Utdanning nummer 09 2010 - Utdanningsnytt.no
Utdanning nummer 09 2010 - Utdanningsnytt.no
Utdanning nummer 09 2010 - Utdanningsnytt.no
- No tags were found...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
97. mai <strong>2010</strong>www.utdanningsnytt.<strong>no</strong>Psykososialt miljø:Glemt i to av trekommunerside 12–17> lærere og lovgivere > kronprinsen på skolebesøk >
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>leder.Trenger fortsatt mange nye søkeretil lærerutdanningen> Da tallene fra Samordna opptak ble presentert i slutten av april, vistedet seg at det i år er 4347 søkere til grunnskolelærerutdanningene. Detvar en økning på litt over 300 fra 20<strong>09</strong>, til det som fortsatt het allmennlærerutdanningen.Fra høsten blir den delt opp i en grunnskolelærerutdanningfor 1.–7. trinn og en for 5.–10. trinn. Det var <strong>no</strong>en flere søkeretil den førstnevnte utdanningen, men det var ikke veldig langt unna en50–50-fordeling. I fjor var det også en økning fra året før, og dermedhar det vært en positiv utvikling med større interesse for læreryrket deto siste årene. Den utviklingen må fortsette i årene som kommer.Etter flere år med negativt fokus på både skolen og læreryrket var dethelt nødvendig med en opptur. På vårparten i fjor ble Gnist-kampanjenlansert, et femårig samarbeid med mange partnere, der målet er å hevelærernes status og få flere kvalifiserte søkere til lærerutdanningen. Blantpartnerne er Kunnskapsdepartementet, KS, NHO, <strong>Utdanning</strong>sforbundetog studentorganisasjonene. Allerede det første året ga kampanjenresultater, og det kom over 1000 flere søkere. Senere på året viste detseg at relativt mange av søkerne ikke var kvalifiserte, og den reelleøkningen ble bare på snaut 350 studenter. Når vi i tillegg vet at mangeav dem som starter på lærerstudiet, faller fra etter hvert, er det fortsattet godt stykke igjen til vi er på et nivå som sikrer god tilgang på nyelærere.Når det har vært økning i søkertallet to år på rad, er det likevel lett å blibegeistret. Det blir vi også, men vi glemmer samtidig ikke at det forbare relativt få år siden var like mange søkere til allmennlærerutdanningensom det har vært de siste par årene. I de to første årene til tidligereutdanningsminister Kristin Clemet (H), var det 4400 og litt under4000 (i 2003). Det er med andre ord ikke grunnlag for å innkasserede helt store, politiske gevinstene ennå. Vi vet at begge statsrådene iKunnskapsdepartementet er opptatt av både å sikre god rekrutteringtil læreryrket og sørge for økt lærertetthet. Da må det ikke hviles formye på laurbærene etter det som nå har skjedd, det må fortsatt satsesfor fullt for å gjøre læreryrket mer attraktivt – i tett samarbeid med allepartnerne i Gnist-samarbeidet.Det som også må få stor oppmerksomhet, er rekrutteringen til førskolelæreryrket.Der har det vært en positiv utvikling de senere årene, meni år snudde det igjen. En nedgang på over 15 prosent fra i fjor til i år erbekymringsfullt. Da nytter det ikke, som statsråd Tora Aasland gjør, åhevde at «nivået på førskolelærerutdanningen har vært nesten kunstighøyt». Beregninger <strong>Utdanning</strong>sforbundet har gjort, viser at det trengsminst 5000 nye førskolelærere – det er ingen grunn til å formulere segslik statsråden gjør. Den rød-grønne regjeringen har nådd målet om fullbarnehagedekning, nå må kvaliteten på tilbudet sikres.Knut Hovland> Ansvarlig redaktørUTDANNINGwww.utdanningsnytt.<strong>no</strong>Utgitt av <strong>Utdanning</strong>sforbundetOahppolihttuAnsvarlig redaktør:Knut HovlandNettredaktør:Paal M. SvendsenDesk:Ylva Törngren, Harald F. WollebækJournalister:William Gunnesdal,Kjersti Mosbakk, Lena Opseth,Kirsten Ropeid, Marianne Ruud,Liv SkjelbredFormgivere:Inger Stenvoll,Tore Magne GundersenRedaksjonskonsulent:Hege NeuberthMarkedssjef:Synnøve MaaøMarkedskonsulent:Helga Kristin JohnsenSalgskonsulenter:Berit Kristiansen, bk@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Randi Skaugrud, rs@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Nina Mietle (permisjon)Design: GazetteBesøksadresse:<strong>Utdanning</strong>sforbundet,Hausmanns gate 17, OsloTelefon: 24 14 20 00 Fax: 24 14 22 85Postadresse:Postboks 9191 Grønland, 0134 Osloe-postadresse:redaksjonen@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Godkjent opplagstall:Per 2. halvår 2008 og 1. halvår 20<strong>09</strong>:142.113issn: 1502-9778Trykk: AktietrykkerietAbonnementsservice:Medlemmer av <strong>Utdanning</strong>sforbundetmelder adresseforandringer tilmedlemsregisteret. E-postadresse:medlem@utdanningsforbundet.<strong>no</strong>Medlem avDen Norske Fagpresses Forening<strong>Utdanning</strong> redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for god presseskikk.Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen.Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandlerklager mot pressen. PFUs adresse erRådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum,0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40.Forsidebildet:To av tre kommuner fører ikke, ellerfører bare delvis tilsyn med psykososialtmiljø i barnehager og skoler.Foto: Jan Tomas Espedal,Aftenposten/ScanpixLeder:Mimi Bjerkestrand1. nestleder:Haldis Holst2. nestleder:Ragnhild LiedSekretariatssjef:Cathrin Sætre2
innhold.<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>Tema:Psykososialt miljøSIDE 1712 .... Noen har fått sving på sakene14 .... Barneombudet er bekymret15 .... Regelmessige tilsyn i Steinkjer16 .... Gode erfaringer i Trondheims-skoleSIDE 12–17Aktuelt:4 ......... – Ikke grunnlag for å fortsette6 ......... – Leksehjelp ingen tryllestav7 ......... Bekymret for førskolelærerutdanningen8 ......... En ferd i Vinjes minner9 ......... Forslag om nye skatteregler for pensjonisterVirke og viten:22 ....... Lærere og lovgivere25 ....... Hamsun og Newton hånd i hånd29 ....... Jubler for nyskolenSIDE 52SIDE 26SIDE 30 SIDE 38Rett fram:Faste spalter:10 ....... Aktuell profil: Margrethe Munthe40 ....... Innspill: Kulturrussen <strong>2010</strong> Rogaland41 ....... Innspill: Kristne barnehager og formålsparagrafen42 ....... Innspill: Er klimaforskningen solid?44 ....... Innspill: Misbruk av forskning i offentlig debatt46 ....... Debatt51 ....... Rett på sak: Ingrid Liland52 ....... Kronikk: Den kliniske pedagogen, en brobygger?18 ....... Litt av hvert20 ....... Mitt tips: – Voksent ansvar å forebygge barnemobbing26 ....... Portrettet: En forhandlingssjefs farvel30 ......... Fotoreportasje: Kronprinsen på skolebesøk34 ....... «Langskudd»35 ....... Bøker38 ....... Lett39 ....... Gylne øyeblikkStilling ledig/kunngjøringer: 56–63 Forbundssider: 64–67
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>aktuelt.> Tariffoppgjøret– Ikke grunnlagfor å fortsetteUnio valgte 30. april klokka 12 å bryte lønnsforhandlingenemed KS. Tilbudet fra arbeidsgivernelå langt unna kravene.Tekst: Paal Mosseng Svendsen> – Når tilbudet er så langt unna Unios hovedprioriteringer,gir det ikke grunnlag for å fortsetteforhandlinger fram mot fristen ved midnatt, sierforhandlingsleder Mimi Bjerkestrand.I kravene har Unio tydelig prioritert likelønnsløftog tiltak for å snu den svake lønnsutviklingenfor lærere og andre høyskolegrupper,og i en pressemelding skriver Unio at det er godtdokumentert at disse gruppene har blitt hengendeetter i lønnsutviklingen de siste årene.– Vi konstaterer at KS i tilbudet sitt ikke taransvar for å utjevne lønnsforskjellen mellomkvinner og menn. KS er Norges største arbeidsgiverfor kvinner, men dette tilbudet har ingenlikelønnsprofil, sier Bjerkestrand.– Annen øko<strong>no</strong>misk situasjonKS hevder at økte ulempetillegg er likelønnstiltak.Unio mener det er urimelig at kvinner skalvære nødt til å arbeide helg, kveld og natt for å fålikelønn. Unio mener at likelønn bare kan oppnåsgjen<strong>no</strong>m sentrale tiltak, ved å heve minstelønnssatsene.Unio mener at tilbudet som komfra KS ikke er et forsøk på å kompensere for densvake lønnsutviklingen som lærerne og de andrehøyskolegruppene har hatt de siste årene.– KS følger ikke opp vår felles forståelse avat det har vært en for dårlig lønnsutvikling for– Når tilbudet er så langt unna Unios hovedprioriteringer,gir det ikke grunnlag for å fortsette,sier leder av forhandlingsutvalget til Unio Kommune,Mimi Bjerkestrand. Foto: Tom-Egil Jensendisse gruppene, sier Bjerkestrand.KS’ forhandlingsleder Per Kristian Sundneskommenterer bruddet med at det i år har værten annen øko<strong>no</strong>misk situasjon enn tidligere.– Avstanden mellom kravene og det som ermulig å innfri, er meget stor. De to siste årenehar kommunalt ansatte hatt en svært god lønnsvekst.I år er det klare budskapet fra våre medlemmerat privat sektor må legge listen for åretsoppgjør, sier Sundnes ifølge KS’ nettsider.Kravet og tilbudetOppgjøret går nå til mekling. Blir ikke parteneenige, kan det bli streik fra slutten av mai. Unioforhandler for 122.000 arbeidstakere i kommunalsektor. Av disse er om lag 70 prosentkvinner.Her er KS sitt tilbud, som kom formiddagen30. april:> Et generelt tillegg (0,9 prosent pr. 1.5.<strong>2010</strong>) tilalle arbeidstakere i Hovedtariffavtalen kapittel 4treffer 77 prosent kvinner.> En lokal pott (1,4 prosent pr. 1.7.<strong>2010</strong>) med entydelig kvinne- og likestillingsføring.> En økning i lørdags- og søndagstillegget.Økningen vil samlet sett utgjøre 500 millionerkroner i kommunal sektor. Av arbeidstakeresom jobber helg er nesten 90 prosent kvinner.Mekling også i statsoppgjøretFølg utviklingeni lønnsoppgjøret:utdanningsnytt.<strong>no</strong>En halv time etter at det ble brudd i kommunesektoren,ble det også klart at oppgjøret for100.000 statsansatte går til mekling.> – Statens siste tilbud er rett og slett en godsøknad om å få bryte forhandlingene og velteansvaret for å finne en løsning over på Riksmeklingsmannen.Den søknaden er innvilget, sierArne Johannessen i Unio.Han mener at statens forslag til løsning pålikelønnsutfordringene ikke vil gi varig effekt.– Vårt krav om at likelønnsmidlene i hovedsakmå fordeles sentralt, er nettopp for at detskal gis varig effekt. Fordi staten vil droppe sentralejusteringsforhandlinger, og gi likelønnsmidlerkun lokalt til utvalgte virksomheter, blirdette dessuten en inngripen i tariffsystemeti staten. Det er utenkelig at vi kan gå med pådette, sier Johannessen.Unios øko<strong>no</strong>miske krav var:> Et generelt tillegg på hovedlønnstabellen, medvirkning fra 1. mai:Ltr 1–45: kr 9000Ltr 46–80: 2,5 prosentLtr 81–95: 18.000Sentrale justeringer: 1,5 % (fra 1. juli)Lokale forhandlinger: 0,5 % (fra 1. august)4
ArbeidstidKårer åretsbarne- ogungdomskommuneBarne-, likestillings- og inkluderingsdepartementetinviterer til <strong>no</strong>minering av Årets barneogungdomskommune.Tekst: Paal Mosseng SvendsenMed dette tilbudet mener KS at de vil få økt sinårslønn med rundt 2–3 prosent (avhengig avhelgearbeidets omfang).Det er lagt fram felles øko<strong>no</strong>miske krav frahovedsammenslutningene LO, YS og Unio:> Et generelt prosentvis tillegg på 2,5 prosent.> Kompensasjon for dokumentert mindrelønnsutvikling:1 prosent til arbeidstakere i stillingermed krav om høyskoleutdanning og 1,5 prosenttil arbeidstakere i skolen.Brudd i tariffoppgjøret i kommunesektoren ogstaten, fortsatte forhandlinger i Oslo kommune.Det var status da <strong>Utdanning</strong> gikk i trykkenfredag 30. april. Ill.foto: Inger Stenvoll> Et ytterligere tillegg til ledere og fagledere.> Heving av minstelønnssatser med hovedvekttil kvinnedominerte grupper.ps@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Innspurt i Oslo kommuneDa <strong>Utdanning</strong> gikk i trykken, prøvde fortsattpartene i Oslo-oppgjøret å bli enige før forhandlingsfristensutløp ved midnatt 30. april.> Morgenen 30. april leverte Unio inn sitt krav<strong>nummer</strong> 4, de øko<strong>no</strong>miske kravene, til Oslokommune.Kravet er generelt tillegg på 2,5 prosent i tilleggtil en markert satsing på kvinnedominerteutdanningsgrupper, i tråd med Likelønnskommisjonensanbefalinger.– Unio krever at de urimelige lønnsforskjellenemellom kvinner og menn utjevnes. Dettelønnsoppgjøret må være starten på en flerårigopptrappingsplan, sier forhandlingsleder forUnio Oslo, Terje Vil<strong>no</strong>.Likelønnsprofilen er klar i Unios krav.– For å nå vårt felles mål om likelønn måOslo kommune ta sin del av ansvaret. Vi forutsetterat regjeringen i tillegg bidrar med ekstramidler, sier forhandlingsleder Vil<strong>no</strong>.Unio forhandler i Oslo kommune på vegneav medlemmer i <strong>Utdanning</strong>sforbundet, NorskSykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund,Norsk Ergoterapeutforbund, Universitets- ogHøyskoleutdannedes Forbund, Forskerforbundet,Det Norske Diakonforbund og Presteforeningen.I alt representerer Unio drøyt 10.000 ansattei Oslo kommune.> Prisen vil bli kunngjort og overrakt på høstensbarne- og ungdomskonferanse for kommunesektoren.Målet med prisen er at kommunene skal økesin satsing på barn og unge. Vinneren skal væreen kommune som har utmerket seg ved å gjøre etspesielt godt arbeid for å bedre oppvekstmiljøet.– Som barne-, likestillings- og inkluderingsministerønsker jeg å stimulere til at alle bar<strong>no</strong>g ungdom sikres en god oppvekst, at de ungeblir hørt og at deres synspunkter vektlegges.Målrettet innsats og gode fellesskapsløsningerer avgjørende for et godt og inkluderende oppvekstmiljø,sier Audun Lysbakken.Årets barne- og ungdomskommune <strong>2010</strong>skal utmerke seg som en god kommune å vokseopp i, som tar barn og ungdom på alvor og somlykkes i å skape et inkluderende oppvekstmiljøhvor barn og ungdom får delta og utvikle seg.Lørenskog kommune, som fikk prisen i 20<strong>09</strong>,utmerket seg ved at den gjen<strong>no</strong>m flere år hargjort en stor innsats for å skape gode oppvekstvilkårfor barn og ungdom. Blant annet harLørenskog et eget kommunestyre for barn ogungdom der ordfører/rådmann deltar.Felles studentorganisasjon> Norsk Studentorganisasjon (NSO) er navnetpå organisasjonen som skal representere nesten200.000 studenter i Norge. Det ble vedtatt 23.april på stiftelsesmøtet i Oslo.Den nye organisasjonen er resultat av sammenslåingenmellom Norsk Studentunion(NSU) og Studentenes Landsforbund (StL).– Vi håper at Norsk Studentorganisasjon kansamle alle studentene i en felles stemme for åkjempe for våre krav og våre rettigheter, sierAnne Karine Nymoen og Ina Tandberg, nåværendeledere for NSU og StL.Rettelse> I <strong>Utdanning</strong> 08/<strong>2010</strong> kom vi i skade for åskrive at trygdeavgiften for pensjonister foreslåsøkt fra 3,0 prosent til 7,8 prosent. Det riktige skalvære en økning fra 3,0 prosent til 4,7 prosent.5
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>aktuelt.> Pedagogikk– Leksehjelpingen tryllestavFakta.Sintef-forsker Trond Buland kom med klarbeskjed til kunnskapsministeren da forskere ogskolefolk møttes til rådslag om god leksehjelp.Tekst: Lena Opseth> Forsker Trond Buland ved Sintef har forsketi hva som kjennetegner en god og sosialt utjevnendeleksehjelp, og funnet at leksehjelp i segselv ikke løser sosiale ulikheter.– En godt fungerende leksehjelp avhenger avat det er forankret i skolen, er for alle, at leksehjelperenhar faglig og relasjonell kompetanse,at leksene er tilpasset, sa Buland, som tilføyde atleksehjelp ofte fungerer slik at elever som trengerleksehjelp minst, benytter seg mest av tilbudet.– Innfør heldagsskolen i stedet, rådet rektorpå Harestua skole, Arild Sandvik. Hans skolehar i 18 år tilbudt leksehjelp: – Et måltid matmå følge med, leksehjelpen må gis i nært samarbeidmed lærerne, leksehjelpen må kjenneelevene godt, foreldrene må melde elevene påog leksehjelp må gis også oppover i klassene,sa Sandvik.– Må organiseres godtI Halvorsens leksehjelptilbud er det opp til kommunenå organisere tilbudet som skal gis avassistenter. Det følger ingen mat med, ei hellerskyss.Sistnevnte ble påpekt av KS’ representant rådgiverArne Rekdal Olsen.– Uten penger til skyss er det grunn til å frykteat leksehjelp ikke vil nå ut til alle. Busselskapenestyrer mye av skolens virksomhet, hevdet han. Ihøringsuttalelsene til lovforslaget om leksehjelphar svært mange trukket fram det manglendeskysstilbudet som et ankepunkt.Utviklingssjef i Ringsaker kommune, AnneKari Thorsrud, understreket at leksehjelp måorganiseres godt for å lykkes. Ringsaker har tilbudtleksehjelp i flere år, men erfart at frivilligleksehjelp ikke når de elevene som burde værtder. For at det skal lykkes, må læreren gi de riktigeleksene samt styre og lede tilbudet.Førsteamanuensis Liv Sissel Grønmo vedLeksehjelpEt frivillig leksehjelpstilbud lovfestes fra høsten av. Kunnskapsministeren vil finne ut underveishvordan det skal fungere best mulig. Arkivfoto: Inger StenvollUniversitetet i Oslo, som har forsket i PISA- ogTimms-resultatene, påpekte at oppfølgingen avlekser er dårligere i Norge enn i andre land.– Norsk skole preges av mye aktivitet, ensidigeundervisningsmetoder og lite oppsummeringfaglig, hevdet hun, og advarte mot at leksehjelpenvil bidra ytterligere til en ny individualiseringav skolen.> Kunnskapsminister Kristin Halvorsen innfører frivillig, gratis leksehjelp to timer iuka for 1.–4. klasse fra høsten av. 22. april møttes forskere og skolefolk til debatt påLitteraturhuset i Oslo der statsråd Halvorsen hadde invitert til rådslag om god praksisi leksehjelp.ForeldreadvarslerLeder av Foreldreutvalget for grunnskolen, LoveleenRihel Brenna, fryktet at leksehjelpen vil gjøreat foreldre får et fjernere forhold til skolen dersomhjemmeleksene blir borte.– Ikke undervurder foreldres betydning forsitt barns skolegang. Og det er ikke slik at foreldremed lite utdanning ikke kan hjelpe barnamed lekser, understreket hun, og etterlyste endiskusjon om hvordan leksehjelp i skolen kankombineres med hjemmelekser.Rådgiver Liv Bøyesen fra Nasjonalt senter forflerkulturell opplæring gikk langt i å uttale at leksehjelper feil satsing i skolen når det gjelder demi<strong>no</strong>ritetsspråklige.– Skolemyndighetene bør sikre at kommunenebruker penger til kompetent tospråklig opplæringi stedet for å satse på ukvalifisert personelltil å gi leksehjelp, sa hun.Heller økt timetallProfessor Sissel Germeten fra Høgskolen i Altapåpekte at hennes klasseromsforskning viser atlærere er lite bevisste når det gjelder hvilke lekserde gir, det er svært ulik praksis og at foreldresavner å få ta del i leksearbeidet.– Hvorfor ikke i stedet gi leksehjelp i spesialundervisningentil elever som trenger det spesielt?spurte hun.– <strong>Utdanning</strong>sforbundet har avgitt høringsuttalelseder vi er verken for eller mot. Primærthadde forbundet heller ønsket et utvidet timetallog flere lærere i skolene, sa Elisabet Dahle, sentralstyremedlemi <strong>Utdanning</strong>sforbundet.Leksehjelp kommerStatsråd Halvorsen avrundet debatten med at lekserer det temaet hun får flest henvendelser om.– Nå starter vi med et leksehjelptilbud fra høstenav, så får vi finne ut underveis hvordan detkan fungere best mulig, sa hun. Hun var gladfor rådene fra møtet: lekser må ha et innhold ogomfang som engasjerer elever, og handle omet gjen<strong>no</strong>mgått stoff. Leksene må tilpasses denenkeltes behov for støtte. Lekser bør bli gitt fradag til dag.Lovforslaget om leksehjelp vil bli endelig vedtatti slutten av mai. 176 millioner til tilbudet erallerede bevilget over statsbudsjettet.6
Opptak til høyere utdanningFærre ungdommervil jobbe i barnehage.Det bekymrerbåde PS ogforbundet.Ill.foto fra Trollbergetbarnehage,Tom-Egil JenssenBekymret for førskolelærerutdanningenMens ungdommen strømmer til den nye grunnskolelærerutdanningen,er både Pedagogstudenteneog <strong>Utdanning</strong>sforbundet bekymret forrekrutteringen til førskolelærerutdanningen.Tekst: Paal M. Svendsen> Leder i Pedagogstudentene (PS), Stine C. Holtet,sier til <strong>Utdanning</strong> at hun ser med bekymringpå rekrutteringen til førskolelærerutdanningen.Nedgangen fra 20<strong>09</strong> til <strong>2010</strong> er på 15,2 prosent.Holtet mener flere tiltak må settes inn for å fåflere til å søke seg dit i framtiden.– Hvilke tiltak vil fungere?– Vi må gjøre utdanningen til en attraktivutdanning. I Nokut-utvalgets rapport som kommertil høsten, kan det komme <strong>no</strong>e om utdanningensom vi må tak i videre, sier Holtet.– Dessuten må vi synliggjøre hva utdanningafaktisk er, og dette må sees i sammenheng medstatus og lønn, fortsetter hun.– Tror ungdom i dag at det er helt greit å jobbei barnehage uten utdannelse?– Det er vanskelig å svare på, men det erviktig å skjønne at man ikke skal tape på å tautdanning, og viktigheten av å ha pedagogiskpersonale i barnehagene, sier hun.Leder i <strong>Utdanning</strong>sforbundet, Mimi Bjerkestrand,er enig i at nedgangen bekymrer.> Nedgangen for realfag har snudd og viseren liten økning på 2,9 prosent sammenliknetmed 20<strong>09</strong>-tallene. Det er også en liten økning isøkningen til tek<strong>no</strong>logiske fag.> I forhold til 20<strong>09</strong> viser tallene fra Samordnaopptak en liten nedgang i total søkning tilhelsefag.– Tall viser at det mangler 5000 førskolelærerei <strong>no</strong>rske barnehager allerede. Vi har dessutenfått Stortingets støtte for at det bør bli endaflere førskolelærere i barnehagen i framtida, sierhun, ifølge <strong>Utdanning</strong>sforbundet.<strong>no</strong>.– Nødvendig trendMen begge er fornøyd med økningen i søkertallettil den nye grunnskolelærerutdanninga. Holteter spesielt fornøyd med at det er økt interesserundt faglærerutdanningen.– Jeg vil særlig framheve integrert lærerutdanningog at søkingen dit er såpass høy som dener. Det er et godt tegn på at det er flere som vilta mastergrad, sier hun. Antall søkere til femårigintegrert lærerutdanning, som i all hovedsakrekrutterer lærere til videregående skole, økerbetydelig. Antall søkere i <strong>2010</strong> er 1137, en vekstpå 24 prosent.– Vesentlig for framtida4347 søkere har i år grunnskolelærerutdanningsom sitt førstevalg. Tallet i 2008 var vel 3000 ogi 20<strong>09</strong> 4046. Kunnskapsminister Kristin Halvorsener godt fornøyd og vektlegger at skolen iårene som kommer trenger enda flere dyktigelærere.> – Vi har satset mye på rekrutteringskampanjen«Har du det i deg» og samarbeidet i det bredeGnist-partnerskapet. At så mange flere har lysttil å bli lærer, er gledelig og viktig for framtida til<strong>no</strong>rsk skole, sier statsråd Halvorsen, ifølge departementetsnettsider.Fra høsten <strong>2010</strong> er lærerutdanningen helt nyved landets universiteter og høyskoler. Det somAntall studenter som vil ta allmennlærerutdanningen,har økt med 7,9 prosent. Dettetilsvarer drøyt 300 personer på toppen av densterke veksten 2008-20<strong>09</strong>, da antallet søkeresteg med over tusen.– Er det godt <strong>no</strong>k?– Nå man ser på tallet fra i fjor, er dette en positivøkning og en nødvendig trend, sier Holtet.Bjerkestrand håper på mange godt kvalifisertesøkere til lærerutdanningene.– Opptakskravene er bedre kjent, og jeg trorogså at satsingen på rekruttering via Gnist girresultater, samt mer positiv omtale av yrket, sierBjerkestrand.Det endelige tallet på oppmøtte studenterved oppstart høsten 20<strong>09</strong> endte på 347 – et talldepartementet var fornøyd med. Pedagogstudentenehadde helst sett at Gnist-kampanjenhadde ført til enda flere studenter.tidligere het «allmennlærerutdanning», blir«grunnskolelærerutdanning». For første ganghar søkerne måttet velge mellom spesialiseringpå 1.–7. eller 5.–10. trinn. 2275 søkere har 1.–7.trinn som sitt førstevalg, tilsvarende tallet for5.10. trinn er 2072.Totalt 103.000 personer hadde ved fristen 15.april søkt om studieplass i høyere utdanning,viser tall fra Samordna opptak. Det er om laglike mange som i 20<strong>09</strong>, da det var en økningi søkningen på 9,7 prosent. Fortsatt søker flerekvinner enn menn opptak, 59 mot 41 prosent,men andelen menn har økt <strong>no</strong>e i <strong>2010</strong>.ps@utdanningsnytt.<strong>no</strong>7
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>aktuelt.> LitteraturEn ferd iVinjesminnerTil minne om at det er 150 år siden AasmundOlavsson Vinje skrev boka «Ferdaminne», harlektor og forfatter Jon Severud fulgt reiserutahans og skrevet boka «Ei gjenreise».Tekst: Marianne Ruud> – I stedet for å fyke på nettet og på biblioteketda jeg skulle skrive «Ei gjenreise», fant jeg ut atjeg ville gå selv. Og rusling passer meg bra. Sistjeg var i god form, var i 1994, spøkte Severud dahan presenterte boka på Litteraturhuset i Oslo.Jon Severud er, i tillegg til å være forfatter ogpedagog, nestleder i utvalg for videregående opplæringi <strong>Utdanning</strong>sforbundet Hordaland.Han innrømmet at det var litt tungt å kommei gang med Vinjes vandring fra Kristiania tilTrondheim. I tillegg kom hjemturen, som gikkfra Trondheim via Kristiansund til Hundorp <strong>no</strong>rdfor Lillehammer. Men Severud røpet at hellerikke Vinje vandret hele veien.– En del av reisen ble foretatt med karjol ogbåt, sa han.Dessuten er det heller ikke mulig å følge nøyaktigi Vinjes fotspor i dag. Mange av grusveieneer nå asfaltert. Men gjen<strong>no</strong>m å følge samme rutehar Severud likevel klart å leve seg inn i Vinjesverden. Han gje<strong>no</strong>ppdager landskapene og finnerfram til plasser der Vinje skapte sine menneskeskildringer.Severud har også snakket medetterkommerne.Jon Severud tar for seg Vinjes skildring av«Grauten på Grut» og har oppsøkt gården derden ble servert. Han har også overnatta på Vinjesegen gård, Eidsbugarden. På gården Sundnes påInnerøya i Nord-Trøndelag rekonstruerte SeverudVinjes gamle seng.– Vi spekulerte litt på om han hadde hatt <strong>no</strong>enromanse her, men fant det aldri ut, sa Severud.Jon Severud harfulgt ruta som gagrunnlaget forAasmund OlavssonVinjes «Ferdaminne».Foto: MarianneRuudAasmund OlavssonVinje (1818-1870).Foto: ScanpixForfatter, lærer og journalistAasmund Olavsson Vinje ble født i 1818 i Vinje iTelemark og døde i 1870 på Gran på Hadeland.Han var blant de første som aktivt tok i bruklandsmålet som Ivar Aasen hadde utviklet, oghan var den første som gjen<strong>no</strong>mgående bruktelandsmål også i prosa. Vinje regnes dessutensom en av grunnleggerne av den moderne journalistikken.Fra 1844 var han lærer ved Mandal Borgerskole.Samtidig skrev han for lokalavisa. Vinjeskrev også for Morgenblandet. Disse inntektenegjorde at han kunne begynne på «Heltbergsstudentfabrikk» i Kristiania sammen med HenrikIbsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie.Fra 1850 begynte Vinje å skrive for DrammensTidende. Her skrev han rundt 700 artikler. Fra1858 ga Vinje ut det sterkt personlige ukemagasinet«Dølen», men etter to år måtte han gi oppav øko<strong>no</strong>miske grunner. Da foretok han reisensom etter hvert ble til de to heftene «FerdaminneI og II». «Eg tek <strong>no</strong>kre vekers kvil,» skrev Vinjetil leserne av «Dølen» før han la ut på ferden somhadde som mål å få med kroningen av Karl 15. iNidarosdomen.Lite forskning om VinjeDet har vært skrevet flere biografier om Vinje,men Severud har bare funnet sju forskningsarbeiderom mannen og bare én doktoravhandling,Sigmund Skaards «Vinje og antikken» fra 1938. I2008 kom første mastergradsoppgave om «Ferdaminne»,skrevet av Kjersti Rognmoen med tittelen:«Her er mine Dyr». Olav Vesaas skrev enbiografi om Vinje som kom ut i 2001. Men etterSeveruds syn er den mest opplysende boka omVinje Jon Haarbergs «Vinje på vrangen».mr@utdanningsnytt.<strong>no</strong>utdanningsnytt.<strong>no</strong>Bedre trivsel og veiledningEn tilstandsrapport for videregående opplæringi Buskerud viser at trivselen og veiledningener bedre i skoleåret 2008/<strong>09</strong>enn de to foregående årene, skriver fylkeskommunenpå sine nettsider. [29.04.]– Konflikter er til for å vokse på– Små og store konflikter dukker opp heletiden, både i skolen og i samfunnet ellers.Det er fristende å overse dem, men i skolenkan man ikke gjemme seg vekk frakonflikter, sier rektor ved Nansenskolenpå Lillehammer, Dag Hareide til <strong>Utdanning</strong>.[28.04.]Frisørelever studererrussisk hårpleieFrisøravdelingen ved Kirkenes videregåendeskole samarbeider med det statligecollege for serviceyrker i Murmansk. Kirkenes-elevervar nylig på besøk på skolen iMurmansk, skriver Finnmark fylkeskommunepå sitt nettsted. [29.04.]Kommunene ber om minst5,5 milliarder kronerKS mener kommunene neste år bør fåminst 5,5 milliarder kroner ekstra for å løsefem viktige oppgaver. – Våre forventningerer moderate, men svært viktige å få innfridd,sa styreleder i KS, Halvdan Skard, påen pressekonferanse 28. april. [28.04.]Ny rapport vektleggertidlig innsatsFrafallet i den videregående skole kostersamfunnet dyrt og truer fremtidens velferdssamfunn,ifølge en ny rapport fraNordisk ministerråd. Den anbefaler enbred innsats i de første skoleårene, skriverNorden.org. [28.04.]Fekk ny<strong>no</strong>rskstipendMaria Tryti Vennerød og Runar Gudnasoner blitt tildelte kvart sitt stipend på 50.000kroner frå Noregs Mållag for å fremjeny<strong>no</strong>rsken på kvart sitt fagfelt, ifølgje eipressemelding frå Mållaget. [28.04.]8
