VL-20140503

jarlesanden

VL-20140503

ordetFilip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moseshar skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Deter Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.» Joh 1,45lørdag3. mai2014 / uke 18nr. 10070. årgangkr. 20,-NRK-KJENDIS GLEDER SEG:Millioner til forskningpå korsnekt i halsen14 lørdagHOVEDSAKENFoto: Erlend BergeAvslører foreldresom bankeregne barnOverlege Torkild Aas finnerdet foreldre vil skjule.Omsorgssvikt, mishandlingog regelrett tortur. Noenmishandlingssaker endermed drap.216. april – 8. juni 201464 dagerKorfestTREFOLDIGHETSKIRKEN8.5 TIL 11.5Oslo Chorale Selskap,Sølvguttene, ChristianiaMannskor, PUST ogTrefoldighet jentekor.Gulliksen& Je susOSLO DOMKIRKE25.5 KL 1230Forfatteren Geir Gulliksenleser fra sin bok «Je sus».Boken har Markusevangelietsom tema.7-7OSLO DOMKIRKE2.6 KL 1930Urfremfører tekster omP&P produksjoner:Klakken, Opstad,Kielland, Gulliksen,Lillegraven, Ravatnog Stranger.Design: Rayon– med kulturopplevelserFlere opplevelser på www.paskeogpasjon.noStøttet av: Norsk Kulturråd og Fritt Ord


Norge har en høy stjerne i NATO-kretser.(…) Nå viser Norge seg igjen som flinkest iklassen. Vi leder NATOs opptrapping av sittsjømilitære nærvær i Baltikum, i kjølvannet av Ukraina-krisen.Logistikkfartøyet KNM Valkyrien er flaggskipog har følge av minesveiperen KNM Otra. Nærværethar ingen tidsavgrensing og er ment å dempe nervøsitetentil medlemslandene i Russlands nabolag. Mednorsk flaggskip betyr det at Norge nå har ledelsen overto av NATOs fire stående flåtestyrker. Hvordan detteblir sett på i Kreml, er et åpent spørsmål.Nordlys,TromsøKRINGSJÅLøsningen på denne omstridtesaken betyr likevelikke at vi er kvitt spørsmålet om legersreservasjonsrett en gang for alle.Medisinsk og biologisk forskning er irivende utvikling, og også synet på dilemmaersom handler om liv og død eri endring. Heldigvis er det ikke flertallpå Stortinget for å innføre det som påfagspråket heter eutanasi, men sombetyr aktiv dødshjelp.Sunnmørsposten,ÅlesundKRINGSJÅAnsiktetpå denkelneren glemmerjeg aldri.Tidligere statsminister ogsenere nobelkomitemedlemOdvar Nordli til HamarArbeiderblad – om da DalaiLama takket nei til denutsøkte vinen og ba pentom et glass varmt vannunder nobelmiddagen påGrand– Som vi har sett er det ikke bare i selve innvandringspolitikken Frp vil ha restriksjoner. Mange av partietsforbud griper rett inn i både dagliglivet og religionsutøvelsen til minoritetene som allerede bor i landetvårt, skriver Vårt Lands samfunnsredaktør Berit Aalborg. Tegning: Marvin Hallerakerheten. Samtidig går vi inn for endel restriksjoner når det gjelderinnvandring».Ikke kriminelle. Som vi har setter det ikke bare i selve innvandringspolitikkenFrp vil ha restriksjoner.Mange av partietsforbud griper rett inn i både dagliglivetog religionsutøvelsen tilminoritetene som allerede bori landet vårt. Dette gjør Frp tilet parti som vil ha en økt frihetfor landets majoritetsbefolkning,men går motsatt vei for landetsminoriteter.Presentasjon: Jarle SandenDet som ytterligere bidrar til åsette Frps forbudsiver i et interessant,men ubehagelig lys, er SivJensens egen begrunnelse for åfjerne forbud for folk flest. Grunnener at hun mener forbudenefører til at vanlige folk «i prinsippeter kriminelle». Denne omtankenkan ikke Jensen ha for landetsminoriteter, når hun påfører dennegruppen flere forbud og påbud.Regjeringspartiet Frp er alleredei gang med sin «frihetsreform».Men de som ser nøyeetter, vil oppdage at samarbeidetmed det dannede og liberalkonservativeHøyre allerede harbidratt til å slipe bort de mestappleytterliggående utslagene avFrps todelte frihetspolitikk.Det bør heller ikke overraskenoen. For også i Høyre finnesdet flere som sliter med at Frps«frihetsreform» og løfte om å giøkt valgfrihet for enkeltmenneskethar en liten, men ikke ubetydeligfotnote: Bill. mrk: Kun foretnisk norske.Berit Aalborgsamfunnsredaktørberit.aalborg@vl.nojødeparagrafDet er ikke bare religion som skaperfordommer. Det kan også skje utfra det man mener er vitenskap ogopplysning.Mer enn LutherDet gikk ikke mange minutter fra kollega JohannesMorken i går hadde twitret om Voltaire somideologisk opphavsmann for jødeparagrafen iGrunnloven – før det dukket opp etterlysninger avLuthers jødefiendtlighet.Kristendommens mørke av intoleranse og fordommermåtte vike for opplysningens klare lys– dette er den fortellingen som er blitt så grundighamret inn i oss at deter vanskelig å fatte at detikke alltid stemmer medkjensgjerningene. Dettehandler om en grunnmytei det sekulære samfunnet.KLARTEKSTErlingRimehaugHåkon Harket har, somvi kunne lese over firesider i gårsdagens VårtLand, dokumentert at paragrafensom nektet jøderadgang til riket, ikke varnoe som skled inn i vår ellers så liberale grunnlovfra gamle tiders kristelige ensretting. Heller ikkevar det snakk om uopplyste bønders fordommer.Nei, opplysningstidens mest kjente autoritet,selveste Voltaire, talsmannen for fornuften motde religiøse fordommer, var en av inspiratorenefor jødeparagrafen. Og den ble utformet av Norgesskarpeste hjerner, selveste grunnlovsfedrene,datidens intellektuelle elite. Det var ikke presteneeller bøndene som sto bak – selv om Nicolai Wergelandvar prest og argumenterte for den.Jo da, Luther skrev hatefullt om jødene. Ogsåden katolske kirken inspirerte til jødehat, selv omnoen paver ga jødene beskyttelse. Men da antisemittismenfeide over Europa i tiden før og ikkeminst etter 1814, var det ikke med religiøs begrunnelse.At jødene var farlige og mindreverdige vardelvis framstilt som vitenskapelig sannhet, delvispolitisk begrunnet i beskyttelse av den modernenasjonalstaten. Fordommer og intoleranse kanforkle seg som vitenskap og som sunn fornuft.Også slaveri og troen på den hvite manns overlegenhetspredte seg noenlunde samtidig medopplysningstiden, og kvinnesynet til folk somRousseau var ikke nettopp progressivt. Jo da, detble også argumentert teologisk for slike standpunkter,men det var ikke det som betydde mestfor at de ble akseptert.Men det er ikke lett å forstyrre vel etablerte myter.Særlig ikke sekulære sådanne.VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014 – side 3


• samfunnsredaktør Berit Aalborg• samfunn@vl.no• flere nyheter på vl.no/samfunnsamfunnsynker raskere enn antatt■■Den kraftige byggeaktiviteten i Bjørvika (bildet)har trolig gjort at grunnen synker mye raskere ennfør og mer enn antatt, mener eksperter fra Norgesgeotekniske institutt (NGI). Norges dyreste tomterbygges ut på landets dårligste byggegrunn, siersenioringeniør Kjell Karsrud ved NGI til TekniskUkeblad. NGI har sammen med rådgiverfirmaetGeovita levert en rapport for Jernbaneverket somviser at setningshastighetene i området rundt OsloS er langt større enn normalt. Bjørvika-områdethar årlig sunket fra 3 til 13 millimeter de siste 50årene. ©NTBDyr opprydningi Verdibanken«Ny direktør skalvære på plassinnen mai erover»Roy Wareberg,styrelederBjørgulv K. Bjåenbjbj@vl.no 22 310 395Verdibanken tapte9 millioner påvalutaspekulasjon.I fjor bruktebanken vel tomillioner kronerpå ryddehjelpfra advokater ogPR-rådgivere.– Det var fornuftig og nødvendigå leie inn hjelp til å håndteresituasjonen, sier styreleder RoyWareberg i Verdibanken.Akkurat som i 2012, haddeVerdibanken store utgifter tiladvokater og medierådgiverei fjor.Totalt har banken brukt rundt4 millioner kroner på rydde- ogomdømmehjelp de to siste årene.Gråmarked. I 2012 lå Verdibankenan til å få tidenes resultatetter at den ble etablerti 2003. Men en måned før årsskiftetble det avslørt at bankenog bankens daværende ledelsespekulerte i det grå valutamarkedet.Ved årsskiftet erkjenteadministrerende direktør ogstyret at Verdibanken ville tape9 millioner kroner på valutaspekulasjonmed selskaper som ikkevar godkjent av Finanstilsynet.Da 2012-regnskapet ble lagtfram, var millionoverskuddetborte. Banken fikk et underskuddpå 200.000 kroner. 2013blir gjort opp med et overskuddpå 2,1 millioner kroner før skatt.Da har banken tatt et tap på utlånpå 2,7 millioner kroner – 1,6millioner mer enn i 2012.Verdibanken holder hus ved Holbergs plass i Oslo. De to siste årene har banken brukt rundt fire millioner kroner på rydde- ogomdømmehjelp. Foto: Anton Ligaarden/arkivNy sjef kommer. I mars i fjorgikk Verdibankens daværendetoppsjef, Toralf Østli, av på dagensammen med styret etter defikk kraftig kritikk fra Finanstilsyneti en tilsynsrapport:«Etter Finanstilsynets vurderingvil banken være tjent medet skifte av styre og adm. direktør»,konkluderte tilsynet.Roy Wareberg kom inn somny styreleder i Verdibanken inovember i fjor. Da hadde styrelederensom ble valgt i marstrukket seg etter strid om ny administrerendedirektør. Sammenmed styreleder gikk store delerav styret.– Jeg kjenner ikke detaljenei den striden, for jeg har ikkespurt. Jeg og det nye styret ønskerikke å bli farget av denuenigheten, sier Wareberg.– Hvor langt unna er Verdibankenå få ny toppsjef?– Sammen med en hodejegerhar vi arbeidet med gode kandidater.Ny direktør skal være påplass innen mai er over.Lavere inntekter. Mens banknæringensender ut årsrapportersom forteller om jubelår ogsvært gode resultater, sier Warebergog det nye styret at fjoråretvar «et konsolideringsår forVerdibanken»– Av hensyn til kundeomdømmetvalgte Verdibanken å hahøye renter på innskudd. Dermedhar vi hatt lavere inntekterenn andre banker.– Hvorfor valgte dere dennestrategien?– Verdibanken er avhengig avinnskudd, og man ønsket ikkeå røre vilkårene da det var urorundt banken.Fra minus til pluss. Resultatetfor første kvartal i år viser atbanken nå går bedre: Et overskuddpå 3,3 millioner kroner– mot et underskudd på nesten600.000 kroner for tilsvarendeperiode i fjor.– Nå håper vi på en normalsituasjon,sier shippingdirektørenRoy Wareberg, som jobbet 15i DNB i ulike lederposisjonerfør han ble konsernsjef i AtlanticOffshore.Selskapet som utgir Vårt Land,Mentor Medier, eier 7,38 prosentav Verdibanken.side 4– VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014Presentasjon: Morten Sjølli


En tyskpolitimannfreser avgårde på enSegway påflyplassen iDüsseldorf.Snart kankjøretøyet bliå se også påGardermoen. Foto: Reuters/ NTB scanpixOslo lufthavn tester tohjulinger■■Ansatte ved Oslo lufthavnkan få slippe å gå så langt somi dag. Flyplassen har nemligfått lov til å teste bruk av såkalteståhjulinger. Kjøretøytypen– der Segway er detmest kjente merket – skal prøvesut i seks uker, med tillatelsefra Vegdirektoratet, melderNRK. Ifølge seksjonslederKjell Are Westrum ved Oslolufthavn går enkelte ansatteopp mot 20.000 skritt per dag.– Ansatte som jobber inne påterminalen og ansatte som haransvaret for sikkerheten utepå flyplassen, skal i førsteomgang få prøve seg, fortellerhan. Et forslag til forskriftfor «selvbalanserende kjøretøymed én aksel» er for tidenpå høring, etter at regjeringenvarslet at den ville gjøre dettelovlig her i landet.©NTBSjekker ut havbunn■■Oljedirektoratet har gitt et britisk selskapi oppdrag å bore inntil 200 meterdype hull i havbunnen sørvest i Norskehavetfor å finne ut mer om den lokalegeologien. – Geologisk sett er dette enhvit flekk på kartet. Målet er å få svar påhvilke bergarter som befinner seg der, ogalderen på disse, sier prosjektleder NilsRune Sandstå i Oljedirektoratet. De såkaltegrunne boringene når ned til bergartersom ble dannet for rundt 55-65millioner år siden. ©NTBSanner vil ha tvungnesammenslåinger i 2017Kommunal- og regionalministerJan Tore Sanner (H) ser forseg at flere av landets kommunerblir tvunget til sammenslåingeri 2017. Senterpartiet reagererkraftig.Frivillighet. Regjeringen ønskeri utgangspunktet at kommunerskal slå seg sammen frivillig,men i utkastet til et såkaltR-notat, et fortrolig notat somsendes ut i forkant av regjeringensukentlige regjeringskonferanse,skriver Sanner at det leggestil grunn at enkeltkommunerikke skal kunne stoppe endringersom er ønskelige ut fra regionalehensyn, skriver Nationen.I utkastet kommer det fram atSanner krever interkommunaltsamarbeid i grisgrendte strøk.Han legger også en plan for åhåndtere lokal motstand.Han skriver at han ser det somsannsynlig at enkelte lokale vedtakverken vil stemme overensmed regionale eller nasjonalebehov.Kommuneproposisjonen. «Sidendette også er en nasjonal reform,må vi vurdere hvordan vi skalhåndtere det», skriver Sanner.Sanner slår i notatet fast at detkan foreligge forslag til sammenslåingav kommuner somkan avvike fra lokale vedtak nårregjeringen legger fram en samletkommunereform våren 2017.Ifølge Nationen er Solberg-regjeringendermed innstilt på åbruke tvang for å gjennomføresin varslede kommunereform.Selv ønsker ikke Sanner åkommentere saken før om touker.– Jeg kommenterer aldrispørsmål knyttet til regjeringensinterne behandling av saker.Jeg viser til kommuneproposisjonen14. mai der vi leggerfram en helhetlig beskrivelse avreformen, både mål, prosess ogvirkemidler, sier Sanner i en e-post til avisen.Regjeringens ekspertutvalghar i sin rapport om kommunesammenslåingforeslått at norskekommuner bør ha minst 15-20.000 innbyggere.Sanner skriver imidlertid inotatet at han ikke vil stille absoluttekrav til innbyggertall,men at ekspertutvalgets kriterierfor sammenslåing vil danneutgangspunkt for prosesseneknyttet til reformen.– Vil endre Norge. Senterpartietsleder Trygve Slagsvold Vedumreagerer kraftig på opplysningenesom kommer fram iNationen. Til NTB sier Sp-lederenat dette vil være tidenesKommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) motoki desember en delrapport fra ekspertutvalget forkommunereformer. Utvalget ble ledet av Signy Irene Vabo.Foto: NTB scanpix/arkivstørste sentraliseringsreformhvis opplysningene i notatetstemmer.– Dette vil endre Norge overtid. Vi mener at man ikke tarhensyn til det Norge vi faktiskhar. Det er veldig ulike geografiskeutfordringer og det vil bliveldig store avstander for folkmange steder, sier SlagsvoldVedum, som mener at kommuneneselv må få bestemme omde vil slås sammen, ikke at detteskal styres fra Oslo.Senterpartiet er redd for at enslik storstilt tvungen sammenslåingpå sikt også vil bety at manslår sammen skoler og kommunaletjenestetilbud i neste omgang.– Da regjeringens ekspertutvalgkom med sin rapport foren drøy måned siden var regjeringenskeptisk til interkommunaltsamarbeid. Nå bruker Sannerdette som argument for, slårVedum fast.Sp-lederen peker også på atfolk trives bedre i små kommunerenn i større. ©NTBVÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014 – side 5


Kjøp boka på www.verbumforlag.noeller i din lokale bokhandel.Foto: Lars O. FlydalMotstanden på Eidsvoll i 1814 mot å slippe jøder inn i Norge, kom ikke først og fremst fra konservative kristne, men fra liberalister som bygget på frykt for jødisk konkurransei handelen, mener historikere.Foto: NTB scanpixFryktet jødisk konkurranseTurid Sylteturid.sylte@vl.no 22 310 380Det er bemerkelsesverdigat liberalistersom varopptatt av handel,ivret mest for åstenge jøder ute frariket i 1814, menerhistorieprofessor.KNUT SKRAM:Fra dansebandtil operasang‘En jøde kanaldri bli godborger avnoen stathvor ikkejøderregjerer’Christian M. Falsen,Grunnlovens farSkroterordetAlle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire skapningene. De kastet seg nedfor tronen med ansiktet mot jorden, tilba Gud og sa: Amen. All lov og pris og visdom,takk og ære, makt og velde tilhører vår Gud i all evighet. Amen. Åp 7,11-12fredag2. mai2014 / uke 18nr. 9970. årgangkr. 20,-FØR SØNDAGEN:Sauegjetingskaper splid25 30 fredagGrunnlovensfedre visstegodt hvade gjorde– Jødeparagrafen som ble lagetpå Eidsvoll i 1814 var slett ikkenoe arbeidsuhell, sier forfatterog idéhistoriker Håkon Harket.40 42TilkonfirmantenHåkon livssynsrapportHarket Bibelen mener–en gave for livet!jødeparagrafenikke opp Stålsett-i Grunnloven Nærmere kildetekstene ble i et nytt lagetRegjeringen følgerTydelig skrift og vakkert oppsett.medog levende språk.utvalgets utredning.– Rapporten lagtoverlegg.. død, sier HøyresVårt Land 02.05.14Svein Harberg.16Christhard Hoffmann, professori historie ved Universiteteti Bergen, mener det er verd åmerke seg at det var personersom var opptatt av frihet, somville stenge jøder ute fra Norge.Han mener at eksperter nåmå se nærmere på hva filosofog idéhistoriker Håkon Harkethar funnet om hvordan grunnlovsmennenebegrunnet dette.– De bygger på religionskritiskeog nesten dogmatiskeforestillinger om jødene, og argumenterermed at jødene følgerMoseloven og derfor ikkepasser som statsborgere i våremoderne samfunn, sier Hoffmann.Viste ingen interesse. Det vardette tilfellet ikke konservativekristne som var motstandere avat jøder skulle få samme rettighetersom andre og adgang tilriket, påpeker Hoffmann, menliberale, sekulære og opplystemenn.Han mener det er bemerkelsesverdigat grunnlovsmennmed en ideologi som frihet ibunnen, heller ikke var interesserti hva som skjedde innenforden jødiske minoriteten påden tid. Der skjedde store endringer,fra tradisjonelle til mermoderne måter å leve og tenkepå. Den jødiske eliten i Europable raskt del av opplysningssamfunnet,ifølge Hoffmann.I årene rett før 1814 var detsærlig handelsinteresser ogfrykt for konkurranse som låbak ønsket om å stenge jøderute, både i Norge og Europa.– Frykten for konkurransekom tydelig til uttrykk i diskusjonenom jøder i Bergen. ITyskland var hansabyene medLübeck i sentrum energiske ogville trekke tilbake rettigheterjødene hadde fått, sier Hoffmann.Han viser til at prøyssiske reglerhadde åpnet adgang for jøder,men at flere tyske byer ifasen etter Napoleons fall villesnu og igjen kaste ut jøder.– Napoleon støttet større frihetog likhet for jødiske innbyggere.Men like før 1813-1814 skiftet stemningen og blemer negativ mot jøder flere stederi Europa, sier Hoffmann.Det var i denne settingen atden norske Grunnloven ble til.Settingen var en litt annen etpar tiår senere da Henrik Wergelandbegynte å kampen for åfjerne forbudet mot å gi jøderadgang til Norge. Han var sønnav Nicolai Wergeland, som varen av eidsvollsmennene somkjempet for et forbud mot atjøder skulle ha adgang.Bønder og kremmere. I bokaParagrafen påpeker Harketat Henrik Wergeland etterlotet inntrykk av at det var denuopplyste bonde som var imotat jøder skulle kunne bli norskeborgere.– I debatten som fant sted iNorge fra slutten av 1830-tallet,var det bønder og handelsstandensom argumenterte forå holde på jødeparagrafen. Detinntrykket kan ha blitt skapt avdette, tror Hoffmann.Han viser også til at tre forskjelligestorting behandletspørsmålet om å oppheve jødeparagrafen,og at StortingetJødeparagrafenGrunnlovens paragraf 2 vedtattpå Eidsvoll i 1814 er blitthetende jødeparagrafen.«Den evangelisk-lutherskeReligion forbliver Statensoffentlige Religion. De Indvaanere,der bekjende seg til den,ere forpligtede til at opdragesine Børn i samme. Jesuitterog Munkeordener maae ikketaales. Jøder ere fremdelesudelukkede fra Adgang tilRiget.»I 1842 lykkes Henrik Wergelandmed å få Stortinget til åbehandle en opphevelse avparagrafen.Et flertall stemte for å fjernedet, men med 51 mot 43stemmer var ikke flertalletstort nok til å endre Grunnloven.Ved fjerde gangs behandlingble endringen vedtatt i 1851.Først ved grunnlovsjubileet i1964 fikk paragraf 2 følgende1. ledd: «Alle Indvaanere af Rigethave fri religions-øvelse».først i 1851 vedtok å oppheveforbudet, seks år etter at NicolaiWergeland var død.side 6– VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014Presentasjon: Jarle Sanden


samfunn«Vi må huske at alkohol eren lovlig vare som også harsine positive sider når denbrukes på riktig måte»Atle Simonsen,leder av Fremskrittspartiets UngdomFor Siv Jensen var gårsdagen historisk. For første gang representerte hun regjeringsmakten da hun holdt sinlandsmøtetale. Foto: Vegards Grøtt/NTB scanpixJensens landsmøtetaleStopp opp og gled dere litt, ba Siv Jensen. Men for Frp-folket er detlitt krevende å kjenne partiet igjen.Protest-parti påmotivasjons-kursFpU-leder Atle Simonsen ønsker seg vin og sterkøl inn idagligvarebutikkene. – Det er knapt et område hvorregulering, moralisme og sosialismen går lenger i Norgeenn på alkoholfeltet, sier Simonsen.Foto: Erlend Bergelega Høyres alkoholpolitikk?– Jeg synes det er dumt atHøyre og KrF legger seg påsamme linje. At de ikke tørå kjempe ned at monopolsom Vinmonopolet faktisk er.Høyresiden i Norge har gåttsammen om å kjempe ned bådetelemonopolet og TV-monopolet.Det er ingen grunn for atvi trenger et vinmonopol.– Voksne, ikke barn. Selv omFrp neppe ikke får gjennomslagfor vin i butikk i denne perioden,håper Simonsen at regjeringeni hvert fall kan endre toting: Det må være lov for norskebryggerier å informere om produktenesine. Og det bør værelov å reklamere for alkoholfrittøl: I dag må Ringnes kalle øletMunkholm for å få lov å reklamere.– I Norge har vi lagt oss på enlinje som omtrent skal sørge forat folk ikke vet at øl eksisterer.Vi må heller ha en politikk foroppfordrer til måtehold, enn åleve i en utopi om at vi skal bliavholds alle sammen, sier Simonsen.– Hvorfor er du så opptatt av alkoholpolitikk?– Det er knapt et område hvorregulering, moralisme og sosialismengår lenger i Norge ennpå alkoholfeltet. Derfor synesjeg at det er et viktig tema. Vimå sørge for at folk har et suntforhold til alkohol, at norskebryggerier kan vokse og at desom driver puber kan få en størrefrihet, sier han– Folk må få frihet under ansvar.Vi må slutte å behandlevoksne mennesker som barn,sier Simonsen.For leder Jensen var det en historiskstund: I årevis har hungitt spark til makten i landsmøtetalenesine. I går sto hun foranlandsmøtet og holdt en talepå vegne av nettopp regjeringsmakten.Men for Frp-delegater var tilstandenderfor knapt til å kjenneigjen. De var stolte av stunden –men også avventende. For demhandler talene og politikkenfra helgens landsmøte også omhvordan partiet fremover skaloppleves på grasrota hjemme.I fjor tok Jensen et kraftig oppgjørmed «den norske modellen»som «sto i veien» for detnorske folk. Nå er hun akkurati samme rolle som andre ansvarligepartitopper i norsk politikk.Hun må skryte om innsatsen iregjering – og forsvare seg motutålmodighet.AnalysePer Anders HoelSkryte-Siv. Jensen har ennåmye å gå på: Partiet har ikke sittetmer enn halvåret i regjering.Derfor kan hverken Frps fotfolkeller andre forvente for mye.Tross alt kuttet de blåblå milliarderi skatter etter få uker i regjering.Gårsdagens skrytelistefra Jensen inneholdt endringeri bygningslov, kutt i rapporteringsordninger,parkeringsgebyrerog handling i asylpolitikken.Dessuten slapp Jensen nyhetenom at regjeringen er i gangmed en ordning der bilister etterhvert skal betale mindre bompenger.«Hun forsikret atFrp ikke vil endrepolitikken, men målikevel kunne «oppgradereden»Gled dere! Men i går var noeannet enn selvskryt viktigere:Jensen holdt egentlig avspark foret gedigent motivasjonskurs – et«superseminar» mot snikendestyringsresignasjon.– Frp har ikke forandret sjel– og skal aldri gjøre det heller,lovet hun.Hun forsikret at Frp ikke vilendre politikken, men må likevelkunne «oppgradere den». For nåer partiet i en annerledes rolle.Som Jensen fastslo: Partiet harnå «gått fra å kritisere til å levere».På ett punkt fremsto hun direkteoppdragende. Til dem somallerede nå surmuler litt og ermest sultne på brå Frp-politikk,var beskjeden tydelig: Det er lovå stoppe opp – bruke et bitteliteminutt på å glede seg litt.Hagen-klapping. Den sammeinstruksjonen kom også da huntalte til landsstyret midt i vinter.For Frp er situasjonen likeskummel som for Sp og SV iforrige regjeringsprosjekt: Oppdagerman ikke seirene underveis,svekkes både parti og motivasjon.Sterkest var applausen etter atJensen hadde hyllet Carl I. Hagenog oppfordringen hans tilpartiet når det buttet: «Gå ut ogfinn en løsning!».De solide klappsalvene avspeilettrolig drøm om protest og detenkle i kampen om velgere. ForSiv Jensens ferske regjeringspartier mye mer krevende å levere.Per Anders Hoelpolitisk journalistper.anders.hoel@vl.noPresentasjon: Morten SjølliVÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014 – side 9


