menighetsbladet - Mediamannen

mediamannen.no

menighetsbladet - Mediamannen

MENIGHETSBLADETforEIDE BREMSNES KORNSTAD KVERNESNr. 1 APRIL 2006 54. årgangDa Vinci-koden- sannhet eller løgn?Mange har lest Da Vinci-koden. Og mange av disse tror faktiskpå det de leser som sannheten om Jesus, kirken, MariaMagdalena og så videre. Men hva er sant? Og hva er dikteriskfrihet? Og hva er i praksis løgn og usannheter? Les mer omsaken i påskeutgaven av Menighetsbladet!Carina Møller har tatt fatt på jobben som kapellan på Averøy. Her på prekestolen iKvernes kirke.Carina på plassVår nye kapellan Carina Møllerer på plass i kapellanboligen.Sammen med mann og barn. Oghun har kommet godt i gang medsitt virke på Averøy. Eller iKvernes prestegjeld som detheter i kirkelige kretser. Lesom henne og familien på s. 6.Menighetsbladet ifarger?Nei, det er vel laget og trykket i svart/-hvitt?? Tja, inntil nå har det vært sant. Menfra og med forrige nummer kan Menighetsbladetved henvendelse til redaktøren på e-post fås i fargeversjon. Enn så lenge har videssverre ikke råd til å trykke det i farger.Men kanskje etter hvert...Men engelen sa til dem: Fryktikke! Jeg kommer til dere medbud om en stor glede, en gledefor hele folket: I dag er detfødt dere en frelser i Davids by;han er Kristus, Herren.(Lukas 2,10 – 11)


2AndaktenAvgeneralsekretærStein Mydske,Det NorskeBibelselskapMENIGHETSBLADET I EIDE OG KVERNESKom og se!Sørgende kvinner som søker tilgraven. Jorden som skjelver.Herrens engel som stiger ned frahimmelen og er som lynet å se tilder han ruller steinen til side ogsetter seg på den. Vakter somskjelver av redsel. Dette er rammenrundt den viktigste begivenheteni Bibelen: Jesu oppstandelsefra de døde. Paulus skrevslik til menigheten i Korint:«Men er Kristus ikke stått opp,da er vårt budskap intet, og derestro er meningsløs.» (1 Kor 15,14)Jesu seier over døden bekrefter atGud ikke overlater oss til detmeningsløse, til frykten, sorgenog tomheten. Han gir alltid fremtidog håp, selv om vi ofte ikkeser det når sykdom, ulykker ogkatastrofer rammer blindt. Engelensord til kvinnene viser ossveien videre. Det er en vei derfrykten erstattes av nysgjerrighet:«Kom og se stedet der hanlå. Han er ikke her, han er oppstått,slik han sa.» Det er en veitil et nytt møtested: «Han går iforveien for dere til Galilea, derskal dere få se ham.» Disipleneog kvinnene gikk dit og møtteJesus.I dag møter Jesus oss i bibelfortellingen,som gir oss mot til åleve videre på tross av alt detvonde vi opplever, på tross avfrykt og nederlag. Disiplene ogkvinnene skulle ikke gå til templeti Jerusalem for å møte Jesus,men til Galilea. Noen av demmøtte ham på veien til Emmaus.Noen møtte ham dade var samlet i et privathjem. Noen møtte hammens de spiste. Noenmøtte ham på fjellet.Glimt fra menighetene side 4Averøy kirkelige fellesråd side 5Carina er ny prest på Averøy side 6Da Vinci-koden avslørt side 8Josef fra Arimatea side 9Kubekryss for alle side 10Møtestedene ble hellige stederfordi Jesus var der.Jesus møter oss midt i livet,midt i hverdagen, midt i byen,langt ute på landet mens vi erunderveis.Kvinnene så stedet der han lå. Nåvar han ikke lenger der. Derforskyndte de seg bort fra graven ogløp for å fortelle det til disiplene,for å ta dem med seg til de nyemøtestedene. De løp med fryktog stor glede. Kom og se!I dag er det vår tur til å skyndeoss bort fra stedene der sorgen,fortvilelsen, savnet og tomhetenerobrer oss og gå til møtestedeneder Jesus er, der det nye livet er.Kvinnene løp for å fortelle det tildisiplene. De ville få dem medseg til Galilea.Sitt ikke alene med det du haropplevd, løp videre, fortell det tilnoen og gå sammen til nye møtesteder.Kom og se hva den oppstandneJesus vil vise deg der!Innhold i dette menighetsbladet:Bibeltekst 1. påskedag:Matteus 28, 1- 8:Da sabbaten var over og det begynteå lysne den første dag i uken, gikkMaria Magdalena og den andreMaria for å se til graven. Med ettkom det et kraftig jordskjelv, for enHerrens engel steg ned fra himmelen,gikk fram og rullet steinen tilside og satte seg på den. Han var somlynet å se til, og drakten var hvit somsnø. Vaktene skalv av redsel da de såham, og de ble liggende som døde.Men engelen tok til orde og sa tilkvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet atdere søker Jesus, den korsfestede.Han er ikke her, han er oppstått, sliksom han sa. Kom og se stedet hvorhan lå! Skynd dere av sted til hansdisipler og si: Han er stått opp fra dedøde og går i forveien for dere tilGalilea; der skal dere få se ham. - Nåhar jeg sagt dere det.»De skyndte seg da bort fra gravenmed frykt og stor glede, og løp for åfortelle det til disiplene.Ny liturgisk farge side 11Konfirmantene 2006 side 12Slekt følger slekt side 13Gudstjenestelisten Kvernes side 14Gudstjenestelisten Eide side 15Kirkeåret side 16


MENIGHETSBLADET I EIDE OG KVERNES 3MENIGHETSBLADETfor menighetene i Eide og KvernesUtgiver: Menighetsrådene i Eide og KvernesRedaktør: Tommy StormoSendes alle husstander i prestegjeldene.Frivillige gaver til bladets drift mottas med takk.SpareBank1Nordvest 3931.20.33775Kasserer: John Bakken, 6540 KVERNESBladets adresse: Postboks 18, Bruhagen, 6538 AVERØYGrafisk produksjon: FRIFOTO - TOMMY STORMOTrykk: FRÆNA-TRYKK AS - FRÆNAHva skal vi pynte med?- Små betraktninger om kunsten å gjøre noen dager og tider annerledesGleder du deg til påskeferien? Visste duat når nordmenn flest svir grillpølsenesine fri for E–coli, arrangerer appelsinspisekonkurranser,nytter Kvikke lunsjersakte og har universalklister alle andresteder enn under skiene, så er de ikke påpåskeferie, men på «Stille ukeferie»?For meg som prest er det ikke navnet påferien så viktig, for jeg har uansett ikkeferie! Tiden vi er inne i er allikevel viktigfor meg, som prest, som mamma ogverdiformidler. Og når man skal formidlenoe til en liten jente på 1 1/2 år, så mådet være basalt. Basalt som i det atadvent er lilla, julen er rød…, og snart såer alle butikkhyller gule og det må betyat vi nærmer oss påske. Påsken er gul,det må den være for det har den alltidvært, men hvorfor mener vi det?Jeg har tatt frem En kurv til min datter,av Kristin Solli Schøien. Det er en bokjeg blar igjennom hver gang jeg kjennerat dagene er i ferd med å løpe i fra meg.Der finner jeg alt om det å sette preg påde ulike tidene.«Det handler om å lete etter de småtingenes betydning, slik at vi kan brukedem når vi står midt i de store tingene ilivet. Det handler om kunsten å forberedesmå tider som kan tåle tyngden av destore tidene når de kommer.»Den stille uken varer fra Palmesøndagtil Påskenatt. Påskedag er starten på påsketiden.Sånn sett ville jeg mye hellerhatt påskeferie i den virkelige påsketiden,for påsken varer helt til pinse… ogdet er sant! Jeg stresser ikke med å pyntehuset i Den stille uken. Faktisk bør detvære minst mulig pyntet. Fiolett somsymboliserer bot og sorg, er kirkeåretsfarge i denne tiden. Jesus kommer ridendeinn til Jerusalem på palmesøndag. Dagenhar sitt navn etter palmebladene somfolkene viftet med da de tok imot Jesussom kom ridende på en eselfole. Sidenmiddelalderen har seljekvistene medgåsunger blitt kalt Nordens palme.Kanskje du skulle begynne med å plukkeinn gåsunger?Skjærtorsdag kommer av å skire sombetyr «å rense». Jesus vasket føttene tildisiplene sine og feiret påskemåltidetmed dem. Den kristne påsken er sammenfallendemed den jødiske påsken –pesach, som betyr «å gå forbi». I mangekirker feries skjærtorsdagsmåltid, deretterfjernes all pynt i kirken. Vi forberederLangfredag, som er den eneste dagen iåret der vi bruker svart i kirken, det ersorg. Døden gikk ikke fordi denne dagen,- vi lever oss inn i historien med disiplenesom sørger over Jesu korsfestelse.Tre dager var han i dødsriket, og så erpesach en realitet. Døden gikk forbi, gravenbrast og Jesus vant!Et minne som alltid vil følge meg erPåskedag hjemme hos svigermor. Huseter overfylt av barn, svigerbarn og barnebarnog vi våkner av en jublende stemme:«Kristus er oppstanden!!» «Ja, haner sannelig oppstanden», lyder det søvndrukkenttilbake. Resten av dagen er detfest. Dagen er gul, eller mer presist, lysog gyllen. Påsken har vunnet over Denstille uken.Nå skal all pynten være på plass.Hjemmene våre må selvsagt ikke kles ililla og sort, eller strippes for pynt på(fortsetter på side 5)KIRKENS FOLK I EIDEMENIGHETSKONTORET I EIDETelefon 71 29 61 84Telefaks 71 29 60 70e-post: eidekirk@c2i.netKirkevergen: Man-torsdag: 08.30-15.30Soknepresten: Kan treffes etter avtale.Sokneprest i EideKari Synnøve Gaustadnes HoelTelefon 71 29 69 66 / 916 94 419Fridag: Mandag + en dag til (varierer)Kirkevergen i EideAnne Lise JohnsenTelefon 71 29 81 56kirkevergen.eide@iventelo.noOrganisten i EideAnders Robert SandvikTelefon 71 29 65 00 / 71 29 61 38Klokker/men.r.sekr. i EideTommy StormoTelefon 71 51 63 44 / 909 56 111tomstorm@online.noHjemmeside til Eide menighet:http://home.no.net/eidekirkKIRKENS FOLKI KVERNESKIRKEKONTORET I AVERØYTelefon 71 51 33 88/Fax 71 51 32 69Åpent: Man/ons/tors. 10.00-14.00v/ kontorfullmektig Gerd Meek.E-post: kirkekontoret@c2i.netSokneprest i KvernesKjell BjørkaKontor på Bruhagen: 71 51 34 01Vakttelefon: 97 53 72 17KonfirmantansvarligeInger Lise SmenesMarit RangøyKirkevergen i AverøyLeif-Helge SeljehaugTelefon kontor: 71 51 46 46Åpent: Man/ons/tors. 10.00-14.00Mobiltelefon: 971 74 053E-post: kifa@online.noOrganisten i KvernesChris CliftonTelefon 71 51 40 76Besøk oss på internett:http://averoy.kirken.no


