Utdanning nummer 12 2012 - Utdanningsnytt.no

Fylkesårsmøte | 24 – Bli mer ulydigeFotoreportasje | 36 Tanker til framtidaReportasje | 32 Tidlig skolestart gir ikke bedre resultaterFrisona | 41 Byggjer bokby1222. JUNI 2012utdanningsnytt.noHovedsakenRealfagNye realister:Skolen frister ikke

Redaksjonen1222. jUni 2012utdanningsnytt.noInnholdKnut HovlandAnsvarlig redaktørkh@utdanningsnytt.noHarald F. WollebækSjef for nett, desk og layouthw@utdanningsnytt.noPaal M. SvendsenNettredaktørps@utdanningsnytt.no12Ylva TörngrenDeskjournalistyt@utdanningsnytt.noSonja HoltermanJournalistsh@utdanningsnytt.noJørgen JelstadJournalistjj@utdanningsnytt.noLena OpsethJournalistlo@utdanningsnytt.noKirsten RopeidJournalistkr@utdanningsnytt.noMarianne RuudJournalistmr@utdanningsnytt.noHovedsaken:realfagInger StenvollGrafisk formgiveris@utdanningsnytt.noTore Magne GundersenGrafisk formgivertmg@utdanningsnytt.noStåle JohnsenKorrekturleser/bokansvarligsj@utdanningsnytt.noSynnøve MaaøMarkedssjefsm@utdanningsnytt.no2.-trinnselevene ved Ullern videregående skole iOslo er en del av generasjon realfagskrise. derforer de utplassert ved Radiumhospitalet i Oslo. tilhøyre medisinsk fysiker Eirik Malinen.FrisonenRektor Anna Hjeltnes ved Myra Skole iArendal i Aust-Agder bruker fritida si påBokbyen Tvedestrand.Helga Kristin JohnsenMarkedskonsulenthkj@utdanningsnytt.noRandi SkaugrudMarkedskonsulentrs@utdanningsnytt.noBerit KristiansenMarkedskonsulentbk@utdanningsnytt.noHilde AalborgMarkedskonsulentha@utdanningsnytt.noCarina DyrengMarkedskonsulentcd@utdanningsnytt.noInnholdAktuelt 4Aktuelt navn 10Temasaken 12Kort og godt 18Ut i verden 19Aktuelt 20Intervju 21Fylkesårsmøter 22Portrettet 26Reportasje 30Fotoreportasje 36Friminutt 40Frisonen 41På tavla 42Innspill 44Debatt 50Rett på sak 55Kronikk 56Stilling ledig/kunngjøringer 60Kryssord 62Lov og rett 63Fra forbundet 6436FotoreportasjenElever fra videregående skoler over hele landet skal skrive brev om 22. juli2011, om Norge i dag og i framtida – til framtida. Iris Sørbottem banker bokstaveri metall under oppsyn av billedkunstner og artist Magne Furuholmen.2 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

Utdanning på nettetPå Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver avbladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.noDu kan også lese Utdanning på nettbrett. Last ned app-en i AppStore eller GooglePlay, eller gå tilm.utdanningsnytt.no i nettleseren på nettbrettet ditt.LederKnut Hovland | Ansvarlig redaktørUtdanningUtgitt av UtdanningsforbundetOahppolihttuBesøksadresseUtdanningsforbundet,Hausmanns gate 17, OsloTelefon: 24 14 20 00PostadressePostboks 9191 Grønland, 0134 Osloe-postadresseredaksjonen@utdanningsnytt.noGodkjent opplagstallPer 1. halvår 2011: 145.512issn: 1502-9778DesignItera GazetteBeste oppgjørsiden skolepakkeneStreiken i kommunal sektor varte i nesten to uker og sattesitt tydelige preg på hverdagslivet i Norge i slutten av maiog begynnelsen av juni. Barnehager, skolefritidsordningerog skoler ble stengt, og streiken rammet også en rekkeandre kommunale virksomheter. Mange tusen menneskerble berørt hver eneste dag, men likevel ble det uttrykt storforståelse for og støtte til streiken. Ikke minst for å sikrerekruttering av folk med høy utdanning og kompetanse tilkommunesektoren. Da streiken ble avsluttet om kveldentirsdag 5. juni, ble det raskt lagt ut informasjon om hva dennye avtalen betydde for de enkelte medlemsgruppene.Portrettet26En SMS fra den norske legen Mads Gilbert, påjobb i Gaza under krigen der, gikk verden rundt.I SMS-en skrev han blant annet: «80 skadde, 20drept… Jeg har aldri opplevd noe så fryktelig.Fortell videre, send videre, rop det videre. Alt.GJØR NOE!»32Reform utenkunnskapseffektI 1997 ble grunnskolen utvidet til ti år med skolestartfra barna er seks år, men tidlig skolestarthar ikke økt elevens kunnskap.Dette produktet er trykket etter sværtstrenge miljøkrav og er svanemerket,CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart.Trykk:Aktietrykkeriet ASwww.aktietrykkeriet.noAbonnementsserviceMedlemmer av Utdanningsforbundetmelder adresseforandringer tilmedlemsregisteret. E-postadresse:medlem@utdanningsforbundet.noMedlem avDen Norske Fagpresses ForeningUtdanning redigeres etter Redaktørplakatenog Vær Varsom-plakatensregler for god presseskikk. Den somlikevel føler seg urettmessig rammet,oppfordres til å ta kontakt medredaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU,behandler klager mot pressen. PFUsadresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum,0101 Oslo Telefon 22 40 50 40.ForsidebildetOver to tredjedeler av matematikklærernei videregående er over50 år, og det er nå en pensjoneringsbølgeblant realfagslærernei norsk skole. Flere fagfolk menerat det er mangel på lærere, ikkeingeniører, som er den virkeligerealfagskrisen.Foto: Erik M. SundtLeder Mimi Bjerkestrand1. nestleder Haldis Holst2. nestleder Ragnhild LiedSekretariatssjef Cathrin SætreDet var gode tall som kom fram på pc-ene i de tusen hjem:Mange lektorer får en lønnsøkning på over 30.000 kroner,førskolelærerne får en økning på opp til 27.000 kroner,adjunktene en økning på omtrent det samme, menslærere med tre års utdanning må nøye seg med noe mindre.Utenom de sentrale tilleggene kommer det i høst en rundemed lokale forhandlinger hvor det er en pott på 1,2 prosenttil fordeling. For noen høres det muligens beskjedent ut, meni realiteten er det svært mye penger. I disse forhandlingeneer det viktig å ivareta ulike medlemsgrupper, ikke minstdem som ikke fikk så mye gjennom det sentrale oppgjøret.I oppgjør etter oppgjør de siste årene er det blitt snakketom å prioritere lærere og andre med høy utdanning, menresultatene er dessverre uteblitt. Ikke siden de berømte«skolepakkene» kom på begynnelsen av 2000-tallet harlærergruppene sett lønnsøkninger som det de ser nå. Atmange er fornøyde, ser vi også på responsen på nettutgaventil Utdanning: Normalt hagler det inn med kritiske innleggog mishagsytringer, denne gangen har det vært mye roligere.Noen er fortsatt misfornøyde, men hovedinntrykket er at defleste er fornøyde.For Utdanningsforbundet og Unio er det likevel noe somikke påkaller den store jubelen, og det er oppgjøret i staten.Der var det også en lang og tøff konflikt som endte medat partene til slutt ble enige om en frivillig lønnsnemnd.Resultatet av behandlingen er ikke klart ennå, men forventningeneer nok ikke skyhøye – for å si det pent. Vi synesstaten og regjeringen har spilt sine kort dårlig i oppgjøret, ogansvaret for at det ble en storkonflikt i offentlig sektor, liggeri stor grad der. Statsministeren trenger ikke å snakke medså veldig mange før han får svaret på hvorfor det gikk galt.Vi ønsker alle våre lesere og forbindelser en riktig god sommer!3 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

Aktueltfå innvandrere vil bli lærere2 prosent blant lærerstudentene var innvandrere i 2011, mens hver tredje masterstudent i farmasier innvandrer. Av de om lag 650 masterstudentene i farmasi høsten 2011 var 33 prosent innvandrere,mens knapt 14 prosent var norskfødte med innvandrerforeldre, viser tall fra Statistisksentralbyrå.Tariffoppgjøret 2012– ramme på4,1 prosent– vi har fått gjennomslag forkravet om at utdanning skallønnes bedre, sier Mimi Bjerkestrand,forhandlingsleder i Uniokommune. rammen er på vel 4,1prosent, opplyser Unio.KS og Unio ble 5. juni enige om en ny avtale forde kommuneansatte.Bjerkestrand sier en bedre fordeling og en noehøyere ramme gjorde at Unio kunne akseptere ettilbud på KS-området mens de forsatt streiket.– Stor takk til alle dem som har streiket. Toukers formidabel innsats har lagt grunnlag fordette, melder forhandlingslederen via Unios nettsted.Unios grupper får med dette sentrale oppgjøreti gjennomsnitt en lønnsvekst på om lag 20.000kroner, som gis før de lokale forhandlingene.Totalrammen er på vel 4,1 prosent, en økningsammenliknet med utgangspunktet da streikenbrøt ut 24. mai.De enkelte Unio-forbund avgjør om resultatetaksepteres og/eller sendes til uravstemning.Skissen Unio har godtatt, inneholder også enprotokoll der partene er enige om å ha en gjennomgangav lønnsutviklingen for arbeidstakere iKS-området sammenlignet med lønnsutviklingenfor arbeidere og funksjonærer i industrien. Resultatetblir en del av grunnlaget for mellomoppgjøret1.5.2013.– Unios grupper i kommunesektoren kommerbedre ut ved at høyere utdanning gir bedre uttelling,sier Bjerkestrand: – Derfor kan vi anbefaledette forslaget for våre medlemmer.Mimi Bjerkestrand.fOtO: MArIANNE ruudLederne kan bli prioritert i lokale forhandlinger.arkivfOtO: ingEr StEnvOLLMinimum 24.800 krofor lektorenefire av ti lektorer får enlønnsøkning på over 30.000kroner. Mimi Bjerkestrand trorlederne vil bli prioritert lokalt.tEkSt Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no– Det er Unio godt fornøyd med, og det er helt i trådmed våre krav, sier forhandlingsleder i Unio kommune,Mimi Bjerkestrand.Lønnsøkningen til lektorgruppene er i gjennomsnittpå 5,2 prosent. Lektorene som har fått mer enn30.000 kroner har fått et tillegg på ca 7 prosent.Økningen av minstelønnene vil være på 25.000-36.500 kroner, ifølge unio.no. Bjerkestrand sier atoppgjøret er et skritt i riktig retning for at utdanningskal lønne seg i kommunal sektor.– Vi har imidlertid ikke kommet langt nok, sierBjerkestrand til Utdanning.Unio måtte akseptere noen prioriteringer somKS hadde på sin dagsorden, blant dem lokale forhandlinger.– Utdanning og kompetanse skal være vesentligevurderinger i lokale forhandlinger, og generelt blir4 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

Unge samer dårlig i eget språkEldre samer i nord har et godt og aktivt talespråk, unge er best i lesing ogskriving, mens blant sørsamene snakker flere unge sørsamisk, viser en undersøkelseomtalt av NRK. Den er utført blant 2000 personer i Sametingets valgmanntallav Norut Alta og Nordlandsforskning.3 av 10 strøk til matematikkeksamenMens 30 prosent strøk, fikk nesten 80 prosent karakteren 3 eller dårligere tilavsluttende eksamen på videregående trinn 2, viser Utdanningsdirektoratetsforhåndssensur av 750 eksamensbesvarelser i matematikk omtalt i VG.Kunnskapsløftet 2006– en reform styrtav tiltaksbrevJorunn Møller og Petter aasen presentertesluttrapporten fra institutt forlærerutdanning og skoleforskning ognordisk institutt for studier av innovasjon,forskning og utdanning.Oslo august 2005: Daværende statsråd Kristin Clemet presenterer Kunnskapsløftets læreplaner. Reformen skulle føretil bedre kunnskapsnivå og mer sosial utjevning. Det siste har ikke skjedd.Foto KNUt FALCh/SCANpixDe har studert forvaltningsnivåenes oginstitusjonenes rolle i reformen, og konkludertemed at det ikke er laget en helhetligimplementeringsstrategi for LK 06.– Det er behov for en rolleavklaring mellompolitisk og administrativ forvaltning, saMøller.– Små kommuner har verken kompetanseeller kapasitet til å følge opp reformen. Dethar ført til at det sentrale nivå styrer gjennomoppdragsbrev. 244 tiltaksbrev er sendtut siden reformstart, sa Møller, og minner omat målet med reformen var en bedre balansemellom politisk og profesjonell styring.Økt sosial ulikhet1200 flere elever fikk i fjor ikke nok karakterer til å søkeordinært opptak til videregående skole, sammenlignet med førinnføringen av kunnskapsløftet. – Reformen reduserer ikkesosiale forskjeller, men spiller på lag med de bedrestilte, sierforsker anders Bakken.tekst Lena Opseth | lo@utdanningsnytt.noBakken, fra Norsk institutt for forskning om oppvekst,velferd og aldring, var en av flere forskeresom på et seminar i Utdanningsdirketoratets regi14. juni presenterte tre sluttrapporter om reformenKunnskapsløftet (LK 06). I rapporten finner forskerne1) en svakt økende karakterforskjell mellomkjønnene, 2) at sosioøkonomisk familiebakgrunnhar fått økende betydning for elevresultatene, 3) atgrunnet økt spesialundervisning står flere eleveruten vitnemål og 4) få endringer for elevene medinnvandringsbakgrunn.Bakken slo fast at LK 06 ikke har vært vellykketfor å utjevne sosiale forskjeller. Han la til at det hellerikke var et klart mål med reformen: Målet harvært å heve kompetansenivået for alle.– Men når vi ser at reformen lykkes best blantbarn av foreldre med god inntekt og høy utdanning,er det grunn til å spørre om det er noe ved reformensom trekker i retning av større sosial ulikhet i skolekarakterer,sa han.– Etter at sluttrapportene nå er lagt fram, vil detbli grundig drøftet hvilke endringer som må gjøres,før en stortingsmelding om veien videre for norskskole legges fram neste vår, sa statssekretær ElisabetDahle i Kunnskapsdepartementet.klasseromspraksissom førWenche Rønning fra nordlandsforskning,som har sett på hvordan reformen harendret undervisningen i klasserommet,konkluderte med at undervisningen ikkeer vesentlig endret.Lærerne underviser mest i hele klassersom før, og læreboka styrer fortsatt mye avopplæringen. Lærerne rapporterer derimotat reformen har gjort at de er mer fokusertpå hva som skal læres, og at vurderingspraksisener bedret.– I rapporten spør vi om læreren erfor sterkt målfokusert på læringsutbytte.Lærerne snakker lite om mål når det gjelderholdningsarbeid. Det er også grunn tilå spørre om lærerne legger for stor vekt påelevenes framføring, sa Rønning.9 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

Aktuelt navnStraffeleksetil skolebyrådenEbba Boye meiner å ha påvist at Høyres skolepolitikk, med frislepp avprivatskoler og markedsretting av skolene, vil gi oss de problemaSverige nå prøver å komme ut av. Det har skapt reaksjoner.tekSt Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.noFoto Manifest AnalyseEbba Boye(26)HvemUtreder i ManifestAnalyse, en organisasjonsom sier oppgavaderes er kunnskapsbasertfolkelig opplysningsarbeid.Nestlederi Sosialistisk ungdom.AktuellHar fått stor oppmerksomhetfor rapporten«Fritt fall. Erfaringerfra konkurranse ogprivatisering i densvenske skolen».«Fakta til folket!»Vi har politisk enighet om at norsk skole reproduserersosial ulikhet. Hvorfor ikke bruke kreftenepå et problem vi har, heller enn å by opp tilkrangel om et problem vi kan komme til å få?Fordi Høyres politikk for framtidas Skole-Norge bleigjennomført i Sverige på 1990-tallet, med sterk framvekstav privatskoler, stykkfinansiering av skoleplasserog konkurranse blant skolene om elevene. En godskole skapes når lærerne konkurrerer om å være mestettertrakta og når de styres gjennom rapporter og tester.Nå erkjenner svenskene at dette har ført til lavereskoleprestasjoner og et dyrt og segregert skolesystem.Finland, derimot, bygger på tillit til lærernes profesjonaliteti arbeidet for en god og sosialt utjamnende skole.Svenske lærere setter karakterer på egneelever i nasjonale prøver og tester. For å markedsføreskolen sin setter de opp karakterene,så karakterene går opp og prestasjonene ned.Hvordan kunne du ha påvist dette uten internasjonaleskoletester?Testene i seg sjøl er ikke problemet, men at de brukessom konkurranseinsitament. En tror ikke lærerne gjørjobben hvis de ikke utsettes for en evig konkurranse.Under en norsk rødgrønn regjering lider norskeuniversitet og høyskoler økonomisk når de strykerstudenter, fordi pengene følger studentene.Hvordan kan du kalle dette høyrepolitikk?Høyre og Fremskrittspartiet innfører stykkpris og frittskolevalg i grunnskole og videregående når de kan. Ogdet er grunnskole og videregående jeg har skrevet om.Venstresida står ikke for dette. Derfor er det viktig åvise hvordan politiske valg påvirker skolehverdagen.Sverige er jo rett rundt svingen, og du har bruktlett tilgjengelige kilder, som presseoppslagog åpne forskningsrapporter. Hvordan kan dinrapport framstå som ny og overraskende fornordmenn?Det er påfallende lite kunnskap i Norge om hva somskjer i Sverige på et felt der sammenfallet i politikk ogretorikk er så stort.Hvem vil du gi straffelekse?Uten tvil Høyres skolebyråd i Oslo, Torger Ødegaard.Han baserer seg bare på egen skoleideologi og neglisjerersvensk skoleforskning og debatt.Hvilken kjent person ville du hatt som lærer?Portugisiske Paulo Freire. I boka «De undertryktespedagogikk» skriver han at utdanning kan føre tilfrigjøring, men at det er avhengig av pedagogikkensom blir brukt.Hvilken bok har du ikke fått lest?Paasi Sahlbergs «Finnish lessons». Jeg har forstått athan der argumenterer for mer tillit til lærerne, ikkeflere store skolereformer.Hva gjør du for å få ut frustrasjon?Brøler det ut over hele kontorlandskapet.Hva gjør du for å redde verden?Jeg gjør viktige forskningsresultater lettere tilgjengelig.Fakta til folket!10 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

ALT PÅETTKORTNYHET!DRIVSTOFFRABATT50 ørefra første literSend en SMS med UTDANNINGSFORBUNDET og e-postadressendin til 2290 så sender vi deg søknadsskjema.Tilbudet gjelder medlemmer av Utdanningsforbundet / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kreditt på kr 15.000 er 32,32%.

HovedsakenGenerasjonrealfags12 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

Realfagskrise og realfagssatsing er de nye in-ordene i Skole-Norge. Det ropes høyt om ingeniørmangel, dårlige resultateri matematikk og høy strykprosent i høyere utdanning, mengamle lærere er den virkelige krisen.kriseDe seks utvekslingselevene fra Ullern videregående begynte uka på Radiumhospitaletmed introduksjonsforelesninger om bruk av stråling, og i strålebunkersenfår de en praktisk innføring. – Elevene oppfatter grunnprinsippene raskt,sier Eirik Malinen (til venstre) , medisinsk fysiker på Radiumhospitalet.13 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

HovedsakenrealfagAlle vil bli landets beste i realfag, og med diversekampanjer forsøker man å få elevene til å synes atmattenerder er trendy. Problemet er bare at det eringen til å lære dem opp.tEKSt Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.noFoto Erik M. SundtRealistmangelen«Vi kan selvsagt stikke hodeti sanden og håpe at det går bra,men det gjør ikke det.»– … den kvantitative grunnleggende forståelsen avdoser …, sier den medisinske fysikeren Eirik Malinenog ser utover de seks utvalgte elevene somstyrer strålemaskinen i en av de ti behandlingsbunkerneved Radiumhospitalet i Oslo. 2.-trinnseleveneved Ullern videregående skole nikker. Deer en del av «generasjon realfagskrise». Derfor stårde her og fikler med en strålemaskin. Utplasseringener en del av et samarbeid mellom Ullernvideregående skole og Oslo Cancer Cluster, enorganisasjon som jobber for å akselerere utviklingenav ny kreftdiagnostikk og legemidler gjennomå bygge bro mellom forskning, utdanning ognæringsliv. I 2014 flytter skolen og organisasjonensammen i Oslo Cancer Cluster Innovasjonsparkved Radiumhospitalet.– Målet er å øke interessen for realfag. Sammenskal vi utdanne morgendagens forskere og entreprenører,sier Bente Prestegård, ansvarlig for prosjekteti Oslo Cancer Cluster.Ullern-elevene er ikke alene i realfagsraptusen.Trondheim kommune skal bli landets beste i realfag.Agder-fylkene skryter av stor økning i søkertallenetil realfag etter storsatsing. Hordaland skalopprette toppklasser i realfag. Men hva er egentligdenne realfagskrisen? Over til krisevarslerne.– En varslet krise«Noen varslet om realfagskrisen på 1980-tallet,men få hørte etter», sa professor Ivar Frønes vedInstitutt for sosiologi og samfunnsgeografi på Universiteteti Oslo til Ukeavisen Ledelse i 2006. Hvasier Frønes nå?– Det er bare å sjekke statistikken. Da ser man atsvært mange flere studerer realfag i våre naboland,sier Frønes.I 1998 dukket ordet realfagskrise opp i mediafor første gang, da Dagens Næringsliv skrev at«NTNU rocker opp realfagene». Siden har detgått slag i slag med internasjonale undersøkelser.Realfagsundersøkelsen Timss Advanced vistei 2008 at norske videregåendeelever prestertevesentlig dårligere i matematikk enn elever iland det er naturlig å sammenligne med. Samtidigsynker andelen elever som velger fordypningi fysikk og matematikk i videregående. Forskernekaller resultatene «urovekkende, både når detgjelder elevenes prestasjoner og rekrutteringentil fagene». PISA-undersøkelsene har også vist atnorske grunnskoleelever har veldig gjennomsnittligerealfagsferdigheter.Frønes er ikke i tvil om at det er en realfagskriseog at tiltakene mot den er for dårlige.– Vi har diskutert dette siden 1990-tallet, menhittil har det ikke ført til økt rekruttering til realfageneved videregående skoler, sier Frønes.Harald Åge Sæthre er prosjektleder ved Detmatematisk-naturvitenskapelige fakultet påUniversitetet i Bergen, og han jobber spesielt medrealfagsrekruttering.– Veksten vi har sett i realfagssøkning til høyereutdanning de siste årene, går særlig til profesjonsrettedeutdanninger. Det er satt likhetstegnmellom ingeniører og realfag, og det er feil.Utfordringene med rekruttering til basisfagenematematikk, fysikk og kjemi er store. Det er disse14 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

– Jeg tror tiltak som dette kan medvirke til økt entusiasmefor realfag, sier Eirik Malinen, medisinsk fysikerpå Radiumhospitalet. Han sier at de ennå ikke sliter medrekrutteringen på hans arbeidsplass, men at de gjernehadde sett at det var litt tøffere kamp om jobbene.– Det er bra å se hvordan ting fungerer i praksis, ogdet gjør undervisningen mer motiverende. Men for å fåutbytte av dette, må vi ha en viss basiskunnskap, sierJenny Marthinsen, elev ved Ullern videregående skole.Jonathan Gjertsen, elev ved Ullern videregåendeskole, er langt fra avskrekket fra å søke realfag etterutvekslingen på Radiumhospitalet. – Vi får med oss myeny kunnskap på veldig kort tid, og vi har allerede lært åbruke programvare til planlegging av strålebehandling,sier Gjertsen, som ønsker å studere nanoteknologi.studentene som senere blir lektorer i videregåendeskole, og delvis lærere i ungdomsskolen. Hos realfagslærernei skolen er det nå en pensjoneringsbølge,men ingen fyller på bakfra, sier Sæthre.Han mener skolene vil lide i tiden framover.– Å få inn tilstrekkelig mange gode lærere i realfager et kjempeproblem.– Det er kriseVed Institutt for lærerutdanning og skoleforskningpå Universitetet i Oslo blir krisen bekreftet av enforsker-ringrev.– Det er krise, sier fysiker og fagdidaktiker SveinSjøberg, og tar en ørliten pause.– … det er i alle fall en vanskelig situasjon. Detmest alvorlige er at norsk skole ikke får nye realfagslærerei de fagene hvor etterspørselen i samfunneter størst, fagfelt som er utrolig viktige forframtidas økonomi, miljø og velstand, sier Sjøberg.– Og på dette området er det en krise, legger hantil, med solid trykk på «er».Tall fra 2008 viste at 73 prosent av matematikklærernei videregående var over 50 år, og halvpartenav disse igjen var over 60. Bare ni prosent avrealfagslærerne var under 39 år. Statistisk sentralbyrå(SSB) har meldt at Norge vil mangle 18.000lærere i 2020.– Vi har ikke gjort noen egen analyse på realfagslærere,men det er rimelig å tro at den generellemangelen på realfagskompetanse i samfunnetogså slår ut i tilgangen på realfagslærere, sier NilsMartin Stølen, forskningssjef i gruppe for offentligøkonomi i SSB.Realfagskompetansen i grunnskolen er også etstort problem, hvor for eksempel matematikklærernesjelden har fordypning i matematikk.– Antall lærere med fordypning i matematikkog naturfag i vårt land ligger langt under internasjonalegjennomsnitt, sa kunnskapsministerKristin Halvorsen til Magasinet Tekna i fjor. Av de3700 lærerne som søkte etter- og videreutdanningi 2011, ønsket kun 251 det innen matematikk,fysikk og kjemi.– Først da næringslivet bekymret seg for mangelenpå ingeniører og andre realfagspersoner, bleordet krise tatt i bruk, sier Svein Sjøberg.Han mener det er langt større behov for å brukek-ordet i skolen.– Ingen realister vil bli lærere. De realfagsutdannedehar andre yrkesmuligheter med mye bedrelønn. Arbeid i skolen framstår heller ikke somsærlig lokkende, sier Sjøberg.– Når merker vi krisen for fullt?– Allerede nå. Få elever har full fordypning irealfag, og mangelen på kvalifiserte lærere er stor,sier Sjøberg.Realfag på Radium’enTilbake til strålebunkersen. Der står realfagslærerOle Kristian Nordsveen fra Ullern videregåendeog følger med.– Dette innebærer en uke ekstraarbeid for elevene.De får ikke utbytte i form av karakterer. Allikeveler det stor interesse for å delta, sier han.Halve kullet søkte med personlig søknad. Seksble plukket ut på bakgrunn av motivasjon ogRealfagsutfordringer– Ca. 35 prosent av realfagslærerne i grunnskolenmangler faglig fordypning i realfagene de underviseri.– Ti prosent av søkerne til allmennlærerutdanningeni 2008 hadde full fordypning i matematikk fravideregående skole, og kun fem prosent i fysikk.– Åtte prosent av lærerne på videregående trinn 1har mastergrad eller hovedfag i matematikk.– 2005–2009 økte antallet førsteprioritetssøkerefor høyere utdanning innen realfag med 12prosent. Teknologiutdanningene økte med 30 prosent.Likevel er det langt igjen til gjennomsnittligOECD-nivå.– Elever med realfagsfordypning i videregåendeskole velger svært sjelden realfaglige studier.– Realfaglige og teknologiske utdanninger harhøyt frafall.– Ifølge SSB vil etterspørselen etter kandidatermed høyere realfaglig og teknologisk utdanningøke i årene framover, både i offentlig og privatsektor. Kilde: «Realfag for framtida», Kunnskapsdepartementetsrealfagsstrategi 2010–2014.>15 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

