Forsyning nr 2 - 2007 - KS

ks.no

Forsyning nr 2 - 2007 - KS

Forsyning

Tidsskrift for KS Innkjøpsforum NR 2 - 2007 - ÅRGANG 11

Tema:

Gaver – Gebyr

Rammeavtaler

Universell utforming

Miljødeklarasjon

Best på e-handel


INNHOLD

REDAKSJON

LEDER

Ved veiskille....................................................................................... 3

Framtidige utfordringer for KSI ...................................................... 4

ARTIKLER

Trysil . . . midt i verden

Det er godt å vokse opp og bo i Trysils trygge, naturnære omgivelser.

Det er plass til å leke her – både for store og små. Skogen,

elva og fjellet innbyr til å være ute både sommer og vinter. Du kan

være Trysil-Knut i helt egen skiløype, møte en bever ved elva en

sommernatt og ha ei multemyr aldeles for deg sjøl. Eller – du kan

sveve i terrengparken i Trysilfjellet, ta vennegjengen med på kulturkafe

en lørdag formiddag og på golfrunde en varm søndagsmorgen.

Navnet Trysil lyser av kultur. Store skiløpere og forfattere har bidratt

sterkt til Trysils stolte kulturtradisjoner, og gjør det ennå. Vi har også

et rikt tilbud for alle som vil synge, spille, danse og stå på en scene.

I dag er Trysil tett på den store verden. Trysilfjellet er Norges

største skisportssted. Vi ligger bare 20 mil nord for Oslo, og vi er

midt i Skandinavia med svært mange besøkende fra Sverige og

Danmark – og resten av Europa.

Egne regler for rammeavtaler ......................................................... 5

Overtredelsesgebyr ved ulovlig direkte anskaffelser.................... 7

Offentlig innkjøp som samfunnsbygging – for alle....................... 9

Hvorfor bør offentlige innkjøpere etterspørre miljødeklarasjoner;

EPD-er? ............................................................................................. 11

Anskaffelsesreglenes anvendelse på gaver og gavesalg

– om adgangen til å ta imot «tilbud som ikke kan avslås» ........... 13

Takk til Gerd....................................................................................... 15

Sertifisering av arbeidspsykologisk testing

– er testing i Norge useriøs?............................................................ 16

Bransjenorm for opprinnelsesgaranterte kraftavtaler ................. 18

E-handel er mer enn bestilling på nett!.......................................... 20

Å vinne en pris . . . ........................................................................... 22

TIDSSKRIFT FOR:

Kommunesektorens

Innkjøpsforum

11. årgang

FAGRÅDET:

Birger Asphhaug

Marianne Skjerstad Andersen

Birgitte Gullestad

Ingrid Skaim

Gøril Reinås

Roger Stampe

ADRESSE:

Haakon VII’sgt, 9

Postboks 1378 Vika

0114 Oslo

Tlf.: 24 13 26 00

Fax: 22 83 62 04

REDAKSJON:

Redaktør:

Gerd Buflod

tlf. 24 13 26 00

tlf.dir. 24 13 27 87

tlf.priv. 22 69 48 76

e-mail: gerd.buflod@ks.no

www.ks.no

- off.anskaffelser

ANNONSER:

Etter avtale

PRODUKSJON:

Grafisk formidling AS, Bergen

OPPLAG:

2600 eks

FORSIDEFOTO:

Bråtafallet, Ljørdalen.

Foto: Roar Vingelsgaard

FORSYNING

ISSN: 0809-4667


REDAKSJON

Ved veiskille

Det nye regelverket har ikke blitt enklere, bare mer voluminøst og moderne

med nye kommunikasjonsformer. Viktige samfunnshensyn er koplet til. Dette

har synliggjort nødvendigheten av et bredere engasjement bak innkjøpsprosessen.

Det har blitt gjennomslag for at innkjøp er et viktig strategisk virkemiddel

også i offentlig sektor.

Kommunesektoren skal være en pådriver i arbeidet med

aktiv bruk av samfunnshensyn i offentlige anskaffelser

og utformingen av et moderne samfunn i tråd med anerkjente

menneskerettigheter, heter det i et vedtak i KS

sentralstyre. KS rolle er å sikre helhetstenkning i virkemiddelbruken

og støtte medlemmene i samordning og

dokumentasjon. Innkjøpspolitikk har blitt et begrep som

synliggjør de folkevalgtes handlingsrom i offentlige

anskaffelser.

Fornyingsdepartementet har også fått blikk for helheten. I en pressemelding

heter det at et nytt direktorat skal legge til rette for en kostnadseffektiv og

kvalitetsrettet innkjøpspolitikk. Vi vil forbedre offentlig sektor med mer helhetlig,

samordnet og slagkraftig innsats. Derfor oppretter vi et eget forvaltningsorgan

som skal bistå med operative oppgaver, analyse, rådgivning og

utredning, sier Grande Røys.

Hovedoppgavene til det nye forvaltningsorganet vil være støtteapparat for

en bedre fungerende offentlig sektor som skal bistå i en aktiv personal- og

kompetanseutvikling, gjennomføre en framtidsrettet og kostnadseffektiv ITpolitikk

i staten og legge til rette for en kostnadseffektiv og kvalitetsrettet innkjøpspolitikk.

Det nye forvaltningsorganet skal være etablert fra 1. januar 2008.

Regjeringen har store forventninger til det nye forvaltningsorganet. Vi trenger

økt styrke i den jobben som må gjøres med å fornye offentlig sektor. Den

styrken får vi nå, sier Heidi Grande Røys.

Både KS og departementet uttrykker behov for sterkere ledelsesgrep og mer

helhetstenkning i fornyelse av offentlig sektor der offentlige anskaffelser ses

på både som et viktig virkemiddel i samfunnsutviklingen og som innsatsfaktor

i tjenesteproduksjonen. Innkjøperne skal få mer kompetanse og bedre innkjøpsverktøy.

Dette lover godt for innkjøperne. Endelig har interessen for innkjøp

”gått gjennom glasstaket” og vi som arbeider med dette fagområdet

kommet til et veiskille.

Gerd Buflod

REDAKTØR

Forsyning nr 2 - 2007 3


LEDER

Birger Asphaug

Framtidige

utfordringer for KSI

KSI har gjennom sin 11 årige historie gjennomgått en del endringer i struktur

og prioriterte arbeidsoppgaver. Målsettingen om å høyne det innkjøpsfaglige i

kommune – Norge har stått ved lag. Gjennom Medlemsavtalen har KSI fått et

solid ståsted opp mot KS. Med den posisjonen KSI har opparbeidet, viser at

fagrådet og sekretariatet har prioritert de riktige oppgavene.

Ting endrer seg stadig vekk, og fagforumet må ta inn over seg nye krav/forventninger

som gjør at KSI beholder sin status. Det er flere forhold som gjør

det nødvendig for fagrådet å gjøre opp status og vurdere framtidige strategiske

trekk:

Innkjøpskompetansen varierer meget fra kommune

til kommune. Kompetansen er blitt bedre i de større

kommunene og de kommuner som har sete for interkommunale

innkjøpsordninger. De store variasjonene

skaper ulike forventningene til KSI med hensyn til oppgaver

og innsatsområder.

FAD (Fornyings- og administrasjonsdepartementet) har i

løpet av våren diskutert behovet for regionale/sentralt

kompetansesenter for offentlige anskaffelser. Utfordringene

for KS/KSI er å sikre at de nye tilbudene ivaretar kommunesektorens

spesielle behov. Ideelt sett burde et sentralt kompetansesenteret være i regi av

KS, eller at KS får en omfattende innflytelse på senterets funksjon og virke.

Hvis så blir tilfelle, får dette en betydelig konsekvens for KSI.

KSI har sendt ut et spørreskjema til landets rådmenn som kan gi noe veiledning.

I tillegg har FAD bedt KS/KSI synliggjøre årsaker, virkninger og sammenhenger

når innkjøp ikke skjer i henhold til regelverket. FAD har også en spørreundersøkelse

for å teste om ulike regionale innkjøpssamarbeid kan danne grunnlaget

for en regional veiledningstjeneste for offentlige anskaffelser.

KSI bruke resultatene fra undersøkelsene til å vurdere behovet for å drøfte

- nye satsingsområder for KSI

- innholdet og samarbeidsformer opp mot et sentralt kompetansesenter

- innholdet i Medlemsavtalen med KS

KSI er tuftet på medlemsdialog. Jeg forutsetter at medlemmene deltar aktivt i

de framtidige drøftingene om fagforumets framtid. Uansatt løsning er målsettingen

å heve den innkjøpsfaglige kompetansen i offentlig sektor.

Birger Asphaug

L EDER I KS INNKJØPSFORUM

4 Forsyning nr 2 - 2007


ARTIKKEL

Den 1. januar 2007 trådte

endringene i lov om offentlige

anskaffelser og en ny

anskaffelsesforskrift og

forsyningsforskrift i kraft.

