NAV - KLP

klp.no

NAV - KLP

AKTUALITETSMAGASIN FRA KLP FORSIKRING NR 3 MAI 2006

Småkraft redder

distriktene side 12


2

INNHOLD

Forsidefoto: Jan Lillehamre

3

Etikk i Kommune-Norge

6

Pensjoner på anbud

8

FrP-politiker om KLP

14

Synger Mozart

Konsernsjef

BJØRN KRISTOFFERSEN

Visjon, verdier

og ledelse

I løpet av det siste året har

KLP iverksatt flere større

utviklingtiltak. Det er valgt ny

visjon og nye verdier, som

sammen med selskapets forretningsidé

og KLPs kundeløfte

skal være plattformen for

videreutvikling og vekst.

Selskapet har som visjon at

KLP skal være ”den beste

partner for dagene som kommer”.

Det å oppfatte seg som partner

forteller noe om hvilken

tett relasjon vi ønsker å ha til

våre kunder og andre viktige

interessegrupper.

Forretningsieen beskriver

blant annet hva og til hvem vi

skal levere. Der slår vi fast at

KLP skal være et finanskonsern

som leverer trygge og

konkurransedyktige finans- og

forsikringstjenester til offentlig

sektor og virksomheter

med en tilknytning til denne.”

I tillegg gir vi et kundeløfte

som sier at ”I dialog med kundene

skal vi levere langsiktige

og effektive løsninger”.

Gjennom en omfattende prosess

som har involvert alle

KLP-ansatte, har selskapet

KLP-Avisen nr 3 2006

også valgt noen sentrale verdier

som er av betydning for

hvordan vi opptrer. Verdiene

ӌpen, tydelig, ansvarlig,

engasjert” er både krevende

og forpliktende, men gir samtidig

organisasjonen noe å

strekke seg mot. Gjennom selskapets

atferd dannes omdømme.

Omdømme er ikke noe du

kan velge å ha – det er noe du

har.

Disse visjoner og verdier kan

bare virkeliggjøres gjennom å

ha fokus på konkurranse.

Konkurransedyktighet betyr at

KLP blant annet må gi en god

leveranse på de økonomiske

områdene; - avkastning og

kostnader.

Selv om de økonomiske forholdene

er helt grunnleggende,

handler det i tillegg om

å yte god service. Det er

iverksatt et lederutviklingsprogram

– VEKST – for alle

ledere i KLP. Dette er et strategisk

program tett knyttet til

utvikling av selskapets forretningsvirksomhet.

Hensikten er

å bidra til utviklingen av KLP

som en konkurransedyktig og

lønnsom bedrift.

Pensjonskontoret –

organ for pensjonsspørsmål

i kommunal sektor

Pensjonskontoret har som

hovedoppgave å påse korrekt

praktisering av

bestemmelsene for avtalefestet

pensjon (AFP) og

tjenestepensjon (TPO) i

Hovedtariffavtalen (HTA)

for KS’ tariffområde.

Pensjonskontoret ble høsten 2004

opprettet som et partsammensatt

kontor for pensjonsspørsmål innen

KS’ tariffområde, og har som

hovedoppgave å påse korrekt

praktisering av HTA-vedtektene

for avtalefestet pensjon (AFP) og

tjenestepensjon (TPO). I dette inngår

tett oppfølging av pensjonsleverandørene

vedrørende blant

annet produktgodkjennelse og

akseptabel praksis omkring pensjonsberegning

og – utbetaling. I

tillegg ytes assistanse til medlemmene(kommuner/fylkeskommuner/virksomheter)

i HTA-relaterte

spørsmål eller i konkrete problemstillinger.

Kontoret orienterer

ellers på sine hjemmesider om

aktuelle temaer – herunder

endringer i relevante lov- og forskriftmessige

forhold.

I disse dager sender Pensjonskontoret

ut til alle sine medlemmer

en innkjøpsveileder for kommunal

tjenestepensjon, hvor også

forslag til et konkurransegrunnlag

til bruk i en eventuell anbudsprosess

inngår. Dokumentene ble

vedtatt av styret 24. april, og er pr.

i dag frivillig å ta i bruk. Arbeidet

ble igangsatt på bakgrunn av

tariffpartenes ønske om et slikt

sentralt dokument, hvor en enhetlig

måte å avgi tilbud på var

hovedmålsettingen. Dette skulle

igjen sikre reell mulighet for tilbudssammenlikning.

På bakgrunn av dette blir tilbyder i

dette konkurransegrunnlaget blant

annet bedt om å beregne pensjonskostnadene

i henhold til et diktert

oppsett utarbeidet av Pensjonskontoret.

Dette sikrer at beregningsmåte

og -forutsetninger er

identiske, og derigjennom at tilbydernes

svar er sammenliknbare.

Gjennom konkrete ”ja/nei-spørsmål”

med kommentar- og dokumentasjonsfelt

sikres at tilbyder

fortløpende besvarer alle spørsmål.

Gjesteskribent

ANNE KARIN

ANDREASSEN

Øvrige aktuelle tildelingskriterier

listes også opp, med tilhørende

spørsmålsstilling og instruks til tilbyder

om dokumentasjon og nøkkeltallsfremstillinger.

I størst

mulig grad er spørsmålene

omkring premie/kostnad stilt

lengst mulig ut i ”verdikjeden”,

hvor fokus er satt på konsekvensen

av medlemsbestandens karakter

(ikke en tradisjonell informasjonsinnhenting

av grunnlagsdata

for aktuell pensjonsordning og

forretningsområdet kommunalt

tjenestepensjon).

Under høringsrunden fremkom

forslag om å la den enkelte oppdragsgiver

i en anbudsprosess selv

innhente nøkkeltall fra blant annet

hjemmesidene til Finansnæringens

Hovedorganisasjon (FNH) og den

enkelte tilbyder. Dette er anskaffelsesrettslig

imidlertid helt uaktuelt;

Tilbyder er selv ansvarlig for å

fremskaffe alt tallmateriale oppdragsgiver

etterspør.

Tidligere ble tilbudsinnhenting

brukt som en måte å få informasjon

om pensjonsaktørene og egen

pensjonsordning. Etter at det ble

fastslått at innkjøp av kommunal

tjenestepensjon er omfattet av lov

om offentlige anskaffelser, må

dette regelverket i sin helhet følges.

Dette betyr at tilbudsinnhenting

ikke lenger er egnet metode

for slik informasjonsinnhenting;

En pensjonskontrakt lagt ut på

anbud må tildeles den leverandør

som avlegger det økonomisk mest

fordelaktige tilbud. Andre måter å

innhente faktaopplysninger på bør

dermed velges dersom man ikke

er forberedt på at pensjonskontrakten

vil måtte flyttes som en

direkte følge av anbudsprosessen.

Anne Karin Andreassen, sekretariatsleder

ved pensjonskontoret


KS setter etikk på dagsorden

Hvordan kan kommunesektoren

håndtere etiske

dilemmaer og forebygge

uheldige og kritikkverdige

forhold? Folkevalgte og

ansatte stilles stadig ovenfor

etiske problemstillinger.

Det kan være i forhold

til politikerrollen, brukeren,

innkjøpssituasjonen,

og i forholdet til medarbeiderne.

For å sette fokus på disse problemstillingene

arrangerer KS

derfor etikkseminarer i

Trondheim 29. mai og i Tromsø

12. juni. Det er allerede avholdt

Ny datter

På styremøte i KLP 11. mai ble det vedtatt å etablere

et nytt aksjeselskap, KLP innskudd og foretakspensjon.

Nødvendig produkt- og systemutvikling vil være

gjennomført i løpet av tredje kvartal i år.

Produktet rettes mot det offentlige pensjonsmar-

etikkseminar i Oslo 24. april og i

Stavanger 10. mai.

KS ønsker med disse seminarene

å bidra til en praktisk tilnærming

til det etikkarbeidet som skjer

lokalt.

– Dette er et satsingsområde for

KS, forteller prosjektleder for

etikkseminaret Ingrid Nymoen til

KLP Avisen.

På seminarene så langt har deltagerne

hovedsakelig vært representanter

for administrasjonen i

kommuner og fylkeskommuner.

Nymoen etterlyser likevel større

deltagelse fra politikere. – Etter

mange presseoppslag burde dette

være svært aktuelt for ordfører,

som er de som oftest må ta støy-

ten, sier hun.

På seminaret i Oslo deltok 80

personer, og det forventes også

godt fremmøte på de øvrige

seminarene. Deltagerne får oppleve

et spennende og variert

program.

Oslo-seminaret

På seminaret i Oslo 24. april

kunne administrerende direktør i

KS, Olav Ulleren, opplyse at 73,8

prosent kommuner og fylkeskommuner

har etiske retningslinjer.

33,4 prosent har revidert retningslinjene

sine de siste to

årene. Ulleren fremholt at det er

viktig med full åpenhet i kommunesektoren.

kedet, som i dag ikke er omfattet av tariffavtale.

KLP tilbyr allerede i dag foretakspensjon til

offentlige foretak. Innskuddspensjon vil gi en

ytterligere bredde i produktspekteret innen pensjon

og livsforsikring. Det betyr at KLP også kan

tilby obligatorisk tjenestepensjon.

