en suksess - Utdanningsnytt.no

Reportasje | 24 70 år siden arrestasjonen av lærerne Min favorittlærer | 28 – En god hippie 

Fotoreportasje | 30 Gøyere gym Frisonen | 37 Rocka lærer 

10 

25. MAI 2012 

utdanningsnytt.no 

Hovedsaken 

Yrkesfag og 

studiekompetanse 

Med fagbrev 

til høyskole

Redaksjonen 

Knut Hovland 

Ansvarlig redaktør 

kh@utdanningsnytt.no 

Harald F. Wollebæk 

Sjef for nett, desk og layout 

hw@utdanningsnytt.no 

Paal M. Svendsen 

Nettredaktør 

ps@utdanningsnytt.no 

Ylva Törngren 

Deskjournalist 

yt@utdanningsnytt.no 

Sonja Holterman 

Journalist 

sh@utdanningsnytt.no 

Jørgen Jelstad 

Journalist 

jj@utdanningsnytt.no 

Lena Opseth 

Journalist 

lo@utdanningsnytt.no 

Kirsten Ropeid 

Journalist 

kr@utdanningsnytt.no 

Marianne Ruud 

Journalist 

mr@utdanningsnytt.no 

Inger Stenvoll 

Grafisk formgiver 

is@utdanningsnytt.no 

Tore Magne Gundersen 

Grafisk formgiver 

tmg@utdanningsnytt.no 

Synnøve Maaø 

Markedssjef 

sm@utdanningsnytt.no 

Helga Kristin Johnsen 

Markedskonsulent 

hkj@utdanningsnytt.no 

Randi Skaugrud 

Salgskonsulent 

rs@utdanningsnytt.no 

Berit Kristiansen 

Salgskonsulent 

bk@utdanningsnytt.no 

Hilde Aalborg 

Markedskonsulent 

ha@utdanningsnytt.no 

Ståle Johnsen 

Korrekturleser 

sj@utdanningsnytt.no 

2 | Utdanning nr. 10/25. mai 2012 

Innhold 

10 

25. mai 2012 


Frisonen 

På dagtid underviser Oddvar Paulsen (36) 

ved Belset ungdomsskole i Akershus. 

På fritida slår trommisen rytmen for 

bandet «Sugar Louise». 

Aktuelt 4 

Fylkesårsmøter 6 

Temasaken 16 

Kort og godt 22 

Ut i verden 23 

Reportasje 24 

Min favorittlærer 28 

Fotoreportasje 30 

På tavla 34 

Friminutt 36 

Frisonen 37 

Innspill 38 

Innhold 

Debatt 46 

Rett på sak 51 

Kronikk 52 

Stilling ledig/ 

kunngjøringer 56 

Minneord 62 

Lov og rett 63 

Fra forbundet 64 

16 

30 

Fotoreportasjen 

Hovedsaken: 

Fagbrev åpner For mer enn Før 

En tiårig vellykket praksis der studenter med fagbrev 

kan gå rett på ingeniørutdanning ved Høgskolen i 

telemark, vil høyst sannsynlig bli utvidet til andre 

fagfelt. Blant annet vil barne- og ungdomsarbeidere 

med fagbrev kunne ta førskolelærerutdanning etter 

samme modell. 

Ved Kalnes videregående skole i Østfold er kroppsøving veldig mye mer enn 

gymnastikk, noe ungdommene ser ut til å sette stor pris på.

Utdanning på nettet 

På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av 

bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no 

28 

Min favorittlærer 

– Geir Olav Meling (bildet) var min lærer i 

forming og sløyd. Han behandlet oss veldig 

voksent i en alder der jeg virkelig trengte det, 

sier barnebokforfatter Bjørn Sortland om sin 

favorittlærer. 

24 

Lærere i fangenskap 

I år er det 70 år siden Læreraksjonen i 1942, da 

norske lærerne ytte mostand mot nazistenes 

krav om at skolen skulle oppdra ungdommen til 

«gode nasjonalsosialister». 

Utdanning 

Utgitt av Utdanningsforbundet 

Oahppolihttu 

Besøksadresse 

Utdanningsforbundet, 

Hausmanns gate 17, Oslo 

Telefon: 24 14 20 00 

Postadresse 

Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo 

e-postadresse 

redaksjonen@utdanningsnytt.no 

Godkjent opplagstall 

Per 1. halvår 2011: 145.512 

issn: 1502-9778 

Design 

Itera Gazette 

Dette produktet er trykket etter svært 

strenge miljøkrav og er svanemerket, 

CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart. 

Trykk: 

Aktietrykkeriet AS 

www.aktietrykkeriet.no 

Abonnementsservice 

Medlemmer av Utdanningsforbundet 

melder adresseforandringer til 

medlemsregisteret. E-postadresse: 

medlem@utdanningsforbundet.no 

Medlem av 

Den Norske Fagpresses Forening 

Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten 

og Vær Varsom-plakatens 

regler for god presseskikk. Den som 

likevel føler seg urettmessig rammet, 

oppfordres til å ta kontakt med 

redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, 

behandler klager mot pressen. PFUs 

adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 

0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. 

Forsidebildet 

Elever med fagbrev kommer rett 

inn ved ingeniørutdanningen i 

Telemark. Regjeringen vil utvide 

ordningen til flere fag. Da kan 

kanskje også barne- og ungdomsarbeidere 

som Kristina Andreassen 

ta førskolelærerutdanning. 

Her med Milla Rånes Røstberg og 

Fia Borling Bringaker. 

Foto: Erik M. Sundt 

Leder Mimi Bjerkestrand 

1. nestleder Haldis Holst 

2. nestleder Ragnhild Lied 

Sekretariatssjef Cathrin Sætre 

Leder 

Knut Hovland | Ansvarlig redaktør 

Provokasjon 

fra regjeringen 

Bare noen dager før innspurten i tariffmeklingen i offentlig 

sektor la regjeringen fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. 

Noen lekkasjer med «godbiter» fikk vi som vanlig 

presentert i forkant, blant annet at det skal opprettes 

1000 nye studieplasser rundt om i landet. Kommentarene 

fra studenter som NRK snakket med, synes vi dekker godt 

den reaksjonen mange av oss satt med: Dette holder ikke! 

Hadde det vært en økning på 1000 studieplasser bare ved 

lærerutdanningene, hadde det monnet noe. Men her snakker 

vi om en samlet økning på 1000 plasser ved alle studiene 

i landet, nærmest en dråpe i havet. 

Det som imidlertid provoserte både lærere, førskolelærere, 

sykepleiere og alle andre i offentlig sektor aller mest, var 

regjeringens nye anslag når det gjelder forventet lønnsvekst. 

Den er nå nedjustert fra 4 prosent til 3,75 prosent. Det skjer 

samtidig som vi vet at lønnsoppgjøret i privat sektor har en 

ramme på over 4 prosent. Det er med andre ord de ansatte 

i offentlig sektor som nok en gang skal sørge for at moderasjonen 

blir ivaretatt. Er det noe som skjerper kamp- og 

streikeviljen, er det slike signaler fra øverste hold. Kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen har tidligere i år sagt at 

hun synes førskolelærerne tjener for dårlig, men nå sender 

regjeringen hun er en del av, et signal til kommunene om å 

holde igjen. Forstå det den som kan. 

Samme dag som regjeringen la fram forslag til revidert 

budsjett, kom også kommuneøkonomiproposisjonen. I den 

forbindelse ville vi ha ventet at regjeringen la på litt ekstra 

for å vise at den virkelig mener noe med sine uttalelser om 

å styrke offentlig sektor – eller «spleiselaget», som statsministeren 

ynder å kalle det. Men igjen var det mange som 

ble skuffet, og Unio-leder Anders Folkestad hadde følgende 

kommentar: – Proposisjonen for 2013 viser at det knapt blir 

vekst i tjenestetilbudet til norske kommuner slik regjeringen 

nå foreslår. Det meste av økningen i de frie inntektene 

spises opp av vekst i de demografiske utgifter og i økte pensjonskostnader. 

Det er svært urovekkende. 

Det som vekker størst harme blant lærerne, er at regjeringen 

ikke sier noe om det kommer økte overføringer 

til kommunene i forbindelse med innføring av nasjonale 

regler for minste lærertetthet. Betyr det at det ikke kommer 

slike regler neste år? Det vil i tilfelle være et løftebrudd av 

de helt sjeldne – dette har lærerne ventet på siden de rødgrønne 

overtok regjeringsmakten i 2005. Nå er det ingen 

grunn til å vente lenger, verken faglig eller rent økonomisk. 

3 | Utdanning nr. 10/25. mai 2012

TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no 

– I Stortingsmelding 13, «Utdanning for velferd», 

ble det vist til at ungdom med fagbrev som 

helsefagarbeidere, barne- og ungdomsarbeidere, 

ortopediteknikere og ambulansearbeidere vet 

mye om hva det vil si å arbeide i helse- og velferdstjenestene. 

De vet noe om hvilke utfordringer 

medarbeiderne står overfor faglig og menneskelig 

i møtet med ulike brukergrupper, sier kunnskapsministeren 

til Utdanning. 

– For å bidra til å gjøre helse- og sosialfag i videregående 

opplæring mer attraktivt vil regjeringen 

legge til rette for at fagbrev kan gi grunnlag for 

opptak til høyere utdanning gjennom en y-veiord- 

4 | UTDANNING nr. 10/25. mai 2012 

Aktuelt 

Studiekompetanse 

Vil ikke at fagbrev 

skal begrense 

– Jeg er opptatt av at valg 

elever gjør i videregående 

skole, ikke må legge unødige 

begrensninger på mulighetene 

for å ta utdanning seinere. 

Derfor er det viktig å utvikle 

og utvide y-veien som tilbud til 

fagarbeidere, sier Kristin Halvorsen. 

– Regjeringa tek konsekvensen av dei høge 

søknadstala til høgre utdanning og held fram 

satsinga på nye studieplassar. 

I revidert budsjett foreslår vi derfor å løyve 50,7 

millionar kroner til oppretting av 1000 nye studieplassar, 

seier Kristin Halvorsen i ei pressemelding. 

Dei 1000 nye studieplassane skal særleg hjelpe 

til å dekkje kompetansebehov innanfor realfag og 

teknologi, helsefag og førskole- og lærarutdanning. 

Meir til barnehagar i revidert statsbudsjett 

Det blir forventa eit større behov for nye barnehageplassar enn det som blei lagt til grunn i 

statsbudsjettet for 2012 som følgje av endringane i kontantstønadordninga for eitt- og toåringar. 

Derfor foreslår regjeringa i revidert nasjonalbudsjett å auke løyvinga til kommunane med 

122 millionar kroner. 

ning. Dette handler om å anerkjenne fagspesifi kk 

yrkeskompetanse som verdifull i en akademisk 

sammenheng, noe som er særlig viktig innenfor 

fagområder som av kvalitetshensyn er avhengige 

av en sterk kobling til yrkesfeltet, sier Halvorsen. 

Opprettar 1000 nye studieplassar 

Det er viktig at det å velge yrkesfag ikke skaper unødige begrensninger for å kunne ta høyere utdanning, mener kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen. 

ILL.FOTO: ERIK M. SUNDT 

Venstres fi nanspolitiske talskvinne Borghild 

Tenden er ikkje nøgd, og ho meiner regjeringa held 

fram med å underfi nansiere forsking og høgare 

utdanning. 

– Problemet er at regjeringa ikkje satsar på det 

som vil få oss gjennom krisa. Det er systematisk 

satsing på kunnskap, innovasjon og forsking som 

vil gje Noreg store konkurransefordelar i framtida, 

seier ho i ei pressemelding. 

Hun viser til de gode erfaringene ingeniørutdanningen 

har med y-veien: 

– Disse kandidatene er attraktive på arbeidsmarkedet, 

og rapportene viser at studiemiljøet er 

blitt bredere og bedre med fl ere typer studenter. 

Jeg har derfor fremmet forslag om at det i første 

omgang skal gjennomføres forsøk med y-veitilbud 

i helse- og sosialfag. 

– Hva med de som er barne- og ungdomsarbeidere og 

som ønsker førskolelærerutdanning? 

– Våren 2013 vil jeg legge fram en melding 

for Stortinget på bakgrunn av evalueringene av 

Kunnskapsløftet. Der vil det være naturlig å drøfte 

hvilke krav vi som samfunn skal stille for opptak 

til høyere utdanning, deriblant spørsmålet om 

andre fagarbeidere kan tas opp på høgskole- og 

universitetsnivå, og om det i så fall skal stilles vilkår 

ut over fullført fagutdanning, sier Halvorsen. 

> Les mer om saken på sidene 16–21.

Aust-Agder 

Fylkesårsmøte 

Vil ha endring om 

kvinneandelen 

Fylkesårsmøtet i Aust-Agder vil 

endre vedtektene om kvinneandel i 

Utdanningsforbundet. 

TEKST OG FOTO Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no 

Ottar Stordal, Lillesand, innledet med å si at 

saken er en gjenganger: – Å kreve minst 50 prosent 

kvinner i et forbund der de utgjør 80 prosent 

av medlemmene, er unødvendig. Kvinner som 

menn skal velges inn, ikke grunnet kjønn, men 

kompetanse. Forslag til vedtak lyder: «Det skal 

være en andel på minst 40 prosent av hvert kjønn 

i alle valgte organisasjonsledd». For organisasjonsledd 

som ikke oppfyller dette, søkes det om 

dispensasjon til leddet over. Lokallag søker til fylkesstyret, 

mens fylkesstyret søker til sentralstyret. 

HVA ER DEN VIKTIGSTE SAKEN FOR DEG PÅ ÅRSMØTET? 

Svein Hykkerud, Lillesand 

– Valg-saken, blant annet til fylkesstyret. Årsaken er at vi i 

videregående frykter sentralisering av disse vervene. 

Ole Lund, Gjerstad 

– Mange saker er viktige, men pensjonistsaken er 

vesentlig, fordi der jeg er lokallagsleder, er det 

20 prosent pensjonister. 

Renee Røyneland, Lillesand 

– Rekruttere og beholde fordi pedagogen er viktigst for å 

få kvalitet i skole og barnehage. Flere forsvinner ut, og vi 

klarer ikke å fylle opp. 

F.v: Marianne Moen Knutsen 

og Trude Jacobsen er gjenvalgt 

som leder og nestleder i 

Utdanningsforbundet 

Aust-Agder. 

Både leder og nestleder ble gjenvalgt 

Leder Marianne Moen Knutsen 

fra medlemsgruppe barnehage 

og nestleder Trude Jacobsen fra 

grunnskole ble gjenvalgt ved 

akklamasjon. 

– Disse to var dem lokallagene 

ønsket, sa valgkomiteens leder Kåre 

Mortveit i sin innledning. 

Knutsen sier til Utdanning at de 

vil jobbe spesielt med rekruttering 

og det å beholde folk i yrkene: 

– Medlemsnærhet ser vi også nærmere 

på, sier hun. 

– Hva må gjøres, bortsett fra lønnsøkning, 

for å holde lærere og førskolelærere 

i yrket, og å få dem som er i andre yrker 

tilbake til klasserom og barnehage? 

– Ved siden av lønn og mer tid er 

seniorpolitikk og etter- og videreutdanning 

viktig. Vi må få muligheten 

til å påvirke egen arbeidshverdag, 

sier hun. 

– Det er brudd i tariff oppgjøret. Hva 

synes du om at det blir brudd år etter år? 

– Streik er det sterkeste virkemidlet 

vi har. Vi må bruke dette til 

arbeidsgiveren kommer oss i møte. 

– Må stoppe fl ukten fra våre yrker 

Fylkeslederen i Aust-Agder etterlyser 

en større innsats for å få 

fl ere til holde seg i yrkene i barnehage 

og skole. 

Marianne Moen Knutsen peker på 

at fl ere søker seg til førskolelærer- og 

lærerstudiet, men gjennomstrømmingen 

er for stor. 

– Dessuten avslutter fl ere studiet, 

og mange forlater yrket for andre 

yrker. Og en nokså stor gruppe blir 

pensjonister, sa hun i åpningstalen 

9. mai. 

Videre tok hun for seg tariff oppgjøret, 

som har endt med brudd både 

i kommune og stat. 

– I år må de med høyere utdanning 

prioriteres. Vår melding til KS 

er: Ta ansvar. Utdanning må lønne 

seg også i off entlig sektor, sa hun, og 

fortsatte: 

– Vi vil ha minst samme resultat 

for private barnehager som i stat og 

kommune. 

Hun snakket også om at altfor 

mange timer, særlig i barnehagene, 

er uten kvalifi sert personell og 

uttrykte bekymring for hvem som 

viderefører det planlagte opplegget 

for ungene når førskolelæreren eller 

læreren er borte. 

5 | UTDANNING nr. 10/25. mai 2012

Buskerud 

tilbake til 

normalen 



Fylkeslaget i Buskerud har igjen en valgt ledelse etter 

en turbulent tid med avganger og settestyre. – De 

fl este på årsmøtet har nok vært opptatt av å få på 

plass en normaltilstand, sier nyvalgt leder Anne Lise 

Søgnen Heien. 

tEKSt Og FOtO Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no 

Interne motsetninger i styret etter årsmøtet i 2009 

førte til at store deler av styret trakk seg etter få 

måneder, og på et ekstraordinært årsmøte i mars 

2010 kom ikke fylkeslaget til enighet om ny ledelse. 

Det endte med at fylkeslaget ble lagt under administrasjon 

av Utdanningsforbundet sentralt, og 

etter hvert ble det utnevnt et midlertidig settestyre 

som har fungert fram til årets årsmøte på Klækken 

hotell utenfor Hønefoss 8.–9. mai. 

– Det er klart det er et spesielt årsmøte, sa lederen 

av settestyret, Sven Arne Sørensen, til Utdanning 

før årsmøtet. 

- På rett kjøl 

Årsmøtet virket noe preget av de siste års rabalder, 

og enkelte delegater uttrykte at det forsiktige 

debattklimaet kanskje var et uttrykk for et ønske 

om ro i rekkene. Etter årsmøtet var både Sørensen 

og Søgnen Heien klare for å se framover. 

- Hva slags skute er det du overlater til den nye lederen? 

- Jeg håper den er på rett kjøl. Nå har vi etablert 

et godt og fulltallig fylkesstyre, slik at vi kommer i 

gang med en god, ordinær drift. Det rolige årsmøtet 

har nok vært preget av at folk er innstilt på normale 

forhold igjen, sier Sørensen. 

Samlende leder 

Anne Lise Søgnen Heien, med bakgrunn i videre- 

gående skole, har vært en del av settestyret, og hun 

forteller at mye av jobben har vært å gjenopprette 

tillitsforholdene i laget. 

- Jeg ble bedt om å stille til valg som fylkesleder, 

og noe av grunnen er nok at valgkomiteen tror jeg 

kan samle medlemsgruppene, siden jeg har engasjert 

meg på mange forskjellige områder, sier Heien. 

Hun har en god følelse etter årsmøtet og sier det 

er godt at det er oppslutning om at fylkeslaget nå 

må gå videre etter turbulensen. 

- Jeg er ikke redd for at noe blusser opp i ettertid. 

Vi har lagt dette bak oss nå, sier Sven Arne Sørensen, 

som etter å ha steppet inn som krisehåndterer 

i 2010, nå går over i en mer normal pensjonisttilværelse. 

- Nå går vi videre 

Hanne Mathiassen, tillitsvalgt siden 1996, er 

nyvalgt nestleder, med bakgrunn fra grunnskole. 

- Nestledervervet er spennende. Med erfaringen 

jeg har nå, er dette å gå et steg videre i apparatet og 

lære noe nytt, sier Mathiassen. 

Hun sto selv midt i konfl ikten i fylkeslaget og var 

en av dem som fratrådte sitt verv da. 

- Det handlet om samarbeidsproblemer internt. 

Det som har skjedd har skjedd, og nå går vi videre, 

sier Mathiassen. 

Nyvalgt leder og nestleder, anne Lise søgnen Heien og 

Hanne mathiassen, og leder av settestyret sven arne 

sørensen, er alle klare for å se fremover etter turbulensen 

i fylkeslaget. 

vil ha Handal etter Holst 

Nåværende nestleder Haldis Holst går over i ny 

jobb som visegeneralsekretær i Education International 

og stiller ikke til gjenvalg på landsmøtet. 

Foreløpig innstilling fra fylkesstyret i Buskerud er 

at Steff en Handal nomineres til ny nestleder på 

landsmøtet. De ønsker gjenvalg av Mimi Bjerkestrand 

som leder og Ragnhild Lied som nestleder. 

- Men det er fortsatt veldig tidlig i denne prosessen, 

sa Sven Arne Sørensen under møtet.

skepsis mot å veilede ufaglærte 

– det går ikke an at det står i en plattform at 

vi skal veilede ufaglærte, sa Randi gurandsrud 

under årsmøtet. Flere delegater uttrykte sterk 

skepsis til dette punktet i den profesjonsetiske 

plattformen som er ute på høring. 

Flere delegater reagerte på noen av plattformens 

formuleringer. Særlig punktet «tar ansvar for at 

kolleger uten pedagogisk kompetanse veiledes i 

sin yrkesutøvelse» fikk gjennomgå. 

– Har nok ansvar 

Randi Gurandsrud, Nes, fryktet at dokumentet like 

gjerne kunne bli brukt mot medlemmene. 

– Det går ikke an at det skal stå i en plattform 

at vi skal veilede ufaglærte. Det er jo ikke vi som 

ansetter ufaglærte, lederne gjør dét, sa Gurandsrud. 

Stian Hofvind, Lier, mente også formuleringen 

er problematisk. 

– Vi er skeptiske til dette. Vi har nok ansvar, og 

vi mener dette ansvaret først og fremst bør plasseres 

hos ledelsen, sa Hofvind. 

Anne Lise Søgnen Heien 

er ny leder i Buskerud. 

– Bør vedtas før landsmøtet 

Nyvalgt leder Anne Lise Søgnen Heien sier at de 

også i styret har vært kritiske til flere av punktene 

i plattformen. 

– Vi ønsket imidlertid ikke å ta opp vår skepsis 

under debatten her. Vi vil ikke legge føringer for 

høringene i lokallagene, sier Heien etter årsmøtet. 

Avtroppende fylkesleder Sven Arne Sørensen 

peker på at det har vært forsøkt å få på plass et 

slikt dokument mange ganger, uten at det har ført 

til noe. 

- Nå ser det ut som vi får konkretisert en plattform. 

Jeg tror imidlertid det er fornuftig å vedta 

plattformen før landsmøtet. Da vil det der kunne 

handle om implementeringen av den, sier Sørensen. 

Heien mener også implementeringen av profesjonsetikken 

er den store utfordringen. 

- Vi må holde diskusjonen levende, slik at dette 

ikke bare blir «skuff-mat» på arbeidsplassene. Da 

er det viktig at innspillene fra og diskusjonen blant 

medlemmene står sentralt, slik at de får et eieforhold 

til dette, sier Anne Lise Søgnen Heien. 

Hva er den viktigste saken for deg på årsmøtet? 

Einar Vamnes, nyvalgt videregåendekontakt, lærer på 

Service og samferdsel, drammen videregående skole. 

– det viktigste var å få en endring fra settestyre til et valgt 

styre. det er flott at det ser ut til å være mye god vilje og 

enighet på dette årsmøtet, og nå er det vesentlig at vi klarer 

å ha felles mål å jobbe mot. 

nina Langtvedt, voksenopplæringen i Øvre Eiker 

– at det gikk greit med valg av ny ledelse. siden dette er 

mitt første årsmøte, føler jeg meg litt under opplæring. 

Jon a. nestby Pettersen, tillitsvalgt, tidligere pedagogisk 

leder i barnehage. 

– profesjonsetikken er kjempespennende, men det er litt 

sent å ta den nå, siden den skal opp på landsmøtet allerede 

til høsten. vi burde kanskje hatt et «utprøvingsår» før vi 

spikrer den endelig. 

Øystein Hanevik, språklærer ved Briskeby skole 

– profesjonsetikk er viktig; å ta makten i eget hus. Jeg har 

vært lærer lenge. vi blir pålagt mer og mer ovenfra, fra 

politikere og andre som står utenfor profesjonen. sier vi 

ikke ifra, vil det bare fortsette. 

anne-Valérie Sickinghe, lærer i fransk og engelsk ved 

St. Hallvard videregående skole 

– valg av hovedtillitsvalgt, ettersom jeg var en aktuell 

kandidat. Jeg ble valgt inn etter benkeforslag, og det er jeg 

fornøyd med. 


Telemark 

vil ikke 

veilede 

ufaglærte 



Fylkeslaget i Telemark sier ja til en profesjonsetisk 

plattform, men et rungende «nei» til å veilede 

ufaglærte kolleger. 

tEKSt Og FOtO paal m. svendsen | ps@utdanningsnytt.no 

Etiske retningslinjer er en del av hverdagen for 

leger, advokater og journalister. Nå skal også faglærte 

i utdanningssektoren få sin plattform. 

Lars Gunnar Lingås, Høgskolen i Vestfold, innledet. 

Han mener en slik plattform vil styrke 

forbundet og markere lærere og førskolelærere i 

samfunnsdebatten. 

Det ble en frisk debatt. Noen uttrykte skepsis til 

å få et slikt dokument i hverdagen. 

– Tenker folk nå at lærerne ikke har gjort dette 

tidligere – at etikk er noe vi begynner med nå? sa 

Mona Nicolaysen, Porsgrunn. 

Ole Hustoft, Kragerø, mente et slikt dokument 

er unødvendig, og han frykter at det vil kunne bli 

holdt mot dem av skoleledelsen i framtida: – Forbundet 

skal jobbe for lønns- og arbeidsforhold. 

Plattformen gagner ikke dette arbeidet. 

Punktet som skapte debatt, handlet om at man 

skal «ta ansvar for at kolleger uten pedagogisk 

kompetanse veiledes i sin yrkesutøvelse». Notodden-delegaten 

Marit Holm sa at en slik plattform 

er til det beste, og ikke til hinder for en slagkraftig 

fagforening. 

– Men jeg vil fj erne dette at faglærte skal veilede 

ufaglærte. Veileder vi, skal vi ha kompensasjon, sa 

hun. 

Hun fi kk støtte fra blant andre Barbro Lekman, 

Bamble, som kjente seg godt igjen i høringsutkastet 

om etikk: – Det som står der er vår profesjon, men 

jeg vil ikke lære opp ufaglærte voksne. Jeg skal lære 

opp de som skal bli lærere – de som tar en utdanning, 

sa hun. 

Geir Evensen, Porsgrunn, mente dokumentet 

Harald Johansen er valgt 

til ny leder og Berit Lia 

til ny nestleder i Utdanningsforbundet 

telemark. 

de tiltrer 1. august. torild 

flåterud takket nei til 

gjenvalg. 

burde være mer konkret, tydelig og kortfattet. Han 

foreslo tre plakater med slagordene Verdigrunnlaget, 

Vårt etiske ansvar og Verdiutfordringer. Forslaget 

ble ikke vedtatt, men tas med når arbeidsgruppa 

utarbeider nytt forslag.

Fylkesårsmøtet i Telemark sier nei til å veilede ufaglærte. 

vil fjerne makskontingent 

Maksimal medlemskontingent er usolidarisk og 

urettferdig, mener fylkeslaget, som ber landsmøtet 

fjerne en øvre grense for kontingenten. 

Taket på kontingenten er i dag på 593 kroner per 

måned. 

– Det er rettferdig at en førskolelærer med 

350.000 kroner i året betaler 1,3 prosent i kontingent. 

Men med dagens ordning får en høyt lønnet 

lektor med 527.000 kroner i året en kontingent på 

mindre enn 1,3 prosent av lønna. Det er ikke riktig, 

sa nestleder i fylkesstyret, Ole Hansen. 

Han pekte på at det er stor sannsynlighet for at 

denne lektoren har fått god drahjelp fra forbundet 

slik at han eller hun havnet på dette lønnsnivået. 

– Forbundet kan ikke leve med en så urettferdig 

ordning, mente han. 

– En annen side er at 1,3 prosent kan være for 

mye for alle. Uansett kan vi ikke leve med at de 

som tjener mest, ikke har råd til å betale forholdsvis 

like mye i kontingent som de som tjener mindre, 

sa Hansen. 

Av 109 delegater stemte sju for å beholde maksgrensen, 

blant annet Anders Gryting fra videregående 

i Skien. Han sa at blant deres medlemmer 

finnes mange lektorer og ledere som de frykter 

melder seg ut. 

– De mener de får lite igjen for å være i forbundet 

og lurer på hva som er deres plass i det. Jeg er redd 

dette er dråpen som får det til å renne over, sa han 

til Utdanning. 

Marit Holm, Notodden, svarte på tiltale: – Dette 

handler om solidaritet. De som ikke tåler dette, får 

melde seg ut, sa hun. 

Hva er den viktigste saken for deg på årsmøtet? 

Espen Wallestad, Porsgrunn 

– etikkdebatten ble viktig, men jeg frykter det foreslåtte 

dokumentet er for omfattende og havner i skuffen. 

tonje Kittilsen, Kragerø 

– Bemanning er svært viktig. vi ønsker flere pedagoger i 

barnehagene i tillegg til den eksisterende bemanningen. 

Hans Otto Jagels, Skien 

– Yrkesetikksaken, fordi den handler om vår hverdag. vi 

trenger et slikt fundament også når vi skal stille krav i 

tariffoppgjøret. 

krav om staten 

som forhandlingsmotpart 

Kravet om tilbakeføring til staten som forhandlingsmotpart 

ble mer eller mindre lagt dødt 

under landsmøtet i 2009, men lever fortsatt på 

grasrota i telemark. 

Lokallagene i Porsgrunn og Kragerø er lei KS som 

arbeidsgiver og mener KS ikke viser forståelse for 

lærernes arbeids- og lønnsforhold. 

– Dette så vi tydelig under forhandlingene rundt 

ny arbeidstidsavtale for lærerne. Ved at staten igjen 

blir vår arbeidsgiver blir det lettere å starte arbeidet 

med å gjeninnføre enhetsskolen med det mål å få til 

et likeverdig skoletilbud i hele landet, er uttalelsen 

fra Porsgrunn. 

Kragerø viser til at Utdanningsforbundet stadig 

kommer i konflikt med KS i tariffoppgjørene og 

i forhandlinger om arbeidstid: – Vår tålmodighet 

med KS som arbeidsgiver er slutt. Vi ønsker en 

sterkere nasjonal styring av skolen, og krever at 

arbeidet med å få oss tilbakeført til staten starter 

umiddelbart. De mener at også førskolesektoren 

skal overføres til staten. 

Men årsmøtet ville ikke vedta overføring av 

forhandlingsansvaret til staten og støttet i stedet 

fylkesstyrets innstilling til vedtak. Der heter det at 

de støtter deler av grasrotas krav, og uttaler at de 

skal påvirke nasjonale myndigheter ved å benytte 

relevante arenaer og kanaler for (…) å få overført 

forhandlingsansvaret. 


Nord-Trøndelag 

Bjørn Wiik ny fylkesleder 

HVA ER DEN VIKTIGSTE SAKEN FOR DEG PÅ ÅRSMØTET? 



Bjørn Wiik avløser Gunn Nordstrøm som fylkesleder. 

Inger Seem fra Grong barneskole ble valgt til nestleder. 

TEKST OG FOTO William Gunnesdal 

Veteranen Bjørn Wiik tar 

etter avbrudd på ny fatt 

som leder av fylkeslaget. 

Wiik har også tidligere ledet fylkeslaget, 1991-2001 

i Lærerforbundet og 2001-2003 i Utdanningsforbundet. 

Han har også hatt mer lokale verv og har 

hatt tillitsverv siden 1986. Han er rektor ved Frol 

oppvekstsenter i Levanger. 

– Hvilke saker har vært de viktigste under årsmøtet? 

– Årsmøtet forventer at lønn må brukes som 

redskap for å øke rekrutteringen til yrket. Det vi 

har oppnådd til nå, har ikke imponert. Vi må tenke 

nytt. Selv på et godt fylkesårsmøte greidde vi ikke å 

fi nne gode strategier, men kampviljen er god. Mange 

bevisste og konstruktive tillitsvalgte bidro til gode 

debatter. Lønn og arbeidstid har stått sentralt. Forbundet 

er også inne i en stor diskusjon om lærerprofesjonen. 

Debattene under møtet tar vi med oss 

i det videre arbeidet på fylkesplan. 

Liv Haug, pensjonist i fylkeslaget 

– Større rettigheter for pensjonistene i sentrale fora. Men 

fylkesmøtet ville ikke endre vedtektene i pensjonistenes 

favør. Skal 26.000 pensjonistmedlemmer bare være et 

vedheng? Debatten om yrkesetikken var interessant. 

Kjell Stein Grytbakk, pensjonist i fylkeslaget 

– Større rettigheter for pensjonistene i sentrale fora. Det 

ble avvist med begrunnelsen at samme sak fremmes av to 

andre fylkeslag. Saken ville lettere få gjennomslag sentralt 

hvis ytterligere ett fylkeslag støttet forslaget. For øvrig 

var etikkdiskusjonen interessant. 

Eva Gunn Skoknes, pedagogisk leder, Verdal 

– Diskusjonen omkring en profesjonsetisk plattform var 

svært givende. Dette var mitt første fylkesårsmøte, og det 

var interessant og lærerikt å se hvordan demokratiet fungerer 

i organisasjonen. 

Nord-Trøndelag har aldri vært representert i 

Utdanningsforbundets sentralstyre. Nå melder 

fylket inn to gode kandidater til det kommende 

sentralstyret. 

Etterlyste off ensiv fra lærerne 

I sin hilsen til møtet siterte Magne Rydland, medlem 

i Utdanningsforbundets sentralstyre, fra det 

politiske dokument Education International (EI) 

har utformet om utdanning: «Utdanning av høg 

kvalitet gir næring til menneskene sine talent, 

og slik viderefører personleg og yrkesrelatert 

utvikling for den einskilde, og til sosial, kulturell, 

økonomisk, politisk og miljørelatert utvikling 

av heilskapen i samfunnet. Den fremjar fred, 

demokrati, kreativitet, solidaritet, inkludering, 

miljøengasjement og internasjonal og mellomkulturell 

forståing…» Han mente at dette kan stå som 

ledestjerne for lærernes profesjonsarbeid i skolen. 

