LEVERANDØRTORGET Side 37–39 - Norsk Fjernvarme

FramtidENERGI FJERNVARMEGWh7000SSB statistikkPrognose Enovas prosjektportefølje60005000400030002000100001998199920002001200220032004200520062007År200820092010201120122013201420152016Prognoser: Målt og forventet fjernvarmeleveransebasert på fjernvarmestatistikk fraSSB (2009) og kontraktsfestet energileveranse iEnova-prosjekter under utbygging. Fra Enovasvarmerapport 2010.Uenige omfjernvarmepotensialEnova spår nye milliardinvesteringeri fjernvarme de nesteårene. Byggebransjen tviler.av monica bjermelandmonica.bjermeland@energi-nett.noVed utgangen av 2010 hadde Enova gitt grønt lystil utbygging av 4,6 TWh fjernvarme. De nestefem årene forventer de en investering i fjernvarmepå 7,5 milliarder kroner, ifølge sin egenferske varmerapport.To fronter. Forsker Trude Tokle, prosjektleder forEnovas varmerapport 2010, er ikke i tvil om atdette er realistisk.– Vi mener det. Varmebehovet i norskebygninger vil være mellom 42 og 48 TWh i2020, konkluderer en prognoserapport vi harfått utarbeidet om potensialet for fornybarvarme, sier hun, og presiserer at tilsagnene somer gitt til nå stort sett er gått til eksisterende bygg.Enova forventer en leveranse av fjernvarme pårundt 6,5 TWh i 2016, basert på tilsagn som ergitt til utbygginger som allerede er i gang.– Med andre ord: Om vi regner med både høyrehabiliteringsrate og tidlig innføring av passivhusstandard, så vil behovet for fjernvarme værestort, sier Tokle.Thor Ekhorn, daglig leder i MG Prosjektog byggmann de siste 27 årene, er imidlertidskeptisk til om markedet gir grunnlag for en såstorstilt fjernvarmeutbygging som det Enovaprognosenetilsier.– I allerede eksisterende bygg, ja, men trendengår i retning passiv husstandard. Både innenbygge bransjen selv og i føringer fra norske oginternasjonale myndigheter, opplyser han.Advarer. – Fjernvarme er komplisert og kompetansener ikke god nok hos alle som planlegger åbygge, derfor tror jeg en del planer vil falle bort,sier Ekhorn.– Ikke alle områder er egnet for fjernvarmeutbygging.Mange anlegg baserer seg påenergi kilder som ikke er lett tilgjengelig. Oslokommune importerer søppel fra Napoli, ognorsk søppel eksporteres til Sverige. Dette tyderpå at fjernvarme ikke uten videre er billig, ogkanskje går ikke miljøregnestykket opp heller,antyder han– Fjernvarme bør først og fremst brukes derdet er smart; der vi har nytte av den. Som i Mo iRana, der spillvarme fra industrien gir et naturligfortrinn. Der har fjernvarme livets rett! sierEkhorn, som er spesielt skeptisk til tilknytningspliktenfor nye bygg.– Kost-/nytteeffekten må ligge til grunn forenhver utbygging. Og frivillighet.– Utbyggingen av fjernvarme har gitt øktetterspørsel etter biobrensel. I dag kommer bareen tredel av fjernvarmen fra avfall, og bio erforventet å øke. Bioandelen i fjernvarmetilsagnvar 83 prosent i 2010, understreker Trude Toklei Enova.I 2008 var fornybarandelen i fjernvarme72 prosent.Vest er verst. Thor Ekhorn har uansett rett iat ikke alle landsdeler er like ivrige utbyggere:Enovas varmerapport 2010 bekrefter igjen denregionale segregeringen. Aktiviteten er klartstørst i Region Øst.Fjernvarme har hatt en rivende utvikling desiste ti årene. Utbyggingen skjøt for alvor fartmed opprettelsen av Enova i 2001 og støtteordningenesom kom med den. I dag er de fleste storebyene godt i gang med fjernvarmeutbygging; avlandets 45 byer med over 10 000 innbyggerehadde 37 fått tilsagn fra Enova i 2010. MenNord-Norge og spesielt Vestlandet henger etter.– Hvorfor?– Muligens på grunn av forventninger omnaturgass. Mange har avventet en utbyggingi troen på at de skulle basere seg på gass, trorTrude Tokle.– Molde har snudd, og det kommer flere til ågjøre også, sier hun.4 02|2011 www.energi-nett.no

Kommunikasjonshuset Renommé renomme.noFjernvarmerørene som skånermiljøet og reduserer utgifteneLogstor kontirør har innebygget diffusjonssperre av aluminium. Den moderneproduksjonsmetoden medfører at man får en kontrollert og garantert jevn densitet iisoleringsskummet i hele røret. Resultatet er lavere kostnader, betydelig reduksjoni CO2 utslipp samt at isolasjonsverdien vil være like god i hele rørets levetid.IQHeat er den mest avanserte kundesentralen i Alfa Lavals produktprogram.IQHeat kombinerer den siste utviklingen innen fjernvarme og IT-teknikk i én ogsamme kundesentral. IQHeat er utstyrt med TCP/IP kommunikasjon som muliggjørfull fjernstyring og overvåking via blant annet Internett eller telenettet.Kontakt oss for informasjon og tilbud.Tlf:67 52 21 21 www.sgp.no

IntervjuENERGI FJERNVARMEStore ambisjoner for fornybar varmeOla Borten Moe fram hevet regjeringens store ambisjonerinnen varme utbygging og energi effektivisering,da han nylig besøkte Enova for å starte forhandlingeneom ny avtale med foretaket.av ola n. nedrelidola.nedrelid@energi-nett.noDette signalet fra statsråden omsatsing har falt i god jord hosvarme bransjen som arbeider for atfornybar varme skal få likeverdigevilkår med fornybar kraft i et fellessertifikatmarked for el:– Prinsippet for elsertifikatmarkedeter en støtte til fornybarel basert på teknologinøytralitet.Norsk Fjernvarme forutsetterat dette prinsippet også gjelderfor fornybar varme. Det vil si atfornybar varme og kraft bør halikeverdige vilkår også etter 2012,sier daglig leder Heidi Juhler iFjernvarmeforeningen.Men Norsk Fjernvarme er ikkesikre på om dagens rammevilkår forfjernvarme er gode nok til å oppfylledette målet, derfor vil foreningenselv få laget en studie som drøfterulike ordninger for fornybar varme,og som ser på konsekvensene avdagens ordninger i forhold til sertifikaterfor el.– Hvilke andre saker holderforeningen sterkt fokus på?– Vår hovedaktivitet er ganskeenkelt å synliggjøre fjernvarmenssamfunnsmessige verdi som denenkleste, raskeste og rimeligstemåten å øke fornybarandelen i detnorske energisystemet, samtidigsom den balanserer kraftsystemetmed økt forsyningssikkerhet og øktverdi av ny vann- og vindkraft.Juhler framholder at slikesammen henger er komplekse, mendet viktigste er å få vilkår somtrekker samme vei, og ikke bremserde kjerne områdene samfunnetsatser på.– Birger Lauersen, president iEuroHeat & Power, den europeiskefjernvarmeorganisasjonen, sier atskal man nå EUs energipolitiskemål for 2020 og 2050, må dettegjøres i en bred systemmessig sammenheng.De vil si at man planleggerkraft- og varmeforsyningog energieffektivisering sammen.Fjernvarme og fjernkjøling spilleren nøkkelrolle i det europeiskekonseptet. Dette gjelder like myefor Norge.Heidi Juhler sier hun har mangeeksempler på manglende perspektivi norsk regelverk:– Jeg kan ikke gjenta for ofteat energimerkeordningen fortsatter det mest grelle eksempelet.OED har oppgitt at grensesnittet«levert energi» ble valgt fordi detvar enklest å forstå for brukerne.I praksis viser det seg at merket ersvært lite kommuniserbart, bådefordi det er basert på beregnetenergibruk, som ofte er forskjelligfra den målte energibruken, ogpå grunn av manglende harmoniseringmed teknisk forskrift ogbygg regelverket. Men den overordnedeproblemstillingen er igjen etmanglende systemperspektiv.– En ny svensk utredning om tredjepartsadgangforeslår å åpne densvenske fjernvarmen for konkurranse.Vil vi også få en parallellnorsk debatt?Juhler sier at foreningen ikkehar lest utredningen, men er enige ikonklusjonene fra flere studier somslår fast at en konkurranseutsettingtrenger et stort marked med mangeaktører for at det skal fungere.Hun legger vekt på at fjernvarmen iSverige og Norge har helt ulik reguleringog er i ulike markedsfaser.– Den svenske fjernvarmen ermarkedsstyrt og i en konsolideringsfase,det vil si at den er i enmoden fase og etablert i alle byerog tettsteder. Fjernvarmen i Norgeer regulert gjennom energilovenog plan- og bygningsloven, medhenholdsvis prisbestemmelse,konsesjonsbestemmelse og tilknytningsplikt,samtidig som vi fortsatter i en utbyggingsfase. En konkurranseutsettingav fjernvarmen iNorge ville kreve at prisbestemmelsenoppheves, og det krever enlovendring.Juhler mener at i en norsk debattom tredjepartsadgang må vi ha etfokus på gevinsten av å innføre konkurransesetting.Hun mener det ertvilsomt om kundene vil få glede avdenne konkurransen når markedeter så lite som i Norge.– I dag er kundene beskyttetav et pristak i energiloven; denbeskyttelsen vil bli opphevet, oggi økte kostnader for kunder ogbrukere av nettet. Fjernvarmen vilbli dyrere og mindre attraktiv. Idag tar fjernvarme leverandøren enkostnadsrisiko ved å bygge ut fjernvarmenettet,dette gir en mer stabil,energifleksibel og rimelig varmeforsyningtil kundene. Utbyggingav fjernvarme er en viktig samfunnsoppgavei Norge. En konkurranseutsettingvil kunne bremseutbyggingen.– I Energi Fjernvarme utgave 1 iår ble det presentert tall som viserat det nå er bygget eller planlagtfjernvarme i 92 prosent av alle byermed mer enn 10 000 innbyggere.Hvordan er utsiktene for en videreutbygging av fjernvarme? Hva er deviktigste konkurransefaktorene?– Det er gode utsikter til merfjernvarme i Norge, det bekreftes iflere rapporter Xrgia har levert omfjernvarmepotensialet og varmemarkedeti 2010 og 2011, sierJuhler. Hun mener at de viktigstekonkurransefaktorene er at►►fjernvarmeselskapene kangarantere en leveranse avfleksibel, fornybar varmeselv på de kaldeste dagene.Energikildene i fjernvarmen erstabile og ikke avhengig av regnog vind►►kunden får en rimelig og stabilenergipris, som ikke følger desamme store svingningene somelprisen, som er like enkel åregulere som elvarme, og inkluderer«vaktmestertjenester»►►fjernvarme gir en stordriftsfordeli konkurransen med andreindividuelle energisystemer,både med hensyn til pris ogtilgjengelighet. Erfaringer fradenne vinteren viser at byggmed egen varmepumpe måtte beom spisslast fra fjernvarmen dakapasiteten på elnettet var stramRapporter viser også at fjernvarmengir en fleksibilitet tilelnettet, som øker forsyningssikkerheteni et systemperspektiv. Juhlerog fjernvarmefolket kan også gledeseg over stor forventet befolkningsøkningi byene med utbyggingav leiligheter; dette øker ogsåmarkedet for fjernvarmen. Så selvom varmebehovet reduseres, vilvarmetettheten øke.– Tilstrekkelig med avfall er enforutsetning for vekst innen norskfjernvarme: Hvordan utviklersøppel krigen med Sverige seg?– Vi vet at det arbeides konkretmed både å bedre rammebetingelsenefor norske forbrenningsanleggfor å gjøre disse mer konkurransedyktige,samt at det er nordiskeog europeiske initiativ på gang forå føre restavfallet dit det gjør mestnytte og er mest klimavennlig.Hun minner om at i denforbindelse har Norsk Fjernvarmedeltatt i en EU-studie som viserhvilke land som har størst potensialfor fjernvarme:– Det er interessant å merke segat de landene som produserer mestrestavfall og fremdeles deponerer,er de som kanskje har minst brukfor varmeenergien fjernvarmekan gi. Vi har derfor overlevertEU-studien til Avfall Norge, somnå går gjennom den. Avslutningsvisvil jeg si at jeg tror vi i 2011 vil segode løsninger på det mange kallersøppel krigen med Sverige.6 02|2011 www.energi-nett.no