• samfunnsredaktør Berit Aalborg• samfunn@vl.no• flere nyheter på vl.no/samfunnverdenEtterlyser stjålne aper■■STORBRITANNIA: apene tirsdag kveld. Politietmener tyveriet må haFem aper ble denne ukenstjålet fra en dyrehage vært et bestillingsverk ognord i England. Nå ber frykter at apene skal blibritisk politi hele Europa smuglet ut av landet. Etterlysningerer derfor blittom hjelp til å finne dem.Det var tre bomullstopptamarinerog to keisertaplasser.Bomullstopptama-satt opp på havner og flymarinersom ble stjålet fra rinen regnes som kritiskdyrehagen i Blackpool. Tyveneklippet hull i gjerdet til bare 6.000 individer påtruet, og bestanden anslåsog stakk av med de fem verdensbasis. ©NTBSvensk nazismepå frammarsjEirik Omvikeirik.omvik@vl.no22310310Svenske nazisterblir stadig meraktive og har værtdelaktige i flerevoldsepisoder detsiste året.– Svenske nynazister har samletseg i færre grupper. De har gjennomførtflere demonstrasjoner,og har trappet opp det som kallesvoldsforberedende aksjoner,som for eksempel kampsporttrening,sier Jacob Ravndal. Hanforsker på høyreekstreme miljøeri Europa ved Forsvarets forskningsinstitutt(FFI).– Det er nå tre hovedaktøreri det nazistiske miljøet: Svenskamotståndsrörelsen, nordiskungdom og Svenskarnas parti,legger han til.Svenskarnas parti marsjertei gatene j i Jönköping på 1.mai. For tredje år på rad arrangertedet nynazistiske partietnazimarsj på denne dagen.I år dukket rundt 200 nynazisteropp, og nesten 450 politifolkvar utplassert for å hindremotdemonstranter og nazisteri å barke sammen.Tradisjon. – Jönköping er et eksempelpå den økte aktivitetentil svenske nynazister, sier DanielPoohl. Han er sjefredaktøri den antirasistiske stiftelsenExpo.– Svenskarnas parti står forden største nazimobilisering iSverige siden andre verdenskrig.De har nå partilag i minst 35kommuner, sier han.Partiet deler ut flyers, demonstrerer,trener kampsport, og arrangerermøter og konferanser,ifølge Poohl. Han nevner noenepisoder der personer knyttet tilpartiet har vært involvert.– I desember i fjor ble en antifascistiskdemonstrasjon i Kärrtorpangrepet av nazister. Ogunder en 8. mars-markering iMalmø i år ble flere personerknivstukket av en nazist.Han sier det er vanskelig å viteom Sverige har opplevd en økningi antallet nynazister, menat aktiviteten har økt dramatisk.Flere drap. Ravndal ved FFIforteller også om en rekke voldsepisoderder høyreekstreme aktivisterhar vært involvert.– Vi har sett tilsynelatendeJacob Ravndal forsker på høyreekstrememiljøer i Europa vedForsvarets forskningsinstitutt.umotivert vold mot innvandrere,og i 2012 ble tre personermed tilknytning til motståndsrörelsensiktet for drapetav Joakim Karlsson. Den ene erfortsatt på frifot. Man vet ikkehva som skjedde i forkant, mendrapsofferet ble knivstukket ogdøde av skadene.– Det har også vært andredrap, hvor man ikke har godnok informasjon, men ikke kanutelukke at høyreekstreme harvært involvert.Enkelte har også reist til andreland for å kjempe nazismens sak.- Det har vært mye snakk omislamske fremmedkriger, mendet finnes også høyreekstremefremmedkrigere. Aktivister fraSvenskarnas parti har reist tilUkraina for å delta på aksjonersammen med ukrainske høyrenasjonalister.Ikke smittet til Norge. Svenskamotståndsrörelsen har søsterbevegelseri en rekke nordiskeland.– De har søsterbevegelser iDanmark, Finland og Sverige.I tillegg til her i Norge, hvorgruppen kalles den norske motstandsbevegelsen.De har i fåtilfeller drevet med gateaktivisme,men da har de i stor gradhentet inn folk fra Sverige,sier han.Hvis man ser på utviklingen iSverige, skulle man tro at nyna-Bibelhistorisk reise tilI s r a e l og J o r d a nmed oldtidsbyen PetraFredag 3. - søndag12. oktoberArr:. Bakketun folkehøgskole, kortkursReiseledere: Ragnar Evenstad og Arve MorkBakketun.fhs.no / 74049100/ 93416538Ansv. reiseoperatør: Smartreiserside 10 – VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014Lanzarote200 kroner i rabatt pr. person pr. ukeMinimum 4 uker, begrenset antall.DIREKTEFLY HVER UKE FRA OSLO – BERGEN – STAVANGER –TRONDHEIM vinteren 2014 / 2015Sosiale opplevelser i trygge omgivelserBo så lenge du ønsker (min 14 dager). Boalternativer i flereprisklasser nær sjøen. Norsk guide på anleggene hver virkedag.Norsk TV og gratis varme på hovedanleggene.Noen handikapleiligheter.Reiseleder fra Oslo flere ganger i sesongen. Trygghet og sikkerhet.Lanzarote har mindre kriminalitet enn de andre kanariøyene.Bestilling og brosjyre.Telefon 48 12 51 12www.lanzareiser.nopost@lanzareiser.noLedighetenholder seg høy■■BELGIA: Arbeidsledigheten ide 18 landene i eurosonen holdtseg stabilt høyt på 11,8 prosenti mars, ifølge Eurostat. Ledigheteni eurolandene er blitt etstort sosialt problem i kjølvannetav eurokrisen, og det er fortsattikke tegn til vesentlig bedringi tallene. For EU som helhetsto 10,5 prosent uten arbeid imars i år. Land som Østerrikeog Tyskland har fortsatt en vesentliglavere ledighet enn landsom Hellas og Spania, der ledighetener over 25 prosent. ©NTBPresentasjon: Morten Sjølli og Margaret Mathisen


Dropper bok om hasjgate■■DANMARK: Den danske forfatteren PeterØvig Knudsen har droppet sin planlagte bok omdet store hasjmarkedet i fristaden Christiania iKøbenhavn. Grunnen er frykt for egen sikkerhet.Flere politifolk rådet dokumentarforfatterentil å skrote prosjektet, skriver avisa Jyllands-Posten. – De så meg inn i øyene og sa: Detteskal du ikke gjøre hvis du har barn. Det sjokkerermeg selvfølgelig at det forholder seg slik, for jeghadde ikke forestilt meg at det skulle være noei vårt fredelige demokrati som man ikke kunneskrive om, sier Knudsen.©NTB200 skadet i T-baneulykke■■SØR-KOREA: To T-banevogner kolliderte i gårved en stasjon i hovedstadenSeoul (bildet). Hele 200 personerble skadd i ulykken,men de fleste slapp fra detmed lettere skader. Ingenhar mistet livet i ulykken. Tovogner sporet av etter kollisjonen,og passasjerer måttegå langs sporet for å kommeseg i sikkerhet ©NTBØnsker lik gasspris■■POLEN: EUs energikommissær GüntherOettinger tar til orde for én pris for heleUnionen på russisk gass. – Vi ønsker lik gassprisi det europeiske indre markedet, sier Oettingerpå besøk i Polen. – Spillet av splitt oghersk eller lignende spill som Moskva foreslår,kan og vil ikke bli akseptert av EU-landene,sier han. Med Ukraina-krisen og konfliktenmed Russland er EUs avhengighet av russiskenergi igjen blitt satt på dagsordenen. Kommissærenønsker også flere terminaler forflytende naturgass i Europa. ©NTBNazistene i Svenskarnas parti har gjort det til tradisjon å marsjerei gatene i Jönköping på 1. mai. Her under årets demonstrasjon,som er den tredje i rekken.Foto: Björn Larsson Rosvall/NTB scanpixzistiske bevegelser er på frammarsjogså her i Norge, menerRavndal.– Men vi har ikke sett eksemplerpå det ennå. Det nynazistiskemiljøet i Norge krympetinn på starten av 2000-tallet.En viktig grunn til det var nokdrapet på Benjamin Hermanseni 2001, og den mobiliseringenmot rasisme og nynazisme somfant sted etter drapet, sier han.Se og Hør-skandalen vokserEn rekke tekstmeldinger somdanske medier har fått tak i,skal vise hvordan danske Seog Hørs hemmelige kildeovervåket pengebruken tilkjendiser og kongelige.Både DR og Berlingske harfått tak i tekstmeldinger somskal være sendt fra den hemmeligekilden til Se og Hør.Kilden leverte fortrolige opplysningerom kjente danskerskredittkortbruk til ukebladet,og tekstmeldingene viser atukebladet har fått informasjonom de overvåkedes kortbruk.Ifølge Berlingske har minst28 kjendiser og kongelige i enårrekke blitt overvåket.Permittert. Berlingske skriverat to tidligere sjefredaktørerog minst 14 andre medarbeiderei Se og Hør kjentetil bruken av kilden.Til nå er sju medarbeiderei ukebladet permittert fordideres navn har dukket opp iforbindelse saken.Den tidligere nyhetssjefeni danske Se og Hør, LiseBondesen, bekreftet torsdagat det fantes en hemmeligkilde som leverte fortroligeopplysninger om kjente danskerskredittkortbruk.I et intervju torsdag fortaltehun at hun benyttet seg avkilden, men at hun også gabeskjed om at bruken av hamskulle stanses, og hun beklageri intervjuet at hun ikkereagerte før.Razzia hos IBM. Dansk politigjennomførte onsdag enrazzia hos IBM og Nets forIfølge Berlingske har minst 28kjendiser og kongelige i en årrekkeblitt overvåket. Her er kronprinsesseMary og kronprins Frederikunder OL i London 2012.Foto: Lise Åserud/NTB scanpixå skaffe seg eventuelle bevis forkriminelle forhold.IBM er et av verdens storedataselskaper, mens Nets er etselskap som arbeider med betalingssystemer,kort og informasjonstjenester.Politiets etterforskningvil muligens kunnedokumentere at en 45 år gammelIT-spesialist fra 2008 til2012 arbeidet for begge selskaperog hentet ut private opplysningerom danske kongeligeog andre kjendiser. Den såkalte«tys-tys-kilden» mistenkes forderetter å ha solgt opplysningenetil Se og Hør.Ifølge DR foregikk overvåkingenslik at kilden fikk en tekstmeldingnår visse kjendiser ogkongelige brukte kortet sitt. Kildenskal deretter øyeblikkeligha videresendt meldingen til Seog Hør. Det gjorde at ukebladetkunne følge reisene til kjendiserog kongelige over hele verden.Roman om skandalen. Den 45år gamle IT-spesialisten dukketopp i mediene fordi han er enperson i en roman, «Livet, detforbandede», som nettopp komut i Danmark. Romanen er skrevetav Ken B. Rasmussen, somselv jobbet som journalist i Seog Hør.Den tidligere nyhetssjefen iukebladet, Lise Bondesen, blirnevnt i romanen under et navnsom til forveksling ligner henneseget. I romanen står det at Seog Hør gjennom en årrekke benyttetseg av en hemmelig kildesom på ulovlig vis leverte bankopplysningerom kjente danskerBondesen bekreftet at kildenvar den som via kontoopplysningergjorde det mulig for Seog Hør som eneste medium åvære til stede i Canada da prinsJoachim og prinsesse Marie varpå bryllupsreiseHun sier også at det var tidligeresjefredaktør Henrik Qvortrupsom holdt det første møtetmed den hemmelige kildenTvungen ferie. Qvortrup nekterfor at bladet benyttet seg avsystematisk overvåking av kjendiser,men bekrefter at han harmøtt kilden.Tidligere denne uken måttehan forlate sin nåværende jobbsom politisk redaktør i TV 2 pågrunn av saken, og Bondesen bleonsdag sendt på ferie på ubestemttid fra sin jobb i EkstraBladet.Den mistenkte IT-ekspertenble tirsdag permittert fra sinjobb i Nordea der han nå arbeider.©NTBHAUGEN PRODUKSJONER (NO)«søstre 11 år etter»En personlig og nær forestilling omlivets siste fase.STUDIOSCENENFRE 9. MAI KL. 13:00 (MATINÉ)FRE 9. MAI - SØN 11.MAI KL. 19:00dødskafé: Søn. 11. mai.Samtaler om døden i en uformell setting.Billlettbestilling/infoDANSENSHUS.COMVÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014 – side 11


Russland krever møtei Sikkerhetsrådet■■USA: Russland krever etmøte i FNs sikkerhetsråd omukrainske styrkers angrep påSlavjansk, oppgir kilder i RusslandsFN-delegasjon. Russlandønsker å drøfte «den alvorligeopptrappingen av voldeni Ukraina», der det fredagvar harde kamper mellomukrainske sikkerhetsstyrker ogseparatiststyrker. Samtidig sierUkrainas fungerende presidentsent fredag ettermiddagat operasjonen i Slavjanskfortsetter. Han oppfordrer derussiskvennlige styrkene tilå legge ned våpnene og løslategisler.Det er fullstendigmotstridende opplysningerom situasjonen i Slavjansk.De såkalte «separatiststyrkene»hevder overfor nyhetsbyråetInterfax at de har kontrollover nesten hele Slavjansk,med unntak av noen gater iforstedene.©NTBDØDEHAVSKLINIKKENDet Norske Rehabiliteringssenteret, Lot HotelDØDEHAVSKLINIKKENOverlege Elisabeth Dramsdahl – Sjeflege Marco HarariDet Norske Rehabiliteringssenteret, Lot HotelOverlege Elisabeth Dramsdahl – Sjeflege Marco HarariBetent kirkekHeidi Marie Lindekleivheidiml@vl.no 22 310 427I Ukraina står ikkedagens kamp bareom den politiskemakten. Stridenom den åndeligemakten går århundrertilbake.Medisinsk flerfaglig rehabiliteringHele mennesket • Individuelt tilpasset • Norsk behandlerteamDødehavsklinikken er et norsk rehabiliteringssenter for norske pasienter. Her gisflerfaglig, helhetlig behandling og rehabilitering til pasienter med muskel- ogskjelettlidelser, fibromyalgi, belastnings- og slitasje lidelser, kroniskesmertetilstander og kronisk utmattelsessyndrom ME/CFS, revmatiske sykdommer,hudlidelser og lungesykdommer.Gjennom vitenskapelig dokumenterte behandlingsmetoder ivaretas de fysiske ogpsykiske plagene, i tillegg til de psykososiale utfordringene. Medisinsk klimaterapi eren integrert del av behandlingsprogrammet og bidrar til å reduseresykdomsaktiviteten og øke nytteeffekten.3 ukers rehabiliteringsopphold:Vår Høst 2014: 30.08 23.02 - 20.09, 16.03, 11.10 16.03 - 01.11, 06.04 og 02.11 14.06 - 23.11 - 05.07 og 14.12 - 04.01 (2015)Høst 2014: 30.08 - 20.09, 12.10 - 02.11, 02.11 - 23.11 og 14.12 - 04.01 (2015)Medisinsk flerfaglig rehabiliteringele mennesket • Individuelt tilpasset • Norsk behandlerteamFor priser og mer informasjon:Pb 130, 4001 StavangerTlf: 51 51 69 84 (kl. 11-14)post@vitohelse.nowww.vitohelse.noDødehavstiftelsen er en ideell non-profit medisinsk organisasjon.Vito Helse er driftselskapet, heleid av Dødehavstiftelsen.ødehavsklinikken er et norsk rehabiliteringssenter for norske pasienter. Her giserfaglig, TEMATUR, helhetlig behandling TEOLOGI og rehabilitering FOR MENIGHETENtil pasienter med muskel- ogjelettlidelser, fibromyalgi, belastnings- og slitasje lidelser, kroniskeertetilstander og kronisk utmattelsessyndrom ME/CFS, revmatiske sykdommer,udlidelser og lungesykdommer.jennom vitenskapelig dokumenterte behandlingsmetoder ivaretas de fysiske ogsykiske plagene, i tillegg til de psykososiale utfordringene. Medisinsk klimaterapi ern integrert STUDIEREISE del av behandlingsprogrammet I og NORD-TYRKIAbidrar til å reduserekdomsaktiviteten og øke TEOLOGI nytteeffekten. FOR MENIGHETEN4. - 13. oktober 2014Reiseledere: Bjørn Helge Sandvei, Peder K. Solberg og Rolf Solåsukers rehabiliteringsopphold:år 2014: 23.02 - 16.03, 16.03 - 06.04 og 14.06 - 05.07øst 2014: 30.08 - 20.09, 12.10 - 02.11, 02.11 - 23.11 og 14.12 - 04.01 (2015)Trosopplærere, kateketer og prester inviteres spesielt, men turen er åpenfor alle interesserte som ønsker å være med på en ’annerledes’ studiereisesom følger «postruten» til Peters første brev (se 1 Pet 1,1). Den vil formidlebåde bibelkunnskap og troslære, og den kan gi mye inspirasjon formenighetens arbeid med og formidling av bibeltekster.Reisen går fra den frodige Svartehavskysten, gjennom «månelandskapet»i Kappadokia og til kirkemøtestedet Nikea. Med 1 Pet som ’ledsager’ reiservi gjennom det eldste kristne kjernelandet, og i møtet med dagens kristneminoritetsmenigheter får vi rikelig anledning til å spørre oss selv: Hvabetyr dette for oss i dag?Reiseledere er Bjørn Helge Sandvei (tidligere gresklærer ved MFog erfaren turleder), Peder K. Solberg (høyskolelektor ved NLAog spesialist på de kappadokiske kirkefedre) og Rolf Solås fraSabra Fokusreiser.For detaljert reiseprogram, se www.fokusreiser.noor priser og mer informasjon:b 130, 4001 Stavangerlf: 51 51 69 84 (kl. 11-14)ost@vitohelse.noww.vitohelse.noLast ned katalog - www.fokusreiser.noDødehavstiftelsen er en ideell non-profit medisinsk organisasjon.Vito Helse er driftselskapet, heleid av Dødehavstiftelsen.Tlf 38 12 56 60 • post@fokusreiser.noKiev i februar: Sårede og dødefra Maidan-plassen bringes inni en nærliggende kirke med storgullkuppel. St. Mikael-katedralentjener som både midlertidigsykehus og likhus for demonstrasjonenemot daværende presidentViktor Janukovitsj. Prestenei katedralen, som hører til en kirkesom brøt alle bånd med sineortodokse trosfeller i Moskvapå 90-tallet, velsigner demonstrantene.Moskva denne uken: Lederensom de brøt med, og som fortsattleder flertallet av ortodokse ukrainere,taler bestemt. På et punkthamrer Moskva-patriarken knyttneveni bordet, og oppfordrer sinegen flokk til å følge et prinsippom ikke å involvere seg i politikk.– De er gale, sier patriark Kirillom prester som deltar i demonstrasjoneri Ukraina, ifølgeReuters.Ortodoks høyborg. – Jeg erikke overrasket over det somnå skjer. Ukraina er kanskje detmest betente området i hele denortodokse verden, sier VebjørnHorsfjord, stipendiat ved Teologiskfakultet, Universitetet iOslo.Ukraina er en høyborg for ortodokskristendom, og de sisteårene har dette vært åsted ikkebare for kamper om landet skalvende seg politisk mot vest ellerøst. Dette har også vært et åstedfor en strid om hvor ukrainerneskal høre til religiøst.For når landegrensene harvært flyttet i det gamle Sovjet,har kirkene flyttet etter ogblitt splittet. Dette har skjedd ien rekke land, og ikke minst iUkraina, som nå har tre ortodoksekirker.Den største styres fra Moskva,og der har kirken de senere årenekommet tettere og tettere påPutin, sier Horsfjord.– Dette har vi sett tydelige eksemplerpå. Både i Pussy Riotsaken,under presidentvalget ognå i konflikten med Ukraina. Ogdet er en gjensidig påvirkning.Putin løper naturligvis ikke etterkirkens pipe, men kirken kanha hatt innflytelse blant annetpå russisk religionspolitikk. Eksempelvishar Russland frontetkirkens interesse i FN, ved foreksempel å ta til orde mot detde omtaler som militant sekularisme.Selvbevisste. Men historisk erden religiøse selvbevisstheteni Kiev sterk. Ikke minst fordimetropolitten av Kiev en gangvar overhode for hele Kievriket,som også omfattet dagensRussland. Den gang var han underlagtpatriarken av Konstantinopel,men med en selvstendigstilling. I 1688 mistet han imidlertidposisjonen: Moskva seiletopp som det politisk mest innflytelsesrikesenteret i den ortodoksekirkefamilien, og denukrainsk-ortodokse kirken bleunderlagt patriarken av Moskva.Da Ukraina ble uavhengig fraSovjet i 1991 brøt umiddelbarten stor fraksjon av den ortodoksekirken i Ukraina båndene tilMoskva, og dannet et nytt Kievpatriarkat.De er ikke anerkjentav andre kirker i den ortodoksekirkefamilien, men har en sterkstilling i Ukraina. En undersøkelsegjort før Maidan-protesteneviser at tre av ti ukrainereføler seg lojale til Kiev-patriarkatet.Bare to av ti føler lojalitettil Moskva.I tillegg finnes en svært litenortodoks gren, en ukrainsk-ortodokskirke som har en viss posisjoni vest.Den største ortodokse kirkeni Ukraina ligger likevel fortsattunder patriarken i Moskva. Ogdens lokale ledere har det sisteåret stått i en skvis mellomlandsmenn som orienterer segi ulike geografiske retninger.De har manet til dialog blantpolitiske kamphaner i Ukraina,men har likevel åpent kalt informasjonenom Ukraina i sentralerussiske fjernsynskanalerfor løgn, og ment at både detteog at russiske tropper går inni Ukraina er å krenke bibelskebud om ikke å tale usant.Ekko av Putin? Men denneuken manet lederen deres iMoskva til politisk nøytralitet.– Vår kirke tilpasser seg ikkenoen politiske fristelser og nekterå tjene noen politiske posisjoner,sa Kirill da han onsdagkommenterte påstandene omat kirken løper Putins ærend.- Flere politiske kommentatorerhar påpekt at Kirills uttalelserden siste tiden har vært som åhøre et ekko av Putins politis-side 12 – VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014Presentasjon: Morten Sjølli


amp i UkrainaEn gruppe politimenn på vei for å delta i demonstrasjonene i februar i år. St. Mikaelkatedralensom ligger like ved Maidan-plassen ble tidligere i år et samlingspunkt for opposisjonen,og ledere i landets ortodokse utbryterkirke kastet seg inn i den politiske kampen. Foto: Reuters/NTB scanpixMoskva-patriark Kirill er øverste åndelige leder for et flertall av ortodokseukrainere. Han maner til politisk nøytralitet, men anklages for å løpePutins ærend.Foto: Reuters/NTB scanpixke linje.Kirill påpekte at det viktigste forkirken måtte være at den kunnespille en «fredsskapende» rolle.Budskapet var ikke ulikt hva Kirillsa i sin påskehilsen. Han kaltepå fred, understreket at Ukraina«spirituelt og historisk» var ettmed Russland, og ba om at landetmåtte få ledere som var «lovligvalgt».– Vi er ett folk foran Gud, sahan.I Kiev var påskebudskapetkvassere: Russland opptrådte«aggressivt» og «ondskapsfullt»,hevdet Kiev-patriark Filaret.«Nasjonale verdier». Den russisk-ortodoksekirke har opplevdsterk vekst siden Sovjetunionenkollapset. Putin har omtalt kirkensom en bærer av nasjonaleverdier.I følge Horsfjord er forholdetmellom religiøs og politisk maktnært i den ortodokse verden:– Selv under Sovjettiden levdekirkene i en viss grad i forståelsemed myndighetene, påpekerhan.Også i Ukraina har også politikernei flere år ønsket en kirkesom bærer det nasjonale. Herhar deler av det politiske miljøetivret for at de tre ortodoksekirkene skal slås sammen tilén stor ukrainsk ortodoks nasjonalkirke.I fjor virket dettemer sannsynlig enn noen gang,idet en egen kommisjon ble sattned for å utrede saken. Men detble tatt ille opp i Moskva. Ikkeminst fordi halvparten av alleprestegjeld som hører inn underPatriarken av Moskva er åfinne innen Ukrainas grenser.Skulle Moskva miste området,ville det få følger både for inntektsstrømmene,samt den innflytelsensom de har i den ortodoksekirkefamilien.Det er uaktuelt for patriarkateti Moskva å gå med på ådanne én ukrainsk nasjonalkirke,mener Horsfjord, og viser tilhvor sterkt territorietenkningenstår her.– I ortodoks tradisjon er dethelt sentralt at kirkene virker pået bestemt territorium. Ukrainahar vært et kirkelig konfliktområdelenge før dagens politiskekonflikt brøt ut, sier VebjørnHorsfjord.LANGESUNDVÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014 – side 13


