Nr 2 Juni 1996 INNHOLD : - Byhistorisk forening

Medlemsblad for Byhistorisk Forening StavangerNr 2 Juni 1996ISSN o806 - 184 XINNHOLD :Side 3 E. Sømme Kielland LederSide 4 Helge Vatne Johs. Conradsen- en hermetikkpioner medsosialt engasjementJærbu-vers om Stavanger1851Side 10 J. Gjerde Bilde fia en gammel bySide 12 Bjm K. Ame Byvandring påVestre PlatåSide 13 Bjm K.Ame Grossereren på Stokkasom drev mlle på«Rudlå»Side 16 J. Gjerde Gartner Poulsson- en «grBnn>> ildsjel((Stavangeren)) utgis av Byhistorisk Forening - Stavangermed 4 utgaver i året. Adresse: Postboks 351, 4001Stavanger. Medlemskap tegnes ved innbetaling avkontingent kr 150,- til bankkonto 3201 25 37300

StavangerenVeikommen til en ny utgave av((Stavangerem, den siste fm somrnerferien.Artiklene spenner over et vidtfelt - og det mangler ikke på stoff.For redaktmen er utfordringen å gistoffet et omfang og en form sompasser bladets noe beskjedne format.I dette nummer stiller vi våre lesereto spmsmål: Hva skjedde med merllenpå Rudlå, når og hvorfor ble dennedlagt? Se artikkel side 13.l1 Dernest en etterlysning som ergeografisk beslektet: Når blei «Tjæresteinen» i Steingata fjernet,hva ble steinen brukt til, og hva eropphavet til navnet ((Tjæresteien))?Se notis 15. En telefon til redaktmen(51 53 32 19), eller en lapp til redaksjonen(Engelsminnegt. 36 -4008) vil bli satt stor pris på!Neste utgave av «Stavangeren» utkommermedio september, medfrist for stoff til mandag 2. sept.JAN GJERDEl5 7 kontorerIVår oppgave er å gi deg muligheter

Vi trenger flerebvhistorieformidlere !Ingvar Molaug, Jens Amundsen,Anders Bærheim, Jan Hendrich Lexow,Ame Bang-Andersen og Bjm Utne.AUe var fag- eller amatmhistorikere medspesielle interesse og kunnskap omStavanger-historien. Samtidig hadde deevnen til å fremstille byhistorien sålevende og spennende at de ofte tentenysjerrigheten hos sine lesere og tilhereog bidro til at flere ville vite merom byens fortid. Noen av dem var faghistorikeresom oftest holdt seg tett tilskriftlige kilder eller annen kontrollerbarinformasjon. Andre brukte sine egneteorier og sannsynligheter som grunnlagfor fremstilling av byhistorien. Enkelteflettet både teorier og fakta inn i sinefremstillinger.1 dag er de borte, og kanskje har Stavangeraldri tidligere hatt så få formidlereav byhistorien som idag. Dette er minmening, skjmt jeg heldigvis vet at detblant Byhistorisk Forening sine medlemmerog andre steder finnes fortellere ogskribenter med stor historisk innsikt ogformidlingsevne.Vi trenger flere «byhistorikere» medformidlingsevne, men hvordan får videt? Jeg vet ikke svaret, men tror at våregen forening her har en av sineviktigste oppgaver. Og en utfordringsom i videre forstand kan bidra til atforeningen utvikier seg videre og blirbedre. Uten en bred gruppe foredrags-holdere og artikkelforfattere med ulikhistorie-utdanningsbakgninn som harinteresse for og evne til A formidle sinekunnskaper til byhistorisk interesserteinnbyggere, vil grobunnen for foreningensvirksomhet utarmes.Vi trenger både faghistorikeren ogamatmen i et slikt (deam. Kontrollerbareog vederheftige kildeopplysningerer alltid viktige, men vi trenger ogsåhistorieberettere som knytter egenfantasi og egne teorier sammen medfaktiske opplysninger for å skapesannsyniige bilder av byens utvikluiggjennom hundreårene. Det kan ofte gispennende og utfordrende konklusjoner- som vi kan være enige i eller ikke.Byhistorisk Forening og (( Stavangeren»har mange hensikter. En av dem ernettopp å gi medlemmer som er interesserti byhistorien inspirasjon til å finne£rem blyant eller starte opp PC-en ogskive noen - eller mange - linjer omgårsdagens by, eller gå opp på entalerstol og holde et interessant foredragom byhistorien.Og ingenting hadde vært bedre enn omforeningen etterhvert kan motivere og«utdanne» byhistorieformidlere blantsine egne.ERLING SØMME KIELLANDLeder

