12.07.2015 Views

brosjyre om Den norske ambassaden i Stockholm - Statsbygg

brosjyre om Den norske ambassaden i Stockholm - Statsbygg

brosjyre om Den norske ambassaden i Stockholm - Statsbygg

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Redaktør: Bente Myhre Haast, <strong>Statsbygg</strong>Tekst: Gazette og <strong>Statsbygg</strong>Foto: Åke E:son Lindman og <strong>Statsbygg</strong>Design og produksjon: GazetteOpplag: 2 000 eksHeftet er utgitt av <strong>Statsbygg</strong> i samarbeidmed Utenriksdepartementeti anledning 50-årsjubileet for<strong>Den</strong> <strong>norske</strong> <strong>ambassaden</strong> i Sverige.<strong>Den</strong> <strong>norske</strong> <strong>ambassaden</strong> i <strong>Stockholm</strong>STATSBYGG<strong>Den</strong> <strong>norske</strong> <strong>ambassaden</strong> i <strong>Stockholm</strong>The Norwegian Embassy in <strong>Stockholm</strong>


SIDE 4En usnobbete og organisk ambassade: Fasaden består avtreverk, tegl, betong og kobber. Arkitekt Knut Knutsen varopptatt av å bruke naturmaterialer.HISTORISK BAKGRUNNPå 40-tallet var ikke Strandvägen like tett bebygget s<strong>om</strong>den er i dag. Dette bildet viser t<strong>om</strong>ten til den <strong>norske</strong><strong>ambassaden</strong> før byggearbeidene startet.


BIOGRAFISIDE 6Knut Knutsen (1903–1963)I etterkrigsårene var Knut Knutsen en av Norges mestframtredende arkitekter. Han utviklet sin egen arkitekturfilosofiog høstet internasjonal anerkjennelsefor sin byggekunst. <strong>Den</strong> <strong>norske</strong> <strong>ambassaden</strong> i <strong>Stockholm</strong>betraktes s<strong>om</strong> et av hans hovedverk.Knut Knutsen ble født i Christiania i 1903 s<strong>om</strong> sønn avvelstående foreldre. Etter middelskoleeksamen tilbraktehan seks år s<strong>om</strong> læregutt på sin onkels arkitektkontor.Samtidig var han kveldselev ved Statens Håndverks-og Kunstindustriskole (SHKS). Knutsen utmerketseg tidlig s<strong>om</strong> en mann med teft for faget, og mottoks<strong>om</strong> ung en rekke stipendier.Utviklet særpregI 1935 startet Knutsen sin egen virks<strong>om</strong>het, og i årenefør krigen tegnet han en rekke eneboliger, forretningsbyggog institusjoner. Byggevirks<strong>om</strong>heten stagnerteimidlertid i Norge under krigen, og Knutsen tilbraktederfor krigsårene s<strong>om</strong> lærer ved SHKS. Hans engasjerteog innsiktsfulle undervisning var kimen til etableringenav Arkitekthøgskolen i Oslo.Da krigen var over, skjøt Knutsens praksis fart igjen, oghan la lærergjerningen midlertidig på hylla. Knutsen vantmange viktige arkitektkonkurranser, blant annet fikk hanoppdragene med <strong>ambassaden</strong> i <strong>Stockholm</strong> og FolketsHus og Ventres Hus i Oslo. I tillegg tegnet Knutsen enrekke boligblokker og forretningsbygg. De første årene avsitt virke var Knutsen sterkt preget av funksjonalismensinternasjonale storheter, s<strong>om</strong> Frank Lloyd Wright, Miesvan der Rohe og Le Courbusier. Han var samtidig påvirketav Alvar Aalto, Gunnar Asplund og Sigurd Lewerentz i vårenaboland. Men i sin stadige søken etter det fullendte formspråk,skapte Knutsen etter hvert sin egen stil; en stil s<strong>om</strong>blandet de internasjonale strømningene med det typisk<strong>norske</strong>. Det er dette s<strong>om</strong> i dag karakteriseres s<strong>om</strong>Knutsens særpreg; elegant sammensmelting av internasjonaleog nasjonale elementer.Overbevist sosialistFellestrekk ved Knutsens etterkrigsprosjekter er sterkføls<strong>om</strong>het for sammenhengen mell<strong>om</strong> terreng og bygning.Knutsen mente at det ideelle huset skulle væreusynlig. Dessuten arbeidet han alltid med helheten, bådeeksteriør og interiør. Dette k<strong>om</strong>mer blant annet tydeligfram i <strong>ambassaden</strong> i <strong>Stockholm</strong>, der Knutsen – i tillegg tilå tegne huset – selv har tegnet både møbler og lamper.Knutsen var overbevist sosialist og er blitt kalt «arbeiderbevegelsenshoffarkitekt». På sin jakt etter de fullk<strong>om</strong>neformene og i pakt med sine politiske idealer, utarbeidetKnutsen sin egen arkitekturfilosofi i undervisningenved SHKS. Han var en svært inspirerende foreleser,og mange av hans elever endte opp s<strong>om</strong> etterkrigstidensmest betydningsfulle <strong>norske</strong> arkitekter.Internasjonalt ryMange karakteriserer den <strong>norske</strong> <strong>ambassaden</strong> i <strong>Stockholm</strong>s<strong>om</strong> et av Knut Knutsens sentrale bygg. Arkitekterog arkitektstudenter har valfartet til <strong>ambassaden</strong> heltsiden den ble oppført, og bygget er <strong>om</strong>talt i internasjonalefagtidsskrifter og oppslagsverk.Av kolleger berømmes Knutsen mest for sine mindrearbeider, privat- og fritidsboligene. De større arbeidene,blant annet i Oslo sentrum, bar ofte preg av begrensedebudsjetter, utsettelser og endringer i forhold til opprinneligeplaner.Knutsen samarbeidet de siste årene av sitt liv mye medsønnen Bengt Espen Knutsen, s<strong>om</strong> var ferdig utdanneti 1957. Sammen tegnet de blant annet Holmen kirke iAsker. I 1959 ble Knutsen leder for arkitektavdelingenved SHKS, og sine siste leveår var han professor vedden nyopprettede Arkitekthøgskolen i Oslo.FAKTAKNUT KNUTSENS MEST KJENTE BYGG■ <strong>Den</strong> <strong>norske</strong> paviljongen, verdensutstillingen iParis (1937)■ Oslo k<strong>om</strong>munes paviljong på Vi-Kan-utstillingen,Oslo (1938)■ LOs folkehøyskole, Sørmarka – Oslo(oppført 1939-40)■ Venstres Hus, Oslo (oppført 1950)■ Norges ambassade, <strong>Stockholm</strong> (oppført 1952 )■ Gjøvik strandhotell, Gjøvik (oppført 1951)■ Hotell Viking, Oslo (oppført 1952)■ Vågå herredshus, Vågå (oppført 1954)■ Folkets Hus, Oslo (oppført 1958)■ Holmen kirke, Asker (oppført 1965)For fullstendig oversikt, se«Knut Knutsen. En vandrer i norsk arkitektur»,Knutsen/Tvedten, Gyldendal norsk forlag, 1982.▲TILBAKE


