Stavangeren 1-2004.pdf - Byhistorisk forening

Program 2004Mandag 23. FebruarÅrsmøte med kåseri av Biskop Ernst O. Baasland med tittel“Kielland og Oftedals Stavanger-sett fra sidelinjen”Sted: Arkeologisk MuseumKl. 19.00Torsdag 25. MarsForedrag med Gunnar Skadberg med tittel“Familien Cederberg – en kontrastfylt Stavanger-familie”Sted: Stavanger MuseumKl. 19.00Onsdag 26. MaiForedrag med Torstein Jørgensen med tittel“Stavanger som kirkeby i middelalderen”Sted: Arkeologisk MuseumKl. 19.00Onsdag 25. AugustByvandring ”Fra Badedammen til Lervig”med John Gunnar Johnsen og Gunnar RoalkvamFremmøte: BekhusetKl. 18.00Onsdag 22. SeptemberKåseri av Kjell Gjerseth med tittel “Den historiske bløffen - Lindøy ”Sted: Arkeologisk museumKl. 19.00Onsdag 20. OktoberKåseri av Tor Obrestad med tittel“Alexander Kielland som redaktør og borgermester”Sted: Arkeologisk museum19.00Onsdag 24. NovemberForedrag med Hild Søby med tittel “Stavangers arkitektur”Sted: Arkeologisk museumKl. 19.00

- 4 -Den tredje Fredrik: Professor PetersenAv Reidar FrafjordFredrik Petersen (1839 - 1903)I forrige nummer av STAVANGEREN,4/2003, ble lesernet kjent med Jan Gjerdesengasjerte anmeldelse av Kåre DreyerDybdahls bemerkelsesverdige bok, Vindmøllebyggeren;beretningen om mecanicusog møllemester Friderich Petersen (1769 -1810)Sønnen Frederik (1803 - 1885) ble etterhvert den formelle og reelle lederen av fi r-maet J. A. Køhler & Co. Han hadde ogsåinteresse for arkitektur og ferdighet i åtegne. I 1833 bygget han første etappen avhovedhuset i Hillevåg, det nåværende Køhlerhuset.Her ble hans sønn, ”den tredjeFredrik”, født den 23. april 1839 etteratgrossereren sommeren 1838 var blitt giftmed en dansk enkefrue, Johanne Christine(Hanna) Zeuthen, f. Christensen (1808- 1878) .Det var et svært velstående kjøpmannshjemFredrik vokste opp i. Allerede somgutt fi kk han sin egen ridehest og seilbåt.Han var tidligere utviklet enn sine jevnaldredeog langt mer moden, og dette medførteat kameratene hadde problemer medå forstå ham, ja, de oppfattet ham somlitt underlig ! Hans ofte satiriske bemerkningerbidro også til at de trakk seg unna.Fredrik var derfor mye alene i oppvekstenog lekte helst med seg selv.Da var det godt å ha hjemmet som ettrygt ankerfeste, og her hadde Fredrik enmor med utpregete kulturinteresser. ForFredriks senere livsutvikling var det av storbetydning at han tidlig lærte å kjenne ogglede seg ved kulturverdiene. Interessen,ikke minst for det estetiske, fulgte hamgjennom hele livet og ble på forskjelligemåter bestemmende for hans senere livsgjerning.Hans far var en klok, klartenkt og energiskmann som i vesentlig grad levde ogåndet for sin forretning, og som mer ogmer kanaliserte hele sitt engasjement i fi r-maets utvikling. Fra faren er det tydelig atFredrik arvet karakteregenskaper som kraftigvilje og et intellekt med sterke tilbøyelighetertil refleksjon og kritikk, fra moreninderligheten og hjertelaget.Faren hadde naturlig nok et sterkt ønskeom at sønnen skulle gå samme veien somhan selv og etter hvert tre inn i forretningslivet.Han lot ham derfor begynne påengelsklinjen på Stavanger lærde og Realskole.Det er ikke noe som tyder på at farenpå denne tiden har hatt noen særlig religiøsinteresse, slik at han kunne øve innflytelsepå sønnen i den retningen. Trolig villehan etter farens ønske blitt en fremragendeforretningsmann i Sverige dersom ikke ensterk åndsmakt utenfra, som utgikk fra

- 6 -Faren, grosserer Petersen (1803 - 1885)få et levebrød, men også å kunne dyrkesine interesser som omfattet både fi losofiog kunst. Faren var jo meget velstående oghadde god anledning til å holde sin enestesønn i Tyskland. Imidlertid er det flere forholdsom peker i retning av at det på dennetiden hadde utviklet seg et spent forholdmellom far og sønn som også fi kk konsekvenserfor sønnens økonomi.Sommeren 1862 har Fredrik besøkt sinfar i Sverige, antakelig på hjemvei fra Berlin.Mye tyder på at det i dette møtet harfunnet sted et temmelig skarpt sammenstøtmellom far og sønn, og at faren harnektet sønnen videre understøttelse. Detsynes klart at det er omstendigheter av økonomiskart som tvinger ham til å gå opptil embetseksamen tidligere enn beregnet.Etter å ha tatt praktisk teologisk eksamengikk han foreløpig over i lærervirksomhetved Aars og Voss´skole i Kristiania. På dentiden var det ikke uvanlig at unge teologerstartet som lærere ved de høyere skoler førde siden gikk over i prestetjeneste. Denneskolen ble opprettet i 1863, så Fredrik varblant de aller første lærere ved skolen, sometter hvert fi kk stor anseelse og søkning.I oktober samme året kommer det ogsåi stand en ordning som har til følge at hanblir mer økonomisk uavhengig. Petersensenior gjør da opp med sin hustru, sine stebarnog sine egne barn. Man kjenner ikkegrunnen til dette, men tenkelig er det athan nå ønsker å stå mer ubundet av familiehensyni forhold til sin forretningsvirksomhet.Men etter familiens mening hangdet også sammen med hans Swedenborgianisme.I Sverige var nemlig grossererPetersen blitt grepet av en svermerisk farvetreligiøsitet som også medførte økonomiskeofre. Han opprettet etterhånden en hel stiftelsesom kostet mange penger. Denneformen for religiøsitet fi kk ikke noen betydningfor sønnen . Tvert imot fjernet de segenda mer fra hverandre. Forholdet mellomdem var i lang tid meget kjølig, og etter tradisjonenvar det først ved farens dødsleieat det kom i stand en slags forsoning.Ved oppgjøret i 1863 fi kk grossererenshustru de 6.000 spd. hun hadde brakt medseg ved giftermålet, og hvert av barna 2.750spd. I samme dokument fraskrev dessutensamtlige seg enhver fremtidig arvefordring.Fredrik hadde nå både en fast lønnet stillingog en del midler i bakhånd. Han kunnederfor stifte sitt eget hjem, og den 23. april1864 inngikk han ekteskap med Alida GeorgineBrun (1839 - 1909). Skjønt hun i senereår var meget sykelig, skal dette ekteskapet ihøy grad ha vært harmonisk og lykkelig.I årene fra 1868 - 72 var Fredrik Petersenuniversitetsstipendiat i teologi, en stillingsom var beregnet på yngre vitenskapsmennsom skulle videreutdanne seg i fagetsitt. En stor del av denne tiden oppholdthan seg på forskjellige læresteder i Tyskland.Stipendiatfunksjonen var imidlertidbare en gjennomgangsstilling. I 1873 utnevneshan til residerende kapellan i Skienhvor han kom til å virke i litt over 2 år.Nå kom han midt oppi menighetsarbeidi kretser hvor de teoretiske prinsippspørsmålspilte en underordnet rolle.

