InnholdLeder 3Om bidragsyter i dette nummer 3Idrettskader – hva og hvordan? 4Ski-VM 2011 i Homenkollen 5Spesialister på sykkelritt 10Røde Kors’ informasjonssentral på Gol 12Ressurssystemet – en venn i planleggingsnøden 14Vinter kurs på Rjukan 16Finsekurset – fjellredning på høyt plan 18Metode- og veiledersamling skred– mange erfaringer klokere 20Søk i bratt lende med hund 22Korpsstafetten:Skien Røde Kors Hjelpekorps 24Rekruttering i Røde Kors 27Noen erfaringer med nødnett 27Bjørnetjenester og fysiske krav 28Hjelpekorps møtte “Hjelpekorps” 28Hvem svarer på hva? 30LederKjære hjelpekorpsvenner!Det ble mange og gode opplevelser under årets ski-VM,og Nasjonen sanket mange medaljer. De som også, settfra mine øyne, fortjente en medalje var alle de Hjelpekorpsenemed Oslo RKH i spissen som la ned et fantastiskarbeid under hele VM. 180 frivillige har stått på i noe nærtdøgndrift under ski-VM. I tillegg har det vært en langplanleggingsprosess som begynte allerede med prøve-VM i 2010.Etter et vel gjennomført VM er jeg spent på å få hørehvordan det nye nødnettet fungerte i praksis. Dette erførste gang det ble prøvd ut i stor skala hos, oss og ut fratilbakemeldinger fra mannskapet vårt er det noe somtyder på at det har vært en suksess.På denandre sidenMartin Alex NielsenMartin.nielsen@redcross.noVår og sommer er rett rundt hjørnet, og vi har som Derevet en satsing på sjø og vannutdanning. I år vil det blimuligheter for alle å ta C og B kurs på sjø, vann og elvhvor brorparten av utgiftene vil bli subsidiert av Landsrådet.Så det er bare å melde sin interesse snarest. Videreskal vi også prøve å kjøre en pilot på et nytt A-Kurs Sjø.Så her er det også bare å følge med. Informasjon om deulike vannredningskursene vil bli sendt ut løpende.Følg særlig med i det månedlige Infobrevet.Jeg håper og satser på at vi treffes på sentral Hjelpekorpskonferansei mai 2011. Invitasjonen har vært sendt utmed Infobrevet i både februar og mars-utgaven. Derefinner den også på www.rodekors.no/hjelpekorps.Men før det: riktig god påske og lykke til i arbeidetfrem mot sommeren!Nordmenn er et aktivt folkeferd. Sportsaktiviteter til fjells,til sjøs, i skogen og inne i idrettshaller over hele landetåret rundt løfter kvaliteten til folkehelsen betrakteligbåde på det fysiske og mentale planet. Og det bør visom samfunn være takknemlige for. Men ved å ta segut tøyer man også kroppens grenser. Og i blant vil mantråkke feil – bokstavelig talt. En ting er at konsekvensenekan variere betraktelig i forhold til hvor dette skjer. Meninngrepene i idrettsrelaterte skader (uansett om det er ien idrettshall eller på fjellet) kan være svært like.I et leserinnlegg i denne utgaven av ”Hjelpekorps” tasdet til orde for strengere krav til fysiske egenskaper hosaktive hjelpekorpsere – ganske enkelt for å kunneprestere under fysisk krevende aksjoner. Med et nyligoverstått ski-VM og Birkebeinerrenn med mange utøvereog tilskuere, et snart forekommende Birkebeinerrittsamt mange andre aktiviteter kan det være på sin plasså gjenoppfriske noen elementære kunnskaper innensåkalte idrettsskader – også selv om man ikke nødvendigvisdriver så aktivt med idrett. Jane Vammen Nordstrander fysioterapeut og frivillig i Røde Kors Hjelpekorps. Hungir oss en repetisjon av grunnleggende behandling vedenkle idrettsrelaterte skader.Ikke all aktivitet skjer i innrammede arenaer. Det hardessverre vært en hektisk vinter med skredulykker i fjellet.Flere folk begir seg fortsatt ut i skredutsatt terreng. Menbåde i Ørsta, Finse og Rjukan har aktive hjelpekorpsereRedaktørens skulder etter en stillestyrkeøkt. De fleste ulykker skjer ihjemmet, men konsekvensenekan være større ute i felten.trent og utdannet seg til å mestre nettopp ekstremeaktiviteter i høyfjellet.Med en sen påske kan mange folk fristes til å avholde denpå andre måter enn på fjellet. Her vil kompetanser innenbåde redning i fjellet og mer idrettspregete aktiviteterkunne være viktige. For ikke å snakke om de mest basaletyper skader: lange dager og snø gjør solen ekstra sterk,for mange begynner kanskje livet ved sjøen osv.Som nyansatt informasjonsmedarbeider i hjelpekorpsseksjonenog redaktør for ”Hjelpekorps” vil jeg benytte desiste linjene til å understreke at jeg på sikt ser frem til å fåkontakt med mange dyktige og vitende hjelpekorpsererundt om i Norge. For å skape et lærerikt og inspirerendefagblad er det viktig med faglig stoff fra folk som utførerdisse viktige jobbene. Dette er derfor en invitasjon til allelesere av Hjelpekorps til å spille inn fagstoff og historier.Det er Deres fagblad, Deres mulighet for å komme tilorde med opplevelser som alle kan lære av – faglig sompersonlig.God leselyst og god påske!Foto: Ullevål UniversitetssykehusMen først står påsken for tur, og jeg gleder meg til vi igjenetablerer den gode kontakten med Distriktssentraleneog daglig mottar rapporter fra de lokale korpsene. Jeghåper at mange av dere prioriterer påskevaktene selv ompåsken er sen i år. Det kan jo gi oss noen nydelige solfyltedager på hyttene.Til høsten er det valg på nytt Landsråd, og jeg håper derefinner gode kandidater slik at valgkomiteen kan leggefrem gode forslag. Det er viktig at vi har gode kandidatertil Landsrådet. Enda viktigere er det at dere rundt i landetengasjerer dere i prosessen. Det er vel unødvendig å understrekevesentligheten av at det er representanter frahele landet representert i Landsrådet. Landsrådet er ogsåen måte å samle mye og spredd kunnskap på.Om bidragsyterne i dette nummer:HilsenJahn Petter BerentsenLandsrådsleder• Jahn Petter Berentsen er leder i Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps • Anja Ellen Drangsholt er frivillig i Nittedal Røde Kors Hjelpekorpsog deltar i Nittedalsrevyen som tekstforfatter og revyartist • Arve Austad er frivillig i Oslo Røde Kors Hjelpekorps • Claus Røynesdal erfrivillig i Voss Røde Kors Hjelpekorps • Eirik Oksavik Lockertsen er frivillig i Trondheim Røde Kors Hjelpekorps • Emilia Kongbäck er ansattsom fagkonsulent i hjelpekorpsseksjonen i Norges Røde Kors • Espen leiksett er Sambandsleder i Oslo Røde Kors Hjelpekorps• Jane Vammen Nordstrand er fysioterapeut og aktiv i aktiv i både Langevåg og Selbu Røde Kors Hjelpekorps samt nyoppnevnt i ressursgruppeførstehjelp og har holdt flere idrettsskadekurs • Jens Morten Ørvoll er frivillig i Tromsø Røde Kors Hjelpekorps • Olav A. Saltboneser fotograf og multimediarådgiver i Norges Røde Kors • Røde Kors Skien Mediagruppe er en del av Skien Røde Kors • Sven Bruun er frivilliginformasjonsmedarbeider i Norges Røde Kors Hjelpekorp og frivillig i Oslo Røde Kors hjelpekorps • Thomas Laugerud er medlem iRøde Kors • Lars Atle Skorpen er daglig leder i Hordaland Røde Kors.2HJELPEKORPS | 1 | 20113