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>aktuell profil!Hvem: Margrethe Munthe> lærer og forfatterAktuell med:Det er 150 år siden hun ble født. I tillegg til at hun var en skattet lærer, har hunskrevet mange kjente sanger som også brukes i dag.!Superpedagogog sanglærer27. mai 1860 ble Margrethe Munthe født. Fålærere har hatt så stor pedagogisk innflytelsepå <strong>no</strong>rsk skole som henne. Hun kom til verdeni Elverum, som <strong>nummer</strong> ni i en barneflokk påfjorten.Tekst: William GunnesdalFoto: Munthegaarden> Munthe er i ettertid kanskje mest kjent for demange barnesangene hun skrev. En god del avdem er samlet i de tre bindene av «Kom skal visynge», med i alt 156 sanger. De er også kommeti en samlet utgave.I anledning 150-årsjubileet har Terje Thronæsskrevet boka «Margrethe Munthe. Liv ogsanger» for Elverum Historielag. Denne erhovedkilden for denne artikkelen.Munthe tok «Lærerindeeksamen af høiere Grad»i Kristiania i 1883. Hun hadde skiftevis jobb vedVaterland og Bolteløkka skole, begge i hovedstaden.Begynnerlønna var 60 kroner per måned,halvparten av det mannlige lærere tjente. Detvar først i 1869 at kvinner kunne beskikkes tillærere ved almueskolens lavere grad. «… En giftLærererinde kan derhos med 3 Maaneders Varselopsiges af Skolekommisionen.»Da hun var i full jobb ved Bolteløkka skole,hadde skolen 1300 elever, men på det meste vardet 2021 elever ved skolen. Fattigdommen rådet.I mange familier måtte barna gå på skolen påskift, fordi man ikke hadde råd til å kjøpe skotil alle barna.Munthe så snart at den sangtradisjonen somgjaldt i skolen, ikke fenget ungene. Det het itidas skoleforordninger at ungene skulle lære åsynge etter <strong>no</strong>ter. Det var krav om tonedannelseog pusteteknikk etter mønster av klassisk sang.Ofte var det salmesang som var rådende. Muntheerfarte at det manglet sangglede i skolen.Derfor begynte hun å lage korte, enkle sangeretter kjente melodier, og barna sang med. Munthetok i sine sangtekster ofte utgangspunkt iegne barndomsopplevelser fra bondegårder –begge hennes foreldre var vokst opp på gård,der sommerferiene ofte ble tilbrakt.Instruksen som gjaldt for lærere og lærerinner,inneholdt regler om avstraffelser, men deskulle gå sømmelig for seg, og de måtte ikketilføre «Barnet Skade paa Helbred og Lemmer».Det ble stilt spørsmål ved denne typenbarneoppdragelse, ikke minst av den svenskeforfatterinnen Ellen Kay, som i 1900 lansertebegrepet «Barnets århundre», som også var tittelenpå hennes berømte tobindsverk som varmtholdt fram barns rettigheter.I tråd med tankegodset i den nye tid skrev Munthesanger med pedagogisk innhold der lærdommenskulle inn uten bruk av vold og straff.Mange av disse sangene er i ettertid blitt oppfattetsom moraliserende, uten at en prøver å sedem i forhold til den tid de var skrevet og denfunksjon de var tiltenkt. Hun kunne utfordre deunge virkelig dypt, som i sangen «Samvittigheden»(1905): «Du har <strong>no</strong>k hørt en Stemme i ditHjerte,/ naar du var slem og gjorde <strong>no</strong>e galt,/ ogmed det samme har du kjendt en Smerte,/ forStemmen bedrøvet har til deg talt …»Thronæs skriver at Margrethe Munthe«egentlig ønsket å formidle en dannelse, <strong>no</strong>esom vel er – eller bør være – formålet med detmeste innenfor all pedagogikk og kulturformidling.»Hun var en populær lærerinne, og til sin brorGerhard Munthe skrev hun en gang: «Jeg tralletindi mig – og glædet mig over den mindstesnurrighet eller andet paa veien.» Og hun fikktakk fra sine elever i mange år etter at de haddesluttet på skolen. I første utgave av Norsk biografiskleksikon fikk Margrethe Munthe følgendeattest: «Som lærerinne hadde hun en særegenevne til å komme i nær kontakt med elevene.»Willy Aagre, som arbeider ved Høgskoleni Vestfold, kommer senere i år med bok omMunthe, og han har velvillig sendt oss litt av detAnna Sethne skrev i nekrologen om MargretheMunthe i 1931: «Minneordene om henne gikkgjen<strong>no</strong>m Kringkastningens barnetime lørdag24. januar ut til alle lyttere i landet ... Vakrerehyldest kunne Munthe ikke få enn den livetsseir som lå i sangen på barnemunn.»wg@utdanningsnytt.<strong>no</strong>«Munthe skrev sanger med pedagogisk innholdder lærdommen skulle inn uten bruk av voldog straff.»10
FLEREnyheter!Bestillvurderingseksemplarer nå!ROSVOLD ALVER OG DREGELIDORD Alfabetiseringfor voksneNytt læreverk i alfabetisering for voksne.Det er lagt vekt på at deltakerneskal tilegne seg muntlige <strong>no</strong>rskferdigheterparallelt med alfabetiseringen.Eget nett-sted med ressurser kommerpå www.ord.cappelendamm.<strong>no</strong>BARBRO THORVALDSENLesegledeEn serie illustrerte historier medoppgaver som stimulerer til lesingog skriving. Tekstene egner seg forungdom og voksne innvandrere.ELLINGSEN OG MAC DONALDNorsk på 1-2-3Norsk på 1-2-3 er et begynnerkurs<strong>no</strong>rsk med rask progresjon og engelsksom forklarende språk. Passer forstudenter og voksne innvandrere. Egetnettsted med ressurser kommer påwww.<strong>no</strong>rskpa123.cappelendamm.<strong>no</strong>DOLVE, GRØNNINGEN OG MOJobb i sikteHovedboken er forbedret, og seriener utvidet med ti yrkeshefter tilspesialisering der deltakerne får øve påspråk og oppgaver til hvert av yrkene.Eget nettsted med ressurser kommer påwww.jobbisikte.cappelendamm.<strong>no</strong>Vårens NOA-seminar26. april i Litteraturhuset Oslo20.–23. april i Bergen, Trondheim, Stavanger og KristiansandLES MER på Cappelendamm.<strong>no</strong>/<strong>no</strong>a eller SEND E-POST TIL <strong>no</strong>a@cappelendamm.<strong>no</strong>
Det er få kommuner som har like god oversikt over det psykososialemiljøet i barnehager og skoler som Steinkjer kommune.Fra lekeplassen i Sannan barnehage forteller oppvekstsjefElisabeth Jonassen at tilsynet med blant andre Ali og Mortensbarnehage fungerer bra. <strong>Utdanning</strong>sforbundets lokallag sier atkommunen gjør en god jobb, både for barn og ansatte.Foto: Leif Arne Holme
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>tema.Ifølge en evaluering av miljørettet helsevern i kommunene som TNS Galluphar gjort for Helsedirektoratet, svarer to av tre kommuner at de entenikke fører eller fører bare delvis tilsyn med psykososialt miljø i barnehagerog skoler. Rapporten kom for ett år siden. En oppfølgingsundersøkelse av<strong>Utdanning</strong> i 90 av kommunene viser at svært lite er endret.. Side 12–17 >Noen har fåttsvingpå sakene
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>tema.psykososialt miljøTekst: Paal M. Svendsen og Fred Harald NilssenBarneombudeter bekymretBare én av tre kommuner fører fullt tilsyn med psykososialt miljø i barnehager og skoler,viser en rapport om miljørettet helsevern i kommunene.> Rapporten kom for ett år siden. De 90 kommunene<strong>Utdanning</strong> nylig har kontaktet, harsvart «nei» eller «delvis» på spørsmål om miljørettethelseverntjeneste fører tilsyn med detpsykososiale miljøet i skoler og barnehager ikommunen.Denne situasjonen bekymrer Barneombudet.– Det er svært viktig å være i forkant i dettearbeidet slik at man sikrer ungene et godt ogforsvarlig miljø, sier seniorrådgiver i Barneombudet,Janicke Sæther Olsen.Ombudet har ikke et ønske om å påleggekommunene flere oppgaver, men om å gi demoversikt slik at de kan ta tak i problemer før deoppstår.– Å ha et godt miljø er en forutsetning forlæring. Jeg er bekymret for at man ikke tar detalvorlig <strong>no</strong>k, sier hun til <strong>Utdanning</strong>.Noen kommuner har riktig<strong>no</strong>k tatt tak iutfordringene, mens andre står uten <strong>no</strong>en somhelst oversikt over hvordan barna har det i sinhverdag i barnehage eller skole.Helsedirektoratet stiller i rapporten spørsmålved om miljørettet helseverntjeneste i for storgrad reparerer i stedet for å forebygge.Rapporten avdekker store mangler i oppmerksomhete<strong>no</strong>mkring psykososiale forholdfor barn og unge og at det psykososiale miljøetblir nedprioritert til fordel for barnas fysiskemiljø.Anbefalinger<strong>Utdanning</strong> har fått tilgang til grunnlagstallenePå mange skoler landet over, som her på Fjellsrudskole på Fjellhamar i Akershus, er imidlertidtiltak mot mobbing godt synlig og en viktigdel av hverdagen. Foto: Paal M. Svendsenfor Helsedirektoratets undersøkelse, som omfatter334 kommuner og 15 bydeler i Oslo. 95 kommunerhar ikke svart på undersøkelsen.Seniorrådgiver Olsen forteller at AkershusUniversitetssykehus har fått flere henvendelserfra familier til barn som har tatt sitt eget liv.– Sykehuset beskriver situasjoner der barnhar tatt sitt eget liv som følge av belastninger.I disse er fraværet av involverte instanser betydelig.I lokale samfunn holdes minnestund og detflagges på halv stang, men ingen voksne sier<strong>no</strong>e om mobbing til elevene, forteller Olsen ogpresiserer at alle kommuner, små eller store, måha god oversikt.– Ifølge Helsedirektoratet kan det se ut som atmye av jobbingen som gjøres, er preget av brannslukking,ikke preventivt arbeid. Er dere enige i det?– Ja, det er i tråd med de erfaringene vi hargjort oss. Strategien for forebygging av mobbinger for dårlig, og det mangler en faglig tilnærmingtil mobbing. Man tar det når man får viteom det, sier hun.<strong>Utdanning</strong>s analyse av grunnlagstallene iundersøkelsen viser at skoler og barnehagerblir hyppigst nevnt som områder der innsatsenbør skjerpes. Undersøkelsen avdekker at kommunenemangler gode verktøy for å føre tilsynspesielt med det psykososiale miljøet. Noenkommuner nevner også tiltak i tilknytning tilstørrelse på skole og klasser, samt lengden påelevenes skolevei.Helsedirektoratets rapport har 31 anbefalingerfor et bedre psykososialt miljø. Ett forslag erå revidere veiledninga til kommunene på området.Det dreier seg særlig om arbeidet mot mobbingog samarbeid med pedagogisk–psykologisktjeneste (PPT).Det står dårligst til i de små kommunene.De siste åra har oppbygginga av miljørettahelsevern i hovedsak foregått i landets størstekommuner. I små kommuner som står utenforinterkommunalt samarbeid, er tjenesten blittbygd ned. Dette funnet bekreftes av at mangeav de små kommunene, altså kommuner medfærre enn 3000 innbyggere, ikke har klart åsvare på undersøkelsen.«Sykehuset beskriver situasjoner der barn har tatt sitt eget liv som følgeav belastninger. I disse er fraværet av involverte instanser betydelig.»Janicke Sæther Olsen, seniorrådgiver i Barneombudet14
To av tre kommuner vet lite eller ingenting om det psykososiale miljøet til ungene. Men i Steinkjer kommune, hvor Sara, Hedda og Ali går i Sannanbarnehage, er situasjonen en annen. Steinkjer representerer den tredelen av kommunene som fører regelmessig tilsyn med det psykososiale miljøet isine barnehager og skoler. Foto: Leif Arne HolmeRegelmessig tilsyn i SteinkjerI Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag arbeidesdet systematisk med miljøretta helsevern. AnalysefirmaetPrebio brukes til å føre tilsyn medbarnehager og skoler hvert tredje år.> Ordningen fungerer godt, mener leder foravdeling skole og barnehager, Elisabeth Jonassen.Avtalen Steinkjer har med Prebio, fører til at enuavhengig instans fører tilsyn med at forskrift ommiljørettet helsevern i barnehager og skoler følges.Tilsynet gjen<strong>no</strong>mføres etter ei sjekkliste hvorpsykososiale forhold kan være ett av punktene.Tilsynet er å betrakte som en systemrevisjon etterveiledning fra Statens helsetilsyn.Jonassen trekker fram en rapport fra 2008 fraen barnehage hvor «Steg for steg»-programmetbenyttes. Programmet tar for seg utvikling avbarns sosiale kompetanse med vekt på empati,mestring av sinne og problemløsning. Barnehagenpraktiserer et belønningssystem der barnsom gjør <strong>no</strong>e bra for andre, får «et hjerte».Videre blir det opplyst at planen «Strategi forforebygging av mobbing i barnehagene i Steinkjer»benyttes.Jonassen har inntrykk av at rektorer og barnehagestyrereopplever tilsynet som nyttig. Detskal ikke ha forekommet at pålegg ikke er blittrettet opp etter fristene som er satt.– Det kan også være at vi ber om at spesielleforhold blir undersøkt, sier Jonassen og nevnermåling av luftkvaliteten som et eksempel.– Stikkprøver– Vi påpeker mangler i form av avvik og observasjoner,men kommenterer ikke alt som erdokumentert på en god måte i samsvar medforskriftens krav, forteller inspektør Tove MarieHervik i Prebio, som rapporterer til kommunelegen.– Hvordan gjen<strong>no</strong>mfører dere tilsynet?– I barnehagen er tilsynet som regel begrensettil samtale med styrer. I skolen intervjuervi rektor, verneleder, vaktmester og tillitsvalgte.Vi velger ut visse punkter i forskriften. Når detgjelder det psykososiale miljøet, kan vi spørreom hvilke opplegg skoler og barnehager har forå bekjempe mobbing og barn som faller utenforundervisninga eller blir utstøtt. Vårt inntrykk erat de fleste skolene tar slike spørsmål alvorlig.Men kanskje har vi ikke gode <strong>no</strong>k verktøy til åfange opp alle problemer.>15
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>tema.psykososialt miljø> Regelmessig tilsyn i SteinkjerHervik lister opp for oss hvordan tilsynetforegår i fire trinn.– Først gjen<strong>no</strong>mgår vi utlevert dokumentasjon,intervjuer og gjør befaring. Deretter lagervi en revisjonsrapport. Finner vi avvik, gir vi enfrist for å rette opp avvikene. Det kan også væreat vi observerer forhold som det bør gjøres <strong>no</strong>emed, sier Hervik.Hun understreker at tilsynet er en begrensetsystemrevisjon. – Sånn sett er jobben vår åbetrakte som ei stikkprøve. Vi oppfordrer imidlertidskoler og barnehager til å tenke igjen<strong>no</strong>mom det finnes lignende forhold andre steder ivirksomheten enn de konkrete avvikene ogobservasjonene vi ser.– Har du <strong>no</strong>en eksempler på avvik i det psykososialemiljøet?– Vi har ikke oppdaget direkte avvik, men påen skole gjorde vi en alvorlig observasjon. Enforeldreundersøkelse viste at 50–60 prosent avforeldrene ikke var fornøyd med skolen. Rektorble derfor bedt om å finne årsakene. Det visteseg at skolen har slitt med lite motiverte lærere,og det er så alvorlig at enkelte lærere burde seseg om etter en annen jobb, sier Hervik.Internkontroll– Etter hvert er det blitt mange tilsyn i skole og barnehage.Hvordan blir dere tatt imot?– Vi har ikke fått negative reaksjoner. Detskulle for øvrig bare mangle, for tilsynet er obligatorisk.Som regel gis det en måneds frist til årette opp avvik, men det kan hende at skoler berom forlenget frist, sier Hervik.Situasjonen i Steinkjer bekreftes av <strong>Utdanning</strong>sforbundetslokallag.– Vi har samme oppfatning som Jonassen.Samarbeidet med kommunen fungerer godt,både når det gjelder oss som ansatte og ungene,forteller Einar Ar<strong>no</strong>ld Haug, hovedtillitsvalgt i<strong>Utdanning</strong>sforbundets lokallag i Steinkjer.Som flere andre steder i landet sliter Steinkjermed en økning i barnevernssaker.– Det er et kjempeproblem, men jeg er usikkerpå om det har <strong>no</strong>e med skolen å gjøre. Jegmener vel heller at dette henger sammen medhjemmemiljøet, sier han.De skal nå sette i gang med en kvalitetssikringhvor de utarbeider en lang rekke spørsmålfor å finne ut mer om ungenes hverdag.– Vi utarbeider en sjekkliste som skal ut tilskoler og barnehager. Når denne internkontrollener oppe og går, kan det jo hende at vi finner<strong>no</strong>e vi ikke vet i dag, sier han.Gode erfaringeri Trondheims-skoleDrøyt halvannen times kjøring sørover langs E6finner vi <strong>no</strong>k en kommune som jobber målbevisstmed barns psykososiale miljø.> Erlend Skjærseth Stensø er lærer ved Rosenborgskole i Trondheim. I tillegg til å være kontaktlærerjobber han med skolens LP-prosjekt,som står for læringsmiljø og pedagogisk analyse.– Det fine er at dette prosjektet ikke bare retterseg mot psykososialt miljø, men også fangeropp elever med utfordringer som ikke passerinn i denne kategorien, forteller Stensø, som eren av flere gruppeledere i prosjektet.Konkret undersøkelseProsjektmålet er å utvikle læringsmiljøet ogden pedagogiske praksisen til lærerne i gruppa.Her ser man på relasjoner mellom lærere ogelever, og mellom elevene. Skolen utfører enundersøkelse som ikke er obligatorisk, mensom de aller fleste likevel svarer på, både eleverog kontaktlærere.– Vi har sett en positiv utvikling på de områdeneder vi jobber. Jeg er veldig fornøyd medmodellen, forteller Stensø.Når undersøkelsen er ferdig, blir rapportenbehandlet i grupper på åtte lærere.– Er prosjektet preget av for mye dokumentasjon?– Nei. Undersøkelsen er omfattende ettersomman må svare på hvordan man oppfatter hvereneste kontaktelev, men jeg synes ikke det er formye, sier han.Undersøkelsen gir lærerne en tilbakemeldingsom sier <strong>no</strong>e om hvor flinke de er til å ta vare påelevene.– Påstandene i undersøkelsen er veldig konkrete,og det er lett å måle resultatet. Arbeidetgir så gode resultater at det er verdt å jobbe med,sier Stensø.– Jeg har opplevd at elever som sliter, har blitttatt fortere oppover i systemet enn de ellers villegjort. I stedet for at én lærer grubler, er vi åttesom grubler sammen, og da blir det en størregreie som løses fortere, sier han.At minst én i gruppa kjenner til saken, ervesentlig.– Den som sitter med utfordringen, skal føleat det er overkommelig å få hjelp i gruppa si, ogdet fungerer veldig fint hos oss. Folk er åpne igruppa og er trygge på dem rundt seg, fortellerhan.Ro og ordenArbeidet i gruppene er egentlig ikke direkteknyttet til elevundersøkelsen, men det de jobbermed i lærergruppene, gir dem mulighetentil å påvirke resultatet av undersøkelsen.– Dermed kan vi påvirke miljøet for elevenepå en god måte, forteller han.– Er det <strong>no</strong>e negativt med prosjektet?– Lærere liker å diskutere systematiske ting.De store tingene. Men målet er å diskuterehverdagslige utfordringer, både egne og eleversutfordringer, sier han.Han legger ikke skjul på at <strong>no</strong>en lærere ikkesier så mye og kanskje møter til gruppediskusjonenefordi de er forpliktet å gjøre det.– Men det er mye mindre av det nå. Det harvært en prosess for mange å kunne åpne seg ogfortelle om sine utfordringer. Dersom en lærersliter med å få ro og orden i klassen, kan detvære tøft å fortelle om dette til flere i kollegiet,sier Stensø.Hvilke tiltak som settes i verk, er forskjelligfra sak til sak. Det er opp til læreren som kommed saken å sette i gang tiltak som gruppa kommerfrem til.– Er saken for stor, meldes den oppover isystemet, til en spesialpedagog eller en sosialpedagog.– Jevnt over god oppmerksomhet> KS’ direktør for interessepolitikk, Helge Eide, leser undersøkelsen på en litt annen måte enn<strong>Utdanning</strong>, og sier at nesten 80 prosent av kommunene fører tilsyn med psykososiale forhold iskoler og barnehager.– Vi har også grunn til å tro at oppmerksomheten omkring slike faktorer er økt i 20<strong>09</strong> og <strong>2010</strong>.Det skyldes et fornyet engasjement i innsatsen mot mobbing, sier han og viser til manifest motmobbing 20<strong>09</strong>–<strong>2010</strong> med blant andre <strong>Utdanning</strong>sforbundet, Kunnskapsdepartementet / <strong>Utdanning</strong>sdirektoratetog KS som underskrivere og ansvarlige for å gjen<strong>no</strong>mføre tiltak.16
Kontaktlærer Erlend Skjærseth Stensø vedRosenborg skole i Trondheim har sværtgod erfaring med et sosialt prosjekt påskolen. Enkelte elever som har sosialeutfordringer, blir innimellom tatt med påturer bort fra skolen, og på den måten fårde et pusterom i hverdagen.Foto: Petter HavnenVelfungerende tiltakMen før det kommer så langt, forteller Stensø,er det «et hopetall av mulige tiltak».– Dersom det er sosiale problemer, er det viktigå sette i gang tiltak som inkluderer. Vi hargrupper som for eksempel drar ut av skolen medjevne mellomrom, og på den måten kan en elevsom sliter med det sosiale, få en pustepause ihverdagen, sier han.Skolen har også en lys og lyd-gruppe som haransvar for å rigge og styre lyd og lys på skolesamlingeri aulaen.– Noen elever er med der og får opplæring idette. Dette er jo i tråd med hva kunnskapsministerenvil, nemlig å gjøre skolen mer praktisk,sier han.Rosenborg skole prøver å holde tiltakeneknyttet til hver enkelt klasse så mye som mulig.I de tilfellene det ikke passer, har skolen en sosiallærerog en helsesøster som kan hjelpe til. Dakan det være aktuelt å få eleven inn i et såkaltsosped-team.– Her ser vi på hva som er årsaken til hvorforeleven sliter og har det tungt. Det er et velfungerendeog bra tiltak, sier han.– Tro på barnaKunnskapsminister Kristin Halvorsen sier atskolens innsats er langt mer omfattende ennundersøkelsen gir inntrykk av. Hun legger tilat regjeringen i år og til neste år satser tungtpå tilsyn.> – Dette er første gang vi ser på læringsmiljøettil ungene, så dette er et område som vi er veldigopptatt av. Det er svært viktig å holde på medtilsynet til eventuelle feil er rettet. Derfor satservi på dette to år etter hverandre, sier hun.Statsråden har et sterkt ønske om å øke oppmerksomhetenrundt mobbing og sier fokus errettet mot manifest mot mobbing og en muligetablering av en ombudsfunksjon.– Vi ser også på om lovverket er godt <strong>no</strong>k ide alvorligste mobbesakene. Mobbing er et overgrepsom skal stoppes, og en rask reaksjon erviktig, forteller Halvorsen.Hun oppfordrer skolene til å skaffe seg virkemidlerog verktøy for å fange opp spesielt skjultmobbing via tekstmeldinger og på nettet.– Når et barn melder fra om mobbing, tro pådem. Det er heller fare for at ungene melder frafor seint, avslutter hun.Frykter tomme ordSteffen Handal i <strong>Utdanning</strong>sforbundet fortellerat forbundet støtter Manifest mot mobbing20<strong>09</strong>-<strong>2010</strong>, og vektlegger at «vi alle har et ansvarfor å forebygge og bekjempe mobbing».– Empati forebygger mobbingRune Helland, prosjektleder for Mental Helsesundervisningsprogram venn1, sier at det psykososialemiljøet i skole- og barnehage-Norge ervarierende.> – Årsaken er at praktiseringen av de eksisterenderetningslinjene er svært ulik.– Hva bør gjøres for at ungene skal få det endabedre på «arbeidsplassen» sin?– Gjen<strong>no</strong>m godt skolerte ansatte i barnehagerkan barn bli bedre rustet til sosiale ferdighetersom selvkontroll og empati. Dette vil igjen forebyggemobbing, sier han.– Hvem har hovedansvaret i denne jobben? Staten,kommunene, skolene, lærerne eller foreldrene?– Lærerne og førskolelærerne, skolen og barnehagenhar ansvar for å utføre dette. Disse harimidlertid krav på retningslinjer og kompetansehevingfor å utføre jobben. Et godt samspill medforeldre/foresatte er også nødvendig. Opplæringav foreldre, for eksempel på foreldremøter, ka<strong>no</strong>gså være nyttig.> – Vi har derfor forpliktet oss ved å delta i dettesamarbeidet for et godt og inkluderende oppvekstog læringsmiljø. I manifestet skisseresmange gode tiltak som til sammen vil kunnebidra til å nå målene skissert i lovverket bådenasjonalt og internasjonalt. Det er likevel enfare for at dette kan bli tomme ord dersom ikkealle gjør sitt ytterste for å bidra, sier Handal.Han er enig med kunnskapsministeren, ogpresiserer at alle lærere må se sine elever ogmelde fra der overtramp finner sted.– Alle skoler må ha en beredskapsplan somskal iverksettes dersom mobbing finner sted.Og alle kommuner må sikre at opplæringslove<strong>no</strong>verholdes, sier han.17
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>litt av hvert.Like karrieremuligheter om fire årVil erstatteforeldremøtenemed kaféArkivfoto> Ifølge en svensk rapport vil kvinner og menn halike muligheter til å bli sjef i 2014. Det er det svenskeforskningsfirmaet Nyckeltalstinstitutet somsiden 1996 har målt karrieremuligheter for menn ogkvinner i Sverige, og rapporten er positiv lesning.– Da målingene startet, var det knapt halvpartenså mange kvinnelige ledere som det burde være. IDa Henrik Lund malte Einstein> I 1932 satte den <strong>no</strong>rske maleren Henrik Lund segfore å reise rundt i Europa og portrettere menneskersom hadde utmerket seg innen vitenskapen – det bleelleve menn og en kvinne (Madame Curie). Hensiktenvar å selge kunstverkene for å få bukt meden skakkjørt personlig øko<strong>no</strong>mi. Lund var kjent forsine portretter, som på en mesterlig måte fikk frampersonenes karakter.I Det <strong>no</strong>rske Videnskaps-Akademi i Oslo hengerett av resultatene fra reisen – et portrett av AlbertEinstein. Universitetslektor Nils Voje Johansen har ien oppdatert utgave av boka «Einstein i Norge» skrevetom hvordan dette maleriet ble til – førsteutgavenav boka kom i 2005. Lund ville lage raderinger somskulle resultere i 140 kunstmapper. Han hadde medseg anbefalinger fra fysikkprofessor Lars Vegard fraUniversitetet i Oslo. 28. juni møtte han Einstein iBerlin. Da raderingen var ferdig, spurte Lund om åfå male den kjente fysikeren, <strong>no</strong>e han så fikk.De som hadde garantert for Lunds prosjekt,hadde et endelig oppgjør i 1937. Da ble malerienefra Europa-ferden delt mellom dem, ved at de hverfikk fire-fem av kunstverkene. Maleriet av Einsteinfikk industrimannen Axel Aubert, som døde i 1943.Enka ga maleriet til Det <strong>no</strong>rske Videnskaps-Akademii Oslo, og det nå er å finne på et av kontorene der.Henrik Lunds maleri fra 1932 av Albert Einstein ogNils Voje Johansen Foto: Eirik Furu BaardsenBoka er utgitt på forlaget Res Publica. Resten avVojes bok er, som i førsteutgaven, viet Einsteinsbesøk i Norge i 1920. Han var da invitert av studentenefor å holde foredrag om den nye relativitetsteorien.Interessant er det at <strong>no</strong>rske aviser allerede dengangen hetset Einstein for at han var jøde.Av William GunnesdalIllustrasjon: SXCdag ser tallene langt lysere ut, og fortsetter utviklingeni samme takt, har kvinner og menn like mulighetertil å bli sjef i 2014, sier Bi<strong>no</strong> Catasús, professorved Stockholms Universitet ifølge ledernett.<strong>no</strong>.Målingen er gjort blant personer i 200 svenskekommuner, fylker, staten og private bedrifter medover 100 ansatte.> I stedet for foreldremøterforeslår Foreldreutvalget iKristiansand at det bør innføressamtalekafé i grunnskolen.Planen er at den skalvare et par timer en gang ihalvåret.– Det skal være en kafé,for det skal være koseligder. Det skal være mat, ogman skal kunne snakke medandre foreldre. I tillegg får dudet du trenger av informasjonav skolen, sier leder i foreldreutvalgeti Kristiansand,Marit Sanner, til NRK.Foreldrene skal kunnestille spørsmål og få veiledningom hvordan man skalvære gode foreldre, og mankan være med å planleggehvordan foreldre skal væremed å drive skolen framover,sier hun.Hun kommer med fleregrunner til å kutte de tradisjonelleforeldremøtene.– Vi vet at mange foreldreikke liker å gå på foreldremøter,enten fordi det er kjedeligeller fordi det er litt ekkeltå være der. Enkelte harkanskje barn som sliter litt påskolen, og det kan dermedvære en vanskelig situasjonå gå til, sier hun.Hun forteller at de slitermed å få foreldrene til åmøte opp.– Vi har sjekket på mangeskoler hvorfor foreldrene ikkekommer på møtene. Det erhelt andre grunner enn detmest vanlige svaret, som erat foreldrene ikke engasjererseg. Foreldre er engasjerte isine egne barn. Spørsmålet erbare hvordan skolen klarer åfå tak i det engasjementet ogden omsorgen alle foreldrenehar for sitt barn, sier hun.18
