Sokkelspeilet nr. 4/2003 (pdf) - Petroleumstilsynet

More documents

Recommendations

Info

ik 6 SOKKEL SPEILET fattig land har valgt å gjøre det: Ved å ta kontroll over "fiendtligsinnede" regimers ressurser - med makt. Miljøet På lokalt, regionalt og globalt plan er det tydelig at miljøet påvirkes av hvordan vi forbruker og produserer energi. FNs klimapanel (IPCC) mener det er overveiende sannsynlig at klimaet er i ferd med å endre seg og at temperaturene øker på grunn av menneskers utslipp av klimagasser. Globalt står produksjon og forbruk av fossilt brensel for om lag 60 prosent av utslippene som sørger for drivhuseffekten. Man tror at økte konsentrasjoner av karbon i atmosfæren fører til høyere temperaturer og økte havnivåer, endret nedbørsmønster, økt stormintensitet og ødeleggelse av viktige økosystemer. Disse forandringene skjer raskt. I følge en rapport fra National Research Council i USA, er halvparten av temperaturøkningen i Nord-Atlanteren siden sist istid oppnådd på bare ett tiår. CO2 FATTIG politikk CO2 CO2 CO2 RIK Illustrasjon: Janne-B. C. N'Jai framtid rik Enkelte motsier imidlertid disse konklusjonene. Men mens verdens politikere og vitenskapsfolk fortsetter å argumentere og samle beviser for eventuelle klimaeffekter, trenger innbyggerne i Santiago og Mexico City ikke å overbevises om at utslippene skader dem lokalt. I Sentral-Europa forskrekkes man samtidig av ekstreme nedbørsmengder - og undrer seg på om det er CO2-utslippene som takker for sist. Ikke engang drastiske tiltak vil være nok til å hindre et framtidig miljøkaos, framholdes det. FNs klimapanel sier at selv med et ekstremt ambisiøst program, der man reduserer CO2-utslippene med to tredjedeler innen slutten av dette århundret, må vi leve med en atmosfærisk konsentrasjon av karbon på 550 deler per million. Dagens nivå er på 380 deler per million, som også er svært høyt. Fattigdom Klimaforandringene rammer utviklingslandene særlig hardt. Halvparten av verdens arbeidsplasser avhenger direkte av naturressurser som utnyttes gjennom fiskerier, skog- og jordbruk - og er derfor særlig sårbare for miljø- og klimaforandringer. Med andre ord skades spesielt de fattige gjennom forbruket av energi. Samtidig hemmes kampen mot fattigdom av manglende eller kostbar energi. Innkjøp av for eksempel petroleum tømmer fattige nasjoners statskasser, og ofte er midlene man sitter igjen med, så små at man ikke klarer å finansiere grunnleggende behov som utdanning og helse på en tilfredsstillende måte. En tredel av klodens befolkning har ikke tilgang på elektrisitet eller andre kommersielle energibærere. IEA sier at om 30 år vil fortsatt 1,4 milliarder mennesker leve uten strøm, og uten energiforsyning er det vanskelig å nå verdenssamfunnets mål om å halvere antall mennesker som lever under fattigdomsgrensen, som i dag er én dollar dagen, innen 2015. Etter hvert som mektige nasjoner som Kina, India og andre utviklingsland øker forbruket, antar man at verdens totale energiforbruk vil tredobles innen 2050. I dette perspektivet er det interessant å ta med at landene i OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) årlig donerer omkring 50 milliarder dollar i utviklingshjelp. Hvis private og offentlige krefter i tillegg til å gi nødhjelp, også investerer i å bygge ut energiløsninger i utviklingslandene, kan økningen i energiforbruket bli en gjensidig lønnsom begivenhet - spesielt for industriland som står klar til å eksportere velutviklet energiteknologi til enorme, nye markeder. Bærekraftig Det er tydelig at petroleum spiller en rolle i verdensscenens intrigefylte teaterstykke, men det er ikke petroleum i seg selv som er syndebukken. Snarere er det skjødesløst og unødvendig forurensende forbruk og urettferdig fordeling av petroleumsressursene som bør fordømmes. Oljedirektoratet Nummer 4 2003 Oljedirektoratet Nummer 4 2003 