12.07.2015 Views

Utdanning nummer 09 2011 - Utdanningsnytt.no

Utdanning nummer 09 2011 - Utdanningsnytt.no

Utdanning nummer 09 2011 - Utdanningsnytt.no

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

96. mai 2011www.utdanningsnytt.noRektorene:for mangeoppgaverside 12–17> synger høyere enn fabrikktuten > i løvefjellenes land > sangen for livet >


Utdanning > nr 9/6. mai 2011leder.Økning som ikke holder> Årets tall fra Samordna opptak viser at det er 4459 søkere til den nyegrunnskolelærerutdanningen. Det er 112 flere søkere enn i fjor og over2000 flere søkere enn i 2008 da GNIST-samarbeidet for å øke rekrutteringentil lærerutdanningen startet. Tar man også med søkerne tilfemårig integrert lærerutdanning og faglærerutdanningen, er det totalt370 flere søkere enn det var for et år siden. Det blir opprettet 375 nyestudieplasser på grunnskolelærerutdanningen inneværende år. – Stadigflere ser for seg en yrkeskarriere som lærer. Gode lærere er det viktigstefor elevenes læring, sier statsråd for forskning og høyere utdanning,Tora Aasland (SV).Som flere ganger tidligere forsøker hun å tegne et mest mulig positivtbilde av situasjonen, og vi skulle så gjerne delt hennes ukueligeoptimisme. Det er ingen tvil om at læreryrket er et av samfunnets allerviktigste yrker, og vi trenger mange nye lærere i årene som kommer.Derfor er det selvsagt gledelig at det kommer flere søkere, selv om åretsøkning er mer beskjeden enn i de to foregående årene. I tillegg vet vi atflere av søkerne ikke fyller opptakskravene, og at det reelle søkertalletderfor er lavere. Hovedoppslaget vi hadde i Utdanning like før påskeviste at over 260 av de studentene som begynte på lærerutdanningen ifjor høst, allerede har sluttet. Det bør vekke bekymring, selv om frafalleti denne studentgruppen tradisjonelt er høyt.Skal vi klare å erstatte de lærerne som kommer til å gå ut av yrket i løpetav de kommende årene, er det nødvendig med en langt sterkere satsingenn det vi hittil har sett. Selv om vi ser en klar økning i søkertallet frabunnåret 2008, er vi foreløpig bare tilbake til det nivået vi hadde for tiår siden. Da var bekymringen for rekrutteringen til læreryrket så sterkat vi fikk de såkalte «skolepakkene» med høyere lønn til både lærere ogskoleledere. Effekten av de pakkene har for lengst fordunstet, og det måkomme nye, friske midler på bordet. Både årets og neste års lønnsoppgjører gode anledninger til å vise at man virkelig ønsker å gjørelæreryrket mer attraktivt.Det samme gjelder for førskolelæreryrket. Til denne utdanningen er detlitt over 3000 søkere til drøyt 2500 studieplasser. Det er på noenlundesamme nivå som i fjor og på langt nær nok til å dekke behovet i årenesom kommer. Statsråd Aasland sier hun vil følge utviklingen tett i tidensom kommer, og det er det all grunn til. Den rødgrønne regjeringen harkommet med klare signaler om økt pedagogtetthet i både skoler og barnehager,og det er en politikk som mange støtter. Men det er resultatenesom teller, ikke nivået på valgkampløftene.Knut Hovland> Ansvarlig redaktørUTDANNINGwww.utdanningsnytt.noUtgitt av UtdanningsforbundetOahppolihttuAnsvarlig redaktør:Knut HovlandNettredaktør:Paal M. SvendsenDesk:Ylva Törngren, Harald F. WollebækJournalister:William Gunnesdal, Sonja Holterman,Jørgen Jelstad, Kjersti Mosbakk,Lena Opseth, Kirsten Ropeid,Marianne RuudFormgivere:Inger Stenvoll,Tore Magne GundersenRedaksjonskonsulent:Hege NeuberthMarkedssjef:Synnøve MaaøMarkedskonsulent:Helga Kristin JohnsenSalgskonsulenter:Berit Kristiansen, bk@utdanningsnytt.noRandi Skaugrud, rs@utdanningsnytt.noDesign: GazetteBesøksadresse:Utdanningsforbundet,Hausmanns gate 17, OsloTelefon: 24 14 20 00Postadresse:Postboks 9191 Grønland, 0134 Osloe-postadresse:redaksjonen@utdanningsnytt.noGodkjent opplagstall:Per 1. halvår 2010: 143.516issn: 1502-9778Trykk: AktietrykkerietAbonnementsservice:Medlemmer av Utdanningsforbundetmelder adresseforandringer tilmedlemsregisteret. E-postadresse:medlem@utdanningsforbundet.noMedlem avDen Norske Fagpresses ForeningUtdanning redigeres etterRedaktørplakaten og Vær Varsomplakatensregler for god presseskikk.Den som likevel følerseg urettmessig rammet, oppfordres til åta kontakt med redaksjonen.Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandlerklager mot pressen. PFUs adresse erRådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum,0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40.Forsidebildet:– Tida til pedagogisk lederarbeid blir forknapp, mener rektor Iren Rambraut.Ifølge kommunerevisjonen i Trondheimgår mesteparten av tida til dokumentasjonog rapportering.Foto: Thor NielsenLeder:Mimi Bjerkestrand1. nestleder:Haldis Holst2. nestleder:Ragnhild LiedSekretariatssjef:Cathrin Sætre2


TESTILPASSRENBEGYNNEROPPLÆRINGLes mer på: www.arbeidmedord.noARBEIDMEDORDLESEOPPLÆRING 1.-3. TRINNJeg vil lære å lese 1-4 Leseboka mi 1 og 2Kr 40,- pr. bok. Kr 90,- pr. bok.Tim og Tom 1 og 2Kr 95,- pr. bok.Store bokstaverNyhet!!Små bokstaverSystematisktrening girresultater.Bokmål og Nynorsk.BEGYNNEROPPLÆRINGEN I MATEMATIKKNyhet!Jeg vil lære å regne 1-5.A5 format. Engangsbøker. 1. klassetrinn.Tallene 0-20. 50 oppgavesider i hver bok.Bokmål og nynorsk.Jeg vil lære å regne 1: Tallene 1-5Jeg vil lære å regne 2: Tallene 0-7Jeg vil lære å regne 3: Tallene 0-9Jeg vil lære å regne 4: Tallene 0-10 Tieroverg.Jeg vil lære å regne 5: Tallene 10-20Kr 50,- pr. bok.Diverse:* Mange oppgaver* Systematisk oppsett* Tallforståelse* Addisjon/subtraksjon* Addisjon og subtraksjonstabellene* Mange øvelser i å skrive tall* Egen lærerveiledningBøkene er under utarbeiding.Første bok er ferdig. Eksempler erlagt ut på våre nettsider.Ny serie med bøker!Matematikk 1. trinn.Følg med på:www.arbeidmedord.noLevering: Bøkene 1-3 leveres tilskolestart. Bok 4 og 5 i september.Arbeid med ord læremidler A/SP.b. 7085 Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf: 38033002 Faks: 38033775E-post: sven@arbeidmedord.no Internett: www.arbeidmedord.no


innhold.Utdanning > nr 9/6. mai 2011Tema:Rektorer og tid12 ..... Ikke tid til pedagogisk lederskap14 ..... Rektorer i tidsnød16 ..... – Økt støtte til rektorene17 ..... – Rapporteringsrutiner skal bli enklereSIDE 12–17Aktuelt:5 ......... Kritiske til razziaer6 ......... Ville unngå mekling7 ......... Lærere ønsker kompetanse – kommunene sier nei8 ......... – Melding med få svar9 ......... Færre tilbod for døvblindeVirke og viten:25 ....... Gleder seg over kunnskapstørste lærereSIDE 22 SIDE 26SIDE 34 SIDE 46Rett fram:10 ....... Aktuell profil: Elisabeth Aspaker36 ....... Innspill: Tenk på de sultne barna i Afrika38 ....... Innspill: Førskolelærerne fortjener bedre!39 ....... Innspill: Kampen om tiden40 ....... Debatt45 ....... Rett på sak: Stine C. Holtet46 ....... Kronikk: Stortingsrepresentant Sabamot skoledirektør ThomassenFaste spalter:18 ....... Litt av hvert20 ....... Mitt tips: Vett og uvett i blogging22 ....... Portrettet: Synger høyere enn fabrikktuten26 ....... Fotoreportasje: I løvefjellenes land30 ....... Aktuelle bøker33 ....... Kort om bøker34 ....... Lett35 ....... Gylne øyeblikkStilling ledig/kunngjøringer: 50–53 Forbundssider: 55–59


Jusskritiske til razziaerNarkotikaaksjoner med bruk av hund ser uttil å være på frammarsj i de videregåendeskolene. Tidligere er en slik aksjon blitt kjentulovlig av Riksadvokaten.TeksT: Jørgen Jelstad og Sonja HoltermanfoTo: Erik M. Sundt> En ringerunde Utdanning har gjennomførttil 15 av landets 27 politidistrikter, viser at halvpartenav dem har tatt i bruk eller planlegger åta i bruk politiaksjoner med narkotikahund i devideregående skolene.– Skolene har et større søkelys på narkotikanå enn før. De ber gjerne om slike tiltak, sierpolitistasjonssjef på Manglerud, Gro Smedsrud.Den økte pågangen fra skoler som ønskerå organisere uanmeldte besøk av politi med narkotikahund,bekreftes fra flere av politidistrikteneUtdanning har vært i kontakt med.Politidistriktene som gjennomfører aksjoner,sier disse først og fremst er ment forebyggende,og at de elevene som ønsker det, kan forlateklasserommet under undersøkelsen. Disse blirimidlertid møtt av en politibetjent på gangen.– Slike razziaer kan ikke gjennomføres somforebyggende virksomhet etter politiloven.Virkemidlet går utover de fullmakter politiethar her, sier Jon Thorvald Johnsen, professor ioffentlig rett ved Universitetet i Oslo.Klagde til RiksadvokatenI Tidsskrift for strafferett fra 2001 har Riksadvokatenen gjennomgang av en klage på en narkotikaaksjonved Vestby videregående skole i 1998.Rektor på skolen hadde tatt initiativ til aksjonen,og politiet stilte med åtte tjenestemenn og tohunder. En lærer og tjue elever i rettslære klagetpå aksjonen til Riksadvokaten.Riksadvokaten skrev i klagebehandlingen aten viktig del av aksjonen var at det skulle virkeforebyggende, men at det «er på det rene at detikke foreligger noen lovhjemmel som tillaterutvendig undersøkelse av elevenes sekker vedhjelp av hund i forebyggende virksomhet».Riksadvokaten konkluderte med «at politiet ikkeIngen hjemmel for ransakingen politiaksjon med narkotikahunder ble i 1998 kjent ulovlig av Riksadvokaten, men halvpartenav politidistriktene utdanning har vært i kontakt med gjennomfører fortsatt uanmeldte aksjonermed hund etter forespørsel fra skolene.hadde hjemmel til å gjennomføre aksjonen påden måten som ble valgt».Konstituert statsadvokat Tone Aase ved Riksadvokatembetetsier til Utdanning at de ikke harbehandlet denne type saker siden klagesakenfra 1998, men at konklusjonene fra den gangstår ved lag.Må være konkret mistankeJussprofessor Jon Thorvald Johnsen sier at politietmå ha skjellig grunn til mistanke for å gjennomførenarkotikaaksjoner. Det vil si at det skalvære overveiende sannsynlig at det er gjort noekriminelt.– Hvis en konkret mistanke ikke foreligger,er det ikke adgang til å foreta narkotikarazziamot elevene, sier Johnsen.Han sier at det finnes hjemler for ransakingved klar mistanke om narkotikabruk eller oppbevaringi klasserom, men at undersøkelsene damå begrenses til de eller det mistanken gjelder.– Reglene om ransaking i straffeprosesslovenmå følges, sier Johnsen.For å gjennomføre slike aksjoner har flereskoler et lokalt tillegg i reglementet om at narkotikaaksjonerkan gjennomføres i skoletiden.Det må elevene og de foresatte skrive under påfør skolestart.– Politiet kan undersøke arealene utendørs,og kanskje innendørs, dersom skolen gir tillatelse.Men ikke elevene selv, deres eiendelereller oppbevaringssteder som de har fått tildeltav skolen. Reglene som begrenser politietsransakingsadgang av elever så vel som ossandre, kan ikke tilsidesettes gjennom skolensreglement, samtykke fra skolen eller et genereltforhåndssamtykke fra elevene eller deres verger,sier Johnsen.Politidirektoratet henviser til Riksadvokatenfor en vurdering av aksjonene.– Vi har ikke gått ut med noen retningslinjerom bruk av politiaksjoner med narkotikahundsom forebyggende tiltak i skolene, sier politiinspektørHarald Holmsen i Politidirektoratet.jj@utdanningsnytt.nosh@utdanningsnytt.no– Det er viktig å holde fast på at det ikke er anledningtil å foreta mer kontroller i skolesammenhengenn i samfunnet for øvrig. Elevene skal ha sammerettssikkerhet og vern som andre, skriver Kunnskapsdepartementeti en e-post til Utdanning.> Etter at Riksadvokaten kritiserte praksisen mednarkotikaaksjoner i skolene i 1998, presisertedepartementet i et brev til landets fylkeskommunerat opplæringsloven ikke gir hjemmel tilå ta inn bestemmelser om tvungen ransakingav elever og deres eiendeler. I brevet, som bleutformet i samarbeid med Riksadvokaten, stårdet at det ved eventuelle framtidige aksjoner vilvære politiets selvstendige ansvar «å sørge fortilstrekkelig hjemmel». Departementet skrivertil Utdanning at de mener det er viktig med klareregler mot bruk av rusmidler, og at brudd påreglene bør få konsekvenser, men de understrekerat konklusjonen fra brevet i 1998 står fast.Narkotikaaksjoner i skolene var hovedsaken i Utdanning08/2011.5


Utdanning > nr 9/6. mai 2011aktuelt.> TariffoppgjøreT 2011Ville unngå mekling– Den sterke viljen til å unngå meklingvil ikke gå ut over summensom ender i lommeboka, sier MimiBjerkestrand, forhandlingsleder forUnio. Da Utdanning gikk i trykken29. april, var resultatet av forhandlingeneennå ikke klare.TeksT og foTo:Paal M. Svendsen> På Ingeniørenes Hus i Oslo 27.april ble de første kravene framsattfra YS, LO, Akademikerne og Unio tilKS. Unio krever et generelt prosentvistillegg på 2,3 prosent per 1. mai til allearbeidstakere og tilsvarende minstelønnshevinger.De krever også 1,5 prosenti tillegg for enkeltgrupper meduniversitets- eller høyskoleutdanningog som har 20 års ansiennitet ellermer.– Reell og redelig jobbForhandlingsleder for Unio og lederi Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand,sier til Utdanning at viljentil å unngå mekling og en eventuellkonflikt er sterk.– Men det er jo avhengig av hvordanoppgjøret i staten går, og ikkeminst den politiske viljen til å anerkjennede utfordringene kommunalsektor står overfor, sier Bjerkestrand.Også KS-sjef Sigrun Vågeng sierat de håper å få en løsning i forhandlingene,slik at de unngår mekling.– Kan en sterk vilje til å finne enløsning gå ut over summen som enderi lommeboka til medlemmene?– Nei, det tror jeg ikke. Det handlerom en troverdighet til forhandlingssystemet.Våre medlemmer måforvente at vi gjør en reell og redeligjobb, sier Bjerkestrand.Fakta.LønnsvekstLeder med erfaringUnio krever også at den økonomiskerammen for oppgjøret må ta opp iseg den forventede lønnsutviklingenfor industrien, både arbeidere ogfunksjonærer i NHO-området, samtkompensere for etterslep.– Hvordan ser du på mulighetenefor å kunne matche eller få et bedre oppgjørenn privat sektor, som endte på 3,65prosent?– Vi vet at 3,65 prosent i privatsektor er et utgangspunkt, så vet vi atdet skal foregå lokale forhandlingerog forhandlinger for funksjonærene.I fjor endte privat sektor på gjennomsnittlig4,1 prosent. Vi må ventesamme lønnsvekst i privat sektor i årsom i fjor. Det er utgangspunktet forvårt krav, svarer Bjerkestrand.Unio krever også sentrale tiltakfor lønnsutviklingen for stillingermed krav om høyskole- eller universitetsgrad.– Har kommunene råd til de kravenedere stiller?– Ja, det har de. Vi kommer til åkomme fram til et ansvarlig resultat.Det er ansvarlig fordi det skal bidratil lønnsutviklingen for kommunaltansatte i tråd med resten av arbeidslivet.Vi krever ikke mer enn andre,> Tall fra Det tekniske beregningsutvalget forinntektsoppgjørene (TBU) viser at den samledelønnsveksten for arbeidere og funksjonærer iindustrien (det utvidete frontfaget) ble 4,1 prosenti 2010. for funksjonærene alene var veksten på4,3 prosent. Lønnsveksten ble derfor betydelighøyere enn det som ble antydet av partene i fjor,og hadde avgjørende betydning for rammene foroppgjørene i offentlig sektor.TBU viser at tariffområdet ks hadde en lønnsvekstpå 3,7 prosent i fjor.(kilde: TBU)men en lønnsutvikling på lik linjemed resten av arbeidslivet, sier hun.– I fjor var du fersk forhandlingsleder.Føler du deg tryggere i år?– Det er alltid godt å ha erfaringi krevende og vanskelige situasjonerog oppgaver som skal løses. Det er etannet utgangspunkt i år enn i fjor,sier Bjerkestrand.ps@utdanningsnytt.no– Langt frahverandre28. april overleverte KS sitt tilbudtil Unio, og Unios forhandlingslederMimi Bjerkestrand sa da atpartene står langt fra hverandre.KS sitt første tilbud var på 1 prosent,eller minst 4000 kroner, igenerelt tillegg.forhandlingslederne, f.v: jan Davidsen (Lo), Mimi Bjerkestrand (Unio), ole jacobknutsen (akademikerne), gunn olander (Ys) og per kristian sundnes (ks).> – På dette tidspunkt står vi langtfra hverandre, og det er jo naturligi denne fasen av forhandlingene. Vihar tatt imot tilbudet og vurdererdet ut fra situasjonen akkuratnå, og så forhandler vi videre, saBjerkestrand til Utdanning.Under overleveringen av tilbudetsa KS’ forhandlingssjef PerKristian Sundnes at tilbudet dekommer med, ligger på om lag 3,7prosent, ifølge Bjerkestrand.– Det er et nøytralt signal, menvi er langt fra der vi skal ende tilslutt. Alle parter arbeider for å få tilen løsning, sa Bjerkestrand.alt om tariffoppgjøret: www.utdanningsnytt.no/tariff20116


VidereuTdanningLærere ønsker kompetanse– kommunene sier neiNesten 4000 lærere søkte omvidereutdanning i år, men kommunenegir bare tilbud til 1500.Det er tusen færre enn Kunnskapsdepartementethadde håpet.TeksT: Jørgen Jelstad> Regjeringen har ønsket etstorstilt kompetanseløft for lærere,og i år søkte rundt 4000 lærere påtilbudet om videreutdanning etteren stor informasjonskampanje.Kunnskapsdepartementet satteav 300 millioner kroner til satsingen,noe som skulle gi inntil2500 lærere videreutdanning. Nåser det ut til at det kun er rundt1500 som faktisk får et tilbud ute ikommunene, ifølge ferske tall fraUtdanningsdirektoratet.– Vi hadde gjerne sett at enstørre del av plassene hadde blittbrukt, det er det ingen tvil om, sierErik Bolstad Pettersen, divisjonsdirektørfor innhold og utvikling iUtdanningsdirektoratet.Direktoratet er nå i gang medå ringe rundt til kommuner ogskoleeiere som ikke har meldtfra om hvordan de vil prioriteresine søkere, i håp om å få en litenøkning i antallet lærere som får ettilbud. I fjor var det bare 1575 avde 2500 videreutdanningsplassenesom ble fylt opp, og den ganguttrykte kunnskapsminister KristinHalvorsen misnøye med at det ikkevar flere lærere som søkte. Nå erinteressen der, men ikke tilbudet.– Kommunene svikterRagnhild Lied, 2. nestleder i Utdanningsforbundet,er skuffet overkommunenes manglende vilje tilå prioritere videreutdanning forsine lærere.– Det avslører at det er stor differansemellom det behovet skolenog lærerne signaliserer, og detkommunene er villige til å gå medpå. Det er ikke lenger grunn til å siat lærerne ikke er interesserte i å tavidereutdanning. Disse tallene slårfast at det er kommunene som ikkeer villige til å gi dem muligheten,sier Lied.Hun viser til at KS på vegne avkommunene har gått inn i samarbeidet«Kompetanse for kvalitet»som ville ha 2500 lærere ut i videreutdanning,og at det ikke burdestå på økonomi, ettersom det er etspleiselag.– Både staten og lærerne er medog betaler regningen for denne satsingen,sier Lied.– Ingen forpliktelseJorun Sandsmark, rådgiver i KS,antall lærere som har søkt videreutdanning, har økt kraftig det siste året.Men mange av dem får avslag fra kommunen eller fylkeskommune.Ill.foto: John Roald Pettersenskriver i en e-post til Utdanningat det er arbeidsgivernes fagligeog økonomiske prioriteringer somstyrer hvilke og hvor mange læreresom kan få videreutdanning.– Noen kommuner og fylkeskommunervelger å bruke ordningenfordi den samsvarer med deresprioriteringer, mens andre av ulikegrunner ikke ønsker å benyttetilbudet. Kommunene og fylkeskommuneneer ikke forpliktet tilå benytte seg av det, framholderSandsmark.Hun påpeker at det ikke finnesnoen oversikt over antall søkere ifjor, og at det derfor er vanskelig åkommentere tallet på 4000 søkere.– Tidligere år har alle søknadenegått tjenesteveien til fylkesmennene,og vi vet derfor ikke hvormange søknader fra lærere somikke ble prioritert av arbeidsgiveri fjor, skriver Sandsmark.I år søker lærerne direkte tilUtdanningsdirektoratet, som sendersøknadene til kommuner ogfylkeskommuner for godkjenning.Lavere søkervekst enn andre utdanningerSiden i fjor har antallet søkere tilhøyere utdanning økt med 5 prosent,men til grunnskolelærerutdanningenhar økningen bare værtrundt halvparten så stor.TeksT: Jørgen Jelstad> 2008 var et bunnår for søkertallenetil lærerutdanningen. Deter nå 50 prosent flere søkere tillærerutdanningen sammenlignetmed i 2008, men nesten heledenne økningen skjedde i 2009.– Jeg vil ikke legge så stor vektpå hvilket år økningen har skjedd.Det viktigste for meg var at det ogsåvar en økning i år, sier statsråd forforskning og høyere utdanning,Tora Aasland, til Utdanning.Den samlede veksten i søkere tilhøyere utdanning er på over femprosent. På den gamle allmennlærerutdanningen,som nå hetergrunnskolelærerutdanningen, harøkningen imidlertid kun vært pårundt 2,5 prosent.I pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementetopereres detmed en økning på 5,8 prosent forlærerutdanningen. Mer enn to tredjedelerav det økte søkertallet til lærerutdanningenhar imidlertid værtsøkere til femårig integrert lærerutdanningog faglærerutdanning.For grunnskolelærerutdanningen erveksten i søkertall nå langt lavere ennfor mange andre utdanninger. Det erkun 112 flere søkere til grunnskolelærerutdanningeni år sammenlignetmed i fjor.Nestleder Ragnhild Lied iUtdanningsforbundet sier at deter bra at den negative trenden forlærerutdanningen har snudd, menat dette langt ifra er nok.– For tredje år på rad går søkertallenetil førskolelærerutdanningenned. Dette er en sværtbekymringsfull utvikling, sier Lied.Tallene fra Samordna opptak viseren tilbakegang på 0,7 prosent iantall søkere til førskolelærerutdanningensammenlignet med 2010.jj@utdanningsnytt.no7