SIDE 8Detaljer i messing går igjen i hovedr<strong>om</strong>met i<strong>ambassaden</strong>s første etasje. Disse blankpolerterekkverkene gir assosiasjoner til maritimt miljø.BIOGRAFIBygget har innvendige vinduer mell<strong>om</strong> hovedr<strong>om</strong>met ogbiblioteket. Arkitekten var inspirert av japansk byggekunst,noe man blant annet ser i den utstrakte bruken av opakt glass.


SIDE 10EKSTERIØR / INTERIØR<strong>Den</strong> elastiske <strong>ambassaden</strong>Sett fra parken er de høye vinduene med kraftigekarmer av furu det mest iøynefallende trekket ved<strong>ambassaden</strong>.Arkitekt Knut Knutsen ønsket å skape et fleksibeltog tidløst hus for den <strong>norske</strong> <strong>ambassaden</strong> i <strong>Stockholm</strong>.Målet var å oppheve grensene mell<strong>om</strong> r<strong>om</strong>mene;å skape en elastisk ambassade.<strong>Den</strong> <strong>norske</strong> <strong>ambassaden</strong> i <strong>Stockholm</strong> ligger vakkert til ien sydvendt skråning ned mot Strandvägen og Djurgårdsbrunnsviken.Arkitekten bak huset, Knut Knutsen,mente at det ideelle huset skulle være usynlig, og idette tilfellet lyktes han langt på vei. Huset er tydelig tilpassetterrenget; høye trær og frodige busker gjør atbygningen i dag nesten ikke sees fra veien.pakt med <strong>om</strong>givelsene. Alt dette står i sterk kontrast tiltradisjonelle ambassader – både i <strong>Stockholm</strong> og i andrestorbyer – s<strong>om</strong> ofte er bygget for å gjenspeile makt ogstorhet, uttrykt gjenn<strong>om</strong> prangende inngangspartier ogp<strong>om</strong>pøs arkitektur.«I stället för grinande sten- eller glasansikten ochspända muskler visar Norge en vänligt framsträckthand» oppsummerte arkitekt Leif Reinius da bygget stoferdig. Ikke engang gjerde ville Knutsen sette opp rundt<strong>ambassaden</strong>; han ønsket å signalisere åpenhet overforbesøkende og forbipasserende.▲«En vänligt framsträckt hand»<strong>Den</strong> <strong>norske</strong> <strong>ambassaden</strong> skiller seg markant fra de nærmestenaboene – de amerikanske, britiske og tyskeutenriksstasjonene – s<strong>om</strong> alle er svært massive bygg.Knutsen kalte sitt vinnerutkast til <strong>ambassaden</strong> «dethensynsfulle», og uttrykte ønske <strong>om</strong> å vektleggeNorges kulturelle stilling s<strong>om</strong> demokratisk land, noeman kan se både gjenn<strong>om</strong> materialvalget og dendiskrete utformingen av bygget.«Med den nya <strong>ambassaden</strong> har det k<strong>om</strong>mit en doft av«hytte» bland Corps dipl<strong>om</strong>atiques lätt standardiseraderokokosalonger», skrev Knutsens svenske kollega ÅkeHuldt etter åpningen av <strong>ambassaden</strong> i 1952. ParallellenHuldt trekker til hytte, er ikke uforståelig. <strong>Den</strong> dag i daggir <strong>ambassaden</strong> et usnobbete og organisk inntrykk; betongener ubehandlet, trematerialet er furu, fasaden iTILBAKEEnkelt inngangspartiFra parken er de vegghøye, kraftige vinduene med furukarmerdet mest iøynefallende trekket ved <strong>ambassaden</strong>.Disse harmonerer med de langstrakte løv- og bartrærnes<strong>om</strong> <strong>om</strong>kranser huset. Representasjonsr<strong>om</strong>meneog terrassen er de mest synlige delene av bygget,kontorfløyen og privatboligen ligger mer tilbaketrukket.Adk<strong>om</strong>sten til <strong>ambassaden</strong>s kontorer, det såkalte kanselliet,ligger fra sideveien Skarpögatan mot vest. Fradenne delen av bygget er det innvendig forbindelsemed representasjonsr<strong>om</strong>mene og ambassadørboligen.I tråd med Knutsens tanker <strong>om</strong> at inngangspartiet ikkeskulle virke volds<strong>om</strong>t og fryktinngytende på de besøkende,ligger hovedinngangen til <strong>ambassaden</strong> bakbygningen i en lukket gård. Gjester går inn i▲