ISBN 978-829181385-1bjørn bAkkE oG inGEr nyGjEltEn bAkkEbjørn bAkkE oG inGEr nyGjEltEn bAkkEStor suksess på Facebooket komplett læreverk for 1.–10. trinn tilpasset Kunnskapsløftet> <strong>Utdanning</strong>sforbundet seiler oppsom et av de største fagforbundenei Norden på Facebook medsine 10.800 tilhengere. Forbundetetablerte seg på det sosialemediet 4. januar.– Fra før har vi vært på Twitter,Flicker og Youtube. Det blesatset på disse mediene underlandsmøtet i <strong>no</strong>vember, men vi såjo at Facebook var en arena somvi ikke kunne holde oss utenfor,forteller Stian Skaar, nettredaktørfor <strong>Utdanning</strong>sforbundet, til<strong>Utdanning</strong>.Den største andelen vår er ialdersgruppen 35-54, mens 14prosent er over 55 år, fortellerhan.Første nestleder Haldis Holster kjempefornøyd med den storeoppslutningen.– Det er flott at vi har fått over10.000 tilhengere på bare tremåneder på Facebook. Det er enkanal som innbyr til dialog ogHaldis Holst og Stian Skaar erfornøyde med oppslutningen om<strong>Utdanning</strong>sforbundets Facebookside.Foto: Paal M. Svendsenkommunikasjon, og jeg tror deter viktig med tanke på vårt målom å være en åpen organisasjon.Vi ønsker å være der våre medlemmerer, både for å lytte og forå delta i dialogen, sier hun.Av Paal Mosseng Svendseninneholder aktiviteter og oppgaver tilpasset kinestetiske, taktile,har utforskende og problemløsende oppgaveraktivitetene og oppgavene er laget slik at de sammen bidrar til godforståelse og formelle matematikkunnskaperinneholder rikelig med oppgaver og aktiviteter som gjør det enkelthar innholdsrik ressursperm (digital eller papir) for læreren med bl.a.flere oppgaver og aktiviteter tilpasset ulike behovtester/prøver og egenvurderingsskjemaGrunntall e1–7 og Grunntall e8–10)mer informasjon: www.grunntall.<strong>no</strong>G O T BE N G A S J E R T O OS I R K L E Y D M Y KS K U E L E P R A SL L E E V K R I M B O KU N E N I R I S E I K AS E I L I T T I N Å P D LB I B E L H I S T O R I E R R A VN B A A I N I S A NG E H Ø R R E P T E S T T OE T E S H E L L Å E R I KY R R A F R A V R U N D E TO R O D S K A N N E G R OS V E R R E A A D I A L O GL E T T R U L T E E E G OF O R U T S E T T D O R S K N NG R U A F O R E S V E V EV I N S T R A E L V I S T E VI T S T O R L I G S A L A M IS T U E S T O R E M O T I V> Vinnerne av påskekryssordet i nr. 6 er:OLAV STRISLAND, Vennesla og KARI KNUTSON, Skjetten.Vinnerne får hver sin boksjekk. Vi gratulerer!Grunntall 1aMatematikk for barnetrinnetBokmålGrunntall– et komplett læreverk for 1.–10. trinn tilpasset Kunnskapsløftet– alt i ei bok– felles bok for alle elevene– inneholder Matematikk aktiviteter og oppgaver for barnetrinnettilpasset kinestetiske, taktile,visuelle og auditive læringsstiler– har utforskende og problemløsende oppgaver– aktivitetene og oppgavene er laget slik at de sammen bidrar til godforståelse og formelle matematikkunnskaper– inneholder rikelig med oppgaver og aktiviteter som gjør det enkeltå drive tilpasset opplæring– har innholdsrik ressursperm (digital eller papir) for læreren med bl.a.• fyldig lærerveiledning• flere oppgaver og aktiviteter tilpasset ulike behov• tester/prøver og egenvurderingsskjema• kopieringsoriginaler• tips til utstyr og hjelpemidler– interaktivt dataprogram (Grunntall e1–7 og Grunntall e8–10)– mer informasjon: www.grunntall.<strong>no</strong>Elektronisk Undervisningsforlag ASBokmålISBN 978-82-91813-85-19788291813851Grunntall 1aGrunntall 150 pt/30 sperringCreate OutlinesPath/Offset Path• revidert og utvidet0,5/round/1sort• to bøker – Grunntall 1a og 1b• nye emner og spennende oppgaverNyheter fraGrunntall!Grunntall forinteraktive tavler 1–7• Komplette Grunntall-bøker forinteraktive tavler – lærerutgave• Gratis skoleåret <strong>2010</strong>/2011Matematikk for barnetrinnetGrunntall 1awww.grunntall.<strong>no</strong>Grunntall 1aElektronisk Undervisningsforlag ASMatematikk for barnetrinnetBokmålGrunntall 1univers 75 Black50 pt/20 sperringCreate Outlines/PathOffset Path/0,5/round/1/sortGrunntall 1Aunivers 75 BlackGrunntall 1univers 75 Black50 pt/20 sperringCreate Outlines/PathOffset Path/0,5/round/1/sortGrunntall 1Aunivers 75 Black50 pt/30 sperringCreate OutlinesPath/Offset Path0,5/round/1sort19
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>mitt tips.> I denne spalta vil <strong>Utdanning</strong> formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan væretips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om åforebygge mobbing.– Voksent ansvarå hindre barnemobb– Den største og mest umiddelbare virkningen av det forebyggende mobbeprogrammetmerka vi på foreldra, sier Anne Lene Dahl.Tekst og foto: Kirsten Ropeid> – Meiner du sjefen, sier den blide jenta i porteni Heer barnehage i Frogn i Akershus. Vi haddespurt etter Anne Lene, og jenta leder oss til styrerkontoret.Der starter Anne Lene Dahl umiddelbartmed de sterkeste følelsene i menneskelivet:– Når små barn sier at du skal få komme ibursdagen min, kan det være det nærmeste dekommer å si jeg elsker deg.– Samtidig ligger det e<strong>no</strong>rm makt i å true medikke å invitere i bursdag. Derfor meiner vi at små20
ingbarn ikke skal ha slik makt. Bursdagsinvitasjonerer et voksent ansvar, slår hun fast.På foreldremøtene om høsten blir foreldraoppfordra til å tenke gjen<strong>no</strong>m hvordan de vilføle det hvis deres barn er det eneste som ikkeblir invitert i bursdag.– Mer skulle ikke til før foreldra var med, sierAnne Lene Dahl.– Vi understreker at man ikke trenger å inviterealle. Barns forstår godt at ikke alle hørersammen alltid. Men man må tenke gjen<strong>no</strong>mhvem man inviterer og ikke for å sikre at bursdagsinvitasjoneneikke virker ekskluderende.Vi oppfordrer foreldra til å konferere med oss,som veit hvilke grupper som har danna seg, sierhun.– Vi hadde et barn som leikte med mange,fortsetter Dahl.– Men det var <strong>no</strong>k ikke et barn som andrefortalte mye om hjemme, og barnet var aldri ibursdag. Etter første høst med bursdagsinvitasjonersom tema på foreldremøtet gikk barneti bursdager rett som det var. Nå har vi holdt påmed dette i tre år her, og merker en helt annenansvarsfølelse hos foreldra både når det gjelderbursdagsinvitasjoner og andre invitasjoner, slårhun fast.Arbeidet overfor foreldra illustrerer det gjen<strong>no</strong>mgåendeprinsippet i den forebyggende mobbeplanenfor barnehagene i Frogn: De voksneog deres holdninger og handlinger. Kommunenlagde sin forebyggende mobbeplan i 2005. AnneLene Dahl, som da arbeida i en annen barnehagei kommunen, var med i gruppa som representantfor de kommunale barnehagestyrerne, sammenmed en styrer fra privatbarnehage, to fra pedagogisk-psykologisktjeneste og barnehagesjefen.– Skolen her hadde fått sin plan mot mobbing,og statsminister Bondevik hadde sine utspill motmobbing. Vi syntes vi måtte henge med. Menmens skolens plan er sentrert rundt hva en skullegjøre når mobbing blei oppdaga, ville vi konsentrereoss om forebygging. Det betydde at vi tokfor oss de voksnes ansvar, sier Dahl.– Det er et voksent ansvar å sikre akseptfor alle i barnehagen. Derfor er planenmot mobbing konsentrert rundt de voksnesholdninger og handlinger, sier styrerAnne Lene Dahl i Heer barnehage. Hersveiver hun hoppetauet for Helin.Forebyggendemobbing:> De voksne er sentrale i AkershusregionenFollos forebyggende plan motmobbing. Planens hovedanliggende er åbevisstgjøre ansatte og foreldre i å handleslik at de ikke ekskluderer.– Er det meiningsfullt å si at så små barn sombarnehagebarn mobber?– Skolen definerte mobbing som «bevist negativadferd». Vi ville ikke ha med «bevist» i en planfor barnehagen. Men alt på småbarnsavdelingeneser vi barn som omgås på negativt vis. Noen barnblir oftere fratatt leikene sine og får sjelden væremed og leike tog. Utstøting og isolering må vijobbe med kontinuerlig, også blant de aller minste,for å sikre et miljø der mangfold er flott, sierDahl.Et tegn på at de er på rett vei ser styreren i atde ansatte åpent sier at deres oppfattelse av mobbinger blitt utvida. Det er for eksempel ikke baredet å kalle hverandre ekle ting.– Det er like mye den demonstrative skulderennår <strong>no</strong>en nærmer seg leiken. Naturligvis skalleik kunne beskyttes mot for mange deltakere.Men det er de ansattes oppgave å hjelpe barnaslik at den beskyttelsen skjer på skikkelig vis, ikkesom et påskudd til å vise makt, sier Anne LeneDahl, og fortsetter:– Det er de ansattes ansvar at det er rom forbarna som ikke har de kuleste klærne eller deflotteste leikene. Å være annerledes skal værenaturlig. Er det et barn som ikke klarer å sitterolig i samlingsstund i mer enn fem minutter,ja, så sitter det i fem minutter. Å vise at vi er misfornøydemed oppførselen hjelper ikke barnet tilå sitte lenger akkurat den dagen. Og de andrebarna godtar at den urolige går. Særtiltak forenkeltbarn drar ikke flere med seg. «Alle andre»fins ikke. Derfor er det ingenting å lære av «alleandre», sier hun.– Du har forelest om planen for barnehagefolkutafor kommunen. Hva er reaksjonen?– Folk er først litt overraska, men så svært fornøydmed at vi konsentrerer oss så sterkt om detforebyggende, på bekostning av råd og tiltak forå gripe inn når mobbing er registrert, sier AnneLene Dahl.kr@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Har du et tips ...... som du vil dele med andre?Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.<strong>no</strong>.Merk e-posten «Mitt tips».KOMPONENTER:• Alternativ lærebok inaturfag• Fagnettsted, gratisNyhet<strong>2010</strong>!HESKESTAD, LERSTAD, LIEBICH, HALVORSENOG BOYEKort fortaltnaturfag Vg1ALTERNATIV LÆREBOK som girelevene en oversiktlig og kortfattetframstilling av alle hovedområdenei naturfag. Boka er godt egnet forelever og privatister som ønsker enrask oversikt over faget. Den er ogsåegnet for elever som kun brukerdigitale læremidler i naturfag.kortfortalt.cappelendamm.<strong>no</strong>21
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>reportasje.Ni av de 169 valgte stortingsrepresentantene har lærerbakgrunn. Lærer er dermed det mest alminnelige yrket blant landets lovgivere. Foto: Tom-Egil JensenLærere og lovgivereLærer er det vanligste yrket på Stortinget. I andre europeiske land har en enda større andel av defolkevalgte gått fra kateteret til parlamentets talerstol.Tekst: Henrik Pryser Libell> God formuleringsevne, solide allmennkunnskaper,ønske om miljøforandring og gode permisjonsordningerer blant svarene på hvorforlæreryrket er blant de vanligste i politikken, iNorge så vel som ellers i Europa.<strong>Utdanning</strong> har talt opp stortingsrepresentanteneetter høstens valg. Hele ni av de folkevalgtei valgperioden 20<strong>09</strong>–2013 har lærerbakgrunn.Det gjør lærer til den største yrkesgruppen påStortinget, kun utfordret av «konkurrenten»sykepleier.Hvorfor så mange? Forskere som <strong>Utdanning</strong>har snakket med, mener svaret blant annet liggeri egenskapene yrket og utdanningen gir.Språk og permisjon– Språkyrker som journalistikk og kommunikasjo<strong>no</strong>g undervisning, der formuleringsevneer viktig, forbereder bedre for politikerverv ennmange andre yrker, sier Hilmar Rommetvedt,professor i statsvitenskap ved InternationalResearch Institute (IRIS) ved Universitetet i Stavanger.Statsvitenskap-professor Trond Nordby vedUniversitetet i Oslo legger til at lærere, organisasjonsbyråkraterog folk fra de såkalt frie yrkerofte har erfaring og utdanninger som gir demgenerelle administrative kunnskaper. Dessutenkan mange av dem lettere ta permisjon ennbedriftseiere kan.– Helt siden 1900 har det vært erkjent at demed egen næringsdrift ikke på samme måte somandre yrker kan ta seg fri fra sitt virke for å sittepå Stortinget, sier han.Like mange som blant folketAnne Wøien (Sp), Dagrun Eriksen (KrF), MagnhildKleppa (Sp), Torstein Rudihagen (Ap), IngalillOlsen (Ap), Hallgeir Langeland (SV), ElisabethAspaker (Høyre), Borghild Tenden (Venstre) ogFreddy de Ruiter (Ap) er de ni tidligere lærernesom i dag er innvalgt på Stortinget.Representantene Åse Michalsen (Frp) og22
Elisabeth Aspaker sitter på Stortingetfor Høyre, og er utdannet lærer oghar yrkeserfaring. Hennes forrigelærerjobb var på Seljestad skole iHarstad. Hun er utdannet allmennlærerfra Tromsø og har etterutdanningi mediefag og matematikk.Foto: tomas@icu.<strong>no</strong>Hallgeir Langeland fra SV er utdannetlærer og kom inn på Stortingetdirekte fra sin jobb som undervisningsinspektørpå Austbø ungdomsskolei 1997. Da hadde han værtlærer i 15 år, ti på Austbø, og før detpå Hundvåg og Møllehagen skole.Foto: StortingetNye engelskeskoleromanerfor videregåendeGi elevene dine sterke leseopplevelser– <strong>no</strong>e å tenke på,drivende underholdningog rystende scener!Samferdselsminister Magnhild MeltveitKleppa er en av de ni stortingsrepresentantenemed lærerutdanning.Hun er utdannet lærer fra Kristiansandlærerskole og har senere studertsamfunnsfag, biologi og spesialpedagogikkved Stavanger lærerskole.Hun jobbet som lærer og rådgiver fra1967 til 1992. Foto: ScanpixMagne Rommetveit (Ap) kom til stortingsvervetfra en annen jobb enn lærer, men de er lærerutdannet.I tillegg er Sylvi Graham (Høyre) utdannetførskolelærer, og Anders Amundsen fra FrpVestfold har hatt en lærerjobb.Summa summarum, litt avhengig av hvordanman regner, er «lærerandelen» på Stortingeti inneværende periode 5 prosent. Det er sværthøyt sammenlignet med andre yrker på tinget,men ikke særlig høyere enn andelen av befolkningensom er lærere (cirka 3 prosent), og langtlavere enn tilsvarende tall for andre parlamenteri Europa.Europeiske lærereI snitt for Europa er lærerandelen rundt 15 prosent.I Folketinget i Danmark er den for eksempel rundt18 prosent og i Storbritannia 14 prosent (27 prosenti Labour). I Belgia er andelen lærere i nasjonalforsamlingen14 prosent, Østerrike 11 prosent,Estland 8 prosent, Italia 17 prosent, Nederland 15prosent, Frankrike 10 prosent, Spania 17 prosent(og for øvrig 15 prosent professorer), Ungarn 9prosent og Tyskland 18 prosent.Magne Rommetveit fra Arbeiderpartieter utdannet lærer, men kom til Stortingetfra jobben som kommunalleder ogfør det ordfører i Stord kommune.Foto: Stortinget>SLUMDOG MILLIONAIREVikas Swarup“..with a little luck,the best mansometimes wins.”BLACK AND WHITEPaul VolponiThe InternationalReading Association’s2006 Young AdultNovel of the Year.Romanene har bakgrunnsstoff, gloser og oppgaver.Merk: Bøkene er sendt til alle aktuelle videregåendeskoler.23
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>reportasje.Tallene er basert på oppdatert statistikk fraInternational Parliamentary Union, og historiskstatistikk i boka «Parliamentary Representative1848-2000» av Heinrich Best og MaurizioCotta.15-snittet har ligget fast siden de sceneskiftendevalgene rundt 1970. Mellom 1915 og 1970var lærerandelen i europeiske parlamenter stortsett nærmere 10 prosent. Før det, tilbake til 1848var den helt nede i 5 prosent, altså på det nåværende<strong>no</strong>rske nivået.ProfesjonspolitikereÅrets lærerandel på Stortinget er lavt for Norgesammenlignet med tidligere valg. I det meste avetterkrigstiden har snittet for lærere på Stortingetligget på Europa-<strong>no</strong>rmalen, med ca. 13 prosent.I «gullalderen» 1973–1985 var lærerandelen påStortinget helt oppe i 20 prosent.Det lave tallet i inneværende valgperiode kanskyldes tilfeldigheter fra et enkeltvalg, men ka<strong>no</strong>gså være resultatet av at lærerfaget over tid«fortrenges» av et nytt type «yrke» på Stortinget,nemlig heltidspolitikere fra yrker i partiorganisasjoner,fylkeskommuner, regjeringen og Stortinget.– Antallet profesjonelle politikere har vokstjevnt over flere år. I 1985 kom bare 7 prosent avStortingets representanter fra et yrke som heltidspolitiker.I dag ligger tallet på rundt 33 prosent,forteller Hanne Marthe Narud, professori statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og det<strong>no</strong>rske valgforskningsprosjektet ved Institutt forsamfunnsforskning.Folketings-lærereI Danmark derimot er lærerandelen fortsatt pådet europeiske snittet, selv om den har svingtmellom en bånn på 11 prosent og en topp i 1990,da hele 30 prosent av representantene på Folketingetvar lærere.Den danske statvitenskapsprofessoren PeterMunk Christensens, som ledet den danskemaktutredningen i 2001, tilfører nye forklaringerpå den høye læreraktiviteten i politikken.– Lærernes lønn er ikke voldsomt høy, og dehar få muligheter til å gjøre karrière innen yrketsitt, dessuten er det kanskje ikke så dårlig meden smule forandring etter 15 år ved det sammekateter, sier Christensen til <strong>Utdanning</strong>.Han legger til at han også tror det hengersammen med de egenskaper lærere har som passeri politikken, og ser mange likheter mellomundervisning og lovgivning.Færre jurister enn i USAFordelingen mellom yrkesgruppene skiller segkraftig fra USA, der rundt hvert tredje medlemav kongressen er jurist, mot bare 2–10 prosent ivesteuropeiske land. Hvorfor skiller USA seg såklart fra Europa på dette punkt?– USA er dypt splittet mellom mange kulturersuskrevne regler, derfor er de skrevne reglerlangt viktigere enn i Vest-Europa. Vekten på deskrevne regler gjør at USA har det største antalladvokater per innbygger i verden og forklarerhvorfor jurister trengs i politikk, sier den amerikanskestatsviteren Daniel Sturgeon.Magne Rommetveit (Ap)er en av stortingsrepresentantenesom harlærerutdanning.Foto: ArbeiderpartietYrket teller, partiet bestemmerMen spiller det egentlig <strong>no</strong>en rolle at lærerne ertallrike i politikken?– Ikke så mye, mener Narud, som sier atforskning på feltet viser at selv om stortingsrepresentantenehar en viss interesse for å være«talsmenn» for andre grupper enn sitt parti, så hardenne effekten lite å si for utfallet av politikken.Professor i statsvitenskap Hilmar Rommetvedtved Universitetet i Stavanger er enig.– Det er jo ingen som representerer sitt yrkeeller sin stand, bare sitt parti, sier han.Narud påpeker imidlertid en annen viktigeffekt ved yrkesbakgrunn: at velgerne føler segrepresentert.I den sammenheng kan Norges lærere trygtføle seg godt representert fram til 2013.IkkeoverrepresentertFakta.Stortingets yrkessammensetning.Gjen<strong>no</strong>msnitt 1945–20<strong>09</strong>Funksjonærer 33 prosentBonde/fisker 14 prosentPartimedarbeider 12 prosentLærer 13 prosentJournalist 4 prosentAdvokat 2 prosentArbeidere 6 prosentKilde: Hanne Marthe Narud/Henry Valen.Demokrati og ansvar> Det er en myte at offentlig ansatte er overrepresentertpå Stortinget. Vel en tredel av representantenepå Stortinget 20<strong>09</strong>–13 kommer fraoffentlig sektor. Det tilsvarer andelen av offentligansatte blant den yrkesaktive befolkningen.Den eneste sektoren som er overrepresentert påStortinget, er frivillig sektor.Fakta. Yrkesbakgrunner på Stortinget 1973–1985Perioden 1973–1985 var «gullalderen» for lærerrepresentasjon.Lærere 20 prosentJurister 2 prosentRedaktører og journalister 5 prosentAndre vitenskapelige og humanistiske yrker 11 prosentLedere i staten 4 prosentSaksbehandlere i staten 5 prosentOrganisasjonsledere og bedriftsledere 12 prosentGårdbrukere 9 prosentPrimærnæringer 2 prosentIndustri/anleggsarbeidere 7 prosentHandel og kontor 8 prosentKilde: Kjell Eliassen. Storting og regjering, 1945–8524
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>reportasje.Hamsun og Newtonhånd i håndDet mesterlige Hamsunsentereti Hamarøy inspirerer ikke baretil studier av forfatteren, me<strong>no</strong>gså til studier av rom, perspektivog lys. Fra høsten av etableresNewtonrom for skoleeleverher.Tekst: Lena Opseth> – Håpet er at Newtonrommetvil inspireretil forskning imangt innen tek<strong>no</strong>logi,realfag og arkitektur.Bygningen er joen inspirasjonskraft iseg selv! Derfor er prosjektnavnet«Fra Hamsuntil Pytagoras», ellerogså «Arkitekten», sierfungerende rådmannWilly Tømmerås. HanWilly Tømmerås.Foto: Lena OpsethHvem får lyst til å beregne vinkler her?Foto: Ernst FuruhattDet blir Newtonrom i Hamsunsenteret fra høsten av. Tanken er at det spennende tårnet vil inspireretil mangt innen forskning i realfag og arkitektur. Foto: Ernst Furuhatthåper etableringen av et Newtonrom vil trekkemange skoleelever til det arkitektonisk spennendeHamsunsenteret, med sitt 26 meterskeive og skakke tårnbygg uten en eneste rettvinkel. Arkitekten bak bygget, Steven Holl, haromtalt det som en Hamsunskikkelse i arkitektoniskforstand, og har mottatt en rekke arkitekturpriserfor bygget.Fakta.NewtonsatsingenAlle kommuner med NewtonromIkke bare Hamarøy, men samtlige ni kommuneri Saltenregionen vil få sitt eget Newtonrom frahøsten av. Flere har etablert rom allerede.– Meløy har sitt Newtonrom knyttet til miljølæreog utvikling av solceller fordi kommunenhar Norges største solcelleprodusent. Olderskårhar Newtonrommet knyttet til utvikling av havbruk.Beiarn har fokus på grottegeologi i samarbeidmed Oljedirektoratet. Og Hamarøy fårsitt rom i tilknytning til kommunens hovedattraksjon,Hamsunsenteret, sier Per Jon Olsen,prosjektleder for Newton Salten.En av hensiktene med Newtonrom i allekommuner er at skoleelever kan besøke hverandresrom for å bli kjent med de ulike prosjekter.Reisepenger er lagt inn i budsjettet.Øvrige hensikter er økt fokus på realfag, ettettere samarbeid og synliggjøring av et godtkvalifisert næringsliv på stedet, læring gjen<strong>no</strong>maktivitet, inspirasjon til nyskapning.Alle kommunene med Newtonrom har ansattminst en realfagkompetent lærer til å drifterommene, og disse vil få ytterligere opplæring.I slutten av april inviterer Saltenregionen til etinspirasjonsmøte med de øvrige regionene iNordland for å få til ytterligere Newtonsatsing.– Flere bedrifter i Nordland vil mangle kvalifisertefagfolk, som ingeniører, i nær framtid.Vi må starte tidlig for å friste ungdom til åvelge realfag og vise at det er jobbmuligheter,sier Olsen.lo@utdanningsnytt.<strong>no</strong>> Newtonsatsingen er forankret i <strong>Utdanning</strong>sdirektoratet/Naturfagsenteret. Målet erå fremme realfagkompetanse og entreprenørskap. Hensikten med Newtonrom er ågjøre undervisningen i realfag mer praktisk rettet gjen<strong>no</strong>m eksperiment og prosjektarbeid.Newtonkonseptet er bygd opp av ulike moduler, der hver enkelt behandleret særskilt tema innen realfagene. Stiftelsen First Scandinavia har utviklet Newtonkonseptetog er et ideelt foretak som baserer driften på sponsormidler. Det er 29Newtonrom i Norge i dag, 13 er i Nordland.Det er utviklet en Newton læringsportal: www.newton.<strong>no</strong>25
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>portrettet.En forhandlingssjefsfarHans Erik Pettersen kan se tilbake påbåde gleder og nedturer i årene somforhandlingssjef i <strong>Utdanning</strong>sforbundet.– Den største skuffelsen var å få KSsom motpart.Tekst: Liv SkjelbredFoto: Bo Mathisen> Det var en gang to forhandlingssjefer i <strong>Utdanning</strong>sforbundetsom ble kalt K<strong>no</strong>ll og Tott. Ingenvisste hvem av dem som var K<strong>no</strong>ll og hvem somvar Tott. Poenget var at de holdt godt sammen ogutfylte hverandre. Sammenligningen med de totegneseriefigurene sluttet <strong>no</strong>k der, for ifølge kollegaerbrukte de verken kaktus, lim eller dynamittfor å gjøre livet smertefullt for kaptein Vom ellermegler Smekk. Vi snakker om radarparet HansErik Pettersen og Ole Petter Blindheim.Fra å være konkurrenter i hver sin lærerorganisasjonble de to gode samarbeidspartere vedfusjonen i 2001 da begge ble forhandlingssjeferi <strong>Utdanning</strong>sforbundet. Pettersen kom fraLærerforbundet, Blindheim fra Norsk Lærerlag.Imidlertid er dette intervjuet ikke med K<strong>no</strong>ll ogTott, men med en av dem, Hans Erik Pettersen,også kalt HEP.Det var ikke lett å få ham til å stille opp i intervju.Han hadde ikke tid. Ett år etter at han saendelig farvel til sin gamle arbeidsplass, fikk viendelig et «ja». Han skulle inn til byen likevelog kunne ta turen in<strong>no</strong>m <strong>Utdanning</strong>sforbundetssekretariat i Hausmanns gate, der vi for anledningenmøter ham i et rolig hjørne i kantinen.– I 30 år har du jobbet med lønnspolitikk i organisasjonssammenheng,som medlem av lønnsutvalgeti daværende Norsk Lektorlag, sentralstyremedlem iNorsk Undervisningsforbund og forhandlingssjef derfra 1987, og inntil for ett år siden forhandlingssjef i<strong>Utdanning</strong>sforbundet. Hvordan er det for en garvaforhandler å sitte på sidelinja mens tariffoppgjøretpågår for fullt?Det spørsmålet svarer han kort på:– Det er interessant å se det fra en annen vinkel.Jeg har lenge visst at jeg måtte gi meg og erderfor helt innstilt på å sitte på sidelinja.– Det å forhandle på vegne av alle lærerne er etkjempeansvar. Hvordan har det vært?– Når du er privilegert og får forhandle påvegne av <strong>no</strong>en, oppleves det utfordrende oginteressant. Du er aldri alene, du er alltid i etkollektiv. Heldigvis har jeg forhandlet på vegneav en organisasjon som er demokratisk styrt. Jegtenker med glede på fellesskapet av medspillere.Jeg tror det er grunnen til at hele fusjonen hargått så greit. Vi har deltatt i fellesskapet mot enarbeidsgiver. I fellesskapet har det vært glede oghumor. Overfor motparten: intens konflikt ellerikke konflikt.– Gode kollegaer sier at du er så distré og konsentrertat de du er sammen med, kan glemme åsnakke om vær og vind eller foreslå å gå en annenHvem: Hans Erik Pettersen (67)Yrke: Tidligere forhandlingssjef i <strong>Utdanning</strong>sforbundet,nå pensjonist.Bakgrunn: Lektor. Matematikk og fysikkmellomfag. Embetseksamen i sosiologi.Aktuell: Den tidligere forhandlingssjefensitter på sidelinja under åretstariffoppgjør.Spørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt:– Nei, hva skulle det være?vei enn den vanlige når dere skal i forhandlinger.Personlig har jeg opplevd at i tarifforhandlingstiderser du ikke mennesker du møter. Hva foregår oppihodet ditt da?– Under forhandlinger er jeg veldig fokusertpå det jeg driver med og merker ikke omgivelsene.Jeg tenker på det dag og natt. Det er en avgrunnene til at jeg synes det er fint å trimme.– Kollegaer sier også at du er den mest lojale personensom finnes, at du aldri røper <strong>no</strong>e under forhandlingene.For en skarve journalist er det i hvertfall bortkastet å prøve seg.– Det har aldri vært <strong>no</strong>en lekkasje fra meg<strong>no</strong>en gang. Når <strong>no</strong>en har sagt til meg at forhandlingerskal en ikke røpe, så gjør jeg ikke det. Jegvet at andre sier jeg er lojal. Jeg mener at i endemokratisk fagforening så må de tillitsvalgte tabeslutningene. Det betyr ikke at jeg ikke kan giråd.– Når forhandlingene er over, pleier dere vel å hadet litt moro?– Når forhandlingene er over, har jeg behovfor å sove. Men vi har det også hyggelig. Noenkaller det «debriefing».I medisinsk forstand betyr debriefing en avreageringfor personer som har deltatt i traumatiskehendelser, ifølge Google. For forhandlernebetyr det at de snakker sammen om det de harvært igjen<strong>no</strong>m.– En og annen morsom historie skjer vel ogsåunder tarifforhandlingene?– Å fortelle en god historie er ikke min sterkeside. Ikke er jeg morsom heller. Jeg er veldigsaksorientert.– En av dine nære kollegaer har fortalt at du ogsåhadde sterk tillit i departementet. Under et møte derskal en avdelingsdirektør ha uttalt at når Hans Erikhar sagt at det er sånn, så er det sånn. Er du såetterrettelig?– Det er klart jeg kan ta feil, men da har jegerkjent det. Jeg er opptatt av at det jeg sier er riktig.Jeg vil ikke bløffe. Det har <strong>no</strong>e med troverdighetmellom partene å gjøre. Jeg er også opptatt avat tall skal være riktige. Jeg har opplevd mange>26
velHans Erik Pettersen har som motto at ingen skalta ham i fysisk og psykisk utholdenhet.
