Kunnskapsbasert forvaltning v/ Arne Ervik, Havforskningsinstituttet

hordaland.no
  • No tags were found...

Kunnskapsbasert forvaltning v/ Arne Ervik, Havforskningsinstituttet

Kommuneplan konferansen27.– 28. oktober 2009Kunnskapsbasert forvaltningArne Ervik


Innhold• hva er kunnskapsbasert forvaltning?• kobling politikk - forskning -forvaltning• hva er forskningens oppgaver?• forvaltningens utfordringer


Kunnskapsbasert forvaltning”- et relativt begrep• best mulig forståelse av årsakssammenhengerfelles for all forvaltning• ”kunnskapsbasert” - annen bruk av kunnskap• ikke absolutte grenser- i større grad individuell tilpassning til bæreevne• kunnskapen kan brukes til å utvikle helhetligeforvaltningssystemer


Ryggraden i en kunnskapsbasert forvaltningOverordnede politiske målMiljømålStyringssystemerSærlig behovfor kunnskapUtøvende organEn kjede er ikke sterkere enn det svakeste leddet


Soria Moria - overordnede politiske mål.”Det er regjeringens mål å legge til rette for at norskhavbruksnæring skal beholde sin stilling som en ledendeinternasjonal produsert og eksportør””Det er viktig at den norske næringen får konkurransedyktigerammevilkår””En bærekraftig havbruksnæring er ei næringsom drives miljømessig forsvarlig og er tilpassethensynet til havmiljø og biologisk mangfold””Strategien omfatter ikke konkrete effektindikatorer forakseptable påvirkning”” - bli arbeidet videre med å operasjonalisere bærekraftsbegrepetpå en hensiktsmessig måte”” - behov for ytterlige forsking eller utredning”


Miljømål for norsk havbruksnæring (2009)FokusområdeGenetisk påvirkning og rømmingForurensning og utslippSykdom, medregnet parasitterArealbrukFôrressurserMålHavbruk bidrar ikke til varige endringer i degenetiske egenskapene til villfiskbestandeneAlle oppdrettslokaliteter som er i bruk holderseg innenfor en akseptabel miljøtilstand, og harikke større utslipp av næringssalter og organiskmateriale enn det resipienten tålerSykdom i oppdrett har ikke bestandsregulerendeeffekt på villfisk, og mest mulig avoppdrettsfisken vokser opp til slakting medminimal medisinbrukHavbruksnæringa har en lokalitetsstruktur ogarealbruk som reduserer miljøpåvirkning ogsmitterisikoHavbruksnæringas behov for fôrråstoff dekkesuten overbeskatning av de viltlevende marineressursene


Miljømål bør gi grunnlag for å fastsette resultatindikatorerog utvikle styringssystemerLov om oppdrett av fisk, skalldyr m.v .14.Juni 1985:§ 5. (ufravikelige vilkår) Tillatelse etter § 3 skal ikke gis dersom anlegget:(2) vil volde fare for forurensningForslag til konkretisering fra Havforskningsinstituttet iforbindelse med utvikling av MOM-systemet (1993):• Oppdrettslokaliteter skal kunne brukes over lang tid uten å bli forringet• Påvirkningen skal ikke være større enn at bunndyr kan leve isedimentene under anleggeneMiljømål for norsk havbruk (1993), organisk stoff:Resultatmål på kort sikt:3.5.2 Grenseverdier for tillatt resipientpåvirkning skal fastsettes i 1994Langsiktige miljømål:3.5.3 Resipienteffekter av tilførsler av organisk stoff skal ligge underovernevnte verdier


Miljømål for norsk oppdrettsnæringNye miljømål for perioden 1998-2000Organisk stoffLangsiktig overordnet mål: Tilførsler av organiske stoffer fra oppdrettsanleggskal ikke ha uakseptable miljøeffekter, verken lokalt eller regionaltResultatmål på kort sikt (innen utgangen av 1999): Systemet MOM skal sammen medrelevante nasjonale standarder for miljøundersøkelser danne grunnlag for miljøovervåkningved matfiskanleggResultatmål på kort sikt (innen utgangen av 2000): Ingen matfiskanlegg skal bære i driftpå lokaliteter som er uakseptableResultatmål på kort sikt (innen utgangen av 2000): Alle godkjente lokaliteter for oppdrettav laks og ørret skal innen år 2000 være klassifisert på bakgrunn av nasjonale standarderResultatmål på kort sikt (løpende): Hensynet til miljøvirkninger og resipientkapasitetskal tillegges stor vekt ved lokalisering av nye anlegg


LOV 2005-06-17 nr 79: Lov om akvakultur (akvakulturloven).Kapittel III. Miljøhensyn§10.MiljønormAkvakultur skal etableres, drives og avvikles på en miljømessig forsvarlig måte.Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift gi nærmere bestemmelser for å sikre miljømessigforsvarlig akvakultur, herunder forby utsetting av fremmede organismer.§11.MiljøovervåkingDepartementet kan i enkeltvedtak eller forskrift kreve at den som har eller søker omakvakulturtillatelse skal foreta nødvendige miljøundersøkelser og dokumentere miljøtilstanden pålokaliteten ved etablering, drift og avvikling av akvakultur.