- 7 -De som hadde fryktet at han ville taleover hodene på folk, ble hurtig beroliget.Det viste seg at Pettersen med sin sterkesans for det formelle, også hadde evnen tilå tale enkelt og lettfattelig, slik at alle hanstilhørere kunne følge med. Han ble snartkjent som en fremragende taler som ikkebare samlet store skarer fra selve byen, menogså fra distriktet rundt omkring. Kirkenvar alltid fullstappet ved hans høymesser,og folk måtte være tidlig ute for å få seg debeste plassene.Ved Universitetet hadde man lengeønsket å få knytte til seg Fredrik Petersen,og ved kgl. res. av 6. februar 1875 ble hanutnevnt til professor i teologi. Ved Det teologiskefakultetet stod det klart at mantrengte en person som Petersen som fulgtemed i tiden, og som kunne ta opp til løsningde nye problemer som nå reiste seg.Den ”moderne vantro” nærmet seg Norgeskyster med stormskritt og stilte både kirkeog teologi overfor nye og store oppgaver.Apologetikkens tid begynte. (Apologetikk erden gren av teologien som har til oppgaveå forsvare kristendommens sannhet)Det vil falle langt utenfor rammen avdenne lille skissen å trenge dypere inn iprofessor Petersens teologiske anskuelser.Her skal bare kort nevnes at han ved sittforederag i 1880, Hvorledes bør Kirken mødeNutidens Vantro, innledet den moderneteologis hisorie i Norge. Mens andre teologerfullstendig hadde avvist alle forsøkpå å forene de nye vitenskapelige resultatereller nye politiske ideer med kristendommen,var Petersens særkjenne som apologethans vilje og evne til å se saken ogsåfra motstandernes synspunkt og å gå innpå deres argumenter.Han var også villig til å innrømme feilhos kirken og mangler i dens kristendomsforståelse.Teologien var mangelfull, menkristendommen selv behøvde ikke å lidenoen som helst avkortning, det var hansfaste overbevisning. Kirken og kulturarbeideter to sider av menneskelivet som erbestemt til gjensidig å støtte hverandre;kirken som bærer av det guddommelige,og kulturen som det rent timelige, jordiske. Begge aspekter bør bli forent til et fullt,rikt og harmonisk menneskelivSelvom professor Petersen var radikali sine synspunkter, var hans meninger ivitale trosspørsmål konservative. Han varpå mange måter en overgangsteolog somi sin levetid nøt tillit også i den konservativeleir, og som etter han var gått bort, bletatt til inntekt for begge fløyer. Etter et kortsykeleie døde han, nær 64 år gammel, den9. januar 1903.En av de mange som hadde sittet underprofessor Fredrik Pettersens kateter, IvarHolsvik, mintes mange år senere: ”Nu erjeg selv grånet i den tjeneste han var med åoppdrage meg til, men enda er hans minnefriskt og levende i mitt sinn. Jeg ser hanfor meg på kateteret i den teologiske eksamenssal;hans ranke skikkelse, hans vennligeansikt, hans gode smil som lekte ommunnen i glede, men ikke så sjelden kundefå et anstrøk av mild sarkasme, hans varmestemme som så villig bar hans klare tankerog hans gode, frigjørende ord til oss. Ellerjeg tenker på ham i privat samtale hvoren kunde få komme frem med sine spørsmålog sine vanskeligheter og få hjelp ogveiledning fra hans gode sjelesørgersinn.Hans minne har fulgt meg som en velsignelse,et solskinn i sinnet, til i dag.”

- 8 -Korsfylket –en presentasjon og etdebattinnleggAv Jan GjerdeKlargjøringer av et utgangspunktUndertegnede er ikke akademiker. Han erheller ikke journalist. Dette bidraget er ikkeen anmeldelse av biskop Baaslands bok. Detskal imidlertid vedgås at jeg i 39 år har hattinformasjon og kommunikasjon som fag, ogat jeg i deler av mitt yrkesliv har stått forskningsmiljøernær. Jeg er heller ikke ”troende”,men regner meg som kulturelt settkristen.Artikkelen reflekterer kun min personligeleseropplevelse.Lokalhistorisk litteratur – med røtter i forskningog fortellerkunst”Korsfylket – Rogalands røtter inn i vår tid”(Mosaikk Forlag 2003) er skrevet i kjærlighettil den landsdel Ernst Baasland har tjentsom biskop i fem år, en landsdel som forfatterenopplyser at han visste lite om før hankom til Stavanger. Man kommer ikke til Stavangerog Rogaland fra andre deler av Norgeeller fra utlandet, uten at man skal dit.Det fi nnes mange bokutgivelser fra desenere år som tar for seg Stavanger og Rogalandshistorie: Jeg nevner Stav anger Arkitektforeningsbanebrytende verk ”En by tarform”(Wigestrand 1999) med bergenserenog tidligere forskningsstipendiat ved HistoriskInstitutt UiB, Anders Haaland, som forfatter,og jeg nevner dr. philos Hans EyvindNæss, statsarkivar i Stavanger, som bådesom forsker og som formidler har plassertseg i fremste rekke, bl.a. med boken om”Gamle Stavanger.” Nevnes må også dr.philos og førsteamanuensis Torgrim Titlestadved Høgskolen i Stavanger. Hans forskningog bøker om Erling Skjalgsson har gittnye perspektiver både på Stavangerområdetog Norgeshistorien omkring det forrige årtusenskiftet.Denne oppregningen ville ha værtkritikkverdig om jeg ikke også hadde tattmed forskeren Torstein Jørgensen, professori kirke- og misjonshistorie ved Misjonshøgskolen,som sammen med doktor i historiefra Universitá La Sapenza i Roma, GastoneSaletnich, har forsket i Vatikanets arkiver ogpublisert boken ”Brev til Paven.” (MisjonshøgskolensForlag 1999).Denne oppregning er ikke gjort til forkleinelsefor andre lokale forskere og faghistorikeresom de senere år har publisert viktigebøker (og artikler i Museets årbok og Ætt ogHeim ) med temaer fra regionens og byenshistorie: Professorene Knut Helle og BergeFurre, byarkivar Bodil Wold Johnsen, historikerneHans Storhaug, Kristin Øye Gjerde,Gunnar Nerheim, og Bjørn S. Utne, JanHendrich Lexow - for å nevne noen av demsom jeg har inkludert i mitt ”byhistoriskebibliotek”. I tillegg til dette kommer en lang

- 9 -rekke med bøker skrevet av forfattere somikke har faghistorisk bakgrunn – men somhar levert verk som mange faghistorikere”låner fra” og tar med i sine litteraturhenvisninger.Tre bøker/verk må nevnes spesielt fordide genremessig ligger nær Baaslands bok:Journalist, seinere redaktør i VG, Vegard Slettensbok ”Fram stig Rogaland” (Stabenfeldt1943), tobindsverket ”Fra Vistehola til Ekofisk”, (Universitetsforlaget 1987). med EdgarHovland og Hans Eyvind Næss som redaktørerog ”Fra Rune til Rigg” av Hans EyvindNæss og Eli N.Aga. (Kulturkonsult 2001).Evne til å forene detaljkunnskap, oversikt ogsynteseI dette selskapet skiller biskop Ernst Baaslandsnye bok seg ut. Han har gitt oss enframstilling av Rogalands historie som spennerover en periode på mer enn 1000 år – ogmed troslivet og Kirken som den røde tråd iden omfattende veven som historien utgjør.Særlig den første delen av boken bevegerseg i en kontroversiell del av vår nasjonaleog lokale historie. Kildene er få og mangelfulle– og omdiskuterte. Og nye kilderdukker ikke opp hver dag. Derved er denforfatter som søker å formidle en bestemthistorisk utvikling, gitt den begrensning detvalgte utsnitt nødvendigvis må føre til, nødttil å bruke seg selv, sine kunnskaper og erfaringeri bred forstand som et verktøy. I dengenren Baasland har valgt, er det viktigsteikke de faglige hypoteser som kunne ha værtframsatt, men de synteser som formidles.Viktig er det også hvordan temaer hvor dethersker faglig uenighet, blir presentert. Selvehistoriefaget kan i denne sammenheng blifor snevert. Her må man hente tilfang fraandre, tilstøtende fagområder, og slik representererErnst Baasland en betydelig tilveksttil Stavanger-regionens akademiske miljø.I litteraturoversikten har han tatt med 170titler som tydelig understreker bredden itilnærmingsmåten.Det er altså denne prosessen Baaslandhar følt seg kallet til å gå inn i og å formidletil andre i tillegg til sin gjerning som biskopog kirkelig tillitsmann på en rekke andreområder. Dette gjør han på en spennendemåte. Men han har også stukket hånden inni et vepsebol. Stavanger Aftenblads anmelderhar kommet til at ”Biskopens Rogalandshistorieholder ikke”. (16.12.03), og kulturredaktørenkarakteriserer avisens behandlingav boken som ”vanlig journalistisk praksis”.(Rogalands Avis 23.12.03) . Begge er enigeom at Baasland er inkompetent i forhold tilden oppgaven han har tatt på seg. Anmelderensier at ”Han tar i bruk historien, etfag han behersker dårlig”, mens kulturredaktørenfølger opp i Stavanger Aftenblad isamme sporet den 22.12.03 med å karakterisereforfatteren som ”ufaglært” i historie.Anmelderen presterer også å hevde at forfatterensannsynligvis er ukjent med historiskmetode – forfatteren selv kan i et tilsvar den19.12.03 opplyse at han har skrevet en doktoravhandlingom emnet.Kampen om historien – en kilde til konfliktKampen om historien kan være en rå maktkamp.Det dreier seg om status og posisjoneri snevre fagmiljøer, men også om politiskegrupper og nasjoners identitet og eiendomsretttil symboler. Jeg var i Beograd isommer og fi kk oppleve dette som aldri tidligerei mitt liv.I grunnen handler Baaslands bok ogsåom dette: Kristendommens dualistiske rollei vår historie. Brutalt ble den påført ossav en bande røvekonger, men samtidig barden i seg kimen til framveksten av nye,positive aspekter ved vår kultur og det religiøseliv. Deretter reformasjonen: Først ogfremst danskekongenes tyveri av den katolskekirkes gods og gull til fi nansiering avhåpløse krigsprosjekter og til egen vinning,men også et oppgjør med utvekster i kristenlivetunder Rom. Og slik fortsetter detfram til vår tid: Biskopen formidler på en forfinet måte hvordan de unike kristelige trosogkulturverdier gradvis påvirker vårt samfunnog vår hverdag. Han formidler hvordankirkelige og kristne enkeltmennesker