Hovedsakenrealfag«Ungdommer er nå mer opptatt av å realisere segselv. Den realiseringen går ikke så ofte i retning avmatematikk og fysikk.»Svein Sjøberg, professor ved Universitetet i OsloFoto: WILLIaM GUnnESDaLkarakterer, men vil noen av dem bli lærere?– Jeg vil studere medisin. Etter dette har jeg fåttenda mer lyst til det, for nå har jeg sett hvordan defaktisk jobber, sier Jenny Marthinsen (18).Medelev Jonathan Gjertsen (17) har også planeneklare: – Jeg tenker å søke på master i nanoteknologived NTNU, sier han.Dermed samsvarer de med funnene i den ferskedoktorgraden til fysiker og forsker Maria VetleseterBøe ved Naturfagsenteret i Oslo. Hun analysertesvar fra ungdom om hva som gjorde at devalgte realfag. Mange jenter svarer at de ønsker åbli lege, mens mange gutter svarer ingeniør.– 44 prosent av de spurte aner imidlertid ikkehva de vil videre. Veldig mange velger realfag ivideregående fordi de vil holde alle dører åpnefor videre studier, sier Bøe.Ungdommene i videregående skole svarer atsærlig interesse, nytteverdi for videre studier, ogselvrealisering og selvutvikling avgjør valget. Bøemener samfunnet bedre må vise fram bredden irealfag og mulighetene det gir.– Det stereotype bildet av realisten er for smalt,og det ødelegger mye. Mange ser kanskje ikkemulighetene for å realisere idealismen via realfag,men mange muligheter finnes som de unge bareikke vet om, sier Bøe.Hvis ungdom skal velge realfag, må de ifølgedoktorgraden få et overbevisende svar på spørsmålet«what’s in it for me?».– Vi må slutte å si at det å velge realfag er etfornuftsvalg. Det kan være like mye selvrealiseringog idealisme i realfag som humaniora, sier Bøe.Hennes forskningsprosjekt er en del av Viljecon-valg,et forskningsinitiativ som tar for segrealfagsrekruttering. En masteroppgave derfragjennomført i 2009 handlet om realfagslærerstudenterved Lektor- og adjunktprogrammet(LAP), Universitetet i Oslo. Funnene derfra viserat lærerne på LAP skilte seg «dramatisk fra andrestudenter» fordi de «i svært høy grad har blittinspirert av sine tidligere lærere». Andre tall fraVilje-con-valg viser at også studenter i matematikkog fysikk særlig har blitt inspirert av sinelærere til å velge realfag, og mange av disse studenteneblir senere lektorer i skoleverket. Det vilsi at for å få flere realfagslærere i framtiden, må viha flere realfagslærere nå.Maria Vetleseter Bøe er selv et eksempel pålærernes makt. Hun planla å studere engelskframfor fysikk, men det var før hun første året veduniversitetet satt på ex. fac.-forelesning med enkjemiprofessor som underviste i naturvitenskapog verdensbilde.– Jeg husker at jeg tenkte: «Det er jo dette jegskal gjøre». Det var som om moderskipet kaltemeg hjem, smiler Bøe.Vil realisere seg selv, men ikke irealfagRegjeringen har svart på realfagskrisen med strategiplaner.I 2002 kom planen «Realfag, naturligvis»,som skulle styrke realfagene fram mot 2007,og nye planer kom i 2007 og 2010. KunnskapsministerKristin Halvorsen kalte det julaften da åretssøkertall viste 25 prosent økning til ingeniørutdanningene.I tillegg uteksamineres noe flere ennfør. Da er vi kanskje på rett kjøl?– Selv om det i fem til ti år produseres flere realister,er det, særlig i skolen, stor avgang i andreenden. Denne trenden må fortsette lenge for attotalsituasjonen skal bli bedre, sier Svein Sjøberg.Han tror vi kan se spiren til et trendskifte medhøyere status og mer interesse for realfag.– Undersøkelser viser imidlertid at nordmenner blant dem som er mest positive til vitenskapog teknologi i Europa. Det er ingen krise når detgjelder holdninger til realfag og teknologi, sierSjøberg.– Det er jo et paradoks?– Absolutt. Norsk ungdom er raskest i Europa tilå ta i bruk ny teknologi, men de velger ikke dettesom fag. Andre skal jobbe med det, men de vilikke gjøre det selv. Så skal man ikke stikke underen stol at det krever konsentrasjon og hardt arbeidå lære seg realfag på høyt nivå. Ungdommer er nåmer opptatt av å realisere seg selv. Den realiseringengår ikke så ofte i retning av matematikk ogfysikk, sier Sjøberg.– Løser det med importDet pekes ofte på at Norge har mye høykompetentteknologisk arbeidskraft i oljesektoren, men IvarFrønes på Universitetet i Oslo er likevel bekymret.– Risikoen er at vi fyller behovet i oljesektorenmed importert arbeidskraft som ikke slår seg ned iNorge. Da vil det ikke tilflyte oss innovativ kompetansei fremtiden når oljen fases ut. For eksempelsøkte rundt 120 søkere til ett stipend og ett postdoc-stipendi petroleumsgeologi ved Universiteteti Oslo, men ingen av søkerne var etnisk norske,sier han.Han viser til at de såkalte STEM-fagene (naturvitenskap,teknologi, ingeniør og matematikk) erfundamentet i et høyteknologisk samfunn.– Marerittet for et oljesamfunn som vårt, erat alle er økonomer, sosiologer, hobbykunstnereeller baristaer, gjerne på deltid, samtidig som viNorske skoler og kommunersetter i gang tiltak for å bli besti realfag. I 2014 flytter Ullernvideregående skole inn i OsloCancer Center Innovasjonsparkved Radiumhospitalet.16 | Utdanning nr.12/22. juni 2012

har en stor andel trygdede og en svært stor offentligsektor. Og så kommer plutselig andre tider, sierFrønes.– Hva kan gjøres?– Oppmuntre økonomisk til utdanninger det erstort behov for.– Det er vel nokså kontroversielt?– Det skjer allerede hvis man i dag velger samiski bestemte kombinasjoner med annen utdanning.Slike tiltak bør man vurdere når det gjelder kompetanseutviklingpå områder med store samfunnsmessigebehov og sviktende rekruttering,sier Frønes.Harald Åge Sæthre, prosjektleder ved Universiteteti Bergen, er enig med Frønes i at Norge løseren del problemer midlertidig gjennom å importerearbeidskraft.- Vi kan selvsagt stikke hodet i sanden og håpeat det går bra, men det gjør ikke det. Realfagsutfordringenemå vi ha en bevisst plan for å møte,sier Sæthre.- Og har du en plan?- Ingen kan løse det alene, og vi er inne i ennegativ sirkel. Skal du få ungdom interessert idisse fagene, må de møte en inspirerende skolemed dyktige lærere. Med mangel på kompetenterealfagslærere går ikke det, sier Sæthre, som trorat kampanjer og handlingsplaner har hatt effektpå interessen for realfag.- Men jeg er veldig redd for at de nå tror dehar løst problemet fordi man i år ser en økningi søkermassen til realfag. Da tar de grundig feil,sier Sæthre.– Må nyansere ordet krisePå tide å forflytte seg til hjørnebordet på kafeenBare Jazz i Oslo for en siste faglig mening.– Vi må nyansere ordet krise, men vi har enrealfagsutfordring, sier Borghild Lundeby, lederenfor Renate-senteret i Trondheim, Kunnskapsdepartementetsnasjonale ressurssenter for realfagsrekruttering.– For det første må alle elevene få god nokopplæring til å mestre hverdagslivets realfagsutfordringer.For det andre har flere næringer problemermed rekruttering av realfagskompetanse.Det er en stor utfordring, sier Lundeby.– Hva med pensjoneringsbølgen blant realfagslærere?– Det er alvorlig, og det vil ta tid å rette opp,sier Lundeby.Hun mener folks syn på realfag er for snevert,og at ungdommene må få gode rollemodeller åidentifisere seg med.– Det er in å si at man har litt matteangst, mensingen skryter av at de er dårlige til å skrive, sierLundeby.Hun mener den seneste realfagsstrategien fraregjeringen er bredere forankret og mer tiltaksfokusert.– Det er bra, for dette er ikke bare skolensansvar. Næringslivet og resten av samfunnet måta sin del av ansvaret, og det virker nå som allede små bekkene begynner å renne sammen, sierLundeby.– Får vi til dette med kampanjer og realfagsprat?– Kampanjer skaper blest, men de må følgesopp med strukturelle grep. Gjennomgripendeendringer må til, sier Lundeby.– Og hva er aller viktigst?– Gode og engasjerte lærere.Realfag og verdenskrigUtdanning ringer realfagslærer Ole Kristian Nordsveenpå Ullern videregående skole for en oppsummering.– Føler du deg som en utdøende rase?– Nei, det gjør jeg ikke, sier Nordsveen.Han har imidlertid sett statistikken på aldrenderealfagslærere.– Nylig så jeg et søylediagram over andelenfysikklærere fordelt etter alder. Veldig mange errundt 60 år. Det er ikke tvil om at mange forsvinnerde neste ti årene, sier Nordsveen.Han er blant de få prosentene realfagslærereunder 39 år. Ullern videregående har klart årekruttere flere unge realfagslærere. Antall eleversom velger realfagsfordypning er også over gjennomsnittet.Nordsveen mener realfag må få meranerkjennelse som allmennkunnskap.– Der er det en kjempejobb å gjøre. Elementærrealfagskunnskap bør være like selvfølgeligå kunne blant norske skoleelever som datoen fortyskernes invasjon av Norge under andre verdenskrig,sier Nordsveen.«Det er in åsi at man harlitt matteangst,mensingen skryterav at de erdårlige til åskrive.»Borghild Lundeby,leder forRenate-senteretNettsiderwww.rollemodell.no(realfagsutdannederollemodeller som drarpå skolebesøk)www.renatesenteret.no(Kunnskapsdepartementetsnasjonaleressurssenter forrealfagsrekruttering)www.naturfagsenteret.no(nasjonalt senter fornaturfag i opplæringen)www.matematikksenteret.no (nasjonalt senter formatematikk i opplæringen)www.vitensenter.no(linker til alle regionaleVitensentre)17 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

Kort og godt«Sommer over hver en vang, skjønne dager, lyse netter.»Herman Wildenvey, forfatter (1886 – 1959)Utdanning ønsker alle våre lesere en riktig god sommer!DiktLitteraturUngdommens favoritt: «Dystopia III»Juryen med niendeklassinger fra sju ungdomsskoler,fra Finnmark i nord til Vest-Agder i sør, hartalt: Årets beste ungdomsbok er «Dystopia III».31. mai mottok forfatter Terje Torkildsen UPrisenfor boka. Torkildsen, som også vant UPrisen i 2009for boken «Marki Marco», var svært begeistret dahan tok i mot prisen: – Det er stas å vinne for andregang. Takk for at dere gadd å lese nynorsk, sa hanblant annet til salen.Det er sjette gang UPrisen deles ut, og fjerdegang en bok på nynorsk vinner. Torkildsen mottokdet nylaga UPrisen-diplomet, tegnet av tegneserieskaperenJason.I tre måneder har juryen lest og diskutert defem nominerte titlene som var, foruten vinneren,Åshild Moldskreds «Mørketid», Jan HenrikNielsens «Høsten», May Grethe Lerums «Solstorm1» og Kjetil Johnsens «Den 4. parallell.Maria-eksperimentet».Mirela Gashi, Alvdalungdomsskole og RagnhildMisje, Fiskå skole delteut prisen til Terje Torkildsenforan en fullsattfestsal i Kulturhuset påLillehammer.FOTO VIBEKE RØGLERILL.FOTO: SXCEtter nattregnetSølvbunkestråenestår bøydlangs skogsvegen,tunge etternatteregnet.Dråper liggerfunklendei lupinbladene.Furubarkenpå sørsidaer mørk og mjuk.Vasspytter styrerstegene dine,mens morgendisenlangsomtløfter seg,forsvinner motvarme, lettesommerskyer.Steinar BråtenSitat fra skolehverdagen:Lærer: – I subtraksjon kaller vi svaret for differanse. Er detnoen som har hørt det ordet før?Elev: – Ja, jeg har da hørt om differansetimer.Innsendt av Nina Warloe, VestfoldSagt under fylkesårsmøte:PresiseringTEKST: Marit Bendz«På Byrknes er det framleis bygdedans, eg er vakt av og til. Litt utpåkvelden kom ein tidlegare elev, som vi jobba masse med i teorifaga,bort til meg.– Du Helge, kor mykje tenar du?Eg svarte som sant var. Då lo den tidlegare eleven rått.– He he, veit du kor mykje eg tener på Mongstad?»Helge Pedersen, rektor ved Byrknes barnehage og skule, Gulen, underfylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane 2012.I artikkelen «70 år sidenarrestasjonen av lærerne»i Utdanning 10/2012, side26, navngis ikke tegneren.Tor Engvoll har gjortredaksjonen oppmerksompå at tegnerens signaturHÅ står for Herløv Åmland,lærer i Lyngdal kommuneog Bærum (Haslum) i enårrekke og også Engvollslærer. Åmland var også enkjent kunstner i lokalmiljøet.18 | UTDANNING nr. 12/22. juni 2012

Ut i verdaAfrikaHarde vilkår for afrikanske skularI Kamerun er det i snitt eimatematikkbok for kvar 13. elev.I Tsjad er har den gjennomsnittlegeførsteklassen 85 elevar. Og iei rekkje land er over 80 prosentav skulane utan straum, og deifleste av desse er i Vest-Afrika.Dette er nokre av funna i ei nykartlegging som ifølgje FN erden første i sitt slag, basert pådata frå 45 afrikanske land.På Bweyale PrimarySchool i Uganda erdet hundre elevar perlærar og seks elevarfor kvar lærebok. EiFN-kartlegging synerstore ressursproblem forafrikansk skulestell.FOTO GIDEON MENDEL/CORBIS/SCANPIXMalaysiaSterk aukei førskulebornFrå 2005 til 2010 aukadelen av 5- og 6-åringarsom gjekk i malaysiskeførskular frå 16 til44 prosent, ifølgjestyresmaktene. Einstatsråd seier til avisaNew Straits Times atdette er ein del av eigenerell styrking avutdanningssystemet ilandet. Samstundes hardelen av folket som kanlese, auka frå 91 til 93prosent.• Pedagogikk årsstudium• Statsvitenskap årsstudium• Sosiologi årsstudium• Spesialpedagogikk• GLSM for førskolelærere• Småbarnspedagogikk• Biologi• Mediepedagogikk• Pedagogisk utviklingsarbeid• Karriereveiledning60 stp60 stp60 stp30 stp30 stp30 stp30 stp15 stp15 stp7,5 stpwww.nks.no/skolePÅ NETT MED DE BESTE19 | UTDANNING nr. 12/22. juni 2012

AktueltUtdanningsforbundetHandal aktuellsom nestleiarSteffen Handal frå Oslo seglar oppsom ein sterk kandidat til ny nestleiari Utdanningsforbundet etterat fylkesårsmøta har nominert tilsentrale verv.TEKST Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.noNominasjonen frå fylkesårsmøta til leiarvervetutløyser inga spenning. Alle lag har nominert MimiBjerkestrand, og av desse er det berre Nord-Trøndelagog Rogaland som har nemnd andre leiarkandidatari tillegg til henne.Samstundes held noverande 2. nestleiar RagnhildLied frå Møre og Romsdal posisjonen.Men det er framleis ikkje avgjort om Utdanningsforbundetetter landsmøtet i november i årskal ha ein eller to nestleiarar. Og det skil berre trenominasjonar mellom Lied og Handal. Noverande1. nestleiar Haldis Holst tar ikkje attval.18 fylkesårsmøte har Ragnhild Lied på lista overnominerte til nestleiarvervet, medan 15 har SteffenHandal. Men alle fylkesårsmøta har ikkje nominertut frå same malen. Til dømes seier Telemark at deivil ha Ragnhild Lied som ein nestleiar og SteffenHandal eller Kolbjørg Ødegaard som ein annan.Hordaland og Oppland seier at om Utdanningsforbundetframleis skal ha to nestleiarar, vil dei haHandal og Lied, men om det berre skal vere ein, skalden eine vere Handal.Fleire fylke har nominert Handal og Lied samanmed ein eller to andre nestleiarkandidatar, utan åprioritere mellom dei.Oslo er einaste staden der fylkesårsmøtet ikkjehar nominert Ragnhild Lied til ny nestleiar. Fylkeslagethar heller ikkje nominert Handal til dette vervet,men som kontaktperson for grunnskole.Når landsmøtet i Utdanningsforbundet skal veljenestleiar, vil dei store fylkeslaga ha fleire delegatarenn dei mindre. Men ser ein etter fordelar for Handalog Lied ut frå storleiken på fylkeslaga, er det ogsåvanskeleg å sjå eit mønster som kan resultere i fleirerøyster til den eine enn til den andre.Ragnhild Lied seier til Utdanning at det er hyggjelegå vere nominert av så mange fylkeslag. Menho vil ikkje kommentere korleis det kjenst at SteffenHandal pustar ho så sterkt i nakken samstundesmed at det ikkje er avklart om Utdanningsforbundetframleis skal ha to nestleiarar.Andre kandidatarSogn og Fjordane går inn for Terje Skyvulstadfrå Østfold som ny nestleiar saman med RagnhildLied, medan Møre og Romsdal har nominertRagnhild Lied saman med Kolbjørg Ødegaard,medan Akershus berre har nominert Lied.Kolbjørg Ødegaard er nominert av seks fylkeslag.Men i fem av dei er ho nominert som ein av tre ellerfire leiar- og nestleiarkandidatar.I tillegg er to andre nominert som nestleiarkandidatav eitt fylke. Evy Ann Eriksen er nominert iNordland saman med Lied, Handal og Ødegaard,og Terje Vilno er nominert i Hedmark saman medHandal og Lied.- Hyggelig oglitt skummeltSteffen Handal var på fylkesårsmøtet i Opplandda han ble nominert til vervet som nestledertil sentralstyret. Da ante han ingenting omnominasjonen i de andre fylkene.TEKST Sonja HoltermanSteffen Handal vertnemnd av mange fylkeslagsom ny nestleiar iUtdanningsforbundet.Men mange nemner ògnoverande nestleiarRagnhild Lied (t.h.), hersaman med 1. nestleiarHaldis Holst og leiar MimiBjerkestrand.ARKIVFOTO: MARIANNE RUUD/TOM-EGIL JENSENUtdanningsforbundet Oppland er ett av fylkeslagenesom nominerte Steffen Handal som ny nestlederi sentralstyret. Mimi Bjerkestrand ble nominerttil leder og Ragnhild Lied til nestleder.Handal var innom møtet som ble holdt på Hafjellutenfor Lillehammer fra 9. til 11. mai.- Det er veldig hyggelig, og samtidig litt skummelt,sier Steffen Handal.20 | UTDANNING nr. 12/22. juni 2012

IntervjuArbeidslivBytter sideved bordetKarl-Inge Borgen bytter ut fagforeningsarbeidmed personalledelse.TEKST OG FOTO: Birgit Røe Mathisen– Det var dags å slutte og på tide å overlate rorettil andre, sier Borgen til Utdanning.Den tidligere nestlederen i Utdanningsforbundeti Nordland er blitt personalsjef i Brønnøy kommune.1. mai var han på plass i den nye jobben.Men få dager etter var han tilbake i «manesjen»som funksjonær under årsmøtet til Utdanningsforbundeti Nordland. Da han takket ja til stillingen,var premisset at han fikk permisjon dedagene årsmøtet skulle avvikles.– Det er ikke bare å forlate. Mange tråder somskal sys igjen, og jeg har jobbet mye med å planleggedette arrangementet i ett og et halvt år, fortellerhan.Lang erfaring og viktig limBorgen beskrives som et viktig lim i organisasjonen.Han har vært leder for grunnskoleseksjoneni fylket og nestleder først for Nordland Lærerlag,deretter Utdanningsforbundet i Nordland. Han«For meg er det viktig at deansatte skal bli tatt med påråd. Det går kanskje ikkealltid slik de ønsker, men deskal bli hørt underveis.»kom inn i fylkesstyret i 1997. I 12 år har han værtfrikjøpt og dagpendlet mellom hjemmet på Fauskeog kontoret i Bodø. Før det var han lærer ved Vestmyraungdomsskole i hjemkommunen. Han medgirat det er vemodig å slutte. Men på tide.– Jeg har sittet lenge nok, sier han.Med samboer i Brønnøysund passet det veldiggodt da stillingen som personalsjef i kystkommunenpå Sør-Helgeland dukket opp. Her er hanpersonalleder for 736 kommunalt ansatte. Nå venterbåde tariffoppgjøret og lokale forhandlinger tilhøsten, men denne gangen skal Borgen sitte påden andre siden av bordet.– Hvordan vil de ansatte i Brønnøy kommune merkeat den nye personalsjefen har mange års erfaring fra fagforeningsarbeid?– Det er klart erfaringene er med i ryggsekken.Det handler om at vi sitter i den samme båten ogskal den samme veien. For meg er det viktig atde ansatte skal bli tatt med på råd. Det går kanskjeikke alltid slik de ønsker, men de skal blihørt underveis. Samtidig er det klart at jeg har enannen rolle enn før. Jeg er ikke lenger tillitsvalgt.Men en vesentlig oppgave i den nye jobben er jo åforvalte avtaleverk og lover.– Vil du møte deg selv i døra?– Garantert. Det blir nok mange utfordringer.Fortsatt med i UtdanningsforbundetKarl-Inge Borgen fortsetter som medlem avUtdanningsforbundet, men har meldt overgangtil faglig-administrativt støttesystem (FAS).– Jeg har sett betydningen av å være fagorganisert,slår han fast.– Hva har årene med aktivt fagforeningsarbeid gittdeg?– Et enormt nettverk. Jeg kjenner folk over heleNorge gjennom fagforeningsarbeidet. Og jeg harlært at det er viktig å være seg sjøl. Du kan ikkesnu kappa etter vinden. Da blir du fort avslørt.Bytter beite: Karl-Inge Borgen er blitt personalsjef iBrønnøy kommune.By på deg sjøl og stå for det du mener. Vær tøffog ydmyk hvis du velger å gå i krig, ellers menerjeg at diplomatiet stort sett fungerer best. Og denerfaringen er også viktig å ha med inn i jobbensom personalsjef.Vil jobbe med menneskerKarl Inge Borgen har bare rukket å være på kontoretfire dager i den nye jobben før årsmøtet trakkhan oppover til Bodø.– Jeg må si erfaringen min fortsatt er rimeligfersk, smiler han.Han har imidlertid allerede hatt både Utdanningsforbundetog Fagforbundet på besøk.– Det er spennende å ta fatt. Brønnøysund er entrivelig liten kystby, og Brønnøy framstår som enryddig kommune med systemene på plass. Det eravgjørende for meg. Ellers kunne jeg ikke tatt enslik jobb. Og jeg skal jobbe med folk. Kommunenbestår jo av mennesker. Jeg har jobbet med menneskerhele livet, og det vil jeg fortsette med, sierKarl-Inge Borgen.21 | UTDANNING nr. 12/22. juni 2012

FylkesårsmøteAkershusvedtokminstestandardUtdanningsforbundet Akershuskrever en styrket bemanning bådei barnehager og skoler.tEKSt Og FOtO Ylva törngren | yt@utdanningsnytt.noÅrsmøtet vedtok en minstestandard for bemanningi barnehage: grunnbemanning på 4, hvorav 50prosent er førskolelærere, hos 18 barn over tre år, ogdet samme hos 9 barn under tre år.Av de 38 innmeldte sakene fra lokallagene var23 samlet under tittelen «Lærerrollen». De flesteav vedtakene ble enstemmig vedtatt og oversendtlandsmøtet. Forslagene fra Asker og Skedsmo om atforbundet skal arbeide for at forhandlingsansvaretfor lærere og rektorer tilbakeføres fra KS til staten,falt imidlertid.Arbeid for maks elevtall per klasseEidsvoll-forslaget om at forbundet skal jobbe forretningslinjer for maks antall elever per klasse ogmaks antall kontaktelever per kontaktlærer, blevedtatt, selv om styret ikke støttet første del. OgsåBærum-forslaget om at forbundet må arbeide foren sentral bestemmelse som sikrer pedagogtetthetenpå alle trinn og få tilbake bestemmelsen omvoksentettheten for 1. trinn slik den var før 10-årigskoleløp ble innført, ble vedtatt.Utdanningsforbundet skal arbeide for at spesialskolermå få en større tidsressurspott enn den somregnes ut etter elevtallet, etter et forslag fra Sørum.Lokallaget i Sørum foreslo også at Sørum i samarbeidmed fylkeslaget undersøker og dokumentererhvordan skolemidlene er brukt siden KS tok overansvaret for lærerne og bruker dette overfor politikereog presse. Dette ble enstemmig vedtatt.Friske midler ved nye reformerFrogn ba om at forbundet krever friske midler frastaten ved nye reformer og nye statlige føringer, noesom også ble enstemmig vedtatt. Skedsmo og Frognforslageneom at forbundet skulle jobbe videre forredusert leseplikt for kontaktlærere, ble også vedtatt,samt Gjerdrums forslag om å øke minimumssatsenfor kontaktlærertillegget fra 10.000 til 20.000kroner.Utdanningsforbundet må arbeide for en sikringsbestemmelsesom sikrer at alle rektorer og inspektørertjener godt over den lønna de ville hatt somlærer, var et annet Bærum-forslag som ble vedtatt.Tove Campbell, Bærum, innledet om lærernesnye oppgaver med en real oppramsing:– Tilpasset undervisning, årsplaner, arbeidsplaner.Ny Giv, lage kriterier for vurdering for læring,mer dokumentasjon, nye læringsplattformer, lesingi alle fag, flere pedagogiske rapporter, individuelleutviklingsplaner, tolkning av sentrale forskrifter,nye eksamensformer, nasjonale prøver, flere ikkefagligemøter. Og deretter skolens egne satsingsområder– hvis tid …Bærums forslag om at forbundet skal arbeideaktivt for å redusere pålagte oppgaver og ikke godtaflere oppgaver som ikke er klasseromsrelaterte, blevedtatt.– Delegatene har ikke «skoen på»Før møtet fremmet Bærum forslag om å kvotere innarbeidsplassnivået i delegasjonene til års- og landsmøte,men fylkesstyret støttet ikke forslagene. Detførte til en heftig debatt: – Landsmøtet skal ha folkmed beina i klasserommet, sa Asle Jahren, Ullensaker.Det nye fylkesstyret:nederst fra v.: ine-Lill H.gabrielsen, else ravn,marit f. danielsen, annemargrethe stagrum, midtrekken:steinar thoresen,astri Helene engerdahl,franciska vigstad, øverst:leder grethe Hovde parr,nestleder kent inge Waalerog ingvild aga.– «De skjønner ikke hvordan vi har det» er etutsagn vi må bli kvitt. Jeg savner et bredere landsmøte.Delegatene har ikke «skoen på», sa Lena Jahr,Bærum.– Invitér oss og sentralstyret ut til dere, repliserteleder Grethe Hovde Parr.Vedtaket i saken lød blant annet slik: «UtdanningsforbundetAkershus skal jobbe for at følgendekommer inn i «Retningslinjer for sammensetningav landsmøte» … Delegasjoner med 10 eller fleredelegater har et særskilt ansvar for at tillitsvalgte pålokalplan er representert i delegasjonen …» Sakenoversendes sentralstyret og organisasjonsutvalget.»22 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

