Ikke lenger alene - gruppeveileder - Alternativ til vold

1IkkelengeraleneVeileder i gruppebehandling av barn somlever med vold i familien

2Gruppeveilederen er utgitt av prosjektet «Barn som lever med vold i familien»– et samarbeidsprosjekt mellom Alternativ til Vold (ATV) ogSenter for Krisepsykologi i Bergen (SFK). Prosjektet er finansiert avBarne- og likestillingsdepartementet (BLD).Veilederen kan lastes ned fra nettsidene til ATV, SfK og Bufetat.Hjemmeside ATV: www.atv-stiftelsen.noHjemmeside SFK: www.krisepsyk.noHjemmeside BUF ETAT: www.bufetat.noRedaktører: Øivind Aschjem (oivind@atv-stiftelsen.no)og Wenche Tobiassen Sanna (wenche@atv-stiftelsen.no)Form og ombrekking: Millimeterpress asTrykk: Rolf Ottesen as

3Mandat 5Erfaringer veilederen bygger på 5Innledning 6• Å vokse opp i utrygge og belastende familiesituasjoner haralvorlige konsekvenser for barns utvikling og liv 6DEL1: Definisjoner, målsettinger og avklaringer 7Hvilke barn er denne veilederen tenkt å kunne hjelpe? 9Hvordan definerer vi vold? 9Hvor mange barn er berørt av vold i familien? 10Anbefalte bruksområder 11DEL 2: Teoretisk bakgrunn 13Vold er farlig 15Hva forteller barn selv om å leve med vold i familien? 15Forstyrret tilknytning og oppfatning av mellommenneskelige forhold 16Barna er traumatiserte 17Hva vet vi om virksomme faktorer i samtaler med barn med voldserfaringer? 18• Finne noen å dele livserfaringene sine med 18• Erfare økt forståelse av opplevelsen, samt å se mening og sammenheng i det som har skjedd 19• Få anerkjennelse for de valg barnet gjorde mens volden pågikk 19• Arbeide med de vonde minnene 19• Knytte sammen hukommelse og følelser 20• Bli gitt tid og trygghet 20Temaer i barnegrupper 20• Å bryte hemmeligheten om vold i familien 20• Følelser knyttet til volden og til omsorgspersoner 21• Å møte andre barn med lignende erfaringer 21• Plassering av ansvar og skyldspørsmål 21• Å snakke om vold og normalreaksjoner hos barn som lever med vold i familien 21• Barnas trygghet 21• Å være i første fase i traumearbeidet 21• Å ha fokus på barnas egne ressurser og mestringsstrategier 21• Barnas selvbilde 21innholdFaglige vurderinger i forhold til utforming av og deltagelse i barnegrupper 22• Volden må være avsluttet 22• Ønsker og tillater de voksne at barnet skal få nødvendig hjelp? 22• Hvordan vil barnet bli ivaretatt av sine omsorgspersoner mens de går i gruppe? 23• Ønsker barnet å delta i gruppen? 23• Etnisitet og fremmedspråklighet 23• Har barnet andre tilbud? 24• Har barnet utviklet en atferd som vanskelig kan håndteres i en gruppe? 24• Oppsummering av eksklusjons kriterier fra deltagelse i barnegrupper 24• Hvilke unike voldserfaringer bærer barnet med seg? 25

5Gruppemøte 1: Oppstart 41Målsetting: Skape et trygt gruppeklima 41Gruppemøte 2 43Målsetting: Hva er vold? 43Gruppemøte 3 46Målsetting: Identifisere følelser knyttet til vold 46Gruppemøte 4 48Målsetting: Utforske barnas viktigste relasjoner 48Gruppemøte 5 50Målsetting: «Konsekvenser av volden i min familie» 50Gruppemøte 6 51Målsetting: «Hva har volden gjort med meg?» 51Gruppemøte 7 53Målsetting: Sikkerhet 53Gruppemøte 8 54Målsetting: «Hvem er mamma og pappa?» 54Gruppemøte 9 55Målsetting: Samtaler om fremtid 55Gruppemøte 10: Siste møte 57Målsetting: Avslutning og evaluering 57Avsluttende kommentarer 59Referanser 60Fagskriv som kan lastes ned fra våre hjemmesider 61Anbefalt litteratur og hjelpemidler 61Filmer 61Nyttige skjemaer 63

8InnledningTrygghet er en grunnmur i barns utvikling, og familievold påfører dettefundamentet harde påkjenninger. Å leve i en familie der det utøves vold,gjør at barnets atferd blir organisert rundt det å være oppmerksom påfaresignaler. Dette kan skape en konstant «på vakt»-holdning fordi voldenpreger all samhandling i familien. Utrygghet blir en normaltilstand derbarnet lever under konstant stress. Uforutsigbarheten i foreldrenes atferdog temperament oppleves som en vedvarende belastning for barna.Gjennom atferd som å være snill, grei og pliktoppfyllende eller ved sinneeller aggresjon prøver barnet – bevisst og ubevisst – å regulere volden.Å vokse opp i utrygge og belastende familiesituasjonerhar alvorlige konsekvenser for barns utvikling og liv●●Hjernen blir påvirket gjennom traumer og kronisk stress. Barnets hjernebygges og utvikles i et tett samspill mellom gener og erfaringer.●●Dersom barnets tilknytningsprosesser blir skadd, viser dette seg blantannet gjennom vansker med å knytte seg på en god måte til andremennesker.●●Traumer og kronisk stress kan svekke immunsystemet og gjennom detgjøre barn mer sårbare for fysiske plager.●●Den kognitive utviklingen blir påvirket. Hukommelsesprosesser,læreprosesser og evnen til konsentrasjon blir forstyrret.●●Reguleringssystemet for affekt blir påvirket. Mange barn med denne typeerfaring viser impulsiv destruktiv atferd og svekket evne til å regulereeller håndtere negative/ubehagelige følelser. Når barnet lever i konstantberedskap og utrygghet, får det konsekvenser for hjernens mestringsevnei forhold til regulering av affekt.●●Barnas atferd endres også direkte som følge av volden, og uttrykkes formange gjennom aggressive handlinger, impulsivitet, tilbaketrekking,vansker med å knytte seg til andre barn, seksualisert destruktiv atferd,rusmisbruk m.m.●●Barnets opplevelse av seg selv, egne muligheter og tro på fremtiden blirgrunnleggende påvirket.●●Barnet har det ikke bra som barn.Disse punktene vil bli utdypet under avsnittet «Teoretisk bakgrunn forbarnegrupper».

11Hvilke barn er denne veilederentenkt å kunne hjelpe?I denne veilederen har vi et spesielt fokus på barna som er vitne til ellerdirekte utsatt for vold. I forhold til gruppetilbudet som skisseres, begrenservi oss til barna som har en mor som er utsatt for vold av barnets far/stefar.Siden vi har liten erfaring med barn som har vært vitne til eller utsatt forvold fra sin mor, har vi valgt å utelate disse i forhold til et gruppetilbud ogheller valgt å gi dem et individuelt tilbud.Skadene på barna er like alvorlig enten det er far eller mor som utøverdenne volden mot den andre. Derfor mener vi at veilederen kan tjene somet nyttig redskap også for denne gruppen. Selv om vi i vår utprøving ikkehar inkludert disse, mener vi at dette området bør utforskes nærmere for såå iverksette tilbud også for disse barna.I gruppearbeidet må vi også ta høyde for, og være sensitive for, at fleremødre som er utsatt for vold av sin partner, på sin side kan utøve voldeller destruktiv foreldreatferd overfor sine barn. Dette vil berøres under etsenere avsnitt om rekruttering til gruppene.Hvordan definerer vi vold?I boka «Aggresjonens psykologi» (2001) diskuterer Stål Bjørkly hvordanman kan definere aggresjon og vold som en undergruppe av dette begrepet.Han understreker at enhver definisjon av vold vil innebære mangedilemmaer. Dersom definisjonen blir for snever, kan mange former forpsykisk mishandling og terrorisering falle utenfor, og den kompleksedynamikken mellom aktørene i en familie vil i liten grad bli fanget opp.Dersom vi velger en bred definisjon, kan vi stå i fare for å favne alle formerfor krenkelser mellom familiemedlemmer, og begrepet kan dermed bli forutvannet i forhold til de fenomener vi ønsker å beskrive.American Psychological Assosiation (APA) definerer vold som«aggressiv atferd som forårsaker eller truer med fysisk skade på andre»(APA, DSM-IV, 2000). Denne definisjonen er relativt snever ved at denrelaterer voldsbegrepet mot direkte eller trussel om fysisk skade. Per Isdal(2000) definerer vold som «enhver handling rettet mot en annen person,som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker,får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje, eller slutte å gjøre noe denvil.» Denne definisjonen beskriver ikke spesifikke voldshandlinger, menvektlegger voldens funksjon: at den utsatte blir kontrollert, ydmyket ognedverdiget (Råkil, 2002). Volden kan være fysisk, psykisk, seksualiserteller materiell, eller oppleves som en kronisk følelse av utrygghet.Europarådet (1986) definerer vold i nære relasjoner som «enhver handlingeller forsømmelse som undergraver livet, den fysiske eller psykologiskeintegriteten, eller friheten til annet familiemedlem, eller som alvorligskader utviklingen av hans eller hennes personlighet.»Når vi forholder oss til vold i nære relasjoner, mener vi at det er viktigmed en vid definisjon for å fange opp den komplekse virkeligheten somde voldsutsatte beskriver og som ikke kun begrenser seg til den fysiskevolden. For eksempel trenger ikke det å slå døren hardt igjen eller knuse

12en dør isolert sett å være en voldelig handling. For barn med tidligerevoldserfaring vil imidlertid observasjonen av slike handlinger kunneassosieres med tidligere erfaringer. Barnets redsel blir da aktivert og knyttettil den sammenhengen som handlingen utspiller seg i. Derfor mener vi atfor eksempel en slik handling kan falle inn under voldsbegrepet.Isdal (2000) fremhever den konstante frykten som den dominerendevoldsformen i en familie. Dette betyr å leve i konstant spenning og frykt fornye voldsangrep. Risikoen for ny vold kan komme til å styre alt de utsattegjør, og atferden blir dermed strategisk for å unngå ny vold. For barn somvokser opp i et hjem med vold, vil volden være en kronisk livsbetingelse(Østvold & Gudmundson, 2006). En sentral dimensjon ved Isdalsdefinisjon er distribuering av makt i en familie. Volden spiller seg i storgrad ut fra de som har mer makt mot de som har mindre makt. Barna vil ien slik forståelsesramme stille nederst i makthierarkiet og være de som blirutsatt for den største andelen av volden, enten som vitner eller som direkteutsatte.Voldsbegrepet vil naturlig tangere andre begreper, ikke minsttraumebegrepet. Som Atle Dyregrov påpeker, trenger ikke barn selv åvære utsatt for en alvorlig hendelse for å bli traumatisert. Å være vitne tilalvorlige hendelser, andres død eller alvorlige skader, kan også medføretraumatiske ettervirkninger. Ikke minst er det å være vitne til gjentattvold mot foreldre en traumatisk opplevelse (Dyregrov, 1997). I nyereforskningslitteratur omtales denne formen for traumer som Type IItraumereller komplekse traumer.Vi vil samtidig understreke at reaksjoner på traumer kan se sværtulike ut. En hendelse kan være nok til å utvikle et reaksjonsmønsterensbetydende med kompleks traumatisering, samtidig som man ikketrenger å utvikle et komplekst traumatiseringsmønster dersom man erutsatt for gjentatt vold eller gjentatte overgrep. Relatert til den gruppen avbarn som denne veilederen omhandler, er det viktig å vite at vedvarendetraumer i et barns liv, innenfor barnets eget omsorgssystem, på flere måterer forskjellig fra enkeltstående traumer i barns liv. Det er forskjellig både iforhold til skadeomfang og i forhold til strategier for hjelpeintervensjoner(Raundalen, 2009). Dette vil bli ytterligere utdypet i den teoretiske delen.Hvor mange barn er berørt avvold i familien?Hvor mange barn som lever med vold i familien, er et spørsmål vi ikke hartilfredsstillende svar på. Den eneste store omfangsundersøkelsen om dette iNorge ble presentert av NOVA høsten 2007.Ideelt ville våre konklusjoner om omfang vært mer valide dersomvi bygde på en rekke undersøkelser i Norge, bygd på data fra fleremetodiske innfallsvinkler og fra barn i ulike aldersgrupper. Omfanget somvedrører vold mellom voksne i nære relasjoner vet vi noe mer om. Ut fraundersøkelser om vold mellom voksne, kan det estimeres i hvilken gradbarn har vært berørt av denne volden. Vi anbefaler NIBRs undersøkelse avvold mellom voksne i nære relasjoner for diskusjon av omfang (Haaland,Schei & Clausen, 2005).

13Vi har her valgt å begrense diskusjonen om hvor mange barn i Norgesom blir utsatt for eller er vitne til vold i sine familier gjennom å vise tilto undersøkelser. Den ene er Justisdepartementets tre målinger om voldi nære relasjoner. Den første fant sted i 2003 og den andre ble foretatti 2005 og sist gjentatt høsten 2008. I en tilfeldig valgt uke ble det målthenvendelser til politiet og det øvrige hjelpeapparat i Norge. Hovedfunnenefra undersøkelsene i både 2003 og 2005 viste at det ble registrert 1600–2000barn hos ulike instanser i løpet av den aktuelle uken. Disse barna var berørtav vold og trusler fra noen de hadde nære bånd til. De fleste berørte barnavar under 15 år, og mange av dem var under skolealder (Lingås, 2004).Den andre sentrale undersøkelsen vi vil vise til, er NOVAsomfangsundersøkelse om vold mot barn i 2007 (Mossige & Stefansen2007). Svarprosenten var på 77 %, og ungdommene var elever i siste klassepå videregående skoler (17-åringer) spredt over hele landet. Det ble måltdirekte vold, vitne til vold og seksuelle overgrep. 2 % oppga høyfrekventvold, det vil si ti ganger eller oftere. 9 % fortalte at de hadde vært vitnetil vold fra far mot mor, mens 4 % oppga at de hadde sett vold fra mormot far. 6 % oppga at de hadde vært vitne til grov partnervold mot en avforeldrene. 16 % hadde vært utsatt for grov krenkelse minst en gang. Deter i tilknytning til denne undersøkelsen viktig å være klar over at sværtfå ungdommer vil kunne huske vold påført dem i løpet av de fire førsteleveårene. Likeledes er det grunn til å anta at mange barn som er utsatt forvold ikke befinner seg i gruppen ungdommer som avslutter videregåendeskole. Forskerne gjør også dette helt klart i sine kommentarer.Tar vi utgangspunkt i den høyfrekvente volden i denne sisteundersøkelsen, som ca. 2 % av norske barn er utsatt for, snakker vi om ca.20 000 barn. Det er et omfattende tall. Ser vi på definerte populasjonerbarn, eksempelvis alle barn som kommer i kontakt med barnepsykiatrienog barnevernet, snakker vi om helt andre tall. En undersøkelse fra BUPpopulasjonenkonkluderte med at ca. 60 % av barna svarte at de haddeblitt utsatt for alvorlig vold i sine familier, enten direkte vold eller seksuelleovergrep. Barn som var vitne til vold mellom foreldrene, var ikke med idenne undersøkelsen (Reigstad B., Jørgensen K. & Wichstrøm L., 2006). Utfra det vi i dag kjenner til fra norsk og internasjonal sammenheng, kan vitrygt konkludere med at vold i barns liv utgjør et stort samfunnsproblem.Svært mange barn lever i utrygghet i sine familier på grunn av vold, og vitrenger å utvikle kunnskap om og strategier for hvordan disse barna kanhjelpes.Anbefalte bruksområderVeilederen er primært utarbeidet til bruk i arbeid med barn som har levd ifamilier hvor det har vært utøvet vold mellom foreldrene. Den er utformetsom et konkret verktøy for de som ønsker å starte barnegrupper oginspirere hjelpere i denne prosessen. Veilederen har hovedfokus på grupper,men kan også være nyttig i individuelle samtaler med barn. Konkreteforslag til tiltak og metoder vil bli presentert og kan suppleres med egneideer og aktiviteter. Metodene kan tilpasses barn i ulike aldre og kan brukesav hjelpere i ulike instanser, som familiekontor, BUP og krisesentre. Det

14må understrekes at dette arbeidsverktøyet ikke må betraktes som enestetiltak for barn og unge med voldserfaring, men kan sammen med andrehjelpetiltak for barn være et av flere nødvendige tilbud.Det finnes mange modeller for dette arbeidet i Norden og internasjonalt,blant annet Leira (1989a, 1989b), Roseby et al. (2005) og Peled et al.(1995). Som i terapifeltet ellers er det en del skillelinjer mellom modelleneut fra hvilket teoretisk grunnlag de baserer seg på. Samtidig ser vi at defleste modellene er preget av større likheter enn forskjeller. I flere av deutenlandske manualene legges det opp til et bestemt antall samlinger derulike temaer er i fokus. Dette kan være et godt utgangspunkt når man ikkeer erfaren gruppeterapeut på området.Når man begynner med grupper for barn som har erfart vold mellomforeldrene, er det lett å forholde seg rigid til konkrete terapeutiske modeller.Etter hvert som gruppelederne blir mer erfarne, vil det bli integrertelementer fra ulike modeller og fra klinisk praksis med barn generelt. Detviktigste er at de sentrale temaene i barnas liv og utvikling blir berørt ogarbeidet med i gruppene. Hovedfokus er rettet mot de hendelsene barnapåføres og de følelsesmessige skadene dette skaper. Vi presenterer enform for tenkning og modell som først og fremst ønsker å fremme godeterapeutiske prosesser hos det enkelte barn. Selve gruppekonseptet brukesaktivt til å fremme dette.I litteraturen er det flere som argumenterer sterkt for parallellemødregrupper (Roseby et al., 2005; Peled et al., 1995). Det er viktig å ha enstrategi for å møte mødrene før, under og i etterkant av gruppeprosessenfor å understøtte mødrenes betydning for barna i deres terapeutiskeprosess. I Kristiansand har Familiekontoret og BUP prøvd ut en modellder de arbeider med barn og trygg forelder sammen i gruppe (Steinkopf etal., 2006) Ved to av ATV-kontorene er det gjort erfaringer med parallellemødregrupper ledet av to terapeuter. En annen modell vi har prøvd ut erå danne uformelle nettverk for mødrene mens de venter på at barna fårgjennomført sitt gruppetilbud.Denne veilederen er rettet mot barn i skolealder. Selv om førskolebarnikke er omtalt i denne veilederen, vil vi peke på at det også er prøvd utgrupper for disse barna. Blant steder som har prøvd ut dette er Bågen BUPi Stockholm. Videre erfaring med gruppen førskolebarn vil være nyttig ogønskelig å utvikle.