og 14 år. Det er imidlertid ikke såsikkert at de oppgitte tall for barnearbeidereer de reelle. Det var nemligganske vanlig å gjemme bort barn, nårFabrik-tilsynet kom på inspeksjon.ArbeidsmiljeetHva så med det vi idag kallerarbeidsmiljaret? De gamle sjarhusenevar nok både våte, kalde og trekkfullearbeidsplasser - mesteparten av året.På Hermetiklanusket kan vi selvse de maskinene arbeiderne betjente.Hvor mange ble skadet i forbindelsemed arbeidet? Hvor mange sykedagerskapte disse maskinene, sammen medde kalde og trekkhile arbeidslokalene?Det siste står det ingenting om iprotokollen, men "ulykkestilfellene" erbeskrevet. (I hvert fall noen av dem).De synes bemerkelsesverdig få:1903 l finger1904 ingen skade notert1905 2 x l finger1906 l finger1 annen skade1907 Ingen skade notert1908 l forbrenning1 annen skadeI 1909 kommer tydeligvis en nyog mer samvittighetsfull inspektm.Rapporteringen blir ihvertfall merutfmlig fm i protokollen:I909 Berne Svendren. Heirelangfinger skuaret tvers over neglen iblihen.1910 Nils Michaelsen. Heirehaands peke- og langfinger knust ogavkuttet. Haanden gled i pressenunderfiesing av laak. 0.s.v.Samtidig med ny inspektrm, komogså flere pålegg om utbedringer.II. juni 1910:Signalapparat i loddeverksted617. oktober 1910:I) Arbeidsreglement2) Bord anbringes i spiserummet3) Mere renslighed i arbeids-rummet4) Soepe og haandkloer5) Et WC for 58 kvinn. arbeidere er forlite.6) Elevatorgrinden mua istandstettes7) Skjczremaskinen ber indkledes8) Stoengsel b0r anbringes forventilerne (aapne huller i muren)9) Forandring bOr ske i det forhold, atarbeiderne i loegge-værelset mua overen benk for at komme til sine pladse.Avstanden mellem maskinerne skalvUere 0,60 m i sidegang.10) Arbeidtiden for mindreaarige muaoverholdes.1. desember I91 I:Oppvarming av pakkerummet ogreparation av vinduerne sammeste&.Hvem av oss ville idag haakseptert å arbeide for et firma somJohs. Conradsen? Det var helsefarlig,de hadde luselmm for lange arbeidsdagerog de arbeidet uten oppsigelsesvem.Dette var virkeligheten iStavanger for 80 - 90 år siden; envirkelighet våre foreldre og besteforeldrekjente så alt for godt, men somsakte og sikkert har bedret seg til detarbeidsmiljaet vi har idag.Eksemplene ovenfor var fka tidenetter Johs. Comadsens d04 menforholdene var ikke bedre mens hanselv ledet firmaet. Arbeidsplassene hosConradsen var nok hverken spesieltbedre eller dårligere enn det som varvanlig på den tiden. Sannsynligvishadde Johs. Conradsen et sinnelag ogomtanke for de dårligst stilte, som varstme enn hos de fleste samtidigebedriftsledere.

Unngikk arbeidskodikterUnder den første arbeidskonflikteni hermetikkindustrien - i 190 1 -var firmaet den eneste medlemsbedrift iFabrikantforeningen som ikke ble bersrtav streiken. Hva var årsaken? Varforholdene bedre hos Johs. Conradsenenn hos de andre? La han ikke opp tilen økning i arbeidstiden til 593 timer iuken? Dette siste var den direkte årsaktil streiken. Det var kanskje den((humane og retsindigep JohannesConradsen som unngikk streiken?Lars Oftedals mannI "Soga om Lars Oftedal"omtaler Berge Furre Conradsen i flerekorte glimt:'Yohannes Conradsen, trufastvenn og medarbeidar av Ofiedal fr&syttiåra og fram giennom alle kriser,ogs& etter 'yallet" i 1891. Han heldtseg til Bethania, let seg jamvel ein gongstilla som valmann fordi Ofedal badhan, men var elles av Ofredals stillestøtter -p& veg oppover og inni ein nyvekst-bransje", medan byens etablertestorborgarar fallerte'!Johannes Conradsen var dennære vennen som fulgte Oftedal påmereiser, eller satt i lange kveldstimeri samtale med Oftedal og andrevenner. Han arrangerte også "Leseforening"hjemme hos seg, hvor det blelest luayt fia gode, ~ ~~b~g-~ende bøker.Conradsen var en person som stiite oppnår det trengtes - enten det var som"valgmand eller ved styrevalg. Hanfinnes derfor ofte i styresammensetningeri de foretak Lars Oftedalengasjerte seg i. Fra slutten av 1870-tallet og utover, en turbulent periode forBethaniastiftelsen, blir han sammenmed andre som Oftedal hadde tiilit ogstette fra, valgt inn i styret.Etter Oftedals offentlige fall inovember 1891, var det Johs. Conradsensom sto i spissen for å få Oftedalfrem i offentligheten igjen. Oftedal stouten St. Pe&i soknekall, uten fasteinntekter og uten utsikter til å fåpensjon. I denne perioden - mens hanvar på leting etter et nytt eksistensgrunniag- gikk det rykter om at hanskulle emigrere til USA. Ryktene savidere at han der skulle fungere somsalgsagent for Johs. Conradsenshermetikkfabrikk.Lars Oftedal var en av vennenesom hjalp Conradsen i oppbyggingen avfirmaet. Han hadde ~konomiske inter-esser i hermetikk-fabrikken. På sammemåte stettet han Sigvald Bergesen -både moralsk og økonomisk - da denneskulle starte opp som skipsreder.Oftedal fikk aldri noen fiemtidblandt hermetikkboksene. Derimotstartet han avisdrift. Det begynte medat trykkeri- selskapet Centraltrykkerietble dannet i mai 1893. Oftedal blestyreformann og Johs. Conradsen kjqteaksjer, skrev på gjeldsbev og ble en avto styremedlemmer. I juni samme år,ble det fattet vedtak om å starte en avis.Forberedelsene startet i juli. Alleredemåneden etter kom f me prsvenummer,og 1.september 1893 startetfast utgivelse av Stavanger Aftenblad.Den ble den femte avisen i byen på dettids-punktet. Conradsen ble &ed i detførste styret for avisen, og Oftedal bleredaktw.MatutdelingOftedal var en forkjemper for devanskeligstilte i Stavanger, og dem vardet mange av på slutten av forrige århundre.Fattigdoms-problemet blesynliggjort dag etter dag, uke etter uke,år etter år - i engasjerende artikler i

