vanlig PDF-fil - Norsk Sau og Geit

nsg.no

vanlig PDF-fil - Norsk Sau og Geit

Handlingsplanfor smitteverni saueholdetSmittebeskyttelse– en måte å tenke på!


Vedtatt av Norsk Sau og Geit 09.12.2010Foto: Grethe Ringdal, Animalia,side 4 og 14 Lars Erik HennumGrafisk utforming: Hennum Tekst og Bilde


SammendragNorsk Sau og Geit (NSG) ønsker å ta smittsommesjukdommer på alvor og har satt ned en arbeidsgruppesom skal komme med forslag til tiltak for å bedre detgenerelle smittevernet i saueholdet.Handlingsplanen har hovedfokus på eksternsmittebeskyttelse i saue besetninger. Det er utarbeideten Standard for smittevern i saueholdet(Vedlegg I).I tillegg omtales følgende punkter:- Smittevern i det organiserte avlsarbeidet- Dokumentasjon av helsestatus i forbindelse medoverføring av livdyr- Generell reduksjon av kontaktnettverket i saueholdet- Intern smittebeskyttelse i sauebesetningerBakgrunn for handlingsplanenNorge er i en gunstig situasjon i forhold til mange andreland når det gjelder smittsomme sjukdommer hos sau.Men det finnes flere alvorlige, smittsomme sjukdommerogså her i landet, og mange sjukdommer utenfor landetsgrenser som det er viktig å beskytte seg mot.Mattilsynet har i møte med NSG gitt klart uttrykk for atnæringa må ta initiativ til å bedre smittehygienen ismåfeholdet. Styret i NSG har derfor oppnevnt enarbeidsgruppe som skal jobbe fram et eget forslag tilhand lingsplan for smittevern i saueholdet.MandatArbeidsgruppa har fått følgende mandat fra styreti NSG:«Gruppa skal utarbeide et utkast til handlingsplan for åbedre smitte vernet i sauenæringa i forbindelse medutmarksbruk og felles sanking, kåring, avlsarbeidgenerelt og livdyrsalg. Den skal også komme med forslagtil konkrete hygienetiltak i driftsbygninger.»ArbeidsgruppaArbeidsgruppa har bestått av følgende representanterfra NSG og Animalia:Kristin Bakke Lajord, NSG, lederThor Blichfeldt, NSGBjørn Høyland, NSGOve Holmås, NSGJon Sand, NSGLisbeth Hektoen, Animalia - Helsetjenesten for sau,sekretærJonny Storbråten, NSG, gruppas sekretær ioppstarten av arbeidet4 Handlingsplan for smittevern i saueholdet