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>portrettet.ganger at arbeidsgiver har andre tall. Da er detviktig å ta en diskusjon om premissene.– Dere bruker så mange vanskelige ord i lønnsforhandlingene.Er det virkelig nødvendig?– Ja, for å kunne ha reelle og riktige sammenligningermå en ha presise begreper, sånn somoverheng og glidning, årslønnsvekst og datolønnsvekst.For eksempel er det forskjell på omdu får 10.000 kroner i lønnstillegg fra 1. januareller 1. oktober. Man må leve med disse begrepene.Det er ikke så vanskelig som folk tror.– Som mangeårig forhandler, hvordan ser du påutviklingen i skoleverket?– Jeg mener at det kommunale sjølstyret ervesentlig oppskrytt. Litt etter litt har sentralemyndigheter tatt bort alle sentrale virkemidlersom skal til for å sikre en god utdanning. Inntil1986 skulle skolene få en refusjon som tilsvarterammetimetallet. Det forsvant. Loven om maksimaltelevtall per klasse ble opphevet i 2002. Pånasjonalt nivå bør en tenke langsiktig. <strong>Utdanning</strong>er en langsiktig investering, ikke <strong>no</strong>e en bare seri ett budsjettår framover.Her hever Hans Erik Pettersen stemmen og klaskerhåndflata i bordplata som for å understreke atdette ligger ham på hjertet. Etter at par sekunderfortsetter han engasjert:– Vi kan ikke overlate utdanning til et kommunaltselvstyre der skole må konkurrere medhelse og eldreomsorg. Det er ikke overraskendeat <strong>no</strong>rsk skole ifølge internasjonale undersøkelserer svekket. Som lærer har jeg slåss for åha sentrale virkemidler, også for den kulturformidlingensom utdanning skal være for barn ogunge. Den siste rest av nasjonal styring utoverrammelover og «ord» var at vi fikk lønn gjen<strong>no</strong>mforhandlinger med staten, der staten kunne selønn i sammenheng med rekruttering, at detskulle være attraktivt å bli lærer.– På begynnelsen av 2000-tallet fikk vi en dialogmed staten om lønn for å rekruttere. Så komdet fatale at vi ble overført til kommunene. Det vifikk til gjen<strong>no</strong>m rekrutteringsmeldingen og skolepakkene,ble borte. Dette er den største skuffelsenjeg har opplevd. Men jeg er levende optimist.På ett eller annet tidspunkt må det snu.Skarp i blikket, nesten som han ser motparteni undertegnede, fortsetter han:– Det var interessant å være med å forhandlefram skolepakkene. Men, med trykk på men, vihar sett at virkningen er opphevet. Det bekymrermeg, og det kan føre til et nytt opprør blantlærere.Det har han sett før, blant annet ved UFAforhandlingene.Da ble det åpnet for at arbeidsgivernekunne disponere mer av lærernesarbeidstid. Det ble det opprør av.– Hvis vi ikke klarer å ta grep om lærerneslønnsutvikling, vil vi få et nytt tiårsopprør. Denneyrkesgruppa driver med verdiformidling til bar<strong>no</strong>g unge. Derfor skal verdien av utdanning setteshøyt. Jeg tilhører selv første generasjon som fikkhøyere utdanning, <strong>no</strong>e som har veldig høy verdifor meg. Denne svekkelsen bekymrer meg.Hans Erik er oppvokst på Hønefoss i Buskerud,men bosatte seg i Oppland da han giftet seg. Imange år har familien bodd på Harestua i Lunnerkommune. Paret fikk tre barn, som har gittdem fire barnebarn.Med sin lange fartstid som tillitsvalgt og senereforhandlingssjef er det få som kjenner lærerorganisasjoneneshistorie bedre. Han meldte seg inn iNorsk Lærerlag i 1968 og ble lokallagsleder i -69.I 1978 meldte han seg ut fordi han var uenig ilønnspolitikken. Norsk Lektorlag, som den gangstod mer på kamplinja, ble hans neste valg. Etterto år ble han tillitsvalgt i Hedmark og OpplandLektorlag. Snart ble han valgt inn i det sentralelønnsutvalget, og få år senere i sentralstyret. Fra1987 var han forhandlingssjef og avdelingssjef iNUFO, og fortsatte i Lærerforbundet. Av de somhadde ham som sjef, blir han omtalt som en veldiggod menneskekjenner, trygg og raus, me<strong>no</strong>gså krevende. «Men han kastet deg ikke ut pådypt vann før han visste at du kunne svømme»,ifølge <strong>Utdanning</strong>s kilde.Da han ble pensjonist, ble han bedt om å ståenda et halvt år som seniorrådgiver i sluttfasen iforhandlingene om ny pensjon.Pettersen er lektor, realist, cand.mag. medmatematikk og fysikk mellomfag. I tillegg harhan embetseksamen i sosiologi som han tok vedsiden av lærerjobben.– Som forhandlingssjef har jeg hatt stor nyttebåde av matematikk, statistikk og sosiologi. Dethar gitt meg forståelse og glede av tall. Av sosiologihar jeg lært systematiske studier av prosesser.Det gir verktøy for å analysere det som skjerrundt deg.Det er ikke bare tall som opptar ham.– Jeg er svært glad i å lese og veldig interesserti historie. En stund lurte jeg på om jeg skulle studere<strong>no</strong>rsk og historie, men så ble det realfag.– Hvilken bok leste du sist?– «Vidunderbarn» av Roy Jacobsen, ei bok jeglikte veldig godt. En helt annen oppvekstromanenn Knausgårds «Min kamp». De som liker den,har sett for mye realityshow på tv. Som du skjønner,liker jeg ikke realityshow.Derfor ble det bare med første bind av Knausgård-serien.Han leser også gjerne historiebøker, ofte omfremmede kulturer.– For ikke lenge siden var jeg i Istanbul ogleste flere historiebøker om det osmanske riketMøte i representantskapet i NUFO i 1984. HansErik Pettersen var da sentralstyremedlem.Til venstre for ham ser vi Turid Løvdahl fraVest-Agder, til høyre Inger Zimmermann fraAkershus. Bak til venstre daværende nestlederSiss Husby. Foto: Skoleforumog den muslimske kultur. Nyttig og interessant,også fordi det er en stor diskusjon i Europa. Førdet om Djengis Khan og de konsekvensene hanhadde for asiatisk utvikling. Til høsten skal jeg tilEgypt og besøke Luxor og Kairo. Da blir det myeegyptisk historie.– Menneskets lange linjer synes jeg er interessante.Å lese er å sette seg inn i et annetmenneskes hode. Litteratur og historie er erkjennelsesporter.Dessuten liker han å mosjonere, gå på ski, sykleeller jogge. Etter at han ble pensjonist har hankjøpt kajakk, forteller han. Ifølge <strong>Utdanning</strong>skilde, hadde han alltid en treningsbag med segnår han var ute på oppdrag for <strong>Utdanning</strong>sforbundet.Den daglige trimmen har satt sine spor, for67-åringen ser usedvanlig sprek og ungdommeligut.– Senest i dag tok jeg en joggetur før jeg reistetil byen. Jeg er blitt glad i å trimme.Da jeg var forhandlingssjef, hadde jeg sommotto at jeg fysisk og psykisk skulle tåle belastninger,tåle å sitte dager og netter ved forhandlingsbordet.For min del betydde det at jeg måtteholde meg i form. Ingen skulle ta meg i utholdenhet!ls@utdanningsnytt.<strong>no</strong>«Hvis vi ikke klarer å ta grep om lærernes lønnsutvikling,vil vi få et nytt tiårsopprør.»28
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>reportasje.Jubler for nyskolenFørsteklassingeneEdvardHilling, ÅstaEidsvik Solvang,AnnamariaDvergsdalog Iselin Svartvatnhar klasserommedkuøyneog trappa«Bølgen».Den muggsoppinfisertegamleskolen er historie. Någleder elever og lærere seg overden nye Hamarøy sentralskolei Nordland.Tekst: Lena OpsethFoto: Øyvind Olsen/Avisa Nordland> – Verdens fineste skole, jubler elevene, somi halvannet år har levd en turbulent tilværelsemed skolegang både i idrettshallen, på videregåendeskole og i bygdas aller eldste skole, engammel trebygning.– Vi har fått et bygg der gamle pedagogiskeideer kan kombineres med moderne pedagogikk,sier en minst like fornøyd rektor, KurtFossvik.For egen del er han spesielt fornøyd med atde ulike elevgruppene i skolen, skolefritidsordningen,barnetrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet,har hver sin inngang, samtligeutstyrt med egne grupperom, garderober ogtoaletter. Det gir ro og oversikt.Fossvik viser oss stolt rundt på skolen, derdet sammenbindende leddet mellom de fireavdelingene er «gata» – en lang og lys korridormed klasserommene til høyre, og med spesialrom,lærerrom, administrasjon <strong>no</strong>en trapperopp til venstre. Det er høyt under taket, der lysfra vinduer med farget glass spilles inn på veggene.I «gata» ligger dessuten flere grupperom,Hamarøy sentralskole er flunkende ny. – Og fin! synes elever og lærere. Nå skal den også få nyttnavn.materialrom, et atrium, her er det lagt til rettefor kantine i tilknytning til skolekjøkkenet.MaritimtI inngangspartidelen til skolen har førsteklassingenesitt klasserom. Vinduene er runde kuøyne,her er ei blå, bred trapp med avsatser, her erlese- og lekekroker.– Elevene fikk straks assosiasjoner til en luksuslugarpå Hurtigruten da de kom inn førstegang, og trappa fikk tilnavnet «Bølgen». Gjetthva vi måtte leke? Haien kommer, sier lærerTrude Thorp Steffensen.Assisterende rådmann i Hamarøy, WillyTømmerås, er svært fornøyd med kommunenssatsing på ny skole.– Dette er vel investerte 60 millioner kroner.Nå har elevene en lys og trivelig skole med godventilasjon. Alt ligger til rette for trivsel, læringog den udefinerbare gleden det er å ha tilhørigheti estetisk vakre omgivelser, sier han.Nytt navnDet er enighet om at skolen bør få nytt navn.Men hva skal det være?Skolen er kjent for sine pedagogiske oppleggi tilknytning til Knut Hamsuns liv og forfatterskap.Den verdenskjente dikteren vokste opp påHamarøy.Rektor Fossvik kommer trekkende medet utdrag fra Hamsuns roman «August», derAugust omtales som en idérik byggherre.– August bygger et flott hus der gangen erutstyrt med vinduer i flerfarget glass, slik vårnye skole er. «Det var utrolig og underfullt, detå komme inn i denne gang var å komme inn ieventyret», skriver Hamsun.Kan det være ideer å hente her i jakten pånytt navn til skolen?lo@utdanningsnytt.<strong>no</strong>29
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>Fotoreportasje.Foto: Bo Mathisen tekst: Marianne RuudUnderviste om verdighet> Da kronprins Haakon besøkte Ulsrud videregående skole i Oslo21. april var det for å snakke om verdighet og arrangementet «GlobalDignity Day.» Rundt 300 interesserte elever hadde samlet seg i skolensaula for å høre kronprinsen forelese.– Uansett hva slags utfordringer vi møter i livet, har alle håp og drømmer.Det å beholde sin verdighet gjør at vi beholder drømmene. Skolener et viktig virkemiddel for å holde på og for å nå disse drømmene, sakronprins Haakon.«Global Dignity» ble startet av kronprins Haakon og to andre medlemmerav World Eco<strong>no</strong>mic Forum i 2006. I et møte i forumets medlemsgruppe«Young Global Leaders», traff kronprinsen den finske filosofenPekka Himanen og amerikaneren John Hope Bryant som leder stiftelsenHope, som har som mål å bekjempe fattigdom i USA. De tre komfram til at de ønsker seg verdighet som styrende prinsipp både nasjonaltog globalt. Derfor har de stiftet «Global Dignity Day», som avholdes20. oktober.30
Gruppesamtaler i klasserommet> Etter å ha hørt kronprinsens innledning i skolens aula, gikk elevene igrupper for å diskutere hva ordet verdighet betyr for dem personlig. Kronprinsenble selv med i en av gruppesamtalene. Til dette klasserommetkom også kunnskapsminister Kristin Halvorsen og prosjektleder ThomasHorne i stiftelsen Global Dignity Norge.For at elevene skulle få snakke fritt, var det referatforbud for pressen.Elevene fikk beskjed om å ta utgangspunkt i de fem verdighetsprinsippenefor Global Dignity Day:1. Alle mennesker har rett til å leve et verdig liv.2. Et verdig liv er å kunne bruke sine ressurser som menneske. Enforutsetning for dette er å ha tilgang til et tilfredsstillende nivå av helsetjenester,utdanning, inntekt og sikkerhet.3. Verdighet er å ha frihet til å ta avgjørelser og treffe valg som berørereget liv – og oppleve at denne rettigheten blir møtt med respekt.4. Verdighet bør være det styrende prinsipp for alle handlinger.5. Vår egen verdighet henger nøye sammen med andres verdighet.31
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>fotoreportasje.Sterke historier> Til slutt ledet kronprins Haakon en ny seanse i aulaen. Elever fikkmulighet til å formidle sine personlige tanker om verdighet fra scenen.En av dem som gjorde det, var Nisrin Abdi Nur Ali.Hennes familie flyktet fra Somalia til Saudi-Arabia. Familien var fattig,og barna måtte ofte legge seg sultne. Etter en tid fikk Nisrin en skoleplasshun ble veldig glad for. Men på skolen ble hun mobbet og truet til å ryddeetter de andre fordi hun var den eneste svarte. Etter to uker ble hun kastetut av skolen fordi skoleplassen ble gitt til en arabisk jente. Etter det klartefaren å flykte til Norge og familien fikk komme etter. Nisrin kom til Sog<strong>no</strong>g Fjordane, der hun ble godt mottatt og raskt fikk skoleplass. Senere flyttetfamilien til Oslo, og Nisrin fikk plass på Ulsrud videregående skole.Nisrin tok til tårene flere ganger mens hun fortalte. Til slutt tok hunkronprins Haakon i hånden og gikk ned igjen fra scenen. VenninnenIkram Ahmed Mohammed var med for å støtte henne.Mange elever fortalte historier om mobbing, rasisme, vold og tap avnære slektninger. Historiene var fra ulike deler av verden. Ulsrud er enskole med en stor andel mi<strong>no</strong>ritetsspråklige ungdommer.32
Fikk kontakt med elevene> – Vi må tenke mer på hva som binder oss sammen som mennesker,enn på forskjellene. Vi har mer kraft sammen enn om vi sier negative tingom hverandre. Jeg er utrolig imponert over dere, og er sikker på at derekommer til å få til store ting, sa kronprins Haakon.Han fikk god kontakt med elevene, som flokket seg rundt ham i skolegården.Arrangementet var en del av forberedelsen til «Dignity Day» somarrangeres 20. oktober i år. Målet er at elever ved videregående skolerover hele landet deltar, i samarbeid med frivillige organisasjoner somRøde Kors, MOT og Frivillighet Norge. Kronprinsens idé om «GlobalDignity Day» har spredt seg til over 40 land.På hjemmesiden til «Dignity Day» inviteres elever til en samtale dertemaene er: Hva er verdighet? Kan du fortelle en historie om verdighetfra ditt eget liv? Hva ønsker du å arbeide for og hvordan kan du bidra tilå styrke andre menneskers verdighet?– Dette har vært en spennende dag der alle har bidratt. Jeg har tro påat dette bidrar til at alle vokser og opplever verdighet, og jeg er stolt overå være rektor på Ulsrud videregående skole, sa rektor Patrick Stark etterå ha hørt verdighetshistoriene.33
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>«langskudd»> Når vi har valgt å kalle spalten «Langskudd», er det ut fra en forestilling om at vii forhold til skolehverdagen og skoledebatten befinner oss på midtbanen. Det er vårambisjon at langskuddet skal havne foran mål. Vi håper at du som leser går opp ognikker det pent inn.Gustav Lorentzen valgte barna> Langskuddet vårt i dag er skrevet for å minnesGustav Lorentzen, vår alles Ludvigsen, somdøde 62 år gammel 21. april.I 1972 fullførte Gustav Lorentzen sin utdannelsesom sivilingeniør ved daværende Norges tekniskehøgskole (NTH) i Trondheim. I gangenekunne han treffe på Gustav Lorentzen senior,allerede verdensberømt professor i kjøleteknikk,hans egen far. På mange måter var sporet gåttopp. Men allerede to år før hadde Gustav ogØystein Dolmen lansert Knutsen og Ludvigsen,og samme år som han mottok sine eksamenspapirermed glimrende karakterer, fikk de Spellemannprisenfor «Bru<strong>no</strong>st <strong>no</strong> igjæn?» Dermedgikk døren til NTH igjen. Om det skjedde medet brak, vet vi ikke, men vi tror det ikke, fordihovedavhandlingen til Gustav handlet om akustikk.Gustav valgte barna, og da lot han de til degrader høre fra seg, og førti år etter debuten erhan den personen i Norge som har størst plassi nasjonens hjerter.Da vi fikk meldingene om at hans eget hjertehadde stoppet, stanset hele landet opp. Beretningeneom hva han har betydd for store, mensde var små, og etter at de ble store og fikk egnebarn, fikk mediedimensjoner som vi faktisk ikkeer vant til. Det kjentes veldig bra.Vi har sagt det tidligere, og det tåler å bli gjentatt:Gustav hadde absolutt gehør for musikk ogabsolutt gehør for barn. Han hadde en nøkkel,det vil si et nøkkelbegrep, og det strevde hanmed å praktisere i alle møter med barn, entendet var fra scenen eller i gruppesamlingene forflyktningbarn som han deltok i over hele landet.De samlingene skal vi komme tilbake til, fordidette store arbeidet er lite kjent for de fleste.Alle de samlingene, hvor han var en viktig delav terapiteamet, skal vi komme tilbake til.døren, var helt og holdent vårt ansvar å finne tilrett tid. Vi husker hvor glad han ble da han fikkstøtte av Jesper Juul, som skrev at kvaliteten ibarn-voksen relasjonen var et ufravikelig voksenansvar.Alle som er avsender av et budskap tilbarn, enten det er i klasserommet eller i terapigruppen,har alt å lære av Gustavs innstendigesøken etter å lodde mottageligheten.For de av oss som fikk oppleve Gustav i terapigruppen,da han deltok i tredagers samlinger,over det ganske land, for å hjelpe krigstraumatisertebarn til å bearbeide de verste minnene,ble hver eneste gang en uforglemmelig opplevelse.Det var likevel ganske mange som fikkmøte ham, fordi det var opptil femten hospitantertil stede for å lære på hver eneste samling.Psykolog Reidar Hjermann, også musiker, varen av dem som satt tre dager på rad og fulgteGustavs arbeid med flyktningbarna. Etterpå saReidar Hjermann at han hadde vært trollmannenslæregutt.Med sangen og musikken skapte Gustav engruppe, uansett hvilket land de kom fra. Hanåpnet døren til vonde følelser, og med mildstemme strøk han varsomt den hudløse, hanlot musikken gjøre overgangene i programmetnaturlig, og han kunne nennsomt lukke dørenetter at alt det forferdelige hadde veltet ut. Tilsammen møtte Gustav nærmere fem hundreredde flyktningbarn. Da vi besøkte dem <strong>no</strong>enmåneder etter for å følge opp samlingene, vistedet seg at det var Gustavs sanger, som de haddefått på kassett, som var den beste overgangentil søvn. Akkurat denne overgangen er et stortproblem for traumatiserte barn fordi traumeminnenestilbakevending da er spesielt aktiv.I perioder har derfor de fleste barna søvnproblemer.Egentlig kan dette fe<strong>no</strong>menet ikkeforklares med bakgrunn i læringspsykologien.Gustav Lorentzen.Foto: Christian Thomassen/ScanpixDet vil si at de sangene og de tonene de hørtenår de hentet fram det verste, senere skulle blidet mest beroligende. Da må vi rive ut en sideav læreboken. Det kan likevel forklares med ettnavn: Gustav!Vi kommer aldri til å glemme da vi var på konserti Ytre Arna kulturhus med Gustav og FrodeAlnæs. I ett opptrinn skulle Frode lære Gustav åbli rockemusiker. Det var krevende både fysiskog musikalsk, men Gustav klarte ikke å væretøff <strong>no</strong>k. Han ble bare en blek etterligning avFrode. Til slutt la han seg ned på gulvet medmikrofonen og sa: «Jeg blir <strong>no</strong>k aldri <strong>no</strong>en rockesanger!»Det var helt åndeløst i forsamlingen,til en niåring hoppet opp på stolen sin og skrekpå bergensk: «Drit i det!» Han ville ha den ekteGustav tilbake med en gang.Gustav gikk hjem. I de tusen hjem. Det har heleNorge villet snakke om i disse triste dager. Vispurte aldri Gustav om forholdet til skolen, omhan var for annerledes for dem som bestemteder. Det angrer vi på. Men i dag kan vi spørreskolen om hva de tenker nå. Det vil si om denkulturelle skattkiste som står åpen for alle barnetter Gustav Den Gode.Gustavs nøkkelbegrep var mottagelighet. Denmåtte være gjen<strong>no</strong>mtenkt i ethvert møte medbarn. Og mottageligheten måtte ikke strekkesfor langt, men han kunne utfordre den. Mottageligheten,det vil si låsen som skulle åpne«… Gustav hadde absolutt gehør for musikk ogabsolutt gehør for barn.»«langskudd»Av: Magne Raundalen og Jon-Håkon SchultzMagne Raundalen er psykolog og tilknyttetSenter for krisepsykologi i Bergen.Jon-Håkon Schultz er forsker ved Nasjonalt Kunnskapssenter omVold og Traumatisk Stress.34
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>kort om bøker.Falstadsenteret – fra nazileirtil dokumentasjonssenter> I 2006 ble Falstadsenteretoffisielt åpnet som nasjonaltopplærings- og dokumentasjonssenterfor krigens fangehistorie,humanitær folkerett og menneskerettigheter.Denne gamlebygningsmassen, som i mellomkrigstidavar anstalt for «vanartedegutter», ble under krigen enav de tyske fangeleirene i Norgeder grusomhetene var verst. Etterkrigen ble bygningene brukt somfengsel for landssvikere.I boka «Falstad» får vi historie<strong>no</strong>m de to sistnevnte funksjoneneher. Fra 10. <strong>no</strong>vember 1941var fangeleiren i full drift, og deførste fangene var 170 dansker. Idet rekonstruerte fangeregisteret> aktuell bokFalstadAv: Trond RistoNilssen og JonReitan286 siderTapir akademiskforlagfinner vi 4163 navn, men det erikke fullstendig. Det ble kanskjeforetatt så mange som tre hundrehenrettelser i Falstadskogen. Bokagir detaljerte beskrivelser av livet ileiren – ingen lystelig lesning!Av William Gunnesdalunik!BOKMÅL–NYNORSKORDBOKKoder> Mange av oss har en eller annengangen i barndommen underlek skrevet hemmelige (kodede)meldinger. Det å hemmeligholdeet budskap eller informasjon harmenneskene holdt på med fra detidligste tider. I boka «Koder» fårvi presentert slikt hemmeligholdpå de mest utspekulerte måter.Vi lærer at alfabetisk substitusjonvar en vanlig måte å lage kryptiskebudskap på i middelalderen– det som innebærer ombyttingav bokstaver etter et mønstersom både avsender og mottakerkjenner.Vi får et lite innblikk i virkemåtentil den hemmelige kodemaskinen«Enigma», som tyskernebrukte under krigen. Det var debeste britiske hoder, blant andreden unge matematikeren AlanTuring, som ble satt til å knekkekoden. Og de greide det. Fra biologienkjenner vi den genetiskekoden. I dataverdenen brukes> aktuell bokKoderAv: PaulLunde280 siderCappelenDammulike typer koder for å digitaliserevår sansbare verden, slik at informasjonenkan «databehandles».Vi har atferdskoder, blant annethvordan vi oppfører oss ellerhvordan vi kler oss. Tegnspråk erogså et kodespråk.Advarsel – du blir så hektet nårdu begynner å lese i denne boka,at timene i selskap med den lettkan bli mange!Av William GunnesdalOrdbøkertil tentamen!HAR ELEVENE GODE NOK ORDBØKER TILTENTAMEN OG EKSAMEN? En god ordbokhandler ikke bare om hvor mange oppslagsordden har, men om HVILKE ord den inneholder, oghva den som bruker ordboken, trenger å vite omordene. Vi har to ordbokserier tilpasset elevenesbehov.MED TUSENVIS av eksempler og uttrykk erCappelen Damms ordbøker en uvurderlig hjelpfor elever som ønsker å forstå og uttrykke segverbalt.LES MER ordbok.cappelendamm.<strong>no</strong> ogcappelendamm.<strong>no</strong>/vgs35
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>aktuelle bøker.Forfriskende språkhistorieEn ny bok som rokker ved etablertesannheter om språk.> Lingvistene Guro Fløgstad ogAnders Vaa har nettopp nedkommetmed en liten bok, «Norsk eret lite språk som er i ferd medå dø ut», med undertittelen «ogandre myter om språk», utgittpå Kagge forlag. Her tar de forseg en del etablerte sannheterom språk i sin alminnelighet ogoppfatninger om vårt eget språkspesielt, som det er gode grunnertil å sette spørsmålstegn ved.I første kapittel konsentrererde seg om forestillingen om at«eskimoene har så mange ordfor snø». Forfatterne avslører aten amerikansk brannforsikringsagentmed lingvistikk som hobbyog fullstendig uten empiriskgrunnlag er ansvarlig for dennemisoppfatningen som har rukketå være pensum for skoleelever ogstudenter i en årrekke og er blitten gjenganger i lærebøker somomtaler språkforhold.Oppfatningen av at det er enlang rekke ord for snø i inuittspråkhar sammenheng med detlingvistiske fe<strong>no</strong>menet at ett ogsamme leksem (grun<strong>no</strong>rd) vedhjelp av ulike avledninger kanforekomme i en mengde varianter.Derfor blir en sammenligningav antall snøord i for eksempelvestgrønlandsk og germanskmeningsløs.En annen myte forfatterneønsker å ta knekken på, er forestillinge<strong>no</strong>m at språk former tanken,og at <strong>no</strong>en språk skulle væremer primitive enn andre, og <strong>no</strong>envanskeligere. For «ingen språker i seg selv vanskeligere ennandre», hevder forfatterne. Derimoter det slik at oppfatningenav vanskelighetsgrad er avhengigav hvilket språklig utgangspunktman selv har. Derfor erfor eksempel baskisk for oss<strong>no</strong>rdboere et vanskeligere språkå lære seg enn den nære germanskeslektningen nederlandsk. Ogomvendt: Pakistanske innvandreremed sin indoeuropeiskespråkbakgrunn lærer seg <strong>no</strong>rskraskere og bedre enn vietnamesere,som har et helt annet ogfjernere språklig utgangspunkt.Oppfatningen om at «på Vestlandetsnakker de ny<strong>no</strong>rsk» gjørseg forhåpentligvis ikke gjeldendeblant leserne av <strong>Utdanning</strong>, menmange har ikke klart for seg at> aktuell bokNorsk er et lite språk som er i ferd medå dø ut og andre myter om språkAv: Guro Fløgstad og Anders VaaKagge Forlag164 siderman ikke kan sette likhetstegnmellom skriftspråket ny<strong>no</strong>rsk ogulike vestlandske dialekter.At «<strong>no</strong>rsk er et lite språk somstår i fare for å dø ut», har defleste av oss fått nyss om, e<strong>no</strong>ppfatning som blir temmeligbastant hevdet av blant andrespråkdirektør Sylfest Lomheim.Også tidligere kulturministerTrond Giske har kommet medlignende dystre spådommer omdet <strong>no</strong>rske språkets muligheter tilå overleve.Fløgstad og Vaa kan berolige.For selv om mange av verdensanslagsvis 7000 språk raskt gårtapt, dreier det seg da om språkmed svært få brukere – 1600språk har færre enn tusen brukere,204 språk har mindre enn ti(!) brukere. Norsk er <strong>nummer</strong> 114som morsmålsspråk med nærmerefem millioner brukere, ogbare 3,8 prosent av alle språk harså mye som en million brukere.Nordsamisk, vårt største mi<strong>no</strong>ritetsspråk,befinner seg blant denhalvparten av verdens språk somhar flest brukere!Norsk snakkes og læres avså godt som alle i Norge, ogforfatterne peker på at språketslivskraft også avhenger av hvilkedomener det brukes i. Norsk brukesi alle domener i vårt samfunn,innen familien, i alle landsdeler,i media, innen administrasjon,undervisning og forskning. Deter med andre ord i universellbruk, og bare et fåtall av ossbruker andre språk i arbeidssammenheng.At enkelte bransjer inæringslivet er avhengige av åkommunisere i et internasjonaltmiljø, er i seg selv ingen trusselmot <strong>no</strong>rsk, er forfatternes konklusjon.Derfor avviser de å ta del ispråkdirektørens bekymringerfor det <strong>no</strong>rske språkets framtid.Og de argumenterer etter mittskjønn overbevisende for dettesynspunktet.Som det framgår av disse smakebitenefra bokas innhold, sørgerFløgstad og Vaa for å avlive en delav de misforståelsene av språkhistoriskart som blant annet denneanmelder er blitt innpodet med,og som jeg har en mistanke omat også andre språklærere har deltmed meg.Innholdet blir presentert i etpresist og lett tilgjengelig språk,<strong>no</strong>e som gjør de 164 sidene til enbehagelig leseropplevelse.I ei ny bok ser forfatterne nærmere på oppfatninger og fakta ved ulike sider av verdens språk.Ill. foto: Harald F. WollebækOmtalt av Vidar Mohn36
«Hurra for deg som fyller ditt år!»Dette er en bok som gir et levende bilde av MargretheMunthes pedagogiske byggverk.> Den 27. mai kan vi feire at det er 150 år sidenMargrethe Munthe ble født. Terje Thronæs,pensjonerte rektor ved Elverum folkehøgskole,minner oss om dette med utgivelsen av en spennendebok om denne kvinnen. Han forteller omhennes oppvekst på Elverum, som <strong>nummer</strong> ni irekken av 14 søsken, der faren var distriktslege.Hjemmet var preget av kulturinteresse, opplysningsiverog velgjørenhet. Thronæs gjør rede forden kulturelle og pedagogiske bakgrunnen forhennes virke og gir en fin oversikt over henneslitterære produksjon.Margrethe begynte tidlig å skrive, og alleredesom 13-åring laget hun sin første barnekomedie.Det var derfor naturlig at hun reiste til Kristianiafor videre skolegang. I 1883 tok hun «Lærerindeeksamenaf høiere Grad», slik mange ugifteembetsmannsdøtre gjorde. Hun ble først lærerinneved Vaterland skole, deretter ved Bolteløkkenskole.Sang var et av hennes kjæreste fag, menhun reagerte på den manglende sanggledenhos barna. Sangene var gammelmodige ogtraurige, og elevene skulle øve tonedannelse ogpusteteknikk. Margrethe Munthe ville at sangenskulle skape glede og pågangsmot, «lyse oppog få solen til å skinne». Terje Thronæs viserhvor nyskapende og radikal Margrethe Munthesundervisning var. Hun hadde en egen evnetil å komme i kontakt med elevene og leve seginn i deres tanker og følelser, og hun ville atundervisningen skulle være gledesfylt. Thronæsunderstreker at Margrethe Munthe selvfølgeligogså var et barn av sin tid når hun skrev om at«sladrehank skal selv ha bank» og om Hans ogPer som fikk smake riset. Men hvem skriver veltidløse sanger?Margrethe Munthes sanger synges fremdeles,og barn kan dem: «Hurra for deg somfyller ditt år», «På låven sitter nissen med sinjulegrøt», «17. mai er vi så glad i», «Vi har entulle med øyne blå – og alle de andre. Det er enenkelhet og hjertevarme i disse brukssangenesom fremdeles berører. Temaene er gjenkjenneligeog melodiene lette å synge. Dessuten: MargretheMunthe hadde <strong>no</strong>e på hjertet. Hun ville<strong>no</strong>e mer enn å atsprede og underholde. Hunville skape holdninger hos elevene, lære dem åta hensyn til andre, vente på tur, øve tålmodighet,kjenne på samvittigheten. Derfor laget hunen lang rekke oppdragende sanger, som «Nei,nei gutt, dette må bli slutt», «Da klokka klang,så fort vi sprang», «Du har <strong>no</strong>k hørt en stemmei ditt hjerte, når du var slem og gjorde <strong>no</strong>e galt»,osv. Unger skulle lære høflighet, hjelpsomhetog takknemlighet. De skulle ikke sladre, ikketigge ved bordet, ikke skryte og absolutt ikkeklage på maten. God, gammeldags folkeskikkmed andre ord.Men Margrethe Munthe ville også at ungeneskulle bli glad i planter, fugler og dyr og haomsorg for alt levende. Derfor skrev hun omhanefar, gråpus, spurven, bjørnen og grisenmed en innlevelse som fremdeles skaper sterkebilder i et barnesinn. Og hun viser medfølelsemed dem som ikke har det så bra. Når hun i1918 skriver om julekvelden: «Vi går om treet> aktuell bokMargretheMunthe.Liv og sanger.Av: Terje ThronæsElverum Historielag159 sidermed far og mor og sitter lunt om vårt julebord»– da glemmer hun ikke de barna som ikke er såheldige: «Ja, vi kan gledes, vi barn i Nord! Menstakkars små som der ute bor, som ondt har fristet,i krigen mistet sin far og bror.» Dette viserat Margrethe Munthe også tok verdenskrigenstragedie inn i klasserommet.Denne levende sangskatten har vi fremdelesmed oss. Den binder generasjonene sammen,og som Terje Thronæs sier: «Margrethe Munthevar en nasjonal kulturbygger». Hans bok gir osset levende bilde av hennes pedagogiske byggverk,et byggverk som bare kan vedlikeholdesgjen<strong>no</strong>m bruk.Den dagen besteforeldre og barnebarn ikkelenger har <strong>no</strong>en sanger felles, da er generasjonskløftenblitt urovekkende dyp. Måtte derfor MargretheMunthes sanger fortsatt synges i <strong>no</strong>rskeklasserom i mange år framover!Omtalt av Inge EidsvågNorges raskest voksende by!Salaby er et digitalt læringsunivers for 1. - 4. trinn medspennende undervisningsmateriale i alle fag.www.salaby.<strong>no</strong>– alle fag på ett sted37