15del2Teoretisk bakgrunn

17Vold er farligDe neste sidene frem til avsnittet om; Barn er traumatiserte bygger påpsykologene Maren Østvold og Per G. Gudmundsen sin oppsummeringav det teoretiske grunnlag for barnegrupper som de redegjør for sinhovedoppgave i psykologi «Min, din og vår historie. Gruppeterapi medbarn vitne til vold i familien.» (2006).En rekke studier av barn som har vært eller er vitne til vold i familienviser at barna har økt risiko for tilpasnings- og atferdsproblemer (Sternberget al 2006). Barna rapporteres å ha flere emosjonelle problemer – depresjonog angst, de viser sosial tilbaketrekning, mindre sosial og kognitivkompetanse og har flere helseproblemer enn andre jevnaldrende barn(Onyskiw, 2003; Calder, 2004). Å oppleve vold i familien kan virke innpå læringsevnen på skolen, og det kan også påvirke barnas relasjonellekompetanse og føre til antisosial atferd, ungdomskriminalitet, rusmisbrukog psykisk sykdom (Calder, 2004). De fleste barn som har vært utsatt foreller vitne til vold i familien sliter med posttraumatiske problemer, og ca.25 % oppfyller kriteriene for diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD)(Sternberg et al 2006). I en studie av barn diagnostisert med PTSD fantman at de to mest fremtredende stressorene var seksuelt misbruk og det åvære vitne til kronisk vold i hjemmet (Groves, 2002).Hva forteller barn selv om å levemed vold i familien?Flere kvalitative studier gir beskrivelser av hvordan barn erfarer og erpåvirket av å leve med vold i familien. Studiene viser stor variasjon i barnasopplevelser, men det finnes noen områder der barnas fortellinger visersammenfallende trekk.Barn forteller først og fremst at de er redde og trenger å føle seg trygge(Roseby et al 2005). Redselen for å bli forlatt er for mange en større trusselenn volden. Ettersom barna ikke kan stole på de voksne, prøver de åpåvirke situasjonen for å sørge for trygghet. De forsøker å distrahere, trøsteeller løse problemene for foreldrene og bruker mye krefter på å forsøkeå bestemme hvor det er trygt og hvor det er farlig å være (Groves, 2002;Roseby et al., 2005). Barna føler omsorg for foreldrene, og fokuseringen påderes emosjonelle tilstand kan føre til at de overser egne behov og følelser.Barna forteller at de ikke vet når volden vil opphøre og at trusler som ofteer rettet mot moren blir tatt svært alvorlig. Mange lever lenge med det deoppfatter som aktuelle dødstrusler mot moren (Metell et al., 2001).Barna trenger og ønsker noen å snakke med, men hva og hvor myebarna forteller er avhengig av følelsen av trygghet (Mullender et al., 2002;Forsberg, 2005). Barna har et stort behov for å snakke med moren sin omdet som har hendt, men i mange familier er alle familiemedlemmene en delav et «hemmelighetsnettverk» der trusler om straff fra voldsutøveren gjørat barna ikke snakker med noen (Forsberg, 2005). Over tid betror en del avbarna seg til en person de stoler på, mens andre lukker seg inne og skjuleraktivt volden for andre (Roseby et al., 2005).

18Mange barn forteller at den psykiske volden oppleves som verst. Barnabeskriver en hverdag med uforutsigbarhet, en konstant følelse av beredskapi dagene før den voldelige hendelsen inntreffer og nærmest total stillhet idagene etterpå (Weinehall, 2005).Barn beskytter seg selv og andre på ulike måter. Passiv adferd er vanligstfor de yngste barna. En del forsøker å stenge volden ute og later som om denikke eksisterer, for eksempel ved å være opptatt med bråkete aktiviteter ellerdet som er vanligst – ved å være helt stille (Mullender et al., 2002; Weinehall,2005). Eldre barn har et videre spekter av strategier og mulige handlinger,som det å holde seg unna huset, bli hjemme for å påvirke hendelser, løpe oggjemme seg, rope etter hjelp og å fysisk gå imellom foreldrene for å forsøkeå beskytte søsken eller mødre. Barna forsøker å tilgi fedrene eller holderfølelsene i sjakk ved å aktivt nekte dem å slippe til. De benekter virkelighetenved hjelp av fantasi, ved å skape nye virkeligheter og ved å lyve overforseg selv (Weinehall, 2005). Noen barn forteller også om alkohol, rus ogselvmordsforsøk som taklingsstrategier (Weinehall, 2005; Mullender et al.,2002).Barna uttrykker både positive og negative følelser overfor forelderen, ogmer positive følelser overfor mor enn far (Weinehall, 2005). Følelsene forforeldrene – og særlig faren – forandrer seg i takt med barnets og familienssituasjon (Forsberg, 2005). Mange barn fortsetter å være redde for farenselv om de ikke lenger bor sammen med ham (Metell et al., 2001). Samtidigforteller barn om gode opplevelser og fredelige tider, og beskriver ikkefaren bare som ond og slem, men også med mange positive karakteristikker(Forsberg, 2005; Weinehall, 2005; Peled, 2000).Barna forteller om følelser av skyld og ansvar (Roseby et al., 2005), somkan oppleves som en stor byrde. Eldre barn forteller om mer skyldfølelse ennyngre barn (Groves, 2002; Roseby et al., 2005). De forteller også om følelsersom frykt, skam, svik og forakt (Weinehall, 2005).Forstyrret tilknytning og oppfatningav mellommenneskelige forholdBarna vi har møtt i gruppene, har alle vært vitne til at mor er blitt slått ogtruet av far/stefar. Studier viser at en oppvekst under slike belastende forholdkan få alvorlige konsekvenser for barns tilknytning (Kagan, 2004; Mullenderet al., 2002). Barn som lever med vold i familien står overfor et paradoks, derde som gir dem trygghet og kjærlighet også er de som utsetter dem for fare.Volden mellom foreldrene «stjeler» psykologisk sett foreldrene fra barna hvorden ene forelderen er den skremmende aggressive og den andre den reddeforelderen (Groves, 2002). Ifølge Bowlbys tilknytningsteori er barn biologiskforhåndsinnstilt på å knytte seg til sine omsorgspersoner. Tilknytning eret bånd som skal sikre overlevelse og trygghet. Barn vil nær sagt uansettsøke kjærlighet og omsorg hos foreldrene, men volden svekker foreldreneskompetanse til å utøve omsorg ( Bowlby, 1988). Mange av barna utvikler enfølelse av å ikke være kompetente eller viktige for andre, og de kan utvikle etsårbart selvbilde (Groves, 2002; Mullender et al., 2002; Roseby et al., 2005).Erfaringen med de nærmeste tilknytningspersonene kan bidra til enforstyrret oppfatning av mellommenneskelige forhold (Roseby et al., 2005;

19Mullender et al., 2002; Calder, 2004; Groves, 2002). Barna kan oppleve denære relasjonene som uforutsigbare og utvikle et stort behov for å sørge for atlivet blir mest mulig forutsigbart. En måte å oppnå dette på, er ved å begrensede sansemessige og følbare områdene slik at deres informasjon, ideer ogkonklusjoner forblir enkle, forutsigbare og konkrete. En følge av dette kanvære at opplevelsen av andre, og av seg selv, kan svinge mellom fullstendiggod og fullstendig dårlig (Roseby et al., 2005).Vold mellom foreldrene, som er barnets primære voksenmodeller, lærerbarn at aggresjon er en del av nære relasjoner (Metell et al., 2001; m.fl.). Enslik læring virker hemmende på barnas sosiale evner og på fungeringen blantjevnaldrende (Groves, 2002; Metell et al., 2001). Barna har lett for å feiltolkede jevnaldrenes oppførsel, særlig i retning av planlagt og målrettet aggresjon,og de kan oppleve at de alltid må være på vakt. Dette kan føre til at deoppfører seg på en mistenksom og aggressiv måte.Barna er traumatiserteSkadevirkningene av å leve med vold i familien er alvorlige på alle alderstrinn,og må adresseres så tidlig som mulig. Barnet rammes dobbelt fordi deresegen utvikling blir destabilisert, men også fordi foreldrenes sensitivitet ogomsorgskapasitet blir betydelig svekket.Barn som lever med familievold gjennomlever en serie med traumatiskehendelser. Et traume kan forklares som overveldende og ukontrollerbarehendelser som innebærer en ekstraordinær psykisk påkjenning for barnet(Dyregrov, 1997). Barn trenger ikke selv å være direkte utsatt for alvorligehendelser for å bli traumatisert; å være vitne til alvorlige hendelser, andresdød eller alvorlige skader kan også medføre traumatiske ettervirkninger. Ikkeminst er det å være vitne til vold mot foreldre en traumatisk opplevelse. Deter individuelle forskjeller på barn for hva som oppleves traumatisk. Dette måman se i sammenheng med barnas historie, hvilken sammenheng hendelsenskjer i, den mening barnet tillegger hendelsen samt barnets utviklingsnivåog historie. Jo tidligere volden debuterer og desto lengre barna må leve iden, jo mer alvorlig blir skadene. I internasjonal forskning snakker man idag ofte om Type I- og Type II-traumer, eller enkle og komplekse traumer.Komplekse traumer er gjentatte traumer innenfor barnets omsorgssystem. Åleve med ulike former for vold i familien, med gjentatte voldsepisoder overtid, er en vanlig form for komplekse traumer ( Cook et al, 2003). Vanligetraumereaksjoner hos barn er gjenopplevelser, mareritt, søvnproblemer,uro, konsentrasjonsproblemer, angst, oppmerksomhetsproblemer, slitenhet,tristhet, hukommelsessvikt og forstyrret tidsopplevelse.Når vi jobber med traumer, er målet at barna skal kunne ta kontrollover minnene og integrere disse i sin hukommelse i stedet for at minnenekontrollerer dem. Da er det viktig at barna får bekreftelse, støtte og blir tattpå alvor i forhold til hva de har opplevd. Her trenger barna aktiv støtte frasine foreldre på at det er lov å snakke om volden som har skjedd hjemme. Detsom hjelper barn best er å få slutt på volden og at barna blir trygge. Dennetryggheten innebærer ikke bare at volden opphører, men også at barna fårfortalt sine historier. Videre blir det viktig for barnet å få en sammenhengendehistorie med en begynnelse og slutt. Dette blir vanskelig å få til der volden

20fortsatt pågår. Følelsene knyttet til traumene kan oppleves overveldendefor barnet. Det kan gjøre at barnet ikke «orker» å forholde seg til dem.For å overleve kan barnet trenge å «spalte av» følelsene, eller «flykte» til etannet sted (Anstorp, Benum & Jakobsen, 2006). Dette er en helt naturligoverlevelsesmåte barn har for å beskytte seg selv. Noen ganger når vi snakkerom vold med barn kan vi oppleve at «vi mister dem». Plutselig er det somom de er «en annen plass». Det kan oppleves som et fjernt blikk ut av vindueteller at de ikke hører når vi snakker til dem. Denne utkoblingsmekanismenkan være helt nødvendig for barnet for å overleve traumene og for å klare åbeskytte seg så godt som mulig. Utkoblingen kan skje når noe i tilknytningtil traumet blir for tøft å tenke eller føle på, eller at man blir minnet på noe iforhold til traumet. Barnet trenger ikke selv å være bevisst over at dette skjer.Påminnere til traumet kan være en lyd, lukt, stemme, situasjon, minne osv.Her vil hjernen instinktivt reagere og settes i aktivitet.Hva vet vi om virksomme faktorer isamtaler med barn med voldserfaringer?Barn trenger først og fremst at volden tar slutt, at sikkerheten blir ivaretattog at omsorgspersonene tar ansvar for å gjøre nødvendige valg. Dette ergrunnleggende behov som barnet har, og som må være et fundament i våresamtaler med voldsutsatte barn.Barn som inviteres til samtalegrupper bærer med seg smertefulle erfaringernår de møter oss som hjelpere. Barnets tanker om seg selv og andre erformet av utallige situasjoner preget av avmektighet over volden som harfunnet sted. Mange av barna vi har møtt sier at de ikke har noen erfaringmed at volden er blitt snakket om, verken med deres omsorgspersoner ellerulike hjelpeinstanser. Barn er svært lojale overfor sine foreldre, og er ofte«verdensmestre» i å holde på familiehemmeligheter. Barnet kan ha litenerfaring med å bli trodd, i tillegg til liten tro på at forandring er mulig. Somvoksne hjelpere blir vi gitt en mulighet til at barn kan snu disse erfaringene.For å greie dette, trenger barnet hjelp til å:Finne noen å dele livserfaringene sine medI barnegruppene får de møte profesjonelle hjelpere som gir barnet anledningtil å dele sine voldshistorier i sitt eget tempo. Noen ganger kan det værenødvendig å gå via en indirekte tilnærming til barnets egne voldshistorier.Barnet inviteres da til å snakke om volden via historier om andre barn, bilder,bøker osv. som kan knyttes til egne erfaringer. Her viser barna i gruppeneforskjeller på hvor mye de selv deler av egne erfaringer. Det er viktig å gå ibarnets eget tempo i forhold til hva det selv vil fortelle. Dette avhenger blantannet av hvor trygt barnet føler seg. I gruppen er det viktig å normaliserebarnets reaksjoner og overlevelsesmekanismer, og å støtte barnet på å gå i egettempo i forhold til hva de vil fortelle i gruppen. Noen barn vil fortelle mye,andre lite. Begge deler skal aksepteres og må forstås som nødvendige valg sombarnet gjør.Barna vi har hatt i grupper sier selv at de trenger noen å snakke med. Åmøte andre barn med lignende erfaringer som dem selv, og se at de ikke eralene, har vært av stor betydning for de barna vi har møtt i gruppene. Det kan

21også være viktig at barnets opplevelser kan deles med andre som barnet stolerpå. Det kan f.eks. være en lærer, en klassekamerat eller et annet familiemedlemsom kan være en støtte for barnet.Erfare økt forståelse av opplevelsen, samt å se meningog sammenheng i det som har skjeddBarn som lever med vold er ofte alene med å prøve å forstå hva som skjer. Forbarn kan dette oppleves veldig forvirrende, skremmende og vanskelig. For åbeskytte seg selv, kan barna skape mening i det som skjer ved for eksempel ålegge skylden på seg selv. På den måten kan barnet oppleve mer kontroll. Et barnkan for eksempel fortelle at «jeg prøver å være så flink jeg kan til å gjøre lekserog rydde slik at pappa ikke blir sint.» Barna trenger voksne som kan hjelpe demtil å sette sammen en historie hvor forvirringen erstattes med anerkjennelse omat barnet har gjort det som er mulig. Barnet trenger å bli fratatt et ansvar for åstanse volden, bl.a. gjennom å få kunnskap om at andre voksne skal ha denneoppgaven, som f.eks. barnevern eller politi. Gjennom å få et språk om vold ogmuligheter til å snakke om egne voldserfaringer kan barna få positive erfaringerom at det tabubelagte går an å snakkes om og at de ikke er alene. Dette sierbarna virker lettende og støttende. Gjennom å snakke om volden og høreandre barn fortelle, kan barna etter hvert få en sammenhengende historie ogmer kontroll over de vonde minnene. Mange barn går med et ønske om at tingskal bli bra igjen i familien. Ofte er det imidlertid slik at volden kan ha ødelagtmuligheten for dette. Dette er også noe barn kan ha behov for å snakke om.Få anerkjennelse for de valg barnet gjorde mensvolden pågikkBarn som lever med vold i familien gjør bestandig det beste de kan når voldenoppstår. Barna gjør det de kan for å skape kontroll og mening i det som skjer.Det kan være å gjemme seg under bordet, flykte til en fantasiplass, løpe til etannet rom, beskytte mamma eller lignende. Denne grunnleggende sannhetenkan imidlertid stå i sterk kontrast til barnets egen skyldfølelse eller opplevelseav ikke å strekke til. Det setter krav til gruppelederne å forsikre barnet om at detgjorde det som var mulig, og å snakke med barnet om plassering av ansvar forvolden hos utøver.Arbeide med de vonde minneneTraumeminner lagres på en annen måte i hjernen og hukommelsen enn«vanlige» minner. Med vanlige minner tenker vi for eksempel på førsteskoledag, fotballtreningen sist onsdag osv. På grunn av det sterke emosjonelletrykket traumeminner har, integreres ikke disse minnene i den vanligehukommelsesprosessen. Traumeminnene er rå og ubearbeidede. En forutsetningfor at barna skal kunne begynne å bearbeide traumer, er at barna kjenner segtrygge. Gruppen kan for barna være første fase av et traumearbeid, der mankan jobbe for å etablere trygghet og et rom for å snakke om volden og ulikenormalreaksjoner hos barn. På den måten kan man jobbe for å skape et skillemellom fortid, nåtid og fremtid. Dette kan gi barna større kontroll, ved at detskapes et skille mellom nåtiden og traumeminnene som tilhører fortiden.Mange av barna har ikke snakket med andre om volden før de møteri gruppen. Litt etter litt kan vi i barnets tempo hjelpe det til å skape ensammenhengende historie – som å legge et puslespill som til sammen lager et

22helt bilde, med en begynnelse og en slutt. Dette kan være med på å gi barnetspirer av håp og tro på at fremtiden kan bli annerledes.Knytte sammen hukommelse og følelserEn del av barna vi møter, ønsker å beskytte seg mot de vonde minneneved å prøve å ikke tenke på dem. Noen ganger kan dette være vanskelig,og de bruker ulike unngåelsesmekanismer for å beskytte seg mot de vondeminnene. En gutt på 10 år sa at han ville være en glad gutt, og hver gang devonde minnene kom, hoppet han rundt på luftskyer. For mange barn er detskummelt å huske. Det kan vekke til live redselen, angsten og traumene de harforsøkt å beskytte seg mot. Å vise forståelse og respekt for den måten barnettar vare på seg selv er viktig. Etter vår erfaring er dette et tema som det er bra åsnakke om med barna i gruppen. Her er det viktig å kunne gi aksept til barnaom at man har ulike måter å ta vare på seg selv på – også i gruppen – og at alledisse måtene er ok.Et annet viktig tema i gruppene er barnets regulering av følelser i forhold tilsine voldserfaringer. Her har barna ulike erfaringer, og en del har gjerne hattbehov for å beskytte seg mot å føle ved å bedøve følelsene sine – dissosiere.Gjennom å bevisstgjøre barna på hvordan følelser og kropp henger sammen,samt ulike graderingsøvelser av ulike følelser, kan barna bli gitt mulighetertil å jobbe med følelsene sine i tilknytning til volden. Barnet må gis støttenår følelsene blir vanskelige. Barnet vil da kunne oppleve mer kontroll hvergang historiene gjenfortelles. Dette vil hjelpe barnet til gradvis å kunnemestre symptomene, så som angst, sinne, hjertebank, svimmelhet og andrereaksjoner på å ha vært utsatt for ekstreme situasjoner.Bli gitt tid og trygghetMange av barna har en lang voldshistorie med seg, og vil kunne trenge tid til åkjenne seg trygge nok til å dele sine livserfaringer. Noen vil også kjenne på enmotvilje til å fortelle andre om det de har opplevd. Dette må vi som hjelperevære klar over, og vi må tåle å ta imot barnets historie når det er klart for åfortelle det. At barn ikke forteller om vold, kan som tidligere omtalt skyldesbarnets grad av uttrygghet, pågående vold og traumetrykk. Barnet kan ogsåoppleve det vanskelig å snakke om volden hvis omsorgspersonene og de rundtbarnet ikke makter å ta inn over seg det barnet forteller og unngår å møtebarnets uttalelser eller signaler.Temaer i barnegrupperUt fra de overordnede vurderingene vi hittil har gjort rede for, vilmålsettingene med barnegrupper være:n Å bryte hemmeligheten om vold i familienGjennom å snakke med andre barn og høre barns historier, kan barnlettere klare å bryte tabubelagte «murer» og gjennom det hjelpes til å skapeen egen erfaringshistorie om eget liv som i større grad vil være preget avstolthet, egenverdi og pågangsmot heller enn skam og skyld.

