Veileder brannsikker ventilasjon, Versjon 2 - Cowi

cowi.no

Veileder brannsikker ventilasjon, Versjon 2 - Cowi

BV NettVeileder for brannsikkerventilering Versjon 2VERSJON 2 30 oktober 20121 INNLEDNINGDefinisjoner2 OMFANG3 KRAVAndre veiledereAkseptkriterier4 FORUTSETNINGER FOR PROSJEKTERING OG UTFØRELSE5 PROSJEKTERINGStrategierProsjektering6 PRODUKTDOKUMENTASJON7 KOMPONENTERLuftinntak og luftavkastAggregater og vifterFiltre og lydfellerVarmevekslere og varmegjenvinningsutstyrSpjeld mot brann, flamme, røyk og røykkontrollKanalerKanalopphengGjennomføringerVentiler, mindre fordelingskammer, tekstilkanalerFleksible kanalforbindelserAutomatikk8 KONTROLL OG VEDLIKEHOLD9 KILDERVEDLEGGA STANDARDER FOR DOKUMENTASJON AV BRANNSIKKERHET I VENTILASJONSANLEGGB KONSEPTC GENERELLE STRATEGIERD STRATEGIERE FORENKLET DESIGNMETODE FOR TREKK UT SYSTEMF KONSEPTER I CEN, ISO OG NORGE - HISTORIKKBV Nett – Veileder for brannsikker ventilering 1


1 INNLEDNINGVeilederen er utarbeidet av brann- og ventilasjons-miljøene i Norge med DiBK og DSB som observatører. Den anbefalerløsninger for ventilasjon i bygg for å ivareta brannsikkerhetskravene i TEK10 og verifisering iht harmoniserteNS-EN standarder som gjelder eller blir gyldige fram mot år 2013. Veilederen ser bort fra tidligere norske ognordiske standarder og veiledninger og den praksis som har etablert seg fra disse og fra mangelen på relevantveiledning.Målgruppen er alle foretak med ansvarsrett innen brann eller ventilasjon samt myndighetene. Veilederen er lagetav et bredt sammensatt nettverk av fagpersoner, BV Nett:Dag RoalkvamGaiaEven Holst-LarsenRambøll (RIF RIV)Geir DrangsholtTekØkGeir Jensen (redaktør) COWI (RIF RIBr)Helge ØstremFiresafeHenrik SteneGlavaHåkon WintersethSkansen ConsultJan Chr Krohn (observatør) SINTEF ByggforskJan P Stensaas (observatør) SINTEF NBLKnut Olav KnudsenNorsk VVS Energi- og Miljøteknisk ForeningLars Haugrud (observatør) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)Leif AmdahlSystemairMats Eriksson (observatør) VKE Foreningen for Ventilasjon Kulde og EnergiRolf-Erik MagnussenRockwoolStefan AnderssonNorconsult (RIF RIBr)Sturla IngebrigtsenSystemairSverre TexdahlYITVidar Stenstad (observatør) Direktoratet for byggkvalitet (DiBK)Øystein BekkevollMulticonsult Industri og offshore (RIV)Øystein MelandReinertsenRedaksjonen avsluttet 20 mars 2012.Revidert 30. oktober 2012 (Versjon 2):Definisjoner og figurer er oppdatert eller nye. Påviste feil og referanser er korrigert. Presiseringer er gjort.BV Nett – Veileder for brannsikker ventilering 2


DefinisjonerAvtrekkssystemBrann- og røykspjeldBrannspjeldBrannisolasjonBrannisolert kanalBrannmotstandBrannventilDel av ventilasjonsanlegg som trekker luft ut fra rom til avkast.Spjeld med brannmotstand montert i kanal. Lukker på røykdetektorsignal, med motor el.l. mekanisme(steng inne-system). For inntil 300 Pa undertrykk. Klassifiseres EI XX S.Spjeld med brannmotstand montert i kanal som lukker ved varme eller på detektorstyring, med motorel.l. mekanisme eller passivt (steng inne-system). Inntil 300 Pa undertrykk. Klassifiseres E XX eller EI XX.Isolasjon som ved standardisert brannprøving tilfredsstiller gitte kriterier til brannmotstand i spesifiserttid. Kriterier i NS-EN 13501-3 gjelder for klassifiserte komponenter i ventilasjonssystem.Kanal produsert med brannmotstand EI XX eller kanal med klasse E XX som påføres for eksempelmineralull ved montering for å tilfredsstille krav til ytelse tilsvarende klasse EI XX.En bygningsdels evne til i en gitt tid å opprettholde stabilitet, integritet og varmeisolering slik at dentilfredsstiller angitte krav ved standardisert brannprøving. Kommentar: I mangel av ord som favnerbedre menes med å opprettholde brannmotstand at røykmotstand også opprettholdes.Ventil med brannmotstand i kanalavslutning for tilluft eller avtrekk (steng inne-/trekk ut-system)Røykventilasjon Tiltak for å fjerne røyk, mekanisk eller ved å utnytte røykens termiske drivkrefter. Kommentar:Dekkes ikke av veileder. Omfatter også begrep ’termisk brannventilasjon’ og ‘brannventilasjon’ ogkan baseres på røykluker og/eller vifter i tak.BæreevneBygningsdel sin evne til å bære en gitt last i en gitt tid ved standardisert brannprøving.Flamme- ogrøykspjeldi↔oIntegritetE XX(brannklassifisering)EI XX(brannklassifisering)EI XX A2-s1,d0(brannklassifisering)Spjeld med brannmotstand montert i kanal. Spjeldet lukker ved detektorstyring, med motor eller liknendemekanisme (steng inne-system). Klassifiseres E XX S. For inntil 300 Pa undertrykk. Typisk E 60 Si brannskiller.Klassifisering av brannmotstand til kanal eller spjeld for brannpåkjenning innvendig (i) og utvendig(o). Piler angir fra hvilken side branneksponering skjer. Som vist er det testet i begge retninger.Bygningsdels evne til å motstå brannpåkjenning på én av sidene, uten at brannen smitter igjennomsom følge av gjennomtrengning av flammer eller varme gasser.Bygningsdel som bevarer sin integritet i XX min ved standardisert brannprøving.Bygningsdel som bevarer sin integritet og isolasjonsevne i XX min ved standardisert brannprøvingBygningsdel som bevarer sin integritet og isolasjonsevne i XX min ved standardisert brannprøving, ogsom er konstruert i materialer brannklassifisert som A2-s1,d0 (ubrennbart/begrenset brennbart)eller bedre.Luftinntak/luftavkastKonverterbart systemMaterial-egenskaper ibrann(brannklassifisering)MotstrømsspjeldOmluftOverstrømsventilbrannRøykkontrollspjeldRøykmotstandVentil og kanaltilslutning i yttervegg for tilluft/avkastluft, med beskyttelse mot ytre påkjenninger.Innluftsystem som er utført som røykavtrekkssystem, og kan omkobles til dette ved brann (trekk ut).Materialers egenskaper ved brannpåvirkning: Reaksjonen til et prøvestykke når det eksponeres forbrann ved spesifiserte betingelser i en brannprøving.Enveis røykspjeld i tilluftkanal. Står normalt i åpen posisjon, og hindrer røyk å trenge inn i motsattretning av tilluften (trekk ut-system)..Her: Luft som føres fra en branncelle eller brannseksjon til en annen, innvendig eller via utvendigavkast eller inntak.Ventil eller spjeld med brannmotstand uten kanaltilknytning. Montert i brannskille for å lede luftmellom rom.Spjeld eller ventil med brannmotstand montert i kanal, og som åpner eller lukker for røyk i avtrekk(trekk ut-system) ved 500/1000 /1500 Pa undertrykk iht NS-EN 1366-10. Kommentar: Eksempel: E 60060 (v e-i


RøykspjeldRøykavtrekkskanalRøykavtrekkssystemRøyklekkasjeRøykavtrekksvifteSteng inne (strategi)TilluftssystemTrekk ut (strategi)ve hoSpjeld med brannmotstand montert i kanal. Spjeldet lukker ved detektorstyring, med motor ellerliknende mekanisme (steng inne-system). Klassifiseres E XX S. Typisk E 30 S for røykkontroll.Brannisolert kanal (s.d.) som i tillegg til NS-EN 1366-1 er klassifisert iht NS-EN 13501-3/-4 for trekk utanlegg etter test NS-EN 1366-8/-9. Testes for 500, 1000 eller 1500 Pa undertrykk (brannisolert kanal:300 Pa). Design-trykk i trekk ut anlegg avgjør behovet for slike kanaler. Eks: EI 60 (v e h o ) S 500.Avtrekkssystem >300 Pa for aktivt å bedre oppholdsklima i brannområdet (forsert trekk ut-system),basert på omkobling i det normale ventilasjonssystemet ved brann. System består av røykavtrekkskanaler(s.d.), røykkontrollspjeld (s.d.), røykavtrekksvifte (s.d.) m.m. (smoke extract and exhaust).Angivelse av hvor utett en bygningsdel er mot gjennomtrengning av røyk fra én side av bygningsdelentil den andre. Her: Lekkasje i kanalvegg, i spjeld eller i kanalgjennomføring.Mekanisk vifte som brukes til å fjerne røyk. Her: Varmetålig vifte i røykavtrekkssystem (s.d.) (forserttrekk ut-system)Løsning for å stenge røyk og varme inne i startbranncelle ved hjelp av kanaler, spjeld og gjennomføringermed brannmotstand tilsvarende brannskiller.Del av ventilasjonsanlegg for tilførsel av luft utenfra og fordeling i bygget.Løsning for å føre ut varm eller kald brannrøyk som kommer inn i kanalnett, og motstå brann sompåkjenner kanaler utenfra, slik at brannskillemotstand opprettholdes. Løsningen tjener til normalventilasjon. Hvis den ved brann endres til forsert avtrekk >300 Pa for å bedre oppholdsklima ibrannområdet defineres den som røykavtrekkssystem (smoke extract and exhaust) (s.d.).Klassifisert for både vertikal og horisontal montering etter tester. Angis for kanaler og spjeld.BV Nett – Veileder for brannsikker ventilering 4