Lærerne må ta makten når det gjelder å defi nere 

utdanning. Videre mente han at lærerne må posisjonere 

seg off ensivt når det gjelder yrkets vilkår. 

Forbundets bestrebelser på å forsterke organisasjonen 

til en profesjonsorganisasjon, er ifølge 

Rydland helt i samsvar med EIs forventninger. Han 

kommenterte også den pågående rettssaken i Oslo: 

– Det sentrale i dette rettslege dramaet, er ikkje 

han som utførte udåden. Det er korleis vi som samfunn 

møter og står opp mot det han gjorde og mot 

dei verdiar som han står for! 

Hans hilsen ble møtt med stor applaus. 

Møtet var organisert med 

avbrudd slik at deltakerne 

i mindre grupper fi kk 

diskutere sakene mens de 

var til behandling. 

«Skal 26.000 

pensjonister 

bare være et 

vedheng?» 

Liv Haug

HVORDAN 

BRUKER DERE IKT 

PÅ DIN SKOLE? 

www.skolementor.no 

GRATIS NETTRESSURS 

som støtter skolen i arbeidet 

med digital kompetanse.

Troms 

satsa alt på 

ett kort 



Th omas Nordgård ga årsmøtet valget. 

Årsmøtet valgte ham. 

tEKSt Og FOtO kirsten ropeid | kr@utdanningsnytt.no 

Valgkomiteen var delt i sin innstilling til ny leder. 

Anne Løkse Berthinussen har vært leder i to perioder 

og ønska gjenvalg. Th omas Nordgård stilte bare 

til vervet som fylkesleder, og han ville ikke fortsette 

i fylkesstyret om han ikke ble valgt til det. 

Nordgård ble valgt med 67 stemmer mot Anne 

Løkse Berthinussens 44. Én stemme var blank. 

Begge tilhører medlemsgruppe grunnskole og 

har arbeida i ungdomsskolen. Fra talerstolen blei 

det understreka at de to politisk sett er svært like. 

Th omas Nordgårds tilhengere kalte ham et politisk 

talent som Utdanningsforbundet ikke kunne 

gi slipp på. Anne Løkse Berthinussens tilhengere 

trakk fram at hun hadde leda organisasjonen svært 

godt over lang tid, og at det derfor var naturlig at 

hun fortsatte. 

Før leder av valgkomiteen, Astrid Pia Stensaker, 

holdt sin innledning, gikk de to lederkandidatene 

sammen opp på talerstolen. Der forsikra de forsamlinga 

om at de ville fortsette å være venner, 

uansett valgresultat. De sa sjøl at hensikten med 

den felles opptredenen var å framsnakke hverandre. 

Sittende nestleder Anita Richardsen ble valgt 

ved akklamasjon, uten motkandidat. 

Det hadde ikke lyktes å få noen medlemmer fra 

høyskole eller universitet til å stille til fylkesstyret, 

trass i at det både er universitet og høgskole 

i fylket. 

fylkesårsmøte støtta fotball 

En spontan aksjon under fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet troms 

resulterte i 4730 kroner til fotballskoler i Murmansk og arkhangelsk. 

Initiativet kom fra Toralf Nergaard fra Lenvik. Bakgrunnen var foredraget 

til Morten Pedersen fra Tromsø Idrettslag (TIL) som hadde fått oppgaven å gi 

inspirasjon ved åpninga av møtet. 

Pedersen har vært profesjonell fotballspiller i en årrekke. Nå har han ansvar 

for spillerutvikling i Nord-Norge. Men det som fi kk landsmøtedelegatene til å 

handle, var Pedersens fortellinger om da han i fj or sommer leda fotballskoler 

for gutter og jenter i Murmansk, i regi av TIL. 

Møtet med disse barna hadde gjort sterk inntrykk på Morten Pedersen. 

Honoraret Pedersen fi kk for foredraget i Utdanningsforbundet Troms, 5000 

kroner, skulle gå rett til dette arbeidet, som i sommer også skulle omfatte 

Arkhangelsk, fortalte han. 

Da var det Toralf Nergaard tok ordet og foreslo en kronerulling blant landsmøtedelegatene 

til samme formål. Ei kasse blei øyeblikkelig satt fram, og på 

få minutter var den fylt. 

Gleden i forsamlinga var stor da det viste seg at Morten Pedersen kunne 

doble beløpet han tok med seg fra årsmøtet til arbeidet med fotballskolene.

skole i russland 

Hva er den viktigste saka for deg på årsmøtet? 

Avstemningen er 

i gang, og thomas 

nordgård fyller ut sin 

stemmeseddel. til høyre 

sittende leder anne 

Løkse Berthinussen. 

Begge ønska ledervervet. 

i midten nestleder 

anita richardsen. 

Toralf Nergaard konstaterer 

at hans spontane 

forslag om kronerulling 

for fotballskoler i russland 

har gitt resultater. 

Jan Åge Rydningen, dyrøy, grunnskole 

– debatten om profesjonsetikk. mange tror at alle og 

enhver kan gjøre min jobb. å argumentere for profesjonalitet 

ut fra profesjonsetikk vil trolig være fruktbart for å få 

en bedre utvikling for utdanning 

Leena Yttervoll, Lenvik, barnehage 

– Ledernes plass i organisasjonen. som barnehagestyrer 

blir jeg mindre og mindre pedagog. i stedet får jeg stadig 

flere reint administrative oppgaver. dette er veldig 

utilfredsstillende. 

Kari-anne gimse, tromsø, videregående opplæring 

– Lærerrollen. vi blir stadig mer styrt og kontrollert i vårt 

arbeid, og får liten tid til å diskutere hva det vil si å være en 

god lærer. 

Lederflukt 

– Utdanningsforbundet lekker som en sil. 

Ledermedlemmene forlater oss, sa Ranveig 

Heide fra Harstad. 

I Harstad har 21 ledermedlemmer forlatt Utdanningsforbundet 

etter at Utdanningsforbundet 

slutta med egne grupper for ledermedlemmer. I 

hele fylket har 108 meldt seg ut. 

– De sier de opplever at de ikke er ønska i 

Utdanningsforbundet mer, sa Heide. 

Troms-avdelinga til organisasjonen Skolelederne 

har økt med 24 prosent det siste året, ifølge 

Heide. 

– Der argumenterer de med at en ikke kan være 

medlem i samme organisasjon som dem en skal 

lede, sa hun. 

Bård Mikalsen sa at fra sin egen hverdag som 

avdelingsleder ved Breivika videregående skole 

i Tromsø kjente han igjen problemet med å være 

leder og Utdanningsforbund-medlem. 

Thomas Nordgård slo fast at det var viktig å 

holde lederne i organisasjonen og at Utdanningsforbundet 

skal være den beste fagforeninga for 

ledere i skole og barnehage. 

Sittende fylkesleder Anne Løkse Berthinussen 

argumenterte for at det var lokallagene som måtte 

finne måter som sikra ledermedlemmene en god 

plass i Utdanningsforbundet. 

«Lederne sier de opplever 

at de ikke er ønska i 

Utdanningsforbundet mer.» 

Ranveig Heide, Harstad 


Finnmark 

Hedra kirkenesfangene 

på 

frigjøringsdagen 



Et samla årsmøte i Utdanningsforbundet Finnmark markerte 

70-årsminnet for lærerarrestasjonene på frigjøringsdagen 8. mai. 

tEKSt Og FOtO Harald F. Wollebæk | hw@utdanningsnytt.no 

En betydelig del av den første dagen av fylkesårsmøtet 

ble satt av til markeringa av at det i år er 

70 år siden lærere over store deler av landet ble 

arrestert av Vidkun Quislings nyutnevnte marionettregime. 

Lærerne ble arrestert i mars 1942 fordi 

de nekta å bidra til at barn og unge fi kk opplæring 

i nasjonalsosialistisk ideologi. 636 av disse 

lærerne tilbrakte store deler av året i fangenskap i 

Kirkenes, i hardt fysisk arbeid og under elendige 

forhold. 

– Både disse Kirkenes-lærerne som så på seg 

selv som politiske fanger og resten av lærerstanden 

er en del av en stolt tradisjon hvor man kjemper 

mot urett uten våpen gjennom sivil ulydighet mot 

et ikke-legitimt regime. Tatt i betraktning konsekvensene, 

er evnen og viljen til å stå sammen mot 

overtalelse og lokkemidler rettet mot den enkelte 

lærer beundringsverdig, sa Utdanningsforbundets 

leder Mimi Bjerkestrand da hun la ned krans på 

minneplaketten ved det gamle biblioteket i Kirkenes, 

som i sin tid var en takkegave fra de frigitte 

fangene. 

Støtte fra lokalbefolkningen 

Sigbjørn Sildnes, som har vært både lærer og 

museumsbestyrer, tok initiativet til markeringa 

gjennom lokallaget Utdanningsforbundet Sør- 

Varanger. Før markeringa holdt han et foredrag 

for fylkesårsmøtet om arrestasjonen av lærerne 

og fangeoppholdet i Kirkenes. Han beskrev hvordan 

lokalbefolkningen gjorde det den kunne for å 

hjelpe fangene, blant anna med mat. 

– Enkelte av fangevokterne tillot at kvinner 

på Jakobsnes dekka bort i veikanten der fangene 

marsjerte forbi, slik at de fi kk spise seg mette, fortalte 

han. 

Han understreka at lærernes motstand var 

svært viktig, blant anna fordi behandlinga de fi kk, 

viste Quislings og Nasjonal Samlings sanne ansikt. 

4. november 1942 forlot de siste lærerne Kirkenes 

og fangetilværelsen. NS-regimet måtte gi opp 

forsøket på å bruke lærerne som instrument for 

propaganda overfor de oppvoksende generasjoner. 

– Viktig å huske 

Av lærerne som satt i fangenskap i Kirkenes, var 

det en som ikke kom hjem i live. Olav Hole fra 

Tjølling omkom i ei arbeidsulykke på kaia. 

– Flere hadde sikkert mista livet om det ikke 

hadde vært for lokalbefolkningens støtte, mener 

Robert Nesje, leder i Utdanningsforbundet Sør- 

Varanger. 

I forbindelse med markeringa ble det åpna ei 

utstilling på biblioteket i Kirkenes, som dokumenterer 

ulike sider ved fangeoppholdet. 

– Beretningen om Kirkenes-lærerne er røtter 

som vi må ta vare på, understreker Nesje. 

Lium valgt til leder i 

Kari Lium ble valgt til ny leder i Utdanningsforbundet 

Finnmark. 

Kari Lium er 54 år og lærer i grunnskolen i Båtsfj 

ord kommune. Hun har vært fungerende fylkesleder 

siden i fj or høst. Bjørnar Mjøen (63) ble 

valgt til nestleder. Mjøen er avdelingsleder ved Alta

Finnmark 

videregående skole. Han har fungert i nestledervervet 

siden i fjor høst. 

Valgene under fylkesårsmøtet i Kirkenes var 

enstemmige. Valgkomiteen var i utgangspunktet 

delt på midten, men valgte likevel å levere en felles 

innstilling, som var i samsvar med det endelige 

valget. Det var derfor knytta en viss spenning 

Mimi Bjerkestrand 

(i midten) mintes de arresterte 

lærernes innsats med 

tale og krans. Her sammen 

med henholdsvis leder og 

nestleder i Utdanningsforbundet 

sør-Varanger, 

robert nesje og trine 

Høiberget. 

HVa er Den Viktigste saka For Deg på årsmøtet? 

Raymond Londal fikk 

få av årsmøtedelegatene 

med på å fjerne 

formuleringa om at 

Utdanningsforbundet skal 

motarbeide privatisering 

og konkurranseutsetting. 

Bjørnar Mjøen og kari Lium er enstemmig valgt som 

lederduo i Utdanningsforbundet Finnmark. 

til om det ville komme benkeforslag på Bjørnar 

Mjøen som nestleder. 

Før valget tok han imidlertid ordet og gjorde det 

klart at han ikke ville stille som leder. 

– Kari og jeg har utfylt hverandre på en god 

måte, sa han. 

Dermed ble Kari Lium valgt med akklamasjon. 

Per Rane Moland, alta voksenopplæringssenter 

– For meg er det viktig å få fram at voksenopplæringen er 

en sentral aktør i arbeidet med integrering og å skape et 

flerkulturelt fellesskap. Det må dessuten bli mer like vilkår 

for ansatte i voksenopplæringen fra kommune til kommune, 

blant anna når det gjelder om disse lærerne skal få 

kontaktlærertillegg eller ikke. 

Jan Olav guttorm, hovedtillitsvalgt for 

Samisk videregående skole, Kautokeino 

– Valgene er viktigst for meg. Jeg er opptatt av at det 

blir valgt noen som kan ivareta de samiske interessene i 

Utdanningsforbundet. 

Elena nordgård, Lisadellhaugen barnehage, Sør-Varanger 

– Jeg er opptatt av å få tydeliggjort det pedagogiske 

mandatet for oss som jobber i barnehagen. Det er viktig å 

synliggjøre jobben førskolelærere gjør, og at vi blir sett og 

akseptert. 

Uenige om 

privatisering 

Raymond Londal fra alta vil ikke at Utdanningsforbundet 

skal kjempe mot privatisering. Han 

lyktes ikke med å få årsmøtet med seg. 

I fylkesstyrets forslag til retningslinjer for arbeidet 

i kommende periode heter det at Utdanningsforbundet 

Finnmark vil «arbeide for å bevare et 

godt offentlig velferdstilbud, bekjempe privatisering 

og motarbeide bruk av konkurranseutsetting i 

offentlig sektor». Raymond Londal ville fjerne det 

som står om privatisering og konkurranseutsetting. 

– I Alta er det mangel på offentlige plasser både i 

barnehager og i kulturskolen, og det gjør at private 

tilbud er et viktig supplement. Da må vi spørre oss 

om det er bedre at barn og unge må stå i kø, argumenterte 

Londal. 

Synnøve Thomassen i fylkesstyret var blant 

dem som ikke bare ville nøye seg med å sikre det 

offentlige tilbudet. 

- Når det offentlige først har ansvar for å tilby 

disse tjenestene, mener jeg det også med fordel kan 

stå for drifta, sa hun. 

I den endelige behandlinga av saken fikk Londals 

endringsforslag bare åtte stemmer. 



Ingeniør Petter Granum var i første kull som 

fullførte y-veien ved Høgskolen i Telemark. Her 

ser han på tegninger til DnBs bygg i Bjørvika i 

Oslo med prosjekteringsleder Ingvil arntzen. 

Strid om nY-vei

Kristina Andreassen er barne- og 

ungdomsarbeider. Hun kan tenke seg y-vei til 

førskolelæreryrket. 

er Høgskolen 

i Telemark har siden 2002 tatt inn yrkesfagelever med fagbrev 

til ingeniørutdanningene, den såkalte y-veien. Til tross for skepsis 

er y-veien blitt en suksess. Regjeringen vil utvide ordningen til flere fag. 

Unio og Utdanningsforbundet sier nei, men opposisjonen, LO, næringslivet 

og NHO sier ja.

Y-veistudentene kommer inn på den treårige ingeniørutdanningen 

uten studiespesialiserende. Y-veien er særlig tilrettelagt 

for studenter med fagbrev med ekstra realfag i starten. Det kreves 

imidlertid gode forkunnskaper i matematikk og fysikk. Studenter 

fra studiespesialiserende får i starten mer praksisrettet undervisning 

som studentene med fagbrev allerede har. Til slutt har 

studentene samme læringsutbytte og sluttkompetanse. 

Det hagler og regner idet vi møter ingeniør Petter Granum på 

en byggeplass i Bjørvika i Oslo. Granum har kjørt fra Drammen, 

der han bor, innom kontoret på Lysaker og så til vårt møte i Oslo, 

for egentlig er han i pappapermisjon nå. 

Han tilhørte første kull y-veistudenter ved Høgskolen i Telemark. 

Nå arbeider han i ECT i Drammen, et av Norges største 

selvstendige rådgivende ingeniørfi rmaer innen elektroteknikk. 

Granum tok elektrofag i videregående skole etter innføringen av 

Reform 94 og fagbrev som elektromontør i 1999. I ECT har han 

arbeidet siden han fullførte bachelor i ingeniørfag ved Høgskolen 

i Telemark i 2003. 

– Jeg trives veldig godt i jobben og er glad jeg fi kk vite om 

y-veien da jeg jobbet som elektromontør, sier Granum til Utdanning. 

For tiden fullfører bedriften hans DnBs nye 100.000 m 2 kontorer 

i Bjørvika. Når prosjekteringsleder Ingvil Arntzen kommer 

forbi, tar de to seg tid til å se litt på tegningene. Som Granum er 

hun innleid i jobben av Vedal prosjekt. Oppdragsgiver for utbyggingen 

i Bjørvika er Oslo S Utvikling. 

– Vi er veldig godt fornøyd med y-veistudentene. Nå har vi 

ansatt ti og vil gjerne ha fl ere, sier styreleder i ECT, Jon Aas, til 

Utdanning. Han tok selv fagbrev og teknisk fagskole før han 

utdannet seg til ingeniør. 

– Den største fordelen med de som har fagbrev og praktisk 

bakgrunn, er at de har mindre behov for opplæring her. De kjen- 



yrkeSfag og StudiekompetanSe 

Høgskolen i Telemark kan i år feire tiårsjubileum for inntak av 

studenter med fagbrev fra yrkesfaglige studieretninger til bachelor i 

ingeniørfag, den såkalte y-veien. 

tEKSt Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no 

Foto Erik M. Sundt 

Fra yrkesfag til ingeniør 

Praksisnær ingeniørvei en suk 

ner allerede godt til arbeidet på en byggeplass, sier Aas. 

Glad for muligheten 

Kristina Andreassen (27) blir glad dersom politikerne vil åpne 

y-veien også for førskolelærere. Hun arbeider som barne- og 

ungdomsarbeider ved Margarinfabrikken barnehage i Oslo og er 

svært motivert for å skaff e seg enda bedre kompetanse. 

– Hva tenker du om at du med y-veien kan komme inn på førskolelærerutdanningen 

med fagbrev, uten ett år studiespesialiserende først? 

– Det er kjempefl ott og en anerkjennelse av den kunnskapen 

vi barne- og ungdomsarbeidere tilegner oss gjennom utdanning 

og praksis, sier hun. 

– Jeg valgte barne- og ungdomsarbeiderfaget på Melhus videregående 

skole og har aldri angret på at jeg begynte å arbeide 

med barn, men jeg kan godt tenke meg førskolelærerutdanning. 

– Hva med realkompetansevurdering? 

– Etter det jeg hører, er det noe tilfeldig hvordan den skjer. Det 

er langt mer rettferdig å bli vurdert etter kunnskapene fra utdanning 

og praksis som barne- og ungdomsarbeider, sier hun. 

– Ville ett år med studiespesialiserende først vært aktuelt? 

– Nei. Det ville i så fall ta meg fi re år å bli førskolelærer. Dessuten 

blir det dyrt å slutte i fast jobb og ta studielån. Særlig fordi 

jeg i tillegg kanskje må ta opp de studieforberedende fagene som 

privatist, siden jeg allerede har brukt opp retten min til videregående 

opplæring gjennom å ta fagbrev, sier hun. 

Andreassen skryter av arbeidsplassen sin. Både kolleger og 

ledelsen gir henne full støtte hvis hun ønsker å ta førskolelærerutdanning, 

sier hun. 

Ingeniørmangel 

Y-veien ble opprettet i 2002 grunnet rekrutteringskrise til ingeniøryrket. 

I august 1999 viste Aftenposten til at 40 prosent av 

Kristina Andreassen er 

glad for at politikerne 

vil åpne y-veien også for 

førskolelærere.

sess 

plassene på ingeniørutdanningene sto tomme. Ved 

Høgskolen i Telemark var søkningen så lav i 2001 at 

ingeniørutdanningene var i ferd med å bli nedlagt. 

– Noe drastisk måtte gjøres. Derfor søkte vi 

daværende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 

om å få starte forsøk med å ta inn 

studenter med yrkesfaglig bakgrunn og fagbrev til 

ingeniørutdanningene. Bare to uker før utdanningen 

skulle nedlegges, kom det «ja» fra departementet, 

minnes professor Svein Thore Hagen, en av ildsjelene. 

Selv er han sivilingeniør med doktorgrad 

fra Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet 

(NTNU), eller mer presist, tidligere NTH. 

– Motforestillinger manglet ikke. Få trodde elevene 

med fagbrev ville mestre teorien i matematikk 

og fysikk, siden utdanningen allerede slet med stort 

frafall og høy strykprosent i realfag, sier Hagen og 

legger til: – Selv er jeg nok det man vil kalle en 

superakademiker. Likevel mente jeg yrkesfagelever 

med fagbrev ville mestre matematikk- og fysikkteorien 

med litt ekstra tilrettelegging, sier Hagen, 

som i dag er glad han sloss for y-veien. 

Den store mangelen på kvalifisert arbeidskraft 

i helsesektoren og barnehagene bekymrer regjeringen. 

Derfor foreslo tidligere statsråd Tora Aasland 

(SV) helsefagarbeidere skal få slippe inn på 

sykepleierutdanningen uten ett år studieforberedende. 

Aasland har opposisjonen med seg. Hun får 

også støtte fra LO og NHO. Dermed settes det trolig 

i gang forsøk med y-vei på et nytt fagområde fra 

høsten 2013, selv om Utdanningsforbundet, Sykepleierforbundet 

og Unio er imot. Aasland viser til 

at 300 ingeniører fra y-veien ble uteksaminert på 

landsbasis i 2009. 

Gode karakterer 

Ved elektroingeniørstudiet ved Høgskolen i Telemark 

har i snitt 90 prosent av y-vei-studentene 

fullført på normert tid, sier Svein Thore Hagen og 

viser til høyskolens statistikk fra desember 2011. 

– Y-vei-studentene får svært ofte bedre karakterer 

enn sine medstudenter fra studiespesialiserende. 

Det skyldes blant annet at de er veldig motiverte, 

sier Hagen. 

I 2002 ble det tatt inn 36 studenter til y-veien ved 

Høgskolen i Telemark. Nå er utdanningen utvidet 

til å gjelde flere typer ingeniører, og i år har høgskolen 

325 søkere til de drøyt 100 studieplassene. 

Y-veistudentene har også flere jobber å velge i selv 

før avgangseksamen. 

– Etter ti år med y-veien kan vi nå vise til høye 

søkertall, lite frafall, gode karakterer og mange jobber 

å velge i for ingeniører med både praktisk og 

teoretisk kompetanse, sier Hagen. 

Via y-veien utdannes nå ingeniører innen olje og 

gass, nautikk, elektro, data, byggfag, kjemi og flere 

andre fagområder ved høgskoler og universiteter 

landet rundt. 

– Dere beskyldes for kun å ha evaluert dere selv. Hva 

sier du til det? 

– Det er riktig at vi lager årlige rapporter om gjennomstrømning 

og resultater for y-veistudentene, 

men verken Kunnskapsdepartementet eller Nokut 

(Norsk organisasjon for kvalitet i utdanningen) har 

– Vi er nå ti kolleger som 

har tatt ingeniørutdanning 

via y-veien, forteller 

Petter Granum. Her foran 

DnBs bygg i Bjørvika i Oslo 

der han ukentlig er inne og 

sjekker framdriften. 

Sitat fra 

Stortingsmelding 

13: 

I Stortingsmelding 44 

(2008-2009) Utdanningslinja 

oppfordres 

universitetene og 

høyskolene til å tilby 

y-veien for søkere 

med fagbrev i helse- 

og sosialfag, men så 

langt er det ingen slike 

tilbud. 

Derfor vil regjeringen 

stimulere til at det 

prøves ut avgrensede 

ordninger der helsefagarbeidere 

gis mulighet 

for opptak til sykepleier- 

og vernepleierutdanning, 

og barne- og 

ungdomsarbeidere til 

barnevernspedagog- 

og førskolelærerutdanning. 

Regjeringen 

foreslår forsøk med 

y-vei for kandidater 

fra helse- og sosialfag 

i 2013. 



yrkeSfag og StudiekompetanSe 

«Etter ti år 

med y-veien 

kan vi nå 

vise til høye 

søkertall, 

lite frafall 

og gode 

karakterer.» 

Svein Thore Hagen 

Ragnhild Lied. 

Foto: TOM-EGIl JEnSEn 


Vegard Hafslund, 

Pål Foshaugen, Svein 

Thore Hagen, Gro 

Helen Eri Wærstad 

og Tommy Pettersen 

roser y-veien. 

Foto: MaRIannE RUUD 

hatt innvendinger, sier Hagen. 

– Er y-veistudenter dyrere enn studenter fra studiespesialiserende? 

– Vi fikk ekstra midler i starten, som pilotprosjekt og fordi studentene 

fikk et forkurs i realfag. Men etter at vi innførte et differensiert 

fagtilbud i starten av studiet, bruker vi nøyaktig samme 

sum for y-veistudenter som for andre, sier Hagen. 

Studenter fra y-veien tar nøyaktig like mange studiepoeng som 

andre ingeniørstudenter, sier han. 

Har fått jobber 

På Høgskolen i Telemark møter vi studentene Pål Foshaugen og 

Vegard Hafslund, snart ferdige med tredje året på bachelor i ingeniørfag. 

Begge har ingeniørjobb allerede. Foshaugen skal begynne 

i Jernbaneverket. 

– Jeg er dyslektiker og slet både på barne- og ungdomstrinnet. 

Studiespesialiserende på videregående var uaktuelt. Men så 

bestemte jeg meg for å forsøke elektrofag. Ved Tønsberg videregå- 

Sentralstyret i Utdanningsforbundet er imot 

å opprette y-vei fra barne- og ungdomsarbeiderfaget 

til førskolelærerutdanningen, sier 

Ragnhild Lied, nestleder i Utdanningsforbundet. 

– Det skal være høye krav for å komme inn i høyere utdanning, og 

minimumskravet må være generell studiekompetanse fra videregående 

opplæring eller tilsvarende realkompetansevurdering. Vi 

har karakterkrav for å komme inn i lærerutdanningen. Det samme 

vil vi ha i den nye førskolelærerutdanningen. 

– Hvorfor lukke døren for elever med fagbrev som er motiverte for å ta 

høyere utdanning? 

– Vi lukker ikke døren for noen. Det er et stort omfang av fagskoleutdanninger 

som bygger på fag- eller svennebrev. Voksne kan 

også søke om realkompetansevurdering. 

– Men de som har tatt fagbrev, har ikke krav på et ekstra år med studieforberedende 

fag. Det betyr at mange må ta disse fagene som privatister. 

Og realkompetansevurderingen er ifølge LO og NHO svært forskjellig fra 

institusjon til institusjon. Er det ikke da bedre å bygge på kunnskapene man 

ende fikk jeg en lærer, Oddmund Ruud, som hadde tro på meg. 

Det ble et vendepunkt, sier Foshaugen, som senere fikk vite om 

y-veien. Planen nå er en mastergrad ved NTNU. 

Etter at Vegard Hafslund hadde jobbet som elektriker i tre år, 

fikk han fikk vite om y-veien fra kolleger. Snart begynner han 

som ingeniør i en bedrift i Asker. 

Tommy Pettersen er tidligere student. Han har tatt fagbrev både 

som elektriker og energimontør før han begynte på y-veien. Etter 

å ha fullført i 2008, fikk han jobb som ingeniør i firmaet Goodtech. 

Pettersen ser på fagbrevene og arbeidserfaringen som en stor 

fordel i ingeniørjobben. 

Bedriftene har behov for ingeniører med en praktisk bakgrunn, 

sier Gro Helen Eri Wærstad, som er studiekoordinator for y-veien. 

Hun er selv ingeniør med fagbrev. 

Utdanningsforbundet og Unio sier nei 

har tilegnet seg for eksempel gjennom utdanning og praksis i barne- og 

ungdomsarbeiderfaget? 

– At realkompetanse vurderes ulikt, er en kjensgjerning, men 

det jobbes med å bedre vurderingen. Utdanningsforbundet mener 

at yrkesfagelever med fagbrev bør få tilbud om et studiespesialiserende 

år i tillegg. 

– Er det ikke det å sløse med ressurser, hvis studenter med fagbrev mestrer 

kravene i høyere utdanning med en spesiell tilrettelegging i starten? 

– Nei, studiekompetanse er noe du opparbeider deg – ikke noe 

du får for å gjøre noe annet. Vi ønsker oss ikke et tilrettelagt studium 

parallelt med den nye førskolelærerutdanningen. 

– Nokut har godkjent y-veien for ingeniører i Telemark, og de fikk 

«Utdanningskvalitetsprisen» i 2008. Betyr ikke det at kvaliteten på y-veien 

er god? 

– Det kjenner jeg ikke godt nok til, sier Lied. 

Hun får støtte fra Anders Folkestad. 

– Vi vil verne om kvaliteten i høyere utdanning, og da ønsker vi 

ikke å åpne for en rekke skreddersydde løp i høyere utdanning. Det 

vil kreve altfor mye ressurser, sier Anders Folkestad, leder i Unio. 

Han mener frafallsproblematikken i videregående opplæring 

vil bli flyttet oppover til høyere utdanning dersom det åpnes for 

flere y-veier.

Både kolleger og ledelse 

støtter Kristina andreassen 

hvis hun vil ta førskolelærerutdanning, 

sier 

hun. Her med Fia Borling 

Bringaker og Milla Rånes 

Røstberg. 

Foto: ERIK M. SUnDT 

Politikerne støtter 

flere y-veier 

Regjeringspartiene, Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Venstre vil alle 

utvide y-veien til flere fag. 

– Med de positive erfaringene fra ingeniørutdanningene 

er det på tide med en bredere y-vei. 

Derfor er jeg for å utvide y-veien til flere fag, sier 

Truls Wikholm (Ap) i en kommentar til forslagene 

i Stortingsmelding 13, «Utdanning for velferd». 

Wikholm er også enig med NHO, LO og Karlsenutvalget 

som mener alle med fullført videregående 

bør anerkjennes som studieforberedt, også 

dem med fag- eller svennebrev. 

– At noen prøver å skremme med at rørleggere 

vil søke seg til medisinstudiet, tar jeg ikke så tungt. 

De som har tatt et fag- eller svennebrev, ønsker 

stort sett å bygge videre på den kompetansen de 

allerede har. Og skulle noen ønske å ta ekstra realfag, 

skifte til et helt annet studium og vise seg å 

mestre det, hva er da problemet, undrer Wikholm. 

Han har selv fagbrev som energimontør og har 

vært tillitsvalgt i El og It-forbundet. 

– Er du redd for nivåsenking med elever fra yrkesfag 

i høyere utdanning? 

– Nei. Bør vi ikke gi alle de flotte ungdommene 

som er motiverte til å ta høyere utdanning muligheten? 

Også Høyre støtter forslaget om å åpne y-veien 

for helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere. 

– I og med at det er behov for mer kvalifisert 

personale i barnehagene og i helsevesenet, er dette 

et veldig bra tiltak. Jeg forstår ikke motstanden 

mot dette, sier Elisabeth Aspaker (H). 

Dagrun Eriksen (KrF) sier KrF er for å åpne for 

forsøk med y-vei også for sykepleiere og førskolelærere. 

En pilot er viktig for å finne en modell som 

opprettholder kvaliteten på studiene og sørger for 

at y-veistudentene får samme sluttkompetanse. 

Bente Thorsen (Frp) er helt enig i at det bør 

åpnes for y-vei i flere fag. 

– Vi skal ikke hindre de med fagbrev i å ta høyere 

utdanning hvis de er motiverte for det. Vi trenger 

mer kvalifisert arbeidskraft både i barnehager 

og i helsesektoren. 

– Jeg var skeptisk, fordi jeg er opptatt av kvalitet, 

men dersom kvaliteten opprettholdes, er vi 

for å utvide y-veien, sier Trine Skei Grande, leder 

i Venstre. Også Anne Tingelstad Wøien fra Senterpartiet 

sier hun er for å utvide y-veien. 

Næringslivet og LO er positive 

Jørgen Leegaard direktør i Byggenæringens landsforening (BNL), ser bare positivt på y-vei 

for førskolelærere, sykepleiere, sosionomer og andre velferdsyrker. Også nestleder Tor 

Arne Solbakken i LO støtter y-vei for flere fagområder. 

Leegaard er veldig godt fornøyd med rekrutteringen av y-veiingeniører: 

– Tilbakemeldingene fra våre bedrifter er at disse studentene 

er godt kvalifisert og etterspurt. De ønsker seg flere ingeniører 

med praktisk bakgrunn i tillegg til teorien, sier han. 

Y-vei også for velferdsyrkene ser han bare positivt på. 

– Det er på tide å verdsette kunnskapen elever fra de yrkesfaglige 

studieretningene har, sier han. 

Han ser ingen grunn til å frykte nivåsenking så lenge institusjonene 

i høyere utdanning og Nokut setter krav til kvaliteten. 

– Jeg forstår ikke motstanden fra Unio og Utdanningsforbundet. 

Når så mange har lyst til å utdanne seg videre og behovet for 

kvalifisert arbeidskraft er stort, burde y-veien hilses velkommen, 

mener han. 

– Hva med ett år med studiespesialiserende først eller realkompetansevurdering? 

Truls Wikholm. 

Foto: MaRIannE RUUD 

– Her er vi på linje med LO. De som fullfører to år i skole og to år 

i bedrift og avslutter med fag- eller svennebrev, bør være kvalifisert 

til å studere videre innen sine fagfelt. Yrkesfagene har i årevis slitt 

med lav status. Nå har vi mange med fagbrev som ønsker å studere 

videre. Da må samfunnet legge til rette for det, sier han. 

– Blir det for mange ulike innganger til studiet? 

– Skaffer en tilpasset modell oss flere ingeniører, vil den også 

skaffe mer kvalifisert arbeidskraft i andre yrker, sier han. 

Også nestleder Tor Arne Solbakken i LO støtter å åpne y-veien 

på flere fagområder. 

Solbakken mener y-veien er et langt bedre alternativ enn realkompetansevurdering. 

LO ønsker at alle skal være studieforberedt 

etter videregående skole, også de som avslutter med fag- eller 

svennebrev. 


Dikt 

Mai! 

