Industrien lokker til Rana - classic.vitaminw.no

LEDERVil bedre kontakten med fylketRana Næringsforening har tett dialog med lokalpolitikerne her i Rana,men vi ønsker en tettere kontakt med politikere og administrasjon i fylkeskommunen.I flere år har Polarsirkelen videregående skole (Kongsvegen)samarbeidet med lokalt og regionalt næringsliv om opplæringstilbud ogopplæring. Stort sett får ungdom lærlingkontrakter med bedrifter i regionenetter endt skolegang. Når det er nok elever skulle en tro at utdanningsprogrammerble lagt til Rana. Nordland fylke har i den senere tid overprøvdbehovet, og lagt utdanningsprogrammer til andre steder i fylket. I høst blef.eks automasjonslinja lagt til Fauske selv om forutsetningene var til stedei Rana. Sånn kan vi ikke ha det. Her har aktørene samhandlet for lite. Studieønskenefra skolene fremlegges for administrasjonen i fylket, som igjeninnstiller til fylkestinget, om hvor de forskjellige utdanningsprogramskal legges. Næringslivet skriker etter fagfolk, skoleelever søker seg tilpraktiske yrker og næringslivet lokker med lærlingkontrakter i andre enden.Da skulle en tro at alt var såre vel. Her har Rana gjort for dårlig jobb. RanaNæringsforening skal engasjere seg i saken sammen med Polarsirkelenvideregående skole og næringslivet. Sammen skal vi være pådrivere innmot både administrasjon og politikerne i fylket. Fylkesråd for samferdselog næring vil bli kontaktet så snart det er klart hvem som skal være i rådetpå fylkeshuset etter valget. Fylket bestemmer rammebetingelsene innenforsamferdsel og næringsliv og Rana må være mer aktiv inn mot fylkeshuset.I skrivende stund vites ikke hvem fra Rana som blir fylkespolitikere de nestefire år. Vi får håpe flere fra Rana blir valgt inn.Det er viktig for Ranas befolkning.innholdLitt om myeSide 4 - 5Miljø i industrienSide 6 - 1 1Frisker opp byenSide 12Velger seg RanaSide 12 - 13Etikk og moralSide 14 - 15Ekstreme HelgelandSide 16 - 17FlyplassakenSide 18 - 19Ellers da, Stig?Side 20RNF-nyttSide 21• Redaksjon: Mye i media AS• Opplag: 1000• Utgiver: Rana Næringsforening (RNF)• Ansvarlig redaktør: Anita Sollie• Grafisk produksjon: Visuell Design AS• Trykk: Xpresstrykk AS• Neste utgave: Desember 2007• Distribusjon: Alle medlemsbedrifter i RNF,politikere og Mo i Rana Lufthavn.MONO - et magasin for næringslivet i ranaregionenAnnonsepriser:1/1 side 10 000,-1/2 side 7 000,-bakside 15 000,-annonsestripe 12 000,-annonsereportasjer 15 000,-Pris for medlemskap i RNF:1-5 årsverk: 1 350,- per år6-10 årsverk: 2 450,- per år11-20 årsverk: 3 750,- per år21-50 årsverk: 4 950,- per årover 50 årsverk: 7 550,- per årFor personlige medlemmerog organisasjoner: 500,- per årKontakt RNF:Halvor Heyerdahls v 48, 8626 Mo i Rana.Telefon: 75 15 15 95. Postadresse: Postboks500 Vika, 8601 Mo i Ranapost@rananf.noGi tipsHar du en sak du mener vi bør skrive om?Tips oss gjerne! Ta kontakt medMye i media på telefon 751 36213eller på e-post post@myeimedia.noeller kontakt RNFBytter stort med småttSide 21GallariaSide 22

miljø – MULIGHETENES MARKEDProdusert tonnasje vindmølleflenser har fordoblet seghvert eneste år siden den spede begynnelse i 2004 forRuukki Profiler i Mo i Rana.Mer og mer miljøindustriProduksjonssjef i Rukki Profiler, Ketil Hauknes antar at bedriften vil eksportere mellom 40 000 - 50 000 tonn vindmølleflenser i 2007.– Vi skal fortsatt være ledende på det europeiskemarkedet med våre vindmølleflenser,sier produksjonssjef i Ruukki Profiler i Mo iRana, Ketil Hauknes.I tett samarbeid med divisjonen ser RuukkiProfiler på muligheten for videreforedling avvindmølleflenser, i første omgang gjelder detteinvesteringer i ovner for normalisering av flenser.Det arbeides for tiden med prosjektunderlaget,beslutninger vil fattes i løpet av høsten -07.Flenser i brisStor markedsandel300 ulike dimensjoner av vindmølleflenserfra Ruukki Profiler i Mo i Rana når i dag deteuropeiske markedet.– Vi har en betydelig del av markedet iEuropa og en viss andel av verdensmarkedet.Markedet på verdensbasis er i sterk vekst. Det erantydet en økning rundt 25 % pr. år. Ruukki Profilerser store potensialer i dette markedet, og mengden vindmølleflenser ut frabedriften vil øke i årene fremover, sier Hauknes.Vekst i RanaHan mener at Ruukkis verk i Mo i Rana egner seg godt for produksjon av detde produserer i dag. For 2007 antar han at bedriften vil eksportere mellom40 000-50 000 tonn. Andre bedrifter i industriparken har også fått merkeRuukis vekst.– Det stilles store krav til både råmaterialet og til selve produksjonsprosessenfor å møte de krav som stilles til de produktene som Ruukki Profiler i dagleverer. I kjølevannet av vår utvikling har også firmaene MoTest og Molabvært nødt til å investere og utvide for å kunne tilfredsstille våre behov, sier han.FAKTARuukki Profiler er en del av det finske stålkonsernet Rautaruukki.Hovedproduktet til Rukki Profiler er varmevalsede skipsprofiler. Her erselskapet markeds-ledende. I Rana har bedriften 220 ansatte.En flense brukes mellom seksjonene i vindmølla, for å sette sammende ulike seksjonene i vindmøllefoten.Miras er i startgropa.Mer skal det bli.– Miras virksomhet var fra starten basert påvedlikehold for smelteverksindustrien, for så å vriseg mer mot olje/gass. I framtida vil det bli veldiginteressant å posisjonere seg innen miljøteknologi.Det lar seg absolutt gjøre å overføre kompetansenfra smelteverksindustrien til en ny type industri,sier konsernsjef Jens Rønning. Miras skal gripetak i mulighetene ved å jobbe opp mot forskningsmiljøerog avsette ressurser til utvikling avnye ideer.Blant annet har Miras Hydraulikk allerede hatti oppdrag å bygge opp et hydraulisk gir-overføringssystemfor vindmøller, etter ideer og prinsipperfra professorer ved NTNU – et nytt systemsom ikke har vært brukt i denne sammenhengenfør. Målet er at et slikt prosjektet kan føre til endamer samarbeid med forskningsmiljøet– Kontakten er opprettet mot NTNU-miljøet.Dette er en viktig mulighet for oss i Miraskonsernettil å få spille en rolle på prosjekter vedandre anledninger, sier Rønning.Også innen tidevannskraftverk er Miras med. Påengineering-siden bistår Miras TechTeam medkonstruksjon for Hydra Tidal Energy Technology,et norsk selskap som jobber med en unik designfor tidevannskraftverk.– Dette er interessant og kan muligens være etnytt område for oss en gang i framtiden, sierRønning.Når det gjelder solcelle, er Miras involvert i byggingav fabrikker i Glomfjord og Narvik. Konsernet erogså med på prosjekter innen vannkraft-industri.– Mye av investeringene kommer til å foregå pådenne typen virksomhet. Energi er satsningsområdefor oss. Fornybar energi blir viktig framover,etter hvert som velstanden øker i verden, ogenergibehovet vokser. Vi jobber også for å fåi gang nye prosjekter gjennom Mo Industriinkubator.Der avsettes det ressurser til utvikling,slik at ideer som kommer fra systemet vårt blirtatt vare på, sier Rønning.– Fornybar energi blir viktig for oss framover, sier Jens Rønning, konsernsjef i Miras.Blir best i verdenFaktaMiras AS er Nord-Norgesstørste verkstedkonsernmed rundt 240 ansatteog en omsetning på over270 millioner kroneri 2006, med hovedkontori Mo i Rana.Forretningsområdene erengineering, produksjonog vedlikehold.– Vi kan bli det reneste stålverket i verden når forvarmingsprosjektet erferdigstilt neste sommer. Vi vil sette miljøstandard, sier direktør i CelsaArmeringsstål Pere Petit.Utbedringene er allerede godt i gang i bedriftslokalene i Mo i Rana. Consteeleller forvarmingsprosjektet vil gjøre bedriften i stand til å oppnå, eller værebedre enn EU`s nye standarder for utslipp, flimmerproblematikken kan bliløst, kvikksølvutslippene vil reduseres og produktiviteten kan økes. Celsa Groupresirkulerer hvert år over syv millioner tonn skrap. I Rana har Celsa enårskapasitet på rundt 700 000 tonn i stålverket og 500 000 tonn i kombiverket.Celsa Armeringsstål har i Rana 330 ansatte.Celsa Armeringsstål er i god rute med forvarmeprosjektet. Det gamle renseanleggeter revet og kappet opp. Fundamentet for det nye renseanlegget skal ståferdig i løpet av høsten/vinteren.Planlegger du kundeavis? Ta kontakt med oss!Planlegger du kundeavis? Ta kontakt med oss!

