SI Magasinet nr 2-2008 - Sykehuset Innlandet HF

sykehuset.innlandet.no

SI Magasinet nr 2-2008 - Sykehuset Innlandet HF

[2-08]Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF | April 2008SI magasinetParkinsonskole 8–9Slagrehabilitering 4-5 Geriatriprosjekt 6-7 Pasientombudet 14-15


Undersøkelsens konklusjonerSlagrehabilitering: Det er til en hvertid en rekke slagpasienter til rehabiliteringved Avdeling for fysikalsk medisin ogrehabilitering i Ottestad.Avdelingssjef Beate Garfelt har en rekke forslag og vurderinger i konklusjonsavsnittet isin mastergradsoppgave: «Rehabilitering etter hjerneslag. En studie av rehabiliteringstilbudetved alders- og sykehjem i Hedmark fylke».Dette er noen av de viktigste punktene• Rehabilitering av det sterkt økende antall slagpasienterer en stor ressursmessig utfordring.• Spesialisthelsetjenesten er ikke dimensjonert til åmøte denne utfordringen.• Det er et uklart skille omkring ansvaret for rehabiliteringmellom 1. og 2. linjetjenesten.• Det er gjennomgående lav bemanning for de aktuelleyrkesgrupper som deltar i slagrehabilitering ialders- og sykehjem. Få kommuner oppgir å ha etfullverdig rehabiliteringstilbud til slagpasienter.• Områder som ser ut til å være for dårlig dekket er:Kompetanse og kapasitet i forhold til kognitivepro blemer, tilstrekkelig kapasitet og effektiv motorisktrening, logopedisk trening og effektiv ADLtrening(trening i dagliglivets ferdigheter).• Større kommuner synes jevnt over å være bedrebe mannet og ha et mer komplett tilbud enn små.I større kommuner burde det derfor være mulig åetablere tilstrekkelig kompetanse og et godt noktilbud til en stor del av pasientene. På mange om -råder må rehabilitering allikevel skje i nært samarbeidmed spesialisthelsetjenesten.• Nye treningsmetoder og økt bruk av teknologi kanallikevel tale for at det er gunstig med en viss gradav sentralisering.• På den annen side taler nærhet til lokalmiljøet ogmulighet for å opprettholde kontakt med hjem,fami lie og sosialt nett verk for en mest mulig de -sentralisert tjeneste. Dette kan være mest aktueltfor eldre pasienter der intensiv rehabilitering oftehan være uegnet.• Flere studier viser at pasienter med milde ellermode rate slag har bedre utbytte av hjemmerehabilitering.Det tilsier at kommuner i større grad ogsåbør gi slike tilbud.• Utviklingen mot spesifikke treningsformer og brukav mer avansert teknologi kan i fremtiden føre tilat det blir større forskjell enn i dag på spesialist -helsetjenestens og primærhelsetjenestens tilbud.fakta: Hjerneslag■ Det er omkring 590 hjerneslag iHedmark i løpet av ett år. En tredelblir varig avhengig av hjelp, en tredelfår varig nedsatt funksjon uten åvære hjelpetrengende og en tredelblir fullt restituert.■ Ved SI Ottestad er det 10-16 plasserfor slagpasienter. Da Beate Garfeltskrev sin oppgave var det 10 sengerved slagenheten ved SI Elverum-Ham ar. Ved SI Kongsvinger var detingen slagenhet, men to–tre plasserfor dagpasienter. På Tynset mottasslag pasientene på medisinsk avdeling.■ Dersom alle hjerneslagpasienter iHedmark skulle tilbys 14 dagers oppholdved en slagenhet, vil det kreveen fordobling av antallet senger. Deter situasjonen før den prognoserteøkningen Beate Garfelt forteller om.Side 5 SI | magasinet 2/2008


Nevrologisk poliklinikk ved SI Elverum er nå midtveis i sin andre Parkinsonskole. Den arrangeres i samarbeidmed fysio- og ergoterapiavdelingen. Etterspørselen og suksessen med den første skolen, som ble arrangerte ifjor høst, var så gode at det raskt ble satt i gang et nytt kurs.Deltakerne drar hverandre oppfakta: ParkinsonTypiske kliniske og fysiskesymp tomer for parkinsonpasienter■ Skjelving■ Treghet■ Muskelstivhet■ Tale- og spisevansker■ Nedsatt mimikk■ Sikling■ Forstoppelse■ Vannlatingsproblemer■ Seksuelle problemer■ Svimmelhet■ Endret varmeregulering■ Smerter■ Søvnproblemer■ Nedstemthet og depresjonAv Trond Tendø JacobsenDet er 12 samlinger, med trening og faglige mini -seminarer, der en rekke aktuelle emner belyses. Par -kin sonsykepleier Åse Sundvor har markedsført tilbudeti Parkinsonforeningen i Østerdalen og Hamar ogomegn, har kontaktet fastlegene og treningsstudio -ene.– Jeg tror også at noe av rekrutteringene til dettetilbudet har skjedd via «munn til munn metoden», sierhun. Det har ikke vært noe problem å fylle opp kursene.– Vi fikk veldig gode tilbakemeldinger etter detførste kurset. Vi var jo veldig spente. Vi, fysioterapeutHeidi Kjeldsen og jeg, har utarbeidet kurset isamarbeid, og høstet erfaring fra lignende opplegg,blant annet ved Ahus.Viktig å møte andre– Målsettingen er dels at treningen skal gi bedring,det tror jeg alle har merket. Vel så viktig er det kanskjeat deltakerne møter andre med samme diagnose,og de gir hverandre råd og støtte. Det kan væregode forslag om forflytning i hjemmet. Dette er tipsog råd som fagpersoner ikke kunne gitt dem. Dennekontakten med andre er nok også nyttig for pårør -ende. En av kursdagene er spesielt for pårørende.– Gjennom dette opplegger får deltakerne ogsåmulighet til individuell oppfølging. Vi får de somønsker det, og som ikke alt er med, inn i faste kontrollopplegghos nevrolog. Vi kan også henvise tilandre faggrupper vi mener de vil ha nytte av.– Det er stor variasjon i den enkeltes utgangspunkt.Noen har ikke snakket med noen som harsamme diagnose, og har ikke hatt noe fast treningsopplegg,mens andre, blant annet gjennom Parkin -sonforeningen, har hatt nyttig erfaringsutveksling, ogtette og gode treningsopplegg, sier Åse Sundvor.Positivt fokus– Vi legger vekt på å ha et positivt fokus. Det er viktigfor å få utbytte. Vårt ønske er at gruppen skal drahverandre opp, dele erfaringer og lære av hverandre.Og slik er det også det fungerer, det så vi tydelig idet første kurset. Rent treningsmessig har vi ogsåhatt stor framgang. Deltakerne fikk bedre bevegelse.Jeg tror gruppeeffekten virket positivt på flere områder.Den gruppen som har startet nå tegner ogsågodt, sier Heidi Kjeldsen.SI Magasinet fikk sitte ringside på en av de førstesamlingen for den skolen som startet i februar, ogavsluttes 2. mai. De var igjennom en rekke ulike treningsøvelser,som alle hadde som målsetting å bidratil økt bevegelighet. Denne økta ble avsluttet med enavslapningssenkvens med en nesten hypnotisk virkning.Lyset ble skrudd ned og det ble spilt berolig -ende, dempet musikk.SeminarParkinsonsykepleier Åse Sundvor fikk mange spørsmålda hun i den etterfølgende seminardelen ga enbred orientering om hva Parkinson er, og hvordanden virker. På spørsmål om noen blir friske måttehun svare benektende. Dette er en progressiv syk-Forelesning: Et aktuelt tema belyses på hver samling.Her foredrar Åse Sundvor om selve sykdommenSide 8 SI | magasinet 2/2008


Kursholdere: Fysioterapeut Heidi Kjeldsen og parkinsonsykepleierÅse Sundvor holder nå sin andre Parkinson-skole.dom, som gradvis rammer og lammer nerver. En avdeltakerne hadde fått operasjon, med godt resultat,og anbefalte det sterkt. Men foreløpig er dette for defå, hovedsaklig de med svært store plager.Det var mange bekreftende og gjenkjennende nikketter hvert som hun beskrev symptomer og utvikling.Som at det er lettere å gå i trapper enn å gå rett fram,at det er lettere å sykle, gå på ski eller på i ulent terrengenn på flatt underlag, eller at svelgproblemer erårsak til at svært mange parkinsonpasienter tyggertyggegummi.Trening: Hver av de 12 skoledagene i Parkinson-skolen bestårav en treningsdel og en forelesningsdel. Her ser vi at krykker kanbrukes til så mangt.Bøy og tøy: Heidi Kjeldsen viser hvordan øvelsene skal gjøres.Trening er viktigTrening er viktig for å hemme sykdommens utvikling.Det er en rekke funksjoner det er viktig å trene.Derfor vil de fleste ha god nytte av systematiske treningsopplegg,som er tilpasset behov og funksjonsgrad.Det er blant annet viktig å jobbe med denmoto riske kontrollen, og trene opp viljestyrte bevegelserog funksjoner som er rammet.TverrfagligDet er nødvendig med bred tverrfagligheti arbeidet med pasienter med Par -kinsons sykdom. Det kan dreie seg omdisse faggruppene: Ergoterapeut, fysioterapeut,logoped, nevrolog, psykolog,sosionom og sykepleier.Allsidig programDe faglige miniseminarene på Parkin son -skolen tar for seg temaer som:■ Hva er Parkinson?(Parkinsonsykepleier Åse Sundvor)■ Behandling av Parkinson(Nevrolog Ola Nordby)■ Hvordan klare sin egen hverdagmed en kronisk sykdom(Sykehusprest Guttorm Eidslott)■ Hvordan er det å være pårørende?■ Hvordan er det å være pasient?■ Kostholdsråd(Ernæringsfysiolog Thomas French)■ Fysisk aktivitet og Parkinson(fysioterapeut Heidi Kjeldsen)■ Rettigheter og krav■ Hjelpemidler og hverdagstipsSide 9 SI | magasinet 2/2008