ARKIVFOTO: KIRSTEN ROPEID 


Kort og godt 

Mai; livsmot i alt; 

i kornet som spirer i jord; 

i åker'n som blir grønn her i nord; 

i knoll og knopp 

som sprenger seg fram og opp; 

i rabarbra og pinselilje 

i løvetann, vrang og sterk og modig; 

i stemor, frekk og frodig; 

i gras, i frø; 

i hvitveisteppet langs gutu og sti, 

Matematikk 

Takker ja til regning på lørdager 

Ved Rommen skole i Oslo får elevene 

i 10. trinn ekstra undervisning i 

matematikk fram mot eksamen. 

– 41 av 62 elever i 10. trinn ved skolen 

skal bruke de neste lørdagene til å 

arbeide med matematikk, forteller 

rektor Trond B. Karlsen til Lokalavisen 

Groruddalen. 

Skolen har laget et opplegg der 

hver elev får tilpassede oppgaver 

slik at de jobber med de fagområdene 

de har utfordringer med. 

Også i Buskerud jobbes det med 

«Hvis bare alle var som jeg – så ville alt bli bra.» 

Fra «Tante Sofi es vise», «Folk og røvere i Kardemomme By» 

av � orbjørn Egner (1912-1990) 

i trær som blir grønne i skog og lund og li; 

i bekken, våryr; 

i en duftende hegg; 

i mygg og klegg og fugleegg; 

i bjørkas lysegrønne museøreprakt; 

Mai i forsommerdrakt! 

Gerd Nyland 

matematikk. 20 elever med karakter 

1 eller ikke vurdering i matematikk 

ved Åssiden videregående skole har 

fått opplæring i 2,5 timer uka for å 

bestå faget. 

– Vi har også stor pågang av elever 

med bestått-karakter som vil styrke 

sine ferdigheter. Disse har vi ikke 

kunnet prioritere nå, og vi må vurdere 

å sette inn fl ere lærere senere, 

forteller fagkoordinator for realfagene, 

Line Johnsen, til fylkeskommunens 

nettsider. 

Lørdagsundervisning i 

matematikk er populært. 

ILL.FOTO: SXC 

Språkprisen 2012 

Ønsker kandidater – 

fristen er 10. juni 

Sakprosa favner vidt, fra brosjyrer og ukeblad til 

nettsteder og akademiske avhandlinger, fra lærebøker 

til pamfl etter. 

– Har du lest god sakprosa i det siste og tenkt 

at denne skribenten eller forfatteren bør fram i 

lyset, så godt som han eller hun skriver? Da kan du 

nominere en kandidat til Språkprisen, som Språkrådet 

i høst skal dele ut for fremragende bruk av 

norsk i sakprosa, sier juryleder Ove Eide ifølge 

sprakradet.no. 

Språkprisen 2012 blir delt ut på konferansen 

Språkdagen 13. november. Du kan nominere innen 

10. juni. Språkprisen blir hvert år delt ut til to 

vinnere, en for sakprosa på bokmål og en for sakprosa 

på nynorsk. 

Den akademiske lærerstands 

understøttelsesselskap 

Generalforsamling avholdt 

Selskapets årlige generalforsamling ble avholdt 

ved Oslo katedralskole 12. april 2012. Årsregnskapet, 

gjennomgått og funnet i orden av revisor, 

ble godkjent. Dette viste at Understøttelsesselskapet 

i 2011 hadde gitt kr. 9000 i bidrag til 

etterlatte. 

Gravferdsutbetalinger beløp seg til kr. 21.700. 

Størrelsen på sistnevnte ble enstemmig hevet til 

kr. 5.300 med virkning fra 1.5.2012. Meldte dødsfall 

før 1.5.2012 følger tidligere sats på kr. 3.100. 

Understøttelsesbeløpet pålydende kr. 9000 vil 

grunnet det lave rentenivået ikke bli endret nevneverdig 

for neste år. 

Så vel styrets formann, lektor Frøydis Dietrichson 

som nestformann, lektor Petter Bjørn-Hansen, 

ble gjenvalgt. Styrets utenbys medlemmer var i år 

på valg. Lektor Harald Berg (Mysen videregående 

skole) og inspektør Stein Eriksen (vara, Mysen 

videregående skole) samt Jørgen Øksenvåg (Atlanten 

videregående skole) ble alle gjenvalgt. 

Styret består ellers av lektor Jill Kvamme 

Schau, rektor Paul Jasper (vara), lektor Clemens 

Saers (vara) og adjunkt Kari Midttømme (vara). 

Revisor Tormod Nygaard ble likeledes gjenvalgt. 

Selskapet har vært i virksomhet siden 1899 og tar 

med glede imot nye medlemmer. Kontingent for 

livslangt medlemskap er kr. 600. Interesserte bes 

henvende seg til forretningsfører, direktør Kjell 

Gjævenes, Sognsveien 6 a, 0451 Oslo, eventuelt til 

selskapets sekretær, lektor Øystein Skjæveland, 

Bleikerfaret 97, 1387 Asker.

Ut i verden 

Tunisia 

Studentene feirer vel overståtte eksamener i begynnelsen av mai med 

å danse i gatene foran skolen sin i hovedstaden Tunis. Tradisjonen overvåkes 

tett av foreldre og lærere, etter at en student døde og tre ble skadet 

under festlighetene i � or. 

FOTO: CHOKRI MAHJOUB, ZUMA PRESS/SCANPIX. 

England 

Mer utdanning gir ikke nødvendigvis mer lykke 

Engelske og tyske forskerne sammenlignet et kull elever som avsluttet 

skolen da de var 14 år gamle med neste kull, som etter en skolereform 

i 1947 gikk enda ett år på skolen og avsluttet som 15-åringer. Data ble 

samlet inn hvert annet år mellom 2002 og 2008, skriver nettstedet BBC 

News. Forskerne fant bedre hukommelse hos de som gikk ut av skolen 

som 15-åringer enn hos de som avsluttet skolen som 14-åringer, men de 

fant ingen statistisk signifi kant effekt på tilfredshet med livet. 

Afrika og Midtøsten Kenya 

Gratis mobil-Wikipedia Manglende millioner 

truer utdanning 

I Afrika og Midtøsten vil 70 millioner 

kunder hos mobilnettverksoperatøren 

Orange få gratis adgang 

til nettleksikonet Wikipedia over 

smart-telefonene sine senere i år, 

skriver nettavisen SciDev.Net. 

Imidlertid eier få mennesker i området 

en smarttelefon som kan kobles 

til internett, og svært mange har heller 

ikke råd til å kjøpe en. 

– Orange burde tilby billigere smarttelefoner, 

sier Catherine Ngahu, 

leder i Kenya ICT Board til SciDev. 

Net. 

STUDIER PÅ NETT 

• Pedagogikk årsstudium 60 stp 

• Statsvitenskap årsstudium 60 stp 

• Sosiologi årsstudium 60 stp 

• Spesialpedagogikk 30 stp 

• GLSM for førskolelærere 30 stp 

• Småbarnspedagogikk 30 stp 

• Biologi 30 stp 

• Mediepedagogikk 15 stp 

• Pedagogisk utviklingsarbeid 15 stp 

• Karriereveiledning 7,5 stp 

www.nks.no/skole 

Regjeringen i Kenya lovet i 2002 å 

gi alle landets barn gratis skole, et 

løfte som skapte misunnelse hos 

mange andre utviklingsland. 

Nå ser det imidlertid særdeles 

mørkt ut for gratis utdanning til 

Kenyas barn. Det er oppdaget at en 

sum tilsvarende rundt 50 millioner 

dollar er forsvunnet fra utdanningsdepartementet, 

skriver Al Jazeera. 

I kjølvannet av skandalen har både 

den britiske og den amerikanske 

regjeringen innstilt fi nansiering av 

planen. 

PÅ NETT MED DE BESTE 


Aktuelt 

Krigshistorie 

70 år siden 

arrestasjonen av lær 

Tidlig om morgenen 20. mars 1942 

gikk tyskerne til aksjon over hele 

landet. I løpet av de nærmeste 

dagene ble omtrent tusen mannlige 

lærere arrestert. 

tEkSt William Gunnesdal 

Bakgrunnen var Quislingregjeringens planer 

fra 1940 om en lojalitetserklæring fra alle norske 

lærere. Å nekte førte til avskjed. Lærerorganisasjonene 

utarbeidet et skriv som lærerne kunne bruke 

som protest mot dette. Her het det blant annet.: 

«…Jeg vil være tro mot mitt lærerkall og mot min 

samvittighet…» 

I juni 1941 innkalte Terboven lederne for 43 

norske organisasjoner. Beskjeden var at de måtte 

fratre sine tillitsverv. Fra nå av var organisasjonene 

under «kommissarisk» ledelse. Medlemmene 

meldte seg i hopetall ut av sine respektive 

organisasjoner. 

1. februar 1942 ble Vidkun Quisling utnevnt til 

ministerpresident. Fire dager senere kom loven om 

Norsk Lærersamband – der alle lærere var pålagt 

medlemsskap. 

Det løp på kort tid inn 12.000 protestskriv til 

myndighetene. Det sentrale ankepunktet var at 

et tvunget medlemsskap i Lærersambandet stred 

mot vedkommendes samvittighet og var i strid 

med yrkesæren. Lærerne fi kk frist til 1. mars til 

å skrive under, ellers fi kk de avskjed. Før fristen 

gikk ut, proklamerte okkupasjonsmakten taktisk 

en måneds brenselferie for skolene. 

Anslagsvis var 1200 lærere, 10 prosent av lærerstanden, 

i løpet av krigen innmeldt i Lærersambandet. 

Grini 

Om lag halvparten av de arresterte lærene ble 20. 

24 | Utdanning nr. 10/25. MAI 2012 

mars samlet på Grini i Bærum. Blant dem var Kåre 

Norum. Han var lærernes representant i koordinasjonskomitéen, 

som fungerte som hjemmefrontens 

sekretariat og et sentralt organ på sivil side i 

motstandskampen. Norum var blitt redaktør av 

Norsk skuleblad i 1934, men fratatt stillingen i 

1941. Men nazistene trodde at motstanden også ble 

organisert fra annet hold, blant annet var Stabekk 

gymnas spesielt i okkupantenes søkelys. 

Oppholdet på Grini 

De arresterte lærerne på Grini valgte Haakon 

Holmboe som talsmann. Professor Francis Bull, 

som tidligere var blitt fengslet på Grini, ønsket 

lærerne lykke til i den store kampen de så tappert 

hadde tatt opp. 

Det er kommet mange beretninger om lærernes 

videre skjebne. Fange nr. 1850, Torleiv Høyland, har 

skrevet om fangenskapet på Grini, om reisen nordover 

som endte i Kirkenes, og om oppholdet der. 

Lærer Einar Lundeby, senere professor i nordisk 

språk, berettet i 1995 til bladet Skolefokus om hva 

som skjedde etter oppholdet på Grini: 

- Klokka to natt til 31. mars ble vi vekket og 

stilt opp for transport. Første etappe var til jernbanestasjonen 

på Lysaker, der vi ble stuet inn i 

kuvogner. Vi var spent på hvor vi skulle fraktes. 

Gikk turen til Tyskland? Gleden var stor da det 

bar nordover. Toget stoppet på Fåberg stasjon. Vi 

marsjerte fra stasjonen til Jørstadmoen militærleir. 

Også her ble vi spurt om vi ville gå inn i Lærersambandet. 

40 skrev under, de fl este av disse var 

sjuke. Vi andre oppfordret dem til å skrive under. 

De fi kk reise hjem. 

Under oppholdet i leiren fortsatte presset på 

lærerne, og nå var taktikken å bryte dem ned 

fysisk og ikke minst psykisk. 

- Vi måtte løpe i løs snø, og vi ble kommandert 

til å åle på bakken. Snø skulle fraktes fra et sted til 

et annet, og tilbake. Ei spiseskje eller et støvbrett 

eller liknende var den eneste redskapen vi hadde 

til hjelp. Vi fi kk altfor lite mat og hvile, berettet 

Lundeby. 

Turen gikk så fra Lillehammer videre til Trondheim 

i kuvogner som ikke hadde toaletter. Stort 

bedre ble det ikke da de 499 fangene ble ført om 

bord i den lille hurtigruta «Skjerstad», som skulle 

føre dem til Kirkenes. Tyskerne okkuperte lugarene, 

mens fangene ble plassert i lasterom og i 

salonger. Helsetilstanden til en del av fangene var 

mildt sagt dårlig, men bare et par stykker fi kk 

slippe den videre farten mot nord. 15. april forlot 

skuta Trondheim. 

Farlig ferd til Kirkenes 

Skipstrafi kken langs kysten var et viktig krigsmål 

for motstandsbevegelsen og for engelskmennene. 

Ved fart over værharde havstykker fi kk fangene 

utdelt livbelter. «Skjerstad» ble noen steder brukt 

som «skjold» mot eventuelle angrep mot tyske 

skip. I Bodø kom Røde Kors om bord med pakker 

fra privatpersoner. Her lå det med lapper der 

det stod: «Hele byen, hele landet, ja, hele verden 

følger deres stolte kamp med beundring.» 29. april 

var «Skjerstad» framme i Kirkenes. 

Einar Lundeby var en av lærerne som under krigen ble 

arrestert og sendt til Kirkenes. på dette bildet fra rundt 

1990 «spiser» han av det blikkspannet han fi kk mat i 

mens han var i fangenskap der nord. 

arkivfoto WILLIAM GUNNNESDAL

erne 

Lærerfangene i Kirkenes ble satt til å losse skip 

som kom med forsyninger til den tyske krigsmakten, 

som nå hadde gått i krig mot Sovjet. Noen 

lærerne ble satt til veiarbeid. 

Orging 

Matrasjonene var snaue, men det var jo også matvarer 

som ble losset i havna, og litt svinn forekom 

jo. Noen av fangene sendte til og med unnalurte 

matvarer hjem. Bare én av lærerne omkom, og 

det ved et uhell under lossing av en båt. Flere ble 

alvorlig skadet. Det var dårlige boforhold i «hus» 

av tynne plater – populært kalt «pappenheimer». 

Hvorfor fikk så lærerne beskjed om at de skulle 

få reise hjem, første pulje allerede 29. august? En 

teori er at nazimyndighetene så at slaget om en 

tvangsorganisering i Lærersambandet var tapt. 

Og hvis lærerne skulle beholdes i Kirkenes over 

vinteren, ville det medføre at mange døde. Det 

kom til å påvirke opinionen i landet i ytterligere 

negativ lei. Derfor ble nå kravet om medlemskap i 

11 av de arresterte lærerne på tvangsarbeid i Kirkenes 

våren 1942. arkivfoto NTB ScANpIx 

25 | Utdanning nr. 10/25. MAI 2012

Aktuelt 

Lærersambandet ikke knyttet til politiske forpliktelser, 

og da kunne lærerne lettere skrive under på 

medlemskap. 

Boka «Kirkenesferda» er ei artikkelsamling 

som er skrevet av deltakere som var med på 

«ferda». Den inneholder et vell av opplysninger 

om lærernes kamp i 1942. 

Flere samlingssteder enn Grini 

Lærere i Vest-Finnmark og Troms ble samlet på 

Sydspissen på Tromsøya. Lærerne fra Møre og 

Romsdal, Nordland samt noen trønderlærere ble 

ført til Falstad. Et antall lærere fra Trondheim og 

Sør-Trøndelag ble sendt til Ørlandet, men de ble 

senere overført til Falstad. 

I boka «Motstandskampen i skolene 1940- 

1942» (Orion forlag 2003) av Leiv Brynjulf Aartun 

og Sigurd Aartun kan vi lese om skjebnen til 

mange av de arresterte lærerne som ikke havnet 

i Sør-Varanger. 

Etter hvert havnet rundt fi re hundre på Grini etter 

at hovedtransporten var gått til Kirkenes. De ble 4. 

august sendt nordover til Kvænangen i Nord-Troms. 

Om lag halvannet hundre av disse ble satt til å bygge 

en åtte hundre meter lang treoverbygning på en vei 

åtte kilometer inn i landet. Brakkene de bodde i, var 

både utette og kalde. Det papiret som var omkring 

pakkene fangene fi kk hjemmefra, kom godt med 

som beskyttelse mot regn! 

I fangeleiren på Elvenes ved Kirkenes var lærerne forlagt 

i hytter med vegger av tynne huntonitt-plater. Tegning av 

en av fangene. 

26 | Utdanning nr. 10/25. MAI 2012 

– Skoleeksempel 

Ikkevoldsforsker Gene Sharp 

berømmer lærermotstanden 

Stabekk-lærernes protestaksjon i mai 1942 er et 

skoleeksempel på en vellykket ikkevoldsaksjon 

mot okkupasjonsmakten, ifølge Gene Sharp. Han 

trakk fram dette under et seminar om ikkevold 

i Oslo tidligere i år. Gene Sharp er kjent for sitt 

arbeid om ikkevoldelig kamp. Hans ideer er brukt 

som premisser for å få i gang fredsprosesser, blant 

annet i Baltikum, Burma, Serbia og Egypt. Sharp 

har vært professor i statsvitenskap ved University 

of Massachusetts. 

Den nå 84 år gamle Sharp var tilknyttet Universitetet 

i Oslo fra 1955 til 1960 og studerte blant 

annet de norske lærernes motstandskamp mot 

nazistene under krigen. Det resulterte i pamfl etten 

«Th ey Could Not Quell Th em». (Peace News 

Trustees. London 1959). Blant Sharps kilder i dette 

arbeidet var læreren Haakon Holmboe. 

Stabekk-lærerne 

Den bastante motstanden Quisling møtte da 

han sto ansikt til ansikt med lærerne på Stabekk 

gymnas i Bærum i Akershus, hadde stor symbolverdi 

for den videre lærerkampen, ifølge Sharp. 

Også disse lærerne hadde protestert mot det nye 

regimets krav om medlemskap i Lærersambandet. 

Skolebygningen var okkupert av tyskerne, 

slik at undervisningen var lagt til Lysaker og Jar 

folkeskoler. Etter «brenselferien» sendte skolens 

ledelse melding til departementet om at man 

ville fortsette undervisningen som tidligere, og 

det uten at lærerne endret sin holdning til Lærersambandet. 

Alle lærerne underskrev meldingen. 

En av dem møtte opp i departementet og avleverte 

brevet. 

Det ble nå fra den sentrale motstandsledelsen 

bestemt at lærerne måtte informere både 

elever, lærere og i videre kretser om grunnen til 

at lærerne hadde avslått å bli medlemmer i Lærersambandet. 

Det fi kk begeret hos nazimyndighetene 

til å fl yte over. 

Utrykning til Stabekk 

Ca. klokka 13 den 22. mai 1942 kom 10-12 biler 

til Jar skole, ut strømmet mange sivile og uniformerte 

politifolk, de siste omringet skolen. Lærer 

Josef Faaland skrev etterpå et referat av det som 

skjedde. Referatet ble godkjent av fl ere av dem 

som var til stede. I et klasserom holdt arbeidsminister 

Ragnar Skancke en tale til lærerne der han 

understreket at de gjennom påbudet om å melde 

seg inn i Lærersambandet ikke hadde fått noen 

nye plikter. Han fortalte at lærerne rundt om i landet 

hadde stilt seg lojalt til tjeneste. 

Politiminister Jonas Lie og et antall politifolk var 

også til stede i rommet. 

Den talen Quisling så holdt, var preget av sinne. 

Ministerpresidenten startet litt generelt med et 

angrep på England, bolsjeviker og jøder. «Det er 

dere lærere som er skyld i at vi ikke har fått noe 

riksting. Det er deres skyld at Norge i dag ikke er 

blitt et fritt rike. Det er dere som er skyld i at 15 

unge nordmenn ble henrettet i går, sånn som dere 

har sett av avisen i dag, og i liknende hendinger i 

vårt land. Vi i NS har gang på gang måttet gripe inn 

og forsøkt å redde livet for nordmenn som er blitt 

forgiftet av den agitasjon som drives av enkelte 

elementer av samme kategori som dere som sitter 

her. … Vi har ikke ønsket å bruke strenge midler; 

dere lærere har tvunget oss til det.» 

Forhørene 

En etter en ble lærerne tatt fram og forhørt av 

Skancke. Forhørene ble ikke protokollert. 

Det ble spørsmål fra Skancke om elevene var 

orientert om det som var på gang, og han fi kk et 

bekreftende svar. Skancke spurte så: «Hvorfor 

gjorde dere dette?» 

Lektor Skrede svarte: «Elevene har hele tiden vært 

interessert i hvordan vårt forhold til Lærersambandet 

var. Gjentatte ganger har de spurt oss om dette.» 

Skancke repliserte at på Stabekk skole hadde

man den uvane at man skulle ha elevene med på 

alle ting. «Er ikke dette å føre politikk inn i skolen?» 

spurte så Skancke. 

«Nei, for meg er dette ikke noe politisk, men et 

helt personlig samvittighetsspørsmål», sa Skrede. 

Quisling skjøt så inn: «Den samvittigheten er 

visst et meget tøyelig begrep», og Skancke tilføyde: 

«Er De ikke klar over at dette er norsk lov, og at 

norsk lov må lydes?» 

Lektoren henviste så til sine ansettelsesvilkår, 

og i den sammenheng var medlemsskap i Norsk 

Lektorlag en frivillig sak. 

De andre lærerne ble etter tur forhørt på liknende 

vis, og de ga svar som var på linje med dem 

fra lektor Skrede. Rektor Johan Hertzberg var i 

begravelse denne dagen. 

Skancke tok ordet til slutt: 

- Dere har gjort dere skyldig i en statsfiendtlig 

handling, i en krigshandling… Ingen skal fortelle 

meg at Dere ikke er voksne nok til å forstå hvilken 

front Dere har stilt Dere på. Dere er blitt forhørt og 

har hatt anledning til å erkjenne og rette på Deres 

feil.» 

Til Bredtvedt 

To av lærerne fikk slippe fri, resten ble fraktet til 

Bredtvet fengsel i Oslo. 

Rektor Hertzberg fikk dagen etter beskjed fra 

departementet at han var permittert i resten av 

sin funksjonstid. 

En nazirektor med navn Nordberg ble ansatt. 

Foreldrene ville at skolen skulle starte opp høsten 

1942. Det var vanskelig å få fatt i kvalifiserte 

lærere. Derfor ble det sendt anmodning til myndighetene 

om at Stabekk-lærerne måtte frigis slik 

at de ta opp sin lærergjerning igjen. De slapp ut av 

fengslet i slutten av november, men som «julepresang» 

fikk de avskjed. 

Positive omtaler 

I «Advokat-Nytt» kunne man i oktober 1942 lese 

følgende: «Men vi skal huske en ting: Vi blir ikke 

ferdig med lærerne. Vi må gjøre det klart hver og 

en av oss at hver norsk mann og kvinne står i gjeld 

til dem, en gjeld det daglig må avbetales på, og 

som for den enkelte vil koste både små og store 

ofre.» 

Tore Gjelsvik skriver om lærerne i boka «Hjemmefronten»: 

«Deres organisasjon ble den sterkeste 

og best organiserte av yrkesorganisasjonene og var 

også et av de sterkeste elementer i Koordinasjonskomiteens 

distriktsorganisasjon.» 

27 | Utdanning nr. 10/25. MAI 2012

Eleven 

Hvem 

Bjørn Sortland (44) 

forfatter, har gitt ut 45 

bøker. Mest kjent for 

serien om «Kunstdetektivene», 

men Sortland 

har også skrevet 

fl ere bøker for voksne. 

Utdannet sosionom 

og ved Skrivekunstakademiet 

i Hordaland. 

Han har vunnet over 20 

litterære priser og er 

oversatt til fl ere språk. 

Læreren 

Hvem 

Geir Olav Meling (61) 

Har jobbet som lærer 

ved Svortland skule i 

Hordaland, tidligere 

Steinsbø skule, i 35 år. 


Min favorittlærer 

Bjørn Sortland 

– Han var som 

Forfatter Bjørn Sortland skulle gjerne hatt Bruce 

Springsteen som lærer, men Geir Olav Meling var en 

god erstatning. 

tEKSt Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no 

Bjørn Sortland er en av Norges mest populære 

og prisvinnende barnebokforfattere, og serien 

om «Kunstdetektivene» er velkjent lektyre i norske 

klasserom. Spenningshistoriene han skaper, 

stammer neppe fra hans tidligere skolehverdager 

i Bømlo, ettersom han minnes dem som «litt kjedelige». 

– For meg var skolen litt ørkenvandring, sier 

Sortland. 

Han ler i andre enden av telefonlinjen, nærmere 

bestemt i Bergen. 

– For hva gir du til folk som er helt nødt til å sitte 

der hele dagen? Jeg tror jo på skole, men det er 

som Bruce Springsteen synger: «We learned more 

from a three-minute record than we ever learned 

in school», sier Sortland. 

Men ikke så med favorittlæreren. 

– Geir Olav gjorde noe annet. Han ga oss de små 

tingene som gjør at jeg husker ham, sier Sortland 

som ikke nøler med å karakterisere han som den 

viktigste læreren han har hatt. 

– Jeg hadde ham i forming og sløyd. Han var en 

oppegående fyr som behandlet oss veldig voksent 

i en alder der jeg virkelig trengte det. Han forutsatte 

at jeg var intelligent og forsto ting i verden. 

Og når jeg nå som voksen tenker på hvilken lærer 

som betydde mest på et kritisk øyeblikk i livet, da 

jeg følte ingen var helt der jeg var, er det Geir Olav 

som dukker opp, sier Sortland. 

Han hilser fortsatt av og til på den gamle læreren 

på gata. 

– Men jeg har faktisk aldri sagt dette til ham, så 

han blir sikkert litt satt ut. 

- Ønskeelev 

Og det blir han. Det blir først en kort stillhet i telefonen, 

der Geir Olav Meling står og fordøyer nyheten 

på lærerværelset på Svortland skule i Bømlo 

kommune i Hordaland, arbeidsplassen han har 

holdt til på i 35 år. 

– Veldig smigrende, sier Meling. 

Det blir en ny kort pause. 

– Dette kom litt brått på, sier han og ler. 

Men selvsagt husker han Bjørn. 

– Å ja, jeg husker ham godt, og jeg treff er på 

ham av og til fremdeles. Han er blitt en fl ink forfatter, 

og som elev var han en veldig positiv fyr. 

Han var vel en slik type elev enhver lærer ønsker 

seg, sier Meling. 

Sympatisk og lærelysten, er adjektiver som raskt 

kommer opp. 

– Bjørn nevnte et øyeblikk som var veldig viktig 

for han, kan du tenke deg hva det var? 

– Neeeei, det er vanskelig å vite, sier Meling. 

Tegneserievekkelsen 

– I sjette klasse introduserte Geir Olav meg for 

tegneserieskaperen Robert Crumb. Han er en av 

USAs mest legendariske undergrunns-tegneserietegnere. 

Den gang levde jeg fortsatt i en verden

en god hippie 

av Donald og slike ting, men så viste han meg 

dette. Bare det at han skjønte at jeg i sjette klasse 

på Bømlo trengte å se Crumb, det var viktig, sier 

Sortland. 

Han var en nokså god tegner allerede som barn. 

– Geir Olav var med på å gi meg selvtillit, og han 

åpnet en verden der jeg fikk tenke selv. Han lo ikke 

av meg, men heiet på meg isteden. Han skjønte at 

jeg var veldig interessert i tegning og historier. Jeg 

lagde nylig en tegneserie, og da tenkte jeg faktisk 

litt på Geir Olav og Robert Crumb, sier han. 

Ifølge Sortland var Meling en som tok elevene 

på alvor og behandlet dem som enkeltindivider. 

– Dette med Crumb var jo bare en liten ting, 

men det er rart ettersom tiden går, hva du egentlig 

husker. På den tiden hadde jeg et behov for at 

jeg ikke skulle være dust på grunn av interessene 

mine, sier Sortland. 

Fra Crumb til Sortland 

– Å ja, jeg kjenner godt til Crumb, sier Meling når 

han får høre historien. 

På 1970-tallet kjøpte han Gateavisa og fikk 

Crumb-tegneseriene, og det er ikke lenge siden 

han kjøpte inn en ny, stor tegneseriebok av Crumb 

til samlingen. 

– Jeg er interessert i litt alternative ting, ikke 

bare Donald og Fantomet, sier Meling. 

Han har flere ganger brukt Crumb i undervisningen. 

– Men han er en veldig alternativ tegneserieskaper, 

og en del av det han har laget, ville jeg aldri 

funnet på å vise på barneskoletrinnet, sier Meling. 

Han forteller at han, «som en del av oss gamlingene», 

er lei av det voksende byråkratiet i skolen. 

– Jeg liker best å jobbe med ungene og skape 

positive relasjoner til elevene. Jeg vil drive med 

undervisning og formidle kunnskap. Det er derfor 

jeg ble lærer en gang i tiden, sier Meling. 

Og nå har han også flere av bøkene til sin gamle 

elev Bjørn Sortland stående i hylla. 

– Jeg har brukt hans bøker litt i timene, sier 

Meling. 

– Sier du da til elevene at denne fyren hadde jeg en 

gang som elev? 

– Det har hendt opptil flere ganger, ja, sier 

Meling. 

Hippie i ytterkanten 

– Geir Olav var som en god hippie, sier Bjørn Sortland. 

Meling ler lett da han får høre det. 

– Han har nok litt rett der. Jeg var litt hippie i 

min tid. 

– Du var en del av hippiebølgen? 

– Ja, men jeg hang jo ikke akkurat rundt i San 

Francisco. Jeg holdt på mer i ytterkanten. På lærerskolen 

for eksempel, sier Meling. 

– Han var en slik type elev enhver lærer ønsker seg, 

sier lærer Geir Olav Meling om sin tidligere elev Bjørn 

Sortland. 

Privat fOtO 

Bjørn Sortland i 1. klasse på det som da het Steinsbø 

skule. – Geir Olav var med på å gi meg selvtillit, og han 

åpnet en verden der jeg fikk tenke selv, sier Sortland i 

dag. 

Privat fOtO 

Kunnskapsbase for rusforebyggende og helsefremmende arbeid 

29 | Utdanning nr.10/25. mai 2012

Treff sikker 

– Gøy å prøve nye aktiviteter 

i gymmen, synes 

Aino-Mari Ljunggren. 

Bueskyting gir en god 

opplevelse. 

30 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011 


Gledesspredere 

– I «Bevegelsesglede» 

er konkurranseaspektet 

nedtonet, 

sier utdanningsleder 

idrett, Solveig Dahle (i 

rosa lue). Adrian Nikqi i 

grå genser har fått fot 

for dansing og danser 

to dager i uka utenom 

skolen. Jeanett Lund 

Ekeli ytterst til venstre, 

lærer Kari Leite og Lisa 

Marie Schaug Berntsen.

Danseglade 

– I gymtimene på 

Kalnes får vi prøve 

mange aktiviteter. 

Supert for oss som 

ikke var så flinke eller 

glade i «vanlig» gym på 

ungdomsskolen. 

Å danse er kjempegøy, 

synes Benedicte Granath, 

Adrian Nikqi, Lisa 

Marie Schaug Berntsen, 

Henriette Rene Rød. 

Bevegelse i skuddet 

Det hjelper ikke med flere timer i kroppsøving hvis elevene blir 

sittende på benken. Elevene må bevege seg i gymtimene de tross 

alt har, og lære å like det! Derfor satser Kalnes videregående skole 

i Østfold på prosjektet «Bevegelsesglede» i kroppsøvingstimene. 

– Et blinkskudd, synes både lærere og elever. 

tekst Lena Opseth foto Tom-Egil Jenssen 

Spinningville 

– Å spinne er topp, 

synes Laila Takielin 

Ødegaard, Henriette 

Ørås Vatvedt og Charlotte 

Enes Johansen. 

Spinning er en av utallige 

aktiviteter elevene 

i «Bevegelsesglede» 

får prøve. Andre aktiviteter 

er pilates, yoga, 

stavgang, badminton, 

innefotball, styrketrening, 

volleyball, med 

mer. 

31 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

32 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011 


Gymglede 

Frida Elverstrand Enoksen er blant de 90 prosentene 

av elevene på Kalnes som har valgt «Bevegelsesglede» 

framfor «vanlig» kroppsøving, som er 

mer konkurranseinnrettet. 

– Målet er fortsatt å bli sliten og svett. Toppers å 

kunne velge! kommenterer hun. 

– Og jo visst får hun karakter: Etter innsats og 

gjennomføringsevne. Hun yter sin beste. Til en 

6-er, mon tro? 

Værfrisk 

– Sykling ute er OK, selv om det regner, synes Aquila De Limaa Barbosa 

og Trine-Lise Rustad. Men først når man har kommet i gang, da. For ikke å 

snakke om etterpå. 

– Hørt om «the goodness of fi t»? spør prosjektleder Solveig Dahle. – Man må 

først få de gode opplevelsene før man kan kjenne at det gir energi, man blir 

mer våken, man gjør det bedre på prøver. Det er lurt å være i form. 

Slagkraft 

Kroppsøvingstimene 

kan brukes til så mangt. 

Som å få ut aggresjon, 

dempe trykket, lade 

batteriene, stresse 

ned. Aquila De Limaa 

Barbosa bokser løs, og 

slår gjerne et slag for 

«Bevegelsesglede». 

– Et mål med faget er 

at elevene skal erfare 

at fysisk aktivitet er et 

verktøy for oss alle til 

å håndtere det øvrige 

livet, sier Dahle.

Inspirasjon 

Gymsal med glad klatrevegg – og masse gymutstyr 

i tillegg! Forutsetningene er til stede for et vellykket 

«Bevegelsesglede»-prosjekt. Innesko til elever 

som ikke har gymtøy, er også innkjøpt. Lærer Kari 

Leite (foran) gir noen korte instrukser før timen 

tar til. 

– Gode opplevelser trengs. Mange elever er i dårlig 

fysisk form, sier hun. 

33 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

På tavla 

Bøker 

Aktuell bok anMELdt aV William Gunnesdal 

Den gåtefulle gjøken 

den lærer som tar seg tid til å lese denne boka, 

har mye interessant kunnskap å møte sine 

elever med når de melder at vårens første ko-ko 

er registrert. 

et tegn på at sommeren er like om hjørnet, er 

gjøkens ko-ko, en lyd som kan bære opptil et par 

kilometer. Det er imidlertid sjelden at vi får øye 

på fuglen selv. Gjøken er omgitt av ikke så lite 

mystikk, og dens atferd har gitt seg mange utslag 

i folketroen. Man kunne komme med et ønske om 

man sto under et tre der gjøken satt. 

