Syndrom nr 2 - 2009.indd - Arbeidsmiljøskaddes landsforening

alfnorge.no
  • No tags were found...

Syndrom nr 2 - 2009.indd - Arbeidsmiljøskaddes landsforening

Juni 2009 - 23. årgangSyndromMedlemsblad for Arbeidsmiljøskaddes Landsforeningwww.alfnorge.noKjemper i front- tildelt æresprisSide 8


Syndrom - Juni 2009 www.alfnorge.no2SyndromMedlemsblad for ArbeidsmiljøskaddesLandsforening (A.L.F)Tilsluttet Norges Handikapforbund (NHF)Besøksadresse:Schweigaards gate 12Postadresse:Postboks 9217 Grønland, 0134 OsloTelefon 24 10 24 00 / 25 36Telefaks 24 10 24 99E-post helseskader@nhf.noKontaktperson i NHF:Ellen TrondsenA.L.Fs internettside: www.alfnorge.noAnsvarlig redaktør: A.L.Fs hovedstyreLayout: Torill OlderTrykk: Allservice ASForsidefoto: Jan Arne DammenA.L.Fs hovedstyre:Leder:Lars Kristian HillePostboks 168, 4502 MandalTelefon 38 26 11 65 / Mobil 91 30 88 73Telefaks 38 26 55 62E-post: kr-hil@online.noNestleder:Geir WernerNorderhovgt. 34, 0654 OsloMobil 92 82 06 75E-post: oslogolf@yahoo.noStyremedlemmer:Frode Steen GunstensenMoen, 6440 ElnesvågenTelefon 71 26 50 82 / Mobil 99 74 66 72Telefaks 71 26 50 82E-post: frode@alfnorge.noJens Olav SolliGamle Sandvigs vei 214816 KolbjørnsvikTelefon 37 01 11 25 / Mobil 90 60 12 33E-post: jensolli@start.noØystein HauglandVassteigen 118, 5141 FyllingsdalenTelefon 55 10 70 35 / Mobil 95 27 24 15E-post: hauglao@c2i.netVaramedlemmer:Marit RokkonesMariannestien 2 , 7105 StatsbygdTelefon 73 85 22 55 / Mobil 90 56 97 18E-post: marokko@online.noJan Bjørn IsaachsnVolkedalsv. 43, 4513 MandalTelefon 38 26 25 87 / Mobil 99 26 25 87E-post: jbi@vabb.noArild SolvangNeskilen4815 SalterødE-post: arildsol@live.noJan Terje Biktjørn4480 KvinesdalTelefon 38 35 45 65E-post: jan.bik@c2i.netJan Erik TandbergNæpetrøv. 11, 4790 LillesandTelefon 37 27 16 47 / Mobil 91 53 63 59E-post: je-tan@online.noInnholdNy dom om foreldelse, forsikringsselskapenes varslingsplikt 5Verv medlemmer til A.L.F 6Positivt årsmøte 7Kjemper for arbeidsmiljøskadde – tildelt ærespris 8Oljeeventyret 9Veiledningsdager i Trondheim 10En yrkesskadds opplevelser i forhold til A.L.F veiledning 12Skolemedisin” kontra alternativ medisin 14Ny yrkesskadelovgivning- Vet Regjeringen hva de har foreslått? 16Dårlig HMS-forståelse i Norge 20Snyter yrkessyke for erstatning 24Yrkesliv, yrkesskade og yrkesskadeforsikringer 30Nytt fra hovedstyret 32Leder Lars Kristian HilleMedlem av fagrådetØkonomi og administrativt ansvarStyremedlem Frode Steen GunstensenLeder for redaksjonskomiteenStyremedlem Øystein HauglandVaramedlem Jan Bjørn IsaachsenVeiledning og forebyggendeVaramedlem Jan Terje BiktjørnHelsesituasjon for offshoreansatteog forebyggendeA.L.Fs hovedstyreNestleder Geir WernerMedlem av fagrådetMedia- og prosjektansvarligStyremedlem Jens Olav SolliLokallagskontaktVaramedlem Marit RokkonesPårørendekontaktVaramedlem Arild SolvangVaramedlem Jan Erik TandbergMåling, data, forebyggende ogeksponeringsforhold for offshoreansatte


Jeg takker og bukker!LEDEREN HAR ORDETÅrsmøtet i ArbeidsmiljøskaddesLandsforening ble avviklet 24 og 25.april 2009 på Quality Hotell Resortved Dyreparken i Kristiansand.ikke til stede på landsforeningensårsmøte, men det var et enstemmighovedstyre som tildelte henne vårtdiplom.Det møtte 27 stemmeberettigededelegater fra hele landet, og medledsagere og gjester var vi totalt 43til stede under årsmøtet.Hotellet i Sørlandsparken med sinnærhet til Kristiansand Dyrepark bleen hyggelig og verdig ramme rundthele arrangementet.Som leder kan jeg nok si at årsmøteralltid vil være gjenstand for littskrekkblandet fryd fra dem som skalforberede og være ansvarlig for etslikt arrangement.Årsmøtet er jo på sett og vis en eksamenfor det sittende hovedstyret ogandre tillitsvalgte i forhold til om manhar forvaltet den tillitserklæring manhar fått fra foreningens medlemmer,på en riktig måte.I så måte tror jeg med hånden påhjertet, jeg kan si i klartekst at vi harbestått.Vi har en del poster på programmetsom ikke hører direkte inn underårsmøtet men som har blitt en formfor tradisjon når vi først er samlet såmange tillitsvalgte fra hele landet.Vi har utdeling av eventuelle æresbevisningertil medlemmer som hargjort seg spesielt fortjent til dette, ogvi har et faglig påfyll innen aktuelleemner i forkant av møtet.I år (2008) er det utdelt to slike, UnniJensen fra Sør-Trøndelag ble tildeltvårt æresdiplom for lang og særdelestrofast tjeneste i hovedstyret, utvalgog på fylkesplan etter innstillingfra forrige års leder i Sør-Trøndelag– Svein Rokkones.Diplomet ble utdelt under Sør-Trøndelagsårsmøte. Unni var dessverreVidere ble vår nestleder og stifter avArbeidsmiljøskaddes LandsforeningOddvar Pettersen, tildelt vår høyesteutmerkelse, A.L.Fs ærespris, sombestår av en bronseskulptur utført avbilledkunstner Oddmund Raudbergetog medfølgende diplom for sittmangeårige og utrettelige arbeid forArbeidsmiljøskaddes Landsforeningog våre medlemmer.I tillegg hadde vi en meget vellykketguidet omvisning i Dyreparkenpå fredag kveld, hvor vi fikk stiftebekjentskap med mange av de eksotiskedyrene som finnes der, enminneverdig tur.På den faglige siden hadde vårnestleder en gjennomgang av Diskrimineringslovenog lovens betydningfor A.L.Fs arbeid.Veiledningsansvarlig Jan BjørnIsaachsen holdt foredrag om vårtveiledningsarbeid og veien fremover,som er meget spennende, iforhold til nytenkning og større fokuspå enkeltmedlemmer, fylkeslag ogregionsamarbeid i denne vår allerviktigste målsetning.Marit Rokkones orienterte i sammegruppe om sine opplevelser sommedlem av brukerutvalget ved St.Olavs hospital, Yrkesmedisinsk avdeling,og vi kunne bare konstatereat dette er viktig og burde kunnegjøres ved andre yrkesmedisinskeavdelinger i landet.Helt til slutt i veiledningsbolken holdtadvokat Johan Fredrik Gjesdahl etmeget interessant innlegg om dejuridiske sider ved yrkesskader ogerstatning.Til årsmøtet hadde vi besøk av Regionstyrelederi NHF Agder, OddvarLars Kristian HilleSkoland, som ble valgt til møtelederfor årsmøtet og som loste oss gjennomhele årsmøtet på en utroligdemokratisk og flott måte.I tillegg hadde vi besøk av SkjalgOdland – sentralstyremedlem i NHFog en verdifull fargeklatt og inspiratorpå møtet.Selve årsmøtet ble gjennomført påen måte som man som leder barekan drømme om, og takket væreen meget dyktig møteleder og godedebattanter, gikk diskusjonen høytog alltid på sak, og alle vedtak blefattet enstemmig.Jeg er meget takknemlig til absoluttalle deltagere på årsmøtet for enforbilledlig deltagelse, og ser frem tilde kommende år med spenning oggode følelser.Jeg ønsker alle en god sommer!Materiellfristerfor Syndrom i 2009Nr. 1 - utgivelse uke 10Materiellfrist: 30. januarNr. 2 - utgivelse uke 25Materiellfrist: 15. maiNr. 3 - utgivelse uke 39Materiellfrist: 21. augustNr. 4 - utgivelse uke 51Materiellfrist: 13. november3Syndrom - Juni 2009 www.alfnorge.no


FRA REDAKSJONENAlle kan gjøre litt!Syndrom - Juni 2009 www.alfnorge.noDet er så merkelig, når det erinnsamlinger der man må vise littgiverglede, så er det svært ofte desom har minst som gir mest. Hardu og lagt merke til det?Kanskje det er fordi at de av osssom har hatt lite vet hvordan deter å lure på; har jeg penger til mati dag?Vi som lever i dag vil bli husketsom bruk og kast generasjonen.Jeg tror at det vil snu. Radikalt.Vi kan nemlig ikke fortsette slik.Jorda vil bli et søppelberg somingen kan håndtere til slutt. Ogjeg tror også at dersom alle tokvare på og delte jordens ressursermed de som ikke har så mye somoss så ville det vært nok mat påjorda til alle.Mange av oss samler klær ogleverer til Freteks eller kanskjeandre innsamlingsaksjoner; derklærne blir sendt til andre land iden 3. verden. Små og store innsamlingeri det ganske land. Deter mange ildsjeler i dette landet.Noen byer har såkalte varmestuerfor menneskene livet har fart illemed. Der tar de imot det meste,ikke bare mat men andre forbrukerartikler.Det er nemlig sånn i dette fantastiskrike landet vårt, så fungererdet slik at når butikker; det væreseg sko, klær eller annet, skalkaste overflødige, lite salgbareting eller utgått på moten, så kjørerde venstreskoa på søpla en dag oghøyreskoa en annen dag. Bare for åvære sikker på at ingen skal kunnegjøre seg nytte av det. Klær somblir kastet river de eller klipperdem opp slik at ingen skal kunnebruke dem om de finner dem.Når jeg hører om slikt blir jegkvalm. Da sitter det barn på barnehjemi Russland og andre vestblokklanduten sko og strømpermidt på kalde vinteren og fryserseg blå og dør av lungebetennelseog andre sykdommer som ikkeer farlig for oss, men for demfordi de er svake og mangler motstandskraft.Og her hos oss kastesklærne som kunne gitt dem varmei kalde vinterdager og netter.Går det virkelig ikke an å leveredisse klærne til organisasjonersom tar imot slikt? Dette skjer johele året at noen har hjelpesendingertil Ukraina, Afrika, Russland,Romania, Polen og Afghanistan.Eller Freteks, men da er det detteproblemet at det finnes i egen byog da får jo ikke butikkene solgttilsvarende det som blir solgt billigfra Freteks.Mat som har gått ut på dato, ellerBest før datoen, som altså ikkebetyr at det er ødelagt etter dendatoen. Vi er jo hysteriske i dettelandet når det gjelder denne Bestfør datoen.Frode Steen GunstensenVi har både Varmestuer og FattigNorge som tar imot slik mat somhar gått over Best før datoen.Som ho sa ei frisk Frelsesarmedamesom gjenfortalte en godtvits, gjengitt fra en annens munn:Du var bedre før du var 25 du og,men det betyr ikke at du er ubrukeligetter at du ble 40.Brødforretninger og andre stederder de lager opp mat som er mentå selge den ene dagen og ikke blirsolgt; det blir kastet i søpla. Ja demå jo til og med betale for å blikvitt det. I prinsippet har man joikke lov til å ta med noe hjem frabutikker, kiosker ol. Men det blirheldigvis gjort av og til.Vi som er litt eldre har jo lært atvi ikke skal kaste mat.Og alle kan gjøre noe, vi kangjøre litt. Vi kan ha våre medmenneskeri tankene hele tida. De somhar muligheten til å dele og å deleut, bør gjøre det og på den måten«omvende» de som kaster og sløserog få de til å tenke gjenbrukpå en annen måte.4