miljø – mulighetenes markedBiproduktet hydrogengass fra Eka Chemicals bidrar til at Celsa Armeringsstål reduserer CO 2 –utslippene tilsvarende det som 10 000 biler slipper ut per år.Mål: miljøbyenSytti prosent av prosjektene Mo Industriinkubator har pågang er miljørelatert.– Celsa har den eneste ovn i verden i et valseverksom benytter hydrogen som en betydeligenergikilde, sier direktør i Eka Chemicals, ThoreMichalsen.Etter murens fallEka Chemicals produserer klorat i en elektrolyseprosessmellom salt og vann. Kloratet som brukesi papirproduksjon er et hovedprodukt, men medpå lasset kommer også biproduktet hydrogen.Denne gassen er rik på energi, og ikke minst enmiljøvennlige energikilde. Ved forbrenning avhydrogengass blir det nemlig bare ren vanndampsom utslipp. Ledelsen i bedriften hadde lengesøkt etter kunder til dette biproduktet, både forå tjene penger og miljøet.Industrisamarbeidmedmiljø- ogpengegevinstHydrogengassen fra Eka Chemicals til Celsa armeringsstålbrukes i kombiverket til å varme emner som skal valses.Lillejulaften i 1992 skrev Eka Chemicals (tidligere Rana Kjemi) og CelsaArmeringsstål (tidligere Fundia), under en avtale om levering av hydrogengass.Ansatte i Eka Rana hadde kommet over en kompressorstasjon for hydrogensom ikke var i bruk etter murens fall i Øst-Tyskland.– Vi mente det måtte være mulig å demontere anlegget og transportere det hittil Mo. Et nytt anlegg ville ha kostet oss 30 millioner kroner. Dette fikk vi til enlav pris. En av våre ansatte reiste ned, kjøpte og demontert anlegget og komhjem og monterte det her hos oss.LønnsomtTotalt produserer bedriften ca 35 millioner kubikkmeter hydrogen per år. Dettehar en verdi på ca 35 mill kroner. 20 millioner av disse kubikkmeterne gåri rørledning fra Vika til industriparken. Det resterende bruker Eka Chemicalsi sin egen produksjon.– Vi bruker gassen når vi varmer opp emner i kombiverket. De trengeren temperatur på 1150 grader før valsing, sier Arne Westgård, verkssjef ikombiverket.Totalt reduseres CO2- utslippenemed 30 000 tonn i året etter at bedriften tok ibruk gassen. Alternativ energikilde ville vært4 800 tonn lettolje.– For Celsa Armeringsstål gir hydrogengassenbåde lavere utslipp av CO2 og lavere energikostnader.Realiseringen og utviklingen av prosjektetmed stadig økt hydrogenforbruk har vært særdelesvellykket.UniktDriftssjef i Eka Chemicals, Tore Jeppe Sørhaugforteller at han ikke kjenner til lignende samarbeidandre steder mellom et valseverk og kloratprodusent.Vi har fått forespørsel blant annet fraChile om hvordan vi har løst denne utfordring,men de har ikke fått realisert prosjektet.– For oss betyr det mye økonomisk å få selgedenne gassen. Det gir oss et bidrag årlig på mellom15-20 millioner kroner, sier han. ThoreMichalsen betegner hele miljøgevinsten som enkombinasjon av teft og flaks.Vi ville aldri hatt råd til å investere i et nytthydrogenanlegg. Mer eller mindre tilfeldig komvi over dette brukte verket. Vi hadde flere gangersett på muligheter til å utnytte hydrogengassen,men alternativene var svært dyre. Vi hadde tattover en transformator med 6000 Volt spenningfra Koksverket – og de store elektromotorenesom hadde drevet kompressorene i Bitterfeldt,var bygd for akkurat 6000 Volt! Hvis ikkespenningen hadde klaffet, ville nye motorer hakostet så mye at prosjektet trolig ikke ville latt seggjennomføre. Det kaller jeg tjuvflaks!Thoralf Lian, daglig leder ved Mo Industriinkubator har flere miljøprosjekter på gangFaktaMo Industriinkubator skal bidra til å få fram forretningsideer basert påetablert industri sammen med idehaver, gründerne og ny-etablerere ioppstartsfasen. Eiere er SIVA, Mo Industripark, Miras, Øijord & Aanes,Kunnskapsparken i Rana og Rana Uviklingsselskap.– Våre eierbedrifter har miljø høgt oppe som sine satsningsområder, derforfår jeg mange slike prosjekter, sier Thoralf Lian, daglig leder i Mo Industriinkubator(Kub).Kub har for tiden flere prosjekter og gründere som de jobber med, men det erennå for tidlig å gå ut med detaljer. Likevel, Lian legger ikke skjul på at miljøer viktig.– Alt fokuset som har vært på miljø har gjort at det er øverst på lista. I våreprosjekter har vi som mål å være forskriftsdrivende. Det vil si at vi ligger foranmiljøforskriftene, at det er vi som setter standarden, sier Lian.Han påpeker at Mo allerede er den største gjenvinningsbyen i Norge, og atmye bra er gjort – selv om tiltak og kompetanse forsvinner i svevestøvet.– Jeg har snakket med Bellona om å lage et seminar om alt det miljøvennligesom faktisk skjer på industrifronten i Rana. Vi er på rett vei. Kanskje kan vietter hvert bli miljøbyen? Det er en grei målsetting å ha, mener Lian.Vil være medInvesteringsselskapet ROI Invest ønsker å investere i prosjekter somsatser på fornybar energi. Administrerende direktør i ROI, Nils Røv, menerfremtiden er god for bedrifter som ønsker å utvikle energiløsninger.Investeringsselskapet har derfor ei stund vært på søk etter den riktigesatsningen.– Her er alt av interesse. Vi er på leit etter de gode ideene og ikke minstfolkene innenfor vindkraft, bølgekraft, tidevann, soleenergi og vannkraft,sier han.Planlegger du kundeavis? Ta kontakt med oss!Planlegger du kundeavis? Ta kontakt med oss!