2 OMFANGVeilederen dekker prosjektering, dokumentasjon, utførelse, kontroll og vedlikehold av ventilasjon iht forskrifter forbrannsikkerhet i bygg. Naturlig ventilasjon inngår når den har samme funksjon eller er del av mekanisk ventilasjon.Veilederen gir anbefalte løsninger som tilfredsstiller forskriftens funksjonskrav og utelukker ikke andre måter å tilfredsstilleforskriftskrav på. For brannventilasjon, trykksetting og andre spesialanlegg: Se andre kilder nedenfor.Forhold ved prosjektering og utførelse som ikke er beskrevet i denne veilederen:• Fullstendig beregning av anlegg for å lede røyk til det fri. Se senere publikasjon. Vedlegg E er forenklet metode.• Automatikk for styring av omluft og røykkontrollspjeld etc ved brann i trekk-ut systemer• Dokumentasjon av løsninger med sikkerhetsavstand til brennbart materiale som alternativ til isolering avkanalnett i trekk ut-systemer (eksempelvis som benyttet i Sverige 250 mm eller i England 500 mm)• Brannklassifisert himling under fordelingskammer som alternativ til brannklassifisert kanal i trekk-ut systemer• Ventilering av isolat i sykehus, batterirom, ex-soner etc• Praktiske utførelser knyttet til oppheng, fugetetting, sjakter, store kanaler, spjeld for store tverrsnitt etcforutsettes dekket av produktdokumentasjon fra leverandører, dvs ”som testet”.• Uvanlig form, ytelse eller størrelse iht standarder for utvidet anvendelse (EXAP) dokumenteres av leverandørVentilasjonsanlegg for ferskingerVeilederen dekker de viste elementene. Komponentene 1, 2, 3 og 4kan være nødvendige å forbikoble eller tilpasse i anlegg for trekk ut.Figur viser ikke vifte for avtrekk og ikke ment å være korrekt i detalj.(illustrasjon: Knut Gangåssæter)Andre veiledereTermisk brann/røyk ventilasjon (røykluker i tak etc), trykksetting i rømningsveier, kjøkkenavtrekk, punktavsug ogspesielle anlegg dekkes ikke. Veilederen kompletteres av eksisterende og kommende norske anvisninger samt NS-NS-EN standardene (vedlegg A) som dekker spesifikke områder:• Trykksetting trapperom og rømningsveier VENTØK 2.18/NS-EN 12101-6 /SINTEF Byggforsk 520.380• Brannventilasjonssystem (’røykventilasjon’) SINTEF Byggforsk 520.380• Ventilasjon i garasjer SINTEF Byggforsk 520.380• Gjennomføringer i brannskiller SINTEF Byggforsk 520.342*• Brannmotstand i opphengsystemer for tekniske inst SINTEF Byggforsk 520.346*• Fullstendige beregninger av trekk ut-anlegg RIF Prosjekteringshåndbok (kommer)• Kjøkkenavtrekk EN standard (påbegynt)• Laboratorieavtrekk -* Oppdateres i henhold til nye harmoniserte standarder/denne veileder.BV Nett – Veileder for brannsikker ventilering 5


3 KRAVVentilasjon må utføres slik at brann ikke spres gjennom brannskiller og røyk ikke spres gjennom røykskiller.Forskrift TEK10 med veiledning for ventilasjonsanlegg gjelder.Veilederen anviser løsninger i samsvar med TEK10. For produktdokumentasjon er vist til NS-EN standarder.VTEK10 gir på redigeringstidspunktet ikke komplette løsninger for brannsikkerhet i ventilasjonsanlegg, menveileder er i samsvar med ytelser som er gitt i VTEK10. Unntaksvis er det vist til CE merkede produkt i løsningersom fraviker VTEK10 ytelser og til at de må dokumenteres forenklet eller analytisk. TEK10 § 11 Innledning, Tabell 1,mangler ennå klassifisering for kanaler, spjeld og røykavtrekk-komponenter. Fra 1. januar 2013 vil ikke tidligerenordiske godkjenninger være gyldige; produkt må fra da CE merkes iht harmoniserte NS-EN standarder.NS-EN standarder for klassifisering og testing av produkter for brannsikkerhet i ventilasjonsanlegg er laget medtanke på steng inne eller trekk ut type anlegg. Klassifiserte produkt kan også benyttes i andre strategier derytelsene er spesifisert.AkseptkriterierGjennomføringer og komponenter i ventilasjonsanlegg må ikke redusere brannmotstand til brann- og røykskiller.Spredning av røyk fra ventilasjon må ikke vesentlig redusere personsikkerhet som følger av risikoklassen.4 FORUTSETNINGER FOR PROSJEKTERING OG UTFØRELSEBrannteknisk strategi fra RIBr for hele bygget legges til grunn for RIV og andre aktører ved tiltaket. Alle parter måbli kjent med brannteknisk oppdeling i seksjoner og celler horisontalt og vertikalt m.v.Funksjonskravene kan omsettes til enkle regler for prosjekteringen:• Hindre brannspredning via ventilasjonsanlegg eller via gjennomføringer i brannskiller• Hindre røykspredning via ventilasjonsanlegg eller via gjennomføringer i brannskiller• Redusere risiko for at brann oppstår i deler av ventilasjonsanlegg eller antennes og bidrar til brannspredningBrannsikkerhet i ventilasjonsanlegg av type trekk-ut eller steng-inne eller blanding av de to er basert på at anleggskal motstå varme og røyk fra brann utenfra og håndtere varme og røyk som kommer inn i dem slik at de ikke selvbidrar til spredning av brann eller svekker brannskiller. Norske regelverk og NS-EN standarder bygger på dette.Dette må ikke forveksles med anlegg for brannventilasjon (kalt ’røykventilasjon’ på norsk, bl a i SINTEF Byggforsk520.380) som er rettet mot å gjøre noe med brann i rom slik at påkjenningene den utøver på personer, inventareller brannskiller reduseres. Brannventilasjon dekkes av andre forskriftskrav, standarder og komponenter.Ansvar for prosjekteringRIBr (rådgivende ingeniør brannsikkerhet):Utarbeider brannstrategi som viser brannskiller med brannmotstand og hva som er rømningsvei. Det kan f eksframgå at en brannskillevegg har ytelse EI 60 og rømningsveier markert med grønne symbol. Brannstrategien vilangi hvilke skiller det stilles røyktetthetskrav (S) til.RIV (rådgivende ingeniør ventilasjon):Prosjekterer ventilasjonsanlegg i samsvar med kravene til brannskiller i strategien. RIV kan velge enten dokumentertkanalsystem eller spjeld med samme brannmotstand, utfra kostnad og praktiske hensyn. Kanalsystem utføresmed brannmotstand med eller uten beregning, men spjeld utføres uten. Se kapittel 5.BV Nett – Veileder for brannsikker ventilering 6


5 PROSJEKTERINGMetoder for å tilfredsstille TEK10 mhp brannspredning via ventilasjonsanleggTEK 10 ekskluderer ingen metoder for å utforme ventilasjonsanlegg for brannsikkerhet. Funksjonskravene tilfredsstillesmed utførelser som ikke svekker brannskiller mhp røyk og varme. For å unngå spredning av røyk til andrebrannceller må løsninger enten hindre inntrengning av røyk i kanalsystemet eller sikre at røyk som er kommet inn idet føres ut. Dette kan oppnås på mange måter:1. Vifte går (trekk ut) (ISO: ’fan on’) (CEN: ’smoke exhaust control’): Samlebegrep for delvis/helt/uisolerte anlegg.2. Vifte av (steng inne) (ISO: ’fan off’) (CEN: ’fire dampers’)3. Eget system for hver branncelle (ingen tiltak mot spredning)4. Fjerne brannceller (unngå kryssing av brannskiller/tillate egne system i hver branncelle, f eks ved sprinkler)5. Røykavtrekksystem: Anlegg med forsert avtrekk ved brann, for å bedre oppholdsklima (trekk ut, forsert)6. Norsk metode 1986‐2012 (trekk ut i rømningsfase: kun røyk, dvs tilfredsstiller ikke fullt TEK10 og CEN‐ytelser)7. Brannisolerte ventilasjonssystem for normale driftstrykk (trekk ut) (kanalsystem har branncellemotstand)8. Trykkavlastning i branncelle (trekk ut) (ved viftestyring/forutsatt knusing vindu/automatisk åpning vindu etc)9. Ventilarmaturer lavere enn 1 m i rom (trekk ut): Normalt bare stedvis i et bygg (US, DK)10. Spjeldsikring (steng inne)11. Confine fire er engelsk begrep som kan dekke både steng inne og trekk ut basert på at brann hindres i å spreseg ut av startbranncellen eller ut av kanalnettet (steng inne/trekk ut)12. Svenske metodene (Før 2012: Egenutviklede metoder vanligst; steng inne var tillatt. Etter 2012: Iht CEN)Metodene 1, 2, 5, 7, 10, 11 dekkes av BVN Veileder. Metode 3 og 4 krever ikke/lite prosjektering: Men oppheng/kanaler må installeres og dokumenteres (E) for at de ikke faller ned i brann. Metode 8, 9 og 12 samt funksjonsbasertdokumentasjon av alternative løsninger av øvrige vil dekkes i prosjekteringshåndbok.I likhet med de fleste land samt ISO og CEN kategoriseres i denne veileder metodene i tre strategier: trekk ut, stenginne eller blanding. Metodene som unngår kryssing av brannskiller holdes utenfor fordi de ikke krever prosjektering,tiltak eller egen utførelse av ventilasjonsanlegg. Veilederen gir anbefalte, produktdokumenterbare løsningerfor trekk ut- og steng inne-anlegg og forutsetter klassifiserte komponenter og anerkjente metoder. Andre løsninger,som å dokumentere ved beregning at TEK tilfredsstilles ved å la ventilasjon gå normalt f eks i gitte bygg, også desom ideelt ikke krever klassifiserte komponenter, ansees som trekk ut-løsninger. Trekk ut-løsninger vil dekkes i enplanlagt prosjekteringshåndbok, men en midlertidig konservativ metode er gitt i vedlegg E.StrategierStrategi velges fritt så lenge funksjonskrav blir tilfredsstilt av forenklet eller analytisk prosjektering. Preaksepterteytelser angir minsteytelser, se definisjoner i VTEK10. Dokumentasjon må baseres på en bestemt strategi ellerkombinasjon av strategier. Leserne må forstå sammenhengene mellom valgt strategi, ytelser og utførelser. VedleggB viser systemutforming for anbefalte strategier (prinsipper). En strategi er alltid iht en av strategiene A eller B ellerkombinasjon A/B. Vedleggene C og D viser eksempler på komplette anlegg. Det fins produkt-, klassifikasjon- ogtest-standarder i CEN som kan benyttes i A, B eller A/B strategier.MERK: NS-EN 15423 henviser til nasjonale regler hvor trekk-ut strategier (B) tillates. I Norge tillates B og A/B når samsvar med TEK10 er dokumentert.A Steng inne strategiSteng inne betyr at røyk og varme stenges inne i startbranncellen av kanaler, spjeld og gjennomføringer medbrannmotstand i brannskiller og at spjeld stenges ved brann. Dokumenterte komponenter med samme brannmotstandsom branncellen benyttes. Ventilasjon stanses. I motsetning til strategi B behøves ikke brannisolasjon,nødstrøm, bypass og røykkontroll spjeld, men antallet brann- og røyk-spjeld og brannmotstand til kanaler variererfor ulike strategier. EI klassifiserte spjeld krever ikke isolert kanal, men E spjeld krever del-isolasjon iht test.MERK: NS-EN 13501-3, NS-EN 1366-1, EN 1366-2 er viktigst for ytelsedokumentasjon av steng inne-anlegg.BV Nett – Veileder for brannsikker ventilering 7