1. InnledningHelsesituasjonen hos norsk sau er i utgangspunktet godnår det gjelder alvorlige, smittsomme sjukdommer.Mattilsynet har til nå håndtert utbrudd av sjukdommersom skrapesjuke og mædi ut fra et ønske om å utryddedem. Forekomsten av disse alvorlige sjukdommene iNorge er derfor lav. Byllesjuke og para tuberkulose erandre alvorlige sjukdommer med antatt lav, men merukjent forekomst.De siste årene har man imidlertid måttet håndtere nyesjukdommer. Det er siden 2008 brukt mye ressurser på åkartlegge og bekjempe spredning av alvorlig fotråte, ogpå å overvåke situasjonen når det gjelder virus -sjukdommen blåtunge. Det er sannsynlig at liknendesituasjoner vil oppstå igjen.Smittevern er også viktig med tanke på «hverdagssmitte»som for eksempel koliinfeksjoner, munnskurv ogparasitter. Når det gjelder sistnevnte kan ikke minstresistens bli en utfordring også i norsk sauehold da ogsåresistente parasitter kan spres via livdyrsalg. Det er flereeksempler på at potensialet for spredning av smittsommesjukdommer i sauenæringa er stort. Historiskgjelder det for eksempel mædi og innvollsparasittenNematodirus battus som ble effektivt spredd fraimporterte livdyr. Et utstrakt kontaktnettverk isauenæringa har stor betydning for spredning av bådede spesielt alvorlige og de mer «vanlige» smittsommesjukdommene.Det vil aldri være mulig å beskytte seg 100 % mot allsjukdom. Driftsformen i saueholdet, med bruk avfellesbeiter og et avlssystem som gjør det nødvendig meden viss overføring av livdyr mellom besetninger, gjør atman ikke kan få til «vanntette» systemer. Det er også enøkonomisk og praktisk grense for hvor omfattende tiltaksom er hensiktsmessige å gjennomføre. Likevel er detviktig å redusere risikoen for smitteoverføring så godtsom mulig på så mange områder som mulig. Det gjørden totale risikoen for spredning av smittsommesjukdommer mindre.Offentlig regelverk angir minimums krav når det gjelderhåndtering av smittsomme sjukdommer og smitte -begrensende tiltak i husdyrholdet. Men det er hverdags -atferden til den enkelte aktør i saueholdet som eravgjørende for risikoen for spredning av sjukdom. Dettegjelder først og fremst produsenter, men ogsåveterinærer, klippere, skannere, dyrebilsjåfører og andresom er i kontakt med dyra.Det å forhindre spredning av sjukdomer næringas eget ansvar, gjennomansvarlig opptreden i alle ledd. Og deter næringa selv som har den langsiktigegevinsten av dette.Flere forhold gjør at risikobildet i sauenæringa er iendring. Økt import av levende dyr, kombinert medmindre restriksjoner og kontroll fra det offentlige, betyrøkt risiko for nye sjukdommer. Mangelfullt smittevernkan medføre at slike sjukdommer kan spres over storeområder før de oppdages. Økt reiseaktivitet og bruk avutenlandsk arbeidskraft i landbruket utgjør også enrisiko. Videre skjer det strukturendringer i retning størreflokker, noe som innebærer økt smittepress i det enkeltefjøs, og større konsekvenser når smittsomme sjuk -dommer bryter ut. I arbeidet med å sanere sjukdom igeitepopulasjonen (prosjekt Friskere geiter) er mangebesetninger nå ferdig sanert for byllesjuke, CAE ogparatuberkulose. Fare for re-smitte fra sau til geit er enutfordring. I tillegg kommer signaler fra Mattilsynet omøkt ansvar til næringa. Alle disse faktorene gjør det viktigmed godt smittevern i småfeholdet.Handlingsplan for smittevern i saueholdet 5


2. Overordnede mål for smittevern i saueholdet· Å redusere forekomst og spredning av smittsomme sjukdommer vi har i norsk sauehold· Å redusere risikoen for å få inn nye sjukdommer· Å redusere risikoen for å spre sjukdommer vi evtentuelt får inn6 Handlingsplan for smittevern i saueholdet


