2-2013 Tema: Dramaarbeid med asylsøkere - Landslaget drama i ...

nordiskdramapedagogisktidsskriftn °o2/2o13Drama arbeid med asylsokere

RedaksjonsutvalgetNORGEIngvild Birkelandtlf + 47 480 30 517Ingvild.Birkeland@hit.noNORGETor Helge Allerntlf+47 416 66 003tor.helge.allern@dramapedagog.noSVERIGE:Ulla-Britt Erikssontlf: +46 730 20 0495 / +46 111 53 345ullabritt@facio.bizDANMARK:THOMAS ROSENDAL NIELSENTELEFON: +45 26747363thomas.rosendal@hum.au.DKISLAND:Rannveig KristjánsdóttirTelefon: +35 461 50 013missrannveig@gmail.comFINLAND:Nina Dahl-TallgrenTelefon +358 06-320 9334nina.dahl-tallgren@wasateater.fiDramaNordisk dramapedagogisktidsskrift (50. årgang)Ansvarlig redaktør: Hedda FredlyPostboks 4727 Sofienberg, 0506 OsloTelefon: +47 976 66 361redaksjon@dramaiskolen.nowww.dramaiskolen.noEier og utgiverLandslaget Drama i Skolen (LDS)Postboks 4727 Sofienberg, 0506 OsloDaglig lederKristine Storsvepost@dramaiskolen.noTelefon: + 47 978 99 515MEDLEMSSERVICE:Camilla Wang Norum(jobber tirsdager kl 09.00-15.00)medlemsservice@dramaiskolen.noTlf: + 47 922 24 803Kontingent(inkludert abonnement påtidsskriftet DRAMA)ordinære medlemmer: 390,-studenter / pensjonister: 270,-grupper / skoler / institusjoner: 550,-bosatte utenfor Norge: 350,-Layoutblunderbuss.noTrykkeriHamTrykk grafisk ASLDS er tilknyttet FKS,Fellesrådet for kunstfagene i skolen (FKS)ellen.stokland@fellesradet-fks.nowww.fellesradet-fks.noVi takker alle bidragsyterepå det hjerteligste.ISSN 0332-5296 DRAMAmedlem av norsk tidskriftforeningwww.tidskriftforeninga.noO22OI3– årgang 50 –FASTE SPALTER:02: Redaksjonen04: medlemsinfo05: LDS-leder: Åshild Vethal26: Frilanser'n: Elfar Logi43: Kontoret på pulsen: Kristine StorsveTEMA: DRAMAARBEID MED ASYLSØKERE06: Tor-Helge Allern: SIRKUSFORESTILLING FOR MESTRING16: Eivind Haugrønning: EN ANNEN HVERDAG20: Ellen Foyn Bruun: FORTELLERTEATERMELLOM SÅRBARHET OG STYRKE24: Aimée Kaspersen: TILLIT FOR TRYGGHET FOR TEATERLEK28: Kristine Storsve: TOLÆRERORDNING VISER BEHOVETFOR DRAMAPEDAGOGER(Om LDS’ nye storsatsing Problemløsning gjennom spill)32: Kristian Nødtvedt Knudsen: NETTVETT VIA DRAMA27: Drama beklager!34: NYTT REDAKSJONSMEDLEM: Thomas Rosendal NielsenUavhangig av hva man mener om sitt landsasylpolitikk: de fleste er innforstått med aten tilværelse som asylsøker er krevende.Man vet lite om egen framtid, kan ha vanskermed å knytte nye relasjoner, oppholderseg i et land med uvant kultur og fremmedspråk og er uten jobb - samtidig somman kan bære på traumer og ha bekymringerfor gjenværende familie.Men man er også et helt alminnelig menneske,med alminnelige drømmer og problemer:Man ønsker seg kanskje en kjæreste,eller å komme unna den man har. Mandrømmer om en god jobb og å finne et brasted å bo. Danske Fix & Foxy søker å synliggjøredette gjennom sitt prosjekt Friends– The One With The Asylum Seekers. Herspiller asylsøkere fra sentre i Københavnog omegn episoder av den verdenskjenteog ekstremt populære tv-serien Friendslive foran publikum og kringastet på nettet.Fix & Foxy opplever at møtet mellomdet populærkulturelle og det personligevekker en spesiell mellom-menneskelighetmellom alle de involverte, også publikum.[ lederredaktøren ]Å slåssog holde ut[ ]På toppen kommerutfordringen med atdeltakerne kan bli retunerttil hjemlandet midt i enproduksjonsprosess.På flukt er et rollespill over 1800 norskeungdommer årlig har deltatt i siden 1997.Spillet varer i 24 timer, og i løpet av dentiden får ungdommene kjenne noen av utfordringeneflyktninger kan møte direktepå kroppen, som lite mat, et uoversiktligbyråkrati eller utmattelse etter å ha gåttover lange avstander. Dermed blir deltakernei stand til å relatere sine egne følelsertil de historiene de ellers bare får formidletgjennom media. Når den enkelte klarer åreflektere over situasjonen til enkeltmenneskersom er på flukt, øker det forståelsenfor en hel gruppe.Teaterarbeid for å skape relasjoner mellomen gruppe mennesker som ikke kjennerhverandre fra før, ikke snakker sammespråk og i tillegg har store problemer åslåss med, kan være krevende for instruktøreneller pedagogen som skal lede det.På toppen kommer utfordringen med atdeltakerne kan bli retunert til hjemlandetmidt i en produksjonsprosess.I dette temanummeret kan du lese flereeksempler både på hvordan de involvertepedagogene har søkt å ta hensyn til og gjøredet beste ut av dette – og eksempler påhvordan teaterarbeidet har styrket selvfølelsenhos de involverte og lettet opplevelsenav å være i et land «på nåde»./ Ansvarlig redaktør: Hedda Fredly2 drama nr.02_2013drama nr.02_20133

[ ldsleder ]Medlemsinfo :Interesseorganisasjonen Landslaget Drama i Skolen(LDS) arbeider fagpolitisk for å fremme drama somfag og læringsform.Landslaget Drama i Skolen er ett av firemedlemslag i sammenslutningen Fellesrådetfor kunstfagene i skolen (FKS). FKS er en rådgivendeog pådrivende instans overfor myndigheter, både fagligog fagpolitisk.LDS har rundt 1300 medlemmer i Norge og Norden;enkeltmedlemmer, skoler (grunnskoler, kulturskoler,videregående skoler, folkehøgskoler, høgskoler oguniversiteter), barnehager, teatergrupper, produsenter,teatre og museer.DRAMA – Nordisk dramapedagogisk tidsskriftLDS utgir årlig 4 nummer av DRAMA – et fagtidsskriftfor dramapedagogisk debatt, faglig fordypning ogstimulering av praksis og forskning. DRAMA er godkjentsom vitenskapelig publiseringskanal på nivå 1.KursKursprogram finner du påwww.dramaiskolen.noScenekortLDS formidler scenekort (rabattkort) fra NorskTeater - og Orkesterforening (NTO) til medlemmersom har minst 30 studiepoeng drama/teater og arbeider med drama/teater til daglig.KontingentOrdinære medlemmer (kr 390,-),studenter/pensjonister (kr 270,-),skoler/ institusjoner (kr 550.-),medlemmer utenfor Norge (kr 350.-)Se www.dramaiskolen.no for nyheter, kurs,stillingsannonser, tips til praksis, med mer.Endring formåloppnåelseAbonnement er inkludert i medlemskontingenten.LDS selger også enkeltnummer og klassesett av tidsskriftet.Forum på www.dramaiskolen.noI forumet kan medlemmene enkelt komme i kontaktmed hverandre for å utveksle synspunkter og erfaringer,gi og få tips eller søke samarbeidspartnere.Alle medlemmer får en egen profilside hvorde kan legge ut informasjon om seg selv.Nestedrama3/2013 Lidelse4/2013 KunstfaghierarkietNr 3/2013 utkommer i midten av oktoberDeadline redaksjonelt stoff: 30. augustAnnonsemateriell: 15. september(eller kontakt redaktøren)Ta gjerne kontakt med en representantfor redaksjonsutvalget.Kontakt LdsDalig leder i LDS:Kristine Storsve (vikar i 50% stilling)Mail: post@dramaiskolen.noTlf: + 47 978 99 515Medlemsservice:Camilla Wang Norum(jobber tirsdager kl 09.00-15.00)Mail: medlemsservice@dramaiskolen.noTlf: +47 922 24 803Ansvarlig redaktør for tidsskriftet DRAMA:Hedda Fredly (jobber i 50% stilling)Mail: redaksjon@dramaiskolen.noTlf: +47 976 66 361nestenummerReservasjoner mot at tekst legges ut pånett må meldes skriftlig til redaksjonen.Innhold står for forfatternes egenregning og uttrykker ikke nødvendigvistidsskriftets mening.Så kan leder og nestleder legge første år iLDS-styret bak seg, og da er det på tide ågjøre opp status.Å være styreleder kan være mer tidkrevendeenn forventet. Flere saker har vært overraskende,men ikke verre enn at de kunne løses.Man ble forespeilet en velfungerende fellesorganisasjonfor kunstfagene i skolen (FKS)der man kunne få god støtte av daglig leder.Midtveis i perioden gikk daglig leder i LDSut i fødselspermisjon, og vi ansatte en dyktigvikar. Men den daglige ledelsen av FKSfungerer for tiden ikke. Dette innebærer etbetydelig merarbeid for alle i FKS-styretsamt for styrelederne og de daglige lederne iinteresseorganisasjonene.Landslaget for Norskundervisning (LNU)trekker seg fra 1. august ut av FKS med sineom lag 2000 medlemmer, og de 3 gjenværendelagene (Mediepedagogene, Dans iSkolen og LDS) ser nå behovet for en omorganiseringav midlene. Flere midler må[ ]En statiskinteresseorganisasjonvil ikke værelevedyktigstyres mot de ulike mottakergruppene ogmindre bør benyttes til administrasjon.Som ellers i livet må man legge godviljentil, tenke positivt og fremtidsrettet og ta taki oppgavene. Endring er alltid mulig, og vimå tro på utvikling av lagene i pakt medden tiden vi lever i. Det kan ta tid, men vimå starte endringsprosessen. En statisk interesseorganisasjonvil ikke være levedyktig.Man må kjenne historien og vite hvasom må utvikles og videreutvikles og hvasom har gått ut på dato.Størrelsen på bevilgningene til LDS og FKSkan også forandres. Kunnskapsdepartementet,som vi nå er overført til, kreverstørre grad av måloppnåelse for å utbetaletilskudd. Organisasjonene må synliggjøreog dokumentere tiltak og aktiviteter rettetmot ansatte og barn i barnehager, lærere ogelever i grunn-, og videregående skoler, -både i lokallagene og i LDS sentralt.Hvordan kan vi møte de nye kravene, oghvordan kan vi nå medlemmene og engasjereflere? Leser man årsrapportene, ser manat vi har problemer med å få nok deltakerepå kurs, seminarer eller andre aktiviteter. Iåret som kommer må årsaker til manglendeinteresse eller deltakelse analyseres. Er dettemaene vi fokuserer på som ikke fenger,opererer vi med for høye kursavgifter ellerer det selve aktiviteten som er uinteressant?Hvor veien går videre - må bli det altoverskyggendespørsmålet i det kommende året.// Styreleder i LDS: Åshild VethalTelefon: +47 22 45 34 01Email: ashild.vethal@hioa.nodrama nr.02_20135

