Gudstroen Vakler. - Stiftelsen Kirkeforskning KIFO

kifo.no

Gudstroen Vakler. - Stiftelsen Kirkeforskning KIFO

50 54 Lørdag 6. november 2010www.vg.nokultur&trendReligiøsetradisjonerSPÅMANN:24 prosent tror atspåmenn kan seinn i fremtiden.«Snåsamannen»Joralf Gjerstadmener seg å hadenne evnen.Foto: ØIVINDNORDAHL NÆSSHØY UTDANNELSE ERGUDS FIENDE: – Sekulariseringstrendener særlig tydeligblant folk med høy utdannelse,sier forsker Pål KetilBotvar ved Stiftelsen Kirkeforskning.Foto: MARIANNE TORPNye religiøse tradisjonerdemrer – andreskumrer. Lystenninger inne – kveldsbønnmed barn ute.– Undersøkelser vi har gjort, viserat 40 prosent hadde tent lyspå en grav i 1991. I 2008 haddedet vokst til 59 prosent, sier OlafAagedal (64) ved Stiftelsen Kirkeforskning.Men færre ber kveldsbønnmed barna – 28 prosent i 1991mot 20 i 2008.– Hvorfor har lystenningstradisjonenoppstått?– Jeg tror det ligger en rekkeårsaker til grunn. Gjennommasseturismen er mange avoss blitt eksponert for dette i katolskekirker, der lystenning ervanlig. Viktig er også det somskjedde i forbindelse med kongOlavs død, da Slottsplassenble omskapt til et lyshav, sierAagedal.Lystenningens popularitet viserseg nå også i kirkens ritualer.– Det har økt veldig. Lysgloberfinner vi nå i rundt halvpartenav norske kirker. Lystenningved gravferder og undergudstjenesten er nå blitt normalpraksis. Dette er skjedd i løpetav bare 20 år, forklarer Aagedal.FaktaReligion i dagens Norge■ Boken «Religion i dagens Norge.Mellom sekularisering og sakralisering»(Universitetsforlaget)bruker nylig innsamlede data til åanalysere ulike sider ved religionog religiøsitet i Norge 2008/2009,bl.a. religiøs tro og praksis, nyeritualer, alternativ religiøsitet, traderingav religion, religion og likestilling,religiøst mangfold, religionog offentlighet, medialiseringav religion, religion og moral.■ Redaktører er Ulla Schmidt ogPål Ketil Botvar.■ I tillegg til redaktørene bidrarKnut Lundby, Ida Marie Høeg, PålRepstad, May-Linda Magnussen,Jan-Olav Henriksen, Olaf Aagedal.■ Utgitt med støtte av Fritt Ordog Stiftelsen Kirkeforskning.ENGLELÆRERE: Elisabeth Samnøy og prinsesse MärthaLouise er ikke alene. 40 prosent er åpne for et livetter døden.FOTO: HUGO BERGSAKERLYSMESSE FOR EN DØD KONGE: 17. januar 1991 døde folkekongen Olav V,GudstroenNær annenhver nordmann tror på høyeremakter, men tallet synker. Og 8 av 10 menerreligion fører til mer konflikt enn fred.Det viser en undersøkelseforetatt av Stiftelsen Kirkeforskning,publisert i boken«Religion i dagens Norge».– 80 prosent er enig i at religionfører til mer konflikt enn fred?– Jeg ville nok svart detsamme selv. Religiøse grupperer jo generelt uenige.Spørsmålet ble stilt globalt, såsvarene gjelder ikke nødvendigvisbare Norge, men speilerverden. Men fred er ei detAv JON H. RYDNEbeste – alltid. Vi skal jo ha diskusjoni et levende demokrati,sier Pål Ketil Botvar (47),som sammen med UllaSchmidt er redaktør for boken.Flere tvilerUndersøkelsen bekrefter atvårt samfunn er inne i en sekulariseringsprosess.Andelenikke-troende nordmenn,,– Deter enlang tradisjonfor synskemennesker i Norge.Pål Ketil Botvar, forskerøkte fra 22 til 32 prosent fra1991 til 2008. Stadig færre trorpå Gud og et liv etter døden.Andelen som sa de var «troendeuten tvil», sank fra 20 til 15prosent i samme tidsrom.– Trenden er særlig tydeligblant folk med høy utdannelseog når det gjelder tradisjonelleformer for religiøsitet, altsåKirken. Men når det gjeldermer generell religiøsitet servi også en tendens til stabilitet.Andelen som kaller seg«religiøse» i en eller annenform, har ikke forandret segnevneverdig siden 1991, forklarerBotvar.Flere åndeligeFlere og flere, 17 prosent, vilkalle seg «åndelige, men ikkereligiøse» og søker til alternativegrupper i jakten på egenindividualisert tro, som bedrepasser til egne behov.– Hva ligger i å være åndelig?● 25 prosent tror spåmenn kan se fremtiden ●13 prosent tror på