3. Mål og tiltak for å bedre smittevernet i saueholdetBedring av smittevernet i saueholdet kan skje på mangeområder. Noen tiltak er relativt enkle og raske ågjennomføre, mens andre tiltak er langsiktige og måinnarbeides over tid.Følgende områder er spesielt viktige:• Ekstern smittebeskyttelse i saue besetninger- å hindre smittespredning mellom besetninger• Smittevern i det organiserte avlsarbeidet• Dokumentasjon av helsestatus i forbindelse medoverføring av livdyr eller annen livdyrkontakt• Generell reduksjon av kontaktnettverket i saueholdet• Intern smittebeskyttelse- å hindre smittespredning innen en besetning3.1. Ekstern smitte beskyttelse isauebesetninger- å hindre smittespredning mellombesetningerMål:Øke forståelsen for og gjennomføringen avgode smittevernrutiner i saueholdet.Det er utarbeidet en Standard for smittevern isaueholdet (Vedlegg I) som tar for seg følgendeområder:• Overføring av livdyr mellom besetninger• Persontrafikk og utstyr• Fellesbeite• I 2011 presenteres smittevern som tema i alle nummerav Sau og Geit gjennom aktuelle artikler og reportasjermed temaer som smittebeskyttelse i besetningen, tiltakved sanking og skilling, transport, livdyrhandel o.s.v. Detbør legges vekt på å finne eksempler fra besetninger,beitelag, værringer, kåringssjå m.m. der det er funnetgode løsninger som fungerer i praksis, og lagereportasjer fra disse.Ansvar for gjennomføring:NSG / Sau og Geit i samarbeid med Ht-sau.Tidsfrist: 2011• Smittevern tas opp som tema på møter i NSGsfylkeslag og lokallag i 2011• NSG informerer fylkeslag og lokallag om at dettetemaet skal på dagsorden• Det lages materiell som kan benyttes i denneforbindelse (ppt-presentasjon el.l.)Ansvar for gjennomføring: NSGTidsfrist: 2011• Det gis informasjon til veterinærer, slakterier,klippere, personell som utfører skanning og andreaktuelle aktører om smittebeskyttelse og Standard forsmittevern i saueholdet gjennom aktuelle tids skrifter,gjennom organisasjoner m.m.Ansvar: NSG i samarbeid med Ht-sauTidsfrist: 2011Tiltak og gjennomføring:• Standard for smittevern i saueholdet (Vedlegg I)presenteres i informasjonsmateriell som sendes ut tilalle kjente saueprodusenter i Norge. NSG står somavsender av materiellet. Materiellet kan sendes ut medSau og Geit, men det er i tillegg viktig å få oversiktover produsenter som ikke er medlemmer i NSG ogsende ut informasjon også til disse.Ansvar for gjennomføring: Helsetjenesten for sau (Ht-sau)i samarbeid med NSGTidsfrist: 31. mars 2011Handlingsplan for smittevern i saueholdet 7


3.4. Reduksjon av kontaktnettverket isauenæringa3.5 Intern smittebeskyttelse isauebesetningerMål:Kontaktnettverket i saue næringa skal påsikt reduseres gjennom bedre koordineringav livdyr kontakter.Mål:Bedre den interne smitte beskyttelsen isauebesetninger og dermed også redusereforekomsten av smittsomme sjukdommerDe fleste norske sauebesetninger har mange kontaktpunktermed andre sauebesetninger gjennombeite samarbeid, innkjøp av livdyr og avls arbeid. Dettekommer tydelig fram som en utfordring hver gang detpåvises alvorlige smittsomme sjukdommer som skalkartlegges og bekjempes.Det er derfor viktig at man jobber mot et langsiktig målom å redusere kontaktnettverket i sauenæringa vesentlig.Det innebærer at man ved alle endringer i avls -samarbeid, beitefellesskap og annen livdyrkontakt søkerå unngå å etablere nye kontakter mellom besetninger.Det krever en sterkere koordinering mellom samarbeid/kontakt på ulike områder. Som eksempel kan nevnes atværringer organiseres slik at det ved inndeling iavdelinger tas hensyn til annen kontakt mellombesetningene, eks. beitekontakt. Eller at man fortrinnsviskjøper livdyr fra besetninger som man allerede harkontakt med f.eks. gjennom fellesbeite.Å redusere smittespredning internt i en besetning erviktig for helse og produksjon i den enkelte besetning,men også for fellesskapet fordi et lavt smittenivå i énbesetning reduserer risikoen for at smitte overførestil andre besetninger gjennom livdyrkontakt, persontrafikko.a.Tiltak og gjennomføring:Opprette en arbeidsgruppe som utarbeideranbefalinger og en informasjonskampanje om internsmitte beskyttelse tilsvarende det som lages for eksternsmittebeskyttelse (se 3.1.).Ansvar: Ht-sau i samarbeid med NSGTidsfrist: 31.03.2012Tiltak og gjennomføring:Informasjon og holdningsskapende arbeid, synliggjøringav problem stillinger og løsninger.Ansvar: NSGTidsfrist: KontinuerligHandlingsplan for smittevern i saueholdet 9


