en god vurdering av investeringsbehovet. I perioden 20122015 vilimidlertid behovet for særskilte omstillingsmidler til Oslo universitetssykehus HF primærtvære knyttet til nødvendige investeringer for å kunne foreta flytting av funksjoner fra Aker ogå gjennomføre samlokalisering av lands- og regionfunksjoner. Helse Sør-Øst RHF vil idialogen med Oslo universitetssykehus HF ha fokus på å få konkretisert disseinvesteringsbehovene. Det er nødvendig å konkretisere og vise den økonomiskebærekraften i prosjektene knyttet til samlokalisering og prosjektet vedrørende tilbygg påGaustad for å kunne utløse lånefinansiering fra Helse- og omsorgsdepartementet.Administrerende direktør vil tilrå at det legges opp til en resultatutvikling i Oslouniversitetssykehus HF der foretaket tillates negativt resultat på 400 millioner kroner i 2012.Dette tilsvarer et resultatbudsjett på samme nivå som i 2011. I 2013 og 2014 planlegges detmed et nullresultat ved foretaket, mens det i 2015 er forutsatt at Oslo universitetssykehus HFhar et positivt resultat på 100 millioner kroner. Den fremtidige positive resultatutviklingen måsikre foretakets bæreevne for å ivareta videre utvikling av helseforetakets bygningsmasse,kompetanse og annen faglig utvikling.I Vestre Viken HF sitt innspill til økonomisk langtidsplan er det vist behov for omstilling ogresultatutvikling for å generere økt likviditet til investeringer. Det er risiko knyttet til hvor rasktVestre Viken HF kan nå sine resultatmål. Helse Sør-Øst RHF vil i kommende høsts dialogSide 5 av 38


med foretaket se på foretakets evne til å gjennomføre omstillingen og investeringer itilknytning til den. Akershus universitetssykehus HF vil fortsette å få tilskudd for dekning avkapitalkostnader knyttet til nye AHUS. Dette fases imidlertid ut fra og med 2012, noe sominnebærer at foretaket får et ekstra kapitaltilskudd på 240 millioner kroner i 2012 og om lag120 millioner kroner i 2013. Fra og med 2014 faller tilskuddet bort.Det er vesentlig avhengigheter mellom foretakene i hovedstadsområdet og i regionen forøvrig. Det er derfor viktig at utfordringene i planperioden håndteres for å oppnå deforventede positive effektene i pasientbehandlingen.Kapasitet og tjenesteutviklingUtviklingen i pasienttilbudet som helseforetakene legger til rette for i økonomisk langtidsplan,er i tråd med regionens strategiske planer. Det forventes en aktivitetsvekst målt i DRG-poengpå i overkant av 5 % i perioden 2012-2015. Dette tilsvarer en vekst på drøyt 1,2 % årlig.Denne veksten vurderes å kunne møte behovene i årene framover, samt de krav som vil blistilt helseregionen fra eier. Konsekvensene av samhandlingsreformen vil i større grad kunnekonkretiseres ved rullering av økonomisk langtidsplan. Aktiviteten og pasienttilbudet innenpsykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB)planlegges med en større vekst enn somatisk virksomhet. Det forutsettes også at ressursersom frigjøres som følge av kvalitetsforbedring, omstilling og mer effektiv drift innen psykiskhelsevern og TSB skal benyttes til å bedre pasienttilbudet innen disse tjenesteområdene. Foralle tjenesteområder er det tilrettelagt for en overgang fra døgn- til dagbehandling, ogpoliklinikk. Ytterligere modernisering med økning i dagkirurgi vil også legges til grunn foroppdrag og bestilling til helseforetakene.Helse Sør-Øst deler ambisjonene som ligger i samhandlingsreformen med en øktdesentralisering og økning av vekt på forebygging og folkehelsetiltak. Helse Sør-øst villegge til rette for en annen arbeidsfordeling gjennom godt samarbeid med og overføring avkompetanse til kommunehelsetjenesten. De økonomiske virkemidlene for medfinansiering,betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter og etablering av tilbud om øyeblikkelig hjelp blekonkretisert i revidert nasjonalbudsjett for 2011, og innarbeidet i de foreløpigeinntektsrammer til helseforetakene samt i budsjettforutsetninger forøvrig. Mulige effekter avsamhandlingsreformen i forhold til økonomi og pasientbehandling er vurdert og hensyntatt avdet enkelte helseforetak basert på kjennskap til situasjonen i kommunene i opptaksområdet.Det forventes en gradvis overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten tilkommunehelsetjenesten i tråd med de premisser som er lagt for reformen. Det er imidlertidusikkerhet knyttet til de faktiske konsekvenser for 2012, og dette må vurderes nærmere innmot fastsettelse av årsbudsjettet.Økonomisk langtidsplanØkonomisk langtidsplan utgjør en konkretisering og konsekvensvurdering av vedtatt strategiog mål i forhold til økonomiske rammebetingelser. Den er således et viktig styringsmessigverktøy både for helseforetakene, sykehusene og det regionale helseforetaket. Økonomisklangtidsplan er et samlet grunnlag for vurdering av økonomisk bæreevne for investeringer i etlengre perspektiv, herunder å vurdere nødvendige tilpasninger i dagens driftsbilde for å sikrenødvendige investeringer i fremtiden. Økonomisk langtidsplan ble første gang utarbeidethøsten 2010 og presentert i sak 075-2010. I samme sak ble det også vedtatt at økonomisklangtidsplan skal rulleres årlig.Årets prosess er fremskyndet sammenlignet med tidligere år. Dermed legges det bedre tilrette for nødvendige tilpasninger inn mot årsbudsjettet for 2012, og senere år.Helse Sør-Øst RHF er godt fornøyd med hvordan foretakene har arbeidet med økonomisklangtidsplan. Leveransene synes godt forankret i organisasjonene, og tydelig knyttet opp motstrategiske planer for helseforetakene. Innspill til økonomisk langtidsplan for Oslouniversitetssykehus HF skal styrebehandles i foretaket etter sommeren. Enkelte av deSide 6 av 38


vurderingene som gjøres i denne saken, og som i første rekke er relatert til foretaksgruppensøkonomiske bæreevne i økonomiplanperioden, må derfor anses som foreløpige. Eventuelleendringer i økonomisk langtidsplan 2012-2015, fremmes for styret i forbindelse medbehandling av budsjett 2012.Arbeidet med økonomisk langtidsplan viser at foretaksgruppen vil få en svært krevendelikviditetssituasjon i perioden 2012-2013, men at foretaksgruppen under gitte forutsetningerhar bæreevne. Forankring og arbeidsmiljøtiltak i helseforetakene, samt ledelsesmessig fokuser suksesskriterier for de nødvendige omstillinger og konsolideringer som foretaksgruppenmå igjennom. Foretaksgruppen skal videreføre eksisterende tiltak og vurdere ytterligere tiltaksom sikrer et godt arbeidsmiljø og mulighet for faglig utvikling. De 12 prinsippene formedvirkning i omstillinger skal legges til grunn. Samtidig må brukermedvirkning sikres i trådmed regionens vedtatte prinsipper. Etablerte styringsprinsipper, herunder samlet styring avlikviditet til drift og investeringer, samt krav om positive resultater for å sikre fremtidigløfteevne for investeringer, må legges til grunn.2. FaktabeskrivelseØkonomisk langtidsplan ble første gang utarbeidet høsten 2010 og presentert i sak 075-2010. I samme sak ble det også vedtatt at økonomisk langtidsplan skal rulleres årlig.Årets prosess er fremskyndet sammenlignet med tidligere år. Dermed legges det bedre tilrette for nødvendige tilpasninger inn mot årsbudsjettet for 2012, og senere år.Administrerende direktør legger med dette frem for styret forslag til mål og økonomisklangtidsplan for planperioden, og forslag til foreløpige inntektsrammer for sykehusområdeneog de private ideelle sykehusene for 2012. I tillegg presenteres hvilke budsjettmessigeforutsetninger som er lagt til grunn for aktivitetsnivå i 2012-2015, samt prioriteringer oginntektsrammer for sykehusområdene, de private ideelle sykehusene, og det regionalehelseforetaket i perioden 2013-2015.Denne saken er i det alt vesentligste basert på helseforetakenes leveranse av økonomisklangtidsplan for perioden 2012-2015. Helseforetakenes planer innebærer i noen gradforutsetninger investeringer med ekstern finansiering eller finansiering gjennom regionaleprioriteringer. Forutsetninger og prosess omkring håndteringen av slike planer, omtales ikapittel 9.Helse Sør-Øst RHF har utarbeidet budsjettmessige føringer basert på sak 042-2010,075-2010 og 022-2011 Det er gjennomført dialogmøter med helseforetakene,de fem privateideelle sykehusene, konserntillitsvalgte og brukerutvalg. Innspill og vurderinger derfra er tattmed videre i utarbeidelse av foretaksgruppens samlede økonomiske langtidsplan.3. Oppbygging av sakenDen etterfølgende saksfremstillingen er disponert slikAvsnitt4 Mål for planperioden 2012 - 20155 Omstilling og konsolidering6 Særlige utfordringer i hovedstadsområdet7 Samhandlingsreformen8 Øvrige rammebetingelser9 Økonomisk langtidsplan 2012 - 2015Side 7 av 38


10 Inntektsforutsetninger 2012 -201511 Låneopptak i forbindelse med prosjekt nytt Østfoldsykehus12 Administrerende direktørs vurderinger4. Mål for planperioden 20122015Plan for strategisk utvikling 2009-2020 angir den langsiktige utviklingen avhelseforetaksgruppen i Helse Sør-Øst iht. helseforetakslovens bestemmelser, lov omspesialisthelsetjenester, nasjonal helseplan mv. Planen skal fange opp ønsket utviklinginnenfor pasientbehandling, eiendomsutvikling, investering mv. slik at dette utgjør et målbildefor 2015-2020. Planen tar også hensyn til formål beskrevet i samhandlingsreformen.Strategidokumentet beskriver de strategiske valg regionen har besluttet innen de seksinnsatsområdene:• Pasientbehandling• Forskning• Kunnskapsutvikling og god praksis• Organisering og utvikling av fellestjenester• Mobilisering av medarbeidere og ledere• Bærekraftig utvikling gjennom god økonomistyringPlan for strategisk utvikling er definert med en 4-årig syklus for rullering. Det er lagt opp til en4-årig rulleringsplan slik at neste rullering skjer med sluttføring og styrebehandling i annethalvår 2012. Det vises i denne sammenheng til administrerende direktørs driftsorienteringertil styret i møte 12.05.11.I sak 075 Mål og budsjett 2011. Økonomisk langtidsplan 2011-2014, ble det vedtatt 5målformuleringer som gjennomgående for virksomheten i Helse Sør-Øst:1. Pasienten opplever ikke fristbrudd2. Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3%3. Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning4. Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging avmedarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egenenhet5. Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendigeinvesteringerAdministrerende direktør anbefaler at målformuleringene videreføres i planperioden 2012-2015. Det anbefales videre at det tas inn en presisering i målformulering nr. 1 slik at ogsåventetid nevnes eksplisitt. Det foreslås derfor at målformulering nr. 1 endres til:Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbruddMålene representerer en økt ambisjon på kvaliteten av helsetjenesten gjennom attilgjengeligheten økes ved reduksjon i ventetid og pasienten får timeavtale ved henvisning ogat pasientsikkerheten økes ved fravær av fristbrudd, reduksjon i sykehusinfeksjoner og vedet økt fokus på arbeidsmiljøet til den enkelte ansatte. Målene er ambisiøse og krever storinnsats. Det er lagt til grunn at målene skal gjelde for hele planperioden, samt atmåloppnåelse og evt. dreining av målsettingene vurderes i den årlige rulleringen.Det forventes at arbeidet med god økonomistyring vil gi økt handlingsrom for utvikling avhelsetjenesten.Side 8 av 38