EKSTERIØR / INTERIØRSIDE 12Fotografier fra 1952 og 2002: Femti år er gått siden<strong>ambassaden</strong> åpnet, men særpreget er det samme.De fleste av arkitektens originale møbler er fortsatti bruk.<strong>ambassaden</strong> gjenn<strong>om</strong> en enkel glassdør og ledes derfrainn i det s<strong>om</strong> ser ut s<strong>om</strong> en ganske vanlig entré medtilstøtende garderobe.Gjenn<strong>om</strong> den enkle entreen føres de besøkende inn pået lite podium s<strong>om</strong> gir dem oversikt over det man kankalle <strong>ambassaden</strong>s hovedr<strong>om</strong>. Egentlig er ikke dette ettr<strong>om</strong>, men flere, s<strong>om</strong> ved hjelp av fleksible skyvedørsløsningerdanner et stort, åpent k<strong>om</strong>pleks.Fleksible r<strong>om</strong>Til venstre for podiet ligger en smal spisestue møblertmed bord og stoler fra Knutsens tegnebord. Fra spisestuakan man på en godværsdag gå rett ut på verandaen,hvor det er plass til flere sittegrupper. Knutsen varopptatt av å oppheve grensene mell<strong>om</strong> ute og inne, noes<strong>om</strong> gjenspeiles i at parken, verandaen og spisestuener knyttet sammen til ett hele.Rett under podiet i inngangspartiet ligger en salongsentrert rundt en høy teglpeis. Sentralt plasserte ildstedergår ofte igjen i bygninger signert Knut Knutsen.Rett overfor sittegruppen i salongen ser man inn i detsåkalte musikkværelset, s<strong>om</strong> danner en egen fløy ut iparken. Musikkr<strong>om</strong>met blir nesten s<strong>om</strong> en vinterhage,med de tre meter høye vinduene s<strong>om</strong> vender mothagen. Musikkr<strong>om</strong>met preges ellers av Axel Revold,Jean Heiberg og Henrik Sørensens gedigne oljemalerier,s<strong>om</strong> ble kjøpt inn til huset allerede vedåpningen i 1952.Alle r<strong>om</strong> kan stenges av ved hjelp av spesialdesignedeskyvedører med iøynefallende, planpolerte messingbeslag.Ifølge <strong>ambassaden</strong>s personale kan spisestuenbrukes til intime middager for seks-åtte gjester, menogså fungere utmerket når det dekkes til mer enn førtipersoner. Fordi de samme møblene går igjen i helehuset, er det enkelt å skjøte på spisestuebordet ogbære inn det nødvendige antall stoler fra tilstøtender<strong>om</strong>. Med stående buffet og alle skyvedører åpne, kanden <strong>norske</strong> ambassadøren invitere hele 200 gjester.Japansk inspirasjonKnutsen selv kalte løsningen «elastisk», fordi det varmulig å endre hovedr<strong>om</strong>mets karakter ved å åpne ellerlukke en eller flere av skyvedørene etter behov. Inspirasjonhentet Knutsen fra forbilder s<strong>om</strong> Le Corbusier,Mies var der Rohe og Frank L. Wright. I den <strong>norske</strong> <strong>ambassaden</strong>er det også lett å identifisere elementer frajapansk byggekunst, for eksempel bruken av opaktglass s<strong>om</strong> gir assosiasjoner i retning av orientalsk papirkunst.Treverket s<strong>om</strong> er brukt ser nesten også asiatiskut, men i virkeligheten er det mørkbeiset nordisk furu.Selv henviste Knut Knutsen til kvekerne når han blespurt <strong>om</strong> formmessige forbilder: «Jeg hadde i tankenede amerikanske kvekeres enkle formgivning, og bakgrunnenfor denne deres formgivning er en mentalitets<strong>om</strong> jeg mener må framelskes hvis menneskene skalkunne eksistere videre». Hele <strong>ambassaden</strong> er preget avKnutsens streben etter et enkelt og nøys<strong>om</strong>t uttrykk.▲


SIDE 14Arkitekten la vekt på detaljene, og stoselv for store deler av innredningen i<strong>ambassaden</strong>. Dette er Knut Knutsensoriginale lamper fra 1952.Disse stolene ble tegnet spesielt for <strong>ambassaden</strong> avarkitekten. På grunn av slitasje er de blitt trukket <strong>om</strong>,men det er lagt stor vekt på å beholde det opprinneligepreget.EKSTERIØR / INTERIØR