Vedlegg I: Standard for smittevern i saueholdet:Denne standarden omfatter tiltak for åunngå spredning av smitte mellombesetninger (ekstern smittebeskyttelse).Anbefalingene omfatter livdyroverføringmellom besetninger, personer og utstyrsamt beitefellesskap. Tiltak i det organi -serte avlsarbeidet inkludert kåring, er ikkespesielt omtalt her, men besetningersom deltar i dette bør ha en standardsom minimum er på nivå med disseanbefalingene.Bestemmelse i lover og forskrifter skalalltid følges.Standarden bygger i stor grad på forslag iHelseplan sau (2008).Standarden er vedtatt av styret i NSG09.12.10.1. LivdyrImport• Ikke importer livdyr!• Ved ønske om nytt genetisk materiale fra andre lander det sikrere å ta inn sæd eller embryo.Anbefalinger til leverandør av livdyr• Flokker som selger livdyr bør ha minst muligkontaktnettverk. Nyrekruttering av genetisk materialeinn i flokken bør fortrinnsvis skje i form av sæd ogevt. embryo, og ikke i form av livdyr.• Det vil også være i selgerbesetningens egen interesse åunngå innkjøp av livdyr og å dokumentere helsestatuspå besetningen. På den måten unngår man å fåansvaret for spredning av sjukdom.• Følg smittevernstandarden!• Benytt «Egenerklæring helse» (Vedlegg II). Etteksemplar beholdes av selger, ett eksemplar følgerdyret.Anbefalinger til kjøper• Unngå livdyrkjøp i den grad det er mulig. Sæd og evt.embryo er sikrere enn levende dyr.• Når livdyrkjøp likevel anses som nødvendig, kanrisikoen reduseres ved å følge disse anbefalingene:- Kjøp dyr fra færrest mulig besetninger- Ikke kjøp dyr fra besetninger som har importertlivdyr- Kjøp mest mulig kortreiste dyr – helst innen egetbeitelag- Diskuter helsestatus i selgerbesetningen bl.a. medtanke på forhold som avmagring, hoste, kasting,halthet, smittsom øyebetennelse, byller ogresistente parasitter.- Spør om smittekontakter gjennom værringer,livdyrkjøp og beiter, og vurder risikoen.- Krev «Egenerklæring helse» (Vedlegg II) ved altkjøp av livdyr. Denne inneholder opplysninger omflokken og det aktuelle individet.Etter innkjøp:- Innkjøpte dyr oppstalles uten direkte kontakt medbesetningens egne dyr i 3-4 uker.- Det bør foretas en grundig undersøkelse av dyra ibegynnelse og slutten av isolasjonen. Bl.a. børklauvene og klauvspalten undersøkes nøye.- Parasittbehandling av innkjøpte dyr vurderes.Kontakt med andre dyrearter, herunder eksotiskedrøvtyggere• Sau og geit kan smitte hverandre med blant annetCAE, paratuberkulose, byllesjuke og resistente parasitter.Råmelk fra smitta geiter vil kunne inneholdeCAE-virus og paratuberkulosebakterier og medføresmitte av lam. Før geiteråmelka er friskmeldt ut fraanbefalinger fra Friskere geiter - prosjektet, bør ikkeråmelk fra geit gis til lam.• All kontakt mellom sau og eksotiske drøvtyggere(lama, alpakka o.l.) frarådes.• Besetninger som har sau bør ikke holde lama ogalpakka eller andre eksotiske drøvtyggere.10 Handlingsplan for Rovvilt smittevern i saueholdet


