Dokument nr. 15:6 (2012â2013). - Stortinget
Dokument nr. 15:6 (2012â2013). - Stortinget
Dokument nr. 15:6 (2012â2013). - Stortinget
- No tags were found...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6(2012–2013)Spørsmål til skriftlig besvarelse med svarSpørsmål <strong>nr</strong>. 751 – 9004. – 25. februar 2013
InnholdSpørsmålSide751. Fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein, vedr. tilsynsmyndighet nårdet gjelder forvaltningsloven, besvart av kommunal- ogregionalministeren ............................................................................ 13752. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. skadde i trafikken,besvart av samferdselsministeren ..................................................... 14753. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. strekningenStokke-Bruvik på fv. 360 i Osterøy, i Hordaland, besvart avsamferdselsministeren ....................................................................... <strong>15</strong>754. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. organiseringen avarbeidsmarkedstiltak, besvart av arbeidsministeren ......................... <strong>15</strong>755. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. kystvakten,besvart av forsvarsministeren ........................................................... 16756. Fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg, vedr. gaupejakt,besvart av miljøvernministeren ......................................................... 17757. Fra stortingsrepresentant Ib Thomsen, vedr. lotterivirksomhet,besvart av kulturministeren ............................................................... 18758. Fra stortingsrepresentant Marianne Marthinsen, vedr.nettbanksikkerhet, besvart av finansministeren ................................ 19759. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. merverdiavgiftssvindelpå gullbarrer, besvart av finansministeren ................ 20760. Fra stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen, vedr. bruddpå forvaltningsloven, besvart av helse- og omsorgsministeren ........ 21761. Fra stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland, vedr. bruddpå barnebortføring, besvart av arbeidsministeren ............................. 22762. Fra stortingsrepresentant Karin Andersen, vedr. mennesker somikke greier å fullføre utdanning fordi de ikke kan skrive på tastatur,besvart av arbeidsministeren ............................................................. 23763. Fra stortingsrepresentant Ingjerd Schou, vedr. samarbeidemellom NSB og Tågkompaniet i Sverige, besvart avsamferdselsministeren ....................................................................... 24764. Fra stortingsrepresentant Ingjerd Schou, vedr. et fleksibeltsamspill mellom bussaktører og NSB, besvart avsamferdselsministeren ....................................................................... 25765. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. bevæpnetpersonell, besvart av forsvarsministeren ........................................... 26766. Fra stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal, vedr. at mangeflyktninger og asylsøkere blir overvåket av utenlandsk etterretning iNorge, besvart av justis- og beredskapsministeren ........................... 27767. Fra stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad, vedr. sentralnettbrukerråd, besvart av olje- og energiministeren ............................... 28768. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. bompengefinansiering,besvart av samferdselsministeren ................................ 28769. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. utbygging avFlesland flyplass i Bergen, besvart av samferdselsministeren .......... 29
Side770. Fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen, vedr. søknad omvedbod i tilknytning til hytte i nasjonalpark, besvart avmiljøvernministeren .......................................................................... 30771. Fra stortingsrepresentant Morten Stordalen, vedr. nedbyggingenav viktige rehabiliteringstilbud, besvart av helse- ogomsorgsministeren ............................................................................ 31772. Fra stortingsrepresentant Thomas Breen, vedr. ventetid ogoffentliges regning, besvart av helse- og omsorgsministeren ........... 32773. Fra stortingsrepresentant Henning Skumsvoll, vedr. elsertifikat,besvart av olje- og energiministeren ................................................. 32774. Fra stortingsrepresentant Ib Thomsen, vedr. kunstregister,besvart av justis- og beredskapsministeren ....................................... 33775. Fra stortingsrepresentant Bente Thorsen, vedr. StiftelsenKlokkergården, besvart av kunnskapsministeren ............................. 34776. Fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr, vedr.sorenskriversaken, besvart av justis- og beredskapsministeren ........ 35777. Fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein, vedr. pengegjeld til Norge,besvart av utviklingsministeren ........................................................ 36778. Fra stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal, vedr. luftambulansetjenesteni Helse Vest, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 36779. Fra stortingsrepresentant Bent Høie, vedr. pensjonskostnader,besvart av helse- og omsorgsministeren ........................................... 37780. Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. syntetiskenarkotiske stoffer, besvart av helse- og omsorgsministeren ............. 39781. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. evalueringen av"Øvelse Tyr" 2012, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 40782. Fra stortingsrepresentant Siri A. Meling, vedr. tungtransportmellom Bergen og Stavanger på fergene til Fjordline, besvart avfinansministeren ................................................................................ 41783. Fra stortingsrepresentant Åge Starheim, vedr. ferjestrekningaDaløy-Haldorsneset, besvart av kommunal- og regionalministeren . 41784. Fra stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide, vedr. ordningmed tilskudd til grøfting, besvart av landbruks- og matministeren .. 42785. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. regelendringerog endringer av kriterier vedrørende permitteringer, besvart avarbeidsministeren .............................................................................. 43786. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. gebyrene tilBrønnøysundregistrene, besvart av nærings- og handelsministeren . 44787. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. pleiepenger,besvart av arbeidsministeren ............................................................. 44788. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. boliglån,besvart av finansministeren .............................................................. 46789. Fra stortingsrepresentant Jan-He<strong>nr</strong>ik Fredriksen, vedr. diagnosekodenei pasientjournalene, besvart av helse- ogomsorgsministeren ............................................................................ 47790. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr.næringsutvikling i kommuner i Nordland og Troms, besvart avfiskeri- og kystministeren ................................................................. 47791. Fra stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke, vedr. personvern,besvart av arbeidsministeren ............................................................. 49792. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. oppfølgingredningshelikopter, besvart av justis- og beredskapsministeren ....... 50793. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. passivhus,besvart av kommunal- og regionalministeren ................................... 51794. Fra stortingsrepresentant Siv Jensen, vedr. overskridelser i statligeveiprosjekter, besvart av samferdselsministeren .............................. 52
Side819. Fra stortingsrepresentant Marianne Marthinsen, vedr. formuesskatten,besvart av finansministeren ................................................. 79820. Fra stortingsrepresentant Ida Marie Holen, vedr. Inn på Tunet,besvart av landbruks- og matministeren ........................................... 81821. Fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein, vedr. bruke avbudsjettmidler på søk etter savnede personer, besvart av justis- ogberedskapsministeren ........................................................................ 82822. Fra stortingsrepresentant Anders Anundsen, vedr. gyrodactylussalaris, besvart av miljøvernministeren ............................................ 83823. Fra stortingsrepresentant Anders Anundsen, vedr. Altinn,besvart av nærings- og handelsministeren ........................................ 84824. Fra stortingsrepresentant Tord Lien, vedr. van<strong>nr</strong>ammedirektivet,besvart av fiskeri- og kystministeren ................................................ 84825. Fra stortingsrepresentant Tord Lien, vedr. lakselus, besvart av fiskeriogkystministeren .............................................................................. 85826. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen, vedr. E134mellom Grunge kirke og Velemoen i Telemark, besvart avsamferdselsministeren ....................................................................... 86827. Fra stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen, vedr. en irakiskstatsborger som skal ha vært registrert med ni ulike identiteter,besvart av justis- og beredskapsministeren ....................................... 86828. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr.nullskatteytere med Høyres opplegg for formuesskatt, besvart avfinansministeren ................................................................................ 87829. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr.vinmonopolene, besvart av finansministeren .................................... 88830. Fra stortingsrepresentant Line He<strong>nr</strong>iette Hjemdal, vedr.abortlovens § 2 c, besvart av helse- og omsorgsministeren .............. 88831. Fra stortingsrepresentant Åse Michaelsen, vedr. offeromsorg,besvart av justis- og beredskapsministeren ....................................... 89832. Fra stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker, vedr. godkjenningenetil The Scandinavian School of Brussels, besvart avkunnskapsministeren ......................................................................... 90833. Fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, vedr.innvandring og økonomisk bærekraft, besvart avfinansministeren ................................................................................ 90834. Fra stortingsrepresentant Marianne Marthinsen, vedr. div.kostnader, besvart av finansministeren ............................................. 91835. Fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner, vedr. helsetilbudet tilrusmisbrukerne, besvart av helse- og omsorgsministeren ................ 93836. Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. prosjektetAasta Hansteen, besvart av olje- og energiministeren ...................... 94837. Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr.menighetsråd i Den norske kirk, besvart av finansministeren .......... 94838. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. Finansdepartementet,SSB og beregninger, besvart av finansministeren ............... 95839. Fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein, vedr. sanksjoner motelever som ikke kan oppføre seg på skolebuss, besvart avkunnskapsministeren ......................................................................... 96840. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. arbeidsmiljøet iNødnettprosjektet (DNK), besvart av justis- ogberedskapsministeren ........................................................................ 97841. Fra stortingsrepresentant Ib Thomsen, vedr. særregler for salg avtobakk på festivaler, besvart av kulturministeren ............................. 97