[ DramaArbeid med asylsøkere ][ DramaArbeid med asylsøkere ]tema temaTor-Helge AllernProfessor i drama, Høgskolen i Nesna.Redaksjonsmedlem i DRAMASirkusforestillingfor mestringÅ klore seg fast til en tilværelse i et land man risikerer å bli kasta ut fragjør identiteten skjør. Barn på asylmottak kan få et fristed og en merutholdelig tilværelse når de får vise fram hva de er gode til.tekst: Tor-Helge AllernFoto: Artur Magomedovitsj BalkarovNoen av de som deltar har nettopp ankommetNorge, andre har vært her i flere år.Norskkunnskapene varierer tilsvarende.Barna som har medvirket i våre dramaprosjekterfor asylmottaket i Sandnessjøenkommer fra land som Russland, Iran, Irak,Kongo, Palestina, Kirgisistan, Ingusjetia,Tsjetsjenia, Usbekistan og Etiopia, og går enteni barnehage eller grunnskole.Vi erfarte tidlig at det å arbeide med tekster,også når de improviseres fram, er komplisert.Det oppstår så lett misforståelser. Barnsvilje til å bli oppfatta som positive gjør at deofte sier de forstår også når de åpenbart ikkegjør det: Vet dere hva en bukk er? / Ja!! / Hvaer en bukk? / Vi leser bokk.Det første året gjorde vi, teaterinstruktørAnne Meek og dramapedagog Tor-HelgeAllern, flere forsøk på å jobbe med norskeeventyr og eventyr fra barnas respektivehjemland. De norske eventyrene var vanskeligeå forstå, og ideer om å bringe med segegne eventyr eller andre fortellinger førteikke fram. Språkproblemene var for store idenne første fasen, der noen av barna haddevært i Norge kun kort tid.Det ukrainske eventyret Skinnvotten er etenkelt og ofte engasjerende eventyr. Det kanogså oppfattes som et bilde på og en fortellingom det flerkulturelle samfunn; det å kunnetåle og akseptere forskjellighet. Men navna pådyrene i eventyret ble for kompliserte for vårgruppe. Forsøk på å forenkle ble heller ikkevellykka, blant annet fordi det var vanskelig åfinne den samme, gode rytmen når navn somPilemus Silkehår blir endret.Forsøkene med mer fysisk agering var derimotvellykka - for eksempel å etterligne dyrog dyrebevegelser, og gjøre noen av barnasferdigheter om til dyrenes ferdigheter. Nårdette ble utviklet til en fortelling om dyrsom skulle opptre, med en litt redd dyretemmer(den voksne), oppstod det et spillsom stimulerte barnas egen agering. Detvar en form beslektet med lærer-i-rolle, derden voksne kunne ta ansvaret også underbarnas opptreden.Barna fikk motivasjon til å kunne framståsom flinke, men også farlige figurer. Denvoksne hadde makt, men viste også avmakt.Spillet mellom makt og avmakt og mellomaktørenes ulike og skiftende status etablertefyretKultur- og teaterverkstedet Fyret iSandnessjøen er en frivillig foreningsom jobber for å bidra til trivsel oglivsglede på Helgeland. I tillegg tilegne prosjekt og forestillinger utviklerog driver Fyret blant annetteaterkursene i Kulturskolen i kommuneneAlstahaug og Leirfjord (Kulturskolenfor AlLe).De siste fire årene har Fyret hatt etukentlig tilbud til barn fra Asylmottaketi Sandnessjøen. De siste to årenehar dette arbeidet vært en del avdet større prosjektet FlerkultureltFyrverkeri, som i tillegg til finansieringfra asylmottaket har fått midlerfra Den norske Sanitetsforeningved Extrastiftelsen. I prosjektet hardet også vært et tilbud for kvinnerved asylmottaket, der det også hardeltatt en del norske kvinner og bosatteflyktninger.I denne artikkelen presenterer TorHelge Allern erfaringer fra arbeidmed asylbarna, som de siste tre årenehar ført fram til sirkus- og gjøglerforestillinger.SIRKUSNUMMER: Teaterverkstedet Fyret jobber for å skape glede for asylbarn i den spesielle livssituasjonen de er i.Her opptrer Marzjina Khamidova fra Uzbekistan i "Sirkus Barnardo" (foto: Artur Magomedovitsj Balkarov).6drama nr.o2_2o13 nr.02_2013drama nr.o2_2o13nr.02_20137

[ DramaArbeid med asylsøkere ][ DramaArbeid med asylsøkere ]tema tema[ ]Usikkerheten rundt sin egenfamilies livssituasjon preger barnasopptreden og atferdAKROBATIKK: Det fungerte best å jobbe med fysiske spillsituasjoner, erfarte instruktørene i Flerkulturelt fyrverkeri.FLERKULTURELT FELLESSKAP: Gjøglerne tar i mot publikums hyllest.en fortelling som barna kunne kjenne segigjen i, og som det virket som det var meningsfulltfor dem å delta i og skape.Denne type erfaringer gjorde at vi, først instruktøreneAnne Meek og Linda Lysjord,seinere Marte Strandbakken og TH Allern,prioriterte fysisk arbeid, fysisk agering og fysiskanretta spill - som sirkus og gjøgling. Pådenne måten kunne også språkstimuleringkomme inn ”bakveien”, det vil si uten å væredet direkte og åpenbare formålet. Når vi leker”Rødt lys” er det nødvendig å lære seghva disse fargene heter på norsk, eventuelt påde ulike språk som er representert. Og vi kanlære noe om annen bruk av rødt og grønt lys,for eksempel i trafikken. Det å kunne samtaleom dette, og prøve det ut fysisk gjennomdenne leken, gir en allsidig læreprosess sominkluderer sansing og bevegelse.Hjemlandskultur? Ett av premissene forprosjektet ”Flerkulturelt fyrverkeri” og vårtarbeid med barn fra asylmottaket er at detskal bidra til språkstimulering og sosialisering.”Det flerkulturelle” er ikke oppfattetsom en fast og ensarta kategori, og det finneshierarki og statusforskjeller også mellomasylsøkerne. Det er snakk om et mangfoldder noen kulturelle uttrykk og identiteterkan oppfattes som faste og noen som merflytende. Det er også forskjeller mellomnorsk kystkultur og innlandskultur, og pånoen områder også vesentlige likheter. Detvi oppfatter som norsk kultur, består av disselikhetene og forskjellene.I perioder har vi forsøkt å knytte an til barnashjemlandskultur. Det heter i Asylmottaketsformulering av egne mål og visjonerat det både skal kunne forberede beboernepå bosetting eller retur til hjemlandet, ognoen av familiene får ikke opphold. Uten atvi alltid la merke til det, foregikk det samtalerpå barnas morsmål om det å ha fåttopphold eller ikke. Det er åpenbart at denneusikkerheten om sin egen families livssituasjonpreger barnas opptreden og atferdpå Fyret. Fyret skal være et fristed der dehar mulighet til å slippe noen av de tungetankene som preger dem selv og familiene,og for noen kanskje også det å bli minnet påat de har et annet ”hjemland”.Vi var opptatt av at deltakernes kulturellebakgrunn er en rik ressurs og kilde til fortellingersom kan engasjere og bidra til å gjøreoss bedre kjent med hverandre. På Fyretønsker vi vanligvis å ta utgangspunkt i deltakernesbakgrunn, bli kjent med dem ogbruke deres egne opplevelser og erfaringersom en ressurs i dramaarbeidet. Det er ogsåslik vi jobber i de ”vanlige” teatergruppenenår vi ønsker å tilpasse en tekst eller arbeidmed en tematikk til de aktuelle deltakerne.Utfordringer. Denne tilnærmingen til personligeerfaringer og materiale har vist seg åvære mer komplisert i arbeidet med barn fraasylmottaket. Noen av barna kjenner lite tilsin hjemlandskultur, blant annet fordi mangeav dem er født i Norge, og derfor strengttatt har Norge som hjemland. For noen erdet kanskje heller ikke ønskelig å dvele såmye ved foreldrenes hjemland, fordi dettelandet er noe de vil vekk fra. De, og foreldrene,vil at de skal lære seg norsk, og bli norske,og de kan av mange grunner ha lite å fortellefra sitt ”hjemland”.Dette er noe vi også kan kjenne igjen franorskamerikanske immigrantmiljø. Det varikke alle som ville holde norske tradisjoneri hevd, slik vi gjerne ønsker å tro. For noenvar det norske et hinder for å bli fullt og heltdet barna skulle bli: amerikanere. For mangeav disse barna og deres familier gjelder detå klore seg fast til en tilværelse i Norge somde også kan risikere å bli kasta ut fra. Da eridentitet bokstavelig talt en svær usikker kategori.I vårt arbeid kom dette til uttrykk påflere måter. Blant annet var det vanskelig å fåde største barna til å telle på eget morsmål,som i navneleken 1-2-3: jeg heter …Det er ikke uvanlig med kjønnsmotsetningeri våre blanda grupper, der det for gutterog jenter i tiårsalderen er en skremmendetanke å skulle – og måtte – holde en av motsattkjønn i handa. Dette ser det også ut tilå gjelde for barn fra andre kulturer. Vi harogså erfart en noe mer nedlatende holdningog tilfeller av aggresjon mot jenter. Det aksepterervi ikke. Selv om dette sjelden er etstort problem, viser det også hvordan deltakernekan få en annen tilnærming til relasjonerenn det noen av dem ser ut til å væreoppdratt til.Konkurransementaliteten har derimot værtsvært tydelig, og har blitt et problem for detpraktiske arbeidet, som legger vekt på ogforutsetter samarbeid. Noe av dette kan selvsagtogså være bunnet i kjønnsmotsetninger,som når gutter vegrer seg for å ha jenter ståendeoppå seg i en pyramide. Det har gitt seguttrykk i kritikk og forsøk på å gjøre narr avandre og hvordan andre utfører oppgaver.Vi kunne også ane at frykt for å tape ansiktvirka inn på noen av ungenes atferd.Det ligger mye vilje til overlevelse i det å haen sterk konkurransementalitet, og det ersjelden noe å utsette på energien i gruppene.Men ønsket om å vinne er noe vi forsøker åbalansere med å justere ned egne behov ogfremheve evnen til å kunne lytte til andre.De må kunne tåle å se at andre lykkes, og gledeseg over det. Slike utfordringer gjorde atvi i perioder la stor vekt på å tone ned øvelsersom kunne fremme konkurranse, og istedenfokuserte på samarbeid. Dette kom blantannet gjennom arbeid med balanseøvelser,synkron rulle forover to og to/tre og tre, pyramiderog andre turninspirerte øvelser.Selv om det også ble nødvendig med tydeligekommentarer til uønsket atferd, la vihovedvekt på å gi positive tilbakemeldingerog etter hvert prioritere øvelser de fikk noenlundetil, i stedet for å terpe på det de ikkefikk til. Noen er klumsete motorisk, og kanheller bygge selvtillit og høste anerkjennel-8 drama nr.o2_2o13 nr.02_2013drama nr.o2_2o13nr.02_20139

