S - Norsk Flytekniker Organisasjon

nfo.no
  • No tags were found...

S - Norsk Flytekniker Organisasjon

Vi bygger ditf MESTERHUS på Romerikeg k ; i ,[ i, .-,, ,t?$- : : &, ,. .IA,. b..ENEBOLIGERTOMTERPROS JEKTERKontakt oss for en uforbindtlig prat, eller for å få tilsendt vår nye katalog.Arnt Borgen A.SMyrvegen 77,2050 Jessheim v/IndustrifettetTlf.: 639799 15Ole Jørgen Lystad A/SHolte~veien 16, 1900 FetsundTlf.: 63 88 22 60TILSLUTTET ''?STERKm u,,m I - -Fenstad Bygg ASSjøbergvn. 1,2050 Jessheim - Tlf.: 63 97 25 10Sentrumsgården, 2150 Ames - Tlf.: 63 90 07 90" . i'.Ringfor apriiiei'e irifor~iiitsjo~~:Hamar 6Sff 0239 / iiiol,il 90 77 S-l 70Siatligc 67 57 35 03 - Lute11 02 5'1 30 00Ringsaker 62 -34 C> 1 00


norsk flytekni ker organisasjonPostboks 60,2061 GARDERMOEN. Tlf.: 67 59 06 60. Fax: 67 59 66 88Internett: http://www.nfo.no. E-mail: nfo@nfo.noSENTRALSTYRET 1998Formann:ROLF DYBWADBraathens VærnesUgleveien 23,7500 STJØRDAL(Fax pris. må slås på ved request)Nestformann:KJELL PAULSENOSLTM-013Berberissvn. 33 B, 3408 TRANBY0rg.sekretær:BJØRN KYRRE LARSENOSLTM-013Asperudlia 10,1258 OSLOTekn. sekretær:GUNNAR JOHNSENStorgjerdåsen 64,8023 MØRKVEDKasserer:ARNSTEIN MJELDEBraathens BergenOlsvikstallen 21, 5079 OLSVIKArb. 74 84 32 45Fax 74 84 32 48Priv. 74 82 54 27Fax 74 82 54 27Arb. 67 59 60 58Priv. 32 85 05 75Arb. 67 59 68 88Priv. 22 61 83 01Arb. 75 51 35 00Priv. 75 56 24 58Arb. 55 99 82 79Priv. 55 93 19 91INFO-redaktør:KNUT GRØNSKAR Arb. 67 59 68 88OSLTS-O15 Priv. 66 84 50 82Dragonveien 50, 1362 BILLINGSTAD Fax 66 84 50 82E-mai1sgronska@online.noNFO avd. BraathensPb. 504, 4055 Stavanger lufthavnNFO avd. SASPb. 60, 1330 Oslo lufthavnE-mai1NFO avd. WiderøeWiderøe's Flyveselskap ASAPb. 247,8001 BodøTlf. 51659319Fax 51 65 94 95Mobil 93 06 46 40nfo.bra@ rl.telia.noTlf. 67 59 65 45Fax 67 59 66 88SXX003@aft.online.noTlf. 75 51 36 89Fax 7551 36 88KOMITEFORMENNTariffkomite (TK):Heine Richardsen, 600-OMArb. 75 51 39 92Priv. 75 56 39 56Teknisk Utvalg (TU):Arild Helseth, OSLTS-015 Arb. 67 59 68 88Priv. 22 74 55 37Studieutvatg (SU):Mads ThommasenArb. 74 84 34 95Priv. 55 12 50 84Støttekasse:Georg Cvijanovic, OSLTS-011 Arb. 67 59 68 88Priv. 66 78 07 23INFO-REDAKSJONENRedaktør:Avd. Braathens:Avd. Widerøe:Avd. SAS:Avd. SAS Commuter:Layout, redigering:Produksjon: FokusGruppen AS, 1351 RudSTOFF/INNLEGG TIL INFOKnut Grønskar, SAS FBUTormod Aunvik, BU SVGAtle Edvardsen, WF BO0Harald Øverland, SAS SVGTom LauritzenSiri R. GrønskarSend innlegg eller annet stoff som kan være av interesse forINFO'S lesere til redaksjonen. Tips mottas også med takk.Dette kan sendes til NFO-kontoret (FBU), eller helst tilredaktørens hjemmeadresse.Forsidebilde:MD80 tar av i solnedgang.Styremedlemmer:Roger HandelandBjørn BråtveitJan-Erik PedersenRune ThuvFrank GodengSteinar lsaksenTrond HedstenJens ValdalAtle EdvardsenEvelyn WestvigTom R. JokerudBraathens SVGBraathens SVGBraathens FBUSAS FBUSAS FBUSAS FBUSAS SVGWiderøe B00Widerøe B00Widerøe BO0SAS Commuter TRD-YMVi må ha sto@ til nesteINFO innen $5. november


IIDyktigFormannen har ordetNye koster feier best.Gammelt ordtak, men har det gyldighet hos flyselskapene fortsatt? Jeg tenkernå på et selskap som i disse dager etablerer seg, og som skal konkurrere medSAS og Braathens på de innenriksrutene hvor det er mest passasjerer åhente. Jeg skjønner godt at de ikke starter på Røros eller i Alta. Skummer defløte og lar de gamle traverne fly der det ikke er inn-tjening? Det ser jounektelig ut som om de kynisk er ute etter å tjene penger? De kjøpernødvendige tjenester kun når de har absolutt behov for det. Ingen stuereansatt - trafikkfolk - ingen ground power innkjøpt - hangar?? You name it!Billig - billig - billigEn fremstiller det som om hele verden kan reise billigere her enn ellers.Her er det ikke snakk om gardin, foran eller bak. Når alle sitter bak kan enjo hive hele t~yfliken og få folk til å tro at de sitter foran.- dyktig - dyktigJeg skal vedde en kasse ø1 på at de ikke melder seg inn i NHO i 1998 og fårryddige tariffavtaler for de få ansatte.Billig - dyktig - billigDet vil nå bli så stor overkapasitet hos SAS og Braathens, at hvis en måkansellere en avgang - er det ikke problemer å få passasjerene over på etannet fly.GjennomtenktHva med de som frem til nå har delt det hele seg imellom? De øker antalletflyginger! Det vil si færre passasjerer i hvert fly. Uten å ha gått påHandelsskolen i Bergen, har en kanskje ikke fått de økonomiskelæresetningene helt inn, så hos meg er det noe som ikke stemmer medkalkulatoren. Når det blir flere fly som går mellom Oslo og Trondheim(kanskje noe navlebeskuende), er det nå en riktig og fornuftig reaksjon åsette inn flere egne fly?(3 1????Jeg har forståelse for at dette rotteracet kan kreere noen nye trøndere somskal til Oslo, men dette som nå skjer er det jeg kaller panikk.Sparer de kanskje noe på teknisk vedlikehold??Hilsen en noe undrende formann.4 INFO 3/98


LEDERENLeder-an.1 .,'iI Lb +2' L- iAll \'ri(:L>&, l-* -&,V d3,,&- Jkå er vårens tariffoppgjør over for deS fleste. Ord som lønnskalas, rekordoppgjør,historiske lønnstillegg blir bruktom resultatene. Det er ikke noe tvil om atenkelte grupper har fått et meget bra oppgjøri år. For oss flyteknikere gjenstår delokale lønnsforhandlingene. FØr disse er ihavn er det umulig å si hvordan vi koimnerut. Forventnigene er store og muligheteneer gode. Så langt viser statistikken atgjennomsnittlig lønnsvekst i Norge villigge på rundt 8%. Norges Bank er noe mertilbakeholden ved å antyde en lønnsvekstpå iundt 7%. Nesten før blekket har t~rketpå protokollene kommer den ene rentehevningenetter den andre. Matvareprisenehar gått opp med 5,6% hittil i år. Totalt setthar nå renteøkningen spist opp de gjennomsnittligelønnstilleggene.Noen har fått mer i tillegg en andre. Desom taler mest om moderasjon har sørgetfor at de selv har fått mest. Nemligbedriftsledeine. Gjennomsnittlig har lederlønningenei norske børsnoterte selskapersteget med 30% siste år. Dagens Næringslivhar gjort en beregning hvor de har kalkulertinn fordelene med gunstige opsjonsavtaler.Da kommer lønnsveksten for ledereopp i 42% for 1997. De er ventet å bli endahøyere i 1998. Sammenlignet med våreledere kan jeg godt koste på meg litt mode-rasjon. Jeg kan nøye meg med halvparten.Selv med 20% lønnsvekst i år har jeg vist etenormt måtehold sammenlignet med lederskapeti norske bØrsnoterte selskaper.Ikke før er tarifforhandlingene ferdige imoder Norge, før hylekoret er ute ogbombarderer streikeretten. Vi har altformange streiker i dette landet. Sti-eik eravleggs, og dette må det bli slutt på.Spesielt innenfor offentlig sektor harstreikeretten blitt satt under press.Sannheten er at vi i Norge ikke er plagetmed spesielt høy streikeaktivitet. Ca.0.0038% av norske arbeidstakere var istreik i år. Kun et fåtall av arbeidstakerorganisasjonenevar i streik. Faktiskfant 99,8% av alle forhandlingene sinløsning uten streik. Likevel signalisererregjeringen at den vurderer å begrensestreikeretten. Planen er å fremme et forslagfor Stortinget i løpet av høsten. Det nevnesogså at Arbeidsrettsrådets omstridte forslagtil ny Arbeidstvistelov er plukket frem fraskuffen. Det er på tide å begrense streikeretten,sier fungerende informasjonssjef iLO, 0yvind T. Hansen til Dagsavisen,Arbeiderbladet. Arbeidsrettsrådets innstillingligger til behandling i Kommunal- ogRegionaldepartementet, bekrefter politiskrådgiver h a Lian. Det er ingen tvil om atdet er sterke krefter igang for å begrensemenneskerettighetene her i landet. Kanskjeer streik avleggs, men hva er alternativet?Det finnes ikke. Det er makten sombestemmer lønningene, ikke rettferdigheten.Uten kampmiddel, ingen makt, ogarbeidstakerne står igjen som en total taper.Så kan bedriftseierne og lederskapet fortsetteå bevilge seg 40% lønnsøkning hvertår Et sted må de jo hente pengene fra.Hvis tilbud og etterspørsel skulle regulerelønningene for flyteknikere, så skullelønnsnivået vårt ligge på rundt en million iåret. Det er det Forsvaret og flyselskapenebetaler for å leie inn mekanikere for å fylleopp det aktuelle behovet. Stadig flere leiesinn. Løselig anslått jobber det mellom 70og 100 utenlandske flymekanikere i Norgei dag. Behovet er sterkt økende. Det er ikkebare i Norge det er mangel på flymekanikere.Over hele førstesiden på sisteutgaven til det meget velrenommertetidsskriftet Air Transport World står det«MECHANICS WANTED». Det er underskuddpå flyteknikere i hele verden.Bransjen har ikke greid å følge opp påutdannelsessiden. Det er ikke tatt høyde forden veksten man har hatt og fortsatt venteri luftfarten. Konklusjonen på cover upartikkelen er at «There's no question thattechnisions is a seller's market these days».Blant kollegaer i et av våre naboland hardet lenge vært vanlig å bruke friskiftene tilå jobbe utenlands. Lønnen her er firedobbeltav hva de får i eget firma. Klart deter attraktivt. Når folk så reiser ut påfriskiftene har det vært vanskelig å fådekket opp overtidsbehovet i egen bedrift.Alt overtidsarbeid i det tunge vedlikeholdettil SAS på Fornebu konlpenseres nå med100% overtidsbetaling. Tidligere fikk mandette bare på natt-, sØndags- og helligdagsarbeid.Det sier litt om hvor pressetman er. I tillegg utbetales alle en bonus påkr 5.000,- hvis flyet blir ferdig på tid. Oppei dette skal vi igang med lokale lønnsforhandlinger.Får vi ikke til et godt oppgjøri år, så får vi det aldri.red.l NFO 3/98 5


