Moelven Industrier ASA er et norsk industrikonsern notert på Oslo ...

Moelven Industrier ASA er etnorsk industrikonsern notertpå Oslo Børs. Konsernet har2.200 ansatte og en samletårsomsetning på 3.300 millionerkroner (NOK).Moelven arbeider innenforfire forretningsområder;Treindustri – bestående av tovirksomhetsområder; sagbrukog videreforedling,Systeminnredninger, Limtre,Bygg og Prosjekt.Disse fire forretningsområdenebestår av til sammen 36selvstendige datterselskaperi åtte forskjellige land.Majoriteten av konsernetsvirksomheter ligger i Norgeog Sverige.CInformasjonsavdelingenPostboks 134N-2391 MoelvTel. + 47 62 34 70 00Fax. + 47 62 36 92 80Internett: http://www.moelven.comE-mail: post@moelven.comhttp://hugin.sol.no/MOE/Konsernsjefens kommentar 3Overtakelsen av Westwood og Notnäs 4–5«Nye» Moelven 6Eurowand-jubileum og div. nyheter 7Omstilling for Moelven Notnäs AB 8–10Moelven FireGuard på markedet 11Et møte med Peder Chr. Løvenskiold 12–14Gardermoen, steg for steg 15Moelven Värmlands Trä AB 16–17Limtre i Litauen 18–19Nordia-oppdrag på Rikshospitalet 20–21Nordia strategisk plassert i Bergen 22–23Kongelig åpning i Russland (midtsidene) 24–27Oppsummering av statsbesøket 28–29Engineering-oppdrag i kø 30–32550 års ansiennitet 33Byggmodul nummer 50.000 34–35Trives blant gutta 36–37Limtre integrerer i Danmark 38–39«Nye» Byggsystem i Säffle 40–41Nytenkning på Eidsvoll 42–43Historikk 44–45Johs. Mageli 80 år 46Selskapsadresser 47

LederLimtregruppenKonsernsjefenBegivenheter og forpliktelserKongelig åpning av Moelvens førsteindustrielle etablering i Russland.Oppkjøp av det svenske konsernetWestwood og selskapet Notnäs AB.Stikkord for et usedvanlig begivenhetsriktførste halvår av 1998.En smilende og opplagt Kong Harald, etstrålende vakkert vårvær, nystrigletfabrikk, brød og salt i et linklede,militærmusikk, syngende og dansendekvinner i russiske nasjonaldrakter, prominenterog fabrikkansatte, TV-team ogjournalister. Alt dette utgjorde rammenrundt en usedvanlig vellykket åpning avMoelvens nystartede travarefabrikk, OOOMoelven Energo, i byen Kolpino utenforSt.Petersburg.I forkant av denne historiske dagen, torsdag28. mai 1998, oppnådde Moelven ogsåbetydelig oppmerksomhet i forbindelsemed næringslivsseminaret som blearrangert i Moskva under kongeparets offisiellestatsbesøk. Blant annet skrevMoelven avtale med det russiske selskapetOAO Centrakademstroy om dannelsenav selskapet OOO Moelven CAS.Selskapet skal stå for markedsføring ogindustriell produksjon av småhusbebyggelseog anleggsrigger i Russland.En annen historisk begivenhet i Moelvenkonsernetssnart 100-årige historie, varavtalen med Westwood-konsernet ogNotnäs AB. Moelven har med dette blittEuropas største totalleverandør av bearbeidedetrevarer, og Sveriges nest størsteselskap innenfor treindustri.Både i sum, og hver for seg, er dettebegivenheter som forplikter. For førstegangs skal Moelven drive produksjon ogsalg i Russland. Oppkjøpet i Sverige girkonsernet muligheter til å gjennomføreetterlengtede omstruktureringer i bransjen.Vi har fått 500 nye svenske kolleger åta vare på, og drøyt 400 nye aksjonærer åtilfredsstille. Vi ønsker dem alle velkommentil oss.Oddvar HemsøeRedaktør: Informasjonssjef Oddvar Hemsøe.Tekst og fotos: Oddvar Hemsøe.Portrettfotos (s. 3, 4, 5 og 38): Atelier Klingwall.Layout/Design: Moelven Service AS, Rekl. avd.Trykk: HBO Haugesund Bok & Offset ASOpplag: Norsk utg.: 7000. Svensk utg.: 3000.Redaksjonen avsluttet: Moelv, den 3. juli 1998.Konsernsjefens kommentar 3Overtakelsen av Westwood og Notnäs 4–5«Nye» Moelven 6Eurowand-jubileum og div. nyheter 7Omstilling for Moelven Notnäs AB 8–10Moelven FireGuard på markedet 11Et møte med Peder Chr. Løvenskiold 12–14Gardermoen, steg for steg 15Moelven Värmlands Trä AB 16–17Limtre i Litauen 18–19Nordia-oppdrag på Rikshospitalet 20–21Nordia strategisk plassert i Bergen 22–23Kongelig åpning i Russland (midtsidene) 24–27Oppsummering av statsbesøket 28–29Engineering-oppdrag i kø 30–32550 års ansiennitet 33Byggmodul nummer 50.000 34–35Trives blant gutta 36–37Limtre integrerer i Danmark 38–39«Nye» Byggsystem i Säffle 40–41Nytenkning på Eidsvoll 42–43Historikk 44–45Johs. Mageli 80 år 46Selskapsadresser 4724–274–5 36–3746KjæreleserVi ønsker våre nye svenske selskapervelkommen med aksjonærer ogansatte. Gjennom denne utvidelsener Moelven etablert i den tyngstedivisjonen også i europeisk treindustri.Vi har fått et skandinavisk eierselskapog en fin balanse mellom Norgeog Sverige i våre industrier.I Norge har hjemmemarkedetvært stabilt i en lang periode, særlighar byggemarkedet på Østlandetvært godt. Dette vil ikke vare.Jeg tror Sverige igjen vil visestyrke de neste tre-fire år.Våre fire forretningsområder ergodt posisjonert til å ta del i etbedret svensk aktivitetsnivå.De analyser som gjøres omMoelven-konsernet av skandinaviskefinansanalytikere er positive. I enfersk oversikt over historisk marginfor de ledene aktører i nordisk treindustri,er Moelven mest lønnsom.Stadig flere ser den posisjon vi er iferd med å etablere på flere områderog det potensiale som ligger i vårevirksomheter.Men dette krever omstillinger ogstrukturendringer. Hensikten medvår vekst er ikke å dele flest muligtømmerstokker eller å produsereflest mulig moduler. Hensikten er ågjøre dette med bedre lønnsomhetenn det som var mulig tidligere.Ting tar tid, og det har vi lite av.Formalitetene er nå på plass, og vihar alle et ansvar for å finne løsningeneog ikke problemene. Våre ambisjonerligger på et høyt nivå i denneomstillingsprosessen, og vi skal forandrevaner og tradisjoner paralleltmed å betjene markeder som ikkedeler ut noen gratis billetter. Vi skalogså betjene våre aksjonærer i konkurransemed svært mange aktørermed mer kortsiktige og synligegevinster enn det som har værtbasisindustriens langsiktige mål.I dette ligger og noe av paradokseti våre bransjer. Manglende økonomiskemål gir feil fokus og svak inntjeningover tid, og dette preger enrekke av våre konkurrenter i Nordenog store deler av Europa innen vårenæringer. Våre ambisjoner skal liggehøyere, og det er godt å være i posisjontil å ta et større ansvar for våregen utvikling og igjen komme påoffensiven. Våre selskaper og våremedarbeidere trives ikke i passivkonsolidering, selv om dette harvært nødvendig i den foregåendefase.Jeg er bekymret over det nye norskekostnadsnivået. Jeg er optimistpå vegne av Sverige. Jeg tror ikkeden turbulente situasjonen i Asia vilpåvirke våre aktiviteter på kort sikt.Jeg er sikker på at vår nye størrelsevil gi oss sterkere posisjoner. Jeg erogså sikker på at vi vil se ganskestore endringer innenfor våre hovedområderi nære 3-5 år.Vi kommer ikke til dekket bord.Moelvens styrke er en god sammensetningav produksjonsvirksomheterog prosjekt-/servicevirksomhetersom utfyller hverandre og gir stadignye utfordringer i intern og eksternkonkurranse.Mange av våre enkeltselskaper erde mest lønnsomme innen respektiveområder, og det gjelder langtutover landets grenser. Dette skalgjelde alle våre virksomheter.Jeg gleder meg over å være en delav et Moelven på offensiven, ogønsker eiere, ansatte og forbindelseren god sommer.2Magasinet Nr. 1-1998Magasinet Nr. 1-19983

TreindustrigruppenTreindustrigruppenSagbrukOvertakelsen av Westwood og Notnäsgjør Moelven til Europas største i videreforedlingVidereforedlingVokser: Med oppkjøpet av det svenskeWestwood-konsernet og selskapet Notnäs AB,vokser Moelven Treindustrigruppen AS underadministrerende direktør Anders L. Fossum tilen årsomsetning på 2.300 millioner (NOK).Moelv: Moelvens kjøp avdet svenske Westwood-konsernetog selskapet NotnäsAB gjør at Moelven blirEuropas største totalleverandørav ferdig bearbeidedebyggevarer som listverk,gulvbord, paneler konstuksjonsvirkeog øvrige komponentprodukter.Dermeder Moelven blant de størsteaktørene i Norden, og neststørst i svensk treindustri.Samlet har de to selskapeneen netto omsetning på cirkaNOK 900 millioner. Moelvenkonsernetssamlede årsomsetningvil med dettekomme opp i 3.300 millionerkroner (NOK), ogTreindustrigruppen vil aleneomsette for 2.300 millioner.- Overtakelsen avWestwood-konsernet ogNotnäs AB gir oss nødvendighandlekraft og posisjontil å påvirke bransjenfor bedret fremtidig inntjening.Selskapene passer godttil våre øvrige virksomheter,og vil gi gode samordningseffekter,sier konsernsjefFrode Alhaug i MoelvenIndustrier ASA.Selskapene i Westwood-konsernethar til sammen cirka330 ansatte og omsetter årligfor cirka 620 millioner kroner(NOK). Konsernet består av sagbrukeneNorsälvens Sågverk,Knappåssågen og Ransbysågen, samtkomponentfabrikken WestwoodComponent, foredlingsindustrienVärmlands Trä, råvareselskapetWestwood Skog, WestwoodBygghandel samt tradingselskapeneUJ-Trading og LOAB. Virksomheteneligger nord og vest for Karlstad iVärmland. Westwood AB har hovedkontori Skåre, nord for Karlstad.Sagbruket Notnäs AB, nå MoelvenNotnäs AB, ligger i Torsby. Selskapetomsetter årlig for 280 millioner kroner(NOK), og har etter Moelvensovertakelse cirka 130 ansatte.I løpet av mai måned kom Moelventil enighet med Westwoods hovedaksjonærerAtle M&A AB ogVestergyllen om bytteforholdet fordrøyt 70 prosent av aksjene.Resultatet av en rettet emisjon motselskapets aksjonærer, resulterte per26.juni i en tilslutningsgrad på 99,5prosent for forslaget om bytterforholdet11 Westwood-aksjer mot 10Moelven-aksjer.Etter overtakelsen av Westwoodkonsernetog Notnäs AB, økerMoelven sin samlede eksterne årsomsetningfra 2.400 millioner kroner(NOK) til 3.300 millioner. Antallansatte øker til cirka 2.200.VD Morgan Östensoni Westwood understreker at det er etstort behov for omstruktureringer itreindustribransjen, både på norsk ogsvensk side.- Bransjen har for mange småenheter som sliter med tunge investeringer.Det var Westwood’s hensiktda vi ble etablert for 11 år siden åbidra til en slik omstrukturering ograsjonalisering av bransjen. Vi ser etbehov for ytterligere tiltak i den retning,sier Östenson, og legger til atdet også er viktig å få en sterkereposisjon på det oversjøiske markedet.Det vil man lettere kunne oppnå i enstørre enhet, mener han.Overtakelsenav de svenske selskapene vil i følgeadministrerende direktør Anders L.Fossum i Moelven TreiundustrigruppenAS være geografisk og strategiskviktig for Moelven.- Mellom-Sverige og det sentraleindre østlandsområdet i Norge harbåde en ensartet råvarebase og sværtmange fellestrekk for alle sagbruk idenne regionen. Gjennom overtakelseav Westwood-selskapene ogNotnäs AB får vi større tilgang påviktige ressurser innenfor alle områdersom er viktig for vår bransje.Spesielt vil vi kunne betjene vårekunder og markedet som helhetbedre og mer effektivt enn tidligere. Itillegg kan vi sette inn større ressurserbåde når det gjelder produktutviklingog Forskning og Utvikling(FoU), sier han.For Fossuminnebærer kjøpet av de svenske selskapeneat han får ansvaret for enårlig omsetning på 2,3 milliarderkroner (NOK), tilsvarende hele konsernetsomsetning for bare et par-treår siden.Westwood-konsernet produserercirka 220.000 kubikkmeter skurlast. Itillegg videreforedles 85.000 kubikkmeteri selskapenes egne foredlingsanlegg.Etter igangsatt omstruktureringved Moelven Notnäs AB, er produksjonentrukket ned fra 200.000 kubikkmeterskurlast til cirka 160.000kubikkmeter. I tillegg videreforedles65.000 kubikkmeter ved selskapetsforedlingsanlegg. MoelvenTreindustrigruppen AS vil dermed fåen årsproduksjon på cirka en millionkubikkmeter skurlast og en videreforedlingsvirksomhetpå cirka300.000 kubikkmeter.- Det gjør oss til Europas størsteprodusent av videreforedlede trevarer,sier han.Samlet utgjørTreindustrigruppen nå 18 produksjonsenheter,hvorav åtte innenforvidereforedling. Videreforedlingen vilalene komme opp i en årsomsetningpå cirka 700 millioner kroner, og bliEuropa største aktør som totalleverandørav ferdig bearbeidede byggevarersom listverk, gulvbord, paneleretc. Som en konsekvens av detteskilles alle videreforedlingsselskapeneut som et eget forretningsområdeinnen Treindustrigruppen underledelse av direktør Dag Sand vedMoelven Eidsvold Værk AS (MEV).- For å få full effekt av dette, har vivurdert det som et strategisk riktigtidspunkt for oss å skille dette ut iegne virksomheter nå. De to forretningsområdenehenvender seg til toforskjellige markedssegmenter.Videreforedling er i stor grad rettetinn mot byggevarekjedene, mens sagbrukenehar sine industrikunder.Dette krever mer helhetlig og koordinertmarketing fra vår side, sierAnders L. Fossum.Dag Sand understrekerat Moelven med den nye organiseringenvil ha unike muligheter til åforsterke sin posisjon innenfor segmentetforedlede byggevarer.- Som en av de få aktørene i markedetvil vi være i stand til å tilbybyggevarekjedene hele produktspekteret.Dessuten vil vi, på grunn av atvi besitter så mange produksjonsanlegg,kunne spesialisere produksjonenav foredlede trevarer, sier Sand,som har vært direktør ved MoelvenEidsvold Værk AS, tidligereMathiesen Eidsvold Værk AS, sidenvåren 1993.Som et ledd i en sterkere samordningav videreforedlingen iMoelven Treindustrigruppen AS,integreres Moelven TrekomponenterAS (MTK) i Moelven Eidsvold VærkAS (MEV). Selskapet vil med virkningfra 1. august være administrertfra MEV, på lik linje med Moelvenshøvlerivirksomhet ved tidligereSnertingdal Bruk.Videreforedling: Som en konsekvens av oppkjøpeti Sverige, skilles videreforedling ut somet eget forretningsområde i MoelvenTreindustrigruppen AS under direktør Dag Sand.Som en konsekvens av denne samordningen,reduseres virksomhetenved MTK fra en omsetning på 40millioner til cirka 25-30 millionerkroner. Antall ansatte er redusert tillitt i underkant av 20.Moelven acquiresWestwood and NotnäsThe Moelven group's purchase ofthe Swedish group Westwood ABand the company Notnäs AB makesMoelven Europe's largest turn-keysupplier of finished processedbuilding materials such as mouldings,floorboards, panelling, buildingmaterial and other componentproducts. The purchase also makesMoelven Sweden's next largestcompany in the wood workingindustry, and among the largest inthe Nordic countries. The "new"Moelven will now have an annualturnover upwards of NOK 3.3 billion,with some 2,200 employees.Under the leadership of ManagingDirector Anders L. Fossum, theMoelven Treindustrigruppen willnow have an annual turnover ofNOK 2.3 billion.This not only gives Moelven additionalmanoeuvrability and positionto capitalise on future earningspotential, it also providesopportunities for synergies. As aconsequence of the acquisition,wood processing will be organisedas a separate business area withinthe Timber Industry group, underthe leadership of DirectorDag Sand.4Magasinet Nr. 1-1998Magasinet Nr. 1-19985

Moelven-konsernetTall og fakta om«nye» MoelvenEurowand feiret 25 årmed Norges-turInnredningsgruppenNordia AS innrederfor Statoil i DublinHovedtall – utviklingAksjonærforholdAlle på ett brett: Det ble tid til en hyggelig prat og en matbit i kantina i Moelv, da Eurowandansattefeiret selskapets 25-års jubileum med Norges-tur.Moelv: 15. mai varhele det svenske datterselskapeti MoelvenInnredningsgruppen,Eurowand AB, på turfra Örebro i Sverige tilnabolandet i vest forå «fira» sitt 25-årsjubileum. Dagen startetmed omvisning oglunsj ved Nordia sittanlegg på Jessheim,før turen gikk nordovertil Lillehammervia Moelv.Første stopp på vei til kveldensjubileumsmiddag, varMoelven Hako AS, hvor jubilantenefikk omvisning ifabrikken og noe og leske seg på.Derfra gikk turen videre til MoelvenLimtre for ny omvisning, før det bleen pust i bakken, servering i kantina iadministrasjonsbygget i Moelv, oganledning til å hilse på konsernsjefen.Etterpå fortsatte turfølget tilLillehammer, via MoelvenMjøsbruket, hvor dagens siste omvisningstod på programmet.- Et 25 års jubileum er det i segselv grunn til å feire. Det er mangeselskaper i Sverige som ikke når 25-års alderen. Dessuten er våre ansattei Sverige spredd over flere avdelinger,og treffes ikke ofte. Derfor vardette en utmerket anledning til åstyrke det sosiale felles-skapet iEurowand. Dessuten er det ogsåviktig å få anledning til å se andredeler av konsernets virksomheter, saansvarlig for arrangementet, BrittDjurfeldt.Lørdag var det anledning til enkort bytur i Lillehammer for de morgenfriske,og sightseeing i OL-byen.Etterpå gikk turen til Hafjell, medinnlagt besøk på Hunderfossen. Påhjemturen rakk de Eurowand-ansatteogså en tur innom Vikingskipet iHamar.- Vi hadde två jätteträvliga dagar,oppsummerte Britt Djurfeldt.Gode kolleger: Odd Harald Ryen, Nordia,Eurowands VD, Håkan Rotquist, konsernsjefFrode Alhaug og Britt Djurfeldt i Eurowand ABi hyggelig prat.Nordia AS har fått i oppdrag ålevere systeminnredningertil innredning av Statoilsnye kontorer i Dublin.Kontrakten er verdt 2,8 millionerkroner, og er det første oppdragetNordia AS har i Irland. Kontrakten erinngått med selskapet John Sisk &Sons Ltd., som er ett av Irlandsstørste entreprenørselskaper, og somhar hovedentreprisen på innredningav bygget.Eksportsjef Tore Moen Seim iNordia opplyser at kontrakten omfattercirka 1000 kvadratmeter glassvegger,cirka 800 kvadratmeter veggeri tre, pluss diverse tilleggsløsninger.- Bygget er på mange måter veldigartig og spesielt. De arkitektoniskeløsningene medfører også en delavvik fra det som er våre standarder,og har resultert i flere spennendeløsninger, sier Seim.Systemløsningene produseres påNordias fabrikk på Jessheim, mensmontasjen utføres av folk fraEurowand AB.Nordia AS godkjentfor ansvarsrettNordia AS har av StatensByggetekniske etat fåttsåkalt «Sentral godkjenningfor ansvarsrett etter planogbygningslovens paragraf 98a». Detinnebærer i praksis at Nordia ASblant annet kan være ansvarlig søkerfor bygging, ha ansvar for, og kontrollav prosjektering og bygningsutforming,være ansvarlig utførende og kontrollerendeav alt byggearbeid.6Magasinet Nr. 1-1998Magasinet Nr. 1-19987