miljø – mulighetenes markedDet investeres for tiden store summer i solar industri i Nord-Norge. Ved Rec ScanCells fabrikk iNarvik, hvor ranværingen Trond Sæterstad er direktør, skal kapasiteten fem-dobles.Brennhett i solindustrienI Nordland har REC tre bedrifter. REC Scanwaferog REC Sitech i Glomfjord og i Narvik solcellefabrikkenREC ScanCell AS.Ved REC Sitech AS skal det investeres 1.3mrd kroner de nærmeste to årene for å utvidekapasiteten. I Narvik investeres det 800 millionerkroner til produksjonsanlegg og bygg forå produsere 60 millioner solceller i året. Nårprosjektet er ferdig våren 2008 blir fabrikkenblant de største i Europa.– Første produksjonslinje er klar allerede i oktober,bare ett år etter vedtak om bygging i styret.Det er rekordfart, sier direktør Trond Sæterstad.I verdensklasseSolcelleproduksjon er ennå en ”ung” industri ogteknologiutviklingen skjer med rekordfart.– Det er viktig å øke effektiviteten til solcelleneslik at det oppnås rask nedgang i kostnadene forsolcellestrøm. I mange markeder er allerede strømfra solceller konkurransedyktig, og med stadigkostnadsreduksjon for solceller vil nye markederta dette i bruk i stort omfang, mener han.AttraktivVed REC ScannCell i Narvik er det i dag 185ansatte. Det siste halve året er det rekruttertomlag 75 nye medarbeidere.I løpet av de neste 9 månedene skal det rekrutteres90 nye medarbeider, og i løpet av våren2008 skal 275 ansatte være på plass.– Til nå har rekrutteringene gått meget bra.Det er mange søkere til de aktuelle stillingene.Vårt inntrykk er at solcellebransjen er en megetattraktiv bransje. Når utviklingstakten teknologisker så stor, er det mange som får svært utfordrendeoppgaver i hverdagen. Jeg tror også at det å jobbemed alternativ energi med så positiv miljøeffekt,er tiltrekkende for mange. Dette tror jeg vil værevårt fortrinn i fremtiden når det gjelder rekrutteringav kompetansepersonell.30 nasjonerFor REC ScanCell har det vært nødvendig å gåutenlands for å skaffe nok fagfolk.“Solen blir denviktigste energikildeni verden i slutten avdette århundret.”REC-gründer Alf BjørnsethDirektør i Rec SkannCell, Trond Sæterstad,skal rekruttere 90 nye medarbeidere på nimåneder. Det ser han lyst på. - Alternativenergi er tiltrekkende for mange, sier han.– For operatører i produksjonen rekrutteres det i hovedsak fra regionen, menvi har hele landet representert i nye ansettelser. Ingeniører og doktoringeniørerhar vi fra hele Europa, USA og flere land i Asia. Totalt har vi medarbeiderefra 30 ulike nasjoner ved fabrikken. Men vi er ennå på søken etter dyktigesivilingeniører og doktoringeniører for å forsterke vår gruppe som arbeidermed teknologiutvikling. For å holde RECs posisjon som en av verdens ledendeprodusenter, kreves det nemlig høy teknologiutviklingstakt, slår han fast.Løft egen virksomhetSats på utvikling av gode miljøløsninger i egen virksomhet. Det er rådet fra seniorrådgiverStein Erik Sørstrøm i Sintef til bedrifter som ønsker å nå ut i verdensmarkedet.– Norsk industri har mange konkurransefortrinnallerede. Utslippene er blant annetmindre her enn i flere andre deler av verden.Utvikler vi vår egen miljøteknologi enda littvidere, vil vi nå lett inn på det store internasjonalemarkedet, mener han.Gigantisk markedDet internasjonale markedet for miljøteknologier et av de raskest voksende i verden. NordiskInnovasjonsCenter (NIC), som hører inn underNordisk Ministerråd anslår verdensmarkedetfor miljøteknologi til 550 milliarder euro per år.De nordiske landenes eksport til dette markedetligger på rundt 11,5 milliarder. Potensialet forNorden er i følge NIC på langt nær utnyttet. Denordiske landene har i følge NIC høy kompetansepå miljøvennlige løsninger.Samordne ressursene– Den norske satsningen fra industrien på detinternasjonale markedet har vært for spredt. Dethar ikke vært gjort nok, verken fra industrieneller regjeringen. Men det er ingen grunn til atikke Norge skal være med. Det som skal til er etlite løft. En god nok organisering, gode prosjektutviklereog nettverk. Da er vi med, mener han.Regjeringen har planer om et utviklingsprogram innenfor miljøteknologi på200 millioner kroner. Forslag om finansiering av denne strategiplanen skallegges frem i forbindelse med statsbudsjettet til høsten.– Små bedrifter må koble seg opp mot myndighetenes mål for miljøsamarbeid.Da vil de komme seg raskere til prosjektene.Mulighetenes markedSørstrøm er fornøyd med at det har vært satset mye på forskning innenforsolcelleindustrien.– Slik har vi fått utviklet effektive produksjonsmetoder og god teknologi.Det har gitt solcelleindustrien fart i seilen. Mange mener at dette markedeti fremtiden vil bli kjempestort, sier han.I følge Sørstrøm er det også andre markeder som har store vekstmuligheter.Utnyttelse av avfall til energi, gassteknologi, produksjon av vindmøller,vannrensing og bruk av bioenergi er noen av områdene han mener vi hargod kompetanse til å utvikle gode løsninger, for det internasjonale markedet.– All erfaring fra verden for øvrig viser at selv om det strammes inn påmiljøkravene, forsvinner ikke arbeidsplasser. Det viktigste er at industrien eroffensiv og ser mulighetene. Miljøteknologi er ikke lenger å rense seg fra miljøproblemene.Miljøteknologi er butikk.”Verdens åttende underverk”Visste du at rensestøv fra Fesil Rana Metall er etverdifullt råstoff? Når det 316 meter høye hotelletBulj Al Arab i Dubai ble bygd inneholdtbetongen mikrosilica fra Rana Metall.Produktet blir nemlig brukt til å forsterke betong.Planlegger du kundeavis? Ta kontakt med oss!Planlegger du kundeavis? Ta kontakt med oss!