IÅ være syk - og å få LOV til å bli bedre!Artikkelen er hentet fra Ft-posten, nr. 3 april 1998, internbladet til Statens forvaltningstjeneste.Noen ganger er vi syke over litt lengre tid. Ikke influensa ellersånne greier som går fort over, men sånn litt mer varige sykdommer,slik at vi går noen uker eller månederhjemme - og venter på å bli bedre ...en så er det det, da - at vi skalM temme oss: Vi kan jo ikke vise ossute "på ting" - for da kan jo kollegaer seoss - og arbeidsgiver! - og da vil jo detenke: "Han er jo ikke syk - han klarer jo ågjøre det og det! - men borte fra arbeidetdet er han!". Styggedom!Vet du hva? Det som gjør meg frisk igjen(av sånne litt langvasige greier), det er ågjøre det som gir MEG glede. Det er ågjøre det som bygger meg opp, det er ådelta i livet på områder som nærer meg!Da tar jeg selv ansvar for min egenrehabilitesing!Når d~i er langvarig syk, så blir du ikkefrisk av å mure deg inne. Du blir ikke friskav ikke å tørre å gå ut på noe gøy. Du blirfriskere av å søke dit det er glede. Å gå ditdu opplever glede! Når du er belastet avsykdom og er sykemeldt (utendom detilfellene der du er pålagt fullstendig ro,altså): Så lev!Gå turer. Gå ut og dans. Vær i naturen. Gåi butikker. Meld deg på et lystbetont kurs.Møt kollegaer. Gå på kino. OG: Kom påjobb! 15 minutter i uken, eller 6 timer iuken. Gå blant kollegaene dine. Sug inndet nærende fra dem - ikke stresset, men«glad-i-heten» fra dem. Og ta i et tak i 5minutter hvis DU har lyst. Ikke ellers.Eller jobb (langsomt) en dag, hvis duhas lyst. Kom til lunsjpausen på jobben!Drikk en kopp kaffette der. Vit at duikke er blitt syk med vilje - og at det vetde (de andre, «farlige» som du har vondsamvittighet overfor - som ikke erfarlige).Og vit: Dette er et pålegg: DU har selvansvar for å gjøre det du kan for å bli frisk.Og du er pålagt av arbeidsgiver å gjøredette ved de metoder som du vet at du kanbli friskere på. Og dine kollegaer vil blivant til en kultur i bedriften der dette ikkebase er godkjent, men også forventet.Dette hadde du ikke trodd, nei! Men sliker det. Og slik har også Fylkestrygdekontoretsagt til oss at det b ~r være. De hargått runder rundt til asbeidsgivere nå -med dette temaet; kultur på arbeidsstedenesom gjør at folk t ~r å gj~re det som skal tilfor å bli friske - med god samvittighet. Ogher er presentasjon av denne kulturen.God bedring! Med deltakelse i det DU harlyst til.iomtercisen i 1Ves hur enjlott beliggenhet nmr friogturområder, hur egnelekeområder og kort vei tilskole. Vi ønsker både småog store velkommen!HilsenTomteråsen l1 vil bli bygd ut med ca. 120 eneboliger på store tomter.Tomtene er lagt ut for salg, og byggingen er i gang.Utbygger: Tomteråsen ASTomtestørrelser fra 900 til 1150 kvm, og priser fra kr. 181 000.Ring oss for mer informasjon, visninger m.m.!(Kjør RV. 2 mot Årnes, felg skilting mot Gamle Hvam.)lill GLOMMA HUS;.~Gotaasalleen 9, Jessheim. Tlf. 63 94 72 001b . m E r a w


-MON AVIATION FLUIDPLLow Density Fluid c r-+&Excellent Erosion Controi* '-Superior Rust Rotection--Highly Resistant to Acid BuildupIwerospauaie~Selected List of Approvalsnireus dSA307liOBoeingBMS 3-U.BombardierlCanadair CMS564-03British Aerosoace . BAG.M.333i Culfstrear ,- ii59SCH302LockheedC-34-1224McDonnel Douglas DMS 2014L -- z - =-nr


REFORM -94Hesten er her og med den felger alltid en tid med mange nyeansikter. Det siktes her spesielt til de som har fått lærlingeplass.et som slår oss er det lave nivået deD nye lærlingene viser seg å ha når detgjelder de praktiske kunnskapene. Det eringenting i veien med interessen og engasjementettil den enkelte. Som tekniker måvi bare bli klar over dette og de endringenesom har kommet i forbindelse med Reform-94.Lærlingene må folges opp på en annenmåte enn før og dette tar mye mer tid enntidligere. I tillegg har de ikke sammekunnskap innen teknisk engelsk, mekaniskarbeid generelt og uten arbeidserfasing.Vi vet ikke om de som har utarbeidet dennereformen for yrkesopplæsingen innen flyfagvet helt hva de har gjort. De lærernepå flymekanikerlinjene undertegnede hassnakket med er forferdet.Lite eller ingenting er bygd i en logiskrekkefolge lenger Det er altfor lite trening ipraktisk flyjobbing. (Hvordan skal man dalære flysikkerhetsholdning?) Elevene erkun tatt inn fra elektro gsunnkurs? Detteskaper liten spredning i kompetansen påelevene etter endt skole.Et tankekors er at veldig få av oss som skallære de opp er blitt skikkelig informert omendringene i Reform -94. Det er heller ikkesagt at alle av oss er kompetenet til å ta ossav ferske lærlinger.Selvf~lgelig skal vi få det til og vi ønskerlærlingene lykke til, men dette er et tankekorstil de som skal lage opplæringsplanerfor fremtiden. Det er også et tankekors forflyselskapene og et problem det må tash~yde for å få lost i den enkelte bedrift.Kanskje ikke så rart at flere lærere hassluttet fordi de foler seg motarbeidet og atdet blir for tungt i lengden å bare jobbe imotbakke?Hilsen Roger HandelandVIL DU BYGGE OG BOI EIDSVOLL?NABOKOMMUNEN TIL GARDERMOENA/S Eidsvoll Tomteselskap har tomteområder flere steder ikommunen, også der du kan se Mjøsa.Tomter i hele Eidsvoll vises etter avtale.Kontakt oss for nærmere opplysninger.A/S Eidsvoll TomteselskapTlf: 63 96 11 80


Per Sætre pensjonistI> --Beregn strømmen i kretsenKun en mann i klassen klarte å løseoppgaven. Etter dette begynte diskusjonenom forskjellen på pugget lærdom ogvirkelig forståelse. Forståelse gir mulighetfor å finne løsninger på problemstillingersom ikke er debattert og belyst tidligere,mens pugget lærdom (formler) har sværtbegrenset nytteverdi. Klasseromsundervisningog praksis (laboppgaver) fulgtehverandre slik at teorien kunne omsettestil praktiske oppgaver. Dette gav ossnyttige aha-opplevelser.L..Per Setre mottar en takk for stor innsats for oss Jytekrzikere gjennom inange året kom som en overraskelse at PerD Sætre var i ferd med å forlate yrkesskolenpå Sogn. Mange av oss har hattham som lærer i elektro og avionic ogkjenner ham svært godt. Vi ser tilbake påskoletiden som fin og nyttig, mange triveligeminner og nyttige erfaringer. Det eringen tvil om at de to årene på Sogn yrkesskolehar satt sitt preg på alle oss. Fagligkunnskap, forståelse for faget, reflekterendeholdninger og ikke minst lyst til åangripe problemstillinger er noen elementsom sitter plantet i oss fra skoletiden.Per Sætre hadde en helt særegen lærerstilmed evnen til å trekke inn paralleller frakjente fysiske elementer. Og ga seg hellerikke før vi alle hadde forstått hans budskap.Hvem husker ikke fremstillingen omdrikkefontenen. Denne problemstillingenble tatt opp etter at vi hadde gjennomgåttserie/parallellkoblinger. Spørsmålet var:En drikkefontene med fem hull hvor detspruter ut vann. Hva hender om dereholder fingeren for et av disse hullene?Svaret var enkelt. Det spruter høyere frade andre hullene. Ja, dette er siktig, menhvorfor??? Vi trodde vi hadde forståttserie og parallellkoblinger for motstand ien elektrisk krets. Alt var gjennomgått ogvi trodde vi hadde alt under kontroll. Menher ble vi altså svar skyldig.Jeg husker også en annen vi-ien oppgave.Et av spørsmålene på den første elektroprøven.Vi var grundig forberedt, tradisjonentro hadde vi pugget læreboka oppog ned trygge på at dette mestret vi. Hvahendte? Ballongen ble fort punktert da visto ovenfor denne oppgaven.Per Sætre har lang erfaring på nettoppdette. Han hadde røtter inn i det flytekniskemiljøet, og fikk nødvendige tilbakemeldingerfra bransjen. Det flytekniskemiljøet er i kontinuerlig forandring.(Teknologi, kravspesifikasjoner,opplæringsmetodikk, vedlikeholdssystemer,utnyttelse av flyflåten, menneskeligefaktorer etc). Her må skolen henge med,og skal de klase det må skolen hanødvendige røtter og være nært knyttet tildet tekniske miljøet i flyselskapene.Utdannelsen skal gi grunnlaget for flytekniskesertifikater utgitt av nasjonalemyndigheter (Luftfartsverket). For å fådette til er det viktig at skolemiljøet hargode kanaler inn i sivilt operativt flymiljø.Vi hadde absolutt trengt Per Sætreog hans erfaringsdata i dette arbeidet. Detog overta etter ham blir "Nasse Nøff'srolle i Ole Brums fotspor".Et enkelt avslutningslag 24. juni 1998.Blomsterbukett og tinnksus med inngraverttekst "Dette hus kan ikke slukkedin kunnskapstørst, men er en liten hilsenfra gode venner i SAS" ble overrakt. ViØnsker Per Sætre lykke til som pensjonist.Takk til en virkelig dyktig og engasjertlærer. Vi sitter igjen med det inntrykket atdu deler filosofens betraktninger: "Belønningenfor en god gjeming er å ha utførtden"NFO avdeling SASE. Jenssen &-jk


al-nzrrnere enndu tror.. .4TilTog eller bussAvstand60 min.Til GardermoenBil1 i lEkspressbus 1 150 minTog 1 l q70 min.Avstand 145 km.Kolletivtrafikk-tilbudetdekker de fleste behov.4 30 daglige tog-/ekspressbuss-avgangerOppvekstmiijeEt trygt oppvekstmiljo med videregående skole, med trafikksikre skoleveierog et allsidige kulturtilbud bidrar til at så mange liker seg i Sør-Odal.fra Skarnes til OsloSkarneslil l r4 1 daglige tog-/ I kommunesenteret Skarnes som er det nest storste tettstedet i Glåmdalsekspressbuss-avgangertil regionen, finnes det et variert tilbud av varer, tjenester og fritidstilbud forbarn og voksne.I t l Gardermoen j!l bådek!HfBoligområder1 Kommunen tilbyr attraktive boligområder som omfatter både eneboliger,'ositiv befolknings- rekkehus og terassehus, Tomtepriser fra kr. 50.000,-.- Et næringsliv i vekstTa kontakt for naermere opplysninger!Vi inviterer gjerne interesserte til omvisning i kommunen,også på lardag'sarndag!- Tilrettelegging fortelependling-k't-Ser-Odal kommune, 2100 SkarnesLivskvalitet ,: G, , ,i Sør-Odal Faks: 62 96 i6 69E-post: postmottak@sor-odal.kommune.noInternett: http://www.sor-odal.kommune.no


