Nr. 2/2010 - Norsk Sau og Geit

nsg.no
  • No tags were found...

Nr. 2/2010 - Norsk Sau og Geit

Medlemsblad for Norsk Sau og GeitNr. 2/2010


LederSkal det være matproduksjoni Norge i framtiden…?Ja, dette er nå i ferd med å bli ethovedspørsmål foran årets jordbruksforhandlingerog i manges øyne ervilkårene som kommer gjennom åretsjordbruksavtale helt avgjørende forvidere drift.Ikke bare jordbruket, men allearbeidstakere i Norge går nå inn i enperiode med lønnsforhandlinger.Forventningene er helt naturlig høyeetter at vi har en tid bak oss medfinanskrise og stor usikkerhet. En kanvel imidlertid si at vi her i landet ikkehar merket så mye til denne krisensom mange hadde fryktet. Finans -viterne går imidlertid i disse dager utog advarer med at «krisen» slett ikkeer over.Uansett er det presisert at det i årer lavtlønnsgruppene som skal prioriteresi lønnsoppgjørene. Jaha, tenkermange av oss da – det betyr jo atdet er landbrukets tur, for her liggerinntektene fremdeles langt underlønnsnivået i industrien. Dette gir joforventninger om et løft for bøndene.Men hva skjer så? Jo, både stats -minister Jens Stoltenberg og finans -minister Sigbjørn Johnsen går friskt utog varsler at det må vises moderasjoni kravene fra jordbruket. Videre gårArbeiderpartiets nestleder, HelgaPedersen, ut og påpeker at det i årbare må bli snakk om omfordeling.Dette betyr vel, i dette tilfellet, noeslikt som at det skal tas fra noen somikke har så mye og gis til andre somheller ikke har så mye. Men dette erjo slett ingen løsning for inntekts -utviklingen i landbruket.Landbruks- og matminister LarsPeder gikk også tidlig ut og snakketom omfordeling, men har etter hvertgått over til å varsle nøye prioritering.Nå sant skal sies har jordbruket desiste 3-4 årene fulgt andre yrkes -grupper i inntektsutviklingen. Det vil siat næringa ikke har sakket akterut iforhold til de andre. Men statsrådBrekk har også tatt til orde for atgapet til andre grupper skal tettes ogdet er berettigede forventninger om atdette blir fulgt opp. Det bør også værehelt klare ambisjoner hos jordbruktsforhandlingsparter om å styrke denposisjonen næringa har. En bør gi denrødgrønne regjeringen klar melding omat det er i år det virkelig må synliggjøresom det er politisk vilje til å opprettholdeen egen matproduksjon iNorge.Hvordan er så småfeholdets forventningertil årets jordbruksforhandlinger?Det er en kjennsgjerning atdet, spesielt for saueholdet, har værtnoen brukbare oppgjør de senereårene, som har gjort at dennenæringa har tatt igjen mye av detgapet som var opp til de øvrige produksjonenei landbruket. Dette vil si atbåde geite- og sauenæringa liggernesten på nivå med de andre produksjonene.For Norsk Sau og Geit er deten klar forutsetning at denneposisjonen må følges opp.I NSGs innspill er det beitetilskudd,og da først og fremst tilskudd tilutmarksbeite, som er prioritert høyst. Itillegg er det gitt innspill til avtale -partene om oppfølging av både prisog husdyrtilskudd nettopp for ikkeigjen å sakke akterut i forhold til deandre produksjonene. At det må gis tilskuddtil påsatte lam og kje har værten gjenganger i mange år, og dette ersvært viktig for næringa. Videre er oppfølgingenav prosjektet «Friskeregeiter» og behovet for satsning på«radiobjeller» med i NSGs innspill.Landbruks- og matdepartementethar i løpet av vinteren satt i gangforberedelsene til en ny stortings -melding om landbruk og matpolitikk.Grunnleggende målsetninger er åsikre selvforsyningen gjennom øktmatproduksjon, der miljømål er ivaretatt.Videre er det et mål med variertlandbruk over hele landet. Meldingenskal være klar til behandling iStortinget våren 2011. Det ergjennom arbeidet med dette atgrunnlaget for landbruket i det nestetiåret skal legges, og næringa blir bedtom å komme med innspill.Det norske landbruket går altsåsvært spennende tider i møte, bådenår det gjelder det kommende jordbruksoppgjøretog den nye stortingsmeldingen,men når alt kommer til alter det kun én ting det hele står ogfaller på – og det er politisk vilje!Sau og Geit nr. 2/2010 • 3


Tilsette i NSGLars Erik WallinGeneralsekretærT: 481 50 190lars.erik.wallin@nsg.noArne FlatebøRedaktør/ seniorrådgiverT: 995 99 226arne.flatebo@nsg.noHåvard ØyrehagenUtmarksrådgiverT: 917 63 761ho@nsg.noSigne DahlOrganisasjonsrådgiver – 50%T: 977 52 938signe.dahl@nsg.noThor BlichfeldtAvlssjefT: 901 99 560thor.blichfeldt@nsg.noJonny StorbråtenProsjektrådgiverbeite-/utmarksbrukT: 995 68 777js@nsg.noUtstein i Rogaland.(Foto: Grete Ringdal)Mona SkjønhaugKontorfullmektig/sentralbordT: 950 96 060mona.skjonhaug@nsg.noEven OlsenOrganisasjonssekretærT: 971 01 430even.olsen@nsg.noAnne-Cath. GrimstadKommunikasjonsrådgiverT: 915 36 622ag@nsg.noNr. 2/2010,63. årgangKjem ut med6 nummer per årISSN 0036-5009Manusfrist nr. 3/2010:12.05.10Materiellfristannonser: 19.05.10Redaktør: Arne FlatebøTlf: 995 99 226E-post: arne.flatebo@nsg.noAnnonser: Arild MathisenTlf: 995 29 399Materiell sendes:aril-ma@online.noGrafisk produksjon:Hennum Tekst og BildeTlf: 993 97 943Utgjevar: Norsk Sau og GeitPostboks 104, 1431 ÅsKontor: Moerveien 2, ÅsTlf: 950 96 060Faks: 64 94 17 04E-post: nsg@nsg.noHeimeside: www. nsg.noBankgiro: 9365 05 49420Trine BjørneråsRådgiver geitT: 975 27 692trine@nsg.noInger Anne BomanAvlsforskerT: 991 65 976inger.anne.boman@nsg.noInger-Johanne HolmeAvlsforsker - UMB80% stillingT: 976 57 253inger-johanne.holme@nsg.noLeiv Sigbjørn EikjeAvlsforskerT: 916 88 174sigbjorn.eikje@nsg.noTurid SundtRegionkonsulent saueavl i regionVest - Evanger, 50% stillingT: 909 39 193turid.sundt@nsg.noStig-Runar StørdalRegionkons. saueavl i region Midt/gjeterhundansvarlig, 50% stillingT: 952 56 896stig-runar.stordal@nsg.noFrank SimensenRegionkonsulent saueavl i regionNord, 25% stillingT: 977 50 288frank.simensen@nsg.noTerje BakkenRegionkonsulent saueavl i regionØst, 35% stillingT: 995 33 538terje.bakken@nsg.noNSG Semin ASStyret i NSG:Ewa WallinFagsjef - NSG Semin AST: 481 00 424ewa.wallin@nsg.noBjørn Erik FrislieDriftsleder - Staur og HjermstadT: 62 57 39 16 - M: 917 37 641E-post: bef@nsg.noEllen FrislieLaboratorieleder - Staur ogHjermstadT: 62 57 39 10E-post: staur@nsg.noStein HauglandFjøsmester - Særheim50% stillingT: 51 78 97 55 - M: 951 38 553E-post: sh@nsg.noLeiar:Ove Ommundsen, 4130 HjelmelandMobil: 450 34 192ommunds@online.noNestleiar:Magnhild Nymo, 9372 GibostadMobil: 915 76 840Erling Offerdal, 6885 ÅrdalstangenKristin Bakke Lajord, 2975 Vang i ValdresOlav Edvin Heggvold, 7288 SoknedalOve Holmås, 5956 VågseidetTone Edland, 3895 EdlandOrdførar:Aslak Snarteland, 3870 Fyresdal4 • Sau og Geit nr. 2 /2010


Lamming:Bruk hanskerog glidemiddel!- Det viktigste man børha for hånden i lamminga, erlange plasthansker og ei flaskemed glidemiddel, sier veterinærJan Risa på Undheim i Timekommune på Jæren.Risa har vært veterinær for produksjonsdyrpå Jæren i 40 år. Sammenmed to sønner og en kollega i sammebygd, tilhører han et team på fire veterinærersom har døgnvakt både hverdagog helg. I disse dager er dyrlegenepå Undheim inne i årets desiderttravleste periode.Færre infeksjoner- Det vil vel alltid være et visst behovfor dyrleger i forbindelse med lamming,men de aller fleste problem -fødsler håndteres likevel av bondenselv. Tidligere var det vanlig å vaskearmen i såpevann før man gikk inn idyret for å hjelpe lammet ut. Etter atfolk begynte å bruke skulderlangehansker og glidemiddel underfødselhjelpa, har det imidlertid blittmye mindre infeksjoner og sturing hossøyene i etterkant, sier Risa.Vær tålmodig!Risa er opptatt av at naturen i størstmulig grad bør få gå sin gang før ogunder fødselen. De langt fleste greier åføde lamma sine uten menneskeliginnblanding. Søyer som skal lamme,skal imidlertid alltid ha tilsyn.Tålmodighet er et stikkord. Selvsagtmå det ikke gå alt for lang tid etter atblæra har kommet og fostervatnet hargått, men inntil en times tid bør noksøya få holde på før man går inn ogsjekker om noe er galt. Særlig er detviktig at åringene får litt tid på seg.Gjelder det søyer som alt har fått detHANSKER OG GEL: - Ha alltid skulderlangehansker og glidemiddel for hånden ilammefjøset i tilfelle du må hjelpe til underfødselen, sier veterinær Jan Risa, sommener bruken av dette de siste årene harredusert infeksjonshyppigheten hos søyenekraftig.første lammet, bør det imidlertid ikkegå mer enn toppen en time før detneste kommer.Stopp i tide!Skal man være fødselshjelper, er detlikevel viktig å kjenne sin begrensning.Noen har lang erfaring og greier å lirkeut lammet, nær sagt uansett utgangspunkt,mens andre vet for lite om hvasom skal til. - For begge er det viktig åstoppe i tide, og tilkalle veterinærennår de skjønner at tilfellet er forvanskelig for dem, sier Risa.››Sau og Geit nr. 2/2010 • 5


For sterk fôringUndheims-veterinæren mener atlammevansker i fjøset enkelte ganger erselvforskyldt. Feil som relativt ofte gårigjen, spesielt hos yngre og uerfarnebønder, er at åringene blir fôret forsterkt i siste del av drektigheten. De harkanskje gått ute med søyene fram tilklipping og ser litt skrinne ut sammenlignetmed de eldre dyra. Så prøverman å ta igjen dette og bygge oppholdet fram mot lamming. Dette førertil at lammene vokser seg for store imors liv, og så blir det for trangt fordem under fødselen.- Åringer skal ha jevn fôring oguendret kraftfôrmengde i hele inne -perioden, sier Risa, som ser at lamme -vansker av denne typen ofte er etproblem på besetningsnivå.Tiltak i problembesetningerNormalt trenger man verken å fjernefosterhinner eller slim fra munnen tilnyfødte lam. Det sørger mora for,mener Risa. Men man kan jo følge medfor sikkerhets skyld. Vanligvis er detheller ikke nødvendig å desinfiserenavler eller gi bakteriepasta i munnen.I besetninger som plages med koli -infeksjoner og leddbetennelser, erderimot disse tiltakene aktuelle for åredusere smitterisikoen.Besetninger som er plaget medkasting eller svakfødte lam kan i tilleggbe dyrlegen om resept på en «startgass»som gis lammet i form av en dråpe imunnen, og som gir ekstra energi deførste leveminuttene. I tillegg kan manmassere lammets brystkasse, og sørgefor at hjertepumpa fungerer skikkeligfør man forlater det.GREIER SEG SELV: Normalt trenger man verken å fjerne fosterhinner eller slim framunnen til nyfødte lam. Det sørger mora selv for, mener Jan Risa, som her holder øyemed ei søye og et nyfødt lam.Nok råmelkDessuten kan man med fordel hasom vane å melke ut av søyas speneretter fødselen for å være sikker på attalgproppen er borte og melka kansuges ut. Samtidig må man prøve åfølge med på at alle lam får i segråmelk tidlig nok. Råmelka har altå si for lammets helse videre i livet.Normalt søker lammet selv motmoras jur etter fødselen. Hvis det ikkeselv kommer seg på spenen relativtraskt, kan man melke mora og sørgefor at hvert lam i alle fall får i seg 20-50milliliter. Det er som regel nok til atkreftene kommer, og lammet selvsørger for videre måltid.RRR: Råmelk - Raskt og Rikelig er viktig for å gjøre det nyfødte lammet motstandsdyktigmot infeksjoner. Det gir også energi, vitaminer, hormoner og stoffer som løsner tarmbeket!Kuråmelk bedre enn ingentingHvis søya ikke har råmelk nok, erråmelk fra ku bedre enn ingenting, selvom det i noen få tilfeller kan føre til enautoimmun reaksjon hos lammet.Alternativt finnes det også kunstiglammeråmelk å få kjøpt.Selv synes Risa at en tåteflaske er engrei måte å fôre de nyfødte lamma på,hvis de trenger hjelp. Andre brukersonde, en plastsprøyte i munnvikenmens lammet suger på finger ellerliknende.Eget lammeavlukkeSøya og lammene hennes bør få værealene i en garde for seg selv de førstepar døgnene etter fødselen, eventueltogså lenger, alt etter antall lam og hvorflink søya er til å ta hånd om dem.6 • Sau og Geit nr. 2 /2010


Senere slås flere garder med søyer ogjevngamle lam sammen. Ikke alle søyerhar like mye melk. For å unnngå at lambegynner å stjele melk av andre lamsmødre, som igjen sliter på juret og kanføre til jurbetennelse, anbefaler Risa atdet lages et eget «barnerom» i enden avhver slik storgarde. Det er et egetavlukke med åpning så liten at barelamma kommer igjennom, og der innebør lamma få tilgang til kraftfôr fraførste dag. I starten er det ikke mangekornene de små napper i seg, men etterhvert vil kraftfôrtilgangen reduserebehovet for å stjele melk fra andre.Ut så tidlig som muligNå er det stor forskjell på forholdenerundt omkring, men de aller fleste harvel i utgangspunktet tilpasset lammetidspunktettil årstidenes variasjoner ilandet. For å redusere smittepresset isauehuset, bør både store og småslippes ut så snart det er forhold til det,råder Jan Risa til slutt.Tekst og foto: Anne-Cath. GrimstadTTT: Tett, Tørt og Trekkfritt liggeunderlag er viktig for de nyfødte lammene.Kjøp innredning fra sauebonde og få etprodukt som fungerer i praktisk arbeid!Se mer på vårenye hjemmesider:www.sorboen.comStrekkmetallLøst eller på selvbærende rammer!Ny type 4 mm platetykkelse = 11,2 kg/m 2 .Komposittgulv• 38 x 38 mm• 17 mm spalteavstand• ca. 16 kg/m 2En prisgunstignorsk tak- ogveggplate tilbruk i husdyrrom.Varene leveres med pris inklusive frakt ihele landet.Ring oss for nærmere info.Komposittgulvi flammehemmendepolyester med antisklibelegg.Kompositten er selvbærende opp til 240 cm.Veggplate ihelstøpt plast.Ingen gnaging.Ferdigbehandlede plater, for utsatte miljøer.Forhandler over hele landet.Tlf. 320 85 514Mob. 412 38 340/975 62 268Fax. 320 83 003E-post: post@sorboen.comwww.sorboen.comSau og Geit nr. 2/2010 • 7


Årsaker til kasting,dødfødte ogsvakfødte lamÅrsakene til kasting, dødfødte ogsvakfødte lam kan være mange.Innsending av foster og lam tilobduksjon og nærmere undersøkelsekan være nyttig som del aven utredning av et besetningsproblem.Infeksjoner som årsakToksoplasma («kattekasting») er årsaktil en stor andel av abortilfellene somdiagnostiseres i Norge. Hos sau skjersmitten hovedsakelig via katteavføringi fôret. Det kan forekomme både påbeite og ved innefôring. Mus og andregnagere har ofte smittestoffet i muskulaturenog er med på å opprettholdesmitten hos kattene.Smitte utenom drektigheten girvanligvis ikke problemer. Hos drektigesøyer kan toksoplasma-parasitten gifunksjonssvikt i fosterhinnene, ogfosteret kan få ulike skader avhengig avtidspunktet for infeksjon. Ved smittefør dag 55 vil omløp være eneste symptom.Ved smitte midt i drektigheten erabort 3-4 uker før forventet lammingvanlig. Det er særlig unge søyer somkaster, eldre søyer er ofte smittettidligere år, og har blitt immune. Søyersom smittes de siste 50 dagene idrektigheten, kan føde levedyktige lam.Toksoplasmose kan også gi både dødeog levende lam i samme kull. Dersomet svakt lam klarer de første 1-2dagene, har det gode sjanser for å leveopp.Det finnes vaksine mot toksoplasmose.Den er ikke registrert i Norge,men prøves ut i noen besetninger iRogaland denne sesongen.Listeriabakterien kan gi kasting, blodforgiftning,hjernebetennelse, diarém.m., men hjernebetennelse og kastingopptrer sjelden samtidig. Kastingforekommer ofte sent i drektigheten oger mest vanlig der det fôres med rundballereller silo. Det skyldes at bak -teriene finnes i jord og sauegjødsel somhavner i fôret. Jo lavere pH (surhet), jodårligere trives bakteriene, og pH i surfôretbør ikke overstige 5. Gode rutineri slåtten er derfor viktig. Bakteriene vili liten grad overleve i høy.Campylobacterbakterien kan gikasting hos søyer de siste todrektighetsmånedene. Den kan gikasting hos mange søyer på kort tid.Smitte fra søye til søye forekommer.Det er derfor viktig å isolere søyer somhar abortert, fjerne fosterhinner ogreingjøre bingen. Smitten kan kommeinn via småfugl eller livdyrhandel.Muggsopp i fôret og giftstoffer deproduserer, kan være årsak til kastingog dødfødsler, men man vet lite ombetydningen av dette i saueholdet.«Fremmede» infeksjonerNorge ser ut for å være fritt for «smittsomkasting» (enzootisk abort,Chlamydophila abortus) som erviktigste årsak til kasting hos sau iblant annet Storbritannia. Sympto -mene ved ny-etablering av sjukdommen,med opptil 35% kasting, er såtydelige at man antar at sjukdommenikke finnes i Norge, men det er ikkegjort noen større kartlegging. Q-feberer en annen infeksjon som har værtmye i søkelyset i det siste, bl.a. pågrunn av store problemer i geiteholdeti Nederland. I Norge er Q-feber sålangt ikke påvist hos storfe eller småfe.Sjokoladebrune kastefoster, som på dette bildet, eller lam på forskjellige utviklingstrinnkan gi mistanke om toksoplasmose. (Foto: Siv Meling, Norges veterinærhøgskole).Mange av smittestoffene somforår saker kasting hos sau kanogså for årsake sjukdom og aborthos men nesker. Det gjelder bådede vi har i Norge og de vi tror viikke har, som Q-feber og enzootiskabort. Det er derfor alltid viktig åta hygiene og smitte beskyttelsealvorlig. Gravide må være ekstraforsiktige og bør ikke håndterekastefoster.8 • Sau og Geit nr. 2 /2010


Andre årsakerMangelsjukdommer kan gi problemer ivisse områder og ved ikke-optimalfôring. Jodmangel kan forekomme i innlandet.Selen/Vit. E – mangel kan også giøkt forekomst av dødfødte og svakfødtelam. En rekke andre mangeltilstander(Vit.A, Cu, Co, Zn) kan også ha betydning,men diagnostiseres sjelden i Norge.Bruk av kraftfôr eller mineraltilskudd tilsøyene gjennom hele drektigheten er detviktigste forebyggende tiltaket.Underfôring øker risikoen for dødfødteog svakfødte lam. Fosterhinneneutvikles særlig mellom dag 30 og 90 idrektigheten, og underfôring av søyene idenne perioden reduserer utviklingen avfosterhinnene og øker risikoen for oksygenmangelpå slutten av drektigheten.Underfôring på slutten av drektighetenforårsaker sjeldnere fosterdød, menreduserer fosterveksten. Energi reservenehos fosteret/ det nyfødte lammet vilogså reduseres, og risikoen for næringsmangel,nedkjøling og tidlig lammedødøker. Fosterhinne-utviklingen kan ogsåpåvirkes negativt hos for feite søyer. Detviktigste er å unngå ytterpunktene.Anbefalt hold for søyer gjennom drektighetener holdklasse 3- 3,5.Andre tilstander som settes i sam -menheng med kasting, dødfødte ogsvakfødte lam er stress, skader, misdannelser,langvarige fødsler, feil stillinger ogfor sein eller feilaktig fødselshjelp. Sjuk -dom hos søya, som melkefeber og ke -tose, øker også risikoen for dødfødsler.Tall fra Sauekontrollen viser at forekomstenav dødfødte lam og dødelighetenblant levendefødte lam, er lavest for tvillingerog øker med økende kullstørrelse.Innsending av materialeInnsending av kastefoster og døde lamkan være nyttig for å fastslå årsaken tilet besetningsproblem. Ta kontakt medveterinær for å diskutere problemet ogvidere utredning.Lam til obduksjon kan sendes til alleVeterinærinstituttets laboratorier. ISandnes er det i perioden rundtlamming veterinærhøgskolen som tar imot lam. Det bør undersøkes flere lamsom er typiske for problemet i flokken,husk å sende med tilhørende fosterhinner.Materialet må være så ferskt somSTREKKMETALL TIL SAUNorsk kvalitet, galvanisertPlatetykkelse: 3,0 + 3,5 eller 4,5 mmHullåpning: 15 x 38, 17 x 38 eller 19 x 40 mmPlatelengder på lager: 160 – 300 cmVi leverer:Løse plater, (til deg som har trevirke selv)Som byggesett, (vi lev. imp. plank, m/festemidler)Sveiset på stålrammer, (med 3,5 mm plater)Vi sender over hele landet, på billigste måte.(leverer selv i Sør-/Vest-Norge, med egen bil)Beste kvalitet, til beste priser!mulig. Legg ved opplysninger (i egenplastpose) om sjukehistorie, både forenkeltdyrene og besetningen, dato, eiersnavn, adresse og produsent nummer,samt veterinærens navn og adresse. Lamsom sendes må pakkes i to lag tett plastog støtsikker ytter emballasje, foreksempel en kraftig pappeske.Les mer på www.animalia.no/htsauAv Lisbeth Hektoen,Helsetjenesten for sau, Animalia,lisbeth.hektoen@animalia.no4355 Kvernaland - Tlf. 51 48 55 62 - Fax. 51 48 77 94Optima pH i lammesesongenGenerelle forebyggende tiltak• God og balansert fôring• God kvalitet på fôret. Unngå jordog møkk i siloen/rundballene og muggent fôr• Høy reduserer risikoen fortoksoplasmose og listeriose• Hold katter og småfugl unnafôrlagre• Hold gnagerbestanden nede• Unngå unødig stress de siste ukenefør lamming.• Isolér søyer som har kastet, fjernfosterhinner, kastefoster og strø• Bruk hansker og beskytt deg selv• Redusér innkjøp av livdyr mestmulig• Overtrekkstøy og støvler tilbesøkende• Ved fødselshjelp• Til ”lammebyte”• Ved munnskurv• Ved oppfôring av lamPå www.optima-ph.no finndu informasjon, forhandlarlisteog nettbutikk.OPTIMA PRODUKTER ASGamle Dalaveg 86,5600 NorheimsundTlf. 56 56 46 10www.optima-ph.noHudpleie pluss, hudspray og hudvask for dyrSau og Geit nr. 2/2010 • 9


Praktiske tipstil lammingaDe fleste saueeiere har funnetsine egne måter å innordne segetter, ut fra egne dyr, bygningerog arbeidsvaner. Nedenforbringer vi et knippe med tipssom kan gi idéer for andre, nåfør lamminga:sauegardene og muligheten for en litenarbeidsbenk til å sette fra seg ting på.Et trekantet stykke kryssfinér skrus fastpå toppen av innredningen, og dermedhar han både sikkert feste og et litebord, uten at det er i veien, verken fordyra eller bonden.halm å ligge i, kan det da bli kaldt forde små, spesielt for kopplam uten envarm mor å krype inntil. En sauebondei Time visste råd, en dag vind ogminusgrader satte inn. Hun fant framnoe billig ullgarn og en tykk rundpinne,og før kvelden falt på hadde detre kopplammene oppe i løa fått hversine røde, varme ullkofter rundt despinkle kroppene sine.LUNT PÅ STREKKMETALL: I forskrifteneom dyrevelferd heter det atlam skal ha tilgang til tett liggeunderlagmed tilfredsstillende varmetekniskeegenskaper. For den som bare harstrekkmetall i fjøset kan dette by påutfordringer. Aktuelle løsninger kanvære å dekke deler av golvet med høyeller halm, legge ut treplater ellergummimatter, eller slik som her: kasserav kryssfinér som settes på kant.Kassene er store nok til at lamma harplass, men ikke store nok til at liggeplasseneforsøkes okkupert av søyeneselv. Idéen kommer fra Jæren.ARBEIDSBENK OG HJØRNEFESTE:En bonde i Gudbrandsdalen har funneten praktisk måte å kombinere behov -ene for stabile hjørnefester mellomPRAKTISK TRILLEBORD: PåStubrud gård i Øyer kom vi over eninnretning som virket veldig praktisk,og som egentlig kan benyttes både iforbindelse med lammemerking,snylterbehandling og annet arbeid meddyra. Når Sondre Stubrud i Øyer skalmerke smålamma, har han alt hantrenger med seg på sitt mobile arbeidsbord.På understellet av ei gammelsportsvogn har bonden montert enkasse med rikelig plass til det mantrenger å ha med seg i arbeidet. Vognahar store, gode hjul som ikke setter segså lett fast, og er så smal at den lar segtrekke med både langs fôrbrett og drivgangerog gjennom de fleste passasjer.Idéen bringes herved videre.KOFTER TIL KALDE KOPPLAM: Detkan være kaldt å være nyfødt på vårparten,selv om man kommer tilverden med ull på kroppen. Da er detgodt med egen kofte for å holde kuldaute. Normalt er det plussgrader og vårligi lufta når lamminga starter påJæren, men ikke alltid. Selv om degjerne får både varmelampe og ekstraKUVØSE FOR SVAKFØDTE: Dethender av og til at svakfødte lamtrenger litt ekstraforpleining for åholde varmen og komme til krefter.Noen legger ei brusflaske med varmvatnunder noe halm i bunnen av enstamp og legger lammet oppå. Andretar den lille med inn i et oppvarmetrom, kanskje til og med med varme -kabler i golvet. Uansett er det snakkom provisoriske løsninger. En merpermanent og stabil løsning fant vi påStubrud gård i Øyer, der bonden harkonstruert en egen kuvøse for svak -fødte lam. Med halmdekke i bunnen ogvarmelampe over holder temperaturenseg stabil så lenge lammet har bruk forå være der.RASKE GRINDKOBLINGER: Hvormange ganger har man ikke stått dermed søyer som har lammet i felles -garde og manglet både tau og spikerfor å feste grindene med når manskulle lage egne binger til dem. På Taui Ryfylke tenkte en bonde på detteallerede da han laget innredningen idet nye sauhuset sitt. Med et praktisk10 • Sau og Geit nr. 2 /2010