ENERGI FJERNVARMEUltralyd varme-, kjøle- og flowmålerefor deg som er opptatt avnøyaktighet, driftssikkerhet og enleverandør som yter support når dutrenger det!vil Synliggjøre: Heidi Juhler i Norsk Fjernvarmevil synliggjøre fjernvarmens samfunnsmessige verdisom den enkleste, raskeste og rimeligste måten å økefornybarandelen i det norske energisystemet.– I Energi Fjernvarme utgave 1 iår ble det også presentert høye tallfor potensiell fjernvarme og lokalvarme i Bergensområdet og i Midt-Norge. Hvor mange av prosjektenekan realiseres?– Vi avventer OED og BortenMoe som 3. mai sa til Adresseavisenat han ville lansere en ekstra tiltakspakkefor Midt-Norge. Viforstår det slik at det foreløpigikke er bestemt hvilke tiltak somskal ligge i pakken, men håper atvåre forslag om biovarme i vårtsamarbeids prosjekt med NorskBioenergiforening og Avfall Norge,varmeenergipakken, vil bli tattmed. Vi har invitert den nye statssekretærenEli Blakstad til befaringpå Hafslunds anlegg i august oghåper på noen signaler da.Foto: Øystein Meland– Er det også avklart hvordanfinansieringen skal skje?– Vårt forslag har vært omdisponeringav midlene i Enova. De sittermed ubrukte midler fra tidligere år.På spørsmål om det også skjeren kartlegging av varmemuligheterandre steder i landet, sier Juhler:– Rapportene som Xrgia harlaget for Enova og Energi Norgeom fjernvarmepotensial og varmemarkedet,er et viktig grunnlag,men vi må samtidig koble denneinformasjonen til vår egen databasemed planer for fjernvarmeutbyggingtil 2020, og disse er ganskeoptimistiske. Vi ser også at mindrevarmeprosjekter som er levedyktigeetableres som fjernvarmeselskapetter noen år, fordi man trengerprofesjonelle aktører til å styre ogdrifte energiforsyning.Målerne leveres i alle størrelser opp til DN100.Med solid fagmiljø i Trondheim og Oslo har vilevert målere, montasje og kurs til blant andreStatkraft Varme i over 10 år.Nå utvider vi produktsortimentet med ultralydmålere produsert hos Landis+Gyr. Målerenbenyttes av svært mange fjernvarmeverk overhele Europa og tilfredsstiller de krav man har tilen moderne måler i dag.Ta kontakt med oss for en gjennomgang av dittmålebehov!Trondheim:Frank Molander – 72 88 22 00 – fm@ista.noOslo:Espen Karlsholmen – 22 88 59 00 – ek@ista.nowww.ista.nowww.energi-nett.no 02|2011 7

AvfallENERGI FJERNVARMEAvgiftskuttfikk nulleffektDet er fortsatt manko på avfall iNorge, og 150 000 tonn «lekker» tilSverige.av sidsel dalenredaksjon@energi-nett.noI oktober 2010 fjernet man avgiften på forurensingensom følger forbrenning av avfall. Menselv om man nå sparer en hundrelapp per tonn,klarer ikke norske forbrenningsanlegg å vinnekampen om søpla. Ifølge foreningen Avfall Norgehar vi manko på 150 000 tonn, fordi det «lekker»søppel til Sverige.– Problemet er at det er mangel på avfall iSverige, og dermed underbyr de norske anlegg.De er avhengig av at anleggene går for å levereenergi, sier daglig leder i BIR, Ingrid Hitland.Negativ verdi. Avfallet har en negativ verdi, detbetyr at norske kommuner må betale for å kvitteseg med søpla. Kommunene går ut på anbud,og sender avfallet til det forbrenningsanleggetsom skal ha minst penger for å ta det. Men selvom avgiften her i landet falt bort, taper norskeanlegg fremdeles konkurransen.– Grunnen til at vi ser så liten effekt, er atsvenskene fjernet sin avgift samtidig som oss, såkuttet gjorde ikke store utslaget. Jeg vil heller siat det ikke gjorde vondt verre, sier Hitland.8 02|2011 www.energi-nett.noTil sverige: – Når avfallet går til Sverige,så taper staten penger uansett, sier RoyUlvang, rådgiver i Avfall Norge.BIR har tidligere sett på mulighetene for åimportere avfall fra utlandet, men det er ikkebehov nå.– Siden vi holder til på Vestlandet, er detkostbart å transportere avfall til Sverige.Svenskene presser prisen også hos oss, oganleggene på Østlandet sliter nok mer. Det er ettøft marked, sier Hitland.– Siden dere trenger avfall, hvorfor tar derebetalt for å ta imot det?– Det koster å bygge anlegg og infrastruktur,sier Hitland.– Hva bør neste skritt være?– På kort sikt bør staten gi tilskudd til infrastruktursom får varmen fram til bygg og boligområder,eller alternativt gi tilskudd til dennetype energiproduksjon sier Hitland.Konkurransevridende. Det var Avfall Norgesom frontet kampen for avgiftskutt. Siden detbehandles 1,2 millioner tonn med avfall i Norge,sparte de bransjen for en samlet avgift på ca 120millioner kroner i året. Hadde det overhodetnoen effekt?– Nei, vi ser at eksport av avfall bare øker,også etter avgiftskutt. Men, avgiftskutt varikke nok: Differansen mellom norsk og svenskmottakspris var mer enn 100 kroner, sier RoyUlvang, rådgiver i Avfall Norge.Foto:avfall norge– Er det da riktig å si at den eneste effekten er atstaten taper penger?– Når avfallet går til Sverige, så taper statenpenger uansett. Men vi ser på andre metoder forå gjøre våre anlegg mer konkurransedyktige.– Hvorfor klarer svenskene å underbynordmennene?– I Sverige har man holdt på med fjernvarme inærmere femti år, mens her i landet er vi fremdelesi oppstartsfasen. Det gjør at svenskene har bedreavsetning på energien fra et forbrenningsanleggenn det vi har. Høyere inntekter fra energisalg gjørat man kan redusere prisen på mottak, sier RoyUlvang, rådgiver i Avfall Norge, og legger til:– I tillegg er anleggene i Sverige eldre, ogde er i større grad nedskrevet. Dermed har delavere kapitalkostnader. Til slutt er kostnadenfor annet brensel – som flis, pellets olje og gass– bestemmende for hvor langt ned i mottaksgebyrforbrenningsanleggene er villig til å gå forå vinne avfallskontrakter.►I ► oktober 2010 kuttet staten avgiften påbehandling av avfall, som lå på 100 kronerper tonn► ► Norske forbrenningsanlegg behandler1,2 millioner tonn avfall i året► ► Det betyr en statlig subsidiering på120 millioner kroner, som ikke har resulterti at avfallssituasjonen er bedret.

Energirettslig spisskompetanse i breddenVi er tilstede på årsmøte i Fjernvarmeforeningen 30.-31. mai i Kristiansand - Er du?www.adeb.noEnergirettslig rådgiving >>Arntzen de Besche har omfattendeerfaring innenfor energirett, herunderet sterkt fokus på fjernvarme - ogbioenergisektoren. Vi bistår produsentselskaperi inn- og utland, industri- ogleverandørselskaper og offentligemyndigheter med transaksjonerinnenfor energisektoren, vurdering ogutarbeidelse av kontrakter, kontraktsforhandlinger,bistand ved offentligeanskaffelser, offentlig støtte, skattespørsmål,entreprise og rettsprosesser.Om oss >>Arntzen de Besche er et av landetsledende advokatfirmaer med nærmere100 advokater og kontorer i Oslo,Stavanger og Trondheim.Med bakgrunn i vår bransjeforståelse ogjuridiske kompetanse leverer vi tjenesterav høy kvalitet til alle typer aktører ienergibransjen. Arntzen de Besche ermedlem av Fjernvarmeforeningen ogjuridisk rådgiver for Norsk Bioenergiforening.Kontakt oss >>Dag Erlend Henriksentlf. 98 29 45 33dag.erlend.henriksen@adeb.noEspen Bakkentlf. 98 29 46 51espen.bakken@adeb.noHenrik Bjørnebyetlf. 98 29 45 53henrik.bjornebye@adeb.noVÅRE KONTORER:OSLO — 23 89 40 00 TRONDHEIM — 73 87 12 00 STAVANGER — 51 89 89 00

PolitikkENERGI FJERNVARMETreghet i regjeringuenige: Avfallsavgiften ble ikke kuttet rasktnok, mener Høyres Nikolai Astrup, mensKetil Solvik-Olsen, FrP, gir de rødgrønne skryt for åfjerne avgiften og jobbe med en avfallsmelding.Avfallsavgiften ble ikkekuttet raskt nok, menerHøyres Nikolai Astrup.Regjeringen avslår å la segintervjue om saken.av sidsel dalenredaksjon@energi-nett.no– Mens Sverige varslet at de villekutte sine avgifter for behandling avavfall, satt den norske regjeringenpå gjerdet og ventet. Markedettok det som et signal om at Norgeville fortsette med avgiftene, og ien periode på ett år gikk åtte av tilangtidskontrakter til Sverige. Dettegjør at man fremdeles sliter medlekkasje av avfall. Det vil ta mangeår å få kontraktene tilbake, sierenergipolitisk talsmann i Høyre,Nikolai Astrup.Han slår fast at Høyre har værtopptatt av å fjerne avgiften i langtid, fordi det må være sammekonkurransevilkår.– Men avgiftskutt er ikke nok.Sverige har et mer modent marked,og kan utkonkurrere norske anleggselv om de må betale for transport,sier han.– Hva vil Høyre gjøre?– Vi vil lytte til bransjen, dehar skoen på og vet best hvor dentrykker. Men vi er motstander aveksportforbud, sier Astrup og leggertil at Høyre har bedt om en avfallsmelding.På kort sikt tror han atdet er nødvendig med offentliginngripen, men på lang sikt vil hanat markedet skal styre utviklingen.– Problemet akkurat nå er atden sittende regjeringen ikke harkontroll: De subsidierer fjernvarmeanleggmed den ene hånden,samtidig som de lar den viktigsteinnsatsfaktoren, nemlig avfall,forsvinne ut av landet, sier Astrup.Fleksibel. Energipolitisk talsmannKetil Solvik-Olsen i FrP er littmildere mot den sittende regjeringenn Astrup. Han sier:– De rødgrønne skal ha skrytfor å fjerne avgiften og for å jobbemed en avfallsmelding. Men tinggår tregt i forhold til uttalte mål.Grunnen er at avfall ikke er særligsexy; problematikken har nokdruknet i CO 2-prat.– Hva er deres holdning til eksportav norsk avfall?– FrP ønsker å se på avfall somen ressurs og ikke bare et problem.Men man må se på økonomien førman lager løsninger. Det er ikkealltid best å brenne avfall lokalt.Man må se om det er et reelt behovfor fjernvarme, sier Solvik-Olsen.10 02|2011 www.energi-nett.no

ENERGI FJERNVARMENaturlig leverandørenBegge foto: per ståle bugjerde– Ser du problemet med at vårtavfall «lekker» til Sverige?– Det er ikke et problem hvisavfallet blir utnyttet bedre i Sverige.Men det bør ikke være avgifter ellerandre særnorske rammevilkår somstyrer utviklingen.– Avfalls- og forbrenningsbransjenønsker offentlig støtte til åutvikle infrastruktur for fjernvarme.Vil Frp gi penger til dette?– Vi er nok mest skeptisk tilå åpne lommeboka på vidt gap,men blir gjerne med på å utbyggefjernvarme til store steder. På deminste plassene sier vi nei. Hvis detblir for smått går vinningen opp ispinningen, sier Solvik-Hansen ogavslutter:– Man må se på alternativer tilfjernvarme. Noen ganger er detbedre å bruke pengene på andreenergikilder.Vil ikke svare. Politisk ledelse iOlje- og energidepartementet vilikke svare på spørsmål fra Energi.De sier simpelthen at de vil avventeavfallsmeldingen som har tilhensikt å «utrede hvordan vi kanredusere avfallsmengden, styrkeretursystemene og utnytte avfalletenda bedre».Hos Siemens påtar vi oss totalleveranser av størreog mindre anlegg innen fjernvarme, bio, produksjon ogdistribusjon. I tillegg kan vi levere alt innen elektroog automatisering til dine fjernvarme- og bioanleggbasert på åpne og velutprøvde industristandarer.Siemens tilbyr også finansieringsløsninger.Ta kontakt med oss for nærmere informasjon.www.energi-nett.no 02|2011 11www.siemens.no/industri

MeglingENERGI FJERNVARMEMarkedet bør ordneMellom avfallsselskapene ogforbrenningsanleggene er detvokst fram en bransje som selgerog kjøper— søppel. MeglersjefAtle Marøen er motstanderav å bruke skattebetalernespenger for å sikre avfall til norskeforbrenningsanlegg.av sidsel dalenredaksjon@energi-nett.no– Jeg er overhodet ikke bekymret for lekkasjeav avfall til Sverige. Det er lenge siden Norgevalgte å ta i bruk en åpen økonomi. Da må manogså tåle konkurranse, sier Atle Marøen, som eradministrerende direktør for Rekom, et selskapsom sier de «setter pris på avfallet».– Men Avfall Norge peker på konkurransevridendeeffekter som skaper en fordel for svenske anlegg?– At det er ulike energipriser i Norge ogSverige, er ikke konkurransevridende. I såfall kan man si at norsk industri har en fordelfremfor svensk industri på grunn av billigereenergi her i landet, sier Marøen.– I avfallsmarkedet gjelder såkalt langekontrakter. Hvor mye avfall er låst i Norge, og ihvor lang tid framover?– Cirka 600 000 tonn gikk ut på anbud i2008, med oppstart i 2009. Kontraktene gjelderfor tre til fem år, med en opsjon på ytterligere toår. Det betyr at det blir mange nye kontrakter iNorge om to til tre år, sier Marøen.Marøen jobbet tidligere som markedsdirektøri Statkraft og mener at omsetningen avavfall og kraft kan sammenliknes.– Det er tilbud og etterspørsel som avgjørprisen, og det må også norske anlegg tilpasse seg,sier han.Foto: Erlend Haukeland/DNMå tåles: Adm. direktør Atle Marøen iRekom er overhodet ikke bekymret for lekkasjeav avfall til Sverige. – I en åpen økonomi måman tåle konkurranse, sier han.12 02|2011 www.energi-nett.no