Farnborough '98å var det dags for årets store begiven-S het innen flyindustrien. FarnboroughAirshow. I år var det 50 år siden det forsteairshowet på Farnborough ble avholdt.Dette ble markert med en egen utstillingav veteranfly fra årene 1945-1950. Showeti år var større og mer omfangsrikt ennnoen gang. Hele 70.000 kvadratmeter medutstillingshaller og 37.000 kvadartmetermed utendørs oppstillingsplasser.I år var det l189 utstillere fra 31 land.169 fly var utstilt, hvorav 25 var påFarnborough for første gang. Arrangoreneforventet ca. en halv million besøkende.Undertegnede var invitert over pååpningsdagen mandag 7 september. Medf~rste flyet over på morgenen og sistehjem på kvelden ble det 6 intense timer påstevneplassen. Mandag var fremdeles ikkealle deltagende fly kommet på plass, ogdet hersket en ganske hektisk stemning påplassen.I år var forste gang rakk jeg ikke over alt.Kanskje jeg begynner å bli gammel. Menså skal det da også litt til å tråkke segigjennom 70.000 kvadratmeter med hallerog 37.000 kvadratmeter med statiske utsillinger,i tillegg til flyoppvisninger somforegikk omtrent kontinuerlig. Boeing var3777-300 er st@rre enn du tror.Braathens var representert med en Jiott stand.representert b1.a. med en ny B777-300,malt i Thai Airways' farger. Flyetslevering var blitt utsatt grunnet vanskelighetermed betalingen pga. den økonomiskekrisen i Østen. En halvtime icockpiten med Boeing sin testpilot varmeget interessant. B1.a. er flyet utstyrtmed egne videokameraer, et i hverstabilizer og et under buken. Bildene bliroverført til en egen monitor i cockpit, hvorpilotenekan se bedre hvor de takser. Flyet er ogsåutstyrt med et eget maintenance panel bakryggen til styr-mann. B777-300 erimponerende stort og kan ta maks. 500passasjerer. men representanten innrommetat det mittc vicre japanere. I resten avvcrden kan den ta rundt 350 passasjcrcr.Helt bakerst oppunder taket er det sleeperefor crew. Thai hadde ikke dette innmontert,og noe sier meg at det må bli trangt.INFO red. falt helt for et nytt litehelikopter. Et enmannshelikopter sombare veide 100 kg. Det hadde ingen vanligmotor, men to små reaktorer montert itippene av rotorbladene. Drivstoffet varen blanding av hydrogen peroxide ogparafin. Blandingen ble pumpet opp tilreaktorene, hvor den ble antent og rotorenbegynte å gå rundt. Løfteevnen var 150kg.Kanskje ikke så stort, men nok til å l~fteen person. Pris ca. NOK. 150.000,-. Dettehadde vart noe å ha for å komme seg til åfra Gardermoen.Det er alltid hyggelig å treffe landsmennpå slike show. Braathens SAFE hadde enfin stand som var godt besokt. Det varfaktisk kø av interesserte kunder somønsket vedlikehold på både skrog ogmotorer Produskjonslinjene var fylt oppfor halvannet år fremover. Dette vil kreerebehov for flere folk, og Braathens SAFEkjerrer for fullt og tar inn alt de kan avlærlinger. I tillegg regner man med å måtteansette et betydelig antall nye mekanikere.Under det ukelange showet ble det i årnotert et rekordstort antall bestillinger avnye fly. Hos Boeing og Airbus ble det12 INFO 3/98


signert avtaler for nærmere 150 milliarderNOK. Boeing tegnet kontrakter på salg av86 fly med opsjon på ytterligere 16, der iblant 12 bestillinger fra SAS på de størremodellene av B737NG, dvs. -700 og -800.KLM tegnet seg som første europeiskekunde av 737-900. Airbus solgte ogsågodt. 79 fly med opsjon på 50 til. Alleredefullbookede ordrebøker ble om mulig endafullere. Hvor lenge skal disse gode tidenevare? Flyselskapene har jo en tendens til åbestille fly i oppgangstider og motta dem inedgangstider. Også prisen på nye fly gåroppover. Airbus har hevet sine priser med3% og Boeing med 5%.Ikke bare de store fabrikantene kunnenotere seg for rekordsalg. Segmentet medmellomstore commuter jetfly ser ut til åvær en hitter. Brasilianske Embraernoterte seg for et salg av 100 fly av typenEmbraer RJ135 og 145. Bombardeier saseg godt fornøyd med et salg av 27 nyeRegional Jets. Dette er det raskestvoksende segmentet i luftfarten i dag.I cockpit på B777-300.Til slutt vil jeg få avslutte med en sannhistorie fra et lignende flyshow noen årtilbake i tid. Tre kollegaer fra Fornebu varpå tur med stor T. De hadde dresset segskikkelig opp og hadde tydeligvis sittet påBusiness Class. I alle fall var stemningengod. I dress og med rosa stresskofferttoget de rundt på utstillingsområdet. Tilslutt kom de til en stand med forskjelligtyper raketter utstilt. Dette fanget de tresMod$sert utgave av MIG 29. India kjopte 50 stk. uizder utstilliizgen.interesse. Nå fikk de ikke denstore servicen her og begynteå bli litt irritert på en arabersom fikk hele oppmerksomheten.Til slutt tok en avFAmgutta tak i araberen og flyttet i~=~mgahan til side. Hvoretter hanpekte på den største rakettenog spurte: How much forthe big one? De ble pentavvist. ......*.............a.I,..Det begynner å bli store dimensjoner.Knut GrønskarINFO 3/98 13


Det går alltid et flyDet g& ailt!d et m ,nien fra in:orrrs Bas du Ikke 8e!v velgehvilket iiyselskap di? vi!benytte. Arsaken er kora-ten me!:om 0:'te:irJker;te ognyseiskappneDe streikendehwvz!t:cenits spe kil ert strategi for %ramxe !iystlskapene. menpassasjcrrne De


FLY TT.. .+ hvis du IKKE vil bruke tid og penger på TOGET+ hvis du IKKE liker å sitte 2-3 timer i BIL eller BUSS hver dagtil et sted hvor du kan sykle til flyplassen når vEret tillater dettil Romerike mens boligprisene ennå ligger godt under Oslo-nivå+ til en hyggelig småby som Jessheim+ til et sted hvor barnehager, skoler, idrettsanlegg, butikker og offentlig service er i gangavstand+ inn i en moderne, romslig terrasseleilighet med stor, solrik, vestvendt terrasse+ allerede i høst - det er noen få leiligheter igjen i 1, byggetrinn+ til våren i 1999 når neste byggetrinn blir innflyttingsklartEt nytt prosjekt fraJ FoLIUESFLERE GODE GRUNNER' -til å flytte til MANESJENfår du ved henvendelse til:p NOR Eiendom v/ Eva Fari,NOR Eiendom v/ Maria Eriksen,Hegdehaugsvn. 34, Oslo,tlf 22 31 88 58


Innlegg fraå Sola har det den senere tid vært enP fin tid. Sommeren er endelig over ogsamtaleemnet om det dårlige været has roetseg. Det fine været i nord er nesten ikkenevnt, og ikke tror vi at det has vært så fintheller.Braathens SAFE has vedtatt å gå for enlinje to produksjon på 737 vedlikehold, ogman har senket "febestendensene" påmotorverkstedet. Som kjent; dette var vedtattnedlagt for knappe to år siden.De fleste ansatte føler seg nå rimeligtrygge på at ledelsen vil satse på fremtiden,ikke bygge ned eller outsource. Det er bareet minus; det finnes ikke folk som kanutføre jobben.Trenger folk og kompetanseDet ansettes lærlinger som aldri før, ogman sier at det er behov for 40-50 mannfor å ha en oppegående produksjon. Dissetrenger sannsynligvis også en del opplæring.Hvem som skal stå for denneopplæringen has vi problemer med å se,men vi skal være med på å utarbeidesutinene så godt det lar seg gjøre. Påmotorverkstedet klarer man ikke å ansetteflere personer enn akkurat det som behøvesfor å holde tsitt med avgangen.I hangaren er vi 5-6 mann med mer enn toårs erfaring som tekniker, og det er før deledige stillingene på line maintenance erbesatt.Større belastning enn vanligPå line har en slitt mer enn normalt isommer da man ikke har fått nevneverdighjelp fra heavy. Utstrakt bruk av overtidhar vært løsningen. Dette vet vi går for enperiode. Men det at ledelsen ikke klarer åplanlegge lett og tungt vedlikehold slik atman kan utnytte ressursene mer fornuftig,er for oss en gåte.I dette ligger det store fakta at flyflåten harvokst betydelig de siste år, bemanningener redusert og 737'ene nærmer seg vel 5-6år i gjennomsnittsalder Da er -700 ikketatt med. Dette problemet gir seg utslag iNFO avd. Braathensflere ting: Stadig flere tidsintervallmessigeinspeksjoner, komponentskifter, flere feilsom er gjengangere - og mye mer somen følge av at flyene drar på seg timer ogcyclerDisse jobbene skal alle sammen utføres pånattskift, det minst effektive skiftet som er.Vi has tatt saken opp med ledelsen, og bedtom at selskapet nå fås i gang den hjelp linemaintenance has behov for. Tekniske forsinkelserøker, må vi ha bevis for å blihørt? Vi har lansert ideer på suppleringbegge veier, men line ledelsen stiller ikkeen gang opp på møte.Det vi snakker om er vanlig planlagtasbeid, men det virker ikke som om en hartenkt på at det skal utføres av noepersonell. Vi må få lov til å si at vi i to århar gjort oppmerksom på at BraathensSAFE kommer til å få et kjempe bemanningsproblempå teknisk side om manikke får gjort noe med dette omgående. Nåhar man endelig fått ut finger'n, men dethar de andre også. Vi sa hvor mange somkom til å gå av med pensjon, slutte,begynne i andre stillinger internt, etc. Harman tatt dette til følge?Vi ble faktisk møtt med at det er ikke våstproblem.I dag brukes dette fra ledelsen som etpunkt på hvor gode vi er på preventivtvedlikehold i forhold til andre storeselskaper Vi base spør: Hvem er gode oghvor hadde vi vært hvis ikke de kyndigehadde fått det som de ville?Synergieffekten manglerVi ser i disse dager med asgusøyne påBraathens Sverige's tekniske struktur. Vikan ikke si vi liker at selskapet våst synesdet er behagelig å drive butikken uten å haegen kontroll med flyene. Vi mener å haordene i behold når vi sier at det vil lønneseg å ha eget personell for å utføre dennejobben, og vi blir gjerne med på noenmøter for å debattere dette. Kanskje selskapetønsker en slik stsuktur i Norgeogså?Vi har gjennomført en stor organisasjonsundersøkelsehvor man skal forsøke å fåfrem det "syke" i selskapet. Vi håperundersøkelsen kan få frem en del ting og atselskapet er villig til å gjøre noe med det.Vi venter i spenning.Nye PC'er.Men ikke til de ansatteVi kan også nevne at Braathens SAFEnettopp has skiftet ut samtlige PC'er. Detteblir bra når vi skal inn i den effektiveprosessen med å bmke de. Dette kunneLeier inn engelskmenn til60-70.000 i måneden vært en god start, men det har ikke kommetSelskapet har hatt penger til å betaleinnleie av ICAO I1 personell i over et år.Da snakker vi om 3-4 personer med lønningerpå 60.000-80.000 pr måned. Vi harkonkludert med en ting, og det er at detfinnes mye penger og at budsjettansvar måvære et lett ansvarVi har de siste 15 år måttet slite med å høreat vi has gjort for mye unødvendig asbeidpå flyene på C-checker. Det har blant annetvært et gjentagende tema om det er nødvendigå ta flapen ned ved hver check. Detstår jo ingen steder at det skal gjøres, siesdet. Kontrollører og erfarne teknikere stopå sitt, heldigvis.frem et eneste spørsmål om billige PC'ertil de ansatte.Når dette leses er vi sannsynligvis kommetgodt i gang på OSL. Vi håper det ser godtut og all ære til dem som har stått forflyttingen - og spesielt de siste timene. Jeghåper det gås bra med oppstarten også. Deter blitt sagt at det er litt liten klaringmellom broene når flyene skulle snu etterpush back.Det blir et verdig tidsskille for flybransjen iNorge. Lykke til, både til SAS, Widerøe,Color Air og andre tøffinger som vågerseg i denne bransjen. Takk så langt tilFlyttekomiteens arbeid.INFO 3/98


