BUF - Bestemmelser for utdanning i Forsvaret

9.1 KVOTER............................................................................................................................................239.2 KUNNGJØRING...................................................................................................................................239.3 OPPTAKSKRAV ...................................................................................................................................239.4 OPPTAK ...........................................................................................................................................239.5 UTTAK TIL UTENLANDSK UTDANNING TILSVARENDE FHS SJEFSKURS..................................................................2410 Skikkethetsvurdering ........................................................................................................................2410.1 INNLEDNING....................................................................................................................................2410.2 VURDERING.....................................................................................................................................2410.3 VEILEDNING.....................................................................................................................................2410.4 KAMERATVURDERING .........................................................................................................................2510.5 KARAKTER.......................................................................................................................................2511 Eksamen, vitnemål, karakterer, kursbevis, diplomer, utdanningskoder og rulleblad ......................2511.1 EKSAMEN........................................................................................................................................2511.2 VITNEMÅL.......................................................................................................................................2511.3 KARAKTERER....................................................................................................................................2511.4 KURSBEVIS ......................................................................................................................................2611.5 DIPLOMER ......................................................................................................................................2611.6 UTDANNINGSKODER ..........................................................................................................................2611.7 RULLEBLAD .....................................................................................................................................2612 Skoleråd, avbrutt utdanning/permisjon, frabeordring/relegering, klage- oginnsynsrett og plikttjeneste ...................................................................................................................2612.1 SKOLERÅD ......................................................................................................................................2612.2 AVBRUTT UTDANNING/PERMISJON.........................................................................................................2712.2.1 Avbrutt utdanning...............................................................................................................2712.2.2 Permisjon............................................................................................................................2712.3 FRABEORDRING/RELEGERING................................................................................................................2712.4 KLAGE- OG INNSYNSRETT ....................................................................................................................2712.5 PLIKTTJENESTE .................................................................................................................................2713 Vedlegg..............................................................................................................................................2714 Ikrafttredelse .....................................................................................................................................28Liste over forkortelser ............................................................................................................................29Side 4 av 29

1 Innledning1.1 FormålFormålet med Bestemmelser for utdanning i Forsvaret (BUF) er å regulere utdannings- ogopplæringssystemet i Forsvaret på overordnet nivå, slik at systemet kan tilføre Forsvaret denmilitærfaglige kompetanse som er nødvendig og hensiktsmessig for at Forsvaret skal kunne oppnåde mål og oppgaver som er gitt av overordnet politisk myndighet, jf. Forsvarets personellhåndbok(FPH) del B, 3.1. I tillegg skal bestemmelsene regulere ordningene sjef Forsvarets høgskole (FHS)forvalter gjennom sitt fagansvar.1.2 VirkeområdeBestemmelsene gjelder for1) utdannings- og opplæringssystemet i Forsvaret2) enkelte forhold knyttet til sivile studier bekostet av Forsvaret, for eksempel stipendiat- ogstudiestipendordningene, særlige ordninger for sivilt tilsatte og anskaffelser av sivileutdanningstjenester og -pakker.Bestemmelsene omfatter ikke:• utdanning/kurs/opplæring som er å anse som trening/øving eller funksjonsrettetkompetanseheving (reguleres av fagmyndighetene)• sivile studier gjennomført av fast militært tilsatte på fritiden eller i kombinasjon med jobb(regulert i FPH del B, 3.1.6)• sivil etter- og videreutdanning med lønn for utdanningsløp under 10 måneder (reguleresav driftsenheter i Forsvaret – DIF)• utdanninger, sertifiseringer og lignende som følger egne nasjonale eller internasjonaleregelverk1.3 Definisjoner• Emne: Den minste selvstendige enheten (målt i studiepoeng) som inngår i en utdanning, etstudieprogram, fag eller emnegruppe.• Fagplan: En nærmere konkretisering av rammeplan der mål, innhold og gjennomføring avhvert emne er beskrevet.• Rammeplan: Betegner den overordnede felles rammen for det faglige innholdet iutdanning som tilbys ved flere utdanningsinstitusjoner.• Stipendiat (i Forsvaret): Person som gjennomfører et heltidsstudium helfinansiert avForsvaret og som er tatt opp på en sivil høyere utdanningsinstitusjon i Norge (utenforForsvaret) eller i utlandet.• Studieplan: En plan for studier som ikke er regulert av en rammeplan.• Studiepoeng: Mål på omfang av et studium, der et fullt studieår tilsvarer 60 studiepoeng.Studiepoeng gis bare for akkrediterte utdanninger.• Studieprogram: Ett- eller flerårig studieløp som fører fram til avsluttende eksamen ellergrad, og med et definert innhold i henhold til ramme-, fag- og studieplan.• Studiestipend (i Forsvaret): Økonomisk støtte til fast tilsatte som på sin fritid (eller ikombinasjon med jobb) søker å kvalifisere seg ytterligere for tjeneste i Forsvaret ved ågjennomføre etter- og videreutdanning.Side 5 av 29

2 Fagmyndighet, fagansvar, planer for studier og kvalitetssikring2.1 FagmyndighetSjef Forsvarsstaben/Personell (FST/P) er fagmyndighet for personell og kompetanse. 12.2 FagansvarSjef FHS er delegert fagansvaret for all utdannings- og opplæringsvirksomhet i Forsvaret innenforde rammer fagmyndigheten (FST/P) 2 og lov om universiteter og høyskoler setter.2.3 Ramme-, fag-, studie- og emneplanerFøringer på innhold i akkreditert utdanning og ved befalsskolene skal gis gjennom rammeplaner, jf.vedlegg 2 og 3. Disse fastsettes av sjef FHS etter delegering fra Forsvarsdepartementet, jf. lov omuniversiteter og høyskoler § 3-2 (2) og FOR–2005–12–16–1575: Forskrift om delvis innlemming avForsvarets høyskoler under lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 2. Nasjonalrammeplan for ingeniørutdanning er fastsatt av Kunnskapsdepartementet og gjelder også forForsvarets ingeniørutdanning.For studier som er underlagt rammeplan, skal det utarbeides en fagplan, mens det for studier somikke er rammeplanstyrt, skal utarbeides en studieplan. Fag- og studieplaner skal gi en beskrivelse avstudiets faglige innhold og organisering. En emneplan er del av en fag- og studieplan og beskriveret emne som normalt inngår i et studium/studieprogram. For sammenfatning av all nødvendiginformasjon til elever/kadetter/studenter, skal skolene også utarbeide en studiehåndbok.For akkrediterte studier skal skolesjefen, i egenskap av å utgjøre institusjonens styre, godkjennefag-, studie- og emneplaner. Eventuelt kan skolesjefen delegere denne myndigheten til et egetorgan, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-3 (3) og FOR–2005–12–16–1575: Forskrift om delvisinnlemming av Forsvarets høyskoler under lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler §2.For ikke-akkrediterte studier, for eksempel knyttet til grunnleggende befalsutdanning (GBU) oggrunnleggende befalskurs (GBK), skal skolesjefen godkjenne fag-, studie- og emneplaner.Generalinspektørene, sjef Etterretningstjenesten, sjef Cyberforsvaret og eventuelt andrefaginstanser kan gi innspill til overordnede faglige føringer for utdanningene gjennomrammeplanene som fastsettes av sjef FHS.For oppsett av innhold i ramme-, fag-, studie- og emneplaner i Forsvaret, se vedlegg 1.2.4 KvalitetssikringFHS har ansvar for å bidra til et kvalitetssikret utdanningssystem i Forsvaret, jf. Direktiv for strategiskkompetansestyring i Forsvaret, 2009–08–01 (FOBID). Dette ansvaret ivaretas primært gjennområdsstrukturen (jf. kap. 3) og rapportering.Akkrediterte utdanninger skal rapportere i henhold til Kvalitetshåndbok for Forsvarets høgskoler,som er tilgjengelig på FHS’ hjemmesider på intranett. Befalsskoler skal årlig rapportere tjenestevei ihenhold til mal utarbeidet av FHS, jf. Kvalitetshåndbok for Forsvarets høgskoler, s. 8–11. FHS skalutarbeide samlerapporter for forsvarets utdanninger, og disse skal behandles i rådsstrukturen, jf.kap. 3.1Instruks for sjef FST/P av 2012–02–01, pkt. 3.2Beslutning om det faglige ansvar for utdanning i Forsvaret, fra FST til FHS, 2011–03–21. Doculive:2009/049433-025.Side 6 av 29

3 Rådsstruktur for militær utdanning3.1 InnledningForsvarets rådsstruktur for militær utdanning skal bidra til å koordinere, kvalitetssikre ogeffektivisere utdanningssystemet. Rådene skal være hjelpemidler for sjef FHS i utøvelsen avfagansvaret for utdannings- og opplæringsvirksomheten i Forsvaret og være arenaer for utvekslingav erfaringer og synspunkter.Følgende råd skal inngå i den formelle rådsstrukturen for militær utdanning i Forsvaret:• Forsvarets befalsskoleråd• Forsvarets høyskoleråd• Forsvarets råd for utdanning3.2 Forsvarets befalsskoleråd3.2.1 HensiktForsvarets befalsskoleråd skal være et faglig råd for sjef FHS i spørsmål som gjelder utdanning ogkompetanseutvikling ved befalsskoler/grunnleggende befalsutdanning og en arena for utvekslingav erfaringer og synspunkter. I sammenheng med den helhetlige utdannings- ogkompetanseproduksjonen, skal Rådet arbeide for økt kvalitet, koordinering og effektivisering avden grunnleggende befalsutdanningen i Forsvaret.3.2.2 Sammensetning og organiseringRådet skal bestå av:• sjef FHS, sjef Forsvarets stabsskole (FSTS) og en representant fra FHS• sjefer for Forsvarets befalsskoler• representanter fra grenstabene og etterretningstjenesten• en representant fra Vernepliktsverket (VPV)• en representant fra FST/PSjef FHS skal lede eller peke ut leder av rådet. FHS skal forberede saker for rådet og stille sekretær tilrådets møter. Rådet kan innkalle personell i og utenfor Forsvaret for å få belyst og behandletenkeltsaker. Rådet skal normalt møtes to ganger i året. Ekstra møter kan berammes ved behov.Rådet nedsetter ved behov arbeidsgrupper til å utrede enkeltsaker.3.2.3 OppgaverRådet skal:• fremme samordning av kompetanseutvikling befalsskolene imellom• behandle spørsmål av undervisningsmessig og skoleteknisk art, herunder pedagogiske,lederskapsmessige og kvalitetsfremmende saker• behandle rammeplan for grunnleggende befalsutdanning• legge til rette for gjensidig hjelp med hensyn til instruktører, materiell, instrukser, osv.• foreslå endringer i BUF, instrukser, direktiver og reglementer som er relevante forbefalsskolene3.3 Forsvarets høyskoleråd3.3.1 HensiktForsvarets høyskoleråd skal være et faglig råd for sjef FHS i spørsmål som gjelder utdanning ogkompetanseutvikling ved Forsvarets høyskoler/grunnleggende offisersutdanning og en arena forutveksling av erfaringer og synspunkter. I sammenheng med den helhetlige utdannings- ogkompetanseproduksjonen, skal Rådet arbeide for økt kvalitet, koordinering og effektivisering avden grunnleggende offisersutdanningen i Forsvaret.Side 7 av 29