Side842. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr.rehabiliteringsplassr i Lødingen kommune, besvart av helse- ogomsorgsministeren ............................................................................ 98843. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. IKT-prosjekter ipolitiet, besvart av justis- og beredskapsministeren ......................... 99844. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. forslag tilendring i våpenloven, besvart av justis- og beredskapsministeren ... 99845. Fra stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen, vedr. kulturbygg,besvart av finansministeren .............................................................. 100846. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. kreftregisterforskriften,besvart av helse- og omsorgsministeren ........................ 101847. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. Forsvaretsterrorbistand til politiet, besvart av forsvarsministeren .................... 103848. Fra stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen, vedr. døvetolk,besvart av justis- og beredskapsministeren ....................................... 103849. Fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, vedr. bekymring forAltinn II, besvart av nærings- og handelsministeren ........................ 104850. Fra stortingsrepresentant Line He<strong>nr</strong>iette Hjemdal, vedr. fagligeretningslinjer for kompliserte nakkelidelser, besvart av helse- ogomsorgsministeren ............................................................................ 105851. Fra stortingsrepresentant Ingjerd Schou, vedr. arbeidsrettetrehabilitering i Østfold, besvart av arbeidsministeren ...................... 106852. Fra stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen, vedr. etfungerende marked for tolketjenester, besvart av barne-,likestillings- og inkluderingsministeren ........................................... 107853. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. dødsulykke pådødveien E39, besvart av samferdselsministeren ............................. 108854. Fra stortingsrepresentant Morten Stordalen, vedr. nedbyggingenav viktige rehabiliteringstilbud, besvart av helse- ogomsorgsministeren ............................................................................ 108855. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. Altinn-løsningen,besvart av nærings- og handelsministeren ........................................ 110856. Fra stortingsrepresentant Torgeir Trældal, vedr. dyrevelferd,besvart av landbruks- og matministeren ........................................... 110857. Fra stortingsrepresentant Torgeir Trældal, vedr. bemanningskravsom gjelder for pelsdyrnæringen, besvart av landbruks- ogmatministeren ................................................................................... 111858. Fra stortingsrepresentant Ingjerd Schou, vedr. kompetanse innenbaseforsvar og hundetjeneste, besvart av forsvarsministeren ........... 112859. Fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, vedr. treforedlingsindustrieni Norge, besvart av nærings- og handelsministeren .......................... 113860. Fra stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, vedr. HPV-vaksine,besvart av helse- og omsorgsministeren ........................................... 114861. Fra stortingsrepresentant Roald Aga Haug, vedr. reguleringsplanfor veg til Mågelitopp i Odda kommune, besvart avmiljøvernministeren .......................................................................... 1<strong>15</strong>862. Fra stortingsrepresentant Lars Egeland, vedr. periodebillett forbarn under 16 år, besvart av samferdselsministeren ......................... 1<strong>15</strong>863. Fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen, vedr. ulykker hvorkjøretøy kolliderer med elg, besvart av samferdselsministeren ........ 116864. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. planene om etmulti justisbygg, besvart av justis- og beredskapsministeren ........... 117865. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. økt vekst ieksporten av meieriprodukter og prisgaranti, besvart avlandbruks- og matministeren ............................................................ 117
Side866. Fra stortingsrepresentant Øyvind Halleraker, vedr. Ofotbanen,besvart av samferdselsministeren ..................................................... 118867. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. Helse Nordsanbudsprosess, besvart av helse- og omsorgsministeren .................. 119868. Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. Skrugard ogHavis-utbyggingen i Barentshavet, besvart av olje- ogenergiministeren ............................................................................... 120869. Fra stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker, vedr. å overholdefristene for avhør av overgrepsutsatte barn, besvart av justis- ogberedskapsministeren ........................................................................ 121870. Fra stortingsrepresentant Olemic Thommessen, vedr. menneskehandel,besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren . 122871. Fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein, vedr. å få opphevetforbudet mot blyhagl, besvart av miljøvernministeren ..................... 123872. Fra stortingsrepresentant Anders Anundsen, vedr. informasjonssikkerheteni politi- og lensmannsetaten, besvart av justis- ogberedskapsministeren ........................................................................ 124873. Fra stortingsrepresentant Anders Anundsen, vedr. SAK-midler,besvart av kunnskapsministeren ....................................................... 124874. Fra stortingsrepresentant Robert Eriksson, vedr. sosialhjelp tilutlendinger som oppholder seg ulovlig i Norge, besvart avarbeidsministeren .............................................................................. 126875. Fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg, vedr. Skjervøysykestue, besvart av helse- og omsorgsministeren ........................... 127876. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr.tvangsovertakele av annen manns grunn, besvart av kommunalogregionalministeren ....................................................................... 128877. Fra stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen, vedr.kommunikasjon mellom politiet og Nav, besvart avarbeidsministeren .............................................................................. 129878. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr.Afghanistanundersøkelsen 2012, besvart av forsvarsministeren ...... 130879. Fra stortingsrepresentant Roald Aga Haug, vedr. rusprevalens,besvart av helse- og omsorgsministeren ........................................... 131880. Fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr, vedr.advokater som blir straffedømte, besvart av justis- ogberedskapsministeren ........................................................................ 132881. Fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr, vedr.person som er dømt for nedlasting av barneporno, besvart avjustis- og beredskapsministeren ........................................................ 133882. Fra stortingsrepresentant Bente Thorsen, vedr. ny læreplan forgrunnskolen, besvart av kunnskapsministeren .................................. 134883. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. tunnelvask,besvart av samferdselsministeren ..................................................... 134884. Fra stortingsrepresentant Mette Hanekamhaug, vedr. ung guttsom ble truet til å gå av en buss, besvart avsamferdselsministeren ....................................................................... 135885. Fra stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen, vedr. energi- ogmiljøsaker, besvart av olje- og energiministeren .............................. 136886. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr. fjerning avdokumentavgiften ved kjøp av næringseiendommer, besvart avfinansministeren ................................................................................ 137887. Fra stortingsrepresentant Ib Thomsen, vedr. bompengeselskaper,besvart av samferdselsministeren ..................................................... 137888. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. realavkastningav fondet, besvart av finansministeren ............................................. 138
Side889. Fra stortingsrepresentant Ida Marie Holen, vedr. Mongstad,besvart av olje- og energiministeren ................................................. 138890. Fra stortingsrepresentant Ida Marie Holen, vedr. bompenger,besvart av samferdselsministeren ..................................................... 139891. Fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, vedr.Gassnova, besvart av olje- og energiministeren ............................... 140892. Fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, vedr.formueskatt, besvart av finansministeren ......................................... 140893. Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. politidekning,besvart av justis- og beredskapsministeren ....................................... 141894. Fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr, vedr.bruken av tolker i domstolene, besvart av justis- ogberedskapsministeren ........................................................................ 142895. Fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr, vedr.Økokrims arbeidsmetodikk, besvart av justis- ogberedskapsministeren ........................................................................ 143896. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr. regjeringensmineraltrategi, besvart av nærings- og handelsministeren ................ 143897. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. sykehjem,besvart av helse- og omsorgsministeren ........................................... 144898. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. senketunnelløsningunder Oslofjorden, besvart av samferdselsministeren ...................... 145899. Fra stortingsrepresentant Ida Marie Holen, vedr. egenkapitalkravog utleiepriser, besvart av finansministeren ..................................... 146900. Fra stortingsrepresentant Ida Marie Holen, vedr. formueskattfordeling, besvart av finansministeren .............................................. 147
Oversikt over spørsmålsstillere ogbesvarte spørsmål (751 - 900) for sesjonen 2012-2013.Partibetegnelse:A Det norske ArbeiderpartiFrP FremskrittspartietH HøyreKrF Kristelig FolkepartiSp SenterpartietSV Sosialistisk VenstrepartiV VenstreAmundsen, Per-Willy (FrP) 885Andersen, Karin (SV) 762Anundsen, Anders (FrP) 822, 823, 872, 873Asmyhr, Hans Frode Kielland (FrP) 776, 880, 881, 895, 894Aspaker, Elisabeth (H) 832, 869Astrup, Nikolai (H) 798, 799Bredvold, Per Roar (FrP) 829, 886, 896Breen, Thomas (A) 772Dahl, André Oktay (H) 781, 843, 844Dåvøy, Laila (KrF) 754, 787Egeland, Lars (SV) 862Eide, Rigmor Andersen (KrF) 784Ellingsen, Jan Arild (FrP) 755, 765, 792, 795, 842, 864Eriksson, Robert (FrP) 874Flåtten, Svein (H) 800, 849, 859Fredriksen, Jan-He<strong>nr</strong>ik (FrP) 789Grande, Trine Skei (V) 804, 846, 847Grimstad, Oskar J. (FrP) 767Gundersen, Gunnar (H) 788, 828Hagesæter, Gjermund (FrP) 793, 807, 876, 878, 897Halleraker, Øyvind (H) 866Hanekamhaug, Mette (FrP) 884Haug, Roald Aga (A) 861, 879Helleland, Linda C. Hofstad (H) 761Hjemdal, Line He<strong>nr</strong>iette (KrF) 830, 850Hoksrud, Bård (FrP) 752, 753, 797, 8<strong>15</strong>, 840, 883, 898Holen, Ida Marie (FrP) 820, 889, 890, 900, 899Høie, Bent (H) 779Håbrekke, Øyvind (KrF) 791Isaksen, Torbjørn Røe (H) 826Jensen, Siv (FrP) 794Johansen, Morten Ørsal (FrP) 827, 852, 877Kjos, Kari Kjønaas (FrP) 860Korsberg, Øyvind (FrP) 756, 805, 875Kristiansen, Ivar (H) 812, 863Leirstein, Ulf (FrP) 751, 777, 803, 821, 839, 871Lien, Tord (FrP) 824, 825Marthinsen, Marianne (A) 758, 819, 834Meling, Siri A. (H) 782Michaelsen, Åse (FrP) 831Nesvik, Harald T. (FrP) 785, 786, 809, 855, 865Reiertsen, Laila Marie (FrP) 760, 845, 848
Ropstad, Kjell Ingolf (KrF) 780, 836, 837, 868, 893Rytman, Jørund (FrP) 759Sanner, Jan Tore (H) 835Schou, Ingjerd (H) 763, 764, 851, 858Skumsvoll, Henning (FrP) 773Solvik-Olsen, Ketil (FrP) 790, 818, 838, 888Sortevik, Arne (FrP) 768, 769, 802, 811, 853Starheim, Åge (FrP) 783Stordalen, Morten (FrP) 771, 854Svendsen, Kenneth (FrP) 770Syversen, Hans Olav (KrF) 808, 817Tenden, Borghild (V) 806, 867Thommessen, Olemic (H) 870Thomsen, Ib (FrP) 757, 774, 841, 887Thorsen, Bente (FrP) 775, 810, 882Trældal, Torgeir (FrP) 813, 814, 857, 856Tybring-Gjedde, Christian (FrP) 833, 891, 892Vaksdal, Øyvind (FrP) 766, 778, 796, 801Yrvin, Karin (A) 816
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6(2012-2013)Spørsmål til skriftlig besvarelse med svarSPØRSMÅL NR. 751Innlevert 4. februar 2013 av stortingsrepresentant Ulf LeirsteinBesvart 11. februar 2013 av kommunal- og regionalminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Hvem er tilsynsmyndighet når det gjelder forvaltningsloven?»BEGRUNNELSE:Undertegnede har blitt forelagt kopi av et svarbrevfra Fylkesmannen i Østfold, datert 22. januard.å., til Rakkestad Idrettsråd og Rakkestad Idrettsforening.Disse har sendt en klage til Fylkesmannen nårdet gjelder saksbehandlingstiden i Rakkestad kommune.Rakkestad Idrettsråd og Rakkestad Idrettsforeningmener Rakkestad kommune ikke overholdersaksbehandlingstiden i forvaltningsloven § 11 a.I konklusjonen fra Fylkesmannen i Østfold stårdet:"Fylkesmannen har ingen generell tilsynsfunksjonnår det gjelder kommunens overholdelse av forvaltningsloven."Fylkesmannen opplyser ikke om hvem klager i såfall skal henvende seg til.Ber Statsråden avklare hvem man skal klage tilnår man mener at en kommune eller annen offentliginstans ikke overholder de frister som forvaltningsloveninneholder.Svar:Tilsyn med det offentliges virksomhet og myndighetsutøvelsemå ha hjemmel i den enkelte særlov.Forvaltningsloven utpeker ingen generell tilsynsmyndighettil å føre kontroll med det offentliges etterlevelseav denne loven. Vurdering av om forvaltningslovenssaksbehandlingsregler er fulgt, kan likevelinngå som en del av tilsynet med offentlig virksomhetetter annen særlov. Det er Justis- og beredskapsministerensom har ansvaret for forvaltningsloven.Forvaltningsloven er en av lovene Sivilombudsmannenkontrollerer etterlevelsen av, men han førerogså kontroll på en rekke andre områder. Sivilombudsmannenbehandler klager fra publikum vedrørendeforvaltningens virke, og han kan også ta oppsaker av eget tiltak.Når det gjelder tilleggsspørsmålet om hvem manskal klage til når man mener at en kommune eller annenoffentlig instans ikke overholder de frister somforvaltningsloven inneholder, sier forvaltningsloveningenting om dette. Publikum vil i slike saker likevelkunne henvende seg til Sivilombudsmannen. Ombudsmannensvirksomhet reguleres av LOV 1962-06-22 <strong>nr</strong>. 08: Lov om <strong>Stortinget</strong>s ombudsmann forforvaltningen (sivilombudsmannsloven) og er nærmerebeskrevet på ombudsmannens nettsider. Derstår det blant annet at dersom det offentlige brukerveldig lang tid på å behandle en sak, eller ikke svareri det hele tatt, kan en klage på sen saksbehandling ellermanglende svar rettes til Sivilombudsmannen.