Det tidligere regelverket for

offentlige anskaffelser hadde

ikke egne bestemmelser om

inngåelse og bruk av rammeavtaler.

Det var imidlertid

akseptert at en oppdragsgiver

som hadde inngått rammeavtale

på bakgrunn av forutgående

konkurranse lovlig kunne foreta

innkjøp under rammeavtalen.

Hjemmelsgrunnlaget for en slik

ordning var praksis utviklet

gjennom rettsavgjørelser fra

EU-domstolen. I det nye

anskaffelsesregelverket er det

gitt egne bestemmelser om

inngåelse og bruk av rammeavtaler,

som i stor grad er en

lovfesting og presisering av

tidligere praksis.

Forsyning nr 2 - 2007

Egne regler

for rammeavtaler

av advokatene Anne Cathrine Røed og Marie Braadland

i Advokatfirmaet Grette

Praktisk ordning

Rammeavtaler brukes særlig der

oppdragsgiver har behov for samme

tjeneste en rekke ganger. Typiske

eksempler er ulike konsulenttjenester,

snøbrøyting, veiarbeid mv. Rammeavtalen

gir en oppdragsgiver

hjemmel til å foreta anskaffelser

av nærmere bestemte varer og tjenester

for en nærmere tidsavgrenset

periode uten at det skjer en konkurranse

i hvert enkelt tilfelle. Bestilling

eller såkalt avrop kan lovlig skje ved

at det gjøres innkjøp under rammeavtalen

uten at anskaffelsen kunngjøres.

På bakgrunn av dette defineres en

rammeavtale gjerne som en avtale

inngått mellom en eller flere oppdragsgivere

og en eller flere leverandører

som har til formål å fastsette

vilkårene for de kontrakter som skal

tildeles i løpet av en gitt periode,

særlig med hensyn til pris og eventuelt

planlagte mengder.

Rammeavtaler er praktisk blant

annet fordi en oppdragsgiver slipper

å foreta ny konkurranse, samtidig

som vedkommende oppnår fleksibilitet

og tilpasning til de behov

som måtte melde seg. Videre kan

oppdragsgiver forholde seg til en

eller flere utvalgte leverandører over

et tidsrom av en viss varighet, med

de fordeler som ligger i et mer varig

samarbeidsforhold.

Hvordan går man frem for å

benytte rammeavtaler?

Ettersom rammeavtaler ikke er en

egen konkurranseform, men selve

kontrakten som en anskaffelsesprosess

ender opp i, må en oppdragsgiver

som ønsker å inngå ram-

meavtale med en eller flere aktører

foreta en konkurranse på vanlig måte

etter de alminnelige anskaffelsesprosedyrene.

Anskaffelsesprosessen skjer således

ved åpen eller begrenset anbudskonkurranse,

eller konkurranse

med forhandlinger. Loven setter

ingen hindre for alternativt å benytte

den nye konkurranseformen «konkurransepreget

dialog», men denne

konkurranseformen passer dårlig i

denne type tilfeller.

Utlysning, gjennomføring av konkurranse,

tildeling av kontrakten mv.

skjer som ved alle andre typer

avtaler. Et tilleggskrav for kontrakter

over terskelverdiene er imidlertid at

dersom det skal inngås kontrakt med

flere leverandører og det er kommet

inn tilstrekkelig antall tilbud, skal det

Anne Cathrine

Røed

Marie

Braadland

5


ARTIKKEL

inngås avtale med minst tre tilbydere.

Rammeavtaler med en eller flere

leverandører

Den nye anskaffelsesforskriften åpner

for at det kan etableres rammeavtaler

for innkjøp både over og under

terskelverdiene med flere leverandører,

såkalt parallelle rammeavtaler,

eller med en enkelt leverandør,

jfr §§ 6-2, 6-3, (under terskelverdiene)

og §§ 15-2 og 15-3 (over terskelverdiene).

For den som skal inngå rammeavtale

med en leverandør er det viktig

å tenke igjennom hva avtalen er

ment å skulle omfatte. Dette må være

klart alt på kunngjøringsstadiet. Dersom

vilkårene i rammeavtalen senere

fravikes vil anskaffelsen lett bli ansett

som en ulovlig direkteanskaffelse.

Det kreves at rammeavtalen på

forhånd oppstiller de vesentlige vilkårene

for hvordan avrop skal skje,

herunder prisen for varen eller tjenesten.

Prisen kan indeksreguleres,

men må kunne fastsettes basert på

objektive kriterier. Dersom ikke alle

nødvendige vilkår er nedfelt i rammeavtalen,

er det likevel en viss adgang

til å foreta utfylling.

Parallelle rammeavtaler kan etter

det nye regelverket etableres både

med og uten faste vilkår for hvordan

avrop skal skje.

Parallelle rammeavtaler med

faste vilkår

Der det er nedfelt faste vilkår i rammeavtalen,

kan det ikke åpnes ny

konkurranse for å endre disse

betingelsene. Det er likevel ikke gitt

bestemte regler om hvordan oppdragsgiver

skal velge mellom de

ulike leverandørene i denne typen

tilfeller. De grunnleggende prinsippene

i regelverket, blant annet om

forutberegnlighet, er førende. Alle

forhold som er relevante for tildeling

av kontrakter må derfor fremgå

av konkurransegrunnlaget. Herunder

må det fremgå hvordan oppdragene

skal fordeles mellom de ulike

leverandørene dersom dette ikke skal

skje likt. I praksis er det mange som

har syndet her. KOFA har for eksempel

fått seg forelagt flere saker hvor

det ikke har vært fastsatt en fordelingsnøkkel

eller annen fordeling

av bestillingene mellom leverandørene.

Klagenemnda har karakterisert

dette som «uferdige» konkurranser,

hvor det i realiteten ikke er

tatt et endelig valg om hvilket tilbud

som er det beste basert på tildelingskriteriene.

Nyvinning – Minikonkurranser

I de tilfellene ikke alle betingelser er

bindende fastsatt i rammeavtalen,

kan det etter det nye regelverket

arrangeres en «minikonkurranse»

blant leverandørene med parallelle

rammeavtaler. En slik minikonkurranse

skal gjennomføres på bakgrunn

av vilkårene som ble brukt for

å tildele rammeavtalen. Konkurransen

kan også baseres på andre

tildelingskriterier, så lenge disse er

oppgitt i konkurransegrunnlaget for

rammeavtalen. Dette gjelder for

eksempel leveringstid, som naturlig

nok vil variere fra kontrakt til kontrakt.

Forskriften har egne regler for

hvordan en slik konkurranse mellom

leverandørene skal gjennomføres.

Oppdragsgiver skal skriftlig konsultere

alle leverandører som kan gjennomføre

kontrakten. Deretter skal det

fastsettes en rimelig frist for å innlevere

et skriftlig tilbud, som holdes

fortrolig inntil tilbudsfristen er ute.

Kontrakten skal deretter tildeles det

beste tilbudet, basert på de i konkurransegrunnlaget

oppgitte tildelingskriterier.

Varighet på fire år

Et spørsmål som nå har blitt endelig

avklart gjennom den nye forskriften,

er hvor lang løpetid en rammeavtale

kan ha. Rammeavtaler kan nå ikke

gjelde for lenger enn 4 år, med

mindre særlige hensyn tilsier noe

Anne Cathrine Røed er advokat og

partner i Advokatfirmaet Grette, der

hun blant annet jobber med bygg- og

anleggsjuss, rådgivningsjuss,

profesjonsansvar og offentlige

anskaffelser. Røed har skrevet en

omfattende kommentarbok til den nye

byggelederstandarden, NS 8403.

anne.cathrine.roed@grette.no,

marie.braadland@grette.no

annet. Eventuelle opsjoner på å

kunne levere utover den opprinnelige

kontraktstiden må medregnes i fireårsperioden.

Kun i helt spesielle tilfeller,

for eksempel fordi en kontrakt

krever store investeringer med en

nedskrivningsperiode på over 4 år,

kan 4-årsregelen fravikes.

Endringer eller utvidelser?

En annen problemstilling som ofte

reiser seg i praksis, er grensedragningen

for når man er innenfor

eller utenfor rammeavtalen med den

følgen at det kreves ny konkurranse.

Generelt gjelder at en anskaffelse

som fordrer vesentlige endringer i de

opprinnelige avtalevilkårene ikke kan

skje under eksisterende avtale. Med

dette menes endringer som er av en

slik karakter at det kunne påvirke

sammensetningen mellom de leverandører

som innga tilbud, hvem som

ble tildelt kontrakter, eller hvordan

tilbyderen utformet tilbudene sine.

Levering etter avtalens utløp

En rammeavtale kan benyttes helt

frem til utløpet av avtaleperioden,

selv om et konkret oppdrag da kan

tenkes å overskride denne sluttfristen.