3.3.2 Sammensetning og organiseringRådet skal bestå av:• sjef FHS, sjef FSTS og en representant fra FHS• sjefer for Forsvarets øvrige høyskoler• dekaner ved Forsvarets høyskoler• representanter for forsvarsgrenene og Cyberforsvaret• en representant fra FST/PSjef FHS skal lede eller peke ut leder av rådet. FHS skal forberede saker for rådet og stille sekretær tilrådets møter. Rådet kan innkalle personell i og utenfor Forsvaret for å få belyst og behandletenkeltsaker. Rådet skal normalt møtes to ganger i året. Ekstra møter kan berammes etter behov.Rådet nedsetter ved behov arbeidsgrupper til å utrede enkeltsaker.3.3.3 OppgaverRådet skal:• fremme samordning av kompetanseutvikling høyskolene imellom• behandle spørsmål av undervisningsmessig og skoleteknisk art, herunder pedagogiske,lederskapsmessige og kvalitetsfremmende saker• behandle rammer for kvalifiseringskurs for grunnleggende offisersutdanning (GOU) ogrammeplan for Bachelor i militære studier• bidra til å samordne høyskoleutdanningen med annen kompetanseutvikling i Forsvaret• foreslå endringer i BUF, instrukser, direktiver og reglementer som er relevante forForsvarets høyskoler• koordinere saker relatert til lov om universiteter og høyskoler og andre relevante lover ogregler3.4 Forsvarets råd for utdanning3.4.1 HensiktForsvarets råd for utdanning er et overordnet faglig råd for sjef FHS i spørsmål som gjelderutdanning og kompetanseutvikling i hele Forsvaret og en arena for utveksling av erfaringer ogsynspunkter. Rådet skal arbeide for økt kvalitet, koordinering og effektivisering avutdanningssystemet og kompetanseutviklingen i Forsvaret.3.4.2 Sammensetning og organiseringRådet skal bestå av sjef eller en representant for:• FHS• FST/P• VPV• Cyberforsvaret• FSAN• Hæren• Sjøforsvaret• Luftforsvaret• Heimevernet• FOH• FLO• FSASide 8 av 29

• EtterretningstjenestenSjef FHS skal lede eller peke ut leder av rådet. FHS skal forberede saker for rådet og stillesekretær til rådets møter. Rådet kan innkalle personell i og utenfor Forsvaret for å få belyst ogbehandlet enkeltsaker. Rådet skal normalt møte to ganger i året, hvorav ett er med utvidetdeltakelse der dekaner, skolesjefer i Forsvaret, sjef Forsvarets kompetanse- ogutdanningssenter (Fokus) og en representant fra tjenestemannsorganisasjonene blir invitert.Rådet kan beramme ekstra møter etter behov. Rådet nedsetter ved behov arbeidsgrupper til åutrede enkeltsaker.3.4.3 OppgaverRådet skal:• fremme samordning av kompetanseutvikling skolene imellom• behandle spørsmål av undervisningsmessig og skoleteknisk art, herunder pedagogiske,lederskapsmessige og kvalitetsfremmende saker• bidra til å øke virkningen av ulike kompetanseutviklingstiltak• bistå sjef FHS med å koordinere Forsvarets utdannings- og opplæringssystem• foreslå endringer i BUF, instrukser, direktiver og reglementer som er relevante for skolene• koordinere saker relatert til lov om universiteter og høyskoler og andre relevante lover ogregler• anbefale tiltak i forbindelse med årsrapporter for kvalitetsarbeidet ved Forsvarets skoler• bistå sjef FHS i å avklare grensesnittet mellom de ulike militære utdanningsinstitusjoner, ogeventuelle grensesnitt mot sivile utdanningsinstitusjoner• behandle saker som er oversendt fra Forsvarets befals- og høyskoleråd og Forsvarets rådfor utdanning av sivilt tilsatte (jf. kap. 4)4 Forsvarets råd for utdanning av sivilt tilsatte4.1 HensiktForsvarets råd for utdanning av sivilt tilsatte (FRUS) skal være et faglig råd for sjef FHS i spørsmålsom gjelder utdanning og kompetanseutvikling for sivilt tilsatte i Forsvaret og et forum forutveksling av erfaringer og synspunkter.4.2 Sammensetning og organiseringRådet skal bestå av:• sjef FHS eller en stedfortreder• representant fra FST/P• representant fra FPT• en representant fra hver av arbeidstakernes hovedsammenslutninger (oppnevnes for to årav gangen)• i saker som gjelder opptak/uttak til utdanning ved FHS: representant fra kurseierSjef FHS skal lede eller peke ut leder av rådet. Forsvarets personelltjenester (FPT) har ansvar for denpraktiske gjennomføringen av møtene og skal stille sekretær. Rådet kalles inn etter behov. Rådetkan innkalle personell i og utenfor Forsvaret for å få belyst og behandlet enkeltsaker. Rådet kannedsette arbeidsgrupper for å utrede enkeltsaker.4.3 OppgaverRådet skal ha følgende oppgaver:1) Kontrollere at det er sammenheng mellom kompetanseutviklingstiltak og Forsvaretskarriereutviklingsplaner.Side 9 av 29

2) Foreslå kompetanseutviklingstiltak på fagfelt der behovet anses utilstrekkelig dekket eller derdet er naturlig å legge opp fellesopplæring for sivilt personell, herunder forslag tilvidereutvikling av eksisterende kurs og utviklingstiltak.3) Gi uttalelser om budsjettforslag som gjelder utdanning og kompetanseheving for sivilt tilsatte.4) Vurdere og evaluere eksisterende utdanningstilbud til Forsvarets sivilt tilsatte.5) Uttale seg om saker som angår utdanning og kompetanseutvikling for sivilt tilsatte i Forsvaret.6) For kompetansehevende utdanning og kurs som gjennomføres i regi av FHS:• Vurdere innstilling og forslå uttak av sivile søkere fra Forsvaret til Lupro, Kvinntopp ogForsvarets virksomhetskurs for sivile. For disse skal utdannings- og kurseier forberede sakertil rådet. Dette innebærer utlysning av kurs, mottak og behandling av søknader, samtinnstilling. Kurseier saksbehandler uttak/avslag i henhold til rådets vedtak.• Innstille sivile søkere fra Forsvaret til Sjefskurs (jf. kap. 9) og Informasjonskurs. For disse skalutdannings- og kurseier utføre saksforberedelser for rådet. Dette innebærer utlysning avkurs, mottak og behandling av søknader. Kurseier skal foreta opptak og tilskrive avslag.• Vurdere innstilling og foreslå uttak av sivile søkere fra Forsvaret til Stabs- og masterstudiet(inkludert enkeltemner), jf. pkt. 8.4.4. Utdanningseier har ansvar for saksforberedelser somutlysning (i samarbeid med FPT), mottak og behandling av søknader, samt innstilling avsøkere.• Behandle uttakskrav og rangeringskriterier for uttak av sivilt tilsatte for de ovennevnteutdanninger og kurs. Utdannings-/kurseier skal ved utvikling av utdanninger/kurs leggefrem forslag til uttakskrav og rangeringskriterier, tilpasset utdanningens/kursets egenart ogmålgruppe. Ved substansielle endringer i utdanningen/kurset eller uttakskrav ograngeringskriterier, skal FRUS behandle forslag til krav og kriterier på nytt.7) Foreslå:Det skal skilles mellom uttakskrav og rangeringskriterier. Følgende prinsipper skal legges tilgrunn for utarbeidelse av disse:Uttakskrav:oooSøkerne må være sivile og fast tilsatt i Forsvaret.Forsvarets behov skal legges til grunn for ønsket kompetanseutvikling. Behovet måvære dokumentert av lokal sjef.Søkerne må tilfredsstille krav som settes av eierne av utdanningen/kurset.Rangeringskriterier:ooooooForsvarets behov: Søkerens avdeling må begrunne hvordan tilegnet kompetanseskal brukes etter endt utdanning/kurs.Karrierefase: Hvordan utdanningen/kursets passer i forhold til prinsippet omlivslang læring og hvor søkeren er i sin karriere.Erfaring: Det skal spesifiseres hva slags erfaring som vektlegges.Mangfold: Forsvarets målsetning om bredere mangfold skal søkes ivaretatt.Resultater fra tidligere gjennomført relevant utdanning.Dersom søkere står likt etter prinsippene ovenfor: Moderat kjønnskvotering ogansiennitet.Samtlige rangeringskriterier må vurderes, men i forslaget til Rådet kan utdannings-/kurseiertilpasse disse i henhold til egenart og målgruppe.• tildeling av stipend til sivile innenfor tildelt ramme av Forsvarets studiestipendordning, jf.pkt. 6.4.Side 10 av 29