ZooLac, før de får i seg råmelk. ZooLacer en bakteriepasta til avbalansering avbakteriefloraen i magetarmkanalen.Pastaen skaper et surt miljø i tarmen,slik at kolibakteriene ikke får etablertseg. Bakteriene i pastaen hindrer atkolibakterier får heftet seg til tarmslimhinnen,samtidig som pastaen skaper etmiljø som favoriserer normal tarm -flora.system av hengslede grinder og fastemonteringspunkter langs hoved -innredningen i garden, settes bingeneopp eller fjernes med et håndgrep.Hurtigmontasjen er bondens egen idé.BAKTERIEPASTA I MUNNEN: I fjøsmed store koliproblemer kan man isamråd med veterinæren velge å gi denyfødte lammene en dose medSTREKKMETALLLøst eller på selvbærende rammeGunstige priser!Be om tilbud.StrekkmetallristerInnredningerFeristerDrikkerennerNavn: .....................................................................Adresse: ...............................................................Tlf.: .........................................................................6891 VIK I SOGN · Tlf. 57 69 83 40 · Fax 57 69 83 495880 KAUPANGER · Tlf. 57 69 83 40 · Fax 57 62 72 59Sau og Geit nr. 2/2010 • 11


HanndyrlovaProblema med at søyer ellergeiter blir «tjuvpara» påsommarbeite var nok større førenn det er i dag, men framleishender det at slikt skjer.Problemet er truleg størst i geitehaldet,sidan det i enkeltedistrikt er vanleg med kjeing omvinteren eller på ettervinteren.Tid om anna får Sau og Geit spørsmålom vi kan skrive og minne om kvalovverket seier om det å sleppehanndyr på fellesbeite.«Tjuvparing» styrkjerikkje naboforholdaVi står no framfor ein ny beitesommar.Det kan derfor vere på sin plass åminne om ordlyden i «Hanndyrlova»eller «Lov om avgrensing i retten til åsleppa hingstar, oksar, verar og geitebukkarpå beite», som er det presisenamnet på lova. Vi presiserer at sjølvom lova snart er 100 år gamal så gjeldden framleis og må respekterast. Det erbåde ergeleg og økonomisk taps -bringande om den tiltenkte elitegeitaeller -søya er blitt drektig på sommarbeiteog får «lausungar» utpå vinteren.Om slikt skjer så styrkjer det nok hellerikkje naboskapet.Utdrag frå HanndyrlovaVi har teke med dei paragrafane somomhandlar småfe spesielt samt nokregenerelle formuleringar i lovteksten.Heile lova finn du under føljande link:(http://www.lovdata.no/all/tl-19700306-005-0.html) på Lovdata:(Foto: Frida Meyer)§1. Det er forbode å sleppa verar oggeitebukkar som er fødde før 15. aprilsame året, på beitea) i sambeiteområde i utmark eller innmark,b) saman med sauer eller geiter somandre eig, i anna beiteområde ellerc) der tilhøva er slik at dei lett kankoma saman med sauer eller geitersom andre eig.Vidare er det forbode å la verar oggeitebukkar som er fødde seinare ennfastsett i første stykket eller i vedtektetter § 4, gå på slikt beite lengre enn til1. oktober.Forboda gjeld ikkje beite på særskiltområde der verar og bukkar blirhaldne for seg, så fremt området erfor svarleg inngjerda eller dyra erunder forsvarleg tilsyn.§4. Etter framlegg frå kommunen ellerfylkesmannen kan departementet ivedtekt for kommunen eller ein del avden gjera unntak frå eller avgrensa forbodai §§ 1 og 3. På same måten kandet til utviding av forboda fastsetjast:a) At forbodet i § 1, første stykket, ògskal gjelda ver og geitebukk fødd inærare fastsett tid rekna frå 14.april.(Foto: Øyvind Adrian Skogmo)b) At forbodet i § 1, andre stykket,skal gjelda frå eit tidspunkt før1. oktober.c) At forbodet i § 3, òg skal gjeldaoksar yngre enn 6 månader.Vedtekt som nemnd i første stykketkan gjevast sams for fleire kommunareller fylke eller delar av desse. Gjeld deteit naturleg samanhengande område,kan slik vedtekt gjevast for heileområdet under eitt, jamvel om detikkje ligg føre framlegg eller samtykketil det frå alle kommunane eller fylkesmennenei området.Vedtekta kan gjerast gjeldande foreit visst tidsrom og kan gjerast ominkje eller endrast på same måte somho er komen i stand.§5. Vedtekter etter § 4 skal kunngjerastved lysing i Norsk Lovtidend, lokale aviserog ved oppslag på høvelege stader.Gjeld vedtekta område som ligg ifleire kommunar, skal ho kunngjerast ialle dei kommunar ho gjeld.§6. Den som med vilje eller aktløysebryt føresegner gitt i eller med heimel ilova her, blir straffa med bøter.Av Arne Flatebø12 • Sau og Geit nr. 2 /2010


Fiskå Sauefôr- førstevalet i lammetidaErfarne sauebønder veit kor viktig det er med smakeleg, proteinriktog stabilt kraftfôr i lammetida. Dei har erfart at dette gir god appetittog høg lammetilvekst sjølv ved høge kraftfôrrasjonar etter lamming.I 20 år har vi hatt eit årleg aukande volum på kraftfôr til sau. Fast innslagav roesnitter og havre i Fiskå Sauefôr stabiliserer vommiljøet oggir god smak i denne kritiske fasen. Vidare har vi god innblanding avfiskemjøl fordi forsøk med sau har synt auka mjølkeyting og lammetilvekstnår denne råvara nyttast. Også Crina® bidreg til lik smak fråparti til parti. Og resepten er stabil over tid.I tillegg har vi uslåeleg god service i alle ledd!Tilby kopplamma Fiskå KalveStart. Dette er det nye mais/soyabasertespesialkraftfôret til unge drøvtyggarar. Den tynne smakelege pelletsen(3 mm) lettar fôropptaket og gir høgare tilvekst på lamma.Kraftfôr frå Fiskå Mølle leverast i 40 og 800 kg sekkar, samt i bulk.4120 Tau, tlf: 51 74 33 005590 Etne, tlf: 53 77 13 774660 Kristiansand, tlf: 38 12 77 507100 Rissa, tlf: 73 85 90 602270 Flisa, tlf: 62 95 54 44Godt gjort er bedre enn godt sagt


Vellykket avlskonferanseDet var en fornøyd gruppe medavlskonsulenter, væreringmedlemmerog interesserte saue -bønder som midt i februar forlotkonferansehotellet påGardermoen etter ei intensivhelg med oppdatering av sistenytt innen avlsarbeidet i sauenæringen.Mer enn 250 deltakere deltok påkonferansen «Saueavlen: Vegenframover» på Gardermoen 13.-14.februar 2010. Norsk Sau og Geit ogAnimalia stod bak arrangementet, somvar den aller første nasjonale avls -konferansen for sauenæringa her ilandet.Faglig og sosialtHer ble det satt fokus på alt fra tungeutfordringer i avlsarbeidet til siste nyttinnen forskningen. Fagprogrammet vartettpakket og vidtfavnende, men tiltross for lange økter, var både interessenog stemningen på topp hos del -takerne. Dette var en unik sjanse til åbli oppdatert i forhold til NSGs avls -arbeid, og tankene rundt det fram -tidige opplegget, og de som hadde valgtå ta turen fikk både et avlsmessigkunnskapsløft og generelt sosialt ogfaglig påfyll.Hvor vil vi?Fagprogrammet ble åpnet lørdagmorgen av lederen i Avlsrådet, BjørnHøyland og NSGs avlssjef ThorBlichfeldt, som gjorde opp status i forholdtil hva man har fått til innen avlsarbeidetpå sau her i landet, og hvorforog hvordan man skal ta vare på avlsmaterialeti framtiden. I løpet avformiddagen var det også lagt opp tilen paneldebatt rundt hva landets avlsbesetningeregentlig vil akseptere avstyring fra Avlsrådets side. Siste sekvensfør lunsjen var viet markedet ogantakelser i forhold til forbrukernesønsker og forventninger til framtidenslammeslakt.Egen farlinjeMesteparten av ettermiddagsøkta varARRANGØRENE: NSGs avlssjef Thor Blichfeldt (t.v), avlsrådets leder Bjørn Høyland ogOla Nafstad, Animalia var stolte over å kunne invitere til landets aller første nasjonaleavlskonferanse for sauenæringa.viet betraktninger rundt temaet «egenfarlinje» i norsk sauehold, med fokuspå mulig resultat, praktisk organisering,innlegg fra folk som haddeerfaring med bruksdyrkryssing ogoppslutningen om egen farlinje blantnorske bruksbesetninger generelt. Ensekvens der konferansedeltakerneskulle summe i grupper, og deretterfylle ut individuelle spørreskjema,konkluderte vel egentlig med en noksålunken holdning til en slik egen far -linje.Fagdagen ble avsluttet med sistenytt fra Sauekontrollen, og hvilkemuligheter man kan hente ut avmoderne datafangst, datasystemer ogdatadrift.Ny forskningMesteparten av dag 2 var vietmorsauen og lammene hennes, oghvordan man kunne arbeide avlsmessigfor å forbedre holdbarhet ogbruksegen skaper. Her ble en rekkenye forskningsresultater lagt fram avavlsforskerne i NSG.Konferansen ble avsluttet medbetraktninger rundt det norske avls -arbeidet på sau i et nasjonalt og internasjonaltperspektiv, samt tanker rundtdet videre arbeidet, - ikke minst iforhold til den stadig mer påkrevdesmittesikringen.Tekst og foto:Anne-Cath. Grimstad14 • Sau og Geit nr. 2 /2010


Enquete:Hvorfor vi er her?Den enkeltes bakgrunn, samt motivenefor å være med på den aller førstenasjonale avlskonferansen for sauenæringaher i landet, varierte nok en delfra deltaker til deltaker. Nedenfor haret knippe av de tilstedeværende sagtnoe om grunnen til at de meldte seg påkonferansen:Ny kunnskap for å bygge oppArne og Gro Dalland fra Meland kommunenord for Bergen har nettopp bygdnytt sauehus, og er i ferd med å byggeopp besetningen fra 120 til 200 vinterfôraNKS-sauer. De er medlemmer avværring 154 Strilaringen, vil satse påstor grad av semin, og deltok på avlskonferansenmed forventning om å fåvite siste nytt innen norsk saueavl oglangsiktig tenkning framover.Vil kjenne helhetenEirik Larsen (t.h) og Ørjan Albrigtsen frahenholdsvis Lyngen og Arnøy i Tromshadde tatt turen til Gardermoen ut fraen genuin interesse for avlsarbeid. Eiriksitter til og med i Avlsrådet. Ørjan vartidligere med i Arnøy værlag, og er nysgjerrigpå alt nytt ut fra situasjonen somung bonde med 200 sauer ute i hav -gapet. Begge ønsker å oppdatere seg iforhold til helhetstenkningene innen avl,og hvordan man nå kan arbeide videre.Vil gi seg selvet løftSusanne Brennafra Skjåk iOppland ergenereltinteressert i altdet NSG drivermed. Hun sitter i fylkesstyret iOppland, men presiserte at hundeltok på avlskonferansen kun somprivatperson. Selv har hun ogektemannen 90 vinterfôra sauer.Begge har arbeid utenfor gården, -Susanne som tjenesteleder ikommunens kulturetat. Ekteparetdriver bevisst avlsarbeid på sin egengård, og Susanne meldte seg påkonferansen for å få ny gnist, fagligpåfyll og for å gi seg selv et lite løft.Viktig åfølge medToril Hårdnes fraAlvdal iHedmark komfor å få fagligpåfyll, noe somhun synes erviktig ut fra flere posisjoner.Hedmarkskvinnen er både sauebondeselv, med 95 vinterfôra kvit spæl, rådgiverpå sau i Nortura-systemet ogmedlem i værringen Alvdal, Rendalenog Os Spæl.Toril syntes konferansen hadde etsvært allsidig program med dyktigeforelesere og høyt faglig nivå, der flereav postene hadde gitt henne noe åtenke på. Hun mener absolutt atarrangementet er verd å gjenta, foreksempel hvert tredje år.Future rundbuehallerDen originaleFuturehallen5X6 meter.Flyttbar og medtopp kvalitet iplater. Kan ogsåbrukes somekstrahus i lamminga og ved utegangersau.Pris: kr 19.900.- + mva.Permanente haller: 8, 10, 12 og 14 m bredde.Priseksempel for 12X24 m: kr 171.600 + mva.Alle priser er uten treverk og frakt.Futurehall hos GunnbjørnStåland i Folldal.www.futurehaller.no - fadum@online.noSau og Geit nr. 2/2010 • 15


Farlinje- et bidrag til en bedre lammekjøttproduksjon?En egen farlinje i norsk saueholdkommer ikke til å få noe stortomfang i nærmeste framtid.Endres målsettingene for avls -arbeidet kan det likevel bli meraktuelt på lengre sikt. Dette måvære konklusjonen etter å hahørt de ulike foredragene omfarlinje på avlskonferansen forsau.Konferansen gav et godt innsyn i deargumentene som eksisterer både forog i mot dette aktuelle avlstiltaket. Idenne artikkelen tar vi derfor etrelativt grundig tilbakeblikk på detsom ble diskutert.Om en skal satse på en egen farlinjei norsk sauehold er en stadig tilbakevendendediskusjon. På avlskonfe -ransen for sau i februar ble dette avlstiltaketigjen viet oppmerksomhet. Iulike foredrag fikk deltagerne presentertbiologiske betraktninger omkringen farlinje, hvordan en farlinjeeventuelt kan organiseres, hvilkenavls framgang og lønnsomhet en kanforvente, og erfaringer gjort medbruksdyrkryssing i besetninger mednorsk kvit sau (NKS) og spælsau.Deltagerne ble også satt sammen i smådiskusjonsgrupper, der de blant annetskulle svare på i hvilket omfang de såfor seg en farlinje i framtiden.Farlinje – hva er det?Med farlinje menes en gruppe med dyrsom hovedsakelig blir avlet for kjøttproduksjonsegenskaper.Formålet medfarlinja er å få fram gode kjøttværersom krysses med sau i en morlinje, dermorsevne og fruktbarhet er sterkt vektlagt(bruksdyrkryssing). På dennemåten ønsker en å produsere ekstragode slaktelam. Farlinja kan være avsamme rase som morlinja, bare at dener avlet med annen vekt på de ulikeegenskaper, eller den kan være enannen rase, som allerede fra starten aver mer kjøttfull enn morlinja. Det mestaktuelle i norsk saueavl er antagelig enkombinasjon, der en tar utgangspunkti samme rase som morlinja, men ogsåkrysser inn mer kjøttfulle raser.Avl for et etterspurtlammeslaktI avlsarbeidet på sau i Norge har en ihovedsak satset på en sau som er avletfor både kjøttproduksjonsegenskaperog moregenskaper i samme linje(kombinasjonslinje). Dette har vært etavlsopplegg som har gitt gode resul -tater. I dag har vi en sau som er fruktbar,og som får lam med både godtilvekst og slaktekvalitet.Utsikter til et endret produksjonsbildeframover, med enda større forventningerfra samfunn og forbrukertil produktutvikling og produktkvalitet,og et effektivt avlsarbeid, gjør atdet likevel er mye ugjort når det gjelderavl for et etterspurt lammeslakt. Dettevar utgangspunktet i et foredrag avAVL OG LAMMESLAKT: Professor OddVangen ved Universitetet for Miljø ogBiovitenskap på Ås så på kjøttkvalitet ogarvbarhet og hvordan man via avlsarbeidetkan imøtekomme markedets ønsker på enbedre måte.professor i husdyravl Odd Vangen, vedInstitutt for husdyr- og akvakultur -vitenskap (IHA).Vangen pekte blant annet på atdagens avlsarbeid, som gir økt tilvekst,etter hvert fører til lam som er mindreslaktemodne ved samme vekt.- Dårligere slaktemodenhet betyrlam med dårligere kjøttkvalitet ogmindre fett, inkludert intramuskulærtfett, fortalte han - noe som fører tilbåde mer skjæremotstand og mindresmak på kjøttet.- Mer intramuskulært fett kan altsåbli en problemstilling i framtiden omlammekjøttet oppfattes som magert,mente Vangen.Andre viktige kjøttkvalitetspara -metre som han trakk fram var kjøtt -farge og pH-fall etter slakting. Også herer det viktig med mer kunnskap.De siste årene har det derfor pågåttet samarbeidsprosjekt mellom Norturaog IHA, med Vangen som en av deansvarlige, som har hatt som mål åbidra til avl for lammeslakt medoptimal fettmengde. Hovedmålet harvært å tilnærme seg et produkt som erenda mer i samsvar med forbrukernesønsker, og som dermed også burde gigod utbetaling til lammekjøttprodusentene.Vangen la fram resultater som varoppnådd, og kunne blant annet fortelleat det var funnet moderat til høyarvelig variasjon for de nevntekjøttkvalitetsegenskapene. Dette tilsierat en ville kunne få avlsframgang fordisse egenskapene om de ble inkluderti et avlsprogram, for eksempel i enfarlinje.- Et annet interessant resultat varden bare moderate genetiske sammenhengensom ble funnet mellomEUROP-klassifisering av lammeslaktet,slik en kjenner det i dag, og mengdenkjøtt av de mest edle og verdifullekjøttstykkene/musklene på slaktet. Detbetyr at dagens avlsarbeid for slakte -kvalitet, som bruker registreringer omEUROP-klassifisering, ikke er heltoptimalt med hensyn til denøkonomiske verdsettingen av ››16 • Sau og Geit nr. 2 /2010


Gi lammet dittdet aller bestePluss Pontus melkeerstatning til lamHøgt energiinnhold gir et kostnads effektivt fôr - høgtilvekst med mindre pulvermengde. Pluss Pontus ertestet i norske forsøk hos Bioforsk med svært goderesultater.God smakelighetGir høg tilvekstGode utblandingsegenskaperPasser godt til tidlig avvenningPasser til bøtte- og automatfôring


slaktet etter nedskjæring. Derimot fantman høy genetisk sammenhengmellom kjøttfylde målt med datatomografpå levende lam, og det som bleobservert på nedskåret slakt. Moderatetil høye sammenhenger ble også funnetmellom muskeldybde målt ved ultralyd,og kjøttfylde av de mest verdifullemusklene på lammene, fortalte Vangen.- Dette viser styrken ved å brukedatatomografi og ultralyd som redskapved utvalg av dyr for produktkvalitet,som i en farlinje, påpekte han, menunderstreket at spesielt for datatomografier det utfordringer om en tenkerseg dette brukt i større omfang.Biologiske betraktningerI et annet foredrag på avlskonferansenkom Odd Vangen inn på flere andreforhold som tilsier at en farlinje vilkunne spille en rolle i avlsarbeidet forkjøttfulle kvalitetslam framover. Etmoment som han framhevet, er deugunstige genetiske sammenhengenesom eksisterer mellom en del viktigefar- og morlinjeegenskaper, og somkan redusere avlsframgangen for egenskapeneom en prøver å forbedre dem isamme linje.- De genetiske sammenhengene kanogså utvikle seg til å bli enda merugunstige jo mer suksessfull avlen forproduksjon er, sa han.Han tok også opp mulige uønskedeendringer som kan oppstå for egen -skaper som ikke er direkte inkludert iavlsmålet, om en ensidig avler for øktproduksjon. Sammen hengen mellomtilvekst og slaktemodenhet er alleredenevnt. Et annet eksempel er at avl forøkt tilvekst også fører til sauer medstørre voksenvekt. Store dyr er tyngre åhåndtere, og de trenger mer plass ogvedlikeholdsfôr.- Om sauene blir for store, kan detogså gå utover evnen deres til å utnyttebeiteressursene i fjellet, mente Vangen.- Deler en avlsarbeidet inn i en farogmorlinje derimot, vil en i morlinjakunne ha mer kontroll på egenskapersom voksenvekt, da «produksjonsegenskaper»ikke vil være så sterkt vektlagt idenne linja. Dette vil kunne bidra til enmer funksjonell sau i framtiden, hevdethan.Erfaringer fra andre landVangen var også opptatt av at det er entrend mot mer bruk av kryssingsavl ihusdyravlen internasjonalt. Av interessanteinternasjonale forskningsresul -tater det siste tiåret refererte han blantannet til at såkalte trerasekryssingerhar utviklet seg til en vanlig produksjonsformpå sau i andre land, og atfarlinjer med ekstra god kjøttfylde idisse landene har vist seg å være lønnsomt.I denne sammenheng var hanblant annet inne på at bruk av ulikeraser i far- og morlinja vil kunne gi enekstra gevinst i slakteutbytte, i form avkryssingsfrodighet hos avkommene.- Interessen for ulike raser og ulikvektlegging av egenskaper i saueholdet,både på grunn av produksjonsforholdog -betingelser, ønsket om mer variasjoni produktspekteret av lam, og ogsådelvis på grunn av mer hobbypregedeinteresser, er i det hele tatt noe somkunne blitt bedre utnyttet gjennomfar- og morlinjer, mente han.- Dette ville kunne gjøre flere interesserti avlsarbeid, og dermed føre til atavlsframgangen ble større, argumen -terte han.Vangen var ikke fremmed for atkrysningslam kom til å utgjøre i hvertfall 40% av det norske lammekjøtt -markedet i framtiden.- Dette betyr i tilfelle at ca. 20% avalle sauene som er med i avlsarbeidetbør tilhøre farlinja, mens ca. 80% avsauene bør tilhøre morlinja, avsluttethan foredraget sitt med.Av Leiv Sigbjørn EikjeFarlinjas avlsmål ogpraktiske organiseringAvlssjef i Norsk Sau og Geit(NSG), Thor Blichfeldt, snakketom hvordan NSG sittengasjement i en eventuellfarlinje kunne tenkes å se ut.Om en velger å satse på en farlinje,sa Blichfeldt, blir det viktig at enkan tilby farlinjeværer over helelandet. Dette er mulig å få til omfarlinja blir en del av virksomheteni dagens væreringer med Norsk KvitSau, sa han. På denne måten kanalle de som ikke er med i det organiserteavlsarbeidet få kjøpt seg enkjøttvær til bruksdyrkryssing. Atfarlinja blir en del av værering -virksomheten gjør også at de somkjøper avlsværer vil få tilbud om bådefarlinje- og kombinasjonslinjeværer frade samme besetningene. Dermed vilfaren for sjukdoms smitte bli mindre,understreket han.Om en farlinje i NSG sin regi skalstarte opp i nærmeste framtid, må en tautgangspunkt i de slakteegenskapenesom det i dag blir betalt for, fortsattehan, - det vil si slaktevekt, og slakte -kvalitet målt med EUROP-systemet. Daøkt slaktevekt er det som betyr mest forøkonomien, bør denne egenskapenvektlegges med hele 50% i enseleksjons indeks, mens slakteklasse ogfettgruppe bør vektlegges med 25%hver, mente han.Samtidig vil ingen vektlegging avlammetall og andre søyeegenskaperAVLSSJEF: Thor Blichfeldt var initiativtakerentil landets aller første nasjonaleavlskonfe ranse for sauenæringa og bidrogsjøl med flere faginnlegg.antagelig gjøre farlinja, isolert sett,mindre lønnsom enn kombina -sjonslinja, minnet han om. Derfor erdet viktig at farlinja ikke blir størreenn nødvendig. Samtidig må denvære så stor at en har mulighet for ådekke etterspørselen etter «kjøtt -værer», sa han. En farlinje bør derforha mellom 5000 og 10.000 sauer,mente Blichfeldt. Dette representereret lavere antall enn det Vangenantydet.18 • Sau og Geit nr. 2 /2010


OKTAN TrondheimTror jeg bare slapperav i dag også, jeg...Tullebukk! Se å få i deglitt energitilskudd, Amigo.En knallstart pået godt liv!Pluss Amigo,energitilskudd til lam og kje Tilskuddsfôr til lam og kje Et energitilskuddAmigoråmelksperiodentil bruk i Det unike medKOFASIL-produktene:• God effekt mot bakterier og sporer(Clostridia og Listeria)• Begrenser gjær- og muggsopp• Ikke etsende på hud• Ikke korroderende på maskinerDosering:• KOFASIL® LP: 2,0 – 3,5 liter pr tonn.• KOFASIL® Ultra: 3,5 – 4,5 liter pr tonn.Du trenger ikke lenger lete etter nåla i høystakkenTørrstoffprosent i graset015 20 25 30 35 40 45 50 55 6065KOFASIL ® LPRundballerwww.kofasil.noRundballer og plansiloKOFASIL ® UltraADDCON Nordic ASHerøya IndustriparkPostboks 2516 • 3908 Porsgrunn • Tlf: 3556 4100Sau og Geit nr. 2/2010 • 19


