2 · 2009 - Cultura Bank

PengevirkeTidsskrift for ny bankkultur – Utgis av Cultura Bank og Merkur nr. 2 · 2009Finanskrise og tillitRomslige fellesskapOmvendt integrasjonDen sosiale økonomiTema:Sosiale initiativer

InnholdSmånytt 46Tema: Sosiale initiativer 6Når belastninger blir verdifulle 6Selger saftige brød fra romslig fellesskap 99Helespedagogisk Steinerskole i Oslo 12Den nye forretningslogikken 14Private oppholdssteder løser vanskelig oppgave 1612Klimaforandringer i India 18Finanskrisen er en tillitskrise 20Økonomer med fokus på miljøansvar og humanistiske verdier:Ernst Friedrich Schumacher 2214Nytt fra Cultura 24Redd Barna satser på vår viktigste ressurs 27Fremtidens finansvesen 2818Aktuelle bøker 29Kommentar: Staten kan ikke vedta kvalitet! 340209 – Pengevirke Side 3

SmånyttBarn spiller for barnMusikkskolen i Gaza ligger i ruiner og instrumentene erødelagt. Barneorkesteret ved Barratt Due i Oslo har starteten aksjon for å skaffe penger til å gjenreise musikkskolen iGaza.Ved Barnas musikkskole i Gaza har 31 barn i alderensyv til elleve år siden i fjor sommer fått undervisningi piano, gitar og lutt. Skolen har holdt til i Røde halvmånesbygning som ble bombet 27. desember 2008.Da Barneorkesteret ved Barratt Due hørte at musikkskoleni Gaza var bombet, bestemte de seg for å starteen aksjon for å skaffe penger til å gjenreise skolen ogkjøpe nye instrumenter. De inviterte til en stor konserti Gamle Logen i Oslo, der blant andre Arve Tellefsen,Soon-Mi Chung, Stephan Barratt Due og Tine TingHelseth medvirket. Lege Erik Fosse formidlet inntrykkfra sitt arbeid i Gaza og konferansier var forfatterenErik Fosnes Hansen. I pausen ble et trykk avHåkon Gullvåg loddet ut.Det kom inn nærmere kr 100.000 på konserten,som uavkortet går til musikkskolen. Barneorkesteretoppfordrer alle musikkskoler til å arrangere støttekonserter,så barna i Gaza kan få tilbake instrumenter oglokaler.Interesserte kan få mer informasjon fra leder for BarrattDues Barneorkester, Sigyn Fossnes,sigyn.f@online.noMaster i sosialt entreprenørskapRoskilde Universitetscenter starter nå sitt tredje kullpå den toårige masterutdannelsen i sosialt entreprenørskap.Utdannelsen sikter mot å gi kompetanseog kvalifikasjoner til aktører i frivillige foreninger,NGO’er og private og offentlige organisasjonermed et sosialt engasjement. Utdannelsen foregårsom et deltidsstudium over 2 år og skal bidra til etkompetanseløft innen sosial innovasjon.www.ruc.dk/paes/cseProfessor Lars Hulgård,RUC, underviser påmaster-utdannelsen isosialt entreprenørskap.Fra Blondie til SteinerRudolf Steiners arbeider har inspirert til en rekkenyskapende initiativer. Ikke bare Steinerskoler,men også Camphill landsbyer, biologisk-dynamiskjordbruk, etiske banker og fornyelse av medisin,arkitektur og en rekke kunstformer. Men hvem vardenne mannen? Den tidligere Blondie-bassistenGary (Valentine) Lachmann har laget en velskrevetbiografi. Lachmann er ikke antroposof, men erbegeistret for Rudolf Steiners filosofiske arbeider ogfor hans personlige egenskaper. Det finnes utvilsomtdetaljer i denne boken det kan være uenighet om,men de store trekkene gir et levende bilde av RudolfSteiner. Biografien er nå utgitt på norsk på Fluxforlag.Side 4 Pengevirke – 0209

De Splittergale i SigøjnerlandForeningen De Splittergale har gitt ut filmen ”Splittergali Sigøjnerland”. I filmen følges De Splittergalepå turné i Romania og Ungarn. Reisen foregår med engammel buss, og det synges og danses, mens gruppenopptrer på en sigøynerfestival, i en sigøynerghetto, i etfengsel og på et barne- og pleiehjem.De Splittergale omfatter fortrinnsvis psykisk sårbaremennesker, og de er pionerer innen opplysningsarbeidetom psykisk sykdom. Gjennom 19 år har de bruktgalskapen med et positivt fortegn og videreutvikletgamle folkesanger og gjøglertradisjoner. Med enhjertelig, fjollete, alvorlig og festlig gjøglerstil brytermedlemmene ned fordommer og tabuer om psykisksykdom. Gruppen har et omfattende program medmange workshops og forestillinger. De har nettoppvært på turné i Berlin, hvor de besøkte andre undergrunnsgrupperinnenfor sirkus, gjøgleri og teater.www.desplittergale.dkFoto: Mikkel MøllerØkoturisme i LofotenLofoten er en turistmagnet som lokker en strøm avferierende fra inn- og utland. Vil man imidlertid littutenfor allfarvei, dit turiststrømmen sjelden kommer,er økoturisme et godt alternativ.Som daglig leder i Lofoten Kajakk har Jann Engstadmange års erfaring i å ta med folk på tur i Lofoteni havkajakk, til fots, på sykkel, truger eller ski. Hanhar også kajakkurs for nybegynnere og viderekommende,og spesialkurs i blant annet eskimorulle ogstrømpadling.Bedriften er en av ti som er godkjent og fyllerkravene til kvalitetsmerket Norsk Økoturisme. Herspiller man på lag med naturen uten å etterlate spor,og tilbyr reiseopplevelser som gir kunnskap omnatur, miljø og lokal kultur.I 2007 mottok han Glassbjørnen, som er en utmerkelsefra organisasjonen GRIP, for den høye miljøprofileni bedriften.www.lofoten-kajakk.noDen politiske investorTidsskriftet Miljøsk, som utgis av miljøorganisasjonenNoah, setter fokus på den politiske investoren.I et temanummer vises det til de mange forskjelligeoppfatningene som finnes rundt begrepet etiskinvestering. Det avspeiler at det er behov for størreklarhet og transparens på dette området, slik at ikkealle kan kalle seg for etiske investorer kun med småtiltak. Er det for eksempel tilstrekkelig å velge borttobakk, våpen og porno i investeringene sine? Ellerskal det positive tilvalgskriterier til som økologi, fairtrade og bærekraftig skogforvaltning (FSC) for åkunne kalle seg for en etisk investor?Det er innlegg av Lars Pehrson, direktør i Merkur,Frank Aaen, MF for Enhedslisten, Erik Alhøj,direktør for GES Investment Services DK, SteenVallentin, lektor i etisk investering, CopenhagenBusiness School og Bjarne Graven Larsen, fondsdirektøri ATP.Miljøsk, „Den politiske investor“,nummer 51, 2009Bestilles på: www.noah.dk,e-mail: noah@noah.dk, tlf.+ 0045 35361212Foto:Jann Engstad0209 – Pengevirke Side 5

Tema: Sosiale initiativerOmvendt integrasjon av utviklingshemmedeNår belastninger blir verdifulleI bofellesskapet Hertha ved Århus bor 20 utviklingshemmede sammen med100 normalt fungerende mennesker. De kaller det for omvendt integrasjon.Tekst og foto: Henrik PlatzUtviklingshemmede har i dag med Lov om SocialService langt bedre muligheter til å leve et anstendig livenn i tidligere tiders institusjoner. De bor i bofellesskap,har eget bad og toalett, stereoanlegg, mobiltelefon ogPlaystation. De har innflytelse på hverdagens små ogstore avgjørelser. Men fysisk og juridisk integrasjon erikke nok:„Vi har tatt skrittet fra institusjonalisering til integrasjoni samfunnet. Vi snakker om inkludering fremforparallelle samfunn. Men skal slik integrering fungere optimalt,er det ikke kun de utviklingshemmede, foreldreneog pedagogene som må ønske den. Den må også væreønsket av lokalsamfunnet. Ellers blir bofellesskapeneredusert til institusjoner i tause villasamfunn“, fortellerPer Clauson-Kaas, som er en av initiativtakerne til BofellesskapetHertha i Herskind ved Århus.En stor suksessKaren Lindemann er ikke i tvil om at Hertha er tilgevinst for de utviklingshemmede. Hun er områdeleder iSkanderborg Kommune og har fulgt Hertha bofellesskapi 14–15 år. De utviklingshemmede har det godt og følerat de er til nytte for lokalmiljøet når de er med i det biodynamiskelandbruket, meieriet, bakeriet og de mangeandre aktivitetene som foregår:„I september måned drar de en bunt gulrøtter opp avjorden, viser dem stolt frem til meg med et lys i øyneneog sier: „Disse sådde vi i vår. Kan du huske det?“ Jordtil-bord-tankenhar en positiv innflytelse på trivselenblant beboerne i Hertha. De ser livets og årets gang ogopplever at de fungerer i en helhet. En opplevelse somdet ikke er mulig å skape gjennom for eksempel montasjeog produksjon,“ forteller Karen Lindemann.glede smitter over på alminnelig fungerende mennesker:„Jeg har hatt de morsomste øyenblikkene i mitt liv nårjeg har spilt teater sammen med de utviklingshemmedefra Hertha. De er så positive og kjærlige. At man har ethandikap betyr ikke at man ikke kan være sammen medandre mennesker“, forteller Mogens Grejsen, som er formanni den lokale grunneierforeningen.De utviklingshemmede deltar i felles måltider i forsamlingshuseti Herskind. Her er de med på matlagningenpå like fot med de andre beboerne i felleskjøkkenetog er ansvarlige for måltider en gang i måneden. Detdeltar 15–25 personer, blant annet fem utviklingshemmedefra Hertha. Når de skal spise, vil de utviklingshemmedeheller sitte sammen med vertskapet. Det er myemorsommere enn å sitte sammen med pedagogene fraHertha. Å være utviklingshemmet er noe som er heltnormalt.Bofellesskapet Hertha har også bidratt til at denlokale bruktbutikken har kunnet fortsette i Herskind,fordi det er blitt større økonomisk aktivitet. Det har ogsåkommet flere passasjerer på bussforbindelsen mellomÅrhus og Silkeborg.Menneskemøter og Steiner-pedagogikkÅ arbeide og bo sammen med utviklingshemmede kanvære vel så stor utfordring som å gå på universitetet. ForGod latter, felles måltider og bedre økonomiI Herskind har lokalbefolkningen opplevd hvordan deutviklingshemmedes umiddelbarhet, varme, intensitet ogPer Clauson-Kaas har i en lang årrekke arbeidet med utviklingshemmedepå Marjatta på Sjælland, før han sammenmed en gruppe på 30–40 mennesker var med på å startebofellesskapet Hertha i Herskind ved Århus.Side 6 Pengevirke – 0209