Ordfører vil

fjerne spilleautomater

Ordfører Eli Hovd Prestegården (Sp)

i Nore og Uvdal foreslår automatfrie

kommuner i hele Kongsberg-regionen.

Det vil bety at alle automater fra

Notodden i vest til Hokksund i øst;

Uvdal i nord og Hvittingfoss i sør,

skal fjernes.

Stadig flere blir avhengige av å spille

på automater. I Kongsberg har problemet

blant annet blitt diskutert i

formannskapet.

Laagendalsposten, 05.05.06

Kortere

epikrisetid

En epikrise er et

dokument som forteller om pasientens

helsetilstand og behov for

oppfølging etter sykehusbehandling.

Helse øst har som mål at 80

prosent av alle epikriser skal være

sendt fra sykehuset til fastlegen

innen sju dager. Ferske tall viser

at Helse øst er på rett vei til å

oppnå dette målet. Andelen epikriser

som er sendt ut innen sju

dager er på landsbasis 54 prosent.

Helseforetakene i Helse øst ligger

alle over dette snittet.

Helse Øst, 27.04.06

Cirkus

Medizin gjør

underverker

Skolen og Førskolen på St. Olavs

Hospital har gjennomført et tre

ukers spennende prosjekt med

tema sirkus.

Vi skaper vårt Cirkus Medizin,

forteller lærer Dag Sand.

Prosjektet skal gi skole- og førskolebarn

muligheter til å skape,

oppleve og bidra med en kontaktskapende

aktivitet. Sirkus passer

for alle aldre. Vi håper at sirkus

for syke barn kan skape en atmosfære

å drømme seg bort i.

Opptreden og gjennomføring av

prosjektet skjer på skolen og førskolen,

i fellesarealer, på pasientrom

og som vandresirkus i avdelingene.

Helse Midt-Norge RHF, 05.05.06

Tromsø Telemedicine

and Health

Conference 2006:

Fortellinger

om fremtiden

I Tromsø vil du få høre fortellinger

om fremtiden i dagene 12. –

14. juni. Da setter den årlige telemedisinkonferansen,

TTeC 2006

søkelys på hvordan moderne teknologi

kan forme fremtidens helsetjeneste.

Programmet er delt inn i fire

hovedtema hvor fellesnevneren er

framtidsvisjoner. Temabolkene er:

Mulige framtidsbilder, innovasjon

og nyskapning, politikk og strategier

samt erfaringer med telemedisin

og metodebruk

TTeC konferanseprogram finner

du på www.telemed.no/ttec2006.

Helse Nord RHF, 04.05.06

KLP-Avisen nr 3 2006

3


4

Sterk start

på året

Den positive utviklingen for KLP fortsetter.

Selskapet har en positiv avkastning på forsikringsfondene.

Bare i løpet av det siste året har KLP styrket

soliditeten med vel 5,3 milliarder kroner.

Selskapets investeringsstrategi gir fortsatt gode

resultater.

KLP opplever at kundene legger stor vekt på KLPs

lave kostnader, på en stabilt god avkastning og

KLPs service.

KLP fortsetter å vokse, og forvaltningskapitalen

utgjorde 159,1

milliarder kroner pr 30.3.06.

Dette tilsvarer en vekst på nær 11

prosent siden 1. kvartal i fjor.

KLP leverte sterke resultater etter

1. kvartal 2006. KLP har et

verdijustert resultat på 2,1 milliarder

kroner, mot 0,6 milliarder

kroner i samme periode i fjor.

Det gir en verdijustert avkastning

på 2,1 prosent i 1. kvartal. Dette

tilsvarer en avkastning på 8,9

prosent siden 1. kvartal i fjor.

Styrket soliditet

– Den positive utviklingen for

KLP fortsetter. Selskapet har en

positiv avkastning på forsikringsfondene

samtidig som vi har styrket

selskapets soliditet. Bare i

løpet av det siste året har KLP

styrket soliditeten med vel 5,3

milliarder kroner, sier KLPs konsernsjef

Bjørn Kristoffersen.

– Selskapets investeringsstrategi

gir fortsatt gode resultater. Vi

opplever at kundene legger stor

vekt på KLPs lave kostnader, på

en stabilt god avkastning og på

vår service. Det leverer vi, legger

han til.

Satsing på å styrke soliditeten og

sikre langsiktig vekst har gitt

gode resultater. God soliditet ska-

NØKKELTALL 1 KVARTAL 2006

KLP-Avisen nr 3 2006

per trygghet og forutsigbarhet for

kunder og eiere i KLP.

Markedsbildet

Det er sterk konkurranse i markedet

for offentlig tjenestepensjon.

Tilliten til selskapet er imidlertid

sterk og det har vært liten bevegelse

i konkurransebildet i 1.

kvartal. I gruppelivsmarkedet

fortsatte KLP å øke sin markedsandel,

og antall forsikrede har

passert 192.000 ved utgangen av

første kvartal. Dette er en økning

på nær 12 prosent sammenlignet

med samme periode i fjor.

KLP utbetalte nær 1,45 milliarder

kroner i pensjoner og erstatninger.

I tillegg til det de får fra folketrygden,

utbetaler KLP i gjennomsnitt

3.600 kroner til i alt

135.000 KLP-pensjonister hver

måned.

Nytt ansvarlig lån

KLP gjennomførte i april et vellykket

opptak av et nytt ansvarlig

lån. Kapitalen på ca 2,4 milliarder

kroner styrker KLPs soliditet

og evne til å ta risiko i finansforvaltningen,

og bidrar til å finansiere

den forventede sterke veksten

i selskapets balanse. Lånet er

godkjent av Kredittilsynet som

evigvarende tilleggskapital.

Netto finansinntekter NOK 3,226 mrd

Premieinntekter NOK 2,198 mrd

Forvaltningskapital NOK 159,052 mrd

Bufferkapital NOK 14,224 mrd

Verdijustert resultat NOK 2,127 mrd

Verdijustert kapitalavkastning

siste 12 mnd 8,9 prosent

Verdijustert kapitalavkastning 2,1 prosent

Verdijustert avkastning inkl HTF 1,4 prosent

Bokført kapitalavkastning 1,5 prosent

Kapitaldekning 11,7 prosent

Fortsatt lave administrasjonskostnader

Vekst i soliditetskapital

Forvaltningskapital fra 1991 til 2005

KLP forvaltningskapital

Illustrasjon: Lars Hagen

Gjennom første

kvartal er selskapets

samlede bufferkapital

styrket med 2,1

milliarder kroner

Utgjør nå 14,2 milliarder

kroner.

Det er en styrking

på vel 5,3 milliarder

i forhold til samme

tid i fjor.


NAV: Når tre blir til en

Innen knappe fire år er

sosialkontor, aetat og trygdekontor

historie. Da skal

NAV-kontorer i alle kommuner

erstatte det gamle

trekløveret. Målet er å

gjøre det enklere og mer

oversiktelig for brukerne.

TEKST Øyunn Syrstad Høydal

FOTO Werner Anderson

Til høsten legges ”Stortingsmelding

om arbeid, velferd og

inkludering” fram. Hensikten er å

rydde opp i virkemidler, lover og

regelverk i forkant av opprettelsen

av NAV-enheter over hele

landet.

En tredjedel av kaka

Den nye reformen er den største

forvaltningsreformen i norsk historie,

og en tredjedel av statsbudsjettet

vil bli kanalisert via de

nye NAV-kontorene. Det er nettopp

det faktum at halve befolkningen

i arbeidsfør alder mottar

en eller annen form for støtte fra

de tre virksomhetene som skal bli

til NAV, som bekymrer statsråden.

– I dag finnes det et stort antall

ulike støtteordninger som for

eksempel rehabiliteringspenger,

attføringspenger og tidsbegrenset

uførestønad, som i stor grad er

rettet mot samme målgruppe,

men som utløser helt ulik opp-

Fra KLP til NAV

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

har nå foretatt

tilsettinger for fylkesdirektørstillingene

i (Ny

arbeids og velferdsforvaltning)

NAV. Direktør Jan

Refseth KLP går til den nye

stillingen som fylkesdirektør

for Hordaland.

Refseth er i dag direktør i KLP

forsikring. Han har tidligere vært

rådmann i Bergen og Molde kommune,

og er utdannet cand.oecon.

Jan Refseth har arbeidet i KLP

siden 2000.

– Vi har jobbet for å få en fylkes-

følging fra det offentlige. Vi må

bestemme oss for hvilke ordninger

som fungerer best og hva vi

ønsker å beholde, sier statssekretær

Laila Gustavsen i Arbeidsog

sosialdepartementet (ASD),

og legger til:

– Dette er et omfang vi ikke kan

leve med framover. Om tre til fire

år vil Norge skrike etter arbeidskraft,

og det er helt nødvendig å

bryte den negative spiralen med

stadig flere uføretrygdede.

Etableringen av NAV vil bety

bedre individuell oppfølging av

alle utenfor arbeidslivet og dermed

større muligheter for å få

flere tilbake i jobb.