Talerlisten før debatten isaken «Lærerrollen» i dethele tatt var begynt, siersitt om engasjementet.Hva er den viktigste saken for deg på årsmøtet?Kai-Einar Hermansen, Lørenskog– Lærerrollen. med en minstestandard i lovverket forpedagogtetthet i barnehage og skole har man størresanksjonsmuligheter der lovverket brytes. å avgrenselærerrollen til kjerneoppgaver er også vesentlig.Linda Stalheim, aurskog-Høland– minstestandard for antall barn per pedagog i barnehageog skole, høyere lønn og færre barnehageansatte på dispensasjonfra kompetansekravene.Bjørn atle Steen Årbog, nittedal– profesjonsetikken: Hvordan vi skal definere oss og stillekrav for våre profesjoner, hvordan vi vil ha det.Leder Grethe Hovde Parr (i oransje drakt) og nestleder kent inge Waaler (i blårutet skjorte) fikk fornyet tillit avårsmøtet.– mangler respekt for avtaleverketKarakterboikottEt forslag fra Bærum lokallag om å boikotte karaktereri barneskolen hvis dette skulle bli lovfestet, blevedtatt av fylkesårsmøtet med 76 av 106 stemmer.– Vi pålegges å bryte en eventuell lov. Vi blir altsålovbrytere, mumlet Utdannings sidekvinne dystert;Cathrine Zandjani fra Asker.Profesjonsetisk plattform vakte lite debatt, fordilokallagene allerede hadde meldt sine meninger ien høring. Det ble vedtatt at ledere må involveres iprofesjonsetikken, og at profesjonsetikken også måsøkes innarbeidet i bedrifter som mottar lærlinger.– Vi i de Facto har gått Human Resourceideologienetter i sømmene. ingen steder harvi funnet at lov og avtaleverk skal kjennes ogrespekteres, sa Roar Eilertsen til Utdanningsforbundetakershus’ årsmøte.Han er daglig leder i kunnskapssenteret for fagorganiserteDe Facto og innledet til debatt ommedbestemmelse i arbeidslivet og utfordringenefra Human Resource Management.– Stikkord for HR-ledelse er individuell utformingav mål og krav, oppfølging, telling og overvåking,individualisering av ansvar og forpliktelsenår det gjelder mål. Verktøyet er god skolering avtillitsvalgte i de nye ledelsesmodellene, å bringedette ut i offentligheten og å konfrontere politikerne,sa Eilertsen til årsmøtet.I vedtaket som ble fattet etter gruppearbeidetom medbestemmelse, heter det at forbundet måarbeide for årlig fellesskolering i sentrale avtalerog årlig evaluering av samarbeid/medbestemmelsepå alle nivå. Dessuten må arbeid for medbestemmelsei barnehager og på små arbeidsplasserfå spesielt fokus i neste landsmøteperiode.23 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

FylkesårsmøteVest-Agder– Bli merulydige– Utdanningsforbundet er forutydelig. Lærerne er for lydige. Detvar budskapet fra professor FrankAarebrot da han gjestet årsmøtet tilUtdanningsforbundet Vest-Agder.tEKSt Og FOtO marianne ruud | mr@utdanningsnytt.no– Det kommer ikke fram hva dere lærere vil. Derekommer hit til årsmøtet og knytter nevene i lommene– sammen. Dere representerer et vesen;utdanningsvesenet. Og som militærvesenet tardere ordre og holder kjeft. Dere protesterte motKristin Clemet og kunnskapsløftet, men da reformenkom, var dere lojale og gjennomførte den.Lærerne tilhører en lydighetskultur. Dere måvurdere å være litt mindre lydige, sa Frank Aarebrot,professor i sammenlignende politikk, sominnledet til debatt på årsmøtet, som ble holdt iKristiansand 14.–15. mai.– Utdanningsforbundet har ikke klart åbestemme seg for om de vil være en fagforeningeller en profesjonsforening. Forbundet forsøker åri to hester, med vekslende hell.– Favner for vidtHan så også at Utdanningsforbundet er blitt såstort og favner så mange ulike medlemsgrupperat forbundet er blitt for utydelig og ikke tør prioritereenkeltgrupper.Når små foreninger slår seg sammen i store,kan de miste noe av det profesjonsfaglige, ifølgeAarebrot:– Utdanningsforbundet har ikke vokst segsammen. Utad er det viktig å framstå enhetlig ogstå på krava. Man skal opptre kollektivt og ikkei strid. Kravene skal favne alle, og streiker skalfavne alle. En slik strategi har store problemer medå få gjennomslag.– Utdanningsforbundet må spørre seg om deter lurt å leke industriarbeider når man jobbermed offentlig tjenesteyting. Hvis ingen merker atlærerne streiker, og kommunekassereren bare blirgladere og gladere, da er det som å spare på snømåkingeni en vinter uten snø. Dere har fri streikerettmed mindre dere setter liv og helse i fare.Men hva skjer? Streiker i offentlig sektor enderofte i tvungen lønnsnemnd. Da er streikerettenlite verdt.Streik før eksamenHans forslag var å ta ut alle lærerne på Kristiansandkatedralskole i streik rett før eksamen:– Send elevene til universitetet og gi dem debeste lærerne og gjerne en personlig sekretær itillegg. Gi dem de aller beste vilkår for læring ogsjekk hva resultatet blir da. Slik kan dere lage enomvendt streik. Politikerne ville nesten ikke tørreå se i øynene hva lærerne kunne fått til dersom dehadde fått mer penger til å drive undervisning for,sa Aarebrot.I spørsmålet om sentrale eller lokale forhandlingerhar Aarebrot følgende synspunkt:– Si meg hvor stor fagforeningen din er, og jegskal si deg hvor sterk motstander du er av lokaleforhandlinger. Utdanningsforbundet er imot. I Forskerforbundeter vi for personlige tillegg. Slik gikkjeg opp syv lønnstrinn.Og vil Utdanningsforbundet påvirke politisk,har Aarebrot denne oppskriften:– Dere må inn når partiene arbeider med sineprogrammer, når de sitter på lokalkontorene ogskal tenke ut noe lurt om skole. Inviter dere selvtil programkomiteene og kom med innspill, oppfordretprofessoren.24 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

– Forbundet forsøker å rito hester, med vekslendehell, sa frank aarebrot tilårsmøtet i Utdanningsforbundetvest-agder.Hva er den viktigste saken for deg på årsmøtet?Marianne Kjørkleiv, Lyngtua barnehage i Lyngdal– gode rammevilkår for barnehagene. det handler om kravtil bemanning, pedagogtetthet og åpningstider. politikernehar vært opptatt av å skaffe nok barnehageplasser. nå måfokus flyttes over på kvalitet og innhold.thea Kristine aas, aa barneskole i Lyngdal– fordelingen av ressurser mellom sentralt og lokalt nivå ifylkeslaget. det blir stadig mer krevende å være tillitsvalgtlokalt, og det er satt av altfor lite ressurser og tid til dettearbeidet. i denne saken endte årsmøtet med å stemme motfylkesstyrets innstilling til vedtak, og det synes jeg var enliten seier.Bjørn aas, noroff videregående skole i Kristiansand– å få fram hva som er lærerens kjerneoppgaver. vi erlærere, ikke sykepleiere og psykologer. skolene trengerandre yrkesgrupper som psykologer og skolehelsetjenestetil å ta seg av det helsefaglige. for meg er det også viktigat Utdanningsforbundet ønsker oss som arbeider ved privateskoler velkommen inn i det pedagogiske fellesskapet.enige med aarebrotFlere på fylkesårsmøtet var enigi at Utdanningsforbundet er forettergivende.– Vi har et lydighetsproblem iUtdanningsforbundet. Det er påtide å bli mindre lydige, sa nestlederSvein Ove Olsen i en kommentar tilFrank Aarebrots innledning på årsmøtet.– Det er hyggelig å få min gamleforeleser Frank Aarebrot på besøk.Men det er ikke like hyggelig at hanfastslår at Utdanningsforbundet harsviktet når det gjelder å oppnå resultateri lønnsforhandlingene, sa AtleOanes, lektor på Vågsbygd videregåendeskole.– Utdanningsforbundet må talederne sine på alvor dersom deønsker å beholde skolelederne i sinorganisasjon, sa Kari Nyutstumo ogfortsatte: – Aarebrot har et poengnår han sier at Utdanningsforbundeter der vi er fordi vi forholder osstil dagens forhandlingssystem. Mendet er ikke bare å snu seg rundt ogprøve noe nytt. Dilemmaet er at vier en stor familie og ønsker å væredet, understreket hun.– Vi må bli tøffere på alle nivåer,sa årsmøtedelegat Terje Byholdt ogla til: – Vi er 150.000 medlemmeri Utdanningsforbundet og 300.000medlemmer i Unio. Klart vi harmakt.Åse Løvdal og Svein Ove Olsen fikk fornyet tillit som leder og nestleder.gjenvalgÅse Løvdal ble gjenvalgt som leder i UtdanningsforbundetVest-Agder på årsmøtet i Kristiansand.Løvdal har bakgrunn fra barnehage. Svein OveOlsen ble gjenvalgt som nestleder. Olsen kommerfra videregående.25 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

PortrettetMads GilbertRød klutI en mørk kinosal i Kristiansand forsøker anestesilege Mads Gilbert ågjenskape arbeidsdagene sine på Shifa-sykehuset i Gaza i januar 2009.Til lyden av bomber som suser og smeller fraktes bårer med skaddebarn og voksne gjennom korridorene med de pårørende like etter.tEKSt og Foto Marianne ruud | mr@utdanningsnytt.noDa israelske bombefly, raketter og bakkestyrkerangrep Gaza i desember og januar 2008-09,bestemte Mads Gilbert seg raskt for å kommepalestinerne til unnsetning. Han ringte sin vennog kollega, kirurgen Erik Fosse ved Rikshospitalet,og nyttårsaften 2008 var legene på plass iGaza. Shifa-sykehuset ble arbeidsplassen deres i12 intense døgn. Samtidig fikk de to en annen rollesom de var ganske uforberedt på. Fordi israelernenektet norske og internasjonale medier adgang tilGaza, var Gilbert og Fosse de eneste utlendingenefra Vesten som ble sluppet inn. Deres rapporter tilinternasjonale medier som CNN, BBC og Al-Jazeerable kjent over hele verden. Både Gilbert og Fossehar lenge vært erklærte venner av Palestina. Gilberthar i tillegg vært politisk aktiv i partiet RV/Rødt i enårrekke. Det førte til kritikk for rolleblanding. Selvhar legene avvist kritikken. De hevder det er deresplikt som leger å si fra når urett blir begått.– Hvorfor skal vi være nøytrale? Da stiller vi osspå overgriperens side. Hvis en kvinne blir voldtatt,skal vi da tenke at hun gikk hjemover litt forsent eller hun var litt for utfordrende kledt? Nei!Jeg kommer alltid til å ta parti for den undertrykte,den okkuperte, den svake.Utdanning møter anestesilegen på en konferansei Kristiansand der temaet er barn som pårørende.Etter en intens time snakkende om Gaza og vandrendefram og tilbake på scenen i Kilden kulturhusi Kristiansand forsøker Utdanning å få Gilbert til ålande på den solfylte sommervarme brygga utenfor.Bare noen timer tidligere har han fløyet hit frasnødekte Tromsø,Men før Utdanning rekker å stille første spørsmål,er han i gang igjen:– Dronene som svevde over Gaza, er trolig byggetved hjelp av norske oljepenger. Vi er dobbeltmoralskeog snakker med to tunger, sier han og lener seglitt lengre fram:– Og se hvordan vi behandler asylbarna!Han fanger meg med sitt skarpe blå blikk og bankerbistert i bordplankene:– Vi er i ferd med å drukne i vår egen sjøltilfredshet!Engasjementet har vært der helt siden 1970-tallet.Den gang var det Vietnamkrigen som fikk ham påbarrikadene. Og Gilbert og Fosse jobbet sammen iLibanon allerede i 1982, da Israel invaderte, beleiretog bombet Vest-Beirut. Samme år ble massakrene iflyktningleirene Sabra og Shatila gjennomført.– Dette året traff jeg Kahlil, en ung palestinskflyktninggutt i Beirut. Han ble alvorlig skadet i eneksplosjon som drepte moren ved hans side. Menhan ga aldri opp. Da jeg traff ham på feltsykehusetder vi jobbet, var han den som oppmuntret deandre, den som fylte vann i glassene med den enearmen som ikke var amputert av skaden, når vi>MadsGilbert (65)YrkeSpesialist i anestesiologiog klinikkoverlegefor akuttmedisinsk klinikkved UniversitetssykehusetNord-Norge(UNN). Han er også professorii i medisin vedUniversitetet i tromsø.BakgrunnHar jobbet som anestesilegei en rekke krigerog konflikter, blantannet under israelsangrep på Gaza i 2009.Politisk aktiv i rødvalgallianse, nå rødt.Har sittet tre perioderi fylkestinget i troms,nå vara til tromsøkommunestyre.26 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

27 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

PortrettetKlasse 7EG ved Lambertseterskole i Oslo. MadsGilbert bakerst til venstre.Foto: Privat«Hvorforskalvi værenøytrale?Da stillervi oss påovergriperensside.»hadde vann. Khalil lærte meg mye om hvilke menneskeligeressurser dert er mulig å mobilisere, ikkeminst under ekstreme kriser, sier Gilbert.– Du fikk kritikk for å blande inn ditt eget politiskeengasjement da du og Erik Fosse rapporterte fra Gaza.Hva tenker du om det?– Erik og jeg har jobbet sammen i Midtøstensiden tidlig på 1980-tallet, og siden har vi vært tilbakeen rekke ganger, ikke minst i Gaza. Det å gjøreen innsats for palestinerne i Gaza var ikke noe viplutselig fant på i 2008. Jeg ble med i Palestinakomiteentidlig på 1980-tallet og mitt politiske engasjementi Rød Valgallianse, senere i Rødt, har jegda aldri lagt skjul på. I Norge lever vi i et demokratider jeg står fritt til å engasjere meg politisk. Jeg harogså sittet i fylkestinget i Troms i tre perioder, sånår det politiske engasjementet mitt blir «avslørt»,i forbindelse med at vi rapporterte fra Gaza, så blirdet ganske sært, synes Gilbert.– Som leger og øyenvitner til det som skjedde iGaza er det vår plikt å rapportere om det, fastslårhan. Vi valgte – og velger – de palestinske pasientenesog den okkuperte befolkningens side.Gilbert og Fosse har skrevet boka «Øyne i Gaza»,der de skildrer det de opplevde. Selv med alt detgrusomme de var vitne til, holder de en nøkternog saklig tone i boka.– Dine politiske motstandere mener kanskje at de villegitt et annet bilde av det som skjedde.– Ja bevares. De kunne jo reist ned selv, i stedetfor å sitte hjemme og kritisere oss. Det kunnevært interessant å høre hva de hadde rapportert,sier Gilbert.Mads Gilbert er født i Porsgrunn, men vokste oppi Oslo, med mor, far og to søsken.– Da familien bodde på Majorstua, gikk jeg påMarienlyst skole. Men da jeg var ti, flyttet vi tilLambertseter. Der fikk jeg ny lærer. Hun het LailaStenerud og var en fantastisk lærer som visstehvordan hun skulle takle oss 31 krapylgutter. Hunlærte oss særlig tre ting; selvrespekt, arbeidsgledeog måloppnåelse. Stenerud har hatt stor innflytelsepå våre liv, og det har gått bra med oss alle sammen.Så legger han til: – Lærere er en særdeles viktigyrkesgruppe i samfunnet. De er rollemodeller medstor innvirkning på barns liv og utvikling.Gilbert fortsatte på Oslo katedralskole. Så søktehan veterinær- og forstmannstudier og kom inn påbegge deler. Han valgte veterinærutdanning. Menda broren ble utsatt for en trafikkulykke og havnetpå Ullevål sykehus, bestemte han seg raskt for åbytte til humanmedisin.– Det som skjedde med broren min, var delvisårsak til at jeg begynte på medisin, men jeg varogså skuffet over at veterinærutdanningen handletså lite om dyrevelferd. Det var altfor mye fokuspå effektive metoder og økonomiske resultater, slikhelsevesenet også har blitt nå, sier han.– Mange barn fra ulike krigssoner i verden havner i norskebarnehager og skoler. Har du noen råd til pedagogenesom skal arbeide med dem?– Reis selv til de områdene flyktningene kommerfra. Dra til Afrika, til Vestbredden eller til Irak.Finn ut av hvordan barn har det i land der det ikkeer en selvfølge at de kan gå på skolen. Et annet råder: Lytt til fortellingene deres. Ta deg god tid. Spørfolk du møter på reise om å gi deg fortellinger fravirkeligheten. I vår verden snakker vi jo nesten ikkesammen lenger. Vi sitter tause i sofaen og stirrer påTV-skjermen. I stedet bør vi ta oss tid til å snakke,lytte og bry oss mer om hverandre, sier Gilbert oglegger til:– Og en ting til. Gjør egne undersøkelser. Ikkestol på andre kilder.De sterke bildene av sårete og alvorlig skadde barni Gaza gjør et uutslettelig inntrykk på pedagoger oghelsepersonell på Kilden kulturhus i Kristiansand.Noen må forlate salen. Andre gråter stille. AlleSkitur på Svalbard.Foto: Privat28 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

Mads Gilbert under enav mange operasjoner påShifa-sykehuset i Gaza4. januar 2009.Foto: NOrwac 2009/NtB ScaNPixUng assistentlege påanestesiavdelingen/intensivpå regionsykehuset itromsø i 1980.Foto: Privatkommer til å huske øynene til lille Jumana Samunisom nettopp har våknet fra narkose. Store deler avden ene hånden er amputert bort. Gilbert kan fortelleat jenta var vitne til at faren, bestemoren ogbestefaren ble drept i huset israelerne hadde bedtdem ta tilflukt i. De apatiske blikkene til pårørendesom har sunket sammen i gangene, taler også sitttydelige språk. Gilbert forteller hvor viktig det er forpalestinerne å ha sine nærmeste rundt seg i dettekaoset av blod, amputasjoner, lidelse og død.– Men det finnes også håp, forklarer Gilbert ogviser en filmsnutt av Jumana fra da han besøktehenne og familien januar 2012. Vi ser en smilendeog glad jente som leker med Gilberts mobil.I foredraget med tittelen «Fra Gaza til Grimstad»nevner han ikke Grimstad med ett ord. Gilbert vilheller at bildene fra Shifa-sykehuset og lyden avbomber skal være et bakteppe.– Når dere har et lite barn foran dere som kommerfra et krigsherjet område i verden, så tenk pålyden dere hører nå. Forsøk å leve dere inn i hvilkesanseinntrykk barna har med seg, er rådet.Gilbert og Fosse reiste inn i Gaza på oppdrag forNorwegian Aid Committee (NORWAC).Under krigen i Gaza skrev Gilbert en SMS somgikk verden rundt: «De bombet det sentralegrønnsakmarkedet i Gaza by for to timer siden. 80skadde, 20 drept, alt kom hit til Shifa. Hades! Vivasser i død, blod og amputater. Masse barn. Gravidkvinne. Jeg har aldri opplevd noe så fryktelig.Nå hører vi tanks. Fortell videre, send videre, ropdet videre. Alt. GJØR NOE! GJØR MER! Vi lever ihistorieboka nå, alle! Mads G.»Som ung aktivist meldte Gilbert seg til tjeneste påden israelske ambassaden da sjudagerskrigen brøtut mellom Israel og araberstatene i 1967. Han villegjøre en innsats for det Israel han var oppdradd til åstøtte – «de som fikk ørkenen til å blomstre» – somvar datidens narrativ om Israel. Men han dro ikke;andre fortalte ham om palestinernes situasjon ogisraelsk okkupasjonspolitikk. Seinere meldte hanseg inn i Palestinakomiteen.Når han her hjemme i Norge rykker ut til ulykkerog akutt syke, er det oftest som besetningsmedlemi ambulansehelikopteret på UNN i Tromsø. Ofte forå gi akuttbehandling – og noen ganger redde liv – inært samarbeid med lokale leger og ambulansepersonell.Av og til gjelder det barn.– Vi laget gode kriseberedskapsplaner i samarbeidmed skolene i Troms fylke på 1990-tallet, noesom gjør at jeg kan ringe en rektor midt på nattenog fortelle at en elev er skadet eller omkommet. Davet han eller hun hvordan skolen skal takle krisen.Skolen er en helt sentral arena for godt krisearbeidi lokalsamfunnet, det har jeg sett gode eksemplerpå, legger han til.Om sine egne reaksjoner sier han:– Jeg blir bare mer følsom med årene. Jeg gråterofte. Du kommer ikke uberørt ut av en situasjonmed mennesker du må gi opp å redde. Klart vi somer innsatspersonell også reagerer. Men jeg vet hvordanjeg skal takle reaksjonen og jeg er ikke redd forden, sier han.Da Gilbert var ferdig utdannet lege i 1973, valgtehan Lofoten for sin turnus. Så var han primærlegepå Karlsøy i ett år. Karlsøy er nå hans ferieparadis.Han elsker naturen i Nord-Norge, så når noen avkonferansedeltakerne kommer forbi i sommersolapå brygga i Kristiansand og snakker om at væretneppe er sånn nordpå, sier han: – Må dere gni detinn?Så legger han til: – Men vi kan kjøre telemark imidnattssol. Det kan ikke dere.Spørsmåletjeg gjerneville blitt stiltHva kan Norge gjørefor å bedre palestinernessituasjon?Svar:Som enkeltpersonkan du engasjere deg,skaffe deg kunnskap,reise til okkupertPalestina og skaffe degkunnskap ved selvsynog delta aktivt i solidaritetsarbeidet,foreksempel ved å meldedeg inn i Palestinakomiteenog unnlate åkjøpe israelske varer,spesielt frukt, grønnsakerog kosmetikk. Somnasjon kan regjeringenvære mye tydeligere,innføre økonomiskesanksjoner mot statenisrael, stoppe alldirekte og indirektevåpen- og teknologieksport,legge tydeligeimportbegrensningerpå alle varer dyrketeller produsert iokkuperte områder –for slik å presse denisraelske regjeringentil dialog, heve blokadenav Gaza, oppheveokkupasjonen av Palestinaog respekteremenneskerettighetene.29 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

ReportasjeNorsk skole i BelgiaPermisjonstrøbbeli utlandetAt de må kjøre inn på en militærbaseomringet av piggtrådgjerderog vise adgangsbevis til bevæpnedevakter hver gang de skal påjobb, er uproblematisk og en vanenå. Men å få permisjon fra jobbenhjemme var ingen selvfølge.tEKSt Og FOtO: Gry Eirin SkjelbredMens Halvor Hegland (43) i sommer kan dratilbake til Elverum der arbeidsgiver og jobb harventet på ham i to år, ble Gro Lahaug (37) nektetpermisjon. Da hun fikk tilbud om å jobbe somlærer ved den norske skolen ved Shape (SupremeHeadquarters Allied Powers Europe), sa nemligSkedsmo kommune i Akershus nei – selv omrektor på skolen der hun jobbet, ønsket at hunskal komme tilbake. Gro Lahaug måtte derfor siopp den faste stillingen hjemme for å få jobbe vedNato-basen i Belgia.– Det bør veie tungt å få en sånn jobb. Selv omjeg skjønner at kommunen ikke ønsker å ha folki permisjon, burde de se verdien av lærere somtilegner seg annen erfaring. Etter å ha jobbet der i10 år, følte jeg meg ikke akkurat verdsatt av kommunen.Lærerkollegene er enige om at permisjonsregleneburde være like for alle, og de fleste norskelærerne ved Shape har toårskontrakter og permisjonfra jobben hjemme. En av lærerne har hattpermisjon i hele fire år. Halvor Hegland har underoppholdet i Belgia vært trygg på å få tilbake jobbenved Elverum videregående skole. Med lærerkoneog tre barn har familien bidratt solid til den lillenorske skolen.Vil forlenge kontrakteneStyret ved den norske skolen vedtok nylig å tilbytreårige kontrakter til nye lærere. Styreleder SteinWestlie Johannessen sier dette ikke er et absoluttkrav, men at det øker kontinuiteten og stabilitetenblant lærerne.– Det er de faglærte med god kompetanse somkommer hit, og vi ønsker at de som jobber her,skal ha et eieforhold til skolen og at det ikke bareblir et mellomopphold.– Kan treårskontrakter gjøre det vanskeligere å rekrutterelærere?– Nei, vi tror tre år er innenfor det som er mulig.Flere ansatte har forlenget oppholdet etter å hajobbet her i to år først.Lærerkollegene Lahaug og Hegland ser at detteer bra for elevene, men frykter problemer med åfå permisjon i tre år kan virke avskrekkende påde beste søkerne.– Også for ektefellen som er med, kan tre årvære lang tid borte fra arbeidslivet, sier HalvorHegland.Gro Lahaug nikker. For henne var det også viktigå søke seg hit for å utvikle seg som lærer. Etterett skoleår i et internasjonalt miljø og uten selv åkunne fransk i denne fransktalende delen av Belgia,har hun dessuten fått et nytt perspektiv på detå være ny i et fremmed land.Savner støtte fra forbundetSom norsk lærer i utlandet og fagforeningsmedlemhar de imidlertid følt seg alene.– Det er et savn ikke å ha Utdanningsforbundetsom et rådgivende organ. Hvis en ringer forbundetfor å be om råd, blir en avvist med at de ikke harnoe med utlandet å gjøre, og at dette må gå via etlokallag. Men vi som jobber i et annet land i enperiode, har jo ikke det, sier Halvor Hegland.Hjertet av EuropaDenne forsommerdagen er det varmt i Mons i Belgia.Ved den norske skolen er det siste innspurtmed eksamen før det er sommerferie for de 33elevene og 10 ansatte. Leven fra lekende barn påen stor og flunkende ny lekeplass bærer i alle retningerinne på skoleområdet hvor hele 2200 eleverfra 45 nasjoner går på 11 forskjellige skoler. Det erinternasjonalt og flerkulturelt, og de norske elev-30 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

– Ingen rett tilpermisjon– det er ikke noen rettighet å få permisjon iforbindelse med lærerjobb i utlandet. dette eropp til arbeidsgiveren, påpeker Bjørn Saugstad,advokat i Utdanningsforbundet.Likevel mener Utdanningsforbundet det børvære en enhetlig praksis, og at det bør gis to år.Saugstad sier det gir nyttige erfaringer og impulserå jobbe i et annet land. Medlemmer i utlandet harimidlertid ikke samme krav på hjelp som lærerei Norge. Grunnen er at de betaler en mye laverekontingent, sier Saugstad.Seniorkonsulent Ingun Ottosen ved avdeling forprofesjonspolitikk i Utdanningsforbundet sier detinnebærer en viss «risiko» å ta jobb i utlandet.– Fordi disse privatskolene er underlagt detenkelte lands lover, har Utdanningsforbundetbegrensede muligheter til å ivareta medlemmenesrettigheter når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår.Gro Lahaug og Halvor Hegland i et friminutt ved dennorske skolen på Shape. Hun har ikke fått permisjon fralærerjobben i Norge. Det har han.ene opplever nok litt ekstra ved å bo midt i Europa.I vinter var de på en ukes skileirskole i Frankrike.Etter undervisning om det gamle Egypt besøktede Tut-ankh-Amon-utstillingen i Brussel, og historieundervisningenom den franske revolusjonenfikk et løft etter en tur til Versailles.– Drar vi flere skoler i sammen, blir dette dekketav Nato. Det er et tankekors når vi hjemme knaptfår støtte til en bussbillett, sier Halvor Hegland.– Blir dere bortskjemte av å være her?– Nei, vi setter pris på det og nyter det. Det eren drøm som går i oppfyllelse i to år. Og jeg skalnok få skaffet meg ny jobb igjen hjemme etterpå!smiler Gro Lahaug.– Permisjoner kanhindre rekrutteringSkedsmo kommune begrunner permisjonsnektenmed at de følger en restriktiv praksis.Kommunaldirektør Helge Dulsrud ønsker ikkeå kommentere denne saken spesifikt, men uttalerseg på generelt grunnlag.– Å tilby permisjon er en vurdering i hvertenkelt tilfelle, men vi ønsker å rekruttere nyelærere ved å tilby faste stillinger. Når noen får permisjon,båndlegger de en stilling som vi ikke kanrekruttere en fast medarbeider til, sier Dulsrud.Hver gang lærerne og andre skal på jobb, må de viseadgangskort til bevæpnet militærpoliti.31 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