B Trekk ut strategiTrekk ut betyr at varme og røyk som kommer inn i kanalnett trekkes ut til det fri uten å spres inne. Ventilasjon fortilluft og avtrekk går. All form for omluft mellom brannceller stanses. Avslått ventilasjon slås på ved brann og kreversikker krafttilførsel. Avtrekksystem beskyttes mot innvendig varm røyk som føres ut, styrt av kanaler, røykmotstandog eventuelt røykkontrollspjeld. I Sverige utnyttes motstrømspjeld i tilluft som hindrer tilbakestrøm av røykdersom branntrykket i branncellen blir så høyt at luftstrøm snur. Når brannskillers motstand er gitt kan anleggetutformes med dokumenterte produkt. Kriteriene for isolasjon, integritet og røyk m.v. iht ISO 834 gjelder for kanalnetttilsvarende som for spjeld i steng inne-anlegg. Ved funksjonsbasert utforming kan oppholdskriterier for sikt,CO og varme brukes i den analytiske prosjekteringen. Ventilasjonsanlegg med undertrykk >300 Pa kalles røykavtrekkssystemog bygges av komponenter for respektive trykk, varmetålige vifter, bypass m.m. Både vanlige trekkut- og røykavtrekk-anlegg kan utformes etter beregning av trykk-, varme- og røyk-fordeling for å redusere kostnad.MERK: NS-EN 13501-4, NS-EN 1366-8, NS-EN 1366-9, NS-EN 1366-10, NS-EN 12101-7, NS-EN 12101-8 og NS-EN 12101-10 er viktigst for ytelsedokumentasjonav trekk ut-anlegg.A/B BlandingsstrategiBlanding av A og B anlegg prosjekteres som en strategi iht B strategi.ProsjekteringBranncelleoppdeling i bygg bestemmer antallet kanalgjennomføringer i brannskiller. Bygningens brannklasse avgjørom det er EI 30 eller EI 60 skiller. EI 30 eller EI 60 gjør lite forskjell i pris per kanalgjennomføring med brannmotstand.Men kanalsystem (kanaler, oppheng, spjeld) godkjent i EI 30 kan bli rimeligere enn i EI 60. Færre branncellergir besparelse uansett strategi fordi antall gjennomføringer reduseres. Konsekvensen for ventilasjonsanleggbør inngå i RIBr’s forutsetninger for brannstrategi.Det bør tilstrebes å oppnå en enkel, rimelig og robust løsning for brannsikker ventilasjon ved å benytte egetventilasjonssystem for hver branncelle der det er mulig, for å unngå gjennomføringer i sjakt, vegg og dekke.Der kanalnett utgår til fordel for mekanisk eller naturlig overstrømsventilasjon kan det i brannskiller benyttesventiler i form av godkjente brannspjeld og/eller røykspjeld med samme brannmotstand som skillet.Ethvert anlegg iht strategi A kan utføres i samsvar med TEK10 med komponenter dokumentert iht CEN standarder.Ethvert anlegg iht strategi B vil normalt omfatte bruk av komponenter dokumentert iht CEN standarder. Det kanvære behov for dokumentasjon ved beregninger for å fastsette krav til den enkelte komponent og systemet somhelhet. Vedlegg E gir en konservativ og forenklet regnemetode for B-anlegg, fra DS 428 utgitt 2012.Trekk ut er en ny strategi. Det utarbeides prosjekteringshåndbok for utførlig prosjektering iht strategiene B og A/B.Vedlegg F gir status om trekk ut-prosjekteringsveiledninger i europeiske land. Kun Sverige har implementert trekkut (1990 til nå) før CEN standardene ble laget. Norge introduserte trekk ut i 1989 (6), men er ikke implementert.Sprinkling kan påvirke branncelleoppdeling og brannmotstandskrav til skiller. Sprinkling fører til at noen brannsikkerhets-strategierkan nedgradere designbrann som påkjenner ventilasjonsanlegg. F eks kan ventilasjonsanleggdimensjoneres til å ventilere ut røyk ved relativt lav temperatur, dvs utføres enklere - samordnet av RIBr og RIV.Dokumenterte løsninger (forenklet prosjektering)Ethvert anlegg iht strategi A (steng inne) eller B (trekk ut), kan utføres dokumentert ved hjelp av komponenterklassifisert iht CEN standarder. Blandingsstrategier A/B krever dokumentasjon ved beregning.BV Nett – Veileder for brannsikker ventilering 8


Beregnede løsninger(analytisk prosjektering)Strategier iht B, trekk ut, kan utføres dokumentert ved å bruke komponenter som er klassifisert iht CEN standarderfor byggets brannklasse. Se vedlegg E for forenklet prosjektering av B-anlegg. For å optimalisere gevinst medanlegg basert på strategi B er det behov for dokumentasjon ved utførlig beregning.Branntekniske krav til komponenter ved B eller A/B strategi kan dokumenteres ved enkel beregning eller ved simuleringi modell som PFS (Universitetet i Lund) eller (når validisert) HVAC modul til FDS (NIST/Hughes Ass). Kald røykspredningkan simuleres med kanalstrøm-modeller som CONTAM (NIST). Svenske Installationsbrandskydd kanbrukes i prosjektering. Eksempler på forhold som vurderes: Fare for røykspredning via avtrekk- eller tilluft-kanalnett,nødvendig brannmotstand i kanal for å føre varm brannrøyk, bypass av vifter/filtere/energigjenvinnerutstyr,temperaturtålige avtrekksvifter, sikring av vifterom og stenging av avtrekk fra parkeringskjellere.For trekk ut-strategi skal innluft og avtrekk fortsette å gå ved brann og unødige brennbare komponenter må forbikoblesså langt som mulig. B-strategi anlegg kan prosjekteres for konvertering (tilluft blir avtrekk ved brann) ogmed motstrøm spjeld (svensk nasjonal godkjenning) selv om det ikke fins NS-EN-standarder for dette. Trekk utanleggog anlegg for trykksetting eller brannventilasjon etc må koordineres slik at ytelsene ved brann ikke svekkes.Dersom ventilasjonsanlegget bygges som røykavtrekksystem - dvs med vifter, kanaler, bypass og røykkontrollspjeldfor undertrykk >300 Pa, i klasse 500, 1000 eller 1500 Pa - må produktene være dokumentert for dette.Veilederen viser til planlagt prosjekteringshåndbok mht strategi B og A/B, fordi veilederen alene ikke er tilstrekkeligfor utførlige beregninger av slike anlegg. Forenklede, konservative utførelser kan dog beregnes iht vedlegg E.BV Nett – Veileder for brannsikker ventilering 9


6 PRODUKTDOKUMENTASJONAlle deler av ventilasjonssystem må ha produktdokumentasjon for tiltenkt bruk, som er særlig viktig mhp brann.Kravet omfatter enhver byggevare og ethvert produkt som er produsert for permanent innføyelse i byggverk, jf.TEK10 kap. 3. NS-EN-standarder skal dekke produktene for ventilasjonsanlegg. Egenskaper og dokumentasjon forprodukter til byggverk skal være i samsvar med tekniske spesifikasjoner. For produkter til byggverk der det foreliggeren harmonisert produktstandard, skal produktdokumentasjon utarbeides i samsvar med tillegg ZA i denharmoniserte standarden, jf. TEK10 § 3-4. Produkteksempler er luft-inntak/-avkast, kanal, kanaloppheng, kanalkomponenter,spjeld, isolasjon, branntett gjennomføring, aggregat, tillufts- og avtrekks-ventiler, detektorer, vifter,forbikoblingsanordninger, filtere, varmevekslere, lydfeller, røykkontroll-komponenter og kablingsanlegg.SINTEF NBL har delvis avtalt overgangsregler med DiBK. NBL har lagt disse på nett. De gir anledning til å fornye produktgodkjennelser(BE-NBL avtale) iht eldre NORDTEST regler bare fram til 31.12.2012. Fra 01.01.2013 må alle produktvære testet iht CEN standarder. NBL vil inntil videre klassifisere branntetting mellom konstruksjon og kanal igjennomføringer iht NS-EN 1366-3 i stedet for NS-EN 1366-1 (kontakt NBL om status). Merk at kanal klassifisert ihtNS-EN 1366-1 er testet for branntetting mot konstruksjonen og må tettes på samme måte i bruk. For spjeld gjelderharmonisert produktstandard NS-EN 15650 og for test NS-EN 1366-2. For CE merking har CEN gitt frist 1. juli 2013.Kapittelet Innledning i VTEK10 orienterer utførlig og generelt om produktdokumentasjon. Vedlegg A orienterer omsentrale produkt- og test-standarder og hvilke klasser og ytelser produktene kan ha.7 KOMPONENTERSystembeskrivelsen for ventilasjonsanlegg i bygg bestemmer ytelser som komponentene må ha. Komponenter måha dokumentert ytelse og egnethet i bruk iht standarder. Dette kapittel anbefaler krav til komponenter i typiskeanvendelser og kan benyttes når systembeskrivelsen eller brannteknisk strategi for bygget ikke angir annet.Luftinntak og luftavkastLuftinntak og –avkast må plasseres slik at røyk ved brann ikke går ut i luftavkast og trekkes inn i luftinntak, dvs omluft.Inntak plasseres slik at sannsynlighet for å ta inn røyk fra andre bygg eller andre brannseksjoner blir minimal.Røykdetektorstyrt røykspjeld skal benyttes i luftinntak-kanal etter vifte hvis horisontalavstand til avkast


Aggregater og vifter skal utføres av materialer som ikke bidrar vesentlig til brann. Filtre, pakninger, kileremmer,automatikk, elkomponenter etc anses ikke å bidra vesentlig. Røykvifte i trekk ut-anlegg skal brannklassifiseres.MERK: Røykvifter kan testes iht NS-EN 12101-3 og klassifiseres iht NS-EN 13501-4.Avtrekksvifte som skal være i drift (trekk ut) under brann krever forbikobling av luftfilter, gjenvinningssystem o.l.som kan antenne eller svikte i brann. For beregnede trekk ut-anlegg angis hvilke komponenter som må forbikobleseventuelt angis hvilke egenskaper de må ha for å tåle dimensjonerende røykavtrekk.Kjøleanlegg med eksplosjonsfarlig medium må vurderes særskilt.Filtre og lydfellerFiltre skal være ubrennbare eller plasseres slik at de ikke medfører vesentlig brannrisiko. Oppmerksomhet må viesfiltre i trekk ut anlegg fordi røyk kan tette dem. Vanligvis kreves forbikobling for røykavtrekket i egen kanal. Lydfellermå også ha egenskaper og utformes så de ikke øker risiko for spredning av varme og røyk i trekk ut anlegg.MERK: Filtre og lydfeller må tilfredsstille de relevante materialegenskaper klassifisert iht NS-EN 13501-1. Eventuelt må dokumenteres som fravik at røyk ogvarme som avgis fra lydfeller og filtre i trekk ut anlegg blir håndtert av kanalnettet slik anlegget er utformet. Lydfeller må ikke vesentlig deformeres i varme.Varmevekslere og varmegjenvinningsutstyrVarmevekslere og varmegjenvinningsutstyr skal inngå i aggregat eller i kanal med kapsling minst A2-s1,d0 i metallmed minst 850 o C smeltepunkt. Flatemateriale i varmeveksler kan ha lavere verdi, men plasseringen skal ikke bidravesentlig til brannrisiko. Overflater bør utformes for å unngå støvansamling. Overflatebehandling aksepteres.Oppvarmede flater med elektriske element i varmevekslere må sikres mot overheting med to seriekoblede termostater.Eksempelvis hver på 120 o C der den ene tilbakestilles manuelt og den andre kan tilbakestilles automatisk.MERK: Materialegenskaper skal dokumenters med klasser iht NS-EN 13501-1.Spjeld for brann, flamme, røyk eller røykkontrollBrannspjeld angis typisk som klasse EI 60 (ve ho i↔o) og benyttes for å hindre at brann spres i kanal eller at kanalantenner brennbart materiale på andre siden av brannskiller. Tegn i parentes angir retninger: Det viste eksempelangir at spjeld er testet vertikalt og horisontalt og for brannpåkjenning fra begge sider – se avsnitt Definisjoner.Brann og røykspjeld angis typisk som klasse EI 60 (ve ho i↔o) S og benyttes for å hindre at brann og røyk spres ikanal og hindre at kanal antenner brennbart materiale eller sprer røyk mellom brannceller. Spjeld skal lukke pårøykdetektorsignal og må ha anordning for dette.Røykspjeld angis typisk som klasse E 30 (ve ho i↔o) S og benyttes for å hindre at røyk spres i kanal og ventilermellom brannceller. Spjeld skal lukke på røykdetektorsignal og må ha anordning for dette. E-spjeld krever brannisolertekanaler om skillet er EI 30. Hvis spjeld har oppnådd EI 30 i test kan isolasjon begrenses som under test.Røykkontrollspjeld angis typisk som klasse E 30 (ve ho i↔o) S og benyttes for styring av røyk til det fri eller forbypass etc. Spjeld skal styres til å åpne eller lukke på røykdetektorsignal og må ha anordning for dette. Failsafestillingenkan være åpen eller stengt, og anordningen må tilpasses det.MERK: Røykkontrollspjeld testes for 500, 1000 eller 1500 Pa undertrykk (brann-og røykspjeld for 300 Pa), men har ingen kanal i ovn utover utkraginger etcsom produsent bestemmer og må utføres som testet i praktisk anvendelse.Brannspjeld uten kanal (overstrømsspjeld) støttes ikke av noen standard for produkt, klassifisering eller test.Tradisjonelt er slike testet i ovn, som en dør eller en gjennomføring, og sertifisert i EI klasse. For å unngå flammespredningi åpen stilling før spjeld er lukket og tett (inntil 2 min, men noen laboratorier tolker at svikt i integritet,stråling, isolasjon og røyk er tillatt inntil 5 min), ble det krevd sikkerhetsavstand til brennbart material og/ellerfallgardin-type spjeld eller annen hurtig blokkering av flamme. I dag oppnås bare EI klasse for spjeld som undertest er beskyttet av isolerte eller uisolerte kanaler; bruk uten kanal bør derfor skje med strenge forholdsregler*.BV Nett – Veileder for brannsikker ventilering 11