Bruksdyrkryssingi praksisI sitt foredrag pekte Lars-IvarFause fra Balsfjord i Troms påandre mer praktiske fordeler sommå tas i betraktning når en skalvurdere nytten av farlinje brukt ibruksdyrkryssing. Bjørnar Heiafortalte om erfaringer fra spælringeni Namdalen.Fause driver en gård med 180 vinter fôrasauer og er med i værering. En del avsøyene produserer likevel kun slaktelam.Han framhevet at bruksdyrkryssingkan gi en enklere sortering av lamma omhøsten. Dette fordi det allerede før veg -ing er bestemt at lammene skal slaktes.- Dermed bruker en ikke noe tid på åvurdere disse for påsett, begrunnet han.Fause mente også at han sparte tid iparinga, da det ikke var så viktig åkontrollere paringene til «kjøttværen»,som paringene til prøve- og eliteværene.Dermed kunne «kjøttværen» sleppessammen med sauene den skulle bedekke,uten noe særlig tilsyn.Et annet arbeids- og kostnads -besparende moment som han trakk framvar at lammene etter bruksdyrkryssingikke hadde samme behov for sluttfôringom høsten.Bjørnar Heia fra Namdal i Nord-Trøndelag fortalte om erfaringer dehadde gjort med spælsau og bruksdyrkryssingi Namdal værering. Her haddede satt av de 30% lavest rangerte søyenetil kryssing med NKS-vær. Spesielt forslaktekvalitet hadde de fått et bedreresultat enn tidligere.- Et bedre slakteresultat, samtidig medat vi beholder spælsauen som mordyr,gjør dette attraktivt for oss, fortalte Heia.ERFAREN BRUKS -DYRKRYSSER: Sauebonde ogNortura- rådgiver Lars-Ivar Fausepå Storsteinnes i Troms har godeerfaringer med bruksdyrkryssingmed kjøttvær i sin NKSbesetning.ERFAREN BRUKS -DYRKRYSSER: Bjørnar Heia fraNamdal i Nord-Trøndelag fortalteom egne erfaringer medbruksdyr kryssing på spælsøyer iegen besetning.Avlsframgang ogøkonomi medegne farlinjerUndertegna har, ved hjelp avdatasimuleringer, sett på hvilkenavlsframgang som synes mulig åoppnå i farlinjer med henholdsvis5.000, 10.000 og også 20.000NKS-søyer. Resultat fra dettearbeidet ble lagt fram på avlskonferansen.Den beregna avlsframgangen jeg oppnåddei simuleringene har jegsammenlignet med potensiell framgangfor slakteegenskapene i være -ringene med NKS i dag, med ca. 75.000søyer. Også innavlsøkning for de ulikealternativene ble vurdert.Kombinasjonslinja i væreringenegjør det braResultatene viste at kombinasjonslinja iværeringene faktisk gjør det bedre forslakteegenskapene enn en farlinje med5.000 søyer, selv om slakteegenskapenei farlinja er mye mer vektlagt. Detteskyldes nok at en stor kombinasjonslinjegjør at en kan avkomsgranskemange prøveværer i ringene, samtidigsom hver prøvevær får rimelig mangeavkom. Dermed får en et bedre utvalgav eliteværer enn det som er mulig å fåtil i en liten farlinje.Mindre farlinjer kan også lettere fåproblemer med innavl. Studiene viserat en faktisk må opp i ca. 20.000 søyer ien farlinje, om innavlsøkningen skalholdes innenfor det som regnes somakseptabelt, og samtidig ha størreframgang for slakteegenskapene enn ien kombinasjonslinje. Resultatene foravlsframgang viser da en forskjellmellom farlinja og kombinasjonslinja ifarlinjas favør, både for slaktevekt,slakteklasse og fettgruppe - påhenholdsvis 13%, 1% og 75%. For10.000 søyer i farlinja var det bareresultatene for fettgruppe som varbedre enn kombinasjonslinja, når detble tatt hensyn til innavlsøkning.Farlinjas lønnsomhet- En farlinje har noe for seg om den tilfredsstillerto krav, sa Blichfeldt i sittforedrag, som handlet om økonomienomkring en farlinje.- Det ene er at den må bedre lønnsomhetenvesentlig i de besetningenesom ikke er med i det organiserte avlsarbeidet.Det andre er at sauenæringatotalt sett må tjene på dette avlstiltaket.Resultatene fra datasimuleringene erikke særlig lovende i så måte, mentehan.- Resultatene tyder for eksempel påat etter 10 år med avlsarbeid i en farlinjemed 10.000 søyer, der en ikke tarhensyn til innavlsøkning, vil lamma ibesetninger som driver med bruksdyrkryssingha slaktevekter som igjennomsnitt bare er ca. 0,15 kg tyngreenn om besetningene brukte værer fradagens kombinasjonslinje. (Hadde hantatt hensyn til effekt av innavl kunnehan fått et enda dårligere resultat forfarlinja). Forskjellene er heller ikke såstore for slaktekvalitet, påpekte han.- Om en derimot starter farlinjamed de beste «kjøttdyra» en finnerblant NKS, og kanskje også krysser innandre raser enn NKS, vil utgangs -punktet kunne bli bedre, menteBlichfeldt. Han antok at dette kanskjekunne utgjøre så mye som 0,5 kg islaktevekt. Med dette som forutsetning20 • Sau og Geit nr. 2 /2010


hadde han satt opp et regnestykke somviste at etter 10 år kunne slakteverdienfor et krysningslam bli bort i mot 50kroner høyere enn for andre lam. I enbesetning med 300 søyer, der 50% avlammene er krysningslam, vil detteutgjøre i underkant av 12.500 kroner.- Med hele næringa som utgangspunkt,der en tenker seg at det blirprodusert 200.000 krysningslam, vildette utgjøre en verdiskaping på ca. 9mill. kroner, fortsatte Blichfeldt. Men,til fratrekk må en regne både redusertlammetall i farlinja og en godtgjørelsetil farlinjebesetningene for den jobbende gjør. I tillegg kommer også ekstraarbeid for avlsavdelingen i NSG sentraltog lokalt.- Dermed sitter en ikke igjen med såmye gevinst med en farlinje når detkommer til stykket, avsluttet Blichfeldt.Farlinje framoverDe fleste konferansedeltagerne menteheller ikke at det var mye å tjene på ensatsing på farlinje. Dette gav de uttrykkfor i en spørreundersøkelse som ble deltut på konferansen. NSG kommer derforikke til å bruke mye ressurser på detteavlstiltaket, slik det nå ser ut. Dette varhovedbuskapet i oppsummeringen tilThor Blichfeldt og leder i Avlsrådet forsau, Bjørn Høyland. En videreutviklingav den etablerte store kombinasjonslinjavil derfor også framover få størst prioritet.Endres derimot målsettingenemed avlsarbeidet i framtiden kan far -linje bli mer aktuelt.Av Leiv Sigbjørn EikjeTankar etter avlskonferansenSom deltakar på avlskonferanseni februar vil eg kommemed nokre kommentarar tilavlsarbeidet i NSG.Den store avlsmessige framgangen nårdet gjeld tilvekst og slakteklasse pålamma har ført til ein del uheldigeresultat på andre område. Aust-Telemark Sau og Geit meiner at avls -arbeidet framover i større grad måfokusere på eigenskapar som god helse,mjølkeevne, god ull og gode bein, enndet som har vore tilfellet fram til nå.Me må ta vare på den gode sauen.Lønnsnivået i Noreg er så høgt atdet er vanskeleg å få ei skikkeleg timebetalingfor å drive med husdyr. Det erdifor viktig å retta fokuset på å få nedtal arbeidstimar som me må bruke iproduksjonen. Ein sau som; klarar segsjølv i lamminga, har nok mjølk til deilamma den får, kjem heim med lammaom hausten og er i stand til å produserelam i mange år, er den sauen somer mest lønsam for bonden. Nårmarknaden og slakteria nå er samdeom at storleiken og kvaliteten pålamma er god nok, så meiner Aust-Telemark Sau og Geit at saueavlenframover må ha som mål å forbetraandre viktige eigenskapar.Det at slakteria og forskarmiljøa errepresentert med stemmerett i diverseråd og utval i NSG, i så stor grad somdei er, gjer det vanskelegare for osssauebønder å nå fram med våre synspunkt.Me meiner at samansettinga avdiverse råd og utval i større grad børbestå av sauebønder enn det som ertilfellet i dag. Innspel og meiningar fråslakteri og forskarmiljø kan me få utanat dei sit som faste medlemmer i avlsrådeteller andre nemnder eller utval.Avlsarbeidet i NSG framover må istørre grad drivast i samråd med deilokale avlsmiljøa. Sjølv om me meinarat ein må fokusere meir på helse, så erdet dermed ikkje sagt at me skal ha innveterinærar i råd og utval av dengrunn. Me må bli herre i eige hus. Egreknar med at desse tankane vertdiskutera i organisasjonen framover, ogat det vert eit punkt på representantskapsmøtet17-18/3-2010.Bø, 9/3-2010Svein A. TørreLeiar i Aust-Telemark Sau og GeitVær klar til beitesesongenKVIKK klaver, Os-bjøller og Fokus merkeplaterfor sikker merking av dyr i utmark. Se www.osid.noBestill nå.OS ID as2550 Os i ØsterdalenTlf.: 62 49 77 00www.osid.noSau og Geit nr. 2/2010 • 21


Søyene blir tyngre(Foto: Arne Flatebø)Vi ønsker at lamma skal voksefort og bli tunge. Kombinasjonav bedre stell og avl har ført til atlamma i dag har bedre tilvekst -evne enn før. Dette har sin pris,nemlig at voksenvekta til søyeneblir tyngre.Nøyaktig hvor mye tyngre søyene harblitt vet vi ikke. For i Sauekontrollen erdet registrert få voksne søyevekter desiste åra. Ut i fra slaktevekt på voksnesøyer anslår jeg at levendevekta tilNKS-søyene i snitt vil øke med 7,2 kgde neste 10 åra, mens spælsøyene ogsjeviotsøyene vil bli henholdsvis 5,8 kgog 4,7 kg tyngre. Avlssjefen satte i gangen kampanje i februar for å få veid flestmulig søyer som er med i ring.I Sauekontrollen er det som sagt fålevendevekter målt på voksne søyer.Derimot er slaktevekta på alle voksnesøyer registrert. Søyene har også endelindeks for slaktevekt som beskriverhvor gode dyra er for tilvekst, genetisksett. Jeg har derfor sett på sammen -hengen mellom søyenes delindeks forslaktevekt og deres egen fenotypiskeslaktevekt som voksen.Materiale og metodeSøyene som inngikk i analysen var 1-7år ved slakting, født i 1995–2004 og tilhørtebesetninger som i dag er i ring.De var renrasa og slakta i august tilnovember. For hver årsklasse blesøyene med de 5% letteste og tyngstesøyevektene fjernet. Tilsvarende blesøyene med de 5% beste og dårligstedelindekser per fødselsår fjernet.Dette ble gjort fordi de mest ekstremevektene og delindeksene sannsynligviser forårsaket av sjukdom,manglende slektskap, feilregistreringerog andre forstyrrelser. Datasettenebestod av 86.014 NKS-søyer fordeltpå 1162 besetninger, 8.888 spælsøyerfordelt på 186 besetninger ogFigur 1. I middel utvikler slaktevekta for søyer seg slik med alder for de ulikerasene.22 • Sau og Geit nr. 2 /2010


1.938 sjeviotsøyer fordelt på 52 besetninger.Den statistiske analysen ble kjørtmed SAS GLM, en variansanalyseegnet for ubalanserte data. Det blekorrigert for fast effekt av besetning,fødselsår (1995–2004), alder vedslakting (1-7 år) og slaktingsmåned(august-november). I tillegg var det etregresjonsledd (stigningstall) for effektav delindeks for slakt.Resultat og diskusjonSøyenes slaktevekt er størst ved 4-5 årsalder og minst for åringene (se figur 1).Det var liten og usystematisk effektav slaktemåned på høsten og fødselsår.Dette var ventet, siden vi vet at beiteforholdenevarierer fra år til år og atsøyene kan ha hatt ulik behandlingavhengig av slaktetidspunkt. Foreksempel vil søyer slakta i august ofteha gått på hjemmebeite, mens søyerslakta seint i sesongen kan ha gåttlenge i utmark. Variasjonene var størstfor sjeviot og det kommer trolig av atdet er få dyr som inngår i analysen.Når søyas delindeks for slakt økte medett poeng, økte slaktevekta for voksensøye med:• 0,094 kg for NKS• 0,074 kg for spæl• 0,072 kg for sjeviotSom venta viste analysen at søyasslaktevekt øker ved bedre delindeks forslakt. Det er kraftigere økning i slaktevektper delindekspoeng for NKS ennfor de andre. Dette rimer godt med atverdien av et indekspoeng er større forNKS enn spæl og sjeviot. Verdien av etdelindekspoeng for slakt sier hvor myetyngre vi venter at lamma skal være, oger trykt på søyeindekslistene. Siden eisøye veier relativt mer enn et lam, erdet rimelig at slaktevekta for ei voksensøye øker mer enn slaktevekta for etlam. Både for NKS og spælsau varøkningen 40% mer for voksen slaktevektenn verdien av et delindekspoeng.Hva betyr dette i praksis?Søyene blir tyngre på grunn av avl.Levendevekta vil i løpet av 10 år økeanslagsvis:• 7,2 kg for NKS• 5,8 kg for spæl• 4,7 kg for sjeviot- Er dette en ønsket utvikling, eller må vigjøre noe med det?Figur 2. Gjennomsnittlige voksenvekter i 2010 fordelt på rase og alder.Aktuelle avlstiltak for å motvirketyngre søyer kan være:• Å redusere vektlegging av delindeksslakt i O-indeksen• Å ta inn voksenvekt i O-indeksenmed negativ vektlegging.Da analyseresultatene forelå, oppfordretavlssjefen produsenter i væreringtil å veie søyene sine. Per 15. mars vardet rapportert 12.402 voksenvekter fra2010 i Sauekontrollen. Av disse var9.248 NKS-vekter fra 126 besetningerog 1.700 spælvekter fra 30 besetninger.Resten var andre raser eller krysninger.Hvis det er flere som har veid dyraTlf. 37 04 49 44/ 930 50 175.Se ellers på: www.spenmax.no ogwww.urtemax.nosine, men ikke rukket å innrapporterevektene, oppfordrer vi til at dette blirgjort.Gjennomsnittlig levendevekt peraldersgruppe og rase er gitt i figur 2.Noen av dyra er nok blitt noe tyngrefordi de er drektige og ble veid litt seinti forhold til dette. Jeg håper på endabedre oppslutning om veiing av voksnedyr neste innefôringssesong. I år stodhedmarkingene for mesteparten avNKS-vektene, mens hordalendingenesørget for flest spælvekter.Inger Anne Bomaninger.anne.boman@nsg.noSPENMAX – de grønne styrkedråpenejurbetennelse eller andre problemer?For gris , sau og melkekyrTillatt solgtav Mattilsynet• Tar de fleste betennelses -problemer.• Ca. kr 100,- pr. behandling.• Mange fornøyde brukere inorsk landbruk.• 20 års forskning.• 100% naturprodukt.1 fl. kun kr 750,- eks mva/frakt(nok til 8-10 behandlinger).Kjøp 2 fl. og få en gratis!Spenmax– de foredlededråper for dyr ogmennesker franaturens egetspisskammer.Sau og Geit nr. 2/2010 • 23


Forbrukerne ønskerøkt tilgjengelighetI verdikjeden fra avl fram tilkjøttet ligger ferdig tilberedt påtallerkenen er det viktig å lyttetil forbrukerens ønsker, og istørst mulig grad bygge videre pådisse.(Foto: Opplysningskontoret for kjøtt)Lammekjøttet er i stor grad knyttet til3 spesifikke produkter/sesonger;fårikålkjøtt om høsten, lammestek tilpåske og pinnekjøtt til jul. Resten avåret er lammekjøttet nesten borte frakjølediskene. Når forbruker ikke finnerlam i diskene har vi mindre forutsetningerfor å utvikle preferanser forandre retter av lam, som kan gjøre lamkjent hele året. Det blir vanskeligere åbygge status og profil på norsk lam ogavlaste fryselageret med lammekjøtt.Det paradoksale er at alle sesongprodukteneav lam er brukt som lokkevarehos kjedene fordi det er effektivtfor dem å kommunisere sesong -produkter som lokkevare.Situasjon på lam i dagOpplysningskontoret for kjøtt harkartlagt forbrukerbehov i ulike spise -situasjoner og tilpasset og spesialisertkommunikasjonen mot forbrukerne utifra det. Det viktigste er å skille mellomhverdag og helg, og lammekjøtt blirnesten utelukkende brukt i helge- oggjestesituasjoner. Kort kan markeds -situasjonen for lam oppsummeresmed:• Kort og hektisk hovedsesong• Jul og påske viktige sesonger• Lam er ikke helårsvare• Underskudd i starten av sesong• Dumping av frossen vare i startenav fersksesong• Lav pris – lokkevare. Kryss subsi -diering av kjedene• Stor spredning i profil.Fra lavpris til premium• Frossenlager som man må «kvitteseg med»• Dårlig skjærekapasitet gir lavforedlingsgrad.Lammesesongen ogforbrukernes ønskerBegrepene «Årets ferske lam» og«Norsk lam i verdenstoppen» er i storgrad knyttet opp mot høstsesongen forferske lam, som må være den allerviktigste perioden å selge ferske lam på.Både forbrukerne, handelen og kokkerer opptatt av sesong, og høstenslammesesong er en av matbransjensviktigste.Ferskt lammekjøtt er viktig omhøsten, og de lamma som kommer rettfra beitet har den beste kvaliteten totaltsett. Tilgangen på ferske lam blir forsterketmed positive historier somopprinnelse og lam som beiter fritt inaturen. På mange måter er det bedremed frossent eller tint lam av høstenskvalitetslam, enn lam som har blittfôret utover vinteren og slaktet og solgtsom ferske lam utenom høstsesongenhvor både smak og gode historier lettblir fraværende.Merkevare og raseHistorie og opprinnelse selger. Så langthar det vært mest fokus på «Åretsferske lam», og at norske lam er iverdenstoppen. Fokuset har vært påopprinnelse; med lam fra Lofoten,Hallingskarvet og Kvitsøy. Utover deter det en del fokus på kjøtt fra villsau.Her er det nok mer den spennendeopprinnelsen og historien som selgerenn kvaliteten og smaken.Det vil muligens bli mye forvirringom kvalitet dersom det fokuseres formye på rase. Da må det i så fall værebetydelige smaks- og kvalitetsgevinsterfor forbrukeren å hente.Vektgrenser og prisDet aller viktigste er at lammene harden rette kvaliteten. Riktig lammepregkjennetegnes med lyst, fintrevlete ogmørt kjøtt, mild smak og passe fett -setting. Så lenge disse viktige egenskapeneer ivaretatt er det rom for raskeretilvekst og høyere vekter.Med stor spredning i vekt ersortering viktig og det bør være ulikanvendelse etter størrelse på dyret:- Små lam på 16-20 kg med godkjøttfylde egner seg til å selges somstykningsdeler med ben. Stek medben, koteletter, fårikålkjøtt.- Større lam, spesielt de over 22-23 kgegner seg bra til finstykking utenben; som benfrie steker, biffer/fileterog benfritt grytekjøtt. En del fårikålkjøttblir det her også. Det er viktigat salget drar i denne retning.Høyere foredlingsgrad vil gi høyerepris, og kan få ugunstig konkur -ranse fra importert, benfrittlammekjøtt.24 • Sau og Geit nr. 2 /2010


(Foto: Opplysningskontoret for kjøtt)Kjøttfylde og fettmengdeGod kjøttfylde er alltid å foretrekke.Det hjelper ikke med lav pris hviskjøttet har mye bein i forhold til kjøtt.Ved nedskjæring til benfrie stykningsdelerhar størrelse og god kjøttfyldestor betydning for å få best muligskjæreutbytte.Når det gjelder fettsetting så er detviktigere å lytte til vanlige forbrukereenn superkokker. Lammekjøtt med endel fett gjør seg best ferdig tilberedt påen restaurant, men selger dårlig ibutikk. Derfor er magert kjøtt viktig,og det hjelper ikke å argumentere medat mye av smaken sitter i fettet. Myesynlig fett for folk flest er uønsket, menlitt fett bør det være. Det ser ut til atfettgruppe 2 treffer forbrukerens behovbra, og er riktig nivå for høyeste pris.Og hvis noen få kokker absolutt ønskerlam med mer fett burde det være muligå skaffe.MørhetMørt kjøtt er utrolig viktig! Lamme -kjøttet er i utgangspunktet mørt, ogmesteparten av lammekjøttet har korttilberedningstid. Men på slakterienesyndes det en del med for rask ned -kjøling. Kuldeforkortning burde ikkeforekomme. Opplysningskontoret forkjøtt (OFK) får ofte henvendelser omseige lammekoteletter og fileter, som eret tydelig tegn på for rask nedkjøling.SmakOFK har sjelden henvendelser omuønsket smak på lammekjøttet,bortsett fra dem som ikke liker smakeni utgangspunktet. Kokker liker smakenpå norsk lam sammenlignet medlammekjøtt fra ellers i Europa. Denvarierte og næringsrike kosten,sammen med god kondisjon, gjør atnorsk lammekjøtt har en ekstra lang ogintensiv vekstsesong. Lam nedover iEuropa har kortere vekstsesong, og blirderfor slaktet tidligere for å oppnålammepreg på kjøttet. Norsk lambeholder lammepreget til langt ut påhøsten, selv om de veier godt over 20kg. Det som er unikt med det norskelammet er kombinasjonen av godkjøttfylde, lys farge på kjøttet, mildsmak og passe fettsetting.Even Nordahl,Markeds- og utviklingssjef,Opplysningskontoret for kjøtt(Foto: Opplysningskontoret for kjøtt)10 muligheter for lam1. Strekke sesongen i begge ender - fra grill til sen høst. Mer tidlig lam - frade tidligste distrikt ene.2. Holde lengre trykk på salget under høstsesongen. Differensiere sesongenfra årets tidlig ferske, høysesong, spesialiteter osv. Ikke bare fokus på prismen også historie og ulike salgsvinklinger.3. Unngå «dumping» av frosset kjøtt i starten av høstsesongen. Kun ferskt isesong. Frossent kjøtt kan ødelegge for salg videre i sesongen.4. Forankre 4 sesonger; høst-, jul-, påske- og grillsesongen. Men høsten erfortsatt hoved sesongen.5. Etablere lam som helårsvare. Øremerke/holde av råvarer/produkter tiljul, påske og grillsesongen. Etablere frossen, finstykket vare somhelårssortiment.6. Mer lam i jule- og nyttårs perioden - ikke bare pinnekjøtt. Carré ellerfilet kan bli store nyttårsprodukter.7. Konsentrere vinterslakting av ferske lam før påske, så det blir et visstvolum ut av det.8. Økt tidligslakting til grill-/ sommerlam. Enda mer spesialisert påfrossent/tint grill-lam.9. Økt verdiskaping ved sortering og differensiert anvendelse etterstørrelse.10. Høy og enhetlig profil på produkter tilfører verdi. Etablere fleremerkevarer på lam. Lære av New Zealand og England på produkter ogmerkevarer.Sau og Geit nr. 2/2010 • 25


HARDFØR SKOTTE: Svartfjes stammer fra fjellstrøka i Skottland, og regnes for å være den mest hardføre av sauerasene i Storbritannia.De første svartfjesene kom til Norge på 1800-tallet.Svartfjesen – en merlønnsom «villsau»- Sauebønder som er på jaktetter en hardfør rase som kan gåute om vinteren og nyttegjøre segmarginale beiteforhold, børkanskje vurdere svartfjes, sierlederen i Svartfjeslaget i Norge,Tor Jan Espedal i Bjerkreim iRogaland.- Denne opprinnelig skotske sauerasenlikner på mange måter villsauen, sierhan. - Den har et sterkt flokkinstinkt,er lite kresen i matveien, og spiser bådeeiner og bark. Svartfjesen er med andreord også en utmerket landskapspleier.Dessuten har den en ull som egner seggodt til utegang hele året. Sammen -lignet med villsauen gir den imidlertidbåde bedre slaktevekt og -klasse. Menset villsaulam har en gjennomsnittligslaktevekt på 11 kilo, holder et svartfjeslammellom 17 og 18 kilo.Lettere, men bedreBjerkreimsbonden får støtte av til -førselsleder Ove Myklebust i NorturaForus.- Det har vært en stadig økendeinteresse for villsau de siste årene, menfolk som tenker på å skaffe slike, børkanskje vurdere svartfjes i stedet, sierMyklebust.- Svartfjeslamma har en vekt somgjør at de kan gå i den vanlige varestrømmenpå slakteriet. Riktignokligger både vekt og klasse litt undergjennomsnittet for norske lam, men istedet har svartfjes mye mer intra -muskulært fett enn de andre saue -rasene, noe som gir et ekstra godtog saftig kjøtt. Og ingen sauproduserer så mye kjøtt på såmarginale beiteforhold som svartfjes,sier Myklebust.Ulla trekker ned- En ulempe er det nok at svartfjes fårlitt færre lam enn enkelte andre raser,og at den har svært grov ull med››mye marg og dødhår. Det siste får26 • Sau og Geit nr. 2 /2010


MelkeerstatningMikro fettpartikler kapslet i proteinVilli i VitalKr.570,-+ mvafor 25 kgFOB KristiansandMikro inn-kapslet fettSlotensyre-mixImmunoActive+PrebioticSprayfo fremmer en aktiv immunitetGi de små en god start!Nærmeste forhandler på www.husdyrsystemer.no.noBasert påmelkeråstofflevert avSau og Geit nr. 2/2010 • 27


negative konsekvenser for ulloppgjøret.Har man gode beiter og vil ha størstmulig inntekt ut av saueholdet sitt, børman kanskje holde seg til de mervanlige sauerasene. Men for folk somtrenger dyr som kan drive landskapspleie,rydde i krattskogen og utnytteskrinne beiter, kan svartfjes være tingen,sier Myklebust.God holdbarhetMyklebust og Espedal er også enige omen rekke andre fordelaktige sider vedden skotske hardhausen. Flokk -instinktet er alt nevnt. De holdersammen både i fryd og fare, og søyeneer utstyrt med et usedvanlig sterktbeskytterinstinkt i forhold til lammasine. Helse og holdbarhet er også god.Til tross for at han har hatt svartfjessiden 1998, har Tor Jan Espedal ennåtil gode å se jurbetennelse på noen avdem. Lammingsvansker er også sjelden.Og så holder de seg godt. 10-11 årer ingen uvanlig alder for ei svartfjes -søye. Espedal har selv hatt ei søye somstod i produksjon til hun var 16 år.GODE LÅR OG FINT JUR: Tilførselsleder i Nortura, Ove Myklebust, konstaterer at svartfjeslammettil Tor Jan Espedal både har kjøttfulle lår og fine spener foran vårens lamming.Ideell for dyretOm svartfjesulla gir dårlig betalt forbonden, er den helt perfekt for sauenselv. Den spesielle tolags ulla hindrersauen i å bli våt inn til skinnet når detregner, og isolerer godt mot kulden.Snøen setter seg heller ikke så godt fasti ulla til svartfjesen.Ulla skal ideelt sett klippes en gang iåret - i juni - men praksisen varierernok en del fra saueeier til saueeier, ogikke minst i forhold til drift og beiteforhold.Stigende medlemstallSvartfjeslagets leder er langt ifra aleneom å sette pris på sauerasen. Espedalhar vært leder i laget siden starten i2002, og ser at både medlemstall ogantall dyr viser en gledelig stigning fraår til år. Nå håper han at enda flerefatter interesse for svartfjesrasen, og hanvil i løpet av våren få opprettet egnehjemmesider på Internett. Her vil det blilagt ut generell informasjon om rasen,hva som skal til for å få et værlam kåra(på dispensasjon), samt tatt initiativ tilsosiale aktiviteter for medlemmene.LANG OG GROV: Svartfjesulla er grov og lang, med stapellengde på 20-30 cm. Denbestår imidlertid av to lag, noe som hindrer sauen i å bli våt inn til skinnet når det regner.Den gode spensten gjør den godt egnet som teppeull.Hører hjemme på gårdenTor Jan Espedal har vokst opp medsauer, og på farsgården hjemme iForsand i Ryfylke hadde de alltid28 • Sau og Geit nr. 2 /2010