• tro og kirke-redaktør Trygve W. Jordheim• troogkirke@vl.no• debattinnlegg: debatt@vl.no• tips til avdelingen: 22 310 381• flere nyheter på vl.no/troogkirkeEn prest som er siktet for voldog trusler, ble løslatt fra varetektto dager før fengslingsperiodenvar over.– Han er nå løslatt siden detikke foreligger noe grunnlag forå holde ham fengslet, sier mantro&kirkeEn prest i Den norske kirke ble fengsleti Sunnmøre tingrett i påsken. Onsdagble han løslatt, to dager før fengslingsperiodenvar over. Foto: ScanpixVoldssiktet preCaroline Teinum Giljecarolinetei@vl.no 22 310 418Sællmanngler segAnders Myklebustanders.myklebust@vl.no22 310 374Nyheitsanker og eigar avhals korset som starta denheite debatten, Siv KristinSællmann, ler høgt når hofår høyre at saka skal bli forskapå.– Dette var litt mykje, mendet er jo interessant at nokonvil forske på det. Eg hari alle fall starta noko som girgrunnlag for diskusjon, seierho etter at latteren har lagtseg.– Dokumentar i Italia. Hohar nyleg møtt nokre italienskejournalistar som fortelkor stort saka vart slått oppi Italia.– Eg vart totalt sjokkert avdet dei fortalde. Der nedeskal det ha blitt laga fleiredokumentarar om saka.Sjølv har ho ei eske medavisutklipp som ho ikkje harvore klar for å lese enno. Dådet heile stod på, måtte honemleg distansere seg frå detheile, fortel ho.– Det var ei «utanfor megsjølv»-oppleving.Glad for analyse. Sællmannseier ikkje nei takk tilein analyse frå forskaranesom hjelp til å forstå alt somskjedde.– Det blir svært spanande åsjå kva forskarane finn ut oganalyserer seg fram til. Sakalever jo enno og eg blirframleis stoppa av folk somvil prate om den. Studentarringer også ofte for å få svartil oppgåver dei skriv om sakaeller for å fortelje om ulikediskusjonsfora dei arrangerer.Eg blir nok «ho med korset»i ganske lang tid framover.LIK OSS!Vi gir deg nyheter• facebook.com/vaartlandFår millionartil forskingpå kors-nektAnders Myklebustanders.myklebust@vl.no 22 310 374Vårt Lands sakom nekting avreligiøse symboli NRK blir del aveit 9 millionarsforskingsprosjekt.Det var i november i fjor at VårtLand på framsida kunne fortelj eat Siv Kristin Sællmann ikkjefekk nytte halskors som nyheitsopplesar.Saka small som ei bombe isamfunnsdebatten og vart ogsåformidla av nyheitsstasjonari land som land som Italia, USA,England og Spania.– I bokstaveleg forstand varsaka lita, men den pirka i nokostort, seier Knut Lundby, medieprofessorved Universitetet iOslo.Konflikttema. Han skal no leieeit stort forskingsprosjekt sominvolverer Universitetet i København,Universitetet i Uppsala,Universitetet i Agder, Universiteteti Oslo og Menighetsfakultetet.Kors-nektsaka blir einviktig del av prosjektet.– Dei religiøse symbola sinplass vil truleg vere eit konflikttemai tida som kjem. Dåvil kunnskapen vi kjem fram tilbli nyttig, sidan desse tema harstor sprengkraft, seier Lundby,Korsnekt i NRKJournalist Siv Kristin Sællmannved NRK Sørlandet fekki november 2013 beskjed omat ho ikkje fekk bruke gullkorsetsitt på 1,4 centimeter iarbeidet som nyheitsopplesar.Bakgrunnen var at nokresjåarar hadde reagert på korsbrukenog klaga til NRK.Det var distriktsredaktørAnders Sårheim som ga Sællmannbeskjed om ikkje åbruke kors, noko ho opplevdesom korsnekt.Saka skapte stor debatt bådei Norge og i utlandet. No blirsaka del av eit stort forskingsprosjektom religion i media.Nyheita om Siv Kristin Sællmanns14 millimeter store kors kom ogsåpå nyheitene i land som Spania ogUSA.Foto: Caroline Teinum Giljesom også sit i Oslo bispedømmeråd.Dei skandinaviske forskaraneskal undersøke korleis religionskonfliktarblir framstilt i mediaog korleis dette igjen påverkarsamhandlinga mellom menneske.Prosjektet har tre delar:■■Religion i allmennkringkastinga,med korssaka i NRK ogtilsvarande sakar i Sverige ogProfessorKnut Lundbyskal leieeit stortforskingsprosjektderkorsnekt-sakainngår somein viktig del.Danmark som utgangspunkt.■■Korleis samspelet i lokalsamfunnmed stor del muslimskeinnbyggjarar blir påverka avomtalen muslimane får i media.■■Korleis religionskonfliktari media blir bringa inn i ungdomsskulenog i samhandlingai klasserommet.Ifølge Lundby er det alltid eitlitt skeivt forhold mellom detmedia formidlar og det som faktiskskjer. Dersom media skrivom aktiviteten på eit bedehus,vil difor det omtalte bedehusfolketbli påverka av korleismedia framstiller dei. Slik blirreligionen og teologien påverka.– Skeiv framstilling. – På samemåte som at politikken blir omformai samspel med media, blirogså religionen påverka av korleisden blir framstilt i media,seier Lundby.– Religionskonfliktane fåri stor grad næring frå media.Samtidig kan dei ueinige partanei nokre tilfelle finne løysingargjennom media. Det erdette samspelet vi vil undersøke.– Korleis kan denne kunnskapenkome til nytte?– Vi kan fort få sakar somliknar på den med korsnekt iNRK. Eller vi kan få konfliktarSiv Kristin Sællmann fekkbeskjed om å ikkje nyttehalskorset sitt på jobb somnyheitsopplesar. Nyheitaskapte oppheita debatt ogblir no ein del av eit stortforskingsprosjekt.Foto: Caroline Teinum Giljemellom muslimar og andrenordmenn.– Meiner du korsnektdebattenvar lite opplyst?– Den kunne blitt meir konstruktivmed kunnskapen vi kjemfram til, seier Lundby om forskingasom blir avslutta i 2017.side 14 – VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014


st løslatt fra varetektnens advokat, John M. Hammervold.Umiddelbar løslatelse. – Vi tok initiativettil samtykket i to ukers varetektfor at politiet skulle få anledningtil å få frem sannheten. Dethar de nå gjort, og utfallet er altsåumiddelbar løslatelse. Det talerfor seg.Det var i påsken at presten i Mørebispedømme ble pågrepet og siktetfor trusler og vold i nære relasjoner.Påskeaften ble han i Sunnmøretingrett varetektsfengslet i 14 dagermed brev- og besøkskontroll.Onsdag formiddag ble han løslatt,to dager før fengslingsperiodener over.En voksen kvinne har vært fornærmeti saken og fikk oppnevntbistandsadvokat. Siktede har gjennomsin advokat sagt at han frykterat påstandene fremsettes av noensom ønsker å skade ham.Isolert. – Hvordan har siktede opplevdtiden i varetekt?– Han synes naturlig nok at dethar vært tøft. Selv om han har sittetpå brev- og besøkskontroll, såhar politiet nektet ham all kontaktmed omverdenen. Det betyr at hani realiteten har vært isolert. Vår klientser nå fremover, og han vil forsøkeikke å la dette prege ham formye, sier Hammervold.Saken er fortsatt under etterforskningog siktelsen mot mannener opprettholdt.Muslimske leiararunder lupaAnders Myklebustanders.myklebust@vl.no 22 310 374Islam i Norge skal bli undersøktnår Forskingsrådet delerut 65 millionar kroner til åtteprosjekt.– Samfunnet vårt blir stadigmeir religiøst og kultureltmangfaldig. Difor treng vi meirforskingsbasert kunnskap omdette, seier Dag Elgesem i Forskingsrådet.Åtte prosjekt. Han er leiar forprogrammet Samfunnsutviklingenskulturelle forutsetninger(SAMKUL). Dei startar no åtteprosjekt som skal forske påfølgjande:■■forholdet mellom media ogreligion i dagens konfliktar.■■korleis muslimske leiarar sittsyn på politikk og religion påverkastav vestlig styresett.■■korleis synet på å vere ein aktivsamfunnsborgar blir endra idet fleirkulturelle samfunnet.Skal opplyse. – Kvifor treng vimeir kunnskap om desse forholda?– Spørsmåla om religion ogmangfald blir dagleg debatterti media, og denne debatten ermed på å utforme politikken.Då treng vi forskingsbasertkunnskap slik at debatten skalvere god og at dei standpunktasom blir teke kan vere opplyste.– Kva debattar sikta du til?– Det kan vere islam si rollei samfunnet eller debatten omDagElgesem erprofessor vedUniversitetet iBergen.religiøse symbol i det offentlegerom.– Dårleg debatt. – De deler ut65 millionar kroner. I kva situasjonarfår samfunnet noko igjenfor dette?– Mange. Eit av prosjekta somfår støtte er om media og deiraframstilling av religiøse konfliktar.Prosjektet vil blant annasjå på korleis medieframstillingapåverkar kristne og muslimar.Ut ifrå dette vil det ogsåbli laga undervisningsmateriellsom kan nyttast i undervisningai grunnskulen.– Må det verkeleg dyr forskingtil for å forstå slike forhold?– Samfunnsdebatten tyderpå det, til dømes den om kvasom er norsk kultur. Her trengvi kunnskap om korleis norskkultur utviklar seg og ikkje berresynsing.Fire år. Det var 93 søknadarom prosjektstøtte. Dei åtte prosjektasom er valt ut får pengartil tre til fire års forsking.«Dei religiøse symbola sin plassvil truleg vere eit konflikttema itida som kjem»Knut Lundby,medieprofessor ved Universitetet i OsloSamla avissider. HøgskulelektorHilde Kristin Dahlstrømved NLA Mediehøgskolen Gimlekollenfølgde saka tett frå forskingspultensin på Sørlandet.Sidan nyheita vart skapt i Kristiansand,var ho tett på debattenog har teke vare på mangeartiklar og avissider. Lektorenvil også sjølv nytte korssaka someksempel i religionsboka ho noskriv for journalistar.– Det var eit enormt engasjement,både blant dei som villeforsvare korsbruken og dei somvar mot.– Var debatten mest ufin ellerkonstruktiv?– Verken eller. Eg synes denvar begge deler.– Er saka viktig nok til å bli forskapå?– Ja. Eit lite kors på 14 millimetertek på kornet noko somer mykje større. Skulle ni millionarkroner bli brukt på berreVårt Lands sak hadde det voredrygt. Men som eit av fleire eksempelpå religionskonfliktar imedia er saka veldig illustrerande,seier høgskulelektor HildeKristin Dahlstrøm.HøgskulelektorHilde KristinDahlstrøm vedNLA MediehøgskolenGimlekollen.Presentasjon: Randi HegleVÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014 – side 15


Tre dagers stillhet føDet kom brått på da indonesiske Paulineforsto at hun skulle bli nonne. At hunskulle komme til å tilbringe halve liveti Norge, var en enda større overraskelse.Ingeborg Øien Thorsland,Mosstroogkirke@vl.no 22 310 381«Norway, det må være helt påtoppen, mot himmelen. Der erdet sikkert kaldt!»Det var det første PaulineSundari tenkte da priorinnenved klosteret i Jakarta nevnteNorge for første gang.Dette var på slutten av1980-tallet, og søstrene vedSt. Carl Borromeus-klostereti Hamar begynte å bli gamle.De trengte unge søstre til denkatolske menigheten. Bønnenble hørt i Jakarta.I 1988 landet søster PaulineSundari på Fornebu for førstegang. – Det var kaldt, minnessøster Pauline (62) mens hunserverer spinatsuppe på kjøkkenethjemme på Jeløya ved Moss.Snø og tomhet. Hun bodde påHamar i to år.– Jeg opplevde vintre medmasse snø. Jeg husker spesieltmin første lille juleaften der. Jegvar på vei hjem fra jobben omkvelden. Alt var så kaldt og stille.Det var ingen ute, noe jeg syntesvar veldig merkelig. Jeg tenkte:«Hvor er det blitt av alle folkene?»Men jeg var ikke ensom.Tvert imot følte jeg glede overstillheten i den flotte naturen,men liten i forhold til Guds fineskaperverk.Den lille damen smiler medhele kroppen. Øynene hennes erlivlige og glade. Siden 1990 harhun bodd og virket som søsterved St. Mikaels kirke og menigheti Moss. Pauline er sykepleierog jobber 70 prosent på sykehjem.Det samme gjør menighetensandre nonne, søster Stefani,også hun fra Indonesia.Resten av tiden bruker de somkirketjenere i menigheten. Hvermorgen og kveld samles de tilbønn i kapellet i kjelleren.– Vi deler ukene. Den ene ukalager hun mat mens jeg førerliturgien, og så bytter vi på.Som eldste jente i en søskenflokkpå sju ble hun tidlig vanttil å hjelpe mor og far hjemme iJakarta. Hennes mor jobbet somjordmor, så Pauline fikk tidligmye ansvar for fem brødre ogen lillesøster.Seks mil. Når hun fortellerom barndommen, er det medglede. Selv om søskenflokkenvar stor, begynte hun på skolensom femåring. Det var ingenkatolsk skole i nærheten. Dennærmeste lå seks mil unna.– Vi ble fraktet til skolen medsykkel, eller så haiket vi og fikkside 16 – VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014


Søster Pauline foran St. Mikaels katolske kirke i Moss, enestegjenværende kommunitet av St. Carolus Borromeussøstrene i Norge.KLOSTERORDENSt. Carolus Borromeussøstreneer en katolsk,kvinnelig orden, grunnlagti Nederland av ElisabethGruyters i 1837.St. Carolus Borromeussøstrenehar i underkant av800 medlemmer fordelt påni land. Ordenen er størst iNederland og Indonesia. Ibegge land er det mer enn300 medlemmer.Ordenen kom til Norge i1923. Fire søstre fra Nederlanddro til Molde ogstartet sykehus og menighet.Siden etablerte de menigheti Hamar, hvor blanta nnet Sigrid Undset varaktiv i sin tid.i 1980 ble to søstre sendttil Moss for å grunnleggeen kommunitet med tankepå å hjelpe innvandrere iområdet.Kommunitetene i Molde,Hamar og Bærum er nånedlagt. Moss er medsøstrene Pauline og Stefanieneste gjenstående kommuniteti Norge.Pauline trives hjemme på kjøkkenet sitt. Det går mest i tradisjonelleindonesiske retter, og litt kjøttkaker innimellom.Latteren sitter løst når Pauline har undervisningstime. «I begynnelsensavnet jeg detenorme fellesskapetog engasjementetrundtbegivenheter. IIndonesia er detstappfulle kirker ogmye liv. Det holdesflere messerom dagen for å fåplass til alle»Søster PaulineSøster Pauline fra Indonesia fulgte et kall til å bli nonne iNorge. Hver morgen og kveld er hun i bønn i kapellet ved St.Mikaels kirke i Moss. – Jeg har aldri lengtet hjem for annet ennsavn av sol og varme, sier hun. Alle foto: Ingeborg Øien Thorslandrte henne hitsitte på lasteplanet til lastebiler,minnes Pauline.– Jeg syntes det var spennendeog var aldri redd, selv om vi avog til måtte gå lange avstander.– Fant fred. Hun hadde egentligingen planer om å bli nonne,men da hun gikk på videregående,dukket ideen plutseligopp som noe stikkende like vedhjertet hennes. Det siste året pågymnaset tilbrakte hun tre dageri stillhet, for å reflektere overdenne uroen i hjertet.– Den første dagen kjente jegikke noe. Den andre dagen komuroen til hjertet mitt. Og på dentredje dagen tenkte jeg: «Hvamå jeg gjøre for å bli nonne?»Det gikk noen år hvor hunsøkte råd og veiledning ogtenkte frem og tilbake. Hunhadde alltid drømt om å blisykepleier. Måtte hun forsakedrømmen for å bli lærer ognonne?– Jeg fikk god veiledning, bådeav prester og nonner. Jeg utdannetmeg først til sykepleier førjeg fant freden i et kloster.I 1976 avga hun det første løftet,24 år gammel. Foreldrenestøttet henne hele tiden. «Sålenge du har Guds kall har duvår tillatelse», sa de.Foreldrene er døde nå. Paulinebesøker søsknene sine i hjemlandethvert tredje eller fjerdeår. På disse oppholdene besøkerhun først søstrene på klosteret iJakarta i et par måneder.– Jeg har aldri lengtet hjemfor annet enn savn av sol og varme.Men i begynnelsen savnetjeg det enorme fellesskapet ogengasje mentet rundt begivenheter.Jeg husker min førstepåskeaften i Hamar som ekstremtstille. I Indonesia er detstappfulle kirker og mye liv. Detholdes flere messer om dagenfor å få plass til alle, fortellersøster Pauline.Det er lørdag formiddag. Overden trafikkerte broen fra Jeløyagår to små nonner. De er på veitil St Michaels katolske kirke iMoss sentrum. Søstrene låseropp, tenner lys og gjør klar formesse. I dag er det katekese(kristendomsundervisning), ogover 100 barn er ventet.‘Good bye!’ Barna strømmer påog blir tatt imot av søstrene ogde andre kateketene. Selv omkirken fylles opp med barn, erdet forholdsvis stille. Og menssokneprest Piotr Sylwester Pisarekforretter, sitter barna stillesom mus.Stille før stormen, kanskje.I oppholdsrommet servererkateketene pølser og saft, oglydnivået når vante høyder. SøsterPauline går rundt med saftmuggenog sørger for at alle fåri seg litt å spise før selve undervisningenbegynner. Tre jentermøter opp på klasserommethvor det står 6. klasse. Paulinespøker og ler sammen med jentene.– Jeg har tenkt siden jeg komtil Norge at jeg en gang skal forlatelandet. Når, vet jeg ikke ennå.Jeg legger alt i Guds hender.Men når tiden er inne sier jeg«Good bye, Norge!».Presentasjon: Randi HegleVÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014 – side 17


SITATET• Legg inn din hilsen på vl.no/familie• post: Vårt Land, pb.1180, sentrum, 0107 OsloGud & hvermannI disse dager melder kollegerfra hele landet at folk melder segut av kirken med den begrunnelseat kirken svikter kjærligheten. Deter alvorlig. Kirken kan ikke sviktenkjærligheten. Kirken skal tale kjærlighetenssak – for alle. Kort og godt.Trond Bakkevig, prost i Vestre Aker i Oslo,i AftenpostenETTERTAnkeTåler du motstand?Hun var opprørt. Det varså mange rundt hennesom trengte en god samtaleom sentrale ting i livet,men som tok alt annet ennpositive tilbakemeldingerom seg selv ille opp. Alltanke på endring gikkdirekte på selvbildet løs. Dehadde en så svak identitet atgrunnen raste under føttenederes bare man berørtesmåting.Identiteten vår er fundamentetsom skal hindreoss i å kastes hit og dit ava ndres ideer og vilje. Dengjør oss også i stand til åta imot respons på et riktiggrunnlag; at vi i utgangspunkteter elsket og verdifulle,uavhengig av prestasjoner.Iblant kan menneskermed en svak identitet finnehverandre. Istedenfor åstille nysgjerrige spørsmål,blir man enige om svarene.bibeltekstENside 18 – VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014Linda HelénHauklandIstedenfor å åpne opp forubehagelige men viktigeprosesser, stenger man seginne i tanken om at alt ersom det skal være. I allefall hos oss. Det fungerergodt så lenge alle er med pånotene.Men idet noen bryter medde uskrevne reglene omikke å berøre det ubehageligeog stiller spørsmåluten bekreftende svar, blirdet så som så med nestekjærligheten.For hvordankan man vise kjærlighet tildem som sparker grunnen■■Johannesevangeliet kapittel 1, vers 43-49Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da fanthan Filip og sa til ham: «Følg meg!» Filip varfra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra.Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnetham som Moses har skrevet om i loven, og somogså profetene har skrevet om: Det er Jesus fraNasaret, Josefs sønn.» «Kan det komme noegodt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte:LattermildtBokstridPå bo- og servicesenteret hadde jeg delt utsangbøker til bruk ved andakten.Men da vi var ferdige, var det en av dekvinnelige beboerne som ikke ville gi bokatilbake. Hun holdt hardnakket på at det varhennes.– Nei, det er nok menighetens, sa jeg, –men du kan ha den en stund, om du vil.Da tok en av de ansatte resolutt boka fraKilde: Torbjørn Greipsland, red. / Lunde Forlagbort under føttene på en?Å gjøre mot andre detman vil at andre skal gjøremot en selv er en skikkeligstyrkeprøve. Det krever atjeg bygger min identitet påham som er en urokkeligklippe. At jeg tenker atom jeg er bekreftet avhimmelens Gud, hvem kanda være mot meg? Det erde som tåler mest motstanduten å ta igjen somer de mest å ndelige. Kristnesom bruker mye energipå å forsvare seg, trengerkanskje å bygge en sterkereidentitet. Natanael spurteom det kunne komme noegodt fra Nasaret. Dettekritiske spørsmålet hindretikke Jesus i å bekrefte hamnår han kom for se om detFilip sa virkelig var sant.Linda Helén Haukland er lektor vedUniversitetet Nordland«Kom og se!» Jesus så Natanael komme gåendeog sa: «Se, der er en sann israelitt, en som eruten svik.» «Hvor kjenner du meg fra?» spurteNatanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filipropte på deg, da du satt under fikentreet.» Dasa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du erIsraels konge.»henne og la den i bunken med de andrebøkene.Uka etter traff jeg denne beboeren igjen,og idet jeg skulle dele ut sangboka, sa hunindignert:– Vet du hva? Forrige uke tok han fra megboka mi. Og han kaller seg en Guds mann!Dag Arne RoumNominert til miljøpris i Oslo– Miljø er en delav misjonskalletCaroline Teinum Giljecarolinetei@vl.no 22 310 418Du har bygget opp gjenbruksbutikkeneGalleri Normisjon oger nå nominert til Oslo kommunesmiljøpris, Lillian Dombestein.Hvorfor bør kristneengasjere seg for miljøet?– Miljøansvaret henger tettsammen med forvaltningsansvaretog er en del avmisjonskallet. I dag skrikerjorden etter at vi må ta vare påden. Jorden har feber.Og du tar ditt ansvar blantannet ved å drive gjenbruksbutikker?– Ja, det handler om å ta varepå og bruke ting om igjen.I dette arbeidet har vi engasjertnærmere hundre mennesker,hovedsakelig seniorer, som hartid til å jobbe gratis på dagtid.I dag er det mye ensomhetblant eldre. Mange blir satt påsidelinjen som pensjonister. Åjobbe i butikkene våre er utroligviktig for å skape fellesskap.Vi starter nå opp vår femtebutikk på fire år. I alleavdelinger legger vi vekt påat det skal være hyggelig åkomme inn. Alle butikker skalha en sofakrok, tente lys og ansattemed tid til å slå av en pratmed kunder.Hvor kommer miljøengasjementetditt fra?– Jeg er oppdratt til det. Foreldrenemine drev med kompostog kildesortering lenge førnoen snakket om det og reagertepå bruken av blant annetplastikk. De la også vekt påkortreist mat. Etter hvert somsamfunnsutviklingen bare harblitt grellere og grellere, harjeg med min bagasje bare blittenda mer miljøengasjert.For to år siden ble du ferdigmed masteroppgaven din hvordu blant annet undersøktefem misjonsorganisasjonersmiljøbevissthet. Hvor bevissteer de?– Jeg konkluderte med atde har en vei å gå. NMS vara bsolutt best i klassen, og deLillian Dombestein har sansenfor å ta vare på og bruke tingom igjen. Foto: Marianne TorpLillian Dombestein46 år, leder for Galleri Normisjon.Nominert til Oslo kommunesmiljøpris. Prisen gis til«kandidater som har tenkt nytt,skapt resultater eller gjort eninnsats for Oslomiljøet».I nominasjonsbeskrivelsen heterdet: «Lillian Dombestein harbygget opp Galleri Normisjonog er dypt engasjert i både miljø,misjon, diakoni og bistand. (…)Hennes hjerte og engasjementfor miljøsaken har også gjorthenne til en viktig stemme iKristen-Norge, da det i de sisteårene har vokst frem et fokus påklima og misjon.»har holdt på ganske lenge meddette. Men de andre kommeretter. Alle har likevel et godtstykke igjen i å få integrerttanken om å ta vare på skaperverket.Miljøspørsmålet harvært for mye knyttet til liberalteologi. Noen av de spurte saat miljøspørsmålet er politikk,men det er ikke bare dét.Hva kan menigheter rundtomkring i landet gjøre?– Menigheter i Den norskekirke kan bli tilknyttet «Grønnkirke»-ordningen. Til de andre:Få i gang kildesorteringen ogta med egen kopp på kirkekaffeni stedet for å bruke pappbeger.Ha en bevissthet omkringmiljøansvaret og la det bli noepositivt og gøy som skaper fellesskap.Presentasjon: Randi Hegle


Kirkebakkenvil du sende inn?Gud er mulighetenes Gud, og Normisjon er mulighetenesorganisasjon. Vi har potensiale til å forandre verden! Vi harmulighet til å endre menneskers tankemønstre. Vi har mulighetentil endre folks evighet og til å sette mennesker fri. Hvorforvelger da så mange i stedet å bruke tiden på å selge bruntsukkervann. På 90-tallet var Apple på konkursens rand. Ikkealle liker Apple, men i dag er Apple kanskje det mest verdifullevaremerket i verden. Hvorfor? Fordi de holdt fast ved visjonenom at det er mulig å forandre verden, og at det er mulig åtenke annerledes enn alle andre.Sam Tore Bamle, regionleder i Normisjon,i Nytt fra Normisjon Telemark, Vestfold og Buskerud• Bidrag til familiesidene må være hos osssenest tre dager før det skal på trykk.• Alle kunngjøringer må inneholde fornavn,etternavn og bosted for både jubilantog gratulant.• Innsendte bidrag må ikke overstige170 tegn. Jubilantgratulasjoner kanvære noe lengre.• Vi trykker ikke dikt i gratulasjonerog minneord.• Minneord kan ikke skrives av personeri nær familie med avdøde. Minneordskal skrives i omtaleform (ikke du-form).Maks lengde er 1.000 tegn.• Fødselsannonser må ha navn påforeldrene.• Vi forbeholder oss retten til å redigereog korte ned alle innsendte tekster.• Digitale bilder må ha høy oppløsning.• Sender du papirbilder som du ønskeri retur, legg ved frankert og adressertkonvolutt.SmåfolkHipp hurra for verdens besteAndreas som blir tre år i dag. Vier uendelig glad i deg, og håperdu får en super dag. Klemmer fraBenjamin, mamma Anne og pappaOle Anders Eidjord, Høvåg.Vi gratulerer flotte Ada EmilieFarner-Calvert med fireårsdagen.Vi gleder oss til å feire dagen dini dag. Hilsener fra mamma Silje,pappa Julian, søster Lilly og besteforeldrepå Bryn og Vestli.Kjære Sigurd Husby-Andresen.Gratulerer så mye med toårsdagendin i dag. Du er sola i livet vårt, ogvi håper at bursdagen din blir likestrålende som deg. Mange klemmerfra mamma og pappa.Ella Sanne Seierstad er fem år idag. Du finner på morsommeting og du er flink til å leke medsmå barn. Gøy å ha selskap med«alle» på Sola. Farmor og bestefari Drammen gratulerer sin godeskatt.AbramLindheimi Kviteseidblir to år idag. Haner ein morosamgut,blid og fullav energi.Sigrid ogJon, bestemorogbestefargratulerer.Vi gratulerer vår kjære Lars Mork,Oslo, med sjuårsdagen i morgen.Hilsen fra bestemor og bestefarpå Bjørkelangen og bestemor ogbestefar på Ottestad.I dag fyller70+: Ruth Frøyland 84 år,Anne Randi Kvam 74 år.50+: Jon Andreas Hasle 69 år,Audhild Morken 63 år, ÅsePettersen 63 år, Dag-HenrikFosse 61 år, Tor Erik Løkken57 år, Noriko Frøyland 54 år,Katrine Meidell Ward 51 år,Elisabet R. Emblem 51 år.30+: Christian Willoch 48 år,Merete Rasmussen Ueland46 år, Marit Helene Jensen44 år, Siv Anita Minde 44 år,Randi Lauksund Engamo 42år, Lillian By 35 år og IngvarÅberge 35 år.I morgen fyller70+: Håkon Dagfinn Kvale 81år, Arne Ugedal 74 år, JorunEspedal 74 år, Arne Jørgensen73 år, Ruth Halleland 73 år,Odd Eriksrød 73 år.50+: Åse Mollestad 68 år,Vilhelm Randolv Overå 66år, Morten Trægde 66 år, AudKvalbein 66 år, Frida ClaraVårt barnebarn, verdens besteTorje Kjøde Olsen, blir sju år imorgen. Han er en knall bra ogoppfinnsom gutt. Grattis! Hilsenmormor og morfar.Lid 66 år, Sigurd Vengen 64år, Britt Hagen 64 år, SvennOddvar Martinsen 63 år,Brita Skogly Kraglund 62år, Arnfinn Løyning 61 år,Anne-Grete Mundal Aase 59år, Carl Torbjørn Forsdal 58år, Marit Matre Bonarjee 58år, Tore Kristian Lang 56 år,Anders Sevald Leknes 55 år,Arni Slagstad 55 år, Else B irgitBergem Strand 54 år, PerKvalvaag 53 år, Leiv Lunde 53år, Håkon Sivertsen 52 år.30+: Jan Erik Musholm 47 år,Elisabeth Steira 45 år, KarianneEgeberg Gullfjell 43 år,Odd Arne Brenn 39 år, SiljeHelset 38 år, Inger Anne Rygg35 år, Linn J. Espeland 34 år,Jannecke Bjørge 34 år.10+: Kamilla Hodøl 25 år,Anne Elisabeth Kaldhol 25 år,Elisabeth Guttormsen 21 år,Anders Jerpstad 19 år, BendikFrivold Lervik 17 år, AnnaKatrina Måge Areklett 16 år.8+: Harald Johannes Havold8 år.85 årLeiv Eikeland fyller 85 år idag. Vi gratulerer.60 årMariaNordlandfyller 60 år imorgen. Vigratulerer.Vi vil gratulerevår flotteog omsorgsfullemor, Maria Nordland,med 60-årsdagen i morgen.Takk for at du alltid er der foross. Vi er veldig glad i deg.Stor klem fra hele familien50 årEllen Kristine KjærandsenHagerup fyller 50 år i dag.Vi gratulerer.Bjørn Steinland fyller 50 åri morgen. Vi gratulerer.MyndigJohannes Viken Almås fyller18 år i morgen. Vi gratulerer.BursdagVi gratulererLarsKlovningpå Flekkerøya,somfyller 16år 4. mai.Vi er glad ideg. Klemfra bestefarog bestemor i Bergen.Vi vil gratulereSindreKjellevik med15-årsdagen.Samtidig vil viogså gratuleredeg med konfirmasjonsdagensom er den 4. mai. Hilsenbestemor og bestefar Oppdal.FødtDen 20. mars blei vår lilleDaniel født, og Jonas bleistorebror. Kari og JørgenFidjeland, Uppsala.Min inderlige kjæremann og venn,vår kjære far, svigerfar, farfar,morfar og oldefar.Vår kjære bror og svogerJohannes Voldfødt 30. januar 1930ArnsteinPer JanMaritJanne Kirstidøde fra oss i dag30. april 2014JolaugInger MarieInger HeleneDag-FrodeJon Øivind og Elisabeth,Anette, Per Kristian ogCharlotte, Marianne ogØyvind, Lise, Eirik,Steinar og Julia, Ingrid,Johan og Mari Anne, Ola ogMarite, Johannes, MortenPeder og JohanHalvor og BjørgAnne MarieSvigerinner og svogereBegravelse i Rokke kirkefredag 9. mai kl. 11.00.Like kjært som blomster er engave til Sauevika leirsted.www.jolstad.noBegravelsesbyråkjeden JølstadVÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014 – side 19