MERK: Arbeidsgruppen i CEN for NS-EN 1366-2 – dvs testen for brannspjeld i tett kanalsystem med målinger kun utenpå kanal – har besluttet at spjeld somhar oppnådd EI klasse iht denne også kan brukes uten kanal, men ser det som et kompromiss, og derfor anbefaler sikker avstand eller annen beskyttelse nårslike brukes uten kanal. Men leder for arbeidsgruppen i CEN for produktstandrden NS-EN 15650 uttalte i oktober at det er en feiltolkning å tillate kanalspjeldbrukt uten kanal. Han viser i stedet til arbeidet i CEN med egen test standard for overstrømspjeld uten kanalbeskyttelse som snart går til høring.MERK: Ingen standard krever det, men produsenter tilbyr oftest servomotor med returfjær. Manuell tilbakestilling er lite ønsket mhp drift.Typer spjeld-utformingVanlige typer betegnes som ’foldegardin’, ’enkeltblad’, ’flerblad’, ’konventil’ og ’intumescent’.MERK: Produktstandard er NS-EN 15650:2009Montering av spjeldMontering av spjeld i kanalnett og i vegg/dekke har medført feil utførelse eller feil plassering (spjeld for kanaler ergodkjent for plassering i vegg eller på vegg og forveksles ofte). Avstivere i kanal-ramme, ikke-ettergivende koblingfor varmeutvidelse av kanal, tetting mot vegg m.v. er viktig. Monteringsanvisninger kan være ulike, men rett utførelseskal framgå i produktdokumentasjon for klassifiserte spjeld. Veileder gir derfor ikke detaljerte anvisninger.Funksjonskontroll av spjeldSpjeld må funksjonstestes med hel lukke/åpne syklus og eventuell styring minst hver 6 måned. Spjeld med motorkan enkelt benytte motorstyring til dette. Veileder anbefaler testfrekvens hver 6 måned iht CEN, men hyppigereder miljø lett utsetter spjeld for korrosjon, fett og støvansamling eller bevegelse i kanalnett. Leverandør og eierkan enes om hyppigere funksjonstest hvis det ikke reduserer sikkerhet eller forstyrrer drift.MERK: Produktstandard er NS-EN 15650:2009. Spjeldfunksjoner er kompliserte og testes derfor nå for inntil 5 000 sykluser. Kontrolleres automatisk/manueltårlig (hvert 5. år USA), årlig (vanlig i Norge for brannspjeld uten motor), halvårlig (denne veileder og CEN), hver 14. dag (DK), hver uke (SE nå), hver 48. time(SE før). Høy frekvens var viktig før da spjeld ikke hadde produktstandard og det ofte var funksjonsproblem. Dersom nye spjeld, automasjon eller monteringer dårlig, og/eller funksjonstest avslører feil, bør en bytte ut spjeld, reparere styring eller øke testfrekvensen. Avsløres flere svikt under kvartalsvis test børspjeld/styring byttes eller repareres. Det er et kjent problem i Norge at pakninger på spjeldblad blir ødelagt av hyppig testing. BV Nett er ikke kjent meddokumentasjon som viser at frekvens oftere enn hver 6. måned kan være nødvendig for spjeld av den type som nå kan CE-merkes iht NS-EN 15650:2009.Stengetider for spjeld servoer og nedkjøringstid for vifterStengetider for spjeld i kanal iht branntest NS-EN 1366-2, -10 og -12 er inntil 2 min, men tiden som ble oppnådd itest gjelder for anvendelser. For beregnet B-anlegg må derfor stengetid tas hensyn til, eller annen stengetid kreves.MERK: Brannspjeld testes iht NS-EN 1366-2 eller -12 og klassifiseres iht NS-EN 13501-3. Produktgodkjenning følger NS-EN 15650. Røykkontrollspjeld testesiht NS-EN 1366-10 og klassifiseres iht NS-EN 13501-4. Produktgodkjenning følger NS-EN 12101-8.KanalerKanaler skal i sin helhet ha brannmotstand som de brannskiller de føres gjennom hvis det ikke er spjeld med likmotstand i skillet. Kanaler med brannmotstand testes iht NS-EN 1366-1, klassifiseres iht NS-EN 13501-3, og angissom for eksempel EI 60 (ve ho i↔o) A2-s1,d0. Parentes angir at produktet er testet for bruk ved ventilasjon vertikalteller horisontalt og for brannmotstand fra brann i rom der kanal har avtrekksventil (i -innvendig påkjenning) ogi rom der kanal utsettes for brann utenfra (o) (piler angir brannens retning, i eksempel er test bestått i begge retninger).Kanaler testes ved 300 Pa (o) og under 3 m/s (i) mtp ventilasjonsanlegg for normal bruk. Kanaler og røykkontrollspjeldi røykavtrekksystem for å bedre oppholdsklima i brannområdet, testes for 500, 1000 eller 1500 Pa.Merk: I innvendig test (i) kommer brannpåkjenningen av varme og røyk i avtrekkskanal fra to ’avtrekksventiler’ (disse utgjør totalt 50 % av kanaltverrsnittet) ikanal inn i lukket system ved 3 m/s. Svikt i kriteriene for E og I måles/observeres på utsiden av kanal ..Merk: Kanaler med andre ytelser er aktuelt i beregnede system. I påvente av anerkjent metode kan benyttes forenklet konservativ beregning iht vedlegg E.Brannmotstandsklassifiserte kanaler er typisk i metall og i klasse A2-s1,d0 med smeltepunkt minst 850 o C. Tettelisterog brennbare deler som er beskyttet er unntak dersom brannmotstandstest iht NS-EN 1366-1 er bestått.Klassifiserte kanaler kan være prefabrikert med brannmotstand. Andre kanaler påmonteres mineralull-isolasjon påstedet. Begge typer kan testes iht NS-EN 1366-1 med samme bend, oppheng, branntetting, kanalgods og isolasjonsom skal brukes. Kanaler testet etter NS-EN 1366-1 skal branntettes med tette-metode minimum av kvalitet somBV Nett – Veileder for brannsikker ventilering 12


le benyttet i testen. Prefabrikerte kanaler kan være stål med tynt ablativt/endotermisk belegg eller homogentgods i gips/ kalsiumsilikat.Når ikke annet framgår skal kanal i brannskiller ha klasse EI 30/EI 60 (ve ho i↔o) A2-s1,d0. Uavhengig av brannskillerstilles samme krav for avtrekkskanal fra kjøkken o.l. der det kan avsette seg brennbart materiale i kanalen.Kanaler i metall klassifisert som A2-s1,d0 med smeltepunkt >850 o C uten brannmotstand er tilstrekkelige når de:1. Er koblet til branncelleklassifiserte spjeld i brannskiller2. Er i branncelleklassifisert innkassing/himling eller sjakt3. Er i og betjener kun én branncelle eller er i ventilasjonsrom som er egen branncelle4. Er i tomt kryperom/loft med ubrennbare konstruksjoner, eller er ført utendørs.Kanaler klassifisert som E samt fleksibel kanal av spiralfalset aluminium uten brannmotstand er tilstrekkelig:1. I småhus2. Er innstøpt i dekker eller ført i jordKanaler klassifisert iht NS-EN 13501-3 etter test iht NS-EN 1366-1 kan brukes i trekk ut anlegg. NS-EN 1366-1 er entest for å verifisere at kanaler klarer brannmotstanden til brannskiller de skal stå i ved å motstå standard testbrannutenfra og innenfra. Kanalene skal håndtere brannrøyk som kommer inn i kanalnett i ventilasjonsanlegg med trykkdifferansersom i normal drift.NS-EN 1366-8 er en tilleggstest for røykavtrekk-kanaler som aktivt trekker ut brannrøyk for å bedre oppholdsklimai en branncelle, og testes for 500, 1000 eller 1500 Pa (300 Pa i NS-EN 1366-1). Såkalte røykavtrekkanaler passererandre brannceller enn det trekkes brannrøyk fra. NS-EN 1366-9 er en test for kanaler som kun fører brannrøyk fraen branncelle, testes kun for brann før overtenning og testes ikke iht NS-EN 1366-1. Det er brannstrategien forbygget og beregning og spesifikasjon av undertrykk i anlegget som avgjør om en benytter NS-EN 1366-1-kanaler(vanligst, dvs


