Last ned PDF - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

I prosjektet blei det også laga individuelle profilar for eirekkje utvalde næringar.«Analyse av DSBs brannstatistikk for bygningsbranner itiårsperioden 1994–2003»Sintef NBL gjorde ein analyse av DSBs brannstatistikk forbygningsbrannar frå 1994 til 2003. Formålet med prosjektetvar mellom anna å måle ein eventuell effekt av nye forskrifter(”førebyggjandeforskrifta”, ”dimensjoneringsforskrifta”)og sjekke om det var ein samanheng mellom utrykkingstidaog omfanget av brannskadane. Nokre av dei viktigastekonklusjonane i prosjektet var at førebyggjandebrannvernarbeid i form av nye forskrifter ser ut til å ha førttil ei meir positiv utvikling når det gjeld brannar i særskildebrannobjekt, enn når det gjeld andrebygningsbrannar i perioden 1993–2004 (25 % nedgang vs.2 % nedgang). Erstatningsutbetalinga til særskilde brannobjekthar også stige mindre enn for andre bygningsbrannar (20 % vs.60 %). Det blei også konkludert med at det er ein samanhengmellom utrykkingstida og skadeomfanget når utrykkingstidaer under 25 minutt. Samla sett har forskriftsendringane hatteffekt, men konklusjonen i prosjektet var at det var umogleg åskilje ut effekten av dei enkelte krava.«Brannskadeutviklingen i Norge sammenlignet med andrenordiske land»Det første delprosjektet av i alt tre om brannrisiko i Nordenblei utført av Sintef NBL for DSB, Statens byggtekniske etat(BE) og forsikringsnæringa. Prosjektet dreidde seg ikkjespesifikt om næringsbrannar, men fokuserte i hovudsak påbustadbrannar i del 2 og 3. I del 1 blei det konkludert medat Noreg ikkje ligg høgt i nordisk målestokk når det gjeldforsikringsutbetalingar til næringsbrannar, medan det motsetteer tilfellet for bustadbrannar.«Brannskader i Norge. Sammenligning av noen forholdsom er av betydning for brannskadeerstatningene i Norge iforhold til andre land»Sintef NBL ved Ulf Danielsen utarbeidde i 1991ein rapportfor DSB om skadeutbetalingar i Noreg samanlikna medskadeutbetalingar i andre land. I rapporten kom det fram at detvar typisk for Noreg at dei 30–40 største brannane var sværtstore. Dette blei sett i samanheng med at seksjonering ogsprinkling var mindre vanleg i Norge. Etter årtusenskiftet hardei store brannane i Noreg halde fram med å vere svært store inordisk målestokk.«Branners utvikling og skaderesultat. Analyser av deforskjellige faktorers betydning på bakgrunn av inntrufnebranner»Prosjektet blei utført av Sintef NBL i 1982, og bestod av fleiredelprosjekt, som mellom anna såg på brannar i tidlege fasari sjukehus og sjukeheimar og vurderingar rundt sikringa avnæringsbygg mot brann og brannskadar.Foto: Colourbox.com16