Navigare 2 - Sjøfartsdirektoratet

navig areSjøfartsdirektoratet / Norwegian Maritime Authority 2 / 201230NIS – 25 år for7)Fra norsk krise flagg til kontroll til sjøsi Bastø Fosen8Energisparing på dagsorden12Fritidsflåten må bli tryggere18Fiskerne skal trygt hjem

DEN NORSKE LOS 7Svalbard og JanMayen (2011)tredje utgaveSelges hosvåre forhandlereSVALBARD og JAN MAYENVeiviseren for allesom ferdes på sjøen!Bindet består av i alt 378 sider med bl.a. seilingsbeskrivelser, opplysningerom havner, anløpssteder og ankerplasser. 25 kartskisser i stor målestokk.En mengde bilder, de fleste flyfoto. Foruten seilingsbeskrivelsene inneholderboken informasjon om:• Svalbards historie• Sjømåling og kvalitet på sjøkart• Statlig administrasjon• Informasjon til besøkende• Sjøgrenser, delelinjer og soner• Havne- og farvannslov og sjøtrafikkforskrifter• Beredskap mot forurensning• Fiskeri• Navigering i is• Tidevann og strømforhold• Verneområder• Plante- og dyreliv• Geologi• Værtjeneste med klimastatistikker• Farvannets oppmerking• Samband og kommunikasjon• Detaljert distansetabellBind 7 er tidligere utgitt i 1988 og 1990.Denne utgaven er et samarbeid mellomStatens kartverk Sjø og Norsk polarinstitutt.Boken har norsk tekst, og det er planlagten engelsk utgave.For mer informasjon www.sjokart.no

InnholdInnhold4 Leiar: Tryggare fritidsflåte8 DOF – energisparing på dagsorden12 Klare forslag for tryggere fritidsflåte16 Kampanjer for færre ulykker18 «Trygt hjem» – ny sikkerhetsfilm om fiskeryrket20 BarentsWatch – ny statlig nettportal22 For stor tillit til automatiserte systemer24 Vanntette skott – en sikkerhetsrisiko27 Nye elektroniske tjenester fra Sjøfartsdirektoratet28 North Sea Network møttes i Haugesund30 NIS – 25 år for norsk flagg til sjøs36 Politifolk skaffer seg kompetanse38 Lovar ferjekontrollar i sommar39 Torbjørn Havnerås ny avdelingsdirektør i Sjøfartsdirektoratet40 Sjøsikkerhetskonferansen 201241 Bekymret for RIB-sikkerhet42 Helseattesten til sjøfolk46 BI-konferansen om flyttbare innretninger48 Fokus på ungdom og ledelse52 Nordsjøcupen 201258 Først ute med «Trening Om Bord»60 Film Service for Seafarers64 Film fremmer trivselNav igar e 2 - 2012 | 3

Olav AkselsenSjøfartsdirektørVaagefoto.noTryggare fritidsflåteSjøfartsdirektoratet sine oppgåver har tradisjonelt vore knytt til den kommersielleflåten. Slik er det framleis. Men i seinare tid har me også hatt fokus på fritidsflåten.Talet på ulykker med dødeleg utfall er i snitt faktiskdobbelt så høgt for fritidsflåten som for den kommersielleflåten. Det er difor naturleg at eit direktorat som harsjøtryggleik som fokus også har oppgåver retta motfritidsflåten.Skipssikkerhetslova slår fast at det er reiar som eransvarleg for liv, helse og materielle verdiar og for at lovarog reglar vert følgt. Sjøfartsdirektoratet si oppgåve er åpåverka aktørane slik at dei tek dette ansvaret. Det gjerme mellom anna gjennom tilsyn, formidling av data oggjennom ulike former for haldningsskapande arbeid.I fjor haust vart eg beden om å leia eit utval som skullesjå på tiltak for å få ned talet på ulykker i samband med brukav fritidsbåt. Rapporten frå utvalet vart presentert for korttid sidan og er på mange måtar inspirert av Skipssikkerhetslovasin filosofi om at det er utøvaren som er ansvarleg foraktiviteten. Skal talet på ulykker ned, må fritidsbåtbrukararendra åtferd. Haldningar til sikker båtbruk må bli betre.Utvalet slår difor fast at fortsatt og auka haldningsskapandearbeid er det viktigaste tiltaket for å få ned talet på ulykker.Vidare er det viktig at kunnskapsnivået til båtbrukaranevert betre. Auka kunnskap kan også påverka haldningar og4 | Nav igar e 2 - 2012

Det viktig at kunnskapsnivået til båtbrukarane vert betre. Auka kunnskap kan også påverka haldningar og handlingar, skriv Akselsen. FOTO : REDN ING SSELSKAPEThandlingar. Lovar og reglar har lite for segom dei ikkje vert respektert eller kontrollert.Utvalet vil difor ha meir kontroll og føreslårat UP får ansvaret for kontroll på sjøen slikdei har på landevegen. Synleg politi har førebyggandeeffekt både på land og sjø.Det er vidare viktig at lovverket erkonsekvent og støttar opp om bodskapen idet førebyggande arbeidet. Når ein i dethaldningsskapande arbeidet jobbar for atalkohol og føring av båt ikkje høyrer saman,bør lovverket støtta opp om denne bodskapen.Utvalet ber difor Regjeringa vurdera åskjerpa promillegrensa.Nordmenn er blitt flinkare til å ta på segvest eller anna flyteutstyr når dei er i opnebåtar. Nærare 80 prosent brukar slikt utstyr,ifølgje spørjeundersøkingar. Når ein ser påstatistikken over omkomne ser ein at langtdei fleste av desse ikkje brukte flyteutstyr. Åfå fleire til å bruka slikt utstyr er kanskje detenkelttiltaket som kan redda flest liv. Regjeringabør difor vurdera å innføra påbod ombruk av flyteustyr i opne båtar undervegs.Stadig fleire fritidsbåtar har stortfartspotensiale. Også på sjøen aukar farenved aukande fart. Sjansen for at ulykkerskal skje aukar. Det same gjer konsekvensenved eventuelle ulykker. Utvalet føreslårdifor at det vert sett 18 års grense og innførteige sertifikat for dei aller raskastebåtane.Skal ein kunna førebygga ulykker må einha kunnskap om kvifor ulykkene skjer.Utvalet vil difor ha betre undersøking avulykker med fritidsbåt. Politiet må bli betrepå å rapportera det dei finn når ulykker vertetterforska. Det bør i tillegg opprettast ei eigaundersøkingsgruppe som ser nærare på slikeulykker.I den kommersielle flåten ser me atfokus på, og systematisk arbeid medtryggleik har ført til sikrare skip ogfærre alvorlege ulykker. Same utviklingkan me få for fritidsflåten dersom detvert jobba like systematisk her. Ei oppfølgingav forslaga til utvalet vil vera eingod start.Nav igar e 2 - 2012 | 5

Safer pleasure craftsThe Ship Safety and Security Act maintains that the shipowner is responsible for life, health andmaterial values, and for ensuring that rules and regulations are complied with. The responsibilityof the Norwegian Maritime Authority is to inspire the shipowners to take responsibility, mainlythrough inspections, distribution of data and through various work to change attitudes.The responsibilities of the NorwegianMaritime Authority have traditionallybeen associatied with the commercialfleet. This is still the case.However, lately we have also hadmore focus on the fleet of pleasurecrafts. The number of fatal accidentsinvolving pleasure crafts has in average,actually been double the numberfor the commercial fleet. It istherefore natural that the NMA,whose focus is on safety at sea, alsohas activities directed at the fleet ofpleasure crafts.In the autumn last year, I wasasked to lead a committee set up tolook at measures to reduce the numberof accidents in connection withthe use of pleasure crafts. Thecommittee’s report was presentedonly a short time ago and it is inmany ways inspired by the philosophyof the Ship Safety and SecurityAct, that it is the executor who isresponsible for the activity. In orderto reduce the number of accidents,the conduct of the pleasure craftusers must change. Attitudes towardssafe boating must improve. The committeetherefore concludes thatcontinued and increased work effortto change attitudes is the mostimportant measure in order to reducethe number of accidents.Furthermore, it is important thatthe knowledge level of boat users isimproved. More knowledge may alsoinfluence attitudes and actions. Rulesand regulations are futile if they arenot respected or checked. The committeewould therefore like to seemore checks at sea and suggests thatUP (the Norwegian Central MobilePolice Force) is given the responsibilityfor checks at sea, as they have onthe roads. Visible police has preventiveeffect both on land and at sea.It is also important that theregulations are consistant and supportiveof the message conveyedthrough the work to change attitudes.When one tries to changeattitudes towards the fact that alcoholand driving a boat does notbelong together, the regulationsshould back up this message. Thecommittee therefore asks theGovernment to reconsider the legalblood-alcohol limit.F oto: Re dn ing sselskapetNorwegians have become better atputting on a life-jacket or other floatingdevice when they are in openboats. According to surveys, close to80 percent use such devices. Whenone looks at the statistics of fatalities,one will see that most of them did notuse a floating device. Getting morepeople to use such devices may thusbe the single measure which can savemost lives. The Government shouldtherefore consider making it mandatoryto use a floating device in anopen boat on its way.An increasingly high number ofpleasure crafts have a great potentialfor speed. Also at sea, the dangerincreases with the speed. The accidentrisk increases. The consequences of anaccident are also greater. The committeetherefore suggests that thereshould be an 18 year age limit and aspecial certificate for the fastest boats.In order to prevent accidents, onemust have knowledge about why accidentshappen. The committeewould therefore like to see an improvedinvestigation of accidents involvingpleasure crafts. The police mustget better at reporting the facts of anaccident under police investigation.In addition, a separate investigationgroup should be formed to look atthese accidents more closely.In the commercial fleet, a focuson and more systematic work forsafey has resulted in safer ships andfewer serious accidents. The samedevelopment can be achieved for thefleet of pleasure crafts if the work isequally systematic. A follow-up ofthis committee’s suggestions wouldbe a good start.6 | Nav igar e 2 - 2012

HANDLETHECOMPLEXITYOFRISKSwift and dramatic changes in business conditions, stricterregulations, intense public scrutiny: managing risk has neverbeen so critical – and more complex.Since 1864, DNV has built a global capacity to help our clients identify, assess and manage risk– whether they are designing and building a new cruise ship to operating a fleet of gas tankers.We can help you handle the complexity of risk and safely improve your business performanceClassification • Strategy and change • People, competence and the environment • Verification • Technology and innovation• Operational excellence • Petroleum serviceswww.dnv.com

Energisparing og miljø på dagsorden:DOF-flåten skal bli mer energiMiljøkomiteen (MEPC) tilFNs maritime organisasjonIMO vedtok i fjor bindendeindekser for energibrukpå skip, med virkning fra1. januar 2013. Det fikkAustevoll-rederiet DOFtil å sette i gang med eteffektiviseringsprosjekt delenge hadde hatt i tankene.Bjarte Amblefungerende redaktørNavigareSjøfartsdirektoratet– Vi ville gjort detteuansett, men IMO-vedtaketfikk oss til å gå igang litt tidligere, sierBård Jarle Borren, QAManager i DOF ManagementAS, med hovedkontorpå Storebø iAustevoll.Borren leder prosjektet som skal resulterei skreddersydde SEEMP-dokumenterfor hvert av vel 70 skipene i DOF Gruppen,som opererer på verdensbasis. Etdokument som beskriver skipets SEEMP(Ship Energy Efficiency ManagementPlan) vil fra 1.1.2013 være nødvendig forå få sertifikatet som IMOs miljøkomitéhar innført.DOF-flåten fordeler seg omtrent liktover tre forskjellige segmenter: PSV(Platform Supply Vessel), AHTS(Anchor Handling Tug Supply Vessels)og CSV (Construction Support Vessels/Subsea Vessels).SØKTE HJELP– Vi søkte hjelp hos DNV (Det NorskeVeritas), som allerede var i gang medlignende prosjekter, og bestemte oss for ålage pilotprosjekter på tre representative8 | Nav igar e 2 - 2012

effektivPROSJEKT: Her er noen av deltakerne i prosjektgruppen: Fra venstre prosjektleder Bård Jarle Borren, VesselManager Øyvind Sivertsen, Bjørn Berger og Andrew Junge fra DNV og Fleet Manager Jarle Hillestad. I forgrunnenSEEMP-dokumentene som er klargjort for tre skip, ett fra hver av rederiets tre fartøygrupper. FOTO : BJARTE AMBLENav igar e 2 - 2012 | 9

skip, ett fra hvert av de tre fartøytypenevi opererer, forteller Borren.Bjørn Berger og Andrew Junge fraDNV har vært aktivt med i prosjektet,som i slutten av april kunne presentereSEEMP-dokumentene for de tre skipeneSkandi Flora (PSV), Skandi Vega(AHTS) og Skandi Acergy (CSV/MPSV).– Kravet fra IMO er å ha selveSEEMP-dokumentet, men DOF hargått lenger i sitt prosjekt, sier BjørnBerger.SKEPSIS I STARTENDet startet med innsamling av relevantinformasjon fra de tre skipene – manualer,prosedyrer, driftsprofiler og lignende.Deretter sendte DNV spørreskjema tilkaptein og maskinsjef på båtene, før det ifebruar ble arrangert en workshop med desamme deltakerne.– Hvordan ble prosjektet tatt imotav de ansatte?– Før workshopen var noen avmannskapene lite motivert til å gå igang med dette, men det hyggelige er atde samme folkene ble veldig ivrige i etterkant.Vi inviterte mannskapene til åforeslå ting som kan gi innsparing idrivstofforbruk og utslipp. Til slutt sattvi igjen med en liste på 47 mulige tiltak,sier Borren fornøyd.Denne listen ble senere redusert tilseks tiltak vi skulle gå i gang med, og itillegg 8-10 tiltak som rederiet skal se påved neste oppdatering av prosjektet.– Vi snakker her om et «levendedokument», som rederiet kan utviklevidere. Sparetiltak kan bli fjernet fralisten, eller det kan tilføres nye tiltak,sier Bjørn Berger.EKSEMPLERPolering av propeller, rengjøring av skrog,bedre planlegging av seilas fra base til feltet,antall motorer i drift. Dette er noen avområdene som det er enighet om vil kunnespare både drivstoff og derav utslipp til luft.Vessel Manager Øyvind Sivertsen fortellerom målinger som ble gjort før og etterat propellene på Skandi Flora ble polert.– Under ellers like forhold målte viFORNØYD: Vi inviterte mannskapene til å foreslå ting som kan gi innsparing i drivstofforbruk og utslipp.Til slutt satt vi igjen med en liste på 47 mulige tiltak. Disse ble så redusert til seks satsingsområder,sier prosjektleder Bård Jarle Borren fornøyd. FOTO : BJARTE AMBLEfuelforbruket før og etter poleringen.Resultatet ble 3,5 – 4 prosent besparelse,opplyser Sivertsen.Når det gjelder tall på mulige innsparingpå samtlige vel 70 skip, er dettevanskelig å tallfeste. Men Fleet ManagerJarle Hillestad antar at ca. ti prosentbesparelse må være mulig med de tiltakenesom nå kan bli satt i verk.SETTES UT I LIVETMed de tre ferdige SEEMP-dokumenteneer grunnlaget lagt. Nå skal det lages tilsvarendeskreddersydde dokumenter forsamtlige skip i flåten.– Mannskapene på de tre fartøyenesom allerede har fått utarbeidet sineeffektiviseringsplaner blir våre ambassadørernår vi skal trekke samtlige skipmed i prosessen, sier Hillestad. Hansier det vil være naturlig å presentereprosjektet for de øvrige skipene på våroffiserskonferanse til høsten.Stadig flere av rederiets kunder viserogså interesse for at skipene de benytterdrives etter energiøkonomiske prinsipper.Kundene vil derfor bli invitert til enGRUNNLAGET: Med ferdig SEEMP-dokumentfor Skandi Acergy og to andre skip er grunnlagetlagt. Nå skal det lages tilsvarende skreddersyddedokumenter for samtlige skip i flåten. FOTO : DOFgjennomgang av prosjektet før det settesut i livet.– Men vi er fremfor alt avhengigav at mannskapene bidrar til å fådette gjennomført. Vi må derfor væreveldig konkrete, så ikke hele oppleggetframstår «ullent». Derfor må planenpresenteres på en måte som er forståelig,sier Jarle Hillestad og Bård JarleBorren.10 | Nav igar e 2 - 2012

NYHETER FRA FAGBOKFORLAGETSjøfartsdirektoratetREGLER FOR PASSASJER- OG LASTESKIP MV. 2012BOK OG CD-ROMAage Thor FalkangerMARITIME CASUALTIESAND INTERVENTION- COASTAL STATE MEASURES WHENCASUALTIES POSE THE THREAT OF POLLUTIONHer finner du det gjeldenderegelverket for skipsnæringen.Denne utgaven er ajourført medlov- og forskriftsendringer pr. 1.1.2012.Den engelske oversettelsen; Excerptsfrom the Norwegian Passenger andCargo Ship Legislation, etc. 2012vil bli utgitt i september.Skip som utsettes for sjøulykker,kan representere betydeligforurensningsfarer for nærliggendekyststater. Som utgangspunkt vilslike skip etter folkeretten væreunderlagt flaggstatens jurisdiksjon,men det finnes unntak. I bokendrøftes hvilke muligheterfolkeretten gir for kyststater til ågripe inn for å beskytte seg mottrusselen om forurensning.ISBN 978-82-450-1325-2 | Bok og CD-rom: Kr 610,—Kun bok: Kr 505,— | Kun CD-rom: Kr 205,—Prisene er eksklusive mva., porto og ekspedisjon.ISBN 978-82-450-1085-5 | Kr 388,— | 242 siderwww.fagbokforlaget.no e-post: ordre@fagbokforlaget.no ordretelefon: 55 38 88 38Spennende stillinger for personer medMaritim bakgrunnSjøfartsdirektoratet er en statlig virksomhet med tilsynsansvar fornorskregistrerte fartøy og utenlandske fartøy som anløper norskehavner. Sjøfartsdirektoratets overordnede mål er å bidra til at Norgeskal være en attraktiv flaggstat med høy sikkerhet for liv, helse, miljøog materielle verdier. Hovedkontoret ligger i Haugesund og fra 2012 erSkipsregistrene i Bergen en avdeling i Sjøfartsdirektoratet. I tillegg harvi 17 stasjoner langs norskekysten. Det er tilsammen ca. 330 ansatte iSjøfartsdirektoratet.www.sdir.noNav iga r e 2 - 2012 | 11