GjennomføringerGjennomføringer svikter oftest i ventilasjonsanlegg, ifølge BRE (20). Kanaler skal branntettes mot de brannskillerde føres gjennom uten å svekke skillenes brannmotstand. Produsent av brannklassifisert kanal eller spjeld skal angitette-metoden som ble brukt ved test. For andre kanalgjennomføringer benyttes godkjent branntetting.MERK: Kanalgjennomføring testes iht NS-EN 1366-1. Utførelser iht SINTEF Byggforsk anvisning 520.342 må oppdateres. Kontakt SINTEF NBL om gyldighet fortidligere produktdokumentasjon for branntetting uten luftstrøm/steng inne. For trekk-ut anlegg gjelder normalt EI brannmotstandskrav hele kanallengden.Produsentens anvisning vil beskrive nødvendig forsterkning mot buling, knekking og bøying i gjennomføringen.Eksempler er innvendige rørstag i kryss som støtter flatene i rektangulære kanaler eller hatte-profilkrans i stål somfestes for hver 100 mm på runde kanaler.Gjennomføring i tak med brannklassifisering: For takkonstruksjon med tekking klasse B roof (t2) isoleres kanal med50 mm i klasse A2-s1,d0, minst 100 mm over og under taket. Ved gjennomføring av kanal i tak med lavere elleringen klasse skal benyttes kanal klasse EI 30/E 60 (ve ho i↔o) A2-s1,d0 i minst 300 mm under skillet mot taktekkingentil minst 300 mm over utvendig tak. Lett antennelig materiale i tak krever kanal med høy brannmotstand.MERK: Detaljer fins i DS 428 om dette.Ventiler, mindre fordelingskammer og tekstilkanalerAvtrekk ventiler, tilluft ventiler og luftkammer etc skal ikke vesentlig svekke kanalsystem eller spre brann og røyk.Synlige ventiler og overstrømsventiler i rommet kan normalt ha materialklasse F. Der de kan svekke brannskillermå de utføres med tilsvarende brannmotstand og eventuelt kombineres med klassifiserte spjeld.Tekstilkanaler (innblåsingsposer) skal ha klasse minst B-s1,d0. Inntil 5 % av overflatearealet kan utgjøres av komponenteri klasse F hvis de tilstøter materialklasse B-s1,d0 på alle sider. Kanaler må ikke legge seg over sprinklerhoderpå f eks vegg dersom luften stoppes. Tekstilkanaler betraktes som diffusorer/innluftventiler i rom. Dersomde krysser brannskiller må det benyttes brannspjeld og kanal med brannmotstand i gjennomføring. Bedre klasseenn B-s1, d0 er aktuelt hvis tekstilkanaler utgjør en vesentlig del av brennbar innredning.Fleksible kanalforbindelser (kanalskjøter)Fleksible forbindelser i materialklasse A2s-1,d0 i kanalsystem kan benyttes ved aggregat eller ventiler i ubenyttedeloft og for tilslutning av ventiler som betjener et annet rom og for tilslutning av ventiler med røykmotstand-klasse.Fleksible forbindelser må ikke monteres nært gjennomføringer i brannskiller slik at de blir svekket.Fleksible forbindelser i materialklasse F, for eksempel plast eller aluminium, kan benyttes for tilslutning av ventiler isamme rom som forbindelsen når ventilen ikke har krav om røykmotstand. Disse kan også benyttes for punktavsugi ubegrenset lengde når hele forbindelsen er synlig i samme rom. Forbindelser i inntil 400 mm lengde imaterialklasse F kan brukes i ventilasjonsrom som er egen branncelle.AutomatikkAktivering av røykspjeld og vifter skal skje via røykdetektorer i heldekkende alarmanlegg iht NS-EN 54 serien.Brannspjeld kan aktiveres av varmeutløser på enheten eller av røyk-/varme-detektorer. Normalt bør detektorer ien branncelle aktivere alle spjeld i cellen. Brannstrategien kan dokumentere og foreskrive unntak fra dette.MERK: NS-EN 54-serien av standarder gjelder branndetektorer og brannalarmanlegg.MERK: E og EI spjeld kan stenges av varmeutløser fordi standard kanaler tåler røyk og varme inntil dette skjer. Motorstyrte spjeld benyttes for driftshensyn oger typisk røykdetektorstyrte, men kreves røykdetektorstyrt der det er fare for omluft. ES og EIS spjeld må være røykdetektorstyrte. En rapport (BRE, 20)beskriver respons under branntester. Nesten alle motoriserte spjeld lekker vesentlig røyk inntil intumescentpakning har ekspandert, og en viss mengde varmrøyk under brannforløp. Standard for intumescentspjeld i kanal uten røykspjeld foreligger ikke, men slike fungerer tilsvarende og kan lekke mer røyk.Røykspjeld lukkes og stenges av motor med returfjær. Ved brann eller driftstans skal røykspjeld gå i sikker stilling,som oftest stengt. Ved steng inne-strategier må spjeld som regel stenges og vifter stanses. Ved trekk ut-strategierBV Nett – Veileder for brannsikker ventilering 14


må spjeld oftest forbli åpne samtidig som vifte starter, fortsetter, forseres eller forbikobles til en egenvarmemotstandsdyktig avtrekksenhet(vifte) for brann.Trekk ut strategi kan angi at tilluft skal stanses eller ikke, basert på forutsetninger ved bygget. Dersom tilluftstanses må det hindres at røyk spres i tilluftsystemet ved brannventiler eller motstrømsspjeld. Konverteringsanordninger et alternativ: tilluftsvifte snus eller egen avtrekksvifte ved brann bruker tilluftsystemet som avtrekk.Ved trekk-ut strategi må røykdetektor etter luftinntaket og røykdetektor foran avtrekksvifte i kanalsystemet kunneaktivere avtrekk ved røyk.På grunn av energisparing eller tilfeldige årsaker er ventilasjonsanlegg periodevis ikke i drift. Ved trekk ut strategimå det inngå løsninger for å aktivere systemet ved brann og for eventuelle kompenserende tiltak ved driftsstans,som for eksempel prioritert kraft/nødkraft-forsyning.Komponenter og system i automatikk skal ha feilsikker funksjon. Dvs svikt skal medføre aktivering som ved brann.Det er en fordel å kunne kjøre spjeld til ytterposisjon og feilovervåke funksjon automatisk og alle kritiske komponenteri trekk ut- eller steng inne-anlegg, som forutsettes aktivert ved brann, må funksjonstestes og logges minsthver 6. måned.Automatikk kan bli omfattende. Ved prosjektering må en vurdere hvilken informasjon eller styring som må overførestil eventuell bemannet sentral driftskontroll. En må ha øye for kombinasjoner av styring som kan kompromitterebrannsikkerhet og ved usikkerhet må en tilrettelegge for feilsikker aktivering.SMÅ OG STORE SPJELDRett montering er meget viktig. Produktdokumentasjonen anviser denne.(Tilfeldige Illustrasjoner, ikke nødvendigvis produkt i norsk marked)BRANNISOLERTE KANALERBruk av kanal, isolasjon, oppheng, bend og tetting m.v. som brukt i sertifiseringstest er meget viktig.Se produktdokumentasjonen. Fra venstremineralull på byggeplass, dernest mineralull på firkant og rund kanal og som ulike folieisolerte produkt. Mineralull fins i flere kvaliteter ogtykkelser 30-120 mm forekommer. Til høyre prefabrikerte systemkanaler med brannmotstand EI30/EI60 (belegg 2 mm). Utover dette finsvermiculite, silikatplater, intumescentplater m.m. (Tilfeldige illustrasjoner – ikke nødvendigvis produkt i norsk marked)BV Nett – Veileder for brannsikker ventilering 15


8 KONTROLL OG VEDLIKEHOLDVentilasjonsystemer involverer mekanikk, automatikk, elkraft, detektorstyringer og byggteknikk som i alle detaljermå utføres mhp brannsikkerhet. Systemene forbinder alle rom i bygg med åpninger. Systemene er derfor naturligsårbare for svikt og krever omfattende ferdigkontroll/-test og ikke minst vedlikehold fra prosjektering til drift.Tverrfaglig kontroll må utøves av både RIBr og RIV for å sikre samvirkning mellom den dokumenterte strategien fraRIBr og RIV sin prosjekterte løsning samt for å kontrollere at de involverte foretakene har forstått sine oppgaverrett. Uavhengig kontroll av prosjektering og utførelse må også være tverrfaglig.Vedlikehold (reparasjon/service) bør foretas av kvalifisert firma som kan dokumentere nødvendig kompetanse.Spjeld som ikke kjøres og testes automatisk, prøves hver 6. måned. Kontraktsfestet servicekontroll bør skje årlig.Sjekkliste for komponenterKOMPONENT YTELSE INSTALLASJON/DESIGN IDRIFTSETTING VEDLIKEHOLDInntak og avkast Ingen Minimum avstand for åhindre omluftVifter somikkeeksponeresfor røyk(STENG INNE)Viftereksponertfor røyk(TREKK UT)KunventilasjonVentilasjon+å bidra vedbrannVentilasjon+røykavtrekkDokumentasjonskontrollBesikte delerutenfraIngen Stanser ved brann Kontrollere funksjonen Kontrollere atfunksjon er aktivPrioritet for feilsikkerdriftsmodusSkal ha klasseetter test NS-EN12101-3. Feil skalføre til full drift/aktivert avtrekk.Startes eller forseresved brann. Brannsikkerforlagt kabel. Riktigkoblet til styrepanel/brannalarmsentralSjekk sikker funksjon.Sjekk sikringer ogtilkoblinger. Sjekk sikkeravstand til brennbartetter vifteReguleringsspjeld Ingen spesielle Se NS-EN 12097 omadkomst til inspeksjonKanalnett(STENG INNE)Kanalnett(TREKK UT)KunventilasjonVentilasjon+røykavtrekkNS-EN 13501-1NS-EN 13501-3NS-EN 1366-1NS-EN 13501-4NS-EN 1366-8NS-EN 1367-9Røykkontroll spjeld NS-EN 13501-3EN1366-2Til- og avtrekksventiler NS-EN 12589NS-EN 12239NS-EN 12238Ingen svekning avbrannmotstand i skiller.Brannrisikoanalyse for åbestemme kanal-klasserIngen svekning avbrannmotstand i skiller.Brannrisikoanalyse for åbestemme kanal-klasserSom prosjektertSom prosjektertSjekk sikker funksjon.Sjekk sikringer ogtilkoblinger. Sjekk sikkeravstand til brennbartetter vifte.Sjekk sikker funksjon.Sjekk sikringer ogtilkoblinger. Sjekk sikkeravstand til brennbartetter vifteSjekk posisjonene tilspjeld – motorspjeldverifiseres ved full testIht produsentens anvisninger(som testet)Iht produsentens anvisninger(som testet)Automatisk test nårmuligStrømretning, hastighetog trykkfallSjekk sikker funksjon.Sjekk sikringerog tilkobling. Sjekksikker avstand brennbartetter vifteSjekk sikker funksjon.Sjekk sikringerog tilkobling. Sjekksikker avstand brennbartetter vifteSjekk posisjonenetil spjeldNS-EN 12097NS-EN 12097Strøm, hastighet,lyd, rengjøring ifbmgrundig kontrollLuftbehandlings-aggregat Se tekst kap 6 Se tekst kap 6 NS-EN 13053 NS-EN 13053Luftfilter Se tekst kap 6 Se tekst kap 6 Kontroll og ev. skiftMERK: Vedlikehold av kanaler og spjeld bør basere seg på NS-EN 12097 og aggregater på NS-EN 135053. Tabellen er basert på NS-EN 15423:2008.BV Nett – Veileder for brannsikker ventilering 16