- 10 -gjennom personlige ofre og genuint engasjementer med og løfter lokalsamfunn ognasjonsbyggingen. Ikke minst under svartedaudenvar det Kirken og kirkens tjeneresom bar de største ofre. De praktiserte sintro og sin etikk på et personlig nivå som vibare sjelden støter på i dag.Strukturen gir føringer og makt til forfatterenEn bok av dette omgang og med et så omfattendetidsperspektiv – med så mange ulikefagmiljøer å høste kunnskaper fra – må nødvendigvisha en stram struktur. Denne bokenhar flere slike strukturer og det gir – kanskjemer enn selve stoffet – forfatterens stempelpå framstillingen, så å si makt over stoffetsom nok kan provosere enkelte. Èn strukturer at den behandler historien stramt kronologisk,men med mange overraskende skiftfra detaljer til de større linjer, og fra utviklingeni Kirken til den generelle samfunnsutviklingen.Dernest en religions-sosiologiskstruktur, hvor han ( blant annet) grovt delerinn de epoker som boken dekker i hovedgrupper:Ærekulturen basert på ættesamfunnetsmaktstruktur og med lokale kultsteder,så fryktkulturen med rikssamlinger, svartedaudog heksebrenning som hendelser –og med borgerkrig, sentralisering og danskeveldesom viktige kulisser. Etter reformasjonengår vi inn i skyldkulturens århundrer,med pietismen som det kanskje klaresteuttrykk. Vår egen tid, f. eksempel desiste hundre år, er det ikke lett å sette merkelapperpå, men Baasland behandler temaersom vekkelseskultur, Kirken både som kulturbærerog motkultur, Kirken i en overlevelseskulturog Kirken i en sekularisert overflodskultur.Baasland lar ikke sitt personlige ståstedkomme i veien for å formidle det han oppfattersom fakta og nyanser som er blamerendebåde for Kirken og enkeltpersoner idens tjeneste. Men aldri vil man i tekstenfi nne hovmod eller det som i min pietistiskpregete barndom på 1950-tallet ble kalt for”storaktighet”. Selv i omtalen av hekseprosessenei Norge og i Stavanger gir han fordenne skribent nye perspektiver - til kunnskapog til ettertanke. Og som kontrast tilvår tids ”supermarkedsreligiøsitet”, hvor folkereligiøsitetener levende, men lite autoritetstro,får han fram at pietismen ogsåhadde sine viktige og positive sider. I dethele tatt framstår forfatteren både som intellektueltromslig, men samtidig med klar forankringi et kristent og humanistisk pregetverdisyn. Dette gjør at han i noen sammenhengerer for snill med Kirken. Kirken harbåde latt seg bruke av Makten og bruktMakten.Historiefortelling som metode.Innenfor forskningen har man et begrepsom kalles for ”kunnskapsoppsummeringer”.Dette er betegnelsen på forskningsresultatersom er samlet ( av andre enn forskerneselv) med det spesielle formål åinngå i blant annet myndighetsorganeneseller bedrifters beslutningsprosesser. Baaslandhar vært nøye med å presisere at hansbok ikke er et forskningsverk – men en formidlingav historisk kunnskap som han harfunnet det viktig å nå ut med. Ett av hansmange utgangspunkt for boken er en voksendeerkjennelse av regionhistoriens svakestilling i Norge. Dette har i særlig grad gåttut over Rogaland og Nord-Norge.I boken fi nnes det hele 309 noter, hvorav197 er rene kildehenvisninger. De øvrige erutdypninger, forklaringer av spesielle terminologier,statistikk o.a. som ikke passer inni den løpende tekst, men som kan væreav verdi for den spesielt interesserte. Forfatterenhar øst av sitt overflødighetshornav kunnskaper og ikke minst forståelse avsammenhenger i historien. Likevel har hanmåttet tåle kritikk for at ikke alle årstall erkorrekte og ikke alle er enige med ham i denbeskrivelse han gjør av historiske sammenhenger.Men han er også bevisst den problematiseringsom historiefortellingen i dette formatetinnbyr til. Hans livssyn og verdibaserteståsted som menneske må rimeligvispåvirke fortellingen. Men Baaslands har ikke

- 11 -noe problem å gjøre det tydelig hva i tekstensom er kunnskapsoppsummering sombygger på forskningsbasert og annet publisertmateriale, og hva som er hans personligetolkninger og vurderinger.Rogaland – et Kirkelig og religiøst kraftsentergjennom århundreneDet er mange før Baasland, og som han ogsåhenviser til i sin bok, som har skrevet bredtog konseptuelt om Rogalands og Stavangershistorie, herunder også regionens kirkehistorieog troshistorie. (Brøgger, Kolsrud, Erichsen,Helle, Petersen, Tveterås, Elgvin, Birkeli,Lillehammer, Lindanger, Lexow, Mølleropm.fl.) Det nye er at Stavangers biskopfi nner det nødvendig å fortelle både det lokalemiljøet, men også fagmiljøene i Norge, at herer det fortsatt mye uutforsket land å gi seg ikast med. Og det er også verdifullt at han girleseren kunnskaper om hvordan lokale utviklingstrekkfaller sammen med eller endogpåvirker og inspirerer utviklingen av det kirkeligeog religiøse liv på nasjonalt plan, slik deteksempelvis skjedde da Det Norske Misjonsselskapble stiftet i Stavanger i 1842. Sværtmye av vår kultur på dette området er hentetfra europeiske strømninger.Rogaland er uniktRogaland skiller seg fra resten av Norge påmange felt. Vi var den siste landsdel somble underlagt det første forsøket på riksdannelsepå slutten av 800-tallet, og vi havnetpå ”feil side” da Olav Haraldsson, seinereOlav den Hellige, lyktes i å undergrave denrogalandske selvstendighet fram mot slagetved Stiklestad i 1030. Rogaland var trolig denførste del av landet hvor kristendommen slorot i befolkningen. Og det gikk svært lang tidfør at det som den siste katolske biskop påStavangers bispestol kalte ” denne fordømtevantro og lutheri, som mange dessverre erforblindet av”, ble akseptert av befolkningen.Mye av dette henger nok sammen medlandsdelens beliggenhet. Den var isolert, iperioder økonomisk svak og lå med ryggentil andre maktsentra i Norge, i hvert fall ide perioder hvor makten ikke lå i Rogaland.Samtidig hadde landsdelen naturlig nærhettil landene rundt Nordsjøen og inngikk i allianser,kulturelle og økonomiske forbindelsermed maktsentra i England og Danmark.Dette ga trolig kunnskaper og impulser somvar mer eller mindre fremmede for resten avlandet.Samtidig har Rogaland i store deler avsin historie vært relativt fattig på egenprodusertematerielle ressurser. Først da sildeinnsigenebegynte i 1808, fi kk landsdelenbetydning i landets økonomiske liv. Detteble starten på en utvikling som siden harplassert Rogaland som landets nest viktigsteregion. I europeisk sammenheng og perspektivkanskje den viktigste.Det siste ord blir aldri sagt …For sin bok om Rogalands historie har biskopenmåttet tåle særdeles besk kritikk i ogfra Stavanger Aftenblad. Anmelder, kulturredaktørog desk har etter min vurdering gittet feil bilde av boken. Denne kritikk angårogså Byhistorisk Forening, Stavanger, fordiforeningens stiftelsesgrunnlag nettopp varfrustrasjon over byhistoriens stemoderligebehandling. Stavangerområdet er en smeltedigel.Mye er blitt bedre de ti siste årene,men fortsatt er det mye om å gjøre før byenshistorie er blitt et kulturelt felleseie og endel av regionens identitet. Dette er vår egenfeil og det er en lokal utfordring å gjøre noemed det.Kritikken fra Aftenbladet og avisens rollei denne saken, krever en egen analyse ogartikkel som det er for tidlig å skrive. Sisteord er ikke sagt i denne saken. La det likevelvære nevnt, at på tross av Aftenbladetsrolle i behandlingen av Baaslands bok, såer kulturredaktøren i Aftenbladet selv eneminent historieformidler, som videreføreren stolt tradisjon i avisens historie. Aftenbladetsdekning av historiske emner vil blibrukt som kilder av både faghistorikere, forskereog amatører.