ReportasjeSeksårsreformenTidlig skolestartgir ikke bedre resultaUtdanning har spurt norske skoleforskereom de som begynte påskolen som 6-åringer, lærte merenn de som begynte da de var 7 år.Ingen kan dokumentere at tidligereskolestart gir høyere kunnskap.tEKSt: Kari Oliv VedvikI 1997 ble grunnskolen utvidet til ti år med skolestartfra barna er seks år, den såkalte Reform 97.Det tredje kullet som begynte som seksåringer,feiret russetiden nå i vår. Tall fra Statistisk sentralbyråog Utdanningsdirektoratets skoleportal visermarginale forskjeller i karaktergjennomsnittet frakullene som har gått ti år på grunnskole kontrade som gikk ni år. Snittet viser både framgang ognedgang i karakterene i de ulike fagene, men deter da snakk om forskjeller på eksempelvis 0,1 eller0,2 prosent opp eller ned innen de enkelte fagene.De som har gått ti år skårer ikke høyere på karakterskalaenenn de som bare har niårig grunnskole.Reform 97 ble evaluert i 2004. Professor PederHaug ved Høgskulen i Volda ledet dette arbeidet,på oppdrag for Norges Forskningsråd.– Jeg kjenner ikke til forskning på effekten av atseksåringene begynte i skolen. En kan spørre seghvorfor. Det er selvfølgelig vanskelig å forske pådette, flere faktorer kan spille inn. Men hadde detvært politisk vilje til å forske på effekten av tidligereskolestart, hadde det vært gjort. Reformen ergjennomført, og seksåringene sendes ikke tilbaketil barnehage uansett forskningsfunn. Tenk om detviser seg at reformen førte til motsatt effekt? Et avargumentene for at seksåringene skulle begynnepå skolen, var at det ville øke kunnskapen, meningenting i dag tyder på at tidligere skolestart harført til mer læring, sier Haug.Mente behov for barnehageplass varårsakenPå 1990-tallet var det stort behov for flere barnehageplasser.Motstandere av reformen mente atdette kunne ha en sammenheng med ønsket omå fremskynde skolestart.– Det er jo et interessant moment. Beslutningstakernegikk ikke offentlig ut og sa at det var derforreformen skulle gjennomføres – for å skaffeflere barnehageplasser. Når det gjøres lite elleringen forskning på effektene, kan en jo ikke siom reformen var til skade eller nytte, sier Haug.– Bra for minoritetsspråkligeAnders Bakken ved Nova (Norsk institutt for forskningom oppvekst, velferd og aldring) har sett påelever som begynte på skolen høsten 1997, både desom var sju år og de som var seks år. Begge kullenestartet samtidig på skolen dette året ved mangeskoler, i og med at dette var året for nasjonal oppstartav Reform 97.– Det jeg så var at minoritetsspråklige barngjorde det bedre ved tidligere skolestart, mensandre ikke gjorde det. De norskspråklige elevenessosiale forhold, som foreldrenes utdannelseog økonomi, spilte i høyere grad inn når elevenebegynte tidligere. Vi hadde spesielt fokus på skoleprestasjonenetil språklige minoritetselever også ikke på om alle oppnådde bedre resultater, sierBakken, som er forskningsleder ved seksjon forungdomsforskning hos Nova.Utdrag fra artikkel av Anders Bakken i Tidsskriftfor ungdomsforskning i 2009:«At det har vært en effekt, er derfor noksåsannsynlig. Men det er vanskelig å vite hvorforeffekten oppstår. De foreliggende dataene kanUndervisningsministerReidar Sandal foretok 13.august offisiell åpning avReform 97 med skolestartved seks års alder, foranEidsvoldbygningen. ChristofferBorud og de andre1.- og 2.-klassingene fraRåholt skole og EidsvoldVerk skole deltok.FOtO: CORNELIUS POPPE, NTB SCANPIX32 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

«Beslutningstakerne gikk ikke offentlig ut ogsa at det var derfor reformen skulle gjennomføres,for å skaffe flere barnehageplasser.»Peder Haug, professor og skoleforskerterikke avgjøre om effekten skyldes tidlig skolestart,eller om de rett og slett er en effekt av at det sisteårskullet har gått ett år lenger i skolen før resultatenemåles. (…)«Men det kan også være at dette handler omressurser. Kullet som startet som seksåringer, harfått tilgang til mer av samfunnets pedagogiskeressurser, kanskje så mye som en tidel mer ennkullet foran. Er det dette som skal til for å utjevnegapet mellom majoritet og minoritet? Det er medandre ord ikke åpenbart at effekten utelukkendekan forstås som en språklig effekt av at minoritetsspråkligeelever kommer tidligere i kontaktmed majoritetsspråklige miljøer. Analysene avundergrupper støtter til en viss grad opp underhypotesen. Men mønsteret er ikke spesielt sterkt,noe som tyder på at også andre faktorer enn derent språklige er i sving.»«Ikke utjevnende virkninger»I regi av Nova er prosjektet «Kunnskapsløftet –også et løft av sosial ulikheter i læringsutbyttet?gjennomført fram til 2012. I oppsummeringenderfra finnes et avsnitt om effekten av Reform97: «Elevkullet som gikk ut av ungdomsskolen i2007 hadde ikke noe av opplæringen sin underKunnskapsløftet. Interessant nok var dette detførste kullet som startet på skolen som seksåringeri Norge og er det eneste som har hatt helegrunnskoleopplæringen sin under Reform 97. Atdisse elevene startet i skolen ett år tidligere enndet som gjaldt før Reform 97, tyder på at seksåringsreformengenerelt ikke har hatt utjevnendevirkninger på elever som har foreldre med uliktutdanningsnivå. At økningen fortsetter med innføringenav Kunnskapsløftet, tyder på at reformeni sin første periode heller ikke har klart å demmeopp for det som så langt ser ut til å være en trendmed økende prestasjonsforskjeller knyttet til foreldrenesutdanningsnivå.»>33 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

ReportasjeIngen kjennskap til forskningI Utdanningsdirektoratet har de heller ikke kjennskaptil forskning på effekten av tiårig skole kontraniårig skole.– Jeg har undersøkt problemstillingen hos desom jobber med forskning hos oss, og har ikkefunnet noe som treffer akkurat innenfor det duer ute etter. Det er vanskelig å isolere effekten avlengre skoleløp når skolen har endret seg såpassmye etter Kunnskapsløftet, opplyser Hallvar Thorsen,seniorrådgiver hos Utdanningsdirektoratet.– Den siste muligheten for at vi har noe pådette, er i materialet fra de internasjonale PISAogTimss-studiene. Jeg har lest litt i sluttrapportene,men har så langt ikke funnet noe som trefferproblemstillingen din. Ifølge dem jeg har snakketmed hos oss, er det en mulighet for at Forskningsrådetser på denne problemstillingen i sitt femårigeforsk ningsprogram PRAKUT, sier Thorsen.Utdanning har ikke lyktes i å få noen til å uttaleseg om dette spørsmålet hos Forskningsrådet ogansvarlig for Praksisrettet utdanningsforskning(PRAKUT) og finner heller ingen igangsatte prosjekterom problemstillingen på PRAKUTs nettsider.I Sverige, Danmark og Finland begynner fortsattbarn på skolen det året de fyller sju år. Barnasom går i samme klasse i ett av våre naboland, vilvære ett år eldre enn de norske barna. Det vil ogsåvære vanskelig å sammenligne barn som er likegamle på tvers av grensene. De norske barna vilhele veien ha ett skoleår mer.Lite om elevprestasjonerUtdanning kontakter Kunnskapsdepartementet(KD) og ber om deres synspunkt på Reform 97.– Førte tidligere skolestart til mer læring?– Reform 97 var en bred reform. Innføringenav reformen ble løpende evaluert gjennom flereforskningsprosjekter, svarer Anne-Sofie Holter,informasjonsrådgiver i KD.– Når det gjelder elevprestasjoner i fag, gir evalueringenbegrenset informasjon. Sluttrapportenfra evalueringen av reformen viser at mangeelever sliter når det gjelder de nye læringsmålene.Det er likevel vanskelig å sammenligne eleveneslæringsutbytte fordi de arbeidet innenfor ulikelæreplaner med ulike mål og innhold. Det er ogsågått over til tallkarakterer. Sluttrapporten av professorPeder Haug viser at mange elever ikke nårde faglige resultatene i læreplanen, svarer hun.– Hvorfor forskes det ikke på effekten av Reform97?– Evalueringsforskerne pekte på virkningerved noen sider av reformen – men effektstudiersom sier noe kausalt om reformen, er ikke gjennomført.– Har noen sett på frafallet i videregående opplæring,om det er høyere eller lavere hos dem med forskjelliglengde på grunnskolen?– Vi kjenner ikke til slike studier.– Nå snakkes det også om mer læring i barnehagen.Hvilke effekter ser en for seg at det skal ha?– Gode barnehager med kvalitet legger grunnlagetfor bedre læring og sosial utvikling i skoleløpethos barn som i utgangspunktet sliter medden språklige og sosiale utviklingen. Det er godtdokumentert internasjonalt. Norske studier pekeri samme retning, opplyser Holter.Effekten av Reform 97 – ukjent landI søken etter svar kontakter Utdanning blant annetLesesenteret i Stavanger, som henviser oss videretil Universitetet i Bergen og Bjarte Furnes.– Nei, jeg så ikke på dette spørsmålet i minavhandling, jeg undersøkte hvordan barns språkligeferdigheter er relatert til individuelle variasjoneri lesing og skriving så vel som lese- ogskrivevansker på tvers av skriftspråk med ulikortografisk regularitet - engelsk versus norsk/svensk, kan Furunes opplyse.– Det har ikke så mye å si når innlæringen skjer,det er hvordan den skjer som har betydning, settfra mitt ståsted, sier Furunes.Utdanning får tips om å kontakte forskere overdet ganske land og har vært i kontakt med professorerved Høgskolen i Finnmark, ved Høgskolen iMolde, ved Pedagogisk forskningsinstitutt på Blindern,pluss en lang rekke andre, men uten napp.Tidligere kunnskapsminister og en av arkitektenebak Reform 97, Gudmund Hernes, svarer slik:– Nei, jeg vet ikke om noen som har forsket påeffekten av den reformen, sier Hernes, og har igrunnen ikke så mye mer å si om den saken.– Så vidt meg bekjent er det ikke noe jeg harsett eller hørt om, og jeg kjenner heller ikke til attidligere skolestart har noen innvirkning på prestasjonene,det er det andre ting som har, sier professorThomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark.Gudmund Hernes, kirke-, utdannings- og forskningsminister(A) 1990–95 blant elever. I hånden holder hanSt.melding nr. 40 (1992-93) «- vi smaa, en Alen lange.Om 6-åringer i skolen – konsekvenser for skoleløpet ogretningslinjer for dets innhold».aRKiVFOtO: KNUT ØYSTEIN NERDRUM34 | Utdanning nr. 12/22. Juni 2012

ReportasjeEt knippe av forfatternebak «Random»: Tor OlavHovland, Silje Sagbakkenog Kristi Hinchliffe. Bakstår skrivekursleder JanneAasebø Johnsen.Absurd, rar og var«Random» ville forfatterne avboka, samtlige 7.-trinnselever påKringsjå skole i Lillehammer, atboka deres skulle hete. Fordi dener litt absurd.TEKST OG FOTO Lena Opseth | lo@utdanningsnytt.noDen er dessuten både rar og var, boka på 130 sidermed dikt og tekster fra Lillehammer-elevene, somer kommet i stand takket være et samarbeidsprosjektmed en forfatter fra samme sted. Ungdommensslanguttrykk, den nye betydningen av ordet«random», er dermed en treffende tittel.«Innimellom vil du kanskje lese noe som fårdeg til å lure litt, men da skal du bare tenke: «Deter jo helt random», heter det i forordet.Det ble en storstilt boklansering, med musikkog sang. På tilfeldigvis samme dag som litteraturfestivalenpå Lillehammer startet.En håndfull forfattere leste opp fra boka. Foreldre,søsken, lærere og journalister var overrasketetilhørere.August Nordby leste opp et av sine bidrag fraboka:«Den styggeste genseren jeg har.Den er laget av grus fra Qatar.Den er ikke lydig.Den er bare spydig.Det er en branndrakt jeg gikk av min far»Silje Sagbakken fulgte opp med følgende:«Fornøyd smaker som godteri.Fornøyd lukter som nybakt brød.Fornøyd ser ut som at noen ler.Fornøyd kjennes ut som kjærlighet.Fornøyd får meg til å føleat jeg flyr.»Flere forfattere fulgte, noen med korte dikt ogtekster, andre med lengre fortellinger og historier.Det var tekster til å le av, reflektere over, til å settefantasien i sving.– Takket være Kriblemidler er boka kommet istand, forteller rektor ved Kringsjå, Solvår Engen.Kriblemidler er en støtteordning under Den kulturelleskolesekken (nasjonal satsing for å gi eleverkulturelle opplevelser innen musikk, scenekunst,film, visuell kunst, litteratur og kulturarv, red. anm.).– Skoler med «sommerfugler i magen» kan søkeOppland fylkeskommune om Kriblemidler til etsamarbeidsprosjekt med én eller flere kunstnere,forklarer rektor.– Kringsjå var så heldig å få Kriblemidler for åsamarbeide med lillehammerlærer og forfatter JanneAasebø Johnsen om et skriveprosjekt, sier Engen.Glad for prosjektet er også forfatter Johnsen.– Jeg har holdt sju skriveøvelser med elevene ikreativ skriving. Det har vært kjempemoro. Ogresultatet er blitt flott – takket være lærerne på trinnetsom fulgte opp skrivekursene. Jeg er skikkeligstolt av elevene. I boka bidrar samtlige 61 elever på7. trinn med to tekster hver, smiler hun.Fornøyde er også lærerne på Kringsjå: – Vi lærereer takknemlige over å få en kapasitet til skolen somgir elevene impulser til skrivingen. Et kjærkommentinnslag og en veldig inspirasjon. Det at elevene lærerå lage tekster ut fra seg selv, får bruke følelseslivet,kreativiteten, betyr mye for dem. Det er utviklende.De har laget vettuge, fine tekster, sier lærer MarianneOwe.– Det har vært kjempegøy å få lov å skrive hva vivil – for én gangs skyld, sier elev Tor Olav Hovland.– Det har vært moro å lære noen måter å kommei gang med skrivingen på, lære å leke med ord ogspråket, sier Kristi Hinchliffe, som røper at hun skriveren god del på fritida også, skuespill faktisk, somhun setter opp.– Dessuten er det gøy å være bokdebutantsamme dag som litteraturfestivalen åpner, sierSilje Sagbakken.35 | UTDANNING nr. 12/22. juni 2011

FotoreportasjenTanker til framtidaHvordan var det å være ung i Norge den dagenterroren rammet? Ungdommen i dag er historisk,og nå vil Riksarkivet kapsle inn tankene deres forall framtid.tEKSt Sonja HoltermanFOtO Erik M. SundtHistoriskPå denne måten blir alle som er unge i Norge i dag en del av historien, sierJonas Høisveen (17). Sammen med lærer Mari Hetland Nilsen (26) har handratt fra Skedsmo videregående skole til Asker og Galleri Trafo i Akershus.Læreren ville gjerne hatt en lignende kapsel fra 1945. – Hva tenkte de somvar unge i Norge da tyskerne kom? Og hva tenkte de om framtida? Det haddevært spennende å vite, sier hun. I august skal alle på Skedsmo videregåendeskrive ned tankene sine og legge dem i kapselen til framtidas unge.36 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

Viskes ikke ut– Det er ikke så lett åviske det ut når manbanker i metall, sierFuruholmen. Ordene vilbli stående for framtida.Personlige tanker framinst 30. 000 elever skaloppbevares i Tidskapselen,og den skal stå iRiksarkivet i Oslo. I 2031skal kapselen åpnes.Å huskeIkke glemme. Ordene erbanket inn i en metallplate.De blir ståendeog skal sikre at folkgjør akkurat det; ikkeglemmer. Elever fravideregående skolerover hele landet skalskrive brev til framtida.Brev om 22. juli 2011,om Norge i dag og iframtida. Men førstskal noen av dem hjelpetil med å smykke utboksene brevene skalligge i. Utsmykkedebokser skal sammendanne Tidskapselen.37 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

38 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011Fotoreportasjen

FilmenUngdommene og lærerne har sett filmen «Til ungdommen». Den ble lageti fjor vår og sommer, og den skildrer livet, hverdagen og engasjementet tilfire ungdomspolitikere. De fire representerer Fremskrittspartiets Ungdom,Sosialistisk Ungdom, Unge Høyre og AUF. Filmteamet var med i båten over tilUtøya og AUFs sommerleir 21. juli i fjor.BankeklarKunstner og artistMagne Furuholmen erfornøyd med teknikkentil Iris Sørbotten (18) fraNordahl Grieg videregåendei Fana i Hordaland.Han har demonstrerthvordan de unge kanbanke bokstavene ned imetallet. Ordene bankesinn og sier noe om innholdeti boksen. Drømmer,planer, bekymringerog tanker om det somskjedde 22. juli 2011.39 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

FriminuttTilbakeblikkPetitFeis-bukkenÅgot GjærdeBenjaminsenajunktFOTO: TERJE BENJAMINSEN– Så dotter di skal til Hafjell i helga?– Korsen veit du det?– Jo, eg va på feisbukk.– ?????– Ja, e ikkje du der? Har du ikkje fått deg profil?– Jo, sjølsagt, profil har eg hatt sia fødselen. Ikkjegresk og fullkommen, men dog ...– Å, hærrlighet, vi snakke om Facebook-profil ! E duheilt ute, eller? Trudde alle var der, du e da ikkjeheilt oldis heller, det er mange på din alder som …– Takk, takk, men nei takk!– Koffør i all verden ska eg på feisbukken? Detder ville bukkerittet med pjatt, trivialitetar, slarv,kommentarar og bilete som knapt har døgnetsdokumentasjonsverdi (men som blir ståande tilevig tid), samt såkalla «venner» som poppar oppog forsvinn like fort … Nei, spar meg!La meg bruke tida til ting som veks og varer, ogla meg ha ordentleg kontakt med folk, dersom egvil: Eg kan prate med mi eiga røyst, skrive brevmed ekte handskrivne bokstavar, i hastetilfellesende ein sms eller eit skjermbrev (ein er då tilein viss grad modernisert), så eg er godt hjelpenog vel så det!Dessutan kunne eg nok bli freista til å feise avgarde ting eg ville angre på, – eg trur ikkje avkommetog kreti og pleti ville synast at det var korkjemorosamt eller nødvendig.Nei, la fjortisane få ha leikeplassen sin i fred foross godt vaksne.– (snurt) Berre vent! Snart er du nok der, du òg!Ellers blir du jo heilt utafor!«E du heilt ute, eller? Truddealle var der, du e da ikkjeheilt oldis heller, det ermange på din alder som …»Nå har det gått eit år sia denne samtalen, og eg erframleis utafor.Eg ber ikkje havre til feisbukken, og eg kjemikkje til å gjera det heller.I staden prisar eg meg lykkeleg som utanforståande,kvar gong eg ser åtvaringar mot å vera i lagmed feisbukken.Han et ikkje berre havre, han likar også identitetarog personopplysningar. Vel bekomme!For 25 år sidenFå over 50 i full jobbI Vest-Agder har bareseks prosent av lærerneover 60 år full jobb.Helse, yrkesslitasje,arbeidspress, nyearbeidsmåter og storeklasser er hovedgrunnertil redusert arbeidstid.Nesten halvpartenav lærere over 50 år ifylket mener pensjonsalderenfor lærere børgå ned til mellom 61og63 år.Norsk Skolebladnr. 21/1987For 50 år sidenPreseterister ogstrykereHandelsskolene tareksamen i mars ogeksamen i mai – og såer det igjen eksamento ganger i juni minst.Og prestasjonene erfantastiske, klassermed mer enn 50 prosentpreseterister erslett ikke uvanlig. Manfår simpelthen inntrykkav at her har vi skolenfor genier. Slik er detselvsagt ikke …. innenvåre handelsskolerhar det funnet sted enkarakterinflasjon somfullstendig fordreier defaktiske forhold.Tidsskrift for handelsutdannelsenr. 6/1962PERSONALROMMETav Jorunn Hanto-Haugse40 | UTDANNING nr. 12/22. juni 2012

FrisonaI denne spalta fortel lesaranevåre om kva dei trivastmed å gjere i fritida.Les merwww.bokbyen-skagerak.noMinetipsAnna HjeltnesKvenRektor ved Myra Skole iArendal, i Aust-Agder.KvaStyremedlem i Bokbyenved Skagerrak.Du trengLeselystAnna Hjeltnes brukar fritida til å setje Tvedestrand på det litterære kartet.FOTO: MYRA SKOLAByggjer bokbyTvedestrand, med snautt 6000 innbyggjarar,huser den største bokbyen i Norden. Det glerstyremedlem og barneskolerektor Anna Hjeltnesseg over.TEKST Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.noSærleg gledde ho seg under litteraturfestivalen«Bokstavelig talt» i byrjinga av mai.– Da kom folk reisande til Tvedestrand fordi deihadde forstått at det var her dei spennande litterærehendingane skjedde. Det var hyggjeleg i segsjølv, men også eit tydeleg resultat av arbeidet vihar lagt ned i Bokbyen. Og det skal snart bli fleirearrangement av liknande slag, lovar ho. Sommarener den travleste tida for bokbyaktivitetar.Stiftelsen Bokbyen ved Skagerrak er det formellenamnet på bokbyen i Tvedestrand i Aust-Agder.Starten var i 2003, da Lars Saabye Christensenheldt opningstalen. Den aller første bokbyen starta iHay-on-Wye i Wales i Storbritannia i 1961. BokbyenFjærland i Sogn var den første norske bokbyen, ogstarta opp i 1995.– Kva er ein bokby?– Det er ein stad, gjerne utafor dei største byane,der det ligg fleire bokutsal relativt tett. Utsalaforpliktar seg til å ha lange opetider og trivelegestader der det er lagt til rette for å bruke god tidtil å snuse og smake blant bøkene. I vår bokby harvi både antikvariat og bokhandlarar for nye bøker.I tillegg skal det vere aktivitet rundt litteraturen:opplesing, forfattarmøte, boklansering, festivalar,alt mogleg. I Bokbyen ved Skagerrak har vi ogsåeige forlag.– Kvifor brukar du fritida di på dette?– Eg arbeider i Arendal, men bur i Tvedestrand.Blant gamle hus i den gamle bydelen ned mothamna. Difor ser eg at skal vi ta vare på dette området,må vi sikre at det er liv og aktivitet her. I statuttanetil Bokbyen er nettopp det å sikre aktivitet eittav punkta. Så har eg sjølvsagt også ei stor glede avbøker og litteratur. Eg trur også sterkt på at møtemellom ulike kunstformer kan gi fine opplevingar,som å ha arrangement med til dømes litteratur ogmusikk. Nettopp slike arrangement legg StiftelsenBokbyen ved Skagerak opp til.– Har skolane nytte av Bokbyen?– Dei burde jo vore medlem i skipinga alle saman,men det har vi ikkje fått til ennå. Likevel ser vi at deigjer meir og meir bruk av arrangementa våre. Underlitteraturfestivalen var fleire engasjerte. Om læraranetok Bokbyen og aktivitetane våre meir i bruk,kunne det vore ein god støtte for mye viktig arbeid,som å la ungane skrive sjølv. Det kan vere bokmeldingar,forteljingar og dikt. Eg berre minner om at vihar eige forlag, seier Anna Hjeltnes.41 | UTDANNING nr. 12/22. juni 2012

På tavlaBøkerAktuell bok anMELdt aV Dag HareideFra mobbing til krenkelseKrenkelse i skolen– mobbingens bakteppeAv Jostein Alberti-Espenes192 siderGyldendal 2012Forfatteren tar et kraftig oppgjør med antimobbeprogrammene,men er sparsom medalternativene.Hvorfor blir det mer mobbing i skolen? spør JosteinAlberti-Espenes i boka «Krenkelse i skolen– mobbingens bakteppe». Han angriper antimobbeprogrammene,som han mener heller har øktmobbingen. Alberti-Espenes vil bruke ordet«krenkelse» og beskriver hvordan krenkelseforegår i skolen (ikke minst fra lærerne). Svaretligger i arbeidet med læringsmiljøet, hevder han,før han til slutt gir noen betraktninger om håndteringav krenkelse og konflikt.I Norge har to program dominert mobbetenkningeni skolen: Olweus og Zero. Alberti-Espenessin kritikk kan oppsummeres i noen punkter:1. Programmene fokuseres så mye på detnegative at man mister kraften som ligger i åfremme det positive.2. Årsak til mobbing defineres i en psykologiskbeskrivelse av mobberne og forutsetter ondsinnethandling. Dette gjør det til et individueltproblem i stedet for at man ser det i en størresammenheng.3. Alberti-Espenes advarer mot å bruke dissebeskrivelsene på små barn. Han går gjennomspørreskjema som skal kartlegge mobbing ogviser hvor meningsløst dette ville være å svarepå for voksne.4. Programmene (særlig Olweus) krever for myeplass og penger og overtar deler av skolensmøteplasser. Det skjematiske gjør lærere omtil instrumenter for programmene i stedet forselvstendige pedagoger.5. Undersøkelser viser at mobbing fra lærerekan være et like stort problem som mobbingmellom elever. Dette har ikke antimobbeprogrammenetatt tak i, og kan heller ikke – fordide baserer opplegget på at læreren er bådeetterforsker, anklager og dommer.6. I stedet for mobbing vil Alberti-Espenes brukebegrepet krenkelse. Dette stemmer med opplæringslovenparagraf 9 a. Når krenkelse blir etoverordnet begrep, vil definisjonen ligge hosden som opplever det.Alberti-Espenes beskriver situasjoner i skolemiljøetsom fører til krenkelse. Han ser blantannet på strukturen i skolen, fraværende voksne,språkbruk og straffereaksjoner. Dette er nyttiglesning for lærere. Når mobbing bare er noesom elever gjør og lærere skal reagere på, harman snublet i starten. Med ordet krenkelse gjørAlberti-Espenes spørsmålet om læringsmiljøettil hovedsaken.Alberti-Espenes bruker et begrenset tilfang avlitteratur og forskning, og han baserer seg myepå egen erfaring. Det er synd han ikke trekker innmer fra den rikholdige litteratur om krenkelse ogmobbing fra for eksempel vårt naboland Sverige.Da ville han funnet mye støtte i sitt oppgjør medde norske antimobbeprogrammene.Når Alberti-Espenes skriver om måter åmøte krenkelse, konflikt og mobbing på, blirhan kort og generell. Han bruker det engelskeordet «restaurativ(?) justice». En oversettelsesom nå brukes er «gjenopprettende prosess» og«gjenopprettende rettferdighet». Konfliktrådeneer en bærer av denne tradisjonen i Norge. Demegler daglig i alvorlige saker som vold, mobbing– og med gode resultater. De har utvikletnye metoder. Justismyndighetene gir konfliktrådenestadig flere oppgaver i alvorlige saker.Men undervisningsmyndighetene har mistetkontakten med det kanskje viktigste konflikthåndteringsmiljøeti Norge. På 1990-tallet tokkonfliktrådene initiativ til det som noe misvisendeble kalt «skolemegling». Dette har ikkeblitt fulgt opp fra undervisningsmyndighetene,og har flere steder ikke blitt et helhetlig program,men bare blitt forstått som elevmegling.Når Alberti-Espenes angriper antimobbeprogrammeneså kraftig, burde han ha arbeidet mermed å presentere alternativer som dette.Sammenhengen mellom krenkelser og mobbing er tema i ei ny bok. iLL. FOtO: BO MATHISEN42 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