4MENIGHETSBLADET I EIDE OG KVERNESGlimt fra menigheteneBREMSNES:Ragnhild Maria H. Henden er valgt tilleder i menighetsrådet i Bremsnes.Valget er som seg hør og bør i følgeKirkeloven gjort for ett år. Nestlederer Knut Johan Engvik, mens KariVolden er valgt til sekretær. IngveigSøbstad er valgt til kasserer.Fellesrådets representanter fraBremsnes er Martin Roald Waagenmed vara Magna Torvund Bergem, ogKnut Johan Engvik med vara KirstenFurø.Menighetsrådet har diskutert hva manskal bruke rådet til. Og mange ideerkom fram under idemyldringen. Vibringer dem her videre til leserne: Sebehovene og fylle dem, opplegg forbarna under gudstjenesten, noen gangerer det støy fra lekekroken. Ta takhøydenskal være stor, og gi en plassder alle trives. Barne og ungdomsarbeidskal prioriteres, det skal være enåpen menighet. Bruken av kirken erogså tatt opp som tema og kirken sombygg likeså. De mener at det er om ågjøre å ta vare på det som er høytideligog verdig i kirka. Man vurderer åsjekke om transport for gamle ogandre som vil til kirka kan være aktuelttiltak. Konserter er noe man må fåtil. Få til gode relasjoner og erfaringerfor alle i menigheten. Holde seg til detsom står i Håndboka for menighetsråd.Og til slutt sørge for å engasjere folk imenighetens arbeid.Neste møte blir onsdag 19. april kl.19.30.Menighetsrådet i Bremsnes støtter forslagetpå Anne-Lise Johnsen (kirkevergei Eide) som kandidat til Mørebispedømmeråd.Ny gravferdsliturgi blir tatt i bruk iBremsnes som en forsøksordning.Årsmøtet i Bremsnes menighet 26.EIDE:Harriet Vågen Nerland ble i desembermøtetvalgt til leder for Eide menighetsrådfor 2006. Nestleder ble MargarethMelby.Eide menighetsråd tar som en forsøksordningi bruk den nye oversettelsen avDet nye testamentet i forbindelse med denytestamentlige tekstene i gudstjenestenei perioden 1. søndag i advent 2005og ut kirkeåret 2007.Stillingen som kirketjener/kirkegårdsarbeiderer besatt i Eide igjen etter et halvåruten fast ansatt i denne stilllingen.Bente Feltstykket (se intervju annet stedi bladet) ble tilsatt av de fire søkerne.Brannopplæring av ansatte og frivillige ikirken må til. På andre møtet i år varman derfor samlet i kirken og gjennomgikkalarmanlegg og en del andre sliketing.Menigheten har sendt søknad om trosopplæringsmidler.Selv om de sentralemyndigheter har forandret kriterineneganske mye fra tidligere, valgte man åsende en noenlunde likelydende søknad.Da man i Eide ikke har allverden å ta avi forhold til kriteriene.Møtetidspunktet for rådsmøtene erendret. Man begynner nå møtene 17.30på torsdager i stedet for 17.00. Nestemøte er 27. april og et møte er planlagttil 15. juni.Også i år blir det 50-årskonfirmantjubi-mars vedtok dette. Den nye NT-oversettelsenfra Bibelselskapet høsten 2005 erogså vedtatt tatt i bruk til lesetekster.Kontaktpersoner for et par organisasjonerer valgt eller foreslått. Kirkens Nødhjelpskontakt i Bremsnes er derfor KirstenFurø. Kirkens SOS får bekreftet sinkontaktperson senere. Carina Møller erher valgt.Veikirke sommeren 2006 blir det ikkepå Bremsnes. Men menigheten tar sikteleum. Aksel Eide, Liv Visnes og sokneprestenstår for tilretteleggingen avarrangementet i høst, smamen med eventuellerepresentanter fra konfirmantkullet.Det blir vel kirkebakkekaffe i sommerogså. Iallfall har menighetsrådet fått todrevne damer til å sy sammen dette åretsopplegg også, siden Anne Mari Bolli ogInger Solli har takket ja til å samle lag ogorganisasjoner til en dugnadsinnsats forde kirkebesøkende hver søndag i sommerhalvåretOg de håper selvsagt allelag og organisasjoner som blir spurt stilleropp i år også til dette nokså unike tilbudetmenigheten har etter gudstjenestene.Tilsynet med de kirkelige bygningene iEide, er overlatt til et utvalg, Dette bestårav Jan Roger Gjetøy, Karin HøystakliUgelstad og kirkevergen.Underskrivingen av møteprotokollenlegges om. Arbeidsutvalget får delegertoppgaven, etter at menighetsrådets medlemmerfår noen dagers tilbakemeldingsfristetter at møtereferat er sendt ut.Eventuelt at man påpeker noe på førstkommendemenighetsrådsmøte.Arbeidsutvalget består av leder, nestlederog sokneprest.Ny kirketjenerBente Feltstykket er tilsatt som nykirketjener/kirkegårdsarbeider i Eide.Vi kommer tilbake med intervju ogpresentasjon i neste nummer.på å ha åpen kirke en ettermiddag i ukagjennom sommeren for egen menighetog andre som måtte ha lyst.Gudstjenesteutvalg for prestegjeldet måtil. Menighetsrådet har sendt ut forespørslertil flere personer om de kansitte der. Vi venter derfor med dissenavnene.Menigheten har sendt inn en søknad omprosjektmidler i forbindelse med trosopplæringsreformen.


