Last ned - Safe

safe.no

Last ned - Safe

Vurdering og kontroll avskadelig hånd-armvibrasjonKristian Gould, PhDkgou@statoil.com1 - 2010-05-04


Temaer for denne presentasjonen• Hvorfor er hånd-armvibrasjonskadelig?• Hva er konsekvensene av skade?• Hvem er det som er mest utsatt forskaderisiko?• Hvordan vurderer vi risikoen forvibrasjonsskade?• Hvordan forebygge vibrasjonsskader?2 - 2010-05-04


Effekter av vibrasjon på mennesket0.125-0.8 HzSjøsyke1-80 Hz3 -Helkroppsvibrasjon5-1000 HzHånd-arm vibrasjon2010-05-04


Hånd/arm-vibrasjon:Vibrasjon som er overført tilhendene ogoverekstremiteten frahåndholdt verktøy4 - 2010-05-04


5 - 2010-05-04


Et teknologi-skapt problem• Første trykkluftsverktøy tatt i brukav franske gruvearbeidere i 18396 - 2010-05-04Mansfield 2005


Et teknologi-skapt problem• Første trykkluftsverktøy tatt i brukav franske gruvearbeidere i 1839• Skaden først beskrevet avMaurice Raynaud i 1862 i hansdoktoravhandling De l'asphyxielocale et de la gangrènesymétrique des extrémités7 - 2010-05-04


Et teknologi-skapt problem• Symptomer i form av prikking,nummenhet og blek hud funnethos italienske steinarbeidere avGiovanni Loriga i 1911• Symptomer funnet i 89,5% avarbeidere i klebersteinsbrudd(Hamilton, 1918), med sterkelikhetstrekk til Raynaud´s syndrom8 - 2010-05-04


9 - 2010-05-04


Motorsagen• Økning i tilfeller av HAVS fra noen få tilflere hundre etter innføring avmotorsag i skogbruk på begynnelsenav 60-tallet• Prevalens for HAVS i nordsvenskeskogsarbeidere var 38-58% i 1967Axelson, S-Å. 1975. Progress in solving the problem of hand-armvibration for chainsaw operators in Sweden. In: NIOSHProceedings of the Intern. Occup. Hand-arm Vibration Conf.,October 1975. Cincinnati. P. 218 -224.10 - 2010-05-04


Motorsagen• Vibrasjonsdemping bygget inn imotorsager etter 1969Koskimies et al (1992) Vibration syndrome among Finnish forestworkers between 1972 and 1990. Int Arch Occ Env Health 64(4),251-25611 - 2010-05-04


Motorsagen• Vibrasjonsdemping bygget inn imotorsager etter 1969• Reduksjon i tilfeller VWF i finskeskogsarbeidere fra 40% til 5% i årene1972-1990Koskimies et al (1992) Vibration syndrome among Finnish forestworkers between 1972 and 1990. Int Arch Occ Env Health 64(4),251-25612 - 2010-05-04


Vibrasjon:”Oscillatoriske bevegelseri en solid masse”13 - 2010-05-04


Hva er vibrasjon?EnkeltstøtSinusoidalPeriodiskTilfeldig (brusvibrasjon)14 - 2010-05-04


VibrasjonsdoseBestemmes av tre faktorer:Akselerasjon (m/s 2 )Frekvens (Hz)Tid (s)15 - 2010-05-04


Måleakser• Akselerasjon måles i tre lineæreakser (x/y/z)• Aksene er ortogonale• Bevegelsen i hver akse målesenkeltvis, fra disse beregnes enkombinert verdi16 - 2010-05-04


Frekvens• Resonanseffekt medvirkende tilskadeeffekt fra vibrasjon• Egenfrekvens for hånden er 30-50Hz• Lave frekvenser overføres til helehånden og armen• Ved høyere frekvenser minskeroverføringen for den delen av armensom er lengst borte fra maskinen17 - 2010-05-04


18 - 2010-05-04


Hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS)1) Vaskulære tilstanderNB. Forårsakes avvibrasjon, men utløses avkulde• ―Vibration white finger‖ –hypersensitiv vasospastiskreaksjon• Noen ganger kjent som―sekundær Raynaud’s syndrom‖• Hvite fingre (hele eller deler), medfullstendig tap av berøringssans,finmotorikk, and noen gangerekstrem smerte19 - 2010-05-04


Hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS)• 2) Nevrologiske tilstander• Prikking og nummenhet i fingreog hender• Symptomer forverres av fortsattvibrasjonseksponering• Nedsatt berørings- ogtemperatursans, nedsattfinsmotorikk20 - 2010-05-04


Dose-responsforhold i HAVSVarighet på eksponeringer direkte relatert tilredusert sensitivitet ihendeneSauni et al (2009) Dose–Response Relationship BetweenExposure to Hand-arm Vibration and Health Effects amongMetalworkers. Ann. Occup. Hyg., Vol. 53, No. 121 - 2010-05-04


Hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS)• 3) Tilstander i muskler og skjelett• Økt risiko for carpal tunnel-syndromhos eksponerte• Plager med smerter og nedsatt styrkei hender og armer• Økt forekomst av artrose i hender ogalbuer, samt forbening ved senefester,mest i albueområdetVan Rijn et al (2009) Associations between work-related factorsand the carpal tunnel syndrome—a systematic review. Scand JWork Environ Health 2009;35(1):19–3622 - 2010-05-04


Medvirkende årsaker til HAVS• Kulde• RøykingSauni et al (2009) Dose–Response Relationship BetweenExposure to Hand-arm Vibration and Health Effects amongMetalworkers. Ann. Occup. Hyg., Vol. 53, No. 123 - 2010-05-04


