Sokkelspeilet nr. 4/2003 (pdf) - Petroleumstilsynet

SOKKELSPEILET 

NORSK OLJETIDSSKRIFT 

Oljedirektoratet • Nummer 4 2003 

Høste 

Splitte 

Så 

INNHOLD 

Del 1 - Høste 

Bærekraftig krafttak 

Man høster som man sår 

En uberegnelig elsker 

Scenen satt for sikkerheten 

Del 2- Splitte 

Ett øye på HMS 

Delt ansvar, felles visjon 

Tvunget til ekteskap og 

skilsmisse 

Frykt og forventning 

Samme det - bare de holder 

sammen 

Heller mot helhet 

Ærlig talt 

Del 3- Så 

Frihetens olje 

Født i død 

FN i miniatyr 

Fra U til I med OD 

www fra Stavanger

Kunnskapens konsekvenser 

Viten kan gjøre vondt. Å kunne mye mer enn andre om et 

diskusjonstema, er oftest frustrerende og irriterende. Det blir 

som en telefonsamtale med Stutum: Uten mål og mening. Dersom 

en slik debatt skal ende i politiske vedtak med store og langvarige 

konsekvenser, er det ikke bare frustrerende. Det er fryktelig. 

Norge står ved et vendepunkt for petroleumsvirksomheten, og 

dette skaper heftig debatt. Forutsetningene er endret. Man må 

mobilisere all kunnskap fra 37 års virke på sokkelen for å hente 

ut ressursene til beste for samfunnet - uten å gå på akkord med 

miljø, sikkerhet og andre næringers interesser. Men dersom man 

lykkes, er gevinsten fra kommende olje- og gassutvinning på 

svimlende 4 000 milliarder kroner. 

Uenighet om framtiden for petroleumsnasjonen skal aksepteres, 

respekteres og tas til etterretning. Men det 

må være et minstekrav at debatten som 

skal avgjøre fortsettelsen, preges av beslutningstakernes 

vilje til å vite, slik at man 

i ettertid kan si at de visste hva de gjorde. 

Uansett hvilken vei som velges. 

Inger Anda Sokkelspeilet er tredelt denne gangen. 

Sjefredaktør 

Vi fokuserer på høstingen fra norsk sokkel 

og den globale energisituasjon. Vi går i 

dybden på splittelsen av OD, og vi har rørende reportasjer om 

såingen av norsk forvaltningskunnskap i den tredje verden. Ta 

vare på artiklene, og bruk dem som referanse i årene som kommer! 

Delingen av OD medfører for øvrig at det ikke lenger er grunnlag 

for å gi ut Sokkelspeilet, etter 22 nummer og seks årganger. 

Denne utgaven blir den aller siste. 

På vegne av hele redaksjonen takker jeg våre lesere for følget, 

og for fantastisk respons på tidsskriftet! 

REDAKSJON 

Janne-B. C. N´Jai 

Design & produksjon 

Øyvind Midttun 

Journalist 

Ole-Johan Faret 

Journalist 

Torbjørn Goa 

Frilans-journalist 

Jan Hagland 

Frilans-journalist 

Internett: 

www.npd.no 

www.ptil.no 

Omslagsfoto: Dag Myrestrand. 

SISTE NUMMER AV SOKKELSPEILET 

Til høyre viser vi en kavalkade over alle 

tidsskriftene som er gitt ut. De fleste av dem 

ligger i pdf-versjon på nettsidene til OD og 

Petroleumstilsynet. Papirutgaver av tidligere 

utgaver kan fås ved henvendelse per telefon 

eller e-post. Sokkelspeilet er gratis. 

SOKKEL 

SPEILET 3

4 

SOKKEL 

SPEILET 

TID FOR Å HØSTE 

Etter snart 40 års petroleumsvirksomhet på norsk sokkel, er det tid for å foredle 

kunnskapen under endrete forutsetninger. Det må gjøres klokt og kløktig, 

i en verden der ønsket om energitilgang stadig tydeligere settes opp mot 

klodens tåleevne. Del 1 av Sokkelspeilet presenterer utfordringene 

for norsk olje- og gassindustri i nasjonalt og globalt perspektiv, 

inkludert scenarier som viser mulige konsekvenser 

for sikkerhetsutviklingen. 

Del 1 

Side 5-17 

Foto: Dag Myrestrand 

BÆREKRAFTIG 

KRAFTTAK 

Utfordringene knyttet til bærekraftig energileveranse til en økende 

verdensbefolkning er enorme. Oljeindustrien har verken mandat 

eller mulighet til å løse oppgavene på egenhånd, men er avhengig 

av at globale styresmakter handler koordinert og samstemmig. 

Verdens energiutfordringer kan kort 

oppsummeres med ordene oljeavhengighet, 

fattigdom og miljø. 

For å forstå helheten, må man 

legge ut et komplisert gigantpuslespill 

der brikkene knytter seg til 

globalisering, det store økonomiske 

gapet mellom fattig og rik, forsvarsinteresser, 

politisk dominans, 

finansverdens økonomiske system 

og klodens miljø. 

Avhengighet 

Energien som utvinnes av petroleum 

er livslinjen for velstand og 

utvikling i de fleste land. I USA er 

95 prosent av transportsektoren 

avhengig av petroleum. Og tusen - 

vis av produkter som har blitt en 

selvfølgelig og nødvendig del av 

samfunnet, har petroleum som 

byggestein. 

Petroleumsavhengigheten vil 

fortsette. International Energy 

Agency (IEA) regner med at energibehovet 

globalt vil vokse med 1,7 

prosent årlig de neste tiårene. 

Mot 2030 vil fossile brenselskilder 

dekke mer enn 90 prosent av 

veksten i energietterspørselen. 

Samtidig som petroleum gir 

energi og støtter industriutvikling 

og vekst, går det sport i å gi olje og 

gass skylden for mange av verdens 

problemer. Skal man få en balansert 

forståelse av dagens og framtidens 

energiutfordringer og forsøke 

å finne en løsning på dem, må 

man holde hodet kaldt - hvilket er 

vanskelig på grunn av de sterke 

følelsene knyttet til temaet. 

Sårbart 

Verdens oljeavhengighet er en 

potensiell fare for den økonomiske 

og politiske stabiliteten. To tredjedeler 

av verdens én trillion fat oljereserver 

befinner seg i Midtøstens 

Golf, mens bare fire prosent av 

reservene fins innenfor storforbruker 

USAs grenser. 

Da landene rundt golfen stoppet 

olje-eksporten til USA i 1973, våknet 

den vestlige verden opp til en ubehagelig 

realitet: Dersom fiendtlig- 

Oljedirektoratet Nummer 4 2003 

SOKKEL 

SPEILET 5 

sinnede regimer kontrollerer 

ressursene, kan oljekranene skrus 

av - med de katastrofale følger dette 

vil få for økonomien og normale 

samfunnsfunksjoner. Også i dag 

vil oljeprisen presses dersom storprodusentene 

i Midtøsten kutter 

produksjonen. Vestlige nasjoner 

og deres allierte kan riktig nok 

produsere olje selv, men normalt 

ikke like billig som i Midtøsten. 

Derfor er oljen et strategisk 

aktivum. 

I følge en undersøkelse utført av 

Oak Ridge National Laboratory 

i USA, har uroligheter på oljemarkedet 

i løpet av de siste 30 

årene kostet den amerikanske økonomien 

sju trillioner dollar. Andre 

nasjoner er også sårbare. Japan 

får 75 prosent av sin olje fra den 

Persiske golf, og Kinas økonomiske 

vekst støttes av oljeleveranser fra 

denne regionen. For å redusere avhengigheten 

kan man stabilisere 

eller minske forbruket av petroleum 

og investere i andre måter å skaffe 

energi på. Eller som enkelte vestlige 

D 

D 

D 

Fortsettes�

ik 

6 

SOKKEL 

SPEILET 

fattig 

land har valgt å gjøre det: 

Ved å ta kontroll over 

"fiendtligsinnede" 

regimers ressurser - 

med makt. 

Miljøet 

På lokalt, regionalt 

og globalt plan er det 

tydelig at miljøet påvirkes 

av hvordan vi forbruker og 

produserer energi. FNs klimapanel (IPCC) 

mener det er overveiende sannsynlig at 

klimaet er i ferd med å endre seg og at 

temperaturene øker på grunn av menneskers 

utslipp av klimagasser. Globalt 

står produksjon og forbruk av fossilt 

brensel for om lag 60 prosent av utslippene 

som sørger for drivhuseffekten. 

Man tror at økte konsentrasjoner av 

karbon i atmosfæren fører til høyere 

temperaturer og økte havnivåer, endret 

nedbørsmønster, økt stormintensitet 

og ødeleggelse av viktige økosystemer. 

Disse forandringene skjer raskt. I følge 

en rapport fra National Research Council 

i USA, er halvparten av temperaturøkningen 

i Nord-Atlanteren siden sist istid 

oppnådd på bare ett tiår. 

CO2 

FATTIG 

politikk 

CO2 

CO2 

CO2 

RIK 

Illustrasjon: Janne-B. C. N'Jai 

framtid 

rik 

Enkelte motsier imidlertid disse 

konklusjonene. Men mens verdens 

politikere og vitenskapsfolk fortsetter 

å argumentere og samle 

beviser for eventuelle klimaeffekter, 

trenger innbyggerne i Santiago og 

Mexico City ikke å overbevises om 

at utslippene skader dem lokalt. 

I Sentral-Europa forskrekkes man 

samtidig av ekstreme nedbørsmengder 

- og undrer seg på om 

det er CO2-utslippene som takker 

for sist. 

Ikke engang drastiske tiltak vil 

være nok til å hindre et framtidig 

miljøkaos, framholdes det. FNs 

klimapanel sier at selv med et 

ekstremt ambisiøst program, der 

man reduserer CO2-utslippene 

med to tredjedeler innen slutten 

av dette århundret, må vi leve med 

en atmosfærisk konsentrasjon av 

karbon på 550 deler per million. 

Dagens nivå er på 380 deler per 

million, som også er svært høyt. 

Fattigdom 

Klimaforandringene rammer utviklingslandene 

særlig hardt. 

Halvparten av verdens arbeidsplasser 

avhenger direkte av naturressurser 

som utnyttes gjennom 

fiskerier, skog- og jordbruk - og er 

derfor særlig sårbare for miljø- og 

klimaforandringer. Med andre ord 

skades spesielt de fattige gjennom 

forbruket av energi. 

Samtidig hemmes kampen mot 

fattigdom av manglende eller kostbar 

energi. Innkjøp av for eksempel 

petroleum tømmer fattige nasjoners 

statskasser, og ofte er midlene man 

sitter igjen med, så små at man 

ikke klarer å finansiere grunnleggende 

behov som utdanning og 

helse på en tilfredsstillende måte. 

En tredel av klodens befolkning har 

ikke tilgang på elektrisitet eller 

andre kommersielle energibærere. 

IEA sier at om 30 år vil fortsatt 

1,4 milliarder mennesker leve uten 

strøm, og uten energiforsyning er 

det vanskelig å nå verdenssamfunnets 

mål om å halvere antall 

mennesker som lever under fattigdomsgrensen, 

som i dag er én 

dollar dagen, innen 2015. 

Etter hvert som mektige nasjoner 

som Kina, India og andre utviklingsland 

øker forbruket, antar man at 

verdens totale energiforbruk vil tredobles 

innen 2050. I dette perspektivet 

er det interessant å ta med at 

landene i OECD (Organisasjonen for 

økonomisk samarbeid og utvikling) 

årlig donerer omkring 50 milliarder 

dollar i utviklingshjelp. Hvis private 

og offentlige krefter i tillegg til å gi 

nødhjelp, også investerer i å bygge 

ut energiløsninger i utviklingslandene, 

kan økningen i energiforbruket 

bli en gjensidig lønnsom 

begivenhet - spesielt for industriland 

som står klar til å eksportere 

velutviklet energiteknologi til 

enorme, nye markeder. 

Bærekraftig 

Det er tydelig at petroleum spiller 

en rolle i verdensscenens intrigefylte 

teaterstykke, men det er ikke 

petroleum i seg selv som er syndebukken. 

Snarere er det skjødesløst 

og unødvendig forurensende forbruk 

og urettferdig fordeling av 

petroleumsressursene som bør 

fordømmes. 

Oljedirektoratet Nummer 4 2003 Oljedirektoratet Nummer 4 2003 

Bærekraftig utvikling er i følge 

FN "utvikling som møter nåtidens 

behov uten å ødelegge framtidige 

generasjoners evne til å dekke 

sine". Det fins teknologiske løsninger 

som kan gjøre bruk av olje 

og naturgass på en bærekraftig og 

miljøvennlig måte, og petroleum 

kan være en bro til det rene hydrogensamfunnet 

mange håper på. 

Statoil deponerer for eksempel 

allerede CO2 fra Sleipner Vest inn 

i Utsiraformasjonen, og det er stor 

aktivitet knyttet til utvikling av CO2frie 

gasskraftverk. 

Rensing og lagring av CO2 kan 

også gjøre kullkraften stueren og 

miljøvennlig. Kullforekomstene 

er verdens største kilde til fossil 

brensel og energi, og dagens forbruk 

av kull står for 40 prosent av 

alle CO2-utslipp fra fossile kilder. 

I løpet av det siste tiåret har det 

totale kraftbehovet økt med 29 prosent, 

og kull er energikilden til storparten 

av verdens kraftproduksjon. 

Både og 

Ett av mange andre realistiske 

alternativer, er energi fra etanol 

utvunnet av biomasse og avfall. 

Dagens etanolindustri dekker litt 

mer enn én prosent av drivstoffforbruket 

i USA. Satser man på 

energi fra biomasse, kan man gi 

nytt liv til en hardt prøvet landbruksnæring. 

Etanol kan være 

'karbonnøytralt', det vil si at drivstoffet 

ikke frigjør mer karbon når 

det forbrennes enn det som bindes 

når biomassen vokser. Fornybare 

energikilder kan også omfatte energi 

fra vind, sol, bølger og tidevann, 

visse typer 

Fortsettes� 

SOKKEL 

SPEILET 7 

D 

D 

D

8 

SOKKEL 

SPEILET 

biobrensel, omgivelsesvarme 

og geotermisk 

energi. 

- De alternative energikildene 

må og skal utvikles slik at deres bidrag 

til den samlede energiforsyningen 

økes, sier Arne Bjørlykke, 

president ved Norges Tekniske 

Vitenskapsakademi i Trondheim. 

Han påpeker at teknologiene som 

dette forutsetter, foreløpig må betegnes 

som unge og svært uferdige. 

- Mye er ennå ugjort før andre systemer 

kan avløse olje, kull og naturgass 

som energikilder. Tiden det tar 

å utvikle teknologiene, er avhengig 

av innsatsen. Overlates forskning og 

utvikling til private investorer, kan 

det ta lang tid. Dersom staten er villig 

til å gå inn med midler, kan det 

skje relativt fort, mener Bjørlykke. 

Han synes Norge bør satse sterkere 

på forskning og utvikling av miljøvennlig 

teknologi, alternative energikilder, 

energieffektive infrastrukturer, 

enøk-tiltak og utdanning 

knyttet til bærekraftig energi. 

- Dette er ikke et spørsmål om 

bruk av enten fornybare eller ikkefornybare 

energikilder. Verden 

trenger begge strategiene i mange 

år for å møte det stadig økende 

energibehovet. 

rik 

Dette synet støttes av FNs utviklingsprogram 

(UNDP), som slår fast at 

"fossile brensler hører med i en 

bærekraftig utvikling". 

CO2 politikk 

SUPPLERENDE INFORMASJON: 

4 - 1999, 

hovedtemaet 

2 - 2001, 

side 12 

3 - 2002, 

side 36 

Markedsmekanismene 

Enkelte aktører mener at 

man kan sikre tilgangen til 

ren, sikker og bærekraftig 

energi ved å lage retningslinjer, 

direktiver og lover som utnytter 

markedskreftenes mektige mekanismer. 

Markedskreftene ble utnyttet 

med stor suksess da man la økonomisk 

press på produsenter og forbrukere 

for å redusere utslippet av 

svoveldioksid, som fører til sur nedbør. 

Samme framgangsmåte kan 

følges for å redusere utslipp av drivhusgasser 

og annen forurensing, 

hevdes det. 

I USA, som i andre deler av verden, 

er betydelige deler av CO2-utslippene 

knyttet til landets 220 millioner 

biler og lastebiler. Dersom myndighetene 

der promoterer miljøvennlige 

hybridbiler eller lignende produkter, 

kan man redusere utslippene betydelig. 

Alternativene fins allerede for 

personbiler, men skal teknologien 

virkelig få innflytelse, må myndighetene 

lage skatteordninger som 

favoriserer miljøbilene. 

FN strever 

Verken enkeltnasjoner eller enkeltstående 

industriaktører kan komme 

med en varig og rettferdig løsning 

på energiutfordringene. Mange 

hevder at FN er den ene aktøren 

som har ryggrad til å ta på seg 

ansvaret. Det foreslås blant annet 

å danne en koalisjon som frigjør seg 

fra dagens fastlåste standpunkter. 

1 - 2003, 

side 28 


Men utsiktene til en bærekraftig 

framtid kan foreløpig synes utopisk. 

FN er ikke sterkere enn flertallet av 

medlemsnasjonene gjør det til, 

siden organisasjonen bare kan 

handle når det er enighet blant 

medlemmene. I en verden med 

sprikende interessegrupper og innslag 

av griske og korrupte makthavere, 

kan organisasjonen dermed 

lett miste tyngde og handlekraft. 

Under FN-toppmøtet om bærekraftig 

utvikling i Johannesburg i 2002, foreslo 

EU-landene at minst 15 prosent 

av energiforsyningene i 2015 skal 

komme fra fornybare energikilder. 

Forslaget fikk ikke flertall, men FN 

har likevel stukket ut kursen i et løp 

som kan resultere i en balansert 

energihverdag. 

- Vi gir aktiv støtte til utvikling av 

fornybar energi, nasjonale energibesparingsprogrammer 

og renere 

energiteknologier, påpeker Kui-Nang 

Mak, sjef for energi- og transportavdelingen 

ved FNs departement 

for økonomiske og sosiale saker. 

- FN har ikke spesifikke tiltaksplaner 

knyttet til petroleum, men 

vi vil promotere et mer effektivt og 

renere forbruk, understreker han. 

Tekst: Torbjørn Goa 

fattig 

framtid 

Hovedkilder: 

- The Future of Energy Policy 

Foreign Affairs, juli/august 2003 

(Timothy E. Wirth, C. Boyden Gray 

og John D. Podesta) 

- Bærekraftig energiforsyning - hva blir 

Norges rolle? 