- 12 -Eiganesveien 3Av Gunnar A. SkadbergDette koselige fotografi et er tatt ved Eiganesveien3 ca 1930. Sven Sjøthun het enav sjåførene i drosjebilene. Huset er bygd i1860 står det over frontdøren mot Eiganesveien.Eiganesveien 3 tilhørte opprinnelig Egenesløkke3. Denne løkken ble festet avTønnes Olsen Ullenhoug allerede i 1804.Tønnes Olsen Ullenhoug var født på Ullandhaugi 1764 som sønn av gårdbrukerekteparetOle Olsen Ullenhoug og Karen Torkildsdatter.Tønnes drev som høker og bakeri Stavanger og ble gift i 1799 med AnnaJohanna Leganger Johansdatter Butler, fødti Strandebarm i 1759 (datter av Johan GaltungButler og Kari Hansdatter Litle Fosse.)Anna døde allerede i 1830, og Tønnes dødepå Tunge i 1851.Løkken på Egenes ble da (1851) solgttil herbergerer Samuel Olsen som samtidigkjøpte et bruk på Våland fra Ullenhougsdødsbo. På Våland bygde Olsen våningshusmed seinere adresse Bernhard Hansonsgate 6. Men han levde først og fremst gjennomsin herbergerervirksomhet fra ”Hoteldu Nord” i Kongsgate 6.Etter at Olsen gikk konkurs i 1874,ble både Egenes-løkken og gårdsbruketpå Våland solgt til Peter B. Juel. Men førdenne tid må enkefru Rakel Sørbø ha kjøpt

- 13 -den tomten der Eiganesveien 3 befi nnerseg, og trolig var det hun som satte oppdet vakre huset der i 1860.Thore Thorsen Sørbø ble født på Sørbøi Høyland i 1802. Sammen med brorenGunder flyttet han til byen der han livnærteseg som snekker og bøkker mens Gunder i1824 fi kk svennebrev som garver og overtokgarveriet Lauritz Smith hadde anlagt vedBreiavatnet i 1734 (Olafskleven 4). 1 1836kjøpte de to brødrene bruk 8 på Madla, kaltSandal. Thore giftet seg i byen med RakelMaria Torsdatter Uskjo (1805-1871). Familienflyttet til Sandal, men i 1844 drog Thoretil sjøs og vendte aldri tilbake. Det er muligat Rakel flyttet til byen og bodde på Eiganesveienfra 1860 da sønnen Tobias Thorsenovertok bruk 8 på Madla. Rakel kalteseg da for Rakel Egenes, noe som betyr athun må ha bosatt seg på Egenesløkkene.1 1865 solgte i alle fall enkefru RakelSørbø sin eiendom på Eiganesveien tilOlaus Steffensen Fuglestad for 1300 spesidaler.Steffensen var født i Fredrikshald il819 og han var gift med Marte Maria (fødti Stavanger i 1828). Ekteparet hadde fi rebarn og drev handelsvirksomhet fra husnummer 370 som tilsvarer Nygate 1.Skjøtene på Egenesløkke 3 og SamuelOlsens gamle bruk på Våland gikk beggevidere til Salve Tollefsen Veen fra Bjerkreimi 1889 og så til Lars Pedersen Krågedali 1890, men ifølge panteregisteret for Stavangervar det barna til skipper Ole Larsen(født i Skudesnes i 1857), Dorthea (født1859), Laura Olena Elisabeth (lærerinne,født 1861), Andreas Robertsen (kontortist,født 1865), Johanne Margrethe (født 1870)og Ole Johannes (født 1875) som bodde iEiganesveien 3 i 1885. 11890 fi kk de overtahuset for 6000 kroner.Søsknene solgte huset til Peter O. Gunvaldsenfor 9500 kroner. Etter at Gunvaldsengikk konkurs i 1918 overtok StavangerPrivatbank eiendommen. Men også dennebanken gikk overende etter første verdenskrig,og i 1920 fi nner vi doktor Wilhelm Bøefra Egersund og hans familie i dette huset.Etter andre verdenskrig praktiserte DagnyFougner Pedersen som lege i Eiganesveien3.

- 14 -HAVNENAv Anders Bærheim.Sjøverts gikk alltid Stavangers vei ut tilomverdenen. Havnen - dens beliggenhetfrem til storhavet, men godt beskyttet varvel den avgjørende faktor da fylkets maktog kultursentrum i 1000 årenes hårde krisetidblev flyttet fra Sola til Stavanger.Op fra austre og vestre våg [Østervåg-Vågen] har de første gårdene ligget. Valbergjetsom utkikspunkt kanskje forsvarsverkfor disse.På høidedraget hvor de krokete smalegatene ennu skiller mellem kvartalene igamlebyen stod engang steinen som StavangerMuseum nu gjemmer.Høi og rank stod den mot himmelblånet,og runene som kan læses idag

- 15 -Holmens almending og ”Søilå”. 1860 årene.forteller at Ketil reiste den over sin koneJorun Uthorms Datter. StavangermannenKetil må ha hatt stor makt og estetisk sanssom kunde reise denne vakre steinen. Vedsundet i ly bak holmen lå vel naustet medvinterhi for skibet hans. En blå vårdag stodhan seil ut vågen med last av skinn oghjemlig vare til far mannsferd i aust ellervestervei. Senhøstes sløret han igjen innfjorden om Tunge med fremmed last - nyeinntrykk og tanker fra folk og forhold derute.Ketils vei blev Stavangernes vei ut tilomverdenen og til den vesentligste livbergingfor sig og sine.År skiftet og århundreder med. Nausteneforsvandt og brygger kom i stedet.Små brygger og store. Navn fi kk de eftergården eller mannen som eiet dem. Frabispens ved bygrensen i austre til Olavsklostrets[Svendsebryggen] ved bekken ivestre våg.Seilskutene ankrer på Vågen. Seil beslåsog korn skifter med sild i rummene. Deter travle dager på Stav anger havn og skibsverver.Det gir arbeide og penger så detskin ner fra rutene i alle de små hjemmene.Vågen 1880 årene.

- 16 -Strandsiden før kaien kom.Mellem bryggene kommer sjøhuseneop - fler og fler, større og større ettersomårene går og skutenes ton nasje øker. Påbrygger og sjøhusmurer får havnevesenetsine «festigheter» hvor seilskutene leggerop for vinteren - til sine tider så stengendetett at sjøhuseierne inngir klage, men havnekassenfår sine inntekter til å møte nyestore krav med som de kommende år stiller.Det er fullriggernes, ostindiafarernestid.Men tideskiftet er inne. En dag kommeren fremmed ny skibstype skum mende innovermel lem Tjuvholmen og Kalhammarlandet.Uten seil, men med larm og svartrøik over farkosten. Den ankrer op på vanligvis utfor «Søilå». Snart viser det sig attil den nye skibs typen hører en ny bryggetype.Damp skibene kommer. Stavangerhavn må legges om. Den får sin første kai.40 alen lang blir den og koster omkring1000 specie daler. Tradisjonen tro leggesden i umiddelbar nærhet av støen hvorengang Ketils naust stod i ly av holmen.Denne eksisterer ikke mer som holme.Den er blitt bydelen Holmen. Sundet erutfylt, gater er lagt og batteriet «Skandsen»kan få sitt krutt transportert ut pr. hestog kjerre. Snart skulde de gamle kanonenederute ha løst sine siste skudd. Dynamit-Tideskiftet er inne.Den første kaien. ”Søilå” på Holmen

- 17 -ten nivellerer bort de foreldede forsvarsverkeneog kanonene settes på kant som fortøiningspeleri nye kaimurer.Stavanger sikre - lett tilgjengelige - sentraltbeliggende havn trekker stadig nyedampskibslinjer til sig. Som naturlig konsekvenskommer nye kailinjer. De strekkeshundreder av meter hele strandlinjen rundt.Foran sjøhusene som tidligere speilet dehøie vindeloftene i den rene klare sjøenog hvor føre båtene losset og lastet, går nutungtrafi kken med jernbane og bil.Stavanger havn har en dobbel front utadde store oversjøiske forbindelser innoverrutene på Ryfylkefj ordene. De får beggesine egne kaier som efterhånden optari sig de gamle bryggeplassene: Kranen -Knudsebryggen - Butlerbryggen – Dahlebryggen- Svendsebryggen – Torvehryggen– Byfogdbryggen - Stadshauptmann Hansensbrygge -Felthus almendingen -Skidenhal- Holmens almending- Stenbryggen- Houebryggen-Bredalmendingen - Laksebryggenog Bispebryggen.2000 meter moderne kaimur binde demsammen og 30 fots dybde gir vann nokfor Atlanterhavslineren og motorracerenfra Stillehavskysten. Ca. 6 millioner kronerligger i Stavanger kaier.Som perler på snor lå engang bryggenesjølinjen rundt. Hver med sin lille stumphistorie, sin tradisjon fra florisante tider,da seil blev satt og anker heist - og frastille solblanke dager når guttene fra strøketomkring sad på bryggå å fi ska stinta.På Fiskepiren kl. 6 om morgenen. Brislingenkommer.Olivenolje på kaien.Stintefi ske på Skagenkaien.