Bærekraftig utvikling er i følge FN "utvikling som møter nåtidens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners evne til å dekke sine". Det fins teknologiske løsninger som kan gjøre bruk av olje og naturgass på en bærekraftig og miljøvennlig måte, og petroleum kan være en bro til det rene hydrogensamfunnet mange håper på. Statoil deponerer for eksempel allerede CO2 fra Sleipner Vest inn i Utsiraformasjonen, og det er stor aktivitet knyttet til utvikling av CO2frie gasskraftverk. Rensing og lagring av CO2 kan også gjøre kullkraften stueren og miljøvennlig. Kullforekomstene er verdens største kilde til fossil brensel og energi, og dagens forbruk av kull står for 40 prosent av alle CO2-utslipp fra fossile kilder. I løpet av det siste tiåret har det totale kraftbehovet økt med 29 prosent, og kull er energikilden til storparten av verdens kraftproduksjon. Både og Ett av mange andre realistiske alternativer, er energi fra etanol utvunnet av biomasse og avfall. Dagens etanolindustri dekker litt mer enn én prosent av drivstoffforbruket i USA. Satser man på energi fra biomasse, kan man gi nytt liv til en hardt prøvet landbruksnæring. Etanol kan være 'karbonnøytralt', det vil si at drivstoffet ikke frigjør mer karbon når det forbrennes enn det som bindes når biomassen vokser. Fornybare energikilder kan også omfatte energi fra vind, sol, bølger og tidevann, visse typer Fortsettes� SOKKEL SPEILET 7 D D D
8 SOKKEL SPEILET biobrensel, omgivelsesvarme og geotermisk energi. - De alternative energikildene må og skal utvikles slik at deres bidrag til den samlede energiforsyningen økes, sier Arne Bjørlykke, president ved Norges Tekniske Vitenskapsakademi i Trondheim. Han påpeker at teknologiene som dette forutsetter, foreløpig må betegnes som unge og svært uferdige. - Mye er ennå ugjort før andre systemer kan avløse olje, kull og naturgass som energikilder. Tiden det tar å utvikle teknologiene, er avhengig av innsatsen. Overlates forskning og utvikling til private investorer, kan det ta lang tid. Dersom staten er villig til å gå inn med midler, kan det skje relativt fort, mener Bjørlykke. Han synes Norge bør satse sterkere på forskning og utvikling av miljøvennlig teknologi, alternative energikilder, energieffektive infrastrukturer, enøk-tiltak og utdanning knyttet til bærekraftig energi. - Dette er ikke et spørsmål om bruk av enten fornybare eller ikkefornybare energikilder. Verden trenger begge strategiene i mange år for å møte det stadig økende energibehovet. rik Dette synet støttes av FNs utviklingsprogram (UNDP), som slår fast at "fossile brensler hører med i en bærekraftig utvikling". CO2 politikk SUPPLERENDE INFORMASJON: 4 - 1999, hovedtemaet 2 - 2001, side 12 3 - 2002, side 36 Markedsmekanismene Enkelte aktører mener at man kan sikre tilgangen til ren, sikker og bærekraftig energi ved å lage retningslinjer, direktiver og lover som utnytter markedskreftenes mektige mekanismer. Markedskreftene ble utnyttet med stor suksess da man la økonomisk press på produsenter og forbrukere for å redusere utslippet av svoveldioksid, som fører til sur nedbør. Samme framgangsmåte kan følges for å redusere utslipp av drivhusgasser og annen forurensing, hevdes det. I USA, som i andre deler av verden, er betydelige deler av CO2-utslippene knyttet til landets 220 millioner biler og lastebiler. Dersom myndighetene der promoterer miljøvennlige hybridbiler eller lignende produkter, kan man redusere utslippene betydelig. Alternativene fins allerede for personbiler, men skal teknologien virkelig få innflytelse, må myndighetene lage skatteordninger som favoriserer miljøbilene. FN strever Verken enkeltnasjoner eller enkeltstående industriaktører kan komme med en varig og rettferdig løsning på energiutfordringene. Mange hevder at FN er den ene aktøren som har ryggrad til å ta på seg ansvaret. Det foreslås blant annet å danne en koalisjon som frigjør seg fra dagens fastlåste standpunkter. 