Et godt verktøy for de vanskelige samtalenemed barnProfesjonelle barnesamtaler– Å ta barn på alvorAv Kari Trøften Gamst321 siderUniversitetsforlagetBoka beskriver den dialogiske samtalemetoden(Dialogical Communication Method, DCM) sominneholder åtte faser. Hver fase blir nøye beskrevetog er som følger:1. Den forberedende fase. 2. Kontaktetablering.3. Innledende prosedyrer. 4. Introduksjon til tema.5. Fri forklaring. 6. Sondering. 7. Avslutning.8. Den oppfølgende fase.Metoden kan brukes i undersøkende og avdekkendesamtaler, oppfølgende støttesamtaler ogspontane samtaler.Boka tar i tillegg for seg viktige temaer sombarns utvikling generelt og hva omsorgssviktog overgrep gjør med barn – barn som er vitnertil vold, barn som er utsatt for vold, barn som erutsatt for seksuelle overgrep, barn av psykiskpsyke, barn som lever i familie med rusavhengighetog barn med annen kulturell bakgrunn.den dialogiske samtalemetodenHøsten 2007/våren 2008 tok jeg etterutdanningen«Kommunikasjon mellom avhører og barn idommeravhør» ved Politihøgskolen. Kari T. Gamstog Åse Langballe underviste i «den dialogiskesamtalemetoden», som de selv har utviklet. Metodener både erfarings- og forskningsbasert. Formeg som politietterforsker var det en befrielse åfå opplæring på dette feltet. Å ha rammer og enplan/struktur for hvordan snakke med barn gjørat jeg blir tryggere, noe som igjen smitter over påbarna.Profesjonelle barnesamtaler – å ta barn på alvorBoken kom som en «gave» for meg i 2011. Allesom har med barn å gjøre vil etter min mening hanytte av å lese den. De vil få kunnskap om dendialogiske samtalemetoden, som bygger på dialog,symmetri og empati, en metode som gjør voksnetil aktive lyttere og bedre i åpne relevante spørsmål.Boken er lettlest og bygd opp på en slik måteat man for hvert kapittel forstår mer av metoden.De som aldri har benyttet seg av DCM, for eksempelansatte i barnehager og skoler, vil kunne draut viktige elementer og bruke det tilpasset sinebehov.Jeg har fem års erfaring fra saksbehandlerjobb ibarneverntjenesten. Vi snakket ofte om at vi måttebli flinkere til å se barnet, snakke med det. Men vihadde ingen verktøy eller opplæring, og samtaleneble overflatiske. Jeg skulle ønske jeg hadde hattdenne boken da. Alle som jobber med barn og leserdenne boken, vil være rustet til å møte et utsattbarn. At voksne har denne kompetansen, kan værelivsviktig for barna.For meg som profesjonell bruker av DCM i treår, blir boken et oppslagsverk. Jeg kan gå rett inn imetodens faser og emner som jeg trenger oppdatering/repetisjonpå. I jobbsammenheng har jeg såå si med meg boken bestandig.Jeg avhører ofte de minste barna (3-5 år). Detteer blant de vanskeligste barnesamtalene. Temaeter ikke omhandlet i eget kapittel i boka, men tattmed der det naturlig hører hjemme. Jeg har merketalt som omhandler temaet slik at jeg lett finnertilbake til ønsket tekst.Som foredragsholder bruker jeg boken aktivt.Jeg henviser til temaer i boken samt egen erfaring.Jeg anbefaler boka på det sterkeste.anmeldt av Heidi Gustavsen,politioverbetjent iKriposGebyrfrie minibankuttaki hele verden isommer!Enten du skal på ferie i Norge elleri utlandet, bør du ta med degUtdanningsforbundets medlemskortmed bankfordeler. Alle varekjøp medkortet er gebyrfrie, og i tillegg kandu i juni, juli og august ta ut pengerså ofte du vil i minibank uten åbetale gebyr!**Blant markedets beste betingelser:• 3 % sparerente fra første krone• Kredittreserve p.t. 10,65 %* nom. rente• Gebyrfrie varekjøp i Norge og utlandet• Gebyrfrie minibankuttak i sommer• Fri årsavgift første år, deretter kr 100,-* Eff. rente: 17,1 %, 15.000,- o/ 12 mnd. Totalt 16.322,-** Minibankgebyret er normalt 10 kroner i Norge og25 kroner i utlandet.Alle mulighetenesamlet i ett kortSøk om kortet påwww.udf.no/medlemskortKundeservice: tlf. 815 22 040Medlemskort med bankfordeler– et produkt fra DNB Bank ASA43 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

InnspelRevisjon av fagplanen i norskEit godt høve til å gi elevar ein tidleg start med «det andre skriftspråket»Hilde TraavikFørstelektor i norsk vedavdeling for lærarutdanning,Høgskolen i BergenFOtO PRIVAT«Eit godt utvikla språklegmedvit gjer at ein lettareutviklar kunnskap om ogferdigheiter i andre språk.»Våren 2012 har det vore myedebatt om læreplanen i norsk,som for tida er under revisjon.Størst debatt har det vekt at Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratetpå nyåret kom medframlegg om at ein ikkje lengerskal gi eigen karakter i sidemål.Sidan om lag 85 prosent av norske elevar har bokmålsom hovudmål, vil dette i praksis seie at deter nynorskkarakteren som skal falle vekk. Mangemeiner at dette er eit skot for baugen på nynorskskriftspråk, og reaksjonane har vore mange.I Utdanning 09/2012 (s. 42–43) stod innspelet«Hva skjer egentlig med norskfaget?» av seniorrådgivarBente Heian og avdelingsdirektør EliKarin Flagtvedt frå Utdanningsdirektoratet påtrykk. Der seier dei mellom anna: «… kompetansemålenetil skriftlig hovedmål og sidemål blirulike i den justerte læreplanen. I dag er det sammekrav til skrivekompetanse i sidemål som i hovedmål.Dette er etter vår vurdering et for ambisiøstmål, siden opplæringstiden for sidemålet ervesentlig kortere enn for hovedmålet.»Det er sjølvsagt rett at opplæringstida for sidemåleter kortare enn for hovudmålet, etter som sidemålsopplæringatar til først på ungdomssteget. Men mådet – og bør det – vere slik? Samanliknar vi medengelskundervisninga, så vart ho introdusert førstpå femte trinn i fleire tiår, før ho vart flytta ned tilfjerde klasse. På grunnlag av forsking og røynslemed at relativt små born har stor kapasitet for ålære språk, har engelskundervisninga sidan L 97tatt til i første klasse. Kvifor skulle det ikkje vereslik med «det andre» norske skriftspråket også?Det er elles grunn til å minne om at ein utviklargenerell skriftspråkskompetanse same kva målformein skriv på. Det er altså ikkje slik at elevanestartar frå «scratch» når dei skal begynne å skrivenynorsk som sidemål.Nynorsk er sjølvsagt ikkje eit framandspråk forbokmålselevar, like lite som bokmål er det fornynorskelevar. Likevel er det god grunn til å meineat sjansen for å lære seg «det andre skriftspråket»vil bli langt større om revisjonen av fagplanen inorsk legg opp til at elevane heilt frå dei lågasteklassestega skal bli fortrulege med det av dei tonorske skriftspråka som ikkje er opplæringsmåletdeira. På den måten ville det ikkje lenger vereslik at «opplæringstiden for sidemålet er vesentligkortere enn for hovedmålet». Gjennom å lyttetil læraren si høgtlesing av god litteratur på «detandre skriftspråket» vil elevane bli vande med ordog uttrykksmåtar i det skriftspråket som ikkje eropplæringsmålet deira. Og om ein i dei nye kompetansemålalegg inn at lærarane skal leggje opptil ei komparativ undervisning og snakke medelevane, heilt frå skolestart, om likskapar og skilnadermellom ord frå bokmål, nynorsk og elevanesin dialekt, vil dette bidra til at elevane utviklar sittspråklege medvit. Eit godt utvikla språkleg medvitgjer at ein lettare utviklar kunnskap om og ferdigheiteri andre språk. Forskarar meiner at dette erein grunn til at nordmenn forstår grannespråkasvensk og dansk bedre enn svenskar og danskarforstår grannespråka. På grunn av den spesiellespråksituasjonen vår med to skriftspråk og mangedialektar, er nordmenn meir språkleg medvitneenn våre naboar i sør og aust.Det er ikkje noko nytt at elevar med nynorsk somopplæringsmål utviklar gode ferdigheiter i bokmål.Desse elevane får jo tidleg start med «detandre skriftspråket», i og med at bokmål har såstor utbreiing i alle media.Som ein del av eit forskingsprosjekt har eg dei seinareåra arbeidd med å dokumentere at nynorskelevartidleg utviklar kompetanse i bokmål. I august2009 møtte eg 15 fjerdeklassingar med nynorsksom opplæringsmål ved ein skole i nærleiken avBergen. Gjennom dette året følgde eg elevane siskriftspråksutvikling på opplæringsmålet, nynorsk.Men mot slutten av året fekk dei ei skriveoppgåvesom underteikna kom på nokså spontant, og somdei fekk bare om lag ti minutt på: «Skriv ein vitspå bokmål». Elevane sin reaksjon var at «å skrivebokmål, nei, det kunne dei ikkje». Men alle skreiv,og tekstane spegla dei aller fleste elevane haddeganske god kompetanse i å skrive på bokmål.Frå august 2010 vart denne klassen, saman medparallellklassen, som har bokmål som opplæringsmål,informantane mine i prosjektet «Tidleg44 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

start med skriving på begge målformer». Prosjektetblir først avslutta i 2014. Eg vil likevel seie littom nokre funn eg har gjort når det gjeld i kva gradelevane med nynorsk som opplæringsmål har tileignaseg kompetanse i skriving på bokmål, altsåi det som på ungdomssteget blir sidemålet deira.I nynorskklassen har eg fire «fokuselevar» somtil saman er meint å spegle klassen sitt gjennomsnitt.Tekstane dei har skrive skoleåret 2011/2012,viser at tre av dei fire elevane har svært god kompetansei å skrive på bokmål. Gjennom fire tekstarskrivne frå november 2011 til mars 2012 har dessetre ingen eller svært få skrivefeil i bokmåls -tekstane sine. Den fjerde eleven, som strevar medskriving generelt, har derimot problem med åskrive også på bokmål.Når det gjeld resten av klassen, viser bokmålstekstaneelevane har skrive dette skoleåret, atfleire har svært god kompetanse i bokmål og skrivså godt som feilfrie tekstar, medan andre har eindel nynorskformer i bokmålstekstane sine. Eghar likevel funne at så godt som alle elevane harein relativt godt utvikla kompetanse i å skrive påbokmål.Vi har jo «alltid» visst at nynorskelevane tidlegutviklar god kompetanse i bokmål, og dennedokumentasjonen er eit sterkt argument for atrevidert fagplan i norsk må legge opp til at ogsåbokmålselevar skal få møte «det andre skriftspråket»så tidleg som muleg, og seinast når deibegynner på skolen.45 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

Innspillallmennlærerens rolleEinar Jahrfoto PrIVaTDen pågående debatten om skolener skjemmet av skadeligepolariseringer. En av disse erkrangel om hvilke fag som erviktigst. Er det realfagene, språkfagene,samfunnsfag eller praktisk­estetiskefag?Debattantene rir sine kjepphester og blir naturligvisaldri enige, for alle har rett og alle tar feil.Få er de som ser det faglige samspillet der alle fager nødvendige og styrker hverandre gjensidig. Jegskal imidlertid ikke gå nærmere inn på dette nå,men fokusere på polariseringen allmennlærerkontra faglærer.I kjølvannet av PISA og andre internasjonale kartleggingsprosjekterfor skoleelevers kunnskaper reisesdet krav om økt fagkompetanse hos lærerne.Det er lett å argumentere for at ingen allmennlærerkan ha tilstrekkelig kompetanse i alle skolens fagog at fagene må undervises av faglærere. Like letter det å kjøre i grøfta på den andre siden av veien:Allmennlæreren må bort. Mange faglærere i allmennlærerutdanningenirriterer seg over pedagogikkfagetssterke stilling, ut ifra den forestillingenat pedagogikk kan reduseres til fagdidaktikk. Erdet så umulig å holde seg på veien? Jeg mener detmå være mulig å finne en gyllen middelvei. Jegvil skissere hvordan ved å sette de to fløyene mothverandre litt skarpere enn det egentlig er grunnlagfor, men, for å sitere Ibsen: Gjennom overdrivelsenkommer man sannheten nærmest. Mange haropplevd at en karikatur likner mer enn originalen.Den ene fløyen utgjøres av dem jeg vil kalle pedagogistene:de som ser ut til å tro at den som kannok pedagogikk, kan undervise i hva som helst. Deframhever sterkt den sosiale siden ved læreryrketog toner ned behovet for fordypning i skolefag.Den mest moderne varianten av dette er Internettfantastenesom sier at kunnskapene bare er et tastetrykkunna, og som dermed tror at læreren kansette elevene til å finne fram på egen hånd. Lærerenreduseres til administrator for læreprosessene,og elevene skal «ha ansvar for egen læring». Disseglemmer lærerens rolle som kunnskapskilde somhar autoritet i kraft av sin fagkompetanse; en somelevene kan stole på. Man skal ikke søke mye påInternett for å oppdage at dette stiller store krav tilden som skal sortere ut hva som holder mål. Hvaer vitenskapelig basert, og hva er elevarbeider avtvilsom kvalitet? Her er en kompetent lærer uunnværlig.Lærebøker kan ikke dekke dette behovethelt, om de er aldri så gode. Elever er individer,og god læring skjer i vekselspill mellom levendemennesker.Den andre fløyen er fagidiotene: de som hevderat skikkelig forståelse av faget er tilstrekkelig for åkunne undervise i det, og at det er alt læreren skalgjøre. Disse tar feil på to måter. Den ene er troen påat fagdidaktikk springer ut av faget på en entydigog logisk måte. Sammenhengen mellom faglige ogdidaktiske kunnskaper er nok forskjellig fra fag tilfag, men den er aldri entydig. Fagdidaktikk er envoksende vitenskapsgren i alle fag og gjenstand forfruktbare debatter. Bare en lærerutdanning medgodt samarbeid mellom fag­ og pedagogikklærerekan dyktiggjøre kommende lærere for undervisningsoppgavene.Den andre, og kanskje grovestefeiltakelsen, er å se på skolens oppgave som utelukkendeå formidle fagkunnskap. Den sosialeoppdragelsen er imidlertid en prosess som ikkenødvendigvis har noe med undervisningen ågjøre. I dagens verden kan vi ikke bare si at dette erfamiliens oppgave; skolen har et tungt ansvar her.I tillegg kommer det å forstå når elever har spesiellebehov, enten det gjelder de som lærer lett ogfort, eller de som lærer langsomt, eller det dreierseg om det sosiale. Her kommer pedagogikkfagetinn med full tyngde som et fag som går vesentligut over fagdidaktikken. Dette er også kunnskapersom en lærer må ha.Nå finnes det antakelig (heldigvis) verken rendyrkedepedagogister eller fagidioter blant lærernei norsk skole eller lærerutdanning, men jeg trormange kan kjenne igjen visse trekk hos seg selveller (særlig!) sine motdebattanter. Derfor menerjeg det er nyttig å gi disse lett karikerte beskrivelsene.Da norsk allmennlærerutdanning formeltkvalifiserte lærerne til å undervise i alle fag på alletrinn i grunnskolen (1. til 10. klasse), var dette noesom sprang ut av en form for pedagogistisk tenkning.Det er også slik at noen etter (misforstått)mønster fra PISA­suksesslandet Finland utelukkendevil bemanne norsk skole med faglærere. Detville være like dumt som å prøve å fylle legebehovetmed bare spesialister i indremedisin, psykiatri,ortopedi osv.Som et uttrykk for Aristoteles’ anbefaling om åfinne den gylne middelvei vil jeg heller foreslåfølgende: Vi må slutte å tenke individuelt på demvi utdanner til lærere. Hver enkelt kan ikke fyllealle de roller som skal spilles overfor elevene. Vimå tenke at vi utdanner lærerteam. Hver lærer måkunne velge sin plass i et slikt team og innrettesin utdanning deretter. De som har ansvar for åansette lærere, må være bevisst sitt ansvar for åbemanne skolen med lærere som til sammenutgjør det mannskapet som trengs. På sammemåte som allmennmedisin nå er en spesialitetfor leger, bør vi utvikle det å være allmennlærertil en spesialitet for lærere. Slik alle spesialisteri medisin har utdanning som kvalifiserer til allmennpraktiserendelege, må alle lærere ha enbred lærerutdanning som grunnlag. En viss gradav spesialisering vil nok kunne høre hjemmeinnenfor en slik ramme, som bør være på fire år.Et femte år kan så brukes til spesialisering, entensom faglærer eller som allmennlærer. Resultatetvil kunne bli at elevene allerede fra første klassemøter et godt samarbeidende team av lærere somgløder for sine fag uten å sette dem opp mot andre,og der én av lærerne er det sosiale og pedagogiskeankerfestet elevene trenger, i tillegg til å undervisei ett eller to fag. Dette er allmennlærerens rolle.Jeg kjenner en andreklassing. I første klasse haddehan fire lærere, i andre klasse bare to. For ikkelenge siden spurte jeg ham hva han foretrakk.­ Fire!­ Hvorfor det?­ Jo, for da lærer jeg mer!Barn oppfatter med andre ord fort hva som fremmerlæring i skolen.46 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

Lærerpensjonister i finansverdenenTorbjørgAndreassenPensjonistfoto hege andreassen«I min tankeverden skulleen forsikring av innbohjelpe forsikringstakeren tilå anskaffe nytt når skadeoppsto.»Jeg er vanlig norsk lærerpensjonistog lettlurt som de fleste av oss.Et eksempel: For en del år siden ble jeg overtalt aven veltalende finansrådgiver til å kjøpe aksjefondmed garanti og låne penger til kjøpet. Det var sålettvint. Det var bare å skrive under på et dokument.Jeg skjønte ikke så mye av det som sto der.Det skulle jeg ikke bekymre meg for. Rådgiverenskulle sørge for lån og kjøpe aksjer for et sekssifretbeløp. Det gikk den veien høna sparker. Etter noenår ba jeg om å få innløst aksjene. Det var garantertat jeg skulle få pengene igjen. Det fikk jeg, minusnoen fete gebyrer som de måtte ha for bryet ogminus noen tusen kroner i renter på lånet. Det varmitt første møte med den store finansverdenen.Deretter kom Lærerlaget med et tilbud som jegikke kunne stå imot: spesialtilbud på innboforsikringog reiseforsikring i forsikringsselskapet Tryg.Det var litt irriterende at selskapet ikke kunneskrive dobbel konsonant når uttalen sikkert skullevært med kort vokal, men skitt au. Vi var blitt pensjonisterog kunne ikke fortsette med folkeoppdragelsenvi hadde drevet med i over 40 år.I årevis var Tryg og jeg gode venner og forlikte.Vennskapet besto i at jeg punktlig betalte forsikringspremienog aldri forlangte noen gjenytelse.Det ble noen tusen kroner i tidens løp.Så kommer forandringen. Jeg faller på hålka ogødelegger brillene. Venner forteller meg at innboforsikringendekker en slik skade. Jeg ringer Tryg ogblir møtt med stor vennlighet og forståelse. Omkostningenetil kjøp av nye briller vil bli dekket, minus2000 kroner i egenandel. Sånn skal et forsikringsforholdvære! Gjensidig nytte av hverandre. Nårfår jeg litt igjen for min pliktoppfyllende trofasthetgjennom mange år. Jeg får tilsendt et skjema for skademelding.Det blir utfylt og returnert. Deretter måjeg til optiker og få nye briller. Kvittering for kjøpetpå 3995 kroner blir sendt til Tryg. Tryg må ha bankkontonummeretmitt, og det får de så gjerne.Så kommer det en dag et brev om at pengenevil bli overført. Flott! Brillene er allerede kjøpt ogbetalt. Riktignok er 2000 kroner trukket fra det jegmå betale for de nye brillene, men en hjelp er detjo. Og en bekreftelse på at det er lurt å ha forsikring.Dagen etter kommer et nytt brev. Nå var tonen enannen. Brillene var åtte år gamle og verdien varikke mer enn 700 kroner, skriver Tryg. Med enegenandel på 2000 kroner har jeg ikke krav på noesom helst.Har jeg misforstått hele ideen med forsikring?I min tankeverden skulle en forsikring av innbohjelpe forsikringstakeren til å anskaffe nytt nårskade oppsto. Jeg har jo også forsikret møblene, teppeneog sølvtøyet i huset. Møblene er både 20, 30og 40 år gamle. Er de da null verdt? Hvis det brennerhos meg – får jeg da ikke med min forsikringhjelp til å dekke omkostningene til å anskaffe nyeting? Hva har jeg da betalt forsikring for? Sitter forsikringsselskapetog tar imot mine årlige premieinnbetalinger,gnir seg i hendene og tar det somnetto inntekt uten at de har noen forpliktelser til åyte noe til gjengjeld?I forsikringsdokumentet fra Tryg står det: «Forsikringendekker tap og skade som følge av brann­,vann­, innbrudd­, uflakshendelser – og naturskadepå privat innbo og løsøre.» Er dette bare svada ogen halvsannhet som de skal lure godtroende pensjonistermed?Jeg har også reiseforsikring i det samme selskapet.Nå er jeg ganske tilårskommen, men heldigvisfremdeles ganske oppegående. Hvordan kalkulererTryg min verdi: Er jeg nedskrevet til null hvis jegskulle bli utsatt for et uhell?Kunnskapsbase for rusforebyggende og helsefremmende arbeid47 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

InnspillLese- og skriveopplæringfor arbeidsliv og inkludering i EuropaGunnhild Aakervikpedagogisk ansvarlig iMangfold i Arbeidslivet, MiAfoto privatFolk fra hele verden har kommettil Norge for å jobbe, men ogsåsom flyktninger og asylsøkere.Felles for de fleste er at de kanlite skriftlig og muntlig norsk førde kommer.Utfordringer med et mangfold av arbeidstakerepå norske arbeidsplasser er økende krav til kommunikasjonog særlig lese- og skriveferdigheter inorsk arbeidsliv. Samtidig trenger Norge tilførselav både faglært og ufaglært arbeidskraft. Norgehar også innvandrere og flyktninger med liteskolebakgrunn fra hjemlandet. Illiad (InterculturalLanguage Learning for Illiterate Adults) eret europeisk prosjekt med deltakere fra 12 europeiskeland, rettet mot språklige minoriteter somikke har tilstrekkelig kommunikasjonsferdigheterog lese- og skriveferdigheter for å kunne fungerei arbeidslivet.De fleste, særlig de som mangler formell utdanning,vil trenge skreddersydde opplegg for enmålrettet opplæring som kan videreutvikles iarbeidslivet og i videre utdanning. En god løsningfor dette er å introdusere interaktiv læringsom kan brukes på arbeidsplassen eller i kvalifiseringsprogrami tillegg til annen opplæring. StiftelsenMangfold i Arbeidslivet er partner i Illiadog har bidradd med presentasjoner om læring forog i arbeidslivet og utvikling av materiell, bl.a. isamarbeid med forlaget Cyberbook. Utviklingenav et nettbasert verktøy med tekstbok har blittdiskutert med partnerne i prosjektet. Partnere frade forskjellige landene er fra universiteter, høyskoler,organisasjoner og voksenopplæring somjobber med språkopplæring og kvalifisering. I tillegghar Illiad et stort nettverk som får del i erfaringenefra ulike land (www.Illiad.eu). ProsjektetIlliad handler om språkferdigheter og bærekraftigeutviklingsmuligheter for den enkelte og økt deltakelsei samfunnet. Hos de østeuropeiske partnerneer utfordringene til en stor grad knyttet til leseogskriveopplæring for bl.a. romfolket og internespråklige minoriteter.I de søreuropeiske landene og i Tyrkia er det fortsattmange i majoritetsbefolkningen som ikke kanlese og skrive eller ikke behersker IKT. Samtidigfinnes det et stort antall innvandrere og flyktningersom har særlige problemer med å lære seg å leseog skrive på majoritetsspråket. I England, Sverige,Tyskland, Belgia og i Norge er behovet for metoderi andrespråkopplæringen stor, som i de flesteav landene i Europa, og spesielt en metodikk sominvolverer deltakerne i egen læring. Erfaringer blirsamlet fra mange land. Fra Norge har vi presentertflere tiltak på to tidligere europeiske konferanseri Bergamo (2010) og Berlin (2011). Mangfold iArbeidslivet, MiA, har involvert Illiad i et pågåendearbeid sammen med forlaget Cyberbook. MiA ersom tidligere nevnt norsk partner i Illiad og samarbeidermed Cyberbook på grunnlag av flere årsarbeid med utvikling av tiltak og opplæringsmateriellpå og for mange arbeidsplasser.Illiad-prosjektet har bidratt til inspirasjon fordette arbeidet, og pedagogiske ideer og erfaringerfra lese- og skriveopplæring på målspråket.Dette har bl.a., resultert i et pedagogisk verktøyfra Cyberbook, Norsk Pluss Arbeid barnehage ogNorskPluss Arbeid sykehjem og hjemmetjeneste.(www.kunnskap.no), både som tekstbøker ognettressurs med videofilmer. Materialet er presentertinternt i Illiad–prosjektet og omtalt påtidligere konferanser i nettverket. På et partnermøtei Illiad i Budapest i mars 2012 ble deler avproduktene med engelsk oversettelse presentertfor alle partnerne.I juni 2012 arrangerte MIA et Illiad-seminar i samarbeidmed bl.a. UKE (Oslo kommune) og PostenNorge (www.mangfold.no) der temaet var viktigeutfordringer i Norge i skrive- og leseopplæringenfor minoriteter med liten formell skolebakgrunnmed fokus på arbeidsplassen med flere foredrag.Her ble også NorskPluss Arbeid presentert avkursledere og deltakere som la frem sine erfaringermed bruk av nettressursen. Verktøyet vil ogsåbli presentert i Illiads avsluttende konferanse iLondon i oktober 2012. Vi vil dessuten oppfordrede som er interessert i å melde seg på konferanseni London www.illiad.eu eller gjennom MIA (www.mangfold.no).Neste runde i Norge er at vi sammen med deltakerepå konferansen i London vil planleggeen oppfølging av erfaringene fra konferansen iLondon i november. På den måten kan Illiadprosjektetog nettverket som utvikles, bidra tilkompetanseutvikling for mange som holder påmed opplæring og er opptatt av grep som kan gigode verktøy for språkutvikling i majoritetsspråketog inkludering i arbeidslivet.«I de søreuropeiskelandene og i Tyrkia er detfortsatt mange i majoritetsbefolkningensom ikke kanlese og skrive eller ikkebehersker IKT.»48 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