«lyngfår», som de eldre i Rogalandkaller svartfjesen. Som yngstemannhjemme måtte Espedal ut og forpakteda han selv ville begynne som bonde,men allerede i 1998 kjøpte han sine 6første egne svartfjessauer.- For meg hører de liksom til på engård, så de kan gå der og rense opp iutkanter og kratt og andre marginalebeitesteder.Vil øke antalletDa Tor Jan og Irene kjøpte sin egengård på Asheim i Bjerkreim og flyttetinn med de tre barna i 2007, fulgtesvartfjesene med. Men de utgjør fortsattikke noen stor andel av gårdens totalt140 vinterfôra sauer, som i hovedsakbestår av farga spæl. Nå i vår har familien4 voksne svarfjessauer, en gimmer og6 lam, der alle, unntatt ett, venter lam.Planen er imidlertid å øke antalletsvartfjes til rundt 30. I tillegg til sauenedriver familien også melkeproduksjon.Tekst og foto:Anne-Cath. GrimstadSvartfjeslagetSom ihuga svartfjes-mann, var lagetshittil eneste leder blant initiativ -takerne da Svartfjeslaget ble stiftet i2002. I dag har raselaget 24 medlemmer,hovedsakelig fra Rogaland, medet samlet antall svartfjessauer påanslagsvis 3-400. Svartfjes finnesimidlertid også flere andre steder ilandet, blant annet nordover påVestlandet. Totalt regner Tor JanEspedal med at det finnes 1.000-1.500 dyr av denne rasen her i landet.Svartfjeslaget har inngått smårasesamarbeidmed NSG, som blantannet omfatter; faglig og praktiskstøtte til lagets arbeid, beitespørsmål,Sauekontrollen, paringsveiledning/innavlskontroll, en vær på semin -stasjonen annethvert år, samt hjelp iforbindelse med import av sæd. Iløpet av de siste årene har det vært 3svartfjesværer inne på semin -stasjonene, og i fjor fikk laget hjelp tilSVARTFJES-LEDEREN: Tor Jan Espedali Bjerkreim i Rogalandå importere 100 sæddoser fra Skott -land.Svartfjes har rasekode 9 i Saue -kontrollen.Fakta omSvartfjesSvartfjes stammer fra fjellstrøka iSkottland, og regnes for å være denmest hardføre av sauerasene iStorbritannia. Den må stort sett klareseg som uteganger på lyngheier og hvaden ellers kan finne i høgdedraga omvinteren. Den regnes også som denmest tallrike og økonomisk mestbetydningsfulle av de britiske sauerasene.De første innførslene til Norgeskjedde i 1860-årene, da den kjentesaueavleren Johan Schuman etablerteen reinrasa flokk på øya Alden iSunnfjord.Ulla er grov og lang, med stapellengdepå 20-30 cm. Den brukes mesttil tepper, og har en spenst som gir denevne til å tåle fottrykk og press avmøbler, uten at dette setter varige merkeri teppene. Ellers har svartfjesullaogså vært mye benyttet som fyll imadrasser.Hårlaget i hodet og på beina ersvart eller svart med skarpt avgrensedehvite flekker, mens fellen ellers er hvit.Både værer og søyer har horn.Hodet er kraftig med bred mule ogsterkt krummet neserygg. Ellers errasen forholdsvis kort i kroppen. DenTRIVES UTE: Svartfjes har en ullsom egner seg godt til utegang heleåret. Det gjør de også stort sett hosEspedal, selv om denne strengerogalandsvinteren har krevd mertilleggsfôring enn vanlig.Kraftfôrbøtta er imidlertid bare forå få dyra i posisjon for fotografen.har høy markert manke, og har godbredde og kjøttfylde. Beina er korte,men føre og sterke.Sau og Geit nr. 2/2010 • 29


Målstyring i saueholdet:Levering avhvilke lam når?Det normale i lammeproduksjonenhar vært å fôre ikke-slaktemodnelam utover høsten for åhente en økonomisk gevinst.Hvor lurt er dette med tanke påhva vi kan vente av høstpris -løypen i årene fremover?Alle kjøttslag som selges i Norge harklare lav- og høyintensitetsperioder nårdet gjelder omsetning i butikkene. Nårdet gjelder lammekjøtt omsettes detaller meste som fårikål og pinnekjøtt.Kjedene har de senere årene villet hattfullt trøkk på fårikålsalget svært tidligpå høsten. For slakteriene har det værtviktig å få utnyttet slaktelinjene bedre.Begge disse faktorene har gjort atlammeprodusentene, gjennomprisløypa, stimuleres til å levere enstørre andel av lammene tidligere ennhva vi har vært vant til.Bratt høstprisløypeSom selvstendig næringsdrivende børlammeprodusentene reagere på økonomiskestimuli. Høsten 2009 møtte vi enunormalt bratt prisløype. I overgangenaugust/september var avregningsprisen(inkl. grunntilskudd) på ca. kr 46,- pr.kg for lam i klasse R og vektintervall13-23 kg. Hver uke falt prisen fra kr1,20 til 1,40, frem til den stabiliserteseg i oktober. I skrivende stund fore -ligger ikke prisløypen for høsten 2010,(Foto: Arne Flatebø)men med tanke på kjedenes og slakterienesbehov for mest mulig lam tidligpå høsten, er det rimelig å anta atprisløypen vil bli lagt opp til åstimulere tidliglevering av lam. Hvabetydning har det for når lamme -produsentene bør levere hvilke lam?Slaktemodent?- Når er et lam egentlig slaktemodent?Rådgivningen har så langt vært inn -rettet mot å få frem lam av høy slakte -kvalitet. Dette har ført til at gjennomsnittslammetde senere årene har økt ivekt, fått bedre slakteklasse og mindrefett. Gjennomsnittet i Sauekontrollener nå nesten 20 kg pr. lam. På langtnær alle lam vil nå denne vekten rettfra sommerbeite - ergo fôres mange avdisse videre hjemme på høstbeite. Erdet økonomisk rasjonelt?Vi har tidligere i denne artikkel -serien vist at lam, økonomisk sett, erslaktemodne når de har passert eislaktevekt på 16 kg og oppnår klasseO+. Med flatere fall i prisløypene hardet også vært god økonomi i å fôrevidere på lette lam fra sommerbeitet.Det økonomiske utbyttet av tilvekstenutover høsten har med god marginkompensert fallet i kiloprisen.Levering av lettere lam?La det være hevet over enhver tvil: Forraser med et brukbart vekstpotensial(og da særlig NKS) bør alle lam fôresslik at de minimum slaktes på 16 kg ogoppnår klasse O+ eller bedre. Underdette vekt- og kvalitetsnivået misterman både statens og slakterieneskvalitetstillegg. Havner lammene i P-klassene blir avregningsprisen i tilleggbare sorgen!- Vil så de for lette lammene greie åfå en tilvekst som mer enn kompensererfor prisfallet i bratte høstprisløyper?Dette er et spørsmål som alle seriøse30 • Sau og Geit nr. 2 /2010


lammeprodusenter, med omtanke foregen økonomi, må stille seg fremover.Kan det være slik at det økonomisk vilvære mer rasjonelt å levere lettere lamtidlig på høsten enn å forsøke og fôredem frem til høye gjennomsnittsvekter?Hvor mye MÅ tilveksten være?Som et minimum må tilveksten,omsatt i kroner, være lik eller størreenn prisfallet pr. kg. Dette fremstårsom selvfølgelig - men hvor mangelammeprodusenter vet hva tilvekstenda må være?Se for deg at du har sanket et lampå 40 kg levendevekt og at avregningsprisen,inkl. grunntilskudd, kommendeuke er kr 46,-. Slaktevekten er et spørsmålom hold, men teoretisk vil lammetveie 16 kg slaktet (Slakte-% på 40).Grafene i diagrammet uttrykker hvormye tilveksten må være ved et gitt prisfallfor å gi samme utbetaling som førprisfall. Eksempelvis gir 16 kg slaktevekten utbetaling på kr 736,- (før alletillegg). Er det varslede prisfallet påkr 1,50, må tilveksten være 540 g for ågi samme utbetaling (blå linje).Verdien av fôrLammene trenger imidlertid noe fôrfor å få god tilvekst. Et lam på slutt -fôring kan godt legge i seg et parfôrenheter (FEm) i døgnet. Godthåbeite kan ha en fôrenhetspris på 50øre, mens tidlig høstet rundballefôrikke unormalt koster kr 1,50 pr. FEm.Førstnevnte må generere ytterligeretilvekst tilsvarende kr 7,- (rød linje),mens i det siste tilfellet må tilvekstenkompensere ytterligere kr 21,- (grønnlinje) pr. uke.Skal vi holde oss til eksemplet medet prisfall på kr 1,50 pr. kg, så må densom gir rundballefôr ha en tilvekst påminimum 1 kg på lammet pr. uke for åunngå økonomisk tap!Realistisk tilvekst- Hvor mye, realistisk sett, legger et lampå seg på høstfôring?For å kunne ta stilling til dette, måden enkelte gå gjennom tidligerenotater fra egen besetning. Norturaeiernehar i tillegg tilgang til bra faghjelpfra sine rådgivere, og særlig påNorturas nettsider finnes mye fagstoffom dette temaet. Videre bør artikkelen«Sluttfôring av lam» i Sau og Geit4/2008 (s. 16 og 17) være obligatorisklesning.Variasjonen i daglig tilvekst er stor.Selv ved tidlig høstet rundballefôr ertilveksten ofte under 200 g pr. døgn(uten kraftfôr). Høstbeite vil kunne ginoe bedre tilvekst, men da må det væreprima!Arbeidsbelastning og alternativtbruk av fôrGrafene inkluderer ikke timekostnadenefor bonden. Bonden skal ha vederlagfor tilsyn, flytting mellom beiter,fôring etc. Videre har svært mangesauegårder i minste laget med høst -beiter. Fôret som går til lammetilvekstgir, med andre ord, tapt verdiskapingpå andre dyr. Verdien av disse faktoreneer det ikke mulig å fastslå konkret,fordi variasjonen er svært stor fra gårdtil gård. Poenget er at bonden må gjøreen vurdering av disse faktorenesbetydning i egen drift, når valget omslaktetidspunkt skal tas.Tilvekstkurven har vi, for enkel -hetens skyld, laget lineær. I praksis viltilvekstkurven være fallende, ettersombeitet blir dårligere utover høsten.Målet med denne artikkelen er å gjøredriftslederen i lammeproduksjonenbedre egnet til å ta bedre økonomiskebeslutninger – i dette tilfellet når hvilkelam bør sendes til slakt.Dag Høiholt-Vågsnesdallerud@gmail.comSau og Geit nr. 2/2010 • 31


Drikker av nippelen. (Foto: Trude Pollen)Antall drikkenipler til geit:- Maks 15 geiterper nippelEffekten av å øke antall geiterper drikkenippel ble studert i etforsøk ved Senja Videregåendeskole på Gibostad. Vi så hvordandrikketiden, drikkefrekvensen, køog fortrengninger fra nippelenble påvirket da en gruppe på 30melkegeiter fikk antall niplerredusert fra 4, ned til 2 ogderetter ned til 1 nippel.Ut i fra forsøksresultatene så vi klart atenkeltindivider «falt utenfor» ved øktkonkurranse om vannressursene.Derfor er det svært viktig at vann -tilgangen er plassert slik at den er letttilgjengelig og at vanniplene ikke blirokkupert av noen få geiter. I tillegg børvannkapasiteten ikke være under3 l/min. Ved flere enn 15 geiter pernippel ble konkurransen så stor at detskapte kø foran drikkenippelen ogantall fortrengninger økte.Redusert tilgang til drikkenippelenvil sannsynlig redusere vannopptaketfor enkelte individ og kan på lang siktfå en negativ konsekvens på både dyrevelferdog melkeproduksjon.ForsøksoppleggVinteren 2008 ble det satt i gang et forsøki geitefjøset ved Senja Videregåendeskole på Gibostad, der hensikten var åundersøke effekten av å øke antall dyrper nippel på geitas atferd. En gruppepå 30 drektige geiter med ulik alder(fra 3 til 10 år), ble plassert i en bingeder vi ga dem tre ulike behandlingernår det gjaldt vanntilgang; 4 nipler(7,5 geiter/nippel), 2 nipler (15 geiter/nippel) og 1 nippel (30 geiter/nippel).Hver behandling varte i 5 dager og påden siste dagen i hver behandling blegeitene filmet to timer etter bådemorgen- og kveldsfôringen, totalt firetimer for hver behandling.Geitene ble fôret med høy sidendette har vist seg å øke drikkevannsopptaketog dermed ville geitene brukedrikkeniplene mer aktivt enn om vihadde fôra med surfôr.Fra videoopptakene registrerte vifor hver geit; drikketid, drikkefrekvens,tid i kø foran nippelen og antall››fortrengninger fra nippelen. Vi32 • Sau og Geit nr. 2 /2010


Tabell 1. Drikkeatferd og konkurranse om drikkenippel.Antall geiter per nippel7,5 15 30Drikkefrekvens /geit 6,1 5,1 5,1Total drikketid (sekunder)/geit 125,8 66,0 87,3Tid per uttak (sekunder)/geit 21.6 16.9 17.5Total tid i kø (sekunder)/geit 0,0 0,0 24,4Antall fysiske fortrengninger fra nippel/geit 0,8 0,5 1,3antok at geita drakk når hun haddenippelen i munnen, men vi kan ikkevære sikre på at drikketiden er et absoluttmål på dyrets vannopptak eller omgeita bare hadde nippelen i munnenuten å ta inn vann.Færre nipler - økt konkurranseForsøksresultatene viste at drikkeat -ferden forandret seg og konkurransenble større ettersom antall geiter pernippel økte (Tabell 1). Drikketiden pergeit gikk markant ned da det var færreenn 4 nipler i bingen, noe som tilsvarer7,5 geiter per nippel. Mellom behandlingenevar det ingen signifikant forskjelli drikkefrekvensen, men den øktekonkurransen førte til at geitene drakkraskere for hver gang de drakk. Dagruppen på 30 geiter måtte dele ennippel førte det til økt antall fysiskefortrengninger fra nippelen, og det varkun i denne behandlingen det oppstodkø for å få tilgang til drikkenippelen.Tilsvarende forsøk er også gjort påsau, der økningen av antall dyr pernippel gav økt total drikketid og antallfortrengninger, mens det derimot ikkevar noen forskjell i kø mellom behandlingene.høy alder gir høy status. I kampen omknappe ressurser er det de eldstegeitene som oftest vinner, og dette så vitydelig i dette forsøket. De eldste stodmindre i kø og fortrengte andreindivider oftere fra nippelen enn det deyngre geitene gjorde.Av Rebecca Ehrlenbruch, Trude Pollen,Inger Lise Andersen og Knut E. Bøe.Universitetet for Miljø- og Biovitenskap(UMB)Kilder:Pollen, T., 2008. Vanninntak hosnorske melkegeiter.Masteroppgave ved Universitetetfor Miljø- og Biovitenskap, Ås.Bøe, K. E., 1998. Drikkeatferd fordrektige søyer, med fokus påantall dyr per drikkenippel. ITFrapport no. 93. NorgesLandbrukshøgskole, Institutt fortekniske fag, Ås.Takk tilVi vil rette en stor takk tilMagnhild Nymo og de andreansatte ved geitefjøset for godhjelp under forsøket.-Individuelle forskjellerDet var individuelle forskjeller i totaldrikketid, og denne forskjellen blestørre ettersom det ble flere geiter pernippel. Syv av geitene fikk redusert sintotale drikketid med mer enn 70% ibehandlingen med 15 geiter/nippelsammenlignet med den totale drikke -tiden de hadde ved 7,5 geiter/nippel,mens ingen av geitene hadde en slikdrastisk nedgang ved 30 geiter/nippel.Geitas alder hadde stor betydningfor drikketiden, og det var de yngstegeitene som brukte mest tid på ådrikke. Det har tidligere blitt rapportertat geitas alder har mye å si forhvilken posisjon hun har i flokken, derGeitene er markert med tall for å kunne skille dem fra hverandre på videoopptaket.(Foto: Trude Pollen)34 • Sau og Geit nr. 2 /2010


- erfaring - kunnskap - fleksibilitet - kvalitet - utvalg -•NYHET; lammesikker frontinnredning-med 10 års garanti©NRF49-RUDI®NYUTVIKLET FRONT; -lammet kommer seg ikke utVåre fagkonsulenter skreddersyr løsninger tilpasset ditt behov!-ta kontakt for prosjektering og tilbudLes mer på www.fjossystemer.no -> sauØst2634 FåvangTlf: 61 28 35 00ost@fjossystemer.noSør3174 RevetalTlf: 33 30 69 61sor@fjossystemer.noVest4365 NærbøTlf: 51 43 39 60vest@fjossystemer.noNordvest6770 NordfjordeidTlf. 57 86 25 05nordvest@fjossystemer.noMidt7473 TrondheimTlf. 72 89 41 00midt@fjossystemer.noBYGG2634 FåvangTlf: 61 28 35 30bygg@fjossystemer.no


Nytt fra Fagrådet for geitOnsdag 20. til torsdag 21. januarhadde Fagrådet for geit møte påGardermoen. Mange viktigesaker stod på dagsorden og detdreide seg i stor grad om kåring,semin og avkomsgransking.Veileder og instruks for jurvurderingav geit er under revidering og viltrykkes opp og sendes ut til allemedlemmer av Geitkontrollen i løpetav våren. Når det gjelder kaseingen -testing har Fagrådet for geit vedtatt åsenke prisen på analysen til kr 200,-per prøve.KåringFagrådet for geit vedtok å videreførekåring av bukker i 2010. Det var planlagten vurdering av kåringsordningenfra sentralt hold, men Fagrådet menteat tiden ikke var moden for å gi oppkåringene enda. Fagrådets anbefalingoverfor styret i NSG var dermed å ikkegjennomføre noen høring når detgjelder kåringsordningen på geit i 2010.Geiteprodusenter oppfordres til åvære bevisste på hvilke dyr de selvvelger ut til kåring, og på hvadommeren til slutt velger å godkjenne.Produ sentene må forberede seg på atdet kan bli aktuelt å vurdere bukkenepå egen hånd i framtiden.Det innføres kåringsavgift forbruksbesetninger i 2010. Alle besetningersom ikke er avlsbesetninger måbetale kr 500,- for oppmøte av kåringsdommerog kr 50,- per kåra bukk.SeminI 2009 ble det solgt 3.170 doser bukkesædfordelt på 125 produsenter. Detteer en økning på 842 doser fra 2008.Fagrådet for geit ønsker å gå ned påantall prøvebukker og opp på antallelitebukker tatt inn til semin i år. Dettas ikke inn bukker med kaseingen -status «Null * Null» (0) hvis det ikke erfor å øke den genetiske bredden ibukkematerialet. Det er ønskelig med10 prøvebukker, der minst 6 er frasanerte besetninger og 8 elitebukker,der minst 2 er fra sanerte besetninger.Forut setningen for å få tatt inn bukkeretter denne fordelingen er at det finneselitebukker i live som er gode nok for åtas inn til semin.Priser på sæddosene endres i 2010.Prisen på prøvebukkdosene økes frakr 25,- til kr 50,-. For elitebukkdoseneøkes grunnprisen fra kr 25,- til kr 50,-og tillegget for avlsverdipoeng settes tilkr 3,- per poeng over 115. Dette betyrlitt dyrere prøvebukkdoser og litt rimeligereelitebukkdoser.Ved innkjøp av seminbukker i 2010vil prisingen bli som følger:Kåra bukk: Grunnpris kr 1250,- ogkr 50,- per indekspoeng over 115.Avkomsgranska bukk: Grunnpriskr 1500,- og kr 100,- per indekspoengover 115.Kaseintillegg:«Null * Null» (0) = kr 0,-«Ikke-null * Null» (2) = kr 500,-«Ikke-null * Ikke-null» (5) = kr 1.000,-I tillegg utbetales det en godtgjørelsefor «plunder og heft» på kr 3000,- perbukk.AvkomsgranskingAvkomsgranska bukker i en flokk skalfå samme tilskuddsutbetaling som(Foto: Ingunn Nævdal)bukker gransket i ring. I 2012 vil deførste bukkene som er granska i enflokk bli berettiget tilskudd. Det skal dautbetales minimum kr 3.000,- perbukk i gjennomsnitt. Bukken må være ilive og finnes i fødebesetningen (evt.ringen) hvis det skal utbetales tilskuddfor bukken, i tillegg til at seminkravetmå være oppfylt.Av Trine BjørneråsInnredningfor sau, geit og storfeStrekkmetallHolmsletMek. verksted AS8646 KorgenTlf...........75 19 11 90Mob. ......481 56 374Fax ........75 19 11 9036 • Sau og Geit nr. 2 /2010


Geitedagane 2010Geiranger 20.­22. augustPROGRAMFredag 20. august15.30: Opning av Geitedagane v/Lodve Solholm,fylkesmann i Møre og Romsdal16.00: Landbruksminister Lars Peder Brekk:Den nye landbruksmeldinga. Geitenæringa sin plass?Styreleiar i TINE Meieriet Vest, Jan Ove Tryggestad:Geita i TINE ­ Forslag til ny strategiplan for geit i TINE.Ope for spørsmål, diskusjon og tilbakemeldingar etter kvar innleiing.(Avsluttes kl 19.00)20.00: MiddagLaurdag 21. august09.00: Produksjon av godt grovfôr – ensilering.Grovfôrkvalitet – produksjonsrespons og innverknad på mjølkekvalitet.Forsøk med effekt av holdoppbygging og fôrstyrke i tørrperioden påyting og mjølkekvalitet.Fullfôr – eit alternativ i geitefôringa?11.45: Landskap og landskapspleie – tiltak i verdsarvområdet13.00: Lunsj14.00: Avreise turarSøndag 22. august09.00: Nye driftsbygningar for geit: Evaluering av bygningar i prosjektNORA’s Hus. Praktiske erfaringar med ulike bygningsløysingar,mjølkingssystem og fôringssystem.10.00: Geithelse – Dyrevelferd ­ Friskare Geiter11.00: Marknadsutvikling for geitmjølk11.30: Kva skjer no med kjekjøt i Nortura?12.00: AvlsarbeidetI tillegg vil det bli innarbeidd fagtema som er aktuelle for geitehaldarar somdriv med andre raser; for eksempel kjøtproduksjon, landskapspleie ogull/fiber.Utferder:Tur 1: Driftsbygningar. Nytt geitefjøs i Eidsdal, teken i bruk januar 2010 ogein driftsbygning under ombygging.Tur 2: Tur til Skageflå, ein hyllegard i verdsarvområdet, 250 m loddrett overfjorden.Tur 3: Herdalssetra: I hjartet av verdsarvområdet, vestnorsk fjordlandskap.Ein av landets største fellessetrar for geit. Setra leverer mjølk til TINEog ystar også sjølve brun og kvit geitost.Tur 4: Fjellplatået Dalsnibba med panoramautsikt over Geiranger,Geirangerfjorden og fjell­landskapet omkring.Meir detaljertprogram med evt.endringar, info om påmeldingog prisar kjem ut til kvarenkelt geitehaldari eigen brosjyre.


