12.07.2015 Views

FRIHET KONTRA OVERGIVELSE - Ildsjelen

FRIHET KONTRA OVERGIVELSE - Ildsjelen

FRIHET KONTRA OVERGIVELSE - Ildsjelen

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>FRIHET</strong> <strong>KONTRA</strong> <strong>OVERGIVELSE</strong>Maskulin og feminin vei til enhetAv Per Henrik Gullfossgullfoss@hebb.noDet kan synes som om det finnesto forskjellige stier mot detforjettede land.Å beskrive hva opplysning er stridesselv de opplyste om. Etter at Buddhahadde gitt opp hele prosjektet med åbli opplyst og satt seg under fikentreet…og slik ble opplyst… nektet hani følge en anekdote først å snakke omdet som hadde skjedd. Å forklare hvaopplysning var syntes fåfengt, selv fordenne store mesteren. Etter hvert endrethan mening og begynte sitt virke somopplyst mester. Kanskje fordi opplystemestere som fortsatt befinner seg påjorden ikke har så mye annet å ta seg tilen å prøve å opplyse andre?Denne artikkelen dreier segderfor ikke om hva det vil si å væreopplyst, men om å se litt på veien vi gårmot opplysning. I blant kan det virkevel så morsomt å være underveis, som åha kommet frem. I hvert fall sett fra perspektivettil de som er underveis. Og pådenne veien kan mye gå feil. Ja, iblantvirker det som om det meste baller segtil iblant. Og kanskje det nettopp er slikdet må være. Vi kan vel bare finne vårrette vei gjennom å prøve ut forskjelligemuligheter og iblant skjære ut i blindveierog snuble i rotvelter de store mesteresfortolkere har etterlatt seg på åndelighetensstier. I denne sammenhenger det artig å huske på den opprinneligebetydningen av ordet å synde. EckhartZeus og hans kone Hera fra Gresk mytologi40 <strong>Ildsjelen</strong>