14 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013SPØRSMÅL NR. 752Innlevert 4. februar 2013 av stortingsrepresentant Bård HoksrudBesvart 12. februar 2013 av samferdselsminister Marit ArnstadSpørsmål:«Vi har et mål om null hardt skadde og drepte itrafikken. De siste årene har antallet som mister livetgått ned, men over <strong>15</strong>0 mennesker mistet livet i trafikkeni fjor. Arbeidet for å redusere ulykkene i trafikkenmå derfor fortsette og styrkes. Jeg har ikkefunnet noen oversikt/statistikk som viser om ulykkesbilenebenyttet dekk med eller uten pigg på vinterføre,og om dette kan ha hatt betydning i ulykkene.Dersom det finnes en oversikt, ber jeg om å fåden, hvis ikke vil statsråden få utarbeidet en slikoversikt?»Svar:Trafikksikkerhet er høyt prioritert i regjeringensarbeid og vi viderefører den sterke satsingen i 2013.Jeg vil for øvrig påpeke at vi har en visjon om nulldrepte og hardt skadde. Det vil si en langsiktig ambisjonom et vegtrafikksystem som ikke gir drepte oghardt skadde.Foreløpige tall viser at 148 mennesker mistet liveti vegtrafikkulykker i 2012. Dette er det lavesteantallet siden 1950. Trafikkmengden har i samme periodeøkt kraftig. Nedgangen i antall drepte er et resultatav systematisk og langsiktig trafikksikkerhetsarbeid.Ulykkesregistrene er et viktig redskap i dette.I tillegg til politiets rapporter på alle trafikkulykkermed personskade, har Statens vegvesen siden 2005gransket alle dødsulykker i vegtrafikken. Hensiktenmed disse dybdeanalysene er å få bedre kunnskap omhvilke forhold som ligger bak, og dermed gi et bedregrunnlag for å sette inn målrettede og effektive tiltak.Analysene gir oversikt over sannsynlige medvirkendefaktorer til at ulykken skjedde og faktorer som harmedvirket til skadeomfanget. Faktorene knyttes tiltrafikanter, kjøretøy, veg og vegmiljø og ytre forhold.Årsaksforholdene er ofte sammensatte og detpekes så å si alltid på flere enn én medvirkende faktortil at en ulykke har skjedd og til at den fikk så alvorligskadeomfang.Siste årsrapport om dybdeanalyser av dødsulykkerviser at det i 65 dødsulykker på vinterføre i perioden2005-2011 ble funnet feil eller mangler veddekk- og hjulutrustningen på de involverte kjøretøyene,og at feilen/mangelen kan ha vært medvirkendefaktor. I analysene skilles det imidlertid ikke på brukav vinterdekk med eller uten pigger, men det vises tilfeil og mangler som at dekkene var nedslitte eller atdekkene har vært montert mot rotasjonsretningen slikat kjøretøyet raskere har mistet veggrepet. Ofte er detdekkutrustning i kombinasjon med føreforhold ogfartsvalg som har medvirket til ulykkene.Den ordinære ulykkesdatabasen, basert på politiregistrertevegtrafikkulykker med personskade, inneholderinformasjon om kjøretøyene var utstyrt medvinterdekk med eller uten pigger. Basen inneholderimidlertid ikke informasjon om årsaken til ulykkene,og det kan derfor ikke utledes av denne om dekkutrustningenhadde betydning i ulykkene. Videre er basenogså noe mangelfull mht. registreringen av typedekk fordi informasjonen ikke alltid er tilgjengeligfor politiet og/eller tidsbegrensning gjør at denneopplysningen ikke alltid hentes inn.Som nevnt over, skal det registreres dekkutrustningpå kjøretøy involvert i trafikkulykker. Jeg vil bejustismyndighetene om å sikre at denne rapporteringengjennomføres. Når det gjelder betydningen forårsaksforholdet i den enkelte dødsulykke, av om kjøretøyetvar utstyrt med piggdekk eller ordinært vinterdekk,vil jeg be Vegvesenet vurdere om dette børtas inn i deres dybdeanalyser.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 <strong>15</strong>SPØRSMÅL NR. 753Innlevert 4. februar 2013 av stortingsrepresentant Bård HoksrudBesvart 12. februar 2013 av samferdselsminister Marit ArnstadSpørsmål:«På strekningen Stokke-Bruvik på fv. 360 iOsterøy, i Hordaland, har det de siste årene gått fleremindre og større ras, sist sommeren 2012 raset en storsteinblokk på 5 kubikk rett ut i veibanen. Dette er envei hvor det blant annet fraktes mange barn frem ogtilbake til skolen. Dette skaper mye bekymring ogfolk har etterlyst sikringstiltak uten at noe har skjedd.Vil statsråden nå ta noen initiativ overfor Statensvegvesen og Hordaland fylkeskommune for å fåfremskyndet nødvendige sikringstiltak på strekningen?»Svar:Spørsmålet gjelder tiltak på fv 360 i Hordaland.Dette har Hordaland fylkeskommune ansvar for.Spørsmål om framdrift og prioriteringer må derforrettes til fylkeskommunen. Statens vegvesen harimidlertid gitt meg følgende informasjon som jeg videreformidler:Statens vegvesen har utarbeidet en oversikt overbehovet for sikring av de ulike skredpunktene/skredstrekningenefor både riks- og fylkesvegene i Hordalandsom grunnlag for å prioritere skredtiltak på vegnettet.En regnemodell der faktorer som trafikkmengde,skredfrekvens, omkjøringstid, stengingsfrekvens,skredfarefrekvens og naboskredfrekvens inngår, liggertil grunn for denne prioriteringen. De ulike faktorenebeskriver skredfaren og konsekvensene for trafikantene.Med denne metoden får man et prioriteringstallsom kan sies å være et mål på behovet forsikringstiltak. Samme regnemodell blir brukt overhele landet.På fv 360 Stokke – Bruvik er det registret toskredpunkter/skredstrekninger. På begge strekningeneer det stei<strong>nr</strong>as. Det ene, Merkesura, er i kategorienhøy prioritet, mens det andre er i kategorien middelsprioritet. Det er imidlertid over 20 skredpunkter påfylkesvegene i Hordaland som har høyere prioritetenn Merkesura.Det er fylkeskommunen som prioriterer skredsikringstiltakpå fylkesvegene, selv om de til stor del finansieresmed statlige tilskuddsmidler. Hordalandfylkeskommune har ikke prioritert skredsikringstiltaki perioden 2010-2013 til fv 360 Stokke – Bruvik.For perioden 2014-2017 har fylkeskommunene ennåikke utarbeidet en prioriteringsliste for skredtiltak.SPØRSMÅL NR. 754Innlevert 4. februar 2013 av stortingsrepresentant Laila DåvøyBesvart 8. februar 2013 av arbeidsminister Anniken HuitfeldtSpørsmål:«Brofoss-utvalget (NOU 2012:6) skisserte treulike modeller for organiseringen av arbeidsmarkedstiltak.Selv om saken ikke er behandlet på <strong>Stortinget</strong>,kan det synes som om regjeringen likevel hartatt stilling til hvilke av de tre modellene som skal tasi bruk.Vil regjeringen komme tilbake til <strong>Stortinget</strong> meden melding på bakgrunn av Brofoss-utvalget, ellerhar regjeringen allerede tatt stilling til hvilke modellersom skal anvendes?»BEGRUNNELSE:Det har den senere tid kommet en del signalersom antyder at regjeringen har gitt uttrykk for hvilkeav de tre modellene som Brofoss-utvalget kom medsom skal anvendes, uten at dette har blitt behandlet i<strong>Stortinget</strong>. Blant annet har Follorådet uttalt i Follomøteti november 2012:"I Follo erfarer vi at Nav opptrer som om modell2 er vedtatt, selv om det ikke er lagt frem noen stortingsmeldingog derfor ikke konkludert på hvilkenmodell som skal gjelde for fremtiden."