[ DramaArbeid med asylsøkere ][ DramaArbeid med asylsøkere ]tema tema[ ]I noen tilfeller gjør vi dem – oggruppa - en større tjeneste ved å ladem slippe å delta.se for det som kan bli nettopp deres sirkusellergjøglernummer, for eksempel et enkelttryllenummer. Positiv oppmerksomhet motandre skapte et klima der barna fikk ogkunne gi hverandre anerkjennelse. Da erdet også mulig med aktiviteter som har elementav konkurranse, men som også åpnerfor humor og glede. For eksempel i Hundog hare-leken fikk de som ble tatt av hundenkomme inn i leken igjen ved å synge ensang, deklamere en regle eller lignende foren av instruktørene.Sirkus. ”Flerkulturelt fyrverkeri” åpnet våren2012 for flere instruktører og assistenter,og dette var vesentlig for å kunne fortsettearbeidet. Det er av flere grunner ønskelig åvære mer enn én voksen på øvingene. Vi etablerteet team der prosjektets sekretær deltoksammen med instruktørene, og vi haddeukentlige oppsummeringer med instruktørerfra de tre gruppene i prosjektet. Herdiskuterte vi arbeidet og mulige løsningerpå utfordringer vi stod overfor. Til sammendekket prosjektgruppa områder som teater,drama, sykepleie og fysioterapi.I tillegg gjorde prosjektmidlene det muligå samarbeide med den lokale turngruppen,slik at fem ungdommer fra turngruppa deltoksom assistenter i en periode. De haddeansvar for oppvarming og trening av spesielleferdigheter som balanse, ruller og pyramider.Instruktørene tok for seg områdersom mime, trylling, sjonglering, og arbeidetmed å binde det hele sammen til en forestilling,ledet av en sirkusdirektør.Arbeidet hadde tre faser:◆ Utforsking: prøve ut ferdigheter, undersøkehva ungene får og ikke får til, og hvasom kan ha potensial som sirkusnummer.Jobbe med gruppedynamikk og etablere etgodt samarbeidsklima i gruppa.◆ Valg av noen felles, noen individuelle ognoen parvise sirkus- og gjøglernummer, åøve på det barna er eller kan bli flinke til.◆ Forestillingsarbeid med en voksen irolle som sirkusdirektør. Fordelen med envoksen i denne rollen er at det kan ta noeav ansvaret fra deltakerne, og improvisereløsninger hvis noe ikke fungerer som detskal. Det kan også skape ny energi mellomde ulike numrene, når de ikke får den flytog kvalitet som har vært under øvinger.Forestilling. De voksne prosjektmedlemmenehjalp ungene med å holde orden påkostymer og rekkefølgen når barna skulleinn på scenen. Det gjorde at redselen for åmislykkes var liten, og gleden ved å få opptreble stor. Vi laget en oversikt over rekkefølgenmed tittel, aktører og bilder fra de enkeltenumrene slik at barna kunne følge med nårdet ville bli deres tur. En av lærerne ved musikkskolendeltok som perkusjonist, noe somløftet forestilling flere hakk.Vi var en stund usikre på om det kunne blien forestilling, blant annet fordi oppmøtetvar ujevnt. En av deltakerne flyttet, og deeldste guttene så ut til å ha en del konkurrerendeinteresser. En av dem kom på generalprøven,etter å ha vært borte fra de tre forrigeprøvene. Dette er ikke utypisk. Det kanogså skje i andre grupper at deltakere medstort fravær forventer med selvfølgelighet åfå være med i forestillingen. Vi lot ham deltai ett av numrene han hadde øvd på tidligere.Det ble også et problem at vi ble oppfatta somet sted også yngre søsken kunne være, og detdukka stadig vekk opp nye unger, noen gangermed foreldre. Det så ut til å være en utbredtoppfatning at det vi gjorde var en formfor uforpliktende lek. Det var en begrensaforståelse for at det å skape en forestillingogså trenger ro og konsentrasjon.Det er ikke uvanlig - også i norsk skole - atdramaaktiviteter oppfattes som uforpliktende,og at det ikke er åpenbart for alle hvadet å øve til en forestilling innebærer. I barnegrupperkan øving og terping bli oppfattasom kjedelig. Det er også en grunn til å bevareet element av lek og improvisasjon underøvingene, og til og med under forestilling.Men det er også en utfordring at barnkan ha en spesiell oppfatning av når og hvasom gjør en opptreden interessant for andreenn seg selv. Det er uansett et problem nårdet kommer nye deltakere like før premieren.For vår del betydde dette at prosjektetble forlenget med tre uker for å kunne lageei noenlunde fullverdig forestilling.Hvilket land er du fra? Avgjørelsen om åsatse på en sirkusforestilling og å jobbe mermed fysiske spillsituasjoner, har vist seg åfungere godt. Selv om oppmøtet kan variere,blant annet fordi noen flytter, bosettes i enannen kommune eller blir sendt ut, er detviktig å ha noe å rette arbeidet fram mot.Sirkuset er også et godt og positivt bilde pådet flerkulturelle samfunn. Det lar folk visedet de er gode til, og hva som bor i dem.Sirkuset viser at de andre er eller kan væregode, interessante og skapende. Sirkuset åpnerfor at det finnes en verden utenfor osssom er spennende og givende for oss å møte.Sirkuset er et flerkulturelt møtested.Ungene ble spurt om hvilket land de ville atsirkusdirektøren skulle si de kom fra, slik detgjerne er på sirkus. Noen ville han skulle sidet landet de kom fra, noen sa Norge, andrevisste ikke, og noen ville gjerne han skullesi et annet land, som Spania. En av de yngreguttene sa hver gang han ble spurt ”Norge”.En av jentene sa hun ikke visste. På spørsmålom hvilket land mor og far kom fra, og omdet var Irak, svarte hun bekreftende, men latil: ”men jeg har aldri bodd der”. Da ble denlille seksårige gutten sitt utsagn en tydeligkommentar om hvor han syntes disse barnahørte hjemme.Veien videre. Noen av våre deltakere er medpå fjerde året, og vi finner det naturlig at dedeltar i våre vanlige teatergrupper på Fyret.APPLAUS: Artistene og sirkusdirektøren (Tor-Helge Allern) etter endt forestilling.Det er ikke alltid like lett, og har innimellomskapt uro. Det kan til og med føre til frafallblant unger som har deltatt i de vanligegruppene, når de opplever kaos og kanskjetil og med aggresjon. Vi må vurdere veienvidere nøye, og hvordan dette krevende arbeidetkan videreføres. I noen tilfeller er dettydelig at de med størst uro og energi også ersvært talentfulle og behendige i fysisk spill.I andre tilfeller gjør vi dem – og gruppa - enstørre tjeneste ved å la dem slippe å delta.Våren 2013 jobber de eldste barna fra asylmottaketsammen med norske barn i engruppe som øver på gjøgling og akrobatikk.De skal bli en del av Fyrets storsatsing dennevåren, En midtsommernatts drøm, somskal spilles utendørs 9. juni – i Vakkerdalenved fjellrekken De syv søstre. Det er en delav prosjektet Shakespeare gjenvunnet, somforsøker å åpne Shakespeares diktning fordagens unge, med kostymer og rekvisitterbasert på gjenvinning. Her skal våre gjøglereopptre i den avsluttende festen, som byr påpyramider med roller som sjiraff, panter, leopard,sebra og ku. Vi har med numre med ensvevende dame og en ung mann som sagesover, og har øvd inn et nummer med to eneggetetvillinger som skulle gi et imponerendetryllenummer. I disse dager er de to tvillingenesendt tilbake til sitt hjemland med sinefamilier. Sånn er det å jobbe med barn fraasylmottak.Utlendingsdirektoratet (UDI) har nå justertsine rutiner slik at bosetting / hjemsendingavgjøres raskere enn før. Det blir mindresannsynlig for ettertiden at barn vil oppholdeseg ved mottak over flere år. Det betyrat det blir enda vanskeligere å jobbe framen forestilling. Derfor drøfter vi nå et tilbudom kortere kurs, slik at barna kan få avsluttenoen enkeltkurs i løpet av de 12 ukene etprosjekt med asylmottaket varer.Nå er vi også kommet dit at arbeid med språkog tekster i større grad kan og bør bli en delav dette arbeidet, der fysisk utfoldelse og fysiskeuttrykk fremdeles blir grunnleggende.Det toårige prosjektet FlerkultureltFyrverkeri avsluttes våren2013, og har vært ledet av teaterinstruktørog dosent ved Høgskoleni Nesna, Anne Meek. Prosjektgruppenhar i tillegg bestått avfysioterapeut Cathrine Egeness,høgskolelektor ved sykepleierutdanningen,Høgskolen i Nesna,Trude Jægtvik, og instruktøreneMarte Strandbakken og Tor-HelgeAllern. Meek, Egeness og Jægtvikhar hatt ansvar for delprosjektetDans, dialog, drama, med kvinnerfra asylmottaket, Strandbakkenog Allern har ledet sirkus/gjøglergrupper med barn.Da prosjektet ble avrundet, haddebarn i alderen 5-7 år tilbud omdramalek, ledet av førskolelærerMonika Jenssen, med studentRagni M. Johansen som assistent.10 drama nr.02_2013drama nr.02_2013 11

[ DramaArbeid med asylsøkere ][ DramaArbeid med asylsøkere ]tema temaJeppe KristensenInstruktør, cand. mag. i dramaturgiI'll be therefor youFriends er verdens mest populære TV-serie. Hvad sker omman lader asylsøgere spille ind serien på nytt?tekst: Ellen Foyn BruunFoto: Jonas JongejanFILMET TEATER: Friends - the ones with asylum seekers blev indspillet som en form for live teater og kringkastet på internet (Foto: Jonas Jongejan).I foråret 2010 sad jeg sammen med minkunstneriske samarbejdspartner Tue Bieringi baghaven til et nedlagt teater i Københavnog talte en fornøjelig iscenesættelseigennem: Vi planlagde, hvordan vi omaftenen skulle lave en iscenesættelse, hvorKaraban, en bosnisk krigsflygtning og nogetaf en drengerøv, gennem en hel forestillingskulle låses inde i et lille kulisse-aflukkesammen med en af Danmarks smukkesteskuespillerinder.Forestillingen vi lavede hed FRIENDS – TheOnes With The Asylum Seekers. Der var taleom en forestillingsrække eller, i virkeligheden,en serie. Hver anden aften i løbet af enmåned, i alt 13 gange, indspillede vi et afsnitaf sit-com'en Friends, og var nu nået tilafsnittet The One With The Blackout, hvorChandler låses inde i en ATM sammen medundertøjsmodellen Jill Goodacre. Vi kunneunde Karaban en lignende oplevelse.I vores udgave af Friends blev de seks vennerspillet af Maureen, Elisabeth, Olivia, Angela,Goodwinnie, Karaman, Helmat, Mukuthan,Arian, Fahim og Padma, der alle var asylansøgere,bosiddende i asyllejrene omkringKøbenhavn. Ud over det fulgte forestillingende klassiske regler for en sit-com: Denblev indspillet foran et live studio audience.Den blev gennemført som en form for filmetteater, hvor scenerne blev spillet igennemuden den form for konstante afbrydelser,man af hensyn til kameravinkler benyttersig af i film.Live improvisering. Den blev spillet medmeget lidt forberedelse og var en form forimproviseret teater hjulpet på vej af teleprompt.Derudover blev publikum inddrageti tilblivelsen i den forstand at hvisen scene eller vittighed ikke blev forståeteller var morsom nok, blev den skrevet om.Og endelig blev forestillingen broadcastet, idette tilfælde via internettet. Hver aften varvi således opvarmer, skuespillere, kameraførere,scenograf og rekvisitør, video editor,lydmand, instruktør, forfatter og et publikumsammen om at skabe forestillingen.Det var vores ambition at lave et teaterværk,som var sjovt at være med til at lave,som brugte et underholdende materiale ogsom benyttede sig af sit-com-indspilningerssærlige showprægede teatralitet – men somkunne være væsentligt i kraft af at bevægesig i popkulturens sfærer.Pop. Populærkultur er ikke altid særligtdybt, men det har nogle meget vigtigekvaliteter. For det første kan man være rettryg ved, at pop er godt lavet, sprogligt ogfortælleteknisk. Pop rammer også tit virkeligvigtige emner, dem der berører osalle sammen, og tit på en præcis, elegant oguprætentiøs måde. Endvidere er pop kendt.Hvor banaliserende det end lyder, er det enenorm kvalitet ved populærkultur, at den erpopulær. Et materiale, som er velkendt afFRIENDS – The Ones WithThe Asylum Seekersforestillingsrækkeaf Fix&Foxy på NYAVENY,København 2010.Medvirkende: Maureen, Elisabeth,Olivia, Angela, Goodwinnie, Karaman,Helmat, Mukuthan, Arian,Fahim, PadmaVært: Egill PalssonInstruktion & koncept:Tue Biering, Jeppe KristensenCo.-instruktion: Egill PalssonScenografi: Siri VilbølVideodesign: Jonas JongejanHUMOR: Forestillingen skulle være sjov foran og bag kamera men også sige noget væsentlig - precis som popkulturen selv.12drama nr.02_2013drama nr.02_201313