aktiv eiendomEiendomsselskapet ROI EiendomAS (tidligere RiRi Eiendom AS) harhånd om 7000 kvadrat næringsbyggi byen. Ambisjonene er å”freshe” sentrum med næringsbyggfylt av aktivitet.Vil utvikle sentrumDaglig leder i ROI Eiendom, Sonja Djønne.– For mange gårdeiere har sittet for lenge medbygningene sine allerede. Det ser ikke fint ut medbygninger som står tomme og forfaller. Vi seret stort potensial i det å kjøpe bygg som trengerrestaurering og ny virksomhet. Tendenseni bransjen er at det går fra mindre bygg til størrenæringseiendommer. ROI Eiendom vil gjernelede an i denne typen aktivitet. Sammen medandre eller alene. Vi vil ha et attraktivt oglevende sentrum, slår daglig leder i ROI Eiendom,Sonja Djønne fast.– Vi har ambisjoner om å bli det mest betyd-ningsfulleeiendomsselskapet på næringseiendommeri byen. Vi skal også bli et betydeligeiendomsselskap av næringsbygg på Helgeland,forteller Sonja Djønne.De første leietakerne er allerede klare for nybyggeti Strandgata som skal stå ferdig til våren.I Apotekergården starter oppussingen nå i høst.I tillegg til de 7 000 kvadrat med næringsarealersom de allerede har, så har selskapet flere byggi kikkerten.– Vi skal kjennetegnes på at vi er ryddigei forhold til leietakerne. Våre eiendommer skalvære attraktive og de skal være sentrumsnære.Vi skal også ha konkurransedyktige betingelser.Forvaltningen av byggene skal skje med profesjonelleaktører, sier Djønne.mo i knærneEtter to dager føler det belgiskeekteparet Jos Groffils og AnnKennes seg hjemme i Mo i Rana.– Perfekt kombinasjon av natur og industri,stråler ekteparet Groffils/Kennes.Allerede før de reiste på Norges-ferie haddede siktet seg ut Rana med tanke på undersøkemulighetene for å slå seg ned i byen.Har noe å tilby– Vi fant Mo i Rana via reisehåndboka LonelyPlanet. Der sto det at Rana er et industrisamfunni utvikling. Siden veldig mange kom utenfra for åfå seg jobb da industrien startet, sto det at folk eråpne for innflyttere her – i tillegg til at naturen ervakker, sier Groffils.Begge er ingeniører. Groffils er MaintenanceManager, faktisk Maintenance Manager ofthe year i Belgia i 2003, mens kona er DataQuality Expert. For tida bor og jobber de iTyskland, men ideen om å flytte til et annet landhar ligget der en stund.– Vi synes vi har sett alt i Basel-området der vibor, så nå ser vi etter noe annet. Her har vi funnetdet vi søker etter; ren, avsides natur og veldighyggelige mennesker. Vi har vært her to dager ogføler oss allerede hjemme, sier Kennes.Ekteparet i 40-årene har vært i Norge tre ganger,og vil gjerne oppleve mer av Nord-Norge.– Det er helt forskjellig å bo på en plass i forholdtil å feriere der. Vi vil oppleve alle årstidene. Vimener vi har noe å tilby, og får naturopplevelsertilbake, sier ekteparet.Mulighetenes byBelgierne er imponert over alle aktivitetene somfinnes i Rana.– Jeg liker å fotografere og har en plan om ålære meg å spille piano. Det finnes det tilbud forher. Her er teater, kino, frisører, optikere, godebutikker og sykehus. På turistkontoret fikk viaktivitetsmuligheter for et halvt år, sier Kennes.– Da vi hørte at det er en forening som arrangererturer året rundt, kunne det ikke bli bedre,sier Groffils.Valget sto mellom Norge og Canada daflytteplanene ble lagt, men ekteparet har kommetfram til at de gjerne vil holde seg i Europa.I løpet av sitt Rana-besøk har de gjort grundigarbeid for å finne ut hva som må til for at de skalkunne flytte hit.Falt for industriog natur– Vi prøvde å gjøre litt research før vi kom hit, men det var vanskelig å finneinformasjon på engelsk på internett. Men da vi kom hit var det ikke noenproblemer, vi fikk svært informative brosjyrer på NAV, forteller Kennes.Ekteparet flytter ikke til Mo i Rana over natta. De må få jobb, og kanskje fålært litt norsk før de kommer.– Selv om stort sett alle kan engelsk, må vi lære det lokale språket for å kunnesnakke med alle. Vi har i hvert fall fått et veldig godt inntrykk, og håper atflytting lar seg gjøre, sier Jos. Å få jobb blir kanskje ikke så vanskelig - industribedrifterhar allerede vist interesse for Groffils og Kennes.Det belgiske ekteparet Jos Groffils og Ann Kennes vil gjerne flytte til byen under polarsirkelen- på grunn av industrien og naturen.

etikk og moralSkal, skal ikke, skal, skal ikke, skal, skal ikke…Hvorfor bryter oppegående og dyktige næringslivsledere etikk og moral,Jørn Bue Olsen, rådgiver i ledelse, prosjekt og etikk?– Vi mennesker har en evne til å spille roller, og til hver av rollene er det knyttet forskjelligmoral. For eksempel kan grunnholdningene som privatperson og familiefar være bra, mens somnæringslivsleder kan enkelte ha et helt annet sett normer. I rollen som leder er du ofte avhengig avmoralen som er i den settingen rollen er knyttet til. I mange tilfeller utvikles det en egen moral; ”slikgjør vi det her”. Dermed tar vi med oss moralen knyttet til rollen, mer eller mindre ubevisst. Ta foreksempel Eivind Reiten i Hydro. Som privatperson er han prisbevisst, nøktern og nøysom, men somtoppleder har han tatt imot 60-87 millioner fra Hydro siden 2001. Disse doble normene i næringslivetfremstår til dels ubevisst – en dobbeltmoral vi tydeligvis er i stand til å leve med.Hvordan kan folk bli bevisste på dette?– Det må prates om det. Dialog er viktig når det gjelder etikk og moral. Det er om å gjøre og blibevisste på problemstillingene. Jevnlige møter rundt temaet er av stor betydning.Hvordan arbeides det med etikk rundt om i bedriftene?– Det er todelt. En del har skjønt det, og har med etikk og moral i opplæring og lederutvikling.Samtidig er det urovekkende mange som ikke gjør noe, men bare prater. Omkvedet er ”Etikk erveldig viktig, men timingen for å gjøre noe nå er ikke riktig”. Dette er det jeg kaller et retorisk rituali doktoravhandlinga mi, som handler om hvordan etiske dilemmaer oppstår i arbeidslivet. På den enesida sier lederne at etikk er viktig, samtidig som de ytrer at det ikke er viktig, når etikken ikke prioriteresi handling.Er det forskjell på bransjer? Hvem har størst etikkutfordringer?– Bransjer der det er flest subkulturer er mest utsatt, der hver del – hver kultur – følger egne normerog moral. Da blir det kulturkollisjoner internt i Norge. Entreprenør- og taxibransjen er utsatte, rettog slett på grunn av det her blandes flere kulturer fra forskjellige nasjonaliteter. Ellers er bedriftersom konkurranseutsettes fra det offentlige i faresonen, som i Romerikssaken. Der blir det en endringi kulturen – den går fra å være en trofast forvalterkultur til en kultur med mer frihet. Mange takler ikkedet. Her kan det bli en kulturkollisjon som produserer etiske dilemmaer.Er etiske retningslinjer like viktige i små som i store bedrifter?– I utgangspunktet ja, men det er forskjell på utfordringene. I små bedrifter er det kanskje enklereå ta med seg sine grunnholdninger som privatperson i bedriftslederrollen, i forhold til i store bedrifter,der det ofte utvikles sterke kulturer i og med at mange mennesker kommer sammen. Samtidig er deti mange av de store mer ressurser til kvalitetssikring av etiske retningslinjer.Suksesskriterierfor iverksettingav etikk:1. Etablering av etiskeretningslinjer, et verdidokument.2. Prosesser som foregår overtid rundt etableringen.3. Bevissthet på kulturperspektivet.Forståelsefor organisasjonskulturener viktig.4. Forankring hos ledelsen.5. Forankring i strategi oghandlingsplaner.Retningslinjene bør knyttestil eksisterende planer.6. De ansatte selv må også taansvar for etisk atferd.(Kilde: Rådgiver Jørn Bue Olsen)

ekstreme helgelendingerKickelig-kickDe ekstreme utfordringene er nærmere enn du tror.Bli med Mono på turer som gir kick.Fortsett ordtaket: Fri som… Niks, ikke fuglen. Frisom en kar med ski på beina. Kiting er blitt merog mer populært i distriktet de siste par årene.Tre kilometer fra Veten til Paradis gjøres unna på drøye tominutter i Vetenrennet i Hemnes. Spektakulært.Brevandring på Nord-Norges tak, Okstindbreen. Selvebreen og de mange fjelltoppene som kneiser over den girfantastiske naturopplevelser – og gangsperre.Spekkhoggersafari i Tysfjord i regi av Rana Spesialsport.Åpent hav, bratte fjell og spekkhoggereved og under kajakken.Hvorfor ikke ta sykkelen ut av sitt nærmiljø, og hive degmed på sykkelløp Bodø-Mo når du først er i gang?