- 18 -Formidling av lokalhistorie er ikke viktig og derforikke noe offentlig anliggende.Av Gunnar A. SkadbergAlan Bullock forteller i sin store Stalinbiografiat den sovjetiske tyrannen sørgetfor å eliminere landsbyenes fortellere slikat lokalmiljøenes legender og historier blefjernet en gang for alle. Skulle fortidenviskes fra menneskenes sinn, måtte kulturbærerneskaffes av veien. Slik ønsket Stalinå bryte lokalsamfunnet ned fra innsiden.I romanen ”Unntakstilstander” skriverden sør-afrikanske forfatteren André Brink:”I begynnelsen var ordet, vi har det fortsatthos oss. Det er kanskje det siste tegnet påverdighet. Vi må fortelle historier, for det erdet vi blir skapt av.”I boka ”Kulturbærende fortellinger, barnog skole” hevder Ruth Danielsen at ”det ergjennom fortellingene at barna lærer kulturensverdier” og etter hvert blir seg sinidentitet bevisst.Og i boka ”Om å fortelle fortiden” skriverJan Bjarne Bø” ved Høyskolen i Stavanger:”Fortellingen er ikke bare et redskapelevene kan bruke for å takle nye problemstillingeri undervisningen og ellers. Denenkelte elev kan også styrke og utvikle sinidentitet ved å skape fortellinger om segselv og sin rolle i verden.”Alfred Hauge samler essensen av sittforfatterskap i uttalelsen om at dette forfatterskapeter gjennomsyret av ”gleda vedå eksistera innafor ei avgrensing som gjerein medviten om identitet.”Jeg skriver og forteller mine historier forå skape mening til mitt liv – og kanskjetil mine elevers. Vi lever alle i spenningenmellom håpet om mening og frykten for atden eneste meningen med livet er at detikke er noen mening. I mitt liv har den historiskefortellingen alltid skapt mening tiløyeblikket.Mitt barndomsland var fullt av historiersom spente over et vidt register av sjangereog tidsepoker. Jeg husker farfar fortalteat han hadde snakket med en mann somhadde deltatt i Napoleonskrigene. Plutseligkom den vesle franskmannen faretruendenær gutten som lyttet. Avstanden i tidføltes med ett som eliminert.Jeg lyttet til de gamle med hørsel, fantasiog følelser – slik de hadde lyttet til sineeldre som igjen hadde lyttet til sine forfedreog -mødre – med alle sanser åpne. Fortellingenesatte meg inn i den store sammenhengen.Jeg ble klar over meg selv ogmin egen identitet som noe enestående iuniverset og skjønte at min tid i verdenkom til å bli kort, men at jeg hadde værtusedvanlig heldig med oppholdssted! Fortellingengjorde meg også gradvis bevisstpå at jeg var sentrum i mitt eget ufatteligeunivers.Som voksen er jeg betatt av hvilken skattjeg har fått i gave av mine formødre og forfedre,og jeg har en hardnakket visjon omå få lov til å bringe fortellingen om oss selvvidere til nye generasjoner rogalendinger.For hver ny generasjon har behov for å fåfortalt historien tilpasset sin tid.

- 19 -Som ung og fersk lærer omkring 1970oppdaget jeg at mine høresvake elever påAuglend skole syntes det var morsomt å slåfølge med læreren til lokaliteter omkringskolen, for å se og lære om hendelser somhadde funnet sted der fordum. Jeg forstodat de syntes at dette var kjekkere enn å sitteinne i klasserommet å lese i læreboka. Åkonkretisere historien var selvsagt viktig formine språkfattige elever, men også blanthørende elever fant jeg den samme følelsenav å oppdage noe om seg selv i møtemed den ”nære” historien”.Denne innsikt skapte i meg en visjonom å samle lokalhistorisk stoff fra helebyen, strukturere og redigere det til brukfor mine kolleger i skolen. Jeg bukte myefritid og ferier på dette arbeidet de neste25 årene, og jeg valgte å organisere stoffetinnenfor 25 geografi ske områder. Jeg tilbødmine 3000 maskinskrevne sider til skoleverketslik at mine kolleger deretter skullekunne gå til skolens lokalhistoriske bibliotekog ta ut det stoffet han/hun hadde brukfor om Skagen, Rådstuen, Breiavatnet, Kirkegaten,Prostebakken, Nedre Strandgate9, Bjelland, Alexander og Kitty Kielland,Corneles Cruys, Mette Christine Zetlitz osv.osv. Jeg ble særlig inspirert til å arbeidevidere med mitt prosjekt etter at undervisningi lokalmiljøet kom så sterkt inn i læreplanenefor skolen fra og med planen fra1974.De ambisiøse læreplanene som har værtprodusert på løpende bånd av ulike regjeringeretter planen fra 1974, samsvarer ikkemed økonomien i de kommuner som ersatt til å sette planene ut i livet. Jeg har i allefall ikke vært i stand til å fi nne noe mottakerapparatfor mine lokalhistoriske skriverierverken innen byens skole- eller kulturetater.Situasjonen fortoner seg noe absurd. Mineoverordnede oppfordrer meg til å arbeidefor å gjøre mine elever kjent i sine nærmiljø,men i det øyeblikket jeg framskafferslikt stoff til bruk for mine kolleger og våreelever, leter jeg forgjeves etter interessenterblant mine overordnede i Stavangerkommune. Mens kommunaldirektøren forskole og barnehage lot være å svare på mitttilbud om å lage bøker à la ”Madla i fortid”for alle bydelene i Stavanger, svarer kultursjefenpå mine henvendelser enten medavsalg på søknadene eller med å tilby støtteoppkjøpav ferdige bøker. Tror han at jeggambler med private pengemidler for å fågitt ut lokalhistorisk materiale som tilfredsstillerkravene læreplanene stiller til kommunaleskole- og kulturetater? Og er detvirkelig meningen at markedskreftene somskal styre om slikt stoff blir publisert? Hvorblir det i så fall av den manglende dyrkingenav våre helter som kultursjef og ordførersnakket om i et intervju med ”RogalandsAvis” for et par år siden? Hvem skalgjøre våre elever kjent med ”helter” somPeder Severin Krøyer, Lars Larsen Geilane,Børge Olsen-Hagen og Gustava Blom Kiellandhvis ikke våre myndigheter føler noeansvar i forhold til publisering av nytt stoffom disse personene?Jeg føler meg som et gammeldags bybudsom høflig følger metallskiltets oppfordringom å bruke bakdøra, der jeg med lua ineven tilbyr mine varer til kommunale- ogfylkeskommunale representanter, men bliravvist med produktene med mindre jegbetaler for at varene skal tas imot – varerdisse personer er ansatt for å formidlevidere til barn og unge i denne byen ogdette fylket! Her får de varene på et sølvfat,men de avsetter ikke tid til å se nærmerepå dem en gang! En saksbehandlermed etternavnet Reilstad avviser en søknadom å få publisere nytt stoff om Norgesførste utvandring til Amerika, der bygdasom bærer hans etternavn står i sentrum.Begrunnelsen for avslaget er at stoffet blirfor perifert! Har han ikke hørt om en mannsom heter Karsten Alnæs – som nettopptar utgangspunkt i mikrokosmos for å fortellenoe viktig om det generelle og universelle?Er det rart jeg føler meg på feilklode?Mange lokalhistorikere før meg har møttveggen i sine forsøk på å få publisert verdi-