Tlf 32 08 85 32Bussturer i kristen regiStockholm med Gøtakanalen, kloster, slott og fiskevær3. - 10. august, 8 dagerVi har i år laget en ny tur til vårt naboland med opplevelser fra mangeav de godbitene landet har å by på. Middelalderbyen Stockholm, som bleSveriges hovedstad i 1252, vannveien Gøtakanalen somgår på tvers av hele landet, Vadstenas slott og kloster,Leckø slott og Smøgen m.m. er noen av det du får pådenne turen. En opplevelsesreise på land og vann! Sjåfør ogreiseledere blir Jon Martin Øverby, Liv og Jarle Østbu.Prisen er kr 8800,-. pr. pers. i dobbeltrom. Tillegg for enkeltrom: kr 1000,-.Gardasjøen med Venezia17. - 27. august, 11 dagerVår sensommertur går til den fantastiske Gardasjøen i Nord-Italia. De svalende vindenesom stryker langs vannet gjør at luften føles frisk og fin selv i det varme italienske klimaet.På denne Italia-reisen kan du få en deilig blanding av solferie og kulturopplevelser.Her kan du sole deg og spasere langs denydelige strandpromenadene like utenforhotellet, oppleve den eventyrlige stemningenpå nattoperaen i Verona eller seile påkanalene i Venezia. Italia er et fantastiskland å feriere i. Vertskap og sjåfør blir Bård Andreas Bårdsen.Prisen er kr. 12.200,- Tillegg for enkeltrom/lugar kr. 2100,-Østerrike med Salzburg19. - 29. sept, 11 dagerStorslagne Østerrike byr på vakker natur med alpetopper, bugnende blomsterkasserog et levende gårdsliv. Her blir det spennende og fascinerende opplevelser, konserter oghyggekvelder.Salzburg er virkelig en kulturby, og vi skalbesøke Domkirken, festningen, gamlebyenog slottskvarteret. I gemyttlige Ramsau blirdet utflukter til bl.a. Hallstatt, Dachstein ogSchladming. Det blir anledning til flotte fotturer ialpene med turleder. Reiseledere på turen blir Ruthog Arne Håtveit.Bestilling før 15. juli: kr 11.800,-. pr. pers.Etter dette er prisen kr 12.200,- pr. pers.Tillegg for enkeltrom: kr 2400,-.Årets siste buss tur går til Spania 30. september - 16. oktober. 16.400.-På alle turene går bussene fra: Kr.sand, Grimstad, Arendal, Porsgrunnog Larvik, Drammen, Oslo og Sarpsborg.For mere info: www.hermonreiser.noeller ring 32 08 85 32 for å få tilsendt 2014 katalogenwww.hermonreiser.no tlf 32 08 85 32


hovedsakenbarnemishandlingBjørgulvK. Bjåenbjbj@vl.noForeldreer barnsstørste fareBarn blir psykisk mishandla.Barn blir banka opp.Barn blir drepne.Av mor og far.Vi vil ikkje sjå røyndommen.Vi gjev foreldre fleire positiveeigenskapar enn dei har.Vi bagatelliserer faren barn er i,vi distanserer oss frå skuggesidene;angsten, lidinga og einsemda.Dei som skriv dette i Tidsskriftfor Den norske legeforening, erto røynde barnelegar, Jens Grøgaardog Sverre Halvorsen, og einbarne vernsnestor, Kari Killén. Deiforklarar kvifor helsepersonell ogpedagogisk personell overser barnemishandling.– Vi trur eigentleg ikkje at nokon vilbarn vondt. Difor vil vi vere mangegonger 100 prosent sikre før vimelder frå om mishandling. Mendet er mykje betre å melde foreldresom er uskuldige enn å oversjåbarn som blir mishandla, seier AdaSofie Austegard. Ho leiar StineSofies Stiftelse, Norges einaste organisasjonsom kjempar for å styrkjebarns rettstryggleik.side 22 – VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014Christoffer-saka trefte Norge midti magen.Åtte år gammal døyde ChristofferGjerstad Kihle av mishandling vinteren2005. Han blei banka opp av stefaren.Hjelpeapparatet såg ikkje mishandlinga.Politiet såg ikkje drapet.To gonger blei Christoffers sak lagtvekk. Sjå betre etter, kravde Riksadvokaten.Ein vekkjar. I 2008 blei stefarendømt for «legemsbeskadigelse meddøden til følge under særdeles skjerpendeomstendigheter». Seks årsfengsel utan vilkår, sa Tønsbergtingrett. Åtte års fengsel, sa Agderlagmannsrett året etter. Eitt år meirenn det aktor kravde.Christoffer-saka er ein vekkjar, sanordmenn då dommen fall.«En mann fra Nord-Trøndelager i Inntrøndelag tingrett dømt tilhalvanna års fengsel for grov voldmot barna sine over enperiode på 13 år.»NTB, 22. februar 2014Kvar dag blir barn i Norge mishandla.Justisdepartementet vil vitekor mange. Difor måler Nasjonaltkunnskapssenter om vold ogtraumatisk stress (NKVTS) valdenjamleg for departementet. Målinganefortel at valden aukar, og detskuldast at vald mot barn får meirmerksemd.Vitne til vald. Valdsmålinga er ikkjeei måling av mengde vald, men taletpå saker som i løpet av ei veke blirregistrerte i hjelpeapparatet: barnevern,legevakt, politi, krisesenter ogsosialkontor.Siste måling, ei tilfeldig veke i september2012, gav i alt 2.179 saker.43 prosent handla om barn. På sjuav årets 365 dagar blei det registrertat 655 barn hadde blitt bankaopp og 253 hadde vore vitne til vald.Forskarane bak målinga skil ikkje deito gruppene:– Ei rekkje undersøkingar dei seinareåra har vist at å vere vitne tilvald i familien kan føre til like storebelastningar og psykiske traume forbarnet som sjølv å bli utsett for vald,seier Per Hellevik og Ole KristianHjemdal i NKVTS.«En mann og en kvinne er dømt


Erlend Bergeerlend.berge@vl.no(foto)Barnelege Torkild Aas veit kva han skal sjå etter når mistanken om mishandling blir vekt. I 20 år har møtt mishandla barn.til fengsel for å ha mishandlet kvinnensbarn. Ifølge dommen fra Øst-Finnmark tingrett ble de to barnabundet fast til stoler mens parethandlet.»NTB, 18. desember 2013– Mørketala er store, men merksemdfår fleire saker fram i lyset,seier barnelege Torkild Aas og låseropp rommet inst i gangen på Barnesenteretpå Oslo universitets sjukehus(OUS).Vårt Land har henta ut tal frå Statistisksentralbyrå (SSB) for tiårsperioden2003-2012. Dei viser at terskelenfor å fortelje barnevernet ommistanke om mishandling og omsorgssvikt,er blitt høvla kraftig neddei siste ti åra.I 2003 starta barnevernet 4.441undersøkingar etter tips frå naboar,barne hagar, skular, helsestasjonar,legar, asylmottak eller politi. Ti årseinare er talet på undersøkingarnesten blitt tredobla til 10.436.Torkild Aas trudde ei tid han haddesett det verste. No skal det litt tilfor å ryste barnelegen. I 20 år harhan møtt mishandla barn. Dei somkjem til OUS blir tatt inn på undersøkingsrommet.Ein sofa, to stolar.Eit skrive bord, ein undersøkingsbenk.Eit rom for å avdekkje kjærleikslausehandlingar.– Mange kjem hit saman med foreldre,andre i følgje med barnevernet,fortel den røynde barnelegenog koplar ein disk med foto til PCenpå skrivebordet. Aas veit kva hanskal sjå etter når mistanken om mishandlingblir vekt.Tortur. Vi får sjå bilete av barn somer blitt sparka, slått, piska, kasta i veggen,dyppa i kokande vatn og brentmed strykejern. Overlegen synerfram ei verd der barn blir mishandla.– Vi møter barn som blir regelretttorturerte, seier Aas og fortel omguten som måtte liggje på kne, påtørre erter.VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014 – side 23


Dette barnet kom til Barnesenteret på Oslo universitetssjukehus med store brannskader på eine armen etter at foreldra hadde straffa det. Dei haddebrukt strykejern. Foreldra hevda at barnet hadde ramla oppå det varme strykejernet. Foto: Oslo universitetssjukehusErtene blei strødd på golvet framforein vegg. Guten måtte leggje segpå kne framfor veggen. Slik sto hantil foreldra meinte hadde fått straffnok. Over ein time.Torkild Aas fortel så om gutensom fekk salt sprøyta inn i munnen.Saltet gjekk så inn i alle kroppscellerpå spedbarnet. Hadde han fått nokoå drikke, hadde hjernen utvida segheilt til han sprakk. Røynde barnelegarredda guten. Foreldra mistaomsorga.Då Aas summerte tal i januar, såghan det same som i fjor. Talet på barnsom blir undersøkte for mishandlingpå Barnesenteret stig monaleg:156 i fjor.130 i 2012.87 i 2011.«Pappa slår».«Mamma brende meg».– Slike korte meldingar frå ein guteller ei jente til ein tilsett i barnehageneller ein lærar i småskulen kan– Det er mykje betre å melde foreldresom er uskuldige enn å oversjå barnsom blir mishandla, seier Ada SofieAustegard i Stine Sofies stifltelse.vere det som i dag avdekkjer mishandlingi heimen, fortel Aas.«Barnevernsleder tiltalt for familievold.Tiltalt for mishandling avegne barn og fosterbarn, sammenmed mannen som er lege.»Finnmark Dagblad, 17. mars2014Torkild Aas er overlege ved Barnesenteretpå Oslo universitetssjukehus.– Mørketala er store, men merksemdfår fleire saker fram i lyset, meiner han.Kunnskapssenteret har kartlagtkven som øver psykisk vald, og kvensom slår. Mor. Far. Mors nye kjærast.Fars nye kjærast. Og menn slårmeir enn kvinner.Jo høgare opp i samfunnslaga vi kjem,dess flinkare er foreldre og steforeldretil å løyne mishandlinga, påpeikarbarnelege Jens Grøgaard.Frå alle samfunnslag. BarnelegenJens Grøgaard veit også mykje omkven som mishandlar barn. Eigentleger han pensjonert leiar av Barnesenteretpå OUS, men klarar ikkje åleggje vekk kampen for å gjere verdatryggare for dei minste. No er hansakkunnig i valdssaker mot barn ogrådgjevar i Helsedirektoratet.– Omsorgspersonane som mishandlarbarn og stebarn kjem frå alle samfunnslag,fortel Grøgaard.Stine Sofies Stiftelses kartleggingarsyner det same:– Høg og låg samfunnsposisjon, dufinn dei alle blant dei som mishandlareigne barn, seier leiar Ada SofieAustegard.Grøgaard, som har arbeidd medmishandla barn i eit langt legeliv,seier det er eit fenomen som det erverdt å leggje merke til:– Dess høgare opp i samfunns­side 24 – VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014


«Under avhøyr kan det kome framat barn er tydeleg instruerte. Deikjempar mellom det å snakke santeller vere lojale mot foreldra»Anne-Line Farstad,leiar for Statens barnehus, Kristiansand13241. På Statens barnehus i Kristiansand blir barn avhøyrde etter at saka er meld til politiet, og politiet krev at ein dommar avhøyrer barnet.I fjor blei det gjort 2.468 dommaravhøyr av barn på dei ti barnehusa i Norge. 2. Vandreutstillinga «Hvis klær kunne fortelle» syner klede og leiker bruktav barn som har vore utsette for vald. Hettegenseren tilhøyrde åtte år gamle Christoffer Gjerstad Khile, som blei mishandla til døde av stefaren i 2005.3. På Barnehuset i Kristiansand heng det ein kassett med teikningar der barna kan peike ut område på kroppen etter mishandling.4. Mjuke kameratar sit på post på Barnesenteret ved Oslo universitetssjukehus.laga vi kjem, jo flinkare er foreldreog steforeldre til å løyne mishandlinga.I andre enden av skalaen serGrøgaard grupper som skil seg ut.Dei som slit med å få kvardagen til åhengje saman, og innvandrarforeldre.Statens barnehus i Oslo ogKristiansand stadfester dette. I sakerder det er mistanke om vald motbarn, er foreldre med minoritetsbakgrunnoverrepresenterte. Nestenhalvparten av dei som kom til dommaravhøyrpå Barnehuset i hovudstadeni 2012, hadde ikkje to etnisknorske foreldre.«Eidsivating lagmannsrett opprettholderdommen mot kvinnensom påførte spedbarnet sitt storehjerneskader. Sør-Gudbrandsdaltingrett dømte i fjor kvinnen fraVestoppland til fengsel i ett og ethalvt år. I tillegg må hun betalebarnet oppreisning og erstatningpå til sammen to millionerkroner.»Oppland Arbeiderblad,20. februar 2014Sjå betre etter, sa Riksadvokaten dålokalt politi hadde lagt vekk Christoffer-sakato gonger. Sjå betre etter,gjentok påtalemaktas øvste leiar i Målogprioriteringsrundskrivet for 2013:«Alle muligheter for avklaring avårsaks- og ansvarsforhold skal somhovedregel være utprøvd før en sliksak kan henlegges. (...) Riksadvokatenhar gitt ordre om utferdigelseav flere tiltaler for barnemishandlinghvor barnets omsorgspersonerenten selv har utøvd nærmere beskrevetvold mot barnet, eller ikkehar søkt å forhindre vold mot barnde har omsorg for.»Riksadvokat Tor-Aksel Busch gavpolitidistrikta og statsadvokatane detsame oppdraget i år.Stadig fleire av barna som blir utsettefor vald, kjem til Statens barnehus.Sidan dei to første blei opna iBergen og Hamar i 2007, er det blittopna åtte til. Barn og unge kjem tilbarnehusa etter at politiet krev avhøyrav barn i valdssaker som ermeldt til politiet. Her får dei medisinskundersøking, oppfølging ogbehandling, og viktigast av alt, herblir dommaravhøyra gjennomført.Framfor å møte i retten kan barn ogunge forklare kva som skjedde til eindommar som kjem til barnehuset.I fjor blei det gjort 2.468 dommaravhøyrav barn på dei ti barnehusai Norge.– For lang tid. I Kristiansand meinerbarnehusleiar Anne-Lise Farstad ati altfor mange saker går det for langtid frå saka er meldt til politiet, tildommar avhøyret blir gjennomført.– Vi ser også at foreldre blir varslaav barnevernet om at saka er meldttil politiet. Dermed får dei høve tilå snakke med barnet innan det kjemtil avhøyr.Rommet er nakent. To lilla stolarlyser opp. Kameraet på veggen fortelat nokon sit på andre sida av veggenog ser på dei to i stolane, eit barn ogein politiutdanna avhøyrar.– Under avhøyr kan det kome framat barn er tydeleg instruerte. Deikjempar mellom det å snakke santeller vere lojale mot foreldra. Nokreseier ingenting. Andre avviser detsom er sagt i meldinga til politiet.Far slår ikkje. Mor slår ikkje.Farstad har eit sterkt ønskje:– Avhøyra må kome raskt etter atsaka er politimeldt.Riksadvokaten gjer politiet merksampå det same. «(...) flere stederviser statsadvokatene til at saksbehandlingener for lang. En ikke ubetydeligutfordring i så måte er gjennomføringenav barneavhør», skrivTor Aksel Busch i Riksadvokatensårsrapport for 2013.VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014 – side 25


Rettsmedisinaren Torleiv OleRognums jobb er å obdusere barnet.Finne ut kvifor det døydde.«Faren som er siktet etter at hanstre år gamle sønn døde på Helgelandssykehuseti mars, er varetektsfengsleti tre nye uker.»Rana Blad, 9. aprilRettsmedisinaren Torleiv Ole Rognumhar avslørt det mange gonger.Barnet som ligg på benken på Rettsmedisinskinstitutt i Oslo døyddeikkje naturleg, ei heller som følgjeav ei ulukke. Barnet blei drepne avdei som skulle ta vare på det.Rognums jobb er å obdusere barnet,finne ut kvifor det døydde. Kvart åravdekkjer rettsmedsinaren og kollegaenegrufulle sanningar:Barn i Norge døyr som følgje avomsorgssvikt, mishandling ellerregelrette drap.– Her gjer eg ein meiningsfull jobb.Her kjem sanninga for ein dag.Teie stille. Kvite veggar, stålgrå benkar,nakent lys. Reolar med skalpellar,maskiner for analyse, summandekjølerom. I kjellaren på laboratoriebyggetpå Rikshospitalet blir allebarn frå Søraust-Norge under fire årsom døyr brått og uventa obduserte.Barnelegen som blei rettsmedisinarhar stått bøygd over døde barnekroppari feriar, helger og frikveldar for åfinne svar. Snakkar mor sant når hofortel at sonen datt på soverommet?Har verkeleg ikkje mors nye kjærastfillerista den vesle jenta?– Når vi snakkar om drap av barni Norge, snakkar vi som oftast omto typar gjerningspersonar; dei sommed overlegg tek livet av eit barn,og dei som blir drapsmenn som følgjeav vitlause handlingar, forklararRognum.Han fortel at foreldre eller steforeldremishandlar spedbarn til dødeved å filleriste dei, gjerne for å få dettil å teie stille. Han fortel at babyarsom blir rista kraftig får blødingarutanpå hjernen, skader i sjølve hjernenog i netthinnene til augo.– I dei grovaste tilfelle døyr barnaav skadane. Andre blir multihandikappaog dei heldigaste kan sleppeunna med konsentrasjonsvanskar nårdei veks opp.Meir etterforskning. 2012 er ferdiganalysert. 38 barn i alderen 0-4 årdøydde utan forvarsel det året. 34døydde ikkje av noko mistenkjeleg.– Tre døyde som følgje av omsorgsvikt,og det siste dødsfallet var eitklart drap, fortel Rognum, og heldfram:– Når vi analyserer tala våre og reknarut snittet av fleire år, ser vi ateitt til to barn døyr årleg som følgjeside 26 – VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014Presentasjon: Sara J. Høgestøl


«Her gjer eg ein meiningsfulljobb. Her kjem sanningafor ein dag»Torleiv Ole Rognum, rettsmedisinarMange døde barn blir obduserte her på Rettsmedisinsk institutt. Alle barn under fire årsom døyr brått og uventa blir obduserte. Nokre gonger blir det avdekka drap på denne obduksjonsbenken.av omsorgssvikt, to døyr av mishandlingog eitt til to barn blir drepne.Rognum er glad Riksadvokatenhar pressa hardt på dei siste åra,og fått politiet til å etterforske sakerder barn døyr brått og uventa.I 2011 fekk Norges 27 politidistriktogså pålegg om å etterforske alleplutselege dødsfall hjå barn under18 år.– Eg er glad instruksen kom på plass.Men frå tidlegare år veit rettsmedsinarenom saker som er blittlagde vekk, og der han er viss på atdet var snakk om drap.les mer• Vårt Land måndagForeldre kan nekte undersøking avdødsstad når spedbarnet deira døyrbrått og uventa.VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014 – side 27


min troEinar JohnsenTroen er et stort husEinar Johnsen vet ikke helt hvordan man definerer mysterium.– Men man kan vel bare komme inn i det ved å delta? spør psykiateren.Olav Egil Auneolav.egil.aune@vl.no 22 310 432Mange har møtt psykiater EinarJohnsen da kondisjonen ikke holdttil nok en oppoverbakke. Endaflere da de var på vei «ned». Denstrake, sorgløse middelvei er ikkehans domene. Mange takker forat han så dem og ga dem mot til åfortsette. Han fortalte den størsteav alle historier: At livet er verdtå leve.Så sitter vi her, jeg med blokk,han med ansiktet lagt i folder, etgodt blikk. Rollen er snudd, jegspør om hans liv, ikke han om mitt.Én gang gjorde vi det omvendt.Nå snakker vi om tro. Hans egen,ikke sin fars – psykiater GordonJohnsen, som grunnla ModumBads Nervesanatorium. Jeg vil vitehva ordet «tro» utløser hos ham,hva dreier det seg om?– Jeg vil si ydmykhet. Først fordidet er et stort område. Dernestydmykhet for alle de menneskenesom har båret en tro – som harkjempet med tro, som har lidd forden, som har dødd for den, somhar gitt bidrag av ulike slag i tekstog tale og i eget liv og i virksomhet.Jo mer jeg tenker på det, destomer ydmyk blir jeg for å skulleprøve å komme med et bidrag her.– Tro er ikke en stor tavle, medblinkende bokstaver?– Nei, når du nevner ordet «tro»,tenker jeg at det er et mysterium.Man når ikke inn til det med argumenterog analyser og tankenshjelp. Et mysterium som man måbestemme seg for å delta i ellerikke. Troens mysterium. Jeg forestillermeg det som et kjempestorthus, hvor det er mange innganger– mange rom, små rom og store,enkle rom og hemmeligheter ogkorridorer man kan forvirre seg i.Kjellerrom hvor en ikke får pusteog store saler med mange mennesker:Kloke mennesker, enfoldigeside 28 – VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014Einar Johnsen76 år, bor i Oslo, spesialist ipsykiatriSønn av Gordon Johnsen, psykiaterensom etablerte Modum BadFire raskeGud er: Kjærlighetens muligheterJeg kan ikke leve uten: FamilienminPå min gravstein skal det stå: Takkfor livetBoken alle må lese: Salmenes boki Bibelenmennesker, rike, fattige, syke ogfriske. Det er ikke avgrenset av etdogme eller enkle læresetninger.Jeg vet egentlig ikke hvordan mandefinerer mysterium, men mankan vel bare komme inn i det vedå delta.Et rom. Å snakke med EinarJohnsen er ikke som det må ha værtå snakke med Herman Wildenvey– «disse vers er ville vekster i ensommer drysset hen». Så lett er detikke. Troen «drysses» ikke rundt,man tuller ikke med den.– Da vi snakket på telefonen, sa du:Jeg er åpen for både tvil og tro ... ?– Det snakkes jo om troen som«full visshet om det man ikke ser».Jeg er usikker på dette med denfulle visshet. Noen ganger føler jegat jeg gjennom troen kan oppleveen nærhet eller tilstedeværelse avGud. Andre ganger, ofte, oppleveshan veldig fjern. Det har med følelsenå gjøre, og ikke minst følelsenav å ha et indre liv som korresponderermed det å tro, med detman leser i Bibelen. At det lager etnedslagsfelt i meg, som utgjør etrom som jeg kan søke til.– Når Gud er fjern, hva gjør du da?– Ja, hva gjør jeg da? Jeg trøstermeg litt med at jeg opplevde jomin far som en som var fjern, hanvar mye borte, mye fravær, fraværsskygger.Men jeg vet jo at hanvar der, noen ganger merket jegdet kanskje også. Han kom hjemetter at vi hadde sovnet om kvelden,og så strøk han oss over håretog sa god natt. Han var der, menikke akkurat når jeg var der ...Pause... han vekket oss hver morgen,med optimisme og glede og hanvar raus i de stundene han varder. Det er vel på godt og vondtat Gud får preg av tidligere relasjoner,særlig til foreldre. Far varlikevel nær. Gud kan jo være næruten at jeg alltid opplever det, deter en troshandling å holde fast idet. Samtidig sier jeg ofte til Gud:Nå opplever jeg deg fjern og uvirkelig.Da kan jeg føle at jeg gårvidere. Ikke at det gir noen sånnveldig forvissning, men jeg føler atdet gnager meg ikke.«Jeg er usikker pådette med den fullevisshet»– Da har du sagt ifra?– Jeg tror jo at tro er spørsmåletom å velge å tro. Jeg har hørtmange snakke om trosvisshet,store opplevelser. Og det er joenestående. Jeg har ønsket at ogsåjeg hadde det.– Det har du ikke?– Nei. Men jeg kan trøster megmed en salme som jeg tilfeldig fanti salmeboka, den er skrevet av ErikHillestad: Ingen jubel regnet ned frahimmelen/ ingen vinder løyet av/ dendagen jeg sa ja til deg / med stemmespent og lav./ Ingen sving på veien blerettet ut/ da troen ga svar til savn,/men den samme favnen som bar megfør/ fikk et ansikt og et navn. Denrommer mye av det jeg føler.Kaste frakken. – Du hadde enbarndom som var det man kaller en«kristen barndom», kristendom ogreligion var tett til stede i hjemmet?– Veldig.– I overkant?– Ja, hvordan skal jeg si det. Morog far var svært arbeidsomme. Ogarbeidet deres, virke og gjerning,sprang jo ut av deres tro. På denmåten var det en bærende kraft. Vivokste opp i en frimenighet som gaveldig mye trygghet og tilhørighet.Men det var steget derfra og inn idet mer personlige, voksne troslivsom ble vanskelig. Det ga vel enslags følelse av at det ikke holdtå lene seg på far eller mor ellermenigheten. Så hva skal jeg si, erjeg takknemlig for det eller er jegikke? Jo, jeg er nok takknemlig ...– Men det var riper et sted, noe somikke gikk opp i det store bildet?– Det var på en måte som omGud befant seg innenfor menighetenog familien. Ikke ute iverden. Og det var jo ut i verdenman skulle. Jeg møtte verdensforståelsersom ikke korrespondertemed det jeg vokste opp i. Så langti fra, vil jeg si – og ble ståendelitt avkledd. Jeg vet ikke, kanskjekjente jeg en viss grad av frihet, enlettelse over at jeg kunne kaste avmeg frakken?Pause– Men helt borte var jo ikketroen. Den lå der som en lengsel,som en slags søken ...Kom til kort. Det er pause påpause når en snakker med EinarJohnsen. En ro i uroen. Han ervant til det. Han har lyttet, lyttetog lyttet – en medpassasjer på reisen,ikke et orakel.– Det er jo ikke de store forholdene,de store spørsmålene det erviktig å få svar på. Ikke at alt skalgå opp. Det kan være enkle ting.Som da Synnøve, min kone, blealvorlig syk og vi alle ville at detskulle gå bra – jeg vet at foreldrenemine ba til Gud om det, jeg gjorde


Det er pause på pause når en snakker med Einar Johnsen. En ro i uroen. Begge foto: Erlend BergeVÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014 – side 29