EKSTERIØR / INTERIØRSIDE 16Ambassaden er gjenn<strong>om</strong>tenkt tilminste detalj. Knutsen uttalte atselv «den minste detalj kan på enavgjørende måte påvirke helheten».Enkelte nye møbler er brakt inn i <strong>ambassaden</strong> de sisteårene fordi noen av de eldre møblene var svært slitt.Utskiftninger er gjort i samarbeid mell<strong>om</strong> kyndige fagfolki <strong>Statsbygg</strong> og Utenriksdepartementet.Det særpregede hovedr<strong>om</strong>met er fremdeles møblertmed mange av Knut Knutsens møbler. R<strong>om</strong>met hargjenn<strong>om</strong>tenkte løsninger spesialdesignet for den<strong>norske</strong> <strong>ambassaden</strong>. Huset er et tydelig bevis på atKnutsen var opptatt av helhet; bygning, interiør ogmøbler. Arkitekten mente at selv «den minste detaljkan på en avgjørende måte påvirke helheten».Ønsket varig verdiTidens tann har gjort at enkelte av de originale møbleneer blitt ofret til fordel for nye. Utskiftninger er foretatt isamarbeid med kyndige fagfolk i Utenriksdepartementetog <strong>Statsbygg</strong>. Alt er gjort med stor respekt forden opprinnelige stilen for ikke å bryte helheten.Møbler s<strong>om</strong> har vært mulig å beholde, er trukket <strong>om</strong> ogrenovert av entusiastiske møbelsnekkere, s<strong>om</strong> alle haruttrykt beundring over Knutsens ideer og elegante, tidløsedesign.Da <strong>ambassaden</strong> sto ferdig i 1952, viet fagtidsskriftetByggekunst flere artikler til bygget. Knut Knutsen innledetselv, og skrev: «Jeg ba mine medhjelpere følgemeg og gi sitt, for å få utbygget ideen: det ikke prangende,men det enkle selvfølgelige, hverdagens ting, detoppnåelige for alle. Det er et forsøk på å lage gjenn<strong>om</strong>gangsformerslik at brukskunsten ikke skulle behøve åskifte ham hver sesong, slik at tingen kan ha almenverdi over lengre tid».Mye kan tyde på at han lyktes. I dag framstår Knutsenselastiske ambassade s<strong>om</strong> mer tidsriktig enn noengang, 50 år etter at den ble oppført.


VEDLIKEHOLDSIDE 25Modernisering med respekt▲Norges ambassade i <strong>Stockholm</strong> kjennetegnes avsolid materialbruk og godt håndverk. Ut over genereltvedlikehold har bygget derfor i stor grad ståttuberørt siden ferdigstillelsen i 1952.Men mot slutten av 1990-årene ble det bestemt at detvar nødvendig med en viss oppgradering av <strong>ambassaden</strong>.Dagens krav til toalett- og garderobefasiliteter, enpraktisk kjøkkenløsning og god ventilasjon er annerledesenn da bygget ble oppført for femti år siden.Moderniseringsarbeidene s<strong>om</strong> er gjenn<strong>om</strong>ført de sisteårene, er forsøkt gjort uten <strong>om</strong>fattende synlige forandringer.Det er lagt stor vekt på at alle endringer skal harmoneremed <strong>ambassaden</strong>s opprinnelige karakter og utføresi arkitekt Knut Knutsens ånd. Dette er i tråd med<strong>Statsbygg</strong>s policy <strong>om</strong> å rehabilitere framfor å skifte ut. Deter også lagt spesiell vekt på å opprettholde representasjonslokalenesgode akustiske forhold, s<strong>om</strong> k<strong>om</strong>mer tilsin rett både i musikalske sammenhenger og ellers.Interiørene lite endretKontorene i <strong>ambassaden</strong>, det såkalte kanselliet, vargjenstand for en større indre <strong>om</strong>bygging på slutten av90-tallet. Dette var en følge av at ansvaret for konsulæresaker ble overført til <strong>ambassaden</strong>. Behov forventeværelse og kontorer for nye medarbeidere var,sammen med utformingen av det eksisterendebygget, førende for moderniseringsarbeidet s<strong>om</strong> blegjenn<strong>om</strong>ført. I samme periode ble <strong>ambassaden</strong>sTILBAKEarbeidsplasser også tilpasset bruk av datamaskiner.I tillegg ble det installert et nytt klimaanlegg medkjøling i 2000.Ominnredning og restaurering av embetsboligen blestartet i 1999, og er ennå ikke fullstendig sluttført(2002). Interiørene er rehabilitert og modernisert,hovedkjøkkenet er forbedret, varmeanlegget utbedretog garderober og toaletter er oppgradert. I tillegg er detkjøpt inn supplerende belysning og et nytt og moderneklimaanlegg.Arbeidene med å rehabilitere og modernisere interiørenevar en spesielt <strong>om</strong>fattende oppgave. Målsettingenmed arbeidet var å gjenskape en innredning i pakt medKnut Knutsens opprinnelige intensjoner, samtidig s<strong>om</strong>det var ønske <strong>om</strong> at <strong>ambassaden</strong> skal oppleves s<strong>om</strong>moderne. Interiørarkitekten har med forsiktighet underordnetendringene husets unike karakter; det opprinneligepreget er sterkt framtredende også i den nye innredningen.S<strong>om</strong> tidligere nevnt, la arkitekt Knut Knutsen stor vektpå helheten i <strong>ambassaden</strong>. Både belysning, møbler ogtekstiler var med i hans opprinnelige planer for bygget.Deler av Knutsens innredning er gjenn<strong>om</strong> årene byttetut, men de vesentligste elementene i interiøret erbevart. At så mye av det opprinnelige er bevart, er etlevende bevis på den tidløse elegansen arkitektenklarte å skape.▲