Ny dom om foreldelse,forsikringsselskapenes varslingspliktAv advokat Bjørn M. BrautiAdvokatfirmaet Nidaros DANår man har vært utsatt for enyrkesskade eller fått en yrkessykdomog varslet forsikringsselskapetom dette i rett tid, dvs. før kravi saken er foreldet, har som kjentforsikringsselskapene en lovpålagtplikt til å varsle om at manvil påberope seg foreldelse.Årsaken til denne lovendringen,som kom inn i lovverket 1. oktober1998, var at forsikringsselskapeneikke skulle kunne påberopeseg foreldelse under sakensbehandling.Fra de skaddes side har hele tidenvarslingsregelen vært ansett for ågjelde under HELE saksbehandlingen,dvs. fra skademeldinger sendt til selskapet og frem tildet foreligger avtale om fullt ogendelig oppgjør i saken.De senest årene har forsikringsselskapeneanført passivitet ellerforeldelse om sakens behandlinghar et oppholdt på mer enn ca. 3år etter at selskapet selv har valgtå avslutte sakens behandling.Dette har selskapene gjort utenat man har ansett seg tvunget tilå varsle om at man vil påberopeforeldelse, slik varslingsregelener kommet til uttrykk i yrkesskadeforsikringslovens§ 15.Forsikringsselskapene anfører idenne sammenheng at varslingspliktenkun gjelder når det PÅ-GÅR forhandlinger i saken.Nå foreligger det en dom fraFrostating lagmannsrett som tarstilling til dette vanskelige rettsligetemaet. Skadelidte tapte i tingretten,men vant i lagmannsretten.Dommen er ikke rettskraftig ogkan derved i skrivende stund blianket til Høyesterett.Tross dette tillater jeg meg å redegjørekort for lagmannsrettensbegrunnelse.Lagmannsretten mener at varslingsregelenmå gjelde under helesakens behandling. Helt fra skademeldinger sendt til selskapet ogfrem til det foreligger avtale omfullt og endelig oppgjør i saken.Således vil det avgjørende spørsmålofte bli om det foreligger”avtale om fullt og endelig oppgjør”.Til dette kreves det at partene haren klar og entydig avtale hvordet fremgår at skadesaken er fulltog endelig oppgjort mellom partenemot utbetaling av bestemteerstatninger. Idet selskapene vilvære de som fremmer en anførselom at varslingsregelen ikke kom-mer til anvendelse, vil det væreforsikringsselskapene som harbevisbyrden for at det foreliggeravtale om fullt og endelig oppgjørmellom partene.Så langt har skadelidte, som bleutsatt for en yrkessykdom, vunnetsaken.Nå får vi bare vente og se omsaken blir anket. Lykke til dere”alle der ute” som kjemper tungekamper mot forsikringsselskapene.Få god hjelp og stå på. Detnytter.5Syndrom - Juni 2009 www.alfnorge.no


Verv medlemmer til A.L.FVerv medlemmer til A.L.F det være seg husstandsmedlemmervenner og kjente.Jo flere du verver jo større er vinner sjansene.Om du har kjennskap til personer i din omgangskretssom ikke vet om A.L.F, fortell dem om hvemvi er og la disse lese de siste sidene i Syndrom. Derfinnes også innmeldingsblankett.Tekning av vinner den 10. desember.Vinner kontaktes og trekningsresultat offentliggjøresi Syndrom nr. 4.Det er kun godkjente betalende medlemmer somgir verver rett til å delta.Så husk å påføre ververs navn.Premie: Philips 32” LCD-TVSyndrom - Juni 2009 www.alfnorge.no6NeonlysdamenHun står der så fromt på mitt soveromsskapmed hendene foldet på maven.En skikkelse laget av skygge og lysog blafrende trær i fra haven.Men hun står der rolig og ser ned på megdet er som hun spør; hvordan er det med deg?Med tidløs profil og med knute i nakkenog beltet stramt rundt den rike stakken.Om hun er tidløs – så er hun nok fraen tid i tiden som gjor henne glad!Iallfall så gir hun meg ro i min sjelslik at jeg kan sovne rolig hver kveld.Og slik går det til – hver en natt jeg skal soveda fødes hun – av neonlysstråler!Anne Grethe FureADVOKATFIRMAWangensteen, Wigemyr & Co DAFirmaet er blant de største advokatfirmaer på Sørlandet.Våre 12 erfarne advokater yter bistand innenfor de flesterettsområder:Alminnelig forretningsjus * Fast eiendoms rettsforholdOdelsrett * Bygge- og reguleringssaker * BobehandlingErstatningsrett-personskade * Yrkesskader/-sykdommerForsikringsrett * Trygderett * Strafferett * ArbeidsrettSkatte- og avgiftsrett * Familie, arv og skifteVåre advokater:* Helge Wigemyr * Johan F. Gjesdahl* Reidar Wangensteen * Ivar Sveen* Solveig Løhaugen * Bjørgulv Rygnestad* Yngve Andersen * Erik Ottemo* Kai Knudsen * Inger Johansen* Sverre Ellenes * Ronny Chr. HåkonsenTelefon 38 17 87 10 – Faks 38 02 04 58Vestre Strandgt. 32, pb. 716, 4666 KristiansandADVOKATGRUPPENSAMARBEIDENDE ADVOKATERTØNSBERG--SKIEN-ARENDAL-KRISTIANSAND


Positivt årsmøteTekst og foto: Jan Arne DammenArbeidsmiljøskaddes Landsforening(A.L.F) har avholdtårsmøte og foreningens grunnleggerOddvar Petersen fra Osloble hedret med A.L.Fs ærespris.Prisen ble delt ut av lagets lederLars Kristian Hille fra Mandal.Øystein Haugland fra Bergen blevalgt inn i styret og vil kjempesterkt for offshore-skadde.Forslag om økt avgiftVidere ble det på helgens årsmøtei A.L.F vedtatt å arbeide viderefor et nasjonalt kompetansesenterfor yrkesskadde og yrkessyke.A.L.F er meget skuffet over atdok-8-forslaget om denne sakenog som ble fremmet av VenstresAndrè N. Skjelstad i 2008 ikkefikk flertall i Stortinget.A.L.Fs bekymring vedrørendeutredning av personer med mistenktyrkessykdom/skade utløsteen henvendelse til daværendearbeids- og inkluderingsministerBjarne Håkon Hansen. Foreningenfikk til et møte hvor defremla et krav om opprettelse avet nasjonalt kompetansesenter forutredning og forskning. A.L.Fer langt fra fornøyd med sakensutfall og vil fremme et nytt kravtil Arbeids- og inkluderingsdepartementet.Foreningen vil i tiden som kommerarbeide med en finansieringsplanfor et Nasjonalt kompetansesenterog vil foreslå en særavgift på allekjemikalier i Norge med unntakav drivstoff.OffshoreA.L.F Offshore sitter på en enormkompetanse og vil fortsette samarbeidetde har med yrkeshygienikereog laboratoriepersonell.Dette er ikke minst viktig i arbeidetmed å informere de ungeom farene innen offshore, slikat man unngår slike skader sommedlemmene i A.L.F Offshorehar pådratt seg.Leder i A.L.F Offshore ØysteinHaugland har 31 år bak seg påEkofisk og forteller at mangeunge kollegaer har fått utvikletkreft og er sikker på at dette skyldesarbeidsmiljøet.Det nye styret:Leder:Lars Kristian Hille, Vest-AgderNestleder:Geir Werner, OsloStyremedlemmer:Frode Steen Gunstensen,Møre og RomsdalJens Olav Solli, Aust-AgderØystein Haugland, A.L.F OffshoreVaramedlemmer:1. Marit Rokkones,Sør-Trøndelag2. Jan Bjørn Isaachen,Vest-Agder3. Arild Solvang, Aust-Agder4. Jan Terje Biktjørn, Offshore5. Jan Erik Tandberg, Offshore7Syndrom - Juni 2009 www.alfnorge.no


Kjemper for arbeidsmiljøskadde– tildelt æresprisTekst og foto: Jan Arne DammenHva gjorde Oddvar Petersen dahan ble skadet av løsemidler ogkjemikalier i yrket og måtte sluttei jobben? Vel, han tok det i allefall ikke med ro!På årsmøtet til ArbeidsmiljøskaddesLandsforening A.L.Fble foreningens ærespris for 2009tildelt Oddvar Petersen. Prisenble overrakt av leder i A.L.F, LarsKristian Hille.Oddvar Petersen tildeles æresprisenfor fremragende og dyptgåendearbeid for arbeidsmiljøskadde.I forbindelse med avdekking avfarer og problemer når det gjeldereksponering for helsefarlige ogsykdomsfremkallende produkterhar han stått i front.Nina Susan Ellertsen, Oddvars ”følgesvenn” i livet, har alltid vært en god støttespilleri arbeidet med råd og veiledning.Tidligere mottakere av prisen:Journalist Asle Hansen, Dagbladet.nelsen til denne foreningen sometter hvert ble en del av NorgesHandikapforbund.Syndrom - Juni 2009 www.alfnorge.noLikeså har han gjennom sitt arbeidpåvist direkte feil og store manglerinnen både offentlig tilsyn oghelsevesen.Oddvar Petersen var i sin tidgrunnleggeren av foreningen, enforening som i de senere årenehar satt dagsorden vedrørendekjemisk og organisk helsefarei forskjellige medier og hos deforskjellige myndigheter.Prisen består av et diplom og enbyste laget av kunstneren OddmundRaudberget.- Jeg er rørt og ydmyk, og da jegble skadet og sto alene drømte jegaldri om at jeg noen gang skullemotta noen hedrespris, sa Oddvari sin takketale.Den gang i 1986 var han sikkerpå at også andre i landet haddefått helseplager som følge av sittarbeid. Som en handlingens mannruslet han opp til NRK og her fikkhan slippe til i et program som het”Sånn er livet”. Deretter leide hanseg en postboks og etter noen dagerbegynte det å ramle brev ned ikassa. Dette var den spede begyn-- Dette arbeidet i foreningen hargitt meg en mening med livet allikevel.De gode tilbakemeldingenesom jeg har fått, har også hjulpetmeg til å kjempe videre, sa han.- Det er vemodig at jeg nå går utav styret, men jeg er fortsatt i liveså dere er ikke kvitt meg ennå. Jeger veldig stolt når jeg ser denneforsamlingen av representanter frahele landet. Dere har også sagt jatil å hjelpe og støtte andre til enbedre hverdag, slik jeg en ganggjorde, avsluttet Oddvar Petersen,til stående applaus.8


OljeeventyretTekst: Øystein HauglandFoto: Jan Arne Dammenhevder at de ikke har ansvar forå gjøre noe.Jeg har over 30 års erfaring fraEkofisk-området i Nordsjøen.Jeg har i alle år varslet om HMSmangler,for å få disse rettet, ellerrettet opp manglene selv der detvar mulig.Vi har en såkalt ufravikelig sikkerhetsregel”Det du ser har duansvar for å gjøre noe med”. Hvormange ganger skal en varsle, skalen stå på til en møter veggen? Detville ingen ansvarlige svare på.Det har vært en kamp i de flestesakene og en kolossal uvilje motå gjøre noe, selv om det har værtbagateller kostnadsmessig – i etselskap som stadig snakket omHMS, som nr. 1.Jeg har engasjert meg fordi jeghar vært vitne til de forhold somde kjemikalieskadde har arbeidetunder. Mange ganger så jeg personeri arbeidstøy med tøyhanskersom var gjennom trukket avoljesøl, med olje og gass konsentrasjonlangt over faregrensene.Den gangen var vi ikke klar overfarene, det ble sagt at olje var etnaturprodukt og ikke farlig. Etterat Biktjørn og Tandberg stod fremi media har de nå fått tilgang tilskikkelig verneutstyr. Hvor hartilsynsorganene vært, de kan ikkeha unngått å ha sett dette? Når jeghar meldt fra om HMS mangler tiltilsynsorganene får en som regelbare noe ”tåkeprat” til svar. DeJeg har mange kjente/kollegaersom er blitt uføre, sitter i rullestol,dødd av kreft og utviklet kreft,det er derfor jeg har engasjertmeg i dette arbeidet. I en mekanikergruppeer 59 % ute av jobbpå grunn helseproblemer. Når eni tillegg har opplevd AlexanderKielland, uten å være om bordda den veltet, mistet flere kollegaer/familiemedlemog mangesom har fått helseproblemer, opplevdflere branner, gassutblåsing,orkaner med store ødeleggelser,plattformen ble pårent av et fartøy,utsatt for H 2 S, oljedamp ogkjemikalier langt over de tillattenormene, da gjør det noe med deg,jeg kan ikke bare gi blaffen somdet store flertall. Dette er grunnentil at jeg har engasjert megfor A.L.F. Dere skal vite at jeg/vistår på for å få frem sannhetenom denne delen av oljeeventyretog de som måtte betale prisenmed ødelagt helse og død. Det erikke bare historien med de storeog imponerende plattformene ogalle 1000 milliardene en har tjentsom skal frem.De fleste av de som har blitt sykeav olje og kjemikalier er ikke klarover hva som har gjort dem syke.Mange er så syke og hukommelsenså dårlig at de ikke er i standhuske hva de har blitt utsatt forog til å kreve den yrkesskadeerstatningende har krav på. DeØystein Hauglandmå ha informasjon, men de erspredt rundt i hele landet, uten åvite om hverandre. Å få navneneer en uoverkommelig oppgaveuten myndighetenes medvirkning.Det er personer som har kjempeti mer en 10 år for å få den yrkesskadeerstatningende har krav på.Uten hjelp fra A.L.F hadde devært sjanseløse.Alle dykkerne har ennå ikke nåddfrem i sine saker, selv om det harvært mye mediaoppmerksomhet.Jeg føler meg sikker på at i dennesaken er omfanget mange gangerstørre, fordi det er så mange somhar jobbet med drilling og i yrkersom har hatt kjemikalie-, olje- oggasseksponering. Men det virkersom om ansvarlige myndigheterikke vil vite om dette, og selskapenevil skjule fakta.Følg med på A.L.Fs nettsider - www.alfnorge.no9Syndrom - Juni 2009 www.alfnorge.no


Veiledningsdager i TrondheimJan Bjørn IsaachsenVeiledningsansvarlig A.L.FI et samarbeid med veiledningsansvarligei Sør-Trøndelag, Maritog Svein Rokkones, arrangertevi i felleskap en kurs-/informasjonskveldi A.L.F Sør-Trøndelagslokaler i Trondheim 9. og 10.februar 2009.Opplegget for kvelden og påfølgendedag var en gjentagelse avet opplegg vi har kjørt for A.L.FTroms og ALF Hordaland.Første kvelden kjørte vi et informasjonsmøtemed vekt påhvordan utredning, skadeforløp,yrkeshistorikk, og i det hele tatt deområder som omhandler løsemiddelskaddeog veien videre.Det var over 20 personer på møtetog en meget god stemning,det var fritt frem for spørsmål ogdiskusjon.Vi var så heldige at Rokkones haddeinvitert advokat Hasse Benbergfra Advokatfirmaet Nidaros slik atvi også kunne få luftet spørsmålav juridisk karakter og dette varet stort løft for møtet.Dette er en kjempeidé.Møtet ble avrundet med deiligpizza og drikke på lokallagetsregning og jeg er imponert overarrangementet.Tirsdag 10. februar hadde vi invitertde som måtte ønske en merpersonlig samtale med meg ogveiledere fra fylket til å møte påfylkeslagets kontor fra kl. 10.00til kl. 13.00.Vi fikk besøk av fire medlemmermed en svært forskjellig artetproblemstilling, men alle fikksine samtaler og jeg håper at detvidere arbeid også vil gi demhjelp og veiledning i sine saker.For meg som veiledningsansvarligvar dette en flott opplevelse oget flott arrangement og jeg håperat vi kan gjenta dette så snart sommulig. Responsen fra de fremmøttevar entydig positiv.Syndrom - Juni 2009 www.alfnorge.no10Advokatfirmaet representerer josvært mange yrkesskadde i MidtogNord-Norge og advokat Benbergutrykte seg meget positiv tilmøte og innhold. Neste gang noeslikt arrangeres vil vi ta advokatenpå ordet og også invitere han til ådelta på dag 2 for direkte samtalermed medlemmer som har envanskelig eller uavklart situasjoni forhold til NAV, yrkesmedisinskeller erstatningsspørsmål.