TreindustrigruppenTreindustrigruppen– Det må hard lut tilved Moelven Notnäs ABTorsby: Tre skift blir tilto skift.Arbeidsstokken reduseresmed 30-40 tilrundt 130 ansatte, ogproduksjonen trekkesned fra 200.000 kubikkmetertil 160.000.Med andre ord hardlut.- Jeg er utelukkendeopptatt av en ting - deter å gjøre det som ertil beste for Notnäs. Nåhandler det om morgendagen.Hadde vi ikkegjort noe i det heletatt, hadde jeg virkeligblitt urolig. Selv omdet er smertefullt forde ansatte som rammesav omleggingen,er det så nødvendig forselskapets framtid.Målet mitt er at Notnäsigjen skal stå fram somden perlen av et industrianleggdet egentliger. Jeg tror 1999kommer til å bli etlønnsomt år forMoelven Notnäs AB.Men først må vi gjennomføretiltak sombegrenser tapet, sierselskapets nye VD, UlfRosenlund.Har funnet tonen: De har funnet tonen allerede; Anna-Lena Yderstig (til venstre) ved sentralbordet,sekretær Gunn-Britt Hagmann og VD Ulf Rosenlund.Notnäs AB har de sisteto årene hatt kraftigerøde tall. I løpet av1996 og 1997 har selskapethatt et betydeligunderskudd pådriften. Tendensen er den samme iår: Etter årets fem første måneder erunderskuddet allerede faretruende.- Derfor må det hard lut til hvis vi idet hele tatt skal redde de øvrigearbeidsplassene i selskapet. Det erdessverre ikke plass til 163 ansatteved Moelven Notnäs AB, sier UlfRosenlund bestemt, og legger til:Suksess i denne bransjen måles ikkei antall kubikkmeter. Vi skal i stedetprodusere de riktige varene, til derette kundene og til høyverdige priser.Endrer navn: Med Moelvens overtakelseav selskapet har Notnäs ABendret navn til Moelven Notnäs AB.Snart er den nye logoen på plass,slår Ulf Rosenlund fast.For det førstebyr industriområdet hvor Notnäs ligger,med Röjdälven og innsjøen Frykenpå den ene siden, og bolig- og industriområdetVästenvik på det andre, påhelt klare geografiske begrensninger.- Dette forhindrer Notnäs i ennaturlig ekspansjon. Den vekstensom det er lagt opp til i selskapet desiste årene, har ikke tatt tilstrekkelighensyn til de fysiske begrensningene.For å kompensere for dette har maninvestert dyrt i teknisk utstyr, og itillegg bundet betydelige beløp i personalkostnaderfor å greie tre skift.Problemet er at dette i sum altforofte har ført til avbrekk i produksjonen.For å snu trenden må vi i stedettilpasse oss innenfor de naturgitte ogfysiske rammer, og redusere til toskift. Bare på den måten kan vi få oppproduktiviteten, forklarer Rosenlund.For to år sidenble det investert i nytt høvleri vedNotnäs. Teknisk er det meget godtutstyrt, og anlegget har alle forutsetningerfor å drive godt.- Generelt spenner produksjonenover et altfor bredt produktprogram.Den største feilen som er gjort er atman nærmest har skreddersydd detteanlegget for det tyske markedet. Dadette markedet sviktet i 1996, skaptedet betydelige problemer for høvleridriftenved selskapet. Men jeg eroverbevist om at vi skal få detteflotte høvleriet til å gå bedre. For detførste vil all videreforedling vedMoelven Notnäs AB heretter bli skiltut som et eget forretningsområde iselskapet, og bli ett av i alt åtte videreforedlingsselskaperi MoelvenTreindustrigruppens nye forretningsområde.Som en del av konsernetsspesialisering innenfor videreforedling,vil Moelven Notnäs AB ta del iden spesialiseringen og produktmiksman legger opp til.Andre feilman har gjort ved Notnäs de siste parårene, er, i følge Rosenlund, at manhar forsøkt å kompensere tapte marginermed å øke produksjonen tilmaksimal kapasitet.- Effekten har snarere vært denmotsatte. Det eneste som bådeNotnäs og Westwood har oppnåddmed det, er å skremme opp råvareprisene.Jakten på råvarer- i det samme området- skaper en prisutviklingpå tømmer somalle har trodd at man harhatt muskler til å klare,men som ingen i praksiskan leve med. En avMoelvens ambisjonermed oppkjøpet avNotnäs og Westwood erå få et grep på råvarekostnadene.For å sikretreindustriens framtider man avhengig av merforutsigbarhet og laverepriser på råvarer. Derformå vi gå utenom virkeshandlernei området.Det er ingen grunn til åputte penger i andres«fickor». Vi skal i stedetkjøpe tømmeret selv -direkte fra skogeierne,og betale dem det deskal ha for råvaren,forklarer Rosenlund.For å få til dette,oppretter Moelven to råvareorganisasjoner,en i nord og en i syd-Värmland. Det henger igjen sammenmed at Moelven som en følge av sinestrukturelle tiltak i Värmland, blantannet vil rendyrke flere av sagbrukene.Det innebærer i praksis atMoelven Notnäs AB utelukkendesatser på en produktmiks basert pågran, mens de tidligere Westwoodselskapene.Knappåssågen ogRansbysågen bare skal skjære henholdsvisfuru og småtømmer.- I den sammenheng bygger vi oppen ny råvareorganisasjon i NorraVärmland underlagt Moelven NotnäsAB, med Göran Vikmann som denansvarlige og koordinerende. En slikorganisering vil gjøre det lettere åsamordne og redusere transport avHektiske dager: VD Ulf Rosenlund ved Moelven Notnäs AB harikke problemer med å fylle dagene med gjøremål.tømmer, og for den del også ferdigvarerut til markedet. På den måtenskal vi i framtiden framstå som enliten, effektiv og enhetlig råvarekjøper,uten å frata hvert enkelt selskapsitt økonomiske ansvar. Vi skal ikkegå på akkord med Moelvens grunnide,nemlig at resultatene skal skapesute i de enkelte selskapene. Påsamme måte gjør vi med salget, somskal ledes av Kjell Arne Färdig, somhar kommet til Moelven Notnäs fraWestwood-konsernet, for å ta ansvarfor markedet, forklarer Rosenlund.Som en konsekvens av denneomorganiseringen av råvareinnkjøpet,legges virksomheten i råvareselskapetWestwood Trä ned.1.novemberregner Moelven Nonäs’ VD med å haalt klart for å kjøre selskapet med8Magasinet Nr. 1-1998Magasinet Nr. 1-19989

TreindustrigruppenBygg og ProsjektBranntrygt Treet produkt for framtidaNytt høvleri: - Teknisk er høvleriet meget godtutstyrt, og anlegget har alle forutsetninger forå drive godt, mener Rosenlund.den bemanningen og den organisasjonenhan mener skal til for å få fartpå selskapet igjen. I begynnelsen avjuni startet de forberedende samtalermed de ansattes representanter ibedriftsstyret.- Dernest diskuterte vi bemanningsplanen,for å finne fram til hvemsom får fortsette og hvem som må gå.Varslingsreglene til den svenskeLänsarbetsnämden innebærer at detimelønte i Sverige i praksis har firemåneders oppsigelse.- Opplever du det som en tung belastningå si opp så mange?- Det er farlig å la seg styre av følelseri slike situasjoner. Mener man åha funnet oppskriften, må man handle.For meg personlig, og for Moelven,ville det på sikt ha blitt en enda størrebelastning om vi ikke hadde gjort noe.Jeg gjør dette for å trygge arbeidsplasseneved Moelven Notnäs AB, ogpå sikt gjøre selskapet til en vinner ibransjen, forsikrer han.- Hvordan blir slike tiltak mottatt isvensk treindustri?- Blant mine kolleger i Dalarna erjeg bare blitt møtt med positive reaksjoner.De er glade for at noen tar takog skaper forutsetninger for å få tilstrukturendringer, sier Ulf Rosenlund,som inntil videre også fortsetter somVD ved Moelven Dalaträ AB iMockfjärd, hvor han har vært i 13 år.Stort anlegg: Moelven Notnäs AB ligger idyllisk til ved Röjdälven og innsjøen Fryken i Torsby kommunei nord-Värmland.Fakta om Moelven Notnäs AB• Selskapet ble kjøpt av Peder Chr.Løvenskiold våren 1998, med overtakelse1.mai.• Ligger i nord-Värmland, i byen Torsbyi kommunen med samme navn.• Selskapet omsetter årlig for 280 millionerkroner (NOK), med en (ny) driftskapasitetpå 160.000 kubikkmeterskur- og 60.000 kubikkmeterhøvellast.The Moelven group has boughtout the Swedish company NotnäsAB, located in Torsby. The companywhich is now to be calledMoelven Notnäs AB, is a lumberand planing mill which has anannual turnover of NOK 280 million.After undergoing a considerableoperational reorganisation itwill employ around 130 employees.The former Notnäs AB hassuffered large deficits during thepast few years, a tendency whichcontinued into the first six monthsof 1998.• Selskapet vil - etter omlegging i løpetav sommeren 98 ha cirka 130 ansatte.• Selskapets nye styre består avadministrerende direktør Anders L.Fossum i Moelven TreindustrigruppenAS (styreformann), direktør Dag Sand,Moelven Eidsvold Værk AS, VD Karl-Arne Iderot i Moelven Valåsen AB ogVD Lars Bergkvist i Westwood-selskapetKnappåssågen AB.Moelven has bought outthe Swedish company Notnäs AB"In order for the company toregain its former pre-eminence inthe wood-working industry, a considerableoperational reorganisationis called for. This includes thereduction from three to two shiftsand laying off some 30 - 40employees. The planing mill willbecome an independent enterprisewith a streamlined productrange, whereas the lumber millwill be used for spruce and notpine, as previously," says ActingDirector Ulf Rosenlund, who foreseesthe company's coming in balanceby year-end.Branntest: - Branntrygt tre demonstreres av Arve Valsø ogHaumann Sund.Moelv: - Vi kan ikke forsereutviklingen i markedet, men vier overbevist om at branntrygttre har framtida for seg, sierdaglig leder Arve Valsø iMoelven FireGuard AS. I løpetav våren har selskapet henvendtseg til arkitekter, kommuner,entreprenører og byggkonsulenterover hele landetmed sin nye produktkatalogsom både inneholder en generellbeskrivelse, samt dokumentasjonog anvendelseseksempler.Moelven FireGuard AS har levertbranntrygt tre til nesten 17.000m 2 granhimling og 3.000 m 2 furupanelertil Ekspedisjonsbygget på OsloLufthavn, Gardermoen. Branntrygttre er vakuum-/ trykkimpregnert medFireGuard brannhemmende impregneringsvæske,og er branntekniskklassifisert som In1/Ut1 for overflater(og K1 for kledninger) i henhold tilbyggeforskriften. Dette er for øvrigden strengeste klassifiseringen mankan oppnå for organiske materialer,og samtidig tilfredsstilles de nye byggeforskrifteneog EUs byggevaredirektivsom trådte i kraft 1. juli.1000 kubikkmeterferdig impregnert branntrygt treregner Moelven FireGuard AS med ålevere i løpet av 1998.- Tilsynelatende er dette et beskjedentvolum, men velgervi å gjøre dettesteg for steg. Dethenger sammen medat vi nettopp harkjørt i gang nytt produksjonsanleggmedvakuum- / trykkimpregneringsanlegg,blandeanlegg forbrannhemmendekjemikalier samt eitrelasttørke. I tilleggskal produktet paralleltinnarbeides grundig i markedet,sier Valsø.Reaksjonene i markedet så langt erpositive, men bortsett fra leveransenepå Gardermoen, er det foreløpigsnakk om mindre ordre.- Til syvende og sist vil vår suksessstå og falle på hvor flinke vi ertil å spre informasjon og kunnskap imarkedet, enten det gjelder nybyggeller rehabiliteringsprosjekter. Denviktigste målgruppen for oss er desom treffer beslutninger om materialvalgog byggetekniske løsninger.Parallelt med det jobber vi ogsådirekte mot handelsleddet, altsåbyggevarekjedene, sier salgssjef LarsGrøtta.FireGuard Wood17,000 sq.m. panelled ceiling and3,000 sq.m. walls at Oslo Airport,Gardermoen.The market response to ourproducts has been positive.1,000 m 3 of fire-resistant woodplanned for 1998.New production facility recentlyput into operation.En test av branntrygt tre’segenskaper utført for avisenAftenposten i juni, viste at en gassflammedirekte mot overflaten på engranpanel impregnert medFireGuard, ikke viste noen tegn tilantennelse. Det eneste som skjer erat treet forkulles. Selv om manutsatte panelbiten for 1000 o C, kunneman holde hånden på baksiden av trestykketuten å kjenne varmen. Vedbrann kan man si at branntrygt tre tarsnarveien til forkulling, og dermedhindrer man at treoverflaten antennesog at brannen sprer seg.- Hvor skal man bruke branntrygttre?- Det kan anvendes i alle de sammenhengerhvor det i følge bygge- ogbrannforskriftene skal brukes materialersom hindrer brann. Med andreord åpner våre produkter for å bruketre i bygg der forskriftene utelukkerubehandlet tre. Branntrygt tre fraMoelven FireGuard kan brukes til utoginnvendige trematerialer i skoler,barnehager, til bygg innenfor helsesektoren,landbruks- og industribygg,forretningsbygg samt overnattingsstederog fleretasjes bolighus.- Men vil dette bli et kostbart produkt?Branntrygt tre vil konkurreredirekte med flere av de mest bruktematerialene med samme branntekniskeegenskaper og bruksområder. Itillegg ser man på nye byggetekniskeløsninger med kombinasjoner av forskjelligematerialer, der branntrygttre inngår som en del av en totalløsningsom vil komme kostnadsmessiggunstig ut for byggherren.Nytt produksjonsanlegg: - Alt produksjonsutstyri den nye fabrikken er datastyrt, og kanovervåkes fra kontrollrommet, sier Lars Grøtta.10Magasinet Nr. 1-1998Magasinet Nr. 1-199811

TreindustrigruppenTreindustrigruppenSolgte Notnäs AB– ble Moelvens største private aksjonærTung avgjørelse: - Jeg lå våken noen netter før jeg bestemte meg. Det handler om at du føler etansvar for at selskapet og de ansatte får en god framtid, sier Peder Chr. Løvenskiold.Torsby: - Jeg hadde ambisjonerom et langsiktig eierskapda jeg tok overaksjene i Notnäs AB. For ethalvt år siden var tanken påå selge Notnäs fremmed formeg. Men denne bransjenmå få en bedre industriellstruktur får å få til enbetydelig forbedring avlønnsomheten. Det Moelvennå gjør i Värmland, skulleegentlig ha vært gjort før.Men det viktigste er at vinå får en stor sagbruksaktøri det som kanskje erdet viktigste råstoffområdeti Norge og Sverige. I et sliktperspektiv blir eierrollen iNotnäs sekundær, hevderPeder Chr. Løvenskiold. Nåer han i stedet største privateaksjonær i MoelvenIndustrier ASA.Familien Løvenskiold har foralltid risset sitt navn inn ihistoriebøkene om det somangår norsk trelastvirksomhet.Allerede på 1700-tallet drevLøvenskiold-familiens forfedre trelastbruk.- Jeg har aldri følt noen moralskforpliktelse å føre tradisjonene videre,fordi Notnäs AB er en relativt nyinvestering. Men jeg er nok «arveligbelastet» i den forstand at jeg har fåttinteressen inn - om enn ikke medmorsmelka - så i hvert fall med søndagsmiddageni familien. Derfor erdet klart at det ligger store følelser iå selge en virksomhet som Notnässom min far, Harald Løvenskiold,kjøpte i 1982. Notnäs var da en del avdet skogeier-eide Wänerskog-konsernetsom ble rammet av en kraftiglavkonjunktur i treindustrien, og gikkkonkurs i 1981. Min far praktiserte idette området da han gikk på dennorske skogskolen i Kongsberg. Selvhadde jeg min første sommerjobb heri 1983, forteller Peder Chr. Løvenskiold.- Var det en vanskelig avgjørelse åta?- Jeg lå våken noen netter før jegbestemte meg. Det handler om at duføler et stort ansvar for at selskapetog de ansatte får en god framtid. Jegkom til det standpunkt at trelastbransjenfortsatt må konsolideres for åskape bedre forutsetninger for lønnsomhet.Og som eier ønsker jeg åbidra til dette. Jeg mener det liggerstore synergigevinster i å slå sammenMoelven og Westwood. Jeg trordenne enheten har alle forutsetningerfor å bli den motoren som skal til forå oppnå ytterligere strukturering avbransjen. Jeg er svært glad for at deter Moelven som har kjøpt Notnäs.I norsk etterkrigstidble begrepet «noen av oss har snakketsammen» selve kjennemerket pådet norske sosialdemokratiet underdaværende statsminister EinarGerhardsen. Når det gjelder treindustrien- både på norsk og svensk side -er det ikke bare noen, men mangesom har snakket mye om at noe mågjøres. Men det er få som har gjortnoe.- Det har skjedd en del, men litede senere årene. Westwood-konsernetgjorde et forsøk på å samle flereunder en hatt.- Når begynte du og Moelven å«snakke sammen»?- Det har vært en viss kontaktover en periode. Vi var tre partersom egentlig var modne for dette påsamme tid, som lenge har sett behovetfor en strukturendring i Värmland.Noen måtte bryte ut av sirkelen.Moelvens omdømme i Sverige ermeget bra. Det blir heller ikke sett påsom noe nederlag i Sverige at det eret norsk konsern som tar roret idenne viktige industrielle omstillingen.Det som nå har skjedd blir tattmeget vel imot i svensk treindustri.Moelven-aksjonær: Med sine 8,5 millioner Moelven-aksjer som oppgjør for Notnäs AB, blir PederChr. Løvenskiold konsernets største private aksjonær.- Hvorfor Moelven?- Selv har jeg fulgt Moelven medinteresse lenge, og er imponert overkonsernets bevisste vilje til å satseinnenfor treindustri. Dessuten harMoelven vist bedre resultater ennnoen annen i denne bransjen. Detstår det respekt av, understrekerLøvenskiold.Han har fagkunnskapi bøtter og spann. 37-åringen har enBachler i business og finans fra universiteti USA, og jobbet en lengreperiode i USA’s tredje største meglerhus,og skrev analyser og rapporterom tre- og skogindustrien i USA ogEuropa. Her i Norge har han vært iNorske Skog i seks år, først somstyresekretær, senere som ansvarligfor finansavdelingen. Dessuten varhan to år i fondsavdelingen iKredittkassen, og jobbet med emisjonerog fusjoner.- Kunne du ha jobbet med noe annetenn treindustri, med shipping foreksempel?- Ja, i Kredittkassen var jeg faktiskogså innom shippingavdelingen.- Men med respekt å melde, resultateneved Notnäs de siste par årene kanikke ha vært hyggelige som eier? Dethar vært investert cirka 200 millionerkroner i selskapet de siste 16 årene.- Nei,verken for eiere eller administrasjon.Selskapets akilleshæl desiste par årene har vært det nyehøvleriet. Her har vi ikke gjort godnok jobb. Vi har rett og slett brukt formye ressurser internt på driften, oggått i den klassiske fellen å tro atvolum alene skal få en ut av uføret.Men så er det heller ikke lett å driveet så stort høvleri integrert i et sagbruk.Det har heller ikke bidratt til ågjøre skurlastproduksjonen tilstrekkeligrasjonell. Dessuten blehøvleriet hardt rammet av det kraftigefallet i det tyske markedet for etpar år tilbake. Inntil da var nettoppdet tyske markedet selve pengemaskinenfor Notnäs. Nå er imidlertidsagen og høvleriet skilt ut som toøkonomiske enheter i MoelvenNotnäs AB. Det skulle ha vært gjortfor lenge siden, mener Løvenskiold iettertid.I tillegg tilat Løvenskiold blir Moelvens størsteprivate aksjonær, driver han sitt egetheleide investeringsselskap,Løvenskiold Gran AS med sete iOslo. Det er dette selskapet som nåstår som eier av 8,5 millioner aksjer iMoelven. Dessuten har selskapet enskogeiendom i Sverige, og er forøvrig involvert i flere bransjer både iNorge og i utlandet.I stedet forå sette seg i bilen å kjøre gjennomendeløse skoger, ønsker Peder Chr.Løvenskiold at det i stedet skal blijevnlige turer langs Mjøsa opp tilMoelv. Som oppgjør for sagbruket iTorsby, har han fått 8,5 millioner aksjeri Moelven Industrier ASA, og blirdermed Moelvens største privateaksjonær.- Og dermed forlanger du plass istyret?- Det vil være naturlig. Formelt er12Magasinet Nr. 1-1998Magasinet Nr. 1-199813