MENIGHETSBLADET I EIDE OG KVERNES 5AVERØY KIRKELIGE FELLESRÅDAverøy kristelige fellesråd harhatt sitt konstituerende møte.Der møtte fra Kornstad menighetsråd:Oddvei Raanes ogHelge Slatlem. Bremsnesmenighetsråd: Martin RoaldWaagen. Kvernes menighetsråd:Bjørg Bergem og Brynhild LoeArtsen. Sokneprest Kjell Bjørkamøtte som geistlig representant,mens kirkeverge Leif HelgeSeljehaug og kommunal representantAnn Kristin Sørvik harogså plass rundt bordet vedmøter. I tillegg er Knut JohanEngvik fra Bremsnes menighetsrådvalgt til en plass.Oddvei Raanes har blitt valgt tilleder i fellesrådet. BjørgBergem er valgt til nestleder.Underskriving av protokollskjer ved at kirkevergen senderut protokollreferat etter møtet,med 3 dagers tilbakemeldingsfristfor eventuelle merknader.Så underskrives deretter protokollenpå neste møte i fellesrådet.Arbeidsutvalget er Fellesrådetsforberedende organ som ogsåkan ta avgjørelser påFellesrådets vegner etter delegasjonfra Fellesrådet. Utvalgetbestår av fellesrådsleder, sokneprestog kirkeverge.Bygningsutvalget har tre medlemmer.Martin R. Waagen,Helge Slatlem og Per Stakvik ervalgt.Forhandlingsutvalget er detsamme som arbeidsutvalget.Når ny kapellan nå er på plass,blir det omrokkering i konfirmantarbeidet.Kirken i Averøyfår beholde stillingene på tilsammen 30 prosent ut mai. Manforeslo at Gerd Meek får utvidetsin stilling fra 45 til 55 % stillingfra 1. mars til 1. juni, selvom det ekstraarbeidet som hunhar hatt siden man ikke haddekapellan nå er inndratt.Renholdet på kontoret påBruhagen er ivaretatt av fellesrådetsiden man flyttet. IngerHoset har utført det fysiskearbeidet på timebetalt basis.Inntil videre fortsetter denneordningen.Inger Hoset har også for tidenfunksjon som fungerende hjelpegraver.Også denne ordningenfortsetter inntil videre.Fellesrådet ber menighetsrådenei Bremsnes, Kornstad ogKvernes oppnevne 1 medlemmed varamedlem hver til redaksjonskomite/styrefor menighetsbladet.Fellesrådet ber BjørgBergem innkalle til første møte.(forts. fra side 3)langfredag. Men det kan værespennende å bruke Den stilleuken til å lage pynt som gradvissetter sitt preg på huset.Lyset overvinner mørket pådenne tiden av året. Jesus erlyset som overvinner dødensmørke, og påskepynten ihjemmene våre økes i taktmed forventningene. Påskedagmå det bugne! Alle fargenyansenefra soloppgangenskal få slippe inn i stuen, påbordet, i vinduene og i denakne seljekvistene. Lag fargerikesommerfugler medvindusmaling. En langsom larveblir til en puppe som forvandlestil en praktfull flygendesommerfugl. Den ersymbolet på forvandling, håpog frihet, og på oppstandelseog løsrivelse fra det jordbundne.Gullet er guddommensfarge. Gult er eggeplommens,kyllingens og solas farge, ogsymboliserer oppstandelse ognytt liv. Eggene må være medi alle størrelser og farger.Egget er symbolet på selvelivskimen. Ut av det livløseskjøre og nakne skallet klekkesliv, akkurat som når Jesugrav brast, - døden er beseiret!Ha en produktiv og koseligStille uke! La påskepyntenprege stuen lenge etter atferien er over.Carina – prestSlette gamle graver?Ønsker du å slette graver du har ansvaret for? Er du ikke sikkerpå om gravsteinene er godt nok sikret? Ta kontakt med kirkevergeni det aktuelle prestegjeldet. Om ikke aktuelle personertar kontakt, kan steinen fjernes av kirkevergen om festeavgiftikke blir betalt eller steinen sikret.Averøy: Leif-Helge Seljehaug tlf. 71 51 46 46Eide: Anne-Lise Johnsen tlf. 71 29 61 84Slik kan du gi din gavetil Gaustad kapellDe som måtte ønske å gi en gave til formålet, kanbruke følgende kontonummer:Sparebanken Nordvest: 3932.51.17641Romsdals Fellesbank: 9652.25.08729Den norske bank Kr.sund: 7441.66.10871Skjærtorsdag ble nattverden innstiftet, som feires mer ellermindre hver søndag rundt om i kirkene våre...Konstituerende møteri de nye menighetsrådene har nå blitt holdt i alle våre firesokn. Følgende er ledere i 2006:Eide: Harriet Vågen NerlandKvernes: Brynhild Loe ArntsenKornstad: May Paula Tangnes FagerengBremsnes: Ragnhild Maria H. HendenGave til konfirmantkappefondeti KornstadKontonummer Romsdals Fellesbank:9656.25.44639


MENIGHETSBLADET I EIDE OG KVERNES 7Stat/kirke - statskirke eller en fri kirke?Splitter by og landStat/kirkespørsmålet splitter land ogby, unge og eldre, og de med lite ogmye utdannelse.Slik lød ingressen i Vårt Land 30.januar 2006 om en undersøkelse gjortblant folk.I undersøkelsen viser det seg at andelenav statskirketilhengere er nestenhalvert siden 1975. Men fremdelessier bare 42 prosent ja til å skille kirkeog stat. 37 prosent vil beholde det sliksom det er i dag, mens 21 prosent ikkehar gjort seg opp en mening eller vetikke. I 1990 ville 24 prosent skillekirke og start, mens 50 prosent villebeholde den. Tilsvarende tall fra 1975er 28 for skille, 65 for å beholde.Meningene om kirke og stat-problematikkener mange og forskjellige fralandsdel til landsdel - og befolkningeninnen utdanning, generasjon og såvidere.Statskirkemotstandere er ofte unge,velutdannede menn bosatt i storbyene.Statskirketilhengerne er preget avgodt voksne kvinner med lavereutdanning, bosatt i landlige strøk.(Kilde: Vårt Land)Lese mer om saken? Vi kommertilbake med en side om saken ineste menighetsblad. Om du ikkeorker vente, kan du finne heledokumentet som stat/kirke-utvalgetla fram 31. januar her:http://www.dep.no/kkd/norsk/dok/andre_dok/nou/043001-020003/dok-bn.htmlwww.kirken.no er også en mulighetå finne fram på. God lesning!«Ny kirke krever nytt navn»Avisen Vårt Land kunne i februar melde atmange mener at en eventuell ny norsk kirke -etter et brudd fra staten - må få et annet navnenn Den norske kirke. Blant annet mener sju avtotalt 20 medlemmer i det offentlige stat/kirkeutvalget.Årsakene til dette er mange, men blant annetmener man at navnet sier lite eller ingentingom hvilken internasjonal og læremessig tradisjonkirken står i, og at det kan oppfattes sometnisk ekskluderende.Samtidig er det en 1000-årig tradisjon Dennorske kirke har bak seg, uten at det navnet harsagt noe om tradisjon man står i - uansett tilknytning.(Kilde: Vårt Land)Muslimsk ja tilDen norske kirkeDen norske muslimen Lena Larsen går inn forat det skal være en lovforankret folkekirke iframtiden i Norge. Hun satt i Gjønnes-utvalgetsom har arbeidet med stat/kirke-problematikken.Mange er forbauset over hennes standpunkt,men hun mener at kirken spiller en viktigrolle for mange utover i Norges land, og dannerrammen for liv og død. Dørterskelen inn ikirka er også lav, og dette er en verdi i segselv. Folkekirkeidealet er viktig - det stillesikke krav til folk som kommer til kirka, og demøter et inkluderende fellesskap.Hun mener også at muslimer flest ønsker entydelig kirke, med etiske verdier, i stedet foren sekulær stat a la Frankrike som er fiendtligoverfor religion.Larsen mener likevel at staten ikke bør hanoen religion, men det skal være rom for religioni det offentlige rom.(Kilde: Vårt Land 6. februar 2006)1,4 millioner vil påpåskearrangementFlere enn du kanskje aner vil dra på etkristent møte eller gudstjeneste i påsken –hvis en de kjenner inviterer og de er ledige:Fire av ti nordmenn sier nemlig ja.Av Torbjørn GreipslandDet viser en undersøkelse som Visendigjorde foran fjorårets påske. Ser man bortfra vet-ikke-svarene, som er 16 prosent,sier 39 prosent ja og 61 prosent nei. Detforteller at nærmere 1,4 millioner menneskerav en befolkning på 3,5 millionerover 16 år sier ja. Av disse regner fjerdeparten,som tilsvarer så mange som ca.350.000, seg som ikke-kristne.Det er flere i aldersgruppen 16 til 24 årsom sier ja enn i gruppen 25 til 34 . Flestja får man blant de over 55 år. En del flerekvinner enn menn svarer ja.Daværende kirke- og kulturministerValgerd Svarstad Haugland hadde følgendekommentar til undersøkelsen:– Det viser at det kristne budskapet haraktualitet som aldri før.Åpen for samtaleEt annet spørsmål i undersøkelsen gikkpå om de vil si ja til en prat om Jesu dødog oppstandelse dersom en prest ellerannen kristen inviterte. Her svarer 35 prosentja og 65 prosent nei når man ser bortfra vet-ikke-svarene. Her er ikke forskjellenestore i aldersgruppene under 45 år,mens det er flest ja-svar fra de over 55 år.KPK.Stolte på Carina- Ja, det var bare hun som var her oppefor å sjekke forholdene på intervjuet. Såjeg visste ikke helt hva jeg gikk til, sierhan med et smil. Godt fornøyd med valget.Jobb har det også blitt hos VetcoAibel, og der har han en ingeniørstilling.- Jeg holder på med modifikasjoner forinstallasjoner i Nordsjøen, sier han ogmister vel i praksis svært mange med denbeskrivelsen. Men så er vel vi ikke ingeniørerheller da...- Jeg må bare få si at det er veldig flotther på Averøy. Vi har jo blitt veldig godtmottatt, og når man samtidig har den flottenaturen her - da ligger alt til rette, sierAmund.De siste ukene har de to gjort seg kjentpå øya. Som nevnt har de rukket turer tilflere fjelltopper, og kjørt rundt på storedeler av øya for å bli kjent med steder ogveier. Og litt folk.- Nå bor vi på Bruhagen i et stort hus -en stor kontrast til vår lille toromsleiligheti Oslo. Og vi kan gå rett ut i naturenom vi vil, sier de to. Oppvokst som de eri Trondheim og bosatt i Oslo i mange årer det å gå ut døra og se trær, busker,enger og så videre en herlig start pådagen.PS: VIL DU HA MENIGHETS-BLADET I FARGER? FÅ DETPÅ E-POST I PDF-FORMAT!!!Send til tomm-st@online.no