Gjøken legger egg i andres fuglers reir, et fenomen 

som kalles reirparasittisme. Vertsfuglene, 

som kan være av ulike arter, står for rugingen og 

matingen av den glupsultne gjøkungen, som etter 

hvert blir mye større enn vertsfuglen. Den vanligste 

vertsfuglen i europa er rørsanger. 

I boka «Gjøkens forunderlige verden» forteller 

Arne Moksnes, elvin Røskaft og Bård Gunnar 

Stokke om gjøkforskning de har vært involvert 


i, både i norge og sammen med ornitologer i 

Bulgaria, Bangladesh og Kina. Vi lærer om det 

pågående evolusjonskappløpet mellom gjøk og 

vertsfugl, der vertsfuglen etter som tida går, kan 

lære at det er kommet et fremmed egg i reiret, 

selv om gjøkegget er nokså likt vertsfuglens, 

både i form og farge. Over tid vil nemlig vertsfuglens 

egg endre farge og mønster på sine egne 

egg, slik at den lettere kan avsløre gjøkegget. 

Gjøken endrer på sin side farge og mønster på 

sine egg, slik at den fortsatt kan lure vertsfuglen. 

Boka har fotografi er av egg fra mange reir, 

og vi blir forundret over hvor likt gjøkegget er 

vertsfuglens egg. At en fugleart prøver å produsere 

egg som likner en annen arts egg, kaller 

forskerne for eggmimikry. Hvis vertsfuglen 

oppdager at det er kommet et fremmed egg i reiret, 

hakker den hull på egget og vipper det over 

reirkanten. Det hender også at den bygger et 

nytt reir like over det gamle, slik at gjøkegget blir 

«isolert» og dermed ikke klekket. 

gjøkens forunderlige verden 

Av Arne Moksnes, eivin Røskaft, 

Bård Gunnar Stokke 

202 sider 

Tapir akademisk forlag 

Gjøkegget trenger 10–12 dagers ruging før 

ungen kommer ut, noe som er kortere rugetid enn 

for vertsfuglens egg. For at gjøkungen skal få 

et ytterligere forsprang på vertsfuglens unger, 

begynner ofte gjøken rugingen av sitt ene egg 

mens det ennå er i fuglens kloakk. Dermed er 

gjøkungen klekket og klar for mating i god tid 

før vertsfuglens unger kommer ut av sine egg. 

en gjøkunge har en fordypning på ryggen. I reiret 

kan den manøvrere slik at en vertsfuglunge kan 

komme på plass i denne gropa, for så etter tur å 

bli dumpet utenfor reirkanten! 

I boka om gjøken fortelles mye om forskningen 

omkring gjøkens spesielle formering. Den lærer 

som tar seg tid til å lese denne boka, har mye 

interessant kunnskap å møte sine elever med når 

de melder at vårens første ko-ko er registrert. Og 

ikke minst vil de vekke undring, de mange fl otte 

fotografi ene av store gjøkunger som mates av en 

mye mindre vertsfugl, som putter insektlarver i 

gjøkungens vidåpne, røde gap. 

Gjøkunge mates av 

heipiplerke, Oppland. 

FOtO ©PÅL HeRMAnSen/nn/SAMFOTO

101 måter å lese leseleksa 

på 

Om lesing, lesebestillinger 

og tekstvalg 

Av Kåre Kverndokken 

Fagbokforlaget 

305 sider 

Variasjoner over lesing 

Forfatter Kåre Kverndokken, førstelektor i norsk 

ved Høgskolen i Vestfold, har tidligere utgitt flere 

læreverk i norsk og driver videreutdanningskurs 

for lærere i lesing og skriving. I Kverndokkens siste 

utgivelse, «101 måter å lese leseleksa på», formidler 

han forskningsbasert kunnskap om lesekompetanse, 

og forsøker «å bygge bro mellom akademia 

og skolens praktiserende lærere», som han skriver 

i forordet. 

I bokas første del, Lese- og litteraturdidaktikk, 

forsøker han blant annet å beskrive lesepedagogens 

rolle. Kverndokken understreker betydningen 

av at skolen og lærerne må forsøke å finne fram 

til og stimulere elevenes leselyst og leseglede. 

Skal vi få til dette, skriver han, trenger vi primært 

lærere som selv har et stort leseengasjement, som 

selv er entusiastiske lesere og som dermed kan 

være troverdige modeller. Han påpeker videre at 

det er viktig å diskutere hensikten med lesing med 

elevene. Man kan komme til å legge mye vekt på 

hvordan man skal lese, men minst like viktig er det 

å diskutere hvorfor vi leser. 

Del 2, som er bokas hoveddel, og som lærere 

kanskje lettest ser den umiddelbare nytteverdien 

av, er presentasjonen av 101 ulike typer «lesebestillinger», 

som Kverndokken kaller det. Lesebestillingene 

kan brukes som måter å gi leselekse på, men 

de kan også benyttes som måter å gjennomføre 

leseundervisningen på i skoletida. De praktiske og 

konkrete undervisningsoppleggene Kverndokken har 

utformet, vil kunne fungere som en nyttig idébank 

for lærere som ønsker å tilby en mer variert leseundervisning. 

Lesebestillingene spenner over et vidt 

register og dekker undervisningen i hele skoleløpet 

fra 1. til 13. årstrinn. De fleste eksemplene er hentet 

fra norskfaget, men oppleggene kan enkelt tilpasses 

alle fag. I innholdsregisteret er det en oversikt 

over hvilke årstrinn de ulike lesebestillingene er best 

egnet for. 

Bokas tredje del tar opp generelle spørsmål 

omkring hvilken litteratur barn bør lese, og drøfter 

kriterier for vurdering og valg av læreverk og leseverk 

i skolen. 

Boka er primært rettet mot lærerstudenter og 

norsklærere, men også andre vil kunne ha nytte 

og glede av stoffet, spesielt den didaktiske verktøykassen 

som del 2 utgjør. Boka kan anbefales til 

foreldre som ønsker å anspore sine barn (og seg 

selv) til økt leseengasjement. De vil også kunne 

ha utbytte av mange av undervisningsoppleggene, 

som like gjerne kan gjennomføres hjemme, som 

samspill mellom foreldre og barn. 

Omtalt av Ståle Johnsen 

Lita bok om stort ord 

25. mars spela Tromsø IL og Fredrikstad Fotballklubb 

på Alfheim stadion. I fyrste omgang kom det 

store mengder slahtti, sludd. Men når TIL spelar 

sin neste heimekamp i april er det ikkje utenkjeleg 

at det kjem vahca, slik nysnø som hører våren til. 

Ordet snø har mange variantar på samisk. 

Substantivet er muohta, og verbet heiter muohttit. 

Samane som naturfolk måtte utvikla ein slik 

språkrikdom for å klara seg. 

Det kom nyleg eit hefte med samiske snø- og 

vinterord i utval, Spilddi bivlii, redigert av Sverre 

Porsanger. Her finn vi berre eit utdrag frå snøterminologien, 

men orda viser oss presisisjonen 

i samisk ordheim som her spesielt har med snø 

å gjera, generelt også med natur. Tittelen på den 

vesle boka tyder «frå fyrste frost til barmark». Her 

er nokre døme: áhtán: is på saltvatn, áidnet: fint og 

lett snøfall, baldu: isflak som flyt av garde, coakci: 

føre som gjer at ein får fotfeste, dobádat: klabbeføre, 

duollu: tele, joavgat: store mengder snø 

samla opp av vind i snøvér, norahat: skruis; isflak 

som vatnet har samla. 

Fenomenet snø har ført med seg både glede og 

ulukke. Då fem fjellturistar i mars omkom i Kåfjord 

i Troms, skjedde det i Sorbmegaissa. Dei køyrde 

ut fra «ein morderisk» (sorbme) «fjelltopp over 

vidde» (nordsamisk gáisi) Hadde dei kjent til desse 

farlege snøtilhøva, hadde dei kanskje redda livet. 

Omtalt av John Gustavsen 

Ordet snø har mange 

variantar på samisk, til 

dømes áidnet; fint og lett 

snøfall, eller joavgat; store 

mengder snø samla opp av 

vind i snøvér. 

FOtO DAVID R. TRIBBLe, WIKIMeDIA 

COMMOnS. 

Spilddis bivlii 

Av Sverre Porsanger (red.) 

67 sider 

Deanu giellagárddi/Tana 

samiske språksenter 

35 | Utdanning nr. 10/25.mai 2012

Petit 

PERSONALROMMET 

av Jorunn Hanto-Haugse 


Friminutt 

App-urat her og nå 

Hilde Eskild 

lærer, forfatter og forteller 

ARKIVFOTO: PRIVAT 

Jeg skal utvikle en ny app. En som får smarttelefoneiere 

til å bli tilstedeværende og oppmerksomme 

medmennesker. Noen hevder den er 

oppfunnet allerede. En venn lastet den ned, men 

sa den ikke virket, for mobiltelefonen slo seg av 

hele tiden. Jeg har også hørt om skuff -appen. Den 

har de blant annet på Ikea. 

Min app – som har arbeidstittelen «app-urat her 

og nå» – er langt mer avansert: 

De som sitter og tukler med mobiltelefonen i en 

samtale, får et ganske vondt elektrisk støt. Dersom 

de fortsetter å være uoppmerksomme, skrur telefonen 

seg helt av i en halv time. 

De som befi nner seg i en kulturell sammenheng 

– for eksempel i en teatersal – og har behov for 

å fortelle alle mennesker at de er i en kulturell 

sammenheng – for eksempel i en teatersal – kan 

velge mellom følgende: Direkte beskjed til baren 

der prisen på drinkene stiger med 25 kroner for 

hver gang skjermen lyser, eller 25 kroner rett ut av 

konto til valgfri veldedig organisasjon. 

De som er på off entlig transportmiddel, får en 

uutholdelig høy pipetone rett inn i nervesystemet 

hver gang de snakker så høyt at personene rundt 

kan høre det de sier. For hvert annet minutt det blir 

snakket i mobil på et off entlig transportmiddel, 

går 25 kroner rett til veldedig organisasjon. 

Den som tukler med mobilen under middagen, 

må rydde kjøkkenet. Mobilen skrur seg ikke på før 

jobben er gjort. Den som tvitrer og sms-er under 

forelesninger og møter, eller leser nettaviser under 

foredrag, gjør Amnesty 25 kr rikere pr. minutt. 

Den som tukler med mobilen under pulten i 

engelsktimen, må bøye ti uregelrette verb helt 

korrekt før telefonen skrur seg på igjen. Den som 

spiller Angry Birds eller Wordfeud på fellesmøter 

mens rektor orienterer om nye retningslinjer 

fra utdanningsdirekterotet, er unnskyldt. Nei da 

… tulla! Han eller hun må lese en stortingsmelding 

angående skole og oversette den til forståelig 

norsk. 

«Den som tukler med mobilen under pulten 

i engelsktimen, må bøye ti uregelrette verb 

helt korrekt før telefonen skrur seg på igjen.» 

Dette er bare starten. Jeg kommer nok på MYE 

mer! Det er imidlertid mulig denne appen innebærer 

en markedsføringsutfordring. Dette er noe 

du vil at andre skal ha, men som du ikke har lyst 

på selv. 

Men nå får dere ha meg unnskyldt. Jeg skal stenge 

sola ute slik at jeg kan se nettsidene til yr.no og 

fi nne ut hvordan været er. 

Tilbakeblikk 

For 25 år siden 

På kanten av stupet 

Bemanningskrisen i barnehagene 

er et faktum. 

Verst er situasjonen i 

Oslo der 184 av totalt 

550 avdelinger er midlertidig 

stengt på grunn 

av bemanningsproblemene. 

Det er reell fare 

for at over halvparten av 

de 400 ledige førskolelærerstillingene 

vil stå 

ubesatt til høsten. 

Norsk Skoleblad 

nr. 18/1987 

For 50 år siden 

Maratondebatten 

Men dersom Solums 

opplysninger om at noen 

elever er skolemodne 

i 5-årsalderen og noen 

ikke før i 9-årsalderen, 

og dersom det samtidig 

er noen realitet bak 

Havighursts teori om 

the teachable moment, 

vil det si at en klassesammensetning 

etter 

levealder er direkte 

nevroseskapende. De 

sent modne elever vil få 

så godt som alle trinn i 

oppøving av intellektuelle 

ferdigheter før de er 

modne for å lære dem, 

og hele skolegangen vil 

bli en serie av overbelastning, 

altså nevroseskapende 

«stress». 

Den høgre skolen 

nr. 10/1962

Frisonen 

Lærerpunk 

Lærer Oddvar Paulsen kjører fullt trøkk. Ikke i klasserommet, 

men på scenen. 

TEKST Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no 

Det begynte med korps og endte med punkrock. Søt pop-punk 

riktignok. På dagtid er Oddvar Paulsen (36) lærer ved Belset ungdomsskole 

i Bærum i Akershus. På kveldene går det enda hardere 

for seg. Da spiller han trommer. 

– Vi spiller søt pop-punk. Musikken er ikke så sint som punk kan 

være. Litt mer sjarmerende og glad, sier Oddvar. 

Bandet heter «Sugar Louise», og det første albumet fi kk navnet 

«Everything is better with sugar». I tillegg har bandet delt ut 250 

kilo seigmenn. Så søte vil de være. 

Tempo 

Spillinga er så seriøs som den kan bli og kombineres med lærerjobb 

og familie. De fem andre bandmedlemmene bor i Trondheim, 

mens nordlendingen Oddvar har fl ytta til Bærum. 

– Vi har hatt dette bandet i to år, og med teknologien i dag går 

I denne spalten forteller 

våre lesere om hva de trives 

med å gjøre i fritiden. 

I 2011 holdt «Sugar Louise» fl ere enn 50 konserter. Fra v.: Eddie D'lizard (Oddvar Paulsen), Twiggy Royale (Geir Ove Aftret), Eskil Louise (Eskil 

Laksfors), Billy McBarbie (Odd-Reidar Liasjø) og Øystein D. (Øystein Døsvik) . 

FOTO: TERRY LOUISE 

det fi nt å bo så langt fra hverandre. Det blir jo noen øvingshelger i 

Trondheim, sier han. 

Og det er ikke den eneste reisingen for musikeren. Bandet har 

spilt på ungdomsklubber, i fengsler og på scener over hele landet. 

I fjor hadde de fl ere enn 50 konserter. En av dem fant sted på 

Belset skole. 

– Jeg var veldig spent da vi skulle spille på skolen. Men det var 

høy applaus da vi gikk på, og like høy da vi gikk av, sier læreren 

fornøyd. 

Korpset 

Å drive med musikk var egentlig ikke noe Oddvar selv fant på. 

Faren var dirigent, og han begynte tidlig i korpset. 

– Man har jo vokst opp med korpsmusikk. Og etter det har jeg 

vel alltid spilt, sier Oddvar. 

På lærerskolen tok han musikk. Han har spilt i fl ere band, og nå 

er det seriøst. Sugar Louise har gitt ut et album, og singelen «On 

the radio» ble sluppet for kort tid siden. 

– Neste år kommer et nytt album, sier Oddvar og legger til: 

– Jeg har en veldig tålmodig kone. 

Mine 

tips 

Oddvar 

Paulsen (36) 

Hvem 

Lærer ved Belset 

ungdomsskole i Bærum 

i Akershus. 

Hva 

Trommis i bandet 

«Sugar Louise». 

Oddvar Paulsen kombinerer 

læreryrket med 

punkrock. Etter en skolekonsert 

vet også elevene 

hva han driver med. 

FOTO: MORTEN STENE 


Innspill 

Stryk til skolen eller stryk til politikere? 

Noen konklusjoner fra undersøkelsen: 

– 95 prosent av elevene er motivert for å lære på 

arbeidsplassen (frisør: 91 prosent, tømrer 97 prosent). 

– 59 prosent av elevene har svart at de er motivert 

for å lære på skolen. 

– 50 prosent av elevene sier de er fornøyd med skolens 

forberedelser til læretiden, men det er størst 

misnøye hos elevene i tømrerfaget. 

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen uttaler: 

– Yrkesopplæringa har helt opplagt noen svakheter 

– Det er grenser for hvor motiverende skoleundervisning 

kan være. 

– Uansett hvor god kvalitet på skolene, så vil elevene 

helst rett ut i arbeidslivet. 

– Budsjettet for 2012 kan vi ikke endre på nå. 

– Vi skal ruste opp yrkesskolene, men kan ikke gi 

mer penger til lærlingbedriftene. 

– Vi må yrkesrette yrkesfagene mer ved å hospitere/ 

utplassere i bedriftene. 

– Vi må lage en mer motiverende ungdomsskole for 

å redusere hull hos elevene i videregående. 

– Mine kommentarer: Hvis det er opplagt at det er 

svakheter ved yrkesopplæringa, hvorfor har ikke 

departementet/ministre prøvd andre metoder, for 

eksempel å spørre «bakkepersonalet», det vil si 

lærerne, til råds? Yrkesfagene er allerede yrkesrettet, 

men politikerne/departementet har vinglet 

fram og tilbake i sin iver etter å detaljstyre et felt 

de ikke behersker tilstrekkelig. Noen av oss lærere 

38 | UTDANNING nr. 10/25. mai 2012v 

Øyvind Larsen 

bakgrunn fra videregående 

skole og næringslivet 

FOTO PRIVAT 

En undersøkelse utført av forskningsstiftelsen 

Fafo og forskningsinstituttet 

Nifu som omhandler 

2804 elever og andre-års lærlinger 

fra åtte fylker, har gitt følgende 

overskrift i avisa Klassekampen: 

«Gir stryk til skolen» – nesten alle 

lærlinger er motivert for å lære på 

arbeidsplassen, men skolen innfrir 

ikke. 

kjenner politikernes inkompetanse og vi har yrkesrettet 

lenge uavhengig av dessverre tullete og vinglete 

retningslinjer fra politikerne. Hvis nåværende 

kunnskapsminister visste alt dette, hvorfor har hun 

ikke tatt hensyn til det i statsbudsjettet? Har Norge 

for dårlig råd til å forbedre utdanning? 

Prosjektleder T. Nyen, FAFO: 

– «Kunnskapsløftet» ga veldig «breie» yrkesfag 

som igjen ga uforberedte elever i lærling-situasjon. 

– Noen yrkesfag har svak tradisjon for skoleopplæring. 

– Noen skoler har utdatert utstyr. 

Mine kommentarer: 

Hvor mye energi har Nyen og andre undervisningskvalifi 

serte brukt på å fortelle departement 

og politikere om negative resultater av det 

«Kunnskapsløftet», som noen av oss lærere kaller 

«Kunnskapsbløff en»? I mitt fylke har ikke yrkesfag 

svak tradisjon for skoleopplæring. 

Andre opplysninger fra artikkelen i Klassekampen: 

– Bare 33 prosent av alle som begynner på en 

videregående yrkesopplæring, ender med full 

yrkeskompetanse. Mitt spørsmål: Hvor mange 

av de 67 prosent resterende ender opp som trygdemottakere 

og eventuelt helt ledige uten både 

skole, jobb eller omskolering? 

– 76 prosent av søkere til lærlingplass fi kk plass. 

Mitt spørsmål: Hvor mange av de 24 prosent resterende 

fi kk tilleggshjelp fra skolen? 

– Ca. 1/3 av yrkesskoleelevene velger 3. påbyggingsår 

for å få studiekompetanse, men knapt 60 

prosent av disse består dette 3. året. Mitt spørsmål: 

Hvor mange av de som består, lykkes i videre 

studier? 

– Byggenæringen mener skolereformen «Kunnskapsløftet» 

har gitt en svakere yrkesopplæring, 

og begrunnelsen er bl.a. at elevene begynner sin 

yrkesspesialisering seinere enn tidligere. 

– Mine kommentarer: Ja, byggenæringen har 

utvilsomt rett, men årsaken til det negative resultatet 

av Kunnskapsløftet er at lærerne har deltatt i 

altfor liten grad i utformingen av reformen. Ellers: 

Skolen er ikke rette stedet for reformer. Det som 

trengs, er kursendringer og forbedringer av allerede 

til dels gode opplegg. 

– Et hovedmål for Kunnskapsløftet var å få fl ere 

elever til å gjennomføre utdanningsløpet, men 

NIFU har funnet at det ikke er fl ere som gjennomfører 

og at noen fag har dårligere rekruttering. 

Mitt spørsmål: Har ansvarlige skolemyndigheter 

undersøkt hvordan «fritt skolevalg» virker på 

rekruttering til viktige tradisjonelle håndverksfag? 

Mine kommentarer: 

– Både Reform 94 og Kunnskapsløftet ga minst 

like mange negative resultater som positive. Noen 

fag fi kk dramatiske negative ringvirkninger, både 

i rekruttering og i kvalitet. 

– Temaet «fritt skolevalg» har, iallfall i mitt 

fylke Rogaland, gitt et betydelig antall elever som 

utdanner seg til arbeidsledighet. Det blir håpløst 

feil når elever faktisk kan velge «å kose seg fram» 

til studiekompetanse, og der andelen bestått blir 

katastrofalt lav. Eksemplet Media og kommunikasjon, 

med altfor mange elever, er velkjent. 

Deler av både grunnskole og videregående har 

blitt plaget med altfor mange forsøk på detaljstyring 

fra politisk hold, der initiativtakerne etter 

mange av våre læreres mening ikke er kvalifi serte 

i gode og varierte undervisningsmetoder. Reform 

94 og Kunnskapsløftet er bare to eksempler der 

den andre reformen «slår delvis den første i hjel». 

Reform 94 resulterte i NOE positivt – yrkesretting 

av allmennfagene for yrkesutdanningen, mens 

Kunnskapsløftet � ernet denne muligheten. Nå vil 

altså politikerne innføre yrkesrettinga igjen, men 

de vil gå enda lenger ved å skyve opplæringa over 

på næringslivet. 

Sjøl om både nasjonale og internasjonale 

undervisningsspesialister lenge har konkludert 

med at elever krever nødvendig topp kvalitet i 

undervisningsmetoder og opplegg ellers, så foregår 

dessverre mye rot og tidstap i skolen. 

Tunge teorifag krever varierende og gode metoder 

og individuell elevbehandling i passe korte 

økter. De velprøvde og gode 45 minutters øktene 

med etterfølgende 10 minutters pauser fra lang tid 

tilbake er nå forlenget til så mye som 90 minutter 

med 15 minutters pauser. Dette gir udiskutabelt et 

kraftig øket tidstap på grunn av behov for ekstrapauser 

i de tyngre teorifagene. Praksisundervisningen 

i yrkesskolene er som oftest organisert i 

lengre økter, også lengre enn 90 minutter. I tillegg 

har også noen «overkreative» � ernet den velprøvde 

ringeklokka som «vekket» både lærer og 

elev. Den «stille» skolen er utvilsomt blitt mindre 

eff ektiv i tidsbruk. Elever kommer altfor ofte for 

seint, og det gjelder faktisk også i for mange tilfeller 

for lærer. 

Selve temaet «kunnskapsformidling» og 

undervisningsmetoder er kraftig forsømt eller 

helt utelatt for lærerne. Til og med selve lærer-

opplæringa ser ut til å legge for lite fokus på 

lærer/elev-kommunikasjon og formidling og 

metoder for dette. 

Altfor mye tid brukes på statuskontroll med 

skjemavelde og byråkrati. Det tyder på at også 

politikere ser problemet ettersom fl ere partier nå 

annonserer initiativ til reduksjon av skolebyråkrati 

og større fokus på lærer/elev-tid. Både skolemyndigheter, 

politikere og oss lærere kan med fordel, 

med jevne mellomrom stille oss det velprøvde 

spørsmålet brukt av vellykkede personer i både 

skole og næringsliv: «Hva skjer om jeg dropper 

helt og fullt tema/arbeidsoppgave A, B eller C?» 

Dersom svaret etter grundige overveielser og 

rådspørring blir: «intet negativt skjer» – ja da 

må vi sjølsagt droppe den aktuelle arbeidsoppgaven. 

Dessverre vet de fl este av oss at det fi nnes 

personer og til og med bedrifter eller organisasjoner 

som bruker betydelig energi på å forbe- 

NYHET! 

DRIVSTOFFRABATT 

50 øre 

fra første liter 

dre/eff ektivisere fullstendig unyttige oppgaver. 

Mange hyllemeter med infopermer er faktisk til 

og med overført til antall megabytes på data. 

I de senere årene har noen fylkeskommuner bygget 

helt nye skoler, og blant annet i vårt fylke er 

milliarder brukt til store skoler i størrelsesorden 

ca. 1000 elever. I forbindelse med bygging av disse 

skolene har arkitekter fått altfor frie tøyler. Dette 

har gitt skolebygg som man skulle tro var tilpasset 

opplegg som landbrukets nye «lausdrift». «Frittgående» 

elever vrimler i tilpassede arealer med 

og uten PC og høretelefoner pluss mobiltelefoner. 

Dette avanserte utstyret KAN sjølsagt brukes positivt 

ved undervisning, men et stort antall lærere 

ser at resultatet ofte blir motsatt slik at god undervisning 

tvert imot lider i dette tilfeldige kommunikasjonsrotet. 

En rektor ved en av Rogalands største videregående 

skoler lanserte nylig ideen om at yrkes- 

Esso MasterCard er mer enn 

gode rabatter på drivstoff. 

Det er også et fullverdig 

kredittkort uten årsavgift, 

som sparer deg for penger. 

Les mer om alle fordelene 

på nettsiden vår. 

opplæringa burde skyves over på næringslivet. 

Rektoren foreslo at elevene heller kunne ta teoriundervisninga 

seinere i utdanningsløpet, f.eks. 

i det 4. året av læretida. 

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har et 

lignende framlegg der elevene skal ha i praksis 

i bedrift 4 dager og 1 dag i skole pr. uke. Hverken 

Kristin Halvorsen eller rektor Jan Ole Rød, 

Gann vgs. i Sandnes har imidlertid fortalt hvordan 

bedriftene skal makte undervisning av 

fl ere tusen elever – eller hvor man eventuelt 

skal fi nne kvalifi serte lærere som er villige til å 

undervise i skole én dag, for så å pendle mellom 

ulike bedrifter de andre 4 dagene. 

Konklusjon: Noen ledende skolefolk, både på 

toppnivå og noe lavere, sliter med sin kompetanse 

med praktiske forslag i å løse krevende undervisningsoppgaver. 

Noen bør ta seg en tenkepause og 

be om hjelp på det rette sted. 

Send en SMS med UTDANNINGSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema. 

Tilbudet gjelder medlemmer av Utdanningsforbundet / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kreditt på kr 15.000 er 32,32%. 


Utdanningsforbundet har forhandlet med KS 

om ny arbeidstidsavtale. Kampen dreide seg 

spesielt om å få mer tid til kontaktlærerne for å 

kunne gjøre jobben og følge opp elevene bedre. 

Stadig nye oppgaver tillegges kontaktlæreren. 

Elever og foreldre krever kontakt og oppfølging, 

og fra arbeidsgiver kommer stadig fl ere administrative 

oppgaver. Kravet om to elevsamtaler årlig, 

pålegg om dokumentasjon av utviklingssamtaler, 

rapportskriving, nasjonale prøver og andre tester, 

elevundersøkelser, tid til planlegging og samarbeid 

som styres og organiseres i større grad enn 

tidligere av team- og enhetsledere som viser til 

pålegg og føringer ovenfra, krever tid og energi. 

Dette er tid som svært ofte oppleves som unyttig 

og lite konstruktiv og som kunne vært brukt 

mer fornuftig og «matnyttig». Innført praksis 

med innsyn, kvalitetssikring, besøk av enhets- og 

teamledere, besøk fra pedagogisk fagsenter for å 

sikre god kvalitet på undervisningen, er det mange 

som opplever som både unødvendig og ubehagelig. 

Tidstyvene er mange. 

Hvor tar så kontaktlærere tiden fra til alle 

oppgavene som stadig legges til arbeidet når vår 

arbeidstid er brukt opp? Jo, den tas ofte fra tiden 

som skulle vært brukt til å forberede god og tilpasset 

undervisning, fra tiden elevene skulle få 

tilbakemeldinger og vurderinger, fra tiden til 

elevsamtaler og ikke minst fra fritiden lærere 

skulle hente energi fra til å møte utfordringene i 

skolehverdagen. 

Dette er en «tappekran» som gjør lærerne 

slitne og frustrerte. Regjeringen sier at den vil få 


Innspill 

de slitne lærerne og «tidstyvene» 

Hans Bjerknes 

styremedlem i 


Sarpsborg 

foto privaT 

Det er mange slitne lærere om 

dagen. På spørsmålet om hvorfor, 

svarer de fl este at de ikke får nok 

tid til å utføre jobben skikkelig og at 

de føler den økende kvalitetskontrollen 

som brist på tillit. 

ned byråkratiet og gi lærerne mer tid til elevene. I 

stedet blir vi nedlesset av nye rundskriv, forskrifter, 

føringer og pålegg. Vi er i ferd med å gå oss bort 

i denne jungelen. 

Lærere opplever ofte større distanse til ledelsen 

nå enn tidligere. Før var rektorer og inspektører 

«en av oss». De sto tydeligere på vår side. Det 

var en god balanse i forholdet oppover og nedover 

i skolesystemet. Etter omorganiseringer i 

kommunen ble rektorene virksomhetsledere, nå 

enhetsledere og svært så «endringsvillige». De 

kan virke mer opptatt av å tekkes oppover i systemet 

og å være «best i klassen», enn av å være 

pedagogiske pådrivere og inspiratorer og legge 

forholdene til rette for undervisningspersonalet 

slik at god undervisning sikres. Gode læremidler 

og tid til å planlegge god undervisning er viktige 

faktorer her. Lærere føler seg kontrollerte og 

opplever en økende grad av «umyndiggjøring». 

Det har kommet fl ere aktører inn på banen som 

forteller oss hvordan vi skal utføre en jobb vi er 

utdannet og kvalifi sert til å utføre. Dette går ut 

over tilliten og profesjonsbevisstheten, som igjen 

går ut over arbeidsmiljøet og trivselen rundt om 

på skolene. Det er et paradoks at de som påberoper 

seg å vite best hvordan å oppnå bedre læring og 

«å være skolen», er de som er i ferd med å redusere 

kvaliteten i skolen ved å stjele for mye tid og 

energi fra undervisningspersonalet. Vi trenger mer 

tid til samarbeid og kollegaveiledning på teamene 

for å lage god undervisning og bedre læring. Det 

er vi lærere som til daglig går inn i klasserommet 

og gjør en god jobb, som er skolen. Vi lærere er 

skolen! 

I tillegg har vi igjen fått et klart signal om hva som 

ligger i kortene fra en arbeidsgiver som ikke tar oss 

alvorlig. KS ønsker å styre mer og gi mindre frihet 

til lærerne. De ønsker å korte ned på lærernes 

ferier (avspasering), som er det eneste godet vi 

har, sett i forhold til sammenlignbare yrkesgrupper. 

Vi må kreve at det ikke skal forhandles om 

vår ubundne tid. Den er en rettighet, kanskje den 

viktigste som vi har klart å opparbeide oss, rettigheten 

til selv å disponere deler av vår arbeidstid. 

Dette er noe man i alle yrker ønsker og betrakter 

som et udiskutabelt gode. Vi er ikke villige til å 

gå i forhandlinger om så mye som én enkelt time 

av dette godet. Våre sentrale forhandlingsledere 

må være urokkelige på dette punktet. Vi må holde 

fast ved de rettigheter og goder vi har oppnådd, 

inkludert den spesielle kombinasjonen av som- 

merferie og avtalt avspasering. Denne gangen må 

vi mobilisere og reagere i forkant, så vi ikke ved 

neste forhandlingskorsvei blir sittende igjen med 

«svarteper» og at «toget har gått» nok en gang. 

Konsekvensene om KS får gjennomslag for sine 

signaler og vi ender opp med «kontortid», vil bli 

svært negative med tanke på rekruttering av dyktige 

og motiverte unge inn i lærerutdanningen. Det 

kommer også til å føre til at unge, dyktige lærere vi 

allerede har i skolen, vil fl ykte over til andre yrker, 

og mange i den eldre garde vil velge å gå av før de 

egentlig hadde ønsket. En trist sorti. 

Forskning viser at læreren er den viktigste faktoren 

for elevenes læring. Lærerne er der for sine 

elever hver dag. Lærerne viser ansvar for kvaliteten 

i skolen. Nå må også KS ta ansvar for kvaliteten 

i skolen. Tid og tillit til lærerne er god investering i 

kvalitet. Det å beholde vår opparbeidede (nåværende) 

arbeidstidsordning og et betydelig lønnsløft 

må til for å heve statusen og sikre god rekruttering 

til læreryrket. 

Nå gjenstår det bare å håpe at våre forhandlingsledere 

sentralt setter knallharde krav om et 

betydelig lønnsløft i vårens forhandlinger. Lærerlønna 

må heves! Rekrutteringen til læreryrket er 

dårlig. Det er alvorlig og skyldes blant annet et for 

lavt lønnsnivå. Anslag fra SSB viser at det i 2020 

kan mangle så mange som 18.000 lærere. Dette er 

alvorlige signaler. For lærerne har lønnsutviklingen 

sammenliknet med andre vært spesielt svak 

de siste årene. Vi har sakket akterut nok en gang. 

Undervisningspersonalet har over lengre tid hatt 

en dårligere lønnsutvikling enn øvrige grupper i 

samfunnet. Dette som følge av lavere lønnsmessig 

uttelling både i sentrale og lokale forhandlinger. 

Vi har hatt en vesentlig lavere lønnsglidning 

enn øvrige grupper. Ikke engang i 2008 da nesten 

alle mente – og trodde det var lærernes tur, klarte 

KS å komme med et anstendig tilbud. Bare noen 

tomme løfter var alt. Derfor bør vi som lokallag og 

fylkeslag legge press på våre tre damer i Oslo om 

at det er et selvfølgelig krav at Utdanningsforbundet 

og våre sentrale forhandlingsledere er knallharde 

og urokkelige i lønnskravene under vårens 

forhandlinger i hovedtariff oppgjøret. 

«Vi må kreve at det ikke 

skal forhandles om vår 

ubundne tid.»

