Pasientombudet:Helsepersonell må tapasientene mer på alvorPasientombudet for Hedmark og Oppland hevder i sin årsmelding for i fjor at mange klager kunne vært unngåtthvis helsepersonellet hadde lyttet i langt større grad, og tatt på alvor det pasientene sier om sin egen helsetilstand,utvist større grad av ydmykhet og alminnelig folkeskikk.Henvendelser om <strong>SI</strong>Pasientombudet har laget denneoversikten over henvendelser somgjelder enheter i <strong>SI</strong> i fjor, tallene for2006 i parentes:<strong>SI</strong> Elverum/Hamar 155 (118)<strong>SI</strong> Lillehammer 77 (71)<strong>SI</strong> Gjøvik 71 (86)<strong>SI</strong> Kongsvinger 26 (29)<strong>SI</strong> Tynset 6 (8)<strong>SI</strong> Sanderud 26 (35)<strong>SI</strong> Reinsvoll 8 (12)DPS Hedmark 17 (13)DPS Oppland 19 (8)75 henvendelser gjaldt sykehus utenfor<strong>Innlandet</strong> (115 i 2006), og henvendel -ser om forhold i kommunehelsetjenestengikk ned fra 169 i 2006 til 132 i fjor.258 av henvendelsene fra brukere i Hed -mark gjaldt somatikk, og 53 psykiatri,mens det var 135 i gruppen andre. ForOppland var tilsvarende tall 188, 37 og76.Kvinner er i stor overvekt. Pasient om -budet fikk henvendelser fra 427 kvinner(244 fra Hedmark og 183 fra Oppland)og 288 menn (184 fra Hedmark og 104fra Oppland).Av: Trond Tendø JacobsenFungerende pasientombud Svein Hanssen er ogsåopp tatt at det han mener er store mørketall, spesieltinnen psykisk helsevern.– Vi får rett som det er henvendelser fra pasientersom forteller historier som i mange tilfeller burdevært tatt videre, men de tør ikke fremme en formellklage, fordi de er redde for at det vil slå tilbake pådem i form av represalier fra behandlerne. Noen avdisse har hatt tvangsinnleggelser under til dels dramatiskeomstedigheter og frykter at en klage i segselv kan føre til at det settes i gang nye prosesser.En annen gruppe er de som henvender seg til brukerorganisasjonene,men som ikke tør snakke medoss. Og en tredje gruppe er de, antakeligvis ganskemange, som sitter i egne hjem og ikke tar kontaktmed noen, selv ikke med brukerorganisasjonene.– Jeg har de siste ukene fått to henvendelser frapasienter som nærmest har måtte stå skolerett forleger etter at de har fremmet klagesaker, den enesaken gjelder psykisk helsevern, den andre ett av desomatiske sykehusene. Det er en forferdelig uting athelsepersonell opptrer på denne måten. Det ser utsom om noen tar klager som en personlig fornærmelse,sier han.For dårlig samhandlingI Pasientombudets årsmelding hevdes det at flerepasienter opplever møtet med helsetjenesten sommer energitappende enn selve helseproblemet.– Hva siktes det til her?– Både innen somatikk og psykisk helsevern er deten rekke pasienter med kroniske lidelser som er av -hengig av tjenester fra flere institusjoner eller nivåer.Men samarbeidet her er alt for dårlig. Pasientene måselv i alt for stor grad mase, purre, stå på – og blirofte forespeilet ting som ikke blir gjennomført. Deter et tankekors at spesialisthelsetjenesten, som trossalt har helt andre personellmessige ressurser ennkommunehelsetjenesten, ikke finner tid og mulighettil å samarbeide mer på tvers av nivåer og institusjoner.Det har skjedd en positiv utvikling, men det erlangt fram, sier han.Gammel kjepphestSvein Hanssen trekker også fram en gammel kjepp -hest.– Det er flere år siden jeg ba <strong>SI</strong> om å etablere ordningerslik at pasientene automatisk fikk tilsendt sineepikriser. Det var det ikke noe gehør for. Nå er dettegjennomført som forsøk ved enkelte andre sykehus,med stor suksess. Derfor håper jeg at <strong>SI</strong> revurderersin negative holdning til dette. For meg er det uforståeligat pasienten selv må ta initiativ og stå på forå få informasjon om sin egen helsetilstand. I tilleggtil at epikriser bør sendes automatisk også til pasientene,bør de også få kopi av de henvisningene fastlegenesender til spesialisthelsetjenesten. I <strong>2008</strong> børdette være selvsagte tjenester, mener han.BrukermedvirkningSelv om det er stadig flere eksempler på at pasientene,brukerne, nå tas med på råd har pasientombudetmange eksempler på det motsatte. Fagper son enemå gi fra seg makt, fjerne seg fra ekspertrollen og istørre grad gå over til å bli samarbeidspartnere. Detvil kreve en grunnlaggende holdningsendring, heterdet i årsberetningen.