ENERGI FJERNVARMEopp selvMarøen mener dog at avgiftskuttet i Norge varhelt nødvendig. Han sier:– Siden avgiften falt bort i Sverige, kunne detha blitt et konkurransevridende element om vihadde beholdt den her.– Store deler av forbrenningsbransjenber nå om offentligstøtte til utvikling av infrastrukturfor fjernvarme. MenMarøen mener at her måman se det store bildet; hvaer best for samfunnets økonomi?– Vi bygger også mye vindkraft i Norge, ogmye tyder på at vi snart får et overskudd avenergi. Det er det Statnett tar høyde for nårde planlegger flere kabler til Europa, for åeksportere energi, sier han og slår fast:– Vi må ikke overinvestere i én sektor hvis dethadde vært bedre å bruke pengene andre steder.Fra et miljøperspektiv kan det være smartere åbygge flere T-baner enn mer fjernvarme.I fjor ble det diskutert å importere avfall fraItalia for å fylle Norges forbrenningsanlegg.Det kan virke sært åeksportere vårt eget søppel«Det blir mange nyekontrakter i Norge omto til tre år»for siden å importere, menMarøen mener at det ermarkedets logikk, somogså bør gjelde her.– Italia var villig tilå betale 90 euro pertonn for å få avfallet fjernet, og selv om detskal transporteres langt, har transaksjonen enmiljø gevinst: I Italia bruker man bare avfall tilå lage elektrisitet, så utnyttelsesgraden er på30 prosent. Men i Norge kan man lage bådeelektrisitet og varme, da er utnyttelsesgraden oppmot 100 prosent. Dermed får man en mye bedreeffekt av avfallet her i landet, som tross transportensparer miljøet, avslutter han.Megler i avfall►►Rekom er et av fire selskaper spesialisertpå megling av avfall i Norge, og eies av290 norske kommuner►►Formålet er å sørge for sterkerekonkurranse i markedet►►Omsetningen i 2011 er forventet å bli650 000 tonn med avfall, til en pris av450 millioner kroner►►Selskapet har 21 ansatte og et overskudd påtre millioner kroner i 2010NYHED2011Nu også dobbeltrørmed aluspærre• Lambda 0,024 W/mKIsoplus tilbyder komplette systemer til fjernvarme samt faglig rådgivning på alle projektstadier.Vi er leveringsdygtige i kundetilpassede løsninger samt special produkter. Vores serviceafdelingbistår bl.a. med montage og renovering af muffer samt montage eller renovering af alarmsystem.Vi er certificerede i henhold til ISO 9001, ISO 14001 og vores produkter er EHP certificerede.Isoplus Fjernvarmeteknik A/S Korsholm Alle 20 DK-5500 MiddelfartTel.: +45 6441 6109 www.isoplus.dk iso@isoplus.dk

SøppelENERGI FJERNVARMEDropperItalia-søppelEtter spekulasjonene omHafslund ville kjøpe inn billigavfall fra søppel landet Italia,avkreftet Oslo kommune ogHafslund Miljøenergi dettei april. Bak tilbudet stoddet Daimyo-eide selskapetAvfallshandel AS.av øystein melandoystein.meland@energi-nett.noBakgrunnen for saken var at Hafslund varbekymret for tilfanget av brensel til sineforbrennings anlegg i hovedstaden.Ifølge Hafslund og kommunen blebeslutningen om likevel ikke å iverksetteimporten tatt på bakgrunn av en«helhetlig vurdering».Megler. Det var avfallsmeglerenAvfallshandel As som hadde lagt innet forhåndsbud på inntil 80 000 tonnavfall, som skulle gå til det svensk-norskemarkedet. Avfallshandel AS forespurtederetter Energigjenvinningsetaten iOslo og Hafslund om de var interesserti avfallet.På grunn av flere usikkerhetsfaktorerknyttet til avfallet fra Italiable Det Norske Veritas bedt om å gjøreen uavhengig vurdering av tilbudet, ogDNV konkluderte med at prosjektet villegi en positiv klimagevinst, men at detvar betydelige utfordringer blant annetknyttet til etikken.Etikk. Det er en kjent sak at avfallsbransjeni Italia har hatt problemer. Det siesimidlertid at før en slik import kan skje,er det «behov for et forsvarlig og varigkontrollregime». Kostnadene ved et sliktkontrollregime ble estimert som altforhøye, slik at avtalen med den italienskeavfalls leverandøren ikke var kommersieltinteressant.14 02|2011 www.energi-nett.no

FJERNVARMEInfratek den komplette entreprenørenInfratek utfører vedlikeholdsarbeid og feilretting på eksisterende fjernvarmeanlegg. Itillegg utfører Infratek totalentrepriser for bygging av distribusjonsnett inklusivmontering av kundesentraler for fjernvarme.Kundene er energiselskap, industri med varmeproduksjon og sluttbrukere avfjernvarmeTotalentrepriserInfratek er en betydlig aktør avtotalentrpriser innen fjernvarme. Vi haregne ressurser innen for alle fagområder.• Prosjektledelse• Prosjektering• Anlegg- og byggteknisk• Sveising, muffing og rørtekniskLeverer til avtalt tid og riktig kvalitet erviktig for oss og våre kunderVedlikehold og beredskapInfratek har 30 års erfaring medvedlikehold og beredskap avfjernvarmeanlegg. Vi kan levere:• Beredskapsavtaler• Serviceavtaler• Driftsavtaler• Alle typer vedlikeholdsoppdragInfratek kan gi deg en sikkervarmeleveranseEr du eier eller bruker av fjernvarme, takontakt med:Avdelingsleder Jan Torstensene-post: jan.torstensen@infratek.noVI BYGGER, DRIFTER OG SIKRER KRITISK INFRASTRUKTURINFRATEK ENTREPRENØR ASPOSTADRESSE0247 OSLOSENTRALBORD 23 12 88 00BESØKSADRESSEINTERNETTBREIVOLLVEIEN 31, 0668 OSLOINFRATEK.NO

DanmarkENERGI FJERNVARMELiberalisering truer dendanske fjernvarmeSektoren frygtermangel på affald.av jan dahlmann, københavnredaksjon@energi-nett.noI årtier har affaldsforbrænding væreten integreret del af den kommunalevarmeplanlægning i Danmark, ogsystemet med at brænde affald ogudnytte varmen er med stolthedblevet fremvist for utallige udenlandskedelegationer og politikere.Men nu er fremtiden usikkerfor både fjernvarmesektoren,de kommunale og fælleskommunaleaffaldsselskaber og isidste ende også for varmeforbrugerne,der risikerer dyrerevarme. Usikkerheden skyldes toliberaliseringer på to områder.I december blev industriaffald– som følge af EU-bestemmelser –gjort til en vare, som kan eksporteresog bortskaffes, hvor det erbilligst. Dermed forsvandt kommunernessåkaldte anvisningsret,der betød, at kommunerne kunnesende industriaffald til forbrændingsanlæg– og udnytte varmen.Situationen er nu, at de store operatørerkan køre affaldet til Sverigeeller Tyskland, hvor de kan kommeaf med det uden at skulle betale denafgift, som de skal i Danmark.På generalforsamlingen den 14.april i Dansk Fjernvarme sagdeformanden, advokat Uffe Bro:– Regeringen ønsker affaldet udi fri konkurrence. Det bekymrer os,for vi risikerer, at se en udvikling,hvor affald forsvinder væk fra nogleanlæg. Det ser vi alle tendensertil med erhvervsaffald, der kørestil udlandet. Det vil alt andet ligebetyde højere varmeregninger fornogle fjernvarmeforbrugere.I Dansk Fjernvarme siger pressechefTorben Sørensen, at det indtilvidere er umuligt at vurdere, hvormeget affald, der bliver kørt ud aflandet, men for de store operatørerkan der være penge at tjene ved atundgå de danske afgifter.– Vi ved, at der er værker, somovervejer at importere affald, og vived, at der bliver importeret lidt,siger han.Konkurrencepakken. Parallelt meddenne udvikling har den danskeregering arbejdet med en såkaldt«konkurrencepakke», der harpotential til at vende op og ned påaffaldssektoren. Rapporten, derblev offentliggjort den 10. april, villiberalisere husholdningsaffaldet ogforbrændingsanlæggene.Af rapporten fremgår, at affaldsforbrændingsanlægskal «selskabsgøres».Desuden skal forbrændingsegneterhvervsaffald «fritstilles»og forbrænding af kommunaltindsamlet affald skal udliciteres.I foreningen RenoSam, der er ensammenslutning af 43 kommunaleog fælleskommunale affaldsselskaberog modtagestationer, serman med den største alvor på konsekvenserneaf konkurrencepakken.– Regeringen vil kasteforbrændings anlæggene ud i enmarkedsgørelse, uden at der reelt erlige konkurrencevilkår, siger MadsJakobsen, formand for RenoSam.Han mener, at man bliver nødttil at forholde sig til, at i en situation16 02|2011 www.energi-nett.no

ENERGI FJERNVARME◄ Selskabsgøres: Affaldsforbrændingsanlægskal «selskabsgøres». Desuden skal forbrændingsegneterhvervsaffald «fritstilles» og forbrænding afkommunalt indsamlet affald skal udliciteres.Norsk Kulde AS har historie tilbake til 1976.Selskapet har vokst til å bli en av Norgesledende entreprenører innen industriellkjøleteknologi, spesialisert innen design,produksjon, installasjon og service.▼ Uden afgiFT: Situationen er nu, at de storeoperatører kan køre affaldet til Sverige eller Tyskland,hvor de kan komme af med det uden at skulle betale denafgift, som de skal i Danmark.NH3 HØYTEMPERATURVARMEPUMPER FORFJERNVARMEANLEGGOG PROSESSINDUSTRImed international konkurrencevil en afgiftsforskel til Danmarksnabolande på ca. 400 kroner perton blive altafgørende.Desuden er der stor forskelpå varmepriserne i Danmark.Forbrændings anlæggenes indbyrdeskonkurrenceevne i Danmarkbestemmes i høj grad af, hvad dekan få for den varme, de sælger.Hvis et forbrændingsanlæg har enhøj varmepris, er indtægterne frasalg af varme store og konkurrenceevnendermed væsentligt bedre enddet forbrændingsanlæg, der får enlav varmepris.Det er således ikke de enkelteanlægs effek tivitet, der afgørkonkur rencen, men afgifter, varmepriserog kapital omkostninger.– Vi er bekymret for de storekommunale investeringer. Det serikke ud til, at regeringen har tagethøjde for de centrale forhold, dervil afgøre konkurrencen. Dette måafklares, inden vi bliver kastet udi et spil med bind for øjnene omborgernes milliarder. Vi ønskerikke liberalisering for liberaliseringensskyld, siger Mads Jakobsen.Ifølge RenoSams direktør JacobSimonsen kan man for tiden fleresteder i Danmark se kæmpebunkeraf byggeaffald vokse sig større ogstørre. Det er en ny tendens.– Dette affald vil med garantiikke blive kørt til forbrændingpå danske anlæg. Det ender iudlandet – til skade for de danskefjernvarme forbrugere, siger han.› Naturlig kuldemedium› Miljøvennlig kuldemedium› Høy virkningsgrad/COP› Effekt fra 0,5 MW til 200 MW› Max temperatur 100 ºC› Min temperatur - 40 ºC› Lave driftskostnader› Lave vedlikeholdskostnaderwww.energi-nett.no 02|2011 17www.norskkulde.com

