Februar-06 - Mediamannen

mediamannen.no
  • No tags were found...

Februar-06 - Mediamannen

MENIGHETS-BLADETLUNDFEBRUAR 2006 NR. 1 57. ÅRGANG■■■PREST OG FORELDRE OM DÅP side 2-5Å JOBBE MED KONFIRMANTER - EN GLEDE! side 6-7MISJON - VÅRT HOVEDOPPDRAG side 9


- Å ha dåpen ved begynnelsen avgudstjenesten er blitt mer og mer vanlig,forteller sogneprest Wennesland. Tidligerevar den gjerne mot slutten. Dette er noeden enkelte menighet selv kan avgjøre,og mange har valgt som oss her i Lund.Det samme gjelder den relativt nyeskikken med å løfte opp barnet, det liggerheller ikke i dåpsritualet, men vi synesogså det fungerer bra. Å ha dåpen vedstarten er praktisk og gir en fin åpningpå gudstjenesten, og å løfte opp barnettydeliggjør for menigheten at den nå har fåttet nytt medlem.Han forteller at han synes dåpssamtaler ernoe av det hyggeligste han gjør som prest.2Prestenom dåpenDåpsbarn TORA DAMSGAARDTekst og foto:LIV KARI B. TØNNESSENMen hva innebærer det for foreldreneå velge å la barnet sitt bli døpt? Hvaforplikter de seg til? Wennesland leggersærlig vekt på to forhold:• For det første å be aftenbønn medbarnet. Slik lærer det seg at det går anå henvende seg direkte til Gud.• For det andre å lese de bibelskefortellingene for barnet, slik at det blirkjent med dem.Til hjelp med det første punktet herfår foreldrene en ”bønne-engel”, deren del kjente kveldssanger og bønnerer skrevet opp, og som eventuelt kanhenges over senga.Til hjelp med det andre punktet finnesdet en del små bøker med de mestkjente fortellingene enkelt illustrert. Slikekan gjerne etter hvert være passendegaver fra fadderne, foreslår han.Under dåpssamtalen orienterer hanogså om menighetens barnearbeid,og håper de kan finne noe der som vilpasse for dem og barnet.En del foreldre er i tvil om de skal labarnet sitt bli døpt. Hva taler for å velgeå gjøre det?- Fordi det er inngangen til Guds rike.Og fordi Jesus selv bød oss å døpe.Når og hvordan, det er det ulikeoppfatninger om blant kristne, mensjøl er jeg veldig glad for at vår kirkepraktiserer barnedåp. Den illustrerer påen veldig fin måte at vi ikke kommer inni Guds rike ved egne prestasjoner, mennår vi kommer som hjelpeløse, åpnerhan døra for oss.Hva skjer da med dem som ikke blirdøpt?- Gud er så stor at han ser hva vi gjør utfra våre gode hensikter og vår begrensaforståelse.Linn Rikei Torsgate er det første barnet til HansGaute og Liv Tone Rike, og hun ble døptlike før jul.- Jeg syntes først det var litt tidlig, sier LivTone, for fødselen og tida etterpå haddevært krevende. Men mannen min villegjerne at vi ikke utsatte det for mye, for dable det kanskje ikke noe av, og døpe barnetville vi jo. Og det viste seg at det var godt vitok det da, for mannen min er sjømann ogmåtte reise ut like etterpå.Liv Tone og mannen benyttetdåpssituasjonen til å styrke båndene tilfamilien. Linn hadde på seg en gammeldåpskjole som har vært i bruk i familienlenge. Linn var det 12. barnet som ble døpt iden, og Liv Tone har nå brodert inn navn ogdåpsdato på den før hun leverte den fra segigjen. Og så leide de peisestua i kirken til åholde et selskap for familien. Det var veldigpraktisk. Her var det plass til flere ennDåpsbarn LINN RIKE