- 5 'Best og Back konseptet ser nå ut til å hakommet noenlunde på sporet. Men det vari våre øyne (de Iitt utenforstående frastasjonssiden) en del ting som kunne værtunngått. Mange har måttet tåle mye surt ogdette har gått utover enda fler. Det har visom reiser på fribilletter fått merke. Hvorman skal sitte ser ut til å bli avgjort mereller mindre på kjennskaps- og vennskapsnivået.Dette har fØrt til mange merkeligesituasjoner med passasjerene som vitner.Det regner vi med at vil komme til å endreseg.Og dette kaller man overhaling?Til slutt en liten epistel om hva som blefunnet ombord på en maskin som var på D-check hos Braathens SAFE. Understelletpå flyet ble sendt bort til en annen vedlikeholdsinstansfor overhaling; Braathenshadde ingenting med dette å gjøre. Vedankomst til Sola skulle understellet gjøresklart for montering på flyet. Vi gikk såigjennom delene, og ble da oppmerksompå flere uregelmessigheter.Disse ble notert:Ikke "overett" merker på "downlock" påunderstellMye slark i "input" staget til styreaktuatoreneStyrekabel nesten knekt avMye korrosjon, spesielt underlnzrforringerIkke utforte låsingerlfeil låsingerFlere smørenippler var borteKulelager som overfører bevegelse vedmanuell utløsning av understellkorrodert fastHovedlager til hovedunderstell ikkereparert i henhold til prosedyreElektriske ledninger løselskadetSkiver under bolthode borteFor korte bolterIkke utført oljeskiftUleseligelmanglende dataplaterDette var noe om en ikke alt. Samtligedefekter ble fikset og rapportert.Dette viser igjen hvor påpasselig vi måvære. Flyteknikerens oppgaver er å sorgefor luftdyktighet og sikkerhet. Det er ogsåvår oppgave å sørge for å rapportererutinerlprosedyrer som ikke fungerer ellersom er utilstrekkelige. I dette liggerselskapets prioritering på Human Factors;vi ligger ikke akkurat f~rst i køen herheller. Men husk: Vi er det siste leddet ikjeden av tekniske vedlikeholdsrutiner.Roger HandelandFormannFerieavløser!Akk ja! En ny "sommer" er forbi. Jeg var tone mellom trafikk-, teknisk og stuer- gjorde oppholdet til en trivelig opplevelse!en av de heldige som ble tildelt et par ukers avdeling. Jeg vil med dette avrunde med enavveksling fra den regntunge hverdagen på stor takk til mine kollegaer i nord som Hilsen Johnny MangersnesVestlandet. To uker i Nordens Paris medsydentemperatur og midnattsol.Det var med både glede og spenning jegtok fatt på oppgaven. Glede med tankenpå å oppleve nye ting, treffe nye og gamlekollegaer i et annet miljø, og ikke minstvære turist og teste de nordnorskebryggerikunster. Spenningen var mestjobbrelatert. Ville jeg klare de nyeutfordringene. Jeg som vanligvis var i"trygge" omgivelser i H6C på Sola, nåhelt alene på en utestasjon. Men med godhjelp fra kollegaer som holdt lynkursmed oppfriskning i både loggføring,diverse prosedyrer, toalett, vannvogn, samttelefonliste - så gikk det hele veldig greit.Hvis det var noe jeg ikke var sikker på, såvar det alltid en utstrakt hånd klar til åhjelpe.Generelt synes jeg det var en veldig godINFO 3/98


Har duMotorverkstedet holder til imoderne. store og praktiskelokaler. Her gjør man alle typervedlikehold inkludert NDT ogplasmaspraying. Verkstedet harogså en av Europas mest modernetestceller for motorer Verkstedethar spesialisert seg på serienCFM56-3, men ser ogsa påmuligheten for å begynne medden nye CFM56-7 serien.Teknisk Divisjon har erfaring medBoeing 737ere siden Braathensfikk det første flyet av dennetypen i 1969. 1 dag vedlikeholdervi selskapets moderne flåte av737ere i 400.. 500- og den heltnye 700-serien. Dessuten tilbyr vivåre tjenester til andre selskap,og vi har kunder fra hele verden.Braathens Teknisk Divisjon tilbyret komplett vedlikeholdsprogramfor Boeing 737ere. Vi gjør allesjekker fra A. B. C til og med D.samt modifikasjoner.Braathens gjør ogsåkomponentvedlikehold og haregne verksted for avionikk,elektronikk og instrumenter samthydraulikk. pneumatikk. mekanikkog understell. Et annet viktigtilbud er flylakkering, ogBraathens har ett av de mestavanserte lakkeringsverkstedene iEuropa hvor vi kan ta imot fly påstørrelse med Boeing 727 ogAirbus A320.Braathens opererer noen av denordligste og tøffeste flyrutene iverden. En skole som har veertmed på å legge grunnlaget for detfaglig høye nivået Teknisk divisjonholder.


3kamerater på jobben.Kamerater eller bare noen du arbeider sammen med. Nesten litt tilfeldig?Gleder du deg til å gå på jobben om morgenen? Er du fornøyd?Jobben tar en så stor del av daqenvår at vi må trives med den. Hvisikke kaster vi bort store deler avlivet. Derfor er trivsel kanskje detvi setter høyest påprioriterinqslista her i TekniskDivisjon. Punkt nummer to er detfaglige nivået. For det er heltavgjørende for at vi skal lykkes i ånå våre mål.Braathens Teknisk Divisjonskal bli best i verden på 737!Dette er vårt ambisiøse og klaremål. For vi tror at vi kan bli deninternasjonalt mest anerkjentespesialisten på vedlikehold avBoeing 737ere når det gjelder effektivitetog produktivitet - og ikkeminst kvalitet. Vi er det nesten, menvi er litt for små. Derfor utvider vinå slik at vi får to heleproduksjonslinjer på flyvedlikehold.Det betyr at vi trenger rundt sekstiflymekanikerei alle fagkategorier.Dette burde være attraktive stillinger- for Boeing 737 er verdensmest utbredte kommersielle fly somsvært mange flyselskaper satservidere på. Noe som gir deg aktuellog relevant kompetanse for mangeår fremover.Motorverkstedet skaldoble kapasiteten!Braathens har ett topp modernemotorverksted - og det skal vi utnyttefullt ut. Derfor bygger vi detopp. I dag vedlikeholder vi rundt 40CFM56-3 motorer per år. Om fem årskal det tallet være 80. Men for å fådet til, må vi ha flere folk. I førsteomgang er vi ute etter 20 motormekanikere.Vi er også på jakt ettermaskinarbeidere.Når vi satser, tenker vi selvsagtlangsiktig. Derfor vurderer vi også åbygge opp kompetansen vår for åkunne vedlikeholde den nye generasjonenmotorer av typen CFM56-7,da vil vi ha behov for langt fleremotormekanikere!Hva er eqentliqviktig for deq?Lønn selvsagt. Og betingelsene harvi på plass. Men det er andrefaktorer som spiller kanskje like storrolle. I alle fall slik vi ser det. Hvamed faglig utvikling? Hva med å blimed på bedriftens største satsing tilnå?Hva kanvi tilby?Variasjon på jobben er viktig for ikkeå gå lei. Derfor legger vi opp tilrullering mellom tungt vedlikeholdog linjearbeid. Bredden i arbeidsoppgavergir erfaring fra flere områderog nyttig multikompetanse. Vilegger dessuten opp til at de somønsker å bli teknikere på flyvedlikehold,kan utvikle seg i denretning. Det vil også bli muligheterfor kortere innenlands- ogutenlandsoppdrag.Få slutteri BraathensOg av dem som gjør det, kommer enrekke tilbake til oss. Vi vet ikke helthvorfor det er slik, men vi er overbevistom at det har med kulturenvår å gjøre. For vi har et svært godtarbeidsmiljø her. Dette er rett ogslett en spennende arbeidsplasshvor folk trives.Kontakt oss i daqog få vår omfattendeinformasjonspakke!Vi er som sagt på jakt etter 80 nyemekanikere og teknikere tilBraathens Teknisk Divisjon på Solaflyplass utenfor Stavanger. Erfarneog ferske. Lokale og tilflyttere. Vioppfordrer jenter til å søke. Vil duvite mer om stillingene eller om osssom selskap, kontakt personalavdelingen.Du kan også ta direktekontakt med leder for flyvedlikehold,Tormod Gjermundsen. Eller leder formotorverkstedet, Olav Sekse.Vi sender deg presentasjonsmateriellsom også omfatterStavanger-regionen og tilbudene iområdet. For har man familie, fårdet automatisk omfattende konsekvenserfor alle medlemmene omman rykker opp røttene og flytter tilen annen del av landet. Derfor erdet viktig å vite hva man flytter til.Adressen er:Braathens Teknisk DivisjonPostboks 5044055 Stavanger Lufthavn.Merk konvolutten "1 av 80".Du kan også nå oss via e-mai1 påadressen: eva.frafjord@braathenc.noBraathens Teknisk Divisjon - IPostboks 504 : I4055 Stavanger Lufthavn- -Telefon 51 65 90 00 --v . c-, .-..----eIeleIaKs 3103 YU 33www.braathens.no80 nye mekanikere og teknikeretil Braathens på Sola! . --. Im