Avrop kan således skje helt

til avtaleperioden er ute. Det er imidlertid

uklart hvor lang varighet en

enkelt kontrakt kan ha etter utløpet av

rammeavtalen. Det oppfordres til

varsomhet i forhold til dette. I motsatt

tilfelle kan det bli ansett som et

misbruk av rammeavtaleformen. ■

6 Forsyning nr 2 - 2007


ARTIKKEL

Forsyning nr 2 - 2007

Nytt regelverk om offentlige anskaffelser

Overtredelsesgebyr

ved ulovlige direkte

anskaffelser

av advokat og partner i Advokatfirmaet Grette, Anne Cathrine Røed

Innføring av overtredelsesgebyr

Ett av de sentrale og omdiskuterte

punktene i lovendringen som trådte i

kraft 1. januar 2007, er innføringen av

en adgang til å ilegge et «straffegebyr»

for de grovere tilfellene av ulovlige

direkte anskaffelser.

Med «ulovlige direkte anskaffelser»

menes anskaffelser som skjer

uten kunngjøring, ved direkte henvendelse

til en eller flere leverandører

i situasjoner der forskriftene oppstiller

en kunngjøringsplikt. Ulovlige

direkte anskaffelser under nasjonal

terskelverdi er ikke underlagt straffegebyr

idet de ikke er omfattet av denne

kunngjøringsplikten. Dette har

vært lite fokusert på til nå.

Innføringen av gebyret er begrunnet

i at leverandørene sjelden får

kunnskap om slike anskaffelser før

kontrakt er tildelt fordi det ikke skjer

noen kunngjøring. Leverandøren er

dermed forhindret fra å inngi tilbud

og delta i konkurransen. De kan verken

begjære stansing av kontraktstildelingen

eller erstatning da de ikke

kan sannsynliggjøre og ha lidt et økonomisk

tap.

Kun kvalifiserende brudd på

kunngjøringsplikten

Overtredelsesgebyret er ment å ramme

alvorlige brudd på regelverket,

og kan kun ilegges i de tilfeller oppdragsgiver

eller noen som handler på

dennes vegne, har handlet forsettlig

eller grovt uaktsomt. Hensikten er å

komme til livs de tilfellene der en

oppdragsgiver ignorerer eller overser

kravet til kunngjøring. Tilfeller der

det er berettiget tvil om kunngjøringsplikten

inntrer eller ikke, for

eksempel ved fortolkning av rekkevidden

av unntakstilfellene, vil derfor

ikke gi grunnlag for ileggelse av

gebyr.

«Foretaksstraff»

Overtredelsesgebyrer har karakter av

å være «foretaksstraff» og kan kun

ilegges oppdragsgivers virksomhet.

Vedkommende tjenestemann hos

oppdragsgiver risikerer derfor ikke å

bli ilagt gebyr selv der vedkommende

har brutt klare instrukser. Av

forarbeidene til lovendringen fremgår

det imidlertid at det i enkelte tilfeller

kan være grunnlag for oppdragsgiver

selv til ileggelse av en tjenestesanksjon

der en offentlig ansatt

gjennomfører en ulovlig direkte

anskaffelse. En slik reaksjon kan for

eksempel være oppsigelse, suspensjon,

avskjed, forflytting, ordensstraff

eller skriftlig irettesettelse. Mediaoppslag

i senere tid har avdekket en

Anne Cathrine

Røed

7


ARTIKKEL

rekke situasjoner der oppdragsgiver

har grepet inn med slike tiltak.

Streng reaksjonsform

Størrelsen på overtredelsesgebyret

er ment å skulle fastsettes etter en

konkret helhets-vurdering der det

særlig tas hensyn til størrelsen på

den ulovlige anskaffelsen, overtredelsens

grovhet, om oppdragsgiver

har foretatt gjentatte ulovlige direkte

anskaffelser og overtredelses-gebyrets

preventive virkning. Økonomien

i det organ som skal ilegges gebyr

skal ikke tillegges vekt. Selv kommuner

med dårlig økonomi risikerer derfor

å bli ilagt betydelige gebyr selv

om det vil kunne gå ut over innbyggerne.

Departementet ser det slik at

oppdragsgiverne på sikt vil spare

penger ved at økonomiske sanksjonsmidler

medfører større grad av

etterlevelse av regelverket og følgelig

en mer effektiv konkurranse. For

fastsettelsen av gebyret er det foreslått

et tak på 15 prosent av anskaffelsens

verdi. Dette kan i praksis

utgjøre en meget høy bot som vil

kunne ramme oppdragsgiverne

hardt.

Alle kan klage

Det alminnelige kravet til saklig klageinteresse

for å kunne klage, gjelder

ikke klage på en ulovlig direkte

anskaffelse. Alle og enhver kan således

klage hva enten de er leverandører,

privatpersoner, politikere, journa-

lister eller annet. Plikten til å betale

rettsgebyr som ved alminnelig klage

til KOFA gjelder ikke. Det er gebyrfritt

å klage over ulovlige direkte offentlige

anskaffelser. Klage kan fremsettes

inntil to år etter at kontrakt er inngått.

KOFA som håndhevingsorgan

Kompetansen til å ilegge gebyrer er

lagt til Klagenemnda for offentlige

anskaffelser, KOFA. KOFA skal imidlertid

ikke ha kompetanse til ileggelse

av gebyret etter eget tiltak, men kun

etter særskilt klage. Adgangen til å

ilegge gebyr bortfaller to år etter at

kontrakt er inngått. Toårsfristen

avbrytes ved at KOFA meddeler oppdragsgiver

at det har mottatt en klage

med påstand om ulovlig direkte

anskaffelse.

Ikke administrativ klage,

men domstolsbehandling

Vedtak om overtredelsesgebyr kan

ikke påklages administrativt, men

overprøves ved ordinær domstolsbehandling.

KOFA kan imidlertid

omgjøre eget vedtak i medhold av

forvaltningsloven for eksempel dersom

det viser seg at vedtaket bygde

på feil faktum.

Flere av høringsinstansene gikk inn

for at det skulle være adgang til klage.

Når disse ikke ble hørt, var det

fordi man fant at domstolene var

bedre egnet enn departementet til å

behandle klager over slike vedtak.

Blant annet ble det pekt på at det var

Boks: Anne Cathrine Røed er advokat

og partner i Advokatfirmaet Grette,

der hun blant annet jobber med

bygg- og anleggsjuss, rådgivningsjuss,

profesjonsansvar og offentlige

anskaffelser. Røed har skrevet en

omfattende kommentarbok til den nye

byggelederstandarden, NS 8403.

(anne.cathrine.roed@grette.no)

mer tillitvekkende å legge myndigheten

til å overprøve KOFAs vedtak til

domstolene, som står utenfor den

utøvende makt enn at departementet,

er en instans som selv kunne bli

innklaget, skulle være klageinstans

for ileggelse av gebyrer mot statlige

og kommunale myndigheter.

Domstolene kan prøve alle sider av

saken. Adgangen til å begjære en sak

prøvet for retten, gjelder også for

statlige myndigheter og organer.

Praksis

Det vil være opp til KOFA om overtredelsesgebyr

skal ilegges eller ikke

og hvor stort gebyret skal være. Da

KOFA har vært kritiske til rollen som

håndhevningsorgan gjenstår det å se

i hvilken utstrekning hjemmelen for å

ilegge gebyr vil bli benyttet. Innføringen

av bestemmelsen viser imidlertid

at lovgiver har ønsket disse tilfellene

til livs – så lovendringen gir et

signal om at det skal slås ned på slike

brudd på regelverket. ■

8 Forsyning nr 2 - 2007


ARTIKKEL

Offentleg innkjøp kan forandra

verda: Det offentlege i EU

brukar rund 1.500 milliardar?

kvart år på offentleg innkjøp.

I Noreg kjøper offentleg sektor

for over 250 milliardar kroner

kvart år. Ved å bruka desse

pengane bevisst og ved å stille

krav, kan det offentlege betre

dagleglivet til innbyggjarane,

forma samfunnet og – faktisk

– forandra verda. Men korleis

komme frå fine ord til innkjøparen

sin konkrete arbeidskvardag?

Her kan EU-prosjektet

Built for all (Bygg for alle)

vera til konkret og praktisk

hjelp, med både handbok og

verktykasse.

Forsyning nr 2 - 2007

Offentleg innkjøp

som samfunnsbygging

– for alle

av informasjonsmedarbeidar Marit Schweiker, KS Brussel

Eit døme på positiv samfunnsutvikling

via offentleg innkjøp er miljøvenleg

innkjøp, eit anna er universell

utforming. Begge prinsipp er lovfesta

som krav til offentlege innkjøp i den

nye Loven for offentlege innkjøp som

trådde i kraft 01. januar. I paragraf 6

heitar det:

Statlige, kommunale og fylkeskommunale

myndigheter og offentligrettslige

organer skal under planleggingen

av den enkelte anskaffelse

ta hensyn til livssykluskostnader,

universell utforming og miljømessige

konsekvenser av anskaffelsen.