Nye takter

Et av de store temaene i den nye

stortingsmeldingen vil være knyttet

til oppfølging av landets mer

enn 300 000 uføre.

– I Danmark har 38 000 dansker

såkalt fleksijobb. Dette betyr at

uførepensjonen deres går som

lønnstilskudd til arbeidsgiverne

og at fleksiarbeidstakerne jobber

så mye de synes kjennes greit ut.

Dermed beholder de den viktige

kontakten med arbeidslivet, og

gir samtidig et viktig bidrag til

samfunnet, forteller Gustavsen.

Mulighetene for redusert uføregrad

er også et viktig tema. I dag

eksisterer denne ordningen bare

for arbeidstakere som har en

uførhetsgrad som er høyere enn

femti prosent.

ledergruppe med en god balanse

av kompetanse og erfaring fra

Aetat og trygdeetaten, i kombinasjon

med erfaring og bakgrunn fra

annen relevant virksomhet. Det

har vi fått til, og jeg er meget godt

fornøyd, sier NAV-direktør Tor

Saglie.

Jan Refseth har arbeidet i avdeling

for Næringspolitikk og analyse

i KLP. Hans faglige arbeid har

bidratt til å gi kommunesektoren

langt mer hensiktsmessig regnskapsforskrifter

for pensjon,

bidratt til at offentlig eide bedrifter

får skattefritak for tjenestepensjon,

og bidrat til å sikre kommunesektoren

bedre økonomisk albu-

Statssekretær Laila Gustavsen i Arbeids- og sosialdepartementet

mener at NAV-kontorene vil gi reduserte administrasjonsressurser

– I dag er den norske uførestønaden

knyttet opp mot diagnoser,

og det kan hende vi i fremtiden

vil få et system som i større grad

fokuserer på arbeidsfunksjon enn

sykdom. Også på dette feltet har

danskene allerede gjort seg erfaringer,

sier Gustavsen.

Frigjør ressurser

Sammenslåing til NAV-kontorer

åpner også for frigjøring av store

administrative ressurser. Et enkelt

rom fra staten. Refseth var også

forfatter av NPA-analysen om

sykdom og uførhet hvor han

beskrev helseaksen og sammenhengen

mellom denne sentrale

delen av det norske velferdssystemet

og offentlig tjenestepensjon.

– Det er mitt klare inntrykk at

KLP i dag er bedre rustet i dag til

å operere i en særdeles komplisert

hverdag enn man var da jeg

begynte i 2000. Det å få nyte

godt av denne kompetansebyggingen

medfører at jeg forlater

KLP med en ballast som jeg

håper vil hjelpe meg i mitt nye

arbeid, sier Jan Refseth til KLP

Avisen.

system for arkiv, journalføring,

postregistrering med mer, vil

erstatte dagens virkelighet der

hvert kontor har sitt system.

– Samtidig vil en enkelt samtale

med en saksbehandler i NAV

kunne erstatte dagens pendling

mellom ulike kontorer og saksbehandlere.

Slik frigjør vi administrative

resurser til individuell

oppfølging og en mer effektiv

innsats mot at mennesker blir

kasteballer i varige stønadsløp.

Jan Arvid Refseth blir fylkesdirektør

i Hordaland.

– La meg tilføye at når KLP

mobliserer sine beste ressurser i

enkeltsaker og viktige prinsippielle

spørsmål, så stiller selskapet

med en faglig innsikt og lobbyorganisasjon

få andre norske miljøer

kan matche, sier han.

KLP-Avisen nr 3 2006

5


6

Klepp kommune i Rogaland

gjennomførte i fjor en

anbudsrunde for å kartlegge

fordelene ved de ulike tilbyderne

i markedet innen

kollektiv tjenestepensjon.

Kommunen, med borgerlig

flertall, valgte enstemmig å

forbli i KLP.

TEKST Signy Svendsen

FOTO Werner Anderson

Det blåser på Klepp denne

vårdagen i april. På Jærstrendene

slår bølgene, og på Kleppevarden

der ordfører Elfin Lea og rådmann

Ivar Undheim har utsikt

over både hav og innmark, kommer

kastene i regnet friskt. Men

de er vant til at det blåser på toppene,

Høyreordføreren, som har

hatt posisjonen siden 1999, og

rådmannen som har sittet i stolen

i snart 20 år. Den siste store politiske

diskusjonen dreide seg om

valg av leverandør til tjenestepensjon

for de rundt 985 ansatte i

kommunen. Dette var en diskusjon

som startet så langt tilbake

som i 1999.

La anbefaling til side

– Vi hadde en prosess i 1998 der

vi benyttet oss av en forsikringsmegler

for å kartlegge tilbudene

KLP-Avisen nr 3 2006

Omfattende anbudsrunde

avgjorde for Klepp

Ordfører Elfin Lea og rådmann Ivar Undheim i Klepp kommune, har vært gjennom en anbudsprosess

vedrørende valg av pensjonsleverandør. Det blåste friskt politisk før prosessen ble startet, men avgjørelsen

med å forbli i KLP har roet gemyttene.

fra de ulike tilbyderne på dette

området. For å si det sånn, så

luktet det såpass av den konklusjonen

at vi valgte å legge anbefalingen

til side og fortsette med

KLP som vi var i, forteller ordfører

Lea.

– Vi opplevde at megleren ikke

var uhildet, og at det var en egeninteresse

i vedkommendes anbefaling.

Hele prosessen var uryddig,

og vi fant at vi ikke hadde et

solid nok grunnlag å fatte en

beslutning på, legger rådmann

Undheim til.

Brukte rådgiver

I 2002 ble det etter anbudsrunde

gjort et vedtak i formannskapet

om å engasjere Pensjon & Finans

som rådgiver i arbeidet med valg

av ny pensjonsleverandør.

– Dette var ikke det rimeligste

alternativet, men det skulle vise

seg å være et godt valg. Vi var

helt bevisste på at vi denne gangen

ikke skulle benytte oss av en

megler, understreker Undheim.

– Vi valgte imidlertid å vente

med selve anbudsprosessen til

diskusjonen rundt KLP som AS

var avklart. En endring der,

kunne ha viktig betydning for

utfallet, skyter Lea inn.

Politisk uenighet

Da KLP fikk sin avklaring våren

2005, startet Klepp umiddelbart

anbudsprosessen. Det ble satt ned

en arbeidsgruppe i kommunen

bestående av ordfører, gruppeleder

fra Arbeiderpartiet, representant

fra de ansattes fagforeninger,

rådmann, personalsjef og økonomisjef.

Sammen med sin rådgiver

fra Pensjon & Finans, hadde de

møter med anbyderne og deltok i

prosessen hele veien.

– Det var viktig å ha en arbeidsgruppe

bestående av politikere

med ulik tilnærming.

Arbeiderpartiet var sammen med

Fagforbundet negativ til hele

anbudsprosessen og stemte som

eneste parti mot å sette pensjon

på anbud. De mente blant annet

at det var best for de ansatte å

forbli i KLP. Vi som var for prosessen,

mente at kommunen har

plikt til å sjekke markedet og

vurdere alternativer, sier ordføreren,

og presiserer:

– Men nå vedtaket først var gjort,

var alle parter lojale mot prosessen

og deltok konstruktivt. Det

var en veldig god dialog og

arbeidsklima hele veien – slik vi

har tradisjon for i politikken her i

Klepp.

Lite forskjeller

I oktober 2005 var alt forarbeidet

gjennomført, og rådgiveren kunne

komme med sin anbefaling.

– Anbefalingen var å fortsette

med KLP, opplyser rådmannen.

– Og det var litt av et jordskjelv

hos de andre tilbyderne. For det

var det første gangen han gjorde.

Det tyder på at han var uhildet,

og at vi kan stole på hans konklusjoner,

legger ordføreren til.

Argumentet for anbefalingen var

i korte trekk at det var liten forskjell

mellom tilbyderne på de

aktuelle områdene, men at KLP

på noen punkter pekte seg ut i

positiv retning.

– Administrasjonskostnadene var

lavere i KLP, og egenkapitalbetjeningen

er rimeligere når man

er eier. Service ga også et lite

pluss for KLP, forteller Undheim.

– De andre tilbyderne mente at vi

ville havne i et bedre fellesskap

med yngre arbeidstakere om vi

valgte dem fremfor KLP. Men

dette klarte de aldri å dokumentere.

I tillegg mente de at vi ved å

melde oss ut av KLP kunne ta ut

kapitalen. Men vi er ikke interessert

i denne type engangspenger.

Og om vi skulle melde oss inn i

KLP igjen ved en seinere anledning,

hadde vi måtte ut med

minst like store summer, supplerer

Lea.

– Summa summarum fant vi

ingen argumenter for å flytte. Det

var ingen gode argumenter for å

bruke mer ressurser på dette.


KLEPP KOMMUNE

Innbyggere: 15.000

Areal: 115 kvadratkilometer

Kommunalt ansatte: 985

Politisk sammensetning:

31 representanter i

kommunestyret (FrP 8,

Høyre 7, Sp 5, KrF 4,

Ap 4, SV 2, V1).