Sunnylvenprosjektet– foreløpige resultaterForeløpige resultater viser atrasen fransk alpin bidrar til åforbedre kaseingenstatusen hosgeitene våre. Det gir lavere innholdav frie fettsyrer. I tillegg fårvi et høyere tørrstoffinnhold imelka og en større tørrstoff -produksjon per dag.Forsøket viser også at gode gener gir etpotensial for et godt resultat, men godfôring og godt stell (besetnings -effekten) er avgjørende for å få realisertdette potensialet.Kort om bakgrunnenTINE Meieriet Vest, avd. Ørsta, harhatt betydelige kvalitetsproblemer iproduksjonen av kvit geitost på grunnav høyt innhold av frie fettsyrer imelka og dårlig ystbarhet. Med -lemmene i Sunnylven bukkering harengasjert seg sterkt i arbeidet med åframskaffe et bedre råstoff til meieriet iØrsta. I 2007 tok bukkeringen initiativoverfor TINE og NSG for å få til enutprøving av rasen fransk alpin.DatamaterialetÅtte besetninger i Sunnylven bukkeringer med på prosjektet. I paringssesongen2007 ble det inseminert med importertsæd fra 15 franske bukker. Det er308 førstegangskjeere som inngår iberegningene, 169 med norsk far og139 med fransk far. Alle geitene blegentestet for å kartlegge genstatusenfor alfa-s1-kaseingenet, og de bleklassifisert som «null*null», «null*ikkenull»eller «ikke-null*ikke-null».Resultatene er basert på 837kontroller med laboratorieanalyse, 2,7per geit. Det er altså helt foreløpigeresultater vi presenterer, halvvegs ut iførste laktasjon.Statistisk analyseI analysen av materialet beregnet vieffekten av rase, kaseingenstatus ogbesetning på ulike kvalitets- ogproduksjonsparametre. Den statistiskemetoden som er brukt hjelper oss åisolere effekten av rase fra effektene avkaseingenstatus og besetning. Deviktigste resultatene er presentert itabellen neste side.Frie fettsyrerVi får her bekreftet det vi har erfart itidligere forsøk. Geiter som er homo -zygote for «genfeilen» i alfa-s1-kaseingenet(null*null) har et vesentlig høyereinnhold av frie fettsyrer enn geiter somer heterozygote (null*ikke-null) eller erhelt uten ”genfeilen” (ikke-null*ikkenull).Selv om genstatusen er lik er detfortsatt noe forskjell mellom rasene.Geitene med fransk far er bedre enngeitene med norsk far.Den største effekten har vi avbesetning. Når vi sammenlignerbesetningene gitt samme genstatus ogsamme andel geiter med fransk far, harden beste besetningen 0,8 i frie fett -syrer og den dårligste 1,5.TørrstoffTørrstoffinnholdet i melka (Protein-Laktose-Fett-prosent) er lavere hosgeitene som er homozygote null*null.Men når vi tar hensyn til melkemengden,så viser det seg at kaseingen -statusen ikke har noen effekt påtørrstoffproduksjonen per dag.Geiter med fransk far har høyeretørrstoffinnhold i melka og høyeretørrstoffproduksjon per dag. Men deter ikke sikkert at den genetiske effektensom kan bringes videre til neste gene-38 • Sau og Geit nr. 2 /2010


asjon er så stor som den ser ut til, forvi må regne med at geitene med franskfar viser krysningsfrodighet.Og nok en gang, forskjellenemellom besetningene er svært stor.JurpoengNår vi introduserer en ny rase, vil detvære en rekke egenskaper som kanendre seg. I Norge er vi spesielt opptattav jurform og egnethet for melking.Alle geitene i forsøket ble derforbedømt av samme kåringsdommer.Geitene med norsk far fikk i snitt 6,4 ijurpoeng, mens geitene med fransk farfikk 6,2. Som forventet er norsk best!Tabell. Effekt av fars rase, kaseingenstatus og besetning på frie fettsyrer, protein-laktose-fett-prosentog tørrstoffproduksjon per dag:Fars rase Kaseingenstatus BesetningNorsk Fransk Null Null Ikke-Null Dårligste BesteNull Ikke-Null Ikke-NullFrie fettsyrer 1,2 1,0 1,5 0,8 1,0 1,5 0,8PLF % 11,6 12,0 11,5 11,9 12,0 11,2 12,6Tørrstoff, kg/dag 0,28 0,32 0,30 0,30 0,30 0,25 0,34Hva gjør vi framover?Geitene vil bli fulgt i to laktasjoner.Seinhøsten 2010 vil vi summere oppresultatene. Deretter vil Fagrådet forgeit i NSG avgjøre om importen harvært så vellykket at det er grunnlag forå foreta en ny import av sæd av franskalpin for bruk i 2011.Av Trine Bjørneråstrine@nsg.noENDELIG ER VÅREN HER!Vi er kommet fram til april 2010, og etter en lang vinter er nå vårenkommet for fullt. Et av de sikreste vårtegna er når en ser små lamspringende ute på marken. På denne årstiden så er det lamming deter fokus på for sauebonden. Om du er i starten, eller slutten, så erdet uansett en travel og spennende tid vi er inne i.På ullstasjonene er vi godt i gang med å samle inn vårulla. Mangehar allerede fått levert ulla, og i løpet av april og mai skal vi ha kjørtde fleste av våre ullruter rundt omkring i landet. Det betyr at i løpetav mai og juni vil de aller fleste ha fått oppgjør for ulla de har levert.De første månedene er allerede over, og overgangen fra vinter til vårhar gått skremmende fort. Aktiviteten på Fatland sine ullstasjonerhar vært bra, og det skal bli spennende og se hvor store mengdersom vil bli levert og klassifisert i løpet av våren. Vi har iallefallkommet godt i gang med både tilførsel og salg av ull.Etter lang tid med lave priser på verdensmarkedet, kombinert medet usikkert marked, ser det nå ut til at kundene våre er i ferd med åøke aktiviteten. Vi har den siste tiden hatt god etterspørsel etter ull,og mesteparten av ulla som vi får inn til og med august, erallerede forhåndsbestilt. Prisene serut til å være på vei oppover, og dersom dennorske kronen svekkes i løpet av våren ogsommeren, er det håp om at ullprisene vil blibedre utover høsten.FATLAND ULL ASP.B. 90, HUSØY, 4299 AVALDSNESTa kontaktmed en av Fatlandsine ullstasjoner forlevering av ull.Sauelag som aktivter med og samlerinn ull, får 85 ørepr. kg i innsamlingsgodtgjørelse.Vi står på for deg!Fatland Ull, KarmøyTlf. 52 84 30 15Fatland Ull, JærenTlf. 51 66 93 93Fatland Ull, LofotenTlf. 76 08 00 72Sau og Geit nr. 2/2010 • 39


Representantskapsmøtemars 2010De åra det ikke holdes landsmøtehar representantskapet, i trådmed lagslovene, myndighet til ågodkjenne årsmelding, regnskapog budsjett – med andre ord fungererrepresentantskapet som etminilandsmøte.Årets «minilandsmøte» ble holdt påThon Hotell i Ski fra onsdag 17. marstil torsdag 18. På slutten av førstedagen var hele representantskapetinvitert på omvisning i de nyekontorlokalene i Moerveien i Ås.Deretter ble onsdagen avsluttet medfestmiddag og prisoverrekkelser påSkipperstuen i Drøbak. Møtet fortsattepå hotellet i Ski på torsdagen.Ros og litt risDet vanka mye ros både for års -meldinga og for de momenta lederentok opp i talen sin til representant -skapet. Sjølsagt ble det også stilt noenkritiske spørsmål, som også er viktigfor å gjøre organisasjonen bedre på defelta der det måtte være noe å settefingeren på.- Det er godt med ros, men også nyttigmed ris, repliserte og opp summerteOve Ommundsen etter generaldebatten.Formalitetene enstemmiggodkjentÅrsmelding, regnskap og budsjett bleenstemmig godkjent.Salget av kontorlokalene i Parkveieni Oslo gjør at laget i dag sitter med enkapitalbeholdning på litt over 10 mill.kroner, om en tar med det som fra førstod på lagets sikringsfond.Representantskapet vedtokenstemmig styrets framlegg om atfrigjort kapital etter eiendoms -omsetning i 2009 plasseres på rente -bærende konto til best mulig rente, ogat det må innhentes rentetilbud fraulike banker. Styret fikk også fullmakttil å utnytte renteavkastning for 2010til dekning av viktige organisasjonsmessigeoppgaver.Representant skapet bad ellers om åfå framlagt et utkast til nye statutter forsikringsfondet til sitt møte i oktober2010, der også den frigjortekapitalen etter eiendomssalgetkan plasseres.››Hele møteforsamlingen samlet for fotografering. (Foto: Signe Dahl)42 • Sau og Geit nr. 2 /2010


ELEKTRONISK VEKTBioControl WSS3000elektronisk vekt Produsent:Saueinnredning, Gullsøya lettgrinder,kraftfôrautomater og gulvOppdelte eteplasserAdopsjonsgrindJone kraftfôrautomat250 cm. 24 etepl.PlastristerSauegrindFôringsfrontGuttorm kraftfôrautomat120 cm. 12 etepl.Strekkmetall på rammeGrind med portFôrhekk 24 eteplasserLettgrindKomposittristerNærmeste forhandler på www.husdyrsystemer.noSau og Geit nr. 2/2010 • 43


Kontingentøkning fra 2011Medlemskontingenten ble økt medkr 100,- for alle medlemskategorier i2009, men ble holdt uforandret i 2010.Fordeling av økningen i 2009 varkr 25,- til NSG sentralt, kr 50,- tilfylkeslagene og kr 25,- til lokallagene.Styret foreslo for representantskapetat kontingenten for hovedmedlemmerskal øke med kr 100,- fra 2011.Fordeling av denne økningen skal værekr 50,- til lokallagene, kr 25,- til fylkeslageneog kr 25,- til NSG sentralt.Styrets forslag ble vedtatt med 11 mot9 stemmer, som stemte for at kontin -gentøkningen skal fordeles med 50/50til fylkes- og lokallaga.Styret fikk også fullmakt til eventueltå fremme et nytt forslag til kontingentfor 2011 på representantskapsmøtet ioktober 2010, med bakgrunn ieventuelle endrede behov på grunn avsekretærordningene i fylkeslagene.Kontrollutvalget medfornyet tillit«Minilandsmøtet» foretar kun valg avkontrollutvalg. De andre valgene blirgjort på Landsmøtet annethvert år.Hele kontrollutvalget ble gjenvalgt vedakklamasjon.Kontrollutvalget for 2010-2011består da av: Sven Haughom (leder),Pål Kjorstad (medlem) og IngerJohanne Tafjord (varamedlem).Ny stortingsmeldingom landbrukStatssekretær i Landbruks- og mat -departementet, Ola T. Heggem, varinvitert til representantskapsmøtet forå innlede om arbeidet med den nyestortingsmeldinga om landbruk.Statssekretæren uttrykte at hanopplever det som viktig og nyttig åreise på møter i forkant av arbeidetmed stortingsmeldinga.- Vanlig, generell kritikk av stortingsmeldingerer at de er for litekonkrete og at de ikke forplikter nokøkonomisk. For oss vil Soria Moria IIvære rettesnoren for arbeidet medmeldinga, sa Heggem. Der er følgendenevnt om landbruk:• Videreutvikle inntekts- og velferdspolitikkeni landbruket fra forrigeperiode• Gjennomgå landbruks- ogmatpolitikken i en egen melding.Statssekretæren oppsummertebakgrunnen for ny melding i følgendepunkt:• Sterk befolkningsvekst – globalt ognasjonalt• Vi må produsere mer mat i verden• Store utfordringer strukturelt,regionalt og markedsmessig sidenforrige landbruksmelding• Sterkt importvern og internasjonaltrammeverk er viktig• Bred oppslutning om landbruks- ogmatpolitikken.- Målet er å utvikle en framtidsrettetlandbruks- og matpolitikk og å styrkelandbrukets viktige roller framover. Såvi har store utfordringer foran oss, sastatssekretær Ola T. Heggem tilrepresentantskapet i NSG.Middag med overrekkelse av utmerkelserOnsdag 17. mars kl. 19.00 vardet festmiddag på Skipperstuen iDrøbak. Menyen bestod av fiskesuppe,lammelår og eplekakemed sorbet og frukt. Mellomhovedretten og desserten bleutmerkelser overrakt.Først ut var Annlaug og Erling Vanbergsom mottok avlsstatuetten for besteavkomsgranska bukk i 2009 – 2006455Ålen. Deretter mottok Inger JohanneTafjord avlsstatuetten for beste vær påvegne av Bjørg og Stein Kåre Nisja –som dessverre ikke hadde anledning tilå møte.De nye utmerkelsene for bestesjeviot- og spælvær blir i år delt ut forførste gang. Disse skal i utgangspunktetdeles ut på fylkesårsmøtene – men bleii år delt ut i forbindelse med representantskapsmøtetfordi selve utmerkelseneikke ble ferdig før.Jarle Magnus Vilnes, som haddebeste sjeviotvær i 2009, hadde dess -verre ikke anledning til å delta underStolte prisvinnere. Fra venstre ser vi Olav Ranes og Bjørg Janne Hendseth som fikkutmerkelse for beste spælvær. Annlaug og Erling Vanberg mottok avlsstatuetten for bestevkomsgranska bukk. (Foto: Trine Bjørnerås)festmiddagen. Halvar Espeseth, leder iSogn og Fjordane Sau og Geit, tokderfor imot utmerkelsen. Han lovet åbringe den videre til rette person.Per Olav Ranes og Bjørg JanneHendseth fikk utmerkelse for bestespælvær.Årets superverver Kåre Fosso, haddedessverre heller ikke anledning til åvære til stede under middagen. Menhan er behørig feiret og tiljublet og fikkoverrakt superververpremien, et speilreflekskamera,på lokallagsårsmøtet ifebruar.44 • Sau og Geit nr. 2 /2010


Sekretærordningen i fylkeslageneFylkeslaga til NSG har i dagsvært varierende sekretær -løsninger. Noen lag har, fulleller delvis, sekretærdekning fraNortura, mens andre lagbekoster sekretær sjøl. Det erogså lag som ikke har fylkes -sekretær i dag.Etter en spørreundersøkelse blantfylkeslagene i november/desember erdet anslått at en tilfredsstillendesekretærordning i alle fylka vil kreveca. 425 dagsverk. Dette utgjør snaut 2årsverk.Fram til nylig har over halvpartenav fylkeslagene hatt sekretærhjelp fraNortura. Flere lag har mistet dennehjelpen i det senere, men nå ser det uttil at i noen fylker kan ordningen medNortura på nytt finne en løsning ogdermed fortsette.- Sekretæren er limet i en organisasjon.I lang tid har fylkeslaga våre hattulike løsninger, i likhet med andreorganisasjoner, som TYR ogNORSVIN. Vi er veldig takknemligefor den hjelpen organisasjonen vår harfått fra Nortura, men det er også heltnødvendig å ha en stabil og forutsigbarsekretærløsning for alle fylkeslagene, sageneralsekretær Lars Erik Wallin tilrepresentantskaptet.Et viktig spørsmål er om hvertfylkeslag i framtiden skal engasjereegen sekretær eller om vi kan forsøke åfå til en ordning med sentralt ansattesom også dekker sekretærfunksjonenfor fylkeslagene. Fordelen med en slikordning er at det vil gi en bedreinformasjonsflyt mellom disse leddenei organisasjonen. Det vil også gi enbedre mulighet for å sikre godewebsideløsninger i fylkeslaga. Dette måogså ses i sammenheng medkommunikasjonsstrategiene NSG skalha framover og en evt. langtidsstrategifor medlemskontingenten, menteWallin.Styret la fram et forslag på etprøveprosjekt i 2010, som skulle gå utpå å tilby sekretærhjelp fra sentralthold for de fylkene som i dag ikke harsekretær. En ønsket å få en grundiggjennomgang av sekretærbehovet i allefylkes laga, for å få svar på det totalearbeidsbehovet og utarbeide en fellesmal for innhold i fylkessekretær -funksjonen. Utgiftene med denneprøveordningen var tenkt dekket veden viss omdisponering av arbeids -oppgavene til sentralt ansatte, men detville også være behov for å tilføre noeekstra midler. Representant skapet gikkimidlertid imot sekretærhjelp fra NSGsentralt. I stedet vedtok representantskapetat fylkes lagene i Troms ogFinnmark skal få midler til å finne enlokal sekretær i 2010.Led-Sau – dataprogram foraktive saueholdere• Full oversikt over buskapen din, hver søye harkartotekkort med hele livet på et sted.• Enkel og sikker registrering.• Slaktedata og indekser hentes fra Internett.• Henter data fra vekter, PDA og lesestaver.• Helse - Fôring - KSL - prognoser - stamtavle.• Vi hjelper deg i gang. Pris kr 1.200,- + mvaPDA, med og uten RFID-leser forenkler registreringen betydelig.• Vi har 3 års erfaring med PDA til registrering av opplysninger.• Kan brukes til registrering av vekter, paring, lamming, scanning,hendelser, behandling, sortering, oppslag m.m.• Kan sende til Sauekontrollen.Pris PDA og nødvendig program, fra kr 2.890,- + mva-20 år med data så folk forstår det!For flere opplysninger ring: 62 34 50 05– eller besøk vår nettside: lindholtdata.noSau og Geit nr. 2/2010 • 45


OrganisasjonsnyttMøtekalender2010:02.-03. juni: Styremøte i NSG, Ås24. august: Styremøte i NSG, Ås19. oktober: Styremøte i NSG, Gardermoen20.-21. oktober: Representantskapsmøte i NSG, Gardermoen10. desember: Styremøte i NSG, Ås2011:16.-17. mars: Landsmøte, HordalandAndre viktige datoer20.-22. august: Geitedagene, Geiranger i Møre og Romsdal2. oktober: NM i saueklipping og ullhåndtering i Åndalsnes, Møre og Romsdal8.-10. oktober: NM i gjeterhund, Bø i TelemarkÅrets superververÅrets superverver ble Kåre Fosso fraKvam i Hordaland. Han vervet hele 34nye medlemmer (20 hovedmedlemmer,10 husstandsmedlemmer og 4støtte medlemmer). Denne nyeververekorden i laget skal det nok blivanskelig å slå! Vervingen startet iforbindelse med dyrevelferdskurs ilaget og Kvam Sau og Geit har nå 116medlemmer og er ett av de største laga iHordaland. På årsmøtet i Kvam Sau ogGeit ble Fosso overrasket med verve -premien – som var et digitalt spei l -reflekskamera. Han hadde dessverre ikkeanledning til å delta på representantskapsmøteti NSG.Kåre Fosso ble overrasket med superververpremien fra NSG, et digitalt speilreflekskamera, avleder Lene Trøvik og styremedlem Dag Laupsa-Borge på årsmøtet i Kvam Sau og Geit.(Foto: Lars Arvid Oma).MedlemssituasjonenPr. dato er det vanskelig å si noe ommedlemssituasjonen. Statistikk frabanken og medlemsregisteret viser ati overkant av 9.000 medlemmer harbetalt kontingent for 2010. Det erogså vervet så mange som 80 nyemedlemmer allerede. Har du glemt åbetale er det viktig at du gjør det såsnart som mulig – hvis ikke vilutsending av Sau og Geit bli stoppet.RepresentantskapsmøtetVårens representantskapsmøte bleavholdt 17.–18. mars på Thon HotellSki. Det er omtalt i en egen artikkel ibladet.Husk beiterettsfondetVi oppfordrer fortsatt alle medlemmerog lokallag til å sette i gang krone -rulling til beiterettsfondet. Penger overførestil kontonummer 9365.16.21524i Landkreditt Bank. Merk overføringamed «Beiterettsfondet».InternordenDanmark i juniInternorden er et tradisjonsrikt nordisksamarbeidsmøte om sau som har blittarrangert over 30 ganger. De siste årahar det vært lite aktivitet i Inter -norden, men nå har Danmark tatt taki arrangementet igjen og arrangerermøte 11.-13. juni i år. Møtet er lagt ietterkant av et veterinærfaglig seminarom parasitter hos sau (10.-11. juni).På Internorden blir det en presentasjonav saueholdet i de nordiskelandene, gardsbesøk og faglige innleggom sauehold fra både forskere ogpraktikere. Utdanning innen saueholder også tema for møtet.De som er interessert kan lesemer om Internorden på:www.landbrugsinfo.dk/fg46 • Sau og Geit nr. 2 /2010


Vervepremier for 2009Medlemstallet pr. 31.12.2009 var 12.111.Det er en nedgang på bare 96 medlemmer(0,8 %). Det ser altså ut til atmedlemsnedgangen har flatet ut og detteskyldes blant annet god innsats fra våreververe! I tabellen til høyre er opp -lysninger om medlemstall og verving desiste årene presentert.Alle som har vervet nye medlemmerfår tilsendt en valgfri vervepremie (krus,t-skjorte eller caps med NSG-logo) pr.vervet medlem som har betalt kontingenti 2009. Nye krus ble bestilt i slutten avfebruar – og premiene sendes ut så snartvi har krusene på plass.I tillegg får de ni ververne som harvervet minst syv nye medlemmer enekstra premie – til høyre er årets besteververe listet opp.Vi takker ververne og fortsetter denløpende vervekampanjen i 2010. Lykke til!2006 2007 2008 2009Antall medlemmer (31.12) 13 354 12 469 12 207 12 111Antall vervinger 57 122 218 339Antall ververe 17 43 83 110Årets superverver 11 14 25 34Kåre Fosso, Kvam Sau og Geit 34 Digitalt speilreflekskameraTore Atle Sørheim, Stord Sau og Geit 18 Digitalt kompaktkameraMagne Lindtvedt, Numedal og Sandsvær Sau og Geit 15 Digitalt kompaktkameraNorleif Omdal, Eigersund Sau og Geit 10 Digitalt kompaktkameraJon Egil Østerhus, Suldal Sau og Geit 10 Olympus kikkert (8*21)Eivind Myklebust, Rissa Sau og Geit 10 Olympus kikkert (8*21)Sigurd Krekke, Fåvang Sau og Geit 9 Olympus kikkert (8*21)Gunn Heggland, Snåsa Sau og Geit 9 Olympus kikkert (8*21)Anne Kari Veikleenget, Nord-Fron Sau og Geit 7 Olympus kikkert (8*21)Vellykket proffkurs i saueklipping påFuruseth slakteriDe siste åra har det vært få proffkurs isaueklipping, særlig på Østlandet. Depotensielle deltakerne på proffkurs harhøysesong på bygda både høst og vår, detkan derfor være vanskelig å finne etfornuftig tidspunkt for kurs. Kursstedetbør være på et slakteri, fordi det trengsrelativt mange dyr. Kurs i februar viste segå passe godt for mange, og hele 13meldte seg på proffkurs i saueklipping ogullhåndtering på Furuseth slakteri ifebruar. Med bare 8 kursplasser måtte viimprovisere slik at det ble to kurs. De åtteførst påmeldte fikk to hele dager, mens desiste 5 fikk et dagskurs. Instruktører varRolf Gravdal og Sven Reiersen.En stor takk rettes til Furuseth Slakterisom velvillig stilte klippeplasser og dyr tildisposisjon for kurs. Slike kurs er viktigefor å styrke det norske saueklippermiljøet,som skal sikre at vi også i framtida harklippere som kan ta på seg oppdraghjemme på gårdene.En glad gjeng på klippekurs på Furuseth Slakteri. (Foto: Signe Dahl).Sau og Geit nr. 2/2010 • 47


OrganisasjonsnyttBukkekåring2010Innmeldingsfrist for kåring i 2010:15. mai for kåring før juni-juli.15. juli for kåring i august-september.Innmeldingen skjer på følgende måte:- Gå inn på www.geiteavl.nsg.no- Logg på med produsentnummer ogpassord.- Velg Kåring 2010 og trykk Meld innfor de aktuelle bukkene.Det innføres kåringsavgift for bruksbesetningeri 2010. Avlsbesetninger(en bukkering består av avlsbesetninger)betaler ikke kåringsavgift.Priser 2010:- Kr 500,- for oppmøte av kåringsdommer.- Kr 50,- per kåra bukk.Ung sauebondefra InderøyMarie Staberg bor på Inderøy i Nord-Trøndelag, er 7 år og går i 2. klasseved Sakshaug skole. Marie har egnesauer og er medlem i Mosvik Sau ogGeit. Vi har fått denne koseligehilsenen fra farmor til den ungesaueeieren i Nord-Trøndelag.Farfar og farmor til Marie bor på Åsbygdai Mosvik og har spælsauer. Høsten 2008fikk Marie et lam fra besteforeldra sine.Dette kalte hun Trine. Mor til Trine hadde3 lam som alle kom heim om høsten,men dessverre uten mora. Hun ble bortepå skogen tidligere på sommeren.Trine ble satt på og fikk 2 lam våren2009, Leine og Krekling. Leine fikk leve, slikat nå har Mari 2 sauer, og begge skal halam til våren.Marie bruker mye tid på dyra sine nårhun er i fjøset hos farfar og farmor, og derer hun ofte. Hun kan mye om sau, erv eldig glad i dyr og er flink til å hjelpe tilpå gården. Hun hjelper farfar med å setteopp gjerde og tar inn både tråd og plaststolpenenår gjerdet skal ned igjen. Omsommeren er hun med i marka for å seom sauene og for å gi dem kraftfôr.Høsten 2009 ba hun om å få bli med iMosvik Sau og Geit. Dette var vi beste -foreldre ikke sikre på om lot seg ordnefor en så ung saueeier. Men den flinkelederen i lokallaget i Mosvik, Inger Alstad,fikk ordnet det slik at Marie fikk blimedlem. I tillegg fikk hun også verve -Her koser Marie seg på julebord sammen med farfar og de andre medlemmene i laget.Inger, leder sitter øverst ved bordet.premien, som egentlig Inger skulle hatt.Dette ble stas for Marie, og i dag får hunsitt eget medlemsblad. Marie er også flinktil å føre notater over sauene sine.Mosvik Sau og Geit holdt julebord 27.november og da var selvfølgelig Mariebedt med. Dette foregikk på Kaffekroken isamvirkebygget, og Marie på 7 år fikktreffe mange av de «store» sauebøndenei Framverran og Mosvik. Stor takk til lederInger som ordnet alt så greit og gjordeMarie til et veldig lykkelig lagsmedlem.Hilsen farmorMarie Staberg sjekker at lammene har detbra etter fødselen våren 2009.48 • Sau og Geit nr. 2 /2010


Hedersfolk i Sau og GeitFem eigersundere som har lagt ned myearbeid og stor entusiasme for saueavl ikommunen ble hedret under 60-årsfestentil Eigersund Sau og Geit i februar. Alle bleutnevnt til æresmedlemmer, medtilhørende diplomer, minnetallerkener ogblomster. Initiativet for utmerkelsenble tatt av lokallaget, men godkjentog applaudert av både fylkesorganisasjonen,landslagsledelsen ogde 74 gjestene som var i salen underoverrekkelsen.Fra venstre ser vi Oddvar Nodland, Hans Friestad, Gunnar Åvendal og Oddvar Omdal.(Foto: Johan Aakre)Nils Fjellanger, den femte hedersmannen,var på utenlandsopphold under utmerkelsen,men fikk sin heder på årsmøtet.(Foto: Johan Aakre)Ullstasjoner:Harstad Ullstasjontlf. 77 01 94 40Førde Ullstasjontlf. 57 83 42 13Sandeid Ullstasjontlf. 52 76 10 21Forus Ullstasjontlf. 51 57 45 65Gol Ullstasjontlf. 32 02 98 37Bjerka Ullstasjontlf. 75 19 00 50Vårener endelig på vei, etter en mildt sagt uvanlig vinter. Snart står våronn lammingen fordøren. Midt oppi dette er det viktig å sørge for å få levert ulla. Våre ullstasjoner harallerede startet innsamlingen og vi har fått inn en god del ull.Vi minner alle om at prisforskjellen mellom ener-kvaliteter og øvrige kvaliteter erstørre enn noen gang. Det er med andre ord lønnsomt å ta vare på og håndetere ullariktig!Ved levering av ull er det særlig viktig at ulla har minst mulig skogsrusk, borr ogkutteflis og at du unngår å bruke fettfargestift. Sørg også for dyrene er tørre vedankomst til slakteriet. Våt ull mugner ved pressing.Vi ser fram til lysere tider, og håper at både gamle og nye produsenter vil levere ull tiloss! Skulle du har spørsmål knyttet til innkjøring av ull, ikke nøl med å ta kontakt meden av våre ullstasjoner.Vi minner som vanlig om at dere får flere fordeler med å levere ulla til en av våreullstasjoner:• pristillegg på ull som tilfredsstiller kravene til god ullbehandling• personlig tilbakemelding på avregningen om kvaliteten på ulla og ullbehandlingen• 85 øre per kg ull til de lokale sauealslagene som samarbeider med Norilia/Norturaom innsamling, jf avtale med NSG• differensierte pristillegg på høstull som avregnes fra uke 1-24Vi ønsker alle lykke tilmed vårsesongenSau og Geit nr. 2/2010 • 49