Hvem skal ta på seg vervi fremtiden?vi medlemmer som heller ikke stetter opp.går nå mot årsmøter og valg i deenkelte Norsk Flytekniker Organisasjon-avdelinger.I denne forbindelse harunder-tegnede gjort seg noen refleksjoner.NFO blir drevet av entusiasme ogengasjement for vår jobb som flytekniker.Dette er en stor jobb i den hektiske tidvi lever i, og dette gjøres stort sett ifritiden.Selskapene kaller oss inn på møter, Ønskerinnspill, kommentarer og deltakelse i forskjelligeprosjektgrupper. Medlemmenekommer med stadig nye vinklinger påsaker som til forundring ofte har vært løstfør. Vi ser at hvis vi ikke stiller opp imøter, kommer ikke flyteknikerens synfrem, og selskapene tar ikke de retteavgjørelsene. Dette er alvorlig og kan fåstore økonomiske konsekvenser forselskapene. Vi er den eneste forening somsnakker kun fra det tekniske ståsted.For i det hele tatt å få stilt opp på noe avdette, er det noen som må jobbe litt fortereeller litt mer for å dekke inn fraværet. Vedslike episoder føles det derfor veldig tungtat ledelsen ikke støtter mer opp omtillitsmannsapparatet, i tillegg er det noenDette henger imidlertid nøye sammen medselskapenes forståelse ut i rekkene for denjobben som blir gjort. Hovedavtaletekst påtillitsmannsapparatet er lite verd når ordog handling gjenspeiler noe helt annet.Signaler blir gitt ut fra mange kanter somikke er positive, og dette er utgangspunktetfor å få nye tillitsvalgte?Man blir kalt inn på forskjellige møter,legger frem argumenter for og imot, og sertil slutt at argumentene ikke er tatt med ivurderingen allikevel. Man blir enige omprosjektgrupper, måter å løse ting på,ideer legges frem, for så å glemmes. Detmå purres på ting man er enige om.Dette kan brenne ut mang en tillitsmann.Og hvordan skal vi da få en ny engasjertmedarbeider som ser at det nytter, at manføler både selskap og medlemmer respektererog forstår jobben som blir gjort?Noen foreninger blir så utvannet at noenmedlemmer ikke lenger i realiteten harnoe de skulle ha sagt, andre er mer opptattav hvem de har tariffavtale for. Dettebidrar jo ikke akkurat til øket forståelsefor tillitsmannen verken hos medlemmeneeller i selskapene.Hvem kan være tillitsvalgt? Jeg mener vitrygt kan si at de aller fleste i vår yrkesgruppeer kompetent til å være tillitsvalgt.Generelt høyt kunnskapsnivå og praktiskforståelse er inne hos de fleste. Det enestesom mangler er at man får litt igjen for åofre fritid og familieliv. Hva kan dettevære?PC-kurs av selskapet, PC'er til tillitsvalgte,betalt kurs på øknomiforståelse,høyere lØnn i den perioden du fungerersom tillitsvalgt, gratis bil, gratis bensin?Dekket avisutgifter? Hva som helstegentlig?Hvordan ønsker selskapene at tillitsmannsapparatetskal fungere? Vil man hapersoner som sitter på heltid og dinglermed bena, vil man ha personell som blirsittende i noen år slik at man får helheten?Skal man få apparatet til å fungere, kanman starte med å planlegge fraværet inn i"manhours" og sørge for at skiftet alltid erfulltallig. Når dette ikke gjØres slikarbeidssituasjonen er nå, blir dette umulig.Til slutt det viktigste: Vil medlemmene atvi som yrkesgruppe skal la andre snakkevår sak, skal vi ikke engasjere oss(selskapet mener at vi faktisk er FORengasjert), skal vi snakke med selskapeneen gang i året og da bare regulere satsenepå lønnsskalaen?Vil vi flyteknikere ha en heltidsstilling påNFO kontoret? Hva skal til - og er detteegentlig mulig å få til? Skal vi på grunn avmanglende vilje til å ta verv gi oss meddette arbeidet? Dette er resultatet av detarbeidet som noen før oss klarte å få tilmed nebb og klør; nemlig forhandlingsretten!NFO sitt sentrale forlzandlingsutvalg.Hilsen Roger HandelandFormann, NFO Avd. Braathens20 INFO 3/98


The Anatomy o f FlightOur company has soul. It's manifested in the The painstaking care we invest is shown in the Lattitudes of everyone who works here.Because good maintenance is not just a questionof professional expertise. It's also about pride.The people at Braathens S.A.F.E TechnicalDivision love their work and take responsibility.accuracy and thoroughness of our maintenance ofBoeing 737s - whether it's an A, B, C or D check.It's a simple fact of life that all bodies need care.They run better that way, to the satisfaction ofoperators and passengers alike.BRAATHENSBRAATHENS S.A.F.E.TECHNICAL DIVISION P.O. BOX 504 N-4055 STAVANGER AIRPORT NORWAY TEL.: 47 51 65 95 80 . FAX: 47 51 65 95 85


Bedrif tsutvikling!Som leder av NFO avd. SAS har jeg hatt Ledelsen i SAS besluttet at neste år skullemange opplevelser, og jeg synes de vinne, og engasjerte et konsulentfirmainnholdet i følgende historie bør gi alle og for å undersøke hvor problemet lå.enhver en tankevekker! Den handler om Konsulentfirmaet fant ut etter nøye underbedriftsutvikling.Jeg vil for ordens skyld søkelser at det andre firmaet hadde syv@@re oppmerksom på at historien ikke er mann til å ro og en til å styre. I dennesann!krisesituasjonen viste ledelsen for en gangsskyld handlekraft. De engasjerte straks etrådgivningsfirma til å undersøke SAS- lagets struktur, og ekspertene kom etterSAS og et annet firma avtalte en årlig flere måneders arbeid frem til at det var forkapproing i en åtter. Begge mannskapene mange til å ro.trente lenge, og da dagen kom var begge lagi absolutt toppform. Likevel vant det andre På bakgrunn av ekspertenes rapport, ble detlaget med en kilometer straks foretatt endringer i lagets struktur -man hadde nå fire styrmenn, to overstyrmenn,en styreleder og en roer.Dessuten besluttet ekspertene å gi roerenstørre arbeidsområde og mer ansvar.Åi-et etter vant det andre firmaet med tokilometer.SAS rasjonaliserte så bort roeren grunnetdårlige prestasjoner, og de besluttet åutvikle en ny type båt. Konsulentfirmaet blerost for et godt stykke arbeid, og ledelsenble belønnet for et godt prosjekt.. .»Rune ThuvTil Gardermoen med lik i lastenet blir stadig klarere at vi ikke har nokD bemanningen til å greie den produksjonenvi blir pålagt på Gardermoen. Vårlokale ledelse har stått på og jobbet somnoen helter for å få gjennomslag for enbemanningutøking. Noen høyere opp isystemet har kategorisk avslått alle slikesøknader Det betyr i realiteten at vi skalmøte produkjsonvolumet på Gardermoenmed samme skiftbemanningen som vi har idag på 37 mann. Til sammenligning varbemnningen i 1987 på 39 mann pr. skift.Det har vært en betydelig vekst i flytrafikkenpå Fornebu i løpet av de siste 1 lårene. Det skal i rettferdighetens navntilføyes at vi i dag er 6 skift mot i 87 hvor vivar 5. Dette er gjort for i størst mulig grad åstyrke nattproduksjonen. Det betyr at det erden daglige driften, det vil si dag- ogettermiddagsskiftet som får den storebelastningen på Gardermoen.I august møtte vi veggen. Aldri før har vihatt så mange kanselleringer grunnet "Lackof manpower" Det er brukt betydeligemengder med overtid. Nå begynner stadigflere å nå årskvoten av hva man har lov tilå jobbe overtid. Dette er snøballen vidytter foran oss. Vi ser det. Skiftledelsen serdet. Våre ledere ser det. Men noen ønskertydeligvis å lukke øynene for livetsrealiteter. Det store spørsmålet blir: Hvordanskal vi greie å møte hafikkveksten på30% på Gardermoen, når vi har storeproblemer med å greie produksjonen vår påFornebu i dag?Joda, vi har fått aksept på 23 nyansettelser.10 begynte 1. juni og 13 begynte l september.Disse skal erstatte den naturligeavgangen vi har hatt de siste årene. Det vilsi; opp til den bemanningen vi hadde i1996. Det vil ta lang tid å få disse 23operative. Vi pleier å regne ca. ett år. Itillegg har vi i sommer tappet Fornebu forteknikere til HAUOM - TRDOM ogTOSOM. På sensommeren ble det bestemtat KRSOM og AESOM hver skal besettesmed fire teknikere. Ytterligere to skal tilSVGOM. I tillegg til dette har vi blitt pålagtå bemanne Traffic Execursion Center med8 teknikere. Samtidig vil vi i høst hanaturlig avgang på en inspektør og en MO-Z. Ytterligere tre teknikere har gått over iadministrative stillinger. Når alle de nyestillingene er besatt, har vi mistet 24teknikere. Dette er gjennomsnittlig fireteknikere pr skift - eller 23% av skiftetsflyteknikere. Oppå dette har det akkumulertseg et betydelig kursvolum i form avContinious Training. Vi står i fare for atautorisasjonene våre gås ut.Kan de ansvarlige som har avslått våsledelses søknader om bemanningsøkningkomme ut av buskene og forklare hvordanvi skal klare dette? Løselige kalkyler viserat vi må ha en bemanningsutøking på minst7 mann pr. skift for å klare avviklingen påGardermoen. På oppholdsrommet gårallerede diskusjonene om hvordan vi skalprioritere. Fly med slottider må ha førsteprioritet. Deretter utenriksflyvninger - og tilslutt norsk innenriks. Når vi får tid.Spøkefullt sies det at det eneste som kanredde oss er at bagasjebåndet brytersammen. Da slipper i det minste vi å fåskylden for forsinkelsene.I TRM Norge er vi i den lykkelige situasjonat vi har kvalifiserte søkere. Vi ber derforom at blårussen i posete Arinanidresser,hvis oppgave er å spekke egne bankkonti ogskape utrivelige forhold for alle oss andre,ser på denne saken en gang til. Noe erforferdelig galt! !Det siste: Det er besluttet å ansetteytterligere 10 fagarbeidere i TRM fra l.desember.Knut G.INFO 3/98 23