Universell utforming

Regjeringa har laga ein handlingsplan

for økt tilgjenge til transport, byggingar,

uteområde, IKT, produkt og andre

viktige samfunnsområde gjennom

«universell utforming». Universell

utforming er løysingar som kan brukast

av alle.

Handlingsplanen forklarar universell

utforming slik:

Dei tilboda og sjansane som samfunnet

gir, [skal] også vere eit

naturleg tilbod for funksjonshemma.

Det er samtidig viktig at det

ikkje blir sett inn fleire særtiltak enn

naudsynt for å oppnå dette [...]

Hovudløysinga bør vere å utvikle

dei generelle kvalitetane, slik at dei

dekkjer behovet til alle brukarane.

Det unike skal inkluderast i det

generelle og gi løysingar med universelle

brukskvalitetar... Strategien

universell utforming er [...] eit

hjelpemiddel for å skape reelle

«for-alle»- løysingar.

Regjeringa vil stimulera kommunane

til å ta i bruk universell utforming. 17

pilotkommunar med Kristiansand i

spissen skal dele sine erfaringar med

alle norske kommunar.

Og i praksis?

Planane er klare, intensjonane gode.

Men kva kan ein heilt vanleg innkjøpsansvarleg

i ein heilt vanleg norsk

kommune gjere i praksis?

Eit EU-støtta prosjekt, Build for all

(bygg for alle), har teke utgangspunkt

i nettopp denne problemstillinga.

Det europeiske pilotprosjektet,

som sette i gong i slutten av 2004,

skulle fremja tilgjenge til offentlege

bygg og offentleg infrastruktur. Oppdraget

frå Kommisjonen var tredobbelt:

1. hjelpe myndigheitene med å setja

opp kriteria for «tilgjenge» og ein

metodologi for steg- for -steg

implementeringa i tråd med EUdirektiva

for offentleg innkjøp.

2. utarbeide informasjon til privat

sektor og dei involverte bransjane

om korleis dei kan møte kriteria

for tilgjenge

Marit.Schweiker@ks.no

9


ARTIKKEL

3. bringe saman representantar frå

funksjonshemma og eldre på

europeisk, nasjonalt og lokalt nivå

med byggeindustrien og arkitektane,

og med lokale og regionale

myndigheitene.

Prosjektet har utvikla ein manual

med verktøykasse og handbok til dei

nye EU-direktiva for offentleg innkjøp

[1] som visar korleis ein kan innlemma

tilgjenge som kriterium i

offentleg innkjøp, i tråd med dei nye

EU-direktiva for offentleg innkjøp.

Handboka gir bakgrunnsinformasjon

for å gjera avgjerdstakarar merksame

på kor viktig tilgjenge for alle er og

kva rolle offentleg innkjøp kan spela.

Verktykassa er ei praktisk tilnærming

for offentlege innkjøparar for å inkludera

prosedyrar og tekniske krav for

å sikre at kriteriet for tilgjenge er

møtt.

Direktiva for offentleg innkjøp oppfordrar

til å bruke kriteria for tilgjenge

i offentlege utlysningar, men

dei krev ikkje det. EØS-landa kan i sin

nasjonale implementering av direkti-

vet gå lengre og krevja at innkjøparen

tek omsyn til tilgjenge og andre

sosiale og miljøkriteria. Noreg er eit

av dei landa som har gjort dette (jfr.

Loven for offentlege innkjøp §6).

I følgje direktiva kan slike kriteria

implementerast i dei tekniske krava,

som utvalskriteria for å skilja mellom

kvalifiserte og ukvalifiserte tilbydarar,

som tildelingskriteria [2] og som vilkår

for kontraktoppfylling.

Verktykassa byr på nyttige verkty

for planlegging og gjennomføring av

offentleg innkjøp prosedyrar, som tek

omsyn til universell utforming. Ho er

retta spesielt mot dei som jobbar

med offentleg innkjøp til dagleg.

Gode døme frå kommunar og

næringslivet

Tredjedelen av manualen består av

gode døme frå offentlege innkjøp.

Desse spennar frå skulebygg, via

offentleg transporttilbod, til føretak

og kommunar som systematisk har

innlemma kriteriet om universell tilgjenge.

I vedlegget til manualen finn ein ei

liste over aktuelle standardar (ISO og

CEN), ei liste over grunnleggjande

kriteria for tilgjenge, tips over korleis

det offentlege eller eit føretak kan

vise sosialt ansvar, ei sjekkliste for

offentlege innkjøparar over korleis

dei kan innlemma universell utforming

i heile avgjerdsprosessen,

og både litteratur og ordliste om

emnet.

Manualen blei presentert i januar

2006. Etterpå blei det sendt på offentleg

høyring. Ei forbetra utgåve blei

lansert i november 2006 og er lagd ut

på nettet.

Andre fasen av Build for all- prosjektet

gjald implementeringa av

handboka på nasjonalt nivå, med

nasjonale «treningsseminar» i 2006.

Prosjektet hadde utvikla eiget

treningsmateriale til det.

Dei 15 prosjektpartnarane kjem

både frå det offentlege og det private,

frå organisasjonar for eldre- og

funksjonshemma og frå bygge-, arkitekt-

og designbransjen [3] . ■

Kjelde og lenkar:

Heimeside til prosjektet med manualen, rapportar og anna nyttig materiale: http://www.build-for-all.net/en/home/

Heimeside til CEMR: http://www.ccre.org/homepage_en.htm

Lov om offentlege innkjøp (offanskl.): http://lovdata.no/all/nl-19990716-069.html

Regjeringa sine sider om Universell utforming:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/Planlegging_Plan-_og_bygningsloven/Universell_utforming.html?id=1323

Regjeringa sitt handlingsprogram for universell utforming:

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/md/bro/2002/0005/ddd/pdfv/252420-t-1423_n.pdf

Marit Schweiker@ks.no

Rettelse:

I Forsyning nr. 1 har julenissen vært inne og endret etternavnet til Marit i artikkelen om at Tyskland klagar på

Europakommisjonen si melding om offentlege innkjøp under terskelverdien. Det beklager vi. Marit er Marit og etternavnet

er fortsatt Schweiker.

[1] direktiv 2004/17/EC (forsyningssektor, gjeld energi, vatn, transport, post) og direktiv 2004/18/EC (generelt direktiv for offentlege

innkjøp)

[2] Her er det viktig at berre ved å bruke modellen «økonomisk beste tilbod» får innkjøpar velja tilbod etter tilgjenge eller andre

sosiale kriteria. Den andre modellen, «beste pris», gjer det framleis mogleg å bruke tilgjenge som teknisk krav i utlysninga, men

ikkje som tildelingskriteria. Derfor anbefalar manualen å alltid bruka «økonomisk beste tilbod». Valet av modellen må forresten gå

klart fram av utlysingsteksten.

[3] Prosjektkoordinator er Info-Handicap (nasjonalt råd for personar med funksjonshemmingar, Luxemburg). Partnarane frå det

offentlege er CEMR (Council of Municipalities and Regions, KS sin europeiske paraplyorganisasjon), ACE (Architects’ Council of

Europe), Eurocities (europeisk paraplyorganisasjon for storbyar, Oslo og Bergen er norske medlemmar) og den polske byen

Gdynia. Andre organisasjonar er AGE (European Older People’s Platform), EDF (European Disability Forum), EIDD (European

Institute for Design and Disability), CEN (European Committee for Standardization), ELA (European Lift Association) og FIEC

(European Construction Industry Federation).

10 Forsyning nr 2 - 2007


ARTIKKEL

I regelverket for offentlig

innkjøp skal oppdragsgivere

«ta hensyn til livssykluskostnader

og miljømessige

konsekvenser av anskaffelsen».

Miljødeklarasjoner (EPD-er)

er et standardisert, objektivt

og uavhengig verifisert

dokument. EPD-er gir

informasjon om råvarer,

energi og produkters

miljøpåvirkning gjennom

produktets livssyklus.

Forsyning nr 2 - 2007

Hvorfor bør

offentlige innkjøpere

etterspørre miljødeklarasjoner;

EPD-er?

Gisle Ellingsgard, Næringslivets Stiftelse for

Miljødeklarasjoner; EPD-Norge

Hva er en miljødeklarasjon (EPD)

NHO står i spissen for arbeidet med

miljødeklarasjoner i Norge. Byggenæringens

Landsforening (BNL) og

NHO etablerte i 2002 Næringslivets

Stiftelse for Miljødeklarasjoner, EPD-

Norge.

Helt enkelt kan vi si at en EPD er et

kortfattet dokument som oppsummerer

et produkts miljøinformasjon.