Det forventes at arbeidet med og fokus på å nå målene ovenfor vil gi reduserte ventetider ogøkt tilgjengelighet samt økt kvalitet i pasientbehandlingen gjennom reduksjon i feil ogmangler og økt handlingsrom for utvikling av helsetjenesten. Ledelsesfokuset på ansattesom ressurs og kompetanse vil fremme kvalitet og pasientsikkerhet.Som vedlegg til styresak 075-2010 ble det forelagt planer for oppfølging av målene både ihelseforetakene og i det regionale helseforetaket. Målene er på grunnlag av detteinnarbeidet i oppdrag og bestilling for 2011 til helseforetakene/sykehusene. Det er videreforutsatt utarbeidet gjennomføringsplaner tilpasset den enkelte virksomhet og athelseforetakenes planer er styrebehandlet.Helseforetakene har redegjort for sine oppfølgingsplaner i plandelen i årlig melding for 2010.Det er videre forutsatt at måloppnåelse rapporteres i den løpende rapporteringen og i årligmelding for 2011.Det vises for øvrig til egen sak om rapportering per 1. tertial 2011 der det redegjøres forstatus for gjennomføringen av de fem målene. Status etter 1. tertial gir ikke grunnlag for åforeta andre endringer i de vedtatte målformuleringene enn den som er anbefalt ovenfor.5. Omstilling og konsolideringGjennomføring av vedtatte strategiske planer for Helse Sør-Øst, herunderomstillingsprogrammet i hovedstaden (sak 108-2008) vil være hovedfokus i perioden 2012-2015. En vellykket gjennomføring av pågående omstillinger er avgjørende forforetaksgruppens bæreevne.I perioden 2012-2015 avsluttes innfasing av inntektsmodell for somatikk, psykisk helsevern,TSB, inntekter til dekning av økte pensjonskostnader og kapital. Med dette fordeles ca 90 %av regionens tildelte faste rammer gjennom kriteriebaserte objektive modeller. Målsetningenmed de kriteriebaserte inntektsmodellene for Helse Sør-Øst er å fordele inntekter tilsykehusområdene slik at de kan levere gode og likeverdige helsetjenester som er tilpassetbefolkningens ulike behov og sykehusområdenes forskjellige kostnadsmessigeforutsetninger.Implementeringen av inntektsmodellene innebærer omfordeling av inntekter mellomhelseforetakene i regionen. Helse Sør-Øst RHF ser at dette medfører behov for omstilling.Spesielt krevende er dette for Oslo sykehusområde, som gjennom perioden 2012-2015 skalredusere sine inntekter med ca 450 millioner kroner sammenlignet med nivået i 2011. For ålegge til rette for en gradvis tilnærming til dette, foreslås at Oslo sykehusområde tildelesekstraordinært inntektstilskudd på 200 millioner kroner i foreløpige inntektsrammer for 2012og 2013, herav 160 millioner kroner hvert av de to årene, til Oslo universitetssykehus HF.Slik sikres en gradvis tilnærming til omstillingsutfordringene i Oslo grunnet innfasing avinntektsmodellene, og det gis handlingsrom i forhold til å gjennomføre nødvendig tiltak for åtilpasse driften til endret opptaksområde.Akershus, Sørlandet, Telemark og Vestfold, samt Vestre Viken sykehusområde, får økteinntekter ved innfasing av inntektsmodellene. De berørte helseforetakene vil dermed få økteinntekter til disponering til drift og investeringer. Helse Sør-Øst RHF er opptatt av at bruk avmidlene fases inn på en god måte, slik at effektiv ressursutnyttelse sikres. De økteinntektene skal brukes til styrking av pasienttilbudet på en måte som dekker behovene og erbærekraftig både på kort og lang sikt.Over tid forventes at en større andel av alle helseforetakenes budsjetter må benyttes tilkostnader ved økt bruk av realkapital, og da særskilt teknologiintensiv kapital som IKT ogSide 9 av 38


medisinskteknisk utstyr. Dette henger sammen med behov for modernisering av tjenesten,nye behandlingsformer og behov for å effektivisere arbeidsprosesser. I tråd med dette viserøkonomisk langtidsplan en helseregionens samlet en bemanningsreduksjon i perioden på ca2-2,5%.Samhandlingsreformen vil føre til endring av fordelingen av arbeidskraftressurser mellomkommune og primærhelsetjenesten. Dette som følge av annen arbeidsfordeling, både ved atkommunene vil øke sin relative andel av helsepersonell sammenlignet medspesialisthelsetjenesten, og at helsepersonell i spesialisthelsetjenesten i større grad også måbistå i primærhelsetjenesten.6. Særlige utfordringer i hovedstadsområdetMålet med endringene i hovedstadsområdet er å gi pasientene et bedre tilbud, blant annetved å utnytte nye sykehusanlegg, samt styrke forskning og innovasjon. Gjennom samling avlands-, region- og områdefunksjoner og oppbygging av robuste fagmiljøer, vil endringene fåpositive effekter for forskning, fagutvikling og mulighetene for å gi den bestepasientbehandlingen.Oslo universitetssykehus HF ble etablert gjennom en sammenslåing av helseforetakeneRikshospitalet HF, Ullevål universitetssykehus HF og Aker universitetssykehus HF. I 2011 eret pasientgrunnlag på 160 000 mennesker overført fra Oslo universitetssykehus HF tilAkershus universitetssykehus HF. Vestre Viken HF overtar enkeltfunksjoner fra Oslouniversitetssykehus HF for sitt opptaksområde. Helse Sør-Øst RHF følger prosessen tett iforhold til oppdrag gitt til helseforetakene og risikovurderinger i egne oppfølgningsmøter.Helse Sør-Øst RHF er i løpende dialog med alle tre helseforetakene om gjennomføringen.Helse Sør-Øst RHF rapporterer om utviklingen i hovedstadsområdet til eget styre og Helseogomsorgsdepartementet. Helseforetakene rapporterer at overføringen av pasientgrunnlagog funksjoner i det alt vesentlige går som planlagt. Det er hittil ikke rapportert om negativekonsekvenser for pasienttilbudet. På bakgrunn av risikovurderingene i helseforetakene, erdet stort fokus på arbeidsmiljøet.I sine innspill til økonomisk langtidsplan, har Akershus universitetssykehus HF, Oslouniversitetssykehus HF og Vestre Viken HF gitt uttrykk for at de kommende årene vilinnebære krevende tilpasning til nye oppgaver og inntektsrammer. Styret ved Oslouniversitetssykehus HF har funnet det nødvendig å bruke mer tid på innretningen avforetakets økonomiske langtidsplan, og vil styrebehandle foretakets innspill først ettersommeren.For å lette utfordringene knyttet til omstillingskostnader og investeringer for å understøtteblant annet samlokalisering, støtter Helse Sør-Øst RHF Oslo universitetssykehus HF med1,2 milliarder kroner i 2010 og 2011. Dette er dels rentebærende lån og dels direkte tilskudd.InvesteringerOslo universitetssykehus HF fikk stilt 150 millioner kroner til disposisjon foromstillingsinvesteringer i 2010. Av disse har OUS brukt ca kr 20 millioner. For 2010 og 2011samlet er det stilt til disposisjon 300 millioner kroner som kan benyttes tilomstillingsinvesteringer i Oslo universitetssykehus HF. Oslo universitetssykehus HF sendte iovergangen april/mai søknad om investering i akuttmottak på Ullevål. Helse Sør-Øst RHFhar bedt om nødvendige tilleggsopplysninger fra Oslo universitetssykehus HF, og mottoksvar 9. juni. Investeringen i nytt akuttmottak er en viktig forutsetning for utflytting av døgn ogakuttvirksomhetene fra Aker sykehus.Behovene for felles IKT-systemer ved Oslo Universitetssykehus HF er med utgangspunkt iIKT-langtidsplan 2011-2014 prioritert i den regionale IKT prosjektporteføljen.Side 10 av 38


Vestre Viken HF er i 2011 tildelt 100 millioner kroner til nødvendige bygningsmessigetilpasninger og anskaffelse av medisinskteknisk utstyr i forbindelse med at pasienttilbudet iAsker og Bærum tilbakeføres fra Oslo universitetssykehus HF til Vestre Viken HF.Tilsvarende er det tildelt 10 millioner kroner til Akershus universitetssykehus HF i 2011 fornødvendige bygningsmessige tilpasninger.Styret behandlet prioritering av større investeringer i sak 131-2008, deromstillingsinvesteringer i hovedstaden ble prioritert. I økonomisk langtidsplan for 2011-2014ble det understreket at det over flere år vil være nødvendig å gjennomføre investeringer vedOslo universitetssykehus HF i omstilling og samlokalisering, og at Oslo universitetssykehusHF i 2012 kan forvente ytterligere ekstra midler til investeringer i størrelsesorden 300millioner kroner, i tråd med de foreløpige planene som ble sendt inn høsten 2010. Det eretablert dialog og samarbeid omkring de mer langsiktige investeringsplaner ogfinansieringsbehov som er signalisert fra foretaket og det er igangsatt et idefaseprosjekt fortilleggsbygg på Gaustad. De samlede planer fra Oslo universitetssykehus HF og fra restenav regionen vil inngå i den økonomiske langtidsplanen og konkretiseres i den årligeinvesteringsplanen for regionen i tråd med vedtak i sak 131-2008 og i tråd med fullmakter ogrammeverk for større investeringer. Et viktig element i vurderingene avinvesteringsbehovene er den arealplanen som Oslo universitetssykehus HF nå holder på åutvikle, og som først vil foreligge mot slutten av året. Det vil være vanskelig for helseforetaketå foreta en god vurdering av det langsiktige investeringsbehovet før den helhetligearealplanen for helseforetaket er ferdigstilt. Administrerende direktør vurderer at det i åreneframover vil være mulig å gjennomføre bygningsmessige investeringer som realiserersamlokalisering av lands- og regionale funksjoner ved Oslo universitetssykehus HF. Detforventes at det arbeides målrettet for å realisere dette.I perioden 20122015 vil behovet for særskilte omstillingsmidler til Oslo universitetssykehusHF primært være knyttet til nødvendige investeringer for å kunne foreta flytting av døgn- ogakuttfunksjoner fra Aker sykehus og å gjennomføre samlokalisering av enkelte lands- ogregionfunksjoner. Oslo universitetssykehus HF har varslet Helse Sør-Øst RHF om at detsamlede investeringsbehovet knyttet til dette nå anslås til om lag 1,5 mrd kroner, som erbetydelig høyere enn det foreløpige anslaget fra høsten 2010. Bakgrunnen for de øktekostnadsanslagene er blant annet at nærmere arbeid med arealtiltakene viser atombygninger i eldre bygningsmasse på Ullevål sykehus og Radiumhospitalet vil værebetydelig mer kostbart enn tidligere anslått. Helse Sør-Øst RHF vil i dialogen med Oslouniversitetssykehus HF ha fokus på å få konkretisert disse investeringsbehovene. Etterutløpet av denne planperioden og frem mot 2026 vil det for Oslo universitetssykehus HF,som for de øvrige foretakene i Helse Sør-Øst, være behov for kunne fornye bygningsmassenmed mer. I nåværende fase vil dette være å betrakte som skisser til investeringsplaner sommå underlegges de vanlige prosedyrer for bygningsmessige investeringsprosjekter, og etterhvert som de konkretiseres vurderes opp mot øvrige prosjekter i foretaksgruppen ogtilgangen til finansiering. Over det lange tidsrommet det her er snakk om, vil det kunne skjebetydelige endringer i utformingen av prosjektene. Det er ogHelse Sør-Øst RHF sinvurdering at det over denne perioden, gitt en god resultatutvikling ved Oslouniversitetssykehus HF og i foretaksgruppen for øvrig, vil være en betydelig evne til å kunnegjennomføre investeringsprosjekter.DriftOslo universitetssykehus HF la i første innspill til økonomisk langtidsplan til grunn et behovfor ekstra midler til dekning av estimerte underskudd i perioden 2012-2014 på til sammen 2milliarder kroner (800, 800 og 400 millioner kroner i henholdsvis 2012, 2013 og 2014). Detteutgjorde en vesentlig forverring av resultatestimatene i økonomisk langtidsplan for 2011-2014. Dette må sees på bakgrunn av de store økonomiske utfordringene helseforetaket har igjennomføringen av driften tidlig i 2011. Helse Sør-Øst RHF er innforstått med usikkerhetenSide 11 av 38


som er knyttet til estimatene for resultatutviklingen. Helse Sør-Øst RHF har etter det førsteinnspillet til økonomisk langtidsplan fra Oslo universitetssykehus HF imøtekommet denrisikovurdering som ligger i innspillet og foreslår i budsjett for 2012 at foretaket kan gå med etunderskudd på 400 millioner kroner i 2012. Det foreslås også at det for 2013 vil gistilsvarende inntektsstøtte som i 2012 knyttet til innføring av inntektsmodellen ved Oslouniversitetssykehus HF har administrativt forberedt og formidlet til Helse Sør-Øst RHF nyleveranse av økonomisk langtidsplan som er i tråd med disse resultatmessigeforutsetningene. En mer positiv resultatutvikling sikrer bedre bæreevne for foretaket og enraskere tilpasning til reduksjonen i opptaksområde og derved færre pasientbehandlinger. Deter en forutsetning at satsning på forskning og innovasjon samt at nivået påpasientbehandlingen innen lands- og regionfunksjoner opprettholdes.Vestre Viken HF har i sitt innspill til økonomisk langtidsplan vist et behov for omstilling ogresultatforbedring for å generere økt likviditet til investeringer. Helseforetaket har lagt tilgrunn positive resultater allerede fra 2012. Resultatutviklingen hittil i 2011 medfører envesentlig risiko knyttet til muligheten for å nå resultatmålet som er estimert for 2012. Detarbeides med implementering av tiltak for å forbedre resultatet i 2011, men det er tidlig åfastslå med tilstrekkelig sikkerhet hvilken effekt disse vil få for 2011 og 2012. I høstens dialogom budsjett 2012 vil det gjøres en vurdering av resultatrisiko i Vestre Viken HF, og muligekonsekvenser for foretakets evne til å gjennomføre omstillingsinvesteringer.I dialog mellom Akershus universitetssykehus HF om innspill til økonomisk langtidsplan, erdet etablert enighet at et ekstra tilskudd til dekning av kapitalkostnader i forbindelse med nyeAHUS opprettholdes, men med en utfasing i årene 2012-2014 tilsvarendeimplementeringstakten av inntektsmodellen for kapitalinntekter. Det foreslås med dette etekstra kapitaltilskudd i 2012 på om lag 240 millioner kroner og i 2013 på om lag 120 millionerkroner.Det er vesentlige avhengigheter mellom foretakene i hovedstadsområdet og også for øvrig iregionen. Dette gjelder både behovet for kompetanse, forutsetninger for aktivitet og midler tilutvikling og investeringer. Det ønskes ikke unødige forsinkelser i de forventede positiveeffektene på pasientbehandlingen av omstillingene i hovedstadsområdet. Helse Sør-ØstRHF har med denne tilnærmingen til utfordringene i hovedstadsområdet, gjort en balansertvurdering av foretaksgruppens ulike behov og de økonomiske midler som er til rådighet iperioden.Det vil arbeides ytterligere med konkretisering av resultatkrav inn mot oppdrag og bestillingfor 2012.7. SamhandlingsreformenSamhandlingsreformen skal gjennomføres over tid fra 1. januar 2012, og førsteimplementeringsfase følger Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015). Lov omkommunale helse- og omsorgstjenester og lov om folkehelsearbeid konkretiserer de rettsligevirkemidlene i reformen og erstatter og harmoniserer dagens lovverk. De økonomiskevirkemidlene skal støtte målene om ønsket arbeidsfordeling, gode pasientforløp og løsningerpå laveste effektive omsorgsnivå. Et viktig grep i reformen har vært å etablere virkemidlersom gir spesialisthelsetjenesten og kommunene økonomiske insentiver til å samarbeide.Målene i samhandlingsreformen er:• Økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom satsing påhelsefremmende og forebyggende arbeid.• Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytesav kommunehelsetjenesten – forutsatt like god eller bedre kvalitet samtkostnadseffektivitet.Side 12 av 38


• Mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere gjennom forpliktendesamarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp.De økonomiske virkemidlene knyttet til reformen ble lagt fram 8. april 2011 i Nasjonal helseogomsorgsplan (2011-2015), og utdypet og presisert i Kommuneproposisjonen 2011, Prop115 S (2010-2011).Kommunal medfinansiering - Fra og med 2012 legger regjeringen opp til å innføre 20 %kommunal medfinansiering av konsultasjoner og medisinske opphold for alle somatiskepasienter i alle aldersgrupper. Kommunal medfinansiering omfatter i første omgang bareaktivitet som er inkludert i den innsatsstyrte finansieringen (ISF). Det legges heller ikke opp tilå innføre kommunal medfinansiering for psykisk helsevern, rusbehandling og opphold iprivate opptreningsinstitusjoner. Midlene som overføres til kommunene fra 2012 for å innførekommunal medfinansiering, vil bli finansiert av en tilsvarende reduksjon i ISF-bevilgningen.Analyser basert på forslag til innretning og tall for 2. tertial 2010 viser at overføringen vil bli istørrelsesorden 4,2 mrd. 2010-kroner nasjonalt.For spesialisthelsetjenesten innebærer dette at det for opphold/ konsultasjoner i medisinskeDRG’er vil bli refundert 20% av ISF- prisen, mot 40% i dag. Helseforetakene vil imidlertid fåreduksjonen i ISF- refusjoner helt eller delvis tilbake fra kommunene i form av aktivitetsbasertbetaling. I de foreløpige inntektsrammene for 2012 og utover i perioden er dette forutsattbudsjettnøytralt.Utskrivningsklare pasienter - Dagens betalingsforskrift innebærer at kommunene betaler forutskrivingsklare pasienter fra og med ti dager etter at kommunen er varslet om utskriving,dersom ikke annet er avtalt. Det legges i samhandlingsreformen opp til en betalingsplikt fraførste dag innen somatikk, for å sikre at kommunene gis et økonomisk insentiv til å etableretilbud til pasienter som er ferdig behandlet i spesialisthelsetjenesten. Kommunene vil fåoverført midler for utskrivingsklare pasienter tilsvarende om lag 560 millioner kroner.Overføringen baseres på en betalingssats på 4 000 kroner som tar høyde for driftskostnader,inkludert kapitalkostnader og 140 000 liggedøgn som tilsvarer gjennomsnittlig antallutskrivingsklare liggedøgn per år i perioden 2007–2009.Midlene trekkes fra basisbevilgningen til de regionale helseforetakene, basert på”Magnussen- kriteriene”. For Helse Sør- Øst innebærer dette en reduksjon ibasisbevilgningen på ca 300 millioner kroner. I de foreløpige inntektsrammene i for 2012-2015 er dette trekket fordelt på sykehusområdene i henhold til inntektsmodellen for somatikk.Det er lagt til grunn at helseforetakene selv vurderer mulige konsekvenser av dette ut frakjennskap til kommunal behandlingskapasitet.Krav til øyeblikkelig hjelp, døgntilbud i kommunene - Plikten til å tilby døgnoppholdfinansieres ved overføringer fra basisbevilgningen til de regionale helseforetakene tilkommunene over årene 2012 til 2015, med til sammen om lag en milliard kroner. Dettetilsvarer om lag 250 millioner kroner pr. år nasjonalt og ca 140 millioner pr. år for Helse Sør-Øst. Disse midlene er i de foreløpige inntektsrammene for økonomisk langtidsplan 2012-2015 trukket ut av helseforetakenes/ sykehusenes basisrammer på samme måten somtrekket for utskrivningsklare pasienter. 50% av disse midlene trekkes inn fra Helse- ogomsorgsdepartementet til et øremerket tilskudd som vil bli fordelt til kommunene ettersøknad. De resterende 50% vil bli budsjettert sentralt på det regionale helseforetaket, og skaltilføres konkrete prosjekter gjennom krav om direkte bidrag fra de regionale helseforetakenetil kommunene.Side 13 av 38


Andre forholdEn vellykket reform medfører over tid at en større andel av pasienttilbudet innen somatikkivaretas i kommunehelsetjenesten. Helseforetakene er i sine økonomiske langtidsplaner bedtom å vurdere mulige effekter av samhandlingsreformen i budsjettering av aktivitetsutvikling.I samhandlingsreformen legges det opp til bedre samhandling mellomspesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten i kommunene. Et tiltak for bedresamhandling vil være samlokalisering av tjenestene, for eksempel gjennom etablering avlokalmedisinske sentra. Helseforetakene i Helse Sør-Øst besitter i dag bygningsmasse somkan være aktuell til benyttelse av denne type av samhandlingsarena. Et viktigsamhandlingsprosjekt er å utvikle Aker sykehus som en samhandlingsarena. SykehusetTelemark HF har allerede et prosjekt i gang sammen med Porsgrunn kommune, hvor delerav sykehuset bygges om til oppgraderte sykehjemsplasser.8. Øvrige rammebetingelser8.1. Demografisk utviklingHelse Sør-Øst omfatter ti fylker og 189 kommuner og bydeler, og er en sammensatt regionmed drøyt 2,7 av landets 4,9 millioner innbyggere i 2011. Befolkningsprognose fra StatistiskSentralbyrå (SSB), midlere alternativ, tilsier at folketallet vil øke til om lag 2,86 millioner i2015.Antall innbyggere i opptaksområdetØkning iSykehusområde 2011 2015 % Andel 2011 Andel 2015Akershus 463 749 495 104 6,8 % 16,9 % 17,3 %Innlandet 390 399 394 403 1,0 % 14,2 % 13,8 %Oslo 494 673 527 108 6,6 % 18,0 % 18,4 %Sørlandet 282 456 293 486 3,9 % 10,3 % 10,3 %Telemark og Vestfold 387 867 397 205 2,4 % 14,1 % 13,9 %Vestre Viken 450 565 469 587 4,2 % 16,4 % 16,4 %Østfold 274 149 283 620 3,5 % 10,0 % 9,9 %Sum 2 743 858 2 860 513 4,3 % 100,0 % 100,0 %* Tabellen viser opptaksområdet for somatikk, dette avviker noe for opptaksområdet for psykisk helsevernØkningen tilsvarer 4,3 % i forhold til 2011. Den største veksten forventes i Oslo og Akershussykehusområder, og den laveste veksten er forventet i Innlandet sykehusområde. Etgjennomgående trekk i befolkningsprognosen til SSB er at den prosentvise andelen avbefolkningen innen aldersgruppen 50-79 år i alle sykehusområder forventes å øke fra 2011 til2015, mens andelen innen de øvrige aldersgruppene går ned.Side 14 av 38


Andel 0-17 år Andel 18-49 år Andel 50-79 år Andel 80 år og overSykehusområde 2011 2015 2011 2015 2011 2015 2011 2015Akershus 24,2 23,9 44,4 43,5 28,1 29,3 3,3 3,3Innlandet 20,9 20,3 39,8 39,1 33,6 35,1 5,7 5,5Oslo 19,3 19,9 53,7 53,0 23,1 23,7 3,9 3,4Sørlandet 23,8 23,4 42,8 42,2 29,1 30,3 4,4 4,2Telemark og Vestfold 21,8 21,2 41,3 40,7 31,9 33,3 5,1 4,8Vestre Viken 23,3 22,9 42,2 41,5 30,0 31,3 4,6 4,4Østfold 22,2 21,7 41,6 40,9 31,5 32,9 4,8 4,5Regionen 22,1 21,8 44,2 43,5 29,3 30,4 4,5 4,2Beregningene tilsier også en mindre andel av befolkningen i aldersgruppen 80 år og eldrefram mot 2015, men fra da av og helt fram mot 2050-60 forventes en jevn og kraftig vekst ide eldste aldersgruppene.En slik utvikling vil stille store krav til omstilling i spesialisthelsetjenesten – både ved atsykehusområder opplever sterk til- eller fraflytting, pasientstrømmene endres, og innholdet itjenesten endres. Intensjonene bak samhandlingsreformen er å imøtekomme noe av denneutfordringen med en annen ansvarsdeling mellom spesialisthelsetjenesten ogprimærhelsetjenesten, og gjennom et økt fokus på forebyggende tiltak.8.2. RessursbrukEn generell utviklingstendens innenfor spesialisthelsetjenesten er utvikling av og endret brukav innsatsfaktorer. Innsatsfaktorene i spesialisthelsetjenesten kan summeres opp i firegrupper: personell, bygg, medisinteknisk utstyr og IKT. Spesialisthelsetjenesten har somfølge av teknologiutviklingen blitt mer kapitalintensiv. Moderne bygg er mer komplekse ogfunksjonelle, medisinskteknisk utstyr blir viktigere i diagnostisering og behandling avpasienter, mens informasjonsteknologi er vesentlig for bl.a. annet pasientsikkerhet, effektivhåndtering av pasientinformasjon, god pasientflyt og generelt effektive arbeidsprosesser.Utviklingen av kapitalelementene er med på å endre pasientbehandlingen ogsammensetningen av innsatsfaktorene. Det forventes at fremtidige investeringer vil gigevinster i drift, både gjennom økt kvalitet i pasientbehandlingen og frigjøring av ressurser.Det vurderes som sannsynlig at det vil bli brukt relativt sett mindre arbeidskraft og merkapital. Dette medfører at det forventes en reduksjon i bemanning, og økendeinvesteringstakt med dertil hørende avskrivningskostnader og driftkostnader knyttet til bygg,medisinskteknisk utstyr og IKT.Foretaksgruppens økonomiske langtidsplan viser en slik tendens ved at lønnskostnadenefaller på samme tid som avskrivningene øker, jamfør graf nedenfor.Foretaksgruppens økonomiske langtidsplan viser en slik tendens ved at lønnskostnadene llerSide 15 av 38


4 000 00031 000 0003 500 00030 500 0003 000 00030 000 0002 500 00029 500 0002 000 00020122013201420152016201720182019202029 000 000AvskrivningerLønnskostnader9. Økonomisk langtidsplan 2012- 20159.1. Tilbakeblikk til ØLP 2011-2014 og overordnende premisser for årets prosessØkonomisk langtidsplan utgjør en konkretisering og konsekvensvurdering av vedtattstrategisk fokus og mål i forhold til økonomiske rammebetingelser. Den er således et viktigstyringsmessig verktøy både for helseforetakene, sykehusene og det regionalehelseforetaket. Økonomisk langtidsplan er et samlet grunnlag for vurdering av økonomiskbæreevne for investeringer i et lengre perspektiv, herunder å vurdere nødvendigetilpasninger i dagens driftsbilde for å sikre nødvendige investeringer i fremtiden. Økonomisklangtidsplan ble første gang utarbeidet høsten 2010 og presentert i sak 075-2010. I sammesak ble det også vedtatt at økonomisk langtidsplan skal rulleres årligBudsjettprosessen er fremskyndet sammenlignet med fjoråret. Evaluering av tidligere årsprosesser har avdekket et behov for at de medisinskfaglige behovsvurderinger ogprioriteringer, samt foreløpige aktivitetskrav og inntektsrammeforutsetninger skal foreliggetidlig på våren, for bedre å kunne tilpasses styringsmessige årshjul hos helseforetakene. Forå ta hensyn til disse behovene er økonomisk langtidsplan fremskyndet og ferdigstilt førstehalvår i 2011. Første år i langtidsplanen fungerer som premiss når årsbudsjettet for 2012leveres i desember/januar 2011/ 2012, basert på styrets budsjettvedtak i november.Økonomisk langtidsplan for perioden 2012-2015 viser at det er gjort et mer omfattendearbeid i helseforetakene enn hva som ble gjort første gang økonomisk langtidsplan bleutarbeidet. Helseforetakene opplever økt nytteverdi av å planlegge over en lengre periode,samtidig som de likviditetsmessige styringsprinsippene i større grad etterleves. Videre harhelseforetakene forankret økonomisk langtidsplan i sitt eget styre og i egen organisasjon noesom også har bidratt til en vesentlig kvalitetsforbedring i det innleverte materialet. Oslouniversitetssykehus HF har behov for mer tid for å kunne levere en styrebehandletøkonomisk langtidsplan.Det har vært lagt overordnede premisser fra Helse Sør-Øst RHF i helseforetakeneslangtidsplanlegging. Helseforetakene er gitt premisser for å ivareta og bedre kvaliteten ipasienttilbudet innenfor eksisterende rammer. Dette innebærer blant annet krav til reduksjonav ventetider og ingen fristbrudd, pasientsikkerhet, samt kompetanseutvikling og reduksjonav deltidsarbeid gjennom tiltak og intern omdisponering av midler ved behov.Side 16 av 38