Helse på nett (7):Flinkere i fag?Flørt med fagfolk!Glem Facebook! Internett byr på mangenett samfunn som kun er for helsearbeidere.Finn kunnskap, erfaringer, venner eller enny flamme.Sykehuset Innlandet har et eget nettsamfunn på Face -book – se selv. Det er lett å registrere seg, deretterkan du finne og bli venn med kolleger på alle siderav Mjøsa. Kontakten foregår under fullt navn, meneposter mellom deg og din kollega ser bare du ogdin kollega.Facebook er åpent for alle. I løpet av få år har detimidlertid vokst frem nettsamfunn som kun er forleger, forskere og helsearbeidere. Mange av de størstehar sitt utspring i USA, og noen er kun for amerikanere.Adgangen er strengt kontrollert – her slipperbare godkjent helsepersonell inn. Er du hyggeligog kunnskapsrik, kan du bygge deg opp et godtrykte. Belønningen er hjelp til faglige problemstillinger,og ny kunnskap og erfaring.Nettsamfunnenes inntog er et resultat av ny ogkraf tig programvare på nettet – og bredbåndsutbygging.Samfunnene er designet for å gjøre det lett åbygge gode relasjoner. Prøv selv!SermoÅ gå til kolleger for å få råd og informasjon, er enpopulær måte å skaffe seg ny kunnskap på blantleger. Nå kommer de første tjenestene som setterturbo på denne praksisen. Sermo er et nettsamfunnfor leger, et forum for rask menings- og erfaringsutvekslingom behandlinger. – Jeg rangerer Sermo likehøyt som Google og Wikipedia, skriver en entusiastiskbruker. I Sermo gir bidragsyterne hverandrekarak terer ut fra innsats og pålitelighet – kalt «Kudos».Tjenesten er foreløpig forbeholdt allmennleger ogspesialister som praktiserer i USA, men en demonstra -sjonsvideo tilgjengelig for alle, viser hva vi har i vente.http://www.sermo.comWithin3Within3 påstår at de er verdens største nettsamfunnfor helsepersonell og forskere. Nettstedets grunn idéer å tilby personlige erfaringer fra folk du stoler på.Samfunnet har medlemmer fra 61 land, og tilretteleg -ger for både faglig læring og nye sosiale relasjoner.En egen søkemotor gjør det mulig å finne ut hvilkemedlemmer som har kompetanse om et gitt emne.https://www.within3.comBioMedexperts (BME)Tjenesten angriper ideen om nettsamfunn på en littalternativ måte. BME samler informasjon om hvemsom publiserer hvilken forskning fra over 6.500 tidsskrifter.Har du publisert minst tre artikler indekserti PubMed de siste ti årene, så har BME, ut fra opplysningenei artikkelreferansene, laget din ekspertprofil.Det er disse profilene – så langt 1,4 millioner– som danner grunnlaget for tjenesten. Når du pluggerdeg inn i det sosiale nettverket vil BME via såkaltfingerprint-teknologi automatisk knytte profilen dintil «medforfattere» som publiserer innen samme fagfelt,bor i samme område, eller har andre ting fellesmed deg. Istedet for at du aktivt må utvide ditt fagfellenettverk,gir BME deg et som er ferdig servert!Du kan bruke tjenesten uten å ha publisert noe, menden passer best for de som selv har publisert nok tilå få en ekspertprofil.www.biomedexperts.comTiroMedTiroMed har studenter som målgruppe men nettsamfunnetkan være morsomt også for erfarne leger. Hvermelder seg på etter sitt kunnskapsnivå; helt fersk,under utdanning, turnuskandidat eller profesjonell.Til hører du en av de to siste kategoriene kan du fåtittelen «mentor,» noe som gir de mindre erfarne mul -igheten til å spørre deg direkte om råd. Tjen es teninneholder mye informasjon og byr på både fagligeog sosiale muligheter. Her er det lett å få nye venner.http://www.tiromed.com/SocialMDSocialMD ønsker å tilby alt på ett sted, og har derforlaget en løsning som er mer lik en nettportal. Nett -stedet har sin egen søkemotor, egne nyhetsgrupper,blogger, nyhetsstrømmer og til og med kjøp og salgav brukte lærebøker. SocialMD skilter også med enspennende funksjon de kaller FlashCard. Et Flash -Card er sammendrag av diagnose og behandling sommedlemmene i SocialMD kan lage og utveksle medhverandre. Med rundt 2.500 medlemmer er dette fortsatten liten tjeneste som passer best for studenter.http://www.socialmd.com/Side 10 SI | magasinet 2/2008


DoctorNetworkingDette nettsamfunnet for leger ble født i Canada menhar medlemmer fra hele verden. DoctorNetworkinger reklamefritt. Også her graderer medlemmene hverandre,ut fra hvor gode bidragene er, noe som gir enslags kvalitetssikring.http://www.doctornetworking.com/iMedExchangeEn tjeneste for leger, inkludert pensjonerte. Nett sam -funnet er fremdeles i startfasen men planlegger åeks pandere internasjonalt etter hvert. Bak tjenestenstår tidsskriftet og nettportalen mdng.com (MD netguide) som mange amerikanske leger leser. Tids -skrif tet har i flere år brakt nyheter fra medisinskinformasjon og teknologi. Nettsamfunnet tar sikte påutveksling av erfaringer, nettverksbygging og fagfellevurdering.http://www.imedexchange.comFacebookDet mest kjente nettsamfunnet verden over kan brukestil mer enn lek og moro. Hvis du logger deg innog søker på ord som «healthcare» og «medical» finnerdu fort ut at det også finnes en mer fagnyttig sideved fenomenet Facebook. Tjenesten er åpen for altog alle, men ved å melde deg inn i ulike grupperkan du komme i kontakt med personer innen sam -me interessefelt som deg selv. Det fine med Face -book er at tjenesten er godt integrert med andre tjenestersom blogger og podkaster, slik at delingen avressurser og utvekslingen av informasjon på tvers avkilder går fortere. Fra et helsefaglig ståsted passernok tjenesten best for de som er ute etter det sosialei større grad enn det faglige.http://facebook.comHabbo og Second Life (SL)Til slutt et par representanter for nettsamfunn av enlitt annen art. Her dreier det seg om virtuelle verdenerhvor du beveger deg rundt ved hjelp av ditt alterego – din avatar – og treffer andre verdensborgere.Med flere titalls millioner brukere er disse samfunnenegigantiske fora for utveksling av informasjon,også faglig. Habbo retter seg mot ungdom og er pregetav det, men nettopp derfor har flere forskere,blant annet innen barne- og ungdomspsykiatri, rettetsin interesse mot tjenesten.http://www.habbo.com/Second Life har ingen målgruppe på samme måte,men tilbyr et nesten ubegripelig stort miljø og haregen økonomi – det finnes folk som lever av den virtuellejobben sin i SL. Du kan kjøpe egen eiendomog mange bedrifter har filialer i SL. Du kan oppsøkeuniversitet, sykehus, bibliotek og reisebyrå – og alletilbyr de sine tjenester på tvers av virkelighetene. Velinne på sykehuset kan du gjennom din avatar snakkemed en reell lege. På biblioteket står bibliotekaren,og du kan kjøpe tur til Mallorca både i SL og ivirkeligheten. Ganske utrolig!http://secondlife.com/Tekst: Endre Aas og Øystein EiringSide 11 SI | magasinet 2/2008