hjemme hos dem selv, det skulle også væremed et par oldemødre som nok var gladefor å slippe trappene, og så gymsalen da– for de barna som var med. Kjempegreit,synes Liv Tone.- Vi hadde håpet å få Birte som prest, forhun viet oss, og vi fikk så god kontakt medhenne da, men så var jo hun permittert. Detble imidlertid veldig OK med den prestenvi fikk også. Samtalen vi hadde med hanpå forhånd, satte vi veldig høyt. Da gikkvi gjennom det som skulle skje, og vi blelitt kjent med han personlig, så vi følte osstrygge ved selve dåpen. Mannen min barhenne og jeg tok lua. Som faddere valgte vibegge bestemødrene, en søster og en tante– mennesker vi vet vil stille opp for Linn.Alt i alt ble dåpen en fin opplevelse, kan LivTone summere opp.KristianReme Sagedali Strandveien er nummer tre av barna tilKnut Ove og Linda Sagedal. De eldresøskena er døpt i andre kirker, men dafamilien flyttet hit til byen for noen år siden,var de glade for å kunne være med i Lundmenighet.- Den er åpen og inkluderende, sier KnutOve. Det gjelder både kirkerommetsutforming og menneskene.Da de var nyinnflyttet, ble de av noennaboer spurt om å være med i en kirkering,og det opplevde de som en fin måte åbli kjent og inkludert på. Kirken er lys ogbarnevennlig – og gymsalen et funn! Da dettredje barnet kom, var de aldri i tvil om ådøpe det:Dåpsbarn KRISTIAN REME SAGEDAL- Vi er kristne begge to, og har valgt kristnefaddere. Ordningen med faddere er veldigfin – de skal hjelpe til med å gjøre barnakjent med den kristne tro.De hadde en veldig hyggelig samtalemed presten på forhånd – en ”firemannssamtale”,fordi lille Kristian også var med.Men selve dåpsgudtjenesten ble litt merstressende enn de hadde forventet, for hanskreik sånn, ja hylte, og dåpskjolen surraseg sammen med slipset --. Da prestenløftet han opp foran menigheten etterpå –noe de for øvrig synes er en veldig fin skikk– så sa han: ”Ja, nå kan Kristian begynne ikoret!”Med de to første barna mener de å huskeat de stressa med selskapet. Så dennegangen valgte de å gjøre det enklere,og inviterte bare fadderne og de allernærmeste. Men det er en stor begivenhet åfå og døpe et barn, og det bør en glede segover sammen med de nærmeste.Når det gjelder oppfølging av dåpen, såkommer jo det i hovedsak senere, og deer svært glade for at søndagsskolen erkommet i gang igjen – der går de to eldresøskena, så dit vil nok også Kristian blisendt når den tid kommer.For barna, som for oss, er det viktig å blisett og inkludert i menighetens fellesskap.3


velge sjøl. Men om en tenker framover, tilkonfirmasjonen, så er det enklere å velgeda – du står friere - om du er døpt, for hvisdu ikke er døpt, kan det oppleves som etstørre prosjekt å velge å la seg konfirmerekirkelig.De har ikke store forventninger til hva kirkenskal gjøre for dem i fortsettelsen, for desynes det i hovedsak er foreldrenes ansvarå følge opp. Dåpsbarnets søster, Åshild,har nettopp fått 4-årsboka, og er dessutenmed i kirkespirene, og begge deler synesforeldrene er veldig bra – så honnør tilMonica og Johan!Dåpsbarn VERA SØDAL INNTJOREVeraSødal Inntjorei Parkveien ble båret til dåpen avstoresøster Hanna (11 år).