Utdanning > nr 9/6. mai 2011aktuelt.> sTorTingsmelding om ungdomsTrinneTen mer praktiskskolehverdagFor første gangsiden ungdomsskolenble innført,er det lagt fram enstortingsmelding omungdomstrinnet.Ill.foto: Erik M. Sundtutdanningsnytt.no– Må jobbe to år lenger– Hver person må jobbe to år lenger, sastatssekretær Ralf Brauksiepe i det tyskearbeidsdepartementet under åpningenav World Café i Berlin for medlemmer avDas Demographie Netzwerk (DDN), ifølgeseniorpolitikk.no. Årsaken er at Tysklandmangler fagfolk, en mangel som vil øke iårene som kommer, melder DNN. [29.04.]Det innføres valgfag på ungdomstrinnet fra høsten2012. I tillegg skal undervisningen bli mervariert og praktisk, blant annet gjennom bedrearbeidsmåter i viktige fag som matematikk oglesing.TeksT: Marianne Ruud> Dette er sentrale punkter i regjeringens meldingtil Stortinget om ungdomstrinnet «Motivasjon– Mestring – Muligheter». Meldingen er denalle første på området siden ungdomsskolen bleinnført for over 40 år siden. KunnskapsministerKristin Halvorsen (SV) er klar på at ungdomstrinnettrenger en fornyelse:– Jeg har under arbeidet med meldingenmottatt innspill fra rundt 3000 elever, lærere ogforeldre, og budskapet som framføres, er nestenenstemmig: De ønsker flere valgmuligheter ogen mer praktisk ungdomsskole, og det får de nåinnfridd.Regjeringens mål er å utvikle nasjonalelæreplaner i 10–12 ulike valgfag, Opplæringen idisse fagene skal både være praktisk og gi eleveneøkt kompetanse. Valgfagene vil ha et nasjonaltbestemt faglig innhold, men det åpnes forstor variasjon i tema og arbeidsmetoder for denenkelte skole. Alle valgfagene skal hente innholdfra minst to av dagens fag, og samlet sett skalvalgfagene dekke alle dagens ordinære fag. Forelever som trenger ekstra utfordringer, vil det blimulig å bruke valgfagene til å ta fag på videregåendenivå.Fra høsten 2012 vil det bli innført 1,5 timermed valgfag på ungdomstrinnet. Dette skal gradvisøkes til 4,5 timer i 2014. En tredjedel av dennetiden er nye timer, mens to tredjedeler hentesgjennom omdisponering av eksisterende timer.En slik fornyelse krever flere lærere og økt lærertetthet,og kostnaden er beregnet til 470 millionerkroner.Lite substans– Stortingsmeldingen beskriver situasjonen godt,men leverer overhodet ikke på tiltak. Her er detmye gammelt nytt og god vilje – og lite substans.Slik oppsummerer nestleder Haldis Holst iUtdanningsforbundet lærernes syn på stortingsmeldingenom ungdomstrinnet.Innvendingene mot denne lenge bebudedestortingsmeldingen er mange og alvorlige, ifølgeUtdanningsforbundet:– Det hjelper ikke å gjøre de to siste timene påfredag mer spennende for elevene, hvis undervisningeni de 28 resterende timene svekkes. Og deter nettopp det som skjer. Når man kutter i denordinære undervisningen for å innføre et nytt,dyrt valgfag, får lærerne mindre valgmuligheteri sine undervisningsopplegg, påpeker Holst.Tynt– Dette var tynne greier, sier Elisabeth Aspaker,Høyres utdanningspolitiske talskvinne til Utdanningsom en kommentar til den nye stortingsmeldingenom ungdomstrinnet.– Det snakkes veldig mye om de to ekstratimene, men altfor lite om hva som skal gjøresi de 28 andre. Og det er bra med satsingen påøkt lærertetthet, men det står jo ikke hundrevisav lærere i kø klare til å begynne i skolen. Damå det settes av plasser til å utdanne flere. Jegkan heller ikke se noen økt satsing på etter- ogvidereutdanning for de lærerne som allerede eri skolen, sier Aspaker.– Utfordringen med å holde på guttenes skoleinteressekan jeg heller ikke se klare løsningerpå, legger hun til.– Det forskerne har sagt det må satses på, erflere lærere med økt fordypning i fag. Stortingsmeldingensvarer ikke på hvordan den utfordringenskal løses, mener Aspaker.> Les mer på www.utdanningsnytt.noVil ikke ha åpne skoler iTrondheimEt politisk flertall vil ha nye skoler medklasserom – ikke åpne arealer – i Trondheim.Flertallet av politikerne i Trondheimber nå om at nye skoler blir bygd medklasserom og ikke med åpne areal, ifølgeNRK. [29.04.]Pris for Internasjonal ukeVerdal videregående skole er best i landettil å arrangere internasjonal uke. 27. aprilfikk skolen diplom og 50.000 kroner i premiefra juryen. [28.04.]Sørlandet er best på lærlingerIfølge tall fra SSB har Sørlandet flest lærlingeri forhold til folketallet (968 lærlingerpr. 100.000 innbyggere). Deretterkommer Vestlandet (902), Nord-Norge(894), Trøndelag (856) og Østlandet (526).Når det gjelder det enkelte fylke, topperSogn og Fjordane (1021), Nord-Trøndelag(1010), Aust-Agder (974), Rogaland (970),Vest-Agder (964) og Nordland (959),ifølge en pressemelding fra NHO Agder.[28.04.]Fordypningsfagble forenklingsfagMange skoleledere oppfatter fordypningsfagenei samisk, norsk og engelsk som forenkletsammenliknet med intensjonen ilæreplanen. Stort sett skolesvake og litemotiverte elever velger fordypningsfag isamisk, norsk og engelsk, skriver forskning.no.I en ny rapport fra NOVA sierskoleledere at de oppfatter disse fordypningsfagenesom forenklingsfag. [26.04.]8


kompeTansesenTerkorT fra kLoden– forslaget frå Helsedirektoratet er nok eit døme på at ansvar for svake grupper blir tatt ut av statenshender og gitt til private, seier ada freng frå Utdanningsforbundet Hordaland (t.v.), i samtalemed Bergljot rieber-mohn, spesialpedagogisk rådgjevar i statped vest.færre tilbodfor døvblindeI sommar skal Helse- og omsorgsdepartementetta stilling til forslaget om å leggje ned fem avseks kompetansesenter for døvblinde.TeksT og foTo: Ingebjørg Jensen> Avsendar er Helsedirektoratet og arbeidsgruppabak rapporten «Samorganisering avnasjonale kompetansesentre for sjeldne og litekjente diagnoser og funksjonshemninger». Brukarrepresentantanei gruppa reserverte seg motkonklusjonane, men Helsedirektoratet går innfor prinsippet om eitt nasjonalt kompetansesenterfor kvar sjeldan diagnose. Privateigde Eikholtressurssenter i Drammen er foreslått som nasjonaltkompetansesenter for døvblinde. Valet avEikholt møter krass kritikk, av fleire grunnar: Avseks kompetansesenter i landet var berre Eikholtrepresentert i arbeidsgruppa, og Eikholt manglari dag kompetanse på døvblindfødde.Helse- og omsorgsminister Anne GretheStrøm-Erichsen har no forsikra om at senteret iNord-Norge skal få leve vidare. Derimot skal ikkjelenger dei regionale sentra Statped Vest i Bergen,Skådalen i Oslo eller Signo Døvesenter i Andebu iVestfold ta seg av døvblinde over skulealder. Tidlegarei år førte protestar til at forslaget om å leggjened Skådalen skole for døvblindfødde i Oslo bleitrekt tilbake.– Det gode kompetansesystemet som er utviklafor døvblinde i Noreg, er ei unik støtte i opplæringaog i kvardagslivet. Statped skal no berrebidra på systemnivå, til dømes gi opplæring tilPP-tenesta, men utan eit regionsenter forsvinnstøtte på individnivå for vaksne. Difor haddedet vore viktig å få tiltaka for dei døvblinde inni diskusjonen om Stortingsmelding 18 «Læringog fellesskap», seier styremedlem Ada Freng iUtdanningsforbundet Hordaland.– Fagkunnskapen kan forsvinneBergljot Rieber-Mohn er spesialpedagogisk rådgjevari Statped Vest og medlem av klubbstyret iUtdanningsforbundet på arbeidsplassen i Bergen.Ho fryktar at vaksne døvblindfødde, som framleistreng opplæring i eit livsløpsperspektiv, ikkje lengervil få det:– Vi kjem til å halde fram med å gi råd i barnehagarog skule, fordi Statped har ansvar for allefunksjonshemma ifølgje opplæringslova. Men kvaskjer dersom Helse- og omsorgsdepartementetikkje skal betale lenger for dei som treng opplæringheile livet? seier Rieber-Mohn.Ho meiner at ein ikkje kan vente at kommunaneskal ha spesialkompetanse innan kommunikasjonog språk som døvblinde treng.I forslaget skal Nord-Norge og Statped Vest iein overgangsperiode på tre år gjere jobben gjennomprosjektstillingar medan Eikholt byggjer oppekspertise.Korkje Helse- og omsorgsdepartementet ellerHelsedirektoratet ønsker å kommentere saka no.> UsaLækjararrisikerer straff> Universitetet i Wisconsin vurderer disiplinæretiltak mot lækjarar ved det medisinskefakultetet for å ha skrive ut falskesjukmeldingar, slik at dei kunne vere medi protestane mot ei ny lov 19. februar utanå risikere sanksjonar for ulovleg fråvær. Detskriv The Chicago Tribune. Den nye lovenopphevar fagforeiningar for offentleg tilsettesin rett til kollektive forhandlingar.> rUssLandførsteklassingringte innbombetrugsmål> 27. april fekk skule nr. 438 i den sørlegedelen av Moskva ein telefon om at skulenskulle sprengjast. Politiet fann ut at det varein førsteklassing ved skulen som hadderingt inn trugsmålet frå mora sin mobiltelefon.Mora risikerer no ei bot, opplysernyhendebyrået Interfaks. Den siste tida harfleire russiske born ringt inn bombetrugsmålmot skulane sine.> sverigeLønstillegg etterelevprestasjonar> Stockholm kommune har peika ut fireskular der lærarane skal få ekstra lønstilleggfordi elevane har skåra høgt i prestasjonsvurderingarog nasjonale prøver. Dei faglegeprestasjonane vert vegd opp mot elevane sinsosiale bakgrunn og kor lenge dei har budd iSverige. Skulane får ikkje ekstra løyvingar tillønstillegg, og rektorane er ikkje forplikta tilå følge oppmodinga frå skuleadministrasjonen.Ein lokal representant for Lärarförbundetseier til Lärarnas Tidning at det er positivtat løna vert kopla til resultata.9


Utdanning > nr 9/6. mai 2011aktuell profil!Hvem: Elisabeth Aspaker (48)> stortingsrepresentant og medlem av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen for Høyre.!Aktuell med:Utnevnt til saksordfører for stortingsmeldingen om spesialundervisning.Med humor fra nordBlant medlemmene i kirke-, utdannings- ogforskningskomiteen er hun kjent for å være sakligog grundig, men når nordlendingen kommerfram, er humoren ganske rå.TeksT og foTo: Marianne Ruud> Høyres utdanningspolitiske talskvinne forfekterlitt gammeldagse Høyre-standpunkter,men så har hun da også vært i politikken lenge.Allerede i juni 1984 ble hun valgt inn i UngeHøyres sentralstyre. Samme år hadde hunfullført allmennlærerutdanningen ved Tromsølærerhøgskole og var allerede engasjert i skolepolitikk.Hun er født og oppvokst i Harstad,byen som gjorde henne til æresambassadør i1996/97. Hennes spreke foreldre bor fremdelesi byen. Det samme gjør hennes to yngresøstre; en er sykepleier og en jobber med regnskap.Faren (73) var butikksjef i en malebutikk.Moren (70) var hjemmeværende, men jobbetsenere i butikk. Aspaker pendler til hjembyenså ofte hun kan. På familiehytta i havgapet likeutenfor byen møtes slekta med jevne mellomrom.Her tilbrakte Aspaker deler av påsken. Oghadde hun ikke sittet på Stortinget, ville hunbodd i Harstad og jobbet som lærer ved Seljestadungdomsskole, for hun stortrivdes i jobbenhun for tiden har permisjon fra.Aspaker er ikke redd for å komme med kontroversiellepolitiske utspill. Da hun lanserteen av Høyres gamle kampsaker, «La elever fåsette karakterer på lærerne sine», møtte hunraskt motstand fra kunnskapsminister KristinHalvorsen, ja til og med motstand i eget parti.Stortingsrepresentant Jan Tore Sanner, som selvkjempet for elevenes rett til å gi lærerne karaktererpå slutten av 1980-tallet, vil nå at elever skalvurdere lærerne og undervisningen i stedet forå sette tallkarakterer på dem, slik Aspaker lansertei NRKs morgennyheter på P2. Flere utspillhar fått kunnskapsministeren til å rykke ut, forHalvorsen vil verken ha karakterer fra 7. trinneller mer nivådeling i skolen.Da Kristin Halvorsen i april la fram stortingsmeldingen«Læring og fellesskap» om barnog unge med særskilte behov, hadde Aspakerfølgende kommentar til NTB: «Lærerne må fåetterutdanning, og de som jobber i pedagogiskpsykologisktjeneste, må få frigjort mer tid til åarbeide i skolen der elevene og lærerne er.» Hunmener regjeringen bør gjøre mer for å minskebyråkratiet i skolen. Aspaker fordømmer dessutenforslaget om å lovfeste bruk av assistenter. Istedet vil hun ha flere pedagoger. Og hun synesregjeringen bør tenke seg bedre om før de leggerned døveskolene. Nå er Aspaker utnevnt tilsaksordfører for stortingsmeldingen om spesialundervisningsammen med Karin Yrvin (Ap).Høring foregår 9. mai. Og allerede i november2011 skal Stortingets innstilling foreligge.Aspaker ivrer dessuten for større verdsettingav yrkesfagene. «Norsk arbeidsliv etterspørkompetanse som aldri før. Enten det er elektrofirmaet,sykehjemmet eller oljeselskapet.Dyktige fagarbeidere er like viktig som dyktigeingeniører, leger eller økonomer,» sa hun tilHarstad Tidende i 2010. Og hun la til: «I daganser mange unge det som mindre prestisjefyltå velge yrkesfag fremfor studieforberedendefag. Uten en holdningsendring vil store deler avarbeidslivet slite med rekruttering av nye fagfolknår den eldre garde takker for seg». Hennes førsteperiode på Stortinget var som vararepresentant1989–93. Men for mange av Utdanningslesere er hun mer kjent for det politiske vervethun hadde i 2001–03. Da var hun politisk rådgiverfor tidligere kunnskapsminister KristinClemet. Justispolitikk har også interessert Aspaker.I 1989–90 var hun personlig sekretær fordaværende justisminister Else Bugge Fougner(H), og Aspaker var statssekretær i Helse- ogomsorgsdepartementet fra 2004 til 2005. Fra2005 til 2009 var hun medlem i justiskomiteen.Lærerpraksis har hun fra Hagebyen barne- ogungdomsskole og Heggen videregående skole,begge i Harstad. Hun har også undervist påallmennlærerutdanningen ved Høgskolen iTromsø, ved Distriktshøgskolen i Volda og vedHøgskolen i Harstad. Lokalpolitisk har Aspakervært medlem av fylkesutvalget i Troms samtvaraordfører til fylkestinget. Snart må hun ladeopp som støttespiller for lokale Høyre-politikereforan høstens kommunevalg. For her blir skoleet viktig tema. Også under Høyres landsmøte,som holdes 8.–10. mai i Oslo, vil en hel daghandle om skolepolitikk.mr@utdanningsnytt.no«Aspaker fordømmer dessuten forslaget om å lovfeste bruk av assistenter.I stedet vil hun ha flere pedagoger.»10


Utdanning > nr 9/6. mai 2011AKTUELT.Stigningen ihavnivået vilvære ekstrastor i områdenerundt ekvator.Bildet er fraen oversvømmetgate ien landsby iIndonesia i fjorsommer.Foto: Reuters/ScanpixNy bokog nyttnettstedHavet vilstige mestrundt ekvatorPå grunn av jordrotasjonen blir smeltevann fra polarområdenepresset mot ekvator. Det bidrar til at stigningen i havnivået blirstørst der.TEKST: William Gunnesdal> Glasiologen Jon Ove Hagen ved Universiteteti Oslo la fram disse funnene på avslutningskonferansenfor Norges bidrag til Det internasjonalepolaråret, som ble holdt ved Universiteteti Tromsø 12. april. Den tok for seg hva som vilskje når jordas breer i sør og nord smelter. Ikkeoverraskende, etter de erfaringer en har gjortetter siste istid, får vi landheving etter hvertsom iskappen over land smelter. På Grønlandøker i våre dager istykkelsen i de høyereliggendeområdene, mens det smelter desto mer ute vedkysten.Hardt rammetI sum blir det derfor mindre is på Grønland, oglandet vil stige og dermed fortrenge vann, somblir presset mot ekvator. Den lokale havstigningenvil bli kompensert av en større landheving,slik at Grønlands landareal faktisk blir større!– Datamodellene viser at havnivåøkningenvil bli størst midt på jordkloden. Området rundtGrønland kan faktisk oppleve å få et lavere havnivåenn i dag. Så naustet ditt trenger du ikke åbekymre deg for. Men millioner av menneskeri Bangladesh kan bli tragisk påvirket av dette, saJon Ove Hagen ifølge nettsidene til Universiteteti Tromsø.Samme effekten som på Grønland vil en fåi Antarktis. Også her vil det fortrengte vannetnår landet hever seg etter issmelting, forskyvesnordover mot ekvator. Derfor er det landene iekvatorbeltet som vil bli rammet ved at havnivåether stiger. Lavtliggende områder som Bangladeshvil bli hardt rammet hvis utviklingenfortsetter som den har begynt.Trygge naustI tilknytning til global oppvarming og ledsagendenedsmelting av is har det også i vårt landvært diskutert om man bør forby bygging nærhavet fordi havnivået vil stige.Og en lokal bekymring for hva som skjermed naustene i Tromsø når isen i nord og sørsmelter, ble derfor møtt med den betryggendekonklusjonen at der nord står naustene trygt!wg@utdanningsnytt.noVISJON 1Markedsføringog ledelse vg2Per E. Nørgaard og Bengt E. OlsenPRAKTISKE EKSEMPLER, praktiskeoppgaver, illustrasjoner av teoretiskemodeller, klare mål for elevene,strukturert innhold – dette er stikkordfor det nye læreverket i markedsføringog ledelse.LÆREVERKET ER OPPDATERT medden nye markedsføringsloven oget eget kapittel om nye medier ogdigital markedsføring.ELEVER LÆRER MYE RASKERE nårde løser oppgaver. På nettstedet fårelevene hjelp til å løse oppgavene oggod trening til eksamen. NettstedetVisjon 1 er til stor hjelp for elevene.Bestill vurderingseksemplarav nyheter på cdu.no11


Rektor Iren Rambraut ved Selsbakk ungdomsskolei Trondheim løper som en virvelvind dagen lang.Likevel strekker ikke tida til for at hun kan være dengode pedagogiske lederen hun ønsker å være. – Ikkerart det er rekrutteringskrise til jobber som min, sierhun. Skolesekretær Wenche Nilsen til høyre.Foto: Thor Nielsen


Utdanning > nr 9/6. mai 2011tema.Trondheimsrektorene bruker bare en fjerdedel av tida til å drive fram en godskole med gode lærere. I stedet brukes mesteparten av tida til dokumentasjonog rapportering, viser en rapport fra kommunerevisjonen i Trondheim.Det samsvarer med andre rapporter om rektorenes arbeidssituasjon.– Fjern en del av oppgavene som tynger oss ned, sier rektorene..Side 12–17 >Ikke tidtil pedagogisk lederskap


Utdanning > nr 9/6. mai 2011tema.rektorer og tidTekST: Lena Opseth, lo@utdanningsnytt.nofoTo: Thor NielsenRektoreri tidsnødRektor Iren Rambraut ved Selsbakk ungdomsskole skulle gjernebrukt mye mer tid på å drive fram en god skole med gode lærere –om hun hadde hatt den tida.Mål og virkelighetDette er idealet:«Skolelederne må evne å bygge opp skolertil lærende organisasjoner ved å være oppdaterteog oppdatere, stimulere og dele påansvar og oppgaver, være utprøvende og tasjanser – hele tiden med elevenes læring ogresultater for øyet.»(Fra «Tid til læring», Stortingsmelding nr. 192009–10)Dette er fakta:En undersøkelse fra forskningsinstituttetNIFU STEP i 2010 viste at rektorene brukermye tid på administrativ ledelse og 20prosent på pedagogisk ledelse.En undersøkelse fra Utdanningsdirektoratetsamme år viste en tilsvarende tendens.En undersøkelse fra Utdanningsforbundethøsten 2010 dokumenterte det samme.Det er ingen nasjonal standard for administrativeller merkantil ledelse i skolen, enminimumssats fra 2005/06 benyttes fortsattsom beregningsgrunnlag i forhandlinger.> – Men dagen griper meg! Tida strekker ikke til,skoggerler Rambraut.Adrenalinet er på topp, hun har løpt som envirvelvind hele dagen. Nå slenger hun rumpaså vidt nedpå for å snakke med Utdanning i trekvarter om problematikken kommunerevisjoneni Trondheim har avdekket: Skoleledelsen har altforliten tid til pedagogisk ledelse. Både rektoreneog lærerne mener rektor i større grad skal være tilstede på skolen og observere, veilede og gi tilbakemeldingtil lærerne. Men rektorene har altformange administrative oppgaver å utføre. 74 prosentmener de bruker for mye tid på rapportering.De rapporterer til kommunens interne tjenester,til fagstaben, kommunerevisjonen, til stat, fylkesmann,forskning, til ulike undersøkelser.– Jeg har ikke nok tid til det som er minhovedoppgave: Pedagogisk arbeid og pedagogiskledelse. Rektorene bør få avlastning i det administrativearbeidet slik at vi får tid til å sette ossinn i hvilke undervisningsmetoder som virker,hvordan vi skal utvikle skolen slik at vi får til etentusiastisk kollektiv og et godt læringsmiljø, sierRambraut.Hun har vært tydelig på at hun kun har trekvarter til disposisjon for Utdanning. Seks øvrigerektorer har avslått: De har ikke tid.Men Rambraut har tid fra 12.15. Før det harhun ankommet skolen klokka sju, lest e-post, lestseg opp på kommunerevisjonens 128 sider langerapport om skoleledelse, lagt om fem–seks timeplaneri forbindelse med sykefravær, gjort innkjøpfor tillaging av 20 liter tomatsuppe (heimkunnskapslærerener syk), vært på møte i byen klokkati, spist lunsj på lærerværelset for å prate medfolk, hun prioriterer det, og har gjennomgått stillingsutlysningenefor neste skoleår. Nå er hunher, klokka halv to skal hun ha fellesmøte medlærerne og trenger litt forberedelsestid. Hun skallegge fram et refleksjonsverktøy for skoleutviklingsom skal prøves ut: Hele lærerstaben har nettoppvært på ei ukes kurs i Stavanger for å lære omskoleutvikling mens 27 lærerstudenter overtokSelsbakk skole.– Et kjempeflott kurs! stråler Rambraut. Og joda, hun får litt tid innimellom til å være pedagogiskleder og drive utviklingsarbeid.– Men spør du lærerne mine, savner de nok atjeg er mer til stede for dem!– Umulig og uendelig jobbRambraut er klar over at hun bruker altfor myetid på jobben.– Men jeg liker det! Jeg liker å utøve ledelse,synes det er interessant å legge til rette for Kunnskapsløftetpå mitt vis, der jeg tar utgangspunkti den generelle delen med sitt humanistiskemenneskesyn. Men jeg liker også fagkravene ifagplandelen. Rektorjobben er på mange måterumulig og uendelig, smiler Rambraut, og nei,hun er ikke ferdig med jobben klokka fire. Kveldenebrukes til samtaler og til å besvare e-post.– Rapporten fra kommunerevisjonen gir etgodt bilde av rektorenes hverdag, sier hun. Det eren umulig balansegang å finne tid til både pedagogisk,administrativ og personalledelse.På Selsbakk ungdomsskole, med 320 elever,30 lærere og et budsjett på 19,2 millioner kronerhar hun en administrativ ressurs på 160 prosent.Den består i at hun selv er rektor på heltid, i tilleggtil to inspektører, hver i 30 prosent stilling.I tillegg har hun en merkantil ressurs, det vil si14


endelig litt tid til pedagogisk lederskap. Rektor Iren Rambraut leder fellesmøtet med lærerkollegiet etter skoletid.en kontoransatt, i full stilling. Samtlige skoler iTrondheim, uavhengig av størrelse, har en kontoransatti full stilling, mens den administrativeressursen er fordelt etter skolestørrelse.– Hva trengs for at du skal få tid til å være pedagogiskleder?– Administrasjonsressursen må økes. Til trossfor at jeg både har en fantastisk kontoransatt oghar delegert GSI-statistikken (Grunnskolensinformasjonssystem, journ.anm.) og en del rapporteringsarbeidog undersøkelser til inspektørene,så strekker ikke tida til.– Er det mye unødig rapportering?– Rapportering for rapporteringens skyld kannok forekomme, og dessuten kan kommunenivåetmed fordel overta flere av oppgavene for skolene.Men det er også klart at i en tonivåmodellsom vår må skolene ses i korta. En større administrativressurs ville løst mye.– Du har økonomistyringen ved din skole, hvamed å gi deg selv en større ressurs til ledelse?– Da måtte jeg tatt av elevressursen, somer knapp nok fra før. Det er dessuten et etiskdilemma: Skolen er til for elevenes skyld. >«Dersom kunnskapsministeren meneralvor med tidsbruksutvalget, bør huntørre å la en del forhold ved skolenvære udokumentert. Hun må stole påat skolen gjør jobben.»Iren Rambraut, rektor ved Selsbakk ungdomsskole i Trondheim15


Utdanning > nr 9/6. mai 2011tema.rektorer og tid> Rektorer i tidsnød– Hva bør kunnskapsministeren gjøre?– Dersom kunnskapsministeren mener alvormed Tidsbrukutvalget, bør hun tørre å la en delforhold ved skolen være udokumentert. Hun måstole på at skolen gjør jobben.Mye kontroll – lite resultaterRambraut fyker videre for å forberede lærermøtet.Utdanning har på tampen fått avtale med treandre rektorer i Trondheim for å høre om derestidsbruk. Jan Tilset Larsen er rektor på Nidarvoll1–7-skole med 330 elever, 25 lærere, et budsjett på19 millioner kroner og en administrasjonsressurspå 140 prosent.Michael Johnsen er rektor på Spongdal 1–10-skole, med 343 elever, 28 lærere, et budsjett på21,3 millioner kroner og 170 prosent administrasjonsressurs.Per Gavin Winterbottom er rektor på Okstad1–7-skole, som har 97 elever, sju lærere, et budsjettpå 7 millioner kroner og en administrasjonsressurspå 93 prosent.De kan fortelle at så langt har dagen værtmangslungen. Til sammen har de utført et vellav ulike oppgaver: morgenmøte med lærerne,elevmøter, møte med foreldre, funnet fram utstyrsom skal brukes på et møte på kveldstid, jobbetmed regnskap, møtt en fotograf i forkant av elevfotografering,tatt seg av en skadet elev, arbeidetmed en spesialpedagogisk enkeltsak, jobbet meddokumentasjon til fylkesmannen og stått for innkjøp.– Oppgavene en rektor skal gjøre, er blitt flere,men tida til å utføre dem har ikke økt tilsvarende.Da jeg begynte som rektor, hadde jeg planer om åvære til stede for lærerne, observere undervisningenog gi dem tilbakemeldinger. Jeg må innse atjeg ikke rekker det, sier Johnson.Rekrutteringskrise– oppgavene en rektor skal gjøre, er blitt flere, uten at vi har fått mer tid til å gjøre dem, sier rektoreneJan Tilset Larsen, Micael Johnsen og Per Gavin Winterbottom.«Vi kontrollerer mye som aldri blir utbedret.»Per Gavin Winterbottom, rektor ved Okstad skole i Trondheim– En administrasjonsressurs på 200 prosentville ha hjulpet mye, sier Tilset Larsen, som vedgårat han de første årene jobbet 70-timers ukefor å få rutinene på plass.– Hele skolesystemet er i for stor grad basertpå kontroll. Vi kontrollerer mye som aldri blirutbedret, sier Winterbottom.– Økt administrasjonsressurs hadde hjulpetmeg i å utøve mer pedagogisk ledelse. Tankekorseter at jeg har for lite handlingsrom til å driveen god skole fordi det er knapphet på ressursergenerelt, også lærerne er presset på tid, sier Johnson.Han ser likevel lyspunkter: Det har skjedd endreining i positiv retning i synet på at lærernes ogrektorenes innsats er viktig for elevenes læring.Rektorjobb – ikke for småbarnsforeldreRektor ved Hallset skole, Stein Wasmut, har tid til– Økt støtte til rektoreneen kjapp prat med Utdanning på telefon.– Da jeg ble rektor for 13 år siden, hadde jegmange ambisjoner. Etter noen år opplevde jegnærmest å drukne i oppgaver og måtte ta et oppgjørmed meg selv: Er det rektor jeg vil være? Hvaer i så fall en god nok jobb for meg i rektorrollen?– Nå lever jeg godt i jobben min, men sier ikkeat jeg ikke kan bli bedre. Jeg jobber fortsatt mye,det er et økende press fra foreldre på hva skolenskal stå for, kravmentaliteten er større. Jeg vil ikkeråde småbarnsforeldre til å bli rektor!– Kan du ikke gjøre noe av arbeidet litt lettvint,svare veldig kjapt på undersøkelser for eksempel?– Spør du meg om jeg har gjort det, er svaretja. Men det er ingen god strategi å sluntre unna.Alt rektorer gjør, blir registrert av rådmannen,og i siste instans blir innsatsen tatt med i vurderingenav lønn.Til to ledige rektorstillinger i Trondheim i vårvar det seks søkere. To var kvalifiserte. De fikkjobbene.> – Det er svært lav interesse for å bli rektor iTrondheim. Noe må gjøres. Vi har åtte rektorersom blir 60 i år, og flere som er eldre, sier rådgiverGunnar Wibe i kommuneadministrasjoneni Trondheim.Han tror en krevende jobb med mye ansvar erårsaken til den lave interessen.– Det blir også pekt på at en relativt liten lønnsøkningikke frister inspektører til å søke en krevenderektorstilling.– Nå forsøker vi i første omgang å motivereinspektørene våre til å ta videreutdanning og kvalifisereseg for en framtidig rektorstilling.Kommunalråd i Trondheim, John Stene (Arbeiderpartiet),garanterer at kommunerevisjonensrapport vil bli fulgt opp med vedtak.> – Vi vil rydde opp i dette, men før det blir gittmer penger til skoleledelse, må flere forholdavklares, sier han.Kommunerevisjonens rapport ble behandleti bystyret før påske. Et enstemmig bystyre varenig om at det er viktig at rektorene får tid tilpedagogisk ledelse, men det ble ikke lagt ekstrapenger på bordet.Stene sier at rådmannen i første omgang harfått i oppdrag å vurdere om enkelte av rektorsadministrative oppgaver kan overlates til annetadministrativt personale ved skolen, eventuelttil kommunalt nivå. Det skal også vurderes omordningen med å haen kontoransatt perskole kan omfordelesskolene imellom.Bystyret vedtoken mentorordning,der nye rektorer ogrektorer som ønskerdet, kan få hjelp aven erfaren rektor.– Læringsarbeidet– Mer penger til ledelsevil eventuelt komme ineste års budsjett, sierkommunalråd JohnStene.og innholdet i skolen blir det viktigste i åreneframover, og rektorene må ha tid til pedagogiskledelse, understreker Stene. Han tilføyer at merpenger til ledelse eventuelt vil bli lagt inn i nesteårs budsjett.16