Tre ting på en gang, det er ikke mulig det … 

Lønn, rekruttering og arbeidstid 

Hogne W. Helgesen 

hovedtillitsvalgt i 


Sandnes 

foto privaT 

«Ikke en eneste gang 

siden KS tok over som 

forhandlingsmotpart 

for lærerne, har vi blitt 

prioritert.» 

Jeg leser på utdanningsnytt.no at 

KS’ forhandlingsleder, Per Kristian 

Sundnes, mener at Utdanningsforbundets 

lønnsutregning med tanke 

på lønnsutvikling er for enkel og at 

det ikke er lærerne det står dårligst 

til med. 

Altså skal ikke lærerne prioriteres i denne 

omgang. Jeg er fristet til å si: ikke denne gangen 

heller. Ikke en eneste gang siden KS tok over 

som forhandlingsmotpart for lærerne, har vi 

blitt prioritert. Lønnsstigningen har vært høyere 

for andre kommunalt ansatte hvert eneste 

år siden 2004. 

Jeg gjorde et lite eksperiment for meg selv og 

regnet ut hvordan lønnsutviklingen har vært 

for undervisningspersonell i forhold til andre 

kommunalt ansatte. Jeg gjorde da et regnestykke 

hvor jeg, basert på tall fra Teknisk beregningsutvalg 

(TBU), satte en begynnerlønn på 300.000,-, 

for både kommunalt ansatte og undervisningspersonell, 

i 2004, som er det året KS tok over som 

forhandlingsmotpart. Det jeg står igjen med, er 

at den kommunalt ansatte i begynnelsen av 

2012 vil tjene 408.517,-, mens læreren vil tjene 

391.451,-. Det er selvfølgelig mange faktorer som 

spiller inn her, og det er muligens det Sundnes 

mener. Vi kommer likevel ikke utenom at utviklingen 

for lærere har vært dårligere enn den har 

vært for andre ansatte i kommunen. 

Forhandlingslederen peker på en del punkter 

han mener er med på å forklare hvorfor lærerne 

ikke kan prioriteres, og hvorfor de ligger etter i 

lønnsutviklingen. Han begynner med å påpeke 

at lærerne allerede er lønnsledende i kommunal 

sektor. Dette er helt riktig, men blir, for å bruke 

hans egen retorikk, for enkelt. I motsetning til 

Sundnes skal jeg komme med en forklaring på 

hvorfor det blir for enkelt. 

Hvis man i dag starter på lærerutdanning i 

Norge, må man gå minimum fire år på høyskole/ 

universitet. Altså har man fire års utdanning, ett 

år mindre enn en masterstudie. I tillegg tilbyr 

mange utdanningsinstitusjoner en lektorutdan- 

nelse, som altså er femårig og gir masterkompetanse. 

Det er ingen andre store yrkesgrupper 

i kommunal sektor som har så høy utdannelse, 

altså vil lærernes lønn ligge over gjennomsnittet 

for kommunal sektor. 

Ifølge SSB vil det mangle opptil 18.000 lærere i 

2020, og Utdanningsnytt utfordrer Sundnes på hva 

som skal til for å rekruttere flere lærere. Han peker 

på at lønn ikke er det eneste som spiller inn, og 

det er jeg hjertens enig i. Rekrutteringskampanjen 

Gnist er et veldig godt eksempel på at samarbeid 

er viktig og at det fører frem. 

Videre mener han at ingen er tjent med at 

lærerne klager over dårlig lønnsutvikling. Men 

hvordan skal vi da gå frem for å påpeke et viktig 

poeng, nemlig at lærerne har hatt en dårligere 

lønnsutvikling enn andre kommunale yrkesgrupper 

etter at KS overtok forhandlingsansvaret 

for oss. Det står svart på hvitt i en rapport 

Sundnes selv har vært med å utarbeide. 

Til sist mener Sundnes at å være fornøyd med 

arbeidsplassen er vesentlig for rekrutteringen, og 

her er vi igjen enige. Vi er også enige om at muligheten 

til etter- og videreutdanning er viktig, og 

der har KS gjort en god jobb i samarbeidet knyttet 

til Kompetanse for kvalitet. Men så sier han at en 

arbeidstid man er fornøyd med er viktig, og her 

undres jeg litt. Er det én ting vi får beskjed om fra 

medlemmene våre, er det at vi ønsker en sentralt 

bestemt arbeidstidsavtale og frihet til å kunne lage 

et best mulig undervisningsopplegg. Altså er det 

dette som bør ligge til grunn for å få en arbeidstidsavtale 

som lærerne er fornøyde med, som 

igjen kan være med på å rekruttere, rerekruttere 

og beholde. 

Hvordan søker så KS å få fornøyde lærere som 

prater varmt om yrket sitt? De ønsker full kommunal 

frihet til å lage egne avtaler både skole for 

skole og kommune for kommune. 

KS ønsker å kontrollere lærerne ved at rektor 

skal bestemme når den beste undervisningen 

blir til. Altså frata læreren friheten til å gjøre det 

de kan best, nemlig lage et undervisningstilbud 

som er til det beste for elevene. 

Hvordan er dette med på å skape en arbeidstid 

som vi er fornøyd med, og som gjør at vi prater 

varmt og med stolthet om yrket vårt? 


Innspill 

Valgfag i grunnskolen 


Kjell Jonasmo 

pensjonert lærer 

Som pensjonert lærer 

etter 40 års tjeneste i 

norsk skole med erfaring fra femseks 

læreplaner og helt andre 

arbeidsforhold enn i dag, har jeg 

gjort meg noen tanker. 

Jeg tillater meg først å nevne lærerkarrièren: 

lærerskolen på Levanger 1965-69, lærer fra 1969 

med seks dagers uke og 34 timer undervisning 

i 4.-5. klasse med 18 elever, etter Normalplanen 

39. Da var det ikke mye rapportering og dokumentasjon 

oppover i systemet. Vi brukte tida 

på elevene og hadde god kontakt og samarbeid 

med foreldrene, sto på og var ikke så opptatt av 

klokka! 

Senere fi kk vi Mønsterplanen 72 (M 72) med 

blant annet en rekke valgfag som foto, jegerprøven, 

mopedførerbevis, forming, gymnastikk, 

matlaging, utplassering i arbeidslivet, 

språk, brevkurs og noen steder andre tilbud ut 

fra lokale forhold. Dette var populære timer for 

både teoretikere og elever som slet med bokfag. 

Stort sett gikk det greit å få lærere til disse 

timene, grunnet en ganske stor lokal frihet til å 

vektlegge innholdet ut fra utstyr og andre lokale 

forhold. I senere læreplaner forsvant valgfagene, 

og teorifagene skulle vektlegges desto mer. 

De nye valgfagsforslagene 

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen lovte ro 

i skolen framover uten omfattende reformer. 

Det som ligger bak valgfagforslaga er imidlertid 

drastiske endringer: nasjonale retningslinjer, 

nye planer med nye betegnelser og nytt innhold, 

kunnskapskrav og karakterer. Hvor er 

de lokale mulighetene som vi hadde i de gamle 

valgfagene? 

Det er lett å lage fantasifulle planer og forlange 

at andre skal gjennomføre de idealistiske og/ 

eller idiotiske luftslottene fra byråkrater bak en 

kontorpult, noen som skal ha seg et navn! Det 

virker også næringslivsorientert: «Produksjon 

for … produksjon av …» og med resultatkrav og/ 

eller karakterer. 

Nye navn på disse valgfagene er også foreslått. 

Hvorfor? I innspillet bruker jeg tidligere navn 

som jeg synes er dekkende og godt forståelige, og 

jeg fører på noen eksempler innen hvert område: 

Musikk og drama («Produksjon for sal og 

scene»): Elevkvelder, foreldrekvelder, bygdedager 

og/eller kulturkvelder, opptreden på institusjoner, 

andre arrangement. 

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 

(IKT)/Media («Produksjon av informasjon»): 

Skoleavis og/eller russeavis, reportasjer og/eller 

innlegg i lokalavisene, radioopptak, foto, videoopptak 

og redigering. «Kjenn di bygd». Utstilling, 

salg. Undersøke salget av noen utvalgte 

ukeblad og/eller ressursbruk. 

Elevbedrift («Produksjon av varer og tjenester»): 

Lage forskjellige ting for salg: Lys, mat, 

broderier, trearbeider, foto og/eller bilder. Tilby 

tjenester: Snørydding, hagearbeid, «vaktmester», 

besøkstjeneste. 

Gymnastikk og helse («Fysisk aktivitet og 

helse»): Kroppsøving/trening, kart og kompass, 

førstehjelp, sjukdommer, kosthold og mat. 

Forming, kunst og håndverk («Design og redesign»): 

Tegning/maling, fotografering, broderi 

og/eller strikking, skulpturer, bruksting, utstillinger 

på skolen eller arrangement i bygda. Ting 

laget her kan også selges av elevbedriften. 

Naturfag, forsøk og/eller observasjoner («Forskning 

i praksis»): Målinger, uttrekninger, statistikk, 

vær og klima, lokal værstasjon, snøtyngder 

på tak, pH-målinger, fugletrekk, plantekunnskap. 

«Vi undersøker livet i ferskvann», fi sking. 

IKT, vennskapsklasser og språk («Internasjonale 

kontakter»): Opprette kontakter med elever 

og/eller klasser i Norge eller andre land, bruke 

Skype, Facebook, video. En kunne få inn fl ere 

språk. «Kjenn di bygd». (Utveksling av opplysninger). 

Modellbygging («Teknologi i praksis»): Bygge 

ulike modeller (lego, tekno, andre byggesett), se 

videoer, lese teknologiblader. 

Hvordan legge opp valgfagstimene? 

Timene burde være temmelig romslige, med stor 

lokal frihet og tilpasning etter utstyr, lærerkompetanse, 

elevtall og andre lokale forhold. Da ser 

jeg mulighetene for til en viss grad å kunne lykkes. 

Jeg tror fortsatt det fi nnes lærere som kan 

få til brukbare opplegg dersom de blir vist tillit 

og ansvar, og får nødvendige ressurser. Blir 

nasjonale normer, planer og krav trædd ned 

over alle, frykter jeg frustrasjon og problemer, 

bruk av lærertid og kostnader til unødvendige 

ting (lærebokforfattere, utgivelse, kursing med 

mer) Stikk fi ngrene i jorda og fi nn ut av «hva vi 

har, hva vi kan og hva vi vil». Reklamen sier: 

«Det enkle er oftest det beste». Det gjelder kanskje 

her også! 

Skolene, rektor og lærerne må få større tillit og 

ansvar, uten rigid sentral styring. Elevene må få 

muligheten til å velge selv og ta ansvar for egne 

valg og egen læring. Kanskje kan det være fl ere 

korte valgfagsemner hvert år, slik at elevene 

fi kk prøve litt forskjellig, uten å gå lei av innviklete 

opplegg uten tilgjengelig utstyr. 

Det ville kanskje gjøre det enklere for lærerne 

som kunne bruke noenlunde samme opplegget 

fl ere ganger og utnytte erfaringene. Kanskje 

kunne valgfagsemnene gi noen hobby- og fritidsinteresser 

til elevene ut over dataspill? Jeg 

nevner et par slike kombinasjoner i løpet av et 

år, tre- til seksmåneders: Musikk/drama, IKT/ 

media, Naturfag/forsøk, Forming/Kunst og 

håndverk; seks måneder eller hele året: Elevbedrift, 

hele året: Kroppsøving. 

Er det nødvendig å gå over bekken etter vatn 

ved å fi nne opp nye planer? Det skolen trenger, 

er høvelige grupper og godt utstyr. I mange av 

emnene bør det ikke være mer enn åtte-ti elever. 

Med 25–30 i klassen blir det umulig og ender i 

fi asko og kaos. Da må en også i disse timene gå 

tilbake til teoriundervisning (slik som i heimkunnskap, 

der det fl ere steder ikke var penger 

til å lage mat). 

Jeg har brukt et opplegg som jeg har kalt 

«Kjenn di bygd», et variert emne med ren lokal 

tilknytning som har de fl este ingrediensene fra 

de foreslåtte valgfagene. Dette er et helhetlig 

opplegg som det kan legges deler av inn i vanlige 

fag og timer. 

Interesserte kan få stikkord til opplegget hos 

meg (eller gjennom «Utdanning»). 

Oppfordring til kunnskapsministeren 

● Skaff til veie ressurser til nødvendig utstyr – 

bedre enn nye planer og lærebøker. 

● Frigi tid til undervisning. 

● Flere lærere / færre elever pr. lærer generelt. 

● Mindre grupper i valgfagene. 

● Øremerk tilskuddene. 

● Vis lærerne lokal tillit og ansvar. 

«Er det nødvendig å gå over 

bekken etter vatn ved å 

fi nne opp nye planer?»

teksten i utlysningsannonser 

Victor Hellern 

Tidligere rektor ved Valler 

videregående skole, 

Bærum, Akershus 

foto privat 

«Alle som søker, er fullstendig 

klar over at en 

lærer eller rektor skal 

‘sette eleven i fokus’.» 

I hvert nummer av «Utdanning» 

er det side opp og side ned med 

stillingsannonser. Spiller utlysningsteksten 

noen rolle for om 

folk søker? 

Jeg vet ikke, men for meg hadde teksten spilt 

en rolle. Nå er det ikke aktuelt, fordi jeg har vært 

pensjonist i 20 år. Da jeg i sin tid var rektor, spilte 

søkerens utdannelse, karakterer og praksis størst 

rolle. I 1983 hadde skolen jeg var ved 270 søkere 

til 6 spesifiserte stillinger. Vi innkalte de best kvalifiserte 

til intervju og betalte reisen for dem. Det 

var intervjuet pluss håndtrykket som avgjorde. Et 

slapt håndtrykk er alltid et dårlig tegn. 

Jeg har sett på stillingsannonsene i et par nummer 

av «Utdanning». Enkelte kommuner og fylkeskommuner 

opererer med detaljerte krav til 

søkeren. Jeg skal nevne et par eksempler. 

Flora kommune søker rektor til en barne- og 

ungdomsskole. Hvilke krav stilles? Slik lyder teksten: 

«Skulen har ein visjon og nokre kjerneverdiar. 

Desse er: 

– Alle har like stor verdi 

– Alle skal få oppleve meistringskjensle 

– Alle skal vise respekt og tillit 

Vi ønskjer at du som søkjer: 

– er ein målretta og initiativrik person 

– har leiarerfaring 

– har arbeidd med pedagogisk utviklingsarbeid 

– har erfaring med administrasjon og økonomistyring 

– har erfaring med endrings – og utviklingsarbeid 

– har godkjent undervisningskompetanse og erfaring 

frå skuleverket 

– eventuelt har tilleggsutdanning innan leing og 

administrasjon 

Vidare at du: 

– set eleven i fokus 

– er ein tydeleg og løysingsfokusert leiar 

– har gode evner til kommunikasjon og samarbeid, 

ansvarleggjering og delegering 

– er fagleg oppdatert, kreativ og engasjert 

– er lyttande og støttande.» 

Hvilke søkere lever opp til slike krav? Hvem vurderer 

seg selv som kvalifisert? Jeg ville være skeptisk 

til folk som søker med slike krav. 

Longyearbyen lokalstyre har også detaljert stil- 

lingsannonse når de utlyser ledig stilling for en 

rektor: 

«Vi søker en trygg og tydelig leder som: 

– har mye energi, godt humør og stor arbeidslyst 

– er strukturert, initiativrik, fleksibel og liker 

utfordringer 

– kan inspirere og samle et bredt sammensatt kollegium… 

osv.» 

De fleste har sluttet med slike annonser. Jeg har 

langt mer sans for Klepp kommunes utlysning: 

«Lærarane seier dei har trivelege jobbar med 

tett samarbeid og gode kompetansetilbod, eit 

utviklande skulemiljø og gode leiarar. Vil du vere 

med oss? Er du nyutdanna, vil du få eit av dei beste 

tilboda i Rogaland innan rettleiing slik at du får ein 

god start på karrieren. Erfarne lærarar vil få høve 

til vidare utvikling.» 

Dette er en innbydende annonse. Eller Ålesund 

kommune som har overskriften: «Kom til oss!» 

Jeg liker også Ullensakers annonse: «Ullensakerskolene 

er gode – og vi ønsker å bli bedre. Vil du 

være med?» 

Gjerstad kommune skriver: «Vil du være med 

å videreutvikle skolene våre? Vi søker etter entusiastiske 

lærere som kan begeistre og bidra til et 

godt læringsmiljø.» 

Oppegård kommune har denne formuleringen: 

«Velkommen til Oppegårdsskolen. Ønsker du deg 

en skolehverdag i et godt miljø sammen med faglig 

sterke elever, er Oppegårdsskolen noe for deg.» 

Eller Hammerfest kommune: «Ønsker du å 

jobbe og bo i landets mest spennende kommune?» 

Aurskog-Høland kommune skriver: «Aurskog- 

Høland har gode skoler og ønsker lærere som 

bidrar til at vi blir enda bedre. Vårt mål er å bli 

best i landet når det gjelder å sette elever i stand til 

å gjennomføre videregående opplæring.» 

Kommuner og fylker bør gå bort fra de spesifiserte 

kravene. Alle som søker, er fullstendig klar 

over at en lærer eller rektor skal «sette eleven i 

fokus». Det er den personlige samtalen sammen 

med faglige kvalifikasjoner som bør avgjøre hvem 

som får stillingen. 

47 | Utdanning nr. 8/27. april 2012

Innspill 

Naturavdeling og rammeplan 

«i skogen er barna betre enn dei vaksne» (gut, 5 å 

«Det som skjer når du er så 

mykje ute, er at du får tida 

og nærleiken tilbake. 

Mi erfaring er at ein 

«eff ektiv» barnehagedag, 

styrt av pausar, møte, 

samlingsstunder og grupper, 

fj ernar oss frå denne 

nærleiken til kvarandre.» 


Hilde Alme 

pedagogisk leiar ved 

naturavdelinga Tussero 

Foto PRiVAT 

I mine fem år som pedagogisk leiar 

på ei naturavdeling sluttar eg aldri å 

forundre meg over kva naturen gjer 

med oss som er der. 

Mi oppleving er at ein rutineprega tur på vekeplan 

vanskeleg kan gi den same opplevinga av 

naturen. I starten trudde eg og at det var eg som 

pedagogisk leiar som skulle setje dagsorden for 

kva som skulle skje kvar dag. Etter kvart som eg 

«las» og observerte opplevingane våre, forsto eg at 

det var noko anna som skulle innverke på planane. 

Det som er interessant, er at desse opplevingane 

viste seg å vere rammeplanen. 

Om lag 150 meter frå Vieåsen barnehage i Førde 

ligg naturavdelinga Tussero, i tillegg til eit vakkert 

skogsområde med grantre, kuperte område 

med gras og lyng, nokre furu og litt lauvtre er her 

jordgamme, bålhus, toalett (utedo) og ei lita leikehytte. 

Som lova krev, har vi og inneavdeling. På 

inneavdelinga møter barna om morgonen, før vi 

går i skogen. 

Naturavdeling, kvifor mase med å gå i skogen 

kvar dag? Vil barna dette? Og om dei protesterer, 

skal dei ikkje få medverke til å avgjere dette? 

Som pedagogisk ansvarleg for ei uteavdeling har 

eg sjølvsagt refl ektert over dette. Det slo meg ein 

dag over suppegryta vår at å la dei bestemme om 

ein skal gå i skogen eller ikkje, blir som å spørje 

om dei vil ha bollar og brus eller grønsaksuppe. 

Kva er det som gir kroppen best utbytte? Eg meiner 

ikkje at ei vanleg inneavdeling har eit dårleg 

tilbod, men eg vil få fram at naturen har meir å 

by på av sansestimulering, estetiske opplevingar, 

kreativitet, fysiske utfordringar og menneskelege 

erfaringar. Eit innemiljø kan aldri erstattast av uterommet 

skogen. 

Det som skjer, er at alle barna er svært glade 

når dei kjem i skogen, sjølv om eit lite fl eirtal av 

og til protesterer i forkant. Kva om vi gav etter for 

kravet til desse få, ville vi ikkje ha røva dei alle for 

opplevingar? Ja, men kan ikkje desse naturopplevinga 

berre dragast inn i opplegget til ei vanleg 

inneavdeling? 

I løpet av over dei 20 åra eg dreiv vanleg inneavdeling 

med fokus på uteliv, greidde eg aldri å 

oppleve dette totale nærværet med menneska og 

naturen, som eg no gjer. Det som skjer når du er så 

mykje ute, er at du får tida og nærleiken tilbake. Mi 

erfaring er at ein «eff ektiv» barnehagedag, styrt av 

pausar, møte, samlingsstunder og grupper, fj ernar 

oss frå denne nærleiken til kvarandre. 

Utgangspunktet mitt for å gå ut var at barna 

skulle møtast med eit miljø som var tilpassa deira 

behov for fysisk aktivitet. Etter 23 år med innestøy 

hadde eg tankar om at både barna og vi vaksne 

ville oppleve mindre støy og stress ute. Gevinsten 

av eit liv ute i skogen med barna har blitt så mykje 

meir. I skogen forsto eg at omgivnadene var så 

sterke at det var dei, saman med barna sine interesser, 

som måtte sette dagsorden. Det var mest slik 

at dei faste rutinane eg trudde eg måtte ha, var det 

– Barna vil prate, dei vil ha tida og merksemda vår. Slik eg ser det, er det det viktigaste eg kan gi dei i tida vi lever i dag, 

skriv innspelforfattaren. 

FOTO Hilde Alme

) 

største hinderet mitt for å lykkast. Mi erfaring er 

at skatten ligg bak dei trygge rutinane, utanfor alt 

vi trur vi må gjere. 

Skogen, ein levande rammeplan? 

Korleis kan eg så påstå at desse opplevingane i 

skogen er rammeplanen? 

Då eg starta opp denne avdelinga, forsto eg etter 

litt «feiling» at opplevingane saman med barna 

var min viktigaste guide til utvikling av opplegget. 

Eg konsentrerte meg i første omgang om erfaringar 

vi gjorde oss, framfor å leve etter faglitteratur og 

rammeplan. Dette hadde eg likevel i «ryggsekken». 

Ved å kjenne på det som hende kvar dag i skogen, 

kom vi i kontakt med gleda og livet på nytt. 

Mindre konfliktar gjorde at vi kunne nytte energien 

vår til å skape, tenke ut idear, men ikkje minst 

prate med kvarandre og bli med barna i aktivitet 

på ein positiv måte. At barna utvikla ein god 

motorikk i løpet av fyrste halvår, var ikkje overraskande, 

heller ikkje at dei vart rolegare og gladare. 

Underlaget i skogen stiller heilt andre krav 

til rørsle enn eit flatt, hardt underlag. Motbakken 

vil alltid vere der for å gi styrke. Med seg i desse 

gledene av meistring får ein og sanseopplevingane. 

Og berre kjensla av å gjere noko nyttig (som å bere 

ved, til dømes) er ei stor glede for barna. 

Ein effekt eg ikkje hadde rekna med, var endringa 

i kommunikasjonen. «Kan vi prate no?» 

«Kan du fortelje?» Dette var setningane som gjekk 

att den første tida, sidan har det vore slik. Barna vil 

prate, dei vil ha tida og merksemda vår. Slik eg ser 

det, er det det viktigaste eg kan gi dei i tida vi lever 

i dag. Det er deira initiativ og behov som kjem til 

uttrykk. Dette har sjølvsagt blitt retningsgivande 

for opplegget vårt i skogen. 

Med gamma som tilhaldsstad, profilen vi har 

med å lage oss ting sjølve (reiskapar, mat på bål til 

dømes) er vi i den gamle kulturen. Vi lærer i oppleving. 

Barna er svært kreative i leiken pga. «mangelen» 

på leiker. «Graut er godt, men liksomgraut 

er betre», som ein femåring sa ein dag. Vi latar 

som om heile tida, og barna blir svært gode i det. 

Og det vi treng, ligg alltid rett ved sida vår, anten 

det er ein kongle til dramatiseringa eller ein pinne 

å lage sirklar med. Når det gjeld kunst, er det like 

naturleg å male på lerret om våren som på snø om 

vinteren. 

Barna finn naturen si oppgåve mest kvar dag. 

«Korleis kan ekornet hoppe så langt?», «Er det 

ei ørn?», «Kva heiter den billa?». Å følgje poteta 

frå setting til opptak og smaking er svært stort for 

eit lite menneske, eller å få sitje på ryggen til ein 

ponni, studere kua på den andre sida av gjerdet. 

Å studere kua på den andre sida av gjerdet er gildt. Barna kan stå der i ein time og berre prate med dyra. Foto Hilde Alme 

Barna kan stå der i ein time og berre prate med 

dyra. Kven har forresten drepe fuglen, og kvar blir 

han av når han er død? Kvifor smell mjølkekartongen 

på bålet når korken er på? Skal eg drepe det 

insektet, kaste frå meg den plastbiten, eller plukke 

opp det rusket? Kan eg spikre i det treet? Kor langt 

er det treet, kan vi telje årringane, er det ein sirkel, 

kor mange steinar er her eigentleg? Og nord, kvar 

var det no igjen? Liknar ikkje den greina på ein Y? 

Ved å take utgangspunkt i alle desse spørsmåla 

får vi utnytta barna sin positive læreenergi, som 

eg kallar det. «Denne skogen er vår skule», sa ei 

jente på fire ein dag. Ho stod oppe på ein stein og 

såg utover området vårt. Ho, som dei andre barna 

er i opplevinga med alle sansane, den indre motivasjonen 

og gleda er til stades, derfor lærer ein òg. 

Etiske spørsmål vil alltid vere ein del av det å 

vere i naturen. Og vi undrar oss ofte. Kvifor fann vi 

fleire av tinga våre den gongen vi bestemte oss for 

å springe etter ekornet? Her i skogen er rom for å 

vere stille, berre tenke og lytte. «Eg pratar ofte med 

Gud», kom det frå ein femåring ein dag vi gjekk 

ein stille tur. Slike og liknande utsegner opplever 

eg i situasjonar der ein har ro, fråvær av rutinar 

(faste samlingar til dømes) og der den vaksne har 

ei forståing for at barnet sjølv er ei kjelde til innsikt 

og refleksjon. Barna opnar raust vindauget inn til 

eiga tankeverd, vi som vaksne burde leggje meir 

vekt på å lytte. Er det ikkje her samspelet med 

barna burde starte, vårt utgangspunkt for medverknad? 

I tillegg til å ha alle desse timane i skogen har 

vi tid inne på avdelinga vår om morgonen. Det er 

ofte møtetid, men òg litt leik og teikning. Teikneutvikling 

er eit prioritert område, på lik linje 

med omgrep og språk til dømes. Vi kallar det 

Tussemøte, og her blir barnet sine interesser og 

tema kombinert med dei vaksne sine interesser 

og planar. Vi kan godt kalle det eit lite demokrati. 

Til å formidle blir det ofte nytta drama. Dialogen 

med barna er det viktigaste, ikkje minst at dei får 

fortelje om alt dei brukar å leike. 

Desse møta er òg eit utgangspunkt for vår aktivitet. 

Vi dreg tekniske hjelpemidlar inn der det 

er naturleg, men for oss er ikkje dette det mest 

prioriterte området sjølv om dette er på planane 

våre og. Dette er ei vurderingssak, vi rekk ikkje 

over alt like godt og vel å ta omsyn til det vi meiner 

er den største manglane i dagens samfunn, tid for 

kvarandre og fysisk aktivitet. At barna meistrar 

eigen kropp, har store utslag for sjølvkjensla deira. 

Ein femåring på gruppa seier det slik: «I skogane 

er barna betre enn dei vaksne». Kva seier ikkje 

dette om det dei opplever av glede ved å meistre? 

Og grønsaksuppe? Det burde vi gi barna ofte. Dei 

kan ikkje vite om den om vi ikkje tilbyr den. Vi 

veit at den er næringsrik og god, men smaken og 

opplevinga vil alltid vere deira. 

Slik eg ser det, er skogen er eit svært godt val for 

å sikre barna ei god utvikling. Om vi tek utgangspunkt 

i alle desse innspela til barna, som eg nemner 

over, gjer vi orda i rammeplanen levande. Mi 

erfaring er òg at naturen ser ut til å vise vegen inn 

til kvar enkelt av oss, både barn og vaksne, om 

vi gir oss tid til å lytte. Dette burde vere eit godt 

utgangspunkt for å møte, forstå og utvikle kvarandre 

som menneske i samhandling. «Dokke vaksne 

forstår ikkje at det vi barna opplever, er på ekte», 

sa ein frustrert femåring til meg ein dag. Og eg som 

trudde eg hadde begynt å forstå ein del samanhengar. 

Hm, tenkte eg, eg har så mykje meir å 

erfare om desse små menneska. Barn sluttar aldri 

å overraske meg. Guten på fem har kanskje heilt 

rett, har vi vaksne eigentleg forstått det dei opplever? 

Einaste måten å finne det ut på, er å lytte til 

dei. God tur ut i skogen, folkens! Vi burde sjåast 

der ofte. 


Til «Mindre klasser gir bedre skoleresultater» 

i Utdanning 06/2012 


Debatt 

Vil de lytte nå? 

det var på høy tid vi fi kk noen reelle 

tall av nyere art om effekten av 

mindre elevgrupper per lærer. Jeg 

applauderer forskerne som har tatt 

tak i dette. Samtidig kjenner jeg en 

avmakt over at noe så innlysende må 

ha mangeårig forskning i ryggen for 

at det skal anses som et faktum. 

Og jeg har en nagende mistanke 

om at «adelen» i høysetet for den 

norske skole nok en gang vil håndtere 

saken ved å vende det døve øret 

til, for dette er langt fra ny kunnskap. 

Vi vet at mindre elevgrupper 

skaper en tryggere atmosfære for 

den enkelte. Vi vet at mindre grupper 

betyr mer tid til den enkelte. Vi 

vet at mindre grupper betyr mindre 

distraksjoner og uro, og at dette 

frigir tid fra disiplinering til å skape 

felles fokus, konsentrasjon og et 

Fysisk aktivitet 

godt arbeidsmiljø. Vi vet at mindre 

elevgrupper gir mindre papirarbeid 

for læreren. Vi vet at mindre grupper 

gjør det lettere å se den enkelte 

elev. Vi vet at mindre elevgrupper 

gir læreren mer tid til det viktigste: 

å være en god lærer. Vi vet – og 

dette har vi visst lenge. Om ledelsen 

i norsk skole ikke anerkjenner dette 

som et faktum, bør de «abdisere». 

For ingenting er en større selvfølge 

blant oss pedagoger, og vi kan 

ikke ha noe av at de som skal styre 

og verne om «vårt rike», våre barn og 

landets fremtid, består av personer 

som nekter å lytte, men heller mer og 

mer mot en «samlebåndskole», hvor 

økt produksjon, effektivitet og konstant 

kontroll står i fokus fremfor 

arbeidsro, trygghet, mellommenneskelighet 

og kvalitet. Det er i denne 

Løp, lek og lær i skolen 

den største trusselen mot helsa vår 

er usunn livsstil. Fedme, feil mat og 

dårlig form gjør folk syke. Særlig 

problematisk er det når fl ere barn 

blir overvektige. 

Samtidig preges mye av skolehverdagen 

av mye innesitting, passiv 

læring og for liten fysisk aktivitet. 

Mange blir kjørt til og fra skolen, 

og mange barn bruker mye tid med 

datamaskiner og elektroniske spill. 

Selv om mange også driver aktivt 

med idrett, har både voksne og barn i 

Norge i dag for liten aktivitet i hverdagen. 

Flere forskningsfunn tyder 

på at fysisk aktivitet fremmer læreevnen. 

Det er til og med dokumentert 

at hjernen blir mer kreativ på løpetur, 

for eksempel, noe de fl este som 

jogger kan bekrefte. Også utviklingen 

hos barn blir positivt påvirket av 

fysisk aktivitet. 

Alt dette er gode grunner til å 

tenke nytt omkring skole og fysisk 

aktivitet. Noen skoler har lagt inn 

Fysak hver dag; en viss tid på dagen 

hvor alle elever er i fysisk bevegelse 

ute. Andre skoler har lagt fysisk aktivitet 

inn i teorifag som matematikk 

og engelsk, gjerne ute. Nylig så vi et 

innslag på NRK Dagsrevyen om hvordan 

de gjør dette i Sogndal. Dette 

prosjektet forskes det på, og det vil 

gi oss god nok kunnskap til å spre 

dette til andre skoler. 

Vi må få unger mer aktive ved å 

være opptatt av mer enn bare hvor 

mye gymnastikk ungene har i skolen. 

Gymnastikktimene er sentrale, og 

trolig bør vi ha mer av dem, men vel 

så viktig vil det være å fi nne måter 

hvor barn og unge løper og leker på 

skolen, og samtidig lærer. 

Marianne aasen | kunnskapspolitisk 

talskvinne i Arbeiderpartiet 

retningen ledelsen styrer den norske 

skole, med nedleggelser av skoler, 

sammenslåinger og økt antall elever 

i klasser og per lærer. De tvinger 

lærere til å drive en dårligere praksis 

og hindrer dem i å gjøre jobben sin. 

Deretter klager de over at skolen 

ikke ser til at elevene svarer til forventningene 

de har satt. Problemet 

er, og har vært, innlysende, og jeg 

applauderer forskerne som bringer 

det frem i lyset igjen. Vil de lytte nå? 

Marte Flemmen Berg 

Resolusjon 

Byråkrati i skolen 

Utdanningsforbundet i Melhus ser 

med bekymring på den stadig økende 

byråkratiseringen i skolen. Mer og 

mer av lærernes tid blir brukt til 

pålagte oppgaver knyttet til skriftlig 

dokumentasjon, det være seg rapporter 

av ulike slag eller vurderingsdokumentasjon. 

Vi har foretatt en 

kartlegging av vurderingspraksisen 

i Melhusskolen. Vi ser at det er fl ere 

skoler som bruker unødig tid på 

skriftlige framovermeldinger, underveismeldinger 

og halvårsmeldinger 

på tross av at et samstemt fagmiljø 

peker på at det er den muntlige veiledningen 

og samtalen med elevene 

som har størst effekt. 