Mer formelt sagt gir EPD-en kvantifisert

miljøinformasjon om et produkts

livsløp for å muliggjøre en sammenligning

mellom produkter som oppfyller

samme funksjon. Arbeidet med

å utarbeide epd-ene bygger på standarden

for Miljømerker og deklarasjoner

(ISO 14025) og Livsløpsvurdering

(ISO 14040 serien). Byggevarer,

møbler, papir, emballasje, datamaskiner,

biler, rengjøringstjenester, eller

en kWh vannkraft til oppvarming av

et kontorbygg, er kun et fåtall eksempler

på hva som kan miljødeklareres.

EPD-en er en standardisert, objektiv

og verifisert informasjon som gir

innkjøpere mulighet til å få dokumenterbar

miljøinformasjon om produktet

som skal kjøpes inn.

Tilfredsstille lovpålagte krav

Krav om detaljert miljødokumentasjon

fra kunder og myndigheter øker.

Dersom tildelingen av kontrakter

skjer på grunnlag av «det mest fordelaktige

tilbud», sier Lov om offentlige

anskaffelser at det skal benyttes

krav om bl.a. gjenstandens miljø-

egenskaper. Dette åpner for at oppdragsgiver

kan gi et miljørelatert kriterium

vesentlig vekt. Kriterier som

«det mest miljøvennlige produktet»

vil derfor ikke være tilstrekkelig.

Innkjøpere trenger derfor miljøinformasjon

som er dokumenterbar

slik epd-ene gir.

Miljømessig informasjon

EPD-en gir en oversikt over miljøindikatorer

som er vesenlige ved vurderingen.

Noen av dataene som kan

finnes i en epd er:

Drivhuseffekt (kg CO2-ekv.)

Totalt energiforbruk (MJ)

Avfall og utslipp (kg)

Andel resirkulerte materialer (%)

Andel resirkulerbare materialer (%)

Produktets antatte levetid (år).

Siden EPD-en er en vurdering av

hele livsløpet (fra vugge til grav), er

svært mange andre indikatorer med i

dokumentet.

Gisle

Ellingsgard

11


ARTIKKEL

Leverandørstyring

Miljødeklarasjonen gir en god oversikt

over hva som er årsaken til de

viktigste påvirkningene på miljøet.

Det kan være store variasjoner i miljøeffektivitet

for samme produkt fra

ulike leverandører. Forhold som

påvirker dette kan være leverandørens

valg av energikilde, effektivitet,

teknologivalg og energiforbruk. Vurdering

av avfalls mengde og behandling

av dette er en svært viktig miljøfaktor.

Nytte

Ved å kreve miljødeklarasjon for produkter

som inngår i offentlige innkjøp,

er man sikret at alle leverandører

baserer sin dokumentasjon på

Mer informasjon

På internettsider som www.gednet.org og www.epd-norge.no finnes mer

informasjon spesifikt om epd-arbeid internasjonalt og nasjonalt. Mens på

www.standard.no finnes mer informasjon rundt arbeidet med de internasjonale

miljøstandardene.

Gisle.ellingsgard@epd-norge.no

samme prinsipper og bruker et

enhetlig presentasjonsformat.

Samfunnsansvar

Dersom offentlige innkjøpere krever

miljøinformasjon vil dette virke som

en drivkraft i leverandørmarkedet

mot stadig mer miljøbevissthet.

Etter hvert som enda flere produsenter/

leverandører benytter EPD som

dokumentasjonsverktøy, blir innkjøperens

oppgave med å tilfredsstille

miljøkrav ved anskaffelsen stadig

enklere å gjennomføre.

Som innkjøper kan man da lettere

evaluere de ulike produktenes miljøegenskaper

innenfor de miljøparametrene

som antas å være de viktigste

for anskaffelsen. ■

12 Forsyning nr 2 - 2007


ARTIKKEL

Det kan forekomme at

offentlige organer får tilbud

om en gave eller et gavesalg.

Hvilke muligheter har

organet til å ta imot slike

tilbud direkte?

Forsyning nr 2 - 2007

Anskaffelsesreglenes

anvendelse på gaver

og gavesalg

– om adgangen til å

ta imot «tilbud som

ikke kan avslås»

av advokatfullmektig Andreas Schei, Wikborg, Rein & Co

Problemstillingen er om det offentlige

kan ta imot ytelser som helt eller

delvis ytes på frivillig basis. I

utgangspunktet virker problemstillingen

lite praktisk, men vi kan tenkes

oss et par eksempler:

(1) Et lokalt entreprenørfirma henvender

seg til en kommune og tilbyr

seg å anlegge og vedlikeholde

en idrettsplass for barn og unge

mot at kommunen betaler for de

materialene som benyttes.

(2) Medlemmer av den lokale menigheten

stiller opp frivillig for å bygge

et nytt forsamlingslokale.

Kan et offentlig organ benytte seg av

slike gunstige tilbud uten å gjennomføre

en konkurranse etter del II eller

III i forskrift om offentlige anskaffelser?

Gaver

Det skal først minnes om at lov om

offentlige anskaffelser med forskrifter

utelukkende gjelder nettopp

”anskaffelser”, det vil si gjensidig

bebyrdende avaler, jf lovens § 3 og

forskriftens (2006) § 4-1 bokstav a.

Rene gaver faller utenfor regelverket.

Når det offentlige mottar noe vederlagsfritt,

er det ingen gjensidighet, og

et offentlig organ kan derfor fritt ta

imot tilbud om gratis arbeid eller

varer.

Anskaffelser under

kunngjøringsterskelen på

kr 500.000

Hva så med ytelser som ikke er gratis,

men som har et gaveelement, for

eksempel dersom en ytelse leveres til

selvkostpris? I så fall vil det være en

gjensidig bebyrdende kontrakt som

omfattes av regelverket for offentlige

anskaffelser. Dersom prisen som det

offentlige skal betale, er under kr

500.000 eks mva, er det adgang til å

kontrahere direkte. Riktignok gjelder

regelverkets generelle krav til likebehandling

og konkurranse også for

kontrakter under kunngjøringsgrensen.

Dersom ytelsen som tilbys, er

prisgunstigere enn det som ellers tilbys

i markedet, vil disse hensynene

være ivaretatt selv om kontrakten

Andreas Schei

13


ARTIKKEL

inngås uten noen form for offentliggjøring

eller formell konkurranse.

Anskaffelser som reguleres

av forskriftens del II eller III

Problemet oppstår med kontrakter

som har et gaveelement, men hvor

det offentlige organet likevel må

betale sin kontraktsmotpart et beløp

over 500.000 eks mva. For kontrakter

med verdi mellom kr 500.000 og

EØS-terskelverdiene og for alle uprioriterte

tjenester over kr 500.000 gjelder

forskriftens del II, og oppdragsgiveren

må i utgangspunktet gjennomføre

en full konkurranse.

En direkte anskaffelse kan likevel

foretas dersom det foreligger et

usedvanlig fordelaktig tilbud til en

pris som ligger vesentlig under det

normale, og en konkurranse ikke lar

seg gjennomføre i det tidsrommet tilbudet

foreligger, jf § 2-1 (2) bokstav

b. Dersom oppdragsgiveren skal

benytte seg av denne unntakshjemmelen,

må altså tilbudet være

vesentlig bedre enn det markedet for

øvrig kan tilby. I tillegg må tilbudet

stå ved lag i kort tid, slik at oppdrags-

giveren mister muligheten til å

benytte seg av tilbudet dersom en

konkurranse må gjennomføres før

kontrakt kan inngås.

For anskaffelser som er omfattet av

forskriftens del III, finnes det ingen

unntak fra regelverkets formaliserte

prosedyrer som kan være anvendelige

i vårt tilfelle.

Mulighetene til å kontrahere direkte

med tilbydere som tilbyr en ytelse

som delvis er ytt frivillig, men som

likevel koster over kr 500.000, er altså

i utgangspunktet sterkt begrenset.

Hva kan oppdragsgiveren så gjøre

for å kunne benytte seg av et slikt tilbud?

Løsningen må i så fall være å dele

opp arbeidene eller ytelsen, slik at

deler av denne kommer under kr

500.000. Oppdelingen må i så fall gjøres

etter naturlige skillelinjer, slik at

det ikke kommer i konflikt med forskriftens

§ 2-3 (3). Ved dugnadsarbeid

kan for eksempel oppdragsgiveren

selv foreta innkjøp av materialer,

om nødvendig gjennom en konkurranse,

for deretter å ta imot arbeidene

gratis.

Dersom det ikke med rimelighet lar

seg gjøre å dele opp i flere ytelser,

må oppdragsgiveren kunngjøre anskaffelsen

og gjennomføre en konkurranse.