23n Følelser knyttet til volden og til omsorgspersonerVolden som utspilles i familien kan være svært vanskelig for barn å forstå.Følelsene som utspiller seg kan være forvirrende og kaotiske. Barn sliterofte med motstridende følelser og opplevelser med begge foreldrene. Hvilkefølelser er legitime å vise og hvilke er ikke? Barn trenger hjelp til å snakkeom og sortere i dette landskapet.n Å møte andre barn med lignende erfaringerBarna trenger å oppleve at de ikke er alene. Dette kan ha en sterkereterapeutisk effekt enn å møte en voksen hjelper til enkeltsamtaler.n Plassering av ansvar og skyldspørsmålDisse følelsene blir håndtert forskjellig av ulike barn. Gjennom dialog omskyld og ansvar i gruppen, kan barna få støtte av hverandre.n Å snakke om vold og normalreaksjonerhos barn som lever med vold i familienBarna snakker ofte nedsettende om egne reaksjoner og atferd når voldskjer. Barna trenger å vite at dette er normalreaksjoner på sterke erfaringerog at ulike barn håndterer disse reaksjonene på ulike måter for å overleve iekstreme situasjoner.n Barnas trygghetFordi hverdagen til barna i så stor grad er preget av utrygghet, vil de væresvært sensitive for forhold og situasjoner som ikke er trygge. Det blir derforvesentlig å skape et trygt rom for barna i gruppene.n Å være i første fase i traumearbeidetSom en del av arbeidet for å skape større grad av trygghet, vil det værenyttig å benytte strukturerte øvelser med sikte på å fremme opplevelsen avtrygghet, sammenheng, mening og anerkjennelse.n Å ha fokus på barnas egne ressurserog mestringsstrategierSom for alle barn med smertefulle erfaringer, kommer egne ressurser ogpositive mestringsstrategier ofte i bakgrunnen for alle negative hendelser ogopplevelser. Disse må derfor fremheves med sikte på å øke barnets positiveopplevelse av seg selv, sin livssituasjon og sine fremtidsmuligheter.n Barnas selvbildeBarna har ofte et grunnleggende lavt selvbilde, formet gjennom direkteog indirekte voldserfaringer og gjennom opplevelser av at det ikkefinnes håp og muligheter. Arbeidet med å bedre barnets selvbilde er etgjennomgående tema i alle gruppemøtene. Samtaler med barn i gruppergir mange muligheter for så vel læring som trening. Fokus på positivemestringsopplevelser kan være et viktig bidrag til dette.

24Faglige vurderinger i forhold til utformingav og deltagelse i barnegrupperVurderingene av følgende kriterier/avklaringer for deltagelse i gruppe børikke gjøres alene, men sammen med en kollega eller i et team.Volden må være avsluttetFor deltagelse i grupper, har vi satt som kriterium at barn ikke skal leve ifamilier der volden er pågående. Den viktigste forutsetningen for vellykketterapi må være at alt som kan gjøres for at volden blir brakt til opphør blirgjort. Dette kan skje enten ved at voldsutøveren erkjenner sitt problem ogsøker hjelp, og/eller flytter vekk fra hjemmet. En annen løsning vil kunnevære at utøveren avstår fra samvær mens behandlingen finner sted. Detmå gjøres grundige undersøkelser i arbeidet med barna for å vurdereutsatthet i forhold til lojalitetskonflikter og risiko for ny vold. Vurderingav sikkerheten og nært samarbeid med lokalt barnevern er nødvendig idisse sakene. Å si at volden skal være avsluttet er en ønskesituasjon som ipraksis har vist seg vanskelig, siden volden kan være pågående selv om ikkebarnet lenger bor sammen med den som har utøvd vold. Barnet kan fortsattha samvær med den forelder som har utøvd vold, og barnet kan fortsattleve med psykisk og latent vold. Dette har vært et stadig drøftingstema iutvelgelse til grupper. Det har også vist seg at endringer i livssituasjonen tilbarnet raskt kan endres mens barnet går i gruppe, f.eks. at far som har værti utlandet i lengre tid kommer tilbake, at far slipper ut av fengsel, at stefaroppsøker og truer mor osv. Vi tenker at det ofte er slik at voldsutøverenikke har tatt et grunnleggende ansvar for volden, og at vi derfor i dennesituasjonen må stille visse kriterier som må drøftes for hvert enkelt barn.Viktige kriterier er omtalt i de følgende punktene.1Et regjeringsoppnevnt utvalg harforeslått endringer når det gjelderkrav om at begge foreldre måsamtykke til behandling.NOU2008: 9 «Med barnet i fokus– en gjennomgang av barnelovensregler om foreldreansvar, bostedog samvær»Ønsker og tillater de voksne at barnet skal fånødvendig hjelp?Barn trenger å høre fra sine omsorgspersoner at det er ok å snakke omvolden og det som har skjedd hjemme. Som tidligere nevnt er barn sværtlojale overfor sine foreldre, så derfor er det ekstra viktig at barna får støtteog får høre fra sine foreldre at det er ok å snakke om volden. Så langt sommulig er det ønskelig å treffe begge foreldrene til separate samtaler omgruppetilbudet dersom begge har samvær med barnet. I en slik samtale kanman informere om tilbudet og viktigheten av at barnet får hjelp. Juridisksett skal de som har foreldreansvar for barnet samtykke til behandlingen.Dersom en av foreldrene som barnet har samvær med ikke samtykker tilbehandlingen, er dette et dårlig utgangspunkt for hjelp til barnet. I verstefall kan behandlingen utsette barnet for større belastning og fare. Fleresamtaler med voldsutøvende far for å fremme barneperspektivet og visetil viktigheten av gruppetilbudet, kan mange ganger føre til at han endrerstandpunkt og i beste fall også begynner en prosess hvor han selv søker hjelpfor sin voldsatferd. I situasjoner hvor dette ikke skjer, må det vurderes omdet skal fremmes en sak til barnevernet eller rettsapparatet hvor behandlingpålegges og barnet blir tilstrekkelig ivaretatt under og etter behandlingen. 1

25Hvordan vil barnet bli ivaretatt av sine omsorgspersonermens de går i gruppe?Barn trenger aksept fra foreldrene på at det er lov å snakke om volden. Detanbefales ikke at barnet har samvær med den som har utøvd vold mensbehandlingen pågår hvis far/stefar ikke har tatt ansvar for volden. Barnatrenger at omsorgspersonene kjenner til gruppeopplegget og er forberedtpå barnets reaksjoner, følelser og tanker som behandlingen kan skape.Barna trenger at deres omsorgspersoner tåler å høre barnas egne ord påsine opplevelser og det de har opplevd. Foreldre blir ofte overrasket overat barna har fått med seg så mye av volden og husker dette så godt, langttilbake i tid. Barn er svært sensitive, og får ofte med seg mye mer enndet foreldrene tror. Det er viktig at mor får støtte og et terapeutisk tilbudparallelt med barna som går i gruppe. Når det gjelder vurderinger knyttettil mor og barnets sikkerhet, kan dette drøftes med ev. barnevern og politi.Ønsker barnet å delta i gruppen?Barna som begynner i gruppe har ulik motivasjon. Noen barn visernysgjerrighet og ønsker med en gang å begynne i gruppen, mens andrebarn trenger lengre tid og er mer skeptiske. I denne prosessen spillerbarnets omsorgspersoner en viktig rolle. Barna trenger at foreldrene ermotivert for behandlingen. På den måten spiller foreldrene en viktig rollei å motivere barnet til gruppen. Noen ganger er det slik at de voksne harstørre ønsker for barnets deltagelse enn barnet selv. Dette må forstås ut fraen erkjennelse hos den voksne om at volden har skadet barnet alvorlig,eller at det for noen skyldes et press fra andre. Enkelte barn trenger å blimotivert før det er i stand til å fortelle sin historie, og et gruppetilbudmå derfor ikke presses på barnet. Å gi barnet god informasjon omgruppetilbudet og varighet på forhånd, kan være med på å gi barnetforutsigbarhet og en større forståelse av hva gruppen handler om. Dette kanvirke trygghetsskapende for barnet. Vår erfaring er at de fleste barn, etterå ha vært med på de første gruppemøtene, fort finner seg til rette og ønskerå fortsette.Etnisitet og fremmedspråklighetI noen av gruppene har vi hatt barn med ulik kulturell bakgrunn. Vi harikke brukt tolk i arbeidet med barna, men i mødregruppene er det blittbrukt tolk. Dette omtales nærmere under kapittelet om mødregrupper.Vi har bare gode erfaringer med å blande barn med ulik kulturbakgrunn.For barn med annen etnisk bakgrunn, gjelder generelt de sammevurderinger som for barn med etnisk norsk bakgrunn. Vi trenger å væreoppmerksomme på en del praktiske forholdsregler, som mattradisjoner ogfeiring av ulike høytider, for at alle barna skal kjenne seg sett og ivaretatt. Ifamilier med annen etnisk bakgrunn må vi ofte gjøre sikkerhetsvurderingersom går ut over mor, far og barn – men også inkludere det øvrige nettverksom kan være sterkt involvert i barnets livssituasjon. Det vil noen gangervære viktig i forberedelsen til gruppen å snakke med sentrale personer idette nettverket for å sikre barnets trygghet i gruppen.

26Har barnet andre tilbud?Det bør vurderes i hvilken grad det er nyttig for barn som tilbysgruppebehandling å forholde seg til flere hjelpetilbud på samme tid. Dettebør avklares og diskuteres individuelt i forhold til hvert enkelt barn. Det børvurderes nøye hvorvidt flere tilbud på samme tid har en positiv virkning ellerom det kan virke forstyrrende. Dersom flere tilbud opprettholdes, er det viktigmed god samordning mellom tjenestene og avklaring av ansvarsområder.For noen barn vil tilbud om gruppesamtaler ikke være tilstrekkelig. Vårerfaring viser at noen av barna kan slite med alvorlige PTSD-symptomer, somgjør det nødvendig å tilby individuelle samtaler i løpet av gruppeperioden.Det bør derfor settes av tid til individuelle samtaler i tillegg til gruppe, slik atdenne muligheten innfris.Flere av barna vi har møtt i gruppene har behov for videre individuelloppfølging etter at gruppen er avsluttet for å jobbe med bearbeiding avkomplekse traumer.Har barnet utviklet en atferd som vanskelig kan håndteresi en gruppe?Her tenker vi på ulike former for psykiske og atferdsmessige vansker, somalvorlig uro og utagering, alvorlig tvangsatferd, utpreget sosial tilbaketrekning,psykoseproblematikk osv. Kartleggingen før oppstart kan vise at barnets atferdikke er forenlig med deltagelse i gruppe, og at barnet av den grunn må gis etindividuelt tilbud. Vi vil likevel påpeke at vi i gruppene har hatt rimelig høytoleranse for barn som beskrives som relativt urolige, og opplever at også dissebarna har profittert på gruppetilbudet. Til barn som har utviklet alvorligevansker, kan vi gi et individuelt tilbud eller henvise til psykisk helsevern forbarn og unge. Det blir da viktig at den instans vi henviser til får detaljertinformasjon om den volden i barnets liv som vi kjenner til, og at vi eventueltkan innlede et samarbeid gjennom arbeid med andre deler av familien.Oppsummering av eksklusjons kriterierfra deltagelse i barnegrupper●●Dersom barn har samvær med en forelder som aktivt ikke støtter barnasbehandlingstilbud, vil dette kunne skape vanskeligheter. Barna kan oppleveå komme i en lojalitetskonflikt til den av foreldrene som ikke støttertilbudet.●●Lever barnet i pågående vold, der barnet bor sammen med voldsutøver,tenker vi ikke at barnet bør gå i gruppe. Her trenger man først å jobbe for åfå barnet i sikkerhet og å få slutt på volden.●●Er barnet svært traumatisert med aktive PTSD-symptomer, som har en heltannen alvorlighetsgrad enn resten av barna i gruppen, er det nødvendig åførst jobbe individuelt med stabilisering og trygging av barnet før det på siktkan ha nytte av et gruppetilbud.●●Barnet har utviklet alvorlige psykiske og atferdsmessige vansker somvanskelig kan håndteres innenfor et gruppeformat. I noen situasjoner vildette være mulig å fastslå gjennom de første samtalene med barnet, mendet kan også vise seg etter hvert i gruppeprosessen. Da bør det vurderes åhenvise barnet videre til andre relevante instanser.●●Hvis barnet opplever ny vold i hjemmet mens gruppen pågår, mådette vurderes i hvert enkelt tilfelle. Situasjoner som kan oppstå er at

27f.eks. mor flytter tilbake til voldsutøver og at volden fortsetter, morblir sammen med en ny kjæreste som utøver vold osv. Dette vil endrebarnets muligheter for trygghet. Det må i hvert enkelt tilfelle vurdereshvilke tiltak man skal sette inn og hvilket tilbud barnet trenger. I slikesituasjoner må det vurderes om barnet skal tas ut av gruppen og gis etindividuelt tilbud. Det er i denne sammenheng viktig å ha kunnskapog forståelse om at barn i gruppen knytter seg sterkt til de andre barna,og at det for barnet kan oppleves som en avvisning og lite ønskelig åbli tatt ut av gruppen. Det er gitt at man sender en bekymringsmeldingtil eller kontakter barnevernet dersom man er bekymret for barnetsomsorgssituasjon.Hvilke unike voldserfaringer bærer barnet med seg?Barn som vokser opp i familier med vold, opplever volden på forskjelligemåter. Noen eksponeres gjentatte ganger for ulike voldshandlinger, mensandre forteller om sjeldnere episoder. Felles for barna er at de kan fortelleom den spenningen som preger et hjem med vold, og hvordan barna blirsvært sensitive på å tolke signaler og atferd. Hvordan lukker pappa oppdøren når han kommer hjem fra jobb, hvordan er stemmen til mamma?Noen barn forteller om psykisk eller materiell vold, andre om fars fysiskeeller seksualiserte vold mot mor. Barn har også i ulik grad selv vært utsattfor fysisk vold. Forskning viser at ca. 50 % av barn som har vært vitne tilvold også har vært utsatt for vold (Geffner et al., 2003). Noen barn vil idetalj kunne gjenfortelle voldsepisoder, mens andre barn bare delvis vethva som skjedde. Barn kan også prøve å beskytte seg ved å prøve å kobleut minnene. Mestringsstrategier som barn her kan benytte, er å kobleut egne følelser, dissosiasjon, eller prøve å få fokuset over på noe annet,f.eks. tegning, høre på musikk, bråke osv. For noen barn vil de voksnesfortellinger om hva som skjedde etter hvert kunne bli barnets egenoppfatning om hva som foregikk.For en gruppe barn kan det også være slik at de ikke har en klaroppfatning om hvem som er utøver og hvem som er utsatt. Gruppeledernemå på bakgrunn av nøye kjennskap til det enkelte barn vurdere om barnmed ulik voldserfaring skal i samme gruppe eller om gruppetilbudene skaldifferensieres. Et eksempel på dette kan være at noen barn bærer med segerfaringer hvor far er voldsutøver, mens andre barn kan fortelle om morsom den voldsutøvende.Det må også foretas valg om søsken skal være i samme gruppe ellergis separate tilbud. Dette tenker vi avhenger av hvor mange søsken det erog søskengruppens alderssammensetting. Vi har erfaring med at søskenhar vært med i gruppene der hvor aldersforskjellen har vært liten. Vedsøskengrupper fra tre personer og oppover kan en egen søskengruppevære et godt alternativ. Familievernkontoret i Sør-Trøndelag har gjennomflere år hatt søskengrupper, og kan kontaktes for ytterligere informasjon.

28Vurdering av sikkerhet og etablering avsikkerhetsplaner for mor og barnVed å få kunnskap om familiens voldserfaringer og nåværende situasjon, kanman gjøre faglige vurderinger basert på farlighet og sikkerhetstenkning rundtfamilien. Arbeid med sikkerhetsspørsmål er nødvendig gjennom hele terapienmed både voksne og barn (Steinsvåg, 2007). I dette arbeidet inngår å lagekonkrete sikkerhetsplaner. Dette er også et tema vi har i barnegruppene, ogvi spør da etter barnas egne erfaringer og hva de tenker en sikkerhetsplan forbarn som lever med vold bør inneholde. Dette har ofte barna klare tanker om.I noen situasjoner vil begge foreldrene være enige om at volden har skadetbarnet og at de derfor legger til rette for at barnet skal få nødvendig tilbud.Ut fra de opplysninger vi får presentert, vil det også kunne være mulig å gjørevurderinger i forhold til mors mulighet til å yte god nok omsorg for sitt barni den aktuelle situasjonen. Mor kan selv være i stor krise og ha behov for ethjelpesystem rundt seg for å klare å ta vare på seg selv og barna. Her kansamarbeid med barnevernet i forhold til ulike hjelpetiltak være nyttig, samtat mor kan få et eget individuelt hjelpetilbud for egne traumeminner. I tilleggkan det for noen mødre være til hjelp med foreldreveiledningsprogram sombarnevernet kan hjelpe til med å få igangsatt.Valg av gruppeformDet er gjort ulike erfaringer med hensyn til åpen eller lukket gruppe. Defleste gruppemodellene internasjonalt har valgt å definere gruppene somlukket og med et bestemt antall gruppemøter (10–12 møter). Noen modellerhar vært organisert som åpne grupper. Enkelte krisesentre driver åpnegrupper for barn – hvor nye barn kommer til hele tiden, mens andre flytterbort fra krisesenteret. Vår erfaring bygger både på åpne og lukkede grupper,men vi har i denne veilederen valgt å beskrive en lukket gruppe med etbestemt antall gruppemøter og med et bestemt tematisk innhold for hvertmøte.Alderssammensetting og gruppestørrelseGruppene vi beskriver i denne gruppeveilederen er rettet mot barn fraskolealder og opp til 13 år. Et viktig spørsmål er hvor stor aldersspredningdet skal være i gruppene. Internasjonal erfaring er ikke entydig på dettespørsmålet. Noen har satt sammen grupper med stor aldersspredning, mensandre deler det inn i mer snevre aldersgrupper.Det optimale i forhold til barns kognitive utvikling er å ikke ha størresprang enn to år mellom den yngste og eldste i gruppen, eks. 7–9 år eller10–12 år. På grunn av at rekrutteringen til gruppene kan være vanskelig,er det naturlig at man diskuterer sammensettingen i hvert enkelt tilfelle. Inoen grupper kan det gå helt fint at en 9-åring er med i en gruppe med 10-og 11-åringer; i andre tilfeller vil ikke dette passe i forhold til hvor barnet eri utviklingen. Med hensyn til gruppenes størrelse, anbefales en øvre grensepå seks barn og minst fire barn i gruppen. Dette på bakgrunn av at barna itilstrekkelig grad skal få mulighet til å bli sett og fulgt opp i sin prosess.