flyplassakenFlyflørtmedpolitikerneFly = turisme– Får vi ny flyplass, blir det en heltannen schwung over turistsatsingen,sier reiselivssjef Tare Steiro i PolarsirkelenReiseliv.Eirik Wulfsberg (f.v.) og Henrik Johansen har presentert flyplassplanene for en rekke politiske ”storheter”i høst, noe han er svært fornøyd med. Her sammen med samferdselsminister Liv Signe Navarsete.Han har nettopp guidet ni tyske journalisterrundt om i distriktet, og fått vist fram vandringsogfiskemulighetene som finnes her – med håpom omtale i tysk media. Men selv med slikmarkedsføring lar de store massene vente på seg.Området er for utilgjengelig.Tenner ikke– Slik det er i dag, uten skikkelig flyforbindelse,er det vanskelig å få turoperatører til å tenne påpolarsirkel-området. Vi er sikre på at kundegrunnlageter stort, hvis også de som ikke kankomme seg hit med buss eller bil får et godt alternativ,mener Steiro.Han har hatt fire grupper tyske journalister somgjester i løpet av sommeren, og gjennom det deskriver når de kommer tilbake til hjemlandet,gjøres distriktet kjent for eventuelle besøkende.Problemet, som både Steiro og journalistene ser,er tilgjengeligheten.– Når vi nå begynner å se konturene av en storflyplassgjør dette oss straks mer tilgjengelige.Uten den vil det store markedet ikke kunne nåoss, sier reiselivssjefen.Enorm forskjellKun ett ukentlig fly til Rana ville gjort enormforskjell for turistnæringen i Rana og omegn,ifølge Steiro.– For eksempel ville ett direktefly fra Frankfurti uka gjort premissene for å drive med turismeher i distriktet mye bedre. Allerede ved ett flyhadde vi kunnet industrialisere turismen. Meddet mener jeg at vi kunne hatt tilbud om fasteturer og opplegg til for eksempel Nordfjordeller Svartisen, uten å måtte være spente påom det kommer nok folk til at det lar seg gjennomføre,sier Steiro. Noen av de som har besøktRana, er kritiske til om mottaksapparatet iområdet er klart for å ta imot store grupper turister.En gruppe tyske journalister måtte hentes i Bodø for å fraktes til destinasjonen Polarsirkellandet. En storflyplassvil utgjøre en enorm forskjell for turistnæringen, ifølge reiselivssjef Tare Steiro.– Får vi fly hit med turister blir situasjonen en helt annen enn hva den er i dag.Da vil vi kunne få folk som betaler for seg i organiserte grupper, og det villebli lønnsomt for både aktørene og de som organiserer turene – stort volum girbilligere opplevelser, sier Steiro.Helårsturisme– Gardermoen fanger inn fly fra hele Europa. Får vi opp fire avganger perdag til og fra Oslo med store fly – 1 time og 15 minutter – blir Mo i Ranalike tilgjengelig som de andre store byene i Norge. Det vil gi en god åpningfor helårsturisme, sier Henrik Johansen, daglig leder i Polarsirkelen Lufthavnutvikling.På toppen av dette kan direktefly fra Europa være en viktig satsning.– Med å få direkteavgang til og fra et land eller en flyplass med mange reisendeogså fra andre land, kan vi nå større deler av kontinentet. Miksen av å bliknyttet opp mot Gardermoen og direktecharter blir i sum et kraftfullt grunnlagmed tanke på helårsturisme, sier Johansen.PolarsirkelenLufthavnutviklinghar lansert sinhjemmeside, medblant annet video derdu kan simulereflylanding og avgangfra øst og vest. I tilleggfinner du nyheterog fakta om selskapetog prosjektet påhjemmesidenewww.lufthavnutvikling.no.– Det er gledelig at de lokale partiene setter av tid slik at nasjonale politikere får høre om flyplassplanenenår de kommer hit, sier Henrik Johansen, her sammen med finansminister Kristin Halvorsen.Flyplassplanene er også presentert for Høyre-toppene Ivar Kristiansen (t.v.) og Per Kristian Foss.Stort turistpotensial i Polarsirkellandet– Gjennom sitt rutenett bestemmer lavprisselskaper og SAS hvor mange turistersom når fram til et nytt reisemål. Områdets turistpotensial er stort med tanke på dettyske markedet, og å markedsføre regionen sammen med Sverige som Arctic Circle-Region er nok det beste for å trekke turister. Problemet er selvfølgelig at Lofoten ogNordkapp har et fantastisk ry og dermed et stort forsprang. Likevel, med konsekventsatsing på markedsføring i en lengre periode kunne man bli like kjent som de storenavnene, som Lofoten og Nordkapp. Hvis det hadde lyktes med sesongforlengelse- mai-høst ved havet, juni-høst på fjellet og desember-april med vinteraktivitetenepå fjellet - burde det finnes et stort potensial for helårsturisme, sier Reinhard Ilgved northern lights text und kommunikation, Innovasjon Norges tyske PR-agentur.

styrelederenNY I FORENINGASmådyrahar tatt overNapp i næringslivetStig Frammarsvik venter (u)tålmodig på storfangsten.Han er faktisk litt av en storfangst selv.Flyplass-saken er viktig for styrelederen i Rana Næringsforening, Stig Frammarsvik. Men på fritida er det båten som er det store på samferdselssida.– 12 styrer, sier du det. Ja, det er jo et stortansvar å ha styreverv, men det er ikke så altoppslukendei hverdagen min som kanskjeantallet skulle tilsi, sier Stig Frammarsvik, styrelederi Rana Næringsforening – blant annet.Han får ofte forespørsler. Frammarsvik synes deter greit. Han trenger gjerne litt press på seg forikke å skyve på gjøremål. Men fiske, det er detalltids tid til.Alltid leder– Det er rock’n roll å få en laks på tre kilo. Menjeg er ikke ute etter de store fiskene. Jeg er såutålmodig, så det er egentlig bedre å sprefangsten litt, sier Frammarsvik.Spredt er også engasjementet rundt omi næringslivet i Rana. I tillegg til å værestyreleder i 11 av styrene han er med i, erhan partner i Adizes Scandinavia, der hanarbeider som ekstern rådgiver med fasilitering avprosesser omkring strategiutvikling, organisering,forbedringsprosesser og lederutvikling.Frammarsvik har vært leder siden han startetsin karriere etter NTH som 25-åring, somdelprosjektleder i Aker.– Det kan hende jeg liker å bestemme. Deter bedre enn at andre bestemmer over meg.Det hadde jeg ikke klart, i hvert fall ikke i enuforutsigbar situasjon, sier Frammarsvik.Skaper næringslivsmusklerHan sitter i sitt tredje år som styreleder i RNF,og mener foreninga er med på å skape etkraftsentrum.– Jeg har tre barn selv, og ser at deres perspektiv er større enn Rana – jegskjønner at det er en utfordring å få ungdom til å bli værende. Skal vi få folktil å slå seg ned her må vi ha et fungerende næringsliv, og der spiller RNFen viktig rolle – foreninga samler næringslivet i et kraftsentrum, med fellesprioriteringer, sier Frammarsvik.Han framhever fordelene med å være med i næringsforeninga; å bli en del avet fellesskap, der bedriftene kan hente impulser, kunnskap og bygge nettverk.I tillegg til at det er viktig at næringslivet står samlet for å få til noe.