Klare forslag fra arbeidsgruppe:Ønsker UP på sjøen og bedreUP på sjøen, skjerpet regelverk og økt satsing på holdningsskapende arbeider blant tiltakene som foreslås vurdert for å redusere fritidsbåtulykker.Bjarte Amblefungerende redaktørNavigareSjøfartsdirektoratetEn arbeidsgruppe, ledetav sjøfartsdirektørOlav Akselsen, har utredetsikkerhet vedbruk av fritidsbåt.Forslagene gruppenkom fram til, ble iapril overlevert statsrådeneTrond Giske og Lisbeth Berg-Hansen og er nå ute på høring.– Vi har fått en rekke positive tilbakemeldingerpå forslagene i rapporten.Det kan tyde på at mange tenker i sammebaner som oss, sier Akselsen.Han presiserer at hensikten medforslagene ikke er å ødelegge folks gledeved å være på sjøen, men å gjøre dennepositive fritidsaktiviteten tryggere foralle.En undersøkelse fra 2006 viser at ca.30 prosent av Norges befolkning over 15år, førte fritidsbåt minst en gang i året.Det tilsvarer ca. 1,13 millioner personer.– Dette tallet viser at båtliv er en av12 | Nav igar e 2 - 2012

holdningerHØRING: Nærings- og handelsminister Trond Giske, fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen ogsjøfartsdirektør Olav Akselsen ved overlevering av rapporten fra arbeidsgruppen. Rapporten er nå ute påhøring. FOTO : SJØF ART SDIREKTO RATETFORSLAG: Arbeidsgruppen foreslår blant annet atregjeringen vurderer påbud om bruk av flyteutstyr iåpne båter underveis. FOTO : REDN ING SSELSKAPETde store fritidsaktivitetene i Norge, konstatererAkselsen.RETT VEiHan refererer også tall som forteller at selvom antall fritidsbåter er blitt fordoblet,har antall dødsulykker de siste 50 årenesunket betraktelig, fra ca. 88 dødsfall påbegynnelsen av 70-tallet til gjennomsnittlig33 pr. år de siste ti årene.– Dette viser en helt klar positiv utvikling,som dessverre har stoppet opp. Jegtror at vi ved enkle grep kan få ulykkestalleneytterligere ned, og da er det først ogfremst båtførerne som kan gjøre noe meddet, sier Olav Akselsen.HOLDNINGERGruppen mener derfor at det viktigstetiltaket for å bedre sikkerheten er øktsatsing på holdningsskapende arbeid.– Vi kan nok ikke regulere oss bort fraat ulykker skjer. Skal ulykker med fritidsbåtreduseres, må kompetansen økes ogholdninger bedres, sier Akselsen, sommener at ordningen med båtførerbevis haren positiv effekt på dette området. Men,legger han til, det hjelper ikke med etpåbud om bruke vest hvis ikke folk tar denpå seg.UTRYKNINGSPOLITI PÅ SJØENSjøfartsdirektøren mener at et av de viktigstetiltakene som foreslås i rapporten,er å gi Utrykningspolitiet oppgaven medå kontrollere fritidsflåten.– Det er nå en gang slik at faren for åbli tatt påvirker våre holdninger. Det nytterikke bare med regler og restriksjoner.Å gi kontrolloppgaven til UP tror jeg økermuligheten for at det blir mer synlig politipå sjøen, sier Akselsen.Statistikk viser at 60 prosent av de somomkommer fra fritidsbåt ikke brukte redningsvest.Mange har for høy promille iblodet, og dessuten er høy hastighet ofteen medvirkende årsak til dødsulykker.Arbeidsgruppen foreslår at politikernevurderer en innskjerping på alle disse områdene.PÅ HØRING– Tiltakene som arbeidsgruppen foreslår,sendes nå på høring. Deretter må vi sehvilke tilbakemeldinger vi får og om detbør foretas eventuelle endringer i det gjeldenderegelverket, sa nærings- og handelsministerTrond Giske da han fikk overraktrapporten.Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen uttalte ved samme anledning atregjeringen er opptatt av at folk skalkunne ferdes trygt på sjøen.– Jeg ser derfor fram til å gå grundiggjennom rapportens anbefalinger. Formeg dreier dette seg om sikkerhet og trivseltil sjøs, men i ytterste konsekvens ogsåom å redde liv, sier fiskeri- og kystministerLisbeth Berg-Hansen.Foruten Sjøfartsdirektoratet har følgendeorganisasjoner deltatt i gruppen:Kongelig Norsk Båtforbund, Skjærgårdstjenesten,NORBOAT, Norges seilforbund,Politidirektoratet, Redningsselskapet,NHO Reiseliv, Vis Sjøvett ogKystverket.>>>Nav igar e 2 - 2012 | 13

ENKLE GREP: Jeg tror at vi ved enkle grep kan få ulykkestallene ytterligere ned, og da er det først ogfremst båtførerne som kan gjøre noe med det, sier Olav Akselsen. FOTO : REDN ING SSELSKAPETDette foreslår arbeidsgruppenFortsatt og økt satsing påholdningsskapende arbeidDette er det overordnede tiltaket somarbeidsgruppen foreslår. Gruppen pekerpå at noe av det holdningsskapende arbeidetmå samordnes bedre enn i dag, ogpeker på Sjøfartsdirektoratet som ensamordnende enhet. Kunnskapsnivåettil båtbrukerne må heves, da folks holdningeri stor grad er basert på hvilkenkunnskap de har. Det holdningsskapendearbeidet må ses i samspill med de andretiltakene som er omtalt i rapporten.Styrking av kontrollapparatetArbeidsgruppen mener det er behov forøkt kontrollvirksomhet og et mer synligpoliti på sjøen, og foreslår at Utrykningspolitiet(UP) får ansvar for dette.Kystvaktens innsats som kontrollorganpå sjøen må opprettholdes, og om muligøkes. Bøtesatsene ved overtredelser børheves.Båtførernes kompetanse måstyrkesGruppen foreslår at Sjøfartsdirektoratetgjennomgår pensum til båtførerprøven,for å øke fokus på områder som kanforebygge ulykker og fremme godt sjømannskap.De foreslår at regjeringenvurderer å innføre et eget høyhastighetssertifikat.Aldersgrensen for å føre dehurtigste båtene må settes til 18 år.Skjerping av gjeldende promillegrenseRegjeringen bør vurdere å skjerpedagens promillegrense på 0,8, menerflertallet i arbeidsgruppen. Grensen gjelderfor føring av motoriserte fritidsbåterunder 15 meter og seilbåter mellom 4,5og 15 meter. Gruppen mener dette kanforebygge ulykker på lengre sikt, ved atholdninger til å kombinere alkohol ogføring av båt forbedres.Påbud om bruk av flyteutstyrEt klart flertall i gruppen ber regjeringenvurdere å innføre et påbud om bruk avflyteutstyr i åpne fritidsbåter og kajakkerunderveis. I dag er kravet at fritidsbåter14 | Nav igar e 2 - 2012

HASTIGHET: Et eget høyhastighetssertifikat for hurtiggående båter er etav tiltakene som gruppen foreslår at regjeringen vurderer. Dessuten at detsettes en aldersgrense på 18 år for å føre de hurtigste båtene.foto: REDN ING SSELSKAPETFISKETURISTER: Arbeidsgruppen mener at de som leier ut båter til fisketuristermå bli mer bevisst på sine lovpålagte plikter. Gruppen anbefaler at Direktoratet forsamfunnssikkerhet og Sjøfartsdirektoratet jevnlig retter informasjonstiltak direktemot næringen. FOTO : REDN ING SSELSKAPETskal være utstyrt med flyteutstyr til alleom bord under seilas.FartsbegrensningerArbeidsgruppen ønsker et mest muligensartet fartsregelverk. De foreslår at detfastsettes en nasjonal fartsgrense i områderhvor konsekvensene av høy fart erspesielt store, uavhengig av hvor manbefinner seg i landet. I tillegg anbefalergruppen at det stilles ensartede krav tilhvilke fartsgrenser kommunene kan fastsettelokalt, og at kommunene opphevergamle og utdaterte fartsforskrifter.Tiltak rettet mot fisketuristerGruppen anbefaler at regjeringen vurdererå innføre krav om VHF med DSC ifritidsbåter som leies ut. Uansett menergruppen at det må være utstyr som tillaterautomatisk varsling om bord i utleiebåter.De mener at uleienæringen må bli merbevisst sine lovpålagte plikter, og anbefalerat Direktoratet for samfunnssikkerhetog Sjøfartsdirektoratet jevnlig retterinformasjonstiltak direkte mot næringen.Undersøkelse av ulykkerFakta om hvorfor ulykker skjer er oftemangelfullt. Arbeidsgruppen foreslår atpolitiets plikt til å rapportere om dødsulykkertil Sjøfartsdirektoratet formaliseresi lov eller forskrift. Det bør også etableresen ordning hvor Sjøfartsdirektorateteller andre rykker ut og undersøker demest alvorlige ulykkene grundigere enndet politiet gjør i dag.OmbordstigningsanordningerGruppen støtter det pågående arbeidetmed å endre gjeldende ISO-standard,slik at det blir stilt krav til at ikkepermanenteombordstigningsanordningerskal kunne nås av en person ivannet.Bedre merking av ledenArbeidsgruppen støtter Kystverkets arbeidmed separering av nyttetrafikk ogfritidsbåttrafikk, samt merking av egnefritidsbåtleder.Nav igar e 2 - 2012 | 15

KAMPANJER: I sommer skal det settesi verk informasjonstiltak rettet mot bådefisketuristene og de som leier ut båter tilturistene, opplyser Bjørn Reppe. Det blirogså kampanjer for bruk av flytevest.f oto: BenteAman du ssen16 | Nav igar e 2 - 2012

Foran båtsesongen:Kampanjer for færre ulykkerForan kommende båtsesong er det lagt opp til flere kampanjer for å redusereantall ulykker med fritidsfartøy. Fokus på bruk av flytevest er en av dem.Bjørn Reppe er underdirektør i underavdelingSjøvett og fritidsfartøy. Han forteller at det erflere kampanjer på gang i sommer.Lorna MannesDyrkolbotnKommunikasjonsrådgiverSjøfartsdirektoratetBRUK FLYTEVEST– Kampanjen for å få flest mulig til å ta på flytevesti åpne fritidsfartøy er nok den største kampanjeni sommer, målt i bruk av penger. Det erogså den kampanjen som vil nå ut til flest båtbrukere,sier han.Kampanjen går på det tredje året, og det ble laget en reklamefilmi fjor som ble vist på TV2.– Filmen er universell og tidløs, og den vil bli vist i reklametidpå samme tv-kanal i år som i fjor. Gjennom TV når vi ut tilden primære målgruppen, som er menn i alderen 35 år ogoppover, forteller han.Det planlegges også andre tiltak gjennom sommeren for å fåflest mulig til å påføre seg flytevest. Kampanjen kjøres i samarbeidmed flere, der Kystverket er en ny samarbeidspart i år.– Vi skal kjøre et felles budskap med Kystverket, og er i gangmed å utarbeide plakater som skal henges opp i havnene langskysten, sier Reppe.FISKETURISTER OMKOMMERSjøfartsdirektoratet anslår at omlagt ti prosent av de som omkommeri fritidsbåtulykker er turister. I år skal det derfor settesi verk informasjonstiltak rettet mot både turistene og de somleier ut båter til turistene. Sjøfartsdirektoratet har, i samarbeidmed DSB, Fiskeridirektoratet,NHO Reiseliv og InnovasjonNorge, utarbeidet en brosjyremed viktig informasjon til fisketurister.Denne er oversatt tilengelsk og til tysk og skal distribueresgjennom flere kanaler.– Vi ønsker å sette fokuspå hvor viktig det er å ha godesikkerhetsrutiner både hosutleier og hos leietaker, fortellerReppe, som mener atmange av turistene som kommertil Norge har liten erfaringog kjennskap til forholdenelangs vår kyst.GÄSTEINFORMATIONANGELSPORT UND SICHERHEITAUF DEM WASSER IN NORWEGENHerausgegeben vom Seefahrts direktorat,Fischereidirektorat, Zentralamt fürNotfallplanung und Zivilschutz, demTouristikverband NHO Reiseliv und derStiftung Innovasjon NorgeFISKETURISTER: Brosjyren somer rettet mot tyske fisketurister setterfokus på sikkerhet.Brosjyren vil også inneholde informasjon om regler for fiske.For at fisketuristen skal bli påminnet de viktigste punktene ibrosjyren, er det laget et klistremerke med informasjon om blantannet vestbruk og viktige telefonnummer. Tanken er at utleierfester klistremerket godt synlig i utleiebåten.BÅTFØRERPRØVEN– Båtførerprøven vil fortsatt være en viktig del av arbeidet medå øke sikkerheten hos de som ferdes på sjøen i fritiden, sierReppe. Han mener det er viktig å ha fortsatt fokus på kompetansehevingog holdninger hos båtføreren.Båtførerprøven ble obligatorisk i 2010, men da for alle født1980 eller senere som skal føre båt over 8 meter eller med motorstørre enn 25 HK. Det planlegges å fortsette kampanjen med åmarkedsføre båtførerbeviset.– Sjøfartsdirektoratet oppfordrer likevel alle til å ta båtførerprøven.Økt kunnskap gir bedresjømannskap og gode holdningerpå sjøen, avslutter Bjørn Reppe.FILM: Også i sommer vil reklamefilmen for bruk av redningsvest bli vist påTV2. FOTO : IN CITU S f ilmsQR-kode til flytevestfilmen:Nav igar e 2 - 2012 | 17

HISTORIER: Filmen skildrer flere reelle ulykkeshendelser, der pårørende eller skadelidte selv forteller sine historier. Her et bilde fra opptakene. FOTO : AFT VNorges farligste yrke i fokus:Sikkerhetsfilm skal vekke fiskerneFiskeryrket karakteriseres som Norges farligste yrke. Filmen «Trygt hjem» er et av tiltakeneSjøfartsdirektoratet har satt i verk for å øke fiskernes bevissthet til egen sikkerhet.Dag Inge AarhusKommunikasjonsrådgiverSjøfartsdirektoratetFilmen ble lansert i Tromsø i sluttenav mars, med fiskeri- og kystministerLisbeth Berg-Hansen tilstede.– Mange ulykker har gjort fiskeryrkettil et av Norges farligsteyrker. Alt for mange fiskere omkommereller blir skadet på jobb.Sikkerhetsfilmen «Trygt hjem» er etav mange tiltak som skal være medpå å gjøre noe med ulykkesstatistikkenfor fiskeryrket, sa fiskeri- ogkystminister Lisbeth Berg-Hansen,da filmen ble vist for første gangmed både riksdekkende og regionalemedia til stede.I perioden 1990 til 2010 var dethele 275 dødsulykker i fiskeflåten,noe som gir et gjennomsnitt på 13årlig. De siste årene har antall ulykkervist en nedadgående trend: I2011 viser statistikken seks dødsfallog 76 skadede, deriblant 60 skadersom resulterte i lengre sykefravær18 | Nav igar e 2 - 2012

LANSERTE: Filmskaper Svein Morten Hagen (i midten) sammen med to av deltakerne i prosjektet,Hilde Stange og Yngve Folven Bergesen fra Sjøfartsdirektoratet. FOTO : BJARTE AMBLEblant yrkesfiskerne, ifølge Sjøfartsdirektoratetstall.VIKTIG FOKUS– Det er viktig at vi holder fokus på sikkerheteni fiskeryrket. Vi håper at filmenskal bidra til at sikkerhetstenking får etenda bedre fotfeste i en så viktig næringsom fiskerinæringen er, sier sjøfartsdirektørOlav Akselsen om hensikten medfilmen.Sjøfartsdirektoratet har satt i verkflere tiltak for å bidra til økt sikkerhetsfokusi fiskeflåten, både i form av tilsynskampanjer,portalen «yrkesfisker.no» ogmålrettede informasjonskampanjer. Sikkerhetsfilmen«Trygt hjem» er ett av deforebyggende tiltakene som direktoratethar stor tro på.– Målet er at alle fiskere skal kommeseg trygt hjem, sier sjøfartsdirektør OlavAkselsen.HISTORIERFilmen er produsert av selskapet AFTV(Absolutt Film og TV-produksjon) vedSvein Morten Hagen, som sammen medunderdirektør Yngve Folven Bergesen ogseniorrådgiver Hilde Stange i Sjøfartsdirektoratethar drevet prosjektet fram, tilden ble presentert i Tromsø i slutten avmars. Underdirektør Torbjørn Husby harvært leder av filmgruppen.Filmen skildrer flere reelle ulykkeshendelser,der pårørende eller skadelidteselv forteller sine historier. Rekonstruksjonav hendelsen og reelle opptak franødmeldinger og redningsaksjoner gir ensterk skildring av hendelsene.Samarbeidet med andre statlige etater,fiskeriorganisasjoner, forsikringsselskaperog andre har vært viktig for å sikre at filmennår fram til målgruppen – yrkesfiskerne.PROSJEKTETDet var i en arbeidsgruppe som har jobbetmed HMS-tiltak i fiskeflåten at ideen omet filmprosjekt dukket opp. Her var detforuten Sjøfartsdirektoratet, representanterfra Norges Fiskarlag, Norsk Sjømannsforbund,Norges Kystfiskarlag, SINTEF,Bud og Hustad forsikring og CEFOR(nordiske forsikringsselskapers paraplyorganisasjon).Prosjektet startet våren 2011, og alleparter i arbeidsgruppen har bidratt tilinnholdet i filmen, opplyser Bergesen ogStange, som roser produsentfirmaet fordet ferdige produktet.STOR ETTERSPØRSELHovedfilmen «Trygt hjem» er på 25 minutter,mens det i tillegg er laget seksspesialsekvenser med følgende temaer:stabilitet, rapportering av ulykker, sikkerhetsstyringssystem,risikovurdering.verneombud og sikkerhetsopplæring.Hver av disse sekvensene er på ca. femminutter. Og dessuten – filmene er gratis.De første 2.000 eksemplarene avhovedfilmen ble revet bort av fiskere,fiskeriorganisasjoner, maritime utdanningsinstitusjoner,Redningsselskapet ogforsikringsselskaper. Et nytt opplag på2.000 måtte raskt settes i produksjon.I tillegg er filmene tilgjengelig på nettstedetyrkesfisker.no.– Vi er positivt overrasket over dengode responsen på filmen, og håper atrederiene vil bruke den aktivt i sittHMS-arbeid og opplæring av verneombud,sier Yngve Folven Bergesen ogHilde Stange.Nav igar e 2 - 2012 | 19

LEDER: Hele 27 statlige etater og forskningsinstitusjonerer offisielle partnere i prosjektet, som har vært ledet avFrode Kjersem i Kystverket.FOTO: KURT JACOBSEN, FRAMSENTERETNy statlig nettportal snart klar:Tar pulsen på kyst- oghavområdeneBarentsWatch-portalen går på lufta i sommer. Nettstedet vil gi deg unik oversiktover kunnskap og aktiviteter ved å ta pulsen på kyst- og havområdene våre.Gro KibsgaardSeniorrådgiverKystverketBarentsWatch skal bli et helhetlig overvåkings- oginformasjonssystem, og er en viktig del av regjeringensnordområdestrategi. Systemet skal sikre en mereffektiv overvåking og forvaltning, og på den måtenstøtte opp under det ansvaret Norge har for kyst- oghavområdene.Regjeringen har gitt Kystverket i oppdrag å ledeutviklingen av BarentsWatch. Systemet skal gjørerelevant informasjon og tjenester om kyst- og havområdenelettere tilgjengelig for myndigheter, beslutningstakereog allmenne brukere. BarentsWatch vilogså kunne sikre bedre utveksling av informasjonmellom sentrale aktører.ENORMT DEKNINGSOMRÅDEBarentsWatch skal dekke et geografisk område somstrekker seg fra Danmark i sør, Grønland i vest,Nordpolen i nord og Novaja Semlja i øst. Vi snakkerom et dekningsområde i en utvidet forstand:– Nordområdene er ikke et område som kandefineres strengt geografisk. Nordområdene er etpolitisk konsept – et nytt sentrum for verdiskaping,kunnskap og kompetanse, sa utenriksminister JonasGahr Støre under Haugesundkonferansen i februar iår.FOR ALLEBarentsWatch skal bli en nettportal for alle som harinteresse for kyst- og havområdene. Portalen vil gjennomdynamiske karttjenester, sanntidsinformasjon,og tradisjonelt informasjonsmateriale tilby en unikkunnskapsoversikt over fem store temaområder.20 | Nav igar e 2 - 2012