VeiledningskveldUndertegnede deltok på A.L.F Sør-Trøndelags veiledningskveld i Trondheim 09.02.09, som ble holdtmed Jan Bjørn Isaachsen som hovedforedragsholder.Foredragene ble lagt opp slik at Jan Bjørn Isaachsen informerte om A.L.Fs erfaringer med utredningav yrkessykdommer i helsevesenet og behovet for å få all informasjon frem i denne prosessen. Detble spesielt lagt vekt på skadeforløpets og yrkeshistorikkens betydning i utredningsfasen.Undertegnede holdt et kort innlegg for å redegjøre for aktuelle juridiske problemstillinger og svarepå direkte spørsmål fra salen.Møtet i seg selv var meget positivt og informativt, som undertegnede hadde stort utbytte av. Responsenfra flere av tilhørerne tilsa også at utbyttet var positivt for dem.Når det gjelder behovet for veiledningskvelder generelt, tilsier min erfaring at dette er meget stort,spesielt for løsemiddelskadde. De færreste har særlig erfaring i hvordan de skal gå frem for å få entilstrekkelig utredning etter at de er påført skader. De færreste vet også hvilken informasjon som errelevant ved utredningen av løsemiddelskader. Veiledningsmøter vil derfor være en svært viktig hjelpog støtte for foreningens medlemmer.Min mening er at det vil være en viktig del av en interesseorganisasjons arbeid å avholde denne typenmøter for sine medlemmer. Det vil være informativt og opplysende, og hjelpe medlemmene i prosessenmed å få saken tilstrekkelig utredet.Hasse BenbergAdvokat i Advokatfirmaet Nidaros DASyndrom - Juni 2009 www.alfnorge.no11


LESERINNLEGGEn yrkesskadds opplevelser i forhold tilSyndrom - Juni 2009 www.alfnorge.noEtter langvarige problemer medarbeidsforholdene og erfaringermed hva arbeidsgiver er i standtil, for å undergrave sitt ansvarpå tross av våre demokratiskelover, var jeg syk, sliten og desillusjonert.Jeg følte at jeg ikke kunne plagevenner med ”den uendelige historien”og fikk råd av en god venninnegjennom flere år til å meldemeg inn i A.L.F. Hun er selv medi styret og vet hvordan foreningenfungerer.Den 9. februar 2009 var det medlemsmøte.Jeg er nokså pysetetil å dukke opp i fremmede forsamlinger(min venninne kunneikke møte) og følte meg ikke høyi hatten da jeg møtte opp. Jeg møtteganske raskt imøtekommenhet ogvennlighet og jeg fikk sitte vedsiden av en hyggelig dame somforsøkte å få en fremmed til åføle seg velkommen. Jan BjørnIsaachsen hadde informasjondenne kvelden om veiledning ogveiledningsarbeid, og jeg fikkvite mer om hvordan foreningenfungerer, og om hvilke problemersom gjør seg gjeldende hosarbeidsmiljøskadde, hva som kangjøres og hvem som kan kontaktes.Det var et oppfølgingsmøte medJan Bjørn Isaachsen neste dag,og der var også Marit og SveinRokkones. For første gang på langtid møtte jeg folk som forsto hvajeg gikk igjennom, fordi de haddevært der selv, og de var villigetil å lytte og fremfor alt støtte.En byrde man kan dele blir halvpartenså tung!Jeg er fra barnsben av lært opptil å hjelpe andre. Jeg har værtså heldig og hatt en meningsfulljobb som sykepleier i mange år.Jeg ble tvunget til å slutte medtunge pleieoppgaver i hjemmebasertomsorg pga senskader etteren ulykke for mange år siden. Jegvidereutdannet meg som helsesøsterbåde på grunn av interessenfor forebyggende arbeid, ogfor muligheten til å ha et mindrefysisk krevende arbeid.Jeg arbeidet i et givende arbeidsom helsesøster i mange år førstor belastning på grunn av myesykdom og store forandringeri arbeidsstokken førte til langtidssykemeldinghos meg selv.Jeg forsto at jeg måtte reduserestillingsandelen for å kunne blien stabil arbeidstaker og haddebehov for stol med støtte og enbedre plassert PC. Jeg kunnebidra med en fullgod innsats i enmindre stillingsandel.Dessverre er man avhengig avhvilken arbeidsleder man har pådet aktuelle tidspunktet, og dennye arbeidslederen hadde aldriarbeidet sammen med meg ogfølte ikke noe ansvar for at jegskulle kunne arbeide i redusertstilling. Arbeidsledere bør ettermin mening ha forståelse for atmenneskelivet er slik at man ikkekan forvente at alt går like glatt tilethvert tidspunkt. Funksjonshemningerav forskjellig art trengerikke å være negativt for tilsettingsstedetmed litt velvilje. Når manarbeider med mennesker kan detvære et pluss i kommunikasjonenat man har vidsyn og kunnskap tilå se og forstå.Da jeg hadde krav på arbeid ettermange års ansettelse ble jegtilfeldig plassert på et nytt tilsettingsstedhvor jeg trivdes og etterlang prøvetid og positiv tilbakemeldingstartet på en ny videreutdanningfor å oppgradere megtil de nye kravene.Etter nesten to år uten fravær blejeg syk i luftveiene og fikk etterhvert et svekket immunforsvar. Istarten gjorde symptomene segkun gjeldende i arbeidsmiljøet,men utviklet seg til å vare heledøgnet. Fastlegen sendte megrundt til forskjellige spesialistenefor å få meg utredet. Jeg gjorde altfor å gå på arbeid på tross av dealvorlige symptomene, i frykt foratter en gang å miste mitt tilsettingssted.Jeg var så redd for å miste mittarbeid at jeg i lang tid fortrengtesannsynligheten for at jeg ble sykpå grunn av konstante vannlekkasjerog derav mulighetene forsoppvekst i arbeidsmiljøet. Detvar lite populært at jeg gikk rundtsom en ”gjøende sopphund” ogflere medarbeidere ble bevisst påat hodepinen og luftveisirritasjonende fikk på arbeid hadde sammenhengmed innemiljøet. Detvar lite populært å ta fatt i dettepå en arbeidsplass som fra før avvar nedleggingstruet. I ettertidble det forsøkt å legge lokk på12


A.L.F veiledningarbeidsmiljøskaden ved at verneombudetble nektet å gi ut rapporterom analysene som var tattog det ble overfor NAV uriktigbenektet at slike prøver var tatt.Det skjer noe med en etter motgangog sykdom. Foruten helsekan en tape rettigheter, arbeid,selvtillitt og energi. De lovløsetilstandene en havner i som syndebukki et arbeidsmiljø, kanikke beskrives for folk flest, daingen vil tro at dette kan skje i etvelordnet samfunn.Med dette bakteppet kom jeg tilA.L.F og hadde samtaler medJan Bjørn Isaachsen og Marit ogSvein Rokkones og jeg opplevdeat de forsto hva jeg snakket om.De hadde kjent på mange av desamme problemene selv.Min situasjon opplevdes slik atjeg egentlig følte behov for en”standin” for å ta fatt i nødvendigeting. Den informasjonen ogoppmuntringen jeg fikk fra A.L.Ffikk meg til å forstå verdien avlikemannsarbeid.Jeg fikk nyttig informasjon somga meg støtte. Dette var ikke baretom teori, men ble opplevd somen genuin interesse for å hjelpe.Marit og Svein Rokkones la andreting til side og møtte meg da jegtrengte rådgivning i forhold til videreutredning og veien og gå.Marit Rokkones sa seg villig til åfølge meg til videre utredning påarbeidsmedisinsk avdeling. Jegopplevde at det ikke bare er verdii det å kunne hjelpe sine medmennesker,men det er en stor verdi idet å kunne få støtte og hjelp avsine medmennesker også. MaritRokkones har en stor evne til åvære støttende med respekt oglikeverd. I en situasjon hvor denkognitive funksjonen påvirkes avsykdom og påkjenninger, oppleverjeg det som ikke bare verdifulltå ha følge av en likemann,men nødvendig.Min takknemlighet kan ikke uttrykkesi ord. Veien videre er ikkeover ennå og det er godt å kunne hanoen å ringe til. Jeg håper selv åkunne være en av dem som støtteri det videre arbeidet i A.L.F og atjeg kan bli kjent med flere av deandre medlemmene. Sammen harvi et hav av erfaring og kunnskap.Sammen kan vi ikke bare gjøresykdom og plager lettere å bære- vi kan til og med ha det moro!Marit LehnADVOKATFIRMAETNORMAN & CO ANSETABLERT 1878Helge Husebye HaugKjell Inge Ambjørndalen(leder av fagrådet i A.L.F)Jane M. Ytreøy GrøndalenJulie Høydal DavikM.N.AE-mail: advokatfirmaet@norman-co.nowww.norman-co.noPERSONSKADEYRKESSKADEPASIENTSKADEFORSIKRINGPROSEDYREKontoradresse:Huitfeldtsgt 40253 OsloTelefon22 12 11 80Telefaks22 12 11 90Syndrom - Juni 2009 www.alfnorge.no13


Skolemedisin kontra alternativ medisinAv Rune Bergmannrunebergmann@yahoo.comI dag har jeg lyst til å skrive omet tema det for tiden er mye forvirringrundt. Det handler omdet mange kaller “skolemedisin”kontra den såkalte “alternativmedisin”.Tingen er jo at det slettikke lenger er så enkelt å finne utav hva som er hva, hva som virkerog hva som ikke er så godt.Mange går også rundt og tror atde må holde det hemmelig for sinvanlige lege at de også benytterseg av akupunktur, naturmedisin,healing eller andre ting som detoffentlige liksom ser ned på.I min egen erfaring har jeg funnetat de alternative legene jeghar benyttet meg av ofte er i besittelseav en langt bredere oggrundigere utdannelse enn noenav de vanlige legene jeg har sett.Flere har full vanlig legeutdannelsefør realitetene har fått demtil å åpne øynene og sinnene sinetil den virkelige verden og de hargått videre og studert kinesiskmedisin, naturmedisin eller et ellerannet helhetlig felt.Disse modige sjeler blir da somoftest kastet ut fra sine respektivelegeforeninger under påskudd avderes ”tvilsomme” metoder elleruttalelser. Den virkelige grunnener jo at disse modige legene etterhvert blir dårlige selgere for denfarmasøytiske industrien som harsine lange tråder dypt inne i styreog stell i de fleste land og deresøkonomi. Dette handler altså merom økonomi og politikk enn dethandler om å kurere sykdommer.Du og din helse står slett ikkenoen steder på dagsordenen tilden farmasøytiske industrien,der er det kun patenter og profittsom teller og alt annet er underordnet.Vi har gjennom årenes løp blittledet til å tro at vår helse liggerMer HMS med YARAToksisk gass kan utgjøre en betydelig kjemisk helserisiko i mange arbeidssituasjoner,Yara tilbyr Nutriox®-konseptet som består av:RådgivningVi tilbyr individuell rådgivning, seminarer og foredrag for å øke kunnskapen om årsaker, konsekvenserog mulige behandlingsmåter av meget toksisk gass som hydrogensulfid (H 2S) med relatert risiko forlukt og korrosjon.KartleggingTilstrekkelig dokumentasjon av gasskonsentrasjonen er nødvendig for å være i tråd med arbeidsmiljølovenog for å bestemme riktig tiltak. Vi tilbyr kartleggingsprosjekter som innbefatter befaring, utleie avmåleutstyr og kartleggingsrapporter.Syndrom - Juni 2009 www.alfnorge.no14www.yara.noBehandlingAvhengig av situasjonen vil vi anbefale behandling av de underliggende årsakene. Det er ofte nødvendigmed kontrollert dosering av tilsatsstoffet Nutriox® som biologisk hindrer gassdannelse i avløpsvann,slam og annet avfall. Nutriox® er en høyren, ikke merkepliktig nitratløsning som produseres i Norge.Hvis du er interessert i mer informasjon kontakt oss på telefon 24 15 70 00