Tema: Sociale initiativerDet er lang venteliste til bofellesskapetHertha. Både utviklingshemmedeog normalt fungerende ønsker å bopå stedet og inngå i den menneskeligeog sosiale rikdommen som kan oppstånår ulike mennesker møter hverandremed et åpent sinn, hjerte og vilje.Om bofellesskapet Herthaå oppdage behovet for riktig hjelp, må du kunne innstilledeg på det andre mennesket du står overfor. Det krevernoe ut over det sedvanlige. Du blir utfordret og må anstrengedeg for å kunne forstå den utviklingshemmede.Du må treffe beslutninger på en annens vegne, uten atdet andre mennesket skal føle at det skjer ved tvang. Dukommer derfor selv i en utviklingsprosess, fordi du heletiden må forholde deg til dine egne forestillinger, dinempati og det andre mennesket.„Ethvert menneskemøte er en utviklingsmulighet. Vihar kommet hit til jorden for å utvikle oss. Når et normaltfungerende menneske møter en utviklingshemmetperson, vil det normalt fungerende mennesket, bevissteller ubevisst – innstille seg på å kompensere og komplementerefor den utviklingshemmedes ubalanse. Mennesketstiller seg så å si til rådighet når den utviklingshemmedekaller på hjelp, fysisk eller sjelelig. Ved å hjelpe kanden utviklingshemmede komme i balanse og det sunne ijeg’et kan komme frem“, forteller Per Clauson-Kaas fraLevefellesskapet Hertha.Sosial forståelse gjennom økonomiDen økende individualiseringen i samfunnet har gjortalminnelig fungerende mennesker mer ensomme ogisolerte enn tidligere. Det å være sammen med utviklingshemmedekan gjøre det tydelig for oss at vi trengerhverandre. Vi kan – utviklingshemmet eller ikke – få storglede av å være sammen med hverandre på så mangemåter, økonomisk, sosialt og kulturelt, hvis vi stiller hvervåre ressurser til rådighet:„Det følger store økonomiske ressurser med deutviklingshemmede, og slike ressurser vil flyte tilbaketil samfunnet. Det ekte menneskemøtet og den ekteintegrasjonen kan først bli virkelighet når det har feste iI bofellesskapet Hertha i Herskind velger alminneligemennesker å bo i et tett og givende naboskap medvoksne utviklingshemmede. Det kalles for ‘omvendtintegrasjon’. Det bor i dag ca. 120 mennesker i bofellesskapet,herav 20 utviklingshemmede. I Herskind byer det vel 250 innbyggere, og det er 1.000 innbyggerei hele sognet.Bofellesskapet har eksistert i 12 år. Det har gjennomalle disse årene dannet rammen for det pedagogiskearbeidet i verkstedene for de utviklingshemmede.Her er biodynamisk landbruk med melkekuer, meieri,bakeri, gartneri, veveri, kjøkken, kafé, drama, teaterog konserter. Det er også en barnehage, en gullsmed,et forskningslaboratorium, en alternativ behandler oget arkitektkontor. I alt er det skapt 30 arbeidsplasserpå stedet, og mange mennesker kommer dit hver dagfor å arbeide, besøke stedet eller å delta på arrangementer.Bofellesskapet Hertha er inspirert av Rudolf Steinerspedagogiske og sosiale impulser. Sosial beredskap,bærekraftighet og det enkelte menneskes frihetvektlegges høyt. Inspirasjonen fra Hertha er i ferdmed å spre seg til flere kommuner. Bl.a. er andelssamfunneti Hjortshøj i Århus Kommune i gang med åetablere et fellesskap for utviklingshemmede basertpå liknende prinsipper.Les mer:· www.hertha.dk· 50 års helsepædagogik og socialterapi i Danmark.Helle Hansen m.fl. (red)., Nerthus Forlag 2003.· Albert Eman: Rudolf Steiner Pædagogik for hæmmede– hverdags billeder fra Marjatta, AntroposofiskForlag 1982.Hertha er kunde i Merkur0209 – Pengevirke Side 7

Tema: Sociale initiativerArbeidet i landbruket, meieriet oggartneriet er en integrert del i det å bo ibofellesskapet Hertha. Her blir fjøset tilkalvene gjort i stand for våren.det økonomiske og det kulturelle. Ellers forblir det baresosial ønsketenkning. Det har vi sett så altfor mye avmed de utviklingshemmede“, sier Per Clauson-Kaas.Skolemat skaper arbeidsplasserHerskind skole har nettopp bedt Hertha om å etablere ettilrettelagt verksted for de utviklingshemmede på skolen.Der skal de lage mat til elevene og lærerne. Skolenmener at fellesmåltidene i samlingshuset går mye bedreetter at de utviklingshemmede har kommet med. Herthahar mye mer kunnskap om matkvalitet og ernæring enndet de har på skolen. Samtidig kan barna på skolen se atdet å være menneske også kan bety at man kan være littannerledes.Det nye tiltaket er en stor utfordring for Hertha. Påden andre siden er det også et bevis på at den omvendteintegrasjonen har lykkes. Det er gjensidighet i avtalene.Hertha har noe som Herskinds beboere har bruk for, ogomvendt.Forskning i kvalitetI Herthas bakeri har de utviklet et glutenfritt brød, ogdet etterspørres av allergikere fra hele landet. Forskningssjefenved meierigiganten Arla Foods har vistinteresse for den unike melken som kommer fra landetsminste meieri. Snart skal lederen av gartneriet til Spaniaog undervise noen av verdens beste vinprodusenter i åfremstille biodynamiske produkter.„Hertha er ikke begrenset av det økonomiske, sliksom det er i forretningslivet. Vi har tid og ressurser til åeksperimentere med kvalitet. Arbeidet med utviklingshemmedeer en liten oase i samfunnet, hvor det kanskapes noe uventet og fruktbart“, forteller Per Clauson-Kaas.Avhengig av pioneråndHertha er på mange måter et mønstereksempel på envellykket integrasjon av utviklingshemmede. Eksperimentethar inspirert politikere, pedagoger, foreldre, embetsmenn,matvareprodusenter og mange flere. Men deter ingen tvil om at bofellesskapet Hertha er dypt avhengigav medarbeidernes pionerånd og nærmest overdrevnegrundighet. Intet er overlatt til tilfeldighetene.Den største utfordringen ligger internt. Alt er ikkerosenrødt. Både medarbeidere og beboere legger mangearbeidstimer ned i Hertha. Det holdes møter, utveksleserfaringer, utvikles ideer. De bor tett på hverandre, pågodt og vondt, og er mennesker som alle andre. De måbruke mange ressurser på intern pleie, struktur, organisasjon,konflikthåndtering, omsorg. Noen ganger må medarbeidernederfor spørre seg selv: „Når skal vi egentligha tid til de utviklingshemmede?“Side 8 Pengevirke – 0209

Tema: Sosiale initiativerSelger saftige brød fraromslig fellesskap‘Det økologiske hus’ består av et bakeri, safteri og en landhandel, som trekker til seg folk fra heleMidt-Norge - særlig om høsten. Huset er en del av Rotvoll gård, og en av seks landsbyeri Camphill i Norge.Tekst og foto: Bjørn Lønnum AndreassenBo og arbeidskollektivet Kristoffertunet og Det økologiskehus er naboer til Steinerskole og barnehage. Altligger idyllisk på og rundt Rotvoll gård, få meter frastrandkanten. Ikke bare samarbeider de tett på Rotvoll,men de er også en del av et større nettverk. For Detøkologiske hus er en av cirka 100 Camphill-landsbyerog skoler fordelt på alle verdens kontinenter. I Norge ertilbudet landsdekkende og eies av Landsbystiftelsen.God arbeidsplassSiv Brubakk arbeider i bakeriet vedDet økologiske hus, og hun er fornøydmed nesten alt.„Man får følelsen av å bli tatt varepå, at man blir virkelig verdsatt – ogdette er på en måte en del av familienmin. Jeg kan ikke tenke meg en annenjobb. Det artigste er å bake boller, oglunsjen er veldig hyggelig – fordi manføler man tilhører et fellesskap“.Men det er en ting Brubakk vill likt å se annerledes.„Jeg skulle gjerne fått synge mer enn vi gjør, fordi jegliker sang så godt. Uansett synes jeg at jeg er heldig, ogjeg skulle gjerne hjulpet andre jeg kjenner til å få en sånnplass. Når andre sier de mistrives i jobben sin, tenker jegat jeg jammen er heldig.“Lang vei„Alt er bra her, først ogfremst er jeg er så gladfor å komme på jobb- selv om veien hit tiljobben er lang. “Bakeriet leverer økologiske og biodynamiske bakervarertil barnehager, selskapsmat-firma og andre. Mye av bakstenbakes i samarbeid mellom betjeningen og deltagerne,de er 10 i alt. Flere enn Brubakker udelt positiv - for eksempel MakijeIfmaily, som er vikar i bakeriet og godtkjent med arbeid i safteriet.„Alt er bra her, først og fremst erjeg er så glad for å komme på jobb -selv om veien hit til jobben er lang.Jeg elsker å jobbe med de andre medarbeidernemed å bake brød, kaker ogkjeks. Dagen går så fort!Ifamaily utdyper fornøyd at de bestemmer mye selv,det er stor fleksibilitet og medarbeiderne slipper stress.- En dag baker vi kanskje 30 kjeks, en annen dag kanskje50“, sier hun.Populær saftNavnet på safteriet er Corona (latin)som betyr å stråle eller omkranse, ogbetegner ytterste del av solens atmosfære.Blåbærsaften herfra er ettertraktetvare hos Culturakunder, som hosbakeriet Godt brød og Ramp pub ogVarm, fersk, økologisk blåbærsaft påløpende bånd stables for utkjøring. Stadigflere etterspør saft fra Corona safterii Trondheim, forklarer Sarmad AL-Saffar og Trude Helene Ekset.0209 – Pengevirke Side 9

Tema: Sosiale initiativerspiseri – og ellers rundt om i Trondheim. I tillegg selgessaften i andre landsbyer.Ellers lages flere typer saft og syltetøy, og om høstenblir Corona nesten nedrent av så vel media som avprivate hageeiere.„Ja, vi presser flere tonn frukt til saft for private somkommer om høsten, og dette er svært populært for aviserog TV. I fjor presset vi åtte tonn,“ sier Sarmad AL-Saffar.Han er daglig leder for safteriet og den øvrige virksomheten,som også har internasjonale forgreninger.MeningsfyltSarmad forklarer at brukerne ikke bare er der som tidsfordriv.Etterspurt økologisk saft får tennene til å løpe i vann blantlandsbybeboere og deres besøkende rundt om i nesten heleNorge.Camphill – en bevegelse· Startet i 1940 i Camphill på en liten landeiendom iSkottland· Camphill landsbystiftelsen i Norge etablert i 1966· Vidaråsen landsby på Østlandet var den første· Solborg på Østlandet, Hogganvik på Vestlandet,Jøssåsen-, Vallersund-, Kristoffertunet og Detøkologiske hus i Midt-Norge„Vi leder dem, men det er virkelig meningsfylt arbeidtil alle som er her. De ser selv at oppgavene som gjøresdekker et etterspurt behov, så dette føles veldig flott foralle.“Oppgavene er varierte, med stabling, vasking og pakkingav flasker – samt å stå i produksjonen.„Jeg sjekker maskinene av og til, ellers vet de hvordanjobben skal gjøres. Flere andre oppgaver gjøres selvstendig,og brukerne kan alt med tørking av frukt selv.Dette er antroposofi i praksis med balanse mellomåndsliv, kulturliv og økonomi. Ikke bare et sted å jobbefor penger, men heller skikkelig å få oppleve menneskelighet.Vi opplever et fellesskap i arbeid og bosituasjon.Det trenger ikke være forskjell på mennesker med funksjonshemmingerog andre,“ sier Sarmad og poengtererat dette er likt i andre landsbyer i Camphill.Plass til flere„Alle stedene tar i mot nye medarbeidere og beboere.Noen medarbeidere velger å bo utenfor kollektivene.Nye folk må ha interesse for det vi holder på med. ManAllsidige landsbyer for alleCamphill-landsbyene er et landsdekkende tilbud med helhetlige bo- og arbeidsfellesskap for ungeog voksne med særlige omsorgsbehov. Landsbyene er grunnlagt på ideen om et levende og aktivtsamfunn der omsorgstrengende og medarbeidere bor sammen i store og små husfellesskap –eventuelt med sine familier.I arbeidstiden er alle sysselsatt med landsbyens arbeidsoppgaver.Det kan være håndverk i ulike verksteder,jordbruk, matlaging og hushold. Nærhet til natur ogmennesker blir vektlagt – der pleie av husdyr og dyrkingav jord gir livsnære erfaringer med positiv og styrkendevirkning.Birgit Hammer har mange års erfaring i Camphill oger administrativ koordinator, bosatt på Jøssåsen i Malvik.„Jeg ser på livet i Camphill landsbyene som å væredel av et orkester. Alle instrumenter trengs og alle er likeviktige for å kunne spille et musikkstykke. Familien minog jeg bodde en gang i et hus med fem beboere og enmedarbeider. Noen var flinke til å lage mat, andre varflinke til å vaske og noen var flink til å rydde - men detviktigste var at en av oss i huset var en humørspreder.Han var verken flink til å rydde eller lage mat, men godtil å synge, og han lo - slik at andre bare måtte le med.Jeg tror fortsatt at den viktigste oppgaven er å kunnevære del av et fellesskap, hvor alle har sin oppgave oger avhengig av hverandre – det er det samme om duSide 10 Pengevirke – 0209