TreindustrigruppenLimtregruppenOslo Lufthavn Gardermoensteg for stegHistorisk sus: Det er historisk sus over dengamle trevillaen som tjener som administrasjonsbyggved Moelven Notnäs AB.Litt historikk• Sagbruket, som ligger vedRöjdälven og innsjøen Fryken, harrøtter tilbake til 1800-tallet. Motslutten av 1800-tallet ble sagbruketdrevet av Karl Olof Bomann iTorsby.Mye følelser: - Det er mye følelser knyttet til den omfattende omstruktureringen av MoelvenNotnäs AB, innrømmer tillitsvalgt og ansattes representant i bedriftens styre, Stig Olov Karlson, heri samtale med Peder Chr. Løvenskiold.det opp til bedriftsforsamlingen åavgjøre det. Men det er riktig at jeghar helt klart ambisjoner om å væremed å videreutvikle Moelvenkonsernetvidere i det arbeidet somnå er igangsatt, og da er det naturligmed en plass i styret.- Blir du en krevende eier?- Som eier av et selskap forventerman lønnsomhet. I bunn og grunn ervel dette egentlig en egoistisk tanke.- Hva med kursen på Moelvenaksjen?The former owner of Notnäs AB,Peder Chr. Løvenskiold, hasreceived 8.5 million shares inMoelven Industries ASA as part ofthe company take-over. Thismakes him Moelven IndustriesASA`s largest private shareholder."I had long-term ambitions asowner of Notnäs AB. However,this industry is currently lackingthe industrial infrastructure necessaryto return to its former profitability.What Moelven are nowachieving in Värmland, with their- Den bærer etter mitt skjønn pregav at bransjen ikke er tilstrekkeligkjent og forstått for sin verdiskapning.Men jeg tror det vil endre seg.Jeg mener det er fullt mulig å snuoppfatning av Moelven som en uinteressantaksje. Selskapet har desiste årene hatt en gradvis bedrelønnsomhet, og det ligger storepotensialer i de virksomheter somkonsernet har ervervet det siste året.Moelven`s largest private shareholder.take-over of both Notäs and theWestwood Group, should havebeen undertaken long ago. Whatis most important however is thatwe will now have major players inthe woodworking industry onboth the Norwegian and Swedishsides of the border. It is my opinionthat the synergy effects createdby Moelven`s current expansionwill be considerable," saysLøvenskiold, who will become amember of the board of MoelvenIndustries ASA due to his new statusas a major shareholder.• Et annet sagbruk i Torsby, også detbeliggende på Notnäsholmen iTorsby, ble drevet av nordmenn(!)• I 1905 ble familien Skansa deleiere iNotnäs da Nils Persson, JohanCederberg og Lars Nilsson kjøptesagbruket av familien Bomann.• I 1920 ble selskapet rammet av dedårlige tider, og kom i økonomiskevanskeligheter. Den 15. Juni 1929brant sagbruket ned til grunnen.• Gjennom 30-årene startet denførste gjenoppbyggingen, og i 1947startet en omfattende nybyggingved sagbruket.• I 1962 ble sagbruket kjøpt av densvenske Skogsägarrörelsen.• I 1966 ble det for første gang innførtto skift.• I 1970 kjøpt av det svenskeVänerskogskonsernet.• I 1982 overtok Harald Løvenskioldalle aksjene i selskapet.• I 1984 fikk Notnäs AB nytt tømmersorteringsanlegg.• I 1991 ny saglinje og økt tørkekapsitet.• I 1996 nytt høvleri.• 1. mai 1998: Selskapet overtas avdet norske Moelven-konsernet.14Magasinet Nr. 1-1998Magasinet Nr. 1-199815

TreindustrigruppenTreindustrigruppenEt bredt produktspekter– eller spesialisering?Usikre: – Vi vet at sagbrukeneskal rendyrkes. Hos oss spør vioss hva som skal skje med videreforedlingen,sier tillitsvalgtTomas Lundberg ved tidligereVärmlands Trä AB.Säffle: - Utfordringenligger i det å bli endel av den totaleverdikjeden. Vårstyrke har alltid værtbredden i sortimentet.I praksis innebærerdet at vi til en vissgrad holder lager forkundenes regning.Det har blant annetgjort oss mindre sårbarefor konjunktursvingninger,sier VDKjell Kihlander iMoelven VärmlandsTrä AB. Slik sett varslerhan til en viss graddiskusjon på kammersetom i hvilkengrad de nye videreforedlingsselskapenei MoelvenTreindustrigruppenAS skal spesialisereseg og snevre innproduktspektrene.Kompakt: Moelven Värmlands Trä AB er en kompakt produksjonsbedrift med stor gjennomstrømningshastighet.Moelven Värmlands TräAB i Säffle er ett av desju selskapene iWestwood-konsernetsom i løpet av vårenhar fått ny eier. Selskapet har en årsomsetningpå 140 millioner kroner(SEK) og har 50 ansatte. Selskapet eret rent høvleri, og har for 1998 budsjettertmed en produksjon på 73.000kubikkmeter innvendig og utvendigepaneler, massive furugulv(«Värmlandsgulvet»), rekker, lekterog impregnert virke.- Jeg tror Moelven vil bli en braeier for oss. Dere er bransjemenneskermed et godt navn og rykte bådei Sverige og Norge. Dessuten er detbetryggende å bli en del av en helhetsom har ambisjoner i næringen, ogsom har økonomiske forutsetningertil å videreutvikle oss. Det vil ogsågjøre det enklere for oss å markedsførevåre produkter i Norge ved at viTror på bredden: VD Kjell Kihlander vedMoelven Värmlands Trä AB mener at selskapetsstyrke alltid har vært bredden i sortimentet.blir en del av Moelven, sier VD KjellKihlander. Norge utgjør i dag 60-70prosent av selskapets totale marked.I følge Kihlanderer det snart like vanlig å være norsksom svensk i Säffle. Et sted mellom700 og 800 av de som har jobb i kommunen,er ansatt i selskap med norskeeiere.- Helt ukomplisert, spør du meg.Likheten er mer framtredende ennulikheten i norsk og svensk kultur,sier han. Dessuten har Kihlanderlang erfaring med nordmenn.Moelven Värmlands Trä AB erutstyrt med eget sidespor til jernbanen.Hvert år sender selskapetavgårde 600 jernbanevogner med foredledetrevarer.- 99,5 prosent av dem går tilVestlandet og Sør-Vestlandet i Norge,nærmere bestemt til Bergen,Trondheim, Stavanger og Sandnes,forteller Kihlander, og passer på å slået slag for jernbanen. - Jeg tror tidenvil vise at vi blir tvunget til å sendemer varer på jernbanen enn vi gjør idag, ikke minst ut fra et miljøperspektiv.Värmlands Trä,som ble etablert under navnetVärmlands Trävarueksport AB i 1955,da som et rent salgsselskap for sagetvirke og høvellast. Fra 1987 har selskapetutelukkende drevet videreforedling.Kjell Kihlander står hardt påat det er bredden i sortimentet somgjennom mange år har gjort selskapettil kanskje det mest lønnsomme iWestwood-konsernet.- Jeg kjenner fenomenet igjen fraandre norske virksomheter i Säffle;dere nordmenn har en tendens til åkonsentrere produksjonen om færreprodukter, drive mer spesialisering.Jeg ser poenget innenfor sagbruksindustrien.De ligger tettere, samordningseffektener større, og kundenekjøper i langt større serier.Innenfor videreforedling erkundespekteret bredere, de kjøpermindre serier i større bredde. Jeg erredd for at en for sterk spesialiseringvil føre til at vi må plukke forskjelligevarer fra flere produksjonssteder forå tilfredsstille markedet. Det vil ettermin mening kunne gi seg utslag istore transportkostnader. Hos oss erdet markedsføringsavdelingen somhar styrt hva vi skal produsere.Problemet vårt har ikke vært å selge,men å produsere nok. Vi har et stortnettverk av kunder som er verdifulleå holde kontakt med.- Hvilke synergieffekter ser du i enegen videreforedling i Moelven?- Jeg har ikke maktet å tenke såmye på det ennå. Men jeg tror denstørste fordelen vil være å kunnemarkedsføre oss bredt under navnetMoelven. Dessuten vil det forhåpentligvisdempe priskrigen i markedet.Men samordningseffekten vilavhenge av hvor flinke vi er til åkommunisere, mener Kihlander.Eksteriør: Moelven Värmlands Trä AB.Fakta om selskapet – og litt historikk• Moelven Värmlands Trä AB ligger iSäffle. Kommunen har 17.000 innbyggere.• Selskapet har 50 ansatte, har budsjettertmed en årsomsetning på 140millioner for 1998. Selskapet er etrent høvleri som i år forventer å produsere73.000 kubikkmeter innvendigog utvendige paneler, massive furugulv(«Värmlandsgulvet»), rekker,lekter og impregnert virke.• Selskapet selger 60-70 prosent av sinevarer i Norge. Øvrige marked erDanmark og Tyskland.• Selskapet ble etablert av fire sagbruk iregionen under navnet VärmlandsTrävarueksport i 1955, som et rentsalgsselskap.Värmlands Trä AB in Säffle is one ofthe seven companies in theWestwood group which this springwill change owners. MoelvenVärmlands Trä AB has an annualturnover of SEK 140 million, with 50employees. The company has been apurely planing mill, and the 1998budget is based on a planned productionof 73,000 cubic metres ofinterior and exterior panelling, pineflooring ("Värmlandsgulvet"), railings,battens and impregnatedwood. Norway is currently the company'smain market with a 60-70percent share of the market.• I 1971 gikk en av eierne, JakobssonsIndustrier konkurs. Värmlands Trä tokover virksomheten, og startet videreforedling.• I 1980 ble eierskapet utvidet medEdanesågen og Finnskoga Trä(Knappåssågen og Ransbysågen).Samme år ble Norsälvens Sågverk etheleid datterselskap.• I februar 1983 ble høvleriet vedVärmlands Trä totalskadet i brann.• I 1987 ble Westwood dannet, og overtokVärmlands Trä.• Våren 1998: Moelven Industrier ASAovertar Westwood-konsernet,deriblant Värmlands Trä.Värmlands Trä prepares for growth"I have great faith in our new owners.Moelven has excellent expertisein the field and a good name andreputation both in Sweden andNorway. It is also reassuring tobecome part of a group which hashigh market goals, and which hasthe financial backbone to ensurefuture growth. By becoming part ofMoelven, it will make it easier for usto market our products in Norway.As a group, we will be able to jointlymarket our products under theMoelven name," says VD KjellKihlander.16Magasinet Nr. 1-1998Magasinet Nr. 1-199817

LimtregruppenLimtregruppenLimtre tar opp kampenmed stål og betong i LitauenLimtrebro: På en av hovedveiene ut fra Vilnius iretning grensa mot Polen, er det bygget to slikelimtrebroer. Direktør Antanas Rimkus ved limtrefabrikkeni Jures viser de mer enn gjerne fram tilAsta Sungailiene i Vilnius Bank og ClaesHåkanson i Moelven Töreboda Limträ AB.Vilnius: Vi er i en litauisklandsby cirka 130 kilometersør for Vilnius, nær grensenmot Polen. I Jures Village bordet cirka 500 mennesker. Deter betydelig færre enn detvar tidlig på 70-tallet, dastedets lokale industristolthetble bygget. I dag stårstørsteparten av Jurestrevarefabrikker tomme;både sagbruket, høvleriet ogkomponentfabrikken. Men iLitauens eneste limtrefabrikker det igjen aktivitet.Antanas Rimkus skaffet segtilstrekkelig antall verdikupongerunder den storeprivatiseringen som startet i1990. I dag er han direktør ilimtrefabrikken i Jures, oghar fått Vilnius Bank ogMoelven Töreboda Limträ ABmed på eiersiden.Kalenderen viser 28. april.Fornebu er mildt sagtkjølig denne tidlige vårmorgenen.Riktig nok erVilnius omtrent påsamme breddegrad som København,men at overgangen skulle føles som åreise fra Gardermoen til Gran Kanarii januar, er man ikke forberedt på. Fori Vilnius har våren kommet med etbrak. Nyutsprunget løvverk og tropevarmestår i het kontrast til en iskaldflyplass.Vi er på en av hovedveiene ut fraVilnius i retning Polen. AntanasRimkus og venture capital managerAsta Sungailiene i Vilnius Bankveksler noen ord på litauisk, og bilenstopper.- Denne har Jures Fabrikker levert,sier Antanas, og viser oss en gangogsykkelbro i limtre.- Fabrikken leverte flere slikebroer på 70-tallet, forklarer han, ogvips er vi på veien igjen. Etter halvannentimes kjøring må vi bunkre.Bensinstasjonen selger drivstoff - idobbel forstand. For en svenske og ennordmann virker det unektelig noefremmed at man først kan fyllebensin, og så ta en drink i baren!Vi tar av fra hovedveien, og foralvor merker vi hvorfor AntanasRimkus har gitt opp å skifte støtdemperei sin Volvo 740. Til gjengjeldhar bilen gått ikke mindre 360.000kilometer!Førsteinntrykketer ikke akkurat prangende.Umiddelbart oppleves det nestenuvirkelig at bygningene ikke er eldreenn fra 70-tallet. Kontorlokalene erTeori og praksis: Asta Sungailiene (venturecapital manager) i Vilnius Bank har ikke baresans for det finansielle. Hennes forslag til nyttsystem for kvalitetssortering av limtre er omsattfra teori til praksis.nedslitt, og nærmest kondemnable,men produksjonslokalene ruver istørrelse.På 70-tallet utgjorde denne limtrefabrikkensammen med tilstøtendesagbruk, høvleri og komponentfabrikken betydelig treindustrivirksomhet.Sagbruket er ikke lenger idrift. Det er sprøytet noe utenlandskkapital inn i komponentfabrikken,men produksjonen går foreløpig pålavgir. Før privatiseringen av selskapetJures Medis Glulam i 1992, hvorAntanas Rimkus kjøpte seg inn påeiersiden under den store privatiseringen,var sagbruket og limtrefabrikkenett og samme selskap.Lokalene til Litauens eneste limtrefabrikker ikke bare store, menogså overraskende hensiktsmessige,og relativt velutstyrte. Vi møter produksjonssjefAlgimantas Atkvcaitis,som slår følge med oss rundt.Jures Fabrikkerhar i dag 70 ansatte. Svært myearbeid gjøres manuelt. Sett medskandinaviske øyne er en så arbeidsintensivproduksjon helt utenkelig.Heller ikke et norsk eller svenskverneombud hadde funnet seg helt tilrette med alt; for eksempel kvinneligeproduksjonsarbeidere iført plastsandalerog skjørt!- Vi er i ferd med å reduserebemanningen i selskapet. Det hjelperikke mye at lønningene er lave hvissummen av lønninger utliknergevinsten, sier VD Claes Håkanson iMoelven Töreboda Limträ AB.Moelvens engasjementi Jures håndteres nettopp av MoelvenTöreboda Limträ AB, og begrenserseg foreløpig til en beskjeden eierandelpå 15 prosent, med opsjon på45. Mye har skjedd i Jures sidenHåkanson fattet interesse forLitauens eneste limtrefabrikk for etFlere store ordre: Limtrefabrikken i Juresi Litauen har fått fart på produksjonen.Flere store ordre i Litauen gjør at produksjonennå går for full maskin, ogsålørdager og søndager.år tilbake. I juni gikk teknisk direktørJørgen Ørbæk Pedersen fra DanskLimtæ AS, hvor Moelven har 40prosent, gjennom fabrikken med ledelsen,og det legges nå blant annetopp til mer fleksibel arbeidstid for åfå bedre flyt i produksjonen. I tillegger det gjort enkle tekniske forbedringer.- Det mest interessante i det litauiskemarkedet er at det ikke lengerbare er snakk om oppdrag på eksportmarkedet.Selskapet har flereinteressante prosjekter i kikkerten,blant annet et kirkebygg, en svømmehallog en innendørshall. Nylig fikkJures to store ordre, begge lagerbyggfor kunstgjødsel, det ene i Klaipeda,det andre i Redainiai. Nå går produksjonenfor full maskin, både lørdagerog søndager. Og markedet er i sterkutvikling. Det seminaret som viarrangerte i Vilnius i april måned forlitauiske arkitekter, var perfektetimet. Vi har styrket vår posisjon vedå være tidlig inne i markedet. På denmåten kan vi være en reell konkurrenttil stål og betong. Derfor er detinteressant å vurdere økt engasjement,sier Håkanson som også erstyremedlem i selskapet.Antanas Rimkus,selskapets leder, forteller at målsettingener å øke produksjonen vesentligfra dagens nivå på 3.200 kubikkmeter.- For å få til det må vi i førsterekke få arkitektene i dette landet tilå interessere seg i høyere grad for tresom konstruksjonsmateriale enn idag, sier han.Rimkus forteller entusiastisk omdet vellykkede fagseminaret, hvorteknisk direktør Åge Holmestad iMoelven Limtregruppen holdt foredragom bruk av limtre i store konstruksjoner.Seminardeltakerne fikkpresentert såvel de store takkonstruksjonenepå Oslo lufthavnGardermoen, som diverse fotballhallerog andre limtreprosjekter.- Det som vekker størst oppmerksomhetblant arkitekter og ingeniørerVirker nedslitt: Lokalene til Jures fabrikker virkernedslitt.i Litauen er at limtre er mer brannmotstandigenn stål, forteller AntanasRimkus. Etter responsen å dømme ietterkant av seminaret, var det merenn vel anvendt tid.Også Vilnius Bank,som er Litauens største bank, har tropå prosjektet. Asta Sungailiene medtittel venture capital manager, sierimidlertid at hun som representantfor banken ikke hadde anbefalt å gåinn i dette prosjektet uten å ha enutenlandsk industriell partner med pålaget.- Det er Moelven Töreboda LimträAB som representerer det industrieltnytenkende som skal til for at dennelimtrefabrikken skal bli et vellykketindustrielt prosjekt. Jeg har tro påselskapets eiersammensetning.Moelven, Jures og Vilnius Bank harutfylt hverandre veldig godt så langt,sier Sungailiene.Glulam growth in Lithuania.Lithuania`s one and only Glulamfactory, Jures Medis Glulam, wason the verge of bankruptcybefore privatisation began inLithuania in 1992.Antanas Rimkus however, hadother ideas when he became aninvestor in the company. A yearand a half ago, he was joined bytwo new owning partners,Vilnius Bank and MoelvenTöreboda Limträ AB. Since thenthe company has gone fromstrength to strength. "Our mostimportant target group isLithuanian architects," saysActing Director Clæs Håkanson atMoelven Töreboda Limträ AB.18Magasinet Nr. 1-1998Magasinet Nr. 1-199819