trygt forvart i hendene på våreleger og helsevesenet og at dissetil enhver tid vet best hva som erbra for oss.Dette er noe vi alle snarest børta opp til ny vurdering da vårhelse først og fremst er vårt egetansvar, ganske enkelt fordi vi erde eneste som bor i våre kropperog det er vi som får lide når tinggår galt.De fleste av oss som leser “Syndrom”har fått vår helse ødelagtgjennom mange års eksponeringtil skadelige stoffer eller omstendigheterog jeg mener ikkeat det er vår egen skyld. Det jegvil frem til er at nå som skadeneer oppdaget er det opp til oss selvhva vi vil velge for å bøte på problemene.Mange av oss er, innen skadeneblir oppdaget for hva de er, så ødelagtat det er lite håp for en “kur”.Det er likevel mange ting vi kangjøre for å bedre vår situasjon oggjøre hverdagen mindre smertefullog vanskelig.Det er her våre frie valg og vårteget ansvar kommer inn i bildet.Skal vi ha utført omfattende arbeiderpå huset eller bilen vår er detansett for helt i orden å innhenteanbud fra flere forskjellige fagfolkog vi sjekker gjerne deres kvalifikasjoner,bakgrunn og referanserfør viktige avgjørelser blir tatt.Vi skal jo tross alt betale massepenger for dette og vi skal levelenge med utfallet.Selv har jeg etter hvert inntattden samme holdningen til de jegvelger som mine leger eller terapeuterog jeg er slett ikke lengerredd for å spørre dem direkte omderes kunnskaper på områder jegfinner det vesentlig at de bør beherskefør jeg slipper dem løs påmin kropp. Jeg skal tross alt betaleregningen og leve med utfallet avdet som blir gjort.Her vil jeg også få skyte inn at“magefølelsen” er utrolig viktig,hvordan du føler deg sammenmed vedkommende lege ellerterapeut. Energien som oppstårmellom to mennesker er veldigviktig i slike sammenhenger ogom du føler at din lege snakker“ned” til deg eller ikke tar deg påalvor så er det viktig å si fra omdette eller finne en annen legemed en gang.Prøv å tenke deg hvordan utviklingenvil gå om stadig flerepasienter snur i døren når de fårhøre at nei denne legen har ingenkunnskap om ernæring, mineralereller vitaminer.Enten må de etter hvert oppdateresine kunnskaper eller belageseg på å selge det flotte huset ogden dyre bilen da pasientene vilflokke seg til dem som kan ogsom vil.Det kan kanskje høres ut somom jeg har noe imot vanlige legermen dette er slett ikke tilfellet.Det jeg har problemer med er likegyldighetog manglende innsiktRune Bergmannog respekt hos de som har påtattseg stort ansvar for andre menneskersve og vel.Jeg tror at verden nå har kommettil en milepel, et alvorlig veiskillemellom to verdisystemer. Det eneer styrt av profitt og grådighet ogdet andre er styrt av integritet oghelhet og vi må alle gjøre våreegne valg om hvilken vei vi ønskerå følge.Dette vil i årene som kommer ståmer og mer sentralt i våre dagligeliv. Hvem vi selv velger å være,hvem vi selv velger å ha omgangmed og hvem vi velger å kjøpetjenester fra.Det er derfor jeg sier ja takk– begge deler, fordi jeg tror deter rikelig med rom for alle, bådevanlige leger og andre behandleremen de må på begge siderlære å skjerpe seg og vokse medoppgavene om de ønsker å få blimed inn i fremtiden.Syndrom - Juni 2009 www.alfnorge.no15


Ny yrkesskadelovgivning- Vet Regjeringen hva de har foreslått?Syndrom - Juni 2009 www.alfnorge.noAv Kjell Inge AmbjørndalenSiden 1990 har vi hatt et to-sporetsystem i yrkesskadelovgivningen.Dersom man skades/påføres sykdomi arbeidslivet har man rettigheteri så vel Folketrygdloven(kapittel 13) som i Lov om yrkesskadeforsikring.Dette innebærerat skadelidte må forholde seg tilto instanser, både NAV og detforsikringsselskap arbeidsgiverhadde avtale med. I tillegg er årsakskraveneforskjellige i forsikringog trygd, noe som ytterligerekompliserer situasjonen.Denne prosessen er tidkrevende,fordyrende og ineffektiv. Det måopprettholdes saksbehandlingskompetansei begge organisasjonerog de skadelidte må forholdeseg til flere saksbehandlere ogulike regelsett.Så jeg har forståelse for at manønsker en forenkling. For ikkelenge siden sendte derfor Regjeringenut et høringsnotat, hvorman foreslår å samle rettighetenei én lov, Arbeidsskadeforsikringsloven.Notatet er velskrevet, oginneholder et betydelig antallhonnørord. Det uttales blant annetat ”erstatningen til skadelidteskal være på om lag samme nivåsom i dag”, og at ”reglene viltrygge skadelidtes rettigheter,bidra til forutberegnelighet oglikebehandling, samt raske ogeffektive oppgjør”.Overskriften på denne artikkelen(som muligens kan fremstå somnoe provoserende) skyldes at forslaget,etter min mening, vil hamotsatt effekt – og at det er umuligå forstå at de som har skrevetdette kan tro noe annet.Det er ikke tilstrekkelig plass til engrundig gjennomgang av forslaget.Det er imidlertid to elementersom er særlig viktige. Den førstedreier seg om den planlagte organiseringen,den andre om årsakskravetgjelder yrkessykdommer.OrganiseringenRegjeringen foreslår for det førsteat det skal opprettes en ny saksbehandlingsinstans:Arbeidsskadeenheten.I seg selv er ikke detteegnet til vesentlig irritasjon. Problemeter imidlertid at man ikkeslipper tak i forsikringsnæringen.Både beregning og innkreving avpremien skal foretas der. I tilleggskal såkalte ”mindre saker” (hvanå enn det måtte være) fortsattbehandles av selskapene, likesåeventuell medisinsk oppfølgingutenfor det offentlige apparat.I tillegg må man som før forholdeseg til NAV når gjelderbasisrettigheter som sykepenger,rehabiliteringspenger mv. Alt ialt innebærer dette at skadelidterisikerer å måtte forholde seg tiltre instanser, mens det i dag er to.Hvor mener man å finne en effektivitetsgevinsti dette?Et reelt alternativ ville vært å leggesaksbehandlingen til NAV, somallerede i dag besitter stor kompetansepå yrkesskadefeltet. Påyrkessykdomsfeltet har de i flereår hatt et eget kontor som behandlersamtlige yrkessykdomssaker.Dette kunne enkelt vært utvidettil også å omfatte yrkesskader. Iså fall ville de skadelidte kunneforholdt til kun én instans for allesine rettigheter.Årsakskravet ved yrkessykdommerLov om yrkesskadeforsikringoppstiller en særskilt rettssikkerhetsgarantifor den skadelidte, iform av en forsterket omvendtbevisbyrde, jfr § 11, 2. ledd. Dersomsykdommen som sådan eren kjent yrkesrelatert lidelse erdet opp til forsikringsselskapeneå bevise at den aktuelle skadelidtessymptomer ikke skyldespåvirkning fra arbeidslivet. For åslippe ansvar må dette til og medfremstå som ”åpenbart”. I detteligger blant annet at skadelidteikke må bevise at eksponeringenhar vært tilstrekkelig. Det er nokat eksponeringskilden har værttil stede.Og dette var noe lovgiverne varseg svært bevisste da de planlaLov om yrkesskadeforsikring:”For at skadelidte skal få et fullgodtvern, er det etter Justisdepartementetssyn her nødvendigmed særregler”, jfr Ot prp nr44. Videre: ”Arbeidstageren er iutgangspunktet i en vanskelig situasjonpå grunn av sykdommen.Denne bør ikke gjøres verre ved athan eller hun må føre et praktiskvanskelig bevis for at sykdommengir rett til erstatning …”.Men, hva gjør Regjeringen nå?Her er forslaget til lovtekst: ”Sykdomlikestilles med ulykkesskade,16


dersom skadelidte sannsynliggjørat a) sykdomsbildet er angitti forskriften, b) påvirkningensart er angitt i forskriften, og påvirkningenhar årsaksevne, og c)symptomer har oppstått i rimeligtid etter påvirkningen.Så, Regjeringen ønsker altså atarbeidstageren skal ha bevisbyrdenfor at det har vært tilstrekkeligskadelig eksponering. Og dette erjo nærmest en umulig oppgave,gjerne etter flere tiår i arbeidslivet,i ulike bedrifter, med diverseeksponeringskilder som det ikkefinnes dokumentasjon for? Og,i tillegg kommer at man er blittalvorlig syk, og gjerne har nokmed å takle hverdagen.Dersom ovennevnte kriterier eroppfylt legger man fortsatt opptil en omvendt bevisbyrde, menda uten en forsterkning som i dag.For å unngå ansvar at man kansannsynliggjøre ”at sykdommenhar andre og mer nærliggendeårsaker”. Det er altså tilstrekkeligmed en alminnelig sannsynlighetsovervekt.Totalt sett betyr dette en betydeligsvekkelse av de yrkessykesrettigheter. Ingen av de målsettingersom er nevnt ovenfor vilbli oppfylt. Organiseringen blirikke forenklet og årsakskraveneblir vanskeligere å oppfylle.Forslaget er ikke et bidrag tiltrygghet og sikkerhet for arbeidstagerneog vi får jo håpe at detparti som ble dannet for sikrederes rettigheter ”våkner” før deforeslåtte endringer vedtas.Nevropsykologi anvendt i arbeidsmedisinsk/industriellsammenhengKilde: Statens ArbeidsmiljøinstituttOmfattende nevropsykologiske undersøkelser kanbrukes til å påvise og vurdere skader, i tillegg kannevropsykologiske metoder anvendes for å fastsetteeksponeringsnivåer som ikke gir skader.En nevropsykologisk undersøkelse måler funksjoner som motorikk,oppmerksomhet/konsentrasjon, hukommelse, språk, abstrakttenkning og problemløsning. Metodene kan undersøke om etstoff gir målbare påvirkninger på nervesystemet.Klinisk nevropsykologisk praksisDet er de lette skadene eller effektene på nervesystemet somer av størst praktisk betydning for nevropsykologers praksis iarbeidsmedisinsk og i industriell sammenheng.I Norge har klinisk nevropsykologisk testing av pasienter somledd i en arbeidsmedisinsk vurdering, i stor grad vært synonymtmed diagnostikk av løsemiddelskader. Løsemiddelskade er egentligen spesiell form av diagnosen toksisk encefalopati. Også andrestoffer enn løsemidler kan gi toksisk encefalopati. Blant demer kjente eksponeringene er karbonmonoksid, hydrogensulfid,kvikksølv, bly og mangan. Det er også indikasjoner på at aluminiumkan gi effekter på nervesystemet, dersom eksponeringeneer høye nok. Selv om ulike testprofiler er mer eller mindre karakteristiskefor ulike tilstander, kan ikke en funksjonsundersøkelsegi et svar på hva som er årsaken til pasientens tilstand. Men sliker det med mange former for funksjonsundersøkelser.Nevropsykologiske tester anvendt i industriell sammenhengInnenfor forskning kan nevropsykologisk testing brukes for åstudere sammenheng mellom eksponering for potensielt nevrotoksiskestoffer og deres effekter på nervesystemet. Resultatenepå nevropsykologiske tester kan være en av flere metoder forå fastsette kritisk effekt knyttet til eksponeringer arbeidstakerekan være utsatt for. Man har studert både akutte effekter, altsåeffekter som går over når eksponeringen er opphørt, og langtidseffekter.Red.anm.: Statens Arbeidsmiljøinstitutt, Oslo arrangerte et frokostseminarden 28. mai om emnet, hvor representant fra A.L.Fdeltok.Syndrom - Juni 2009 www.alfnorge.no17


VeiledningshjørnetAv Jan Bj. IsaachsenA.L.F VeiledningsansvarligNøkkelpersoner i dette er Maritog Svein Rokkones.Syndrom - Juni 2009 www.alfnorge.noA.L.F er VÅR organisasjon ogvi skal se litt på hva vi gjør i dag,hvilke endringer som vil kommeog gjerne diskutere hvilke utfordringerdette bringer med seg.Hva skjer?Perioden vi går inn i er, i mineøyne, utrolig viktig og nyskapendeinnen området Veiledning.Fylkes- og regionsamlingerHovedstyret har åpnet for at viskal kunne arrangere kurs, seminarerog fellessamlinger for bådeveiledere og medlemmer.Det vil si at de fylkeslag som ønskerbistand fra vårt veiledningssystemvil få tilbud om dette pålokalplanet og, hvor det er ønskeligog praktisk mulig, i regionsammenheng.Disse møtene er planlagt å ha etfleksibelt innhold slik at de kantilpasses til lokale ønsker og behovi hvert tilfelle.Videre er det gjort noen prøverpå slike møter og det har i dennesammenheng vist seg meget ønskeligat det også gis tilbud tilenkeltmedlemmer for spesiellgjennomgang av deres egen sak.Vi har i år hatt et slikt medlemsmøtei Sør-Trøndelag, hvor ogsåNord-Trøndelag deltok, og ut fratilbakemeldingene var dette et megetvellykket prosjekt som det erall grunn til å bygge videre på.Hovedstyret har også gitt sin tilslutningtil en slik videreføring.Ressursgrupper - yrkeVed dannelsen av ressursgruppenA.L.F Offshore ble det lagt etgrunnlag og en åpning for at detinnen ALF systemet kan startesressursgrupper i ulike sammenhenger.Dette kan dreie seg om rene faggrupperhvor felles skjebne girmulighet for utveksling av informasjon,målinger, faremomenteri påvirknings sammenheng.Informasjon som er samlet avden enkelte vil kunne brukes avnye medlemmer med skader frasamme miljø.Tilsvarende ressursgrupper kanselvsagt dannes på landsbasis foryrkesgrupper hvor problemer ogantall medlemmer tilsier dette.A.L.F Offshore er jo et stjerneeksempelpå hva man kan oppnå nårildsjeler virkelig bestemmer segfor å ta tak i et sakskompleks.Jeg har jobbet en del sammenmed Biktjørn og Tandberg i A.L.FOffshore i en del sammenhenger,og jeg bøyer meg i støvet for denjobben som er gjort på alle felterinnen denne gruppen.Organiseringen av ressursgrupperer enkel.Jan Bjørn IsaachsenHvert enkelt medlem kan meldeseg inn i en gruppe hvor manmåtte passe ut fra yrkesbakgrunneller andre forhold, og man vilderved nyte godt av all den informasjonog viten som måtte finnesi gruppen.Samtidig er man automatisk innmeldti det fylkeslag hvor man rentgeografisk tilhører, og vil følgeligogså nyte godt av det veiledningsarbeid som foregår i sitt hjemligemiljø, samtidig som man vil haett bredere sosialt og oppfølgingsmessig tilbud.Ressursgrupper – veiledningOgså i vårt veiledningsarbeid serjeg muligheter for å kunne brukeressursgrupper.Både lokalt, på fylkesnivå og iregionsammenheng vil ressursgruppervære et viktig bidrag forå gi informasjon og veiledning tilvåre medlemmer.VeiledningsbankDet er nok et felles ønske frasamtlige medlemmer i A.L.F at vimå få på plass et sekretariat medfaste ansatte som kan ta seg av dedaglige og løpende tjenester innenvår forening.18