Tema: Sosiale initiativerblir ikke rik på penger av å jobbe her, men en blir veldigrik menneskelig og kulturelt sett. Nye medarbeiderekommer hit fordi de vil gjøre noe sammen med mennesker,“forklarer Sarmad – som utdyper at beboere har allebehov dekket gjennom felles økonomi. Noen har jobberutenfor landsbyene også.Handlende„Ved Rotvoll landhandel kan du lære mye om økologiskog biodynamisk mat og produkter,“ bedyrer butikklederMersije Ismajli. Hvis ekspertene får rett, kan økologiskmat bli en ny megatrend.„Det å få gjøre medarbeidere med tilrettelagt arbeidglade er veldig tilfredsstillende, og vi får gode tilbakemeldinger.Maten vi selger er veldig bra og sunnere – bedrefor oss alle. Rotvoll og butikken er et hjemmekoseligog fritt arbeidssted, men også med ansvar for medarbeiderne.Vi hjelper dem med å få gjort noe de liker ogfinner nyttig.“Les merwww.kristoffertunet.no/no/okologisk/okologisk.htmlGode tilbakemeldinger fra kunder og medarbeidere gjør dagentrivelig i landhandelen på Rotvoll i Trondheim, forklarer(F.V.) Mersije Ismajli og Cesilie Moxnes.er medarbeider eller såkalt ‘beboer’. Det handler om åkunne ha et arbeid å gå til, et sosialt nettverk rundt degog mange kulturelle tilbud som man er med på å lage“,forklarer Hammer.For i Camphill-landsbyene pleies et variert kulturlivmed teateroppsettinger, sang og musikk, høytidsfeiringerog utflukter. Medarbeiderne tilbys også egen utdanningsamt foredrag og fagseminarer.ØkonomiCamphill landsbystiftelsen i Norge er en ideell stiftelse– non-profit organisasjon, og mottar statsstøtte til driftfra Sosial- og helsedirektoratet. Arbeid er en vesentligside av landsbylivet, der beboere og medarbeidere stårside ved side om mange oppgaver. Hver enkelt får sineindividuelle behov dekket økonomisk.Bidraget fra Staten gir rom for vedlikehold og noeoppgradering av bygningsmassen, men all nyetableringmå realiseres gjennom gaver.En slik felles økonomi, der landsbyenes menneskerbestreber seg på en broderlighet overfor hverandre, harvist seg å være fruktbar. Sammen med gaver og bidrag framange hold har det vært mulig å bygge kulturbygg ogaldershjem, verksteder og andre hus - som det ellers ikkeville vært kapital til å realisere.Gjennom nittiårene har landsbyene engasjert seg i utviklingenav Camphill-landsbyer i tidligere østblokkland.Les mer: www.camphill.noLandsbystiftelsen og en rekke tilknyttede virksomheter erkunder i Cultura Bank.0209 – Pengevirke Side 11

Tema: Sosiale initiativerall offentlig støtte. Dette gjorde mange foreldre usikreslik at de trakk barna ut av skolen og elevtallet gikk ned.Etter et meget aktivt arbeid med politikere og byråkraterble holdningen snudd slik at de bestående skolenefikk fortsette, men de fikk ikke lov til å øke elevtallet førstortinget på nytt hadde behandlet saken. Det ville hellerikke bli lov til å opprette nye skoler. Nå ser det endeligut til at politikerne har snudd slik atdisse skolene kan få lov til å eksistereog vokse. Men disse skolene får ikketa skolepenger og er derfor avhengigeav at myndighetene gir en tilstrekkeligstøtte slik at også husleien kandekkes. I forhold til dette spørsmåleter ennå ikke alt avklart.Laftebygg„Nå ser det endelig ut tilat politikerne har snuddslik at disse skolene kanfå lov til å eksistere ogvokse.“Den helsepedagogiske skolen i Oslo har lenge fått leie etoffentlig bygg i nærheten av Rudolf Steinerskolen i Oslo.Men nå vil myndighetene endre bygget til barnehage.For en tid tilbake fikk skolen kjøpt en tomt på Ljabru påhelt motsatt side av Oslo. Der er de nå i ferd med å reiseet treetasjers laftebygg som vil passe på en landlig norskeiendom. Takket være betydeligegaver fra Røde Kors og andrestiftelser og lån i Cultura medstøtte av Ekobanken, har det blittmulig å innrede ferdig de to øversteetasjene, slik at disse står ferdige tilhøstens skolestart. Men innredningenav sal, skolekjøkken, foajé oglærerværelse i første etasje må ventetil senere.Det nye bygget har skapt optimisme blant foreldreneog flere nye elever har meldt seg på til høsten.Les mer: www.hrso.steinerskolen.noHelsepedagogisk skole er kunde i Cultura Bank.Det nye skolebygget på Ljabru 0209 – Pengevirke Side 13

Tema: Sosiale initiativerDen nye forretningslogikkenVirksomheter innenfor den sosiale økonomien ønsker å hjelpe og sysselsette utsatte grupper og åfremme utdannelse, sunnhet og miljø. De drives som bedrifter, men fortjenesten er først og fremstet middel til å styrke den sosiale innsatsen.Av Lars René Petersen, direktør for Center for Socialøkonomi*I Århus ligger virksomheten Proremus. Den tilbyr tjenestersom regnskap, administrasjon, revisjon og grafiskdesign i bred forstand. Virksomheten har 17 ansatte,hvor 13 av disse er psykisk utviklingshemmede. De haralle kompetanse innen for virksomhetens tjenester. IProremus tar de utgangspunkt i de ansattes behov ogkompetanse i stedet for å ansette personalet etter hvilketprodukt bedriften vil tilby.Den sosial-økonomiske virksomhetenEt økende antall gründere og virksomheter gjør i dagsom Proremus. Dugnad, Specialisterne, SkovsgårdHotel, Baisikeli og Muhabet er andre eksempler. Dearbeider med utgangspunkt i et sosialt eller miljømessigformål. De reinvesterer profitten i virksomheten. De erøkonomisk transparente. De involverer medarbeiderneog arbeider med drivkraft fra den sosial-økonomiskevirksomhetsformen – en bevegelse mot en ny forretningslogikk.* Red. anm.: Begrepet Socialøkonomi i Danmark har enannen betydning enn det norske „Sosialøkonomi“ (samfunnsøkonomi).Vi markerer dette ved å bruke bindestreki ordet når vi bruker det i dansk betydning.Bevegelsen skjer på den ene siden fra det tradisjonellenæringslivet, som i økende grad ser behovet for reell sosialansvarlighet i forretningsdriften. På den andre sidenskjer bevegelsen fra sosiale entreprenører og NGO’er,som kan se behovet for å drive en rentabel drift.Potensialet i den sosiale økonomiDen markante bevegelsen eller tendensen ser vi akkuratnå, fordi denne typen virksomhet er et av svarene påspørsmålene og utfordringene som den finansielle krisenhar generert. Forbrukeren vil ha troverdige produkter fratroverdige produsenter. Det fordrer transparens og sosialansvarlighet i innsatsen. Og det fordrer at virksomhetenekan vise miljømessig bærekraftighet i produksjonen.Bevegelsen har, i egenskap av det overordnede logikkskiftet,potensialet til å få samme kraft som andelsbevegelsenhadde ved sin oppblomstring, selv om den samfunnsmessigekonteksten i dag er en ganske annen. Det harden, fordi den innbefatter samarbeid mellom næringsliv,kommuner, sivilsamfunn og sosiale entreprenører mv.,med andre ord er alle sektorer med i spillet.Mer plass på arbeidsmarkedetMen hvorfor kan den sosial-økonomiske virksomhetsformenromme de individer som tradisjonelt sett harvanskelig med å få innpass på arbeidsmarkedet?Man tar, slik som Proremus, konkretutgangspunkt i medarbeidernes kompetanseog deres ressurser. Utifra dette velger mansitt produkt og legger til rette sin produksjon.Spesialistene tester produkter innenfor IT og telefoni, fordi de ansatte autisterDirektør Lars René Petersen, Center for Socialøkonomi,opplever en voldsom vekst i henvendelserfra etablerere som ønsker å starte sosialøkonomiskevirksomheter.Foto: Henrik PlatzSide 14 Pengevirke – 0109

Direktør Brian Sørensen, Proremus: „Vårstyrke som sosial-økonomisk virksomhet liggeri at det er veldig mange brukere og frivillige iProremus som lever og ånder for fellesskapet“.Foto: Henrik PlatzTema: Sosiale initiativerOm sosial-økonomisk virksomhetEn sosial-økonomisk virksomhet kan kjennetegnesved:Sosialt formål:Det arbeides for å fremme et sosial formål. For eksempelsysselsetting av utsatte grupper, barnepass,utdannelse, helse eller miljø.Overskuddet følger formåletVirksomhetens overskudd investeres i bedriften elleri samfunnet i forhold til det sosiale formålet. Det erfull transparens i forhold til hva fortjenesten går til.nettopp har særlige forutsetninger og kompetanse til åarbeide med IT og telefoni.I etablerermiljøene har de også sett potensialet i åetablere seg som sosial-økonomiske virksomheter. Somsosial-økonomisk gründer posisjonerer virksomhetenseg overfor kunder og samarbeidspartnere som sosialt,økonomisk og miljømessig ansvarlig. Og virksomhetenfår gjennom partnerskap en unik plattform for målrettetidéutvikling. Vi opplever det nesten daglig i Center forSocialøkonomi, når nye etablerere henvender seg til ossfor rådgivning.Politikernes interesse vekketCenter for Socialøkonomi arbeider nå med å skape enfelles plattform for de ulike aktørene gjennom SocialøkonomiskNetværk. En sentral ting i arbeidet errådgivning mot gründere og etablering av mentormodeller.Akkurat nå er 38 mentorprogrammer i gang,hvor toppledere fra næringslivet er mentorer for sosialøkonomiskeetablerere. En betydelig innsats i senteret ervidere at vi utvikler sosial-økonomiske vekststrategier foren rekke kommuner. I dag arbeider vi i Kolding, Stevnsog København, og flere er på vei.Både lokalt og nasjonalt har også politikerne sett atdet er vekstpotensiale i denne modellen. Det betyr atdet skal utformes lovgivningsmessige rammer, som skalskape gode vilkår for denne typen etablering. Det kreverat kommunene utarbeider strategier som skaper lokalgrobunn for sosial-økonomisk vekst og nettverk. Ogdet krever en mobilisering av finansverdenen i forholdtil å sikre en finansielt grunnlag for sosial-økonomiskeetablerere.Nye løsningerOfte er det snakk om en unik idé, som ingen har settfør. For eksempel et helt nytt produkt, en ny tjeneste,nye involveringsformer eller nye måter å anvendeteknologi på for å fremme det sosiale formålet.Partnerskap/involveringVirksomhetene er ofte brukerdrevne, ved at de utviklesved å involvere medarbeidere, brukere, beboereog andre interessenter i partnerskap på tvers avbransjer og sektorer.Selv om formålet er sosialt, skal en sosial-økonomiskvirksomhet drives med overskudd for å overleve. Deter nemlig et privat initiativ, som er økonomisk ansvarligpå linje med alle andre private virksomheter.Sosial-økonomiske virksomheter:· www.proremus.dk· www.dugnad.dk· www.specialisterne.dk· www.skovsgaardhotel.dk· www.baisikeli.dk· www.muhabet.dkLes mer:· www.socialokonomi.dk· Tania Ellis: De nye pionerer – om sociale innovatører,der skaper vækst, værdi og en bedre verden,Jyllands Postens Forlag 2006Center for Socialøkonomi er kunde i Merkur0209 – Pengevirke Side 15