Kunnskapsdepartementet:– Rapporteringsrutinerskal bli enklere– Kunnskapsministeren vil gjerne bidra til at rektorenefår mer tid, men vil ikke komme med enmal for arbeidsdagen til lederne eller styre dettekonkret, sier statssekretær Lisbet Rugtvedt (SV) iKunnskapsdepartementet.> Hun tilføyer at det er opp til kommunene åbevilge rektorene mer tid til ledelse. Det kunnskapsministerenkan bistå med, er å hjelpe rektorenemed å bli kvitt unødig rapporteringsarbeid.Hva som er unødig rapportering, vil Rugtvedtikke gi konkrete eksempler på. Tidsbruksutvalgethar pekt på en del forhold som vil bli gjennomgått.Så langt er det utarbeidet et forslag om åfjerne kravet om halvårsrapport når det gjelderindividuelle opplæringsplaner.– Departementet vil gi Utdanningsdirektorateti oppdrag å gå igjennom dagens rapporteringskravog lete etter tiltak som kan forenklerapporteringsrutiner og dermed lette presset påskolelederne. Vi går systematisk til verks. Det erikke gjort i en håndvending å fjerne noe av dette,det er gode begrunnelser for de lover, forskrifterog regelverk som fins. Venstres forslag omå fjerne 25 prosent av regelverket er ikke veienå gå, det ville svekket rettssikkerheten i skolen,påpeker Rugtvedt.Hun sier at departementet i løpet av 2011vil gjennomføre en undersøkelse og kartleggestørrelsen på ledelsesressursen i skolen og sammenligneden med lederressursen i andre kommunalevirksomheter.– Er det nødvendig med enda mer dokumentasjonav rektorenes arbeidstid?– Det er ikke nødvendig at skoleeier venter påundersøkelsen før de gjør noe med rektorenesarbeidstid. Håpet er at undersøkelsen vil hjelpeskolelederne til å få satt saken på dagsorden. Tiltakfor å styrke skoleledelsen må skje kommunalt,sier Rugtvedt, som er enig i at skoleledernehar urimelig liten tid til oppgavene de skal utføre.– Hadde det vært ønskelig med en sterkere statligstyring på skoleledernivå?– Jeg tror ingen ønsker seg en nasjonal timeoppsatspå hvor mye tid som skal brukes tilledelse på den enkelte skole. Det er heller ikke etønske om en sterkere nasjonal styring av hvordankommunene er organisert. Det kommuneneimidlertid bør merke seg, er at Stortinget klart haruttalt at det er helt avgjørende at man sikrer entilfredsstillende merkantil og administrativ støttetil skolelederne slik at disse kan bruke mer tid påpedagogisk ledelse og personalledelse.Kommunene må være varsomme med åpålegge rektorene oppgaver som skoleeier selvkan utføre, for eksempel organisering av skoleskyss.– Frykter departementet en rekrutteringskrise forrektorjobber?– Mange opplever det som en krevende oppgave,og rektorene selv sier at de har liten tid. Nårmange kvier seg for å søke jobben, er det klart deter en sammenheng her.Departementet arbeider mye med å øke statusenpå læreryrket og sette en mer positiv dagsordenpå norsk skole. Vi ser at det har effekt pålærerrekrutteringen, og håper på effekt også påønsket om å være skoleleder.– Økt kravmentalitet fra elever og foreldre har førttil at rektorene må være parat med skriftlig dokumentasjoni mye større grad enn tidligere. Har kravene tilrapportering og innsyn gått for langt her?– Dette er et stort spørsmål. Det som kan sies,er at skoler og lærere som har et godt skole–hjemsamarbeid,kan unngå mange konflikter med åvære åpne og tydelige. På den andre siden: Kraveneer knyttet til offentlighetsloven, og skolenmå akseptere krav om innsyn for å ivareta rettssikkerheten.Det departementet vil gjøre, er ålegge seg mer i selen for å bistå skolene med åtolke regelverket og forstå det riktig.«... skolen måakseptere krav ominnsyn for å ivaretarettssikkerheten.»et system basertpå kontroll –ikke utvikling– Når rektorene i Trondheim opplever at dehar for liten tid til pedagogisk ledelse, er forklaringenat kravet om dokumentasjon og rapporteringhar kommet ut av proporsjon, hevderAgneta Amundsson, leder av UtdanningsforbundetTrondheim.> Hun tilføyer at dagensmodell å styre skolen ettergjennom kontrollsystemerog rapporteringer, har skaptmistillit til hele lærerprofesjonen.Fokuset på feil ogavvik har gjort at oppmerksomhetenpå danning ogutdanning, skolens egentligeoppgave, nærmest erblitt borte.– Modellen som er etablertmed mål- og resultatstyring,med lederkontrakter ogmed store oppgaver delegertned til den enkelte rektor, hargjort at rektorene er fanger iet system ingen ser alternativertil. Rektorene rapportereri det vide og det brede– Mye av dagens skolepolitikker symbolpolitikk.Det er slutt medå ha tillit til fagfolkenei skolen, sier AgnetaAmundsson, leder avUtdanningsforbundetTrondheim.Foto: William Gunnesdalfor å dokumentere at de gjør jobben sin, helesystemet er basert på kontroll uten at resultatenenødvendigvis blir brukt som et elementtil utvikling. Mye av dagens skolepolitikk ersymbolpolitikk. Det er slutt med at man hartillit til fagfolkene i skolen, sier Amundsson.Hun peker også på at oppvekstområdet er iferd med å bli et marked. Elever og foreldre seri stadig større grad på seg selv som kunder somskolen skal tilfredsstille, og skolen pålegges stadigflere rapporterings- og kontrolloppgaver avfrykt for represalier.– Det er problematisk at ansvar og oppgaverdelegeres uten at det følger med tilstrekkeligpenger, sier Amundsson, som ikke er i tvil omat rekrutteringsproblemene kommunen har pårektorsida, skyldes manglende rammevilkår.– Økte skoleadministrative ressurser og økttid til pedagogisk ledelse vil øke rekrutteringenog bedre kvaliteten i trondheimsskolen, trorhun.17


Utdanning > nr 9/6. mai 2011litt av hvert.Gratis friluftskurs for lærereNy rektorved HiOANå kan lærere ta seg et gratis kurs i friluftsliv, til glede for elevene. Arkiv-/ill.foto: Bo Mathisen> Den Norske Turistforening(DNT) tilbyr et gratis, praktiskkurs i grunnleggende friluftslivfor lærere. Flere tusen lærerehar vært på kurs i friluftsliv oguteskole i DNTs regi, til glede forenda flere elever. Nå gjør midlerfra prosjektet Den naturligeskolesekken det mulig for DNTå tilby gratis kurs i dette, ifølgeDNT i en pressemelding. Kursetgir for eksempel svar på hva manbør ha med seg på tur med en helskoleklasse. Hvordan kan vi lageenkel, rimelig og god bålmat?Hvordan får man fyr på bålet iregnvær? Hvordan bruke kart ogkompass? For mer informasjonkontakt kristin.oftedal.vinje@turistforeningen.no, tlf.:482 21 339.> Kari Toverud Jensen (50) ervalgt til den første rektoren vedHøgskolen i Oslo og Akershus.Hun begynner i jobben 1. august.Hun har de siste fire årene værtdekan ved Avdeling for sykepleierutdanningved Høgskoleni Oslo. Den nye rektoren er førsteamanuensismed doktorgrad ipedagogikk. Hun har arbeidet vedAvdeling for sykepleierutdanningsiden 1999. Før dette var hunblant annet administrasjonssjefved Sagenehjemmet i Oslo.Med seg i rektoratet og denøverste faglige ledelsen ved HiOAvil Toverud Jensen ha OlgunnRansedokken, prorektor for utdanningog regional forankring, ogFrode Eika Sandnes, prorektor forforskning og utvikling og internasjonalisering,ifølge en pressemeldingfra HiOA.Ferdig framlegg til ny nynorskrettskriving> Både «skole» og «skule« bør kunneskrivast på nynorsk. Det bør ogsåbli høve til å skrive «kjem dokker?»i tillegg til «kjem de?», men i-måletbør gå ut av den offisielle rettskrivinga.Dette er blant forslaga iinnstillinga som Språkrådets rettskrivingsnemndnyleg overrekte tilstyret i Språkrådet, som tek stillingtil framlegga 20. mai.Oppdraget kom frå styret iSpråkrådet. På berre vel eit år harnemnda gjennomført over 30 møtemed nynorskbrukarar og fått nesten500 blogginnlegg og bortimot80 høyringsfråsegner.No skal Språkrådets fagråd fornormering gi si tilråding om innstillinga.20. mai tek så styret i Språkrådetstilling til framlegget og sendersaka til Kulturdepartementet forendeleg avgjerd. Den nye rettskrivingavil gjelde frå 1. august 2012,skriv Språkrådet i ei pressemelding.Kari Toverud Jensen. Foto: StigNøra, Høgskolen i Oslo.Samarbeider med RusslandSnart kommer russiske studenterfor å delta i satellitt-oppskyting påAndøya. Foto: ARS/Narom> Nasjonalt senter for romrelatertopplæring (Narom) har nyliginngått en samarbeidsavtalemed Den russiske romforskningsføderasjonen(FKR), somarbeider for å stimulere interessenfor realfag og romfart blantrussisk ungdom og lærere. Endelegasjon fra Narom er inviterttil Russland i april for møter i St.Petersburg og Moskva med relevanteinstitusjoner og miljøer.I mai kommer de førsterussiske studentene fra St.Petersburg, Moskva og Kazantil Andøya for å delta i denårlige CanSat-konkurransen.Da skal studentenes egenbygde«brusboks-satellitter» skytes opp,melder Narom i et nyhetsbrev.Samarbeidsavtalen ble signertnylig under en markering påNorsk Romsenter av DmitrijIvanov fra FKR og daglig lederArne Hjalmar Hansen i Narom.Sitat fra skolehverdagen:Lærer: – Hvorfor feirervi pinse?Elev: – Da fikk fuglenefarger!Innsendt av Nina Warloe,Vestfold18


Fra sentralbadtil bokbadi Odda> Norsk kulturråd har bevilgetkr. 1.725.000 til innvendigopprusting av det gamlebadet på smelteverkstomta iOdda til bruk for litteratur- ogkulturformål. Smelteverketi Odda representerer norskindustrihistorie. Sentralbadeter et jugendinspirert garderobebyggfra 1908. I tilleggtil å huse Litteratursymposietskal bygget fylles med ulikebrukere og leietakere, bokhandel,minibibliotek, kafé,arbeidsplasser og møte- ogkonferanserom, melder Kulturrådeti et nyhetsbrev.Vil ha hjelp for unge varslere> Elev- og lærlingombudet i Osloer bekymret for at lærlinger ikketør å si fra om problemer på jobben.Det går fram av ombudetsårsrapport for 2010, som ble lagtfram i mars.– Lærlinger forteller meg ombrudd på opplæringsloven ogarbeidsmiljøloven, men tør ikkesi fra fordi de er redd for jobben,sjefen og ryktet i bransjen, uttalerelev- og lærlingombud SigveIndregard i en pressemelding.Ombudets statistikk tyder på atdet er verst i bransjer som hotell,restaurant og frisør.– Lærlinger blir bedt om åjobbe overtid uten lønn, jobbenatt uten kompensasjon, jobbealene uten opplæring og blir satttil å gjøre rutineoppgaver utenopplæring, for å nevne de vanligstebruddene, sier Indregard.Lærlinger som opplever dette,eller annet de lurer på om ertillatt, kan kontakte elev- og lærlingombudetfor hjelp og støtte.Ombudet har taushetsplikt, ogdet er lov å være anonym.– En lærling klagde på at hanbare ble satt til å koke kaffe oghente verktøy til de andre arbeiderneog ble gjort narr av daglig.Instruktøren svarte at det måttehan tåle, for han hadde selv hattdet like ille i sin læretid. Ingenskal måtte oppleve en slik hverdag,avslutter ombud Indregard.Statistikk fra Elev- og lærlingombudeti Oslo viser brudd påopplæringsloven og arbeidsmiljølovensærlig i bransjer som hotell,restaurant og frisør. Foto: SXCElev- og lærlingombudet erOslo bystyres ombud for elever oglærlinger i videregående opplæring.Se http://elevombud.no former informasjon.«Hvis A er lik suksess: Da er formelen: A=X+Y+Z, der X er arbeid, Y er atspredelse og Z er åholde munn..»Albert Einstein (1879–1955), tysk/amerikansk vitenskapsmannBli Solsikkebarnehage!– gi barn mulighet til medvirkningi et globalt perspektiv.Solsikken er SOS-barnebyers symbol for barn som hjelper andre barn,på tvers av landegrenser. Alle barnehager som gjør en innsats for SOSbarnebyer,stor eller liten, kalles Solsikkebarnehage. Mer enn 600barnehager er i dag en Solsikkebarnehage.Som Solsikkebarnehage mottar dere gratis og lærerikt materiell somengasjerer både barn og voksne.Les mer og bli Solsikkebarnehage på www.sos-barnebyer.no/barnehageÅ være Solsikkebarnehage betyr at vi gir barnaopplevelsen av at de kan bety noe for andre.I tillegg skapes mye glede og begeistring!”I et globalt perspektiv er det av storbetydning at barn utvikler nestekjærlighetog solidariske holdninger.”Rammeplan for barnehagen, 2006– styrer i Haukeliveien barnehage, Therese Michelet.19


Utdanning > nr 9/6. mai 2011mitt tips.> I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan væretips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om rådtil ungdommer som skriver blogg på internett.14 år gamle Hanna fra sør-Trøndelagblogger ofte. Bloggen hennes følges avmange barn og unge. Foto: privat«Nå har jeg akkurat kommehjem fra fotballtreninga»To av ti jenter blogger, og endaflere leser bloggene. Et nyttundervisningsopplegg gjør detlettere å lære unge nettvett.TeksT: Sonja Holterman> « … som sagt; år og dag siden jeg har kjøptnye klær, så det brenner i lomma – for neste helgskjer det nemlig. Can’t wait!» Det skriver 14 årgamle Hanna fra Sør-Trøndelag på bloggen sin.Og rundt om i landet sitter jenter og gutter ogleser. Og de stiller spørsmål:«Hvor mange kjerester har du hatt?» er detto jenter som lurer på. Hanna er en typisk blogger:En ung jente som skriver personlig om segselv og hva hun gjør. De siste sju årene har antalljenter som blogger, økt voldsomt. I dag blogger21 prosent av jentene mellom 9 og 16 år. Teknologirådethar tidligere hatt undervisningsoppleggom bruk av internett, men kommer nå med eteget tilbud til lærere som vil snakke med klassenesine om blogging.– Det er viktig å ha noen retningslinjer, bådefor elever som skriver blogger, og for dem somleser dem, sier Kari Laumann i Teknologirådet.Hun er prosjektleder for det nye undervisningsoppleggetom blogging, «Du bestemmer». Prosjekteter et samarbeid mellom Datatilsynet,Teknologirådet og Senter for IKT i utdanningen.20


ussjaefoer:Layout 1 22-03-10 10:11 Side 1NORSK SOM ANDRESPRÅKFokusarbeidsliv!«DU BESTEMMER»:tTrollingMobbing, personvern og kildekritikk er de treviktigste tingene lærere bør snakke med eleveneom, ifølge Teknologirådet.– Det er kjempeviktig at skolene tar tak i dettemed blogging. Vi vet at skolen er den plassenhvor barn foretrekker å lære om ny teknologi ognettvett, sier Kari Laumann.«Trolling» er et av fenomenene elever bør læremer om. Trolling er å legge igjen stygge kommentarerog hets på andres blogger.– Det synes å være en del av nettkutymen at«hvis du legger ut informasjon om deg selv pånett, må du jammen tåle å få negativ kritikk».Det er viktig å snakke med elevene om styggekommentarer og hva konsekvensene av å skrivestygt om andre kan være, sier Laumann.Også de som skriver blogg, bør være bevisstpå å ikke mobbe i bloggene sine.– Vær positiv, og ikke skriv stygge ting omandre, er et råd vi gir bloggere. Det er fort gjortå skrive ting man angrer på, sier Laumann. Etannet råd er å be alle om å tenke seg om to gangerfør de legger ut privat informasjon.– Jenter har ofte personlige blogger. De skriverog snakker om seg selv, sine fritidsinteresser,klær og sminke. For å unngå at slike bloggerblir utleverende og for personlige, er det viktig atbloggerne er bevisst på hva de vil at alle skal viteom dem, sier Laumann.Tips til lærerne– I Kunnskapsløftet er det å lære elever nettvettsentralt. Dette er et fint verktøy som kan hjelpelærerne på vei, sier Laumann. Hun råder læreretil å holde seg oppdatert på utviklingen.– Et tips til lærere er å holde seg oppdatert.Be elevene vise deg hvilke blogger de leser ellerdeltar i, sier hun. «Du bestemmer» har som målå gi elevene et bevisst forhold til blogging.– Det er et fint utgangspunkt for å snakkemed klassen om hva det er greit å blogge om,og hva som ikke bør på bloggen, sier Laumann.KildekritikkEt annet viktig moment for alt nettvett er kildekritikk.Ifølge Laumann er det minst like viktigå være kritisk til informasjon en får på bloggersom den man leser andre steder på nettet.– Det er viktig å få elevene til å tenke på hvemdet er som skriver, og hvilke erfaringer bloggerenhar. De er sjelden eksperter, men gir likevel rådom kosthold, trening og klær, sier Laumann.Bloggere får ofte idolstatus, og lesere slukerdet som står der. Noen blogger har også reklamepå sidene sine.> «Du bestemmer» handler om personvern,mobbing på internett og mobil, kildekritikk,kjøpepress på nett og foreldreansvar.Undervisningsoppleggeter til nå brukt avover 400.000 norskeskoleelever og eradoptert til 16 forskjelligeland. Skoler kanbestille gratisklassesett.Nettadressen er:www.dubestemmer.no– Vær kritisk til informasjon på nettet, råderkari Laumann i Teknologirådet.Foto: Trond Isaksen– Vi har tall på at foreldre syns kommersialiseringener problematisk. Kildekritikk er en viktigferdighet å ha i denne sammenheng. Lesere børda være bevisst på hva som er reklame, sier Laumann.I tillegg er det sunt med en liten porsjonskepsis til det man leser.– Spør elevene: «Kan du stole på alt som ståri en blogg?»Laumann understreker at hun synes det åblogge og å lese blogger er positivt, og at «Dubestemmer».– Blogging skaper fantastiske muligheter til åuttrykke seg selv, være kreativ og utvikle digitaleferdigheter, understreker hun.sh@utdanningsnytt.noHar du et tips ...... som du vil dele med andre?send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no.Merk e-posten «Mitt tips».Bla i bøkene på nett!Jobb i sikteArbeidslivskunnskap for voksne innvandrereTrine Primrose JenssveenJobb i sikte YRKEArbeidslivskunnskap for voksne innvandrereSERVITØRJanne Grønningen og Ingebjørg DolveJobb i sikteJobb i sikte YRKEArbeidslivskunnskap for voksne innvandrereYRKEDag-Olav Cottogni KarlsonPLEIEASSISTENTBUSSJÅFØR Jobb i sikte YRKEArbeidslivskunnskap for voksne innvandrereYrke: Bussjåfør er et hefte som bør brukes sammen med Jobbi sikte. Deltakerbok. Heftet gir en innføringJorunni yrketMobussjåfør. BUSSJÅFØRDet presenterer sentrale ord og uttrykk i dette yrket, og detvil Jobb særlig være i sikte nyttig når eleven er ute i praksis.YRKEArbeidslivskunnskap for voksne innvandrereJobb i sikte legger vekt på egenaktivitet og inneholder varierteoppgaver til bruk i undervisningen: skriftlige Janne Grønningen og Ingebjørg KANTINEMEDARBEIDERoppgaver,Dolvediskusjonsoppgaver og rollespill. I deltakerboka er det godplass til egne notater, og den kan brukes som oppslagsboketter YRKE avsluttet kurs.Læreverket BARNEHAGEASSISTENTbestår av:• Deltakerbok med tekster og oppgaver• Arbeidsheftet På praksisplassen• Nettsted med interaktive oppgaver.www.jobbisikte.cappelendamm.no• En serie hefter som tar for seg et utvalg yrker• Deltaker-CD med tekster fra deltakerboka• Lærer-CD med ekstra lyttetekster• Lærerveiledning på nettJobb i sikteJOBB I SIKTE er skrevet for å dekkebehovet for arbeidslivskunnskap.Læreverket kan brukes i all opplæringsom har som mål å kvalifisere innvandrerefor arbeid i Norge. I tillegg tildeltakerboka finnes et eget hefte foroppfølging på praksisplassen.YRKESHEFTENE tar for seg 10 ulikeyrker og har den samme engasjerendeog selvutviklende metoden man ellersfinner i serien.Heftene er tilrettelagt språklig og erfine som ekstra lesestoff til voksne.Det er morsomme og engasjerendehistorier med varierte illustrasjoner oginnlæring av nye ord.Bestill vurderingseksemplar og kjøpbøker på cdu.no.21


fabrikktuten, saUtdanning > nr 9/6. mai 2011portrettet.Synger høyere– Jeg kveder gjerne i Carnegie Hall. Men daskulle salen vært full av unger!TeksT: Kirsten RopeidFoTo: Erik M. Sundt> Også når hun snakker, uttrykker VeslemøyFjerdingstad seg i stev-tradisjon: kortfatta og22


Med barn som tilhørere fårVeslemøy Fjerdingstadsopptredener en kunstneriskdimensjon som opptredenerfor voksne ikke har, ifølgedem som har fulgt henne tett.Hvem: Veslemøy Fjerdingstad (60)Yrke: Utøvende folkemusiker.Driver barnegrupper i Musikk fra livetsbegynnelse og folkemusikkgrupper forbarn ved kulturskolen i Kongsberg.Konsulent ved Folkemusikksentret iBuskerud med prosjekter i folkemusikkfor barn i hele fylket.Bakgrunn: Utdannet førskolelærer ogfolkemusiker.Aktuell: Har kobla barn og folkemusikki 57 år.ennn!med snert. Dagen før var hektisk, da kveda hunfor mennesker mellom ett og hundre år: førstsammen med de minste i Rekrutten barnehagepå Kongsberg, så på et sjukehjem. Om kveldenvar det kommunestyremøte. Der sitter KristeligFolkepartis Geir Øystein Andersen ved sida avRødts Veslemøy Fjerdingstad på bakerste benk.Ifølge ham deler kommunestyret seg i to når Veslemøytar et stev, gjerne med en skarp, improviserttekst tilpassa dagens debatt, fra talerstolen.Halvparten surner, den andre halvparten glederseg.Så i dag tar vi det med ro i Masovngata på Kongsberg.Det er barndomshjemmet og nærmestenabo til Kongsberg Våpenfabrikk. Der jobbafaren, utdanna fane- og dekorasjonsmaler, påmalerverkstedet. Da hun fra omtrent atten årsalder begynte å dele ut politiske løpesedler ogselge Klassekampen ved fabrikkporten, haddehun kort vei. Her har hun bodd bestandig, medunntak av det året da hun rota seg bort til Voldafor å ta første året i førskolelærerutdanninga. Eitid bodde hun med mann og barn i nabohuset,men nå er hun tilbake der det starta, i et sjelfullt,gammalt hus der toalettet har glassveranda.Hun unnskylder rotet, men unnskyldninga erikke overbevisende. Liv og røre gir rot, og liv ogrøre skal det være rundt Veslemøy.Veslemøy Fjerdingstad er ikke halvt kvedarog halvt førskolelærer. Hun er begge deler, hundreprosent, hele tida, uavbrutt. Det til tross forat hun siden år 2000 ikke er ansatt i barnehagenlenger, men i deltidsstilling på kulturskoleni Kongsberg. Ei anna deltidsstilling har hun påFolkemusikksentret i Buskerud. I tillegg til detteog mye anna er hun utøvende folkemusiker.Hun er en dyktig scenekunstner. Likevel sier desom har fulgt henne tett, at det er en påfallendeforskjell i scenekunstneren Fjerdingstad ut fraom hun opptrer for barn eller for voksne. Medbarn som tilhørere får Veslemøys opptreden enkunstnerisk dimensjon som opptredener forvoksne ikke har.– Jeg fikk en tøff start som scenekunstner, sierhun og erkjenner samtidig at nervøsitet kan væreen utfordring når hun opptrer for voksne.– Jeg debuterte tre og et halvt år gammel inoe som kaltes Barnetimen i Kongsberg kino. Jegskulle synge en sang, og det var greit. Vi haddeøvd på scenen også. Men ingen hadde fortaltmeg at det skulle være folk i salen. Jeg huskerennå da de trakk teppet til side og publikum komfossende mot meg. For å komme bort trakk jegskjørtet over hodet. Men storesøster kom og sa atjeg måtte synge, og da gjorde jeg det.Sangen hun sang da, «Sov nå søtt», er medpå CD-en hun ga ut til sin egen sekstiårsdag iseptember i fjor.– Det har skjedd noe med meg det siste året,etter at jeg fikk gjort den ferdig. Jeg takler scenenervøsitetenbedre nå, kommenterer hun.Sammen med barn er Veslemøy imidlertid suveren,ifølge både førskolelærere og musikere.Hun får en kontakt med barna som er helt spesiell.Når Utdanning spør en barnehagekilde omikke førskolelærere skal være sånn, får vi bare etfnys til svar. Veslemøy går himmelhøyt over detvanlig yrkesstolthet omfatter. Og musikerkollegerforundres over hvordan hun får hver enestelille deltaker på konsert og kurs til å føle seg heltspesielt viktig og velkommen.Konfrontert med dette er det som om Veslemøytar sats langt nede i den gamle sofaen hunsitter i. Så skyter hun fram:– Ja, der føler jeg meg som en mester. Gi megen flokk fremmede unger, vi får det hyggeligsammen, sier hun og rødmer lett.Så rødmer hun enda mer og begynner å fortellehistorier. Som den om de to mennene førsti tjueåra som stoppa henne på en bensinstasjonmed spørsmålet: – Driver du med folkemusikkfortsatt? De hadde hatt henne på skolen, og detvar det morsomste med hele skoletida, fortaltede. Fortsatt sang de «Ruken kruken», som dehadde lært av Veslemøy.– Jeg fant ut at jeg var på skolen deres da degikk i andre klasse. Jeg hadde hatt en time i ukaspørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt:– Hva er den sterkeste opplevelsendu har hatt?– 60-årsdagen min! Den starta medkombinert barneselskap og slippfor CD-en min. Da alle reiste seg ogspontant sang bursdagssangen, davar jeg så tindrende glad.>23