Vi vil sitere professor Kari Smith 

som har holdt kurs for lærere i vår 

kommune: «Det som er nyttig for 

elevenes fremtidige læring, er først 

og fremst den informasjon eleven 

får om ståsted, og at eleven sammen 

Innsenderen er glad for at forskere har 

dokumentert at elever lærer bedre i mindre 

klasser, men tviler på om skolemyndighetene 

kommer til å ta konsekvensene 

av dette. iLL. FOtO KIRSTEN ROPEID 

med læreren diskuterer hva de bør 

satse på og hvordan de best kan 

gjøre det i fremtidig læring.» Smith 

sier videre: «Lange rapporter er ikke 

til stor nytte, det er presiseringer og 

klare forklaringer som eleven forstår, 

som er viktig.» 

Vi mener at mye av det skriftlige 

arbeidet som i dag nedlegges i 

skolen, har liten effekt på elevenes 

læring. Det stjeler også mye av 

lærernes tid og krefter som kunne 

vært brukt langt bedre i direkte 

møte med elevene. 

Utdanningsforbundet Melhus vil 

be om at praksisen blir endret og at 

lærernes tid blir brukt til elevenes 

beste. 

Årsmøtet i Utdanningsforbundet 

Melhus

Språk 

Meir eller mindre norsk? 

i Utdanning 06/2012 stiller Solveig 

Eldegard eit retorisk spørsmål: «Kva 

skal ein med nynorsk?» Men svara ho 

gjev, handlar ikkje om den viktigaste 

innvendinga mot obligatorisk vurdering 

i norsk sidemål. 

Sjølv har eg alltid vore interessert 

i språk, og eg likte godt å lære begge 

målformene i skulen. Men eg har òg 

tatt vidareutdanning i migrasjonspedagogikk, 

og eg har vore kontaktlærar 

i ei skuleklasse med eit fleirtal minoritetsspråklege 

elevar. Nokre av Eldegard 

sine argument provoserer meg. 

Eldegard skriv: «Nynorsk er ein sentral 

del av norskfaget, på same måte 

som pluss og minus er ein sentral del 

av matematikkfaget. Om ein kuttar ut 

det eine, mistar me samanhengen og 

heilskapsforståinga i faget.» 

Dette er ein sterk påstand som 

ville ha fått konsekvensar dersom 

han skulle bli teke på alvor. Minoritetsspråklege 

elevar får lovleg fritak 

frå sidemål. Betyr det at desse elevane 

går glipp av «samanhengen og 

heilskapsforståinga» i norskfaget? 

Vidare skriv Eldegard: «Eit norskfag 

der ein berre skal læra det eine 

av dei to offisielle norske språka, 

vil berre vera eit halvt norskfag. 

Språket er ein del av oss, ein del av 

identiteten vår som norske.» 

Dette synspunktet inneber at ein 

gjer den norske identiteten meir eksklusiv 

og mykje mindre tilgjengeleg. 

Det inneber ei meining om at minoritetsspråklege 

som har hatt fritak frå 

sidemål, ikkje skal kunne kjenne seg 

norske på same vis som dei av oss 

som har lært begge målformene. 

Det er dessutan direkte feil når 

Eldegard skriv at «ein halv million 

arbeidsplassar krev at du kan 

nynorsk». I mange av desse jobbane 

kan ein tilsetje folk som har hatt lovleg 

fritak, det skulle berre mangle. 

Og det er sjølvsagt mogeleg å la det 

same gjelde dei fleste andre, ved å la 

arbeidstakarar sjølv få velje kva målform 

dei vil bruke i arbeidet sitt. 

Eg ynskjer meg ikkje eit delt Noreg 

kor det framleis skal vere ulik filosofi 

bak norskopplæring for nye nordmenn 

og familiar som har vore norske i generasjonar. 

Eg ynskjer meg eitt norskfag, 

med same innhald uavhengig av den 

einskilde familie si fartstid i landet. 

I dette eine norskfaget bør alle 

lære å lese begge målformene, slik 

at dei òg tåler å få svar på den andre 

målforma frå eit offentleg kontor, og 

slik at dei kan ta del i heile kulturarven. 

Men eit felles norskfag bør ikkje 

prioritere å setje alle i stand til å 

skrive på begge målformene. 

Ingebjørg M. Lyster 

VIDEREGÅENDE SKOLER STØTTER SOS-BARNEBYER 

Din skole kan også bidra til å hjelpe de barna som trenger det mest 

Lærere og elever fra videregående skoler har besøkt prosjektet de støtter i 

Swaziland. Vi filmet deres sterke møte med barna og håper at flere skoler vil 

støtte SOS-barnebyer når de ser hvilket inntrykk dette gjorde på elevene. 

Bli aksjonsskole for SOS-barnebyer 

• Elevene opplever at det nytter å hjelpe, de ser at pengene kommer fram 

• Skolene kan følge sitt prosjekt over lengre tid 

• Skolene får god oppfølging og oppdatert informasjon om sitt prosjekt 

• Engasjement skaper GLEDE – og stolthet over å bidra til en bedre verden 

”Vi har sett at det nytter – å være aksjonsskole for 

SOS-barnebyer er det samme som å tenne et håp for framtida” 

Vetle, fra Atlanten vgs. 

Se film på sos-barnebyer.no/brydeg 

”Ingen kan hjelpe alle, 

men alle kan hjelpe noen” 

Tale, fra Rælingen vgs. 



Debatt 

Undervisningsformer 

Dinosauren i klasserommet 

Har foreleseren for siste gang tørket 

krittsverten fra håndbaken? Mye 

tyder på at dagens undervisningsformer 

er utdaterte. 

Foreleserne er en truet rase. De er 

i ferd med å lide den samme skjebnen 

som dinosaurene; de klarer ikke 

å tilpasse seg de stadig skiftende 

omgivelsene i klasserommet. Vi i 

NSO-NHHS maner nå til kamp. En 

kamp vi vet mange fossiler i Utdannings-Norge 

frykter. 

I vinter har fl ere norske aviser 

referert til undersøkelsen publisert 

i Journal of Science Education and 

Technology. Den viste at studenter 

husket under 10 prosent av stoffet – 

selv bare et kvarter etter forelesningen! 

Problemet ligger i at studentene 

ikke i stor nok grad blir involvert i 

undervisningen. 

Obamas rådgiver og nobelprisvinner 

Carl Wieman har forsket på 

psykologi og kognitive læringsteorier. 

Han påstår at læringsutbyttet 

kan økes betraktelig ved å ta i bruk 

virkemidler som innebærer aktiv 

læring. Den undervisningen de fl este 

studenter møter i dag, er av sorten 

monologforelesninger. Disse gir oss 

Kommentar til Hogne Ullas innlegg 

studenter liten mulighet for tilbakemelding 

og er passiviserende. Resultatet 

blir en læringsform med liten 

stimulans til å tenke selv. 

Jeg har selv studert ved NHH i 

nærmere tre år. Det er ingen tvil om 

at vi også her har en vei å gå. En ting 

kan jeg garantere; fancy PowerPointpresentasjoner 

er ikke løsningen. 

Verdens kanskje mest oppskrytte 

undervisningsform har i mange år 

fått hard medfart fra eksperter og 

studenter. Våre rop om hjelp blir 

dessverre ikke hørt. Ja, det er kjekt 

å få et par kulepunkter opp på veggen, 

men når forelesere presenterer 

noveller på hvert lysark blir resultatet 

en sløv kokkekniv. 

Jeg tror løsningen ligger i uforutsigbarhet. 

Man trenger ikke å trekke 

en kanin opp av hatten for å imponere 

oss studenter, de små tingene 

kan gjøre stort inntrykk. Vis en videosnutt 

fra en økonomiforelesning på 

Yale, riv ut baksiden i dagens avis 

og spør han på første rad om hans 

mening. 

Jeg frykter at dagens forelesere 

er «fat and happy» med tavlekritt 

og PowerPoint, men misforstå meg 

rett: Noen ganger funker tavlen fi nt. 

Når man skal tegne fi nurlige fi gurer 

eller illustrere et poeng, kan godt 

tavle eller whiteboard brukes som 

supplement. Men klamr deg ikke 

fast til veggen i to ganger 45 minutter! 

Verdensmesterskapet i klatring 

avholdes ikke i forelesningssalen. 

Til sist ligger mye av ansvaret på 

institusjonene. En god foreleser er 

en dyktig skuespiller. Han kan manus, 

han fremfører det godt og han har 

glød og glimt i øyet. På ledende 

universiteter som Harvard foreleser 

skuespillere i faget «The act of 

teaching». Jeg foreslår at vi i Norge 

følger etter og sender våre utvalgte 

på utdanningens svar på rehab! Tar du 

stafettpinnen min, Kristin Halvorsen? 

Hogne Ulla | nestleder i Norsk 

studentorganisasjon (NSO) ved NHH 

Bra – men hva med elevenes biologiske forutsetninger 

interessant problemstilling du tar 

opp, Hogne. Slik jeg leser det, er 

utfordringen du ønsker debatt om: 

hvordan få mer læring ut av tiden vi 

bruker på skolen. Og her er det mye 

å ta fatt i, det skal være sikkert. 

Til ditt innlegg: En videoforelesning 

er fremdeles en forelesning. 

I hvert fall dem jeg har sett. Jeg er 

ikke enig med deg i at forelesning 

som form har utspilt sin rolle, men 

jeg er sikker på at lærere som bare 

bruker denne formen, vil slite med 

å få til vesentlig grad av læring som 

resultat av sitt arbeid. Spesielt 

dersom man ikke evner å bruke alle 

variasjonsmulighetene som ligger i 

forelesning som pedagogisk verktøy. 

Jeg tror variasjon i tilnærmingen til 

stoffet er avgjørende for å vekke 

engasjement. Jeg tror at et betydelig 

innslag av egenarbeid er nødvendig. 

Og jeg er overbevist om at mye god 

læring går til spille fordi elevene ikke 

har de biologiske forutsetningene 

for læring intakt. En økende mengde 

forskning viser at mange syke blir 

friske ved å slutte å spise den maten 

Gamle remedier som kritt, svamp og tavle er greit til sitt bruk, men kan ikke være de 

eneste hjelpemidlene for en foreleser i våre dager, mener innsenderen. iLL. FOtO HARALD F. VOLLEBÆK 

vi nordmenn vanligvis spiser og 

betrakter som «tradisjonell sunn 

mat». Forskningen viser at grunnen 

til at syke blir friske(re), er at det å 

begynne å spise bedre mat fører til 

at de grunnleggende systemene i 

kroppen begynner å komme i balanse 

igjen. Når disse systemene ikke er i 

balanse, fører det til symptomer som 

i utgangspunktet er tenkt brukt som 

beskrivelse av tilstander hos syke 

mennesker, men som jeg som lærer 

fi nner igjen hos mange friske elever, 

men da som hindring for læring. 

Utfordringen blir: Hvis vi lærere tar 

kjempeløftet for å bli fl inkere til å 

variere undervisningen – vil dere 

som elever / studenter være med å 

ta kjempeløftet med å forbedre systembalansen 

i kroppene deres slik 

at dere får bedre forutsetninger for 

læring. Begge deler vil kreve nokså 

store endringer av vaner – men skulle 

ikke være mer uoverkommelig for 

unge spreke elever enn for «fat and 

happy» lærere. 

Thorleif Remme

Fremmedspråk 

Tilbakemelding – Skriftlig eksamen 

i fremmedspråk nivå 1 og 2 

takk for tilbakemeldingen om 

eksamen fra Fransklærerforeningen. 

Brevet deres ble videresendt 

fra Kunnskapsdepartementet til 

Utdanningsdirektoratet, siden vi 

har ansvar for sentralt gitt skriftlig 

eksamen. 

Vi har nylig startet en prosess 

med å vurdere en ny eksamensmodell 

for fremmedspråk nivå I. I 

Utdanningsdirektoratets rapport til 

Kunnskapsdepartementet «Erfaringer 

og vurdering av eksamen 2010 

og 2011» ga Utdanningsdirektoratet 

tilbakemelding om at dagens 

eksamensmodell i fremmedspråk 

ikke fungerer godt på nivå I. På 

bakgrunn av dette har Kunnskapsdepartementet 

gitt sin tilslutning til at 

Utdanningsdirektoratet utarbeider 

et forslag om en kombinert muntligskriftlig 

eksamensordning på nivå I. 

Vi har etablert en arbeidsgruppe 

som nå jobber med et utkast til en 

ny eksamensmodell. Arbeidsgruppen 

består av representanter fra 

Årsmøteresolusjon 

Nei til lokale 

lønsforhandlingar 

tariffoppgjer etter tariffoppgjer 

har vist at kommunane ikkje tek sitt 

ansvar på alvor. Dei lokale forhandlingane 

vert utført uprofesjonelt av 

kommunane og utan den nødvendige 

kompetansen det er trong for. Erfaring 

syner at pedagogisk personale 

og særleg undervisningspersonale 

ikkje vert prioritert i dei lokale 

forhandlingane. 

skoler, fylkeskommuner og Fremmedspråksenteret. 

Vi skal i løpet av 

våren 2012 lage eksempeloppgaver 

som alle skoler og fagmiljøer vil få 

invitasjon til å gi tilbakemelding på. 

Dersom den foreslåtte endringen får 

positive tilbakemeldinger, vil denne 

sendes ut på høring i løpet av våren 

2013. Første eksamen med ny eksamensmodell 

for nivå I vil etter planen 

være våren 2014. 

Når det gjelder tema for skriftlig 

eksamen, er det kompetansemålene 

i læreplanen som danner grunnlag 

for dette, ikke hvilke lærebøker 

som blir brukt. Fagnemndene prøver 

å lage oppgaver som åpner for at 

elever kan få nytte av temaer de 

har arbeidet med på skolen uten at 

oppgavene forutsetter kunnskap om 

spesifikke tema så fremt disse ikke 

er nevnt i læreplanen. 

Læreplanen i fremmedspråk 

setter krav til fornuftig hjelpemiddelbruk. 

Effektiv bruk av ordbøker 

og andre hjelpemidler er en viktig 

Utdanningsforbundet Voss krev at 

Utdanningsforbundet sentralt seier 

eit klart og tydeleg nei til lokale 

forhandlingar! 

For årsmøtet i Utdanningsforbundet 

Voss 

Har du mykje på hjartet? 

Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre 

debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det 

ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. 

Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal 

på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set 

retten til å kutte i innlegga som vilkår. 

For innlegg på innspel-plass er lengda 3000 - 10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei 

lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. 

Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no 

og nødvendig ferdighet som må 

læres og øves slik at eleven kan 

identifisere, organisere, prosessere 

og omformulere informasjon. Hensikten 

er altså ikke at elevene skal 

medbringe mange hjelpemidler, men 

hjelpemidler som faktisk vil være til 

hjelp på selve eksamensdagen. For 

eksempel vil komplekse oppslagsverk 

kreve høy kompetanse å bruke, 

slik at for elever med lavere kompetanse 

i et fag, vil det kunne være en 

bedre løsning å medbringe enklere 

hjelpemidler. Det er viktig at eleven, 

gjerne i samråd med sin lærer, avgjør 

hvilke hjelpemidler som er relevante 

og formålstjenlige for den enkelte. 

Innlegget er et svarbrev på en henvendelse 

fra Fransklærerforeningen, 

som ble trykket som et innspill i 

Utdanning nr. 5/2012 

Solveig Carelius Brustad 

Avdelingsdirektør 

Kirsti Aandstad Hettasch 

Rådgiver, Utdanningsdirektoratet 

Norad er 50 år i 2012 og ønsker velkommen til Utviklingshuset! Her vil vi tilby 

nye undervisningstilbud i år. Les mer om våre tilbud på www.utvikling.no 

GRATIS PEDAGOGISKE OPPLEGG 

FOR 10. TRINN, VIDEREGÅENDE SKOLER OG FOLKEHØGSKOLER 

UtviklingsLab 

En formidler leder elevene gjennom et interaktivt rollespill om internasjonalt 

utviklingssamarbeid og politikk, fattigdomsbekjempelse og samfunnsbygging. 

Mål og innhold er forankret i Kunnskapsløftet. Varighet: 2 timer. 

UtviklingsLøypa 

Elevene bruker Utviklingshusets faste utstilling for å lære mer om utviklingssamarbeid. 

Her vil elever og lærere få utdelt pedagogisk materiell til opplegget, 

og lærer følger selv elevene. Tilbys på norsk og engelsk. Varighet: 60 minutter. 

Rådhusplassen ved siden av Nobels Fredssenter 

Tel 954 52 000 | post@utvikling.no | www.utvikling.no 



Debatt 


Hev statusen for yrkesfaglærerne 

norge trenger fagarbeidere. SSB 

anslår behovet for fagarbeidere til over 

150.000 personer frem mot 2030. 

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen 

uttaler at Norge vil klappe 

sammen om ikke folk velger yrkesfag. 

Regjeringen vil legge fram en 

stortingsmelding våren 2013 om 

erfaringene med Kunnskapsløftet, 

og allerede nå ser departementet 

størst behov for å tenke nytt når 

Private barnehager 

nestleder Bjørnar Moxnes i partiet 

Rødt innrømmer i et leserinnlegg 

på utdanningsnytt.no 13. april at 

han ikke hadde grunnlag for å koble 

Private Barnehagers Landsforbund 

(PBL) til rådgivingsselskapet First 

House, slik han gjorde i en debatt i 

Dagsnytt 18 den 27. mars. Det er bra. 

Moxnes forfekter så, i samme 

leserinnlegg, sitt syn på spørsmålet 

om utbyttebegrensninger i barnehagesektoren. 

Han ber undertegnede 

forklare PBLs syn på at fellesskapets 

midler forsvinner ut i privat utbytte. 

Jeg vil først presisere følgende: 

PBL mener private barnehager har 

vist samfunnsansvar og at det er 

allment akseptert at private barnehager 

forvalter midler tildelt av det 

offentlige på en god måte. 

PBL mener dagens utbyttereguleringer, 

knyttet til krav om kvalitet, 

dekker samfunnets behov for kontroll 

med sektoren. 

Barnehagesektoren er noe så sjeldent 

som en suksesshistorie i norsk 

offentlig sektor. Full behovsdekning. 

Stort mangfold og høy kvalitet. Mye 

av dette kan samfunnet takke private 

aktører for. Private barnehager 

kan dokumentere at de har de mest 

fornøyde kundene og de mest fornøyde 

ansatte. 

det gjelder yrkesfag. Men hvor er 

lærerne som skal utdanne disse 

fagarbeiderne? 

I fl ere nyere forskningsrapporter 

om fag- og yrkesopplæring er lærere 

som underviser på yrkesfaglige 

programområder, beskjedent omtalt 

eller ikke nevnt i det hele tatt. Svært 

mange skoler sliter med å rekruttere 

kvalifi serte yrkesfaglærere. Seks av 

ti rektorer innrømmer i en undersø- 

Bomskudd fra Rødt-leder 

Rødt-lederen insinuerer at private 

aktører driver etter prinsippet om 

«høy profi tt og lav moral». Utbyttet 

i private barnehager utgjør kun 0,7 

prosent av de totale overføringene 

til sektoren. Til sammenligning driver 

en tredel av alle private barnehager 

med vedvarende underskudd. Dette 

er virkeligheten i private barnehager. 

Den norske stat og norske kommuner 

tjener altså penger på at mer enn 

halvparten av barnehagene i Norge 

drives av private aktører. Private barnehager 

er god samfunnsøkonomi. 

Barnehagesektoren har ikke vært 

en bransje for personer på jakt etter 

superprofi tt. Det bør det heller ikke 

bli. Men det er rimelig at private som 

investerer kapital og arbeidsinnsats, 

får en viss avkastning på denne. 

For hva vil skje med kvaliteten 

og innovasjonen i norsk barnehagesektor 

hvis mange private aktører 

trekker seg ut? Hvorfor skal man 

endre rammebetingelsene drastisk i 

en sektor som beviselig fungerer og 

har levert samfunnet et tilbud av høy 

kvalitet? 

arild M. Olsen 

Administrerende direktør i Private 

Barnehagers Landsforbund 

kelse at de har tilsatt personer som 

ikke oppfyller kravene til pedagogisk 

kompetanse, og over 20 prosent av 

rektorene sier at de har tilsatt personer 

som ikke oppfyller de yrkesteoretiske 

kravene. 

Flere parter uttaler at det nå må 

settes inn ekstraordinære tiltak for 

å sikre rekruttering til lærere i fag- 

og yrkesopplæringen. Ett av disse 

tiltakene må være å heve statusen 


Human behandling for 

asylbarna 

nathan Eshete på 6 år fra Ytre Arna 

var inntil nylig truet med utkastelse 

fra landet etter at Norge inngikk en 

returavtale med Etiopia, gjeldende 

fra 15. mars. 

Etter massivt folkelig og politisk 

press ble saken stilt i bero for ny 

behandling i UNE. Dette var en viktig 

og gledelig nyhet. Samtidig vet vi at 

det er rundt 450 barn som befi nner 

seg i samme situasjon, som ikke har 

fått innvilget ny behandling av saken 

sin. 

De har til felles at de har fått 

endelig avslag på asylsøknaden, og 

at de har vært i landet i 3 år eller 

mer. Mange av dem er født i Norge. 

Vi som pedagoger kan ikke sitte 

stille og se på at barn blir behandlet 

på denne måten. Barnepsykiater 

Aina Basilier Vaage uttaler den 3. 

mars til NRK om disse barna: – Når 

barna får så dårlige betingelser for 

sin personlighetsutvikling, kan det 

påvirke både hjernens utvikling, 

for yrkesfaglærerne. 

Det må skapes aksept for at også 

annen kompetanse enn den akademiske 

er verdifull og nødvendig i 

skolen. La oss stå sammen, la oss 

løfte yrkesfaglæreren fram i lyset. 

Utdanningsforbundet Bjugn 

troen på en selv og troen på voksne. 

De risikerer ganske alvorlige personlighetsforstyrrelser 

eller skjevutvikling 

– det er veldig alvorlig på sikt, 

sier hun. I samme artikkel skrives det 

om palestinske Neda, som er ti år 

gammel og veteran på Dale asylmottak 

etter ni år. Hun sier til NRK: – Jeg 

liker egentlig å være i Norge, det er 

Norge som ikke liker meg. 

Vi krever at regjeringen etterlever 

barnekonvensjonen og lar barnas 

beste komme foran innvandringsregulerende 

hensyn. 

Vi krever at sakene til de rundt 

450 barna som er i samme situasjon 

som Nathan, må stilles i bero inntil 

stortingsmelding om barn på fl ukt 

foreligger. 

Vi krever at barn som har vært i 

mer enn tre år, må få opphold. 

Årsmøtet i Utdanningsforbundet 

Bergen 

Les mer debatt 

på utdanningsnytt.no

Tariff 

Flaut å lese 

når ein blar gjennom debattsidene 

i Utdanning, sit ein att med ein fl au 

smak i munnen. 

I innlegg etter innlegg står den 

eine førskulelæraren etter den 

andre fram og manar lærarane til å 

slå av på krava, slik at dei kan få litt 

ekstra. Kva slag fagforeining har vi 

fått? 

Eg har fl eire gonger teke til orde 

for at lærarane og førskulelærarane 

må skilje lag. Vi øydelegg for kvarandre. 

Mimi Bjerkestrand kan ikkje 

leie kampen til lærarane uansett kor 

fl ink ho måtte vere, på same måte 

som ein lærar ikkje kan leie førskulelærarane 

sin kamp. Eg les innlegget 

hennar der ho manar oss til å stå 

saman. Stå saman om kva? 

Før siste landsmøtet fatta Utdanningsforbundet 

Førde vedtak om at 

førsteprioritet i Utdanningsforbundet 

måtte vere kamp for å få tilbake 

forhandlingsretten med Staten. 

Saman med 10–11 andre fylkeslag 

tok Sogn og Fjordane dette vidare 

til landsmøtet. Alt kokte bort i kålen, 

delvis fordi lærarstemmene ikkje 

fekk råde. 

I fl eire innlegg frå mellom anna 

Rygge lokallag, Jan Geir Ollestad, 

Eivind Gimse, Karl Erik Larsen, 

Utdanningsforbundet Voss, 

Utdanningsforbundet Bergen, 

Utdanningsforbundet Askvoll og 

Utdanningsforbundet Sarpsborg 

kjem det klårt fram kva mange 

meiner om vårt forhold til KS, Gnistkampanje 

og lønsutvikling. Slikt må 

vi få meir av! Og landsmøtedelegatane 

må ha klare krav å halde seg til. 

Ove Farsund 

Rett 

på sak 

Seniorpolitikk 

Kjære lokallagsleder 

For mange medlemmer er det 

naturlig å fortsette i Utdanningsforbundet 

når pensjonisttilværelsen 

kommer. Det bør 

forbundet vårt være glade for. 

Odd A. Strømnes 

nestleder i styret for pensjonistene i Utdanningsforbundet 

aRKiVFOtO WILLIAM GUNNESDAL 

Pensjonistene innen Utdanningsforbundet er 

en voksende medlemsgruppe. Vi er den neststørste 

i organisasjonen med godt over 25.000 

medlemmer. Vedtektene våre gir oss fulle rettigheter 

på lik linje med alle andre medlemmer i 

organisasjonen. Overføringene fra sentralleddet 

til fylkeslag og lokallag er samme beløp enten 

man er pensjonist eller yrkesaktiv. 

For mange medlemmer er det naturlig å fortsette 

i Utdanningsforbundet når pensjonisttilværelsen 

kommer. Det bør forbundet vårt 

være glade for. Imidlertid hører vi stadig om at 

pensjonister etter mange arbeidsår ofte faller ut 

av aktivitetene i lokallagene rundt om. Det kan 

virke som man blir glemt - så sant man ikke selv 

står på. Lokallagsmøter og årsmøter på lokalplanet 

avholdes uten at pensjonistmedlemmene 

inviteres, fortelles det. Dette må det bli slutt på! 

Tilfeldighetene rår, forteller medlemmer oss. 

Gjennom pensjonistkolleger får de høre om et 

møte her og en samling der. Sånn kan det ikke 

fortsette. Lokallagsledere må være klar over at 

medlemskapet fortsetter, noe som skal bety 

invitasjoner til lokallagsmøtene. Til årsmøtene 

i lokallagene må det være en selvfølge at samtlige 

medlemmer inviteres. 

Med dagens medlemsregister er det ingen vansker 

med å få oppgitt hvem som er pensjonister. 

Mange av disse er høyst oppegående medlemmer 

med moderne teknisk utstyr. Det bør derfor 

ikke by på mye merarbeid å sende invitasjon 

også til disse når møter skal avvikles. Selvsagt 

må ethvert medlem selv få avgjøre om sakslisten 

interesserer. Men bare det å få en invitasjon 

setter man pris på. Det viser at organisasjonen 

bryr seg om oss. Seniorpolitikk kaller man det. 

Arbeidsplasstillitsvalgte (ATV) rundt om bør 

så absolutt ha oversikt over kolleger som slutter 

på den enkelte arbeidsplass. Vi ønsker at 

ATV skal fortelle den vordende pensjonist om 

mulighetene for å fortsette som medlem med 

redusert kontingent. Videre ønsker vi at pensjonisten 

får oppgitt navn på fylkeslagets leder for 

pensjonistene, slik at denne kan kontaktes, dersom 

man ønsker slik kontakt. På den måten kan 

pensjonisten få høre om fordelene med fortsatt 

medlemskap. 

Alle fylkeslag har nå egne pensjoniststyrer. Er 

man i tvil om hvem som sitter der, kan fylkesstyrets 

kontor oppgi navn og adresser. Hjemmesidene 

til fylkesstyret kan også fortelle om dette. 

I fl ere fylkeslag er det nemlig stor aktivitet, 

som mange medlemmer benytter seg av. 

Møter med kåsører, dagsturer, innenlands- og 

utenlandsturer med mer. Kort sagt – en rekke 

arrangementer i de enkelte fylkeslag avhengig 

av geografi og andre forhold. 

Disse tilbudene må imidlertid den vordende 

pensjonist gjøres kjent med. Ingen er nærmere 

til det enn ATV. Men bak ATV må én ha hovedansvaret, 

og det blir lederen av lokallaget. Det 

virker lite profesjonelt at vi ikke klarer noe så 

enkelt som å fortelle avtroppende kolleger at 

man fortsatt kan få delta i organisasjonslivet, selv 

om man forlater sin arbeidsplass. Vår nye pensjonistbrosjyre 

– Snart pensjonist – må fi nnes 

i alle lokallag, lett tilgjengelig for påtroppende 

pensjonister. Styret for pensjonistene håper å 

se en bedring straks, og vi håper videre at den 

enkelte lokallagsleder virkelig tar utfordringen 

som helt klart ligger her. Det enkelte pensjonistmedlem 

vil da kunne se at «lokallaget mitt» virkelig 

følger opp. Det skulle da også bare mangle. 



Kronikk 

Matematikkens grunnlag 

Philip Butler 

adjunkt, fi lolog og 

pensjonistmedlem 

FOtO PRIVAT 

Vår evne til for eksempel 

å forstå telling eller utføre 

hoderegning bygger på 

fl ere grunnleggende 

evner hos mennesket. 

iLLUStRaSJOn Lars M. Aurtande | lars@aurtande.no 

Matematikk er populært, og mange av oss vil vel 

si at det bare er rett og riktig at faget er tilbake 

på sin sentrale plass som basisfag etter fl ere tiår i 

skyggen. Vi var imidlertid også mange som stusset 

da samtlige fag, også de estetiske, ble pålagt 

«kompetansemålet» å kunne regne. Dette trekket 

ved Kvalitetsreformen innført i 2003, var vel 

enestående i læreplansammenheng internasjonalt. 

Mange elever har fått stor interesse for faget, mens 

andre sliter. Dyskalkuli er blitt tema for småbarnspedagogikken. 

I internasjonal forskning innen antropologi og 

lingvistikk har man lenge vist interesse for menneskets 

bruk av tall. De siste tretti årene er denne 

forskningen blitt supplert av mye forskning innen 

psykologi og på det kognitive feltet. Den fortjener 

mer oppmerksomhet enn den har fått så langt her 

i landet. Det viser seg at vår evne til for eksempel 

å forstå telling eller utføre hoderegning bygger på 

fl ere grunnleggende evner hos mennesket. 

Forskningen viser på hvilken måte språk er 

viktig når de minste barna skal lære betydningen 

av tallordene. Harvard-psykolog Susan Carey har 

i sin forskning vist at barn ofte trenger mye tid for 

å lære betydningen av de minste tallordene, én, to 

og tre – uansett hvor fl inke de er til å ramse opp en 

lang tallrekke. De engelskspråklige barn i hennes 

forskningsarbeid trengte seks til ni måneder etter 

at de hadde forstått én/ett, til å forstå at når de 

skulle ta «to mynter» fra en eske full av disse, så 

betydde det «mer enn én og færre enn alle andre 

mengder». Det samme gjaldt for steget fra å være 

en slik «to-kjenner» til at de får en tilsvarende 

forståelse av «tre mynter». Mengder over tre utgjør 

da fortsatt en udiff erensiert kategori. 

Carey viser til forskning i fl ere land og sier at 

barn lærer disse første tallene på samme måte og i 

samme rekkefølge overalt der barnas tallforståelse 

er blitt forsket på. Men de språklige markørene for 

mengde er svært viktige. To undersøkelser i Kina 

og Japan, der skillet entall-fl ertall ikke markeres i 

substantiver, verb og adjektiver, viser at barn blir 

«én-kjennere» fl ere måneder senere enn barn i 

Europa og Amerika. Motsatt tendens er påvist hos 

russiske barn; språket markerer både entall-fl ertall 

og skillet mellom henholdsvis to til fi re, og fem til 

ti. Her tar barn som «én- eller to-kjenner» vanligvis 

fl ere enn fi re objekter når de blir bedt om fem. 

Hun understreker at barn på «tre-kjenner»stadiet 

ennå ikke er i stand til å bruke telleprinsippet, 

selv når de kan både telle til ti og peke på 

objektene ett etter ett mens de gjør det; de forstår 

blant annet ikke tallenes kardinalitet, det at det 

siste tallet, eksempelvis «tre», er benevnelsen 

på settet av de talte objektene. Det tar vanligvis 

fl ere måneder før de forstår at «fem», når de tar 

fram fem objekter, er benevnelse på et sett av fem 

objekter – og ikke på «fem handlinger», der disse 

av barna kan oppfattes som ulike. Barn må lære at 

tallrekkens rekkefølge må følges og er normativ – 

ABC-en er jo ikke det. Hvert tallord må brukes kun 

én gang, knyttet til kun ett av objektene, matematikkens 

såkalte en-til-en-prinsipp eller aksiom 

(etter Jean Piaget), uten at tallordet oppfattes som 

benevnelse på det enkelte objektet. Det å lære 

ordenstallenes betydning må vente til senere. 

Carey sier at det å kunne bruke telleprinsippet 

er et kvalitativt nytt og stort steg fram for barnet. 

Det er selve forutsetningen for å lære betydningen 

av «fem», «seks», med mer, fordi veien om å 

være «fem-kjenner», «seks-kjenner» med mer, 

ikke er farbar. Vår medfødte evne til å fatte eksakte 

mengder er, mener hun, begrenset til «én», «to» 

og «tre», muligens også «fi re». Careys siste store 

forskningsarbeid har den talende tittel «One, two, 

three, four, nothing more». Dette arbeid, og debatten 

i forskermiljøet om et medfødt grunnlag for 

tall, er omtalt nedenfor. 

Matematikkens logikk 

Telleprinsippet utgjør kjernen i matematikkens 

logikk. Denne omfatter også abstraksjonsprinsippet, 

aksiomet som sier at alle elementer kan telles 

eller måles, også hendelser og abstrakte størrelser 

som tid. Tellingens og matematikkens logikk kan 

sies å ligge i den lineære skala, den samme som 

er synlig representert på enhver linjal med dens 

jevnt fordelte streker og tall, men som i prinsipp 

er uendelig. 

Forskningen viser at vi mennesker ikke er 

utstyrt fra naturens side med en slik «lineær 

skala», i hvert fall i rendyrket form, og hvert 

individ må ta i bruk fl ere deler av hjernen for å 

«konstruere» den og utvikle evnen til hoderegning. 