Fødepoliklinikken ved SI Kongsvinger har fått nytt ultralydapparat (Voluson 730 Ekspert), som kan ta bilder både2-, 3- og 4-dimensjonalt. Det nye apparatet gir bedre billedkvalitet og mer nøyaktige målinger for blant annet å sjekkefosterhjertet og morkakens funksjon. Det nye ultralydapparatet har også gitt utvidede muligheter for forskning.Fosterets urinproduksjonkan gi viktige svarSammen omSchjelderupseminarSI, ved Religionspsykologisk senterpå Sanderud, er medarrangør på etSchjelderup semi nar på Nansenskolenpå Lillehammer 5. og 6. juni.Seminaret arrangeres i anledning av atdet er 70 år siden Hamarbiskop KristianSchjelderup startet Nansen skolen påLille hammer, Norsk Human is tisk Aka de -mi. I fjor var det 60 år siden han ble biskopi Hamar bispedømme, og 75 årsiden han og broren Harald publiserteNordens viktigste religionspsykologiskestudie. Schjelderup markerte seg sterkti samfunnsdebatten gjennom flere tiår.Enten det dreide seg om Freud, østligereligioner, relativitetsteorien, Gandhi,reli gionspsykologi, kvinnelige prestereller motstand mot atomvåpen var hanen som våget og gikk foranDet er nett opp i spenningsfeltet mellomåndelighet, vitenskap og humanismeHamars biskop, SI og Nansenskolenønsker å arrangere seminaret.■ Fullstendig program finner du på:sykehuset-innlandet.no AktueltSentrale aktører: Sentrale aktører bakSchjelderupseminaret samlet rundt bystenav Kristian Schjelderup utenfor Hamardomkirke. F.v. Biskop Solveig Fiske, direktørved Nansenskolen Dag Hareide, administrerendedirektør Torbjørn Almlid ogsykehusprest på Sanderud Lars Danbolt.Av Trond Tendø JacobsenOverlege Mats Fägerquist ved fødeavdelingene påsykehuset i Kongsvinger har tidligere (2005) tatt doktorgradi fosterets urinproduksjon. Nå er han, i samarbeidmed jordmor Eli Skytteren, i gang med en nystudie de har kalt «Nøyaktigheten ved bestemmingav volumet på fosterets urinblære med 3D-ultralyd».Skytteren har et års videreutdanning i ultralyddiagnostikk.Doppler-teknikkHos de aller fleste gravide utvikler fosteret seg heltnormalt og uten problemer, men i noen tilfeller oppstårdet komplikasjoner, eksempelvis at fosteret voksermindre enn normalt. Oppdages veksthemmingtidlig i svangerskapet, så tidlig at man helst ikke vilforløse barnet, er det viktig å holde kontroll med fosteretstilstand. Dette kan gjøres ved å benytte ultralydmed en spesiell doppler-teknikk for å se hvorraskt blodet flyter gjennom navlestrengen til morkakenog tilbake, eller man kan analysere fosteretshjerterytme ved hjelp av CTG.3D-teknikk: Mål setningen med studien er å undersøke om detnye ultralydapparatet og 3D-teknikken kan forbedre nøyaktig -heten ved beregning av fosterets urinproduksjon. Her er MatsFägerquist og Eli Skytteren sammen med «Voluson730 Expert».UltralydI svangerskap tidligere enn 30 uker, kan man ikkehelt stole på resultatene av doppler- eller CTG-kontroll.I slike tilfeller vil kanskje metoden med å be -regne fosterets urinproduksjon være verdifull. Fos -teret produserer urin allerede fra 15. svangerskaps -uke og ved hjelp av ultralyd kan man avbilde fostretsurinblære, beregne volumøkningen og dermed fastslåurinproduksjonen. Hvis fosteret får oksygenbrist,så minsker fosterets urinproduksjon. Mål setningenmed studien er å undersøke om det nye ultralydappa -ratet og 3D-teknikken kan forbedre nøyaktighetenved beregning av fosterets urinproduksjon.Av: Grethe ÅnerudSide 12 SI | magasinet 2/2008


Høy innvilgningsprosent i SI:16 får forskningsmidlerHele 16 av de 21 søknadene om forskningsmidler for 2008 er helt eller delvis innvilget, med i alt 3,6 millioner kroner.Det er en svært høy innvilgningsprosent. – Andre er misunnelige på oss. For ansatte i SI er det langt lettere å få forskningsmidlerfra SI enn fra andre kilder. Helse Sør-Øst har som mål å innvilge 30 prosent av søknadene, og konkurransen der erlangt større, sier forskningssjef Per Farup.Flere av tildelingene strekker seg over flere år. Til -del ings prosessen var todelt. Først gikk en eksterntopp nevnt fagkomite igjennom samtlige søknader.Der ble det gradert i tre grupper: Klart støtteverdig,Støtteverdig og Ikke støtteverdig. Dette eksterne ut -valget er bredt sammensatt, med folk fra andre helseforetak, fra høyskoler og universiteter, og med ulikfaglig bakgrunn. Her var det basalforskere, kliniskeforskere, spesialist innen psykiatri og en som kunnekvalitativ forskning. Så jeg føler vi var godt dekket,sier forskningssjef Per Farup.– Vi har valgt å la eksterne folk vurdere søknadene,fordi alle i SI ville være mer eller mindre inhabile,vi kjenner folk, vi vet om folk, dels søker viselv. Da SIs forskningsutvalg rett før påske foretokden endelige tildelingene var det helt ut basert på defaglige anbefalingene fra fagkomiteen. Forsknings ut -valget foretok ingen endringer i hvilke prosjektersom fikk støtte, men fordi fagkomiteen stort sett barevurderte det rent forskningsfaglige, vurderte og justerteForskningsutvalget støttebehovet i forhold tilfremdriftsplan og lignende. Søknadene varierte sværti forhold til hjelpebehov og økonomiske ønsker.– Dere har lenge stresset dette med å skrive godesøknader, er det fremgang å spore?– La meg si det slik; Det er fortsatt en vei å gå, menfagkomiteen ga oss ros for at det har vært en tydeligbedring i løpet av de siste årene. Men det kommerjo også stadig nye folk inn som trenger opplæring.Jeg har lurt på om gode prosjekter er så dårlig be -skrevet at vi ikke skjønner dem. Men vi er nødt til åforholde oss til søknadene, sier han.To i gruppe ATo av de 21 søknadene ble plassert i gruppe A, som«Klart støtteverdig». Det ene gjelder Sverre Berg, somser på medisineringen av demente pasienter i sykehjem.Han vurderer om pasienter kan ha nytte av atdet fjernes legemidler. Dette er et dyrt prosjekt, dermedikamentutgiftene alene utgjør over en millionkroner. Det er midler han får fra SI, mens han er tildeltlønnsmidler fra Helse Sør-Øst.Det andre gruppe A-prosjektet gjelder GregerLønne som har den helseøkonomiske delen av et to -delt prosjekt om ulike metoder for ryggoperasjoner.En stipendiat i Trondheim studerer de medisinske as -pektene, mens Greger Lønne ser på de helseøkonomiskeaspektene (sykmeldingsperiode, kostnadenefor ulike operasjoner m.v.).Et tredje prosjekt er også gruppe A-aktuelt; «Hjelpnår du trenger det», et såkalt aksjonsforskningsprosjektmed sikte på å bedre tilgjengeligheten i psykiskhelsevern. Det var dette prosjektet som ble tildelt200.000 kroner som «jubileumsgave» da SI Sanderudtidligere i år markerte sitt 100-års jubileum.Ekstern fagkomite: De fleste i Sykehuset Innlandet ville værtinhabile, derfor foretar en ekstern fagkomite den faglige vurder -ingen av forskningssøknadene, sier forskningssjef Per Farup.Ny forskningsstrategiForskningsstrategiene i Helse Øst og Helse Sør var noe ulike. Et utvalgder forskningssjef Per Farup var SIs representant har lagt fram forslag omen ny felles strategi.Nå skal forslaget ut på høring. I tilegg til en størrekoordineringsgruppe har det vært flere undergrupperi arbeid. – Vi kom fram til et omforent forslag,sier han. – Det har vært spennende motsetninger,dels mellom det gamle Helse Øst og det gamle HelseSør, dels mellom universitetssykehusene i Oslo-regionenom hvordan de skal dele funksjonene og forskningsoppgavene.Og det har vært motsetninger mel -lom sykehusene i Oslo-området og de mer periferehelseforetakene, som blant annet SI. Min oppgavevar å ivareta de perifere sykehusenes interesser.– Har du klart det?– Ja, jeg tror og håper det. Da utkastet til forskningsstrategible diskutert i siste møte i forskningsutvalgetfølte jeg at jeg fikk støtte for at vi hadde nådddet meste vi med rimelighet kunne vente. Vi haddefelles interesser spesielt med sykehusene i Telemark,Sørlandet og Østfold. Vi har lagt veldig vekt på nettverkog behovene for forpliktende samarbeid og atkompetansesentraene som er opprettet skal ha an -svar for hele den nye regionen.Håper på femForskningssjef Per Farup håper at det iår blir fem nye doktorgrader på SI-anasatte.I fjor var det et mellomår, medbare en. Året før kom det seks nye. Sålangt i år har Anne Landheim allerededisputert.– Jeg har håp om at det blir fire til iløpet av året, sier han.Av Trond Tendø JacobsenSide 13 SI | magasinet 2/2008