soldatutdanning for VAB og en lederskapsmodul på tre uker. Utdanningsansvarlig forgrunnkurset skal fremgå av FSJ årlige virksomhetsplan.Generalinspektørene er utdanningsansvarlig for GSU i egen forsvarsgren.5.3 Grunnleggende befalsutdanningUtdanningsnivået GBU oppnås på følgende måter:• Gjennomført ordinær befalsskoleutdanning, som er et utdanningsløp bestående avlederutdanning, fagutdanning og praksisperiode. Utdanningsløpet varer normalt to år.• Gjennomført særlige utdanninger (samt praksis, jf. FPH del B, 3.2.3):ooooooBachelorutdanning ved Forsvarets ingeniørhøyskole (FIH)Befalsskolen for Sjøforsvaret – ingeniørBefalsskolen for Sjøforsvaret – fagskoleLuftforsvarets befalsskole – fagskoleBefalsskolen for etterretning og språkForsvarets tekniske befalsskole• Gjennomført gjennomgående fireårig krigsskole (som også gir GOU, jf. pkt. 5.4)• Gjennomført grunnleggende befalskurs (GBK), som inneholder kjerneelementer fra dengrunnleggende befalsutdanningen, samt ett års relevant tjeneste. Utdanningen skal gieleven det lederskapsmessige grunnlag som kreves av et befal.• For personell som gjennomfører utskrevet befalskurs (UB-kurs): Gjennomført utdanningtilsvarende rekruttskole, GBK og fagutdanning/praksis på minimum seks måneder (normaltresten av førstegangstjenesten), samt ett års påfølgende tjeneste som befal.Minimum tjenestetid i Forsvaret for å oppnå GBU-nivå er 24 måneder, uavhengig av hvilken av deovennevnte utdanningsveier som gjennomføres, jf. FPH del B, 3.1.1.5.4 Grunnleggende offisersutdanningUtdanningsnivået GOU oppnås på følgende måter:• Gjennomført bachelor i militære studier av tre års varighet ved en av Forsvarets krigsskoler.• Gjennomført gjennomgående fireårig krigsskole (som også omfatter GBU, jf. pkt. 5.3).• Gjennomført annen relevant bachelorutdanning og kvalifiseringskurs for GOU.Generalinspektørene, etter innspill fra relevante fagmiljøer, avgjør om gjennomførtbachelorutdanning er relevant. Forsvarsgrenenes generalinspektør avgjør, ut fra denenkeltes kompetanse og tjenesteerfaring, hvilket kvalifiseringskurs som må gjennomføres.Krigsskolens kvalifiseringskurs (KSKVK) er åpent for befal fra alle forsvarsgrener.Alle kadetter/studenter er i studietiden kommandomessig, disiplinært og administrativt underlagtsjef for den krigsskole de tilhører, uavhengig av hvilken skole (militær/sivil) de går på.5.5 Videregående offisersutdanningUtdanningsnivået VOU oppnås på følgende måter:• Gjennomført det ettårige Stabsstudiet ved Forsvarets høgskole.• Gjennomført det toårige Stabs- og masterstudiet ved Forsvarets høgskole.• Gjennomført tilsvarende utdanning som det ettårige Stabsstudiet eller det toårige Stabsogmasterstudiet ved Forsvarets høgskole ved utenlandsk militær utdanningsinstitusjon.Sjef FHS avgjør hva som regnes som tilsvarende utdanning, etter forutgående behandling iFHS Kompetansenemnd.• Gjennomført relevant sivil masterutdanning, grenvis forkurs (for unntak, se FPH del B, 3.1.1)samt emnet Militære fellesoperasjoner (FOPS) ved FHS. Sjef FHS avgjør om gjennomførtsivil masterutdanning er relevant, etter forutgående behandling i FHS Kompetansenemnd.Side 12 av 29

6 Stipendiat-/studiestipendordningene samt særlige ordninger for sivilt tilsatte6.1 BachelorgradsstipendiaterFor å bidra til å dekke Forsvarets behov for særskilt kompetanse som ikke kan skaffes gjennomForsvarets utdanningssystem, tilbyr Forsvaret et begrenset antall stipender for bachelorstudier vedsivile høgskoler og universiteter. (Må ikke forveksles med den individuelle ordningen for militærttilsatte, jf. FPH del B, 3.1.7, og den individuelle ordningen for sivilt tilsatte, jf. pkt. 6.5.1.)Behov for sivil bachelorkompetanse meldt inn av DIF skal være styrende for hvilke utdanningersom blir tilbudt.Det kreves GBU-nivå for å søke. Søkere må videre tilfredsstille opptakskrav ved den aktuelle sivileutdanningsinstitusjonen og eventuelle krav til grad og tjenesteerfaring for påfølgendeplikttjeneste.6.1.1 Innmelding av behovAvdelingene fremsender behov for sivil bachelorkompetanse til sin grenstab eller den instansgeneralinspektørene bemyndiger.6.1.2 Vurdering og kunngjøringGrenstabene, eller den instans generalinspektørene bemyndiger, vurderer det årlige behovet forbachelorstipendiater. Bachelorstipendiatene skal inngå i krigsskolenes kvoter, som er fastsatt avFST i samarbeid med forsvarsgrenene og andre relevante DIF. Stipendiatplassene kunngjøres somstudentplasser ved krigsskolene, jf. pkt. 8.3, og det skal i kunngjøringen beskrives hvilke krav ogadministrative bestemmelser som gjelder.6.1.3 UttakKrigsskolene gjennomfører uttak av stipendiatene sammen med det ordinære krigsskoleopptaket.Søker må bestå opptak til respektive krigsskole (jf. pkt. 8.3) og konkurrere seg til plass ved denaktuelle sivile utdanningsinstitusjonen.6.1.4 Administrative bestemmelser under stipendiatperiodenStipendiatene er i stipendiatperioden kommandomessig, disiplinært og administrativt underlagtsjefen for de respektive forsvarsgrenens krigsskole, og er å anse som kadetter i studietiden.Stipendiatene har under studietiden ansvar for å følge de retningslinjer og krav som lærestedetsetter. Stipendiatene plikter å sende kopi av karakterutskrift til de respektive forsvarsgrenenskrigsskole hvert semester, og skal kontakte krigsskolen snarest ved eventuell forsinkelse i studiene.De respektive krigsskolene skal gi stipendiatene grenvist kvalifiseringskurs.6.1.5 PlikttjenesteDet påløper plikttjeneste etter fullført studium, jf. pkt. 12.5. Grenstabene skal utarbeide enstrukturert plan for oppfølging og anvendelse av den enkelte stipendiat. Grenstabene skal isamarbeid med FPT sikre at kompetansen videreføres og dekker Forsvarets behov.6.2 MastergradsstipendiaterFor å bidra til å dekke Forsvarets behov for dybdekompetanse som ikke kan skaffes gjennomForsvarets utdanningssystem, tilbyr Forsvaret til militært tilsatte et begrenset antallmasterstipender til bruk ved sivile høgskoler og universiteter. (Må ikke forveksles med denindividuelle ordningen for militært tilsatte, jf. FPH del B, 3.1.7.)Innmeldt behov fra DIF for sivil masterkompetanse skal være styrende for hvilke utdanninger somblir tilbudt.Militært tilsatte i Forsvaret med GOU-nivå eller sivil bachelorgrad er søknadsberettigede. Søkere måtilfredsstille opptakskrav ved den aktuelle sivile utdanningsinstitusjonen, og eventuelle krav tilgrad og tjenesteerfaring for påfølgende plikttjeneste.Side 13 av 29

6.2.1 Innmelding av behovDIF fremsender behov for stipendiatstillinger til FHS. Behovet skal være begrunnet, og tjenestestedetter utdanning skal være angitt.6.2.2 Vurdering og kunngjøringFHS har ansvar for å koordinere vurderingen av innmeldte behov. Dette innebærer blant annet atFHS i samarbeid med FST skal kvalitetssikre de innmeldte behovene mot Forsvarets totalekompetansebeholdning innenfor de aktuelle fagområder. Utlysning av stipendiatstillingene gjøresnormalt på den årlige VOU-runden, og det skal i kunngjøringen beskrives hvilke krav ogadministrative bestemmelser som gjelder.6.2.3 UttakPå bakgrunn av innkomne søknader skal FPT, i samarbeid med FST/P og de behovsstillende DIF,utarbeide innstilling til uttak av stipendiater. FSJ skal foreta uttak etter forutgående behandling iForsvarssjefens råd i tilsettings- og disponeringssaker, jf. FPH del B, 3.1.2.FPT skal utstede totrinnsbeordring til stipendiaten, under forutsetning av at søker blir tatt opp vedden sivile utdanningsinstitusjonen som er utpekt i utlysningen. Den enkelte søker er selv ansvarligfor å søke og konkurrere seg til plass ved den sivile utdanningsinstitusjonen.6.2.4 Administrative bestemmelser under stipendiatperiodenStipendiatene er kommandomessig, disiplinært og administrativt underlagt behovsstillende DIF.Behovsstillende DIF har forvaltningsansvar (inkludert linjelederansvar) under hele beordringen.Stipendiaten kan ikke pålegges annet arbeid under stipendiatperioden.Stipendiatene har under studietiden ansvar for å følge de retningslinjer og krav som lærestedetsetter. Stipendiatene plikter å sende kopi av karakterutskrift til behovsstillende DIF hvert semester,og skal kontakte DIF snarest ved eventuell forsinkelse i studiene. Tema for masteroppgaven skalutarbeides i samråd med behovsstillende DIF.Stipendiatene beholder full opphavsrett til den ferdige masteroppgaven, men for å ivaretaForsvarets kompetansebeholdning og formidling av denne, skal et eksemplar av masteroppgavensendes til FHS ved avsluttet studium.6.2.5 PlikttjenesteDet påløper plikttjeneste etter fullført studium, jf. pkt. 12.5. Ansvarlig DIF skal utarbeide enstrukturert plan for oppfølging og anvendelse av den enkelte stipendiat og i samarbeid med FPTsikre at kompetansen videreføres og dekker Forsvarets behov.6.3 DoktorgradsstipendiaterFor å bidra til å dekke behovet for forskerkompetanse ved Forsvarets akkrediterte høgskoler ogsærskilt dybdekompetanse ved andre avdelinger, tilbyr Forsvaret et begrenset antalldoktorgradsstipender. Utdanningen gjennomføres ved en sivil utdanningsinstitusjon som tilbyrdoktorgradsprogrammer.Fast tilsatte i Forsvaret – både militært og sivilt tilsatte – som har avlagt mastergrad/hovedfag ogsom ikke har doktorgrad eller tilsvarende kvalifikasjonsnivå, er søknadsberettigede.6.3.1 Innmelding av behovDIF fremsender behov for stipendiatstillinger til FHS første kvartal hvert år.6.3.2 Vurdering og kunngjøringFHS skal vurdere, blant annet på grunnlag av budsjettsituasjonen og antall stillingshjemler, hvormange stipendiatstillinger som skal kunngjøres. FHS skal kunngjøre stipendiatstillinger i samarbeidmed FPT. Stillingene skal lyses ut med minimum tre måneders søknadsfrist slik at søkere får tid til åutarbeide en prosjektbeskrivelse. Det skal i kunngjøringen beskrives hvilke krav og administrativebestemmelser som gjelder.Side 14 av 29