29Antall gruppeledere og roller dem imellomBåde i prosessen før gruppestart, i arbeidet underveis og i oppsummeringenog formidlingene av erfaringene i etterkant, er det nødvendig å være to idette arbeidet. Vold som tema i barns liv er komplekst og opprivende, ogvi har kjent på det sterke behovet for å dele erfaringene med hverandre.Sikkerhetsvurderingene som må gjøres forut for og underveis ibehandlingen krever et kollegafelleskap hvor man inngående kan drøfte ogvurdere dette. Under selve gruppegjennomføringen er vår erfaring at mantrenger å være to, for å kunne spille på hverandre og sammen bidra til åtrygge barna i gruppen. Ved å være to gruppeledere, er det også enklere ågi individuell støtte til de barna som trenger det i gruppeprosessen, f.eks.dersom barna blir overveldet av traumeminner.Vi har prøvd ut ulike måter å fordele rollene mellom oss. Det kangjøres et valg hvor en av terapeutene har det overordnede ansvaret forrammene og gjennomføringen av gruppen. Denne har ansvar for at viktigevurderinger om sikkerhet og andre forhold er gjort ved gruppestart.Videre leder terapeuten gruppeprosessen, og delegerer og spiller på denandre terapeutens deltagelse. Disse rollene avtales klart på forhånd oggjennomføres gjennom hele gruppeprosessen. Et annet valg kan være åfordele de ulike oppgavene mellom gruppelederne. Det viktigste å påpekeer at ingen av terapeutrollene i sin form er tenkt å være autoritære ogskremmende, men varme, omsorgsfulle og støttende.Tidspunkt – dag og klokkeslettI en arbeidssituasjon preget av mange arbeidsoppgaver og stortarbeidspress, er det viktig at ledelsen og kollegaer gir sin aksept ogtilslutning slik at barnegruppene gis høy prioritet. Barnegruppene børha faste dager og faste klokkeslett. I forkant av gruppen er det viktig åbruke god tid på planlegging av gruppen og programmet, samt god tidpå kartleggingsarbeid med foreldre og barn som kan være aktuelle forgruppen. En idé er å sette opp en semesterplan over hvordan man vil leggeopp arbeidet, og plotte inn alle gruppemøtene samt legge inn god tid tilforarbeid og etterarbeid etter hvert møte. I tillegg bør det settes av god tidtil evaluering av gruppetilbudet etter at gruppen er ferdig. Vi anbefaler ådele ut en oversikt til både foreldre og barn over antall gruppemøter, samttidspunkt for gruppen. Dette gir barna en forutsigbarhet for hvor lengegruppen vil vare. I grupper med mindre barn (7–9 år) anbefales det å lageen kalender som viser hvor mange gruppemøter som gjenstår, og som kanvises i starten av hvert møte.Fysisk miljø/nødvendig utstyrDet må letes frem lokaliteter som tilfredsstiller aldersgruppen og dearbeidsoppgavene som skal gjennomføres i gruppen. Det er hensiktsmessigom grupperommet er det samme gjennom hele perioden – både for atbarna lett skal kjenne seg igjen og at de gis muligheten til å prege rommetmed tegninger, bilder o.a., men også fordi nødvendig utstyr ikke behøverå bli flyttet fra gang til gang. Store barn kan greie seg med et vanliggrupperom, mens de minste barna kan ha behov for større mulighetertil fysisk utfoldelse. Med nødvendig utstyr menes blant annet tegne- ogmalesaker, papir, flippover, bøker og mapper til tegninger barna har laget.

30RekrutteringEn viktig erfaring er at det er knyttet store utfordringer til rekruttering avdeltagere. Dette viser med tydelighet at barn som lever med vold i familienlever i et skyggelandskap, og at vi som hjelpere i urovekkende liten gradgreier å nå frem til dem. Noen gruppeledere vil arbeide i sammenhengerhvor krenkede barn finnes i stort antall, men også innenfor slike rammerkan det by på problemer å rekruttere tilstrekkelig antall barn.Forslag til rekrutteringstiltak●●Annonser i avisene om gruppetilbudet som skal starte.●●Sende ut informasjon til aktuelle samarbeidspartnere i god tid førplanlagt gruppestart.●●Tilby å informere på ulike møter hos samarbeidspartnere.●●Be om tid på planleggingsdager i barnehager og skoler for å informereom tilbudet.●●Spør voksne klienter dere selv har om deres barn kan ha behov forsamtalegrupper.●●Spør om de voksne klientene til kollegaer har barn som trenger etgruppetilbud.●●Mist ikke motet selv om disse forslagene ikke fører frem. Startrekrutteringsarbeidet forfra igjen.Samtaletilbud til omsorgspersonEn bred erfaring forteller oss at det beste for barnet er at mor også fårhjelp. Mor trenger hjelp for egen del som en partner utsatt for vold. Voldensom har angrepet hennes rolle som omsorgsperson for barnet gjør at huntrenger hjelp til å bli sensitiv overfor barnet sitt for å bli oppmerksom påbarnets erfaringer, barnets utvikling og barnets videre behov. Da vil huni større grad være i stand til å gjøre det hun kan for å gjøre livet til barnettrygt og støtte barnets terapeutiske prosess. At mødre har andre hjelpereenn oss i livet sitt, er en god ramme for barnet. Vi vil senere beskriveen utprøvd modell for parallelle mødregrupper. Dersom det ikke finnesrammer/ressurser for å drive parallelle mødregrupper, noe som ofte ertilfelle på mindre arbeidssteder, kan noen av de samme prinsippene/erfaringene innarbeides i en mindre ressurskrevende modell der vi møtermødrene felles ved gruppestart, underveis og ved gruppeslutt.

31Forberedelser til gruppestartNødvendig kunnskap hos gruppeledereFor mange gruppeledere vil møtet med barn som lever med vold i familienvære en ny erfaring. Det er viktig å ha kunnskap på ulike områder for bestmulig å forstå barnets behov og reaksjoner og møte disse på en trygg ogriktig måte. De følgende punktene er beskrevet mer utfyllende andre stederi veilederen, men vi vil nok en gang understreke betydningen av disse.Barns utviklingBarn blir forstyrret i sin normale utvikling ved å oppleve vold i familien.Dette kan gi seg uttrykk på ulike måter, så som problemer med innlæring,konsentrasjon, regulering av følelser, uro i kroppen og et negativt selvbilde.Å leve med vold preger også barnets hjerneutvikling. Vi vet at barnehjernener sårbar for tilstander i omgivelsene. For barn som lever i en vedvarendekonfliktsituasjon med foreldrene vil hjernens utvikling bli skadet.OmsorgssviktBarn som lever med vold i familien, utsettes for omsorgssvikt i varierendegrad. Det er viktig for gruppelederne å ha kjennskap til de ulikereaksjonene barn kan få som følge av dette.VoldMan må kjenne voldens psykologi og konsekvenser av vold i nærerelasjoner. For å kunne forstå barnets situasjon, er det nødvendig å hagrunnleggende kunnskap både om voldsutøver og den voldsutsatte. Det eraltså ikke tilstrekkelig å bare ha kunnskap om barns reaksjon på vold, menogså hva som kjennetegner de voksnes situasjon.Traumer og behandling av disseBarna i gruppene er preget av å ha levd med vold i familien, og de trenger åfå god faglig hjelp. Det er viktig at man som gruppeterapeut har kunnskapom traumer og traumebehandling. Gruppene tilbyr barna mulighetergjennom ulike terapeutiske metoder til å snakke om sine erfaringer. Formange av barna vil gruppene fungere som første fase i traumearbeidet,der et viktig mål er å etablere et trygt rom for barna. Samtaler om skyld ogansvar er sentrale begreper i gruppene.Kravet til kunnskap må imidlertid ikke oppfattes som så omfattendeat dette hindrer oppstart av grupper for barn. Parallell eller forutgåendeveiledningserfaring fra andre kollegaer eller andre instanser som inneharden kunnskapen gruppelederne ikke har, vil i de fleste situasjoner væretilstrekkelig.

32Kartleggingssamtaler ogvurdering av sikkerhetenKartleggingssamtale med daglig omsorgspersonFor å kunne gjøre et best mulig arbeid med barna i gruppen, er detnødvendig med en grundig kartleggingsfase før barna inviteres.Forberedende samtaler med den av foreldrene som har den dagligeomsorgen er den første samtalen som finner sted. Dette er et viktigarbeid, så beregn god tid på dette. Vi vil anbefale å sette av 1–3 timer tilkartlegging med barnets daglige omsorgsperson. I tillegg til informasjonfra gruppelederne om det planlagte innholdet i gruppen, er det av storbetydning at omsorgspersonen gir informasjon og detaljert kunnskapom barnets voldserfaringer, barnets utvikling og reaksjoner. For mangevoksne er det en ny erfaring at deres barn får anledning til å fortelleom volden til andre. Av den grunn settes det også av tid til å fortelleden voksne om naturlige reaksjoner som kan forventes hos barnet itilknytning til gruppesamtalene. Brosjyren «Små vitner til vold» (NetlandSimonsen & Steinsvåg, 2007) kan være nyttig i dette arbeidet. I samtaleneblir det vektlagt å spørre om barnas ulike kompetanseområder, ressurserog interesser som vi underveis i gruppen benytter oss av. Like viktig somå snakke med barna om volden de har opplevd, er det å styrke barnassterke sider. Et annet tema i denne samtalen er at barnets omsorgspersonfår vite betydningen av at barnet må gis frihet til å fortelle sin versjon avhva det har opplevd og at barnets historie i så liten grad som mulig skalfarges av den voksnes erfaringer.Det vil også være slik at noen barn har høy motivasjon for å delta,mens andre barn trenger å motiveres, noe det kan gis råd om underdenne samtalen. Med hensyn til motivasjon, kan dette også gjelde denvoksne. I denne innledende fasen møter gruppelederne både foreldre somer oppfordret av barnevernet eller andre hjelpere til å ta imot tilbudet ogforeldre som av eget initiativ har tatt kontakt. Det er derfor viktig underdette møtet å få den voksnes aksept og forståelse for behandlingen, ogvidere å få samtykke til at gruppelederne kan møte barnets lærere.Samtale med daglig omsorgsperson og barnetDet må legges mye arbeid i å skape en trygg inngang for barnettil gruppesamtalene. Noen barn har selv bedt om å få snakke mednoen, mens det for andre barn er et valg som er foretatt av denvoksne. Barn som vokser opp i familier med vold, har lang læring iat hemmeligholdelse og taushet har vært en måte å overleve på i enuholdbar situasjon. Barn er svært lojale overfor sine foreldre. Det ernettopp på grunn av dette at barn trenger å få høre fra foreldrene sine atdet er ok å snakke om volden.Barn har inngått en taushetens allianse med begge foreldrene, ogvil derfor kunne oppleve friheten og til og med oppmuntringen fra enav foreldrene om å dele voldserfaringen med andre som vanskelig. Ettidligere sett med regler som styrte familien blir erstattet, og barnet mågis tid til å forholde seg til dette. Det første møtet med barnet og densom har daglig omsorg må derfor ha som hovedpoeng å gi barnet tro på

33at hjelperen ønsker å forstå barnets situasjon, anerkjenne barnet for altdet har holdt ut med og gi det håp om at forandring er mulig. Dette kanbare gjøres dersom barnets situasjon og behov er i hjelperens bevissthet.Allerede på dette tidspunktet må barnet få vite at det ikke har skyld og atdet er de voksnes ansvar.Barnet trenger å få høre det vi vet om hva det har opplevd. Videretrenger barnet informasjon om hvordan gruppemøtene er tenkt lagt opp,hvor mange som skal være med, hvor lenge møtene varer, få se rommethvor gruppen skal være hvis dette er mulig, samt få vite navnet eller hilsepå den gruppelederen som ev. ikke har mulighet til å være med på dennesamtalen.Samtale med voldsutøvende forelderDet er viktig at voldsutøver – i de tilfellene der dette er mulig – ogsåfår god informasjon om gruppens innhold og betydningen av at barnetfår mulighet til å snakke om volden og sine opplevelser, samt at utøverstøtter opp om dette.Barn som får tilbakemelding om at utøveren gårmed på eller ønsker at barnet skal delta i en barnegruppe, kan få enlettere inngang og kjenne seg tryggere i gruppen. Denne samtalen kanvære vanskelig å gjennomføre, men det viser seg også at mange voksnesom har utsatt barnet sitt for vold anerkjenner barnets behov for hjelp.Som tidligere nevnt kan det være situasjoner hvor barnets deltagelsei en gruppe ikke harmonerer med utøverens ønske. Dette vil kunnerepresentere en stor hindring for barnet. Den endelige avgjørelsen iforhold til om barnet skal delta i behandlingstilbudet må ligge hosden som har det daglige omsorgsansvaret. Det må imidlertid gjøresvurderinger og eventuelle beslutninger i forhold til om deltagelsei barnegruppe bidrar til å skape ytterligere konflikter for barnet itilknytning til samværsordninger. Det må da tas avgjørelser på ombarnet ikke skal tas inn i gruppen eller om samværet innstilles i tidengruppetilbudet varer. Det anbefales i disse tilfellene å søke råd ogveiledning hos kollegaer eller barnevernet.Informasjon til barnas lærereBarnegrupper vil noen ganger kunne foregå på dagtid, og kanderfor føre til fravær. Dersom det er mulig, anbefaler vi å leggegruppemøtene til etter skoletid. Uansett om møtet legges til skoletideneller ikke, bør hovedlærer til hvert av barna i gruppen inviteres til eninformasjonssamtale med gruppelederne. Det kan vurderes om barnetsomsorgsperson skal delta på denne samtalen.Hensikten med denne samtalen er å informere om gruppens innholdog å gi en kort innføring om barn som vokser opp med vold i familien ogkonsekvenser av dette. Et annet viktig mål er å få informasjon fra skolenom barnet – hvordan barnet oppfattes, reaksjoner hos barnet og barnetssterke sider. For noen barn vil det være nødvendig å få ekstra leksehjelpog oppfølging dersom enkelte fag blir ekstra skadelidende ved fravær fraskolen.Lærere trenger også å få informasjon om mulige reaksjoner hos barna.Noen barn vil ønske å fortelle sine medelever hvorfor de er borte fraskolen ukentlig, mens andre ikke vil at noen skal vite det. Gruppelederne

34bør også søke informasjon om hvordan det enkelte barn fungerer påskolen. Alt som gis av informasjon om barnet, vil være av verdi nårgruppen settes i gang. Vi har god erfaring med å gi lærer/sosiallærermulighet til å kontakte gruppelederne underveis når det er behov.Samtaletid for gruppeledere før og etter gruppemøteGjennomføring av samtalegrupper for barn som har opplevd vold ifamilien er tidkrevende. Vi har tidligere fremhevet at det må settes av tidtil blant annet forberedelser internt, kartleggingssamtaler og evaluering.Under gjennomføringen av gruppemøtene er det nødvendig forgruppelederne å møtes i god tid før gruppestart, i tillegg til å sette av tidtil samtale etter at barna har gått hjem. Dette skyldes dels forberedelserog rydding av praktisk karakter, men like viktig er den mentaleforberedelsen i forkant og oppsummeringen etter gruppeslutt.Det skjer mye i hvert gruppemøte, og mange hendelser her kanvære av avgjørende betydning for barnet. Det å sette av god tid ettergruppemøtet, vil bidra til å knytte det avsluttede møtet sammen medneste møte i gruppen. Av den grunn bør det settes av god tid til bådeforberedelser og etterarbeid for å kunne møte det enkelte barn medrespekt.

35del3Gjennomføring avsamtalegrupper

37Kort presentasjon av innhold ogmålsetting for gruppegangeneSom anført tidligere i veilederen, anbefales det i forhold til lukkedegrupper et bestemt antall gruppemøter hvor sentrale temaer gjennomføres.Erfaringer viser at 10 møter kan være et tilstrekkelig antall for å oppnå denønskede effekt. Vi vil imidlertid presisere at for noen barn vil dette væreet utilstrekkelig antall møter. Behandling av traumer krever ofte lang tidbåde hos barn og voksne, og setter krav til gruppelederne om å være nøyei sin observasjon i forhold til forandringer hos barnet. Et oppsett for 10gruppemøter kan for eksempel se slik ut:n Gruppemøte 1Åpning og presentasjon av gruppen og det enkelte barn. Informasjon om stedet,taushetsplikt og hvorfor man er samlet. Oversikt over antall gruppemøter. Skapetrygghet.Et av de viktigste målene er at barnas historie og erfaringer skal være isentrum og få rom. Dette medfører som tidligere nevnt at gruppelederne måha kunnskap om barnas voldserfaringer, og videre at det utvises stor grad avinnlevelse og forståelse for det enkelte barn. Det første møtet kan for mangevære både vanskelig og spennende, og hvordan gruppelederne møter barnet ogden voksne vil være av betydning. En måte å ivareta dette første møtet på kanvære at gruppelederne i forkant av møtet skriver ned navnene på barna, danneret bilde av hvert enkelt barn og tenker gjennom hvordan de tror barnet ønskerå bli møtt. Søren Kierkegaards beskrivelse av hemmeligheten i all hjelpekunster nettopp å finne barnet og hjelpe der det er for å kunne lykkes i å føre det til etbestemt sted. Dette stedet skal for barnet oppleves trygt og forutsigbart.n Gruppemøte 2Hva er vold? Utforske temaet vold sammen med barn. Brytehemmeligheten – på ulike måter dele erfaringene med vold, og dermed visefor barna at de ikke er alene og at det de har opplevd er galt.n Gruppemøte 3Identifisere følelser knyttet til vold. Følelsesbarometer. Snakke om ansvarog skyld.n Gruppemøte 4Familien og vennene mine. Utforske barnas viktige relasjoner. Tegnemamma, pappa og søsken. Finne måter å beskrive dem på.n Gruppemøte 5Hva har volden gjort med min familie? Om livet i familien – og hvilkenrolle barnet har i familien. Hva er lov og hva er ikke lov? I hvilken grad bliratferden styrt av volden i familien?n Gruppemøte 6Hva har volden gjort med meg? Normalreaksjoner på vold. Frata ansvarog skyld.