Pasientombudet:Helsepersonell må tapasientene mer på alvorPasientombudet for Hedmark og Oppland hevder i sin årsmelding for i fjor at mange klager kunne vært unngåtthvis helsepersonellet hadde lyttet i langt større grad, og tatt på alvor det pasientene sier om sin egen helsetilstand,utvist større grad av ydmykhet og alminnelig folkeskikk.Henvendelser om SIPasientombudet har laget denneoversikten over henvendelser somgjelder enheter i SI i fjor, tallene for2006 i parentes:SI Elverum/Hamar 155 (118)SI Lillehammer 77 (71)SI Gjøvik 71 (86)SI Kongsvinger 26 (29)SI Tynset 6 (8)SI Sanderud 26 (35)SI Reinsvoll 8 (12)DPS Hedmark 17 (13)DPS Oppland 19 (8)75 henvendelser gjaldt sykehus utenforInnlandet (115 i 2006), og henvendel -ser om forhold i kommunehelsetjenestengikk ned fra 169 i 2006 til 132 i fjor.258 av henvendelsene fra brukere i Hed -mark gjaldt somatikk, og 53 psykiatri,mens det var 135 i gruppen andre. ForOppland var tilsvarende tall 188, 37 og76.Kvinner er i stor overvekt. Pasient om -budet fikk henvendelser fra 427 kvinner(244 fra Hedmark og 183 fra Oppland)og 288 menn (184 fra Hedmark og 104fra Oppland).Av: Trond Tendø JacobsenFungerende pasientombud Svein Hanssen er ogsåopp tatt at det han mener er store mørketall, spesieltinnen psykisk helsevern.– Vi får rett som det er henvendelser fra pasientersom forteller historier som i mange tilfeller burdevært tatt videre, men de tør ikke fremme en formellklage, fordi de er redde for at det vil slå tilbake pådem i form av represalier fra behandlerne. Noen avdisse har hatt tvangsinnleggelser under til dels dramatiskeomstedigheter og frykter at en klage i segselv kan føre til at det settes i gang nye prosesser.En annen gruppe er de som henvender seg til brukerorganisasjonene,men som ikke tør snakke medoss. Og en tredje gruppe er de, antakeligvis ganskemange, som sitter i egne hjem og ikke tar kontaktmed noen, selv ikke med brukerorganisasjonene.– Jeg har de siste ukene fått to henvendelser frapasienter som nærmest har måtte stå skolerett forleger etter at de har fremmet klagesaker, den enesaken gjelder psykisk helsevern, den andre ett av desomatiske sykehusene. Det er en forferdelig uting athelsepersonell opptrer på denne måten. Det ser utsom om noen tar klager som en personlig fornærmelse,sier han.For dårlig samhandlingI Pasientombudets årsmelding hevdes det at flerepasienter opplever møtet med helsetjenesten sommer energitappende enn selve helseproblemet.– Hva siktes det til her?– Både innen somatikk og psykisk helsevern er deten rekke pasienter med kroniske lidelser som er av -hengig av tjenester fra flere institusjoner eller nivåer.Men samarbeidet her er alt for dårlig. Pasientene måselv i alt for stor grad mase, purre, stå på – og blirofte forespeilet ting som ikke blir gjennomført. Deter et tankekors at spesialisthelsetjenesten, som trossalt har helt andre personellmessige ressurser ennkommunehelsetjenesten, ikke finner tid og mulighettil å samarbeide mer på tvers av nivåer og institusjoner.Det har skjedd en positiv utvikling, men det erlangt fram, sier han.Gammel kjepphestSvein Hanssen trekker også fram en gammel kjepp -hest.– Det er flere år siden jeg ba SI om å etablere ordningerslik at pasientene automatisk fikk tilsendt sineepikriser. Det var det ikke noe gehør for. Nå er dettegjennomført som forsøk ved enkelte andre sykehus,med stor suksess. Derfor håper jeg at SI revurderersin negative holdning til dette. For meg er det uforståeligat pasienten selv må ta initiativ og stå på forå få informasjon om sin egen helsetilstand. I tilleggtil at epikriser bør sendes automatisk også til pasientene,bør de også få kopi av de henvisningene fastlegenesender til spesialisthelsetjenesten. I 2008 børdette være selvsagte tjenester, mener han.BrukermedvirkningSelv om det er stadig flere eksempler på at pasientene,brukerne, nå tas med på råd har pasientombudetmange eksempler på det motsatte. Fagper son enemå gi fra seg makt, fjerne seg fra ekspertrollen og istørre grad gå over til å bli samarbeidspartnere. Detvil kreve en grunnlaggende holdningsendring, heterdet i årsberetningen.– Hva dreier det seg om?– Jeg har flere eksempler fra psykisk helsevern,der pasienter har vært behandlet, ofte gjennom flereår, dels tvangsinnlagt. Så opplever de at det kommeren ny lege som setter en ny diagnose som ganskeraskt fører til en sterk bedring i sykdomsbildet. Detteer gjerne situasjoner der pasienten selv har prøvd å fåtil en dialog og har hatt synspunkter på egen situa -sjon som det ikke er tatt hensyn til, men som end restotalt når nye leger kommer inn som behandlere.Det kan synes som om dette er situasjoner som kun -Side 14 SI | magasinet 2/2008


Store mørketall: Konstituert pasientombud Svein Hanssen erbekymret for at mange pasienter med psykiske lidelser ikke tørklage, selv om det kan synes berettiget.ne vært endret langt tidligere om pasientene i størregrad var blitt lyttet til og tatt med på råd, sier han.Hedmarkinger klager mestDet har i alle år vært slik at hedmarkingene klagermer enn opplendingene, det ser en også av klagenetil Helsetilsynet. I fjor ble denne forskjellen endastørre.– Det er vanskelig å gi fullgod forklaring på hvorfordet er slik. Jeg har ikke noe grunnlag for å hevdeat sykehusene i Hedmark gir dårligere be hand lingenn i Oppland. Jeg har heller ingen fasitsvar på hvorfordet er slik. En rekke forhold kan spille inn. Detble et stort hopp da vi i 2005 også ble brukerombudfor Hamar kommune, den oppmerksomheten detteskapte kan ha utløst en større generell klageaktivitet.Det er også eksempler på at medie omtale påvirkerklageantallet. Vi har sett det etter en del konkreteoppslag, både i Oppland og Hed mark. Kanskje spillerogså befolkningens holdninger og lynne inn. Deter nærmest et spørsmål, ikke et svar.– Det virker som om opplendingene også klagermindre på sykehusbehandling utenfor Innlandet, detkan være en indikasjon på at holdninger også er etelement i dette bildet, sier Hanssen.Kvinner klager mest– Har du refleksjoner om kjønnsfordelingen, det erlangt flere kvinner enn menn som klager?– Andelen klager fra kvinner er større enn deresan del som pasienter. Det er ikke godt å si hvorfor deter slik. De påtar seg gjerne i større grad enn mennomsorgsrollen for pårørende, både barn og foreldre,og tar nok initiativ til en rekke slike klager. Selv omdet er pasientene som i våre statistikker registreressom klager, kan dette – muligens – bidra til at kvinneneblir mer klagebevisst for egen situasjon?– Jeg har også en følelse av at kvinner i større gradenn menn klager på helsepersonellets oppførsel ogholdninger, sier han.– Årsberetningen kan etterlate et bilde av et helseveseni krise.– Nei, nei! Det store flertallet er fornøyd med denhjelpen de får. Det er forsvinnende få av de titusenersom årlig tar kontakt med spesialisthelsetjenesten iInnlandet som henvender seg til oss. Men deres erfaringerer viktig, og viser at det fortsatt er et betydeligforbedringspotensial, sier han.Over 800 henvendelserPasientombudet mottok i fjor 802henvendelser, 445 fra Hedmark, 301fra Oppland og 56 i egenskap avbrukerombud for Hamar Kommune.Det har vært en klar nedgang sidentoppåret 2005.Nedgangen kan ha sammenheng medbemanningssituasjonen hos Pasientom -budet, som har ført til lavere aktivitet,kontoret har derfor også vært mindrefokusert i media.I 2003 var det i alt 542 henvendelser,295 fra Hedmark, 247 fra Oppland. I2004 var det en betydelig økning, til728, 388 fra Hedmark, 340 fra Opp -land.Så skjedde det ett nytt stort hopp i2005, vesentlig i Hedmark, det var i alt920 henvendelser, 451 fra Hedmark,373 fra Oppland og 96 som brukerombudfor Hamar. I 2006 kom det 896henvendelser, 437 fra Hedmark, 370 fraOppland og 89 fra Hamar.Side 15 SI | magasinet 2/2008


Snipp snapp snute…Kort prosess: Rivingen er i full gang.Det er neppe mange som felte tårer for at gamle avdeling III påSanderud ble revet – for tomta skal gi plass for et lenge etterlengtetakuttpsykiatrisk bygg. Men samtidig som man nå ser framover motdet nye, kan det være greit også å se seg litt over skulderen.Det var et stort framskritt da den nye kvinnepaviljongenble tatt i bruk i mars 1924. Her ble det plasstil 49 kvinner, de ble flyttet fra Blårud. Det ble byggetto identiske bygninger på Sanderud, en forkvinner og en for menn. Den andre, avdeling IV, bleåpnet i 1925, og er fortsatt i bruk. Bygningen disponeresnå av avdeling for rusrelatert psykiatri og av -hengighet.Rivingen av avdeling III startet i slutten av februarog var ferdig i god tid før påske. Selv om det blesprøytet på tonnevis med vann, var det en del støvplager.Men nå er det klart for neste etappe.Før sommeren har helse- og omsorgsminister Syl viaBrustad lovet å komme tilbake og legge ned grunnsteinenfor nybygget – en murstein som ble plukketut av det bygget som nå er gått over i historien. Sliktrekkes trådene fra fortid og nåtid til framtid.Av: Trond Tendø JacobsenStorhetstid: Her er avdeling III fra «storhetstiden»på slutten av 1920-årene. Leggmerke til den forseggjorte parken.Forfall: Her er det ikke mye storhet igjen,alt er gjort klart for riving.Snipp, snapp, snute: Det var det. Hersto avdeling III, her kommer det nye akuttbygget.Side 16 SI | magasinet 2/2008