6.3.3 UttakSøknad med prosjektbeskrivelse, CV, vitnemål, kostnadsplan og påtegning fra den skole/avdelingsøkeren vil tjenestegjøre ved, skal sendes FHS for videre saksgang. I forbindelse med søknaden måsøkeren presisere ved hvilken sivil utdanningsinstitusjon vedkommende ønsker å gjennomføredoktorgradsprogrammet. Søkeren er selv ansvarlig for å dokumentere at lærestedet tilbyr etrelevant doktorgradsprogram, og at søkeren har reell mulighet for å bli tatt opp på programmet.Den enkelte søker er selv ansvarlig for å konkurrere seg til opptak.For faglig vurdering og innstilling av stipendiatene skal sjef FHS opprette en stipendiatkomité.Stipendiatkomiteen skal bestå av dekanene ved Forsvarets høgskoler og ressurspersoner frarelevante faglige miljøer i og utenfor Forsvaret. Begge kjønn skal være representert i komiteen.Kvalifiserte søkere innstilles i prioritert rekkefølge.FST/P skal i samarbeid med FHS foreta uttak på bakgrunn av komiteens innstilling, jf. FPH del B,3.1.4. Søkerne skal tilbys tilsetting som doktorgradsstipendiater under forutsetning av at de fåropptak på doktorgradsprogrammet angitt i søknaden. FPT skal beordre militært personell inn istipendiatstillinger. Offiserer beholder sin faste grad i stipendiatperioden. Sivile må søke permisjonfra sin faste stilling i utdanningstiden.6.3.4 Administrative bestemmelserI stipendiatperioden vil stipendiatene normalt tjenestegjøre ved en av krigsskolene, FIH eller FHS.Tjenestestedet skal utpeke en faglig oppfølgingsansvarlig.Stipendet gis som en årlig rundsumsbevilgning – basert på Forsvarsdepartementets satser for sinedoktorgradsstipender – til den avdelingen stipendiaten skal tjenestegjøre ved.Rundsumsbevilgningen inkluderer lønn, sosiale kostnader, indirekte kostnader og alle driftsmidler.Eventuelle særlige ekstrakostnader kan vurderes i enkelttilfeller. Stillingshjemmel oglinjelederansvar overføres til avdelingen under stipendiatperioden.Doktorgradsutdanningen varer i fire år, inkludert 25 prosent pliktarbeid under stipendiatperioden.Stipendiatene skal være en del av institusjonens FoU-miljø. Deler av stipendiatperioden kan ihenhold til søknaden legges til at annet lærested.Fordelingen mellom arbeidsplikten og forskerutdanningen skal fremgå av arbeidsavtalen mellomden enkelte stipendiat og avdelingen.Arbeidsplaner for hver stipendiat settes opp årlig – med nødvendige justeringer underveis.Pliktarbeidet kan tas ut konsentrert i avgrensede og avtalte perioder. Pliktarbeidet bør om mulig harelevans for stipendiatens doktorgradsutdanning og være kompetansebyggende ved seneretilsetting i forsknings- og undervisningsstillinger. Avdelingen må påse at stipendiaten ikke belastesmed tilfeldige og uforutsette oppgaver.Alle oppgaver stipendiaten utfører for avdelingen skal inngå i pliktarbeidet (for eksempelundervisning, sensur, administrasjon, arbeid i forbindelse med seminarer/konferanser, veiledningog deltakelse i arbeidsgrupper, råd og utvalg). Administrative oppgaver skal ikke overstige 10prosent (ca. 170 timer per år). Normalt skal minimum 15 prosent av samlet arbeidstid (ca. 250 timerper år) benyttes til undervisnings- og veiledningsoppgaver og andre relevante, faglige oppgaver.Innholdet i pliktarbeidet skal tilpasses stipendiatens kompetanse. (Jf. For 2006–01–31 nr. 102:Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent ogspesialistkandidat.)Stipendiater som har opphold ved utenlandsk institusjon kan fritas for pliktarbeid i inntil seksmåneder. Fritak gjennomføres ved at pliktarbeidet avkortes med inntil en og en halv måned (210timer). Søknad om fritak avgjøres av nærmeste leder i samråd med veileder. Utenlandsopphold skalgodkjennes av nærmeste leder etter anbefaling fra veileder.Stipendiatene skal hvert år gi rapport om framdriften i forskerutdanningen. Rapporten skal sendesFHS med kopi til oppfølgingsansvarlig.Side 15 av 29

Om militært tilsatte ikke tidligere har gjennomført FOPS, skal de gjøre det i forbindelse medstipendiatperioden. Sivilt tilsatte kan søke om å få gjennomføre FOPS. Uttak til FOPS foretas av FSJetter forutgående behandling i Forsvarssjefens råd i tilsettings- og disponeringssaker, jf. FPH del B,3.1.2 og 3.1.4.For militært tilsatte gir gjennomført og bestått doktorgradsutdanning normalt opprykk med engrad, til og med major/orlogskaptein, jf. FPH del B, 3.1.4. For sivilt tilsatte i akademiske stillingergjelder reglene om opprykk i akademiske stillinger, jf. FOR–2006–02–09–129: Forskrift omansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger.6.3.5 PlikttjenesteDet påløper plikttjeneste etter fullført studium, jf. pkt. 12.5. Pliktarbeid under stipendiatperiodenblir trukket fra før beregning av plikttjeneste.6.4 StudiestipendordningeneFor militært tilsatte behandles og avgjøres søknad om å få dekket utgifter til sivil utdanning påfritiden, eller i kombinasjon med jobb, til og med på bachelornivå av DIF. På masternivå og høyerebehandles og avgjøres søknader av FST/P i samarbeid med FHS og FPT, jf. FPH del B, 3.1.6.Sivilt tilsatte, uansett nivå, søker gjennom sin DIF til FPT. Søknadene behandles i FRUS, jf. pkt. 4.3.Studiestipend gis normalt til studier som gjennomføres innenlands, men kan også gis til utdanningi utlandet når spesielle grunner taler for det. Studiestipend gis vanligvis som støtte til dekning avkursavgifter, skolepenger, porto, utgifter til bøker, undervisningsmateriell og eksamensavgift. Nårandre utgifter som eksempelvis reise- og oppholdsutgifter utgjør en vesentlig del av de samledeutdanningsutgifter, kan det også gis stønad til dekning av slike utgifter. Stipendmottaker kan påeget initiativ også motta eksterne stipendier for utdanning.Studiestipend tildeles på grunnlag av legitimerte utgifter og/eller kostnadsoverslag i henhold tilpåmelding til skoler/kurs. Utbetaling skal først finne sted når utgifter kan legitimeres. Stønad kangis med inntil 100 prosent av søkerens samlede dokumenterte utgifter til utdanningen.Studiestipend medfører normalt plikttjeneste, jf. pkt. 12.5.6.5 Særlige ordninger for sivilt tilsatte6.5.1 Etter- og videreutdanning for sivilt tilsatteSivilt tilsatte skal gis mulighet til å ta videreutdanning med tanke på en vertikal eller horisontalkarriereutvikling. Retningslinjer for etter- og videreutdanning for sivilt tilsatte er beskrevet i Statenspersonalhåndbok, pkt. 9.11.For utdanninger under 10 måneder som gjennomføres i arbeidstiden, er egen DIF ansvarlig forsøknadsbehandling og godkjenning/avslag. Støtte til utdanning over 10 måneder gjennomført iarbeidstiden (Permisjon med lønn for etter- og videreutdanning for sivilt tilsatte), gis av sjef FHSetter behandling i FRUS, jf. pkt. 4.3.6.5.2 Militær profesjonsorientert videreutdanning for sivilt tilsatteMilitær profesjonsorientert videreutdanning for sivilt tilsatte skal gi kompetanse innenfor demilitære fagområdene, herunder militære operasjoner, militærmakt og Forsvarets systemer forvirksomhetsstyring. Økt forståelse for sammenhengen mellom egne oppgaver og helheten ivirksomheten skal bidra til å gi den enkelte et bedre grunnlag for å løse tildelte arbeidsoppgaver.Med bakgrunn i dette kan sivilt tilsatte i Forsvaret søke opptak på Lupro, Kvinntopp, Stabs- ogmasterstudiet (inkl. enkeltemner), Forsvarets virksomhetskurs for sivile, Sjefskurs ogInformasjonskurset ved FHS, samt andre kurs og utdanninger i inn- og utland. I hovedsak er det sjefFHS som etter behandling i FRUS foretar uttak av sivile til kurs og utdanninger ved FHS (jf. pkt. 4.3),mens opptak/uttak til andre kurs/utdanninger reguleres av respektive DIF/skoler/avdelinger.Side 16 av 29