Helseforetakene skal etterleve økonomiske styringsprinsipper, herunder særskilt at likviditettil drift og investeringer budsjetteres innenfor en totalramme. Positive resultater skal gi økteinvesteringsmuligheter.Det har vært svært viktig, både for det enkelte helseforetak, og for foretaksgruppens samledebæreevne, at det påbegynte positive arbeidet med å skape bæreevne gjennom positivresultatutvikling blir videreført.9.2. Overordnede forutsetningerFølgende forutsetninger er lagt til grunn ved utarbeidelse av økonomisk langtidsplan:• Eventuelle økte rammer til spesialisthelsetjenesten i perioden er ikke hensyntattDette er en forsiktig tilnærming da Helse Sør-Øst gjennom statsbudsjettet de siste årene hatten vekst i bevilgningene fra Regjeringen hovedsakelig knyttet til kravet til økt aktivitet.Samhandlingsreformen hvor det er forventet at veksten innenfor helsesektoren er forventetå skje innenfor kommunehelsetjenesten, tilsier at dette prinsippet legges til grunn i deforeløpige inntektsrammene som er fordelt for perioden.• Likviditetseffekter fra pensjon forutsettes nøytraleDette er i tråd med signaler fra eier. Det legges også til grunn at foretaksgruppens likviditetfra pensjon dekker egenkapitaltilskudd til pensjonskassene• Etablerte prinsipper for likviditetsstyringForetakene skal budsjettere samlet likviditet til drift og investeringer, og til enhver tid holdeseg innenfor de driftskredittrammer som helseforetaket er tildelt.• Finansiering av store byggeprosjekterFinansiering av prosjekt nytt Østfoldsykehus gjøres i henhold til styrets tidligere vedtak.Øvrige større byggeprosjekter, som er prioritert innenfor sak 131-2008, budsjetteres iutgangspunktet 100% lånefinansiert. Det åpnes for at helseforetakene kan innarbeidetilskuddsfinansiering. Dette tilsvarer den akkumulerte fordringen foretakene har på HelseSør-Øst RHF fra tidligere tilbakeholdt likviditet til regionale prioriteringer. Øvrigebyggeprosjekter og investeringer i medisinskteknisk utstyr og IKT med mer, skal finansieresinnenfor helseforetakets egen bæreevne.9.3. Utvikling i pasienttilbudet og aktivitet for perioden 2012-2015Styret har i sak 075-2010 fastsatt følgende mål for innsatsområde pasientbehandling forperioden frem til 2014, formidlet i oppdrags- og bestillingsdokumentene til helseforetakenefor 2011:• Pasienten opplever ikke fristbrudd• Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 %• Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisningAdministrerende direktør foreslår at det første målet endret til at ventetider er redusert ogpasienten opplever ikke fristbruddKrav til aktivitetsvekst er differensiert mellom sykehusområdene i dialog med det enkeltehelseforetak og sykehus, basert på behovs- og aktivitetsutviklingen i det enkeltesykehusområde.Side 17 av 38


Utvikling i ventetider og antall ventende pasienterVentetidene innenfor alle tjenesteområder har vært relativt stabile gjennom 2010. Det harvært en liten reduksjon innen somatikk, mens det har vært en liten økning innen TSB ogpsykisk helsevern for voksne. Parallelt med dette har det vært en økning i antall ventendepasienter, og det gjelder spesielt for pasienter som ikke er tildelt rett til helsehjelp. Blantrettighetspasienter er det mindre endringer, noe som isolert sett kan tyde på en klarereprioritering mellom ulike pasientgrupper.Antall ventende pasienter har økt innen somatikk og psykisk helsevern for voksne fra 2009 til2010, mens det har vært en reduksjon innen psykisk helsevern for barn og unge og TSB.Antall nyhenviste pasienter viser fortsatt totalt sett en økning. For TSB er imidlertid 2010 detførste året med en registrert nedgang i antall nyhenvisninger. Her viser tallene også rimeligsamsvar mellom antall nyhenviste og avviklede pasienter, mens det innen psykisk helsevernser ut til at aktivitetsøkningen har vært brukt til økte tilbud for pasienter som allerede har ettjenestetilbud. Dermed har nyhenviste pasienter fått noe lenger ventetid. 80% av pasienteneventer på behandling i poliklinikk.Regionale mål for aktivitetsvekstHelse Sør-Øst RHF legger også i 2012 opp til en særskilt styrking av aktivitetsveksten ipsykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige (TSB). Gittden regionale ventetidsutviklingen og en overordnet behovsvurdering er følgende regionalemål satt for aktivitetsvekst i 2012:• 1,2 % for somatikk• 1,5 % for psykisk helsevern barn og ungdom• 3 % for psykisk helsevern voksne• 2 % for TSBFor perioden frem til 2015 er det foreløpig ikke gitt eksakte forutsetninger for aktivitetsvekstpå det enkelte tjenesteområde. Det legges likevel til grunn at den samlede veksten for restenav langtidsperioden fortsatt skal være sterkere innen psykisk helsevern og TSB ennsomatikk, men utviklingen de siste årene tyder på at samlet aktivitetsvekst for somatikk minstmå være 5% for hele perioden (20122015).Spesielt om somatikkInnen somatisk virksomhet gis arbeidet med reduksjon av ventetider og fristbrudd høyesteprioritet. Videre forutsettes det at sykehusene ikke skal ha langtidsventende pasienter (merenn ett år). Dette gir spesielle utfordringer innen ortopedi og øre nese hals og vil blant annetkreve en ytterligere omlegging fra døgn til dag/poliklinisk virksomhet. Det må blant annetløses med raskere poliklinisk utredning, herunder økt aktivitet innen radiologi, samt økt ogprioritert bruk av sykehotell/pasienthotell. Dette krever samtidig at prehospitale tjenestertilrettelegges i samsvar med den medisinske utviklingen (jfr. slagbehandling) og kommendefunksjons- og oppgavedeling.I tillegg til nødvendig vekst innenfor ortopedi og øre nese hals, foreslås det ut fra fagligevurderinger en prioritering av den regionale aktivitetsveksten mot følgende fagområder:• Sykelig overvekt (primæroperasjoner og postbariatrisk kirurgi)• Brystrekonstruksjoner• Ablasjonsbehandling• Kronisk utmattelsessyndrom• Kronisk smertebehandlingFor enkelte av disse fagområdene må Helse Sør-Øst RHF koordinere en oppgave- ogarbeidsdeling mellom helseforetakene.Side 18 av 38


I dialog med helseforetakene/sykehusene er de regionale aktivitetsforutsetningenedifferensiert. Disse vurderingene er primært gjort på bakgrunn av forbruksrater vurdert oppmot behov, samt prognostisert befolkningsvekst i det enkelte sykehusområde. På dennebakgrunn er det naturlig at det i enkelte sykehusområder er en sterkere aktivitetsvekst enndet regionale gjennomsnittet, og i andre en lavere vekst. Sykehusområder som bør realisereen sterkere aktivitetsvekst enn det regionale gjennomsnittet i langtidsperioden er Sørlandetog Østfold. I Vestfold/Telemark (spesielt Telemark) tilsier vurderinger basert på forannevnteat det bør planlegges for en lavere aktivitetsvekst enn det regionale gjennomsnittet.Innspillene fra helseforetakene /sykehusene oppsummeres til en samlet regional vekst noe ioverkant av de regionale målene over. I dialogmøtene om økonomisk langtidsplan har detenkelte helseforetak/sykehus sine forutsetninger omkring aktivitetsvekst vært diskutert ogvurdert, herunder i forhold til ventetider og forbruk i forhold til beregnet behov. Endeligeaktivitetskrav for 2012 fastsettes først i forbindelse med årsbudsjettet og Oppdrag ogbestilling 2012, basert på føringer fra Helse- og omsorgsdepartementet. Den samledevurdering som gjøres p.t. tilsier likevel at summen av planer for aktivitetsutvikling isykehusområdene ivaretar regionens planforutsetninger.Foretakene har videre forholdt seg til forutsetningene om en ytterligere dreining fra døgn tildag/poliklinisk virksomhet. De samlede aktivitetstallene fra foretakene bekrefter dette bildet.Foretakene har så langt i ulik grad lagt inn forutsetninger om effekt av samhandlingsreformenpå deres aktivitetsutvikling. I stor grad har foretakene inntil videre forutsatt dette nøytralt i2012, mens det ligger inne ulike forventede effekter for resten av langtidsperioden. Detregionale helseforetaket har så langt ikke gjort noen generelle vurderinger i forhold til slikeeffekter av samhandlingsreformen. Situasjonen er svært ulik i de enkelte sykehusområder oghelseforetakene rapporterer at kommunene i ulik grad er forberedt påsamhandlingsreformen. Dette er et forhold som det vil arbeides videre med ibudsjettprosessen 2012, både i det enkelte sykehusområde og regionalt, og som det vil væreaktiv dialog med helseforetakene/sykehusene om.Spesielt om psykisk helsevern og TSBOgså innen psykisk helsevern og TSB forutsettes det at arbeidet med reduksjon avventetider har høy prioritet, bl.a. med:• Fokus på samhandlingen med kommunale tjenester• Endret bruk av poliklinisk kapasitet med økt prioritering av nyhenviste pasienterFølgende forutsetninger gjelder TSB:• Behov for økt kapasitet avrusning/utredning og behandling av unge rusmisbrukere• Særlige tiltak for å redusere lange ventetider knyttet til langtidsbehandling, somspesielt knytter seg til en del private institusjoner.Det har vært dialog med helseforetakene/sykehusene om deres innspill til foretaksgruppensøkonomiske langtidsplan også knyttet til planer for aktivitetsutvikling innen psykisk helsevernog TSB. I all hovedsak har foretakene basert seg på de regionale forutsetninger foraktivitetsvekst slik disse er kommunisert fra Helse Sør-Øst RHF. Disse innebærer ensterkere vekst for psykisk helsevern (spesielt voksen psykiatrien) og TSB enn somatikk.Summen av planer for aktivitetsutvikling i sykehusområdene tilsier at denne forutsetning vilbli oppfylt.Side 19 av 38


9.4. ResultatutviklingHelseforetakene forutsetter i økonomisk langtidsplan 2012-2015 en slik resultatutvikling forperioden:Resultatutvikling økonomisk langtidsplan (tall i millioner kroner)2012 2013 2014 2015 SumResultat - 690 1 290 1 440 3 420Alle helseforetakene planlegger med resultater i balanse eller bedre i perioden, med unntakav Oslo universitetssykehus HF i 2012.Helseforetakene har i ulik grad tatt hensyn til virkninger av samhandlingsreformen i sinebudsjetter. Majoriteten av helseforetakene uttrykker bekymring for den resultatmessigekonsekvensen av trekk i basisramme. Helseforetakene opplever at kommunene i ulik grad erforberedt på samhandlingsreformen, men generelt gis det et inntrykk av at kommunene ikkeer klare til å overta oppgaver fra spesialisthelsetjenesten i vesentlig grad i 2012. Det er hellerikke forutsatt vesentlige aktivitetsendringer som følge av samhandlingsreformen.Ny inntektsmodell fører til omfordeling av inntekter i regionen. Generelt har helseforetak somopplever en inntektsreduksjon gjenspeilet dette i svekkede resultatmål, mens helseforetaksom får en inntektsøkning ikke har tilsvarende økte resultatmål. Gjennom oppfølgingsmøtenei 2011 og inn mot endelige resultatkrav for 2012, vil det bli diskutert med helseforetakenehvordan økte midler er disponert mellom drift og investeringer, og hvilke tiltak somiverksettes for å sikre tilstrekkelig kostnadstilpasning der hvor midler føres ut avopptaksområdet.Foretaksgruppens regionale satsning på IKT vil medføre økte driftskostnader hos foretakenebåde ved økte avskrivningskostnader og økte tilhørende generelle driftskostnader, lisenser,serviceavtaler mm. Foretakene har i varierende grad reflektert dette i sin langtidsplan. Detlegges derfor til grunn at forventet kostnadsøkningen innen IKT vil medføre tilsvarendegevinstrealisering, eller tilpasning av kostnadsnivået for øvrig, slik at resultatmåleneopprettholdes for perioden.9.5. AktivitetsutviklingDet er budsjettert noe høyere aktivitetsvekst målt i DRG-poeng i 2012, og for perioden 2012-2015, enn hva som trolig kan forventes av krav til aktivitetsvekst fra Helse- ogomsorgsdepartementet. Det representerer en risiko for foretaksgruppen dersom det ikke gisadgang til den forutsatte veksten. Grunnet pågående omstillingsprosesser er det gjort ensamlet vurdering av kravet til aktivitetsvekst innad i regionen. Enkelte helseforetak er i enfase hvor høyere aktivitetskrav enn snittet er krevende, mens andre helseforetak erstrukturelt og organisatorisk i stand til å levere aktivitetsvekst utover det gjennomsnittligenivået. Der hvor forventet behov for pasienttilbud er vesentlig høyere enn forbruket, eller hvorbefolkningsutviklingen må forventes å legge ytterligere press på tjenestene, er det forutsattvekst utover gjennomsnittet. Dette gjelder i vesentlig grad Sørlandet sykehus HF ogAkershus universitetssykehus HF.9.6. BemanningsutviklingHelseforetakene forventer i økonomisk langtidsplan 2012-2015 en svak nedgang i antallårsverk fra 2011 til 2015, tilsvarende ca 2,3 %. Sammen med forutsetninger omSide 20 av 38


aktivitetsvekst, medfører dette samlet sett en økning i produktiviteten, jamfør omtale i nesteavsnitt.I gjennomsnitt for foretaksgruppen budsjetteres en stabil lønnskostnad per årsverk. Dettekan medføre noe risiko – både i forhold til eventuell reallønnsvekst og behovet for endretsammensetning av kompetanse. Det legges til grunn at risikoen håndteres innenfor gitteøkonomiske rammer.9.7. ProduktivitetsutviklingInnenfor somatisk virksomhet er det budsjettert med en produktivitetsøkning på 8,1 % (DRGpoeng/prårsverk) i perioden 2012 - 2015. Produktiviteten varierer imidlertid betydelig mellomhelseforetakene og det ligger et betydelig gevinstpotensial i foretaksgruppen hvishelseforetakene som i dag ligger under gjennomsnittelig produktivitet oppnår en produktivitettilsvarende nivået for dagens gjennomsnittsproduktivitet.Innenfor de øvrige tjenesteområdene forventes også en produktivitetsvekst. Størst er detteforventet å bli innenfor psykisk helsevern, hvor bemanningen reduseres med 3,6%, påsamme tid som antall døgnbehandlinger øker med 1,7%, antall dagbehandlinger er svaktstigende og antall inntektsgivende polikliniske konsultasjoner øker med ca 6,0%. For TSBplanlegges en bemanningsøkning på ca 4,0% da aktiviteten er stigende. Antalletdøgnbehandlinger vokser med ca 1,8%, dagbehandlinger er svakt redusert, mens poliklinikkøker med ca 7,6%.9.8. Spesielt om forskning og innovasjonHelse Sør-Øst er den av helseregionene som i årene fram til 2008 hadde sterkest vekst iressursbruken til forskning både angitt som absolutt nivå og relativt til totale kostnader. Inntil2008 var det i regionen gradvis økning i ressursbruksandel inntil 2,9 %, men de siste to år erdet imidlertid registrert en fallende tendens – foreløpige tall (2010) fra helseforetakene tilsier2,6 %. Denne ressursinnsatsen har bidratt til en tydelig økning i forskningsproduksjon og iantallet doktorgrader de siste 2-3 år. Oslo universitetssykehus HF alene står for over 80 %av antall forskningspoengI plan for strategisk utvikling er det en målsetting å øke ressursinnsatsen til forskning fradagens 2,5-3,0 % til 5 % av det samlede budsjettet i Helse Sør-Øst over en ti-årsperiodefram til 2018. Målet om økt ressursbruk kan best oppfattes som et virkemiddel for å oppnåde øvrige mål.Ressursene brukt til forskning i helseforetakene stammer fra en av fire hovedkilder:1. Midler fra helseforetakets eget budsjett2. Øremerkede forskningsmidler fra Helse- og omsorgsdepartementet, tildelt avSamarbeidsorganet3. Regionale strategiske forskningsmidler (budsjettmidler avsatt sentralt) tildeltav styret i det regionale helseforetaket4. Eksterne midler fra for eksempel Forskningsrådet, Kreftforeningen, EU,private givere m.fl.Per i dag tilsvarer interne midler, det vil si knyttet til 1,2 og 3 over ca 80 % av ressursbruken,mens resten dreier seg om eksterne midler.Side 21 av 38