– Jeg landet ikke i det selvtilstrekkelige, for å si det sånn. Jeg skulle ønske jeg gjorde det, men gjorde det ikke, sier psykiater Einar Johnsen.det selv. Og hun ble bra, det føltejeg brakte meg nærmere tro.Einar Johnsen valgte å bli psykiater,med utdannelse innen psykoanalyseog eksistensialanalyse.– Egentlige er de begge bærereav et heroisk menneskesyn, selvom det også er et menneskesynsom har med skyld, ansvar, valg ogfrigjøring å gjøre. Det mennesketsom kommer ut av psykoanalysenskal helst være nokså selvtilstrekkelig.Jeg landet ikke i det selvtilstrekkelige,for å si det sånn. Jegskulle ønske jeg gjorde det, mengjorde det ikke.– Det vil si?– I både meg selv og i møtetmed familie og arbeidet mitt føltejeg mye tilkortkommenhet. Etterhvert valgte jeg mer eller mindrebevisst at jeg ville tro, valgte å villetro. Tro på at du får nye muligheter,at du kan møte nåde og tilgivelseog at det – når alt kommertil alt – ikke kommer an på å væretilstrekkelig.En hinne. – Har du søkt hjelp selv,gått i terapi, snakket ut?– Jeg nok har vært reservert nårdet gjelder å søke hjelp, søke sjelesorgeller fortrolige samtaler medandre om dette. Nå angrer jeg.Jeg skulle ønske jeg hadde hatt enmentor eller en sjelesørger. Minfortrolighet til Synnøve har værtveldig sterk. Vi har nære samtalerom alle ting. Og deler, ikke minst,dette med tro. Troen sitter bedrefast i Synnøve enn i meg. Jeg hartillit til hennes fasthet og tro. Nei,det ligger nok noe reservert i det –det kan høres rart ut, men en slagsangst for å utlevere seg selv ...– Hva skyldes det, tror du – dukjenner jo «faget»?– Det er et godt spørsmål ... ja,hva er det? Jeg tror at noe av dethenger sammen med vekkelsesforkynnelseni min ungdom, hvorvi skulle bekjenne eller vitne ellersøke frelse. Det la nok en hinneover mye. På den andre siden: Jeghadde mange strålende menneskerrundt meg da jeg vokste opp,foreldrene mine, Einar Lundby,familien. Det har ikke mangletforbilder på en raus, glad og utadvendtkristendom. Men likevel. Nåskal det være nevnt at jeg også harhatt et distansert forhold til kirke.Jeg vokste opp i Misjonsforbundet,men meldte meg ikke inn. For to,tre år siden meldte jeg meg inn iDen norske kirke.– I tidens fylde?– Det hadde sammenheng med atvi – Synnøve og jeg – ble tilknyttetTrefoldighetskirken og storbymesseneder. Det var nok Per ArneDahl som fikk meg til å bli glad ikirken. Nå arbeider vi litt frivilligder begge to. En liten tjeneste.Det er fint.Valgte nåden. – Har du tenkt, noengang, at det hadde vært deilig å slippeå tro, ikke bære på denne ballasten?– Det har jeg nok. Tenkt på hvilkenbefrielse det ville vært. Menpå den andre siden vet jeg jo ikkehva denne friheten ville bestå i.Antakelig ville det være en frihetfra å forplikte seg overfor noe jegnå anser som verdifullt. Ja, og derstopper det litt opp ... Livet ermuligheter og valg, det meste erusikkert. Og den usikkerheten ogfrykten lammer meg ofte. Jeg erikke så heroisk at jeg kan stå i det– jeg har valgt tilgivelsen, dennenåden at du får en ny mulighetselv om du kommer til kort oggjør feil, det er det jeg har villetlande på. Det er det jeg vil stå ved.Også med det det utelukker. Da jegtenkte meg om før denne samtalenom tro, fikk jeg en sangstrofe«Etter hvert valgtejeg mer eller mindrebevisst at jeg ville tro,valgte å ville tro»i hodet, en nokså banal og enkelsang, men likevel: Någonstans blandalle skuggorna står Jesus ... Den harvært til hjelp. Også i mitt arbeide.– Jeg møtte en psykiatrisk sykepleierdu har jobbet sammen med, hunsa: «Det er ufattelig hvordan EinarJohnsen har klart å bevare sitt mykehjerte i dette tøffe systemet». Kjennerdu det slik?– Det var da fint å høre ...– Det er grunn til å tro at du harmøtt mange som kommer til nettoppdeg på grunn av skakkjørt tro, religiøsetraumer?– Langt færre enn en kanskjeskulle anta, må jeg si. Jeg harnaturligvis møtt mennesker somhar vært fiksert i en livshindrendetrossituasjon. Det har jeg syntesvar vanskelig. Men med tålmodighetkan det løses opp. Jeg må tropå at det skal gå. Jeg har hatt bareén pasient som har sagt: «Be formeg, da, dokter Johnsen». Og hanvar muslim.Jesus i forkledning. – Du harmøtt mange, noen med uendelig storbør, stor angst – andre ville og gale.Du har holdt og holder ut din nesteslidelser?– Mye har jeg lært av mine foreldresom hadde stor tåleevne imøte med andres lidelser. Psykiskelidelser er ofte tegn på dype eksistensiellebetingelser i livene våre,for eksempel ensomhet, angst, isolasjon.Det synes jeg har vært utfordrendeå møte. Ellers må jeg siat Jesu ord om at «det du gjør moten av disse mine minste, det hardu gjort mot meg», har hatt storbetydning. Dette at du aldri kanvite hvem denne personen «representerer».Jeg vet ikke om det ergod teologi, men jeg tenkte mangeganger: Hva om Jesus hadde forkleddseg og kom som nettopp densom står foran meg. Det har jegforsøkt å holde fram for meg. Ikkeat jeg har klart det, men det har ihvert fall hjulpet meg.– Et kompass?– Hvis det finnes en kompassretning,kan det Jesus sier her væreden. Vi kommer jo ut av kurs, menjeg føler at jeg kan se på det som etkompass.Vi runder av der. Einar Johnsenhar smilt mye under denne samtalen,alvor tåler alltid et smil.side 30 – VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014Presentasjon: Sara J. Høgestøl


Rett til toppsbest i test2013en kjempesuksessBEST I TEST *Introduksjonspakke:Sort skinn interiørEl. panoramasoltakBi Xenon lys med lyktespylereNavigasjonBluetooth telefonsystemRyggekameraLED kjørelysParkeringssensor foran og bakDAB+ radio med USB og 7 høyttalere17” aluminiumsfelgerSkinn multifunksjonsratt2-sone klimaanleggCruisekontrollAutomatisk avblendbart innvendig speilTåkelysHill hold kontroll/bakkestartassistanseAutomatiske vindusviskereNøkkelfritt system og startMørke ruter fra B pilarSølv takrailsVerdi kr. 69.000.-Introduksjonstilbud: kr. 20.000.-Spar kr. 49.000.-4x4 er standard4x4 med automat tilgjengelignavigasjon, ryggekamera og DAb+panorama soltakEndNye S-Cross 4x4 fra Suzuki er en av årets største bilnyheter og har gått rett til topps som en av Norges mest kjøpte biler.Suzukis store nye Folkebil kombinerer det beste fra SUV biler, tradisjonelle personbiler og ikke minst stasjonsvogner.Bagasjerommet på hele 430 liter er klassens største, firehjulstrekk er standard og utstyrsnivået er svært høyt. Nye diesel ogbensinmotorer med lavt forbruk og lave utslipp gjør bilen til en avgiftsvinner. Automatgir er også tilgjenglig. I den aller siste ogmest krevende kollisjonstesten i Euro NCAPs historie oppnådde S-Cross ikke bare 5 av 5 stjerner, men også den høyestetotalscoren for noen bil som selges i Norge*. Da er det ikke så rart at vi med firehjulstrekk, stor plass og lave avgifter trygt kan siat S-Cross 4x4 er som skapt for norske forhold og en nyhet du ikke bør gå glipp av.S-Cross 4x4 fra 289.900,- Automatgir + 15.000,-Som skapt for norske forhold!www.suzuki.noVeil priser levert Drammen. Frakt kommer i tillegg. CO2 utslipp fra 110 - 130 g/km Drivstofforbruk fra 4,4 - 5,7 l /100km.


BOTNENSSPØRREBANKBjarte Botnener utenriksredaktøremeritusKongelig Byer Lett blanding1. Hva heter verdens sørligste hovedstad?1. Hva er Minken Fosheims egentlige navn?1. Hvem skjenket i 1929 storgården Skaugum tilkronprins Olav?2. Hva er fornavnet til kronprinsesse Victoriasektefelle?3. Hva er det latinske ordet for konge?2. I hvilken by finner du den sjarmerende PiazzaNavona?3. Cuzco var hovedstad i inkariket, hvilket landligger byen i nå?2. Hva er Umpumulo som ligger i Natal?3. Hva slags veiforbindelse er Krifast?4. Hvor utkommer avisen Varden?4. Hva het Italias siste konge?5. Hvilken monark har styrt Norge lengst?6. Hva heter dynastiet som på 1500-tallet tokplass på den russiske trone?7. Hvem var gresk konge 1964-73?8. Hvem var far til dronning Margrethe 2?9. Hvor er storhertug Henri statsoverhode?10. Britenes Edvard 8 abdiserte i 1936, hvilkentittel hadde han etterpå?4. Hvor finner du hovedkontoret for Coca-Colaog CNN?5. Bratislava er i dag hovedstad i Slovakia, menbyen har tidligere vært hovedstad i et annetland, hvilket?6. Hvor ble erkehertug Franz Ferdinand og hanshustru Sophie myrdet 28. juni 1914?7. Hvilken kjent by i USA ble grunnlagt somhovedstad av Kamehameha den store i 1809flyttet hit fra Waikiki?8. Hvilket land i Sør-Amerika har en stor by somheter Cartagena?9. Hvilken by er hovedstad i Wales?10. I hvilken USA-delstat er Seattle største by?5. Hvilket år brant den ene reaktoren vedatomkraftverket i Tsjernobyl?6. I hvilket fylke ligger Nord-Fron?7. Hva var det den polske øyelege LudwikZamenhof lanserte i 1887?8. Hva arbeider man med ved Egede Instituttet iOslo?9. Hva er eftasverd?10. Når dukket de første potetene opp i Norge?Musikk1. Hvem har komponert Kreutzersonaten?2. Hem har skrevet musikken til operaenDen tyvaktige skjære?3. I hvilken musikal hører vi Maria, Tonight,Somewhere og America?4. Hvem har skrevet musikken til operaen SimonBoccanegra?5. Hvem har komponert symfonien Fra den nyeverden?6. Hvem har komponert Tolv Vinje-Sange?7. Og hvem har laget musikken til operaenMazeppa?8. Hvem var fra 1723 til sin død i 1750 kantori Thomaskirken i Leipzig9. Hvem har skrevet operaen Den flygendehollender?10. Og hvem har skrevet selvbiografien Man inBlack?Danmark1. Hvor mange innbyggere har Danmark?2. Når har danskene sin nasjonaldag?3. På hvilken øy ligger Middelfart og Svendborg?4. Hva het biskopen som blir regnet somKøbenhavns grunnlegger?5. Når ble Danmark medlem av EU?6. Hva heter dansken som er generalsekretæri Nato?7. Hvilken by er Danmarks og Nordens eldste?8. Når sto Øresund-forbindelsen ferdig?9. Hvem var statsminister fra 1982-93?10. Hvem skrev Jeg er Havren, jeg har Bjælder paa?Lyrikk1. Hvem har skrevet «Pappa kom hem! För vilängtar efter dej!»?2. Hvem skrev diktsamlingen Himmelvarden somkom i 1916?3. Hvem skrev «Ære det evige forår i livet, somalting har skabt!»4. «Det jeg tænker på om dagen, det jeg grinerfor om natten, det er vand! Hvem skrev dette?5. Hvem har skrevet diktsamlingen Frå Sunnfjordtil Rio?6. «Nei, vesle vitet det rekk ikkje til.» Hvemgjorde den oppdagelsen?7. Hvem skrev diktet som har dette refrenget:«Tirilil Tove, langt, langt bort i Skove!»?8. «Du ska itte trø i graset. Spede spira lyt få stå.Mållaust liv har og e mening...» Hvem skrevdette?9. Hvem skrev «Det stander en Eg paa PræstensJord..»?10. Hvem skrev dette i diktet Symra: «Sjå hennevel i augo – då hev du skoda Gud!»?SVARKongelig1. Minister Fritz Wedel Jarlsberg2. Daniel3. Rex4. Umberto 2.5. Christian IV fra 1588 til 16486. Romanov7. Konstantin 28. Frederik 99. Luxembourg10. Duke of Windsor (hertug avWindsor)Byer1. Wellington på New Zealand2. Roma3. Peru4. Atlanta5. Ungarn (1536-1784)6. Sarajevo7. Honolulu8. Colombia9. Cardiff10.WashingtonLett blanding1. Birte Fosheim2. Det Norske Misjonsselskapsførste stasjon3. Gir Kristiansund og Frei ferjefrifastlandsforbindelse4. Skien5. 19866. Oppland7. Hjelpespråket esperanto8. Misjonskunnskap9. Østnorsk ettermiddagsmåltid10. Like etter 1750Musikk1. Ludwig van Beethoven2. Gioachino Rossini3. West Side Story4. Giuseppe Verdi5. Antonín Dvorák6. Edvard Grieg7. Pjotr Tsjaikovskij8. Johann Sebastian Bach9. Richard Wagner10. Johnny CashDanmark1.5,6 mill.2.5. juni3. Fyn4. Absalon5. 19736. Anders Fogh Rasmussen7. Ribe8. 20009. Poul Schlüter10. Jeppe AakjærLyrikk1. Evert Taube2. Olav Aukrust3. Bjørnstjerne Bjørnson4. Nordahl Grieg5. Jakob Sande6, Ivar Aasen7. Johan Sebastian Welhaven8. Einar Skjæraasen9. Jørgen Moe10. Anders Hovdenside 32 – VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014


LØRDAGSKRYSS 373Jan Tore Stienlager lørdagens kryssordfor Vårt Lands lesere1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 2021 22 23 24 25 26 2728 29 30 3132 33 34 35 36 37 3839 40 41 42 43 44 45 4647 48 49 50 51 52 53 5455 56 57 58 59 60 61 6263 64 65 66 67 68 69 70 7172 73 74 75 76 77 78 79 80 8182 83 84 85 86 8788 89 90 91 92 93 9495 96 97 98 99 100 101102 103 104 105 106 107 108 109110 111 112 113114 115 116VANNRETT2. Fødested9. Lettvint16. Avkrok21. Husdyr23. Skjelle og smelle25. Prosjektert27. Land i Midtøsten28. Peke29. Pelsdyr30. Føre inn31. Jernstang32. Plageånd33. Beundre36. Innflytelsesrik38. Eldre fylke39. Gjennom40. Dreie42. LP-materiale43. Karakter44. Kaprer45. Plantedel47. Norsk billedhugger48. By i Russland50. Terningkast51. Sådan53. Motsetning54. Stygg55. Sted å spise57. Grunnstoff59. Indianertelt60. Hvese62. Mukke63. B ibelsk navn65. Sprøyt67. Seg imellom69. Gravering71. Akseptabelt72. Pene tenner75. Rank77. Eventyrskikkelse78. Føderal republikk80. Luftveissykdom82. Sammenslutning83. Vantro person85. Avfallsstoff86. Drive tindebestigning88. Befinne seg89. Omkledningsrom91. Familierettslig emne94. Fall95. Tilvirke96. Svull98. Øy i Irskesjøen99. Kystkommune på Senja101. Avfall102. Bygning104. Overdrevent ydmyk og ærbødig108. Tverrmål110. Fremmedartet111. Diktekunst112. Omfattende svindel114. Musiker115. Initiativløs116. Den er omdiskutertLODDRETT1. Gode2. Droppet3. Smykkestein4. Konsumere5. Barriere6. Utløper7. Gjev8. Kasus9. Flerårig10. Dessert11. Kattenegl12. Øy i Stillehavet13. Indre14. Herkomst15. Umoden frukt16. Vekk17. Jødisk hodeplagg18. Kommune i Østfold19. Forestilling20. Sprengstoff22. By i Canada24. Sekvens26. Pålegg34. Sanitærutstyr35. Anseelse37. Fransk40. Bunke41. Epidemisk sykdom46. Oppbevaringsgjenstand49. Del av kirke52. Gå ut53. By i Italia56. Kosmetisk middel58. Håndtak59. «For» i gamle dager61. Ærfuglhann64. Sammenkomst66. Kamphandling68. Gruppe70. Lyd fra fugl72. Insekt73. Bestanddel74. Regnskapskyndig person76. Seig79. Arbeidsstokk81. Hærfører83. Bemektige seg84. Holder til85. Den eldre87. Legge i ruiner89. Skarpsindig90. Afrikaner92. Aktør innen shipping93. Vrengt96. Vekst97. Arbeid100. Håndarbeidsartikkel101. Meteorologisk fenomen103. Oppesen105. Fangstmiddel106. Bli større107. Lysne109. Vårdager113. Formuesmasseløsning på oppgave nr. 371K O N G E B O A V I S P A K L Ø D U P PB A K Å M O T O I P Å S K E L I L J E R A PA R K S U L E P A R I S T U E M A T T G R ÅN A U R U R E P I N K A E R M A G E A K SA T L A N T A L S D N E V R O L O G K I V KL T G R U E T E R B E A L E U T L E EP R E I R V A L I D E P E S O T I D I NK Å L O R M L E N E R R E A L E G I V S N ØS U M H A R D S E I R E R E N T E TS K R E L L S E E S D R E V V O G N K O R TL E V R E E U L E M U S N E P A L U R EO S E M T R E S K O K T R E R O T E M I RV O T U M S N E S B A N E T G A S Å RA L E N E E V E N T Y R P Å S K E I N K A S S OK G R Å I S I R E L U R O K O D E K S■ Send inn din løsning og bli medi trekningen av Flax-lodd. Send til:■ Vårt Land, postboks 1180 Sentrum,0107 Oslo■ Vi må ha løsningen senest 13. mai.■ Merk konvolutten Lørdagskryssord nr. 373Navn: ...........................................................................................................................................Adresse: ............................................................Postnr./Poststed: ..............................................■■Vinnere av kryssord nr. 371: Thor O. Nonseid, Halden og Bjørn Guii-Larsen, OsloVÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014 – side 33


GjestenMorten HornTredjeklassinger maler påskeegg på Norsk folkemuseum. – Hjemme hos oss feirer vi påske og jul av samme grunn som mange andre: Det er gammaltradisjon, skriver Morten Horn. Foto: Erlend Berge/arkivLa de små barn være i fred!Jeg satte morgenkaffen i halsen. Eldstejenta hadde nettopp fortalt hvorfor vi feirerpåske: Fordi Jesus hadde stått opp fra de døde og dratt opp til himmelen.Hvor hadde hun dette fra?Hjemme hos oss snakker vi ikkeom religion. Vi feirer påske ogjul av samme grunn som mangeandre: Det er gammal tradisjon,og vi kan saktens unne oss noenfridager gjennom året. Ikke minstmidtvinters, når det trengs enlysfest midt i mørket. Ikke minstrundt vårjevndøgn, når fjelletformelig roper etter skiløpere ogappelsiner.Men vi fikk svar: Jo, dette haddehun lært i barnehagen. Og dettevar noe hun trodde på. Bare sådere vet det: Dere bestemmer ikkehva jeg skal tro på, proklamertehun fornøyd. Neivel. Men det gjøraltså barnehagen?Vi ble ganske opprørte. Vi ønskersom alle andre å gi våre barnen oppfostring i tråd med vårt egetlivssyn. Ikke anti-religiøst, og ikkenødvendigvis humanetisk. Men ihvert fall uten religion.Jeg er en dreven debattant. Jegkunne nok argumentert barnamine i senk, og overbevist demom humanetikkens fortreffelighet.Om det kom til kamp mellombarnehagetantene og meg selv –om små barnehjerter – hadde jegvel kommet seirende ut.Men – hvorfor skal mine barn blien slagmark for voksnes livssynskamp?Tvinges til å velge hvemde vil lytte til – foreldrene, ellerde barnehageansatte? Disse snille,omsorgsfulle menneskene sompå alle andre områder tar seg avungene våre på beste vis, gir demtrøst og læring. Et trygt oppvekstmiljøde tilbringer mer tid i ennsammen med oss foreldrene.Mine unger er glupe. De forstårrett og galt, og ikke minst rettferdighet.Men de har ingen forutsetninger– ennå – for å sette seginn i så komplekse spørsmål somlivssyn og religion. De spør megtroskyldig: «Pappa, finnes vampyrer?»De er åpne – og dermedsårbare for påvirkning. Men dehar heldigvis ikke lært seg å stillefor mange kritiske spørsmål, ennå.Den tid den sorg.I barnehagen lærer de å leve medulike folk. Barn med ulik hudfarge,ulik bakgrunn. Ei jente er allergiskmot gluten, en annen mot nøtter.Noen kan ikke spise svinekjøtt.Ungene forstår dette, lærer segå ta hensyn. At det er normalt atvi er litt forskjellige. Det de derimotikke trenger å lære seg, er atvoksne grupperer hverandre basertpå religiøs tilhørighet.Kona mi kvier seg for å fritaungene våre fra KRLE-faget, ogselv ønsker jeg at de skal få vokseopp som det de er: Vanlige norskeunger som alle andre, som ikke erstigmatisert som medlemmer av enslags sekt. Men hvis misjoneringentvinger seg fram i skolen – blir vida presset til å sende ungene vårepå en egen humanistskole?Jeg har skjemt meg ut overformine ateistiske meningsfellergjennom å forsvare abortskeptiskelegers samvittighetsfrihet. Jeg harsnakket pent om sykehuspresten.Støttet muslimske sykepleieresrett til å bære hijab. Til og medprøvd å forstå jødiske foreldresønske om å omskjære guttebarnasine. Men hva får jeg igjen for alldenne toleransen? Hvorfor skaljeg respektere de religiøse sin livssynsfrihet,når de ikke vil gi megog min familie frihet til å leve etareligiøst liv?Hadde jeg vært leder i Dennorske kirke, da hadde jeg sagt:«Neimen om mitt livssyn skalprakkes på uskyldige unger. Kristendommenstår på egne ben, vitrenger ikke bruke sleipe triks forå verve nye medlemmer.»Tar dere utfordringen? Vil derela de små barn være i fred?Skribenter i Vårt LandHadia Tajik • Liv Ingeborg Lied • Bjørn Westlie • Lars Laird IversenLaura Djupvik • Morten Horn • Stian Kilde Aarebrot • Linn Stalsbergside 34 – VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014Presentasjon: Sara J. Høgestøl


Best på det du tror.I flere kanaler.Vil du være med påå gi digital kraft til enmeningsavis i endring?Har du full kontroll når du sjonglererkonvensjonelle og sosiale medier? Skriver dugode overskrifter og engasjerende tekster? Vildu jobbe med journalistikk i skjæringspunktetmellom religion og samfunn? Da er du kanskjeen av frontjournalistene som skal gi ossøkt digital kraft.Send meg en epost før 16. mai.magne.henriksen@vl.noSe vl.no/trengerdegFoto: Erlend Berge


Temareiser med Vårt LanI samarbeid med avisens reiseoperatørpartnere, har Vårt land utarbeidet et reisklubbkonsept for 2014,spesialtilpasset Vårt Lands lesere.UTSOLGT!HURTIGRUTECRUISEReiseperiode: 19. – 25. mai (7 dager) • 19. – 30. mai (12 dager) 2014Reiseledere: Kjell Hagen, Jostein Mulelid og Helge DimmenPris fra: 7 dagers tur: kr 14.450 • 12 dagers tur: kr 17.450For bestilling: tlf. 70 17 90 00e-post: si-reiser@si-reiser.no • www.si-reiser.noSingeltur til ISRAELReiseperiode: 1. – 8. juni 2014 Reiseledere: Evy-Gunn KnottenPris fra: kr 13.950,- + flyavgifterFor bestilling: tel. 38 12 56 60e-post: post@fokusreiser.nowww.fokusreiser.noEuropaferie DOLOMITTENEReiseperiode: 30. juni – 7. juli 2014Reiseledere: Kurt André Henriksen, Reidun Hjemdal og Kurt HjemdalPris fra: kr 12.950,-For bestilling: tlf. 70 17 90 00e-post: si-reiser@si-reiser.no • www.si-reiser.noSommertur til IRLANDReiseperiode: 10. – 17. juli 2014Reiseledere: Kjell Hagen og Marit Karin NygårdPris fra: kr 12.750For bestilling: tlf. 70 17 90 00e-post: si-reiser@si-reiser.no • www.si-reiser.noUTSOLGT!I LUTHERS FOTSPORReiseperiode: 11. – 20. juli 2014Reiseledere: Svein Granerud, Solveig Granerud og Geir SandvikPris fra: kr 12.650,-For bestilling: tlf. 70 17 90 00e-post: si-reiser@si-reiser.no • www.si-reiser.noOperafestspillene i VERONAReiseperiode: 1. - 6. september 2014 Reiseledere: Eyvind Skeie og Jon EspelandPris fra: kr 14.500,- + flyskatterFor bestilling: tel. 38 12 56 60e-post: post@fokusreiser.nowww.fokusreiser.no


ds ReiseklubbFor mer informasjon: reiseklubben.com2014Wien/SalzburgReiseperiode: 8. - 14. september 2014Pris fra: kr 16.900,-For bestilling: tlf. 69 31 26 21e-post: info@temareiserfredrikstad.nowww.temareiserfredrikstad.noReiseledere: Kjell HillvegBibelferie på KRETA, KALIVESReiseperiode: 20. september – 4.oktober 2014Reiseledere: Oddvar Søvik, Hilde Gjengedal og Gudrun LongvaPris fra: kr 15.950,- (dobbeltrom inkl frokostbuffet)For bestilling: tlf. 70 17 90 00e-post: si-reiser@si-reiser.no • www.si-reiser.noKUN FÅ PLASSER!UTSOLGT!Elvecruise i RUSSLANDFÅ PLASSER: Lørdag 13. september – lørdag 20. september 2014NY TUR: Lørdag 16. – lørdag 23. august 2014Pris fra: kr 13.500.-Reiseledere: Kjell Dagfinn BergFor bestilling: tlf. 815 69 390ETIOPIA – landet som aldri ble europeisk koloniReiseperiode: 18. oktober - 1. november 2014Reiseledere: Thor Bjarne Bore og John Gunnar RaenPris fra: kr 22 500,- + flyavgifterFor bestilling: tel. 38 12 56 60e-post: post@fokusreiser.nowww.fokusreiser.noUTSOLGT!Nativity Trail BETLEHEMReiseperiode: 1. – 13. november 2014Reiseledere: Erling RimehaugPris fra: kr 15.950.-For bestilling: tlf. 70 17 90 00e-post: si-reiser@si-reiser.no • www.si-reiser.noCUBA med Havanna og VaraderoReiseperiode: 16. - 27. november 2014 Reiseledere: Jon Magne Lund og Jon EspelandPris fra: kr 19.980,- + flyavgifterFor bestilling: tel. 38 12 56 60e-post: post@fokusreiser.nowww.fokusreiser.no