Etter «fallet» i 1891 startet Lars Ofedali 1893 avis med Johs. Conradsensom ahjonær og s~>remedlem.Aftenbladet. Oftedal og avisen engasjerteseg praktisk også - med mat ogkleshjelp. Enkelte ganger kunne detvære svart av trengende utenfor avishuset,som die ha mat, klær eller penger.Ofte 6kk de en seddel som kunnebyttes ut i varer i bestemte forretninger.Særlig mange fikk hente en boks sild iJohannes Comadsens fabrikk.Ved Conradsens d04 hadde L.A. Mydland i flere år vært firmaetsdrivende kraft. Fram til 1965 eksistertefirmaet i omskiftelige eier- og selskapskonstellasjoner.I august 1965 besluttesfirmaet avviklet for siste gang - 102 åretter Johs. Conradsen startet sin butikkpå Arneageren. Kampen mot tollrestriksjoner,valuta-kurser og råvaremangel,de stmste og vanligste problemenerpå 1960-tallet, hadde igjen fnrrttil at en hermetikk-fabrikk la inn årene.* * *Denne artikkelen er et en forkortet utgave av entidligere publiseri artikkel i "Iddisen". medlemsbladetfor Iddisklubben ''Notwq Brand"8Stavanger Amtstidende og Adres-I seavis for tirsdag den 25. november1851, ble dette diktet presentertpå førstesiden i avisen.Vi gjengir dether på nyti, 145 ?a senere.iktet er en foniøyelig oyenvit-D nebeslaivelse fia byen dengang- sett med en «innvandet» jærbu sineøyne. Det nevnes b1.a. Marcus Thraneog den gryende arbeiderbevegelse.iktet er skrevet på datidens jær-D dialekt; kanskje for første gangoffentliggjort på trykk i en byavis? Atredaktør L.C. Kielland brukte innlegget,synes jeg forteller om en avisutgivermed forståelse for både lokaldialekt og satirisk humor.usk at drntstidende)) på denH tiden var nesten «dansk» ispråkform. Så her har man nok itrykkeriet på «Bergene» - den fineeiendommen som lå som en grønnlunge der ((Straensenteret)) ligger ogLars Hertervigs gate Ilsper nå - hattlitt strev når versetekstene skullesettes opp for hånd i blysats!Erling Somme Kielland