- NTVA-rapport 2003 (Sigurd Aarvig) 

MAN HØSTER SOM MAN SÅR 

Norsk sokkel gjemmer enorme mengder olje og 

gass - trolig minst like mye som er produsert og solgt 

gjennom drøyt 30 år. I tillegg er store petroleumsressurser 

funnet, men mangler planer for flytting "fra 

bakke til bok". Uten vilje til å satse aktivt på å 

videreutvikle norsk sokkel, vil oljeproduksjonen 

raskt falle mot nesten null rundt år 2020. 

Skal Norge nå målet om 

fortsatt høy aktivitet 

i 50 til 100 år framover, 

kreves mer 

leteboring, økt 

investering i gasstransportkapasitet 

og flere feltutbygginger. 

I tillegg er det nødvendig med 

teknologiutvikling som gjør det 

lønnsomt å øke utvinningsgraden 

og forlenge levetiden på de feltene 

som alt er i produksjon. 

Men dersom man lykkes, er den 

samfunnsøkonomiske gevinsten enorm 

- kanskje over 4 000 milliarder kroner. 


SOKKEL 

SPEILET 9 

Takket være geologiske lykketre 

gjennom jordens utvikling, er Nor 

beriket med enorme mengder olje 

gass. I ODs ressursrapport fra juni 20 

anslås de totale utvinnbare ressursene 

på norsk kontinentalsokkel til 12,8 millia 

der standard kubikkmeter oljeekvivalente 

(Sm 3 o.e), hvorav seks milliarder Sm 3 o 

er gass. 

Etter 37 år med leteboring og 32 

med produksjon, er 27 prosen 

av de totale ressursene allere 

solgt og levert, mens 29 prosent 

er reserver i felt som er 

produksjon. Resten, 44 prosent, 

er enten ikke funnet e 

mangler planer for produksjon. 

Samtidig er det usikkerhet 

knyttet til hvor mye olje og 

gass som faktisk fins på 

norsk sokkel - og hvor mye 

av dette som vil bli utvunne 

Siden forrige ressursrappo 

i 2001, er estimeringen av 

uoppdagede ressurser i 

Norskehavet redusert 

med 30 prosent. 

Illustrasjon: Janne-B. C. N'Jai Fortsettes�

10 

SOKKEL 

SPEILET 

Og det totale anslaget over hvor mye 

utvinnbar olje og gass som fins på 

norsk sokkel, angis med et spenn som 

ligger mellom 10,5 og 14,5 milliarder 

Sm 3 o.e. 

Den største usikkerheten er knyttet 

til de uoppdagede ressursene, som er 

anslått til 40 prosent av de totale gjen - 

værende ressursene på norsk sokkel. 

Fortsetter dagens lave leteaktivitet, vil 

det bli vanskelig å realisere disse. 

I Barentshavet er de uoppdagede, 

utvinnbare ressursene beregnet til 

990 millioner Sm 3 o.e, det vil si rundt 

en tredel av de totale uoppdagede ressursene 

på sokkelen. Basert på dagens 

dollarkurs og råoljepris, har disse forekomstene 

en beregnet verdi på nesten 

1 000 milliarder kroner. Blir det politisk 

flertall for å verne nordområdene, 

må denne oljeformuen avskrives. 

Funn som ennå ikke er besluttet 

utbygd, står for 11 prosent av de gjenværende 

ressursene på sokkelen, totalt 

beregnet til over 1,1 milliarder Sm 3 

o.e. Det er usikkert hvilke av disse funnene 

som vil bli utbygd. 

Et kartleggingsarbeid OD har foretatt, 

lister opp mer enn 100 konkrete 

prosjekter og mulige tiltak for økt utvinning, 

verdsatt til cirka 750 millioner 

Sm 3 o.e. Disse ressursene vil imidlertid 

ikke bli realisert dersom ikke oljeselskapene 

fatter nødvendige beslutninger 

- fort nok. Mange av tiltakene 

er tidskritiske fordi enkelte 

av feltene nærmer seg nedstenging. 

Leter lite 

En hovedutfordring på sokkelen er å 

stimulere aktørene til å gjennomføre 

langsiktige investeringer som ikke gir 

umiddelbar økonomisk belønning. 

Økt leteaktivitet er ett eksempel på slik 

investering. Leteaktiviteten har ikke 

vært lavere enn i dag siden tidlig på 

1970-tallet. I løpet av 2003 er det 

boret drøyt 20 undersøkelses- og avgrensningsbrønner. 

OD har ved flere 

anledninger påpekt at antall leteboringer 

bør øke kraftig. Målet om høy 

olje- og gassaktivitet i 50 til 100 år til 

forutsetter boring av mange letebrønner 

for å påvise nye ressurser. 

For å effektivisere tildelingen av nye 

utvinningstillatelser, ble det i 2003 

etablert faste, forhåndsdefinerte 

arealer i modne deler av Nordsjøen 

og Norskehavet. Målet er at ordningen 

kan bidra til økt leteaktivitet. Arealtilgang 

vil også bli et viktig virkemiddel 

for å opprettholde sokkelens konkurransekraft, 

og dette kan også 

stimulere til økt leteaktivitet. 

Det gjøres relativt sett mange funn i 

forhold til antall leteboringer på norsk 

sokkel, men de fleste funnene er for 

små til å forsvare egne utbygninger. 

OD understreker i den siste ressursrapporten 

at det fortsatt er muligheter 

for å gjøre store funn, spesielt i middels 

til lite kjente områder. Samtidig 

er det viktig å påvise og utvikle mindre 

felt i tilknytning til eksisterende infrastruktur. 

Utvidelse av transportkapasiteten for 

gass i Norskehavet er en annen stor 

utfordring. Mange funn venter allerede 

på tilgang i eksisterende gassrørledninger. 

Dermed vil det ikke være kapasitet 

til å transportere gassvolumer fra 

nye funn før etter 2020. Mindre 

prospekter blir derfor av mange 

ansett som lite attraktive, fordi 

oljeselskapene heller satser på 

prospekter som er store nok til 

alene å kunne forsvare utbygging 

av ny gassrørledning. 

OD har gjennomført en kartlegging som 

viser at mangel på teknologiutvikling, 

ved siden av lønnsomhet, er den 

største hindringen for at tiltak for økt 


utvinning skal bli gjennomført. Dette 

gjelder ikke minst innen brønnteknologi 

og subsea-løsninger som knytter seg 

til konkrete, definerte utfordringer på 

sokkelen. Norge lå lenge i front innen 

teknologiutvikling, men de siste årene 

er satsingen sterkt svekket. 

Mange om beinet 

Men den kanskje aller største utfordringen 

for å sikre framtiden, er å få til 

et tilstrekkelig mangfold av aktører på 

norsk sokkel. Mange av de store oljeselskapene 

har de siste årene fusjonert 

til enda større enheter, samtidig 

som flere petroleumsrike områder i 

verden har åpnet for de internasjonale 

selskapene. Dermed øker konkurransen 

om de største aktørene og deres 

vilje til å investere i leting og videreutvikling 

av felt i Norge. 

Norske myndigheter prioriterte å få inn 

de store selskapene i første fase av utviklingen 

på sokkelen, fordi disse var i 

stand til å ta store investeringer forbundet 

med utbygging, infrastruktur og 

teknologiutvikling. Erfaringene fra britisk 

sektor viser imidlertid at det er de 

mellomstore oljeselskapene som de 

siste årene har stått for mesteparten av 

leteaktiviteten og har overtatt driftsansvaret 

for flere felt i høstefasen. Dette 

segmentet av oljeselskaper er nær fraværende 

i Norge, der 

mange også etterlyser 

aktører som kan og 

vil utvikle småfelt 

i områder 

der de 

store 

sitter 

som eiere 

av nærliggendeinfrastruktur. 

KonKraft, et samarbeidsorgan 

mellom næringen og myndighetene 

for å styrke olje- og gassnæringens 

konkurransekraft, leverte i august 

2003 to analyser til olje- og energiminister 

Einar Steensnæs. Rapportene 

omhandler rammevilkårene 

for petroleumsvirksomhet på norsk 

sokkel, og begge konkluderer med 

at det er nødvendig med flere nye 

av tiltak om man skal sikre en fortsatt 

levedyktig oljeindustri og 

petroleumsklynge i Norge. Blant 

annet etterlyses endringer i skattesystemet 

og økt tilgang på nye, 

attraktive arealer. 

Ruver hjemme og ute 

Petroleumssektoren er Norges 

største næring målt i verdiskaping. 

I 2002 sto den for nær en femtedel 

av brutto nasjonalprodukt, en tredel 

av statens inntekter og 45 prosent av 

all eksport. Rundt 80 000 mennesker 

er direkte sysselsatt i næringen, 

hvorav vel 60 000 i leverandørindustrien. 

Indirekte bidrar olje- 

og gassvirksomheten med cirka 

220 000 norske arbeidsplasser. 

Petroleumsvirksomheten er også 

landets fremste kunnskapsindustri. 

Olje- og gassproduksjonen har 

samtidig gjort Norge til en internasjonal 

energiaktør av format: 

Verdens tredje største eksportør 

av råolje (etter Saudi-Arabia og 

Russland) og hovedleverandør av 

gass til det europeiske fastlandet. 

I tillegg har Norge skaffet seg en 

posisjon som betydelig eksportør 

av petroleumsrettede varer og 

tjenester: I 2001 leverte norskeide 

selskaper produkter verd vel 

34 milliarder kroner. 54 prosent av 

dette var eksport fra Norge, resten 

omsetning via norskkontrollerte 

selskaper i utlandet. Inkluderer man 

omsetningen til norske selskaper på 

sokkelen, har Norge en markedsandel 

på cirka 10 prosent på det globale 

offshore-marked. 

Nær 80 prosent av verdens undervannsutbygginger 

skjer i dag ved 

hjelp av utstyr utviklet i "Subsea 

Valley" mellom Lysaker og Kongsberg, 

hvor ABB Offshore Systems, 

Kværner Oilfield Products og FMC 

Kongsberg Subsea har sine hovedkontorer. 

Verdifull motivasjon 

Spørsmålet er hvor lenge norsk 

petroleumsvirksomhet vil holde 

posisjonen. De siste årene er det 

produsert mer olje og gass enn man 

har funnet. Og flere av gigantfeltene 

er i moden fase med avtagende produksjon. 

Prognosene for sokkelen 

som helhet viser at oljeproduksjonen 

vil være på platå til 2005, deretter 


1 - 2002, 

side 3 

3 - 2002, 

side 20 


blir det en gradvis reduksjon. 

Salget av gass er imidlertid sterkt 

økende, med en forventet dobling 

fra 2001 til 2010. 

SOKKEL 

SPEILET 11 

Men norsk sokkel byr på utfordringer 

og store muligheter for 

dem som vil, tør og tenker langsiktig: 

I Stortingsmelding nr. 38 

(2001-2002) - Om olje- og gassvirksomheten 

blir forskjellen mellom 

den langsiktige utviklingsbanen og 

forvitringsbanen beskrevet. 

Differansen mellom den aktive 

satsingen og den passive høstingen 

utgjør minst 2 000 milliarder kroner - 

kanskje mer enn det dobbelte dersom 

oljeprisen holder seg like høy 

som den har vært de siste par årene. 

Det gjenstår å se om den enorme 

samfunnsøkonomiske gevinsten er 

stor nok motivasjon for myndigheter 

og næring til å sikre en forsvarlig 

rekke av nye kronår på sokkelen. 

Skriftlige kilder: 

- ODs ressursrapport 2003 

- ODs årsberetning 2002 

- St.meld. nr. 38 (2001-2002) - 

Om olje og gassvirksomheten 

Tekst: Ole-Johan Faret 


side 18 og 21 


side 45 

D 

D 

D

12 

SOKKEL 

SPEILET 

I øyeblikket er det petroleumspolitiske 

verdensbildet noen steder mildt sagt kjølig, 

avventende og nesten spenningsmettet - 

som i Russland og Midtøsten. Noe 

kan komme til å skje, men hva, 

når og i hvilket omfang? 

Bakom krig, terroranslag, jihad 

og rasehat synger oljen som en 

uerstattelig, global, energistrategisk 

helligdom. 

Situasjonen i det sammenbrutte 

Irak fargelegger det 

meste av bakteppet i 

oljens verden. Plusser 

man på med terroraksjonene 

i Saudi- 

Arabias hovedstad 

Riyadh og de antisemittiskebombeaksjonene 

i Tyrkia, 

blir det vanskelig å 

følge trådene i 

billedveven. 

Fra Norges ståsted, 

med sin betydelige 

produksjon og 

eksport av olje, er 

En uberegnelig elsker 

Det er med olje som med platonisk kjærlighet: Følelsene ligger 

stort sett i ro, men kan blusse opp. Nærmest uten forvarsel. 

Illustrasjon: Janne-B. C. N'Jai 


alt som skjer 

på det globale 

markedet, av 

interesse. 

Både gassen, 

i alleuropeisk 

sammenheng - 

og oljen, i verdensperspektiv, 

er vitale 

anliggender for norsk 

økonomi, samfunnsliv 

og utenrikspolitikk. 

Vond høst 

Operatørselskapene på 

norsk sokkel avventer 

nye signaler fra regjering 

og storting med hensyn 

til skatt og avgifter og 

åpning av flere områder i 

Norskehavet og Barentshavet. 

Det de venter på, er et nytt 

arbeidsgrunnlag for framtidig 

satsing. I mellomtiden leter de 

lite - svært lite - i de åpne områdene 

på sokkelen. 

Hvordan situasjonen for den energifortettede 

verdensvaren vil utvikle 

seg, er ingen gitt å spå i øyeblikket. 

Men til tross for mange uavklarte 

spørsmål også i Norge, med 

spenning rundt politiske og miljømessige 

forhold, er situasjonen 

mest oversiktlig her hjemme. 

Det har alltid preget norsk oljepolitikk 

at man klarer å finne løsninger 

for sokkelen, ofte i trangere 

tider enn nå. Men det siste halve 

årets utvikling, med norsk satsing 

på oljeleting andre steder i verden, 

tilføyer en ekstra dimensjon i forståelsen 

av hvilke utfordringer man 

kan møte i fremmede oljeprovinser. 

Høsten 2003 måtte Statoils tidligere 

styreformann, Terje Løddesøl, og 

konsernsjef Olav Fjell begge forlate 

sine posisjoner etter korrupsjonsanklager 

mot selskapet i Iran. 

Deretter kommer det for en dag at 

Statoil har brukt en tidligere KGBoffiser 

som rådgiver for sin satsing 

i Aserbajdsjan. 

"Oil means trouble", het det i et 

mye sitert sukk fra en tidligere arabisk 

sjeik. Også i Norge, tydeligvis. 

Russisk-amerikansk 

I Russland fikk president Vladimir 

Putin nylig den mektige Yukossjefen 

Mikhail Khodorkovsky arrestert 

under en reise i Sibir, anklaget 

Tekst: Jan Hagland 

for skatteunndragelser, tyveri, svindel 

og forfalskninger. Det er ventet 

at behandlingen av saken vil ta lang 

tid, både før og etter at den når 

rettslokalene i Moskva. 

Khodorkovsky, som er godt kjent i 

Norge etter oppkjøpsforsøket av 

Kværner, kjøpte Yukos billig av staten 

i 1995. Han har siden bygget 

opp oljeselskapet til å bli fjerde 

størst i verden. Khodorkovsky er 

Russlands rikeste mann, med en 

formue på åtte milliarder dollar. 

Slikt smaker det storfugl av, selv 

i amerikansk målestokk. 

Arrestasjonen av Yukos-sjefen førte 

naturligvis til uro i det internasjonale 

investeringsmiljøet i Moskva. 

Er dette gamle dager om igjen, der 

staten tar alt, spurte man seg. 

Putin måtte gå i eget møte for å berolige 

investorene om at Russland 

ikke skal tilbake til fordums tider. 

Og sammensetningen av den nye 

Yukos-ledelsen understøtter presidentens 

forsikringer: Toppsjefen, 

Simon Kukes, er russisk-amerikaner 

og har satt sammen en internasjonal 

ledelse. Øverst på selskapets 

dagsorden står fusjon mellom 

Yukos og den amerikanske 

giganten ExxonMobil. 

Situasjonen rundt Yukos er sannsynligvis 

bare et forvarsel på hvor- 


3 - 1999, 

side 28 

3 - 2000, 

side 42 


SOKKEL 

SPEILET 

dan det russiske, oljepolitiske 

bildet etter hvert vil se ut, men et 

samarbeid Moskva-Washington 

synes allerede å ha festet seg. 

Med andre ord nok en bekreftelse 

på et gammelt utsagn: "Der oljen 

er, er også amerikanerne." 

Det synes klart at russerne har 

veldige planer for sin olje. Om de 

lykkes, vil de etter alt å dømme, 

forsøke å utfordre selveste Opec 

(Organisasjonen av oljeeksporterende 

land). Ett trekk kan i så 

måte være et forslag om at oljen 

i framtiden skal omsettes i Europa, 

i euro, og ikke som nå - i dollar. 

Russisk-norsk 

I Russlands nordlige farvann, 

Barentshavet, initierte forhenværende 

president Boris Jeltsin 

i 1996 en samarbeidsavtale med 

Norge. Dersom nasjonene oppnår 

enighet om delingen av dette felles 

havområdet, er det duket for samarbeid 

også mellom Russland og 

Norge. Det blir i så fall russisk engasjement 

med amerikansk islett - og 

dermed i tradisjon med Norges oljeindustrielle 

utvikling, som har hatt 

klare amerikanske føringer helt 

siden starten. 

Den som lever, får se. I oljens 

verden gjelder det, som i alle 

platoniske forhold, å ta en dag 

om gangen. 

2 - 2001, 

side 9 


hovedtemaet 

13 

D 

D 

D

14 

SOKKEL 

SPEILET 

Suksess for norsk sokkel kan beskrives 

med "å håndtere risiko, 

samtidig som man klarer å hente 

ut verdiene i forsvarlig tempo". 

I dette credoet ligger imidlertid 

en mengde variabler, som alle er 

sannsynlige i videreutviklingen 

av petroleumsvirksomheten. 

Innledningsartikkelen i Sokkelspeilet 

2, 2003 belyser fem scenarier som 

alle er realistiske alternativer for utviklingen 

på sokkelen. Studien er 

gjort med utgangspunkt i ressursperspektivet, 

og analyserer blant 

annet hvilke faktorer som må være 

til stede for at Norge skal nå den 

langsiktige utviklingsbanen, alternativt 

falle ned på forvitringsbanen.* 

Illustrasjon: 

Janne-B. C. 