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>lett-side.Privat fotoFør vi ble dårligeAv: Hilde EskildPetit:> lærer, forteller og forfatter> – Husker dere da vi kastet Åsetil løvene? spurte vi hverandrepå personalrommet her en dag.Dermed var praten i gang omtidligere tiders prosjekter. De somble innledet med en motivasjonsdagav det storslagne slaget:Da vi tok med hele skolenpå holmetur og rektor Dag varNeptun på et skjær og hyttet medforken idet vi seilte forbi.Da vi hadde romersk sirkusog Berit var legionær i pakistanskbryllupshatt. Ottar var keiser ogvendte tommelen ned for Åsefordi hun var for gammel. Vistappet henne ned i en eske mensløvene brølte fra høyttalerne påveggen.En annen gang hadde Åse detbedre. Da fikk hun være SisselKyrkjebø og ri på Kvitebjørn KongValemon som var satt sammenav to mannlige kolleger. Ottarmåtte være grasiøs ballettdansermed stor mage, men Svein varheldigst. Han fikk lov å skrike althan orket fordi han var kongeligbaby.«Tenk å kunne kaste gamle damer til løvene midt iundervisningen! Det var tider det!»Elevene minner oss på detstadig vekk. Når vi møter dem pågaten og får høre litt om hvordande har det i jobben som rørleggereller som student i hovedstaden.«Vi hadde det fint på Tingsaker,»sier de. «Dere fant på mye rart.»I etterkant av galskapen fikkelevene utføre eksperimenter,lete og finne i naturen, utforskehistorie og egen kultur. Det blehefter og forestillinger, filmer ogveggplakater av slikt. Samt loggbøkerfulle av undring.«Fy søren, så gøy det var!» ervi kolleger enige om og ler så vigråter når minnene pakkes utsammen med nista.– Skjønner ikke at vi orket, siervi også.– Hvordan fikk vi tid? I dissedager er det blitt helt umulig åforstå.Etter litt kjapp hoderegningfinner vi ut at alt dette skjedde førdet siste skoleskillet. Før testerfant ut at vi var så sabla dårligetil alt mulig. Før vår elendighetskulle bøtes på med prøver,planer, rapportering, møter ogalle slags individuelle opplegg. Ja,dere vet hva jeg snakker om. Jeghar ramset det opp før.Tenk å kunne kaste gamledamer til løvene midt i undervisningen!Det var tider det!Dårlige tider?Jeg var forresten forlovet medrektor den gangen. Det varte isånn omtrent tjue minutter. Såvraket jeg ham til fordel for Obelixog Asterix, som kom tuslendeforbi.Tilbakeblikk:For 25 år siden:Kampen om ressurseneflyttes til lokalplanetFra 1. januar 1986 begynnerdet nye inntektssystemet forprimær- og fylkeskommuneneå virke. Fra den dag får <strong>no</strong>rskekommuner de statlige overføringeneutdelt i samlet sum, i formav én uspesifisert sjekk hvermåned. Ordningen hittil harvært at kommunene har fåttøremerkede tilskudd for hvertav de kommunale ansvarsområdene.Heretter skal imidlertidingen statlig pekefinger formanekommunene om hvordan pengeneskal brukes.Skoleforum nr. 7/1985For 50 år siden:Skolebibliotekene oga/l BiblioteksentralenRepresentanten Willoch har iStortingets spørretime tatt oppspørsmålet om hvorfor skoleboksamlingeneer tvungettil å kjøpe inn bøkene i a/lBiblioteksentralen og ikke hosbokhandlerne. Statsråd Bergersensstedfortreder, KolbjørnVarmann, svarte på spørsmålet,og har avisene svart ham riktig,så er det grunn til å tvile på omsvareren er tilstrekkelig orientertom saken. (Innlegg av ArneAnthonisen)Norsk Skuleblad nr. 15/1960Personalrommetav Jorunn Hanto-Haugse38
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>GYLNE ØYEBLIKK.> I denne spalten forteller lærere og førskolelærere om <strong>no</strong>e de har lykkessærlig godt med.Hverdag medgledesblinkEt fotografi av Jan Agnar Mathisens tyskeleverog ham selv fikk lyset til å gå opp for ham.– De så jo så glade ut!TEKST: Ylva TörngrenFOTO: Enny-Karin Vindheim> Jo da, Mathisen, som underviser i blant annet tysk vedOddemarka skole i Kristiansand, hadde inntrykk av attimene hans var godt likt. Og visst var det gøy da tyskelevenetil Jan Agnar Mathisen besøkte en annen klassefor å synge på tysk for dem. De stilte seg opp i en langrekke langs tavla og sang av full hals mens Mathisenakkompagnerte på gitar. Men ikke mer gøy enn vanlig.Imidlertid virker lærerhverdagen hans, når man lytter tilhans raske ordstrøm, både interessant og munter.– Du skjønner det, jeg er veldig glad i å være lærer, sierMathisen på telefon fra ungdomsskolen.– Men det gøye var jo det at ja, det var første gang jegså meg selv og elevene slik. Så glade! Jeg ble overrasket. Jegvisste ikke at de var så fornøyde, sier han, plutselig alvorlig istemmen.– Og sangen hadde de lært via en av bukselappene mine, sierhan, og forklarer:– Bukselapp er en øvingslapp med det viktigste fra ukas tysklekse.En del av arket limes inn i arbeidsboka, den andre puttes i lomma. Øvofte, er ordren fra meg. På bussen, på do, under middagen, blant venner– og lær vennene tysk. I løpet av uka blir de så hørt i lappens innhold, somoftest setninger og ikke enkeltord:– Jeg har mer tro på hele setninger. Da får man inn den tyske måten.uttrykks-Bukselappene kan også inneholde dialoger, og Mathisen byr på en annentopp fra timene: Under framføring av en dialog spurte to elever om å fåframføre ved pultene.«Ok», svarte jeg, og spurte: «Hvem vil begynne?» To andre elever svarte:«Vi vil begynne! Men kan vi stå oppe ved tavlen?» «Ja, selvfølgelig», sa jeg.– Da ville flere framføre ved tavla. Ja, det endte med at alle gikk fram!Hver eneste elev følte seg tydeligvis godt forberedt og trygg.Mathisen underviser også i livssynsfaget, samfunnsfag og musikk. Itillegg er han kontaktlærer. Han er utdannet i og underviste tidligere ikroppsøving. Men for sju-åtte år siden begynte han altså å undervise i tysk.Da var ikke faget like godt likt av alle.Hvem: Jan Agnar Mathisen (54)> lærer ved Oddemarka skole i Kristiansand.Godt å tenke på:– At jeg i et givende og viktig yrke får bety <strong>no</strong>e for ungemennesker i en tid da livet deres byr på store omveltninger.– Det er såååå kjedelig med tysk, hørte jeg <strong>no</strong>en av elevene si. Tysk måda kunne gjøres mer interessant enn som så! tenkte jeg. Jeg spurte ut datterenmin, som tok videregående i Lyon, Frankrike, om råd for å friske oppspråkundervisningen. Nå har jeg hørt de sier det er gøy med tysk, sier han,og røper at han også bruker «Rammstein» og annen tysk musikk for å lokkeelevene inn i det tyske språket.Mathisen forteller at han ofte spør om <strong>no</strong>en vil framføre ukas bukselappfrivillig, og da melder det seg alltid <strong>no</strong>en. Og hvis <strong>no</strong>en begynner, følgergjerne flere etter.– En kollega som overtok en klasse etter meg på 10. trinn, måtte barefortsette med bukselappene. «Klart jeg må fortsette, elevene vil jo ha dette»,sa hun til meg. Men da vår nye rektor ble spurt om han kunne finne enbukselapp til elevene, trodde han de mente jukselapp.– Helt til sist: Hva sang elevene du fortalte om, de som ble fotografert?– En sang som oversatt lyder omtrent slik:Jeg er utlending og snakker ikke godt tyskJeg er utlending og snakker ikke godt tyskVær så snill: snakk langsomtVær så snill: snakk langsomtJeg er utlending og snakker ikke godt tyskyt@utdanningsnytt.<strong>no</strong>39
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>innspill.Kulturrussen <strong>2010</strong> Rogaland> Massemediene har i flere år kritisert russen for å være ute av kontroll.Trafikkfarlige russebiler, pengesløsing, hærverk, overgrep, kidnapping,overdreven festing og et skadelig alkoholforbruk er bare <strong>no</strong>en av sy<strong>no</strong>nymenesom blir brukt for å beskrive russen.Foreldre, lærere og rektorer uttrykker sin bekymring når eksamenslesingblir nedprioritert til fordel for hemningsløs festing og deltakelsei Roccos por<strong>no</strong>filmer. Norsk Skolelederforbund mener at dårlige eksamensresultater,søvnmangel, branner og kidnapping er resultater av russefeiringen.Russen på sin side mener at kritikken er urettferdig og påpeker at dethele er bygget på overdrivelser og enkelttilfeller.Initiativtaker og prosjektleder for Kulturruss, Kristin Gilje Johannessen,mener at det negative bildet media gir av en destruktiv og uansvarligruss, er feilslått. Tvert imot mener hun at russen er positiv, kreativ,arbeidsom og talentfull ungdom som fortjener å få vist seg fram som detde virkelig er.Det som blir skrevet om russen i massemediene, er <strong>no</strong>rmgivende.Folk blir påvirket fordi de tror på det de leser. Johannessen mener derforat det er viktig at media får et nytt bilde å fokusere på, et positivt bildesom flertallet av russen kan identifisere seg med. På bakgrunn av dissetankene satte Johannessen i gang et arbeid som senere skulle vise seg åbli en e<strong>no</strong>rm suksess. I 2008 søkte hun om Stavanger 2008 kulturbyenprosjektet.Gjen<strong>no</strong>m et dagsseminar om ungdom og psykisk helse, russegalla,arbeid til et humanitært formål og et kulturrussetog var tanken åtilføre russetiden fire nye dimensjoner.Gjen<strong>no</strong>m dagskonferansen under Schizofrenidagene skulle ungdommenfå kunnskap og forståelse for seg selv og andre. Mange ungdommersliter psykisk. Gjen<strong>no</strong>m kunnskap skulle deltagerne lære hva de skullegjøre for å forbebygge og hjelpe. Med forestillingen skulle ungdommenGjen<strong>no</strong>m Kulturrussen har elevene fått oppleve mestring utenfor dentradisjonelle undervisningen. Foto: Mats Losvik, russ <strong>2010</strong>Av: Tonje Madsen> russ <strong>2010</strong>gjen<strong>no</strong>m utviding og beriking av den enkelte elevs kulturelle horisontoppleve den identitetsskapende dimensjonen. Den humanistiske dimensjonenskulle komme gjen<strong>no</strong>m en innsamlingsaksjon i samarbeid medUnicef og Ole Gunnar Solskjærs prosjekt kalt «Schools of Africa».I dag, bare to år senere, er Kulturrussen et godt etablert prosjekt. Deltakelsen,engasjementet og tilbakemeldingene har vært e<strong>no</strong>rme.Massemediene har beskyldt russefeiringen for å være en faktor sombidrar til dårlige eksamensresultater, nedprioritering av skolen og svakevitnemål. Resultatene fra Kulturrussen viser derimot det motsatte. Gjen<strong>no</strong>mprosjektet har elevene fått oppleve følelsen av mestring utenfor dentradisjonelle elevundervisningen. De har fått føle at de bidrar med <strong>no</strong>eviktig, og at de er flinke til <strong>no</strong>e. Etter tre år med Kulturruss har erfaringvist at flere av dem som var tidligere potensielle drop-outs, nå gjen<strong>no</strong>msin deltakelse har mestret sin skoledeltakelse mye bedre. Kulturrussen harvært et høydepunkt som har hjulpet russeelever gjen<strong>no</strong>m harde perioder,hvor det har vært lite å se fram til på skolen.Arbeidet med forestillingen til Kulturrussen starter allerede i begynnelsenav skoleåret når invitasjoner blir sendt ut til alle skolene i Rogaland.Alle avgangselevene kan delta, og tidligere erfaring spiller ingenrolle. Elevene stått fritt til å bidra med hva de måtte ønske, enten deter moteshow, sjonglering eller sang, og de er selv ansvarlige for å settesammen sitt innslag. Produsentene bak forestillingen, Ragnhild Thoringog Ragnhild Thordal, følger opp elevene og gir dem den veiledningen somer nødvendig for å gjøre det best mulig.Det ligger uten tvil mye arbeid bak forestillingene. I dagene før premierener arbeidet intenst. Gjen<strong>no</strong>mkjøringer, instruksjon og regiarbeid stårpå agendaen. 150 engasjerte russ krever disiplin, arbeidsinnsats, samarbeid,utholdenhet og øving. Men ikke minst er prosjektet preget av glede,humør, energi, entusiasme og uforglemmelige opplevelser.Kulturrussen er et dannelsesprosjekt for å gi ungdommen skikkeligerammer til å presentere seg selv og de mange talentene de er i besittelseav. Disse ungdommene tar utfordringer og masse ansvar både for segselv når det gjelder øving, terping og planlegging av innslagene, og forandre medelever.Forestillingen ble i år vist for tredje gang på rad, og både moteshow,sjonglering, drama, sang, akrobatikk, dans og rap sto på programmet.Hele 1400 mennesker satt i år klare i Tjodhallen for å se på årets kanskjemest spektakulære show, og suksessen ser ikke ut til avta med årene.Prosjektet med kulturrussen er fantastisk og uforglemmelig.«Takk for alt jeg har fått være med på å oppleve. Fantastisk! Detteer uten tvil et av mine beste minner fra russetiden», uttalte KulturrussdeltakerCecilie Jensen, fra St. Olav videregående skole i Stavanger.«Kulturrussen har vært et høydepunkt som har hjulpet russeelevergjen<strong>no</strong>m harde perioder, hvor det har vært lite å se fram til på skolen.»Foto: Mads Losvik40
Kristne barnehager ogformålsparagrafen> Jeg har den siste tida engasjert meg i saka om barnehagens formålsparagrafog livssynsbarnehager. I <strong>Utdanning</strong> 03/<strong>2010</strong> redegjør leder i<strong>Utdanning</strong>sforbundet, Mimi Bjerkestrand, for høringssvaret sentralstyrethar gitt til departementet, og jeg vil knytte <strong>no</strong>en kommentarer til det.– Høringsprosessen som blei gjen<strong>no</strong>mført i forbindelse med nyformålsparagraf, inneholdt ingen spørsmål om synet på livssynsbarnehager:Når <strong>Utdanning</strong>sforbundet hevder at tidsfristen til å uttale segom reservasjonsrett og utvida formålsparagraf var for kort til å be omsynspunkt fra medlemmene, burde det føre til at forbundet var tilbakeholdentmed å gå inn for drastiske begrensninger i friheten til dissebarnehagene. Slik det nå er, oppdager en i ettertid at en har blitt overrumplaav dette vedtaket.– Ledelsen er svært fornøyd med at den nye formålsparagrafen er såsamlende og inkluderende: At barnehager med offentlig tilskudd må hafelles rammeplan og <strong>no</strong>en felles grunnleggende verdier og formål, er heltlegitimt. Men derfra å hindre private barnehager i å ha et tilleggsformål,er en lang og unødvendig veg å gå. Det er ikke forbundsledelsen som skaloppleve det inkluderende, men de som har et alternativt syn og et utvidaengasjement. Testen på om en organisasjon er demokratisk og inkluderendeer jo nettopp at mindretallet ivaretas, såfremt det ikke skader andre.Medlemmene i <strong>Utdanning</strong>sforbundet som arbeider i livssynsbarnehager,venter at den fagorganisasjon som de tilhører, støtter dem, men opplevernå i stedet at deres egen arbeidsplass undergraves.– Forbundet ser positivt på mangfoldet som finnes både i kommunaleog private barnehager: Er det slik at forskjellig profil og mangfold erønskelig på de fleste områder, bare ikke på livssynsområdet? Forbundetargumenterer med at foreldre ikke alltid har mulighet til å velge fritt,og derfor bør en ikke tillate livssynsbarnehager. Er det rimelig at privatebarnehager skal tvinges til å forandre formål fordi det offentlige ikke haralternative plasser? Foreldre har full frihet til å be om fritak fra samlingereller kirkebesøk som de ikke ønsker at barnet skal delta i. Også kristnebarnehager er åpne for innspill og samtale med foreldre om formidlingsformog metoder i det pedagogiske opplegget. Foreldresamarbeid er viktig,men foreldregruppa er sammensatt og meningene kan være forskjellige.Foreldre må vite når de søker hva barnehagen står for. Eieren og den pedagogiskeledelsen må ta hovedansvaret for den profilen og vektleggingenbarnehagen velger. Bjerkestrand synes å mene at barnehager som ønskerå vektlegge kristen formidling, får stort sett samme frihet som før. Det erikke realistisk. Uten utvida formålsparagraf er det ikke lov å spørre omlivssyn ved ansettelse, og livssynsorganisasjoner vil ha liten interesse avå drive barnehager. Det vil også skape usikkerhet hos personalet om hvormye kristen formidling de kan tillate seg, og foreldrene vet ikke hva dekan forvente. Hvis Bjerkestrand mener at livssynsbarnehager kan fortsettestort sett som før, hvorfor går ledelsen da imot at det skal stå i formålsparagrafen?Ledelsen sier de er for mangfold og frihet for den enkeltebarnehage, samtidig som de går inn for å begrense friheten. Individrettener ikke truet fordi det finnes et tilbud om kristne barnehager. Å nektePrivat fotoAv: Laila Beadle, Brattvåg> styremedlem, <strong>Utdanning</strong>sforbundetHaramslike barnehager fordi de vil oppdra barn ut fra et religiøst grunnsyn, erintoleranse. Retten til å velge en barnehage etter egen overbevisning måogså gjelde foreldre som ønsker en litt annen verdiformidling enn denpolitikerne og staten til enhver tid måtte ønske.– Forbundet er opptatt av at barna skal ha et likeverdig tilbud: Et nærliggendespørsmål er da: Ser ikke forbundet på livssynsbarnehager somet likeverdig tilbud? Jeg stilte i et leserinnlegg i <strong>Utdanning</strong> 02/<strong>2010</strong> <strong>no</strong>enspørsmål om dette til forbundsledelsen, men har ikke fått svar. Jeg gjentarderfor spørsmåla:1) Mener ledelsen at barnehager med utvida kristen formålsparagrafer mindre i stand til å vise toleranse, nestekjærlighet, likeverd med merenn barnehager basert på for eksempel humanetikken?2) Vil ledelsen hevde at kvaliteten i arbeidet og oppfølging av rammeplaneni livssynsbarnehager er dårligere enn i kommunale?3) Er det et underliggende ønske hos ledelsen at kristne organisasjonerskal trekke seg fra barnehagemarkedet?Både eksisterende og potensielle medlemmer har krav på å få klare svarfra ledelsen på disse spørsmåla. Ut fra det jeg har fått referert fra debatteni sentralstyret og lest i hørings<strong>no</strong>tatet, er det vanskelig å finne saklige,gode argument for å nekte utvida formålsparagraf for private barnehager.Med mindre ledelsen svarer bekreftende på spørsmåla over, ser jeg ingenholdbare argumenter. Jeg er klar over at høringssvaret fra <strong>Utdanning</strong>sforbundetallerede er sendt til regjeringa, men mener det er behov for enfortsatt diskusjon om denne saka. <strong>Utdanning</strong>sforbundet sitt formål erå ivareta medlemmer med forskjellig livssyn og engasjement. Rett <strong>no</strong>kskal vi også være en politisk aktør, men ledelsen bør ikke la personligeholdninger avgjøre kursen og begrense foreldrenes valgmulighet.«<strong>Utdanning</strong>sforbundet sitt formåler å ivareta medlemmer med forskjelliglivssyn og engasjement.»41
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>innspill.Er klimaforskningen solid?> I et stort oppslag i Aftenposten 16.02 bagatelliserer Knut H. Alfsenmed flere, tilknyttet regjeringens klimakonsulenter, de avsløringer somer kommet for dagen om den uredelige praksisen til IPCC (IntergovernmentalPanel on Climate Change), FNs klimapanel. De påstår at klimaforskningener solid, og tar et sterkt oppgjør med skeptiske argumenter,men uten å presentere faglige begrunnelser. Det henvises til konsensus iIPCC-systemet, motargumenter er uansvarlige og uredelige. I det følgendevil jeg peke på fakta som er fundamentale for forståelsen av klimautviklingenpå jorden.Et grunnleggende spørsmål er: Hvordan og når ble det faktum at klimaetendrer seg, oppdaget? Bortsett fra erfaringer om uår trodde mantidligere at klimaet alltid hadde vært uforandret. Men omkring år 1800startet en diskusjon om hvordan en skulle forklare hvorledes store rullesteinerav granitt var blitt transportert fra Italia over Donaudalen ogopp i Jurafjellene.Denne diskusjonen markerte starten til oppdagelsen av jordens klimahistorie.I et foredrag i den sveitsiske geologiforening i 1837 la Louis Agassizfrem omfattende bevis for «Landisteorien». Selv om den <strong>no</strong>rske geologenJens Esmark hadde funnet bevis for dette og skrevet om det alleredei 1824, ble dette ansett som det avgjørende skillet i klimaforskningen.Tanken om at store deler av jorden hadde vært dekket av is var så dramatiskat det tok mange tiår før teorien ble akseptert. Louis Agassiz måtteflytte til Nord-Amerika for å få gehør, og her fant han omfattende bevistil støtte for teorien.«Landisteorien» ble i Norge videre underbygget av Theodor Kjerulf,som blant annet utforsket forekomster av strandlinjer og skjellbanker.Sammen med Michael Sars utarbeidet han en oversikt over «Om de iNorge forekommende fossile dyrelevninger fra kvartærperioden». Arteneav skjell ble klassifisert i fem grupper, fra arktiske arter som i dag forekommerved Svalbard, til arter som nå lever i Middelhavet!I begynnelsen av 1870-årene utførte Axel Blytt studier av planterester itorvmyrer. Dette la grunnlaget for de såkalte Blytt-Sernanderske klimaperiodenei postglasial tid, det vil si tiden etter siste istid. Stubbemyrene i høyfjellsstrøkeneviste at skoggrensen i tidligere tider hadde ligget 250–300 mover nåtidens og støttet funnene fra skjellbankene. Interessant er detogså at Blytt allerede i 1883 forsøkte å forklare årsaken til klimavekslingenemed «ændringer i jordbanens ekscentricitet». Han mente at detteFoto: Kragerø Blad VestmarAv: Arne W. Grønhaug> cand real, geologførte til endringer i innstrømningen av varme fra solen, en teori somsenere ble utredet av den serbiske geofysikeren Milutin Milankowich.Spørsmålet om relativ og absolutt alder på avsetningene er sentral igeologisk forskning, og i 1884 kunne den svenske geologen Gerhard DeGeer påvise at avslutningen av istiden kunne dateres til 6800 f. Kr vedtelling av årslag i leire avsatt på gammel sjøbunn. Etter hvert er det samletinn store mengder med observasjoner som har gitt et meget detaljertbilde av klimavekslingene, ikke bare i postglasial tid, men også i tidligeregeologiske perioder. Et viktig hjelpemiddel er studiet av mikrofossiler.Først kom pollenanalysen, innført av Lennart von Post i 1916, som basererseg på at hver planteart har et karakteristisk blomsterstøv. I prøverav sjøsedimentene er det nå mulig å registrere når landet ble bevokst avulike vekster, for eksempel når korndyrking begynte i et område.Skall av foraminiferer og andre organismer på havbunnen gir et godtsupplement til tidligere metoder. Ytterligere forbedring av teknikken fortemperaturmålinger skjedde da det ble oppdaget at forholdet mellomto oksygenisotoper er bestemt av omgivelsenes temperatur. Ved undersøkelserav dette forholdet, for eksempel i kalkskall fra organismer, viltemperaturen i miljøet der de opprinnelig levde, kunne bestemmes mernøyaktig.Raskt etter istiden ble det et varmt og fuktig klima, ikke minst i tropene.Dette førte til et miljø som fremmet alt liv på jorden. Planter ogtrær invaderte ørkener, og for eksempel var det meste av Sahara dekketav vegetasjon og sjøer. Her lå Mega-Tchad, som er den største ferskvannssjøsom er kjent. I denne tiden for 5000–10.000 år siden utvikletmenneskeheten sin kultur fra jegere og samlere til husdyrholdere, jordbrukereog håndverkere. Dette skjedde i områder som ble tørrere etter«Det er derfor ulogisk å påstå at en ubetydelig faktor som økning iluftens CO2-innhold alene skal forårsake global katastrofe.»42
hvert som temperaturen senere sank, og som nå i stor grad må betegnessom halvørkener. Utstrakt utbygging av vanningsanlegg forlenget bosettingeni mange områder langt inn i historisk tid.Også i tidligere interglasialtider, som Eem (for ca. 125.000 år siden),var det et varmt og fuktig klima. I en periode levde det flodhester, neshor<strong>no</strong>g løver til og med i London-området. Selv om det helt midlertidig varraske klimaendringer også i de varme periodene, står det fast at høyereglobale temperaturer helt overveiende har ført til et bedre miljø over helekloden.I vikingtid/tidlig middelalder var det et varmere klima enn nå, medkorndyrking på Grønland og skoger på Island. Siden den kalde periodeunder den lille istid for ca. 250 år siden har det vært en sprangvis økningav temperaturen. Temperaturen steg så til ca. 1940. I de følgende 40 år bledet sluppet ut ti ganger så mye menneskeskapt CO2 som i hele periodenforut for 1940, men temperaturen sank! Dette faktum alene bør væretilstrekkelig til å slå fast at økning av CO2 har liten effekt på endring avglobal temperatur.Påstanden om global katastrofe på grunn av global oppvarming er høysttvilsom. Den bygger på meteorologiske scenarier og er like lite troverdigsom langtidsvarsler, fordi modellene bygger på de samme antagelser. Dersomen modell skal gi troverdig resultat, må ikke bare de grunnleggendeårsakene være kjent, men vektleggingen av dem må også beregnes. Sidenårsakene til klimaendringene i stor grad er ukjente, sier det seg selv atslike scenarier er av liten verdi.Det synes å være enighet om at årsakene til klimaendringer er kompliserte.Det er påvist en rekke faktorer som medvirker til å påvirke klimaet.Det er derfor ulogisk å påstå at en ubetydelig faktor som økning i luftensCO2-innhold alene skal forårsake global katastrofe.Alt vi vet om endringer i det globale klimaet, stammer fra 150 årsgeologisk forskning. Denne forskningen vies liten oppmerksomhet i denpågående debatt. I de siste 2,6 millioner år har det vært istid i bortimot90 prosent av tiden. Under istidene har det overveiende vært global tørkened til de subtropiske sonene. Den postglasiale perioden viste hvorda<strong>no</strong>ppvarming førte til et fuktig og godt miljø i alle klimasonene. Klimaforskningenslik den presenteres i media, er derfor alt annet enn solid, og ibeste fall villedende. Konklusjonen blir at endringene i klimaet i vår tid ioverveiende grad er naturlige.Esso_An<strong>no</strong>nse(B197x85H)_Ut-forbundet:Esso_MC_an<strong>no</strong>nse_1-4s 23.02.10 13.16 Side 1Med Esso MasterCard får medlemmer:888840 øre i rabatt pr liter bensin og diesel på pumpepris20% rabatt på bilvaskIngen årsavgift eller gebyr på kjøpValgfri PIN-kodeSend en SMS med UTDANNINGSFORBUNDETog din E-POSTADRESSE til 2290(eks: UTDANNINGSFORBUNDET min@epost.<strong>no</strong>),så sender vi deg et søknadsskjema.Sjekk ut mer info under medlemsfordeler på www.utdanningsforbundet.<strong>no</strong>43
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>innspill.Misbruk av forskning i offentligdebatt: Et eksempel> Brukernes synspunkter utgjør sentrale premisser i debatten om satsningpå private og offentlige omsorgstjenester. Det er derfor fare forat resultater fra brukerundersøkelser kan bli misbrukt av aktører medpolitiske og øko<strong>no</strong>miske motiver. Ved å vektlegge enkelte resultater og sebort fra andre kan man, ved hjelp av forskning som «sannhetsargument»,legge premisser for offentlig debatt, som er tvilsomme. Vi skal se nærmerepå et eksempel.I et oppslag kårer Dagens Næringsliv (17.12.20<strong>09</strong>) og Private BarnehagersLandsforbund private barnehager til vinnere over offentlige: Brukereav private barnehager er mer fornøyde enn brukere av offentlige.Grunnlaget for konklusjonen er en undersøkelse gjen<strong>no</strong>mført av EPSINorge. Denne og en større undersøkelse gjen<strong>no</strong>mført av TNS Gallup (KD,2008) har også i andre sammenhenger blitt brukt som «sannhet» i debattom satsning på private barnehager. Nærmere gjen<strong>no</strong>mgang av TNS Gallupsundersøkelse, som i hovedsak har de samme «funn» som EPSIs(bakgrunnsdata ikke tilgjengelig), viser at konklusjonene som trekkes,er misvisende.Norske foreldre er meget godt fornøyd med tilbudet barnehagen gir.Avhengig av hvilke spørsmål som stilles, angir 70-95 prosent på forskjelligemåter at de er «meget fornøyd». De to undersøkelsene viser,riktig<strong>no</strong>k med beskjedne og varierende marginer, at foreldre med barn iprivate barnehager oppgir å være mer tilfreds med tilbudet enn foreldremed barn i offentlige: Andelen foreldre som er «Svært/meget fornøyd»er 3–14 prosentpoeng høyere, avhengig av hvilke spørsmål som stilles.TNS Gallups (representative) undersøkelse omfatter over 2000 foreldresom har svart på 40 spørsmål om deres syn på barnehagetilbudet,ved angivelse av grader av hvor (mis)fornøyde de er, på en skala fra 1 til 6.Vi skal se nærmere på <strong>no</strong>en funn: Andelen foreldre som er «svært/megettilfreds» når det gjelder «barnets trivsel», «personalets omsorg for barnet»,«personalets arbeidsinnsats», dets «dyktighet» og «det pedagogiskeopplegget» er i snitt 5,2 prosentpoeng høyere for private barnehager.Forskjellene er større når det gjelder «muligheter for fleksible oppholdstider»og «pris i forhold til hva de får igjen» (14 og 10 pp.). Andelen somer «svært/meget misfornøyd» med disse forholdene, er for begge grupper2,4 prosent. Funnene virker i utgangspunktet greie <strong>no</strong>k. Men hvis vi serdem i relasjon til enkelte andre, er det grunn til skepsis.Det er liten grunn til å tro at «parkeringsforholdene ved henting/bringing»er bedre for private enn for offentlige barnehager, selv om det ikkefinnes data om dette. Det er derfor pussig at foreldre med barn i privatebarnehager (7 pp.) oftere er «svært/meget fornøyd med parkeringsforholdeneved henting/bringing» enn foreldre med barn i offentlige barnehager.Det er også rart at foreldre med barn i private barnehager oftere(10 pp.) er «svært/meget fornøyd» med «antall ansatte med pedagogiskutdannelse (førskolelærere)», til tross for at andelen er lavere i privatebarnehager (Kostra, 20<strong>09</strong>). Og det er pussig at foreldre med barn i privatebarnehager oftere er «svært/meget fornøyd» med «forholdet mellom barnsinne- og utetid» (7 pp.), ettersom forskjellen neppe har basis i faktiskeforhold. Det er nemlig lite sannsynlig at private barnehager får til et bedreblandingsforhold mellom inne- og utetid, med tanke på varierende preferanserblant foreldrene.Dersom man, i kontrolløyemed, også hadde spurt om foreldres tilfredshetmed andre objektivt kontrollerbare forhold, er det fare for at manhadde fått forskjeller som hadde vært vanskelige å forklare. Fe<strong>no</strong>meneter ikke ukjent og har ofte sin bakgrunn i andre forhold enn det det spørresom. «Pussige» svar av denne typen gjør at resultatene bør ses på medbetydelig skepsis.Det er sannsynligvis flere og sammensatte årsaker til disse funnene.For det første har folk en tendens til å verdsette høyt det de selv eier ellerføler eiendomsforhold til. 28 prosent av foreldrene som har barn i pri-«… folk (har) en tendens til å verdsette høyt det de selv eier eller følereiendomsforhold til.»Foto: John Roald PettersenAv: Clas Jostein Claussen> førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo44