LandbruksutdanningStyretshjørneDet er blitt satt fokus på en fallendeinteresse for naturbruksutdanning,både på videregående og høgskole -nivå. Fortsetter dette står en overforen situasjon med færre som harformell yrkesutdannelse.Rekrut t eringen inn i yrket, mangelpå lærere, rådgivere og forskere erkonsekvensene.Landbruksfagskolene legger nedstore ressurser på profilering avutdanningstilbudene. Innsøkningenstår ikke alltid i stil med profileringsarbeidet.Hvorfor er ikke detteattraktivt? Økonomi, status,forutsigbarhet?I naturbasert aktivitet lærerelevene om jakt, fiske og friluftsliv,forvaltning av utmarksressurser ogaktiviteter tilknyttet bruk av natureninnen tradisjonelle og nye næringer.Eget kompetansesenterfor geit påSenjaKompetansesenter Geit påGibostad i Troms har som hovedmålå etablere et senter for å økekunnskapen i geitnæringa, samtvære et koordinerende og kunnskapsformidlendesenter somgrunnlag for forskning, næringsutviklingog rekruttering.Senja videregående skole, i samarbeidmed andre aktører tilknyttet geitnæringa,skal i løpet av en 3-års periodebygge opp et kompetansesenter for geitmed tanke på varig drift.Senteret skal administreres fra Senjavideregående skole, Gibostad i Troms.Det eies av Troms fylkeskommune.Prosjektleder er Hanne Storteig.Styringsgruppa ledes av BjarneLeonhardsen, TINE og nestleder IngerLise Andersen, UMB.Fagdager «På lag med geita» arrangeres20.-21. april, se www.geithold.noNaturbasert produksjon omhandlerstell av planter og dyr, tekniskeferdigheter med traktor, og red skaperinkludert skogsredskaper. Krav til utførelse,HMS og kvalitetssystemer er ògviktige moment. Forvaltning og drift,økonomi, økologisk landbruk. Prosjekttil for dypning på VG1 og VG2-nivåskal gi eleven mulighet til utprøving avenkelte eller flere sider av aktuelle lærefag.VG2-elever skal òg haUngdomsbedrift.Allmennfagene sitt inntog i læreplanenei tillegg til programfagene for ågjøre elevene i stand til å fåstudiekompetanse etter 3. eller 4. år harkanskje ikke fungert slik intensjonenvar. Det reageres på mengden fellesfagsom inngår i yrkesprogrammene. Deter òg gjort ytringer om det ikke villevære bedre å gi elevene mer yrkesfagligteori. Mange ungdommer sliter medteorifagene, men er en ressurs i praktiskarbeid. De som ikke takler teorimengdenføyer seg inn i rekken avavbruddselever. Mengden av praktiskeøvelser i dagens landbruksutdanning ernok for lavt, sett med næringa sineøyne.Fagbrev i landbruket har vært etterspurt.I landbruk er fagbrev vanskelig åfå til etter de krav som settes. Hva medfagskole innenfor landbruket? Dette eret nivå som kan gi mulighet forspesialiserte utdanningsløp. Mulighetertil flere kryssløp mellom yrkesutdanningsprogrambør vurderes på nytt.Skoleverket har gjennomført flerereformer de siste tiårene. I dag gjelderKunnskapsløftet, en kompetanse -reform. Læreplanmålene som erbeskrevet er den kompetansen elevenskal ha oppnådd ved studiets slutt.Elevmassen vi hadde for 20 -30 år sidenhadde mer landbruksrelatert bakgrunn.VG3 Landbruk og husdyr gir ikkestudiekompetanse. Påbygging medallmenne fag som må tas som et 4. åreller selvstudium. Ofte må påbyggings -året tas ved en annen skole enn der destartet. Dette har òg en viss betydningfor innsøkningen til landbruksfag skoler.Mange elever ønsker å fullføre medstudiekompetanse på samme skole.Rådgiverne i grunnskolene må bliflinkere til å fortelle om naturbruks -utdanning og de muligheter det kangi, samt hvilke muligheternaturbruks utdanning gir i yrkeslivet.Foreldrene må òg ha interesse forvedkommende yrkesprogram nårungdommen skal gjøre sine utdanningsvalg.Førerrett for traktor er heltavgjør ende for de som skal ha etlandbruksrelatert yrke. Nyeførerkort regler av 2005 har skaptvanskeligheter for de som skal haungdom i arbeid. Læreplanene harikke tatt inn dette med sertifikat.Jordbruksavtalen har kanalisertmidler til rekruttering og kompetansehevingi landbruket. Midlene forvaltesav fylkeskommunene.Ordningen må opprettholdes slik atdet kan være mulig for voksne å taeller fullføre ei videreutdanning ivoksen alder.I Soria Moria 2 sier regjeringa endel om grunnutdanning og videre -utdanning i landbruket. Bl.a. medøkt satsing på kunnskap og forskning.Dette er utsagn som forplikter.Dersom det menes noe med SoriaMoria 2 bør fylkene overføres merressurser til utdanning.Med bakgrunn i de bekymringsmeldingersom er fremkommet fraflere hold må utdanning bli viet plassi den nye Stortingsmeldinga forlandbruket.Magnhild Nymo50 • Sau og Geit nr. 2 /2010


Sau og Geit nr. 2/2010 • 51


Byllesjuke hos saupå MalangshalvøyaProsjekt «Friskare geiter» valde åutsetje oppstart av sanering igeiteflokkar på Malangshalvøya iTroms hausten 2006. Dette bleigjort fordi ein ikkje hadde forventaså mange byllesjukesmittasauer i kontaktflokkar til geitebesetningane.I tillegg hadde ein inntrykk av at i detteområdet var det relativt tett kontaktmellom sau og geit på beite og atdeling av beiteområde mellom dyre -slaga ikkje var uvanleg.I 2007 blei førekomsten av bylle sjukehos både sau og geit på Malangshalvøyaundersøkt. Risiko for smitteoverføringav byllesjuke mellom saue- og geite -flokkar blei også vurdert. Prosjektet bleiadministrert av prosjekt «Friskaregeiter» og finansiert i eit samarbeidmed Norsk Sau og Geit, Fylkesmannen iTroms, Nortura, Helsetenesten for geitog Helsetenesten for sau.Resultat frå MalangshalvøyaHausten 2007 og 2008 blei det tattblodprøvar av 4.248 sauer i 46 saueflokkarpå Malangshalvøya for å testadei for antistoff mot byllesjuke. 6,4%av dyra testa positivt.Det blei ikkje påvist byllesjukeantistoffhos sau i 14 flokkar. Førekomstenvar lågare enn 10% i 20 flokkar, medandet var over 10% positive dyr i 12flokkar. Oppsummert viser prøve -takinga i dei 46 saueflokkane at 70% varsmitta med byllesjuke i varierande grad.Registrering av byllarDet blei i tillegg gjennomført kliniskundersøking og registrering av ut -vendige byllar i lymfeknutar hos allesauene som ein tok blodprøve av. Avdei undersøkte sauene blei detregistrert byllar hos 4,7%.I 10 flokkar blei det ikkje funnebyllar, i 27 flokkar hadde under 10% avsauene byllar og i 9 flokkar blei detregistrert byllar hos meir enn 10% avdyra. Det blei ikkje gjort dyrking avbakteriar frå dei registrerte byllane.Byllar på sauer kan også vere forårsakaav andre bakteriar enn byllesjuke -bakterien Corynebacterium pseudo -tuberculosis.22% av sauene som fekk påvistbyllesjuke ved blodprøvetesting hadderegistrerte byllar, medan 25% avsauene med registrerte byllar fekkpåvist byllesjuke ved blodprøvetesting.Informasjon til småfeholdere i tilsynsområdet tilMattilsynet DK GauldalSMÅFE-holdere i Melhus, Midtre Gauldal, Holtålen, Røros, Rennebu ogOppdal opplyses herved om at det årlige informasjonsskrivet som tidligereble sendt til samtlige småfeeiere faller bort fra og med inneværende år2010.Mattilsynet DK Gauldal viser til Mattilsynets internettsiderwww.mattilsynet.no for informasjon om regelverk, skjemaer, registreringer,rapporteringer og andre gjeldende krav ved hold av småfe.Mattilsynet DK GauldalTelefon: 06040Falske negativeDet er ei utfordring at byllesjukesmittasau ikkje alltid testar positivt på blodprøve(antistofftestar). Dette blir forklartmed at antistoffnivået i dyret iperiodar kan bli lågare når bakterianeer isolert i innkapsla byllar. Med dettesom utgangspunkt blir det også internasjonaltanbefalt å kombinere kliniskinspeksjon og serologisk testing (blodprøvetesting)av dyr i arbeidet med åkvitte seg med byllesjukesmitte hossau. Dyr med klinisk byllesjuke medCorynebacterium pseudotuberculosiseller påvist byllesjukeantistoff børfjernast frå besetninga for effektivt åredusere smitterisikoen.Kontroll på slaktelinjeDet blei utført utvida slaktelinje -kontroll av 20 dyr med påvist bylle -sjukeantistoff frå tre ulike besetningar;frå fire skrottar blei det tatt ut byllar ogpåvist Corynebacterium pseudo -tuberculosis ved dyrking.Oppfølging/tiltakDet blei altså funne byllesjukesmitte iein stor del av dei blodprøvetesta saueflokkane(70%). Med bakgrunn i desseresultata sendte ein derfor ut informasjonom smitteførebyggjande tiltakmot byllesjuke til alle saue- og geiteprodusentarpå Malangshalvøya. (Sjåsiste del av innlegget).I arbeidet med å kontrollere bylle -sjuke, er det viktig å identifiseresmitteveier og setje inn tiltak for åhindre smittespreiing. Eit viktig tiltak erå skilje smitta vaksne dyr frå yngre dyr.Det er også viktig å ha ein strategi forklinisk undersøking, testing og utsjaltingav dyr som får påvist byllesjuke.Byllesjuke er ein sjukdom som lettkan etablere seg i saue- og geitepopulasjonardersom det ikkje blir sett i verktiltak for å avgrense smittespreiing.Gjennom kliniske undersøkingar, blodprøvarog isolering eller utslakting avsmitta dyr kan ein over tid utryddebyllesjuke frå sauebesetningar.Utan slike tiltak vil byllesjuken spreieseg i sauepopulasjonen.Gunvor Elise Nagel-Alne,stipendiat TINE Rådgiving/ NVH,Institutt for produksjonsdyrmedisine-post: gunvor.elise.nagel_alne@nvh.nomobil: 905 54 77352 • Sau og Geit nr. 2 /2010


Om byllesjukeByllesjuke er ein kronisk smittsamsjukdom (byllar i lymfeknutane) hossau og geit forårsaka av bakterienCorynebacterium pseudotuberculosis.Smitte kan skje direkte mellomdyr eller indirekte via utstyr (f.eks.klippeutstyr) som er infisert medsmittestoff. Skadar/sår etter klipping,kastrasjon, slåssing etc. vil gjeresauen meir utsett for byllesjukesmitte.I tillegg kan navlen på nyføddelam vere ein mulig smittevei fordenne sjukdommen.Byllesjuke viser seg gjerne medbyllar i lungene eller andre indreorgan hos sau, men utvendige byllarblir også observert. Sauer som harbyllar i lungene kan hoste opp smittestoffog smitte andre småfe.Byllesjukebakterien kan overleve ihusdyrmiljø i fleire veker, opptilmånadar.Alle dei store saueområda i verdahar påvist byllesjuke. Ei undersøkjingfrå 2002 i Australia viste at gjennomsnittlegførekomst i besetningane var24%. Tap i forbindelse med kassasjonav kjøt på grunn av byllesjuke varberekna til 75 mill. NOK pr. år. INew Zealand (1987) blei det funnetbyllesjuke i 7,1% av slakt frå vaksnedyr. Byllesjuke var rapportert somhovudårsak til kassasjon av saueslakti Sør-Afrika (1994). I Storbritanniablei byllesjuke første gang påvist i1990, på geiter importert fråTyskland. Året etter, i 1991, blei byllesjukepåvist i fleire sauebesetningar,ingen av disse hadde vore i kontaktmed importerte sauer eller geiter.Tiltak mot byllesjukeHvis du får påvist byllesjuke -smitte i besetningen din:For å hindre videre smitte innad iflokken og hindre ny smitte utenfra, erfølgende tiltak viktig:1. Lær av dyrlegen hvordan en kjennerom det er byller i lymfeknuter.2. Kjenn over sauene rett etterklipping da det er lettest å finnebyller på nyklipte sauer.3. Alle dyr som har fått påvist smitteskal isoleres i egen binge mens de erinne.4. Rekkefølge ved klipping er viktig.Start med de yngste dyra og de somikke har påvist smitte. Ta de gamleog smitta dyra til slutt. Klippeutstyrskal også desinfiseres med Virkon S,1% eller tilsvarende desinfeksjonsmiddeldersom kniven lager hull påen byll før klipping av neste dyr.Utstyret må desinfiseres dersom deter brukt i andre flokker først. Derdet lar seg gjøre, bør klippere brukebesetningens egne klær og sko.5. Dersom en byll ser ut til å kunnesprekke eller sprekker, må dyretstraks isoleres fra andre dyr. Pussmå fjernes, utstyr og klær vaskes ogdesinfiseres. Dyret skal utrangeres.6. Start alltid med fôring og stell hosde friske dyra.7. Lag smittesperre og ta kun dyr inn ibesetningen dersom de kommer frasmittefri besetning. Kjøper må passepå at innkjøpte dyr (værer, bukker,andre livdyr) er testet for byllesjukeog er fri for byller før innslepp i nybesetning.SmittesaneringsprosjektetFRISKERE GEITERFor å sanere flokken erfølgende tiltak nødvendig:1. Sauer med synlige byller eller positiveblodprøver utrangeres til høsten.2. Dersom mange dyr har smitte, skalde med synlige byller utrangeresførst. Ta kontakt med veterinærenfor nærmere planlegging forutrangering av smitta dyr.3. Lam etter søyer med synlige byllerslaktes til høsten.4. Vask og desinfisér så snart sommulig binger hvor de smitta dyrahar gått. Bingene må også vaskes ogdesinfiseres etter beiteslipp. Brukhelst varmt vann og såpe. Desinfisérmed Virkon S 1%.5. I samråd med veterinæren må detvurderes tiltak ute dersom sauenegår på et begrensa område i deler avbeitesesongen. Særlig gjelder detsteder hvor sauene ofte samler seg.Hvis du ikke har fått påvistbyllesjukesmitte i besetningendin:For å hindre ny smitte utenfra:1. Lær av dyrlegen hvordan en kjennerom det er byller i lymfeknuter2. Kjenn over sauene rett etterklipping da det er lettest å finnebyller på nyklipte sauer.3. Klippeutstyr skal desinfiseres nårdet har vært brukt i annenbesetning.4. Lag smittesperre og ta kun dyr inn ibesetningen dersom de kommer frasmittefri besetning.5. Bingene bør vaskes/reingjøres etterbeiteslepp. Bruk helst varmt vannog såpe.Lær hvor du skal se/kjenne etter byller på sau og geitSkjematiske tegninger avsau og geit. Lymfeknutersom ofte blir forstørretved byllesjuke hos sau oggeit er markert med blått.Sau og Geit nr. 2/2010 • 53


Vi har det meste - rimelegare enn dei fleste!Sterke, driftssikre gjerdeapparat for nett- eller batteridrift, med eller utan solcelle. 3 års garanti.Secur gjerdeapparata med Pulstronic-teknologi somgjev doble støyt/impulsar - og derved betre verknad.Lamper avslører spenningstap og jordinga kan testast.UBIson gjerdeapparat med den nye 4-Pulstronic-teknologien som vernar mennesketsom kjem i kontakt med gjerdet.Nyheit!Nyheit!393-601.700, Clos 2000.Kraftig apparat med 4Joule slagstyrke, 10.000 V.Kr 1.565,00.393-602.800, Clos 2005.Apparatet for vanskelegegjerdeforhold. To uttakmed slagstyrke 6 og 0,4Joule. Kr 2.060,00.393-606.400, Secur 2000, for middels lange gjerde.4 Joule, 10.000 Volt. Ekstra uttak som gjev 0,8 Joule.Kr 1.652,00.393-607.800, Secur 2005, for middels og langegjerde. 6 Joule, 12.000 Volt. Ekstra uttak som gjev 1Joule. Kr 2.160,00.393-608.800, Secur 2006, same apparat som Secur2005 men med digitalt display som viser isolasjonenpå gjerdet. Kr 2.948,00.Superstersterke e batteriatteriapparpparat t m/regulerbar slagstyrgstyrke.(Leverast utan batteri)393-613.000, Secur 100, Slagstyrke 170 - 1000 mJ, kr 1765,00393-613.200, Secur 130, Slagstyrke 220 - 1300 mJ, kr 2143,00393-613.300, Secur 130 + 6W solcelle, kr 2948,00.393-613.400, Secur 200, Slagstyrke 330 - 2000 mJ, kr 2323,00393-613.500, Secur 200 + 10W solcelle, kr 4020,00.393-613.600, Secur 300, Slagstyrke 500 - 3000 mJ, kr 2680,00393-613.700, Secur 300 + 25W solcelle, kr 6520,00.Gjerdestolpar i plast med solid jordpigg.363-44434, Kvit heilisolerande gjerdestolpe,totallengde 109 cm. Kr 16,00.363-441802, Kvit heilisolerande Titan gjerdestolpe,totallengde 110 cm. Kr 15,00.363-441809, Kvit heilisolerande Titan Plus gjerdestolpe,totallengde 157 cm. Kr 25,00.230-10644, Glasfiberarmert orange gjerdestolpe. Totallengde103 cm. Kr 18,00.230-10646, Forlenger 45 cm (for 10644). Kr 9,00.393-609.700, UBIson 8000, for langegjerde. 8 Joule, 10 000 V. Kr 3940,00.393-609.600, UBIson 12000, for ekstremtlange gjerde. 12 Joule, 10 000 V. Kr4380,00.Begge apparata har digitalt display.Nyheit!Gjerdetråd og band393-609.300, Dual 5000.Gjerdeapparat som kanbrukast på straum ellermed batteri. 7 Joule10.000 Volt. Kr 3700,00.393-613.800, Secur 500, maks5000 mJ. Apparatet leverer berreimpulsar når dyret kjem borti gjerdet-> ekstremt lågt forbruk, langbatterilevetid, konstant spenningved alle energiforhold.Kr 3498,00.Extra Bleu tråd.Med 6 leiarar, motstand 0,067 Ohm/m.393-631200, Rull 250 m, kr 235,00.393-631400, Rull 500 m, kr 450,00.Med 9 leiarar, motstand 0,12 Ohm/m.393-631300, Rull 500 m, kr 565,00.Fletta gjerdetråd/tau. Innerkjerne av perlon,ytterkjerne av polyethylen, 6 leiarar.146-4, 4 mm, 200 m, kr 265,00146-6, 6 mm, 200 m, kr 300,00Spenningsmålar393-635400, Ruban Bleu band 12 mm.Forsterka kant, 5 leiarar 0,25 mm,motstand 0,08 Ohm/m. Rull 200 m, kr192,00.393-660302,Spenningsmålar medjordspyd og 6 lys. Målerspenningar fra 1.000 -10.000 Volt. Kr 150,00.363-44669, Batteridrevenspenningsmålar (9 Vbatteri) med 5 lys. Målerspenningar frå low -8.000 Volt. Kr 275,00.890-270126, Gjerdetestar.Gjer det lettare å overvakegjerdet. Når spenninga blirfor låg startar lampa å blinke.Batteri medfølgjer. Kr 290,00.Euro-netz Elektrisk gjerdenetting393-636000, Rublanc Renforce 10.Forsterka band 10 mm. 3 fortinnakopartrådar 0,30 mm. Spesielt utviklafor ekstreme vilkår. Motstand 0,086Ohm/m. Rull 200 m, kr 213,00.Ståltråd, motstandsdyktig mot korrosjon.393-633500, ø 1.8 mm, 1300 m, kr 1005,00.393-633100, ø 2,5 mm, 625 m, kr 930,00.Nettingen har sveisa (plomberte) maskekryss og blir leverte i 50 m lengde med 14 påsette stolpar med 1 eller 2 piggar.Sau/geitenetting finst i høgde 90cm og 106 cm.Kombinetting finst i 90 og 105 cmhøgde. Denne nettingen har innstøyptestøttespilar (i tillegg til dei 14stolpane). Den største slageren i elektrisksauenetting. Nettingen står stødigog pent oppreist.Art. nr.: Størrelse Ant. piggar Pris148-901, Sauenetting ekstra 90 cm x 50 m 1 pigg 725,00148-902, Sauenetting ekstra 90 cm x 50 m 2 piggar 825,00148-1061 Sau/geitenetting plus 106 cm x 50 m 1 pigg 850,00148-1062, Sau/geitenetting plus 106 cm x 50 m 2 piggar 950,00148-KOMBI 901 Kombinetting 90 cm x 50 m 1 pigg. 725,00148-KOMBI 902 Kombinetting 90 cm x 50 m 2 piggar 825,00148-KOMBI 1051 Kombinetting 105 cm x 50 m 1 pigg 850,00148-KOMBI 1052 Kombinetting 105 cm x 50 m 2 piggar 950,00


Rimelige klokkevekterfor allsidig bruk, krok overog under, stålkasse medtydelege tal. Pris kr 210,00.363-29951, 10 kg - 50 g.363-29952, 25 kg - 100 g.363-29953, 50 kg - 200 g.363-29954, 100 kg - 500 g.Salter klokkevekter.039-0 + kg10 kg kr 630,0025 kg kr 630,0050 kg kr 630,00100 kg kr 630,00200 kg kr 3.400,00300 kg kr 3.400,00(elgvekt)445-0064, Nylon bære- og vegesele forlam. Kr 115,00.415-4121, Vege-sele for lam. Kr 185,00.783-001, Teljeapparat,inntil 9999. Enkelnullstilling. Kr 100,00.415-4023/99, Framfallsbandasjeav solid impregnertnylonreim. Kr 235,00.415-4029, Magebelte/korsett for sau som har fått"vombiskinn". Kr 265,00.Ovi-Mark merkespray forsau, 400 ml. Kr 52,00.380-240460, Raud380-240461, Blå380-240462, GrønRaidex - fargestifter i8 fargar. Kr 9,50 pr.stift. Ved kjøp av 10stk. i ein farge: kr90,00 for 10 stk.126-441004, NJ Phillips 20 mldoseringssprøyte, 1 ml graderingog 2,5 l væskebehaldar medreimar. Kr 799,00.Smokksystemet du kan tena pengar på!780-120004, Latexsmokk. Kr 6,00.000-2015, Sparbar 11 l m/6 smokkar, kompl.m/ galv. stativ, kr 560,00.Super lammebar med 2 handtak, (u/stativ)med 5 eller 10 mjuke gule smokkar.000-2026.5, 20 l, m/5 smokkar, kr 535,00.000-2026.10, 20 l, m/10 smokkar, kr 735,00.000-2034.5, 28 l, m/5 smokkar, kr 585,00.000-2034.10, 28 l, m/10 smokkar, kr 785,00.000-2055.5, 45 l, m/5 smokkar, kr 705,00.000-2055.10, 45 l, m/10 smokkar, kr 905,00.000-2075.10, 65 l, m/10 smokkar, kr 995,001241-6312, Vaskekost forlammebarslangar. Kr 35,00.210-3080, Raud gummismokk. Kr 6,00.540-15, Raudmjuk smokkmed skrukork.Kr 14,50.Enkel Super lammebar, for den somer interessert i sjølv å laga einlammebar. Leverast kompl. medholdar, slange, botnventil og smokk.127-5004.35, 35 cm slange, kr 50,00127-5004.45, 45 cm slange, kr 55,00127-5004.60, 60 cm slange, kr 60,00210-2050,Lammesmokkmed skrukork.Kr 10,00.1191-4402, pHstrips,kr 250,00 pr.pk. (200 strips).077-32327800,Water-Craftpumpe uten flottør.Kapasitet 90l/min. Lyftehøgde5,5 m, 230 V.Pumpe til blandingav Kalvegodt medvatn o.l. Kr 1030,00.Klavarar, bjøller og g reimarEasyFixplastklaveSnappklavem/bjølleSystemklavem/bjølle050-200+farge, EasyFix plastklave. Justerbarlengde 45 - 54 cm, 6 ulike fargar. Kr 29,00.050-151, Snappklave, kr 37,00050-152, Snappfeste, kr 7,50050-201, Systemklave, kr 48,00050-171, Klavar m/ Ess-krok, kr 37,00(Alle klavar leverast utan bjølle).050-290+farge, Merkeflaggfor småfe. Raud,blå, grøn, gul, orange,svart og kvit. Kr 7,70.050-361 + farge, Systembjøllemerke. Raud, blå,grøn, gul, oransje, svart ogkvit. Kr 7,60.Messingbjølle med ein “annarleis” klang. Støypt hank.235-100.132, 6 cm diam., 3 cm hank, kr 107,00.235-100.134, 8 cm diam., 4 cm hank, kr 164,00.235-100.136, 10 cm diam., 5 cm hank, kr 267,00.Bjøller (høgde er med bøyle)050-104, Nr. 2, (7,1 cm), kr 36,00050-105, Nr. 3, (7,7 cm), kr 42,00050-106, Nr. 35, (8,8 cm), kr 44,00050-107, Nr. 4, (10,0 cm), kr 54,00050-108, Nr. 5, (11,3 cm), kr 61,00089-30650,Lærreim 3 x 65 cm.Kr 160,00780-121121, Lærreim, 3 x 80 cm m/ spenne og«hvirvel». Kr 75,00.780-121122 + farge, Nylon halsband, 3,5 x 80 cm,5 fargar, lærforsterkning i hollengda. Kr 60,00.Nylon sau/værhalsreim med D-ring. Lengde60 cm med lærforsterkning i hollengda, kr 36,00.363-2718, gul 363-27188, rød363-27187, blå 363-27189, grøn415-5114, Dobbelsyddnylon væregrime, 25mm brei, m/ hakeband.Kr 110,00.Nessemaskin har landets største utval av reiskap for stell av dyr.Be om gratis katalogar eller sjå vår nettbutikkwww.nessemaskin.no.Fraktfri levering ved ordrar over kr 1800,00. + moms, (med få unntak).Alle prisar er utan moms. (Med atterhald om trykkfeil og prisendringar).Nessane, 6899 Balestrand,Tlf. 57 69 48 00 Fax 57 69 48 01