Dei seie, at Jerbuen han e sau træg!Han kan inkje dekta au skriva;Men tru meg, du Rasman, de seie æg dæg,Me vil slig ei Meining fsrdriva.Eg kan nm slet inkje mæg tvinga sauhm,Sau Somme i Digte mon @ra;Dei vrie de tæ me Bogt og me Krsgi,Aa derme sua vinne dei Æra.Men eg vil naa sjonga h g korsom enSaang,Kosse mg ud i By;n mon fura.Æg he naa der vore et Aaars Ti sau lang,Aa kjendt he æg der mange Kara.Onnaligt æ her sau msgie te sjaa,Æg kan inkje Alteng fortelja;Lid;vetta vil eg daa forssgia paa,De Besta æg skje dæg udvelja.Manfolk dei denge i SæRka sau vi,(Æg trur, dei Toloppa de kadla)Saavest naa sau ein, dei rome kan tri -Du mua inkje tru at æg rada.Aa Farrya he dei i Tusendetal,Aa Somne, de he inkje Segle,Dei Isibe paa qsan (de æ inkje Pral)Dei grme sægfram, som me Regle.Ja Somne, dei seie, dei s ha sæg fram- Æg kan de slet inkje forstænna -Dei denge lit forar en du i din PramAa de ærte qvær sine Ænna.De trafseg, æg aek udi Gaadaa au slaang,Sau kom der En, ba meg seg flu;Han fgrte mag in i ei Staava ei traang,Der va nok te sjaa au tæ lya.Aa heile den Staava, hun sveiv om en Stok,Aa kreng va der Vaagne, sua kjoirte;Men op i der sat naa ein vent store Flok,Aa Speel va der tæ, sau me roirte.Æg trur naa, dei kalte dæ sjel Caressaal,Æg veid inkje ka de betya.Men du kan tru, der ble Leven og Skraal,Da dei sko frau Plassene flya.De va naa ei Ti, de snakte sau mangtOm ein, dei mon kadla Trane;Æg veid naa slet inkje, om de alt va sa&,Dei sa, han vil Magtaa seg rane.Men ~ndre, dei sa, de va inkje sau,Han vilde, at Folk sko væ frie.Æg veid naa inkje, korleis de gaar naa;Æg hsir inkje Ant, end de tie.Ag tenkte, de va no de same f0 mæg,Æg ber herken Baun elle Lnenkje,Og derteme Rasman, sau spore æg h g,Om inkje de samme du tænkje.Sau vil æg naa slutta fe denna her Gaang,Æg veid inkje meire tæ skriva;Æg veste naa, Broe du ligte godt Saang,Aa &$or eg Pennen mon iriva... nCaressaal = Karusell

Bilde fra en gammel by AV&GjerdeDEIE BILDET * er ikke så gammelt, det er tatt av Widero i 1951. Det inneholdermange interessante detaljer knyttet til byens historie. En rekke av bygningene er forsvunnet,men for mange av ((Stavangerens)) lesere er de en del av vår visuelle hukommelsefra barndom og unge år.DETSOMKANS~YE forst slå in erhvor stilrent Folkets Hus engang var.Det ble reist i 1925 etter tegninger avarkitekt Gustav Helland Han bodde oghadde sitt kontor i det huset hvor C@de France holder til i dag. Ved siden avFolkets Hus ser vi ctFrokenstiftelsenn,~å hiomet av Lokkeveien oa NYsOlavskleiv. Denne institusjonen, etablerti 1867, het opprinnelig ((Jomfrustipelsen))og lå der Reso Atlantic Hotelligger nå. Den ble flyttet til Løkkeveieni 1876 og bygningen huset til å begynnemed også lokaler for Stavanger Kunstforening,stiftet i 1865.I DE^ WARTALET bodde ogsåkaptein J. G. B. Mejloender, direktor for((Hermetens som startet opp med industriellproduksjon av ((rogede sardiner))i Stavanger. Hele dette kvartaletble sanert i 1980-årene og.erstattet avSAS-hotellet.I DET~MURHUSET overfor.Grand Kolonial (Ness fargehandel)drev veterinær Johannes Austvoll sinpraksis i 56 år. Ovegor dette huset i-gjen skimter vi Poul Holst Poulssensvåningshus på «Olafshavee». Her drevhan fra slutten av 1860-årene og til sind0d i 1915 en stor gartneriyorretningmed eksport av planter til bl. England'Bildet a utlsnt av ByarkivetELLERSER FORANDRiNGEiVEszorst i området i bildets nedre kant. Tilhyre i bildet ligger nå Ttygdekontoretsmurblokk, mens sorover er det St.Olav-kvartalet som kneiser. I bildetsvenstre side ligger det en stor sveitservillamed en rommelig hage rundt.Dette var C. B. Svendsens sommerhus.Han var en vellykket og meget aktetforretningsmann med forretningslokalerder Odds i Kirkegaten har holdt til tilnå. Han var i en periode byens ordforerog var med og stiftet Det norske Misjonselskap.Dessverre ble han denforste som gikk konkurs i 1882, i detsom skulle utvikle seg til en katastrofefor byens næringsliv utover i 1880-årene og som Alexander Kielland hargitt en levende beskrivelse av i b1.a.romanen ((Fortuna)). Svendsen emigrertetil Amerika etter konkursen og denprektige villaen ble kjopt avN. B.Sorensen i 1890, damskibsekpeditorenpå Skagen som representerte denve tid - og som i dag er mest kjentfordi en populer restaurant boerer hansnavn.~~ MDENA V 1970-&ENEonsketpolitikere og byplanleggere åsanere flere kvartaler mellom Lokkeveienog Wessels gate. En av dem somkjiempet imot var dmrende byantikvarEinar Heden. Bevaringslinjen vant framved nye reguleringsplaner og gatebruksplaneromkring 1980. « Vestreplatå», som området uofisielt kallesidag, er derved blitt en spennende bydelmed arkitektur fra 1850-årene ogopp til vår tid