– For eksempel er den viktigste vekstimpulsen vi har hatt i Rana på mange årny-flyplassen. Dette er dermed også en viktig sak for RNF, sier Frammarsvik.Det er imidlertid båt som er det store på samferdselsfronten for Frammarsvik,i hvert fall i helgene. Østavær på Flostrandvatnet, ut i båten, ut med flua.– Det gir ro i sjela. Og så koster det så lite, bare tid, sier styrelederen.RNF-styret:Styreleder:Stig FrammarsvikStyremedlemmer:Bjørn Bjørkmo, Mo Industripark ASEivind Tverå, SEFF Eiendom ASMerete D. Land, Visuell Design ASPer Waage, Statens InnkrevningssentralTrine Rimer, Rana BladEspen Haaland, Haaland Holding ASVaramedlemmer:Henrik Johansen,Polarsirkelen LufthavnutviklingSissel Grøttebø,Ditt ApotekAnbjørn Olsen,Bo MøblerRana Veterinærkontor har hatt ansvaret forbåde stordyrpraksis og smådyrpraksis i Ranasiden 1970-tallet. De siste åra har det blitt færreog færre stordyr og flere og flere smådyr å tahånd om. Kontoret har gått fra å være en nestenren stordyrpraksis med en statlig ansatt, til å bli ettotaltilbud med et bredt spekter veterinærtjenestertil de fleste aktuelle dyrearter.– Det er nesten ikke produksjonsdyr igjen, sierRagnhild Arnesen, som har vært veterinæri Rana i 25 år.Veterinærene holder til i Havnesenteret påToraneskaia.Hvorfor er dere medlem i RanaNæringsforening?– Vi ble spurt, og syntes egentlig at det kunnevære interessant å være en del av et fellesforumfor å få informasjon og møte andre næringsdrivende.Dette er en mulighet for å være en aktøri samfunnet. Næringsforeninga framstår somsynlig og flink til å profilere saker, sier Arnesen.Hvorfor skal min bedrift bli medlem?• Min bedrift kan knytte kontaktertil øvrig næringsliv i Rana• Min bedrift kan bidra medpositiv samfunnsutvikling• Min bedrift kan delta på viktigemøteplasser for næringslivet• Min bedrift får nyttig, viktig oghurtig informasjon om det somrører seg i næringslivetFaktaNavn: Rana VeterinærkontorAntall ansatte: toHvem: veterinærene Ragnhild Arnesenog Lene Rasmussen.Nye medlemmer siden sistHva syns dere næringsforeninga skal drive med?– Det er litt tidlig å uttale seg om, kanskje, men det er viktig at foreningaprofilerer seg og er synlig i samfunnet. Det er også viktig å skape kontaktmellom yrkesgrupper som ikke har så mye kontakt til vanlig, sier Arnesen.Av 809 (1 ansatt eller flere) bedrifter er 335 medlemmer i Rana Næringsforeningpr. september 2007. Dette gjør RNF til den nest største næringsforeningennord for Trondheim. Rana Næringsforening er en interesseforeningfor næringslivet i Rana og de som vi ellers ser oss tjent å ha sommedlemmer. Foreningen ble etablert i 2002 som en forlengelse/utvidelse avRana Handelstandforening, som ble stiftet1932. Dette gjør at foreningen harstor tyngde i saker som opptar næringslivet i regionen. Som en markant aktør harforeningen god posisjon i forhold til de som setter rammebetingelsene fornæringslivet i Rana.Salong 94 • Mo Renseri • Rana Vask og Renseri • Multirenhold • Polarsirkelen Golf • UgleneYttervik Camping • Stokke Tannhelseklinikk • Frifil Eiendom • Ergogroup • ButikkBaker’nLege Trond Rydsaa • Nordea • Kulturkontoret • Høgskolen i Bodø, avd. RanaPolarsirkelen videregående skole • Straumbotn Gårdsmeieri • Mo i Rana HavnNemo Properties • Head’s Up • Advokat Torill Valla • Advokat Dan Erik Kjellnø

AnnonsereportasjeAnita Sollie, leder i Rana Næringsforening,og bransjegruppa markedsføring og kommunikasjoner i gang med en spennende konkurranse sommunner ut i en galla på nyåret.Setter pris påmarkedsføringÅ bli lagt merke til er viktig. Det vilRNFs bransjegruppe markedsføremed galla og prisutdeling.– Bytt om, ta julebordet i januar i stedet for førjul, oppfordrer Anita Sollie, daglig leder i RanaNæringsforening (RNF).Fokuset på markedsføring og kommunikasjoni Rana kan bli bedre, og det avsettes lite midlertil markedsføring i det lokale næringsliv. Detviser en undersøkelse Rana Næringsforening sinbransjegruppe ”markedsføring og kommunikasjon”fikk gjort for en tid tilbake.Bransjegruppa ønsker nå å sette teamet pådagsordenen, og er i gang med å stelle i standen spennende konkurranse som munner ut i engalla på nyåret.Festaften– Arne Hjeltnes har sagt ja til å holde foredrag pådagen, med fokus på markedsføring og merkevarebygging.I tillegg skal han være juryformannog konferansier, forteller Sollie.Det hele skal foregå på Meyergården 18. januar,der det i tillegg til foredrag med Hjeltnes blirfestaften med DIOC og utdeling av priser.– Blant annet skal vi gi pris til Årets markedsfører.Det blir også en spissing med priser for besteannonse, beste webside og lignende. I tillegg blir prisene Årets bedrift og Åretsnyskaper, som RNF årlig deler ut, lagt til denne gallaen, forteller Sollie.For alleAnita Sollie understreker at gallaen er for alle – ikke bare for medlemsbedrifter.– Vi satser på å få bred deltakelse fra hele næringslivet, sier hun.Hovedmålet med denne gallaen er å fremme markedsføring og kommunikasjoni næringslivet i Rana.– På sikt er økt kunnskap om markedsføring og kommunikasjon en måte å økeomsetningen til bedriftene på, påpeker Sollie.Forslag på nominasjoner skal sendes inn til juryen før 1. desember.Medlemmer i bransjegruppamarkedsføring og kommunikasjon:Merete D. Land, Visuell DesignHilde Rønningsen, HAFPer B. Brochmann, Mediehuset HelgelandFinn Hugo Amundsen, konsulentBjørn Tore Hansen, PolarfaktaRolf Ørjan Høgseth, FrihusetMads Mjelle, KulturapparatetArne Hjeltnes holder foredrag med fokus påmarkedsføring og merkevarebygging, i tillegg tilat han skal være juryformann og konferansier påMeyergården 18. januar.Bedriftenes beste vennMarkedssjef Alex Garcia ønsker velkommen til kurs ogkonferanse i nyrestaurerte saler på Norlandia LyngengårdenHotell i Mosjøen. Også alle dobbeltrom er nyoppussede.Norlandia Lyngengården Hotell i Mosjøen står i ny drakt – klar til å ta imotgjester til kurs, konferanser og julebord.– Vi har nyoppussede møterom med plasstil flere enn tidligere. Restauranten ernyrenovert, vi har fått to nye kjøkkensjefer– og veldig mange gode tilbakemeldinger,forteller markedsansvarlig Alex Garciaved hotellet. Dette gjør NorlandiaLyngengården Hotell til et kurs- og konferansesenterav høy klasse.Kurs og konferanseDet sentrumsnære hotellet i Mosjøen har tre renovertekonferanserom, med kapasitet til å ta fra tjue tilåtti stykker. Denne tida av året er det virkelig sesongpå kurs- og konferansesenteret.