Kravet til forutberegnelighet

og god forretningsskikk kan tilsi

at oppdragsgiveren i kunngjøringen

eller konkurransegrunnlaget gjør

oppmerksom på at det her foreligger

et fordelaktig tilbud. Hvis det ikke gis

noen slike opplysninger, vil leverandører

kunne bli forledet til å delta i en

konkurranse hvor de ikke har mulighet

til å vinne. Dette kan medføre

krav på å få dekket utgiftene til å utarbeide

tilbud, den negative kontraktsinteressen.

Oppsummering

En oppdragsgiver kan fritt ta imot

gaver og står også relativt fritt til å ta

imot gavetilbud som koster under kr

500.000 eks mva. Dersom gavetilbudet

har en høyere pris, er mulighetene

til å kontrahere direkte små så

fremt kontrakten ikke med rimelighet

kan deles opp. ■

14 Forsyning nr 2 - 2007


ARTIKKEL

Så er loddet kastet.

KSI’s sekretariatsleder

Gerd Buflod slutter i KS

den 30. juni. Avgjørelsen er tatt

etter en moden overveielse.

Avgjørelsen må vi respektere

og ta til etterretning.

Forsyning nr 2 - 2007

Takk til Gerd

Gerd ble tilsatt i KSI for ganske nøyaktig

10 år siden og overtok jobben

etter Erik Eidem. Gerd første oppgave

var å få det nye fagforumet til å

få satt seg organisatorisk og senere

få sin plass i KS hierarkiet. Gjennom

utformingen av Medlemsavtalen har

KSI gjennom Gerd fått en unik posisjon

i KS. Uten Gerds innsats og

gode forhandlingsteknikk har ikke

KSI vært det sentrale offentlige fagforumet

innen offentlige anskaffelser.

Dette til tross for utallige omorganiseringer

internt i KS. For Gerd har

målsettingen vært å ivareta KSI sin

posisjon både innad i KS og utad

både mot medlemmene samt eksterne

samarbeidspartnere uavhengig av

omkalfatringene i KS. Dette har Gerd

klart mesterlig og hun har åpnet

dørene for KSI’s innpass i KS politiske

miljø. Sist høst fikk fagrådet presentert

seg overfor Sentralstyret i KS.

De nye endringene i lovverket har

bidratt til at det er blitt stilt større

krav til kommune-Norge. Gerd har

bidradd til at rammevilkårene skal bli

best mulig for kommunesektoren.

Mange kommuner og enkeltpersoner

har henvendt seg til Gerd og fått

gode råd. Hun har fått et godt faglig

nettverk noe som blant annet superbrukerseminarene

i juni klart er et

bevis for.

av Birger Asphaug

Hun har vært redaktør for og bidratt

til at fagbladet Forsyning, som

uten å fornærme andre, må sies å ha

blitt et ledende tidsskrift innen offentlig

anskaffelser.

Dersom jeg skal oppsummere

noen stikkord som beskriver Gerd så

tror jeg følgende vil gi det beste

bildet av henne for hun er:

Ide- og kunnskapsrik

utrolig arbeidsom

uredd

initiativrik

strategiker

oppofrende

raus

Med en slik karakteristikk vil det være

riktig å sitere Halvdan Sivertsen:

Førr ei dame som du

Vil æ leve nu

Jeg vil benytte anledningen til å

takke Gerd for sin innsats og det

gode samarbeidet. På vegne av innkjøpsmiljøet

i kommune-Norge vil

jeg ønske deg lykke til videre. ■

15


ARTIKKEL

Krav til sertifisering må til for

å heve kvaliteten på arbeidspsykologisk

testing mener

forfatteren, som ber innkjøperne

være bevisste på hvilke krav

som bør stilles i kjøp av slike

tjenester.

Sertifisering av

arbeidspsykologisk

testing

– er testing i Norge

useriøs?

av Øyvind Sæther, Det norske Veritas

Innledning

Det norske arbeidsmarkedet kjennetegnes

ved en stadig økende bruk av

arbeidspsykologiske tester. Vi vet lite

om det eksakte omfanget, men grove

anslag indikerer at det årlig gjennomføres

100.000 tester bare innenfor

rekrutteringsområdet. Samtidig med

at bruken brer om seg, ser vi at kvaliteten

på de testene som benyttes

varierer stort. I tillegg er det stor variasjon

i testkompetansen hos testbrukerne.

Få av dem som blir testet vet

ikke hvilke krav de bør stille til testbrukerne

og ofte er de ikke i en situasjon

som verken innbyr eller oppfordrer

til å utfordre kompetansen hos

brukeren.

Bakgrunn

DNV og Sertifiseringsrådet for testbruk

i Norge (STN) jobber for å heve kvaliteten

på arbeidspsykologisk testing i

Norge. DNV tilbyr sertifisering av både

testbrukere og selve testverktøyene

(personlighetstester, evne- og ferdighetstester

og teamprofiltester). Sertifiseringsordningene

skjer i henhold til et

faglig rammeverk som er utarbeidet av

STN og i henhold til NS-ISO 17024 for

personellsertifisering og EN 45011 for

produktsertifisering.

I praksis betyr det at DNV verifiserer

at en person har relevant kompetanse

i form av yrkeserfaring

samt teoretiske og praktiske kunnska-

per om bruk av testverktøy og at

testverktøyene er i samsvar med

forhåndsdefinerte krav. Det betyr

eksempelvis at testen skal måle det

den sier den skal måle, at måleresultatene

er stabile over tid og at den er

tilpasset norske forhold.

Er testing i Norge useriøs?

Bruk av arbeidspsykologisk testing

syntes å bli mer og mer brukt i norske

bedrifter. Det har lenge vært en

utbredt antakelse om at det finnes

mange useriøse aktører på markedet.

DNV ønsket å finne ut mer om hvordan

de som ”blir utsatt for testing”

opplever det å bli testet og engasjerte

OPINION til å utføre en undersøkelse.

Her er noen av hovedfunnene;

• Over halvparten vet ikke hvilken

kompetanse den som gir tilbakemelding

bør ha

• Nesten hver fjerde person opplever

det ubehagelig å ta denne typen tester

• Omtrent hver fjerde person får ingen

tilbakemelding fra testene de har tatt

• Bare halvparten synes tilbakemeldingene

fra testen stemmer overens

med den oppfatningen de har av seg

selv

• Halvparten av dem som fikk tilbakemelding

oppgir ikke at tilbakemeldingen

er relevant ift den jobben/

situasjonen testen var knyttet til

16 Forsyning nr 2 - 2007


• Bare rundt halvparten oppgir å ha tillit

til testresultatene

Resultatene fra denne undersøkelsen

tolker vi dit hen at det er behov for

sertifiseringsordningene og gir ny

glød til videre arbeid.

Kundene begynner å stille

krav om sertifisering

Et viktig grep for å heve kvaliteten er

å gjøre markedet bevisste på hvilke

krav de bør stille. Høsten 2006 gikk i

stor grad med til informasjonsmøter

med store bedrifter i Norge. De fleste

av bedriftene DNV var i kontakt med

har i ettertid stilt krav om at ”alle tester

som brukes i deres bedrift og alle

testbrukere som er leid inn i deres

bedrift skal være sertifisert eller vise

til at de er i prosess med å bli det.”

Forsyning nr 2 - 2007

Sertifisering betyr i denne sammenheng

sertifisert i henhold til internasjonale

standarder som eksempelvis

DNVs sertifiseringsordning som legger

til grunn STNs faglige rammeverk

som er basert på retningslinjer

vedtatt av European Federation of

Psychological Associations (EFPA),

samt andre faglige og etiske retningslinjer

som kan regnes som allment

akseptert av det norske fagmiljøet.

Fremtidsbildet

For DNV er arbeidet med å heve kvaliteten

på det norske testmarkedet

motivert gjennom et ønske om å

bidra til å skape et arbeidsliv hvor

kompetente testbrukere bruker gode

tester til å rekruttere og videreutvikle

ARTIKKEL

bedriftenes viktigste ressurs, nemlig

menneskene i organisasjonen. Samtidig

som arbeidet er med på å sikre

at enkeltindividers interesser og rettigheter

blir ivaretatt på en god måte

i testsituasjonen. Visjonen eller fremtidsbildet

som STN og DNV ønsker å

realisere er kjennetegnet ved at:

• Det er en generell forståelse for

hvilke krav som skal stilles til testbruk

• Testbrukere blir utfordret av kandidatene

• Det stilles krav om at testbrukere er

sertifisert av en uavhengig tredjepart

• Det er tydelig hvilke tester på markedet

som holder mål. ■

17


ARTIKKEL

Det er nylig utarbeidet en

bransjestandard for varedeklarasjon

av strøm med opprinnelsesgaranti

i regi av EBL.