I denne sammenheng ville enVeiledningsbank være et sentraltemne å videreutvikle.En veiledningsbank ville kunnegi oss et kartotek og en oversiktover den helt enestående samlingav viten, ekspertise og ikke minstdokumenter, som vi disponerer idag, uten et sentralt register ogoppbevaringssystem.En veiledningsbank ville kunnefungere for alle i organisasjonenhvor det ville være mulig å setteinn egen viten og dokumenter,men ikke minst ta ut det manmåtte ha bruk for i forskjelligesakssammenhenger.Det være seg fagstoff, HMS-bladog andre kilder som vil kunnerepresentere være eller ikke værefor en del av våre medlemmer.En tanke å ta med seg.Brukerutvalg og brukermedvirkning.NAV sentralt har opprettet etbrukerutvalg på lik linje med detsom ofte skjer i helsetjenestenrundt i landet.I sin Etableringshåndbok for NAVkontorer lokalt er det anbefalt atNAV tar kontakt med brukerorganisasjonerlokalt for å drøfte enslik brukermedvirkning.Brukerorganisasjoner som vårkan ta kontakt med lokale NAVkontorer via NHF regionskontor,som er ansvarlig for dette.Spesielt viktig vil det være åforespørre de fylkeskontorersom arbeider med yrkessykdomog ménerstatningsspørsmål omdette.Også ved samtlige medisinskeutrednings avdelinger for yrkessykdomvil det være naturlig åprøve en slik ordning, og utenat jeg vet om dette foregår andresteder i Norge så er jeg veldigoppdatert på at det ved St. OlavsHospital, yrkesmedisinsk avdelingi Trondheim, er opprettet etslikt brukerutvalg hvor to medlemmerfra A.L.F Sør-Trøndelager invitert til å delta i dette.Marit Rokkones er en av disse ogvil underveis dele den erfaringhun sitter med om dette opplegget- med oss.MEGET VIKTIG FOR OSS OGVÅRE MEDLEMMER.Bruk av advokatAdvokatbistand er meget viktigi sammenheng med spesieltskadeoppgjør i forbindelse medyrkesskadeforsikring og andreerstatningsformer.I denne sammenheng har A.L.Fnedsatt et utvalg bestående avSvein Rokkones fra Sør-Trøndelagog undertegnede.Utvalget skal komme frem tiladvokater og advokatfirmaer pålandsbasis som vi kan anbefalevåre medlemmer å bruke, og viteat vi anbefaler de beste jurister pådette området.Det vil i denne sammenheng blilevert ut et skjema som vi håpersamtlige fylkeslag vil fylle ut, rettog slett for å få en tilbakemeldingpå hvilke advokater som brukesrundt i Norge.Og det er meget vesentlig å nevneat det kun gjelder advokatersom man vet gjør en førsteklassesjobb for våre medlemmer.Pr. dato sitter vi med to advokatfirmaersom vi er sikre på, ogdet gjelder Nidaros advokatenei Trondheim og advokatfirmaetWangensteen, Wigemyhr & Coi Kristiansand representert vedadvokat Johan Fredrik Gjesdahl,som vi har besøk av på dette møtetfor å orientere oss om dettefagområdet.Men vi har noen flere på blokkenog vil komme tilbake til dette.SyndromSyndrom er sammen med vårehjemmesider vårt ansikt utadog ikke minst vårt veiledningsbibliotek.Syndrom skal ha stor ære for åvære meget bra og gir oss et informasjonsgrunnlagsom er heltvesentlig for alt vårt arbeid.Et godt råd må derfor være å laSyndrom ligge tilgjengelig i ethvert hjem og brukes igjen ogigjen.For min egen del har jeg stadiggjennomgang av tidligere nummerav Syndrom på nett og finner alltidnoe nytt som kan brukes.Syndrom må vi verne om – ogsåi fremtiden.Syndrom - Juni 2009 www.alfnorge.no19


A.L.F HjemmesiderTilsvarende som for Syndrom erA.L.F hjemmeside også vårt bibliotekog faktagrunnlag.Hjemmesidene holder oss ogsåorientert om store og små tingsom skjer i samfunnet og som erav stor verdi for våre medlemmerog for vårt veiledningsarbeidJeg er overbevist om at jeg har allemedlemmer og andre med megnår jeg retter en stor takk til beggeredaktørene og alle medhjelperei tillegg.AnnetVeiledningspermVeiledningspermen kan virke åha blitt i et noe for stort volum iforhold til den enkelte bruker ogvi vil derfor lage en noe slankereversjon til daglig bruk i veiledningsarbeid.Yrkesmedisinsk prosjektAvdelingsledere ved regionale arbeids-og miljømedisinske avdelingerog STAMI har på eget initiativstartet et prosjekt som skal veiledesav Kunnskapssenteret, og som skalgi en kunnskapsoppdatering avdiagnostisering av yrkesbetingetløsemiddeleksponering.Det er planlagt en offentliggjøringav en kunnskapsoppsummering04.09.09.Det som er mest interessant er atgruppen er sammensatt av overleger,nevropsykologer, nevrologer,yrkeshygienikere, kjemikere,toksikologer og siv.ing. For førstegang i historien meg bekjent.Om godkjennelse av yrkessykdom’Et utvalg nedsatt av Regjeringenvil gi sin innstilling på revisjon avyrkessykdomslista og en godkjenningav denne.På høy tid kan man si – den sisterevisjonen var for 50 år siden.Fri rettshjelpJustisdepartementet har sendt ut enstortingsmelding denne månedenhvor de bl.a. ønsker å øke inntektsgrensenfor fri rettshjelp fra 246 000til 325 000 for enslige og fra 369000 til 600 000,- for ektepar.Dette kan bety mye for mange avvåre medlemmer.HMS BladVi har fått tilgang til ECO onlinessamling av HMS-blad og kanderved søke i flere hundre tusenHMS- blad på internett.Skjematisk saksgangJeg arbeider med en skjematiskfremstilling av saksgang i yrkesskadesaker,og får i denne forbindelsegod hjelp av NAV Vest-Agder,ménerstatningskontoret. Denne vilforeligge ganske snart.FagrådFagrådet er savnet og det er å håpeat dette kommer på plass snarestmulig – i forhold til de ønsker somer nedfelt av hovedstyret.Dårlig HMS-forståelse i NorgeSyndrom - Juni 2009 www.alfnorge.noAv Geir Werner, nestleder og sekretærDet forundrer meg stadig ofterehvor dårlig forståelse nordmenngenerelt har for HMS. Helse Miljøog Sikkerhet bør være noe av detviktigste man lærer arbeidstakerei en bedrift, rett og slett å ta varepå din egen helse.Jeg mener man må vise verneutstyrmer enn det gjøres i dag.Se for eksempel på TV, når manviser frem et yrke som vanligviser helseskadelig viser man vanligvisfrem yrkesutøveren utenverneutstyr. I forskjellige ukebladermv. vises også livsfarligarbeid uten verneutstyr. I Vi menni mai, uke 20, bygger man plastbåtmed støvmaske som verneutstyr.Dette viser i hvert fall at man ønskerå beskytte seg men manglerkompetanse.Helsedirektoratet har i mange århatt forskjellige anti-røykekampanjerhvor de i hovedsak harfokusert på røyking og KOLS.KOLS kommer nok også av røy-king, men ikke bare av røyking.Det var Landsforeningen for hjerte-og lungesyke som måtte gå utmed at KOLS ikke bare kommerav røyking.I de senere år har man fått en typehysterisk beskyttelsesmani foreternitt. Jeg har arbeidet noe medeternittplater og beskyttet megmed gode støvmasker og vanligarbeidstøy. I den senere tid harjeg sett at man ikler seg veldigmye verneutstyr bare man er inærheten av eternittplater, og det20


er bra. Verneutstyr kan man ikkefå for mye av men alt utstyret erneppe nødvendig.Det er allikevel en kjensgjerning atalt for mange dør og blir syke avkjemikalie-eksponering i Norge.Hvis like mange døde eller bleskadet i bilulykker ville det værten nasjonal skandale. Det er ingennasjonal skandale at over 800 dørhvert år som følge av kjemikalieeksponering.For meg ser det uttil at myndighetene synes detteer helt ok.A.L.F forsøkte i sin tid å medvirketil bedre forståelse for giftigekjemikalier på arbeidsplassen ogformidle dette fra A.L.F til arbeidstakerenslik at folk flest kanbeskytte seg selv. Utrolig nok vardet ingen interesse fra Folkehelseinstituttet,regioner eller fylkefor denne tanken.Dette viser at myndighetene kunsetter sin lit til det HMS arbeidetsom skjer i dag. I 2007 besøktejeg en HMS konferanse i OsloSpektrum. Der var det kun 1200besøkende i løpet av den helgen.Jeg har ikke vært på særlig mangeav disse konferansene og andreHMS møter, men felles for de jeghar oppsøkt er at det fokuseres litepå kjemikalie-eksponering.Jeg har ofte lurt på når norskemyndigheter velger å trekke hodetopp av sanden og se på hva somegentlig skjer ute på arbeidsplasseneog andre ovennevnte steder.Jeg mener at HMS arbeidet somskal forhindre sykdom og skaderarbeider seg haltende baklengsinn i fremtiden uten klare mål ogmeninger i det viktige forebyggendearbeidet dette kan være forfolk flest.Arbeidet blir litt sånn at KOLSkommer av røyking og man informererikke om at det også kankomme av støveksponering og atman overreagerer på andre ting.A.L.F er en forening med godkompetanse som kan bidra medmye også innen folkeopplysning.Dette blir imidlertid vanskelignår myndighetene struper tilgangentil midler og ser ut til totaltå neglisjere det faktum at samfunnskostnadeneer enormt storei tillegg til alle de menneskeligetragediene.A.L.F arbeider for og ønsker etnasjonalt kompetansesenter blantannet med fokus på kjemikalieeksponeringog skadene dettemedfører. Jeg håper også hvis vifår dette til at et slikt senter ogsåkan forestå generell folkeopplysningom temaet. Hvis myndigheteneevner å se problemene kankanskje dette bli en realitet engang i fremtiden, men da må mantenke nytt og være villig til å trekkehodet opp av sanden.Slik som situasjonen er i dag bareøker problemene med kjemikalieeksponeringer.Etter hvert somkjemikalier blir ulovlige har jeginntrykk av at produsentene gjøren liten ”vri” og får en nytt kjemikaliebestående av omtrent detsamme som før men med et nytt”nummer” og dette blir da lovligfordi den blandingen ikke er registrertulovlig - and the businessgoes on as usual. Det er imidlertidet faktum at man trenger kjemikalienetil forskjellig arbeid menutfordringen i fremtiden er at manmå vite hva man arbeider med ogselv sørge for egen beskyttelse.VG hadde i april en dobbeltsidigreportasje om fiskemangel påEkofiskfeltet og begrunnet dettemed at det hadde kommet sel tilområdet. Det faktum at man harsluppet ut tonnevis med sværtgiftig produsert vann var ikketema. Til tross for at, i følge myndighetene,norsk oljeutvinning erden reneste i hele verden slippesdet ut hundretusenvis av tonnmed produsert vann i Nordsjøen.Ingen skal fortelle meg at detteikke går utover dyrelivet i sjøenog selvfølgelig også de som arbeidermed svineriet.Jeg har lagt merke til at jo meren bransje eller firma forurenserarbeidsmiljøet eller naturen jogrønnere er deres miljøsider ogHMS sider. Man kan kanskje siat IT avdelingene i disse firmaenetenker litt miljø ved at de lagerdisse sidene – et sted må man jostarte.Uansett bør vår parole være: Nyttkompetansesenter for kjemikalieeksponeringernå!Ved adresseforandring vennligst gi beskjed tilmedlemsservice NHF på tlf 24 10 24 00.Syndrom - Juni 2009 www.alfnorge.no21