[ DramaArbeid [ jubileummed asylsøkere] ][ DramaArbeid med asylsøkeretema[ jubileum ] ]tema[ ]Populærkulturen rammer tit virkeligvigtige emner, der berører os alle sammenDET ALMINDELIGE: Den uæmdelige hængen ud i en sofa på Central Park lot sig let skifte ut med asylcentrenes passivitet.SAMMEN: En teaterproces der man arbejder mot et fælles mål har stort pædagogisk potentiale.alle, ikke blot intellektuelt, men også følelsemæssigter en privilegeret indgang til at forståvores fælles liv.Friends er den TV-serie flest mennesker nogensinde har set, og det over hele verden. Ethvilket som helst sted i verden kan folk syngetitelsangen, imitere sprogbrugen og serienshumor, og genfortælle hele afsnit. Et ubegribeligtstort antal mennesker fulgte gennemti sæsoner disse seks, helt almindelige vennerstilflytterliv i New York.I vores arbejde stod vi med en anden flok almindeligemennesker, som også drømte omat få en kæreste eller slippe af med én, findeet sted at bo og få et arbejde. At lade derespassive liv i asylcentrene skifte ud med enaktiv iscenesættelse af de seks venners uendeligehængen ud i sofaen på Central Perkgav god mening.Problemer og potensiale. I en pædagogisksammenhæng, hvor teaterarbejdet bruges tilat skabe relationer mellem en gruppe mennesker,der ikke kender hinanden og derudoverhar store problemer at slås med, er blotdet faktum at materialet er velkendt og afholdtet stort skridt på vejen. Det blev voreserfaring fra dette arbejde såvel som fra andrelignende forestillinger, at det popkulturellemateriale gav en fælles referenceramme,gjorde arbejdet morsomt og medvirkede til,at deltagerne let kunne forstå hvad de deltogi og let kunne føle sig stolte. På samme mådehar vi erfaret, at en teaterproces som denne,hvor vi arbejder sammen om at nå et konkretresultat (en premiere), rummer et betydeligtpædagogisk potentiale.I arbejdet med forestillingen mødte vi selvfølgeligen lang række problemer, manikke møder i en normal teaterproces. Deudsprang bl.a. af traumer og mén blandtskuespillerne, såvel som de rent logistiskeog økonomiske problemer, de medvirkendesliv i asylcentrene medførte. De løsninger vivalgte havde alle det til fælles, at de tænkteforestillingens tilblivelse som det vigtigste.Det en måde at operere på, vi har bragt medos fra det traditionelle teater, hvor der findesen stærk kultur som foreskriver at man tænkerpå forestillingens bedste frem for personligeforhold.Det mellem-menneskelige. Vi holder af atlave den slags teater vi gør. Når vi, som én afmange iscenesættelsesidéer, lukker Karabaninde med det nærmeste vi kunne komme JillGoodacre, er det en mellem-menneskelig relation,der udspiller sig på mange planer.Det er selvfølgelig en handling, der udspillersig mellem 'Chandler' og 'Jill'. De to er låstinde sammen i en ATM en lang aften underen strømafbrydelse. Vi er i begyndelsen afserien, hvor Chandler er fremstillet som denmindst attråværdige mand i verden. Trodsenorm fjogethed gør den lange tid sammendem alligevel til en slags venner.I vores iscenesættelse var denne historie tilstede. Lige så tydelig var det dog at det var tovirkelige mennesker, der befandt sig i et lillerum sammen gennem aftenen. De tos opholdi vores kulisse-ATM foregik helt udeniscenesættelse, men dog sammen med et kamera.Den eneste instruktion de to fik, varat hygge sig sammen. Billederne herfra varikke tro kopier af den originale scene, menvar en oversættelse af dens charme.Endvidere var der en stemning af, at heleproduktionsholdet havde lært hinanden nokat kende til, at et sådan iscenesættelsesgrebvar både sjovt og vigtigt for os alle. Den særligemåde, man laver sit-coms på, hvor alle irummet er med til at skabe forestilling, gavderudover lejlighed til, at denne stemningogså inkluderede publikum.Mellem-menneskelighed i teatret overskriderfiktionen (og mellem-menneskelighedskal her ses som en langt mere kompleksrelation end med-menneskelighed). Den teatralebegivenhed består lige af at iagttage enmellem-menneskelig relation i fiktionen ogvære del af en mellem-menneskelighed båretaf alle tilstedeværende.I den forstand kan teaterrummet være et billedepå samfundet. I vores arbejde er detteden centrale metafor. Med den pointe, atdette ikke er et fastlåst billede. Måske holdervi så meget af populærkultur; af sit-comindspilningerssærlige teatralitet, fordi degør det så tydeligt, at denne mellem-menneskelighedsudformning er kontingent. Denkan være anderledes – de relationer vi har tilhinanden kan være anderledes.Likeværdighed. Vores arbejde er ikke pædagogiskeller socialt men kunstnerisk. Mende to ting smelter til dels sammen, idet demellem-menneskelige relationer vi tilrettelæggeri vores proces skaber vores kunstneriskeudsagn.I et pædagogisk perspektiv er det tankevækkende,hvor meget man vinder ved at erstatteen en pædagogisk rollefordeling med en professionel– at erstatte pseudorelationer medreelt arbejde og ligeværdighed.Som teaterkunstner er det dog også værd attænke over, hvilke udsagnsmuligheder ogrefleksioner der åbner sig, hvis man ser et feltfor sig, der består af mellem-menneskelighedstrækkende sig fra den klassiske fiktion til enmoderne relationel æstetik.I en verden hvor også vores virkelige relationerhar et præg af fiktion er der brug for atvi mødes i formgivne sammenhænge. Voresarbejde som teaterkunsterne kan da ses somat skabe forløb af relationer – fra prøver tilen fælles, kunstnerisk begivenhed – som kanpotensere den mellem-menneskelighed, derudgør vores samfund: gøre den synlig ogvære med til at forbedre den.14 drama nr.o2_2o13 nr.02_2013drama nr.o2_2o13nr.02_201315

[ DramaArbeid med asylsøkere ][ DramaArbeid med asylsøkeretema[ jubileum ] ]temaEivind HaugrønningKoordinator for rollespillet På flukt. Jobberhos Norges Røde Kors, avdeling Røde Kors Ungdom.Har studert statsvitenskap ved NTNU, og gikkdramalinja ved Ringve VGS i TrondheimEn annen hverdagDet holder ikke bare å kunne gjengi faktasetninger om flyktningsituasjoneni verden. Røde Kors Ungdoms rollespill På flukt skal gi deltakerne enfølelsesmessig forståelse av hva det vil si å være flyktning.tekst: Eivind HaugrønningRollespillet På flukt er opprinnelig et danskkonsept, utviklet av pedagogen SteenCnops Rasmussen tidlig på 90-tallet. Rollespilletble til som et forsøk på å formidlekunnskap om flyktningers situasjon, somligger fjernt fra de fleste nordiske ungdommershverdag. Behovet for kunnskap omflyktninger og deres situasjon har ikke blittmindre. På flukt som holdningsskapendeaktivitet har derfor vokst i omfang medover 1800 deltakere hvert år.Ut av klasserommet. Gjennom klasseromsundervisningenoppdaget Rasmussenat elevene kun reproduserte kunnskap pået intellektuelt plan, og ikke engasjerte segfølelsesmessig i den informasjonen de fikkformidlet av læreren. Denne problemstillingener fortsatt aktuell.Hvis man spør en 14 år gammel skoleelev iNorge om situasjonen i Afghanistan i dag,vil man ofte få to typer svar. Det ene er detfagorienterte svaret, der eleven for eksempelsier «Norge har soldater i Afghanistan,og de kriger mot Taliban». Det andre er detmedieorienterte svaret, hvor man gjernegjengir medias vinklinger, for eksempel «Igår ble 14 mennesker drept av en bilbombei Kabul, det viste de bilder av på tv i går».Felles for begge eksempler er at elevene ikkeknytter følelser, eller refleksjon rundt situasjonertil enkeltmennesker i slike situasjoner,opp mot informasjonen de mottar. Vihører sjelden svar som «mange barn harmistet foreldrene sine» eller «mange lever ifrykt i en vanskelig situasjon med lite mat».Basert på virkelige situasjoner. RollespilletPå flukt er en motkraft til overvekten avteoretisk undervisningsmateriell om denglobale flyktningproblematikken. Gjennomflere i utgangspunktet enkle læringssituasjoner,hvor elevene får kjenne reelleutfordringer på sin egen kropp, forsøkervi i Røde Kors Ungdom å skape kunnskaphos den enkelte i stedet for bare å formidleinformasjon. Disse læringssituasjonene tarutgangspunkt i de utfordringene menneskerpå flukt kan møte, og disse er alltid basertpå episoder fra virkeligheten.Ungdommene får utdelt nye historier, nyepass og nye familier. De får vite at de skalspille somaliere som er drevet på flukt frahjemstedet sitt, og at deres oppgave i spillet erå ta seg til Norge for å søke om asyl. I løpet avde 24 timene rollespillet varer får de kjennenoen av utfordringene ekte flyktninger kanmøte direkte på kroppen, som for eksempellite mat, et uoversiktlig byråkrati og utmattelseetter å ha gått over lange avstander.Tid til refleksjon. Etter 24 timer som flyktningsitter ungdommene igjen med mangeRollespillet På Flukt◆ Startet i Norge i 1997.◆ Røde Kors Ungdom har drevetspillet siden 2003.◆ Utviklet av Steen Cnops Rasmusseni Danmark i 1993.◆ Deltakerne er mellom 14 og 22 år.De fleste er konfirmanter, eleverpå videregående skole ellerfolkehøyskoleelever.◆ Ca. 1800 personer deltar pårollespillet hvert år, fordeltpå ca. 20 rollespill.◆ På flukt varer i 24 timer, hvoravselve spillet varer i 20 timer. Firetimer brukes til gruppediskusjonog refleksjon.◆ Spillet ledes av frivillige iRøde Kors Ungdom.◆ Totalt 150 aktive frivillige stårfor gjennomføringen av rollespillene.◆ I 2007 ble På flukt kåret tilden internasjonale Røde Korsbevegelsensbeste aktivitet innenarbeid med å fremme mangfold oghindre intoleranse, diskrimineringog sosial ekskludering....................[Røde Kors Ungdom er ungdomsorganisasjonentil Røde Kors.Vi bekjemper urettferdighet ogfremmer forståelse og toleranse.Vi sier tydelig ifra når respektenfor menneskeverd blir krenket.For mer informasjon om spillet,kontakt flukt@redcross.no.Foto: Røde Kors Ungdom]Lite mat, et uoversiktlig byråkrati ogutmattelse er blant utfordringene de fårføle direkte på kroppen.16 drama nr.o2_2o13 nr.02_2013drama nr.o2_2o13nr.02_201317