38n Gruppemøte 7Sikkerhet. Fokusere på hva barna kan gjøre når volden oppstår. Hvilke rådhar de til andre barn?n Gruppemøte 8Hvem er mamma og pappa? Møte forskjellige reaksjoner og følelser barnahar i forbindelse med mor og fars atferd.n Gruppemøte 9Fremtidshåp, drømmer og viktige beslutninger.n Gruppemøte 10Avslutning og evaluering.Mal for hvert gruppemøte●●Innledning/oppstartsritual: Samme hver gang, utenom den første gangen●●Målsetting: Hvilket hovedtema ønskes det å arbeide med i gruppen dennegang?●●Materialer: Hvilke hjelpemidler trengs for arbeidet i gruppen?●●Prosedyre/metoder: Hvilke metoder benytter vi for å arbeide medhovedtemaet?●●Avslutning: Samme hver gang, utenom den siste gangenFørste og siste gruppemøte skiller seg fra hovedmønsteret fordi temaetda nettopp handler om oppstart og avslutning. I begynnelsen kan detoppleves trygt å holde seg til den foreslåtte strukturen i manualen. Etter å hagjennomført noen grupper, vil mange oppleve å stå mye friere i forhold tilform og innhold, og i større grad integrere egen klinisk erfaring. De temaenevi skisserer som fokustema i gruppene, kan med andre ord arbeides med påen rekke forskjellige måter. Vi vil videre i veilederen presentere ulike metoderfor å jobbe med de forskjellige temaene.Forholdet mellom gruppestruktur oggruppeprosessVår erfaring er at det trengs en relativt høy grad av struktur for å fremmetrygghet til barn som i utgangspunktet er lite trygge på andre mennesker, menikke så mye struktur at barnas kreativitet og formidlingsbehov blir knebleteller låst. Det er utfordrende å finne denne balansen.Tilnærmingsmodellen vi presenterer er preget av en relativt fast struktursom kan understøtte barnas trygghet til å formidle viktige erfaringer,men samtidig ikke så rigid at den hemmer barnas mulighet til å uttrykkeseg. Strukturen er ment å legge forholdene til rette slik at det enkelte barnkan få uttrykke seg på sine premisser og arbeide med sine individuelleutviklingsbehov. Det er viktig her å understreke at struktur ikke er synonymtmed strenghet, men med aktiviteter, gjøremål og metoder som gjør det letterefor barna å oppholde seg i gruppen, bli kjent med de andre og få mulighet

39til å uttrykke egne erfaringer. Strukturen kan brukes aktivt når gruppen blir«utflytende» for å få barna til å samle seg om det felles arbeidet. Strukturenkan løses opp noe når barna etter hvert blir tryggere på hverandre og i størregrad klarer å regulere atferden selv i forhold til målsettingene med gruppen.Arbeid med mødre og fedre paralleltmed barnegruppeneFør vi går videre med å beskrive det direkte arbeidet gjennom de 10gruppemøtene, vil vi skissere noen erfaringer vi har i forhold til et paralleltarbeid med mødrene og fedrene gjennom den perioden behandlingenpågår.Parallelle mødregrupperFor enkelte av barnegruppene gjennomførte vi parallelle mødregruppermed to terapeuter. Bakgrunnen for å starte disse gruppene var kunnskapenom at morsrollen svekkes når mor utsettes for vold, lever med trusler omvold eller lever med ettervirkningene av vold. Barn har behov for en morsom evner å erkjenne og anerkjenne voldens virkninger på sitt barn og somgjenerobrer morsrollen. Gjennom å ha en parallell mødregruppe, ønskervi å styrke mors rolle generelt, samt gjøre henne bedre i stand til å møte despesifikke behovene barna har etter å ha levd med vold.Gruppen må ha en klar målsetting. Det er nødvendig at mødrene fårhjelp til å se barnas situasjon tydeligere, og at de hjelpes til å bli tryggerei sin utøvelse av morsrollen med tanke på de voldsrelaterte problemenebarna deres har. Dette må tydelig formidles til mødrene, både gjennomforsamtaler før gruppen starter og når mødrene møtes felles første gang.I det første møtet inviteres mødrene til å presentere seg og hvordanvolden har påvirket dem som familie og i særdeleshet hvordan den harpåvirket barnet. Ønsket er gjennom denne presentasjonen å tydeliggjøreat temaene i løpet av gruppemøtene vil være barna, deres opplevelser ogmødrenes relasjon til barna, og at voldstemaet vil stå sentralt.Sentrale temaer i mødregruppene vil være vold, virkninger av vold,trygghet, hvordan bearbeide vonde opplevelser, hvordan stille seg til/regulere samvær med faren og hvordan styrke morsrollen. Det vil væreulike måter å arbeide med temaene på. Et forslag er å veksle mellomsamtale og enkle oppgaver. Eksempler på slike oppgaver kan være: Hvaer vold? Hva tror du barnet ditt oppfatter som vold? Erfaringsmessig vilmødrene ha mange tanker om disse spørsmålene. Et tilbakevendende temai gruppene er: Hva er bra for barna i forhold til det de har opplevd? Spesieltnevnes bekymringen for om barna vil få det vanskeligere ved å bli minnetom volden.Et annet viktig tema i gruppene er trygghet. I mødregruppen handlerdette temaet i stor grad om hvordan mor kan ivareta barnets og egensikkerhet på best mulig måte. Videre vil et sentralt tema være mødrenestanker om fars samvær med barna. Dette er store og vanskelige spørsmål,som mødrene ofte vil være ambivalente til. Mor kan for eksempel vurdereat barnet ikke har godt av samværet med far, men samtidig være redd for

40at det vil være for farlig å nekte samvær. Hun kan også ha tanker om atbarnet trenger å ha kontakt med sin far. I disse samtalene blir det viktig åhjelpe mor til å gjøre vurderinger knyttet til hva som er til barnets beste.I mange tilfeller vil hun ha vært utsatt for sterkt press fra far. Dette er etvanskelig tema, som gjør at mor raskt kan kjenne seg utilstrekkelig ogmaktesløs i sin mulighet til å beskytte barnet. For at dette temaet skal bliivaretatt på en god måte, kreves det at gruppelederne har god kjennskaptil hvilke andre instanser som kan spille en rolle i beskyttelsen av barn idisse situasjonene.En utfordring i slike grupper er å holde fokus på barna. En metodevi brukte i arbeidet med mødregruppen var at gruppelederne tok medmateriell og oppgaver fra barnegruppen hvor disse mødrenes barn vardeltagere. Dette dannet grunnlag for samtaler om hvordan mødrene tenktebarna ville reagere og forholde seg til oppgavene. Ofte viste dette seg å væreen god innfallsvinkel til samtaler om hvordan mødrene tolker og forstårbarna sine og hvordan de kan møte barnas behov. Erfaringsmessig vilogså mange mødre stille spørsmål om hvorvidt barnets bekymringsfulleoppførsel er et resultat av barnets forsøk på å håndtere en vanskeliglivssituasjon eller om det heller er snakk om vanskelige, men normaleutviklingsfaser i barnets liv. I disse samtalene gis gruppelederne mulighetertil å flette inn kunnskap og erfaring om voldens virkninger. Foreldre medbarn som har vært vitne til vold vil ha en tendens til å tenke at virkningeneav volden på barna er mindre enn de faktisk er. Samtaler i gruppen omdette temaet vil derfor ofte føre til at mødrene blir tvunget til å se tydeligerehvilke skader volden har påført barna. For at disse samtalene ikke skal væreoverkjørende, må de føres på en måte som gjør at mødrene opplever segstøttet og at de ser at de kan bidra med noe overfor barna sine i dag.Arbeid med slike grupper krever en viss «krisemobilisering» forgruppelederne. Man må forvente at det kan skje kriser i mødrenes liv somvil gjenspeile seg i gruppen, og som man må finne løsninger på underveis.Samtaletilbud for far som har utøvd vold i familienI den grad det er mulig og relevant å komme i kontakt med far, er detteønskelig. I noen tilfeller har ikke far lenger kontakt med barnet og hellerikke foreldreansvar, noe som gjør at det ikke er naturlig å treffe far tilsamtale.Målet for disse samtalene må være å få en forsikring om at voldsutøverenhar forstått hvilken skade barna er blitt påført, og at disse skadene ofte vilforsinke og vanskeliggjøre et nært og trygt forhold mellom utøveren ogbarna. Dette må tas i betraktning når de ønsker å bygge opp et forutsigbartog omsorgsfullt forhold til sine barn. Uten erkjennelsen av ansvar forvolden, vil ethvert forsøk på forsoning med sine barn være en nytteløsprosess.Samtaler med far kan også være et viktig terapeutisk bidrag i hansliv i retning av å ta ansvar for volden. Underliggende og direkte kan vi isamtalene med fedrene informere og oppmuntre dem til å søke hjelp. Påtilsvarende måte som barnets omsorgspersoner ofte opplever det, vil ogsåvoldsutøverne kunne få en ny og utvidet forståelse for hva barnet har settog hørt. De mest positive gruppeprosessene med barn kan vi se hos de somhar fedre som selv går til behandling for sine vansker.

41Sjelden bor barnets foreldre sammen når barnet begynner isamtalegruppen. Konfliktnivået vil ofte være høyt, og risikoen for fortsattvold vil være til stede. Vi anbefaler derfor at nødvendige samtaler ombarnet foregår ved at terapeuten møter mor eller far hver for seg tilindividuelle samtaler. Dette vil ivareta barnet og den voldsutsattes sikkerhetpå best mulig måte.Uforutsette situasjonerI løpet av gruppetiden vil det alltid oppstå uforutsette situasjoner. Detvil ikke være mulig å forutse slike utfordringer, og vi har derfor valgt åpresentere noen av de problemstillingene som kan oppstå. Det anbefalesat disse gjennomgås før oppstart. Ved å ha tenkt gjennom spørsmålene, vilvi som gruppeledere kunne opptre med størst mulig grad av tydelighet ogtrygghet.n Barnet uteblirDiskuter med en kollega. Ta kontakt med mor for å få vite bakgrunnen foruteblivelsen umiddelbart etter gruppemøtet. Vurder om det er tilrådelig ågjøre et nytt forsøk på å ta barnet inn i gruppen igjen. Dersom uteblivelsergjentar seg uten forhåndsinformasjon, bør videre deltagelse i gruppenrevurderes. Dersom et av barna i gruppen slutter, må de andre få enforklaring.n Når det er mye uro i gruppenBruk strukturen i gruppen til å «holde ro i rekkene». Skift aktivitet dersomdet glir helt ut. Barna er oversensitive for strenghet og sinne – dette kanfremkalle sterk angst og uttrygghet. Spill på hverandre som gruppeledere.Sitt nær de mest urolige barna. Prøv ut om et klapp på skulderen ellerdirekte og varm dialog hjelper. Dersom det er en urolig gruppe, husk også åivareta de som er stille og som kanskje ikke sier noen ting.n Ikke nok påmeldte barnSe under avsnitt om rekruttering. Prøv nye runder for å gjøre tilbudet kjenti hjelpeapparatet. Det er best å fortelle om det til andre hjelpere direkte.Invitér deg inn i ulike sammenhenger.n Alvorlige konflikter og vold mellom de voksneDet må da vurderes om barnet skal bli værende i gruppen eller ikke.Det kan i slike tilfeller være bedre å føre barnet over i en individuellbehandlingsrelasjon, frem til den nye konflikten har roet seg. Barnet vil selvha en viktig stemme i denne avgjørelsen, spesielt dersom dette skjer motslutten av gruppeprosessen.n En av gruppelederne blir sykDersom en av gruppelederne blir syk, er det vår anbefaling at gruppemøtetavlyses. Nødvendigheten av at det er to voksne til stede understrekes.Mangel på to gruppeledere kan skape utrygghet og utageringer, noe somkan være skadelig for en videre trygg prosess. Blir en gruppeleder syk overtid, må det hentes inn en erstatning for denne.

42n Sterke følelsesmessige reaksjoner oppstår i gruppenDet vil kunne komme sterke følelsesmessige reaksjoner i gruppen,noe som vil utfordre oss gjennom gruppeprosessen. En viktig strategier – som beskrevet under gruppemøtene – å systematisk gjennomføreulike avslapnings- og «trygt sted»-øvelser. Det forebygger uhåndterbarereaksjoner. Er det barn som reagerer sterkt på et tema vi er inne på, er detviktig at dette barnet får tid og omsorg av den ene gruppelederen. Ofte kandet være bra å ta barnet ut på et naborom alene, inntil barnet har samletseg igjen. Det er i situasjoner som dette viktig å formidle at slike reaksjonerer helt vanlig for barn som har opplevd sterke hendelser i familiene sine ogformidle det som normalreaksjoner på traumer.n Gruppelederne får nye, alvorlige opplysningervedrørende barnets situasjonDet må vurderes hvilken informasjon det er snakk om. Barnevern, politieller andre instanser må koples inn om nødvendig.n Gruppelederne blir truet av voldsutøverDersom dette skjer, bør vi ha lav toleranse og anmelde forholdet til politiet.Det må også vurderes om det må settes inn ekstra sikkerhetstiltak for morog barn.n En av foreldrene trekker samtykket tilgruppebehandlingI utgangspunktet er dette et dårlig grunnlag for barnet til å fortsette. Barnettrenger – på et visst nivå – foreldrenes støtte til at de kan gå i gruppen. Viviser til tidligere kommentarer om faglige vurderinger knyttet til deltagelsei barnegrupper.n Barnet flytter tilbake til voldsutøverenOm dette skulle hende, blir det spesielt sentralt å arbeide nært medvoldsutøver for å motivere han til å støtte barnet sitt og gjøre livet trygt forbarnet videre. Vi får anta at i de sakene dette skjer, er dette fordi far blirvurdert som en trygg omsorgsperson for barnet. Om vi har grunn til å troat dette ikke er tilfelle, må situasjonen vurderes på nytt. Dette gjelder også iforhold til barnevernet og rettsapparatet.n Barnet må avslutte gruppenDet kan skje at barnet flytter fra stedet underveis, eller at andre ting gjør atbarnet vil/må slutte. Forklar de andre barna grunnen til dette, og markeravslutningen for barnet det gjelder.

43Gruppemøte 1: OppstartiVær bevisst på følgende punkter ved gruppemøte 1:●●Be omsorgspersonen om å følge barnet til gruppemøtet, for gjennom detå bidra til tryggheten.●●Gruppelederne må være til stede umiddelbart når barnet kommer. Ikke ladet vente.●●Ønsk det enkelte barn velkommen med håndtrykk og navn.●●Vis den samme respekten for barnets omsorgsperson.●●La barnet bestemme om omsorgspersonen skal være med de førstegangene (mest aktuelt for de mindre barna).●●Gruppelederne kan introdusere barna for hverandre med fornavn.●●Det er viktig å gi god og tydelig informasjon om plassen barnet erkommet til, gruppetilbudet, taushetsplikten og grupperegler.Målsetting: Skape et trygt gruppeklimaMålsettingen med første gruppemøte er at barna skal overvinne sin angsti forhold til gruppestart, og begynne prosessen med å skape et trygt ogsamlende gruppeklima. I tillegg presenteres volden som felles tema forhvorfor barna er samlet i denne gruppen.●●Materialer●●Mat og drikke●●Permer/bokser til å samle ark i●●Lys til lysritualet●●Ark og tegnesaker●●Flippoverark●●NavneskiltProsedyre/metoder●●Åpningssekvens for gruppen evt. med mødrene tilstede.●●Bli kjent-prosedyre●●Tegne navneskilt – «Hva er unikt for deg i familien?»●●Regler for gruppen● ● «Trygg plass»-øvelse. (Beskrivelse av denne øvelsen se side 45)I denne veilederen presenteres ulike muntlige innledninger til diverseoppgaver og temaer. Disse er i kursiv og er ment som forslag.VelkommenVelkommen til oss. Dette har vi gledet oss til, samtidig som vi har vært littspente. Det har kanskje dere også vært? Vi skal være sammen mange ganger,og det tror vi er lurt fordi det vi skal snakke om kan være veldig vanskeligfor noen. Vi (navnet på terapeutene) har jo møtt dere før og vet at dere ikkekjenner hverandre, men vi vet at dere alle sammen har opplevd noe likt. Derehar alle sammen vært redde hjemme og opplevd at pappa har utøvd vold motmamma. Det er nettopp derfor dere er samlet her i denne gruppen – fordidere har ganske like erfaringer i familiene deres. Og det vet vi at mange barnsetter pris på å snakke om med hverandre.Vi ønsker at dette rommet skal være et trygt sted, selv om det vil bli fortalthistorier som kan være vanskelige både å fortelle og å høre. Noen av dere

44synes kanskje det kan være lett å fortelle om det som har skjedd hjemme.Andre synes det kan være vanskelig å fortelle. Begge deler er like mye lov. Deter ingen som skal presse dere til å snakke i gruppen – det bestemmer dere heltselv.Mat og drikkeNår det gjelder å servere mat i gruppen, bør det tenkes gjennom hva somskal være hensikten med serveringen. Dersom det er fordi barna er sultne,kan det være lurt å starte opp med mat. Dersom hensikten skal være ågi barna et pusterom og et hyggelig sosialt samvær, kan pauser med matlegges midt i gruppemøtet eller eventuelt som en avslutning.Regler for gruppenForslag: Vi ønsker ikke å ha så mange regler i denne gruppen, men det erviktig at dere vet at det som blir fortalt i dette rommet, skal vi ikke snakkemed andre om. Noen ganger kan det allikevel komme frem viktige ting somvi som voksne må gjøre noe med. Da er det viktig å vite at vi hele tiden vilsamarbeide med dere om det som må gjøres. Og så er det viktig at vi er snillemot hverandre og så langt som mulig ikke snakker mer enn én om gangen igruppen.Vi tenker at det er fint å lage felles grupperegler i løpet av førstegruppemøte. Barna kan selv være med på å komme med forslag tilgrupperegler, som en av gruppelederne skriver opp på flippover. Dette ermed på å gi struktur til gruppen. Vår erfaring her er at vi begrenser oss tiltre til fem regler. De reglene som er blitt felles for alle gruppene er følgende:●●Vi skal ikke snakke om hverandre utenom gruppen.●●Vi skal ikke snakke stygt om hverandre.●●Vi skal snakke en om gangen.●●Vi skal høre på de andre når de snakker.Presentasjon av det enkelte barnLa det enkelte barn presentere seg med navn, alder, hvor det kommer fraog kanskje en ting barnet liker å gjøre. Finn en presentasjonsform somer ledig og ikke høytidelig. En fin form er at barna tegner sine personligenavneskilt, og i tillegg til navnet skriver på en ting som er helt spesieltfor dem i familien. «Jeg er flink til å synge.» «Jeg er eneste jente i familienutenom mamma.»Dersom det er naturlig, kan det være en god idé å spørre om noe av detvanskelige allerede så tidlig. Barna vet hvorfor de er invitert, så derfor kande ofte kunne utfordres tidlig. Let allerede på dette tidspunktet etter noeved barnet som du vil anerkjenne.LysritualetForslag: Vi har med et lys til hver av dere. Det vil vi tenne hver gang vi møtes,og vi begynner i dag. Vi tenner et lys for deg, Mari, og vil takke deg for at duvil være sammen med oss i gruppen. Vi vil også tenne et lys for deg, Morten,og takke deg for at vi fikk vite at du både hadde gledet og gruet deg til å væresammen med oss.Fortsett lystenningen til alle barna har fått sin personlige takk og sitt lystent.