Continuation TrainingNFO avdeling SAS har deltatt i et prosjektfor å utvikle CTS (Continuous TrainingSystem) i SAS. Utgangspunktet vårt var atvi skulle utvikle et Continuous TrainingSystem som alle traffic relatedmaintenance i Sverige/Danmark/Norgekunne akseptere. Vi er en approved JAR145 organisasjon, og er dermed avhengigav å ha et felles system som vi fremleggerfor våre myndigheter til godkjenning.Det ble således nedsatt et SAS tekniskdivisjon CTS forum bestående av:STOMX-H G.AndersonOSLTB-H E.ThrondsenSTOTB-H B.KloefeltCPHTB-H F.Kristensen og J.OlsenKlub 537 P.HansenCFFfsektion 9 0.ErikssonNFO E.JenssenVi har kommet frem til en anbefaling somer basert på følgende faktorer:1 Et felles skandinavisk system2. Økonomi3. Fleksibilitet4. Historikk5. ProduksjonsforholdSAS CTSHarmonized layoutfor JAR 145DNS 101Main groups yearly:DC9 1 MD80 l MD90 moduleB767 moduleF28 moduleCommon ADMIN3 days2 days1 day1 dayTraining schedule:A/C type modules roll period is 3 years.Practical organized to give max synergybetween administration and AIC modules.TECH COMM office to all Certifyingstaff and maintenance approval holders.Bytte av skadet kompressor.Normal module A/C andadministration:AIC technical and organization changesincluding procedure training, problemareas addressed to human factors as wellas organized recurrent training selection.In addition: Major AiC modificationlchanges as decided by TEB (TechnicalEducation Board) E.g. TCASIACARSITFTSISAS FINE.Development:Progressively implementation of updatedCBT and communication technology toprovide enhanced individual training selections.Foreign operators:Will be further discussed by CTS forum tofulfil JAR 145.30 as required throughvalid contracts.MaintenanceContinuousTraining Bulletin:To be developed and issued pr. AiC typeon DC9lMD80, MD90, B767, B737.During a period of time refined practicaldistribution routines will be completed toreduce overinfonnation and paper flow. Innear future the maintenance bulletin willbe replaced by electronic media. Status asapproved maintenance documentation willbe investigated.B737:Will be further discussed by CTS forum,completed before medio 1999.Non Certifying StaffThe need of training has been discussed ,but not concluded. The subject will bereviewed after CTS mainframe completion.Union inf luenceThrough current CTS forum 3xTB-H,MX-H, l klubb537, 1 CFFI9, 1NFOISAS.Until otherwise commonly agreed.Betraktninger:Dette er anbefalingen som ligger tilgodkjenning i DT ledergruppen. Styret iNFO avdeling SAS ser dette som etfornuftig utgangspunkt. Recurrentkursenevi hadde tidligere var på 10 dagerhvert tredje år; et relativt intensivt oppleggsom flere hadde problemer med å kommegjennom på en forsvarlig måte. Tanken ernå at vi i løpet av 3 år har vært igjennomalle ATA chapters. Årlige moduler er24 INFO 3/98


Sprekker fUlmet i sideroret. Roret byttes.tenkt bygget på den inndelingen somallerede er etablert i skolemiljøet.. Powerplant, APU, Pnaumatic, Aircond,Fire, Fuel, Ice protection. Airframe: Landing-gear, Flightcontrols, Hydraulic, Doors, structure.. Electro, AvionicsDet er umulig å vedlikeholde kunnskapsnivåetmed kun dette systemet. Detmå ligge egeninnsats bak, for å klare åopprettholde kompetansen. ContinuousTraining System skal motivere til egeninnsats.Vi er ingen av oss like, og på siktmå vi nok se for oss et system som erindividuelt basert.CTS forum har foreslått en ramme. Dennerammen skal fylles med et fornuttig og veltilpasset innhold som gir produksjonsresultater.Dette er en relativt omfattendearbeidsoppgave som krever at skolen ogproduksjonen jobber tett sammen for åfinne optimale løsninger. Vi har bruktaltfor lang tid på prosessen frem til nå.Medlemmene sitter med følelsen av atkunnskapsnivået synker fordi vi ikke harkommet i gang med recurrent training, ogfordi det er innført nye systemer på vårefly som ingen har tilstrekkelig kjennskaptiI. Vi forventer at bedritten setter avtilstrekkelig med ressurser slik at denneprosessen kan avsluttes raskt, og vi kankommer i gang med Continues Trainingcourses. Det samme gjelder for ForeignOperators, hvor vi attesterer for certificationof release to service DNS 101. SAShar erkjent at det må utvikles et ContinuesTraining System for de flytypene som stårpå DNS 10 1 capability list, og hvor viattesterer for Certificate of Release toService (CRS). Hvordan dette skalløses erikke behandlet ennå. Dette er viktig ogskal etabeleres, og må etter vår oppfatningreguleres gjennom kontrakten med denfremmede operatør.Vi ønsker skolemiljøet og produksjonenIykke til med den arbeidsoppgaven somligger foran.E. Jenssen.NFO avdeling SASRed anm.I det INFO skal gå i trykken er det klartat det nye CTS programmet har blitt godkjentav ledergruppen i Teknisk Divisjon,med John Dueholm i spissen. Dermedsku lie aile uklarheter vedrørende CTS væreryddet av veien. Dette begynner å haste, dadet ikke har wert kjørt slike kurs på nesten2 år, og våre autorisasjoner holder på åløpe ut.BOLIGPROGRAM1998Som en av Akershus'største boligbyggere viser vien oversikt over de boligprosjektenevi har på gang.Beliggenhet Boligtype Stø"e~e AntoppstarlVI FLYTTER!!!V år nye adresse er: Prost Stabels vei 262020 SkedsmokorsetRing oss på telefon 64 83 56 20 for mer informasjonom de forskjellge prosjektene.SKEDSMO KOMMUNEBrånåsen EneboligerRekkehusLeiligheter119-166 m2112-132 m268-120 m2VårVårBJøRN ~bygger på tílitEIDSVOLL KOMMUNEBekkedalshøgda Eneboliger Etter ønskeVår


Slitasje på produksjonspersonelleti SAS Teknisk Divisjon Norge8oktober er åpningsdatoen for den nyehovedflyplassen på Gardemoen.Prøvedriften på nye Gardermoen har viststore innkjøringsproblemer. Også etter den8. oktober må Teknisk divisjon påregneinnkj~ringsfosstyrrelser. Ingen vet hvorlang denne perioden blir.Men noe vet vi, og det er at arbeidsbelastningenfor den enkelte i dag vedTRM/FBU (Traffic Related MaintenanceFornebu) er meget høy, da b1.a kursbehovet,ferieavvikling, avløsninger, materiellsituasjonenog planleggingen ikke er sliksom forutsatt. Det må derfor straks ansettesflere flyteknikere og fagarbeidere slik atalle kan få en tilnærmet normal arbeidsbelastning.Personellsituasjonen i kombinasjon medvolumet av vedlikehold som skal utforesved TRM/basestasjonen i Norge har hittilvært slitsom for alle ansatte. Dette gjelderpå alle nivåer, og her kan nevnes produksjonspersonellet,planleggingsavdelingen,materiaUlageravdelingen, skoleavdelingenOSV.Det kom en omorganisering, i form avprosjektet TOD96, som skulle bidra tilbedre organisering av utførelsen og driftenav teknisk vedlikehold i SAS. Alle parterble enige om at arbeidsvolum, og deletilgjengelighetog planlegging var tre avde viktigste hovedstolpene. Hittil har ikkeplanleggingen og deletilgjengeligheten blittsom forutsatt. Det er kanskje en utopi å troat planleggingen og delesituasjonen noengang vil bli helt optimal i en avdeling somTRM. TRM produserer kun ferskvare ogingenting for lager. Alt TRM produserer erå betegne som ferskvare, og det skal ikkestore for-styrrelser til før helheten berøres.I tillegg ser vi at intervallene mellom deplanlagte vedlikeholdssjekkene Økes. Dettegjør at feilrettingen flyttes mer ut tildriften, og ingen vet når eller hvor behovetmelder seg. Resultatet blir altså merfeilretting på fly ute i dagens drift, ogmindre av samme feilretting på planlagtevedlikeholdssjekker i hangaren ved nattstopp.Vi ser samtidig at det oppstår nyetyper av feilsymtomer på flyene somantakelig oppstår på grunn av lengre tidmellom vedlikeholdssjekkene.Resultatet av denne form for tiltak gir etØkt behov for ytterligere fokusering påbedre material- og planleggingsfunksjoner.Spørsmålet blir om SAS er villig til å satseså store ressurser på disse områdene!Uansett gir virkningene av dette lengreintervaller mellom sjekkene og deravsikkert lavere vedlikeholdskostnader, mendet gir samtidig større belastning påpersonellet som tar hånd om flyene ute idriften. Det er imidlertid ikke blitt ansattflere flyteknikere for å ta hånd om dennemerbelastningen. Og for å få flyene opp iluften må det fortsatt, og altfor ofte, lånesdeler av fly på bakken. Dette gir igjenytterligere merarbeid, samt forstyrrelser iarbeidsdagen. Mange føler derfor med godgrunn belastningen som slitsom og uholdbarHittil har b1.a budsjettene vært sterktstyrende for det totale antall av flyteknikereog fagarbeidere som utf~rer flyvedlikeholdet,men det er på tide å tenkenytt og benytte også andre grunnlagsplanersom styrende for bemanningsbehovet.Imidlertid ser vi at det foregår en stor ut-Økning av arbeidsstokken i adrninistrasjonen,og ingen utøkning av personelletsom utforer vedlikeholdet i produksjonen.Det kan virke som om ledelsen kun serbelastningen i sitt nærområde!I de siste årene har det sluttet flereflyteknikere og fagarbeidere, og det pågåransettelser for å erstatte disse. Detplanlegges å fullf~re de sisteerstatningsansettelsene den 1. september.Men det er dessverre ingen planer fraledelsens side i å ansette flere flyteknikereog fagarbeidere slik behovet tilsier.Etter flyttingen til Gardermoen den 8.oktober vil SAS Øke antallet av dagligerutefrekvenser betydelig til og fra Gardermoen.Og når vi så vet at dagenspersonellsituasjon på Fornebu er uholdbar,så blir belastningssituasjonen ikke bedreetter flyttingen. NFO mener helt klart atfremtiden viser at TRM har et behov for enutøkning av antallet flyteknikere og fagarbeidere.Bnroscope inspeksjon på en MD80-motor.Rune Thuv


II'ORETTSLAG - FROGNER,prisgunstig - kort vei til GardermoeniAttraktive leiligheter sentralt på Frogner i Sørum.Totalt 36 leiligheter, fordelt på 3-roms og 4-roms./ Størrelse fra 74,2 kvm til 1 12.7 kvm BOA (boareal)Ferdigstilling/innflyiting høst 1999.Borettslaaet har både heis on"I ALLE HENVENDELSER TIL Ibiloppstillingsplass i garasiekieller. 0 Rorneriks- lKiøpesum fra kr 397.500,-megleren asEt selskap i Romerike Boligbyggelagtil kr 685.500,-.Livsløpsstandard. TLF. 63 89 28 28Ring i dag for prospekt. FM: 63 81 86 20Vi hor b ggeprosiekteroo botiiud over hele~omerike -kontakt oss nå.Bli medlem o9finn din bolig.Ny boligi Jessheim sentrum4 stk. 2-mannsboliger legges nå ut for salg!MIIIIA~~! Block WatneTrondheimsvn 64, 2050 Jessheim, tlf. 63 97 00 89