- Det var gøy, synes hun. Og var ikkenervøs. Det var egentlig mammas idé ogHanna hadde lyst sjøl. Og besteforeldrenesyntes det var rørende og fint.Foreldrene, Hilde Inntjore og Terje Sødal,understreker at det å få et friskt barn erutrolig stort, og at de verdsetter det mer ogmer. Når en får det tredje barnet, tar en detslett ikke som noen selvfølge at alt skal gåbra, og en stresser heller ikke så mye meddet praktiske som med de første - dermedhar en mer rom for takknemlighet. Og etnytt barn fortjener å feires!- Og dåpen er den måten vi gjør det på i4vår kristne kulturtradisjon, sier Terje. Det erviktig for oss med barnas identitetsutvikling.Og de påvirkes av de historienesom fortelles, og her er det bibelskefortellingsstoffet svært viktig.Dåpen opplevde de som veldig fin - bådesamtalen på forhånd og dåpsgudstjenesten.De holdt så et ganske stort familieselskap,og gjestene var med i kirken.- I vår tids familieliv blir det gjerne få storemarkeringer, sier Hilde. Det at storfamilienhar fått et nytt medlem, er absolutt verdt åmarkere og feire. Og vi har store familier påbegge sider. En slik begivenhet binder ogsåvår lille familie sammen. Noen sier de ikkevil døpe barna bare for tradisjonens skyld.Slik ser ikke jeg det – tradisjoner er viktig!Ett moment til: De som velger å ikkedøpe barnet sitt, sier ofte at de vil la barnaWilliamBronebakki Agder allé ble døpt første søndag i advent.Han er det første barnet til Susann og PerIvar Bronebakk. En tid etter fødselen fikk defra menigheten, og levert på døra, en litenbok - ”Arvegull”, som de likte godt. Og desynes de hadde en fin samtale med prestenpå forhånd. Da fikk de også en orienteringom dåpen beregnet på fadderne og enoversikt over familiearrangementer i kirkendenne høsten.Dåpsgudstjenesten var også bra, men selvedåpen opplevde de litt annerledes enn dehadde ønsket seg:- Per Ivar bar barnet, forteller Susann, også ble fadderne og jeg stående bak, så jegi alle fall, fikk ikke se selve dåpshandlingen.Vi kunne vel ha passet på bedre sjøl, menalt gikk så fort.For dem var det helt opplagt at de ville døpebarnet:- Godt å vite at han er medlem avmenigheten og Guds familie, sier de.


Det var viktig for dem hvem de valgte som faddere. Det blenoe familie og en venninne. Valgte de yngre i familien – ikkebesteforeldrene, de står han likevel så nær.- Og det var viktig for oss med en kristen venninne, - tenkerpå det med bønn.Susann og Per Ivar holdt seg også til tradisjonene når detgjelder rammene om dåpen: En dåpskjole var tidlig klar – engave, og et selskap på dåpsdagen ordnet besteforeldrene.Om de skulle komme med et ønske om tilbud framenigheten til dåpsfamilier, ja, så måtte det bli babysang– det hadde vært fint!Dåpsbarn WILLIAM BRONEBAKKFAKTA OM DÅPAv HELJE KRINGLEBOTN SØDALHVOR MANGE BLIR DØPTI DEN NORSKE KIRKE?Det store flertall barn i Norge blir døpt i Den norske kirke.Dåpsandelen ligger nå på drøyt 77 %. Dåpstallet var høyere tidligere.For eksempel ble 96,8 % av alle barn ble døpt inn i Den norske kirkei 1960. Etter dette falt dåpstallet med ca. 10 % frem til 1980 og medytterligere 5,0 % fra 1980 til 1990. Siden midten av 1980-tallet harandelen