8MENIGHETSBLADET I EIDE OG KVERNESProfessor Oskar Skarsaune om Dan Browns bok «Da Vinci-koden»:Historiene er avslørt som usanne!I boken «Da Vinci-koden» av DanBrown siteres «forskeren» Teabing,som sier at keiser Konstantin beordretbrent de fleste av de ca. 80 evangelieskriftenesom var i omløp omkringår 300. Men så ble ifølge Brown flereav disse funnet på 1950-tallet, nemligde såkalte Dødehavsrullene. MenDødehavsrullene, funnet i 1947, inneholderikke evangelietekster, det vil sifortellinger om Jesus, i det hele tatt.De ble nemlig skrevet før Jesus blefødt!Av Torbjørn GreipslandDette er en av flere påstander i boken«Da Vinci-koden» som professor OskarSkarsaune i boken «Den ukjente Jesus»påviser er feil.Skarsaunes bok på 245 sider, utgitt påAvenir Forlag, er foreløpig den sistedokumentasjon på norsk som tilbakeviserpåstand etter påstand i Browns bok så velsom i boken «Hellig blod, Hellig gral»,som Brown i stor grad bygger på.Av Torbjørn GreipslandSentralt i Dan Browns bok ”Da Vincikoden”stårpåstanden om at Jesus ble giftmed Maria Magdalena, og at de hadde eijente ved navn Sara. Grunnlaget for detteer bare en legende fra 1200-tallet blantfranske sigøynere om at en egyptisk ”sortSara” ledsaget Maria Magdalena, Martaog Lasarus da de angivelig skal ha kommettil Frankrike. Sigøynerne reagerermed forskrekkelse når de blir konfrontertmed Browns teori om at denne Sara varMarias og Jesu datter, for ifølge dem varhun Marias tjenestepike, og ikke hennesdatter. Det siste er et rent fantasiprodukt.Det er for øvrig også legendene omMarias reise til Frankrike.ForfalskningHovedforfatteren av ”Hellig blod, helliggral”, fotojournalisten Michael Baigent,ble intervjuet i Skavlans program "Førstog sist" 26. november 2004. Uimotsagtfikk han si at det i 1891 ble funnet sikkerdokumentasjon på at Jesus overlevdekorsfestelsen, at han giftet seg med MariaOskar Skarsaune har i boken «Den ukjenteJesus» vist at påstand etter påstand i DanBrowns bok «Da Vinci-koden» er feil. KPKfoto:Helge Johan Stautland.Magdalena og fikk barn med henne, og atslekten har vært videreført til vår tid.Men Baigent har aldri sett dette dokumentet,det innrømmer han selv. Og denéne mann som hevder å ha sett det, PierrePlantard, hevder uttrykkelig at det ikkeinneholder noe om avstamning fra Jesus.Derimot påstår han at det viser at hanselv er av fransk kongeætt. Det er forlengst avslørt at dokumentet aldri hareksistert noe annet sted enn i PierrePlantards fantasi.Påstandene i «Hellig blod, hellig gral» erfor lengst avslørt som oppspinn og fantasi,kokt sammen av en ærgjerrig franskmann,Pierre Plantard, som feilaktigprøvde å gi inntrykk av at han nedstammetfra den gamle frankiske kongsætten,merovingerne.Leonardo Da Vincis «Nattverden»Ingen av de historiske påstandene i «DaVinci-koden» blir stående som sanneetter disse avsløringene, heller ikkepåstanden om at Leonardo Da Vinci varstormester i Sionsordenen og at hansberømte bilde «Nattverden» avbilderMaria Magdalena til venstre for Jesus.Sionsordenen har aldri eksistert før denble opprettet som en ren papirsorganisasjonav Pierre Plantard i 1956. Det varhan som diktet opp hele ordenens historiefør 1956. På Leonardos bilde er det apostelenJohannes som avbildes. De femininetrekkene var den vanlige måten åavbilde ham som svært ung mann, og finnespå talløse bilder i middelalderen, ikkebare hos Leonardo. KPKFantasi det som står om Jesus, Maria og barnAlt er feil– Oskar Skarsaune, etter å ha studert DanBrowns bok grundig, vil du si at detmeste av bokens historiske påstander erukorrekte?– Jeg vil si det sterkere: Intet av det DanBrown hevder om historiske hendelser ioldtiden og middelalderen er korrekt.Intet, er Skarsaunes svar. KPK.Professor Oskar Skarsaune om bokanmeldere- Nordmenn historieløse som amerikanerneAv Torbjørn Greipsland– Dan Browns bok «Da Vinci-koden» eren roman, men anmeldere flest så på densom en historisk dokumentasjon og kalteden «mesterverk av faktagranskning» og«intellektuelt troverdig». Hvorfor menerdu så mange falt for bokens innhold utenå komme med motforestillinger? Vi spørprofessor Oskar Skarsaune, forfatter avboken ”Den ukjente Jesus”.– Det er vanskelig å svare på det spørsmåletuten å lyde arrogant. Men saken erat når ”Da Vinci-koden” har blitt møttmed mye latter i Frankrike, mens den erblitt slukt rått i USA, så skyldes det kulturforskjellenmellom franskmenn ogamerikanere. Amerikanere er jevnt over(fortsetter neste side)