InnredningsgruppenInnredningsgruppen30.000 kvadratmeterBuet himling: Den buede formen som endel av himlingene er utstyrt med, er ikkebare praktisk, men skaper mer rom, bedrelys og mer trivsel.spesialhimling på RikshospitaletOslo: På Gaustad, i nærhetenav Drillos lekegrind, Ullevålstadion, er Statsbygg i gangmed et gigantprosjekt. Detnye Rikshospitalet, Norgesnye hovedsykehus, har etsamlet gulvareale på 130.000kvadratmeter som skalutstyres med det siste påmarkedet av teknisk utstyr,og stå fram som morgendagenssykehus. Et hav av kablerog tilkoblinger av ulike slagknytter rommene ogetasjene sammen i et systematiskvirvar, og skaper fysiologiskeassosiasjoner tilvener, arterier og hovedpulsårer.Det er disse som skal fåsykehusets hjerte til å slå. Ogdet er i overgangen mellomden teknologiske «innmaten»og det ytre rom - som enslags membran, for ikke å sihud - at Nordia kommer innmed sine systemløsninger.30.000 kvadratmeter spesialdesignetsystemhimling til enverdi av 20 millioner kronerer Nordias største enkeltoppdragtil nå.Som et forsøk på å skape littassosiasjoner til størrelsen pådette gigantbygget, er detnyttig å bruke «naboen»,Ullevål stadion, som referanse.130.000 kvadratmeter gulvflate tilsvarerikke mindre enn 185 fotballbaner!Slik sett er det til å undresover hvorfor byggingen av det nyeRikshospitalet til de grader harkommet i skyggen av Oslo lufthavnGardermoen og Gardermoen-banen.Og det på tross av alle miljøsidene ogbudsjettsprekkene ved sistnevntebyggeprosjekt. Men det skal vi ikkedvele ved her.Gigantbygg: Fra hovedinnkjørselen til det nye Rikshospitalet. Med et samlet gulvareale på130.000 kvadratmeter står Norges nye hovedsykehus fram som et gigantbygg.Som en av decirka 100 entreprenørene som erengasjert i byggingen av det nyeRikshospitalet i Oslo, er Nordia somleverandør av alle spesialhimlingene,en av de få som er engasjert i heleprosjektet. De aller fleste er kunengasjert til deler av det.- Det er nærmest en forutsetning åta del i hele bygget, sier Nordiasbyggeplassleder Jørgen Faksvåg, oglegger til:- Her er så mange avdelinger, såmange avsnitt og blokker med såmange forskjellige løsninger, at detville ha vært bort i mot umulig å få tilen ensartet løsning med flere leverandører,mener han.Det spesiellemed deler av himlingsløsningene påRikshospitalet, er den buede formensom en del av korridorene er utstyrtmed. Det har med etasjehøyden ågjøre, og skaper mer «luft» i rommet.Dessuten gjør denne løsningen detenklere å konsentrere kabler og nettverkpå sidene av himlingen. Medindirekte belysning opp i disse buedeplatene, oppnår man en langt merbehagelig belysning enn det tradisjonelle,og til dels skarpe lyset manhar i den type korridorer. Hver enkeltplate er cirka en halv meter bred, ogkan med et enkelt håndgrep hektesav på den ene siden.- Paradoksalt nok har det blitt etstort problem for oss. På grunn avden vanvittige mengden med kablersom trekkes gjennom bygget, og alleendringer som gjøres, må disse himlingenehele tiden lukkes og åpnes,forteller Faksvåg.Han framheverdet gode samarbeidet med HydroAluminium, Vik som har levert platenetil korridorhimlingene i stål tilNordia, men legger ikke skjul på atdet for øvrig er knyttet mange problemertil gigantprosjektet.Reinertsen Engineering AS, somleder byggearbeidene for Statsbygg,hadde i utgangspunktet tre byggelederepå prosjektet. Etter jul ble byggeledelsenforsterket med åtte manninnenfor byggfaget. I tillegg er detflere byggeledere innenfor vvs ogelektro. Totalt er det i dag 35 stykker.- Det sier seg selv at det stillerstore krav til kommunikasjonen mellomde 35 og alle seksjonene i dettebygget. I tillegg får vi stadig beskjedom forandringer, enten fra ansvarlighold, eller fordi brukerne ikke fårbestemt seg før i siste liten, fordi deskal ha det siste som er på markedetav teknisk utstyr. Dessuten har vibrukere her som skal teste utstyretparallelt med at byggearbeidenepågår, forteller Faksvåg.Nordiaskulle i følge anbudsdokumentenehar startet i juni 1996, og ha værtferdige i august 1997. Etter siste250 tegninger: Jørgen Faksvåg omgitt av 250 tegninger som medregnetreviderte utgaver utgjør minst et par tusen.reviderte plan skulle alle himlingerha vært på plass i desember i år. Menstadige nye planer og endringer harmedført forskyvninger i programmet.Nå er den såkalte hovedflyttingen avpasienter fra dagens Rikshospitalettil det nye satt til 16. og 17. januarneste år. Fremdeles gjenstår det forNordia å levere utvidelsen på cirka2.000 kvadratmeter himlinger plussservice-arbeid forStatsbygg ut 1998.- Vi må for all delhuske hvor avansertdette bygget er. Detnye Rikshospitalet ersannsynligvis detmest avanserte byggetsom noen sinne erbygget i Norge, vedsiden av den nyehovedflyplassen, sierFaksvåg som inne påsitt kontor i anleggsriggener omgitt av250 plantegninger forhele området.Medregnet alle revideringerer det snakk om minst et partusen.- Ta for eksempel denne, sierJørgen og viser fram tegning nummer51 A som med tid og stunder harblitt til 51 W. - Vi har snart brukt opphele alfabetet, sier han med et skjevtsmil.Ikke rart at rullingsen til 24-åringenfort blir slunken og kaffekannaNye Rikshospitalet: Slik ser skissen utfor det nye Rikshospitalet i Oslo, hvorMoelven-selskapet Nordia har fått ioppdrag å levere alle systemhimlinger.Mye lys: De åpne lysgatene i på langs i hovedbygningen.fort tom. Han flyttet midlertidig tilOslo med kone og barn for halvannetår siden. I august setter familien segpå flyet til Tromsø for godt. Restenav prosjektet vil han styre derfra.At Tromsø-kontoretstyrer prosjektet, henger sammenmed at denne avdelingen er deneneste i Nordia som hadde erfaringmed sykehus. Det var nettoppTrømsø-kontoret med Svein Stormo ispissen som stod bak Nordias oppdragi forbindelse med byggingen avRegionsykehuset i Tromsø, Ritø i1989-1991.- Som referanseprosjekt vilRikshospitalet utvilsomt være sværtverdifullt for Nordia. Ikke minst medtanke på det store behovet for denbetydelige sykehusutbyggingen sommelder seg. Nordias Oslo-kontor harallerede hatt flere visninger, fortellerJørgen Faksvåg.Special panelled ceilingsThe new Norwegian NationalHospital has a total floor area of130,000 sq.m. and will be equippedwith the latest technical equipmentavailable on the market - a true hospitalof the future. The Moelvencompany Nordia AS will be supplyingall of the modular panelledceilings, which have a speciallydesigned arch form. The contract isworth a total of NOK 20 million, andis the biggest single contract Nordiahas obtained thus far.20Magasinet Nr. 1-1998Magasinet Nr. 1-199821

InnredningsgruppenInnredningsgruppenI Bergen har Nordia plassert seg midt i «grøtfatet»Bergen: Innerst iPuddefjorden, nærmerebestemt i Solheimsviken -hvor Bergens MekaniskeVerksted i sin tid bådehørtes og syntes i landskapet- har Nordia etablertseg i nye lokaler. Heltfra Høyteknologisenteretpå den ene siden avPuddefjorden, inn iSolheimsviken og ut tilDamsgård på den andresiden, skal det saneres,bygges nytt og rehabiliteresi stor stil. - Jeg trorikke vi tar munnen forfull når vi sier at vi harplassert oss midt i grøtfatet.Vår største utfordringnå er å få tak i dyktigemontører, sier avdelingslederSvein-ErikBerntzen i Nordia.Maritimt miljø: - Utbyggeren i Solheimsviken,Rieber Eiendom, legger vekt på å bevare en delav det maritime miljøet og detaljer fra dentiden da Bergens Mekaniske Verksted eksisterte,forteller Svein-Erik Berntzen.Puddefjorden: Her, på begge sider av Puddefjorden, skal det bygges nytt, rehabiliteres og saneres istor stil. Det gir oppdrag for Nordias avdelingskontor i Bergen.For 30 år siden glødet det fortsattfra sveiseapparatene langsmed skrogene på skipene.Hammerslagene gjallet fremdeles iSolheimsviken, heisekranene varikke statiske silhuetter mot himmelen.I dag finner vi bare restene igjenav den betydelige skipsbyggingen iHansa-byen. Bergens MekaniskeVerksted var ikke bare enhjørnestensbedrift, men en institusjonog en gigant i norsk skipsbyggingsindustri.Nå er mye revet, menlikevel er det tydelige spor etter fordumsstorhet. For utbyggeren RieberEiendom setter mye av sin ære i å tavare på historien. Slippen synes fortsatt,sveiseverkstedet står der - omenn bare inntil videre. En del errehabilitert. Det gjelder blant annetdet tidligere «Utrustningsbygget»hvor Nordia nå holder til.- Vi trengte nye lokaler.I tillegg så vi selvfølgelig på dettestedet som en taktisk posisjonering.For oss har det opplagt hatt verdifullesynergieffekter å komme inn i etstort bygg sammen med mange andreleietakere. Det har gitt oss flere godeoppdrag, og gitt oss muligheten til åspille på et stort register av løsningerfor ulike systeminnredninger. For osser det gode referanser, og sværtpraktisk når vi skal vise kunder hvaslags typer løsninger de har å velgemellom, forteller Berntzen.Det maritime miljøetskal, i følge utbygningsselskapetRieber Eiendom, fortsatt pregeområdet. Bare inne i Solheimsvikener rehabiliteringen av «Gamle administrasjonsbygget»og «Utrustningsbygget»unnagjort, og et nytt administrasjonsbygger påbegynt. Ut overdette er det byggeanmeldt to nyekontorbygg på ca 16.000 kvadratmeter.Berntzen mener at RieberEiendom, på tross av en omfattendesanering, skal ha ros for sin evne ogvilje til å ta vare på deler av fortida.- Har Nordias etablering iSolheimsviken betydning for tildelingav oppdrag i bransjen?- Det eksisterer ingen avtale mellomNordia og Rieber. Alle anbudlegges ut på det åpne markedet. Påden annen side er vi selvfølgeligsvært bevisste på å opprettholde ogvidereutvikle våre kunderelasjoner,ikke bare mot de store kundene somHydro, Statoil, Haukeland Sykehus,Vital Forsikring og Rieber, men i helemarkedet. Vår suksess avhenger avgod oppfølging mot eksisterendekunder, pluss at vi i tillegg må følgesvært godt med i fremtidige planerfor utbygging. Jo tidligere vi fårkjennskap til nye prosjekter, destoNye lokaler: - Vi trengte nye lokaler, og vi kanvel si at vi her har havnet midt i grøtfatet, sierregionleder Svein-Erik Berntzen her utenforNordias Bergen-kontor i det tidligere«Utrustningsbygget» ved Bergens Mek.Verksted i Solheimsviken.bedre forberedt er vi.- Opplever Bergen en del av dennasjonale byggeboomen?- Egentlig ikke. Selv om alle ibyggebransjen har nok å gjøre, ogkapasiteten er fullt utnyttet, pregesikke Bergen av byggekraner fortiden. Fordi utleieprisene påsentrumsnære lokaler har holdt segstabilt lavere, og i en helt annen prisklassenenn for eksempel i Oslo,avspeiles det noe i etterspørselenetter rehabilitering. Nå er detmarkedet for nybygg som dominerer.Ikke minst gjelder det de omfattendeutbyggingsplanene i Solheimsviken. Itillegg skal det bygges et nytt StatensHus, og vi er i god dialog med entreprenørenallerede.Strategisk setthar Nordia, som desidert ledende isin bransje, posisjonert seg godt iBergen. Derimot er Berntzen merbekymret over rekrutteringen avmontører. I 10 år hadde Nordia enstabil gjeng på 15-16 mann. Nå erantallet 25, men de trenger flere.- Paradoksalt nok er det lettere å fåtak i siviløkonomer og ingeniører ennsnekkere og tømrere. Det gjør ikkesituasjonen enklere at myndighetenesignaliserer usikkerhet gjennomskoleverket når det gjelder framtidigbehov for rekruttering innen bygningsfag.Dette er vår fremst utfordringakkurat nå, sier Berntzen.En landsomfattendeannonsekampanje etter tømrere ogsnekkere har imidlertid gitt resultater.«Heng termodressen i skapet forvinteren, og finn deg heller en plassSkreddersøm: Arkitekt Jon Matland vedNordias Bergen-kontor, er en av flere arkitektersom nå ansettes i Nordia for åskreddersy helhetlige løsninger i dialog medkundene.inne i varmen. For nå har vi i Nordiabehov for flere medarbeidere til monteringav våre systemprodukter», het det ivinterutgaven. I begynnelsen av junigikk sommerannonsen ut, hvorNordia søkte etter «hete og arbeidsvilligetømrere og snekkere. Glem stekendehete, solbrenthet, tørste og myggstikk.Finn deg heller en innendørsarbeidsplass». Vinterutgaven gikk på«sirk»mellom regionkontorene, ogresponsen var formidabel. Førstegang annonsen gikk i trykken, i seksaviser i fylkene Vestfold, Buskerudog Telemark, fikk man over 100 henvendelser!3. juni gikk sommerutgavenut i avisen Bergens Tidende.- Disse annonsene har helt klarthatt appell. Vi er nødt til å tenkeutradisjonelt for å få innpass iarbeidsmarkedet som mer og merstyres av tilbud og etterspørsel, ogsom stadig lokker med bedre betingelser.Vi tilbyr god lønn, en tryggarbeidsplass, et trivelig arbeidsmiljø,gode pensjonsordninger og sosialegoder, sier avdelingsleder Svein ErikBerntzen.Nordia- strategicallylocated in Bergen.Moelven`s producer and supplierof interior-systems for businesspremises,Nordia AS, have a network ofarea and sales offices stretchingfrom Kristiansand in the southto Tromsø in the north. TheBergen office has recently beenrelocated to new premises inSolheimsviken, Bergen's premiersite for major business developments."We needed new premises andour choice of this location was aclear tactical move. Being ableto share large premises with anumber of other businesses hasresulted in a number of commissions,not to mention the considerablesynergy effects," saysRegional ManagerSvein-Erik Berntzen.22Magasinet Nr. 1-1998Magasinet Nr. 1-199823