Kommunen har direktevalg

på ordfører (Høyre)

og varaordfører (FrP).

Sysselsetting:

Kommunen har lav

arbeidsledighet (ca. 2 %).

Klepp er tradisjonell

landbrukskommune, og

er i dag store på veksthus

og pelsdyr. De har vokst

frem landbruksindustri

(Kverneland ASA, flere

meierier), mens oljeindustrien

også har gitt

ringvirkninger.

Med denne avgjørelsen har vi

fulgt opp det politiske vedtaket,

vi har fått bevist at vi har rett

pensjonsleverandør og vi lever i

fred og fordragelig med fornøyde

ansatte, sier rådmannen.

Stund til neste gang

Som ordfører håper Lea at det vil

ta en stund før en tilsvarende prosess

kommer på den politiske

agendaen igjen.

– Jeg håper vi kan ha fred i minst

fem år. En slik prosess er både

tidkrevende og kostbar. Vi har

nok totalt brukt rundt 250.000

kroner på den, inkludert rådgiver

og den tiden arbeidsgruppa og

formannskapet har brukt på møter

og så videre, opplyser han.

Rådmannen vil på sin side ikke

være like bastant, men mener at

det skjer ting i markedet som kan

få følger for kommunen.

– Vi ser at enkelte kommuner blir

sitt eget pensjonsselskap, eller at

det opprettes interkommunale selskaper.

Foreløpig er det imidlertid

ikke noe som tyder på at vi skal

endre vårt valg. Det måtte i så fall

være om det skjedde endringer i

KLP. Eller om det kom en ny

aktør på banen. Før det skjer, holder

vi oss nok i ro.

Pensjon på anbud

KS har endret sin oppfatning

av regelverket for

offentlige anskaffelser.

Dette omfatter også innkjøp

av kommunale pensjonsordninger.

Ifølge

regelverket har kommunene

plikt til løpende å

følge med på om de har

hensiktsmessige avtaler.

TEKST Signy Svendsen

FOTO John Nordahl

– Enkelte kommuner ser ut til

å tro at en formell anbudsprosess

er eneste måte å finne ut

om avtalen de har med KLP er

hensiktsmessig og konkurransedyktig.

Det å gå ut på anbud

er en kostbar og tidkrevende

prosess. Det er ikke nødvendig

å gjennomføre full anbudsrunde

for å vurdere om man har

en hensiktsmessig pensjonsavtale

sier Ida Espolin Johnson,

juridisk direktør i KLP.

– Alle økonomiske parametere

er offentlig tilgjengelige.

Finansnæringens

Hovedorganisasjon har statistikker

som viser de sentrale

forskjellene hos de ulike tilbyderne.

KLPs analyseavdeling

lager også en sammenstilling

som sendes ut til kundene

hvert år. Mer trenger ikke kommuneadministrasjonen

å gjøre.

Men for meglere og forsikringsrådgivere

er det selvsagt

god forretning at pensjonen

settes på anbud, legger hun til.

Espolin Johnson har følgende

En kostbar anbudskonkurranse er ikke nødvendig for å sjekke ut

om kommunen har konkurransedyktig pensjonsavtale, hevder

juridisk direktør i KLP, Ida Espolin Johnson.

råd til kommuner som vurderer

anbud og som vil bruke eksterne

forsikringsmeglere:

– Om man ser det hensiktsmessig

å gjennomføre en kostbar

og tidkrevende anbudsprosess,

så vær iallfall sikker på å velge

en nøytral rådgiver. Denne skal

gi det rådet som er til beste for

kommunen. Dette kan man

sjekke blant annet ved å finne

ut hvor rådgiveren eller megleren

har sine provisjonsinntekter

fra. Dersom disse stammer fra

ett bestemt selskap, kan det

være grunn til å undersøke

objektiviteten litt nøyere.

KLP-Avisen nr 3 2006

7


8

Det har i enkelte sammenhenger

blitt gitt inntrykk

av at FrP-politikere har

vært motstandere av KLP

men tilhengere av de

andre aktørene innen pensjonsmarkedet.

Dette er

en myte finanspolitisk talsmann

i FrP, Ulf Leirstein

ønsker til livs.

TEKST Signy Svendsen

FOTO Werner Anderson

Ulf Leirstein har 15 år bak seg i

bystyret i Moss og som fylkestingsrepresentant

i Østfold. Nå

sitter han på Stortinget for

Fremskrittspartiet, som medlem

av Finanskomiteen.

– Jeg er ikke utdannet økonom.

Men der var Carl (I. Hagen, red.

merk.) helt klar: Vi skal ikke ha

en fagperson i komiteen, men en

politiker! Og det kan jeg vel kalles

etter mange år i politikken,

sier Leirstein ubeskjedent.

Han er en ung politiker med sine

32 år. Men han har rukket å tilegne

seg mye erfaring gjennom

lokalpolitikken og som tidligere

KLP-Avisen nr 3 2006

leder av partiets Kommunalpolitiske

utvalg. Han har blant

annet vært gjennom en runde der

fylkestinget han var medlem av

satte pensjonen ut på anbud.

Myte

– Det er en myte at vi i FrP er

mot KLP. Men vi har nok oss

selv å takke for misforståelsen.

Jeg har nok hørt partikolleger

uttrykke seg som om ”det er det

samme hvilket selskap som får

pensjonsavtalen, bare det ikke er

KLP”, sier Leirstein, og legger

til:

– Bare for å ha det klart: FrP er

ikke motstander av noen av

aktørene som operere i dette

markedet. Konkurranse er viktig,

og vår ideologi bygger nettopp på

dette. Og så lenge konkurransevilkårene

er like, er alle aktørene

likestilt.

KLP trives med konkurranse

FrP-politikeren tror at konkurransen

har skjerpet KLP, og at det i

så måte har vært et nyttig direktiv.

– Jeg har vært i mange konstruktive

møter med KLP, og opplever

at selskapet trives i konkurran-

Ulf Leirstein er stortingsrepresentant

og medlem av Finanskomiteen for

Fremskrittspartiet. Han misliker at

enkelte av hans partifeller uttrykker

negative holdninger til KLP, og understreker

at mange FrP-politikere lever

godt med KLP som leverandør så lenge

selskapet har de beste betingelsene.

Slik skal konkurransen fungere …

Ingen ideologiske skylapper

sen. Dette fordi selskapet ar tro

på egne produkter og sine konkurransefortrinn.

KLP har ikke

problem med å bli målt mot

andre.

Leirstein mener KLP er i stadig

utvikling, og tilpasser seg nye

behov og krav. Men han mener

likevel at selskapets styringsform

er noe ”avleggs”.

– Ledelsen i selskapet og styret

er overhodet ikke avleggs. Jeg

opplevde imidlertid at eiernes

diskusjon rundt selskapsform var

litt bakstreversk og vel styrt av

partipolitikk. Det har jeg ikke

sans for. Jeg er av den oppfatning

at man hele tiden skal tenke på

selskapets beste, understreker han

som selv har erfart dette.

Annen hatt

– Jeg sitter i styret av et bompengeselskap.

Politisk er jeg imot

bompenger, men når jeg sitter i

styret må jeg ha en annen hatt på

meg. Da er det selskapets interesser

jeg skal fokusere på. Derfor

liker jeg heller ikke at mine partikolleger

lager partipolitikk av

hvorvidt man skal velge KLP

eller en av de mer ”private”

aktørene. Så lenge KLP kan vise

til bedre og rimeligere løsninger,

som for eksempel lavere administrasjonsutgifter,

så skal man

velge dem. Som lokalpolitikere

er det våre ansatte og innbyggernes

beste vi skal konsentrere oss

om.

Partene bestemmer

Politikerne har ifølge Leirstein

laget et lovverk som åpner for

konkurranse på pensjonsområdet.

Men tariffavtalen har lagt noen

begrensninger.

– Det er opp til partene i tarifforhandlingene

å eventuelt endre

dette. Det overlater vi til partene

å finne ut av. Men nettopp fordi

det ligger en del begrensninger

der, forstår jeg ikke hvorfor

Fagforbundet og andre i fagforbund

er så redde for anbud.

Anbud er et viktig virkemiddel

for å sjekke at kommunen har

den riktige pensjonsleverandøren,

mener Ulf Leirsten.

– Jeg tror partene etter hvert blir

mer pragmatiske og kommer opp

fra skyttergravene. Jeg skal iallfall

gjøre mitt for at mine partifeller

ikke skal opptre dogmatisk

og konstruere ”fiende” og ”venn”

blant aktørene på dette markedet.


KLP Eiendom lander på Fornebu

2006 markerer den store

byggestarten på Fornebu.

Og KLP Eiendom er med.

Fornebu-området er på 3400

dekar med 7 kilometer strandlinje.

Dette området skal utvikles

til en hel bydel. Planen er å

bygge minst 6000 boliger på

cirka 1400 dekar tomt. Nærmere

20.000 arbeidsplasser på ca. 700

dekar tomt kommer også, i en

byggingsmasse med ca. 450.000

kvm gulvflate. Området vil også

ha grøntområder på 900 dekar.