Et enkelt hefte til hjelpHjelpeverge? Hva er det? Vet du det ikke duheller? Så kanskje også du kan ha nytte avdet enkle, instruktive heftet spesialsosionomVidar Steen Faraasen og spesialvernepleierGrete Vikin i voksenseksjonen ved Habili ter -ings tjenesten i Hedmark nylig har utarbeidet.– Det er ikke umiddelbart lett tilgjengelig hva enhjelpeverge er og kan gjøre. Selv om heftet hovedsakeliger beregnet på psykisk utviklingshemmede,som kan ha mulighet til å sette seg inn i det vedhjelp fra personale de har i sin nærhet, så kan detnok også ha interesse for andre. For vi har en sterkfølelse av dette er et område allmennheten kjennerlite til, sier Grete Vikin. Det var i fjor hun og VidarFaraasen fikk ideen om å lage et hefte, og som sagtså gjort. I vinter forelå det.Heftet forteller med enkle ord og illustrasjoner, ogstore bokstaver, om hvilke oppgaver hjelpevergenekan bistå med. Det dreier seg om tre hovedområder:Økonomiforvaltning, rettighetsforvaltning – det kan ipraksis være å skrive søknader og klage på avslag –og om å gi personlige råd og bistand. Hjelpevergerbistår voksne over 18 år, med utviklingshemning,demens eller alvorlige psykiske lidelser.OmfangDet finnes ingen fullstendig oversikt over hvormange som har hjelpeverge i Hedmark og Oppland.Men det er trolig over 1.000 i hvert fylke. Bare iHedmark var det i 2005 over 560 personer med psykiskutviklingshemning som hadde hjelpeverge. I tillegghar en del demente og enkelte med alvorligpsykisk sykdom hjelpeverge.Mange hjelpeverger er nær familie, ofte foreldre.De fleste hjelpevergene har en person de hjelper, deter eksempler på at en hjelpeverge har 10 «klienter».Da kan man ikke være en god rettighetsforvalter.Slike situasjoner er veldig uheldige, for hjelpeverg -ene skal ikke bare gi praktisk hjelp og råd, det erogså viktig med det vi kan betegne som «relasjonskompetanse».Jo flere klienter, jo dårligere blir kontakten,sier Faraasen.Selv om mange familiemedlemmer gjør en godinn sats som hjelpeverger, ser ikke Faraasen det somen ideell kombinasjon, fordi det lett kan oppstå in te -ressekonflikter, ikke minst når ungdom nærmer segvoksen alder og det er snakk om etablering i egenbolig. Der kan nok personer utenfra ofte fremme«løs rivelsen» på en bedre måte enn familiemedlemmer,mener Vikin og Faraasen.Forslag til ny vergemålslovGjeldende norske vergemålslovgivning er av eldredato og det arbeides nå med forslag til ny lov.Lovforslaget foreligger i NOU 2004:16 Vergemål. Iforslaget til ny vergemålslov avvikles ordningen medfullumyndiggjøring, og begrepet «hjelpeverge» erstattesmed «verge». Vergerollen skal styrkes, gjennomulike virkemidler. Det legges også opp til tiltak somskal bedre rekrutteringen. Det er det stort behov for.En hjelpeverge er i dag et ulønnet ombud, men detkan gis dekning for en del reelle utgifter. I lovforslagettas det utgangspunkt i at det skal bli bedre økonomiskevilkår for vergene. Forslaget legger ogsåopp til andre endringer som vi ikke skal berøre her.MasteroppgaveVidar Steen Faraasen avsluttet i fjorsin masteroppgave ved Høgskoleni Oslo med tittelen «Hjelpevergenombud – og omsorg? Hjelpevergenshverdag mellom klient og over -formynderi».Her har han blant annet dybdeinter -vjuet hjelpeverger, både med og utenfami lietilknytning til personen som haroppnevnt hjelpeverge. Det vil føre forlangt å komme nærmere inn på dette,men det framkom blant annet et sterktbehov for opplæring, oppfølging, treffstederog nettverksdannelser.Hans masteroppgave viser at det er storvariasjon i det arbeidet hjelpevergenelegger ned, det har også sammenhengmed at det er forskjellig behov fra klienttil klient. For enkelte kan det være ganskemye arbeid. Informantene i dennestudien brukte mellom to og 24 timer imåneden på oppgaver knyttet til hjelpevergemålet.Måtte være«heste- og ølfør»Både romerretten og gammel norskrett behandler vergemål.I følg Gulatingloven var man myndig sålenge man hadde vettet i behold, var«hestefør» og «ølfør». Hvis man ikkevar det, var det normalt familien somvar verge. I Romerretten bygde man påviljesprinsippet, en sinnssyk person had -de etter romersk rett ikke «evne til åville noe». Det skulle mye til før man bleumyndig, men når det skjedd var detogså her familien som var verge.Opplysende: Gerd Vikin og Vidar SteenFaraasen fikk ideen om en enkelt opplysningshefteom Hjelpevergeordningene ifjor, i vinter ble den klar.Av: Trond Tendø JacobsenSide 17 SI | magasinet 2/2008


Seksjon for analyse og utvikling:Skaffer matnyttig informasjonEn av de store utfordringene for SIs nye seksjon for analyse og utviklinger å gjøre de utallige rapportene og oversiktene som stadig produseres mermatnyttige og forståe lige. Bakgrunnen for at seksjonen ble etab lert er blantannet å gi bedre støtte for de beslutninger som sykehusledelsen skal ta.fakta: SeksjonenSeksjonen ble opprettett 1. oktoberi fjor, og består foreløpig av tre medarbeidere:■ Lars Åge Møgster – sosialøkonom/MBA, og med mange års erfaringfra spe sialisthelsetjenesten ogkonsulentbransjen.■ Kostas Vilimas – lege, med masteri samfunnsmedisin og vekttall istati stikk.■ Marit Dammen – sykepleiermed lederutdanning og mangeårs erfaring fra klinisk arbeid.Har deltatt i en rekke prosjekter.Av Trond Tendø JacobsenDet kan være støtte i form av tallanalyser eller del -tak else i ulike prosjekter og prosesser.Det var flere behov som utløste etablering av en -heten: Ønske om en fast intern prosjektkapasitet, ogpå analysesiden var det dels et betydelig kapasitetsproblem,og dels behov for økt kompetanse.Ledelsen ønsket en enhet der administrerendedirektør, ledermøtet eller divisjonene kunne be omhjelp – og en enhet som selv kan ta opp ting, kortsagt en enhet som har kapasitet til å bidra der det erbehov.Ikke bare å trykke på en knappSI-Magasinet møtte nylig de tre som utgjør teamet:Kostas Vitimas, Marit Dammen og Lars Åge Møgster.– Våre eiere kommer med lengre og lengre listerover forhold som skal rapporteres. Det stilles størrekrav til oss, og til utvikling av effektive systemer. Deter jo ikke slik at det bare er på trykke på en knapp.Det krever ofte et betydelig arbeid å få ut den nyttigeinformasjonen. Det er viktig å finne enkleremåter å ta ut disse rapportene på, det har ofte tatt altfor lang tid, sier de.– Det er vel også opp til dere å ta initiativ?– Ja, innenfor tallanalyse har vi anskaffet et verktøyfor uthenting og bearbeiding av data. Dette gjøross mindre avhengig av rapporter fra grunnsystemersom ofte er lite fleksible og tidkrevende å hente ut.– Dette er et virkelig nøyaktighetsarbeid som kre -ver høy datakompetanse. Vi har hovedfokus påDIPS, men også økonomidata og BUP-data og lignendejobber vi for å gjøre lettere tilgjengelig for be -slutningsstøtte. Det er i første rekke Kostas somrepresenterer denne kunnskapen hos oss, fortellerde.– Vi har også bidratt med data i flere prosjekter, ogvi ser at det vil være en fordel å bli dypere involverti selve prosessene. Det er enklere å få forståelse forhva som etterspørres av informasjon hvis en er medi prosessen. Vi ser også for oss at vi kan få en rekkeTrio: Her ser vi de som utgjør analyse seksjonen: Fra venstreKostas Vilimas, Lars Åge Møgster og Marit Dammen.oppgaver i tilknytning til Hovedstadsprosjektet. Hervil det helt klart bli behov for å se på virkninger ogkonsekvenser på ulike områder.Mye tilgjengelig informasjon– Det har vel ikke alltid vært like lett å nyttiggjøre segden informasjonen som ligger i tabellene og rapportene?– Det er en av mine kjepphester, sier Kostas Vili -mas. – Her har vi mye å ta fatt i. Det vil blant annetvære mulig å dra mer nytte ut av all informasjonen iDIPS. Det er en utfordring i en stor virksomhet somvår å gjøre det materialet som hentes ut forståelig ognyttig. Jeg liker godt å jobbe med ad hoc-analyser –og skaffe nyttig og rask informasjon om aktuelleproblemstillinger. Utredninger er grunnlaget for be -slutninger, derfor er det viktig at de er så gode sommulig.– Vi kan finne aktuell informasjon i et utall ulikekilde, sier han, og nevner noen eksempler: Vi kan sepå pasientstrømmene i og fra andre sykehus, påhvor dan pasienter behandles. Vi har sett på hvor stordel av befolkningen i Nes som faktisk får sin be -handling ved sykehuset i Kongsvinger. Vi har sett påpasientflyten mellom sykehus og DPS i psykiskhelse vern.Enheten har allerede deltatt, i ulik grad, i en rekkeprosjekter og utredninger. De var inne i de nylig av -sluttede kirurgi- og indremedisinprosjektene, de harforetatt en evaluering av urologivedtaket, har jobbetmed telemedisin og en rekke andre større og mindreoppgaver.Stadig utvikling– Det er en stadig utvikling. Nye krav til ressursutnyttelseog organisering av det medisinske tilbudeter av de forhold som utløser organisasjonsutviklingsprosesser.De kan være drevet frem av systeminnføringer, eller av behovet for å se på pasientlogistikkenut fra nye forutsetninger. Vår oppgave er å bidra inni disse prosessene, forteller de.Her har Marit blant annet koordinert en prosesssom skal resultere i en rapport om bruk av telemedisin i SI. Kostas og Lars-Åge er for tiden involvert iarbeidet med ny inntektsfordelingsmodell for sykehuset.Lars-Åge er også med i det regionale arbeidetfor fordeling av inntekter mellom sykehusene i HelseSør-Øst. Et nært samarbeid med miljøet som arbeidermed EPJ-innføring og utvikling gir også mange oppgaver.Side 18 SI | magasinet 2/2008