PARTER: Illustrasjonen viser eksempler på deltakende parter som gjør sin informasjon tilgjengelig,og til gjenstand for videre utvikling i BarentsWatch-portalen.SNEAK PEEK. Her et lite glimt av hvordan dennye portalen kommer til å se ut.Portalen vil gi enklere tilgang til offentlige databaser og nettjenester,og gi mulighet til å kombinere kvalitetssikret informasjonfra ulike offentlige kilder og kartdata på nye måter.TAR PULSENBarentsWatch vil gjennom sitt stofftilfang ta pulsen på kyst- oghavområdene. Portalen vil tilby øyeblikksbilder og -målinger.Blant annet vil man på sikt gjøre tilgjengelig sanntidsinformasjonfra automatisk identifikasjonssystem av skip (AIS).Nettstedet gir deg også historiske data i form av statistikk ogmålinger over tid. Tilgang til verktøy og databaser gir mulighettil individuelle kombinasjoner av informasjon, og gir den profesjonellebrukeren anledning til å anvende materialet også i egnefagsystemer.BarentsWatch vil i tillegg gjøre tilgjengelig artikler, rapporterog annet materiale fra et stort antall pålitelige kilder.BREDT PERSPEKTIVFra oktober 2010 har prosjektet vært ledet av Frode Kjersem iKystverket. Hele 27 statlige etater og forskningsinstitusjoner eroffisielle partnere i prosjektet – alle tunge aktører innen sine felt.Sjøfartsdirektoratet er blant disse. Partnerne påvirker innhold ogfunksjonalitet, og leverer innhold og data fra sine respektivesystemer.– Stofftilfanget er enormt, og hver partner sitter med solidkompetanse og innsikt i hver sine felt. Parret med det nyesteinnen teknologi er det store muligheter for nye og spennendetjenester på tvers av fag og etater, sier prosjektleder Kjersem.Et særtrekk ved BarentsWatch er det brede perspektivet.Portalen dekker hele fem store temaområder og har tilgang tildata fra 27 statlige etater og forskningsinstitusjoner:• klima og miljø• sjøtransport• havets ressurser• havrett og myndighetsutøvelse• olje- og gass– I dag er kunnskapen og informasjonen om disse temaområdenespredt på et stort antall kilder. Ved å samle data fra alledisse sentrale aktørene, vil vi kunne få en helt ny oversikt overkunnskapen og aktivitetene i hele dette enorme geografiskeområdet. Dette er noe av det som er med på å gjøre Barents-Watch unikt, sier Kjersem.UTVIKLES TRINNVISBarentsWatch utvikles i flere trinn. I de første fasene etableresdet en åpen informasjonsportal for havområdene. Parallelt medgradvis utvikling av tjenester i det åpne systemet, arbeides detmed utviklingen av et lukket, operativt system. Det lukkedesystemet skal utvikle systemer for informasjonsutveksling, slik atoffentlige myndigheter med maritimt, operativt ansvar kan få etbedre og mer helhetlig situasjonsbilde for effektiv operasjonellinnsats.Den første versjonen av BarentsWatch vil være basert på datafra fem statlige etater og inneholder et begrenset utvalg informasjonstjenesterfor allmennheten, samt noen adgangsbegrensedetjenester. Antallet tjenester vil øke gradvis, og på sikt vil alle 27partnere levere data til portalen.Nye TJENESTER ved lanseringVed lansering i sommer vil BarentsWatch tilby tjenester og informasjonknyttet til temaene ”Polarvær og istjenester”, ”Marinebestander og menneskelig aktivitet” og en nasjonal ”Havneportal”.Flere tjenester vil lanseres trinnvis etter lansering. Det arbeidesogså med utvikling av en lukket/adgangsbegrenset del avsystemet, for effektiv operasjonellinnsats – tiltenktetater med operativt ansvarinnen dekningsområdet.Nytt om BarentsWatchprosjektet:www.barentswatch.blogspot.comOMRÅDE: BarentsWatch skaldekke et geografisk område somstrekker seg fra Danmark i sør,Grønland i vest, Nordpolen i nordog Novaja Semlja i øst.Nav igar e 2 - 2012 | 21

Årsak til ulykker:For stor tillit tilautomatiserte systemerSjøfartsdirektoratet har gjennom tilsyn med ulykker registrertproblemstillinger relatert til automatiserte systemer og prosesserom bord. Selv om automatisering er et hjelpemiddel for å kontrollerekomplekse prosesser, kan det i noen tilfeller også bidra til ulykker.Roar AamodtSenioringeniørAvd. for strategisksikkerhetSjøfartsdirektoratetUndersøkelsene viser at det tas for lite hensyn tilopplæring, kompetanse og den menneskelige faktori integrasjon av nye systemer. Resultatet er ofte manglendesystemforståelse, passivisering og redusertsituasjonsbevissthet.21 KONTAKTSKADERI perioden 2005–2011 er det registrert 21 kontaktskadermellom offshore hjelpefartøy og installasjoner.I flere av disse hendelsene er det identifisert medvirkendeårsaker som feilbetjening av maskinerisystemerog posisjoneringsautomasjon, komplekse tekniskesvikter i automatiserte kontrollsystemer, uoppmerksomhetog manglende situasjonsbevissthet.RAPPORT FRA MCADen britiske kystvakten MCA (Maritime and CoastguardAgency) ga i 2007 ut en rapport om resultatetav en forskningsstudie på hvordan man kan reduseremenneskelige feil i relasjon til automatiserte systemer.Rapporten peker på noen sentrale problemstillinger,men kommer også med konkrete forslag om tiltak,både til rederiledelsen, ledelsen om bord og øvrigemannskaper.(Rapporten er tidligere beskrevet i Navigare1-2007, av Anna Kari Rasmussen ved avdeling forStrategisk sikkerhet, Sjøfartsdirektoratet). Problemstillingenesom beskrives er like aktuelle i 2012, oger berettiget et nytt fokus. Sjøfartsdirektoratet ønskerderfor å viderebringe denne informasjonen, da gjennomgangav ulykker ved norske skip viser at det erhøyst nødvendig.IDENTIFISERTE PROBLEMSTILLINGERRapporten peker på at mannskapet om bord noenganger har for stor tillit til de automatiserte prosesseneom bord. Man tror at systemet alltid vil taklefeiltilstander på en trygg måte, noe som kan føre tilen falsk trygghet. Man stoler for mye på informasjonensom presenteres og dobbelsjekker sjeldent dataopp mot andre informasjonskilder eller observasjoner.Det er ofte en mangelfull systemforståelse. Manforstår ikke funksjonene systemene har og hvilkemangler de kan ha. Utformingen av betjeningspaneler ikke alltid optimale og grensesnittet mellom menneskeog maskin kan virke forvirrende.Det rapporteres gjerne at det er for mange alarmer,lyder og lys som ikke skiller mellom viktige oguviktige feiltilstander. Systemene kan også være såkomplekse at det ved en feiltilstand ikke er åpenbarthvordan man skal gjenopprette en normalsituasjon.Manglende vedlikehold eller kalibreringsfeil kanlede til alvorlige feiltilstander, og det kan herske tvilom hvordan systemet er designet for å håndtere feiltilstander.Inkonsekvent utforming av displayer ogmenyer vanskeliggjør betjeningen, spesielt i krisesituasjonerda det er mange sanseinntrykk og myeinformasjon man må forholde seg til.Kompetansen til operatøren er ikke tilstrekkelig.Det foreligger mangelfull utdanning innenfor området,mangelfull opplæring og for lite øving.Rapporten fra MCA konkluderer med flere forslagom tiltak.FORSLAG TIL REDERILEDELSENBruk operatørene om bord aktivt når systemkraveneutvikles i forbindelse med innkjøp og installasjon.Ikke anta at leverandøren eller verftet alltid tar hensyntil optimale forhold for brukerne.Still strenge krav til leverandører av ”hyllevarer”om integrasjon og hensyn til den menneskelige fak-22 | Nav igar e 2 - 2012

OFFSHORE: I perioden 2005–2011 er det registrert 21 kontaktskader mellom offshore hjelpefartøy og installasjoner. ILLU ST RASJON SFOTO : SCAN PIXtor. Bruk erfaring fra tidligere ulykker, rapporterte misforståelserog forvirringer når kravene settes.Legg til rette for heving av kompetansen innenforautomasjon, gi grundig opplæring i nye systemer ogplanlegg med tid til øving i manuell kjøring av fartøyetog skipstekniske systemer.Rederier bør ikke basere seg på at automatiseringerstatter mannskap. Vurder antallet og kompetansen tilmannskapet i forhold til å operere fartøyet i de tilfellerman kan få alvorlige automasjonsfeil.FORSLAG TIL SKIPSLEDELSENOppmuntre øvrige mannskaper til å øve på manuellkjøring av fartøyet og manuell styring av skipstekniskeprosesser i maskinen.Oppfordre mannskapet til å dele med andre tilegnetforståelse for enkelte systemfunksjoner.Bygg opp et akseptert miljø for å kunne stille spørsmålom hensikt og virkemåte til et system og aktivtforhindre mangelfull kommunikasjon mellom dekk ogmaskin. Oppmuntre til rapportering av feiltilstander,misforståelser og tilfeller av forvirring.Sørg for at mannskapet kan verifisere digital informasjonmed mekaniske opplysninger, observasjoner ogforventet resultat. Sørg for at mannskapene om bord erkjent med hvorfor, hvilke og når nødfunksjoner til automatisertesystemer er tilgjengelige.FORSLAG TIL ØVRIGE MANNSKAPERIkke anta funksjoner og virkemåte til et automatisertkontrollsystem. Oppsøk informasjon og kunnskap for åoppnå eller bekrefte forståelse.Bruk tid som er tilgjengelig til å operere utstyr ogsystemer manuelt. Undersøk hva og hvor man kanverifisere data og hente informasjon fra alternativekilder.Si ifra om bekymringer eller dårlige erfaringer medbruk av systemene, sørg for at misforståelser og opplevelseav forvirring kommer frem til ledelsen.Diskuter systemenes muligheter og begrensningermed andre mannskaper. Etterspør trening, kurs og kompetanseder du finner det nødvendig.Vær bevisst på at automatiserte systemer er sårbareog kan feile, tenk igjennom forskjellige scenarioer somkan oppstå og hvordan du da bør handle.Rapporten er i sin helhet tilgjengelig her:www.dft.gov.uk/mca/min261.pdfNav igar e 2 - 2012 | 23

Søkelys på vanntette skott:Kan være en sikkerhetsrisikoVanntette skott har vært enessensiell del av skipsdesignsiden Titanic ble bygget.Når det i disse dager blirmarkert at det er 100 årsiden Titanic forliste, vetvi at skottene i seg selv erav liten verdi om de ikkevirkelig er vanntette.Jon Stian LøkenManager SpareParts. IMSTitanic var designet til åtakle enhver tenkeligulykke, og det ble ganskehovmodig sagt at detteskipet kunne selv Gudikke senke. Det er en vissrisiko for at en lignendeholdning kan utvikle segpå dagens skip, som jo erutstyrt med meget avanserte sikkerhetssystemer.Vanntette dører er en vesentlig del avsikkerhetssystemet om bord på etmoderne skip. Men det er ikke nok å havanntette dører installert – de må fungereogså. Dessverre blir dørene, som potensieltkan redde både mannskap og skip,noen ganger ignorert. Dermed blir de tilen sikkerhetsrisiko.Hvor godt vedlikeholder du dittsikkerhetssystem?VEKKER: Costa Concordias forlis i vinter har vært en vekker, som har gitt ny oppmerksomhet på sikkerhetom bord, inkludert de vanntette dørene. FOTO : NT B Scan pixEN VEKKERCosta Concordias forlis i vinter har værten vekker, som har gitt ny oppmerksomhetpå sikkerhet om bord, inkludertvanntette dører. Kunnskapen fra ulykkenvil antagelig kunne vise om dørenehar spilt en rolle i kantringen. Uansetter det et syn som ingen ønsker å seigjen, og forhåpentligvis vil vi slippedet.En flyterigg under bygging opplevdei fjor at en uferdig og utett pontong blenedsenket ved en teknisk feil. Inndelingeni flere skott med fungerende mekanisklåste vanntette dører som isolerte vanninntrengningen,gjorde at skaden blesvært begrenset.RISIKOKun større ulykker hvor skip blir skaddeller forliser kommer i offentlighetenssøkelys. Samtidig skjer også mindre, men24 | Nav igar e 2 - 2012

Watertight compartments:A possible Safety HazardEver since designing the Titanic, dividing vessels in watertight compartmentshas been an essential idea for a safe voyage. With the recent centennialcommemoration of the Titanic disaster in mind, simply having watertightcompartments is in itself of little use when water-integrity is not maintained.WAKE UP CALL: The Costa Concordiaaccident this winter has been an eye-opener,which has provided new attention to safety onboard, including the watertight doors.likevel alvorlige, ulykker hvor mannskaper involvert. I et rapportert tilfelleforsøkte en av mannskapet å stoppe endør i å lukke seg, med foten. Resultatetvar en avrevet fot. I andre ulykker harutfallet vært enda verre.Enhver alvorlig skade eller dødsfall>>>Regarding the Titanic, the rather presumptuousclaim was made that not evenGod himself could sink the ship, due tothe impressive safety measures installed.There is a risk that modern vessel operators,equipped with highly sophisticatedsafety systems on board, could developthe same attitude.Watertight compartments are a criticalpart of the safety system and must notsimply be present but working, and preferablyworking well. Unfortunately, thispotentially lifesaving equipment is sometimesignored and turned into a safetyhazard. How well do you look after yoursafety system?A wake up callThe recent Costa Concordia incidenthas been a devastating eye-opener propellingnew attention to the safety system,including the water tight doors onboard. In due course the reports fromthe incident will indicate what role thewatertight doors will have played in thecapsizing. Nevertheless, it is a sightthat no one would wish to see again andhopefully we will not have to.A semisubmersible rig under buildingsuffered from a technical fault last summer,leaving one unfinished, open pontoonsubmerged. The damage was verylimited, as the compartments were isolatedwith the watertight doors shut andlocked.RiskWhilst only the incidents involving lossof or damage to vessels make the headlines,there are occasional accidents withthe watertight doors, involving shipcrew. There has been one recorded incidentwhere a member of crew attemptedto stop a door closing with his foot, resultingin a severed limb. Other crew hasbeen even less fortunate.Any accidents involving injury ordeath are tragic occurrences that requireclose attention. How are watertightdoors operated, and what habits can beobserved among crew members? Are allfunctions and original setup maintained?How can the doors be made safer withoutcompromising on water integrity?Answers to most of these questions are tobe found in the maintenance and use ofthese safety doors.Shall be kept closedFor the engineers on board vessels withwater tight doors, keeping the maintenanceroutine is a natural part of theduties. Keeping a critical eye on the doorsystem as a crucial part of the ship safetysystem, may be an altogether differentthing.Close observation of the relevant SO-LAS paragraphs dictates that the doorsshould be used and closed whenever navigating.Leaving doors open whilst at seais a practice that leaves the vessel at riskin many different ways. Lack of use couldlead to potential insurance void, not tomention the risk for the vessel if an accidentstrikes. However, more often it maylead to hazardous situations due to lackof maintenance.Keep rigid proceduresPressurized doors left unused tend todrift or glide and are thus hazardousfor crew members and passengers passing.Gaskets also need use and lubricationin order to maintain flexibility and toseal properly. A flawed gasket changes awatertight door into being simply a door.Wear and tear affects a number ofmechanical parts such as wheels, rails andsprings. Failure of a spring will cause a potentiallethal reaction as the door may shutdirectly. Another risk is that closing time becomestoo short, closing the door in less thantwenty seconds, which also poses a risk to ourmost valuable assets, the people on board.Keeping rigid operation procedures andprioritising maintenance could mean thedifference between an accident and the lossof your vessel.Nav igar e 21 - 2012 | 25

en en tragisk hendelse som krever oppmerksomoppfølging. Hvordan blir dørene brukt, og hvilkevaner eller uvaner kan man se blant mannskapet?Er det gjort tilpasninger og modifikasjoner på dørene?Hvordan kan dørene sikres ytterligere uten ågå på kompromiss med vanntetthet? Svaret på defleste spørsmålene finnes i vedlikehold.SKAL VÆRE LUKKETKontrollrutine av de vanntette dørene er en naturligdel av oppgavene til teknikere om bord. Det åha et kritisk blikk på dørene og se det som en vitaldel av skipets sikkerhet, kan være en helt annen sak.Om man skal følge de relevante SOLASforskriftenenøye, skal vanntette dører være ibruk og lukket når man er i åpen sjø. Å velge åholde dørene åpne under seiling, er en praksissom fører til stor risiko på flere måter. Dette kanføre til forsikringstap, for ikke å nevne den farenåpne dører utgjør for skip og mannskap, om enulykke skulle intreffe. Det vil ofte også føre tilfarlige situasjoner på grunn av manglende vedlikehold.KLARE PROSEDYRERTrykksatte dører som blir stående ubrukt har entendens til å sige, noe som kan føre til fare forat passerende blir sittende fast. Pakninger kreverregelmessig bruk og smøring for å beholde fleksibilitetog for å forsegle skikkelig. En pakning medskade på forvandler en vanntett dør til kun en dør.Tid og slitasje påvirker en rekke mekaniskedeler, som for eksempel hjul, skinner og fjærer.Brudd i en fjær kan få fatale følger, da det kan fådøra til å gå direkte i lukking.En annen risiko er at lukketiden på dørene blirfor kort, og døra lukker på under tjue sekunder.Det utgjør en fare for det mest verdifulle om bord– menneskene.Klare bruksprosedyrer og prioritering av vedlikeholdkan bety forskjellen mellom en ulykke oget forlis for ditt fartøy.● Maritimt Kompetansesenter (MKS) er bindeleddet mellom rederiene ogmaritime skoler/-høyskoler i forhold til maritim opplæring● MKS er eid av nær 50 norske rederier● MKS tar inn lærlinger innen fagene; matros, motormann, skipselektriker,kokk og servitør● MKS tilbyr instruktørkurs, og er offentlig godkjent i henhold til STCW 95konvensjonen som kursarrangør for assessorkurs● Ønsker ditt rederi medlemsskap eller ønsker du mer informasjon om maritimutdanning i Norge, ta kontakt på post@maritimkompetanse.no● MKS er behjelpelig med å formidle kadetter til de rederier som måtte ønske detØvre Langgt. 46, 3110 Tønsberg - post@maritimkompetanse.nowww.maritimkompetanse.no26 | Nav igar e 2 - 2012

INNLEDET: Assisterende sjøfartsdirektør Sigurd Gude innledet konferansen, som denne gang var lagt til Haugesund. FOTO : BJARTE AMBLENorth Sea Network:Nordsjøen på dagsordenSjøfartsdirektoratet var vertskap da 21 deltakere fra sju europeiske land varsamlet i Haugesund til sin årlige todagers-konferanse i slutten av april.Bjarte Amblefungerende redaktørNavigareSjøfartsdirektoratetDeltakerne utgjør nettverket NSN (North Sea Network),som er et nettverk for de myndigheter som etterforskerog håndhever sanksjoner etter akutt forurensing og ulovligeutslipp (MARPOL).Fra de fleste land deltok offentlig påtalemyndighet,mens i Norge er Sjøfartsdirektoratet med i nettverket, iog med at en i de fleste tilfeller her i landet bruker administrativesanksjoner i form av overtredelsesgebyr.NSN er et nettverk etablert som en del av Bonnavtalen,inngått mellom de land som grenser opp motNordsjøen. Først og fremst er dette et samarbeid omberedskap (Bonn-avtalen) og bekjempelse av oljeforurensningi Nordsjøen – både akutt forurensing etterhendelser og hindring av ulovlige utslipp fra skip.Deltakerne på årets konferanse var fra Belgia, Danmark,Tyskland, Nederland, Norge, Sverige og Storbritannia.Det var også representanter fra EU, EMSA,Interpol og Eurojust. Sjøfartsdirektoratet leder den norskedelegasjonen som også har en deltaker fra Kystverket.På programmet for årets møte sto blant anneterfaringsutveksling fra konkrete hendelser med skip.Blant annet presenterte Sjøfartsdirektoratet erfaringeneDRØFTET: Her ser vi chairman for konferansen, Jeremy Smart(t.v.), i samtale med Luisa Rodrigues Lucas fra sekretariatet ogDaniel Bernard fra EUROJUST. FOTO : BJARTE AMBLEmed overtredelsesgebyr – en ordning som vekker interesseblant de øvrige landene i gruppen.Andre tema for møtet var for eksempel tolkning avinternasjonalt regelverk og samarbeid med Interpol.28 | Nav igar e 2 - 2012