Anbefalestil elever!vate barnehager, er (med) eiere (i) av denne (Statistisk sentralbyrå (SSB),20<strong>09</strong>). Andelen som er «svært/meget fornøyd» er sannsynligvis høyereenn blant andre foreldre.For det andre omfatter undersøkelsen også foreldre som har barn ibedriftsbarnehager. Denne foreldregruppen, som utgjør 21 prosent av demed barn i private barnehager, vil sannsynligvis i større utstrekning ennandre (ha grunn til å) være «svært/meget fornøyd» med tilbudet. Deter rimelig å anta at gratis/skattefri barnehageplass (ukjent omfang) og/eller frynsegoder som rimelig mat eller gratis teaterforestillinger vil giflere «meget fornøyde» foreldre, enten det dreier seg om det pedagogisketilbudet eller forholdet mellom inne- og utetid. For det tredje er det grunntil å anta, ut fra resultater fra andre undersøkelser, at foreldre med barn imindre barnehager gjen<strong>no</strong>mgående oftere er (meget) fornøyd med tilbudetenn foreldre med barn i store barnehager. En viktig årsak til dette erat disse kan være mer fleksible når det gjelder ønsker fra foreldre. Privatebarnehager har i snitt 13 færre barn enn offentlige (SSB 20<strong>09</strong>).Ut fra argumentasjonen over er det altså ikke grunnlag for å hevdeat foreldre er mer fornøyde med private barnehager enn med offentlige.Undersøkelsen vi har sett nærmere på er, slik den presenteres, ikke egnettil å anslå eventuelle forskjeller med tanke på eierskaps- eller driftsforholdsom sådan. Dersom man ønsker å foreta en reell sammenligning av privatog offentlig eierskap og drift, må man ta med i betraktning (det vil sikontrollere for) slike forhold som påpekes over.Det kan være fristende å (mis)bruke resultater fra brukerundersøkelserogså på andre måter. Man kan for eksempel implisere at positive fun<strong>no</strong>gså i avgjørende grad sier <strong>no</strong>e om kvalitet, og at private barnehager, ut frade funn man har presentert, er bedre enn offentlige. Dette er en alvorligfeilslutning. Flere «svært fornøyde» foreldre betyr ikke nødvendigvis attilbudet til barna er bedre. Det kan blant annet tenkes at sterkere «brukerorientering»når det gjelder foreldre kan gå på bekostning av tilbudettil barna. Heller ikke når man skal sammenligne offentlige og privatebarnehager, bør man også ta i betraktning forskjeller som har betydningfor driften og tilbudet, uansett eierform. En bør ta i betraktning at offentligebarnehager har vesentlig større andel barn med funksjonshemningerog særskilte behov og problemer enn private. De har også mer enn dobbelså stor andel mi<strong>no</strong>ritetsspråklige barn. Dette betyr nødvendigvis ikke attilbudet til det enkelte barn blir dårligere. For de fleste barn vil erfaringermed og vennskap med barn som har andre forutsetninger og livsbetingelservære berikende og viktige.(kommer 08.<strong>2010</strong>)Å lykkestil eksamen ...Å lykkes med-bøkene er grundig revidertetter læreplanene i Kunnskapsløftet!• Effektiv lesing til eksamen og prøver• Dekker sentrale læreplanmål• Oversiktlige tidslinjer• Sentrale fakta og sammenhengerBLA I BØKENE PÅ NETT!Gå til www.cappelendamm.<strong>no</strong>/vgsog bla i bøkene!Nyeutgaver<strong>2010</strong>45
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>debatt.Meningerpå nettetRedaksjonen i <strong>Utdanning</strong> mottarmange flere meningsytringer enndet er plass til i bladet. Men <strong>no</strong>enpubliseres i nettutgaven vår, www.utdanningsnytt.<strong>no</strong>. Her følgerpresentasjon av <strong>no</strong>en meningsytringer:Arkivfoto: Erik M. SundtArbeidstid i barnehagenEndelig skal det også forhandlesom arbeidstid i barnehagen.Temaet er blitt mye diskutertblant førskolelærerne i vår kommune,og vi er glade for at detendelig er satt fokus på arbeidstidogså for vår profesjon, skriverpedagogene i seksjon barnehage,<strong>Utdanning</strong>sforbundet Bodø.[22.03.]Vrøvl om lekser og språkEin vanvittig debatt om lekser hardet siste året rota rundt i media,skriv Magnar Husby. [16.03.]Forbedret samarbeidom fremtidensgrunnskolelærereEt av regjeringens tiltak for å forbedre<strong>no</strong>rsk skole er å satse tungtpå en ny grunnskolelærerutdanning,skriver Marit Rundberg,og ser <strong>no</strong>en dilemmaer i dagenspartnerskolesamarbeid. [01.03.]– Foreldre må engasjereseg i det som er viktig!– Foreldrene må engasjere segi det som er viktig i skolen, saskoledirektøren i Oslo til foreldresom hadde tatt turen til hovedstadenfor å høre på henne forei stund tilbake, skriver EdvinRødal. [04.02.]> Til «Evaluering av lærere» i <strong>Utdanning</strong> 04/<strong>2010</strong>Evaluering av lærere –ledd i skoleutviklingen> Lektor Bjørn Bliksrud tar i<strong>Utdanning</strong> 04/<strong>2010</strong> opp et viktigtema: Elevenes vurdering avlærere. Han er kritisk til spørsmålsformuleringenepå spørreskjemaetsom brukes i Oslo.Bliksrud mener de ikke tilfredsstillervitenskapelige krav, ogderfor blir undersøkelsen «verkenfugl eller fisk». Han nevner ogsåat det er kommet flere negativereaksjoner på opplegget for denvideregående skolen i Oslo.Jeg har ikke sett spørreskjemaetsom er i bruk. Menjeg reagerer på at resultatet avundersøkelsen skal drøftes av«skolens ledelse i samarbeid medangjeldende klasse og lærer». På> Fremmedspråkbakgrunn av denne drøftelsenskal det settes opp et «forbedrings<strong>no</strong>tat».Denne fremgangsmåtenvil jeg karakterisere somforkastelig.Det er nå over tyve år sidenjeg som rektor ved en videregåendeskole innførte – sammenmed lærerkollegiet – at eleveneskulle vurdere lærernes undervisning,ikke kompetanse ellerforberedelse til timen. Resultatetble forelagt meg ved de medarbeidersamtalerjeg hadde medover femti lærere. Læreren og jeghadde på bakgrunn av undersøkelsenen samtale om pedagogiskespørsmål, <strong>no</strong>e som er en delav rektors ansvar. Men klassenMisnøye med sensureringav eksamen> Nettverk fremmedspråki Asker-Bærum-regionen iAkershus skriver i et åpent brevtil <strong>Utdanning</strong>sdirektoratet at vurderingsveiledningenetil eksamener for vage. <strong>Utdanning</strong>sdirektoratetvil peke på hvordan vurderingsveiledningeneskal bidratil at elever får en god og riktigvurdering av sin kompetanse tileksamen.Vurderingsveiledningenbeskriver hvordan eleversmåloppnåelse skal vurderes tilskriftlig eksamen. Veiledningenebeskriver ikke hvilke konkrete ferdigheterog kunnskaper elever iulike språkfag må ha for å oppnåen viss karakter.Hvorfor er vurderingsveiledningenså «lite konkrete»?Vurderingsdokumentene ifremmedspråk skal kunne brukesi alle språk. En russiskelev harlært andre ting enn en franskelev,men hvis russiskelevenfår karakteren 3, skal det bety athun har tilsvarende kompetansesom en franskelev med sammekarakter. Denne overensstemmelsenkan man bare oppnå hviselever, lærere og sensorer klarerå abstrahere fra de konkrete ferdigheteneog kunnskapene somer nødvendige å beherske i ulikespråk og vurdere kompetanse slikden beskrives i læreplanen.Hva kan man gjøre hvis manmener man har fått feil vurderingtil eksamen?Det er sensors oppgave åvurdere kompetanse når hansensurerer elevbesvarelser. Ferdigheteri grammatikk, kunnskapom samfunnsforhold og hensiktsmessighjelpemiddelbruk kanvære faktorer som viser at elevenhar kompetanse, men disseferdighetene og kunnskapene iseg selv utløser ingen karakter.Hvis en sensor for eksempel leggeruforholdsmessig stor vekt påvar aldri med på disse samtalene.Det er helt avgjørende for at ikkestemningen til slike undersøkelserskal bli negativ.Som rektor hadde jeg utbytteav disse samtalene. I flere tilfellerfant den enkelte lærer og jeg framtil nye måter å løse problemer på.Grunnen til at elevvurdering avlærernes undervisning ble innført,var at dette var et viktig ledd idet skoleutviklingsarbeid jeg somrektor var pålagt. Rektor er ikkebare en administrativ lærer, me<strong>no</strong>gså en pedagogisk leder.Victor Hellerngrammatiske feil på bekostningav andre sider av elevens kompetanse,blir vurderingen feil.Hvis en kandidat mener at hanhar blitt vurdert feil til eksamen,er det mulig å klage. Skolerskal gi elever informasjon omklageretten og gi dem råd hvis devurderer å klage.Kunnskapsdepartementet hargitt <strong>Utdanning</strong>sdirektoratet ioppdrag å prøve ut nye eksamensformer.I denne sammenhengener det aktuelt å vurdere forsøkmed andre eksamensordningerenn dagens fem timers skriftligeeksamen i fremmedspråk. <strong>Utdanning</strong>sdirektoratetvil oversendesitt svar til Kunnskapsdepartementeti løpet av våren <strong>2010</strong>.Solveig Brustad> avdelingsdirektør i<strong>Utdanning</strong>sdirektoratet46
Organisasjonen > ResolusjonPensjonistenes plassi <strong>Utdanning</strong>sforbundetVedrørenderessurssløsing/økt årskontingent> I utgave 05/<strong>2010</strong> av <strong>Utdanning</strong>har Inger Fløviken et tankevekkendeog svært viktig innlegg(s. 46) angående miljøhensyn ogressursmisbruk når det gjelderutsendelse av læreralmanakke<strong>no</strong>g medlemsbladet <strong>Utdanning</strong>.Det har ergret meg gjen<strong>no</strong>m flereår som pensjonist å få tilsendtdette for meg ubrukbare ogirrelevante materialet, så IngerFløvikens innlegg ga meg detnødvendige sparket bak for å giuttrykk for min egen reaksjon ogfrustrasjon. Hos meg går dettematerialet rett i papiravfallet ogvidere til nærmeste miljøstasjon.Tilfeldigvis bladde jeg nå rasktgjen<strong>no</strong>m 05 og festet meg vedordet pensjonistkontingenten.Fløvikens synspunkt og forslagstøtter jeg 100 prosent! Tvilersterkt på at Fløviken og jeg er deeneste pensjonistene som reagererslik. Snakk om miljøforurensingog ressursmisbruk! Ved å stoppedenne meningsløse sløsingen kankanskje årskontingenten i framtidaholdes på et mer akseptabeltnivå.Tove Undseth Sivertsen> medlem> På landsmøtet i <strong>no</strong>vember20<strong>09</strong> ble pensjonistkontingenteni <strong>Utdanning</strong>sforbundet økt med133 prosent og er nå 420 kronerper år etter forslag fra sentralstyret.I dag har vi vedtektsfestet taleogforslagsrett på landsmøtet ogi representantskapet, men ikkestemmerett. Det sentrale pensjoniststyreti <strong>Utdanning</strong>sforbundetfremmet forslag om økt representasjontil landsmøtet og til representantskapet.I alt fremmet detsyv forslag om vedtektsendringerfor å styrke pensjonistenes rettigheteri organisasjonen. Ingenav forslagene oppnådde kvalifisertflertall på landsmøtet. Årsmøtet<strong>2010</strong> i <strong>Utdanning</strong>sforbundetAkershus Pensjonistgruppen kreverat pensjonistenes rettigheter iorganisasjonen blir styrket blantannet ved at våre representanterpå landsmøtet får stemmerett.Uttalelsen ble enstemmig vedtatt.<strong>Utdanning</strong>sforbundet Akershus> PensjonistgruppenÅrsmøtetNå revideres matematikkverket Multi -.Den nye utgaven gir en jevnere og bedre progresjon i arbeidetmed tall og regning de første årene. Multi foreligger i år!Vil du vite mer om Multi? Se gyldendal.<strong>no</strong>/multieller kontakt oss på undervisning@gyldendal.<strong>no</strong>47
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>debatt.> årsmøteresolusjonDen gode barnehage og skule!> <strong>Utdanning</strong>sforbundet Vossber sentralleddet vårt om å veratydelege på kva organisasjonenmeiner i utdanningsspørsmål imøte med politikarar og arbeidsgjevar.<strong>Utdanning</strong>sforbundet haralltid arbeidd for, og skal alltidarbeida for den beste barnehage<strong>no</strong>g den beste skulen, og me harein medlemsmasse som har godeføresetnadar for å vita kva somskal til for å lukkast.Medlemene treng eit sentralleddsom er premissleverandør iutdanningsdebatten og som hartett dialog med grasrota.Kvalitet i barnehage og pedagogtettleiker to sider av sameSom fagfolk er me redde for at fokus på testing av teoretiske dugleikarundergrev verdien av mangfaldet, skriv innsendarane i ein resolusjon.Arkivfoto: Erik M. Sundtsak. Fokus på kvalitet i barnehagetilbodetmå resultera i fleireutdanna førskulelærarar. Det måverta vanskelegare for barnehageeigarå få dispensasjon fråutdanningskravet.Medlemene treng ein organisasjonsom er aktive i debatte<strong>no</strong>m tiltak for å rekruttera førskulelærarartil barnehagane.Det er dokumentert at tidstjuvaneer mange og krevjande ilærarane sin arbeidsdag. Det erdifor viktig å ta tida attende. Påalle nivå må ein vera aktiv i debatte<strong>no</strong>m kva oppgåver som skalprioriterast. Læraren si viktigasteoppgåve er og blir formidling avkunnskap, fagleg oppdatering,og det å skapa gagns menneske.Oppfølging av den einskildeeleven tek tid. Kommunikasjonmellom lærar og elev er avgjerandefor god læring og sosialutvikling. Byråkrati og høge kravtil dokumentasjon må motarbeidast.Medlemene treng ein organisasjonsom er pådrivar og tydelegi kampen om tida.Testing av barn og ungdomer ein klar internasjonal trend.Skulen har blitt kjend med uliketestar, og barnehagen kjem etter.Resultata vert brukte som samanlikningsgrunnlagbåde av eigar ogforeldre. Testane måler eit smaltfelt av det ein skal arbeida med iskulen. Opplæringsmåla er videog mangfaldige. Som fagfolk erme redde for at fokus på testingav teoretiske dugleikar undergrevverdien av mangfaldet. Praktiskestetiskekunnskapar kan sjå ut tilå verta ofra på vegen.Pedagogar veit at det er ulikefaktorar som påverkar læringa hjåborn og ungdom. Enkeltståanderesultat må difor ikkje brukastsom vurdering av om ein barnehage/skuleer god eller ikkje.<strong>Utdanning</strong>sforbundet måhalda fram med innsatsen for attesting ikkje skal bli brukt someit måleinstrument for å skiljamellom gode og dårlege skular,og etter kvart barnehagar.<strong>Utdanning</strong>sforbundet Voss> Årsmøtet> RusVil utvise elever på grunn av fritidsvaner> Kristine Gramstad, gruppelederenfor Arbeiderpartiet i fylkestingeti Rogaland, har lagt fremforslag om at rektor skal kunnestille ultimatum om narkotikaprøvetil elever. Dersom elevenikke går med på å ta en slik prøve,skal eleven kunne utvises. – Deter viktig at kampen mot rusproblemerbegynner tidlig. Da kanvi også hindre at de dropper utav skolen og havner i enda størreproblemer senere i livet. Over 700elever slutter hvert år på videregåendeskole i Rogaland, og rusproblemerkan være en forklaring hosflere av disse, sier hun til StavangerAftenblad.Elev- og lærlingombudet i Osloer skeptisk til slike løsninger. Iutgangspunktet er videregåendeopplæring en rettighet, somikke uten videre kan tas bort påbakgrunn av elevens aktiviteter ifritiden. Hvis denne retten skaltas bort på grunn av aktiviteterute<strong>no</strong>m skoletiden, bør det gjøresav en domstol, ikke av en rektor.Det er naturligvis ulovlig åopptre ruset, være i besittelse avnarkotika eller bruke skolen somåsted for omsetning av ulovligestoffer, men hvorvidt du har bruktulovlige stoffer i løpet av fritidadi, bør ikke påvirke retten tilutdanning.Etter elev- og lærlingombudetsoppfatning har derfor ikkefylkestinget i Rogaland anledningtil å vedta forslaget. Bortvisningfra skolen må begrunnes i bruddpå skolens ordensreglement, ogskolens ordensreglement kanikke omfatte forhold ute<strong>no</strong>mskolen og skoleveien.Så langt det juridiske. Overpå det praktiske plan er elev- oglærlingombudet enig i at det erriktig å drive rusforebyggendearbeid blant ungdom. Men det ergode grunner til å anta at eleversom bruker narkotiske stoffer,vil presses ut av skolen dersomforslaget vedtas. Det er i så fallsvært uheldig for muligheten tilå få disse ungdommene på rettkjøl igjen.Elev- og lærlingombudet erogså skeptisk til Gramstads måteå forklare bortfall på. Det er litentvil om at elever som ruser seg,er overrepresentert i frafallsstatistikken,men rusproblematikkhenger i utgangspunktet tettsammen med å være marginalisertpå andre vis – lav sosialkapital, dårlig mestringsfølelse,lave karakterer på ungdomsskolen,lite fremtidshåp. Å angriperusbruken har derfor sterkt pregav symptombehandling.Sigve Indregard> elev- og lærlingombud48
OljefondetEt ørlite skritt i riktig retning> En stor del av Oljefondet investeresi statsobligasjoner. Investeringeneer per i dag i praksis ikkeunderlagt etiske retningslinjer, <strong>no</strong>esom betyr at <strong>no</strong>rske oljepengerkan bidra til menneskerettighetsbruddog finansiering av krig. Atmyndighetene nå åpner for å utelukkestatsobligasjoner utstedt avflere land enn Burma, er et ørliteskritt i riktig retning, men det erlangt igjen til et etisk oljefond.Da stortingsmeldingen om forvaltningav Oljefondet ble lagt framnylig, registrerte Slett u-landsgjelda(SLUG) med glede at arbeidet medetiske retningslinjer for statsobligasjonerhar hatt en effekt, selvom det fremdeles mangler mye førstatsobligasjonskjøp er underlagtetiske retningslinjer. Det er positivtat det åpnes for at statsobligasjonerskal utelukkes når de erutstedt av land som er gjentand foromfattende FN-sanksjoner ellerandre internasjonale tiltak av stortomfang, men dette er ikke <strong>no</strong>k.Finansdepartementet må gjen<strong>no</strong>mføreen grundig utreding ogbygge opp egne etiske kriterier forOljefondets investeringer i statsobligasjoner.SLUG har tidligereforeslått at Finansdepartementetsetter ned en arbeidsgruppe medmandat til å utarbeide en <strong>no</strong>rskoffentlig utredning om å gjøre kjøpav statsobligasjoner mer ansvarlig.Et ansvarlig oljefond krever etetisk rammeverk som forbyr utlånsom bidrar til brudd på folkerette<strong>no</strong>g menneskerettighetene, og somsikrer at låntaker har tilstrekkeliggrad av åpenhet og demokratiskdeltakelse i prosessen.Dersom Norge vil fremstå somen etisk og ansvarlig finansaktør,må regjeringen sørge for at alleNorges utlånsrutiner revideres ogat etiske retningslinjer for handelmed statsobligasjoner følges oppog fylles med innhold. Åpenhet,innsyn, demokratisk forankringav prosessen rundt låneopptakog overholdelse av internasjonalelover må stå sentralt.Etiske retningslinjer for obligasjonskjøper vesentlig for ansvarligfinansiering, <strong>no</strong>e som handler omå skape mer rettferdige strukturerfor finansiering enn dagenssystem. Lån til utviklingsland harofte ført med seg gjeldskriser ogalvorlige øko<strong>no</strong>miske problemer.Omkring 80 prosent av utviklingslandsnasjonale gjeld består av låntil private kreditorer, som privatebanker og obligasjonsholdere somOljefondet. Norge, som eier av etav verdens største investeringsfond,kan ikke overse dette omlandet ønsker å være et foregangslandi ansvarlig utlån og ansvarligeinvesteringer.Kristian Øvretveit,> leder i Slett u-landsgjelda> PensjonPensjon for offentligeansatte!> Regjeringens forslag foreligger,og nå gjenstår behandlingeni Stortinget. Jeg vil med dette lilleinnlegget få uttrykke min honnørtil den kamp som er ført for å fåanstendige pensjoner i offentligsektor. Hvor grensene skal gå ien slik sak som dette, vil det alltidvære delte meninger om. Det harvært godt å se det samarbeidet somhar vært mellom arbeidstakerorganisasjoneneAkademikerne,LO Kommune, LO Stat, Unio ogYrkesorganisasjonenes Sentralforbund.Dette har vært en styrke fordet demokratiet vi skal ha i vårtsamfunn! En annen viktig lærdomer den betydning det har å værefagorganisert, det er samhold somgir styrke. Mange frustrasjoner hardet vært, spesielt i tariffoppgjørene,og her gjenstår det mye som skalpå plass, men det løses ved å ståi sin fagforening og kjempe forrettferdige og gode ordninger foralle arbeidstakere. Så vel blåst!Magnus SkrunesSkoleprogrammet-Enkelt -Variert -KomplettFor å bli en god leser, må man lese mye! Skoleprogrammet gjør det enkelt å øve.Hva er Skoleprogrammet?• Et pedagogisk læreprogram (lesedrillprogram) som fokusererpå helordslesingen• Rettskrivingstrening• Varierte oppgaver som gir mange repetisjoner• Systematisk og strukturert• Enkelt og brukervennlig• Rimelig pris> LønnVi har likelønn i skolen!> I skoleverket vil jeg påstå at vi harlikelønn. Lærere får lønn for kompetanse,funksjoner og ansiennitet.En rettferdig ordning etter minmening. I administrative stillingerlønnes man etter det ansvarsområdesom stillingen omfatter.Det vesentlige i dette lønnsoppgjøreter å minske forskjellenemellom statlig og privat område.Her er gapet altfor stort, og detteblir et stort framtidig problem nårdet gjelder rekruttering. Jeg støtterethvert tiltak som styrker skolen.Kjell Aksel SørlienPrøv selv! Last ned demoversjonen på www.leseverksted.<strong>no</strong>Kontakt: Bjørg Høiås ØygardsliaTlf.: 40 45 44 30. E-post: bjorg@leseverksted.<strong>no</strong>49
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>debatt.> KompetanseEr du faglært?> Media har i den senere tid sattfokus på ufaglærte lærere i <strong>no</strong>rskskole. Akershus er ett av fylkenehvor andelen ufaglærte er betydeligog økende. I inneværendeskoleår «toppes» lista av Fet.Fet kommune som skoleeier tarselvsagt dette alvorlig. En bredtpartsammensatt gruppe skalklekke ut strategier og tiltak somkan øke andelen faglærte. Fleretilnærminger til begrepet ufaglærter imidlertid påkrevet.Noen profesjoner har av heltinnlysende grunner ufravikeligekrav til utdanning og sertifisering.Jeg formoder at de fleste ville hareservert seg mot å bli operert aven «ufaglært lege». I den pågåendedebatten tapes imidlertid nyanseneav syne. Ufaglært i skoleverketsynes nå å bli betraktet sy<strong>no</strong>nymtmed en som er hanket inn fra gata,og som mangler enhver faglig ogpedagogisk ballast.Det er derfor viktig å påpekeat ufaglært er en benevnelsesom i stor grad er konstruert avmedia selv. I den årlige innrapporteringenfra Grunnskolensinformasjonssystem (GSI)brukes konsekvent «med elleruten godkjent utdanning». Endel lærere, også i Fet, har solidfaglig utdanning, men manglerpedagogisk formalkompetanse.Dette betyr ikke nødvendigvis at deframstår som upedagogiske i sinundervisning. En betydelig grad avpedagogisk realkompetanse høstesogså gjen<strong>no</strong>m lærernes egnepraksiserfaringer og refleksjonerrundt disse.Den såkalte Gnist-kampanjener en sammenslutning av hovedaktøreneinnen utdanningssektoren.Gnist har som hovedmål åhøyne læreryrkets status og betydning.Ett av mange satsingsområderer «flere veier inn i yrket»:Yrkesutøvere som ikke har lærerutdanning,for eksempel ingeniører,skal motiveres til å søke undervisningsstillingerinnen visse fag ogemner, særlig realfag. Skal disseogså få klistret lappen «ufaglært»i panna fordi de mangler <strong>no</strong>enstudiepoeng i pedagogikk?Ser vi på kommunenesvirksomhet under ett, utføres envesentlig del av tjenesteproduksjone<strong>no</strong>g verdiskapningen avpersonell som primært besitterrealkompetanse innen sitt område.La oss ta vare på og videreutvikledenne kompetansebeholdningen.Gjør vi ikke det, er detmeget mulig at kommune-Norgestopper.Hans-Olav Gammelsrud> skolefaglig rådgiver, Fet kommuneHar du mye på hjertet?En vesentlig del av tjenesteproduksjone<strong>no</strong>g verdiskapningenutføres av personell som primærtbesitter realkompetanse innensitt område. La oss ta vare på ogvidereutvikle denne kompetansen,skriver innsenderen. Foto: SXCDebattinnlegg: maksimum 2500 anslag, dvs. tegn inklusive mellomromInnspill: 2500–10.000 anslag. Legg ved digitalt portrett, minimum 500 kB.Kronikk: 13.000–17.000 anslag. Legg ved digitalt portrett, minimum 500 kB.Sendes til debatt@utdanningsnytt.<strong>no</strong> Innleggene kan legges ut på nett.Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innleggene.> PedagogikkLæringstrykk i matematikkpå yrkesfag?> PedagogikkInnholdet i yrkesfagholder ikke mål> Jeg har undervist i matematikkpå yrkesfag siden 1985 og kan ikkese at vi har fått flere timer eller harderelæringstrykk. Siden Reform 94har vi hatt delvis felles læreplanermed allmennfag, nå med 1P (praktiskmatematikk) på studiespesialisering,– dessverre – uten at dettehar økt læringstrykket. Snarere tvertimot. På bygg er ikke trigo<strong>no</strong>metrilenger med blant kompetansemålene,og den algebraen som erfelles med studiespesialisering, erpå 8.-klassenivå. Det som er feil, eretter min mening tvangstanken omat alle elever må ha samme emnerfor å ha en likeverdig utdanning.Dette kom med Reform 94. Førdet var lærestoffet i matematikk påyrkesfag mer tilpasset den enkeltelinja. Min erfaring er at yrkesfageleverikke har mer problemermed regning enn allmennfageleverdersom lærestoffet er yrkesrettet ogføles relevant. Vi må ikke innbilleyrkesfagelevene at de er for dummetil å lære matematikk.Eva Bøhn> Alle med sunn fornuft ser atdagens innhold i yrkesfagligestudieretninger ikke er i tråd medyrkesfagenes premisser, ei hellerelevenes mulige forutsetninger.Årsaken ligger kanskje gjemt i atalle reformer i videregående skolebygger på akademikernes premisser:Det du ikke får til, og følerdirekte ubehag ved, skal vi gi degmer av: vi satser på det som ikkevirker – i stedet for å finne andrefag som kan føre til mestring ogfølelsen av velbehag. Aldri førhar elevene hatt større timetalleller læringstrykk i <strong>no</strong>rsk ogmatematikk, og aldri har nivåetvært lavere. I tillegg er timetallet iyrkesfagene redusert til en skyggeav hva det en gang var. Det burdesnart demre for <strong>no</strong>en sentralt atman har brukt feil medisin.Øivind Ellingsdalen50
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>rett på sak.Fraværet må ned!> Det mener Kristin Halvorsen og begrunner det med at fravær og frafallhenger sammen. Dette kan selvsagt ingen protestere mot, men virkemidleneburde jo henge sammen med problemstillingene.I et forslag som er ute på høring, foreslår Kunnskapsdepartementet eninnstramming i fraværsreglementet i videregående opplæring. Det innebærerendringer i retten elever i videregående opplæring i dag har til å fåstrøket en del av fraværet dersom det dokumentert gjelder gitte årsaker.Strengere krav til dokumentasjon er en innstramming, å senke antalldager det er mulig å stryke fra 14 til 10 er en annen.Foto: Ingunn B. ChristiansenAv: Ingrid Liland> leder i ElevorganisasjonenHalvorsen har selv sagt at det er viktig å gi et signal om at det ikke er greitå være borte. Det er ikke vanskelig å være enig i at det er et riktig signal åsende. Likevel kan man stusse på hvordan departementet velger å sendesignalet. I dette tilfellet gjør man det ved å endre en rettighet som har værtet virkemiddel for å gjøre det attraktivt for motiverte elever å jobbe hardtfor å fullføre skoleåret på tross av høyt fravær.Det er ikke slik at fravær fører til frafall. Det egentlige frafallet skjer først,deretter kommer fraværet som et tydelig signal på dette frafallet, og detendelige utfallet er at eleven ikke fullfører. Jeg påstår ikke at det ikke erviktig å være på skolen for å få et godt læringsutbytte, men i denne problematikkenhar jeg vanskelig for å tro at om elever bare hadde vært tilstede i fire dager mer, hadde det økt gjen<strong>no</strong>mføringen.Et skjerpet dokumentasjonskrav er imidlertid et tydelig signal. Skal duvære borte fra skolen, må det foreligge en god grunn, og disse «godkjente»grunnene er allerede definert i forskriften til opplæringsloven. Jeg seringen grunn til å motsette seg denne innstrammingen. Her må jeg likevelrette en pekefinger mot skolene. Jeg vet at det er veldig ulik praksis i hvaskolene krever av dokumentasjon, og når skolen ikke krever dokumentasjon,synes jeg ikke det er rart at <strong>no</strong>en får et inntrykk av at elevene tror dekan være borte så mye de vil.Et skjerpet dokumentasjonskrav vil i tillegg til å sende signal faktisk sikreat de som benytter seg av denne rettigheten, gjør det med god grunn.Politisk arbeid, helseplager eller organisasjonsarbeid tar mye energi, mener årsaker til fravær jeg ikke kan forstå at det ikke skal være aksept for iskolen. Man skal være forsiktig med å sende et signal om at dersom man«… sørg for at først og fremstinnsatsen legges der problemetligger: årsakene til at elevene ikkeopplever opplæringen sommotiverende.»for eksempel har et politisk engasjement, skal dette være en motsetningtil å dra nytte av og fullføre en opplæring. Dersom man er kronisk syk,er man ikke i stand til å jobbe seg i land i løpet av et år. For disse elevenehar denne rettigheten vært vesentlig for å gjøre vitnemålet litt penere etterat man har fullført likevel. Og min erfaring er at det nettopp er de somønsker et pent vitnemål og som jobber for å fullføre, som benytter seg avdenne rettigheten.Jobb gjerne for å få ned frafallet og fraværet. Det er viktige og riktigekamper. Men sørg for at innsatsen først og fremst legges der problemetligger: årsakene til at elevene ikke opplever opplæringen som motiverende.Dersom man må komme med strakstiltak og symptombehandling, ogdet må man innimellom, så sørg for at det i hvert fall treffer dem det erment å treffe. Til sist må man prøve så langt det går å sørge for at tiltakeneikke går på bekostning av alt annet. Da er det kanskje like greit å prøveen annen vei.51
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>kronikk.Den kliniske pedagogen,en brobygger?Er det rimelig å vente at kliniske pedagoger tar et særlig ansvar for å bringe barnets ellerungdommens liv i barnehagen eller på skolen inn i terapien og den terapeutiske forståelsenut til disse arenaene?> Høsten 20<strong>09</strong> leverte jeg min masteroppgave til Institutt for spesialpedagogikkved Universitetet i Oslo. Oppgaven har tittelen «Terapeut ogpedagog», en fokusgruppeundersøkelse der ni kliniske pedagoger drøfterverdien av sin pedagogkompetanse i kliniske terapeutiske arbeid. Idenne kronikken vil jeg presentere deler av funnene fra undersøkelsen.Jeg vil legge vekt på hva fokusgruppene sa om hvordan de opplevde atlivet i barnehagen og på skolen ofte farget også det terapeutiske arbeidetderes. Av plasshensyn vil jeg stikkordsmessig skissere fagfeltet og ikkekomme inn på «forskningstekniske» valg og vurderinger eller gjørerede for de andre temaområdene eller kategoriene i materialet mitt.Dette er selvfølgelig mangelfullt, litt som å beskrive flo og fjære uten ånevne verken månen eller gravitasjonskraften. Jeg lar det likevel stå til.For hele oppgaven, se den elektroniske utgaven (Kreyberg, 20<strong>09</strong>).BakgrunnI psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) arbeider ulike faggrupperi et tverrfaglig fellesskap. Tverrfagligheten bygger på en forståelseav barn og unge som «prisgitt» sine omgivelser på en annen måte ennvoksne. En slik forståelse kan hente støtte i behandlingsforskningen(Carr, 20<strong>09</strong>). En finner holdepunkter for å anta at når barn og ungefår psykiske vansker, eller psykisk lidelse, vil multimodal og tverrfagliginnsats oftest gi et bedre utbytte enn tiltak rettet mot ett område. Dettebetyr at tiltak rettet mot familie og skole parallelt med individrettedetiltak oftest er mer effektive enn «bare» individorienterte tiltak.Pedagogen kom inn i dette tverrfaglige fagfeltet, som før het «barneogungdomspsykiatrien», tidlig i 1950-årene. Anekdoten forteller at NicWaal «hentet» Anne Marit Duve, den første pedagogen i fagfeltet, pået møte i Oslo Lærerinnelag og ga henne i oppdrag «å bringe pedagogikkeninn i barnepsykiatrien og barnepsykiatrien ut til pedagogene»(Waal, 1991).I dag er kliniske pedagoger betegnelsen på fagfeltets pedagogspesialister,som leger er barnepsykiatere, psykologer er kliniske psykologermed spesialitet og sosio<strong>no</strong>mer er kliniske sosio<strong>no</strong>mer. Før en begynnerspesialistutdanning, forutsettes pedagogisk grunnkompetanse på mastergradsnivåog minst to års praksis i barnehage, skole eller pedagogiskpsykologisktjeneste (PPT). Den terapeutiske kompetansen er en del avden kliniske pedagogens kompetanse. I tillegg kommer for eksempelutredningskompetanse, veiledningskompetanse og generell kompetanseom barn og unges psykiske helse.Foto: PrivatAv: Elin Kreyberg> klinisk pedagogRegionsenter for barn og ungespsykiske helse(RBUP Øst og Sør)Helt kort om undersøkelsenDa jeg valgte å fokusere på terapeutkompetansen i min undersøkelse,var det fordi dette opptar meg, men også fordi kliniske pedagogers terapeutiskekompetanse er svært mangelfullt beskrevet. I de senere årenehar psykoterapifeltet hatt tilvekst av mange ulike terapeutiske metoder.Flere av disse anvendes i PHBU. Det har vært gjort mange forsøk på åskaffe forskningsbasert kunnskap om de ulike psykoterapimetodenesfortrinn og egenart. Det har vært gjort lite for å beskrive eventuelleprofesjonsspesifikke særtrekk i ulike terapeuters kompetanse ellerterapeutiske arbeid.Min undersøkelse sammenligner ikke kliniske pedagogers terapeutiskearbeid med andre faggruppers terapeutiske arbeid. Den stillerheller ikke spørsmål om effektivitet, hjelpsomhet eller utbytte. De nikliniske pedagogene ble invitert til å drøfte verdien av sin pedagogiskekompetanse i det terapeutiske arbeidet de sto i.Jeg ba fokusgruppene ta utgangspunkt i egen terapeutisk praksis ogdrøfte verdien av pedagogkompetansen i lys av tre kjernespørsmål:– Hva gjør dere faktisk når dere arbeider terapeutisk?– Hvordan begrunner dere terapeutiske intervensjoner?– Hva tenker dere er virksomme elementer i det terapeutiske arbeidetdere gjør?Ved hjelp av Grounded Theory (Corbin og Strauss, 2008) analysertejeg materialet fra fokusgruppene. I materialet fant jeg i alt tolv uliketemaområder (åpen koding). Tre av temaområdene er særlig relevantei det perspektivet jeg her anvender; «kjennskap til de pedagogiskearenaene», «å være brobygger» og «arenafleksibilitet». Jeg fant at dissetemaområdene hadde det til felles at de omhandlet ulike former for«arenakompetanse» (aksial koding), én av fire kategorier jeg anvender.Videre forstår jeg materialet fra fokusgruppene slik at de snakket omet utvidet terapibegrep (selektiv koding). I det utvidete terapibegrepet>52