TredjepartstilgangENERGI FJERNVARMERolig tempo motderegulert markedFjernvarmenettet må åpnes forkonkurranse. Det er konklusjonen iden svenske utredningen om tredjepartstilgang.Peter Nygårds tror på ensakte og behersket revolusjon.TID FOR BLANDEVANN: Fjernvarmen er moden for flereleverandører i samme rør, viser den svenske regjeringensutredning. Fjernvarmeselskapene må dele rør.av morten valestrand, göteborgredaksjon@energi-nett.no– Vårt forslag er at omreguleringen til tredjepartstilgangskjer suksessivt og langsiktig. Detvil gi fjernvarmekundene tid til å modnes inni det nye markedet, sier regjeringens utrederPeter Nygårds til Energi.Dermed har han rodd den store svenskefjernvarmeutredningens direktiv i land, etarbeid for å styrke kundens stilling. Etter åtteår med forskjellige utredninger under ulikepolitiske flagg – de to siste med den aktuelleversjonen – er det som om en hel forskningsekspedisjonomsider har kommet hjem.Selskapene deles. Ikke minst venterfjernvarmebransjen spent på funnene fra verdensmest utførlige fjernvarmeutredning, en særoppgavepå over 500 sider.– Vi har boret oss lengre ned i dette enn noentidligere har gjort. Vi har snudd hver stein, sierPeter Nygårds.Ifølge utredningens lovforslag skal alle fjernvarmenettåpnes for andre aktører enn netteier.Bransjen deles inn i produksjons-, distribusjonsoghandelsselskaper.Suksessiv tilgang. For fjernvarmeselskapenebetyr det en hel del omorganisering. For å holdekostnadsnivået nede skal oppdeling først skje nåren ny aktør utfordrer den eksisterende monopolistenpå det lokale markedet.Dette vil fremme det nye tredjepartsmarkedeti rykk og napp, men det er også meningen, ifølgeutredningen.Grovt regnet består det svenske fjernvarmenettetav 400 frittstående nett med 600 lokalemarkeder.Markedspedagogikk. Det innebærer at noennett aldri vil se snurten av en konkurrent,mens andre, først og fremst i storbyene, vil blipopulære konkurransemål.– På kort sikt vil vi ikke finne nyeaktører i særlig mange nett. Det vil gålang tid før vi får se store effekter avomreguleringen, sier Peter Nygårds.Systemet skal vokse fram i roog mak, med en håndfull nett somkonkurranseutsatte spydspisser.Markedets pedagogikk. – Det blir herde viktige erfaringene kommer til ågjøres.De som er først ut får altså en ekstrapedagogisk oppgave?– Nettopp. Tredjepartstilgangenbegynner med noen få nett, så alle kanevaluere opplegget etter hvert. Markedet lærer avandres erfaringer, sier Peter Nygårds.– Og dette blir ikke som elmarkedet, sombyttet system over natten.Selvregulerende. Man skal likevel ikke værenaiv, mener utrederen. Nye kostnader vil havneUTREDER: – Vi harsnudd hver stein,sier utrederen PeterNygårds. Og vi trorTPA blir bra.Foto: Öresundskraft (Helsingborg, 1964)opp hos kunden, men nytten vil likevel veietyngst. Og bare trusselen om konkurranse skaldempe refleksmessige prisøkninger.– Konkurranse innebærer prispressuansett om man er direkte utsatt ellerikke. Kunnskapen om at man kan blidet, vil ha en selvregulerende effekt,mener Nygårds.Foto: Arena För TillväxtLover ikke. Markedspresset rekkerlikevel ikke helt fram. Distribusjonenmå prisreguleres etter lokalekostnader og avgjøres av entilsynsmyndighet.Hvis lovforslaget vedtas, blir detsvenske fjernvarmemarkedet et uniktlaboratorium.– Intet annet land har testet dette.Det er veldig vanskelig å bedømme delangsiktige effektene, sier Peter Nygårds.– Vi kan skape forutsetninger for en mereffektiv bransje, og det tror vi på, men vi kanikke love noe som helst.Les mer: Den svenske fjernvarmeutredningen Fjärrvärme i konkurrensSOU 2011:44 kan hentes på nettstedet regeringen.se > Publikationer.18 02|2011 www.energi-nett.no

STORFor oss er enhver kunde stor og viktig, sammehvor stor eller liten bestillingen er. Har vi lovetå levere, gjør vi det til avtalt dato. Vi holder detvi lover.STØRREVi har klart å vokse og bli større, til tross forlavkonjunktur og mange konkurrenter. De sistefire årene har vi mer enn fordoblet omsetningenvår. Rørene våre inngår nå i fjernvarmenettenei Norge, Sverige og flere andre land.STØRSTTil det store norske markedet vårt har vi valgtvår største selger, Peder Gillerborn. Han er ikkebare høy (205 cm på strømpelesten), men ogsåveldig hyggelig. Han har den største erfaringenmed fjernvarmerør som du kan tenke deg.Ta gjerne kontakt med ham:+46 31 57 78 03 peder.gillerborn@powerpipe.sePowerpipe produserer og lagerfører produkterfor distribusjon av fjernvarme og fjernkjøling.Hemmeligheten bak suksessen vår er – forutenkvaliteten på produktene våre – menneskene i selskapetvårt, som driver virksomheten frem med sinvilje og sitt engasjement. Hos oss får du klare svarog en leveringsdato som overholdes.Vi har alltid de samme sjåførene som kjører tilNorge. De er hyggelige og imøtekommende, alltidklare til å hjelpe. Rørene får du i tide, den personligevarmen får du på kjøpet.www.boxinformation.com Foto: Mats Udde JonssonVi holder det vi loverEllesbovägen 101, 425 02 Hisings Kärra. Tel. +46 31-57 78 00. Fax +46 31-57 78 99E-post powerpipe@powerpipe.se www.powerpipe.se

TredjepartstilgangENERGI FJERNVARMEVenter påvirkelighetenNoen tror og mange håper. Andre er skeptiske. TPA-utredningenhylles for godt arbeid og kritiseres for manglende analyser.Kommentarene i fjernvarmebransjen spriker.av morten valestrand, göteborgredaksjon@energi-nett.noDen svenske fjernvarmebransjener ingen enhetlig bransje når detgjelder forholdet til tredjepartstilgang(TPA, third party access). Desmå kommunale fjernvarmeselskapeneer skeptiske og avventende.Som Mullsjö Fjärrvärme i Småland.Store konsernaktører er ivrigere.Fortum melder at man ser frem motå få jobbe med konkurransekraftigfjernvarme. Daglig leder i EONVärme Karin Jarl-Månsson er rentav entusiastisk:– Det er gledende at utredningenforeslår en generellinnførsel av TPA, sier hun. For osser dette en prinsippsak. Vi tror påkonkurranse.Mer spillvarme. Konkurrerendefjernvarme åpner for størreregionale nett, som følgelig vil krevemer kraftvarme og spillvarme,mener utredningen, et poengindustrien applauderer.Albin Andersson, spillvarmeindustriensrepresentanti utredningsgruppen,er overbevistom at dereguleringen vilinnebære at industriensrestvarme omsider kan«tas til vare».Positive huseiere. Frakundesiden er reaksjoneneblandet, avhengig avinteressefelt og ståsted.Huseiernes riksforbund,Fastighetsägarna,har i årevis ståtti frontlinjen motfjernvarmemonopolet.– Det er frykteligmorsomt og en storframgang at utredningenlegger fram etså gjennomarbeidetog langtgående forslagtil lov endring, sier PerForsling, interesseforeningensenergiekspert.– Dette er bare bra.Det vil stille krav til leverandøreneseffektivitet,samtidig som kunden fårvalgmuligheter.Husker elmarkedet. Mer skeptisker Kurt Eliasson, daglig leder iSABO, organisasjonen for kommuneeideflerbolighus for privateleietakere. Han lover å kommetilbake med en grundig analyse avutredningsforslaget.– Og da vil vi med friskt minnehuske resultatet av elmarkedetsderegulering, sier han.Boligbyggelagene interesseorganisasjonbefinner seg i denandre enden av skalaen. PernillaBonde, leder av HSB Riksförbund,er forbauset men glad over «utredningenstverrsikkerhet».– Tidligere utredninger har værtskeptiske til konkurranseutsetting,men ikke denne. Vi vil nå arbeidefor at forslaget gjennomføres.Politisert utredning. Utredningsarbeidethar også mottatt kritikkfor at forslagets modell ble ferdigså sent at den mangler en ordentligkonsekvensanalyse.Ifølge Ulrika Jardfelt, dagligleder i Svensk Fjärrvärme, er utredningenet gedigent arbeid, men liderav at den svenske TPA-diskusjonengenerelt er veldig politisert.Utredningen viser sterk tro på markedsløsningeruten at lovforslagetkommer fram til noe annet enn at«TPA sikkert blir bra».– Det hele blir et trosspørsmål.Hvis et nytt omfattende regelverkinnføres uten at konsekvensene ertydelige, kan det bidra til en merurolig bransje, sier Ulrika Jardfelttil Energi.20 02|2011 www.energi-nett.no

ENERGI FJERNVARMEFoto: Mullsjö kommuneFoto: Stora EnsoBegrenser bruken. Selv tror Jardfeltverken på himmel eller helvete nårdet gjelder TPA, men konstatererat «konkurransen ikke vil bli særligknivskarp».– Vårt utgangspunkt er at dagensfjernvarmemarked fungerer bra,og at vi har oversikt over dagensutfordringer.Hun er skeptisk til påstanden atdet med nødvendighet blir bedre forkundene. Prisene kommer ikke til åbli lavere, tror hun, noe som på siktkan begrense bruken av fjernvarmeog dermed videre utbygging. Svensk9061 _NE_fjernvarme:220X145 27-07-09 23:23 Side 1Fjärrvärme krever derfor at en nymarkedsregulering blant annet måinnebære reell konkurranse og flereregionale nett.– Forhåpningen er at vi framoverskal diskutere mer virkelighet ennsynsing, sier Ulrika JardfeltTRO OG HÅP: Konkurranseutsattfjernvarme er et trosspørsmål,konstaterer Svensk Fjärrvärme og trorbransjen blir urolig av TPA. Industrienhåper på mer spillvarme.Norsk EnergiHoffsveien 13, 0275 OsloTlf.: 22 06 18 00kontakt@energi.nowww.energi.noNorsk Energi- ledende innen alle ledd iutbygging av fjernvarmeKontakt oss!Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energiwww.energi.no

ElsertifikaterENERGI FJERNVARMERÅ FJERNVARME: Svenske elsertifikater fyresopp med greiner og topper som også gir varme.Nå håper fjernvarmebransjen at støtteordningenkan motivere til ny kraftvarme.Fjernvarmen nytergodt av elstøttenFoto: VimekElsertifikatene gir fjernvarmen nyemuligheter. Støtten til kombinertekraftverk gagner både el og varme.Men samtidig som Norge er på veginn i ordningen, fases mye svenskbiovarme ut.av morten valestrand, göteborgredaksjon@energi-nett.noI løpet av neste år kastes nesten alle svenskebiokraftvarmeanlegg ut av elsertifikatordningen.Med gjeldende 15-årsgrense blir mange anleggfor gamle for støtteordningen som startet i 2003.I 2012 opphører støtten.– Derfor kommer det norsk-svenske fellesmarkedetfor elsertifikater ikke til å spille noenrolle for mye av dagens biokraftvarme, sier ErikDotzauer i Fortum Värme.Han er også leder av Svensk Fjärrvärmesarbeidsgruppe for styremidler, og menerat elsertifikatene derimot er viktige for nyebiokraftvarmeanlegg der ordningen kan bidra tillønnsomme investeringer.Elstøtte til varme. Den norske fjernvarmebransjenkan derfor koste på seg å se elsertifikatenesom et nytt virkemiddel for videre utbygging avtermisk energi, mener Dotzauer.– Også i Sverige vil elsertifikatene gjøredet lønnsomt å bygge nye kraftvarmeverk ifjernvarme systemer som i dag mangler kraftvarme,sier han til Energi.Ifølge den svenske bransjeforeningen vil kunti prosent av de utdaterte biokraftvarmeverkenebygge om sine anlegg for å få tilgang til en nyomgang med elsertifikater. Samtidig regner likemange med å redusere sin produksjon.– En preliminær undersøkelse viser at nestenhalvparten av dagens biokraftvarmeanlegg sannsynligvisvil kjøre videre uten sertifikater,sier Erik Larsson på SvenskFjärrvärme.Kampen om torven. For Norge er konkurransevridningenmellom landenedet største irritasjonsmomentet.Ulike rammebetingelser gir ulikeinvesteringsmuligheter, mener NorskFjernvarme.Blant annet blir urent treavfallregnet som et fullverdig fornybartbiobrensel i det svenske elsertifikatsystemet,noe forurensningsforskriftensetter stopp for i Norge. Størst forvirringer det rundt torven, som ekskluderes iNorge, men støttes i Sverige som en betydelig delav kraftvarmeproduksjonen.Årsaken er at svensk torv egentlig ikkehandler om energi, men om arbeidsmarkeds- ogPOSITIV: ErikDotzauer er positivtil norsk deltakelse.distriktspolitikk. Da utslippsrettene i EU skullefordyre torven på linje med fossile brensler, fintetman den inn i elsertifikatsystemet for at ikketorvbruket skulle kollapse og 1 200 årsverk gåtapt.I dag plukkes torven inn og ut av elsertifikatenesstatistikk, avhengig av om man snakkerfornybar energi eller ikke.Norsk stabilisator. Torvens pseudo rolle ogegentlige agenda er noe alle kjenner til og aksepterer.Med sine 12 TWh i 2010 erbiobrensel definitivt den største energikildeni det svenske elsertifikatsystemet,mest som skogsavfall, såkaltgrot. Torvbrenningen utgjør cirka1 TWh.Til sammenligning produserervindkraften 3,5 TWh, og vannkraften2,6.Foto: Mälardalen Högskola MHSGenerelt sett trives den svenskefjernvarmebransjen godt med elsertifikatsystemet,påpeker både Dotzauerog Larsson.– Vi er bare positive til at Norgekommer med i elsertifikatordningen,men vi ser den norske deltakelsen kanskje mestsom en stabilisator i et markedssystem med forlite marked, enn som en faktor som påvirker densvenske fjernvarmen direkte, sier Erik Dotzauertil Energi.22 02|2011 www.energi-nett.no

Pro-Pipe Norway A/SPro-Pipe Support and Project management isa leading company when it comes to districtheating and pipelines. We can support youwith technical assistance and with classifiedcertificate welding according to DS/EN ISO5817 quality level B in multiple disciplines.We will support you with well trained anddisciplined welders who will perform thejob, to meet the high quality our customerexpect.Approved by:Pro-Pipe Support– Operated by International Welding Specialist Jon Vørts –www.pro-pipe.no24-timers telefonservice: 94 17 92 66Doktor Johnsens gate 6, 1723 Sarpsborg