Norsk standard 9410 ”Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marineakvakulturanlegg” ble ferdig i 2000Obligatorisk overvåkning etter Norsk standard 9410 ”Miljøovervåkning avbunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg” ble innført 1. januar 2005Stategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring (2009)Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring (2009)


Sentrale begrep bærekraft bæreevneMiljøvirkningGrense for tillattpåvirkningBæreevneUtslipp =Produksjon


Bæreevne:Den største produksjon en lokalitet tåleruten av virkningene på miljøet overskridertillatte grenser (miljøstandardene)


Miljøstandard – grense for tillatt miljøpåvirkning- sikre bærekraftig oppdrettsnæring- kunnskapsbasert- praktisk anvendelig- dokumentert- gjennomsiktig/kontrollerbar- politisk påvirket - bestemt


Hva er akseptabelt ??Suspectonereis dubiosaden er helt vekk, hva nå - - -Det er vanskelig å fastsette miljøstandard


Sedimenttykkelse nedbrytning - bæreevneSedimentnedbrytningGravendebunndyrfinnesGravendebunndyrmanglerBæreevneOverbelastningSedimenttykkelse


Hva er det motsatte av skade?EutrofieringSKADE!?MiljøstandardNYTTE??BæreevneMax naturligproduksjonProduksjon


Viktige påvirkninger• rømming• sykdom• legemidler ”forurensning”• kjemikalier• organisk stoff• påvirkning på økosystem• biologisk mangfold ”økologi”• uttak av fôrråstoffer• marine verneområder ”vern”• velferd”etikk”• kvalitet av villfisk - - - -• -----Hver av disse påvirkningene har sin egen bæreevne


Bæreevne - ”føre var” eller kunnskapMiljøpåvirkningKunnskap”Føre var” prinsippetBæreevne 1Bæreevne 2Produksjon


Hvilken kunnskap trenger vi til en kunnskapsbasert forvaltning?• vi må vite sammenhengen mellom utslipp og miljøeffekt” vi må vite hvordan kurven går”• vi må vite konsekvensen av de ulike miljøvirkningene” vi må gi faglig begrunnede råd ved fastsettelse av miljøstandard”• vi må utvikle integrerte og nøkkelferdige styringssystemer”kunnskap som ikke er satt i sammenheng har liten verdi”


Integrerte styringssystemer skal operasjonaliseremålene om miljøtilpassing og effektiv bruk av areal• dekke de viktigste miljøvirkningene og oppdrettsartene• forutsi og stedfeste miljøvirkning• beskrive nødvendig overvåkning• stedfeste ulik arealbruk• integrere ulike brukerinteresser og behov• være dynamiske – endres i samsvar med behov• være brukevennlige• være ”gjennomsiktige” og kontrollerbare• være dokumentert – basert på publikasjoner


MOM (Matfisk – Overvåkning – Modellering)Et system som kan brukes til å regulere bunnpåvirkningfra matfiskanlegg- regulerer påvirkning, ikke bare mengde utslipp- avpasser overvåkningen etter påvirkningenovervåkningsprogramgrenseverdierprognoseverktøyNS 9410systemOppbygd av moduler, kan endres etter behov


Utslipp og effekt – bæreevne i terskelbassengOrganisk materialeTerskelbassengOksygenminimum (ml/l)5.04.54.03.53.02.52.0HordalandMøre og Romsdal0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000Fiskeproduksjon (tonn/år)


Utøvende organ - forvaltningenHar vært basert på absolutter:• avgrensing lokalitet: volum, mengde fôr, maksimal tillatt biomasse• avstand mellom anlegg: fast• enkle å tolke og kontrollere• juridisk håndterbarKunnskapsbasert forvaltning:• avgrensing lokalitet: tilpassning til bæreevne• avstand mellom anlegg: tilpasset strøm og topografi• krever spesiell kunnskap• juridisk ??kunnskapsbasert forvaltning er ressurskrevende


Helt til slutt:Kunnskapsbasert forvaltning er avhengig av kunnskap- vi har langt igjenKunnskapen må skaffes til veie gjennom grunnforskning oganvendt forskningGrunnforskning er banken der vi kan hente kunnskap


Takk for oppmerksomheten

More magazines by this user
Similar magazines