Overordnet kontroll av utførelse på stedetEn enkel og viktig kontroll er å verifisere at alle føringer for luft gjennom vertikale og horisontale brannskiller ersikret med enten spjeld eller kanaler i samme brann-/røyk-motstand som skillene. Men det erstatter ikke full kontrollav utførelse. Særlig for trekk ut anlegg, dvs med brannmotstand i kanalnett, er det viktig å forstå hvilkenbrann og ventilasjons-strategi som er benyttet i bygget og mhp krav til nødenergi, vifter, bypass etc.9 KILDER1. Nordtest 034: Ventilation Ducts: Fire Resistance. Nordtest 1988.2. Nordtest 010: Fire Dampers: Efficiency to prevent fire spread. Nordtest 1980.3. VTEK10. Direktoratet for byggkvalitet. 2012.4. VENTØK Håndbok i ventilasjon – blader vedrørende brann.5. Andersson, S: Brannsikring av ventilasjonsanlegg. Presentasjoner RIF branngruppe og RIF årsmøte 2010.6. Meland, Skåret, Jensen: Røykkontroll – personsikkerhet ved brann i bygninger. Skarland Press. 1989.7. Branntekniske retningslinjer for vvs-anlegg. Bergen brannvesen og VVS Foreningen Gruppe Bergen 1986.8. Norm for brandtekniske foranstaltninger ved ventilasjonsanlæg. Dansk Standard. DS 428 4. utgave.9. Jensen, L: Ventilationsbrandskydd med och utan spjäll. Lunds universitet. 2007.10. Workshop: Brandgasspridning via ventilasjonssystemet. Brandkåren Attunda, Lunds tekniska högskola, TroxAuranor, Bevent Rasch AB, Brandskonsulten ABS, 2006.11. PFS Program Flow Systems. Lunds Universitet. 2006.12. Backvik, Fagergren, Jensen: Installationsbrandskydd. Brandskyddslaget. 2008.13. Praktiska lösningar – Brannskydd ventilation. Svensk Ventilasjon og VVS Tekniska föreningen. 2004.14. Regelsamling för funktionskontroll av ventilasjonssystem, OVK. Boverket. 2009.15. Regelsamllng för byggande, BBR 2008 Del 1: Läsanvisningar. Boverket.16. Johansson, Nils: Osäkerheter vid brandteknisk dimensjonering av ventilasjonssystem. 5194. Univ. i Lund. 2006.17. Miljöministeriets förordning om ventilationsanordningars brandsäkerhet. Helsingfors 2003.18. British Standard PD 797419. British Standard PD 999920. Approved Document B. UK Building Regulations.21. Approved Document F. UK Building Regulations.22. Examination of the fire resistance requirements for ducts and damper. BRE. 2005.23. Volume 1 Fire Dampers (European) 2 nd Edition. Association for Specialist Fire Protection.24. Fire resisting ductwork. Association for Specialist Fire Protection. European Version – 1 st Edition25. MacDonald and Stewart: Installing Fire-Resisting Ductwork and Dampers. GBG 81. BRE Global.26. Fire, Smoke and Radiation Damper Installation Guide for HVAC Systems. SMACNA. US. 5th Edition. 2002.27. NFPA Standard 101 Life Safety28. UL, NFPA, ASTM, ICC og FM standarder om ventilasjon og brann: Mhp perspektivet, ikke referert/brukt.29. Floyd, J: Coupling a Network HVAC Model to a Computational Fluid dynamics Model using Large EddySimulation. Interflam 2010.30. CEN og ISO standarder: Se vedlegg A.BV Nett – Veileder for brannsikker ventilering 17


VEDLEGG ASTANDARDER FOR DOKUMENTASJON AV BRANNSIKKERHET I VENTILASJONSANLEGGStandardene gjelder for ytelser og egenskaper til produkter ved prosjektering, utførelse og kontroll. Standarder forutvidet anvendelse (EXAP) basert på test er ferdige/snart ferdige, og er ikke med i listen nå.Grønt = Generelt for brannsikkerhet i ventilasjonsanlegg Orange = Viktigst for trekk ut-anlegg Rødt = Viktigst for steng inne-anleggSTANDARDNS-EN 13501-1:2007+A1:2009Fire classification of constructionproducts and building elements -Part 1: Classification using data fromreaction to fire testsNS-EN 13501-2:2007+A1:2009Fire classification of constructionproducts and building elements -Part 2: Classification using data fromfire resistance tests, excludingventilation servicesNS-EN 13501-3:2005+A1:2009Fire classification of constructionproducts and building elements -Part 3: Classification using data fromfire resistance tests on products andelements used in building serviceinstallations: fire resisting ducts andfire dampersNS-EN 13501-4:2007+A1:2009Fire classification of constructionproducts and building elements -Part 4: Classification using data fromfire resistance tests on componentsof smoke control systemsNS-EN 1366-1:1999Fire resistance tests for serviceinstallations - Part 1: DuctsBESKRIVELSEKlassifiseringssystemet for materialegenskaper ved brann. Kriterier, klasser og materialkategorier.Eksempel betegnelse klasse: A2s-1,d0Klassifiseringssystem for brannmotstand ved brann. Kriterier og klasser for brannskiller, unntattventilasjonssystemer.Eksempel betegnelse klasse: EI 60Klassifiseringssystem for brannmotstand ved brann. Kriterier og klasser for spjeld og kanaler.Eksempel betegnelse klasse: EI 60Klassifiseringsystem for brannmotstand ved brann. Kriterier og klasser for produkt i røykkontroll.Eksempel betegnelse klasse: EI 60Brannmotstandstest for kanaler.Kanaler testes i ovn mhp EI brannmotstand, i et lukket kanalsystem med kontrollert luftstrøm.Testes eventuelt også for kald og varm røyk lekkasjestrøm (S).I ovnen monteres to kanaler A og B som enten har integrert brannmotstand eller blir påmonterttilleggsisolasjon. Begge skal motstå brann fra alle kanter og sider i hele lengden, men B har toåpninger som til sammen utgjør 50 % av det kanaltverrsnittet B testes for (simulerer ventiler).Testen for B refereres som ’innvendig branntest’ og A som ’utvendig ’branntest’. A har 90 graderavgreningskanal med et 90 grader bend og alle deler av A skal være lukket og fullt isolert.Kanalene testes under trykk 300 Pa. Luftstrøm i B reguleres mellom 3 m/s i en periode og mot null.Hvis formålet er røykventilasjon følger testen metoden i NS-EN 1366-8 for høyere trykk, dvs i en avtre klasser innen 500-1500 Pa, både mens vifte er av og vifte er på.Sviktkriteriene angis i NS-EN 13501-3 og måles iht NS-EN 1363-1. I tillegg til integritet, isolasjon ogrøyk er det sviktkriterier for bukling, buling og andre mekaniske defekter som kan oppstå underbrann. Registreringene foretas på ueksponert side (utenfor ovnen) hvor det ikke er noen åpning.Testen skal verifisere at kanalsystemet med standard brannpåkjenning ikke skal kunne spre røyk tileller antenne på andre side av brannskillet – dvs ikke føre til svekning av brannskillet.BV Nett – Veileder for brannsikker ventilering 18


NS-EN 1366-2:1999Fire resistance tests for service installations- Part 2: Fire dampersBrannmotstandstest for spjeld.Spjeld testes i ovn mhp EI brannmotstand. Lukket kanalsystem med 300 Pa når testspjeld er lukket.Testes eventuelt for kald og varm røyk lekkasjestrøm (S).Spjeld testes begge veier. En kanal-ende i ovnen har spjeld mot tett kanal-ende og den andre har iovnen en kanal med åpning tilsvarende en ventil. Spjeld kan testes i vegg eller i dekke og medspjeld i konstruksjonsskillet eller inntil dette, men alltid inne i lukket kanalsystem.Spjeld må lukke før 2 min, ved start skal de være åpne. Det registreres ikke svikt i åpen stilling ogikke før 5 min fra start test (spjeld-ytelse tillates å være ufullstendig/ha svikt i de første 5 min).Svikt for kriteriene E eller I måles utenpå kanal, på isolasjon på kanal og på flens (ingen målinger påueksponert side av spjeld inne i kanal). S krav oppnås når spjeldlekkasje er


NS-EN 15423:2008Ventilation for buildings - Fire precautionsfor air distribution systemsin buildingsNS-EN 15650:2010Ventilation for buildings - FiredampersprNS-EN 15871Ventilation for buildings - Fireresisting duct sectionsNS-EN 13403Ventilation for buildings – Nonmetallicducts – ductwork madefrom insulation ductboardsNS-EN 12101-1:2005Smoke and heat control systems - Pt1: Specification for smoke barriersNS-EN 12101-1:2005/A1:2006Smoke and heat control systems - Pt1: Specification for smoke barriersNS-EN 12101-10:2005Smoke and heat control systems -Part 10: Power suppliesNS-EN 12101-10:2005/AC:2007Smoke and heat control systems -Part 10: Power suppliesNS-EN 12101-2:2003Smoke and heat control systems -Part 2: Specification for naturalsmoke and heat exhaust ventilatorsNS-EN 12101-3:2002Smoke and heat control systems -Part 3: Specification for poweredsmoke and heat exhaust ventilatorsNS-EN 12101-6:2005Smoke and heat control systems -Part 6: Specification for pressuredifferential systems – KitsNS-EN 12101-6:2005/AC:2006Smoke and heat control systems -Part 6: Specification for pressuredifferential systems – KitsNS-EN 12101-7:2011Smoke and heat control systems -Part 7: Smoke duct sectionsNS-EN 12101-8:2011Smoke and heat control systems -Part 8: Smoke control dampersOversikt standarder og forutsetninger for mekaniske ventilasjonsanlegg i bygg.Nyttig for dokumentasjon av komponenter, men lite om prosjektering og utførelse av anlegg.Produktstandard for spjeld. Angir hva spjeld skal testes for.En av ytelsene er brannmotstand som testes i NS-EN 1366-2:1999Ventilasjon i bygninger – Kanalseksjoner med brannmotstandProduktstandard for kanalseksjoner.Angir hva kanalskesjoner testes for. En ytelse er brannmotstand, som testes i NS-EN 1366-1:1999Produktstandard for ikke-metalliske kanaler laget av isolasjonsplater.Angir ytelser som må testes. Materialrespons klassifiseres etter NS-EN 13501-1.Spesifikasjon for røykskjermer ifbm klima-/røykkontroll-systemer. Gyldig tidligere utgave.Spesifikasjon for røykcelleskiller ifbm klima-/røykkontroll-systemer. Gyldig nyere utgave. Sisterettelseblad 2009.Spesifikasjon strømforsyningsanlegg for røykkontrollsystemer. Gyldig tidligere utgave.Spesifikasjon strømforsyningsanlegg for røykkontrollsystemer.For vifter m.m. i drift under brann.Spesifikasjon for røykluker, naturlig ventilasjon.Spesifikasjon for røykluker, mekanisk ventilasjon.Standard for prosjektering av trykksetting av trapperom og rømningsveier. Gyldig utgave 2005.Standard for prosjektering av trykksetting av trapperom og rømningsveier. Gyldig utgave 2006.Produktstandard for røykavtrekkskanaler i trekk ut-system og for dedikerte røykavtrekksystem.Angir hva røykavtrekk-kanaler skal testes for.Produktstandard for spjeld beregnet for trekk ut-system og for dedikerte røykavtrekksystem.Angir hva røykavtrekk-spjeld skal testes for.BV Nett – Veileder for brannsikker ventilering 20


KONSEPTVEDLEGG BFor ikke å svekke brannskiller må det brukes kanaler eller spjeld med brannmotstand og røykmotstand for de prosjekterteytelser. Figurene a-f viser prinsippene, alle røde strek markerer brannmotstand lik kravet til branncelle:Figur a og b viser at når kanalnett brukes til trekk ut blir kanalene en del av startbranncellen og at de må tåle brannhhv utenfra og innenfra. Røykvifte må tåle beregnet varmelast (bypass og sikker strømforsyning ikke vist).Figur c viser prinsipp for røykmotstand i form av trykkfall over ventil for vanlige trekk ut-anlegg testet for