Illustrasjon: Tone Lileng www.tonelileng.blogspot.com53
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>kronikk.> Den kliniske pedagogen, en brobygger?ligger terapeutisk arbeid som går ut over grensene for det en vanligvisdefinerer som psykoterapi. Mine informanter snakket om terapeutiskarbeid på mange ulike arenaer. De snakket om hvordan materiale fraskolen ofte ble sentralt i de terapeutiske møtene og hvordan også intervensjonerrettet mot foreldre, førskolelærere, lærere og assistenter kanforstås som et terapeutisk tilbud der bedret psykisk helse for barnet ermålet.I omtale av eget terapeutisk arbeid understreket de, naturlig <strong>no</strong>k,verdien av psykoterapeutkompetansen de som kliniske pedagoger har. Ipsykoterapeutisk arbeid er fokus oftest rettet mot intrapsykiske prosesser;hvordan den enkelte opplever, fortolker, forstår og relaterer seg tilomverden. Dette perspektivet kalte jeg «å se inn». Imidlertid snakketmine informanter også mye om hvordan det terapeutiske arbeidetalltid, simultant, hadde et fokus rettet ut mot individets samspill medomgivelsene. Dette perspektivet kalte jeg «å se ut». I denne kronikkener «arenakompetansen» og perspektivet «å se ut» hovedanliggendet.Kunnskap om barnehagen og skolen –viktig i terapeutisk arbeidFokusgruppene beskriver hvordan den pedagogiske kompetansen girdem en kompetanse om barnehager og skoler som organisasjoner, enkjennskap til de pedagogiske arenaene. De fremhevet dessuten verdienav å kjenne organisasjonenes virksomhet som aktør: «Jeg vet hvordandet er å stå der foran klassen …» En annen sier: «Jeg kjenner liksombarnehagen fra innsiden. Setter meg rett ned og leker. Jeg vet hvordanjeg skal oppføre meg, liksom. Det er min arena.»Videre beskriver fokusgruppene hvordan de arbeider med pasienterindividuelt og i grupper med ulike terapeutiske metoder (leketerapi,kognitiv atferdsterapi, familieterapi, samspillterapi med mer) på klinikkene,men også hjemme hos folk, i barnehagen og på skolen. Dettetema kalte jeg arenafleksibilitet. De beskrev den pedagogiske kompetansensom verdifull i forhold til å ta i bruk andre arenaer enn klinikken.En av informantene belyser dette: «Gutten kommer ukentlig. Han harstore atferdsvansker. Konfliktene er særlig knyttet til utageringer ogmisforståelser som oppstår på skolen. Gutten kom til hver eneste time.Gutten brukte tiden godt og reflekterte over egne bidrag i konfliktene... Men det hadde ingen effekt på skolen! Der var det like ille. Nå har vien avtale om at annenhver time skal være på skolen. Vi har fått et romvi skal være på, og assistenten skal være med inn i timene. Sånn håpervi det skal bli lettere for ham å overføre fra terapitimene til skolen. Jeglurer på om jeg hadde turt det hvis jeg ikke var pedagog?»Informantens utsagn bygger også bro til et annet tema jeg fant imaterialet mitt; brobyggerkompetansen. I gruppene snakket de mye omhvordan de «åpner dører» i betydningen å få barn, foreldre og lærere tilå være åpne for nye forståelser av hverandre. De snakker om betydningenav å vekke empati og skape anerkjennelse. Ved å møte skolenseller barnehagens personale med empati og anerkjenne deres arbeidog kompetanse og samtidig peke på at barnet også er sårbart og verdiganerkjennelse, vil de bygge bro mellom barnehagen/skolen og barnet.En av informantene forteller om et barn hun arbeider med. Lærerentil dette barnet er bekymret for at morens vansker og relasjonen mellommor og barn står i veien for barnets utvikling, selvstendighet oglæring. Hun ønsker at min informant skal arbeide med dette … «Det erklart hun har rett! Men samtidig tenker jeg: «Dette barnet får det ikkebedre før du åpner hjertet ditt for ham. Akkurat da ble det det viktigsteoppdraget for meg! Hvordan skulle jeg få henne til å åpne hjertet sitt?Til å ta dette barnet inn og ikke straffe ham fordi hun er provosert overmoren? Ja, der står jeg da! Jeg må konsentrere meg om å gi henne denanerkjennelsen hun trenger, og den fortjener hun også. Hun er flink,det er ikke det. Men jeg må få henne til å se den andre siden av ham.Døråpner og hjerteåpner, det må jeg være!»En annen sier: «Det er utrolig ofte jeg må mekle mellom skole ogforeldre, eller mellom skole og ungdommen … Da er det nyttig at jegkan si: «Det der kjenner jeg meg igjen i ...» eller bistå fordi jeg vet hvordanman søker ressurser, eller med konkrete ideer om hvordan de kangjøre det i klasserommet …»En tredje sier det slik: «Det er ofte jeg må forklare foreldre eller ungdommenhvordan det er på skolen, hvilke muligheter som er realistiske,hva man kan forvente seg av dem og sånn.»Jeg forstår det som informantene her snakker om terapeutisk arbeid.De omtaler seg som hjerteåpnere og døråpnere. De benytter sin arenakompetansetil å bygge bro og skape forståelse for det enkelte barn.Når de snakker om å åpne lærerens hjerte og om å mekle i konflikter,anvender de kompetanse fra sin pedagogfaglige bakgrunn, men også,samtidig, sin terapeutiske kompetanse. Jeg forstår dem som de ikkesynes det er rimelig å vente at terapeuter med annen bakgrunn skal hatilsvarende kjennskap til de pedagogiske organisasjonene. Likeledessynes det urimelig å forvente den terapeutiske kompetansen hos andrepedagoger. De snakker om en brobyggerkompetanse som forutsetterbegge kompetanseområdene. Eksemplene fra fokusgruppene er mange.Den kliniske pedagogenEr den kliniske pedagogen en terapeut som tar ansvar for å bringe barnetseller ungdommens liv i barnehagen eller på skolen inn i terapie<strong>no</strong>g den terapeutiske forståelsen ut til disse arenaene?Med henvisning til undersøkelsen min, har jeg ikke grunnlag forå anta <strong>no</strong>e som helst om «kliniske pedagoger flest». Et slikt spørsmålkrever kvantitative data. Med ni informanter som, med utgangspunkt ieget klinisk arbeid, drøfter verdien av pedagogisk kompetanse skal jegvokte meg vel for å trekke konklusjoner som går ut over akkurat det jeghar spurt om, eller å forstå materialet uten henvisning til den kontekstendet ble til i. Ikke desto mindre er det grunn til å slå fast at alle mineinformanter snakket om hvordan arenakompetansen var viktig for demog hvordan de alltid hadde et øye på barnet, ungdommen, pasientensfungering i barnehagen, på skolen og blant venner og jevnaldringer.Med dette perspektivet på eget terapeutisk arbeid vurderte de den pedagogiskebakgrunn som verdifull.«Det er jo ikke alltid jeg jobber mot skolen, men jeg tror ikke det eret eneste barn som kommer inn på mitt kontor uten at jeg spør hvordandet går på skolen.»Fokusgruppene ga uttrykk for at de vurderte trivsel, deltakelse oggod tilpasning i barnehagen og på skolen som svært viktig for barn og«Kanskje er det slik at vi kan se utviklingstendenser i retning av atutfordringene til pedagoger og terapeuter får stadig større fellesområder?»54
unges psykiske helse. De snakker om god fungering på disse oppvekstarenaenesom en markør for psykisk helse. De gir også uttrykk for enforståelse som innebærer at barnehager og skoler er viktige arenaer forforebygging av psykiske vansker og som arena for terapeutisk intervensjoni seg selv. Jeg finner at mine informanter, uavhengig av terapeutiskmetode og med ulike begrunnelser, har et stadig blikk mot barnehage<strong>no</strong>g skolen. I dette arbeidet vurderer de sin pedagogiske kompetansesom særlig verdifull. De ler og spør hverandre om andre faggrupperville turt dette. For egen del er de sikre på at deres erfaring og bakgrunnsom pedagoger preger deres terapeutiske arbeid og at de alltid har etblikk ut av terapirommet.EttertankerUten at <strong>no</strong>en av dem referer til historien, forstår jeg dette som endirekte videreføring av det oppdraget Nic Waal, for snart 60 år siden, gatil Anne Marit Sletten Duve. Mine informanter beskriver hvordan de,med henvisning til sin klinisk pedagogiske kompetanse, bringer terapeutiskkunnskap ut til barnehagene og skolen og hvordan de bringerbarnehagen og skolen inn i terapien.Både pedagogikken og det psykoterapeutiske fagfeltet bygger påkunnskap om barn, barns livsverden og barns utvikling. Begge henterkunnskap fra mange disipliner (Molander og Terum, 2008). Pedagogikkenhar faglige røtter som går langt tilbake. Terapifeltet er, særlig medtanke på psykoterapi for barn og unge, et relativt nytt fagområde.Et grunnpremiss for relasjonen mellom pedagog og elev er atpedagogen skal bidra med å legge til rette for at ny læring kan finnested. Pedagogen har <strong>no</strong>e å lære bort. Et utgangspunkt er at alle barnhar behov for og krav på oppdragelse og opplæring. Pedagogen skal,med utgangspunkt i elevens forutsetninger og modningsnivå, oppdra,lære bort, fremme vekst, legge til rette for utvikling, lek, læring og nymestring.Psykoterapeuten skal også bidra med å fremme vekst og utvikling.Terapeuten møter imidlertid for det meste mennesker som strever.Terapeuten forholder seg på en eller annen måte til «patologien», det«syke», en form for «lidelse» eller «smerte». Et grunnpremiss for kontaktener at <strong>no</strong>e har gått «galt» og må «behandles», «bearbeides» ellerlindres. Terapeuten skal, sammen med pasienten eller barnet/ungdommen,skape endring, finne tilbake til vitaliteten, lindre smerten og gi nyinnsikt, nye redskap i samspill med omverden.Pedagogen og terapeuten arbeider innen hvert sitt lovverk, den enemed opplæring, den andre med behandling. Kanskje er det slik at vikan se utviklingstendenser i retning av at utfordringene til pedagogerog terapeuter får stadig større fellesområder? Terapifeltet inkludererogså psykoedukative metoder. Treningsaspektet står sentralt i fleremetoder (for eksempel kognitiv atferdsterapi). Det utvikles stadig metoderfor «tidligintervensjon» og forebyggende terapeutiske tiltak. Detforutsettes «samhandling» mellom de ulike tjenestene. De kommunaletjenestene skal tilføres stillinger og kompetanse for å utføre nye oppgaver.Pedagoger skal ikke «bare» lære bort «byer i Belgia», disiplin oglydighet. Pedagoger skal i samarbeid med foresatte ta ansvar for et myestørre område av barns utvikling. De skal forebygge og ta tak i mobbing.De skal vite at «alle har en psykisk helse». De skal tilpasse undervisningenhver enkelt elevs behov.Slik forstår jeg at de to kompetansefeltene har mange fellesområder,til tross for at de også har grunnleggende forskjeller.Jeg finner at mine informanter snakker om hvordan de i sitt terapeutiskearbeid integrerer pedagogisk kompetanse og terapeutkompetanse.Jeg forstår det slik at fokusgruppene opplever at de to kompetansefeltenepå mange områder kan styrke hverandre. De fremstår på et vissom «tokulturelle». De behersker teori og arbeidsredskap fra to verdenerog har integrert disse i egen terapeutisk kompetanse. De snakkerogså om områder der de to kompetansefeltene utfordrer hverandre. Idet perspektivet jeg har valgt i denne kronikken er imidlertid den utfyllende,integrerte «dobbeltkompetansen» et entydig trekk. De er klarenår det gjelder at pedagogkompetansen er verdifull for dem i terapeutiskarbeid. De har tilhørighet i begge systemene og snakker mye omhvordan de bringer perspektiv, anskuelser, forståelse, kunnskap, erfaringfra den ene verden inn i den andre, og hvordan de to kompetanseområdeneflyter sammen og oppleves som verdifull i terapeutisk arbeid.Kanskje kan vi med rimelighet vente at den terapeutiske intervensjone<strong>no</strong>fte vil ha et blikk på barnehage og skole dersom terapeuten erklinisk pedagog?Med bakgrunn i mitt materiale finner jeg det rimelig å anta at det liggerubrukte ressurser i å ta i bruk skolen og barnehagen som arena forå arbeide med barn og unges psykiske helse og velvære. Det hadde værtet spennende fagutviklingsprosjekt om pedagoger, i ulike pedagogiskeinstitusjoner, og terapeuter, i ulike behandlingssystemer, i dialog kunnearbeide med det terapeutiske potensialet som ligger i undervisningssituasjonen,i kulturskattene våre, i fagene og i pedagogisk materiale. Ien slik dialog ligger en mulighet til å skape vekst, forløse barns iboendestreben mot utvikling. Mine informanter snakker slik om sine erfaringeri den «dobbeltkompetansen» de beskriver at de har. De utvidersin terapeutiske kompetanse med sin pedagogiske kompetanse og debringer den terapeutiske kompetansen ut til barnehager og skoler.ReferanserCarr, A.: What Works with Children, Adolescents and Adults? Routledge,London/New York (20<strong>09</strong>).Corbin, J. and Strauss, A.: Basics of Qualitative Research, 3rd e. SagePublication, Inc, California (2008).Waal, Helge: Nic Waal. Det urolige hjertet. Pax forlag, Oslo (1991).55
an<strong>no</strong>nser: øst-<strong>no</strong>rge<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>Skjærgård, kultur og utelivDet er ikke bare en hyggelig arbeidsplass med gode kolleger og elever iutvikling som skal til for at du trives et sted. Fritiden er viktig, også forledere. Fredrikstad assosieres med skjærgårdsliv, kulturliv og uteliv.Byen ved Glommas utløp er i ferd med å bli kjent som en av landetsmest spennende aktivitets- og kulturbyer:• Gamlebyen, Nord-Europas best bevarte festningsby• Bryggepromenade med mat- og underholdningstilbud for enhversmak• Romslig skjærgård med utallige badeplasserVIRKSOMHETSLEDER/REKTORVED RÅKOLLEN SKOLEVed Råkollen skole, som har elever med særskilte behov, er det f.o.m.01.08.10 ledig stilling for virksomhetsleder/rektor.Fullstendig utlysning se: www.fredrikstad.kommune.<strong>no</strong>Søknad med bekreftede kopier av vitnemål og attester samt oppgittereferanser sendes Fredrikstad kommune, Seksjon for utdanning ogoppvekst, Postboks 1405, 1602 FredrikstadSøknadsfrist: 18. mai <strong>2010</strong>Sykehuset Østfold er områdesykehus for Østfold og gir spesialisthelsetjenesterinnenfor somatikk, psykisk helsevern og rus. Sykehuset Østfold har 4.700 medarbeidereog er lokalisert i Fredrikstad, Moss, Halden, Askim, Eidsberg og Sarpsborg.Sammen med Helse Sør-Øst planlegger Sykehuset Østfold en ny strukturmed samling av somatikk og psykisk helsevern. Nytt sykehus på Kalnesved Sarpsborg og opprustning av Moss skal gi gode tjenester i framtiden.Sykehuset på Kalnes er planlagt ferdig i 2015.Divisjon for psykisk helsevernBUPP MossKlinisk sosio<strong>no</strong>m / klinisk pedagog100 % fast stilling.Kvalifikasjoner:Godkjent klinisk pedagog eller klinisk sosio<strong>no</strong>mVi tilbyr:Gode arbeidsforhold med oppgaver som faller innenfor det barnepsykiatrisketjenesteområdet, et kompetent og tverrfaglig kollegium medet godt samarbeid med 1. linjen. Videre og etterutdanning vektlegges.Opplysninger ved:Seksjonsleder Bente Bjørdal, tlf. 69 86 96 00Utlysingstekst finnes på www.sykehuset-ostfold.<strong>no</strong>,på www.nav.<strong>no</strong> eller www.jobb<strong>no</strong>rge. <strong>no</strong>Søknaden sendes elektronisk via link på www.jobb<strong>no</strong>rge.<strong>no</strong>Har du spørsmål, ta kontakt med Jobb<strong>no</strong>rges kundeservice,tlf. 75 54 22 29.Søknadsfrist: 24.05.<strong>2010</strong>.Jobb<strong>no</strong>rge.<strong>no</strong>16 65G U DHAL DENM E DOssHalden kommuneHalden kommune ligger 1 1/2 times kjøring fra Oslo– 20 min. fra Strømstad og 2 timer fra Göteborg. Kommunenligger ved sjøen og har et ypperlig turterreng. Det er et aktivtkultur- og organisasjonsliv i kommunen, som har ca. 28.000innbyggere. Byen har høgskoler for bl.a. lærerutdanning,øko<strong>no</strong>mi, informasjonstek<strong>no</strong>logi og samfunnsfag.Postboks 21, 1550 HølenE-post: gebe4@online.<strong>no</strong>Kontaktpers: Inger BergeDet skal være godt å være barn i Hølen barnehage!Tlf: 924 12 897Styrer/pedagogisk lederAdministrativ stilling– grunnskolen i HaldenStilling ledig som enhetsleder/rektor ved Prestebakke skole.Tiltredelsesdato: 01.08.10.Vi ønsker deg som:brenner for å jobbe for og med barn!er en tydelig leder og tar godt vare på dine kollegaerjobber strukturert og ansvarsbevisster førskolelærer eler har tilsvarende kompetanseVi tilbyr konkurransedyktig lønn og fleksible betingelser.Politiattest må fremlegges ved ansettelse.Velkommen som søker!Aktuelle søkere til rektorstillingen vil bli innkalt til intervju.Opplysninger om rektorstillingen fås ved henvendelse til rektorIngegerd Bøe Jensen 69 19 72 40/917 79 217,e-post ingegerd.jensen@halden.kommune.<strong>no</strong>Fullstendig utlysingstekst er lagt ut på Halden kommunes hjemmeside:www.halden.kommune.<strong>no</strong>Elektronisk søknad (ID 360) fylles ut på kommunens hjemmesideunder fanen «Ledige stillinger». CV vedlagt kopier av attester ogvitnemål leveres ved innkalling til intervju.Søknadsfrist til stillingen: 28. mai <strong>2010</strong>.Ski kommune”Ski skal være en kommune der innbyggerne har godeog stimulerende levekår og opplever tilhørighet”.UndervisningsinspektørArbeidssted: Haugjordet ungdomsskoleSøknadsfrist: 12.05.<strong>2010</strong>. Saksnr: 10/810For fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema, sehttp://www.ski.kommune.<strong>no</strong>/Ledige-stillinger-i-Ski-kommune/Søknad sendes fortrinnsvis elektronisk. Ved behov for hjelp eller tilgangtil PC, kontakt øko<strong>no</strong>mi- og personalavdelingen tlf. nr. 64 87 85 21.Attester og vitnemål tas med til evt. intervju.56
An<strong>no</strong>nse_<strong>Utdanning</strong>_trykk.pdf 1 20.04.10 12.52Tell forlag AS ble etablert i 1986 og har siden oppstarten utgitt om lag275 bøker innen en rekke sjangre. Virksomheten driver pr i dag hovedsakeligmed læremidler for grunnskole og videregående skole. Forlagetholder til i trivelige lokaler nær sjøen på Vollen i Asker.Vi planlegger å utvide vår virksomhet innen basisfagene på grunnskole<strong>no</strong>g søker i den forbindelse:FORLAGSREDAKTØRSkolebok/læremidlerAllsidig jobb med oppfølging av forlagets eksisterende læremidler samtigangsetting og gjen<strong>no</strong>mføring av nye prosjekter.Vi søker en person med bakgrunn i grunnskolen, primært småskoletrinnet.Stillingen stiller stor krav til selvstendighet og gjen<strong>no</strong>mføringsevne.God muntlig og skriftlig fremstillingsevne er en forutsetning.Den aktuelle kandidaten må dessuten være initiativrik, jobbe målrettet,selvstendig og være resultatbevisst. Personlig egnethet vektlegges.Vi kan tilby: Spennende og variert jobb. Opplæring i forlagsvirksomhet.Hyggelige kontorer, trivelig arbeidsmiljø og konkurransedyktigebetingelser. For mer informasjon kontakt oss på telefon: 66 78 <strong>09</strong> 18.Søknad og CV sendes innen 20. mai til:Tell forlag ASSlemmestadveien 4161390 Volleneller pr. e-post: post@tell.<strong>no</strong>Tell forlag a.s. Slemmestadveien 416, 1390 VollenSINSEN KIRKES BARNEHAGESinsen kirkes barnehage ligger i Oslo og er en enavdelingsheldagsbarnehage med 24 plasser. Den er godkjent for barni alderen 1-6 år. Åpningstid mandag – fredag kl 8.00-16.30.Barnehagen eies og drives av Sinsen menighetsråd, og harutvidet kristen formålsparagrafSTYRER / PEDAGOGISK LEDERFast stilling, 100%, fra 01.08.<strong>2010</strong>.Fullstendig utlysning og elektronisk søknadsskjema, sewww.kirkejobb.<strong>no</strong> – Oslo bispedømme.Søknadsfrist: 14.05.<strong>2010</strong>For mer informasjon kontakt Agnete Zapffe, styrer/ pedagogisk leder iSinsen kirkes barnehage, tlf 22 22 15 49.ÅSNES KOMMUNE- miljøbevist og inkluderendeVi søker kommunalsjef innen utdanning, oppvekst og sektorovergripende oppgaver.Er du omstillings- og utviklingsorientert, har relevant utdanning fra universitet/høgskole, solid faglig/skolefaglig bakgrunn og bred ledererfaring fra kommunal ellerannen relevant virksomhetKOMMUNALSJEF2. gangs utlysing. For fullstendig utlysing se www.asnes.kommune.<strong>no</strong>Mer informasjon om stillingen kan fås ved å kontakte rådmann Nils Lindeberg,tlf. 916 45 559. Søknad med CV sendes Åsnes kommune, Postmottak, 2270 FLISAeller postmottak@asnes.kommune.<strong>no</strong>. Søknadsfrist 20.05.<strong>2010</strong>.Åsnes kommune, 2270 Flisafrantz.<strong>no</strong>an<strong>no</strong>nser: øst-<strong>no</strong>rge<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>Vestby kommuneLærereSkolene i Vestby har behov for å tilsette lærere på barnetrinnet ogungdomstrinnet fra 01.08.10.Pedagogiske ledere/førskolelærereBarnehagene i Vestby har behov for å tilsette pedagogiske ledere ogførskolelærere fra 16.08.10.Viser til fullstendig utlysingstekst på vår hjemmesidewww.vestby.kommune.<strong>no</strong>Søknadsfrist 31. mai <strong>2010</strong>.Ved Høgskolen i Gjøvik, Avdeling for tek<strong>no</strong>logi,øko<strong>no</strong>mi og ledelse er det ledig følgende stilling:FØRSTEAMANUENSIS/FØRSTELEKTOR innen realfagFor utfyllende opplysninger henvises det til vårehjemmesider: www.hig.<strong>no</strong> under ledige stillinger.Søknadsfrist: 18. mai <strong>2010</strong>.www. allrek.<strong>no</strong>VILLENGA BARNEHAGE I SKISØKERFørskolelærereSe fullstendig utlysning på:www.barnehagenett.<strong>no</strong>/jobbwww.villenga.<strong>no</strong>en god start på livetVågå kommuneVågå kommune ligg i Nord-Gudbrandsdalen, midt mellomnasjonalparkane Jotunheimen og Rondane.Vi ønskjer å utvikle grunnskulen i kommunen someit nasjonalt fyrtårn for kompetansebygging ogsamfunnsutvikling med den politiske visjonen om å etablere«Noregs beste skule». Hovudfokus blir estetiske fag, IKT,matkultur og fysisk aktivitet og «det globale i det lokale», med mål om åstyrke basiskompetansen. Vågå kommune har godt utbygde barnehagar oggrunnskular. Vi ønskjer deg som aktiv deltakar i dette spennande utviklingsarbeideti lag med mange andre positive medarbeidarar og samarbeidspartar!REKTOR VED SJÅRDALEN OPPVEKSTSENTER– 100% fast frå 1. august <strong>2010</strong>Fullstendig utlysing og søknadsskjema ligg på våre heimesiderwww.vaga.kommune.<strong>no</strong>. Attestar og vitnemål skal berre sendast påførespurnad eller takast med ved intervju. Søknadsfrist 19. mai <strong>2010</strong>.57
an<strong>no</strong>nser: øst-<strong>no</strong>rge<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>Hole kommuneHole kommune ligger naturskjønt og sentralt påØstlandet med kort vei til Oslo.Røyse skole er en barneskole med ca. 160 elever.Vi har 1–2 ledige stillinger fra 1. august1–2 lærerstillinger i 100%, hvorav den ene er fast, den andreer pr. dato usikker – still.nr. 10/746.Skolen har i mange år vært kjent for sitt utviklingsarbeid påflere områder. Vi ønsker å skape en skole der gleden over åundre seg og å lære står i fokus. Arbeidsmiljøet er preget avutviklingsvilje, fleksibilitet, engasjement, raushet og humor.Er det et miljø som passer for deg? Er du enutviklingsorientert allmennlærer som gjerne må ha ekstrakompetanse i matematikk, <strong>no</strong>rsk, engelsk eller forming? Ja,så skynd deg å søke da vel. Magnus, Per og Thor-Egil vilgjerne ha flere menn i miljøet vårt. Vi andre vil også det.Søknadsfrist: 21. mai <strong>2010</strong>.Elektronisk søknadsskjema finner du på kommunens hjemmeside:http://www.hole.kommune.<strong>no</strong>I tillegg til det elektroniske skjemaet ønskes en personligsøknad. Ytterligere informasjon kan fås ved henvendelse påmail til solfrid@holeskolen.<strong>no</strong> eller ta kontakt per telefon.Rektor Solfrid Grøndahl tlf.: 32 16 12 42Inspektør Sissel Ronæs tlf.: 32 16 12 43Lardal kommuneLardal kommune er en liten kommune med ca. 2400innbyggere i hjertet av Vestfold. Kommunen har skisenter,langrennsarena, laksefiske, flott turterreng og rikt dyreliv,aktivt organisasjonsliv og gode oppvekstkår for barn og unge.Fra administrasjonssenteret Svarstad er det en kjøretid på40–45 minutter til Larvik, Kongsberg, Porsgrunn og Tønsberg.Grenlandsekspressen er et godt kollektivtilbud på strekningen Porsgrunn – Oslomed flere avganger daglig.Rådgiver skole og barnehageArkivsak 10/215Fra 01.08.10 er det ledig stilling, 100 %, som rådgiver for skole ogbarnehage.Rådgiveren har et overordnet ansvar for planlegging, resultatoppfølgingog kvalitetssikring innenfor områdene skole og barnehage.Rådgiver er skolefaglig ansvarlig samt barnehageeiers representantpå kommunalt nivå og barnehagemyndighet for alle barnehagene ikommunen.Stillingen er plassert i rådmannens stab.Det vises ellers til nærmere opplysninger under «stilling ledig» påkommunens hjemmeside: www.lardal.kommune.<strong>no</strong>Lønn etter avtale.Nærmere opplysninger ved stabsleder Grete Sandman, tlf. 33 15 52 32og 920 48 979.Søknadsfrist: 15. mai <strong>2010</strong>Kun søknader sendt via vårt digitale søknadssenter vil bli behandlet.Bistand kan gis ved henvendelse til kommunen, tlf 33 15 52 00.Rådhuset3300 HokksundTlf. 32 25 10 00Fax 32 25 10 90SAMMENSKAPER VI ETLIVSKRAFTIGØVRE EIKERSkole- og barnehageseksjonenStyrer Rørenkommunale Barnehage100 % fast stilling, ledig fra 01.08.<strong>2010</strong>.Ref: ID 308Søknadsfrist: 16.mai <strong>2010</strong>.Fullstendig utlysning finnes på kommunens hjemmeside.Vi ber om at det søkes via vårt elektroniskesøknadsskjema som ligger på hjemmesidenwww.ovre-eiker.kommune.<strong>no</strong>Sandefjord kommuneSandefjord kommune er en bykommune med stor tilflytting,rask ekspansjon og spennende utviklingsmuligheter.Kommunen har ca 42.000 innbyggere pr i dag. Sandefjordkommune er byens største arbeidsplass med ca. 2400 årsverkog et budsjett på 1,3 milliarder kroner. Med <strong>no</strong>en av landetsmest familievennlige oppvekstvilkår er Sandefjord et attraktivtsted å leve.Det er ledige to hele stillinger somPedagogisk psykologisk rådgiverved pedagogisk psykologisk tjeneste i Sandefjord kommune.Fortrinnsvis en psykolog- og en pedagogstilling.Fullstendig utlysning av stillingen og elektronisk søknadsskjema finnespå kommunens hjemmeside: www.sandefjord.kommune.<strong>no</strong> eller vedhenv. skole- og barnehagekontoret tlf. 33 41 66 86.Søknadsfrist 21. mai <strong>2010</strong>Tinn kommuneTinn kommune har 6000 innbyggere og ligger øverst iTelemark ved Hardangervidda med tettstedet Rjukan somkommunesenter. Kommunen har et variert næringsliv, etgodt utdanningstilbud og kan by på et allsidig tilbud innenforkulturliv, idrett og friluftsliv. Reiselivet i kommunen er i sterkutvikling med en rekke enestående attraksjoner. Blant anneter Rjukan kandidat til å komme på UNESCO`s verdensarvliste.Tinn kommune er organisert som en 2-nivåmodell. Det er etablertet strategisk lederteam (rådmannsteamet) bestående av rådmann,assisterende rådmann og kommunalsjef. Det er nå ledig stilling somKommunalsjefStrategisk planlegging – samfunnsutvikling – organisasjonsutviklingKommunalsjefen har spesielt ansvar for tjenestområdene knyttet tiloppvekstRådmannsteamet er kommunens strategiske toppledelse (nivå 1).Ca. 30 tjenesteytende enheter ledet av enhetsledere, utgjør nivå 2.Som kommunalsjef vil du representere rådmannen i politiske organer,ha rådmannens fullmakter overfor enheter og staber, og opptre påvegne av ham. En overordnet oppgave blir å medvirke til at styring,utvikling og ledelse av kommunen blir helhetlig og samordnet medspesielt ansvar for oppvekstområdene. Det stilles derfor krav omskolefaglig kompetanse. Funksjons-, rolle – og oppgavefordelinginnen rådmannsteamet vil bygge på den enkeltes kompetanse,erfaringsgrunnlag og interesser. Høy grad av profesjonalitet,komplementaritet, tydelighet, felles ansvar, dynamikk og samspill skalvære kjennetegn på kommunens strategiske lederteam.Kommunen tilbyr spennende utfordringer, store påvirkningsmuligheterog konkurransedyktige betingelser. Vi ønsker kontakt med høytkvalifiserte lederkandidater med høye ambisjoner for utvikling avlokalsamfunnet og kommunen som tjenesteleverandør.Forespørsler om stillingene bes rettes til rådmann Rune Lødøentlf. 35 08 25 11/959 45 442. Søknad vedlagt CV merket «Kommunalsjef»bes sendt som e-post til postmottak@tinn.kommune.<strong>no</strong> snarest ogsenest innen 20. mai <strong>2010</strong>. Attester og vitnemål tas med til intervju.58
Rauma kommuneBlokade av stillingerPortveien barnehage AS i Fevik og Hisøy har nektet å inngå tariffavtalemed <strong>Utdanning</strong>sforbundet. Det betyr at medlemmer av <strong>Utdanning</strong>sforbundet,med bakgrunn i lov for <strong>Utdanning</strong>sforbundet § 22, påleggesikke å søke eller motta stillinger i denne barnehagen før kollektivtariffavtale er inngått mellom eierne og <strong>Utdanning</strong>sforbundet.Eventuelle spørsmål vedrørende konflikten/blokaden for Portveien barnehagekan rettes til <strong>Utdanning</strong>sforbundet Aust-Agder, tlf. 37 00 23 23.Mimi BjerkestrandlederFor <strong>Utdanning</strong>sforbundetSirdal kommuneErik Løvstadforhandlingssjef2. GANGS UTLYSNINGRektor/einingsleiar – Sinnes skuleStillinga som rektor/einingsleiar ved Sinnes skule er ledig.Sinnes skule er ein 6-delt 1–10 skule med 60 elevar inneverandeskuleår. Skulen har skulefritidsordning med eigen dagleg leiar.Opplæringsmålet i kommunen er ny<strong>no</strong>rsk.Me søkjer etter ein resultatorientert person som:• Har pedagogisk kompetanse og erfaring, samt leiarerfaring• Set elevane i sentrum• Er engasjert i arbeidet med kvalitetsutvikling i skulen• Ser skulen som ein samarbeidspartnar og utviklingsaktør ilokalsamfunnet• Har gode samarbeidsevne• Er flink til å motivera og stimulera til fagleg utviklingMe tilbyr:• Lønn etter avtale• Flyttegodtgjersle etter eige reglement• Hjelp med og skaffa bustadTilsetting skjer på vilkåra som går fram av lovar, reglar og tariffavtalar.Politiattest etter Opplæringslova § 10-9.Spørsmål om stillinga kan rettast til ass. rådmann John Birkeland,telefon 481 87 887.Me ber om elektronisk søknad via kommunen si heimeside:www.sirdal.kommune.<strong>no</strong>. Det skal ikkje sendast vitnemål og attestarmed søknaden. Det ber me deg ta med til evt. intervju.Søknadsfrist: 14. mai <strong>2010</strong>Rektor/einingsleiar ved Vågstrandaoppvekstsenter f.o.m. 01.07.102. gangs utlysningI Vågstranda oppvekstsenter inngår Vågstranda skule (1.–7.), privatSFO og Vågstranda barnehage med 30 plassar.Skuleåret <strong>2010</strong>–11 vil skulen ha 45 elevar. Opplæringsmålet er ny<strong>no</strong>rsk.Skulen er omkransa av vakker og variert natur som gjev rike høve til åarbeide mot Rauma kommune sin visjon om naturglade innbyggjarar.Fullstendig utlysningstekst og korleis ein skal søkje fi nn de på Raumakommune sine heimesider: www.rauma.kommune.<strong>no</strong> Servicetorgetkan kontaktast for rettleiing angåande elektronisk søknad,tlf 71 16 66 00. Merk søknad med Arkiv nr 10/1158.Søknadsfrist: 21. mai <strong>2010</strong>.Folkehøgskolen 69 0 Nord en av landets minste folkehøgskoler, med 53elevplasser og totalt ca. 7,5 årsverk. Skolen ligger i naturskjønne omgivelseri Malangen, 60 km fra Tromsø. Skolen har 3 linjer; Seiling & ski, Hund ogFriluftsliv og Friluftsliv Nordkalotten.Fra 01.08.10 er det ledig fast 100 % stilling som lærer ved skolensSeiling & ski linje.Vi søker Lærer på Seiling & ski linja!Vi ønsker en lærer med pedagogisk utdannelse og kompetanse påseilig og ski-kjøring til vår Seiling & ski linje. Vi ønsker:– En lærer som liker å jobbe med vekst og dannelse hos ungemennesker.– Som byr på seg selv i forhold til elever og felles kollegium.– Som har evne til å samarbeide.– Som har gode IKT kunnskaper.– Som er faglig dyktig på seiling og som kan håndtere en havseiler påover 40 fot.– Som er faglig dyktig på ski – enten telemark – eller randonee skiDet er også en fordel at den vi søker har erfaring fra padling avhavkajakk og praktisk friluftsliv.Skolen har personalboliger til disposisjon, og stillingen er iutgangspunktet tillagt boplikt. På grunn av skolens tilknytning til Den<strong>no</strong>rske Kirke, vil også kristen tro vektlegges ved ansettelse.Tilsetting skjer på de vilkår og med de plikter som følger av lov ogforskrifter. Nærmere informasjon om skolen; se www.69<strong>no</strong>rd.<strong>no</strong>eller ring tlf 77 72 72 71/904 77 770. Søknad med attester sendesFolkehøgskolen 69 0 Nord v/rektor, 9056 Mortenhals.Søknadsfrist 21. mai <strong>2010</strong>.an<strong>no</strong>nser: sør-<strong>no</strong>rge/Vest-<strong>no</strong>rge/<strong>no</strong>rD-<strong>no</strong>rge<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>Vil du vera rektor?- og ynskjer vera med på åforma den gode skulen i Os?2. gongs utlysingOs skule har ledig stilling som rektor frå 01.08.<strong>2010</strong>Vi treng ein klok og sjølvstendig leiar.Personalleiar som har:- evne til å inspirera andre og bidra til arbeidsglede- evne til samarbeid og skapar gode relasjonarPedagogisk leiar med:– engasjement for å sikra godt læringsmiljø oglæringsresultat– evne til heilskapstenkingja rundt oppvekstmiljøetForvaltningsleiar som har:– evne til å leia på ein forsvarleg måte– ei strukturert arbeidsform og god evne til øko<strong>no</strong>mistyringSøknadsfrist: 14. mai <strong>2010</strong>Sjå fullstendig utlysing på https://oskommune.<strong>no</strong>Neste utgivelse 21.05For tekniske spesifi kasjonerwww.utdanningsnytt.<strong>no</strong>Fagmagasin for <strong>Utdanning</strong>sforbundet59