Årets WISTA-pris til Birgit LioddenLeder av YoungShipInternational, Birgit MarieLiodden, er tildelt WISTALeaderShip Award 2012av WISTA Norge.Liodden tildeles prisen som en anerkjennelseav hennes engasjement for å promoterebransjen som helhet og få flerenorske jenter til å tro på en karriere innenmaritim næring, heter det i en pressemelding.– Birgit er et ledertalent som tross sinunge alder har flere meritter på cv’en.Både i Norge og internasjonalt har hunutmerket seg som en talskvinne for dennye shipping-generasjonen, sier styrelederi WISTA Norge, Bjørg Ekornrud, i enkommentar.– Med tidligere vinnere som ElisabethGrieg, Gunvor Ulstein og Borgny Eidesvik,for å nevne noen, så er det en stor ære formeg å motta denne prisen fra WISTANorge, sier Birgit Liodden. Hun er opptattav behovet for fornyelse og åpenhet inorsk og internasjonal shipping:– Norsk maritim næring har mye åtilby våre beste hoder og er helt avhengigav rekruttering av kloke jenter og gutterfor å sikre sin konkurransekraft i fremtiden.Jeg vil utfordre norske shippingselskapertil å investere mer i forretningsutviklingog innovasjon med tanke påsamfunnsansvar og globale miljøutfordringer.Dette blir viktige områder for åtiltrekke seg topptalentene fremover, sierprisvinneren.I sin begrunnelse for valg av BirgitLiodden skriver juryen blant annet:I 2009 ble Birgit Liodden utnevnt tilen av de 100 fremste unge lederne i norsknæringsliv i ”Ledertalentene 2009” avE24.no. I dag driver hun sitt eget konsulentselskapog har sentrale roller i blantannet Oslo Maritime Network, YoungShipInternational, Nor-Shipping, MaritimeCareer og Oslo Region Maritime Counsil.WISTA LeaderShip Award vektlegger våreBirgit Marie Lioddenkjerneverdier som profesjonalitet, driftighet,åpenhet og engasjement og prisenskal gis til personer som har bidratt tilutviklingen av den maritime industrieninnen ledelse og forretningsutvikling.Birgit Liodden er en talefør representantfor næringen vår som benytter enhveranledning til å understreke betydningenav fornyelse, åpenhet og samfunnsansvar.Rekruttering til industrien er en rød trådi hennes arbeid og hennes innsats for åprofilere maritim næring blant unge menneskergenerelt og jenter spesielt er videnkjent.Tidligere mottagere av WISTALeaderShip Award er Rikke Lind (2011),Borgny Eidesvik (2010), Marita Scott(2009), Gunvor Ulstein (2008), EllenForland (2007) og Elisabeth Grieg (2006).Elisabeth Grieg vant også prisen ”Personalityof the year” i 2006 som deles ut avWISTA International.SjøfartsdirektoratetfakturererFrem til 1.1.2012 har Sjøfartsdirektoratetbare fakturert for tid om bordeller hos rederiet. Dette til tross forat Sjøfartsdirektoratet fra og med1.7.2010 fikk hjemmel i Sjøfartsdirektoratetsgebyrforskrift § 26 ogskal fakturere etter anvendt tid forforarbeid og etterarbeid i tillegg.Sjøfartsdirektoratet vil med detteinformere om at vi fra og med1.1.2012 startet med å fakturereetter anvendt tid for både forarbeid,tid om bord/hos rederiet og etterarbeidved ISM revisjoner.Nav iga r e 2 - 2012 | 29

maritime milepælerNorsk Internasjonalt Skipsregister:25 år for norskflagg til sjøsDen daværende Handels- og skipsfartsminister Kurt Mosbakkhadde tatt turen til Bergen og sto for den offisielle åpningenav NIS i 1987. Dagen var preget av store kontraster.Tone Olsen RisnesseniorrådgiverSkipsregistreneSjøfartsdirektoratetMens rederne kappløptil Tinghuset for å få detaller første skipet registrerti NIS sto sjøfolkenepå barrikadeneutenfor.For de ansatte vedNIS ble den første oppgavenlitt annerledesenn forventet, med mekling mellom tonorske rederier om hvem som var først ikøen. Juridisk rådgiver Knut MagnusHaavik i Kristian Jebsens Rederi og «Trones»vant kappløpet mot advokat ØysteinMeland i Wikborg, Rein & Co. Melandrepresenterte rederiet Bergesen som fikk«Berge Big» og «Berge Chief» inn somnummer 2 og 3 i NIS.BAKGRUNNNIS ble til med et ønske om å sikre atnorskeide skip ble registrert under norskflagg. Konkurransevilkårene for norskregistrerteskip i utenriksfart skulle bedres1987: Anita Malmedal speider etter flere skipsom vil inn i NIS. Bildet er fra artikkelen«Kommer ikke skipene snart» som ble publisert iBergensavisen BA 22. juli 1987. FOTO : BERGEN SAVISENAnita Malmedal at Bergen Harbour. From an articlein the local paper “Bergensavisen BA”, 22 July 1987.og sysselsettingen av norske sjøfolk opprettholdes.Før opprettelsen av NIS opplevde norskesjømenn å bli arbeidsledige når rederieneflagget ut og erstattet dem med utenlandskmannskap. Ved etableringen avNIS ble det åpnet for bruk av utenlandskmannskap på hjemlandets lønnsvilkår.Skepsisen var derfor stor for detSamorganisasjonen og Sjømannsforbundeti Bergen kalte «Slaveregisteret».Etter den offisielle åpningen møtteKurt Mosbakk representanter for fagbeve-The Norwegian International Ship Register:25 years for the Norwegian flagThe official opening of the NIS in 1987 was made by theMinister of Trade and Shipping at the time, Kurt Mosbakk.Large contrasts characterized the opening day: Shipownersand their representatives hoping to get the first ever NISregisteredship raced to the registration office in BergenCourthouse while seamen demonstrated outside.The day started a little differently for the NIS-staff thanexpected; First order of the day was mediation betweentwo Norwegian shipping companies about who were firstin line.Legal advisor Magnus Knut Haavik in Kristian JebsenRederi and the ship "Trones" won the race against attorneyØystein Meland with the law firm Wikborg, Rein &Co. Meland represented the shipping company Bergesenand registered "Berge Big" and "Berge Chief" as number2 and 3 in the NIS.BACKGROUNDEstablishment of the NIS was based on a desire to ensure30 | Nav igar e 21 - 2012

UTFORDRINGER: Etter 25 år står NIS forannye utfordringer og muligheter. SjøfartsdirektørOlav Akselsen og avdelingsdirektør i NIS, AnitaMalmedal, skuer stadig etter nye skip. FOTO : KJELL ST RAN DAfter 25 years, NIS faces new challengesand opportunities and Anita Malmedalis still gazing steadily after new NISships with Olav Akselsen.gelsen i Folkets Hus. Mosbakk haddestore forventninger til at registeret skullekunne være med å bidra til økt sysselsettingog styrking av norsk økonomi.HVORFOR NIS?NIS-registeret, som også er et ledd i denoffentlige kontrollen med skip og skipetseierforhold, sikrer rettsvern for rettigheteri skipene. Skipene seiler under norsk flaggog er undergitt norsk jurisdiksjon. Norskskipslovgivning gjelder. I det internasjonaleregisteret er det ikke krav til at eierselskapeter etablert i Norge så lenge dentekniske eller kommersielle driften avskipene skjer fra landet.Fartsområdebegrensninger gjør at skipi NIS ikke kan føre last eller passasjer mellomnorske havner eller å gå i fast rutemellom norsk og utenlandsk havn. Passasjerskipog lasteskip, luftputefartøy,>>>that Norwegian-owned ships were registered under the Norwegian flag.The terms of the Norwegian-registered ships engaged in foreigntrade were to be made more competitive and the employment ofNorwegian sailors maintained.Prior to the establishment of the NIS, Norwegian seamen experiencedunemployment when the shipowning company flagged outand replaced them with foreign crew. The establishment of the NISopened up for the use of foreign crew on local wages. The labourunions were sceptical to the new register which they named “TheSlave Register”.After the official opening, Mosbakk met with representatives ofthe unions and took the opportunity to express his high expectationsto the NIS. Mosbakk strongly felt that the NIS would contribute toan increase in employment and a strengthening of the Norwegianeconomy.W HY THE NIS?As a ship registry, the NIS is a part of the public control of ships andtheir ownership. Registration ensures legal protection for the rights ofthe ships. Ships registered in the NIS fly the Norwegian flag and aresubject to Norwegian jurisdiction and maritime law.Provided that either the technical or commercial management ofthe ship is made from Norway it is not necessary for the owner to be aNorwegian registered company.Certain restrictions do, however, apply. Ships in the NIS arenot able to carry cargo or passengers between Norwegian portsNav igar e 21 - 2012 | 31

Maritime milepælerFØRSTE: Panamaskipet MS «Trones» til Kristian Jebsens Rederi var det første skipet som ble registrert i NIS. FOTO : JEBSEN MANAGE MENTTHE FIRST: The Panama registered ship MS «Trones» from shipowner Kristian Jebsen, was the first ship to be registered in the NIS.boreplattformer og andre flyttbare innretningerkan registreres i NIS. Fiskefartøyog fritidsfartøy må registreres i NorskOrdinært Skipsregister – NOR.FLÅTENS UTVIKLINGDe første årene var NIS det hurtigst voksenderegisteret i verden og telte i april1991 så mange som 917 skip. Etter hvertavtok denne trenden og ved utgangen avmars 2012 var det registrert 545 skip meden total bruttotonnasje på 13 889 680.I 2005 besluttet regjeringen at detskulle drives aktiv markedsføring av NIS.Som en av verdens største sjøfartsnasjonerer det viktig at Norge har en stor flåte. Vårstemme teller internasjonalt, og vi harinnflytelse i blant annet den InternasjonaleMaritime Organisasjonen (IMO).Flåtens størrelse er avgjørende for å sikrevår påvirkningskraft internasjonalt.NY MILEPÆL FOR NISSammenslåingen av Sjøfartsdirektoratetog Skipsregistrene fra 1. januar 2012 bleen ny milepæl i registerets historie. Avdelingsdirektøri den nye avdelingen, AnitaMalmedal, har vært med siden før opprettelsenav NIS.Den daværende førstekonsulenten vedByskriverembete i Bergen sto i 1987 påNordnespynten og speidet etter skip somville flagge inn.Sammen med Sjøfartsdirektør OlavAkselsen og den nye sjøfartsadministrasjonenskal det satses videre på å få flere skipor to engage in regular traffic between a Norwegian and foreignport.As a main rule, self-propelled passenger and cargo ships, hovercrafts,drilling platforms and other mobile installations may be registered inthe NIS. Fishing and pleasure vessels do, however, have to be registeredwith our domestic register, The Norwegian Ordinary Ship Register –NOR.DEVELOPMENT OF THE FLEETAt the beginning, the NIS was one of the fastest growing registers inthe world. The register reached its peak in April 1991 when it counteda total of 917 ships. The trend gradually shifted and by the end ofMarch 2012 the number of ships were 545 with a total gross tonnageof 13.889.680.In 2005 the Norwegian government decided that active promotionof the NIS was essential. As one of the world’s largest shippingnations, it is vital for Norway to have a large fleet. This willhelp ensure our continual influence internationally in, for example,the International Maritime Organization (IMO).NEW MILESTONEThe merger of the Norwegian Maritime Directorate and the NorwegianShip Registers NIS/NOR per 1 January 2012 led to the establishmentof the Norwegian Maritime Authority- NMA and yet anothermilestone in the history of the NIS.The new Department of Ship Registration is headed by AnitaMalmedal. Malmedal has been involved in ship registration sincebefore the establishment of the NIS.32 | Nav igar e 2 - 2012

900887896858800700774790759704 685723752 758 760 775 750722692600529 537 616 621 584 569 54850040043030020010001331986198719881989199019911992TIDSLINJE: Illustrasjonen viser noen viktige milepæler i den 25-årige historien til NIS.i NIS samtidig som Norge som maritimnasjon skal styrkes. Dette er i tråd medregjeringens maritime strategi.Skipsregistrene NIS/NOR skal fortsattvære attraktive kvalitetsregistre og målet erå få flere norske redere til å flagge hjem,samt å få utenlandske rederier til å se fordeleneved å seile under norsk flagg. Sist,men ikke minst, skal rederne som alleredehar norskregistrerte skip ivaretas.Fusjonen, og det faktum at rederieneheretter kun har én etat å forholde seg til,19931994199519961997199819992000200120022003er en styrke for Norge som flaggstat. Fusjonenskal brukes som et verktøy for lettere åkunne dra veksler på hverandres kunnskap.Dette skal komme brukerne til gode.20042005200620072008200920102011G RAF IKK: TONE O LSEN RISNE SNIS SOM FØRSTEVALGSammen skal den nye sjøfartsadministrasjonenvidereføre servicen som kjennetegnerNIS og som er med på å gjøre registeretkonkurransedyktig.Forholdene bør ligge til rette for at NISigjen skal vokse. Gode rammevilkår, langsiktighetog stabilitet er avgjørende for NIS ogNorge som flaggstat. Skatteregimet er forutsigbartog nettolønnsordningen befestet.Et klart, brukervennlig og lett tilgjengeligregelverk står høyt på direktoratetsprioriteringsliste. Det samme gjør nærkontakt med næringen, færre tilbakeholdteskip og et godt omdømme.Etter 25 år står vi foran nye utfordringerog muligheter – og Anita Malmedalskuer stadig etter flere skip sammen medOlav Akselsen.In 1987 she was looking out for new potential NIS-ships inBergen harbor.The Director General of Shipping and Navigation Olav Akselsenand the rest of the new Administration are still focused on attractingmore ships to the NIS. In accordance with the NorwegianGovernment’s maritime strategy our country as a maritime nationshall be strengthened.The ship registers NIS/NOR shall continue to be attractive qualityregisters. The goal is to have more Norwegian shipowners flaghome, for foreign owners to see the advantages with sailing under theNorwegian flag and for the shipowners who have been loyal to theflag to stay.From now on, our users will only have one agency to deal withand we expect that will help strengthen Norway as a flag state. Wewill use the merger as a tool to more easily share our knowledge. Thisshall, in turn, benefit our users.NIS AS A FIRST FLAG OF CHOICETogether, the new Maritime Administration will continue to providethe good service which is characteristic for the NIS and whichcontributes to making the register competitive. The NIS offersrespectable framework, longevity and stability. These are all essentialrequirements for the expansion of the NIS fleet. Furthermore,the tax regime is predictable and the net wages schemeconsolidated.A clear, user-friendly and accessible legislation is high on theAuthority's list of priorities. The same applies to close contact with theindustry, fewer detained ships and a good and solid reputation.Nav igar e 2 - 2012 | 33

Maritime milepælerKAMP: Daværende juridisk rådgiver Knut Magnus Haavik (nærmest)i Kristian Jebsens Rederi og advokat Øystein Meland i Wikborg,Rein & Co kjempet for 25 år siden om å få registrert skip nr. 1 i NIS.Haavik, som nå er advokat i Haugesund, vant kappløpet.FOTO: HÅVARD BJELLAND/BERGENS TIDENDEKnut Magnus Haavik:Stas å bli nummer 1Haugesundsadvokat Knut Magnus Haavik husker godt kampen han var involverti da NIS åpnet dørene i Bergen for første skipsregistrering 1. juli 1987.Haavik hadde da jobbet i Kristian Jebsens Rederii knapt et halvt år, og hadde blant annetansvar for registrering av skip.– Da 1. juli nærmet seg sa en av sjefene irederiet at her bør vi bli nummer 1. Også AtleJebsen engasjerte seg i saken. Siden jeg var forholdsvisny i firmaet, vil jeg gjerne gjøre megBjarte Amblefungerende redaktørNavigareSjøfartsdirektoratetbemerket, forteller Knut Magnus Haavik.Han minnes at før de kunne få registrert MS«Trones» måtte han skaffe en tariffavtale med myndighetene idet landet mannskapet kom fra, i dette tilfelle det den gangkommunistiske Jugoslavia.– Det var ikke enkelt å få avtale med myndighetene der, ogjeg husker jeg presenterte meg som dr. professor Haavik for å fåadgang til de rette folkene, smiler Haavik, som dermed haddealle papirene i orden før MS «Trones» skulle registreres.NATT I TRAPPAEtter 1. juli 1987 funderte mange på hvordan Haavik haddeklart å komme seg inn i Tinghuset natten før NIS-kontoret34 | Nav igar e 2 - 2012

NIS – et viktig og riktig grepEtableringen av NIS har vist seg å vær eet viktig og riktig grep for å tilby norskerederier å seile under norsk flagg på internasjonaltkonkurransedyktige vilkår.Dette medførte at Norge beholdt en storflåte under eget flagg mens andre landmistet tonnasje til åpne registre.Norge kan i dag skilte med en av demest komplette maritime klynger i verden,vi har en av verdens største og mest moderneflåter. NIS har vært en viktig bidragsfaktortil dette.For å ytterligere bidra til at Norge skalframstå som et konkurransedyktig vertslandfor kvalitetsskipsfart i tiden fremover,besluttet Nærings- og handelsdepartementetå slå sammen Skipsregistrene og Sjøfartsdirektoratetfra 1. januar 2012.Sammenslåingen fører til at norsksjøfartsadministrasjon framstår merhelhetlig og brukervennlig, samtidigsom kompetansen og de sterke fagligemiljøene er beholdt.Dette er ett av flere tiltak for åopprettholde Norge som en verdensledendemaritim nasjon.Jeg vil benytte denne anledningentil å gratulere NIS med 25 årsjubileet og takke alle ansatte for denarbeidsinnsats som nedlegges dagligfor å sikre at Norge siden opprettelsenav NIS har tilbudt og vil fortsetteå tilby et attraktivt kvalitetsregister.Trond GiskeNærings- oghandelsministerGratulerer med jubileetOpprettelsen av NIS-registeret i 1987førte til en gledelig, og betydelig, hjemflaggingav flåten. Derfor har NIS hattstor betydning for å sikre Norges posisjonsom internasjonal skipsfartsnasjon.Et stort antall skip under norsk flagg erviktig når Norge deltar i den internasjonalelovgivnings- og skipsfartspolitikken.Det gir oss tyngde. Med mange skip i norskeregister får Norge innflytelse på deninternasjonale arena, noe vi har brukt aktivtfor å sikre strengere miljø- og sikkerhetskravfor hele den internasjonale flåten.Opprettelsen av NIS innebarogså at vi sammen med norske sjømannsorganisasjonerarbeidet fremryddige lønns- og arbeidsavtaler forutenlandske sjøfolk.Vi vil med denne hilsenen fåtakke for at registerenheten i Bergenalltid har vært en god serviceorganisasjon,samtidig som vi lover å stå påfor at NIS skal være konkurransedyktigregister i fremtiden, og atdet skal lønne seg for flere rederierå velge NIS.Sturla Henriksenadministrerende direktørNorges Rederiforbundskulle åpne dørene. Noen antydet faktisk at han haddebrutt seg inn. Her forteller Haavik hva som skjedde:– Nei, det var ikke innbrudd. Jeg hadde en studiekameratsom den gang var politifullmektig ved HordalandPolitikammer, og som hadde kontorer i Tinghuset. Hanlåste meg inn klokken 01.45 om natten. Der satt jeg påen trapp med kaffe og kjeks til morgenkvisten. Det jegikke visste var at de hadde bygget om inngangspartiet påTinghuset, og at jeg derfor hadde satset på feil dør dakontoret åpnet klokken 07.00. Dermed oppsto konkurransenmed advokat Øystein Meland, som kjempet for åfå et Bergesen-skip registrert som nummer 1. Han stoved rett dør, mens jeg var først på Tinghuset.Som reportasjen i Bergens Tidende fra 2. juli 1987forteller, ble Haavik og Meland ikke enige på egen hånd.De ble sluppet samtidig inn til daværende skipsregisterførerAnita Malmedal, som etter en kort tenkepause slofast at Haavik var først.Slik ble MS «Trones» skip nummer 1 i Norsk InternasjonaltSkipsregister.Nav igar e 2 - 2012 | 35