JubileumENERGI FJERNVARMEFjernfest i– Tenk at noe så kjedeligsom varmt vann kan væreså gøy, sier fjernvarmesjefTorstein Melhus iAgder Energi Varme. Nå erKristiansand vert for NorskFjernvarmes jubileumsfest.av morten valestrand, göteborgredaksjon@energi-nett.noFor sanntroende fjernvarmeentusiasterer Torstein Melhuserkjennelse kun et bevis på at«nykomlingen» har blitt bransjemoden.For selvsagt er varmtvanngøy! Hvorfor sitter vi ellers her iSørlandets hovedstad?Nå i slutten av mai samlesNorsk Fjernvarme til 30-årsfesti Kristiansand, der Agder EnergiVarmes administrerende direktør kanfortelle om den rivende utviklingenfor sørlandsk fjernvarme.Ikke minst kjøleprosjektetlokker fram fartsfylte adjektiver.Fra 150 meters dyp rett utenforOdderøya hentes 6–7 grader kaldtvann opp til det som skal bli Norgesstørste naturlige frikjølingsanlegg, iførste omgang for sjønære bygg fraOdderøya til Tangen og opp langsOtra.ENGASJERT: Fjernvarmen i Kristiansandvokser så det knaker i rørene. IfølgeTorstein Melhus i Agder Energi Varme erutfordringen å legge prosjektene i rettrekkefølge.Alltid lønnsom. Det er nå tre år sidenTorstein Melhus forlot elektronikkbransjen,og jo lengre tiden går, jomer engasjert blir han. Når fartsblindhetenetter de fiberoptiskekablene avtok, kunne han se at ogsåelefanter kan holde høy fart selv omde er fastlåst i førstegir.Foto: Kjell Inge Søreide24 02|2011 www.energi-nett.no

ENERGI FJERNVARMEvarme-Agder– Fjernvarmen inneholder myespennende dynamikk og høye kravtil kvalitet, men store investeringeri oppbyggingsfasen krever et godtdriftsresultat og langsiktighet i inntjeningen,sier Melhus.Kjennemerket må derfor være«edruelige prosjekter» som sitterrett i første forsøk. Agder EnergiVarmes mål er å være lønnsommehele tiden, selv om det kan være tungpustetå betjene avskrivninger ogrentekostnader.– Slikt krever høy kvalitet påprosjektene, men ikke minst kunstenå velge de rette først.Arbeid pågår. Fjernvarmens basisi Kristiansand har vært spillvarmefra Xstrata Nikkelverk(tidligere Falconbridge), varmtvann som tidligere ble dumpet ihavnebassenget.Nå har søppel tatt hovedrollen iKristiansands fjernvarmenett. Detnye interkommunale forbrenningsanleggetReturkraft skal årligforvandle 140 000 tonn avfall til340 GWh energi, hvorav 90–95GWh er strøm i dampturbin ogresten varme.Foreløpig produserer Returkraftmer varme enn fjernvarmenettet kansvelge unna, men distribusjonen skalutvides. En overføringsledning tilVågsbygd er under bygging.– Vi har også stort fokus på atutvikling og fortetting i sentrum skaløke leveransevolumene, sier TorsteinMelhus.Feil myte. I 2011 leverer Agder EnergiVarme totalt 118 GWh årlig varmetil cirka 1400 husholdninger og400 offentlige bygg i Kristiansand,Grimstad og Arendal. I Grimstadbenyttes flis som grunnlastkilde,og i Arendal metangass fra avfallsanlegget,flis og varmepumpe medsjøvann.En av de mer hardnakkede myteneom Sørlandet er at her ligger tettstedeneså tett at det bare er spørsmålom tid før fjernvarmen er bygget utsom et finmasket skjegg rundt heleden norske kysthaken.Kan tett bebyggelse rett og slett gien sørlandsk fjernvarmestrategi?Slikt smiler Torstein Melhusbare av, for her mangler basalegeografikunnskaper.– Nei, nei og atter nei, ler han. Etsammenhengende sørlandsnett erpraktisk umulig.Legger kabal. – Fjernvarmen harsin misjon hvor energitettheten erstor, det vil si større bygg i fortettedeområder. Det er ikke akkurat dettesom forbindes med koselig småhusbebyggelselangs «den bløde kyststribe»,sier Melhus.Derfor vil Agder Energi Varmeogså i fremtiden primært fokusere påvidere utvikling av Kristiansand, fraVågsbygd til Sørlansdsparken. I dagleverer man varme til 1 000 av byensleiligheter og 300 bygg.Målet er å vokse med rundt10 GWh i året. Det er med slikevisjoner at varmt vann i rør blirengasjerende morsomt, menerSørlandets varmedirektør.– Klarer du å bygge ut prosjektenei rett takt og rekkefølge og henge pået bra energigrunnlag, så kan du ogsåtjene penger underveis, sier TorsteinMelhus.– Stokker du prosjektene rett, ersjansene større for at alle bli gode.för en bättre miljö ochlångsiktig ekonomiBiobränsleeldade kraft- och värmeverk kan påmånga sätt bidra till en hållbar utveckling, ochdet med bibehållen kostnadseffektiv drift.KMW energi aB erbjuder kundanpassadeturn-key anläggningar, egenutvecklade produktersamt separata tjänster – från ritningar ochunderhåll till om- och utbyggnad.Vi har erfarna montörer och egen verkstad.fråga oss när det gäller:• Hetvatten• Kraftvärme• Ånga• Uppgraderingar av befintliga anläggningar• eftermarknad och servicePassion for heat & powerBox 34, 761 21 NorrtäljeTelefon 0176-20 56 00 ❘ fax 0176-193 50info@kmwenergi.se ❘ www.kmwenergi.se

KjølingENERGI FJERNVARMEUten kjøling ingen varmeUten kjøling blir fjernvarmenikke et komplett produkt,mener i dag mange varmekunder.Derfor satser AgderEnergi på frikjøling, et tiltaksom skal øke betalingsviljen.I fjernvarmebransjen pågår enkamp mellom varmt og kaldt.Uten kjøling, ingen varme,sier kunder og truer med egenvarmepumpe.Da fjernvarmekunder har tilknytningsplikt,men ikke bruksplikt,kan de velge andre løsningerfor grunnlast, og fjernvarmeselskapetblir sittende igjen medmindre varmeleveranser, kanskjebare spisslast.Kjøling lokker. – Denne problematikkener en av grunnene til at vinå satser stort på frikjøling, sieradministrerende direktør TorsteinMelhus i Agder Energi Varme.Energi kjenner også til fjernvarmeleverandøreruten kjølemulighetersom lokker medkraftige rabatter på fjernvarmenhvis byggeier lar være å setteopp en varmepumpe som kanenergi gjenvinne varme fra et egetkjøleanlegg.To markeder. Ifølge Geir Eggeni konsulentselskapet Cowi økernå flere fjernvarmeselskapersine krav til at kunden også skalkjøpe kjøling. Her må man takleto forskjellige markeder, dafjern kjøling om sommeren ikkeutjevner varmebehovet resten avåret.Den stabile løsningen blir åbygge opp nye distribusjonssystemer,mener Trude Tokle,seniorrådgiver i Enova.– Når det gjelder nybygg, mådenne tenkingen være med fra start.Det er den ikke alltid, sier hun, menden som våger, kan vinne.Betalingsviljen øker. – Det viserseg at de fjernvarmeleverandørenesom også kan tilby kjøling, stortsett alltid får solgt begge produktene,sier Trude Tokle.Det kan godt være at lokalekjølemaskiner er det beste. Detfinnes ingen fasit i denne bransjen,påpeker hun, men da er det bedrefor fjernvarmeselskapet at de hardet hele og fulle ansvaret.– Som profesjonell energiaktørhar fjernvarmeprodusentenofte et bedre utgangspunkt for åkunne styre rett miks av varme ogkjøling, sier Trude Tokle.Med sørlandskystensom kjølekildeNorges største frikjølingsanlegg er innviet. Sjøvann frabyfjorden skal gi kjølige sommerdager i Kristiansand.– All kystnær fjernvarme burde undersøke mulighetene,mener Rolf Julin i AE Varme.av morten valestrand, göteborgredaksjon@energi-nett.no– Det er så enkelt at det nesten eruforståelig. Det handler bare omå legge ut noen rør, sier Rolf Julin,teknisk sjef i Agder Energi Varme.Han slutter aldri å fascineresover frikjølingens enkelthet. Detkalde sjøvannet kommer nesten

ENERGI FJERNVARME…RØRETE MARKED: Fjernvarmen presses inn på et uoversiktlig kjølemarked.I Kristiansand har Agder Energi tatt styringen ved hjelp av frikjøling, herpresentert ved prosjektleder Hege Jortveit.opp av seg selv, med kun litt hjelpav en pumpe som i denne sammenhengenkrever svært lite strøm.Kjølingens frihet. For et par årsiden begynte han å måle temperaturenpå utvalgte steder ibyfjorden. På 150 meters dyp vedOdderøya lå vannet stabilt rundt6–7 grader hele sommeren.– Da måtte vi bestemme oss.Skulle vi satse ordentlig, eller barespre ut noen kompressorer?Svaret ble frikjøling. Frihetenbestår i at kjølingen ikke eravhengig av en mekanisk prosesssom forbruker masse energi.Sløyferunde. – Men gratis er detikke. Det anlegget som nå åpneskoster omkring 50 millionerkroner, sier Rolf Julin.Det kalde vannet hentes tilet pumpeanlegg på Tangen, forderetter å føres til næringsbygg,kulturhus og sykehus. Der blirFoto: Anders Martinsenenergien i sjøvannet vekslet motbyggenes egne kjøleanlegg.Etter en runde i rørsløyfenslippes vannet tilbake i sjøen.Korrosjonstrusselen har man løstved å lage vekslere i rustfritt titan.Selve rørene er av plast.Utfordrende. På sikt er ambisjonenå la frikjølingen dekkehele Kristiansand sentrum, menallerede uten Kvadraturen eranlegget størst i landet. AE Varmehar også et kjølenett i Arendal,men der er kyststripen ikke dypnok for et frikjølerør.I tillegg til de spesielle forutsetningenefinnes frikjølingensstørste utfordring på land, trorRolf Julin.– Det er å få tilpasset byggenetil en miljømessig korrekt kjøleløsning,noe som fort blir enutfordring for gamle holdningerog konvensjonell teknikk, sierhan.www.energi-nett.no 02|2011 27NordiskfjerNvarme-messe2011Energibransjen står overfor store utfordringerog omstillinger. Fjernvarme og kraftvarme erdeler av løsninger i effektive energisystemer,basert på fornybar energi. Utviklingen ibransjen er utrolig viktig.Kom og treff nordiske produkt- og tjenesteleverandørerinnen fjernvarme, kraftvarme ogfjernkjøling. Gå på seminarer og debatter,bli med på aktuelle studiebesøk og møtkollegene i bransjen.Hjertelig velkommenfra Svensk Fjärrvärme og Elmia!www.elmia.se/fjarrvarme+46 36 15 20 00FIRE MESSER.ETT MØTESTED.Nordens fackmässaför utemiljöerJönköping, 20-22 september 201120.–22. SEPTEMBER 2011, ELMIA, JÖNKÖPING, SVERIGE.