[ DramaArbeid med asylsøkere ][ DramaArbeid med asylsøkere ]tema tema[ ]Vi gjør deltakerne i standtil å relatere sine egne følelser til dehistoriene de får formidlet i mediaKONKRET: Utfordringene i På flukt skal skape følelsesmessig engasjement for flyktningers situasjon. (foto: Vivian Paulsen, Norges Røde Kors)KREVENDE: Én gjennomføring av spillet tar 24 timer. En rekke utdannede frivillige fra Røde Kors Ungdom veileder deltakerne underveis. (foto: Røde Kors Ungdom)inntrykk og opplevelser. Vi forsøker å samletankene og inntrykkene i en evaluering nårselve spillet er over. Evalueringen starter medgruppesamtaler, og deretter går vi igjennomhele spillet sekvens for sekvens i plenum.Hver sekvens knyttes til reelle situasjonerog utfordringer, hele veien fra de drivespå flukt til de går gjennom asylprosessen iNorge. På denne måten gjør vi deltakernei stand til å relatere sine egne følelser til dehistoriene de får formidlet i media. Måleter at den enkelte skal kunne reflektere oversituasjonen til enkeltmennesker som er påflukt, og øke forståelsen for denne gruppen.Kunnskap er mer enn informasjon. Vi jobberut ifra en idé om at det kreves mer ennbare informasjonsformidling for at eleverskal kunne reflektere godt rundt temaer somflyktningproblematikk. De må aktiveresmed mer deltakende metoder. Vi vil derforat deltakerne skal gjengi det de har lært ogformulere hva de mener med egne ord etterat spillet er over. Via de følelsene og opplevelsenedeltakerne får i løpet av spillet tvingesde til å forholde seg til det de har opplevd oggår inn i en refleksjonsprosess.Gjennom denne prosessen søker vi å utvidedeltakernes kunnskap om flyktningsituasjonenutover enkle stereotypier. Fraå være noe abstrakt og ukjent er målet atflyktningsituasjonen skal oppleves som noekonkret som forbindes med reelle følelser.Deltakerne skal få muligheten til å forståhva som gjør at mennesker tvinges til åflykte fra hjemlandet sitt og dermed kunnesympatisere med dette. Deltakerne kan istedet gå tilbake til sine egne opplevelser ogfølelser og reflektere over om de tanker ogideer de hadde tidligere stemmer overensmed den kunnskapen de har tilegnet seggjennom På flukt.Rollespill som metode. Rollespill er en læringsmetodesom kan gi sterke opplevelser,både på godt og vondt. Deltakerne er tattut av sitt vanlige læringsmiljø, og spilletpåvirker alle kroppens sanser. Røde KorsUngdom har derfor klare retningslinjer forhvordan et spill skal gjennomføres. Vi harfokus på å informere deltakerne om at rollespilletikke er virkelighet, våre frivillige eraldri i fysisk kontakt med deltakere, de benytteraldri våpen eller våpenlignende gjenstandersom rekvisitter, og deltakerne kantil enhver tid trekke seg fra spillet dersomdet skulle bli for krevende. Deltakere somtrekker seg blir tatt til side og får oppfølgingetter behov.Vi har et sterkt fokus på å skape godt samspillmellom deltakere og frivillige for åskape innlevelse og gode læringssituasjoner,og vi setter alltid deltakernes opplevelserførst. Dette betyr også at vi strekkeross svært langt for å tilpasse rollespillet tilmålgruppen. Vi legger derfor til rette forat ungdommer med funksjonshemninger,sykdommer eller andre utfordringer skalkunne delta.Viktige instruktører. På flukt koordineresav en ansatt i Røde Kors Ungdoms sentralesekretariat men selve gjennomføringenav spillene er det de frivillige i Røde KorsUngdom som står for. De frivillige er i allhovedsak mellom 16 og 25 år og har gjennomgåttet tredagers-kurs som kvalifisererdem som instruktører.Kurset tar blant annet for seg karakterutvikling,rollespill som læringsmetode ogRøde Kors Ungdoms politiske ståsted, verdigrunnlagog mandat. Kurset har et gjennomgåendefokus på deltakende læringsmetodeog praktisk arbeid. ”Learning bydoing” er essensielt for hvordan vi arbeider.Vi har mellom 150 og 200 aktive frivilligeog utdanner mellom 50 og 60 nye hvert årfor å holde aktivitetsnivået oppe. På et spillmed 100 deltakere vil det typisk være 25 instruktørertil stede. Kursing av instruktørerer viktig både for å gi rett informasjon tildeltakerne, men også for å kunne ivaretasikkerheten under spillet, samt ta imot signalerfra deltakerne og plukke opp personersom ønsker å trekke seg. Det er de frivilligeinstruktørene som gjør spillet mulig, ogsom sørger for deltakernes læringsutbytte.18 drama nr.o2_2o13nr.02_2013drama nr.02_2013 19

[ DramaArbeid med asylsøkere ][ DramaArbeid med asylsøkere ]tema temaBURLESK: Roller som Dot Com, FaceBook og W.W.W. ga et usentimentalt parallelt univers til de ellers alvorlige temaene i forestillingen Uten dekning[ ]Når man er vant til å bli behandletsom en utenforstående kan det væreutfordrende å utvikle nye relasjonerForestillingen Uten dekning inneholdt situasjonerfra livene deres før og nå. Disse blekontrastert med scener om en felles norskungdomsvirkelighet med internett, sosialemedier og det å bevege seg mot voksenlivet.En av deltakerne var H. Han kom til Norgefor noen år siden fra Afrika. I forestillingenpresenterer to norskfødte ungdommer, H:“H. kommer fra U. Da H. var 9 år gammel,døde moren hans. Da han var 14, døde farenhans. Da han var 14, fikk han ansvaret fortre yngre søsken.” Scenen fortsetter og publikumser og hører at H en kveld plutseligoppdager sin egen skygge bevege seg i lysetfra naboens sikkerhetslyskaster.Dette blir starten på Hs dansekarriere.Gjennom intens praksis øver han uke etteruke. Dansen blir hans uttrykksform ogvei til myndiggjøring. Mens aktøren visersine danseferdigheter, bygges det opp til etbrudd. H. presenterer seg selv som en coolpartyløve, med de to andre aktørene somstøttespillere. En dag møter han en gutt pågaten som skulle vært på skolen. Han blirsint på faren til gutten som ikke sender hampå skolen.Vendepunktet i scenen skjer når H forstårat faren ikke har råd til å sende sønnen tilskolen. Skuespilleren forteller at dette møtetendret livet hans. Han snur seg mot publikummed replikken: ”In this boy I sawmyself!” Ironien blir avløst av en autentiskher-og-nå relasjon til publikum hvor hanforteller om sitt liv i Norge som danser, oghvordan han fremdeles har ansvar for foreldreløsebarn i hjemlandet.Dette er en typisk scene fra P:UNKT-forestillingene.De formidler gjerne et gjennomgåendetema i spenningen mellomsårbarhet og styrke. Formen i Uten dekningvar en slags fortellerteater. Aktørene stofram med egne navn på scenen, men som idette eksemplet kunne de også ta roller i deandres fortellinger.I denne forestillingen ble det i tillegg introdusertet parallelt univers som besto avgroteske og burleske figurer fra den virtuelleinternett-verden. Figurer som Dot Com,Face Book og W.W.W. utgjorde et metanivåsom virket samlende for ungdommene ogfor kommunikasjonen mellom scene og sal.På denne måten formidlet forestillingen temaersom opptar ungdommene her-og-nåogså. Ironi og humor ble brukt for å skapedistanse, og, som i dette konkrete eksemplet,til å motvirke faren for sentimentalitet i denerfarte fortellingen.Relasjon til publikum. Teater med ikkeprofesjonelleskuespillere byr ofte på utfordringeri forhold til relasjonen til publikumog deres forventninger. For Akershus Teatervar P:UNKT-forestillingene på siden avteaterets øvrige repertoar, hvor de medvirkendeer profesjonelle skuespillere.Ulike dilemmaer kom opp: Skal man ta billettpriseller ikke? Hvordan presenteres deikke-profesjonelle? Hvordan behandles deav pressen? Hvordan ivaretar man også deprofesjonelle instruktørene? Begrepet sosialtteater dekker denne typen teater godt,men bare dersom man husker at den kunstnerisketeatervirksomheten er overordnetden sosiale profilen.Et tankekors, kjent for alle som arbeider medamatører, skoleelever, osv er at den ikke-profesjonelleskuespiller trenger andre rammerog en annen teaterpedagogisk tilretteleggingenn den profesjonelle, slik at den sceniskefortellingen formidler det aktørene virkeligvil på en verdig og interessant måte, og ikkefremstår som for privat.På den andre siden skal publikum også tåleå bli utfordret av scenisk fremstilling deikke har opplevd før, og som ikke følger desamme konvensjonene de tradisjonelt møterfra norske scener. Det ligger en mulighet forkunstnerisk fornyelse i denne typen fortellerteatersom har forankring og nærhet tillevd liv. P:UNKT-forestillingene viste daogså potensial i forhold til å trekke folk tilteatret som tradisjonelt sett ikke tar del i offisiellnorsk scenekunst, men som speiler etmultikulturelt Norge.Nytt publikumsegment. De forestillingenesom var besøkt av et multikulturelt publikumbidro til en relasjon mellom scene ogsal som syntes å frigjøre konvensjonelleforventninger om kvalitet. Den følelsesmessigegjenklangen og innlevelsen i historienesinnhold var tydelig.Publikum ble også invitert fra asylmottaket ien kommune. Gjenkjennelsen til de historienesom ble utspilt på scenen var, i det tilfelletjeg selv var til stede, eksplisitt, både forskuespillere og publikum. På scenen utspiltedet seg fortellinger som tematisk handlet omå komme gjennom noe vanskelig, enten påflukt, reise eller liknende. Disse endte meden seier til slutt som ble feiret med lettelse ogglede, men samtidig sorg og anerkjennelseav det som var tapt eller forlatt. Håpet omen tryggere og mer forutsigbar hverdag blespilt fra scenen av de som hadde permanentoppholdstillatelse i Norge, for de som nettoppvar ankommet og levde i uvisshet. Beggeparter uttrykte at det var en sterk opplevelseå bli sett på denne måten av hverandre.Interaktiv demokratisk kulturpolitikk.Oppsummerende kan man si at P:UNKTprosjektetskapte noen nye forutsetningerfor kulturell aktivitet i Akershus-regionen.Dette skjedde ved at grupper som den offisiellediskursen definerer som forskjelligeog med ulik status og stemme i samfunnet,ble likestilt og satt sammen i teaterproduksjonsprosesser.Etnosentrismen som gjennomsyrer vårkultur ble utfordret gjennom P:UNKT.Oss-dem holdningen mellom asylsøker/innvandrer og nordmenn fikk ny betydninggjennom teaterarbeidet. Den tenkemåtensom i utgangspunktet definerte dem somto motsatte kategorier, ble gjennom seksårs målrettet satsing fra Akershus Teatersside erstattet av et nytt «oss» for deltakernei prosjektet. Noen vil kalle dette naivt ogutopisk,andre vil kunne se håp om et inkluderendefremtids-Norge med scenekunstsom kulturpolitisk virkemiddel.22 drama nr.o2_2o13 nr.02_2013 drama nr.o2_2o13nr.02_201323