Det øremerkede forskningstilskuddet fra Helse- og omsorgsdepartementet antas ikke å økevesentlig i årene framover. Den største økningen faller derfor på de strategiske midlene oghelseforetakenes egne budsjetter, samt eksterne midler.Det forventes en økt avsetning av midler til forskning og innovasjon innenforhelseforetakenes eksisterende økonomiske rammer. Dette gjelder bådeuniversitetssykehusene som skal ivareta regionale nav-funksjoner og ikkeuniversitetssykehusene,der økningen i løpet av perioden forventes å være til minimum ca1% av totalkostnader.Administrerende direktør vil komme tilbake til eventuelle konkrete føringer for langtidsplanenpå dette området inn mot endelig budsjett for 2012 samtidig som det foreslås en økning iregionale strategiske forskningsmidler for 2012 på inntil 25 millioner kroner i forhold tilbudsjettert nivå for 2011, i samsvar med regional forskningsstrategi. Beløpet vil væreavhengig av foretaksgruppens samlede økonomiske utvikling. Utlysningen avforskningsmidler for 2012 finner sted i juni 2011 med søknadsfrist 9. september 2011.9.9. Spesielt om utviklingen av Sykehuspartner og felles forsyningssenterSykehuspartner og felles forsyningssenter er etablert for å støtte kjernevirksomheten i HelseSør-Øst gjennom leveranse av tjenester med god kvalitet og effektiv drift. Sykehuspartner eren tjenesteleverandør innenfor IKT, HR, innkjøp og logistikk, mens felles forsyningssenterlegger til rette for effektiv logistikk og sentraliserte innkjøp og derigjennom reduksjon avvarekostnader.Utfordringsbildet innenfor IKT er gjort rede for i IKT langtidsplan, jfr. sak 88/2010. GjeldendeIKT langtidsplan har ikke i tilstrekkelig grad vurdert de driftsmessige konsekvensene vedplanlagte tjenesteforløp, da grunnlagsmaterialet for slike vurderinger ikke har vært til stede.Dette er derfor planlagt gjennomgått i kommende IKT langtidsplan for 20122015 og isammenheng med den pågående utviklingen av områdevise planer.Målbildet i IKT langtidsplan er først og fremst kvalitativ. Når helseforetaket skal planlegge deøkonomiske konsekvensene av IKT investeringer må alle kostnader og gevinster reflekteres.Kostnadene inkluderer omstillingskostnader og tjenestepris fra Sykehuspartner, mens deøkonomiske gevinstene enten må gjenspeiles gjennom mer effektiv drift eller høyere kvalitet.Dersom tjenesten ikke gir direkte økonomiske gevinster, vil det være nødvendig med øvrigomstilling i drift for å møte et eventuelt fremtidig økt kostnadsnivå. I forbindelse medøkonomisk langtidsplan for 2012-2015 er det foretatt foreløpige beregninger for utvikling avfremtidig tjenestepris på grunnlag av eksisterende prosjektportefølje og langtidsplan IKT sominnspill til helseforetakenes arbeid. Beregningene viser en betydelig kostnadsøkning – bådefra økte avskrivningskostnader og økte driftskostnader for øvrig som konsekvens av øktvolum. Helseforetakene har vurdert dette forskjellig – enkelte har tatt høyde for en nettokostnadsøkning, mens andre har forutsatt tilsvarende gevinstrealisering.Det påbegynte arbeidet må videreutvikles inn mot rullering av IKT langtidsplan, slik at detskapes forutsigbarhet i helseforetakenes budsjetter gjennom tilstrekkelig grunnlag for åvurdere enten gevinstrealiseringsmuligheter eller behov for omstilling i driften, samt kunnehensynta kommende prosjekter gjennom forankrede tidsplaner for implementering av nyeløsninger og prosesser.Helse Sør-Øst RHF bidrar i inneværende år, ved trekk i helseforetakenes basisrammer, med62 millioner kroner til Helse Sør-Øst Forsyningssenter (HSØ-FS). Dette bidraget er med på åfinansiere driften av HSØ-FS og erstatter påslaget på 8 % som tidligere ble lagt til på.vareprisen til helseforetakene. En selvfinansiering av HSØ-FS kan en først realisere nårrabattene en oppnår fra leverandørene som leverer varer til HSØ-FS er så store at de dekkerSide 22 av 38


driften av forsyningsløsningen. Det vil ta tid før HSØ-FS er i den posisjonen, men dette er detlangsiktige målet for Helse Sør-Øst RHF.9.10. Store investeringsprosjekterPrioriterte store investeringsprosjekterPrioritering av store byggeprosjekter er vedtatt av styret i sak 131-2008, og senere omtalt isak 093-2009 og sak 042-2010. I økonomisk langtidsplan for 20122015 er derfor følgendestore byggeprosjekt innarbeidet:• Prosjekt nytt Østfold sykehus 2011 - 2015• Samlokalisering Oslo 2010 - 2016• Fase 1 ombygging av operasjonssaler Kristiansand 2011 – 2012• Samlokalisert Vestfold-klinikk 2010-2012I tillegg har Psykiatrien i Vestfold HF budsjettert ferdigstillelse av to opptrappingsprosjekt i2012. Sykehuset Innlandet HF budsjetterer også med prosjekter innenfor opptrappingsplanpsykiatri i 2012 og 2013.Videre er Sykehuset i Vestfold er bevilget lån til oppføring av helikopterlandingsplass itilknytting til nytt parkeringshus samme år.Prosjekt nytt Østfold sykehusProsjektet går etter planen, med antatt byggestart for grunnarbeider ultimo 2011 ogferdigstillelse rundt årsskiftet 2015/2016. Det ble gjennomført en budsjettrevisjon i slutten avmai, hvor rammen ble prisjustert. Oppdatert kostnadspådrag med tilhørende likviditetsbehovbasert på gjeldende entrepriseplan og revidert budsjett vil foreligge medio juni. I økonomisklangtidsplan er forutsetningene fra sak 90-2010 lagt til grunn, herunder 50 % lånefinansieringog 50 % tilskuddfinansiering, samt salg av Fredrikstad sykehus og Veum i 2016.Samlokalisering Oslo universitetssykehus HFDet er etablert dialog med Oslo universitetssykehus HF omkring investeringer tilsamlokalisering.Prosjekt for utvidelsen av akuttkapasiteten på Ullevål inngår i planene for utflytting fra Aker(fase 1), med en antatt kostnad på ca 320 millioner kroner. Dette prosjektet er oversendtHelse Sør-Øst RHF til vurdering i henhold til etablert fullmaktsregime for størrebygginvesteringer. Oslo universitetssykehus HF er bedt om utfyllende opplysninger, og daspesielt knyttet til koblingen inn mot en samlet utviklingsplan for Oslo sykehusområde ogrekkefølgeproblematikk i forbindelse med fraflytting Aker og samlokalisering av lands- ogregionsfunksjoner.Det vil også være dialog med Oslo universitetssykehus HF om øvrige investeringer knyttet tilsamlokalisering og gjennomføringen av idefaseprosjektet knyttet til nybygg på Gaustad.Dialogen vil også omfatte tidshorisonten for disse investeringene. Det er viktig å konkretisereog vise den økonomiske bærekraften i disse prosjektene. Dette vil gi grunnlag for å søke omlån fra Helse- og omsorgsdepartementet.Side 23 av 38


Hittil prioriterte godkjente byggeprosjekter utgjør:(tall i millioner; avrundet) Total ramme 2012 2013 2014 2015Prosjekt g Nytt y Østfold g sykehus 5 479 1 102 1 589 1 223 1 065Ombygging Kristiansand 142 92 40P-hus og helikopterlandingsplass Sykehuset i Vestfold 60 41Samhandling Telemark 25 25Samlokalisert Vestfoldklinikk 84 67 -Opptrappingsplan psykiatri 110 31Tabellen over viser samlet pådrag per prosjekt, og inkluderer dermed også egenfinansiering.9.11. Status utviklingsplaner per sykehusområdeInvesteringsprosjekter omtalt nedenfor må sees som foreløpige, og ikke nødvendigvisfullstendige, i påvente av en samlet utviklings- og investeringsplan per sykehusområde ogøvrige nødvendige avklaringer.En oppdatert illustrasjon av prioriteringen av store byggeprosjekter i sak 131-2008, viserhvordan de nevnte prosjektene ligger prosessmessig i henhold til gjeldende prioriteringer:Prosjekter som ikke fremkommer av oversikten over, er ikke forelagt Helse Sør-Øst RHF tilvurdering.De omtalte investeringsprosjektene nedenfor er basert på foretakets innspill tilforetaksgruppens økonomisk langtidsplan, og er ikke nødvendigvis innarbeidet i fremlagtvurdering av bæreevne, verken som prosjekt som sådan, økonomisk omfang eller tidsforløp.I forhold til hvilke prosjekter som er innarbeidet, vises det til omtale av prioritertebyggeprosjekter i punkt 9.10.Side 24 av 38


Oslo sykehusområdeDet er etablert dialog og samarbeid omkring de mer langsiktige investeringsplaner ogfinansieringsbehov som er signalisert fra Oslo universitetssykehus HF. Et viktig element ivurderingene av investeringsbehovene er den arealplanen som Oslo universitetssykehus HFnå holder på å utvikle, og som vil foreligge mot slutten av året. Det vil være vanskelig å foretaen god vurdering av investeringsbehovet uten å kunne bygge på denne arealplanen.I perioden 20122015 vil behovet for særskilte omstillingsmidler til Oslo universitetssykehusHF primært være knyttet til nødvendige investeringer for å kunne foreta flytting av funksjonerfra Aker og å gjennomføre samlokalisering av lands- og regionfunksjoner. Helse Sør-ØstRHF vil i dialogen med Oslo universitetssykehus HF ha fokus på å få konkretisert disseinvesteringsbehovene. Etter utløpet av denne planperioden og frem mot 2026 vil det for Oslouniversitetssykehus HF, som for de øvrige foretakene i Helse Sør-Øst, være behov for kunnefornye bygningsmassen med mer. I nåværende fase vil dette være å betrakte som skisser tilinvesteringsplaner som må underlegges de vanlige prosedyrer for bygningsmessigeinvesteringsprosjekter, og etter hvert som de konkretiseres vurderes opp mot øvrigeprosjekter i foretaksgruppen og tilgangen til finansiering.Akershus sykehusområdeAkershus universitetssykehus HF melder i sin økonomiske langtidsplan behov for nybyggpsykiatri som en følge av utvidet opptaksområde. Foretaket leier i dag lokaler for dettebehovet på Gaustad i Oslo, og som det kan bli behov for i forbindelse med samlokaliseringensom skal skje ved Oslo universitetssykehus HF. Det var i sak 108-2008 ingen forutsetning atdet skulle bygges nytt bygg til psykisk helsevern i Akershus sykehusområde. Et behov måformelt meldes til Helse Sør-Øst RHF og må prioriteres blant foretaksgruppens øvrigeinvesteringsprosjekter og anpasses foretaksgruppens likviditetssituasjon.Vestre Viken sykehusområdeHer arbeides det med en mulighetsstudie for bygging på eksisterende lokasjon i Drammenog samlet utviklings- og investeringsplan for foretaket. Resultatet av mulighetsstudien vilforeligge i november 2011. Samlet investeringsnivå er dermed ikke kjent.Det prioriterte byggeprosjektet i Vestre Viken iht sak 131-2008 vurderes når foretaket harlevert sine planer. Det legges også til grunn at eventuelle investeringsbehov i forbindelsemed ivaretakelse av psykiatripasientene i Lier på lang sikt, vil bli vurdert i sammenheng meddette.Telemark og Vestfold sykehusområdeHer arbeides det også med en samlet utviklings- og investeringsplan, som skal sluttføres ogbehandles i løpet av 2011. I leveransene fra Sykehuset i Vestfold HF er 7.byggetrinn vedsykehuset i Tønsberg innarbeidet med et antatt investeringsbehov på ca 820 millioner kroneri perioden 2016-2019. Tilsvarende har Psykiatrien i Vestfold HF innarbeidet nyttpsykiatribygg til en samlet kostnad av ca 260 millioner kroner i perioden 2017-2019.Større byggeprosjekter i Telemark-Vestfold sykehusområde må vurderes etter atsykehusområdet har fullført sitt planleggingsarbeid i 2011.Sørlandet sykehusområdeOmbyggingene av operasjon og intensivavdelingen ved Kristiansand sykehus avsluttes iførste del av 2013. Leveransen fra Sørlandet sykehus HF inneholder blant annet et nybyggpsykiatri og rehabilitering med tilhørende pasienthotell.Foretaket arbeider også med en samlet utviklings- og investeringsplan. Eventuelle størrebyggeprosjekter må vurderes i senere planperioder.Side 25 av 38