Byvandring påVestre PlatåByvandringen på Vestre Platåden 5. mai var et samarbeidsmangementmellom Byhistonsk Foreningog Fortidsminneforeningen i Stavanger.Det inngikk som et ledd i Museumsstafettenfor våren 1996.Undertegnede hadde gleden avå ønske alle velkommen og presentereveiviser for vandringen: Jan Gjerde.Til tross for konfirmasjon, aktivitetsdagi Gamle Stavanger og etkaldt og dårlig vær, hadde et femtitallspersoner m0tt fiam og de flestefulgte vandnngen fia start til slutt.Ikke så merkelig, for Jan visste myeom Vestre Platå, samtidig som hanhadde en interessant og god fonnidlingsevne.Vandringen startet på GjøsteinPlass ved Solvang skole, og via forskjelligestoppesteder underveis,endte turen i Dronningens gate. Hyggeligvar det at mange av byvandrernekom med interessante sprmsmål ogkommentarer undeweis.På vegne avalle fremmøtte takker jeg Jan Gjerdefor en og informativ vandnng i kjenteog kjære gater. Sist, men ikke minst,takker jeg for at vi fikk lære nye oginteressante «ting» om bydelen.Vestre Platå Beboerforeninghar i disse dager gitt ut en bok om((Gatenavn på Vestre platå - medglimt fia bydelens histone)) Dennekan fås kjwt ved henvendelse til foreningensformann, Henrik Paaske,Dronningensgt. 19. Pris kr 75,-Etter byvandringen var detmange som benyttet anledningen til åtakke ja til en invitasjon fra BeritDahl om å besøke hennes ((BabettesPrivate Gjestehus)) i Oscarsgt. 18.Foruten å se de spennende restaureringsarbeidersom er utført, og somfortsatt pågår, var det greitt å kommei hus og få titt varme i seg - etter enhyggelig, men svært så iskald byvandring.VELKOMMEN TIL BYVANDRING I KIRKEGATENTIRSDAG 1 1. JUNI KL. 1900. MØTESTED: DOMKIRKEPLASSEN.VEMSER: EGIL HENRIKSEN

Grossereren på Stokkasom drev mølle på RudlåAv Bjørn K. AarreEgenaes-mellen på «Rua%)>finner vi gjengi# bla. pd en akvarell av MonsGabriel Monsen fra 1857 - og p& fotogafm fia tiåret etter. Lit$ inn i 1870-årene er mellen borte. Men minnet om den her videre igatenavnetccMellegata)> pd Vesire platrP. Det er lite vi vet både om mellens etablering ogdrsaken til at den ble avviklet I denne artikkelen, som er hentet fra min bokom slekten Nyman, rettes sekelyset mot grosserer Johan Erik Nyman. Han varbror til Carl Petter Nyman, kjepmannen og skipsrederen i isire bydel som harfdtt både Nymansveien og Karlsminnegata oppkalt etter seg.JOHAN ERIK NYMAN var fnrdt iStavanger i 1814. 12 år gammel begyntehan som sjmann og arbeidetseg opp til kaptein, egen reder ogkjøpmann. Han fikk borgerbrev somskipper i 1832 og drev spekulasjonsforretningermed vårsild på Østersjraen,og med komvarer i retur. Ener-Grosserer Johan brrk Nymangisk som han var, ble han snart enholden mann. J. E. Nyman ble ogsåen aktiv eiendomsspekulant, som tillaseg store eiendommer i Stavanger.SAhlMEN MED SVOGEREN AlbertThorsen Gmte han opp en mrauepå Egenæs (Eiganes). Den lå på«Rudlå», nedenfor det nåværendeSjmannshjemmet. Denne Iskken bleoverskjøtet til J. E. Nyman i 1844.Han fikk en møllemester h Bomholmtil å bygge møllen.UTOVER I 1840-ARENEkjøptehan også opp store utmarksområderpå Stokka, sammen med sine tidligerearbeidsgivere L. og S. Svendsen.Det oppdyrkede areal på Stokka varden gang ikke mer enn stmelsen pået stuegulv. Ved loddtrekning fikk J.E. Nyman strekningen mot StoreStokkavann. Her gikk han igang medopprydding og oppdyrking. Det ble