[ DramaArbeid med asylsøkere ][ DramaArbeid med asylsøkere ]tema temaAimée KaspersenDramapedagog i Teater Polyfon, barnegruppaStudent ved DRAMA OG TEATER, NTNU, TRONDHEIMTillit fortrygghet forteaterlek– Gjennom arbeidet med Teater Polyfons barnegruppe har jeg virkeligfått oppleve hvordan dramaøvelser kan skape felleskap og øke selvfølelsen,sier dramastudent Aimée Kaspersen.SAMSPILL: Samander (10 år), Taiba (9 år) og Hanya (8 år) utforsker ungene rytme, lyd og stemme på Teater Polyfon-øving.tekst: Aimée KaspersenJeg begynte å jobbe i Teater Polyfons barnegruppevåren 2012. I løpet av de tre sistesemestrene har det blitt satt opp to teaterstykker,og vi har hatt et semester basert påworkshops. Det har vært en del gjennomfartav barn, og våren 2013 startet jeg enhelt ny gruppe. Aldersspennet dette semesteretvar fra 8-10 år. Gruppen har vært litenog intim og bestått av 6 faste medlemmer.Av disse har det vært 4 asylbarn. I tillegghar det vært barn som kun har vært med påenkelte av øvelsene.Endringer. Denne våren har vi jobbet iworkshops. Tidligere har vi tatt utgangspunkti manus, så en slik arbeidsmetodehar jeg ikke brukt før i Teater Polyfons barnegruppe.Vi har vært innom tema som improvisasjon,klovning, rytme/stemmebrukog kostyme/sminke.At gruppen har vært liten har vært et fortrinn.De første ukene fokuserte vi på å bli kjentemed hverandre og jeg ønsket å danne et trygt,kreativt rom hvor barna kunne føle seg tryggenok til å opptre spontant og kreativt.Fra starten til slutten av semesteret har detskjedd merkbare endringer. Jenta som i begynnelsenikke sa et ord fordi hun kunnelite norsk og i tillegg var sjenert, snakketsom en foss. Gutten som ikke klarte å ståstille i to minutter utviklet tålmodighet tilbåde å se og høre på de andre i gruppa. Detvirket som om barna klarte å vende forventningeneom å være perfekte til å tørre åslippe seg løs. Det var ikke så farlig dersomnoe ble sagt eller gjort «feil». De fikk visefram ting de kunne fra før, og lære nye ting.Under øvelsene var barna positive og støttendeovenfor hverandre.Spesielt workshopen med kostymer ble sattpris på. Her fikk barna velge selv hva deville kle seg ut som og spille ut. De utarbeideten selvstendig rolle og fikk utforske densammen med rollene de andre hadde bygdopp. Det ble et sammensurium av prinsesser,klovner, cowboys og skumle skurker.Flere ganger var det noen som døde, mende ble rask vekket til live igjen. Det varprinsesser som samlet på blomster, og yndlingsaktivitetenderes var å pynte seg. Cowboyenog klovnen var opptatt av å fange denskumle skurken – som igjen var mest opptattav å ri på hesten sin.For meg var det viktig å la barna leve ut sittindre i denne workshopen uten å forsøke åtolke hva som lå bak eller hvorfor enkeltefor eksempel kun ville improvisere at dedanset. De fikk være det de ville uten viderespørsmål eller spesielle krav. Det var særligetter denne workshopen den stille sjenertejenta begynte å snakke og tørre. Det virketsom hun hadde et gjennombrudd i forholdtil å ønske å uttrykke seg selv verbalt. Selvom det i ettertid av og til var vanskelig finneriktige ord prøvde hun likevel å formulereegne setninger uten å ty til lillesøsteren somsnakket språket bedre.Språklige utfordringer. Språk har til tidervært en utfordring. Av og til har detvært vanskelig å forklare hva, hvordan oghvem. Derfor var øvelsene i begynnelsenav semesteret bygget opp slik at barna ikketrengte ha mye norskspråklig kunnskap. Sidende to søstrene ikke hadde vært i Norgeså lenge, var det særlig disse som måtte tashensyn til. Likevel var lillesøsteren langtforan språklig og oversatte til storesøsterendersom hun ikke forsto.Etter hvert som ukene gikk og tryggheteni gruppa økte, la jeg også vekt på at storesøsterskulle kommunisere selv. Det hjalp,etter hvert snakket hun i lange gode setninger.Etter en av øvelsene ble jeg stående ogsamtale med faren deres. Han spurte megom storesøsteren snakket noe norsk i dethele tatt under øvelsene, og det virket somhan ble svært overrasket og glad da han fikkhøre at ja – det gjorde hun; hun gjorde segmeget godt forstått på norsk.Norskkunnskaper har ikke kun vært deneneste utfordringen med tanke på kommunikasjoneninnad i gruppa. I begynnelsenvar det svært varierende hvem som dukketopp på øving og ikke. Takket være god dialogmed mottakssentret har asylbarna fåttpåminnelser hver uke, i tillegg til at jeg harsendt ut meldinger per telefon. Dette gjordeunderverker. Små ting som å gi beskjed omman ikke kan komme har det blitt gjortøvelse i, og forbedringen var merkbar.Tanker i etterkant. Ved siden av jobbenstuderer jeg til en bachelor i drama og teaterved NTNU. Det er fantastisk å få jobbesom dramapedagog i Teater Polyfon. Dethar vært spesielt positivt å kunne bidratil at barna får muligheter til utvikling ogsamhold gjennom dramaøvelser med andrebarn. Jeg har fått oppleve hvor mye dramaog teater kan hjelpe til i utviklingen - ikkebare sosialt, men også språklig.Takknemligheten og gleden spesielt blantasylbarna har vært til å ta og føle på. Sistesamling fikk de utdelt diplomer og en cd medfilmsnutter fra øvelsene. Foreldrene fikk ogsåvære med på enkelte av øvelsene barna haddelikt best gjennom semesteret. Denne samlingenvar fylt av latter og stolthet.En teatergruppe tilbyr et fristed hvor manfår muligheten til å fokusere på glede og lek.Man kan utfordre seg til å gjøre ting en ellersikke ville gjort. Man får uttrykke tanker ogfølelser som vanligvis ligger godt gjemt i underbevisstheten.Dette er ikke en selvfølgefor mange innvandrere og asylsøkere somhar et press på seg den vanlige mannen i gataikke kan klare å se for seg engang.24 drama nr.o2_2o13nr.02_2013 drama nr.02_2013 25

[ freelancer'n]••••••f r e e l a n c e r e nf r e e l a n c e r e n• • • • •Freelancerenname: Elfar Logi HannessonAge: 41Background and education: Raised inan amateur theatre in Bildudalur, Iceland.Graduated from The CommediaSchool in Copenhagen, Danmark in 1997.Work: I work as an actor, a director, aplaywright, a dramateacher and so on,but in the end I am a ridalin free boy.TEKST: KJERSTI SUNDE MÆHRE & RIKKE GÜRGENS GJÆRUM[ DRAMA & HELSETEMA]DET ER SELVELIVET VI HARSATT PÅ SPILLKJERSTI SUNDE MÆHRE (T.V): STIPENDIAT OG FØRSTELEKTOR VEDHØGSKOLEN I HARSTAD, INSTITUTT FOR HELSE OG SOSIALFAG.RIKKE GÜRGENS GJÆRUM: PROFESSOR I DRAMA/TEATER. JOBBERVED MASTER I FUNKSJONSHEMMING, HØGSKOLEN I HARSTAD.Om iscenesatt praksisforberedende pedagogikkDenne artikkelen er en pedagogisk reise derdu inviteres inn for å se hvordan det hermeneutiskemøtet mellom sykepleie og anvendtteater har skapt grobunn for ny viten. Vibeskriver en endring av den tradisjonellepraksisforberedende pedagogiske kursen vedsykepleierutdannelsen i Harstad (Mæhre &Storli 2011, Mæhre & Vestly 2012). Dernestanalyserer vi det nye rollespillsbaserte undervisningsprosjektetsom sykepleierstudentergjennomgår i forkant av sin medisinskepraksis i spesialisthelsetjenesten på sykehus.Gjennomføringen av rollespillene vil bli beskrevet,drøftet og analysert i lys av forskningsspørsmålet:Hvordan bidrar rollespilltil å hjelpe sykepleierstudenter i å forberedeseg på møtet med praksisfeltet?Endring av den praksisforberedende pedagogiskekursen ble igangsatt på bakgrunn av atstudentfrafallet i denne praksisperioden varsterkt økende. Det kunne synes som studenteneikke var godt nok forberedt på praksisensom møtte dem. Forskere har i flere år påpektat gapet mellom teori og praksis i sykepleierutdannelseneblir stadig større (Lindseth2004, Alvsvåg 2007, Skår 2007, Benner,Sutphen, Leonard & Day 2010). Undervisningenved de norske bachelorutdanningenei sykepleie har siden år 2000 vært gjenstandfor en såkalt ’økt akademisering’ 1 , av kritikernekalt; ’dannelsessnobbismen’ (Lindseth2004). Akademiseringen har styrket teorifeltet,men gjort at gapet mellom teori- ogpraksisfelt på mange måter har blitt størreenn intendert (Fauske, Kollestad, Nilsen,Nygren & Skårderud 2006 2 ). Bachelorutdanningeni sykepleie er fortsatt 3-årig derhalvparten av studiet er viet praksis (Kunnskapsdepartementet2008) 3 .I første studieår er studentene i kommunehelsetjenesten(11 uker), i andre studieår erstudentene i spesialisthelsetjeneste på sykehus(18 uker; kirurgisk og medisinsk praksis) menstredje året er forbeholdt kommunehelsetjenestenog spesialisthelsetjeneste i psykiatri.Bakgrunn - forskningsfronten i undervisningsmetodikk.Mye forskning er gjortbåde i Norge og internasjonalt omkringstudenters læring av sykepleie i praksis,lærerrollen i sykepleierstudentenes praksisstudierog om studentenes læring avpraktiske ferdigheter på utdanningensøvingsposter (Ekebergh, Lepp & Dahlbergh2004, Altern & Bjørk 2006, Morgan 2006,Wellard, Woolf & Gleeson 2007, Wellard,Solvoll & Heggen 2008, Lepp, Abdalrahim,Halabi, Olausson & Suserud 2011). Ofte tasdet utgangspunkt i et artefakt, der studentenefår trene på tilnærmet reelle utfordringer(Morgan 2006, Rystedt 2002, Bremner,Aduddell, Bennett & VanGeest 2006, Terman2007). Denne form for ferdighetstreninger nyttig, men gir ikke innblikk i det1: St. melding nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt – krev din rett. Kvalitetsreform av høgre utdanning innebar mer student aktiv læring, samt at ”institusjonene plikter å legge oppstudieforløp som følger opp og stiller krav til studentene.” • 2: I boken Utakter – Om helse og sosialfaglig kompetanse i utdanning og praksis skriver Halvor Fauske et al. (2006) at akademiseringhar blant annet medført at studentene befinner seg i en kryssild mellom utdanningens og praksisfeltets krav. Samt at utdannelsene, hvis man ser det med praksisfeltetsøyne, har fjernet seg fra praksis” (s.207). Anders Lindseth skriver i artikkelen «Dannelsessnobbismen: et misforstått dannelsesideal i høyere utdanning» (2004) at med dannelsessnobbismemener jeg en innstilling som nedvurderer den enkeltes personlig forankrede erfaring – og tilsvarende oppvurderer de autorative forståelsesbaner. • 3: 20.des.2012 sendteNasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning (NRHS) brev til Kunnskapsdepartementet hvor de foreslår endring i forskrift til rammeplan for sykepleierutdanningen. (Rammeplanener styrende for innholdet i sykepleierutdanningen). Forslaget går ut på at praksisperiodenes lengde skal avskaffes, og at det ikke lengre skal være nasjonal koordinering,men halvparten av utdanningen skal fortsatt være viet praksisstudier. Ved sykepleierutdanning ved Høgskolen i Harstad. • 4: Ved sykepleierutdanning ved Høgskolen i Harstad.• FAGFELLEVURDERTARTIKKEL •DRAMA NR.01_201313Describe your previous project?A duo play by me called Sigvaldi Kaldalons.It is about one of Iceland's most cherishedcomposers. With me on stage wasDagny Arnalds, a great musician.What do you plan to do next?I tend to do my plays during summer ratherthan winter – it may sound strange,but that fits me best. This summer I havetwo plays going on, and I'm writing twonew plays that will be performed thisautum and winter. In addition I am arrangingand directing Act Alone, Iceland'soldest theatre festival. It is heldevery year in August in Sudureyri in theWestfjords of Iceland, and is dedicated toone man performances: people who act,dance or play music.How is your financial situation?I have a very good wife. The situation is improvingat a slow but steady pace. Which isalways best, in live and in art. The most importantthing is to be able to work and makethings happen. Money is not everything –but of course you can use them.Do you get well enough paid?Because I mostly work for my own theatre,Komediuleikhusid (The commedytheatre),and for my own festival, I‘m always the lastto get payed. As for other work I do, directingis well payed, acting not as good, andteaching and workshops gets very poorlypayed – which is a pity.Why do you work as a freelancer?It is coincidental, I think. After I graduatedfrom The Commedia School, I wanted towork in one of the bigger theaters. But as inall adventures, things turn out differentlythen you hoped for, and today I'm thankfulfor that. I always feel happy going to workand looking forward to new adventuresmas I have so many different jobs.What are you passionate about?Life. As you get older, life – and work inparticular – just gets better. There is somuch that I want to do. I know that all mydreams will not be fulfilled, and that is agood thing.What is the greatest general challengeof being a freelancer?To live. To work well and always do thebest you can. Because there are so manygreat people in our profession on the market,my motto is to always do my best. Youcannot do any more or less than that.Describe your dream job!A classic answer: I've already got it, andit's just getting better every day. The oneplay that I would love to act in, is Waitingfor Godot by Samuel Beckett. Year by year,production by production, I fit better andbetter in that great play. One day I will beready to play Estragon or Vladimir.Is there anything you want to add in the end?Welcome to Iceland and specially to theWestfjords.Drama beklagerI forrige utgave av tidsskriftet DRAMA falt en modell ut av Rikke Gürgens Gjærumog Kjersti Sunde Mæhres fagfellevurderte artikkel ”Det er selve livet vi har på spill”.På side 15, i spalten lengst til høyre, skulle følgende modell stå:Forberedelse: Dag 1• Nedskrevne pasientfortellingeroperasjonaliseres• Medisinsk avdeling inndelesi 9 ulike team• Rollefordelinghandling: Dag 2• Ferske studenter får utdeltrollekort• Morgenrapport gis av deerfarne studentene• Lærerne er leger og gårlegevisitt• Deler av spillet fotograferes• Studentene skriver logg.• De erfarne stiller oppfølgingsspørsmåli de ferskestudentenes loggevaluering: Dag 3Bildefremvisning på storskjermog reflekterende samtale medaktøreneDRAMA beklager denne feilen.26 drama nr.02_2013 drama nr.02_2013 27