I tillegg til behovet for bygningsmessige investeringer har Sørlandet sykehus HF meldt behovfor en samlet investering på 100 millioner kroner til strålekanoner. Administrerende direktører kjent med at det vil være tilsvarende behov ved andre helseforetak i langtidsperioden ogvil sørge for at det samlede behovet i foretaksgruppen blir kartlagt. Det vil være aktuelt medregional koordinering av investeringer i strålekanoner.Innlandet sykehusområdeDet er utarbeidet en strategisk virksomhetsplan for Sykehuset Innlandet HF til 2025. Revisjonav denne planen pågår, som ”Strategisk fokus 2011-2014”. Det er utarbeidet ethøringsdokument for strategisk fokus 2011-2014, og i løpet av høsten 2010 kom det rundt100 innspill til dokumentet. Det arbeides nå med ulike scenarioer for utvikling avhelseforetaket. En revidert strategisk virksomhetsplan for Sykehuset Innlandet HF må følgesopp av en utviklings- og investeringsplan.Eventuelle større byggeprosjekter må vurderes i senere planperioder.Sunnaas sykehus HFSunnaas sykehus HF arbeider med en samlet investeringsplan med en samletinvesteringsramme på i ca. 650 millioner kroner hvorav ca. 220 millioner kroner i 2011-2015.Denne planen er under vurdering i forhold til strategien for rehabiliteringsfunksjonen i HelseSør-Øst, og Sunnaas sykehus HF sin rolle innenfor denne.9.12. Investeringsmuligheter/ økonomisk handlingsrom og bæreevneI forutsetningene for økonomisk langtidsplan inngår at helseforetakenes investeringer skalbudsjetteres innenfor egen bæreevne, inkludert godkjent finansiering.Øvrige forutsetninger er som følger:• Jfr. etablerte styringsprinsipper for likviditet kan positive resultater benyttes tilinvesteringer når helseforetaket har tilstrekkelig sikkerhet for sitt resultat. Normalt settbetyr dette inn mot neste kalenderår, og det er i beregningen brukt denne forutsetningen.• Likviditet tilbakeholdt for investeringer og felles satsninger forutsettes videreført pådagens nivå. Det betyr at likviditet til investeringer i helseforetakene, ved resultat ibalanse, også videreføres på dagens nivå, ca 800 millioner kroner.• Opptrapping av satsningen på IKT er forutsatt å fortsette, med 100 millioner kroner årliginntil investeringsnivået når 1,0 milliard kroner i 2014. Dette er ett år senere enn forutsatti henhold til gjeldende IKT langtidsplan.• Lånefinansieringen av prosjekt nytt Østfoldsykehus er innarbeidet med 50 % årlig. Det erogså innarbeidet forventet låneopptak i forbindelse med andre prioriterte, størrebyggeprosjekter i perioden.• Planlagt salg i forbindelse med prosjekt nytt Østfoldsykehus er innarbeidet i 2016. Eteventuelt senere salg av Aker er ikke innarbeidet.Grafen nedenfor illustrerer foretaksgruppens bæreevne i perioden 2012-2020 under de gitteforutsetninger:Side 26 av 38


2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 20208 0007 0006 0005 0004 0003 0002 0001 0000Inngående likviditet Resultat Netto avskrivninger Netto salg av AM Låneopptak Tilgjengelig likviditet Investeringer og avdragFiguren over viser foretaksgruppens tilgjengelige likviditet med blå linje. Denne består avinngående likviditetsbeholdning (lyse blå), resultatutviklingen (lyse grå), netto avskrivninger(grå), salg av anleggsmidler (mørkegrå) og forventede låneopptak (sort).Forutsatt investeringsnivå og avdragsbetaling medfører bruk av likviditet somvist medheltrukken rød linje. Nivået krever foretaksgruppens fokus på ytterligere positivresultatutvikling.Foretaksgruppen har i 2011 budsjettert med positiv utgående likviditet lik ca 900 millionerkroner.Likviditetsbeholdningen består i det aller vesentligste av:• Positive resultater• Forsinket gjennomføring av investeringer• Premiefondsmidler stående i bank per 31.12.10Likviditetsprognosen per april, gitt kjente resultatestimater for 2011, viser en utgåendelikviditetsbeholdning på ca 700 millioner kroner. Helse Sør-Øst RHF er kjent med at detforeligger risiko for negativt resultatavvik ved Oslo universitetssykehus HF utover detgodkjente budsjettet på – 400 millioner kroner, men legger til grunn at foretaket gjennomførertiltak i samsvar med sak 49-2011 ved Oslo universitetssykehus HF slik atlikviditetsutviklingen sikres.Det planlegges i perioden 2012-2015 med bruk av all likviditet som genereres fra drift ogfinansieringsaktiviteter, og det er dermed utsikter til en vedvarende stram likviditetssituasjon.9.13. Utfordringsbildet 20122015 og 2012 – 2026Det kortsiktige utfordringsbildet 20122015Innspill til økonomisk langtidsplan fra helseforetakene og vedtatte strategiske planer forHelse Sør-Øst RHF viser en svært krevende likviditetssituasjon for 2012-2013.Likviditetsstyringen i disse årene vil kreve utstrakt dialog med helseforetakene omkringinvesteringsplaner og likviditetspådrag i den forbindelse. Ved et resultat i balanse, ogkorrigert for opptak av nytt lån til prosjekt nytt Østfold sykehus med 470 millioner kroner, ogavdrag på eksisterende låneportefølje med ca 420 millioner kroner, forventesforetaksgruppens investeringsevne å være ca 3 milliarder kroner i 2012.Side 27 av 38


Likviditetsutvikling 2012-20152012 2013 2014 2015Inngående likviditetsbeholdning 700 000 170 000 -115 000 430 000Resultat - 690 000 1 280 000 1 440 000Netto avskrivninger 2 880 000 2 830 000 2 800 000 2 800 000Opptak nye lån 550 000 725 000 755 000 835 000Avdrag 430 000 430 000 430 000 410 000Investeringer 3 530 000 4 100 000 3 860 000 4 670 000Netto likviditetsutvikling -530 000 -285 000 545 000 -5 000Utgående likviditet 170 000 -115 000 430 000 425 000Tabellen over viser hvordan likviditetssituasjon for foretaksgruppen er estimert for perioden2012-2015. Det vil bli gjennomført tiltak i 2012-2013 slik at negativ likviditet i 2013 unngås.I henhold til etablerte styringsprinsipper ytes kun regional finansiering til størrebyggeprosjekter, slik at vedlikehold, teknisk og funksjonell oppgradering, medisinsktekniskutstyr og andre nødvendige investeringer må dekkes innenfor det enkelte helseforetaksbæreevne. I sak 042-2010 ble det stilt krav om at helseforetakene frem mot styretsbehandling av økonomisk langtidsplan for 2011-2014 skulle etablere planer forvedlikehold og fornyelse av bygg, og medisinskteknisk utstyr. Økonomiskekonsekvenser av disse planene ble deretter forutsatt innarbeidet i helseforetakenes forslag tiløkonomisk langtidsplan for 2011-2014. Nylig vedtatt eiendomsstrategi, sak 010-2011, leggerføringer for at oppgradering av eksisterende bygningsmasse skal prioriteres og enmålsetning om bedret tilstandsklasse på bygningsmassen.Gjennomførte analyser av Multiconsult i 2007/2008 viser et vedlikeholdsetterslep istørrelsesorden 13 mrd kroner eksklusive planlagt arealeffektivisering, og salg av eiendom.Hensyntas dette, samt at store nybygg også bidrar vesentlig til reduksjon avreinvesteringsbehovet, reduseres dette til i størrelsesorden 8-9 milliarder kroner. I tillegg ergjennomsnittsalderen på foretaksgruppens medisinskteknisk utstyr ca 9 år, slik at det ogsåher er et etterslep sammenlignet med en forventet gjennomsnittsalder på 5-6 år.Investeringsmulighetene i foretaksgruppen øker grunnet positive resultater, og mot slutten avperioden forventes et positivt resultat i størrelsesorden ca 1,2-1,6 milliard kroner. Dette ermidler som helseforetakene generer, og som de dermed kan disponere inn mot prioritertebehov. På denne måten reduseres investeringsetterslepet over tid.Det langsiktige utfordringsbildet 2012 – 2026Selv om det etableres og realiseres en bærekraftig økonomisk langtidsplan for perioden2012-2015, er det tydelig at et ekspansivt investeringsopplegg frem til 2015 medfører enkraftig økning i finanskostnader og avdragsbetaling i de påfølgende årene. Dette leggerpress på den totale resultatutviklingen, og en stadig større del av fri likviditet fra drift bindesopp i avdrag på tidligere investeringer fremfor å kunne finansiere nye investeringer. Det erimidlertid en forutsetning at nye investeringer som vedtas gjennomført, også er bærekraftige iøkonomisk forstand. Det vil si at investeringen skal dekke tilhørende kapitalkostnadergjennom effektivisering og gevinstrealisering i drift, og at det over tid skal genereres noklikviditet til å betale avdrag på lånet.Tabellen nedenfor viser utviklingen i tilgjengelig likviditet i perioden etter 2015 sammenlignetmed tilgjengelig likviditet i 2012. Scenariet bygger på at foretaksgruppens investeringsnivågjennomføres som planlagt fram til og med 2015.Side 28 av 38


Likviditetsutvikling f.o.m. 2016f.o.m. 2016 2012Bidrag fra positive resultater 1 200 -1 600 -Netto avskrivninger 1 3 100 - 4 100 2 900Likviditet fra driften 4 300 - 5 700 2 900Opptak nye lån 1 000 550Avdrag 550 - 700 425Tilgjenglig likviditet til investeringer 4 750 - 6 000 30251Med netto avskrivning menes avskrivninger korrigert for inntektsføring av tidligere mottatt investeringstilskuddEn slik utvikling vil legge til rette for et økt investeringsnivå, som igjen kan bidra til øktvedlikehold og funksjonell oppgradering av bygningsmassen, erverv av medisinsktekniskutstyr og andre nødvendige investeringer.Økonomisk langtidsplan viser at reinvesteringstakten vil kunne øke fra dagens nivå på drøyt3,0 milliarder kroner til i gjennomsnitt 5,4 milliarder kroner i perioden 2016-2020. Dettefinansieres gjennom positive resultater i størrelsesorden 1,2-1,6 milliarder kroner, samt 50%låneopptak av store byggeprosjekter. Foretaksgruppens gjeldsgrad (langsiktig rentebærendegjeld i forhold til totalkapital) øker fra 13% til 14-15%. Det forutsettes nedbetaling over 20 år.10. Inntektsforutsetninger 2012-201510.1. Foreløpige inntektsrammer 2012- 2015Den nasjonale inntektsmodellen, det vil si fordeling av basisbevilgning mellomhelseregionene er implementert ferdig, og blir nå oppdatert årlig av Helse- ogomsorgsdepartementet som følge av endringer i kriterieverdier. For 2011 innebar dette eninntektsreduksjon for Helse Sør-Øst RHF på 49 millioner kroner.Samhandlingsreformen innebærer at budsjettmidler fra basisbevilgningene til de regionalehelseforetakene overføres kommunehelsetjenesten. Det er foreløpig lagt til grunn at dette for2012 vil innebære et uttrekk fra basisbevilgningen til Helse Sør-Øst på ca 440 millionerkroner i 2012, og ca 140 millioner kroner hvert år i perioden 2013 til og med 2015. I tillegg vilISF- refusjonene bli redusert vesentlig, da det er forutsatt i samhandlingsreformen atrefusjonssatsen for opphold i medisinske DRG’er skal reduseres fra 40 til 20%.De foreløpige inntektsrammene for perioden 20122015 som er sendt helseforetakene ogsykehusene som grunnlag for å kunne utarbeide en økonomisk langtidsplan tarutgangspunkt i vedtatte rammer for 2011 i henhold til Oppdrag og bestilling.I forhold til 2011- rammene er det innarbeidet følgende endringer:Regional inntektsmodellDet er innarbeidet endringer i rammene som følge av implementering av inntektsmodeller ihenhold til sak 022- 2011. I løpet av 2014 vil alle de inntektsmodellene som nå er vedtattvære implementert. Dette gjelder modeller til fordeling av inntekter til• Somatikk• Psykisk helsevern• Tverrfaglig behandling av rusmiddelavhengige• Kapital• Inntekter til kompensasjon for økte pensjonskostnaderSide 29 av 38