Utdanning > nr 9/6. mai 2011portrettet.i den ene andreklassen i ett halvår og så en timei den andre neste halvår. Og det er jo moro å høreså lenge etterpå at de få timene var det beste medskoletida, sier hun, før hun fortsetter med flerehistorier som forteller det samme.– Når jeg synger for og med barn, er det ikkejeg som er viktigst. Det viktige er å hjelpe demfram. Å se små mennesker oppleve og utvikleseg, se det glitre i aua på dem, det …, sier hun,og så sier hun ikke mer på en stund.– Jeg visste alltid at jeg ville arbeide med barn,kommer det etter pausen.– Jeg tok for meg en to år yngre nabogutt somjeg syntes snakka dårlig, dro ham med på turerog prata og agerte. Jeg ville lære barn viktige ting.Men jeg ville ikke sette karakterer, derfor er jegførskolelærer, ikke allmennlærer, slår hun fast.Når vi spør hvorfor hun ikke tok musikkutdanningog satsa på en rein musikk-karriere, blirhun det nærmeste Veslemøy Fjerdingstad kankomme svar skyldig. Hun mumler bare noeom at hun ikke fikk lære å spille et instrumentfordi hun ikke fikk være sammen med brødrenei guttemusikken, og fordi det ikke var noen felehun kunne få låne. Dessuten har musikken alltidvært der, uansett. Så vi spør heller hvordanman blir kvedar.På lørdagskveldene, når barnetimen i radioenvar over, satt hele familien sammen og sang, fortellerhun. De sang alt mulig. I familieselskapermed søskenbarn, tanter og onkler kom den klassiskemusikken også sterkt med. Veslemøy, somvar yngst av søskenbarna, la seg gjerne underflygelet mens fetteren, den seinere berømte pianistenHåkon Austbø, spilte, for der lyder detsterkest, forteller hun, før vi er tilbake til kvedinga.Det var alltid sang når fettere og kusiner varsamla, som her. Veslemøy var yngst, bådeblant søsknene og søskenbarna. Til venstre stårfetter Håkon Austbø, som blei pianist. søstersissel har russelue.24– Folkemusikkhalvtimen på radioen, denvar for mor og meg. Det er fra henne jeg har defleste sullene og stubbene og steva. Men i sjuendeklasse hørte jeg Agnes Buen Garnås syngepå Torgball her i Kongsberg. Det var en opplevelsesom fikk meg til å fornemme hvor stortdette med folkemusikk kunne bli. Jeg meiner,mor hadde jo ikke middelalderballader og slikt.Men Kongsberg var ikke noe dårlig sted å vokseopp når det gjaldt å oppleve folkemusikk, jeg varikke gammel da jeg hørte Hauk Buen spille feleførste gang, forteller hun. Men så er hun tilbakeved familien, og særlig mor, igjen.– Hun var husmor med fire unger, og et stortkulturmenneske. Jeg kommer fra en kulturfamilie,sier hun.Morfaren, den kjente norskdomsmannenJohan Austbø, døde før Veslemøy blei født. Menhun forteller begeistra hvordan han innførtenynorsk som skulemål i Os i Hordaland da hankom dit som lærer:– Han bare kasta ut bokmålsbøkene og skaffanye på nynorsk. Spurte ingen, bare gjorde det,sier hun lykkelig, og vi aner et forbilde.Åtte år gammel blei Veslemøy Fjerdingstad yngstesanger i Kongsberg Pikekor.– Du trenger ikke synge så høyt at du overdøverfabrikktuten, sa likevel den strenge dirigentenunder opptaksprøven.Men hvorfor skal ikke Veslemøy tute høyest?– Du mormor, du som bestemmer på Kongsberg,sier Veslemøys barnebarn og forstår ikkeat de kan fortsette å lage våpen på fabrikken nårmormor ikke vil det. Det skjønner egentlig ikkemormor heller. Hun har gått i Kongsbergs minstedemonstrasjonstog: tretten personer demonstrertemot Sovjets invasjon i Tsjekkoslovakia.Men hun har rekord i slengere: Ingen annenkommunestyrerepresentant har fått så mangestemmer fra folk som har stemt på andre parti.Etter tjue år i kommunestyret for Rødt har hunnå meddelt valgkomiteen at hun stiller igjen.– Dessuten har du vært aktiv i Norsk Lærerlag,du er i styret for Norsk Kvedarforum, du har oppdrattbarn og barnebarn i tillegg til å være både pedagog ogkunstner på fulltid. Hvordan får du tid?– Skriv at vi er blitt flinke til å sykle på vannet,kommer det fra kjøkkenet. Ektemannengjennom 38 år, Arne, er oppe for å få seg mat. Såstikker han ned i kjelleren igjen til arbeidet sitt,som er å drive Etnisk musikklubb.Fruen tar en annen innfallsvinkel. Hun fortellerom hvordan jentene på skolen sprang på donår gutta plaga dem. Men ikke Veslemøy. Ikkeengang da Roar Flåthen, nå kjent som en kjempedigerLO-leder og svært storvokst også sombarn, ga seg på henne. Veslemøy forsøkte førstpå pedagogisk vis å forklare hva god oppførsel60-årsdagen feiret Veslemøy Fjerdingstad medkombinert barneselskap og CD-slipp.Foto: Caroline Nesbø Bakervar, men nådde ikke fram.– Så da banka jeg ham opp, sier hun alvorligog storøyd som den 13-åringen hun var da. Roarhusker det ennå, det veit hun fra klassefestenhun arrangerte i romjula 2010.– Jeg sier fra om det jeg meiner. Og det ervel kort sagt at vi skal ha en velferdsstat, og atpengepungen ikke skal styre hvordan folk skalha det. Og særlig at vi skal ha en kulturskole derbarn får holde på med kunst, uavhengig av økonomieni heimen og underholdningsindustrienskommersielle interesser, sier hun.På kulturskolen på Kongsberg har Veslemøykurs i sang ved livets begynnelse for foreldreog småbarn sammen. Hun har opplegg i barnehagefor ett- og toåringer, under navnet «Syngog leik med Veslemøy». «Sangskattkista» harhun og tre andre lærere for fem- og seksåringene.Hun har opplevelsesdag i folkemusikkfor andreklasser, og hun underviser i kvedingpå kulturskolen. Og hun veit at det nytter. Forjommen rakk hun ikke å ta en master i folkekunstfra Høgskolen i Telemark noen månederfør hun fylte seksti i fjor. Til den søkte hun oppbarn hun hadde hatt i barnehagen. Hun villevite om de fortsatt hadde et forhold til folkemusikk.Som kontroll hadde hun ei gruppe ungdommersom ikke hadde arbeida spesielt medfolkemusikk i barnehagen. 125 i alt blei kontakta,de fleste med spørreskjema og noen meddybdeintervju. Svaret var entydig. Blant hennestidligere barnehagebarn var det ingen som saat de ikke likte folkemusikk. Dobbelt så mangesom i kontrollgruppa sa at folkemusikk var noede gjerne lytta til.Så det, san!kr@utdanningsnytt.no«Når jeg synger for og med barn er det ikke jeg som erviktigst. Det viktige er å hjelpe dem fram.»


Utdanning > nr 9/6. mai 2011INTERVJU.Gleder seg overkunnskapstørstelærereLitterærferskvarefor videregåendeskole– Lærere higer etter kunnskaper, konkluderer Det norske nobelinstituttsdirektør Geir Lundestad etter årets kurs for lærere.TEKST OG FOTO: William Gunnesdal> 1949 var det første året Det norske nobelinstituttarrangerte kurs for norske lærere. Sidenhar interessen gått i bølger.– Noen år etter starten var det en periode detikke ble avholdt kurs. For om lag ti år siden vardet så laber interesse at vi tilbød kursene ogsåfor dem som underviste på høgskolene. Til åretskurs var det 70 søkere, forteller Geir Lundestad,som har vært direktør ved instituttet siden 1990.21 søkere kom med på kurset i år, som bleholdt i Oslo 4.–6. april. Lektorlaget og SkolenesLandsforbund disponerte to plasser hver.De resterende deltakerne var medlemmer avUtdanningsforbundet.– Er det vanskelig å sette sammen et programfor disse kursene?– Gjengangere blant de ønskede temaene erinternasjonal økonomi, gjeldsproblemer, Afrikaog nord–sør-problematikk. Vi lurer innimellompå hvordan det er å ha med lærere som underviserpå ulike nivåer i skolen, men det ser ut tilå gå bra, forteller direktøren.Det norske nobelinstitutts direktør Geir Lundestader svært fornøyd med engasjementet påkursene instituttet arrangerer for lærere.– Vi skaffer noen av de beste foredragsholdernei Norge innenfor aktuelle utenrikspolitiskeområder.– Dere har en evaluering etter hvert kurs. Er detmomenter som går igjen i disse tilbakemeldingene?– Vi trekker lærdom av evalueringene. Hvisen foredragsholder får dårlig «karakter», fårvedkommende ikke fornyet invitasjon til å deltaneste år. Vi spør blant annet om deltakerne erfornøyd med foredragenes lengde og innhold.En gjenganger i tilbakemeldingene er at deltakerneer svært glade for at det ikke er gruppearbeid!De higer etter kunnskap, og halvparten avtiden går med til diskusjoner og kommentarer,sier Lundestad.– Har du inntrykk av at foredragsholderne synesdet er givende å få foredra på disse kursene?– Vi er overrasket over at så mange kjentefolk sier ja, selv om de får bare et beskjedenthonorar. Mange av dem får jo haugevis av forespørslerellers. Det har vel noe å gjøre medhvem som spør, sier Lundestad med et lite smilom munnen.– Skjeler dere til statuttene for fredsprisen nårkursprogrammet settes sammen?– Nei, vi tenker primært på at kurstilbudetskal bli godt. Vi orienterer også alltid litt omfredsprisen og Nobel-systemet. Vi ser på evalueringene,og der kan vi få ideer til neste års kurs.Jeg håper at lærerne også framover vil søke tildisse kursene. Jeg har stor respekt for lærerne,og forskningen viser at det er viktig at lærernestår for kvalitet i undervisningen. Hvis vi påvår side kan bidra til å inspirere og engasjerelærerne samt gi dem kunnskap, er vi fornøyde,sier Lundestad.Finansieringen av disse kursene, og også avfredsprisen og driften av instituttet, skjer medmidler fra avkastningen av Alfred Nobels formue.Staten bidrar med en million kroner tilinstituttets bibliotek, som er en del av landetsoffentlige bibliotektilbud – det er åpent for alle,og alle kan låne bøker der.wg@utdanningsnytt.noSamtidTekster 2000 – 2010• Supplerer alle norskverk med dennyeste litteraturen• Veiviser til viktige samtidstekster• Lar eleven møte vår tidsforfatterstemmer:Helle Helle, Ingvild H. Risøy, Øystein Vidnes,Gaute Heivoll, Karl Ove Knausgård, SofiOksanen, Marit Eikemo, Ivo de Figueiredoog mange flere.• Noveller, romanutdrag, dramaog sakprosa• Oppgaver og ordforklaringer• Korte forfatterbiografier• Ingresser til utdrag fra større verk• Innledning om tendenser og temaer isamtidslitteraturenANNE LISE JOMISKO:Samtid. Tekster 2000 – 2010 kr 280,–Samtid blir sendt til alle videregående skolermed studieforberedende utdanningsprogram.Se hele innholdsfortegnelsen ogles utdrag fra boka på www.cdu.no25


Utdanning > nr 9/6. mai 2011fotoreportasje.tekst og Foto: Kirsten Ropeidsjølvstendige i 50 år> Ungane leikar i den smale skuggen av grisehusveggen. Det er midt pådagen og ikkje mye skugge å finne her ved søppelfyllinga til Freetown,hovudstaden til Sierra Leone i Vest-Afrika. Ved fyllinga ser vi ingen avdei blå, kvite og grøne vimplane, flagget sine fargar, som hovudstaden erpynta med. 27. april er det femti år sidan britane avvikla sin koloni, ogdet skal feirast heile året. Men desse ungane kjem til å vere på søppelplassen.Der hentar familien sitt utkome. Dei fem purkene og grisunganedeira blir fôra med matavfall frå fyllinga. Dessutan finn familiane sakerdei kan gjenvinne og selje, som tomflasker og gamle gummisko. Dei tofamiliefedrane vi møtte, seier dei er på fyllinga rundt ni timar kvar dag. Eitakseptabelt liv, kallar dei det, betre enn å sitje arbeidslaus inne i sentrum.26


Barnesoldatar> Leikepistolen er omtrent det einaste leiketøyet desse gutane i Grayton,ein mils veg frå Freetown, har. Gutane tenkjer truleg ikkje over at detberre er ti år sidan barn i Sierra Leone kunne sikte på menneske medekte våpen. Menneske vi har møtt, har kunna skildre korleis det er å bliovervaka av ein full tolvåring med ladd gevær. Under den utruleg brutaleborgarkrigen frå 1991 til 2002 vart 10.000 barn tatt til soldatar. Likemange vart tekne som sexslavar eller tvungne til umenneskeleg arbeid tildømes i gruvene. 4000 menneske, kanskje fleire, fekk amputert lemmer.Kva som i grunn og botn utløyste krigen, og kva han handla om, er det fåeller ingen som tør seie sikkert. Først i 2005 trekte FN ut sine fredsstyrkarav landet. Dei var på i alt 17.500 soldatar, den største fredsstyrken i verda.27


Utdanning > nr 9/6. mai 2011fotoreportasje.Barna er med> I ein landsby utanfor Moyamba, sør-sørvest for Freetown, er folk samlatil møte. Det er av di representantar for den norske bistandsorganisasjonenForut er på vitjing. Forut har fleire prosjekt her og andre staderi Sierra Leone. Småbarna er med på møte, og dei store ungane følgjermed på kva som skjer. Ifølgje statistikken vil eitt av fire barn ikkje nåfemårsdagen. 70 prosent av barna begynner på skolen. Men berre 30prosent held fram etter grunnskolen, som dei etter planen skal avsluttesom trettenåringar. Det er ikkje så godt å seie nøyaktig, folk veit ikkjeriktig kor gamle dei sjølve eller ungane deira er. 31 prosent av dei vaksnekan ikkje lese og skrive.28


glede> Det er ein fest av song, tromming og dans når vi kjem fram til nabolandsbyen.Men det er ikkje femtiårsjubileet dei feirar. Det er gjestenefrå Forut som blir tatt imot på høveleg vis. Heile vegen rundt, for å sjåkorleis det går med åkeren med den nye sorten av rotfrukten kasawa, tilden nybygde latrina og frølageret som er under oppføring, får gjestenefølgje av det dansande toget av kvinner og barn som ser ut til aldri å blislitne. Dei kunne ha dansa i glede over at Sierra Leone dei siste åra harhatt relativt god vekst i økonomien, sjølv om halvparten av veksten kjemfrå bistandsmiddel.Faktakjelde: «Sierra Leone» av Katrina Manson og James Knight, Brandt,2009.Reportasjen er laga etter ei reise betalt av Forut, Solidaritetsaksjon for utvikling.29


Utdanning > nr 9/6. mai 2011aktuelle bøker.Mer om økonomiske kortslutningerNok en gang settes kuriøse sosialefenomener under lupen.> Økonomen Steven Levitt ogjournalisten Stephen Dubnerpådro seg manges vrede medsitt første samarbeidsprosjekt fra2005, «Freakonomics». Grunnenvar at boka framførte alternative ogtidvis svært «politisk ukorrekte»forklaringer på flere sosiale ogøkonomiske fenomener. Blantannet konkluderte forfatterne,etter å ha gått nøye gjennom millionerav amerikanske skoleeleversbesvarelser på nasjonale prøver, atresultatene bare kunne forklaresmed at amerikanske lærere bevisstog systematisk jukset under rettingen,fordi resultatene var kobletdirekte til lønna. Å innføre insentivertil juks førte til at lærernejukset.Som i den første boka harderes neste bok «Superfreakonomics»,som nylig er kommetpå norsk, igjen skapt kontrovers,og det også om interessante tolkningerav statistiske data, og omhvordan man ved å stille de rettespørsmålene kan finne plausibleforklaringer på sosiale og økonomiskefenomener.Forfatterne argumenterer forat det å «tenke som en økonom»kan bidra til større forståelse avsamfunnet. Det innebærer å haet årvåkent øye for hva som erkausale sammenhenger, og hvasom bare tilfeldigvis beveger segi samme retning. Det innebærerogså å prøve å finne de (økonomiske)insentivene som antas åligge bak de fleste menneskeligehandlinger, men som ofte liggerskjult under overflaten.Nok en gang setter forfatternetil dels kuriøse sosiale fenomenerunder lupen. De viser foreksempel til at det per kilometerer farligere å gå i fylla enn å kjørei fylla (i USA). Generelt viser bokaat det er svært mange ting vi trorom samfunnet, som ikke stemmermed virkeligheten, ofte somen følge av seiglivete myter, andre> aktuell bokSuperfreakonomicSAv: Steven D. Levitt og Stephen J. DubnerOversatt av Øyvor Dalan Vik300 siderGyldendal Forlagganger fordi vi er mer irrasjonelleenn vi selv liker å tro.Bokas kapittel om globaloppvarming har vakt harmehos mange lesere og eksperter.Forfatterne skriver om amerikanskeingeniører og forskere somarbeider innen «geoengineering»,det vil si måter å aktivt påvirkejordens klimasystem for å dempe/motvirke effektene av økningav drivhusgasser i atmosfæren.Som en konsekvens måtte Levittog Dubner allerede før boka varutgitt, forsvare seg mot anklagerom at den trivialiserte klimatrusselen.Argumentet som blir framført,er at en reduksjon av CO2-utslippalene vil kunne være utilstrekkelig,hvis målet er å hindre økttemperatur. Presentasjonen avde alternative løsningene bærerlikevel preg av at forfatternemuligens har beveget seg ut avsitt eget fagfelt, men de er nokikke alene om det når man ser påalle innspillene i klimadebattengenerelt.En av lærdommene fra bøkeneer at hvis aktører får «feil»insentiver, som systemer sombelønner uønsket adferd, fårman ofte også feil resultat. Men åforklare menneskers handlingerved å henvise til insentiver i såstor grad som boka gjør, er ikkealltid like fruktbart. Vi tar allehver dag avgjørelser uten først åforeta en økonomisk kalkyle slikde økonomiske forklaringsmodellenegjerne forutsetter. Verdenfungerer ofte ikke slik som dener beskrevet i lærebøkene, noeenhver samfunnsøkonomilærerog -elev kan dra lærdom av.Troen på at menneskeligehandlinger følger et sett med«økonomiske lover» utgjør en delav tidsånden i dagens samfunn.I offentlig forvaltning har «NewPublic Management» med insentivstyringblitt den rådende styringsmodellen.Boka til Levitt ogDubner viser hvorfor det i praksisikke alltid er like lurt å innretteslike belønningsstrukturer, ogunderstreker viktigheten av åvære klar over hvordan det kan fåuintenderte konsekvenser.Omtalt av Lars Gunnesdalforfatterne av «Superfreakonomics» viser for eksempel til at det per kilometer er farligere å gå i fylla enn å kjørei fylla (i uSa). Foto: SXC30


Studenter utfordres av Ibsen«Hvorfor Ibsen – Veier til forfatterskapet»er et resultat av etsamarbeid mellom Ane Hoel ogni studenter om Henrik Ibsensforfatterskap.> Boken inneholder pirrendenærlesninger og tolkinger, og denvil kunne fungere som en inspirerendedøråpner for både travlelærere og andre. Tekstene viser atmed veiledning fra sin lærer harde unge skribentene fått en treningi vitenskapelig skriving i fagetteater-/litteraturvitenskap, og dehar utviklet ny sjangerkunnskapog kompetanse. Boken representereren innovativ didaktisk metode– der man «leker» eksperter for åfinne løsninger på et oppdrag foren kunde. Hoel har selv skrevetinnledning og et kort etterord, oghennes artikkel «Hedda Gablersensomhet» representerer en utradisjonellog utfordrende tolkning,grundig belagt med henvisning tilsignaler i teksten. Hun oppdagerspor i teksten som gir ugjendriveligebevis for en annen tolkning avHeddas karakter og situasjon ennden vi er blitt ledet til å akseptereav tidligere forskere. Det er forfriskende– og burde være det også forteatret! Som profesjonell redaktørmed klare krav til en systematiskmetode for analyse og tolking harhun lagt til rette for at studentenegjennom trening «på årntli»mestrer det å argumentere for enteksttolking gjennom å forankresine innsikter i selve signalene iteksten. Dessuten får de autentiskeerfaringer om at det «er lov»å «oppleve» en tekst som man selvvil, men vil man formidle opplevelsentil andre og slik sammen medandre utforske tekstens dyperemening, kreves det at man forankrersin opplevelse i teksten selv.Slik bevisstgjøres unge skribenterom hva «kritisk lesning og formidling»innebærer.Jeg vil ikke vurdere enkeltbidragenefaglig, men understrekeat jeg hadde glede av dem alle.Jeg vil likevel nevne «Fullt og helt,ikke stykkevis og delt … Vildandeni 10. klasse» av Toril Graffdahl,som i tillegg til å gi interessantetolkinger også er kritisk til enviss lærebokpraksis og derfor tilhvordan Ibsen formidles i ungdomsskolen.Den burde høre tilpensum i norskdidaktikk for allenorsklærere og være obligatorisklesning for lærebokforfattere og> aktuell bokHVorfor ibSen?Veier til forfatterskapetAv: Ane Hoel (red.)158 siderKolofonfor forlagsfolk! Graffdahl knytteran til Hoels oppfatninger om at«litterære samtaler» må legges tilrette slik at ungdom får opplevehvor flertydige og spennende delitterære tekstene kan være, medutgangspunkt i egen utforskningav teksten i samhandling medandre. Hoel forteller at det varda klassen hennes på realskolensatte opp 1. akt av «Peer Gynt»,der hun fikk spille en av ungdommenesom mobber Peer påHægstad-tunet, at Henrik Ibsenfikk mening for henne. Budskapeter altså at en lærer i klasserommetmå tilstrebe en oppmerksomnærlesning av den typen man foreksempel må foreta når man skaliscenesette eller levendegjøre ispill scener eller situasjoner hosIbsen. Og man må la eleveneskrive om prosjektet i etterkant.Flere av bidragsyterne giruttrykk for at de har fått utbytte avprosjektet. Det didaktiske prinsippetom «learning by doing» haraltså skapt beundring og begeistring.Boken dokumenterer atdenne typen Ibsen-didaktikk erberikende fordi den gir autentisklæring som er av uvurderligverdi for ethvert yrke som kreversignalbevissthet og fortolkningskunnskap.Redaktøren for denne artikkelsamlingener blant annet kjentskuespiller, oppleser, resitatør ogregissør av egne kunstneriskeprosjekter. Fra 1998 til 2010 varhun fast tilsatt ved Høgskolen iHedmark.Omtalt av Tove IlsaasHøyaktuelt med16-årsgrense i utvalgte kommunerTil undervisningen:VALGHEFTENEER KLAREBESTILL NÅ!Arbeidshefter til kommunestyre-og fylkestingsvalgetfor mellom- og ungdomstrinnetbestiller du på:www.valghefter.noNynorsk/Bokmålwww.stortinget.nowww.tinget.nowww.avisiskolen.no197x85(utdannig).indd 1 11.04.11 10.2231


Utdanning > nr 9/6. mai 2011aktuell bok.Nyutgaveav bok omoppvekst i NorgeNyutgivelsen av «Oppvekst i Norge»er løftet langt over pensumlefsekategorien,og har gjort den til eninteressant og lærerik bok for allesom er opptatt av barns og ungesoppvekst.> Tormod Øia og Halvor Fauskesbok «Oppvekst i Norge» kom førstegang ut i 2002. Nyutgivelsen bærerpreg av grundige strukturelle såvel som innholdsmessige forbedringerog oppdateringer. Dette erendringer som til sammen gagnerhelhetsinntrykket av boken. Forfatternefører en solid, fagteoretiskdiskurs, samtidig som språkbrukenog framstillingen har en bred,mer allmenn appell. Resonnementeneer enkle å følge, men ikkeenkle og lettvinte av den grunn.Tormod Øia er professor, dr.philos.og forsker ved Norsk instituttfor forskning om oppvekst, velferdog aldring. Halvor Fauske er professori sosialt arbeid ved Høgskoleni Lillehammer. De har beggearbeidet i en årrekke med temasom boken tar opp, og de har enlang merittliste hva faglitterærepubliseringer angår.Bokens sju kapitler er oversiktligdelt inn i over- og underkapitler,der overskriftene tydeliggjør> aktuell bOkhva som til enhver tid er sentralti teksten. Etter et kort forord losesleseren inn på hovedtemaet viaforskningshistoriske teorier fraantikken og fram til i dag. Fauskeog Øia ser det ikke som gagnlig åopprettholde en arv–miljø-dikotominår barns og unges oppvekstsettes under lupen. De argumentereroverbevisende for at arv ogmiljø befinner seg i et gjensidigavhengighets- og påvirkningsforhold.Dialektikken mellom før ognå går som en rød tråd gjennomalle kapitlene og gir en dypereklangbunn for leseren til å tolke ogforstå samtidsperspektivet. I tilleggvies den historiske siden ved barndomog oppvekst bred oppmerksomheti et av kapitlene. Temaersom boken tar opp, er blant annetfamilie og oppvekst, utdanning ogetablering, jevnaldermiljø, fritidog digitalisert teknologi, kjønn ogsosiale ulikheter slik som fattigdom,etnisitet og geografisk tilhørighet.Det er foretatt språklige, strukturelleog grafiske endringer i dennye utgaven, det være seg bedretekstinndeling og smidigere tekstogkapitteloverganger, endretsitatbruk og endret font og skriftstørrelse.Bakerst i boken finnesOppvekst i NOrgeAv: Tormod Øia og Halvor Fauske356 siderAbstrakt forlagto av de mange temaene som boken tar opp, er oppvekst og familie.Arkivfoto: Inger Stenvollen omfattende litteraturliste samtet fyldig stikkordsregister der sentralefagtermer og navn på fagpersonerer listet opp. I den ellers såvelpolerte boken er det en ripe ilakken når en tekstbit på side 115virker malplassert fordi den er engjentagelse.«Oppvekst i Norge» er aktualisertved at de ulike temaene, ogsåden historiske delen, belyses medrykende ferskt forskningsmateriale,teoretisk så vel som empirisk.I tillegg har enkelte tema blittendret og nye kommet til. Herkan nevnes redegjørelsen av nyereforskning om barn og unges databrukog hvilken innvirkning dettehar på skoleprestasjoner, tidsbruk,fritid og marginalisering av grupper.I kapitlet «Skole og etablering»stiller forfatterne blant annetspørsmål ved hvorvidt de siste årsstore pedagogiske reformer harvært tjenlige ut fra intensjonen ogopplæringens utgangspunkt. Dettetemaet har fått en grundig bearbeidingog tilført mye nytt materiale.De grundige og innholdsmessigekompletteringene og utdypningenehøyner bokens kvalitetog lesbarhet betraktelig og berettigeren nyutgivelse av «Oppveksti Norge». Dette er grep som løfterboken langt over pensumlefsekategorienog gjør den til en interessant,lærerik og nyttig bok foralle som er opptatt av barns ogunges oppvekst.Omtalt av Aaslaug M. Mellgren32


Utdanning > nr 9/6. mai 2011kort om bøker.Alt om høytider> Boken tar opp det meste omalle høytider innen både kristendom,islam, jødedom, hinduisme,buddhisme og noen til,og hvordan de kan markeres ibarnehagen.431.000 nordmenn, 9 prosentav befolkningen, er medlemmerav andre trossamfunn enn Dennorske kirke. Flest registrertemedlemmer – 93.000 – har demuslimske menighetene.Forfatter Geir Winje underviserog forsker ved Høgskolen iVestfold, med religion som spesialfelt.Boken «Høytidsmarkeringi barnehagen» er ifølge Winje enressursbok for barnehagepersonalet,foreldrene, studentene ogandre som vil markere religiøseog andre merkedager i barnehagen– uten å utsette barn forforkynnelse eller involvere dem ireligiøse ritualer, som han skriveri forordet.> aktuell bokHøytidsmarkeringibarneHagenAv: Geir WinjeHøyskoleforlaget2010158 siderDette er blitt en lett tilgjengeligog praktisk bruksbok med forslagtil aktiviteter og samtaler. Winjehar trukket fram tretten høytiderfra de fem mest utbredte religioneneher i landet. Noen av demhar høytider som ligner svært påhverandre. For eksempel tilsvarernoe forenklet sagt de kristnespåske muslimenes id al-adha;begge tematiserer offer.Av Arne Solli, Første stegOm nordiskbarnelitteraturforskningBestillvurderingseksemplarav nye læremidler nå!Underviser du i?matematikkmarkedsføringog ledelsenaturfag YFpsykologi> I april 2010 ble det i Stockholmarrangert en konferanse ombarnelitteratur. Der deltok forskerefra Norge, Sverige, Danmark ogFinland. I boka «Aktuell nordiskbarnelitteraturforskning» presenteresartikler som baserer seg påforedragene som ble holdt. Bokaer et fellesnummer for tidsskriftenei de nevnte land (i Norge: Barnelitterærtforskningstidsskrift).Selv om forskerne fritt kunnevelge hva de ville presentere av sinforskning, var det likevel nokså lettå kategorisere bidragene: «Barnlitteraturi historia och samtid»,«Kritik- och sjangerstudier»,«Kön, familj, konsumtion», ogtil sist «Kanoniserad barnlitteratur».Denne opptakten til nordiskforskningssamarbeid på feltet skalfølges opp med en konferanseannethvert år, og i 2012 skal Norskbarnebokinstitutt være vertskap.> aktuell bokaktuellnordiskbarnelitteraturforskningFellesnordiskartikkelsamlingfra konferanse230 siderBåde lærere og skole- ogfolkebibliotekarer vil i boka finnemange interessante vinklinger påbarnelitteratur. Norsk barnebokinstituttvil kunne fortelle hvorman kan få tak i rapporten.Av William GunnesdalSom faglærer ivideregåendeskole registrerer dudin forhåndsbestillingav vurderingseksemplarpåwww.cdu.novelg videregåendevgsinfo@cappelendamm.no33