16 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013I budsjettdebatten i fjor høst uttalte statsrådenfølgende på spørsmål fra undertegnede om når Brofoss-utvalgetville bli fulgt opp i <strong>Stortinget</strong>:"Når det gjelder Brofoss-utvalget, har vi alleredebegynt å følge det opp. Metodene har vi nå implementertgjennom nye forsøksordninger, og resultatbasertfinansiering er allerede innført. Dette vil vi følge oppfortløpende, og melde til <strong>Stortinget</strong> underveis."Det kan dermed synes som om regjeringen harvalgt modell, uten at dette har blitt behandlet i <strong>Stortinget</strong>.Innstillingen var tredelt, og ikke enstemmig. Deulike modellene vil medføre store omveltninger i forvaltningen,samt store kostnader. Dette taler klart forat innstillingen bør legges frem for <strong>Stortinget</strong> i formav en melding.Svar:I Prop. 1 S (2012-2013) er det omtalt at oppfølgingenav NOU 2012:6, Arbeidsrettede tiltak vil ståsentralt i videreutviklingen av politikken for å økesysselsettingen blant personer med nedsatt arbeidsevne.Det er videre angitt at det tas sikte på å sette igang et forsøk med resultatbasert finansiering i 2.halvår 2013. Det vurderes også å sette i gang et forsøkmed en særskilt oppfølgingsmetodikk under betegnelsenSupported Employment. Det er ikke tattstilling til øvrige forslag fra utvalget.Det er derfor ukjent for meg på hvilket grunnlagFollorådet, som det vises til i spørsmålet, kan mene atregjeringen allerede har valgt modell.Regjeringen vil komme tilbake til <strong>Stortinget</strong> medforslag til oppfølging av Brofoss-utvalget på en egnetmåte.SPØRSMÅL NR. 755Innlevert 4. februar 2013 av stortingsrepresentant Jan Arild EllingsenBesvart 12. februar 2013 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-ErichsenSpørsmål:«For en tid tilbake meldte flere medier at mangeKV fartøy lå til kai pga. motor- og andre driftsmessigeproblemer. All den tid KV har så mange viktigenasjonale oppgaver å dekke er det avgjørende at deseiler som planlagt.Jeg ønsker derfor å høre hvilke konkrete grepstatsråden nå har gjort for å sikre et maksimalt antallseilingsdøgn, og hva som er planlagt gjort med demotorproblemene som er blitt påpekt, selv på forholdsvisnye fartøy?»Svar:Jeg viser til brev fra <strong>Stortinget</strong>s president av 4. februar2013 med spørsmål fra stortingsrepresentantJan Arild Ellingsen om status for fartøyene i Indrekystvakt.Fem fartøyer i Indre kystvakt, tilhørende Nornenklassen,fikk i begynnelsen av november 2012 seilingsforbud.Dette var begrunnet i tekniske og sjøsikkerhetsmessigeforhold, og skyldes uforutsett oguforholdsmessig høy slitasje på fremdriftsmaskineriet.Forsvaret opplyser at slitasjeskadene ble oppdageti forbindelse med en rutinemessig femårskontrollog klassifisering. Det ble umiddelbart iverksatt tiltakfor å utbedre skadene og tilbakeføre fartøyene til operativdrift. En teknisk undersøkelseskommisjon, somble satt ned av Forsvaret, har anbefalt forebyggendetiltak for å hindre tilsvarende hendelser i fremtiden.Samtidig har Kystvakten og Forsvarets logistikkorganisasjongjennomført tiltak for å øke kompetansenog forbedre instrukser og rutiner om bord.Fartøyene tilbakeføres til drift etter tekniske utbedringer.Dette er gjennomført på to fartøyer. Degjenstående tre er under reparasjon. To av disse erforventet ferdigstilt i slutten av februar, mens det sisteer forventet klart mot slutten av mars. Kystvaktenhar derfor færre fartøyer tilgjengelige for i løse dedaglige oppgavene. En konsekvens er at Kystvaktenskapasitet er midlertidig redusert.I midten av januar 2013 ble imidlertid Kystvaktentilført et fartøy i Reine-klassen. Det medfører atIndre kystvakt i alt vil disponere seks fartøyer når allefartøyene i Nornenklassen er tilbake i operativ drift.Kystvakten har videre omdisponert sine ressurserinternt, slik at oppgavene løses på en best mulig måtemed de kapasiteter som til en hver tid er tilgjengelig.For eksempel har fartøyer fra Ytre kystvakt ivaretattsøk- og redningsberedskap og slepeberedskap i Sør-Norge. Likeledes har enheter fra Ytre kystvakt bådedeltatt i oljevernberedskapen, støttet sivile etaters
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 17myndighetsutøvelse i kystsonen og samtidig ivaretattoppgaver som patruljering i fiskevernsonen.Seilingsforbudet for Nornen-klassen har ført tilutfordringer for Kystvakten. I nær dialog med sinesamarbeidspartnere har Kystvakten så langt evnet åløse utfordringene på en god måte. Nøye planleggingog streng prioritering har vært avgjørende for dette.Til tross for en midlertidig reduksjon i antall patruljedøgn.,har Kystvakten klart å minimalisere de negativekonsekvensene.SPØRSMÅL NR. 756Innlevert 4. februar 2013 av stortingsrepresentant Øyvind KorsbergBesvart 13. februar 2013 av miljøvernminister Bård Vegar SolhjellSpørsmål:«Det kan felles ti gauper i A- og B-sonen i Tromsfylke og fastlandsdelen av Tjeldsund kommune,hvorav inntil en voksen tispe. Siden jakten stoppesumiddelbart etter uttak av tispen kan dette medføre atdet blir få jegere som starter på jakta og ikke minst atdet blir få gauper som blir felt dersom tispen blir tattut tidlig.Ser statsråden noen mulighet for at jakten øst forE6 kan fortsette etter at tispen er felt slik at hele kvotenblir tatt ut?»Svar:I tråd med rovviltforliket av 2011 er målsettingenå forvalte bestanden av gaupe så nær bestandsmåletsom mulig. Bestandsmålet skal nås gjennom en arealdifferensiertforvaltning, der hensynet til henholdsvisbeitedyr og rovvilt prioriteres ulikt. Som representantenviser til er region 8 (Troms og Finnmark)deltinn i områder med og uten mål om ynglinger,såkalte A - og B - områder. I områder uten målom yngling (B-områder) er målsettingen å holde bestandenav gaupe lav ved å åpne for høye kvoter. Idisse områdene er det ikke fastsatt egne hunndyrkvoter.I områder med mål om yngling i Troms (A-området)er det satt en kvote på ett voksent hunndyr.Egne hunndyrkvoter fastsettes for å sikre bedre kontrollmed den reproduserende del av bestanden, ogdermed sikre at bestandsmålet nås etter neste yngling.Hunndyrkvotene gjelder kun i områder med målom yngling. Ved kvotefastsettelse la rovviltnemndavekt på føringene i forvaltningsplanen for rovvilt i region8 og prinsippet om geografisk differensiert forvaltningi fordeling av kvoten til ulike jaktområder.Miljøverndepartementet mener nemnda har fattetvedtak i tråd med rovviltforliket fra 2011 der det erpresisert at soneinndelingen skal forvaltes tydelig.Det betyr at dersom det blir felt et voksent hunndyr iyngleområdet i Troms stoppes jakten i dette området.