Slik fungerer anlegg etter steng inne-strategiFigurene e og f viser steng inne-funksjon: Spjeld i brannskiller lukker brannen inne i den cellen den starter medsamme brannmotstand som branncellen.MERK: Figurene a-d viser trekk ut-funksjonen. I England betrakter man trekk ut-anlegg også som «steng inne»-anlegg. Når anlegget fungerer blir kanalnetteten utvidet del av startbranncellen helt til det fri.For utførelse som viser hvordan vi kan omsette strategi til anlegg, se skisser for steng inne-anlegg i Vedlegg C og D.Slik fungerer anlegg etter trekk ut-strategierSe skisserte trekk ut anlegg i Vedlegg C og D.Det trekkes varm røyk gjennom klassifiserte kanaler med brannmotstand mellom startbranncelle og det fri. Merkat slike kanaler ansees som egen branncelle og erstatter sjakt utført som branncelle. De motstår full rombrann.Røykmotstand er viktig for å unngå spredning av røyk i kanalnett og må beregnes for hver ventil under hensyn tilvifter i drift, trykkdifferanser før og etter knusing av vinduer m.v.I trekk ut-anlegg for å trekke ut røyk slik at oppholdsklima i brannområdet bedres, dvs røykavtrekksystem, benyttesrøykkontrollspjeld og -kanaler som er testet for å fungere under brann ved undertrykk 500, 1000 eller 1500 Pa.Trekk ut er et nytt konsept i nesten alle land. Nasjonale regler som foreligger til nå er ulike mhp utforming av anleggog hvilke ytelser som må kreves hvor. Sikkerhetsnivåene kan likevel være de samme: Det er flere veier tilmålet. Trekk ut-anlegg krever beregning og bør bli enklest og rimeligst hvis en prosjekterer utfra funksjonskravenei TEK10. En kan vurdere NS 3901:2012 for brannscenarier, bruke erfaringsdata for inntrufne branner etc og fastsetteytelser til kanaler, spjeld etc utfra komparativ analyse med branncelloppdeling eller A-anlegg som referanse.Trekk ut anlegg kan prosjekteres ved beregning iht norsk prosjekteringshåndbok som ventes publisert senere elleriht forenklet metode gitt i vedlegg E (DS 428). Den forenklede metoden er konservativ og kan brukes inntil videre.GENERELLE STRATEGIERVEDLEGG CSe Vedlegg D.Begge eksempler er dokumenterte uten beregninger. Eksemplene forutsetter komponenter klassifisert iht CEN.BV Nett – Veileder for brannsikker ventilering 22


STRATEGIERVEDLEGG DEksemplene her viser hvordan forskriftskrav kan tilfredsstilles med NS-EN-dokumenterte produkt uten beregning.Ved prosjektspesifikk beregning kan trekk ut-anlegg forenkles. Tilluftsystem: Se Vedlegg E, tekst og figurer.Ytelser for kanaler, gjennomføringer, spjeld og branncellerer vist. Krav til aggregat/vifter/bypass/filtre/oppheng etcframgår ikke her.Skissene i dette vedlegget er engelske. De viser prinsipperfor hvordan kanaler og spjeld iht EN-standarder kan brukes.Nederst vises to trekk ut-løsninger for røykavtrekk som bl asikrer at skiller opprettholder cellenes brannmotstand heletiden. Her brukes røykkontrollspjeld i stedet for motstrømsspjeld(Sverige) eller røykmotstand over ventiler (Danmark,Vedlegg E). Hvis brannkonseptet for et norsk bygg tillater atdelvis svikt skjer tidligere, f eks etter endt rømning/redning,kan anlegg forenkles - benytt den konservative beregningsmåteni Vedlegg E eller kommende prosjekteringshåndbok.Blå Horisontalt branncelleskille EI 60Gul Vertikalt branncelleskille EI 60Hvit Vegg uten brannmotstandsklasseFiolett Avtrekk-kanal EI 60 SRøykkontroll spjeld EI 60 SGrønn Avtrekk-kanal for undertrykk >300 Pa, E 60 S (NS-EN 1366-8:for røykavtrekk 500/1000/1500 Pa, tilleggstest NS EN 1366-1)Rosa Kanal for røykavtrekk i egen branncelle E 60 S (NS-EN 1366-9:for røykavtrekk før overtenning, ikke testet NS-EN 1366-1)BV Nett – Veileder for brannsikker ventilering 23


FORENKLET DESIGNMETODE FOR TREKK UT SYSTEMVEDLEGG EDette er en ny og forenklet metode presentert i danske DS 428 4. versjon per 10. jan 2012, oversatt til norsk. Denskal ikke erstatte metode(r) i planlagt Prosjekteringshåndbok. Den ansees som en forenklet, men konservativmetode som kan tas i bruk provisorisk nå uten å kreve høy kompetanse (bør prosjekteres ifbm brannstrategi).Fet tekst er norm, øvrig tekst er veiledning.-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Trekk ut system (smoke extraction system / røgventileret system)Trekk ut-anlegg skal utføres slik at røyk i anlegget føres ut til det fri med rimelig sikkerhet.Er trekk ut-anlegg kan ikke kombineres med brann-, flamme- og/eller røykspjeld som hindrer røyk som hartrengt inn i kanalnettet å føres ut. Unntak er ytterste branncelle hvor det ikke kan skje brannspredning tilandre brannceller.Et trekk ut-anlegg utføres generelt som klasse EI 30/E 60 A2-s1, d0 som også gjelder kanaler i sjakter, ubenyttedeloftsrom og kanaler i bygningsmessig isolasjon. Unntak er kanaler i ventilasjonsrom, kanaler i detfri og kanaler som kun betjener en brannseksjon. Kanaler i ubenyttede loftstrom som kun betjener enbrannseksjon skal likevel isoleres med minimum 50 mm isolasjon klasse A2-s1,d0. Kanal i klasse EI 30/E 60A2-s1,d0 kan oppnås med f eks brannisolasjon. Avgreninger fra brannisolert kanal brannisoleres tilsvarendeavgreningsdiameteren, men minimum 0,2 m.I et trekk ut-anlegg ledes røyk via forbikoblingskanal utenom anleggsdeler med stor strømningsmotstandeller komponenter hvor risiko for tetting av røykpartikler ved brann er stor.Dette gjelder blant annet filtre, gjenvinningskomponenter, varme- og kjøleflater.En forbikoblingskanal forsynes med et røykavtrekksspjeld (smoke extraction damper /røgevakueringsspjæld) som er lukket i normal drift med spenning (åpent når spenningsfrakoblet).Det skal sikres at det ikke kan skje så stor røykspredning via ventilasjonsanlegget det kan forekommeuakseptable konsentrasjoner av røyk i områder utenfor den branncelle brannen starter.For avtrekksanlegg kan rimelig sikkerhet for å føre røyk ut til det fri normalt oppnås ved:A. Trekk ut-anlegg med røykvifte (smoke extraction ventilator / røgventilator) i drift, hvor alle betjentebrannceller er utført med minimum 50 Pa røykmotstand.B. Trekk ut-anlegg uten røykvifte, men med særskilt avtrekkskanal såfremt det er særskilt vertikal sjaktkanalfra hver branncelle og hvor alle betjente brannceller er utført med minst 100 Pa røykmotstand.C. Det utføres en brannteknisk beregning av brannforløp, røykevakuering og temperaturforløp hvor røykmotstandog behov for brannisolasjon beregnes og for å bestemme styring av vifter og spjeld.Trykkfordeling i kanalsystemet må beregnes og det må påvises undertrykk i armaturtilslutningspunktenei forhold trykket i et vilkårlig brannrom.Dokumentasjonen av dette skal være del av bygget brannstrategi utferdiget av ansvarlig foretak, RIBr.For tilluftsanlegg der avtrekksanlegg i betjente brannceller er utført som trekk ut-anlegg kan rimelig sikkerhetoppnås ved:BV Nett – Veileder for brannsikker ventilering 24


A. Konvertert system der tilluftsystemet utformes som trekk ut-system med egen røykvifte eller der systemetsammenkobles til avtrekksystemets røykvifte. Alle betjente brannceller utføres med min 30 Parøykmotstand.B. Montering av motstrøm spjeld (backspjäll / kontraspæld) på avgreninger, med en diameter på maksimalt200 mm til betjente brannceller. Motstrømspjeld utføres i materialer klasse A2-s1, d0 av metallmed et smeltepunkt på >850 o C og med tetthetsklasse 1 iht. DS/NS-EN 1751. Motstrømspjeldmonteres slik at de kan inspiseres og prøves.C. Ved innluftarmaturer som er minst 1 m over gulv til armaturoverkant og hvor tilslutningskanalen ikkesvekker sikkerheten mot røykspredning i systemet.D. Utførelse som ’ikke trekk ut-anlegg’ som beskrevet i DS 428 4. 1 ”Røykspredning og brannspredningvia kanalsystemet” (red anm.: kap 4.1 gjelder steng inne-anlegg eller på dansk ”spjældsikret system”).D. Det utføres en brannteknisk beregning av brannforløp, røykevakuering og temperaturforløp hvor røykmotstandog behov for brannisolasjon beregnes og for å bestemme styring av vifter og spjeld.Trykkfordeling i kanalsystemet må beregnes og det må påvises overtrykk i armaturtilslutningspunktenei forhold til trykket i et vilkårlig brannrom.Dokumentasjonen av dette skal være del av bygget brannstrategi utferdiget av ansvarlig foretak, RIBr.RØYKVIFTERRøykvifte kan være avtrekksviften for normal drift eller en særskilt vifte for trekk ut-anlegg ved brann.Røykviftens tilslutningspunkt (TP) kan være ved eller over kanalsystemets øverste avgreningspunkt (AP) tilbetjent område slik at røyk ikke trekkes nedover i et kanalsystem med avgreninger. RV, RS og RES er hhvrøykvifte, røykspjeld og røykkontrollspjeld.Kortslutning mellom flere røykvifter og/eller luftinntak og – avkast sikres med røykspjeld.Røykvifte skal kunne motstå den temperatur den kan bli utsatt for i minst 60 min etter brannstart oggjelder for driftsvarm vifte med minimum 1 time drift ved omgivelsestemperatur på 20 min uten avkjølingfra vind eller regn. Ytelsen/funksjonskravet skal dokumenteres av produsent.Temperaturen ved røykvifte fastlegges utfra en blandingstemperatur hvor det benyttes 945 o C for brannromog 20 o C for øvrige rom, men minimum 100 o C som blandingstemperatur. Brannrommet bestemmesnormalt som branncellen med størst volumstrøm – ved anlegg med variabel volumstrøm anvendes denBV Nett – Veileder for brannsikker ventilering 25


