TEMA - SB Skog

sbskog.no

TEMA - SB Skog

tema • Klima Og miljø

Paradoksalt nok: Jo mildere vintre, desto flere frostskader på skogen. milde vintre reduserer

trærnes herdighet og toleranse for eventuell etterfølgende frost.

sb skog er opptatt av å bevare og utvikle skogen, og arrangerte i november seminaret «co 2, klima, skognæringa og skogpolitikk» i auditoriet

på skogmuseet i elverum. representanter fra trysil kommuneskoger, nygård & mælum, borregaard skoger, statskog elverum og sb

skog deltok.

som skogsjef har sellæg sekretariatfunksjonene

i næringsklyngen skognæringa

i Trøndelag, som også sB skog deltar i,

og det såkalte Kystskogprosjektet. i dette

prosjektet arbeider sælleg med å få store

områder med kratt omgjort til skog i de ni

kystfylkene fra rogaland og nordover.

«her arbeider vi med å omskape 7,5 millioner

dekar med kratt til klimaskog som

skal binde co2. Bare denne klimaskogen

vil binde 15–20 prosent av de årlige utslippene

i norge i dag.»

allikevel utgjør 7,5 millioner dekar

bare 13 prosent av skogsarealet i disse

kystfylkene.

sellæg ønsker seg en norsk klimapolitikk

som ikke bare handler om å redusere

utslippene, men også om å binde dem.

og her ser han for seg at norges 116 000

skogeiere aktivt involveres fra myndighetenes

side.

«for å få skogeierne med på laget,

må de selvsagt få god informasjon om

de mulighetene de har til å bidra, men de

trenger også insentiver. skoger skifter i

dag oftere eier enn før, og det er derfor

ingen selvfølge at skogeieren skal plante

med tanke på 100–150 år inn i framtiden.

så i stedet for å kjøpe klimakvoter i

utlandet, kan det være en idé for norske

myndigheter å kjøpe kvoter i sitt eget

land, for eksempel av en skogeier som

forplikter seg til å investere i mer skog

som binder co2.»

– kjøp klimakvoter av norske skogeiere som

forplikter seg til å investere i skog, sier sellæg.

Skog på vandring

En gjennomsnittlig temperaturøkning på

0,6 grader gjør at tregrensen forflytter seg

100 meter opp. og det er akkurat det som

har skjedd i norge i de siste hundre årene.

men dette har skjedd så langsomt at få av

oss biter oss merke i det. men skogen vil

fortsette å vandre, og stadig raskere. i følge

fns klimapanel vil gjennomsnittstemperaturen

på kloden «bare» øke med mellom

2 til 2,5 prosent, forutsatt at vi klarer å redusere

klimagassutslippene med mellom

50 og 85 prosent innen 2050. for skogens

vedkommende betyr det at den vil flytte

seg 300-400 meter. og det kommer ikke

bare folk til å merke – også de gamle trærne

som allerede står der kan få problemer.

av alle planter er trær de som gjennom fotosyntesen i størst grad omdanner co2 til plantemateriale. trær binder altså co2 gjennom fotosyntesen. øker

veksten av skog, forbrukes co2 fra lufta og atmosfæren. faktisk 100 ganger så mye som de årlige utslippene av co2, er nå bundet i verdens skoger.

10 • et magasin fra Sb SKog ET magasin fra SB SKOg • 11

D en

lange, lange sti over myrene og inn i skogene hvem har trakket opp den?

mannen, mennesket, den første som var her. det var ingen sti før ham.

Knut Hamsun, Markens Grøde

når en type skog flytter seg opp, kommer

en annen type skog nedenfra og tar

over. det ble i perioden 1950 til 1970 plantet

store mengder gran med frø fra mellom-

Europa, ofte omtalt som hartz-grana. i

tillegg til mangel på frø i norge var mye av

begrunnelsen for dette valget at man skulle

øke volumproduksjonen. resultatene viser

at denne grana ikke er tilpasset vårt klima.

den er spesielt utsatt for frostskader. den

såkalte hartz-grana blir også ofte av dårligere

kvalitet, bla med mer råte og kvist. men

det viser seg at andre generasjon av hartzgran

greier seg bedre da de er bedre tilpasset

klimaet og gjerne også har en norsk far.

fortsatt har de en senere innvintring enn

gran med norsk opphav. når klimaet i større

tema • KlimafOrandringEnE Og sKOgnæringEn

grad endrer seg i favør av disse innførte

«proveniensene», blir det interessant å se

om de konkurrerer ut lokalt frøopphav.

Men kan det rett og slett bli for mye

skog?

«vel, hvis den blir liggende og råtne, ja.

for da frigjøres co2 som tidligere har vært

bundet i trærne. så sammen med fokuset

på skogplanting må det også bygges

økt bevissthet rundt bruken av tre. for

eksempel i husbygging, hvor det i større

grad enn nå burde få erstatte stål, betong

og glass. glem heller ikke at tre også er en

økonomisk ressurs. Tre er rimelig og som

byggemateriale kan brukes og gjenbrukes

i 400-500 år. plant et tre, bygg i tre og fyr

med ved,» oppfordrer sellæg med et smil.

Kilder:

* «Effekter av klimaendring på skogens helsetilstand,

og aktuelle overvåkingsmetoder,»

Viten fra Skog og landskap nr. 3, 2007, Svein

Solberg og Lars Sandved Dalen (red.).

* «Norklima: Klimaendringer gir barkebilleboom,»

Forskningsrådet (www.forskningsradet.no),

Gørill Kristiansen, 21. juni 2007.

* «Biologisk krigføring – sopp mot sopp,» Samarbeidsrådet

for biologisk mangfold (www.

sabima.no), 18. juni 2008.

* «DNA-markør identifiserer mellomeuropeiske

granprovenienser», Glimt fra Skogforskningen»

nr 1, 2004, Norsk Institutt for Skogforskning,

Tore Skrøppa, Mari Mette Tollefsrud og

Øystein Johnsen.

More magazines by this user
Similar magazines