18 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013SPØRSMÅL NR. 757Innlevert 4. februar 2013 av stortingsrepresentant Ib ThomsenBesvart 11. februar 2013 av kulturminister Hadia TajikSpørsmål:«Hva vil statsråden gjøre etter at Lotteri- og stiftelsestilsynethar anbefalt Kulturdepartementet ågodkjenne søknaden om lotterivirksomhet, og for atPostkodelotteriet kan få etablere seg i Norge?»BEGRUNNELSE:Lotteriet er en velutprøvd suksess og har resulterti mer enn 40 milliarder kroner til viktige humanitæreog sosiale formål. Lotteriet er anbefalt av Lotteritilsynet,og Kulturdepartementet har hatt mer enn 1 årpå seg til å åpne for oppstart. Et levende, mangfoldigog sammensatt kulturliv er en premiss for en innholdsrikutvikling av sosialt velfungerende demokratiskesamfunn. Den norske modellen, med fordelingav overskudd fra Norsk Tipping til blant annet utvalgtekulturformål, har over tid vært et viktig bidragfor mange organisasjoner.Samtidig ser vi behovet for betydelig flere pengertil kulturrelaterte formål i Norge. I Sverige har denSvenske Postkodlotteriets kulturstiftelse på to år bidrattmed over 210 millioner svenske kroner til ulikekulturformål. Hvert år mottar kulturinstitusjoner ogkunstnere penger for å kunne gjennomføre prosjektersom påvirker samfunnet på en positiv måte.Postkodelotteriet er verdens tredje største filantropiskevirksomhet og bidrar med store inntekter tilgode formål gjennom et ansvarlig lotteri. Lotteriet eretablert med stor suksess i flere land, blant annet Sverige,og har i løpet av de 20 årene det har eksistert generertover 30 milliarder kroner til gode formål. INorge har Lotteri- og stiftelsestilsynet anbefalt Kulturdepartementetå godkjenne søknaden om lotterivirksomhet.Inntektsmuligheter fra blant annet Postkodelotterietskulturstiftelse avhenger naturlig nokav at Postkodelotteriet får godkjenning for sin søknadom lotterivirksomhet.Svar:Da Norsk Tippings enerett til spilleautomater bleinnført, ba <strong>Stortinget</strong> om at ordningen ble evaluert etterfem års virketid. Som en del av denne evalueringenhar regjeringen besluttet å bestille en utredningom fordelingen av de midlene fra tippenøkkelen somtildeles humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner.Målet med utredningen er en kartlegging av organisasjonenesinntekter fra spill, samt en vurdering avandre fordelingsmodeller for overskuddet fra tippenøkkelensom tilfaller humanitære og samfunnsnyttigeorganisasjoner. I dag er det kun de organisasjonenesom tidligere hadde inntekter fra spilleautomatersom kan motta midler. Vi mener at dette ikke er holdbartsom et permanent kriterium for tilgang til tippemidlerog ønsker derfor å finne andre kriterier for tildelingav disse midlene.I forbindelse med evalueringen, bestemte departementetat nye søknader om spill utenfor tippenøkkelen,herunder søknaden fra Postkodelotteriet, stillesi bero inntil vi har utredet disse spørsmålene ferdig.Søknader om nye spill må sees i sammenhengmed den totale fordelingen av overskuddsmidler fratippenøkkelen. Det vil derfor ikke være rimelig ågodkjenne søknader fra enkelte organisasjoner omnye spill utenfor tippenøkkelen før vi har fått det totalebildet av hvordan fordelingen av midlene vil bliblant organisasjonene i framtiden.Søknaden om etablering av Postkodelotteriet ogandre lotterier utenfor tippenøkkelen vil derfor ikkebli behandlet før den framtidige modellen for fordelingav tippemidler til de samfunnsnyttige og humanitæreorganisasjonene er klarlagt. Denne prosessener vi godt i gang med. Utredningen om fordeling avmidlene vil være ferdig <strong>15</strong>. april 2013, og vil gi et solidgrunnlag for å kunne jobbe videre med forslag tilen ny fordelingsmodell. En ny modell vil legges framfor <strong>Stortinget</strong> for endelig beslutning.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 19SPØRSMÅL NR. 758Innlevert 4. februar 2013 av stortingsrepresentant Marianne MarthinsenBesvart 12. februar 2013 av finansminister Sigbjørn JohnsenSpørsmål:«Hva gjøres for å sikre trygge nettbanker i Norge?»BEGRUNNELSE:I pressemelding 30.1.2013 og i sak i NRK Dagsrevyensamme dag, melder Kripos om en eskaleringi antallet tilfeller og kompleksitet av nettbanksvindeli 2012. Det vises til at så godt som alle norske bankerble forsøkt svindlet gjennom sine nettbankløsninger,og at det mot 64 anmeldelser i 2011, ble anmeldt 537ulovlige pengetransaksjoner i 2012.Norske forbrukere er i verdenstoppen i bruk avnettbanktjenester. Nettbankene er kritisk infrastrukturi finanssektoren, og er avhengig av stor tillit.Svar:Bruken av nettbank har økt kraftig de senere årene,og det meste av regningsbetalinger skjer nå gjennomnettbankene. Samtidig har nettbankene blitt stadig merutsatt for kriminelle angrep. Angrepene varierer i formog uttrykk, men har visse fellestrekk. Blant annet begynnerangrepene ofte med at nettbankbrukeren klikkerpå en lenke på et nettsted eller i en e-post, som fører tilat et dataprogram lastes ned til – og «infiserer» – brukerensdatamaskin. Slike ondsinnede programmer kallesofte «trojanere», og er usynlige for brukeren av datamaskinen.Når brukeren senere forsøker å logge seg inni nettbanken fra denne datamaskinen, sørger dataprogrammetfor å sende brukeren til en falsk innloggingssidesom til forveksling kan ligne på den ekte innloggingssidentil nettbanken. Etter at brukeren har tastet innsine innloggingskoder på den falske innloggingssiden,kan brukeren få en melding på skjermen om at tjenestenikke fungerer e.l. I realiteten har angriperne stjålet innloggingskodene,slik at de får tilgang til brukerens konti.Angriperne overfører deretter penger til en mottakskonto– en mellomstasjon – før de sendes videre til den virkeligemottakeren av pengene. De senere månedene harmange nordmenn blitt forsøkt vervet til å bli såkalte betalingsagenter,der de mot et vederlag skal stille sinbankkonto til disposisjon som mottakskonto, og umiddelbartvideresende pengene til en mottaker i utlandet.Dette er helerivirksomhet som gjør det enklere for kriminelleå svindle norske nettbankkunder.Angrepene mot norske nettbanker er ikke lagetspesielt for Norge. Teknologien bak angrepene er«industrialisert» og tilrettelagt for bruk i mange land.Men land med formuende husholdninger og utstraktbruk av nettbanker er attraktive mål. Likevel er tapeneforbundet med angrep på norske nettbanker fortsattlave, både beløpsmessig og relativt til tap i andreland. I første halvår 2012 utgjorde tapene i Norge omlag 1,6 mill. kroner.Sikkerhetstiltak som er iverksatt av bankene ogderes underleverandører, bidrar til at tapene til nå harvært lave. I bankenes risikovurderinger legges detf.eks. til grunn at det til enhver tid vil være nettbankbrukeresom bruker «infiserte» datamaskiner. Denneantakelsen styrer hvordan tjenester utformes og hvilkekontrolltiltak som settes i verk. Ettersom angrepsmønstrenehele tiden er i endring, må bankene væreårvåkne og tilpasse sikkerhetstiltakene etter det trusselbildetsom til enhver tid gjør seg gjeldende. Bankenehar investert stort i bemanning, utstyr og løsningerfor å kunne oppdage og avverge ulike former forangrep og svindel. Det er videre etablert rutiner forbl.a. varsling av nettbankbrukere som bruker «infiserte»datamaskiner, og det gis generell informasjontil bankkundene om trygg bruk av nettbank.Bankene samarbeider om tiltak mot nettbankangrep,bl.a. gjennom deling av informasjon og ressurser.Underleverandørene bistår bankene i innsatsen, bl.a.ved å gi informasjon fra overvåkingen av drifts- og nettverkstjenesterog annen sentral infrastruktur. Det erogså etablert samarbeid mellom bankene, Kripos ogNasjonal sikkerhetsmyndighet på dette området. Finansnæringenplanlegger i løpet av 2013 å etablere enfelles enhet for håndtering av angrep mot den finansielleinfrastrukturen, kalt FinansCERT (CERT står for«Computer Emergency Respons Team»). Dette vil ytterligereprofesjonalisere bankenes innsats for håndteringav nettbankangrep, og videreføre deler av det frivilligesamarbeidet bankene har i dag.Finanstilsynet har tett kontakt med bankene og deressamarbeid på dette området, for å være kjent med risikoutviklingenog ha et informasjonsgrunnlag for tilsynsaktiviteterog utforming av regelverk. For øvrigrapporterer bankene løpende til Finanstilsynet om hendelser,som driftsavbrudd og angrep mv., knyttet til brukenav informasjons- og kommunikasjonsteknologimer generelt. Finanstilsynet følger kontinuerlig oppdenne hendelsesrapporteringen, bl.a. med vurderingerav behovet for tiltak. Beredskapsutvalget for finansiellinfrastruktur (BFI), som består av representanter framyndighetene, bankene og andre sentrale brukere avnorsk finansiell infrastruktur, blir også gitt rapporter omhendelser på dette området.