1 - 2003, side 28 Oljedirektoratet Nummer 4 2003 Men utsiktene til en bærekraftig framtid kan foreløpig synes utopisk. FN er ikke sterkere enn flertallet av medlemsnasjonene gjør det til, siden organisasjonen bare kan handle når det er enighet blant medlemmene. I en verden med sprikende interessegrupper og innslag av griske og korrupte makthavere, kan organisasjonen dermed lett miste tyngde og handlekraft. Under FN-toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg i 2002, foreslo EU-landene at minst 15 prosent av energiforsyningene i 2015 skal komme fra fornybare energikilder. Forslaget fikk ikke flertall, men FN har likevel stukket ut kursen i et løp som kan resultere i en balansert energihverdag. - Vi gir aktiv støtte til utvikling av fornybar energi, nasjonale energibesparingsprogrammer og renere energiteknologier, påpeker Kui-Nang Mak, sjef for energi- og transportavdelingen ved FNs departement for økonomiske og sosiale saker. - FN har ikke spesifikke tiltaksplaner knyttet til petroleum, men vi vil promotere et mer effektivt og renere forbruk, understreker han. Tekst: Torbjørn Goa fattig framtid Hovedkilder: - The Future of Energy Policy Foreign Affairs, juli/august 2003 (Timothy E. Wirth, C. Boyden Gray og John D. Podesta) - Bærekraftig energiforsyning - hva blir Norges rolle? - NTVA-rapport 2003 (Sigurd Aarvig) MAN HØSTER SOM MAN SÅR Norsk sokkel gjemmer enorme mengder olje og gass - trolig minst like mye som er produsert og solgt gjennom drøyt 30 år. I tillegg er store petroleumsressurser funnet, men mangler planer for flytting "fra bakke til bok". Uten vilje til å satse aktivt på å videreutvikle norsk sokkel, vil oljeproduksjonen raskt falle mot nesten null rundt år 2020. Skal Norge nå målet om fortsatt høy aktivitet i 50 til 100 år framover, kreves mer leteboring, økt investering i gasstransportkapasitet og flere feltutbygginger. I tillegg er det nødvendig med teknologiutvikling som gjør det lønnsomt å øke utvinningsgraden og forlenge levetiden på de feltene som alt er i produksjon. Men dersom man lykkes, er den samfunnsøkonomiske gevinsten enorm - kanskje over 4 000 milliarder kroner. Oljedirektoratet Nummer 4 2003 SOKKEL SPEILET 9 Takket være geologiske lykketre gjennom jordens utvikling, er Nor beriket med enorme mengder olje gass. I ODs ressursrapport fra juni 20 anslås de totale utvinnbare ressursene på norsk kontinentalsokkel til 12,8 millia der standard kubikkmeter oljeekvivalente (Sm 3 o.e), hvorav seks milliarder Sm 3 o er gass. Etter 37 år med leteboring og 32 med produksjon, er 27 prosen av de totale ressursene allere solgt og levert, mens 29 prosent er reserver i felt som er produksjon. Resten, 44 prosent, er enten ikke funnet e mangler planer for produksjon. Samtidig er det usikkerhet knyttet til hvor mye olje og gass som faktisk fins på norsk sokkel - og hvor mye av dette som vil bli utvunne Siden forrige ressursrappo i 2001, er estimeringen av uoppdagede ressurser i Norskehavet redusert med 30 prosent. Illustrasjon: Janne-B. C. N'Jai Fortsettes�
Page 1 and 2: SOKKELSPEILET NORSK OLJETIDSSKRIFT
Page 3: 4 SOKKEL SPEILET TID FOR Å HØSTE
Page 7 and 8: 12 SOKKEL SPEILET I øyeblikket er
Page 9 and 10: 16 SOKKEL SPEILET oljeselskaper og
Page 11 and 12: 20 SOKKEL SPEILET Petroleumstilsyne
Page 13 and 14: 24 SOKKEL SPEILET Oljedirektoratet
Page 15 and 16: 28 SOKKEL SPEILET Oljedirektoratet
Page 17 and 18: 32 SOKKEL SPEILET Sokkelspeilet har
Page 19 and 20: 36 SOKKEL SPEILET Folket på Øst-T
Page 21 and 22: Norske Klas Holmedal har en tung jo
Page 23 and 24: SOKKEL SOKKEL 44 SPEILET SPEILET 45
Page 25 and 26: 48 SOKKEL SPEILET ANGOLA Samarbeids
Page 27: B-blad Porto betalt ved innlevering

Sokkelspeilet nr. 4/2003 (pdf) - Petroleumstilsynet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?