VEDLIKEHOLDSIDE 26Fra embetsboligen i andre etasje kan man gå direkte tilhovedr<strong>om</strong>met i bygningen via denne trappen.Harmoni mell<strong>om</strong> nytt og gammeltOpp gjenn<strong>om</strong> årene ble flere av de spesialtegnedemøblene skiftet ut på grunn av skader og slitasje. Mendet meste var lagret i <strong>ambassaden</strong>, slik at det kunnehentes fram igjen da rehabiliteringen av interiøret blesatt i gang.har man imidlertid supplert belysningen med armaturerfra samme tidsbilde, blant annet klassikere i danskePoul Henningsens design. I representasjonsr<strong>om</strong>meneer skyvedører og listverk beholdt i beiset furu, og veggfargener brukket hvit s<strong>om</strong> opprinnelig.De opprinnelige spisestuemøblene er beholdt i sinhelhet, restaurert og trukket i nytt stoff. Det samme ertilfelle med flere av Knutsens lenestoler. K<strong>om</strong>moder,små bord og krakker er også satt i stand, og møblenebenyttes i dag både i hallen og i salongene.I tillegg til at en rekke av de opprinnelige gjenstandeneer restaurert, er det kjøpt inn nye, modernemøbler til <strong>ambassaden</strong>. Disse er stort sett av skandinaviskdesign, og er alle tilpasset helheten i interiøret.Det var lagt stor vekt på tekstilene i interiørene fra 50-tallet. Arkitektens kone, Hjørdis Knutsen, hadde designetbåde gardiner og en rekke tepper til representasjonsr<strong>om</strong>mene.Mange av tekstilene er dessverre gåtttapt, men i den nye innredningen er det i stor grad benyttet<strong>norske</strong> kvalitetsstoffer i samme materiale s<strong>om</strong>tidligere for å beholde det opprinnelige preget til ekteparetKnutsen. Fargemessig harmonerer de nye tekstilenemed billedkunsten og gir r<strong>om</strong>mene karakter.Belysningen Knutsen tegnet til <strong>ambassaden</strong>, assistertav Jonas Hidle, er i vesentlig grad beholdt. I senere tidFAKTASTATSBYGG OGUTENRIKSTJENESTEN■ <strong>Statsbygg</strong> anskaffer, eier, og forvalter statenseiend<strong>om</strong>mer s<strong>om</strong> benyttes av Utenrikstjenesten.■ Forvaltning i denne sammenheng betyr utviklingog vedlikehold av eiend<strong>om</strong>mene.■ Utenriksdepartementet og NORAD betalerhusleie til <strong>Statsbygg</strong>.■ Eiend<strong>om</strong>smassen på totalt ca 83 000 m 2 bestårav embetsboliger, kontorer, ambassadeanlegg(c<strong>om</strong>pounds) og tjenesteboliger, og utgjørrundt 115 eiend<strong>om</strong>mer i over 50 land.■ Inkludert eiend<strong>om</strong>mer fra andre utleiere, disponererUtenrikstjenesten totalt ca 170 000m 2 iutlandet.


UTSMYKKINGSIDE 28Kunstsamling av de sjeldneI biblioteket henger to malerier i Peter Dahls trilogi«Fredsparade på Karl Johan».<strong>Den</strong> rike kunstneriske utsmykningen er et framtredendetrekk ved <strong>ambassaden</strong> i <strong>Stockholm</strong>.Norsk kunst har naturlig nok fått en framtredende plassved den <strong>norske</strong> <strong>ambassaden</strong> i <strong>Stockholm</strong>. Store summerog et betydelig arbeid ble nedlagt i utsmykningen.Av kunstnere valgte man på øverste hylle. I dag tellersamlingen i underkant av 100 verk og majoriteten avdisse smykket ut <strong>ambassaden</strong> ved åpningen i 1952.Flere av kunstverkene ble kjøpt inn på Høstutstillingen,mens enkelte større verk ble laget på oppdrag av utvalgtekunstnere.Eksklusiv Munch-samlingUtsøkt grafikk av Edvard Munch d<strong>om</strong>inerer <strong>ambassaden</strong>sinngangsparti og spisestue. Munch er s<strong>om</strong> allevet den mest kjente <strong>norske</strong> kunstner og er representertmed tilsammen 14 kunstverk, deriblant et portrett avden svenske forfatteren August Strindberg fra 1896.Blant andre betydelige kunstnere representert erHarriet Backer med maleriet «Interiør fra Øvre Nanset»fra 1885. Backer var en av få kvinner i sin samtid s<strong>om</strong>gjorde en vellykket karriere i et mannsd<strong>om</strong>inert miljø oghun har beholdt sitt ren<strong>om</strong>mé til våre dager.Salongene d<strong>om</strong>ineres av malerier av Axel Revold, ogMatisse- og Revold-elever der Henrik Sørensen, JeanHeiberg, Willi Midelfart og Reidar Aulie er sentrale navn.Alle var ledende kunstnere på 1940- og 50-tallet oghadde en d<strong>om</strong>inerende stilling i samtidens <strong>norske</strong>kunstmiljø.Maleriet «Byggeplaner» av Reidar Aulie fra 1948, blegitt i gave til <strong>ambassaden</strong> ved innvielsen i 1952 av Det<strong>norske</strong> Samfund. En vase fra Hadeland Glassverk blegitt i gave fra Glasmagasinet forsynt med inskripsjon ogriksvåpen.Et av premissene i utlysningen av arkitektkonkurransenvar at <strong>ambassaden</strong> skulle kunne brukes s<strong>om</strong> utstillingsr<strong>om</strong>for kunsthåndverk. Arkitekt Knutsen tegnet egnemontre til formålet både i spisestuen, i salongen og i<strong>ambassaden</strong>s underetasje. Blant kunsthåndverkererepresentert kan nevnes Svein Visted, Erik Pløen,Benny Motzfeldt og Dagny Hald.Samling i utviklingEtter initiativ fra <strong>ambassaden</strong> ble samlingen i 2001 utvidetmed et malerie av Peter Dahl. Dahl er norsk avfødsel men har bodd det meste av sitt liv i Sverige. Hanregnes s<strong>om</strong> en av Sveriges mest betydningsfulle nålevendekunstnere. Maleriet viser en parade på Karl Johansgate i forbindelse med frigjøringen i 1945 og erbasert på kunstnerens minner fra Oslo og fotograferierfra begivenheten.Kunsten ved <strong>ambassaden</strong> i <strong>Stockholm</strong> tilhører Utenriks-departementets samling. Det er UDs «Rådgivendek<strong>om</strong>ité for kunstnerisk utsmykning» s<strong>om</strong> står for innkjøpav kunst til <strong>ambassaden</strong>e. Ambassadene har detdaglige ansvaret for kunstgjenstandene. På sikt ønskerUD å styrke utvalget av både billedkunst og kunsthåndverkmed verker s<strong>om</strong> representerer mer moderneuttrykk.I musikkr<strong>om</strong>met pryder et maleri av Henrik Sørensenveggen bak flygelet.FAKTAENKELTE AV KUNSTNERNEREPRESENTERT I AMBASSADEN:■ Reidar Aulie, maler■ Harriet Backer, maler■ Peter Dahl, billedkunstner og forfatter■ Dagny Hald, kunsthåndverker■ Jean Heiberg, maler■ Willi Midelfart, maler■ Benny Motzfeldt, kunsthåndverker■ Edvard Munch, maler og grafiker■ Leif Heiberg Myrdam, kunsthåndverker■ Erik Pløen, kunsthåndverker■ Axel Revold, maler■ Henrik Sørensen, maler■ Sigurd Winge, maler og grafiker▲TILBAKE