20 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013SPØRSMÅL NR. 759Innlevert 4. februar 2013 av stortingsrepresentant Jørund RytmanBesvart 8. februar 2013 av finansminister Sigbjørn JohnsenSpørsmål:«Finansminister Kristin Halvorsen ba i 2009Skattedirektoratet gjøre en vurdering vedrørendeendring av regelverket ifbm. merverdiavgiftssvindelpå gullbarrer.Kan finansministeren utdype hvilket mandatgruppen som jobbet med arbeidet hadde, hvilke vurderingerman gjorde, hvor omfattende arbeidet var,og hvilke konklusjoner man trakk?»BEGRUNNELSE:Jeg viser også til mitt skriftlige spørsmål dokument<strong>15</strong>:1023 (2008-2009) til finansminister KristinHalvorsen der jeg ba om begrunnelsen på merverdiavgiftpå gullbarrer. Finansministeren svarte da athun hadde bedt Skattedirektoratet vurdere å endre dagensregelverk.Finansminister Halvorsen skrev:"I Sverige og Danmark er det innført mva-unntakfor omsetning av investeringsgull. Det er også andresærordninger i merverdiavgiftsregelverket for slikomsetning. Dette regelverket, som er i henhold til EUsmerverdiavgiftsdirektiv, er begrunnet med at det tidligerevar svært forskjellige avgiftsregler for gull i deenkelte medlemsstatene. Dette førte til konkurransevridningerog omgåelse av reglene. Regelverket innenEU på dette området er imidlertid omfattende og avgiftstekniskkomplisert.På bakgrunn av innspill til departementet har jegbedt Skattedirektoratet vurdere å endre dagens regelverk.Som nevnt har imidlertid saken sider som er avgiftstekniskkompliserte."Jeg ønsker derfor svar på hva som kom ut av dennevurderingen og om dette, eventuelt holdningen,har endret seg hos skattemyndighetene per i dag.Jeg viser også til mitt skriftlige spørsmål <strong>Dokument</strong><strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:692 (2012-2013) der finansministerenikke utdyper nærmere hva vurderingsarbeidet gikkutpå, og hvilke slutninger man trakk. Jeg ber derfornå om å få opplyst dette.Svar:Som det framgår av mitt svar 30. januar 2013 påspørsmål <strong>nr</strong>. 692 fra representanten Rytman, har Finansdepartementethatt den merverdiavgiftsmessigebehandlingen av gull under løpende vurdering.Med henvisning til at unntaket for merverdiavgiftfor mynter som samlerobjekt kan medføre konkurransevridningerog kontrollutfordringer, ble Skattedirektorateti 2006 bedt om å vurdere også et unntakfor edelmetaller som investeringsobjekt. Bakgrunnenfor dette var blant annet innspill fra en aktør på edelmetallmarkedeti Norge. Deres hovedbudskap var atkjøp av edelmetaller (gull, sølv, platina m.v.) kan sespå som en investering på lik linje med kjøp av myntersom samlerobjekter, valuta og verdipapirer.Ut fra de særskilte reglene ved omsetning av investeringsgulli blant annet Sverige og Danmark,sluttet Finansdepartementet seg i 2007 til at det kanvære hensyn som taler for at omsetning av edelmetallergis unntak fra avgiftsplikt. Departementet påpekteimidlertid at det er krevende å avgrense hva som er”edelmetaller”, og at omfanget av et eventuelt unntakmåtte vurderes nærmere.Finansdepartementet og Skattedirektoratet harderetter vært i en løpende dialog om hensiktsmessighetenav å innføre unntak ved omsetning av investeringsgull.Dette arbeidet, referert til i daværende finansministerKristin Halvorsens svar på representantenRytmans spørsmål dokument <strong>15</strong>:1023 (2008-2009), har blant annet omfattet en nærmere gjennomgangav regelverket i Sverige og Danmark. I disselandene er regelverket forholdsvis komplisert med etbegrenset fritak for avgiftsplikt kombinert med enfrivillig registreringsordning. Arbeidet på dette områdethar ikke vært lagt til en særskilt arbeidsgruppe,men har inngått i den ordinære bistand Skattedirektoratetgir departementet i utviklingen av regelverket.Som det framgår av artikkelen i Dagens Næringsliv17. januar 2013, synes det nå å bli avdekket merverdiavgiftssvindelmed gull gjennom organisertenettverk. Dette må vi ta hensyn til i det videre arbeidetmed regelverket. Slik jeg har understreket i mittsvar 30. januar 2013, er innsatsen på dette områdetkombinert med målrettet kontrollarbeid i Skatteetatenog i Toll- og avgiftsetaten.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 21SPØRSMÅL NR. 760Innlevert 4. februar 2013 av stortingsrepresentant Laila Marie ReiertsenBesvart 11. februar 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr StøreSpørsmål:«Hvordan forklarer statsråden praktiseringen avbegrepet "god forvaltningsskikk" i det offentlige, oghvordan kan en innbygger føle seg trygg og sikker påå bli ivaretatt som enkeltindivid i møte med et forvaltningsapparatsom ikke evner å gi svar på henvendelserog behandle mennesker med respekt slik forvaltningsloventilsier?»BEGRUNNELSE:Jeg har fått en henvendelse fra en person som harvært utsatt for en yrkesskade i en kommune. Kommunensforsikringsselskap har brukt en lege over 75år som sin rådgivende lege, uten at legen har autorisasjon.Vedkommende arbeidstaker har nå fått avslagpå sin søknad om yrkesskadeerstatning fra Nav og sakenskal inn for Trygderetten. Under denne prosessenhar kommunen stilt spørsmål til Helsetilsynet ombruken av rådgivende lege. Helsetilsynet har ikke ønsketå svare på henvendelsen og sendte saken videretil Helsedirektoratet som heller ikke vil svare på brevet.Arbeidstakeren tok tilslutt personlig kontakt medHelsedirektoratet som kunne fortelle at denne sakenhadde ikke de noe med, så de hadde sendt den tilbaketil Helsetilsynet. Henvendelsen er ennå ikke besvart.Slik har forvaltningsapparatet sendt saken fram ogtilbake seg i mellom, uten å formidle dette videre tilberørte parter.Svar:Representantens spørsmål besvares av meg istedenforarbeidsministeren.Innledningsvis ber jeg om forståelse for at jegsom helse- og omsorgsminister ikke kan gå inn i denkonkrete saken som ligger til grunn for representantensspørsmål, idet det synes å fremgå at saken nå ertil behandling i Statens helsetilsyn. Det fremgår ogsåat saken skal behandles i Trygderetten, noe som ogsåtilsier at jeg ikke kan kommentere saken direkte. Jegvil imidlertid besvare de mer overordnede problemstillingersom representanten tar opp i sitt spørsmål.Begrepet ”god forvaltningsskikk” er et begrepsom brukes for å betegne de samlede plikter som forvaltningener pålagt når det gjelder behandling av enkeltsaker.I tillegg til de plikter som det offentlige erpålagt, har også den enkelte borger en rekke rettigheterknyttet til det offentliges behandling av hans ellerhennes sak. Krav om ”god forvaltningsskikk” vilogså innebære at forvaltningen må in<strong>nr</strong>ette sin saksbehandlingpå en måte som gjør at den enkelte borgerkan ivareta sine rettigheter.I dag er hovedtyngden av regler om forvaltningenssaksbehandling som kjent nedfelt i forvaltningsloven,samt også i annen lovgivning som knytter segtil utøvelse av offentlig myndighet. I tillegg leggesdet i juridisk teori og domstolspraksis til grunn at formellerettsregler om saksbehandlingen til en vissgrad overlappes og suppleres av ulovfestede krav til”god forvaltningsskikk”. Sammenfatningsvis kan detkanskje sies at krav til god forvaltningsskikk medføreret krav om at saksbehandlingen skal være forsvarligsett hen til sakens kompleksitet, alvorlighet oggrad av hast. Det vil deretter bli en rettsteoretisk diskusjonfor å avgjøre hvilke saksbehandlingskrav somskal sies å følge av formelle rettsregler og hvilke kravsom skal sies å følge av ulovfestede krav til god forvaltningsskikk.I denne sammenheng vil det imidlertidføre for langt å gå nærmere inn i dette.Som nevnt inneholder forvaltningsloven en rekkeplikter og rettigheter som samlet sett skal påse at detoffentliges saksbehandling er i samsvar med krav omgod forvaltningsskikk. Sentrale plikter i så måte erforvaltningens veiledningsplikt, krav til å forberedeog avgjøre saker uten ugrunnet opphold, krav til åopplyse saken så godt som mulig før vedtak treffesog krav om å sikre tilstrekkelig informasjon til partenunderveis i saksbehandlingen. Forvaltningsloveninneholder også mer overordnede bestemmelser somskal motvirke inhabilitet hos offentlig ansatte somskal forberede eller treffe avgjørelse i saken. Sentralerettigheter er den enkeltes rett til å gjøre seg kjentmed sakens dokumenter og rett til å klage over vedtakeller be om omgjøring av vedtak. Når det gjelderselve vedtaket følger det også av forvaltningsloven atenkeltvedtak som hovedregel skal være skriftlig ogtilstrekkelig begrunnet, og at parten skal varsles omvedtaket. Også denne type plikter skal bidra til atsaksbehandlingen er i samsvar med god forvaltningsskikk.Når det gjelder den alminnelige veiledningspliktsom forvaltningen har innenfor sitt saksområde,innebærer denne at dersom en borger har henvendtseg til feil offentlig etat, så skal vedkommende gisveiledning om hvilken etat som er rett mottaker avhenvendelsen.I tillegg til at bestemmelsen skal sikre at den enkelteborger får sin sak behandlet av rett myndighet,er bestemmelsen også ment å skulle sikre at enkeltpersonerikke blir kasteballer mellom ulike offentlige
22 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013etater. I de tilfeller hvor en offentlig etat videresenderen mottatt sak til en annen offentlig etat som rettevedkommende, vil god forvaltningsskikk tilsi at densom saken gjelder informeres om slik oversendelse.Jeg kan som nevnt innledningsvis ikke gå inn i denkonkrete saken som ligger til grunn for representantensspørsmål, men slik denne er fremstilt kan det synessom om det her har vært usikkerhet med hensyntil hvilken etat som skal behandle saken, og det kanogså synes som om vedkommende ikke har blitt informertom at saken har blitt videresendt fra en etattil en annen.Av begrunnelsen for spørsmålet fremgår at detstilles spørsmål ved at kommunens forsikringsselskaphar brukt en lege over 75 år som sin rådgivendelege, uten at denne legen har autorisasjon. Av helsepersonelloven§ 54 første ledd fremgår at autorisasjonbortfaller når helsepersonell fyller 75 år, men athelsepersonellet likevel kan benytte sin yrkestittel etterdette tidspunktet. Dette innebærer at yrkestittelen”lege” kan benyttes selv om vedkommende på grunnav alder har mistet sin autorisasjon som lege.Jeg ser at denne ordningen vil kunne gi opphav tilmisforståelser, og at mange vil anta at så lenge yrkestittelen”lege” benyttes så er også vedkommende åanse som autorisert helsepersonell underlagt helsepersonelloven.Når det er sagt, er det imidlertid ikkenoe i veien for at en lege som på grunn av alder harmistet sin autorisasjon, arbeider som medisinsk rådgiverbl.a. for NAV eller forsikringsselskaper. Jegforutsetter imidlertid at helsepersonell over 75 år i sinvidere virksomhet er påpasselig slik at det ikke gisinntrykk av at vedkommende fortsatt har autorisasjon.Slik begrunnelsen for forslaget er utformet er detikke mulig å mene noe konkret om hva som har værttilfelle i denne saken, og som helse- og omsorgsministervil jeg som nevnt uansett ikke ha anledning tilå gå inn i denne konkrete saken. Jeg vil imidlertidopplyse at departementet har vært i kontakt med Statenshelsetilsyn og der fått bekreftet at saken er til behandling.SPØRSMÅL NR. 761Innlevert 4. februar 2013 av stortingsrepresentant Linda C. Hofstad HellelandBesvart 12. februar 2013 av arbeidsminister Anniken HuitfeldtSpørsmål:«Når vil regjeringen legge frem ordningen for tilbakeholdelseav ytelser og barnebidrag ved barnebortføring?»BEGRUNNELSE:Da en