Konsekvenser for funksjon i jobb og fritidKan gi betydelig funksjonsnedsettelse:1) Over halvparten av rammede opplever problemer med å jobbe utendørs i kaldtvær2) I alvorlige tilfeller opplever pasientene problemer med dagligfunksjoner som åskrive, åpne lokk og knapper, bruke skrutrekker og knytte skolisserSauni et al (2009). Int Arch Occup Environ Health. DOI10.1007/s00420-009-0441-6Cederlund et al (2007). Occup. Ther. Int. 14(3): 156–16924 - 2010-05-04


Norge:Andel som er utsatt for vibrasjoner minsthalvparten av arbeidstiden:2% =Ca. 48 000 arbeidstakereLevekårsundersøkelsen 2006 (SSB)25 - 2010-05-04


Norge:Ca 30 rapporterte vibrasjonsskader per årSverige:Ca 160 rapporterte vibrasjonsskader per årSTAMI. Statens arbeidsmiljøinstitutt. Arbeidsliv og helse – statusog utviklingstrekk i Norge mot år 2005. Redaktør Erik Bye. Oslo1999. ISBN 82-90688-09-0126 - 2010-05-04


Norge:Ca 30 rapporterte vibrasjonsskader per årSverige:Ca 160 rapporterte vibrasjonsskader per årCa 2,5x flere rapportertetilfeller i Sverige, justert forantall sysselsatteSTAMI. Statens arbeidsmiljøinstitutt. Arbeidsliv og helse – statusog utviklingstrekk i Norge mot år 2005. Redaktør Erik Bye. Oslo1999. ISBN 82-90688-09-0127 - 2010-05-04


Prevalens - Storbritannia2010-05-0428 -


Hvem er mest eksponert?Palmer,et al. (2001) Am J Ind Med 39:389 ± 39629 - 2010-05-04


Potensielt utsatte arbeidsoppgaver offshoreI hovedsak overflatearbeid:• Vannjetting• Nålepikking• Meisling• SlipingGrove, KS. Hvor skadelig er hånd/armvibrasjoner?Yrkeshygienikeren 2-200430 - 2010-05-04


Prestasjonsnedsettelse ved støy- ogvibrasjonseksponering• Støy og vibrasjon har sterkeffekt på irritasjon, opplevdstress og vanskelighet undereksponering• Støy og vibrasjon har sterkeffekt på kognitiv funksjon ogoppmerksomhet ettereksponeringLjungberg, JK. Psychological responses to noise and vibration, PhDdissertation,Umeå University, 2006• Ofte plagsomt uten å være endirekte helserisiko31 - 2010-05-04


32 - 2010-05-04


Forskrift om vern mot mekaniske vibrasjonerGrenseverdi (5 m/s 2 ) (A8) – kombinerte akserArbeidsgiver pålagt å bytte ut utstyr eller begrense eksponeringstidTiltaksverdi (2,5 m/s 2 ) (A8) – kombinerte akser• Arbeidsgiver pålagt å redusere eksponering så mye som mulig• Informasjon til ansatte• Helseovervåkning33 - 2010-05-04


Målemetode• NS-ISO 5349 (2001)− Type vei/underlag/materiale− Eksponeringstid− Sammensetning av oppgaver− Ventetid/arbeidstid34 - 2010-05-04


Faktorer som påvirkereksponeringsnivåUtstyrType og størrelse/masseOppgave(Stilling, kulde)Materiale(tre, metall)EksponeringstidBruk av overtidUtstyrstilstand(alder, vedlikehold)35 - 2010-05-04


Risikovurdering• Kan være vanskelig å etablere‖normalsituasjon‖:− Type materiale− Eksponeringstid− Sammensetning av oppgaver− Ventetid/arbeidstid36 - 2010-05-04


Må det alltid gjøres målinger?Nei, men vær klar overbegrensningene.•Databaser−−MangelfulleOfte leverandørdata•Leverandørdata−Tommelfingerregler formultiplisering37 - 2010-05-04


Tekniske tiltak• God arbeidsplassdesign• Bruk riktig utstyr til oppgaven• Skift ut drillbit, blad, regelmessig• Verneutstyr (hansker)−NB: Begrenset effekt38 - 2010-05-04


Tekniske tiltak• God arbeidsplassdesign• Bruk riktig utstyr til oppgaven• Skift ut drillbit, blad, regelmessig• Verneutstyr (hansker)−NB: Begrenset effekt39 - 2010-05-04


Organisatoriske tiltak• Vedlikehold• Erstatte utdatert utstyr• Bruksadferd, god opplæring i bruk avutstyret40 - 2010-05-04


AkselerasjonBegrense eksponeringstidFor eksempel:Bosch GWS slipemaskinSum m/s2 = 4,62Maks brukstid førtiltaksverdi: 1t 18mEksponeringstidMaks brukstid førgrenseverdi: 5t 18mSkogen (2007)


Veien videre for offshoreindustrien- men også Norge generelt1.Skaffe et godt datagrunnlag foreksponering2.Identifisere risikoutsatte grupper3.Lage gode systemer forrisikovurdering4.Kontrollere risiko42 - 2010-05-04


Kunnskapsbehov• Norske eksponeringsdata43 - 2010-05-04


Kunnskapsbehov• Norske eksponeringsdata• Effekter på kvinner44 - 2010-05-04


Takk for oppmerksomheten!Presentation titlePresenters namePresenters titleE-mail address, tel: +00 00 00 00www.statoil.com45 - 2010-05-04

More magazines by this user
Similar magazines