Av Anne Berit Fjermedal Gali (tekst og foto)Vi vet ikke mye om ham fra Bibelen,annet enn at han hette Josef og var fra denjødiske byen Arimatea. Noen har foreslåttat den var byen Ramla sørvest forJerusalem. Men de fleste mener den lå etstykke lenger nord og var identisk medRama (Ramataim-Sofim eller Ratamin).Den lå i Efraimsfjellene og var profetenSamuels hjemsted.Bibelen forteller (Matteus 27,57) atJosef fra Arimatea var en rik mann og enhøyt aktet rådsherre. Det betyr at han varmedlem av det høye råd, men hadde ikkegitt sin tilslutning da Jesus ble dømt tildøden. Han var en god og rettferdig mannsom ventet på Guds rike og en av Jesudisipler, dog i all hemmelighet. Han varnemlig redd for judeerne.Men etter Jesu død overkom han dennefrykten. Det skulle ikke så lite mot til forå gå til Pilatus for å be om Jesu legeme.Sammen med Nikodemus, en annen rådsherresom hadde kommet til Jesus omnatten, svøpte han Jesu legeme i et fintlinklede og gravla ham i nærheten avGolgata. Dermed ble profetien i Jesaja.53,9 oppfylt. Den sier at han (Jesus) varhos en rik i sin død.I Josefs gravJosef må ha skaffet seg en hage utenforJerusalem. Jesus ble nemlig lagt i Josefsegen grav som han hadde latt hogge ut avfjellet, nettopp i en hage. Graven var ny,for ingen var ennå blitt lagt i den.I den hagen som kalles GordonsMENIGHETSBLADET I EIDE OG KVERNES 9Josef fra Arimatea – rådsherren som gravla JesusEtter Jesu død på korset kom en manntil Pontius Pilatus og ba om å få Jesulegeme. Hvem var denne mannen?Golgata, er det ikke bare en grav i fjellet,men også en godt bevart vinpresse.Denne gravhagen kan ha vært Josef fraArimateas hage.De fire evangelier kompletterer hverandrenår de forteller om Josef fra Arimatea.Men etter Jesu gravlegging hører vi ikkemer om ham i Bibelen. Flere apokryfeskrifter gir derimot mer informasjon.Blant annet skulle han ha blitt kastet ifengsel, men Jesus viste seg for ham ogfridde ham ut.Mange legenderI tillegg til dette fins det mye legendestoff.I flere middelalderepos er Josef fraArimatea rene kjendisen. Noen sier at hanvar Marias (Jesu mors) onkel, andre athan tok vare på kalken fra den første nattverden,og samlet opp Jesu blod i den.Andre legender sier at han grunnla denførste kristne kirke i England, så tidligsom 63 etter Kristus (eller endog 37 e.Kr.).Til England?Det har blitt hevdet at Josef hadde oppnåddrikdommen sin ved å handle medmetaller. Så skal han ha blitt kjent medEngland på en av sine handelsreiser.Cornwall i Sørvest-England var et viktiggruvedistrikt og særlig kjent for sine tinnforekomster.Noen legender sier endog atpå en slik reise skal han ha tatt med segunggutten Jesus!I Glastonbury i Somerset skal Englandsførste kirke ha stått. På toppen avGlastonbury Hill skal Josef ha plantetstaven sin, som hadde vokst ut fra Jesutornekrone, i bakken. Den slo rot, blomstretsiden to ganger i året og er kjent som”Glastonbury Thorn”.Josef fra Arimatea ble en viktig helgen.Katolikkene feirer ham 17. mars, de greskortodokse31.juli. KPKBilde: Dyrket Josef fra Arimatea vindruer?Bildet viser en stor, godt bevart vinpressei Gravhagen ved Gordons Golgata.Gravhagen er et mulig sted for Josef fraArimateas hage.helt kunnskapsløse i historie, men det erikke franskmennene. Dessverre ser det uttil at mange norske anmeldere av bokengikk amerikanerne en høy gang. Det lotikke til å være noen huller i deres historiskeuvitenhet.Støtter deres bilde– På ulike språk er det kommet en rekkebøker som har påvist at ”Da Vincikoden”fullstendig mangler faktagrunnlag.Tror du det vil påvirke folks oppfatningav boken?– Ikke hos dem som tar hele boken somfiksjon, også påstandene om Jesus,Konstantin og kirkens historie. Hvis manhar klart for seg at dette er like oppdiktetsom resten av boken, er det greitt. Menjeg tror nok at mange vil fastholde dettesom sant, simpelt hen fordi det støtterderes bilde av kirken som løgnaktig ogundertrykkende. Som argument for historiskepåstander holder ikke dette, men detkan ha stort følelsesmessig trykk, sierprofessor Oskar Skarsaune. KPK.Mange vil nok fortsatt holde fast ved detsom står i «Da Vinci-.koden» på tross avat mange har påvist at boken inneholderusanne opplysninger. Og Dan Browntjener penger...


10MENIGHETSBLADET I EIDE OG KVERNESPåsken - den stille ukenPåsken er både en jødisk og en kristen høytid.Jødene feirer påske til minne omutgangen fra Egypt, og kristne feirer påsketil minne om Jesu lidelse, død og oppstandelse.Påskeuken går også under navnet «denstille uke», og det skulle uttrettes minstmulig arbeid i denne tiden. Husvask ogpynting var vanlige påskeforberedelser dasom nå. Fra gammelt pyntet de gjerne medgrønt inne, særlig ga bar fra einer en godlukt. I dag pynter vi gjerne med gule påskekyllingerog malte egg, og mange tar inngåsunger og kvister med grønne skudd.Tidligere var det å hente inn slike vårtegnforbundet med palmesøndag, og assosiasjoneneskulle gå til Jesu inntog tilJerusalem der folkemengden viftet medpalmegrener. Dette at folkelige tradisjonertar utgangspunkt i den dramatiske beretningenom Jesu siste dager er betegnendeogså for de andre dagene i påsken.Neste helligdag er skjærtorsdag.Navnet kommerfra det gammelnorskeordet «skira»; årense. Det henvisertil Jesu fotvaskingav disiplene, og tilinnstiftelsen avnattverden som var en åndelig renselsesseremoni.Til minne om Jesu siste måltid meddisiplene var skjærtorsdag den store dagenfor nattverd.Langfredag stårsammen med julafteni en særstilling i norskmerkedagtradisjon.Dagen da Jesus blekorsfestet og døde varden helligste av alledager, og nesten altman foretok seg denne dagen skulle symbolisereat man delte Jesu lidelse. Stillhet,andakt og faste skulle bidra til dagen virkeligble oppfattet som lang.Påskeaften er dagen for å se framovermot lysere tider. Nå var det slutt på faste ogpinsler. Egg stod påmenyen da som nå.Riktignok bare dekokte, ikke de avplastikk og pappsom vi fyller medgodterier.Så kom endeligpåskedagen!Det er denne dagensom tidfesterpåsken gjen-nom åalltid falle på førstesøndag etter førsteKristen bjørnEn mann gikk tur i skogen da han plutseligmøtte en bjørn. Mannen la påsprang, med bjørnen etter seg. Da bjørnenvar kommet tett inn på ham, bamannen en bønn: Kjære Gud, kan duikke omvende denne bjørnen slik atden blir kristen?I samme øyeblikk blemannen slått til bakken av et slag frabjørnelabben. Så hørte han bjørnensynge: O, du, som metter liten fugl…fullmåne etter vårjevndøgn. Påskemorgenslukker sorgen, og det blir messe og jubelfor Jesus er stått opp fra de døde! Enkeltesteder gikk folk opp på nærmeste fjelltoppfor å se sola stå opp påskemorgen. I dag tilbringermange hele påsken til fjells underen gul sol, gumlende på gule appelsineroppslukt i en krimbok. Andre synes det erkriminelt å dra til fjells for å prise snøen nårvårbekkene risler i lavlandet og småskoenerusler ned fra loftet. Atter andre setter segpå flyet til Syden for å komme enda nærmereden gule kula. Akkurat som i fortidensbondesamfunn,marker påsken iKubekryssord-løsning(ikke kikk førdagens Norgeovergangen fradu er ferdig!vinter til vår.