Endringer sammenlignet med sak 022-2011 skyldes:• Det er ut fra informasjon om planer hos de to helseforetakene, forutsatt ytterligere23,0 millioner kroner fra Oslo universitetssykehus HF til Akershus universitetssykehusHF knyttet til TSB, som følge av nye opptaksområder fra 2011• Forskuttering av omfordelingseffekter av inntektsmodell somatikk for SykehusetInnlandet HF og Sørlandet sykehus HF foreslås trukket tilbake i 2012 og 2013.Spesielt om gjestepasientsprisenStyret har i sak 022-2011 lagt til grunn at kapitalinntekter og inntekter til dekning av øktepensjonskostnader som følge av endrede beregningsforutsetninger skal fordeles påbakgrunn av inntektsmodellen, og gjennomføres over perioden 2012-2014.For at forholdet mellom komponentene i inntektsmodellen skal opprettholdes, når pensjon ogkapital inkluderes i modellen, er det nødvendig å justere de variable elementene i modellen,det vil si abonnementsprisen for spesialiserte tjenester, de ulike elementene ikostnadskomponenten og gjestepasientprisen.De beløpene som er forutsatt i sak 022-2011 når det gjelder kapital og pensjon tilsier at allegjestepasientsatser øker med 10% i 2012 i forhold til 2011.I revidert nasjonalbudsjett 2011, Prop 120S (2010-2011), er Helse Sør-Øst foreslått tildelt865 millioner kroner for å kompensere for økte pensjonskostnader i 2011. Det legges tilgrunn at disse midlene vil bli videreført i statsbudsjettet for 2012. I de økonomiske rammenefor 2012 til helseforetakene, vil disse midlene bli fordelt ut ifra forutsetningene iinntektsmodellen. Dette innebærer videre at gjestepasientprisen vil måtte øke ytterligere i2012.Administrerende direktør vil ikke endre satsene for gjestepasientoppgjør innad i et budsjettårselv om det blir endringer i bevilgede midler. Satsene for gjestepasientoppgjør, abonnementog kostnadskomponenter vil således for et hvert budsjettår reflektere det inntektsnivået somHelse Sør-Øst gis i de årlige statsbudsjetter.Øvrige forutsetninger• Midler til regionale prioriteringer videreføres med 0,25% årlig. Trekket foreslås nåogså å inkludere Akershus universitetssykehus HF og Sunnaas sykehus HF.• I tråd med føringene i sak 021-2011 foreslås det bevilget 200 millioner kroner til Oslosykehusområde 2012 og 2013 til håndtering av særlige utfordringer vedimplementering av inntektsmodellen. Av dette tilføres160 millioner kroner Oslouniversitetssykehus HF. Denne bevilgningen er forutsatt falt bort fra 2014.• For Akershus universitetssykehus HF foreslås 243 av de 270 millioner kroner somtidligere er bevilget til dekning av kapitalkostnader videreført i 2012, og atbevilgningen trappes ned til 121 i 2013 og faller bort fra 2014• For Sykehuset Innlandet HF foreslås tildeling på 20 millioner kroner videreført i årene2012 og 2013, til håndtering av utfordringer knyttet til implementering avinntektsmodell med virkningene av forutsatt befolkningsutvikling.Side 30 av 38


• Samhandlingsreformen: Det vises til omtale i punkt 6. Det beregnede uttrekket frabasisbevilgningen er i de foreløpige inntektsrammene videreført til helseforetakene/sykehusene. Denne fordelingen er foreløpig, og vil kunne endres fram mot endeligforslag til inntektsrammer 2012.• Spesielle bevilgninger: I inntektsrammene til helseforetakene i 2011 er detinnarbeidet enkelte bevilgninger som er gitt på siden av inntektsmodellen. De flesteav disse er engangsbevilgninger i 2011, mens andre vil kunne videreføres også i2012, eventuelt utover i perioden. Det er ikke foretatt en gjennomgående vurdering avalle disse enkeltbevilgningene i de foreløpige inntektsrammene som nå er sendthelseforetakene. Dette vil bli gjort i prosessen mot årsbudsjett 2012.Foreløpige inntektsrammer i periodenDisse forholdene gir i sum følgende faste inntektsrammer i perioden fordelt påsykehusområde, tall i hele millioner kronerSykehusområde 2011 2012 2013 2014 2015Akershus SO 4 666 4 580 4 539 4 477 4 466Innlandet SO 5 072 4 981 4 933 4 900 4 860Oslo SO, inkl Sunnaas 12 386 12 104 11 898 11 569 11 541Sørlandet SO 3 274 3 355 3 398 3 390 3 372Telemark- Vestfold SO 4 744 4 762 4 708 4 656 4 622Vestre Viken SO 4 444 4 397 4 398 4 388 4 361Østfold SO 3 108 3 022 2 997 2 972 2 952I alt 37 693 37 201 36 873 36 352 36 172Disse inntektsrammene omfatter• Basisramme til drift og investering• Midler til forskning• Midler til nasjonale, medisinske kompetansesentra• Andre statlige tilskuddMidler til forskning, til kompetansesentra og øvrige statlige tilskudd foreslås foreløpigvidereført som i 2011. Ved behandling av budsjett 2012 vil midler til forskning som ledd iøkning opp mot 5% av total ressursbruk, bli innarbeidet.Aktivitetsavhengige inntekter, det vil si ISF- refusjoner og refusjoner for polikliniske tjenester ,samt foretaksspesifikke inntekter kommer i tillegg til de faste inntektene.Inntektsforutsetningene for det regionale helseforetaket i perioden gjenspeiler endringene irammene til helseforetakene/ sykehusene. Budsjettmidler som trekkes ut av helseforetakeneer, som en foreløpig budsjettforutsetning tillagt rammen til det regionale helseforetaket. Detvil løpende gjøres vurderinger av hvordan disse midlene disponeres inn i foretaksgruppen.Dette gjelder også nivået for kjøp av eksterne helsetjenester, som behandles i det enkelteårs budsjett.Side 31 av 38


Fordeling av regionens samlede inntekter i perioden blir dermed slik, tall i hele millioner2011- kroner:2011 2012 2013 2014 2015Akershus SO 4 666 4 580 4 539 4 477 4 466Innlandet SO 5 072 4 981 4 933 4 900 4 860Oslo SO, inkl Sunnaas 12 386 12 104 11 898 11 569 11 541Sørlandet SO 3 274 3 355 3 398 3 390 3 372Telemark- Vestfold SO 4 744 4 762 4 708 4 656 4 622Vestre Viken SO 4 444 4 397 4 398 4 388 4 361Østfold SO 3 108 3 022 2 997 2 972 2 952Sum sykehusområder 37 693 37 201 36 873 36 352 36 172Private ideelle sykehus 222 224 223 222 222Helse Sør-Øst RHF 5 386 5 453 5 641 6 023 6 063I alt 43 301 42 877 42 737 42 597 42 45711. Låneopptak i forbindelse med prosjekt nytt ØstfoldsykehusI Prop. 1 (2010-2011) ble det gitt finansieringstilsagn pålydende inntil 2,5 milliarder kroner(2009-kroner) til prosjekt nytt Østfold sykehus. Tildelt låneramme er i tråd med innmeldtbehov fra Helse Sør-Øst RHF, og utgjør ca 50% av beregnet investering. Jamfør for øvrigsak 090-2010 vedrørende godkjenning av forprosjektet.Av den samlede lånerammen på 2,5 milliarder kroner, har Helse Sør-Øst RHF istatsbudsjettet for 2011 og i foretaksprotokoll Helse Sør-Øst RHF 31. januar 2011, blitt tildelt235 millioner kroner for utbetaling i 2011. Det er i foretaksmøtet forutsatt at det tildeltelånebeløpet kun benyttes til prosjekt nytt Østfold sykehus.Likviditetsbudsjettet forutsetter at lånet blir trukket opp i juni 2011. Dersomlikviditetsprognosen skulle tilsi at Helse Sør-Øst RHF ikke vil trenge å ta opp lånet i juni, viluttaket bli forskjøvet til senere ut på høsten slik at rentekostnader minimaliseres.12. Administrerende direktørs vurderinger12.1. RisikovurderingerVellykket gjennomføring av omstillingen i hovedstadsområdetEn vellykket omstilling i hovedstadsområdet er avgjørende for foretaksgruppens bæreevnebåde i 2012 og i langtidsperioden. Tilpasning av kostnadsnivået til gjeldende rammer, ogendrede opptaksområder, krever ledelsesmessig fokus og gjennomføringsevne. Svakereresultatutvikling enn forutsatt hittil, motsvares delvis av bedre resultatutvikling ved andrehelseforetak. Dette er imidlertid ikke en bærekraftig løsning over tid, da handlingsrommetsom skapes av positive resultater, forutsettes disponert av det helseforetaket som hargenerert resultatene.Liten likviditetsmessig sikkerhetsmargin/bufferI den plan som er beskrevet foreligger det begrensede marginer med hensyn tillikviditetsstyring innenfor gitte driftskredittrammer. Dersom det oppstår overskridelse påinvesteringsrammer eller manglende resultatoppnåelse, vil dette gå på tilsvarendebekostning av likviditetsutviklingen. Erfaringsmessig vil det være en forskyvning ilikviditetsbehovet knyttet til at enkelte investeringsprosjekter forsinkes noe i forhold tilopprinnelige planer.Side 32 av 38


Det er lagt til grunn en positiv inngående likviditetsbeholdning til 2012 på ca 700 millionerkroner. Denne er svært usikker, og avhengig av at iverksatte tiltak i hovedstadsområdet girden forutsatte effekt.Langsiktig investeringskapasitetSelv om det etableres og realiseres en økonomisk bærekraftig langtidsplan for perioden2012-2015, er det tydelig at et ekspansivt investeringsopplegg frem til 2016 medfører enkraftig økning i finanskostnader og avdragsbetaling i de påfølgende årene. Dette leggerpress på den totale resultatutviklingen, og en stadig større del av fri likviditet fra drift bindesopp i avdrag på tidligere investeringer fremfor å kunne finansiere nye investeringer.Bærekraftig investeringsnivåDet er i saken et hovedfokus på å etablere et investeringsnivå som er bærekraftig økonomisksett. Underliggende ønsker om investeringer er større enn det som lar seg realisere iplanperioden.Driftsrisiko og gevinstrealiseringØkonomisk langtidsplan bygger på foretakenes estimater på resultatutvikling. Det vil værerisiko knyttet til oppnåelse av de estimerte resultater, særlig for foretak i omstilling og forforetak som skal realisere store byggeprosjekter i planperioden. For byggeprosjekter er detrisiko for større underskudd i en oppstartsfase, og det er risiko for manglendegevinstrealisering etter at stabil drift er etablert.Investeringskapasitet etter 2015Som følge av investeringer som er gjennomført frem til 2011, samt investeringer somplanlegges gjennomført i perioden 2012- 2015, vil det legges press påinvesteringskapasiteten fra 2016 og utover. Lånefinansiering av gjennomførte og planlagteprosjekter medfører økte finanskostnader og binding av likviditet til avdragsbetaling ifremtidige perioder. I perioder vil det derfor være forhøyde krav til generering avresultatoverskudd om investeringskapasiteten skal opprettholdes på et tilfredsstillende nivå.PensjonPensjon forventes å ha en nøytral effekt på likviditetssituasjonen i 2012-2015. Krav omegenkapitalinnskudd i pensjonskassene planlegges dekket gjennom bruk avpremiefondsmidler. Dersom premiefondsmidlene reduseres, eller krav om nedbetaling avdriftskreditt fra Helse- og omsorgsdepartementet ikke stemmer med faktisk likviditetseffektfra pensjon i foretaksgruppen, så representerer dette en likviditetsmessig risiko og dermedrisiko for redusert evne til å betjene behov for investeringer og vedlikehold.12.2. Forankring av sakenÅrets arbeid med økonomisk langtidsplan startet allerede i januar, hvor planlagt prosess bleforankret i direktør- og økonomidirektørmøtet. Budsjettmessige inntektsforutsetninger forøkonomisk langtidsplan 2012-2015, samt aktivitetskrav, ble sendt helseforetakene i april.I arbeidet med økonomisk langtidsplan er det vurdert å være seks overgripende strategisketema:• Behovsvurdering og prioritering. Pasientsikkerhet• Samhandlingsreformen• Forskning og innovasjon• Utvikling av fellestjenester• Bæreevne• InntektsmodellSide 33 av 38


Innenfor hvert av områdene har det vært gjort vurderinger av de økonomiske konsekvenseneav vedtatte strategiske planer. De konserntillitsvalgte og representanter for brukerutvalget erinformert om arbeidet underveis. Der hvor de strategiske beslutningene ikke er fattet, så vilarbeidet bli videreført i forbindelse med rullering av strategisk plan i løpet av høsten 2011. Toav områdene, bæreevne og inntektsmodell, er behandlet som egne styresaker henholdsvis idenne saken og i sak 022-2011.Det er utarbeidet temanotater som beskriver de nevnte områder. Disse er forankret blantannet i fagdirektør og økonomidirektørmøter, og forutsatt lagt til grunn ved helseforetakenesarbeid med økonomisk langtidsplan. Temanotatene har også vært presentert forbrukerutvalget og konserntillitsvalgte.Disse rammene og budsjettmessige føringene er lagt til grunn i helseforetakenes innspill tiløkonomisk langtidsplan til Helse Sør-Øst RHF.Formålet med dette har vært å etablere grunnlaget for en samlet og overordnet vurdering avdet økonomiske risikobildet knyttet til de enkelte helseforetak og sykehus, samt forforetaksgruppen samlet. Disse vurderingene er videre tatt opp i oppfølgnings- og dialogmøtermed hvert av helseforetakene og sykehusene. I tillegg har helseforetakene vært involvert iprosessen gjennom direktør-, fagdirektør-, økonomidirektørmøter, særskilte møter omutvalgte tema og løpende dialog. De private ideelle sykehusene med driftsavtale er fulgt oppgjennom egne møter.Opplegget for økonomisk langtidsplan er videre presentert for Brukerutvalget.Konserntillitsvalgte har vært involvert i prosessen gjennom kontaktmøtene.Det er derfor administrerende direktørs vurdering at opplegget for økonomisk langtidsplan20122015 er kjent og forankret i foretaksgruppen.12.3. KonklusjonDet er under utarbeidelsen av økonomisk langtidsplan for perioden 2012-2015 gjort analyserog vurderinger av foretaksgruppens status, herunder muligheter, risiko og økonomiskhandlingsrom.Helseforetakenes leveranser av innspill til økonomisk langtidsplan har videre gitt et grunnlagfor forståelse av foretakenes og foretaksgruppens situasjon. Det har vært tett dialog medhelseforetakene i forkant og etterkant av disse leveransene.Trykte vedlegg:• Vedlegg 1: Foreløpige inntektsrammerUtrykte vedlegg: IngenSide 34 av 38