fra blodet siver ut i skadeområdet. For å minske skadeomfangetog rekonvalenstiden, bør førstehjelp ytes såfort som mulig. Målet med denne førstehjelpen er førstog fremst å stanse blødningen, dempe inflammasjonen,hemme væsketilsiving og minske vandringen av de hviteblodceller til skadeområdet.Førstehjelpen - CRIEFørstehjelp ved akutte idrettsskader bør svært ofteutøves etter CRIE-prinsippet, som også tidligere er blittkalt RICE. Prinsippet er det samme, men man har valgt åstokke om på bokstavene for å få det viktigste først:C = Compression (kompresjon)R = Rest (ro, hvile)I = Ice (is, nedkjøling)E = Elevation (elevasjon, heving av skadestedet)R = Rest (ro, hvile)Med ro og hvile, menes mest mulig ro og hvile for åminske blodsirkulasjonen og dermed blødningen ogvæsketilsivingen.I = Ice (is, nedkjøling)På grunn av inflammasjonen vil temperaturen rundtskadestedet øke etterhvert, spesielt det første døgnet.Nedkjøling vil kunne gi en liten effekt ved å få blodårenetil å trekke seg sammen ved overflatiske skader, mendette når ikke langt ned i vevet. Derimot har det ensmertedempende effekt på huden, samt en psykologiskeffekt. Nedkjøling skjer best ved bruk av ispose ellerlignende.IdrettskaderTekst og foto: Jane Vammen NordstrandHer er det en som har skadet hånden sin i et fall,og hjelpekorpseren er på plass. Her er kanskjeCRIE-prinsippet på sin plass!?Idrettsskader- hva og hvordan?C = Compression (kompresjon)Kompresjonen er den viktigste delen av førstehjelpenog lages ved å legge en trykkbandasje over skadestedetmed en lang-elastisk kompresjonsbandasje. Dette eren bandasje som har en elastisitet som gjør det mulig åstrekke den til omtrent dobbel lengde. Når man legger enslik over skadestedet, skapes et mottrykk mot blødningenog inflammasjonen, noe som vil føre til vesentligmindre hevelse. For å oppnå best mulig effekt må dennetrykkbandasje legges stramt og sitte på i ca 15-20 min.Denne behandlingen kan gjentaes flere ganger de nestepar døgn og mellom disse periodene kan man bruke enlett kompresjon (vanlig elastiskbind).E = Elevasjon (elevasjon, heving av skadestedet)Elevasjon vil si at man hever skadestedet til over hjertehøyde.Dette for å minske blødningen og væsketilsivingen.Dette tiltaket er viktig å fortsette med de neste pardøgn etter skaden.CRIE-prinsippet kan benyttes ved alle akutte muskel-,sene- og leddbåndsskader, samt ved enkle lukkede brudd.Dette dekker opp en stor andel av de idrettsskadene deresom førstehjelpere kommer ut for, så å beherske dette erhelt vesentlig ved langt de fleste sanitetsvakter. Dessutener idrettsskader et stort og komplekst tema som ikke ervektlagt i grunnopplæringen av hjelpekorpsere. Ønskerdu å bli mer trygg på din egen vurdering og behandlingneste gang du er på sanitetsvakt så ta kontakt med distriktetditt for å høre når neste idrettsskadekurs går avstabelen.“AUUUU!” Lille Ola kommer gråtende med en vond håndpå Knøttecup i Ålesund, mens en tilskuer på ski-VM kommerhinkende etter å ha tråkket over i den løse snøen. Deproffe skriker på hjelp i håndballhallen i Larvik og Kari harvridd i kneet i vill dans på rockekonsert. Dette er tilfellersom hjelpekorpsere står overfor både titt og ofte på ulikesanitetsvakter. For det er ikke bare på idrettsarrangementvi treffer på idrettsskader, de skjer alle steder der menneskerer i fysisk aktivitet.Idrettskader defineres som skader som er oppstått pågrunn av idrett eller fysisk aktivitet, og skjer fordi belastningenpå vevet et kort øyeblikk overstiger vevets toleransegrense.Idrettskader er den skadetypen førstehjelperei Røde Kors Hjelpekorps utsettes for oftest, og faktiskutgjør idrettsskader knapt 20 % av alle personskadersom behandles ved legevakt i Norge. Likevel er denneskadetypen noe som det er stor usikkerhet rundt ogofte lite opplæring i lokalt i hjelpekorpsene.Vi deler ofte inn idrettsskader i akutte skader og belastningsskader.Disse skiller seg fra hverandre ut fraskademekanismen og skadeutviklingen. Akutte skaderer skader som plutselig oppstår og har en klar årsak ogstarttidspunkt. Belastningsskader derimot er skader somutvikler seg over tid, eksempelvis et tretthetsbrudd. Deskadene vi treffer klart mest på i hjelpekorpssammenhenger de akutte skadene.Hva skjer i kroppen ved akutteidrettsskaderNår noen får en akutt idrettsskade, enten det gjelderen overtråkket ankel, et vridd kne, et slag mot låret ellerannet, vil kroppen reagere på dette med en inflammasjon.Inflammasjon er en ikke-bakteriell betennelse lokalti vevet som kjennetegnes ved rødhet, hevelse, varme,smerte og nedsatt funksjon. Allerede noen få sekunderetter at skaden inntreffer, begynner de små blodårene ålekke slik at blank blodvæske og røde- og hvite blodcellerVolumøkningHevelseVæskeutsivingBlødning0 3 6 9 12 15 timerSkadeøyeblikkUtviklingen av enakutt idrettsskade.4HJELPEKORPS | 1 | 20115

Fra øvelse før VM.Lars-Otto har oversikten fra KO.Ski-VMGjennomføringEn typisk VM-dag startet rundt kl. åtte om morgenen.Da åpnet skadestuen, og de fleste mannskapene møttedirekte i Holmenkollen, enten med et av korpsets kjøretøyeller via T-banen som fungerte overraskende bra.Etter briefing fra en i staben og fordeling av utstyr,radioer og helsepersonell fordelte alle seg på de forskjelligestasjonene. Utover dagen dukket det så opp bådeutøvere i løypene, og publikum fylte opp området. Ca.400 personer ble behandlet for mindre eller større skaderi løpet av VM-ukene. Utfordringer og opplevelser skiftetfra stasjon til stasjon. Noen hadde det svært så folksomtrundt seg, mens andre dekket opp treningsaktiviteter,hvor det var noe roligere aktivitet.På langrennsarenaen var det til tider “mye” stemning, ogsærlig mannskapene som delte ut tepper i målområdetkom tett inn på slitne løpere som kom i mål. På andrestasjoner som f.eks. på VM-haugen (Gratishaugen) ble detmer fokus på publikum og her gjorde is i terrenget sitt tilat det ble en del bruddskader på de mest travle dagene.Skiftende værforhold gjorde at påkledning ble viktig,men et flott vær de siste dagene av konkurransen gjordeogså sitt til at vi satt igjen med en fantastisk opplevelseetter to hektisk uker.Tre snøskutere ble bemannet de fleste dagene og veksletpå å patruljere løyper og publikumsområder ute i skogen,og arenaen i nærområdet rundt skistadion. Tre frivilligeambulanser og en bil fra Oslo Universitetssykehus kjørtetil tider i skytteltrafikk til og fra skadestuen, og det kanikke underslåes at de store folkemengdene skapte en delutfordringer når det gjaldt å komme seg frem i området.De daglige oppsummeringsmøtene viste at planleggingenhadde vært god, og det var kun nødvendig medmindre justeringer underveis i arrangementet.av neste dags aktiviteter. Den siste natten ble det ogsåbemannet opp skutere og ambulanser. I samarbeid mednødetatene ble