Prosjekt Friske føtter- statusrapportProsjekt Friske føtter har vært idrift siden 01.01.2009 og det ernå utarbeidet en statusrapportnr. 2 fra prosjektet. Her kommernoen momenter fra rapporten,som i sin helhet kan lastes nedfra prosjektets hjemmesidewww.fotrate.noMålMålet for prosjekt Friske føtter er åbekjempe sjukdommen fotråte hos sauog geit i Norge. Basert på den kunnskapog erfaring vi nå har fra norskeforhold er det besluttet å kunbekjempe aggressive (virulente)varianter av fotråtebakterien. Dissevariantene evner i mye større grad åfremkalle alvorlig fotråte enn demindre aggressive (lavvirulente)variantene. Klinisk undersøkelse avbesetninger er fortsatt den viktigstemetoden for å finne besetninger somkan være smittet med disse bakterie -variantene.Moderate symptomer på fotråte kanforårsakes av både virulente og lav -virulente bakteriestammer, og laboratorietestervil være viktig støtte for åavgjøre hvorvidt båndlegging ogsanering er påkrevd i en del flokker.Arbeidet med slike tester er godt i gangog har høy prioritet i 2010.Snu sauen og funn av alvorligfotråteEn oversikt over undersøkelser ogresultater av disse er vist i figuren. I dager det kun besetninger med alvorligesymptomer som blir båndlagt avMattilsynet og som må gjennomføre etsaneringsprogram for å få opphevetrestriksjonene.Båndlagte besetninger som aldri harhatt alvorlige symptomer på fotråte harfått mulighet til å få opphevet restriksjoneneuten sanering, gitt at besetningenundersøkes på nytt og at eierbekrefter fravær av sjukdom gjennomen egenerklæring.Begrenset spredningBåde når det gjelder antall tilfeller ogalvorlighetsgraden av sjukdom stårRogaland i en særstilling. Det er ogsålettere å se kontaktmønsteret mellommange av flokkene i Rogaland ennmellom de flokkene som har hattalvorlige symptomer i Østlands -området. Foreløpige resultater avlaboratorietester har kun påvistaggressive varianter av fotråtebakterieni Rogaland, men her trengs merkunnskap og prøver fra flere flokker.Dette indikerer at de virulentevariantene har en begrensetspredning.SaneringI en tidlig fase av prosjektet ble saneringigangsatt både i besetninger medalvorlige symptomer og i besetningermed moderate til svært lite symptomer.Totalt er sanering gjennomført i44 sauebesetninger, hvorav 13 haddealvorlige symptomer. Tre av de 13 harsanert ved full nedslakting, deresterende ti startet sanering medfotbad m.m. høsten 2008. I åtte avdisse ti er sanering fullført ogrestriksjonene opphevet, mens tobesetninger har fått tilbakefall.Oversikt over undersøkelse og håndtering av småfebesetninger.Planer for 2010 og 2011Basert på målsettingen for prosjektetog dagens kunnskap og erfaring er deviktigste mål for prosjekt Friske føtter i2010 følgende:56 • Sau og Geit nr. 2 /2010


SALTSTEINSAUTOMATAutomat for 4 steiner.Massiv 20 mm jernstang(Alt jern er galvanisert)Meget solid værbe -standig 5 mm plastrør.Nedsenkbar kasse forbeskyttelse av allesteinene når automatenikke er i bruk.Vekt ca 11 kg3 års garanti.Pris kr 765,- eks moms+ frakt.TørrgjødselspreiarMaksimal utnytting av saue-,geite- og hønsegjødsel og talle.Kutter og spreier 3 - 25 m ut iterrenget. Også i vekstsesongSjå også:www.gafner.noGeilo MekaniskeVøllovegen 3580 Geilo · Tel. 92 25 26 88www.geilomekaniske.noEpost: post@geilomekaniske.noStørrelsar frå 1,7 til 7,0 m 3Til transporterfrå 86 000,- eks. mva.Som tilhengarfrå 110 000,- eks. mva.www.nsg.no– alltid oppdatert6851 Sogndal Tlf. 57 67 16 226801 Førde Tlf. 57 83 70 90www.maskinsenteret.asVirulente fotråtebakterier har andreenzymer enn de lavvirulente. I tilleggtyder det på at de har hårlignendestrukturer som gir økt evne til åtrenge gjennom klauvvev.(Illustrasjon: Sissel Berntsen)- Avdekke og hindre videre spredningav aggressive varianter av fotråtebakteriengjennom kartlegging,smittebeskyttelse og sanering.- Økt diagnostisk presisjon gjennombedre metoder og ny kunnskap.Bekjempelse av smittsomme sjukdommerer tidkrevende, og det planlegges åha full innsats mot alvorlig fotråte ogsåi 2011.Synnøve VatnProsjekt Friske føtterSau og Geit nr. 2/2010 • 57


Ta vare på deigardsnære beitearealaLang tids kultivering og lite gjødsel gjer at mange lågtveksande urter finn si nisje i det lysopne beitelandskapet. (Foto: Y. Rekdal).Dei gardsnære beiteareala er einviktig fôrressurs, det er areal sombetyr mykje for biologiskmangfald og det er vakre arealsom er viktige for opplevinga avbygdelandskapet. For landbruketer dette strategisk viktige areal åskjøtte.Gror desse beiteareala til vil det veralett å stille spørsmål kring næringa sievne til å produsere kulturlandskap.Men det ligg store utfordringar kringskjøtselen her.Produktive, grasrike arealDen typiske arealfordelinga i jordbrukslandskapeti dalar og langsfjordar i landet vårt, er at den dyrkamarka ligg i dalbotnar eller på strandflater.I librotet der dalsidene reiser seg,kan ikkje traktoren nå lenger fordi deter for bratt for kjøring eller ras fråliene har gjort det for steinrikt tildyrking. Her ligg ofte eit belte avkulturmark som har vorte til gjennomrydding, beiting, tidlegare ljåslått oggjødsling. Overgangen til mindrekulturprega utmark er ofte gradvis. Slikmark blir gjerne klassifisert som innmarksbeitei gardskart og i mark s lagsdelenav Økonomisk kartverk.Areala nedst i lisidene kan verasvært produktive da næringsriktsigevatn ofte slår ut her. Litt heva overkaldluftstraumar i dalbotnen, vil detogså kunne vera eit svært godt lokal -klima. Lang tids kultivering har gjeveinnmarksbeita eit sterkt kulturpregmed god grasbotn. Glissen tresettingmed godt oppkvista tre kan førekoma.I busksjiktet finn ein ofte spreidd einer.Held ein ikkje oppe beitetrykket kjem veksekraftige, høgtveksande urter og bregner inn ogskuggar ut graset. (Foto: Y. Rekdal).Ein stor fôrressursHøg produktivitet gjer at desse arealarepresenterer ein stor fôrressurs somkan haustast av dyr, utan at det erlagt ned store dyrkingskostnader.››58 • Sau og Geit nr. 2 /2010


VentilasjonSørg for korrekt ventilasjon,unngå trekk ogfuktighet.Kontakt din FK i-mekselger for en godhandel.www.fk.nowww.bruvik.noBRANNVARSLING TIL LANDBRUKSikre din inntekt gjennom å verne dine dyr- Markedets mest:- Driftssikre system- Servicevennlige system- Enkel betjening- Opptil 2x50 meter rør- 24 timer batteridrift- Trådløs eller kablet overføring- FG godkjent- Levering direkte fra lagerLite eller stort, Icas tilpasser anlegget etter dine behov- Markedets gunstigste trådløse overføring mellom bygningeneTa kontakt nå for tilbudBoks 78 N-1332 Østerås. Tlf. 464 89 400 Fax. 671 57 797 www.icas.no / salg@icas.noSau og Geit nr. 2/2010 • 59


Skal dei gardsnære areala takast vare på, er utfordringa å skape rasjonellebeitehamner på langs etter lia på tvers av eigedomsgrensene. Her frå Valle iSetesdal. (Foto: O. Puschmann).Innmarksbeita ligg ofte i librotet ovafor fulldyrka marksom her frå Sogndal. (Foto: Y. Rekdal).Der det er godt sigevatn kan hausting avgod avling skje år etter år utan tilføringav næring. 50-100 fôreiningar per dekarkan ein heilt sikkert rekne, og mykjemeir på dei beste areala. Dette kan sparebeiting på store areal av den dyrkajorda, som dermed kan brukast til produksjonav vinterfôr eller åkervekstar.Høgt biologisk mangfaldKultiveringa av dei gardsnære beite -areala er ikkje så intensiv som på detfulldyrka arealet, og ofte er marka litegjødsla ut over det husdyra tilfører. Derareal har vore i langvarig hevd finn eineit høgt mangfald av artar, ikkje minstlågtveksande urter og beitesoppar, somer tilpassa beiting og det lysopnemiljøet dette skapar.Vakre arealKarakteristisk for innmarksbeita erparkpreget som dei fleste av oss opp -lever som vakkert. Da desse areala ofteligg litt heva over jordbrukslandskapetelles, er dei godt synlege og sværtviktige for opplevinga av bygde -landskapet. Den gradvise overgangentil utmark gjev landskapet mjuke liner,i motsetning til det ein no ofte ser, atskogen står som veggar mot dyrkamark og gardstun. Innmarksbeite erareal som det er fint å ferdast i da dether er godt framkomeleg, og den littheva plasseringa gjer at ein her gjernekan sjå bygda. Å ferdast på langs avliene er ofte vanskeleg på grunn av eitutal av gjerde som må klivast. Å leggetil rettes for ferdsel her, vil i mangebygder tilføre ein attraksjon både fortilreisande og lokalmiljøet.Organisering av beiteDet ligg store utfordringar i å greie oghalde ved like dei gardsnære beite -areala. Dette av di beitande dyr erviktigaste reiskapen for å ta vare pådesse. Husdyr begynner det å bli lite avi mange bygder, og mange stader blirdyra haldne mest på det fulldyrkaarealet. Utviklinga innan dei grov -fôretande husdyrslaga er som elles ilandbruket at buskapane blir større ogbruka færre. Eigedomsstrukturen inorske bygder er ofte slik at det gårsmale teigar frå dalbotn til fjellet. Påden måten blir innmarksbeitet delt oppi små teigar som kvar for seg er for småfor store buskapar. Skal vi ta vare påinnmarksbeita må det organiserastrasjonelle einingar på langs av dal -sidene og på tvers av eigedomar. Detmå samlast nok dyr til å halde eitbeitetrykk som held attgroinga tilbake.Her ligg det ei stor organisasjonsut -fordring, da mange bruk ikkje harhusdyr lengre og fleire av desse brukaer eigd av folk som ikkje bur i bygda.BeitesystemSauen er den viktigaste kulturlandskapsarbeidarenvi har, ikkje fordi deter den beste, men det er sau det ermest av. Sau på innmark heilesommaren bør ikkje vera målet, det vilgå utover tilvekst og føre til oppsamlingav snyltarsmitte i marka. Ei ideellbeiteordning vil vera ei god avbeitingmed sau tidleg om våren, før fjell -sending. Sidan kan storfe og hest beiteher sommarstid. Sauen kan igjen komainn utover hausten med dyr som ikkjehar så høge fôrkrav. Sauen åleine kanha problem med å halde kultiveringaved lag, særleg på frodige areal. Det erviktig at storfe er til stades, da dessehar større trakkeffekt og et grovareplanter. Beiting med fleire dyreslagvil gje betre beiteutnytting, betrekultivering og minske smittepresset.Nye beitearealFrodige utmarksareal som er dominertav urter eller bregner, kan lagast om tilgode beite ved å rydde tre- og busksjiktog sleppe på mange beitedyr, så det blireit høgt beitetrykk. Urter og bregner erofte trakksvake. Hard beiting med storfetidleg i sesongen, saman med såing avbeitefrøblanding i dei såra dyra skapar imarksjiktet, vil over nokre somrarkunne gje ein fin grasbotn. Ei slik kultiveringav rik utmark bør i mange høvekunne vera eit godt alternativ tilfulldyrking. Fattig mark bør ein ikkje gålaus på utan å tilføre gjødsel. Areal somtilfredsstiller krava til innmarksbeitekvalifiserer til produksjonstilskot,dersom dei blir inngjerda.Ei fin brosjyre kring dette temaet erutarbeidd av beiteprosjektet i Agder ogTelemark, og er å finne saman medmykje anna materiale på nettstadenwww.beitedyr.noYngve Rekdal,Norsk inst. for skog og landskap60 • Sau og Geit nr. 2 /2010


ROYAL STÅLHALLER5 x 6 m eller lengre tilhelårsbruk som lager, enkeldyrebolig, leskur garasje,verksted. Varmgalv. stål.OMEGA STÅLHALL.6 m bredde. 3 m. vegg/dør i beggegavler. Lager, dyr, leskur, garasjer,o.a. Pris eks. 6 x 10 m = kr. 69.000,- +mva (kan også leveres i 8 m. bredde)TITAN-serien består av rimelige rammer og foringsutstyr.Rammene koples lett sammen medet låsestag. 100, 120. 150 cm. Lag binger, ledeganger,selektiv lammeforing o.a. Prisgunstig.TITAN REGULERBAR LAMMEPORT gir adgang tilkraftfor for vårlam og ikke slaktemodne høstlam på enrimelig måte uten stress. Den gir selektiv inngang avlam eller blålam. Regulerbar avstand mellom sylindrene.TITAN HOPPER kraftforhekk, tar en sekkkraftfôr. Reg.bar nedfall.RAMBO FORHEKK med 35plasser for sau. Lett ilegg.Kommer med takSammenleggbar.KRONE 190 cm, 5 delt, til hestog storfe, 10 åpninger.ORION SAUERING med retteeller skrå åpninger, nå medtak.170 cmVIKTOR multiforer til alle forslagfor 15 sauSALTOSaltsteinsholdere2 eller 4 steinBINGOPÅHEKTNINGSHEKK forrammer rundt binger.85 cm bred. Til grovfor ogkraftfor. Fin i lamminga.Opptil 3 sau.ALVIN drikkekar i varmgalv.stål med flottør.SAUESANKERKIKKERT8-20x50 zoom. kr. 1000,-SILVA PERMANENTE ELEKTRISKEGJERDER for alle slags beitedyr ereffektive og meget kostnadseffektive.5 tråders 125 cm holder rovdyr ute.Vi prosjekterer gjerdet for deg (gratis),eller gir veiledning.EUROPLEX Doseringspistolm/ryggtank.OSTERSHEARMASTERfor sau Kr. 2300,-LISTER NOVAHengeklippemaskin.Enestående kvalitet.NOVA komplett:Kr. 8.100,-Vårtilbud:gratis læretuimed 1 kam + 1kniv til verdi kr. 485,-LISTER NEXUS3 speedfor erfarne klippere.Leveres medfleksibeldrivkabelkr 11.500,-eller faste drev:Kr 13.700,-STALLELEMENTER. i varmgalvanisertstål, bredde etter ønske. Skyvedør medseksjonsåpning i døren hengslet i nedkant.Leveres med eller uten treverkeller plastplank. Meget konkurransedyktigepriser.Alle priser eks frakt og moms.Forbehold om prisendringer ogtrykkfeil.Vil du vite mere, kontakt oss forbrosjyrer eller besøk våre hjemmesider.Norsk Småfeservice asÅrosvn. 195 - 1480 Slattumtel 67 07 31 00 www.smaafe.noSau og Geit nr. 2/2010 • 61


PRISVINNER: Erling Brekkemoen ble i fjor den første som mottok Aust-Agder fylkes nyopprettede kulturlandskapspris, her fotografertmed sjekken og det rosemalte fatet.Kulturpris forlandskapspleieDa Aust-Agder fylke i fjor høstskulle dele ut den aller første avsin nyopprettede kulturlandskapspris,lot de utmerkelsen gåtil en sauebonde.Ved hjelp av motorsaga og beitedyrasine hadde Erling Brekkemoen (67)gjenåpnet den gamle kirkeveien tilAustre-Moland kirke utenfor Arendalfor almennheten og gjort det gamlekulturlandskapet rundt prestegårdentilgjengelig for folk både i og utenformenigheten. Dette satte menighets -rådet i Austre-Moland så stor pris på atde foreslo ham som kandidat for«Kulturlandskapsprisen 2009».Ny driftErling Brekkemoen har alltid likt å hadet pent og ordentlig rundt seg, ogryddesaga har vært flittig i bruk i småskogog kratt på eiendommen i alle år.Det som førte til kulturprisen startetimidlertid for 7-8 år siden. Opplys -ningsvesenets Fond, som eide dengamle prestegården i Austre-Moland,ville ha nye drivere til de 40 dekarenemed dyrkamark og 20 dekar beiter.Gjennom landbrukskontoret fikkBrekkemoen leie jordveien, som delvisvar totalt gjengrodd. Villnisset haddefått vokse fritt i flere år.TilbakeførtBonden ville bruke jorda til slått ogsauebeite, og gikk i gang med rydde -arbeidet. Det ble pløyet og sådd. Senerehar beitende sauer og lam bidratt medsitt. Jordene mellom E-18 og Austre-Moland kirke ble etter hvert tilbakeførttil jordbruksarealer og kunne tas i bruktil ordinær produksjon. I dag harBrekkemoen igjen fått god avling på62 • Sau og Geit nr. 2 /2010


den gamle prestegårdsenga. Detryddede området strekker seg viderebak prestegården, ned til Molands -vatnet og over Brekkabekken.Åpnet kirkeveienBeitinga har ført til at det nå er åpent ogpent, der blant annet den gamle kirkeveiengikk før i tiden. Her har bondensatt opp grind i begge ender, slik atturgåere og andre kan ferdes langs denkulturhistoriske veistumpen over beitemarka,også når sauer og lam går dervår og høst. I tillegg er kirka lett synligfra E-18, noe den ikke var tidligere.OverraskelseAt hans og sauenes innsats på dengamle prestegårdsjorda skulle kvalifiseretil en av fylkets kulturpriser, var utenforBrekkemoens villeste fantasier. Hanble lurt med til landbruksmessa i Evjeav naboer og kolleger, og ble fullstendigtatt på senga da landbruksdirektørLeif Løhaugen ropte ham fram for åmotta prisen - en sjekk på 10.000kroner og et stort rosemalt fat.Håper på flere- Den største gleden ved det hele erlikevel å vite at naboer og andre ikommunen setter pris på det jeg drivermed, og på det beitedyra og saueholdethar bidratt med for kulturlandskapether, sier Erling Brekkemoen. Hanskulle ønske at flere sauebønder ville sehva de og dyra kan gjøre for storsamfunnet,samtidig som de selv kan henteut noen kroner i form av kulturlandskapsmidler.Tekst og foto: Anne-Cath. GrimstadDYKTIGE GARTNERE: - Ingenting å si på «knivene i denne gressklipperen», konstatererErling Brekkemoen, og sjekker tennene på en av søyene sine.Erling BrekkemoenErling Brekkemoen (67) vokste opppå den gamle husmannsplassen«Brekkemoen» utenfor Arendal, derfaren hans var født, men hvor eiendommentilhørte en tante. Som 15-åring reiste Erling til sjøs noen år.Senere fikk han arbeid som industriarbeideri Arendal, før han gikk overtil transportyrket. Til sammen harhan kjørt lastebil i inn- og utland i20 år. Samtidig fikk han og familienoverta barndomsheimen på Brekke -moen i 1978, og etter å ha satt oppnytt bolighus og ryddet krattskogenrundt bruket, gikk han året etter tilanskaffelse av 5 saulam og et værlamav typen Dala. Erling Brekkemoenvar blitt sauebonde.Nå har han drevet med sau i merenn 30 år. Han har satt opp nyttsauehus, besetningen har vokst til ca.100 vinterfôra dyr, han disponererrundt 200 dekar dyrkamark ogkulturbeiter i hjemmeområdet ogsender i tillegg mesteparten av dyrapå sommerbeite i fjellet i Telemark.Agder-bonden har vært NSGmedlemsiden 1980, og har selvårelange tillitsverv i lokallagetGjerstad Sau og Geit. I tillegg harhan sittet en årrekke i fylkesstyret iAust-Agder, blant annet som leder ien 6-årsperiode fram til 2009.Brekkemoen har også engasjert seg iavlsarbeidet, og satt som leder avværring 103 Valle i 10 år.TRIVES MED SAU: Etter flere år somsjømann, industriarbeider oglastebilsjåfør er Erling Brekkemoen nåsauebonde på heltid, en tilværelse hanstortrives med.Sau og Geit nr. 2/2010 • 63


Ny vår– og ingen gjerder står!-So var det atter ein ny beite -sesong på trappene. Det inneberarbeid i lamming, våronn ogvedlikehald av reiskap. Men deter ein ting som vert forsømt meirenn alt anna på norske gardsbruk– gjerdehaldet!Det kan ikkje leggast skjul på at ein delbønder slurvar med gjerdehaldet. Deter ikkje alltid villaeigarar og hytte -eigarar er aleine om dårleg vedlikehaldav gjerde. Sjølv om nokon måtte tru atskigardar varer evig bør iallfall me somdyreeigarar halde våre eigne gjerdernokolunde i stand for at ikkje me skalfå skulda for den tapte avlinga ellerblomane til naboen. Konfliktar er detikkje berre du som taper på, men ògandre dyreeigarar som lett kan bli«medskuldige» eller få eit dårleg forholdtil t.d. villaeigarar.Mange vel å legge ned gjerdene omhausten for at ikkje snøen skal brytened stolpar og rive sund nettingen,medan andre meinar det er mindrearbeid å henge opp nettingen dersnøen har greidd å rive ut spikaren.Atter andre meinar at det er minstarbeid å late gjerdet liggje, for til fjellsskal vel dyra uansett? Det kan skapedeg mykje ekstra arbeid! Dessutan erdet ingenting som er so konflikt -skapande som dårlege gjerder og dyr inaboen sitt tulipanbed.Allereie i det snøen er i ferd med ågå burde du ut og gå kjapt over gjerdetfor å få eit visst overblikk over kvaomfang det er på vedlikehaldet.Deretter bør du lage deg ein plan forkorleis du har tenkt å gjere dettearbeidet. Om du gjer detsamanhengande eller i fleire mindreomgongar betyr ikkje so mykje. Detviktigaste er at gjerda er so fullstendigesom mogleg når dyra kjem ut. Dersomeit gjerde er sopass dårleg at dei vaksnesøyene vel å hoppe over, er det ikkjesikkert at lamma greier å henge med.Faktisk er det ganske lite sannsynleg atdei greier det dei første vekene. Endåverre er det at dei kan risikere å hengeatt i nettinga og anten døy, skade segeller bli hengande lenge før dei vertløyst.Ein kan velje å dele dette opp i firedeler: 1) få oversikt over omfanget, 2)handle inn materiell, 3) starte på sjølvevedlikehaldet og 4) alternativt gjereførebuing før vinteren.1) Her er det nok med eit par småturar på kveldstid. Ta på deg godesko og gå nokre småturar for å fåoversikt over omfanget. Dersom deter ting du skal hugse so bør du tamed notisblokk eller lommekamera.Prøv å gjer eit overslag over mengdamed stolpar, netting, spikar ogstreng som trengs. Det er enklarenår du ser på sjølve gjerdet enn nårdu skal vurdere dette i ettertid.2) Kjøp inn det meste med ein gong.Stolpar kan ein sjølvsagt lage sjølv,men dette bør vere vinterarbeid.Har du ikkje gjort det før vårenkjem bør du nok kjøpe stolpar, forpå våren er det som regel nok ågjere.3) Sjølve vedlikehaldet kan ta tid dersomdet er fleire år sidan sist dugjorde noko på gjerdet. Gjekk duover gjerdet i fjor kan det hende deter nok å stramme opp overstrengein og anna plass. Det som kan verelurt og førebyggande på storeutgifter og mykje arbeid er åbestemme seg for å skifte ut littnetting kvart år. Finn den delen avstrekket som er dårlegast og byt utdenne. Dårlege gjerder tener dualler minst på sjølv.4) Før vinteren kjem er det mange somvel å legge ned anten overstrengen,eller både overstreng og netting.Dette kan spare mange stolpar omdet er mykje snø der gjerdet står.Det er litt jobb å hekte det oppigjen, men av og til er dette mindrearbeidsomt enn å la det stå oppe omvinteren.Av Håvard Øyrehagen64 • Sau og Geit nr. 2 /2010


- erfaring - kunnskap - fleksibilitet - kvalitet - utvalg -•VERDENSNYHET; ny type innredningglassfiber-med 10 års garanti-skråfront-solide grinder-enkel montasje-glassfiber forbrett-tette glassfiber skillerPlastrister-høy dyrekomfort-lang holdbarhet-effektivt og rimelig-sklisikre knotter-stor gjødselgjennomgangVåre fagkonsulenter skreddersyr løsninger tilpasset ditt behov!-ta kontakt for prosjektering og tilbudLes mer på www.fjossystemer.no -> sau©NRF49-RUDI®Øst2634 FåvangTlf: 61 28 35 00ost@fjossystemer.noSør3174 RevetalTlf: 33 30 69 61sor@fjossystemer.noVest4365 NærbøTlf: 51 43 39 60vest@fjossystemer.noNordvest6770 NordfjordeidTlf. 57 86 25 05nordvest@fjossystemer.noMidt7473 TrondheimTlf. 72 89 41 00midt@fjossystemer.noBYGG2634 FåvangTlf: 61 28 35 30bygg@fjossystemer.no