Foto av mollen på «Rudlå» 1868også oppfm en liten mølle mellomStore- og Lille Stokkavann.DET VAR BETYDELIG ARBEIDog kapitai J.P. Nyman nedla på singård, som etterhvert ble en av destørste i Hetland kommune. Gårdenstår fortsatt - med de samme bygningenesom dengang. Idag eies den avstortingsmann Molaugs arvinger, ogkalles også for Molaug-gården.NYMAN BLE AV MANGE i Sinsamtid kalt for (dir h. Dette kallenavnetkom av at det i Stokkavatnetkunne fanges den fineste (am>(fjelhet). Den var kjent for sin h-het, og hver bst når fisket etter denpågikk, var det stort gjestebud hosNyman pi Stokka. Det var byenskjspmenn og skipperborgere av dengamle skole som ble invitert, fmt tilfisket, deretter til å nyte fisken.Gjestene 6kk avkokt rør, smeltetsm, gode poteter og ikke få ((10years old».FORUTEN GARDEN på Stokka,eide Nyman flere store eiendommer iStavanger, b1.a. fogd Schiiab: eiendomved Steilebakken og Breiavatnet.Videre tollkasserer Lmdahls husi Nedre Strandgate og sjøhus i Kalhammerviken.Foruten å være eier avandre skip, var han også hovedrederfor starrre seilskuter, deriblant forbarken «Carl Joham, som han i 1872selv seilte til Quebec med emigranterfia Rogaland.SOM SA MANGE handelsborgereog redere på den tiden, var også JohanErik Nyman politisk aktiv. Hanble viseordher og fungerende ordf*rer i Hetland kommune. Han ble ogsåmedlem av Stavanger formannskap.Qennomekteskap med IngeborgMarie Oftedahl, ble han sviger-

s m til Ivar S. Oftedahl på Maldegård.Johan Erik Nymann dødehjemme på Stokka-gården i 1891,77år gammel.***DET HAR WE LYKKES forfatteren åfremskaffe opplysninger om driftenav Eiganes-miallen og årsaken til atden ble awiklet i 1870-årene. Kanskjeble miallen benyttet til å malekom som Nyman fikk h sstersjøfarten,og som bortfalt da silden for-svant fra våre kyster på 70-tallet.Kanskje ble vindmøllen utkonkurrert?Eller var det kort og godt slik at densterkt voksende bybefollmg i tidsrommet1840 - 1870 i større gradgikk over til å konsumere ferdigbrd- Hillevågsskjeva f. eks?Vi vet ikke, men er det noen av Stavangerenslesere som vet beskjed, såta kontakt eiler slaiv noen ord.Bj0m K. AarreHvor ble det av «Tjæresteinen?»På byslaiver Aagaards kart over Stavanger fia 1726, finner vi gjengitt ((Kongssteenempå Storhaug og ((Tieresteenem på ({Eegenæs Marcb). Kongssteinen erviet særlig opmerksomhet, idet den også er gjengitt som «Faciat» med nøyaktigemål. Opprinnelig het den Lagmannssteinen,men skiftet navn etter et besøk avkong Frednk den fjerde i 1704. I sluttenav 1860-årene ble Kongssteinen sprengtbort, og blant annet benyttet i gnmnmureni Enchstrupsgt. 14, Sigval Bergesens storeeiendom på Storhaug. Det er ogsånevnt at deler av steinen ble anvendt tilgs sjøen til veien som gårved Hillevågsvatnet på sstlig side. Vedi nyere tid, ble steineneDet er rimelig å tro at Tjæresteinen blefjernet på omtrent samme tid. Er det noenav ((Stavangerens)) lesere som vet nærmerebeskjed om når dette skjedde og hvor det ble av steinen? Likeså navnet Tjæresteinen- vet vi noe om dets opphav og betydning? Redaksjonen i((Stavangerem vil sette pris på nærmere opplysninger.

Gartner Poul Holst Poulsson:En «grønn» ildsjelKan man si at Stavanger har et historisk cckulturlandsRap>>? Ja, «Grennplan^ viser at kullurlandskap ulgier en forholdmis stor andel av byens samledeareal - i en ellers trang by ndr en ser folketallet i forhold til areale. I byensutkanter er det tale om områder med aktivt jordbruk, nmmere bykjernen erdet heller tale om turområder, parker og hager.PROVST ALEXANDER LANGE giren levende og varm beslaivelse avhvordan han opplevde overgangen fradet golde jærlandskapet langs ndeveienpå sine reise til Stavanger i 1818, til hanfår sye på Domkirkens spir: «DenneByens allemrmeste Omgivelse var enfuldkommen Modretning @de Egne,hvorigjennem jeg hidtil havde fmdets.Hittil ikke synderlig andet end dentriste, flude Sahrken og Lynghedemed lave, torvtæRte Huse, der neppekunne skjelnes fra Lyngsletten, og nu eti Sandhed yndig Lanskab med adrkilligeTrer, et deilig lille Vand, KongsgaardensHave med de mæ@ge Lindetrærog den hrlige Kirke. no m PA SAMME TID malteThomas Fernley flere bilder 6-a Stavanger,og vi får et levende inntrykk av atdalsskket meliom vestre og sstre platånærmest var som en fiodig oase i etellers trefattig og forblåst landskap.I gammel tid vokste det eikeskogher. Et minne om at dette landskapetbod på gode veksivilkår, er også resteneetter de gamle terassehagene på beggesider av Vågen. Men at ikke alt som bleplantet fant grobunn her, beskriver JenzZetlitz i anmerkninger til sitt dikt«Egenæs»:« - Hr Jacob Kielland ... /od kommeudenlandr fia en Mængde letvoxendebtmer, som han deels selv anvendte,deels overlod til sine Naboerpaa Egenes..... Snart haabede man der at seeen skyggefuld Allee, men Haabet skuffede;disse Træer ere aldeles uddodde. ))FØRST DA JOHANNA MAGRETHABULL 6-a Lye prestegård på Jærenplantet «indfcidte Træen) i begynnelsenpå 1800-tallet, lyktes det å få vekstenetil å slå rot, ja noen av trærne i deenopp til Ledaal skal være fra hennes tid.h PEWON FRAMFOR NOEN, haræren for at Stavangers sentrumsnærebydeler har et grmt preg - ofte i langtstme grad enn det som er vanlig forbyer på vår stsmelse og alder: Det ergartner Poul Holst Poulsson. Hansgartneri - «Olafshave» - ble anlagt pådel av W e No 5. Den hadde fmst til-hmt skibsimnmexmann Knud Holm.Området for gartneriet var avgrenseiav Engelsminnegaten,Eiganesveien, Wessels gate og midtmeliom Jens Zetlitz gate og Prinsensgate.Idag er området bebygget, menPoulssons bolig - Eiganesveien 14 - stårfortsatt. Det er en noe ombygget sveitzervilla,antakelig bygget i slutten av1860-årene. Den ligger like bak Dovre-