Politifolk fra hele landet:Skaffer seg kompetanse om sjøKOMPETANSE: Da sjøfartsinspektørene forsvant, ble også mye kompetanse borte. Det er denne spesialkompetansen Rogaland politidistrikt har ansvar for åbygge opp igjen, sa førstestatsadvokat i Rogaland, Harald L. Grønlien. FOTO : BJARTE AMBLEPolitifolk og representanter fra påtalemyndigheten fra hele landet møttes nylig iHaugesund for å øke sin kompetanse i etterforskning av ulykker på sjøen.Bjarte Amblefungerende redaktørNavigareSjøfartsdirektoratet– Samarbeidet med Sjøfartsdirektoratetpå detteområdet fungerer veldiggodt, understreket politimesteri Rogaland, HansVik, ved åpningen av detto dager lange seminaret.Fra 2008 har Rogalandpolitidistrikt hatt ansvarfor å bistå de andre politidistriktene ilandet med kompetanse i etterforskningog påtale etter sjøulykker.– Vi samler vår kompetanse på området,og sprer den videre til de andre politidistriktene,sa Vik.For to år siden ble det første såkalte Sjøfartsmøtetarrangert, også den gang iHaugesund. At Sjøfartsdirektoratet ligger idenne byen er årsaken til valget av Haugesundsom møtested, påpekte politimesterHans Vik.Omkring 120 personer deltok påseminaret – med langt over halvparten frapolitiet og påtalemyndigheten.KOMPETANSE FORSVANTFørstestatsadvokat i Rogaland, Harald L.Grønlien, tok utgangspunkt i 2008, dapolitiet overtok ansvaret for denne typensaker etter at ordningen med sjøfartsinspektørble lagt ned. Sjøfartsinspektøreneetterforsket i sin tid ca. 1.000 saker årlig,og avholdt rundt 140 sjøforklaringer iåret. De drev også straffeprosessuelletterforskning av sjøulykker, forklarteGrønlien.– Da sjøfartsinspektørene forsvant, ble36 | Nav igar e 2 - 2012

ulykkerINTERESSE: Ca. 120 personer deltok på seminaret– langt over halvparten fra politiet og påtalemyndigheten. FOTO : BJARTE AMBLEogså mye kompetanse borte. Det er dennespesialkompetansen Rogaland politidistrikthar ansvar for å bygge opp igjen,med bistands- og opplæringsansvar overforde andre politidistriktene. Dette sjøfartsmøteter en del av opplæringen, saGrønlien, som samtidig presiserte at deter stedlig politi som har ansvaret for åetterforske sjøulykker i eget distriktinnenfor norsk territorialfarvann.MANGE AKTØRER– Det overordnede målet med etterforskningener å finne fram til forhold som varav betydning for hendelsen, for å unngåat noe tilsvarende skal skje igjen. Dette ermålet for politiet, Statens Havarikommisjonfor Transport (SHT) og Sjøfartsdirektoratet,sa Grønlien, og nevnte ogsåBEHOV: Sjøfartsdirektør Olav Akselsenmener det er behov for både bevisstgjøring ogkompetanse på sjøulykker. Til høyre Harald L.Grønlien. FOTO : BJARTE AMBLEØkokrim, Kystvakten, Kystverket og ikkeminst private advokater som aktuelleaktører etter en sjøulykke.Mens sjøfartsinspektørene etterforsketrundt 1.000 saker årlig, ligger tallet nå påca. 250 saker i året. Ifølge Grønlien skyldesmye av nedgangen i antall saker atskipssikkerhetsloven trådte i kraft i 2007,og innførte et system med mulighet for åilegge rederiene overtredelsesgebyrer istedet for straff.Grønlien gikk gjennom de aktuellestraffebestemmelsene, virkemidler ogsanksjoner som gis i skipssikkerhetsloven.Han ga også konkrete råd om hvordanpolitiet bør gå fram ved etterforskning avulykker til sjøs.Grønlien understreket flere gangerhvor viktig det er å holde kontakt medSjøfartsdirektoratet som fagmyndighet,både ved innledning av en etterforskningog i forbindelse med eventuell påtale.MATNYTTIGSjøfartsdirektoratet bidro med flere fagligeinnlegg på konferansen, blant annet omovertredelsesgebyr, uttalelser i straffesaker,ulykkesutvikling og arbeidet til beredskapsvakteni direktoratet.En egen programpost på konferansenvar viet brannen om bord på hurtigruteskipetNordlys i september i fjor. Ulykkenble belyst av politiet, Sjøfartsdirektoratetog Statens Havarikommisjon for Transport.Sjøfartsdirektør Olav Akselsen orienterteogså om direktoratets organisasjonog ansvar. I en kommentar til Navigaresier han at det er veldig viktig at etterforskningav sjøulykker blir satt på dagsorden.– Dette er et forholdsvis nyttområde for politiet, og jeg ser at det bådeer behov for en bevisstgjøring og merkompetanse på området. Derfor hardette vært en svært matnyttig konferanse,sier Akselsen.Nav igar e 2 - 2012 | 37

Lovar ferjekontrollar i sommarSjøfartsdirektoratet har fått fleire anonyme meldingarom uheldige tilhøve på bilferger: Det ersnakk om at bilane vert stua så tett på dekket atfolk ikkje kjem seg ut av eigne bilar, opplyserdirektør Torbjørn Havnerås i Sjøfartsdirektoratet.Han legg til at dette også gjeld bilar som vertplasserte på sperreliner som viser evakueringsfeltpå bildekket, og at bilar vert tilvist plassar somer reservert for funksjonshemma.– Sjøfartsdirektoratet kjem difor til å gjennomføraein kampanje i heile landet med uanmeldtekontrollar for å sjå om reglane for stuingav bilar på ferjedekk vert etterlevde. I tillegg vilvåre inspektørar kontrollera ferjene sine laste- oglosseprosedyrer, seier Torbjørn Havnerås.ULOVLEG: Her ser vi bilar som er plasserte på sperreliner som viser evakueringsfelt og på reservertplass for funksjonshemma.Sjøsikkerhetskonferansen 201226. og 27. septemberSjøfartsdirektoratet inviterer til den årlige Sjøsikkerhetskonferansenpå Rica Maritim Hotel i Haugesund.Husk også å melde deg på Åpen Dag på Sjøfartsdirektoratet den 25. september.Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø38 | Nav igar e 2 - 2012

Ny leiar for kontroll og inspeksjon:Likar utfordringarTorbjørn Havnerås (52) er tilsett som ny avdelingsdirektør i Sjøfartsdirektoratet.Han tok til i stillinga i februar, og er leiar av Avdeling for kontroll og inspeksjon.UTFORDRING: Torbjørn Havnerås har teke til i den utfordrande stillinga som leiar for Avdeling for kontroll og inspeksjon i Sjøfartsdirektoratet. FOTO: BJARTE AMBLEBjarte Amblefungerende redaktørNavigareSjøfartsdirektoratetHavnerås er frå Løfallstrandi Kvinnherad, derhan budde til han flyttatil Askøy og tok si maritimeutdanning ved BergenSjømannskole. Haner utdanna sjøkaptein oghar lang fartstid fråstykkgods,tank, offshorefartøy,hurtigbåtar og ferjer.Dei seinare åra har han hatt ulike stillingari Tide sin landorganisasjon. Her harhan mellom anna arbeidd som inspektørog i rekrutterings- og prosjektkoordinatorstillingar.Havnerås har også vore driftsleiar ogvar regionssjef då han slutta i Tide for åbyrja i Sjøfartsdirektoratet.– Kvifor søkte du deg til direktoratet?– Eg syntes utlysinga verka veldig interessant.Sidan eg er passert 50 år, tenkteeg at skal eg gjera noko anna så må det blino eller aldri. Alt no kan eg sei at jobbenhar svart til mine forventningar, og eg erblitt svært godt motteke i direktoratet, sierhan.Avdeling for kontroll og inspeksjonhar til saman 103 tilsette ved Sjøfartsdirektoratetsine stasjonar langs kysten, itillegg til 21 tilsette på hovudkontoret iHaugesund.– Det er ei utfordrande stilling, mendet passer meg godt, sier Havnerås.Nav igar e 2 - 2012 | 39

REKORD: Fjorårets sjøsikkerhetskonferanse satte rekord i antall deltakere. FOTO : BJARTE AMBLESjøsikkerhetskonferansen 2012:Fokus på tilsyn og rederansvarÅrets sjøsikkerhetskonferanse vil fokusere på tilsyn, rederienes etterlevelse avrederansvaret, ISM som verktøy og selvfølgelig nyvinninger og ulykkesforebygging.Bjarte Amblefungerende redaktørNavigareSjøfartsdirektoratetKonferansen, som arrangeresi Haugesund 26.-27. september, hadde ifjor rekordoppslutningmed over 250 deltakere.– Vi har som mål å slådenne rekorden i år ogdette skal vi klare med åsette fokus på de rettesakene, sier avdelingsdirektør Lars Alvestad,leder av programkomiteen. Sentralther blir hvordan andre etater som Avinorog Petroleumstilsynet gjennomfører sinetilsyn samen lignet med oss.Videre legger Sjøfartsdirektoratet omtil risikobasert tilsyn, noe som vil utfordreredere og andre aktører i næringen på enhelt annen måte en tidligere.– Vi vil bli mer forutsigbare, men påsamme tid vil en fort skille de gode ogdårlige rederiene vedrørende sikkerhetstenkingog kultur. Det vil igjen styreomfanget og hyppigheten av tilsynet.Dette vil konferansen utfordre på, sierAlvestad.Han kan fortelle at Sjøfartsdirektoratetsom arrangør allerede har sikret seggode foredragsholdere, slik at utbyttetmed å delta på konferansen skal bli stortfor deltakerne.Opplegget med åpen dag på hovedkontoret25. september, dagen før selvekonferansen, vil videreføres i år.– Den ble en suksess. Her vil det bliinformert om viktige omlegginger fornæringen, som nye elektroniske søknadsrutinerfor personellsertifikat, nettolønnsordningen,fartøysertifikat og mer. Etteren samling i plenum, blir det anledningtil å drøfte ulike temaer i mindre grupper– en mulighet for deg og din organisasjonå møte ledere og saksbehandlere for ådiskutere tema og saker som du er opptattav, forteller LarsAlvestad.KOMITÉ: Her er komiteensom planlegger programmetfor sjøsikkerhetskonferansen.Bak fra venstreTorbjørn Husby, LarsChristian Espenes, ElifFjon, John Malvin Økland.Foran f.v.: Anna KariRasmussen, Janne UrdalAursland, Bjørg Rossebøog komiteens leder LarsAlvestad FOTO : HEDDA G RIP VIKSE40 | Nav igar e 2 - 2012

Sjøfartsdirektøren:Bekymret for RIB-sikkerhetSjøfartsdirektøren erbekymret for manglendesikkerhetsoppfølgingblant de som driver medRIB-turer. Nå varsler hanflere uanmeldte tilsyn.Dag Inge AarhusKommunikasjonsrådgiverSjøfartsdirektoratet– Når 10 av 17 undersøktefirmaer ikke oppfyller kravenei forskriften som gjelderfor små passasjerfartøy,er det grunn til bekymring,sier sjøfartsdirektør OlavAkselsen.Høsten 2011 ble detgjennomført en under-søkelse blant selskaper som driver medpersontransport som er underlagt forskriftom drift av fartøy som fører 12 eller færrepassasjerer. Firmaene som ble spurt, drevi hovedsak med turer med RIB-båter (RIBstår for rigid-inflatable boat – stivoppblåsbarbåt).Undersøkelsen viste at av 17 selskaper/fartøy som var det kun fem som helt elleri stor grad oppfylte kravene, to som oppfyltekravene på noen områder og ti selskapersom ikke oppfylte noen av kravenei forskriften. Nå varsler sjøfartsdirektørenkontroller.– Vi kommer til å ha fokus på detteområdet gjennom uanmeldte tilsyn. Bransjenmå også rydde opp og få ting i orden,noe som også vil bety bedre sikkerhet forde som kjøper slike tjenester, sier Akselsen.STØTTERSjøfartsdirektøren får støtte fra Jan HelgeHagland, som driver med utleie av RIBturergjennom firmaet Ravnafloke i Haugesund.Han ser positivt på at Sjøfartsdirektoratetnå retter et fokus mot næringen – daknyttet opp til kravene i forskriften.TILSYN: Tilsyn om bord i RIB-båten til Ravanfloke AS i Haugesund. Inspektør fra SjøfartsdirektoratetSvein I. Lieng og Jan Helge Hagland fra Ravnafloke (til høyre) studerer dokumentasjonen om bord– Dette vil være en fordel for de somdriver seriøst og som dermed også tarsikkerheten på alvor. De somvil ut på tur i en slik båt skaljo være sikre på at vi harpapirene i orden og da vilkontrollene fra Sjøfartsdirektoratetnok få flere til å fådette i orden, sier Jan HelgeHagland.Det vil alltid være en vissrisiko knyttet til denne formfor aktiviteter. Derfor er detviktig at en undersøker omfirmaet som tilbyr dennetype tjenester har papirene iorden.– På den måten bidraren både til at en tar ansvarfor egen sikkerhet, samtidigsom at useriøse aktører blir utelukket,sier sjøfartsdirektør Olav Akselsen.BEKYMRET: Sjøfartsdirektør Olav Akselsen er bekymret over atmange som driver med RIB-turer ikke følger gjeldende forskrifter.Han får støtte fra en av aktørene, Jan Helge Hagland. FOTO : Eilif f jonFOTO: DAG INGE AA RHU SNav igar e 2 - 2012 | 41

NOR SK SENTER FOR MARI TIM MEDISINNOR WEGI AN CENTRE FOR MARI TIME MEDICINEHelseattesten til sjøfolk:Kan vi få internasjonale erklMed 150 flaggstatar, meirenn 50 000 skip og 1,5millionar sjøfolk i ein globalindustri, er det mykje åtena på samordning avhelseundersøkingar.Alf MagneHornelandLeiar Norsk senterfor maritim medisinDet finst mange ulikekrav til helseundersøkingav sjøfolk i verda idag. Flaggstaten harsjølvsagt ansvaret. Deino gjeldande internasjonaletilrådingane omminimum helsekrav frå1997 er aksepterte somdei er av mange land. Nokre flaggstatarhar utvikla sine eigne krav som ligg overminstekrava. I tillegg har P&I-klubbanesine eigne krav om helseundersøking avarbeidstakarar dei skal forsikra.Mannskapsformidlarar har sommegonger sine ekstra krav, nokre reiarlaghar sett eigne krav og det finst til og medsomme stader nasjonale krav i sjøfolksheimland som må oppfyllast før dei fårframstilla seg til undersøking for flaggstaten.I ARBEID: Dei nyleg reviderte tilrådingane om minstekrav for helseundersøkinga av sjøfolk er no midti godkjenningsprosessen i ILO og IMO Illu st rasjon sfoto: Anette O tte rlei (foto kon ku rran sen fo r sjøfo lk)SjømannsleganeDet finst mange ulike måtar å velja utlegar som utfører helseundersøkingane.I Noreg har vi ei ordning der eigenerklæringfrå legen samt innsending av fargesynsattestog autorisasjonsbevis ergrunnlaget for godkjenning. Innanforlandegrensene er det Sjøfartsdirektoratetsom godkjenner, i andre land er det deinorske utanriksstasjonane som godkjenner.Det heile er ein formalitet. Likeveler vi betre enn mange – men slett ikkjebest i klassen. Vi har ingen krav til utdanningeller opplæring, og vi gjennom-42 | Nav igar e 2 - 2012

æringar?fører ikkje – eller svært sjeldan – besøkhos legane, korkje ved førstegongs undersøkingeller seinare.UK, Tyskland og Nederland harogså godkjende legar i andre land. Allegjennomfører ”audit” av legane sine,men så har dei langt færre enn Noreghar.Sidan det er så få land som hareigne godkjende legar i utlandet, vertofte desse legane nytta av andre landutan slik godkjenning – fordi ein trurat det er eit kvalitetsstempel med ei slikgodkjenning. Det er grunn til å tru atdette ikkje alltid er tilfelle.Det finst døme på at nokre legarlever godt på å gjera vurderingar somikkje held etisk tilstrekkeleg standard.Mange favoriserer til dømes P&I Clubkrava,som kan vera slik utforma atsjøfolk med arbeidsevne vert nekta åarbeida likevel. Andre favoriserer sjømanneni vel stor grad, med det resultatat sjøfolk som ikkje burde vore ombord, likevel er det. Nokre favoriserersit eiga lommebok, og skriv helseattestenetter kven som betaler best, ellersignerer ”in blanco” på attestar som såkan fyllast ut etter smak og behag etterpå.Dei fleste sjøfartsnasjonar treng ågjera ei opprydding. Vi kan jo startamed å feia for vår eiga dør. Vi bør kanskjeinnføra ein sterkare kvalitetskontrollmed norske sjømannslegar – bådei Noreg og i utlandet.Gjensidig godkjenning?Dei nyleg reviderte tilrådingane omminstekrav for helseundersøkinga avsjøfolk er no midt i godkjenningsprosesseni ILO og IMO og vert ventelegvedtekne i 2012. Desse krava er langtbetre enn dei gamle frå 1997, og kantruleg langt på veg godtakast utan endringav flaggstatane. Det er å vona at deigjer nettopp det. I så fall har vi fått samsflaggstatskrav i heile verda. Det vil vera>>>Health certificates- can we have internationaldeclarations?With 150 flag states, more than 50.000ships and 1.5 million seafarers in a globalindustry, there is much to be gained fromthe coordination of health examinations.Around the world there are many different requirements tohealth examinations of seafarers. It is obviously the responsibilityof the Flag State. The current international recommendationson the minimum health requirements from 1997 areaccepted as is by many countries. However, some flag states havedeveloped their own requirements that are stricter. In addition,P & I clubs have their own requirements on the health examinationof the workers they insure. Crew companies sometimeshave additional requirements, as do ship-owners. Some placesthere are even national requirements in the seafarers’ owncountry that must be met before they can be subject to the flagstate’s examination.Seamen’s doctorsThere are many different ways to select the doctors who performhealth examinations. In Norway we have a system where a selfdeclarationfrom the doctor and the submission of a colourvision certificate and authorization certificate is the basis forapproval. In Norway it is the Norwegian Maritime Authoritythat approves, while abroad it is the Norwegian Foreign Servicemissions. It really is a formality. However, we are better thanmany but certainly not the best. We have no minimum requirementsfor education or training and we undertake none oronly few audits of the doctors.The United Kingdom, Germany and the Netherlands alsohave approved doctors in other countries. All of them conductaudits of their doctors, but they have not nearly as many asNorway.Since there are so few countries that have their own approveddoctors abroad, these doctors are often used by other countriesbecause one believes that such an approval is a stamp of quality.There is reason to believe that this is not always the case.There are examples of some doctors that make a good livingout of making assessments that do not hold up to an adequateethical standard. For example, many favour the P & I Clubrequirements, which can be designed so that fit seafarers arerefused to work. Others equally favour the seafarers, with theresult that workers who ought not to have been on board, stillare. Some favour their own wallets and write health certificatesfor whomever pays the most or sign "in blanco" on certificatesthat can be filled out afterwards.>>>Nav igar e 1 - 2012 | 43