45VelkomstsangI noen av gruppene har vi hatt en sang vi har sunget hver gang ibegynnelsen av gruppen og som har bidratt til å samle gruppen. Barn isamtalegrupper lærer seg å vente på faste ritualer, som en fast sang, ogetterlyser dem om de mangler.AvslutningBarna har gjennomført en stor prestasjon etter gjennomføring avgruppemøtet. For første gang kan de kanskje ha satt ord på ekstremepåkjenninger og kommet i nærheten av sterke følelser. Like viktig som engod og trygg inngang til gruppen, er det å gjøre avslutningen trygg. Dettekan gjøres på flere måter. Avslutningen kan inneholde høytlesning fra enbok, en fortelling, en kort oppsummering av hva som har skjedd dennegangen eller en annen samlende handling (se liste over anbefalt litteratur).Takk for i dagForslag: Nå skal vi avslutte gruppen for i dag. Vi skal reise oss og lage en ring,og så skal vi holde hverandre i hendene. Jeg vil gjerne begynne.Snu deg mot barnet ved siden av deg og fortsett: Maria, takk for at du harvært her i dag – du er god nok som du er!Maria snur seg mot den neste i ringen, og så gjentar alle det samme til allehar sagt takk for i dag. Hjelp barna til å fullføre denne avslutningen.Morten, takk for at du har vært her i dag – du er god nok som du er!Gruppemøte 2iMålsetting: Hva er vold?Utforske temaet vold sammen med barn. Bryte hemmeligheten, og på ulikemåter dele erfaringene med vold. Dermed viser man at barna ikke er alene,og at det de har opplevd er galt.Materialer●●Mat og drikke●●Lys til hvert barn●●Permer til å samle materiale i●●Flippover●●Tegnesaker●●Sinna Mann-bok●●Filmen «Sinna Mann.»Prosedyre/metoder●●Åpningssekvens●●Lysritual●●Ukeskjema●●Flippover med overskriften «Hva er vold?»●●EMDR-øvelse, ressursinstallering (s. 47)●●Avslutning: Lese en historie●●Avslutningsritual

46Innledning: LystenningTenn et lys til hvert enkelt barn, og si en positiv kommentar fra forrigegruppemøte til hvert barn for å styrke barnas selvbilde og skape enatmosfære av anerkjennelse og trygghet: Jeg så at du hørte så fint på Lisanår hun fortalte om mammaen sin forrige gang, og det synes vi er veldigbra. Det gjør så godt for Lisa og for alle å bli lyttet til på den måten dugjorde det.UkeskjemaTil hvert gruppemøte får barna utdelt et ukeskjema, inndelt i dager meden «klokke» under, med ordene veldig bra, bra, litt dårlig og veldig dårlig,der barnet kan tegne inn med visere hvordan dagene i uken har vært fordem. Gå gjennom denne øvelsen i starten av hvert gruppemøte (se vedlegg,barometer).Tema: Hva er vold?Barna i samtalegruppen har vært utsatt for ulike voldsformer, og bærerderfor med seg forskjellige erfaringer. Tidlig i gruppeprosessen er detderfor viktig at barna gis anledning til å presentere sin forståelse avbegrepet. Snakk med barna og forklar ulike voldsformer. Skriv ned ulikevoldsformer på flippover, og spør barna om de har noen eksempler påpsykisk vold (f.eks. bruk av stygge ord osv.), materiell vold (f.eks. knusing)og latent vold (hvordan volden virker i kraft av å ha vært til stede og skaptutrygghet). Gi barna eksempler, som Mari på 12 år som så mamma bli slåttav pappa da hun var 9 år. Pappa har ikke slått mamma etter dette, men Mariblir veldig redd for at pappa skal slå mamma igjen når han blir sint.Barn i samtalegrupper skal ikke presenteres for en gitt definisjon. Det erbarnets fortellinger om volden som skal danne et fundament for alt viderearbeid i gruppen. Ofte vil barnas fortellinger og oppfatninger om volduttrykkes på andre måter enn de vi som voksne vil gjøre.Forslag: Tegn huset og vold som skjer i husetSom vi har snakket om tidligere, er dere alle sammen forskjellige. Derekommer fra ulike familier, fra ulike steder, har ulike navn og forskjellig alder.Men én ting har dere felles, og det er at dere har vært redde eller lei dere fordet som har skjedd hjemme.I dag skal vi begynne å snakke sammen om det som har vært vondt ogvanskelig for dere, og det skal vi gjøre ved å bruke det store arket vi har hengtopp på veggen. Som dere ser, har vi tegnet et stort hus på arket, men ikke noemer. Det vi vet er at inne i dette huset har det skjedd noe som har gjort atdere er blitt redde.Vi vil at dere skal begynne å fortelle oss hva dere tenker på når vi skriverordet VOLD helt øverst på arket. Vold er et vanskelig ord, fordi det kan betyså mye forskjellig. Hva betyr det for dere?Vi har god tid også i dag. Blir vi ikke ferdig denne gangen, kan vi fortsetteneste gang. Det kan godt hende at vi har noen spørsmål til dere underveis.Vi vet at dette er en vanskelig oppgave og at det kan kjennes litt skummelt åsnakke om det, men vi gjør et forsøk.Etter hvert som hustegningen på veggen blir fylt med ord sombeskriver hva vold er for barna, kommer det frem et mangfoldig bilde av

47voldsbegrepet. Skriv gjerne det enkelte barns navn i tilknytning til de ulikevoldsformene. Fordelen ved å bruke en felles tegning, er at det gir barnaen anledning til å se volden på avstand samtidig som de kan oppleve etfellesskap som binder dem sammen. Ved å se hva andre barn i gruppenhar opplevd, kan dette være med på å gi barna en opplevelse av at de ikkeer alene om sine erfaringer. Gruppelederen kan stille spørsmål åpent igruppen om hvorvidt flere av barna kan kjenne seg igjen i det som skrivesopp på flippoveren. Barna kan rekke opp hånden hvis de kjenner seg igjen,og gruppelederen kan oppmuntre barna til å se seg rundt i rommet og se atandre også har opplevd noe av det samme som dem. Dette kan gi barna enviktig opplevelse av fellesskap og av ikke å være alene om sine opplevelser.Vår erfaring er at dette gir barna en trygghet på at det er i orden å snakkeom vold i gruppen, og åpner opp for at barna etter hvert kan dele flere avsine voldserfaringer i gruppen.Introduksjon til øvelserFor mange av barna vil det være en helt ny erfaring å snakke om vold.De fleste barna har etter vår erfaring ofte vært svært alene om å holdepå familiehemmeligheten. Vold som tema vekker gjerne mange følelserog minner hos barna. Det er viktig å være oppmerksom på dette somgruppeleder, og formidle til barna at det er normalt å reagere på ulike måternår vi snakker om et så vanskelig tema som vold. Gi barna eksempler påat barn kan reagere med å bli lei seg, urolige, stille, miste konsentrasjonen,«flykte til et annet sted» eller få opp bilder i hodet av ulike episoder medvold hjemme – og at dette er helt normalt. Gi også barna informasjon om atnoen kanskje kan føle seg slitne etter gruppen eller huske mer av hva somhar skjedd hjemme. Gi støtte til barna på at dette er helt normalt.Presiser også at barna ikke trenger å snakke om det de har opplevddersom de ikke vil. Erfaringen viser at de over tid likevel vil fortelle etterhvert som volden snakkes om i gruppen. Mange av barna har ikke klareord for det de har opplevd. Erfaringene er ofte ikke satt i en meningsfullsammenheng og lagret i hjernen på en måte som gjør at barna uten viderekan hente frem disse minnene. Å sette et – om aldri så mildt – press pådem om å huske og snakke om episoder, vil skape stress og opplevelse avsmerte hos mange. Det må vi forklare barna med forståelige ord.Forslag: Vi vet at det kan gjøre vondt å snakke om volden og alt somhar skjedd hjemme. Det er som med et sår på armen. Når du tar pådesinfiserende salve eller væske, kan det gjøre vondt – det svir. Men dersomdu ikke desinfiserer såret og bare lar det være i fred, kan det utvikle seg til eninfeksjon, og da kan man over tid bli mye sykere. Slik er det også med voldhjemme. Det vil i begynnelsen ofte være vondt å tenke på det eller snakke omdet, men over tid vil det gjøre mindre vondt. Det sier andre barn med slikeerfaringer som vi har snakket med tidligere.Introdusere trygghetsøvelse for barnaDette kan gjøres på ulike måter. En måte er å hjelpe barna til å finne etsted der de kan føle seg trygge. La dem tenke seg det tryggeste stedet i heleverden. Dette kan være et sted de har vært eller et fantasisted. Ved å knyttedette trygge stedet til ulike sanseinntrykk som lukt, smak, temperatureller lyd, vil effekten av øvelsen kunne bli sterkere. Deretter kan de puste

48tre ganger helt ned i magen. La barna deretter fortelle om sitt trygge sted.Merker de en forandring? Si til barna at denne øvelsen kan de også selvgjøre når de trenger det for å skifte fokus og få kontroll på vonde tankerog følelser. Gruppeledere må være oppmerksomme på at ikke alle barnvil greie å gjennomføre en slik øvelse med ønsket resultat. Det vil da væreviktig at gruppelederne tar ansvar for å trygge relasjonen sammen medbarna i øyeblikket, og definere det til å være det trygge stedet her og nå.Forslag til selvbildeøvelse (bygd på EMDR-prinsippet)Be barna gå sammen to og to, og be dem si til hverandre mens de klapperpå hverandres hender – annenhver i kryss og annenhver på egne skuldre ikryss, som i en klassisk barnelek – «Det er ikke min skyld – jeg er god noksom jeg er!»Avslutning●●Lesing fra en historie.●●Kort runde der barna sier noe om hva de likte med gruppen i dag og hvade ikke likte.●●Avslutte med å stå i ring og holde hverandre i hendene og si: «Takk for atdu har vært her i dag – du er god nok som du er!»Gruppemøte 3iMålsetting: Identifisere følelser knyttet til voldHjelpe barna til å identifisere følelser de kan ha kjent på i forbindelse medvold. Snakke om ansvar og skyld. Bruke historier om andre barn og derestanker rundt skyld og skam.Materialer●●Mat og drikke●●Lys til hvert barn●●Permer til å samle materiale i●●Flippover●●Stor papirrull, med store nok ark til å kunne lage et omriss av hverbarnekropp i gruppen●●Malesaker●●Tegnesaker●●Sinna Mann-bok●●Sinna Mann-filmProsedyre/metoder●●Åpningssekvens●●Lysritual●●Ukeskjema●●Flippover med idémyldring over følelsesord knyttet til vold●●Maleoppgave: «Hvor i kroppen sitter følelsene knyttet til vold? Hvor storplass har de i kroppen min?»●●Følelsesbarometer

49●●Øvelse: «Jeg er god nok som jeg er – det er ikke min skyld!»●●Avslutning: Lese en historie●●AvslutningsritualGjennomføring/metoderLage en liste på flippover sammen med barna over flest mulig følelsesordsom de har til vold. Tegne omriss av barna, mens de ligger på gulvet. Labarnet skrive navnet sitt øverst. La barnet male inn i papirkroppen sin ulikefølelser de har kjent på i forbindelse med vold, hvor i kroppen disse sitterog hvor stor plass de tar i barnets kropp.FølelsesbarometerBarna får utdelt hvert sitt ark, med et opptegnet barometer fra 0 til 10. Labarna skrive navnet på f.eks. tre følelser under barometrene, f.eks. trist,sint, glad. Jobb med nyansering av følelser. Spør barna om de kan huskeen episode de var trist, en der de var sint og en der de var glad, og be demskissere på barometeret hvor trist, sint og glad de var på en skala fra 0 til 10,der 0 er å ikke kjenne følelsen i det hele tatt og 10 er å kjenne følelsen mye.Når barna er ferdig med dette, tar man en fellesrunde der de som vil kandele det de har skrevet ned. Noen gode spørsmål knyttet til denne øvelsenkan være:●●Hva gjør du vanligvis når du føler denne følelsen?●●Kan du noen ganger føle en annen styrke på denne følelsen?●●Hva gjør du da, og hvordan er det ulikt?●●Hva får deg til å få denne følelsen?●●Når du føler deg svært …, hva kan få deg til å føle deg litt annerledes?●●Hva når du kjenner deg bare litt …, hvordan er det?Øvelse/ressursinstallering«Jeg er god nok som jeg er. Det er ikke min skyld.» Barna kan stå eller sitte iring. Legg høyre hånd på venstre skulder, venstre hånd på høyre skulder ogklapp rytmisk annnenhver gang samtidig som du sier; «Jeg er god nok somjeg er – det er ikke min skyld.»En annen måte er å klappe seg vekselsvis på høyre og venstre lårsamtidig som den samme setningen uttales. Prinsippet er bilateralstimulering. Bruk fantasien og finn din måte. Denne øvelsen kan ogsåbarna oppfordres til å bruke hjemme.Introduksjon til tema skyld og skamVis til eksempler der andre barn har trodd at volden var deres skyld fordide f.eks. ikke hadde lagt seg da pappa ba dem om det, og så begyntemamma og pappa å krangle, og så endte det med at pappa slo mamma. Hvatenker dere om dette? Har dere opplevd noe lignende?Når disse temaene snakkes om i gruppen, er det viktig å huske på å●●formidle til barna at volden er utøvers ansvar●●snakke om ansvar og skyld● ● avslutte denne sekvensen med: «Jeg er god nok som jeg er – det er ikkemin skyld!»

50Avslutning●●Lese en historie●●Hva likte du med i gruppen i dag, og var det noe du ikke likte?●●Avslutte med å stå i ring og holde hverandre i hendene, og si til hverandrepå rundgang: «Takk for at du var her i dag – du er god nok som du er!»Gruppemøte 4iMålsetting: Utforske barnas viktigste relasjonerUtforske barnas viktige relasjoner – familien og venner. Tegne mamma,pappa og søsken. Finne måter å beskrive dem på.Materialer●●Mat og drikke●●Lys til hvert barn●●Permer til å samle materiale i●●Store tegneark●●Tegnesaker●●Malesaker●●Family Dialogue Set●●Sinna Mann-bok●●Sinna Mann-filmProsedyre/metoder●●Åpningssekvens●●Lysritual●●Ukeskjema●●Tegne familien●●David Kvebæks skulpturtest●●Family Dialogue Set●●Øvelser: «Jeg er god nok som jeg er – det er ikke min skyld!»●●Avslutning: Lese en historie●●AvslutningsritualGjennomføring: «Dette er familien og vennene mine»Barna lever i en situasjon preget av ubalanse. Mange vil kjenne segensomme, og samhandlingen med andre familiemedlemmer og vennervil ofte være vanskelig. Med ønske om å bli kjent med barnet, og ikkeminst å la barnet få presentere viktige personer som det forholder seg til,anbefales dette å være et av hovedtemaene i gruppene. Av erfaring er detknyttet sterke følelser til denne utfordringen – følelser av både negativog positiv karakter. Det kan være følelser knyttet til tristhet i situasjonerhvor barnet presenterer viktige personer det ikke lenger har kontakt med,sinne eller frykt når voldsutøver blir vist frem, glede når en god kamerateller et kjæledyr blir fortalt om eller tristhet når navn og fortellinger omvoldsutsatte personer i familien blir snakket om. I tillegg vil temaet kunnevære vanskelig fordi barnet kan bli minnet på voldshendelser når familienblir presentert. En viktig erfaring er at mange barn synes dette er en

51spennende og flott oppgave, ikke minst fordi barnet da også får anledningtil å fortelle om vennlige familiemedlemmer og venner. Det kan også hjelpebarnet til å huske bedre – ikke bare når det gjelder voldshendelser, menogså at de gode minnene får bedre plass.Det er viktig at barna får mulighet til å vise alle disse sidene i allsin kompleksitet, ikke minst også overfor voldsutøver. Målsettingenmed en helhetlig intervensjon i barnas liv over tid, er at de gode sideneved omsorgspersonene – de som gjør barna trygge – skal fremmes påbekostning av volden og de sidene som gjør barna uttrygge.I det følgende gis forslag til gjennomføring av dette temaet:Forslag: Vi kjenner jo nesten ingen i familiene deres, selv om vi har møtt noenav dem før gruppen startet. I dag og noen ganger fremover vil vi gjerne at dereskal fortelle oss litt om de andre i familien og venner dere har. Hva betyr hver avdem for dere? Hvem er eller var pappa/stefar for dere? Hva vil dere fortelle ommamma? Kan dere snakke med dem om det som er vanskelig? Det må ha værtkjempevanskelig å være alene når dere var redde, men kanskje noen av dere harhatt et kosedyr som har gjort det litt lettere. Kosedyrene er også på en måte medi familien, så vi vil gjerne vite litt om dem også.Som dere forstår er det ikke bare familien deres vi ønsker å vite litt om,men også venner dere har. Venner er kjempeviktig, og for mange er det åkunne ha en god venn å snakke med det aller viktigste. Kanskje har noen avdere også voksne venner – på skolen, i idrettslaget eller andre steder – som erviktige for dere?Som dere ser, har vi satt noen figurer dere kan bruke. Noen av dere harstor familie, men det er det ikke sikkert alle har. Kanskje dere ikke huskernavnet på alle engang, men det er ikke så farlig. Har noen lyst til å begynne?Om det blir vanskelig, skal vi hjelpe dere.I forbindelse med dette temaet er det viktig å benytte hjelpemidler. Detblir lett uoversiktlig å bare skulle fortelle. Det er gjort gode erfaringer medDavid Kvebæks skulpturtest og Family Dialogue Set. En ide kan også være åtegne de forskjellige familiemedlemmene og venner, og la tegningene hengepå veggen så lenge gruppen varer. Dette kan tjene som en påminning om atbarnet ikke er alene. Det kan også tas bilder av familien slik den fremstillesgjennom figurer, og la disse henge på grupperommet.Denne oppgaven tar ofte lang tid, og gir gruppelederen gode mulighetertil å bli godt kjent med barnet. De andre medlemmene i gruppen vil deltamed stor nysgjerrighet og iver, og er vel så ivrige etter å spørre som devoksne.Ta hensyn til barnas alder under arbeidet med dette temaet. De yngstebarna vil ha mindre tålmodighet og gjøre det nødvendig å bruke kortere tidpå denne sekvensen enn de eldre barna.Å fortelle om familie og venner tar den tid det tar. Foran oss på et bordeller på gulvet er vi vitne til et barns liv. Husk å behandle Lego-figurer,dukker og treskulpturer med respekt. For barnet er de levende.