7 Anskaffelser av sivile utdanningstjenester og -pakkerForsvaret skal gjennom FHS/Fokus gi et tilbud om sivil etter- og videreutdanning til vernepliktige,militære lærlinger, grenaderer og matroser. Avdelings-/kontraktsbefal og øvrige grupper kan gistilbud ved ledig kapasitet eller gjennom øremerkede tildelinger.DIF kan også melde inn til FHS/Fokus behov for utdanningspakker til grupper av tilsatte somtrenger etter- og videreutdanning i stilling. Kostnadene må DIF dekke selv.FHS har ansvar for å vurdere og kvalitetssikre Forsvarets anskaffelser av utdanningspakker. Detteinnebærer blant annet å:• vurdere om behovet kan stilles ved allerede eksisterende kurs/utdanninger i Forsvaret ellerbør utvikles/anskaffes• vurdere om det er hensiktsmessig at kurset/utdanningen utvikles internt ved en avForsvarets skoler eller anskaffes eksternt• påse at nye kurs- og utdanningstilbud i Forsvaret ikke medfører overlapping/dubleringmed allerede eksisterende tilbudForsvarets logistikkorganisasjon (FLO) skal bistå som merkantil rådgiver og har ansvar for ågjennomføre anskaffelsesprosessene frem til kontraktsignering. FLO og de behovsstillende DIF skalvære med i kvalitetssikringsprosessen.8 Opptak/uttak til Forsvarets utdanningsinstitusjoner og nivådannende utdanning8.1 Innledning og særlige bestemmelserOpptakskrav til høyere utdanning er regulert i lov om universiteter og høyskoler § 3-2 og 3-6 medtilhørende forskrifter. Innenfor denne rammen er generelle opptaks-/uttaksregler og retningslinjernedfelt i dette dokumentet. Den enkelte utdanningsansvarlig har på bakgrunn av dette ansvar for åutarbeide detaljerte opptaksregler for den enkelte utdanning.Uttak til GSU reguleres av VPV og er ikke omtalt her.8.1.1 SikkerhetsklareringElever som tas opp til befalsskolene skal sikkerhetsklareres. Skolene skal iverksette dette så snartelevene har startet utdanningen. Skolene skal opplyse søkerne om konsekvensene av å holdetilbake opplysninger om egen vandel. Elevene skal informeres om at de er tatt opp med forbeholdom godkjent sikkerhetsklarering. Personell som ikke blir sikkerhetsklarert, blir frabeordretbefalsutdanningen, jf. pkt. 12.3.8.1.2 Kontrakt om tjenesteplikt for kvinnelig militært personellKvinner som ikke har gjennomført førstegangstjenesten og som takker ja til elev-/studieplass veden av Forsvarets skoler, forplikter seg til å underskrive Kontrakt om tjenesteplikt for kvinnelig militærtpersonell, jf. BL 0539 (FOBID).8.1.3 Opptak av islandske statsborgereSøknader fra islandske statsborgere som ønsker å gå på befalsskole eller på annen måtegjennomføre grunnleggende befalsutdanning, skal behandles som øvrige søknader (med unntakav at kravet om norsk statsborgerskap bortfaller). Disse skal ha påført godkjenning fra det islandskeutenriksdepartementet.Søknader som ikke er påført godkjenning fra det islandske utenriksdepartementet, skal returneressøker, som må skaffe slik godkjenning.VPV innrullerer og klassifiserer søkerne på samme måte som øvrige innrullerte.Side 17 av 29

8.2 Opptak til befalsskoler og annen utdanning som gir GBU8.2.1 ElevkvoterFST fastsetter sammen med forsvarsgrenene og andre relevante DIF årlige elevkvoter for denenkelte skole/avdeling. Grenstabene skal så, senest ett år før utdanningen offentliggjøres, meldeinn linjer og antall studieplasser til VPV som oppretter rekvisisjoner og søknadsrunder i P3. Skole-/avdelingsvise krav til utdanningen skal være gjennomgått og fastsatt.8.2.2 KunngjøringForsvarets mediesenter (FMS) skal i samarbeid med grenstabene informere omutdanningstilbudene i Forsvaret, og dette skal skje i henhold til Forsvarets rekrutteringsplan,utarbeidet av VPV. VPV skal gjøre den elektroniske søknadsblanketten tilgjengelig på forsvaret.no.VPV har også ansvar for å veilede potensielle søkere om opptaksprosessen.8.2.3 OpptakskravSøkerne må oppfylle følgende minimumskrav for å kunne bli vurdert tatt opp som elev:a) være norsk statsborgerb) fylt 18 år ved opptakets startc) fullført og bestått videregående opplæring iht. den enkeltes skoles spesifikke kravd) fullført og bestått linjer og fag for de utdanninger som krever spesiellefagsammensetningere) tilfredsstille krav til alminnelig evnenivå (AE), jf. Forsvarssjefens beslutningsnotat nr. 2/2008(DL: 2008/003964-002)f) ha vandel som tilfredsstiller kravene for sikkerhetsklareringg) tilfredsstille de til enhver tid gjeldende krav til helsetilstand og være medisinsk skikket tilbefalsskole, jf. Forsvarets sanitet (FSAN), Bestemmelse for militær helsetjeneste oglegebedømmelse (P6) (FOBID)h) ha fullført seleksjonsperioden på en tilfredsstillende måtei) tilfredsstille de til enhver tid gjeldende fysiske opptakskrav, jf. TJ gr. 43, pkt. 4.3.1, avsnitt C(FOBID)j) tilfredsstille særlige krav fra forsvarsgrenene og andre relevante DIFI særskilte tilfeller kan skolesjef/DIF-representant gi dispensasjon fra kravene. Dette gjelder ikkeFSJs krav til AE. I de tilfeller der skolesjef/DIF-representant finner det hensiktsmessig ikke å krevefullført og bestått videregående opplæring, skal tilbud gis og forholdene legges til rette for atpersonell kan få dette i løpet av utdanningsperioden.Spesifikke opptakskrav til den enkelte skole/linje utover minimumskravene kan settes avutdanningsansvarlig og skal bekjentgjøres på forsvaret.no.8.2.4 OpptakDen enkelte søker fyller ut elektronisk søknadsblankett. Søknaden blir overført til P3 hvor VPVgjennomfører fortløpende søknadsbehandling for å identifisere kandidater som tilfredsstillerfastsatte minimumskrav. Søkere som ikke tilfredsstiller fastsatte minimumskrav gis avslag på sinsøknad.Søkere som tilfredsstiller minimumskrav, skal først rangeres etter skolepoeng og AE. Deretter skaldet gjøres en endelig rangering ut fra en helhetsvurdering der også de andre kravene tas ibetraktning. Hvor mange som blir innkalt til opptak, avhenger av elevkvotene. Kandidater som ikkenår opp i konkurransen på sitt førstevalg, skal vurderes mot andre søkte skoler. Det skal tilstrebes atForsvaret totalt sett kaller inn de best skikkede til opptak. Forsvarets målsetning om brederemangfold skal søkes ivaretatt. VPV sender ut innkallingsskriv til dem som blir kalt inn til opptak mednødvendig informasjon vedrørende opptaket, samt henvisning til utdypende informasjon.Side 18 av 29

Kandidater som kalles inn til opptak, men som har for lavt resultat fra sesjon på AE i forhold tilminimumskrav, skal gjennomføre nye psykologiske tester på opptaket. Denne testen må bestås forå bli vurdert inn som aspirant/elev. Dette kan kun gjennomføres en gang.Kandidater skal gå gjennom en opptaksperiode bestående av en opptaksuke og enseleksjonsperiode. I opptaksuken benevnes søkerne kandidater og i seleksjonsperioden benevnesde aspiranter. De som blir endelig tatt opp til befalsskolene, benevnes elever.Opptaksuken skal bestå av retest AE for de som ikke har AE 5 fra sesjon, fysiske tester, helsesjekk,selvbiografi, intervju og teoretiske tester (avhengig av søkt skole). Uken avsluttes med etopptaksråd, jf. pkt. 8.2.5.Alle kandidater skal som hovedregel ha bestått opptaksuken for å bli tatt opp som aspirant. De somikke består, skal fortløpende dimitteres fra opptaket.Seleksjonsperioden skal være en øvelse. Øvelsen skal inneholde både mentale og fysiskeutfordringer og aspirantene skal hovedsakelig operere i lagsrammen. Hensikten er å vurderehvorvidt den enkelte aspirant innehar tilstrekkelig potensial til å bestå utdanningen og fungeresom leder på lavere nivå. Øvelsens innhold skal være av en slik art at det ikke favoriserer aspirantermed militær erfaring. Før seleksjonsøvelsen starter, skal den enkelte aspirant ha gjennomgåtttilstrekkelig militær grunnutdanning til å ta vare på seg selv på en forsvarlig måte.Det skal tilstrebes at størstedelen av seleksjonsøvelsen er lik for alle deltakende skoler. Dette for åkvalitetssikre at alle som blir tatt inn til befalsutdanning i Forsvaret blir vurdert under tilnærmet likeforhold.Seleksjonsøvelsen skal avdekke følgende potensielle lederegenskaper:• evne til å ta initiativ• evne til å håndtere usikkerhet• evne til å skape og oppnå tillit• evne til å vise omsorg• evne til å ta selvstendige og gode beslutningerAspirantene vil også bli vurdert opp mot følgende kriterier:• fysiske ferdigheter i en feltmessig ramme• evne til å tilegne seg ny kunnskap• evne til å tilegne seg praktiske ferdigheter• holdningerOffiserene som vurderer aspirantene under seleksjonsøvelsen skal inneha tilstrekkelig erfaring ogkompetanse slik at vurdering, nivellering og dokumentering blir ivaretatt på en god måte.Aspirantperioden skal dokumenteres i form av en offisersvurdering som karaktersettes og brukes iden totale rangeringen av aspirantene. Aspirantperioden avsluttes med et felles opptaksråd i regiav VPV.8.2.5 OpptaksrådOpptaksrådet for befalsskolene skal minimum bestå av skolesjef eller den skolesjefen bemyndiger(leder), sjef Forsvarets opptak og seleksjon – FOS (når opptaket er en del av FOS), sekretær,idrettsoffiser, lege og psykolog. Relevante tjenestemannsorganisasjoner skal også inviteres. Øvrigemedlemmer tiltrer etter grenvise behov.På bakgrunn av resultatene fra fysiske tester, intervjuer, offisersvurderinger og evt. psykologisketester, lager Opptaksrådet en rangert liste over hvem som bør bli elever. Generalinspektørene/sjefCyberforvaret/sjef Etterretningstjenesten, eller den disse bemyndiger, har besluttende myndighetnår det gjelder endelig opptak av egne elever, jf. FPH del B, 3.1.2.Det skal føres protokoll fra opptaksråd. Protokollen skal beskrive sakene som er behandlet oginneholde de råd som gis til skolesjef eller den skolesjefen bemyndiger. Skolene skal arkivereSide 19 av 29