AkkumulatortankerENERGI FJERNVARMEVarmt vann som spissI Sverige øker antalletstore akkumulatortanker.– Driften av fjernvarmenstabiliseres, og vislipper å starte reservekraftverk,sier JesperBaaring i Öresundskraft.Norges største tank ståri Lillestrøm.morten valestrand, göteborgredaksjon@energi-nett.noVarmtvanntankenes verstingfinnes i Östersund. Det 65 meterhøye tårnet er oppført ved byensskistadion like utenfor sentrum.Innholdet er 26 millioner liter varmtvann, men det er verken temperatureneller mengden vann som gjørenergiselskapet Jämtkrafts Arcturatil verdens hotteste fjernvarmetank.Borås Energi har for eksempelen enda større tank, på 37 millionerliter.Dans på toppen. Isteden er detrestauranten på toppen som skullekunne gjøre Arctura til vinnerhvis konkurransen «Pimp myakkumulatortank» hadde eksistert.I etasjen over varmtvannet serveresInfratech er et rådgivende ingeniørfirmamed kompetanse og erfaring frafjernvarmeutbyggingInfratech arbeider med planlegging, prosjektering,kontrahering og byggeledelse for infrastrukturanleggmed fjernvarme og naturgass.De siste årene har vi arbeidet med fjernvarmeutbyggingi både Porsgrunn og Skien.Vi har ogsåplanlagt distribusjonsnett for naturgass i Skien,Porsgrunn, Tønsberg, Drammen og Lier.For referanser og nærmereinformasjon vennligst kontakt:Faglig leder Tor Kjell HolteE-post: tkh@infratech.noTlf: 920 98 600Mobil: 913 27 004www.infratech.nolunsj på hverdagene og dans ihelgene, samtidig som akkumulatorenbader i diskolys.Fra denne utsiktsplassen kanden svenske fjernvarmebransjenkonstatere at antallet store akkumulatortankeri Sverige bare øker.Stor i Norge. I Norge holder vanntankeneen lavere profil. UtenforLillestrøm ligger AkershusEnergiPark, med Norges størsteflisfyrte fjernvarmeanlegg. I tilleggtil flisen bygger Akershus Energiopp et solvarmeanlegg. Som spisslastbruker man bioolje.Her finnes også Norges størsteakkumulatortank, av mediakalt «en gigantisk termos».Denne giganten har likevel kun1,2 millioner liter lagringskapasitet,en brøkdel av Arcturas.I Lillestrøm ligger årsproduksjonenpå 100 GWh varme, et nivåsom skal fordobles, men Jämtkrafter allerede oppe i 550 GWh per år.Svensk monstertank. Ifølge ArildDahlberg, teknisk sjef i AkershusEnergi Varme, er mye forskjellig,men det er utenpå.– Prinsippet er det samme, selvom markedet er annerledes.I Stenungsund nord forGöteborg har Rodoverkenspesialisert seg på bygging avstore akkumulatortanker. Nåskal man levere en kjempetank på40 millioner liter til Öresundskrafti Helsingborg. Den bygges påplass ved hjelp av en helt særegenproduksjonsteknikk (se film pårodrorverken.se).– Svensk fjernvarme blir merog mer avhengig av smarte ogstore akkumulatortanker, sierprosjektleder Jesper Baaring iÖresundskraft til Energi.– Og vi tjener penger på akkumuleringen,selv om den nyetanken koster over 35 millionerkroner å bygge.Ikke sesonglagring. Tanken skal giÖresundskraft 3–4 dagers backuppå 250 MW for produksjonsstopp.– Vi skal også bruke akkumulatorensom kortvarig spisslast ogslipper å starte opp dyr gassproduksjon,sier Jesper Baaring. Og så skalden være en trykkholder direkte uti nettet.Verken i Östersund, Boråseller Helsingborg er det snakk omsesongslagring.– Slikt krever et helt annetenergivolum, og det finnes detingen økonomi i. I en stor by somHelsingborg rekker ikke en gang40 000 kubikk særlig langt, sierBaaring.Trykkluft. Lignende tanker har ArildDahlberg i Akershus Energipark.– Akkumulatoranlegget skalvære en stabilisator og buffer ihverdagen, sier Arild Dahlberg.I Sverige brukes ofte letttrykksatte akkumulatorer meden nitrogen pute på toppen forå holde oksygenet borte. Storeavfallsforbrenningsanlegg vekslerofte damp mot en trykkløs tank.Akershus Energi Varme byggeten tank med trykkluft, noe som isammenhengen er relativt rimelig,mener Arild Dahlberg.Voksende marked? Akkumulatortankerhandler alltid om en hårfinøkonomisk balansering, og særligkan etterkonstruksjoner blidyre. I årene framover kan tankmarkedetallikevel vokse, tror ArildDahlberg.– Tidligere har investeringskostnadenefor akkumuleringsteknikkvært for høye i forhold tilutbyttet. Etter hvert som energipriseneøker, vil også insitamentet28 02|2011 www.energi-nett.no

ENERGI FJERNVARMElastfor større akkumulatortankervokse, sier han.Det er likevel et stykkeigjen til svenske tilstander. Sistsommer innviet Borås Energi sinakkumulatortank med rockekonsertog lysshow.TANKEN ER GOD: Sikker drift kreveren god buffer. Akkumulatortanken iÖstersund inneholder 1 GWh varmeog har restaurant på toppen.Foto: Stefan Linnerhagwww.ildfast.no• Vedlikehold av ildfast murverk• Salg av feieutstyr for røykrør• Feiing av røykrør• KjelesjauingBesøksadresse: Verpetveien 33, 1540 VestbyPostadresse: Postboks 190, 1541 Vestbytlf.: 64 95 57 00, fax: 64 95 57 10

OvervåkingENERGI FJERNVARMEHafslund fakturaserviceFULL oversikt: Slikforegår kundestyringen.GrorudHaraldrud varmesentralTerminalservermedCheck Point VPNViola Gateway forGPRS/EDGE kunderSmartKTC WebSD-anleggrasjoneringsprosjektDet begynte med en rasjoneringsplanetter pålegg fra NVE. Menå overvåke Hafslunds størstefjernvarme kunder skulle vise seg åvære smartere enn dét.av monica bjermelandmonica.bjermeland@energi-nett.no– Dette er ikke enøk, men ren overvåkning.Beredskap i tilfelle rasjonering, understrekerØyvind Næss (bildet) i Norsk Energi,som har koordinert prosjektet.– Men med dette systemet finnervi feil, og ofte får vi rettet den opp førkunden finner den selv. Det synes jeg erspesielt artig.Total omlegging. I 2005 ble HafslundFjernvarme pålagt å utarbeide en rasjoneringsplansom skulle iverksettes i ekstraordinæretilfeller med for lite effekt i fjernvarmenettet.– Prosjektet «Fjernstyring av de 100 størstekundesentralene» skulle gjelde bare vedutkobling av elkjeler, noe vi vet knapt kommertil å skje. Dessuten har vi god reservekapasitet, sårasjoneringsdelen av prosjektet synes jeg er denminst interessante, forteller Næss.Vinteren 2006 begynte likevel HafslundFjernvarme å overvåke de 100 største kundenesine. For å gjøre det måtte hele kommunikasjonssystemetbyttes ut.– Målet var å kunne begrense forbruket tilkundene, og for å få til det, måtte vi kunne kommuniseremed dem. Dermed måtte automatikkenbyttes ut hos alle kundene; vi satte inn kommunikasjonskorti fjernvarmemålere. Vi kan styresystemet via en terminalserver, sier Næss.– Dersom jeg vil, kan jeg altså sitte påsørkysten av Spania og skru ned varmenfor Hafslunds fjernvarmekunder, ler han.Kommunikasjonsvalget falt på Ethernetmed TCP/IP som mange kan levere ogmange kan bruke.– Og så valgte vi teknologien IP-VPNfor å skille systemet fra internett, slik athackere ikke skal kunne nå det.Bonuseffekter. Prøveprosjektet ble avslutteti 2008, ny teknologi gav nye muligheter, såprosessen pågår fremdeles. I dag er 300 kunderinkludert i overvåkingssystemet. Nye, storebygg og store ombygde, inntil 800 totalt, skalinnlemmes. Hvorfor denne suksessen? Trolig detNæss kaller bonusfunksjonene.– Mest interessant med prosjektet er de nyemulighetene for problemløsning det har gitt. Øktkommunikasjon har gitt økt kunnskap både tilleverandøren og kundene.Timinuttersintervaller i bruken de siste firemånedene og timesintervaller resten av tiden ertilgjengelig i overvåkingssystemet.– De smarte bruker denne historikken som etverktøy. For eksempel kan vi redusere de storetoppene om morgenen og ettermiddagen, justereregulatoren for å redusere de døgnmessige svingningene.Ørsmå justeringer vil gi Hafslund engod gevinst samtidig som kundene ikke vil merkenoe, tror Næss..– M-bus (fjernavlesing) mot måleren er ogsåsmart, for slik kan Hafslund fakturaservice hentetotaltellerverket og overordnede tall og slippevalidering.Norsk Energi►►Konsulentselskap innen energi, miljø ogsikkerhet, med spesialkompetanse på termiskeenergisystemer►►Etablert for snart 100 år siden►►Hafslund Fjernvarme er største kunde.30 02|2011 www.energi-nett.no

ENERGI FJERNVARMEWWWBrukere og operatørerDet er mulig å loggeseg på KTC Web viaterminalserver påGrorud. Løsningener VPN-tunnel viaInternettBærbar PC ogmobiltelefonVLANCa 90 kundesentraler der TDC Song levererEthernet (via internett) med TCP/IP ogTwisted-Pair tilkobling i kundesentralCa 200 kundesentraler med GPRS/EDGE leveres både av Telenor ogNetcom via internett) med TCP/IP ogTwisted-Pair tilkobling i kundesentralAutomatikk kundesentralerM-busEnergikalkulatorMulig annet utstyrFor eksempelLekkasjemålerTrykkTemp.Kundes utstyrIllustrasjon: Norsk EnergiAkkumuleringstankerStasjonære tankanlegg og prefabrikkerte lagertankermmarketingAkkumuleringstanker til fjernvarme4.000 m3 varmeakkumuleringstankfor lagring av varmt vann.Trykkakkumuleringstanker200 m3 varmeakkumuleringstankfor lagring av varmt vann.Trykk 10 bar. Temp: 140 °C.Trykkakkumuleringstanker til fjernvarme bygget på eget verkstedTo stykk 20 meter høye og 4,5 meter i diameter trykkakkumuleringstankerbygget på verksted og transportert til fjernvarmeverket.Trykk 4,5 bar. Nettovolum: 300 m3 per stykk.F.W. RØRTEKNIK A/S • Roustvej 175 • Roust • DK-6818 Årre • Denmark • Tel: +45 75 19 22 77 • www.fw.dk

BioENERGI FJERNVARMENyt koncept til store bioEidsiva Bioenergi ser på nyt danskkoncept.av jan dahlmann, københavnredaksjon@energi-nett.noHvis rå sagflis fra savværker kunne anvendessom problemfrit brændsel i store biomasseovne,ville Ola Syverinsen, teknisk direktør i EidsivaBioenergi AS, være en glad mand.Eidsiva Bioenergi ejer 65 procent i TrysilFjernvarme AS, som har en fjernvarmecentral,plassert på på et lokalt savværk, hvor man imange år har brændt sagflis af for at producerevarme til at tørre træet, og man har også leveretfjernvarme til Trysil.– Vi har haft en god ovn, der har været brugttil at fyre sagflis, men den er slidt ned nu, ogderfor er vi på udkig efter en ny. Og den nyeskal være bedre og større end den gamle, medblandt andet mindre vedligehold og lavereemissioner. En løsning kunne måske være detnye ovnkoncept, som den danske ingeniør ogopfinder Jens Dall Bentzen har udviklet. Det serpå en række områder meget spændende ud, sigerOla Syverinsen.Prisbelønnet nyt koncept. Jens Dall Bentzen,dansk ingeniør med speciale inden for bioenergi,vandt i 2010 «Innovation Price» på den storespanske Expobioenergía 2010 i kategorien«medium og store bioenergiprojekter». Hans ovner af Det Europæiske Patentkontor endvidereindstillet til EUs største opfinderpris, EuropeanInventor Award 2011, hvor han er i konkurrencemed to andre opfindere.Baggrunden for nomineringen er et nytforbrændingskoncept til biomasse, udvikletmed støtte fra «Energiteknologisk UdviklingsogDemonstrationsprogram», underEnergistyrelsen.– Ovnen er designet til at brænde forskelligebiobrændsler som træflis eller affald med etminimalt udslip af skadelige stoffer, og denkan håndtere både tørt og vådt brændsel,fortæller Jens Dall Bentzen, der har en fortidsom projektleder i konsulentfirmaet COWI A/S,med ansvar for forskning og udvikling af nyebiomasseteknologier.Ved at kombinere de bedste egenskaber fraforgasning og forbrænding er det lykkedes atkonstruere en ovn, der er meget fleksibel, oghvor udslippet af NOx, CO og støvpartikler ermarkant mindre end fra et traditionelt ristefyretanlæg. At der dannes 90 procent mindre støv ibrændkammeret, betyder, at udgifter og udskiftningaf filtre er meget mindre end i traditionelleristeanlæg.– Ingen varme bevægelige dele, mindre vedligehold,lave emissioner og fleksibilitet er rigtiginteressant set fra vores synsvinkel, og jeg mener,at et sådan koncept også må være interessantmange steder med meget biomasse i Norge, sigerOla Syverinsen til Energi.TERMIS TemperaturoptimeringOppnå store besparelser i produksjonenLa realtidsinformasjon og forbruk styre din produksjon til nytte for både din økonomi og miljøet.Direkte fordeler:Dokumentert kort tilbakebetalingstid forfjernvarmeanlegg av alle størrelserStore energibesparelserCO 2reduksjonFor mer informasjon ta kontakt med:Sivilingeniør Kjell Olav Wittersø, COWI': 930 51 438 • *: kow@cowi.noArea Sales Manager Claus Nilsson, 7-Technologies': +45 45 900 700 • *: cni@7T.dkPÅLITELIG VARME TIL MER ENN 100 MILLIONER HJEM