Bransjenorm for

opprinnelsesgaranterte

kraftavtaler

av Hans Petter Kildal, Head of Large Customer Sales Norway,

Fortum Markets AS

Denne standarden gir kjøpere av

strøm med opprinnelsesgaranti en

trygghet for at selgeren følger en

minimumsstandard for sitt grønne

produkt. Forbrukerrådet m fl. Har

bidratt i utviklingen av standarden

som skal

• Sikre at hver krone strømkunden

betaler går til produksjon av fornybar

energi.

• Gi forbruker mulighet til å utøve

kundemakt og sende et økonomisk

signal til kraftprodusentene om at

fornybar energi foretrekkes.

• Sikre at informasjon og markedsføring

av opprinnelsesgaranterte

kraftavtaler skjer innenfor gjeldende

lover og regler.

• Dugnad: Jo flere som kjøper, jo

sterkere blir signalet til produsentene

om at forbrukerne vil ha fornybar

energi.

• Frivillig: Dette er et frivillig tilbud til

kundene om å støtte fornybar energi,

og dermed til å utøve kundemakt.

• Hovedelementene i normen:

– Bruk av offisielle opprinnelses

garantier

– Uavhengig verifikasjon

leverandørenes grønne bokføring

– Bestemmelsene i markedsføringsloven

– Retningslinjer for standardisert

kommunikasjon

• Alle kraftleverandører kan bruke

normen.

• garanterei om 100% fornybar energi

sier ikke at all strømmen i stikkontakten

er fornybar. Ordningen

garanterer derimot at det er produsert

en tilsvarende mengde fornybar

energi som det kunden forbruker.

• Energibedriftenes landsforening,

forbrukerombudet, energimyndighetene

og energibedriftene har i

samarbeid utviklet normen.

Det første er en bransjestandard for

varedeklarasjon av strøm med opprinnelsesgaranti

som jeg har vært

med å utarbeide I regi av EBL. Denne

standarden gir kjøpere av strøm med

Hans Petter

Kildal

18 Forsyning nr 2 - 2007


opprinnelsesgaranti en trygghet for

at selgeren følger en minimumsstandard

for sitt grønne produkt. Vi har

blant annet hatt med oss Forbrukerrådet

i utviklingen av standarden.

Tid for et dikt

Mazurka

Festen er over.

Rommet står grått.

Jenten’ er borte,

og spellmann’ har gått.

Inni meg smyg

en gjenganger-slått:

Mazurka

Gla har je vuri,

fresk er je født.

Jenter i armen

hadde je støtt,

danse med surt

og danse med søtt

- mazurka.

E var så varm som

e midtsommar-sol,

e var så kald som

vinteren i fjor.

Rundt med dem! Rundt

te hanan han gol.

Mazurka.

Einar Skjæraasen



Det andre dokumentet er en rapport

fra ECLEI, hvor første delen tar for seg

muligheter og utfordringer for offent-

Diktene er fra Haldis Moren Vesaas

Vandre med vers, Det Norske Samlaget 1990

Dei talar og talar

Dei talar og talar

om alt dei skulle og ville.

Men vi er stille.

Dei jagar og jagar

som gjaldt det å få

dei tilmålte timane unna.

Men vi held med varsame hender

den skøyre og kostbare stunda.

Du fanst, kan vi seie kvarandre.

Du fanst og er nær.

Vi treng ikkje jage lenger.

Vi treng ikkje tvile.

Vi er.

Arnljot Eggen

Dør fisk

dør fugl

dør furu

dør folk

ARTIKKEL

lige virksomheter som ønsker å kjøpe

“grønn” strøm. Denne kan sees opp

mot det arbeidet som vi gjorde i forbindlese

med prosjektet STØ ledet

angående grønne innkjøp. ■

Harald Sverdrup

Forsyning nr 2 - 2007 19


ARTIKKEL

Norge skal bli best i verden – på

ehandel i offentlig sektor!

Det krever vilje og evne av oss

alle til å endre holdninger,

rutiner og systemer hvis vi skal

lykkes. Innkjøp må på dagsorden

slik at kommunens beslutningstakere

får innsikt i et fagområde

med stort potensial for gjennomføring

av politiske og administrative

målsetninger. KS har

oppfordret Fornyingsministeren

til å premiere de flinkeste, de

minste og de mest ivrige som

går i gang med elektroniske

forretningsprosesser.

E-handel er mer enn

bestilling på nett!

Ifølge Statistisk Sentralbyrå kjøper det

offentlige i Norge for om lag 275 milliarder

kroner årlig. Om lag halvparten

gjelder kjøp til ren drift. I kommunene

er det antatt at offentlige anskaffelser

legger beslag på omtrent en tredjedel

av driftsbudsjettene. Den politiske og

administrative ledelsen i kommunen er

ansvarlig for at forvaltning av disse

midlene skjer i tråd med lokale og

nasjonale målsetninger for offentlig

tjenesteproduksjon. De færreste har

likevel tatt konsekvensen av dette

gjennom å utarbeide en overordnet

strategi for hvordan innkjøperne skal

ivareta hensynene til regelverk, budsjettrutiner,

samfunnshensyn, bedriftsøkonomi

og markedsforhold.

Få fram styringsinformasjon

Elektroniske verktøy bidrar til bedre,

enklere og sikrere gjennomføring av

hele verdikjeden i offentlige innkjøp.

Fra planlegging, konkurransegjennomføring,

utlysing, via bestilling, anvisning,

fakturahåndtering og integrasjon

med virksomhetsinterne systemer.

Mulighetene er mange når det gjelder

slike verktøy og Ehandel.no (se

www.ehandel.no) er kjernen i tjenestetilbudet

til en samlet offentlig sektor.

Mange virksomheter sliter med å

gjennomføre gode konkurranser i henhold

til gjeldende regelverk og forskrifter.

Markedsmekanismene utnyttes

ikke optimalt, ofte på grunn av manglende

kapasitet i planleggingsfasen for

anskaffelsen. Den tekniske terskelen

for å frigjøre ressurser er imidlertid

svært lav. Tilgang til internett er det

eneste som skal til. Det er derfor viktig

å se ehandel som et organisasjonsutviklingsprosjekt

– ikke et IT-prosjekt.

Som oppfølging av målet om

modernisering av offentlig forvaltning

forventes kommunene i løpet av inneværende

år å utarbeide en strategi- og

av Marianne Fromreide, KS

handlingsplan for innføring av automatiserte

innkjøpsprosesser og fakturabehandling.

Ved å sette tema på

dagsorden sammen med utarbeidelsen

av den lokale innkjøpspolitikken

vil resultatet bli en helstøpt og godt

forankret strategi for utnyttelse av

ehandelsløsningene. KS vil i samarbeid

med Ehandelssekretariatet bidra

med tilrettelegging av tjenestetilbudet

og utarbeidelse av støttemateriell for

ulike faser av beslutningsprosessen og

iverksettelse. Allerede nå bør kommunene

sørge for å få oversikt over sine

egne innkjøp, herunder fullmakter,

bestillings- og betalingsrutiner, bruk av

rammeavtaler og så videre. Dette er

viktig styringsinformasjon som ledelsen

bør ha tilgang til uavhengig av

fremdriftsplanene for ehandel. Det er

derfor ingen grunn til å vente med å få

frem tallene.

Fokus på forbruk

Planlegging for ehandel fører til at virksomheten

må gjennomgå organiseringen

av innkjøpsfunksjonen, ressursallokering,

kompetanse, osv. KS mener

dette vil medvirke til økt bevissthet

omkring anskaffelsenes strategiske

betydning og økt forståelse for at utøvelse

av innkjøpsfaget krever tilpassede

hjelpemidler på lik linje med

øvrige fagsystemer i virksomheten.

Det finnes neppe en offentlig virksom-

Marianne

Fromreide

20 Forsyning nr 2 - 2007


het som anser manuell regnskapsføring

som en akseptabel løsning.

Hvordan kan det da ha seg at innkjøp –

selve pengeforbruket - i så stor grad

forventes ivaretatt med manuelle

arbeidsmetoder? Eksempelet viser at

vi tradisjonelt har hatt større fokus på

hvor pengene ble av enn hvordan vi i

øyeblikket faktisk bruker dem.

I private virksomheter ses penger

spart på innkjøp som direkte resultat

på bunnlinjen. I det offentlige har man

ikke en tilsvarende motivasjonsfaktor

for å stimulere til besparelser. Ledelsen

bør i samarbeid med de innkjøpsansvarlige

finne hensiktsmessige insentiver

for å gjennomføre innkjøpsstrategien

i organisasjonen. Og ehandel

handler om mer enn å kunne

bestille varer på nett. Ehandel er styring

av ressurser i et helhetlig perspektiv

forankret i organisasjonens overordnede

målsetninger. Kartlegging av

behov og ressursbruk er vel den mest

sentrale styringsinformasjonen vi har i

det offentlige og ehandelsløsningene

skal nettopp gi oss bidrag til det

beslutningsgrunnlaget vi trenger for å

trygge velferdssamfunnet.