Uten at et samfunn først utvikler en kultur 

og et språk som uttrykker numeriske termer, kan 

ikke dets medlemmer utføre den enkleste regne- 

«To undersøkelser i Kina og Japan, der skillet entall-fl ertall 

ikke markeres i substantiver, verb og adjektiver, viser at 

barn blir «én-kjennere» fl ere måneder senere enn barn i 

Europa og Amerika.» 

>

53 | Utdanning nr. 15/23. september 2011


Kronikk 

Intet tall måtte til den gang. Hulemaleri fra Lascaux-grotten i Dordogne i Frankrike, 15–17.000 år gammelt. 

oppgave som innebærer tall større enn 1, 2 og 3. 

Mange små preindustrielle samfunn har få tallord. 

Forsker S. Dehaene og psykolog Peter Gordon har 

undersøkt tallforståelsen hos hvert sitt samfunn, 

munduruku og piranhã i Sør-Amerika, som har 

henholdsvis fem og to ord for mengde. Medlemmene 

av disse kunne i tester ikke utføre regne- 

eller sammenligningsoppgaver når mengden 

oversteg henholdsvis fi re og tre objekter. 

Dehaene forklarer at vi har to adskilte evner å 

støtte oss til når vi skal utvikle evnen til å forstå 

tall og telling: den ene (som vi kjenner igjen fra 

Susan Careys arbeid) som identifi serer hvert av 

inntil tre objekter og kan skille mellom én og to, 

to og tre – det klarer åtte måneder gamle barn i 

tester som måler hvor lenge de holder blikket på 

en scene hvor objekter fl yttes, legges til eller trylles 

vekk; den andre mer generelle evnen, som kan 

angi omtrentlig mengde eller anslå størrelse (og 

til og med lydstyrke og tonehøyde). Det er denne 

siste evnen vi bruker når vi ikke har tid til å telle 

eller måle. Søramerikanerne kunne ikke sies å 

være mindre begavet – testene viste de var like 

fl inke til å anslå mengde som de hvite forskerne. 

Vår generelle mengdeforståelse (såkalt «Approximate 

Number System», ANS) bygger på en 

ubevisst «visuell skala» som løper fra synsfeltets 

venstre til høyre side. Skalaen er ikke lineær. Den 

tillegger objekter på venstre side litt større vekt 

enn dem på høyre side (fenomenet pseudoneglekt*), 

og kjenner ingen eksakte tall – den er en 

analog skala. Den er likevel med når vi utfører 

regneoppgaver – hoderegning krever at vi bruker 

hjernens parietallapp, en hjernedel som vi ellers 

bruker for å bearbeide ulike typer synsinntrykk, 

for eksempel bedømming av avstand til og plassering 

av et objekt. 

Matematisk tenkning forutsetter at den generelle 

mengdeforståelsen blir supplert av blant 

annet våre høyere kognitive ressurser slik at resultatet 

blir en lineær og ikke «skjev» skala. Barn 

oppnår dette etter at de først kan bruke telleprinsippet, 

og deretter forstå at tellingens resultat er en 

mengde- eller verdiangivelse. De må også forstå 

at hvert element tillegges nøyaktig samme verdi 

i målingen. Dette siste er forresten et underkommunisert 

prinsipp i matematikken. 

Vi teller «fra venstre til høyre» 

Den sentrale rollen som ANS’ «visuelle skala» spiller, 

bekreftes av forskningen. Den viser at vi voksne 

kobler inn denne ubevisste «indre skala» når vi 

hører, ser eller arbeider med tall. Dette ble påvist på 

1990-tallet av Dehaene og andre, og bekreftet siden, 

for eksempel av et japansk-fransk forskerteam (M. 

Ishihara et al) i 2005. At det skjer automatisk, både 

for tall og bedømmelse av fysisk størrelse, bekreftes 

av tester hvor tall som er uvesentlig for oppgaven, 

presenteres, eller sifrenes fysiske størrelse varieres, 

noe som påvirker testpersonenes reaksjonstid (size 

congruity eff ect, SCE). 

I tillegg fi ns de siste ti årene forskning som 

indikerer en direkte sammenheng mellom matematikkferdigheter 

og synssystemet. Sveitsiske 

forskere han vist at når testpersoner laget sine 

egne imaginære tallrekker, ble tallenes størrelse 

avslørt av øynenes bevegelser på en hovedsakelig 

venstre-høyre akse (et eksempel av «attentional 

SNARC-eff ect»). En bevegelse mot høyre indikerte 

at neste tall skulle bli høyere enn det foregående, 

og omvendt. I parentes bemerket: antakelig en 

innsikt de beste pokerspillerne intuitivt lenge har 

hatt. Og ved Norges teknisk-naturvitenskapelige 

universitet (NTNU) i Trondheim har et forskerteam 

ledet av H. Sigmundsson vist at bestemte 

celler i øyets netthinne, magnoceller, kan spille 

en viktig rolle for utviklingen av matteferdigheter 

hos barn. 

Debatten i forskermiljøet om hvorvidt vi mennesker 

er født med et begrep om de hele tallene, 

det jeg har kalt den lineære skala, fortsetter. Det 

har vært mye fokus på rollen til en del av parietallappen, 

IPS (intraparietal sulcus). Forskere som 

Dehaene og Brian Butterworth, forfatter av «Th e 

Mathematical Brain» (1999), understreker denne 

hjernedelens rolle for tallregning, og hevder at det 

analoge ANS den inneholder, utgjør hovedgrunnlaget 

for alt tallarbeid. Dehaene mener at ANS er 

en representasjon av tallene i logaritmisk form. 

Susan Carey på sin side mener at barnet selv må 

konstruere begrepene for alle tallene. 

Først tall, så antall 

I det nevnte forskningsarbeidet, fra 2006, har hun 

sammen med Mathieu Le Corre vist at barn må 

gjennom tre bestemte stadier for å kunne arbeide 

med tall: 

– Bli én-kjenner, så to- tre- og fi re-kjenner 

etter tur 

– Forstå telling (å kunne telle korrekt i alle fall 

seks objekter) uten å kunne forbinde tall med sin 

ubevisste analoge representasjon av mengde, eller 

skala, ANS 

– Kunne forbinde tall med det analoge ANS 

Barn på det andre stadiet kan ikke sammenligne 

mengder uttrykt i tall, og de forstår ikke at 

ni klosser er fl ere enn sju, hverken når de ser på 

dem eller når de bruker tallordene. Det må bety at 

de ikke har et fullt utviklet kardinalitetsbegrep; de 

oppfatter «det siste tallet» kun som benevnelse på 

et bestemt sett objekter, ennå ikke en mengdeangivelse. 

Dette var noe nytt: Funnet av en relativt 

stor gruppe barn på det andre stadiet blant de 116 

tre- til fi reåringer som deltok, var oppsiktsvekkende. 

Tidligere gikk man ut fra at det kun var to 

stadier i læreprosessen, og at de som kunne telle, 

også forsto at «lenger ut i tallrekken» betydde mer 

eller større. 

To andre funn er – hvis de er representative 

for norske barn – kanskje også av interesse for 

småbarnspedagoger: at barn i gjennomsnitt var 

fi re og et halvt år ved det siste stadiet; at barn 

kan være på mellomstadiet i rundt seks måneder 

– de kan briljere i telling, men skjønner ikke 

tallenes mengde. De kjennetegnes ved at de ikke 

kan anslå mengder når mengden er fl ere enn fem. 

Det kan være en god del barn på dette stadiet i første 

klasse, og for disse vil arbeidet med språklige 

uttrykk for mengder i forbindelse med tallordene 

og telling være viktig. 

Funnene støtter også konklusjonen i forskningen 

utført hos pre-industrielle samfunn: at barn

må gjennom en læringsprosess for å tilegne seg 

et begrep om hele tall. Carey og Le Corres funn 

viste at denne prosessen ikke var avhengig av det 

medfødte ANS, men av andre evner, for eksempel 

evnen til å holde inntil fire objekter i bevisstheten 

samtidig; dermed kan ikke ANS være selve grunnlaget 

for barnets tallforståelse. Bare for barnets 

mengdeforståelse er det uunnværlig. 

Det er kanskje vanskelig å fatte at denne mengdeforståelsen 

innebærer at de første objektene 

eller tall tillegges større vekt og verdi enn det 

tiende og ellevte, i samsvar med den venstrehøyre-orienterte 

og skjeve skala. Men det kan 

være riktig hvis man tenker på opplevelsen av det 

første skritt – og kyss! Og det kan belyses av enkle 

eksperimenter i klassen, jmf. pseudoneglekt*. 

Det er opplagt mye som vi ikke vet om barnets 

læreprosess. Careys forskning bør repeteres av 

andre forskere som følger barn over flere år. Men 

vi ser at dyskalkuli hos barn kan ha mange årsaker. 

Det er ikke plass her til noen oversikt over 

forskningen om det, heller ikke om eventuelle 

kjønnsforskjeller i læreprosessen. 

Matematikken er utvilsomt en av menneskets 

største landevinninger, på linje med hjulet – og 

like gammelt? Men det trengs edruelighet om dens 

status. De som fabulerer om kunstig intelligens 

basert på matematiske modeller, forregner seg. I 

skolen kunne man godt tone ned matematikkens 

betydning i noen fag. Matematikk er for eksempel 

ikke nødvendig for å utvikle barnets fantasi, og 

har ingenting å si for elevens evne i estetiske fag 

til å vurdere proporsjoner. Disse mangler i utdanningspolitikken. 

*pseudoneglekt, (falsk «neglisjering») er tendensen 

til å overvurdere faktiske størrelser, lengder 

og antall når disse registreres i den venstre halvdel 

av synsfeltet, og å undervurdere de samme i 

den høyre halvdel. Neglekt er patologi, og visuell 

neglekt ble brukt av hjernespesialist Albert i 1973 

som diagnose på pasienter som ikke kunne registrere 

visuelle inntrykk på én side av synsfeltet. 

Da det ble oppdaget en liten tendens til noe som 

tilsynelatende var det samme for venstre synsfelt 

hos friske personer, ble fenomenet etter 1980 kalt 

pseudoneglekt. Det kan demonstreres ved å be 

en gruppe elever markere midtpunktet på en rett 

horisontal linje uten å måle. Det samme kan gjøres 

med en loddrett strek på omrisset av for eksempel 

en sky, og på mange tallsymboler spredt utover 

arket, eller i en rett linje. Gjennomsnittsavvik fra 

faktisk midtpunkt skal vise fenomenet. 

Litteratur: 

Kronikk 

B. Butterworth, V. Walsh: Neural Basis of Mathematical 

Cognition. (2011) www.mathematicalbrain.com 

Butterworth, B.: Foundational Numerical Capacities and 

the Origins of Dyscalculia.(2010) www. mathematicalbrain.com 

Carey, S.: Bootstrapping and the Origin of Concepts. 

(2004) 

Le Corre, M., Carey, S.: One, Two, Three, Four, Nothing 

More: An Investigation of the Conceptual Sources of the 

Verbal Counting Principles. (2006) 

Dehaene, S.: The Neural Basis of the Weber-Fechner Law: 

A Logarithmic Mental Number Line. (2003) 

Dehaene, S., Izard, V., Spelke, E., Pica, P.: Log or Linear? 

Distinct Intuitions of the Number Scale in Western and 

Amazonian Indigene Cultures. (2008) 

Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut 

Hovland kh@utdanningsnytt.no. 

Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket 

godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger 

på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet 

er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en 

svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn 

inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i 

antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen, 

men separat som jpg- eller pdf-filer. 

Gordon, P.: Numerical Cognition Without Words: Evidence 

From Amazonia. (2004) 

Kadosh, R.C., Lammertun, J., Izard, V.: Are Numbers 

Special? An Overview of Chronometric, Neuroimaging, 

Developmental and Comparative Studies of Magnitude 

Representation. (2007) 

Isihara, M., Jaquin-Courtois, S., Flory, V., Salemme, R., 

Imanaka, K, Rossetti, Y.: Interaction between Space and 

Number Representations During Motor Preparation in 

Manual Aiming. (2005) 

Loetscher, T., Bockisch, C. J., Nicholls, M.E.R., Brugger, P.: 

Position Predicts What Number You Have in Mind. (2010) 

Longo, M.R., Lourenco, S.F.: Spatial Attention and the 

Mental Number Line: Evidence for Characteristic Biases 

and Compression. (2006) 

Sigurdsson, H.: Lærevansker sitter i øyet. (2010) Verdensvev: 

Ntnu.no/gemini/2010-2 

– Nå også med støtte for LibreOffi ce 

Writer, Wordpad, Notepad og Outlook 

– Ordbøker fra Cappelen Damm 

– Lydering (hør bokstavlyder på norsk) 

– Enkeltordsopplesing for 

tydelig uttale av ord 

– Opplesing av all tekst i alle 

program med Forslagsvinduet 

– Slår opp betydningen av markerte 

ord i alle program 

Større leselyst og skriveglede på PC og nett 

www.lingit.no 

NYE VERSJONER 

Lese- og skrivestøtte fra Lingit 

Fungerer nå også i enda fl ere omgivelser med enda fl ere funksjoner 

Hjelp til å skrive engelsk 

Hjelp til å skrive riktig 

Lese- og skriveverktøyet Lingdys er utviklet for å hjelpe personer med 

dysleksi eller andre former for lese- og skrivevansker. Kombinasjonen av 

stavekontroll, ordprediksjon, kunstig tale, og ordbøker gjør at programmet 

gir omfattende og effektiv hjelp til rettskriving. Programmet fungerer på 

både bokmål og nynorsk. 

Systemkrav 

Operativsystem Windows XP SP3, Vista SP2, Windows 7 

Windows Server 2003 R2, 2008 R2 

Tekstbehandler Microsoft Offi ce/Word 2003, 2007 og 2010 

OpenOffi ce.org/Writer 2.0 eller nyere 

Internet Explorer 8 

Harddiskplass Minst 500 MB 

Retningslinjer 1 GHz Intel Celeron eller bedre. Minst 512 

for prosessor og MB RAM. Lingit anbefaler minst 1 GB RAM til 

minne * 

Windows XP, 2 GB RAM til Windows Vista og 

Windows 7 

Lese- og skriveverktøyet Lingright er utviklet for å gi personer med norsk 

som morsmål hjelp med engelsk rettskriving. Kombinasjonen av stavekontroll, 

ordprediksjon, kunstig tale og ordbøker gjør at programmet gir 

omfattende og effektiv hjelp til rettskriving. Ordboka har både britiskengelske 

og amerikansk-engelske stavemåter. 

Systemkrav 

Operativsystem Windows XP SP3, Vista SP2, Windows 7 

Windows Server 2003 R2, 2008 R2 

Tekstbehandler Microsoft Offi ce/Word 2003, 2007 og 2010 

OpenOffi ce.org/Writer 2.0 eller nyere 

Internet Explorer 8 

Harddiskplass Minst 500 MB 

Retningslinjer 1 GHz Intel Celeron eller bedre. Minst 512 

for prosessor og MB RAM. Lingit anbefaler minst 1 GB RAM til 

minne * 

Windows XP, 2 GB RAM til Windows Vista og 

Windows 7 

Lingit AS, telefon 73 60 59 22, www.lingit.no 

* Vi gjør oppmerksom på at datasystemers ytelse beror på 

fl ere faktorer enn bare mengde RAM og klokkefrekvens 

på prosessor. Disse opplysningene er derfor å betrakte 

som retningsgivende. 

* Vi gjør oppmerksom på at datasystemers ytelse beror på 

fl ere faktorer enn bare mengde RAM og klokkefrekvens 

på prosessor. Disse opplysningene er derfor å betrakte 

som retningsgivende. 

Lingit er en norsk produsent av programvare for lese- og skrivestøtte. 

Programmene gjør det enklere og mer lystbetont for mennesker med dysleksi eller 

andre lese- og skrivevansker å bruke PC og nett. Lingit holder til i Trondheim og 

samarbeider med relevante fagmiljøer på NTNU innen språk, pedagogikk og teknologi. 

Alle rettigheter Lingit AS, Trondheim 

Lingit AS, telefon 73 60 59 22, www.lingit.no 

Lingit er en norsk produsent av programvare for lese- og skrivestøtte. 

Programmene gjør det enklere og mer lystbetont for mennesker med dysleksi eller 

andre lese- og skrivevansker å bruke PC og nett. Lingit holder til i Trondheim og 

samarbeider med relevante fagmiljøer på NTNU innen språk, pedagogikk og teknologi. 

scanpartner.no 0116 

Større Større leselyst leselyst og skriveglede skriveglede på PC og nett nett 



Nyheter Nyheter 

• • Støtte Støtte for Outlook, Outlook, 

Wordpad, Wordpad, Notepad Notepad og 

LibreOffi LibreOffi ce 

• • Ordbøker Ordbøker fra Cappelen Cappelen 

Damm Damm forlag forlag 

Alle rettigheter Lingit AS, Trondheim. 

LING_0116_Omslag_Brukerhandbok_3.7_2.7.indd 3 08.12.11 09.13 

scanpartner.no 0116 

– fullverdig norsk lese- og skrivestøtte i ett og samme program 

Større leselyst og skriveglede på PC og nett 


Nyheter 

• Støtte for Outlook, 

Wordpad, Notepad og 

LibreOffi ce 

• Ordbøker fra Cappelen 

Damm forlag 

LINGDYS 

LINGDYS 

LingdysTysk LingdysTysk LingdysTysk Lingdys 

Alle Alle rettigheter rettigheter Lingit Lingit AS, AS, Trondheim. 

Trondheim. 

LING_0096_label_Lingdys.indd 1 28.04.11 12.54 

LING_0116_DVD-covers_Lingdys_Lingright.indd 1 08.12.11 09.09 

For mer informasjon om pris, bestilling eller oppdatering til nye versjoner, 

gå inn på www.lingit.no 



Annonser Øst-Norge 


Eidsberg kommune 

Vil du bli vår neste rektor? 

Eidsberg kommune har ledig 100 % stilling som rektor ved 

Trømborg skole fra 1.8.2012. 

For fullstendig annonse, se vår hjemmeside 

www.eidsberg.kommune.no 

Søknadsfrist 9. juni 2012 

Undervisningsinspektører 

Ved Cicignon barne- og ungdomskole og Haugeåsen ungdomskole er 

det f.o.m. 01.08.2012 ledige stillinger som undervisningsinspektør. 

Det kan bli ytterligere ledige inspektørstillinger fra høsten av, og søkere 

bes å oppgi om også disse vil være av interesse. Disse stillingene vil bli 

lagt ut fortløpende på Fredrikstad kommunes hjemmesider. 

Fullstendig utlysning og elektronisk søknadsskjema fi nner du på: 

www.fredrikstad.kommune.no 

Felles søknadsfrist for stillingene: 4. juni 2012 

Nittedal kommune har i overkant av 20 000 innbyggere og ligger bare 20 minutter fra Oslo 

sentrum i grønne og landlige omgivelser. Vi har et rikt kulturliv både innen idrett, friluftsliv, musikk, 

dans og teater, kunst og håndverk. Mer enn 150 ulike lag og foreninger gjør at de fleste 

vil føle seg hjemme her. Vi er et populært utfartsmål for friluftsinteresserte både sommer og 

vinter. Holumskogen skole ligger helt sør i Nittedal, ca. 15. min. gange fra Vestli T-banestasjon 

UNDERVISNINGSINSPEKTØR - HOLUMSKOGEN SKOLE 

Har du lyst til å arbeide på en moderne skole som er en lærende organisasjon 

med et motivert personale, og som har et godt læringsmiljø, høy trivsel og 

gode læringsresultater? Da er du velkommen som søker! 

Holumskogen skole har ca. 270 elever på 1.-7. trinn og 110 barn i SFO. 

Skolen har kommunal innføringsgruppe for kommunenes minoritetsspråklige 

elever og er praksisskole for Høgskolen i Oslo. 

Rektor og 2 undervisningsinspektører utgjør skolens lederteam. Vi søker nå 

etter en undervisningsinspektør som skal ivareta generelle administrative, 

pedagogiske og personalmessige oppgaver for ansatte og elever 1.-3. trinn og 

SFO. 

For ytterligere informasjon ta kontakt med: 

rektor Grete Solbakk: 67 06 69 80 / 41 41 93 00 

Søknadsfrist: 08.06.2012. 

I henhold til opplæringslova § 10-9 kreves godkjent politiattest ved ansettelse i stillingene. 

Se fullstendig utlysningstekst på 

www.nittedal.kommune.no, under stilling ledig. 

Velkommen som søker ! 

Vi gjør oppmerksom på at opplysninger om søkeren kan bli gjort offentlige, jf. Lov om rett til 

innsyn i dokumenter i offentlig virksomhet (offentleglova § 25). Reservasjon mot oppføring på 

offentlig søkerliste må begrunnesskriftlig. Søkeren vil bli varslet dersom ønsket om reservasjon 

ikke tas til følge. 

Berger skole 

Undervisningsinspektør 

Avdelingsansvar for 1.–4. trinn 

100 % fast stilling som undervisningsinspektør fra 1. august 2012. 

For utfyllende utlysningstekst se: 

www.nesodden.kommune.no-ledige stillinger 

Saksnummer: 12/2941. 

Ullensaker kommune 

Ullensaker kommune er vertskommune for landets 

hovedfl yplass og har ca 31.000 innbyggere. Kommunen 

har høy befolkningsvekst noe som gir store muligheter 

og utfordringer. Organisert med 30 resultatenheter og 3 

stab-/støtteenheter som rapporterer til rådmann og tre 

kommunaldirektører. Rådhuset ligger sentralt til på Jessheim 

– 30 minutter fra Oslo og 10 minutter fra Gardermoen. 

Spennende stilling i Ullensaker kommune. 

Ledig stilling som avdelingsleder for PPT 

Er du interessert? 

Se fl ere opplysninger om stillingen på www.ullensaker.kommune.no 

eller ring kommunaldirektør Gry Sjødin Neander tlf. 975 92 544. 

Saksnummer 12/2741 

Elektronisk søknad sendes Ullensaker kommune innen 1. juni 2012 

Førskolelærer 

Kvinne-/Barneklinikken, 

Barnemedisinsk avdeling 

Fast sti lling som førskolelærer ledig ved Barnemedisinsk avdeling. 

Ønskelig med erfaring fra barn med spesielle behov, syke barn. 

Vi kan ti lby høyt faglig nivå i et trivelig arbeidsmiljø i stadig 

utvikling. Utf ordrende og variert arbeid. 

Kontakti nfo: 

Nina Boye Petersen, seksjonsleder, Tove Irene Sveggen, 

ass.seksjonslede, tlf. 23 07 45 60 

Ref.nr 1426468162 Søknadsfrist 01.06.12 

For fullstendig annonse se: www.oslo-universitetssykehus.no 

Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst og består av blant annet Aker sykehus, Ullevål sykehus, Rikshospitalet 

og Radiumhospitalet. Oslo universitetssykehus leverer spesialisthelsetjenester og ivaretar både lands-, regions- 

og lokalfunksjoner. Sykehuset er landets største med over 20 000 ansatt e og har et budsjett på 17 milliarder kroner. 

Oslo universitetssykehus står for en betydelig andel av medisinsk forskning og utdanning av helsepersonell i Norge.

Vestby kommune 

Barnehagekonsulent 

Hel fast stilling som barnehagekonsulent er ledig fra 01.08.12. 

Full utlysing på kommunens hjemmeside www.vestby.kommune.no 


Elverum kommune 

Elverum ungdomsskole er en av landets største ungdomskoler 

med cirka 590 elever og 90 høyt kvalifi serte medarbeidere. 

Skolen er nylig renovert og er lokalisert midt i hjertet av 

Elverum sentrum. Vi har moderne og lyse lokaler med eget 

mediatek, kantine, auditorium og teaterscene. 

Er du en trygg og aktiv leder som er klar for nye utfordringer? 

Elverum kommune søker rektor til Elverum ungdomsskole 

Vi ønsker : 

• Deg med høyere utdanning og erfaring fra skolesektoren 

• Du som er trygg, modig og aktiv i lederrollen 

• Har god relasjonskompetanse og høy etisk kvalitet i 

personalarbeidet 

• Er utviklingsorientert og en pedagogisk inspirator 

Søknadsfrist: 1. juni 2012 

Les mer og søk på www.elverum.kommune.no 

Lillehammer kommune 

Lillehammer læringssenter 

100 % fast stilling som 

tjenesteområdeleder/rektor 

For fullstendig annonsetekst og for å søke stillingen brukes Lillehammer 

kommunes nettbaserte rekrutteringsløsning WebCruiter, 

se www.lillehammer.kommune.no og «ledige stillinger». 

Ifølge Offentlighetsloven § 25 kan søker bli offentliggjort, selv om det er bedt 

om konfi densiell behandling. Søkeren vil i så fall bli forspurt om dette. 


Nore og Uvdal kommune 

Ledige undervisningsstillinger 

Våre to største grunnskoler har ledige undervisningsstillinger fra 01.08.12. 

Ytterligere informasjon om stillingene fi nner du på kommunens nettsider: 

www.nore-og-uvdal.kommune.no 

Søknadsfrist: 1. juni 2012 – stilling nr. 12/24 

Rådhuset 

3300 Hokksund 

Tlf. 32 25 10 00 

Fax 32 25 10 90 

SAMMEN 

SKAPER VI ET 

LIVSKRAFTIG 

ØVRE EIKER 

Spennende rektorstillinger 

i Øvre Eiker 

Kommunen har høye ambisjoner for sine 

skoler, og det søkes nå etter kvalitetsbevisste 

ledere med positiv energi og god 

refl eksjonsevne. Innsatsområdene 

i skoleutviklingen er kunnskapsbasert, og 

det arbeides målrettet og langsiktig med 

relasjonskompetanse som fundament for 

virksomheten. Skole- og barnehageseksjonen 

tilbyr et bredt faglig støtteapparat, 

der dialogen med virksomhetene 

vektlegges sterkt. Som skoleleder 

i Øvre Eiker må du innta en aktiv holdning 

til lokalsamfunnet, og bidra til å levendegjøre 

visjonen «Sammen skaper vi et 

livskraftig Øvre Eiker». 

ID 546 - Rektor Røren skole, Røren 

skole er en barneskole med 285 elever. 

ID 588 - Rektor Skotselv skole, Skotselv 

skole er en 1-10 skole med om lag 270 elever. 


Fullstendig utlysning fi nnes på 

kommunens hjemmeside. Vi ber om at det 

søkes via vårt elektroniske søknadsskjema 

som ligger på hjemmesiden 

www.ovre-eiker.kommune.no 

Fyresdal kommune har nå fl eire spennande jobbar ledig, mellom anna: 

Logoped, 100% fast, id 225 

Rektor kulturskule, 50% vikariat med moglegheit for fast 

tilsetting, id 221 

Lærar, 60% fast, id 222 

Musikklærar, 20% vikariat 1.8.2012 – 31.7.2013, id 223 

I tillegg har kommunen ledige stillingar som: 

prosjektleiar «heimatt prosjekt», sjukepleiarar, hjelpepleiarar. 

For fullstendig utlysing sjå heimesida www.fyresdal.kommune.no 


Utdanning 

Fagmagasin for Utdanningsforbundet 

Nettannonse? 

kontakt 

hkj@utdanningsnytt.no 

Annonser Øst-Norge 


Annonser Vest-Norge/Midt-Norge/Nord-Norge 


Voss kommune 

To ledige stillingar som rektor i Voss kommune 

Vi har to ledige stillingar som rektor ved to av skulane i Voss kommune 

frå 1. august 2012. 

Informasjon om stillingane og søknadsskjema finn du på: 

http://www.voss.kommune.no 

Vi oppmodar om å søkja via elektronisk søknadsskjema. 

Kontakt kommunalsjef Else Berit Kyte, else.berit.kyte@voss.kommune.no 

Tlf. 992 07 109 for nærare informasjon. 

Søknadsfrist: 30. mai 2012 

St. Olavs Hospital HF er universitetssykehus for Midt-Norge og integrert med NTNU, 

og studenter, lærere og forskere er en naturlig del av pasientbehandlingen. Helseforetaket er 

lokalsykehus for befolkningen i Sør-Trøndelag, men har også flere regionale og nasjonale 

oppgaver. Hovedtyngden av virksomheten ligger i Trondheim. Helseforetaket har om lag 

8000 ansatte og eies av Helse Midt-Norge RHF. For å fremme mangfold og variasjon blant 

våre tilsatte ønsker vi kvalifiserte søkere, uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn eller alder. 

Mer informasjon finnes på www.stolav.no 

Barne- og ungdomsklinikken 

Trondsletten habiliteringssenter, Spise og ernæringsteamet 

Psykologspesialist/psykolog 

eller spesialpedagog/pedagog 

med mastergrad 

• Vi har ledig 100 % fast stilling som psykologspesialist/psykolog 

eller spesialpedagog/pedagog med mastergrad. 

Andre søkere med relevant utdanning og spesialkompetanse vil også 

kunne komme i betraktning. 

Nærmere opplysninger om stillingen kan fåes ved henvendelse til 

seksjonsleder/psykologspesialist Gunn Karin Bye Hansen, tlf. 415 66 824, 

e-post: gunn.karin.bye.hansen@stolav.no eller teamkoordinator/logoped 

Lise Grande, tlf. 958 27 991, e-post: lise.grande@stolav.no 

Fullstendig utlysningstekst/søknad sendes elektronisk via 

www.stolav.no, velg Jobb. 

Søknadsfrist: 15. juni 2012. 

Levanger kommune 

Kommunen har som visjon å arbeide for «Livskvalitet og 

Vekst». Levanger er regionens handelssenter og har ett rikt 

kulturliv. Kommunens allsidige arbeids- og næringsliv er i jevn 

vekst. Innbyggertallet er ca. 19.000. Kommunen samarbeider 

tett med nabokommunen Verdal i Innherred samkommune. 

Enhetsleder/rektor ved Frol os 

100% fast stilling 

Vi søker etter enhetsleder/rektor ved Frol oppvekstsenter i 

100 % stilling fra 1.8.12. 

Fullstendig utlysning finnes på vår hjemmeside: 

www.levanger.kommune.no 

Kontaktperson: Kommunalsjef oppvekst Trude Nøst, 952 58 008. 


Jobbnorge.no 

Andøy kommune 

Nordlyskommunen Andøy ligger lengst nord i Nordland 

med sine vel 5000 innbyggere. Vi ligger sentralt til og har 

gode kommunikasjoner ut til alle verdenshjørner. Etter tøffe 

økonomiske år, håper vi nå på bedring og også større satsing 

på oppvekstsektoren. Til denne satsingen trenger vi din hjelp! 

Vi kan love deg et hyggelig opphold i en kommune med rikt 

kultur- og friluftsliv der du vil møte mange hyggelige folk. 

Spesialpedagoger – 2 stillinger 

Vi ønsker oss to spesialpedagoger som kan ta kommunen over i «elitedivisjonen» 

på området knyttet til spesialundervisning og forbyggende arbeid. Vi tror tiden er 

inne for å tenke nytt og annerledes. Stillingene vil bli tett knyttet opp mot skoler og 

barnehager slik at dialog og oppfølging blir god. Vi ønsker spesialpedagoger som 

kan bidra til gode ressursteam ute i enhetene. 

Vi har under vurdering å bygge opp egen kommunal PP-tjeneste. Du vil bli 

involvert i dette arbeidet, noe som vil gjøre stillingen enda mer interessant og 

innholdsrik. Dette er en jobb som er spennende og interessant og som du bør 

søke på! 

Stillinger i grunnskolen: 

a) Andenes skole- svangerskapsskolen. 

Er en ny skole tatt i bruk høsten 2011. Skolen har ca 360 elever og ca 50 årsverk. 

Skolen gjorde seg bemerket inneværende år med 6–7 kvinnelige lærere ute i 

fødselspermisjon. Ser du en mulighet her? 

Ønskelige fag/fagområder: allmennlærer barnetrinn, norsk ungdomstrinn, kunst & 

håndtverk barnetrinn, spesialpedagogikk og nybegynneropplæring. 

b) Risøyhamn skole – bedre enn sitt rykte. 

Skolen ble landskjent høsten 2011 pga stort negativt mediafokus på fysisk 

innemiljø. Du kan få erfare at skolen er mye bedre enn sitt rykte og driver med 

mye positivt utviklingsarbeid! De ca 25 lærerne og ca 160 elevene vil vise deg det 

om du søker på jobb her. Ønskelige fag/fagområder: norsk ungdomstrinn, IKT, 

engelsk, kunst og håndtverk, naturfag og matematikk. 

Tilsetting skjer innen gjeldende lov og regelverk. Søker du på pedagogstillinger og 

ikke er pedagog, men har annen høyskoleutdanning, så kompenseres dette med et 

lønnstillegg. Gjennom vår kompetanseplan og ønske om kompetanseutvikling, har 

du over tid mulighet til å høyne din kompetanse med gode betingelser fra oss. 


Nærmere opplysninger hos skolefaglig Torfinn Bø på torfinn.bo@andoy.kommune.no 

eller på telefon 909 59 855. 

VADSØ KOMMUNE 

Vadsø kommune ønsker deg velkommen til å leve og arbeide i et pulserende og 

spennende samfunn. Fylkeshovedstaden Vadsø, med sine 6200 innbyggere, er handels- 

senter i Finnmark og har god barnehagedekning, gode skoler, attraktive boligfelt, fl yplass 

med hyppige avganger og et fritidstilbud for enhver smak. Vadsø er en moderne og 

levende by som gir deg kultur- og naturopplevelser for livet. 

UNDERVISNINGSSTILLINGER 

i Vadsø kommune 

Det er ledige stillinger ved skolene fra 1. august 2012. 

Skolene i Vadsø kommune: 

Melkevarden skole (1. - 4. skole med SFO). 

Fossen skole (1. - 4. skole med SFO). 

Sentrum skole og kulturskole (kulturskole og 5. - 7. skole). 

Vadsø Ungdomsskole (8. - 10. skole). 

Vestre Jakobselv skole (fådelt 1. - 10. skole med SFO). 

Pedagogisk Senter (Voksenopplæringssenter). 

Gå inn på www.vadso.kommune.no 

for å se fullstendig utlysningstekst 

og kontaktinformasjon for hver enkelt skole. 

Vi har også ledig stilling som 

Enhetsleder/rektor 

Ved Fossen skole er det ledig 100% stilling som rektor/enhetsleder. 

Stillingen er ledig fra 1. august. 