VENNESLA KIRKELIGEFELLESRÅDHar ledig stilling somTROSOPPLÆRERi 80-100 % stillingSøknadsfrist 30. mai 2014.Se www.vljobb.no for full utlysningDEN NORSKE KIRKEVennesla Aurskog-Høland kirkelige kirkelige fellesrådLEDIG ÅRSVIKARIATI UNDERVISNINGSSTILLINGPÅ DROTTNINGBORGDrottningborg VGS er en kristen videregående internatskole medca. 200 elever fra hele landet. Vi tilbyr utdanningsprogram forstudiespesialisering. Skolen har 50 ansatte, ligger i naturskjønneomgivelser i Grimstad kommune i Aust-Agder og eies av NorskLuthersk Misjonssamband (NLM).For skoleåret 2014/2015 blir det ledig undervisningsstilling i vikariat60 % - 100 %. Flere mindre stillingsbrøker kan også være aktuelt.Behovet er størst i norsk, kjemi og biologi, men kombinasjon medandre fag kan også være aktuelt.Søknadsfrist er 16. mai 2014Se fullstendig utlysning på www.drottningborg.vgs.no og kontaktrektor Audun Raen på tlf 37 25 77 77 eller 45 66 54 22 for nærmereinformasjon.Norsk Gideon er en tverrkirkelig organisasjonsom arbeider med utdeling av nytestamenterog bibler, har medlemmer fra alle evangeliskekirkesamfunnsamfunn og er tilsluttet The GideonsInternational med organisert arbeid i 197 land.OPERATIV LEDERNorsk Gideon ser behov av å styrke organisasjonenpå alle plan og søker derfor en operativ leder.Det ønskes en initiativrik person som kan arbeidestrukturert og engasjert for å fremme organisasjonensformål i Norge. Stillingen vil ha en støttefunksjon tilgeneralsekretær og innebærer utbredt kontakt medtillitsvalgte i forskjellige ledd. Opplæring ved detinternasjonale hovedkontoret i USA inngår.Ansvar og sentrale arbeidsoppgaver:• Ansvar for koordinatorer, bidra i prosjektarbeid• Være inspirator og veileder for medlemmer• Fremme vekst i organisasjonen.• Bidra i administrasjonsarbeidetKvalifikasjoner og personlige egenskaper:• Stå inne for Norsk Gideons trosgrunnlag• Være engasjert for misjon og evangelisering• Ha kompetanse og erfaring innen ledelse.• Ha gode samarbeids- og kommunikasjonsevnerLønn etter avtale.Søknad sendes post@gideon.no innen 30. mai 2014.Ønsker du ytterligere informasjon om stillingenkontakt gen.sekr. Tore Sandring (67129520) ellerlandsformann Kåre Mathiassen (53420375).TrefoldighetskirkenSøndag 23. mars kl.19.00Tredje søndagi påskeTidenTekst: Joh 10,11-18Tema: Hvem følger du etter?Gjest: Berit Michelet, politi og sikkerhetssjefpå StortingetPrester: Anne Borgen og Sunniva GylverMusikk: Musikkteamet og Capella TrinitatisVelkommen til messe og til påfølgende kirkekaffe.Vandringskveld iMortensrud KirkeOnsdag 7. mai kl 20.00Gjest:Tidligere LO-lederGerd Liv VallaSamtaleleder: Ragnar SjølieMusikk: Mortens Ruds OrkesterF G L P F I D D I P IF O L E T I L L Y S E S K I T U R S P A N E R S T A SR O N D A N E S V I B Å S T A L L O R D A P A T I S KS M I F S K J Æ R T O R S D A G U R D U T Å K E L U Rsk profil)R I M G A L E N R E I R E I D B I T S L E S K V R IN E S T A U R D P S R A N S A K A L A KK U N S T N E R I S K P Å S K E E G G D E K O R E R I N GP K E E R O T G I R P O L I S E T O I N N T I L S T R E D E S LV Å R S O L S K R O T P I F E K A R E K S T R E S T A K A N T O S S K R A P Ø S TS A K L I G S O S E V A R I N N U T E T E G N K R U S B E V I S E S L A L Å M S K IK N Y R U O P P S T A N D E L S E N V I T S R A K R I S S Y D E S L Å E U S Y N Å LS E C D R I K S L Y R E D U M P B A S U N A N E E N Å R E R M O M A K R E L LH V A D O G A U D A L A G E K O N T R A P I L G A L I K Å K O M T A L E IE T T E R T A N K E S A G E Ø V E T U K E S T U R F A V N E R Y S T E F L I N TR A F T E R S E N D E Æ T T R A D A R N A T O E N A T T M A T H E L T N J A J U R YM A T R O F A G G R U N E S E A T O R G R U E N E K L Ø K E K S E R S I SD A M E S E M E N T A N A N A S T T R E N E R E A S N U N I T T I N I K K E L K N ES I G L U S S A R S D R E V J A S U R M E L K P R A L D E N O E N E N S I L E G IM O L O E R T S G E I L O B L O M S T R E N D E P Å S K E S Y M B O L G U I N E A E G G LN I D K R E T S K R I M B S T E I N E R T A S K E T R U E L E K K E L S T O R DL E E O K L U M S K M E T I S K V Y F L E R R E H I T E I KS U S E S T Å E D U S E L T E R S A U R R A V G A L E RN A T T V E T L A L T B R A F E R D P A L E H A R E I L G O D S ØH E M S F I N L E S K U R U R T E T E V I P E O R E G A N O K O M E TS V I M L E B E K L A G E S M Ø R E R A R R V E L S P I L T E K S A K TN Æ R Ø Y M A R S I P A N T E O R I O M R E I S E N D E M E R T E I S T EV A R A N P Å S K E K O R T D R E K T I G L Y N G E N E N E H E R S K E Rrafisk designmanual DNK primo 2008 7side 38


Nyoppusset, 55 kvm,2-roms til leie i Trondheimfra 15. juli-15.juni. Byåsenrett v/marka, busser, butikker.Kabel/internett/varmtv. inkl i leie; 10.500/mnd. SMS 415 67 206Tippbiler/Hiace/Hiclass/LiteAce/Dyna/Canteru.kj. Rask avgj., kontantoppgj. Annen vare-/lastebilvurd. også. Erik Wasshaug,T: 45 00 84 27Ensom mann, 49 år, søkerdame 30-50 år å dele livetmed. Er snill, ærlig, harallsidige interesser.BM26993 kristenDame 64 år, 170 cm,skilt, søker venn for turer,kinobesøk mm. Kristentlivssyn. BM27072For billettsalg, filmomtaler og åpningstider, se oslokino.no .Kundeservice: 994 32 000 (lokal mobiltakst)Åpningstid: Mandag til fredag 09.30–17.00, helg 11.00–18.00.Mrk! Ingen reservasjon av billetter. For spørsmål: post@oslokino.noB A R N E F I L M E RLØRDAG 03.05COLOSSEUM 1-2-3-4FR. NANSENS VEI 6Brick Mansions regi: Camille Delamarre(Amerikansk - 15år) 21:00––––––––––––––––––––––––Divergent regi: Neil Burger (Amerikansk -11år) 14:45 og 17:45––––––––––––––––––––––––Doktor Proktors prompepulverregi: Arild Fröhlich (Norsk - 7år)11:30, 13:30 og 16:10––––––––––––––––––––––––LEGO filmen (norsk tale) regi:Chris Miller, Chris McKay, Phil Lord(Norsk - 7år) 12:00––––––––––––––––––––––––Noah regi: Darren Aronofsky (Amerikansk- 11år) 20:45––––––––––––––––––––––––Rio 2 (3D, engelsk tale) regi: CarlosSaldanha (Amerikansk - 0år) 15:30––––––––––––––––––––––––Rio 2 (3D, norsk tale) regi: CarlosSaldanha (Amerikansk - 0år) 13:00og 15:45 (Sal 1)––––––––––––––––––––––––Rio 2 (norsk tale) regi: CarlosSaldanha (Amerikansk - 0år) 18:30––––––––––––––––––––––––The Amazing Spider-Man 2 regi:Marc Webb (Amerikansk - 11år) 12:40og 18:15––––––––––––––––––––––––The Amazing Spider-Man 2 (3D)regi: Marc Webb (Amerikansk - 11år)20:40 (Sal 1)––––––––––––––––––––––––The Other Woman regi: Nick Cassavetes(Amerikansk - 7år) 18:00og 21:15 (Sal 1)GIMLEBYGDØY ALLÉ 39Dallas Buyers Club regi: Jean-MarcVallée (Amerikansk - 11år) 15:00––––––––––––––––––––––––Nebraska regi: Alexander Payne(Engelsk - 0år) 18:00 og 20:45KINO VICTORIA 1-2-3-4RUSELØKKVEIEN 14KLINGENBERG 1-2-3-4OLAV V’S GT. 4PRE M I E R E F I L M E R18 årDallas Buyers Club regi: Jean-MarcVallée (Amerikansk) 13:00 og 16:00––––––––––––––––––––––––Ida regi: Pawel Pawlikowski (Polsk)13:00, og 21:00––––––––––––––––––––––––Jean Aréne - Maleren fra Provenceregi: René Bjerke (Fransk) 18:40––––––––––––––––––––––––Jeg vil leve regi: Maciej Pieprzyca (Polsk)16:00––––––––––––––––––––––––Me, myself og mum regi: GuillaumeGallienne (Fra/Eng) 15:30––––––––––––––––––––––––The Grand Budapest Hotel regi: WesAnderson (Amerikansk) 12:30 (Sal 1),18:00 og 21:10––––––––––––––––––––––––The Lunchbox regi: Rites Batra (Hindi m/eng. tekst) 13:00 og 18:30––––––––––––––––––––––––The Other Woman regi: NickCassavetes (Amerikansk) 15:00 og20:30 (Sal 1)––––––––––––––––––––––––Venus in Fur regi: Roman Polanski(Fransk) 21:00American Hustle regi: David O. Russell(Amerikansk - 11år) 18:15––––––––––––––––––––––––Blind regi: Eskil Vogt (Norsk - 15år)16:00––––––––––––––––––––––––Dallas Buyers Club regi: Jean-MarcVallée (Amerikansk - 11år) 21:10––––––––––––––––––––––––V INB A RRINGEN 1-2-3-4-5-6SANNERGATA 6DSAGA 1-2-3-4-5-6STORTINGSGT. 28S I S T E D A GDe umoralske regi: Lars Daniel KrutzkoffJacobsen (Norsk - 15år) 21:15––––––––––––––––––––––––Kraftidioten regi: Hans Petter Moland(Nor/Sve - 15år) 16:00––––––––––––––––––––––––Opprørske oldemødre regi: HåvardBustnes (Amerikansk - 0år) 16:00––––––––––––––––––––––––The Amazing Spider-Man 2 regi: MarcWebb (Amerikansk - 11år) 17:30 og20:30 (Sal 1)––––––––––––––––––––––––The Wolf of Wall Street regi: MartinScorsese (Amerikansk - 15år) 20:00––––––––––––––––––––––––Venus in Fur regi: Roman Polanski(Fransk - 11år) 17:50––––––––––––––––––––––––Walesa - Håpets mann regi: AndrzejWajda (Polsk - 11år) 18:30Brick Mansions regi: CamilleDelamarre (Amerikansk - 15år)11:40, 18:30 og 21:10––––––––––––––––––––––––Dallas Buyers Club regi: Jean-MarcVallée (Amerikansk - 11år) 16:20––––––––––––––––––––––––Divergent regi: Neil Burger (Amerikansk- 11år) 20:30––––––––––––––––––––––––Doktor Proktors prompepulverregi: Arild Fröhlich (Norsk - 7år)14:15––––––––––––––––––––––––Emil og Ida i Lønneberget regi:Per Åhlin (Norsk - 0år) 13:50––––––––––––––––––––––––Inside Llewyn Davis regi: Joel Coen,Ethan Coen (Amerikansk - 7år) 21:10––––––––––––––––––––––––Lokomotivet Thomas - Jernbanenskonge regi: Brian Lynch, RobSilverstri (Engelsk - 0år) 11:45––––––––––––––––––––––––Natt til 17. regi: Eirik Svensson (Norsk- 11år) 11:40 (Sal 2), 13:30 og19:00––––––––––––––––––––––––Nebraska regi: Alexander Payne (Engelsk- 0år) 11:40––––––––––––––––––––––––Nebraska regi: Alexander Payne(Engelsk - 0år) 15:40, 18:20 og21:00 (Komfort)––––––––––––––––––––––––Noah regi: Darren Aronofsky (Amerikansk- 11år) 15:30––––––––––––––––––––––––Rio 2 (3D, norsk tale) regi: CarlosSaldanha (Amerikansk - 0år) 12:00(Sal 1)––––––––––––––––––––––––Rio 2 (norsk tale) regi: CarlosSaldanha (Amerikansk - 0år) 13:40,16:00 og 18:00 (Sal 2)––––––––––––––––––––––––The Amazing Spider-Man 2 regi:Marc Webb (Amerikansk - 11år) 12:15(Komfort)––––––––––––––––––––––––The Amazing Spider-Man 2 (3D)regi: Marc Webb (Amerikansk - 11år)14:20, 17:30 og 20:40 (Sal 1)––––––––––––––––––––––––The Lunchbox regi: Rites Batra (Hindi m/eng. tekst - 0år) 15:30––––––––––––––––––––––––The Other Woman regi: Nick Cassavetes(Amerikansk - 7år) 18:20og 21:00 (Sal 2)12 Years a Slave regi: Steve McQueen(Amerikansk - 15år) 21:15––––––––––––––––––––––––300: Rise of an Empire regi:Noam Murro (Amerikansk - 15år)23:00––––––––––––––––––––––––Brick Mansions regi: CamilleDelamarre (Amerikansk - 15år)18:00 og 23:15––––––––––––––––––––––––N A T T K I N OSYMRA 1-2LAMBERTSETER SENTERM A T I N ÉDivergent regi: Neil Burger (Amerikansk -11år) 15:00 og 23:15––––––––––––––––––––––––Doktor Proktors prompepulverregi: Arild Fröhlich (Norsk - 7år)11:00, 13:15 og 15:30 (Sal 2)––––––––––––––––––––––––Glassdukkene regi: Nils Gaup (Norsk -11år) 19:15 og 21:45––––––––––––––––––––––––Karsten og Petra på vinterferieregi: Arne Lindtner Næss (Norsk- 0år) 12:00––––––––––––––––––––––––LEGO filmen (3D, norsk tale)regi: Chris Miller, Chris McKay, Phil Lord(Norsk - 7år) 11:00––––––––––––––––––––––––Leve friheten! regi: Roberto Andò(Italiensk - 11år) 17:00––––––––––––––––––––––––Natt til 17. regi: Eirik Svensson (Norsk -11år) 14:30, 16:30 og 19:00––––––––––––––––––––––––Noah regi: Darren Aronofsky (Amerikansk- 11år) 16:30––––––––––––––––––––––––Non-Stop regi: Jaume Collet-Serra(Amerikansk - 15år) 20:15 (Sal 2)––––––––––––––––––––––––Peabody & Sherman (3D,norsk tale) regi: Rob Minkoff(Amerikansk - 7år) 12:30––––––––––––––––––––––––Rio 2 (3D, norsk tale) regi: CarlosSaldanha (Amerikansk - 0år) 12:15,15:00 og 17:45 (Sal 1)––––––––––––––––––––––––The Amazing Spider-Man 2(3D) regi: Marc Webb (Amerikansk -11år) 13:30 og 22:45 (Sal 2)––––––––––––––––––––––––The Lunchbox regi: Rites Batra (Hindi m/eng. tekst - 0år) 20:00––––––––––––––––––––––––The Other Woman regi: NickCassavetes (Amerikansk - 7år)17:30, 20:00 og 22:30 (Sal 1)––––––––––––––––––––––––Vinden stiger regi: Hayao Miyazaki(Japansk - 7år) 14:00Brick Mansions regi: CamilleDelamarre (Amerikansk - 15år)21:00––––––––––––––––––––Doktor Proktors prompepulverregi: Arild Fröhlich (Norsk - 7år) 13:15––––––––––––––––––––––––Lokomotivet Thomas - Jernbanenskonge regi: Brian Lynch, RobSilverstri (Engelsk - 0år) 11:30––––––––––––––––––––––––Natt til 17. regi: Eirik Svensson (Norsk -11år) 11:30 (Sal 1)––––––––––––––––––––––––Nebraska regi: Alexander Payne(Engelsk - 0år) 15:30––––––––––––––––––––––––Rio 2 (norsk tale) regi: CarlosSaldanha (Amerikansk - 0år) 13:30,15:50 og 18:20 (Sal 1)––––––––––––––––––––––––The Amazing Spider-Man 2 regi:Marc Webb (Amerikansk - 11år) 20:45(Sal 1)––––––––––––––––––––––––The Other Woman regi: Nick Cassavetes(Amerikansk - 7år) 18:10(Sal 1)THE OTHER WOMANKomedie – am. 7 år (anb. u/v).LØR 18.30/21.30.SØN 18.00/20.30.THE AMAZING SPIDER-MAN 2Action/eventyr/fantasy – am. 11 år(anb. u/v).3D vises med fantastiskDolby Atmos lyd i sal 1!3D LØR 18.30/21.15.2D LØR 16.45/18.30/21.30.3D SØN 14.30/17.30/20.30.2D SØN 14.00/17.00/20.00.BRICK MANSIONSAction – can./fr. 15 år.LØR 19.45/22.00.SØN 18.45/21.00.DIVERGENTAction/drama/thriller – 11 år (anb. u/v).LØR 18.00/21.00.SØN 17.45/20.45.NEBRASKADrama – am. Tillatt for alle (anb. v).LØR 19.30.SØN 18.30.FOTSPOR – TEATER FOR LIVETDokumentar, lokalt produsert. 40min. 11 år.LØR 18.15.SØN 15.30/17.00.NOAHDrama – am. 11 år (anb. u/v).2D LØR 18.45/21.45.2D SØN 17.00/20.00.NON-STOPAction/thriller – am. 15 år.LØR 22.00.SØN 21.00.BARNE- OG FAMILIEFILMERRIO 2Animasjon – am. Tillatt for alle.Norsk tale.3D LØR 14.00/16.15.2D LØR 14.00/14.30/16.15.3D SØN 14.45.2D SØN 13.30/15.45.DOKTOR PROKTORSPROMPEPULVERKomedie – no. 7 år.LØR/SØN 14.30/16.30.BALLETT PÅ FØNIXTORNEROSEPepita/Tchaikovsky. Høydepunktet forklassisk ballet, fra The Royal Ballet.LØR/SØN 14.00.Filminfo og billettkjøp på:www.sfkino.noSTAVANGERBarne- og familiefilmerRio 2. 2D, norsk.A.93m1300-1530Doktor Proktors prompepulver.7år1400-1630.Søn.1330-16003D-VISNINGER:The Amazing Spider-Man 2.3D.1500-1830-2140.Søn1400-1700-2010Rio 2 3D,norsk.A.93m1400-1630.Søn.1330-1600Captain America:The WinterSoldier 3D.15år.Am.136m. ATMOS2110.Søn.2040Ungdoms- og voksenfilmerThe Amazing Spider-Man 2. 2D.1430-1800-2110.Søn1430-1730-2040Captain America: The WinterSoldier 2D.15år.Am.136m. ATMOS1800.Søn.1730Divergent.11år.Am.139m1430-1800-2110.Søn1430-1730-2040Natt til 17.11år.No.83m1400-1900.Søn.1330-1830Non-Stop.15år.Am.106m1630-2200.Søn.1600-2100American Hustle.11år.138m2200.Søn.2100VIP-salen, Kr.120,- 18års grenseWalesa-Håpets mann.11år.124m2030.Søn.2000The Lunchbox.A.Anb.U/V.104m1730.Søn.1700Luksussalen, Kr.150,-18års grenseThe Grand Budapest Hotel.11år1500-2030.Søn.1430-200012 Years a Slave.15år.Am.134m1730.Søn.1700PREMIERE FREDAG 02. MAICameron Diaz Leslie Mann Kate UptonThe oddest friends are about to get even.The Other Woman.7år.Am.109m1430-1800-2100.Brick Mansions.15år.Can/Fr.90m1900-2200.Søn.1830-2100Nebraska.A.Anb.V.Am.115m1500-1900.Søn.1430-1830SANDNESBarne- og familiefilmRio 2. 2D, norsk.A.93m1300-1530.Søn.1330-1600Doktor Proktors prompepulver.7år1330-1600.Søn.1300-15153D - VISNINGERRio 2. 3D, norsk.A.93m1400-1630.Søn.1300-1530The Amazing Spider-Man.2 3D.1830.Søn.1730Ungdoms- og voksenfilmerThe Amazing Spider-Man 2. 2D1400-1900-2145.Søn1300-1800-2040Natt til 17.11år.No.83m1700.Søn.1600Non-Stop.15år.Am.106m2200.Søn.2115Captain America:The WinterSoldier 2D.15år.Am.136m2200.Søn.2100Divergent.11år.Am.139m1500(Luksussalen)-1900.Søn.1800Luksussalen kr.150,-The Amazing Spiderman 2. 3D2030.Søn.2000PREMIERE FREDAG 02. MAI.The Other Woman.7år.Am.109m1400-1700-1800-2100.Søn.1330-1600-1830-2100PAUL WALKERDAVID BELLE AND RZANO MERCYNO ESCAPENO TIMEBrick Mansions.15år.Can/Fr.90m1930-2200.Søn.1830-2115The Fast and Furious-stjernen PaulWalker i en av sine siste rollerThe Lunchbox.A.Anb.U/V.104m1800.Søn.1730(Luksussalen)Med forbehold om endringer


DAGENS UTVALGTE• debattredaktør Johannes Morken• epost: debatt@vl.no, telefon: 22 310 394• post: Vårt Land, pb.1180, sentrum, 0107 Oslo• verdidebatt.noverdidebatt«Den jødiske statenhar hatt en viktig rollefor verdens jøder,men har også værtden viktigste hindringenfor etableringenav en palestinskstat»Hans Morten HaugenIkke frihet fradengod samtaleAnne Raustøl og Liv WergelandSørbye●●OsloOnsdag gikk høringsfristenfor reservasjonsmulighet vedhenvisning til abort. Mangehar lagt mye arbeid ned i sinehøringssvar. Svar som kanskjeikke noen vil lese, da premissenefor høringen nå er borte.Det er viktig å revidere ogforbedre måten pasienter somønsker abort blir møtt på.Dette forutsetter også at leger,og allmennheten, akseptererat det å vurdere å ta abort er etvanskelig valg for mange. Hviskvinnen blir møtt på en måtesom signaliserer at abortønsketer en privatsak som legen ikkehar noe med, tar legen egentligikke kvinnen, som ofte befinnerseg i en vanskelig situasjon, påalvor.Ut fra et profesjonsetisk perspektiv,burde helsetjenestenfokusere mer på legens møtemed kvinner og andre pasienteri vanskelige og ofte tabubelagtesituasjoner med åpenhetog tillit. Helsevesenet må sikreen profesjonell og god måte forat kvinnen tar et bevisst valgsom hun har hatt mulighet tilå snakke om. Legeprofesjonen,og andre helseprofesjoner, måjobbe videre med å skille mellommoralsk fordømmelse/moralisering, og støtte til å tamoralsk kompliserte valg.Humanisme ogkristendomSturle Litland●●LonevågTakk til Ragna Opsvik for eiviktig presisering i Vårt Land30. april. Ho presiserer at landikkje kan vere kristne, og dethar ho heilt rett i. Vidare stillerho spørsmål om kristendommenkan vera inhuman, ettersom ein stadig snakkar om vårkristne og humanistiske arv.Til dette kan seiast at vi harå gjera med to ulike omgrep:Kulturarven kan vera humanistisk,utan referanse til nokonreligion. Her set ein omsynettil menneska i første rekkje.Kinesaren Konfusius, somlevde i åra 551-479 før Kristus,rangerte det å vera eit godtmedmenneske som ei av deistørste dygdene. Konfusiusmålbar altså eit humanistiskmenneskesyn fleire hundreår før kristendommen vart til.Den kristne kulturarven byggjerpå Meisterens ord om åelska sin neste som seg sjølv.Til slutt i innlegget heiter det athumanisme bør vera ein sjølvsagtkonsekvens av kristen tru.Så sant, så sant, Ragna Opsvik.Hvor er Israel på vei?Når Simon Peres kommer, må statsministeren utfordre ham på om Israel ervillig til å gå i retning av en reelt demokratisk og flernasjonal stat – samtidig somjødenes forhold til Israel ivaretas.MidtøstenHansMortenHaugen●●Dr.jur, 1. amanuensis DiakonhjemmetHøgskole, leder avSabeels venner i NorgeUSAs utenriksminister JohnKerry uttalte nylig at Israel erpå vei til å bli en apartheidstat.Han uttalte dette i forbindelsemed at fristen for den USAs lededenye runden i fredsprosessengikk ut og forhandlingeneble brutt.Begrepet apartheidstat er tidligerebrukt som et scenario forIsrael av flere israelske statsministre,fra Ben Gurion til EhudBarak og Ehud Olmert.De to sistnevntes uttalelserkom mens de var henholdsvisforsvarsminister i 2010 og statsministeri 2007. Selv om sistnevnteikke brukte ordet apartheid,levner formuleringen«kamp for like stemmerettigheterà la Sør-Afrika» liten tvil omhvilket Sør-Afrika det vises til.USAs utenriksminister John Kerry og Israels president Simon Peres fotografert i Jerusalem før fredsprosessenbrøt sammen. Kerry har seinere uttalt at Israel er på vei til å bli en apartheidstat. – NårPeres kommer til Norge 12. mai, må den norske statsministeren sterkt understreke at Israelspolitikk må endres, skriver Hans Morten Haugen. Foto: AP Photo/NTB scanpixSeparasjon. Selv foretrekkerjeg begrepet hafrada, hebraiskfor separasjon, om den israelskepolitikken. Separasjonsbarrierenheter nettopp på hebraisk GederHa’hafrada. Videre er det relevantå omtale Israel som et etnokrati,altså styre ved å gi særfordelertil en etnisk gruppe.Selv om palestinere i staten Israelhar stemmerett og bevegelsesfrihet,foregår forskjellsbehandlingenlangs tre dimensjoner.Innreise og erverv av statsborgerskapskjer automatisk forjøder. Et mindre kjent tiltak erbruk av arealplaner til å definerepalestinske landsbyer som ulovlige,som betyr at ingen offentligetjenester ytes og med risikofor husødeleggelser, samt trekkingav kommunegrenser for åhindre utvidelse av palestinskebyer og landsbyer. De siste typenetiltak er at rekruttering tilvisse ikke-militære yrker er betingetav avlagt verneplikt.Lov som splitter. I februar2014 vedtok Knesset, det israelskeparlamentet, en lov somsplitter den palestinske befolkningeni to: Israelske arabereog arabisk-talende kristne. Reaksjonenefra de fleste kristnepå at deres identitet er blitt endrethar også blitt brakt videreav Kirkenes Verdensråd. Det erimidlertid en gruppe kristne somer fornøyd, siden dette for demkan hindre diskriminering i yrkeslivet.Et nytt parti, B’nei BritHahadasha (‘Sønner av Det nyetestamentet’), er etablert for åfremme muligheten til å tas oppi de israelske militære styrkene(IDF). I flere år har det såkalteChristian IDF Forum eksistert.Mangelen på bevegelse i samtalenegjør at stadig færre ser entostatsløsning som en realistiskmulighet. Sabeel-senteret i Jerusalenhar lenge sagt at selv ommålet på lang sikt må være enenstatsløsning, er mistilliten såside 40 – VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014