Tema: Sosiale initiativerPrivate oppholdssteder* løservanskelig oppgaveDe mest belastede danske ungdommer blir henvist til private institusjoner, som hjelper demmed profesjonelt pedagogisk arbeid.Av Per Andersen, kunderådgiver i MerkurRundt 11 promille av danske barn og unge opp til 23 årbodde på et privat oppholdssted ved utgangen av 2007.De fleste av de 2.749 barna var anbrakt der fordi de slitermed en kombinasjon av vanskelig oppvekstmiljø og personligepsykiske, sosiale og adferdsmessige problemer.Det tyder vitenskapelige undersøkelser på.For å hjelpe de sterkest belastede danske barn og ungestilles det enorme personlige og faglige krav til de privateinstitusjonene og deres medarbeidere. KommunenesLandsforening og det statlig nedsatte Børneråd vurdererde private institusjonenes leveranser som tilfredsstillende,etter en positiv utvikling over mange år. Kommuneneog Børnerådet fremhever samtidig at oppholdsstedenestadig kan forbedre aktivitetene sine.„Det har skjedd mye fra den gangen bønder medunderskudd på driften reddet økonomien sin ved å tabelastede barn og unge i pleie. De private institusjonenehar i dag et betydelig mer profesjonelt preg. Dette sikrerat kommunene får leveranser i henhold til sine spesifikasjonernår de plasserer barn og unge i oppholdshjem,og at de er tilfredse med hva som leveres.“ Vurderer JørnSørensen, radikal borgermester i Holbæk Kommunegjennom 16 år og formann for Børn og Unge utvalgeti Kommunenes Landsforening. For 2009 budsjettererkommunene med å bruke 12 milliarder kroner på hjelptil utsatte danske unge.Formann for Børnerådet og mangeårige bestyrer påSkodsborg Observations- og Behandlingshjem, CharlotteGuldberg, bekrefter bildet:„De private oppholdsstedene sikrer et mangfold itilbudene overfor de aller svakest stilte barn og unge, ogvi har meget gode erfaringer med disse. De løser en storsamfunnsoppgave på kompetente og profesjonelle måter.Med stor seriøsitet har de private institusjonene utvikletseg de siste 10 årene til å yte faglig og personlig kvalitet“.Red. anm.: I Danmark brukes begrepet ‘Private oppholdssteder’om private barnevernsinstitusjoner som giret bo- og omsorgstilbud til barn og unge. Vi har valgt åbeholde det danske begrepet i den norske oversettelsen.Respekt for oppholdsstedenes arbeidOppholdsstedene har registrert at kommunene ertilfredse med tjenestene de leverer. De siste årene har respektenfor arbeidet deres økt, hevder Geert Jørgensen,direktør for Landsforeningen af opholdssteder, botilbudog skolebehandlingstilbud, forkortet LOS. Ifølge LOSdirektørenhar de private institusjonene blitt belønnetfor den store innsatsen for å oppnå en større grad avprofesjonalisering, en mer målrettet og spesialisert hjelptil beboerne og bedre fysiske rammer for oppholdsstedene.Det har bidratt til at de private institusjonene harfått en voksende andel av barn og unge som plasseres påoppholdssteder. Fra 1996 til 2007 steg andelen fra 10 %til 18 %.Ifølge Geert Jørgensen er beboerne på oppholdsstedenebarn og unge med de største sosiale og psykologiskeproblemer fra de mest belastede familiene. Utsagnethans bekreftes av en nyere undersøkelse fra Socialforskningsinstituttetav 14–16 åringer, som utgjør den størstealdersgruppen på private oppholdssteder. Undersøkelsenpeker på at mange av barna i de private institusjonenehar vanskelig for å følge med på skolen og å skaperelasjoner til andre. De har det psykisk vanskelig og harofte en avvikende adferd. Samtidig har flesteparten vokstopp sammen med en enslig mor uten arbeid eller hosforeldre som er misbrukere eller kriminelle.I fremtiden risikerer flere unge og barn å bli plassertpå en privat institusjon, ifølge Charlotte Guldberg fraBørnerådet. Hun forklarer dette slik:„Gruppen av barn og unge som kommer til å bliplassert på oppholdssteder i fremtiden, vil bli større pågrunn av vår moderne livsstil. Flere vil bli ekskludert frafellesskapene, fordi de ikke lever opp til forventningenefra foreldre og fra omgivelsene“.Også bruk for oppholdsstedene i fremtidenCharlotte Guldberg er enig med Jørn Sørensen fraKommunenes Landsforening, som forventer at oppholdsstedenekommer til å hjelpe danske barn og ungeogså i fremtiden. For å klare fremtidige utfordringer, serde begge et behov for at oppholdsstedene stadig utviklervirksomheten sin.Side 16 Pengevirke – 0209

Tema: Sosiale initiativerFakta om private oppholdsstederDet foreligger ennå ikke større vitenskapelige undersøkelser om hva barn og unge får ut av å bo på institusjoner.Socialforskningsinstituttet følger nå plasserte unge født i 1995, men resultatene fra disse studiene vil først foreliggeom noen år.Antall barn og unge plassert utenfor eget hjem pr. 31/12:1996 1999 2002 2005 2007Plasserte på private oppholdssteder 1.133 (10%) 1.595 (13%) 2.448 (17%) 2.543 (18%) 2.749 (18%)Plasserte i alt 11.731 12.672 14.363 13.901 14.960Tallene i parentes viser de private institusjonenes andel av det samlete antall plasserte barn og unge. Utover privateoppholdssteder skjer plassering av danske barn og unge også hos pleiefamilier, på offentlige institusjoner, på skoler,skipsprosjekter og i egne boliger.Kilde: Danmarks StatistikLes mer:· Landsforeningen for oppholdssteder, botilbud og skolebehandlingstilbud – LOS: www.los.dk.· Børnerådet – et statlig råd som skal sikre barns rettigheter: www.boerneraadet.dk· Kommunernes Landsforening: www.kl.dk· Kommunernes Landsforening: www.kl.dkBarnerådet ønsker at de private institusjonene i størregrad sikrer skoleundervisningen for barn og unge. Skolener ifølge Charlotte Guldberg avgjørende for å styrkede svakest stilte barna, slik at de blir rustet til å klare segbedre. Hun fortsetter:„De plasserte har rett til å kjenne og ha kontakt medde biologiske røttene sine. Ikke bare foreldre, men ogsåøvrig familie og slekt. Dette må mer i fokus, fordi detkan gi de unge og barna betydningsfulle og sunne relasjoner“.Sunne relasjoner ikke bare innenfor institusjonensvegger, men også utenfor, er en viktig del av et sunt liv.Det skal ifølge Børnerådets formann være mer i fokusfor barna og de unge på oppholdsstedene på lik linje medsunn kost, fysisk aktivitet, en god døgnrytme og medbestemmelse.I forholdet til foreldrene ber Jørn Sørensen på kommunenesvegne om at oppholdsstedene blir bedre til åfortelle kommunene om institusjonenes syn på foreldreneog deres evne til å ta seg av barna sine. Dessuten kanoppholdsstedene også arbeide mer med å gjøre foreldreneklare til å påta seg foreldre-rollen igjen. Bakgrunnenfor dette ønsket er at det altfor mange ganger svikter nårbarn og unge kommer tilbake til foreldrene sine etter etopphold i en institusjon.Oppholdsstedene klare til fremtidensutfordringerSom svar på ønskene om stadig forbedring og utvikling,som også ble fremhevet av sosialminister Karen Ellemannunder talen hennes på LOS’ årsmøte i slutten avapril 2009, slår direktør Geert Jørgensen for LOS fast, atoppholdsstedene stadig er parate til å forbedre sitt virke,slik at de kan leve opp til samfunnets fremtidige krav forå ta seg av de mest utsatte barn og unge. Mange privateinstitusjoner er allerede godt på vei med den såkaltestandardiserte akkreditering. Gjennom omfattendefaglige prosesser på det enkelte oppholdsstedet og medbistand utenfra, kan det resultere i at kvaliteten heves.En fortsatt positiv utvikling vil ifølge Jørn Sørensenfra Kommunenes Landsforening ha stor betydning foroppholdsstedenes fremtid. Han avrunder med å si:„Jeg ville være nervøs om jeg drev et oppholdssted.Etter kommunalreformen for noen år siden, tar kommunenemer enn før selv hånd om de svakeste barn og unge.De etablerer nye, offentlige institusjoner hvis oppholdsstedeneikke leverer tjenester kommunene ikke selv kanstable på bena.“Ehlershjemmet ved Haderslev er et av de mange privateoppholdsstedene som er kunder i Merkur. Hjemmet hjelperfamilier som ikke lengre er i stand til å ta vare på egen tilværelse.Misbruk, vold eller psykiske lidelser kan være noen avårsakene til at hverdagen har druknet i problemer og frustrasjon.0209 – Pengevirke Side 17

Klimaendringer i India– beretninger fra et land i forandringKlimaendringer dreier seg ikke bare om isbjørner som en gang i fremtiden vil drive av gårde påsmå, brudne isflak. Virkningene av klimaendringene ses her og nå, og utviklingslandene er i fullgang med å tilpasse seg til den globale oppvarmingen. Sundarbans mellom India og Bangladesher intet unntak, og denne artikkelen formidler et par personlige beretninger fra klimaendringenesfrontlinje.Av Anders Kildegaard Knudsen, miljøplanlegger og ansatt ved Energitjenesten, Foto: Mikkel Stenbæk HansenØya og bakken vi står på bærer unektelig preg av menneskeligpåvirkning. Det er bygget høye diker av jord ogsand mot havet, som en avskjerming mot det stigendetidevannet og de voksende tidevannsbølgene. Havetsøredøvende brus utgjør en uhyggelig realistisk kulissetil scenarioet vi står og betrakter; en øy som langsomtforsvinner i takt med at havet trenger inn. „De siste 10årene har erosjonen tiltatt. Saltinnholdet i jorden harøkt, og mange steder er det ikke lengre mulig å drivelandbruk.“ Sadhan, en lokal jordbruker gjennom generasjoner,viser oss rundt på øya med en bekymret, menlikevel gjestfri mine. Han forteller nøkternt om de synligeendringene som beboerne i dette lille samfunnet harmerket de siste årene.Øya heter Sagar Island og ligger i området Sundarbansi delstaten Vest-Bengal, tre timers kjøring framillionbyen Kolkata (Calcutta), i grenselandet mellomIndia og Bangladesh. I Sundarbans bor det vel 5 millionermennesker. De lever i det lavtliggende områdetsom er dominert av ca 100 øyer, hvor knapt halvpartenRuhul Khan, 30 år – „De siste 15 årene er tidevannsbølgeneblitt kraftigere, og i alt 17 hus samt områder med dyrkbarjord har forsvunnet i havet. Men vi håper at vi skal vinneover naturen – Gud hjelpe oss“.av disse er bebodd. Et område i voldsom forandring. Fori løpet av de siste årene har innbyggerne vært vitner tilat endrede værforhold får konsekvenser for landbruket,fisket og samfunnet som helhet.Stigende vannstand og ekstreme værforholdDet ellers så idylliske området har de seneste årene opplevdmerkbare endringer i klimaet. Satelittbilder viser enstigning i vannstanden på litt over 3 cm pr. år, og detteer faretruende mye mer enn det globale gjennomsnittetpå 2 mm pr. år. Selv om den stigende vannstanden ielvedeltaet ikke utelukkende kan tilskrives den globaleoppvarmingen, er det andre indikatorer som peker påkonsekvensene av klimaforandringer. Ekstreme værfenomenersom storm og sykloner samt endringer i årstidene,forsinket monsun m.m. er alle tegn på at det er alvorligeting som skjer. Dette har gitt merkbare endringer i innbyggerneslevevis, og disse forandringene begynte å viseseg for 10–15 år siden.Øya som forsvantFor noen år siden forsvant Lohachara, en øy i Sundarbansmed knappe 7.000 innbyggere. Med tapet avLohachara dukket det opp et dilemma, – hvor gjør manav befolkninger som hittil har levd i et velfungerendeSide 18 Pengevirke – 0209

Padma Majhi, 72 år– „Min slekt har værtjordbrukere i generasjoner.I mange år kommonsunen helt regelmessig,men de sisteårene har været og årstideneendret seg. Dethar hatt konsekvenserfor landbruket“.Anders K. Knudsen og Mikkel S.Hansen reiste i Vest-Bengal, India,i mars 2009. Formålet var å samleinn materiale om klimaforandringer iområdet. Som ledd i denne reisen vildet bli laget en billedutstilling medfokus på virkningene av klimaforandringeri utviklingsland. Interesserte iutstillingen kan skrive til forfatteren påanders.k.knudsen@gmail.com . Reisenvar finansiert med tilskudd fra Danidasopplysningsbevilgning.samfunn? I dette tilfellet ble i alt 80 familier flyttet til SagarIsland, og en av disse var Basand Jana på 84 år. Hanforteller: „Før var vi alle jordbrukere som eide vår egenjord. Nå livnærer vi oss som dagsarbeidere og har langtfra den sosiale og økonomiske status som tidligere“. Medandre ord: klimaflyktninger er ikke bare selve flyttingenav mennesker fra et sted til et annet. Det innebærerendringer i så vel sosiale strukturer som i velstand oganseelse. Med de økende klimaforandringene vil denneskjebnen ikke bare gjelde øyene i denne regionen, menBasand Jana, 84år – „Før arbeidet vimed fiske og småbruk.Etter at vår øy forsvant,er vi redusert tilleiearbeidere. Vi lever ifattigdom, og regjeringenhjelper oss ikke.“forandringene. Så klimaforandringer er ikke noe somhører en fjern fremtid til. Det er nå det skjer, og det rammerførst og hardest i utviklingslandene, med merkbarefølger for de involverte samfunnene. Derfor må debattenom isbjørner nyanseres og fokus må også dreies dit hvorendringene pågår for fullt.med all sannsynlighet hele øystater som Maldivene ogTuvalu. Disse landene har allerede begynt å lete etternye landområder, i takt med at de globale økningene ivannstanden blir mer merkbare.Det handler om mer enn isbjørnerDe personlige skildringene fra Sundarbans er langt fraenestående hendelser. Som den omtalte Stern-rapportenfastslo, vil flere hundre millioner mennesker i de fattigelandene i større eller mindre grad bli rammet av klima-0209 – Pengevirke Side 19