N'Jai 

SCENEN SATT 

FOR SIKKERHETEN 

Veivalgene rundt olje- og gassutvinning fra norsk 

sokkel vil styre landets framtid. Men konsekvensene 

av politiske beslutninger dreier seg ikke bare om 

Norges økonomiske fundament. Utviklingen vil få store 

konsekvenser også for helse, miljø og sikkerhet (HMS). 

HMS-scenarier 

Analysen av ressursutfordringene er 

utført etter beslutningsscenarieteknikken, 

og nå arbeides det iherdig 

med en tilsvarende gjennomgang 

for HMS. Dokumentet "Scenarier om 

HMS i norsk petroleumsvirksomhet, 

2005-2015" kan blant annet bli et 

viktig bidrag for neste Stortingsmelding 

om HMS og dermed legge 

føringer for myndighetenes fokus 

de kommende årene. 

Sju fete, sju raske, sju magre og sju 

harde er navnet på scenariene i det 

grunnleggende aksekorset (se illustrasjon 

side 15). De fire sceneteppene 

illustrerer Norges framtid 

som petroleumsnasjon - med 


Scenariearbeidet er utført i regi 

av en tverrfaglig gruppe i OD, 

bestående av Helge Vestre, 

Paul Bang, Ingvill H. Foss og 

Svein Olaf Nesse - i dialog med 

næringen og fagorganisasjonene. 

Petroleumstilsynet blir ansvarlig 

for sluttføring av arbeidet etter 

delingen 1. januar. 

Tiltakene som skisseres i artikkelen, 

er fremdeles på idestadiet. 

hovedvekt på konsekvenser for HMS 

og arbeidstakerne i virksomheten. 

Alle scenariene er i utgangspunktet 

like sannsynlige. 

Sju fete 

Sju fete er alternativet der alt går på 

skinner. Optimismen råder på sokkelen. 

Det bores mange brønner, man 

bygger ut nye felt og satser samtidig 

spesifikt på haleproduksjon. Alle de 

store aktørene er fremdeles på plass. 

Flere nye selskaper er kommet til og 

fokuserer på lønnsom sluttfaseproduksjon. 

Næringen opptrer forbilledlig i dette 

scenariet. Selskapene ser samfunnsansvar 

og omdømme som viktig for 

merkevarebyggingen, de har stor 

forståelse for menneskelige begrensninger 

og samarbeider tett 

med de øvrige partene i virksomheten; 

fagforeningene og myndighetene. 

Måleindekser som CSR 

(Corporate Social Responsibility) 

og det FN-initierte GRI (Global 

Reporting Initiative) brukes for å 

dokumentere fortreffeligheten. 

Sju fete tar utgangspunkt i økt 

satsing på forskning og utvikling. 

Olje- og gassindustrien er samtidig 

en attraktiv arbeidsplass, myndighetene 

fungerer som en god samarbeidspartner 

og internasjonale 

miljøkrav innfris. Industrien har høy 

status, bidrar stort i statskassen og 

arbeidsplassene er trygge. 

I en slik gullmalt ramme på 

sokkelen, oppfylles også alle 

HMS-krav. Målet om kontinuerlig 

forbedring fungerer i praksis. 

Arbeidsgiverne er innforstått med 

arbeidstakernes begrensninger og 

muligheter - og de bruker forståelsen 

til økt verdiskaping. 

Imidlertid: Utfordringen for HMS vil 

ikke være svekket. Myndighetene 

vil måtte bidra til at partene beholder 

rett HMS-fokus og gjennom- 

Vidt perspektiv 

Samfunn 

Kunder 

Aksjeeiere 

Ansatte 

Myndigheter 

Media 

føre tiltak som motvirker selvtilfredshet 

og "latskap" i HMS-arbeidet. 

Kompetanseutviklingen på 

sokkelen vil i dette scenariet gå 

mest på veiledning fra myndighetene 

side, og de er pådrivere for økt 

bevissthet om CSR i selskapene. 

For å styrke sannsynligheten for at 

landet skal komme i et slikt "fett" 

scenario, må myndighetene allerede 

i dag gjøre noen strategiske 

valg, antydes det i dokumentet. 

Blant annet må kompetansen på 

CSR utvides, man må sikre og 

spisse satsingen på HMS-forskning, 

fortsette arbeidet med HMS-kultur, 

unngå kostbare feilprioriteringer 

og bidra til fornyelse av riggflåten 

gjennom etablering av incentiver. 

Sju raske 

Scenariet sju raske ligger også 

over horisontalaksen, hvilket betyr 

at norsk sokkels attraktivitet 

fremdeles er høy. Man beveger 

seg ennå mot den langsiktige 

utviklingsbanen. 

Dette betyr at bakteppet likner mye 

på situasjonen under sju fete, med 

enkelte viktige forskjeller: Rask 

profitt vil være i skuddet, cowboytiden 

er tilbake på sokkelen. 

7 fete 7 raske 

7 magre 

Høy 

Norsk sokkels atraktivitet 

Aktørenes 2003 interessentorientering 

Lav 


SOKKEL 

SPEILET 15 

Bedriftene måles ikke på CSR og 

GRI, kun på økonomiske resultater - 

"the business of business is 

profit". Trepartssamarbeidet er 

svekket, også arbeidstakerne 

aksepterer nå kortsiktig gevinst 

av virksomheten og myndighetene 

har mindre autoritet. 

Ulikt tilstanden i sju fete, bevilges 

det i dette scenariet lite forskningsmidler 

til HMS. Selv om petroleumsindustrien 

er en attraktiv 

arbeidsplass, vil flere gå på korttidskontrakter, 

og det legges press 

på etablerte arbeidstakerordninger. 

Myndighetene opplever i dette scenariet 

økt press fra næringen i forhold 

til HMS, som settes opp mot 

verdiskaping. Litt risiko i petroleumsvirksomheten 

er for øvrig 

allment akseptert. Konfliktnivået 

blant partene er høyt, spesielt fordi 

internasjonale miljøkrav vil være 

innført - akkompagnert av sanksjonstrusler. 

Scenen tegner seg på denne bakgrunnen 

annerledes for HMS enn i 

foregående scenario: Ved sju raske 

må myndighetene trolig være mer 

aktive i bruken av virkemidler, og 

oftere gi pålegg. Samtidig øker forskjellen 

mellom arbeidstakere fra 

7 harde 

Fortsettes� 

Smalt perspektiv 

Kunder 

Aksjeeiere 

“The business of 

business is profit.” 

D 

D 

D

16 

SOKKEL 

SPEILET 

oljeselskaper og kontraktører, og arbeidsgiver belønner 

ansatte for å gå på akkord med egne begrensninger. 

Utfordringene for myndighetene vil i denne situasjonen 

være flere og mer krevende: Man må dokumentere for 

næringen at HMS er lønnsomt, også på kort sikt. 

Myndighetene må arbeide hardt og bevisst for å beholde 

autoriteten, både i lys av arbeidstakernes svekkede rettigheter 

og fordi også andre lands myndigheter i et slikt 

scenario må kjempe for å beholde autoriteten. Det store 

spørsmålet vil være hvordan Norge kan nå den langsiktige 

utviklingsbanen uten å svekke HMS-nivået. 

Dersom sju raske er framtiden på sokkelen, trekker 

scenariedokumentet fram flere mulige myndighetstiltak 

som kan iverksettes allerede i dag: Regelverket bør bli mer 

spesifikt, man bør utvikle et verktøy for å analysere bemanning/kompetanse 

på innretningene og samtidig opprette 

et partssammensatt ansettelsesråd for hver innretning 

på sokkelen. Kvalifiseringen for å få aktørstatus bør 

strammes til. Myndighetene bør fokusere på bedre måling 

av HMS-nivået hos hvert enkelt selskap og flytte mer av 

kostnadene ved dårlig praksis over fra samfunnet til 

ansvarlig aktør. 

Sju magre 

Ved scenariet sju magre er sokkelens attraktivitet lav 

og dalende. Norge styrer mot forvitringsbanen. Flere 

av de store feltene vil være nedstengt eller drive haleproduksjon. 

Det gjøres få nye funn. De store aktørene 

fokuserer på andre petroleumsprovinser, mens et mylder 

av småselskaper henter halereserver på norsk sokkel. 

Aktiviteten i Norge styres i stor grad fra utlandet. 

Trepartssamarbeidet fungerer imidlertid godt, og partene 

vil sammen jakte på gode løsninger. CSR vil også være 

viktig, og det er uakseptabelt å gå på akkord med miljøhensyn 

eller menneskelige begrensninger. Teknologisk tar 

scenariet utgangspunkt i bruk av velprøvde metoder og tiltak 

for økt utvinning og bedring i HMS-nivået. Det satses 

fremdeles noe på langsiktig forskning. 

I sju magre vil det være færre arbeidsplasser i petroleumsindustrien, 

flere kontraktører og større innslag av individuelle 

arbeidsavtaler. Myndighetene arbeider tett med 

næringen for å finne gode løsninger i vanskelige tider. 

Virksomheten vil imidlertid ha lav status, mens HMSarbeid 

og -fokus i petroleumsindustrien nyter stor respekt 

i opinionen. Fossilt brensel vil langt på vei være erstattet 

med alternative energiformer. Kvotehandel for miljøutslipp 

kan være innført. 

HMS-nivået vil være lite kritikkverdig i et slik scenario. 

Det må imidlertid jobbes mye for å sikre operasjonelle og 

helsemessige forhold i næringen, som nå må forholde seg 

til strenge kostnadsrammer. Velferdsordningene utfordres. 

Viktigste oppgaver for myndighetene dersom dette scenariet 

blir realitet, vil være å bidra til å opprettholde næringens 

status som foregangsvirksomhet, finne kostnadseffektive 

løsninger uten at de går på akkord med HMSnivået 

og videreutvikle verdidokumentasjonen for HMS. 

Dersom myndighetene skal planlegge strategisk for sju 

magre i dag, bør de i følge analysen fokusere på å øke 

innsatsen for å rekruttere attraktive selskaper til sokkelen 

og motvirke uklarhet om eierskaps- og ansvarsforhold. De 

bør styrke oppfølgingen av leverandørindustrien og de ansatte 

derfra, som ofte behandles som et B-lag. Samtidig 

bør de kreve langsiktige rammeavtaler for underleverandører 

og følge opp kontraktene også med hensyn til HMS. 

Myndighetene bør fokusere på skillet mellom velferd og 

HMS og arbeide med å få fram tall som illustrerer verdiskapingen 

ved HMS. 

Sju harde 

Sju harde er det fjerde, og verste, scenariet som skildres 

i studien. Her er virksomheten kommet langt i retning forvitring 

- og aktiviteten preges av konfrontasjoner mellom 

partene og tilbaketrekking fra norsk sokkel. 

I tillegg til aktørbildet som skildres under sju magre, vil 

haleprodusentene nå være "åtselselskaper" som ofte går 

på akkord med etablerte driftsformer. Pensjonsfondet er 

i krise, og arbeidstakerne foretrekker risikofylte oppgaver 

framfor ledighet. På teknologisiden vil lettvinte, billige løsninger 

prioriteres. Olje- og gassindustriens status vil være 

lav, og opinionen vegrer seg for å subsidiere avslutningen 

av den fossile epoken. 

For HMS-området vil en slik situasjon være svært negativ. 

Med arbeidstakere som presses til å gå på akkord med 

egne holdninger og begrensninger, vil selskapene ønske 

å gjøre flere og større avvik fra regelverket - og myndighetene 

presses hardt for å godkjenne unntak. HMS oppfattes 

ikke som lønnsomt og integreres heller ikke i 

Illustrasjon: 

Janne-B. C. N'Jai 

beregningsmodellene for drift. Det vil være 

vanskelig å opprettholde et høyt HMS-nivå i 

næringen i en situasjon der samarbeid er 

erstattet med konflikt. 

Å hindre at næringen kommer i en slik situasjon, 

er kanskje det aller viktigste. For å skape 

en alternativ utvikling, må myndighetene 

vurdere grundigere prekvalifisering, lempe på 

rammebetingelsene og stille flere krav til nye 

aktører, skisserer scenariedokumentet. 

Dersom utviklingen likevel tilsier at Norge går 

mot sju harde-scenariet, bør myndighetene 

allerede nå vurdere flere tiltak, påpekes det: De 

fiskale rammebetingelsene må forbedres. Man 

bør arbeide for at selskapene fortsatt skal ha 

egeninteresse av å operere på norsk sokkel, 

vurdere etablering av et statlig oljeselskap for 

sluttfaseproduksjon, slå ring om trepartssamarbeidet, 

satse mer på markedsføring av norsk 

sokkel og øke langsiktigheten i kontraktene. 

På HMS-siden vil det også være nødvendig 

med forberedende tiltak dersom man tror at sju 

harde blir realitet: Myndighetene må muligens 

fokusere mer på kontroll og sanksjoner og dreie 

fra funksjonelt til spesifikt regelverk. I tillegg 

bør man vurdere å etablere et tilsynsorgan 

mellom flere europeiske petroleumsnasjoner. 

Og sist, men ikke minst: HMS-lønnsomhet bør 

legges inn i beregningsmodellene for å dokumentere 

at HMS bidrar til verdiskaping. 

Tekst: Inger Anda 


4 - 2001, 

hovedtemaet 


1 - 2002, 

side 12 

4 - 2002, 

side 36 


side 3 

SOKKEL 

SPEILET 

17 

D 

D 

D 

* I Stortingsmelding 

nr. 38 (2001-2002) 

Om olje- og gassvirk 

somheten, ble to 

baner for norsk 

petroleumsproduksjon 

lansert; 

forvitringsbanen 

og den langsiktige 

utviklingsbanen.

SOKKEL 

18 SPEILET 

SPLITTET OD, SAMLET TILSYN 

Fra 1. januar 2004 er dagens OD halvert. Petroleumstilsynet er samtidig formelt etablert 

og samler under seg ansvaret for landanlegg tilknyttet olje- og gassvirksomheten. 

Del 2 av Sokkelspeilet tar for seg splittelsen av direktoratet gjennom intervjuer fra 

utsiden, innsiden og utlandet - samt et tilbakeblikk på tidligere skilsmisseforsøk. 

Del 2 

Side 19-33 



ETT ØYE PÅ HMS 

Norges Mr. Sikkerhet, Magne Ognedal, blir direktør for det nye 

Petroleumstilsynet. Og når etaten opprettes 1. januar, skjer det 

samtidig med at myndighetsansvaret for næringens helse, miljø 

og sikkerhet (HMS) samles til ett rike. 

OD har siden 1972 hatt ansvar for 

både ressursforvaltning og HMS på 

sokkelen, men aldri for tilknyttede 

landanlegg. 

Fjernstyring og ny teknologi 

medfører at skillet mellom petroleumsaktiviteter 

i havet og på land 

nå viskes ut. Petroleumstilsynets 

utvidete ansvar omfatter sikkerhet, 

beredskap og arbeidsmiljø i hele 

virksomheten, inkludert landanleggene 

Kårstø, Sture, Kollsnes, Mongstad, 

Tjeldbergodden, Melkøya og 

raffineriet på Slagentangen. 

- Vi vet at det som foregår på land, 

har betydning for aktiviteten offshore. 

Og det som skjer offshore, 

innvirker på landaktiviteten. Derfor 

styrkes HMS-arbeidet nå som én 

tilsynsmyndighet får ansvar for 

totaliteten, sier Magne Ognedal. 

Han ble i statsråd 21. november utnevnt 

som direktør for det nyopprettede 

Petroleumstilsynet, i en alder 

av 60 år. Ognedal har vært ansatt i 

OD siden 1974 og hadde i perioden 

1980 til 1999 tittelen sikkerhets- 

direktør. Siden siste omorganisering 

av direktoratet, har han vært 

direktør for området Oppfølging. 

Ikke isolasjon 

Ognedals mål er å etablere en 

profesjonell, faglig dyktig, ryddig 

og nytenkende etat. 

- Samarbeid med partene er 

viktig, og dette skal ivaretas på 

en god og inkluderende måte. 

- Det er også en prioritert oppgave 

at Petroleumstilsynets myndighetsrolle 

blir kjent i næringen. For å få 

dette til, skal vi blant annet gjennomføre 

grundige introduksjonsrunder 

til landanleggene langs 

kysten, partene i arbeidslivet og 

til hovedorganisasjonene, sier 

direktøren, som av mange er sett 

på som industriens Mr. Sikkerhet 

på grunn av sitt mangeårige engasjement 

i inn- og utland. 

- Målet er at Petroleumstilsynet 

allerede første året skal bli lagt 

merke til både offshore og på land, 

nasjonalt og internasjonalt. Vi skal 

være en etat som utviser nødvendig 

skjønn og fleksibilitet, men som 


SOKKEL 

SPEILET 19 

samtidig er tydelig på det som er 

viktigst. Og vi skal framstå som 

forutsigbar og behandle alle 

aktører likt, påpeker Ognedal. 

Han avviser at det nye Petroleumstilsynet 

dermed skal bli "strengere" 

eller legge HMS-listen høyere enn 

dagens OD-regime. 

- Men vi vil forholde oss til det 

lovfestede målet om kontinuerlig 

forbedring av HMS-nivået i petroleumsvirksomheten, 

fastslår han. 

Oppgaver i kø 

Petroleumstilsynet vil ha en bemanning 

på cirka 140 årsverk, og 

oppgavene står i kø for den nye 

etaten. 

I 2004 skal tilsynet blant annet 

bidra til å redusere risikonivået i 

petroleumsvirksomheten til havs, 

ivareta HMS i endrings- og omstillingsprosesser, 

skape god 

sikkerhetskultur i industrien og 

etablere hensiktsmessig regelverk 

og rammer for virksomheten. 

D 

D 

D 

Fortsettes�

20 

SOKKEL 

SPEILET 

Petroleumstilsynet opprettes som resultat av Stortingsmelding nr. 17 - Om statlige tilsyn. 

Etaten blir underlagt Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD), og har som overordnet 

mål å "legge premisser for å følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt 

nivå for helse, miljø, sikkerhet og beredskap, og gjennom dette også bidra til å skape størst 

mulig verdier for samfunnet". 

Petroleumstilsynet skal også etablere 

og operasjonalisere tilsyn med petroleumsvirksomhet 

på land, videreutvikle 

en helhetlig tilnærming til utfordringene 

på sokkel og land, 

samarbeide om sikkerhet 

nasjonalt og internasjonalt, 

utarbeide Stortingsmelding 

om 

HMS og utvikle 

sin helt nye 

organisasjon. 

- Vi vil ikke 

ha nok ressurser 

til å gjøre 

alt vi kunne 

tenkt oss, og blir 

derfor nødt til å 

prioritere oppgavene 

i henhold til føringer 

fra AAD, sier Ognedal. 