Glansbilde av paradisiske øyer:Kannibalisme, menneskeofringog diskriminering fortiesTorbjørn Greipslandfoto privatNoen linjer om de grusommehandlinger som folk på de paradisiskeøyene begikk, er med iboken. Inntil man skal beskrivemisjonærenes virksomhet: Da erplutselig polynesierne sorgløse ogvel tilfreds med sin lodd.Rent konkret sikter jeg til Det Bestes bok medreiseopplevelser kalt «Fra øy til øy i Stillehavet»fra 1997. Men de fleste har sikkert mange gangeropplevd å høre eller lese om hvor godt polynesiernehadde det før Vestens folk kom. Selv har jegmøtt en slik oppfatning i forbindelse med en rekkekåserier jeg har holdt om norsk emigrasjon.Ville kommet uansettI denne forbindelse er det viktig å skille mellomhandel- og industrifolk, og misjonærene. Entenmisjonærene hadde kommet eller ikke, villeøyene ha blitt inntatt av folk fra de økonomisk rikeland og deres kultur og makt. Samtidig har bådemisjon ærer og handelsfolk mye felles, de braktemed seg sykdommer som tok livet av millionerpolynesiere.Det er en viktig og alvorlig side ved å etablere segi et fremmed land. Men like viktig er det å få framat livet på øyene ikke var så rosenrødt som noenvil ha det til. På en del nettsteders omtale av øyeri Stillehavet fant jeg intet om kannibalisme ellerlangpining av eldre mennesker.MenneskeofringMen noe av det negative er med i ovennevnte bok.Som at kaptein James Cook og hans mannskap påderes tredje reise så menneskeofring på Tahiti.Og det nevnes at mens den franske oppdagerenLouis-Antoine de Bougainville erklærte han varkommet til Edens hage, «var det ikke lenge førbildet av Polynesia som en ren idyll ble skjemmetav beretninger om kannibalisme, menneskeofring,tyveri, polygami, spedbarnsdrap og krig.»Omtalen av Hawaii i to artikler med en god delhistorisk stoff i nevnte bok, en med tittelen «Hawaii– et paradis på jord», har ikke ett ord med om følgende:At de vanlige innbyggerne måtte kaste segtil jorda når høvdingene kom gående, at den bestematen var forbeholdt mennene, at kvinner ogmenn fram til ca. 1820 ikke engang kunne spisesammen, at mennesker (menn) ble ofret, osv. Dakan man konstatere at skildringen av «polynesiernesparadis» er feil.For øyene var ikke bare idyll. Vi kan også tamed det den norske misjonæren Oscar Michelsenopplevde på slutten av 1800-tallet på øya Tongoa iNy-Hebridene, i dag republikken Vanuatu. Tongoavar en øy med omkring 1100 mennesker. Han fortellerat de var kannibaler. Og etter at en høvdingvar død, ble mennesker ofret, gjerne en av konenehans. Michelsen opplevde også at eldre kvinner blebegravd levende, det var ikke lenger bruk for dem.StammekrigerDe små stammene på øya var ofte i krig med hverandre.Og nettopp det at ulike stammer lå i krigmed hverandre på denne øya, og andre, var enviktig grunn til evangeliets inngang, slik det fikkpå Tongoa. Og en rekke andre øyer.Det er også interessant å lese hva Charles Darwinskrev om dette: «Det synes å ha blitt glemt av dissepersonene [som kritiserer de engelske misjonærenesarbeid], at menneskeofring, blodig krigføring avverste slag, nedslakting av nære slektninger, barnedrap,makten fra et presteskap som dyrker avguderog et system av tøylesløshet som ikke har sin likei verdens historiebøker, har blitt avskaffet, og atuærlighet, utsvevende liv og drukkenskap har blittsterkt redusert ved innføringen av kristendommen.En sjømann er virkelig utakknemlig om han glemmerdisse ting. Om han skulle lide skipbrudd, hvorinderlig ville han ikke håpe at misjonærenes læreer nådd ut til den stranden der han driver i land!»(Charles Darwin 1836, sitert fra Jostein Andreassen:«Charles Darwin på Galápagos» (2011, s. 66)Bokforfattere flest burde vite en del om hvorformisjonærer reiste ut for å forkynne det kristneevangeliet, slik det er fortalt i Bibelen. For det varen annen grunn enn det som oppgis i «Fra øy til øy iStillehavet», der det heter om de 39 medlemmene iLondon Missionary Society som i 1797 gikk i land påTahiti «med det mål for øye å omstøpe øyboernestilværelse etter forbilde av den lavere middelklassei det protestantiske England». Mer feilaktig kan detknapt bli.Nei til gamle skikkerSamtidig er det klart at Vestens skikker i altfor storgrad fulgte med misjonærene, noe vi har kunnese hva prestedrakt og kirkebygg angår. Og neppeoverraskende sa misjonærene nei til mange gamleskikker, enten det var fri sex, nakenhet, incesteller rituelle danser til ære for andre guder ennden kristne Gud.Men situasjonen på øyene i Stillehavet er atevangeliet fikk en enorm inngang. På mange øyerbekjente nesten alle seg til den kristne tro. På trossav sterk ikke-kristen påvirkning fra turister ogandre står den kristne tro fremdeles meget sterktpå utallige store og små øyer.«Øyene var ikke bare idyll.»49 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

DebattVitenskapskritikkPsykiatri og menneskeverdde sakkyndiges ulike konklusjoner i22. juli-saken synliggjør et paradokssom mange psykiatriske pasienterkjenner; det at en så lite eksaktvitenskap har så stor og ofte skråsikkerdefinisjonsmakt. De flesteav pasientene som mottar døgnbehandlingi psykiatrien har opplevddype krenkelser i de avgjørendebarne- og ungdomsårene og bærerpå en grunnleggende utrygghet. Tillitog relasjoner blir krevende. Livet blirkrevende.Ved innleggelse foretas en skjematiskkartlegging av velmenendeog jevnt over dyktige fagfolk somdiskuterer seg imellom hva somfeiler pasienten. Psykose, personlighetsforstyrrelse,angst, depresjonog tvang er vanlige diagnoser. Nårpasienten har fått «kjemisk avstand»til følelsene sine ved hjelp av symptomdempendemedikamenter, tilbysterapi. Mange erfarer at terapien verkenblir vellykket eller fullført forditilgangen til følelsene er blokkertog liggetiden ønskes kortest mulig.Slik skapes svingdørspasienter. Slikforsterkes uførhet. Og slik forblirtraumer ubearbeidet.Psykiatrien som system er veldigopptatt av å plassere mennesker inn ide «rette» kategorier:Symptombaserte diagnoser. ManiLL.fOtO: SXCføler seg mer som et kasus enn ethelt og likeverdig menneske.Samtidig er rigide regler somstyrer når, hvor, hva og med hvemman kan snakke om livet sitt, medpå å forsterke mindreverdighets- ogskamfølelsen som mange kjenner på.Siden diagnostisering og behandlingskjer på grunnlag av symptomerog ikke bakenforliggende årsaker, erfeildiagnostisering og feilbehandlingrelativt utbredt. Å ha en feilaktig psykiatriskdiagnose er stigmatiserende.Det har jeg sjøl erfart. Uverdig er detogså å nektes traumebearbeidelsefordi man anses «for syk». For sjølom vi kjenner at innestengte følelsergjør større skade, gjør mer vondt, ennfølelser som får komme til uttrykki trygge rammer, så bestemmer deboklærde. Avmaktsfølelsen blir stor.Det er ikke noe feil ved de av osssom har opplevd krenkelser i oppvekståreneog som får helseproblemersom følge av det. Vi har normalereaksjoner på unormale opplevelsersom vi trenger å få ut av oss. Ompsykiatrien i større grad hadde agertetter den enkle sannheten, villemange ha sluppet å bli påført nyekrenkelser i møte med et system hvisydmyke mantra er å hjelpe!anna Lindseth | stoppovergrep.no● Meiningarpå nettetRedaksjonen i Utdanning tek imotlangt fleire meiningsytringar enn deter plass til i bladet. Men nokre vertpubliserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.no.Her følgjer presentasjonav nokre meiningsytringar:fordypningsfag, ikke valgfagTil de som trodde på mer praktiskungdomsskole: Valgfagene burdeheller hatt betegnelsen fordypningsfag,mener Arne Olav Walbye.[04.06.]Hva er vitsen med lekser?Christopher Beckham i Foreldreutvalgetfor grunnskolen tilkjennegiret svært snevert og mangelfullt synpå læring når han fremholder at haner motstander av lekser og at læringskal foregå i skolen, skriver StigAnders Ohrvik. [30.03.]det beste til de minsteUten rom for tilstrekkelig tid ogoppmerksomhet vil det være vanskeligfor barnehagens ansatte åkunne bistå barna til god utviklingog læring, skriver Åse Lill GrünerFladset. [27.03.]Til «– Vi har noen utfordringer medgjennomføringen av lærerstudiet» 23.4Større lærertetthetTil «Halvorsen forsvarte nynorskutspel»på utdanningsnytt.no 30.4Hjelp ossHvordan har Kristin Halvorsentenkt å sikre større lærertetthet ipraksis? Hvordan sikre at det ikkebare blir tomme ord? Jeg jobbersom lærer i Tromsø kommune. Herer bevilgningene til skolen kuttetmed en tredjedel. Dette fører ikketil mindre klasser eller større lærertetthet,tvert imot. Sannsynlighetenfor større klasser til høsten er stor.Penger er ikke alt, men det er helttydelig at her har det mye å si.Inger-Lise Kveldro... gjerne, også de som skriv i Utdanning.Eg ser at det på nettsida i dagberre er ei sak som er på nynorsk– ein omtale av ei samisk bok som eromsett til norsk. Etter mi meining erdette å senda eit dårleg signal til osssom er nynorskbrukarar. Det hjelperikkje om kunnskapsminister KristinHalvorsen gjev ekstrapoeng til deisom vel nynorsk som hovudmål, nårdei som skriv for, om og til lærarane,nesten berre brukar bokmål. Haddeeg vore Anders Folkestad, ville egkravd at intervjuet med meg var pånynorsk. Journalistane i læraranesitt organisasjonsblad kan velnynorsk like godt som bokmål?Sæbjørg Hageberg Kjeka50 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

SpråkEi framtid med samiskLandsmøtet i noregs Mållag eruroa for vilkåra for unge som veksopp og skal halde på samisk språk.Særleg alvorleg er stoda når detgjeld samisk som andrespråk. Deter viktig å ta i bruk meir samisk iskulen utover samiskundervisninga,slik at elevar med samisk som fyrste-eller andrespråk får reelt høvetil å bli tospråklege. Andrespråksopplæringaer ein stor del av densamla samiskopplæringa i Noreg: Iskuleåret 2005/2006 hadde 3055elevar samiskopplæring, og av dessevar det 2057 av elevane som haddesamisk som andrespråk. I skuleåret2010/2011 var det samla taletgått ned til 2245, og praktisk taltheile nedgangen kjem av fråfallet ifaget samisk som andrespråk. Fagetsamisk som andrespråk har eksisterti 25 år, men har framleis ikkje funneei form som oppfyller målsetjinganeom å gjere elevane tospråklege.Landsmøtet i Noregs Mållag meinerkunnskapsministeren bør ta grep omden dramatiske utviklinga og særlegsjå på desse tiltaka:– Undersøkje korleis faget samisksom andrespråk kan integrerastbetre i skulekvardagen, i staden for åvere eit fag som blir undervist etterskuletid.– Ta i bruk meir samisk i skulenutover samiskundervisninga, slik atelevar med samisk som fyrste- ellerandrespråk får reelt høve til å blitospråklege.– Ta i bruk resultat frå forsking påandrespråksopplæring i minoritetsspråksom maori og kymrisk, i tilleggtil dei forsøka med forsterka andrespråksopplæringsom har vore gjort isamiskspråklege område i Noreg.– Styrkje lærarutdanninga for samiskspråklegelærarar, slik at det blirmogleg å auke timetalet.– Staten bør ta eit større ansvarfor å sikre utgjevinga av populærebarne- og ungdomsbøker på dei tresamiske språka vi har i Noreg.Landsmøtet i Noregs Mållag stårsaman med sentrale samiskmiljø i åavvise alle forsøk på å setje nynorskog samisk opp mot kvarandre. Opplæringai nynorsk som sidemål ogsamisk som andrespråk er grunnleggjandeforskjellig, og det eine kanikkje erstatte det andre. I stadenmeiner landsmøtet at norske styresmakterbør sjå på tiltak som i sumstyrkjer språkmangfaldet i Noreg ogsikrar samiskspråklege elevar reeltgode samiskkunnskapar.Noregs Mållag,Håvard B. Øvregård, leiarTil «Sosial kommunikasjoni skolen» påutdanningsnytt.noLæringssynJeg støtter Cecilie Staude og SveinTore Marthinsen i deres betraktninger.Men en bør starte med engrunnleggende debatt om hvilketlæringssyn en selv har. Hvis lærerenstår for 70 prosent av kommunikasjoneni undervisningssituasjonen,og målet er å reprodusere kunnskap,er det lite å hente i bruken av sosialemedier. Men ser en på eleven somprodusent mer enn som konsument,kommer en til dekket bord med desosiale mediene. Spørsmålet er altsåhvilket læringssyn som gjennomsyrernorsk skole.Jan-arve OverlandVideregående opplæringFeilvalg på yrkesvalg,enda mer underkommunisertPå Utdanningsforbundets sider iUtdanning 05/2012 skriver Evy AnnEriksen et viktig innlegg med overskriften«Feilvalg, et underkommunisertproblem», der hun etterlyser enhelt nødvendig debatt, og med langtbedre spalteplass.Dette er riktig. NHOs hysteriske ogsikkert betimelige jakt på ingeniørerog andre realister til det fremtidigeNorge, har medført tilleggspoengfor dét programmet, med muligheterfor feilvalg. En språklærer vedHøgskolen i Østfold med tilknytningtil Fremmedspråksenteret fortaltemeg at han fikk sjokk da dattera hansvalgte realfag for poengenes skyld.Og matematikklærere forteller omelever som slett ikke skulle vært itimene deres, med små utsikter for åfullføre og bestå eksamen.I hovedsaken i Utdanning 04/2012ser vi imidlertid at problemene kanvære langt verre på yrkesfagligeprogram, der elever hopper over tilstudie spesialiserende, da mulighetenefor lærlingplass er usikre, og dekan se langt etter fag-/svennebrev.Det er imidlertid feilvalget somopptar meg, og i enda sterkere gradpå yrkesfaglige program.For her finner vi de mest «ressurssvake»elevene, for å bruke dettemotbydelige uttrykket.På tide å gå grundig gjennom denneproblematikken?Stein Kvale | medlemKonsekvensene av feilvalg kommer ikkegodt nok fram, mener innsenderen.iLL.fOtO: ERIK M. SUNDTTil «40 prosent avpåbygg-elever strøk»på utdanningsnytt.noLærer'nsskyld igjen!Visste vi det ikke. Lærer'ns skyldigjen altså! Hva med den stadig meromfattende russefeiringa som enmulig medvirkende årsak? Stort fraværi april, mai, halvsovende elever,elever med hodepine og lav motivasjon– og generelt dårlige eksamensforberedelser?Å nei. Russefeiringog eksamensforberedelser – det fiksernemlig norske skoleelever – fordidet har kunnskapsminister KristinHalvorsen sagt! Uha! Og så lurer manpå hvorfor folk slutter i læreryrket?Knut Michelsen51 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

DebattAvgangseksamenRusseknutenKorleis kan skole og politikarar akseptere at treveker med festing får øydelegge den viktigastetida for elevane våre? Til tross for berre nokre årbak meg som norsklektor i vidaregåande skole, hareg allereie sett meg lei på korleis russefeiringakvart år får øydelegge for mange avgangselevar.Det handlar ikkje om at eg ikkje unner elevane eifeiring etter tretten års skolegang, men må detvere på denne måten, og må det vere i den mestavgjerande tida i den vidaregåande opplæringa?Eg kan ikkje forstå at ein stat som satsar så mykjepå danning av ungdommen, kan akseptere at denviktigaste perioden i skolegangen blir øydelagt avhemningslaus festing.Eksempla eg kan vise til, kunne ha vore henta fråein klasse eg hadde i fjor, eller frå året før. Det erikkje noko nytt for 2012, men det er først no eg tarsjansen på å vere ei festbremse. Konsekvensanefor mange av elevane i mine klassar vart store. Deter dramatisk når elevane er i så dårleg form førein avsluttande heildagsprøve i norsk at dei ikkjeklarer å vise noko av det dei eigentleg kan. Enn å fåstrykkarakter i norsk standpunkt, berre for at deiprioriterte ein tredagars fest som opplading?Vidare gjekk det slag i slag med russetreff iTrondheim, på Lillehammer, på Tryvann og andrestader. Kven bryr seg vel om den plagsame norsklærarenmed den kjedelege retorikkundervisningasi, når det er så mykje anna spennande som henderutafor klasserommet natt og dag og natt igjen?Det er heller ikkje berre enkelt med undervisningog prøver i vekene før russetida tar til. Russebilarskal gjerast i stand, og det er mykje som må organiserast.Kor enkelt er det å få vist sluttkompetansepå religionsprøven når ein har skrudd på russebiltil klokka tre natta før? Ikkje enkelt, skulle det viseseg.Dette er sjølvsagt ikkje heile sanninga. Mangeelevar klarer svært godt å kombinere denne viktigetida på skolen med russefeiring. Men altfor mangemistar fullstendig hemningane, og det er kanskjeikkje så rart når samfunnet og vi som er vaksneindirekte aksepterer ei slik framferd.Korleis kan ansvarlege politikarar som snakkarskolepolitikk på inn- og utpust året rundt vere medog støtte ein slik tradisjon? Og det i eit opplystNoreg, der danning skal vere så viktig. Gjennom treår førebur vi oss til den viktigaste tida på vidaregåandeskole, men når den tida endeleg kjem, blirmykje øydelagt berre på grunn av festing.Så lenge skole og politikarar ikkje seier noko,er vi faktisk med på å akseptere og leggje til rettefor at det er greitt med slike tilstandar. Det er einskremmande tanke, og det kan ikkje skole-Noregvere kjent av. Tør eg håpe på ei endring i 2013?Espen tørset LektorRussefeiringa får store konsekvensar for skuleresultatatil mange elevar, meiner innsendaren.iLL.fOtO: KERSTIN MERTENS/NTB SCANPIXYrkesfag og studiekompetanse ValgfagRetten til høyere utdanningJeg blir provosert, irritert og forb …over det som skrives og meningenetil Utdanningsforbundet og Unio.(Ref. Utdanning nr. 10/25 mai 2012)Utdanningsforbundet er et forbundjeg har medlemskap igjennom mangeår i skolen.Selv er jeg elektrofagmann med tilleggsutdanningsom lærer og diverseeksamener innen pedagogikk ogandre tilrettelagte opplegg i skole foryrkesfaglærere.Når akademiske silkepamperuttaler seg, bør de kanskje se i egnerekker hvordan lærere med fagutdanning,«yrkesfaglærerne», har blittadjunkter og lektorer gjennom å tadeltidsutdanning på høyskolenivå.Hvorfor skulle ikke dagens ungemed fagbrev innen alle yrkesretningerha rett til høyskole, kanskje de harandre verdier og faglig ballast medseg til studiene, som verdsettes avandre aktører.Utdanningsforbundet bør ikke sittepå sin høye hest og pukke på at allemå ha generell studiekompetanse.Kanskje Utdanningsforbundetburde være en pådriver til å formalisereet utdanningsløp for fremtidigekollegaer med yrkesfaglig utdanningsom ønsker å bygge videre på sinfagutdanning.Min oppfordring er: Skolen trengerdeg som lærer, du som har yrkesfagligutdanning og har motivasjon for åta høyere utdanning og pedagogisktilleggsutdanning.Det er rart å lese at LO, NHO ogregjeringen er for et utdanningstilbudtil dem med fagbrev innen helse- ogsosialfag, men ikke det forbundetsom ønsker og rekrutterer yngrelærere i alle yrkesfag.Per Øivind KarlsenFremdelesfor mye teoriJeg svevde i den tro at nå skulle detvirkelig satses på mer praktiske fag iungdomsskolen, men det som blir presenterther, tyder ikke på det. Hvorforikke tenke på f.eks. friluftsliv, moped/motorsykkelmekking og regulær sløyd?Etter det som er blitt meg fortalt, skaltimene tas bl.a. fra RLE og samfunnsfag.Det som imidlertid fortsetter, er språkligfordyping, noe mange ressurssvakeelever slet med. Kunne ikke disse elevenei stedet ha noe praktisk?Emil Pedersen52 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

Har du mykje på hjartet?Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengredebattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går detofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle.Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (talpå teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen setretten til å kutte i innlegga som vilkår.For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha eilengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn.Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.noYrkesfag og studiekompetanseMed fagbrev til fagskoleErnæringMatpakkafrank aarebrot tar feil når hanhevder politikerne mener matpakkekulturener død. Det har ikke jeghørt mye om. Den burde være dødog begravet for lenge siden. At viikke tar oss råd til å gi barna våre enordentlig varm lunsj i grunnskolen, eren skam. Aarebrot er på tynn is nårhan kritiserer dette. Når var han sisti et klasserom kl. 13? Uopplagte ogtrøtte elever så langt øyet rekker. Etpar brødskiver med svett ost rekkerikke langt, og dessuten er det dårligÅ sørge for at fagskolene oppnår status dreier seg om å anerkjenne yrkesrettetevidereutdanninger som like verdifulle som de akademiske løp, skriverinnsenderen.iLL.fOtO: YLVA TöRNGRENKunnskapsminister Kristin Halvorsener opptatt av å utvikle og utvidey-veien for å lose fagarbeiderne overi akademia. Hennes anliggende er atvalg i videregående ikke må leggeunødige begrensninger på mulighetenefor å ta utdanning senere.Når ministeren her søker å henvisetil en akademisk løpebane for videreutdanningpå tertiærnivå, følger hunopp i god tradisjon fra Gudmund Hernes,som var opptatt av at alle somhadde gått i skole lenge nok, skullekunne begynne på universitet ellerhøyskole. Damen som innbitt kjemperimot akademisering av yrkesfagene,bør heller vise til at det gis et alternativtil forskningsbasert undervisningfor dem med mer yrkesrettet bakgrunn,nemlig fagskolen.I 2003 trådte lov om fagskoleutdanningi kraft. Da ble detteskoleslaget, som hadde slitt med åvære mellom barken og veden, trygtplassert på nivå over videregåendeog altså et fullverdig alternativ tilhøyere utdanning. Dette skulle væretilbudet for praktikerne.Fagskolene skal være fleksible ogkontinuerlig fange opp behov og utviklingstrekki samfunns- og næringsliv.Samarbeid med bransjer og institusjonersikrer nødvendig yrkesrelevans.Tradisjonen går i så måte langttilbake i tid for de tekniske fagskolene,men nå innlemmes et bredtspekter av studier. Innenfor helsefagfinner vi blant annet eldreomsorg ogpsykisk helsearbeid.Fagskoletilbudene må godkjennesav NOKUT, det organ som ogsåkvalitetssikrer høyere utdanning.mat. Aarebrot har rett i at lærere måtørre å vise at de er forbannet. Nårså man sist en lærer som deltaker ien debatt om skolen? Det har i så fallgått meg hus forbi i alle år. Han harogså rett i at Utdanningsforbundetrepresenterer for mange grupper avpedagoger. Engasjementet synkernår man føler at fagforbundet ikkerepresenterer ens interesser.Sindre Bakker tysdalDet skulle være et signal om nivået,men fremdeles vies ikke fagskolentilstrekkelig oppmerksomhet ipolitisk kretser. I stedet viser mantil alle mulige krumspring, inklusivey-veier, for å lede fagarbeiderne inni den akademiske verden. Som omdet skulle være lykken for det storeflertall av dem. Arbeidslivet skrikeretter kompetanse på alle nivåer.Fagskolen kommer dem i møte somhar et mer praktisk blikk på oppgaversom skal løses. Skoleslaget er direkteinnrettet på det, både i emnevalg ogmetodikk.Å gi fagskolen oppmerksomhethaster. Kandidatene herfra vil kunnedekke helt vitale samfunnsbehov.De leder arbeidet på byggeplassen,og de skal ta imot dem som trengernødvendig pleie etter innføring avsamhandlingsreformen. Å sørge forat fagskolene oppnår status, dreierseg om å anerkjenne yrkesrettetevidereutdanninger som like verdifullesom de akademiske løp. Og vi trengersårt til dem som har en mer praktiskinnfallsvinkel til hverdagen vår oglivet vårt.Berit S. tetzschner | lektor ogtidligere styremedlem i NOKUTLæremiddelLyttetekstarpå tyskdette e-brevet går til Utdanningsdirektoratetved Kirsti Aa. Hettaschog med kopi debattredaksjonen iUtdanning. Sidan eg tek opp saka forandre gong, ynskjer eg dette inn somlesarbrev i bladet.Eg er irritert. Eg er tysklærar i 10.klasse, og eg har bestilt lytte-cd, tilbruk på munnleg eksamen og for åha som øvings-cd ved seinare høve.Det er Utdanningsdirektoratet sombestiller desse cd-ane frå forlaget. Ifjor bad eg dei om å bestilla utskriftav teksten i lag med cd-en. Svaretvar at dei skulle senda ynsket vidare,men dei kunne ikkje garantera utfallet.Også i år kom cd-en utan skriftlegtekst til, berre med ein kort introduksjontil kvart spor.Nå spør eg igjen: Kva er problemetmed at nokon på det forlaget somfår bestillinga med å laga cd-en,også lagar ein skriftleg versjon somfaglærar/eksaminator/sensor kan hafor handa i arbeidet med desse lytteoppgåvene?Kvifor skal kvar lærarpå kvar skule sjølv måtta setja seg tilmed det arbeidet det er å skriva nedlytteteksten? Kvifor vil ikkje direktoratetleggja til rette for at skulekvardagen,ikkje minst nå på våren, skal blilitt lettare for lærarane? Ein skriftlegversjon av teksten, som eit tillegg tilcd-en, vil spara oss lærarar for tid ogkrefter – og for irritasjon over at eitenkelt konkret problem ikkje kan løysastpå direkten.Eg ynskjer skriftleg tekst pånynorsk. Då kan eg eventuelt ogsådela han ut til elevane i ein øvingssituasjon.Det er opp til Utdanningsdirektoratetom dei vil bestilla nynorskversjon.Wenche Haugen Havrevoll | rektorog tysklærar ved Nesflaten skule53 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