– Hva dreier det seg om?– Jeg har flere eksempler fra psykisk helsevern,der pasienter har vært behandlet, ofte gjennom flereår, dels tvangsinnlagt. Så opplever de at det kommeren ny lege som setter en ny diagnose som ganskeraskt fører til en sterk bedring i sykdomsbildet. Detteer gjerne situasjoner der pasienten selv har prøvd å fåtil en dialog og har hatt synspunkter på egen situa -sjon som det ikke er tatt hensyn til, men som end restotalt når nye leger kommer inn som behandlere.Det kan synes som om dette er situasjoner som kun -Side 14 <strong>SI</strong> | magasinet 2/<strong>2008</strong>
Store mørketall: Konstituert pasientombud Svein Hanssen erbekymret for at mange pasienter med psykiske lidelser ikke tørklage, selv om det kan synes berettiget.ne vært endret langt tidligere om pasientene i størregrad var blitt lyttet til og tatt med på råd, sier han.Hedmarkinger klager mestDet har i alle år vært slik at hedmarkingene klagermer enn opplendingene, det ser en også av klagenetil Helsetilsynet. I fjor ble denne forskjellen endastørre.– Det er vanskelig å gi fullgod forklaring på hvorfordet er slik. Jeg har ikke noe grunnlag for å hevdeat sykehusene i Hedmark gir dårligere be hand lingenn i Oppland. Jeg har heller ingen fasitsvar på hvorfordet er slik. En rekke forhold kan spille inn. Detble et stort hopp da vi i 2005 også ble brukerombudfor Hamar kommune, den oppmerksomheten detteskapte kan ha utløst en større generell klageaktivitet.Det er også eksempler på at medie omtale påvirkerklageantallet. Vi har sett det etter en del konkreteoppslag, både i Oppland og Hed mark. Kanskje spillerogså befolkningens holdninger og lynne inn. Deter nærmest et spørsmål, ikke et svar.– Det virker som om opplendingene også klagermindre på sykehusbehandling utenfor <strong>Innlandet</strong>, detkan være en indikasjon på at holdninger også er etelement i dette bildet, sier Hanssen.Kvinner klager mest– Har du refleksjoner om kjønnsfordelingen, det erlangt flere kvinner enn menn som klager?– Andelen klager fra kvinner er større enn deresan del som pasienter. Det er ikke godt å si hvorfor deter slik. De påtar seg gjerne i større grad enn mennomsorgsrollen for pårørende, både barn og foreldre,og tar nok initiativ til en rekke slike klager. Selv omdet er pasientene som i våre statistikker registreressom klager, kan dette – muligens – bidra til at kvinneneblir mer klagebevisst for egen situasjon?– Jeg har også en følelse av at kvinner i større gradenn menn klager på helsepersonellets oppførsel ogholdninger, sier han.– Årsberetningen kan etterlate et bilde av et helseveseni krise.– Nei, nei! Det store flertallet er fornøyd med denhjelpen de får. Det er forsvinnende få av de titusenersom årlig tar kontakt med spesialisthelsetjenesten i<strong>Innlandet</strong> som henvender seg til oss. Men deres erfaringerer viktig, og viser at det fortsatt er et betydeligforbedringspotensial, sier han.Over 800 henvendelserPasientombudet mottok i fjor 802henvendelser, 445 fra Hedmark, 301fra Oppland og 56 i egenskap avbrukerombud for Hamar Kommune.Det har vært en klar nedgang sidentoppåret 2005.Nedgangen kan ha sammenheng medbemanningssituasjonen hos Pasientom -budet, som har ført til lavere aktivitet,kontoret har derfor også vært mindrefokusert i media.I 2003 var det i alt 542 henvendelser,295 fra Hedmark, 247 fra Oppland. I2004 var det en betydelig økning, til728, 388 fra Hedmark, 340 fra Opp -land.Så skjedde det ett nytt stort hopp i2005, vesentlig i Hedmark, det var i alt920 henvendelser, 451 fra Hedmark,373 fra Oppland og 96 som brukerombudfor Hamar. I 2006 kom det 896henvendelser, 437 fra Hedmark, 370 fraOppland og 89 fra Hamar.Side 15 <strong>SI</strong> | magasinet 2/<strong>2008</strong>