Utdanning nummer 09 2011 - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr 9/6. mai 2011debatt.> SkolearkitekturBaseskoler og tradisjonelle skoler –like impotente?> Ingen med genuin interessefor forskning rundt undervisningog læring kan ha unngått å høreom John Hatties banebrytendestudie «Visible Learning» (2009).Hva er helheten i det pedagogiskebudskapet Hattie ønsker åformidle?Hatties studie omfatter 80millioner elever og spenner over800 metastudier. Hovedproblemstillingener: Hva er det som gireffekt når det gjelder læring? Hele138 innsatsfaktorer er stilt underlupen. Tilnærmet effektløse variablerer ulike organiseringsformer,for eksempel vanlige klasseromversus mer åpne løsninger. Iden andre enden av skalaen ervariabler som kan kategoriseressom ulike typer av interaksjonlæreren har med elevene sine.Tydelig klasse-/gruppeledelse ogsystematiske og framoverrettedeunderveisvurderinger er to avnøkkelvariablene.La oss dvele ved effekten rundtorganiseringsformer. Hattiesanliggende er altså at organiseringav elevmassen som sådan ertilnærmet irrelevant. Kvaliteten pådet som skjer innenfor de organisatoriskerammene, er det vesentlige.Dette blir imidlertid utlagtav noen aktører i den norskeskoledebatten som at skolebyggsom er utformet som baseskoler,gir dårlig læringsutbytte, mensmer tradisjonelt utformede skolergir bedre læringsutbytte. Dermedhavner man i den fallgruva somHatties studie på et overordnetnivå er ment å motvirke, nemligreduksjonisme: en urokkeligtro på at en bestemt læringsmetodeeller organiseringsform erden universelt beste eller dendårligste.Aftenposten trykket 1. mars2011 en utmerket reportasje somillustrerer dette. Ramstad skolei Bærum i Akershus satser påtradisjonell og sammenholdt klasseorganiseringog oppnår goderesultater. I den samme kommunenfår Ringstabekk skole likegode resultater tuftet på en pedagogikksom i større grad foregåri et åpent og fleksibelt landskap.Den opplagte fellesnevneren kanutvilsomt gjenfinnes i Hattieshovedtese: Ved begge skoleneBåde baseskoler og skoler med tradisjonell klasseromsutforming kan visetil gode resultater. andre forhold enn organiseringen er viktigere, menerinnsenderen. Foto: Bo Mathisener læringsprosessene preget avavklart, god og læringsstøttendeinteraksjon mellom lærerne ogelevene.Den moralske konklusjonener: Man skal alltid forholde segkritisk til forskning, særlig nården formidles av andre enn demsom har utført arbeidet.Hans-Olav Gammelsrud> skolefaglig rådgiver, Fet kommune> SpråkStaten ignorerer språkvala til kommunane> Nesten halvparten av allenynorskkommunar får sjeldaneller aldri brev frå staten pånynorsk, trass i at dei har krav pådet. Det viser ei fersk undersøkinggjennomført av Språkrådet,Landssamanslutninga av nynorskkommunar(LNK) og Nynorskkultursentrum.Det bør vere sjølvsagt atstatsorgan skriv brev og e-postarpå den målforma som kommunenhar valt. Det er alvorleg atstatsorgana ignorerer språkvalatil kommunane. 114 norskekommunar har krav på å få brevog e-postar frå statsorgan pånynorsk. Undersøkinga viser atdesse krava i mange tilfelle ikkjeblir innfridde. Det er sentralestatsorgan som oftast bryt lova,mens dei lokale og regionale erflinkare, opplyser dei tilsette ikommunane. Statsorgana måsørgje for at dei betrar praksisensin og følgjer opp sitt eige lovverk.Undersøkinga om målbruken inynorskkommunar har gått ut tilalle dei 114 nynorskkommunane ilandet, i tillegg til 11 nøytrale kommunarder nynorsk er utbreidd.Trass lovbrotta er det få somklagar. Berre 14 prosent av kommunaneopplyser at dei har klagapå å ha fått skriv på bokmål fråstatsorgan. Vi oppmodar kommunaneom å klage slike saker inn tilSpråkrådet.I undersøkinga kjem det ògfram at 62 prosent av nynorskkommunanefår sjeldan elleraldri e-postar frå statsorgan pånynorsk. I 42 prosent av kommunanefår vaksne innvandrararopplæring i bokmål, og 43 prosentav kommunane i undersøkingahar mest bokmål på nettstaden.Nina Teigland> fagkoordinator i SpråkrådetMer debatt på www.utdanningsnytt.no40