gårdem på Eiganesveien, men kan lettestsees fia Ny Olavskleiv mellom Engelsminnegatenog Møllegaten.GARTNER POULSSON kom tilStavanger i 1856 i forbindelse med etoppdrag for Stadshaupimann WiihelmHansen, som i 1854 hadde overtattBjergsted. Her skulle han bygge opp etrepresentativt landsted; von der Lippefikk i oppdrag å tegne hovedhuset ( detbrant ned under siste krig) mens gartnerP.H. Poulsson fikk i oppdrag å omgjmeI0kken til park etter datidens foretrukne((engelske landskapsstil».POUL HOLST POULSSON var fødti Christiania i 1834 i en kjerpmannsfamilie.Han utdannet seg til gartner iTyskland og i Danmark. Allerede khan kom til Stavanger, hadde han etablertseg som anleggsgartner. Hans arbeidei Bjergsted vakte stor beundring -og han fikk i de etteddgende år mangeoppdrag, b1.a. å legge om hagen til Ledaa1fra den opp~elige barokkstil tilden fiiere engelske landskapsstil.Gartner Poulssons betydning for«kulturlandskapeb> i det sentrale Stavangerkan vanskelig overvurderes. Selvom få av hans hage- og parkanlegg erbevart i sin opprinnelige form, og mangeer fullstendig utradert, kan vi fortsattse de synlige spor etter en foregangsmann.AV PRIVATE HAGER som han anla,og som man fortsatt kan få et inntrykkav, er Erik Berentsens hage, ( dennåværende hage til Solvang AldershjemLikeså Andreas Ssmmes hage (Kari ogDuane Mills eiendom på hjmet EiganesveienlWesselsgate)og Lars Berentsenshage til Breidablikk ( som er densom idag er best bevart). Også hagen til«Aldershvile» - tidligere boktrykkerDreyers hage på Storhaug - er et sliktminne. Av hager som ikke lenger finnes,skal nevnes enkefiu Falcks hageved Breiavatnet, Ynglingehagen vedSkolebekken, amtmannsboligens hagepå Lagårdsveien, Waages hage vedMadlaveien og «Blidensols» hage påLskkeveien, der Handelsbanken liggernå. Midt i dagenssentnim Iå ogsåKlubbselskabets hagemed kjeglebane, derhvor Handelens Husligger nå.Disse staselige blodbokeneforan SolvangAldershjem stammeretter all sannsynlighetfra den hagengartner Poulssonanla for skipsrederErik Berentsen forover hundre årsiden.17