54●●Vise filmen «Jag sa at jag hadde en mardrøm». Snakke om hvordan barngjør så godt de kan for å overleve.●●Spørre om hva barna har gjort for å overleve.●●Lag en tegning om dette.●●Øvelser: «Jeg er god nok som jeg er – det er ikke min skyld!»●●Avslutning: Lese en historie●●Avslutningsrituale: «Mette, takk for at du har vært her i dag – du er godnok som du er!»Barna har et stort behov for å sette egne reaksjoner inn i en«normalramme». De trenger å få bekrefte at de ikke er unormale, menreagerer på en normal måte i en livssituasjon som er skremmende og ikkeer som den skal være. Og de trenger å få snakke om hva de selv og andrebarn i tilsvarende livssituasjoner gjør for å overleve med vold.«Hva har volden gjort med meg?»Vold påvirker barn på ulike måter. Noen har vært til stede gjennom åvære øyenvitner, mens andre har hørt volden fra andre rom enn der denforegikk. Voldens ettervirkninger har alle i gruppen erfart gjennom fysiske,psykiske og materielle skader. For de aller fleste har dette på samme tidvært en skjult virkelighet som de nå inviteres til å dele med andre. Det er etvågestykke og en heltemodig handling som barna står overfor i møte meddette spørsmålet.Noen hovedpunkter kan det være fornuftig å minne om og som kanbrukes i samtale med barna i dette gruppemøtet:●●Frykt/bekymring for selv å kunne bli skadet under voldsutøvelsen.●●Ulike psykiske/fysiske reaksjoner ved å tenke på volden.●●Frykt/bekymring for at andre skulle kunne bli skadet.●●Skyld over ikke å ha forhindret volden.●●Frykt for at noen skal få vite om hva som har skjedd hjemme.●●Frykt for oppbrudd i familien.●●Volden hjemme vil ha påvirket forhold til venner og prestasjoner påskolen.●●Barna kan ha kjent seg ensomme og erfart tap av venner.●●Barna kan ha mistet muligheten til å ta del i vanlige aktiviteter, entenfordi kreftene ikke strekker til eller fordi de har tatt på seg oppgaven medå forsøke å forhindre volden.●●Frykt/bekymring for fremtiden.●●Sinne mot foreldrene.Forslag:Dere har latt oss få vite en del om hva dere har opplevd hjemme og hva somhar gjort dere redde. I dag skal vi snakke om hva volden har gjort med dere.Dette vet vi er vanskelig å snakke om. Noen av dere vil sikkert kjenne innidere at det gjør vondt, og kanskje dere ikke vil fortelle oss mer enn dere hargjort. Det er helt greit. Du bestemmer hva du vil at vi skal få vite og når viskal få vite det.Vi vet jo litt om hva vold gjør mot barn, selv om vi ikke har opplevd detsamme som dere, så vi kommer til å hjelpe dere underveis.Som dere ser, ha vi hengt opp et bilde av et barn på veggen i dag. Det

55kan være både en gutt og en jente. Alderen på barnet på veggen vet vi hellerikke, men det gjør ikke noe. Sett deg godt til rette sammen med de andre, ogkikk bort på bildet av det barnet. Tenk deg at det barnet er deg, og at du skalfortelle oss hva som skjer med det barnet når det er redd eller lei seg for detsom skjedde hjemme. Hvis du vil, kan du godt skrive det opp på tegningeneller be en av oss om å gjøre det.Gruppemøte 7iMålsetting: SikkerhetJobbe med sikkerhet som tema. Fokusere på hva barna kan gjøre når voldoppstår. Lage en sikkerhetsplan. Hva trenger barna av hjelp når de er redde?Materialer●●Mat og drikke●●Lys til hvert barn●●Permer til å samle materiale i●●Flippover●●Tegneark●●Tegnesaker●●Videokamera for ev. å filme deler av gruppemøtet.Prosedyre/metoder●●Åpningssekvens●●Lysritual●●Ukeskjema●●Introdusere temaet sikkerhet. Spørre barna hva de kan gjøre når voldoppstår. Spørre om noen har noen erfaringer som de selv har opplevdsom de ønsker å dele. Lage en sikkerhetsplan sammen med gruppen.Skrive ned på flippover.●●La barna lage sin egen sikkerhetsplan og skrive ned tre ting som de syneser viktigst. Denne sekvensen kan gjerne filmes og ev. vises ved gruppensavslutning.●●Øvelse: «Jeg er god nok som jeg er – det er ikke min skyld!»●●Avslutning: Lese en historie●●AvslutningsritualVi behandlere er ofte usikre på om vi skal lage sikkerhetsplaner for barn,fordi vi – med rette – mener at det ikke er barnas ansvar å få slutt på ellerregulere volden på noen måte. Den samme holdningen hadde vi når vibegynte å arbeide med denne gruppen barn. Realiteten er derimot atdet ofte ikke er 100 % slutt på volden i barnas liv. Selv de mest motivertevoldsutøvende foreldre – som går i terapi og arbeider aktivt med å få sluttpå volden – klarer ikke dette over natten. Det tar tid, og for mange tar detflere år. I denne perioden – hvor barna enten møter voldsutøvende foreldrei samvær eller bor sammen med dem – er det fare for nye voldsepisoder ibarnas liv. For mange barn vil realiteten være at det kan være fare for nyevoldsepisoder i hele deres oppvekst, fordi voksenverdenen ikke klarer å

56beskytte dem tilstrekkelig. Da er det ikke rart at mange av barna spør ossdirekte: «Hva er best for meg å gjøre dersom han blir voldelig igjen?»Samtidig må vi understreke at det er i samtale med foreldrene atsikkerheten først og fremst skal arbeides med. I gruppen kan vi gjennomkonkrete eksempler snakke med barna om hvordan de best mulig kanta vare på seg selv i situasjoner med vold. Og vi kan sammen formulerekonkrete punkter som kan være lurt å huske på. Gjentatte punkter som harkommet opp i disse samtalene er følgende:●●Ha klart telefonnummeret til noen kjente å ringe til – og til politiet.●●Ikke gå mellom mor og far i episodene (fratar også skyld for ikke å gjøredet).●●Søke hjelp hos andre i familien eller naboer/venner.●●Puste dypt og si til seg selv at det går over – at mamma klarer seg.●●Fortelle om det til oss så snart som mulig.●●Fortelle det til noen på skolen – helsesøster, lærer eller sosiallærer.Gruppemøte 8iMålsetting: «Hvem er mamma og pappa?»Hvem er mamma og pappa (eventuelt stefar/stemor)? Møte barnasbeskrivelser av foreldre/steforeldre. Videre gi barna anledning til å fortelleom ulike reaksjoner de har hatt i møte med sine omsorgspersoner og deresatferd. Viktig å vise stor åpenhet både for negative og positive fortellinger –dette av respekt for barnets forhold til sine nærmeste.Materiale●●Mat og drikke●●Lys til hvert barn●●Permer til å samle materiale i●●Flippover●●Tegneark●●TegnesakerProsedyre/metoder●●Åpningssekvens●●Lysritual●●Ukeskjema●●Hvem er mamma og pappa? Tegne mamma og pappa.●●Følelsesbarometer. Følelser jeg kjenner på når jeg tenker på mamma ogpappa. Ulike skaleringer. Snakke om ambivalente følelser, både gode ogvonde i forbindelse med mamma og pappa/stefar.●●Øvelser: «Jeg er god nok som jeg er – det er ikke min skyld!»●●Avslutning: Lese en historie●●Avslutningsritual«Hvem er mamma/pappa?»Barn i voldsfamilier lever ofte i skyggen av sine foreldre. I denne rollen er detvunget til å observere begge sine foreldre – ikke minst for å kunne beskytteseg selv når ny vold oppstår.

57Andre oppgaver de blir påtvunget kan være å skulle megle mellomforeldrene, trøste dem eller beskytte søsken. I disse situasjonene skaperbarna bilder og forestillinger om de voksne som de sjelden eller aldri fåranledning til å fortelle til andre. Mange barn vil ikke belaste foreldrenemed sine tanker om dette, og bildene blir derfor en konstant belastning forbarnet.Barnas følelser knyttet til de voksne trenger å bli formulert, noe som erhensikten med å invitere barna inn i dette temaet.ForslagDe fleste av dere har vært veldig alene når dere har vært redde eller triste.Noen ganger har dere sikkert blitt trøstet, men ofte har de voksne nesten glemtat dere har vært der. Vi tror at dere har tenkt mye på både mamma og pappa.Vi vet at dere har vært redde, og kanskje også sinte, og noen ganger veldigtriste. Men dere har sikkert ikke bare hatt det vanskelig hjemme. Mammaog pappa har vært glade, dere har ledd sammen og også gjort vanlige tingsammen.I dag har vi lyst til å få vite litt om hva slags bilder eller tanker dere har ommamma og pappa. Det gjelder forresten ikke bare mamma og pappa; for noenkan det være mammas kjæreste eller pappas kjæreste det handler om.Dere har fått farger og hvite ark foran dere, og vi ber dere sette dere hverfor dere og tegne mamma og pappa, eller de nye kjærestene deres, slik dereønsker. Ansikter kan kanskje være lurt å tegne. Noen vil tegne ett ansikt,mens andre vil tegne to. Det bestemmer dere. Det er for eksempel lov å væresint på og glad i samme person. Ta dere god tid, og spør oss om dere trengerhjelp underveis. Etterpå skal vi snakke sammen om det dere har tegnet.Dette er også en krevende øvelse for barna. For første gang blir de gittanledning til å fargelegge, tegne og fortelle om erfaringer de har værthelt alene om. Innestengte følelser – som kan ha mer intensitet i seg ennbarnet kanskje er klar over – må bli forstått, tatt vare på og respektert avgruppelederne.Gruppemøte 9iMålsetting: Samtaler om fremtidSnakke om barnas fremtidshåp, drømmer og viktige beslutninger. Snakkeom gruppeavslutningen neste gang. Planlegge denne sammen med barna.Materiale●●Mat og drikke●●Lys til hvert barn●●Permer til å samle materiale i●●Fine brevark og konvolutter●●Tegneark●●Tegnesaker

58Prosedyre/metoder●●Åpningssekvens●●Lysritual●●Ukeskjema●●Snakke om barnas fremtidshåp og drømmer. Hvordan er livet ditt om 10år? Hva ønsker du for fremtiden? Hvordan vil du ha det?●●Skriv et fremtidsbrev til deg selv om hvordan du vil ha det som voksen.Hva er drømmene dine? Brevet er bare ditt, og du bestemmer selv om duvil dele noe av det du har skrevet med gruppen eller ikke.● ● «Trygt sted»-øvelse.●●Snakke om at neste gang er siste gruppemøte. Planlegge dettegruppemøtet sammen med barna. Hva ønsker de å spise? Spørre barna:«Hvordan er det for deg å tenke på at gruppen nå nærmer seg slutten?»●●Øvelser: «Jeg er god nok som jeg er – det er ikke min skyld!»●●Avslutning: Lese en historie●●AvslutningsritualFremtidshåp, drømmer og viktige beslutningerBarnets tanker om fremtiden formes i møte med betydningsfulle voksne.Tidlige trygge erfaringer peker mot en trygg fremtid, mens utryggeerfaringer bærer med seg risikoen for det motsatte. Håpet om en godfremtid har imidlertid plass hos alle barn. Barn som lever med vold ifamilien trenger vår hjelp til å kunne våge å skape ønsker om en godfremtid og å ta viktige beslutninger som kan trygge dem fra å oppleve nyekrenkelser.Som barnets hjelpere er vi de betydningsfulle voksne som kan væreavgjørende for hvorvidt barnet får anledning til å oppleve en trygg fremtid.Dette temaet er godt å arbeide sammen med barna om. På tross av vold,skal det arbeides frem muligheter for at barnet skal kunne se fremover medforventning. Selv om barnet har et sviktende selvbilde, kan kreftene til åoverleve komme til syne gjennom møtet med andre barn i gruppen og osssom hjelpere.ForslagVi har frem til i dag snakket mye sammen om ting som har skjedd i livetderes. Nå nærmer vi oss slutten på samtalene våre og skal se fremover.Vi håper at dere har fått litt mer tro på at fremtiden kan bli tryggere ogbedre enn mange av dere forestilte dere før dere kom med i samtalegruppen. Idag skal vi snakke om ønsker dere har for fremtiden og valg dere har bestemtdere for etter at vi har vært sammen disse ukene.Som dere ser, har vi hengt opp store, hvite ark på veggene i rommet.Bare navnene deres står skrevet der. I tillegg står det to overskrifter: HÅP ogVIKTIGE TING JEG HAR BESTEMT MEG FOR. Det betyr at dere skal fåto spørsmål av oss i dette gruppemøtet. Det første spørsmålet er: «Hva er mittstørste håp for fremtiden?» Det andre spørsmålet er: «Kan jeg bestemme megfor én ting som kan hjelpe meg til å nå dette målet?»Etterpå skriver vi opp på de hvite arkene de svarene dere har kommet fremtil. Husk at det behøver ikke være så store mål – kanskje noe veldig lite. Detbestemmer dere selv.

59Dette er et tema av stor betydning, og det kan ha bærende kraft i lang tid.Gjør derfor mye ut av å markere hvor verdifullt det er å formulere ønskerom en god fremtid. La barnet stå på en stol, klapp for det, gi en medaljeeller på andre måter forsterk barnets valg.Gruppemøte 10: Siste møteiMålsetting: Avslutning og evalueringMateriale●●Mat og drikke (f.eks pizza og brus siden det er siste møte, avklartsammen med barna i forrige møte)●●DVD og TV for å vise evt.videoer barna har laget●●Diplomutdeling ev. annen markeringProsedyre/metoder●●Ønske velkommen til gruppens avslutning●●Lysritual●●Invitere med barnas omsorgspersoner til gruppeavslutningen●●Ev. vise video som barna har laget●●Utdeling av materiale barna har laget i løpet av gruppen●●Evaluering●●AvslutningsritualAvslutning og evalueringBakteppet for barnas deltagelse i gruppen er hemmeligholdelse ogmaktesløshet. Alt arbeid som er gjennomført i løpet av gruppetiden har hattsom mål å motvirke disse negative kreftene gjennom å løfte opp barnas historieog behov. For de aller fleste av barna i gruppen har denne perioden vært denviktigste i kampen for å gjenvinne troen på egen verdi. Avslutningsmøtetvil derfor ofte være preget av glede, men også tristhet over at noe verdifulltnærmer seg en avslutning.Det anbefales å bruke god tid på å gå gjennom tiden dere har vært sammen igruppen. Se etter forandringer fra første gang dere møttes til dere nå skal gå frahverandre. Hjelp barnet til selv å se hva som har skjedd i løpet av gruppetiden,og legg vekt på og anerkjenn disse forandringene. Endringer som anerkjenneshar ofte langt større kraft enn det som fremkommer i dialog med en selv.I denne fasen er det også av stor betydning å se om barnet trenger merhjelp enn gruppetilbudet har maktet å tilby. Sentrale spørsmål er om behovetfor å fortsette i en ny gruppe eller tilbud om individuelle tilbud er til stede.Det er også viktig å få klargjort om det er forhold i barnets liv som forhindrertrygghet og forutsigbarhet. Det kan være en utrygg samværsordning, sviktendeomsorg fra en eller begge av foreldrene eller om skadene barnet er påførtfortsatt hemmer det betydelig.Et samtaletilbud for barn vil ikke være like betydningsfullt for alledeltagerne. For noen vil det være livreddende, for andre et skritt i retning avå gjenvinne trygghet i livet. Felles for alle skal være en stolthet over at en ellerflere biter i et krenket liv er kommet på plass.

60Evaluering av samtaletilbudet kan gjøres på flere måter. Det kan spenne overet utall metoder, fra en uformell samtale til mer formaliserte metoder. Forslagetsom følger er ment som en inspirasjon, og har vært brukt i noen barnegrupper.EvalueringForslag: Det var ikke mye vi visste om hverandre den første gangen vi møttes,men når vi nå har vært sammen så mange ganger er det helt annerledes. Vihar ledd sammen, vært triste og alvorlige sammen, men også lekt sammen.Det har vært noen spennende uker, hvor dere har fortalt oss omhemmeligheter som har vært skumle; vi har delt historier som har vært triste,men også fortellinger som har fortalt oss at dere har vært modige og sterke.I dag vil vi gjerne vite hvordan det har vært for dere å være med i gruppenog hva som har forandret seg for dere.Når vi nå skal avslutte tiden sammen, har vi tenkt å gjøre det på følgendemåte…Heng opp et flippoverark med barnets navn skrevet øverst og med følgendeoverskrifter under barnets navn: FØR – NÅ – DE ANDRE.Tegn en søyle under hvert navn og skaler fra 0 til 10, og inviter barna enog en opp til sitt ark.Spørsmål 1:«Hvordan hadde du det før du kom inn i gruppen? 0 betyr at du hadde detkjempedårlig, mens 10 betyr at du hadde det helt topp.Spørsmål 2:«Hvordan har du det nå etter at vi har vært sammen i gruppen?»Spørsmål 3:«Hvordan tror du vennene dine oppfatter deg nå? 0 betyr at de ikke har merketnoen forandring, mens 10 betyr at de har merket at du har forandret deg.»Under hvert av spørsmålene er det viktig å spørre om detaljer knyttet til dettallet barnet kommer frem til.Avsluttende samtaler med barnas omsorgspersonerog lærereVed gruppeavslutning inviteres både omsorgspersonene og barnas lærere pånytt. Dette kan gjøres på et felles møte for begge gruppene eller holdes atskilt.For noen av barnas omsorgspersoner vil det være best om denne samtalen eren individuell samtale. Viktige punkter i disse samtalene vil være om barna harfått en bedre livssituasjon eller om det fortsatt er hindringer som må forseresfor at barna skal få tilbake sine rettmessige behov for trygghet og stabilitet.Om nødvendig må videre hjelp defineres og planlegges sammen med barnasomsorgspersoner.