VEDLEGG 1 – FORELØPIGE INNTEKTSRAMMERDETALJERInntektsforutsetninger 2012-2015Foreløpige inntektsrammer 2012- 2015Den nasjonale inntektsmodellen, det vil si fordeling av basisbevilgning mellomhelseregionene er implementert ferdig, og blir nå oppdatert årlig av Helse- ogomsorgsdepartementet som følge av endringer i kriterieverdier. For 2011 innebar dette eninntektsreduksjon for Helse Sør-Øst RHF på 49 millioner kroner.Samhandlingsreformen innebærer at budsjettmidler fra basisbevilgningene til de regionalehelseforetakene overføres kommunehelsetjenesten. Det er foreløpig lagt til grunn at dette for2012 vil innebære et uttrekk fra basisbevilgningen til Helse Sør-Øst på 440 millioner kroner i2012, og ca 140 millioner hvert år i perioden 2013 til og med 2015. I tillegg vil ISFrefusjonenebli redusert vesentlig, da det er forutsatt i samhandlingsreformen atrefusjonssatsen for opphold i medisinske DRG’er skal reduseres fra 40 til 20%.Fra Regjeringens side er det klart presisert at veksten i budsjettene knyttet til helsesektoren ide kommende år i stor grad vil komme kommunehelsetjenesten til gode, som en følge avsamhandlingsreformen. Samlet sett er derfor vurderingen at det kun kan forventes en svak tilmoderat vekst i inntektsrammene til de regionale helseforetakene fra eier i perioden 2012-2015. I de foreløpige inntektsrammene 2012- 2015, er det derfor lagt til grunn en videreføringav basisbevilgningen fra Helse- og omsorgsdepartementet fra 2011, justert for foreløpigeanslag på uttrekk som følge av samhandlingsreformen. Det er ikke tatt hensyn til evt.justering som følge av oppdateringer av den nasjonale inntektsmodellen, eller bevilgninger tiløkt aktivitet.De foreløpige inntektsrammene for perioden 20122015 som er sendt helseforetakene ogsykehusene som grunnlag for å kunne utarbeide en økonomisk langtidsplan tarutgangspunkt i vedtatte rammer for 2011 i henhold til Oppdrag og bestilling.I forhold til 2011- rammene er det innarbeidet følgende endringer:• Regional inntektsmodellDet er innarbeidet endringer i rammene som følge av implementering av inntektsmodeller ihenhold til sak 022- 2011. For 2015 er det i tillegg innarbeidet endringer som følge avbefolkningsfremskrivning. I løpet av 2014 vil alle de inntektsmodellene som nå er vedtattvære implementert. Dette gjelder modeller til fordeling av inntekter til• Somatikk• Psykisk helsevern• Tverrfaglig behandling av rusmiddelavhengige• Kapital• Kompensasjon for økte pensjonskostnader som skyldes parameterendringerSamlet sett vil disse modellene gi følgende omfordelingseffekt i inntektsrammene i årene2012- 2015, tall i 1000 kronerSide 35 av 38


Sykehusområde 2012 2013 2014 2015 I alt i periodenAkershus SO -32 196 105 147 85 163 13 112 171 226Innlandet SO -16 157 -19 875 14 439 -12 235 -33 828Oslo SO -193 398 -166 992 -93 377 8 592 -445 175Sørlandet SO 165 967 61 698 10 421 -202 237 884Telemark- Vestfold SO 90 457 -1 295 -25 852 -6 783 56 527Vestre Viken SO 20 617 28 035 16 733 -241 65 144Østfold SO -36 291 -6 720 -7 308 -2 242 -52 561Denne tabellen avviker noe fra tilsvarende tabell i sak 022, noe som skyldes at det erforeslått overført ytterligere 23,0 millioner kroner fra Oslo universitetssykehus HF til Akershusuniversitetssykehus HF knyttet til TSB, som følge av nye opptaksområder fra 2011, et forholdsom endrer noe på sammenligningsgrunnlaget for modellberegningene.I inntektsrammene for 2010 ble det forskuttert omfordelingseffekt av inntektsmodell somatikkfor Sykehuset Innlandet HF og Sørlandet sykehus HF. Disse midlene er for Sørlandetsykehus HF foreslått trukket tilbake fra og med 2012. For Sykehuset Innlandet HF foreslåstildelingen videreført i årene 2012 og 2013, til håndtering av utfordringer knyttet tilimplementering av inntektsmodell med virkningene av forutsatt befolkningsutvikling.Styret har i Sak 22-2011 lagt til grunn at kapitalinntekter og inntekter til dekning av øktepensjonskostnader som følge av endrede beregningsforutsetninger skal fordeles påbakgrunn av inntektsmodellen, og gjennomføres over perioden 2012-2014.For at forholdet mellom komponentene i inntektsmodellen skal opprettholdes, når pensjon ogkapital inkluderes i modellen, er det nødvendig å justere de variable elementene i modellen,det vil si abonnementsprisen for spesialiserte tjenester, de ulike elementene ikostnadskomponenten og gjestepasientprisen.De beløpene som er forutsatt i Sak 22 når det gjelder kapital og pensjon tilsier at allegjestepasientsatser øker med 10 % i 2012 i forhold til 2011.I revidert nasjonalbudsjett 2011, Prop 120S (2010-2011), er Helse Sør-Øst foreslått tildelt865 millioner kroner for å kompensere for økte pensjonskostnader i 2011. Det legges tilgrunn at disse midlene vil bli videreført i statsbudsjettet for 2012. I de økonomiske rammenefor 2012 til helseforetakene, vil disse midlene bli fordelt ut ifra forutsetningene iinntektsmodellen. Dette innebærer videre at gjestepasientprisen vil måtte øke ytterligere i2012. For 2011 vil de økte pensjonsmidlene bli fordelt for å kompensere økte kostnader etterkonkrete vurderinger av de enkelte helseforetak.Administrerende direktør vil imidlertid ikke endre satsene for gjestepasientoppgjør løpet av etbudsjettår, selv om det blir bevilget økte midler. Satsene for gjestepasientoppgjør,abonnement og kostnadskomponenter vil således for et hvert budsjettår reflektere detinntektsnivået som Helse Sør-Øst gis i de årlige statsbudsjetter.• Midler til regionale prioriteringerSom for tidligere år legges det til grunn at det trekkes inn midler fra helseforetakenetilsvarende 0,25 % av basisramme til somatisk virksomhet, basert på antall DRG- poeng i2010. Trekket foreslås nå også å inkludere Akershus universitetssykehus HF og Sunnaassykehus HF. I og med at også poliklinisk aktivitet fra og med 2010 genererer ordinære DRGpoeng,utvides beregningsgrunnlaget for dette trekket, som i alt utgjør om lag 40 millionerkroner per år.Disse midlene overføres det regionale helseforetaket som i den videre budsjettprosessen vilfordele disse midlene til prioriterte tiltak og prosjekter.Side 36 av 38


• Særskilte tildelingerAkershus universitetssykehus HF fikk i 2009 en særskilt bevilgning tilsvarende 270 millionerkroner for å håndtere kapitalkostnader i forbindelse med nytt sykehusbygg. Midlene ertidligere forutsatt trukket tilbake når opptaksområdet til Akershus universitetssykehus HF erutvidet, det vil si fra 2011. Ut fra en samlet vurdering av risikobildet ved helseforetaket også i2011, samt at det heller ikke forelå noen inntektsmodell for kapital, ble dette tilskuddetvidereført i 2011, jfr. sak 075-2010.Det legges nå opp til at denne tildelingen trappes ned itakt med innføring av inntektsmodellen for kapital, slik at tildelingen i 2012 blir 243 millionerkroner og i 2013 blir 121 millioner kroner.Oslo universitetssykehus HF fikk i 2011 en ekstraordnær bevilgning på 225 millioner kronerfor å håndtere omstillingsutfordringene og som en kompensasjon for bufferkapasitet ioverføringen til Akershus universitetssykehus HF. I de foreløpige inntektsrammene for 2012og 2013 er det lagt til grunn at denne bevilgningen reduseres til 200 millioner kroner, ogfordeles på helseforetak og sykehus i Oslo sykehusområde i henhold til konsekvenser avinnfasing av inntektsmodell i 2012. Det legges opp til at hele bevilgningen trekkes inn fra2014.For Sykehuset Innlandet HF foreslås tildeling på 20 millioner kroner videreført i årene 2012og 2013, til håndtering av utfordringer knyttet til implementering av inntektsmodell medvirkningene av forutsatt befolkningsutvikling.• SamhandlingsreformenSamhandlingsreformen er omtalt under punkt 5 i saken. Reformen har økonomiskeimplikasjoner for de regionale helseforetakenes basisbevilgninger fra Helseogomsorgsdepartementet.Det beregnede uttrekket fra basisbevilgningen til Helse Sør-Øst er i de foreløpigeinntektsrammene videreført til helseforetakene/ sykehusene. Denne fordelingen er foreløpig,og vil kunne endres fram mot endelig forslag til inntektsrammer 2012.• Spesielle bevilgningerI inntektsrammene til helseforetakene i 2011 er det innarbeidet flere bevilgninger som er gittpå siden av inntektsmodellen. Enkelte av disse er ment som engangsbevilgninger i 2011,mens andre vil kunne videreføres også i 2012, eventuelt utover i perioden. Det er ikkeforetatt en gjennomgående vurdering av alle disse enkeltbevilgningene i de foreløpigeinntektsrammene som nå er sendt helseforetakene. Dette vil bli gjort i prosessen motårsbudsjett 2012.Foreløpige inntektsrammer i periodenDisse forholdene gir i sum følgende faste inntektsrammer i perioden fordelt påsykehusområde, tall i hele millioner kronerSykehusområde 2011 2012 2013 2014 2015Akershus SO 4 666 4 580 4 539 4 477 4 466Innlandet SO 5 072 4 981 4 933 4 900 4 860Oslo SO, inkl Sunnaas 12 386 12 104 11 898 11 569 11 541Sørlandet SO 3 274 3 355 3 398 3 390 3 372Telemark- Vestfold SO 4 744 4 762 4 708 4 656 4 622Vestre Viken SO 4 444 4 397 4 398 4 388 4 361Østfold SO 3 108 3 022 2 997 2 972 2 952I alt 37 693 37 201 36 873 36 352 36 172Side 37 av 38


Disse inntektsrammene omfatter• Basisramme til drift og investering• Midler til forskning• Midler til nasjonale, medisinske kompetansesentra• Andre statlige tilskuddMidler til forskning, til kompetansesentra og øvrige statlige tilskudd er videreført som i 2011.Aktivitetsavhengige inntekter, dvs ISF- refusjoner og refusjoner for polikliniske tjenester ,samt foretaksspesifikke inntekter kommer i tillegg til de faste inntektene.Tabellen nedenfor viser den relative fordelingen av de foreløpige inntektsrammene påsykehusområder i perioden:Sykehusområde 2011 2012 2013 2014 2015Akershus SO 12,4 % 12,3 % 12,3 % 12,3 % 12,3 %Innlandet SO 13,5 % 13,4 % 13,4 % 13,5 % 13,4 %Oslo SO, inkl Sunnaas 32,9 % 32,5 % 32,3 % 31,8 % 31,9 %Sørlandet SO 8,7 % 9,0 % 9,2 % 9,3 % 9,3 %Telemark- Vestfold SO 12,6 % 12,8 % 12,8 % 12,8 % 12,8 %Vestre Viken SO 11,8 % 11,8 % 11,9 % 12,1 % 12,1 %Østfold SO 8,2 % 8,1 % 8,1 % 8,2 % 8,2 %I alt 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 %Som det fremgår av tabellen er fordelingen av de samlede ressursene over perioden noksåstabile fra år til år. Det er Oslo sykehusområde som mot slutten av perioden stabiliserer sinrelative andel på et noe lavere nivå enn i 2011, og Sørlandet sykehusområde somtilsvarende stabiliserer sin andel på et noe høyere nivå enn i 2011.Inntektsforutsetningene for det regionale helseforetaket i perioden gjenspeiler endringene irammene til helseforetakene/ sykehusene. Budsjettmidler som trekkes ut av helseforetakeneer, som en foreløpig budsjettforutsetning tillagt rammen til det regionale helseforetaket. Dettegjelder i første rekke omstillingsmidler som foreløpig ikke er fordelt, og midler til regionaleprioriteringer.Fordeling av regionens samlede inntekter i perioden blir dermed slik, tall i hele millioner2011- kroner:2011 2012 2013 2014 2015Akershus SO 4 666 4 580 4 539 4 477 4 466Innlandet SO 5 072 4 981 4 933 4 900 4 860Oslo SO, inkl Sunnaas 12 386 12 104 11 898 11 569 11 541Sørlandet SO 3 274 3 355 3 398 3 390 3 372Telemark- Vestfold SO 4 744 4 762 4 708 4 656 4 622Vestre Viken SO 4 444 4 397 4 398 4 388 4 361Østfold SO 3 108 3 022 2 997 2 972 2 952Sum sykehusområder 37 693 37 201 36 873 36 352 36 172Private ideelle sykehus 222 224 223 222 222Helse Sør-Øst RHF 5 386 5 453 5 641 6 023 6 063I alt 43 301 42 877 42 737 42 597 42 457Side 38 av 38

More magazines by this user
Similar magazines