SIDE 30Edvard Munchs «Brosjen» og «Selvportrett med sigar»er to av litografiene s<strong>om</strong> smykker <strong>ambassaden</strong>sspisestue.UTSMYKKING<strong>Den</strong>ne særpregede trappen er etframtredende trekk i <strong>ambassaden</strong>shovedr<strong>om</strong>. <strong>Den</strong> fører opp tilambassadørens private bolig.


UTENRIKSTJENESTENSIDE 32R<strong>om</strong> for enhver anledning<strong>Den</strong> <strong>norske</strong> <strong>ambassaden</strong> i <strong>Stockholm</strong> er tidløs. Selv<strong>om</strong> den ble bygget for femti år siden, fungerer denfremdeles utmerket til <strong>ambassaden</strong>s daglige virkeog mange arrangementer.Norge har 81 ambassader spredt over hele verden. Enambassade skal representere <strong>norske</strong> myndigheter ogta seg av den tosidige forbindelsen mell<strong>om</strong> Norge ogdet respektive land.Viktig bindeleddSverige er et viktig samarbeidsland for Norge, og<strong>ambassaden</strong> i <strong>Stockholm</strong> spiller en vesentlig rolle i denoffisielle kontakten mell<strong>om</strong> de to landene. I dagarbeider 16 personer i huset på Strandvägen. Detarkitekttegnede ambassadebygget danner en vakkerramme <strong>om</strong>kring <strong>ambassaden</strong>s virks<strong>om</strong>het. Ambassadenshovedoppgave er å ivareta <strong>norske</strong> interesser iSverige, og medvirke til at forholdet mell<strong>om</strong> de to nabolandeneskal være best mulig. Videre skal utenriksstasjonenfremme <strong>norske</strong> synspunkter overfor svenskemyndigheter i viktige politiske saker.Ambassaden arbeider aktivt for at Norge skal ha etpositivt <strong>om</strong>dømme i det svenske samfunnet. Prioriterte<strong>om</strong>råder er norsk politikk, kultur, økon<strong>om</strong>i og næringsliv.Ulike typer arrangementer inngår i informasjonsarbeidet.Mange arrangementerGeneralkonsulatet i <strong>Stockholm</strong> ble nedlagt i 1998. Konsulatetsprimæroppgaver blir nå ivaretatt av ambassa-Når været er godt, foregårvielser i <strong>ambassaden</strong>svakre park. Mer enn100 <strong>norske</strong> par vies i<strong>Stockholm</strong> hvert år.Fra ambassadørenskontor, s<strong>om</strong> også harmye av sitt opprinneligepreg, har man flott utsiktover parken.dens konsulatseksjon, s<strong>om</strong> bl.a. hjelper <strong>norske</strong> borgerei Sverige med utstedelse av pass. I 2001 behandlet<strong>ambassaden</strong> hele 1 751 pass-saker. Avdelingen bistårogså med arbeids- og oppholdstillatelser og visum tilpersoner med annen nasjonalitet.Norske bedrifter s<strong>om</strong> ønsker å markedsføre seg iSverige, tar gjerne kontakt med <strong>ambassaden</strong>, med forespørsel<strong>om</strong> de kan bistå dem i dette arbeidet.Med jevne mell<strong>om</strong>r<strong>om</strong> arrangerer <strong>ambassaden</strong> middagerog mottakelser for gjester og viktige kontakter.Representasjonsr<strong>om</strong>mene er fleksible, og ved hjelp avskyvedører kan hovedr<strong>om</strong>met fungere for sammenk<strong>om</strong>sterav ulik størrelse. Slik kan det bli plass til opp til200 personer. Så store sammenk<strong>om</strong>ster hører imidlertidtil unntakene; langt oftere er det snakk <strong>om</strong> middagermed alt fra fire til 40 inviterte. Uansett antall gjester, erdet alltid mulig å skape intim og god stemning.Omvisninger og vielserBilledkunsten i <strong>ambassaden</strong> er iøynefallende for husetsbesøkende. Vakker og verdifull kunst pryder veggene irepresentasjonsr<strong>om</strong>mene. Ambassaden legger til rettefor <strong>om</strong>visninger når det k<strong>om</strong>mer henvendelser <strong>om</strong>dette. Ambassaden blir av kjennere betraktet s<strong>om</strong> etsentralt verk i moderne nordisk arkitektur.Ambassaden forestår også arrangementer av merprivat karakter. Stadig flere nordmenn velger å gifte segeller inngå partnerskap utenlands. Ambassaden i <strong>Stockholm</strong>er et populært sted. Når været er godt, foregår vielseni den velstelte parken. <strong>Den</strong> danner en vakker ogverdig ramme rundt den høytidelige seremonien.FAKTAUTENRIKSTJENESTEN OGAMBASSADENE■ Ivaretar Norges dipl<strong>om</strong>atiske forbindelsermed ca. 160 land■ Består av ambassader, delegasjoner ogkonsulater■ Ca 600 personer arbeider ved utenriksstasjonene■ Norge har 81 ambassader■ En ambassade skal representere <strong>norske</strong>myndigheter og ta seg av den tosidige forbindelsenmell<strong>om</strong> Norge og det aktuelle landet■ En ambassade kan betjene flere nærliggendeland hvis dette er hensiktsmessigKilde: Utenriksdepartementetwww.odin.dep.no/ud▲TILBAKE


UTENRIKSTJENESTENSIDE 34Hovedr<strong>om</strong>met i <strong>ambassaden</strong> er svært fleksibelt og kanenkelt tilpasses selskaper av ulike størrelser. Arkitektensspesialtegnede skyvedører gjør det mulig å åpne og lukkede ulike delene av r<strong>om</strong>met.