Finanskrisener en tillitskriseVerdensøkonomien er et nettverk som er meget følsomt for graden av tillit. Dette har finanskrisenvist oss. Tillit – ikke penger – er mangelvaren. Pengene er der, hvis det er tillit, reellebehov og initiativkraft. Så lenge vi bygger uoversiktlige økonomiske systemer, må vi regnemed at vi kan falle i mørke hull av manglende innsikt, liten tillit og angst.Av Daniel Håkanson, direksjonsassistent i MerkurØkonomi er ikke alt, - men det er en del av alt. Økonomier som fordøyelsen av mat. Vi merker den bare når denikke fungerer. Når økonomien fungerer, tenker vi på altannet enn nettopp økonomien.Finanskrisen har kastet et klarere og skarpere lys påde livssammenhengene som er forbundet med økonomien.Også et klart lys på områder hvor det er totalt mørke,og hvor vi ikke aner hva det var som rammet oss. Krisenkan gi en reell frykt for arbeidsløshet, fall i huspriser,nedgang i levestandard osv. Men klarheten kan ogsåskape angst i seg selv. De eksistensielle endringene – ellertrusler om endringer – får selv mennesker som ikke haranlegg for å gruble til å oppdage hvor avhengige vi er avhverandre for livsgrunnlaget, for økonomien.Det er som når vi blir syke og har smerter, og vi sertilbake på det raske og behagelige liv som en slags drømsom vi brutalt ble revet ut av.Tilliten er sentralKrisen har vist oss at tillit er en fundamental drivkraft forall økonomi. Økonomi drevet av tillit gjør arbeidsdelingenog dermed velstanden mulig. For penger har ingenverdi i seg selv. De får en verdi basert på gjensidig tillitaktørene imellom.Jeg har tillit til at jeg kan gjøre noe for andre, som defaktisk har behov for og som de er villige til å betale for.Jeg har tillit til at jeg kan få penger fra andre for å kunnekjøpe det som jeg har behov for. Jeg har tillit til at det jegproduserer også har en verdi i morgen – dvs. at det stadigfinnes andre som vil ha bruk for det i morgen. Jeg hartillit til at mine penger fortsatt har en verdi i morgen.Banken fordrer tillitBanker har tillit til at de får tilbake de pengene de harlånt ut. Banken bygger sin tillit på møtet med kunden.Her skjer det en vurdering av både menneskelige evnerog faglige forutsetninger. Banken ser på den historiskeadferden og på rimeligheten i fremdriftsplaner og budsjetter.Gjennom rentene tar banken en liten, bereg-net risiko for at lånet i noen få tilfeller ikke blir betalttilbake.Banken støtter den menneskelige tilliten med den formenfor konstruert tillit som vi kaller sikkerhet. Sikkerheti eiendom eller i kausjoner. Her regner banken medat andre mennesker er interesserte i å kjøpe eiendommeneller at de direkte kan betale lånet om låntakeren ikkekan betale selv. Men det viktigste er den konkrete tillitentil personen som skal ha kreditten.Tillit mellom bankerPengemengden er avhengig av hvor mye som lånes ut.Det er igjen avhengig av hvor mye tillit banken har tillåntakeren, og hvor mange kunder og prosjekter somhar behov for å låne penger. I denne prosessen trengerbankene å låne penger til og fra hverandre, for at det finansiellesystemet av tillit skal fungere. For i den dagligeutlånsvirksomheten oppstår underskudd og overskudd ibankenes likviditet, som de regulerer seg imellom.Når penger lånes ut mellom bankene, kommerstørstedelen av pengene tilbake til banksystemet. Så kanbankene låne ut enda mer – så lenge det er tillit. Detøker pengemengden og kalles for kredittekspansjon.Subprimelån fjernet tillitenNår bankene ikke lengre har den samme tillit til hverandre,tør de heller ikke låne hverandre penger. Tilliten blirborte når de ikke kan lese og forstå hverandres regnskaper.Dette skjer når det ligger uoversiktlige verdipapirer ibankenes formue.Et eksempel på dette er de såkalte subprimelånene,som har vært mye omtalt i mediene. Disse lånene er gitttil ‘dårlige betalere’, som har stilt huset sitt som sikkerhetfor lånet. Bankene regnet med at de ville få dekket innlånet hvis låntakeren ikke kunne betale, fordi husprisenealltid steg. Da huseierne i økende grad ikke kunne betalelånene sine, ble det flere og flere hus til salgs. Så boligboblenbrast, og husprisene falt. Bankene hadde plutseligikke dekning for lånene sine.Side 20 Pengevirke – 0209

Mange av lånene var solgt videre i det finansielle systemeti verdipapirform. Verdipapirene var på en uoversiktligmåte blandet sammen i store pakker av gode ogdårlige huslån. Etter hvert som husprisene falt, ble flerelån i disse pakkene dårlige.Transparente bankerBankene er en viktig del av det økonomiske systemet. Debør arbeide på en transparent måte, slik at ikke tillitenlammes. Tilliten til banken stiger, og bankens økonomiforbedres, hvis banken yter lån til konkrete prosjekter itillit til låntakeren etter en faglig kompetent vurdering avprosjektet og en nøktern vurdering av tilgjengelig sikkerhet.Likeledes styrker det banken om den ikke låner flerepenger ut enn den har i innlån. Slik er banken uavhengigav de svingende forholdene på pengemarkedet bankeneimellom. Cultura Bank og Merkur er eksempler på slikebanker, som har klart seg bedre gjennom finanskrisen.Hvis bankene mangler tillit til hverandre, parkererde overskuddslikviditeten hos staten i sentralbankene.Inntil videre er det tillit til staten i de fleste land, mednoen unntak; for eksempel på Island og i Latvia. Statengaranterer på forskjellig vis gjennom banksystemet dennødvendige likviditeten til samfunnet. Men det er bareikke tilstrekkelig for å oppheve finanskrisen. Det størsteproblemet ligger i at vi mangler tillit til hverandre isamfunnet og til fremtiden.Samfunnet bygger på tillitSamfunnsøkonomien bygger på samarbeid. Samarbeidetskal være overskuelig, transparent og gi mulighetfor langsiktighet, bærekraftig tenkning og helhetssyn.Det skal ta utgangspunkt i reelle behov. På lengre siktvil virksomheter som ikke tar forbrukernes og samfunnetskrav til bærekraftighet alvorlig, få problemer medøkonomien.Alle interessenter, – ikke kun eierne, men kundene,medarbeiderne, lokalsamfunnet og storsamfunnet skal hasin del av ytelsene og gevinsten. Interessentene må ogsåi trange tider ta sin lille del av ansvaret for at virksomhetenkan fortsette. Det forutsetter eierformer og samarbeidsformersom gjør det mulig å ha tillit.Bankene bygger sin tillit på møtet med kunden, hvor man gårgjennom fremtidsplaner, omsetningsmuligheter, regnskap, budsjettog mye annet.Her er Merkurs direktør Lars Pehrson i samtale med EigilRasmussen fra Kiselgården. Foto: Henrik Platz0209 – Pengevirke Side 21

Økonomer med fokus på miljøansvar og humanistiske verdierErnst Friedrich SchumacherAv Professor Ove Jakobsen, Senter for økologisk økonomi og etikk, Handelshøgskolen i BodøErnst Friedrich Schumacher ble født i Tyskland i 1911,emigrerte til England i 1936 og døde i Sveits i 1977. Hanvar utdannet økonom og oppnådde stor anerkjennelsegjennom samarbeid med blant andre Keynes og Galbraith.Han begynte tidlig å stille kritiske spørsmål vedvestlig økonomis ensidige vektlegging av materiell vekst,effektivitet og lønnsomhet. Schumacher var særlig opptattav den økende konflikten mellom økonomisk vekstog økosystemenes naturgitte begrensninger. Han mentevitenskapens ensidige vektlegging av kunnskap som girmenneskene makt over naturen, hadde resultert i at viforbruker jordens ressurser i et stadig økende tempo. Enny økonomisk teori og praksis må i følge Schumachervære forankret i visdom, det vil si at objektiv og verdifriøkonomi må fylles opp med åndelighet og verdier.Etter å ha vært rådgiver for regjeringene i India ogBurma på 1950-tallet utviklet Schumacher grunnlagetfor en buddhistisk økonomi basert på ‘den gyldne middelvei’mellom materialisme og ren åndelighet. I boken„Small is beautiful – A study of economics as if peoplemattered“ (1973) presenterte han buddhistisk økonomiforankret i langsiktighet, likhet, redusert forbruk og øktlivskvalitet. „The Times“ har plassert den blant de 100mest innflytelsesrike bøker publisert etter 1945.I stedet for å maksimere utnyttelsen av naturressurserargumenterte Schumacher for at vi bør utrede mulighetenefor å minimere forbruket av ressurser samtidig somvi legger forholdene til rette for en samfunnsutviklingbasert på økt livskvalitet. For å redusere den økonomiskeveksten er det nødvendig å innføre en enklere livsstil dermaterielle forbruksbehov tones ned. Schumacher visertil Gandhi’s kjente utsagn; „Earth provides enough tosatisfy every man’s need, but not for every man’s greed“.I boken „A Guide for the Perplexed“ (1977) utdyperSchumacher påstanden om at moderne økonomi, sombygger på en materialistisk virkelighetsoppfatning harført til at vi har mistet kontakten med grunnleggendemenneskelige behov og verdier. Jakten på profitt ogteknologisk utvikling har ført til miljøødeleggelser ogkulturell oppløsning.Forholdet til arbeid har en spesiell betydning i Schumachersøkonomiske modell. Bedriftene betrakter menneskeligarbeidskraft som en kostnadsdrivende faktorsom de ønsker å erstatte med mer produktive maskiner.Arbeiderne opplever arbeidet som et nødvendig onde forå tjene penger til livets opphold. I motsetning til dennenegative holdningen til arbeid mente Schumacher atarbeid gir menneskene muligheter til å utvikle og gjøreLitteratur:E.F. Schumacher (1973) Small is beautiful – A study ofeconomy as if people mattered, London, VintageE.F. Schumacher (1977) A guide for the perplexed,London Perennial Library,http://www.smallisbeautiful.org/ (Hjemmeside tilSchumacher society)„Any intelligent fool can make things bigger, morecomplex, and more violent. It takes a touch of genius– and a lot of courage – to move in the oppositedirection“E.F. SchumacherSide 22 Pengevirke – 0209

„Et viktig poeng i buddhistiskøkonomi er at lokale ogregionale småskala-løsningerer bedre enn gigantiskeglobaliserte bedrifter.“Ingress:Schumacher la grunnlaget for buddhistisk økonomi.Buddhistisk økonomi har som formål å skape livskraftigesamfunn gjennom småskalaproduksjon ogtilpasset teknologi. Buddhistisk økonomi har hatt innflytelsepå økonomisk utvikling i mange fattige land(mikro-kreditt). I skyggene av miljø- og finanskrisenhar Schumachers ideer fått økt aktualitet også i rikeland.bruk av sine evner og ferdigheter. I tillegg bidrar det åarbeide sammen med andre til at egoistiske tendenserblir erstattet av sosial forståelse. Den tredje positiveegenskapen ved arbeid er at den enkelte bidrar til åprodusere varer og tjenester som dekker fellesskapetsbehov for varer og tjenester. I følge Schumacher bør allearbeidsplasser bidra til å utvikle den enkeltes kreativitetog moralske karakter. I tråd med dette resonnementethevdet han at kjedelige, meningsløse, og helseskadeligearbeidsplasser er svært uheldige.Et viktig poeng i buddhistisk økonomi er at lokale ogregionale småskala-løsninger er bedre enn gigantiskeglobaliserte bedrifter. Utfordringene består på den enesiden i å finne frem til en passelig størrelse på lokalsamfunnog på den andre siden å utvikle en tilpasset teknologi.Lokalsamfunn kan i denne sammenhengen like gjernekan være bydeler som landsbyer. For at økonomien skalfungere bør den være organisert gjennom nettverk avmindre enheter. Tilpasset teknologi vil si at løsningenemå være forankret i en organisk, desentralisert, ikkevoldelig(overfor både mennesker og natur) og estetiskgrunnholdning der menneskelig utvikling står i fokus. Pådenne måten kompenseres en eventuelt lavere produktivitetgjennom mer meningsfulle arbeidsplasser.Schumachers ideer om økt utnyttelse av lokale ressursergjennom småskala-produksjon er i dag satt ut ilivet i mange fattige land (mikro-kreditt). I de senere århar også den rike del verden begynt å gjøre forsøk basertpå Schumachers tanker og ideer. I tillegg til at miljøgevinstenved å redusere behovet for transport er av storbetydning, har oppblomstringen av lokale arbeidsplasserbidratt til å styrke den kulturelle livskraften i mange regioner.The Schumacher Society har vært og er en viktigpådriver i arbeidet med å omsette „Small is beautiful“ tilpraksisk handling.Professor Ove Jakobsen0209 – Pengevirke Side 23