Flyplasstomta

KLP Eiendom AS er aktivt med i

utviklingen av området.

Selskapet er allerede i gang med

et eget byggeprosjekt på den

gamle flyplasstomten på Fornebu.

Her er planene om å bygge ca.

30.000 m2 næringslokaler i full

gang. Regulering av boligdelen

på ca. 15.000 kvm, vil bli igangsatt

så snart kommunen gir klarsignal.

Flere bygg

KLP Eiendom har benyttet seg av

Link Arkitekter til å tegne et kontorbygg

på totalt rundt 30.500

kvadratmeter. Mulig byggestart

for dette prosjektet er høsten eller

vinteren i år, med ferdigstillelse

tre år etter.

I samarbeid med IT Fornebu

Eiendom, står KLP Eiendom for

nok 110.000 kvadratmeter kontorlokale.

Mulig byggestart for

dette prosjektet er kommende

høst, med mulig ferdigstillelse fra

vinteren 2007. I dette prosjektet

har utbyggerne benyttet seg av

HRTB Arkitekter, Dyrvik

Arkitekter og A-lab.

KLP Eiendoms visjon med

Fornebu-prosjektet er at vi skal

huse noen av de største og mest

solide IT-relaterte virksomheter,

utdannings- og forskningsinstitusjoner

i Norge i våre bygg på

Fornebu, sier direktør i KLP

Eiendom, Steinar Manengen.

Frisklivsatsing i Sigdal

Sigdal kommune er svært

aktive i sitt arbeid for å

skape et godt arbeidsmiljø.

KLP har som bidrag til

frisklivssatsingen i Sigdal

kommune gitt en vannkjøler

til Sigdalsheimen.

Vannkjøleren ble overrakt

28. april.

Vannkjøleren står sentralt plassert

ved kantinen. ”Alle som er på

Sigdalsheimen, vil få nytte av

den, både ansatte, beboere og

pårørende”, forteller virksomhetsleder

Marit Stenseth.

Flere vannkjølere er plassert

rundt om i kommunen. Blant

annen har alle skolene fått hver

sin. Disse er bekostet gjennom

kommunens frisklivsavtale med

fylkeskommunen.

Som et av kommunens HMS-til-

tak er det anskaffet vasketraller

til hjemmehjelperne. ”Dette er

viktig slik at de slipper å bøye

seg så mye”, sier Stenseth og

fysioterapeut Elsa Tveiten. De

forteller videre at det på

Sigdalsheimen er leid inn massasjestol

som et tilbud til de ansatte.

Massasjestolen er blitt veldig

populær, er Stenseth og Tveiten

enige om.

I tillegg har de ansatte selv gått

sammen om å få en solseng til

Sigdalsheimen.

Kommunen har også tilbud til

alle ansatte om en times trim på

samfunnshuset en gang i uken.

I vinterhalvåret er også svømmehallen

åpen.

To ansatte fra Sigdalsheimen deltar

dessuten på kommunens kostveiledningskurs.

En dag i uken sørger PU for

salatdag ved Sigdalsheimen.

Personene på bildet er fra venstre: ordfører Knut Tore

Eidal, virksomhetsleder Marit Stenseth, beboer på

Sigdalsheimen Marie Jacobsen og fysioterapeut Elsa

Tveiten.

”Dette er blitt veldig populært”,

kan Stenseth fortelle. ”Da kommer

også mange andre fra kommunen

innom”.

”Vi har og hatt røykekuttkurs

med veldig god oppslutning”,

forteller Tveiten. ”Der er vi nok

best i fylket nå”.

De slår fast at tiltakene for et bra

arbeidsmiljø i Sigdal fungerer

fint, noe også ordfører Knut Tore

Eidal sier seg enig i. ”Jeg hører

ikke noe galt, så da fungerer det

nok bra”, sier Eidal i en munter

tone.

KLP-Avisen nr 3 2006

9


10

KLP-stigespillet

MÅL!

Tilbake for fullt i arbeidslivet

har du stor suksess og kommunen

belønner deg med en velfortjent

lønnsforhøyelse. Dette

har også en positiv virkning på

fremtidens pensjon. Gå tre

ruter fram.

13

Etter fullført utdannelse får du

jobb som personalkonsulent i

Snillesand Kommune. Snart har

du til sammen tre års medlemskap

i KLP og SPK, og dermed har du

opparbeidet deg pensjonsrettigheter

i KLP.

START

KLP-Avisen nr 3 2006

27

40

Gratulerer! Du har nådd pensjonsalderen

med full opptjening

hos KLP, og pensjonen din vil

hvert år livet ut øke i takt med

grunnbeløpet i folketrygden.

26

11

11

Tre måneder før du trer inn i

pensjonistenes rekker må du

huske på å søke om pensjon.

Stå over ett kast.

28 29 30 31

Du har fylt 62 og kan i henhold

til tariffavtalen gå av med

AFP. Pensjonen beregnes etter

egne regler, ut fra opptjening i

folketrygden. Hvis du velger

du å ta ut femti prosent AFP

og blir i halv stilling, beholder

du også 50 prosent opptjening

i KLP. Gå to ruter fram.

14 15 16 17

Du er klar for full innsats i

arbeidslivet og er tilbake i 100 prosent

stilling. Snillesand Kommune

går så det suser og årene fyker av

gårde. Som KLP-medlem har du

nå opparbeidet deg ti års ansiennitet.

39

25

Det blir for hektisk med små barn

og to fulle jobber. Du velger derfor

å jobbe 50 prosent et år for å

få hvilepulsen tilbake. Dermed

beholder du 50 prosent opptjening

i KLP.

1 Du er student og har fått jobb 2 3

som kommunegartner i tre varme

sommermåneder. Du jobber til

sammen mer enn 168 timer i et

kvartal, og du blir dermed innmeldt

i KLP. Kommunen betaler

deg 106 kroner i timen for luking,

vanning og forefallende arbeid. To

prosent av lønna går til KLP, og

kommunen står for den resterende

innbetalingen på ca 15 prosent.

38

24

10


290 000 yrkesaktive og 130 000 pensjonister er medlemmer i KLP. Veien fram til

fulle pensjonsrettigheter gjennom KLP er 30 år lang og full av utfordringer.

KLP-stigespillet tar deg fram til pensjonsalderen uten at du mister verdifulle poeng

på veien.

37

9

Det er omstruktureringer i kommunen,

og jobben som personalkonsulent

er ingen dans på roser.

Etter flere sykemeldinger får du

til slutt 50 prosent attføringspensjon.

Dette får heldigvis ingen

konsekvenser for medlemskapet

ditt i KLP.

Pensjonistdagene nærmer seg i36

voldsomt tempo. Ta kontakt med

arbeidsgiveren din eller KLP. Da

vil du få veiledning om rettigheter,

om hvordan du skal gå frem og

om hvilke skjema som må fylles

ut. I tillegg bør du kontakte trygdekontoret

for å få vite hvilke rettigheter

du har i folketrygden.

Gå tre ruter fram.

32 33 Du har gjort solid karriere i dine år 34 i

23

22

18 19 Gratulerer! Du har blitt forelder! 20

Du og ektefellen din har bestemt

dere for å være hjemme med den

lille babyen et helt år. Tiden deler

dere likt mellom dere. I permisjonstiden

får du utbetalt 80 prosent

av vanlig lønn, og dermed

opparbeider du deg også medlemskap

i KLP som om du jobber 80

prosent. Gå to ruter fram!

4 5 6

Du er trøtt og lei av studiene og

får deg jobb som lærervikar i to

år. Dermed blir du medlem av

Statens Pensjonskasse (SPK).

De rettighetene du opparbeider

deg der kan du senere ta med deg

som medlem av KLP. Gå tre ruter

fram.

8

35

Snillesand Kommune. Lønna er god,

men arbeidsdagene er lange og hektiske.

Du ønsker å trappe ned, men er redd

dette kan få uheldige konsekvenser for

størrelsen på pensjonen din. En rask

telefon til KLP er alt som skal til for å

avklare spørsmålet. Du har vært medlem

av KLP i 32 år, og siden KLP legger til

grunn dine 30 beste år når pensjonen

skal beregnes, kan du godt unne deg

kortere dager. Gå rett til mål!

21

7

Ringerike månedens

virksomhet

Ringerike ble kåret til månedens

virksomhet i KS i april. I 1997

vedtok kommunen en arbeidsgiverpolitisk

plattform der seniorpolitikk

kom inn som begrep første

gang. To år etter ble det satt i verk

et personalpolitisk prosjekt med

fokus på medarbeidere på 45+.

Resultatene er i dag målbare.

www.ringerike.kommune.no

Jobber seg syke

Arbeidstilsynet har gjennomført

800 tilsyn ved sykehus i landets

fem helseregioner. Resultatet er at

det er et enormt sprik mellom

oppgaver og ressurser. Høyt

arbeidspress og mangel på oppfølging

fører til at ansatte ikke har

andre utveier enn å sykmelde seg,

viser tilsynsprosjektet «God

vakt».