Maintenance ProgramEr preventivt maintenance kostbart?vJeg leste med interesse Knut Grønskarsinnlegg om vedlikeholdsprogram oginangel på flyteknikere l flymekanikere. Dethan beskriver er et faktisk fenomen som vialle er nødt til å reflektere over Første budi SAS er sikkerhet. Punktlighet og regularitetsettes også veldig høyt. Vi tar mål avoss til å være et selskap som etterspørres avkundene på grunn av disse tre faktorene.Helt enkelt kan vi fastslå at SAS ønskerpunktlighet og regularitet opp mot 100%,men det skal samtidig koste minimalt. Ogslik må det selvfølgelig være. Et kostnadseffektivtvedlikeholdssystem, men samtidigmed et sikkerhetsaspekt som erudiskutabelt og en punktlighet og regularitetsom tangerer 100%. Dette er selvfølgeligen hårfin balansegang, og for åkomme ut riktig må prosessene starte fra etriktig - utgan~spunkt. Dette utrran~s~unktet- A " Ler at vi har en flyflåte, og med den ønsker vi D-sjekkpå LN-RMK.å betjene et ruteprogram. Kostnadseffektivt,men nied en høy punktlighet og regularitetsfaktor.Seks elementer inngår sentralther.Maintenance programSparepartsltoolsHuman resourcesMaintenance planningMaintenance facilitiesMaintenance trainingVi ser i dag en maksimal utnyttelse. Flyenehenger i luften fra M. 06:30 til kl. 23:00hver eneste dag. Turnaround tidene erkrympet til et minimum, og det er igjennomsnitt 500 passasjerer som går innog ut av hvert enkelt flyindivid hver dag.Nothing lasts forever.Maintenance program skal lose flyindivideneforsvarlig gjennom denne høyeutnyttelsesgraden. Hvilket maintenanceprogram (maintenance tasks maintenancechecks) må flyene igjennom for å klarekravene til punktlighet og regularitet? Nårdenne rammen er satt må nødvendig spareparts,tools, human resources, maintenancefacilities, maintenance training tilpasses.I vår tekniske organisasjon har vi ved hjelpav dyktige økonomer klart å speilvendedenne prosessen. Vi har kravet om å værekostnadseffektive hengende over oss. Det vida har sett på er tilgjengelige ressurser, også har vi brukt dette som basis for vårtmaintenance program. Dette har ført tileskalering av tidsintervallet mellommaintenance checks, og at vedlikeholdsoppgavenei checkene er redusert til etminimum. Dette får selvfølgelig konsekvenserfor traffic related maintenance,hvor vi kan konstatere følgende:I. Mer og større jobber i traffic relatedmaintenance.2. Øket mengde unscheduled maintenance.3. Større administrasjon for å planlegge ogstyre flyene inn til maintenancerectification/checks.4. Økende antall log remarks.5. Økende antall MEL remarks.6. Økende back log.7 Cabin standard dårlig.8. Ikke tilstrekkelig hangarkapasitet.Det skal ikke store analytiske egenskaper tilfor å se at når flyene genererer alder, må endeeskaleiingsprosess iverksettes for å møtede krav som stilles til punktlighet ogregularitet. Vi ser helt Mart resultatet avdenne eskaleringen som har pågått. Vi harflyene på bakken i opptil 30 dager på giunnav unscheduled maintenance. Og dette erikke et enestående individ, men det erdessverre en trend.Vi er en approved JAR OPS 1 organization,og vi må drive vår tekniske virksomhet ihenhold til JAR OPS I SUBPART M. Herfinner vi de spesifikke krav som stilles tilvårt maintenance program.For å klare å vedlikeholde et effektivt maintenanceprogram er vi avhengig av et aktivtreliability program; en monitering av maintenanceprograrnets effektivitet. Og et direktesitat fra AMC OPS 1.910 (a) følger her:"The purpose of a reliability program is toensure that the airplane maintenance programtasks are effective and their periodicityis adequate. It therefore follows thatthe actions resulting from the reliabilityprogrammay be not only to escalate or deletemaintenance tasks, but also de-escalate oradd maintenance tasks, as necessaq "28 INFO 3/98


Skal vi komme i mål og klare å møte dekrav som stilles er en deeskalesingsprosessnødvendig. Det må også opprettes fornuftigemaintenance tasks/maintenance checks.Vi krever et fornuftig preventivt vedlikeholdsprogram,slik at de menneskelige ressursenei traffic related maintenance igjenkan oppnå verdige arbeidsforhold. Vi itraffic related maintenance må også tørre åstille spørsmålstegn ved kvaliteten på denjobben vi gjør. Hvorfor forfaller standarden,og hvorfor er findings i heavy maintenanceså graverende. Selvfølgelig er tiden mellomcheckene (heavy maintenance visits) altforlange, men en del av problemet ligger også iat vi ikke utfører maintenance tasks på enforsvarlig måte. Lubrication, conservationetc. Det å produsere en sjekk er ikke noemål i seg selv. Det er rectification av de feilvi åpenbart ser som hever standarden.I teknisk divisjon er vi flinke med statistikkerog kurver, men dette reparerer dessverreikke flyene. Skal vi lykkes i å nå demål som stilles til teknisk divisjon må vialle dra lasset sammen. "Spille i et orkesterunder samme dirigent" Det er ikke sikkertat økonomenes vurderinger er de siktige.Ingen enkeltpersoner eller enkeltavdelingMarer å holde den totale oversikten overalle elementer som påvirker sivil luftfart,og den konkursansesituasjon vi utsettes forVi er avhengig av impulser fra alle kanterfor å kunne trekke riktige konklusjoner.TQM var et ord i vinden for noen år siden;dette verktøyet må aktivt benyttes ogstyrkes. Det er ikke snakk om å snu flyeneopp ned før vi trekker dem inn til overhaling;det er ikke her nøkkelen ligger. Mennøkkelen ligger i å lytte til medspillere somhar vært aktører i en dyktig og anerkjentvedlikeholdsorganisasjon i mer enn 50 år.Alt kan effektiviseres og forbedres. Kraveter at det er fornuft i de tiltak som iverksettes.Fokus må være på målet som er sattfor teknisk divisjon. "Hindringer er defryktelige tingene man ser når man tarøynene vekk fra målet".Brett opp armene og ta imot denne utfordringen!!E. JenssenNFO avdeling SASSom ferieavløser på linjenettet-LINFO red. har vært på farten fraStavanger til Kirkenes, som feriavl~ser isommer Det har vært interressant oghyggelig. På små stasjoner blir det et myetettere samarbeid avdelingene imellom.Ikke minst får man en mye bedre kontaktmed besetningene. På Fornebu ser mansnaut crewet annet en når man leverer 1' afuelingorderen. Stressfaktoren er ogsåhøyere på basen. Ikke for det; det var myeå giøre på linjenettet også. SpesieltStavanger utpekte seg som en stasjon medstressfaktor som på Fornebu. Muligenskom det av at vi hadde fly AOG omtrentannen hver dag i den perioden jeg var der.-r--,v "/m YIA/NCdOI Tromsø gikk det også jevnt. Her dekkerman Kirkenes i helgene og alle turene tilSvalbard. En Flightmech tur til Lakselvble det også, da det var tåke i Kirkenes.Prl Piglzt-meck tur til Lakwli] (~izkl. bil-d-strike).Det var en nydelig tur lavt overFinnmarksvidda og ned Stabbursdalen,hvor minnene om tidligere fisketurer ble Etter å ha vært en slik runde å sett hvordan hverandre for å overleve. Jeg kan anbefalevekket til live. Vi fikk birdstrike på finalen ting fungerer på en linjestasjon, er jeg alle å søke som feriavløser. Det varinn til Lakselv, så det var jo greit at det var hellig overbevist om at teknikerens spennende, interessant og utforderende.med en tekniker. Heldigvis var det ingen tilstedeværelse er verd kostnaden. Det var Og så møter man mange veldig hyggeligestrukturelle skader, men det så ut som om et eller annet støtt. Base og linjenett utgjør menneskerdet hadde vært mord på den venstre -en helhet hvor vi lever i symbiose. Ivingen. naturen betyr det at vi er avhengig av Knut G. A#INFO 3/98 29


- c;a;,Ysa;,


Flott gravøl for SAS TekniskJanitsjarorkester. Deretter ble vi bedt om åeå ut uå ulattineen mot ruseeroDa. LikeA * Letter kom en ~~k~~~ og en ~~~~~~d i low HMK GArde nzed drilltropp i niznzarsj.pass over plassen. Harvarden rakk en litensnittflyoppvisning før den avsluttet med Fornebu fra fødsel til grav. Mange med ø1 og vin så mye man orket. Jegen nydelig low pass i fonnasjon med historiske godbiter her. Den vil også bli greide ikke å få øye på noen som bleDakotaen. For mange vekket lyden av vist påNRK. overstadige, men det skal visst ha vært en.herlige stjernemotorer til live minner fraFolk koste seg og praten gikk h~yt.svunnende tider. Så kunne vi forsyne oss av grillet Sjefsguru Stenberg beæret oss også med etlammelår så mye vi Ønsket. Rundt besøk. Jeg merket meg at han i sin taleomkring i betongørkenen var det satt opp tilsto at han hele tiden hadde hattdiverse oaser, hvor man kunne tanke opp Gardermoen som sin favoritt, med hensynPå iizeizyeiz sto grillede lnnzinelåi,.HMK Garde var på plass med sindsilltropp og holdt en oppvisning avgammelt godt slag nede i rusegropa.Deretter var det visning av en interessantvideo på storskjenn. Videoen fulgte G O steiiznirzg ~ i Iznngar 4.INFO 3/98 3 1. , , . . , . . - ,.,,.*,.-.d---..-.-.-..


Hvo@r Iznv~zer alltid rille cognac-glasseneIzos meg?til flyttingen av SAS sitt tunge vedlikehold.Han ønsket oss alle lykke til medflytting og etablering på Gardermoen.Det var god tid til å gå rundt og snakkemed folk. Både Stenberg, Leivestad,Haugland og Throndsen fikk litt input fragrasrota. Dette er forferdelig sundt og godtfor arbeidsmiljøet. Vi skulle bare hatt detoftere. Ikke gravøl, men muligheten til åJCLI~, nå i~zå du /?@re Izer..nå vår toppledelse face to face over en vi nå skilles av med Oslo Lufthavnhalvliter.Fornebu. En hjertelig og stor takk tilarrangementskomiteen som hadde sydd iUtpå kvelden gikk man tom for både ø1 og sammen et flott program. Vi storkoste oss.vin. Jeg tor ikke det gjorde noe. Folket var Dette var en verdig avslutning for tekniskgodt fornøyde. Busstransport var satt opp æra på Fornebu.og noen busset hjem. Andre dro pånachspiel eller på by'n. Det er med vemod Knut Gronskar A‘%+TOMTER FOR SELVBYGGINGA/S Ullensaker Tomteselskap, et kommunalt eiet selskap, har for salg 27 eneboligtomter iMøllerstadringen v/Mogreina skole. Feltet ligger ca. 10 min. biitur fra Jessheim og Gardermoen.Området ligger utenfor flyplassens støysoner, er barnevennlig og har gode solforhold.Tomtenes størrelse varierer fra ca. 800-1.800 m'.Pris pr. m2 er fastlagt til kr. 250/270,-.Tomtene tildeles ihht. kommunale tildelingsregler.Kreditkassen kan gi finansieringsbistand.. .For prospekt, henv.:NOR Eiendom v/Terje Buraas, tlf. 63 98 65 50, Gotaasalleen 7, 2050 JessheimIA/S ULLENSAKER TOMTESELSKAPFakkelsenteret, 2050 Jessheim