Utdanning > nr 9/6. mai 2011lett-side.17. mai og konene våreTilbakeblikk:Foto: UtdanningsforbundetAv: Stein Gjulem> pensjonistog frilansskribentPetit:> Det er fint med alle dissekonene. De som ansvarsfulltsørger for at en festdag blir envirkelig festdag. Disse konenesom sørger for at 17. mai blir denstrøkne nasjonaldagen den fortjenerå være.Riktignok er det kanskje manneni «16. mai-heimen» som fortsattsørger for at bilen er nyvasketog at mairosetten fra 1967 blirplassert på panserfronten. Og etterat fordums hjemmeværende konersluttet å pusse ektemannens svartesko til festlig bruk, har mange avoss nå selv måttet ta jobben med åblankpusse vårt underlag. Ja, omvi da finner skokremen og børstene,som noen har ryddet bortsiden i fjor. Siden 16. mai i fjor!Oppsummert, mannensansvar: Familiens bil og egne sko!Og kanskje utplassering av det lilleflagget i blomsterbedet. Resten er,har alltid vært og vil trolig alltidvære, konenes ansvar. Og har deikke ansvaret, så får de det. Sånner det bare med den saken!For jeg mener, hvis en konemed bunad stiller seg opp for åse på barnetoget som rusler forbi– uten å «passe takten der», slikde gjorde i gamle dager da det varorden i rekkene – hvis hun stårder med et ustrøket bunadsforkleog en bunadsskjorte uten stivelse,og hvis noen da får øye på fruSørensen, hvis det er det hunheter, da sier folk: «Nei men, se påfru Sørensen, da! Se åssen hun gårkledt!»Men hvis fruens mann, kanskjeherr Sørensen, har stilt seg opp forå bivåne toget – som heller ikkegår helt på skinner – hvis han stårder med en hvitsnippet skjorte,som ikke er så hvitsnippet somhvitsnippede skjorter etter skikkog bruk skal være, eller kanskjehan står der med en tydelig ikkestrykefridressjakke, da sier ikkefolk: «Nei, se på herr Sørensen.Se åssen han går kledt!» Nei, dasier de: «Nei, se på herr Sørensen.Åssen kone er det han har?»Skjønner du?«Nei, se påherr Sørensen.Åssen kone er dethan har?»Så kan man sikkert si at detteer kjønnsdiskriminerende og imotlikestillingsloven. Eller som mitttre år gamle barnebarn, SteinTobias, pleier å si når det blir forgalt: «Det går ikke an, bestefar!»På den annen side, om man skalse litt positivt på det: Det er fint atkoner kan passe på mennene sine.For det vokser de på!For 25 år siden:ApekattarMidt under beinharde forhandlingsrunderi lønnsoppgjeret istat og kommune, har vi fåttein oppheita mediedebatt omskaparverk og darwinisme.Det er ei setning i fagplanensom har skapt strid. Der stårdet: «Skolen må opplyse om atdet ikke foreligger noe endeligvitenskapelig svar når det gjeldermenneskeslektens historie,og at det ikke behøver å værenoe motsetningsforhold mellomnaturvitenskapelige teorier ogBibelens lære om skapelsen.»Norsk Skoleblad nr. 15/1986For 50 år siden:JamstillingKanskje eit av dei store forlagaville ta på seg ansvar ogrisiko med nynorskutgåver forhandelsgymnasa, jamvel omdet i første omgang skulle blieit underskottsforetak? Det ervel i røynda ikkje så små summarskolebøkene gir forlaga årom anna, så ei hjelp på detteområdet var vel ikkje heiltutenkjeleg? Går ikkje det, må visøkje staten om hjelp, slik alleminoritetar i eit velordna samfunnmå gjere det, om dei ikkjeskal gå under.Tidsskrift for handelsutdannelsenr. 3/1961Personalrommetav Jorunn Hanto-Haugse34


Utdanning > nr 9/6. mai 2011GYLNE ØYEBLIKK.> I denne spalta forteller lærere og førskolelærere om noe de har lyktessærlig godt med.Sangen for livetEtter et helt liv som lærer kommer Brynhild Utne aldritil å glemme hvordan en sang beveget en hel klassefor tretti år siden.TEKST: Jørgen Jelstad> Et håndskrevet brev dumpet nylig ned i postkassen tilUtdanning. Her forteller den pensjonerte læreren BrynhildUtne fra Bergen om sitt vårlige, gylne øyeblikk:«Det må ha vore snart 30 år sidan – rundt 1981–82 – i rosenesby. Det var om våren – i «väntans tid», når sevja stig i seljeog sinn. Musikktime i 2. klasse med «Fløytelåt» i Aschehougsmusikkverk. Den songen var mest som ein schlager i dei åra. Eitsamspel mellom sunnfjordingen Jakob Sande og hardingen GeirrTveitt. Barske karar båe to, men saman skapte dei ei samansmeltingav mjuke og vare stemningar i lyrikk og musikk. Eitmeisterverk som er blitt ein klassikar og vil leva lenge.Det er mange vårar sidan det skjedde eit under i ei 2. klasse i einmusikktime utpå våren ein gong. Underteikna er ingen virtuos påpiano, spelar ikkje raskt og sikkert nok med båe hender. Best å vera påden sikre sida og øve inn melodien med ein finger, tone for tone. Fyrstlangsamt – utan tekst eit par gonger. Tonen kom verkeleg «smygande,mjuk og var».Det neste var teksten. Den er ikkje lettfatteleg! Nynorsk for bokmålselevar.Dette var i Molde, og ingen elevar ville vera ved at romsdalsdialekten hadde mykjenynorsk i seg. Eg forklara vanskelege uttrykk som «hage små gutehender» og «eineim av vår» til dømes. Ikkje lett for små sjeler. Men dei 16 små sjelene tok detinn, både tekst og tone. Det vart ein syntese av dvelande kjensler; lengtande ogventande på noko reint og vakkert – og litt sårt. Eg trur dei fornemma det unikei samspelet mellom ord og tone.Meisterverket til Jakob Sande og Geirr Tveitt slo rot i ei 2. klasse den våren.Det blei vår song. Han fylte heile musikktimen den dagen. Stemninga i rommetvar til å ta og føle på. Det kjendest STORT! Siste tone flaut ut i det store «intet».Songen fekk vengjer, og songen blei vår!Då eg kom inn på lærarrommet etter timen, braut eg ut med dette eine store«Eg har hatt min gylne time!».På telefon fra Bergen forteller Utne om hvorfor hun husker timen sågodt:Hvem: Brynhild Utne (72)> pensjonert lærerGodt å tenke på:At sangen «Fløytelåt» kunne frambringe et så intenst øyeblikk i enskoleklasse.– Det var vel intensiteten og det at melodien og sangen gled rett inn ide unge sjelene. Det var ikke noe bravur på den musikalske biten, menmelodien taler så tydelig sitt eget språk. Og det er så fabelaktig med densymbiosen av Geirr Tveitts musikk og Jakob Sandes ordvalg. Det er et unikumdet der, sier Utne.Selv er hun tospråklig, like god i nynorsk som i bokmål, og Jakob Sandeer en av favorittene.– Han har brukt mange ord som folk flest ikke bruker. Det er en littelevert språkbruk, kan man vel si, sier Utne.Hun synger et vers for journalisten over telefon.– «Fløytelåt» er veldig poetisk. «Gåta om livet ligg løynd deri», syngerhan. Vet du hva løynd betyr? Det betyr å gjemme bort. Denne sangen ermye brukt som allsang, men veldig mange vet ikke hva det de synger, betyr.Det synes jeg er litt trist, sier Utne. Og det er ikke bare minnet om denintense skoletimen som dukker opp hos Utne når hun tenker på sangenden dag i dag.– Når jeg hører den sangen, får jeg minner til barndommen og et bilde.På bildet sitter jeg, ett år gammel, i graset på gården. Ved siden av sitterfaren min og spikker på en seljefløyte.jj@utdanningsnytt.no35


Utdanning > nr 9/6. mai 2011innspill.«Tenk på de sultne barna i Afrika»> «Spis opp maten din, tenk på de sultne barna i Afrika,» fikk jeg høresom liten. Alltid var det mat igjen på tallerkenen. Øynene mine var mersultne enn magen. Ettersom jeg alltid har vært sta, har det bestandig værtmat igjen etter måltidene. «Tenk på all den maten vi kaster,» sa pappa. Såspiste han opp maten selv.Skal vi praktisere etter egne erfaringer?Vi har alle hatt en barndom der vi har lært matvaner fra våre foreldre. Hvavi skal spise, hvor mye vi skal spise, hva som vil skje hvis vi ikke spiser,og hva som vil skje hvis vi spiser for mye. Hva skjer når barnet begynneri barnehagen? Hvordan skal personalet ta hensyn til alle barn, når hvertbarn har ulike erfaringer? «Personalet må lytte og prøve å tolke dereskroppsspråk og være observante i forhold til deres handlinger, estetiskeuttrykk og etter hvert også deres verbale språk» (KD: 2006:13). Rammeplanensier også: «Personalet må være tydelige modeller og bevisste påeget kulturelt og verdimessig ståsted. (…) Personalet må være åpne for åreflektere over egne holdninger og handlinger» (KD: 2006:30). I barnehagenkreves det at de voksne hele tiden jobber med sine egne holdninger.Hvordan vi snakker, hvordan vi uttrykker oss, og hvordan vi behandler desom er rundt oss. Denne jobben krever at vi alltid må jobbe med oss selv.Praksisfortelling«Lisa, fem år, sitter nok en gang igjen ved matbordet. Alle de andre barnahar gått ut for å leke. Hun forteller nok en gang Trine, 31 år, at hun ikkeer sulten. Trine sier at alle må spise opp den brødskiva de har begynt på,og siden Lisa er blitt så stor jente, må hun lære seg det! Lisa kom sentdenne dagen. Hun hadde spist sammen med pappaen sin rett før hunankom barnehagen. Trine visste at Lisa hadde kommet sent den dagen,men tenkte ikke over at hun kanskje hadde spist sen frokost. Lisa måttespise opp maten, selv om hun allerede var full i magen.»Hva sier denne fortellingen om barns medvirkning?Lisa var fem år i denne fortellingen. Hadde fortellingen vært annerledesom Lisa hadde vært to år? Eller kanskje hun hadde fått lov til å gå frabordet om en annen person hadde vært på vakt den dagen? Kanskje Trinehar blitt opplært til dette fra sine egne foreldre, eller fra barnehagen hunselv gikk i en gang i tiden? Jeg er litt usikker på om fortellingen haddetatt en annen vending om Lisa hadde vært yngre. Det kan virke som omden voksne var veldig klar når det gjelder reglene for å spise opp. Somjeg imidlertid kommer inn på senere, handler dette mye om hvem somsitter med reglene for hva som er lov og ikke. Disse «reglene» burde blitema for et personalmøte, slik at de voksne får muligheten til å diskuteredilemmaer som dette, og slik at barn skal få samme svar fra alle voksne.Når er barnet mett?Hvordan skal vi vite at barnet er mett? Vi som jobber med barn i barnehagen,må lære å kjenne barn på ulike måter. Vi må lære oss å kommuniseremed dem via tale og kroppsspråk. Små barn kan også uttrykke at de er«Foreldre må erkjenne sinpåvirkningskraft når det gjelderderes egne barn.»Privat fotoAv: Kathrine M. Fagereng> førskolelærer,masterstudent i barnehagepedagogikk,Høgskolen i Oslomette. Kjennetegn er at de skyver fra seg maten, begynner å leke med den,spytter den ut, begynner å gråte eller vrir seg unna.Påvirkningskraften foreldre harForeldre må erkjenne sin påvirkningskraft når det gjelder deres egne barn.Det å kunne tenke over sine egne handlinger og holdninger er viktig forbarnets fremtid. Vil vi at barna våre skal arve våre oppfatninger av dårligematvaner, eller vil vi forandre dette her og nå? Dette er holdninger sombarnehagen kan være med å påvirke. Det oppstår som regel diskusjonerom sukkerholdig mat og drikke på foreldremøter, og barnehagen kanher invitere ernæringsfysiologer eller andre som har greie på kosthold.Miljøet rundt matbordetHvordan har barn det rundt matbordet? Senker vi tempoet når vi skalspise? Bruker vi musikk, tenner lys eller leser eventyr? Hva gjør vi for atbarn skal få et godt forhold til mat? Jeg har mange eksempler som handlerom dette, og har selv prøvd ut ulike forhold rundt matbordet. På småbarnsavdelingenjeg jobbet i tidligere, hadde vi en blandet aldersgruppe franull til tre år. Barna hadde som regel masse energi, som særlig kom rettfør maten ble trillet inn på avdelingen. I stedet for å rope og være strenge,gjorde vi noe som vi visste barna likte, nemlig å synge. Vi spurte barnahvilke sanger de ville synge, og noen ganger spilte jeg gitar til sangene.Gitaren gjorde noe med barna, det ga en slags salighet. Vi kunne ogsåfinne på å skru av lyset og tenne stearinlys. Dette skaper stemning ogroer ned barna. Jeg husker også godt den gangen vi arbeidet med temaet«Bukkene Bruse». Barna kunne til slutt hele fortellingen utenat. Vi fortalteden ofte ved matbordet før barna skulle spise.StraffDet er mange måter å straffe barn på dersom de ikke spiser opp maten sin.«Spiser du ikke opp maten din, kommer musa og stjeler den.» Detteer noe jeg hørte ofte fra en av mine tidligere medarbeidere. Jeg tror hunønsket at barna skulle bli redde for at maten skulle forsvinne, slik at despiste opp raskere. Men selv er jeg svært skeptisk til slike metoder. Enkeltebarn lager seg visse vaner rundt måltidet, til tider kan barnet for eksempelslite med minsket matlyst. I stedet for å høre at musa kommer og stjelerden, kan det hende at barnet trenger noe annet å spise for å få i gang matlystenigjen. Akkurat som oss voksne liker ikke barn å spise det sammehver dag, vi liker variasjon.«Tenk på alle de sultne barna i Afrika, som ikke får mat»I dette tilfellet kjenner jeg meg godt igjen. Som sagt hørte jeg detteomtrent hver eneste dag hjemme ved matbordet. Jeg var ikke et storspistbarn og brukte alltid lang tid på å få ned maten. Pappa hadde bodd i Afrika36


Levendehistoriei sju år og hadde mange sterke minner om barn og voksne som ikke fikki seg nok mat og næring. Men jeg hadde ikke de samme tankene somham. Jeg kunne ikke sette meg inn i deres situasjon, jeg fikk jo mat påtallerkenen hver eneste dag. Jeg trengte bare å si at nå er jeg sulten, såhadde jeg en brødskive på fatet fem minutter senere. Når man skal brukeslike eksempler for å få barn til å spise mer, er det kanskje bedre å brukenoe som barna vet hva betyr?«Spiser du ikke opp maten din, får du ikke dessert»Dette kaller jeg straff på høyt nivå. Hva er ikke det beste ved et måltid, jodessert. Men skal vi bruke denne gleden mot barna? Da samboeren minvar liten, spiste de fisk til middag fast to ganger i uken. Han hatet smakenav sjømat og brakk seg hver gang. Men jeg tror at så lenge han slapp åspise opp resten av fiskemåltidet, var ikke desserten så viktig. Dette er noket dilemma i mange hjem. Fisk er sunt, året rundt. Jeg mener det er viktigat barn får smake forskjellig mat, men jeg vet også at noen smaker kandet ta lang tid før man får sansen for. Kanskje samboeren min hadde spistfisk i dag, om han ikke hadde fått så dårlige minner som liten?«Spiser du skorpa di, blir tennene dine sterke!»Dette er noe jeg har hørt ofte ute i praksisfeltet. Blir tennene virkeligsterkere av å spise skorpa på brødskiva? Eller ønsker vi bare at barna skalspise opp, slik at vi vet at de har fått i seg nok mat? Etter å ha vært i kontaktmed flere tannleger angående dette temaet, har jeg fått konstatert at tenneneikke blir sterkere av å spise skorper, men at tyggemusklene våre eravhengige av at vi tygger og ikke kun spiser deigmasser og våtfôr. Hvorforkan vi ikke heller gi dyrene de skorpene barna ikke vil ha? «Kast dem tilfuglene,» sa den ene tannlegen jeg var i kontakt med.«Sitt i ro til alle er ferdige med å spise!»Sier du dette ofte til din barnegruppe?Lisa, fem år, måtte sitte alene ved bordet til maten var spist opp. Trine,31 år, ville at Lisa skulle lære at hun måtte spise opp brødskiva før hunfikk gå ut og leke med de andre.Det er viktig at vi lærer barna at vi skal hygge oss sammen ved matbordet,fordi dette er en tid på dagen da vi ikke skal løpe rundt og gjøre akkuratdet vi vil, men en tid der vi skal slappe av og roe ned tempoet. Kroppenvår trenger ny energi, og da er mat veldig viktig for at vi skal kunne fortsettei en hektisk hverdag. I hjemmet kan samlingen ved matbordet væreden eneste tiden på dagen der familien er samlet og får snakket sammeni fred og ro over et godt måltid. Alle har det ikke slik hjemme, derfor erdet viktig at dette blir en fin stund i barnehagen, uten stress og mas.AvslutningsvisFor ett år siden skrev Morten Solheim artikkelen «Om å spise opp matensin». Artikkelen ble publisert på nettsiden barnehageforum.no. Dennevakte stor oppmerksomhet og skapte stor diskusjon blant pedagoger, assistenter,foreldre og lærere. Det viser seg at slike debatter er vesentlige foralle som har med barn å gjøre, både de som jobber med barn, og de somhar egne barn. Hvordan vi opptrer, snakker og handler er med på å påvirkede neste generasjonene. Vi trenger derfor flere slike debatter!Skal barna få lov til å skape egne erfaringer og slippe å leve etter våre?Bon appétit!HistoriskatlasHISTORISK ATLAS DIGITAL er endigital læringsressurs til «kateteret»med 60 interaktive kart som visualisererviktige hendelser og historiskeprosesser fra de eldste sivilisasjonertil vår tid.HISTORISK ATLAS har høy fagligkvalitet i kart, tekst, bilder og pedagogiskeløsninger. Boka har et lettforståelig system for å krysskoblegeografiske områder med ulike tidsepokerog hendelser..Bestill gratis prøvelisensog les mer på cdu.no.DigitalekartNy bok!37


Utdanning > nr 9/6. mai 2011innspill.Førskolelærere fortjener bedre!> Den siste tida har kvalitet i barnehagen og barnehagens betydningfor barn og unges læring stått i fokus. Etter Stortingets vedtak av kvalitetsmeldingen2. mars i år, ligger det an til en debatt som dreier seg bortfra maksimumspris, antall plasser og finansiering og mer mot innhold ogkvalitet. Stortingspolitikerne mener at et personale med god kompetanseer aller viktigst i arbeidet med å heve kvaliteten i barnehagen.På tross av dette er Norge det landet i Norden som har lavest andelav utdannet personell i barnehagene. Faktisk er det slik at mens Sverigeog Danmark har 50–60 prosent dekning av utdannede førskolelærere isine barnehager, er tilsvarende tall i Norge at kun hver tredje ansatt hargodkjent førskolelærerutdanning. På Island – sagaøya i vest – har alle somjobber i barnehagen, førskolelærerutdanning.Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå er det behov for nesten 4000 nyeførskolelærere i norske barnehager i dag. Utdanningsforbundet sammenmed Fagforbundet krever at andelen førskolelærere her til lands må økestil minst 50 prosent, samtidig som det også må foretas et kompetanseløftfor alle ansatte i barnehagene. Dette betinger mange nye førskolelærere,men også betydelig innsats for etter- og videreutdanning for alle ansattesom jobber med våre barn.Rekrutteringen til førskolelæreryrket må bedres. Her må man se iøynene at lønn og status henger nøye sammen med rekrutteringen tilomsorgsyrkene i offentlig sektor. Førskolelærerne er en kvinnedominertgruppe med høy utdanning. Likevel er det slik at kvinner med inntil fireårs høyere utdanning i gjennomsnitt bare tjener 80 prosent av det mennmed like lang utdanning tjener. Hvorfor er det slik?Kvinner med høyere utdanning jobber i stor grad innenfor offentligsektor. Faktisk er i snitt 75 prosent av arbeidstakerne innenfor kommunalsektor kvinner. Sykepleiere, førskolelærere og lærere er store grupper medhøyt utdanningsnivå. Disse gruppene er svært sentrale når det gjelder åyte de tjenestene vi alle kjenner som «velferdsstaten». Likevel kan det pålønnsstatistikken synes som om disse gruppene ikke får sin lønn somfortjent, og det ser ut til at forskjellene bare øker. Faktisk er det slik atkvinner med inntil fire års høyere utdanning i gjennomsnitt tjente 1,6prosent mindre enn menn i 2008, sammenlignet med 2005. Forskjellenei lønn mellom kvinner og menn er størst i vårt samfunn for dem medinntil fire års høyere utdanning.Man skulle tro at partene innenfor offentlig sektor ønsket å gjøre noemed en slik utvikling og mente det er en kjempeutfordring som må tas taki. Likelønnskommisjonen avga i 2008 en rapport der ett av forslagene varat det måtte bevilges tre milliarder kroner over statsbudsjettet for å hevelønnsnivået for kvinnedominerte grupper i offentlig sektor. Derfor knyttetdet seg stor spenning til årets tariffoppgjør sett i lys av at regjeringen i sintiltredelseserklæring ba partene i offentlig sektor om å avklare om det varPrivat fotoAv: Preben Pettersen Uthus> leder/hovedtillitsvalgt,Utdanningsforbundet Selbugrunnlag for et særskilt likelønnsløft innenfor offentlig sektor. Kommunenessentralforbund (KS) svarte på dette med å si at kommunene ikke varinteressert i en særskilt likelønnspott for offentlig sektor fra regjeringen.De fleste som har fulgt utviklingen i kommunal økonomi de sisteårene, stusser over at kommunene ikke ønsker ekstra tilførte midler forå ta tak i denne utfordringen. Likevel forventes det at det offentlige, herrepresentert ved arbeidsgiversiden i kommunene, faktisk tar tak i problematikkenog ser denne i et samfunnsbyggingsperspektiv. Med andre ordmå kommunene ved lokale lønnsoppgjør se videre enn egne lønnsstatistikkerog se på forholdene mellom lønninger i offentlig og privat sektor,samt lønnsforskjellene mellom kvinner og menn, fordelt på utdanningsnivå.Etter å ha sagt nei til muligheten for likelønnspott fra regjeringen,påhviler det landets kommuner et ekstra ansvar for å stoppe mindrelønnsutviklingenfor de kvinnedominerte yrkene, som førskolelærergruppen.Nå er det opp til den enkelte kommune å være seg sitt ansvar bevisstgjennom prioriteringer i lokale forhandlinger.Førskolelæreryrket er et fantastisk yrke. Systematisk arbeid og lek samtoppfølging av barna gir over tid fremgang og gode opplevelser for bådeliten og stor. Barns glede over egen mestring og læring i både fri og styrtlek smitter fort over på pedagoger og ansatte i barnehagene. Samarbeidmed andre ansatte og foreldre gir personlig vekst og utvikling av barnaslæringsmiljø. Høye ambisjoner og mål fra samfunnet stiller store krav tilbåde innhold i barnehagen og de ansattes kompetanse, og gir et utfordrendeog spennende arbeidsmiljø i kontinuerlig utvikling. Å engasjereseg så man utgjør en forskjell for et barn i en vanskelig situasjon kanredde et liv.Derfor er det viktig at samfunnet setter pris på førskolelærerne. En prissom speiler jobben som blir gjort, og de krav som blir stilt til kompetansensom kreves for å ta vare på våre barn. En pris som gjør at flere vil utdanneseg til yrket, og at flere står i yrket lenger. En pris som forteller barn ogvoksne at det å ta vare på våre barn også er å ta vare på vår felles fremtid,og hva kan vel være viktigere enn det?«Nå er det opp til den enkelte kommune å være seg sitt ansvar bevisstgjennom prioriteringer i lokale forhandlinger.»38


Kampen om tiden> Det går mot forhandlinger om en ny arbeidstidsavtale for lærerne.Hvilken strategi vil partene legge til grunn for forhandlingene: en nøkternrealisme gjennom å bevare stumpene etter at tiden ble tatt fra ossgjennom skolepakke II, eller vinne tilbake tiden til kjerneoppgavene allerapporter peker på er nødvendig for en ny kurs i norsk skole?Alle har hørt om det berømmelige pennestrøket og overføring frastat til kommune. Kort etter ble klassedelingsbegrepet fjernet, til det somkan kalles «pedagogisk forsvarlig», og vi har siden slitt med stadig nyeoppgaver i en strengt tilmålt tid. KS har aldri lagt skjul på sitt fremste målsiden overføringen: full binding av lærernes tid, oppheving av lesepliktenog utvidelse av arbeidsåret.Mens en i det private stadig legger til rette for nye og fleksible arbeidsordninger,ønsker en altså å binde lærerne mest mulig til arbeidsplassen,uavhengig av undervisningstid. Senest i fjor ble det opprettet et KS-utvalgmed ett formål: å sikre at elevene fikk sine undervisningstimer, med enannen minst like åpenbar agenda: å frata lærerne deres mulighet foravspasering i dagens høst- og/eller vinterferieuker. At oppgavene snartikke lar seg løse innenfor dagens arbeidstidsavtale, er enda et argumentfor full binding av tid.Som om vi var byråkrater. Alle som har jobbet i skolen, vet at hverdagener langt fra en vanlig kontorjobb! Det hersker liten tvil om at detå skulle forme barn og unge blir stadig mer krevende, i en tid preget avrotløshet, verdiforvirring og familieoppløsning. Og stikk i strid med deten skulle forvente, og på tross av Kostra-tallenes tale, har ikke ressursenei klasserommet økt. Snarere tvert imot. I flere av de største videregåendeskolene i Aust-Agder rapporteres det om overfylte klasserom, klasser oggrupper på over 30 elever. På fylkesnivå legges ansvaret på skolene, medorganisering av klasse- og gruppeoppsett. Men flere skoler sliter medfor trange budsjett, til tross for at ressursene tilsynelatende ikke har gåttnevneverdig ned.En lærers oppgaver? Nitid føring av fravær, karakter og vurdering, foralt skal dokumenteres i forhold til klagesaker (jf. ny forskrift til opplæringsloven).Pålagte foreldremøter og fagsamtaler med foreldre (ny forskrifttil opplæringsloven), møter, samarbeid med pedagogisk-psykologisktjeneste og andre instanser, teammøter, fellesmøter, undersøkelser. Hvorble tiden av til kjerneoppgavene, som burde være undervisning samt for-«Den samfunnsøkonomiskegevinsten ville trolig stige ved hjelpav noen enkle grep.»Privat fotoAv: Lene Engdahl> seksjonsleder forvideregående opplæring,Utdanningsforbundet Aust-Agderog etterarbeid? Jeg tør ikke tenke på oppgavene en lærer har på ungdomstrinnet,der utfordringene når det gjelder disiplin og samhandling blirstadig mer krevende.Lærernes lønn har muligens blitt bedre, hvis en ser bort fra lektorene.Men likevel svikter rekrutteringen til yrket. Spesielt når det gjelder yrkesfaglærere,er rekrutteringen alarmerende lav. Med stadig sterkere vektleggingav elevenes rettigheter og mindre vekt på deres plikter, er det kanskjeikke så rart at mange vegrer seg for å utdanne seg til lærer i skoler medfrafall på over 30 prosent og et uendelig dokumentasjonskrav til eleversom i utgangspunktet mangler motivasjon til å gå på skole. Dessuten fallermange entusiastiske lærere fra, eller de velger å jobbe deltid, da kraveneikke står i forhold til personlig gevinst. Utbrenthet, førtidspensjoneringog deltidsjobb er ikke ukjente fenomener. Kun 15 prosent av dagens læreretror de vil stå løpet ut i yrket. Den samfunnsøkonomiske gevinsten villetrolig stige ved hjelp av noen enkle grep: Få tilbake tid til kjerneoppgavene,forsvarlige og faste tall for hvem og hva en som lærer skal ha ansvar fori undervisningsøktene, og fleksibilitet i arbeidstiden. Dessuten styrkingav alternative løp til vanlig skole for elever med manglende motivasjon tilå gjennomføre 13-års skolegang.Dette er hensyn jeg forventer min organisasjon vil ta med inn i forhandlingenenår prosessen starter om kort tid. Med lærerens autonomerolle som Kunnskapsløftet presiserer, med undersøkelser som Tidstyvene,Tidsbrukutvalget og ikke minst resultater fra OECD-målingene bør detvære mulig å nå fram med en argumentasjon om at kvalitet har en sammenhengmed nok tid, en personlig relasjon til eleven, og tid til fagligoppdatering/etterutdanning. Vår status blir i alle fall ikke forbedret gjennomstadig mer byråkratisering av et yrke mange valgte ut fra frihetenved profesjonen, gleden over å få jobbe med barn og/eller unge og enmulighet til faglig utfoldelse.39