Nytt fra CulturaBanksjefens hjørneI løpet av de siste 12 månedene har densåkalte styringsrenten til Norges Banksvingt fra 5,75 % til 1,5 %, en dramatiskvending på så kort tid. Nedgangen reflekterermyndighetens forsøk på å stimulereøkonomien i den nedgangskonjunkturenvi er midt inne i. For en standard norskfamilie med boliglån kan dette bety flereti-tusener i økt kjøpekraft.Isolert sett oppleves rentenedgangen sompositiv for dem som har gjeld. Men situasjonener vanskelig for mange mennesker,som blir rammet av arbeidsledighet oginntektsbortfall. I en tid da mange bedrifterinnskrenker og innstiller virksomhet,er det viktigere enn noen gang at det finnes muligheterfor dem som vil starte nye, bærekraftige småbedrifter.Siden 2006 har mer enn 90 gründere kunnet starteny virksomhet, takket være lån fra Cultura Bank medgaranti fra det Europeiske investeringsfondet (EIF).Mens andre banker henter opp til halvparten av sineinnskudd fra pengemarkedet, er Cultura Bank 100 %finansiert av kundeinnskudd. Differansen mellom utlånsrenterog innskuddsrenter (rentemarginen)skal dekke bankens driftskostnaderog samtidig gi nok avkastning til å dekkerisikoen ved utlånene. Cultura Bank haren høyere andel lån til næring enn andresparebanker. Lån til ulike næringsvirksomheter,og spesielt små nystartede bedrifter,stiller høye krav til kompetanse, ogrisikoen er i mange tilfeller relativt høy.Dette gjør at Cultura Bank er avhengig avå ha en forholdsvis høy rentemargin.De økonomiske utsiktene for resten avåret er usikre, men mange tror at styringsrentennå nærmer seg bunnen. Farenfor å overstimulere og bidra til høyereprisstigning i neste runde er absolutt reell, og selv omøkt forbruk på kort sikt kan virke nødvendig for å drai gang økonomisk vekst, vet vi jo egentlig alle at detnettopp er denne veksten som har ført til det egentligeproblemet vi skal løse i årene fremover, miljø- ogklimatrusselen.Lars HektoenSpar miljøet – bruk nettbankPapirforbruket til kontoutskrifter og regningsbetalingmed brevgiro er gått kraftig ned siden nettbankenkom, men fremdelesvelger rundt20 % av Culturaskunder å brukebrevgiro og fåkontoutskriftentilsendt i posten.Vi anbefaler allevåre kunder somhar tilgang til PCå bestille nettbank, slik at de kan lese kontoutskriften inettbanken, istedenfor at den må skrives ut på papir ogsendes i posten. Dette gjelder også dem som bare harsparekonto. Det er ingen etableringspris eller årsavgiftfor å ha nettbank. Regningsbetaling i nettbank kosterkr 2 pr. betaling.Vi anbefaler sterkt at alle brukskontokunder som hartilgang til PC bruker nettbank til å betale regningeristedenfor brevgiro. Vi veileder deg gjerne over telefonhvis du trenger hjelp til å komme i gang. Bestillnettbank på www.cultura.no, velg menyen ‘privat’ og‘nettbank’.Side 24 Pengevirke – 0209

Nytt fra CulturaHvem skal få Culturaprisen 2009?Culturaprisen, som er på kr 25.000, skal gå til engruppe eller bedrift som har fremhevet seg på detøkologiske og/eller sosiale området. Prisen utdelesav Cultura Bank. Det er åpent for alle å komme medforslag til priskandidater. Prisen deles ut om høstenog forslag til priskandidater kan sendes til CulturaBank innen 15. august.Kandidatene må oppfylle ett eller flere av følgendepunkter:1. Har en målsetting der økonomisk avkastning iseg selv ikke er et mål, men et middel til å realisereen samfunnsnyttig virksomhet.2. Har i praksis gjennomført miljøtiltak som går utover minstekrav fastsatt av myndighetene. Dettegjelder både i forhold til forurensing og ressursogenergisparing.3. Har utviklet ny teknologi og/eller nye produksjonsformersom er mer ressurs- ogmiljøvennlig(e) enn tidligere teknologier.4. Har basert virksomheten på et kollegialt samarbeidmellom medarbeiderne der alles evner istørst mulig grad kan utfolde seg fritt5. Har gjort en innsats for å utvikle et langsiktigforvalteransvar, ved for eksempel nye eierformer,begrensning av spekulasjonsmotivert salg,m.v. Spesielt viktig for jordbrukseiendommer.6. Har gjennomført en struktur hvor fordeling avarbeid og lønn ikke er stramt forbundet, slik atarbeidets egenverdi står sentralt.7. Har en praksis med å yte gavepenger til kulturelleog sosiale formål uten krav om vederlag.8. Har gjennomført tiltak som bidrar til en merrettferdig handel mellom fattige og rike land.Tidligere prisvinnere: Debio, Trygve og Erna Sund,ØkoPomorka, Max Havelaar, Det økologiske hus påRotvoll, Stiftelsen Kolibri og Utviklingsfondet.SMS-bankSMS-bank er en automatisk opplysningstjeneste foralle som har en innskuddskonto. Du behøver ikke åha nettbank for å benytte SMS-banken. Nå kan dusjekke disponibelt beløp, se på siste bevegelser påkonto, se betalinger i forfallsregisteret eller overføremellom egne konti ved hjelp av mobiltelefonen.Det er ikke mulig å betale regninger med SMSbanken,eller overføre penger til annen bank.Tjenesten er gebyrfri, du betaler bare vanlig pris forde tekstmeldingene du sender.For å få tilgang til tjenesten, må du gjøre to ting:1) Sørge for at riktig mobilnummer er registrertunder ‘min profil’ i nettbanken.2) Send ‘I (blank) ditt fødselsnummer (blank)INNMELD’ til 45145199Du skal da få til svar at du er innmeldt i SMSbanken og kan bruke våre SMS-tjenester, og du fårtildelt en sikkerhetskode, som du må bruke når dusender meldinger.Fullstendig veiledning til Cultura Banks SMS-bankfinner du på www.cultura.no.Abonnement på PengevirkePengevirkeTidsskrift for ny bankkultur – Utgis av Cultura Bank og Merkur nr. 2 · 2009I Norge kan abonnement på Pengevirke tegnes ved åkontakte Cultura Bank. Bladet finansieres ved frivilligabonnementsavgift. Selvkost er ca. kr 150,- pr. år. Beløpetkan innbetales til konto 1254.96.00555, adresseCultura Sparebank, Postboks 6800 St. Olavs plass,0130 Oslo. Merk innbetalingen ‘Pengevirke 2009’.Pengevirke kan også leses i pdf-utgave påwww.cultura.no.For mye post fra oss?Hvis du ikke ønsker å mottabladet, eller du får for mangeeksemplarer, kontakt CulturaBank på telefon 22 99 51 99eller cultura@cultura.no.Finanskrise og tillitromslige fellesskapOmvendt integrasjonDen sosiale økonomiTema:Sosiale initiativer0209 – Pengevirke Side 25

Nytt fra CulturaEt utvalg av nye utlånsprosjekterFuru steinerskole ligger landlig til i Ringsakerkommune i Hedmark. Skolen er godkjent for opptil140 elever i 1.–10. klasse. Elevene kan boltre segmed ballspill og leker på 10 mål uteområde, ogdet er flotte forhold for ski og aking om vinteren.Gårdsbesøk inngår som en naturlig del av undervisningen.www.furusteinerskole.noØkomat Helt Nord Abonnement på økologiskematvarer i Bodø-området. Frukt og grønt levertrett på døra. Andre økologiske varer kan bestillesfor levering sammen med abonnementskassene. Sefullstendig vareutvalg og betingelserpå www.okomatheltnord.no.Foto: OikosTømrermester Raphaël Kjæret har fått lån ogdriftskreditt for sitt foretak som driver på Hurum,med allsidige oppgaver som tømring, bygge-/arkitektkonsultering. Foretaket har blant annet Steinerskolenpå Hurum som kunde.Mohamed Hamad har fått mikrolån fra CulturaBank i samarbeid med Vestfold næringssenter, til åstarte sitt eget rengjøringsbyrå i Sandefjord. Hamadkommer opprinnelig fra Palestina. Lånet er gitt medgaranti fra EIF (Det Europeiske Investeringsfondet).Kurant er et nystartet visningsrom for kunst og musikki Tromsø. Stedet er drevet av Line Solberg Dolmen,Kåre Grundvåg og Geir Backe Altern. Kurantønsker å være en scene hvor uetablerte kunstnerekan få en sjanse, noe initiativtakerne har savnet iTromsø. De vil vise et bredt spekter av kunstneriskeuttrykk og vil på sikt også etablere et rom for seminarerog workshops.Side 26 Pengevirke – 0209

Redd Barna satser påvår viktigste ressursGaza. Zimbabwe. Kongo. Sri Lanka. Hver dag utsettes barn for fattigdom, krig og katastrofer.Noen ganger i medias søkelys, altfor ofte utenfor. Men selv hos de ‘glemte’ barna er Redd Barna tilstede, både med langsiktig hjelp og med nødhjelp.Av Lisbeth Amundsen/Redd BarnaRedd Barna er eneste nødhjelpsorganisasjon med spesieltfokus på barn. Redd Barna arbeider for at alle barn skalfå innfridd rettighetene til skole, beskyttelse, helse ogmat – rettigheter nedfelt i FN’s barnekonvensjon. Alleprosjekter, selv nødhjelp, ses i et langsiktig perspektiv.Barn skal få mulighet til å leve et verdig liv, uansett hvilketland de vokser opp i. Derfor handler mye av arbeidetom å bidra til å skape samfunn der det er godt for barnaå vokse opp.Større fokus på nødhjelpNå ønsker Redd Barna å bli en større nødhjelpsorganisasjon.Både fordi verden vil oppleve stadig flere naturkatastroferog fordi halvparten av de som rammes avkrig og katastrofer er under 18 år. I slike situasjoner erbarn alltid spesielt utsatte og sårbare samtidig som deresbehov og rettigheter i liten grad ivaretas av tradisjonellenødhjelpsorganisasjoner. I tillegg til akutte behov, prioritererRedd Barna også å beskytte disse barna mot vold ogovergrep, gi dem mulighet til skolegang og mest mulignormalisert liv. Med sitt fokus på barna, tilgjengeligeressurser og gjennomslagskraft, kan og vil Redd Barna taen ledende rolle i å sikre rask og god hjelp til barna somrammes. Et godt eksempel på dette så vi under sykloneni Burma (Myanmar) i fjor sommer. Der fikk Redd Barnainn 80 flylaster med nødhjelp samtidig som mediene rapporterteom at ‘ingen slapp inn’.Ønsker du å støtte Redd Barna?Du kan gi av din tid, gi et pengebidrag på kontonummer7050.06.35280 eller bli Redd Barna-fadder. Gå tilnettsidene www.reddbarna.no eller ring 22 99 09 00.Du kan også støtte Redd Barna gjennom å spare påen Redd Barna-konto i Cultura Sparebank,se www.cultura.no.Med langsiktig hjelp kan alle barn få håp på framtiden ogmulighet til å blomstre. Dette bildet er fra flyktningeleirenKibati i Goma-regionen i Kongo der Redd Barna jobber medblant annet skole, helse, ernæring, beskyttelse mot vold ogovergrep og gjenforening av barn og foreldre.Foto: Karin Beate Nøsterud/Redd BarnaDet nytterEksemplet fra Burma er bare ett av mange som viserat hjelpen kommer fram og at den nytter. Redd Barnasnettsider er fulle av slike historier fra hele verden ombarn som blir sett, blir hørt og får hjelp, både akutt oglangsiktig. Gaza er blant de stedene som har fått medienessøkelys rettet mot seg. Redd Barna har jobbet iregionen siden 1953 og er nå pådriver for å sikre detraumatiserte barna psykososial hjelp i tillegg til akuttnødhjelp, trygghet og beskyttelse.Les mer om Redd Barnas arbeid på www.reddbarna.no0209 – Pengevirke Side 27