maksimale volumstrøm. Varmetap i kanalsystemet, trykkstigning i brannrommet og tetthetsvariasjoner forvarm røyk innregnes ikke i denne forenklede beregningsmetoden.For beregning av maksimal røyktemperatur brukes maksimal volumstrøm i brannrom og for andre romsamtidighetsfaktor 0,2 for volumstrømforskjellen mellom minimum og maksimal volumstrøm uten innregningav øvrige samtidighetsfaktorer.Volumstrømmen avhenger av bygningens tetthet og er typisk mindre enn den dimensjonerende luftmengde.Volumstrømmen skal være tilstrekkelig for å sikre systemets påkrevde røykmotstand, dog trykkbegrensettil maksimalt 100 Pa undertrykk ved øverste avgrening til betjeningsområdet. Dette undertrykket skalkunne holdes ved maksimal og minimal åpning av ventiler og spjeld i anlegg med variabel volumstrøm. Deter da forutsatt at trykktap i kanal fra trykkuttak til en vilkårlig røykmotstand maks utgjør 50 Pa.EKSEMPEL FOR BOLIGVENTILASJON MED KONVERTERT TREKK UT-ANLEGG, MED INNLUFT OG AVTREKK:6 leiligheter hver med 126/354 m 3 /h innluft og 54 m 3 /h avtrekk i baderom og 72/300 m 3 /h i kjøkkenavtrekk(grunn/forsert).Temperaturen som røykvifte må motstå i 60 min:Brannrom 354 m 3 /h + 54 m 3 /h+ 300 m 3 /h x 1 leilighet = 708 m 3 /h med røyk 945 o C + øvrige: (126 m 3 /h+(354 – 126 m 3 /h) x 0,2 + 54 m 3 /h+72 m 3 /h+(300 – 72 m 3 /h) x 0,2 x 5 leiligheter=1 716 m 3 /h med luft 20 o C.Samlet temperatur: (708 m 3 /h x 945 o C + 1 716 m 3 /h x 20 o C) / (708 m 3 /h + 1 716 m 3 /h) = 290 o C.RØYKMOTSTANDRøykmotstand kan utgjøres av sum trykktap over armatur, spjeld og kanal fra avgrening til betjent lokale.En røykmotstand inklusive tilslutningskanaler og eventuelle fleksible forbindelser skal overalt være utført imateriale klasse A2-s1,d0 med et smeltepunkt på minst 850 o C.Røykmotstand ansees normalt tilstrekkelig når den er dokumentert ved maksimal dimensjonerendevolumstrøm ved normal romtemperatur. Hvis volumstrøm reduseres pga byggets tetthet blir også røykmotstandenredusert proporsjonalt i 2. potens, fordi den er innregulert og dokumentert ved dimensjonerendevolumstrøm.UTFØRINGSKANAL (røykavtrekkanal)Utføring av røyk til det fri skal skje fra de øverste punkter i kanalsystemet.Utføringskanalen skal fungere under alle værforhold og avkast føres til fri vind.Utløpet av avkast fra en utføringskanal anses normalt tilfredsstillende når den er vertikal og over byggetshøyeste punkt.Utføring til det fri kan skje via det normale anlegg eller ved en utføringskanal med et røykkontrollspjeldsom er lukket under normal drift og åpner ved brann, anleggsstopp eller forsyningssvikt.Røykmotstand i utføringskanalen ved maksimal volumstrøm i brannrom bør maksimalt utgjøre 30 % avrøykmotstanden i branncellen, målt ved normal romtemperatur.Utføringskanalen omfatter alle komponenter fra samlekanal til avkast inklusive avkasthette og eventuellvifte som står stille. Utføringskanal bør være iht NS-EN 1366-8 og alltid hvis vifte gir undertrykk >300 Pa.EKSEMPEL FOR BOLIGVENTILASJON MED TREKK UT-ANLEGG UTEN RØYKVIFTE:6 leiligheter hver med 54 m 3 /h avtrekk i baderom og 72/300 m 3 /h i kjøkkenavtrekk (grunn/forsert).Anlegget dimensjoneres for samtidighetsfaktor 0,7. Avtrekk utføres med 100 Pa røykmotstand.Volumstrøm for dimensjonering = (54 m 3 /h +72 m 3 /h + (300 – 72 m 3 /h) x 0,7) x 6 leiligheter = 1 714 m 3 /h.Røykmotstand i utføringskanal må maksimalt utgjøre 30 Pa ved største volumstrøm i brannrom =(54 m 3 /h + 300 m 3 /h) = 354 m 3 /h.BV Nett – Veileder for brannsikker ventilering 26


Eksempler på løsninger som den forenklede metoden angir:BV Nett – Veileder for brannsikker ventilering 27


BV Nett – Veileder for brannsikker ventilering 28


KONSEPTER I CEN, ISO OG NORGE - HISTORIKKVEDLEGG FNorsk praksisSINTEF Byggforskserien 520.351 (1996) og håndbok VENTØK 6.6 (2001) oppsummerer hvordan norsk praksis harvært de siste tiår. Grunntanken var trekk ut-strategi. Men, blant mye riktig, overser begge branneksponeringen"fire inside duct". Det ses bort fra at kanalnett, ventiler og vifter ikke tåler varmen som trekkes inn. Etter 5-10min er røyk i kanal ca 900 o C og ubetydelig nedkjølt (isolert kanal ved brannskiller bidrar til at temperatur holderseg over stor avstand) kan antenning av brennbart inntil uisolert kanal og kollaps av ikke-dokumentert kanalnettskje. Branncellevegger er da kompromittert og branner kan bli spredt til flere brannceller samtidig. SINTEF harglemt krav om sikker avstand til uisolert kanal, som ville gjort de øvrige anbealingene akseptable.Begge kilder angir 1 m isolering til hver side for brannskiller. Isolering flytter brannvarmen lenger inn i nabobranncelleved trekk ut-strategi. Men slik isolering er rett for steng inne-strategi med kanalspjeld i klasse E, som varbasis for Nordtest-standardene 1970-1988. VENTØK angir i avsnitt 3.4 minst 250 mm avstand fra kanaler til brennbart,som er bra mhp ubrudt kanal gjennom branncelle, men ikke bra nok dersom avtrekk helt eller delvis stopperog det er ventiler i både brann- og nabobranncellene. Mangel på isolasjon eller delvis isolasjon er uansett ikkeakseptabelt for tilluftsystem - der varmestrøm snur ved 40 Pa trykk og oppover i brannrom, eller ved 0 Pa nåranlegg er av. I Norge er det feilaktig brukt 1 m isolasjon som for gjennomføring også for kanalstrekk fra vegg tilvegg/gulv til tak. Tester er uheldig utført uten luftstrøm for komponenter beregnet på trekk ut (NT 034). Dennepraksis var også anvendt i England inntil de fra 1999 korrigerte til CEN. Godkjenninger basert på slike eldre testervar gyldige i England inntil ca 2010, men basert på at produktene da kun måtte brukes i steng inne-anlegg.Begge kildene ivaretar sikring av brann i ventilasjonsanlegg i de første minuttene mtp evakuering, slik strategi varfra midt på 1980-tallet. De skiller ikke på innluft og avtrekk mhp isolering av kanaler, men forutsetter at anlegget eri drift og faktisk fjerner røyk til å sikre evakuering (se under Norsk konsept). Det siste er rett, men ytelsen erdårligere sml med svensk trekk-ut strategi som sikrer rømning betydelig lenger ved hjelp av varmetålig vifte,bypass, brannisolerte kanaler, detektorstyring, sikker drift av ventilasjon uansett tidspunkt for brann etc. Selv PFSsimuleringkan ikke dokumentere at brannmotstand til celler ikke svekkes: Svenske regler tillater noe svekking.Fra 1999 tok europeiske land utgangspunkt i at ventilasjon ikke skal svekke brannskiller, og krever at det benyttestrekk ut- eller steng inne-strategi iht ISO/CEN, slik som i andre verdensdeler. Unntak er Sverige og Danmark somhittil tillater trekk ut-strategi dokumentert ved beregninger og aksepterer da mindre svekking av brannmotstand.CEN standardene forutsetter ingen svekking med bruk av klassifiserte komponenter, også for trekk ut-anlegg.Norske konseptI 1986 utga Bergen brannvesen og VVS Foreningen Gruppe Bergen veileder for branntekniske tiltak i vvs-anlegg, ogsærlig ventilasjonsanlegg. Andre kommuner utga tilsvarende. Prinsipp var spjeld i seksjoneringsvegg og la vifter gåfor innluft og avtrekk. Avtrekkskanaler ble isolert kun fram til hovedkanal så lenge grenkanal fra vilkårlig branncelletilførte


ISO konseptetCEN konseptet følger ISO. ISO fikk på 1990-tallet gjennomført studie av flere nasjoners regler. ISO konstaterteulike strategier. Et sett av produkt- og teststandarder for vifter, kanaler og spjeld mm ble utviklet for at godkjenteprodukter skulle kunne brukes i de vanlige strategiene. Steng inne-strategi ligger til grunn for ett sett standarder(dampers, ducts, supports) mens trekk ut-strategi har et eget sett standarder (smoke extract ducts, smoke controldampers). Standardene ble innført fra ca 1997 til 2005.CEN konseptetCEN standardene avviker bare fra ISO konseptet i detaljer. Norge forholder seg naturlig til CEN. I denne norskeveileder anses bruk av utelukkende NS-EN dokumenterte produkt for steng inne- eller trekk ut-anlegg somdokumenterte. Anlegg utformet etter beregnet trekk ut-strategi betraktes om "funksjonsbasert". Når beregnetanlegg ikke fullt ut kan hindre svekking av brannmotstand i brannskiller må dokumentasjonen vise at TEK10 ertilfredsstilt. På denne måten blir dansk og norsk håndtering relativt lik, mens den svenske tilsynelatende tar noeavstand fra CEN ved å vektlegge beregnet utforming etter trekk ut-strategi framfor de standardiserte.Status i europeiske land inklusive NorgeDe nye harmoniserte standardene blir gyldige i alle land med CEN medlemskap. Alle land unntatt Norge har i storgrad praktisert steng inne strategi og er fortrolige med det. Trekk ut strategi blir nytt for alle og det er langtfrabredt implementert i dag. I et felles arbeidsgruppemøte i CEN 22 februar (kanaler og spjeld) framkom at Tyskland,Frankrike, Danmark og England allerede har veiledere for trekk ut anlegg, men noe ulike. Belgia og Nederlandutarbeider veiledere nå. De tyske og franske veiledere har vi ikke vurdert pga språk og ressurser.Sverige har som Norge ikke hatt egen veiledning utgitt av myndigheter. Men svensker utviklet fra 80-tallet avanserteløsninger for å tilfredsstille ytelsekrav fra myndigheten i form av kombinerte trekk ut-/steng inne-strategier.Løsningene ble utviklet og dokumentert av universitetet i Lund, brannrådgivere og produsenter og i et utstraktsamarbeide mellom partene. Praksis ble ganske lik. Løsningene er verdenskjent som gode, men sinnrike og dyre.De siste årene ble det stilt spørsmål ved om kompleksiteten trakk ned påliteligheten og om prisen ble for høy. Fra2012 har svenskene adoptert de dokumenterte løsningene i CEN, selv om CE merke-fristen først er 1. juli 2013. Denye byggereglene (BBR 2012) krever bruk av spjeld for å opprettholde brannmotstand til brannskillene, eller en kandimensjonere for å kontrollere og begrense røykspredning ved hjelp av beregninger (trekk ut) når det er formålet.Det siste framstår som en lavere ytelse enn branncellemotstand og aktuelt ved analytisk utforming: «Om fläktar idrift vid brand är en förutsättning för brandskyddets utformning…». Johansson (16) påpekte i 2006 at Sverigehadde mildeste krav til brannmotstand i ventilasjonsanlegg blant Norge, Danmark, England, USA og New Zealand(ikke i ranket rekkefølge) og at Tyskland hadde strengeste.Sverige, Danmark, Norge og flere EU land tillater dokumentert funksjonsbasert utforming for alternative løsninger.Arbeidet med norsk veileder for trekk ut anlegg starter nå ved at det lages en prosjekteringshåndbok som bl a skalbeskrive hvordan vi kan dokumentere trekk ut anlegg ved funksjonsbasert utforming. I den foreliggende veilederhar vi beskrevet hvordan vi kan dokumentere trekk ut anlegg med klassifiserte komponenter i samsvar med dedanske og engelske veilederene. Videre har vi i vedlegg E gjengitt den forenklede metoden for å beregne trekk utanlegg som ble publisert som dansk standard DS 428 4. versjon, februar 2012. Det anbefales å se til denne fordokumentasjon ved beregning av trekk ut anlegg inntil den norske prosjekteringshåndboken er ferdig.BV Nett – Veileder for brannsikker ventilering 30

More magazines by this user
Similar magazines