grunnlagsmaterialet. Dersom meningsforskjeller ikke er protokollført, er rådets uttalelseenstemmig. Protokollen underskrives av alle medlemmene.8.2.6 Opptak til grunnleggende befalskursVervede/lærlinger og andre som ønsker GBK (for Sjøforsvaret: GBU modul I), må oppfylle sammekrav og skal selekteres på samme måte som vanlige befalsskolesøkere, jf. 8.2.3 – 8.2.5.8.2.7 Opptak til utskrevet befalsutdanningKrav og søknads-/opptaksprosedyrer til UB er de samme som for vanlige befalsskolesøkere, jf. 8.2.3– 8.2.5. Kandidatene tas opp på UB-linja ved en befalsskole og benevnes befalselev i elevperioden.8.2.8 Opptak til FIH og særlige utdanningerOpptakskrav, søknads- og opptaksprosedyrer for FIH og særlige utdanninger i henhold til pkt. 5.3,er som beskrevet i pkt. 8.2.3 – 8.2.5. I tillegg kan skolene ha egne tilleggskrav som reguleres av derespektive skolene.8.3 Opptak til krigsskoler og annen utdanning som gir GOU8.3.1 StudentkvoterI samarbeid med de respektive DIF fastsetter FSJ årlige studentkvoter for den enkeltekrigsskole/avdeling. Kvoter for KSKVK skal fastsettes av generalinspektøren for Hæren (GIH) isamarbeid med de andre generalinspektørene.8.3.2 kunngjøringVPV skal kunngjøre utdanningene på intranett og på forsvaret.no, og den elektroniskesøknadsblanketten skal gjøres tilgjengelig på forsvaret.no.8.3.3 OpptakskravSøkere må oppfylle følgende minimumskrav for å kunne bli vurdert tatt opp som student:a) være norsk statsborgerb) inneha generell studiekompetanse i henhold til spesifikasjonene som fremkommer iSamordna opptak (www.samordnaopptak.no)c) ha oppnådd GBU-nivå (for Sjøforsvaret: GBU Modul I)d) inneha gyldig sikkerhetsklarering Hemmelig eller tilfredsstille krav til å kunne få dette, samtetter Opptaksrådets vurdering inneha tilfredsstillende vandele) tilfredsstille helsekrav i henhold til FSAN, Bestemmelse for militær helsetjeneste oglegebedømmelse (P6) (FOBID)f) ha bestått minstekravene på psykologiske tester (resultatene fra inneværende eller forrigekalenderår er gyldige)g) ha bestått minstekravene på kunnskapsprøveneh) ha bestått minstekravene på skole- og lederprognosenei) ha bestått minstekravene på fysiske testerMed tilfredsstillende krav/minstekrav menes de krav som utdanningsansvarlig har fastsatt i samrådmed respektive fagmyndigheter/fagansvarlige. Spesielle krav som går utover gitte opptakskrav forde ulike bransjer og linjer gis av utdanningsansvarlig, som i særskilte tilfeller også kan gidispensasjon fra opptakskravene.For søkere til utdanning på bachelor- og masternivå ved sivile høgskoler eller universiteter gjelder itillegg vedkommende institusjons egne krav. Søkere må selv konkurrere seg inn på den aktuelleinstitusjonen. Mer informasjon om dette finnes i Søkerhåndboka som utgis hvert år av Samordnaopptak (www.samordnaopptak.no).Side 20 av 29

8.3.4 OpptakOpptaket skal deles inn i to faser:Fase 1) Søkerne kalles inn til opptaksprøver for å gjennomgå psykologiske tester ogkunnskapsprøver i matematikk og engelsk, samt personlighetstest(er). Prøvene er like for opptak tilalle krigsskolene. Etter dette gjennomføres forberedende opptaksråd i regi av sjef FOS og medrepresentanter fra krigsskolene, sjefspsykologen, leder legenemnd og leder fysisk testnemnd.Kandidater som ikke består fase 1, dimitteres fra opptaket.Fase 2) De som består fase 1, kalles inn til fase 2 hvor det gjennomføres fysiske og medisinske testeri tillegg til et panelintervju med offiser(er) og psykolog.8.3.5 OpptaksrådOpptaksrådet ved krigsskolene skal minimum bestå av skolesjef (leder), sjef FOS, sekretær, enrepresentant fra de respektive grenstaber og en representant fra hver av de trebefalsorganisasjonene. Det skal oppnevnes vara for hvert av rådets medlemmer. Skolensnestkommanderende/stabssjef er vara for skolesjefen. Den respektive generalinspektør foretarendelig uttak av kandidater, jf. FPH del B, 3.1.2.Det skal føres protokoll fra opptaksråd. Protokollen skal beskrive sakene som er behandlet oginneholde de råd som gis til skolesjef. Skolene skal arkivere grunnlagsmaterialet. Dersommeningsforskjeller ikke er protokollført, er rådets uttalelse enstemmig. Protokollen underskrives avalle medlemmene.8.3.6 Opptak til gjennomgående fireårig krigsskoleOpptakskrav til gjennomgående fireårig krigsskole (jf. pkt. 5.4) er lik treårig ordning (jf. pkt. 8.3.3),med unntak av kravet om oppnådd GBU-nivå og krav til fysiske tester (som er lik opptak til GBU, jf.pkt. 8.2.3).Søknads- og opptaksprosedyrer er som for opptak til GBU, jf. pkt. 8.2.4 – 8.2.5. I tillegg vil søkerne tilfireårig krigsskole gjennomføre psykologiske tester og kunnskapsprøver som for opptaket til dentreårige ordningen, jf. 8.3.4.8.3.7 Opptak til kvalifiseringskurs for krigsskoleOpptakskrav og opptaksprosedyrer til kvalifiseringskurs for GOU (jf. pkt. 5.4) er som for vanligopptak til krigsskolene (jf. pkt. 8.3.3 – 8.3.5), men forsvarsgrenene kan for sine respektivekvalifiseringskurs fastsette egne opptakskrav.De respektive forsvarsgrenene selekterer personell ut fra følgende kriterier:• oppnådde resultater på GBU-utdanningen• gitt eller tiltenkt yrkestilsetting• tjenesteerfaring fra egen forsvarsgren eller arbeidsfelt som søkeren naturlig vil ha som sinprimærfunksjon• annen relevant utdanning/tjenestebakgrunn8.4 Opptak/uttak til Forsvarets høgskole og annen utdanning som gir VOUBestemmelsene i dette punktet omfatter det ettårige Stabsstudiet, det toårige Stabs- ogmasterstudiet, enkeltemner som inngår i disse studiene og utenlandsk militær utdanning.8.4.1 StudentkvoterStudentkvoter fastsettes av FST.8.4.2 KunngjøringKunngjøring skal foretas årlig av FPT og FHS. Det er separate kunngjøringer for militære og sivile.Side 21 av 29

8.4.3 OpptakskravOpptakskravene til det ettårige Stabsstudiet, det toårige Stabs- og masterstudiet og enkeltemnersom inngår i disse studiene er fastsatt i FOR 2006–09–11 nr. 1056: Forskrift om opptak og krav tilmaster i militære studier og stabsstudiet, studieprogram på henholdsvis 120 og 60 studiepoengved Forsvarets skolesenter, med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler § 3.6.8.4.4 OpptakFor sivilt tilsatte i Forsvaret skal sjef FHS, etter behandling i FRUS, fastsette rangeringskriterier, jf.pkt. 4.3.For militære skal rangering/seleksjon baseres på hovedkriteriene tjenesteerfaring, utdanning,dyktighet, potensial og andre forhold:Tjenesteerfaring• Tjenestebredde – variert tjenesteerfaring, med kvalifiserende tjeneste innenfor uliketjenestetyper. For å oppnå kvalifiserende tjeneste kreves det normalt at søkeren harbekledd de enkelte stillingene i minst to år.• Tjenestedybde – lang tjenestetid innenfor en og samme tjenestetype.• Tjeneste i sentral stab• Ledererfaring – erfaringer knyttet til å inneha lederstillinger, normalt innenfor gradssjiktetkaptein/kapteinløytnant – oberstløytnant/kommandørkaptein. Søker må normalt bekleslike stillinger i minimum to år.• Deltakelse i internasjonale operasjoner.UtdanningDet gis uttelling for gjennomført sivil og militær utdanning. Vurdering av oppnådd resultat blirvektlagt i vurderingen av potensial.DyktighetSøkernes samlede resultat gjennom hele karrieren vurderes med bakgrunn i tjenesteuttalelser,med spesiell vekt på de fem siste stillingene.PotensialDet gjøres en helhetsvurdering av søker, basert blant annet på tjenesteuttalelsens verbaluttalelse,oppnådde resultater fra utdanning og leveranser i stilling, vilje til å ta utfordringer, samtlederegenskaper.Følgende momenter vurderes:• Strategisk kompetanse: Helhetsoversikt, lederevne, ansvar.• Sosial kompetanse: Samarbeidsevne, påvirkningsevne, integritet.• Fagkompetanse: Faglig dyktighet.• Læringskompetanse: Læringsevne, kreativitet, omstillings- og utviklingsevne.• Metodekompetanse: Analyse- og vurderingsevne.Andre forholdDet kan tas hensyn til andre forhold som ikke dekkes av de øvrige kriterier. For eksempel:• prioriterte personellkategorier• spesialistkompetanse• spesielle belastninger som skyldes Forsvarets disponeringer• kort og/eller intensiv deltakelse i internasjonal operasjoner• særskilte lederegenskaper i skarpe oppdrag• gode resultater fra sentrale stillingerSide 22 av 29