teltområdene rundt VM-løypa patruljerthele natten igjennom, og en del frosne eller på andremåter påvirkede publikummere ble tatt hånd om. Hersamarbeidet vi også med forsvaret som under hele VMhadde en stor stasjon på Frognerseteren, og Frelsesarmeensom stilte med sin suppebuss som varmestueutpå natten.Innsatsen fra medlemmene var upåklagelig. Nesten samtligemannskaper møtte på vakt etter oppsatt plan, noesom er ganske utrolig da det enkelte dager var opptil 70mennesker på vakt! Hjelpekorpset høstet mange lovordom profesjonalitet og organisering av tjenesten, og dettar nok en liten stund før alle er tilbake på landjordenigjen og tilbake i vanlig modus. Mange erfaringer rikereog en flott opplevelse både i og utenfor løypene gjordedette til en opplevelse utenom det vanlige.En stor takk til alle som stilte opp!Vi vil gjøre verdentil et litt bedre sted1% av Stormbergs årlige omsetning brukes for å gjøreverden litt bedre. I 2010 ble kr 1 845 334,- brukt tilhumanitære og samfunnsnyttige prosjekter.Alle kan søke Stormbergstipendet. Hvert år deles kr220 000,- ut for at organisasjonen, fotballaget, firmaet,borettslaget eller klassen din skal kunne gjennomførenoen av samfunnsansvarsprosjektene dere gjerne vilgjennomføre.Stormberg ble som første sportsgrossist tatt opp sommedlem av Initiativ for etisk handel (IEH).Vår produksjon utenlandsk skal bidra til sunn sosialog økonomisk utvikling for våre produsenter og detsamfunnet de lever i.25% av Stormbergs medarbeidere skal være rekruttertblant mennesker som har problemer med å komme inni arbeidslivet, for eksempel ufaglærte, straffedømte ogtidligere rusmisbrukere.Alle Stormbergs produkter er klimanøytralisert medFNs godkjente klimakvoter. Stormberg kompensereralle utslipp relatert til sine produkter fra produsent tilsluttbruker ved å finansiere et vindkraftprosjekt i Nord-Kina.Stormberg gir pant på alle sine varer. Lever brukt sportsogturtøy inn i en av Stormbergs butikker og få enpantelapp.Les mer om Stormbergs samfunns- og miljøengasjementpå stormberg.noFor de fleste medlemmene varte vaktene til rundt 17på ettermiddagen, mens noen andre fikk en del senekvelder med opprydning, oppsummering og planleggingBrifing av mannskaper i frivillig-teltet før dagens vakt.8

RessurssystemPå tide å få orden og oversikt påmateriell, utstyr og kursvirksomhet?Da er Ressurssystemet din venn!Tekst : Emilia Kongbäck og Morten Fleisher | Foto: Tormod Eldhorn og Eirik Oksavik LockertsenRessurs, hva for no’?Ressurssystemet skal møte behovet med å registrereog holde oversikt over de tilgjengelige beredskapsressursenei Røde Kors - både materiell/utstyr, kompetanseKompetanse• Sivil utdanning• Sivil erfaring• Sertifikat• Språk• Røde Kors erfaring• Røde Kors kurs• Røde Kors vervRessurssystemKursvirksomhet• Kurskatalog• Kurspåmelding• Kursadm:PåmeldingslisterGodkjenningKursbevisDette kan du gjøre i Ressurssystemetog kursadministrasjon. Ressurssystemet forenkler ogreduserer administrative oppgaver i alle ledd i organisasjonen.Ressurssystemet er tilgjengelig for medlemmer iRøde Kors, mens kurspåmelding er åpent for alle.Utstyr/Materiell/Eiendom• Lagerartikler• Kjøretøy• Medisinsk utstyr• Etc.• Registrering av materiell og utstyr – få en oppdatert oversikt.• Registrering av eiendom.• Registrering av følgende kompetanse: Røde Kors kurs, Røde Kors erfaring,Røde Kors verv, sivil utdanning, sivil erfaring, sertifikater, språk.• Søke i Røde Kors kurskatalog.• Påmelding til kurs.• Kursadministrasjon; opprettelse av nye kurs, administrering av påmeldingslister,utsending av kursbevis. Forenkler administrative rutiner for instruktører ogkursarrangører samtidlig som det gir historikk og statistikk som kan brukes sentralt.• Søkefunksjon/rapporter over materiell/utstyr, kompetanse og eiendom.• Administrering av hjelpekorpsprøven. Gir oversikt over hvem som tatt prøven,gyldighetstid og hvem som ikke tatt prøven.• Generering og utskrift av Røde Kors-CV for det enkelte medlemmet.Hva sier brukerne?Geilo Røde Kors Hjelpekorps er en av de mest aktive brukerneav Ressurssystemet. Gro Anita Røneid, som er enentusiastisk bruker har erfaring og tanker om systemet.“Vi har allerede opplevd at Ressurssystemet kan være til storhjelp i aksjoner som krever spesielt utstyr eller kompetanse.Under en storøvelse høsten 2010 erfarte vi at utrykningspersonellble sendt til skadestedet i første innsats. Detteresulterte i at da de skadde ble fraktet ut fra skadestedet forå kjøres videre i ambulanser manglet vi fagpersonell til åfrakte pasientene videre. I en aksjon kunne KO søkt opp medlemmermed erfaring som utrykningspersonell i nærområdetog kontaktet de via medlemmenes korps.Påsken nærmer seg og vi har sett at snøforholdene erustabile og skredfaren stor i store deler av landet. Mangehjelpekorps vil være i beredskap i påsken. I en langvarigaksjon til fjells trengs det både nytt innsatspersonell,Slik kommer du i gangLegg inn deres utstyrslister før påske!NB: Får du problemer – send en e-post til:ressurssystemet@redcross.noHusk at du må være medlem (ha betalt kontingent) samtha en e-postadresse registrert hos medlemskontoret førdu kan bli bruker.scooterførere, scootere, søkestenger, spader, ullpledd.Ved behov for flere radioer, GPSer og skredsøkere er det enstor fordel at vi i Ressurssystemet kan finne slikt utstyr avsamme type som korpset allerede har og er vant til å bruke.Kanskje telt med mulighet for oppvarming. I et mindrekorps er det begrenset med ressurser, og behovet for hjelpfra andre korps vil fort melde seg. I en slik situasjon kan KOfå oversikt over hvilke korps i nærheten som har ressursene,utstyret og kompetansen som trengs om en slik aksjonskulle vedvare.Vi har og sett nytten av å ha all informasjon om regodkjennigog depot samlet på et sted, slik at flere har tilgang til sistoppdatert - og ikke minst samme informasjon.Dette systemet blir hva vi brukere gjør det til. Det er vi sommå sørge for at det er registrert tilstrekkelig informasjon ommedlemmer, utstyr og kurs til at det kan komme til nytte forandre korps.”Det pågår en satsing rundt om i distriktenefor å få totaloversikter over utstyret vi har iorganisasjonen. Mange hjelpekorps rundtom i landet har allerede registrert sinematerielle ressurser i Ressurssystemet.Det forenkler samarbeidet mellom korpseneog gir hvert enkelt korps en tydeligoversikt som er enkel å oppdatere.Ved større katastrofer og hendelser, ellernår flere hjelpekorps blir involverte, så erRessurssystemet et veldig bra verktøy forå finne det materiell man har behov for.”Ressurssystemet gir korpsene en til enhver tid oppdatert oversikt over utstyr. Det kreves en initial engangsjobb med å leggeinn utstyret, men det er mye enklere å vedlikeholde i Ressurssystemet enn å fortsette med manuelle lister og Excel-ark som defleste gjør. Etter at man er blitt kjent med Ressurssystemet er det veldig enkelt og det er gøy! Jeg deltok i arbeidet under VM påHolmenkollen og ser for meg at i en slik sammenheng hadde det vært veldig bra å bruke Ressurssystemet til å søke opp utstyr.For eksempel trengte vi hjertestartere, og i fremtiden vil vi kunne bruke systemet til å få tak i ekstra utstyr i nærheten.”/Sigbjørn Ljusnes, Undervisningsleder Vestfold Røde Kors.”1. Gå inn på webadresse: http://ressurs.redcross.no/2. Opprett en egen bruker3. Når du er pålogget: Gå inn på ”Hjelp” i venstremenyen.Der finner du brukerveiledning, skjermfilmer oggenerell informasjon.14 2 HJELPEKORPS | 1 | 2011 15