Tema: Sosiale initiativerFremtidens finansvesenWorld Future Council (WFC) – Rådet for verdens fremtid – ivaretar interessene til fremtidige generasjoner.WFC har nedsatt en kommisjon for ‘Future Finance’ (Fremtidens Finansvesen), somarbeider for å reformere finanssektoren. Her deltar også INAISE (International Assiciation of Investorsin the Social Economy), hvor både Merkur og Cultura Bank er medlemmer.Oversatt og bearbeidet av Jannike ØstervoldTvilsomme finansielle instrumenter og en uregulertfinanssektor drevet av grådighet og kortsiktig profitt harskapt økonomisk og sosial nød for millioner. Nå pumpesenorme mengder av penger inn i et korrupt system for åbevare det eksisterende, i håp om at oppførselen til demsom skapte finanskaoset vil endres radikalt.WFC mener at dette ikke vil være nok. Det økonomiskesystemet må forandres, slik at det tjener menneskeneog planeten på en måte som bekjemper fattigdom,klimaendring og ressursødeleggelse. WFC’s prosjekt for‘Fremtidens Finansvesen’ har som mål å gjenoppretteforbindelse mellom økonomi og liv, ved å skape levendeøkonomier.En alvorlig krise skaper politisk rom for endring. Vedå starte med en gjennomgang av regelverket i finansverdenen,vil WFC’s finanskommisjon identifisere desystemiske pådrivere for vår nåværende kriser og utviklepolicy anbefalinger, som bedre kan tjene bærekraftig ogrettferdig vekst.Finanskrisen er etter WFC’s syn en unik sjanse for etambisiøst grønt skift mot en verdensøkonomi som bekjemperfattigdom og klimaendringer og skaper millionerav nye arbeidsplasser. Penger skapt av sentralbankerburde brukes til å frembringe denne endringen, hellerenn å bli pumpet inn i banker med problemer. Istedenforå skattlegge arbeid, skulle fokus skifte til å skattleggeutbyttingen av naturressurser. Dette ville skape nyearbeidsplasser og motvirke klimaendringer.Konkret arbeider WFC blant annet for å få gjennomen ny lovgivning som tvinger bedriftene til å ta ansvarfor de skader de påfører natur og miljø. I tillegg vil deøke styrenes ansvar og begrense lønnsforskjellen mellomden høyest og lavest betalte til forholdet 25:1.WFC foreslår at regjeringene må introdusere i detminste en indikator for menneskelig trivsel og utviklingsom ikke er knyttet til BNP og gi den minst like storvekt i å bestemme politiske prioriteringer.WFC henvender seg primært til beslutningstakere,med informasjon om hva som er beste praksis på ulikeområder, men det er også viktig å nå ut til likesinnedei sivilsamfunnet og innen næringslivet. De arbeider viamange kanaler - brosjyrer med konkrete policyanbefalinger,mediearbeid og deltakelse på internasjonale konferanser.„Vi trenger en ny levende økonomi som tjener menneskeneog planeten“, sier Ibrahim Abouleish, WFCrådsmedlem og grunnlegger av den bærekraftige egyptiskevirksomheten SEKEM.„Banker som har fått krisehjelp, skulle bli tvunget tilå finansiere bærekraftige grønne prosjekter,“ sier vonUexküll, en av initiativtakerne til WFC. „For å gjenoppliveøkonomiene fra bunnen og opp, burde bruken avlokal og regional valuta bli oppmuntret, og forholdeneburde legges til rette for kooperative og arbeidereidebedrifter.“WFC ble startet av Jakob von Uexküll, innstifteren avden „alternative Nobelprisen“, og byøkologen HerbertGirandet. Rådet har 50 medlemmer fra hele verden.De arbeider for å spre informasjon til beslutningstakereinnen politikk og organisjoner om effektive løsninger(”best practice”) for å takle miljøutfordringeneog andre forhold som er til hinder for en bærekraftigframtid. De mener at både internasjonale avtaler,regionale avtaler og nasjonal lovgivning må virkesammen for å oppnå resultater.Kilde: World Future Council Fact Sheet 2, „FutureFinance: Sharing Gobal Wealth“Les mer: www.worldfuturecouncil.orgSide 28 Pengevirke – 0209

Aktuelle bøkerGlobalisering som virkerAv Arne ØgaardDen økonomiske globaliseringen har spredt seg langtraskere enn den politiske. Dermed har vi fått nærmestlovløse tilstander i det økonomiske livet. Denne boka erskrevet før finanskrisen, men den gir god innsikt i hvorforden måtte komme.Professor Joseph E. Stiglitz er nobelprisvinner i økonomi,tidligere sjeføkonom i Verdensbanken og leder forpresident Clintons økonomiske råd. I sin lange karrierehar han fulgt våkent med i mange lands utvikling og hanhar besøkt mennesker på landsbygda i Afrika, Asia ogSør-Amerika. Han er opptatt av økonomiens konkretevirkninger og ønsker å bidra til størrerettferdighet.I sine bøker formidler han en sjeldenklar innsikt. Ofte når jeg omtaler en bokkan jeg trekke ut et hovedbudskap ellernoe interessant informasjon som erverdt å bringe videre. I denne boka erdet meste på de 314 sidene viktig foralle som ønsker å forstå mer av hva somforegår i verden. Jeg vil her bare pekepå noen hovedtemaer:Hvordan er fattigdomsutviklingeni verden? Hvem blir rikere og hvemblir fattigere? Hvordan kan de rikefremdeles berike seg på de fattigesbekostning? Hva innebar de ulikehandelsavtalene og hvorfor har de såvanskelig for å bli enige? Hva innebarKyotoavtalen og hvordan hardens oppfølging vært? Når er tollgunstig og når er den det ikke?Stiglitz gir en grundig diskusjonav hvordan opphavsrett kanfungere både positivt og negativt.Han belyser hvorfor land somer rike på råvarer forblir fattige(paradox of plenty). Stor gjeld er ethinder for utviklingen i mange land. Men hvorfor skalde slite med denne gjelden hvis den ble lurt på dem avaggressive ‘låneselgere’ eller hvis en despotisk diktatortok opp dette lånet og sløste pengene vekk? Vi ser i dagat mange land kjøper opp store mengder dollar for å hareserver, men hvilken virkning har dette på den globaleøkonomien?Spørsmålene er mange. Etter å ha belyst de ulikeutfordringene kommer Stiglitz med konkrete løsningsforslag.Han er spesielt opptatt av at vi må få globalerettsordninger som har mer fokus på rettferdighet ennpå å tilrettelegge for en fri markedsøkonomi. I disse ordningenemå de små og fattige landenes innflytelse bli enhelt annen enn i dag. Stiglitz er selvsagt ikke noe orakelsom kan løse et hvert problem, men hans innspill børkunne føre globaliseringspolitikken et godt stykkeframover.Joseph E. StiglitzGlobalisering som virkerPax, Oslo 20080209 – Pengevirke Side 29

Aktuelle bøkerFinanskrisens mange årsakerNå kommer bøkene om finanskrisen, men kan de forhindre at det oppstår en ny?Av Arne ØgaardDet finnes mange forklaringer på den pågående finanskrisen.Underskuddet i USA’s handelsbalanse, enløpsk finansøkonomi, ‘pakker’ med en tvilsom blandingav gode og råtne lån, utstrakt bruk av ‘skatteparadiser’osv. Disse og mange flere momenter er belyst i bokaFritt fall – finanskrisen og utveier, utgitt av Res Publicai samarbeid med Attac Norge. Res Publica er en tenketanksom består av forskere, politikere og representanterfra organisasjons- og næringsliv som ønsker debatt omNorges veivalg, særlig knyttet til verdiskaping, fordelingog sikkerhet. Medlemmene av Res Publica deler etpositivt syn på den norske samfunnsmodellen,og en kritisk grunnholdning til mange avdagens nyliberale politiske ‘sannheter’.Fritt Fall er en artikkelsamling redigert avHelene Bank og Kristen Nordhaug. Samlingenhar en del gjentagelser og er av noe ujevnkvalitet, men Bent Sofus Tranøy gir en klar oginnsiktsfull innføring i problematikken. ErikReinert skriver oversiktlig om finanskriser ihistorien. Erik Reinert har lenge vært en ivrigforkjemper for bevisstgjøring av forskjellen påfinans- og realøkonomi. Marius Jøntvedt analysererTerraskandalen hvor åtte norske kommunerfikk enorme tap etter å ha blitt lurt med påinvesteringer de ikke forstod noe av. Her viser hani hvor stor grad den norske økonomien til nå harvært bygget på en nesten blind tillit. Rune Skarsteingir ganske gode forklaringer på begreper somkredittderivater, hedgefond, private aksjefond ogstatsfond. Det er selvsagt også mye økonomi å læreav de andre artiklene både om det norske oljefondetog om rentesrentens forbannelser. Noen avartiklene er så tette med tanker og med så få eksemplerat de blir lite opplysende. Frøydis B. Olaussensog Sigrid K. Jacobsens artikkel om skatteparadiserer derimot så godt skrevet at de fleste vil ha utbytte avå lese den. Artikkelen om kapitalstyring er derimot eteksempel på hvordan et enkelt og vesentlig budskap kanfremstilles slik at det blir nesten uttilgjengelig.Som svært mange andre bøker gir denne boken enoversiktlig innføring i problemene, men drøfter i litengrad mulig utviklingsveier for en ny økonomi. Bakerst iboka står imidlertid Attacs erklæring om finanskrisa ogdemokratiske alternativer. I korthet går dette ut på at viskal beholde den samme økonomien som vi har i dag,men at den må styres bedre. Vi må få en internasjonalkontroll på FN-nivå, og også i EU trengs det et reguleringssystemfor finansielle forhold. Spekulantene måstilles økonomisk til ansvar. Gjennom skatter og avgifterpå finansinntekter kan en dempe finansøkonomiensdominans over realøkonomien og bygge opp fond somkan avhjelpe når noe går galt. Vi trenger lover mot tvilsommespekulasjoner og skatteparadiser. Mange innsernå at vi trenger tiltak som går i denne retningen, men deter et spørsmål omdet vil være nok til åoppnå en mer stabiløkonomi med rettferdigfordeling ogen forsvarlig belastningav den økologiskebalansen.Fritt FallFinanskrisen og utveierKristen Nordhaug og Helene Bank (red)Res Publica 2009Side 30 Pengevirke – 0209

Aktuelle bøkerGlobal vekst – globale kriserMed finanskrisen, klimakrisen, matvarekrisen og alle de andre krisene, har vi et behov for å forståsammenhengene. Forfatteren og journalisten Knud Vilby gir sitt bidrag i boken „Global vækst –globale kriser“, hvor han ser både World Trade Organization (WTO) og det internasjonale sivilesamfunnet som en del av løsningen.Av Niels Johan Juhl-Nielsen, spesialrådgiver, cand.scient.adm.Knud Vilbys bok om global forståelse har i flere år værti handelen i Norge og Sverige. Nå er den kommet pådansk med en oppdatering som tar for seg finans- ogklimakrisen. Med krisen som bakgrunn tematiserer Vilbygjennom tyve kapitler global vekst, dens kompleksitetog dens konsekvens i globale kriser. Historisk dekkesperioden fra annen verdenskrig til murensfall og frem til finanskrisen høsten2008 og etableringen av det håpet somligger i valget av Obama til presidenti USA.Boken til Knud Vilby favner bredereenn de fleste andre av bøkene medkriser og klima som tema, som harkommet ut på dansk de siste årene.Derfor vil boken kunne tilfredsstillelesere som søker en større sammenheng– men også en mer kompleksforståelsesramme. Ikke minst vil bokenhelt sikkert bli å finne på bordethos de mange som ønsker å gjøre enannen verden mulig.Ett av Vilbys poeng er at englobal forståelse av menneskehetensstore felles utfordringer krever enforståelse av helheten. Det er nødvendigmed et paradigmeskifte i den menneskeligebevisstheten. Obamas „change“ er ikke nok. Vi må gåmer fundamentalt til verks.Vilby overskuer de mange innbyrdes avhengigekrisene. Fortellingen om verdensutviklingen etter annenverdenskrig gjør helt nødvendige opphold ved varselssignalenesom kom med Roma-klubbens „Grenser forvekst“ i 1974, Brundtland-rapporten i 1987, Rio-konferanseni 1992 og demonstrasjonene i Seattle i 1999 iforbindelse med WTO-forhandlingene.Tilsvarende setter Vilby spørsmålstegn ved utviklingsmodellensom Verdensbanken og Det InternasjonalePengefondet presset de tidligere koloniene inn i da deskulle stå på egne ben. Grådigheten og hykleriet i denvestlige verdens globale ansvarlighet henges ut gjennombeskrivelsen av EU’s og USA’s landbrukspolitikk.Aktuelle temaer som biobrensel, befolkningsproblemet,den grønne markedsøkonomien, de økonomiskepartnerskapsavtaler (EPA) og nyliberalismens bidrag tilfremvekst av finanskriser behandles i boken og gjør denogså velegnet som oppslagsbok.I et avsluttende avsnitt om fremtiden identifisererVilby en rekke utviklingstrekk som girhåp. Det dreier seg om prosessenmot utviklingen av et globalt sivilsamfunn,utviklingen av en kosmopolitiskforståelse av global bærekraftigansvarlighet, demokrati- ogmenneskerettigheter, lokale alternativ,en progressiv forbrukerbevegelse,kultur- og religionsdialog samt etnytt samspill mellom det globale ogdet lokale.Vilby peker på mulighetene somkan ligge i utviklingen av VerdenshandelsorganisasjonenWTO. Enorganisasjon som har beveget seg uti en dyp krise som startet i Seattle i1999 og som slo ut i lys lue ved WTOforhandlingenei Cancun i 2003. Hermanifisterte det seg en allianse mellomen lang rekke utviklingsland og det globalesivilsamfunnet som blokkerte forensidige avtaler om uregulert handel og markedsadgangfor de utviklede landene.Som leser kunne man muligens ha ønsket seg enutdypning av perspektivet på en allianse mellom detglobale sivilsamfunnet og grupper av utviklingsland. Ogsamtidig håpe på at dette kunne utdypes og befestes nårstudiene i bl.a Vilbys bok skal følges opp av handling.Knud Vilby: Global vækst – globale kriser, En globalrejse mod nye vilkår og udfordringer. Forlaget Hovedland,350 sider. DKK 299,-0209 – Pengevirke Side 31