Nå som ferien står for døren kan det være greit å se litt nærmere på ferieloven, og hvilke rettigheter og krav deninnebærer. Vi tar blant annet for oss nøkkelbegreper som opptjeningsår, ferieår, feriens lengde og hvordan ferien fastsettes.Kjekt å vite om ferielovenSelve ferieavviklingen skjer på ulike måter rundt ifore taket. Enkelte steder avvikles ferien i to puljer áfire uker, da skifter man gjerne pulje hvert annet år.Da vet den enkelte i god tid når det er ferie. Andresteder deles ferieavviklingen i tre puljer á fire uker,eller fire puljer á tre uker, forteller forhandlingssjefHenning Larsen.Hovedferien, som skal være på minst 18 virkedagersammenhengende såkalt feriefritid, skal somhoved regel legges mellom 1. juni–30. september.FerielovenDette er utdrag av gjeldende regler. Ferieloven eromfattende og omhandler en lang rekke situasjonersom ikke er omtalt i denne stikkordsmessige oversikten.Denne opplistingen antas å inneholde demest aktuelle reglene/situasjonene:• Opptjeningsår; Det året feriepengeopptjeningenskjer er det foregående kalenderåret, feriepengenefor årets ferie har vi med andre ord tjent opp i2007.• Ferieår er det året ferien tas ut.• Ansatte kan fremme ønske om tid for ferieavvikling,men det er arbeidsgiver som avgjør ferietidspunktet.Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøftefastsettingen av ferie med den ansatte eller tillits -valgte. De over 60 år kan selv bestemme tiden forden ekstra ferieuka, de kan også tas ut som enkeltdager.• De under 60 år vil ha krav på en ferie på 30 virkedager.Ferieloven fastsetter en ferie på 25 virkedager.I tillegg kommer en avtalefestet ferie på femvirkedager.• For de over 60 år er den samlede ferien 36 virkedager.Etter at seniorpolitikken i SI nå er satt ut ilivet, får arbeidstakere over 62 år en ekstra uke fritidpå toppen av dette, og de som er over 64 år,får enda en uke, til sammen åtte.• Feriens lengde. Ved tiltredelse før 30. septemberhar arbeidstaker rett til full ferie, ved tiltredelseetter 30. september er det bare rett til seks virkedagerferiedager (de under 60 år). Dette forutsetterat ferien ikke er avviklet fullt ut hos tidligere ar -beidsgiver.• Virkedager er alle «svarte» dager i kalenderen.Virke dager i ferien som etter arbeidstidsordningenlikevel ville vært fridager for vedkommende regnessom ferie og går til fradrag i dagantallet. Inten -sjonen er at ferieperioden bør inneholde det antallarbeidsdager som vedkommende normalt ville hattdersom han/hun hadde vært i arbeid.• Arbeidstaker som arbeider på søndag umiddelbartfør og etter ferien kan kreve en av søndagene somtilleggsfritid. Det er detaljerte regler for en rekkesituasjoner som kan oppstå ved turnusarbeid oguregelmessig arbeidstid, som det fører for langt åkomme inn på her.Beregning av ferie• Eksempel 1: Ferie i påskeuka regnes som fire virkedager(mandag, tirsdag, onsdag og lørdag). Selvom arbeidstiden for mange er til kl 12.00 onsdagfør skjærtorsdag er dette å anse som en feriedag.• Eksempel 2: Ansatt i full stilling, arbeider hvert tredjehelg. Avvikler en uke ferie, der turnus tilsierarbeid i fire virkedager, to virkedager er fri og ensøndag. Dette beregnes som seks virkedager, restferieer da 24 virkedager (for de som har ferie i 30virkedager).• Eksempel 3: Deltidsansatt i 50 prosent stilling, ar -beider halv dag mandag–fredag. Avvikler en ukeferie. Beregnes som seks virkedager, vedkommen -de har restferie på 24 virkedager.• Eksempel 4: Arbeidstaker i 100 prosent stilling somarbeider etter arbeidsplan på fire uker. Arbeids -planen tilsier arbeid i tre uker og en uke fri (gjennomsnittsberegnetarbeidstid). Vedkom men de av -vikler fire uker hovedferie fordelt over arbeidsplanensfire uker (tre arbeidsuker og en ferieuke).Dette beregnes som 24 virkedager ferie, og vedkommendehar da restferie på seks virkedager.• Er du syk før ferien starter, kan du kreve at den ut -settes. Er du 100 prosent sykmeldt (med lege attest)minst seks virkedager under ferien kan du kreve åfå igjen det antall feriedager du har vært sykmeldt.Slikt krav må fremsettes senest ved ar beidets be -gynnelse etter ferie-/sykmeldingsperiode.• Arbeidetaker kan kreve at varsel om ferie skal gisto måneder i forveien.Se for øvrig «Ofte stilte spørsmål» under «Personal» påvår intranettside.Mange bestemmelser: Ferieloven eromfattende og omhandler en lang rekkeforhold som ikke er omtalt i denne stikk -ordsmessige oversikten, sier forhandlingssjefHenning Larsen.Av Trond Tendø JacobsenSide 19 SI | magasinet 2/2008