døpte i vært forholdsvis stabil, landet sett under ett.DÅP OG GEOGRAFILokalt kan det være store variasjoner i hvor mange som blir døpt.Andelen døpte er høyest i Møre, Hamar og Sør-Hologaland og lavesti Oslo. Agder og Telemark bispedømme ligger i en mellomkategori.I hovedstaden døpes under halvparten av dem som blir født. Deandre største byene har også lavere dåpstall enn resten av landet.Dette henger delvis sammen med at en større andel av befolkningeni storbyene er innvandrere. Dessuten har disse byene gjerne størreinnslag av frikirkelighet enn landet for øvrig. Det betyr at mange barnblir døpt inn i andre kristne trossamfunn. For eksempel blir over 1, 5 %av barn i Norge døpt i den katolske kirke. Human-Etisk Forbund stårogså sterkest i byene. Foreldrene til omkring 2,5 % av alle fødte barn iNorge velger deres tilbud, ”navnefest”.NÅR BLIR MAN DØPT?Kirken anbefaler at barn blir døpt før de er 3 måneder. Tidligere vardåp av store barn eller voksne ganske uvanlig. Nå blir stadig fleredøpt senere i livet, gjerne i forbindelse med konfirmasjon. I vårtbispedømme var omkring ca. 5 % av alle døpte over 12 år i 2004.Hvilke begrunnelser har foreldre for å velge dåp for sine barn?De aller fleste foreldre, 85 %, svarte i en medlemsundersøkelse forDen norske kirke i 2000 at de valgte å døpe barnet sitt fordi de syntesbarnedåp var en fin tradisjon. Mange sa at dåpen gav trygghet (60%), og at de ville at barnet skulle bli Guds barn (53 %). Det var ogsåsvært mange som mente at dåpen ville gi barna bedre mulighet til åvelge tro selv senere i livet (73 %). Få svarte at de valgte dåp fordi deopplevde press fra familien (8 %).5


25+ våren 200610. feb.: ”Holdning og adferd – hånd ihånd?” Odd Sevland (fra revygruppaComplex)24. feb.: ”Den gode samtale”Bente Ringøen Hegén (førskolelærer)10. mar.: ”Jesu hender og føtter i dag”Astrid Hareide (regionskonsulenti Kirkens Nødhjelp)24. mar.:”Kristentro – mer ennunderholdning?” Kikkan Karstensen(daglig leder i Kirkens Ungdomsprosjekt)21. apr.: ”Milde Jesus, hva var det egentligdu sagde?” Aud Sunde Smemo (prest iDomkirka). NB! Sted: Oddemarka skole5. mai: ”Online til Gud”. Ingrid Eskilt(høgskolelektor ved Ansgarskolen)Tid: 20.00Sted: Lund kirkeMIDT I LIVET625+midt i livetmidt i limidti livetMenighetssalen, Lund kirke kl. 19.30Søn. 19. feb.: ”Mediene - vår tidslivssynstorg?” Lars DahleSøn. 19. mars: FilmkveldSøn. 23. april: ”Tro, kunst & fiskesuppe.”Møte med Olga Grimsmo Nilsen påGeiterodden, FlekkerøyFelles avgang fra Lund kirke kl. 19:00MENIGHETSBLADET 2006Her er frister for innlevering av stofftil Menighetsbladet:16. februar (bladet kommer ut 2. mars)16. mars (bladet kommer ut 30. mars)27. april (bladet kommer ut 11. mai)24. mai (bladet kommer ut 9. juni)Gaver til menighetsbladetHjertelig takk for alle gaver til Lundmenighetsblad. I midten av januar er detkommet inn kr 37.000 som respons pågiroen som fulgte med bladet i november2005.Tekst og foto: CONNIE GOULMerethe Kjønnø ersosionomstudent,22 år og kommerfra Sandefjord. Hunforteller at hun har hattungdomstida si i KFUK/KFUM, der hun har jobbetmed konfirmasjonsundervisning,vært dirigenti Ten-Sing og tatt mangelederkurs. Hun