ENERGI FJERNVARMEmasseovneFjernvarmedagene2011Besøg i Danmark. Det var en norskdanskingeniør, der i mange århar arbejdet med at vurdere nyeteknologier for den danske energistyrelse,som gjorde Ola Syverinsenopmærksom på Jens Dall Bentzensovn. Og i februar, i forbindelse medfamiliens skiferie i Trysil, mødtesJens Dall Bentzen hos TrysilFjernvarme med en række af decentrale personer.Resultatet af dette præsentationsmøde blev, at der i løbet af foråretskal en delegation fra EidsivaBioenergi og Trysil Fjernvarme tilDanmark, hvor Jens Dall Bentzenhar et pilotprojekt, en 8 MWovn, under indkøring i købstadenBogense på Fyn.– De foreløbige data fraBogense er virkelig lovende, ognår ind køringen er på plads, håberjeg, at vi kan lave nogle test medren træflis for at se, hvordan detbrænder, siger Jens Dall Bentzen.Ola Syverinsen siger, at dennye ovn helst skal kunne brænde100 procent sagflis, men enblanding af flis og et andet brændselkunne også være en mulighed.– Lige nu ser vi på en række5 MW-alternativer til den gamleovnen, og vores fokus er, at denskal kunne brænde fugtigt bioråstoff– enten sagflis fra savværketeller andre fugtige bioråstoffer somindustriflis eller skogsflis, siger han.Den endelige beslutning træfferTrysil Fjernvarme og EidsivaBioenergi til høsten.Norsk Fjernvarmeinviterer tilFjernvarmedagene 201127-28 septemberThon Hotell,Ullevål konferansesenter i OsloVinteren belyste på ny fordelene medfjernvarme og fjernvarmens fleksibilitet,samtidig som den fortalte oss at energibransjenstår overfor utfordringer.Årets Fjernvarmedager setter fokus på strømkrisenvinteren 2010/11 og svakhetene i elnettet.Du vil få anledning til å møte politikere og få vitehva de nye målene for ny fjernvarmeutbyggingvil være. Vi vil legge frem nye spennende studierom fjernvarme og varmemarkedet og gi en fyldigpresentasjon av løsninger og produkterfra leverandørene.Fjernvarmedagene inneholder også enstor leverandørutstilling.Velkommen til Fjernvarmens største bransjetreff.For mere informasjon, program og påmelding,gå inn på www.fjernvarmen.noI den nederste part af ovnen omdannes biomassen til en brændbar gas og aske:I toplaget tørrer og pyrolyserer brændslet. Varmen for tørring og pyrolyse-processerneer en kombination af varme gasser fra forgasningen nedenunder og stråling fra gasforbrændingen ovenover.I bunden af ovnen tilsættes luft til askelaget. Luften strømmer op i forgasningszonenog omdanner kulstof til brændbar gas. Den kolde aske mades ud med snegle. Der ersåledes ingen varmebevægelige dele i ovnen.Gas hastigheden i den nederste del af ovnen er meget lav. Derved kommer der megetfå partikler til gasforbrændingskammeret. Støvindholdet ud af ovnen er såledesmeget lavt ( 20 mg/Nm3).Spørsmål rettes til Heidi Juhler påtlf. + 47 9163 7125Vi har 30 utstillerplasser (bestill i god tid)!www.energi-nett.no 02|2011 33

EUENERGI FJERNVARMEEU bidrar til fornybarfjernvarme i ParisEU- kommisjonen har gitt et direktetilskudd på 26 millioner euro tilCPCU, et datterselskap av GDF Suezfor å bygge et fjernvarmenett nordøsti Paris. Det nye nettet vil bidratil at fornybarandelen i parisernesvarme øker fra null til 20 prosentpå tre år.av sissel graver, parisredaksjon@energi-nett.noKonkurransemyndighetene i EU har konkludertmed at støtten er i tråd med EUs regler for statsstøtte,fordi effekten av midlene er langt størreenn den potensielle konkurransevridningen oghandelen mellom medlemslandene.Nesten 20 prosent av energien brukt til oppvarmingav Paris vil fra 2011 til 2014 produseresfra biomasse, biogass og jordvarme, mensandelen i dag er null.– Dette fjernvarmeprosjektet vil tilby nyeforbrukere å bytte til mer miljøvennlige energiressurser,og vil legge til rette for at CPCUsvirksomheter i fremtiden kan produsere varmebasert på fornybare energikilder. Støtten vilderfor bidra til at miljømålene som EU har sattfor 2020, nås uten at støtten bidrar til urimeligkonkurransevridning, sier Joaquín Almunia,viseformann i EUs konkurransemyndighet.Forlengelse. GDF Suez har fått sin fjernvarmekonsesjoni Paris forlenget med sju år,fram til 2024, for å kunne forsvare den totaleinvesteringen på 170 millioner euro i nettverket.De franske myndighetene har på sin side foreslåttå gjennomføre en ny anbudskonkurranse omkonsesjon i Paris fra 2024, eller å ta konsesjonentilbake ved dette tidspunktet.Utbyggingen av nettet i den nordøstlige delenav Paris vil øke omsetningen for CPCU medminst fem prosent og bidra til økt konkurranseblant varmeleverandører i bydelen.Redusert utslipp. Fjernvarmenettet vil bli lagtlangs metroen T3, som er under bygging iParis. Tidligere var ikke fjernvarme tilgjengeligi denne bydelen, konsumentene benyttetandre former for oppvarming, som for eksempelelektrisitet. Det nye nettet vil, sammenlignetmed opp varming fra fossile kilder, redusere CO 2-utslippene mellom 2011 og 2014 med 65 000tonn totalt i den franske hovedstaden.Mer generelt vil utbyggingsprosjektetstimulere til framtidige investeringer i varmeproduksjonbasert på fornybare energikildersom blir knyttet til dette rørnettet, og vil fjernebruk av fossile kilder i regionen.Sterk vekst i hele landetFjernvarme står kun for fem prosent av det totalevarmemarkedet i Frankrike i dag. Myndighetenehar imidlertid innsett at økt utbygging av fjernvarmevil være viktig for å nå fornybarmålene,satt av EU og av franske myndigheter. Frankrikesatte i 2007 et mål om å nå 23 prosent fornybarenergimiks i 2020, som er over målet satt av EU.50 prosent. Innen 2020 skal 50 prosent av kildenesom benyttes i fjernvarmeproduksjonen, kommefra fornybare – eller fra kilder som ellers ville gåtttil spille. Antall husholdningskunder som mottarfjernvarme og fjernkjøling, vil mer enn dobles frato millioner til mer enn fire millioner. Veksten vilskje ved økt bruk av biomasse, biogass, geotermi,avfallsforbrenning og skogsavfall.I dag er det installert 18 000 megawatt varmeog 700 megawatt kjøling. Og de 430 bedriftenesom produserer fjernvarme i til sammen 340byer, omsetter for 1,5 milliarder euro i året.Skal de og andre aktører øke produksjonensom planlagt, må både støtten økes og byråkratietreduseres, viser studien Ecoheat4EU utørtav Euroheat & Power.34 02|2011 www.energi-nett.noFoto: Maedin Tureaud/Wikipedia

ENERGI FJERNVARMEPriserLedende fjernvarmebyerVinnerne av den internasjonalekonkurransen District EnergyAward 2011 ble kåret i Paris nylig.Årets priser gikk til Barcelona,Enköping samt til HelsinginEnergia, Zeewolde fra Nederland ogGöteborg Energi.av sissel graver, parisredaksjon@energi-nett.noPrisene deles ut av IEA sammen med Euroheat& Power, Danish Board of District Heating,International District Energy Association (USA)og Dansk Fjernvarme. Konkurransen arrangeresfor å premiere byer, institusjoner og prosjektersom har etablert fjernvarme og fjernkjøling oginkludert infrastrukturen i deres bestrebelse forå være bæredyktig.Ambassadør Richard H. Jones, visedirektøri IEA sa at de mange søknadene understreketmulighetene for fjernvarme og fjernkjøling forå forbedre vårt karbonavtrykk. I dag variererandelen fjernvarme mye i de industrialisertelandene i verden, og dekker fra 70 prosent til5 prosent av varmebehovet.– Men når man ser den økte andelen avbefolkningen som bor i byer, har infrastrukturenet veldig stort potensial. I morgen kan fjernvarmeog fjernkjøling være en naturlig del avinfrastrukturen, sa IEA-direktøren.Kategori fjernkjøling. Helsingin Energia haret av de største og mest voksende og innovativefjernkjølingssystemene i Europa.Primærenergileveransen er redusert med nær100 000 MWh og CO 2-utslippene er redusertmed om lag 25 000 tonn i året.Kategori utbygging eksisterende nett. DISTRI-CLIMA i Barcelona ble etablert første gang i2002 og har ekspandert mye siden. I dag er fjernvarmenettetdet største urbane nettet i Spania.Kategori modernisering eksisterende nett. I 1970-årene bygget Enköping et fjernvarmenett. Delokale myndighetene etablerte det med oljekjelerfor å sikre energiforsyningen. Senere er bioenergibenyttet til lokale kunder. På slutten av1980-tallet var alle oljekjeler erstattet av biokjeler.På slutten av 1970-tallet ble fjernvarmen iGøteborg produsert med bruk av biokjeler. Storeskritt ble tatt for å bruke store mengder pellets,og avfallsforbrenningsanlegg ble bygget. I dag ernær 80 prosent av byen basert på avfallsvarme.Nye anlegg. Hederen i denne kategorien gikk tilZeewolde fra Nederland.Alt teller• Når kranen drypper• Når vannet renner• Når forbruket skal avregnes• Når en rørskade skal gjøres opp• Når regnskapet fremlegges• Når det installeres i målerbrønn• Når årsavlesningen utføres• Når omtanke og miljøhensyn tas medNår alt regnes med – ultrapresist og til minstedetalj.Ny MULTICAL ® 21 ultralydsvannmåler medtrådløs avlesning.Kamstrup AS · Grenseveien 88 · 0663 Oslo · Tel: 23 37 18 80 · info@kamstrup.no · www.kamstrup.no

JussENERGI FJERNVARMEIllustrasjonsfoto: JäMTkraft VärmeHar du de nødvendigetillatelser fra myndighetene?SindreLøvgaard(øverst) ogEspen Bakkener henholdsvisadvokat ogpartner iArntzen deBesche.Energiloven og plan- ogbygnings loven trekker opp etkomplekst regelverk for utbyggingav fjernvarmeanlegg.Reglene er en utfordring åforholde seg til.av sindre løvgaard og espen bakkenredaksjon@energi-nett.noEnhver fjernvarmeaktør må ha et bevisstforhold til systematikken i regelverket forutbygging. Aktører som ønsker å byggefjernvarmeanlegg i Norge, blir møtt av ettosporet system med to sett av regler somforvaltes av to ulike myndigheter. MensNorges vassdrags- og energidirektorat,NVE, er statlig sektormyndighet etterkonsesjonsregimet i energiloven, er denenkelte kommune planmyndighet etterplan- og bygningsloven.Det offentlige ansvarsforholdet kanfremstå uklart. Det gjelder ikke minst fordiflere av vurderingene som skal gjøres etterde to regelverkene, i prinsippet er overlappende.Utgangspunktet er klart: Sørg forat planlagt fjernvarmeanlegg er avklart iforhold til både stat og kommune før dusetter spaden i jorda.Én absolutt forutsetning er at NVEhar gitt nødvendig konsesjon etter energiloven.Kort beskrevet er dette statens godkjennelseav prosjektet, og denne gis etteren bred samfunnsmessig vurdering derkonklusjonen må være at fordelene medfjernvarmeanlegget samlet sett overstigerulempene. Det eksisterer juridiske rettesnorerfor den vurderingen som NVE skalgjøre, og prosessen skal følge et sett avsaksbehandlingsregler.Lokal vurdering. Anlegget kan imidlertidikke bygges selv om sentrale myndigheterer overbevist om at et påtenkt fjernvarmeanlegger en god idé. Kommunene forvalterarealbruken i kommunene, og må dermedgodkjenne bruk av områder til energiformål.I større grad enn i konsesjonsprosessen,innebærer dette at det planlagteanlegget må gjennom en lokal vurdering. Ide aller fleste tilfeller vil bruk av arealer tilfjernvarmeanlegg forutsette endringer i delokale kommune planene, eller en dispensasjonfra de gjeldende planene.I realiteten følger konsesjons prosessenog planprosessen to selvstendige oginnbyrdes uavhengige regelverk. Enkommune har for eksempel ingen plikttil å rette seg etter en avgjørelse fra NVE,og et konsesjonsvedtak medfører ikkeautomatisk at kommunen legger til rettefor slik arealbruk som er nødvendig foretablering av anlegget. Utgangspunkteter at både NVE og kommunene har plikttil å foreta selvstendige vurderinger av detplanlagte anlegget opp i mot de respektiveregelverk de forvalter. En viss sammenkoblinger det likevel: Berørte kommunerhar rett til å uttale seg som et ledd i NVEskonsesjonsprosess.I forlengelsen av de to prosessene harbåde NVE og kommunene hjemmel ilovverket for å stille nærmere betingelsertil hvordan fjernvarmeanlegget bygges somvilkår for at de tillater prosjektet.Tosporet. Samlet sett innebærerreguleringen av fjernvarme krav til ataktørene har et todelt fokus der de kanforholde seg til et tosporet system. Mankommer ingen vei ved å spille ball kunmed stat eller kommune. Man må evne åkommunisere med offentlige myndigheterpå både sentralt og lokalt nivå. I den sammenhengkan det være en utfordring atman møter ulik grad av formalitet og ulikprioritering mellom sentrale og lokalemyndigheter i avveiningen av hvilkehensyn som er viktige eller avgjørende ispørsmålet om et fjernvarmeanlegg skaltillates.36 02|2011 www.energi-nett.no

