Hypotermi – forebygging og behandling (PDF)

hypotermi – forebygging og behandlingHYPOTERMI– forebygging og behandlingFarene ved generell nedkjøling er godt kjent innen prehospitalakuttmedisin. I situasjoner hvor pasienten har alvorlige skader,og hvor omgivelsene ikke automatisk tilsier varmekonserverendebehandling, kan behandling og forebygging av hypotermibli tilfeldig og mangelfull.Utarbeidet av: Trond Vigerust, Anders Eid, Lars Erik Vollebæk, alle Norsk LuftambulanseGenerell nedkjøling – hypotermi – inntrernår kjernetemperaturen i kroppen synkerunder 35 grader celsius. Ved traumerregner vi hypotermi allerede fra 36 gradercelsius.Farene ved generell nedkjøling er godtkjent innen prehospital akuttmedisin. Enpasient med benbrudd som blir funnetnedkjølt i vinterfjellet vil automatisk få varmekonserverendebehandling og beskyttelsemot ytterligere eksponering for kaldeomgivelser. I slike tilfeller utgjør hypotermiden primære risikoen.Det er ikke like naturlig å tenke på åforebygge temperaturtap en mild vårdagnår alvorlige skader eller sykdom utgjør enoverhengende trussel for pasientens liv. Isituasjoner der redningsmannskaper blirutsatt for stress medfører dette øktarbeidsbelastning og dermed økt varmefølelse.Dette resulterer i at forebygging avhypotermi ikke er en like bevisst tanke ikonkurransen med mange andre arbeidsoppgaversom skal løses. Forskning viserat pasienter som er skadet og samtidig fårnedsatt kjernetemperatur, har mindresjanse til å overleve. Dette må vi ta påalvor. Denne kunnskapen krever at forebyggingmå settes i system og tas påalvor hele året, og særlig når pasientenebefinner seg utendørs.KONSEKVENSER AV HYPOTERMIEn senkning av kroppstemperaturenut løser en rekke prosesser i kroppen medformål å opprettholde kroppstemperaturen.Kroppen begynner å skjelve nårtemperaturen faller fordi det økte muskelarbeidetproduserer varme. Denne naturligemekanismen vil derimot virke negativt,ja være livsfarlig, hvis personen i utgangspunktethar alvorlige skader. Forskningenviser at selv et temperaturfall på 1-5grader (kalles mild til moderat hypotermi)reduserer sjansen for å overleve betydelig.Her berører vi er noen av de kompliserendefaktorene som hypotermi bringermed seg.14 ambulanse.no 3/2009

• Bobleplast reduserer fordampningstapetved at den lager en dampsperre rundtpasienten.• Bobleplast reduserer ledningstapet ved atden har isolasjonsevne.• Bobleplast reduserer strømningstapet vedat den danner en vindsperre.• Bobleplast reduserer strålingstapet sidenden dekker til naken hud.I hverdagsmedisin er bruk av bobleplast detmest egnede materialet for å forebyggehypotermi. Men den må brukes riktig for åredusere varmetapet. Legg pasienten på etisolerende underlag, putt dyne/tepper påtoppen for å øke isolasjonsevnen og pakkpasienten godt inn.Foto alle bilder: Norsk Luftambulanseeller vann ikke passerer over huden, menholdes i ro. Det er viktig å fjerne pasientenfra vannet og lage en vindsperre mot vinden.Tiltak for å forebygge hypotermi børbli like selvfølgelige som bruk avnakkekrave.BobleplastBruk av bobleplast for å forhindre varmetaphar vært kjent lenge. HaakonNordseth, redningsmann i Norsk Luftambulanse,var vel den som introdusertebobleplasten prehospitalt og pakket innsin første pasient i dette på begynnelsenav 1990-tallet. Vi mener at bobleplastfortsatt er det mest egnede materialet til åforebygge hypotermi i hverdagsmedisin.Dette materialet reduserer varmetap,fordampningstap, ledningstap, strømningstapog strålingstap. Strålingstapet ersom oftest veldig lite. Det finnes bobleplastmed reflekterende overflate, men vimener at blank bobleplast er å foretrekkefordi man kan se pasienten gjennomplasten.Isolasjonsevnen til bobleplast blir ikkepåvirket av nedbør, men vær klar over atbobleplasten ikke har all verden av isolasjonsevne.Det er viktig å legge pasientenpå et isolerende underlag og legge dyne/tepper på toppen for å øke isolasjonsevnen.Det er også viktig å huske at forskjelligetyper bobleplast kan ha ulik tykkelse,isolasjonsevne og styrke. Bobleplast måbrukes riktig for å redusere varmetapet.Det å legge bobleplast som et teppe overpasienten, hjelper ikke stort og det forebyggerikke hypotermi. Pasienten må pakkesgodt inn.Thermal bagSelv om bobleplast har vært kjent lenge erdet sjeldent at vi ser pasienter som fårdenne behandlingen. Det finnes i dagprodukter på markedet som er spesiallagettil dette formålet. Vi mener at dette erprodukter som ivaretar forebyggingen påen tilfredsstillende måte. Det tar ikke langtid og ved at dette er engangsutstyr og lettå supplere, er dette et godt tiltak.Thermal hood50 prosent av varmetapet hos en påkleddpasient skjer fra hode/hals området.Derfor er det viktig i tidlig fase og dekke tilhodet og hals. Dette bør skje rett etterførste undersøkelse. Hetten plasseres påutsiden av nakkekrave.Varm infusjon og varmepakningHvis det skal gis infusjon, skal denneholde 37 grader celsius når den nårpasienten. I praksis må den da holde omlag 40 grader celsius når den ligger i varmeskap.Hvis pasienten er hypoterm kanman vurdere å legge kjemiske varmepakningerpå bryst, under armene og opplangs halsen. Det skal mye varme til for åøke kroppstemperaturen, men dette tiltaketvil hjelpe mot ytterligere nedkjøling.Varmepakningene må ikke ligge direkte påhuden. De kan gi brannskader. Og huskhodet! Å dekke til hodet på pasienten børgjøres i veldig tidlig fase.Veien videreNå legges det ned mye arbeid i forskningpå dette feltet, og det er vi veldig fornøydemed. Bare det å sette denne problemstillingenpå dagsordenen er viktig.Det er kommet elektriske varmetepper påmarkedet. I London brukes dette sammenmed bobleplast. Det skal testes ut hos osssammen med nye produkter på markedet.Forslag til organiseringGrunnen til at forebygging av hypotermiofte glemmes prehospitalt, kan væremange. Det meste er spekulasjoner: Detteer ikke «avansert behandling», og det erlett å nedvurdere enkle tiltak. Det foreliggersjeldent prosedyrer for dette og er derforheller ikke i personellets bevissthet.Kunnskapene er ofte mangelfulle. Det harikke status i andres øyne. Man tror detikke finnes gode tilrettelagte hjelpemidler.Dette kan være noen av årsakene. Vi foreslårderfor å lage et system som verken tarekstra tid, er kostbart eller hindrer annenbehandling. Det må være enkelt og kreveminimalt med tid og utstyr.3/2009 ambulanse.no 17