Finsekurset– fjellredning på høyt planFinsekurset 2011 er ferdig. Det er det 52. året dette kurset arrangeres og i år var det 25 deltagerepå A-kurset (9 døgn) og 27 deltagere på B-kurset (5 døgn).Tekst: Lars Atle Skorpen | Foto: Horsaland Røde Kors HjelpekorpsFinsekurset kull 2011 – med veiledereog deler av kursstaben.Kompetanse”En så stor andel frivillige i redningstjenesten er ganskeunikt, også i internasjonal sammenheng, og det er viktig foross i Politiet at alle ledere er godt skikket for rollen, slik atvi løser oppdragene sammen på en gunstigst mulig måte”,legger Runar til.”Det er vel knapt en uke i året at ikke vi på Hovedredningssentralener i kontakt med et eller flere Røde KorsHjelpekorps i samband med innsats i en søks- eller redningsoperasjon”sier Nils Ole Sunde, redningsleder vedHovedredningssentralen for Sør-Norge på Sola.”Jeg har selv deltatt på Finsekurset, det har vel alle redningslederepå HRS, og vet hvilken viktig betydning denneopplæringen har for ledere i alle deler av redningstjenesteni Norge. Når noen er i nød i Norge, er mye av redningsarbeidetorganisert som en nasjonal dugnad, et unikt samvirkemellom offentlige og frivillige aktører, som gir oss en sværtgod kapasitet til å kunne yte nødvendig innsats over helelandet på kort tid”, sier Nils Ole.Landsrådsleder Jahn Petter Berentsenunderstreker det høye nivået på kurset.18”Når deltagerne reiser hjem herfra, skal de oppleve seg godti stand til å ta ledelse over ett eller flere hjelpekorps i søksellerredningsoperasjoner under særlig vanskelige forhold”,sier Arild Himle FRA Voss Røde Kors og kursleder de siste14 årene.”I Røde Kors håper vi at befolkningen bruker den fantastiskenaturen vi har i Norge så mye som mulig, men vi håper samtidigat alle tenker seg om, slik at man unngår situasjonerder man setter seg selv i fare og våre mannskaper blir kaltu t ”, forteller Jahn Petter Berentsen, Landsrådsleder forNorges Røde Kors Hjelpekorps.”Samtidig er det viktig at vi har kompetanse og kapasitet tilå rykke ut og skape gunstigst mulige løsninger i en situasjon,når alarmen går. Finsekurset er en av våre viktigste kurs i enslik sammenheng, her lærer deltagere fra Røde Kors og deoffentlige redningsetatene ledelse av kompliserte aksjonerunder vanskelige forhold. Jeg tror vi vil se enda større behovfor Røde Kors Hjelpekorps i årene som kommer enn vi hargjort i årene som ligger bake oss, og da trenger vi dyktigeoperative aksjonsledere”, sier Jahn Petter.”Røde Kors er en av de viktigste innsatsfaktorene i redningstjenesteni Norge, og sammen med andre organisasjonerinnen frivillig sektor, som f.eks. Norske Redningshunder,utgjør Røde Kors en sentral del av den kapasiteten vi harpå dette viktige området i Norge”, forteller Runar Heggen,politioverbetjent ved Rogaland Politidistrikt og sentral istaben på Finsekurset.”å løse oppdraget og ta vare på eget personell er hovedoppdragettil alle operative aksjonsledere i Røde Kors Hjelpekorps,og dette er hovedfokus på Finsekurset”, sier Lars AtleSkorpen, fagleder på Finsekurset.”Her får deltagerne opplæring i lederskap og aksjonsledelseetter operative prinsipper som er lik, uansett hvor deltagerensenere skal lede aksjoner. ”Vi er på Finse for å gi deltagerne etmangfoldig læringsmiljø, der klima kan gi alle en del ekstrautfordringer å håndtere. Vi har instruktører og fagpersonerfra Politiet, fra Hovedredningssentralen og fra mange delerav Røde Kors, slik at alle aktørers behov blir ivaretatt i opplæringen.Vårt inntrykk er at både samarbeidsaktøreneog deltagerne synes dette er en oppskrift som virker godt”,avslutter Lars Atle.Artikkelen er opprinnelig skrevet til Ukeposten, nyhetsbrevettil Hordaland Røde Kors Hjelpekorps.HJELPEKORPS | 1 | 2011 19

dringer og problemstillinger å ta tak i og en svært kompetentog motivert gjeng som inntok Sunnmørsalpene.Vi delte oss inn i 3 grupper. Den første hadde som utfordringå finne metoder til bruk for å søke i skred i brattterreng med hund. Den andre gruppen hadde som utfordringå søke og redde pasienter i skred i bratt terreng.Den siste gruppen skulle diskutere metodikk for veiledningi førsteinnsats og kameratredning. Vi flyttet skredberedskapenflere fot med disse problemstillingene påbordet. Det var godt å komme videre i redningsarbeidet.Hver av oss driver jo med å finne gode løsninger for ulikeredningssituasjoner. Når vi samles har vi mulighet til ålære av hverandre og å stikke hodene sammen for å finneenda bedre løsninger enn vi klarer aleine. Det er også viktigå bli enige om metoder slik at vi ikke bruker unødvendigtid på slikt underveis i en redningsaksjon. Dessutengir det et totalt løft på den nasjonale beredskapen at vidykker litt ned i problemstillinger og metodikk årlig. Grepog løsninger som var glemt siden i fjor bobler til overflatenigjen, og ting sitter litt bedre i fingrene når aksjonenekommer.Se og lær.SkredTekstMetode- og veiledersamlingskred – mange erfaringerklokereSkredmiljøet i Norges Røde Kors Hjelpekorps samles årlig til en metode- og veiledersamling.Skredredningsmiljøet i Norge samles derimot sjeldent. Siste gang alle frivillige aktører varsamlet var for 20 år siden. Dette er for lang tid. 10. - 13. februar 2011 la Standalshytta i Ørstarammene for en slik samling på nytt.Tekst: Gisle Havstein | Foto: Tormod Eldhorn og Eirik Oksavik LockertsenLeder for ressursgruppe skred i Norges Røde Kors HjelpekorpsTor Andre Skjelbakken utfordret, og medlemmer avressursgruppe skred i Norges Røde Kors Hjelpekorps JanPeder Hoggen i Volda/Ørsta tok tak i den tekniske gjennomføringen.Det deltok folk fra Røde Kors, NARG, NorskFolkehjelp, Norske Redningshunder, Politihøgskolen ogLuftambulansen.Søk og redning av skredtatt i terreng som krever sikringog heising/utfiring, søk med hundeekvipasje i terrengsom krever sikring og heising/utfiring, og veiledningsmetodikki skredredning/førsteinnsats var de tre overordnetutfrodringene det skulle finnes løsninger på.Det ble en fantastisk samling, og alle var selvsagt enigeom at vi ikke må vente tjue år til neste!MulighetsvinduetStandalshytta