- 20 -fullt, historisk materiale. Gottfred Borghammer,Sigurd Rygh og Per Asbjørn Holst vedHøyskolen i Rogaland hadde og har ogsåutarbeidet verdifullt lokalhistorisk materialesom ikke kommer offentligheten i hendepå grunn av manglende økonomisk støtte.Martin Nag går sine egne krongleteveier for å få ut sitt materiale. EkteparetAlsvik på Madla, Torgrim Titlestad, JohnGunnar Johnsen, Gunnar Roalkvam, IngeBø og andre har måttet etablere sine egneforlag for å få publisert det skattkammeretav ånd til berikelse av lokalmiljøet de harskapt i seinere år. En nylig utkommet forskningsrapportkonkluderer da også medat Stavanger har lite å ”brese” seg av nårdet gjelder satsing på kultur. Når får vi ensamlet historiebeskrivelse av byen vår? SkalStavanger bli den siste kommunen i fylketsom gir ut sin gard og ætt? Vi manglernemlig et slikt bokverk for tidligere Hetlandkommune, Egenesløkkene og Storhaugmarken.Stavanger er havnet i bakevjanår det gjelder å ta vare på sin egen historie.Jeg har nettopp hatt gleden av å få ihende boka ”Vindmøllebyggeren” av KåreDreyer Dybdahl. Boka er utgitt post mortemav Dreyer Dybdahls familie som har bruktsine oppsparte pengemidler for å ære enkjær familiefar og i respekt for det arbeidethan utførte con amore til den byen han varså glad i. Boka som er formet i romanformgir et morsomt og lærerikt bilde av Stavangeri første del av 1800-tallet – en pedagogverdig! Dreyer Dybdahl var ikke i stand tilå få publisert sitt verdifulle materiale grunnetmanglende mottakerapparat for slikepublikasjoner i Stavanger og grunnet manglendeevne til å prioritere det vesentligefra det uvesentlige blant folk som er betaltfor å skille klinten fra hveten innen kultursektoreni byen vår. Grunnet manglendeinteresse fra offentlige etater fi kk DreyerDybdahl derfor aldri oppleve å få se sittspenstige produkt på trykk. Vi kan føye tilat der fi ns nok et spennende manus etterDreyer Dybdahl som han har kalt ”Frihetenespris” og som gir et levende og godtdokumentert bilde av Stavanger i siste halvdelav 1600-tallet, der hører og hospitalsforstanderDaniel Trebonius står sentralt –han som sørget for at gjemmeleken i Stavangerog omegn ble kalt for å leke Treboniusfra 1682 til 1952!I et intervju med Halvor Sivertsen iRogalands Avis 29. desember 1973 uttaltetegneren og lokalhistorikeren Gunnar Warebergdette i forbindelse med sin 85-års dag:”Stavanger kommune har gitt ut noen bøkerom Stavangers historie. Andre er gitt ut mereller mindre privat på forretningsmessig basis.Ellers er det en mengde personer som samlerinn opplysninger av ren samlerinteresse. MenStavanger ligger langt tilbake for blant annetBergen by. Der har de ansatt en spesiell mannsom bare har som oppgave å samle inn altdet han kan klare å oppspore av bilder og stofffra Bergen og byens innbyggere med opplysningerav interesse for ettertiden. Det bør ogsåStavanger få. Men det må skje snart, ellersblir det for sent.” Vi kan føye til at vi vet atflere andre norske byer har ansatt egne kulturformidlerefor å bringe fortellingene oghistoriene fra lokalmiljøet videre til skoleelever.Det er 30 år siden Gunnar Wareberguttalte ovenstående. I mellomtiden er detblitt for sent, for både han og flere andre uerstatteligelokalhistoriske tuntrær er borte,og ingen offentlig instans har til denne tidtatt opp Warebergs utfordrende hanske.Vi kan alltids stille spørsmålstegn vedom våre politikere prioriterer rett når desatser stort på prestisjepregede prosjektersom Gormleys jernfi gurer og europeisk kulturbyprosjekt,nytt musikksenter, nytt fotballstadionog når de takker nei til tre millionerkroner for å gjenreise Kiellands husved Breiavatnet. Etter å ha sett hva MichaelNygård og hans fremragende arbeidere harfått til med hovedhuset på Köhler-anleggetder bare rammene stod igjen av det opprinnelighuset, er i alle fall jeg overbevistom at våre politikere gjorde en kjempetabbeda de takket nei til kulturkroner i mil-

- 22 -Fra idyll til slumAv Reidar FrafjordEtter storbrannen i bystrøkene Østervåg,Bakken og Holmen i mars 1860 ble det nedsatten gatenavnskommisjon som haddesom mandat å gå gjennom samtlige gateløpi byen vår. Oversikten fra 1861 tar forseg 112 navn og starter med Løkkeveiensom nr. 1: ”Dette Navn foreslaaes for denlange Veistrækning. som gaar fra StadtshauptmandHansons Port (ved Olufsro) i Sandvigenog indover i sydlig Retning forbi Veiskilletved Hannesdal eller Sjævelandsstykket,og nedad til Stavanger Bys GrændsesteeneFamilieidyll i Løkkeveien 54. Bakerst tre kvinner fra venstre: Christiane Marie Eckhoff, død 1893, MathildeA. Eckhoff, f. 1871 ( den ene av Stavangers første, kvinnelige artianere), og Johanne W. Eckhoff.Foran fra venstre: Overlærer Wilhelm A. Eckhoff, f. 1832, hans hustruIngeborg Laura Eckhoff, Else Marie Eckhoff, f. 1865, Christine Margrethe Eckhoff (overlærerens søster)og telegrafbestyrer Adam Lund.

- 23 -ved Bispeladegaard. Veien stryger langsmeden heel Deel af de Byen tilhørende saakaldte”Stykke”, der dog ogsaa her i Byen i detoffi cielle Sprog fører navn af ”Løkker”. Hidindtilhar denne Vei gaaet under løse og ubekvemmeNavne saasom: Veien paa Egenæs -Egenæs - Tverveien.I sin lille bok fra 1996, ”Gatenavn påVestre platå”, karakteriserte Jan Gjerde Løkkeveiensom vår første ”ringvei”, en ettermin mening dekkende betegnelse på engate som fortsatt har overordnet funksjonsom forbindelseslinje mellom byens nordligeog sydlige områder.I dag passerer over 20.000 biler gjennomdenne gaten hvert eneste døgn, ogantallet i de kommende årene vil nok ikkeakkurat vise noen nedgang ! Den fordumshandle - og kulturgaten er kort sagt i ferdmed å bli kvalt av trafi kkstøy og eksos, ogflere hus fi kk etter hvert preg av slum !Det mest grelle eksempelet på forfallet iLøkkeveien fant vi i nr. 54. Ta først en titt påLøkkeveien 54 sett fra gårdsplassen ved årsskiftet ,2003/2004den avdempete atmosfæren som hersket idagligstuen i Kongsgårdlærer W.A.Eckhoffsbolig tidlig på 1890 - tallet, hvor trafi kkstøyog forurensning ennå var en utopisk virkelighet.Kast så et blikk på husets eksteriør,baksiden mot gårdsplassen og fremsidenmot Løkkeveien, slik det fortonte seg vedårsskiftet 2003/2004. Det var forløpt fleregenerasjoner siden bygningen huset en helfamilie; en rekke butikkeiere hadde i årenesløp drevet forretningsvirksomhet her.Boligen som ble oppført ca. 1870, blerevet rundt 20. januar i år, og kommunenhar gitt tillatelse til et nybygg i fi re etasjer..Byantikvaren hadde ikke noen merknadertil at huset ble sanert; man viste blantannet til at bygningen var i svært dårlig forfatning.Er det imidlertid slik at man gjennomflere år kan la eldre, i utgangspunktet

- 24 -Eckhoff - huset, Løkkeveien 54, like før huset ble revet.Løkkeveien 54, etter rivingen, (Bethel i bakgrunnen)

- 25 -kulturhistoriske bygninger forfalle, for deretterå omgå reguleringsplaner ? Det kanogså nevnes at forfatteren av Stavangersangen,adjunkt Salve A. Haugland, var leieboerher hos sin kollega fra 1870 til 1873.En annen bygning i dette gateløpet, nr.88, var den aller første eiendommen somble oppført på vestsiden av Løkkeveien i1852, da utparselleringen av Thomsehagentok til for litt over 150 år siden. Jeg stillerspørsmålet: Hvordan kan politikere, byråkrateri Stavanger Kommune og ikke minstpersonene i nabolaget, godta et slikt sjenerendeelement i kulturbyens travle gatebildeuten å reagere ? (Bemerk ellers hvor vedlikeholdt”Westlyhuset” til høyre på bildet er,hjørnehuset av Løkkeveien/Stokkaveien.)Løkkeveien 88, eiendommen som først ble bebyggeti Thomsehagen i 1852.