KONGEBESØKETHans Majestet Kong Harald Våpnet Moelvens fabrikk i KolpinoKONGEBESØKETKolpino/St.Petersburg:«Program for åpningenav OOO MoelvenEnergos trevarefabrikk iKolpino, torsdag 28. mai1998. Klokken 11.19-11.24: Militærorkesteretspiller. Klokken 11.20-11.23: H.M Kongenankommer, stiger ut ogønskes velkommen»,stod det i programmetsinnledning.Som skrevet, så gjort.Faktisk litt før HansMajestet var anmeldt,hørte vi drønnet av motorsykleneforan i kortesjenpassere forbi portentil Moelven EnergoOOO. Like etter svingetden svarte limousineninn den samme porten,og stoppet på nøyaktiganvist plass. Ut steg ensmilende og opplagtKong Harald V, og bleønsket velkommen avMoelvens konsernsjefFrode Alhaug, styreformanni MoelvenIndustrier ASA, BjarneGulvik, direktør Nils-IvarSlåttsveen i MoelvenNor East AS, direktørFrode Hauen i OOOMoelven Energo ogrepresentanter forpartnerne EuropeanBank (EBRD) ogEnergomastroi. Ogmilitærorkesteret spilte.En blid og opplagt Kong Harald V åpnetMoelvens fabrikk i Kolpino. Her sammen med(t.v.) styreformann i Moelven, Bjarne Gulvik,og (t.h.) Konsernsjef Frode Alhaug.Vi er i sentrum avSt.Petersburg. Det er tidligmorgen. Dagen møter ossmed knallblå himmel mellomhistoriske, monumentale bygninger.Vannpyttene på fortauet er restene avenda tidligere morgentimers rengjøring.Den rolige, avslappendeatmosfæren fra dagen i forveien eravløst av en småhektisk tone. Til ogmed den ellers så striglede og symmetriskesnurrebarten til FrodeHauen, er en smule ute av kurs. Altblir dobbeltsjekket. Blir alle hentet?Hvem gjør hvahvis..?Det smeller ibildørene, og så er tobiler på hjul gjennombyen, tar en u-svingover hovedgatenNevsky, og stoppernoe overmodig vedpolitisperringenforan innkjøringen tilGrand Hotel. Enpolitibrem knakkerpå bilruta, og trengerikke si noe mer. Viflytter oss, så klart.Så klart. Vi skal barehente noen, skjønnerdu.Langs Kongensrute ut avSt.Petersburg står deoppstilt ved hverteneste kryss - politi,militærpoliti, soldater.Gatene er ryddet.Fotgjengerfelt ernymalt, gressplenerer nytrimmet, bed erluket. Blomsteneblomstrer. Men innbyggerne- vet de atden norske Kongenog Dronningen er ibyen? Sikkertmange, men slettikke alle. Det kan vi se. Men at demerker at det er noe, det ser vi også.Når så folk i Kolpino en kongesist? Aldri - for byen er ikke sågammel. Når får Kolpino kongebesøkneste gang? Sannsynligvis aldri mer.Ikke rart at guvernøren sammenkaltealle sine undersåtter i kommuneadministrasjonenog forlangteorden og disiplin i rekkene daklarsignalet kom fra Det Kongeligenorske Utenriksdepartementet om atden norske Kongen ville åpne dennye trevarefabrikken til Moelvenunder sitt offisielle statsbesøk iRussland.Dagen før ble fasader malt, overbygdebussholdeplasser ikke barespylt, men vasket og malt, buskerfrisert, planter plantet, fotgjengerfeltmerket, gater og veier utbedret ogasfaltert. Ikke siden 70.000 ansattegikk ut og inn portene ved byensvåpenfabrikk, hadde så mange menneskervært i arbeid på en og sammedag, på ett og samme sted. Føderalemidler i anledning Kongens besøkbød på en enestående anledning til åfå fiffet opp deler av byen. Menhvordan skulle de rekke det? Derakk det.Dagen etter stod soldater og politii stram giv akt for hver hundremeter langs den nystrøkne, og delvisombygde traseen gjennom sentrumav Kolpino og ut til fabrikken, dakortesjen med Hans Majestet KongHarald V feiet gjennom landskapet.Om det var noen av innbyggernesom skimtet den norske Kongen bakde mørke vindusglassene? Neppe.Men et skue var det likevel.En blid og opplagt monark steg utav bilen inne på fabrikkområdet, hvorvertskapet med konsernsjef FrodeAlhaug i spissen stod klar til å ta imot det celebre besøket. Etter athender var trykket, og smil utvekslet,ønsket to fargerike, unge kvinnerKongen velkommen med brød og salti et linklede - slik gammel russisktradisjon er ved høytidelige anledninger.Deretter ruslet følget ned tilselve fabrikkbygningen med et halehengav fotografer, TV-team og journalisteretter seg.«Deres Majestet, eksellenser, æredegjester», åpnet styreformann BjarneGulvik, godt assistert av tolk VeraDiakonova i OOO Moelven Nor East,sin velkomsttale hvor han uttryktestor glede over å ønske velkommentil den offisielle åpningen av trevarefabrikkenOOO Moelven Energo.24Magasinet Nr. 1-1998Magasinet Nr. 1-199825

LimtregruppenKONGEBESØKETKONGEBESØKETHans Majestet Kong Harald V,(t.v) Styreformann i Moelven, Bjarne Gulvik,og (t.h.) Konsernsjef Frode Alhaug bivånerrussisk folkedans med stor interesse.Hilsningen ble etterfulgt av tale vedguvernøren i Kolpino, VladimirKoposov. Han uttrykte sin stolthetpå vegne av byen, hilste fra innbyggerneog ønsket lykke til med produksjonen.«Deres Høyeste Majestet! Hjerteligvelkommen til vårt gamle Isjora land!Vi føler oss smigret ved Deres besøk,særlig fordi at dette besøket er detførste besøket av Norges konge tilRussland i vår felles historie. At Dehedrer ved Deres nærvær en liten, etterrussisk målestokk, bedrift, vil vi huskelenge. Vi håper at denne fabrikkensstart vil bli et slags symbol på videreutviklingav vennlige forhold mellomvåre land», sa han.Dermed var det klart for oppstart.Med konsernsjef Frode Alhaug somkyndig veileder, trykket Kongen påde rette knappene, TV-kameraenesurret, blitzene blinket, og maskinenevar igang. Moelvens trevarefabrikk,og konsernets første industrielleetablering i Russland, varåpnet.For Leif Einar Moen i MoelvenEngineering var de neste sekundenebåde de korteste og de lengste i hansliv så langt, øyeblikk han kommer tilå huske lenge etter flere uker medmontasjearbeid. «Det gikk så fort altsammen», sa han som fikk oppleve åhåndhilse på Kongen.Ute skinte maisola om mulig endamer. Om det var den eller de vakreunge kvinnene i folkedansgruppasom blendet det celebre følget mest,skal vi ikke spekulere i. Men Kongenog hans vertskap tok seg øyensynliggod tid, der de omkranset av koketterende,dansende og syngende russerinner,ble fulgt opp til detnyoppussede administrasjonsbygget,hvor de smakfulle koldtbordene varpyntet med fingerspitzgefühl ogutstyrt i beste russiske tradisjon.Om det var av pur glede, renimprovisasjon eller innstudertløssluppenhet, skal være usagt. Menmens Kongen ble bespist, fikk overraktto håndmalte, russiske vasermed portrett av seg selv ogDronningen, skrev sin signatur«Harald V» i besøksboken som denførste gjest, fikk anledning til å samtalemed Moelvens folk og hørehvilke erfaringer som er gjort iRussland, fortsatte folkedansgruppaå sjarmere. Til og med militærorkesteretsmeltet, lot militærmarsjervære militærmarsjer, og svingte oppmed rock’n roll.Så var den tilmålte, og litt uvirkeligetid over. Kongen kom ut til denventende bilen, takket vertskapet,vinket farvel og forsvant. Et historiskøyeblikk der og da var med ettblitt historie.Sakte, men sikkert oppløstebegivenheten seg. Og da vi forlotfabrikkområdet denne ettermiddagen,hadde tilværelsen i byen Kolpinoigjen vendt tilbake til virkeligheten.Familien på fire syklet fredelig langsveien hvor det for noen timer tilbakehadde stått oppstilt soldater og politimed hundre meters mellomrom.Igjen var bilvasken med slange ogkost igang langs elven som rennerforbi.En Konge hadde vært på besøk.Og eieren kunne igjen skimtefargen på bilen sin.«Hans Majestet uttrykte oppriktigglede over den vakre og hyggeligerammen rundt selve mottakelsen. I tillegger Hans Majestet også svært opptattav hva norsk industri og næringslivfår til i utlandet. For oss i Moelvenvar dette en hedersbevisning, et historiskøyeblikk og en viktig inspirasjon iarbeidet framover», sa en megetfornøyd konsernsjef etterpå.«Jeg tror vi har grunn til å værealdri så lite stolte av oss selv», varFrode Hauens korte, men likevel såtilfredse oppsummering av en utroligbegivenhetsrik dag etter mangeukers og døgns intense forberedelser.For å komme med aldri så liteselvskryt, tillater vi oss å låne metaforensom forfatter og journalistArne Schouen i sin tid innførte;nemlig terningen. Vi våger den ubeskjednepåstanden at gjennomføringenstod til terningkast 7!Eller for å sitere kommentarersom falt da det hele var over:«Strålende».«Dere får det virkelig til».«Bedre Moelven-reklame kunnedere ikke fått».Fakta om OOO Moelven Energo• OOO Moelven Energo er lokalisert i tidligereindustrilokaler i forstadenKolpino cirka 30 kilometer sør forSt.Petersburg.• Selskapet skal produsere interiørpanelerog foredlede trevarer beregnet på detrussiske markedet og eksportmarkedet.• Bak opprettelsen av OOO MoelvenEnergo står det russiske entreprenørselskapetEnergomastroi, Europaen Bankof Reconstruction and Development(EBRD), representert ved QuadrigaSt.Petersburg and Leningrad Region,Regional Venture found, og MoelvenNor East AS.• Partene i dette joint venture selskapethar til sammen investert 4,75 millionerUSD.• Selskapet har i dag 25 ansatte, allerussere, med unntak av direktør FrodeHauen og fabrikksjef Torbjørn Brevig.• I prognosene legger man opp til enproduksjon fra og med 1999 på mellom12.000 og 14.000 kubikkmeter foredledetrevarer.King Harald opensMoelven factoryDuring the royal couple's officialstate visit in Russia, H.M. King HaraldV performed the opening ofMoelven's wood processing factoryOOO Moelven Energo in Kolpino outsideof St. Petersburg. Magnificentspring weather, a colourful folkdance troup and a well-drilled militaryorchestra served as the backdropfor an upbeat and positive monarchwho arrived in Kolpino at 11.20hrson 28 May."This was truly an honour and a historicmoment," said President and CEOFrode Alhaug of Moelven IndustrierASA.26Magasinet Nr. 1-1998Magasinet Nr. 1-199827

Moelven-konsernetMoelven-konsernet– Moelven markerte segunder statsbesøket i RusslandMoskva/St.Petersburg:Med statsråd LarsSponheim i Nærings- ogHandelsdepartementet ogden russiske visehandelsministerentil stede, undertegnetMoelven avtalemed det russiske selskapetOAO Centrakademstroyunder Kongeparets offisiellestatsbesøk i Russland.Partenes avtale går ut påå danne et selskap formarkedsføring og industriellproduksjon avsmåhusbebyggelse oganleggsrigger med etableringi Pushchino iMoskva-regionen. - Vedsiden av Hans MajestetKong Haralds åpning avMoelvens fabrikk iKolpino, var dette utvilsomtet høydepunkt forMoelven under det offisellestatsbesøket, sierdirektør Nils-IvarSlåttsveen i Moelven NorEast AS.- Moelven markerte seg såabsolutt under statsbesøket. Jeg trorikke det er å ta for hardt i å påstå atvi fikk maksimal oppmerksomhet i denorske og russiske mediene, sierSlåttsveen, og fortsetter:- Etableringen av fabrikken iKolpino er den første industrielleoppfølgingen av tømmerimporten vistartet i Russland for fem år siden. Vihar tilført lokalsamfunn viktige inntekter,og bidratt med avgjørendefinansielle midler gjennom femavvirkningssesonger. Dette er effektersom myndighetene legger merketil. Byggingen av offisersboligene iInspirasjon: - Kongens åpning i Kolpino, i forbindelsemed statsbesøket i mai, har vært enviktig inspirasjon i arbeidet framover, sierdirektør Nils-Ivar Slåttsveen i Moelven Nor EastAS.Luga, som var en gave fra den norskestat til den russiske føderasjonen, varfor oss et viktig steg videre, på fleremåter.At Kongen åpnetMoelvens fabrikk i Kolpino, hadde envesentlig signaleffekt for Moelvenssatsning i Russland.- Kongebesøket var en viktiginspirasjons- og motivasjonsfaktor forde ansatte og ledelsen, blant annetfordi det satte et visst press på oss.Dessuten visste vi at med så myeoppmerksomhet rettet mot oss, villedet stille enda strengere krav tilstandarden på det vi hadde gjort. Viville vise fram et tidsmessig industrianleggi Russland som vi kunne værestolte av. Og det mener jeg vi oppnådde,sier Slåttsveen som for øvrigvar imponert og stolt over måtendagen ble avviklet på.- Kongens besøk i Kolpino harskapt en betydelig entusiasme, bådehos de lokale myndighetene, det offisielleRussland, hos våre partnere ogkontakter, og ikke minst også blantde som representerer de internasjonalefinansinstitusjonene, menerSlåttsveen.Under næringslivsseminaretsom ble arrangert i Moskva understatsbesøket, hvor Slåttsveen ogHaumann Sund stod for Moelvensforedrag, nølte ikke Slåttsveen med åpeke på at ikke alt er like enkelt å fåtil:- Det er et tankekors at vi i enteknologibasert satsning må slitemed et byråkratisk registreringsapparat,tollsystemer og skattereglersom ikke fremmer utenlandsk investeringsengasjement.Skatt på eiendelerog omsetning og regler som hindrerfradrag for en rekke driftsutgifterbør endres, slik at russisk og utenlandskkapital i større grad investeresi Russland. Det virker ikke logisk åbeskatte produksjonsutstyret somskal produsere de varene landettrenger, sa Slåttsveen.Slåttsveen trakk også fram erfaringerved gjennomføringen av Lugaprosjektet,hvor han roste russiskePå russisk: Den russiske versjonen av pressemeldingensom ble sendt ut i forbindelse medMoelvens avtale om å danne et selskap formarkedsføring og industriell produksjon avsmåhusbebyggelse og anleggsrigger i Russland.Modulproduksjon: Gjennom etableringen av selskapet Moelven CASskal Moelven i første omgang bistå med kunnskap og produksjonsutstyrfor produksjon av bygningselementer og moduler i tre.samarbeidspartnere for utmerketarbeid.- Det eneste problemet av betydningi Luga-prosjektet, var det russisketollsystemets saksbehandlingvedrørende såkalt fri innførsel avvarer. Sendrektighet i dette systemetmedførte halvannen måneds stopp påbyggeplassen, opplyste han.Slåttsveen var også svært konkretmed hensyn til mangler og hvilkeframskritt som er gjort i det forretningsmessigeog industrielle samarbeidetså langt.- Kort oppsummert; hva kom ut avseminaret?- For Moelvens del fikk vi sattfokus på våre erfaringer. Etterresponsen og dømme satte både russiskeog norske deltakere pris på våråpenhet omkring de praktiske sideneved dette. Dessuten fikk vi profilertkonsernet, våre produkter - ikkeminst limtre, på en svært positivmåte.På samme måtesom Kongens åpningav fabrikken iKolpino var utmerkettiming for konsernet,kunne heller ikkeMoelvens «signingceremony» umiddelbartetter at denkongelige delen avseminaret var over,funnet sted underbedre omstendigheter.SelskapetMoelven CAS dannesi utgangspunktetsom et joint-venturemellom det russiskeindustriselskapetOAOCentrakademstroy, etselskap innen detbetydelige russiske konsernetRosprom Yukos, og Moelven NorEast AS som er ansvarlig forMoelven-konsernets aktiviteter iRussland. Gjennom to rettede emisjonermot henholdsvis StatensNærings- og Distriktsutviklingsfond(SND) og European Bank ofReconstruction and Development(EBRD), skal de fire partnerne etterintensjonen inneha 25 prosent hverav selskapet i løpet av januar 1999.Over en to års periode vil partenesamlet investere i overkant av femmillioner USD.- Etableringen av selskapetMoelven CAS representerer ennaturlig videreutvikling av vårt industrielleengasjement i Russland medbasis i vår øvrige kompetanse, sierSlåttsveen.Markedetfor produksjon av småhusbebyggelseog anleggsrigger er naturlig nok konsentrertrundt de store, russiskebyene, i første rekke Moskva ogSt.Petersburg.- Det er allerede et høyt aktivitetsnivåinnenfor byggebransjen, ogetterspørsel etter boliger, skoler,barnehager, enklere hoteller ogmoteller, kontorbygg og midlertidigeinnkvarteringsenheter vil utvilsomtvokse etterhvert. Moelven skal iførste omgang bistå med kunnskap ogproduksjonsutstyr for produksjon avbygningselementer og moduler i tre.For å teste markedet setter vi først igang med et demonstrasjonsprosjektsentralt i Moskva. Hensikten er ååpne markedskanalene både på boligmarkedeti Moskva-området, og retteoss inn mot det midlertidige innkvarteringsbehovet,i første rekkeinnenfor oljesektoren, sier direktørNils-Ivar Slåttsveen i Moelven NorEast AS.Official visit gives goodpublicity for MoelvenIn addition to H.M. King Haraldopening Moelven's new woodworking factory OOO MoelvenEnergo, Moelven also receivedgood publicity from the "SigningCeremony" which was held duringthe business seminar inMoscow with NorwegianMinister of Business andIndustry Lars Sponheim and theRussian deputy Minister ofCommerce in attendance. Theagreement that was signed withthe Russian industrial companyOAO Centrakademstroy – a companyin the important Russiangroup Rosprom Yukos – involvesthe establishment of the companyMoelven CAS. This companywill be based in Pushchino(Moscow region) and will beresponsible for the marketingand industrial production ofsmall houses and industrial rigs.28Magasinet Nr. 1-1998Magasinet Nr. 1-199829