Fædrelandsvennen 02.05.06

Ja til etiske

fondsregler

Bærums fondsmidler skal ikke

investeres i våpen og røyk. Det

bestemte kommunestyrepolitikerne.

I tråd med rådmannens forslag

stemte kommunestyret for å holde

fondspengene unna selskaper som

tjener godt på tobakk, selger

våpen eller ikke følger FNs 10

prinsipper for samfunnsansvarlig

adferd.

Budstikka Asker og Bærum, 27.04.06

Penger på

sparegrisen

Pengene som kommer inn til KLP

forvaltes som sparemidler for å gi

best mulig avkastning til alle

kunder. Det er KLP

Kapitalforvaltning som tar seg av

denne delen av jobben. Pengene

plasseres i aksjer, renter, eiendom,

obligasjoner og lån. Det siste

betyr at du som KLP-medlem kan

få glede av innbetalingene i form

av gunstige lån til hus og bil eller

andre investeringer. KLP er forpliktet

til såkalt full fondsdekning.

Dette betyr at KLP til en

hver tid har satt av nok penger for

å dekke pensjonsforpliktelsene

sine.

KLP-Avisen nr 3 2006

11


12

KRAFTtak for

Distrikts-Norge

Etablering av småkraftverk

sørger for mer fornybar

energi til norske husstander

og kan derfor bidra til

å redusere produksjonsunderskuddet

av kraft i

Norge. I tillegg skaper det

nye muligheter for distriktene.

Flere lokale bønder

har forstått verdien som

ligger i fallrettighetene, og

bygger sine egen småkraftverk.

TEKST Signy Svendsen

FOTO Jan Lillehamre

I Masfjorden kommune, et par

timers kjøring nord for Bergen,

ligger Svartdalen Kraft. Hit kom

veien fra riksveien først på slutten

av 80-tallet. Før det var det

ferje og vei inn. De vel 130 menneskene

som bor her i bygda

KLP-Avisen nr 3 2006

Andvik, har tradisjonelt levd av

det naturen har hatt å by på.

Fiske og jordbruk representerer

imidlertid ikke nok inntekt lenger,

og befolkningen har begynt å

finne andre inntektskilder. For

John Johnsen har et småkraftverk

vært svaret.

Liten mot stor

Det hele begynte for ti år siden

da en av de store aktørene innen

kraftutbygging la planer om å

bygge ut det lokale vassdraget.

Grunneierne, som også hadde

fallrettighetene, ble, etter

Johnsens eget utsagn, tilbudt ”en

latterlig lav sum” for rettighetene.

Grunneierne anså fremtidig

verdi i elva som langt høyere. De

bestemte seg for å takke nei til

tilbudet, og heller bygge ut selv.

De anså dette som et viktig prosjekt

for å skape mer aktivitet i

en bygd preget av fraflytting.

Kjetland Kraft er bygd på en måte

som er i ett med naturen rundt.

– Du kan jo si at det var som

kampen mot Goliat. Vi hadde jo

ingen kunnskap om kraftutbygging,

men fant ut at det måtte vi

lære oss, sier Johansen, som i

løpet av disse årene har opparbeidet

seg så mye kompetanse at

han stadig konfronterer Norges

ekspertmiljøer inne kraftutbygging.

Uberørt natur

Selve kraftverket er plassert et

stykke innenfor bygda. Det er

anlagt en enkel vei inn til kraftstasjonen,

som er plassert inni

selve fjellet. En kilometer lang

tunnel fører inn til kraftstasjonen,

som er plassert i et lyst og rent

lokale. Teknologien gjør det

mulig for daglig leder Odd

Skuggedal å styre kraftverket

hjemmefra, men han tar seg gjerne

en tur innom for å påse at alt

går som det skal.

– 17. januar 2006 klokka 17.14

startet vi opp anlegget, sier

Skuggedal stolt, og peker på en

blankett som er montert på veggen

i hallen.

Svartdalen Kraft produserer cirka

30 GWh, noe som tilsier kraft til

om lag1500 husstander. Langt

mer enn til en gjennomsnittlig

norsk bygd.

- Våre løsninger har vist seg både

kostnadseffektive og veldig miljøvennlige,

sier daglig leder og

forklarer.

- Vi valgte å grave kablene ned i

veien vi bygde. På den måten

slipper de å bli synlige og skjemmer

derfor ikke i naturen som

andre kraftledninger. Vi reduserer

også behovet for vedlikehold. Det

at vi la kraftstasjonen inni fjellet

fremfor å legge den i eget bygg

på utsiden, var også et smart

trekk. Tenk for eksempel hvilken

skade et ras kunne ha påført stasjonen.

Nå ligger den beskyttet i

fjellet. Det eneste man kan se av

kraftstasjonen nå, er et hull i fjellet,

inngangen vår. Det er dermed

ingen grunn for naturvernere å

protestere.

– Den eneste motforestillingen

Svartdalen Kraft

Startet 17. januar

Eies av Andvik Kraft AS,

Fjellkraft AS,

Kraftpartner ASA og andre.

Årsproduksjon på 30 GWh

Kjetland Kraft

Startet 1. september 2004

Eies av Albert Kjetland Kraft

og Kraftpartner ASA. År

Årsproduksjon på 6 GWh

noen kritikere hadde, var at de

”følte at naturen ikke enger var

uberørt”. Slikt ”føleri” kan vi

ikke ta hensyn til når vi snakker

om utbygging av fornybar energi

som også gir distriktene økte inntekter

og arbeidsplasser, understreker

Johnsen.

Tidlig-ordfører Albert Kjetland

lager nytt liv til gårdeen som

har gått i slekt i mange generasjoner.

Store investeringer

Skuggedal og Johnsen er ennå

ikke ferdige med sluttregningen,

men det er snakk om totale investeringskostnader

på rundt 64 millioner

kroner. Det har derfor vært

behov for eksterne investorer.

Kraftpartner ASA, med KLP

sin eierside, har gått inn som

eiere sammen med Andvik Kraft

AS, Fjellkraft AS og andre mindre

investorer.

- Det er ikke penger å tjene de

første årene, men etter hvert, og

særlig med dagens strømpriser,

gjør vi business, tror Johnsen.

På spørsmål om hvorfor ikke

flere grunneiere med fallrettigheter

gjør det samme når det er

penger å tjene, svarer han:

- Det er nok mange som ønsker

og planlegger å gjøre som oss.

Ett hinder er selvsagt mangel på

kompetanse, men det finnes

instanser man kan bruke. En

annen årsak er mangel på nettkapasitet.

Bare i Sogn og Fjordane


er det planlagt 60 tilsvarende

småkraftverk. Disse er foreløpig

på skissestadiet fordi det mangler

nettkapasitet. De store aktørene

må prioritere dette dersom vi skal

klare å bygge ut flere miljøvennlige

og effektive småkraftverk.

På tunet

Noen få kilometer fra Andvik, i

luftlinje vel og merke, bor Albert

Kjetland. Han er fortsatt bosatt

på gården han overtok som 14åring

da faren hans døde.

Kjetland har jobbet i skoleverket

og vært ordfører i tillegg til å

drive som sauebonde. Nå er det

småkraftverket som er hans attåtnæring.

– Hovedelva ble for mange år

siden solgt til kraftaktører. Men

sideelva har jeg fallrettigheten til.

Så da det for noen år siden ble

lansert storstilte planer om gedigen

utbygging i området, bestemte

jeg meg for å realisere mitt

eget kraftverk – dog i mindre

skala som ikke ville ha enorm

inngripen i naturen, forteller

Kjetland.

Resultatet er et lite bygg nær sagt

på tunet, som huser kraftstasjonen

med en årsproduksjon på 6

GWh. Kjetland Kraft, der også

Kraftparter er inne som investor

og eier, har tjent penger fra de

startet opp 1. september 2004.

- Vi har hatt investeringer på

rundt 9,5 millioner kroner.

Potensialet for inntjening er stort.

Det er imidlertid ikke tanken på å

bli rik som driver den tidligere

ordføreren.

- Det har bodd mennesker på

denne gården i 500 år. Om det

fortsatt skal leve mennesker her i

fremtiden, må vi finne andre inntektskilder.

Småkraftverk er i så

måte en god løsning, både for

menneskene og naturen, mener

Albert Kjetland.

Odd Skuggedal er daglig leder i Svartdalen Kraft, mens hans svigerfar

John Johnsen var den som tok initiativet til småkraftverket

Svartdalen Kraft.

Penger å tjene

Med dagens og forventede

fremtidige kraftpriser, ser

KLP på småkraftsektoren

som et interessant område

å investere i. Det var

årsaken til at KLP gikk inn

på eiersiden i Kraftpartner

ASA. I tillegg skaper

denne virksomheten økt

sysselsetting og økte inntekter

til distriktene.

TEKST Signy Svendsen

FOTO Werner Anderson

Den dag i dag kan vi se spor

etter flere av de rundt 2000 mindre

kraftverkene som lå spredt

rundt i bygdene i landet på

1940-tallet. De sørget for energi

til møller og sagbruk, og ga

strøm til gårdene. Etter hvert

begynte vi å tenke stort innenfor

energiforsyning, og det var ikke

lenger lønnsomt å drive småkraftverk.