Ny liturgisk farge på veiI dag har vi rød, hvit, fiolett og grønnsom liturgiske farger i Den norskekirke. Mange kirker, også på Averøyog i Eide har alle i det minste en avdisse fargene på alterteppet og messehakler.I Eide har man både teppe oghakler i samme stil etter investeringerpå 90-tallet. Men nå vurderer manaltså en ny farge - svart.Av TommySaken er nå ute til høring i landet, blantprester, menigheter, kunstnere og sikkertmange andre. Aktuelle dager å bruke fargen,er langfredag, sørgegudstjenester oggravferder.De fleste andre kirker, Svenska kyrkan,Den katolske kirke, Den danske folkekirkeog Den evangelisk-lutherske kirken iFinland, bruker svart som en mulig liturgiskfarge på enkelte sørgedager.Reformen gjelder både for prestensstola (som henger rundt prestens hals) ogliturgiske tekstiler i kirkerommet. MenRedder liv i Norges bakgårdForventet levealder: 42,5 år. Dødsfallsom skyldes alkohol: 92 prosent.Disse tallene er fra to småbyer påKola, bare få mil fra Norge.Av Helge Johan Stautland– Vi møter mange påtrengende behov påKola. Det finnes folk som ikke har mat,og som ikke har råd til å ha varme ihusene før flere måneder etter at de førstekuldegradene kommer, sier Thor HenrikWith i Norges Samemisjon til KristeligPressekontor (KPK). I tillegg til matmangeler alkoholisme et stort problem iområdet.– Det er nå over tre år siden vi startetarbeid på Kola. I byene Lovozero ogRevda og på Kolahalvøya er samene iLeirer på Vassbotn 2006Normisjon vil minne om følgende leirtilbudi år her i distriktet - i praksis påVassbotn leirsted på Kvisvik:29.-30. april - Høgtun folkehøgskoleÅrsmøte ACTA6.-7. mai VassbotnFanilieleir.MENIGHETSBLADET I EIDE OG KVERNES 11Kapellan Carina Møller i den fiolettemessehakelen i Kvernes kirke. De som fårbladet på e-post, kan få se fargen...messehakler i svart blir det ikke, da detikke feires nattverd på langfredag.mindretall. Samemisjonen antar at detfinnes rundt 3.500 samer i området, fortsetterWith, som er assisterende generalsekretæri organisasjonen.Samemisjonen har de siste årene hattsuppekjøkken i Lovozero og Revda. Formange er det de eneste skikkelige måltidenede får gjennom en lang vinter.19.-21. mai: VassbotnDugnadshelg.12.-15. oktober - Vassbotn5.-8. klasseleir.24.-25. november - Vassbotn2.-4. klasseleir.Sjekk for nærmere detaljer om leirene.Hva står fargene for?Fiolett: Forberedelsens, botens, sorgensfarge. Brukes i adventstiden, fastetiden,bost- og bededag, ved gravferd, sørgegudstjenesterog skriftemål.Rødt: Symbolet på blod og lidelse.Åndens, kirkens og martyriets farge,eks.vis Stefanusdagen, pinse, ordinasjon,kirkevïgsling og kirkejubileum.Hvitt: Symbolet for renhet og fargen forde store Kristus-høytidene, eksempelvisjul., Maria budskapsdag, påskedag, vigsel.Ved dåp og konfirmasjon brukes hvitteller det som da er kirkeårets farge på densøndagen.Grønn: Vekstens farge. Brukes i de tiderav kirkeårdet som ikke faller inn under detre andre, eksempelvis åpenbaringstidenog tiden mellom pinse og advent.Svart: Fargen svart vil «kunne uttrykkesorg og død i større grad enn hva fiolettevner å formidle», heter det i Kirkerådetspresentasjon av saken.Et varmt måltid er klart på Samemisjonenssuppekjøkken i Lovozero. Ca 250 menneskerfår mat gjennom vinteren på denne måten.KPK-foto: Samemisjonen.Kommunismen ødela– Kommunistene var harde mot samene.De ble tvunget inn i industrialisert reindrift,og dermed tatt ut av sin tradisjonelleleveform. Samene skulle inn i den nye,”fagre” storfamilien. Folk ble stuet inn iblokker, og tvunget inn i tremånedersturnuspå vidda. I mellomtiden var det bareå vente i tre måneder. Hva skulle de gjørenår de ikke arbeidet? Når en i tillegg harden russiske drikkekulturen, er dette oppskriftenpå hvordanen kan ødelegge enmann, sier With.Parallelt med detsosiale arbeidetsom drives i regi avN o r g e sSamemisjon, erdet et samarbeidmed Den ingermanlandskeevangelisk-lutherskekirke i Russland.– Den ingermanlandskekirken er– Samemisjonensarbeid på Kola er diakonalt,sosialt, kultureltog menighetbyggende,sier assisterendegeneralsekretærThor Henrik With.KPK-foto: HelgeJohan Stautland.en martyrkirke,og var nesten utslettet på midten av 80-tallet. De 90 menighetene som den i dagbestår av strekker seg fra Kola og helt inni Mongolia, avslutter With.


12MENIGHETSBLADET I EIDE OG KVERNESÅrets konfirmanter i Eide og KvernesKONFIRMANTER I KVERNESPRESTEGJELD VÅREN 2006Kvernes kirkeSøndag 30. april kl. 13.00:Bakken, JonasBrandsæter, Siw MalénDyrseth, Inger Helen SvisdalMeek, Fredrik AndresenBremsnes kirkeSøndag 30. april 2006 kl. 11.00:Bådalen og Henda kretser:Albertsen, Nils Kristian HosetBiermann, ChristopherDyrnes, Sondre KarlsenEnga, StineFladset, Lars KristianGustad, LarsGustad, MaritaHoset, Joakim GundersenHasselø, KristinHustad, Pål-JørgenIstad, Dan GunnarKleven, Morten HasseløLeite, Eivind MarthinussenMartinsen, Hans MariusNedreberg, Elin HeltnePetersen, Ingrid MargretheRøsand, Sindre Joakim LyngværSandø, Eirin DahlSandøy, Lars JørgenStene, AnetteSørdal, Stig ErlendVebenstad, JanneHusk påkonfirmantenei våre bønner!Kornstad kirkeLørdag 06. mai kl. 11.00:Brandvik, BårdElven, CecilieFillingsnes, Ruben VisnesGaarden, Gjermund IngebrigtsenHolen, Magnus HelioJørgensen, Ole AlexanderKirkeslett, RonnyKongshaug, Leif ArveKongshaug, Torgeir LeifMyren, Mia BrandvoldNekstad, LenaNørbech, Lene KathrinPalmer, Geir André HelgebostadRangøy, Lars Kristian HundhammerSmenes, EmilySmenes, Peder GudmundSmenes, Per Kristian NekstadStaurnes, Hege BeateStenberg, EirikTøvik, Daniel HosetUtheim, Simon GjerdeVikene, KristinAae, Mats Erik FollandBremsnes kirkeSøndag 07. mai kl. 11.00:Bruvoll og Bremsnes kretser:Almås, OddgeirBrevik, Eirik LeineEllingvåg, Kristoffer EliassenFarstad, Simon FygleGule, Olav IngeGaarden, Torstein Ove FjærliGården, Ole JørgenHansen, Anna MagdalenaHoset, Linn Therese VikeneKarlsen, Caroline MorkKippernes, Sebastian SkarsetNedal, Isak ThoresenNekstad, Kristine BrekstadNekstad, Ole-JohanOrmset, Ole-MortenOttosson, Bjørn Holger SimonsenQvam, Christina LatthaloRøsand, Ida Kristin HolsbrekkenRøsand, Kine HamreSakshaug, Bjørn-EirikSandvik, AkselSørseth, Audun DromnesVassgård, Ola SøbstadVisnes, Hanne MeretheVoie, Torunn GrønsetKonfirmanter i Eide kirkesøndag 14. mai kl. 10.00/12.00:Daniel Myrbostad BruasetJohnny André DyrhaugSølvi Marie EggeAstrid Dreier EideIris Enoksen EideLill Kristin EideSusanne EideVanja Tjugen EidemIngrid ErikliVegard Bolli FeltstykketAnnika FureSunniva Silseth GautvikElena Storvik GreffLina-Marie Ulvestad HalåsÅsta Heléne HansenJohan HjelmTor Arne Lyngstad HoltenMonica Elise HustadSimon HåsethHans Ingvar IversenTonje Steinshamn JenssenMats Are Eide KallmyrKjetil KjølKnut Inge LangeKari LangnesMagnus Nordås LervikHåkon Eide LindmoKarianne Dyrhaug LundNina Prerana Male LyngstadTorill Marie MelbyEirik Lyngstadaas NaasEivin Hatlebakk NaasHeidi Charlotte Aasen NerlandLill Iren Dyrhaug NessØyvind Oterhals OpstadJoar RydningBeate Talset RøvikJarle SandnesKathrine Granvold SandnesSilje Helen SandvikTorbjørn SildnesJørgen SilsethTonje Krakeli SneenLinda StakvikKristin Bolli StølanDaniel SætervikEllen Marie Bolli SætherKnut Roald UgelstadRobert VassgårdKamilla Halseth VisnesKjetil André VisnesKyrre Eide ØienSandra Theting Aarstrand