Min skamløse venninneJeg har en venninne som er helt uten skam i livet.Jeg har ved flere anledninger prøvd å få henne tilå skjønne at det er visse ting man ikke gjør, selv ihennes alder. Hun er helt uten moralske skruplerog ordet diskresjon er et ukjent begrep for henne.Hun hevder sin rett, høylydt, samme hvem som ertil stede. Hun er fullstendig kompromissløs, deter enten/eller, og det er lenge siden hun prøvdeå være litt smidig.Og hun vet hva hun er verd, med den lange slankekroppen, smidig svai rygg og med en holdningsom hvem som helst kan misunne henne.Innpåsliten er hun også. Jeg kan ikke la hennesitte i sofaen sammen med meg uten at hun klinerseg helt inntil meg og vil ha ros hele tiden.Akkurat som en unge. Du skulle ikke tro at hunvar en ung dame på 30 år!Syndrom - Juni 2009 www.alfnorge.no22Hvorfor jeg ikke kvitter meg med henne? Jo,på tross av alle disse unotene, så har hun en delegenskaper som jeg setter stor pris på.Vi går av og til tur sammen, og da skammer jegmeg regelrett over henne. For det første vrikkerhun sånn på rompa at ethvert vesen av hankjønnnesten mister gangsynet og bare følger i hennesspor. Og kommer der et mannfolk i hennes vei, såfotfølger hun dem så det er rett og slett pinlig, oghun gjør obskøne bevegelser, slik at jeg ikke vethvilken vei jeg skal se. Hun slenger på det vakrebrune håret på en utfordrende og iøynefallendemåte så alle skal bli klar over hva slags sort huner. Noe som er svært så innlysende, for det larseg ikke så lett skjule, lettkledd som hun er. Også disse blikk hun sender når hun slenger med håretsånn! Skjelmske, lokkende lure og småfrekkeglimt av kåtskap som sier; kom skal vi leke, såsnart et mannebein går forbi. Hun har riktignoken veldreid liten stuss, men hun behøver vel ikkete seg som Marilyn Monroe for det vel?Ser hun noen hun ikke liker stilen på så sier hunfra så det runger. Det er mange jeg ikke likertrynet på, men jeg sier ikke fra på den måten fordet. Dersom jeg får besøk når hun og er inne, såer hun ikke begeistret for det heller, hvis de daikke spør etter henne. For hun må nemlig alltidvære midtpunktet.Men jeg vet at skulle noen antaste meg, så villehun forsvare meg med alt hun har av krefter.Hun liker ikke katter, og det tror jeg er gjensidig,for jeg har ennå ikke sett at hun har tatt noen isin favn.Men hun er enkel i matveien, for når vi spiserforlanger hun aldri å få sitte ved bordet. Derimotventer hun til vi har spist og er såre fornøydmed restene. Da sitter hun der med de vakrebrune øynene sine og den velformede snuten oggir oss dårlig samvittighet. Hun lyder av og tilnavnet Bella og er alles kjæreste på tross av endel unoter.Jeg kunne selvsagt beskrevet henne som entillitsfull, nysgjerrig og kosesyk liten bissevovsom aldri lar noen anledning gå fra seg til å vekkeoppsikt, være midtpunkt eller vise sin impulsivitet.Men da ville det ikke blitt noe kåseri.Dvergdachser er nydelige skapninger med verdensmykeste pels og innsmigrende holdning, ogde vet hva de vil ha og hvordan de skal få det.Anne Grethe Fure


Her er koder for registrering i grasrotandelen (Norsk Tipping)Ta med koden eller org. nr. og registrer laget ditt.ØØØØØØØSyndrom - Juni 2009 www.alfnorge.no23


Syndrom - Juni 2009 www.alfnorge.no24Tekst: Asle Hansenash@dagbladet.noDette sto på trykk i Dagbladet mandag 21. mars 2005.Det er av så stor prinsipiell betydning at vi informerer på nytt.Snyter yrkessyke for erstatningTrygdemyndighetene følger ikke en FN-konvensjon Norgeratifiserte allerede i 1935.Resultat: Yrkessyke får ikke kompensasjon og kan ha gåttglipp av millionerstatninger.Dagbladet har de siste ukene avslørthvordan løsemiddelskaddesystematisk er blitt feildiagnostisertog gitt alvorlige, psykiatriskediagnoser fra Sykehuset Telemark.Dette kan ha ført til at flere hundrehar gått glipp av millionerstatning.I dag kan Dagbladet avsløre atdisse løsemiddelskadde, og mangeandre yrkessyke, kanskje ikkeville ha kommet i en slik situasjondersom norske trygdemyndigheterhadde forholdt seg til gjeldendelover og regler.ILO-konvensjonenTrygderettsdommer ConstanceMerete Holtermann har jobbetsom utreder i Høyesterett, ogregnes som en av landets fremsteeksperter på yrkesskadelovgivningen.Dagbladet har fått tilgang tilet foredrag hvor hun påviserat Rikstrygdeverket, mot bedrevitende, ikke forholder seg tilILO-konvensjon nummer 42, somNorge ratifiserte allerede i 1935.Dette er en FN-konvensjon somer laget for å sikre arbeidstageresrettigheter ved yrkessykdommer.Konvensjonen slår fast som entommelfingerregel, at dersom arbeidstagerenhar vært tilstrekkeligeksponert for skadelige stofferi arbeidet, og sykdomsbildet erkarakteristisk for yrkessykdommen,skal sykdommen godkjennessom en yrkessykdom.Konvensjonen slår også fast atdet skal være omvendt bevisbyrdei slike saker. I klartekst betyr detteat det er trygdemyndighetene ellerforsikringsselskapene sommå bevise at sykdommen harandre forklaringer enn yrkespåvirkning.En ekspertkomité i det internasjonalearbeidsbyrå har kritisertNorge en rekke ganger fra 60-talletog fram til nyere tid for at norskeregler har vært i strid med ILOkonvensjonen.For å tilfredsstille ILO, måtteregjeringen i 1987 tilføye et nyttavsnitt i forskriftene om yrkessykdom.Følger ikke lovenHoltermann kritiserer trygdemyndighetenefor ikke å klargjørepremissene når de henvender segtil medisinerne for å innhente uttalelserfra sakkyndige.– Kravet om «karakteristisk sykdomsbilde»skal ikke være et medisinskspørsmål, men et juridisktolkningsspørsmål som må løsesetter vanlig juridisk metode, sierHoltermann.Hun påpeker at det medisinskeårsaksbegrepet er mye strengereenn det juridiske, og at trygdemyndighetenei alt for stor grad byggerpå de medisinsk sakkyndige.– Medisinere går ofte direkte pådet aktuelle tilfellet og vurdererom det er tilstrekkelig sannsynlighetfor at det foreligger årsakssammenhengmellom skadelig påvirkningi jobben og sykdommen.– Dette bygger på en feilaktiglovforståelse, som trygdemyndigheteneog ikke de sakkyndigemå ta ansvaret for. Man hopperbukk over prinsippet om omvendtbevisbyrde, påpeker ConstanceHoltermann.Fagansvarlig Dag Melleby i Rikstrygdeverketer sparsommelig isin kommentar til Dagbladet:– Selvfølgelig kjenner vi ILOkonvensjonen,og har tilpassetregelverket etter den.Sykehuset TelemarkI mange av sakene fra SykehusetTelemark har ble det konkludertmed at både eksponering forskadelige stoffer og pasientenssykdomsbilde er forenelig medløsemiddelskade.Dette er egentlig alt trygdemyndighetenetrenger å vite for å kunnegodkjenne løsemiddelskadensom yrkessykdom, dersom annenpåvirkning ikke kan bevises somårsak.


Slik bryter Norge lovenDagbladet kan dokumentere at trygdemyndigheteneog rettssystemet bryter ILOkonvensjonen,når de nekter yrkessykeerstatning.Tekst: Asle Hansenash@dagbladet.noFredag omtalte Dagbladet en dom i Borgartinglagmannsrett 4. mars hvor skadelidte (44) ikke fikkgodkjent løsemiddelskade som yrkessykdom etter åha fått psykiatrisk diagnose fra den omstridte psykologenfra Telemark.I denne dommen gikk rettssikkerheten tapt, daretten demonstrerte klart og tydelig at den ikke erkjent med verken ILO-konvensjonen eller gjeldenderett:«[....]at det er trygdemyndighetene som har bevisbyrdenfor at en annen påvirkning har forårsaketlidelsen.Fylkestrygdekontoret har ikke forsøkt å påvise det.Retten er kommet til at det ikke er mer sannsynligat andre forhold en løsemiddelpåvirkning har forårsaketden ikkevaskulært betingede encefalopati.»I kjennelse av 13. februar 2004 uttalte Trygderetten:«Fylkestrygdekontoret har ikke kunnet føre tilstrekkeligbevis for at det er mer sannsynlig at APsrøyking har forårsaket hans lungelidelse. Hele hanslungelidelse blir etter dette å godkjenne som yrkessykdomlikestilt med yrkesskade.»«...at forsikringsselskapet må føre bevis som gjørdet åpenbart at arbeidstaker ikke er syk/skadet, måetter lagmannsrettens syn ha atskillig klarere rettsligforankring. Lagmannsretten legger etter dette tilgrunn at forutsetningen for at A skal kunne vinnefrem, er at retten finner det overveiende sannsynlig(mer enn 50 %) at han har - slik han anfører - enhjerneskade.»Borgarting lagmannsrett så i dommen bort fra denomvendte bevisbyrden. Rettens krav om «overveiendesannsynlig» er også rettsstridig. I dag er kravet«rimelig sannsynlig».Dagbladet kan også dokumentere flere andre tilfellerhvor trygdmyndighetene ikke forholder segtil kravet om omvendt bevisbyrde.I kjennelse av 30. mai 2003 uttalte Trygderetten: ASKER-ADVOKATENEFølg med på A.L.Fs nettsider - www.alfnorge.noSyndrom - Juni 2009 www.alfnorge.no25


NYTT FRA LOKALLAGENEDenne helga har det vært myeaktivitet på Snåsa Hotell. BådeRøde Kors og ArbeidsmiljøskaddesLandsforening, avdeling Sør-Trøndelag, hadde lagt sine kursogseminarhelger til hotellet. De18 medlemmene fra ArbeidsmiljøskaddesLandsforening ankomSnåsa på fredag ettermiddag, ogpå lørdag morgen ble hotelldøreneigjen åpnet for drøye 30 RødeKors-medlemmer fra hele fylket.Arbeidsmiljøskaddes Landsforening(A.L.F) er en interesseorganisasjonfor personer medhelseskader som følge av arbeidsmiljøpåvirkninger.Dette er enlandsdekkende forening som ertilsluttet Norges Handikapforbund,og foreningen arbeider forå ivareta interesser og rettighetertil personer som har skader grunneteksponering av løsemidlerog andre helseskadelige stoffer iforbindelse med arbeidsmiljøet.Livlig kurshelg på Snåsa HotellA.L.F driver også med forebyggendeinformasjonsarbeid omskadevirkninger og konsekvenserav løsemiddelskader, og informererom hva en bør ta hensyntil på arbeidsplassen, og hvilketverneutstyr som er nødvendig oghensiktsmessig.Seminarhelg på SnåsaA.L.F har som mål å opprettemestrings- og rehabiliteringstilbudfor arbeidsmiljøskadde,og seminarhelgen på Snåsa varen del av dette opplegget. SidenA.L.F avdeling Sør-Trøndelagshovedmål er kontakt, støtte ogmestring, var Snåsaturen mentsom et tilbud til å få med folk ut,og å ha det sosialt, hyggelig oggøy sammen. - Selv om vi harhatt et par styremøter i løpet avhelgen, er det det sosiale som harstått i fokus, forteller studielederBjørn Brustad.”Snåsas historie” og sightseeingi Snåsa sentrumFredag kveld hadde Snåsa Hotelli anledning seminarhelgen, leidinn Gunnar Viem som underholdning.På sitt helt særegne vis, godtinnbakt i vittige og på kanten tilgrove fortellinger og skrøner, gavhan gjestene en full innføring i altdu trenger å vite om Snåsa.– Han var helt fantastisk morsom!ler foreningsmedlem RandiNilsen. På lørdag formiddag tokhotellsjef Lars Sandvik med seggjestene på sightseeing i Snåsasentrum. Da fikk de se kirken, ungdomsskolen,sameskolen, internatetog huset til Joralf Gjerstad,hvor to av foreningsmedlemmenefor øvrig har vært og fått behandlingi løpet av helgen. Deretter gikkturen til Coop Mega, hvor det bletippet lotto og hamstret fårekjøtttil halv pris. – Ja, dere avler jofrem lottomillionærer her oppe, såSyndrom - Juni 2009 www.alfnorge.no26Hjemreisedagen


NYTT FRA LOKALLAGENEForedragsholder Gunnar Viem i aksjonlotto måtte vi jo bare kjøpe, og medden knallprisen på kjøttet, kunnevi jo ikke annet enn å hamstre litt.Slik fikk vi jo gitt et lite bidragtil lokalmiljøet også, smiler UnniJensen, og forteller at kjøkkensjefMarie Fjerdingøy, mer enn gjernestilte hotellets frysere til disposisjon.I tillegg til dette, synes dedet var stor stas å få smake på detlokale Qudulla-ølet.til dans. Da ble også kursdeltagernefra Røde Kors tilbudt å slåseg med på moroa, og det ble ”ethiva kalas”, kan Reidar Stallvikfortelle.Har storkost seg på SnåsaDa jeg spurte hvorfor de haddevalgt å legge seminarhelgen nettopptil Snåsa, svarte studielederBjørn Brustad at de hadde hatt etlignende arrangement på SnåsaHotell for ti år siden som haddevært meget vellykket. De syntesderfor det var på tide å legge turenhit igjen, noe de ikke har angretet sekund på. - Vi har rett og slettstortrivdes her på Snåsa, sier flereav medlemmene nærmest i kor,og skryter både betjeningen ogmaten på hotellet opp i skyene.- Det er sjelden vi får så god oghjemmelaget mat som vi har fåtther, fortsetter de.Snåsningene glimtet med sittfravær på Røde Kors kurseneRøde Kors arrangerte denne helgenbåde styre kurs, besøksvennskurs og barn & unges kurs. Dettevar et arrangement som medlemmerfra hele fylket var invitert tilå delta på, men likevel var det ingensnåsninger som hadde meldtseg på.Ledelsen ved Snåsa Hotell erkjempefornøyd med helgaSelv om både kjøkkensjef MarieFjerdingøy og hotelleiere Helenog Lars Sandvik, synes det erlitt rart at det ikke var noen snåsningersom deltok på helgas arrangement,synes de dette harvært en kjempebra helg.- Det er artig når det er så myesom skjer! Jeg liker at det går littslag i slag, sier Marie Fjerdingøy.De er alle tre enige om at det ernoe helt spesielt med arrangementsom dette, som varer en hel helg.Ved slike anledninger får vi tid tilå prate og bli kjent med gjestene,noe som gjør det ekstra hyggelig åvære på jobb, sier Lars Sandvik.Utdrag fra avisa SnåsningenEn munter og livlig gjengA.L.F avdeling Sør-Trøndelag eren munter og lite selvhøytideliggjeng som sjelden sier nei til engod fest.- Selv om halvparten av oss harstore konsentrasjonsvansker, oger mer eller mindre senile, så erdet festene vi husker best, fleiperReidar Stallvik. De har alltid medseg sitt eget lille orkester, mednavnet Randi & Kalle, og på lørdagskveldenspilte orkesteret oppElsa og Reidar Stallvik. Elsa fyllte 70 år.Syndrom - Juni 2009 www.alfnorge.no27