kvinner er mer kvinner enn de er menn?Og menn mer maskuline enn de er feminine?Ikke vet jeg helt sikkert, mensiden vi nå har valgt å dumpe ned pådenne planeten i to forskjellige utgaver,vil jeg sånn for letthets skyld i denneartikkelen ta utgangspunkt i at menner menn og trenger å følge yangveienmot opplysning. Og at kvinner da blirkvinner og må sette sine små nette føtterned på yinveien. Så er det opptil denenkelte å bestemme om vi egentlig erlike mye det ene som det andre, ellerom man som mann er så mye yin at manføler seg mest hjemme i det feminineselskap?Dette med mannlig og kvinneligvei til opplysning synes å være etgrunnleggende dilemma i mennesketsbevissthet. En av de mytene som bestillustrerer dette er ekteskapet mellomZeus og Hera i gresk mytologi. Et ekteskap,som de fleste andre skap, rommermange skjulte og bortstuede ting, og deter ikke er så lett å få vridd om nøkkeleni låsen, så alt det som er skjult inni skapetkommer ut og kan renses bort medåndelig lut og store vaskefiler dyppet ikjærlighet. Zeus og Hera prøvde på enordning. Hera ga opp sin status somhvordan det er å være opplyst, menspeiler menneskets arketypiske vei motopplysning. Det vi nå skal se litt på hvasom skjer når det maskuline og femininei oss ikke klarer å samarbeide…og på det ytre plan. Hva kan skje nårmenn søker kvinners vei og kvinnersøker menns vei på den åndelige stien,hvor det vinkes med evig glede, frelseog opplysning i det fjerne.Hva er så den maskuline vei?Vi kan kanskje si at den maskuline veibestår i å bli så fylt av sin egen glede,ekstase og vesen, at det sprenger rammenefor jeget. Denne gleden oppløseregoets begrensede virkelighet og frisetter.Man kan kanskje si at man blir såfylt av den indre flamme, av den guddommeligeild og essens at man rett ogslett blir denne flammen. For meg kandenne veien oppleves som personlig.Den er individuell, fordi man ikke giropp sitt ego eller jeg og søker tomheten,men blir tvert i mot helt fylt av segselv… ikke som ego, men som en gnistog et bål av det guddommelige. Sidendenne veien er personlig, kan den ogsåfort sees på som hierarkisk. Enkeltpersonerbefinner seg alltid på forskjelligeplasser i et hierarkisk system. Noen er”Så vidt jeg kan se finnes det to hovedstier mot opplysning. Den ene heter:Frihet, ekstase og væren i øyeblikket. Den andre heter: Kjærlighet, overgivelse og enhet.”Tolle påpeker at den egentlige betydningerav begrepet synd er å bomme påmålet. Man treffer med andre ord ikkeinnertier når man synder. For meg høresdet ganske artig ut å være syndig. Det ermorsomt å kaste piler mot sjelens blink.Selv er jeg da ganske fornøyd hvis jegfår en del åttere. Litt plagsomt når jegsynder så ille at jeg treffer helt utenformålskiven, men heldigvis lar de småhullene i livets karmiske sidevegger segreparere med litt tilgivelsesfyllmasse.Men tilbake til vår søken etterharmoni, glede, kjærlighet og ekstase.Hvor er den rette vei? Finnes det en rettvei? Hva er min vei? Skal jeg være denstore hjelper som gir alt til andre, ofregods og gull for å dele ut til trengende?Eller kanskje søke tausheten og stillhetensvei? Eller kanskje skrike ut minefrustrasjoner i dynamiske meditasjoner.Eller bare stille og rolig gjøre mitt ogbli opplyst som en ferjemann som sitterved livets elvebredd og iblant frakternoen reisende over elven? Eller kanskjejeg skal lære å danse naken i ekstatiskrus i det hellige templet. Skal jeg finnemeg en guru som kan fortelle meg hvajeg skal gjøre kanskje? Eller en som jegkan hengi meg til, som kan være en kanalfor meg til den absolutte essens. Ellerskal jeg være en del av et fellesskapog spille livets spill med alle de andre.Veiene er mange og kjødetiblant svakt. Eller er det kjødet som ersterkt og ånden som er svak? Ikke alltidså lett å vite forskjellen gitt. Men igjentilbake til tema… det gjelder jo å holdeseg på den smale sti og ikke forville segut i ordlekens villnis. Så vidt jeg kan sefinnes det to hovedstier mot opplysning.Den ene heter:Frihet, ekstase og væren i øyeblikket.Den andre heter:Kjærlighet, overgivelse og enhet.De møtes vel et sted der fremme disseto veiene, og kanskje man må kjøre etlite dobbeltløp underveis hvis man virkelighar planer om å komme frem førlivsnatten senker seg.Min forståelse er at den ene veien førstog fremst er en yang-vei, maskulin ogkarslig.Den andre en yin vei, feminin og yndig.Nå er det jo slik at menn ikke er baremenn eller kvinner bare kvinner. Detbor jo en indre kvinne i hver mann ogvice versa. Allikevel… er det slik atden høyeste guddom, så Zeus kunne fåvære den høyeste gud alene. Omtrentsom den feminine allgudinnen vek plassenfor den ”ene og sanne” maskulinesolgud. Så i hengivelse og kjærlighetga Hera Zeus alt hun hadde. Og hvavar takken? For Hera ventet jo at Zeusnå skulle være lojal og stødig, ryddig ikjærlighetslivet og elske og ære henneover alt og alle. Men slik gikk det ikke.Fordi det var en ting Zeus som øverstegud ikke kunne gi avkall på, og det varsin frihet. Ga han avkall på denne, såville han ikke lengre være den øverstegud, men faktisk være underlagt Hera.Så det gikk som det gikk. Zeus gjøv løspå nymfer og svaner og hester og avletdiverse avkom rundt omkring. Og Heratok sin oppgave som forsmådd hustrupå alvor og gjorde helvete hett for Zeussine elskerinner og alt deres avkom.Slik gikk så noen evigheter. Det sies ien legende at Zeus og Hera til slutt droi ekteskapsrådgivning på en idyllisk øyi en liten evighet, og når de kom tilbakeså var balansen og lykken gjenopprettet.Det fantastiske med greske guderer at de oppfører seg akkurat som mennesker.De viser oss med andre ord ikkekommet lengre enn andre, noen har merkraft enn andre, noen har mer ansvar,mer status, og er nærmere den rene guddommeligeessens. I denne tradisjonensøker man gjerne å fylle seg selv medkraft, man søker utfoldelse, bruker viljeog samler energi i seg selv. Man holdergjerne sin seksualitet tilbake (samlerenergi til en kundalini-reisning) og drivermed målrettet og disiplinert arbeidsom meditasjon, yoga o.s.v. Hvis manarbeider med en mester, så vil forholdettil mesteren være personlig. Detmaskuline trenger dermed i større gradå ha personlig veiledning og personligforhold til sin mester, enn det feminine.Det er ikke nok å overgi seg til mesteren.Det maskuline må i tilfelle identifisereseg med mesteren, og se at ensegen vei til frihet og ekstase kan finnesved å følge i mesterens fotspor. Samtidigmå det maskuline alltid være fritil å velge og utforske sin egen vei. Enfare for den som går denne veien er atman for å følge mesteren gir avkall påsin egen frihet, og dermed blokkerer fornettopp det som trengs for å realiseredet fulle sjelelige potensial. Man dyrkersin mester, eller sin yoga, istedenfor å<strong>Ildsjelen</strong> - magasin for LIVSKRAFT, BEVISSTHET og ÅNDELIGHET 41

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!