• relevant totrinnsbeordringFor sivilt tilsatte i Forsvaret er det sjef FHS som etter behandling i FRUS foretar opptak, jf. pkt. 4.3.For militære rangerer FPT søkerne forsvarsgrenvis etter uttakskriteriene beskrevet ovenfor og FSJforetar opptak etter forutgående behandling i Forsvarssjefens råd i tilsettings- ogdisponeringssaker, jf. FPH del B, 3.1.2.8.4.5 Uttak til utenlandsk stabsutdanningUttakskrav for utenlandsk stabsutdanning er de samme som for det norske ettårige Stabsstudiet (jf.pkt. 8.4.4), men i uttaket vil det i sterkere grad bli fokusert på språkkunnskaper, dyktighet ogpotensial.Kandidater søker på utenlandsk stabsutdanning gjennom villighet. FHS skal skaffe internasjonalestudieplasser i henhold til prioriteringer og føringer gitt av FSJ. FSJ foretar opptak etterforutgående behandling i Forsvarssjefens råd i tilsettings- og disponeringssaker, jf. FPH del B, 3.1.2.9 Opptak/uttak til FHS Sjefskurs og annen tilsvarende utenlandsk utdanning9.1 KvoterFST/P skal i styringsdialogen med FHS fastsette kvoter for Sjefskurset fordelt på militære, sivile ogutenlandske kursdeltakere.9.2 KunngjøringFHS kunngjør Sjefskurset i skriv til grenstabene, på sine internettsider og i skriv til departementer,andre aktuelle statsinstitusjoner, landsomfattende organisasjoner, media med flere. Institusjoneneivaretar fordeling til eventuelt underlagte etater og fremmer en prioritert liste med kandidater tilkurseier.9.3 Opptakskrav• Statstilsatte kandidater skal inneha, eller være potensielle kandidater til, nøkkelstillingereller ledende stillinger innen totalforsvaret, eller ha tjenstlig behov for informasjon oginnsikt i totalforsvaret og faktorer som påvirker dette.• Andre kandidater skal inneha ledende posisjon sentralt eller lokalt i en landsomfattendeorganisasjon, innen opinionsdannende sektor, i næringslivet, eller ved dokumentertengasjement og interesse for de spørsmål kursene behandler.• Militære kursdeltakere som beordres til kurset skal være på nivå oberstløytnant/tilsvarendeeller høyere.• Sivile kursdeltakere er embets- og tjenestemenn på nivå seniorrådgiver/tilsvarende ellerhøyere.• Ingen særlige aldersgrenser gjelder.• Kursdeltakerne må kunne klareres for Hemmelig og NATO SECRET.9.4 OpptakFSJ foretar uttak av militære søkere etter forslag fra generalinspektørene. Det skal også foreslåsinntil fem reserver. Sivile søkere fra Forsvaret innstilles til Opptaksrådet for Sjefskurset etterbehandling i FRUS, jf. pkt. 4.3. Andre sivile søkere behandles direkte i Opptaksrådet, som foretaropptak av både interne og eksterne sivile søkere. Utenriks-/Justis- og Forsvarsdepartementet harén fast plass hver ved det enkelte sjefskurs, men kan ellers i likhet med andre institusjoner bli tildeltflere plasser. Det skal også foreslås inntil fem reserver. Opptaksrådet er sammensatt av:• sjef FHS (leder)• sjef og hovedlærere fra avdeling for SjefskursAvdeling for Sjefskurs stiller sekretær og utfører saksforberedelser for Opptaksrådet (blant annetmottak/behandling av søknader/prioriteringer og presentasjon av innstillinger av sivile søkere).Side 23 av 29

Etatenes prioriteringer av kandidater vil i hovedregel følges ved opptak, men kan fravikes for å tahensyn til sammensetningen av kurset. Nivået på kursene og muligheter for å oppnå det tilsiktederesultat er avhengig av kursdeltakernes samlede personlige forutsetninger, modenhet ogerfaringsgrunnlag. Det er en klar forutsetning at kursdeltakernes kvalifikasjoner skal benyttes tilaktive bidrag under kurset.Det vil også bli lagt vekt på at kurset er relevant for kursdeltakernes videre karriere.Avdeling for Sjefskurs fullfører opptaket i samarbeid med FPT. Dette innebærer blant annetbeordring og tilskrivning av avslag.9.5 Uttak til utenlandsk utdanning tilsvarende FHS SjefskursFST og forsvarsgrenene mottar invitasjon på studieplasser på internasjonale sjefskurs som FHS hargodkjent som tilsvarende FHS Sjefskurs. Etter anbefaling fra generalinspektørene og FST/P forestårFSJ uttak av kandidater og FPT gjennomfører beordring.10 Skikkethetsvurdering10.1 InnledningDen enkelte utdanningsansvarlige skal påse at de elever/kadetter/studenter som uteksamineres,tilfredsstiller de krav til holdninger, etikk, ledelse, profesjonsidentitet og atferd som Forsvaretsetter. Dette gjelder både befal, offiserer, sivile, vervede og soldater.Befalsskolene, krigsskolene og FIH har i denne forbindelse en egen karakter i og beskrivelse avSkikkethet som militær leder (SML) for militære. Retningslinjer/kriterier for denne skal fastsettes avden enkelte utdanningsansvarlige innenfor rammen som trekkes opp her, og inngå i den enkelteskoles regelverk.10.2 VurderingKarakteren og beskrivelsen skal fremkomme som et resultat av systematiske observasjoner avelevenes/kadettenes/studentenes holdninger og atferd (også utenfor skoletid, når dette harbetydning for vedkommendes egnethet som militær leder). Vurderinger av elevene/kadettene/studentene skal være rettet mot utviklingsområdene i tjenesteuttalelsen (evt.handlingskompetansemodellen) og i henhold til Handlingsplan for holdninger, etikk og ledelse(HEL).10.3 VeiledningAlle elever/kadetter/studenter har krav på å få veiledning i SML. Hensikten med veiledningen er ågjøre dem oppmerksomme på hvordan de ligger an, samt å hjelpe dem til å finne løsninger somkan forbedre det totale inntrykk. Etter gjennomført veiledning skal elevene/kadettene/studentenegis tid og anledning til å vise forbedring.Regler for veiledning og vurdering av elever/kadetter/studenter skal fremgå av den enkelte skolesregelverk. Veiledning skal gjennomføres gjennom hele skoletiden for å utvikleelevenes/kadettenes/studentenes potensial og bidra til personlig vekst.Elevene/kadettene/studentene skal få personlig veiledning gjennom veiledningssamtale halvveis iskoleperioden. Her skal de bli meddelt en foreløpig SML-karakter, samt få vite om sitt potensial ogpå hvilke områder de må eller bør utvikle seg.Elever/kadetter/studenter skal gjøres oppmerksom på eventuell nedsatt karakter i SML så tidligsom mulig. Skolesjef skal gjennomføre samtale med, og gi muntlig advarsel til, den det gjelder.Samtalen skal resultere i en skriftlig plan med tidsangivelse for forbedring innenfor spesifiserteområder. Dersom forbedring ikke skjer, skal det gis en skriftlig advarsel. Skolen skal gjennomprosessen sikre gjensidig signert dokumentasjon på observasjoner, tilbakemeldinger og samtaler.Dersom elevene/kadettene/studentene etter fastsatt tid fortsatt ikke gjør fremskritt innenfor deangitte områder, skal saken behandles i Skoleråd, jf. pkt. 12.1.Side 24 av 29

10.4 KameratvurderingDen enkelte utdanningsinstitusjon kan velge å gjennomføre kameratvurdering som en hjelp iutviklingsprosessen av den enkelte elev/kadett/student. Kameratvurdering er å betrakte som etinternt anliggende, og skal kun brukes som en del av den helhetlige vurdering og veiledning avden enkelte. Det skal ikke føres egen karakter i kameratvurdering. Den utdanningsinstitusjon somvelger å ta i bruk kameratvurdering som utviklingshjelpemiddel, skal utarbeide særskilte etiskeretningslinjer for denne vurderingsformen.10.5 KarakterEtter gjennomført utdanning/veiledning, fastsettes en sluttkarakter i SML. Denne skal fremkommepå vitnemålet. Karakteren kan gis enten som normal bokstavkarakter iht. godkjent karakterskalaeller som bokstavbeskrivelse i henhold til tjenesteuttalelsesmalen, hvor «under norm» tilsvarer«ikke bestått». Verbaluttalelsen i tjenesteuttalelsen skal begrunne oppnådd karakter samt gi denenkelte veiledning i hvor forbedringspotensialet ligger.Dersom eleven/kadetten/studenten får «ikke bestått» (F eller «under norm») i SML-karakter, skalSkoleråd gi råd til skolesjefen om eleven/kadetten/studenten bør frabeordres eller relegeres fraskolen, jf. pkt. 12.1 og 12.3.11 Eksamen, vitnemål, karakterer, kursbevis, diplomer, utdanningskoder og rulleblad11.1 EksamenDe akkrediterte utdanningsinstitusjonene har egne forskrifter om eksamen i henhold til lov omuniversiteter og høyskoler § 3–9.Ikke-akkrediterte skoler skal utarbeide egne bestemmelser som regulerer studentenes rettigheterog plikter i forbindelse med eksamensavvikling.De enkelte utdanningsinstitusjoner – både akkrediterte og ikke-akkrediterte – kan utarbeideutfyllende retningslinjer for eksamen. For akkrediterte institusjoner må disse retningslinjene væreinnenfor rammen av de respektive eksamensforskriftene og fastsettes av skolesjefen.11.2 VitnemålEtter at elevene/kadettene/studentene har gjennomført og bestått nivådannende utdanning ogformell studiepoenggivende utdanning, skal det utstedes vitnemål i henhold til lov omuniversiteter og høyskoler § 3–11. Utdanningsinstitusjonen bestemmer selv innholdet i vitnemåletbasert på eksisterende krav (lover, forskrifter, bestemmelser og liknende).Kandidater som frabeordres i utdanningstiden (jf. pkt. 12.3), mottar ikke vitnemål, men fårkarakterutskrift i fag/emner som er fullført og bestått. Det skal fremgå tydelig av utskriften atutdanningen ikke er bestått eller fullført.Utstedelse av vitnemål og lignende fritar ikke utdanningsinstitusjonen fra å utstede tjenestebevis,tjenesteuttalelse eller attest.11.3 KaraktererForsvaret skal for alle utdanningsløp benytte samme karakterskala som øvrige høgskoler oguniversiteter i Norge gjør. Det er anledning til å bruke bestått/ikke bestått eller gradert skala, jf.figur 1. Om hovedkarakter benyttes, skal det være en vektet gjennomsnittskarakter.Figur 1: KarakterskalaSymbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk, beskrivelse av vurderingskriterierA Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten visersvært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevneog selvstendighet.Side 25 av 29