SI-Magasinet «på ville veier»:Bønn og kloke konerframfor skolemedisinSI-Magasinet skal ikke begynne med reisereportasjer. Disse refleksjonene fra et opphold i Guatemalanylig er et forsøk på å sette ting i relieff. Mine opplevelser blant mayaindianere i fjellene i Guatemala viserhvor uendelig stor avstanden er – ikke bare i kilometer.Mayaseremoni: Acedote Maya, mayaprester, holder seremonier for alle livets forhold. Her er en seremoni påmayanes århundregamle helligdom Iximche.Maximon: Mayaer fra store områder valfarter til Mayaguden Maximon i byen Santiago ved Atitlansjøen.Ambulanse: – Vi blir dårligere av å kjøreambulanse, sa folk i San Andres Semata -baj. Er det rart de foretrekker urter, bønnerog mayaprester?Av Trond Tendø JacobsenDe helsetjenestene vi her er glade for og tar som enselvfølge ville mayaene i de aller fleste tilfellene snuryggen til. De tyr fortsatt til de kloke konene, bønner,mayaseremonier, kanskje til mayaguden Maxi -mon – og så ubetinget til urtemedisiner. «Våre» medisinerer de svært skeptiske til, i hvert fall var det sliki de fjellområdene jeg besøkte. De kan til nød, nåralt annet er prøvd, oppsøke vanlige leger, men detbetyr ikke at de tar de medisinene de blir foreskrevet.Hvem vet hva «gringoene» har puttet i dem?Det er lett i bli glad i dette merkelige, vakre ogfasinerende landet – der, dessverre, kriminalitet ogfattigdom herjer som en pest. Styrket av analfabetismeog overtro blir det en miks det er vanskelig foross og fatte og forstå.Medisiner er farligeDen intelligente og flotte sjåføren vår, Oskar, haddeen diabetessyk kone. Tydelig svekket, tynn. Men tradisjonellemedisiner? Nei, de var redd at de var farlige.Men hun var bedre nå, ble vi beroliget. Hvorfor?Hun hadde sluttet å spise.Troen på bønnens makt gjennomsyrer mayaenesliv. En gammel dame hadde fått alzheimer. Stor fami -lien samlet seg hver ettermiddag til en times intensbønn. Da hun ikke ble bra, valgte de å starte bønnenved midnatt, slik at deres offer skulle være større.De ber fortsatt.Vi så også eksempler på at tro kan flytte fjell. Ei litajente, knapt året gammel, hadde en tid vært syk medhøy feber. Hun ble bra etter en seremoni hos enmayaprest. Jeg har ikke plass her til å brette ut heleden utrolige historien. Mayapresten mente at jentahadde kommet i vegen for sjelene som på de dødesdag dro mot kirken, og blitt «skadet» av støv fra dedøde sjelene, for de bodde rett i ruten mellom gravplassenog kirken. Neste år måtte de bo hos andremens «trekket» foregikk, sa mayapresten. Ja, sa foreld -rene. Men det merkelige var at jenta ble bra hun,etter diverse seremonier og etter å ha gulpet opplitervis med en skumlignende væske.Mayaguden MaximonBønn er i det hele tatt et viktig hjelpemiddel i allelivets faser og problemer i mayaenes liv. Kristnebønner og bønner til mayaguder, flere steder er deten merkverdig blanding mellom kristendom ogmaya tro. Jeg var selv inne i en kirke der det i tilleggtil katolske altre også var funnet plass til mayaaltere.Treguden Maximon, med bred cowboyhatt, utalligeslips, og sigar i munnen er en respektert guddom formange mayaer. Jeg fikk selv oppleve Maximon i enby ved Atitlansjøen, mennesker fra store områderstrømmet til for å be og ofre til en gud som har kommetbakvegen inn i kirkene – som svikeren Judas.Slik lurte mayaene spanjolene til å ta Maximon inn ikirkene, ble jeg fortalt. I påsken henges Maximon, idress og hatt, som en annen forræder fra kirketårnog andre egnede steder. Men for mayane er ikkeMaximon en sviker. Jeg kjenner til flere mayaer somer litt tvilende til kristendommen, som ellers gjen -nomsyrer samfunnet, – men Maximon – han har derespekt for. Selv om han henges i påsken.Side 20 SI | magasinet 2/2008


Urtemedisin: Her er sårsalven ferdig kokt, og siles førneste ledd i prosessen.Vannbad: Vaselinen røres ut og kokesopp.Kamomille: Tørkede kamomilleblomstertømmes i kjelen.Ferdig: Den ferdige væsken helles i småbokser.Urtemedisiner hos mayaeneDet er vanskelig, for ikke å si umulig å få mayaene i Guatemalas fjellverden til å bruke medisiner de kan fåfra doktorer som praktiserer skolemedisin. Skepsisen er dyp og rotfestete.Da har urtemedisin en helt annen status. For sykemayaer er det, i tillegg til bønner, koner med godekontakter med det overnaturlige og Maya-prestersom holder seremonier for alle formål, urtemedisinsom er tingen.Kamomille mot sårSelv fikk jeg se hvordan sårsalve ble laget av vaselinog tørkede kamomilleblomster. Utenfor det lille produksjonslokaletsom et kvinnekooperativ i idylliskeSan Juan la Laguna sto bak, var det en urtehage hvorde hentet råstoffer til en lang rekke medisiner:• Basilikum ble brukt mot høyt blodtrykk.• Tagetes var bra mot diare.• Salvie var virksom mot luftveisinfeksjoner.• Og noe som jeg, trolig feilskrevet, noterte somMaria Laura ble brukt mot urinveisinfeksjon.På veggen i det lille rommet hang det tegnede plakatersom viste prosessen ved ulike produksjoner,det var store kryss over gale fremgangsmåter. Detkan være nødvendig i et område med 60–70 % analfabetisme.Utenfor butikkene i San Juan la Lagunavar en del av vareutvalget tegnet og malt på veggen– blant annet en gjødselsekk fra Norsk Hydro.Enkel oppskriftEn halv kilo vaselin ble smeltet i vannbad, så ble touncer tørkede kamomilleblomster helt oppi. Dennevellingen skulle koke i 10–15 minutter under konstantomrøring. Deretter ble væsken silt og helt overi små plastbokser. Etter ytterligere 15–20 minutterhadde salven stivnet og var klar for omsetning.Den salven jeg fikk kjøpt skal være effektiv motsår og infeksjoner, en annen variant, som jeg ikkefikk «oppskriften» på, skal virke godt mot innsektstikk.Diaremiddel: Medisin laget av tagetes ervirksom mot diare og annet magetrøbbelfikk vi vite.Av Trond Tendø JacobsenSide 21 SI | magasinet 2/2008


Nevrologisk Poliklinikk, SI Lillehammer:Redusert ventetidfor nyhenvistePraksiskonsulentordningen ved SI Lillehammer har konsentrert seg om nevrologisk avdeling. Fra fastlegenehar det vært uttrykt tilfredshet både med innleggelsesmuligheter og med telefontilgjengeligheten, men det harvært rettet mye klager mot ventetiden for poliklinisk vurdering. Nevrologisk avdeling har derfor sammen medpraksiskonsulenten (PK) satt søkelys på ventetiden for nyhenviste pasienter.Konsultasjonstype: Dette viser hvordande 260 polikliniske konsultasjonene vednevrologisk avdeling fordelte seg.Av praksiskoordinator Rita Hansen Møllerfakta: Praksiskonsulenter i SISykehuset Innlandet har følgendepraksiskonsulenter:■ Karin FrydenbergPraksiskonsulent SI Gjøvik■ Rita Hansen MøllerPraksiskoordinator ogpraksiskonsulent SI Lillehammer■ Bente Bjørnhaug PedersenPraksiskonsulent SI Hamar, DPS■ Kristine GaarderPraksiskonsulent SI Elverum■ Geir Erik NilsenPraksiskonsulent SI Hamar■ Dag S. SalicathPraksiskonsulent SI Kongsvinger■ Erik Kr. LeinPraksiskonsulent SI Tynset■ Utførlig presentasjon påwww.sykehuset-innlandet.noVentetiden for poliklinisk undersøkelse oppfattes avmange som for lang, og av enkelte som «helt men -ingsløs». Fastleger har gitt PK tilbakemelding om atde derfor ikke ser noen grunn til å bruke tilbudet.Nevrologisk avdeling ønsker å tilby et godt poliklinisktilbud til befolkningen i Innlandet, og ser segikke tjent med at pasienter og fastleger «shopper»spesialistvurderinger. Redusert ventetid vil først ogfremst være til pasientens beste, men vil også lettehverdagen for fastlege og spesialist.KartleggingI oktober i fjor ble alle polikliniske konsultasjonerved nevrologisk poliklinikk ved SI Lillehammer kartlagt.Det var 260 konsultasjoner, 128 kontroller og132 vurderinger av nyhenviste inkludert prosjektet«Raskere tilbake». De nyhenviste pasientene komhovedsakelig fra fastlege, 83 prosent. Noen få varhen vist fra annen primærlege og en relativt stor an -del fra annen spesialist, 19 prosent. 71 prosent avhenvisningene var oppfattet som gode nok av legenepå poliklinikken, mens 29 prosent hadde mangler.Hvis henvisningen først var karakterisert som mangelfullvar det krysset for flere mangler.Henvisningene prioriteres av forskjellige overlegerpå avdelingen, og det er et parallelt ventetidsprosjektsom ser på usikkerheten i dette. Når henvisningeneførst er gitt en maksimal ventetid blir dette oftest denreelle ventetiden. Etter vurdering på poliklinikkenblir 43 prosent satt opp til kontroll, mens 48 prosentblir henvist tilbake til fastlegen. Noen blir også sendtvidere til annen spesialist. Grunnen til at pasientenesettes opp til kontroll er i stor utstrekning medisinskindikasjon, i følge legenes vurdering. Det blir stadighevdet at en viktig årsak til kontroller er utdanningfor leger i spesialisering, men dette utgjorde barefem av totalt 260 konsultasjoner.Andelen av pasienter som blir satt opp til kontrollser ut til å være temmelig stabil, selv når en har spesieltfokus på å sende flest mulig tilbake til fastlegen.En ser at andelen kontroller er varierende for ulikediagnoser. I mengde er det særlig epilepsi-, MS- ogParkinsson-kontroller som fyller poliklinikken.OppsummeringDen polikliniske produksjonen i løpet av en måneder tilfredsstillende, og passer godt overens med delegeressurser avdelingen har tilgjengelig, i følgeavdelingsoverlege Torleiv Svendsen. Det parallellevente tidsprosjektet viser at en har en ventetid forulike diagnosegrupper som passer godt overens medde ret ningslinjer som er gitt av Norsk nevrologiskforening.Henvisningskvaliteten er overveiende god, men nården først har mangler er de ofte mange. Hen vis -nings kvaliteten er av stor betydning, ikke minst fordioverlegene skal gjøre en faglig vurdering som girpasienten en lovmessig rettighet. «Rett til nødvendighelsehjelp» og en tidsfrist for behandling.Dette er en kartlegging av situasjonen, og den vanskeligstedelen av arbeidet starter nå. Det må i hovedsakgjøres av nevrologisk avdeling. En må se påmulighetene for å gjøre endringer som medfører atnevrologisk Poliklinikk er et attraktivt tilbud for pasienterog fastleger. En mulighet for å få bedre kapasitetpå poliklinikken er å tilbakehenvise flere pasientertil fastlegen. Det vil kreve mer veiledning avfastlegene.En viktig del av spesialisthelsetjenestens oppgaverer å veilede primærhelsetjenesten. Håpet er at enved kompetanseoverføring kan gi et «godt nok tilbud»til flere, framfor et meget godt tilbud som er forbeholdtet eksklusivt utvalg.Videre forløp: Nesten halvdelen av pasientene sendes tilbake tilfastlegen.Side 22 SI | magasinet 2/2008


