12.07.2015 Views

Regional plan med tema knytt til vasskraftutbygging - Sogn og ...

Regional plan med tema knytt til vasskraftutbygging - Sogn og ...

Regional plan med tema knytt til vasskraftutbygging - Sogn og ...

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

ygda eller kommunen. Kommunane derimot har, gjennom jordlova 1 <strong>og</strong> konsesjonslova 2 ,m<strong>og</strong>elegheit <strong>til</strong> å påverke kven som skal kunne byggje ut små vasskraftverk (under 5 MWinstallert effekt), sjå boks 1.3.1 nedanfor.Boks. 1.3 .1 Om kommunane sitt høve <strong>til</strong> å fremje busetjing <strong>og</strong> landbruksdrift ved hjelp av jordlova <strong>og</strong>konsesjonslovaI følgje jordlova § 12 , delingsparagrafen, trengst det løyve for å skilje så vel areal som ulike rettar frå einlandbrukseigedom, både ved permanent avhending <strong>og</strong> ved bortleige i meir enn 10 år. Likeeins krev konsesjonslova§§ 2 <strong>og</strong> 3, i utgangspunktet, at den som skal overta areal <strong>og</strong> eller rettar lyt ha konsesjon. Dette vil m.a. oftast gjelde isamband <strong>med</strong> mindre kraftutbyggingar (<strong>vasskraftutbygging</strong>ar <strong>med</strong> installert effekt under 5 MW). Større utbyggingarvert handsama etter industrikonsesjonslova sine særreglar.Kommunane har i dag avgjerdsmynde i alle saker etter både jordlova <strong>og</strong> konsesjonslova.Om deling:Dersom det er andre enn fallrettshavarane som byggjer ut, vil det opplagt vere behov for å deling.Når det gjeld utbyggingar i grunneigar sin regi melder det seg, i samband <strong>med</strong> finansiering av utbygginga, som regel<strong>og</strong>så eit behov for å dele i frå fallrettane. Bankar/låneinstitusjonar s<strong>til</strong>ler som hovudregel krav om at utbyggingarskjer gjennom sjølvstendige selskap, for at dei skal kunne få <strong>til</strong>fredss<strong>til</strong>lande tryggleik for lån som vert gjeve. Selskapamå då <strong>og</strong>så ha råderett over fallrettane, oftast i form av ei langsiktig leigeavtale.Når delingssøknader skal avgjerast, vil jordlova sin føremålsparagraf vere sentral. Den lyder slik:” Denne lova har <strong>til</strong> føremål å leggja <strong>til</strong>høva slik <strong>til</strong> rette at jordviddene i landet <strong>med</strong> sk<strong>og</strong> <strong>og</strong> fjell <strong>og</strong> alt som høyrer <strong>til</strong>(arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet <strong>og</strong> dei som har yrket sitt ilandbruket.Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn <strong>til</strong> at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sinebehov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg <strong>og</strong> mellom anna ta omsyn <strong>til</strong> vern om jordsmonnet somproduksjonsfaktor <strong>og</strong> ta vare på areal <strong>og</strong> kulturlandskap som grunnlag for liv, helse <strong>og</strong> trivsel for menneske, dyr <strong>og</strong> <strong>plan</strong>ter.” (våreuthevingar).Som ein ser er omsyna <strong>til</strong> både busetjing <strong>og</strong> landbruksdrift ivaretekne i føremålsparagrafen. Det inneber at dessemomenta kan (<strong>og</strong> skal) <strong>til</strong>leggast monaleg vekt i dei vurderingane som vert gjort ved søknadshandsaminga – i <strong>til</strong>legg<strong>til</strong> dei særlege <strong>og</strong> konkrete vurderings<strong>tema</strong> som er opps<strong>til</strong>t i § 12. Vidare kan det i <strong>med</strong>hald av § 12 setjast vilkår foreventuelle delingsløyve, dersom slikt trengst for å oppnå lova sine føremål, t.d. om busetjing <strong>og</strong>/eller landbruksdriftIsolert sett vil ein kunne hevde at omsynet <strong>til</strong> busetjing <strong>og</strong> landbruksinteressene <strong>til</strong>seier at fallrettar aldri burde delastfrå, då dette vil svekke ressursgrunnlaget <strong>til</strong> eigedomane <strong>og</strong> såleis grunnlaget for busetjing <strong>og</strong> rekningssvarandelandbruksdrift. Problemet <strong>med</strong> denne <strong>til</strong>nærminga vil kunne bli at fallretten ikkje let seg nytte, på grunn av atfallrettshavarane ikkje greier å reise kapital <strong>til</strong> å byggje ut fallet. Alternativt kan ein tenkje seg at løyve <strong>til</strong> deling vertgjeve på vilkår som sikrar at det vert teke omsyn <strong>til</strong> busetjing <strong>og</strong> landbruksnæring. Eit problem i så måte vil vere atdet er eigaren av landbrukseigedomen som er adressat for vedtaket/løyvet, <strong>og</strong> vilkåret må då i utgangspunktet retteseg mot han, <strong>og</strong> i mindre grad mot utbyggaren (den som overtek retten).Om konsesjon:Reglane i konsesjonslova vil nok oftast vere betre eigna enn jordlova <strong>til</strong> å fremje omsynet <strong>til</strong> busetnad <strong>og</strong>landbruksdrift i samband <strong>med</strong> <strong>vasskraftutbygging</strong>ar. Også denne lova har ein føremålsparagraf der omsynet <strong>til</strong>busetjing <strong>og</strong> landbruksdrift står sentralt:§ 1. (lovens formål)Loven har <strong>til</strong> formål å regulere <strong>og</strong> kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern omlandbrukets produksjonsarealer <strong>og</strong> slike eier- <strong>og</strong> bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å<strong>til</strong>godese:1. framtidige generasjoners behov.2. landbruksnæringen.3. behovet for utbyggingsgrunn.4. hensynet <strong>til</strong> miljøet, allmenne naturverninteresser <strong>og</strong> friluftsinteresser.5. hensynet <strong>til</strong> bosettingen(våre uthevingar).(forts. neste side) %1 Lov om jord, lov 1995-05-12-232 Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv., LOV 2003-11-28 nr 986

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!