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong> an<strong>no</strong>nser: KUNNGJØRINGERVedHØGSKOLEN I BODØer det ledig stilling somStipendiat i førskolepedagogikkVed Senter for praktisk kunnskap (SPK), Profesjonshøgskolen, Høgskolen i Bodøer det ledig en stipendiatstilling i praktisk kunnskap innafor førskolepedagogikk.Det forventes at stipendiater ved SPK gjen<strong>no</strong>mfører et feltarbeid medutgangspunkt i egen praksis, der formålet med arbeidet kan være:• å undersøke og (videre)utvikle yrkespraksis på et område der slik utviklingoppleves som ønskelig, viktig eller påtrengende;• å undersøke yrkespraksis med tanke på å fremme det tverrfagligesamarbeidet mellom profesjoner;• å undersøke og klargjøre de vitenskapsteoretiske forutsetningene forutviklingen av praktisk kunnskap (i praksis og som fagområde);• å utforske og klargjøre den immanente etikken i praktisk kunnskap, innenforen bestemt yrkespraksis eller mer allment;• å undersøke sammenhengen mellom praktisk kunnskap ogkunnskapsformidling - innenfor nærmere angitte yrkesoppgaver,innenfor profesjoner eller mer kunnskapsteoretisk belyst.Kontaktpersoner ved Profesjonshøgskolen er dekanus Arne Fjalstad,tlf. 75 51 75 15 Arne.Fjalstad@hibo.<strong>no</strong> eller professor Ruth H. Olsen, tlf. 75 51 7522 Ruth.Olsen@hibo.<strong>no</strong>Se fullstendig utlysing og søk stillingen elektronisk på www.hibo.<strong>no</strong>under «Ledige stillinger»Søknadsfrist: 19 . mai <strong>2010</strong>Høgskolen i LillehammerEtter- og videreutdanning <strong>2010</strong>frantz.<strong>no</strong>Master i laering og undervisningHøgskulen i Sogn og Fjordane tilbyr master i laering ogundervisning som påbygging på allmennlaerarutdanninga.Studiet er òg ope for laerarar med bachelorgrad ogpraktisk-pedagogisk utdanning.Studiet er samlingsbasert og utgjer 120 studiepoeng.Modell:• Fagleg fordjuping i eit skulefag – 30 studiepoeng• Fellesemne: Laering og undervisning – 30 studiepoeng• Vitskapsteori, forskingsmetode og statistikk –20 studiepoeng• Masteroppgåve – 40 studiepoengDet er krav om fordjuping i eitt av faga <strong>no</strong>rsk,matematikk, engelsk, kroppsøving eller samfunnsfag.Studiestad er Sogndal med oppstart i september <strong>2010</strong>.<strong>Utdanning</strong>a er eit fagleg samarbeid mellomHøgskulen i Sogn og Fjordane og Universitetet i Bergen.Er du interessert, finn du søknadsskjema ogmeir informasjon på www.hisf.<strong>no</strong>. Har du spørsmål?Ta kontakt med rådgjevar Solfrid Kjoberg påtlf. 57 67 62 04 eller epost solfrid.kjoberg@hisf.<strong>no</strong>.Søknadsfrist er 1. juni <strong>2010</strong>.HØGSKULEN I SOGN OG FJORDANEPOSTBOKS 133, 6851 SOGNDALTLF 57 67 60 00 FAX 57 67 61 00hisf.<strong>no</strong>Praha beyond sightseeingFoto: Oskar AndersenØnsker du kompetanse ivurdering eller spillavhengighet?• Nettbasert studie i individuell vurdering, 15 studiepoengSøknadsfrist: Løpende opptak frem til 15. juni <strong>2010</strong>• Nettbasert kurs i individuell vurdering(kurs uten studiepoeng) - Søknadsfrist 1. juli <strong>2010</strong>• Pengespillavhengighet og problemskapende dataspilling15 studiepoeng - Søknadsfrist 20. august <strong>2010</strong>www.spilleproblematikk.<strong>no</strong>For mer informasjon, påmelding og flereutdanningstilbud se:hil.<strong>no</strong>/skoleSuper kampanjepris på PrahaFly + 4 overnattinger - fra kr. 1.700,-Planlegger dere studietur til høsten? Vi kan nå tilby en KNALLPRIS medCzech Airlines til Praha. Få andre byer i Europa er så sjarmerende og ingenandre kan presentere 600 års historie så fullstendig uberørt av krig.KILROY group travel skreddersyr reisen for dere og hjelper dere med mangespennende studiebesøk og aktiviteter for alle typer grupper.Czech Airlines flyr 2 ganger daglig fra Oslo til Praha, og tilbyr tilslutning medSAS fra de fleste byer i Norge. De tilbyr også gratis mat og drikke på alle sineflyvninger. Ta kontakt med oss for et uforpliktende tilbud!NB! Prisen inkl. fly fra Oslo i midtuke, 4 netter på ungdomshotell i flersengsrom med enkel frokostsamt alle skatter og avgifter. Prisen er gyldig for grupper på min. 10 og maks. 20 personer somreiser samlet tur retur, på utvalgte dager. Vi tar forbehold om eventuelle plassproblemer som ka<strong>no</strong>ppstå ved reservasjon, pris- og avgiftsendringer samt valutasvingninger.Nedre Slottsgate 23 - 0157 OsloTlf.: 23 10 23 40oslo.groups@kilroytravels.<strong>no</strong>60
an<strong>no</strong>nser: kunngjøringer<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>SPILL OG LÆRPrøv det nye spillet ABCbokstavspill,utviklet med tanke på å gjørebokstavinnlæringendifferensiert, morsom ogspennende! Pris: kr 480 for allefire spillene.ABC bokstavspill passer foralle som skal lære å lese,uansett alder.Les mer på www.spilloglaer.<strong>no</strong> eller send en mail med bestilling tilpost@spilloglaer.<strong>no</strong>Læreplanen sier at alle lærere erleselærere.Trenger du støtte for å ivareta denneutfordringen?Leselos er......et IT-basert verktøy for observasjoner og registreringav elevenes leseferdighet i alle fag og på alle trinn. Deter utviklet ved Lesesenteret og forankret i anerkjenteteorier om lesing.Leselos kan brukes......av lærere i alle fag som støtte for observasjoneri vanlig undervisning og som grunnlag for drøfting ilærerteam og foreldresamtaler.Leslos lanseres våren <strong>2010</strong> og kan bestilles viaLesesenterets nettsted - www.lesesenteret.<strong>no</strong>Kurs fra LesesenteretLese- og skriveopplæring på 1. trinnI tråd med Kunnskapsløftet skal alle elever ha grunnleggendelese- og skriveopplæring fra 1. trinn. Hva vildet si? Vi har <strong>no</strong>en tanker om det, og vil med utgangspunkti teoretiske refleksjoner og praktisk klasseromsmetodikkgi deg <strong>no</strong>en ideer og tanker omkring grunnleggendelese- og skriveopplæring på 1. trinn.Tid og sted: Ålesund 31. mai - 1. juniGardermoen 3. - 4. juniKurs i LeslosEr du på jakt etter gode undervisningsopplegg?Treng du døme på teikneseriar eller velskrivnereportasjar på ny<strong>no</strong>rsk? Leitar du etter tips om gode,nye ny<strong>no</strong>rske tekstar?Gjen<strong>no</strong>m kurset får deltakerne en innføring i bruk avdet nettbaserte verktøyet LESELOS. I tillegg vil mangjen<strong>no</strong>m kurset få en grundig gjen<strong>no</strong>mgang av deteorier som ligger til grunn for verktøyet.Tid og sted: Oslo 2. juniTrondheim 3. juniNy<strong>no</strong>rsksenteretNasjonalt senter for ny<strong>no</strong>rsk i opplæringaFor mer informasjon og påmelding– se www.lesesenteret.<strong>no</strong>Lesesenteret62
Videreutdanninger for skolenHøsten <strong>2010</strong>• Master i undervisning• Fransk• Java programmering• Kunsthistorie• Matematikk i skolen• Matkultur• Mentorutdanning• Naturfag i skolen• Nordisk (Fjer<strong>no</strong>rd)• Norge som innvandringsland• Norsk som andrespråk (Prisme)• Spansk• Suzuki – musikkmetodikk• TyskAlle tilbudene er på deltid, samlings- og/eller nettbasert.Mer informasjon og søknadsskjema: Se nettadressen via.uib.<strong>no</strong>55 58 20 40 | post@sevu.uib.<strong>no</strong>HiNTHøgskolen i Nord-TrøndelagIMP kommunikasjon | Sviggum, Foto: Colourbox.comMaster i undervisningVidereutdanning for lærere ( deltid )Universitetet i Bergen ønsker å bidra til å styrkefagkompetansen i skolen og har etablert enerfarings basert Mastergrad i undervisning medfordypning i engelsk, matematikk eller <strong>no</strong>rsk (120 stp.)Studiet er et deltidstilbud for lærere med grunnleggendeundervisningskompetanse ( 60 stp. ) i ett av skolefagene, ogminimum to års relevant undervisningserfaring.Studiet er samlings- og nettbasert og går over fire år. Det bestårav emnegrupper på til sammen 60 stp. og en fagdidaktiskmasteroppgave på 60 stp. Ingen studieavgift.Oppstart: Høstsemesteret <strong>2010</strong>. Søknadsfrist: 1. juni <strong>2010</strong>.Mer informasjon og søknadsskjema: Se nettadressen via.uib.<strong>no</strong>Kunngjøring55 58 20 40 | post@sevu.uib.<strong>no</strong>IMP kommunikasjon | Sviggum, Foto: thinkstock.coman<strong>no</strong>nser: kunngjøringer<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>STUDIETILBUDwww.hint.<strong>no</strong>HiNT tilbyr følgende studium for studieåret <strong>2010</strong>/2011LEDELSE I SKOLEN (30 STP)Studiet er rettet mot skoleledere og lærere som ønskerå kvalifisere seg for lederoppgaver i skole og oppvekstinstitusjoner.Innholdet i studiet skal bidra til å skape enhelhetlig forståelse av skolen som organisasjon, og hvordanulike prosesser, relasjoner, ledelse og rammeforutsetningerpåvirker skolens virksomhet og utvikling.Studiet er samlings- og nettbasert, og går over ett studieår.Det gis undervisning i to endags-samlinger innenfor hvert avfølgende emner:• Skolen som organisasjon• Læring i organisasjoner• Ledelse av skoler i utvikling• Skolen mellom politikk, administrasjon og pedagogikkStudiested: LevangerOrganisering: Samlings- og nettbasertStudieavgift: Kun semesteravgiftSøknadsfrist: 15.05.10Studiestart: 08.<strong>09</strong>.10For mer informasjon, kontakt:Elisabeth Hammer, Tlf. 7411 2031e-post: elisabeth.hammer@hint.<strong>no</strong>Knut Grendstad, Tlf. 7402 2742e-post: knut.grendstad@hint.<strong>no</strong>www.hint.<strong>no</strong>/skoleledelse63
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>lov og rett.Arbeidstakers krav på ferieDet er snart sommer, og i denanledning dukker det opp en delspørsmål rundt ferie og feriepenger.I denne utgaven av «Lov ogrett» skal vi se nærmere på arbeidstakerskrav på ferie.«Selv om ferie og feriepenger for de fleste er to siderav samme sak, er retten til ferie og retten tilferiepenger rettslig sett uavhengige av hverandre.»Foto: Erik M. Sundt> Selv om ferie og feriepengerfor de fleste er to sider av sammesak, er retten til ferie og retten tilferiepenger rettslig sett uavhengigeav hverandre. Det er for eksempelikke slik at man må ha opparbeidetseg feriepengerettigheter for åkunne avvikle ferie. I praksis harlikevel feriepengeordningen storbetydning for at retten til feriefaktisk kan benyttes, ettersomferiepengene utbetales i stedet forlønn i den perioden arbeidstakerenavvikler ferie.Den enkelte arbeidstakers retttil ferie er regulert i ferieloven, ogeventuelt i tariffavtale og i den individuellearbeidsavtalen. Det følgerav ferieloven paragraf 3 at loven erufravikelig, det vil si at loven ikkekan fravikes til skade for arbeidstakeren.Arbeidsgiver og arbeidstakerstår imidlertid fritt til å avtalegunstigere ordninger enn det somfølger av lovens bestemmelser.Arbeidstakere har krav på feriei 25 virkedager, jf. ferieloven paragraf5. Ettersom lørdag i dennesammenheng er regnet med somvirkedag, innebærer dette at ferietidentilsvarer fire uker og én dagi løpet av et år. Arbeidstakere somblir ansatt etter 30. september,har likevel bare krav på å avvikleen ukes ferie i løpet av resten avåret, forutsatt at han ikke alleredehar avviklet full feriefritid hos dentidligere arbeidsgiveren. Arbeidstakersom har fylt 60 år, har krav påferie i fem uker og en dag, og kanselv bestemme når og hvordan denAv: Vidar Raugland> advokatekstra ferieuken skal avvikles.Arbeidstakere som er ansatt istat og kommune, har et tariffavtalefestetkrav på fire feriedager itillegg til det som følger av ferieloven.Det samme gjelder for mangeansatte i private virksomheter.Dette tillegget kommer <strong>no</strong>rmaltogså på toppen av den ekstra ferieukensom arbeidstakere over 60 århar krav på.Ferie kommer i tillegg til detkravet arbeidstakere vanligvis hartil fri på lørdag og søndag og pålovbestemte helge- eller høytidsdager.Retten til helgefri er regulert iarbeidsmiljøloven, den individuellearbeidsavtalen og som hovedregelogså i tariffavtale. Helligdagsfri erregulert i lov om helligdager oghelligdagsfred, mens lov om 1. og17. mai som høytidsdager regulererretten til fri på disse dagene.Etter ferieloven paragraf 6 skalarbeidsgiver og arbeidstaker, eventueltvedkommende arbeidstakerstillitsvalgte, drøfte tidspunktetfor ferieavviklingen «i god tid førferien». Det er <strong>no</strong>e uklart hva somligger i dette begrepet, men som etutgangspunkt kan man si at partenebør ha diskutert dette senestto måneder før ferien begynner.Oppnår man ikke enighet, erhovedregelen at det er arbeidsgiversom, i medhold av styringsretten,fastsetter tiden for ferien. Arbeidstakerenhar imidlertid krav på å fåavvikle tre ukers ferie i den såkaltehovedferieperioden, som begynner1. juni og avsluttes 30. september.Turister på ferie i Venezia. Ill.foto: SXCArbeidsgiver er ikke forpliktet til ågi ferie før hovedferieperioden.Det er i denne sammenhengviktig å være oppmerksom på atHovedtariffavtalen har en egenbestemmelse om ferieavviklingfor undervisningspersonale ipunkt 7.2. Det følger av denne atundervisningspersonale er pålagtå avvikle hele den lovbestemteferiefritiden, altså fire uker og endag, sammenhengende i løpet avjuli måned med avslutning sistevirkedag i måneden, med mindre<strong>no</strong>e annet er fastsatt etter drøftingermellom arbeidsgiver og denenkelte arbeidstaker.Arbeidsgiver kan endre denfastsatte tid for ferien, men barenår dette er nødvendig på grunnav uforutsette hendelser, og disseuforutsette hendelsene vil skapevesentlige driftsproblemer og detikke kan skaffes stedfortreder.Ferieloven har egne bestemmelserom utsettelse av ferie og rett tilerstatningsferie dersom man somarbeidstaker blir syk enten førferien har begynt, eller man blirsyk i løpet av ferien. Det er viktigat arbeidsgiver får beskjed om sykdommenså fort som mulig. Sykdommenmå i begge tilfelle kunnedokumenteres med legeerklæring.Blir man syk i løpet av ferien, erdet et vilkår etter ferieloven at manmå ha vært 100 prosent arbeidsuføri minst seks dager for å få retttil erstatningsferie. For undervisningspersonalesom er omfattetav Hovedtariffavtalen, gjelder detimidlertid en egen bestemmelse ipunkt 7.1 om rett til erstatningsferieved sykdom allerede fra førstevirkedag.Ferie som utsettes på grunn avsykdom før ferien og erstatningsferiefor sykdom i løpet av ferien,skal som hovedregel avvikles i løpetav ferieåret, det vil si innen utløpetav det samme kalenderåret.Arbeidstakeren har imidlertid retttil å overføre to uker av ferien tilneste kalenderår, såfremt krav omdette fremsettes innen utløpet avferieåret.64
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>fra forbundet.Rammefinansiert barnehagesektor– likebehandling avalle barnehagar?Ragnhild Lied> 2. nestleder i <strong>Utdanning</strong>sforbundetFoto: <strong>Utdanning</strong>sforbundet> Stortinget har vedteke at barnehagesektorenskal rammefinansierast frå 2011. Kommunanefår ansvaret for at alle barnehagane i kommunen,både private og offentlege, får dei sameøko<strong>no</strong>miske vilkåra for både investeringar ogdrift, med ei overgangsordning på fem år. Nohar Kunnskapsdepartementet sendt på høyringbåde eit forslag om lovendring og ei forskrift forå følgje opp vedtaket. Om lag 80 høyringsinstansar,mellom dei <strong>Utdanning</strong>sforbundet, har fåttfrist til 31. juli med å svare.<strong>Utdanning</strong>sforbundet meiner prinsipielt at deter for tidleg å innføre rammefinansiering av barnehagesektoren.Ved å innføre slik finansieringalt frå 2011 set regjeringa til side premissane forinnføringa som dei sjølv har bestemt, nemleg atsektoren skal vere fullt utbygd og stabilisert. Deter han ikkje. Her manglar det framleis plassarog kvalifisert personell, og sektoren er genereltunderfinansiert. Når rammefinansieringa <strong>no</strong>likevel skal innførast, trengst det i alle høve nyereglar.«Pedagogisk personale i private barnehagarmå <strong>no</strong> sikrast likeverdige arbeidstilhøve.»Lovforslaget handlar om at ein ønskjer åavgrense private eigarar sin rett til å ta ututbytte. Det skulle berre mangle! Ein kan ikkjehalde fram med at <strong>no</strong>kre få private eigarar tar ututbytte i millionklassen frå ei verksemd som blirfinansiert av det offentlege. Derfor er det fintat regjeringa <strong>no</strong> gjer framlegg om at eigarar avlokale barnehagar berre skal ha lov å ta utbyttei samsvar med det som er <strong>no</strong>rmal rente på denkapitalen dei har investert. Men sjølv denneavgrensinga er gåvmild ettersom det offentlege,både før og i fortsetjinga, skal gi tilskott til renteutgifterpå dei same investeringane.Prinsippet for øko<strong>no</strong>misk likebehandling avbarnehagar er definert som at ikkje-kommunalebarnehagar skal få 100 prosent av det tilsvarandekommunale barnehagar i den aktuelle kommuneni gjen<strong>no</strong>msnitt mottar i offentlege tilskottper heiltidsplass. Då vil tilskottet mellom identiskeprivate barnehagar kunne variere mellomkommunar, på same måte som for identiskekommunale barnehagar. Dette er eit betre prinsippenn det som gjeld for private skular som fårsine tilskott med utgangspunkt i eit landsgjen<strong>no</strong>msnittfor utgifter i offentlege skular.Det er likevel eit spørsmål om definisjonen avlikebehandling er rimeleg. Ein lovfesta rett tilbarnehageplass medfører at kommunale barnehagarmå ha ein beredskap som gjer at dei nårsom helst skal kunne ta imot barn frå privatebarnehagar som blir nedlagde. Det er ikkje urimelegå forvente at barnehagar kan bli nedlagdenår ein har nådd full utbygging og det blir konkurranseom borna. Når det gjeld andre forholdsom medverkar til store forskjellar i utgiftsbehovmellom barnehagar, som til dømes barn medstore funksjonshemmingar, reknar vi med at detkan løysast gjen<strong>no</strong>m kommunale reglar.Det er eit godt grep i forskrifta å skilje mellomtilskott til drift og investeringar. Tilskott vilvariere etter type barnehage. Tilskott til drift vildessutan variere med grunnlag i om det er plassarfor små barn eller store barn.<strong>Utdanning</strong>sforbundet har brukt alle mogelegehøve til å understreke at styresmaktene <strong>no</strong> mådreie prioriteringane i barnehagepolitikken fråkvantitet til kvalitet. Og når barnehagesektorenblir rammefinansiert frå 2011, vil erfaringane fråein rammefinansiert skule bli viktige å ta medseg når ein skal vurdere kva verkemiddel sommå brukast for å auke kvaliteten i heile sektoren.Erfaringa er at gode intensjonar og intensjonsavtalarikkje er <strong>no</strong>k. I staden må nasjonale styresmakterfastsette fleire og meir konkrete reglarom rammefaktorar som er viktige dersom einskal sikre kvaliteten. Og for private barnehagarer det ei særskilt utfordring at det pedagogiskepersonalet heller ikkje med dette forskriftsutkastetblir sikra likeverdige arbeidsvilkår med kollegaenei dei kommunale barnehagane. Det erheilt urimeleg når det øko<strong>no</strong>miske grunnlagetfor drifta <strong>no</strong> blir identisk.65
<strong>Utdanning</strong> > nr 9/7. mai <strong>2010</strong>fra forbundet.> Disse sidene er utarbeidet av informasjonsavdelingeni <strong>Utdanning</strong>sforbundet.– Skal vurdere fav barnehagen<strong>Utdanning</strong> for alle– signer nå!– Det er bra at mulighetene for utbytte reduseres, og samtidig er detpositivt at det skal bli enklere og mer forutsigbart for private barnehager,sier Haldis Holst, nestleder i <strong>Utdanning</strong>sforbundet.> Verdens ledere har lovet at alle barn skalfå skolegang innen 2015. 1GOAL retter oppmerksomhetenmot at 72 millioner barn ikkehar denne muligheten. Hvis målet skal kunnenås, må innsatsen trappes opp. Bidra med dinunderskift!Signer nåOver hele verden engasjerer man seg i1GOAL-kampanjen med FIFA, det internasjonalefotballforbundet, og GCE, GlobalCampaign for Education, i spissen. Verdensmesterskapeti fotball i Sør-Afrika i juni vilmarkere et høydepunkt for kampanjen. Måletmed aksjonen er blant annet å samle underskrifterpå http://www.join1goal.org/.19. april sparket <strong>Utdanning</strong>sforbundetsleder, Mimi Bjerkestand, i gang den <strong>no</strong>rske1GOAL-kampanjen i Lærernes hus.> Regjeringen har kommet med forslag tilforenkling av finansiering av barnehagene. Forslagetfra Kunnskapsdepartementet er sendt utpå høring. Forslaget dreier seg om paragraf 14 ibarnehageloven, som skal sikre likebehandlingav private og kommunale barnehager.Vanskeligere å ta ut utbytte– Vi har vært tydelige på at det må bli en kraftiginnstramming i muligheten til å ta ut utbyttei private barnehager. Forslaget virker godt pådette punktet, men også dette må vi vurderenærmere, fortsetter Holst.Nødvendig forenkling– Det er helt nødvendig å forenkle finansieringenav barnehagene, som er altfor komplisert idag, sier nestlederen i <strong>Utdanning</strong>sforbundet.Det er lagt opp til at kommunenes barnehagebudsjettdanner grunnlaget for tildelingentil private barnehager, med kvartalsviseutbetalinger. Målet er likeverdig behandling avprivate og kommunale barnehager, der privateetter en femårig opptrapping skal få 100 prosentav det tilsvarende kommunale barnehageri kommunen i snitt mottar i offentlig tilskudd.I dag legges det opp til at de skal ha minst88 prosent.Trenger vilkår for tildeling<strong>Utdanning</strong>sforbundet mener imidlertid at forslagetmå forbedres på et punkt: hvilke vilkårsom kan settes ved tildeling av midler til privatebarnehager.– Her mener vi at det er avgjørende at likeverdigelønns- og arbeidsvilkår og tydelige kravtil kvaliteten i barnehagen tas inn i forskriften.Kommunene må kunne stille klare betingelserfør tildeling av midler. Det vil vi være tydeligepå i vår høringsuttalelse, bekrefter Haldis Holst.Hørings<strong>no</strong>tatet finner du på Kunnskapsdepartementetsnettsider.Har du registrerte-postadressen din?> I forbindelse med vårens lønnsoppgjør tar<strong>Utdanning</strong>sforbundet i bruk nye metoder for åvarsle og informere ved en eventuell konfliktsituasjon.Har du ennå ikke registrert e-postadressendin, gjør det nå!Varslingen vil vi i hovedsak prøve å fågjort via SMS eller e-post. Det er derfor sværtviktig at vi har oppdaterte opplysninger i vårtmedlemsregister.Av medlemmer som er i arbeid, er det over44.000 som i dag ikke er registrert med e-post.Av disse står ca 34.000 registrert med mobil<strong>nummer</strong>.Disse har nylig mottatt sms medoppfordring om å sende inn e-postadressen sin.Har du fortsatt ikke registrert e-postadressendin, kan du gjøre det på «Min side» på udf.<strong>no</strong>.Følg med på lønnsoppgjøret på udf.<strong>no</strong>.66Nyutdannet i ny jobb – veiledning viktigIntensjonen i en avtale mellom KS og departementetsom ble inngått i fjor, er at nytilsatte,nyutdannede lærere skal tilbys veiledning franeste skoleår.> <strong>Utdanning</strong>sforbundet mener at det ikke erlagt til rette for at dette blir en nasjonal ordninghvor kvaliteten i innhold og organisering ersikret. Det er heller ikke inngått <strong>no</strong>en sentraleavtaler som regulerer vilkårene for veilederneog de som skal veiledes.En god start på yrkeskarrieren gjen<strong>no</strong>m godoppfølging og veiledning er grunnlegende viktigfor nyutdannede førskolelærere og lærere.Erfaringer man gjør som nyutdannet, kan hastore konsekvenser for videre yrkeskarriere.Nasjonal ordning nødvendig<strong>Utdanning</strong>sforbundet mener derfor at profesjonellveiledning bør være en rettighet og en pliktfor alle nyutdannede førskolelærere og lærere,og inngå som en naturlig del av profesjonskvalifiseringen.En nasjonal ordning som bidrartil å sikre høy kvalitet på tilbudet, er derfornødvendig.Avtale mellom KS og KDKS og Kunnskapsdepartementet inngikk i fjoren avtale der intensjonen er at alle nytilsattenyutdannede lærere skal tilbys veiledning fraskoleåret <strong>2010</strong>/2011 (førskolelærere fra 2011).Det innebærer at det er opp til lokale arbeidsgivereå bestemme omfang, innhold og vilkår.<strong>Utdanning</strong>sforbundet mener dette ikke erforpliktende <strong>no</strong>k, og at det heller ikke sikrer etkvalitativt godt veiledningstilbud.For å sikre kvaliteten mener vi at det så rasktsom mulig må fastsettes sentrale rammer forinnhold og omfang, og arbeidsbetingelsene fordem som skal delta i ordningen må avtales.
orslag om finansieringe nøye– Det er bra at mulighetene for utbyttereduseres, og samtidig er det positivt atdet skal bli enklere og mer forutsigbartfor private barnehager, sier Haldis Holst,nestleder i <strong>Utdanning</strong>sforbundet.Ill.foto: Erik M. SundtHøring:Endringeri skattereglenefor pensjonister> Finansdepartementet sendte 3. mars<strong>2010</strong> ut et hørings<strong>no</strong>tat hvor de foreslår enrekke endringer i pensjonistbeskatningen.Vi har kommet med vårt innspill til Unioshøringsuttalelse.Forslaget om endringer i pensjonistbeskatningenreiser viktige og prinsipiellefordelingsspørsmål som etter <strong>Utdanning</strong>sforbundetssyn ikke er løst på en akseptabelmåte.Les mer på www.udf.<strong>no</strong>.Fraværsføring på høringEtter press fra <strong>Utdanning</strong>sforbundet sender nå<strong>Utdanning</strong>sdirektoratet på høring et forslag om åstramme inn reglene om fraværsføring.> I fjor høst kunngjorde <strong>Utdanning</strong>sdirektoratetat elever over 18 år etter egenmelding kunnevære borte fra undervisningen opptil 14 dager.<strong>Utdanning</strong>sforbundet reagerte kraftig på dette.Etter press fra <strong>Utdanning</strong>sforbundet og kunnskapsministerKristin Halvorsen har <strong>Utdanning</strong>sdirektoratetnå sendt ut på høring nytt forslag ominnskjerping i reglene. Dette skal etter planen trei kraft i høst.Frustrerte medlemmer– Vi mottok mange frustrerte meldinger fra bådelærere, skoleledere og fylkeskommuner etterdirektoratets brev. Vi er svært tilfreds med at<strong>Utdanning</strong>sforbundet nå har fått gjen<strong>no</strong>mslag idenne viktige saken, sier Evy Ann Eriksen, somer leder for kontaktforum for videregående ogfagskolen.<strong>Utdanning</strong>sforbundet har vært en aktiv pådriverfor innskjerpingen av krav til fraværsføringpå vitnemål og kompetansebevis. Dette gjelderspesielt krav til dokumentasjon ved fravær somfølge av helse- og velferdsgrunner. <strong>Utdanning</strong>sforbundetmener det bør tungtveiende grunner til forå gjøre krav på å få slettet et reelt fravær.Trenger tydelige regler– Vi har i flere møter med nasjonale myndighetertatt opp behovet for et strammere og mer håndterbartregelverk rundt fravær – et regelverk sombør støtte opp om skolens arbeid for å reduserefrafall. Tydelige regler for hva som er akseptabelfraværsgrunn fra skolen er derfor viktig. <strong>Utdanning</strong>sforbundeter glad for at forslaget som nå erute på høring tar hensyn til tidligere innspill pådette området, sier Eriksen.Direktoratet tar sikte på at de nye reglene skalgjelde fra 1. august. <strong>Utdanning</strong>sforbundets sentralstyrevedtok sin høringsuttalelse 22. april, somdu kan lese på udf.<strong>no</strong> > Aktuelt.67
B-PostabonnementReturadresse: <strong>Utdanning</strong>Postboks 9191, Grønland, 0134 OsloOpplevelser, historie og kulturKvalitetsreiser med skandinavisktalende reiseleder høsten <strong>2010</strong>11.990,-Tillegg for enkeltrom13.990,-Tillegg for enkeltrom9.490,-Tillegg for enkeltromEKSTRAREISEgrunnet stor pågangIndias perler,9 dager, avreise 5/10.An<strong>no</strong>nsekode UTD<strong>09</strong>.Kina, keiserens by, muren,9 dager, avreise 12/11.An<strong>no</strong>nsekode UTD11.Sensommer i Roma,6 dager, avreise 17/10.An<strong>no</strong>nsekode UTD10.India er et av verdens mest kontrastrike land,med et fargerikt kaos av små landsbyer, palasserog unike kulturskatter. Mange religioner harsitt utspring her. Noen ser man på hvert gatehjørne,andre kommer bare til syne i templene.Rundreisen starter i hovedstaden Delhi, dervi opplever kontrasten mellom historisk kaosog nye, elegante bydeler. Videre til Gwalior medmiddelalderfortet, så til Khajurahos´ berømtetempler og Kama Sutra-skulpturene. Så venterOrchha, der palasser inngjerdes av tett jungel.Reisen ender med underverket Taj Mahal og detvel bevarte, berømte Røde Fortet i byen Agra.På denne reisen vil du vandre på Den KinesiskeMur, stå på Den Himmelske Freds Plass,besøke Den Forbudte By og oppleve denkinesiske kultur. Selv om Kina ennå er sterktpreget av sin historie, gjør den moderne verdensitt inntog i høyt tempo. I Beijings sentrumser vi høyhus ”vokse” opp fra jorden langs debrede gatene, men vi opplever også bortgjemte«hutonger» – smale krokete gater med lavehus og små bakhager. Vi besøker én landsbyved Den Kinesiske Mur og én i nærheten avXian.Vi bor på gode turistklassehoteller og harskandinavisktalende reiseleder.For dagsprogram, reiseplan og booking, se www. albatros-travel.<strong>no</strong>/uteller ta kontakt på telefon 800 58 106. NB! Begrenset antall plasserVi bosetter oss like utenfor Roma, oppleversensommeren i Castelli Romani og romernesantikke havn Ostia Antica. I Roma drikker vitrendy cappucci<strong>no</strong> på Piazza Navona mens vibetrakter Berninis fantastiske fontene.I sentrum av Roma kommer vi ikke ute<strong>no</strong>met besøk i Forum Romanum, Den Spanske Trappen,Trevifontenen, Pantheon og Colosseum. Vibesøker Vatikanet med Peterskirken og Vatikanmuseet,med Michelangelos’ Sixtinske Kapell. Viunner oss også en deilig kveld med middag påen håndplukket restaurant i sentrum av Roma.Og dette er bare litt av programmet!UTDANNINGMandag til fredag kl. <strong>09</strong>.30 – 17.00