2. Personer og utstyr:• Alle besetninger må ha fungerende rutiner for åforebygge at besetningens egne folk og besøkende tarmed seg smitte inn i flokken. Det samme gjelderutstyr som benyttes i flere besetninger.Overtrekkstøy og fottøy- Alle besøkende skal benytte- besetningens eget overtrekkstøy og fottøy- engangs overtrekkstøy og støvelovertrekkeller- nyvasket overtrekkstøy og fottøyBesøkende vil utgjøre ulik risiko avhengig av hvilkenkontakt de har hatt med husdyr i andre besetninger.Det kan gjøres unntak for besøkende som ikke harvært og ikke skal i kontakt med annet husdyrhold(eks. barnehager o.l.).- Det skal være muligheter for besøkende til å skifteklær og fottøy på et egnet sted på gården- På stedet der det skiftes skal det være tørt, rent ogryddig.- Besøkende skal ikke måtte passere områder der detgår/ oppholder seg/ passerer dyr for å komme tilstedet der det skiftes.- Det skal være mulighet for rengjøring av hender,utstyr o.l. i forbindelse med stedet der det skiftes,d.v.s. at det må være tilgang på såpe og kaldt og varmtvann.- Anbefalinger for spesielle grupperI tillegg til bruk av overtrekkstøy og rent fottøy- Klipper: Dersom eget fottøy benyttes skal det værevasket og desinfisert. Hver gård bør fortrinnsvis hasine egne klippetøfler.- Skanner: Apparatet («boksen») må være desin -fisert og det skal brukes hanske rundt sonden.Selve apparatet bør stå på sekk eller lignende somkastes etter bruk, evt. på et bord som kandesinfiseres før og etter bruk.- Veterinær: Koffert o.l. skal ikke tas med inn i husdyrrommetog utstyr som brukes i direkte kontaktmed dyr skal desinfiseres mellom besetninger.- Andre saueprodusenter:Bør følge de samme rutinene som andrebesøkende.Utstyr som benyttes i flere sauebesetninger- Skal gjennomgå grundig vask og desinfeksjon.Persontrafikk til og fra utlandetPersoner som har vært på studietur eller på ferie og hattkontakt med dyr kan føre med seg smitte til norskehusdyr. Det samme gjelder avløsere og annen innleidarbeidskraft som kommer fra utlandet. Følgendeforholdsregler gjelder:- 48 timer: Dersom man har vært i kontakt medutenlandsk dyrehold skal man vente minst 48timer fra man sist var i kontakt med utenlandskdyrehold til man er i kontakt med norsk dyrehold,inkludert husdyr på beite.- 72 timer: Kommer man fra områder med munnogklauvsjuke skal det gå minst 72 timer før man eri kontakt med norske dyrehold. Grunnen til detteer at munn- og klauvsjukevirus kan overleve iluftveiene til folk i inntil tre døgn.Utstyr m.m. som har vært brukt i utlandet- Klær, støvler og annet utstyr som er brukt i utenlandskdyrehold skal ikke brukes i norske dyrehold.- Brukt landbruksutstyr som kjøpes fra andre landskal gjennomgå grundig vask og desinfeksjon iavsenderlandet. Vær nøye med å følge gjeldenderegelverk. Vask og desinfiser gjerne selv i tillegg tildet som er gjort av avsender.- Hester og andre hobbydyr skal underleggestilsvarende rutiner som personer.Slaktebil- Dyr må plasseres slik at dyrebilsjåføren ikke måinn i fjøset. Dersom han må inn i fjøset, skal hanfølge rutinene for besøkende når det gjelder klærog fottøy.- Ved nye bygg må lasterampe planlegges. Denne måplasseres slik at slaktebilen ikke må passere områdersom brukes av husdyr.- Ved oppsamling av dyr fra flere besetninger iforbindelse med henting av slaktedyr benyttes områdereller hus som ellers ikke brukes til oppstallingav drøvtyggere.Handlingsplan for smittevern i saueholdet 11