Bygg og ProsjektBygg og ProsjektLangt samarbeid: De har samarbeidet om 32MacDonaldsrestauranter i Norge, prosjektsjef iMacDonalds, Norge, Halfdan Wennevold, ogprosjektleder Egil Hagen i Moelven Engineering,her i fast-food-kjedens siste tilskudd, nederstpå Karl Johan.Moelven Engineeringhar aldri hatt mer å gjøreMoelv: For 10 årsiden utgjorde elektromontasje,mekaniskvirksomhet ogbygg de tekniskestaber i den tidligereMoelven ByggGruppen. Da boligmarkedetkollapset,la nøkkelpersonerfram et forslag tilselskapsdannelse, ogba om å få stå påegne ben. I dag erMoelven EngineeringAS det selskapet iMoelven som oppleverden største vekstenfor tiden. Fra1997 til 1998 økeromsetningen med 50prosent, fra 80 til120 millioner kroner.Store elektro-oppdragi Oslo-områdetog den betydeligeombyggingen avAnderkværnIndustriområde iMoelv, samt stabilhøy aktivitet imekanisk avdeling,gjør at selskapet detsiste året har måttetutvide arbeidsstokkenfra 90 til 115ansatte.Store i Oslo: Elektroavdelingen i Moelven Engineering har i løpet av de to siste åreneetablert seg som en betydelig el-installatør i Oslo. Her foran den foreløpige sisteMacDonalds-restauranten på Karl Johan i Oslo.Vi har nettopp ansatt sju mann ibyggavdelingen, -to tømrere, tohjelpearbeidere, to lærlinger og ensivilingeniør. På elektrosiden har viansatt prosjektingeniør ved avdelingskontoreti Oslo, en DAK-ingeniøri Moelv og en prosjektsekretær, samtytterligere seks elektromontører.Videre har vi styrket økonomisiden iselskapet med å ansette ny økonomisjefetter Alf Lindberg som ønsket ågå over i annen stilling i selskapet,sier Geir Haugersveen. MoelvenEngineering AS har nå 115 ansattenår alle nye stillinger er besatt.En vesentlig grunntil selskapets vekst på byggsiden, eravtalen som ble inngått i slutten avmars mellom Hägglunds Moelv, SIVA(Selskapet for industrivekst) ogMoelven Industrier ASA som innebærerat det skal investeres 80 millionerkroner i bygninger, maskiner ogutstyr på AnderkværnIndustriområde i Moelv. I avtalen inngåren leiekontrakt på 15 år mellomHägglunds Moelv og det nystiftedeselskapet SIVA Moelv NæringsparkAS. - Gjennom denne avtalen opprettholdeset industrielt tyngdepunkti Moelv, sier prosjektdirektør SvendStrand i Moelven Industrier ASA,som hadde ansvaret for å fremforhandleavtalen.Hägglunds Moelvproduserer teknisk utstyr til militæret,og har ekspandert kraftig de sisteårene. Selskapet vurderte flereutbyggingsalternativer, blant annetRudshøgda Næringspark. At valget tilslutt falt på Anderkværn, innebærerat de sterke og lange industrielletradisjonene som er knyttet til detteområdet føres videre. Det var nettopppå Anderkværn at «AktieselskabetMoelven Brug» startet sin virksomheti 1899.Den 15-årige avtalendreier seg om leie av 11.220 kvadratmeterproduksjons-, lager- og kontorlokaler,18.000 kvadratmeter utearealeog 5.500 kvadratmeter testområde.Utleie- og utbyggingsselskapetSIVA Moelv Næringspark AS skalbygge nye produksjonslokaler og kon-Har lagt på seg: Geir Haugersveen kom til Moelven som en slank herremann. Men han har hatt entendens til å «legge på seg» i det siste, om enn bare i overført betydning. Bare siden i fjor harselskapet økt sin omsetning med 50 prosent.torbygg, og i tillegg skal man rusteopp eksisterende bygningsmasse.Bak selskapet SIVA MoelvNæringspark står SIVA med en eierandelpå 60 prosent, og MoelvenIndustrier ASA med 40 prosent.Selskapet har kjøpt eiendommen avMoelven Industrier ASA, og vil meddette bli en betydelig eiendomsaktør iMoelv.Totalentreprisenfor utbyggingen er tildelt MoelvenEngineering AS, og er det størsteenkeltprosjektet som selskapet harhatt som totalentreprise noensinne.Prosjektet er det største byggeoppdrageti Moelv på svært lenge.Samlet skal det investeres 80 millionerkroner medregnet kjøp av maskinerog utstyr, forteller HaugersveenByggearbeidene startet i april, ogbåde den nye produksjonshallen ogde rehabiliterte industrilokalene skalstår ferdig 1. november. Kontorlokaleneskal være innflyttingsklaretil påske 1999.- Det er mange brikker som skalfalle på plass i et så stort puslespill,mange underentrepriser som skaloverlappe hverandre samtidig som viholder framdriften oppe. Men vi er iNok å gjøre: Magnar Stalsberg, JohnHåkensveen og Frank Ove Hagen i byggavdelingenhar travle dager med ombyggingen avAnderkværn Industriområde.rute, forsikrer byggesjef ArnfinnBakke, prosjektleder Ivar Aalerud ogformann Arne Øversveen.Også elektroavdelingenhar mye vind i seilene. På oppdrag fraBøhler Entreprenør AS i Oslo skalMoelven Engineering AS levere alt iel-installasjoner i forbindelse medrehabilitering av 57.000 kvadratmeteri Storebrands tidligere kontorer iOslo. Denne ordren er, medregnetopsjoner, verdt snaut 40 millionerkroner, og er avdelingens størsteenkeltoppdrag noensinne. I tillegg harel-avdelingen fått et tilsvarende oppdragi forbindelse med varehuskjedenSteen & Strøms ombygging av dengamle «Børsen» i Drammen. Jobbener priset til seks millioner kroner.Disse oppdrageneviser at Moelven Engineering foralvor har etablert seg som en betydeligel-installatør i Osloregionen. Avavdelingens 52 montører, jobber nå45 i Oslo hver dag. 13 av dem er innleidemontører.- Vi har aldri vært i nærheten av åha så mye å gjøre som nå. Vi holderfortsatt på med Stovner Kjøpesenter,vi har vært med å bygge 32 avMacDonalds i alt 44 restauranter iNorge, og vi har mange oppdrag forMoelven Hako, sier en fornøyd elektrosjef,Geir Bjørke. Også kundene ertilfreds:- Moelven scorer på høy tilpasningsdyktighetog fleksibilitet. Vårsvært komprimerte byggetid medførerhøy stressfaktor som disse guttatackler meget godt. Vi opplever forsvinnendelite rusk i maskineriet,sier prosjektsjef i MacDonalds,30Magasinet Nr. 1-1998Magasinet Nr. 1-199831

Bygg og ProsjektBygg og ProsjektNorge, Halfdan Wennevold, to timerfør åpningen av MacDonaldsrestaurantennederst på Karl Johan,vis-a-vis Sentralbanestasjonen.Det som nå gjenstår, i følgeWennevold, er å utvikle mer miljøvennligeløsninger og tekniskeinstallasjoner i samarbeid medMoelven Engineering. - Både for å blimer kostnadseffektive og mer miljøbevisste,sier han.Mekanisk: Mekanisk avdeling i MoelvenEngineering har blant annet hatt ansvaretfor montasje av sag- og høvleriutstyret tilMoelvens trevarefabrikk i Russland.Leif Einar Moen justerer anlegget før oppstartMekanisk avdeling,som teller 28 mann, har vokst jevntog trutt under kyndig ledelse av ArneWikran. De var blant annet ansvarligfor montasje av sag- og høvelutstyr iMoelvens nye fabrikk; OOO MoelvenEnergo i Kolpino i Russland. Sidenapril har de arbeidet med et nyttlamelllager til Moelven TörebodaLimträ AB som monteres i sommer. Itillegg har de laget en spesialkonstruertpresse for den norske skiprodusentenMadshus. Parallelt har selskapetfaste oppdrag for RaufossAutomotive, Bjørklund & Sønn ogNOPO (Norsk Potetindustri påGjøvik).- Vi har vært fullbooket lenge, oghar sett oss nødt til utsette flere oppdrag.Det er jo rett og slett et luksusproblem,sier Arne Wikran somberømmer avdelingen for god stå-påinnsats.Steady increase in engineering contractsTen years ago, electrical fitting,mechanical work and constructionmade up the technical departmentsin the former Moelven Bygggroup. When the constructionmarket collapsed, key personnelproposed to establish a companyconsisting solely of the abovementioneddepartments. Today,Moelven Engineering AS is thecompany in the Moelven groupexperiencing the strongestgrowth. From 1997 to 1998,turnover increased by 50 percent,from NOK 80 to 120 million, andthe company has in the last yearhad to expand its workforce from90 to 115 employees.Hovedentreprenører:Byggavdelingen, her representertved formann ArneØversveen (t.v.), byggesjefArnfinn Bakke, prosjektlederIvar Aalerud og direktør GeirHaugersveen, har tatt påseg totalentreprisen forombygging av AnderkværnIndustriområde i Moelv.The construction division has beenawarded the main contract forupgrading the Anderkværn industrialarea in Moelv, where NOK 80million is being invested in newconstruction and alterations. Thisspring, the electro-departmentsigned its largest single orderever, NOK 40 million, and amongits regular customers is theMacDonalds fast-food chain. Themechanical department has contractswith the ski factoryMadshus, and was responsible forrebuilding Moelven's new factoryin Russia.De har 550 års ansiennitetpensjonistklubb – en knallsuksessMoelv: Stappfulle avsjølironi som de er,kaller de seg barefor «Hako Prostata»- gamlegutta iMoelven Hako AS.Hver første mandag imåneden samles de ikantina på sin gamlearbeidsplass. - Mestfor å drekke kaffeog ljuge litt, sier PerSkaugen med et lurtglimt. Per er den avpensjonistene somhar lengst fartstidsom brakkeprodusent.I 46 år harhan snerket moduler- med et smil. Tilsammen er de 16-18mann med 550 årsansiennitet!- Jo, det har vært en alle tidersarbeidsplass, stemmer de andre i. Desyntes det var for ille at det godekameratskapet bare skulle gå over ihistorien og dø stille hen. Derfor pensjonistklubben.- Nå har vi jo all verdenstid. Det skulle bare mangle at viikke brukte en del av all fritida vår pågamle, gode arbeidskamerater? Duvet det er ikke bare enkelt å bryte avet mangeårig vennskap. Bedriftenskal ha takk for at de tok dette initiativet.Takken går i første rekke til MayRusten og klubbleder Bjørn Solberg550 års ansiennitet: Pensjonisklubben i Moelven Hako stortrives i eget selskap og sammen medMay Rusten og klubbleder Bjørn Solberg Antonsen (i midten).Antonsen. De fant ut at det måttegjøres noe for å samle gamlegutta. Ifjor høst var de i gang.- Vi bare begynte å møte opp. Vi erjo billige i drift, så bare vi får litt kaffeog en kakebit, er alt i skjønnesteorden. Og det sørger May for. Huskulle hatt en alvorlig stor bukettmed roser. Ja, forresten vi har fått etpar kortstokker også, men dem har viikke fått tid til å bruke ennå. Her erdet nok av skrytepaver som entenhar vært»på fisjing» eller bare er notoriskeskrønemakere, forteller LeifUlven med et lurt glimt.Og nå har gutteklubben planeneklare: I løpet av september skal de påutflukt til Rømåsen ved Sjusjøen -med damer. For å finansiere herlighetenhar de satt i gang loddsalg, medrødvin som premier til de heldigevinnerne.- Penga kan vi jo låne ut til bedriften- til stiv rente! Nei, du skal se visetter i gang og bygger vårt egetsted. Vi kan jo snekre vi!Pensioners'own social club.The "prefab joiners" consistof some 15 - 20 pensionersfrom Moelven`s construction-modulecompany,Moelven Hako AS. Togetherthey represent a seniority ofaround 550 years. They havenow formed their own pensionerssocial club and takegreat satisfaction in meetingthe first Monday of eachmonth. As Per Skaugen, whois club senior with 46 yearsservice, puts it: "we pensionershave plenty of spare timeand its not asking too muchto use some of it on our oldwork-mates."32Magasinet Nr. 1-1998Magasinet Nr. 1-199833

Bygg og ProsjektBygg og ProsjektByggmodul nummer 50.000til storkunden Selmer ASAMoelv: 6. mai blebyggmodul nummer50.000 kjørt utfra fabrikken tilMoelven Hako AS iMoelv.- Dette er enmilepæl for produksjonav byggmoduleri MoelvenHako’s historie, sadirektør BjørnWillanger da hankunne overrekkebyggmodul nummer50.000, foranledningen utstyrtmed rød silkesløyfe,til en av sinestørste kundergjennom mange år- Selmer ASA.Siden Moelven startet produksjonav «brakke» i 1955, harkonseptet byggmodulervært gjennom store forandringerog tilpasninger til nyebruksområder. Tidligere var «brakke»gjerne forbeholdt anleggsbransjen.- I dag leverer vi byggmoduler tilalt fra høystandard hotellrom tilbarnehager, skoler, eldre- ogomsorgsboliger, kontorer, sykehuspaviljongerog anleggsrigger, fortalteWillanger til inviterte kunder, alleansatte og den lokale pressen.Modul-sjefenkunne ikke styre seg for ikke åbenytte anledningen til et aldri så litehumørfylt stikk til Yngvar Filberg fraSelmer ASA, som mottok jubileumsmodulenpå vegne av sitt selskap.- Selmer ASA er en kjempe i norskbyggeindustri, og en av de kundenesom vi virkelig setter stor pris på åsamarbeide med. Dere setter storekrav til kvalitet. Det setter vi pris på,for det er med på å videreutvikle osssom selskap. Kvaliteten mener jeg atvi kan «matche». Det er bare ett problemmed dere kunder; dere har altforprofesjonelle innkjøpere sompresser prisene våre til det ytterste,sa Bjørn Willanger, og signaliserteMilepæl: - Dette er en milepæl for produksjon av byggmoduleri Moelven Hako’s historie, sa direktør Bjørn Willangertil et utvalg kunder, ansatte og pressen da han den 6. maikunne overrekke byggmodul nummer 50.000 til Selmer ASA.Stor og liten gave: Yngvar Filberg fra Selmer ASA fikk overlevert modul nummer 50.000 i noe uvantinnpakning og gave for utmerket samarbeid av direktør Bjørn Willanger i Moelven Hako AS.indirekte at han i framtida ikke aktetå gi seg uten sverdslag.Filberg på sin side kunne ikke dyseg med å replisere at han nok villeha både i pose og sekk, både kvalitetog gunstig pris. Men, som han ogsåuttrykte det;- Det viktigste for oss er at vi kanstole på at det vi kjøper har den kvalitetenvi forventer. Vi følger nøyemed. Husk: ikke slå spikeren altforlangt inn, karer, sa Filberg og oppnåddehumring i rekkene blant deansatte.Ordresituasjonenved Moelven Hako AS er i dag sværtgod. Selskapet forventer å omsettefor drøyt 200 millioner kronerinneværende år, og har 150 ansatte,hvorav 120 i produksjonen.- Vi har økt bemanningen med 30«Brakkebaronen»: Den allestedsnærværende,modulselger i stor stil, Kåre Karlsen i MoelvenHako AS, tok selv fram sin S-tuba og blåste i veitil ære for moduler, gjester, presse og ansatte.prosent i produksjonen siden 1. januari år. I tillegg har vi også økt produktiviteten,sier Willanger.Medregnet Moelvens øvrige trebyggmodulselskaper Moelven HakoNord AS i Kirkenes, MoelvenByggsystem AS i Hurdal og MoelvenByggsystem AB i Säffle i Sverige,produserer disse fire selskapenemellom 4000 og 4500 moduler i året.«Musikken» spilte: Deler av Moelv Musikkforening, med Bjørn Ottar Torp og Kåre Karlsen fraMoelven Hako, Odd Olav Solbakken og Martin Fauchald fra Moelven Limtre AS i spissen, sørget fordet kunstneriske innslaget.Fra produksjon: 6. mai ble modul nr. 50.000 ved Moelven Hako AS kjørt ut fra fabrikken. SidenMoelven startet produksjon av «brakker» i 1955, har konseptet vært gjennom store forandringer ogtilpasninger til nye bruksområder.Module number 50,000!Moelven`s oldest modular-constructionfactory, Moelven HakoAS, produced its 50,000th modulein May. This provided a suitableopportunity for making alittle more fuss of the module'spurchaser and major client,Selmer ASA.As long ago as 1955, Moelvenbegan production of what werethen termed "prefabs". Sincethen, the construction-moduleconcept has undergone extensivechanges and adaptationsto new areas of use. Today, thecompany delivers its modulesto hotels, schools, kindergartens,offices, senior citizensand care centres, hospitals andconstruction sites.34Magasinet Nr. 1-1998Magasinet Nr. 1-199835

Innredningsgruppen– Bare gode erfaringermed guttaEneste jente: Marianne Skåla lar seg ikke forundreover at hun er eneste kvinneligemontør i Nordia i Bergen. - Jeg tror ikke pånoen fullstendig likestilling mellom kjønnenei yrkeslivet, sier hun.Med i klubbstyret: At Marianne Skåla nylig ble valgt inn i klubbstyret, viser med all tydelighet athun er akseptert. Klubbformann Hans Johnsen ivret selv for å få en kvinne ansatt.Bergen: Det heter seg at «ensvale gjør ingen sommer».Men du verden som dethjelper. Det synes i hvert fallde 25 montørene som jobberved Nordias regionkontor iBergen. For dem er byggteknikerog tømrer MarianneSkåla ikke bare en dyktigkollega. Hun skaper ogsåtrivsel på jobben.- Jeg tror faktisk at gutta jegjobber sammen med synesdet er trivelig med ei jenteblant dem. Jeg føler at jegblir satt pris på, og det er johyggelig. Men på den annenside tror jeg de fleste jenter,enten de har jobber sommeg eller sitter i ansvarsfullestillinger, må prestere minstlike mye - og helst bedre enngutta - for å bli akseptert. Vihar mer å bevise enn dem,sier hun.Selv om vi skriver 1998,er det fremdeles slik atkvinner som MarianneSkåla representererunntakene i det norskeyrkeslivet. Hun er enav to kvinneligemontører av Nordias til sammen 120montører over hele landet. Forutenregionkontoret i Bergen, er det barekontoret i Tromsø som har ansatt enkvinnelig montør.- Jo, det stemmer at vi er bare tokvinner, Janita Jakobsen vedTromsø-kontoret, og jeg. Jeg trorikke på noen fullstendig likestillingmellom kjønnene i yrkeslivet, ihvert fall ikke innenfor håndverksfagene.Av de tre jentene jeg gikksammen med på yrkesskolen, eringen av de tømrere i dag. Men formeg hadde det vært uaktuelt å velgeet annet yrke. Det er tømrer jeg er,det er det faget jeg interesserermeg for. Jeg har ikke peiling på hvajeg skulle ha valgt i stedet, sierMarianne.Hun er utdannetbyggteknikker, med tre års yrkesskoleog to år på teknisk fagskole.Med sju års ansiennitet som tømrer,har Marianne Skåla rukket å skaffeseg en allsidig yrkeserfaring. Hun harvært innom flere bygningsfirmaer, envindusfabrikk, montert ferdighus iTyskland og restaurert gamle bygningerfor Riksantikvaren.- Jeg må innrømme at jeg har enforkjærlighet for gamle trehus. Dehar sjel. Derfor var jeg på mangemåter skeptisk til å begynne sommontør av tre-, gipsvegger og glass.Men på den annen side fristet det åbegynne og jobbe i et større selskapsom Nordia. Jeg ga meg selv et halvtår. Nå stortrives jeg, sier Mariannesom erkjenner at hun er et sosialtvesen, som liker å skifte fra den enebyggeplassen til den andre.- På den måten kommer du degrundt omkring, du treffer stadig nyefolk. Og det hender faktisk at jegtreffer noen andre jenter også. De erstort sett elektrikere.På spørsmålom hva kvinner tilfører arbeidslivetsom menn ikke gjør, svarerMarianne:- Vi gjør ting annerledes, tenkerannerledes. Det virker som om guttaer for stolte til å be om hjelp. De villiksom greie alt selv, og bærer segheller skakke for å få det til. Formeg er det mer naturlig å spørre omhjelp eller gå flere ganger. Jeg serbare muligheter ved at man gårsammen og hjelper hverandre. Imange tilfeller er det både merrasjonelt og det kan gi bedre resultater.Om Nordia som arbeidsplass erMarianne krystallklar;- Nordia er uten tvil det beste selskapetjeg har jobbet i. Her er detordna forhold, og system på tingene.Det sier jeg ikke for å smigre, jegmener det, forsikrer hun, og leggertil:- Dessuten er det trygt å være endel av et stort konsern som Moelvener, selv om det hadde vært kjekt å fåse noe av det Moelven driver med avandre virksomheter.- Som å besøke ett av de mange sagbrukenefor eksempel?- Ja, for eksempel. Mens jeg gikkpå teknisk fagskole og lærte byggfag,reiste vi på ekskursjon til Hamarhvor vi fikk omvisning i Vikingskipet.Det var helt enormt. Vi ble heltstumme da vi kom inn og fikk se defantastiske limtrekonstruksjonene!- Hva synes du om at Moelven kjøperdet svenske konsernet Westwood ogselskapet Notnäs og blir en halv gangstørre?- Det virker litt fjernt for meg. Jeghar litt vanskelig å se hva det betyrfor meg i min daglige jobb. Jeg er meropptatt av det nære.Etter sommerenbegynner Marianne Skåla som service-tekniker.Det innebærermindre montasje og mer kombinasjonav prosjektering og montasje.Slik sett blir hun mer sin egenkvinne.- Du stiger med andre ord i gradene?- Det er i hvert fall artig å bli sattpris på, svarer den sindige 29-åringenfra Hardanger, nærmere bestemtfra Rosendal i Sunnhordaland (kjentfor Baroniet). Siden Mariannegjorde bergenser av seg for sju årsiden, har Hardanger-målet måttetvike for Bergens-dialekten.Men det spørs om ikke tilbudetom tomt på farsgarden hjemme iRosendal frister både den ungetømreren og hennes samboer, somfor spenningens (?) skyld er elektriker.Sånt blir det fort eget hus av.Enjoys working with the lads.Amongst Moelven`s 120 fittersin our interior-systemscompany Nordia, thereare two women. MarianneSkåla (29) at the Bergenoffice is one of them. A CivilEngineering graduate, shecommences work as a ServiceTechnician at Nordia afterthe summer."I enjoy working with thelads, but as most womenworking in marginal professionsexperience, I have toperform at least as efficientlyas my male counterparts inorder to be accepted. This isa challenge I accept readily,as I wouldn't currently considerany other type ofwork," she says.36Magasinet Nr. 1-1998Magasinet Nr. 1-199837