har rukketmye på kort tid; vært ”ettåring”i Svelvik Menighetog tatt bibelskole. Hunkan godt tenke seg å bliungdomsdiakon når hunblir ferdig med studiene.Nå har Merethe engasjertseg i konfirmantarbeidet ivår menighet og forteller:Jeg samarbeidet medBirte Løvaasen ogfortsetter i år sammenmed Hans JørgenWennesland og SteinArve Graarud. Det varforresten han som ringteog ba meg være med,etter at jeg hadde værtivrig i en frisk diskusjon på en kirkekaffe. I årer det jeg som er det kvinnelige innslaget!”Det er 45 ungdommer som skal konfirmeres14. mai i Lund kirke. De er delt i to grupperog har undervisning hver tirsdag. Meretheforteller at opplegget blir nokså likt det dehadde i fjor.I tillegg til undervisningstimene arrangererde ”bryllup” 11. februar. Responsen varMERETHE- Å jobbe med kgir meg utrveldig god i fjor, og dette er noe de nyekonfirmantene også har lyst til å være medpå. I undervisningen knytter vi det ogsåopp til temaet kjærlighet. Vi burde kanskjesnakket om Valentines Day også, ler hun.Bryllupet foregår som et spill, der alle fårtildelt roller. Vi trenger både brudepar,familie og venner. Det er selvfølgeligingen som blir ordentlig gift! Alle kler segi samsvar med rollen, så gjennomgår vi


KJØNNØ:onfirmanteneolig mye!vielsesritualet og forklarer undervegs.Vi avslutter med stor bryllupsfest, medskikkelig middag osv.Konfirmantene skal lage sin egengudstjeneste, der de bidrar med tekstlesing,sang og drama.Senere er det en Danmarkstur, som viregner med blir like bra som den i fjor. Denburde kanskje kommet tidligere på året, dener viktig for samholdet. Vibor en helg på en skoleder vi har stor gymsal ogflotte utearealer vi kanbruke. Opplegget blirbibeltimer, masse lek ogmye god mat. Jeg varkjøkkensjef i fjor og targjerne noe av jobben i årigjen.Det er en fantastisk flottgjeng å være sammenmed, de er svært positive.Men de er av og til ganskestille når vi prøver å få tilsamtaler, de må gjernekomme mer på banen!Det viktigste jeg gjører å formidle troen påKristus. Jeg prøver åbruke noen minutter avhver undervisningstimepå å fortelle om minegen tro. Da sier jegnoe om hvordan jeg fårtroen inn i mitt eget liv.Ellers er det viktig å lekemye, jeg bruker myeav dramaerfaringenemine. Noe av det vi harfått fin respons på, erå ha en stille stund i kirkerommet. Endel av konfirmantene har jo et personliggudsforhold og gir uttrykk for dette, andredeltar mer basert på tradisjon. Uansetter det OK, enten de velger å brukebønnestasjonene eller å bare slappe av ibenkeradene.Klubbarbeidet og konfirmantundervisningengir meg flott påfyll. Det holder meg opperesten av uka!Vi har bruk for deg!I Lund menighet er det mange aktiviteter.Og for å drive disse aktivitetene trengsdet ledere og medarbeidere. Flere av våreeldre og trofaste medarbeidere gjennommange år ønsker avløsning.Dersom du kan tenke deg å være medi en av følgende aktiviteter, ber vi degkontakte menighetskontoret :• Kirkevert 3-4 søndager i halvåret• Kirkeskyss til gudstjenester• Voksen-leder i ungdomsklubben (være imiljøet) en torsdag kveld i måneden• Kjøkkenhjelp ved formiddagstreffene toonsdager i måneden• Være med i komité som har ansvar forblomster til alteret i kirken• Gå med dåpshilsener en måned pr. år• Gå med menighetsblader i et område ( 9nummer pr. år)• Menighetens gudstjenesteutvalg• Medarbeider i søndagsskolen• GivertjenestekomitéDersom det er en annen tjeneste du kantenke deg å bidra med, er du velkommentil å kontakte oss på menighetskontoret !Kjersti Haanes, daglig leder7