REGLER DEBATTFra nettdebatten• Hovedinnlegg: Maks 3.500 tegnInnlegg og replikk: Maks 1.800 tegnKort sagt: 600-1.000 tegnNB: Alle mål inkluderer mellomrom.• Vi foretrekker ditt innleggpå e-post.• Innlegg må signeres medfullt navn. Oppgi adresse og telefon.Legg gjerne ved bilde av deg selv• Konvolutter som postlegges, måmerkes med «debatt»·• Redaksjonen forbeholder segrett til å forkorte.• Innsendte manus blirikke returnert.• Vårt Land betinger seg retten tilå arkivere og utgi alt stoff i aviseni elektronisk form i Vårt Lands egetarkiv eller andre databaser Vårt Landhar avtale med. Stoffet kan ogsågjøres tilgjengelig på Vårt Landsinternettsider.«Det var altså ikkje bøndene sompressa gjennom jødeparagrafen, ogden var inga arbeidsulukke i 1814.Utdraget av Håkon Harkets bokkan diskuterast i nettforumet vårt,verdidebatt.no»Johannes Morken, debattredaktørsterk at veien dit må gå gjennomen tostatsløsning der tillit gradviskan bygges. Staten Palestinaer anerkjent av 132 stater, deriblantNorge, og Verdensbankenhar bekreftet at de palestinskestatsinstitusjonene fungerergodt.Okkupasjon. En stat trengerimidlertid effektiv kontroll overet territorium, og her er realiteteneannerledes. En type anneksjonav de såkalte C-områdene iPalestina vil med all sannsynlighetskje. Dette vil bety at det internasjonalesamfunnet før ellerPresentasjon: Morten Sjøllisiden ikke lenger vil være medpå å finansiere den israelske okkupasjonenav Palestina.En situasjon med palestinskebyenklaver som i realitetenkontrolleres av Israel gjør at enframtidig stat kan være demokratiskkun dersom alle palestineresom bor i området mellomJordandalen og Middelhavet fårstatsborgerskap. Er majoriteteni Israel klar for dette?Gitt at dagens israelske politikkvidereføres vil det for dissepalestinerne sannsynligviskomme et krav om å uttrykkeen form for lojalitet til en jødiskstat. Hva vil skje med dem somikke vil delta i programmer forå endre palestinernes holdningertil staten Israel eller aktivt viluttrykke sin lojalitet? Et demokratimå vurderes ut fra hvordanalle borgerne behandles.Hindring. FNs delingsplan i1947 sa at det skulle etableresen jødisk og en palestinsk stat.Den jødiske staten har hatt enviktig rolle for verdens jøder,men har også vært den viktigstehindringen for etableringen aven palestinsk stat, særlig de sisteto tiårene. Når president SimonPeres kommer til Norge den 12.mai, må den norske statsministerensterkt understreke at Israelspolitikk må endres, både opphevingav blokaden mot Gazaog avvikling av bosettingene påVestbredden. Samtidig må hunutfordre ham til om Israel er villigtil å gå i retning av en reeltdemokratisk og flernasjonal stat– samtidig som jødenes forholdtil Israel ivaretas.Si din mening• verdidebatt.no/hmhHvor mener du Israel er på vei?Mot apartheid? Eller som enjødisk stat ved siden av en palestinsk?Delta i debatten i vårtnettforum.Hva med offentlige friskoler?Lars Laird Iversen●●Religionsforsker. MenighetsfakulteltetFriskolerAksel Braanen Sterri har kommetmed mange gode utspill forhva bra sosialdemokrati kanvære. Privatskolefremspilleter ikke det beste så langt. Mendet er en kime av sannhet.Jeg forholder meg til innleggeti Vårt Land 29. april. Detkan stå mer om dette i bokahans. Men ut fra innlegget, erdet ingenting som motvirkerde faglige dårlige, og usosiale,konsekvensene av en friskolepolitikksom vi har sett i Sverige.Der er det fritt skolevalg,og mulighet for å ta ut profitt.Det siste er det jo lett å tenkebort, men det krever endastrammere tøyler for å hindreat profittmotivet dominerer etfrislipp av private skoler.Undergraver. I den svenskemodellen kan foreldre «stemmemed føttene» på en måtesom grunnleggende undergravermuligheten til å drive godskole. Hvis en privatskole starteropp i et område, og noenforeldre fristes, så undergravesklasseromsfellesskapet som harblitt bygd opp i den gamle skolen.Foreldre som i utgangspunktetgjerne skulle fortsattKommersielle skolerikke veien å gåArild Stokkan Grande●●Stortingsrepresentant ApFriskolerAksel Braanen Sterri misforstårnår han mener Arbeiderpartietlar seg skremme av alle privatealternativer i skolen. Det erde kommersielle aktørene vi erskeptiske til. De som skal starteskole for tjene penger på å gidet samme tilbudet som kommunenog fylkeskommunen gir.Vi mener fellesskolen er verdifullfor det norske samfunnet.Det at ulike mennesker møterhverandre og lærer hverandreå kjenne og samarbeide har enverdi.Likevel ønsker vi, akkurat«Mer frihet iskolen – men ikkemer uforutsigbarhet,profitt ogkortsiktighet.»i en offentlig skole, føler segtvunget til å følge med barnasvenner over i en ny en. Så stården gamle skolen der, ribbet forelever og inntekter – utover dettallet som representerer «frievalg».En annen konsekvens erat skoler konsekvent utsetteroppussing og utbedring av skolen,fordi hvis elevene må hamidlertidige lokaler i noen måneder,så blir det masseflytt tilen annen skole, og skolen medutbedring taper så mye pengerat de mister muligheten til ågjenopprette det gamle tilbudet.En privatskolemodell måoperere med mye lenger kontrakterog forpliktelser, også fraforeldrenes side. Dette handlerikke om innskrenke friheten tilforeldrene, men å skape mulighetenetil å gi gode alternativer.Offentlig friskole. Jeg foreslårå revitalisere en strøtanke somdukket opp for noen år siden,nemlig den offentlige friskolen.Poenget her er å slå inn en kilesom Sterri, at elever som ønskeret annet opplegg på spesiellegrunnlag, skal kunne velgedette. Nettopp for å skille mellomde kommersielle aktøreneog de reelle alternativene inngikkvi i 2007 et forlik mellomde rødgrønne partiene og KrF.Dispensasjon. Det tillater privatskolerpå grunnlag av annenpedagogikk, religion, toppidrettmed mer. Nå hasteinnfører regjeringenen dispensasjon fradisse grunnlagene. Den varslerogså en ny «friskolelov» hvoralle som oppfyller krav til innholdkan få godkjenning.Kommersielle aktører skalikke kunne ta utbytte, menmellom den uheldige sammenblandingenav begrepene «enhetsskole»og «offentlig skole».Selvfølgelig kan det offentligeoperere med flere læreplaner?De kan starte med å tilby «standardpedagogikk»- «alternativpedagogikk»- «matte/naturfag-fokus»etc, eller de kanstarte «labratorieskoler» somfår pedagogisk frihet til å prøveut nye ting. Dette vil ogsåvære utviklende - mye skapekreativitet, og mye mer jordnærpedagogikkutvikling ennat undervisning skal utvikles isentraliserte kontorer.Disse må være sikretgrunnbevilgning, og arbeidesammen, gjerne på seminarerog workshops. En mild kivingom status vil være utviklende,men en hard kamp alle mot allemed store økonomiske konsekvenservil bare undergravedet faglige arbeidet på alle deforskjellige variantene.Mer frihet i skolen - men ikkemer uforutsigbarhet, profitt ogkortsiktighet.Si din meningLes både Braanen Sterrisinnlegg og blant andre LairdIversens svar som er hentet fraordskiftet i vårt nettforum. Deltai diskusjonen om friskoler.• verdidebatt.no/larslairdverdidebatt.no/akselbstvi vet allerede at disse selskapenebygger opp kompliserteselskapsstrukturer hvor de kanomgå dette ved å leie ut/kjøpetjenester av seg selv.Frihet grunnleggende. SomSterri sier er frihet et heltgrunnleggende element i detsosialdemokratiske prosjektet.Ingen ting har gitt mer frihetenn lik rett til utdanning for alle.Fortsatt er det utfordringeri norsk skole, slik også Sterripåpeker. Vi skal være åpne fornye ideer og alternativer i skolen.Likevel er det ikke å slippekommersielle aktører inn somer veien å gå for å utvikle norskskole videre.VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014 – side 41


• kulturredaktør: Alf Kjetil Walgermo• kultur@vl.no• tips til avdelingen: 22 310 391• flere nyheter på vl.no/kulturkulturWenche Myhre ble fotografert av RobertMeyer i 1963.I MORGEN KAN DU......sjekke ut Rockheims nye fotosamlingpå nett. Rockheim i Trondheim er detnasjonale museet for populærmusikkmed nettadresse rockheim.no. Fotografier,både som et kunstnerisk uttrykk iseg selv, eller en dokumentasjon av musikkhistorien,inngår i Rockheims samlinger.Nå er deler av samlingen ute pånett, i første omgang 12 samlinger medfoto fra 1950 til 2010, amatør- og profesjonellefoto, reportasje- og pressefoto,Wenche Myhre og Wanskrækk.Arne GuttormsenEvangeliethrillerenOlav Egil Auneolav.egil.aune@vl.no 22 310 432For å kunne skrivespenningsromanenDen 13. disippel fantTom Egeland oppet nytt evangelium.Et med littmer kjærlighet.Mange har ventet, nå er BjørnBeltø her igjen – den nervesvake,albino arkeologen, som hittilhar underholdt en halv millionbokkjøpere. På det nye omslagetleser vi: «Et gravkammer.To knokler. En nøkkel. Et skrin.Et mysterium. En hemmelighet.En arkeologisk sensasjon».Bibelen og det hellige land eråstedet. Stedet klinger godt: Kapernaum.Folk flest. Tom Egeland henvenderseg til «folk flest», somhan sier. Han vil underholde.På kjøpet vil han få oss til å reflektereover Bibelen, over detå tro. Ateisten Egeland er – forå bruke hans ord – grenseløstfascinert av troen, av hvordanden overlever med alle sine meningsløseog selvmotsigende påstander.Like grenseløs er hansrespekt for dem, også mange avhans venner, som tror.I absolutt kortformat: De500 romansidene handler omen mildt sagt oppsiktsvekkendeutgravning i Kapernaum. Densnur bokstavelig talt og medspade opp ned på forestillingenevåre om at Jesus var noe annetenn mennesket Jesus. Førsten kryptisk nøkkel, som overleveresav en arkeolog på dødsleieti Norge. Litt vold, denne gangenogså – veldig lite. Og sansfor menneskene han regisserer.En kjærlighetsthriller.Disippel og følger. – Og dermedtrenger du et kjærlighetens evangelium?– Jeg har alltid interessert megfor hvem de var, de tolv somfulgte Jesus. Jeg lurer på hvorforog hvordan noen fikk statussom disippel, og hvem varbare følgere? Og om det finnesopplysninger her, som i ettertidhar forsvunnet og er tilføyd for åfå profetiene til å passe. Derforet «nytt evangelium», som jegdaterer før de andre fire, altsåmer autentisk: Evangeliet etterRakel. Jeg tenker meg at det erdette evangeliet som ligger tilgrunn for Paulus tanker, men athan har rettet og strøket og lagttil. Han omskriver Rakel, somnår han for eksempel sier det totaltmeningsløse at «kvinner skaltie i forsamlingen». Hos Rakelside 42 – VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014


Ny plate fraNew Jordal Swingers■■40 år etter platedebuten er New JordalSwingers klar med en ny plate, 11 sanger.Bandet var i starten kjent for å benytte bådeegne og lånte rockelåter med nye norsketekster, hyller denne gangen inspirasjonskildenesine. «Lonesome Town» eren hyllest til Ricky Nelson, mens «Mannenmed den blå gitar» hyller Tony Joe White.Det norske veteranbandet består av SveinFinjarn, Bjørn Kristiansen, John Kolloen,Ole Marius Melhuus og Eigil Berg.Norsk smak■■Kari Vetlesen har skrevet bokenNorsk smak med råd om hva du bør puttei kurven neste gang du er på tur. Visstedu at timian vokser vilt i Norge, at buroter nydelig i kryddersalt og at granskuddkan kokes til den lekreste sirup? Vetlesenbruker naturen som spiskammer, ogmener selv den mest unnselige plantekan gi eksplosive smaksopplevelser. Vegaforlag utgir boken som omtaler rundt50 arter som kan brukes som krydder ogsmakstilsetning i mat og drikke.Talenter fikkmusikkstipend■■I 15 år på rad har det tyskeolje- og gasselskapet RWEDea Norge gitt lovende musikerestøtte til å gjennomførestudieopphold i Tyskland. Fireunge musikere ble tildelt stipenddenne uken: Kristin Hammersethfra Sarpsborg, Mari Askvikfra Leikanger, Miriam HelmsÅlien fra Alta og Victoria Puttermanfra Oslo.– Jeg nøler ikke et sekundmed å fortelle at jeg ikke erteologisk skolert, jeg griperbare fatt i bitte små stykkerav teologien, på et overfladisknivå, sier forfatter TomEgeland. Foto: Erlend Bergestår det «de enfoldige skal tie».– Altså et vennligere evangelium?– Gjerne det. Et mer «sannsynlig»evangelium.Tom EgelandNorsk forfatter født 1959En av Norges mest lesteunderholdnings- og thrillerforfattereHar gitt ut 13 bøker, fem avdem går inn i serien omarkeologen Bjørn Beltø.Gjennombruddet kom medboken Sirkelens ende. BokenLucifers evangelium solgte i125.000 eksemplarer.Nå er han ute med femtespenningsbok om arkeologenBjørn Beltø.«Tro har opptattmeg siden tenårene,jeg troddeveldig og leste altjeg kom over. Såforsvant troen»Litt sjenert. – Bjørn Beltø, dinmann (og kampfelle?) kommerstadig med raptuser og river avseg noen påstander, kall det gjernefrustrasjoner, over merkelige,kristne dogmer og det idiotiskePaulus skal ha sagt og som kristnemener skal regulere samfunneti dag. Jeg kjenner meg litt sjenertnår han herjer fram og påstår slikvi som gymnasiaster påsto før viskjønte at troen var litt mer kompleksenn som så. Er det noe dukan skjønne?– Nå er nok ikke du og dinemine primærlesere. De flesteteologer som leser boken vilnok ha samme innvending –dels at dette er veldig overflatisk,gammeldags og anakronistisk,og dels at vi har hørtdenne argumentasjonen før.Jeg skriver for et massemarked,som ikke har samme innsikt.Problemet er at dennetypen popularisering av teologiog bibelforståelse nærmestikke finnes for tiden. Jeg nølerikke et sekund med å fortelleat jeg ikke er teologisk skolert,jeg griper bare fatt i bittesmå stykker av teologien, på etoverfladisk nivå. Men det erlikevel mer enn hva de flesteteologer tør å gjøre.Teologer på banen. – Du vil hadem på banen?– Ja, hvor er for eksempel enJakob Jervell i dag? Han gikkut til massene med tankenesine, sin bibelforståelse i populærform. Det burde være naturligsånn. Jo da, jeg skriverbøker for å provosere. Ikke negativt,men for at folk flest kansnakke høyt om dette som er såviktig. Jeg diskuterer ofte medBjørn Are Davidsen og EspenOttosen. De er flotte, dyktigepolemikere og apologeter somargumenterer saklig og veldiggodt for sin tro og skriver bøkerom det. Jeg har respekt fortroen. Men jeg har også klaretanker om hvor den hørerhjemme – inni oss, i sjelen ellerhjertet eller hva du vil. Når detblir altfor mye Paulus og merkeligeregler og tåpelige dogmer,melder jeg pass.NY BOKTom EgelandDen 13. disippelCappelenFørst og fremst. Men førstog fremst er det en underholdningsroman.Passe dose kjærlighet,passe dose intrige, atskilligBibeldiskusjon og noen skikkeligeforviklinger. Slik fansen vilha det. Kapernaum klinger godti Tom Egelands ører, stedet hvorJesus markerte seg. Men dennegangen: Når arkeologen kommerut av gravstedet, tar det militæreover og forsegler det.– Få for all del fram at bokenikke er ment som noen ateistiskbibel, sier han. – Heller ikke etakademisk angrep på kristendommen.Det er en roman, hvorBjørn Beltø reflekterer over noensentrale temaer rundt bibelforståelse.Tro har opptatt megsiden tenårene, jeg trodde veldigog leste alt jeg kom over. Såforsvant troen.– Helt?– Ja, helt. Men også jeg kanbegynne å tenke over om vimennesker egentlig er genetiskdisponert til tro. Så kan jegspørre: Hvor kommer den disposisjonenfra – er den nedlagti oss av en Gud? Da har vi jo enproblemstilling som det også formeg, som ateist, er vanskelig åsvare på.Maken til positive. – Du koketterermed at du skriver for «folkflest», det vil si det gjør du kanskjeikke. Er det ingen prester somleser deg?– De finnes, overraskendemange. Jeg var til og med inviterttil Teologisk fakultet for entid siden. Da var jeg nervøs, jegvar sikker på at jeg skulle grilles.Men nei, maken til positivemennesker skal en lete etter.Det likte jeg. Og tenkte at detviktigste med alt dette vi snakkerom er refleksjonen i seg selv.Jeg er jo undrende.Sier thrillerforfatteren.BIBELDIKTGjennom kyrkjeåret skriv norske forfattarar dikt i Vårt Land i samtalemed den nye bibelomsettinga. Dikta skal samlast i boka Bibeldikt, redigertav Jan Ove Ulstein og Alf Kjetil Walgermo. Jan Ove Ulsteins dikt erskrive til 3. søndag i påsketida: Esek 34, 11-16.Den gode gjætarenEg skjønar, Herre, at tolmodet brast og du let folketsmake det dei sjølve laga til av ufred og utruskapog alt anna på u: brende born i omnane og dreiv påmed slikt som dreiv dei bort, med din brennande pusti nakken som stormkast og kvervelvind, og medhjartet ditt spreidd saman med dei i ròket avhatord ropt ut frå kyrkjetårn og moskear og regjeringskvartalog omsett av hender villige til kva som helst, nårkjem dagen, Herre, når du ikkje lengerlit på kongar og fyrstar, bispar og imamar og hellertek over sjølv, når du har fylgt dine ute i spreiinga, atterog atter drivne ut i lange rekkjer, piska ut som skadedyr idagar som har mørkna, mørkna, i skjul som ikkje kan skjulasti kasernar fylte med hat og likesæle, og i kammer derdøden kjem på innpust, og du sjølv døyr med dei og skraparminna inn i steinar som må rope, høgt, og alltid, og i utide, og giurikkande tale som berre kan dekkast med nye lag avfråstandsord, apeord og ord frå endetarmen – når?og fører dei heim til gode beitemarker, når dular dei kvile i grøne enger, dei bortkomne, dei skaddeav eigne gjætarar, filisterar og kastevindane i verda, påsaftige beite på fjella i Israel, vakte dei feite og sterke oggjæte dei på rett vis, med steinar som roparpå alle gatehjørna, på trikkane og i barnehagane, såmurar blir opna og sprengbelta inndregne, og duopnar gatene opp til Jerusalem for alle folkeslag, og viber om hjarte til å høyrealle rop som kjem frå bukhola, auge til å sjåbak alle fasadar ord som dekkjer urett, og vi berat du vaktar dei sterke og bind om dei skadde så ingengjer seg feit på faenskapJan Ove UlsteinFløyte- og gitarkonsert:Duo Saxe er endelig i Norge og tar publikum med“Jorden rundt”Fredrikstad 4. mai 18.00 Elingaard HerregårdOslo 6. mai 19.00 Kulturkirken JakobTønsberg 11. mai 13.00 MariakapelletMandal 15. mai 19.00 Buen kulturhusIllustrasjonsfoto: NTB ScanpixPresentasjon: Margaret MathisenVÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014 – side 43


- PølsekiosJoakim Berg er vokalist i den svenskegruppen Kent, her på scenen underNorwegian Wood-festivalen i 2006. Nå erde aktuelle med ny plate.Foto: Jarl Fr. Erichsen/NTB ScanpixKong Kent og DronningenKent reiser tilbake til 80-tallet for å hente musikalsk inspirasjontil en fremtid de virkelig ikke har tro på. Strålende!■■Anmeldt avRonnie MAG Larsenanmeldelse@vl.noTigerdrottningen er svenskenesellevte studioalbum og det erderes beste siden Vapen & Ammunitionfra 2002. Platens originalitetog bandets utviklinger at de ironisk nok ser tilbaketil 80-tallet og hyller det somden mest naturlige ting i verden.Lydbildet på de siste platenehar vært sprikende og av ogtil spinkelt. Produsent DanielAlexander har nå klart å ryddeplass til mer trøkk i bandet ogvokalen til Joakim Berg.Dansbart. Kent som ga ut sinførste plate i 1995 går rett påsak med den meget dansbare«Mirage». Det er noe dystert80-tallsdisco over det hele derdet topper seg med et gospelkor.Dette er virkelig ikke typiskKent, men når refrenget danseri funksoul med korlinjen «Tänkeralltid på mig själv», så blirdet rett så bra, og jeg smiler nårjeg mot slutten får assosiasjonertil Daft Punk.Fengende refreng. En av desterkeste låtene er «Skogarna»,men det som er helt surrealistisker at de rett og sletthar «lånt» synth-riffet som Robynbruker på hiten «DancingCD rockKentTigerdrottningenUniversalKent sitter på tronen i det musikalskemonarkiet i Sverige.On My Own». Refrenget enderopp i et av de mest fengende dehar gjort. Den første singelen,«La Belle Epoque», vokser forhver gjennomlytting og tekstener tung kritikk av Sverige og detsamfunnet vi er så fordømt fornøydmed i Norden. «Alla föralla. En för en. Så börjar vi omigen», synger de, og mener det.Dronningene. «Svart Snø» eret solid høydepunkt der tekstenprøver å liste seg bort fraet uunngåelig mareritt, der manikke slipper unna ensomhetenav tapt kjærlighet. «Jag vil intevara ensam. Men vem vil varaensam», slutter det hele før vigår over til neste låt som Berghar kalt «Alt har sin tid». Ogdet er halvveis i den, når dansegulveter fullt og strobelysetblinker, jeg forstår hvor viktigde kvinnelige vokalistene erfor dette albumet. Selve dronningplaten.Rudie Edwards,Petra Marklund, Camela Leierthog Beatrice Eli får lov tilå slippe til og skinne. Veldigforløsende og helt rett, spesieltnår Eli blir en verbalsparringspartner til JoakimBerg på sangen «Godhet».På «Din enda vän» har deogså samplet Deborah Kerrsstemme fra Otto Premingersfilm Bonjour Tristesse (1958).Refrenget har litt fotballpublikumi seg, uten at det tarskade av det.Poptronen. Det er ingenfare for det musikalske monarkieti Sverige, slik jeg serdet. Kong Kent har definitivtlivets rett og sitter øverstpå den nordiske poptronenmed Tigerdrottningen ved sinside. Da de ble allemannseiei 2002 hadde de en tiger påcoveret, nå har de musikalsksuksess med tiger i tittelen.Jeg kan ikke gjøre noe annetenn å ønske dem hjerteligvelkommen til tigerstaden såofte det lar seg gjøre. Vi heierpå dere. Alle for alle, og enfor en.BACH I HØYMESSENDu Hirte Israel, höre bwv 104Birte Nordahl Sandum, liturgPaul Kirby, tenor Daniel Oskar Danielsson, bassOslo Domkor, Oslo BarokkorkesterTerje Kvam, dirigentKåre Nordstoga, orgelOslo domkirkesøndag 4. mai kl. 11.00Musikalsk gjennomgangav kantaten kl. 10.15,fri entréVil selgenorske e-bøker■■USAs største bokhandelkjedeBarnes & Noble vil selgenorske e-bøker. EbokNorden,som er en norskeid distribusjonskanalfor det nordiskeebokmarkedet, har inngåtten avtale med bokhandlerkjeden.Selv om de har inngåttdenne avtalen, må hvertenkelt av forlagene de har avtalemed si ja til å selge sinee-bøker via Barnes & Noble.Cappelen Damm, Gyldendalog Aschehoug, er ikke med isamarbeidet.©NTBside 44 – VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014


ken bygde kultur nasjonenSondre Bjørdalsondre.bjordal@vl.noNorge hadde ikkevært det sammeuten Narvesenkiosken,menerredaktøren forlitteraturtidsskriftetVagant.NarvesenEtablert i 1894, av BertrandNarvesenSolgte først kun aviser, blader,billigbøker og prospektkortVar eneste åpne distribusjonskanalfor aviser og tidsskrifteri årene etter krigenAksjene i Narvesen ble i 1975overført til ytringsfrihetsstiftelsenFritt OrdI 2001 solgte Fritt Ord seg utav kioskkjedenNarvesen eies nå av ReitangruppenAudun Lindholm, redaktør for Vagant, mener Narvesen har hatt en viktigererolle for norsk kulturdebatt enn hva vi er klar over. Foto: Øystein Vidnes– Vi er bortskjemt. Kanskje tenkervi ikke så mye på hvor uniktdet er, at vi har en kioskkjedesom fører så mange aviser ogtidsskrifter, sier Audun Lindholmtil Vårt Land.Lindholm er aktuell med åretsførste utgave av litteraturtidsskriftetVagant. Det er å finnei bladhyllene på Narvesen,sammen med pornoblader,interiørmagasiner og blader omamerikanske biler, for å nevnenoe. På lanseringsdatoen fornoen dager siden stilte Vagantredaktørenfølgende spørsmålpå Facebook: «Hvilken rolle harNarvesen-kiosken spilt i å gjøreNorge til en kulturnasjon?»«De fleste bokhandlernevil joikke ha tidsskrifterlenger, fordi de ikkevet hvordan de skalfå solgt det»Audun Vinger,tidligere Vinduet-redaktørViktig rolle. Lindholm antyderat rollen er viktigere ennman skulle tro. Etter krigen varNarvesen den eneste åpne distribusjonskanalenfor aviser ogtidsskrifter i Norge. På midtenav 70-tallet opprettet Narvesen-eiernestiftelsen Fritt Ord,en stiftelse som har som mål åstyrke og verne om ytringsfriheten.Fritt Ord var blant eierneav Narvesen helt fram til 2001.– Etter krigen lå norsk kulturdebattnede for telling. Det komut svært få nye, ikke-oversattebøker. Initiativ som kulturbrevetførte til at vi fikk innkjøpsordningen,man ville fremmeytringsfrihetens kår. Selv omNarvesen er en privat bedrift,drev mye av det samme tankegodsetdem.Den klassiske Narvesen-kioskenpreget bybildet over storedeler av landet. Etter krigen varNarvesen eneste kanal for aviserog magasiner.Foto: NTB scanpix/arkivLindholm mener at Narvesen,med sine 365 kiosker landetover, er en viktig salgskanal forlitteraturtidsskrifter som Vagant.Spennet i utvalget gir dessutenen demokratisk gevinst.– Ytringsfriheten er vid ogfavner mye. Så lenge ytringsfrihetener Narvesens ledendeprinsipp, er det vanskelig åargumentere for at de skal stengeute for eksempel pornografi.– Har du noen økonomiske bindingertil Narvesen, ut over at deselger tidsskriftet ditt?– Hehe. Nei, det har jeg ikke.Syrlig bismak. Tidligere dennemåneden ble musikktidsskriftetEno kåret til årets tidsskrift.Redaktør Eirik Kydland delerbegeistringen til sin redaktørkollega,men forteller at samarbeidetmed Narvesen også haren syrlig bismak.– For oss, som verken har etforlag eller en investor i ryggen,kan det være litt surt å distribueregjennom Narvesen. Vi sitterigjen med halvparten av hva vifår når vi selger bladet i mindreforretninger.Samtidig mener Kydland deter en unik mulighet å stå synligi kioskhyllene.– Hvis jeg forviller meg innpå en rutebilstasjon i Førde, elleren Narvesen-kiosk i Flekkefjordeller på Hamar, og ser Enosammen med de andre bladeneder inne i pølselukta – da tenkerjeg at det faktisk er verd det, sierhan, og oppsummerer:– Så for oss som er små, er deten betydelig kostnad, samtidigsom det er en unik mulighet.Profilering. Audun Vingerforlot nylig redaktørstillingeni litteraturtidsskriftet Vinduet,hvor han satt som redaktør i åtteår. Han forteller at det skjeddemye i bladhyllene til Narvesenpå den tiden han tok over somredaktør, altså i 2007.– De gjorde nok dette somledd av en nyprofilering, på entid hvor de var veldig kjent forpølsesalg og sånt. Det en økonomiskkatastrofe å selge bladeneder. Men selv om det ikke blirså mye penger av det, er det etveldig fint utstillingsvindu. Defleste bokhandlerne vil jo ikkeha tidsskrifter lenger, fordi deikke vet hvordan de skal få solgtdet, sier han.«Narvesen ereneste mulighet vihar til å distribuerei løssalg»Frode da Costa-Lia, JosimarRedaktør for fotballtidsskriftetJosimar, Frode da Costa-Lia, forteller at det har værtviktig for dem å tenke mest påabonnenter. Over 80 prosentav bladene hans sendes hjem tilleserne.– Narvesen tar seg godt betalt,så vi tjener ikke mye på åha bladene våre i salg hos dem.Det er én av grunnene til at vihar valgt å satse på abonnement.Men Narvesen er eneste mulighetvi har til å distribuere i løssalg.Så uten dem ville en ikkekunnet kjøpe Josimar over disk,sier han.Marginer. Det er Reitan Conveniencesom nå eier Narvesen.Kommunikasjonsrådgiver IdaHåvik mener de ikke tar seg forgodt betalt for å distribuere bladerog tidsskrifter.– Små tidsskrifter er ikke etprofittprosjekt for Narvesen,men noe vi ønsker å tilby vårekunder som en del av et bredtsortiment. Vi har heller ikkeuvanlig høy fortjeneste på lesestoff,og vi har for eksempel ikkehøyere fortjenestemarginer enndagligvarehandelen.KORFESTConcert of Birds tilskrevet Paul de Vos (1595-1678)© Lukas - Art in Flanders VZW / Royal Museum of Fine Arts Antwerp. Foto: Hugo MaertensOslo Chorale Selskap • PUST • SølvgutteneChristiania Mannskor • Trefoldighet Jentekor8.–11. mai 2014, kl. 19.00 alle dagerTrefoldighetskirken, OsloSe korfest.no for program og billettservice.no for billetter.Presentasjon: Sverre Egner Bruun VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014 – side 45