SIDE 36SIDE 37TEKNISK BESKRIVELSEProsjektadministrasjonENGLISH SUMMARYThe Norwegian Embassy in <strong>Stockholm</strong>A Flexible Embassy<strong>Den</strong> <strong>norske</strong> ambassade i <strong>Stockholm</strong>OppdragsgiverDet Kgl. UtenriksdepartementArkitektKnut Knutsen M.N.A.LByggek<strong>om</strong>itéAmbassadør Bergersen (leder), justitieråd Jochum Sjøwall,professor Eskil Sundahl S.A.R, overarkitekt Johs.Westbye M.N.A.L, arkitekt Henrik Nissen M.N.A.LFinansieringMidler fra Ministerhotellfondet og bevilgninger til formåletfra StortingetProsjektkostnad2 032 300 SEK (1952)Kunstnerisk utsmykkingAmbassaden i samarbeid med Utenriksdepartementetog arkitekt KnutsenAnlegget består avambassadørbolig, kanselli, sjåførbolig, garasje og hageanleggNøkkeltall – arealerT<strong>om</strong>t: 6,1 målBygninger: 1901 kvadratmeterGenereltFra 1. januar 2000 ble også statens eiend<strong>om</strong>mer i utlandet(herunder <strong>ambassaden</strong> i <strong>Stockholm</strong>) del av <strong>Statsbygg</strong>shusleieordning. Samarbeidet mell<strong>om</strong> Utenriksdepartementet,NORAD og <strong>Statsbygg</strong> er regulert i enrammeavtale hvor ansvar, oppgaver og arbeidsdeling erbeskrevet.Architect Knut Knutsen has created an adaptable,timeless building for the Norwegian embassy in<strong>Stockholm</strong>.Today this very distinctive building isconsidered one of the architect’s major works.During the Second World War the Norwegian legationin <strong>Stockholm</strong> expressed a desire for a new building, andwhen the war was over this was given priority becausethe Storting (the Norwegian parliament) consideredSweden to be one of Norway’s most important cooperationpartners.A beautiful building on a shoestringIn 1947 the Norwegian state purchased a suitable plotof land on Strandvägen and announced an architecturalc<strong>om</strong>petition. An unanimous jury favoured Knut Knutsen’sentry, emphasizing the “attractive design” and“exciting interplay between the building and its garden”.In spite of the limited funds at its disposal after the war,the Norwegian state managed to find the money tobuild the embassy after the plans had been thoroughlyreviewed and costs cut as far as possible. The projectcosts amounted to SEK 2 032 300, a considerable sumat that time.On 10 November 1950, HRH Crown Prince Olav laid thefoundation stone, acc<strong>om</strong>panied by his wife, CrownPrincess Märtha, his sister Princess Ragnhild, and theNorwegian prime minister, Einar Gerhardsen.An architect with a distinctive styleIn the years after the war Knut Knutsen was one ofNorway’s most pr<strong>om</strong>inent architects and gained internationalrenown for his distinctive designs.His talent was recognized at an early stage in his h<strong>om</strong>ecountry and even as a young man he was awarded anumber of grants. In 1935 he was able to open his ownarchitectural firm, and he also taught at the NationalCollege of Art and Design.Knutsen’s career quickly gained m<strong>om</strong>entum after theend of the war, and he won many important c<strong>om</strong>petitions.At first his work was strongly influenced by thegreat Scandinavian and international functionalists, butgradually his search for the perfect mode of expressionled him to create his own style, a style that c<strong>om</strong>binedinternational trends with typically Norwegian elements.This is what has c<strong>om</strong>e to be known as Knutsen’s distinctivestyle: an elegant blend of the national and theinternational.Knutsen’s post-war projects show a keen sensitivity tothe links between the building and the terrain. He believedthat the ideal building should be invisible. Hisfocus was holistic; he treated the interior and theexterior as part of the same whole. The <strong>Stockholm</strong> embassyis one of his main works, and practitioners andstudents of architecture have made pilgrimages to itever since it was built. The building has been written up▲▲TILBAKE