MISJON -Lund menighetshovededoppdrag?Av KNUT NESETLiv og Knut Neset ved Machu Picchu i PeruVi kom oppmuntret og glade tilbakefra besøket til våre tidligere misjonsfelt iBolivia og Peru. På nært hold fikk vi sehva misjon og bistand kan gjøre medvanskeligstile mennesker. Jesu ord imisjonsbefalingen fikk ny næring.Det var en stor opplevelse enda en gangå få møte familier og enkeltmenneskersom gjennom misjonens arbeid ble løftetut av armod og fornedrelse til et mermeningsfylt liv. Forvaltningen av Guds ordblir mest synlig der man hjelper trengendemennesker til inntektsskapende arbeid slikat de selv kan betale for sine behov. Da fårordet du forkynner, troverdighet. Praktiskhjelp til selvhjelp er prøvd og erfart i norskmisjon i dag.Hjemme igjen leser vi om debatten fraårets kirkemøte, som noen kaller for Dennorske Kirkes ”storting”. Referatene derfravar sannelig ikke oppmuntrende lesning.Misjon skal jo være kirkens hovedoppdrag.I ord og handling skal budskapet omJesus Kristus bringes til alt og alle. Det erselvsagt sunt og riktig at kirkens arbeidblir satt under debatt. Evalueringer ogransakelser er vel og bra så lenge det ikketukles med de grunnleggende sannheter.Misjon i kirken har vært under debatt. Vihar for lengst lært å akseptere at misjonikke bare er noe som foregår i fattige landder det er varmt. Misjon på hjemmebaneer i våre dager minst like viktig. Det er storspennvidde mellom det enkle budskapetsom forkynnes i de enkle kirkene på feltet,og debatten som føres på kirkemøtet.Det er vel alltid en fare for at kirkemøtetsdeltagere kan intellektualisere debatten ogføre hovedbudskapet inn på et sidespor.Hvorfor er misjon så vanskelig? Fornoen er misjon et hedersnavn, for andreskaper det usikkerhet. Kirkemøtetsoppgave er å bringe misjon til heder ogverdighet. Begreper som forkynnelseog verdighet hører hjemme der. Enmisjonerende kirke kan ikke la seg påvirkeav den moderne tidsånd og folkemeninger.Budskapet må lye uavkortet – både herhjemme og på misjonsfeltet.Hva så med vår egen kirke her på Lund?Hvor sentralt står misjonen i vårt arbeid?Er misjon vår kirkes hovedoppdrag? Lundkirke var til stor glede og nytte for oss dengangen vi arbeidet i Bolivia og Peru. Detvar utrolig viktig for oss å ha tilhørighet tilen menighet. Menigheten stilte opp bådeved forbønn, pengeinnsamling og utstilling.Det gleder oss stort å se all aktivitet somi dag foregår i Lund kirke, spesielt blantbarn og ungdom. Men hva med misjonen?Vi vet at kvinneforeninger og mannsarbeidi mange år har drevet trofast arbeid formisjonen. Den årlige misjonssøndagen erogså en slik markering. Imidlertid ville detvære bra om menighetsrådet sørget for atmenighetens misjonsprosjekt i Nepal blemer synlig for oss alle.I år er Lund kirke vertskap forKVINNENES INTERNASJONALE BØNNEDAG FREDAG 3. MARS KL. 11.00Kvinner i Sør-Afrika har ved valg av dagens bibeltekster og bønner gitt oss temaet ”Tegn i tiden” .Diakon Tone Benestad taler, og det blir kollekt til bibelarbeid i Sør-Afrika. Kirkekaffe.Formiddagsledige kvinner i alle aldre oppfordres til å komme og være med på denne tverrkirkeligebønnesamlingen som forener oss med kvinnene i den verdensvide kirke.9