SUDOKUDen brede veiDen smale sti10 KJAPPE LUNSJKRYSSORD1. Chablis er en hvitvin, har den navn etterdistriktet eller druen den er laget av?2. Hvilke to hunderaser brukes oftest isledehundkjøring?3. Hvem satset på en karriere som skuespilleretter at hun sluttet i bandet Gåte?4. Hvem var USAs president før BarackObama?5. Hva slags fisk brukes for å lage norskansjos?6. Hva er vekten på diskosen brukt i lengdekastfor menn?7. Hvilken rovdyrslekt heter ursus pålatin?8. Hvilken franskmann takket nei tilNobelprisen i litteratur i 1964, pga. sinpolitiske overbevisning?9. I hvilken større fjord ligger Bunnefjorden?10. Hvilket vitamin kan gravide ta for åminske risikoen for at barnet skal få ryggmargsbrokk?1. Distriktet 2. Grønlandshund og siberian husky (polarespisshunder) 3. Gunnhild Sundli 4. George W. Bush5. Brisling 6. 2 kg 7. Bjørn 8. Jean-Paul Sartre9. Oslofjorden 10. Folat (eller folsyre)ZITSAv Jim Borgman & Jerry ScottNåløyetKNØTTENEAv Charles SchulzMotta daglig bibelvers på SMSSend BIBEL til 193310 % av overskuddet går til StrømmestiftelsenTjenesten er levert av Boomerang Media AS og koster kr 1,50 per mottatt melding.Avmelding: Send bibel stopp til 1933.PROFESSORENAv Eyvin OvrumGårsdagens løsningerBARNAS PLANETAv Lars Rudebjerside 46 – VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014


LØRDAG 3. MAI19.55: D.D.E. 20 års jubileumskonsert 19.30: Solsidan07.10 Folk: Espen og selungene (r) 07.40 Historiskehager (r) 08.10 Gal etter antikke stoler(r) 08.40 Geniet Carl Fabergé (r) 09.30 Krøll påhjernen (r) 10.00 Norge rundt (r) 10.25 AdresseKøbenhavn (r) 11.25 Adresse København (r)12.35 Det gode bondeliv (r) 13.05 Landeplage(r) 13.35 Miss Marple (r) 15.10 Fader Brown (r)16.00 Midt i naturen 17.00 Hvem tror du at duer? (r)18.00 Hygge i hagen18.30 Barnas restaurant (r)19.00 Lørdagsrevyen19.45 Lotto-trekning19.55 D.D.E. 20 års jubileumskonsert (r)I 20 år har D.D.E. levert den ene slagerenetter den andre, og de har spilt over 2500konserter rundt om i landet. Denne eventyrligesuksessen ble feiret med en jubileumskonserti Olavshallen der også NidarosdomensGuttekor og TrondheimSolistene deltoksammen med andre musikervenner.20.55 Adresse København(4) Årets Eurovision Song Contest finnersted i København. 37 land deltar, oggjennom fire programmer skal et ekspertpanelgi sin dom over årets musikkbidrag.22.00 Lindmo23.00 Kveldsnytt23.15 Rådet (r)23.45 Olme beistFierce Creatures. Br. komedie fra 1996. I rollene:John Cleese, Jamie Lee Curtis, KevinKline, Michael Palin.01.15 Dansefot jukeboks m/chatStem frem dine favoritter innen dansebandvideoer!03.45 Ripper Street (r)04.40 Pop & rock-perler fra 70-tallet (r)05.15-06.15 D.D.E. 20 års jubileumskonsert(r)06.00 TV 2 Junior 09.00 Nyhetsmorgen 10.00Bonanza (r) 11.00 Bonanza (r) 12.00 Gullkornfra barnemunn 12.25 Gullkorn fra barnemunn12.55 Kalde føtter 14.30 Det sterkeste kjønn(r) 15.30 Klippkompaniet (r) 16.30 NorskeTalenter (r)18.30 Nyhetene18.50 LørdagsMagasinet19.10 Sportsnyhetene19.20 Været19.30 Solsidan(10) Sv. komiserie. Alex og Annas sønn skaldøpes, og de bestemmer seg for å gi hamnavnet Love.20.00 Klippkompaniet(7) Norsk underholdningsserie.21.00 Nyhetene21.15 Været21.20 Sportsnyhetene21.40 God kveld NorgeNorsk underholdningsprogram. Siste nytt fraunderholdningsfronten.22.15 Änglagård – Alle gode ting er treSv. komedie fra 2010. Zac, Fanny og datterenAlice reiser tilbake til den lille landsbyeni Östergötland. Alice tvinger dem tilbake –hvor kommer hun fra, hvor er røttene hennes?I rollene: Helena Bergström, Molly Nutley,Jakob Eklund. Regi: Colin Nutley.00.30 WatchmenAm. action fra 2009. Superhelter er hverdagskost,dommedagsklokken nærmer segmidnatt og vaktmennene passer på menneskeheten.Men hvem passer på vaktmennene?I rollene: Patrick Wilson, Malin Åkerman,Jackie Earle Haley. Regi: Zack Snyder.(15 år)03.30 Senkveld med Thomas og Harald(r)04.30-06.00 American Idol06.00 Tom og Jerry (r) 06.20 Batmanthe Brave and the Bold06.45 Wipeout UK (r) 07.50 Top20 Funniest (r) 08.40 America'sFunniest Home Videos (r) 09.30So You Think You Can Dance (r)10.20 Melissa & Joey (r) 11.40Friends (r) 12.10 Friends (r)12.40 Friends (r) 13.10 Friends(r) 13.40 Friends (r) 14.10 Twoand a Half Men (r) 14.35 Two anda Half Men (r) 15.05 Two and aHalf Men (r) 15.30 Two and aHalf Men (r) 16.00 Two and aHalf Men (r) 16.30 4-stjernersmiddag (r) 17.30 4-stjerners middag(r) 18.30 71° nord – Norgestøffeste kjendis (r) 20.00 Hvemkan slå Aamodt og Kjus? (r)21.30 Pirates of the Caribbean:At World's End. Am. actioneventyrfra 2007. 00.35 Special VictimsUnit (r) 01.30 CSI: NY (r) 02.20C.S.I. (r) 03.15 Boston Public (r)04.05 Rookie Blue (r) 04.50 V05.35-06.00 Lykkelig skilt (r)10.00 Oddasat (r)10.15 Distriktsnyheter (r)12.40 Hovedscenen (r)13.40 Salt – en animertdansefilm (r)14.15 Napoleon (r)15.05 Naturen på vippepunktet(r)16.00 Kunnskapskanalen17.05 Farvel, kamerater(r)18.00 KORK – hele landetsorkester18.40 Eventyrlige hus (r)19.10 Norge rundt (r)19.35 Riksforsamlinga (r)20.05 Shakespearesunivers21.00 Nyheter21.10 Sommerlunsj iRomaIt. drama fra 2008.22.20 ESC i Norge gjenomtre tiår00.40 Google – einkunnskapsbank?01.30-02.25 Hukommelsenskraft (r)19.30 Nytt på nytt (r)(16) Underholdningsavdelingensnyhetsmagasinmed JonAlmaas, Ingrid GjessingLinhave og KnutNærum. Beste avårets sesong.20.00 Ein idiot på tur (r)(1) Venice to Macedonia.Br. reiseserie.20.45 Standup med JohnOliver(1) Am. standupshow.21.25 FatsoNorsk drama fra2008. I rollene: JennySkavlan, Nils JørgenKaalstad, JosefinLjungman. Regi: ArildFröhlich. (15 år)22.55 Gutter er gutter (r)(7) Am. dramaserie.23.20 Det perfektesigøynarbryllaup (r)00.10 Musketerene (r)01.00 Nattsending06.00 Up All Night (r) 06.30 UpAll Night (r) 07.00 TV-shop 08.00Homsepatruljen USA (r) 09.00Alle elsker Raymond (r) 09.30Alle elsker Raymond (r) 10.00The Ellen DeGeneres Show (r)11.00 The Ellen DeGeneres Show(r) 12.00 Hele Sverige baker (r)13.00 Hele Sverige baker (r)14.00 Real Housewives of BeverlyHills 15.00 Real Housewives ofBeverly Hills 16.00 The Middle16.30 The Middle 17.00 TheMiddle 17.35 Mike & Molly 18.05Mike & Molly 18.35 How I MetYour Mother (r) 19.05 How I MetYour Mother (r) 19.40 Must LoveDogs. Am. romantisk komedie fra2005.21.30 The DilemmaAm. dramakomedie fra 2011.23.30 Hus, løgn og kjærlighet.Am. romantisk komedie fra 1992.01.20 Paradise Hotel (r) 02.20Paradise Hotel (r) 03.20 ParadiseHotel (r) 04.15 Paradise Hotel (r)05.15-06.00 The Middle (r)06.30 Fantorangen07.00 Supermorgen09.35 Diverse sendinger10.45 Gumball11.10 Madagaskarpingvinene(r)11.30 Eva og Adam (r)12.00 Newton (r)12.30 Superstreker14.30 Mánáid-TV (r)15.00 Øisteins blyant (r)15.05 Marvin Marvin (r)15.25 iCarly (r)16.15 Orps (r)16.40 Alle sammensammen (r)17.05 Just Kidding (r)17.15 Livet leker (r)17.30 Musti (r)17.35 Bosse (r)17.45 Lille Jack (r)18.00 Caprinoseventyrlige verden (r)18.15 Sauen Shaun (r)18.25 Det var en gang eteventyr (r)18.35 Biciklo19.00-19.30 Svaleskjær (r)RADIODagsnytt hver hele timeunntatt kl.13.00, samt. kl.07.30 og 16.30. 09.05 Nitimen 11.03 Popquiz12.30 Ukeslutt 13.30 P.I.L.S. 14.03 Lønsj15.03 Øde øy 16.03 Jacobsen på lørdag 18.0520 spørsmål 18.30 Lørdagskveld med Pia Skevik20.30 Værmelding med 2-dagersvarsel20.34 Lørdagskveld med Pia Skevik 21.03 Alletiders blinkskudd 22.00 Dagsnytt med værmelding22.05 På dansefot 00.05 Nattønsket02.03 Radio Rock 05.03 Spill våken 05.45Værmelding med varsel for fiskebankeneDagsnytt hver hele timesamt kl. 07.30 og 16.30,unntatt kl. 13.00, 20.00 og 21.00. 09.03Ring inn musikken – 815 49 002 10.03 Radiodokumentaren11.03 Verden på lørdag 12.03Kurer 12.30 Ukeslutt 13.30 Studio Sokrates14.03 Jungeltelegrafen 15.03 Den nye norskesangboka 15.30 Diktafon 16.03 Museum16.40 Verden på lørdag med Korrespondentbrevet17.03 Ekkoloddet 17.30 Kunstreisen18.05 BluesAsylet 19.03 Musikk i P2 – OperaenLuisa Miller 22.00 Dagsnytt med værmelding22.05 Kveldsmøte 23.03 Den nye norske sangboka23.30 NRK Gull 00.05 NotturnoDagsnytt kl. 07.00, 08.00, 09.00,12.00, 14.00, 16.00, samt03.00, 04.00 og kl. 05.00. 09.03Lørdagsrådet 12.03 Best of Radioresepsjonen14.03 VG-Lista Topp 20 16.03 P3lørdag 20.00DJ Christine 22.00 DJ Friendly 24.00 P3natt05.03 DJ FriendlyNyheter hver hele time kl.08.00-17.00. 10.00 Norges1000 beste sanger 14.00Musikk, sport og trafikk 18.00 We love the 80s22.00 80s non-stop 02.00 NattmusikkNyheter hver hele time kl. 08.00-24.00. 09.00 P4s helgefrokost12.00 Norge rundt på 80 sekunder13.00 LarsenLIVE i 200 14.00 Misjonen Destillert16.00 Sport og musikk 19.00 P4 Topp 3022.00 Lyden av P4 24.00 P4-natten©UniversumSØNDAG 4. MAI18.30: Newton 21.45: Dokument 2: Søsken til evig tid06.30 Lindmo (r) 07.30 Folk: Med øye for stil(r) 08.00 Ut i naturen (r) 08.30 Jakten på detperfekte livet (r) 09.00 Den vidunderlige kysten(r) 10.00 Adresse København (r) 11.10 AdresseKøbenhavn (r) 12.15 Salt & Pepper (r) 12.45Kjærlighetens laboratorium (r) 13.15 Vesterhavsøyene(r) 13.55 Miss Marple (r) 15.30Typen til (r) 16.00 Kisten (r) 16.30 Kisten (r)17.00 Adils hemmelige dansere (r)18.00 Livsfarlege dyr (r)18.30 Newton19.00 Søndagsrevyen19.45 Sportsrevyen20.05 Pingvinanes hemmelege liv(3) Br. naturserie. Når pingvinkyllingene ersmå, blir de plasserte i en slags barnehage.20.55 Folk: En Eidsvollsreise 200 åretterNorsk dokumentar. Bergen havn fredag 25.mars 1814. Fem menn går ombord i denstore robåten «Enigheden».21.35 Mr Selfridge(2) Br. dramaserie.22.25 Gutter er gutter(8) Am. dramaserie.22.50 Program ikke fastsatt23.00 Kveldsnytt23.20 Musketerene(10) Br. dramaserie.00.10 Herskap og tjenere (r)01.00 Adils hemmelige dansere (r)02.00 Livsfarlege dyr (r)02.30 Lindmo (r)03.30 Folk: En Eidsvollsreise 200 åretter (r)04.10 Den vidunderlige kysten (r)05.10-06.05 Pingvinanes hemmelegeliv (r)06.00 TV 2 Junior 06.01 Pusekatten Poppy06.12 Byggmester Bob 06.22 Elias 06.32 ThomasToget og vennene hans 06.43 Vennebyen06.54 Den lille prinsen 07.18 Prinsesse Lillefe07.29 Zou 07.40 Elefanten Ella 08.03 Full fartpå flyplassen 08.11 Peter Pan 08.33 Pokemon08.56 Angry Birds 09.00 Nyhetsmorgen 10.00Bonanza (r) 11.00 Bonanza (r) 12.05 60 Minutes(r) 13.00 Disaster Guy (r) 14.00 Dyrepasserne(r) 14.30 TV 2s Artistgalla (r) 17.00Klippkompaniet (r)18.00 Reisen hjem(6) Norsk livssynsprogram.18.30 Nyhetene18.50 Været19.00 Tippeligaen: HovedkampenStart – Brann, 1. omgang. Direkte.19.50 Hovedkampen: I pausen20.00 Tippeligaen: HovedkampenStart – Brann, 2. omgang. Direkte.21.00 Nyhetene21.20 Været21.25 Sportsnyhetene21.45 Dokument 2: Søsken til evig tid (r)Norsk dokumentar. En varm og poetiskdokumentar om søskenparet Magnar ogOddny som lever et enkelt liv på familiegårdenKleiva i Naustdal kommune, noen mil fraFørde i Sogn og Fjordane. Begge harpassert 70 år.22.45 Fotballkveld23.45 Det tredje øyet (r)(10) Norsk krimdramaserie.00.45 God kveld Norge (r)01.20 Senkveld med Thomas og Harald (r)02.25 The Killing (r)03.20 Vikings04.10 Verdens sterkeste mann 2012 (r)05.00-05.45 60 Minutes06.00 Tom og Jerry (r) 06.20 Batmanthe Brave and the Bold06.45 Wipeout UK (r) 07.50 Top20 Funniest (r) 08.40 America'sFunniest Home Videos (r) 09.05America's Funniest Home Videos(r) 09.30 So You Think You CanDance (r) 11.10 Friends (r) 11.40Friends (r) 12.10 Friends (r)12.40 Friends (r) 13.10 Friends(r) 13.40 Two and a Half Men (r)14.05 Two and a Half Men (r)14.30 Two and a Half Men (r)15.00 Two and a Half Men (r)15.30 Two and a Half Men (r)16.00 4-stjerners middag (r)17.00 4-stjerners middag (r)18.00 Den siste viking (r) 19.00Den siste viking (r) 20.00 71°nord – Norges tøffeste kjendis21.30 Neste sommer 22.00 ThomasGiertsen: Helt perfekt 22.30CSI (r) 23.30 The Greatest. Am.drama fra 2009. 01.20 Person ofInterest (r) 02.20 CSI: NY (r)03.10 C.S.I. (r) 03.55 BostonPublic (r) 04.45 Nattsending09.40 Morgensending12.20 Lindmo (r)13.20 Sommerlunsj iRoma (r)It. drama fra 2008.14.35 John Cage – reiser ilyd15.35 Raya – Dronninguten rike (r)16.30 Mitt liv som Poirot(r)17.25 Vårt daglige brød (r)18.20 Norge rundt ogrundt (r)18.45 Shakespearesunivers (r)19.35 Riksforsamlinga (r)20.05 Legendariskekvinner (r)21.00 Nyheter21.10 HovedscenenLang Lang, SimonRattle og Berlinfilharmonikerne.22.40 MarnieAm. krimthriller fra1964. (15 år)00.45 Nattsending19.30 Adils hemmeligedansere (r)(3) Norsk underholdningsserie.20.30 Nytt på nytt (r)(16) Underholdningsavdelingensnyhetsmagasin.Beste avårets sesong.21.00 Typen til (r)(2) Alexandra Joner.Underholdningsprogram.21.30 Olme beistBr. komedie fra 1996.I rollene: John Cleese,Jamie Lee Curtis,Kevin Kline. Regi:Robert Young, FredSchepisi.23.00 Ein idiot på tur (r)(1) Venice to Macedonia.Br. reiseserie. Karlog reisefølget starter iVenezia.23.45 Homsestudier (r)00.15 Bates Motel (r)00.55 Nattsending06.00 Up All Night (r) 06.30 TilDeath 07.00 TV-shop 08.00 HomsepatruljenUSA (r) 09.00 Alleelsker Raymond (r) 09.30 Alleelsker Raymond (r) 10.00 TheEllen DeGeneres Show (r) 11.00The Ellen DeGeneres Show (r)12.00 Must Love Dogs. Am.romantisk komedie fra 2005.13.50 Brødbaking med Paul Hollywood14.25 Brødbaking med PaulHollywood 15.05 Gordon Ramsayrydder opp (r) 16.05 Gordon Ramsayrydder opp (r) 17.00 GordonRamsay rydder opp (r) 18.00 GordonRamsay rydder opp (r) 19.00Hellstrøm rydder opp – hjemme(r) 20.00 Hele Norge baker 21.00The Blacklist22.00 The Blacklist23.00 Charterfeber – tur-returGran Canaria (r)24.00 Smash 01.00 Smash01.55 Smash 02.55 Doom Br.science fiction fra 2005. 04.40Homsepatruljen USA (r) 05.30-06.00 The Middle (r)06.30 Fantorangen07.00 Supermorgen09.35 Diverse sendinger11.30 Eva og Adam (r)12.00 SvampeBob (r)12.20 Hakke Hakkespett(r)12.30 Superstreker14.30 Mánáid-TV (r)14.45 Mánáid-TV (r)15.00 Øisteins blyant (r)15.05 Marvin Marvin (r)15.25 iCarly (r)15.50 iCarly (r)16.15 Orps (r)16.40 Jinx (r)17.00 Just Kidding – Baretulla (r)17.15 Gromf (r)17.30 Musti (r)17.35 Bosse (r)17.45 Lille Jack (r)18.00 Elias18.10 Operasjon froskeegg(r)18.20 Soppmonsteret18.30 Newton19.00-19.30 Barda (r)RADIODagsnytt hver hele time,samt kl. 16.30. 09.03 Naturensverden 10.05 Mellom himmel og jord11.03 Gudstjeneste fra Tønsberg Domkirke12.03 Brønsj 14.03 Radioteatret: Det lange farvel15.03 Søndagsåpent 17.50 4·4·2 Radiosporten21.03 Norsk på norsk 22.00 Dagsnyttmed værmelding 22.05 Salmer til alle tider22.35 Árdna – Samisk kulturmagasin på norsk23.03 Radioteatrets påskekrim: Det lange farvel00.05 Nattønsket 02.03 Utakt 04.03 Radiolangs05.33 Morgenandakt 05.45 Værmeldingmed varsel for fiskebankeneDagsnytt hver hele timeunntatt kl. 20.00, samt kl.16.30. 09.03 Værmelding 09.05 Klar en klassiker09.30 Språkteigen 10.05 Morgenkonserten11.03 Søndagsavisa 12.03 2 i P2 13.03 Kunstreisen13.30 Bok i P2 14.03 Min favorittmusikk15.03 Radioteatret 16.03 Mørkets opplevelser16.40 Kulturhuset Scene 17.03 Verdibørsen18.03 Folkemusikktimen 19.03 NRK for 50år siden 19.30 Musikk i P2 – Kort og klassisk20.30 Klar en klassiker 21.03 Radiodokumentaren22.00 Dagsnytt med værmelding 22.05Jazzklubben 23.03 Historietimen 00.05 NotturnoDagsnytt hver hele time frem tilkl. 21.00, unntatt kl. 10.00,11.00 og 13.00. Deretter kl.02.00, 04.00 og 05.00. 09.03 P3 Dokumentar09.30 Uka med Niklas og Ronny 12.03 Ramonaog Siggen 14.03 P3søndag 22.00 VG-ListaTopp 40 24.00 P3natt 02.03 Filmpolitiet 04.03P3natt 05.03 P3nattNyheter hver hele time kl.08.00-20.00. 11.00 Norges1000 beste sanger 14.00Musikk, sport og trafikk 20.00 Live-versjoner avkjente sanger 23.00 NattmusikkNyheter hver hele time kl. 08.00-24.00. 09.00 P4s helgefrokost12.00 Popkonge 13.00 LarsenLIVEi 200 15.00 Meggene 16.00 Sport og musikk21.00 Søndagskveld 22.00 Kjærlighet utengrenser 01.00 P4-natten©Universum


LørdagSøndagMandagTirsdagMediaconnect AS, Pb 265 Økern, 0510 Oslo / Postadresse: Boks 1180, Sentrum, 0107 OsloOslo Kristiansand Stavanger Bergen Geilo Lillehammer Ålesund Trondheim Bodø Tromsø Kárášjohka NORGE I GÅRVARMEST13 013 08 08 0-14 05 06 03 03 02 01 0 Eik - Hovemmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmm12.3°C11 010 09 011 04 07 07 05 03 03 01 0mmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmKALDESTSihccajavri10 010 011 013 05 08 09 06 05 03 02 0 -16.2°CmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmVÅTEST62-575-1091-3100-222-551-310090503010mmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmTjøtta4.8mmVærspalten er levert av:Værdata levert av:Meteorologisk instituttNå følger han sin egen drøm2014-05-02 11:10:48BaksidebildetVideoen av deg som gjest påThe Ellen DeGeneres showhar blitt en hit på nettet. Duble invitert inn på direktenfordi du hjalp en tryllekunstnersom hadde mistet tingene sinepå gata. Hvorfor stoppet duopp i utgangspunktet, PetterEgge?– Nå er det ikke meningen åhøres veldig from ut, men detvar ren refleks. Jeg så at altutstyret hans lå strødd utovergata og ingen andre hjalp ham.Det syntes jeg var litt rart.Hvordan var det å sitte i studiohos Ellen DeGeneres?– Det var rimelig sprøtt. I løpetav få minutter ble en vanlig dagtil en absurd situasjon. Jeg haraldri vært fan av Ellen, men jegvet hvor stort showet hennes er.Hver dag går jeg forbi en plakatmed ansiktet hennes på.Hva slags reaksjoner har du fåtti etterkant?– Det var utrolig å være påshowet og få de pengene, mendet beste er det som har skjeddetterpå. Jeg har fått så mangehyggelige og varme tilbakemeldinger,fra kjente og ukjente.Du har vært åpen om attilværelsen i LA har vært tøff,blant annet økonomisk. Har dunoen gang tvilt på at du gjordedet rette ved å flytte og satse påen skuespillerkarriere?– Nei. Dette er kanskje en av deførste gangene i livet mitt derjeg ikke vurderer om jeg burdevært et annet sted og gjort noeannet.Du har vært i Norgestoppensom turner og er utdannetjournalist. Hvorfor vil du bliskuespiller?– Det har vært en drøm sidenjeg var liten. Men jeg fulgteandres – og mine egne –forventninger om å gjøre noe«ordentlig», noe akademisk.Nå har jeg innsett at man ikkekan kaste bort livet sitt på åf orsøke å nå andres mål.Hva har overrasket deg mestden siste uken?– At en god venninne spurteom å få bli med meg i kirken.Jeg går alltid i kirken på søndager,og folk tenker vel at «deter Petters greie og han får barePetter Egge satser på skuespillerkarriere i Los Angeles. – Det harvært en drøm siden jeg var liten, sier han. Foto: PrivatsistmenikkeminstPetter Egge25 år. Flyttet tilLos Angelestidligere i år for åbli skuespiller. Endag stoppet hanopp for å hjelpeen tryllekunstnersom hadde mistetinnholdet i koffertensin på gata.Hendelsen var endel av TV-showettil komiker EllenDeGeneres og blefilmet med skjultkamera. Eggeendte opp pådirektesendt TVog fikk 1.000 dollari premie av De-Generes fordi hanvar så hjelpsom.Egge har tidligerejobbet som journalisti Vårt Land.holde på». For første gang fikkjeg gleden av å ta med en venn,på hennes initiativ.Hva er vår tids tabu?– I LA er det eneste tabuet ikkeå tro nok på seg selv. I Norge viljeg si at det å være religiøs ellerkristen er tabu. «Seriøst, trordu på mirakler», kan folk si. Jegvil påstå at jeg har fått bevist atmirakler skjer.Hva er hellig for deg?– Naturen. Det er sjelden jegopplever at det er en Gud såsterkt som når jeg er ute i norsknatur. Og så er det én ting til,som kanskje er en klisjé, men lagå: Oppdagelsen av ekte kjærlighet.Det er noe av det mesthellige jeg har vært borti noensinne. Det opplever jeg som endirekte kobling til Gud.Lise Marit KalstadCarl I. Hagen trener for fullt før neste runde av Skal vi danse.Denne gang satser han tungt i kategorien streetdance.Foto: Stian Lysberg Solum/NTB scanpixNytt omfristelser«Led oss ikke inn i fristelse»,het det som kjent i Fadervår.Nå skriver Dagen at det likeveler mange som lar segfriste, denne gang til noe såformastelig som jobb i Dennorske kirke:«Flere unge fristes avpresteyrket», heter det i enfersk kioskvelter fra Selbekk& co.Med avisens anstrengteforhold til Den norske kirkeer en slik utvikling selvsagtå regne som en betydeligskandale og en sørgeligbekreftelse på det moralskeforfall i dagens samfunn.Bønnekampanjen mot fristelsermå intensiveres kraftigi tiden som kommer.Avslørende førsteside i Dagen.Forskningengår fremoverVi har sagt det før, og vi sierdet igjen: Hva skulle vi gjortuten forskerne?Med henvisning til enstørre vitenskapelig studiemelder selveste Aftenpostenat folk i dårlige ekteskap ermer deprimerte enn demsom er lykkelig gift.Her i reiret er vi nok engang mektig imponert overalt det utrolige våre dyktigeforskere finner ut av, ogsom om ikke det var nok:«Studien er basert på intervjuog stresstester av116 voksne over 11 år.»Vi tør ikke tenke på hvorgamle forskerne var.ForbedringspotensialI fjor siktet de mot toppen,men i år går det dårlig.Nei, vi snakker ikke om dehomoliberale i Kirkemøtet,men om FotballklubbenHaugesund. Både spillereog tilskuere venter fortsattpå sesongens første seier, ogfra Ingmar Areklett på Karmøyhar vi fått et interessantinnspill i sakens anledning.Areklett har nemlig besøktklubbens nettside, der detframgår av et kart at klubbenskal spille sin neste hjemmekampnoen meter utenforHaugesund stadion.Vi er ikke eksperter pådenne idretten, men vi trorAreklett har et poeng: Detkunne nok gå adskillig bedremed fotballen på Haugalandetom man i stedet begynteå spille inne på selve banen.Andaktslivi endringI gamle dager – det vil sifor et par måneder siden –handlet de fleste radioandakteneom Nelson Mandelaog Dalai Lama. Men tideneforandrer seg, og forledendag overhørte vi følgendeintroduksjon på NRK Hordalandsmorgensending:«Da er det tid for andaktved Henrik Syse, og i dagskal det faktisk handle omen salme!»Etter vårt syn må Kringkastingsrådetstraks på banenfør dette utarter. Hva blir detneste? Andakter om Jesus?Hugin og Muninhugin.munin@vl.nofacebook.com/vlhugin

Similar magazines