Vi avholdt årsmøte den 30. mars 2009.Det ble ledet av Ragnhild Høyem fra NHF Trøndelag.Møtetble gjennomført på en god og myndigmåte, noe som måtte til da det var en del diskusjoner.Oddvar Petersen var til stede som invitert gjest, medGeir Verner som assistent. Oddvar delte ut diplomtil Unni Jensen (bildet) for hennes lange og dyktigeinnsats for A.L.F, både lokalt og sentralt.Det er ikke til å legge skjul på at det har vært en delturbulens i det året som har gått, men vi håper vi gårinn i smulere farvann nå, med nytt styre.Målet må hele tiden være å gi medlemmene bestmulig hjelp og støtte, samt også gi medlemmenesmå ”pustehull” i hverdagen.Det nye styret ønskes lykke til med arbeidet.Grethe Lian, lederNYTT FRA LOKALLAGENEÅrsmøte i A.L.F Sør-TrøndelagSyndrom - Juni 2009 www.alfnorge.no28


NYTT FRA LOKALLAGENEA.L.F BuskerudHei, her er noen ord fra A.L.FBuskerud om kafémøtene vårepå Buskerud Storsenter hveronsdag kl.12.00.Her prøver vi å løse problemersom enkelte medlemmer har ellermøter på sin gang gjennomNAV-systemet. Det er ikke alltidlike lett å være alene mot storeNAV. Da kan det være godt å hamedlemmene i A.L.F å prate med,få tips og råd og litt hjelp for åkomme videre.Vi har godt oppmøte på våre møteralt etter hvilken tid det er pååret, men vi er alltid minst 12 - 14medlemmer og oppover.Vi har også eget damebord hvorvåre støttespillere i livet sitter.Der er det ca. 10 damer som møtestrofast og prater og koser seg.Med hilsen Arne Jørn HultbergSIGVALD BERGESEN D.Y. OG HUSTRU NANKI’SALMENNYTTIGE STIFTELSEDronningen 1. 0287 Oslo • Telefon: 23 13 15 90 • Telefax: 23 13 15 98Syndrom - Juni 2009 www.alfnorge.no29


Yrkesliv, yrkesskade og yrkesskadeforsikringerSyndrom - Juni 2009 www.alfnorge.no30Jeg vil fortelle om visse sider som arbeidstakere mest sannsynligvil fronte ved en eventuell skade i sitt arbeide. I dettetilfellet gjelder det offshorearbeid i oljesektoren. Det er densektoren der jeg har arbeidet i nærmere 25 år. Jeg fortellerdette for at ansatte skal være obs på at de må kjempe enstor kamp om noe skulle skje med dem i jobben deres.Kilde: Maritim logg nr. 3.2009.Ref. Roy Ervin SolstadDatoen 19. juni 2003 vil stå stempletinn i mitt liv som en trist dag formeg, min familie og venner rundtmeg som har opplevd det jeg skalfortelle om. Denne dagen skullejeg på jobb ombord på boreriggen«West Alpha», tilhørende SmedvigOffshore AS i Stavanger.Jeg hadde vært om bord en ukeog vi lå ved kai ved Mekjarvik iStavanger for diverse reparasjonerfør vi skulle seile ut på feltet omet par dager. Jeg arbeidet som teknisksjef om bord og hadde værtpå riggen i 10 år.Akkurat nå holdt vi på med åferdigstille noen rørgater i propulsionrommenehelt nede påpontongene. To arbeidere og jegfra rørfirmaet var på vei fra bakrepropulsionrom til fremre propulsionrom.For å entre inn i tunnelenvar det en 1,20 m. høy vanntettdør som vi måtte gjennom for åkomme til fremre propulsionrom.Under reparasjonene sto dennedøren åpen. Jeg hadde gått tusenganger gjennom denne og lignendedører, så jeg ante fred ogingen fare da jeg tok sats og skullepå en måte ta fart gjennom døren,slik vi alltid passerte gjennomdisse dørene. Den øverste kantenpå døren traff da hjelmen min retti pannen, og jeg så bare et hvittlys. Da jeg kom til meg selv sattjeg på kne et par meter fra dørenog to mann sto bøyd over meg ogspurte om jeg var ok. Jeg kjenteat noe var skjedd med nakken ogryggen min, men tenkte ikke merakkurat da.De to arbeiderne fulgte meg opptil Medicen da jegvar ganskegroggy. Smerten i nakken tiltokog jeg fikk store doser smertestillende.Medicen spurte om jegville reise opp til sykehuset for åta røntgen etc.Som den ansvarsbevissteperson jeg var, sa jeg atjeg ville vente en stund for å sedette an.Det var det dummeste jeg noengang hadde sagt, det skulle viseseg senere. Jeg var om bord påriggen den siste uken med storesmerter og reiste deretter hjemog kontaktet min fastlege da smertenebegynte å bli uutholdelige.Røntgen på sykehuset ble utførtuten at noen brudd ble påvist. Jegkontaktet min bedriftslege hosSmedvig og informerte ham omsituasjonen.Jeg gikk nå i ett år sykemeldtmed store smerter i nakke, ryggog skuldre. Høsten 2004 søkte jegom Loss of Licence-forsikringenog fikk denne nokså kjapt i desember2004. Jeg ble oppsagt hosSmedvig i mars 2005. Rett etterpåsøkte jeg om den obligatoriskeyrkesskadeforsikringen på 30 Gvi hadde, pluss at jeg søkte omtapt arbeidsinntekt inntil jeg fikkskadeforsikringen.Nå begynte kampen mot forsikringsselskapetsom Smedvighadde. Jeg ble innkalt til en spesialisti Oslo som forsikringsselskapethadde ordnet. Jeg skullealdri ha møtt opp hos ham da detvar tydelig at denne spesialistenarbeidet for forsikringsselskapetog ikke for å lage en uavhengigrapport om min helsetilstand iforbindelse med skaden min. Detvar min andre tabbe.Nå begynte jeg å forstå hvordanalle involverte på arbeidsgiversidenmotarbeidet meg. Nå skaffetjeg meg en grundig utredningsundersøkelsepå Firdaklinikkeni Førde over min skade. Alt dettebetalte jeg av min egen lommebok.Rapporten fra Firdaklinikkenog røntgen-/MR-undersøkelsenved Capioklinikken i Bergen varknusende for forsikringsselskapet.Det viste seg å være alvorligeskader i sener og muskleri nakken som kunne sidestillesmed en whiplash fra en kraftigbilkollisjon.Da forsikringsselskapet fikk rapportenkom de tilbake med en nypåstand. Jeg hadde hatt en motorsykkelulykkefor 36 år sidenog disse skadene var nok oppståtti den forbindelse, hevdet de. Enhelt absurd påstand da jeg haddevært frisk i alle år, og hadde hattmine legeattester både på sjø ogland etter denne ulykken.Det var dråpen som fikk det til åflyte over for meg. Jeg kontaktetnå personen i Smedvig, nå Sea-


drill AS som hadde med forsikringentil de ansatte å gjøre. Jegforklarte så saklig jeg kunne, atnå måtte de kontakte forsikringsselskapetog be dem om ikke åtrakassere de ansatte, eller tidligereansatte i bedriften. Hvis de ikkegjorde dette ville jeg gå videre medsaken og det ville komme frem atdet i Smedvig hadde forekommetting og tang som ikke tålte dagslys,som jeg hadde beviser på og somkunne skade firmaet alvorlig. Jegmåtte faktisk true med dette forå få gehør.Det gikk nå kun to uker, så ringteen representant fra forsikringsselskapetog sa at saken skullegjøres opp og jeg skulle få utbetaltfull dekning på forsikringen,både yrkesskade, tapt inntekt,ménerstatning og renter. Det varikke måte på hva jeg skulle få, dajeg hadde rett på så meget.Dette var i slutten av februar 2008og i begynnelsen av mars 2008hadde jeg pengene på kontoenmin. Et helt greit oppgjør som jegaksepterte med en gang.Jeg synes det er leit å måtte gå tildisse skrittene for å få gang pådenne saken, men jeg var nødt tilå ta igjen med samme mynt dating begynte å utarte seg.KonklusjonAnsatte i offshorefirmaer har etpapir der det står at de er forsikretmot nesten alt i sin jobb i offshore,men det er ikke sannheten.Selskapet de er forsikret i gjør altsom står i deres makt og mer tilfor å forhindre at en person fårutbetalt penger fra selskapet veden eventuell skade. Jeg har snakketmed dusinvis av personer somhar vært i samme situasjon sommeg, og faktisk er det personersom har gitt opp og ikke klart åfortsette kampen mot arbeidsgiverog forsikringsselskap.I denne saken har jeg på ingenmåte fått noen som helst hjelpeller oppfølging av min tidligerearbeidsgiver. Det er i seg selv enalvorlig forsømmelse av en arbeidsgiversplikter.Jeg har derimot fått meget godhjelp og støtte gjennom advokatentil DNMF, det setter jeg storpris på.At forsikringsselskapene får lovav myndighetene å holde på slikde gjør med sårbare personer erbare et bevis på at denne kulturenfaktisk er akseptert av myndighetene.Det må den jo være sålenge myndighetene ikke leggerbånd på selskapene i slike tilfeller,for de vet om dem. Så alle ansatte;skjerp tonen deres til arbeidsgiverenderes om at slike eksemplerikke vil bli akseptert og at dere islike tilfeller er løst fra dereslojalitetsregel.I dag, mars 2009 er saken ute avverden og alt er glemt. Vi leveretter forholdene bra selv om jegi dag er 100 % uføretrygdet pågrunn av den skaden jeg fikk.Mvh Egil M. LarsenSyndrom - Juni 2009 www.alfnorge.no31


Nytt fra hovedstyretAv Geir Werner, nestleder og sekretærHei alle sammen!Redaksjon SyndromFrode Steen GunstensenJan Arne DammenSyndrom - Juni 2009 www.alfnorge.no32Etter et givende og hyggelig årsmøte i Kristiansandhar hovedstyret hatt et ordinært styremøte.I tillegg til konstitueringen av styret var det en storsak som vi kommer til å arbeide mye med i tidenfremover.Konstituering av styretLars Kristian Hille:Leder, administrativt ansvar og økonomiansvarligGeir Werner:Nestleder, sekretær og pressekontaktJens Olav Solli:Styremedlem og lokallagskontaktFrode Steen Gunstensen:Styremedlem og redaktør SyndromØystein Haugland:Styremedlem, offshore, leder offshoregruppenJan Bjørn Isaachsen:Varamedlem og veiledningsansvarligMarit Rokkones:Varamedlem og veilederJan T. Biktjørn:Varamedlem, offshore, data om skaderJan E. Tandberg:Varamedlem, offshore, data om måling og prosessArild Solvang:VaramedlemStyret opprettet følgende organer:Ressursgruppe veiledningJan Bjørn IsaachsenBent BentsenMarit RokkonesSvein RokkonesØystein Haugland, offshoresakerOddvar PetersenVil fungere som bindeledd mellom ALF og NHFsærlig innen helsepolitikk og nasjonalt kompetansesenter.FagrådetKonstituerer seg senere.Nasjonalt kompetansesenterA.L.F har børstet støv av noen gamle planer om etnasjonalt kompetansesenter. Saken har vært tatt oppmed sentrale myndigheter før uten at man har fåttgjennomslag. Saken om nasjonalt kompetansesenterble første gang tatt opp i 1986.Hva er Nasjonalt kompetansesenter?Nasjonalt kompetansesenter er et sted hvor man kunforsker på kjemikalie-eksponeringer. Vi mener også atet kompetansesenter selv bør kunne utrede pasienteri stedet for dagens praksis.Finansieringen av et slikt senter er tenkt at det leggesen avgift på kjemikalier i Norge med unntakav drivstoff. Deler av denne avgiften finansierer etkompetansesenter og forskning på kjemikalie eksponeringersamt informasjon om farene ved brukav kjemikalier.Dette er en sak vi kommer tilbake til senere.Verving av medlemmerDet er viktig at flest mulig verver medlemmer tilforeningen. Man behøver ikke være skadet ellersyk for å være med. Familiemedlemmer, venner ogbekjente er også velkommen i foreningen. Alle kanmed andre ord være med i ALF, også naboen din.Vi setter derfor i gang en vervekampanje med vervepremietil medlemmer som verver nye medlemmertil foreningen. Premien er en flatskjerm TV.Følg med på A.L.Fs nettsider - www.alfnorge.no