Se fullstendig utlysing på www.vadso.kommune.no 

For nærmere informasjon, kontakt kommunalsjef Kurt Schjølberg, 

tlf 78 94 23 51/454 04 980, e-post: 

kurt.schjolberg@vadso.kommune.no. 

Søknadsfrist: 07.06.12, stilling 43/12. 

Jobbnorge.no

Kr. 

150,- 

ntnu videre 

Hent ny kunnskap der den skapes 

SMÅ 

BARSKINGER I 

HØYFJELLET 

Honoria B. Hamre 

Tilpasning: 

Hvordan overlever 

fjellblomstene det 

tøffe klimaet i høyfjellet? 

Fine bilder. 

Forklarende tekst. 

Passer alle aldre! 

Kontakt: honoria @ 

Bergen.online.no 

905 60 782 

Utdanning 

Fagmagasin for Utdanningsforbundet 

For annonser – kontakt: 

Stillings-/kunngjøringsannonser: 

Berit Kristiansen - bk@utdanningsnytt.no 

Produktannonser og bilag: 

Randi Skaugrud - rs@utdanningsnytt.no 

Nettannonser: 

Helga Kristin Johnsen - hkj@utdanningsnytt.no 

Atferdsproblemer, mobbing 

eller dårlig klAssemiljø? 

- lær å bygge sosial kompetanse 

Forskning viser klar sammenheng mellom mangel 

på sosial kompetanse og bl.a. mobbing, aggresjon og rus, 

evnen til å få venner, skoleresultater, depresjon og andre 

psykiske lidelser. Konferansen presenterer forskning og 

metodiske verktøy for trening i sosial kompetanse, som feks 

ART, i skoler, barnehager, institusjoner, familier og for barn og 

unge med ADHD, AS eller PUH. 

sosial kompetanse og atferdsproblemer: 

Førstelektor Knut Gundersen 

implementering av metoder: Prof. Willy Tore Mørch. 

Hvordan endre atferd?: Psykolog Bengt Daleflod 

internettmobbing: Prof. Helen Cowie. 

tidspunkt: 5. og 6.september 2012 

Sted: Quality Hotel Residence, Sandnes 

les mer om konferansen og øvrig program på 

www.artkonferanse.no, om ART på www.art-senteret.no 

eller kontakt oss på art@diakonhjemmet.no. 

Engelsk fjernundervisning 

– Take Credit! 

Årsstudium i engelsk på universitetsnivå 

Del I og Del II (30 + 30 studiepoeng) 

Fordypningstillegg eller frittstående emner 

Del III (15 + 15 studiepoeng) 

Oppstart høsten 2012 


Nærmere informasjon: www.ntnu.no/takecredit 

E-post: Take.Credit@adm.ntnu.no 

Telefonnr. 73 59 76 72 / 73 59 66 43 

Jobbnorge.no 

Annonser Kunngjøringer 



Ledelse i skolen 30stp 

Et samlingsbasert nettstøttet studium over ett studieår 

Studiet skal bidra til å utvikle forutsetningene for 

ledelse i skolen gjennom å skape en helhetlig forståelse av 

skolen som organisasjon, og hvordan ulike prosesser, 

relasjoner, ledelse og rammeforutsetninger påvirker skolens 

virksomhet og utvikling. 

Studiet er beregnet for ledere i skolen og andre som ønsker å 

kvalifisere seg for lederoppgaver i skole og utdanning. 

Ingen studieavgift. 

Studiestart høst 2012 

Søknadsfrist 1.06.2012 

For mer informasjon se: www.hint.no 

eller ta kontakt med studieveileder: 

Ole Christian Tidemann 

tlf: 74 11 20 31 

e-post: ole.c.tidemann@hint.no 

hint.no 

Høgskolen i Nord-Trøndelag 

Postboks 2501 e NO-7729 STEINKJER 

(+47) 74 11 20 00 e postmottak@hint.no 


Spansk – Migrasjoner i 

den spansktalende verden 

15 studiepoeng. 

Kurset omhandler den spansktalende verden gjennom å se på de ulike typene 

av migrasjoner som har preget den, både i nåtid og fortid. 

Foreleser: Universitetslektor Jørgen Yri. 

http://videre.ntnu.no/link/nv13050 

Sammenliknende språkanalyse i 

norsk og engelsk 

15 studiepoeng. 

Du vil lære å identifisere og forklare likheter og forskjeller i de to språkene med bruk av 

digitale verktøy i klasserommet. 

http://videre.ntnu.no/link/nv13065 

Telefon: 73 59 76 72 / 73 59 66 43 

E-post: videre@adm.ntnu.no 

nTnu vidErE 

Hent ny kunnskap der den skapes 

MATEMATIKK FOR 

ØVINGSLÆRERE 

Påbyggingsstudium 15 sp 

Samlingsbasert fjernundervisning 

Universitetet i Agder i samarbeid med 

Nasjonalt senter for matematikk i 

opplæringen tilbyr matematikkdidaktisk 

kompetanseutvikling for lærere. 

Kurset er rettet mot lærere på 

ungdomstrinnet og første trinn på 

videregående skole. 


For påmelding og mer info: 

uia.no/videre 

Jobbnorge.no

( Hello ) 

Kinesisk språk 1 og 2 ( mandarin ) 

To nettstudium à 15 studiepoeng 

Lær deg muntlig og skriftlig kinesisk på 

deltid – hjemmefra! 

Vi tilbyr internettbasert undervisning i to 

semestre i hvert av de to emnene. 

Samling i Bergen. Kinesisk lærer. 

Undervisningsspråk er engelsk. 

For mer informasjon se via.uib.no 

For personer og virksomheter 

som trenger 

grunn opplæring i 

moderne mandarin 

tilbyr UiB i samarbeid 

med Bergen Konfutse 

Institutt 

Spansk fj ernundervisning – Nettspansk 

For alle som ønsker kompetanse i spansk språk tilbyr UiB 

følgende emner basert på elektroniske læringsressurser og 

kommunikasjon via Internett: 

NYE TILBUD! 

Fordypningsemner à 15 sp 

• latinamerikansk kulturkunnskap (høst 2012) 

• spansk språk (vår 2013) 

• latinamerikansk litteratur (høst 2013) 

Nytt grunnemne, 15 sp 

• Kultur og samfunn i Spania med vekt på muntlig kompetanse, 

inkl. en ukes studieopphold i Murcia, Spania (vår 2013) 

Øvrige grunnemner à 15 sp 

• Språk og oversettelse 

• Kultur og samfunn i Latin-Amerika 

• Latinamerikansk litteratur 

• Latinamerikansk historie 

Spansk begynnerkurs, 10 sp 

For mer informasjon se via.uib.no 

IMP kommunikasjon | Sviggum 05/12, Foto: Natalie Behring/Onasia.com 



Minneord 

Solveig Dahl Ulich 

Solveig Dahl Ulich, Hammerfest, døde 3. mars i en alder av godt over ett 

hundre år. Et langt og rikt liv er dermed avsluttet. 

Solveig Dahl Ulich var den siste «førkrigslærer» i Finnmark, og med hennes 

død er en kjent og engasjert pedagog og kulturpersonlighet i fylket borte. 

Fru Ulrich, som hun etter tidens skikk ble tiltalt, var opprinnelig fra Tromsø, 

der hun ble født 26. juni 1911. Der fikk hun også sin pedagogiske utdannelse, 

men kom allerede i slutten av 1930-årene til Berlevåg. Der virket hun som 

lærer til evakueringen i 1944 – bare med ett års avbrudd mens hun tok videreutdannelse 

ved Statens kvinnelige industriskole. 

I slutten av 1940-årene var hun lærer ved Finnmarksskolen på Trondenes. 

Der traff hun sin mann, William D. Ulich, og fulgte med ham til Ingøy. Som 

husfrue på det gamle handelsstedet var hun en verdig representant for de 

tradisjoner og den spesielle kultur som den gang fantes på de finnmarkske 

handelssteder. Hun ble derfor gjerne – også etter at de flyttet fra stedet – 

omtalt som «Fruen til Ingøy». 

I slutten av 1940-årene flyttet imidlertid familien til Hammerfest. Der underviste 

hun ved Breilia skole til hun ble 70 år. Årene i Hammerfest ble kanskje 

en av hennes beste perioder i livet. Der fikk hun brukt sine evner som lærer, 

musiker og fagtillitsvalgt på lokalt, regionalt og nasjonalt plan. 

Hun var en av de første i Finnmark og den første i Hammerfest som utdannet 

seg til spesialpedagog. Som lærer ble hun nærmest legendarisk, og ennå 

– over tretti år etter at hun sluttet i yrket – kan man møte tidligere elever 

som minnes henne med respekt og glede. Da man ved det som den gang 


het Breilia barne- og ungdomsskole organiserte hjelpeundervisningen i et 

såkalt lærerstudio, ble fru Ulich den selvskrevne leder av dette. Det skjedde 

i begynnelsen av 1970-årene. Tiltaket vakte oppsikt i pedagogiske kretser, for 

det fantes bare fire skoler i landet, nemlig i Oslo, Drammen, Kristiansand og 

Bergen, som hadde organisert spesialundervisningen på samme måte. 

Solveig Dahl Ulich gjorde også et verdifullt arbeid for sang- og musikklivet i 

Hammerfest. I over tjue år var hun aktivt med i en strykekvartett og var nærmest 

selvskrevet som fiolinist ved etableringen av Finnmark Symfoniorkester. 

Som pensjonist ble hun i en årrekke benyttet som pianist ved forskjellige 

anledninger i byen. 

Da de forskjellige lærerorganisasjoner i Norge ble samlet i en organisasjon 

under navnet Norsk Lærerlag, ble hun valgt som medlem av landsstyret for 

perioden 1964-66. Da hadde hun i flere år vært medlem av kretsstyret i Vest- 

Finnmark Lærerlag og ellers deltatt i lagsarbeid i lokallag og kretslag. Hun var 

også den første leder i avdelingen for spesialskolelærer i Finnmark. 

Som gammel hammerfesting og fru Ulichs kollega og medarbeider i flere år 

håper jeg at man ikke glemmer hennes innsats for byens skole- og musikkliv 

i en tid da forholdene skulle legges til rette for at Hammerfest skulle bli en 

god by å bo i. 

Jeg lyser Guds fred over Solveig Dahl Ulichs minne. 

Bj. Myhre

Sturla Johnsen | Advokat i Advokatfi rmaet Raugland 

FOTO INGER STENVOLL 

Juss 

Suspensjon 

Dersom arbeidsgiver har grunnlag for å 

anta at arbeidstakeren har begått grove 

pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold 

av arbeidsavtalen, kan det foreligge grunn 

for å suspendere arbeidstakeren. 

Suspensjon innebærer at arbeidstakeren får full lønn i suspensjonstiden, 

men ikke har arbeidsplikt. I praksis har vi 

erfart at noen arbeidsgivere benytter formuleringen «å sette 

læreren i karantene» istedenfor suspensjon. Dette er en misforståelse, 

da det er prinsipielle forskjeller på suspensjon og 

karantene. 

I 2005 ble arbeidsgivers suspensjonsadgang lovfestet i 

arbeidsmiljøloven paragraf 15–13. Tidligere var suspensjonsadgangen 

kun hjemlet i tjenestemannsloven paragraf 16 (tjenestemannsloven 

gjelder kun for statlig sektor). Det ble dog 

antatt at også før 2005 var det adgang på ulovfestet grunnlag å 

suspendere arbeidstakere innen kommunal eller privat sektor. 

Arbeidsmiljøloven paragraf 15–13 vedrørende suspensjon 

lyder: 

«(1) Dersom det er grunn til å anta at en arbeidstaker har 

gjort seg skyldig i forhold som kan medføre avskjed etter § 15–14 

og virksomhetens behov tilsier det, kan arbeidsgiver pålegge 

arbeidstaker å fratre arbeidsforholdet mens saken undersøkes. 

(2) Det skal vurderes fortløpende om vilkårene etter første 

ledd er oppfylt. Dersom dette ikke er tilfelle, skal suspensjonen 

straks oppheves. Suspensjon utover tre måneder må være 

begrunnet i forholdets særlige art. 

(3) Arbeidstaker beholder den lønn vedkommende hadde 

på suspensjonstidspunktet frem til suspensjonen opphører. 

(4) Ved suspensjon gjelder bestemmelsene i §§ 15-1, 15–4 og 

15–12 tilsvarende så langt de passer.» 

Begrunnelsen for suspensjonsadgangen er at arbeidsgiver 

skal kunne få undersøke forholdet nærmere uten at arbeidstakeren 

kan påvirke undersøkelsen ved å � erne bevis, samt 

hindre fortsatt mislighold. 

Det er to kumulative vilkår som må være oppfylt før en 

arbeidstaker kan suspenderes. Dette er: 

63 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011 

Lov 

og 

rett 

1. Det må være grunn til å anta at arbeidstakeren har gjort 

seg skyldig i forhold som kan medføre avskjed. Det holder 

ikke med forhold som kan medføre oppsigelse. 

2. Virksomhetens behov tilsier det. 

Et eksempel hvor suspensjon kan være aktuelt er hvor 

arbeidsgiver har en konkret mistanke om at en lærer har utøvet 

vold eller kommet med seksuelle tilnærmelser overfor 

sine elever. Eksempel på virksomhetens behov vil foreligge 

når det er fare for bevisforspillelse eller for å etablere trygghet 

i undervisningssituasjonen (nødvendighetsprinsippet). Kan 

arbeidsgiver nøye seg med et mindre inngripende tiltak, for 

eksempel å overføre læreren fra undervisningssituasjonen til 

en administrativ stilling, følger det av proporsjonalitetsprinsippet 

at dette bør gjøres. 

Arbeidstaker skal på best mulig måte være til disposisjon 

og behjelpelig med å oppklare de forhold som ligger til grunn 

for suspensjonsvedtaket. Det antas at arbeidstakeren vil ha 

frihet til å ta annet lønnet arbeid mens han er suspendert. 

Arbeidstakeren kan også si opp sin stilling i suspensjonstiden. 

Arbeidsgivers adgang til å suspendere arbeidstakere kan kun 

gjøres for en kortere periode. Suspensjon utover tre måneder 

er kun aktuelt der særlige forhold tilsier dette, jf. arbeidsmiljøloven 

paragraf 15–3 (2). Et slikt forhold kan foreligge der det 

er reist off entlig tiltale mot arbeidstakeren. 

Ved suspensjon gjelder bestemmelsen i arbeidsmiljøloven 

paragraf 15–1 (drøftelsesplikt før beslutning) og formkrav 

etter arbeidsmiljøloven paragraf 15–4. Beslutningen om 

suspensjon skal som hovedregel overleveres personlig eller 

sendes rekommandert til arbeidstakeren. Som ved oppsigelse 

eller avskjed har arbeidstakeren ved suspensjon rett 

til å kreve forhandlinger etter arbeidsmiljøloven paragraf 

17–3. Videre har arbeidstakeren rett til å reise søksmål etter 

arbeidsmiljøloven paragrafene 17–1 og 17–4. 

Ved urettmessig suspensjon kan arbeidstakeren tilkjennes 

erstatning, jf. arbeidsmiljøloven paragraf 15–13 (4) og paragraf 

15–12 (2). Det vil føre for langt å gå inn på disse reglene, 

men dette viser at arbeidsgiver bør utvise varsomhet ved å 

benytte suspensjonsinstituttet ukritisk. 

«Arbeidstaker 

skal på 

best mulig 

måte være til 

disposisjon 

og behjelpelig 

med å 

oppklare de 

forhold som 

ligger til grunn 

for suspensjonsvedtaket.» 


Fra forbundet 


Mimi Bjerkestrand | leder 

FOTO TOM -EGIL JENSEN 

Lønn og tid 

– permanente rekrutteringstiltak 

Når dette skrives, går det mot slutten av årets 

lønnsoppgjør, meklingsfristen er 23. mai. Om 

dette blir et oppgjør som kan bidra til stabilitet 

i barnehage og skole, vites i skrivende 

stund ikke. 

Men ett er sikkert, vi trenger virkemidler som kan gjøre at unge 

mennesker velger å utdanne seg til førskolelærere og lærere. 

Det er likevel ikke nok. Minst like viktig er tiltak som også kan 

sørge for at de blir værende i barnehage og skole. På begge disse 

områdene er det vår motpart i oppgjøret som sitter på nøkkelen 

til de viktigste tiltakene. 

Rekrutteringskampanjer er blitt et vanlig virkemiddel i kampen 

for nok lærere. Med vår støtte. Det er mye oppløftende og 

stimulerende med disse kampanjene. Vi får mulighet til å fortelle 

verden hvilket viktig arbeid som blir gjort i barnehage og 

skole – og at førskolelærere og lærere er kunnskapsarbeidere 

som legger grunnlaget for morgendagens samfunn og næringsliv. 

Dette er vel og bra – og disse budskapene formidles også 

hver eneste dag gjennom godt lærerarbeid. Så må det også sies 

at bare å satse på rekruttering, dersom man unnlater å legge 

ressurser inn i å ta vare på og beholde dem som rekrutteres, 

blir litt som å pisse i buksa for å holde seg varm. Det disse kampanjene 

koster av tid og krefter, er egentlig kortsiktige og usikre 

investeringer. Det skal mer til enn smart reklame for å holde på 

førskolelærere og lærere. Hva kan det være? Heldigvis vet vi 

svaret. Det er godt dokumentert, gjennom fl ere undersøkelser 

over lang tid. 

To forhold er avgjørende for rekruttering; i kortform handler 

det om god lønn og tid til godt faglig arbeid. Lærere i barnehage 

og skole vil først og fremst få lov til å gjøre en god jobb. Når de 


får muligheter til det, har de et av verdens mest spennende og 

givende yrker. De får gjøre en forskjell for barn og unge hver 

eneste dag. De kommer tett på den enkelte og opplever å se 

dem i de gylne øyeblikkene der de mestrer og viser nye sider 

ved seg selv. Det fi ns knapt noe som gir mer mening enn det å få 

avgjørende betydning i andre menneskers liv. Så er det da også 

nettopp i dette den enorme viktigheten av læreryrkene ligger. 

I barnehager, skoler og høyere utdanningsinstitusjoner trengs 

de dristige, modige og kloke hoder. Det fortjener de kommende 

generasjoner. Det er samfunnet avhengig av. 

Nå bør varsellampene blinke iltert. Vi mangler over 6000 førskolelærere 

og om lag 2000 lærere i dag. En framskriving gjort 

av Statistisk sentralbyrå viser at det i 2020 vil kunne mangle 

18.000 lærere. Hvor mange elever vil ikke få den læreren som 

kunne gjøre en forskjell? Vi snakker om hundretusener. Dette 

er ikke spådommer, det er harde fakta. Basert på det vi vet om 

hvor mange som de neste 7-8 årene vil gå av med pensjon. Og 

det vi vet om utdanningskapasitet og hvor mange som velger 

å gå inn i yrket og bli der. Ikke alle blir. Det fi nnes i dag mange 

titusener av lærere som har valgt bort barnehage og skole som 

sin arbeidsplass. Undersøkelser blant disse tyder på at det å 

satse på lønn og tid til godt lærerarbeid er det som skal til for å 

holde dem i barnehage og skole. 

KS spiller nå en nøkkelrolle. Vår motpart representerer dem 

som har et hovedansvar for kvaliteten i barns opplæringstilbud. 

Det er i dag unison enighet om at den viktigste faktoren for kvalitet 

i utdanningstilbudene er lærerne. De skal både rekrutteres 

og beholdes. Da holder det ikke å si at et yrke er viktig. Det må 

også vises. KS har ennå muligheten, men tiden er knapp. 

«To forhold er avgjørende for rekruttering; 

i kortform handler det om god lønn og tid 

til godt faglig arbeid.»

OPPLAG: 

145.512 

www.utdanningsnytt.no 

Min favorittlærer | 20 Å se etter tegn Fotoreportasje | 22 Hekta på hest 

Petit | 26 Apps and downs Frisonen | 27 På vei opp 

2 

27. januar 2012 


Hovedsaken Utdanningsforbundet 10 år 

Utfordringer fra 

grasrota 

3 

10. februar 2012 


Tips oss: 

redaksjonen@utdanningsnytt.no 

Mitt tips | 20 Trekant for bedre skolestart Portrettet | 22 Med hud og hår 

Gylne øyeblikk | 27 Stemmen Kronikk | 46 Om nasjonalt kvalitetsvurderingssystem 

Hovedsaken Anbud 

Lønnsdumping 

med vikarbyrå 

SKOLE-NORGES 

VIKTIGSTE KILDE 

TIL NYHETER OG INFORMASJON 

Abonnement: 

ha@utdanningsnytt.no 

Produktannonser/Bilag: 

rs@utdanningsnytt.no, tlf 24 14 20 61 

Stillings-/kunngjøringsannonser: 

bk@utdanningsnytt.no, tlf 24 14 20 62 

Mitt tips | 20 – Elevmedvirkning ga knallresultat Reportasje | 22 Kinas «fl ytende» barn 

Portrett | 24 Løven Torild Gylne øyeblikk | 37 Bukkespranget 

9 

11. MAI 2012 



Profesjonsetikk 

Veien til 

de rette valgene 

Ut_01.indd 1 03.05.12 13.04 


Fra forbundet 

Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. 

Redaksjonen denne gangen: Nina Ansteensen, Stian Skaar og Stig Brusegard 

«Gym skjerper elevene» 

84 prosent av grunnskolelærerne 

mener at økt 

fysisk aktivitet bidrar til å 

bedre skoleprestasjonene 

blant elevene. 

Det viser en fersk intervjuundersøkelse blant 610 

grunnskolelærere. Aftenposten skriver at norske 

10–12-åringer er mindre overvektige enn barn i 

andre europeiske land, men at norske 15-åringer 

sitter stille 70 prosent av dagen. 

Nestleder Ragnhild Lied sier til avisen at Utdanningsforbundet 

også ønsker mer fysisk aktivitet i 

skolen. Men hun presiserer: – Det er en forutsetning 

at disse timene ledes av kvalifiserte lærere 

som er utdannet til å se hver enkelt elevs behov, 

også i gymtimene. 

Bedre form, bedre venner 

Trudvang skole i Sogndal innførte 60 minutter 

med fysisk aktivitet hver dag permanent. 125 

elever i fjerde og femte klasse hadde én time 

fysisk aktivitet daglig. Tiden ble tatt av de andre 

skoletimene. I tillegg begynte elevene 5 minutter 

tidligere på skolen. 

I år som i fjor inviterer partnerne 

i «Manifest mot mobbing» 

alle kommuner til å bli med på 

kampanje mot mobbing. Utdanningsforbundet 

er med som manifestpartner. 

Tema for årets kampanje er at «voksne skaper 

vennskap». For å sikre at alle barn og unge får 

oppleve et godt oppvekst- og læringsmiljø hvor 

vennskap og gode relasjoner preger miljøet, er 

Forsøkselevene ble merkbart gladere og mobbet 

mindre. 

Om undersøkelsen 

610 grunnskolelærere er nylig intervjuet om 

betydningen av mer fysisk aktivitet på skolen. De 

spurte mener også at fysisk aktivitet bidrar til at 

elevene bedrer sine skoleprestasjoner. 

Oppdragsgiverne for undersøkelsen er Kreftforeningen, 

Legeforeningen, Nasjonalforeningen 

for folkehelsen, Idrettsforbundet og Norsk Fysioterapeutforbund. 

Lovfestet rett 

Lærerne i undersøkelsen mener at dersom det blir 

lovfestet rett til fysisk aktivitet og flere lærerstillinger, 

vil det bli lettere å sette i gang med gym 

hver dag. Dessuten mener de det er viktig at 

kroppsøvingslærere har kompetanse i faget. Bare 

én av fem lærere har de siste fem årene fått slik 

kompetanseheving. 

Også Kreftforeningen arbeider for mer gym i 

skolen. – Undersøkelsen bekrefter behovet både 

for en lovfestet rett til daglig fysisk aktivitet for alle 

elever og økt satsing på kompetansehevingstiltak. 

Skolen er viktig for å snu utviklingen i inaktivitet 

og sosiale helseforskjeller, sier Anne Lise Ryel, 

leder i Kreftforeningen. 

Årets kampanje mot mobbing 

66 | Utdanning nr.10/25.mai 2012 

det viktig at voksne tar ansvar. Kampanjeuken 

vil være ved skolestart i uke 36 (3.–7. september). 

Voksne som relasjonsbyggere 

Det vil i år være ekstra fokus på alle former for 

krenkelser, diskriminering og utstøting som skjer 

på arenaer der det er barn og unge. 

Vi håper at alle voksne som har ansvar for barn 

og unges oppvekstmiljø tydelig skal stå fram som 

relasjonsbyggere mellom barn, og legge til rette for 

å skape vennskap. 

Målet er å skape lokalt engasjement i hver kommune, 

og man ønsker: 

• At kommuner utformer lokale markeringer i 

samarbeid med de tillitsvalgte 

Ragnhild Lied ønsker mer gym, men en forutsetning er 

at timene ledes av kvalifiserte lærere. 

foto CF-WesenberG/kolonihaven.no 

• At det dannes tverrfaglige nettverk/grupper i 

arbeidet for å skape vennskap og for å forhindre 

mobbing, diskriminering og krenkelser 

• At ledere i idrett og frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner 

og fritidsmiljøer engasjerer seg 

• At ledere sørger for nødvendig kompetanseutvikling 

for de ansatte som arbeider med barn og unge 

• At voksne opptrer som gode rollemodeller og 

bidrar til å skape vennskap mellom barn 

• At barnehage og skole setter temaet på dagsorden 

på foreldremøter 

Informasjon og ressurser 

Til hjelp for å utforme lokale markeringer og tiltak 

har Utdanningsdirektoratet på vegne av mani-

Dette er 

de nye fylkeslederne 

På fylkesårsmøtene i Utdanningsforbundet har det 

blant mye annet blitt foretatt valg av fylkesledere 

for de neste tre årene. 

dette er fylkeslederne: 

Petter Andersen, Vestfold 

Terje Skyvulstad, Østfold 

Terje Vilno, Oslo 

Tone Stangnes Gjerstad, Hedmark 

John Torsvik, Hordaland 

Kristian Bøe, Rogaland 

Gerd Inger Simonsen, Nordland 

Kari Lium, Finnmark 

Lisbet Strickert, Sør-Trøndelag 

Marianne Moen Knutsen, Aust-Agder 

Thomas Nordgård, Troms 

Anne Lise Søgnen Heien, Buskerud 

Harald Johansen, Telemark 

Borghild Moe, Møre og Romsdal 

Gunn Marit Haugsbø, Sogn og Fjordane 

Bjørn Wiik, Nord-Trøndelag 

Ingebjørg Forberg, Oppland 

Åse Løvdal, Vest-Agder 

Akershus avholdt sitt fylkesårsmøte 22.–24. mai 

på Sundvolden 

Vi gratulerer alle nye og gjenvalgte fylkesledere! 

festpartnerne opprettet en nettside. Her vil man 

finne veiledning om de voksnes rolle, om hvordan 

man kan skape vennskap og gode oppvekst- og 

læringsmiljø, lenker til nyttige nettsteder, materiell 

og andre hjelpemidler. Se mer på www.udir. 

no/mmm 

Om Manifest mot mobbing 

Manifestet mot mobbing er et samarbeid mellom 

regjeringen, KS, Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget 

for grunnopplæringen, Fagforbundet, 

Skolenes landsforbund, Skolelederforbundet og 

Foreldreutvalget for barnehager. 

www.udf.no 


Nyttig å vite 

Lønnsoppgjøret 

Følg med på hva som skjer i årets 

lønnsoppgjør på www.udf.no. Vi følger 

lønnsforhandlingene tett og oppdaterer 

nettsiden kontinuerlig med 

nyheter og annet. Onsdag 23. mai 

er meklingsfristen i tariffområdene 

staten, KS (ansatte i kommuner og 

fylkeskommuner) og Oslo kommune 

(eget tariffområde). 

Nytt i Meldingsboka 

Meldingsboka er en blogg der medlemmer 

i sentralstyret i Utdanningsforbundet 

oppfordrer til debatt om 

skole, barnehage og utdanning. Bloggen 

ble opprettet sist høst og har 

passert 10.000 sidevisninger. 

Steffen Handal: 

Er Erna fortsatt forelsket? 

Erna Solberg bekjente i forrige valgkamp 

at hun var forelska i læreren. 

Les noen av de beste twetene fra fylkesårsmøtene 

i Utdanningsforbundet. 

I år var hashtagen #udf12 brukt ganske 

flittig av ivrige tvitrere i Utdanningsforbundet 

på fylkesårsmøter 

i Oslo, Sogn og Fjordane, Hordaland 

med flere. Utdanningsforbundet har 

vært på Twitter siden høsten 2009. 

Vi har samlet noen av de beste tweetene 

her: 

Einar Hernborg @hernborg 

@utdanningsf det heter fylkesårsmøte 

selv om det bare er hvert 

tredje år. Litt uklart språk etter min 

mening @sprakradet #udf12 

geir Røsvoll @geirro: #udf12 

Støtteerklæring til Unios forhandlingsdelegasjon 

@utdanningsf Sør- 

Trøndelag vedtok resolusjonen Tariff 

2012 – Utdanning må lønne seg! 

Halvor thengs @Hthengs 

Pedagogstudentene har awesome 

t-skjorter! #udf12 

Dersom de varme følelsene skal gjengjeldes, 

må lærerne vite hva Høyre 

virkelig står for i skolepolitikken. Les 

mer på www.meldingsboka.com 

Kolbjørg Ødegaard: 

En byrdefull ressurs? 

For en tid tilbake ble forhandlingene 

om ny arbeidstidsavtale for skoleverket 

tatt opp igjen etter sterkt 

press fra mange medlemmer og tillitsvalgte. 

Vi fikk en ny arbeidstidsavtale 

med relativt få endringer, men 

disse endringene ser ut til å skape 

problemer enkelte steder. Les mer 

på www.meldingsboka.com 

Drømmebarnehagen 

– se filmen! 

fylkesårsmøter på twitter 

Over 800 norske barn har tegnet sin 

drømmebarnehage, som er tema i 

årets kampanje til Global Campaign 

for Education (GCE). Se film med noen 

av de flotte tegningene på www.udf.no 

Bjarne Mohn olsvold @BjarneMo 

Årsmøtet i Hordaland åpnet med en 

gave til barnehjemmet Botchabelo. 

15000 kr til godt formål #udf12 

udfSarpsborg @udfsarp 

Ann-Heidi Jensen,Udf Fredrikstad 

#udf12 ønsker at Landsmøtet 

heretter fatter konkrete leservennlige 

vedtak! JA!@Alltid_uansett @ 

utdanningsf 

Einar Hernborg @hernborg 

AV/IKT-utvikling: Da: if you can't use 

your head, use overhead Nå: if you 

have no point, use powerpoint @ 

utdanningsf Møre/Romsdal #udf12 

Sindre Roska @sroska 

Sigrid Moldestad opnar festmiddagen 

på årsmøtet i SFJ. Vakker musikk 

i vakre Loen #udf12 

67 | utdanning nr.10/25.mai 2012

Reis med hjerte, 

hjerne og holdning 

Vietnam fra Hanoi til Saigon 

med Utdanning 

Vakker natur, livlige markeder, sjarmerende byer og pulserende metropoler 

– med Albatros reiseleder, 14 dager 

Opplev det beste av Vietnam! Cruise rett inn i eventyret 

på den berømte Halongbukten mellom 3000 

grønnkledde kalksteinsklipper. Overnatt i en lekker 

vietnamesisk junkebåt og besøk flytende landsbyer 

og underjordiske grotter. Få spennende opplevelser 

i hovedstaden Hanoi, og kom helt på innsiden av 

landet når du besøker et barnehjem. Opplev den 

gamle keiserhovedstad Hué. Seil på den sagnomsuste 

Parfymefloden. Spaser gjennom snevre, sjarmerende 

gater i Hoi An. La deg oppsluke av moderne Saigon. 

Kikk inn i historien når du besøker Cu Chi-tunellene. 

seil på de små kanalene til landsbyer, plantasjer og 

flytende markeder. Og rund av med et opphold på 

skjønne Victoria Hotel ved Mekongfloden. 

Dagsprogram 

Dag 1 Avreise fra Oslo 

Dag 2 Ankomst til Hanoi. Videre mot Halongbukten 

Dag 3 Seiltur i Halongbukten, grotter, flytende landsby 

og videre til Hanoi 

Dag 4 Hanoi. Byrundtur, sykkeltaxi-tur og vanddukketeater 

Dag 5 Formiddagen på egen hånd i Hanoi, besøk på 

barnehjem og nattog til Hué 

Dag 6 Hué. Seiltur på Parfymefloden og byrundtur 

Dag 7 Hué – Hoi An. Byvandring, seiltur i solnedgangen 

Dag 8 Hoi An. Sykkeltur, landsby- og skolebesøk 

Dag 9 Hoi An – fly til Saigon og byrundtur 

Dag 10 Cu Chi-tunnellene 

Dag 11 Mekongdeltaet og Can Tho 

Dag 12 Seiltur til flytende marked – Saigon 

Dag 13 Tid på egen hånd og hjemreise 

Dag 14 Ankomst til Oslo 

Avreise 24/9 2012 kr. 16.990,- 

Les mer på www.albatros-travel.no/UT 

Opplys annonsekode: LR-UTD 

www.albatros-travel.no/ut 

La Vietnam 

ta deg med 

storm! 

KINA 

B-POSTABONNEMENT 

Returadresse: 

Utdanning 

Postboks 9191, Grønland 0134 Oslo 

LAOS 

HANOI 

THAILAND 

KAMBODSJA 

Mekongelven 

Hue 

KINA 

Halongbukten 

Saigon 

Can Tho 

Hoi An 

VIETNAM 

Prisen inkluderer 

• Norsk/svensk reiseleder 

• Fly Oslo – Hanoi og Saigon – Oslo 

• 2 innenriksflyvninger 

• Utflukter og entreer ifølge program 

• Innkvartering i delt dobbeltrom 

(tillegg for enkeltrom). 

• Frokost hver dag 

• Lunsj dag 3 og 10 

• Middag dag 2 og 4 

• Skatter og avgifter 

info@albatros-travel.dk • tlf. 800 58 106 

medl. DK RGF

en suksess - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template ?