- Organisasjonen som skal 

bygges, må derfor skreddersys 

til Petroleumstilsynets formål. 

Men i den første perioden må 

man akseptere en midlertidig 

form, påpeker direktøren. 

Styrt samarbeid 

Sakene som til nå har vært underlagt OD, 

skal etter nyttår vurderes av to etater. 

For eksempel vil behandling av en PUD 

(Plan for utbygging og drift) få en ressursmessig 

vurdering i OD, som gir sin anbefaling 

til Olje- og energidepartementet. 

Petroleumstilsynet vil parallelt behandle 

PUD-en i forhold til regelverkskravene 

innen sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø, 

og levere sin vurdering til AAD. 


De to overordnete departementene 

har imidlertid understreket at OD og 

Petroleumstilsynet skal samarbeide for å 

hindre unødig byråkrati og forsinket saksbehandling. 

I tillegg poengteres det fra 

sentralt hold at etatene skal unngå å 

bygge dobbeltkompetanse. 

- I min nye rolle som leder av 

Petroleumstilsynet, må jeg utarbeide 

oversikt over hvilken fagkompetanse 

OD har som 

Petroleumstilsynet kan benytte 

seg av - og vice versa. På grunnlag 

av dette skal det inngås samarbeidsavtale 

mellom tilsynet 

og OD. 

- I tillegg må vi definere 

på hvilke områder det er 

naturlig å samhandle med 

OD. Noen åpenbare samarbeidssaker 

er PUD, PAD 

(Plan for anlegg og drift), 

aktørvurdering, konsesjonstildelinger 

og sluttfaseproblematikken, 

sier tilsynsdirektøren. 

- Men OD blir bare én av flere etater 

Petroleumstilsynet skal ha denne 

type samhandling med, understreker han. 

Ognedal er bredt engasjert i HMS-arbeid, 

blant annet i Sikkerhetsforum og de internasjonale 

organisasjonene NSOAF (North 

Sea Offshore Authorities Forum) og IRF 

(International Regulators' Forum). Den nyutnevnte 

tilsynsdirektøren vil nå vurdere 

sine roller i denne typen arbeid i samråd 

med AAD. 


Delt ansvar, 

felles visjon 

"Helhetsperspektiv" har vært et mye brukt begrep 

i OD siden etableringen i 1972. Nå utfordres det 

malmfulle mantraet i teori og praksis. 

- Nøkkelen til ODs suksess 

gjennom mer enn 30 år har vært 

den helhetsforståelsen av petroleumsvirksomheten 

som har 

preget utøvelsen av alle våre oppgaver. 

Det er viktig å sørge for at 

dette perspektivet føres videre 

etter at OD deles, understreker 

oljedirektør Gunnar Berge. 

Når sikkerhets- og arbeidsmiljødelen 

av virksomheten fra 1. januar 

legges til Petroleumstilsynet, 

innebærer det at de to etatene 

sammen skal inneha oppgavene 

OD er alene 

om i dag. I tillegg får 

Petroleumstilsynet 

ansvar for flere landanlegg. 

Berge ser det som 

grunnleggende viktig 

å sørge for at alle oppgaver 

blir ivaretatt på en 

forsvarlig måte også i framtiden. 

Og han mener at helhetsforståelse 

kan oppnås på 

to måter: Ved utstrakt samarbeid 

og samhandling mellom tilsyn og 

direktorat, eller ved å bygge opp 

betydelig dobbeltkompetanse. 

- Det siste vil være uheldig 

ressursbruk. Dermed blir det 

en utfordring å få til gode samhandlingsløsninger, 

konkluderer 

oljedirektøren, som har ledet OD 

siden årsskiftet 1996/1997. 

Stiller krav 

Fra 1. januar 2004 fortsetter 

Berge som øverste leder av det nybarberte 

OD, som vil ha hovedfokus 

på ressursforvaltningen på 

norsk sokkel - med andre ord oppgaver 

knyttet til kostnadseffektiv 

leting, uttak av petroleum, miljøutfordringer 

samt innhenting og 

bearbeidelse av datagrunnlaget 

for virksomheten. 

- Ambisjonen er at næringen 

etter årsskiftet ikke skal oppleve 

økt byråkrati, mindre forutsigbarhet 

og dårligere kompetanse. 

Denne strategien stiller 

imidlertid store krav både til OD 

og Petro-leumstilsynet, understreker 

han. 

Splittelsen av OD rokker ikke ved 

ansvarsdelingen på departementsnivå. 

Olje- og energidepartementet 

(OED) vil fortsatt være sektordepartement 

og dermed fastsette 

de aller fleste rammevilkår for industrien, 

med OD som rådgivende 

organ. Forskjellen etter nyttår blir 

at staten, på dette underordnete 

nivået, får en ny, selvstendig etat 

som skal behandle sikkerhets- og 

arbeidsmiljøaspektene ved ulike 

milepæler. 

Begge etater vil dermed behandle 

oppgaver innen aktørvurdering, 

konsesjonstildeling, lisensopp- 

Fortsettes� 


Fotos side 20 og 21: 

Lars Falck-Jørgensen 

SOKKEL 

SPEILET 21 

D 

D 

D

SOKKEL 

SOKKEL 

22 SPEILET 

SPEILET 23 

følging, PUD (Plan for utbygging og 

drift), PAD (Plan for anlegg og drift), 

utvinningsboring, valg av utbyggingsløsninger 

og saker tilknyttet 

avslutning/disponering. 

- Målet er å samhandle i relevante 

saker, slik at vi ideelt sett 

unngår et "ja" fra OD og et "nei" fra 

Petroleumstilsynet - eller motsatt. 

Men vi kan selvsagt ikke utelukke 

at det oppstår uenighet mellom de 

to etatene. I så fall vil saken løftes 

til departementsnivå for å bli avklart 

der. Industrien må dermed 

ta høyde for at det i enkelte tilfeller 

kan bli mer tidkrevende prosesser, 

sier Berge, og understreker 

at dette er en tilsiktet følge av 

delingen fra Stortingets side. 

Første prøve 

De to nye etatene blir satt på sin 

første, store samhandlingsprøve 

ved behandlingen av 

PUD og PAD for Ormen 

Lange-utbyggingen. 

- Dette er et kjempestort 

prosjekt som 

stiller betydelige 

krav til mange, 

inkludert OD 

og Petroleumstilsynet. 

Ormen Lange blir også en 

spesiell test for Petroleumstilsynet, 

som fra nyttår også skal ha oppfølgingsansvaret 

for helse, miljø 

og sikkerhet på landanlegget tilknyttet 

Ormen Lange, påpeker 

Berge. 


2 - 2002, 

hovedtemaet 

3 - 2002, 

side 3 

4 - 2002, 

side 12 

Flere store utfordringer står for 

døren i Berges etat kommende år. 

OD skal blant annet bidra til å realisere 

den langsiktige utviklingsbanen 

for petroleumsvirksomheten 

i Norge, beskrevet i Stortingsmelding 

nr. 38 om olje og gassvirksomheten. 

- I den forbindelse er vi bekymret 

over lav leteaktivitet. Letingen må 

bli mer kostnadseffektiv - og antall 

leteboringer må øke, understreker 

oljedirektøren. 

OD spiller også en sentral rolle 

i forberedelsen av 18. konsesjonsrunde 

og ved tilrettelegging for ny 

tildelingsrunde med forhåndsdefinerteområder, 

såkalt 

TFO. Andre 

sentrale stikkord 

for 2004 er oppfølging 

av utredningen 

om helårig 

petroleumsvirksomhet 

i Lofoten-Barentshavet, 

gjennomføring av nullutslippskravet 

fra petroleumsvirksomheten 

etter 2005, kostnadseffektivt uttak 

av petroleum, utnyttelse av infrastruktur 

og samordning på tvers av 

utvinningstillatelser, ny transportløsning 

for gass i Norskehavet og 

økt utvinning fra feltene på norsk 

sokkel. Ny petroleumsmelding 

skal også legges fram for 

Stortinget i løpet av året. 


side 14 og 40 


1 - 1998, 

side 22 

Ikke gevinst 

I samråd med ODs overordnede 

de-partementer, Arbeids- og admini-strasjonsdepartementet 

(AAD) 

og OED, blir Petroleumstilsynet 

og OD samboere på Ullandhaug i 

Stavanger. Løsningen innebærer 

at bygget deles vertikalt, men med 

utstrakt bruk av fellestjenester. 

Berge tror ikke at eksterne miljøer 

vil merke store forskjeller av delingen 

på kort sikt: 

- De ansatte i begge etatene 

kjenner hverandre, og politiske 

føringer tilsier at man skal benytte 

kompetansen på tvers der dette 

ikke fører til rollekonflikter. Og 

regelverket vil med få unntak 

være som før. 

- Men det er helt klart mulig at de 

to etatene etter hvert vil bevege 

seg i ulike retninger og utvikle forskjellige 

kulturer. I så fall kan det bli 

mer krevende å opprettholde et utstrakt 

samarbeid, påpeker Berge, 

som har problemer med å se noen 

gevinst av delingen utover at det 

blir en synligere rollefordeling. 

- Begrunnelsen for delingen 

av OD var av prinsipiell og 

ideologisk karakter, og ikke 

basert på analyse av den 

eksisterende ordningen, 

understreker han. 


1 - 2001, 

side 26 og 32 

4 - 2001, 

hovedtemaet 

TVUNGET TIL EKTESKAP 

OG SKILSMISSE 

Først ble de tvangsgift av Stortinget, alle 

geologene, ingeniørene, juristene og 

økonomene - i det som het Statens 

oljedirektorat. Nå er det skilt ved 

tvang, også av Stortinget, etter 

mer enn 30 års godt samliv. 

Oljedirektoratet har vært forsøkt delt 

to ganger tidligere, men hensynet til 

tverrfaglighet har vært garantist for 

fortsatt sameksistens. Til nå. Et nytt 

petroleumstilsyn skal fra 1. januar 

2004 stelle med helse, miljø og 

sikkerhet på sokkelen, mens direktoratet 

skal forvalte oljen og gassen. 

Prinsipp: Bukken kan ikke passe 

havresekken. 

Hva det felles hus Oljedirektoratet 

gjennom 30 år har tilført landet av 

verdier som følge av samarbeid 

mellom god ressursforvaltning og 

sikkerhet på sokkelen, er for øvrig 

et regnestykke ingen har satt opp, 

verken nå eller tidligere. Men sant 

er det så visst at bukken mange 

ganger har lagt havre i sekken. 

Dristig 

Nå blir det i stedet et konkubinat 

her hjemme, vil noen si, siden de to 

nyskilte fortsatt skal holde til under 

samme tak i Stavanger. Uten formelle 

samlivspapirer, men med felles opphav 

og historie. 

Som ved samlivsbrudd 

flest, spør 

mange seg hvorfor. 

Hva er grunnen, og 

etter så lang tid? 

Hvordan har livet 

egentlig vært for 

de to sammen? 

I et familieterapeutisk 

perspektiv kan man ikke 

se på enkeltepisoder 

alene i en sådan stund, 

kun på helheten. Det vil 

si oljehistorien - og 

den norske ordningen 

med direktorater. 

Hvorfor har vi de? 

Fortsettes� 


D 

D 

D

24 

SOKKEL 

SPEILET 

Oljedirektoratet var et dristig foretak 

i 1972, men det ble født på 

hjemlig, norsk grunn og tuftet 

på stahet - i pakt med landets 

direktoratshistorie. Den går 170- 

180 år tilbake i tid og kom som et 

opprør mot juristenes dominans i 

statsforvaltningen. Der staten har 

myndighet, det vil si rettigheter, 

må den også ha kyndighet, het det. 

Naturresursene må pleies og forvaltes 

- skogen, fisken, jorda, vannkraften, 

gruvene. 

Også Oljedirektoratet var et opprør, 

et uttrykk for Norges vilje til å styre 

sokkelaktiviteten mest mulig selv - 

riktig nok i samarbeid med den 

internasjonale oljeindustrien, som 

ble sagt å "kunne" det meste og 

som i andre oljeland rådet 

grunnen alene. 

Ett hus, takk 

"Den norske modellen", regelverket 

og statens sterke posisjon, medførte 

satire og splid blant amerikanske 

oljecowboyer de første årene. 

Skjønt, motstanden mot norsk 

myndighetskontroll var kanskje ikke 

så utbredt som mange tror. Phillipsveteranen 

Ed Crump, som var blant 

de første oljetilflyttere i Stavanger, 

fikk etter hvert erfaring med norske 

myndigheter - ikke minst med hvor 

mange de var. 

Da Crump, Phillips og Esso forsøkte 

å få Ocean Traveler, den første 

riggen, operativ i norsk del av 

Nordsjøen, gikk de på den ene 

smellen etter den andre. Og Crump 

løp - fra kontor til kontor. "Vær så 

snill. Gi meg ett organ å forholde 

meg til", tryglet amerikaneren i 

Stavanger Aftenblad høsten 1968. 

Han ble hørt av Stortinget fire år 

senere, i 1972, da Oljedirektoratet 

ble formelt opprettet som ett forvaltningsorgan 

for sokkelen og ble 

operativt i Stavanger året etterpå. 

Veritas-tape 

To år og sju måneder senere skulle 

sokkelvirksomheten få sin første 

alvorlige ulykke, på et tidspunkt da 

alle, inkludert Stortinget, snakket 

sikkerhet, sikkerhet og sikkerhet. 

1. november 1975 brast et stigerør 

på Ekofisk Alpha-plattformen. 

Gassen ble antent og forårsaket 

eksplosjoner og brann. De 72 om 

bord måtte evakueres, og under 

låring av en redningskapsel gikk 

det galt. Kapselen falt 26 meter 

ned i sjøen, og tre av de seks om 

bord omkom. 

Oljedirektoratets og politiets 

gransking av ulykken viste at 

gasslekkasjen var forårsaket av 

rustangrep i skvalpesonen på et 

stigerør. Rustpunktet var forsøkt 

reparert med industritape og tet - 

ningsmiddel. Det var ment som 

førstehjelp, men likevel: Hvordan 

var det mulig? Var sokkelen for 

amatører? 

Ulykken reiste naturlig nok et overordnet 

spørsmål om sikkerheten i 

Nordsjøen - og om en meget etablert 

institusjon i norsk maritim 

virksomhet, Det norske Veritas. 

Med sin innflytelsesrike toppsjef, 

Egil Abrahamsen, kom Veritas på 

banen og foreslo at klasseselskapet 

skulle ivareta mer av kontrolloppgavene 

på sokkelen. 

Tilsvarende forslag hadde Veritas 

fremmet for Industridepartementet 

allerede i 1970. Departementet hadde 

da sagt nei, begrunnet med at 

selskapet var for sterkt tilknyttet 

rederinæringen i Norge. Nå kom 

Veritas sterkt i spill igjen, og Oljedirektoratet 

fikk kanskje sin første 

reelle kamp om en plass i solen. 

Vel å merke til det ble kjent at den 

famøse tapen på Alpha-plattformen 

var Veritas' verk. Etterpå ble det 

stille. Rundt Veritas. 

Parkert av Gjerde 

Stillheten varte til 1976 da 

det regjeringsoppnevnte 

Halden-utvalget foreslo 

at "det med utgangspunkt 

i Oljedirektoratetskontrollavdeling 

skulle 

etableres et eget 

sokkeltilsyn administrativt 

underlagt 

Kommunal- og arbeidsdepartementet 

(KAD)". 

Hele ODs ledelse, 

styre og majoriteten av 

de ansatte gikk kraftig 

imot forslaget, som ble 

parkert av daværende industriminister 

og senere Norges 

første olje- og energiminister, 

Bjartmar Gjerde. Direktoratet fikk 

i stedet 56 nyansatte, de fleste i 

kontrollavdelingen, og vokste i 

1976 til en organisasjon med 152 

ansatte. Og fikk på toppen løfte 

om 31 nye stillinger året etterpå. 

Ingen ville stoppe en så kraftig 

oppbygging, særlig ikke med bakgrunn 

i den intense politiske diskusjon 

rundt sikkerhet på sokkelen. 

Imidlertid: Da Olje- og energidepartementet 

ble etablert 1. januar 

1979, ble ansvaret for sikkerhet 

og arbeidsmiljø overført til KAD 

for å spare olje- og energiministeren 

for mulige interessekonflikter 

mellom økonomi og sikkerhet. 

Oljedirekto-ratets styre og 

ledelse måtte finne seg i dette, 

om enn noe motstrebende. 

Direktoratet hadde på dette tidspunktet 

231 ansatte, en vekst som 

skyldtes økt ansvar - blant annet for 

dykkevirksomheten på sokkelen, 

som ble underlagt Oljedirektoratet 

fra 1. januar 1978. 

Fredag den 13. 

Direktoratet hadde 

gjennom den nye 

petroleumsloven 

av 1985 blitt 

overordnet 

organ på 

norsk sokkel. 

Et ti-femtentallsstatsinstitusjoners 

delansvar var 

lagt inn under 

direktoratet, 

som ble den 

sentrale koordinator 

gjennom 

såkalte bistandsavtaler 

med sin 

øvrige søskenflokk 

i staten, blant andre 

Sjøfartsdirektoratet. Bare 

helse og forurensning sto tilbake 

med selvstendig ansvar, 

sammen med Oljedirektoratet. 

Bakgrunnen var at et stassekretærutvalg 

hadde blitt bedt om å gjennomgå sjøfartsadministrasjonen 

i Norge, inkludert flytende 

innretninger. Statskonsult kom med utkastet 

til organisasjonsmodell og foreslo etablering 

av "Det maritime sikkerhetsdirektorat" ved 

fusjon av Sjøfartsdirektoratet og Oljedirektoratet 

- med felles konsernledelse 

i Oslo, divisjon for skip i Oslo og divisjon 

for olje/offshore i Stavanger. 

Oljedirektoratets styre (med ett unntak), 

ledelsen og de fleste ansatte gikk sterkt imot 

forslaget. Blant annet skrev daværende oljedirektør 

Fredrik Hagemann brev til kommunalministeren 

der det het: "Klare eksempler på 

behovet for intern samordning er ODs håndtering 

av innsynkningen på Ekofisk, utbyggingen 

av marginale felt som Tommeliten og 

Hod samt vurdering av behovet for nye gassrørledninger. 

ODs integrerte faglige miljø sikrer 

ivaretakelsen av tverrfaglige hensyn. Denne 

tverrfaglighet er av spesiell betydning i kritiske 

situasjoner, som for eksempel kan oppstå 


rundt lete- og produksjonsboring. Dette er 

senest demonstrert ved den kritiske situasjonen 

ved Treasure Sagas dypboring i letehull 

2/4-14, som har krevd hele ODs tverrfaglighet." 