– I tillegg til nødvendige fasiliteter har vi trådløsinternettilgang i hvert møtelokale og gjesterom. Viskreddersyr gjerne en pakke som kombinerer fagliginnhold med spennende opplevelser, sier Garcia.Hele Norlandia-kjeden fikk ny frokoststandard isommer, og Garcia lokker med både varm og kaldbuffet som en god start på dagen.– Vi har utrolig mye godt til frokosten, og den erallerede blitt veldig populær, sier Garcia fornøyd.JulebordJulebord handler også om mat, og på Lyngengårdenkan store selskap få hele arrangementer for segselv.– Det pleier å fungere veldig godt. Gjestene forsvinnerikke til byen, og det er jo viktig når bedriften skalsamles, sier Garcia.Han legger til at julebord i kombinasjon med kurseller konferanse er et populært tilbud.For de som vil ha en ekstra spiss på arrangementet,kan det ordnes.– Vi har det siste året samarbeidet med eventselskapetAcira på Mo, så her er det store muligheterfor ekstraaktiviteter.Stor julebordsbuffet på Lyngengården starter på 465kroner. Dette inkluderer musikk og velkomstdrink.Når det gjelder julebord med overnatting, er det bareå kontakte hotellet.– Her får kundene våre gode individuelle tilbud, sierGarcia, og ønsker hjertelig velkommen.Sovet godt i 40 årNorlandia Lyngengården Hotell legger vekt på atde skal være de reisendes hjem i Mosjøen, ogpersonalet strekker seg litt lenger for gjestenes trivsel.– Hvis du reiser mye fortjener du å overnatte på ethyggelig sted, et hotell hvor du føler deg hjemme - ogføler trivsel fra første stund. I over førti år har gjestersovet godt hos oss, og noen ting endrer seg aldri,sier Garcia.– Ellers er jo Mosjøen et sted rikt på kultur oghistoriske steder. Dermed kan tid til overs bli brukt tilå få noen ekstra opplevelser, avslutter han.Fakta Norlandia Lyngengården HotellTre møterom – ett for 80 stykker, ett for 75 stykker, ett for 25 stykker.16 dobbeltrom, seks familierom, 19 enkeltrom og ett handikaprom pluss anneks med 12 rom.Bad, kabel-tv og telefon på alle rom.Trådløs internett på hele hotellet.Gratis kaffe og te døgnet rundt.Kontaktinfo: Norlandia Lyngengården Hotell. Adresse: Vollanveien 15, 8650 Mosjøen. Telefon: 751 74800. E-post: service@lyngengarden.norlandia.no

AnnonsereportasjeAnnonsereportasjeGir tekstiler spesialbehandlingStø kursmot merinnflytelseLeder i Rana Høyre, Kai Henriksen, vil markereRana i fylket som representant i fylkestinget.Mo Renseris nye rensemaskin - det nyeste og mest miljøvennlige på markedet innen renseteknologi – vises stolt fram av avdelingsleder KirstenMikkelsen (t.v.) og renseriarbeider Anne Helen Skogheim.– Nå har vigrunnmuren godtforankret. Med denskal vi bygge ensolid organisasjonfor Høyre i Rana,slik at vi fårpåvirke enda meri politikken,sier Kai Henriksen,leder i Rana Høyre.Sliten er han ikke, selv om valgkampen så vidt eravsluttet. Nå er han klar for spennende utfordringerbåde i kommunepolitikken og i fylkestinget.Bygger stein for steinDet har gått kjapt for Kai i politikken. For fire årsiden ble han lansert på kommunevalglista, og valgtinn i kommunestyret for Rana Høyre. Fire år etterhar han fått fornyet tillit, i tillegg til en plass blantrepresentantene i fylkestinget.– De fire første årene mine i kommunepolitikkenhar gitt meg masse verdifull erfaring. Nå er jeg klarfor nye oppgaver, og velgerne skal ikke være i tvil.Vi bygger. Stein for stein. Vi hadde en spennendeliste til årets kommunevalg, og har klart å rekrutterenye folk inn i organisasjonen. Mennesker som jobberbåde i det private næringsliv, og i det offentlige.Det gir oss et godt utgangspunkt for å bygge en sterkorganisasjon. Høyremiljøet skal ese i Rana fram tilvalget i 2009 og 2011, slår han fast.Han understreker at ved neste valgkamp skal partietha en enda bedre organisasjon som skal stå rustet tilå kunne ta over styringa i Rana.– Høyre i Rana vil søke posisjoner og innflytelseder det vil være hensiktsmessig. Vi ønsker selvfølgeliget borgerlig regime. Ved neste valg skal vi værei en slik posisjon at vi sammen med andre kan ledeRana, sier han.Vil posisjonere RanaNå gleder han seg til å kaste seg ut i fylkestingspolitikken.– De andre politiske partiene i Rana har ikke værtgode nok til å tenke posisjonering i fylkestinget.Det er viktig for ranasamfunnet med representanteri fylkestinget. Derfor har Høyre vært opptatt av atvåre fremste representanter skulle få en plass ifylkestingspolitikken. Øystein Strømnes har tidligerevært vår kandidat. Nå overtar jeg stafettpinnen etterhan. Fylket har de senere årene fått større makt. Detser vi i en rekke saker som for eksempel samferdsel,flyplass og stamveinett. Stortingspolitikerne hevderat de i større grad vil lytte til det regionale fylkesnivåetfør beslutninger fattes i Stortinget. Jeg vil væremed på å posisjonere Rana i denne sammenhengen,sier Kai Henriksen, leder i Rana Høyre.Ny logo og ny profil – men damene på Mo Renseri har det fortsatt i fingrene, ogkjenner på både arbeidsklær og kontorgardiner for å kunne gi tøyet den rettebehandlingen.– Du vet, vi har det både i hodet og i fingrene– å vurdere tekstiler er vårt fag. Alle tekstiler fårindividuell behandling hos oss. Mo Renseri er ennisjebedrift blant alle kjedene som eksisterer i dag,sier avdelingsleder Kirsten Mikkelsen.Mo Kjemiske Renseri er altså blitt Mo Renseri, mendet er ikke bare navnebytte og logo som er nytt.Renseriet i Lars Meyersgate satser stort på å væremiljøvennlig.Miljø på alvorMikkelsen viser stolt fram vaskeriets nye rensemaskin,i lokaler som har rommet renseri i årtier.Maskinen er det nyeste og mest miljøvennlige påmarkedet innen renseteknologi, og Mikkelsen eropptatt av at den er meget skånsom mot tekstiler.– Vi tar både miljøet og tekstiler på alvor, sieravdelingslederen.Hun har vært i bransjen siden 1987, kollega AnneHelen Skogheim de siste åtte åra. Sammen med segpå renseriet har de tre ansatte til som vasker, renser,stryker, presser og ruller.– Selv om vi har stor kapasitet til å ta både små ogstore oppdrag – det være seg rensing av vinterkåpadi eller vasking av gardiner fra 50 vinduer – får alletekstiler individuell behandling. Vi kjenner på hvertekstil, og gjennom mange års erfaring vet vi hvordanvi skal få best mulig resultat på vaskinga ellerrensinga. Tekstilene leveres så fiks ferdige og klaretil bruk, sier Mikkelsen.Ikke nok med det, Mo Renseri kommer gjerneinnom bedrifter for å ta ned gardinene for vask, for såå henge dem opp igjen når de er rene og nystrøkne.FirmaavtalerMo Renseri har både legekontorer, sykehjem,tannleger, banker, kafeer og en rekke andrebedrifter som kunder. Spesielt innen kontoryrkerer det nå populært med skjorteservice - enabonnementsordning for vask og stryk av skjorter.– Det skal være lettvint, og det er det i høyeste gradnår du bare kan levere inn skjorta, så får du dentilbake klar til bruk når du måtte ha anledning tilå hente den. De fleste ville vel valgt en tur i skogog mark i stedet framfor å stryke skjortene sine,ler Mikkelsen.Hun understreker at alle bedrifter kan opprettefirmaavtaler hos Mo Renseri.– Vi har kampanje gående med svært gode tilbud.Ring oss gjerne – vi ønsker deg velkommen bådesom privat- og bedriftskunde, sier Mikkelsen.Rana Høyre. Postboks 357, 8601 Mo i Rana. www.ranahoyre.noKontaktinfo: Mo Renseri. Adresse: Lars Meyers g. 9, 8622 Mo i Rana. Telefon: 751 56666. Åpningstider: 8-16, 8-17, 10-14. morenseri@ventelo.net