Fra venstre: Karen-Anne Axelsen, KirstenJahnsen (servitør), Ida Risdal Tobiassen, IvarKvanvig og helt til høyre dagens møteleder, ArneKristian Pedersen.NY VÅR FORFORMIDDAGSTREFFENE18. januar var over 40 pensjonister samleti den gamle menighetssalen til førsteformiddagstreff etter nyttår.En egen komité har nå lagt opp følgendeprogram for våren, og formiddagsledigei alle aldre er hjertelig velkommenonsdager kl. 11.00-12.30:1. febr. Abraham Thomassen:”På sangens og poesiens vingergjennom 70 år.”15. febr. Ivar Heier:”Ferske inntrykk fra vår vennskapsbyRajshahi”1. mars Tone Benestad:”Lina Sandell i ord og toner”Sang ved Gudrun Klamiakkompagnert av Anders Faksvåg15. mars Jan Erik Munksgård:”Vandringer på Lund”29. mars Ellen Raen:”Israelsk påskefeiring”26. april Øivind Benestad”Ingen land er lukket for evangeliet!”Sang: Bernt Jørgen Beckmann10. mai Else Marie Halvorsen:”Kulturformidling til barnebarn”24. mai VÅRTURtil Mandalsdistriktet med blant annetomvisning og middag på Hald pensjonat.10MENIGHETENSBESØKSTJENESTEbetyr mye for mange på Lund - både for demsom besøker og dem som får besøk. Dennefrivillige tjenesten er noe annet enn detbåde hjemmesykepleien og hjemmehjelpentilbyr. Den passer for menn og kvinner i allealdre som kan sette av 1-2 timer en gang iuka eller en gang hver fjortende dag.Hva gjør en besøker?Alt etter hva behovet er, kan det væresamtale over en kaffekopp, høytlesing,hjelp til å skru i ei lyspære, skrive et brev,låne en arm til å gå (eller bli trillet) enliten tur, følge til legekontor o.a. Kort sagt:være et medmenneske for noen en litenstund av vår tid. Alt man får høre av privatkarakter har man selvsagt taushetspliktom. Vanskelige ting tas opp med diakonTone Benestad som er besøksleder, tarimot forespørsler og gjør avtaler med nyebesøkere.21. februar kl. 19.00 arrangerer diakoniutvalgettemakveld for alle som er engasjerti besøks- og følgetjenesten. Da skal diakoni Vågsbygd menighet, Mette Stoveland,snakke om den viktige balansen mellomnærhet og avstand i våre relasjoner tilandre.Kvelden er også åpen for dem som lurerpå om den organiserte besøkstjenesten ernoe for dem – eller for dem som på privatinitiativ er aktive som besøkere.NB! Påmelding innen torsdag 16. februar tildiakon Tone tlf 381022026eller på menighetskontoret tlf 38102220.Foto: ARNE LUNDEDET NYE MENIGHETSRÅDETble presentert på gudstjenesten søndag 22. januar. Fra venstre: Eirik Dåstøl Langeland,Grete Gabrielsen, Ragnar Jopperud, Janne Skraastad, Torbjørn Dovland (representant ikirkelig fellesråd), Bodil Ask Tønnessen, Per Arne Birkeland (leder), Sølvi Nygård og CherylMacdonald. Håkon Kildebo, Brynjulf Mosland (nestleder), Kari Sundsli, (vararepresentanttil kirkelig fellesråd), Connie Goul, Steinar Haakonseth og Else Brit Borgen var ikke til stededa bildet ble tatt.