Fredag 13. januar 1989 kom et overraskende 

utspill i brevs form til Oljedirektoratet fra KAD: 

"Uklarheten om det parlamentariske ansvar 

for sikkerhet på sokkelen må opphøre. Unødig 

dobbeltregulering og dobbeltkontroll må 

bringes til opphør", het det. 

Troll i ord 

Så nei, OD ble ikke delt den gangen heller. 

I tredje forsøk blir splittelsen imidlertid 

gjennomført, og samtidig er det gått troll i 

ord fra delingsdebatten i 1989: Daværende 

stortingsrepresentant fra Rogaland, Ole Gabriel 

Ueland, hevdet at man heller burde flytte 

Sjøfartsdirektoratet ut av Oslo enn å dele 

Oljedirektoratet og flytte dets ledelse til Oslo. 

Forslaget ble kontant avvist i hovedstaden. 

Men nå har Uelands visjon blitt realitet: 

Sjøfartsdirektoratet er flyttet fra tigerstaden 

til Haugesund, også av Stortinget - og får 

bare Boknafjorden mellom seg og det nye 

Petroleumstilsynet i Stavanger. 

Tekst: Jan Hagland 


2 - 2002, 

hovedtemaet 

og side 40 

1 - 2001, 

hovedtemaet 

SOKKEL 

SPEILET 25 

D 

D 

D

26 SOKKEL 

SPEILET 

FRYKT OG FORVENTNING 

I arbeidstakerorganisasjonene Nopef og OFS 

hersker blandede følelser før delingen av OD. 

- Direktoratet har greid å balansere forholdet mellom 

ressursforvaltning og helse, miljø og sikkerhet (HMS) på 

sokkelen, mener Ketil Karlsen i Nopef (Norsk olje- og petrokjemisk 

fagforbund) . 

- OD har nytt stor respekt og hatt større autoritet enn 

mange tilsvarende etater. Jeg håper de to nye organisasjonene 

beholder denne posisjonen, understreker HMSkoordinatoren 

i forbundet. 

Karlsen mener det er særlig viktig for Petroleumstilsynet 

som fersk, nyopprettet etat å holde fast ved kursen som 

dagens OD har lagt. 

- De neste to til fire årene blir en avgjørende periode. 

Vi vet at Petroleumstilsynet vil bli utfordret av industrien, 

og da er det svært viktig at man bevarer 

autoriteten og fastheten fra dagens organisasjon, 

sier han. 

Vil styrke 

Terje Nustad, leder av OFS (Oljearbeidernes fellessammenslutning), 

ser det som grunnleggende for 

en vellykket deling at de nye etatene får økonomisk 

rom til å ivareta ansvaret sitt. 

- Mye av det nye bildet vil avhenge av hvilke 

ressurser de to blir tilført. Dersom OD splittes 

uten at det medfører ekstra midler og stillinger, 

kan situasjonen på sokkelen forverres, mener han. 

- OFS har flere ganger påpekt at bevilgende myndigheter 

ikke har gitt OD nok ressurser. Direktoratet har 

derfor ikke kunnet styrke arbeidet i takt med utviklingen 

på sokkelen, der det har kommet stadig flere innretninger 

og felt. Nå som Petroleumstilsynet også skal føre 

tilsyn med enkelte landanlegg, samtidig som industrien 

er i ferd med å flytte deler av offshore-operasjonene på 

land, betyr det en ytterligere utvidelse av direktoratets 

ansvarsområde, understreker Nustad. 

- Situasjonen kan også forverres dersom det blir flere nye 

aktører på norsk sokkel, slik myndighetene vil - og dette skjer 

uten at etatene tilføres mer ressurser, 

påpeker OFS-lederen. 


Foto: Scanpix 

Karlsen deler denne oppfatningen. 

- Nopef er urolig for at OD og Petroleumstilsynet ser ut 

til å komme ut av fisjonen uten å få ekstra ressurser. Slik 

situasjonen er i dag, med et økende risikonivå på norsk 

sokkel, kan dette føre galt av sted, sier han. 

Tett fortsatt 

Styrking av tilsynsrollen og klarere rollefordeling mellom ressursforvaltning 

og tilsyn, var sentrale argumenter da Stortinget 

vedtok den såkalte Tilsynsmeldingen, herunder splittelsen av OD. 

Karlsen håper splittelsen bidrar til å tydeliggjøre disse rollene, 

men tviler likevel på at overgangen fra ett direktorat til to etater 

blir særlig merkbar. 

- OD har så langt ivaretatt alle sine oppgaver på en god måte. 

Delingen behøver ikke å medføre så store endringer dersom de 

to nye etatene beholder dagens linje, mener han. 

- Og selv om avstand og tydelig rollefordeling på enkelte måter 

kan være bra, må Petroleumstilsynet og "nye" OD etterstrebe et 

tett samarbeid, framholder Karlsen og understreker det positive 

i at etatene blir værende under samme tak. 

- OD under Olje- og energidepartementet og Petroleumstilsynet 

under Arbeids- og administrasjonsdepartementet må unngå å bli 

motstandere. De må forsøke å holde på det tette samarbeidet, slik 

at det fortsatt blir mulig å komme fram til gode, omforente løsninger 

partene imellom, poengterer Nopef-representanten. 

Glad næring 

Nustad ser klare gevinster ved å skille sikkerhet og ressursforvaltning. 

- Isolert sett kan dette medføre at vi får et tydeligere tilsyn. Men vi 

håper ikke ordningen med to etater vil svekke den sterke posisjonen 

OD har hatt. Er det noe samfunnet fortsatt trenger, så er det et sterkt 

tilsyn i oljevirksomheten, sier han. 

OFS-lederen tror at næringen er til dels glad for det som nå skjer. 

- Flere av oljeselskapene har nok hatt visse vanskeligheter med å 

forholde seg til OD og det norske regelverket. Mange ser OD som en 

brysom aktør, og disse vil nok glede seg dersom de nye etatene 

kommer svekket ut av delingsprosessen, mener Nustad. 


Tekst: Øyvind Midttun 

SOKKEL 

SPEILET 27 

- Næringen er langt fra så stuerein at den bør premieres med 

større frihet, sier han. 

- Se på ulikhetene mellom norsk og britisk sokkel. Det er to forskjellige 

verdener, og det skyldes ikke at oljeselskapene blir 

snillere og mer HMS-orienterte når de opererer i Norge. Grunnen 

er ene og alene at vi så langt har hatt klare, sterke myndigheter o 

fagforeninger her hjemme. 

D 

D 

D

28 

SOKKEL 

SPEILET 


SAMME DET- 

Johan Nic. Vold 

i Norske Shell og Henrik 

Carlsen i Statoil har en felles 

oppføring på ønskelista for 2004: 

Et sterkt oljedirektorat og et sterkt 

petroleumstilsyn som samarbeider tett og 

ivaretar helhetstenkingen på norsk sokkel. 

Administrerende direktør Johan Nic. Vold tror klarere rollefordeling er den 

største gevinsten opprettelsen av et separat tilsyn vil gi. 

- Formelt sett vil vi nok få et klarere skille mellom ressurs- og sikkerhetsforvaltning. 

Men jeg er ikke overbevist om at det var nødvendig med en deling for å få 

dette til, fordi OD i mine øyne har hatt tette skott mellom ressurs- og sikkerhetshensyn 

i situasjoner der det har vært nødvendig, sier Shell-direktøren. 

- Jeg synes vi har hatt et ryddig, godt og konstruktivt samarbeid med direktoratet. 

Selvsagt fins det saker vi har vært uenige om, men ikke flere og større enn begge 

parter må forvente. Både OD og Shell har hatt samme mål: Best mulig utnyttelse 

av ressursene på en sikker sokkel, påpeker Vold. 

I ryggsekken 

Konserndirektør Henrik Carlsen i Statoil ser for seg større profesjonalisering av 

de respektive organisasjonene etter splittelsen, noe han tror kan få både positive 

og negative konsekvenser. Men han ser ingen umiddelbar uønsket effekt av 

delingen, fordi det i stor grad blir de samme menneskene som skal arbeide 

sammen, under samme tak. 

- Vi håper ikke splittelsen vil resultere i at helhetssynet OD har 

representert, nå blir svekket. Vi tenker da i første rekke på den mulige 

konflikten mellom ressursutnyttelse og innføringen av nytt regelverk 

på eldre innretninger, sier Carlsen. 

Han oppfordrer begge de nye etatene om å pakke fortida ned i 

ryggsekken og bære videre arbeidet OD så langt har utført. 

- Vi forventer at det nye direktoratet skal være like opptatt av 

å utnytte ressursene som dagens OD. Når det gjelder 

Petroleumstilsynet, håper vi det vil bygge videre på grunnlaget 

som er lagt gjennom mange år, men samtidig ta 

behørig hensyn til ulikhetene mellom landanleggene 

og virksomheten til havs, sier Carlsen, som er 

direktør for undersøkelse og produksjon 

i Statoil. 

BARE DE HOLDER 

SAMMEN 

"Visse utfordringer" 

Statoil-lederen beskriver samarbeidet 

med OD som "stort sett bra", men sier at den siste 

organiseringen av direktoratet, som ble innført i 2002, 

har gitt Statoil "visse utfordringer med hensyn til konsistens 

i svarene fra OD". 

- Det blir opp til de nye etatene å vise at de vil bygge opp 

en profesjonell virksomhet og være i konstruktiv dialog med 

næringen for å finne gode helhetsløsninger. Dette er det viktigste 

suksesskriteriet for de nye organisasjonene, mener han. 

- For Statoil blir det for så vidt "business as usual" i forhold til 

både OD og det nye Petroleumstilsynet. På den annen side er jeg 

opptatt av at vi skal være på hogget for å videreutvikle relasjonene 

mellom oss og myndighetene, framhever Carlsen. 

- Jeg har merket meg at andre selskaper nå diskuterer om direktoratet 

og tilsynet vil gå vekk fra modellen med "selvstyrte lag" og over til en 

mer tradisjonell organisasjonsform. På sikt er jeg mest opptatt av samspillet 

mellom de to etatene. Jeg tror utfordringene i første omgang vil 

ligge på interne forhold i begge organisasjoner, sier han. 

Lykke til 

Shell-sjefen tror også at OD og Petroleumstilsynet vil løse 

oppgavene sine på en god måte. 

- Næringen vil sannsynligvis ikke merke stor forskjell etter 

delingen. Vi stiller med åpent sinn og venter at den 

profesjonelle holdningen vi er vant med, skal fortsette, 

sier Vold. 

- Jeg vil ønske begge organisasjoner lykke til og ser fram 

til fortsatt ryddig, godt og konstruktivt samarbeid. 



SOKKEL 

SPEILET 29 

D 

D 

D

30 

SOKKEL 

SPEILET 

Et sideblikk på utviklingen hos 

Norges viktigste offshore-nabo, 

Storbritannia, kan kanskje gi en 

pekepinn på hvilke utfordringer 

som vil oppstå i årene etter at 

delingen av OD er gjennomført. 

Tidlig på 1990-tallet oppsto en 

situasjon i Storbritannia som kan 

sammenlignes med den Norge 

gjennomgår i disse dager. Før den 

tid hadde Department of Energy 

ansvar for både ressursforvalting 

og helse/sikkerhet på britisk 

sokkel - tilsvarende rollen OD 

har hatt til nå. 

HELLER MOT HELHET 

- Piper Alpha-ulykken i 1988 

rystet grunnvollene i den britiske 

administrasjonen, påpeker Graham 

Collins, sjef for Offshore 

Safety Policy Section ved Health 

and Safety Executive i Storbritannia. 

Ulykkesgranskningen etter det 

katastrofale havariet der 167 

mennesker mistet livet, ble utført 

av Lord Cullen, som la regelverket 

Mens 

OD deles og nye 

byråkratiske grenselinjer 

trekkes opp, er 

britene opptatt av å styrke 

båndene mellom de offentlige 

instansene som 

styrer petroleumsvirk - 

somheten. 

og administrasjonen knyttet til 

olje og gass under lupen. 

- I 1990 konkluderte granskingen 

med at det ville være mest hensiktsmessig 

å overføre ansvaret for helse 

og sikkerhet offshore til den 

spesialiserte enheten Health and 

Safety Executive. Samtidig gikk 

man i gang med å revidere og 

oppdatere regelverket, opplyser 

Collins. 

Resultatet var at fagmiljøet knyttet 

til helse og sikkerhet i 1991 ble overført 

fra Department of Energy til 

Health and Safety Executive (HSE). 

Man ansatte også flere folk og etablerte 

en ny og slagkraftig offshoreavdeling 

(Offshore Safety Division) 

i HSE. 

Som en følge av dette ble Department 

of Energy nedlagt og innlemmet 

i Department of Trade and Industry 

(DTI). Sistnevnte fikk hovedansvar 

for å sikre produktivitet og ressursforvaltning 

på sokkelen. 

Styrker båndene 

- Etter oppsplittelsen i 1991, 

kjente de fleste ansatte hverandre 

og hadde god kontakt på tvers av de 

nye skillelinjene - selv om de hadde 

ulike arbeidsgivere og satt på hver 

sin side av et nytt byråkratisk gjerde, 

sier Collins. 

- Men etter hvert har det naturligvis 

vært utskiftninger av personell i 

både DTI og HSE. Resultatet kan da 

lett bli at viktige kommunikasjonskanaler 

forsvinner og forvitrer, 

hvilket ikke er ønskelig, understreker 

han. 

- For øyeblikket holder vi derfor på 

å kartlegge kontaktpunktene mellom 

organisasjonene. Målet er å finne ut 

hvor kommunikasjonen kan forbedres, 

opplyser Collins. 

- DTI og HSE har mange overlappende 

interesser, og vi anser 

det som svært viktig at god dialog 

og kommunikasjon holdes ved 

like, spesielt på et lokalt plan. 

Letter of understanding 

Collins framhever viktigheten av 

at DTI og HSE har klart definerte 

oppgaver. 

- For å forsikre at etatene er klar 

over sine respektive ansvarsområder, 

vurderer vi å innføre en forskrift 

(Letter of Understanding) 

som skal beskrive forholdet mellom 

DTI og HSE. Under vignetten 

"felles interesser" kan man blant 

annet beskrive hvorfor og hvordan 

partene skal forholde seg til nye 

aktører som etablerer seg på 

britisk sokkel. 

Collins påpeker at det i Storbritannia 

er en generell trend 

at man ønsker å samarbeide 

på tvers av departementsgrenser. 

- Tanken er at man på denne 

måten kan lykkes i å nå de store, 

helhetlige målene som regjeringen 

setter på dagsorden. 

Ikke slagkraftig 

Bakgrunnen for at Department of 

Energy måtte gi fra seg helse- og 

sikkerhetsporteføljen i 1991, var i 

følge Collins ikke frykt for at organisasjonen 

kunne bli bukken som 

passet havresekken - og dermed 

ikke kunne ta ansvar for både res - 

sursforvaltning og helse/sikkerhet 

på en etisk forsvarlig måte. 

- Hovedårsakene til endringen var 

at helse- og sikkerhetsavdelingen 

i Department of Energy ikke holdt 

følge med utviklingen innen helse 

og sikkerhet. Dermed hadde den 

gamle avdelingen begrensede 

muligheter til å vokse i takt med 

industrien, mener Collins. 

- Petroleumsavdelingen hadde falt 

av lasset og var utdatert i forhold til 

datidens virkelighetsbilde på sokkelen. 

Industrien krevde en potent 

aktør som kunne gå i bresjen og 

ikke bare begrenset seg til å håndheve 

det eksisterende regelverket. 

- I tillegg ønsket man at helse- og 

sikkerhets- 

avdelingen skulle ha tilgang til 

tekniske støttefunksjoner og større 

forskningsmiljøer innen sitt fagfelt. 

Dette kunne man oppnå ved en 

integrasjon i HSE, mener Collins. 

Tett med Norge 

Den britiske offshore-administrasjonen 

har mye kontakt med sine 

norske naboer, men vil nødig uttrykke 

synspunkter når det gjelder 

splittelsen av OD. Britene har 

imidlertid klare forventninger til 

samarbeidet når dagens organisasjon 

deles i et direktorat og et 

petroleumstilsyn. 



- Vi vil ikke involvere oss i 

hvordan andre lands myndigheter 

organiserer sin statsadministrasjon, 

påpeker Collins. 

- Men jeg vil gjerne understreke 

viktigheten av kontinuitet i forholdet 

mellom Norge og Storbritannia, 

og at vi setter pris på å 

ha et norsk motstykke å forholde 

oss til i offshore sikkerhets- og 

helsespørsmål. 

I stedet for å fokusere på intern 

organisering, mener Collins at 

administratorene i Nordsjøen 

bør konsentrere seg om å gjøre 

sokkelen sikker og attraktiv 

for kommersielle aktører. 

SOKKEL 

SPEILET 31 

- Helse- og sikkerhetsstandarder 

bør være så like som mulig 

i Norge og Storbritannia, slik at 

midtlinjen ikke blir en hindring for 

de internasjonale operatørene som 

driver virksomhet i både norsk og 

britisk farvann. 

2 - 1999, 

side 17 


4 - 2000, 

side 12 

3 - 2002, 

side 32 

D 

D 

D

32 

SOKKEL 

SPEILET 

Sokkelspeilet har 

bedt om reaksjoner 

på delingen av OD 

fra noen av direktoratets 

mangeårige 

samarbeids-partnere. 

Norsk Hydro, RWE 

Dea, Schlumberger 

og Stavanger kommune 

har svart på 

følgende spørsmål: 

1 Hva har OD betydd for 

utviklingen av offshoreindustrien 

iNorge? 

2 Har OD etter deres 

syn i noen sammenhenger 

trådt feil eller mistet fokus 

siden organisasjonen ble 

operativ i 1973? 

3 Hva oppfattes som 

årsaken til at Stortinget 

har vedtatt å dele OD? 

4 Hvordan tror dere 

delingen vil påvirke sikkerhetsarbeidet 

og ressursforvaltningen 

på norsk sokkel? 

5 Hva forventer dere av de 

to "nye" etatene? 

6 Hva vil delingen av OD 

bety for din organisasjon? 

ÆRLIG 

RWE Dea - v/Erik Eriksen, 

medieansvarlig 

1 OD har hatt sentral betydning i utviklingen av oljeressursene, 

med velfundert og balansert fokus på helse, miljø, sikkerhet og 

ressursforvaltning. OD har bidratt til å gjøre norsk offshore-virksomhet 

til én av verdens sikreste og vært pådriver i utviklingen av kompetanse 

og teknologi på sokkelen. 