Utdanning > nr 9/6. mai 2011debatt.> SkolearkitekturBaseskoler og tradisjonelle skoler –like impotente?> Ingen med genuin interessefor forskning rundt undervisningog læring kan ha unngått å høreom John Hatties banebrytendestudie «Visible Learning» (2009).Hva er helheten i det pedagogiskebudskapet Hattie ønsker åformidle?Hatties studie omfatter 80millioner elever og spenner over800 metastudier. Hovedproblemstillingener: Hva er det som gireffekt når det gjelder læring? Hele138 innsatsfaktorer er stilt underlupen. Tilnærmet effektløse variablerer ulike organiseringsformer,for eksempel vanlige klasseromversus mer åpne løsninger. Iden andre enden av skalaen ervariabler som kan kategoriseressom ulike typer av interaksjonlæreren har med elevene sine.Tydelig klasse-/gruppeledelse ogsystematiske og framoverrettedeunderveisvurderinger er to avnøkkelvariablene.La oss dvele ved effekten rundtorganiseringsformer. Hattiesanliggende er altså at organiseringav elevmassen som sådan ertilnærmet irrelevant. Kvaliteten pådet som skjer innenfor de organisatoriskerammene, er det vesentlige.Dette blir imidlertid utlagtav noen aktører i den norskeskoledebatten som at skolebyggsom er utformet som baseskoler,gir dårlig læringsutbytte, mensmer tradisjonelt utformede skolergir bedre læringsutbytte. Dermedhavner man i den fallgruva somHatties studie på et overordnetnivå er ment å motvirke, nemligreduksjonisme: en urokkeligtro på at en bestemt læringsmetodeeller organiseringsform erden universelt beste eller dendårligste.Aftenposten trykket 1. mars2011 en utmerket reportasje somillustrerer dette. Ramstad skolei Bærum i Akershus satser påtradisjonell og sammenholdt klasseorganiseringog oppnår goderesultater. I den samme kommunenfår Ringstabekk skole likegode resultater tuftet på en pedagogikksom i større grad foregåri et åpent og fleksibelt landskap.Den opplagte fellesnevneren kanutvilsomt gjenfinnes i Hattieshovedtese: Ved begge skoleneBåde baseskoler og skoler med tradisjonell klasseromsutforming kan visetil gode resultater. andre forhold enn organiseringen er viktigere, menerinnsenderen. Foto: Bo Mathisener læringsprosessene preget avavklart, god og læringsstøttendeinteraksjon mellom lærerne ogelevene.Den moralske konklusjonener: Man skal alltid forholde segkritisk til forskning, særlig nården formidles av andre enn demsom har utført arbeidet.Hans-Olav Gammelsrud> skolefaglig rådgiver, Fet kommune> SpråkStaten ignorerer språkvala til kommunane> Nesten halvparten av allenynorskkommunar får sjeldaneller aldri brev frå staten pånynorsk, trass i at dei har krav pådet. Det viser ei fersk undersøkinggjennomført av Språkrådet,Landssamanslutninga av nynorskkommunar(LNK) og Nynorskkultursentrum.Det bør vere sjølvsagt atstatsorgan skriv brev og e-postarpå den målforma som kommunenhar valt. Det er alvorleg atstatsorgana ignorerer språkvalatil kommunane. 114 norskekommunar har krav på å få brevog e-postar frå statsorgan pånynorsk. Undersøkinga viser atdesse krava i mange tilfelle ikkjeblir innfridde. Det er sentralestatsorgan som oftast bryt lova,mens dei lokale og regionale erflinkare, opplyser dei tilsette ikommunane. Statsorgana måsørgje for at dei betrar praksisensin og følgjer opp sitt eige lovverk.Undersøkinga om målbruken inynorskkommunar har gått ut tilalle dei 114 nynorskkommunane ilandet, i tillegg til 11 nøytrale kommunarder nynorsk er utbreidd.Trass lovbrotta er det få somklagar. Berre 14 prosent av kommunaneopplyser at dei har klagapå å ha fått skriv på bokmål fråstatsorgan. Vi oppmodar kommunaneom å klage slike saker inn tilSpråkrådet.I undersøkinga kjem det ògfram at 62 prosent av nynorskkommunanefår sjeldan elleraldri e-postar frå statsorgan pånynorsk. I 42 prosent av kommunanefår vaksne innvandrararopplæring i bokmål, og 43 prosentav kommunane i undersøkingahar mest bokmål på nettstaden.Nina Teigland> fagkoordinator i SpråkrådetMer debatt på www.utdanningsnytt.no40


LÆREBØKERStakkars eleverog kursdeltakere> Sitater og spørsmål fra enlærebok ved et yrkesrettet kurs:«Arbeidstilsynet informererom at sykdommer i åndedrettsorganeneknyttet til forurensinger blant de mest innmeldte. Detgjelder både indre og ytre miljø».«Treverk kan føre med segskogskadegjørere».«Etter reparasjon av spesieltskikket person kan arbeidsutstyrettas i bruk».«Hørselsvern skal beskytteøret mot skadelig støy».«Navn på den sakkyndigeog den sakkyndige, sertifisertevirksomheten skal stå i dokumentasjonen».Fra spørsmålene:«Dersom skade/feil påarbeidsutstyret kan medførefare ved bruk», med påfølgendesvarvalg.«Er det pliktig å bruke aktueltverneutstyr?» Valgsvarene er A)Nei, B) Vurdere og C) Ja.A) Nei. Nei, dersom ikkearbeidsgiver/bedriften har vedtattbruk.B) Vurder. Om ingen ting erbestemt, bør den enkelte vurderesituasjonen.C) Ja. Ja, dersom arbeidsgiver/bedriftenhar bestemte kravtil bruk av verneutstyr.«Hva kan straffen bli forarbeidstaker ved brudd påarbeidsmiljøloven?» hvor valgsvareneer:«Etter reparasjon av spesielt skikketperson kan arbeidsutstyrettas i bruk», siterer innsenderen fraen lærebok han stiller seg sterktkritisk til. Foto: SXCA) Bøter, B) Fengsel og C)Fengsel og bøter.For det første kan en ikke fåbøter – flertall – for én forseelse.Videre: Er forseelsen liten, vankerdet bot, og fengselsstraff forstørre forseelser. Og har utøverhatt økonomisk fordel av å bryteloven, kan det bli fengselsstraffog bot i tillegg.«Har en person på 17 år medbestått … opplæringen lov til åkjøre …?» A) Ja. B) Nei.A) Ja er rett dersom en harmed seg veileder (fadder). B) Neier rett om en ikke har veiledermed. Hvilke svar er rett?I oppgavene står det ingentingom hvorvidt en kan/skal velgemellom ett eller flere svar. Oghar «eksamenskommisjonen»bestemt at det skal være ett valg,er kandidaten fort ute å kjøre.Dette er et knippe eksemplerfra en lærebok utgitt av etnavngitt forlag uten navngittforfatter/redaktør og brukt vedsertifiseringskurs for en yrkesgruppehvor godkjenningenbestår av en bestått teoriprøveog en bestått praksisprøve. Jegsier stakkars den som måtte haleseproblemer. Selv jeg, medlang fartstid bak katetret, måttelese mange setninger/avsnitt/spørsmål mer enn én gang førjeg forsto innholdet.Jeg har fått opplyst at det ikkelenger er noe krav til godkjenningav lærebøker. Det er opp tillærestedet å velge kursmateriell.Dermed er det fritt fram for eneller annen å «snekre» sammenet eller annet og gi det ut somlærebok. Etter min mening erdette for dårlig når en lærebokskal kunne brukes også av demsom har leseproblemer.Det er altså slik vi skal ha det,eller?Karstein Brunvatne> tidligere lærer,Blakstad videregående skole• Bla i bøker• Skaff deg oversikt overlæremidlene• Vær oppdatert på kurs ogaktiviteter• Les om nyheter og tilbudRegistrerdeg nå!cdu.noRegistrer deg på cdu.no som ansattpå din skole – da kan du logge inn og:• be om prøvelisenser• bestille læremidler• be om vurderingseksemplarer41


Utdanning > nr 9/6. mai 2011debatt.> rådgivningRammes av tilfeldigheter> Tidsressursen til utdanningsogyrkesveiledning manglerøremerking på ungdomstrinnet.Forskriften holder ikke, forrektors vurdering og holdning tildenne spesifikke veiledningen eravgjørende. Selv om opplæringslovens,paragraf 9.2 og forskriftens,paragraf 22-1 understrekerelevenes rett til to ulike formerressursene til rådgivning må øremerkes, mener innsenderen.Ill. foto: Erik M. Sundtfor nødvendig rådgivning, er minerfaring at intensjonen bak økttidsressurs til utdannings- ogyrkesveiledning ikke blir fulgtopp. Det som skjer på ungdomstrinnet,er en forholdsvisfordeling mellom utdannings- ogyrkesveiledning og sosialpedagogiskveiledning, og dette skjertil tross for at frafallet i videregåendeopplæring er altfor høyt.Det er betimelig å understreke atvalg av programområde foretaspå ungdomstrinnet.Etter mitt skjønn blir tidsressursenikke forvaltet etterintensjonen, men etter virksomhetslederseget skjønn. Medandre ord er forvaltningen betingetav holdninger og interessefor fagområdet. Nasjonale målkrever øremerking, ikke kommunalselvråderett.Utdanningsforbundet er pårett kurs når det hevdes at rådgivningog veiledning må væreet nasjonalt ansvar i henholdtil forskriftene. StatssekretærLisbet Rugtvedt (SV) viser tiløkt rammetilskudd til rådgivningstjenesteni kommunene.Imidlertid har dette liten effektnår kommunenes selvråderettgjelder og øremerking mangler.Dette hevder jeg etter om lag 20år i sosialpedagogisk tjeneste ogveiledningstjeneste i utdanningog yrke på ungdomstrinnet. Jeghar liten tro på en positiv endringi form av økte ressurser førøremerking av veiledningsressursener et faktum.Sosialpedagogisk veiledningog utdanning – og yrkesveiledninger to viktige aspekter igrunnskolen. Det ene feltet måikke minimaliseres i forhold tildet andre, men likestilles og styrkesi henhold til opplæringslovenog forskrifter.Kjell Aksel Sørlien> rådgiver på ungdomstrinnet> MiljøvernTriumf for Lofoten, Vesterålen og Senja> 11. mars 2011 vedtok regjeringenat områdene utenfor Lofoten,Vesterålen og Senja ikke skalåpnes for oljeboring. En historiskmiljøseier, kaller miljøbevegelsenvedtaket. Og jeg kunne ikke væremer enig. For i en årrekke har ensterk og mektig oljelobby pressetpå for å få innpass i disse sårbareog verdifulle områdene. Regjeringenhar nå satt ned foten for dem.Regjeringens olje-nei er etsvært sterkt signal om å ta vare pånaturen, fisken og arbeidsplasseri området. Ikke minst er det enstor anerkjennelse av næringenesom allerede finnes her. Fiske harvært bærebjelken i dette samfunneti generasjoner. Reiselivsnæringahar en eventyrlig vekst,både i antall besøkende og antallsysselsatte.Vedtaket styrker mulighetenfor at områdene forblir oljefrie.Aldri før har vi hatt så mye kunnskapom sårbarheten i naturen,risikoen for oljesøl og styrken ide eksisterende næringene. Jeger fornøyd med at Miljøverndepartementetfortsatt skal ledeinnhentingen av kunnskap omområdene, nå med mer fokus påmuligheter for og ringvirkningerav andre næringer enn oljeboring.All kunnskap som til nå ersamlet inn, taler for et oljefrittLofoten, Vesterålen og Senja.SV har stått i spissen for åfå med seg regjeringen på etolje-nei i Lofoten og Vesterålen.Fiskere, miljøbevegelse og turistnæringahar gått hånd i håndmed politikere som ønsker andreveier for Norge enn stadig å gå ikonflikt med lokalbefolkning ognaturinteresser. Mitt håp er atoljebransjen nå vil vende blikketmot de enorme ressursene delar ligge igjen i felt de alleredehar åpnet. Forskning og utviklingtrengs for merutvinning ogreduserte klimagassutslipp påeksisterende felt. I et slikt arbeidvil oljenæringa ha SVs støtte –og de vil slippe å tape slag motmiljøbevegelsen og lokalbefolkninga.Det er nok av folk som nåmener regjeringens vedtak «ikkebetyr noe». Det tar jeg med storro – dette er de samme menneskenesom inntil nylig gjordeoljeboring i Lofoten og Vesterålentil et spørsmål om Norgesliv eller død. Regjeringens oljeneimarkerer et veiskille i norskoljepolitikk. Den tid er over daoljelobbyen hadde blankofullmakttil å bore der de måtte finnedet for godt. Og den tid er overda oljeboring ble framstilt someneste mulighet for arbeidsplasserog næringsutvikling. Kanskjemarkerer dette slutten på atpolitikere løper om kapp for åframstille kommuner i nord somstusslige utviklingsland. Vedtaketer ikke bare et nei til olje, det erogså en hyllest til de som lever iog av ren natur i dag.Snorre Valen> miljø- og energipolitisk talspersoni SV42


lærerutdanning i SpørretiMenUtfordret ommastergrad for lærereNyhet2011!> I spørretimen på Stortinget 17.mars utfordret Venstre kunnskapsministerKristin Halvorsenom behovet for en femårigmastergradsutdanning for allelærere i grunnskolen. Det er etåpenbart behov for statushevingav læreryrket, og Venstre menerdet er på høy tid å innføre enfemårig lærerutdanning. Enfersk medlemsundersøkelse fraUtdanningsforbundet fortellerat bare 15 prosent av lærerne vilstå i jobb frem til pensjonsalder.Parallelt med dette har Statistisksentralbyrå anslått en underdekningav lærere på rundt 18.000innen 2020.En femårig lærerutdanning vilvære et viktig bidrag for å rekruttereflere lærere til skolen og sikreat flere fortsetter i læreryrket.En rekke lærerutdanningsinstitusjonerer klare med femårigeutdanningstilbud, og OECD harnylig anbefalt Norge at det måstilles strengere krav til lærerjobben,samt at utdanningen måvære på masternivå.Nylig la også følgegruppen forden nye grunnskolelærerutdanningenfrem sin rapport. I denslås det fast at en «vurderingog rask avklaring på spørsmåletom femårig lærerutdanning ogeventuell modell for denne, ernødvendig». KunnskapsministerKristin Halvorsen ville imidlertidikke komme med noen nye signalertil Stortinget om en utvidelseav lærerutdanningen og viste tilat Kunnskapsdepartementet har«hendene fulle» med dagenslærerutdanning.Dette er svært defensivt avregjeringen. I det minste burde vifå fortgang i utredningen om enovergang til femårig mastergradsutdanning.Denne utredningenble varslet allerede i stortingsmeldingenom den nye lærerutdanningeni 2008, men ifølgestatsråd Tora Aasland har departementetikke kommet i gangmed denne. Det bør de snarestgjøre. Når det gjelder å stå lengeri jobben, oppgir lærerne en rekketiltak som kan bidra til dette,for eksempel mer tid til å værelærer. Selv om politikere ikke skalblande seg inn i forhandlingermellom partene i arbeidslivet,er det grunn til å merke seg atlærerne også rapporterer at høyerelønn er avgjørende. Venstrehar tidligere foreslått særskilteseniortiltak for å bevare verdifullkompetanse i skolen, og vi menerat man også bør se på mulighetenfor å utvide karriereveienei skolen. Mer kompetanse, foreksempel gjennom en femårigmastergradsutdanning, vil sannsynligvisogså medføre høyerelønn gitt det kompetansebasertelønnssystemet vi har i skolen.Trine Skei Grande> leder i VenstrePsykologi 2 dekker læreplanen for programfagi Psykologi for videregående skole.Psykologi 2 - Mennesket i gruppe og samfunnfølger opp Psykologi 1- mennesket i utvikling, somfikk en svært god mottakelse i fjor.Lærestoffet er tydelig strukturert etter kompetansemålenei læreplanen. Innholdet i boka er tilpassetelevene og gjør faget lett tilgjengelig og inspirerende.Spørsmål og eksempler utfordrer elevenetil refleksjon.komponenter:• Lærebok med teori og oppgaver• Elevnettsted, gratis• Lærernettsted, gratis• Lydbokfiler på nett, gratishar du mykje på hjartet?> Det er du ikkje åleine om. Utdanning mottek store mengder kortare oglengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plass.Difor går det ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger sålang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnleggetditt på under 2500 anslag (= tal på teikn inklusive mellomrom), ersjansen større for å få plass – på debattsidene: debatt@utdanningsnytt.no• psykologi.cappelendamm.noBestill vurderingseksemplarav nyheter på cdu.no43


Utdanning > nr 9/6. mai 2011debatt.> til vidar Mohn oM åpenhet oM lærereS SekSuelle legning 24.03Stort sett positive erfaringer> Jeg viser til «Åpenhet om læreresseksuelle legning» av VidarMohn i Utdanning 06/2011, derhan kommenterer en artikkel iUtdanning 02/2011.Takk for at du viser respekt forden belastningen det kan væreå stå fram som homofil. Jeg blenesten rørt av denne omsorgen.Tror jammen jeg vurderer å gåinn i skapet igjen :-).Håper alle skjønner ironieni det jeg har skrevet så langt.Heldigvis er samfunnsutviklingenmed oss som har dennelegningen. At skolen av allearbeidsplasser skal være stedetder det er vanskeligst å stå fram,er meget trist. Skolen, som skalvære et sted der det jobbes motfordommer, må heller gå i bresjenfor å skape et arbeidsmiljøder det er naturlig å stå frammed sin legning.Jeg har vært åpen om minlegning i mange år i skoleverket,og jeg har stort sett positiveerfaringer med dette. Det varlangt tyngre den tiden jeg ikketorde å stå fram. Det var vondt åholde det inni seg og på en måtevære uærlig både mot seg selv ogandre.Ved starten av et skoleår mednye klasser presenterer vi lærerneoss for elever og foresatte. Mineheterofile kolleger sier gjerne atde er gift og har barn og barnebarn.Jeg er glad for å kunne siat jeg er homofil. Jeg fortellerselvsagt ikke om mitt seksualliv,men jeg sier i en naturlig settinghva jeg er. Jeg har aldri fåtttilbakemeldinger på at jeg drivernoe intimitetstyranni, derimot fårjeg positive tilbakemeldinger påat jeg står fram som den jeg er.Kanskje det også bidrar til at jegufarliggjør legningen og kan væremed å demme opp mot fordommerog mot at min legning blirbrukt som skjellsord, og kanskjedet gjør det lettere for elever å ståfram.Så, kjære Mohn og andre:Gjør skolemiljøet trygt med stortakhøyde og åpenhet, slik at deter naturlig for kolleger å stå framsom den man er. Jeg er glad jegjobber der jeg gjør, og dette er enhonnør også til ledelse, kolleger,elever og foresatte der jeg jobberog der jeg har jobbet.Knut Pedersen> lærer, Ås ungdomsskole> euDramatisk utvikling> EU, som på mange måter harvært et felles prosjekt på tvers avde tradisjonelle politiske skillelinjenei EU-landene, er i ferd medå slå alvorlige sprekker. Europakten,som ble vedtatt på EUtoppmøtetnylig, møtes av skarpkritikk fra de fleste sosialdemokratiskeog sosialistiske partiene.Fra en så godt som samlet europeiskfagbevegelse er reaksjoneneenda sterkere. For første gangi historia oppfordrer Euro-LOEU-parlamentet til å avvise entraktatendring. Høyre–venstredimensjonener med andre ord iferd med å slå sterkere gjennominnad i EU-prosjektet. Det bør vise på som en positiv utvikling.Den ellers så moderate ogforsiktige generalsekretæren iEuro-LO, John Monks, har karakterisertEuropakten på dennemåten: «Dette er ikke en pakt forkonkurranseevnen. Det er en perverspakt for lavere levestandard,større forskjeller og dårligerearbeidsforhold.» En slik språkbrukhar vi ikke tidligere hørt iden interne debatten i EU.Her er noen av de mest dramatiskemålene med Europakten:– Lønnsutviklingen skal holdespå linje med produktiviteten. Detvil si at arbeidstakerne skal betalefor finans- og gjeldskrisa.– Spesielt skal lønnsnivået ioffentlig sektor fremme konkurranseevnen.Signalverdien tilprivat sektor blir understreket.Det vil i klartekst si lavere lønn tiloffentlig ansatte.– Det oppfordres til mer desentralisertlønnsfastsettelse. Det vil siet angrep på den frie forhandlingsretten,en svekking av de nasjonalefagorganisasjonene og størrelønnsforskjeller.– Såkalte beskyttede sektorerskal åpnes ytterligere. Det vil simer privatisering.Det er den skjerpede interessekampenvi har sett i kjølvannet avfinanskrisa og den etterfølgendegjeldskrisa som nå bidrar til åskape den nye splittelsen innad iEU. Fagbevegelsens begynnendekamp mot denne politikken, blantannet gjennom en rekke generalstreikerog massive demonstrasjoner,26. mars representert veden halv million mennesker i toggjennom Londons gater, pressernå fram en polarisering også pådet politiske plan.For velferdsstatenAsbjørn Wahl> daglig leder> rekrutteringDet er ikke vår jobb> I en reportasje i Utdanningnr. 7 innledes det med at «–Hvis unge skal ta en krevendeutdanning og bli lærere, måvi bidra til at statusen heves,sa Mimi Bjerkestrand». Hunforsetter med at lærere skal bidratil rekrutteringen av lærere vedå snakke og skrive positivt omyrket. Det er to problemer meddet lederen i Utdanningsforbundetgir uttrykk for. Det førsteproblemet er at det ikke er vårjobb å sørge for rekrutteringen,det er arbeidskjøpers. Det andreproblemet er langt større. Fårskolene de lærerne de trenger,er det ikke noe insentiv for å gihøyere lønninger eller skikkeligearbeidsvilkår. Da kan man barefortsette som før. Vil du virkeligmotarbeide vår egne interesser,Bjerkestrand?Arild Borgen> lærer i ungdomsskolen44


Utdanning > nr 9/6. mai 2011rett på sak.Engasjement nytter> Det er mange faktorer som påvirker kvaliteten på norsk skole og barnehage,hvorav lærernes kompetanse er den viktigste. For å sikre godkvalitet må vi derfor ha gode lærerutdanninger som sikrer at skolen ogbarnehagen får de beste lærerne. Men hvilken kompetanse må en lærerha, og hvordan skal lærerutdanningene være? Og hvordan bør fremtidensutdanningssystem være? Det er store spørsmål som gjerne alle vil ha enformening om.En viktig stemme i den debatten er studentenes stemme – fremtidenslærere. Men hvorfor er studentenes stemme så viktig i disse debattene?Man kan fort tenke at dette ikke angår oss før vi kommer ut i jobb. Deter da vi kjenner på om vi har fått riktig kompetanse, og det er da vi møterden virkelige skolen og barnehagen. Men ønsker vi bare å tilpasse oss etsystem, eller ønsker vi å påvirke fremtiden? Ved å være en aktiv studentstemmeer vi nettopp med på å påvirke fremtiden. Vi er de som skal ut ogdrive skole og barnehage, der vår kompetanse er avgjørende. Derfor måvi ha klare meninger om både vår egen kompetanse og hvordan utdanningensikrer denne.Mange kan nok tenke over hvorfor deres engasjement skal hjelpe, og hvorforman skal gjøre det. Og hva sitter man egentlig igjen med? Å engasjereseg gir noe tilbake til både deg selv og andre. Å engasjere seg i sin egenstudiehverdag gjør at man kan bidra til endringer. Det hjelper lite hvismeningene bare blir liggende igjen i kantina etter at man har diskutertdem med medstudenter. Og det hjelper også lite å prøve å endre på tingalene. Men i et fellesskap er man mye sterkere, og flere innspill og nyanserkommer opp. Det bidrar til å se saken i en større sammenheng. Man måikke glemme at universitetene og høgskolene ønsker tilbakemeldinger frastudenter. De ønsker at studentene skal være med på å kvalitetssikre lærerutdanningene,og at studentorganisasjonene skal være en aktiv aktør påstudiestedene. For å sikre gode lærerutdanninger må både administrasjon,studenter og de faglige ansatte samarbeide for å kvalitetssikre tilbudene.Derfor er studentengasjementet gull verd.Jeg vil også påstå at man gjennom å være engasjert i studietiden kan blien bedre lærer. Det handler om å være engasjert i det feltet man skal uti, og det kan også være med på å styrke lærerprofesjonen. Som profesjonsutøverhandler det om å ta ansvar for feltet sitt, bidra til utvikling ogvære engasjert i egen og andres hverdag. Vi trer inn i profesjonen når viFoto: Pernille AdolfsenAv: Stine Christensen Holtet> leder for Pedagogstudentenei Utdanningsforbundetbegynner på utdanningen, og vårt ansvar for fremtiden begynner derforallerede da.Engasjerte studenter rundt omkring i landet er de som utgjør Pedagogstudentene.Det er engasjerte studenter som kanskje har vært usikre på omde skulle bli tillitsvalgte, om engasjementet nytter, eller om hva nettoppde hadde å si for vårt arbeid. Jeg kan med trygghet si at de har alt å si forvårt arbeid. Jeg håper at enda flere ser verdien i å engasjere seg i studentpolitikken.Ut fra medlemsundersøkelsen vår ser vi at en del har sagt atde ville ha tatt på seg verv hvis de ble spurt. Jeg håper dere vil gjøre det. Såmå vi som organisasjon også ta med oss at medlemsundersøkelsen viserat vi må bli mer synlige på studiestedene. Da kan veien være kortere forå bli med i et lokallagsstyre.Jeg vil oppfordre alle dere studenter til å engasjere dere i studentpolitikken.Det gir noe tilbake til dere selv og ikke minst noe tilbake til fremtidensskole og barnehage.«Jeg håper at enda flere serverdien i å engasjere seg istudentpolitikken.»45