MENIGHETSBLADET I EIDE OG KVERNES 13Slekt følger slektDØPTEKvernes sokn25.12 Erlend KongshaugMartin Person Kleven29.01 Rakel Tumyr Veiset19.03 Mathilde Veiset15.01 Kevin Silseth HæråsTommy Lyngstad22.01 Isabelle GaustadCecilie GaustadTobias Smørholm29.01 Johannes SolbakkMarit Solbakk12.02 Oda Marie Lyngstad19.02 Svanhild Nøsen BolliMartin Berg LysgårdLucas Talstad Moi12.03 Henrik StakvikVIGDEDØDEKvernes sokn26.02 Ruth Pauline LoeKornstad sokn21.02 Charles Mareno SandøKornstad sokn04.12 Stine Tøvik26.12 Thea Bertine Brekstad MorkGrete Rotlid Seljehaug08.01 Niklas Gjetøy22.01 Halvor Bolli Edvardsen12.03 Annicken Bjellvåg EliassenBremsnes sokn22.01 Kenneth André Sandshamn(døpt: Aukra kirke)05.02 Maria Louise ØksenvågEide sokn:13.11 Runar Bolli (Brønnøy kirke)27.11 Aron Hjelvik Bergsbakk(Vågstranda kirke)04.12 Christoffer Malmedal LyngstadTheo Rødal MahleSanderAndrèTeistklub Ulleland11.12 Noah Stangvik Fredriksen28.12 Leah Skare KråkholmNora Beate Melby31.12 Leo GrøttaMats Are LangnesPeder Nikolai LyngstadHagenEn hage er for de fleste av oss noe positivtmed blomster og frukter og medplass for gode sommerdager og varmehøstkvelder. Slikt drømmer vi om enkald vinterdag. Men hage innebærerarbeid, også i bibelsk og åndeligsammenheng. Det første Gud ga menneskenevar en hage, der de skulle dyrkejorda. Det var Edens hage. Senere ble såKornstad sokn18.02 Karin Strand ogFrode Søbstad SteneBremsnes sokn04.02 Hildegunn Otterlei ogPer-Henrich PedersenEide sokn31.12 Barbara Schutz ogJan Andersen18.02 Graciela Da Silva ogDavid Myrbostadmye ødelagt og det ble tungt å dyrke jorda.Men Gud ga ikke opp, han ga mennesket en nyhage, Guds rike. Jesus sier at Himmelriket erlikt en jordeier som gikk ut for å leie folk til åarbeide i vingården sin. Gud har fortsatt brukfor arbeidere i dette verdensvide riket. Det ermange meningsfulle oppgaver. Derfor sierarbeidsherren: «Gå også dere bort i vingården!»Matteus 20,1-16. KPKBremsnes sokn01.12 Odd Olav Roksvåg10.12 Olga Fjørtoft26.12 Oline Konstanse Dragset Sørvik27.12 John Herlof Søbstad07.01 Petra Strømsæter Bae09.01 Margit Emilie Hoseth22.01 Didrik Kalvø09.02 Karl Arvid Harry Johanson22.02 Magnhild Hoel23.02 Sigurd Gården17.03 Svein Olav LeithaugEide sokn:13.12 Randi Elvira Snipsør15.12 Jenny Beate Vevang26.12 Oskar Sandnes30.12 Klara Brandshaug13.01 Leif Lyngstad21.01 Arthur Edvin Dyrhaug05.02 HelmiMarieAlbertineVassgård07.02 Betzy Vevang08.03 Magne Bjellvåg09.03 Paul ÅrsbogBeret Gautvik18.03 Jenny Konstanse NaasJohn Magnus Hoel


14Vi går tilkirkeni Kvernes prestegjeldApril9. april – PalmesøndagBremsnes kirke kl. 11.00Høymesse v/ Carina Møller. Offer tilNorsk Misjon i Øst.Kornstad kirke kl. 16.00Påsken i ord og toner. Kirkekoret deltar.❈13. april – SkjærtorsdagKvernes kirke kl. 20.00:Nattverdsgudstjeneste v/Carina Møllerog Kjell Bjørka.NB: Kirkekaffe fra kl. 19.00❈14. april – LangfredagKornstad kirke kl. 11.00:Langfredagsmesse v/Carina Møller.Kvernes kirke kl. 20.00Langfredagsmesse v/Kjell Bjørka.❈16. april – PåskedagKvernes kirke kl. 11.00:Høytidsgudstjeneste for hele Averøyv/Kjell Bjørka. Offer til NLM, hovedorganisasjon.Kirkekaffe i prestegårdenetter gudstjenesten.❈17. april – 2. påskedagLangøy kapell kl. 11.00:Høymesse v/Edel Jonasdatter. Offer tilkapellets drift. Kirkekoret synger.❈23. april – 1. s. e. påskeKornstad kirke kl. 11.00:Høymesse v/Kjell Bjørka og MaritRangøy. Samtale med konfirmantene.Offer til Sørheim leirsted.Bremsnes kirke kl. 19.00:Kveldsgudstjeneste v/Kjell Bjørka ogInger Lise Smenes. Samtale med konfirmantene.Offer til Averøy ungdomsklubb.MENIGHETSBLADET I EIDE OG KVERNES30. april – 2. s. e. påskeBremsnes kirke kl. 11.00:Konfirmasjonsgudstjeneste v/KjellBjørka for Bådalen og Henda skolekretser.Offer til konfirmantarbeidet.Kvernes kirke kl. 13.00:Komfirmasjonsgudstjeneste v/KjellBjørka. Offer til konfirmantarbeidet.Mai6. mai – LørdagKornstad kirke kl. 11.00:Konfirmasjonsgudstjeneste v/ KjellBjørka. Offer til menighetsarbeidet.❈7. mai – 3. s. e. påskeBremsnes kirke kl. 11.00:Konfirmasjonsgudstjeneste v/CarinaMøller for Bruvoll/Bremsnes skolekretser.Offer til konfirmantarbeidet.❈14. mai – 4. s. e. påskeKvernes kirke kl. 11.00:Høymesse v/Edel Jonasdatter. Nattverd.Offer til egen menighet.❈17. mai – Nasjonaldag/OnsdagKornstad kirke kl. 10.00:Festgudstjeneste v/Kjell Bjørka. Offer tilNordmøre søndagsskolekrets. Bekransningav bauta kl. 09.45.Kvernes kirke kl. 11.30:Festgudstjeneste v/ Kjell Bjørka. Offer tilNordmøre søndagsskolekrets. Kvernesmusikkorps spiller. Bekransning av bautakl. 11.00.Bremsnes kirke kl. 11.30:Festgudstjeneste v/Carina Møller.Ofring.❈21. mai – 5. s. e. påskeKornstad kirke kl. 11.00:Høymesse v/ Kjell Bjørka. Nattverd.Offer til KRIKLangøy kapell kl. 16.00:Gudstjeneste v/Carina Møller. Nattverd.Offer til Sjømannskirken/DNK i utlandet.❈25. mai – Kr. HimmelfartsdagKl. 11.00: Kirkevandring fraBådalen til KvernesKL. 15.00: Kvernes stavkirke:Pilgrimsmesse v/Carina Møller. Kirkekoretsynger. Offer til Kirkens Nødhjelp.Kvernes kirke kl. 20.00:Konsert v/ Averøy Brassband. Kollekt.❈28. mai – 6. s. e. påskeAtlanterhavsveien kl. 11.00:Friluftsgudstjeneste.❈Juni4 juni – PinsedagKornstad kirke kl. 11.00:Høytidsgudstjeneste v/ Kjell Bjørka.Nattverd. Offer til Sjømannskirken.Bremsnes kirke kl. 11.00:Høytidsgudstjeneste v/ Carina Møller.Nattverd. Offer til Wycliffe bibeloversettere.Kirkekoret synger.❈11. juni – TreenighetssøndagBremsnes kirke kl. 11.00:Høymesse v/Carina Møller. Nattverd.Offer til Frelsesarmeen.Hosetlia/Meek kl. 15.00:Friluftsgudstjeneste v/ Kjell Bjørka.Kirkekaffe.❈18. juni – 2. s. e. pinseLangøy kapell kl. 11.00:Høymesse v/ Kjell Bjørka. Nattverd.Langøystevnet. Offer til NMS ogNormisjonLangøy kapell kl. 14.30:Ettermiddagsmøte.❈Motstridende hensynDen unge kirketjeneren var usedvanlig lat.En dag kom han til soknepresten og fortalteat han kunne få seg en ny jobb i en annenmenighet, men at soknepresten måtte skriveen attest.Presten så muligheten til å bli kvittden late ungdommen. Men han ville ikkeskrive noe som var usant heller. I attestenskrev han derfor: Den menighet som kan fådenne unge mannen til å arbeide for seg, vilbli meget lykkelig!Averøy ungdomsklubbhar fått egne nettsider. En av aktivitetenei årets klubb er å bygge opp dennesiden. Sjekk selv hvor langt man harkommet og se når noe nytt kommer til.www.auk.nu(riktig - nu, ja!!)