LikemannsbåtenHallo alle sammen!Da er våren kommet til oss som bor her oppe i nord,i år også.Årets siste skitur ble tatt 1. mai i Fosenalpene, medblå himmel, steikende sol og 23 graders varme. Detvar omtrent som løypa smeltet bort etter hvert somvi gikk.Vi gikk ganske langt inn over fjellet på formiddagenog da vi kom tilbake på ettermiddagen måtte vi ta avskiene på enkelte strekninger. Vi måtte justere osslitt etter forholdene.Altså var det faktisk vi som måtte tilpasse oss naturenog veien tilbake, ikke omvendt.Når man går slik i naturen, så kommer alltid livsfilosofenfram i meg.Det er jo slik i mange situasjoner i livet, at vi har entendens til å presse igjennom vår egen vilje. Mennår det gjelder snøen så smelter den uansett hva jegønsker, tror, håper eller prøver å trosse igjennom.Den smelter og gjør akkurat som den vil, og plutseliger den borte.Ja slik er det vel i dagliglivet også. Kanskje hvis manslapp taket litt mer i egenviljen så ville ting gli merpå plass av seg selv.Da ønsker jeg alle lesere av Syndrom en godsommer, og husk å ta kontakt hvis du føler for det.Med vennlig hilsenMarit Rokkones, pårørendekontaktSyndrom - Juni 2009 www.alfnorge.no33


ARBEIDSMILJØSKADDES LANDSFORENINGHvem er vi, hva gjør vi, hva vil vi ?Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (A.L.F) er en partipolitiskog religiøst uavhengig interesseorganisasjon forpersoner med sykdommer eller skader som har eller kanmistenkes å ha sammenheng med arbeidsmiljøforhold.Initiativet til foreningen ble tatt og styres av arbeidsmiljøskaddeselv.A.L.F skal fremstå som et ressursorgan i arbeidet medå forebygge og informere om løsemiddel- og andre arbeidsmiljøskaderrelatert til omgang med helseskadeligestoffer, og å gi opplysninger til de som vil vite mer omdisse problemene.A.L.F har likemannstilbud i alle lokallag. Likemannsarbeidgår ut på at personer innen A.L.F, gjennom privatesamtaler, deler erfaringer med andre som har liten elleringen kjennskap til problematikken rundt skader ellersykdommer ervervet i forbindelse med utøvelse av sittyrke. Dette er en viktig del av arbeidet A.L.F gjør.A.L.F søker alltid å ha et tett samarbeid med de offentligemyndigheter, fagforeninger, bedriftshelsetjenester,arbeidsgivere og verneombud.A.L.F er tilsluttet Norges Handikapforbund og vi kan tilbyde samme medlemsfordeler som andre NHF-medlemmerfår.A.L.F er landsomfattende med lokallag/kontakter i allefylker.A.L.F utgir et eget medlemsblad, «Syndrom». Bladetutgis 4 ganger per år og presenterer aktuelt stoff, nytt fralokallagene og annen viktig informasjon.A.L.F har et eget fagråd sammensatt av eksperterinnenfor jus, psykologi, yrkeshygiene, arbeidsmedisin,trygdekompetanse og sosialt arbeid.A.L.F skal foruten det å ivareta interessene til de medervervete sykdommer og skader grunnet arbeidsmiljøet,også ivareta interessene til de pårørende.A.L.F skal ivareta interessene til de som kan være utsattfor å bli påført sykdommer eller varige skader under utøvelseav sine yrker.A.L.F skal arbeide for å bedre forholdene i forbindelsemed diagnostiseringen av sykdommer og skader grunnetarbeidsmiljøet.A.L.F skal drive informasjonsarbeid om skadevirkningerog konsekvenser, og hva en bør ta hensyn til for å unngåskader, for eksempel bruk av nødvendig og hensiktsmessigverneutstyr.A.L.F skal arbeide for å opprette rehabiliteringstilbud forarbeidsmiljøskadde i Norge.A.L.F skal markere foreningen i sammenhenger derrisikoen for skader er stor.Vårt arbeid bygger på at alle mennesker har sammegrunnleggende behov og at alle mennesker er likeverdige.På bakgrunn av dette aksepterer vi ikke atsykdom eller skader skal resultere i økonomiske ellersosiale ulikheter.Vi vil, bl.a. gjennom samtaler med pårørende, økekunnskapen og forståelsen for de arbeidsmiljøskaddesproblemer med å mestre hverdagen sosialt.Vi vil gjennom vårt informasjonsarbeid og ved hjelpav våre erfaringer og kunnskaper øke motivasjonenhos yrkesutøvere og bedriftsledere til å arbeide aktivtfor å bedre helse, miljø og sikkerhetsarbeidet ibedrifter hvor dette er nødvendig. Vi vil arrangere kursog seminarer hvor helsepersonell, bedriftsledere,vernepersonell og yrkesutøvere kan delta.Syndrom - Juni 2009 www.alfnorge.no34300,-150,-


Hva er løsemidler?Løsemidler er væsker som løser opp faste stoffer.Løsemidlene vil under bruk gå over i damp eller gassformog trekkes ned i lungene via åndedrettet og føres videre uti kroppen via blodbanen. Mange løsemidler har evnen til åtrenge gjennom huden og føres videre rundt i kroppen. Pågrunn av halveringstiden blir organiske løsemidler lagret ikroppens fettvev og kan forvolde skade i hjerne og nervecellene.På grunn av sine kjemiske egenskaper kan deover tid skade sentralnervesystemet. De kan også skadeslimhinner og indre organer som lever og nyrer.Hva er Isocyanater?Isocyanater er ikke et løsemiddel, men et kjemisk stoffsom finnes i en hel rekke produkter som benyttes bl.a.i bil, møbel og bygningsbransjen. De som arbeider i bilbransjen,f. eks. med oppretting, billakkering og bilglass,kommer i kontakt med isocyanater gjennom kjemikalier,lim og lakkprodukter. Dessuten vet man at isocyanaterfrigjøres ved oppvarming. Dette er spesielt aktuelt vedsveising og annet mekanisk arbeid som utvikler varmeog som foretas på lakkerte og andre behandlete flater.Det har lenge vært kjent at kontakt med isocyanater kanmedføre akutte og kroniske helseskader, som for eksempellunge- og hudsykdommer. Nyere forskning har vist atdette problemet sannsynligvis er mye mer omfattendeenn man tidligere har trodd.Hva er MCS? (Multi kjemisk overfølsomhet)Mange yrkesaktive, som har fått ødelagt helsa på grunnav skadelig kjemisk påvirkning, har i tillegg utviklet MCS.Tilstanden kjennetegnes ved at de som rammes reagerermed sykdomssymptomer på kjemiske stoffer, selv imeget lave konsentrasjoner. Tilstanden opptrer relativtofte sammen med andre helseskader, som for eksempelløsemiddelskader, astma og skader på slimhinner.De som blir syke får symptomer fra flere organsystemer,oftest fra sentralnervesystemet og luftveiene. Endel personer får i tillegg psykiske problemer, som kanskyldes virkninger av det kjemiske stoffet i seg selv, ellerbelastninger som følge av sykdommen.PårørendeNår en person blir utsatt for en skade relatert til bruk avhelseskadelige stoffer, får dette store konsekvenser forfamilien. Det vil igjen gi seg utslag i den skaddes situasjonog kan i mange tilfeller medføre til psykiske belastningerfor alle, i tillegg til sykdommen. Det er derfor viktig at depårørende, sammen med den skadde, blir informert omhva en løsemiddelskade eller annen kjemisk helseskadeinnebærer, hvorfor den skadde har endret personlighetog hvordan en best skal takle en vanskelig familiærsituasjon.Mangel på slik kunnskap hos de pårørende skaper ofteunødige konflikter. Arbeidsmiljøskaddes Landsforeninghar som et av de viktigste formålene å tilrettelegge foren større forståelse og kunnskap omkring denne problematikken.Vansker med å mestre aggressivitet er et sosialt handikap.For å skjule sine problemer med det er det vanlig at denskadde isolerer seg, og ofte er det ektefellen som mårepresentere familien utad.Med andre ord får den skadde ofte stadig færre kontaktermed andre, og blir mer og mer avhengig av sin ektefelleog øvrige familie.Løsemiddel- og andre kjemiske helseskader kan i mange tilfellerikke helbredes, men man kan lære seg å leve med dem.MEDLEMSFORDELERSom hovedmedlem i Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (A.L.F) er du i tillegg fullverdig medlem i Norges Handikapforbund.Du får en rekke gode, nyttige og varierte medlemstilbud både igjennom A.L.F og NHF. Medlemskontigentenmå være betalt for å kunne benytte seg av medlemsfordelene.Råd og veiledningstjeneste.Rettighetsinformasjon.Rabattordninger på: Bensin, hotellopphold,feriereiser og bilutleie.Bli medlem nå!Medlemskontigent per 1.1.2008Kr 300,- for hovedmedlemmer/interessemedlemmerKr 150,- for husstandsmedlemmerGunstige forsikringsordninger.Medlemskap i NAF til redusert pris.NHFs feriehytte m/anneks kanleies til svært gunstige priser.Syndrom - Juni 2009 www.alfnorge.no35


ISSN 0802-6092Returadresse:ArbeidsmiljøskaddesLandsforeningPostboks 9217 Grønland0134 OSLOBSyndrom - Juni 2009 www.alfnorge.no36A.L.Fs lokallag og kontaktpersonerAkershus lag av A.L.FLeder Tom VernangSteinsleppen 9, 1405 LanghusTelefon 64 87 37 46E-post: t-egil-v@online.noLagets adresse:Holteveien 5, 1400 SkiLagets telefon 90 21 43 51Aust-Agder lag av A.L.FLeder Jens Olav SolliGml. Sandvigsvei 214816 KolbjørnsvikTelefon: 37 01 11 25Mobil: 90 60 12 33E-post: jensolli@start.noLagets adresse:Myratunet Bo & omsorgssenter4849 ArendalBuskerud lag av A.L.FLeder Jan Arne DammenRevefaret 47, 3033 DrammenTelefon: 32 88 55 07Mobil: 90 59 31 53E-post: arnedam@online.noFinnmark lag av A.L.FKontakt: Bjørn-Erik ReiersenMarienlund 21 B, 9511 AltaMobil: 91 55 76 00E-post: helseskader@nhf.noHedmarkNorges HandikapforbundPostboks 9217 Grønland0134 OsloE-post: helseskader@nhf.noHordaland lag av A.L.FLeder Fred Gunnar EideHylkjebakken 12, 5109 HylkjeTelefon: 55 24 88 24Mobil: 99 35 88 86E-post: fgu-eid@online.noMøre og Romsdal lag av A.L.FLeder Frode Steen GunstensenMoen, 6440 ElnesvågenTelefon: 71 26 50 82Mobil: 99 74 66 72E-post: frode@alfnorge.noNordland lag av A.L.FKontakt: Haldor SolhaugBurmaveien 21, 8640 HemnesbergetTelefon: 75 19 31 39Mobil: 91 68 40 59Kontakt: Karl GrønningsæterTjønnvegen 3, 8610 Mo i RanaTelefon: 75 13 10 94Mobil: 90 94 21 06Nord-Trøndelag lag av A.L.FLeder Svein BedinHeggli, 7600 LevangerTelefon 74 09 58 28Mobil 95 15 64 81E-post: sve-bedi@online.noOppland lag av A.L.FLeder Jan BakkenÅveitbakken 1 A, 2609 LillehammerTelefon: 61 25 48 75Mobil: 92 03 41 53E-post: ingvild.hansen@nhf.noOslo lag av A.L.FLeder Geir WernerNorderhovgt. 34 B, 0654 OsloMobil: 92 82 06 75E-post: alfoslo@nhf.noA.L.F Offshore EkofiskRessursgruppeLeder Øystein HauglandVassteigen 118, 5141 FyllingsdalenTelefon: 55 10 70 35Mobil: 95 27 24 15E-post: hauglao@c2i.netNestleder Jan Erik TandbergNæpetrøv. 11, 4790 LillesandMobil: 91 53 63 59E-post: je-tan@online.noRogaland lag av A.L.FNHF SørvestKokstadveien 46 B, 5257 KokstadTelefon: 55 11 99 50E-post: nhf.soervest@nhf.noSogn og FjordaneKontakt: Kjell Horn6770 NordfjordeidTelefon: 57 86 00 24Mobil: 48 10 00 34E-post: helseskader@nhf.noSør-Trøndelag lag av A.L.FLeder Grethe LianIlsvikveien 21B, 7018 TrondheimMobil: 40 47 28 02E-post: grlian@online.noTelemark lag av A.L.FKontakt: Else AndrènPorsgrunnsvegen 19 A, 3730 SkienTelefon: 35 52 12 83E-post: e-andren@online.noTroms lag av A.L.FLeder Leif G. MorlandVenusveien 40, 9024 TomasjordTelefon: 77 63 95 96Mobil: 90 74 95 99E-post: leif.morland@online.noVest-Agder lag av A.L.FLeder Lars Kristian HillePostboks 168, 4502 MandalTelefon: 38 26 11 65Mobil: 91 30 88 73E-post: kr-hil@online.noVestfold lag av A.L.FLeder Trond Tore CeebergLiaveien 21, 3158 AndebuE-post: ceeberg@online.noØstfold lag av A.L.FNHF ØstHolteveien 5, 1400 SkiTelefon: 64 87 88 44Telefaks: 64 87 88 49E-post: nhf.oest@nhf.noA.L.F Internasjonal, SpaniaRune BergmannApartado 122, 03581 Alfaz PlayaAlicante, SpaniaTelefon: 0034 - 96686 6005E-post: runebergmann@yahoo.com

More magazines by this user
Similar magazines