Mange forvirresav synonympreparatene– Kan du skrive noe om synonympreparater,var bestillingen fra redaktøren, som har oppfattetat det er mye frustrasjon knyttet til det.Det er i hvert fall en utfordring både for helsepersonellog pasienter når inntrykket er at navn, anbudsavtalerog refusjonsregler for legemidlene endres«hele tiden».Synonyme preparater til lavere prisSom for de fleste områder er det økonomi og konkurransesom er bakgrunnen for at vi etter hvert harmange synonyme preparater, dvs. legemidler medsamme virkestoff, men fra ulike produsenter. Nårpatent beskyttelsen for et legemiddel som brukes i etvisst omfang går ut, normalt etter 10–12 år på detinternasjonale markedet, kommer konkurrerendepre parater i salg til en lavere pris. Samme legemiddelkan også ha ulike priser av hengig av hvor i helsetjenestenpasienten får det. Prisinformasjonen iFel leskatalogen har derfor veldig begrenset verdi.Ingen samordningMange kunne nok ønske seg en samordning av avtalenefor legemidler til sykehus, sykehjem og privatkunder.Det er ikke mulig, fordi en slik samordningstrider mot konkurranseloven, og konkurranse er etvirkemiddel for å holde prisene nede. Det er i samfunnetsinteresse, siden legemiddelomsetningen nåer på nesten 17 milliarder kroner. Når en unntar re -sept frie legemidler til private, dekker det offentligerundt 80 prosent av utgiftene. Men i og med at enher har forskjellige «markeder», kan avtaler og prisforskjellerpå et legemiddel gjøre at pasientene fårsamme legemiddel med ulike navn eller fra ulikeleve randører, avhengig av om de er på sykehus,syke hjem, eller om de henter ut reseptene sine hosflere apotekkjeder.Ingen vei tilbakeDet er nok ikke mulig å tenke seg at selve systemetmed synomympreparater vil gå over, så dette er ikkenoe en kan slippe unna å forholde seg til. Det helsepersonellkan gjøre, er å aktivt jobbe med å gjøreseg kjent med de generiske navnene på legemidlene,dvs. navnet på selve virkestoffet. Om vi kommer sålangt at det innføres generisk forskrivning (bruk avvirkestoffnavn) på norske sykehus, slik de har gjortdet i Sverige, er ikke så godt å si. Men nesten 40 %av legemiddeldosene som brukes i dag har ge ne riskepreparatnavn, og omfanget er økende. Det be tyr atdet er ganske stor sannsynlighet for å treffe et navnsom pasienten kjenner fra før ved å forskrive et ge -nerisk preparat. Og virkestoffnavnet står på alle pakningene,uansett hva preparatnavnet ellers er.Det er liten dokumentasjon på uheldige konsekvenserav bytter mellom synonympreparater. Enmåte å synliggjøre det på er å rapportere slike tilfellertil Statens helsetilsyn eller Bivirkningsnemda.HjelpemidlerFor SI er det laget en egen oversikt over hvilke preparaterdet er LIS-avtale på i 2008, og det kan væreverdt å merke seg ved ordinasjon og oppdatering avstandardprosedyrer, slik at opplysningene i medisinkurvenstemmer med det som finnes i hyllene.Sykehusapotekene har utarbeidet en fellesprosedyrefor dokumentasjon av generisk bytte, etter atdet har vært tema for revisjoner utført ved farma -søytisk tilsyn.Generisk konkurranse: I disse dager hardet mye brukte preparatet Selo-zok fåttgenerisk konkurranse.Av Bjørg Simonsenfakta: Prisavtaler legemidler■ Sykehusene inngår ettårigeanbudsavtaler for legemidler (LISavtaler)som brukes i sykehuset.■ Kommunene inngår egne anbudsavtalerfor legemidler til bruk i sykehjem.■ Apotekene Apotekkjedene inngårprisavtaler med leve randørene, ogde kan endres fra måned til måned.■ Legemiddelverket (SLV) beslutterhvilke legemiddel grupper som skalprisreguleres når patenttiden erutløpt, i en trinnprismodell somender med 65–85 % prisreduksjonetter 1 ½ år.■ NAV (tidl. RTV) inngår ikke egneavtaler, men forvalter sentrale prisreguleringerfor legemidler på blåresept.Side 23 SI | magasinet 2/2008


Returadresse: Sykehuset Innlandet HF, Postboks 104, 2381 BrumunddalI dette nummeret av SI-Magasinet setter lederen i Sykehuset Innlandetsbrukerråd fokus på behov et for et bredere desentralisert tilbud for kronikere.Kvalitet i behandlingstilbudetBrukerrådet: Denne gang...■ Tåle BjørnvoldLeder av SIs Brukerrådfakta: Brukerrådet■ Brukerrådet er et rådgivende organfor sykehuset. Dets oppgave er åsørge for at brukernes interesserblir best mulig ivaretatt.■ Brukerrådet møtes ca. åtte gan geri året. Rådet har 10 representan terfra ulike brukergrupper i Hed markog Oppland.Når et menneske står overfor alvorlig sykdom, ogskal ha stillet en vanskelig diagnose, ha lagt opp etkomplisert behandlingsopplegg, eller ha utført enkomplisert operasjon, ønsker en først og fremst kvaliteti behandlingen. En vil komme dit hvor en trefferleger som har bred erfaring på området. I slikesituasjoner er det Brukerrådets oppfatning at en måprioritere kvalitet.Kvalitet er viktigere enn nærhetKunnskapsmengden innen medisin øker raskt, ogmu lighetene for å kurere sykdom blir stadig bedre.For å kunne nyttiggjøre seg den økte kunnskapen erdet nødvendig med økt grad av spesialisering. Medden desentraliserte sykehusstrukturen vi har i Inn lan -det, med mange sykehus, har det vært nødvendigmed en fordeling av spesialiserte funksjoner mellomsykehusene, slik at et sykehus tar seg av alle til fellenei Inn landet innen sin spesialitet, og dermed får tilstrekkeligpasientgrunnlag til å bli god på sitt område.Brukerrådet har støttet funksjonsdeling mellomsyke husene når den har vært begrunnet i behovet forå opprettholde og videreutvikle god kvalitet. Vi harsamtidig oppfordret sykehusene i Inn landet til ågjøre sitt beste for å ha et godt samarbeid seg imellom,for å motvirke de negative sidene ved en slikfunksjonsdeling.Mange pasienter med kroniske sykdommer er av -hengig av stadig behandling for å kunne kontrolleresin sykdom. Dette er ofte behandling som ikke erveldig komplisert, og som derfor kan utføres desentralisert– med god kvalitet.Brukerrådet har bedt om sterkere desentraliseringav slike behandlingsopplegg.Økt desentraliseringBehandling som pasienten må ha ofte, og som kandesentraliseres med god kvalitet, må skje desentralisert.Dialyse er en behandlingsform hvor dette erviktig. Pasientene skal ha en flere timer lang behandlingpå sykehus hver annen dag. For mange av demer det en behandling som vil vedvare i årevis. For åkunne opprettholde en akseptabel livskvalitet i enslik situasjon er det viktig å ha kort vei til behandlingen.Brukerrådet har tidligere påpekt at det var behovfor et dialysetilbud i Kongsvinger, og sist sommer bledet igangsatt. Tidligere måtte pasienter fra Sør-Hed -mark reise til Elverum for behandling.Dialyse på GjøvikI mai i fjor gikk Brukerrådet sterkt inn for at detmåtte opprettes dialysetilbud ved SI Gjøvik. Pasi en -ter fra Gjøvik og de sydlige delene av Oppland må idag reise til Lillehammer for å få slik behandling. Viventer fortsatt på et klart svar om at et slikt tilbud vilbli opprettet. Pasientene er dårlige, og må derforfraktes til sykehuset i drosjer, så opprettelse av et tilbudi Gjøvik vil frigjøre betydelig utgifter til transport,som heller bør brukes til å gi pasientene et tilbudnærmere hjemstedet.En slik behandling må gjerne ledes og styres franyreavdelingen i Lillehammer. Vi håper SI Lille ham -mer vil vektlegge den store betydningen det har fordisse pasientene å få kortere vei til behandling, ogsamarbeide med SI Gjøvik om å få på plass dialysetilbudi Gjøvik.«Behandling som pasientenmå ha ofte, og som kandesentraliseres med god kvalitet,må skje desentralisert.»

More magazines by this user
Similar magazines