eit stort framsteg, som legg grunnen forat vi kan godkjenna kvarandre sine helseattestar,og ikkje lenger treng krevjavåre eigne – dersom vi berre kunnestola på at prosessen som fører fram tilsignering av helseattesten held naudsyntkvalitet.Det er to føresetnader som må oppfyllastfør vi er komne fram til ei gjensidiggodkjenning mellom flaggstatane.For det første må helsekrava vera like– eller så godt som like. For det andremå ein vera trygg på at helseundersøkingaheld naudsynt kvalitet, og erinnanfor akseptable etiske rammer.Nye internasjonale guidelinesDei nye tilrådingane frå ILO og IMOom minimum helsekrav for sjøfolk erganske like dei helsekrava som allereiegjeld i Noreg og UK. Det bør ikkje bypå store problem å ta dei i bruk somnorske helsekrav. UK kjem truleg til ågjera nettopp det, og då ligg det til rettefor at vi kan godkjenna kvarandre sinehelseattestar utan problem – dersomSAKSHANDSAMAR: På Sjøfartsdirektoratet er det Solfrid Josefsen (til venstre) og Anne Minde somtek seg av sjøfolka sine helsesaker. FOTO : BENTE AMAN DU SSENArbeidsmiljø til sjøsArbeidsmiljøsenteret arrangererkurs i Bergen, 13.-15.november, basert på skipssikerhetslovensbestemmelserom arbeidsmiljø, sikkerhet oghelse. Kurset kan også arrangeresinternt i rederiet.Faglig innhold:• Helse, miljø og sikkerhet• Arbeidsmiljø og helse• Skipssikkerhetsloven• Fysiske faktorer i arbeidsmiljøet• Saksgang i verne-og miljøarbeidet • Bruk av verneutstyr• Forebygging av ulykker/risikovurdering • Kjemiske og biologiske helsefarer• Mellommenneskelig arbeidsmiljø • Kartlegging og handlingsplan• Kommunikasjon og samarbeid • ISM-kodens systemkrav• ”24 timers samfunnet”Målgruppe:Skipssikkerhetsloven kreverat verneombud og medlemmeri verne- og miljøutvalgethar denne opplæringen. Itillegg skal utpekt person ilandorganisasjonen ha sammeopplæring.www.arbeidsmiljo.no • 815 59 750 • kurs@arbeidsmiljo.noArbeidsmiljøsenteret– gjør arbeidsdagen din bedre44 | Nav igar e 2 - 2012

kvaliteten på undersøkingane kan seiastå vera like god.UK har allereie eit kvalitetssikringssystemfor sjømannslegar. Noreg harikkje. Dette må vi nok ha på plass. Røynslenefrå Fagnemnda tilseier at det også erpå sin plass med ein rettleiingsfunksjonog ein kontrollfunksjon av sjømannslegeverksemda.Får vi dette på plass er dettruleg ikkje noko i vegen for gjensidiggodkjenning.Også land utan eigen godkjenning avsjømannslegar må innføra kvalitetskontrollmed dei legane som skriv ut helseattestar.Dersom dette kjem på plass i alleflaggnasjonar som er bundne av STCWellerMLC-konvensjonen er vi svært nærei multilateral gjensidig godkjenningsordningsom er omtrent det næraste vikan koma eit globalt system med likhelseattest på like vilkår for alle sjøfolk.Det bør ikkje lenger vera trong forandre krav enn flaggstaten sine krav. Andrekrav bør avviklast når alle flaggstatarnyttar internasjonale helsekrav og harinternasjonalt akseptert kvalitetskontrollav sjømannslegane.Det bør vera det endelege målet.Most seafaring nations need to address this problem. We can startby cleaning up our own backyard. We should perhaps introducea stricter quality control of Norwegian seamen’s doctors - both inNorway and abroad.is mutual recognition possible?The recently revised recommendations on minimum requirementsfor health examinations of seafarers are now being approved in theILO and IMO and are likely to be adopted in 2012. Theserequirements are far better than the previous from 1997, and arelikely to be accepted without change by the flag states, in whichcase we will have consistent flag state requirements all over theworld. That would be a big step forward in the process of approvingeach other's health declarations, eliminating the need for ourown - if only we could trust that the process leading to the signingof a health certificate maintains the necessary standard.There are two prerequisites that must be met prior to mutualrecognition between flag States. Firstly, the health requirementsmust be the same or virtually identical. Secondly, one must becertain that health examinations hold the necessary quality andare conducted within an acceptable ethical framework.New international guidelinesThe new recommendations of the ILO and IMO on the minimumhealth requirements for seafarers are quite similar to the prevalenthealth requirements in Norway and the United Kingdom. Itshould therefore not be a problem to implement them in Norway.The United Kingdom will probably do just that and then there isevery chance that we can accept each other's health certificates - ifthe quality of examinations is as good.The United Kingdom already has a quality assurance systemfor seamen's doctors. Norway has not. We must probably havethat in place. Experiences from the appellate body indicate that itis necessary with supervision and control of the seamen’s doctorbusiness. If we get this in place, there is probably nothing in theway of mutual recognition.Even countries without their own approval of the seaman'sdoctors must introduce quality control with the doctors whowrite the health certificates. If this comes into place in all flagstates that are bound by the STCW or MLC Conventions, wewould be very close to a multilateral mutual approval which isabout the closest we can get to a global system with the same healthcertificate on equal conditions for all seafarers.It should no longer be a need for other requirements thanthose of the flag state. Other requirements should be eliminatedwhen all flag states uses international approved health requirementsand internationally accepted quality control of the seamen'sdoctors.This must be the ultimate objective.

BI-konferansen om flyttbare innretninger:En nyttig faglig plattform22 innledere over to dager bidro til et allsidig, hektisk og spennende løp med nyttige foredrag tilen full sal med nærmere 150 deltakere på konferansen "Flyttbare innretninger – Drift og miljø. "MØTEPLASS: Den populære konferansen samlet i år rundt 150 deltakere – en møteplass for de som jobber både onshore og offshore med flyttbare innretninger pånorsk sokkel. F oto: BIÅse WaageunderdirektørSjøfartsdirektoratetDenne årlige konferansener i tillegg til å væreen faglig plattform,også en utvidet møteplassfor de som jobberbåde onshore og offshoremed flyttbareinnretninger på norsksokkel.Fokus var lagt til seks hovedområder:Framtidsutsikter og marked/finans, driftog tilsyn – mulighetenes arena, HMS ogkompetanse, teknologi og miljø, storulykkeog risiko, samt en informasjonstimehvor myndigheter og klasseselskap gavsine oppdateringer.Konferansen ble ledet av Jan Krokeidesom er fagsjef i OLF, og ble åpnetav Senior Vice President i Teekay PetrojarlSverre W. Stenvaag som i kraftav sin rolle som leder for Drifts- ogmiljøutvalget i Norges Rederiforbundfår hovedutfordringene for næringenpå sitt bord.VEDVARENDE HØY AKTIVITETJohannes Kjøde, assisterende oljedirektør,gav en informativ oversikt over mulighetenepå norsk sokkel med tanke på bådenye leteaktiviteter og tildelinger. 2011 varoverraskelsenes år med store funn somSkrugard ogHavis i Barentshavet,Johannes Kjøde, ass.oljedirektør.samt JohanSverdrup påUtsirahøgda.Ved årsskiftetvar forventningeneatdet fortsatt er60 prosentigjen av petroleumsressurse-ne på norsk sokkel. Samarbeidet medIsland og Russland rundt nye muligheteri områdene Jan Mayen og Barentshavethar resultert i en rekordhøy interesse, ogdet er planlagt utlysning av nye blokker i2013.Per i dag er det ca. 50 oljeselskaper pånorsk sokkel, og det vil være et rekordhøytinvesteringsnivå i mange år fremover.Fremtiden ser lys ut og Norge kan leve avoljen i mange flere år enn tidligere estimatertilsa.USIKKER HØY OLJEPRISThina Margrethe Saltvedt, oljeanalytikerfra Nordea, gav god innsikt i driverne foroljeprisen og trendene fremover. Usikkerhetsmomenteneer imidlertid den «arabiskevåren» og den politiske uro man seri store oljenasjoner. Sanksjonene mot Irangjør at det er usikre anslag på pris framover.46 | Nav igar e 2 - 2012

Geir Ove Eikill, prosjektsjef forStatoils nye CAT-design, fortalte omStatoils behov og bakgrunn for deulike designene. Forbedringspotensialetpå opprettholdelse av dagens produksjonsnivå,kostnadseffektiviseringbåde i byggefase og driftsfase og utnyttelseav konkurransepotensialet eressensielle faktorer. I dag utføres merGeir Ove Eikill, prosjektsjefi Statoil.og mer fra flyttbare enn faste innretninger, men det gir ogsåutfordringer i riggkapasitet til produksjonsboring.Statoil ønsker en langsiktig strategi vedrørende utskiftingav aldrende flåte. I tillegg er det både utfordrende og dyrt åbygge om nybygg som er bygd på spekulasjon. Disse konsepteneer multidesignet, bl.a. både for leteboring på dypt vannog operasjoner i kalde områder, og vil dermed gjerne ikke væreoptimale for produksjonsboring i utgangspunktet.Statoil ser derfor at det kan oppnås effektivitetsgevinstpå mange områder ved å spesialdesigne innretningene. Blantannet anslår de ti prosent reduserte byggekostnader og 20prosent reduserte driftskostnader.REGELVERK OG RAMMERPetroleumstilsynet har en viktig rolle når det gjelder regelverk,fortolkning og rammer for petroleumsvirksomhet pånorsk sokkel. Ingvill Hagesæther Foss, tilsynsdirektør, konstaterteat ambisjonen om at norsk petroleumsvirksomhetskal være verdensledende innenfor HMS står fast. Ingenhvileskjær, fortsatt økt fokus på færre ulykker og hendelser.Sjøfartsdirektør Olav Akselsen fremholdt at Sjøfartsdirektoratetsfremste oppgave er sjøsikkerhet og å bidra til å gjennomføreregjeringens maritime strategi. Nye samarbeidsorganerfor å få en tettere kontakt med næringen er etablert. Nytt avåret er at Skipsregistrene er lagt inn under direktoratet.LYTTER: Ivrige deltakere på konferansen. F oto: BIKONTINUERLIG FOKUS PÅ SIKKERHETNorsk Industri orienterte om sitt standardiseringsarbeid medutgangspunkt i et kontinuerlig fokus på en sikrest muligarbeidsplass. Industrien har etter Deepwater Horizon-ulykkenjobbet strategisk for å se på forbedringsmoment.OLF og Petroleumstilsynet oppsummerte begge konklusjonerog anbefalinger fra ulike rapporter for å unngå slikeulykker i fremtiden. OLF konkluderte også med at regelverkskravhos Petroleumstilsynet og Sjøfartsdirektoratet gjør at entilsvarende ulykke på norsk sokkel ikke ville gitt de sammekonsekvenser, samt at det ikke vil være behov for store regelverksendringer.Professor Tor Onshus fra NTNU forklarte bruk av SafetyIntegrety Level i sikkerhetsarbeidet, (SIL). SIL vil si en standardisert,systematisk måte å stille krav til sikkerhetskritiskefunksjoner hvor hensikten er kontroll av risiko opp motakseptkriteria. Safe’s leder Hilde-Marit Rysst gikk gjennom depsykologiske faktorene som påvirker egen adferd i forhold tilrisiko. Konklusjonen i det store bildet er at ingen med vitendeog vilje vil skade seg selv eller andre hvis man opplever et godtarbeidsliv og trives i jobben.••••••••-Nav igar e 2 - 2012 | 47

Ungdomskonferanse for maritime studenter:Fokus påungdomog ledelseMaritime studenter påNord-Vestlandet var samletto dager i Ålesund i mars forå lære om moderne ledelse.Omar JørgensenJournalistMaritim LoggKonferansen ble arrangertav Norsk Sjøoffisersforbundog samlet rundt 150studenter fra de maritimeskolene i regionen. I tilleggdeltok forbundets tillitsvalgtefra de øvrige maritimeskolene i Norge.TROVERDIG LEDERSKAPEn rekke representanter fra så vel næringsom organisasjoner holdt foredrag underkonferansen. Størst oppmerksomhetvakte nok forsker Olav Kjellevold Olsenfra Sjøkrigsskolen i Bergen. Han tok sindoktorgrad under temaet ”Krever god ogNorsk Sjøoffisersforbund• Norsk Sjøoffisersforbund er Norgesstørste organisasjon for ledendemaritimt personell i Norge og harrekruttering som et spesielt utpektsatsningsområde.• Forbundet har en egen kontaktpersonpå hver enkelt maritimskole, organisert i et studentkontaktutvalg(SKU) .• Forbundet har nå ansatt to seilendestyrmenn som jobber tett motstudenter og yngre seilende i sinefriperioder.effektiv lederskap moralske ledere?”Kjellevold Olsen fastslo at praktiskundervisning er veldig mye bedre enn kunteoretisk.I et både dyptpløyende og spiritueltforedrag tok han et dypdykk ned i ledelsesteorierog konkluderte med at det er firebærebjelker i et godt og troverdiglederskap:1. Selvinnsikt.2. Moral.3. Kunsten å lytte og lære.4. Unngå sniklederskap (vær tydelig).LIKE KONKURRANSEVILKÅRAdministrerende direktør Siri Hatland iFraktefartøyenes Rederiforbund gjentok isitt foredrag at fraktefarten har et uttaltønske om fortsatt å satse på norske sjøfolk.I den sammenheng understreket hunat nettolønn er absolutt nødvendig, fordinorskekysten ligger vidåpen for internasjonalkonkurranse.– Vi må ha like konkurransevilkår, saHatland. Hun argumenterte dessutensterkt for at taket på nettolønn må fjernes.Prognoser for dette segmentet av norskskipsfart viser at det er behov for omtrent750 nye sjøfolk i løpet av kommendetiårsperiode.IS OG KULDEProfessor Norvald Kjerstad holdt foredragom seiling gjennom Nordøstpassasjen.Hans hovedbudskap var at man må harespekt og ydmykhet for is og kulde nårman seiler i polare farvann.– Det er også en utfordring for sikkernavigasjon at vanndybden varier veldigmye samtidig som kartgrunnlaget forstore områder er mangelfullt, sa Kjerstad.PRAKTISK: Olav Kjellevold Olsen, forsker vedSjøkrigsskolen, slo blant annet fast at praktiskundervisning er mye bedre enn kun teoretisk.foto: O MAR JØRGEN SEN48 | Nav igar e 2 - 2012

Velkommen tilUngdomskonferansen 2012ÅlesundMed fokus på ledelsePOPULÆRT: Ungdomskonferansen samlethele 150 maritime studenter fra Nord-Vestlandet. FOTO : O MAR JØRGEN SENI forbindelse med den stadig økendeturiststrømmen påpekte han at det kanoppstå konflikter mellom skipsledelse ogekspedisjonsledelse når det gjelder sikkerhetpå passasjerskip. Det kan for eksempeloppstå uenighet om hvor nært skipet kangå til naturattraksjonene.BAK KONFERANSEN: Skole- og ungdomskontaktene Marius Strømmen (til venstre) og Jan Fjelstadhadde ansvaret for Norsk Sjøoffisersforbunds ungdomskonferanse. Underveis fikk de god hjelp av blantannet Lise Irene Sandtorv og Lene Kristine Strøm. FOTO : O MAR JØRGEN SENVÆR AKTIVMangeårig frontfigur for skoleskipet”Gann”, Tor Egil Fjelde, kunne valgt pensjonisttilværelsen.I stedet fortsetter hansitt utrettelige engasjement for ungdomog utdanning. Fjelde er nå koordinator forkadetter i Maritimt Forum, som har megetgod oversikt over framtidens behov ogutfordringer for å skaffe kadettplasser.– Vær aktiv overfor rederiene og registrerdeg i kadettdatabasen, var hans enkleråd.Andre foredragsholder på konferansenvar Leif Øverland, konsernsjef i Fjord1,Nils. R. Sandal, tidligere fylkesordfører,direktør Hans Sande og avdelingslederRune Mortensen i Norsk Sjøoffisersforbundog Knut Johan Rønningen, direktørRolls Royce Ålesund.En fellesnevner for de fleste foredragenevar ellers at en god leder kjennetegnesved at man er seg selv og er inkluderende.På konferansen gjennomgikk skoleogungdomskontakt Marius Strømmenkadettboka. Han har sammen med kollegaJan Fjeldstad utarbeidet en egen veiledningfor utfylling av boka.I stedet for ordinært honorar til foredragsholderneoverrakte for øvrig NorskSjøoffisersforbund en pengegave tilRedningsselskapet.Nav igar e 2 - 2012 | 49

REGELVERK: Avdelingsdirektør Nora Olsen Sund og juridisk seniorrådgiver Simon Næsse er glad for at så mange viser interesse for å lære mer om maritimtregelverk. FOTO : BJARTE AMBLESjøfartsdirektoratet initiativtaker:Stor interesse for nytt studiumSjøfartsdirektoratet har startet Norges første fag innen maritimt regelverk. Dettegjør de i samarbeid med Høgskolen Stord/Haugesund og rederinæringen. Dasøknadsfristen gikk ut var det hele 84 søkere, pluss interne søkere fra høgskolen.– Den store interessen betyr at det er flere søkereenn det er plass til på studiet, sier SimonNæsse, juridisk seniorrådgiver i Sjøfartsdirektoratet,og en av de som skal forelese i faget.Studiet går over tre samlinger der det erfagpersoner fra Sjøfartsdirektoratet og denprivate næringen som er undervisere. Denførste samlingen fant sted i slutten av mai,mens de siste to vil foregå til høsten.Samlingene vil ta for seg det maritime regelverket. BådeBjarte Amblefungerende redaktørNavigareSjøfartsdirektoratetnasjonalt og internasjonalt. Dette skiller seg fra f.eks. sjørettsfagetsom også har mye privat rett inkludert i fagområdet.BEHOV– Den opprinnelige årsaken til at studiet ble etablert, var at desom ansettes i Sjøfartsdirektoratet skulle komme raskere inn ifagområdet til den maritime næringen. Da er regelverket en sværtviktig ramme. Dette er et komplekst område som omfatter godtover hundre forskrifter, flere lover og svært mange internasjonaleregelsystem. Det er derfor viktig å ha en oversikt over prosesseneog strukturen på dette området, sier Næsse.Han presiserer at studentene ikke skal lære seg detaljer i fagområdet,men få en verdifull oversikt og forståelse for hvor en måbegynne å lete for å finne svar på problemstillinger. Å kunnevurdere disse problemstillingene fort og effektivt er svært verdifulltfor næringen og vil kunne bidra til en mer effektiv og verdifulldialog mellom offentlige etater.– Det er etter all sannsynlighet bare den første av mangeganger dette faget blir gjennomført. Responsen på det har værtsvært god og det er åpenbart et behov i både i offentlig virksomhetog i næringslivet for å lære mer om det maritime regelverket,sier Næsse, som er en av dem som skal undervise.50 | Nav igar e 2 - 2012

Sjøfartsdirektøren på Sunnmøre:Viktig kontakt med rederier og verftSjøfartsdirektør Olav Akselsen mener det er viktig med god kontakt med næringen.I begynnelsen av mai var han på Sunnmøre for å møte rederier og verft.BESØK: Sjøfartsdirektør OlavAkselsen (t.h.) besøkte blantannet Vegsund Slip påSunnmøre. Fra venstreprosjektleder Gunnar Aurdalved Vegsund Slip. FraSjøfartsdirektoratet avdelingslederKjell Drabløs (StasjonÅlesund), underdirektør OleMorten Fureli og avdelingsdirektørTorbjørn Havnerås. FOTO : N ILS KRIST IAN DRØNNEN– Sunnmøre er en viktig maritim region i Norge, med storeoffshorerederier og verft. Da var det veldig hyggelig at vi fikk tilflere møter i denne regionen, sier sjøfartsdirektør Olav Akselsen.Besøket er en del av det fokuset som Akselsen og Sjøfartsdirektoratethar hatt for å bli mer synlig ute blant brukerne avdirektoratets tjenester og regelverk.Foruten presentasjon av direktoratet, har det også vært lagtopp til diskusjoner og tilbakemeldinger på hvordan næringenmener direktoratet kan bli enda bedre. Blant utfordringene sombåde direktoratet og næringen har vært opptatt av er den hurtigeutviklingen en nå ser i den maritime næringen.– Utviklingen i den maritime næringen er stor, og ofte kommerda utviklingen i forkant av regelverket. Dette er en storutfordring og noe en må ha god dialog rundt. Direktoratet måfølge med dersom Norge som maritim nasjon skal være i tet, sierAkselsen.Men også sjøfartsdirektøren ytret sine ønsker. Særlig gjelderdette ønske om å få flere skip under norsk flagg – noe som ogsågjelder norske skip som seiler under såkalte bekvemmelighetsflagg.– Skal Norge beholde sin innflytelse i viktige internasjonalefora, som IMO (FN sin internasjonale sjøfartsorganisasjon iLondon), så ønsker vi flere skip med norske flagg, sier OlavAkselsen.Vi søkerSivilingeniør/ingeniør,maskinist eller nautikeri avdeling fartøy og sjøfolkFor mer informasjon om stillingen sewww.sdir.noNav igar e 2 - 2012 | 51