AnnonsereportasjePå Rana Jakt ogVillmark finner dualt det du trenger– der er det opptilflere butikkeri butikken.Avslutt jakta– Vi har sju-åtte små butikker i en butikk på RanaJakt og Villmark. Vi har mye av alt, og det gjør detattraktivt for kundene å handle her, sier daglig lederTor Ivan Johansen, som legger vekt på at de ansatteskal være oppdaterte. Selv er han ivrig jeger.I den fargerike sportsbutikken på Selfors finnerdu Nord-Norges beste utvalg innen jakt, våpen, fiske,fritid, hund og hest. Sleng på ski, sykkel, sportsutstyr,turutstyr, friluftsliv, GPS og radiokommunikasjon,så har du butikkens vareutvalg. Det meste i hvertfall. I denne butikken driver de som selger hesteutstyrmed hest, og de som selger våpen og jaktutstyrmed jakt.Stor kompetanse– Nå for tida går det mye i jakt. Vi har mye våpenpå lager, og vi har serviceverksted her. De ansatteer aktive jegere, i tillegg til at vi gjennom mange årserfaring med salg av utstyr har fått stor kompetansepå området, sier Tor Ivan Johansen, daglig leder vedRana Jakt og Villmark og, selvfølgelig, ivrig jeger.Men det er ikke bare jakt butikken er stor på. Tahesteutstyr. Sko. Klær. Hundeutstyr. Fiske.– Vi har sju-åtte små butikker i butikken. Vi har myeav alt, og det gjør det attraktivt for kundene å handleher – de finner det de trenger, sier Johansen, somlegger vekt på at de ansatte skal være oppdaterte.– De ansatte er med på messer og kurs. Det er heltnødvendig, for det er noe nytt som skjer hele tida,sier Johansen, og legger til at det å selge en sal til enhest, for eksempel, ikke er noen spøk.– Det krever mye kompetanse av de ansatte for atkunden skal bli fornøyd, sier Johansen.Pang på SelforsRana Jakt og Villmark har også en nettbutikk, der detomsettes for rundt 3,5 millioner i året.– I tillegg tar vi imot bestillinger over telefon, pakkerog sender. Det er lite slike spesialbutikker, så folk tarkontakt fra både nord og sør, forteller Johansen.Han startet butikken i en kjeller på Gruben i 1996– som en hobby i tillegg til annen jobb. Etter hverthar utviklingen vært rivende.– Det var da vi flyttet til Selfors for sju år siden det sapang. Siden har vi flyttet i større lokaler over gata, oginteressen for butikken har bare økt.Johansen er fornøyd med butikkens beliggenhet, likeved E6. Det er lett for folk å stoppe, med stor oggratis parkering.– Rana er en fin plass å ha en slik butikk. Interessenfor jakt, friluftsliv og sport er stor, og de flestesynes det er viktig å ha bra utstyr. Dermed vet de åbenytte seg av faghandelen, for å få rett produkt tilrett formål, avslutter Johansen. Ivrig etter å kommeseg på jakt.Har duen aktivfripolise?Over en halv million nordmenn har en eller flere fripoliser. Har dutidligere vært ansatt i en stor eller mellomstor privat bedrift, er detstor sannsynlighet for at du også har en fripolise.Sett opp en oversikt over hvem du har vært ansatt hos og undersøkom du hadde en pensjonsordning der. Ta eventuelt kontakt medbedriftene og sjekk. Fripolisen har en garantert minsteavkastningsom for de fleste er 4%. Dette er ofte ikke nok til å holde følge medlønnsutviklingen.Vi kan hjelpe deg til å få en betydelig bedre avkastning.Vår samarbeidspartner, Silver, er Norges eneste fripolisespesialist,og oppnådde bransjens høyeste verdijusterte avkastning i 2006!Gi derfor fripolisene dine den avkastning de fortjener!- kontakt våre spesialister på Investeringssenteret - 75 11 90 00 -eller les mer på www.hsb.noKontaktinfo: Rana Jakt og Villmark. Adresse: Selforsv. 46, 8613 Mo i Rana. Telefon: 751 53333. www.jaktogvillmark.nowww.hsb.noBANK, FORSIKRING, FOND OG EIENDOMSFORMIDLING- DER DU HØRER HJEMME

PolarCirkel-eiereer litt annerledes www.polarcirkel.noDu blir ekstra glad i en PolarCirkel,og det er kanskje ikke så rart!Våre fritidsbåter er sikre, stabile og robuste.De tåler all slags vær og trenger nesten ikke vedlikehold.På www.polarcirkel.no kan du fi nne din favoritt.PolarCirkel AS • 8607 Mo i Rana • Tlf: 75 13 95 00 • Faks: 75 13 95 01polarcirkel@polarcirkel.nowww.visuelldesign.no 31052

BGjennom samarbeid med næringsliv og det offentlige skal vi avdekke kompetansebehovog jobbe for at både ungdom og arbeidsliv kan få dekket sine opplæringsbehov her vi bor.VI TILBYR FØLGENDE KURS HØSTEN 2007:Foresight HelgelandVi starter med et masteremnesom tar for seg moderne planleggingsogbeslutningsteori. Eksamen i feb -08.Studietur til Brüssel inkl i prisen. Fagligansvarlig er Universitetet i Tromsø.BetalingssikringBetalingssikring i internasjonal handelmed landets beste forelesere settes opp5. november. Lær risikohåndtering i praksisog nye rembursregler. Foreleser erOlav Hermansen, Kuehne + Nagel ASLederkursLederprogram for deg som er leder i dageller planlegger å bli det. Kombinasjon avforelesninger, selvstudium, gruppearbeidog innleveringer. Oppstart 1. oktober.HMS-kurs for arbeidsgivere21. november setter vi opp halvdagskurssom dekker lovens krav. Kurset ernettbasert og gjennomføres i Kunnskapsparkenunder veiledning.InstruksjonHvordan lære bort det du selv kan?Vi gjentar suksessen og setter opp tonye kurs i Instruksjonsteknikk;25.–26. oktober samt 6.–7. november.Industriskolen er faglig ansvarlig.Praktisk medietreningDagskurs 25. september.Kursledere er Synnøve Farstad ogErik Dahl, Kommunikasjon og OmstillingBusiness culturesLær mer om fremmede forretningskulturer22. november.Faglig ansvarlig er Patrick Monaghan.ImpulsNytt Impuls-seminar 4. oktober med temapresentasjonsteknikk “Er du lei av å harett uten å få rett?” Faglig ansvarlig PerLeidenfeldt.StyrekursVi planlegger et nytt styrekurs sammenmed Morten Helseth fra PWC. Kurset gårover 15 timer og vil gjøre deg bedreforberedt til jobben.Mer informasjon fi nner du på www.kunnskapsparken.com,eller ring oss: 75 13 77 10. Meld deg på i dag!PS! Nå har vi ledige kontorplasser i Kunnskapsparken,ta kontakt hvis du ønsker å være en del av miljøet her!