Disse ble derfor lagt

ned. Det var først på 80-tallet at

noen ildsjeler igjen fattet interesse

for slike mindre kraftverk.

Høye renter og lav pris på kraft,

satte imidlertid en stopper for

mange av utbyggingsplanene.

– Nå er situasjonen motsatt; vi

har lave renter og høy kraftpris.

Tiden er derfor mer moden for å

etablere småkraftverk. Det finnes

allerede et par hundre småkraftverk

rundt om i Norge.

Det sier Stephen Kunz, admini-

strerende direktør i Kraftpartner

ASA. Kraftpartner har som målsetting

å bli en ledende aktør i

det nordiske markedet for småskala

vannkraftverk. KLP eier

15 prosent av selskapet.

Kraftpartner fusjonerer om kort

tid med sin konkurrent Fjellkraft

AS, og blir dermed en betydelig

aktør på dette markedet.

Leier fallrettigheter

Selskapets forretningsidé er å

kartlegge områder der naturforholdene

ligger til rette for å

bygge småkraftverk. Deretter tar

de kontakt med eierne av fallrettighetene,

og ber om å få inngått

en leieavtale.

– Vi står for prosjektering, bygging

og drifting av småkraftverk.

Vi inngår en avtale om leie

av fallrettighetene i 40 år, og

etablerer da et aksjeselskap der

utleier kan velge å bli medeier

eller kun få leieinntektene i de

årene avtalen varer. Når de 40

årene er omme, går rettighetene

vederlagsfritt tilbake til bonden

eller vedkommendes arvinger,

forteller Kunz.

Ifølge Kunz har vi nordmenn et

spesielt forhold til kraft og

vannfall.

– Vi har en slags nasjonalfølelse

for dette, og vil for enhver pris

unngå å selge ut rettighetene til

vann og kraft. Dette er også bakgrunnen

for at vi leier, og ikke

forsøker å kjøpe fallrettighetene,

forteller han.

KLP-Avisen nr 3 2006

13


14

Et år

med

Mozart

– Åja-åja-åja-å, synger

Oslo Domkor. Nesten 50

sangere varmer opp til en

ny søndag med Mozart.

TEKST Øyunn Syrstad Høydal

FOTO Asle Huse

Hver måned, hele året igjennom,

vil en av høymessene i Oslo

Domkirke bygges rundt en messe

av Mozart for kor, solister og

orkester. I tillegg fremfører Oslo

Domkor de samme messene som

konserter over hele Østlandsområdet

i komponistens eget

jubileumsår.

På befaling

Koret sitter i en halvsirkel under

stjernene i en halvkald Oslo

Domkirke og synger seg gjennom

noteark etter noteark signert

Mozart. Dirigent Tor Morten

Halvorsen har vaglet seg opp på

en krakk og plassert noter og

mobiltelefon foran seg.

– Pass på takt 20 – alle stemmer!

Det heter KYRIE – det er noen

som synger noe som ligner på en

”i” der det skal være en ”y”.

Halvorsen hører godt, han hører

ustemte konsonanter som skal

være stemte, vokaler som ikke

får nok klang, korte toner som

burde vært lange og en altrekke

som forsvinner i kraftige basser

Stiftelsen Kristindagene i Sel har

siden 1990 arrangert en egen kulturfestival

oppkalt etter Sigrid

Undsets verdensberømte roman

Kristin Lavransdatter. Stiftelsen

har som formål å øke kunnskapen

om den tilknytningen Sigrid

Undset hadde til bygda, og om

middelalderkulturen, med

utgangspunkt i romanene om

Kristin Lavransdatter og i

middelaldergarden Jørundgard.

Årets kulturfestival går av stabelen

28. juni til 2. juli, og byr

blant annet på en maleriutstilling

KLP-Avisen nr 3 2006

Oslo Domkor har hatt pensjonsordning i KLP siden 2000.

og sterke tenorer. Og koret følger

konsentrert befalingene fra dirigentkrakken.

”Et par proffe unntak”

Oslo Domkor består av nærmere

50 sangere. Koret deltar i høymessene

i domkirken og under

offisielle kirkelige arrangementer

som kronprins-bryllup og gudstjensten

ved Stortingets åpning.

Dessuten gir koret egne konserter.

av Gabrielle Kielland, et eget

seminar om Signrid Undset,

Friluftsmesse og ikke minst flere

friluftsoppsetninger av Kristin

Lavransdatter. Den utendørse

forestillingen er bygd på Tormod

Skagestad Arnulf Hagas dramatisering

av ”Kransen”, den første

romanen i Undsets triologi. Haga

har regien på forestillingen for

fjerde året på rad.

KLP sponser årets arrangement

med 20.000 kroner.

Mer informasjon finnes på

www.kristindagene.no

Frode Løvik har sunget i domkoret

i over to år, men startet

sangkarrieren i Bryne Skolekor

en gang for over 30 år siden. Han

karakteriserer koret som ”godt

øvede amatører – med et par

proffe unntak”.

Hver tirsdag, året igjennom, er

det prøve. Og det er et relativt

stort materiale sangerne skal

synge seg varme på i løpet av

noen korte kveldstimer.

Seniorpolitikk er foreslått som en

del av livsfasepolitikken i

Psykiatrien i Vestfold HF som

har 400 medarbeidere i aldersgruppen

55 – 65 år. I årene fremover

vil foretaket fortsette rekrutteringsarbeidet

av nye medarbeidere,

men faktum er at av dagens

ansatte vil nær 600 være pensjonister

i løpet av en 10 års periode.

I februar arrangerte derfor personalenheten

i Psykiatrien i

Vestfold HF et seniorseminar i

samarbeid med KLP. Målet med

– I forbindelse med Mozart-messene

har det vært mye nytt, men

det er fantastisk å være med på

dette. Opprinnelig skrev Mozart

denne musikken til bruk i gudstjenesten,

og det er flott å være

med og bruke den til dette formålet.

Korprøvene er noe jeg alltid

gleder meg til, og for min del

fungerer de som rein hverdagsterapi.

Støtte til kulturfestival Vellykket seniorseminar 55+

seminaret var å gi den enkelte økt

bevissthet på hvilke muligheter

og endring man står overfor de

neste årene. Likeledes skulle den

enkelte få avklarende svar på

spørsmål vedrørende å jobbe

videre eller ta ut AFP. I programmet

skulle man gi den enkelte

informasjon om juridiske forhold

vedrørende arv og skifte pluss

aktivitet og livsglede skulle være

tema under seminaret.


Vil du bli med i et nytt nettverk

for risikohåndtering?

Vet hvordan du kan unngå

ryggskader ved å bruke 10

sekunder ekstra? Du finner

det på EIRM.net!

Det handler om redusere risiko i

norske kommuner: Skade på personer,

bygninger, erstatningskrav,

fugleinfluensa, terror, barneulykker,

HMS, trafikk etc.

Vi har gått ut til alle kommuner/fylker

med invitasjon til medlemskap

i vårt nettverk EIRM. Alt i

alt har vi nå over 100 medlemmer

og målsettingen vår i år er

300 medlemmer!

Dette er et personlig medlemskap

– dersom du er interessert i medlemskap

sender du en mail til

EIRM@klp.no og vi sender deg

brukenavn og passord. Det er

gratis ut 2007!

Risiko handler om uønskede hen-

Pensjon

KARI BAKKEN

Spørsmål:

I forbindelse med en av våre

ansatte døde nylig fikk vi en henvendelse

fra hans fraskilte ektefelle.

Hun lurte på om hun har

rett til etterlattepensjon. Han har

giftet seg om igjen etter at de ble

skilt.

Fra fravær til

nærvær…

I helsevesenet har det vært vanlig

å stille spørsmålet om hvorfor

folk blir syke, for deretter å

behandle sykdommen, eller kanskje

forebygge den. Når denne

andelen av ansatte er i mindretall,

hvorfor er vi da ikke mer

nysgjerrige å på hvorfor de andre

holder seg friske? Med en salutogenetisk

(frisk) synsmåte ønsker

man i større grad å fokusere på

hvilke faktorer som fremmer

helse, gir påfyll, energi, motiva-

delser, men også om utfordringer

og offensivt arbeid i kommuner/fylke.

Vårt nettverk EIRM

gir deg informasjon og impulser

om arbeid med risiko og skader.

Dersom noe mangler gir du oss

beskjed så skaffer vi informasjon

og legger det ut på nettsiden.

Som markedsleder innen kommunal

sektor, engasjerer vi oss i

dette arbeidet, og er i god dialog

med mange kommuner for å bistå

på ulike områder. Et av tilbudene

i vårt skadeforebyggende program

er å tilby gratis medlemskap

i EIRM. Dette er et kunnskapsnettverk

innen risikostyring

og risikoledelse. Medlemskapet

gir tilgang til et web-bibliotek

med fagstoff innen risikostyring

og skadeforebyggende arbeid,

samt et on-line kurs i taktisk/strategisk

risikoledelse. KLP er alene

Svar:

Siden dere spør går jeg ut fra at

han var medlem av en pensjonsordning

i KLP når de ble skilt. I

så fall har hun beholdt rett til

ektefellepensjon hvis de hadde

vært gift i minst 10 år og hun var

minst 45 år ved skilsmissen. Det

er også en forutsetning at hun

ikke fraskrev deg denne retten

når de undertegnet skilsmissepapirene.