er et fabelaktig utgangspunkt for vinteraktiviteterog skredpønsking. I år var vi nesten 50 personer.Tidligere har dette vært en samling for bare hjelpekorpsere,men i år mente leder for ressursgruppe skred TorAndre Skjelbakken at vi måtte ta tak i problemstillingeri bratt terreng. Dermed åpnet mulighetsvinduet seg, ogalle aktører i skred-Norge ble invitert.Gode rammer for utviklingØrsta hadde hatt 3 uker med dårlig vær, men gjestfrihetenviste seg frem med fabelaktig vær i de tre dagenesamlingen pågikk. Det var sol fra skyfri himmel, nye utfor-Det var ikke noe å utsette på ”klasserommet”.Redning når det blirskikkelig bratt.Høy motivasjonDet er fantastisk å samle en slik spesialisert ressurs årlig.Noen har mange skred å jobbe med i løpet av året - andrehar ingen. Allikevel holdes det en høy beredskap og visesen utrolig interesse og faginnsikt over hele landet. Det erimponerende, spesielt for de som sjeldent eller aldri harvært i et virkelig skred. Dette sier mye om motivasjonenog ryggraden i den norske frivillige redningsberedskapen.MetodeutviklingErfaringene fra arbeidet vil bli summert opp og lagt utpå nettet. Det vi kan si foreløpig er at samlingen var ensuksess. Både i den forstand at det er tjue år siden vi varsamlet på et brett i skredrednings-Norge, og at vi følte atvi hadde fått åpnet mulighetsvinduet slik at vi ser at detgår an å redde der vi ikke har vært før. Ferdselsmønstrenetil folk tilsier at vi må forberede oss på å måtte redde påplasser som er bratt. Nå har vi en erfaring og kanskje ogsånoen gode metoder for dette.Fagkurs skredNeste store happening for skredmiljøet i Norges RødeKors Hjelpekorps er fagkurs skred i Lyngen i uke 11.Samlinga på Ørsta gir god fart inn mot fagkurset og gjørat stab, instruktører og veiledere skal kunne levere etveldig bra kurs. De som skal delta kan glede seg. Kanskjekommer det noen nye fiffige scenarier på øvelsene somfølge av metodesamlinga på Ørsta?20 HJELPEKORPS | 2 | 201021

Søk i bratt lende med hundI forbindelse med metode- og veiledersamling skred i Ørsta 10. 13. februar ble det avholdt eteget seminar rundt temaet søk i bratt/krevende lende med hund.Tekst: Gisle Havstein og Mats Hjelle | Foto: Jens Morten ØvervollSkredSøk i bratt lende med hund.Det er en stadig økende ferdsel med ski og snowboard ikrevende lende. Det forventes at dette vil kunne medføreen økning i antall redningsaksjoner i skred der bådemannskap og hunder utsettes for en større risiko. Ut i fradette er det viktig å redusere risikoen ved å analyseresituasjonen og foreta sikringstiltak som gjør at disse redningsoppdrageneforetas på en så sikker måte som mulig.På metodeseminaret på Standalshytta deltok medlemmerfra NARG, Norsk Folkehjelp, Norske Redningshunder,Politihøgskolen og Røde Kors. Vi kom frem til metodersom bygger på etablerte prinsipper om sikring jfr.prosedyrehåndboken til NARG. Likeledes ble det lagt vektpå at det skulle være så enkelt som mulig slik at man meden kort innføring kan bruke metodene i samhandlingmed hundeekvipasjer som ikke har inngående kjennskapog erfaring med sikring i krevende lende fra tidligere.Metodesettet bør nå innøves hos lokale aktører for atdette skal kunne bli en ressurs i redningstjenesten. Desom deltok på seminaret kan med fordel ta initiativ til åfå metodene prøvd og øvd lokalt.Redning i skred i bratt lende.22

KorpsstafettenTekstSkien Røde Kors HjelpekorpsRøde Kors Skien Hjelpekorps ble startet 25. juni 1943 med Gjerpen Røde Kors som moderforening.Gjerpen Røde Kors var moderforening fram til 1947 da Skien RK ble startet. Bak startenstod speiderbevegelsen og en av hovedoppgavene i tillegg til vanlige hjelpekorpsoppgaver varå være sanitetsmannskaper for gutta på skauen i tilfelle disse kom i kamp. I denne tiden varkorpset tilsluttet Det Sivile Luftvern og Mil.org. som sanitetsmannskaper.Tekst og foto : Røde Kors Skien MediagruppeBranngruppa.BrannavtalenRøde Kors Skien Hjelpekorps har en unik samarbeidsavtalemed Skien Brannvesen. Vi er vel det eneste hjelpekorpseti landet som har en slik avtale. Helt fra 1957 harkorpset vært reservebrannmannskap for Skien kommune,men først i 1982 ble avtalen utvidet slik at noen medlemmergår med personsøker på seg og kan rykke ut i løpetav kort tid.Hjelpekorpset i Skien er en del av Skien Brannvesens fastebakvaktsordning. Det vil si at hjelpekorpset til en hver tidhar 5 mann på vakt for å assistere Skien Brannvesen vedbygningsbranner, skogbranner og større ulykker. Oppgavenepå brannstedet er mange og varierte, men noenav oppgavene kan være utvendig slukking, slangeutlegg,bytting og kontroll av pressluftapparater. Vaktordningener basert på hjemmevakter der hver og en på vaktlagetblir varslet via personsøker. Vi har da 15. min fra alarmengår til vi skal ut med egen mannskapsbil fra Røde Korshuset. Hvert vaktlag består av 5 mannskaper som har vakthver 4 uke. Branngruppa har øvelser sammen med SkienBrannvesen noen ganger i løpet av året.Sminke- og markørgruppeHjelpekorpset har en sminke- og markørgruppe somdeltar på øvelser, kurs osv. Sminke- og markørgruppa ihjelpekorpset har et samarbeid med Norward Sikkerhetssenterpå Rafnes hvor vi sminker skader og stiller medmarkører. Vi deltar også på øvelser som kjøres av politi,ambulanse og brannvesen.SanitetsvakterSkien Røde Kors har flere faste sanitetsvakter i året. Hversøndag i vinterhalvåret er vi i skiløypene på Svanstul nordi Skien og henter slitende skiløpere, lar de som er kaldefå varme seg litt i hytten vår før de fortsetter videre, ellersvarer på spørsmål angeånde hvor di fine løypende liggereller andre ting folk lurer på. Vi har også faste vakterpå Klosterskogen travbane, hvor vi stiller opp på hverteneste løp hele året med ambulanse og mannskaper. Densiste faste vakten vår er for fotballaget ODD Grenland. Derdeltar vi på både serie- og cup-kamper uansett vær helefotballsesongen. I tillegg til dette får vi mange oppdragi løpet av året som idrettsarangementer, konserter, festivalerog liknende.Dykkergruppa på vinterøvelse.Vi kan stille opp med ambulanse, redningsbiler, sanitetspersonell,dykkere, snøscootere, båt og en ATV i nærfremtid. Der det finnes folk stiller hjelpekorpset opp.DykkergruppaDykkergruppa til Skien Røde Kors Hjelpekorps ble etablerti 1953. Siden den gangen har beredskapet vårt øktkraftig. Vi er i skrivende stund ni fullverdige dykkere ogto aspiranter. Vi har hjemmevakt 365 dager i året heledøgnet og vi blir alarmert fra enten 112-sentralen iTelemark eller 110-sentralen i Telemark via sms. Vi harda en responstid på 15 minutter, men er ofte ferdigskiftet og reist før den tiden har gått ut.Når alarmen går er det om å gjøre å komme seg raskestmulig til Røde Kors-huset I Skien, få på seg utstyret ogsette seg i bilen. Vi fikk høsten 2010 en ny dykkerbil medplass til fem dykkere og to mannskaper. Vi dekker heleTelemark fylke pluss området fra Arendal i sør til Drammeni Nord. Blir avstanden for stor blir to dykkere henteti luftambulanse og fløyet direkte til ulykkesstedet.Dykkerne i Skien Røde Kors disponerer to biler medspesialtilpassede seter som dykkerne kan sitte i med utstyretpå, en båt og en AquaSaver. Vi er ute og trener hvermandag i vann med sterk strøm, som er noe av det mestkrevende man kan dykke i. Om vinteren trener vi ogsåmye med is-dykking.24 2 HJELPEKORPS | 1 | 201125