DebattÅrsmøteresolusjonKartlegging av barn i barnehagerBarnehagens samfunnsmandat nedfelti barnehagelov og Rammeplan forbarnehagen kan vanskelig vurderesgjennom kartleggingsverktøy. Barnehagentrenger gode profesjonsutøveresom med et helhetlig blikkkan observere både enkeltbarnetsog barnegruppas behov, samt kvalitetenpå barnehagens pedagogiskeinnhold i henhold til barnehageloven.Det er imidlertid ikke alt som lar segkartlegge.Kartlegging i barnehagen må være isamsvar med rammeplanens føringerfor observasjoner av enkeltbarn. Profesjonenmå ta til orde for at:– Førskolelærere må få tillit til å utøveprofesjonelt skjønn i utvelgelsen avhvilke barn som skal kartlegges oghvilke kartleggingsverktøy som i tilfelleskal brukes.– Barns rett til personvern mågaranteres.– Kartlegging må ikke bli en tidstyv ibarnehagen.– Førskolelærere må være barnasambassadører, og verne barnas rettigheternedfelt i barnehageloven.– Alternativ til mål og resultatstyringsom styringsverktøy må utredes.En flom av ulike registreringsmetoderkan føre til en snevrere observasjonav enkeltbarnet, samtidig somde kan føre til en umyndiggjøring avførskolelærernes faglighet.Gi førskolelærerne tillit og rom til åutøve sitt mandat gitt i barnehagelovenog rammeplan for barnehagen.fylkesårsmøtet iUtdanningsforbundet Sør-trøndelag«Førskolelærere må få tillit til å utøve profesjonelt skjønn i utvelgelsen avhvilke barn som skal kartlegges og hvilke kartleggingsverktøy som i tilfelleskal brukes», uttaler årsmøtet i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag.iLL.fOtO ALLAN KLOResolusjonKommuneøkonomien må styrkesi forbindelse med forslag til revidertnasjonalbudsjett og kommuneøkonomiproposisjon2013 har Kommunal– og regionaldepartementet15. mai sendt ut to pressemeldingermed overskriftene «Akershus fylkeskommuneog kommunene i Akershusfår 581 mill. meir i frie inntekter tilneste år», og «Varsler sterk inntektsveksti kommunane»Utdanningsforbundet Akershusmener Kommuneproposisjonen for2013 viser at det blir liten eller ingenvekst i tjenestetilbudet til norskekommuner slik regjeringa foreslår.Det meste av økningen i de frie inntektenespises opp av pris- og lønnsvekstenog økte pensjonskostnader.Dette er svært urovekkende når envet at mange Akershus-kommunersliter økonomisk. Dersom barnehageogskoletilbudet skal holdes på et forsvarlignivå, må kommuneøkonomienstyrkes i 2013.Barnehage: Statlig tilskudd tilbarnehagene ble innlemmet i rammetilskuddettil kommunene fra 2011.Dette har medført at midler som førvar øremerket til barnehagedrift, nåblir utsett for konkurranse fra kommunenestotale tjenestetilbud.Finansieringssystemet for barnehagenemå gjennomgås i sin helhet,og fokus må rettes mot kvaliteten ihele sektoren, ikke bare de privatebarnehagene. De direkte koblingenemellom driftstilskuddet til henholdsviskommunale og private barnehagenegir insentiver til innsparing ogrammer kvaliteten i hele sektoren.Skole: I kommuneøkonomiproposisjonenvarsler ikke regjeringen økteoverføringer til kommunene i forbindelsemed innføring av nasjonaleregler for minste lærertetthet. Dettrenger skolen nå.Utdanningsforbundet Akershusmener at valgfagsordningenpå ungdomstrinnet erunderfinansiert og beklagersterkt at dette ikke er rettet opp ikommuneøkonomiproposisjonen.Ufaglærte blir ofte brukt somvikarer, eller det settes ikke inn vikarer.Elevgrupper blir slått sammenog elever mister spesialundervisning.Dette er en del av hverdagen inorsk skole, og grunnen er mangelpå kvalifiserte lærere og dårlig kommuneøkonomi.Assistenter tar overundervisningen trass i at kompetansekravai opplæringslova er skjerpet.Assistentene har en viktig oppgave inorsk skole, men det er uakseptabeltat de blir satt til å undervise.Utdanningsforbundet Akershusmener at kommuneøkonomien måstyrkes og regner med at stortingspolitikerepå Akershus-benken ersitt ansvar bevisst når kommuneøkonomiproposisjonenfor 2013 ogrevidert nasjonalbudsjett for 2012skal behandles.fylkesårsmøteti Utdanningsforbundet akershusDelta i debatten på utdanningsnytt.no54 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

Rettpå sakResolusjonSolidaritetmed vårekollegerMentorordningen for lærereVeiledning av nyutdannedefor 70 år siden ble 650 norske lærereinternert i arbeidsleirer i Kirkenes fordide nektet å være med på nazifiseringenav norsk skole i regi av Nasjonal Samling.Okkupasjonsmakten skjønte at skolenog undervisningen var nøkkelen til størreoppslutning, og brukte brutale metoderfor å få lærerne til å følge ordre. Fordeltakerne på årsmøtet i UtdanningsforbundetNordland 2012 er en slik maktbrukutenkelig. Norge har i dag kanskjeverdens beste system når det gjeldersamhandling mellom partene i arbeidslivet,der demokrati og forhandlingerråder grunnen. Det skal vi være takknemligefor og bruke aktivt for å oppnåenda bedre arbeidsvilkår og rettigheter.Men vi skal ikke glemme at i storedeler av verden kjemper lærerkollegerfor rettigheter vi i Norge tar for gitt, ogde blir møtt med til dels brutale metoderog mottiltak fra styresmaktene:• På Madagaskar streiker lærerne påtredje måned for bedre lønn og arbeidsvilkårog trues nå med oppsigelser ogarrestasjoner dersom de ikke går tilbaketil arbeidet sitt.• I Tyrkia ble lærere som i forrigemåned demonstrerte mot en ny skolereform,møtt med vannkanoner, tåregassog bevæpnet politi. Flere ble skadet ogsendt til sykehus.• I Pakistan protesterer nå mer enn2000 lærere fordi de nektes både kontrakterog utbetaling av lønn.Årsmøtet i UtdanningsforbundetNordland 2012 ønsker med denne resolusjonenå uttrykke solidaritet med, ogomtanke for alle våre kolleger over heleverden som kjemper for sine rettigheter,og som nekter å gi seg til tross for brutalemøter med politi og styresmakter.For 70 år siden kjempet norske lærereden samme kampen.Du skal ikke tåle så inderlig vel denurett som ikke rammer deg selv.Årsmøtet iUtdanningsforbundet nordlandIda Sandholtbråtenleder av PedagogstudentenefOtO PERNILLE ADOLFSENDet er med glede jeg begynnerå jobbe i skolen til høsten. Jeg erklar til å komme i gang, men jeginnrømmer at jeg er spent på hvajeg har i vente.inngangen til læreryrket har rykte på seg å være tøff.Praksissjokket fryktes av alle nyutdannede, og veiledningskulle være med på å dempe praksissjokket. Gjørdet egentlig det?I 2010 ble veiledning av nyutdannede lærere iskolen innført gjennom en intensjonsavtale mellomKunnskapsdepartementet og Kommunenes Sentralforbund.Høsten 2011 ble dette innført også forførskolelærere. Veiledningen skulle sørge for en godovergang mellom utdanning og yrke. I samarbeid meden mentor skulle man få tid til å ta tak i og diskutereutfordringer i arbeidshverdagen.Veiledning av nyutdannede er et godt prinsipp,dagens ordning er langt i fra god. Veiledning av nyutdannedeer blitt et hurraord uten felles forståelse ellerfelles innhold. Om lag halvparten av nyutdannede fårikke tilbud om veiledning. I tillegg er det store forskjellerpå vektlegging og i organisering av tilbudet.Dette gir ingen god inngang inn i yrket.Pedagogstudentene er opptatt av at veiledningskal være et tilbud til alle nyutdannede. Veiledningskal være et læringsfellesskap mellom nyutdannetog mentor og støtte nyutdannede som selvstendigeyrkesutøvere. Ordningen skal være en arena for fagligutvikling for nyutdannede som gir nyutdannede personligoppfølging og veiledning i hverdagen i skolenog barnehagen. I tillegg er det ikke bare jeg personligsom skal ha nytte av veiledningsordningen. Den måutformes slik at det skapes læringsfellesskap som heleskolen eller barnehagen kan dra nytte av. Dette skaperen sterkere læringskultur og refleksjonsfelleskapmellom lærere.Skal man sikre at veiledningsordningen blir merenn en «fadderordning», må det øremerkes midlertil veiledning. I bare noen få kommuner er det nedsattundervisningstid både for nyutdannede og mentor.Det er vanligere at mentor har nedsatt undervisningstidenn nyutdannede. Dette virker rart, sidenpraksissjokket ofte kan forklares med for mangearbeidsoppgaver og for liten tid. Om veiledningsordningenda kommer i tillegg, gir dette et større pressenn avlastning. Redusert undervisningstid og arbeidsoppgaverfor både mentor og nyutdannet skaper romfor veiledning. Dette koster, men det koster mer omnyutdannede får en trøblete inngang til yrket.I dag finnes ingen nasjonale føringer for hva veiledningsordningenskal inneholde. På en måte kan manse på det som en styrke at man lokalt kan komme oppmed modeller som er tilpasset det som trengs lokalt.Dessverre har det vist seg at dette har gjort det muligå nedprioritere veiledning. I Oslo kommune er veiledningsordningenkalt «Forsterket lærerutdanning». Herer veiledningsordningen blant annet organisert vedflere fellessamlinger med forelesninger. Flere har tatttil ordet for at intensjonen er god, men at denne ordningenikke har gitt tilstrekkelig rom til diskusjon medutgangspunkt i det man opplever i hverdagen. Dette eressensielt om ordningen skal fungere optimalt.Et samarbeid om veiledning er avhengig av tid,kompetanse og en god samarbeidsform. En mentorskal være en erfaren lærer med veiledningskompetanse.I dag mangler over halvparten av veilederneslik kompetanse. En veileder skal ikke bare være enkollega som viser hvor lamineringsmaskinen og kopiarkeneer. En mentor skal være en dyktig lærer somkan være med på å sette didaktisk og pedagogisk teorisammen med konkrete erfaringer fra klasserommet.Skal man sikre at nyutdannede får en god start isin lærerkarriere, må veiledningsordningen kvalitetssikres.Som nyutdannede må vi sette krav til veiledningsordningenpå vår arbeidsplass. Still spørsmål,ha forventninger og bidra til å skape en ordning somdu har nytte av. Sammen må vi kjempe for at vi ogfremtidige lærere får en inngang inn i læreryrket somgir motivasjon og inspirasjon til en lang yrkeskarriere!55 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

KronikkVideregående opplæringgrunnkompetanse – en god startKarianne Lunderådgiver ved Statped VestAmund Nedrebergseniorrådgiver vedStatped VestaLLE FOtO STATPEDUngdom i videregåendeopplæring (vgo) har ulikeevner og forutsetninger.Vgo skal tilrettelegge ogstille realistiske krav tilelevene. Kan grunnkompetansebidra til dette?iLLUStRaSJOn Tone Lileng | tonelileng.noGrunnkompetanse er kompetanse på lavere nivåenn full yrkes- eller studiekompetanse.Opplæringslova definerer ikke begrepet. Ipraksis omfatter grunnkompetanse flere innholds-og organiseringsvarianter. Felles er at de,som utgangspunkt, innholdsmessig benytter etavgrenset utvalg av kompetansemål fra ordinærelæreplaner. Organisatorisk oppnås grunnkompetansehovedsakelig i kombinasjoner av skole ogbedrift. Grunnkompetanse kan være mål i seg selveller i oppbygning videre til full vgo-kompetanse,for eksempel fagbrev der dette er mulig.Begrepet grunnkompetanse er introdusert gjennomoffentlige utvalg (1) og stortingsmeldinger(2, 3). Behovsvurderinger og utdanningspolitiskeresonnement ligger til grunn for forsøk i noen fylker(4). Nasjonalt romslige retningslinjer for tilbudetgjør at vgo her har, ideologisk sett, stort lokalthandlingsrom. Skoler og lærebedrifter med sineopplæringsansvarlige «kjenner hvor skoen trykker».En del rosverdige initiativ for grunnkompetanseer allerede tatt. Og flere trengs.Grunnkompetanse må blant annet sees i sammenhengmed lærekandidatordningen og forsøksordningenmed praksisbrev (5). Lærekandidatergår ut i lære med individuelle læreplaner sominneholder deler, eller en forenklet utgave, avlæreplanene i Kunnskapsløftet. Lærekandidaterblir prøvd i en såkalt «mindre omfattande prøve»som gjelder relevante områder fra ordinær læreplantilpasset det kandidaten har arbeidet med ilæretiden. Prøven gir kompetansebevis i de vurdertelæreplandelene.Fortsatt brukes uttrykket «grunnkompetanse»nokså forskjellig om ulike alternative løsninger forelever som ikke følger ordinært opplæringsløp.Diverse og tilfeldige kombinasjoner mellom skole,arbeidspraksis, «utplassering» og ulike individuelleløsninger viser dette. Men en mer tydeligbegrepsforståelse av grunnkompetanse er i ferdmed å klarne. Det er avgjørende blant annet omkompetansebevis med dokumentert grunnkompetanseskal fungere jobbgivende og som grunnlagfor videre kompetanseutvikling.Systemisk innsats trengsGrunnkompetanse trenger opplæringsarenaermed pedagogisk kvalitet i arbeidslivet. Både iprivat og offentlig sektor er tilgang til opplæringsplasserfor elever med mål om kompetanseunder fullt fagbrevnivå middelmådig. Skiftendekonjunkturer og stramme effektivitetskrav er toårsaker til det.Utvikling av grunnkompetanse krever vesentligsystemisk innsats for ungdom med særskilteopplæringsbehov. For å favne variasjonsbreddeni ungdomskullene har vgo en systemutfordringfor å styrke tilpasset opplæring som juridisk rettetter opplæringsloven. Dette er selvsagt en skoleutfordring,men like klart en samfunnsutfordring.Skal retten til tilpasset opplæring for alle værereell, trengs en arbeidslivsnær og praktisk rettetopplæring. Det er lite sannsynlig at vgo alene kanhåndtere denne systemutfordringen. For eksempelville proaktivt og konstruktivt samarbeid med Nav,som tidlig innsats, være en mer sannsynlig positivordning enn nåværende reaktiv organisering medungdom uten vgo-kompetanse som varige Navklienter.Det er positivt at bedre samhandling mel->56 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

Kronikklom Nav og videregående opplæring, er et viktigmål i myndighetenes satsning på Ny giv.Gode systemrettede forsøk finnes allerede sompositiv nyansering av den generelt dystre statistikkenover manglende vgo-kompetanse på 30prosent (6). Eksempelvis har evaluering av Forsøkmed praksisbrev (7) vist at elever med lave karaktererog høyt fravær fra ungdomsskolen profitertepå å begynne rett i arbeidspraksis ved oppstart ivgo. Mange av elevene som deltok i forsøket, gikkvidere til å ta fagbrev, til tross for deres ugunstigeutgangspunkt fra grunnskolen.Sluttrapport fra evalueringen, utført av Nifu,har tittelen Praksisbrev – et vellykket tiltak motStatleg spesialpedagogisk støttesystem (Statped)frafall (8) og i rapporten dokumenteres vesentligesuksessfaktorer med lærdommer fra forsøket.Praktisk arbeid fra starten av videregående trinn1 (vg1), tett oppfølging fra kontaktlærer i arbeidspraksisog lærere med høy kompetanse i å yrkesrettefellesfagene, er faktorer som trekkes frem.Praksisbrevet synes her ikke som en «endestasjon»,men som en forsterket lærlingordning medgrunnkompetanse for videre utvikling.Grunnkompetanse og læreplanerMange elever blomstrer opp i vgo når de får mulighettil å arbeide praktisk innenfor et fagfelt de selvhar valgt. Mestring og økt motivasjon fører gjerneStatped gir tjenester til kommuner og fylkeskommuner som skal medvirke til at barn, unge og voksnemed særskilte opplæringsbehov får god og tilrettelagt opplæring og tilfredsstillende læringsutbyttesom fører til mestring. Til brukere og fagmiljø utvikler Statped kompetanse og formidler kunnskap omspesialundervisning og likeverdig, tilpasset og inkluderende opplæring.Statped er et nettverk av spesialpedagogiske senter under Utdanningsdirektoratet.Fra 1. januar 2013 omstilles Statped fra elleve til én virksomhet. Fire regiondirektører er tilsatt underdirektør Tone Mørk.til at elevene presterer høyere enn forventet, settut fra prestasjonene i grunnskolen. Grunnkompetansebør derfor kunne føres videre til fagbrevfor ungdom som har forutsetninger for å klare det.Samtidig må grunnkompetanse gi elevene kvalifikasjonermed mulighet for deltakelse i arbeidslivet.Det må prioriteres klare mål fra læreplanene.Felles grunnkompetanseopplæring krever felleslæreplaner på nasjonalt nivå. Variasjonsmulighetervil likevel være store innenfor felles læreplan.Muligheter for lokal tilpassing må ikke begrensesav nasjonale læreplaner. For grunnkompetanseblir læreplanalyse og læreplanpraksis en hovedsak.Eksempel: Et sentralt mål i Reform 94 var åyrkesrette opplæringen. Reformen synes imidlertidå ha medført «teoretisering» av vgo. I manglendeyrkesretting synes et misforhold mellomreformambisjoner og praktisk realisering. Sagtmed Gudmund Hernes: «Det er derfor både slåendeog urovekkende hvor kort dette er kommet– 15 år etter at reformen ble gjennomført. De sentraleutdanningsmyndighetene må ta et betydeligansvar for dette».(9) Uansett hvilke motiverHernes måtte ha for sin systemkritikk, har hanher poengtert en av flere systemegenskaper medrelevans for grunnkompetanse i vgo.Grunnkompetanse og vurderingI grunnkompetanse som tilpasset opplæring ervurdering en hovedsak. Konkretisering av målog kriterier for måloppnåelse er avgjørende forvurderingens formativt læringsfremmende funksjon.Tydelig definerte kompetansemål er kriteriegrunnlagfor relevant vurdering. Like vesentlig erdokumentert oppnåelsesgrad av målene. Måloppnåingpå dette området krever også systemiskutviklingsarbeid som vi ser konturene av gjennomvurdering for læring.(10)Elevene har rett på underveisvurdering,halvårs vurderinger og sluttvurderinger (11). Forå lykkes med grunnkompetanse må formativunderveisvurdering styrkes i pedagogisk praksis.Det vil si systematisk vurdering for læring isamsvar med definerte mål og vurderingskriterier.Summativ vurdering følger deretter definertstandard for grunnkompetansen som skal dokumenteres.Opplæringsloven, med forskrift, omtaler til-58 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

KronikkHvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør KnutHovland kh@utdanningsnytt.no.Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språketgodt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som byggerpå forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultateter det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har ensvært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegninklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert iantallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen,men separat som jpg- eller pdf-filer.fredsstillende utbytte i opplæring. «Tilfredsstillende»kan synes begrepsmessig diffust. Menfortsatt synes elevens individuelle lærevansker,relatert til spesialpedagogiske vanskekategorier,å være i hovedfokus med spesialundervisning somlovbasert løsning: «Elevar som ikkje har eller somikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinæreopplæringstibodet, har rett til spesialundervisning».(13)Lovintensjonen kan være god, men om praksiser tilsvarende, synes tvilsomt. Omfanget avspesialundervisning etter enkeltvedtak øker årfor år og ligger nå på ca. 8,6 prosent av grunnskolenssamlede ressursbruk. Andel elever tildeltspesialundervisning er stigende fra 4,1 prosent påførste årstrinn til 11,6 prosent 10. skoleår. Og i vgohar vi som kjent ca. 30 prosent som ikke oppnårstudie- eller yrkeskompetanse i løpet av opplæringstiden.Dette indikerer at ressurstildelingetter enkeltvedtak er en tilslørende legitimeringav «tilfredsstillende» innsats – så langt budsjettenestrekker. Om spesialundervisningen hjelperi vesentlig grad, synes mer ideologisk antatt ennforskningsmessig dokumentert. Sannsynlig hjelpfor noen elever kan påregnes. Men spesialundervisningenspraksiskonsept har i ubetydelig gradhatt systemiske og organisasjonsutviklende tiltakpå sin agenda.I opplæringssektoren har vurdering på individ-/elevnivåhatt historisk dominans. Gjennomståstedsanalyser og organisasjonsanalyser ser vien positiv utvikling mot en mer kontekstfokusertvurdering av opplæringssektorens organisasjonsogsystemnivå. Dermed gir også sammenhengmellom nivåer en vesentlig mer komplementærvinkling av vurdering for læring. Kontinuerlig vurderingav vgo som system er en kritisk suksessfaktorfor å utvikle relevans i grunnkompetanse.Vurdering for læring er minst like relevant forsystemnivået i vgo som for individnivået. Målrettetvurdering er av betydning for systemisk arbeidsom resultatinformasjon til kvalitetsforbedring ivgo som organisasjon. Vesentlig er at vurderingikke får avgrenset funksjon som informasjon. KnutRoald (12) påpeker at informasjon ikke er «kunnskap»,og data er ikke «vurdering». Et avgjørendepoeng er at informasjon må brukes til kunnskapsbyggendeutviklingsarbeid.Individproblematikken skal ikke undervurde-res. Men den bør heller ikke lenger overskyggesystemproblematikken innen tilpasset opplæringi vgo. Det er enklere å fatte enkeltvedtak om spesialundervisningenn å gjennomføre systemiskutviklingsarbeid med vgo som organisasjon ogsystem for tilfredsstillende utbytte. Men nyttigeforsøk som nevnt ovenfor eksemplifiserer delerav slik systemisk praksis. Og opplæringslovenskrav til tilfredsstillende opplæring er basert på etsystemansvar, jf. paragraf 13-10. Påbegynt arbeidmed grunnkompetanse i vgo er et steg i riktig retningav en systemrelevant lovforståelse av tilfredsstillendeopplæring.Læring for et verdig livGert J.J. Biesta stiller spørsmålet «Hvad er uddannelsetil for?» (14). Vårt delsvar er, på linje medEdvard Befrings kjente terminologi, at«utdannelseer til for et verdig liv». Særlig der behov for tydeligtilpasset videregående opplæring krever systemogorganisjonsegenskaper, trengs perspektivet pået verdig liv som overordnet mål. Til dette opplæringsmålethører de vesentlige funksjonene kvalifikasjon,sosialisasjon og subjektifikasjon, etterBiestas begreper.Kvalifikasjon er læring med hensyn til relevantarbeidsnivå, men også kompetanse for livsmestringi videre forstand. Heri ligger overgangen tilfunksjonen sosialisasjon i opplæring, sammensattav sosialt funksjonelle normer og handlemåter.Den tredje funksjonen, subjektifikasjon som selvstendigindivid, er både et resultat og en vesentligprosess i arbeidet med god grunnkompetanse.Sammenhengen mellom de tre funksjonene ervesentlig for kvalitet i opplæring til et verdig liv.Dette kan sies å være allment kjente funksjoneri all opplæring. Det sentrale spørsmålet erimidlertid hvordan funksjonene blir håndtert oghvilken sammenheng mellom dem som blir fremmet.Statistisk dokumenterte tall for manglendefullføring i ordinær vgo tyder på vesentlig forbedringspotensial.Grunnkompetanse kan væreen god start som alternativ til ordinær videregåendeopplæring. Vårt syn er at vi i organisering forgrunnkompetanse ser vgo-muligheter som savnesi ordinære opplæringsløp – på tross av spesialundervisningenseskalering. I grunnkompetanse seeskonturer og ansatser for kvalifisering til et verdigliv for elever som har særskilte opplæringsbehov.Referanser:(1) GIVO-rapporten (20069): Tiltak for bedre gjennomføringi videregående opplæring. Rapport fra gruppenedsatt av Kunnskapsdep.(2) St.Meld. nr 16 (2006-2007): … og ingen sto igjen.Tidlig innsats for livslang læring.(3) St.Meld. nr. 44 (2008-2009): Utdanningslinja – etsolidarisk kunnskapssamfunn. Kunnskapsdep. (4)Telemark fylkeskommune (2010): Håndbok igrunnkompetanse(5) Utdanningsdirektoratet (2011): Praksisbrev www.udir.no(6) Markussen, E., m.fl. (2008): Bortvalg og kompetanse.Nifu Step-rapport 13, 2008(7) NIFU STEP (2010): Praksisbrev – et tiltak mot frafallNifu Steps årskonferanse 11. juni 2010(8) Høst, H. (2011): Praksisbrev – et vellykket tiltak motfrafall. Hva er lærdommene? Nifu-rapport 27/2011(9) Hernes, G. (2010): Gull av gråstein. Tiltak for å reduserefrafall i videregående opplæring. Fafo-rapport2010:03(10) www.udir.no Vurdering for læring(11) Utdanningsdirektoratet: Rundskriv Udir 1-2010,11.08.2010(12) Roald, K. (2010): Kvalitetsvurdering som organisasjonslæringmellom skole og skoleeigar. UiB(13) Opplæringslova paragraf 5-1(14) Biesta, G. J. J. (2011): God uddannelse i målingenstidsalder – etikk, politikk og demokrati. ForlagetKlim. Århus«En del rosverdige initiativfor grunnkompetanse erallerede tatt. Og flere trengs.»RettelseTil illustrasjonen i Utdanning nr. 11 ble detbeklageligvis oppgitt feil navn på illustratøren.Den var tegna av Tone Lilleng.59 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

Annonser Øst-Norge/Vest-Norge/Nord-Norge16 65G U DHAL DENM E DOssHalden kommuneHalden kommune ligger 1 1/2 times kjøring fra Oslo – 20min. fra Strømstad og 2 timer fra Göteborg. Kommunenligger ved sjøen og har et ypperlig turterreng. Det er et aktivtkultur- og organisasjonsliv i kommunen, som har ca. 29.000innbyggere. Byen har høgskoler for bl.a. lærerutdanning,økonomi, informasjonsteknologi og samfunnsfag.Administrative stillinger – grunnskolen i HaldenFast stilling ledig som enhetsleder/rektor ved Låby barneskoleTiltredelsesdato: 01.08.12.Søknadsfrist: 1. august 2012.Fast stilling ledig som assisterenderektor ved Berg barneskoleTiltredelsesdato: 01.08.12.Søknadsfrist: 1. august 2012.Vikariat skoleåret 2012 – 2013som undervisningsinspektørved Risum ungdomsskoleTiltredelsesdato: 01.08.12.Søknadsfrist: 29. juni 2012.Aktuelle søkere til stillingene vil bli innkalt til intervju.CV vedlagt kopier av attester og vitnemål leveres ved innkalling til intervju.Fullstendig utlysningstekst, og elektronisk søknadsskjema som måbenyttes av søkere til stillingene er lagt ut på kommunens hjemmeside,Enhetsleder ved Familieklinikken ogenhetsleder ved BUP SkienTo av enhetslederne ved Barne- og ungdomspsykiatriskseksjon velger nå å gå over i pensjonistenes rekker.Vi søker en person som er resultatorientert, opptatt avfaglig kvalitet og har gode samarbeidsevner. Tiltredelseetter avtale høsten 2012.Ledererfaring samt erfaring fra arbeid med barn ogunge med psykiske vansker og deres familie/foresatteer en fordel.Begge enhetene holder til i Skien med gode muligheterfor friluftsliv og kulturaktivteter, kort vei til både sjø ogfjell. Det er ca 2 timer med buss til Oslo.Nærmere informasjon ved seksjonslederAnlaug Johre Kaasin, tlf. 481 94 431 ellerseksjonssekretær Inger Haukenæs, tlf. 35 00 29 77.For å søke på stilling må du benytte vårtelektroniske søknadssystem – se fullstendigutlysningstekst på www.sthf.noSøknadsfrist: 31.08.12.ST – en del av foretaksgruppenJobbnorge.noUllensaker kommuneUllensaker kommune er vertskommune for landetshovedfl yplass og har ca 31.000 innbyggere. Kommunenhar høy befolkningsvekst noe som gir store muligheterog utfordringer. Organisert med 30 resultatenheter og 3stab-/støtteenheter som rapporterer til rådmann og trekommunaldirektører. Rådhuset ligger sentralt til på Jessheim– 30 minutter fra Oslo og 10 minutter fra Gardermoen.Spennende stilling i Ullensaker kommuneLedig stilling som avdelingsleder vedBorgen skoleEr du interessert?Se flere opplysninger om stillingen på www.ullensaker.kommune.no ellerring Jens Peter Kværner tlf. 66 10 89 72.Saksnummer 12/1887.Elektronisk søknad sendes Ullensaker kommune innen 29. juni 2012.NLA HøgskolenStipendiatstilling innan lærerutdanninganeVi søkjer ein kandidat som ynskjer Ph.D-utdanning og tek sikte påå bruke denne kompetanseoppbygginga innanfor barnehagelærarellergrunnskolelærarutdanningane ved NLA Høgskolen.Sjå fullstendig utlysningstekst på www.nla.no/stillingerSøknadsfrist 1. augustNLA Høgskolen er ein privat, akkreditert høgskule med eit kristent verdigrunnlag. Vi tilbyr bachelorstudiar,masterstudiar, grunnskole- og førskulelærarutdanning, etter- og vidareutdanning. Det er om lag 1.600studentar og 150 tilsette ved høgskulen som har studiestader på Breistein og i Sandviken i Bergen.UtdanningStillingsannonse UTDANNING stipendiat.indd 1 30.05.12 08:32Fagmagasin for UtdanningsforbundetParallellannonseringpå utdanningsnytt.nouten ekstra kostnaderSør-Varanger- en grensesprengende kommune9.800 innbyggere med Kirkenes som kommunesenterhttp://www.svk.no/Barnehager i Sør-Varanger kommuneLedige stillingerSaksnr.: 12/1647• Pedagogisk leder• Førskolelærer/barne- og ungdomsarbeiderSøknadsfrist: 24. juni 2012Fullstendig utlysning vil du finne på www.svk.noJobbnorge.no60 | UTDANNING nr. 12/22. juni 2012