Siden han har giftet seg på nytt

skal ektefellepensjonen deles

mellom den nye og den fraskilte

ektefellen. Pensjonen deles da i

forhold til hvor mange år hver av

dem var gift med avdøde.

sjon og flyt hos den enkelte.

Vi ser derfor med glede at mange

av våre kunder inviterer oss med

i prosjekter der nettopp helsefremmende

faktorer står sentralt:

I Gjøvikregionen utdanner de

interne coachere, i Molde står

medarbeiderskap på agendaen og

i Sarpsborg ser renholderne på

mulighetene som ligger i ergonomi

og livsstil. Disse og mange

flere prosjekter kan nevnes, og

vitner om at det nytter å se på de

positive sidene av arbeidslivet.

Av denne grunn skal vi sammen

med Statens arbeidsmiljøinstitutt

også arrangere en nasjonal konfe-

Skade

EINAR ELDØY

om dette tilbudet i norsk forsikring,

takket være det gode samarbeidet

med Kommuneforsikring,

som eier selskapet.

Nytt av året er en egen KLP-inngang

på EIRM-siden, hvor vi

samler fagstoff som er spesielt

rettet mot norske kommuner.

Inngangen er under utvikling, og

vi mottar gjerne ønsker og kommentarer

om hva en eventuelt

savner der.

Er det noe du er særlig interessert

i? Du kan søke på EIRM.net

Etterlattepensjon til fraskilte

Folketrygden har strengere regler

for ektefellepensjon til fraskilte.

Der må ekteskapet ha vart i minst

25 år eller minst 15 år hvis de

hadde barn sammen. Dessuten

gjelder denne retten bare når den

tidligere ektefellen dør innen 5 år

etter skilsmissen.

Både i folketrygden og i KLP

faller retten til ektefellepensjon

bort når man gifter seg igjen.

Hvordan pensjonen beregnes er

avhengig av både de etterlattes

alder og når avøde ble medlem i

pensjonsordningen første gang.

Dette kan du lese mer om på

KLPs hjemmesider eller bestille

vår brosjyre om etterlattepensjon.

HMS

ØYVIND

ARNEGÅRD

ranse om ”Friskfaktorer i

arbeidslivet” den 7. og 8. november

senere i år.

Partnerskap for

folkehelse

21 kommuner i Buskerud har

gått sammen om å sette fokus på

fysisk aktivitet. I 21 dager i perioden

22. april til 13. mai har hver

av kommunene hatt sin dag med

spesielle aktiviteter. Bak arrangementet,

som naturlig nok har fått

navnet ”Tjueen21”, står

Buskerud Idrettskrets og

Buskerud Fylkeskommune.

Arrangementet startet i

Drammen, og de andre 20 kommunene

fulgte opp, en kommune

for hver dag. Arrangementene

hadde en varighet på 2-3 timer,

og besto av ulike fysiske

aktiviteter for store og små,

underholdning av lokale krefter,

appell om betydningen av å holde

seg i form og ikke minst en egen

konkurranse der kommunene

imellom kjempet om å være best

innen spasering og andre aktiviteter

for sentrale personer i kommunen.

Til hvert kommunearrangement

stilte arrangørene med egen tilhenger

med utstyr til innebandy,

bowling og så videre.

Buskerud-kommunene setter nok

pris på om andre kommuner tar

stafettpinnen og går sammen om

tilsvarende arrangement og kan

gi tips og råd i planlegging og

gjennomføring.

2,3 mrd til

KLPs kunder

Kommunal Landspensjonskasse

(KLP) avholdt 27. april sin

ordinære generalforsamling hvor

blant annet årsberetning og årsregnskap

for 2005 ble behandlet.

Generalforsamlingen vedtok at

det skal avsettes 1,2 milliarder

kroner til tilleggsavsetninger og

2,3 milliarder kroner til kundenes

premiefond. Årets overskudd på

137 millioner kroner, overføres

til KLPs egenkapitalfond.

Samfunnsansvar

KLP har nå lansert sin

Samfunnsansvarsrapport 2005.

Rapporten er et første steg på

veien mot å redegjøre for selskapets

mål og resultater i et utvidet

samfunnsperspektiv. KLPs ambisjon

har vært å presentere en rapport

som tar for seg de ulike initiativ

og aktiviteter som bygger

opp under selskapets grenseflater

med omverdenen.

KLP-Avisen nr 3 2006

15


avisen

nr 3 mai 2006

Feier for andres dør

Ett av de sikreste tegnene

på at våren har kommet,

er alt søppelet, skitten og

grusen som kommer frem

når snøen forsvinner fra

veiene. Det er da folk som

Bjørn Tore og hans feiemaskin

er et gledelig syn.

TEKST Signy Svendsen

FOTO Werner Anderson

Hva er den største utfordringen

når våren kommer

og gatene skal feies?

– Det må være feilparkerte biler

som gjør det vanskelig å komme

frem og få feiet der det trengs.

Hva var det som fikk deg til

å ta denne jobben?

– Tilfeldigheter. Jeg kjente noen

som jobbet her, og søkte meg inn

i etaten. Deretter har jeg blitt.

Godt arbeidsmiljø og varierte

oppgaver gjør at jeg trives.

Og oppgavene er …?

– Våren feier jeg alle de lokale

veiene samt gang- sykkelveiene

langs riksveiene. Det er ca. 400

kubikk sand og grus som skal

opp. Og det tar sin tid når jeg i

en fart på 1-2 kilometer i timen

skal spyle og koste 120 kilometer

vei. Når jeg er ferdig med denne

jobben, og feiret det med bløtkake

på avdelingen, tar jeg til med

å asfaltere. Vinteren går med til å

brøyte snø og strø. Slik går året.

Er det særlig ille i år etter

en snørik vinter på

Østlandet?

– Det er klart det er mye grus i

år. Og når snøen ligger til midten

av april, så får vi kortere tid på

oss til å rydde veiene. Alt skal jo

helst være klart til 17. mai, og

ungene gleder seg til å ta frem

sykkelen og sykle på grusfri

asfalt. I år har vi nok 14 dager

kortere tid på oss vi hadde i fjor.

Så vi må holde tempo!

Blir det ikke litt ensomt her i

bilen?

– Jeg liker å jobbe alene. Men

når vi har større asfalteringsjobber,

jobber vi flere sammen. De

mindre lappe-jobbene tar jeg

alene. Når jeg er ute og spyler og

feier, må jeg også inn og fylle

vann på tanken med jevne

mellomrom. Tanken tar 1000

liter, og det går unna på et par

timer. Da får jeg anledning til å

slå av en kort prat med kollegene.

Du sitter i støy uten hørselsvern.

Er det i tråd med HMSreglene?

– Nei, jeg synder nok litt der.

Men jeg blir så varm i ørene av å

ha dem på. Og blir det for ille,

skrur jeg bare radioen høyere på.

Er det mye søppel og hundebæsj

som plager deg?

– Vi har satt opp 160 søppelkasser

rundt om i kommunen, og

folk er stort sett flinke til å kaste

hundeposene. Og her i boligstrøkene

rydder folk rundt sine egne

hus. Det er litt problemer med

søppel rundt enkelte gjenvinningsstasjoner

og gatekjøkken,

men det å rydde opp i dette er

ANSVARLIG UTGIVER: KLP Forsikring

POSTADRESSE: Postboks 1733, Vika, 0121 Oslo

BESØKSADRESSE OSLO: Karl Johansgt 41B

BESØKSADRESSE BERGEN: Vågsalmenningen 16

B -postabonnement

ikke vårt ansvarsområde.

Kommunen bruker faktisk speidere

til å plukke søppel. Vi har

ikke kapasitet.

Er jobben krevende?

– Den er krevende i den forstand

at jeg må være fokusert og følge

veikanten for ikke å slurve. Det

kan bli litt slitsomt å stirre i bakken

mange timer om dagen. Det

er ikke så mye jeg får med meg

av det som foregår rundt meg

mens jeg jobber. Og det går iallfall

ikke an å snu seg etter sommerkledde

damer. Det går utover

kvaliteten på jobben!

Returadresse:

KLP Forsikring

Postboks 1733, Vika,

0121 Oslo

Navn:

Bjørn Tore Nordlie

Alder: 40

Stilling:

Fagarbeider med kompetansebevis

som

maskinfører

Arbeidssted:

Vei og park i

Oppegård kommune

Ansatt siden: 1988

ANSVARLIG REDAKTØR: Ole Jacob Frich

PROSJEKTLEDELSE: Dale+Bang

LAYOUT: Elin Heim

TRYKK: Kampen Grafisk AS

OPPLAG: 23.000 Ettertrykk tillatt når kilde oppgis.

More magazines by this user
Similar magazines