Utdanning > nr 9/6. mai 2011kronikk.Stortingsrepresentant Saba motskoledirektør ThomassenHøsten 1906 støter stortingsrepresentant Isak Saba og Finnmarks skoledirektør Bernt Thomassensammen i «Skolebladet» i en bitter krangel om fornorskningspolitikken.> «Fornorskning» er benevnelsen på den politikken de norske myndigheteneførte for å gjøre samiske og kvenske (finske) barn «norske»,blant annet gjennom å forby samisk og kvensk språk i skolen. I enårrekke ble store økonomiske midler brukt til dette formålet, og enegen «Instrux for lærerne i de lappiske og kvænske overgangsdistrikt»(Tromsø stiftsdirektion, 1880) ble satt opp for å regulere lærernes ogelevenes språkbruk. Samisk og kvensk skulle kun brukes når eleveneikke forstod noe norsk. Grovt regnet kan en si at fornorskningsperiodenvar på det mest intense mellom 1850 og 1950.Rundt årsskiftet 1906/07 barker den første samiske stortingsrepresentantenfor Finnmark fylke, Isak Saba, og skoledirektør for sammefylke, Bernt Thomassen, sammen i Skolebladet. Thomassen ble Finnmarksførste skoledirektør i 1902 og markerte seg straks som en lojal oghardtarbeidende embetsmann i fornorskningens tjeneste. Saba haddevært lærer i Finnmark i en årrekke og ble i 1906 valgt til Stortingetpå et program som var kritisk til den harde fornorskningslinjen sommyndighetene førte.Meningsutvekslingen i Skolebladet innledes med et intervju 17.november 1906 (nr. 46). Skolebladets journalist slår fast at «Finnmarkensnye representant, kirkesanger Saba, var valgt på det program atmodarbeide fornorskningen deroppe». Saba får spørsmål om han er«motstander av fornorskningen i Finnmarken?». Han svarer på dette:«Det kommer an paa hvad man mener med ordet «fornorskning».Jeg har engang spurt en embetsmand: Hvad er fornorskning?» Hansvarte: «At finnerne (samene, min anm.) lærer at snakke norsk.» Sabagir sin «fuldeste tilslutning» til dette, fordi samene ikke kan «klare segi konkurrencen» uten å beherske det norske språk. «Hvis det derimotmed fornorskningen menes at finnerne skal oppgi sin nationalitetog smælte sammen med nordmændene, da er jeg ikke med længer».Saba sier at fornorskningen «drives med det for øie at tilintetgjøre denfinske (samiske, min anm.) nation. Det er saa altfor åbenbart. Og detbedrøver oss. Man kunne godt gjøre det litt mer hemmelig.» Ifølge Sabakaller samene Thomassen for «Bobrikoff». «Navnet passer ikke verst.Privat fotoAv: Geir Grenersen> førsteamanuensis i kultur og litteraturved Universitetet i TromsøBobrikoff var utnævnt af czaren for at russifisere Finland. Thomassenaf Wexelsen (kirkestatsråden, min anm.) for at fornorske Finnmarken».Han refererer et brev fra en norsk embetsmann i Finnmark, uten ågjengi navnet. Brevet er svært kritisk til fornorskningspolitikken, og detstår blant annet: «Ligeledes er det en skam for den norske administrationen(…) at børnene vennes systematisk til at foragte sitt morsmaal. Detmå ikke nævnes, ikke bruges til forklaring, ikke tales innbyrdes mellomelevene i fritiden engang». Saba avslutter intervjuet med: «Forrestenhar de været altfor nærgaaende med deres spørsmaal. Farvel!»I Skolebladet 8. desember 1906 svarer skoledirektør Thomassen i etleserinnlegg. Han innleder med en ironisk og distansert tone: «Skjøntjeg for hr. Sabas egen skyld vilde haabe, at han ikke har sagt, hvad derrefereres, er jeg dog nødt til at gaa ud fra, at saa er tilfældet, og da jegvel er den nærmeste til at berigtige vildledende meddelelser om dennefjerne landsdelens skolevæsen, nødes jeg til at bede om plads i deresblad for en belysning af hr. lærer Sabas anførsler.» «Understatement»og en patriarkalsk tone er Thomassens retoriske stil. Thomassen sitteri Hammerfest, men perspektivet er embetsmannen som er utplassert i«denne fjerne landsdelen».Her møtes to menn som har et anstrengt forhold til hverandre, forå si det forsiktig. Hvorfor er tonen så bitter og med så mange negativepersonlige karakteristikker? Deres uvennskap springer ut av myndig- >46


Illustrasjon: Tone Lileng www.tonelileng.no47


Utdanning > nr 9/6. mai 2011kronikk.> Stortingsrepresentant Saba mot skoledirektør Thomassenhetenes skolepolitikk overfor samiske og kvenske barn i Finnmark:fornorskningspolitikken.Rundt 1900 er oppfatningen i regjeringen og blant dem vi kan kallefornorskningens strateger, blant annet tidligere skoledirektør Killengrenog daværende skoledirektør Aas i Troms stift (som til 1902 også innbefattetFinnmark) at de ressurser som brukes på fornorskningen ikke girønskede resultater. I sin inspeksjonsreise i 1899 slår skoledirektør Aasfast at i flere områder i Finnmark står fornorskningsarbeidet i stampeeller er i tilbakegang («Udtalelse om forskjellige skoleforhold i Tromsog Finnmarkens amter», Kristiania 1899). Rapporten danner grunnlagfor de tiltak som Kirke- og undervisningsdepartementet foreslår i årenesom kommer. Aas ser internering av samiske og kvenske barn i norskefamilier som et ønskelig virkemiddel. Når samiske og kvenske familierikke av egen vilje går over til norsk som dagligspråk, må de «faa satde rent kvenske børn i norske hjem» (s. 26). Rapporten går detaljertgjennom alle skolekretsene i Finnmark og foreslår tiltak knyttet til allesammen. Et finmasket administrativt nett skal fange opp alle avvik frafornorskningspolitikkens mål: språkskifte med påfølgende identitetsskiftehos den samiske og kvenske befolkningen.«Et foretagende kan ofte strande på ting, som kan synes ubetydelige».(Brev fra skoledirektør Thomassen til KUD, 3. mai 1905. Her hentetfra Hoem/Tjeldvoll, side 82–83.) Det var på denne bakgrunn BerntThomassen ble utnevnt som den første skoledirektør for Finnmark.Han skulle vise seg å være en mann med en enorm arbeidskapasitet ogsans for detaljer. Brevjournalene fra hans embetstid (1902–1921) inneholderover 20.000 dokumenter. Han reiser mye rundt i fylket (på detmeste 170 reisedøgn i året), og han pleier en utstrakt korrespondansemed lærere, prester, offiserer og andre. Thomassen vet at fornorskningenmange steder går sakte, 12 til 24 ukers skolegang er vanlig, frafalletav elever er stort, og man mistenker at de forholdsvis mange samiskeog kvenske lærerne bruker morsmålet sitt i klasserommet i større gradenn det fornorskningsinstruksen tillater. Thomassen ivrer for anskuelsesundervisning,fordi man da unngår at lærerne må forklare norskeord og begreper på samisk eller kvensk.«Naar det methodiske ved sprogundervisningen bringes paa bane,vil jeg bemerke, at her som ellers, er anskueligjørelse en meget storfordel i barneskolen. Hvad barnet hører, glemmes lett. Hvad det serbevares bedre, ofte for altid. Og da Finnmarkens folkeskole desværrelider under stor mangel paa billedstoff, er det af viktighed, at lærerebruger kridtet paa vægtavlen. Der stilles ikke større fordringer til tegnefærdighed,end at enhver med lidt øvelse og forberedelse vil kunneskaffe sine elever megen glæde og nytte ved slige tegninger. Børneneer et taknemmeligt publikum og deres fantasi er livlig. Enhver lærer vilbli overbevist herom ved at prøve. Glæden vil lyse paa barneflokken ogoverbevise ham om, at han er paa ret vei» (Skolebladet nr. 49).«Deres uvennskap springer ut avmyndighetenes skolepolitikk overforsamiske og kvenske barn i Finnmark:fornorskningspolitikken.»Saba kommenterer dette slik: «Nu skal forstaaelsen bibringesbørnene ved mer eller mindre vellykkede tegninger paa tavlen og vedoppførelsen av smaa skuespill. Hvor meget lettere var det ikke at sif.eks.: baad betyr vanas, god betyr buorre o.s.v.» (Skolebladet nr. 46).Der Thomassen ser «glæden» hos barna, føler Saba sorg og raseri overen politikk som ikke vil anerkjenne barnas morsmål som et naturligutgangspunkt for innlæring av et fremmed språk.«Herrene burde ikke la sit had mot meg komme frem saa altforaabenbart» (Isak Saba i Skolebladet nr. 9, 1907, s. 99.)I Skolebladet kommer flere innlegg som støtter Thomassen, blantannet fra sogneprest Opdahl i Nesseby og lederen i Vest-Finnmarklærerlag, Joh. Johansen. Dette siste innlegget er «bestilt» av Thomassen.I brev (26.11. 1906) til lederen for kretsstyret sier Thomassen om Sabasutspill: «Jeg har i Skolebladet levert en utførligere imøtegåelse av detteoppspinn, (…) jeg [tillater] meg at henstille til lærerlagets overveielse,om der ikke også fra dets side bør avgies en uttalelse i sagen.» I skoledirektørensarkiv for Finnmark (Statsarkivet) finnes mange lignendeeksempler på hvordan Thomassen brukte sine nettverk svært aktivt forå få sine saker igjennom.Saba antyder at det også er personlige grunner til Thomassensutspill mot ham, og han sier at «Hr. skoledirektør Thomassen (…) haraldri udmerket sig ved nogen særlig velvilje mod mig» (Skolebladet nr.2, 1907), og han ser på Thomassen som en litt oppblåst «guvernørtype»(nr. 9, 1907), mens Thomassen ser på Saba som «uetterrettlig» (nr.12/13, 1907). Thomassen engasjerte seg i disfavør av Saba i en rekkesaker. Men hadde dette slikt omfang at Saba hadde grunn til å føle segforfulgt av Thomassen? Flere saker tyder på at Sabas antagelser ikke varubegrunnet: Thomassen stilte spørsmål til departementet om lovligheteni Sabas navneskifte (fra Persen til Saba), han gikk imot skolestyretsansettelse av Saba som lærer i hjemkommunen Nesseby, haninnskrenket og fratok Saba lønnsbidrag fra Finnefondet, og Thomassengjorde en nitid «etterforskning» av hvilken embetsmann i Finnmarksom hadde skrevet brevet som Saba refererte til i sitt første intervju.Enkeltvis kan kanskje disse utspillene sies å være tilforlatelige, samletviser de at Thomassen brukte sin embetsmannsposisjon for alt den varverdt i den hensikt å minske Sabas innflytelse. La oss se nærmere på etpar av disse sakene.Sabas ansettelse i NessebyDa skolestyret i Nesseby krets i 1904 ansatte Saba foran en søker medlengre ansiennitet, sendte Thomassen saken tilbake til Nesseby skolestyrehvor han anmodet at saken «må bli taget under fornyet overveielse».Thomassen argumenterer for at «Menn, som søker stilling i sinhjembygd, av sine sambygdinger søkes foretrukket, kan se smukt ut,da det viser, at man gjerne ser dem vende tilbake til hjembygden. Mendisse følelser må ikke gies en så stor plass, at de trenger de sakligehensyn til side og blir bestemmende ved lærervalget. (…) En urettferdigbehandling av lærerne i ansettelsesspørsmålet er det sikreste middelettil at gjøre dem motløse og til at føre den begavede ungdom bort fralærergjerningen og over i andre livsinstillinger» (Hoem og Tjeldvoll,«Etnopolitikk som skolepolitikk» s. 65–66, H/T i det følgende). Hanslår fast at søkerne står likt med hensyn til karakterer og attester og berskolestyre ta hensyn til den andre søkerens lengre ansiennitet. Skolestyretvalgte å se bort fra Thomassens anmodning og ansatte Saba. I48


Skolebladet kommenterer Saba dette: «Hr. Thomassen gir mig også godanledning til å fortælle om hans og meningsfællers frugtesløse anstrengelserfor at hindre min ansættelse som lærer og kirkesanger i Nesseby.Jeg skal imidlertid ikke gjøre det; for jeg er ikke ondskabsfuld» (nr. 2,1907). I sitt tilsvar (nr. 49, 1906) konkluderer Thomassen med at Sabaer blitt ansatt i Nesseby nettopp på grunn av sin samiske bakgrunn.«Men naar hr. Saba efter en voldsom agitation blant finnerne blevansat, da er ialfald jeg for min del overbevist om, at det skede, netopfordi han er af finsk (lappisk) nationalitet. Nationalitetsspørsmaalet,»skriver Thomassen, har spilt en større rolle enn «et retfærdig anciennitetsprincip.»Saken kunne endt her, men i brev til Nesseby skolestyrehvor Thomassen fastslår at skolestyret vil kunne «beskikke Isak Persensom lærer i Nesseby krets på de vilkår, som i bekjentgjørelse av 20. maid.å. om postens ledighet lovligheden fastsettes», føyer han til at siden«lærer Isak Persen sees nu at benytte «Saba» som familienavn, bør hangjennem amtet innsende til H.M. Kongen andragende om tillatelseom sådant navnebytte» (H/T s. 75). Da Saba ikke fulgte denne anmodningen,følger Thomassen opp med et nytt brev til KUD (27.6. 1905).Thomassen mener at Sabas navnebytte kan stride mot § 337 i straffelovenangående navneforandring «i strid med lov», og lurer på «hvorledesbestemmelser kan anvendes på tilfeller som det omhandlede. (…) Navnebrukeni Finnmark er temmelig forvirret, til dels rent absurd, og jegfinner det uheldig, at endog folkeskolens lærere bidrager til at bestyrkefolk i og øke denne forvirring». Thomassen brukte ikke sin dyrebare tidtil å jobbe for bedre navneskikk i Finnmark. Dette var et enkeltståendetilfelle, det var Saba han var ute etter.Hvem var den embetsmannen som støttet Saba?I sitt første intervju i Skolebladet siterte Saba et brev fra en embetsmanni Finnmark som er sterkt kritisk til fornorskningspolitikken,uten å nevne hans navn (se innledningen). Thomassen skriver at hanskal «bringes frem i dagslyset og da skal hans virksomhed bli nærmerebetragtet» (nr. 49, 1906).I Skolebladet nr. 1, 1907 kommer han med et innlegg under overskriften«Det merkelige interview» der han forteller at han har forespurtsamtlige ni embetsmenn i Finnmark om de kjenner til brevet, og at alleunntatt dr. Wessel i Kirkenes har svart benektende. «Dr. Wessel (…) harikke seet sig istand til at give noget bestemt svar.» Wessel er medlem avskolestyret i Sydvaranger. Thomassen opplyser at han har henvendt segtil Sydvaranger skolestyre ved formann, sogneprest Le Maire, og bedtham svare på om det har vært gitt noe forbud mot «at benytte lappisksom hjelpesprog (…)», og om skolestyret vet om tilfeller der «lappiskikke benyttes som hjelpesprog nogensteds i kommunens folkeskole».Skolestyrets formann svarer benektende, hvorpå Thomassen konkluderermed at et slikt brev fra dr. Wessel må ansees som utelukket etterdette svar. Dette er finurlig. Wessel har nektet å uttale seg om det hanhar skrevet i brevet til Saba, kanskje han anså brevet som privat. EttersomWessel er Sabas varamann til Stortinget og kjent for sine radikalepolitiske standpunkter, må vi tro at Thomassen hele tiden har skjøntat det er Wessel som er forfatter av dette brevet. Ved å henvende seg tilskolestyrets leder (som er en personlig venn av Thomassen) der Wesseler medlem, vil Thomassen ta luften ut av Wessels argumenter. Men deter jo den generelle situasjonen Wessel og Saba er ute etter å karakterisere:en fornorskningspolitikk som hadde som sitt endelige mål å avviklekvensk og samisk språk og erstatte dem med norsk. Sydvarangersskolestyres praktisering av språkinstruksen forandrer ikke dette faktum.«Befinder vi os i et norsk land eller i et slags lappisk stat?» (Thomasseni Skolebladet nr 12/12 1907, side 189.)Under tittelen «Fornorskningen» skriver Thomassen sitt sisteinnlegg i Skolebladet våren 1907 (nr. 12/13). Her beskriver han «skriftevekselen»mellom seg og Saba som «næsten helt og holdent (…)paastande paa den ene side og berigtigelser paa den anden», og over sjuspalter «berigtiger»han i stor detalj de samme saker som tidligere. Haninnrømmer ingen feil og avslutter sitt innlegg med en refleksjon omhvordan skolens bestrebelser på å lære barna norsk blir mottatt: «(…)naar skolen søger at gjøre alvor af at løse sin opgave, da mistenkeliggjøresog angribes arbeidet.» Thomassen var i starten av sin embetsmannsgjerningi Finnmark og urokkelig i sin tro på at fornorskningen var enslags naturlov. «Mange tegn tyder paa, at med den stigende oplysning,kultur og samfærdsel, vil skillet mellom de tre folk i Finnmark mer ogmer udviskes saaledes som det mangesteder faktisk allerede er skeet.Somme er misfornøyd hermed. Og grunderne, som jeg ikke her skalgaa nærmere ind paa, er forskjellige. Andre mener, det blir til folketsvelsignelse» (nr. 5, 1907).Saba virker mer resignert i sitt siste innlegg (nr. 9, 1907). Han karakterisererThomassens holdning til sannheten slik: «Selvfølgelig er detsaa, som jeg, Thomassen siger.» Til tross for at han er stortingsmann,ser Saba at han ikke kan endre myndighetenes fornorskningspolitikk, ihvert fall ikke på kort sikt. Kanskje var det denne erkjennelsen som fikkham til å skrive «Sáme Soga Lávlla» (Samefolkets sang), som 1. april1906 ble trykket i avisen Sagai Muitalægje. Denne er i dag samenesnasjonalsang. I første vers heter det bl.a.:La oss også motstå, brødre,dem som vil oss underkue!Solens sønners seige avkom!Aldri skal du overvinnesHistorien kom til å gi Isak Saba rett, men i 1907 unnslår ikkeskoledirektør Thomassen seg også å bruke denne sangen i sitt felttogmot Saba: «(…) og her er det han (i sang endog) meddeler, at der er enfiende, som lapperne ikke maa la sig overmande af (efter sammenhængener det nordmændene) og at Finnmarken er – lappernes» (Skolebladetnr. 5, 1907).49


Skedsmo kommuneDovre kommuneannonser: Øst-NorgeUtdanning > nr 9/6. mai 2011Rektor Vigernes skoleVigernes skole er en barneskole med ca. 460 elever, 21 klasser og2 baser i SFO. Vigernes ligger i utkanten av Lillestrøm med storeuteområder i et etablert boligstrøk. Skolen har tradisjoner tilbake til50-tallet, men etter rehabilitering, framstår skolebygget tidsmessigog godt tilrettelagt for læring og trivsel både for elever og ansatte.Skolen har eget matematek og gode digitale ressurser med blantannet Smartboard i alle klasserom. Personalet, som er meget stabilt,samarbeider tett og er engasjerte, selvstendige og opptatt av eleveneslæring. Det legges særlig vekt på lese- og matematikkopplæringen ogtiltak for å videreutvikle læringsmiljøet.Stillingen som rektor er ledig fra 1. august 2011.Krav til søkerTil stillingen søker vi en rektor som er samlende og tydelig i sittlederskap. Vedkommende må ha evne og vilje til å videreutvikle ensterk læringskultur og involvere personalet i prosesser som skapergode forutsetninger for elevenes læring, faglig og sosialt. Viderevektlegges initiativ og gjennomføringsevne, en strukturert arbeidsform,ryddighet og innsikt i økonomistyring.Lederutdanning og relevant ledererfaring er nødvendig. For øvrigkvalifi kasjonskrav i samsvar med opplæringsloven § 9-1.Arbeidsvilkår etter gjeldende reglement og tariffavtale. Lønn etter avtale.Ansettelse er betinget av at det før tiltredelse, om nødvendig, kanlegges fram tilfredsstillende tuberkulinstatus samt politiattest i trådmed opplæringslovens § 10–9.Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse tilkommunaldirektør Helge Dulsrud, tlf. 66 93 83 62/918 48 398.Søknad utfylles elektronisk på kommunens nettside,www.skedsmo.kommune.no innen 13. mai 2011.Ledige lærerstillinger fra høsten 2011ved Dovre skole:• 2 x 100% årsvikariat• 50% årsvikariatFullstendig utlysing, se www.dovre.kommune.noSøknadsfrist: 10. mai 2011.Skjåk kommuneLedig vikariatstillingar som pedagogisk leiar ogførskulelærar i barnehagane i Skjåk kommuneFullstendig utlysing på Skjåk kommune si heimeside:www.skjaak.kommune.noSøknadsfrist 13. mai 2011. Elektronisk søknadsskjemaOpplysningar om kven som har søkt stillinga kan bli gjort offentlegsjølv om søkjaren har oppmoda om ikkje å bli ført opp på søkjarlista.RådmannenGol kommuneVil du arbeide på Naturfagsenteret? Vi skal ansette:En stipendiat i realfagsdidaktikk. Stillingen er tilknyttet prosjekteneEnergiskolene, Lektor 2 og forskningsområdet ”Mange erfaringer imange rom”. Les om prosjektene på naturfagsenteret.no.En universitetslektor. Stillingen er tillagt ansvar for utvikling ogkvalitetssikring av innhold på nettstedene til Naturfagsenteret (spesieltnaturfag.no) og tidsskriftet Naturfag.Informasjon om stillingene: www.uio.no/om/jobb/ledige-stillingerSøknadsfrist: 16.mai 2011Inspektør ved Gol ungdomsskuleVed Gol ungdomsskule er det ledig fast stilling som inspektør frå01.08.11. Stillinga inngår i skulen si leiargruppe.Sjå fullstendig utlysing på heimesida www.gol.kommune.noTilsetjing etter gjeldande lover og avtaleverk.Send søknad og CV til: postmottak@gol.kommune.no eller tilGol kommune, Gamlevegen 4, 3550 Gol.Vitnemål og attester skal leggjast fram ved intervju.Søknadsfrist 16. mai 2011Pedagogiske ledereChristiania Barnehaver er en privat barnehagekjede i Oslo med totalt 45ansatte, fordelt på 3 barnehager. Vi benytter oss i stor grad av KUNSTog MUSIKK som formidlingsmetode i vårt pedagogiske arbeid.Vi søker etter 2 pedagogiske ledere til hver av våre 3 barnehager.Kvalifikasjoner:• Førskolelærerutdanning eller annen relevant utdanning.• Bakgrunn fra arbeid med musikk og/eller kunst.Søknadsfrist: 27. mai 2011.Søknad kan sendes til følgende barnehager:Christiania Barnehave Høybråten, Høybråtenveien 12, 1055 OsloChristiania Barnehave Bjørndal, Granbergstubben 11, 1275 OsloChristiania Barnehave Nordstrand, Bernt Knudsens vei 15, 1275 OsloFor spørsmål rundt stillingene, kontakt Hege Tryggvason påtlf: 908 33 800.Tønsberg kommuneUndervisningsinspektørstilling vedHusvik skole er ledig fra 01.08.2011Se fulltekst på www.tonsberg.kommune.no.Søkerne må benytte det elektroniske søknadsskjemaet i utlysningen.Kontaktperson: rektor Bobbie Abell, tlf. 916 68 691 eller 33 41 40 10.Søknadsfrist: 20. mai 201150


Bamble kommuneStudie- og gruppereiserRønholt skoleVirksomhetsleder/rektor still.nr. 1414Rønholt skole er en kombinert skole som ligger naturskjønt til i Vest-Bamble. Skolen har inneværende år 216 elever fordelt på 10 trinn, 22 lærere,miljøarbeider og 6 assistenter. Administrasjonsressursen utgjør 1,7 stilling.Rønholt skole har to bygg. Det ene bygget inneholder adm., barneskoleog spesialrom. Det andre bygget var nytt i 2009 og inneholderungdomstrinn, flerbrukshall, ungdomsklubb og SFO.Skolen har et hyggelig personale og er godt organisert medteam og teamledere. Skolen fikk pris som årets skole 2009 forvurderingsprosjektet «Bedre vurdering – Bedre elever». Allebambleskolene arbeider nå med vurderingsprosjekt i samarbeid medHøgskolen i Telemark. Vi har videre startet implementering av SOL(systematisk observasjon av leseutvikling). Dette er det andre fellessatsingsområde kommende skoleår.Rønholt skole har et personell som arbeider godt sammen, ersystematiske og viser stort engasjement overfor elevene. Vi har dennevåren startet med trivselsledere i friminuttene.Vi søker etter en person med pedagogisk utdanning og erfaringog gjerne med tilleggsutdanning i administrasjon og ledelse. Deter ønskelig med administrativ praksis fra skole samt erfaring frautviklingsarbeid. Personlige egenskaper og det å kunne vise til resultaterfra arbeid med å skape et godt utviklings- og læringsmiljø for elever ogpersonale vil bli vektlagt.Vennligst se våre nettsider for fullstendig stillingsutlysning.Kontaktperson: Jan Erik Norder, tlf. 35 96 50 30Søknadsfrist: 20.05.2011Vennligst benytt elektronisk søknadsskjema,se www.bamble.kommune.no /Stilling ledigKILROY group travel er spesialister i å arrangere studieturer med høyt fagliginnhold, til meget bra priser. Her er et utvalg av våre reisemål:Amsterdam fra kr..... 2.730,-Athen fra kr. ................ 3.885,-Praha fra kr................. 1.610,-Berlin fra kr................. 2.260,-Barcelona fra kr........ 3.025,-Budapest fra kr.......... 2.300,-Dublin fra kr ............... 2.645,-London fra kr.............. 2.180,-Lisboa fra kr ............... 3.505,-Edinburgh fra kr........ 2.865,-Brussel fra kr ............. 2.740,-Istanbul fra kr ............ 3.130,-Paris fra kr .................. 2.535,-NB! Prisene inkl. fly fra Oslo, 4-6 overnattinger på ungdomshotell/herberge samt alle skatter og avgifter.Prisene er gyldige for grupper på min. 10 personer som reiser samlet tur retur. Prisene varierer ut frareisedato og vi har tatt utgangspunkt i billigste periode.Les mer på www.kilroygroups.noTlf.: 23 10 23 40groups@kilroy.noannonser: Øst-Norge/KuNNgjØriNgerNissedal kommuneNissedal kommune har ledige stillingar i eining for skule som:Rektor ved Tveit skule/Nissedal ungdomsskule – id 175(søknadsfrist 15.05.11)Rektor ved Fjone skule – id 176(søknadsfrist 20.05.11)For fullstendig utlysingstekst og søknadsskjema sjåwww.nissedal.kommune.noSIU er et kompetanse- og informasjonssenter for internasjonaltsamarbeid innen utdanning og forskning. SIU eret statlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet.Tlf: +47 55 30 38 00 www.siu.noKurs i EuropaEr du opptatt av hva som foregår innen skoleog opplæring utenfor Norges grenser?Pestalozzi-kurs gir deg kunnskap, kontakter og inspirasjon.Stipendet dekker reiseutgifter, kost og losji.Utdanning > nr 9/6. mai 2011Neste utgivelse 20.05For tekniske spesifikasjonerwww.utdanningsnytt.noKursene tar opp aktuelle undervisningstemaer som menneskerettigheter,demokrati, toleranse, rettsstaten og fredelig konfliktløsning.Du får ideer, undervisningsmateriell og kontakter medkolleger fra andre europeiske land.Pestalozzi er administrert av Europarådet og rettet mot ansattei grunn- og videregående opplæring samt lærerutdanning. Årligarrangeres det om lag 30 Pestalozzi-kurs over hele Europa.For søknadsfrister og mer info: www.siu.no/pestalozziFagmagasin for Utdanningsforbundet51


annonser: KuNNgjØriNgerUtdanning > nr 9/6. mai 2011Utgivelser 2011Nr. Materiellfrist Utkommer10 05. mai 20. mai11 19. mai 03. jun12 31. mai 17. jun13 11. aug 26. aug14 25. aug 09. sep15 08. sep 23. sep16 22. sep 07. okt17 06. okt 21. okt18 20. okt 04. nov19 03. nov 18. nov20 17. nov 02. des21 01. des 16. desFagmagasin for UtdanningsforbundetFlerkulturell pedagogikk –videreutdanningKurset passer for søkere med lærer- og førskolelærerbakgrunn, eller med bakgrunn i helse og sosialfag.Emnet tar sikte på å styrke din kompetanse i arbeid medbarn, ungdom og voksne fra språklige minoriteter. Undervisiningenforegår på kveldstid og kan kombineres med jobb.Søknadsfrist 1. juniuio.no/studier/emner/uv/pfi/PED1360Gyldendal kurs og kompetanse inviterer lærere og lederei ungdomsskolen til todagers konferanseEn motiverende ogtydelig læringsarenaUngdomsskolekonferansen 201127. - 28. oktober 2011, Thon Hotel Oslo AirportInnhold• Stortingsmeldingen om ungdomsskolen• Ungdom i kunnskapssamfunnet• Læreren er viktigst: om klasseledelse og gode relasjoner• Om selvfølelse, nederlag og mestring• Lei av å lære eller lei av å ikke lære?Hør blant andreIvar Frønes, Kjell Lars Berge, Inger Bergkastet , Mette Bunting,Lene Heibø Knudsen og Marco Elsafadi m.fl.Hurtigrabatt ved påmelding innen 17. juni.Påmelding og informasjon:www.gyldendal.no/ kompetansetlf 22 99 04 64 – mob 911 36 709Gyldendal kurs og kompetanse inviterer lærere og lederei videregående skole til todagers konferanseLæringslyst ogkunnskapsløftVideregåendekonferansen 201126. – 27. september 2011, Quality Airport Hotel GardermoenInnhold• Kunnskapsløftet: Utfordringer og muligheter• Tiltak mot frafall• Hverdagsmotivasjon• Undervisnings- og læringsledelse• Underveisvurdering i fag: velg mellom 9 forskjellige workshopsHør blant andreErling Lars Dale, Terje Ogden, Jarl Inge Wærness, Mette Buntingog Lene Heibø Knudsen m.fl.Hurtigrabatt ved påmelding innen 1. juni.Påmelding og mer informasjon:www.gyldendal.no/ kompetansetlf 22 99 04 64 – mob 911 36 70952