C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på deviktigste områdene.D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidatenviser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.Kandidaten viser både manglende vurderingsevne ogselvstendighet.Karakterene skal gis i forhold til de læringsutbyttebeskrivelser som er satt for faget/emnet.Bruk av begrepet vektfaktor: I vitnemål fra Forsvarets skoler som ikke benytter begrepetstudiepoeng, skal betegnelsen vektfaktor benyttes for å få frem vektingen av emnet i forhold tilandre emner.11.4 KursbevisEtter gjennomført og bestått kurs skal det utstedes kursbevis.11.5 DiplomerDen enkelte utdanningsinstitusjon kan utstede diplomer i henhold til egne tradisjoner.11.6 UtdanningskoderDen enkelte utdanningsinstitusjon har ansvar for å påse at utdanning/kurs blir gitt en korrekt kodei Forsvarets forvaltningssystem og at all gjennomført utdanning blir registrert under korrekt kodeog med korrekt navn i Forsvarets personellsystem, samt at kravene til historisk arkiv blir ivaretatt.Ved behov for å opprette ny utdanningskode, skal utdanningsinstitusjonen levere forslag om nykode, inkludert fagplan, til VPV som forvalter utdanningskodeverket med tilhørende fagplaner. Alleforslag til VPV om nye utdanningskoder skal koordineres med fagmyndighet for å sikre attilsvarende utdanninger benytter lik kode.Den enkelte fagmyndighet skal ha oversikt over utdanningskoder som skal brukes innenfor egetfagmyndighetsområde. Fagmyndigheten skal også gi føringer om bruk av koder til alleutdanningsinstitusjoner som gjennomfører utdanning innenfor eget fagmyndighetsområde.11.7 RullebladEtter gjennomført utdanning har både den enkelte selv og den enkelte utdanningsinstitusjonansvar for at elevenes/kadettenes/studentenes rulleblader blir holdt oppdatert med den korrektekoden for gjennomført utdanning.12 Skoleråd, avbrutt utdanning/permisjon, frabeordring/relegering, klage- og innsynsrettog plikttjeneste12.1 SkolerådDet skal etableres et skoleråd ved hver utdanningsinstitusjon. Dette skal fungere som etrådgivende organ for skolesjef i saker vedrørende elever/kadetter/studenter. Dette kan værespørsmål angående frabeordring, relegering, avbrutt utdanning, disiplinære forhold, klage påkarakterer/eksamen og andre saker skolesjefen forelegger Rådet. Rådet bør innhente skriftlige ellermuntlige redegjørelser for å belyse en sak best mulig. I saker som angår den enkelteelev/kadett/student har denne rett til å uttale seg og rett til å la seg bistå (av for eksempelrepresentant for fagforening, advokat, medstudent). Det skal være en varslingstid på minst firearbeidsdager for innkalling av skoleråd.Side 26 av 29

Skolerådet skal som et minimum bestå av leder, sekretær, en representant forelevene/kadettene/studentene, en representant fra undervisningspersonalet og en representantfra tjenestemannsorganisasjonene. Det skal også oppnevnes vararepresentanter. Lederen kan vedbehov oppnevne befal og sivile lærere som tiltredende medlemmer. Skolesjef kan ikke væremedlem i Rådet, men kan i særlige tilfeller være tilstede som observatør.Skolerådets anbefalinger skal protokollføres og forelegges skolesjefen skriftlig. Avvikendevurderinger skal fremgå. Skolene skal arkivere grunnlagsmaterialet for skoleprotokollen. Dersommeningsforskjeller ikke er protokollført, er rådets uttalelse enstemmig. Protokollen underskrives avalle medlemmene.Skolerådet vurderer i hvert enkelt tilfelle om den tilråding som er gjort kommer inn underBeskyttelsesinstruksens bestemmelser. Skoleprotokollen er det offisielle dokument forsaksforberedelse før skolesjefens avgjørelse.12.2 Avbrutt utdanning/permisjon12.2.1 Avbrutt utdanningElever/kadetter/studenter som må avbryte utdanningen på grunn av langvarig sykdom eller sosialegrunner, skal etter behandling i Skoleråd (jf. pkt. 12.1) gis tilbud om å fortsette utdanningen seneredersom forholdene tillater det.12.2.2 PermisjonElever/kadetter/studenter som tar lovfestet permisjon ved Forsvarets utdanningsinstitusjoner, skalfå tilbud om å fortsette utdanningen på et senere tidspunkt.12.3 Frabeordring/relegeringFrabeordring/relegering betyr at elever/kadetter/studenter mister sin skoleplass.Skolesjefen skal søke å avdekke forhold som kan medføre frabeordring/relegering så tidlig sommulig i utdanningsløpet. Skolesjefen er tillagt myndighet til å avgjøre saker omfrabeordring/relegering, etter behandling i Skoleråd, jf. pkt. 12.1.Frabeordring/relegering kan gjennomføres i følgende tilfeller:• dersom eleven ikke blir sikkerhetsklarert, jf. pkt. 8.1.1• dersom minstekravene til skolemessige prestasjoner ikke tilfredsstilles• dersom eleven/kadetten/studenten har begått fusk eller forsøk på fusk i forbindelse medprøve, eller plagiat i forbindelse med innleveringsarbeid• dersom elevens/kadettens/studentens vandel ikke lenger er tilfredsstillende• når det er ilagt refselse for grove eller gjentatte overtredelser eller forsømmelser etter lovom militær disiplinærmyndighet § 1• dersom minstekravet til skikkethet som militær leder ikke tilfredsstilles, jf. pkt. 10.512.4 Klage- og innsynsrettKlage- og innsynsrett ved frabeordring/relegering og opptak/uttak er regulert i lov ombehandlingsmåten i forvaltningssaker, lov om offentlighet i forvaltningen, lov om statenstjenestemenn og lov om universiteter og høyskoler. Klage gis oppsettende virkning inntil endeligavgjørelse foreligger. Elever/kadetter/studenter skal gis informasjon om sine rettigheter vedfrabeordrings-, relegerings- og klagesaker.12.5 PlikttjenesteDet skal normalt pålegges plikttjeneste etter all utdanning som er helt eller delvis bekostet avForsvaret. Regler for plikttjeneste for sivile er de samme som for befal, jf. FPH del B, 3.1.8 – 3.1.10.13 VedleggVedlegg 1Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i ForsvaretSide 27 av 29

Vedlegg 2Vedlegg 3Nasjonal rammeplan for grunnleggende befalsutdanning i Forsvaret (GBU)Nasjonal rammeplan for Bachelor i militære studier14 IkrafttredelseBestemmelser for utdanning i Forsvaret trer i kraft 2013–01–01. Samtidig settes 1)Tjenestereglement for Forsvaret kl. 4 – utdanning av befal, 2007–07–01, 2) Bestemmelser forstipendiater i Forsvaret, 2008–03–01, og 3) Bestemmelser for anskaffelser av utdanningstjenester,2007–01–01, ut av kraft.Side 28 av 29

Liste over forkortelserAEBUFDIFFHSFIHFLOFMSFOHFOBIDFokusFOPSFOSFPHFPTFRUSFSAFSANFSJFSTFST/PFSTSGBKGBUGIHGOUGSUHELKSKVKSMLUBVABVOUVPVAlminnelig evnenivåBestemmelser for utdanning i ForsvaretDriftenhet(er/ene) i ForsvaretForsvarets høgskoleForsvarets ingeniørhøgskoleForsvarets logistikkorganisasjonForsvarets mediesenterForsvarets operative hovedkvarterForsvarets bestemmelser, instrukser og direktiverForsvarets kompetanse- og utdanningssenterMilitære fellesoperasjonerForsvarets opptak og seleksjonForsvarets personellhåndbokForsvarets personelltjenesteForsvarets råd for utdanning av sivilt tilsatteForsvarets sikkerhetsavdelingForsvarets sanitetForsvarssjefForsvarsstabenForsvarsstaben/PersonellForsvarets stabsskoleGrunnleggende befalskursGrunnleggende befalsutdanningGeneralinspektøren for HærenGrunnleggende offisersutdanningGrunnleggende soldatutdanningHoldninger, etikk og ledelseKrigsskolens kvalifiseringskursSkikkethet som militær lederUtskrevet befalVernepliktig akademisk befalVideregående offisersutdanningVernepliktsverketSide 29 av 29