UtdanningUtgivelser2012Nr. Materiellfrist Utkommer1 21. des 13. jan2 12. jan 27. jan3 26. jan 10. feb4 09. feb 24. feb5 23. feb 09. mars6 08. mars 23. mars7 22. mars 13. apr8 12. apr 27. apr9 26. apr 11. mai10 10. mai 25. mai11 24. mai 08. juni12 07. juni 22. juni13 09. aug 24. aug14 23. aug 07. sep15 06. sep 21. sep16 20. ep s 05.okt17 04. okt 19. okt18 18. okt 02. nov19 01. nov 16. nov20 15. nov 30. nov21 29. nov 14. desVIL DU LÆRE MEIR OM FOLKEMUSIKK?DÅ ER FIRE HELGER I RAULAND NOKO FOR DEG21. – 23. september 19. – 21. oktober 2. – 4. november22. – 24. novemberFolkemusikkstudiet i Rauland, Høgskolen i Telemark, har startadeltidsstudium i folkemusikk for musikklærarar. Målet er at studentaneskal få meir praktisk og teoretisk kunnskap om norsk folkemusikkog dans og om korleis ein best kan bruke denne kunnskapen igrunnskolen. Ein vil arbeide med praktisk repertoar, bl.a. song og danssom kan nyttast i undervisninga. Ein vil også få kunnskap om korleisein kan tileigne seg meir repertoar. Studiet gjev ei oversikt over deinorske folkemusikktradisjonane slik dei er i dag og ei forståing av deihistoriske forholda som har skapt dei.Gjennom praktisk tilnærming skal studentane oppleve, diskutereog prøve ut korleis ulike emne kan formidlast med tanke påkompetansemåla i musikkfaget.Studiepoeng: 15 Påmeldingsfrist: 20. august 2012Fylkesmanneni Vest-AgderFor fullstendig studieplan, sjå Innføring i norskfolkemusikk på www.hit.no/folkekultur eller ring35 95 29 00 eller send e-post til rauland@hit.noEkstra utlysningav lærerstipendtil Frankrike.Informasjon og søknadsskjema påwww.fivai.noSøknadsfrist10. september 2012.UtdanningAnnonser KunngjøringerFor annonser – kontakt:Stillings-/kunngjøringsannonser:Berit Kristiansen - bk@utdanningsnytt.noProduktannonser og bilag:Randi Skaugrud - rs@utdanningsnytt.noNettannonser:Helga Kristin Johnsen - hkj@utdanningsnytt.noFagmagasin for UtdanningsforbundetFor annonser – kontakt:Stillings-/kunngjøringsannonser:Berit Kristiansen - bk@utdanningsnytt.noProduktannonser og bilag:Randi Skaugrud - rs@utdanningsnytt.noNettannonser:Helga Kristin Johnsen - hkj@utdanningsnytt.no61 | UTDANNING nr. 12/22. juni 2012

KryssordInnsendelseLøsningen sendesUtdanning, Postboks 9191Grønland, 0134 Oslo, innen30. juli 2012 (send hele siden).To vinnere får boksjekk.NavnAdresseTelefonE-post 62 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

JussArild Hølland | Advokat i UtdanningsforbundetFOTO: INGER STENVOLLLovogrettVernet av opptjente pensjonsrettigheterGrunnloven gir opptjente pensjonsrettigheteri offentlige ordninger et meget sterktvern. Dette vernet begrenser lovgiversmuligheter for å endre pensjonsreglene,blant annet i forbindelse med pensjonsreformen.Pensjonsreformen griper inn i arbeidstakernes pensjonsrettigheter.Dette aktualiserer spørsmålet om i hvilken grad offentligansatte er vernet mot endringer i tjenestepensjonsordningene.Grunnlovens paragraf 97 forbyr at lover gis tilbakevirkendekraft, og den innebærer også et forbud mot at det i urimelig gradgjøres inngrep i pensjonsrettigheter. Rettighetene i offentligetjenestepensjonsordninger har et sterkere vern enn rettighetenei folketrygden. Dette har sammenheng med at pensjonsrettigheteneer en del av rettighetene etter arbeidsavtalen, atarbeidstaker selv har innbetalt pensjonsinnskudd og at ordningeneer meget viktige for at arbeidstakerne skal beholde enlevestandard tilnærmet som før.Utgangspunktet for opptjente pensjonsrettigheter er derforat de fullt ut skal komme arbeidstaker til gode ved pensjonering.Grunnloven er normalt ikke til hinder for at det innføresnye opptjeningsregler for fremtidig medlemskap i pensjonsordningene.Opptjente alderspensjonsrettigheter har et megetsterkt vern, det samme gjelder for uførepensjonsdekninger. Deetterlattes pensjonsrettigheter har en noe mer avledet karakter,grunnlovsbeskyttelsen går ikke like langt som for pensjonsrettighetenetil den ansatte selv.Dersom en arbeidstaker slutter i det offentlige før pensjon kantas ut, for eksempel for å jobbe i det private, er de opptjentepensjonsrettighetene fortsatt vernet på samme måte. Også fordisse arbeidstakerne er derved utgangspunktet at det ikke kangripes inn i opptjente rettigheter. Grunnlovsvernet kan varierenoe ut fra hvor lang opptjeningstid arbeidstaker har, og hvornær denne er pensjoneringsalder. Arbeidstakere som har langopptjeningstid og som nærmer seg pensjonsalder, har en endasterkere forventning om en pensjon som samsvarer med deopptjente rettighetene. I lov om statens pensjonskasse paragraf43 står det at rettighetene etter loven kan endres, men dennebestemmelsen har begrenset betydning for grunnlovsvurderingen.Det må uansett foretas en helhetsvurdering av om detgjøres urimelige inngrep i opptjente pensjonsrettigheter.Det er gjort viktige endringer i de offentlige tjenestepensjonsordningenefor å tilpasse dem til folketrygdens alderspensjon.Alderspensjonene fra tjenestepensjonsordningene levealdersjusteresog reguleres etter de samme prinsipper som i folketrygden.Regjeringen innførte levealdersjustering også for tidligereopptjente rettigheter, men det ble gitt en garanti for årskullenetil og med 1958. For disse årskullene skal pensjonen minstutgjøre 66 prosent av sluttlønnen, etter at pensjonen er levealdersjustert.Regjeringen viste til at den ville komme tilbake tilhvordan man skulle sikre senere årskull. Det er foreløpig ikkeavklart rettslig om denne garantien er tilstrekkelig til å sikre deinnmeldte arbeidstakeres grunnlovsvern.Samlet pensjon til arbeidstakere som er innmeldt i offentligeordninger, vil alltid overstige 66 prosent av sluttlønnen ved fullopptjening, før den ovennevnte levealdersjusteringen av pensjonen.Det har sammenheng med at det ikke gjøres fradrag forhele folketrygdytelsen i tjenestepensjonen. Den nevnte garantienpå 66 prosent ivaretar ikke denne delen av pensjonen. Menogså pensjon som overstiger 66 prosent av sluttlønnen, har etgrunnlovsvern. Dersom lovgiver med virkning for opptjenterettigheter helt fjerner den delen av pensjonen som overstiger66 prosent, kan dette komme i konflikt med grunnlovsvernet.Etter regjeringens oppfatning er bestemmelsene om reguleringav pensjonen ikke omfattet av grunnlovsvernet, selv omreguleringen har stor betydning for den samlede pensjonen,men også her må det gå en grense. Grunnleggende og omfattendeendringer i reguleringsbestemmelsene vil kunne være istrid med grunnlovsvernet. Avtalefestet pensjon til medlemmeri Statens pensjonskasse er ikke omfattet av grunnlovsvernet.Dette er pensjonsrettigheter som er basert på gjeldende tariffavtaler.Er partene enige om en endring, kan ikke enkeltpersonerhevde at de har noe grunnlovsvern mot dette.«Avtalefestetpensjon tilmedlemmeri Statenspensjonskasseer ikkeomfattet avgrunnlovsvernet.»63 | UTDANNING nr. 15/23. september 201163 | UTDANNING nr. 12/22. juni 2012

Fra forbundetUtdanningsforbundetRagnhild Lied | nestlederFOTO TOM EGIL JENSENForhandlingsfallittDen sentrale delen av tariffoppgjeret ioffentleg sektor er så godt som over. Det stårigjen ei frivillig mekling i Rikslønnsnemndafor Unio sine medlemar i staten, og forhandlinganefor medlemane i dei private barnehaganeer ikkje i hamn når dette blir skrive.Men resultatet i form av rammer og innretninger nok i hovudsak lagt.Forhandlingane slutta med den største streiken i offentleg sektorpå nesten 30 år. Og i kommunesektoren har vi gjennomført dentredje tariffstreiken på rad i hovudtariffoppgjera. Korleis kunnedet skje i lys av ei forventa reallønnsauke som er større enn påsvært lenge?Det er sjølvsagt mange årsakar til det som har skjedd. Men detkviler eit tungt ansvar på regjeringa og dei statsrådane som harvore mest involverte i prosessen: statsministeren, finansministerenog administrasjonsministeren. Sjeldan har regjeringa vist såope at den ikkje klarar å halde myndigheitsrolla og forhandlarrollafrå kvarandre på ein ryddig måte. Det viktigaste teiknet pådette var det nedjusterte anslaget for lønsutviklinga frå 4 prosent istatsbudsjettet for 2012 til 3,75 prosent i revidert nasjonalbudsjett.Det nye anslaget blei lagt fram rett etter at oppgjeret i privat sektorvar ferdig, og der alle uavhengige ekspertar gissa på at den samlalønsauken i privat sektor kom til å ende på godt over 4 prosent.Saman med manglande framdrift i sjølve forhandlingane i statsoppgjeret,kunne ikkje dette anna enn skape tvil om regjeringaføler seg forplikta i høve til frontfagmodellen. Er det regjeringasitt mål at lønsutviklinga i offentleg sektor skal vere lågare enn iprivat sektor? Eller var målet at forpliktinga på det utvida frontfaget,at lønsutviklinga til funksjonærgruppene skal reknast inni lønsutviklinga i privat sektor, skulle reverserast?Utan omsyn til svara på desse spørsmåla, verkar det som omregjeringa er ute av stand til å ta inn over seg dei langsiktige konsekvensaneav eigne disposisjonar i lønnsoppgjeret. Den langsiktigetrenden er krystallklår. I privat sektor aukar lønsforskjellanemellom dei med og dei utan høgre utdanning, eller mellom arbeidararog funksjonærar om ein vil. I offentleg sektor er utviklingaden motsette. Før eller sidan vil dette føre til rekrutteringssviktog undergrave kvaliteten på offentlege tenester, og privatiseringvil tvinge seg fram. Norge ligg nær botn i OECD-området når detgjeld økonomisk lønsvinst av å ta høgre utdanning, trass i at detløner seg stadig betre i privat sektor. Det er rett og slett ei skam atlivslønsnivået til nokre yrkesgrupper med høgre utdanning liggunder gjennomsnittlig nivå for yrkesgruppene med utdanning påvidaregåande opplæringsnivå.Denne utviklinga dreier seg ikkje berre om storleiken på lønsrammai offentleg sektor. Det dreier seg like mykje om fordelinga,og dermed om den mangelen på ansvar som staten sine forhandlararutviser når staten fungerer som frontfag i offentleg sektor. Ioppgjer etter oppgjer, i mekling etter mekling, arbeider dei for attilsette med minst kompetanse skal få høgast lønstillegg i prosent.Dette har særs negative konsekvensar for dei statleg tilsette medhøgre utdanning. Og enno verre blir det når denne profilen blirdirekte overført til andre forhandlingsområde, der andelen tilsettemed høgre utdanning er mindre enn i staten, til dømes slik somi kommunesektoren.Heldigvis hadde KS denne gongen vilje og mot til å stå imotdette presset. Og for første gong på lenge kan vi kome til å oppleveat dei med høgast utdanning, kompetanse og ansvar fårlike stor prosentvis lønsauke som tilsette på fagarbeidarnivå. Vihåpar dette ikkje er eit blaff, men eit resultat av at KS og deiramedlemmer endeleg har skjønt kva for enorme rekrutteringsutfordringardei står overfor i åra som kjem. Ein god indikasjonpå dette kjem i dei lokale forhandlingane til hausten. Dersomsignalet om at utdanning skal løne seg skal ha truverd, må profileni den sentrale delen av oppgjeret følgjast opp og helst forsterkasti dei lokale forhandlingane i kvar einskild kommune ogfylkeskommune. I tillegg må ein ta høgde for at mange stillingsgrupperberre får lønsutvikling gjennom lokale forhandlingar.«Eit tungtansvar kvilerpå Regjeringafor at lønsoppgjeretioffentlegsektor endamed denstørstestreiken pånesten 30 år.»64 | UTDANNING nr. 12/22. juni 2012

UtdanningsforbundetNord-TrøndelagUtdanningsforbundetSteffen Handal | Medlem av sentralstyretfoto MARIANNE RuuDHvis læreren er viktigst…Alle er enige. Foreldrene og elevene vet det, lærerne vet det,kommuner og fylkeskommuner vet det, de politiske partieneog regjeringen vet det - læreren er viktigst.Hvorfor i all verden ser da alle mellomfingrene med at 22.000 barn hver enesteskoletime tilbys en opplæring uten denviktigste ingrediensen? De må ta til takkemed ukvalifiserte.I disse dager legges siste finish på lærerkabalenrundt omkring i Norge. Rektorer idet ganske land snur og vender på utlysningstekster,søknader og innstillinger. Formange av dem blir realiteten at de nok ikkefinner tilstrekkelig kvalifiserte lærere til ådekke behovet. Om ikke noe gjøres, er detheller ikke mye trøst å hente i fremtiden.Som alle nå vet vil vi, med samme utviklingsom nå, mangle 18.000 lærere i 2020.Det går ikke an å snakke om kvalitet i skolenuten å adressere dette problemet. Utenen utdannet lærer kan vi ikke forvente atde kvalitetskrav som stilles til skolen, skalkunne nås. Det virker nesten parodisk atelevenes rettigheter styrkes på områdeetter område utenom det som må være detmest sentrale – retten til undervisning aven kvalifisert lærer.I dag er det et stort problem at ukvalifisertehentes inn som vikarer i stor utstrekning.Det stilles nemlig ingen krav om lærerutdanningfor å undervise, bare for å blitilsatt. Samtidig blir mangelen på læreremer prekær, noe som gjør det å stille kravom fullverdig lærerutdanning ved tilsettingvanskeligere og vanskeligere.De som rammes av dette, er elevene.Opplæringen vil ikke møte de krav somopplæringsloven stiller. Det vil dermedhemme læringen. Jeg møter stadig ofterelærere som opplever det at ukvalifiserteblir satt inn for å gjøre lærerkollegers jobb,som svært demotiverende, som en direktearbeidsbelastning og som en undergravingav profesjonen. Dette bidrar til problemet.Vi befinner oss i en ond sirkel.Politiske partier som virkelig menerat læreren er viktigst, må skjerpe opplæringslovenslik at kommunene måanstrenge seg mer for å rekruttere faglærte.Med lønn og med gode arbeidsvilkår. Detvil også medvirke til å trekke flere til yrketi årene som kommer. Så skal vi som harden nødvendige kompetansen, på vår sidevære innstilte på å dekke opp behovet somoppstår når de ukvalifiserte møter lukkedeskoleporter.utdanningsforbundet Nord-TrøndelagOgndalsveien 2, 7713 Steinkjer, tlf: 74 13 53 40,faks: 74 13 53 41.nordtrondelag@udf.noDet nye styret, opprettet 11. juni 2012, begynner1. august:Bjørn Wiik, leder; Inger Seem, nestleder;Anders Lindstrøm, kontaktperson barnehageBaard Kristiansen, kontaktperson grunnskole;Ellen Løvli, kontaktperson videregående opplæring;Roger Hanssen, kontaktperson for universitet oghøgskole; Hilde Lein, kontaktperson for faglige ogadministrative støttesystem; Bente Aalberg, kontaktpersonfor ledere; Kirsti W. Alstad; Elin Britt S.Hansen; Bjørn Tranås; vara 1-5: Anne Marit Svedal,Ivar Mattson, Ingebjørg Mikalsen, Monica Rakvåg,Oddvar Johansen.Sittende fylkesstyre:Gunn Nordstrøm, fylkesledergunnor@udf.noTlf.: 74 13 53 44 / 97 15 10 58Bente Aalberg, nestlederbenaal@udf.noTlf.: 74 13 53 45 / 93 82 50 81Anders Lindstrøm, barnehageansvarligandlin@udf.noTlf.: 74 13 53 43/ 92 61 11 60Baard Kristiansen, grunnskoleansvarligbaakri@udf.noTlf.: 74 13 53 53 / 90 12 72 18Bjørn Tranås, ansvarlig for videregående opplæringbjotra@udf.noTlf.: 74 13 53 49 / 92 48 19 36Hilde Føll, skolelederansvarlighilfol@udf.noTlf.: 92 60 89 26Ingvild Mestad, høgskole og universitetsansvarligingvild.mestad@hint.noTlf.: 90 55 27 93Hilde Lein, FAS-ansvarlighilde.lein@steinkjer.kommune.noTlf.: 93 42 15 65Ellen Løvliellen.lovli@udf.noTlf.: 48 24 83 42Marte Løvlimarte.lovli@udf.noTlf.: 41 63 36 7865 | Utdanning nr. 12/22. juni 2012

Fra forbundetDisse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.Redaksjonen denne gangen: Ole-Andreas Pedersen og Stig BrusegardForsøker ny arbeidstidsordFra 1. august får førskolelærere i kommunale barnehager itariffområdet KS en ny arbeidstids ordning å forholde seg til.Fra da av skal all arbeidstid sees under ett og drøftes mellomtillitsvalgte og styrer i den enkelte barnehage. Tidligere har firetimer i uka vært arbeidstid der den enkelte førskolelærer ikkehar vært bundet til barnehagen.Til sommeren 2013Prøveordningen som gjelder fra høsten 2012, varer fram tilsommeren 2013. Utdanningsforbundet har tidligere sendt utinformasjon om den nye arbeidstidsordningen - som gjelderfor førskole lærere i kommunale barnehager utenom Oslo kommune– i nyhetsbrev og i Forbundsnytt. Vi har også oppretteten egen portal på www.utdanningsforbundet.no/arbeidstid derdet ligger generelle råd og informasjon om hva ansatte, styrereog tillitsvalgte må gjøre i forbindelse med prøveordningen oghvilke konsekvenser den får.Utdanningsforbundets mål med arbeidet er å befeste og utviklebarnehagen som pedagogisk virksomhet med høy kvalitetved å:• gi førskolelærerne profesjonelt handlingsrom individuelt ogkollektivt• legge til rette for gode samarbeidsarenaer for personalet• klargjøre grenser mellom styrers faglige og administrativeoppgaver og faglige oppgaver som ligger til pedagogisk leder.Medvirkning fra alleFor deg som førskolelærer betyr ordningen at ditt lokallagsammen med kommunen skal drøfte noen prinsipper forhvordan arbeidstiden din skal planlegges. Disse prinsippene kanhandle om rett til overtid, tid til førskolelærernes individuelleog kollektive arbeidsprosesser og muligheter for fysisk tilrettelagtearbeidsplasser.Ut fra prinsippene en kommer fram til, skal tillitsvalgte i barnehagenog styrer sammen utarbeide en plan for hvordan tidenskal brukes i barnehagen. I denne prosessen skal alle førskolelærereha medvirkning, selv om lederens styringsrett gjelder.Få innflytelseI Utdanningsforbundets råd, som du finner mer om på vårenettsider, er det flere ting du som førskolelærer kan gjøre forå få innflytelse på hvordan den nye ordningen blir praktisert:• Du kan ta opp saken med kolleger og tillitsvalgte. Hvordankan dere planlegge arbeidstiden slik at dere bidrar til godt fagligsamarbeid og individuelt faglig arbeid i barnehagen?• Ta kontakt med lokallaget dersom det ikke er tillitsvalgt i dinbarnehage.• Samarbeid med styrer i barnehagen om arbeidstid og viktighetenav gode faglige prosesser. Be om at oppgaver og tid tasopp i faglige møter.Foruten råd, eksempler og annen veiledning kan du på vårenettsider også lese mer om hvordan prøveordningen kom istand. Hvis du ikke gjennom Forbundsnytt har mottatt en plakatmed noen råd i prosessen, kan du også finne den og skriveden ut fra utdanningsforbundet.no/arbeidstid.Landsmøtet 2012 nærmer segUtdanningsforbundets 4. ordinære landsmøte avholdes på Thon Hotel Arena i Lillestrøm i perioden5. -8. november 2012.Saker som er planlagt tatt opp på landsmøtet, er:Lærerrollen – mandatet, ansvaret og vilkårene,Profesjonsetikk i praksis, Utdanning for bærekraftigutvikling. I tillegg står det i vedtektenesparagraf 29 hva landsmøtet skal behandle. Det vilkomme nærmere informasjon om sakene etterhvert.Det er nå åpnet en egen nettside for landsmøtetsom skal fungere som informasjonskanal fordeltakere, medlemmer og andre interesserte. Dufinner tilgangen til landsmøtenettsiden på Utdanningsforbundetsvanlige nettside. Informasjon omlandsmøtet vil også bli lagt ut som nettsaker påwww.udf.no.Fra debatten på FaceVi spurte om det er ok at lærere er venner medelever på Facebook? Her er noen av svarene vifikk.- Synes faktisk i utgangspunktet ikke det! Mendet er sikkert unntak. Kan jo etablere en informasjons-/kommunikasjonsside.Det var jo slik dethele begynte.Ole-Andreas Holmsen.66 | UTdAnning nr.12/22. juni 2012

www.UdF.noUtdanningsforbundetning i barnehagenSnart starter forsøketmed ny arbeidstidsordningfor førskolelærere ikommunale barnehager.Foto: OLe WALteR JAcOBSeN.Nyttig å viteÅrets tariffoppgjørLes alt om årets oppgjør i de forskjellige tariffområdenepå www.udf.no. Husk uravstemning.Hvem bør få vår nye klimapris?Utdanningsforbundet etablerer en helt ny klimapris.Den vil bli delt ut årlig og skal gå til skoler og barnehagersom har gjort en spesiell innsats for klimaet. Bakgrunnenfor prisen er Utdanningsforbundets ønskeom at norsk utdanning i enda større grad skal engasjerebarn og unge i klimaspørsmål og gi økt kunnskapom både klimaproblemer og klimaløsninger. Les merom Utdanningsforbundets klimapris på vår nettsideudf.no. Søknadsfristen er 20. september.Forsikring og terminforfallVi nærmer oss terminforfall på forsikringene, og desom har to eller flere betalingsterminer, har nå fåtttilsendt faktura i posten. Betalingsfristen er 30. juni .For å unngå at forsikringene stoppes grunnetmanglende betaling i ferien, må fakturaen betalesinnen forfall.Ved spørsmål i forbindelse med fakturaen, kanforsikringskontoret kontaktes på e­postforsikring@udf.no, eller telefon 02014.Endringer på fakturaDersom man ønsker å gjøre endringer på forsikringsavtale,f.eks. kjøpe flere forsikringer, skal opprinneligfaktura betales. Det vil bli sendt ut tilleggsfaktura pånye forsikringer.Frist for oppsigelseForsikringer gjennom Utdanningsforbundet kan siesopp ved hovedforfall 31. desember hvert år.book:- Ikke problem så lenge man fremstår som entrygg voksen. For de som skifter personlighet påfb, definitivt nei!!Martin Fredriksen.- Jeg har gitt beskjed til mine FB-interesserteelever at jeg ikke legger dem til. Hvis de etter åha rykket opp ønsker det, kan de spørre om å blilagt til. Erfaring til nå er at få gjør det.Raymond Londal.- Har lest tråden nå. Vet ikke folk at dere selvtrykker på hvem dere vil skal se det dere leggerut? Bruk denne «knappen» aktivt. Det er dusom bestemmer over deg. Ikke face!Frøydis Rui-Rahman.Husk reiseforsikring til sommerferienMange reiser på sommerferie uten å være skikkeligforsikret. Dette kan få alvorlige konsekvenser om noeskulle gå galt. Vi oppfordrer derfor alle våre medlemmertil å sjekke at reiseforsikringen er i orden før manreiser på sommerferie.Utdanningsforbundets reiseforsikring kan kjøpesfor én person eller hele familien. Forsikringen dekkerreiser over hele verden i inntil tre måneder om gangenog har ingen egenandel ved skade. Reiseforsikringkan bestilles via forsikringskalkulatoren på vårhjemmeside.ReisekortAlle med reiseforsikring gjennom Utdanningsforbundetfikk tilsendt reisebevis i forbindelse medforsikringenes hovedforfall i desember. Dersom manmangler reisekort, kan dette skrives ut via Min side.Forsikringskontoret kan også kontaktes for å fåtilsendt nye.67 | Utdanning nr.12/22. juni 2012

B-POSTABONNEMENTReturadresse:UtdanningPostboks 9191, Grønland0134 OsloReis med hjerte, hjerne og holdningJuleshopping i Beijingmed UtdanningKultur og shopping i Kinas hovedstad– med Albatros-reiseleder, 8 dagerDrømmer du også om å reise til Beijing? Her får dukulturelle severdigheter i verdensklasse – og meddet overveldende vareutvalget og de lave prisene, erBeijing virkelig stedet å gjøre julehandelen! Oppfylldrømmen om å gå på Den kinesiske mur, stå på Denhimmelske freds plass og besøke Den forbudte by!Og gå på oppdagelse på de mange markedene somPerlemarkedet, Silkemarkedet eller i de hypermoderneshoppingsentrene.Avreise 16. november 2012kr. 9.990,-Les mer på www.albatros-travel.no/UTOpplys annonsekode: LR-UTDInklusiveskolebesøk!DagsprogramDag 1 Oslo og BeijingDag 2 Beijing. Ankomst Beijing og Lama templetDag 3 Beijing. Den himmelske freds plass, Maosmausoleum, Den forbudte by, Kullhøydenog tehusDag 4 Beijing. Skolebesøk, Tai-Chi, Himmelenstempel, Hongqiao-marked (Perlemarkedet)og hutong-besøkDag 5 Beijing. Cloisonné-fabrikk, ”Ånde-alléen”,Ming-gravene, en lokal landsby og Denkinesiske murDag 6 Beijing. Juleshopping eller mulighet forekstrautflukter til bl.a. Sommerpalasset ogBeijing ZooDag 7 Beijing. På egen hånd og Pekingand-middagDag 8 Beijing – Oslo. Det olympiske stadion, hjemreiseog ankomst til NorgeKINABEIJINGPrisen inkluderer• Skandinavisktalende reiseleder• Fly Oslo – Beijing t/r med SAS• Gruppevisum til Kina• Transport, utflukter og entreerifølge program• Innkvartering i delt dobbeltrompå hyggelig hotell (tillegg forenkeltrom)• Frokost daglig• Lunsj dag 2-5• Middag dag 2-4 og 7• Skatter og avgifterwww.albatros-travel.no/utinfo@albatros-travel.no • tlf. 800 58 106Medl. DK RGF