Utdanning > nr 9/6. mai 2011annonser: KuNNgjØriNger53


Fagrikt fellesskapDen Norske Fagpresses Forening er interesseorganisasjonenfor seriøse fagblader og tidsskrifter i Norge.230 blader tilfredsstiller de strenge kravene for medlemskap.Det bladet du holder i hånden er ett av dem.- først og fremst på sitt område


Utdanning > nr 9/6. mai 2011LOV&RETT.Kommuners og fylkeskommunersdrøftingsplikt ved tilsetting> Kommuner og fylkeskommunerhar plikt til å drøfte og ta berørtetillitsvalgte med på råd om ledigeog nyopprettede stillinger.Etter hovedavtalen i KS-området,paragraf 3-1 bokstav d skalarbeidsgiver så tidlig som muliginformere, drøfte og ta de berørtetillitsvalgte med på råd om:– ledige og nyopprettede stillinger– prosedyrer ved utlysning ogkunngjøring av stillinger, og utvelgelsetil og intervju av aktuelle kandidater.I en nylig avsagt dom fraarbeidsretten var spørsmålet omØstfold fylkeskommune brøtdenne drøftingsplikten når denikke drøftet en ny stilling sområdgiver i fylkeskommunens sentraladministrasjonmed Teknas tillitsvalgtei fylkeskommunen.Dommen har relevans for tillitsvalgtei Utdanningsforbundet,idet også Unio, og dermed Utdanningsforbundet,er omfattet av densamme hovedavtalen.Saken dreiet seg om en nyopprettetstilling som i stor grad bestoav arbeidsoppgaver som alleredelå til en fagsjefstilling i fylkeskommunen.Stillingen var et resultat avat fagsjefen hadde gitt uttrykk forat det var nødvendig å tilføre områdetflere ressurser.Fylkeskommunen mente blantannet at drøftingsplikten baregjaldt annet strekpunkt i bestemmelsen,nemlig prosedyrene medutlysning, kunngjøring med mer.Det ville også by på store praktiskeproblemer om fylkeskommunenskulle drøfte enhver ny stilling medde tillitsvalgte. For det tilfellet atTekna skulle vinne frem i arbeidsretten,mente fylkeskommunen atdrøftinger skulle føres i henholdtil forholdstallsprinsippet, slik atdet var Fagforbundet og Delta,og ikke Tekna, som drøftingeneskulle føres med.Arbeidsretten ga Tekna medholdi sin påstand om at fylkeskommunenhadde brutt drøftingspliktenetter hovedavtalen. Rettenuttalte blant annet: «Det følger avfast praksis fra Arbeidsretten atdet sentrale og naturlige utgangspunktved tolkning av tariffavtalerer avtalens ordlyd. En objektivspråklig forståelse må legges tilgrunn. Etter Arbeidsrettens syn erordlyden i den omtvistede bestemmelseentydig og klar. Den fastslåren drøftingsplikt for arbeidsgivermed berørte tillitsvalgte både ved«ledige og nyopprettede stillinger»og i forbindelse med «prosedyrerved utlysning og kunngjøring avstillinger, utvelgelse til, og intervjuav aktuelle kandidater». Når ordlydener klar, må det kreves sterkeholdepunkter for å legge til grunnen annen forståelse enn hva somfølger av en naturlig språklig forståelseav den. Arbeidsretten kanikke se at det foreligger holdepunkterfor at bestemmelsen skalforstås slik at drøftingsplikten ikkegjelder ved ledige og nye stillingerog kun ved prosedyrer knyttet tilutlysning og kunngjøring av stillinger.»Arbeidsretten mente videre atdersom det hadde vært KS’ meningat drøftingsplikten ikke skulleomfatte «ledige og nyopprettedestillinger», ville det vært naturlig åuttrykke seg på en annen måte daKS i sin tid formulerte ordlyden.Selv om det i visse tilfeller kanFoto: Erik M. SundtArkiv-/ill.foto: Inger StenvollAv: Kirsten Bache Dahl> advokat i Utdanningsforbundetby på praktiske problemer å gjennomføredrøftinger, gir ikke detgrunn til å forstå bestemmelsen påen annen måte enn hva som følgerav ordlyden. Det må være opp tilpartene å bli enige om nødvendigeendringer som kan bøte på eventuelleproblemer.I dette tilfellet var det åpenbartat én av de tilsatte i fylkeskommunen,fagsjefen, som var medlem avTekna, var berørt, i og med at detvar tale om sammenfall av mangearbeidsoppgaver og ansvarsområdermellom hennes stilling ogden nye. Tekna var følgelig berørt,og fylkeskommunen måtte derforfinne seg i å drøfte saken medTekna, selv om Fagforbundet ogDelta hadde flere medlemmer isentraladministrasjonen.«… ordlyden … fastslår en drøftingsplikt for arbeidsgiver med berørtetillitsvalgte både ved «ledige og nyopprettede stillinger» og i forbindelsemed «prosedyrer ved utlysning og kunngjøring av stillinger, utvelgelse til,og intervju av aktuelle kandidater»»55


Utdanning > nr 9/6. mai 2011fra forbundet.Arbeidstid iskoleverket> Til høsten er det igjen duket forarbeidstidsforhandlinger i skoleverket.Spørsmålet er nå om vi tradisjonentro skal pusse våpnene snarestmulig for å gå inn i en strid hvor fronteneer godt kjent fra tidligere, ellerom vi skal arbeide for en bedre løsningpå litt lengre sikt.Landsmøtet i 2009 vedtok en målsettingom «sentrale arbeidstidsordningersom gir rom for profesjonellyrkesutøvelse, og som sikrer vern mot Kolbjørg Ødegaardfor høy arbeidsbelastning». Lokale tillitsvalgtegir ofte uttrykk for at dagens> medlem i sentralstyret i UtdanningsforbundetArkivfoto: Inger Stenvollarbeidstidsordninger slett ikke girrom for profesjonell yrkesutøvelse,og det gjelder selv om de i utgangspunktet ikke har ordninger som avvikerfra den sentralt fastsatte avtalen. Det er ingen tvil om at svært mange medlemmerhar en hverdag der de ikke får tid nok til kjerneoppgavene. Særliger mange opptatt av at de ikke får tid og ro til grundige forberedelser ogvurdering. Lærerne ønsker seg det profesjonelle handlingsrommet i hverdagentilbake. De ønsker å få tillit og tid til å utføre primæroppgavene sineslik myndighetene, elevene og folk flest venter av dem.Mange lærere etterlyser også tid til å følge med i forskningen, og de savnerarenaer for faglig refleksjon og samarbeid med kollegaene sine. Det såkalteTidsbrukutvalget pekte på nettopp dette, og jeg har inntrykk av at lærernefølte at deres reelle utfordringer for en gangs skyld ble sett da innstillingenfra utvalget kom. Men mange er skuffet over manglende oppfølging.Arbeidstidsordningene blir praktisert på ulike måter rundt omkring på skolene.Mens en god del opplever at byråkratisering og dokumentasjonskravstjeler tid og overskudd, er det andre utfordringer på andre skoler. Jeg ser foreksempel tydelig at borttelling av timer i videregående skole er i ferd med åutvikle seg til en alvorlig trussel mot kvaliteten på opplæringa. Både kommunerog fylkeskommuner presser avtaler og regelverk gjennom påleggom innsparingstiltak. Det virker negativt når det gjelder både lærernes profesjonalitetog kvaliteten på opplæringstilbudet.Utfordringene i skolen er høyst forskjellige, og mange av dem kan ikkefinne sin løsning ved regulering av arbeidstiden. Noen ganger er det lov- ogregelverket som ikke i tilstrekkelig grad gir gode og tydelige rammer forvirksomheten. Derfor har sentralstyret vedtatt en strategi som innebærer atvi vil se avtaler og regelverk i sammenheng for å forsøke å finne løsningerpå flere av de utfordringene som vi ser at lærerne sliter med. En slik strateginødvendiggjør en dialog med KS og med statlige myndigheter. Dersom viskal finne fornuftige løsninger, må både KS og departementet erkjenneskolenes og lærernes utfordringer og vise reell vilje til å gjøre forbedringer.Hvis ikke har sentralstyret vedtatt en plan som skal mobilisere heleorganisasjonen mot høstens forhandlinger. Dette skal representantskapetdiskutere i juni.Utdanningsforbundet Nordland fylkeslagPostboks 233 / Storgt. 29, 8001 Bodønordland@udf.no Tlf.: 75 50 69 00Fylkesstyret NordlandLeder Gerd-Inger SimonsenTlf.: 75 50 69 09 / 75 17 83 80 / 41 75 93 59gerd-inger.simonsen@udf.noNestleder Karl-Inge BorgenTlf.: 75 50 69 04 / 75 64 39 60 / 90 59 71 05karl-inge.borgen@udf.noSeksj.leder/ styremedlem Inger Marie BærugTlf.: 75 50 69 13 / 75 52 75 60 / 90 17 53 10inger-marie.barug@udf.noSeksj.leder/ styremedlem Siri Helen FlåtenTlf.: 75 07 60 50 / 75 04 19 52 / 92 24 24 08sirfla@udf.noSeksj.leder/ styremedlem Lisbeth HolandTlf.: 75 50 69 00 / 75 02 08 04 / 93 69 43 99lishol@udf.noSeksj.leder/ styremedlem Svein Olav LudvigsenTlf.: 75 14 43 22 / 75 15 35 51 / 95 25 66 76svein.olav.ludvigsen@udf.noSeksj.leder/ styremedlem Rolf Kristian SolvollTlf.: 76 11 51 70 / 76 14 57 75 / 90 28 17 72rolf.solvoll@utdanningsforbundet.noMedlem Steinar NordlundTlf.: 75 14 41 92 / 91 19 34 41 / 97 69 34 13steinar.nordlund@udf.noMedlem Karen StrandenæsTlf.: 76 91 20 00 / 90 65 89 92 / 48 12 89 44karen.strandenas@udf.noMedlem Anne-Marie VikTlf.: 75 50 69 15 / 76 13 91 46 / 95 24 37 84anne.ma.vik@udf.noHTV-KS-F Inger Marie BærugTlf.: 75 50 69 13 / 75 52 75 60 / 90 17 53 10inger-marie.barug@udf.noHTV-KS-F Erlend LangstrandTlf.: 75 50 69 15 / 76 08 21 54 / 97 53 97 09erlend.langstrand@udf.no1. Varamedlem Terje KnutsenTlf.: 75 00 99 00 / 75 02 41 61 / 41 51 74 77terje.knutsen@udf.no2. Varamedlem Frank Helge OlsenTlf.: 99 01 87 35 / 76 14 86 92 / 46 61 02 14frank.olsen@ppdvl.no3. Varamedlem Anita TrøiteTlf.: 75 07 59 00 / 75 04 43 55 / 91 71 33 20utdanningsforbundet@alstahaug.kommune.no4. Varamedlem Randi Helen SolværTlf.: 75 55 40 60 / 75 51 44 85 / 97 72 18 50randi.solvar@udf.no56


Bør læraren få karakter?> Utdanningspolitisk talskvinne i Høgre,stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker, harforeslått at elevane no skal gi lærarane sinekarakterar. Dette tabloide forslaget er seinaremodifisert av nestleiar Jan Tore Sanner og blirno omtala som lærarevaluering der resultataskal brukast med fornuft og ikkje kringkastast.Som vi veit, er partiet Høgre historisk sett noksåeinsidig opptekne av karakterar. Dei meiner detbør gjevast fleire av dei, mellom anna på barnetrinnet.Å skape ein kultur og ein dialog som gjer detnaturleg for elevane å uttrykke meiningar omkorleis undervisninga fungerer for dei, er eitnaturleg profesjonelt ansvar for lærarar. Alleelevar er ulike, og ein lærar blir aldri ferdig medsi kompetanseutvikling. Yrket er av det slagetder det alltid vil vere rom for forbetringar avyrkesutøvinga. Lærarar er derfor avhengige avtilbakemelding på arbeidet sitt. Det er det viktigastegrunnlaget for å kunne bli betre.Ikkje utan grunn viser TALIS-undersøkingatil OECD (2009) at lærarar i mange land, ogspesielt norske lærarar, saknar tilbakemelding.Og det dei saknar mest, er tilbakemeldingarsom inneheld forslag til korleis dei kan bli betre.Lærarane treng tilbakemeldingar både frå elevaneog frå kollegaer og leiarar. Slik sett er ikkjelærarar forskjellige frå helsepersonell, advokatarog ei mengd andre profesjonar. Det er likevelstor skilnad på tilbakemeldingane frå dei somtek imot tenestene som blir utført, og profesjonelle,faglege tilbakemeldingar frå fagfeller.Men begge er viktige.Alle elevar på nokre alderssteg tar del i Elevundersøkinga,som er del av det nasjonale vurderingssystemet.Utdanningsforbundet harstøtta arbeidet med utviklinga av denne «brukarundersøkinga».Den gir nyttig informasjonpå aggregert nivå. Men den har mindre verdisom grunnlag for arbeidet med kvalitetsforbetringfor den enkelte lærar eller på den enkelteskule.For å leggje til rette for betre og meir systematisktilbakemelding frå elevane om korleis deioppfattar kvaliteten på undervisninga, harUtdanningsforbundet saman med Elevorganisasjonenallereie medan statsråd Bård VegarSolhjell styrte Kunnskapsdepartementet, lagtfram eit forslag til evaluering av læringsarbeideti vidaregåande opplæring. Merk at det blirikkje kalla lærarevaluering. På grunnlag av detteforslaget har Utdanningsdirektoratet utvikla einrettleiar. I denne blir tilbakemelding i dialogformsterkt understreka, og elevane sitt eige ansvarfor å bidra til kvaliteten av læringsarbeidetblir òg halde fram. Rettleiaren blir ferdig i dessedagar og er klar til bruk frå neste skuleår.For å betre kvaliteten på undervisninga i norskeskular trengst meir systematisk tilbakemelding,både frå elevane og frå lærarkollegaer og leiarar.Kvaliteten på tilbakemeldinga er knytt til at hofår ei form som inneheld råd om korleis undervisningakan forbetrast, og kva for tiltak somkan vere eigna. Tilbakemelding i form av tal påein skala eignar seg ikkje som tilbakemeldingfor å bli betre, korkje for elevar eller lærarar.Det er derfor karakterar i hovudsak bør brukastsom symbol for samla sluttvurdering av elevresultatmålt i høve til ein mest mogleg objektivprestasjonsskala. Kan vi tru at partiet Høgreforstår dette?Ragnhild Lied> 2. nestleiar i UtdanningsforbundetFoto: Erik M. Sundt«Tal på ein skalaeignar seg ikkje somtilbakemelding forå bli betre.»57


Utdanning > nr 9/6. mai 2011fra forbundet.Krever dispen> Disse sidene er utarbeidet avkommunikasjons avdelingen iUtdanningsforbundet.Vil løserusseknuten> I forbindelse med årets russefeiring har detigjen vært debatt om tidspunktet for eksamen.Flere ønsker nå å se på spørsmålet på nytt,men Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementetpeker på at russetiden er en privatfeiring som ikke har noe med skolen å gjøre.– Når saken engasjerer såpass mange åretter år, er det åpenbart at russefeiringenrepresenterer et problem, ikke bare for hverenkelt elev, men for samfunnet og ikke minstarbeidslivet. Utdanningsforbundet anbefalerdirektoratet og departementet å åpne dørenfor en ny gjennomgang av situasjonen, saRagnhild Lied til Aftenposten 21. april. Lesmer på www.udf.no.Gunstig boliglån> Er du klar over at du som medlem i Utdanningsforbundetkan få boliglån til kun 3prosent rente? Utdanningsforbundet har hattboliglånsavtale med Swedbank siden 2008.Renten har i hele denne perioden vært lavereenn i andre private banker.Gå inn på udf.no og se hvor mye du kanspare på å flytte boliglånet ditt.Almanakkenkommer i juni> Almanakken blir lagt ved med Utdanningnr. 11, som sendes ut i begynnelsen av juni(uke 22). Det er kun del I, dvs. kalenderdelen,som sendes ut i år. For å redusere portokostnaderog papirbruk, vil del II med informasjonom lønn m.m. ikke sendes ut til høsten.Har du hørt det? –FUB med nettside> Foreldreutvalget for barnehager (FUB) harlansert nettsider rettet mot foreldre: fubhg.no.Nettsidene har aktuell og nyttig informasjonom barnehagevirksomheten i Norge inkluderthøringssvar, materiell og annet.Målgruppa er barnehageforeldre og andresom er opptatt av barnehagespørsmål ogsamarbeidet hjem–barnehage.– Det er på høy tid å fjerne adgangenloven gir til å gi dispensasjonfra utdanningskravet i barnehagen,sier Haldis Holst.> Antall dispensasjoner fra loven har økt medi overkant av 30 prosent siden 2003.– Barnehagelovens krav om at en tredjedelav de ansatte i barnehagen skal væreførskolelærere, i tillegg til at styrere og pedagogiskeledere skal ha slik kompetanse,brytes altfor ofte, sier Haldis Holst, nestleder iUtdanningsforbundet.Sammenliknet med andre nordiske landligger Norge på jumboplass når det gjelderutdannede pedagoger i barnehagen, der bare30 prosent av de ansatte har pedagogisk utdanning.I Norden for øvrig er andelen på nærmere60 prosent.Undergraver kvalitetskravetDet regjeringsoppnevnte Brustad-utvalget, somskal legge fram en plan til ny barnehagelov,må legge til rette for en opprydding i detteproblemet.– Det er meget uheldig at kvalitetskravetundergraves ved at den ene lovparagrafen sierat det skal være krav om pedagog i barnehagen,mens en annen utdyper hvordan man kanomgå dette. Det gir dobbeltsignaler, sier Holst.Utdanningsforbundet mener at den nyeloven, som bør være på plass innen stortingsvalgeti 2013, ikke skal tillate midlertidigedispensasjoner.– Men inntil det skjer, må det i en overgangsperiodebli en kraftig innstramming av praksis,og det må stilles strengere krav til dokumentasjontil utprøvde rekrutteringstiltak, siernestlederen.Må få konsekvenserBarnehager uten pedagogisk bemanning er ifølgeVil ha færre elever per lærerNi av ti lærere vil bruke mer praktiske metoderi ungdomsskoleundervisningen, viser en undersøkelsefra Utdanningsforbundet.> – Det vil kreve færre elever per lærer, siernestleder Haldis Holst i Utdanningsforbundet.Utdanningsforbundet gjennomførte en stor intervjuundersøkelseblant 750 lærere i ungdomsskoleni begynnelsen av april. Undersøkelsenviser at nesten samtlige lærere peker spesieltpå to tiltak for en bedre ungdomsskole: færreelever per lærer og mer bruk av praktiske metoderi undervisningen.– Lærerne ønsker mer praksisrettede metodersom gjennomsyrer alle fag. Men det vil kreveflere lærere for å kunne dele inn i mindreloven ikke en barnehage og gir dermed ikke etfullverdig pedagogisk tilbud til barna. I barnehagersom heller ikke kan dokumentere rekrutteringstiltak,må dette få konsekvenser for eier.– Barnehageforeldre som ikke får et fullsten-elevgrupper. Selv innføring av valgfag vilkreve ekstra timeressurser, sier Holst. Utdanningsforbundetsundersøkelse viser at kun 17prosent av de spurte mener at mindre prestasjonspresser tiltak som vil gjøre opplæringenmer motiverende.– Klassene i ungdomsskolen er ofte for store tilå organisere mindre grupper i praktiske øvelsereller for bedre tilpasset opplæring, sier Holst.Hun foreslår at ungdomsskoleelever kan velgeutvidet opplæring i alle fag – i stedet for dagensmulighet til å velge fremmedspråk eller fordypningi engelsk, norsk eller samisk. Holst minnerom at regjeringen i sin erklæring har lovetbåde flere lærere og en maksgrense for antallelever per lærer.58


sasjonsstoppwww.UDF.NOValgsider> Om kort tid lanserer vi en ny valgside påudf.no. Her vil dere finne bakgrunnsinformasjon,fakta og statistikk om situasjonen ibarnehager og skoler. I tillegg partienes valgprogramog annen aktuell informasjon til bruki valgarbeidet lokalt.Alt om lønnsoppgjøret 2011> Her finner du informasjon om årets lønnsoppgjør.Avhengig av utfall av forhandlingenekan du enten lese om resultatet på de forskjelligetariffområdene eller om meklingen dersomdet blir brudd i forhandlingene. Følg med påwww.udf.no/lonn2011.dig pedagogisk tilbud for barna sine, bør foreksempel få redusert pris. I dag er det ingenkonsekvenser for barnehageeiere, enten deter faglærte i barnehagen eller ikke, avslutterHolst.I et brev til kunnskapsminister Kristin Halvorsenpeker Utdanningsforbundet på skoleledernesbehov for bedre rammevilkår.Norge er på jumboplass i Norden når detgjelder utdannede pedagoger i barnehagen.Nå må det strammes inn på praksisen meddispensasjoner, mener Utdanningsforbundet.Foto: Ole walter JacobsenTid for å satse på skolelederne> Utdanningsforbundet har sendt et brevadressert til Kunnskapsdepartementet og KristinHalvorsen om arbeidssituasjonen for skolelederne.Tidsbrukutvalgets rapport og Stortingsmeldingnr. 19 Tid til læring slår fast at godledelse på alle nivå kan være avgjørende forelevenes læringsresultater.– Skolene trenger tilstrekkelig merkantilt personaleog en god vaktmestertjeneste. En del avde administrative oppgavene kan med fordeloverlates til andre yrkesgrupper. Kommunenemå også beholde og gjeninnføre den skolefagligekompetansen på kommunenivået. Problemeter at utviklingen i kommunene faktisk gårmotsatt vei, påpeker Mimi Bjerkestrand, leder iUtdanningsforbundet. Administrative oppgaversom før lå på kommunenivået, er nå delegert tilden enkelte skole, uten å tilføre skolene ekstraressurser.– Vi mener politikerne på nasjonalt nivå mådrive sterk påvirkning for å få kommuner ogfylkeskommuner til å prioritere slik at skolelederefår tilstrekkelige rammevilkår. Da ligger alttil rette for at de kan utvikle gode skoler til bestefor elevene, understreker Mimi Bjerkestrand,som nå mener det er tid for en nasjonal satsingpå bedre rammevilkår for skoleledernes arbeid.Nye publikasjoner> Temanotat 5/2011: Et blikk på lærerorganisasjonersprofesjonsetikk finner du påwww.udf.no/publikasjoner.Nyhetsbrevfra forbundetFør påske sendte vi ut nyhetsbrev til alle medlemmermed registrert e-postadresse.> Nyhetsbrevet til medlemmene sendes heretterut annenhver uke. Nyhetsbrevet inneholderblant annet viktige nyheter, informasjon om kursog konferanser, medlemsfordeler og hva du kangjøre på nettsidene. Vi tar gjerne imot tilbakemeldingerom nyhetsbrevet, send en e-post tilstiska@udf.no om det er noe du savner.Du kan enkelt melde deg av nyhetsbrevet(gjøres nederst i nyhetsbrevet). Har du ikke fåttdet? Da bør du sjekke om e-postadressen din erriktig registrert på ’Min side’ på nettsiden vår.Vi har også et eget nyhetsbrev for styrere ogskoleledere, som sendes ut åtte ganger i året.Du kan abonnere på nyhetsbrevene om du loggerdeg inn på Min side/Mine abonnement.59


B-PostabonnementReturadresse: UtdanningPostboks 9191, Grønland, 0134 Oslo!Hola Mexico!MEXICOMEXICO CITYPueblaTaxcoCatemacoVillahermosaOaxacaTehuantepecPalenqueSanSumiderokløftenCristóbalFlere tusen år gamle pyramider, frodig regnskog, Mexico City og sjarmerendekolonibyer. 16 dager med Albatros-reiseleder, avreise 12. november 2011Mexicos sjel avspeiles i kraftige farger, sterk mat og bredesmil. Dette er landet der solstrålene varmer de eldgamlemayatemplene ved soloppgang og naturens storhet tar debesøkende med storm. Vi tar deg med på en fascinerenderundreise til Mexicos hjerte – aztekernes, mayaenes ogzapotekernes imperier, sjarmerende kolonibyer og den dramatiskeSumidero-kløften, der vi skal på seiltur. Du møterogså nåtidens indianske samfunn i San Cristóbal de lasCasas og opplever regnskogen på nært hold i Palenque.Avreise 12. november 2011Pris kun kr. 16.990,-Tillegg for enkeltrom kr.2.490,-UTDANNINGDagsprogramDag 1 Avreise OsloDag 2 Mexico City. Byrundtur og tempelbyen TeotihuacánDag 3 Mexico City og Det Antropologiske Museum, TaxcoDag 4 Taxco – OaxacaDag 5 Oaxaca. Byvandring og marked.Dag 6 Oaxaca og tempelfjellet Monte AlbánDag 7 Oaxaca – Chiapa de CorzoDag 8 Chiapa de Corzo. Seiltur i Sumidero-kløften og byrundtur iSan Cristóbal de las CasasDag 9 Indianersamfunn og Frans Bloms Na Bolom-museumDag 10 San Cristobal – PalenqueDag 11 Palenque og mayaruineneDag 12 Palenque evt. elveseilas på grensen til GuatemalaDag 13 Palenque, fossefall – San Andres TuxtlaDag 14 San Andres Tuxtla – PueblaDag 15 Puebla og hjemreiseDag 16 Ankomst OsloPrisen inkluderer: Norsk/svensk reiseleder, fly Oslo – Mexico City t/r,utflukter og entreer i følge program, innkvartering på gode hoteller i deltdobbeltrom (tillegg for enkeltrom), frokost daglig, skatter og avgifter.Booking og mer informasjon på www. albatros-travel.no/ut, tlf 800 58 106 eller info@albatros-travel.no.Vennligst oppgi bestillingskode UTD ved bestilling.Albatros Travels åpningstider er mandag - fredag 09.30 – 17.00. Du kan også gå inn på www.albatros-travel.no/ut.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!