3. FellesbeiteTransport fra gård til fellesbeite- Hver flokk bør transporteres og slippes for segTransport fra sanking hjem til gård- Om mulig kun en besetning per transport.Sanking/skilling- Tiden fra sanking til skilling bør være kortestmulig- Lav dyretetthet gir mindre smittepress- Godt drenerende underlag, og helst tetteskillevegger mellom sankekveer- I store drifter bør det om mulig legges inn enkarensdag mellom hver sankedag.Saltslikkestein- Plasseres på steingrunn eller annen fast grunn hvordet ikke vokser gress. Dette er særlig viktig ved fastplassering av steinene.- Om det er mulig å gjennomføre, vil skifte avplassering fra år til år eller i løpet av sesongenredusere smitterisikoen.- Det bør være tilstrekkelig antall slikkesteiner for åunngå stor dyretetthet. Og steinene bør plasseresslik at dyr ikke trekker til/fra andre beiteområder.- Håndsalting kan vurderes som alternativ da detikke fører til dyreansamlinger på samme måte.Unngå å opprette nye smittekontakter- Ved endringer i bruk av beiteområder må faren forsmittespredning tas med i vurderingen. Man børunngå å etablere kontakt med besetninger manikke allerede har kontakt med på andre måter.12 Handlingsplan for smittevern i saueholdet


Egenerklæring helse - SAUGenerell egenerklæring som anbefales ved all overføring av livdyr i NorgeOpplysninger om besetningen:• Er besetningen pålagt restriksjoner av Mattilsynet? Ja: Nei:• Er besetningen i skrapesjukeklasse 5*? Ja: Nei:• Er flokken testet fri for mædi (angi årtall for siste undersøkelse: __________)? Ja: Nei:• Er det mistanke om byllesjuke i flokken? Ja: Nei:• Er det mistanke om fotråte i flokken? Ja: Nei:• Brukes fotbad i flokken** (bortsett fra ved innkjøp av livdyr)? Ja: Nei:• Er det geiter i besetningen? Ja: Nei:- Hvis Ja, er de dokumentert fri for CAE, byllesjuke og paratuberkulose? Ja: Nei:• Er det tatt inn sau eller andre drøvtyggere fra utlandet siste 18 mnd? Ja: Nei:• Er det tatt inn dyr fra andre besetninger som har kjøpt inn drøvtyggerefra utlandet siste 18 mnd? Ja: Nei:• Føres helsekort som kan fremvises om ønskelig? Ja: Nei:Individopplysninger:• Individnummer: (øremerke) _________________________________________________________________________________________________• Har dyret/dyrene vist tegn til sjukdom siste 2 uker? Ja: Nei:(for eksempel byller, diaré, hoste, rennende øyne, halthet, munnskurv)- Hvis Ja, angi hvilke tegn: __________________________________________________________________________________________________• Viser undersøkelse av klauver og klauvspalte normale funn? Ja: Nei:• Hadde dyret/dyrene innrullet øyelokk som nyfødt? Ja: Nei:• For værer: viser grundig undersøkelse av penis og testikler normale funn*** Ja: Nei:• Har væren/værene hatt feber/symptomer på sjodogg siste 2 mnd? Ja: Nei:Andre merknader: _______________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________Etter min vurdering viser verken besetningen eller dyret/dyrene som skal overføres tegn til smittsomme sjukdommersom kan overføres til kjøpers besetning.Evt. kommentar: ______________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________Dato: ______/______/20_____ Sted _________________________________________________________________________________________________________Selgers/leverandørs underskrift* Skrapesjuke klasse 5 forutsetter at det ikke har vært påvist klassisk skrapesjuke i flokken de siste 8,5 år og at meldeplikten til Mattilsynet angående skrapesjukeer overholdt. Meldeplikten gjelder sau over 18 mnd som er selvdøde eller avlives (unntatt slakting) og sau som, uansett alder, viser symptomer som kangi mistanke om skrapesjuke.**Fotbad anbefales kun ved innkjøp av livdyr, ikke rutinemessig i antatt friske flokker da det kan skjule symptomer på fotråte uten at smitten fjernes.***Dvs. at testiklene er av normal størrelse og omtrent jevnstore, glir lett i pungen og er uten faste knuter. Penis glir lett i forhuden, uten tegn til betennelse.Fylles ut av selger/leverandør som beholder ett eksemplar. Ett eksemplar følger dyret/dyrene.

More magazines by this user
Similar magazines