[ lds ][ lds ]Ny storsatsingfra LDSKristine StorsveDaglig leder i LDS (vikar)Tolærerordningviser behovet fordramapedagoger• ldsstorsatsing •Dramapedagogene i LDS-prosjektet ”Problemløsing gjennom spill” endrerklasserommene med enkle grep for å vekke, strekke og utfordre elevenemer enn de blir i den daglige klasseromsundervisningen.tekst: Kristine StorsvePilotprosjektet ”Problemløsning gjennomspill” er Landslaget Drama i Skolens (LDS,)storsatsning i 2012/2013. Vi vil vise behovetfor den fagutdannede drama- og teaterpedagogeni skolen. LDS ønsker også å synliggjørepotensialet i en tolærerordning, derden ene er dramapedagogen.Vi vil selvfølgelig at politikere, skoleeiere,rektorer og lærere skal se behovet for en merhelhetlig satsning på denne tolærerordningen.Modellen tilrettelegger for læringssituasjonersom aktiviserer og reflekterer påen annen måte enn den tradisjonelle undervisningen.Tidsskriftet DRAMAs lesere ervel neppe de vi skal overbevise om dramaogteaterfaget sitt potensial i klasserommet,men det er viktig å informere alle i fagfeltetom pilotprosjektets innhold og formål.LDS har i dette pilotprosjektet hatt fokuspå drama- og teaterfaget som læringsformtilknyttet skolens fag og læreplanmål.Dette betyr på ingen måte at vi ikke kjemperfor drama som obligatorisk kunstfag iskolen. Vi sier ”ja takk, begge deler”, meni denne sammenhengen fokuserer vi på fagetsmuligheter og kvaliteter som læringsformi andre fag.For LDS er det helt sentralt å understrekebehovet for en utdannet dramapedagog somen av lærerne i tolærerordningen. Undervisningsoppleggetutarbeides og gjennomføresav dramapedagogen. Hun/han samarbeidermed klassens lærer i det aktuelle faget, somvelger læreplanmål det skal arbeides med.Det estetiske rom i klasserommet. Gjennomå benytte drama- og teater som læringsformvil læringssituasjonen kunnetilby det Boal (1996) kaller det estetiske rom.Boal sier: ”Theatre is powerfull because wecreate an aesthetic space where everythingis both magnified and dichotomous” (Op.cit. s. 49). Det estetiske rom gir mulighet tilå forstørre situasjoner – slik kan vi se forholdenebedre. Samtidig kan man få framtvetydigheter som belyser forholdenes flertydighetog ulike synsvinkler.PROBLEMLØSIING GJENNOM SPILL◆ I løpet av skoleåret 2012/2013har LDS ledet pilotprosjektet”Problemløsning gjennom spill”.Elever og lærere i åtte klasserpå grunnskoler i Oslo og Bergenhar gjennomført fire dobbeltimeri løpet av skoleåret.◆ Tolærerordningen er sentral:klassens lærer samarbeidermed en fagutdannet drama- ogteaterpedagog.◆ Prosjektet er finansiert avmidler fra Kulturløftet II, utlystav Utdanningsdirektoratet.◆ Pilotprosjektet sender sluttrapport30. juni 2013 til Nasjonaltsenter for kunst og kulturi opplæringen (KKS).TYDELIGGJØRING: Fingermaling på føttene gir avslørende fotspor etter hvor på "internett" elevene har beveget seg.Fra dramapedgog Kristian Nødtvedt Knudsens dramaopplegg om nettvett på Slettebakken skole i Bergen (les om opplegget på side 32).• ldsstorsatsing •28 drama nr.o2_2o13 nr.02_2013 drama nr.o2_2o13nr.02_201329

[ lds ][ lds ][ ]Tilbakemeldingene fra lærerneved pilotskoleneviser engasjerte eleverog høytlæringsutbytte.• ldsstorsatsing •KNAPPER SOM STEMMESEDLER: En av postene til Kristian Nødtvedt Knudsen dramaopplegg om nettvett ved Slettebakken skole.Hva har blitt gjort? Dramapedagogene i”Problemløsning gjennom spill” har blantannet tilrettelagt for det å kunne tre inn i etnytt læringsrom. Klasserommene har ofteblitt endret ved enkle grep; med scenografiskeelementer, kostymering og rekvisittbrukhar man skapt et læringsrom som kansammenlignes med Boals estetiske rom.Her er det blant annet mulighet til å igangsettelærer-i-rolle, og videre få elevene medinn i forskjellige rollespill. For eksempel harelevene måttet tenke seg at de er journalistersom skal reise til Athen for å få ideer tilen reportasje om hvordan athenerne levde.Sammen med en lærer-i-rolle har eleveneblitt trukket inn som rådgivere og hjelpere.De har gitt råd om hva barn trenger, oghjulpet med å gjenskape bilder/tablåer fraAsbjørnsen & Moes eventyr. Dikt har blittfremført av ”kor” på helt forskjellige måter,og det har blitt lagd tablåer som viser elevenesrefleksjoner omkring filosofiske spørsmålog etiske dilemmaer.De forskjellige dramapedagogiske oppleggenehar bestått av komponenter somopplevelse, spenning, undring, nysgjerrighet,kreativitet, perspektivskifte, refleksjonog forståelse. Alt har hatt som mål å skapegode læringssituasjoner. Det drama- ogteaterfaglige som læringsform kan i dennesammenheng tilrettelegge for en læringssituasjonsom vekker, strekker og utfordrereleven til å utvide sine kunnskaper og erfaringeri det aktuelle temaet på andre måterenn de er vant til. Tolærerordningen bidraraltså til å gi elevene flere læringsformer inni undervisningen.Nye tilnærminger. På skolene som har deltatti pilotprosjektet høsten 2012 og våren2013 har mange elever opplevd en annentilnærming til lærestoff innenfor blant annetsamfunnsfag, norsk og RLE. Praktiskelæringsformer som dramaforløp, rollespillog lærer-i-rolle har vært i bruk. Elevene harfilosofert, gitt råd, stilt spørsmål, stått overfordilemmaer, reflektert, tatt avgjørelser,løst forsvinningsgåter skrevet brev, og oppdagetat en sak har mer enn en side. Gjennomfiksjonen har de reist i tid og rom for åutforske, undersøke og lære. De har lært omeventyr, filosofi, bibelhistorie, litteraturhistorie,dikttolkning og formidling, internettog nettvett, solidaritet og andre kulturer.Man kan kanskje si det slik at hvis dramapedagogenhar – ved å beherske teateretsvirkemidler – benyttet det estetiske romfor blant annet å bidra til bevisstgjøringog utvikle den enkeltes handlekraft, så underbyggerdet fagets og dramapedagogensplass i skolen.Viktig bidrag til læringsarenaen. Tilbakemeldingenefra lærerne ved pilotskoleneviser til engasjerte elever og høytlæringsutbytte.En av lærerne peker på et vesentlig forholdsom belyser viktigheten av å ha en fagutdannetdramapedagog tilknyttet denne læringsformen,nettopp det jeg vil kalle ”å vitenår man skal gjøre hva med hvem”; hvordanman veileder elever for å komme videre ispillet/prosessen uten å styre for mye, samtdet å la elevene finne en egen retning.Dette handler også om å vurdere det ”kreativekaos” fra det ”totale kaos”, der spill-leders(dramapedagogens) kunnskap og erfaringmed blant annet tilrettelegging av rammer,innspill til framdrift og veksling mellomfiksjon og ikke-fiksjon er avgjørende.Hva vi vil oppnå. For LDS er pilotprosjekteten viktig satsning i det kontinuerligearbeidet med å synliggjøre viktigheten avdrama- og teaterpedagoger i skolen. Grunnskolenei Norge bør kunne ha en faglærtdramapedagog tilknyttet skolen, eventueltflere dramaopedagoger tilknyttet kommuneneeller skoleeierne. Dette vil gjøre detmulig å igangsette tolærerordning i forskjelligefag - tilknyttet utvalgte læreplanmål påforskjellige trinn. Det er vesentlig for eleversnysgjerrighet, kreativitet, skaperevneog helhetlige læring at de har erfaring meddrama som læringsform.LDS er godt fornøyd med gjennomføringenog tilbakemeldingene fra pilotprosjektet sålangt. Vi er ikke overrasket over at oppleggeneaktiviserer, engasjerer og viser nye siderav elevene. Vi vil vel heller si at eleven fårbrukt flere sider av seg selv, noe som egentligburde vært en selvfølge i norsk skole i dag.Det rapporteres videre at stille elever deltarmer, den ”bråkete” eleven ”bare elskerdrama”, kunnskapen de tilegner seg ”sitterbedre” blant annet på grunn av den praktisketilnærmingen, og at det å benytte dramasom læringsform gjør at man kan møte kravetom tilpasset undervisning for alle. Intetnytt under solen for oss som jobber i dramaogteaterfagfeltet, men vi skal fortsette medå formidle informasjon og resultater fragode prosjekter slik at vi forhåpentligvis blirhørt utover faggrensene.LDS håper at pilotprosjektet kan vise politikere,skoleeiere, rektorer og lærere at tolærerordningenog de dramapedagogiskeundervisningsoppleggene tilbyr en viktiglæringsarena i dagens skole. Vi vil understrekeviktigheten av dramapedagogens rolle,og at dramafaget ikke kan avspises medenkeltstående småprosjekter hvor lærerneved skolen får opplæring i å bruke dramasom læringsform – dette er ingen quick-fixmetode. Vi vil fortsette å formidle at det erbehov for faglærte drama- og teaterpedagogeri skolen!• ldsstorsatsing •30 drama nr.o2_2o13 nr.02_2013 drama nr.o2_2o13nr.02_201331