LeverandørtorgRørAhlsell Norge ASPostboks 184 ForusTelefon: 51 81 85 00Faks: 51 81 86 00www.ahlsell.noIsoplus Fjrenvarmeteknikk A/SKorsholm Allè 20Telefon: +45 64 41 61 09Faks: +45 64 41 61 59www.isoplus.dkOy KWH Pipe Ab, ThermopipePB 383FIN-65101 VAASAFinlandTelefon: + 358 33-290 380Faks: + 358 33-290 380www.thermopipe.sePowerpipe Systems AbBox 44S-425 02 HISSINGS KARRASverigeTelefon: +46 31 57 78 00www.powerpipe.seRådgivningFVB Sverige ABIsolatorvägen 872137 VÄSTERÅSSverigeTelefon: + 46 21 81 80 50www.fvb.seVarme, Kjøle, Kraftvarme, ProsessNorsk fjernvarmePostboks 7184MajorstuenN-0307 OsloTelefon: 23 08 89 09www.fjernvarme.noNorsk EnergiPostboks 27SkøyenN-0212 OsloTelefon: 22 06 18 00Faks: 22 06 18 90www.energi.no38 02|2011 www.energi-nett.noMulticonsultNedre Skøyen vei 20276 OsloTelefon: 21 58 50 00Faks: 21 58 50 01www.oslo@multiconsult.noTidligfaserådgivning, forprosjekter, detaljprosjektering,byggeledelse, konsesjons-/støttesøknader,risikoanalyser. Energisentraler, fjernvarmenett,kundesentraler.Norsk Enøk og Energi ASPostboks 4101 Gulskogen3005 DrammenTelefon: 48 30 16 00www.nee.noUtredninger, forprosjekter og prosjektering.Varmesentraler, fjernvarmenett, kundesentralerog VVS-anlegg.Arntzen de Besche Advokatfirma A/SBygdøy allé 2, 0204 OsloTelefon: 23 89 40 00Faks: 23 89 40 01Kontorer: Oslo, Trondheim, Stavangeroslo@adeb.nowww.adeb.noForretningsjuridisk advokatfirmamed over 100 advokater.Energima Varme ASPb 665 Skøyen, 0214 OsloHoffsveien 10, 0212 OsloTelefon: 22 51 10 20post@energima.nowww.energima.noIngeniørfirma innen fornybar energifor varme- og fjernvarmesystemer.Instrumenter, målereISTA Norge ASTrondheimVestre Rosten 857075 TillerTelefon: 72 88 22 00www.ista.noKamstrup ASGrenseveien 88N-0663 OSLOTelefon: 23 37 18 80www.kamstrup.noENERGIMA VARME ASKROHNE InstrumentationEkholtveien 114, 1526 MossPostboks 2178 Høyden1521 MossTelefon: 69 26 48 60Faks: 69 26 73 33www.krohne.noTotalleverandør med 30 års erfaring innen instrumentering.Alt fra komplette energimålinger tilenkeltstående mengde-, nivå-, temperatur- ogtrykkmålinger.FVL Sweden ABSkolgatan 27503 33 BORÅSSverigeTelefon: + 46 705-833999www.fvlab.seHjelper dere med fjernvarmelekkasjerHasvold a.sPostboks 71 Årvoll, N-0515 OSLOLofthus veien 65N-0590 OSLOTelefon: 22 72 59 50Faks: 22 65 96 54salg@hasvold.nowww.hasvold.noMåleinstrumenter for trykk-temperatur-nivå-fuktBiobrenselsanlegg, sentralerIldfast ASPB 190N-1541 VESTBYTelefon: 64 95 57 00Faks: 64 95 57 10www.ildfast.noKMW Energi ABBox 34S-761 21 NORRTÄLJESverigeTelefon: + 46 176-20 56 00www.kmwenergi.seHollensenENERGI FJERNVARMEFinsensvej 3DK-7430 IkastTelefon: 97 14 20 22Faks: 97 14 26 86Mobil: 61 61 50 31www.hollensen.dkVi leverer energisentraler baseret på flis, halm,pellets eller bio-oljeENERGI FJERNVARMEKLm Energi & Mekanik ABBox 29761 21 NORRTÄLJESverigeTelefon: + 46 176-193 30Faks: + 46 176-22 4207www.klmenergi.seKVM-CONHEAT A/SIndustrivej 6DK-5492 VissenbjergDanmarkTelefon: + 45 6447 3100www.kvm-conheat.dkProduksjon av skreddersydde fjernvarmestasjonerog biogassløsningerEntreprenørerÅF Norge ASAvdeling IndustryÅrvollskogen 901529 MossTelefon: 24 10 10 10Faks: + 46 176-22 4207www.afconsult.com/noTotal leverandør av automasjon , industriell IT ogelektro innenfor fjernvarme.Infratek Entreprenør ASN-0247 OsloTelefon: 23 12 88 00Faks: 21 03 60 01www.infratek.noSGP Varmeteknikk ASPostboks 506N-1302 SANDVIKATelefon: 67 52 21 21www.sgp.noVarmeteknikk ASPostboks 6, AlnabruTelefon: 23 37 55 00Faks: 23 37 55 10www.varmeteknikk.noHeat-Con VarmeteknikkProfessor Birkelands vei 24b B4N-1081 OsloTelefon: 23 14 18 80Faks: 23 14 18 89www.heat-con.noSveising, monteringPro-Pipe SupportStrandpromenaden 27DK-6710 EISBJERG VDanmarkTelefon: + 45 27 26 53 93www.pro-pipe.noEnwa PMI ASPostboks 12413205 SandefjordTelefon: 33 48 80 50Telefon: 95 24 05 11www.enwa.noLeverandør av prosjektledelsrørlegging, sveisearbeid og pbygging av distribusjonsnetenergisentraler.Moss IsolasjonsservicBla om ►Pro-PPb 2104, 1521 MossÅrvollskogen 461529 MossTelefon: 995 22 732Faks: 69 26 75 74www.isolasjon.noVi utfører alle typer isoleriMuffearbeid og feilsøkingØland Montage ASSkippergaten 90152 OsloTelefon: 22 10 56 00Faks: 22 10 56 01www.www.oelandmonMontering av fjernvarmledningstrekk, monteriog muffearbeid.Andre leveraGrundfos PumpeStrømsveien 344, 108Postboks 235, 1011 OsTelefon: 22 90 47 00www.grundfos.noSalg&Service. Ring mNorsk Kulde ASN-9305 FINNSNESTelefon: 90 17 77 0www.norskkulde.n

LeverandørtorgENERGI FJERNVARMERørAhlsell Norge ASPostboks 184 ForusTelefon: 51 81 85 00Faks: 51 81 86 00www.ahlsell.noIsoplus Fjrenvarmeteknikk A/SKorsholm Allè 20Telefon: +45 64 41 61 09Faks: +45 64 41 61 59www.isoplus.dkOy KWH Pipe Ab, ThermopipePB 383FIN-65101 VAASAFinlandTelefon: + 358 33-290 380Faks: + 358 33-290 380www.thermopipe.sePowerpipe Systems AbBox 44S-425 02 HISSINGS KARRASverigeTelefon: +46 31 57 78 00www.powerpipe.seRådgivningFVB Sverige ABIsolatorvägen 872137 VÄSTERÅSSverigeTelefon: + 46 21 81 80 50www.fvb.seVarme, Kjøle, Kraftvarme, ProsessNorsk fjernvarmePostboks 7184MajorstuenN-0307 OsloTelefon: 23 08 89 09www.fjernvarme.noNorsk EnergiPostboks 27SkøyenN-0212 OsloTelefon: 22 06 18 00Faks: 22 06 18 90www.energi.no38 02|2011 www.energi-nett.noMulticonsultNedre Skøyen vei 20276 OsloTelefon: 21 58 50 00Faks: 21 58 50 01www.oslo@multiconsult.noTidligfaserådgivning, forprosjekter, detaljprosjektering,byggeledelse, konsesjons-/støttesøknader,risikoanalyser. Energisentraler, fjernvarmenett,kundesentraler.Norsk Enøk og Energi ASPostboks 4101 Gulskogen3005 DrammenTelefon: 48 30 16 00www.nee.noUtredninger, forprosjekter og prosjektering.Varmesentraler, fjernvarmenett, kundesentralerog VVS-anlegg.Arntzen de Besche Advokatfirma A/SBygdøy allé 2, 0204 OsloTelefon: 23 89 40 00Faks: 23 89 40 01Kontorer: Oslo, Trondheim, Stavangeroslo@adeb.nowww.adeb.noForretningsjuridisk advokatfirmamed over 100 advokater.Energima Varme ASPb 665 Skøyen, 0214 OsloHoffsveien 10, 0212 OsloTelefon: 22 51 10 20post@energima.nowww.energima.noIngeniørfirma innen fornybar energifor varme- og fjernvarmesystemer.Instrumenter, målereISTA Norge ASTrondheimVestre Rosten 857075 TillerTelefon: 72 88 22 00www.ista.noKamstrup ASGrenseveien 88N-0663 OSLOTelefon: 23 37 18 80www.kamstrup.noENERGIMA VARME ASKROHNE InstrumentationEkholtveien 114, 1526 MossPostboks 2178 Høyden1521 MossTelefon: 69 26 48 60Faks: 69 26 73 33www.krohne.noTotalleverandør med 30 års erfaring innen instrumentering.Alt fra komplette energimålinger tilenkeltstående mengde-, nivå-, temperatur- ogtrykkmålinger.FVL Sweden ABSkolgatan 27503 33 BORÅSSverigeTelefon: + 46 705-833999www.fvlab.seHjelper dere med fjernvarmelekkasjerHasvold a.sPostboks 71 Årvoll, N-0515 OSLOLofthus veien 65N-0590 OSLOTelefon: 22 72 59 50Faks: 22 65 96 54salg@hasvold.nowww.hasvold.noMåleinstrumenter for trykk-temperatur-nivå-fuktBiobrenselsanlegg, sentralerIldfast ASPB 190N-1541 VESTBYTelefon: 64 95 57 00Faks: 64 95 57 10www.ildfast.noKMW Energi ABBox 34S-761 21 NORRTÄLJESverigeTelefon: + 46 176-20 56 00www.kmwenergi.seHollensenFinsensvej 3DK-7430 IkastTelefon: 97 14 20 22Faks: 97 14 26 86Mobil: 61 61 50 31www.hollensen.dkVi leverer energisentraler baseret på flis, halm,pellets eller bio-olje

ENERGI FJERNVARMELeverandørtorgKLm Energi & Mekanik ABBox 29761 21 NORRTÄLJESverigeTelefon: + 46 176-193 30Faks: + 46 176-22 4207www.klmenergi.seKVM-CONHEAT A/SIndustrivej 6DK-5492 VissenbjergDanmarkTelefon: + 45 6447 3100www.kvm-conheat.dkProduksjon av skreddersydde fjernvarmestasjonerog biogassløsningerEntreprenørerÅF Norge ASAvdeling IndustryÅrvollskogen 901529 MossTelefon: 24 10 10 10Faks: + 46 176-22 4207www.afconsult.com/noTotal leverandør av automasjon , industriell IT ogelektro innenfor fjernvarme.Infratek Entreprenør ASN-0247 OsloTelefon: 23 12 88 00Faks: 21 03 60 01www.infratek.noSGP Varmeteknikk ASPostboks 506N-1302 SANDVIKATelefon: 67 52 21 21www.sgp.noVarmeteknikk ASPostboks 6, AlnabruTelefon: 23 37 55 00Faks: 23 37 55 10www.varmeteknikk.noHeat-Con VarmeteknikkProfessor Birkelands vei 24b B4N-1081 OsloTelefon: 23 14 18 80Faks: 23 14 18 89www.heat-con.noSveising, montering, muffingPro-Pipe SupportStrandpromenaden 27DK-6710 EISBJERG VDanmarkTelefon: + 45 27 26 53 93www.pro-pipe.noEnwa PMI ASPostboks 12413205 SandefjordTelefon: 33 48 80 50Telefon: 95 24 05 11www.enwa.noLeverandør av prosjektledelse, utstyr, graving,rørlegging, sveisearbeid og prosjektering vedbygging av distribusjonsnett for fjernvarme ogenergisentraler.Moss Isolasjonsservice ASPb 2104, 1521 MossÅrvollskogen 461529 MossTelefon: 995 22 732Faks: 69 26 75 74www.isolasjon.noVi utfører alle typer isolering på FV.Muffearbeid og feilsøking.Øland Montage ASSkippergaten 90152 OsloTelefon: 22 10 56 00Faks: 22 10 56 01www.www.oelandmontage.comMontering av fjernvarmerør i grøfter, innendørsledningstrekk, montering av vekslere, kjøleanleggog muffearbeid.Andre leverandørerGrundfos Pumper ASStrømsveien 344, 1081 OsloPostboks 235, 1011 OsloTelefon: 22 90 47 00www.grundfos.noSalg&Service. Ring meg!Norsk Kulde ASN-9305 FINNSNESTelefon: 90 17 77 00www.norskkulde.noPro-Pipe Norway A/SHantech System ABFlorettgatan 39254 67 HelsingborgSverigeTelefon: + 46 42 15 20 50Telefon: +46 42 15 21 11www.hantech.seVi levererer krympmateriale for alle formål innenfjernvarme, fjernkulde, gass, samt brenselsystem.Industrikjemikalier AS MITCOUlvenveien 92Postboks 98 Økern0509 OsloTelefon: 23 24 62 00Faks: 23 24 62 18www.mitco.noVi er miljøsertifisert og en Miljøfyrtårnbedrift på5 året.SiemensØstre Aker vei 900596 OsloPostboks 10613 OsloTelefon: 22 63 30 00Faks 22 63 38 05www.siemens.no7-Technologies A/SBistruphave 3DK-3460 BirkerødDenmarkTelephone(+45) 45 900 700Fax(+45) 45 900701E-mailsales@7T.dkwww.7t.dkProgramvare for lønnsom drift av fjernvarmeverkF.W RØRTEKNIKK A/SRoustvej 175RoustDK-6818 ÅrreTelefon: +45 75 19 22 77Faks: +45 75 19 25 38www.fw.dkwww.energi-nett.no 02|2011 39