- 26 -Hvem var Endre Nilsen Vaaland?Av Gunnar A. SkadbergJulen 2003 gledet jeg meg over tonye tilvekster til Stavangers lokalhistoriskebibliotek, Kåre Dreyer Dybdahls ”Vindmøllebyggeren”og ”Med havet som siktemål”,historien om Stavanger sjøfartsskole.I sistnevnte bok fortelles det innledningsvisom etableringen av sjømannsskoleni Stavanger i 1853, der den nye skolenmåtte konkurrere med private navigasjonslærereom de vordende skipsoffi serers oppmerksomhetog interesse. Som den fremsteav disse privatlærerne nevnes skomakermesterEndre Nilsen Vaaland som denmest søkte. (Kvekerhøvding Elias Tastadhørte også til byens dyktige navigasjonslærere).”Det er ukjent hvilken bakgrunn Vaalandhar hatt” skrives det side 18 i boka.Det kan derfor kanskje være av interesseå vite hvem denne skomakermesteren ogframifrå navigasjonslæreren var?Endre Nilsen Vaaland ble født 24. september1801 på en husmannsplass i skråningenopp mot Vålandshaugen vest fordagens Rogalandsgate. Våland lå på dennetiden under Peder Klows Bispeladegård, ogdet var av kaptein Klow, Endres far, NilsEndresen Riska, hadde fått bygsle jord påVåland av. Fra 1809 var det lensmann IvarSvenson Oftedal som overtok Bispeladegårdenfram til 1836 da han flyttet til NedreMadla med sin familie. Kjennskapet tilfamilien Oftedal skulle seinere bli til nyttefor menneskene på husmannsplassen, skalvi se.Endres foreldre Nils Endresen Riska(1773-1837) og Anna Svensdatter Fotlandfra Time fi kk i 1798 bygsle ca 50 dekarjord av Peder Klow på Våland. Besteforeldrenetil Nils kom fra Tasta, men fra1680-tallet fi kk de bygsle jord av stavangerborgerneJørgen Thommesen og JohanPrael på Riska. Navigasjonslæreren i Stavangerpå 1850-tallet hadde således kunjordbrukere som forfedre, men han haddeen eldre bror, Svend, som var født på Riska i1795, men som hadde vokst opp på Våland,som ble skipperborger i Stavanger fra 1828.I 1831 ble Svend gift med Marie PausldatterHinna. Ekteparet bodde til leie hos skipperRisa i Nedre Strandgate 52 mens Svendbl.a. førte skuta ”Caroline” for Jacob Kielland& Søn” (1840-1856) og Helliesen &Co´s galeas ”Haabets Anker” (1856-1862).I 1845 utnyttet Svend sitt bekjentskapmed lensmann i Goa, Ivar Svenson Oftedalsfamilie på Nedre Madla, og av lensmannenssønn, Jonas, fi kk han kjøpe brukenummer 7, ”Raunevodl” på Madla samt etstykke av kjøpmann Johan Erik Nyman påStokka, som gjennom kona Ingeborg Oftedalhadde arvet et stykke etter svigerfarenpå Madla, og på Malda bodde Svendsfamilie fra 1846 mens han selv fartet videom i verden som skipper på stavangersku-

- 27 -ter. Svend og Marie fi kk flere sønner somutdannet seg til skipsoffi serer blant annetmed farbror Endre som navigasjonslærer.Om sjømannsfamilien på Madla har jegskrevet i boka ”Madla i fortid”.Om Endre selv drog til sjøs, vet vi ikke(han står ikke oppført i sjømannsrullenefor Stavanger), men han fi kk i alle fall enbror og fi re nevøer som ble skippere påstavangerskuter, så det må ha vært snakkom mye sjømannskap og skipsfart i dennefamilien. Endres yngste bror, Erik (født i1804), bosatte seg for øvrig som farger iForstaden ved utløpet av Skolebekken.Endre fi kk ansettelse som skomakerlærling.2. april 1827 fi kk 26-åringen sitt borgerbrevsom skomakermester i Stavanger. 25.mai samme år giftet han seg med RachelRasmussdatter Haarr (1804-1883) datter av”consumptionsbetjent” Rasmus RasmussenHaarr og Johanna Marie DiderichsdatterBass. Haarr hadde gjort tjeneste hosOle Smith Ploug i sin ungdom, før han bletollfunksjonær. Han døde allerede i 1809,og da kona døde i mars 1827, kom det fart igifteplanene til Endre og Rachel som deretterovertok Rachels barndomshjem i Kirkegate9.Endre etablerte sitt skomakerverkstedi dette huset. På sørsiden (7) og nordsiden(11) lå baker Peder Enochsen SvalestadEgenæs sine to sentrumseiendommer, og ivest hadde ekteparet Vaaland madam IngerJorine Jespersens hotell som nabo ved hjørnetmot bakken som seinere skulle kallesProstebakken. I 1842 skulle Kirkegaten utvidesved dette hjørnet. Referatene fra bystyreforhandlingenenevner den smale ”Kuk”ved dette hjørnet, men vi får håpe at deter snakk om en ”huk” – altså et hukkeller bøy i veien, for gaten var bare 2,5meter bred ved nedløpet mot Skagen, ogi 1842 bestemte bystyret at gatebreddenskulle dobles ved Nilsens skomakerverksted.Referatene forteller for øvrig også atEgenæs´ hus på nordsiden av Vaaland (idag Rolfsen og Vanessa) nettopp var brentned.Tegningen av Gunnar Wareberg, etter et fotografifra 1865, ser vi fogd Holms hus og Sømandsskolenfra torgsiden.I 1848 sa Nilsen Vaaland opp sitt borgerbrevsom skomaker og erstattet det med etnytt som handelsborger. Vaaland var ogsåpolitisk engasjert, og han var medlem avbystyret og formannskapet i årene fra 1851og til et stykke ut på 1860-tallet. Han varogså medlem i fattigkommisjonen i 1859.I 1860 satt han i reguleringskommisjonensom ble oppnevnt etter Storabra´en 13.mars 1860. Og han var på vegne av dennekommisjonen med på å måle opp nyetomter, bl.a. for Ole Knudsen på Idsøstykket(Nytorget) i 1861.Endre Nilsen Vaaland var altså en megetrespektert og begavet skomakermester,handelsmann og samfunnsborger. Det vargjennom selvstudier han hadde ervervetsine omfattende kunnskaper innen navigasjonog mattematikk. Siden han var utstyrtmed pedagogisk talent og teft var han enskattet privatlærer innen navigasjon blantbyens framtidige styrmenn og skippere,og da Stavanger sjømannskole var ett årgammel i 1854, ble Endre Nilsen ansattsom andrelærer i navigasjon ved skolenmed 30 spesidaler i lønn per måned. NilsenVåland søkte om å bli førstelærer i navigasjonallerede da skolen ble opprettet i

- 28 -1853, men skipskaptein Carl Hugo Askengreenble foretrukket til denne oppgaven.Året ette søkte Vaaland om den nyopprettedeandrelærestillingen ved skolen mot athan tok med seg sine 18 privatelever over iden nye Sjømannsskolen.Dette ble godtatt av bystyret, og han fi kkstillingen samtidig som amtmannssønnenLauritz Carl Aas ble ansatt som lærer i sjørett,vekselrett, kontraktlære og rettskriving10 timer per uke. Fire år seinere satte Aasopp Malde Teglværk ved Hafrsfjorden.Vaaland fi kk kort vei til arbeid, for fra1853 til –55 holdt sjømannsskolen til i leidelokaler i Urgate 2, noen meter vest forVaalands bolig, men i løpet av 1855 flyttetskolen til nye lokaler i Nedre Strandgate21, et hus som da tilhørte stadshauptmannOle Helliesen. Fra 1857 til 1893 holdt sjømannsskolentil i det såkalte fogd Holmshus (”Vaaningshus 446”) ved dagens Torgtrapper.Det blir hevdet at Vaaland var så populærsom navigasjonslærer at han represen-Urgaten 2 ved BrattegaDa skipsreder og handelsmann Jan Kielland gikk konkurs under Napoleonskrigene i 1800, fi kk han jobbensom byens postmester fra 1808 og fram til sin død i 1813. Da ble denne stillingen overtatt av hans enkeAnna Dorothea Kruse som fra 1815 hadde sitt postkontor i Urgate 2 fram til sin død i 1847 da sønnenCaspar Kruse Kielland overtok – fram til han døde i 1852. Kruse Kielland hadde da vært morens høyrehånd og fungert som postfullmektig fra 1822. De to siste årene av sitt liv fl yttet han postkontoret opp ihuset til fogd Søren Daniel Schiøtz i Laugmannsgate 2.1.april 1850 kjøpte Stavanger Sparekasse postmester Kiellands hus for 2300 spesidaler. I 1881 ble husetsolgt videre til Stavanger Sparebank som hadde sin utlånsavdeling her. Det ble lagt inn gassbluss i huset i1863. Venterommet ble en tid nyttet som leseværelse for Arbeidernes understøttelsesforening.Sparebanken gikk konkurs i 1889. Innbruddstyven Ole Høiland fortalte at han hadde gravd ned en størrepengesum i bakken ved det gamle posthuset, noe som lokket mang en stavangerungdom til å grave iBrattebakken.Sjømannsskolen fi kk leie lokaler i dette huset fra oppstarten i 1853 til 1855. Deretter fi kk skolen leie lokalerhos statshauptmann Ole Helliesen i Nedre Strandgate 21 fram til 1857.