GUDSTJENESTERVingårdssøndagen, 5. februar kl. 17Solefallsmesse. NattverdNils Ingvar NilsenSåmannssøndagen 12. februar kl. 11Høymesse. DåpHans Jørgen WenneslandKristi forklarelsesdag 19. februar kl. 11Høymesse. NattverdNils Ingvar NilsenLund kirkekorDØDEJan Jacobsen, Reidar Johannssen, HåkonA. Corneliussen, Solveig Altermark, MargitKjøstvedt Øslebø, Gjertrud Elise Tvedte,Oddfrid Sonja Halseide, Gunhild SofieMikkelsen, Dagny Solveig Ask, BerthaKarlsen, Esther Kathinka Andersen, AnneMarie Molaug, Gunda Olivia Marie Vehus,Ingeborg Amalie Fosselie, Mally JohnsenFastelavnssøndag 26. februar kl. 11Familiegudstjeneste. DåpNils Ingvar NilsenKirkespirene syngerAskeonsdag 1. mars kl. 19NattverdsgudstjenesteJon Andreas Lauvland1.søndag i faste 5. mars kl. 11Høymesse. DåpHans Jørgen WenneslandDØPTEKaroline Bjerke-Torkelsen, Linn Rike, SarahMaria Eikeland, Casper Nordland, HermannKristian Svensen, Ola Eidsvig HapnesVIGDEMarius Aaslie Hansen og Sissel ElisabethBirkeland, Roy Nicolaysen og Anita LynnæsNicolaysenUngdom ut av krig og kriseer temaet for årets fasteaksjon til Kirkens Nødhjelp.I Lund vil vi sette fokus på dette allerede på familiegudstjenestenfastelavnssøndag 26. februar.Da får vi besøk av regionleder Astrid Hareide, som vilinspirere både små og store til innsats for å forbedrelevekårene til barn og unge som har opplevd tap,frykt og vold.Den store bøsse-innsamlingen er tirsdag 4. april, og vitrenger som vanlig mange bøssebærere for å nå allehusstandene på Lund.Lund menighetMarviksveien 5, 4631 Kristiansandlund.menighet@kristiansand.kommune.noMenighetskontoret:Tirsdag - fredag kl. 10-14. Mandag stengtSentralbord/daglig leder: 38 10 22 20Sokneprest: 38 10 22 22Kantor: 38 10 22 25Telefaks: 38 10 22 21Lund menighetsbarnehageMarviksveien 7: 38 10 22 28Styrer: Bente Iris OlsenPrivattelefoner:MenighetsrådslederPer Arne Birkeland: 38 09 62 30SokneprestHans Jørgen Wennesland: 38 02 03 82Kantor Johan Varen Ugland: 38 04 47 33Daglig leder Kjersti Haanes: 38 09 50 37Soknediakon Tone Benestad: 38 08 43 43UngdomsarbeiderStein Arve Graarud: 38 09 42 63MENIGHETS-BLADETLUNDUtgitt av Lund menighetsråd, KristiansandRedaktør:Helje Kringlebotn Sødal, tlf. 38 09 65 79e-post: Helje.K.Sodal@hia.noRedaksjonsmedlemmer:Connie Goul, Marianne Jakobsen,Liv Kari B. Tønnessen, Håvard Raustøl.Grafisk utforming: Marianne Jakobsene-post: marianne.jakobsen@chello.noAnnonsekoordinator: Kjersti HaanesBankgirokonto: 3000.07.70104Trykk: Bjorvand & SkarpoddeDette og tidligere nummere kan lastes nedfra internett på www.menighetsblad.noNeste nummer kommer ut: 2. marsFrist for innlevering av stoff: 16. februar11


Retur: Lund menighetMarviksveien 54631 KristiansandLund ivinterdraktKlimaforskernes spådommer tiltross – Kong Vinter la turen innomLund i år også.Tekst og foto: HÅVARD RAUSTØLKorset over Lund kirke har plutseligsamme farge som resten avomgivelsene. Nattens snøfall hargjort januarformiddagen på Lund hvit.Plutselig føles våren så langt unna,men det gjør ikke så mye. Vinteren ervakker.Kor herleg vitnar land og sjøendå i vinterfrost og snø,vår Gud, om dine under!Om jorda no ligg død og kald,det løynde liv ho gøyma skal,som etter bløming stundar.Norsk salmebok nr. 769

More magazines by this user
Similar magazines