samlet borgerlig opposisjon i mai 2011foreslo å stanse statens innkreving på vegne av barnebortførereuttalte daværende statsråd i <strong>Stortinget</strong> atsaken var til behandling i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.Likelydende forslag er flereganger tidligere behandlet i <strong>Stortinget</strong>, allerede i2009 uttalte regjeringen en ambisjon om å kommeraskt tilbake til <strong>Stortinget</strong>, mens man i 2010 understreketat arbeidet prioriteres høyt. I 2012 uttaltestatsråd Thorkildsen i <strong>Stortinget</strong> at arbeidet er godt igang, og at regjeringen vil komme tilbake til <strong>Stortinget</strong>så raskt som mulig når en ordning for tilbakeholdelseav ytelser og barnebidrag er utformet.Svar:Spørsmålet er opprinnelig stilt til justis- og beredskapsministeren,men er overført til meg som hovedansvarligfor lovforslag på dette området.Som representanten vil være kjent med, ble etforslag om tilbakeholdelse av ytelser sendt på høringi 2009. Høringsrunden avdekket vanskelige spørsmåli forhold til Barnekonvensjonen og andre internasjonalekonvensjoner, som det har vært nødvendig å gådypere inn i. Blant annet har det vært nødvendig å beom en nærmere vurdering fra Lovavdelingen i Justisogberedskapsdepartementet. Saken har også værtforelagt ESA for å klarlegge forholdet mellom eventuelltilbakeholdelse av ytelser og plikten etter EØSavtalentil å utbetale ytelser i utlandet.Dette har ført til at utarbeidelsen av lovforslaghar trukket ut. Saken framtrer som vesentlig merkompleks og gjør det nødvendig å vekte flere hensynmot hverandre enn lagt til grunn ved høringsrunden i2009. Det er likevel rom for tiltak på området medsikte på å fremme tilbakeføringen av bortførte barn.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 23I hovedsak dreier saken seg om ytelser på Arbeidsdepartementetsområde, og hovedansvaret forframdriften er derfor flyttet til Arbeidsdepartementet.Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet,Justis- og beredskapsdepartementet og Ute<strong>nr</strong>iksdepartementetdeltar imidlertid i arbeidet.Målet er nå at en proposisjon med de nødvendigelovforslag skal kunne fremmes i inneværende stortingssesjon.SPØRSMÅL NR. 762Innlevert 4. februar 2013 av stortingsrepresentant Karin AndersenBesvart 11. februar 2013 av arbeidsminister Anniken HuitfeldtSpørsmål:«Mange mennesker er i dag uten arbeid eller greierikke å fullføre utdanning fordi de ikke kan skrivepå tastatur. I 2011 ble det gitt utviklingsmidler fraNAV til et forprosjekt for å kartlegge mulighetene fortalegjenkjenning på norsk gjennom teknologi someksisterer internasjonalt fremfor å utvikle ny teknologi.Forprosjektet konkluderte med at det nå er mulig.Hva kan statsråden gjøre for å realisere dette slikat flere kan være i jobb og fullføre utdanning?»BEGRUNNELSE:Mange mennesker er i dag utenfor arbeidsliveteller greier ikke å fullføre utdanning fordi de ikke kanskrive på tastatur. En del kan heller ikke skrive forhånd og konsekvensen er at de er uten norsk skriftspråk.Personer som har problemer med å bruke vanligtastatur og mus kan bruke talegjenkjenning, somer et system for å kunne styre datamaskinen og dikteretekst ved hjelp av tale. Talegjenkjenning kan ogsåvære et svært godt hjelpemiddel for mennesker medlese og skrivevansker. Talegjenkjenning har eksistertpå engelsk i <strong>15</strong> år og i dag finnes det talegjenkjenningsprogrammerinnen de store språkgruppene, menikke på norsk.En åpenbar gruppe som kan ha behov for talegjenkjenninger studenter og arbeidstakere med senebetennelsei hender og armer. De fleste har vel hatt enkollega som har vært sykemeldt i kortere eller lengretid pga. senebetennelse og kan kjenne seg igjen i problematikken.Andre grupper er synshemmede og personermed smerter eller redusert førlighet i hender ogarmer. Hørselshemmede kan også ha nytte av talegjenkjenningfordi det kan brukes til trening og automatiskteksting. 10 – 25 % av elevene i grunnopplæringenog rundt 20 % av alle arbeidstakere har storeslike vansker. Ikke alle innen disse gruppene kan nyttiggjøreseg av norsk talegjenkjenning, men selv meden liten andel vil de samfunnsøkonomiske besparelsenevære betydelige. Mange mennesker vil kunneklare å gjennomføre utdanning eller arbeide.Det har tidligere vært gjort en del forsøk i Norgei på å få til talegjenkjenning på norsk, og betydeligemidler har vært investert i dette uten at man har greidå komme i mål. Den største satsingen er Nordiskspråkteknologi på Voss, som gikk konkurs i 2001.Den hadde da kostet ca. 160 millioner kroner. Satsingenvar imidlertid ikke bortkastet da den etterlot segen betydelig mengde materiell som kan benyttes tilutvikling av norsk talegjenkjenning. Materiellet harblitt gjort fritt tilgjengelig gjennom Språkbanken(Nasjonalbiblioteket).I 2011 ble det gitt utviklingsmidler fra NAV til etforprosjekt som skulle kartlegge om det var mulig åheller realisere talegjenkjenning på norsk gjennomteknologi som eksisterer internasjonalt fremfor å utvikleny teknologi. Forprosjektet konkluderte med atdet nå er mulig og raskt og rimelig å få talegjenkjenningpå norsk på plass ved å benytte materiellet iSpråkbanken.NAV formidler i dag Dragon Naturally Speakingsom hjelpemiddel til arbeidstakere som kan benytteengelsk som arbeidsspråk. Det er anslått at de viltrenge ca. 13 millioner kroner i eksterne midler for åkunne utvikle Dragon på norsk.Samfunnsøkonomiske besparelser ved å få dettepå plass er potensielt meget store. Forprosjektet anslåren restkostnad på rundt 13 millioner for å kommei mål.Svar:Spørsmålet dreier seg om utvikling av produktsom i dag er tilgjengelig på markedet, men bare påengelsk. Det samme spørsmålet er stilt av stortingsrepresentantSylvi Graham 5. januar 2013. Forprosjektetdet vises til, konkluderte med at det var mulig
24 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013å utvikle en norsk versjon av det eksisterende produktet.Jeg viser for øvrig til mitt svar av <strong>15</strong>. januartil representant Sylvi Graham der jeg redegjør nærmerefor problemstillingen.Et slikt produkt vil kunne være et hjelpemiddelfor brukere av Arbeids- og velferdsetaten. Det vilogså kunne være et hjelpemiddel med bruksområdelangt utover dette – for eksempel i det ordinære arbeidslivet,og også for personer uten varige funksjonsnedsettelser.Arbeids- og velferdsetaten er ikke en kommersiellaktør, og utvikler ikke selv nye teknologiske ellertekniske løsninger som skal omsettes i et marked.Etaten er imidlertid en potensiell kunde når produkterer utviklet. Etaten har også bistått utviklere medkompetanse om brukerbehov og utprøvinger av løsningernår utviklingsprosjekt igangsettes, noe forprosjektetrepresentanten viser til er et eksempel på.Selv om Arbeids- og velferdsetaten ikke selv erutvikler at nye produkter, viser dette at etaten bidrarpositivt ved å kartlegge behov, samt å vise mulighetenesom ligger i en slik produktutvikling for potensielleutviklere.SPØRSMÅL NR. 763Innlevert 5. februar 2013 av stortingsrepresentant Ingjerd SchouBesvart 13. februar 2013 av samferdselsminister Marit ArnstadSpørsmål:«Vil statsråden sørge for at det igjen blir etablertog utviklet samarbeide mellom NSB og Tågkompanieti Sverige som sikrer tidlige morgentog fra Karlstadog ettermiddagsavganger fra Oslo som understøtterforretningsaktivitet mellom våre to land?»BEGRUNNELSE:Det foregår en spennende utvikling av samarbeidetmellom Norge og Sverige. Særlig er dette et megetsynlig samarbeide mellom IKT bedrifter i Karlstadog Osloregionen.For drøyt 3 år siden så utgjorde dette 5 bedrifterav de ca. 100 som inngår i stiftelse (www.compare.se)handel med Norge. I dag har denne virksomhetenbredt seg til over 60.Fra Sverige meldes det at tallene er stigende!Med andre ord så kommer Osloregion til å få enstørre og viktigere rolle for denne næringens utviklingog dermed også en regional utvikling i så velSverige som i Norge.Med dette som bakgrunn blir jeg urolig og forundretnår svenske reisende i dag ikke kan komme tilOslo med tog før tidligst klokken 14.25 på ettermiddagen(Sj InterCity).Frem til 6. desember 2012 kunne man reise fraSverige/Karlstad med Tågkompaniet rett før klokken06.00 og være fremme i Oslo 09.00.Det var også mulig å reise med Tågkompaniet09.13 og være i Oslo klokken 12.56.I dag finnes ikke disse mulighetene.Tågkompaniet får ikke lengere kjøre til Oslo utenat den må stoppe i Kongsvinger der reisende må bytteover til NSBs Oslopendel.Dette har resultert i at Tågkompaniet har innstiltalle sine turer til Norge/Kongsvinger.I en tid hvor svenske arbeidstagere stadig strømmertil Norge og næringssamarbeidet er i utviklingser vi at NSB ikke opprettholder et samarbeide for åsikre at disse kan reise kollektivt med jernbane.Bilen er det eneste mulige for disse aktuelle bedriftene.Omtrent 20 mil fra Oslo ligger Karlstad regionenmed ca. 130 000 innbyggere.Det finnes Universitet med 12 000 studenter oganslagsvis 7000 ingeniører og teknikere med høykompetanse. En kompetanse Norge er i mangel av.Da er det vanskelig å se det kloke i at kollektivegode tilbud som flittig har vært benyttet av reisendeinnstilles.Svar:På Kongsvingerbanen var det tre togtilbud påstrekningen frem til 9/12-2012. NSB har kjørt 6 dagligeavganger Årnes - Kongsvinger, SJ har kjørt 2daglige avganger Stockholm – Kongsvinger – Osloog Tågkompaniet (TKAB) har kjørt 3 daglige avgangerKarlstad – Kongsvinger - Oslo. Rutetidene har iliten grad vært koordinert siden tilbudene har vært levertav tre ulike leverandører.I forbindelse med omlegging til ny rutemodell,har staten nå tatt store grep for å bedre togtilbudet til