2 Omorganiseringen av OD for noen år siden, gjorde at selskapene 

mistet tidligere kontaktpunkter, og det ble vanskeligere å få svar på 

henvendelser. Fortsatt er det ikke lett å forstå ODs struktur. Spesielt 

før har selskapene ment at OD påla dem urimelige forpliktelser i 

forbindelse med leteboringer, som ble oppfattet som for lite kostnadsbevisste. 

3 I offentlig sammenheng virker det som om man er overdrevent 

opptatt av å skille alle mulige funksjoner og roller. Man 

skulle nesten tro at man nå bruker en formalistisk argumentasjon 

for å danne flere topplederstillinger. Hvorfor skulle 

det ellers ta 30 år før man "måtte" dele OD? For øvrig antar 

vi at splittelsen skal tydeliggjøre rapporteringslinjene til 

departementene, og muligens henger den sammen med 

et ønske om å skille bukken fra havresekken. 

4 Delingen kan føre til at helhetsperspektivet på sokkelen 

blir fragmentert, og at man nå vil konsentrere 

seg mer ensrettet om ressursforvaltning eller sikkerhet. 

Siden disse forholdene også rapporteres til to 

ulike departementer, kan mankanskje spå at det 

vil bli en mer synlig politisk konflikt mellom res - 

sursforvaltning og sikkerhet. 

5 Vi forventer at myndighetene fortsetter med 

en balansert fokus, beholder helhetsperspektivet 

og ivaretar sin pådriverrolle. 

6 RWE Dea vil videreføre dagens satsing på 

HMS og ressursforvaltning og gjøre 

vårt beste for å ha et konstruktivt og nyttig 

samarbeid med de to etatene. 

Norsk Hydro 

- v/Gisle Johanson, 

informasjonssjef 

1 OD har gjort en betydelig innsats 

for å sikre god utnyttelse av oljeressursene 

på norsk sokkel og vært en 

pådriver for sikkerhetsutviklingen. 

2 I løpet av 30 år har det naturligvis 

vært tilfeller med saklig uenighet, som i 

den nylige diskusjonen rundt restitusjon 

og hvile offshore - men uten at slike 

debatter påvirker vårt helhetsinntrykk 

av OD. Og i andre saker, som ved milepælen 

Troll Olje, har Hydro i mange år 

hatt et meget fruktbart samarbeid 

med direktoratet. 

3 Delingen er resultatet av en tilbakelagt, 

politisk prosess som Hydro tar til etterretning. 

Det ikke er naturlig for oss å ta stilling til dette. 

4 Vi tror at de to etatene vil følge opp den gode 

innsatsen OD har gjort gjennom mange år. 

5 Hydro forventer videreføring av hovedlinjene i 

nåværende ODs arbeid, og at myndighetenes virksomhet 

vil framstå som koordinert, profesjonell og 

målrettet. Vi regner med at de to organene forholder 

seg aktivt til utfordringene oljevirksomheten står 

overfor i den modne fasen på sokkelen. 

6 Vi får en ekstra myndighetsaktør å forholde oss til. 

Det skal vi klare - og gjøre vårt beste for at det gode samarbeidet 

innen både ressurs og sikkerhet skal vedvare. 

Stavanger kommune 

- v/Leif Johan Sevland, ordfører 

1 OD har siden etableringen vært en viktig part i utviklingen 

av petroleumsklyngen i Stavanger-regionen. Gjennom sine 

føringer har direktoratet vært pådriver for høy utnyttelse på 

sokkelen og ivaretatt verdiene som ressursene representerer 

på en god måte for landet. OD har også vært en positiv 

standardsetter for utviklingen av teknologi og sikkerhetskrav. 


2 Nei. 

6 Det er viktig at begge organisasjonene er 

en del av petroleumsklyngen i Stavanger, slik 

at de fortsatt kan være aktive medspillere i utviklingen 

av næringen. 

Schlumberger Skandinavia 

- v/Eva Sundal, markedssjef 

3 Bakgrunnen var blant annet et politisk ønske om å skille forvaltning 

og tilsynsoppgaver, og dermed sikre større faglig uavhengighet 

og styrket fagkompetanse. 

1 OD har lagt premisser for industrien som 

regulerende instans og i så måte gjort en god 

forvaltningsjobb. Direktoratet har også lagt til 

rette for samarbeid mellom aktørene i oljesektoren 

og sørget for mangfold på sokkelen. 

Vi oppfatter OD som en pådriver for implementering 

av teknologiske løsninger som 

har vært viktige bidrag til den norske oljesuksessen. 

4 og 5 Vi forventer at OD skal videreføre pådriverarbeidet for høyest 

mulig utvinning fra sokkelen, blant annet ved fokus på nye modeller 

og rammebetingelser for virksomheten. Parallelt tror vi at Petroleumstilsynet 

vil føre videre det gode sikkerhetsarbeidet - og at tilsynet blir 

styrket, slik at det kan ivareta de nye tilsynsoppgavene for landanlegg 

på en tilfredsstillende måte. 

2 Føringene har kanskje blitt litt mindre 

tydelige de siste årene. 

SOKKEL 

SPEILET 33 

TALT D 

3 Sikkerhetsstatistikkene for sokkelen 

viser ikke lenger samme positive trend som 

tidligere. Vi tror delingen i stor grad skyldes 

behov for økt fokus på sikkerhet og nødvendigheten 

av å synliggjøre dette for 

industrien. 

4 Delingen kan medføre sterkere fokus 

på regelverk og byråkrati og føre til større 

konkurranseforskjeller mellom Norge og 

andre land. Vi tenker da spesielt på krav 

til arbeidsmiljø og teknologisk standard 

offshore. 

5 Schlumberger venter at de to organisasjonene 

vil være sterkt koordinerte 

legge vekt på utveksling av lærdom og 

erfaring og ha klart definerte ansvarsforhold. 

6 Vi får to instanser å forholde oss 

til, men håper ikke at dette skal 

medføre økt kompleksitet. 


D 

D

34 

SOKKEL 

SPEILET 

SÅ KAN MAN SÅ 

OD er engasjert av Norad (Direktoratet for utviklingssamarbeid) i en rekke av 

verdens fattige land for å spre norsk kunnskap om petroleumsforvaltning og hjelpe andre 

oljenasjoner med å håndtere sine ressurser. Sokkelspeilet har besøkt noen av dem, og 

presenterer i del 3 gripende eksempler på hvordan høstingen fra norsk sokkel også 

produserer spirer til selvstendighet i fjerne himmelstrøk. 

Del 3 

Side 35-49 


FRIHETENS OLJE 

Under fremmed styre i 450 år, med en infrastruktur som for få år 

siden lå i ruiner og en befolkning der drøye 40 prosent lever under 

fattigdomsgrensen: Øst-Timor trenger hjelp for å komme til hektene, 

og nå skal norsk petroleumskompetanse bidra til å sikre framtida 

for verdens yngste demokrati. 

Undertegnelsen av samarbeidsavtalen 

mellom OD og Ministry of 

Development and Environment i 

Øst-Timors hovedstad Dili i oktober 

2003, markerer starten på det nyeste 

av en lang rekke Norad-finansierte 

bistandsprosjekter OD deltar i. 

Gjennom seks år og ved hjelp av 

30 millioner kroner skal direktoratet 

hjelpe myndighetene på Øst-Timor 

til å utvikle et forvaltningsapparat 

som kan gjøre den nye nasjonen i 

stand til å forvalte petroleumsressursene 

på en god måte. 

OD-geolog Erling Kvadsheim, som 

er koordinator for prosjektet, mener 

det er viktig at øst-timoresiske 

myndigheter får internasjonal hjelp 

til å ruste seg for framtida. 

- Landet må raskt sikre seg tilstrekkelig 

forhandlingskraft, politisk 

vilje og administrasjonskapasitet, 

ellers risikerer Øst-Timor å bli feid 

av banen av sine mektige naboer 

Australia og Indonesia, understreker 

Kvadsheim. 

- For Øst-Timor sto valget 

Indonesia 

Vest-Timor 

mellom å basere framtida på internasjonal 

assistanse eller bruke 

internasjonal ekspertise til å bygge 

opp egen kompetanse på disse 

områdene. De prioriterte det siste, 

påpeker han. 

Inntekter i vente 

Siden Øst-Timor erklærte seg som 

selvstendig nasjon 20. mai 2002, 

har tilstedeværelsen av FN gjennom 

United Nations Mission of Support in 

East Timor (UNMISET) vært en viktig 

støtte for demokrati og statsforvaltning. 

Når FNs mandat utløper 

sommeren 2004, må Øst-Timor i stor 

grad klare seg selv. For et land som 

gjennom 450 år har vært styrt av 

andre og en befolkning med lavt 

utdanningsnivå, kan det bli en 

hard prøve. 

Dili 

Bayu-Undan 

SOKKEL 

SPEILET 35 

Direktør Vicente da Costa Pinto i 

direktoratet Energy and Mineral 

Resources (EMR), som er ODs hovedsamarbeidsinstans 

på Øst-Timor, er 

glad for at bistanden fra Norge fortsetter 

etter at FN trekker seg ut. 

- Departementet og det direktoratet 

jeg leder, består stort sett av 

unge folk med lite erfaring. De har 

den teoretiske utdannelsen, men 

mangler praksis. For å tilegne oss 

den nødvendige kunnskapen og 

rutinen, trenger vi råd og veiledning. 

Det er vi glade for at Norge 

kan tilby oss, sier da Costa Pinto. 

Øst-Timor 

Sunrise 

Fortsettes� 

INDONESIA 

D 

D 

D 

AUSTRALIA 

Kart: Janne-B. C. N'Jai

36 SOKKEL 

SPEILET 

Folket på Øst-Timor har omsider fått sin frihet. Ved hjelp av petroleumsinntekter og norsk bistand, kan barn og unge håpe på et liv 

med flere goder og gleder enn generasjonene før dem. (Foto: Inger Anda) 

EMR har 16 ansatte og er delt i to 

seksjoner, én for petroleum og én 

for mineraler. Styresmaktenes fokus 

har historisk sett vært skarpest mot 

mineraler - fordi fjellene i Øst-Timor 

inneholder til dels rike forekomster 

av blant annet gull, sølv og kobber. 

Men bærebjelken for Øst-Timors nyvunne 

frihet er petroleum. 

Et par små lettolje-felt utenfor sørkysten 

av landet, i havområdet 

mellom Øst-Timor og Australia, har 

produsert i flere år allerede. Men 

dette har så langt bare resultert i 

en beskjeden inntektsstrøm til Øst- 

Timors statskasse. Når det store 

ConocoPhillips-opererte gassfeltet 

Bayu-Undan settes i produksjon i 

begynnelsen av 2004, vil inntektene 

øke kraftig. I løpet av de neste 20 

årene vil skatter og avgifter fra 

Bayu-Undan kunne gi kjærkomne 

30 milliarder kroner til en ellers 

slunken statsøkonomi. 

Mirakel 

Endelig fri fra undertrykkelse og 

overgrep, men med høy arbeidsledighet 

og lav levestandard, venter 

innbyggerne på Øst-Timor utålmodig 

på et petroleumsmirakel. 

- Folket på Øst-Timor forventer det 

samme som menneskene i et hvilket 

som helst annet land med rike, uutvunne 

ressurser, sier da Costa Pinto 

- De ser fram til at inntektene skal 

komme innbyggerne til gode, at det 

blir skapt nye arbeidsplasser, at 

levestandarden øker, at situasjonen 

på øya forandres til det bedre - i det 

hele tatt at livet blir enklere å leve. 

Men dette vil ta tid, og det har folk 

flest vanskelig for å forstå. De tror 

at inntektene begynner å strømme 

så snart det er gjort funn av olje 

eller gass, sier han. 

Noe petroleumseventyr etter norsk 

målestokk vil Øst-Timor aldri oppleve 

- til det er ressursene for små. 


Men forekomstene er så store at 

de vil bidra til å gjenreise landet. 

- Å få til gode avtaler og god forvaltning 

av petroleumsressursene, 

er helt avgjørende for framtida til 

Øst-Timor, sier Kvadsheim. 

- I de nærmeste årene vil 80 prosent 

av statsinntektene komme fra 

petroleum. Ingen andre næringer på 

øya kan gi inntekter nok til å opprettholde 

driften av samfunnet. 

Dersom petroleumssatsingen slår 

feil, vil de sosiale urolighetene blusse 

opp igjen, tror ODs koordinator. 

- Men det er det heldigvis ingenting 

som tyder på at den vil gjøre, understreker 

han. 

Lokalkunnskap 

Kvadsheim har arbeidet med prosjektet 

på Øst-Timor siden høsten 

2001. En lang og grundig planleggingsfase 

har vært helt nødvendig, 

mener han. 

- Det er langt fra Norge til Øst- 

Timor. Ikke bare i reisetid, men 

også i kulturell forstand. Landet er 

imidlertid lite, og vi har mulighet til 

å ha kontakt med hele petroleumsadministrasjonen. 

Men med begrenset 

innsikt i samfunnet er det 

lett å fatte feil beslutninger, og det 

å koordinere et prosjekt så langt 

borte, er en stor utfordring - selv 

med moderne kommunikasjonsmidler, 

påpeker Kvadsheim. 

- Når situasjonen i landet i tillegg 

er uoversiktlig og forandringer skjer 

fort, har det vært nødvendig å bruke 

god tid før prosjektet ble satt i 

gang. Den opprinnelige planen er 

på mange måter snudd opp ned, 

men nå har vi til gjengjeld et prosjekt 

som er godt gjennomtenkt 

med de rette folkene på plass, 

og vi er godt koordinert med 

de andre petroleumsprosjektene 

på Øst-Timor. 

Inngående lokalkunnskap er 

en forutsetning for at ting blir 

gjennomført på best mulig vis. 

Prosjektet har derfor knyttet til 

seg øst-timoresiske Carlos Alberto 

Soares som prosjektassistent. 

Han behersker engelsk, portugisisk 

og det lokale språket 

tetum, fungerer som tolk og oversetter 

og yter teknisk assistanse. 

Afonso Aleixo er ansatt av Norad 

og CIDA (Canadian International 

Development Agency) og har ansvar 

for å støtte Norads program 

på Øst-Timor. Også han kommer 

fra øya og har vært viktig i tilretteleggingen 

av prosjektet. 

- Soares og Aleixo er til uvurderlig 

hjelp for meg, sier Kvadsheim. 

Vinn-vinn 

I forbindelse med signering av 

samarbeidsavtalen mellom OD 

og departementet på Øst-Timor 

i oktober, hadde Kvadsheim 

møter og samtaler med 

blant andre statsminister Mari 

Fortsettes� 


TREHODET KONTROLL 

SOKKEL 

SPEILET 37 

Den statlige styringen av petroleumsressursene 

på Øst-Timor styres av tre 

etater: 

Energy and Mineral Resources (EMR), 

Timor Sea Office (TSO) og Timor Sea 

Designated Authority (TSDA). 

· TSDA 

Havområdet Joint Petroleum 

Development Area (JPDA) (se kart 

på side 35) er under felles administrasjon 

av australske og øst-timoresiske 

myndigheter gjennom Timor 

Sea Designated Authority. Feltet Bayu- 

Undan (omtalt i artikkelen på side 36) 

ligger i dette området. Det samme gjør 

den lille gruppen av felt som allerede 

er i produksjon (Elang, Kakatua, m.fl). 

Deler av Sunrise-feltet, som er nesten 

tre ganger så stort som Bayu-Undan, 

ligger også innenfor JPDA. TSDA har 

hovedkontor i Dili og ledes av nordmannen 

Einar Risa. 

Til høyre Einar Risa, direktør for TSDA, til venstre 

OD-koordinator Erling Kvadsheim. (Foto: Inger A 

· TSO 

Timor Sea Office er en del av statsministerens 

kontor og har hovedansvar 

for internasjonale grenseforhandlinger. 

TSO fungerer også som rådgiver til 

statsministeren i strategiske, petroleumsrelaterte 

saker. 

· EMR 

Vicente da Costa Pinto og staben ved 

direktoratet for energi og mineraler 

(Energy and Mineral Resources) har 

ansvar for petroleumsressursene på 

land og potensielle ressurser til havs 

som ligger utenfor kjerneområdet JPDA. 

EMR skal også bidra til å utvikle en 

helhetlig politisk styring av landets 

samlede petroleumsressurser. 

D 

D 

D

38 SOKKEL 

SPEILET 

Førti prosent av innbyggerne på Øst-Timor lever under fattigdomsgrensen, og høster det de kan fra naturen. Øverst til høyre: ODs Erling 

Kvadsheim (midten) sammen med de lokale medarbeiderne Carlos Alberto Soares (t.v.) og Afonso Aleixo. (Fotos: Øyvind Midttun og Inger Anda) 

Alkatiri, FN-personell, representanter 

fra Verdensbanken og Norad, 

Timor Sea Office og Timor Sea 

Designated Authorithy (se 

rammesak side 37). 

- Oppdraget på Øst-Timor handler 

om hardt og intensivt arbeid, men 

med et inspirerende mål; nemlig å 

hjelpe landet til økonomisk selvstendighet. 

FN definerer innsatsen 

på Øst-Timor som et prestisjeprosjekt, 

og det er det også for Norge, 

Norad og OD, understreker 

koordinatoren. 

OD har drevet internasjonal bistand 

i mange år, men arbeidet har vært 

lite omtalt. Kvadsheim mener at 

denne typen internasjonalt 

engasjement er svært viktig for 

direktoratet. 

- Det er flere grunner til at OD bør 

involvere seg i internasjonal bistand. 

Vi har en moralsk plikt til å 

hjelpe og kan bidra med høy ekspertise 

når det gjelder å sikre den 

nasjonale økonomien i landene vi 

involverer oss i. 

- Å arbeide i prosjekter som dette 

bidrar også til personlig utvikling 

og faglig kompetanseheving. Det 

setter egne prioriteringer og norske 

arbeidsmåter i perspektiv. Dette 

kommer i neste omgang OD og våre 

hjemlige ansvarsområder til gode, 

blant annet fordi vi blir eksponert 

for andre problemstillinger over 

hele skalaen - fra rent faglige 

spørsmål til hvordan man forholder 

seg til politiske beslutninger i fremmede 

regimer, sier Kvadsheim. 

- I tillegg kan de internasjonale 

nettverkene vi etablerer, bidra 

til framtidig norsk aktivitet i 

områdene vi involverer oss i. 


Lang ferd mot fred 

� 1500-TALLET: Portugisiske sjøfarere 

kommer til øya Timor. Fra midten 

av århundret regnes den østlige 

delen av øya som portugisisk koloni. 