LimtregruppenLimtregruppenIntegrering i Danmark– felles salgskontor i TysklandAvdeling: Moelven Øresø Limtræ AS på Sjælland (bildet), som Moelven kjøpte i 1996, og MoelvenLNJ Limtræ AS på Jylland, blir begge avdelinger i det nystiftede Limtræ Danmark A/S hvor Moelvenhar en eierandel på 40 prosent.Moelv: MoelvenLimtregruppen ASundertegnet i mai enavtale om å integreresine to danskeselskaper MoelvenLNJ Limtræ AS ogMoelven ØresøLimtræ AS medDanmarks størstelimtrefabrikk, A/SLimtræ Lilleheden,som eies av det danskebørsnoterte selskapetITH AS. Detnye selskapet, beståendeav de treenhetene Lilleheden,LNJ og Øresø, harfått navnet LimtræDanmark A/S, hvorITH A/S har 60 prosentog MoelvenLimtregruppen AS40 prosent eierandel.Det nye selskapetblir denstørste limtreprodusenteni Danmarkmed en årsomsetningpå cirka 270millioner kroner.Moelven har lengehatt et aktivt samarbeidmedLilleheden for åutvikle det danskelimtremarkedet.Integreringen gjennomføres for åkunne styrke markedsinnsatsen ogsikre selskapenes utvikling på detdanske limtremarkedet, forklareradministrerende direktør OlaMørkved Rinnan i MoelvenLimtregruppen AS.Ingen av partene har majoritet istyret i Limtræ Danmark A/S, ogpartene har opsjon på kjøp og salg avaksjer i selskapet. Den gjensidigeopsjonen kan imidlertid ikke gjøresgjeldende for 2001.De siste årenehar Moelvens limtreselskaper iDanmark ikke tilfredsstilt krav tillønnsomhet. Forklaringen på dette erdels meget svake priser på det tyskemarkedet, hvor selskapene har hatt70 prosent av salget. Rinnan understrekerat partenes intensjoner, forutenå iverksette sterkere tiltak i detDansk løsning: - Løsningen på dårlig lønnsomhetved de danske limtrefabrikkene er opprettelsenav Limtræ Danmark A/S i samarbeid medDanmarks største limtrefabrikk, A/S LimtræLilleheden, mener administrerende direktør OlaMørkved Rinnan i Moelven Limtregruppen.danske limtremarkedet, er å effektiviseredrift og organisasjon iDanmark.- Det er vår strategi til en hver tidå satse i de markedene hvor vi harfortrinn. Vår integrering medLilleheden i Danmark blir en god løsningfor Moelven. Gjennom det nyeselskapet skaffer vi oss 40 prosenteierinteresser i en dansk limtreproduksjonmed større lønnsomhetspotensiale,samtidig som det nye selskapetsamlet vil styrke limtre sombyggmateriale i det danske markedet,sier han.Erfaringenmed Limtræ DanmarkA/S så langt, eri følge Rinnan gode. Reaksjonene imarkedet har også vært positive.- Vi har fått til et godt samarbeid. Istedet for å slåss mot hverandre imarkedet, får vi nå fokus på å utviklepotensialet i selskapene. På årsbasistror jeg vi har et innsparingspotensialei størrelesesorden 10 millionerkroner ved at vi blant annet kan samkjøreflere funksjoner. Dermed vil vioppnå bedre produktivitet, og redusereadministrasjonskostnadene.Etableringenav det nye selskapet sammen medITH A/S i Danmark innebærer i følgeRinnan ingen endring i Moelvensinternasjonale satsning på limtremarkedet.- Vår posisjon i det tyske markedetopprettholdes gjennom avtalen somMoelven Limtregruppen AS har inngåttmed Limtræ Danmark A/S om åselge 50 prosent av limtregruppenssalgsselskap i Walsrode i Tyskland,opplyser Rinnan.Selskapet skifter med dette navnfra Moelven Holzleimbau GmbH tilMoelven-Lillehede GmbH.Rinnan forklarerdelingen av selskapet slik:Deling i Tyskland: Partene i Limtræ DanmarkA/S har blitt enige om å samordne salget iTyskland gjennom selskapet Moelven LillehedenGmbH, med tanke på standard rette bjelker.- Bakgrunnen for denne avtalen erat vi i forbindelse med sammenslåingenav de to selskapene Moelven LNJLimtræ AS og Moelven ØresøLimtræ AS med Limtræ Lilleheden,og dannelsen av det nye selskapetDansk Limtræ AS, ville ha splittetopp salgsselskapet i Tyskland, slik atMoelven Limtre AS og MoelvenTöreboda Limträ AB tok en del,Limtræ Danmark A/S en annen. Enslik deling i segmenter ville ha fjernetnoe av de synergieffektene mellomprosjekt- og kommisjonshandel påden ene siden, og industri- og standardsegmentetpå den andre. Partenetror at et samlet salgsselskap vil hamer konkurransekraft i markedet.Gjennom opprettelsen av Moelven-Lilleheden GmbH vil MoelvenLimtregruppen og Limtræ DanmarkA/S innlede en felles salgsinnsats idet tyske markedet. Det skal tjeneselskapene bedre enn om vi haddefortsatt hver for oss, sier Rinnan.Danish Glulam mergerIn May, Moelven LimtregruppenAS signed an agreement aboutmerging its two Danish companiesMoelven LNJ Limtræ AS andMoelven Øresø Limtræ AS withDenmark's largest glulam factory,A/S Limtræ Lilleheden, which isowned by the Danish public companyITH AS. The new company,consisting of the three unitsLilleheden, LNJ and Øresø, havebeen given the name LimtræDanmark A/S -- ITH A/S owns 60%of the new company and MoelvenLimtregruppen AS 40%. With anannual turnover of some NOK 270million, the new company thusbecomes the largest glulam producerin Denmark.Moelven Limtregruppen AS hasentered into an agreement withthe company's partner in LimtræDanmark A/S to sell 50 percent ofLimtregruppen's sales company inWalsrode in Germany. The salescompany will change its namefrom Moelven Holzleimbau GmbHto Moelven-Lilleheden GmbH.Managing Director Ola MørkvedRinnan in Moelven LimtregruppenAS believes that a joint sales companywill give both partners greatermarket opportunities inGermany.38Magasinet Nr. 1-1998Magasinet Nr. 1-199839

Bygg og ProsjektBygg og ProsjektUt med skreddersøm«Ryddegutter»: Oppgaven liker de, menbegrepet «ryddegutter» kan de styre seg for.Uansett; brødrene Arne (til venstre) og OlavØstby-Deglum er sendt til Säffle for å fåmudulfabrikken til å tjene penger.Säffle: - Suksess måles ikke iantall byggmoduler vi produserer,men at vi selger etprodukt som er produksjonsvennlig.Jeg tror det er fåindustrielle byggerier, om idet hele tatt noen, som kanmåle seg med den finishenog kvaliteten i arbeidet somhar vært gjort vedByggsystem AB i Säffle.Problemet er at selskapet hardrevet skreddersøm i stedetfor å se hva markedet trenger,og finne gode industrielleløsninger for det, sier brødreneArne og Olav Østby-Deglum i Moelven Hako AS.De har fått ansvar for atMoelven Byggsystem AB, ettav Moelven-konsernets nyereselskaper i Sverige, skal hasvarte tall ved årets slutt. - Vitrekker i nødbremsen, sierde, og varsler nærmest entotal omlegging av bedriften.Brødrene Østby-Deglum har litesans for betegnelsen «ryddegutter».Til det går de til oppgavenmed for mye ydmykhet ogrespekt. Men de har klare meningerom hva som må gjøres for at det tidligereWestwood-selskapetByggsystem AB skal bli en lønnsomvirksomhet. Samtidig ønsker de foralt i verden å unngå å bli oppfattetsom «dom där normännen» som«kommer her og kommer her» og vetalt.- Det handler veldig mye om dialog,respekt, tillit og delaktighet.Derfor har vi for eksempel nå innførten forslagskomite og faste informasjonsmøtermed alle ansatte. Det sierseg selv at de ansatte har krav på å fåvite hva som skjer i bedriften. Danytter det ikke med hemmelighetskremmeri.Jeg synes vi har fått engod dialog, og blir møtt med forståelsefor hvorfor vi gjør ting slik vigjør. Dessuten finnes det mangeflinke folk med gode ideer, ikke minstute i produksjonen. Det gjelder ålytte til disse ideene, sier Arne, oglegger til:– inn med rasjonell industriproduksjon- Når beslutningen er tatt, er detbare to ting som gjelder; handling ogkonsekvens. Folk respekterer dittstandpunkt hvis de får et klart svarpå hvorfor, sier han.At selskapeti midten av juni fikk en ordre på 50moduler til det finske storkonsernetValmets utvidelse av kontorene iKarlstad, nettopp basert på en forenkletstandard, er et bevis på atomleggingen av konseptet er riktig.- Selskapet har slitt i motvindlenge. Jeg har stor sans for denomleggingen Arne og Olav har satt igang. De har utvilsomt greie på hvade driver med, sier avtroppende VD,Håkan Rohdin. Selv tar han over somøkonomisjef i selskapet.- Jeg har også stor tro på det somnå gjøres. Vi hadde stagnert som selskap,og trengte nye ideer. Personligkjenner jeg godt til Moelven, og vethva de er gode for, sier Carl GustafNilsson, som har vært ansatt i selskapetsiden 1961.En oversiktviser at selskapet i gjennomsnitt harbrukt 187 timer per modul, mensMoelven Hako AS til sammenlikninghar brukt 88 timer.- Forklaringen er at når markedethar sviktet, så har man her i SäffleFlere oppgaver: Marlene Grylin har flere oppgaver,både innenfor regnskap og økonomi, itillegg til at hun betjener sentralbordet.Flyt i produksjonen: En av nøklene til suksess er god flyt iproduksjonen. Arne Østby-Deglum er her i samtale medformann Kent Eriksson.akseptert alt på kundens premisser,og nærmest drevet skreddersøm.Man har med andre ord latt seg tvingeav kundene til å gjøre noe man ikkeskal gjøre; nemlig å legge seg flat istedet for å si nei - selv om ordrebokaer tom. Det er lite forenlig med industriellproduksjon. Suksess måles ikkei antall produserte moduler, men atdet vi produserer treffer i markedet.Det betyr riktig vare til riktig pris, ogsom i tillegg er egnet til industriellframstilling, sier Olav og Arne.Moelven Byggsystem ABvil i løpet av sommeren stå fram mereller mindre som et nytt selskapgjennom betydelige organisasjons- ogstrukturendringer. Det gjelder ikkeminst i administrasjonen. Selskapetsøker etter ny VD og ny markedssjef.For to måneder siden ble PeterPersson ansatt ny produksjonssjef.Hele innkjøps- og lagersystemetlegges om fra manuelle rutiner tildatastyring. Trevarefabrikken vil bliavviklet. I stedet vil selskapet kjøpebyggkomponenter blant annet fraMoelvens egne produksjonsselskaper.Konstruksjonsavdelingen vil i allhovedsak bli styrt fra Moelven Hako AS,og i tillegg vil det bliansatt ny konstruktørsom er oppdatert påny teknologi og allebyggeforskrifter. Forøvrig skal heleadministrasjonengjennom en generellkompetanseheving.Moelven har investerttre millionerkroner dette året ogforetatt betydeligeomorganiseringer avproduksjonen.Produktiviteten skalopp.- Fabrikken produsereri dag 900 moduler i året, menhar forutsetninger for å greie 2.000moduler på vanlig dagskift, menerbrødrene.Sans for ideene: Den nytilsatte produksjonssjefenPeter Persson (t.h.) har sans for de nyeideene. Her i samtale med Olav Østby-Deglum.Fabrikken haren tidsmessig administrasjonsbygning,12.500 kvadratmeter isolertefabrikklokaler, lagerplass og sidesportil jernbane. Etter omleggingen pånyåret har bedriften nå to produksjonslinjer,og Moelven har investerttre millioner kroner i nytt produksjonsutstyr.Fra Säffle er det bare 18mil til Oslo, 35 mil til Stockholm ogomtrent det samme til Malmö. Denkorte avstanden til Norge, gjør at selskapetkan supplere Moelven HakoAS.- I tillegg til en rekke tekniske forutsetninger,har denne bedriftenmange svært dyktige, kreative ogmotiverte medarbeidere. Selskapethar i tillegg en god ordresituasjon.Selv om vi trekker ned bemanningenbetydelig, bør denne fabrikken utenproblemer kunne doble produksjonen,forutsatt at vi selger et produkt somer produksjonsvennlig, sier brødreneØstby-Deglum, og legger til:- Vi har stor tro på den investeringensom er gjort, særlig sett i forholdttil en forventet økning i detsvenske markedet.Ambisjonen er at røde tall detførste halvåret skal snus til et overskuddpå 2,5 millioner ved årets slutt.Medisinen har allerede begynt åvirke.Industrial production,not piece-by-pieceIn November last year, Moelvenacquired the former Westwood companyByggsystem AB in Säffle andthe Norwegian sister companyByggsystem AS in Hurdal.Immediately after the acquisition,planning started on investments inand restructuring of the productionfacilities in Säffle. In the course ofthe spring, significant changes havebeen made to the entire company."Success is measured not in thenumber of building modules weproduce, but by selling a productthat is easy to produce. Very fewcan equal the finish and quality ofworkmanship that is done atByggsystem in Säffle. But the companyhas been oriented towardtailor-making orders instead of findinggood industrial solutions for itscore market. This customising activityhas reduced profitability," saybrothers Arne and Olav ØstbyDeglum in Moelven Hako AS, whichis the largest of the Moelven group'sfour building module companies.40Magasinet Nr. 1-1998Magasinet Nr. 1-199841

TreindustrigruppenNår kjent teknologiblir brukt på en ny måteLimtre så klart: Den nye produksjonshallenhar limtre fra Moelven som bærendekonstruksjoner i taket.Først i Norge: Sortering og fingerskjøtinger velkjent teknologi i treindustrien, menhar aldri vært anvendt i listverkproduksjoni Norge - før Moelven Eidsvoll gjørdet nå.Mer listverk: Det nye sorterings- og fingerskjøtingsanlegget vil ikke bare øke produktivitetenog redusere svinnet ved Moelven Eidsvoll AS. - Med dette trygger vi også vår posisjon i markedetsom Norges største produsent av listverk, sier direktør Per Schøyen.Opplæring: Representanter for leverandørenGardeco i Sverige og Grecon i Tyskland harsørget for at driftssjef Einar Bakken & Co harfått med seg alle de tekniske detaljene som detnye anlegget byr på.Eidsvoll: Moelven-konsernetslistverkprodusent,Moelven Eidsvoll AS harsatt fokus på håndtering ogut utnyttelse av råstoffet isin videreforedling.Selskapet har investert nimillioner kroner i ny produksjonshallsom blantannet inneholder et sorterings-og fingerskjøtingsanleggsom vil oppgradereråstoffet før det bearbeides.- Sortering og fingerskjøtinger kjente teknikkerinnen treindustri, men hartil nå vært lite anvendt ilistverkproduksjon, sierdirektør Per Schøyen.- Dette er i aller høyeste grad velkjentteknologi innenfor treindustri,men vi anvender den i en ny sammenheng,sier Per Schøyen. Moelvensnye sorterings- og fingerskjøtingsanleggved listfabrikken på Eidsvoll, erdet første i sitt slag innen listverkproduksjoni Norge.Den vesentligeforskjellen fra tidligere er at fabrikkennå sorterer og kvalitetssikrer råstoffetfør det tas inn i foredlingen. På denmåten oppnår selskapet en jevnereråvareflyt og flyt i produksjonen.Dette høyner produktiviteten tversigjennom. I tillegg er det montert etfingerskjøtingsanlegg som utnyttersvinnet.- Satt på spissen kan varene i daggå så langt i produksjonsprosessen atde blir ferdig bearbeidet, til og medlakket eller malt, før vi sorterer det!Mer vanlig er det selvfølgelig at vareneblir sortert underveis i produksjonsprosessen.Poenget er at detteikke er rasjonelt. Derfor satte vi fokuspå hvordan vil skulle få bort synligefeil før høvling og videre bearbeidingenstarter, at vi fikk ideen med åbygge dette anlegget, sier Schøyen.For å håndtereråstoffet mest mulig skånsomt, løftesdet med vakuum opp på sorteringsbordet,hvor all kvist og annen skademerkes av. Ved neste stasjon i sorteringen,passerer den merkede råvarenen avlesningsstasjon før kappemaskinen.Alt avkapp, helt ned til lengder på20 centimeter, går videre til fingerskjøting.Feltene med kvist går sammenmed annet avkapp til produksjon avpeiskubber. Før var alt dette svinn.- Betyr det at trehvitt listverk også erfingerskjøtet?- Nei, det råstoffet vi skjøter gårutelukkende til listverk som skalmales.Prognosene tilsier at nyinvesteringenvil kunne øke kapasiteten med10 prosent. Moelven Eidsvoll ASomsatte i fjor for 75 millioner kroner,og produserer på to skift.- En økning på 10 prosent uten atvi øker bemanningen mer enn medto, vil helt klart gjøre oss mer konkurransedyktigeog bidra til å tryggevår posisjon i markedet, sier Schøyen.Prosjektet ble påbegynt i fjor høst,og det 800 kvadratmeter store tilbygget,som foruten sortering- ogfingerskjøtingsanlegg, også rommeren mensaninetasje med ny spisesal.Utstyret ble montert i løpet av våren.Juni gikk med til testing og opplæring.Etter sommerferien regnerSchøyen med at det nye anlegget gårfor fullt.Exploring new avenuesfor production of profiles.Norway's largest producer ofprofiles, Moelven Eidsvoll AS, isexploring new avenues for itsproduction of profiles. With itsutilisation of sorting and handjoining,the company has put theemphasis on raw-materials management,wastage and production-flows.The new manufacturingpremises, built at a cost ofNOK 9 million, will be ready forupstart in early autumn. It willincrease the company's capacityby ten percent in relation to itsannual turnover of NOK 75 million."This investment will makea clear contribution to the consolidationof our position in themarket," says DirectorPer Schøyen.42Magasinet Nr. 1-1998Magasinet Nr. 1-199843