VelferdenFULL INTENSITET: Her er en av vinnerne («Fjord 1» i blått) i aksjon mot «Sjøkurs 2».F oto: S verre Fl ate bø52 | Nav igar e 2 - 2012

Nordsjøcupen 2012, del 1:Jevn ogspennendeI Nordsjøcupen i fjor ble det avvikleten superfinale mellom vinnerne avdel 1 og del 2, henholdsvis «AustevollMaritime Fagskule» mot «Fjord 1».Austevoll vant. Disse lagene varbegge med i del 1 i år, og det viste segat fjorårets resultat ikke var tilfeldig.De spilte seg igjen til finale. Det bleen spennende kamp, der «Fjord 1»fikk revansj for fjorårets forsmedeligetap. De vant årets finale 1-0.Allerede før avreise i Bergen mot Hirtshals merket viat det var godt humør og god stemning blant bådedeltagere og funksjonærer. Det kan godt hengesammen med at Bergen viste seg fra sin gode side medgodt vær og sol mens deltagere fra fjernt og nærtstrømmet til kaien.Værgudene var også med oss under hele oppholdetpå Hirtshals Idrettsanlegg. Sol, mange folk, servering,samt rungende gladmusikk over et stort høyttaleranleggvar virkelig med på å sette en flott rammerundt arrangementet. Det hjelper likevel lite med engod ramme om vi ikke har gode deltagere. Og dethadde vi! Det ble spilt hele 22 kamper, noe som varmulig takket være motiverte spillere og mange erfarnefunksjonærer.DEBUTANTER«Varg FC», fra riggen Petrojarl Varg, var med forførste gang i år. De hadde ikke altfor store forventningertil hvilken plassering, men det viste seg imidlertidat de ble mer og mer samspilte utover i turneringen.Kun et hårfint 1-0 tap i semifinalen motfinalevinnerne «Fjord1 United» hindret dem frafinaleplass.I bronsefinalen møtte «Varg FC» laget «Bergensfjord»med mannskap fra båten som fraktet oss nedSverre FlatebøRådgiverSjøfartsdirektoratet>>>Nav igar e 2 - 2012 | 53

VelferdenFUNKSJONÆRER OG DOMMERE i signerte drakter, til utlodningen for barneavdelingen ved Haukeland sykehus.F oto: S verre Fl ate bøtil Nordsjøcupen. «Bergensfjord» hadde klare ambisjonerom å vinne årets turnering, og stilte med etveldig godt lag. De vant den innledende gruppen sin,der de blant annet slo «Varg FC». Varg gikk likevelvidere som nummer to i gruppen, og i bronsefinalenble «Varg FC» for sterke. Der vant de hele 5-1.Det var deltagere som var fløyet inn helt fraTromsø – en stor og flott delegasjon fra Hurtigrutensom var med på Nordsjøcupen for første gang. Devar med på å sette preg på turneringen, ikke minstmed å stille mange supportere. De vant dermed supporterprisen.Det var nok langt fra siste gang Hurtigrutenvar med. De lovet å stille med enda flere folkneste år, og vil også kjempe for å forbedre sin åttendeplass i turneringen.SJØKURSSørlandets maritime videregående skole stilte også iår opp på Nordsjøcupen. De reiste på tokt med skolebåtensin, den tidligere hurtigruta Ragnvald Jarl,for å kunne delta på årets turnering. De stilte to lag,«Sjøkurs 1» og» Sjøkurs 2», med elever fra henholdsvisVg1 og Vg2. Begge Sjøkurslagene spilte godt ogmed stort pågangsmot, og tok seg begge til sluttspillet.Vi er svært glade for at skolen er med på vår turnering.Det er hyggelig at kommende sjøfolk fårtreffe fremtidige kolleger på en annen arena enn barearbeid om bord. Dessverre for begge lagene ble dethårfine tap i kvartfinalen. Det så en stund ut som omde kunne komme til semifinale som "lucky looser",men «Varg FC» kom seg foran helt på tampen takketvære et uavgjortresultat.POKALER«Fjord1 United» fikk pokal for førsteplass fra arrangøren.I tillegg fikk de en flott pokal fra Sjømannsforbundetpresentert av forbundets Gunnar Amland.Vegard Østerbø Sognefest hos «Fjord»1 ble i tilleggkåret til turneringens beste spiller, og han stakk ogsåav med toppscorertittelen. Beste keeper ble MartinBlekos fra «Varg FC», mens beste supporter ble gjengenfra Hurtigruten.I tillegg ble det delt ut prisen «Hjallis´ Sportmanship».En veldig fin utmerkelse for en grunnpilarinnen idretten – god sportsånd. Denne gikk til «The54 | Nav igar e 2 - 2012

GLADE VINNERE: Gjengen fra «Fjord 1 United» på premieutdelingen.f oto: S verre Fl ate bøSituasjon mellom «Sjøkurs 1» (i rødt) og «Team Hurtigruten».F oto: S verre Fl ate bøStar Finders», et elevlag fra Karmsund Maritime Skole, forderes eksemplariske oppførsel både på og utenfor banen. Godthumør, fair spill, og et lag som var med helt til slutt for å se alleandre lag i aksjon, selv om de var slått ut av turneringen selv.Det var også loddsalg, der inntektene uavkortet skal gå tilbarneklinikken ved Haukeland sykehus. Etter iherdig innsatsvant Ann Kristin Pettersen hos Østensjø tittelen som besteloddselger.Neste nummer av Navigare vil inneholde en reportasje fraNordsjøcupen del 2.>>>Nav igar e 2 - 2012 | 55

VelferdenVINNERLAGET: «Fjord 1 United» med eget flagg i ryggen. F oto: S verre Fl ate bøKJEMPESJANSE: «Varg FC» debuterte med fin tredje plass. Her har Kenneth Medhaug en kjempesjanse, men den endte over mål.F oto: S verre Fl ate bø56 | Nav igar e 2 - 2012

ResultaterSjøkurs 1 – Team Hurtigruta 0-1Sjøkurs 1 – Transocean Spitsbergen 3-0Austevoll Maritime Skule – Team Hurtigruta 3-1Sjøkurs 1 – Austevoll Maritime Skule 2-2Team Hurtigruta – Transocean Spitsbergen 2-4Transocean Spitsbergen – Austevoll Maritime Fagskule 0-3Sjøkurs 2 – Fjord 1 United 0-6The Star Finders – Østensjø United 11-0Sjøkurs 2 – The Star Finders 4-0Østensjø United – Fjord 1 United 0-11Fjord 1 – The Star Finders 8-0Sjøkurs 2 – Østensjø United 6-0Transocean Searcher – VARG FC 1-2Bergensfjord – Transocean Searcher 2-1Bergensfjord – VARG FC 2-1KvartfinalerKvartfinale 1: Austevoll Maritime Fagskule – Sjøkurs 2 5-4Kvartfinale 2: Fjord 1 United – Varg FC 2-2Kvartfinale 3: Bergensfjord – Sjøkurs 1 2-1VARG FC ble "lucky looser" og dermed det fjerde laget i semifinale.SemifinaleSemifinale 1: Austevoll Maritime Fagskule – Bergensfjord 2-2 (4-2 e/str)Semifinale 2: Fjord 1 United – Varg FC 1-0BronsefinaleBergensfjord – Varg FC 1-5PlasseringNordsjøcupen2012, del 1:1. Fjord 1 United2. AustevollMaritime Fagskule3. VARG FC4. Bergensfjord5. Sjøkurs 26. Sjøkurs 17. The Star Finders(Karmsund MaritimeFagskole)8. Hurtigruten9. TransoceanSpitsbergen10. Transocean Searcher11. ØstensjøTabellen fra 5-11 plasser satt opp på basis avpoeng, mål og littskjønn.FinaleAustevoll Maritime Fagskule . Fjord 1 United 0-1Fotovinnere byttet omI vår reportasje om Fotokonkurransen for sjøfolk iforrige utgave av Navigare ble dessverre bildene til desom ble nr. 2 og nr. 3 merket feil. Vi beklager det, ogviser her på nytt bildene:2Nr. 2: Christopher Sebastian, MV Clipper Sun.Nr. 3: Arild Lillebø, MV Siem Garnet.Rekkefølgen i resultatlisten vi presenterte var korrekt.Red.3Nav igar e 2 - 2012 | 57

VelferdenOdfjell-skipet «Bow Faith»:Førstute med«TreningOm Bord»Snaut et år etter oppstart avprosjektet «Trening Om Bord», erutprøving av programmet kommet igang på Odfjell skipet «Bow Faith».Bjarte Amblefungerende redaktørNavigareSjøfartsdirektoratetFORSØK:Mannskapet påOdfjell-skipet«Bow Faith» deltari pilottesting avtreningsprogrammet.F oto: Od f jellLike før påske reiste prosjektleder og underdirektøri Sjøfartsdirektoratet, Torbjørn Husby ned tilRotterdam for å presentere og motivere mannskapettil det å være «prøvekanin».– Vi møtte en entusiastisk gjeng om bord, somvar godt forberedt av rederiet, sier Torbjørn Husby.Han opplyser at skipet ble valgt ut i samarbeid medBjørn Åge Veivåg og Marit Beathe Simonsen pårederikontoret i Bergen.– «Bow Faith» representerer på mange måter etgjennomsnittlig skipsmannskap i internasjonal skipsfart.Her er en god kombinasjon av filippinere ognordmenn. Nå de i tillegg har 6-7 kadetter/lærlingermed stor iver for trening og uttesting av ny teknologida har vi det vi trenger for å teste ut program ogprogramvare, sier Husby.HVA ER TRENING OM BORDTOB (Training On Board) er et prosjekt hvorsjøfolk skal kunne bruke apps-teknologi, og sosialemedia som Facebook og Twitter til å føre treningsdagbok,konkurrere med venner, andre skip,andre nasjoner. Det skal være en kampanje hvorISS (International Sports Committee) skal kåreårets trimmer, årets skip og årets rederi.Når sjøfolk logger seg inn på hjemmesiden skalhun eller han først ha anledning til å ta en kondisjonstest.Her vil personen få en tilbakemeldingom VO2 maks, det vil si kroppens evne til å opptaoksygen, og sin egen «fitness-alder». Hvis du er 40år og gjennom testen får en «fitness-alder» på 50år, da må du logge deg inn og starte treningen.KONDISJON OG STYRKEHusby forklarer at det er lagt opp til både kondisjons-og styrketrening. Treningen fokuserer lite påkilometer, tid og antall kilo – mer på treningenslengde og intensitet. Trening gir poeng etter en forhåndsdefinertskala.Brukerterskelen for nybegynnere skal være lav,men det er også lagt opp til treningsprogrammer påavansert nivå med høy intensitet.58 | Nav igar e 2 - 2012

INFO: UnderdirektørTorbjørn Husbymøtte en lydhør oginteressert forsamlingom bord dahan informerte omprosjektet «Treningom bord». Sittendefra venstre ch. off.Kent Harald Baregg,2.eng. HenningVågen Duesundog 2. eng. HansOlav Nordstrand.I bakgrunnenSjøfartsdirektoratetsvelferdsleder iRotterdam, WillemArntzenius. FOTO : MARIT -BEATE SIMON SENSjøfartsdirektoratet har fått mye god bistand for å gjøredette prosjektet. Kondisjonskalkulatoren er utviklet avet forskerteam på St. Olavs hospital og Sintef i Trondheim,sammensetting av ulike treningsprogram har fysioterapeutMona Woll Håland i Haugesund gjort, ogfunksjonalitet på hjemmesiden er produsert av Infogym iHaugesund.HVA SKJER VIDERETOB er myntet på internasjonal skipsfart. Prosjekteierer den internasjonale velferdsorganisasjonen (ICSW) ogden internasjonale sportskomiteen for sjøfolk (ISS).Implementering av MLC (Maritime LabourConvention) som sannsynligvis vil skje i 2013 gjørdette prosjektet meget aktuelt når skipet skal profilereseg i forhold til sjøfolks arbeids- og levevilkår.Torbjørn Husby opplyser at uttesting på pilotskipet«Bow Faith» vil fortsette de nærmeste månedene. I løpetav juni vil prosjektet lanseres på Facebook og dersom altgår etter planen vil det bli verdenslanseringen i månedsskiftetaugust/september.Trening Om Bord (TOB)«Trening Om Bord» er et internasjonalttrenings-, helse- og kostholdsprosjekt som ledesfra Sjøfartsdirektoratet i Haugesund.I 2011 startet planleggingen for at 1,2 millionersjøfolk i hele verden skal få et tilbud om bordfor å bedre ta vare på sin egen helse.Tilbudet er gratis og er i sin helhet finansiertav ITF Seafarers Trust.Grunntanken er at alle sjøfolk skal kunnetrene/trimme med enkle midler og for sjøfolksom har trimmet lite før vil dette radikalt bedrederes helse.Alle sjøfolk vet at det å være sjømann stiller såstore krav til helsen at de må ha en egen helseattestfor å være om bord. Årlig så ser vi at ca.500 sjøfolk mister sin helseattest, og dermedogså jobben på sjøen.Målet er å øke treningsmengden på skip med20 prosent i løpet av få år. På litt lengre sikt erhåpet å få permanent nedgang i antall sjøfolksom mister helseattesten.Nav igar e 2 - 2012 | 59

Film Service for SeafarersThe Norwegian Government Seamen’s Service(NGSS) keeps your crew happy and acts as an outstandingcompany perk, making crew feel a valuedpart of the wider organisation.We have been providing a first-class movieservice to the maritime community since the1950s. With crew welfare now more importantthan ever, NGSS’ film rental service is used by shipsand shipping companies to improve and maintaincrew morale by helping to counter the increasedisolation experienced by the modern seafarer withentertaining and stimulating entertainment as wellas sociable on-board events, such as movies.Over the decades that NGSS has provided shipswith movies, the emphasis of the service hasalways been for shipping companies to reward hardwork in a legal and cost-effective way.This remains our service objective and, althoughthe old 35mm movie reels are very much a thing ofthe past, the NGSS film rental service allows crew tocontinue receiving the latest movies.Contact us now to discuss your requirementsfor a licensed entertainment film package for yourcrew.THE AVENGERS: Thor and Captain America raises the stakestogether in the streets.Photo: Marvel Studios60 | Nav igar e 2 - 2012

More information about the Film Rental Service at www.sjofartsdir.no/velferdenFilm Rental Service – Titles 2nd quarterSci-fi adventuresMembers of the Film Rental Service can look forwardto the acclaimed film version of The Hunger Games- set in a future where a boy and girl are forced tofight to the death on live television. Get ready tomeet Iron Man, Thor and other Marvel superheroesin “The Avengers”. We also look forward to presentanother fictional journey and escapism of asophisticated order, in Ridley Scott’s “Promotheus”.Trine Carin TynesadviserNorwegian MaritimeDirectorateThe Hunger GamesSet in a future: Every year in the ruins of what wasonce North America, the Capitol of the nation forceseach of its twelve districts to send a teenage boy andgirl to compete in the Hunger Games. A twistedpunishment for a past uprising and an ongoing governmentintimidation tactic, The Hunger Games area nationally televised event in which “Tributes” mustfight with one another until one survivor remains.Sixteen year old Katniss Everdeen (Jennifer Lawrence) volunteers in heryounger sister’s place to enter the games. Pittet against highly-trainedTributes who have prepared for these Games their entire lives, Katniss isforced to rely upon her sharp instincts as well as the mentorship of drunkenformer victor Haymitch Abernathy (Woody Harrelson). If she’s everto return home to District 12, Katniss must make impossible choices inthe arena that weigh survival against humanity and life against love.The AvengersMarvel Studios presents “Marvel’s The Avengers”–the Super Hero team up of a lifetime, featuring iconic Marvel SuperHeroes Iron Man (Robert Downey Jr.), The Incredible Hulk (Mark>>>Nav igar e 2 - 2012 | 61

Film Service for SeafarersRuffalo), Thor (Chris Hemsworth), Captain America (ChrisEvans), Hawkeye (Jeremy Renner) and Black Widow (ScarlettJohansson). When an unexpected enemy emerges that threatensglobal safety and security, Nick Fury (Samuel L. Jackson), Directorof the international peacekeeping agency known asS.H.I.E.L.D., finds himself in need of a team to pull the worldback from the brink of disaster. Spanning the globe, a daringrecruitment effort begins.PrometheusExpectations are high when visionary filmmaker Ridley Scott,director of 'Alien' and 'Blade Runner,' returns to the genre hehelped define. With his new upcoming film, he creates agroundbreaking mythology, in which a team of explorers discovera clue to the origins of mankind on Earth. This takes theteam on a thrilling journey that will test their physical andmental limits and strand them on a distant world, where theywill discover the answers to our most profound questions andto life's ultimate mystery. In the darkest corner of the universe,they are forced to fight a terrifying battle to save the future ofthe human race.Best Exotic Marigold HotelFor a group of English pensioners, retirement takes an unconventionalturn when they abandon their homeland, enticed byadvertisements for The Best Exotic Marigold Hotel, a seeminglyluxurious sanctuary for the elderly and beautiful in Jaipur,India. On arrival, they discover that the hotel falls somewhatshort of the romantic idyll promised in the brochure, but theHotel nevertheless slowly begins to charm in unexpected ways.They are gradually won over by the ever-optimistic young managerSonny, and tentatively embark on a new adventure, findingthat life can begin again when you let go of the past.BEST EXOTIC MARIGOLD HOTEL: The charming Slumdog Millionaire (DevPatel) rides again. Photo: 20t h Centu ry F o xPROMETHEUS: The girl who played with fire (Noomi Rapace) on a crusade to thedarkest corner of outer space. Photo: 20t h Centu ry fo xTHE HUNGER GAMES: Survival of the smartest in a dystopian future where an all-powerful centralized government rules.Photo: L ion sga te62 | Nav igar e 1 - 2012

Kultfilmen MarthaLengter du etter et gjensyn med "Martha"? Ellerhar du bare har hørt om filmen? Skandinaviskesjøfolks fremste kultfilm kan kjøpes via Velferden.Skipsnavnet «Martha» vil sikkert få mange av den eldre garde til å mimre segtilbake til 60-årene og den gamle 16 mm filmtjenesten som de norske ogdanske skipene var tilsluttet. Alle ville ha den danskproduserte filmen «Martha»som etterhvert var umulig å få fatt på. Skip som hadde vært så heldige åfå en kopi om bord, beholdt den til filmrullene nesten var utslitt. Etter atfilmen ble utgitt på nytt er den fortsatt en stor suksess. For skandinaviskesjøfolk har «Martha» for lengst blitt en kultfilm, men også landkrabber kanglede seg over den muntre filmkomedien om livet til sjøs i "de gode gamledager". DVD-filmen er utstyr med undertekster på norsk, finsk, svensk ogengelsk og inneholder også forskjellig ekstramateriale, blant annet intervjumed manusforfatter Henning Bahs, biografier og Martha-sangene.FilmbestillingFilmen koster NOK 200,- pr. DVD fritt tilsendt hjemmeadresse i Norge. Filmen selges også fra våre velferdsstasjoneri Aberdeen, Rotterdam og Port Said. Dersom du ønsker å kjøpe«Martha», kan du sende bestilling pr. e-posttil velferden@sdir.no med ønsket antall, bestillers navn ogleveringsadresse.Nav igar e 2 - 2012 | 63