Tøf fe lokale lønnsforhandlingerår dette leses har vi så vidt kommet iNgang med de lokale lønnsforhandlingene i NFO avd. SAS. I motsetningtil tidligere år har medlemmenedenne gangen vist et stort engasjement ogkreativitet rundt hvilke krav som burdestilles. Alle skiftene har avholdt egnemøter og satt opp ønskeliste. Dette har såvidt meg bekjent ikke vært gjort tidligere.En sterk grasrotbevegelse forlangte ogsåat NFO avholdt almannamøte med topunkter på agendaen. l. Lokale lønnsforhandlinger.2. Kompensasjon for merkostnaderved flytting av arbeidsplass tilGardermoen. Det er registrert en vissusikkerhet i medlemsmassen om forhandlingsutvalgeter tøffe nok. Manønsket derfor å klargjøre for forhandlingsutvalgethvor minimumsgrensenav det akseptable lå. I samme moment bledet også gjort klart at medlemmene ervillige og innstilte på å fighte for å fåkravene igjeiinom, hvis nødvendig.Folk slutterI TRM (Traffic Related Maintenance) harantall folk som har sluttet vært meget lavt.Derimot har bedriften i stor grad rekruttertteknikere til lederstillinger og andreadministrative stillinger. I Heavy Maintenanceer situasjonen annerledes. Der harman hatt et skred av mekanikere som harsluttet. Hele 55 mann! Dette er prekært.For å dekke opp for alle som slutter harbedriften måtte leie inn et stØrre antallengelske mekanikere. Dette koster bedriftentett opp under en million i året pr.mann. Det er tre ganger så mye som debetaler sine egne mekanikere.Kompensasjon for merutgiftertil GardermoenNFO har ved flere anledninger purretdenne saken i AFS, samarbeidsforaet foralle fagforeningene i SAS Norge.Responsen her har vært liten. Tilbakemeldingenhar vært at det kommer noe.Personal jobber med noe. Dette noe harfremdeles ikke sett dagens lys tre uker førlysbryterenFornebu.Dette er en saksom berører alleSAS ansatte. Det er derfor på grensen avdet utilgivelige at AFS ikke ønsker å kjøredenne saken mot bedriften. Holdningen iNFO har hele tiden vært at vi ikke vilakseptere noen dårligere kompensasjonenn det alle de lufthavnansatte på Fornebuhar fått av sin arbeidsgiver,Luftfartsverket. De hadde sogar detteklappet og klart for over et år siden, såfolk visste hva de hadde å forholde seg til.SAS har kjØrt en "det skal komme noe",uten at noe konkret har kommet på bordet.Må inn som et ekstra krav i delokale forhandlingeneDermed har vi ikke noe annet valg enn åkjøre denne saken på egenhånd. Det ernok det alle de andre fagforeningeneventer på også. La NFO gå foran og kjørebrøytebilen, så får vi andre det sammeetterpå. Dette er jo en ganske kjentproblemstilling for oss. Jeg ser for megtøffe forhandlinger. Dette vet bedriftenogså. Gir de NFO kompensasjon, så måalle de andre få det samme. Det er viktig åskille disse sakene. Lokale lønnsforhandlingerer en bit, Gasdermoen-kompensasjonen annen. Fordelen med åtrekke dette inn i lokalforhandlingene er atdet gir oss mulighet til å sette makt bakkravene ved å gå sakte. Derfor må vi bli"eige om de lokale forhandlingene først,så tar vi Gardermoen.Kun 8% har flyttet tilGardemoen92% av våre medlemmer på Fornebu blirnødt til å pendle til sin nye arbeidsplass.Vi jobber helkontinuei-lig skiftarbeid ogvil ikke alltid kunne reise kollektivt. Vihar bedt om mulighet for å kunne ha etsted å legge seg nedpå noen timer f ~ vi rkjØrer hjem etter nattskift. Dette er blittavslått. I gjennomsnitt vil merkostnadeneved økt reisevei pr. medlem utgjøre ca. kr1.700.- pr. måned, eller ca. kr 20.000,- iåret. Regner vi en skatteprosent på 50%,så vil vi bare for å opprettholde status quo,måtte få et reisetillegg på kr 40.000,-minus skattefordelen. Finnes det noealternativ? Et alternativ kan være å leggereisetid inn som en del av arbeidstiden.Det hadde vært den beste løsningen foross. Begge deles er like uspiselig forarbeidsgiver.Summa sumariim:Det er litt av en oppgave vi har pålagtvårt forhandlings7utvalg. De er merbundet av medlemmene i år enn tidligere.Gardernioen kominer som en kompliserendefaktor Havner vi ut i en "goslow" håper jeg at alle de andre ansatteskjønner at de får ta del i det resultatetNFO oppnår. Hvis vi havner i en "goslow". vil det bli fra midten av november.INFO 3/98 33


Vi har hørt at ...innenriks flyginger øker med40% på GardermoenNar nye Gardermoen åpner for fullt, viltrafikken Øke enormt i forhold til dagensinnenrikstrafikk på Fornebu. Ifølge avisenVårt Land vil omlag 406 innenriksfly ta aveller lande på Gardermoen hver dag.Vigra flyplass ved Ålesund vil alene fåhele 16 daglige frekvenser.Staten overfører 30 millionerfra Torp til Båtsfjord30 av de 45 millionene som var bevilgettil bygging av nytt tarn pa Torp er blitttrukket tilbake og pengene er i stedet blittoverfort til byggingen av ny fiyplass iBåtsfjord.3 års fengselDette fikk en 36 år gammel amerikaner forå kastet varm kaffe på en flyvertinne.Seansen fant sted på en Continental flightfra Huston til Los Angeles. Passasjerenskal ha blitt rasende fordi han ikke varblitt oppgradert til f~rste klasse. Mannenmå i tillegg til å sone tre år i fengsel betaleflyvertinnen US$ 10.057 i erstattning.Mannens venninne, som også var med påturen, fikk 2 års fengsel for å ha sparkethull i dØren inn til cockpit, og for å hatruet med at det var en bombe ombord. Ettrivelig par.Premiair får to nyeAirbus A330-200Flyene vil kunne ta 362 passasjerer ogskal settes inn på Premiairs oversjØiskedestinasjoner neste år. Med dette menerPremiair at de inange forsinkelsene i selskapetskal væere et tilbakelagt stadium.Vedlikeholdet av Ayene skal skje hosFLS. På Gardermoen er det SAS som harden tekniske handlingen av PremiairPremiair er svært interessert i å fornyedenne kontrakten.Usikker fremtid for SjøflyhavnaMange er de av oss som har slukkettørsten over en duggfrisk pils på SjØflyhavna.Nå vurderer Bærum kommune åselge eiendommen og rive stedet. Detvurdes også å stenge for all sjoflyaktivitet.Kommunen begrunner dette med ataktiviteten kan gå utover friluftsintesessene.Nå har det vsert sj~flyaktivitet iomradet i snart 70 ar, uten at friluftsinterssenehar tatt skade av det sa langt.Tok av samtidig påkryssende banerEn MDI 1 og en DC9 fra Finnair tok nyligav samtidig på kryssende baner i Helsinki.Flyene unngikk med et nØdsksik å kommeborti hverandre. MD-I1 fikk abortert ogstanset mens nieren valgte å ta av. Feilensynes å ligge hos en av pilotene sommente at han hadde fortrinnsrett til å ta avfremfor den andre.Tore Båsland ny generalsekretasri Norsk Aero KlubbTore Båsland er ansatt som ny generalsekretami Norsk Aero Klubb. Båslandavløser generalmajor Olav F. Aamoth.Tore Båsland kan se tilbake pa 15 årsinnsats for SAS, hvor han de siste årenehadde ansvaret for teknisk og økonomiskplanlegging, drift og vedlikehold av SASsin flyflåte i Skandinavia.Første tur for nye B717Flyet er kanskje bedre kljent under betegnelsenMD95. Etter fusjonen mellomBoeing og McDouglas har flyet fått typebetegnelsenB717 Flyet hadde sin førstetesttur fra Long Beach, California 2. septemberi år. Dette er betydelig senere ennplanlagt, og skyldes problemer med dennye BMWIRolls Royce-motoren som flyeter utstyrt med. Testturen forløp somplanlagt i f~lge test-crewet.34 INFO 3/98


188 Airbus fly tilBritish AirwaysDette er den største enkeltordere Airbusha tegnet utenfor USA. Flyene som erbestilt er av typen 5A319, 320 og 321.Kontrakten er verd 62 milliarder NOK.Dette er også den største enkeltståendekontrakt BA har tegnet noensinne.Stor mangel på flyteknikereworld wideBåde i internasjonale tidsskrifter og påInternett averteres det for tiden heftig etterflyteknikere. Det er muligheter for bådekorttids- og langtidskontrakter. Lønnensom tilbys ligger på omtrent det dobbelteav hva normallønnen ligger på i Norge.Salg av flybilletter overInternett tredobletSalg av flybilletter, hotellrom, leiebil etc.via Internett tredobblet seg i fjor, Bare iUSA ble det solgt Ryreiser og andrerelaterte tjenester for 6 milliarder kronervia Internett i fjor. Tallet ventes å tidobleseg innen år 2002.skal støydempes. I tillegg skal cabin ogQLW& (iii Iiourd. .cockpit moderniseres. Programmet vil 1987 1997koste 240 millioner kroner.2 02s rx23-West ziindnv iT16 i j77'Mangler teknikere - setterflyene på bakkenBåde Delta, Continental og North Westinnrømmer at de kuttet for mye på flyvedlikeholdetunder de vanskelige årenepå begynnelsen av nittitallet. Tallet påantall ansatte ble sterkt redusert. Når nåmarkedet tar seg kraftig opp, greier manikke å dekke behovet for kvalifisert arbeids-'I--Bnwirl sawxa@llitratiet~&xm&d1 w::;1771 +/-Oekraft. To av selskapene har måttet parkere--fly pga. mangel på flyteknisk personell.Man merker også at ungdommen i dag I,WOP +/J 1heller velger andre yrkeskarrierer enn luftfart.Luftforsvaret, som man tidligere rekruttertemekanikere i fra, hat vært nødt til åSwissair-ulykken i Halifax - de 11 siste minuttene30% av flyteknikerens tid gårmed til papirarbeidEn undersøkelse gjort i USA viser at JO%av flyteknikerens tid går med til å finnefrem underlag, deler, elektronisk loggføringog annet papirarbeid. Denne delenav flyteknikerens arbeidsdag har øktkraftig, på tross av utstrakt bruk avelektroniske hjelpemidler.Finnair hushkitter 12 DC9-SlFinnair hadde i utgangspunktet tenkt åkvitte seg med disse flyene. Pga. sterkvekst i markedet og mangel på fly, er detnå bestemt at 12 av selskapets DC9-51


3I et levende kulturlandskap, ligger tettstedene på rekke og rad.Hadeland har allerede en omfattende infrastrukturi alle ledd, - et samfunn med de aller fleste narringer ogtjenester representert. Når de siste store utvidelser i vegnettetstår klare, har vi et kommunikasjonsnett som gj@r Hadelandlett tilgjengelig fra hele Østlandsregionen, Oslo og ikkeI minst den nye hovedflyplassen på Gardermoen.AFor ytterligeGranstunet, 2750 Gran. Tlf.: 61 32 7000, Fax: 61 32 7005E-rnail:hadeland@oniine.no 'nternett adresse: http://www.sn.no/hadeland

More magazines by this user
Similar magazines