Moelven-historikkMoelven-historikk«Den sjuende far i huset»To ganger ryddet Myrbakken oppHesteredskapenes svanesang: Høyvogn ogarbeidskjerre med gummihjul. Så langt komproduktutviklingen før traktoren tok over.Ser vi bort fra at SeverinMyrbakken hadde to periodersom disponent vedAktieselskabet MoelvenBrug, kan vi i forbindelsemed hans andre periode isjefstolen, kalle ham en sjuendefar i huset. AntonFjelstad, en av stifterne, vardisponent de to første årene,så fulgte Otto Minken,(derpåMyrbakkens første disponent-periode),L. Grønlund,Oskar Zakariassen, DitlefRiiber (disse tre hadde kortfunksjonstid), Hans Bøhmerog fra 1932 til høsten 1948igjen Severin Myrbakken.Etter brannen 1914: Ny trevarefabrikk.Ny smie kom i 1917.Severin Myrbakken varfødt på Opphus i 1876,gikk underoffisersskoleni Fredrikshald fra1895-97, var regnskapsførerhos Alf Mjøen påGjøvik inntil han i 1903kom til Moelven Brug som regnskapsførerog kasserer.Her fikk han oppleve disponentMinken som omtalte seg sjøl som«Skandinavias største Hjul- ogReklamemager», og som i 1904 forklarteMoelvenhjulenes fortreffelighetpå følgende måte: «Det er da ogsaanaturligt, at den Fabrik, der har et saastort Materialforaad, at absolut tørtVirke kan skaffes til enhver Tid, derhar de mest praktiske Anordninger tilFjernelse af Træsaften og tilIndkogning af Olie i dennes Sted - derer ud-styret med de nyeste og mestnøiagtige Maskiner til HjuldelenesBearbeidelse, der kun har ældre,førsterangs Arbeidere, ogsaa maakunne skaffe det beste Fabrikata, nogetder alltid har været ForretningensMaal».Alle disse fortrinn til tross, holdtdet ikke i det lange løp. Regnskapetfor 1911 ble lagt fram med etbeskjedent overskudd, men enrevurdering av varebeholdningen gaførst et underskudd på kroner45.000,- som vokste til en minus på98.000,-. Myrbakken ble ny disponent,og i løpet av tre år var det taptetjent inn igjen.25. januar 1914 brant trevarefabrikkenned, men allerede sammehøst var det full drift i en ny toetasjesfabrikkbygning i teglstein, og førMyrbakken sluttet i 1917 var detogså bygget ny smie i tegl.Omsetningen som i 1912 var på kroner229.555,- var i 1917 kommet opp ikroner 715.000,-.Myrbakken syntes vel at hanhadde gjort sin jobb for bedriften, oghan likte ikke visse jobbetidstendenser.Han sa opp, og reiste hjem til farsgårdenMyrbakken og skogen der.Med vekslende disponenter ogditto resultat, samt storstreik oglock-out, ble Moelven ledet fram til1930. Da ble selskapet begjært konkursi forbindelse med et regulærtkuppforsøk. Kuppmakerne haddedrevet det så langt at de haddeansatt ny disponent, en Oslo-mannsom for å få fruen med på flyttelasset,hadde blidgjort henne med etnytt flygel.Det ble verken flygelflytting ellerkonkurs. På tross av at ingen bankpå den tid turte å gi en industribedriftet annen prioritetslån, mestretlensmann R.W. Halvorsen situasjonen.Han tok det avgjørende lånet isitt eget navn, det hadde kredittverdighet.Atter en gang ble Myrbakkenhentet inn som disponent. Han varden nøkterne og forsiktige «general»som ikke tillot tvilsomme økonomiskeutskeielser, og det gikkframover fra 1932 såvel i landetssom med bedriftens økonomi.Omsetningen som i driftsåret1930/31 var nede i under 200 000kroner, var i 1939/40, nær en millionkroner.I 1939 ble det bygget en betongfløymellom trevarefabrikken ogsmia. I kjelleren hadde fløyen blantannet badstu og to store dusjbad, ettfor de ansatte i smia og ett for dem isnekkerverkstedet. (Det ble settgjennom fingrene med at også andrebadløse modøler kom til MB forrenselse). I byggets to etasjer vardet spisesaler, kontorer for trevarefabrikkensformenn og for ekspeditørensamt rom for sliperen ognoe utvidelse av begge etasjersfabrikkhaller.Myrbakken var en kjenner avbjørketømmer, og han visstehvordan bjørkeplanken skullebehandles. Dette lå nok bak hansstore interesse for møbelfabrikken,som ble mest begunstiget vednybygget. Her ble det både nyttlakkerings- og tapetseringsverksted.Under Myrbakken ble møbelfabrikken,med sine 40 ansatte, en av destore avdelinger ved bedriften.Mortensens møbelforretning iOslo var en meget betydelig avtager,og det var ikke fritt for annet enn aten og annen modell kunne bli «lånt»for lokalt salg. Myrbakken kjøptebjørk hos bøndene, og solgte demsoveværelsesmøbler i bjørk når deskulle gifte bort døtrene. Spisestuer,kjøkkenmøbler, skrivepulter og settbordvar det alltid behov for.Så lenge landbruksdrifta gikk isitt gamle spor, ble det fleste sporasatt av transportredskap fraMoelven.Gammelkara husker Myrbakkensom en mann som aldri svarte nei.Han lovte bestandig «å sjå på det»når han i 30-åra ble spurt omlønnspålegg, og etter noe tid ogpåminninger, kunne det komme enfem-øring.Han tok også opp igjen dengamle skikken med dans på slettaovenfor fabrikken en lørdagskveldhver sommer. Da sto han sjøl forbrygging av ponsen. Han visste åavpasse alkoholinnholdet etter feststemningensutvikling.Med sine solide oljekokte hjulfikk Moelven tidlig leveranser tilForsvaret. Et bilde av denne forretningsforbindelsensinnkjøp girKanon-Kontrollens bestilling, datert27.11.1930. Den lød på 28 standardkjerrermed korte drag à kr. 225,- og15 kuskekasser à kr. 32- slik atregningen kom på i alt 6.780 kroner.En tid før krigsutbruddet i 1940,fikk Moelven bestilling på leiepinner(staver) til Forsvarets hestetjenesteog på en mengde kraftige remmersom skulle hulles og forsynes medsolide spenner. Gamle salmakere bleinntatt i tillegg til bedriftens egne.Stabburet i Anderkværn ble salmakerverksted,og all søm måtte skjemed bekktråd.På et styremøte 3. april 1940,bevilget bedriften kr. 100,- til Moelvog Omegn Skytterlag, og sammebeløp til Ring og MoelvSanitetsforening. Pengene skullebrukes til henholdsvis opplæring ivåpenbruk og til feltlasarett. Detgikk mot krig i Norge.Moelven slapp ikke unna leveransertil Wehrmacht heller. Det bleblant annet laget en god del solidedobbelte klesskap, og i tråd medtysk grundighet, måtte alle sammenføyningervære sinket.Ved en generalforsamling underkrigen, var en aksjonær frampå meddårlig skjult mistillit til bedriftsledelsenfor at det var avsatt et betydeligbeløp til tap på fordringer.Vedkommende ble da gjort klar overat bedriften dessverre hadde enkunde som helt sikkert ikke kom tilå betale sin siste bestilling.Det var ikke tillatt å gi lønnstilleggunder krigen, og det ble småttstell for mange. Etter forhandlingermed styret, fikk klubben til en ordningmed at bedriften kjøpte inn fisk,sild og grønnsaker som ble gitt somkompensasjon. I tillegg kom såsuppeleveransene fra slakterBjerke. Det var både velsmakendeog næringsrik kost.Hva få visste, var at disponenten,den gamle underoffiser, med fare foreget liv, hyrte Linge-mannen NilsUri, mens Uri var instruktør forhjemmestyrkene i Moelv.Etter 1945 fortsatte produksjonenved Moelven Brug i det gamle spor,uten nevneverdige forandringerhverken i produkter eller produksjonsutstyr.Ved generalforsamlingen i 1948meddelte den da 72 år gamleMyrbakken at han ønsket å gå av.Disponent i to perioder: Severin Myrbakken.Tiden hadde løpt fra hans forsiktigeog konserverende lederstil. En æravar over.Av: Per GranbergMoelven historyIn a series looking back atMoelven's history, the trip thistime has come to SeverinMyrbakken who served two periodsas manager of the former"Aktieselskabet Moelven Brug".His first period as manager of thecompany was from 1911 to 1917.After a period with various differentmanagers achieving variousdegrees of success, Mr.Myrbakken was hired once againby the company in 1930. By theend of 1939, the company wasonce again earning money, andat the start of the war the surpluswas close to one millionNorwegian kroner!Mr. Myrbakken had first-handexpertise in birch wood, andshowed great interest forMoelven's furniture factory. Hewas also instrumental in obtainingcontracts from the Norwegianarmed forces, for example, foritems such as oil-treated wheels.Mr. Myrbakken retired in 1948 atthe age of 72.44Magasinet Nr. 1-1998Magasinet Nr. 1-199845

Moelven–feiring3. juni fylte Johs. Mageli 80år. Moelven Industrier hedretham med en mottakelse ihovedkontorets kantine. Nær80 gjester hadde takket ja tilinvitasjonen slik at jubilantenog rekonvalesentensammen med sin fru Litakunne glede seg sammenmed barn, svigerbarn, barnebarn,søsken, svoger, svigerinner,nære venner, forretningsforbindelser,Moelvenansatteog -pensjonister.Industrimannen hylles: Dir. Leif FrodeOnarheim taler til 80-åringen.Johs. Mageli80 årKonsernsjef Frode Alhaug ønsketvelkommen og hylletMageli for hans innsats ibedriften. Elisabeth Østby-Deglumhilste fra barna i en tale der hununderstreket betydningen av farensviljestyrke. Siviløkonom Ole Kr.Vaagland kom inn på årene vedHandelshøyskolen og takket for etvennskap av 1. klasse som har vartfra studietiden og gjennom snart 60år. Gustav Mageli talte på vegne avsøsknene, og mintes Johs. som denvitebegjærlige. Direktør Leif FrodeOnarheim sa i sin tale at det å byggeindustri var å mure sten på sten, oghan understreket industriens betydningfor samfunnet og Magelis betydningfor industrien. Mageli haddeholdt industriens fane høyt i mangefora gjennom en virksomhet av høyetisk standard, sa han. Fru RandiBerg hilste fra venner i hyttemiljøetpå Larkollen. Jon Ensby minnetMageli om dengang han kjøpte sintomt på Heggeberget av Jons far.Ensby hadde også små pussigheter åfortelle fra Mageli-jentenes barndom,og takket for mang en hyggelig prat iåkerkanten og fru Mageli for kaffestundenepå verandaen.Roger Andreassen hadde ansvaretfor den musikalske underholdning, ogAv: Per GranbergMottakelsen for Mageli: Magelii samtale med studiekamaratenOle Kr. Vaagland, fru Rita Magelii samtale med konsernsjefFrode Alhaug.akkompagnerte trompetisten BorgerEnemo, fiolinisten Asmund Hellerudog sopranen Tanja Irene Leine. Defremførte verker av HenningSommerro, Edith Piaf, Johann Straussd.y., Edvard Grieg og WilhelmPeterson-Berger. Hellerud spilte populærefiolinstykker som taffel-musikkog «brugssnekkeren» Fritjof Aas’svals «Minner fra Molunden».Konsernsjef Frode Alhaug avrundetarrangementet med en kort tale ogoverrakte blomster til Mageli.Moelven Magasinet kommer tilbakei nr. 2. 1998 med en lengreartikkel om Magelis innsats forMoelven Brug og Moelven-gruppen.Celebrating a gentlemanOn 3 June, Moelven's formerManaging Director for many years,Mr. Johs. Mageli, was honoured byMoelven Industrier on occasion his80 th birthday. Close to 80 guests hadcome to celebrate the man who haddedicated many years of his life tobuilding up the company. Amongthe many speakers who praised thebirthday-boy was Mr. Leif FrodeOnarheim. Mr. Onarheim emphasisedthat the work of industry isthe creation of value step-by-step –stone-by-stone – and underlined theimportance Mr. Mageli's efforts havebeen for Norwegian industry.NorgeMoelven Industrier ASABox 134, N-2391 MoelvTel. +47 62 34 70 00Fax. +47 62 36 92 80Moelven Treindustrigruppen ASBox 164, N-2391 MoelvTel. +47 62 34 70 00Fax. +47 62 36 90 88Moelven Innredningsgruppen ASBox 63, N-2051 JessheimTel. +47 63 97 09 20Fax. +47 63 97 04 86Moelven Limtregruppen ASBox 196, N-2391 MoelvTel. +47 62 34 70 00Fax. +47 62 34 72 10Moelven Bygg og ProsjektBox 134, N-2391 MoelvTel. +47 62 34 70 00Fax. +47 62 36 92 80Moelven Finans ASBox 134, N-2391 MoelvTel. +47 62 34 70 00Fax. +47 62 36 93 22Moelven Service ASBox 204, N-2391 MoelvTel. +47 62 34 70 00Fax. +47 62 34 71 88Moelven Mjøsbruket ASN-2820 BiriTel. +47 61 18 52 12Fax. +47 61 18 54 10Moelven Kværnum Bruk ASRute 011, N-2857 SkreiaTel. +47 61 16 34 32Fax. +47 61 16 43 08Moelven Eidsvold Værk ASN-2074 Eidsvoll VerkTel. +47 63 95 71 10Fax. +47 63 95 71 30Moelven Trekomponenter ASBox 164, N-2391 MoelvTel. +47 62 34 70 00Fax. +47 62 34 71 31Moelven Treinteriør ASN-2372 BrøttumTel. +47 62 35 97 77Fax. +47 62 35 97 70Moelven Eidsvoll ASN-2080 EidsvollTel. +47 63 96 03 80Fax. +47 63 96 04 82Nordia ASBox 63, N-2051 JessheimTel. +47 63 97 09 20Fax. +47 63 97 04 86Moelven Limtre ASBox 143, N-2391 MoelvTel. +47 62 33 40 00Fax. +47 62 33 40 01Moelven Hako ASBox 163, N-2391 MoelvTel. +47 62 34 70 00Fax. +47 62 36 95 78Moelven Hako Nord ASBox 143, N-9910 BjørnevatnTel. +47 78 97 00 00Fax. +47 78 97 00 01Fax. +47 78 97 00 15Moelven Byggsystem ASN-2090 HurdalTel. +47 63 98 75 75Fax. +47 63 98 77 64Moelven Engineering ASBox 177, N-2391 MoelvTel. +47 62 34 70 00Fax. +47 62 36 87 15Moelven FireGuard ASBox 164, N-2391 MoelvTel. +47 62 34 70 00Fax. +47 62 36 90 88Moelven Nor East ASBox 164, N-2391 MoelvTel. +47 62 34 70 00Fax. +47 62 36 90 88SverigeMoelven Industrier ABBox 405, S-691 27 KarlskogaTel. +46 58 66 55 00Fax. +46 58 62 80 14Moelven Dalaträ ABS-780 40 MockfjärdTel. +46 24 12 18 00Fax. +46 24 12 11 59Moelven Valåsen ABBox 404, S-691 27 KarlskogaTel. +46 58 66 55 00Fax. +46 58 67 28 014Eurowand ABAspholmvägen 12ABox 1322, S-701 13 ØrebroTel. +46 19 21 86 00Fax. +46 19 27 22 75Moelven Töreboda Limträ ABBox 49, S-545 21 TörebodaTel. +46 50 64 81 00Fax. +46 50 61 62 63Moelven Byggsystem ABBrovägen 27, 661 93 SäffleTel. +46 533 461 30Fax. +46 533 461 66Moelven Knappåsen ABKnappåsen 11, 680 50 EkshäradTel. +46 563 310 00Fax. +46 563 310 18Moelven Norsälven ABNorsälvsvägen 11, 660 50 VålbergTel. +46 54 54 50 25Fax. +46 54 54 52 44Moelven Ransbysågen ABBranåsvägen 35, 680 60 SysslebäckTel. +46 564 431 20Fax. +46 564 431 45Moelven UJ-Trading ABGransnåret 17, 711 95 GusselbyTel. +46 581 502 00Fax. +46 581 503 81Moelven Component ABBox 8060, 650 08 KarlstadTel. +46 54 53 44 35Fax. +46 54 53 11 97Moelven Värmlands Trä ABBox 136, 661 23 SäffleTel. +46 533 125 30Fax. +46 533 164 10DanmarkLimtræ Danmark ASAvd. LNJBrede Bygade 5DK-6261 BredebroTel. +45 74 71 15 33Fax. +45 74 71 15 34Limtræ Danmark ASAvd. ØresøDK-4470 SvebølleTel. +45 59 29 30 50Fax. +45 59 29 34 70Limtræ Danmark ASAvd. LillehedenPostboks 159, DK-9850 HirtshalsTel. +45 98 94 20 11Fax. +45 98 94 21 61EnglandMoelven Laminated TimberStructures Ltd.Unit 10 Vicarage FarmWinch R. Fair OAK EstleighHampshire 5O57 HDTel. +44 703 69 55 66Fax. +44 703 69 55 77TysklandMoelven Lilleheden GmbHKleiner Graben 22aD-29664 WalsrodeTel. +49 51 61 80 15Fax. +49 51 61 73 786SpaniaMoelven Iberica SARes. Universitaria Los BermejalesAvenida de Italia s/hE-41012 SevillaTel. +34 9 54 23 92 43Fax. +34 9 54 23 35 46Russland000 Moelven Nor East8a, 21 LinyaSt. Petersburg 199026Tel. +7 (812) 327 7521Fax. +7 (812) 327 7497000 Moelven Energo8a, 21 LinyaSt. Petersburg 199026Tel. +7 (812) 327 74 95Fax. +7 (812) 327 74 9746Magasinet Nr. 1-1998Magasinet Nr. 1-199847