Film Service for SeafarersFilm fremmer trivselGode velferdstilbud fremmertrivsel ombord. Det visste vifra før, og svarene fra fjoråretsbrukerundersøkelse bekrefterdette. Filmtjenesten er en viktigdel av velferdstilbudet.Trine Carin TynesadviserNorwegian MaritimeDirectorateFor å ta vare på et godt mannskap, bevare høyarbeidsmoral og motvirke økt sosial isolasjon, erselvfølgelig komfortable boforhold, gode måltider oggodt arbeidsmiljø viktige faktorer. Men, besetningenetrenger også tilbud som kan gi trivsel i fritidaombord. Livet til sjøs kan bli kjedelig. Depresjonerog ensomhet er en reell trussel for de daglige gjøremåleneog det sosiale livet på ethvert fartøy. For skipsom seiler i fjerne farvann er velferdstilbudene begrenset.Velferdens filmtjeneste benyttes av rederienesom kilde til å supplere skipene med rettighetsklarertog stimulerende underholdning.BrukerundersøkelseI brukerundersøkelsen var tilbakemeldingen at sjøfolker gjennomgående fornøyde med tilbudet. Samtidigkom det også frem at velferdstilbud var savnetder rederiene har skåret ned på dette. Investering igode velferdstilbud bidrar til at besetningen føler segsom en verdifull del av rederiets virksomhet.«Velferd kan gjøre en forskjell på sykefraværet.Fra egen erfaring er velferden og det sosiale noe avdet viktigste med den daglige trivselen om bord», saen av respondentene.Filmvisningsmuligheter om bordDet er viktig at sjøfolk har mulighet til adspredelseetter krevende arbeidsoppgaver. Situasjonen om border ikke annerledes enn hjemme. Vi liker å se filmerfor å slappe av og underholdes. Dessuten kan det å sefilm danne grunnlag for samtaler og diskusjoner.Av de spurte har 93 % DVD-spillere om bord,mens under en tredjedel oppgir at de har TV-distribusjonssystemmed filmkanaler. I takt med utviklingenav stadig mer trådløs underholdningsformidling,vil utsendingen av fysisk filmmateriale til fartøy påsikt opphøre. Men enn så lenge er behovet til stede.En av respondentene i undersøkelsen påpekte dette:«I iveren etter å bli moderne må dere ikke glemme atutover offshoreflåten er tilgangen til internett begrenset.Svært liten båndvidde umuliggjør i praksis nedlastingerosv. Et velferdstilbud basert på aviser, bøkerog filmer levert om bord vil være nødvendig i lang tidfremover.»Også på forsyningsskip er det i følge undersøkelsenunder en tredjedel som har TV -distribusjonssystemmed filmkanaler. Dessuten gir ikke dette tilgangtil de nyeste kinoaktuelle filmene.Heller filmer om pirater enn piratfilmDet er ikke likegyldig hvordan filmene skaffes. Visningom bord regnes ikke for privat, heller ikke omdet skjer på lugaren. Med tilbud gjennom Velferdener man sikret at filmbeholdningen om bord er lisensiert.Fremvisning av vanlige kjøpe-DVDer på skipeller rigg er brudd på opphavsrettighetene. Det fremgårav teksten på begynnelsen av filmen: «Kjøper harkun rett til å benytte det til fremvisning i sitt privatehjemmeområde.» Med dette menes at kjøpefilmenekun er ment for privat bruk, vist i et privat hjemmemiljø.Skip er kommersielle bedrifter.Sjøfartsdirektoratets filmleverandører har denødvendige distribusjonsrettighetene som omfatter64 | Nav igar e 2 - 2012

AVSLAPNING: Det er viktig at sjøfolk har mulighet til adspredelse etter krevendearbeidsoppgaver. Mange liker da å se filmer for å slappe av og underholdes.Norske velferdsstasjonerNorwegian GovernmentSeamen’s ServiceBranch officesABERDEEN41 R egent Quay, Aberdeen-AB11 5BE, ScotlandPhone and fax: (+44-1224) 21 19 33Mobile phone: (+44-7860) 64 52 06E-mail: ngss.aberdeen@sjofartsdir.noPORT SAID24 Palestine Str.,P.O. Box 539, Port Said, EgyptPhone: (+20-66) 322 47 06Fax: (+20-66) 322 75 14Mobile phone: (+20) 127 897 603E-mail: ngss.portsaid@sjofartsdir.noROTTERDAMSchiehavenkade 198, 3024 EZ R otterdam, NederlandFax: (+31-10) 763 07 65Mobile phone: (+31-6) 51 51 25 30E-mail: ngss.rotterdam@sjofartsdir.noKontakter/ContactsANTWERPENNoorse Zeemanskerk, Italielei 8,2000 Antwerpen, BelgiaTel: (+32) 32 01 19 90E-mail: antwerpen@sjomannskirken.noESBJERGEsbjerg Havne-Service, Auktionsgade 5,6700 Esbjerg, DanmarkTel: + 45 75 13 28 59Mobil: (+45) 29 24 49 86E-mail: ehswelf@mail.tdcadsl.dkKØBENHAVNSjømannskirken, Ved Mønten 9, 2300 København STlf: (+ 45) 32 57 11 03E-mail: kobenhavn@sjomannskirken.novisning for mannskap på skip og oljerigger og i internasjonaltfarvann.Premierer til 12 kroner «billetten»Velferden prøver å skaffe de nyeste og mest omtalte kinoaktuelle filmene.For eksempel har vi hatt alle Oscar-filmene som har vært publikumssuksesserpå kino. Utvalget skal også være noe for enhver smak,og innholdet vil derfor alltid være en blanding av genre.Vi har fått mange konstruktive tilbakemeldinger gjennom dennevnte brukerundersøkelsen. Samtidig ser vi gjerne at de som benytterfilmtjenesten gir oss fortløpende tilbakemeldinger på utvalget.I Navigare presenteres noen smakebiter på kommende filmtitler,mens på vår nettside publiserer vi månedlige omtaler av alle filmenevi sender ut. Nesten hver måned er minst en av titlene så ny at denfaktisk har sin første norgesvisning om bord på skip som er med ifilmtjenesten.Filmleien beregnes etter besetningen med tolv kroner per besetningsmedlemper film.Mer informasjon om medlemskap i filmtjenesten samt innmeldingsskjemafinnes på vår hjemmeside www.sjofartsdir.no. Kontaktoss gjerne for å dekke behovet for en lisensiert filmunderholdningsavtaleom bord.HOUSTONNorwegian Seamen’s Church,4309 Young Street, Pasadene, Tx 77504, USAPhone: (+1-281) 998 83 66Fax: (+1-281) 998 03 45E-mail: houston@sjomannskirken.noSINGAPORENorwegian Seamen’s Mission,300-A, Pasir Panjang R d., Singapore 0511Phone: (+65) 67 75 78 35Fax: (+65) 67 78 94 98E-mail: singapore@sjomannskirken.noMONGSTADSeamen’s club, Statoil Mongstad,Anleggsleiren, 5953 MongstadPhone: (+47) 56 34 23 00Fax: (+47) 56 34 23 01E-mail: resepsjon.mongstad@ess-norway.comNARVIKInternational Seamen’s Centre,Kongensgt. 1, P.O. Box 143, 8501 NarvikPhone: (+47) 76 94 14 14Fax: (+47) 76 94 14 05E-mail: sjomann@online.noODDASeamen’s welfare contact, P.O. Box 123, 5751 OddaPhone: (+47) 53 64 15 24Les mer om tilbudene på www.sjofartsdir.noYou will find more information on our web sitewww.sjofartsdir.noNav igar e 2 - 2012 | 65

Sjøfartsdirektoratet er et forvaltnings organ under lagt Nærings- og handels departementet ogMiljøverndepartementet med myndighetsansvar overfor norsk registrerte skip og utenlandske skipsom anløper norske havner. Sjøfartsdirektoratets visjon er: Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø.Direktoratets overordnede mål er: Høy sikkerhet for liv, helse, miljø og materielle verdier.R egi on Nor dStasjon TrondheimPostboks 4310, 7417 TrondheimT: 52 74 55 30 F: 52 74 55 31postmottak@sjofartsdir.noStasjon R ørvikPostboks 229, 7901 RørvikT: 52 74 54 90 F: 52 74 54 91postmottak@sjofartsdir.noStasjon SandnessjøenPostboks 213, 8801 SandnessjøenT: 52 74 54 93 F: 52 74 54 94postmottak@sjofartsdir.noStasjon BodøPostboks 325, 8001 BodøT: 52 74 54 20 F: 52 74 54 21postmottak@sjofartsdir.noStasjon SvolværPostboks 54, 8301 SvolværT: 52 74 55 10 F: 52 74 55 11postmottak@sjofartsdir.noStasjon HarstadPostboks 264, 9483 HarstadT: 52 74 54 54 F: 52 74 54 55postmottak@sjofartsdir.noStasjon TromsøPostboks 6258, 9292 TromsøT: 52 74 55 20 og F:52 74 55 21postmottak@sjofartsdir.noStasjon HammerfestPostboks 180, 9615 HammerfestT: 52 74 54 50 F: 52 74 54 51postmottak@sjofartsdir.noR egi on sørStasjon OsloPostboks 442 Sentrum, 0103 OsloT: 52 74 54 00 F: 52 74 54 01postmottak@sjofartsdir.noStasjon LarvikkPostboks 84, 3251 LarvikT: 52 74 54 80 F: 52 74 54 81postmottak@sjofartsdir.noStasjon Kristiansand SPostboks 24, 4661 Kristiansand ST: 52 74 54 60 F: 52 74 54 61postmottak@sjofartsdir.noStasjon StavangerPostboks 668 Sentrum, 4003 StavangerT: 52 74 55 00 F: 52 74 55 01postmottak@sjofartsdir.noStasjon HaugesundPostboks 2222, 5509 HaugesundT: 52 74 55 60 F: 52 74 50 02postmottak@sjofartsdir.noStasjon BergenPostboks 110, 5804 BergenT: 52 74 55 80 F: 52 74 55 81postmottak@sjofartsdir.noStasjon FlorøPostboks 58, 6901 FlorøT: 52 74 54 40 F: 52 74 54 41postmottak@sjofartsdir.noStasjon ÅlesundKongensgt. 25, 6002 ÅlesundT: 52 74 55 40 F: 52 74 55 41postmottak@sjofartsdir.noStasjon Kristiansund NPostboks 767, 6501 Kristiansund NT: 52 74 54 70 F: 52 74 54 71postmottak@sjofartsdir.noNAvig areUtgiver /Publisher :Sjøfartsdirektoratet/ Norwegian Maritime Directorate.FOR SIDEBILDE: Sjøfartsdirektør Olav Akselsen sammen med avdelingsdirektørfor Skipsregistrene, Anita Malmedal.FOTO: KJELL STR ANDAnsvar lig re daktør /Editor -in-Chief: Eilif Fjon.R edaktør /Editor : Bente Amandussen/fung.red. Bjarte AmbleOver setter /Tr anslator : Bente Amandussen, Bjørg R ossebøAnnonse/Ads: OAE mediebyrå, Krenare SylejmaniTelefon: 625 22 469E-post: krenare@oae-as.noGr afisk for mgiv ning/Desig n and layout:Kai Hansen Trykkeri, Stavanger. www.kai-hansen.noTr ykk/Pri nt: Kai Hansen Trykkeri.Opplag/Cir culation: ca. 13 000Alle rederier med norskregistrerte fartøy på 50 brt. og over tildeles treeksemplarer per fartøy utenriks, ett per fartøy innenriks, for uten ett tilrederiet. Ett eksemplar tildeles kontroll-pliktig passasjerfartøy, lasteskip på25 bt og derover, fiske- og fangst-fartøy på 10,67 meter og derover, samtutenriks stasjoner og arbeidskontorer.Sir kulasjon om bor d: Skipsfører skal besørge distribusjon av detinnstiftede bilaget om lover og forskrifter til besetnings medlemmer iledende stillinger. Skipsfører skal også besørge oppbevaring av bilaget.Samtidig anmodes skipsfører eller andre som mottar bladet, å la detsirkulere blant besetningsmedlemene.Sjø far tsdire ktor atet:Besøksadresse/Visiting address: Smedasundet 50APostadresse/Postal address:Postboks 2222, N-5509 HaugesundTelefon: 52 74 50 00 Telefaks: 52 74 50 01E-post: postmottak@sjofartsdir.noInternett: www.sjofartsdir.noBestilling av bladet rettes til postmottak@sjofartsdir.no iSjøfartsdirektoratet. R edaksjonen avsluttet: 21.05.2012ISSN-nr 0804-4589Beredskapstelefon 52 74 50 00Ringer man Sjøfartsdirektoratet utenom etatens åpningstiderblir man satt over til beredskapstelefonen. Beredskapstelefonenblir besvart av en vaktleder og er forbeholdtrapportering av ulykker og hendelser som involverer norskregistrertefartøy og utenlandske fartøy i norske farvann.For ikke å blokkere beredskapstelefonen presiseres det atalle andrehenvendelser til Sjøfartsdirektoratet skal skje iadministrasjonens kontortid.Denne er som følger:Fra 15.09 til 15.05: 08.00 til 15.45Fra 15.05 til 15.09: 08.00 til 15.00Emergency telephoneWhen calling the Maritime Directorate outside of office hours, you will betransferred to the emergency telephone. The emergency telephone is answeredby a watch leader and is reserved for the reporting of accidents and incidentsinvolving ships registered in Norway and foreign ships in Norwegian waters.In order not to block the emergency telephone it is emphasized that all othercommunication with the Maritime Directorate must take place during theadministration’s office hours.These are as follows:15 September to 15 May: 08.00 hrs. to 15.45 hrs.15 May to 15 September: 08.00 hrs. to 15.00 hrs.

CLOSER TO REALITYyour partner in offshore and maritime trainingDet er godt kjent i Maritime / offshore relatert næring at en stor del av hendelser / ulykker er for årsaketav den menneskelige faktor herunder manglende situasjonsbevissthet, situasjon forståelse og fatigue. Vedinnsyn i de maritime utdanningsprogrammene ser vi at menneskelige faktorer ikke har tilstrekkelig prioritet,til tross for kunnskap om hva dette kan innebære mht økonomiske og miljømessige konsekvenser. ShipModelling & Simulation Centre AS (SMSC) i Trondheim har nå økt fokus på menneskelige faktorer som enintegrert del av maritim opplæring bl.a. gjennom ansettelse av egen “Human Factor” Manager. Begrepet“Human Factor” er for stort til å beskrives kortfattet, men for å forstå menneskelig engasjement i kritiskesituasjoner er det nødvendig å forstå samspillet mellom menneskets biologi, fysiologi og psykologi.MRM – SIMULATOR KURS MED FOKUS PÅ “HUMAN FACTOR” (HF)SMSC har utviklet et kurskonsept innen “Maritim ResourceManagement” (MRM) med fokus på HF. Kurskonseptetivaretar reviderte krav i STCW – Manilla 2010 gjeldende fra01. januar 2012.• Reg A-II/1 for Bridge Resource Management• Reg A-III/1 for engine-room Resource Management• Reg. A-II/2 and A-III/2 for Use Leadership and Managerial Skills• Reg. A-II/1,A-III/1 og A-III/6 for Application of Leadershipand Teamworking SkillsMaritime Resource Management (MRM) er et treningskonseptfor offiserer om bord og relevant personell pårederikontoret, og går over 5 dager.Målet med kurset er å sikre at sunn “Resource managementpraksis” gjenspeiles i daglig drift ved å øke personal ets viljetil å endre atferd og holdninger i en positiv retning angåendesikker drift av fartøyet.Treningen kan kunde tilpasses til ulike fartøys grupper ogderes spesifikke utfordringer. “MRM-SIM” Kurset gjennomføres med klasseroms forelesninger (HF), relevant casearbeid og øvelser på fullskala bro og maskinroms simulator.Rederiets eget QA system kan anvendes hvis ønskelig undersimulator øvelsene. Under øvelsene blir teamet (maskin/ bro)testet i scenarier der MRM / HF teori skal anvendes. Operasjonellescenarier kan være i åpent hav, trange farvann, inn/utgående fra kai og i ulike og utfordrende vær forhold. Pre,post og praktisk vurdering kan gjennomføres på forespørsel.Kurset ledes av erfarne kapteiner, maskinsjefer og en spesialisti HF og ledelse. Kurset er bygget opp som en grunnleggendedel med mulig het for ytterligere spesialisering i henholdtil rederiets behov. Kurset kan også leveres i en redusertversjon uten anvendelse av simulator, men da med fokus påmer HF teori sammen med relevante caser.Kurskonseptet kjøres nå for Wilhelmsen Ship Managementmed solide tilbakemeldinger. Kurskonseptet vil her bli rulletut til alle fartøys grupper nasjonalt og internasjonalt.Påmelding:Telefon: +47 73 56 14 00E-post: sales@smsc.no ellerse våre nettsider www.smsc.noLadehammerveien 4, 7041 Trondheim

B-PostAbonnementReturadresse:Sjøfartsdirektoratet,Postboks 2222, 5509 Haugesundwww.kai-hansen.noNAVY, Norsk Importørav BNWAS BW-800DNV godkjentBrovaktalarmBrovaktalarmIMO reguleringer for brovaktalarmInternasjonal fart BNWAS, Bridge Navigation Watch AlarmSystem. De nye IMO bestemmelsene gjelder påbud avbrovakt-alarmsystem på alle lasteskip og passasjerskipover 150 BT, med en overgangsperiode frem til 2014.For eksisterende passasjerskip og lasteskip skalBNWAS installeres ihht følgende datoer:Passasjerskip og lasteskip over 3,000 BT: 1 Juli 2012Lasteskip over 500 BT: 1 Juli 2013Lasteskip over 150 BT: 1 Juli 2014Nye passasjerskip og lasteskip bygget etter 1 Juli 2011skal utstyres med BNWAS, Bridge Navigation WatchAlarm System. Les mer på våre hjemmesider.BW-800 fra Uni-Safe Electronics er DNVgodkjent og oppfyller de nye IMO kravenebrovaktalarm - internasjonal fart.BW-800 systemet består av kontrollenhet,reset enhet, alarm enhet, selector enhetsamt bevegelsessensor. Systemet kanenkelt tilpasses og bygges ut for å passealle typer skip.Hvorfor velge BW-800Konkurransedyktige priser, brukervennlig,enkel å installere, automatisk dimmer kontroll,nødalarm, VDR NMEA data output,over 1600 solgte systemer, 2 års garanti,DNV godkjentNAVY HØVIK ASTEL-RAD A/SElektro Skagerrak ASBergen Maritim Elektro ASOddstøl Elektronikk A/SMåløy Radioforretning A/SSigurd Solberg A/SArgon Elektro ASArne Wahl-Olsen A/SNAVY LOFOTEN ASJohnsen & Co. Hadsel A/SJohnsen & co. asArne Bjørnvold ASNAUTIK Elektronikk ASHarstad Elektronikk asTelrad Electronic A/SA/S RadioserviceKirkenes Marine Electronic ASHØVIKFREDRIKSTADRISØRLAKSEVÅGKRISTIANSUND NMÅLØYFLORØTRONDHEIMRØRVIKBALLSTADSTOKMARKNESBØ I VESTERÅLENSANDNESSJØENFINNSNESHARSTADHAMMERFESTBÅTSFJORDKIRKENES67 54 81 0069 31 56 1637 14 39 1455 94 76 7671 56 69 3057 85 26 0057 75 13 0073 92 44 0074 39 10 0076 05 44 0076 11 75 5076 11 46 9075 04 02 1877 84 26 6077 04 02 0078 42 95 0078 98 57 0078 99 65 80hovik@navy.nofredrikstad@navy.norisor@navy.nobergen@navy.nokristiansund@navy.noradiofor@online.nofloro@navy.notrondheim@navy.nororvik@navy.noballstad@navy.nostokmarknes@navy.noboe@navy.nosandnessjoen@navy.nofinnsnes@navy.noharstad@navy.nohammerfest@nay.nobaatsfjord@navy.nokme@navy.noles mer om brovaktalarm på www.navy.noLANDSDEKKENDE KJEDE INNEN MARITIM ELEKTRONIKK