AV OFFENTLIGE PARKANLEGG,har gartner Poulsson ansvaret for defleste, bortsett fra selve Byparken.Dette oppdraget gikk til byens stadsingenim,som i 1874 smget for B rivemiddelaldennuren ved Domkirkens 0stfront.Av parkanlegg som fortsatt eksistereri stme eller mindre grad, må nevnesMuskparken, Kannikparken, Sykehusparkenog Vålandsparken.Poulsson var en foregangsmannnår det gjalt B gi kirkegårdene beplantning.ikke uten tvil og motstandsmget han for beplantning på Lagårdgravlund. Her plantet han sorter somingen trodde ville ha livets rett i vårtklima. Dette leder oss til et ikke minstviktig trekk ved Poulssons historiskeinnsats: Han innfmte til vårt distriktarter iYa andre verdensdeler -ja, hansekspenmenter og forssk var et viktiggrunnlag for den etterhvert store planteskolesom vokste fram mot slutten avdet fomge århundret, like bak det nåmrendeSAS-hotellet ved Lskkeveien.Hans handelsgartneri utviklet seg til enomfattende forretning med stor eksport.Fomten thuja-sorter, cypresser og pyramide-barlind,var han særlig kjent forsine pendula-arier - bjsrk, linn og 19mnsom han podet inn hengende kroner på.Tar man en tur mdt i de bydelene somvokste fram omlaing århundreskiftet,vil man se mange flotte eksempler påmektige pendula-trær.I EN SERSTILLING skir ceder-treeti Paradis, som Poulsson plantet. Det varogså han som innfsrte «Apens skreklo)til Stavanger, en sort som ble importertfra Sm Amerika og som det fornatt finnesnoen få igjen av i byen.DIT LIGGER UTENFOR rammenfor denne artikkel å redgjme for gartnerPoulssons innsats på en rekke andreområder i byens politiske og organisatoriskeliv. Jeg har heller ikke tatt mednoe om de minner etter denne «grcanne»kulturbygger som finnes i Bergen, Haugesund,Kristiansand, og mange andresteder. Jeg må her nqe meg med åhenvise til Ingvar Moulaugs artikkel iStavanger Museums årbok for 197 1,som også er kilden for de fleste avopplysningene i denne framstillingen.Poulsson levde til 1915 og noen år etterhans d& ble «Poulssons gartnerh rasertog utstykket til tomter.* * *DET~LNGEN andre ((monumenter)over gartner Poulsson i Stavanger,enn de anonyme rester av hanshage- og parkanlegg som fortsatt eksisterer.For folk Jest er gartner Poulssonukjent - enda det er@ enkeltpersonersom i stnrre grad har satt sitt personligepreg på Stavangers byladkap.Imidiertid eksisterer det et stort anrallav hans arbeidrtegninger til hageanleggi Stavanger og i andre deler avlandet. Disse ble for få år siden overfortsom langti&Iån fra Norsk Folkemus&umtil Statsarkivet i Stavanger.KUNNE DET v m EN IDE at hagentil Breihblikk kunne@ mnet((Gartner Poulssons hage)), og at mon ilåven til Breidablikk kunne@ montertkopier av noen av hans arbeihtegninger? Dette kunne vere en &te å hedrePoul Holst Poulssons minne på, menkanskje viktigst: A formidie til nye genermjonerkunnskap om en periode ibyens utvikling hvor anlegg av hagerog parker virkelig bidro til b sette sittpregpå vbre omgrvelser - like opp tilvår tid.Jan Gjerde

Fellesråd for historielag:Lederen for Byhistorisk forening-Stavanger, Erling Somme Kielland,ble på et konstituerende m e den 18.april valgt til leder for Feileddet forhistonelag i Stavanger.Til stede på matet var forutenByhistonsk Forening - Stavanger:Stavanger Historie og Ættesogelag,Madla Historielag og Hundvåg Historielag.Fonnålet med samarbeidet i rådeter å samordne arrangementer, samarbeideom arrangementer - og trekkesammen i saker hvor det er naturlig.Arrangementer til høstenSeptemberByvandring på Sunde. Dette bliret fellesarrangement sammen medMadla Histronelag, hvor også de andrelagene som er med i fellesrådet for historielager invitert.OktoberFellesarrangement med StavangerKunstmuseums Venneforening medforedrag om maleren Peder SeverinKreryer. Gunnar Skadberg forteller omKreryers slekt, hvor han ble fardt mm.,mens konservator Lau Albriktsen vilfortelle om kunstneren Kreryer.Novem berSammen med Museets Venneforeninger vi invitert til et foredrag avTor Obrestad, hvor han presenterer sittnye verk, biografien om Alexander L.Kielland.I Icipet av hasten vil vi også - isamarbeide med Museets Venneforeningdelta på et mate på Stavanger Museum,hvor Unnleiv Bergsgaard vil presentereog orientere om bymodellensom viser Stavanger anno 18 10.Den nqaktige &to for arrangementeneblir sendi medlemmene iposten.KiellandsslektstavleBjm K. Aarres store arbeidemed slektstavle for familien Kielland,vil foreligge ferdig trykket like fmsommeren. Dette er et samarbeidsprosjektmellom Byhistorisk Forening ogStavanger Museum. Pris og salgsstederfor slektstavlen, som får en informativsåvel som dekorativ utfmelse, vil bliannonsert og ellers b ehg presentert ineste utgave av ((Stavangerem

"e-.---+ ; %.\! .t:,., . 5,r..i.. .d.,.. j7. \,_,'.... L. . 7,.!i i i.,'. IL. LJ: '>, ': l .!. 4. '< g.-, ', 'i> t..; ".k,... :J'u.-Vi utfører alt innen KOPIERINGog REPROGRAFISKE tjenester'Teknisk Kopisetvice a.sAvd. Stavanger - Tif. 51 89 35 00 - Fax 51 89 35 11Avd. Forus - Tlf. 51 67 76 44 - Fax 51 67 84 53Printshop a.sTlf.51 581580-51 58 11 36- Fax51 581289 'Kopieringsservice på alvor