ENGLISH SUMMARYSIDE 38in a number of international architectural journals andreference books.Almost invisibleThe embassy in <strong>Stockholm</strong> bears witness to Knutsen’sconviction that the ideal building should be invisible. Thebuilding has been adapted to the terrain, and now thatthe trees and bushes have grown so high and thick, itcan barely be seen fr<strong>om</strong> the road. This sets the Norwegianembassy very much apart fr<strong>om</strong> its neighbours, theUS, British and German embassies, all of which arebuilt in a very massive style. Knutsen called his entry “asense of consideration”, and explained that he wishedto emphasize that Norway is a democratic country. Thisis expressed in the choice of materials and discreetstyle of the building.Seen fr<strong>om</strong> the park, the most conspicuous feature ofthe building is the floor-to-ceiling windows with theirpine frames. They harmonize with the tall conifers andbroad-leafed trees surrounding the building. The receptionro<strong>om</strong>s and terrace are the most visible parts ofthe building; the offices and the residence are set backa little. Knutsen’s aim to eliminate the distinction betweenoutdoors and indoors is reflected in the way thegarden, the terrace and the building itself form a whole.An elastic layoutA simple entrance at the back guides visitors through asmall hall to a podium with a view over the main ro<strong>om</strong>of the embassy. This is actually not one but severalro<strong>om</strong>s, which with the help of sliding doors form alarge, open c<strong>om</strong>plex. Knutsen called the layout “elastic”because it is possible to change the character ofthe ro<strong>om</strong> by opening or closing the sliding doors.Knutsen was inspired by, among others, Le Corbusier,Mies van der Rohe and Frank Lloyd Wright. The embassyalso has distinctly Japanese elements. Knutsenhimself said that he was influenced by Quaker architecture,and the embassy clearly reflects his search fora simple, econ<strong>om</strong>ical mode of expression.Knutsen said that even “the smallest detail can affectthe whole picture”, and the embassy is living proof thatin his projects he considered the interior and the furnishingsas well as the building itself. Knut Knutsen’soriginal furniture and lamps are still being used in theembassy. He was aiming at timelessness, and heclearly achieved his aim. Today, 50 years after it wasbuilt, the embassy seems more up to date than ever.Modernization with respect for the pastThe embassy is built of solid materials and bears witnessto sound craftsmanship. Apart fr<strong>om</strong> general maintenance,it has therefore remained largely untouchedsince its c<strong>om</strong>pletion in 1952. Although modern standardsof c<strong>om</strong>fort have made s<strong>om</strong>e improvementsnecessary, this has been done without making to<strong>om</strong>any visible changes. Great care has been taken to en-sure that all changes are in harmony with the originalcharacter of the building.The offices have been brought up to date, the residentialquarters refurbished and restored, the furnishingsrehabilitated and modernized, and the kitchen, cloakro<strong>om</strong>sand lavatories have been modernized. A modernheating, ventilation and air conditioning system hasbeen installed. The Foreign Ministry, the Directorate ofPublic Construction and Property and the embassyhave all collaborated on the modernization programme.The Directorate owns and maintains a number of buildingsused by the foreign service.A unique art collectionNorwegian art is given a pr<strong>om</strong>inent place in the embassy,since “friends of Norway should be able to participatein Norwegian culture and intellectual life”, toquote Knutsen. Large sums of money and a great dealof effort were invested in the decoration of the building.Today the collection includes almost 100 works of art.The decoration was carried out in collaboration with aspecial c<strong>om</strong>mittee at the Foreign Ministry in Oslo.One of the artists who are represented at the embassyis Edvard Munch, Norway’s only really world-famousartist. Lithographs, woodcuts and etchings by Munchd<strong>om</strong>inate the entrance and the dining ro<strong>om</strong>, and thecollection includes 14 of Munch’s works. The drawingro<strong>om</strong>s contain works by other Norwegian artists suchas Henrik Sørensen, Axel Revold, Jean Heiberg, WilliMiddelfart and Reidar Aulie, all of them leading artistsof the 1940s and 50s.▲


SIDE 40KilderENGLISH SUMMARY■ St. prp. nr. 26 (1945-46)Om anskaffelse av hus til våre ambassader oglegasjoner m.v.■ Konkurranse <strong>om</strong> norsk ambassade i <strong>Stockholm</strong>Av Sigurd Trøim, Byggekunst 9/1949■ St. prp. nr. 95 (1949)Oppføring av ambassadehus i <strong>Stockholm</strong>■ Kungl. norska <strong>ambassaden</strong>.Byggnadsbeskrivning.1950Ro<strong>om</strong>s for every occasionNorway attaches great importance to its relations withSweden, and the embassy is a vital link in the officialcontact between the two countries. In 2002 there are16 people on the staff. Although it was built 50 yearsago, the embassy still functions perfectly as an officeand venue for dipl<strong>om</strong>atic and other occasions.The embassy’s main task is to look after Norwegianinterests in Sweden and ensure that relations betweenthese two neighbouring countries are as smooth aspossible. The embassy also informs the Swedish authoritiesof Norwegian views on important political mattersand pr<strong>om</strong>otes Norway’s image in Sweden.The consular section issues passports to Norwegiannationals and answers questions fr<strong>om</strong> foreign nationalsabout work and residence permits and visas. The embassyhosts business and cultural events, dinners andreceptions, and performs up to a hundred marriagesevery year. Architects and art lovers can be shownaround on request. The building’s flexible and wellplanneddesign makes it easy to adapt the ro<strong>om</strong>s t<strong>om</strong>any different types of arrangements.■ St. meld. nr. 89 (1952)Om anvendelse av «Ministerhotellfondets» midlertil ambassader og legasjoner.■ <strong>Den</strong> kgl. <strong>norske</strong> ambassade i <strong>Stockholm</strong>Av Knut Knutsen, Byggekunst 10/1952■ Norska <strong>ambassaden</strong> i <strong>Stockholm</strong>Av Leif Reinius, Byggekunst 10/1952■ <strong>Den</strong> norska <strong>ambassaden</strong>s interiörerAv Åke Huldt, Byggekunst 10/1952■ Knut Knutsen. En vandrer i norsk arkitektur.Av Bengt Espen Knutsen og Arne Sigmund Tvedten,Gyldendal norsk forlag 1982■ En vandrer i norsk arkitekturHelge Abrahamsen, Aftenposten 25. november 1982■ I Sverige finns inte NorgeAv Ingrid S<strong>om</strong>mar, Forum, 202-04■ Knut Knutsen og hans storverk i <strong>Stockholm</strong>Ingvar Mikkelsen, Arkitektur i Norge, årbok 1997

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!