Aktuelle bøkerTregrening fortsatt aktuelt„Hvorfor er ånds- og kulturlivet avmektig? Fordi det må bli avmektig når staten bestemmernormene for oppdragelse og undervisning. Ånden kan bare erobre den makt som tilkommer dennår den kan følge sine egne mål i full frihet.“Av Arne ØgaardSitatet over hentet fra boken „Tregreningen“ som er enny oversettelse av Rudolf Steiners ”Kjernepunktene i detsosiale spørsmål”. En bok som ble solgt i over 80.000eksemplarer da den kom ut i 1919.Analyser av den pågående finanskrisen viser at en avde viktigste utløsningsfaktorene var grådigheten i finansnæringen.Rudolf Steiner påpekte at lignende katastroferikke kunne unngås hvis drivkraften i næringslivetvar grådighet. En positiv samfunnsutviklingkan bare oppnås derdrivkraften er skapergledeog opplevelse av mening.Skal dette imidlertid bli mulig,må det legges et grunnlagi et nytt skolesystem.Vår politiske hverdag oghistorie er preget av polaritetenmellom frihet og likhet.Noen trodde inntil nylig atfrihet til næringslivet villeløse alle problemer, mensandre har hatt tro på en sterkstat som kunne skape likhet. Idet sosialdemokratiske Norgehar vi funnet en slags middelveisom har forhindret destore sosiale problemene, menvi har gjort oss avhengige av etforbruk som ligger langt overbærekraftig, og vårt kulturlivkan neppe kalles kreativt ognytenkende.Rudolf Steiner arbeidet in-tenst for både frihet, likhet og brorskap og han plassertedem i hvert sitt samfunnsområde. Frihet i ånds- ellerkulturlivet, likhet i rettslivet og brorskap i næringslivet.Dette kalles på norsk for tregrening. Han ønsket ikkeå gi oppskrifter eller utarbeide noen ideologi, men åstimulere til en ny måte å tenke på.Peter Normann Waage gir et glimrende overblikkover tregreningstenkningen i bokens etterord. I forordetskriver Rudolf Steiner at vifor å løse de sosiale spørsmålenetrenger en tenkning som i størregrad er knyttet til virkeligheten.Han gjør noen forsøk på dette iforhold til situasjonen i Tysklandpå begynnelsen av 1900 tallet.Noen av disse tankene er istor grad knyttet til historiskeforhold. Andre peker fremoverogså i dag. Men uansett hva vimåtte få ut av Steiners tanker,er de ikke ment å fungere somnoen ideologi, kun som en stimulanstil vår egen tenkning.Rudolf SteinerTregreningenVidarforlaget 2008Side 32 Pengevirke – 0209

Aktuelle bøkerØkobaby – Gi barnet ditt en grønnstart på livetAv Jannike Østervold„Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt!“ er slagordettil organisasjonen Grønn Hverdag, som har jobbet medmiljøspørsmål i over 15 år. Nå har de kommet med enbok som er full av gode ideer og stoff til ettertanke forden som er gravid eller har små barn. Mange av rådenesparer både penger og miljø. Hovedbudskapet er at vibør arve og låne mer, kjøpe mindre og unngå skadeligekjemikalier.I kapittelet om graviditet og amming får du blantannet råd om stoffer som bør unngås under graviditeten.Noe av det smarteste man kan gjøre både for helse, miljøog lommebok er å låne eller arve mammatøy og barnetøy.Da unngår du skadelige kjemikalierester i tekstileneog du sparer miljøet.I kapittelet om klær og utstyr er det et klart budskapom å ikke kjøpe for mye, før du vet hva du trenger –snakk med noen som har erfaring før du gjør innkjøp tilbabyen. Tøybleier anbefales fremfor engangsbleier, detgir omtrent halve kostnaden. Om man lar dem gå i arv,blir miljøregnestykket enda gunstigere.Her er også råd for å få et godt inneklima: Sats påkjemikaliefri rengjøring med mikrofiber og skru nedvarmen til 20–22 grader. Og unngå å male barnerommetlike før barnet kommer hjem!Videre er det råd om lek og leketøy, mat, bolig ogtransport, oversikt over miljømerker og nyttige adresser.Boken er perfekt lesestoff for førstegangsforeldre. Endel av rådene kan synes selvsagte og innlysende for densom har hatt små barn selv, men også den som har barnfra før kan finne gode tips her, for eksempel informasjonom skadelige kjemikalier i kosmetikk og pleieprodukter.ØkobabyNoras Ark 2008ISBN:978-82-7979-058-7365 miljøtipsGrønn Hverdag har også utgitt boken „Litt grønnere,365 ting du kan gjøre for miljøet“, en samling av godetips til å forandre på små ting i hverdagen, som kan væremed på å redusere utslippene av klimagasser, begrenseavfallsmengden, redusere utslipp av farlige stoffer ogmye mer. I kapittelet om energisparing kan trolig defleste av oss kan ha noe å hente. Som smaksprøve får duher et par utvalgte tips om hvordan du kan spare energived riktig bruk av kjøleskap:· Tin frysevarer i kjøleskapet. Kulden fra 1 kg kjøtt tilsvareromtrent en times strømforbruk.· Husk å avise kjøleskapet regelmessig. Et fem millimetertykt islag øker energiforbruket med 30 prosent.Hvis mange nok endrer de daglige vanene bare litt, kandet få stor effekt.En honnør til Grønn Hverdag for å gjøre det overkommeligfor alle å bidra til et bedre miljø.Les mer om Grønn Hverdag på www.gronnhverdag.noLitt grønnere, 365 ting du kan gjøre for miljøetJ.M.Stenersens forlag ASISBN 978-82-7201-441-30209 – Pengevirke Side 33

KommentarStaten kan ikke vedta kvalitet!Enkeltmenneskers initiativ er fellesskapets viktigste ressurs.Av Arne ØgaardPolitikerne overser i stor grad at detå tjene penger ikke er det eneste sommotiverer menneskers arbeidsinnsats.Hverdagen er full av eksempler på folksom arbeider frivillig som idrettstrenere,korpsledere og natteravner. Vi finnerdem i kulturlivet, i omsorgsarbeid og ipolitiske og andre organisasjoner. Menmange henter også sin lønnsinntekt fraen virksomhet de opplever som meningsfull,selv om de kunne tjent mye mer i enannen bransje. Dette er mennesker somprioriterer et meningsfylt arbeid hvor deter mulig å ta en stor grad av medansvar,og de er skeptiske til at staten kan skapeet godt samfunn.Vi trenger selvsagt en stat som gjennom sin lovgivingkan skape fornuftige ‘kjøreregler’. Men staten kan ikkevedta at helsearbeiderne skal bli mer omsorgsfulle, atkulturarbeiderne skal bli mer kreative eller at lærerneskal bli mer innsiktsfulle. Staten kan legge forhold tilrette gjennom sine bevilgninger, men et kvalitativt bedresamfunn får vi bare hvis det lever et indre engasjementi de arbeidende menneskene. I dag har mange på egetinitiativ startet opp omfattende arbeid innen omsorg,rusbekjempelse, kulturliv, barnehager og skoler.Et skoleeksempelSteinerskolene er et eksempel, de drives av menneskersom mener at de har noe å tilføre samfunnet. I de førsteårene arbeidet lærerne nesten uten lønn, men etter hvertinnså staten betydningen av denne pedagogikken og gaden støtte.I Norge får Steinerskolene dekket en betydelig delav driftsutgiftene og er underlagt streng statlig kontroll.Full dekning av utgiftene ville fjernet skolepengene oggjort dette til et tilbud for absolutt alle som ville. MenSteinerskolene kan aldri bli statlige skoler. Norske politikereuansett partifarge har hatt en tendens til å tro atskolen kan skapes fra departements- ellerdirektoratskontorene. Omfattende utredningerhar ført til storslåtte reformersom ganske snart viste seg å ikke være såstorslåtte, slik at de måtte erstattes av nyereformer. Dette har gitt arbeid til et voksendebyråkrati, mens lærerne må tilpasseseg endringer som de ofte opplever somnegative.Et grunnleggende prinsipp i steinerpedagogikkener fritt åndsliv, det vil siat staten ikke skal gripe detaljert inn iutformingen av undervisningen. Det erlærerne som står i den daglige undervisningssituasjonensom ser best hvordan enkan løse de pedagogiske utfordringene.Staten kan selvsagt stille overordnende krav, men engod skole kan bare skapes innenifra av kunnskapsrikeog engasjerte medarbeidere. At de ulike skolene løserutfordringene på ulike måter vil skape et mangfold hvorskolene kan inspirere hverandre til videre utvikling.Vår største ressursEnkeltmenneskers skapende impulser er vårt samfunnsstørste ressurs. Finanskrisen viste hvordan det kan gåhvis disse impulsene kun blir brukt til å oppnå maksimalavkastning. Hvis den statlige styringen blir for sterk, vetvi fra de tidligere østblokklandene hvordan alt initiativkan lammes. I Norge er det en viss balanse, men skal utviklingengå videre trenger vi større frirom for menneskersom har ideer og engasjement og som vil ta ansvar.Disse menneskene må få slippe frem uten å bli pressetav avkastningssultne investorer. Det må stilles kapital tilrådighet gjennom gaver og rimelige lån. Staten kan ogsåfrigi deler av sin virksomhet til initiativgrupper som vil taansvar for en bestemt tidsperiode.Side 34 Pengevirke – 0209

NORDISK MILJØMÆRKNINGISSN 1399-7734/Online: ISSN 1901-2020Pengevirke 2-2009Utgis avMERKURDen Almennyttige Andelskassewww.merkurbank.dkCultura SparebankEt etisk alternativwww.cultura.noRedaksjonHenrik Platz (ansvarlig i Danmark)platz@merkurbank.dkArne Øgaard (ansvarlig i Norge)arne.oegaard@steinerskolen.noVinn 1.000 krfor ditt miljøtipsMerkur og Cultura Bank utfordrer deg til åsende inn ditt beste gjenbruks- eller miljøtips.Vi er spente på hva du kan finne på medden tomme hermetikkboksen, den utslittegenseren, de kalde potetene fra i går, detgamle bildekket, datakablene eller annetsom er reddet fra søplekassen.Send noen ord og et bilde til oss innen15. august. Beste tips blir belønnet med1.000 kroner.Norske lesere kan sende forslag tilcultura@cultura.noDanske forslag sendes tilplatz@merkurbank.dkBil fra IsandiJannike Østervold (sekr.)jannikeo@cultura.noRedaksjonell konsulentGert Träger (Kragelund Kommunikation A/S)LayoutKragelund Kommunikation A/SOversettelseTrude Holthe Møll (Communicator)Bladet kommer uttFire gange om året. Neste gang oktober 2009Opplag12.000FristBidrag til neste utgave kan mailes tilPengevirke senest 12. august 2009Tema neste gangInnovasjon, utvikling, gavepenger, fri forskningTrykkScanprint A/SForsideBofellesskapet HerthaFoto: Henrik PlatzHoldninger og synspunkter, der kommer til uttrykki de enkelte artikler og innlegg, er forfatterene selvansvarlige for. De er således ikke nødvendigvis uttrykkfor redaksjonens synspunkter.Pengevirke er trykt på RePrint papir, fremstiltav 50 % resirkulerte fibre og 50 % cellulosefibre.Papiret er Svane- og FSC merket.541 006Cert no. SW-COC-0012210209 – Pengevirke Side 35

B-EconomiqueRETURADRESSECultura BankPostboks 6800 St. Olavs plassN-0130 Oslo