KorpsstafettenVi fikk i januar 2011 godkjent to arbeidsdykkere hosPolitiet i Telemark, og i tillegg til å drive med livreddendedykking kan vi også påta oss andre dykkerjobber nå.FørstehjelpskursRøde Kors Skien holder førstehjelpskurs i alle varianter,for private, bedrifter, organisasjoner og foreninger.Vi holder alle de vanlige førstehjelpskursene, og i tillegghar vi startet med et kurs som vi kaller Førstehjelp forfedre, “Pappakurs”. Det “skreddersys” også kurs for desom måtte ønske det.TreningTo timer hver onsdag hele året får Skien Røde KorsHjelpekorps låne gymsalen til Skien Brannvesen. Det erviktig å holde seg i god fysisk form da en del av våre oppdragog vakter kan være fysisk krevende. Det går stortsett i ballspill som fotball, innebandy og basketball pået nivå der ingen blir ekskludert.Hver tirsdag kl.17.30 samles en gjeng for å dra ut iskog og mark.Biler og UtstyrSkien Røde Kors Hjelpekorps disponererfortiden 4 biler en båt to snøskutere ogen kohenger som vi har parkert i garasjeanleggetunder hjelpekorpshuset vårt.Utstyret er fordelt på denne måten.• Bil 1: Wolksvagen transporter som er bygdsom ambulanse, denne brukes som bårebilpå sanitets vakter.• Bil 2: Toyota Hiace 10 seter som brukes sommannskapsbil og har båreplass.• Bil 3: Mercedes Benz Sprinter som er innredetdykkerbil, denne er laget spesielt opp motdykkergruppa vår.• Bil 4: Toyota Hiace 8 seter med båreplass sombrukes som mannskapsbil samt som korpsetsbrannbil.• Korpset har to Artic Cat snøskutere somblir brukt på vakter på Svanstul og underaksjoner der denne typen kjøretøy eretterspurt.• Korpset disponerer en Buster aluminiumsbåtog en Tysse skaphenger som brukes somkohenger på aksjoner.Fakta om RKH Skien• Etablert i 1943.• 147 medlemmer hvorav 55 er svært aktive.• Base i Skien, eget hus med storsal, flere møterom,loftstue, garasje med plass til 4 biler, dykkerromog brannrom i tillegg til noen kontorer og entilleggs garasje.• Disponerer hytte på Svanstul som base forvinter aktiviteter.Fra fjord til fjellRekruttering iRøde KorsI Røde Kors Hjelpekorps sentralt som lokalt jobbes detmed å øke rekrutteringen av nye medlemmer. Her er detlike viktig å ta vare på medlemmer som allerede har værtmed en stund og innehar kunnskap og kompetanser somde nye kan lære av. Sammen er man sterk. Men skal man ifremtiden ha som mål at Røde Kors hjelpekorps fortsettersin stolte redningshistorie og stiller frivillig opp for åhjelpe andre, da må det tenkes nytt.Noen erfaringermednødnettOslo RKH har nå brukt detnye nødnettet ved tre anledninger,hvor Ski VM selvfølgeligvar det største arrangementet.Tekst: Espen LeiksettNår hjelpekorset er ute på oppdrag for Justisdepartementetså er det som frivillige og uten lønn. Dette er engod tradisjon som også bør følges i fremtiden, da man iNorge har en stolt tradisjon som er tuftet på frivillighet igenerasjoner. Men det ønskes å stille følgende spørsmålsom det bes at ledelsen i Røde Kors Hjelpekorps og valgteledere i distriktene tar en debatt om: lønnsutgiftene, somJustisdepartementet sparer ved at Røde Kors Hjelpekorpsstiller på oppdrag, kunne benyttes til en uniformertmedlemspakke som tilbys både nye og eksisterendemedlemmer i form av Goretex-jakke/bukse, uniformsjakke/bukse,lue, vinterhansker, Natogenser, Vinjegenser,sett med ullundertøy, sokker, støvler, aksjonssekk 20 liter.Totalt sett vil det bli en stor kostnad for Justisdepartementeti startfasen av et slikt prosjekt, men deres ansattei nødetatene får tildelt arbeidstøy for de samme oppdragenesom Røde Kors Hjelpekorps deltar på. Samtidig vilman bidra til økt rekruttering og anerkjennelse av denfrivillige redningstjenesten. Den profesjonelle redningstjenestenaldri vil kunne ha samme mulighet til å få såmange ut på oppdrag som Røde Kors Hjelpekorps ved enaksjon eller større ulykke/katastrofe.Ved å dele ut en slik uniformert medlemspakke må detvære et krav at medlemmer er operative i en forening ihenhold til vedtekter og lover for Røde Kors Hjelpekorps.Avslutter man sin tjeneste skal medlemspakken leverestilbake, utstyret renses og utleveres til nye medlemmer.Dette, tror jeg, kan være med på å bidra til økt rekrutteringav nye medlemmer. Og ved å tilby det samme tileksisterende medlemmer signalerer man at man faktiskønsker disse medlemmer i Hjelpekorpset. I tillegg vil manogså få en helhetlig uniformsprofil i Hjelpekorpset.Med Røde Kors HilsenThomas Laugerud – LilleguttAllerede første gangen vi i ORKHprøvde nødnett, merket vi stor forbedringi forhold til det “gamle” VHFsystemet.Det var en helt ny opplevelseå være på nett “over alt alltid” forå bruke HVs gamle slagord. Det vargøy for meg som sambandsleder åkunne sitte på T-banen langt underbakken på vei til sentrum å kunnefølge all aktivitet i Kollen. Nå skaldet også sies at vi i Oslo RKH ikke harvært så flinke til å sette opp repeater,så vi har ofte vært plaget med dårligdekning.Oslo RKH brukte også nødnett tilHolmenkollen Skimaraton med ca. 15terminaler i drift. Det ble meldt omflere steder med bortfall av dekningpå mobiltelefon hvor nødnett derimot fungerte.Før vi tok i bruk terminalene vardet et krav fra DnK (Direktoratet fornødkommunikasjon) om at alle somskulle bruke terminalene måtte gjennomgået kurs før bruk. Vi plukket ut5 personer som ble kurset til superbrukere.De kunne da holde kurs forsluttbrukerne. Ved starten på Ski VMvar det ca 65 personer som haddevært i gjennom kurset, og som dermedkunne bruke terminalene.Mitt håp som sambandsleder er at vi iløpet av året skal få kurset til sammenrundt 100 av medlemmene i ORKH.Under ski-VM hadde vi 45 terminaler idrift, de aller fleste utstyrt med monofonsamt en form for øreplugg. Mittinntrykk er at dette fungerte greit forde fleste av brukerne.I KO hadde vi en bærbar terminal italegruppe “samvirke 2” for samarbeidmellom AMK, ambulansetjenesten ogpolitiet. Dette ble brukt nesten daglig.I tillegg hadde vi en mobilstasjonmed utvendig antenne for kommunikasjonmot våre egne stasjoner ognøkkelpersonell.Etter ski-VM får vi i ORKH 10 terminalertil bruk på vakter og aksjoner. Dissevil vi forsøke å bruke så mye sommulig i løpet av året, for å kunne gi enbest mulig tilbakemelding om brukav nødnett i FORF. Så får vi satse påat Stortinget går for full utbygging avnødnett i hele landet slik at alle hjelpekorpsenekan ta det i bruk, medde store fordelene det gir: bedretdekning, mulighetene ved samhandlingmellom FORF-organisasjoneneog resten av blålysetatene. Vi i OsloRKH er kjempefornøyd så langt!Espen LeiksettSambandsleder Oslo RKH26 2HJELPEKORPS | 1 | 201127