MENIGHETSBLADET I EIDE OG KVERNES 15Vi går tilkirkeni Eide prestegjeldApril9. april - Palmesøndag:Gaustad kapell kl. 11.00 Høymessev/Edel Jonasdatter. Ofring.❈13. april - SkjærtorsdagEide kirke kl. 11.00:Høymesse v/soknepresten. Nattverd.❈14. april - Langfredag:Pasjonsgudstjeneste v/soknepresten.Organistene vil ha piperMange menigheter rundt om i det ganskeland installerer digitale orgel når nyttorgel må til. Det være seg i gamle ellernye kirker. Men organistene i Norge foretrekkerpipeorgelet med ekte lyd framforet digitalt opptak av orgeltonen fra et digitaltorgel.(Kilde: Vårt Land)Bibeloversettelser irekordtempoOversettelsen av Bibelen til stadig nyespråk skjer nå med rekordfart. Norskemisjonærer står sentralt i arbeidet. I løpetav det siste året har flere språk i Afrika fåttoversatt hele eller deler av Bibelen. Iraqwspråketi Tanzania fikk sin bibel i juli ifjor, mens Det nye testamentet på fulanispråketi Mali feiret. I år er Det nye testamentetpå mende-språket i Papau Ny-Guinea klart til å innvies. Oversettelsen avDet nye testamentet til kassonké-språket iMali er i sluttfasen. Og i disse dager leggeshånd på oversettelsen av Det nye testamentettil et språk i Asia, der nordmenneogså er sterkt involvert. Mange norske selskap,som Normisjon, Wycliff bibeloversettere,Det Norske Misjonsselskap,Frikirken og flere.Fem språk har derfor fått sine bibeloversettelseri løpet av det siste året.(Kilde: Vårt Land)16. april - PåskedagHøytidsgudstjeneste ved soknepresten.Ofring.❈23. april - 1. søndag etter påskeEide kirke kl. 11.00:Konfirmantenes egen gudstjeneste sammenmed soknepresten.Mai14. maiEide kirke kl. 10.00:Konfirmasjonsgudstjeneste v/soknepresten.Ofring.Eide kirke kl. 12.00:Konfirmasjonsgudstjeneste v/soknepresten.Ofring.❈17. mai - nasjonaldagenEide kirke kl. 10.30??Festgudstjeneste v/soknepresten. Kirkenskor og Eide Songlag deltar.❈25. maiEide kirke kl 11.00:Gudstjeneste for små og store v/soknepresten.Kirkens kor. Barnas misjonsdagmed besøk fra NMS - Karen Flatø.Ofring. Kirkebakkekaffe.❈28. maiEide kirke kl. 11.00:Høymesse v/soknepresten. Nattverd.Kirkebakkekaffe.Juni04. juniEide kirke kl. 11.00:Høytidsgudstjeneste v/soknepresten.Ofring. Kirkebakkekaffe.❈11. juniHalåssetra kl. 13.00:Friluftsgudstjeneste v/soknepresten.❈18. juniEide kirke kl. 11.00:Høymesse v/soknepresten. Nattverd.Kirkebakkekaffe.Delte ut skattekisterMange fikk sin skattekiste av Kari prest da Eide menighet arrangerte utdeling avbibler til 5. klassingene i Eide. Her er disse representert ved Marte Skjelvik Øyen (fravenstre), Lars Eivind Folland Bolli, Tatjana Visnes og Pål Erik Pedersen Silseth.Hvert år har de fleste menighetene rundtom i landet utdeling av bibler til 5. eller6. klassingene i sine sokn. I Eide er det 5.klassingene som får bibel. Eller «skattekiste»som Kari prest kaller boka.- Lykke til med skattejakten i denneboka, sa blant annet Kari prest før hundelte ut rundt 50 bibler. Iallfall til alle avde 52 som haddetatt turen til kirkendennedagen.


SISTESIA AV MENIGHETSBLADET I EIDE OG KVERNESKirkeårets fargerBDen eldste liturgiske drakt var hvit. Slikvar det like inn i middelalderen. I sorgsituasjonerhører vi imidlertid også omsvarte klær. Først i middelalderen møtervi messeklær i forskjellige farger. Etter atsilken var kommet i bruk på 1100 tallet,kom det også bestemte forskrifter om farger.Disse skulle veksle med kirkeårstidene.Det er først og fremst messehagelenog stolaen som bærer preg av liturgiskefarger.Fra ca. år 1200 ble det vanlig med fireliturgiske hovedfarger. Vi taler idag omhvitt, rødt, fiolett og grønt som kirkeårsfargene.HVITT - er gledens, lysets og renhetensfarge, ikke minst knyttet til de storeKristus-festene og dåpen. Vi møter den ijuletiden (med unntak av 2. dag) og i denlange gledestid som påsketiden utgjør.Hvitt brukes dessuten ved brudevigsel ogkan også brukes ved konfirmasjon. 1.juledag, nyttårsaften og nyttårsdag, Kristiåpenbaringsdag, St.Hans/Jonsok, fra 1.påskedag til 6. søndag etter påske, MariaBudskapsdag, Allehelgensdag.RØDT - er Åndens og martyriets farge,som står for ild og for blod. Rødt brukesi pinsen. Den samme farge har martyrdagene(hos oss 2. juledag, Stefanusdagenog Olsok/Olavsdagen) og dessutenAposteldagen (6. søndag etter pinse). Idet mer tradisjonelle fargespråk kallesrødt også kjærlighetens farge. rødt brukesogså ved hytider hvor kirken og dens sendevervpå særskilt måte står i sentrum:kirkevigsel, vigsling av prester, kateketerog diakoner, kirkejubileum. 2. juledag,Pinseaften til 2. pinsedag, Aposteldagenog Olsok.FIOLETT - er botens farge. Den fremholderkristenlivets dobbelthet: Et liv ianger og tro. Den er nå hos oss også blittsorgens farge i kirkens år. Vi møter densærlig i "forberedelsestidene", advent ogfaste, men naturligvis også på Bots- ogbededag. Dessuten brukes fiolett vedgravferd og sørgegudstjenester. Der dethar vært i bruk kan sort brukes på langfredagog ved gravferd. Adventtiden, fastetiden,skjærtorsdag, langfredag ogBots- og bededag.GRØNT- er på en måte kirkeårets "nøytrale"farge. Den møter oss i de mer nøytralekirkeårstider: åpenbaringstiden ogtreenighetstiden (tiden etter pinse). Vikan tale om grønt som vekstens farge ikirkeåret. I det tradisjonelle fargespråkregnes grønt som håpets farge. 1. søndagetter Kristi Åpenbaringsdag til søndag førfaste (fastelavnssøndag), 1. mai og 17.mai, 1. søndag etter pinse til siste søndagi kirkeåret, Høsttakkefest.Returadresse:Menighetsbladet i Eide og KvernesPostboks 18, 6530 AverøyTil alle våre abonnentersom får bladet tilsendt:Vennligst gi beskjed så tidlig som mulig om dufortsatt vil motta bladet hvis du flytter. Vi fåren god del blader i retur der den nye adressener ukjent for postkontorene rundt om. Dettepåfører Menighetsbladet unødige utgifter, ogdet hadde vært fint om man gav beskjed slik atrett adresse kom på bladet i utgangspunktet.Det er bare å sende en adresseforandringslappsom du får på postkontoret (til og med gratis!!)og du er sikker på at bladet ditt kommer fremtil rett tid og til rett sted. Eller pass på å avbestilleom du ikke ønsker bladet lenger. Brukadressen over.RedaktørenBIDRAG FRA VÅRE LESERE!?Har du lyst til å bidra med noe i våreblader? For eksempel en andakt i et avvåre menighetsblader? Eller har detvært fest på bedehuset eller i misjonsforeningen?I dag har mange digitalekameraer, så knips i vei og send dem tilMenighetsbladet! Andre saker og ting,kommentarer, leserbrev og andre sliketing, kan vi jo også ta imot! Ta kontaktmed redaktør Tommy! Påske, pinse,høst og jul er temaene om du vurdererdette... eller bare en av deltemaene!Vi ønsker alle en riktigGod påskeNeste menighetsbladVi minner også om deadline for nestemenighetsblad - som kommer tilpinse. Den settes til 20. mai for innmeldingav stoff/artikler/bilder.Levering må skje senest 25. mai.

More magazines by this user
Similar magazines