� 1749: Kolonimaktene Portugal og 

Nederland kjemper om herredømmet 

over Timor, og blir til slutt enige om å 

dele øya mellom seg. Portugal beholder 

den østlige delen, Vest-Timor 

blir en del av nederlandsk Øst-India, 

senere Indonesia. 

� 1942-1945: Japan invaderer 

og okkuperer Øst-Timor under 

2. verdenskrig. 

� 1975: Etter revolusjonen i 

Portugal i 1974, blir Øst-Timor selvstendig 

stat i november dette året. 

Måneden etter blir landet imidlertid 

invadert av Indonesia, som også har 

herredømme over Vest-Timor. 

� 1991: Santa Cruz-massakren. 

100 mennesker blir skutt og drept 

av indonesiske soldater under en 

begravelse i hovedstaden Dili. Men 

det indonesiske regimet møter sterk 

motstand fra øst-timoresisk motstandsbevegelse. 

Xanana Gusmão, 

Øst-Timors nåværende president, 

er én av lederne i motstandsbevegelsen. 

200 000 mennesker an - 

slås å ha blitt drept i løpet av årene 

under indonesisk styre. 

� 1996: Biskop Carlos Belo og motstandsleder 

Jose Ramos Horta (Øst- 

Timors nåværende utenriksminister) 

mottar Nobels fredspris i Oslo for 

arbeidet med å sette frigjøringskampen 

og Indonesias overgrep 

mot Øst-Timors befolkning på den 

internasjonale dagsorden. 

� 1999: Indonesia løsner grepet 

og aksepterer at det avholdes 

folkeavstemning for eller mot selvstendighet. 

August: 78 prosent av stemmene 

i den FN-organiserte avstemningen 

er for løsrivelse fra Indonesia. 

Valgoppslutningen er på hele 

99 prosent. 

September: Etter folkeavstemningen 

bryter uroligheter løs. Anti-frigjøringsmilits 

støttet av den indonesiske 

hæren, dreper i løpet av få uker 

1 400 øst-timoresere. En fjerdedel 

av befolkningen flykter fra landet, 

de fleste over grensen til Vest-Timor. 

Infrastrukturen raseres; over hele 

landet blir veier, broer, bolighus og 


offentlige bygninger brent eller 

ramponert og strømforsyningen 

kuttet. Fredsstyrker fra FN ankommer 

landet. Voldsbølgen avtar. 

Oktober: Administrasjonen av 

landet overtas av UNTAET (United 

Nations Transitional Authority for 

East Timor), som gradvis overfører 

administrative funksjoner til østtimoresere. 

� 2001: Valg på nasjonalforsamling. 

SOKKEL 

SPEILET 39 

� 2002: Presidentvalg. FNs sikkerhetsråd 

oppretter UNMISET (United 

Nations Mission of Support in East 

Timor), i første omgang med et 

mandat for 12 måneder. Dette blir 

senere forlenget til 24 måneder. 

20. mai: Øst-Timor blir selvstendig 

etter 450 år under fremmed styre. 

September: Landet blir medlem i FN. 

2004: FN skal etter planen trekke 

seg ut av Øst-Timor. FNs intervensjon 

på Øst-Timor regnes som ett av de 

mest suksessrike fredsoppdragene 

i organisasjonens historie. 

Noen familier har allerede fått et levebrød fra 

oljen, ved å sette opp små, provisoriske bensinstasjoner 

langs veien. (Foto: Inger Anda) 

D 

D 

D

Norske Klas Holmedal har 

en tung jobb på Øst-Timor. 

(Foto: Inger Anda) 

FØDT 

I DØD 1999 

Lukta er kvalm i 

den glovarme 

bunkersen i Dili. 

Obduksjonsbordene 

i den øst-timoresiske 

hovedstaden danner en 

gruoppvekkende rekke 

av beinrester, de fleste 

levninger av unge gutter og 

menn, skutt i bakhodet og lemlestet 

med machete. Rettsantropolog Mirko 

Fernandez peker og forteller om fastsettelse 

av kjønn, alder og dødsårsak. 

Han er reisende i død og 

drepte illusjoner, og kom hit fra 

tragediene i det tidligere Jugoslavia. 

Høsten 1999 er malt i blod på Øst- 

Timor. Etter indonesisk samtykke til 

folkeavstemning, organiseres det i 

august et FN-styrt valg om selvsten - 

dighet. Oppslutningen er enorm, og 

78 prosent stemmer for. Men i 

stedet for frihet, utløses et inferno. 

Iscenesatt av indoneserne dannes 

en anti-frigjøringsgruppe som i løpet 

av september måned slakter ned 

var året som skulle gi Øst-Timor fred 

og frihet. Det ble en massakre. På få uker 

drepes 1 400 mennesker av egen milits, 

støttet og organisert av den indonesiske 

hæren. FN er nå halvveis i etterforskningen av 

forbrytelsene mot menneskeheten på den lille 

øya, som omsider har fått sin selvstendighet. 

1 400 mennesker, driver en fjerdedel 

av befolkningen på flukt og følger 

den brente jords taktikk med kirurgisk 

presisjon. Da FN rykker inn med 

fredsstyrker måneden etterpå, er 

det til et område som knapt kan 

kalles et land. 

"Serious crimes" 

Fire år senere rulles grufullhetene 

fortsatt opp i regi av FN. Nesten 

30 personer fra 12 nasjoner arbeider 

med å kartlegge overgrep i kategorien 

"serious crimes". 

- I mengden av straffbare handlinger 

prioriterer vi fra den mest 

alvorlige enden, og fokuserer hovedsakelig 

på drap. Men vi jobber også 

med å oppklare tortur, voldtekt og 

deportasjoner, forteller FN-etterforsker 

Klas Holmedal. 

Sammen med kollega Kjetil Ravlo, 

begge finansiert via det norske 

Utenriksdepartementet, arbeider 

han med å avdekke massegraver, 


finne de dreptes identitet, informere 

og trøste de etterlatte, delta i ny 

begravelse av ofrene, kartlegge 

den kriminelle handlingen og få de 

ansvarlige siktet og dømt. 

- Så langt har FN etterforsket cirka 

40 prosent av alle drapene fra 1999, 

tilsvarende vel 550. Rundt 350 men - 

nesker er tiltalt for forbrytelser, mens 

det foreligger omkring 75 tiltalebeslutninger, 

sier Ravlo, og opplyser 

at nær 40 personer foreløpig er domfelt 

og gitt fengselsstraffer på opptil 

33 år. 

- Noen få av de tiltalte er frikjent, 

og mange vil aldri bli stilt for retten, 

fordi de er utlendinger. Her, som i 

andre sammenhenger, slipper 

mange av de store fiskene unna, 

mens utøverne på grasrotplan blir 

tatt. Alle saker blir imidlertid etterforsket, 

påpeker han. 

- Arbeidet på Øst-Timor er av ulike 

grunner vanskelig. Etter så mange år, 

har vi bare beinrester å jobbe med i 

identifiseringsarbeidet, og det 

begrenser oss naturligvis en del. 

Det å få tillatelse til å grave opp de 

døde, kan i noen tilfeller også være 

krevende, og vi møter sterke sorg- og 

traumereaksjoner fra de etterlatte, 

sier Holmedal. 

Han understreker imidlertid at østtimoreserne 

er svært opptatt av å 

gjennomføre rettsoppgjøret, og de 

gir sterk støtte til at FN gjør denne 

jobben. 

- Her er det ingen stemning for 

amnesti. Befolkningen ønsker 

straffeforfølging etter modell fra 

eks-Jugoslavia. 

Taktisk etterforskning og vitneavhør 

er for øvrig mer tidkrevende enn 

vanlig i et land med mer enn 20 

språk blant de vel 800 000 innbyggere. 

- Det hender vi må avhøre gjennom 

to tolker, forteller Ravlo. 

Eget politi 

"Suksess" i etterforskning av overgrepene, 

er ensbetydende med to 

ting, i følge FN-utsendingene. 

- Viktigst er hvordan vi klarer å 

orientere og følge opp de pårørende 

etter tragediene de har opplevd i 

så nær fortid. Hvor mange saker vi 

klarer å ferdigstille i mandatperioden, 

er også et suksesskriterium, 

inkludert informasjonen vi får formidlet 

om resultatene både nasjonalt 

og internasjonalt, sier Holmedal. 

Politifolkene er sterkt opptatt av 

hva som skjer når FN-engasjementet 

løper ut 1. juli 2004, både med 

hensyn til generelt selvstyre på Øst- 

Timor og håndhevelse av loven 

gjennom det lokale, nyutdannete 

politiet. 

- I tillegg til etterforskning, har 

oppdraget vårt omfattet opplæring 

av øst-timoresiske politifolk. 


SOKKEL 

SPEILET 41 

Etter 1. januar 2004 skal 13 distrikter, 

ved hjelp av en politistyrke på totalt 

2 000 personer, selv ha ansvar for 

lovhåndhevelsen på øya - med 

teknisk bistand fra FN fram til sommeren, 

forteller Ravlo, men antyder 

at FN-mandatet sannsynligvis vil bli 

forlenget. 

- Mye av det lokale politiarbeidet 

fungerer etter hvert bra. Vi registrerer 

imidlertid at enkelte åpenbare politisaker 

fortsatt håndheves etter gamle 

stammetradisjoner. Inngrodd kultur 

tar tid å forandre - og det samme 

gjelder tilliten til politiet, påpeker 

Holmedal. 

- Men for Øst-Timors framtid er det 

avgjørende at loven selv går foran 

som et profesjonelt, ikke-korrupt 

eksempel i gjenoppbyggingen av 

landet. 

Tekst: Inger Anda 

Identifiseringsarbeidet etter 1999-massakren er vanskelig. Rettsantropolog Mirko Fernandez (midten) orienterer Kjetil Ravlo (t.v.) 

og Klas Holmedal om dødsårsak, alder og kjønn på de drepte. (Foto: Inger Anda) 

D 

D 

D

42 SOKKEL 

SPEILET 

FN i miniatyr 

For ODs utsendte i Thailand handler hverdagen om geologi, 

ressurskartlegging og oljebeskatning, men også om å bygge 

vennskapsbånd mellom tidligere fiender og om hjelp til selvhjelp. 

Fra et kontor i 25. etasje i Thai CC-Tower i 

Bangkok, koordinerer OD-geolog Gunnar V. 

Søiland et noe uvanlig prosjekt innen norsk 

bistandspolitikk. For mens brorparten av 

norsk utviklingshjelp er basert på bilateralt 

samarbeid, med én giver og ett mottakerland, 

går bistanden til Coordinating 

Commitee for Geoscience 

Programmes in East and Southeast 

Asia (CCOP) til en internasjonal organisasjon 

med 11 medlemsnasjoner. 

PPM 

OD har på oppdrag fra Norad (Direktoratet 

for utviklingssamarbeid) ytt bistand til 

CCOP gjennom flere prosjektperioder 

siden tidlig på 1990-tallet. Prosjektet som 

Søiland nå koordinerer, heter Petroleum 

Policy and Management (PPM). Det 

løper over fire år og er finansiert av 

Norad med 19,6 millioner kroner. 

Hovedmålet for PPM er å bygge 

kompetanse hos myndighetspersoner, 

slik at de kan lage gode 


rammebetingelser og skattesystemer for petroleumsressursene 

som hjemlandet deres sitter på. 

På den måten kan hver nasjon få bedre økonomisk 

uttelling fra sine ressurser, og samtidig tiltrekke 

seg investorer og internasjonal kompetanse. 

PPM-prosjektet har valgt ut fire 

petroleumsbassenger av ulik 

modenhet som eksempelstudier. 

Deltakerne har som oppgave å 

evaluere ressurspotensialet, vurdere 

utbyggingsmuligheter, regne ut forventet 

avkastning fra områdene og 

gi forslag til fornuftig nivå for 

petroleumsbeskatning. 

Gjennomføringen er 

basert på arbeidsseminarer, 

såkalte workshops, 

og arbeid 

med reelle data. 

Ni av CCOP-landene 

deltar i prosjektet 

som ledes av OD. 

Fire av disse - Kina, 

Kambodsja, 

Foto: Inger Anda 

CCOP 

Indonesia og Filippinene - er vertsland 

for eksempelstudiene. 

Søiland mener denne arbeidsmetoden, 

med mye gruppearbeid 

og diskusjoner, gir bedre utbytte 

enn tradisjonelle seminarforedrag. 

- Det er fascinerende å se entusiasmen 

i gruppearbeidet når fagfolk 

fra for eksempel Vietnam, 

Korea, Kina og Thailand diskuterer 

lisensbetingelser, økonomi og 

skattenivå, påpeker han. 

- Utviklingsnivået mellom de ni 

landene i PPM er svært forskjellig. 

På det ene ytterpunktet er Malaysia, 

som er blant landene i Sørøst- 

Asia med høyest kompetanse 

innen olje og gass. På det andre 

finner vi Kambodsja og Papua Ny 

Guinea, som begge har generelt 

lavt utdanningsnivå og liten 

erfaring med petroleumsforvaltning, 

sier Søiland. 

ODs prosjektkoordinator Gunnar V. Søiland (lengst t.h.) sammen med CCOPsekretariatet 

i Bangkok, fra venstre Fern, Sim og Chen. (Foto: Inger Anda) 

Et viktig mål for prosjektet er at 

deltakerne skal lære av å utveksle 

erfaring og kompetanse. 

- Foredrag og gruppeøvelser i 

PPM ledes i størst mulig grad av 

folk fra regionen. Bare unntaksvis 

har vi innkalt ekspertise fra Norge 

eller andre vestlige land, forteller 

prosjektlederen. 

- "Man lærer best det man må 

lære bort til andre", er et kjent 

pedagogisk prinsipp som vi liker å 

følge. Dermed er det også vesentlig 

for prosjektets suksess at ressurssterke 

land som Korea, Kina og 

Malaysia deltar, påpeker han. 

Siden 1966 

CCOP organiserer i dag flere geofaglige 

samarbeidsprosjekter innen 

forvaltning av ressurser, miljø og 

data. Organisasjonen ønsker å være 

en sentral møteplass for diskusjon, 

erfaringsutveksling og kompetanse- 


SOKKEL 

SPEILET 

43 

overføring. I tillegg til petroleumsfaglig 

arbeid, har CCOP blant annet 

vært involvert i jordskredforskning, 

kystsonebevaring og mineralkartlegging. 

Organisasjonen ble startet av FN 

i 1966, da med bare fire medlemsland. 

Siden 1987 har CCOP vært 

selvstendig. Initialene var først 

en forkortelse for Coordinating 

Com-mittee for Offshore Prospecting 

in Asia, men skiftet navn 

i tråd med endret fokus og ny 

sammensetning av medlemsland. 

- CCOP ble etablert på initiativ 

fra UNDP (FNs Utviklingsprogram). 

Etter hvert har organisasjonen 

gradvis utviklet seg i retning av 

at medlemslandene selv har 

tatt over det reelle ansvaret og 

styringen, sier direktør Tove 

Strand i Norad. 

Fortsettes� 

D 

D 

D

SOKKEL 

SOKKEL 

44 SPEILET 

SPEILET 45 

- Nevnte prosess har Norad bidratt til, fordi vi ser 

at regionalt samarbeid innen energisektoren, både 

med tanke på petroleum og kraft, er av stor betydning 

for effektiv utnyttelse av naturressursene og 

som virkemiddel for å redusere konfliktpotensialet. 

Organisasjoner som CCOP virker brobyggende 

mellom de involverte landene, mener Strand. 

Norges ambassadør til Thailand, Ragne Birte 

Lund, framhever også det konfliktdempende 

aspektet ved organisasjonen, og mener at 

CCOP bør være et forbilde for andre 

relevante samarbeidsprosjekter. 

- Landene i Sørøst-Asia er svært 

forskjellige. Konfliktene har vært 

mange, og nye ligger latent. 

Samtidig ser vi at nasjonenes 

evne til å håndtere, styre og forvalte 

ressursene varierer veldig, 

sier ambassadøren. 

- CCOP utfører på flere måter et 

pionerarbeid - ikke bare innen geofag, 

men også ved å virke samlende 

og stabiliserende, mener Lund. 

- Det er spesielt at flere land samarbeider 

og hjelper hverandre med 

å bygge opp lokal og regional 

kompetanse når de er på helt forskjellige 

utviklingsnivåer og representerer 

så ulike religioner, politiske 

systemer og styresett som i 

dette tilfellet, poengterer Norges 

ambassadør i Bangkok. 

Det nytter 

Etter halvannet år som 

prosjektkoordinator i 

Thailands hovedstad, er 

Søiland overbevist om at 

multilateralt samarbeid er viktig. 

Han mener at CCOP bør ha 

et langsiktig perspektiv for å 

bevare kontinuiteten i prosjektene og sørge 

for at kunnskapsformidlingen fører til bærekraftig 

utvikling i regionen. 

Neste sommer, når PPM-prosjektet passerer halvgått 

løp, er Søilands periode i CCOPs tekniske sekretariat 

over. Ansvaret for koordineringen av PPM overlates 

Gunnar V. Søiland har sterk tro på verdien av 

PPM-prosjektet. (Foto: Øyvind Midttun) 

da til Simplicio P. Caluyoung (Sim) fra Filippinene, som 

også i dag jobber ved kontoret i Bangkok. Samtidig vil 

det bli foretatt en grundig gjennomgang for å evaluere 

prosjektet. Norad ønsker å høre om konkrete effekter 

av satsingen: Hvorvidt Norges bistand til PPM har ført 

til endrede regler og rutiner, om noen av landene er 

blitt flinkere til å beregne ressursgrunnlaget sitt 

og/eller klarer å markedsføre seg bedre overfor 

oljeindustrien. 

- Det kan være vanskelig å måle direkte effekt 

av denne typen bistand, poengterer Søiland. 

- Mye av resultatet ligger jo i økt kunnskap og 

kompetanse hos enkelte myndighetspersoner, 

og "mottakeren" er i dette 

tilfellet en internasjonal organisasjon 

bestående av medlemmer med 

vidt forskjellig bakgrunn og ulike 

behov. 

- På kort sikt er effekten derfor vanskelig 

å dokumentere, men jeg tror at 

PPM nytter og har en hensikt. Vi er med 

på å bygge lokal ekspertise hos mange 

nasjoner, og dette vil etter hvert medføre 

at myndighetene blir bedre til å 

sikre verdiene fra petroleumsressursene 

og øke inntektene til landet, 

fastslår prosjektlederen. 