Fra fjord til fjellBjørnetjenesterog fysiske krav”Det er ikke jeg som har begynt å klatre. Det er dereandre som har sluttet”. De legendariske ordene til filosofArne Næss minner oss om hvor fort vi taper ferdigheter.Det er også slik jeg leser landsrådsleder Jahn PetterBerentsen i ”Hjelpekorps” nr 1, 2010: ”Vi er til for å hjelpetil når det trengs. Og da må vi være forberedt best muligtil akkurat det”. Formell kompetanse er nødvendig – menikke tilstrekkelig. I tillegg til utdanning bør vi innførefysiske krav i hjelpekorpset. Vi må ha et fysisk minimumsnivåfor å kunne yte maksimum.Marsjmerket?C, B og A- kurs i ulike disipliner gir kompetanse somkontinuerlig må holdes ved like. Førstehjelpsprøvenhvert tredje år er en god begynnelse. Vi bør ha tilsvarenderegelmessige fysiske krav. Vi bør ikke overfokuserepå førstehjelpselementet. Vi må leite og finne, før vikan redde. I forsvaret er det et krav om at alle befal skalgjennom en årlig fysisk test. Det er en garanti for fysiskegnethet. Hvor forberedt er egentlig vi, uten tilsvarendekvalitetssikring? Marsjmerket er 30 km med 11 kg påryggen innen 4,5 timer. Er det et passende nivå? 3 000meter innen 15 minutt bør være et minstekrav.Kondisjon er en ferskvare.Krav er ikke mål i seg selv, men det vil føre til trening,samhandling og fellesskap. Vi er en medlemsorganisasjonog ikke en prestasjonsgruppe. Vi trener ikke sammensom et idrettslag. Medlemskvelder i korps kan være mersosiale treff enn trening. Gjensidig forpliktelse til å stillepå trening og øvelser er avgjørende for at medlemmenei korpsene skal utvikle og holde ved like ferdigheter. Manblir god på det man fokuserer og trener på, dersom manhar mål – og krav.Hjelpekorps møtte ”hjelpekorps”Foto: Anja DrangsholtUnder Oslofjorden Revyfestival i fjor sommer fikk delokale førstehjelperne fra Horten Røde Kors Hjelpekorpshengende haker i noen sekunder. Her møtte de plutseliget knippe ”hjelpekorpskolleger” iført en litt småfrekkvariant av uniformen. Det viste seg å være en gruppe fraNittedalsrevyen, som deltok med sangparodien ”Hjelpekorpset”.Det ble mye latter og moro av dette, og for revyartisteneble det ekstra morsomt å spille for et autentiskpublikum.Forsvaret, politiet og Norske Redningshunder har fysiskekrav. Noen hjelpekorps har også innført dette. Vi må settekravene til oss selv, ellers kan vi bli satt på sidelinjen.Regelmessig trening fører også til at man blir kjent mednye og gamle medlemmer. Det er gjennom samhandlingog trening at vi lærer å stole på hverandre. Alle som ermed i operative søks- og aksjonsgrupper bør ha etkvalitetssikret fysisk minimumsnivå.Flatmarkskorps eller redningskorps?Mange korps har opparbeidet seg store materielle verdieri hus, hytte, bil, båt, scootere og diverse utstyr. Faren er atutstyret eier oss, og ikke omvendt. Vi kan bruke for myetid på å få inn penger til å drifte korpsene og opprettholdeutstyrsnivået. Trenger vi alt? Eller bør vi bruke mertid og ressurser til å øve på praktiske oppgaver, sendemedlemmer på kurs, betale for felles aktivitet i treningssenter,øve sikring med tau i klatreveggen eller leie etsvømmebasseng? Hva er hjelpekorpset uten engasjertemedlemmer som har kompetanse og fysisk evne til ågjennomføre oppdrag? Dersom politiet er usikker på omvi er fysisk skikket, da er vi langt fra ”best på redning frafjord til fjell”. Da er vi et hjelpekorps på flat mark og ikke etredningskorps.Landsrådet sin visjon for hjelpekorpsene, ”Best påredning fra fjord til fjell”, er av det ”hårete” slaget. Det ervanskelig å være best. Det er en stor nok utfordring åvære solid. Visjonen kan fort bli en bjørnetjeneste. Denkan virke negativt på medlemmene dersom avstandenoppleves for stor mellom det hårete målet og denglattbarberte virkeligheten. Visjonen er villedende ogpotensielt farlig dersom den ikke etterfølges av klare målog fysiske krav. I ”Hjelpekorps” nr 2, 2010 skriver en undrenderådgiver i hjelpekorpsseksjonen Alvin Wahl: ”Nåer ikke slagordet bokstavlig ment da, vil mange hevde.Vi er ikke best i dag, men vi har et mål om å bli det, noeå strekke oss etter. Ja vel, men hvordan kommer vi ditda?” Svaret er innlysende: Fysiske krav. Det er bare slik vikan bli best mulig forberedt.Claus RøynesdalVossAnaloge-/digitale radioerAnaloge-/digitale radioerDet nærmer seg påsken. Har dere alt dere trenger førDet nærmer påskefjellet seg påsken. fylles Har dere av turister? alt dere trenger førpåskefjellet fylles av turister?Zodiac Proline+Radioen for deg der kvalitet og ytelse er det viktigste.Zodiac Proline+Radioen er fullt programmerbar slik at du kan få denRadioen for deg der kvalitet og ytelse er det viktigste.tilpasset til dine ønsker.Radioen er fullt programmerbar slik at du kan få dentilpasset til dine ønsker.Digitale radioerFor systemer der man ønsker fordelene med digitalDigitale radioertale, dataoverføring, tekstmeldinger og andreFor systemer der man ønsker fordelene med digitalmoderne kommunikasjonsformer. Systemettale, dataoverføring, tekstmeldinger og andreer laget for enkel overgang fra analog tilmoderne kommunikasjonsformer. Systemetdigital radiokommunikasjon.er laget for enkel overgang fra analog tildigital radiokommunikasjon.Hytera PD 705 er en kompakt og lettdigital radio som gjør det enkelt å ha denHytera PD 705 er en kompakt og lettmed seg overalt. Radioen takler bådedigital radio som gjør det enkelt å ha denanaloge og digitale systemer, slik at manmed seg overalt. Radioen takler bådekan benytte denne sammen medanaloge og digitale systemer, slik at mananaloge radioer. PD 705 finnes bådekan benytte denne sammen medmed GPS og Man down-funksjon.analoge radioer. PD 705 finnes bådemed GPS og Man down-funksjon.Hytera PD 785 er et kompakt håndapparat, men likevellett å bruke. Radioen har veldig god talekvalitet, og etHytera PD 785 er et kompakt håndapparat, men likevellettlest og lyssterkt LCD fargedisplay. Denne radioenlett å bruke. Radioen har veldig god talekvalitet, og etkan også benyttes sammen med analoge radioer.lettlest og lyssterkt LCD fargedisplay. Denne radioenPD 785 finnes både med GPS og Man down-funksjon.kan også benyttes sammen med analoge radioer.PD 785 finnes både med GPS og Man down-funksjon.Tlf: 22 79 68 00 www.zodiac.no post@zodiac.noRevyartistene fant tonen med sine ”kolleger” fraHorten Røde Kors Hjelpekorps, som hadde vaktunder arrangementet.Tlf: 22 79 68 00 www.zodiac.no post@zodiac.no28