HandlingsplanRedusere tapav dyr på beiteUnder landsmøtet i fjor vår vartdet vedteke å lage to handlingsplanar;den tidlegare omtalteHandlingsplan Rovvilt, og noHandlingsplan Redusere tap avdyr på beite.Denne planen er utarbeida avutmarksrådet og sekretariatet, delvisparallelt med Handlingsplan Rovvilt.Dei har òg fått ei grafisk utformingsom er laga over same mal. Den blir,som forrige plan, berre lagt ut elektronisk.Dermed kan ein lettare oppdateredei når dette trengs.- Kven skal bruke denne planen?Sjølve planen er laga som ein trinnvisvegleiar for den enkelte bonde. Frå duopnar døra om våren til du stenger denetter dyra om hausten skal du kunnegå inn og vurdere punkt for punkt forå forsøke å få ned tapsprosenten. For åenkle arbeidet med planen og gjere detmeir oversiktleg, har me forsøkt å deledette inn i fem grupper etter taps -prosent frå A til E. Slik vurderer ein deiulike punkta til å vere interessante,heilt uinteressante eller ikkje mogleg ågjennomføre.- Kvifor skal du bruke denne planen?Mange vil kanskje hevde at dei har eittilfredsstillande lågt tap allereie. Kvafolk reknar som tilfredsstillande ersjølvsagt høgst variabelt. Vår vurderinger at eitkvart tap eigentleg er unødvendig,og ikkje minst eit tap av inntekt.Har du over 1% tap på beite, dvs. tolam på hundre vinterfôra søyer, kandet vere verdt å ta ein kik på handlingsplanen.Er det lågare enn 1% taphar me vurdert det til å vere so lågt atdet mest sannsynleg er faktorar einikkje rår med.- Korleis skal du bruke denne planen?Set deg ned, og gå gjennom punkt forpunkt. Prøv å krysse ut kategoriar etterkvart som du les deg nedover. Når du erferdig, tel du over kor mange du har avdei ulike kategoriane. Punkt i kategori 2og 3 bør du absolutt lage deg ein planfor. Korleis skal du gripe desse fatt ogØremerkede investeringsmidleri utmark tilbake til fylketI jordbruksoppgjøret 2009 blepartene enige om å flytte investeringsstøttetil organisert beitebrukut av SMIL (SpesielleMiljøtiltak I Landbruket), til enegen ordning som skal forvaltesav fylkesmannen.korleis skal du sjekke at dei er rettgjennomført? Etter sesongens slutt kandu sjekke om du har gått opp eller nedein kategori i tapsprosent.God beitesesong!Av Håvard ØyrehagenDet er en svært god nyhet for beite -næringen at midlene flyttes tilbake tilfylkesmannen og forvaltes tilnærmetsom for 5 år tilbake. Nå slipper beite -lagene å konkurrere om investeringsmidlermed andre miljøtiltak i skog,utmark og innmark på kommunenivå.Investeringspotten er på 6 mill.kroner for inneværende år. Fylkes -pottene har rammer opptil kr 800.000,avhengig av antall sau, investerings -behov, rovviltutfordringer m.m. I tilleggtil investeringsstøtten kan fylker medstore rovdyrutfordringer bruke midlertil innkjøp av radiobjeller for å bidra tilå redusere tap på grunn av rovvilt. Detvil bli fastsatt en egen forskrift ominvesteringsstøtte til organisert beitebruki 1. halvår 2010. Statens landbruksforvaltningopplyser pr. 16. marsat forskriften ikke er klargjort.Beitelagene kunne tidligere få inntil50% tilskudd, avhengig av fylkesvistildelt investeringsramme og søknadsmengde.Tilskudd ble innvilget tilsperregjerder, sankeanlegg, ferister ogandre faste innretninger for å fremmebeitebruken i fellesskapet mellom fleregårdbrukere.Vi antar at investeringsbehovet påutmarksbeite er stort i mange fylker ogoppfordrer derfor beitelagene til åvurdere og planlegge søknader ominvesteringsstøtte. For informasjon ogforslag til tekniske løsninger og standardavtaler– klikk deg inn på nett -sidene til NSG (www.nsg.no) og gåderetter til beitebruk – tekniskeløsninger og standardavtaler.Oversikt over investeringsrammefor fylkene:FylkeRamme, krØstfold 0Oslo og Akershus 150 000Hedmark 500 000Oppland 800 000Buskerud 200 000Vestfold 0Telemark 100 000Aust-Agder 50 000Vest-Agder 200 000Rogaland 200 000Hordaland 250 000Sogn og Fjordane 600 000Møre og Romsdal 650 000Sør-Trøndelag 650 000Nord-Trøndelag 600 000Nordland 500 000Troms 500 000Finnmark 50 000Total 6 000 000Av Jonny Storbråten66 • Sau og Geit nr. 2 /2010


KLYPPEUTSTYRHeinigerONEHeiniger EVOmed FleksiHeiniger EVOmed fast drevStort utvalg av kammer ogkniver for sau, geit, storfe oglama-arter.Noen eksempler:10.900,-9.900,-13.900,-Heiniger kammer for denkvalitetsbevisste. Finnes iflere ulike varianter fra85 til 98 mm 220,-Heiniger kniver for denkvalitetsbevisste. Finnes iflere ulike typer. 49,50Maskinene«alle» vil ha!Som ventet har Heiniger One og Evo blitt suksess.Mange fornøyde kunder er bevis på det.Heiniger Acutecc Slipemaskinfor sliping av sauekammer og kniver.Godt avbalanserte lett metallskiver,sikkerhetsskjermer og teleskopiskmagnetholder som ikke leder varme.Kommer i hendigaluminiumskasse. 10.980,-Heiniger Xtra Handmaskinfor klypping av små besetningerog storfe. 3.950,-Ravndal KlyppeserviceJorunn og Peder Ravndal - Hadland - 4330 ÅlgårdTlf. 51 61 69 10 - fax 51 61 69 99Mobil 916 35 364E-post: ravndal@klyppeservice.noNettbutikk: www.klyppeservice.noACE kammer for den prisbevisste.Finnes i ulikevarianter fra 90 til 100 mm.Sannsynligvis Norgesbilligste Kun.............149,-ACE kniver for den prisbevisste.Finnes i tykkelse4,5 og 3,5 mm.Sannsynligvis Norgesbilligste Kun...............29,-Heiniger IconVerdens mest bruktehandstykke ......3.750,-Heiniger slipepapir 40/80.....................49,-Klyppebukse, meget slitesterk..........550,-Moccasin av filt eller lær ............fra 250,-T-skjorte i ull med lang rygg .............220,-Alle priser eruten mva og porto.Bestiller du for mer ennkr 1.000,- sendesvarene portofritt.Sliping og reparasjoner utføresStort utvalg av reservedeler for de fleste typer maskiner og håndstykkerBe om gratis tilsendt brosjyre


Lammesteik - like sjølvsagt som påskeegg!Opplysningskontoret for kjøtt (OFK)satsar tungt på lam inn mot påske. Iinformasjonen som går ut til butikkarog kjeder fokuserer OFK på lamme -steik som sjølve symbolet for det gode,sosiale måltidet med mange til bords.Det vil også bli MatPrat-film på TVder klassisk lammesteik er den perfektepåskematen som lagar seg sjølv. PåMatprat.no finst det 30 oppskrifterberre på lammesteik i tillegg til andreoppskrifter på ulike lammerettar. OFKinformerer også om det unike ved detnorske lammet, nemleg at den har ljoskjøttfarge og mild, karakteristisklammesmak sjølv med slaktevekt pågodt over 20 kg. Nortura er godtførebudd til å møte etterspørselen etterFå overskot avoverskotslamma!Eit overskotslam er eit lam som ikkjehar mor eller ikkje får nok mjølk fråmora til at det får tilfredsstillandetilvekst og blir difor teken frå søyaog fôra opp på mjølkeerstatning,kraftfôr, grovfôr og beite. For å fåøkonomi i eit overskotslamoppdrett,er det viktig at ein alt før lammingatek til, tenkjer igjennom korleis einynskjer å ta vare på overskotslamma.Det mest intensive oppdrettet avoverskotslam er å gje dei mjølke -erstatning heilt fram til slakting(sommarlam-oppdrett). Så intensivfôring fører til at lamma blir slaktemogneved mykje lågare vekt ennvanlege lam, men slaktevekta børover 13 kg. Ein vil da få utbetaltgrunn tilskot for lammet.Mjølkeerstatning er dyrt fôr og einer avhengig av ein tilleggspris for åfå økonomi i eit slik intensivt oppdrett.Nortura har tilleggsprisar påSommarlam for levering frå veke16-26 i vest, og veke 22-27 elles ilandet. Les meir om kvalitetskrav,leveringsvilkår og prisar pålammelår som vi reknar med vil komei etterkant av kampanjevekene i veke11 og 12. Planen er at i underkant avSommarlam under «priser ogleveringsvilkår» på:http://medlem.nortura.no/smaafe/Ein kan også lage ordinæreslaktelam av overskotslamma ved åavvenne frå mjølkeerstatning så tidlegsom råd og fôre overskotslammavidare på kraftfôr, grovfôr og beite.Tilveksten blir da noko lågare, menlamma tåler da ei høgare vekt førdei er slakte mogne.Dersom ein ynskjer å dyrke meirav fôret til lamma sjølv, er det godtmogleg å oppnå god tilvekst påoverskotslam dersom dei får tilgangpå beite av god kvalitet. Raigras ereit kjempegodt beitegras til lam. Ca8-10 vekes alder ser ut til å verapassande alder å venne lamma avmed kraftfôr for å gå over til berrebeite. Nortura har hatt ei utprøvingav oppdrett av overskotslam basertpå innmarksbeite av høg kvalitethjå fem medlemmer i Nord-Hedmark og Sør-Trøndelag i 2009.Førebels rapport frå denne ut -prøvinga, gode råd og økonomi forulike måtar å ta vare på overskots -lamma finn du på:http://medlem.nortura.no/smaafe/fagbibliotek/foring/1000 tonn Gilde-lammelår skal finnevegen til festbord i påske-Noreg dennepåska.ReguleringslageretminkarVi gjekk inn i 2010 med eit reguleringslagerpå i underkant av 800 tonn lam.Dette lageret har minka til ca 670 tonnt.o.m. veke 9. Slik det ser ut nå, vil detlikevel vera nok lam på lager fram tilneste lammesesong. For å unngå overproduksjonskostnader,bør vi difor hasom mål at regulerings lageret inn i 2011ikkje blir høgare enn det vi hadde inn i2010. Det er tidleg å snakke om lammesesongfør lamma er født. Vi veit likevelat det går føre seg ein del møter isankelaga i løpet av vinteren der m.a.sankedato blir diskutert. NorturaMarked har lova kundane våre at deikan køyre fullt trykk på lammeaktivitetarfrå veke 38 (20. september). NårNortura-medlemmene skal planleggebeitesesongen 2010, ber vi difor om atflest mogleg sankar sauen og gjennomførerfyrste plukkslakting seinast i fyrstehalvdel av september. Da kan Norturakøyre fullt trykk på salg i dei viktigekampanje vekene i veke 38-42 (20. sept.– 24. oktober). Dette er veldig viktig forå oppretthalde marknadsbalansen pålam og ein høg avrekningspris for saue -bonden.68 • Sau og Geit nr. 2 /2010


Stor slakting avsau og lam istarten av 2010I skrivande stund har vi slaktestatistikkt.o.m. veke 10 (13. mars). Hittil i år harNortura slakta 31.600 sau. Dette er einauke på nesten 2000 sau eller 6,5% ihøve til same periode i 2009. I sameperioden har Nortura slakta 26.200lam - noko som er ein auke på 16% ihøve til 2009. Nortura-sauebondenheld fram med kvalitetsfram gangenogså inn i 2010. 62% av lamma heldStjernelam-kvalitet og berre 10% avlamma har fått feittrekk. Dette er einframgang på 11% for Stjernelamandelenog ein nedgang på 5% forandelen lam med feittrekk. Middelslaktevekt for lam er 19 kg, noko somer likt med same periode i 2009. Desseresultata syner at Nortura- sauebondenogså har godt tak på ekstensiv slutt -fôring av lam.Rådgiver skifter jobbFjøssystemer AS velger nå åsatse for «fullt» på sau og har iden forbindelse ansatt KnutEvensen som fagansvarlig påsau. Evensen kommer fraNortura, hvor han jobbet somspesialrådgiver innen bygg ogI-mek for sau i hele Sørøst-Norge samt deler avVestlandet.Fjøssystemer ser behovet for merspesialkompetanse for å tilfredsstilleaktiviteten som etter hvert har blittpå sau, etter at fylkesmannens landbruksavdelingikke lengerdriverbygnings -rådgivning.Behovet forfornyinginnen bygg ogI-mek for sauer i dag stort. Evensen har kontorstedpå Fjøssystemer’s hovedkontorpå Fåvang, og vil jobbe ut mot helelandet innen planlegging av sauefjøsog utvikling av produkter.Fjøssystemer er i dag total -leverandører for både bygg og innredningfor småfe.Lam 2011Laurdag 12. og søndag 13. februar 2011vil Nortura invitere til ny lammekongress,LAM 2011. Kongressen vil gå føreseg på Rica Hell, Stjørdal, rett vedTrondheim Lufthavn, Værnes. Det ergod kommunikasjon inn til Trondheimfor den som vil kombinere kongressdeltakingmed ein bytur. Meir informasjonvil koma så snart arrangementeter planlagt.Sau og Geit nr. 2/2010 • 69


Nytt fra SauekontrollenSnart er det tid for registreringav årets lamminger. Med engangdu har registrert inn opplys -ninger kan du ta ut nyttigerapporter i Sauekontrollen Web.Ved registrering av lammingsopp -lysninger nå i vår; husk å notere allelam, inkludert dødfødte og kreperte.Registrér også lammingsvansker ogsjukdom. Disse registreringene girviktig informasjon til avlsarbeidet, menikke minst til egen drift. Bruk notatmappeni Sauekontrollen Web til ånotere hvilke søyer som skal slaktes tilhøsten. Notatene kan tas ut i rapportNotat Individ. Til sammen gir disseregistreringene viktig informasjon vedutvelgelsen av avlsdyr til høsten.Tilsynslister og rapporterper beiteHva med å benytte beite-/binge -løsningen til våren? Da kan du enkeltta ut tilsynslister og rapporter pådyrene som er på de ulike beitene. Leggdem inn i god tid før lammingen ogflytt dyrene inn i rette beiter etter hvertsom flyttingen skjer i praksis.Sauekontrollen lansererPDA i vårSauekontrollen lanserer om kort tid etprogram til PDA som sender og mottaropplysninger fra Sauekontrollen Web.En PDA er en liten håndholdt data -maskin som gir deg mulighet til å haoppdatert informasjon om besetningen,og som du kan ha med deg overalt.Det finnes ulike varianter, men defleste får lett plass i lomma. Ved å kjøpeprogrammet og en PDA kan manenkelt registrere; lamming, vekter,helseopplysninger, paring, fostertelling,beiteslipp og tilsyn samt utmelding, istedet for å notere det på papir.Opplysningene sendes så over Internettinn til Sauekontrollen Web. DersomPDA’en er en mobiltelefon kan opplysningeneogså sendes over GSM-nettet.Selve PDA’en som programmetinstalleres på, kan kjøpes fra flere leverandører.Kravet for at programmetskal kunne brukes på PDA’en, er at denhar Windows Mobile 6.0 eller nyeresom operativsystem. Dette finnes påflere av dagens mobiltelefoner, ellersåkalte smartphones.Du kan selv velge om du vil benyttedeg av en PDA tilkoblet en RFID-leser,som leser de elektroniske øremerkenedirekte inn på PDA’en, eller kun kjøpeen PDA til å taste inn ørenummernepå.Les mer om utstyr og priser på vårhjemmeside: www.animalia/sauekontrollen.no.Nå er det far som skalbestemme raseI vår blir det gjennomført en størreendring når det gjelder hvilken raselammet får. Tidligere fikk lammetautomatisk mors rase, men nå ønskerNSG at avkommet automatisk fårfars rasekode. Grunnen tildet er at fars raseregnes som››mer70 • Sau og Geit nr. 2 /2010


FORMEL Sau- proteinrikt kraftfôr til sauAnbefales gjennom hele innefôringssesongenSikrer proteintilførsel til livlam og fostertilvekstGir god mjølkeproduksjon etter lammingHøgt innhold av Vitamin E for å styrke immunforsvaret ogforebygge mastittTilsatt ekstra svovel, magnesium og kalsium for å forebyggeproduksjonssykdommer rundt lammingGod smakelighet med høgt innhold av melasse, saltog HC Crina Ruminantswww.fk-landbruk.no - for nyheter på FORMEL


sikker og riktig enn mors rase. Dettebetyr at dyr i din besetning kankomme med en annen rase enn rasentil mor. Er noe feil, kan du rette rase pådyret selv ved å gå inn på Buskapsoversiktenog klikke på individnummeret.Her kan du også se mer detaljerom rasen til mor og far ved å klikke pådyret. Dette kan også gjøres ved å sepå dyrets stamtavle som viser rasen tilalle slektsledd bakover.Omleggingen som skjer i år er et tiltakfor å bedre rasesetting inntil vi fårpå plass inndeling av åtte rasedeler tilneste vår. Da vil et lam få fire rasedelerfra mor og fire fra far, og rasen pålammet blir bestemt ut fra fordelingenav disse. Rasen vil også bli vist slik atman kan se hvilke raser og %-andel avrasen et dyr består av.Nå kan du registrere ullmengdeog -kvalitetI Norge har vi over 1 mill. søyer som girmer enn 1,5 mill. lam om våren. Dissegir oss 4,5 mill. kilo ull. Målsettingen erat opplysninger om ulla vil kommeautomatisk fra slakteriene tilSauekontrollen fra høsten av. Det erimidlertid mulig å registrere manueltfor de utålmodige. Velg «Registrering» –«Ull» og legg inn mengde og kvalitet iSauekontrollen Web. Etter hvert vil detogså komme rapporter over ullmengdeog ullkvalitet.Bemanning i AnimaliaSaue- og Storfekjøttkontrollen har fellesbrukerstøtte og mange felles mål ogutfordringer, både når det gjelder driftog utvikling. Derfor ønsker vi nå å fåtil et enda tettere samarbeid mellomkontrollene. Vi har derfor gjort en nyfordeling av stillinger på tvers avkontrollene. Stine Løvik Huse har bl.a.ansvar for drift og utvikling av data -baser og kommunikasjon mot andreaktører i næringa, mens MaritLindtvedt Lystad har fått ansvar forutvikling av webprogrammene. SolveigBjørnholt har ansvar for drift avkontrollene, mens Grethe Ringdal skaljobbe med markedsførings- og informasjonsarbeid.Marit Glærum ernyansatt på brukerstøtte. John ThoreMogen arbeider som IT-konsulentbåde for Saue- og Storfekjøtt -kontrollen.Av Stine Løvik Huse og Grethe RingdalDefinisjoner:• Kasting/abort: Fødsel av et ikkelevedyktig (synlig) foster. Dødelam som fødes mer enn to ukerfør forventet lamming, innrapporteressom «Kasta».• Dødfødt: Lammet fødes til riktigtid, men har ikke hjerteslag ellerpust ved fødsel. Gjenopplivninger ikke mulig.• Død før merking: Levendefødtlam som dør før det har fåttøremerke. Lam som dør ettermerking, skal registreres medindividnummer og meldes utmed utkode.Norges største og beste utvalg av dyrehengereJyfa dyrehenger for traktorBateson traktorhenger, leveres i en og to etg.Slakteopplysninger:Det leses ikke inn slakteopplysningeri Sauekontrollen Webmellom 1. mai og 20. juni.Grunnen til dette er at kopplamsom blir levert tidlig, ofte ikke blirregistrert inn i Sauekontrollen føretter at de er slaktet.Bateson Bil-Sau-VarehengerBateson bilhenger, leveres i en og to etg.MYHRES maskinomsetning AS3158 Andebu – Tlf 33 44 00 76 www.myhresmaskin.no72 • Sau og Geit nr. 2 /2010


KompletteutfôringssystemerMange nyheter og viktige detaljerVi har alt fra det enkle til det mest avanserte og helautomatiskeutfôringssystem.Les mer på fk-landbruk.no og kontakt våre selgere!I-mekKompetanseLøsningerProdukterMonteringServiceOptimaliseringfk-landbruk.noSau og Geit nr. 2/2010 • 73


Legg grunnlagetfor stabil og godmjølkekvalitetTINE Fôringsrådgiving geit er en avtjenestene TINE Rådgiving tilbyr sinemedlemmer. Kontakt din rådgiver former informasjon.Flere tjenestetilbud for geit finnerdu på http://medlem.tine.no undermenyvalget Rådgivingstilbud –Produkter og tjenester.Jurvurdering- Husk rapportering til Geitkontrollen!For de fleste er tida nå inne for å tajurvurdering av mjølkegeitene. Dette eret viktig arbeid med tanke på avls -arbeidet i din egen besetning for åoppnå framgang, og som et av flereutplukkskriterier for påsett ogutrangering av dyr.Jurvurderingsliste geit 2010 ble sendtalle medlemmene i slutten av novemberi fjor for at alle skulle få noteringslistertidsnok, også for de som harkjeing i november og desember. Hardu forlagt listene, eller av annen årsakikke har dem, så kontakt din rådgiversom sender deg en ny. For egen -registrator er det bare å skrive ut nyliste fra registreringsprogrammet:Rapport, Sjekk data, Jurvurdering.SaneringVed årsskiftet var det 236 besetningermed melkeleveranse somvar påmeldt for sanering innen2012. Når disse har sanert, utgjørdet 64% av leveransen. Gjennom -snittsleveransen for de som erpåmeldt sanering var 54.066 liter i2009. Tilsvarende tall for de somikke er påmeldt er 42.610 liter.TINE har mål om at allebesetninger skal være påmeldtsanering innen 2012.«Geit i FoU»Som omtalt i Sau og Geit nr. 1/2010,skal en ny strategi for arbeidet medgeitmelksprodukter i TINE fram til2013 være på plass ved årsskiftet2010/2011. FoU i TINE er gitt etmandat for å se spesielt påråstoffutnyttelse i kombinasjon medteknologi som grunnlag for å skape nyeproduktmuligheter og forbedret lønnsomhet.Et viktig aspekt knyttet tillønnsomhet vil være å se brune oghvite oster, og andre geitmelksprodukteri sammenheng. Stabilt høy råstoffkvaliteter en forutsetning for å skapeprodukter som etterspørres av for -brukerne. Det arbeidet som har værtnedlagt i strategiperioden 2006-2010for å øke kvaliteten på geitmelk, harderfor vært et viktig skritt for å kunneøke tilbudet av geitmelksprodukter oglegge grunnlaget for bedre økonomilangs hele verdikjeden. FoUs arbeidsgruppei strategiarbeidet er sammensattav engasjerte geitentusiaster medkompetanse og erfaring fra alle deler avverdikjeden. Arbeidsgruppen sam -arbeider tett med salgsleddene innenlandsog på eksport, TINE Rådgivningog ikke minst med produsentmiljøene.74 • Sau og Geit nr. 2 /2010


GjerdemateriellTrefil ARBEDgarantererkvaliteten!PRAIRIE JORDBRUKSNETTMARKEDSLEDER I NORGEKvalitetsnettingenm/ALUZINK fra TREFILARBED fabrikken iLuxembourg, har viimportert siden 1988.Økningen viser atNorske bønder velgerkvalitet.Sauenett 90.6.15Tråder 3,00/2,00100m = 39,6 kgMediumnett 90.6.15.Tråder 3,40/2,40100 m = 56 kgUtmarksnett 90.6.15Tråder 3,70/2,70100 m = 69 kgLavt sauenett 60.6.15Tråder 3,40/2,4050 m. = 26 kgLamme-nett(innmarksgjerde)96.15.15Tråder 3,00/2,0050 m = 35,5 kg100 m = 71 kgALUZINK belegg:95 % Zink5 % Aluzink= Lengst levetidSauenett90.8.15Tråder 3,00/2,00100 m = 45.6 kgAmmekunett/lamanett120.10.15Tråder 3,40/2,40Ruller à 100 mMedium reinnett140.11.30Tråder 3,40/2,40Ruller à 100 mHøyt reinnett160 15.30Tråder 3,40/2,40Ruller à 100 mViltnett 200.22.15Tråder 3,00/2,0050 m = 50 kgPiggtråd1,70 mm.Ruller à 250 m.Stort utvalg igalv tråd1,5—5,0 mm.Til binding ogstrekkKramper 20—70 mm.Leveres i 1 kg, eller 5 kg. Spann.Kramper m/mothake 4,0x40eller 4,0x50.Leveres i 5 kg. Spann.Har også stort utvalg i spiker.Spør oss, eller våre forhandlere om et«Gjerdetilbud». Vi leverer i Sør-Norgem/egne biler. Gunstige fraktavtaler tilresten av landet.4355 Kvernaland · Tlf: 51 48 55 62 · Faks: 51 48 77 94Mail: fjerm@online.no · Hjemmeside: Fjermestad.no


RETURADRESSE: Sau og Geit, Postboks 104, 1431 ÅsB -BLADKVALITETSPRODUKTERwww.knarrhult.noVektsystem og skillegrinderfrå KnarrhultNYHEIT• Automatisk veging og sortering iopp til 9 grupper• Avlesing av elektroniske øyremerker• Overføring direkte til din PC• Sorteringsanlegget kan tilpassesgammel mekanisk vekt!Sauevekter som dekker alle behov!NORSKE FORHANDLERE www.knarrhult.noSteinar Sørbøen 3570 Ål 412 383 40Ingebjør Sørbøen 3570 Ål 975 62 268Harald Snellingen 2740 Roa 913 278 39David Disserud 2093 Feiring 911 219 05Ole Johan Bjørge 2634 Fåvang 975 26 886Håvard Jønnardalen 3841 Flatdal 905 337 60Sverre Gustav Birkeland 4200 Sauda 957 923 21E-post: sverre@sau-da.noSKILLEGRINDER• Svensk kvalitet medlåg vekt• Varmgalvanisert• Fire forskjelligelengder• Høyde 105 cmTlf. 320 85 514Mob. 412 38 340/975 62 268Fax. 320 83 003E-post: post@sorboen.comwww.sorboen.comPeder Pedersen 4480 Kvinesdal 38 35 52 27/971 782 74Anders Konglevoll 5956 Vågseidet 924 98 929Maskinsenteret AS 6851 Sogndal 576 716 22Rolf Sverre Holum 7340 Oppdal 907 267 55Snorre Forsbakk 8200 Fauske 997 48 104Asbjørn Rognli 9360 Bardu 911 649 51Degernes Landbrukslag Østfold 692 264 40

More magazines by this user
Similar magazines