Unngå omdømmerisikoen

KS regner med at så mange som 100

000 mennesker i kommunesektoren

har ansvar for innkjøp uten å ha dette

som sitt primære arbeidsområde.

Mange tjenesteledere er ansvarlige for

innkjøp – uten å ha fått opplæring i

fagfeltet på forhånd. De fleste kommuner

ser seg ikke råd til å følge opp alle

med innkjøpsansvar, men implementering

av regelverket kan bedres ved at

bruken av ehandelsløsningene automatisk

fører til oppfyllelse av juridiske

og administrative retningslinjer gjennom

anskaffelsesprosessen. KS ønsker

at helsearbeidere skal arbeide med

syke og at rektor skal sørge for en god

skole for barna. Tilgang til tjenestetilbudet

på Ehandel.no dekker viktige

sider ved selve anskaffelsesprosessen

samtidig med at hensynet til dem som

skal utføre jobben ivaretas.

Når tjenestene nå dekker større deler

av innkjøpsprosessen med nye verktøy,

fører det til at brukere og beslut-

Forsyning nr 2 - 2007

ningstakere lettere ser positive virkninger

av omstilling. Det har hittil vært

en pedagogisk utfordring å synliggjøre

gevinstene av ehandel som sådan i en

periode med presset kommuneøkonomi.

I dag ser vi at økt fokus på offentlige

anskaffelser i mediene har bidratt til

bredere forståelse for at området må

prioriteres. Gevinstpotensialet er ikke

lenger omdiskutert, men snarere godt

dokumentert både på bedriftsøkonomisk

og samfunnsøkonomisk nivå.

Samtidig er omdømmerisikoen ved

offentlige anskaffelser stor. Til og med

vår egen Fornyingsminister har merket

ubehaget ved å havne på avisenes førsteside

for brudd på anskaffelsesregelverket.

Bruk av elektroniske verktøy er

den aller beste og kanskje eneste

måten å minimere risikoen på.

Effektiv kontroll

Effektivisering, enkelhet og bedre kontroll,

er blant de fordelene regjeringen

forventer kommer ut av strategi- og

handlingsplanene for automatiserte

anskaffelsesprosesser. Med grundig

dokumentasjon av innkjøpene følger

muligheter for å se på hvordan vareog

tjenesteflyten påvirker den offentlige

tjenesteproduksjon med sikte på

optimal ressursutnyttelse. Ehandelsløsningene

vil kunne generere statistikk

og andre hjelpemidler som setter

innkjøperne bedre i stand til å ta de riktige

beslutningene. Kommunene må

også ha en betryggende og dokumenterbar

kontroll med sine anskaffelser

slik at det ikke kan sås tvil om deres

forretningsmessighet og innkjøpernes

integritet. Verktøyene som gjøres tilgjengelig

på Ehandel.no er effektive

mekanismer for å sikre etterprøvbarhet

slik at revisjon og andre kan gjennomføre

sin kontrolloppgave.

Leverandørutvikling

Gjennom det offentliges etterspørsel

etter og bruk av avanserte løsninger

for ehandel ligger Norge i forkant av

utviklingen i Europa. For de norske

leverandørene kan de nye tjenestene

gi stimulans til utvikling av nye forretningsområder

og markedsmuligheter i

ARTIKKEL

Marianne Fromreide er markedsansvarlig

for e-handel prosjektene i KS.

årene fremover. Det synes som om

bekymringen for at næringslivet, spesielt

lokale leverandører, skulle bli

akterutseilt gjennom ehandel har vært

overdrevet. KS har store forventninger

til at verktøyet for konkurransegjennomføring,

som er under etablering i

disse dager, ytterligere vil stimulere

norske leverandører til å delta i konkurranser

om offentlige kontrakter. Her vil

de også kunne skaffe seg en konkurransefordel

i andre europeiske markeder

som følger Norge i ehandelsutviklingen.

Kanskje er bred innføring av

ehandel et av de mest effektive tiltakene

for leverandørutvikling kommunesektoren

kan vise til. De som

behersker den nye verden, vil også se

nye muligheter til egen vinning.

Lederutfordringen

I møte med innkjøpere over det ganske

land, får en inntrykk av at det ”ikke er

tid til å effektivisere”. Selv bruk

av et så enkelt tilgjengelig hjelpemiddel

som KS Registeret GAR (se

www.egar.no) krever både holdningsendring

og endringsholdning. Innkjøpsansvarlige

har mer enn nok med å

holde hodet over vannet og KOFA fra

livet. Enkelte deltakere på KS sine kurs

i regelverket ønsker ikke lenger å ha

innkjøpsansvar når de får seg forelagt

spillereglene de forventes å følge. Derfor

er det ikke til å komme forbi at

bunnsolid forankring i kommunens

ledelse er en absolutt betingelse for

videreutvikling og profesjonalisering

av innkjøperne. Det må avsettes dedikerte

ressurser til nødvendige kompetansebygging,

forberedelse, datainnsamling,

gjennomføring og oppfølging

av en beslutning om å satse på

ehandel. KS utfordrer ordførere og

rådmenn til å ta dette ansvaret på alvor

og støtte de saksfremlegg som ildsjeler

og andre visjonære i kommunens

administrasjon nå etter hvert

vil presentere. ■

21


ARTIKKEL

I de siste årene er innkjøp og

miljø blitt satt mer og mer på

dagsorden, både i Norge og

internasjonalt. Glassbjørnen er

en nasjonal miljøpris som deles

ut i flere kategorier, deriblant

innkjøp.

Å vinne en pris ...

av Øystein Sætrang, siviløkonom og seniorrådgiver i GRIP

Glassbjørnen er en nasjonal miljøpris

som er blitt delt ut i ulike kategorier

over flere år. Den er et flott og tidløst

kunstverk, og vil gjøre seg godt både

på peishyllen og i resepsjonen. Kunstneren

bak statuetten er Nico Widerberg.

Prisutdelingen skjer med pomp

og prakt under konferansen GRIP

forum.

En av priskategoriene er «innkjøp».

Det er det gode kjøpet som både har

gitt miljømessig og økonomisk

gevinst som ønskes honorert. Siden

miljø og økonomi som regel går hånd

i hånd, er dette en kombinasjon som

er fullt mulig.

Enten man vinner eller ikke går livet

videre. Å vinne en pris er ikke avgjørende.

Innkjøp er ofte en skjult affære.

Det arbeides jevnt og trutt, noe går bra

og andre ganger går det mindre bra.

Innimellom går det ekstra bra. Kanskje

er man litt heldig, men som regel er

det et resultat av en ekstra målrettet

innsats. Og når dette blir lagt merke til,

så er det kjekt, og når man helt opp og

får overrakt en tung bjørn, så er det

stas. Det er slikt som krydrer hverdagen.

Men er mine innkjøp gode nok?

Tenk igjennom om det er noe du er

ekstra fornøyd med og som du vil ha

vurdert av en kompetent jury.

Juryen er suveren og uavhengig,

har innsikt både i innkjøp, miljø og

økonomi, og den har et sett med retningslinjer

å gå etter. Juryens innsikt

er imidlertid begrenset – den kjenner

ikke til hvilke gode kjøp som er gjort

den siste tiden. Skal den få vite det, er

den avhengig av at noen sier fra. Du

kan derfor søke om å vinne prisen.

Retningslinjer og søknadsskjema er

lagt ut på www.glassbjornen.no. Både

offentlige og private virksomheter er

søknadsberettiget.

Tidligere vinnere av Glassbjørnen i

kategorien «innkjøp» er Forsvarsbygg

(2006) og Oslo kommune (2005).

Søknadsfristen er 17. september, og

den 6. november er det prisutdeling.

Det kan bli deg, denne gangen.

Øystein

Sætrang

22 Forsyning nr 2 - 2007


Forsyning nr 2 - 2007 23


B-blad

Forsyning

Tidsskriftet Forsyning utkommer med 5

temanummer i 2007 og er en viktig møteplass

for myndigheter, forskere og brukere i fri

meningsutveksling om innkjøpsfaglige emner.

Forsyning omfatter alle aktiviteter knyttet

til anskaffelser av varer og tjenester.

Beslutninger om innkjøp eller egenproduksjon,

inntransport, analyse av arbeidsomfang,

organisasjonsform og avtaletype ved kjøp av

ulike produkter/tjenester herunder bygg og

anlegg, valg av prosedyrer for avtaleinngåelse,

og utvikling av leverandørrelasjoner er

derfor innbefattet.

Totale anskaffelser utgjorde i 1999 –

87 milliarder fra kommunesektoren.

Det anslås at 25-35% av de totale

driftskostnadene i kommunesektoren er

knyttet til innkjøp. Fokus på forsyning blir

derfor av største betydning i tiden fremover.

Retur: Kommunesektorens

Innkjøpsforum

Pb. 1378 Vika

0114 OSLO

More magazines by this user
Similar magazines