[jubileum lds ][ lds ]Kristian Nødtvedt KnudsenBachelor i Dramaturgi fra Århus Universitet,Master i Dramapedagogikk fra Høgskolen i Bergen.Stipendiat i estetiske fags didaktikk med fokuspå drama/teater på NTNUNy storsatsingfra LDSNettvettvia drama• ldsstorsatsing •«Man må være forsiktig med hvor man tråkker, akkurat sompå internett». Kristian Nødtvedt Knudsen, en av dramapedagogenei Problemløsning gjennom spill, viser her sitt eksempel på dramaoppleggfor en time om nettvett.tekst: Kristian Nødtvedt KnudsenUdenfor døren: Eleverne i sjette klasse påSlettebakken skole står spændte og venterudenfor klasseværelset. De bliver bedt om attage deres sko og sokker af, nysgerrighedenstiger.De får at vide, at de en efter en får lov til at gåind i klasseværelset, de skal være stille og følgede instrukser som dramalæren giver dem.Indenfor døren: Klasseværelset er forandrettil et kaos af medier. På projektoren visesmusikvideoer fra ”Youtube”, i midten af lokaleter der en ø med fire bærbare computeresom alle har høretelefoner tilkoblet. I dissekan man høre historien om Synne og hendesveninde som leger modeller og pludselig opdagerat billederne ligger ude på Internettet.På siden står en Macbook med webkamera,hvor eleverne kan optage sig selv på video.På væggen hænger der ”informationer” ominternettet og betydningen af begreber derfra.Forskellige steder på gulvet ligger derA4 ark med cases hvor eleverne skal svare påspørgsmål som er knyttet til de. Fra døren ogud omkring i lokalet skabes der, ved hjælpaf malertape, stier som eleverne skal gå på.Lyden af et ”gammeldags” dial-up modemfylder lokalet med futuristisk støj.Eleven kommer ind af døren og bliver tilbudtet syrligt stykke slik. Herefter bliverhan bedt om at tage fingermaling på sinefødder og vælger fire knapper som han skalplacere på det svaralternativ han vælger vedcasene. Eleven begiver sig ud på stien ogfodsporene afslører hvor han har været…Gennemførelse: Hele processen tog cirka40 minutter og eleverne var ivrige efter atgå på opdagelse i det ”nye” klasseværelse.De fleste elever forstod koblingen mellemmaling på fødderne og digitale fodspor pånettet og det åbnede op for en god diskussionknyttet til nettvett.De fire cases omhandlende (1) digital mobning,(2) Facebook, (3) Youtube og (4) atlegge billeder ud på nettet, og dannede udgangspunktfor videre arbejde med tema.Undersøgelsen var anonym og gennem denefterfølgende kollektive opsummering delteeleverne råd og ideer til, hvordan man kanfærdes trygt på internettet. Samtidig måttede også reflektere over hvorvidt det er okay,at man opretter en konto på Facebook selvomman ikke er 13 år.Historien om Synne og hendes veninde somleger modeller gjorde også indtryk. Eleverneskulle forme Synne siddende ved hendescomputer ved hjælp af Silent negotiation ogefterfølgende fik de mulighed for at sætte ordpå Synnes tanker. Som afsluttende øvelselavede vi en tanketunnel som skulle repræsentere”Synnes” tanker på vej til skole førstegang efter billederne var lagt ud. Eleverne fikselv bestemme om hun havde haft en god ellerdårlig oplevelse på skolen. I nogle tankervar ”Synne” blevet mobbet, i andre tankervar hun blevet hjulpet af venner.Opsummerende: Dette undervisningsoplæggetblev gennemført anden gang jeg var påbesøg hos klassen på Slettebakken skole. Dehavde en del kundskab om Nettvett før undervisningensstart, men klasselæreren varfremdeles interesseret i en undervisningstime,hvor vi arbejdede med forskellige problemstillingerknyttet til tematikken.Det var spændende at få mulighed for at gennemføredette i praksis. Oplægget i sin helheder sikkert lidt for omfattende at gennemføre ien ”normal” lærehverdag, men de dramapædagogiskemetoder som lå integreret i oplæggetkan anvendes i andre kontekster.MENINGSYTRING PÅ POST-IT: Elevene ved Slettebakken skole i Bergen var ivrige etter å utforske sitt "nye" klasseværelse,sier dramapedagog Kristian Nødtvedt Knudsen (til høyre i bildet)• ldsstorsatsing •32 drama nr.o2_2o13nr.02_2013 drama nr.02_2013 33

[ nytt medlem ][ pulsen ]nytt danskredaksjonsmedlemFra og med forrige utgave av DRAMA harThomas Rosendal Nielsen (f. 1981) vært ansattsom dansk medlem i redaksjonen. Han etterfølgerAstrid Guldhammer som har sittet iredaksjonen siden 2007.Thomas er ph.d., adjunkt på Institut for Æstetikog Kommunikation på Aarhus Universitet.Hans ph.d-avhandling het "Interaktive dramaturgieri et systemteoretisk perspektiv" (2011)- og tilbyr en analysestrategi som kan brukestil å sammenligne interaktivitet i teaterforestillinger,dataspill og dramapedagogiske forløp,i forhold til å se verdiene i de forskjelligemåter interaktiviteten er strukturert på. Hanunderviser blant annet i forestillingsanalyse,dramapedagogikk og kreative prosesser, bådepå dramaturgistudiet i Aarhus og på skuespillerskoleni Odense. Har siden 2006 været en delaf redaksjonen i Peripeti - tidsskrift for dramaturgiskestudier. Han er også tangodanser, rollespillerog far til to.Tidsskriftet DRAMA og Landslaget drama iskolen gleder seg til å samarbeide med Thomas,og takker Astrid Guldhammer for sin formidableinnsats for tidsskriftet gjennom fem år.Jeg vil benytte anledningen til å si Hei allesammen! Jeg er for tiden vikar for daglig lederfor Landslaget drama i skolen (LDS), ogskal holde pulsen på kontoret dette året. Detvil rett og slett si at jeg skal passe på at kontoretholder seg levende og pulserende.Med de arbeidsoppgaver LDS har er det nokingen fare for å sovne på kontoret! Det er forøvrig et hyggelig lite kontorfellesskap medde ansatte i Tidsskriftet DRAMA og Dans iskolen (DiS), her vi sitter omkranset av tidsskrifter,fagbøker, papirbunker, tekopper ogkaffetrakter.4. mai avholdt LDS årets Landsmøte i kontorlokaleneher. Aktuelle saker var en muligomorganisering av Fellesrådet for kunstfagenei skolen (FKS). FKS og tilhørende organisasjonerhar blitt flyttet fra Kulturdepartementettil Kunnskapsdepartementet, noesom medfører endrede krav til oppfyllelseav resultatmål for organisasjonene. Videreønsker man at den pågående debatten omnavneendring for LDS skal fortsette. Muligekurstilbud var også på agendaen. Hva slagskurs ønsker og trenger medlemmene? Jegoppfordrer dere til å komme med innspill.Vår kartlegging av obligatorisk dramaundervisningi lærerutdanningen har blittoversendt Kunnskapsdepartementet (KD).kontoret påpulsen[ ]Jakten påmakten er en rødtråd i arbeidetLDS ønsket et møte for å drøfte mulighetenfor å styrke fagets plass i lærerutdanningsløpet.Vi har per i dag ikke lyktes med det, menKD ”ser den klare oppfordringen fra LDS omat de ønsker at drama som arbeidsform skalstyrkes i lærerutdanningen”.LDS jobber videre med å kartlegge nettverkog kontakte aktuelle personer/grupperfor å formidle vårt budskap, og finnefora hvor vi kan løfte fram spørsmålenekartleggingen reiser. Man kan si at jaktenpå makten er en rød tråd.Vi håper også at kartleggingen er en vekkerfor de institusjonene som har ned- og bortprioritertdramafaget. Videre synliggjør dende høgskolene hvor timetallet for drama erøkt og står sterkt. LDS håper det kan gi noe åslå i bordet med overfor de som stryker dramatimermed et pennestrøk.Pilotprosjektet ”Problemløsning gjennomspill”, storsatsningen for LDS i 2012/2013, eri en avsluttende fase. (Les mer om prosjektet idette nummeret av DRAMA).LDS har siden tilbudet om innføring avgratis kulturskoletime for 1.-4. trinn blelansert fulgt prosessen og planleggingenav denne ordningen. Foreløpig ser det ut tilat kulturskoletimen stiller oss overfor flerespørsmål enn svar. Hvem skal administrere,hvem disponerer midlene, hvordan organiserestilbudet ved den enkelte skole og i denenkelte kommune? I og med at kommunenfår midlene, og det i dag ikke er et lovpålagttilbud, er mitt inntrykk at det er en avventendeholdning til hva kulturskoletimen vilbli, og hvem som skal forvalte denne. LDShar hatt møter med flere av de andre kunstfagsorganisasjoneneom dette.LDS vil fortsette å jobbe for samarbeid oginformasjonsflyt. Jeg gleder meg til resten avvikarperioden på kontoret og håper at derehenvender dere til LDS med ideer og ønsker,i tillegg til de spørsmål dere måtte ha.Ønsker dere alle en riktig god sommer!// Daglig leder i LDS (vikar): Kristine Storsve34 drama nr.02_2013drama nr.o2_2o13nr.02_201335

Breturadresse:Landslaget Drama i SkolenPostboks 4727 Sofienberg / 0506 Oslo