Lørdag 6. november 201055 51– Religion ersom bensinpå bålet1. Antallet som tror påGud synker kraftig. Hvatenker du om det?2. Er du, som 8 av 10nordmenn, enig i atreligion fører til merkonflikt enn fred?Are Sende Osen (40),programleder for «På tro ogAre»på NRK1.1. Gledelige nyheter og tall tilettertanke. Det burde få konsekvenserfor statskirkeordningen iNorge. Mine møter med de forskjelligereligionene har forsterketmin vantro, uten at min tro påmennesket er svekket.2. Ja, og jeg er positivt overrasketover at tallet er så høyt. Folkkjenner jo ingen ateistiske selvmordsbombere.Hellig overbevistefolk, som vet de har rett medgud på sin side, fører ikke noegodt med seg.og spontant tente folk tusenvis av levende lys på Slottsplassen. Nå er lystenning også blitt del av kirkens ritualer. Foto: HANS OLAV FORSANGvaklerMIRAKELTRO: Hver tredje nordmann tror påmirakler og helbredelse ved bønn. Her er pinsemenighetspredikantAage Samuelsen i aksjoni Sarpsborg i 1957.Foto: SCANPIXJens Brun-Pedersen (56),pressesjef Human-Etisk Forbund.1. I vårt samfunn møter folkmange som er like oppriktige ogærlige i sin tro selv om de tilhørerandre religioner enn dem selv.Dette har nok ført til en oppsmuldringav kristendomstroen iNorge.2. Prosenten er overraskendehøy. Jeg er jo enig – all historie,fortid som nåtid, viser at religioner en viktig del av verdens konflikterog ofte fungerer som bensinpå bålet.– Å være opptatt av eksistensiellespørsmål og søke ettermening og noe hellig i tilværelsen.Dette viser at NewAge-bevegelsen, som oppstopå 80-tallet, har fått fotfeste.Vi kan grovt sett dele dem inni to grupper: De som åpent søkeretter en religiøs forankringi eller utenfor kirken, ogde ideologisk overbeviste,som er bevisste på at de stårfor en åndelighet som avvikerfra Kirken. De har funnet sittståsted, forklarer Botvar.Tror på spåmennUndersøkelsen viser også atMärtha Louise & Co. ikke eralene.40 prosent er åpne for et livetter døden, og 18 prosent trorpå avdøde forfedres overnaturligekrefter.1 av 3 tror på helbredelseved bønn og på mirakler.13 prosent tror på lykkeamuletter,og hver fjerdenordmann tror på spåmennsom kan se inn i fremtiden.– Skremmer det deg at hverfjerde nordmann tror på spåmennsom kan se inn i fremtiden?– Nei, jeg blir ikke skremtav det høye tallet. Dette erikke noe nytt fenomen. Vi harlett for å tenke på spåkonermed kule i mørke telt, men deter en lang tradisjon for synskemennesker i Norge, MarcelloHaugen for eksempel. Mangemener jo i dag at «Snåsamannen»,Joralf Gjerstad, kan seinn i fremtiden. Gjerstad gjørikke en katt fortred, menerBotvar.Typisk religiøs– Hvem er den typiske religiøsenordmannen?– En lavt utdannet, eldrekvinne som bor på Sørlandet.Sekularismens høyborg erOslo/Akershus, mens densterke kristne orienteringenstadig er sterkest i Agder ogpå Vestlandet.– Hva vil islam bety for religiøsiteteni Norge?– Folk er blitt mer vant til åforholde seg til at religiongjør seg gjeldende i det offentligerom og er blitt mer bevissterundt spørsmål knyttettil religionsfrihet og ytringsfrihet.Det er positivt. Det negativeer om noen religiøsegrupper mener at religionengir dem lov til å se bort frademokratiske lover og regler,sier Pål Ketil Botvar.E-post: jon.harald.rydne@vg.noOlav Skjevesland (68), biskopi Agder og Telemark bispedømme.1. Mitt inntrykk er at dogmatiskkirkelig kristendom er på en vissretur, men at folk ikke er blittmindre religiøse. Mange har enmer anende, søkende tilnærmingtil åndelige spørsmål og leter etteren individuelt tilpasset tro.2. Tro avler ikke vold, men ogsåtro kan misbrukes. Jeg menersvarene speiler mediekjøret rundtreligiøse konflikter. Særlig etter9/11-terroren er dette fokuset blittsterkt. Dermed er rekken avsentrale personer som arbeidetfor fred ut fra en religiøs forankring– Gandhi, Luther King Jr.,Schweitzer, Tutu – kommet ibakgrunnen.lykkeamuletter ●18 prosent tror på forfedres overnaturlige krefter

More magazines by this user
Similar magazines