Slutt på støtte 

CCOP er en stolt organisasjon og 

legger stor vekt på sine sentrale 

arrangementer. Årsmøter avholdes 

over flere dager, og 2003utgaven 

fant sted på stilfulle Hotel 

Nikko i Malaysias hovedstad 

Kuala Lumpur. Et hundretalls 

delegater fra medlemsland, 

samarbeidsland og samarbeidsorganisasjoner 

lyttet til 

presentasjoner av aktiviteter, 

prosjektoppsummeringer og 

støttetiltak - og pleiet sosiale 

relasjoner. 

Men framtida for organisasjonen kan by på mange 

utfordringer. Flere av landene som tidligere har gitt 

bistand og støtte til CCOP-prosjekter, indikerer nå at 

denne formen for multilateral bistand skal avvikles. 

Så også Norge. 

CCOPs medlemsland spenner over et stort religiøst og kulturelt spekter. Bildet nederst til høyre: 

Griselda J.G. Bausa (t.h.) fra Filippinene og Yang Dengwei fra Kina. (Fotos: Inger Anda) 

- Støtten til CCOP har gått over mange 

år. Perioden med vedvarende bistand 

nærmer seg slutten, spesielt fordi dette 

er en sektor med potensielt høy egeninntjening, 

uttaler Norad-direktør 

Strand. 

- Vi ser klart potensialet for at de 

ressurssterke medlemslandene kan 

trekke med seg de mer ressurssvake. 

Men det er naturlig å tro at de faglige 

relasjonene som partene ser nytte av 

å videreføre, fortsetter ved hjelp av 

"normal" finansiering. Samme prinsipp 

gjelder for den generelle kontakten som 

er bygd opp mellom landene i regionen, 

sier hun. 

Håper 

Årsmøtedelegatene Griselda J.G. Bausa 

fra Filippinene og Yang Dengwei fra Kina 

håper Norge vil fortsette å støtte organisasjonen 

gjennom nye prosjekter. 

- De norskfinansierte petroleumsprosjektene 

har vært en viktig del av CCOPs 

aktivitet i flere år, og det vil bli et stort 

savn for organisasjonen dersom disse 

nå avsluttes, understreker Bausa. 

- Norge fyller en viktig rolle for å bevare 

styrken i CCOP. Multilateral bistand tar 

ofte litt lenger tid enn bilateral bistand. 

Men prosjektstøtten og bistanden til vår 

organisasjon er viktig, ikke bare av faglige 

grunner, men også fordi den er en 

unik møteplass for land med ulik kultur 

og mentalitet og forskjellig utviklingsnivå, 

sier Dengwei. 



MEDLEMSLAND, 

CCOP: 

Filippinene 

Indonesia 

Japan 

Kambodsja 

Kina 

Korea 

Malaysia 

Papua Ny Guinea 

Singapore 

Thailand 

Vietnam 

LAND SOM GIR 

PROSJEKTSTØTTE 

TIL CCOP: 

Australia 

Belgia 

Canada 

Danmark 

Frankrike 

Japan 

Nederland 

Norge 

Russland 

Storbritannia 

Sverige 

Tyskland 

USA 

D 

D 

D

46 

SOKKEL 

SPEILET 

ODs fagkompetanse 

gagner ikke bare norsk 

sokkel. På oppdrag fra 

Norad hjelper direktoratet 

mange av verdens 

petroleums-u-land til 

selvstendighet og 

i-landsstatus. 

For øyeblikket arbeider OD med bilaterale 

prosjekter i totalt ni land i Afrika, Asia og 

Mellom-Amerika som er finansierte av 

Norad (Direktoratet for utviklingssamarbeid). 

I tillegg kommer avtalen med den multilaterale 

organisasjonen CCOP i Øst- og Sørøst- 

Asia (se artikkel side 42) og ODs myndighetssamarbeid 

med Russland og Baltikum, 

de to siste i regi av Utenriksdepartementet. 

Stadig kommer nye forespørsler fra land som ønsker 

norsk hjelp til å bygge kunnskap, regelverk og 

rammebetingelser rundt sin petroleumsvirksomhet. 

- Den norske forvaltningsmodellen, med nært samarbeid 

mellom myndighetene og oljeindustrien, er 

finslipt gjennom 30 år og har gitt Norge et godt rykte 

internasjonalt, sier Øystein Kristiansen, prosjektdirektør 

med ansvar for ODs arbeid for Norad. 

- Vi blir sett opp til både fordi oljeinntektene 

kommer landet til gode og for måten vi håndterer 

oljeindustrien på. At Norge ikke har noen nær, imperialistisk 

fortid, bidrar nok også til at vi oppfattes som 

en partner uten skjult agenda. Norge står derfor høyt 

på listen over bistandsgivere for fattige nasjoner med 

potensielle petroleumsinntekter, sier Kristiansen. 

Fra U til I 

med OD 

Selvstyring 

OD bruker i dag drøye 

seks Norad-betalte årsverk 

på internasjonale 

prosjekter, som fordeles 

på bidrag fra cirka 50 

ansatte i direktoratet 

hvert år. 

- Antall land som ønsker 

petroleumsrelatert bistand 

er økende, men 

vi har etter hvert nådd 

metningspunktet for hvor 

mye vi klarer å administrere 

med de ressursene vi 

har i dag. Vi må derfor prioritere hvilke prosjekter OD 

selv skal engasjere seg i og hvilke vi kan sette ut til 

ekstern kompetanse, påpeker prosjektdirektøren. 

Illustrasjon: Ema Hatais Roupa Tito. 

Veien fra forespørsel til prosjektstart er som regel 

lang - og tuftet på mange vurderinger. 

- Vi må først og fremst forsikre oss om at institusjonen 

vi skal samarbeide med, har tilstrekkelig 

legitimitet i samfunnet og politisk støtte for sin virksomhet. 

Dernest er det viktig for OD å designe 

prosjektet slik at mottaker har kapasitet til å ta 

i mot assistansen, påpeker Kristiansen. 

- For å få til langsiktige, levedyktige prosjekter i 

mottakerlandene, må vi lykkes med å etablere sterke 

lokale nettverk. Poenget er at kompetansen skal bli 

igjen i mottakerlandet når prosjektperioden er over. 


Formelt 

ODs internasjonale arbeid startet 

allerede på 1970-tallet, og involverte 

blant annet arbeid med internasjonal 

harmonisering av sikkerhetsforskrifter. 

Samarbeidet 

mellom OD og Tanzania i 1975, 

var ett av de første bistandsprosjektene 

etter dagens modell. OD 

ble da bedt om å reevaluere et 

gassfunn som var definert som 

"ikke kommersielt drivverdig" av 

finneren - et stort, internasjonalt 

selskap. ODs analyser viste at 

konklusjonen var feil, og gassfeltet 

Songo-Songo er siden bygget ut. 

Etter 1975 fortsatte OD med rådgiving 

til unge oljenasjoner, og i 

1980 inngikk direktoratet for 

første gang formelt samarbeid 

med Norad. Sistnevnte forpliktet 

seg til å finansiere inntil to årsverk 

i OD, øremerket petroleumsrelatert 

bistand. 

- Den første tiden besto bistanden 

først og fremst av teknisk assistanse, 

som kartlegging av 

ressurspotensial, innsamling 

og tolking av seismikk og hjelp 

til utforming av lagringssystemer 

for data, opplyser Kristiansen. 

- Denne type arbeid gjøres i noen 

grad fortsatt, men Norad har etter 

hvert ønsket å dreie innsatsen fra 

teknisk bistand til institusjonsoppbygging. 

Dette innebærer at 

landene får hjelp til å implementere 

juridisk rammeverk, kompetanse, 

rutiner og systemer som gjør dem i 

stand til selv å forvalte ressursene. 

Avgjørende 

- Den største utfordringen for 

bistand innen energisektoren, er 

å bidra mest mulig effektivt til at 

det etableres systemer og forvaltningspraksis 

som sikrer at 

nasjonale interesser ivaretas og 

at inntektene kommer hele befolkningen 

til gode, sier Noraddirektør 

Tove Strand. 

- En forsvarlig, langsiktig forvaltning 

av nasjonale energiressurser 

er viktig for alle land. For utviklingsland 

som skal legge grunnlaget for 

fortsatt økonomisk utvikling, er det 

avgjørende å foreta riktige prioriteringer 

og unngå de store feiltrinnene, 

understreker Strand. 

- Det som karakteriserer arbeidet 

OD gjør overfor utviklingsland, er 

at det gis faglige råd på uavhengig 

basis gjennom institusjonelle 

kontrakter. Gjennom slike kontrakter 

kan det trekkes på hele det 

norske fagmiljøet, også det som 

ligger utenfor OD, påpeker hun. 

Illustrasjon: Ema Hatais Roupa Tito. 


OD er én av flere statlige instanser 

som yter spesialkompetanse til 

norske bistandsprosjekter. Norad 

har overordnet ansvar og finansierer 

prosjektene, men gir ekspertisen 

"frihet under ansvar". 

- Gjennom institusjonelle kontrakter 

har OD forpliktelser overfor 

partneren det inngås kontrakt med. 

I det løpende arbeid er "friheten" 

stor innenfor kontraktsbetingelsene, 

i forhold til Norad, så sant 

det ikke oppstår spesielle problemer, 

opplyser Strand. 

Se oversikt over ODs prosjektland 

på neste side. 


SOKKEL 

SPEILET 47 

D 

D 

D

48 

SOKKEL 

SPEILET 

ANGOLA 

Samarbeidsorgan: 

Ministry of 

Petroleum (MINPET) 

Prosjektperiode: 

2000-2003 

Hovedaktiviteten har vært 

rettet mot assistanse til 

utvikling av regelverk innen - 

for HMS-området, ressursforvaltning 

og nedstrømsaktiviteter 

i olje- og gassvirksomheten. 

Det er også foretatt 

en omfattende analyse 

av opplæringsbehovet i 

petroleumssektoren. 

NAMIBIA 


Ministry of Mines and 

Energy (MME) 


1999-2003 

Hovedaktiviteten i 

MME er rettet mot tilrettelegging 

for framtidig 

utnyttelse av landets naturgassressurser. 

OD har blant 

annet bistått med å utvikle 

lover og regelverk, hatt opplæring 

i tilsynsmetodikk og 

gitt assistanse i forbindelse 

med promotering av letevirksomhet. 

SØR-AFRIKA 


Department of 

Mineral Resources 

and Energy (DME) 


1999-2001 og 2002-2004 

Viktige områder for norsk 

bistand til DME er organisering 

av oppstrøms olje- og 

gassvirksomhet, etablering 

av rammebetingelser for 

markedsføring av naturgass, 

organisering av petroleumsomsetning 

og statlige eierinteresser 

i petroleumssektoren 

samt opplæring. 

Det pågår nå en storstilt utbygging 

av gassinfrastruktur 

i Sør-Afrika basert på gass 

som skal importeres fra 

Mosambik. Den Norad-finansierte 

assistansen til Sør- 

Afrika og Mosambik har vært 

en viktig forutsetning for 

realisering av prosjektet. 

MOSAMBIK 


National Directorate 

for Coal and 

Hydro-carbons 

(NDCH) 


1997-2001 og 

2001-2005 

NDCH har fått 

støtte til å fullføre 

arbeidet med regelverk for 

petroleumsektoren under 

landets nye petroleumslov. 

Et nytt nasjonalt dataarkiv 

for petroleumsektoren er i 

full drift. NDCH har også fått 

omfattende assistanse i forbindelse 

med behandling 

av planene for utbygging 

av gassfeltene Pande og 

Temane og en 860 kilometer 

lang gasseksportledning til 

Sør-Afrika. Betydelige midler 

brukes til videre universitetsutdanning 

i utlandet for 

NDCH-ansatte, i tillegg til 

praktisk opplæring i ressursplanlegging 

og HMS-tilsyn. 

Les mer: http://www.npd.no/Norsk/Om+OD/Internasjonalt+samarbeid/ 

BANGLADESH 


Ministry of Energy 

and Mineral 

Resources/Hydrocarbon 

Unit (HCU) 

Prosjektperiode: 1997-2003 

Programmet i Bangladesh 

har blant annet finansiert 

planleggingen av ny ressursdatabase 

og en større gassmarkedsstudie. 

Hovedarbeidet i inneværendeprosjektperiode 


Foto: Dag 

Myrestrand 

er rettet mot 

oppbygging 

av kompetanse 

innen ressurskartlegging, 

ressursevaluering og dataforvaltning. 

VIETNAM 


Petrovietnam 


2001-2004 

OD er involvert i to prosjekter 

i Vietnam og har 

inngått avtale med Petrovietnam 

om bistand til å 

utvikle sikkerhetsregelverk 

og opplæring innenfor sikkerhetsforvaltning. 

Statens 

forurensningstilsyn samarbeider 

med OD i Vietnam 

og skal videreføre sitt miljø- 

prosjekt sammen med 

Petrovietnam. 

Prosjektet "Vietnam Total 

Resource Assessment" ble 

vedtatt mot slutten av 2002. 

NICARAGUA 


Institutio Nicaraguence 

de Energia (INE) 

Prosjektperiode: 2001-2003 

Assistanse i forbindelse 

med promotering av blokker 

for den første utlysningsrunden 

(2003) samt opplæring, 

ressursevaluering 

og dataforvaltning. 

RUSSLAND 

OD har ustrakt samarbeid 

med russiske myndigheter, 

blant annet gjennom Borisprosjektet, 

Målet for dette 

er å skape grunnlag for 

utvikling av et moderne 

forvaltningssystem for 

sikkerhet og miljø i petroleumsvirksomheten 

på 

nordlig del av russisk 

kontinentalsokkel. Borisprosjektet 

startet i 1994. 

Utenriksdepartementet 

er oppdragsgiver for ODs 

Russlands-engasjement. 

ØST-TIMOR 

Samarbeidsorgan: Ministry 

of Development and 

Environment (MDE) 

Prosjektperiode: 2003-2008 

Se egne artikler side 35 

og 40. 

ØST- OG 

SØRØST-ASIA 


Coordinating Commitee 

for Geoscience 

Programmes in East and 

Southeast Asia (CCOP) 

Prosjektperiode: 2001-2005 

Se egen artikkel side 42. 

www FRA STAVANGER 

Petrad har bare fire ansatte, men den lille organisasjonen 

administrerer et verdensomspennende nettverk av petroleumsfaglig 

bistand og kompetanseheving. 

Siden 1989 har Petrad 

(International programme for 

petroleum management and 

administration) arrangert kurs 

og seminarer for cirka 8 500 

petroleumsledere i utviklingsland 

over hele verden, med 

hovedvekt på Asia og Afrika. 

Petrads arbeid består halvt 

av bistand, halvt såkalt "myk 

markedsføring" av norske interesser. 

Organisasjonen skreddersyr 

kurs etter behov og bruker den 

best tilgjengelige kompetansen - 

oftest fra industri, myndigheter 

og/eller undervisning- og forskningsinstitusjoner 

i Norge. 

- Gjennom det unike, internasjonale 

nettverket Petrad har 

bygget opp i løpet av snart 15 år, får 

vi i dag inn langt flere forespørsler 

enn vi kan administrere, opplyser 

Petrad-direktør Øystein Berg. 

- Bare fra Asia har vi den senere 

tid fått inn 80 henvendelser om 

å skreddersy seminarer. Mangel 

på ressurser gjør at vi dessverre 

må avslå mange, sier han. 

Åtteukers 

Petrad ble opprinnelig startet som 

et treårig prøveprosjekt. Initiativet 

kom fra Utenriksdepartementet og 

Norad, mens OD satte prosjektet 

ut i livet. Formålet var å møte de 

mange internasjonale forespørslene 

om assistanse og bistand til kunnskapsoverføring 

innen petroleums- 

forvaltning og administrasjon 

basert på norsk fagkompetanse. 

Det første Petrad-seminaret ble 

holdt i 1989. I 1991 ble det første 

åtteukerskurset arrangert i 

Stavanger, der deltakere fra hele 

verden blir undervist i overordnet 

politisk styring av nasjonale oljeressurser 

og den operasjonelle 

delen av oljevirksomheten. 

Opplegget og undervisningsformen 

på seminarene var så vellykket at 

prøveperioden for Petrad i 1994 ble 

avløst av en permanent stiftelse - 

med åtteukerskursene som fast 

arrangement hver høst. 

Petrad har hatt aktiviteter i de fleste 

land der OD er involvert med sine 

bistandsprosjekter. Organisasjonen 


leier også lokaler i samme bygg 

som direktoratet, men er ikke en 

del av OD. 

- Vi er en selveid, uavhengig 

stiftelse som nå opererer helt på 

egen hånd. Vi gjør imidlertid utstrakt 

bruk av ODs fagfolk som 

forelesere på våre kurs og seminarer, 

påpeker Berg. 

- OD har en sterk og svært 

spesiell kompetanse som er ettertraktet 

internasjonalt. Kapasiteten 

direktoratet besitter innen blant 

annet regelverksutvikling, har en 

naturlig plass i internasjonal bistand, 

og vi er glade for å kunne 

hyre inn fagfolk fra OD som forelesere, 

sier direktøren. 

Petrad finansieres i dag delvis 

ved bidrag fra Olje- og energidepartementet, 

Norad, norsk 

petroleumsindustri, internasjonale 

organisasjoner og ved 

kursavgifter. 


SOKKEL 

SPEILET 49 

D 

D 

D

Foto: Øyvind Midttun 


SOKKELSPEILET 

NORSK OLJETIDSSKRIFT 

Årgang 6 

Ansvarlig utgiver: 

Oljedirektoratet, Postboks 600, 

4003 Stavanger 

Telefon: 51 87 60 00 

Telefaks: 51 87 65 83 

E-post: postboks@npd.no 

Sokkelspeilet er et journalistisk produkt 

som utarbeides etter prinsippene 

i Redaktørplakaten. Synspunktene 

som gjengis i artiklene, vil derfor ikke 

nødvendigvis samsvare med ODs 

oppfatninger, og innholdet er ikke 

bindende for norske myndigheter 

generelt eller for direktoratet. 

Tidsskriftets hovedmål er å 

gjenspeile olje- og gassaktiviteten på 

norsk sokkel; gi bakgrunn, vurdere 

konsekvenser og vise sammenhenger 

for offshore-virksomheten i nasjonalt 

og internasjonalt perspektiv. 

Opplag norsk: 7 100 

Opplag engelsk: 2 750 

Trykk: Spesialtrykk 

Papir: Arctic Volume 200/130 

Siste utgave

B-blad 

Porto betalt 

ved innleveringen 

P.P. 

Norge/Norvège 

Returadresse: 

Oljedirektoratet 

Postboks 600 

NO-4003 Stavanger 

ISSN: 1500-7111 YA-871

Sokkelspeilet nr. 4/2003 (pdf) - Petroleumstilsynet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?