61Avsluttende kommentarerBarn som lever med vold i familien befinner seg ofte i et skyggelandskapog stemmene deres blir sjelden hørt. Denne tausheten har skjebnesvangrefølger som ikke bare forstyrrer barndommen, men som kan gjøre et helt livvanskelig å leve. Gjennom gjenkjennelse og anerkjennelse av andre barnkombinert med et trygt voksent lederskap vil skadene kunne reduseres.Gruppeveilederen er å betrakte som en invitasjon til hjelpere sompå ulike måter ønsker å bidra til at redde barn skal få tilbake en trygglivssituasjon. Vi har ønsket å dele av våre erfaringer, gi ideer og skapeinspirasjon til å etablere samtalegrupper for barn som har levd med vold ifamilien. For noen av leserne vil mye av det som er omtalt i veilederen væregjenkjennbart i forhold til samtaler med barn i ulike livssituasjoner, mensdet for andre vil være å bevege seg ut i et ukjent landskap.Uansett erfaringsbakgrunn er det imidlertid slik at det barn ikke kansnakke om, har de ofte vondt av.Dette er det et felles ansvar for oss som hjelpere å gjøre noe med.Lykke til.Langesund, august 2009Wenche Tobiassen Sanna og Øivind Aschjem

62ReferanserAnstorp, T., Bernum, K. & Jakobsen, M.(2006). Dissosiasjon og relasjonstraumer.Integrering av det splittede jeg. Oslo:Universitetsforlaget.Bjørkly, Stål. (2001). Aggresjonens psykologi.Psykologiske perspektiver på aggresjon.143 s, tab, ill. Oslo: Universitetsforlaget,2001Bowlby, John (1988): A secure base.New York. Basic BooksCalder, Martin C. (2004) Towards aframework for assessment and intervention.Russell House Publ. Dorset.Cook, Blaustein, Spinazzola og van derKolk, dir. (2003). http://www.nctsnet.org/nctsn_assets/pdfs/edu_materials/ComplexTrauma_All.pdf (Norsk sammendrag:www.k©risepsyk.no/Temasider/cptsd/komplekse%20traumer.htm)Dyregrov, A. (1997). Barn og traumer.Bergen: Sigma forlag. Ny utgave år 2000 påFagbokforlaget.Forsberg, H. (2005). Talking feels like youwouldn’t love Dad anymore: Children’semotions, close relations and domesticviolence. In M Eriksson, M. Hester, S.Keskinen, & K. Pringle, K. (eds) TacklingMen’s Violence in Families. Nordic Issuesand Dilemmas (pp. 49-67). The Policy Press:Bristol.Geffner, Robert; Igelman, Robyn Spurling &Zellner, Jennifer. (2003). The effect of intimatepartner violence on children. The HaworthMaltreatment & Trauma Press, New York.Groves, Betsy McAlister (2002). Children whosee too much. Lessons from the child witnessto violence project. Beacon Press. Boston.Haaland T, Clausen Sten-Erik, Schei B. NIBRrapport2005:3, Vold i parforhold – ulikeperspektiverIsdal, P. (2000). Meningen med Volden. Oslo:Kommuneforlaget.Kagan, Richard (2004). RebuildingAttachments with Traumatized Children:Healing from Losses, Violence, Abuse, andNeglect. Haworth Maltreatment & TraumaPress, New York.Leira, H.K. (1988). Kan anerkjennelse av detumulige bli erkjennelse av det mulige? Fratabubelagte traumer til kurs i barn og ungesrettigheter. Prosjekt-rapport til NAVFLeira, H.K. (1989a). Fra tabuisert traumetil anerkjennelse og erkjennelse. Del I. Omarbeid med barn som har erfart vold ifamilien. Tidsskrift for Norsk Psykologforening,27, s.16-22Leira, H.K. (1989b). Fra tabuisert traumetil anerkjennelse og erkjennelse. Del II. ENmodell for intervensjon med barn og ungesom har erfart vold i familien. Tidsskrift forNorsk Psykologforening, 27, s. 99-105Leira, H. K. (2003). Det gode nærvær.Kulturens psykologiske betydning.Fagbokforlaget OsloLingås, Vibeke Stang (2004). En uke medvold. Et øyeblikksstudie av hjelpeapparatetsarbeid i saker om vold i nære relasjoner.Nasjonalt kunnskapssenter om vold ogtraumatisk stress (NKVTS), Oslo. (Det ersenere av KVTS gjennomført tilsvarendeundersøkelser i 2005 og 2008)McCloskey, Laura Ann; Walker, Marla(2001). Posttraumatic Stress in ChildrenExposed to Family Violence and Single-EventTrauma. Journal of the American Academy ofChild & Adolescent Psychiatry: January 2000– Volume 39 – Issue 1 – pp 108-115Metell, Barbro; Eriksson, Maria; Isdal, Per;Lyckner, Birgitta og Råkil, Marius (2001).Barn som ser pappa slå. Gothia forlag.Mossige, Svein og Stefansen, Kari (2007):Vold og overgrep mot barn og unge.En selvrapporteringsstudie blant avgangseleveri videregående skole. NOVA rapport20/2007Mullender, A., Hague, Iman, U., Kelly, L.,Malos, E., and Regan, L. (2002). Children’sPerspectives on Domestic Violence. SagePublications.Netland Simonsen, Hanne og Steinsvåg, PerØystein (2004) Små vitner til vold.Informasjonshefte til barn som levermed vold i familien. (www.bufetat.no/?module=Articles;action=ArticleFolder.publicOpenFolder;ID=2213)Onyskiw, J. E. (2003). Domestic Violence andChildren’s Adjustments: A Review of Research.In R. Geffner, R. Spurling Igelman, & J. Zellner(eds) The Effects of Intimate Partner Violenceon Children (pp.11-47). The HaworthMaltreatment & Trauma Press. An Imprint ofThe Haworth Press, New York.Peled, Einat og Davis, Diane. (1995).Groupwork With Children of BatteredWomen. A practitioner’s Manual. SAGEPublications, Thousand Oaks.Peled, Einat (2000). Parenting by men whoabuse women: Issues and dilemmas. BritishJournal of Social Work. Vol.30.Raundalen, Magne; Lorentzen, Gustav& Dyregrov, Atle. (2005) Gruppearbeidi flyktningfamilier. Barnegrupper ogforeldreveiledning. Pedagogisk Forum. Oslo.Raundalen, M. (2009) Bulleteng 6: Omskadevirkninger. Utgitt i prosjektet; Barn somlever med vold i familien. Kan lastes ned fraSfK eller ATV sine nettsider.Reigstad, B., Jørgensen, K., Wichstrøm,L. (2006) Diagnosed and self-reportedchildhood abuse in national and regionalsamples of child and adolescent psychiatricpatients: prevalences and correlates. Nord JPsychiatry. 2006;60(1):58-66.Roseby, Vivienne; Johnston, Janet; Gentner,Bettina; Moore, Erin. (2005) A safe place togrow. A group treatment manual for childrenin conflicted, violent, and separating homes.HMTP, New York.Råkil, M. (red.) (2002). Menn sommishandler kvinner – norske behandlingserfaringerog kunnskapsstatus. Oslo:Universitetsforlaget.Steinsvåg, Per Øystein (2007) Få slut påvåldet – om säkerhetsarbete för barn. Kapitel:I Eriksson, Maria (red.) Barn som upplevervåld. Nordisk forskning och praktik.Stockholm: Gothia Förlag.Steinkopf, Heine; Laukvik Leite, Ragnhild;Gjedrem Spikkeland, Gunhild; Karlsen,Linda og Lunde, Paul Magne (2006)Kontroll, terapi eller begge deler? –Samarbeid om familievold mellom politi,barnevern og familiekontor. Fokus påfamilien, Årgang 2006, Nr 04Sternberg, K.J., Baradaran, L.P., Abbott, C.B.,Lamb, M.E., & Guterman, E. (2006). Typeof violence, age, and gender differences inthe effects of family violence on children’sbehaviour problems: A mega-analysis.Developmental Review, 26, 89-112.Østvold, Maren & Gudmundson, Per(2006) Min, din og vår historie. En studieav gruppeterapi med voldsutsatte barn.Hovedoppgave Psykologisk Institutt,Universitetet i Oslo.Weinehall, K. (2005). «Take my father awayfrom home»: children growing up in theproximity of violence. In: E. Eriksson, M.Hester, S. Keskinen & Pringle, K. Tacklingmen’s violence in families. Nordic issues anddilemmas. Bristol, UK: The Policy Press.

63Fagskriv som kanlastes ned fra vårehjemmesiderAlternativ Til Voldwww.atv-stiftelsen.noSenter for Krisepsykologiwww.krisepsyk.noBulleteng 1: Introduksjon til temaBulleteng 2: SikkerhetsarbeidBulleteng 3: Om arbeid med barn i gruppeBulleteng 4: Voldsutsatte mødre og omsorgBulleteng 5: Fedre som utøver vold ogomsorgBulleteng 6: Om skadevirkningerSmå vitner til vold: Et informasjonshefte ombarn og vold til foreldre berørt av voldSluttrapport fra prosjektet 2004 – 2007(sendes ved henvendelse pr mail)Barnefordelingssakerder det er påstander om voldPsykologfaglig informasjon til dommere,advokater og sakkyndige. Gitt ut av BLD ogJustisdep. (Den kan lastes ned fra BLDs ,ATVs og SfKs nettsider).Kartleggingspakke for voksne og barn;de som utøver vold og de som blir utsatt forvold (kan sendes ved henvendelse pr mail)En manual for individuelt arbeid med barnvil bli ferdig snarlig – og vil da legges utpå våre nettsider.Anbefalt litteraturog hjelpemidlerEriksson, Maria (red. 2007) Barn somupplever våld. Nordisk forskning ochpraktik. Stockholm: Gothia Förlag.Eriksson, Maria., Källström, Cater, Åsa,Dahlkild-Öhman, Gunilla., Näsman,Elisabet (red, 2008). Barns röster om våld:Att tolka och förstå. Gleerups, MalmöMullender, Audrey (2006) What ChildrenTell Us: ‘He Said He Was Going to Kill OurMom’. Kapitel i: Humphreys, Cathy &Stanley, Nickey (eds.) Domestic Violenceand Child Protection – Directions forGood Practice. London: Jessica KingsleyPublishers Ltd.Schultz, Raundalen (2008) Kan vi snakkemed barn om alt? Pedagogisk forum.Raundalen og Jon-Håkon Schultz Hjelp– pappa slår: en trist historie som enderbedre enn ventet. Forfattere: Magne.Utgiver: Pedagogisk forum. 2008Magne Raundalen. Barna på Krisesenteret– en samtaleguide. Pedagogisk Forum.2008Barometer «måleinstrument forsinnsstemninger» (eksempler vedlagt, kanskaffes ved henvendelse til SfK)Family Dialogue Set(ved bestilling, bruk e-postadressesbalmbra@gmail.com)David Kvebæks skulpturtest(Modum Bad, på forespørsel)Forslag til evalueringsmetode hentetfra arbeidet med barnegrupper vedSenter for KrisepsykologiSagakort, OH-kort, Cope (interaktive kort):www.OH-Cards.comTerapeutiske historier(UNIPUB forlag, ISBN 82-7477-080-3)Terapeutiske bilder utarbeidet ved Senter forKrisepsykologi. Inngår som ekstramateriell(DVD) til boka. Barn på Krisesentersamtaleguide.Pedagogisk Forum 2008.Magne Raundalen Merete Holmsen.Vi bor her fordi pappa slår mamma.Veiledningshefte for samtaler med barn påKrisesenter. Henvendelse til Krisesentereti Moss. Postboks 2093, 1521 Moss. Tlf69250550.FilmerAnnka Ernst, «Jag sa at jag haddeen mardrøm», Sveriges KvinnojourersRiksförbund, tlf. +45 (0)8-642 64 01Denne filmen anbefaler vi å vise. Denillustrerer på en god måte hva barn tenkerog gjør i situasjoner med vold. Samtidiger den en god illustrasjon på samtalermed barn hvor de anerkjennes for sineoverlevelsesstrategier. Gjennom samtalerrundt denne filmen, kan barna få hjelp til åse seg selv og sin familie bedre, bli fratattsin skyldfølelse og få styrket sitt selvbilde.«Sinna Mann» Anita Killi.www.filmbutikken.noOm filmen Sinna Mann: Filmatiseringenav Sinna Mann er laget av Anita Killi. Denbygger på boka av samme tittel skrevet avGro Dahle og illustrert av Svein Nyhus. Idenne filmen følger vi Boj som lever i enfamilie med vold. Filmen gir et nært bildeav hvilke påkjenninger redde barn utsettesfor og at de er avhengig av andre for åbli sett og beskyttet. I filmen sender Boj etbrev til kongen hvor han spør om det erhans skyld at pappa slår. Brevet fører tilat kongen reiser hjem til Boj og invitererpappaen til slottsparken hvor han skal fåden hjelpen han trenger.I Skuggan av våldetFilmen kan kjøpes gjennomwww.masenfilm.se, info@masenfilm.seEn film om barn som vokser opp i hjem deren mor utsettes for vold fra en far/stefar ogom barn som ofte blir glemt og hvor barnetsstemme sjelden blir hørt.

64Nyttigeskjemaer

65INVITASJON TIL SAMTALEGRUPPER FOR BARN(uten parallell mødregruppe)Sted og dato ___________________________________Vi, ___________________________________, inviterer ___________________________________ til å delta i enbarnegruppe som skal ha oppstart (dato og klokkeslett).Gruppen skal ha faste møtedager.Målsettingen med samtalegruppene er at barna som har felles opplevelser kan se at de ikke er alene om å haopplevd vold. Videre at barna selv, sammen med de voksne, kan hjelpe hverandre til å finne gode løsningerfor å mestre hverdagen.Vi ønsker at du som omsorgsperson gir samtykke til at ___________________________________kan delta igruppen og til at vi kan snakke med deg noen ganger underveis i prosessen med barnegruppen.Fyll ut den nederste delen og lever den til en av gruppelederne, enten før eller ved oppstart av gruppen.Velkommen til barnegruppen !Hilsen___________________________________Jeg, ___________________________________, samtykker til at ___________________________________(omsorgspersonens navn)(barnets navn)deltar i samtalegrupper i regi av ___________________________________

66INVITASJON TIL SAMTALEGRUPPER FOR BARN(med parallell mødregruppe)Sted og dato ___________________________________Vi, ___________________________________, inviterer ___________________________________ til å delta i enbarnegruppe og en parallell mødregruppe som skal ha oppstart (dato og klokkeslett).Barne- og mødregruppen skal ha faste møtedager.Målsettingen med samtalegruppene er at barna som har felles opplevelser kan se at de ikke er alene om å haopplevd vold. Videre at barna selv, sammen med de voksne, kan hjelpe hverandre til å finne gode løsningerfor å mestre hverdagen.Vi ønsker at du som omsorgsperson gir samtykke til at ___________________________________ kan delta ibarnegruppen, og at du samtidig forplikter deg til å delta i den parallelle mødregruppen og gjennom detstøtter opp om den hjelpeprosessen som barnet ditt vil gå gjennom.Fyll ut den nederste delen og lever den til en av gruppelederne, enten før eller ved oppstart av gruppen.Velkommen til barnegruppen !Hilsen_________________________________________________________________________Jeg, ___________________________________, samtykker til at ___________________________________(omsorgspersonens navn)(barnets navn)deltar i samtalegrupper i regi av ___________________________________Jeg forplikter meg også samtidig til å delta i parallell mødregruppe.

67SAMTYKKE TIL OPPHEVELSE AV TAUSHETSPLIKTENJeg ___________________________________ samtykker til at ___________________________________ lærerfritt kan uttale seg til terapeutene for barnegruppen i regi av ___________________________________Dersom det vurderes nødvendig for mitt barns beste, kan også informasjon gå fra___________________________________ til skolen.___________________________________(foresatt)___________________________________(sted og dato)

68INVITASJON TIL INFORMASJONS-OG SAMARBEIDSMØTEVedr: ___________________________________(barnets navn)Sted og dato ______________________________________________________________________ starter opp med nye barnegrupper fra dato ______________________Barnegruppene vil vare frem til ______________________ med evalueringspunkter underveis.I den forbindelse ønsker vi å invitere deg som ___________________________________ sin lærer til etfellesmøte for lærere her hos oss (dato og klokkeslett).__________________________________ (navn) er et av barna som skal være med i en barnegruppe.Målsettingen er å bearbeide negative opplevelser og hendelser hvor barna har erfart å ha vært redde pågrunn av sterke konflikter og ulike former for vold i hjemmet. I forbindelse med bearbeidingen som vil skje igruppene, kan barna få ulike reaksjoner som kan påvirke deres atferd. Slike ting ønsker vi å snakke med derelærere om, samt å fortelle dere litt om hvem vi er og hvordan vi tenker å jobbe med barna.Den som har det daglige omsorgsansvaret for barnet har gitt fritak fra taushetsplikten slik at vi på et frittgrunnlag kan snakke sammen til beste for barnet.Vi ønsker deg velkommen til oss. Dersom du ikke har anledning til å komme, er det fint om du kan gitilbakemelding til oss.Vennlig hilsen___________________________________

69BEKREFTELSE PÅ GRUPPEDELTAGELSESted og dato ___________________________________Det bekreftes herved at ___________________________________ deltar i gruppebehandling. Dette er et tiltak iregi av ___________________________________. Gruppebehandlingen hadde oppstart ____________________Det vil i starten være ukentlige møter. Etter hvert går vi over til annenhver uke frem til jul.Da vil gruppene bli evaluert, og det vil bli gjort en vurdering om gruppen skal fortsette etter jul og videreutover vårhalvåret ___________________________________Vennlig hilsen___________________________________

70EVALUERINGSSKJEMAHvordan var det å være i gruppen? (sett ring rundt tallet)VIKTIG0________1________2________3________4________5________6________7________8________9________10NYTTIG0________1________2________3________4________5________6________7________8________9________10VANSKELIG Å VÆRE I GRUPPEN0________1________2________3________4________5________6________7________8________9________10BRA FOR MEG0________1________2________3________4________5________6________7________8________9________10HJELPER Å SNAKKE OG SKRIVE0________1________2________3________4________5________6________7________8________9________10HAR LÆRT NOE0________1________2________3________4________5________6________7________8________9________10VIKTIG Å TREFFE ANDRE0________1________2________3________4________5________6________7________8________9________10FOR MANGE GANGER0________1________2________3________4________5________6________7________8________9________10FOR FÅ GANGER0________1________2________3________4________5________6________7________8________9________10SKULLE HA SNAKKET MER OM:________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________