Hvem svarer på hva?LANDSRÅD FOR RØDE KORS HJELPEKORPS 2008-2011 TELEFON (A) TELEFON (P) MOBILLeder (AU rep)/landsstyretJahn Petter Berentsen - Høgafjellsveien 45, 5345 Knarrevik 56 32 25 12 56 33 52 42 977 61 833Jahn.Berentsen@redcross.no - (P): berentsen@sitt.netNestleder (AU rep)Lars-Otto Laukvik - Rosev 2, 3408 Tranby 32 85 42 66 908 80 799(P): lars-otto.laukvik@redcross.no - (A): laukvik@online.noRegionleder Syd (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland) (AU Rep)Dag Thomas Sagen Johannesen - Solholmsveien 14, 4617 Kristiansand S 918 73 799(P): dagtsj@yahoo.comFung. regionleder Syd (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland)Martin Hauge - Hellemyr terrasse 9, 4628 Kristiansand S 900 50 647(P): maha6@broadpark.no (A): martin.hauge@sshf.noRegionleder Vest (Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane)Asbjørn Sande, Furuvegen 3, 6723 Svelgen 57 79 20 60 952 11 690(P): asb-sand@online.noVara region Vest (Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane)Oddbjørn Bratthole - Bratthole, 5713 Vossestrand 56 53 35 00 56 52 23 99 481 16 849(P): bratthole@online.noRegionleder Øst (Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark)Karin L. Christiansen - Hanekleiva 159, 3090 Hof 33 06 63 56 33 05 89 13 979 70 585(P): karinch@online.noVara region Øst (Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark)Knut Einar Haug - Leveld - 3570 Ål 911 23 685(P): knutehau@online.noD-RÅD HJELPEKORPS Oppdatert før årsmøtene 2010 TELEFON (A) TELEFON (P) MOBILØstfold RKH Lillebyveien 1B, 1850 MysenTrond Ellingsen - trond.ellingsen@byggmakker.no 992 10 816 476 66 523Akershus RKH Skåreråsen 12, 1473 LørenskogGeir Solvang - geir_arild.solvang@getmail.no 971 36 088 907 72 933 971 36 088Oslo RKH Solberglivn 95, 0683 OsloKarina Spilde - Karina.spilde@telenor.com 22 27 88 31 905 79 274Hedmark RKH Postboks 125, 2301 HamarØyvind Østby - oyvvind.ostby@trysilrkh.net 992 39 033Oppland RKH Moarustua 13, 2647 Sør-FronHåkon Gilberg - h-gilbe@online.no 908 67 515Buskerud RKH Roald Amundsens vei 18, 1472 FjellhamarCarl Søderstrøm - carl.soderstrom@sats.no 67 91 51 51 67 90 66 20 930 86 353Vestfold RKH Fossekallveien 5A, 3212 SandefjordTom Ivar Samland - post@vestfoldrkh.no 33 47 02 79 915 52 035Telemark RKH Pb 361, Sentrum, 3701 SkienEinar Gabrielsen - aag-ga@online.no 35 09 31 25 35 09 63 30 970 31 555Aust-Agder RKH Pb 140, 4801 ArendalSiw Kwam (Fungerende) - siwja@c2i.net 37 01 85 00 37 08 62 23 992 28 512Vest-Agder RKH Høversland, 4720 HægelandØyvind Andersen - leder@varkh.no - oyvind.andersenpolitiet.no 38 15 40 94 916 92 219Rogaland RKH Lyngholen 41, 4340 BryneSvein Arne Corneliussen - svein.arne.corneliussen@lyse.net 51 79 81 00 51 77 78 66 941 41 452Hordaland RKH Sandbrekkeveien 95, 5225 NesttunGeir Helleve - geir@helleve.no 48 22 88 10 934 43 350Sogn og Fjordane RKH Pb 320, 6901 FlorøStian Antonsen - sti.ant@frisurf.no 57 74 33 13 915 89 866Møre og Romsdal RKH Pb 38, 6039 LangevågArne Brandzæg Fausa - afausa@online.no 70 19 24 49 70 19 20 77 920 95 726Sør-Trøndelag RKH Breiullveien 4, 7549 TanemTom Rambraut - hk-leder@strk-redcross.no - hk-operativ@strk-redcross.nohk-nestleder@strk-redcross.no 90 21 99 21 415 12 020Nord-Trøndelag RKH Øvertun 1, 7860 Skage i NamdalenOdd Arne Rikardsen - fello@ntebb.no 916 88 520Nordland RKH Prestmarvn 40b, 8800 SandnessjøenTrond W. Svendsen - trwals@online.no - D-radNordland@redcross.no 48 12 78 97 986 40 446Troms RKH Haraldvollen, 9325 BardufossOve Holand - ovholan@online.no 77 07 98 90 77 06 24 68 930 23 431Finnmark RKH 9840 VarangerbotnOddvar Betten - odbetten@yahoo.no 415 12 158Ledere i ressursgruppene 2009 – 2011 telefon (A) TELEFON (P) MOBILRegionleder Mjøs (Oppland, Hedmark)Unni Sletvold - Skulhusvegen 48, 2836 Biri 61 15 77 61 61 18 14 27 951 76 470(P): unni.sletvold@online.no - (A): unni.sletvold@sykehuset-innlandet.noVara region Mjøs (Oppland, Hedmark)Magnus Kvaal - Ringsakervegen 950, 2380 Brumunddal 909 15 317(P): mag-kvaa@online.noRegionleder Midt (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag)Wenche Litschi Fausa - Lerheimveien 7, 6030 Langevåg 70 19 31 38 70 19 20 77 991 02 469(P): wfausa@online.noVara region Midt (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag)Anders Østeraas - Nøtteberget 14, 7500 Stjørdal 481 16 849(P): oeanders@gmail.comRegionleder Nord (Nordland, Troms, Finnmark)Arnstein Brochs - Blålyngveien 19, 8200 Fauske 75 64 50 08 75 64 67 77 481 25 449(P): arnstein.brochs@sbnett.no - (A): ffvs@online.noVara region Nord (Nordland, Troms, Finnmark)Ann Ellen Karlsen - Skattøra 11, 90 18 Tromsø 77 62 26 00 988 32 395(P): en_BANDIT@HOTMAIL.COM - (A): Ann.Ellen.Karlsen@barlindhaug.noEttersøking Kenneth Gulbrandsøykenneth.gulbrandsoy@gmail.com 93 25 89 30 984 11 350Førstehjelp Nina Aasland Edvardsennina@medicus-plesner.no 482 69 496 69 16 77 79Krevende lende Endre Grønlundendre.gronlund@gmail.com 55 97 22 35 55 12 55 83 909 26 341Samband Roar Elderelde@online.no 55 50 36 82 56 38 95 05 934 11 937Skred Tor Andre Skjelbakkentorandre@mac.com 77 75 49 10 77 63 17 73 952 90 678Strategi Ole Gladsøole.g@online.no 909 87 036Transport og Ambulanse Audun Darruda.darrud@online.no 995 29 140Vann Bjørn Midtskog - bjorn.midtskog@hjerkinn.no 473 16 696Varslingssystem UMS Heidi Rasmussenhrasmuss@gmail.com 402 20 661E-postlister for hjelpekorpsE-postlisten [Hjelpekorps] distribuerer presseklipp og nyheter for alle medlemmer i hjelpekorpsene. Det er rundt 1000 medlemmer som får epostca en gang i uken. En grei måte å holde seg litt orientert om hva skjer på hjelpekorps-fronten. Påmelding skjer på: http://www.hjelpekorps.org/registrerNylig er det også opprettet en liste kalt [RKH] som har distriktsvise underlister med alle landets hjelpekorps som medlemmer. Her er korpslederne ogevt. andre i ledelsen av hvert enkelt korps deltager. Denne listen sender ut viktig informasjon fra Landsrådet, rundt driften av hjelpekorpsene.Påmelding skjer til: rkh-owner@hjelpekorps.org30HJELPEKORPS | 1 | 2011 31

BReturadresse:Røde KorsPostboks 1 Grønland0133 OSLOGod påskeberedskap!Vil du bidra til”Hjelpekorps”?Send inn tekst ogbilder fra aktiviteterinnen 2. mai!Fra øvelse på Gaustablikk.Foto: Olav A. SaltbonesBest på søk og redning – fra fjord til fjellHjelpekorpsFagblad for Røde Kors HjelpekorpsUtgiverNorges Røde Kors HjelpekorpsPostboks 1 Grønland, 0103 OsloTelefon 22 05 40 00E-post: hjelpekorps@redcross.noAnsvarlig redaktørLandsrådsleder Jahn Petter Berentsenjahn.berentsen@redcross.noMobil 977 61 833RedaktørMartin Alex Nielsene-post: martin.nielsen@redcross.noTelefon 22 05 41 79Grafisk formgivningPro-X asOpplag 10 000Signerte innlegg står forforfatterens oppfatningog ikke nødvendigvis detoffisielle synet til NorgesRøde Kors Hjelpekorps.