- 29 -Området omkring domkirkeplassen på 1860 tallet.Til venstre på tegningen av Gunnar Wareberg, ligger br. nr. 446 på Torget – et hus som hadde tilhørtkjøpmann Tarald Bahr før fogd Holm kjøpte det. I dette huskomplekset ble Alexander L. Kiellands mor,Christiane Lange, født i 3. april 1820, to år etter at hennes familie ble leieboere der ved sin ankomsttil byen da faren, Alexander Lange, ble tilsatt som residerende kapellan i Stavanger Domkirke. I 1852kom huset for salg, og kommunen kjøpte det og leide det ut til Sømandsskolen fra 1857. Politikammeretfi kk også plass i den delen av bygningskomplekset som vendte mot Domkirken. Mellom Sømandsskolenog politikammeret lå Sprøitehuset hvor byens brannsprøyte ble oppbevart. Det var i andre etasje iSprøitehuset tegnelærer Bernhard Hanson hadde leilighet og tegneskole, der blant annet Kitty Kiellandog Lars Hertervig var elever. Siden ble disse værelsene nyttet som vaksinasjonslokaler og vaktrom forlyktetenneren.I referat fra Stavanger Bystyres Forhandlinger for 19. februar 1857 kan vi lese: ”Den Committe hvem detved Repesæntantbeslutning af 17. Decbr. f. A. blev overdraget at iværksette Opførelse af en Bygning tilSømannsskolen, har ved Indberetning af 9. Ds. meddelt, at en Bygning, der inneholdt 8 større Værelser tilSkolelocale foruden en passende Beboelsesleilighed for Førstelæreren [Carl Hugo Askenbeerg], maatte haveen Længde fra 32 til 35 Alen, 18 Alen Bredde og 2 Etager, og at den vilde løselig beregnet koste mindst4500 á 5000 Spd. at opføre. Samtidig med denne Indberetning har Formandskabet modtaget Tilbud fraDhrr. Søren Berner, Buch, J. Middelthon, Henrik Svendsen, der ifølge Kjøbekontrakt af 16. f. Md. ereEiere af Foged Holms Huus her i Byen om at Commun indtræder i deres Kjøb og overtager Eiendommenfor Byens Regning imod at betale 5500 Spd. Kjøbesum og at indrømme Sømandsskolen det fornødneLocale, hvormed Beslutning af 17. Decbr. f. A. igjen maatte opgives.” Og slik ble det altså, og i dette husetholdt Sjømannsskolen til fram til 1893 da huset ble revet. Sjømannsskolen fl yttet da til Fred. Hansens husSkagen 18, hvor den var fram til 1909.

- 30 -Nedre Strandgate 21.Skagen.terte en fare for at den nye sjømannsskolenmåtte legges ned. Alternativet var åansette Vaaland som andrelærer. Referatenefra Bystyret viser i alle fall at det varVaaland som søkte jobb både som førsteogandrelærer i navigasjon ved den nyopprettedeskolen henholdsvis i 1853 og 1854. I1856 fi kk Vaaland 200 spesidaler i årslønn,men i 1857 fi kk han samme sum for ethalvt års kursus, men han måtte da loveå avstå fra å drive privat undervisning inavigasjon ved siden av. I 1858 var lønnensteget til 300 spesies for åtte månedersundervisning. Samtidig overtok Erik SvendsenGabrielsen som førstelærer i navigasjonetter Askengreen som døde i 1857 bare30 år gammel.Gabrielsen var født i Stavanger i 1831som sønn av grosserer Lars Gabrielsen ogMartha Svendsen (datter av skipsreder ogkjøpmann Erik Svendsen og Oline LarsdatterAarsvold). Erik Svendsen Gabrielsen vargift med Caroline Bergithe Helliesen (datterav grosserer Knud Helliesen og IngeborgFurre.) Erik Svendsen Gabrielsen var skipskapteinfør han ble bestyrer ved Sjømannssskoleni Stavanger. Han døde i 1900.I 1859 underviste også fattigforstanderOle Omdahl ved Sjømannsskolen i kubikkogvekselregning mens seminarist SvenOftedal (far til presten Lars Oftedal) undervistei rettskriving. I 1859 hadde skolenhele 133 elever. Dette året ble SvendsenGabrielsen sendt til København for å bedresin kompetanse innen navigasjon. Hangikk da opp til høyere navigasjonseksamenetter å ha fått undervisning av kapteinTuxen (sønn av sjøkaptein Peder MandrupTuxen som hadde i vært i Stavangeri forbindelse med oppbyggingen av etnorsk kystforsvar under krigen mot England1807-1814).Kaptein Julius Olsen (født 1848), somdrog til sjøs første gang i 1862, forteller følgendeom Endre Nilsen Vaaland:”Han drev sitt skomakerverksted samtidigmed navigasjonsskolen. Skolen var ien stue og verkstedet i et lite kammersved siden av. Huset var nærværende til S.Leversens hus på hjørnet av Arneagerenog Kirkegaten. Når guttene kom med sinearbeider brukte han å legge skjærebrettetpå knerene og rettet oppgavene. Satt hanog skar på brettet, tømte han det bare og ladet så omvendt på knerene når oppgaveneskulle rettes.”Vaaland har fått sitt ettermæle knyttetogså til de gode vannstøvlene han lagte forbyens skipsførere. Skipsførerne avla gjerneen visitt hos skomakermesteren som haddegjort hobbyen til yrke. Vaaland var en triveligkar å drøse med, og navigasjonslærerengledet seg over å få oppdatert sine egenkunnskaper fra skippere som hadde erfart

- 31 -hva kunnskaper innen navigasjon betydde ipraksis.Endre og Rachel hadde disse barna:Rasmus (1826-1863), skipper, gift medOlene Lønning, Anna (1828-1885), gift medskipsfører Anton Danielsen, Johanna Marie(1830-1895), gift med skipsfører HansJørgen Eliassen, Rachel (1832-1897), giftmed skipsfører Rasmus Johnsen, Niels(1834-1874), druknet da han var til sjøs,gift med Elise Rebekka Møller, Elisabeth(1837-1883), Ulrikke (1841-1866) og Sven(1841-1841). Vi ser altså at Vaaland haddetre svigersønner som alle var skippere.Døtrene må ha vært trygge på at de villefå applaus av opphavet hvis de kom hjemmed skipsoffi serer som sine utkårede!Navigasjonslærer Endre Nilsen Vaalanddøde i Stavanger 5. februar 1879. Året førble Kirkegate 9 solgt til Severin Leversenfra Stavanger.Rettelse til årsberetningen for 2002:Stavangeren nr. 4/2003 inneholdtårsberetning for Byhistorisk Foreningfor 2002. Ved en inkurie var styretfor dette året blitt erstattet med detillitsvalgte for 2003 !Styret har i 2002 bestått av:Leder Berit M. Grandenestleder Hallvard WeenBrith TanEli VarebergPetter LøhreJostein SolandBjørn K. AarreVaramedlemmer:Kirsti LærdalRandi Folkestad

Returadresse: Byhistorisk Forenig, Postboks 351, 4001 StavangerVerdier skapes lokaltLokal verdiskaping er et hovedmål for oss i SpareBank 1 SR-Bank. Ogingen skaper større verdier enn overskuddsmennesker som fåranledning til å utfolde seg.I en årrekke har vi vært regionens største støttespiller til lokal kultur ogidrett. Vi gjør det fordi slike aktiviteter skaper uerstattelige verdier pålokalplanet. Verdier som gjør samfunnet vårt verd å leve i. Fordi kultur,idrett og utfoldelse gir oss et samfunn som preges av overskudd.Langt utover det økonomiske.Alt på ett sted.