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 25Kongsvinger. Antall avganger Kongsvinger – Oslopå hverdager øker fra 6 i dag til 23 fra 09.12.2012.Med en slik kraftig økning av lokaltogstilbudet, hardet ikke vært hensiktsmessig å samtidig legge opp tilto parallellkjørende grenseoverskridende tilbud tilOslo.For å sikre et regionalt grensekryssende tilbudhar Hedmark Fylkeskommune, Samferdselsdepartementetog Varmlandstrafik AB fremforhandlet en avtaleom medfinansiering for trafikk på strekningenCharlottenberg - Kongsvinger for seksårsperioden2013-2018. Det fremgår av avtalens § 2 Omfang atdette ”skal omfatte tre dobbeltturer i hver retninghver dag, mandag til fredag, fordelt på morgen, middagog kveld, som skal muliggjøre arbeidspendling ibegge retninger og transport til for- eller ettermiddagsmøteri begge retninger”. Avtalen tilretteleggerfor overgang til NSBs tog i Kongsvinger til og fraOslo.Samferdselsdepartementet har i tillegg, sammenmed det svenske Trafikverket som oppdragsgiverfremforhandlet en avtale med Statens Järnvegar ABsom leverandør om utførelse av internasjonal persontransportmed tog på strekningen Oslo-Karlstad-Stockholm.SPØRSMÅL NR. 764Innlevert 5. februar 2013 av stortingsrepresentant Ingjerd SchouBesvart 13. februar 2013 av samferdselsminister Marit ArnstadSpørsmål:«Kan statsråden sørge for et fleksibelt samspillmellom bussaktører som i dette tilfelle TIMEkspressenog NSB, blir slik at dette er organiseres med utgangspunkti kundene og deres mulighet til å finnefleksible løsninger og at bussen har stoppested påbl.a. Sonsveien stasjon?»BEGRUNNELSE:Jeg har fått flere henvendelser fra folk som dagligpendler og har gjort det i mange år og som er avhengigav å reise med NSB til Oslo på arbeid.Veldig ofte opplever disse som så mange andreforsinkelser på Østfoldbanen.En av mange slike hendelser er denne fra31.01.13 hvor en reisende skulle ta 16.18 toget fraOslo S til Sonsveien stasjon. Men grunnet et togsettsom hadde røykutvikling like ved Kolbotn stasjon bledet store forsinkelser, mye forvirring og ingen organiseringfra NSB.Etter en pendlertilværelse for mange i flere år erman vant til å tenke alle mulige kreative løsninger ogalternativ for å komme hjem.Mange har ikke andre alternativ når man skal tilSonsveien stasjon.En av de reisende sier at hun har funnet en backupløsning. Hun tar TimEkspressen fra Oslo Bussterminaltil Mosseporten hvor hennes mann kan plukkehenne opp.Når denne reisende kvinne spør bussjåførenhvorfor Time Ekspressen ikke stoppet på Vestby –Sonsveien – Kambo sier sjåføren med et smil at hanikke får lov til det av NSB da de har full enerett/monopolpå denne strekningen.Mitt anliggende til statsråden er derfor slik jeghar formulert ovenfor om dette kan stemme.Det synes ved slike eksempler som om anbud ogorganisering av kollektive tilbud ikke har fleksibilitetenfor de reisende som det primære, men hensynet tilmonopolets dikterte fordeler.Et tilbud preget av fleksibilitet og mulighet til åbevege seg mellom de ulike transportformer slik detmåtte passe den enkelte reisende må være avgjørende.Reisemønstre, værforhold, tekniske skader tilsierat slik organisering vil være til så vel pendlere, monopoletsom andre aktører sitt beste. En vinn-vinn-situasjon.Det må også være flere busselskaper som kanvære interesserte i å kjøre denne strekningen. Det ergodt dokumentert at behovet og markedet er til stede.Svar:Den omtalte Timeekspressen er fylkeskryssendemellom Oslo/Akershus og Østfold, og har ikke konsesjonfor lokaltrafikk i Oslo og Akershus. Iht. departementetsrundskriv N-2/2003 (behovsprøving avfylkeskryssende ekspressbussruter) skal ”behovsprøvingaved søknad om ekspressbussløyve avgrensast
26 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013til berre å gjelde i høve til lokale bil- og båtruter sominngår i det fylkeskommunale tilskotsansvaret.”Det er med andre ord ikke hensynet til jernbaneneller eksisterende ekspressbussruter som gjør at detikke er lov å sette av og ta på passasjerer innenforOslo og Akershus. NSB har ikke påberopt seg behovfor beskyttelse mot konkurranse fra ekspressbussene.NSB stiller seg positiv at til at ekspressbusser ogsåkan ta opp passasjerer fritt innenfor et fylke.Samferdselsdepartementet legger vekt på fylkeskommunenestilrådinger i spørsmålet om fylkeskryssendeekspressbussruter skal gis lokale trafikkrettigheterinternt i ett fylke. Oslo og Akershus regnes idenne sammenheng som ett lokalområde og ansvarligmyndighet for kollektivtransport, og den som evt.må fremme denne saken.SPØRSMÅL NR. 765Innlevert 5. februar 2013 av stortingsrepresentant Jan Arild EllingsenBesvart 12. februar 2013 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-ErichsenSpørsmål:«Den 2. februar ba Politiet om bistand fra Forsvareti forbindelse med et mulig ran i Stavangerområdet.Ut fra de bilder som ble gjengitt i mediene, kandet se ut som om Forsvarets helikopter var utstyrtmed våpen og bemannet med militært personell for åbetjene våpenet.Dersom dette er riktig, under hvilke situasjonerkan Forsvaret, etter dagens bistandsinstruks, deltamed bevæpnet personell?»BEGRUNNELSE:Politiet slo fredag 1. februar riksalarm og ba omstøtte fra Forsvaret i forbindelse med et tips om etmulig ran i Stavanger området. Forsvaret deltok medet helikopter. Ut fra mediebilder, ser det ut som Forsvarethadde utstyrt helikopteret med automatvåpensom var bemannet av militært personell. Politiet hartidligere ikke fått gå ut med en forespørsel om bistandfra Forsvaret og bruk av helikopter i andre presserendesituasjoner, slik som den under åpningen av<strong>Stortinget</strong> i fjor høst. Det virker som regjeringen nåhar en annen tilnærming til når Forsvaret kan biståPolitiet. I denne sammenheng mener spørsmålsstillerat det vil være nyttig å få en avklaring på når og underhvilke situasjoner Forsvaret kan gi bevæpnet bistandtil Politiet.Svar:Forsvaret kan, med hjemmel i bistandsinstruksenav 22. juni 2012, bistå politiet med to typer bistand –alminnelig bistand og håndhevelsesbistand. Med alminneligbistand menes bistand til blant annet transport,ved ulykker, og i forbindelse med uskadeliggjøringeller fjerning av eksplosiver. Ved alminnelig bistandfremsetter politiet en anmodning om bistand tilForsvarets operative hovedkvarter, som beslutter omanmodningen kan imøtekommes.Håndhevelsesbistand innebærer at Forsvaret bistårpolitiet med ettersøking av farlige personer nårdet er nødvendig for å avverge nærliggende fare fornoens liv eller helse, og når det er fare for anslag avomfattende eller særlig skadevoldende karakter rettetmot vesentlige samfunnsinteresser. I slike tilfellerskal politiet rette sin anmodning gjennom Politidirektoratettil Justis- og beredskapsdepartementet.Justis- og beredskapsdepartementet kan, etter nærmerevurdering, anmode Forsvars- departementet omhåndhevelsesbistand. For å spare tid i hastesaker kanForsvaret påbegynne planlegging og gjennomføreforberedelser uten å avvente formell beslutning fraForsvarsdepartementet om at bistand skal ytes. Førstnår Forsvarsdepartementet har truffet sin beslutningom å yte håndhevelsesbistand, kan Forsvaret iverksetteselve oppdraget.I tråd med bistandsinstruksen kan Forsvaret ogForsvarsdepartementet sette vilkår for begge typerbistand.Bevæpning vil i første rekke være knyttet tilhåndhevelsesbistand. Hovedregelen er videre atvakt- og sikringsoppdrag, der en i betydelig gradkommer i kontakt med sivilbefolkningen, skal ivaretasav politiet. Men ut fra situasjonen, basert på tilgjengeligeressurser og den konkrete bistandsanmodningen,kan det likevel være aktuelt å godkjenne brukav bevæpnet militært personell i en aktiv rolle i gjennomføringenav en operasjon.Den politimester som leder en operasjon er ansvarligfor å utgi nødvendige retningslinjer for makt-
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 27bruk, og kan tildele begrenset politimyndighet tilForsvarets personell om nødvendig.Når det gjelder den konkrete situasjonen 2. februar2013, opplyser Forsvaret at Forsvarets operativehovedkvarter tidlig på morgenen mottok en anmodningfra politiet om alminnelig bistand for helikoptertransportav polititjenestemenn til Stavanger. Forsvaretsoperative hovedkvarter imøtekom anmodningen,og oppdraget ble utført som et rent transportoppdrag.Noen timer senere fikk Forsvaret et varsel fra politietat de vurderte å fremsende en anmodning om håndhevelsesbistandtil Justis- og beredskapsdepartementet.På denne bakgrunn ble det besluttet å fly nok ethelikopter og nødvendig utstyr til Stavanger for dettilfellet at situasjonen skulle eskalere. Imidlertid utvikletsituasjonen seg slik at det ikke ble behov for å beom håndhevelsesbistand, og ingen av de militære helikoptreneble benyttet i en slik rolle.SPØRSMÅL NR. 766Innlevert 5. februar 2013 av stortingsrepresentant Øyvind VaksdalBesvart 13. februar 2013 av justis- og beredskapsminister Grete FaremoSpørsmål:«Hva vil regjeringen konkret gjøre for å få sikreat informasjon om asylsøkere og flyktninger ikkekommer i hendene på utenlandsk etterretning, oghvilke grep vil regjeringen nå ta for å få slutt på flyktningespionasjeni Norge?»BEGRUNNELSE:Det har lenge vært kjent at mange flyktninger ogasylsøkere blir overvåket av utenlandsk etterretning iNorge. Våren 2011 ble det kjent at en avhoppetiransk diplomat også ble overvåket, samtidig som detkom for dagen at iranske asylsøkere fikk tilbud omkontanter, advokathjelp og bistand med asylsøknadeni motytelse mot å spionere på iranske opposisjonellei Norge.Onsdag 30. januar kan man i Aftenposten lese atnorske myndigheter tror at utenlandsk etterretninghenter informasjon om egne opposisjonelle i Norgebåde fra asylmottak og UDIs egne datasystemer. Ifølgesamme oppslag har sikkerhetstjenesten registrertflyktningespionasje fra ti forskjellige land.Undertegnede har flere ganger tatt opp denneproblematikken (<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:1166 (2010-2011), <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:1427 (2010-2011) og <strong>Dokument</strong><strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:1453 (2011-2012)) og fått svar fra ulikejustisministre som hevdet at det var lite som kunnegjøres og viste til bestemmelsene i Wien-konvensjonen.Den eneste synlige aktivitet fra myndighetenesside har vært pågripelsen av en sudansk mann mistenktfor flyktningespionasje i fjor høst.Det er dessverre lite som tyder på at denne typeulovlig aktivitet i det siste har avtatt i vårt land.Svar:Jeg vil innledningsvis påpeke at representantenVaksdal også flere ganger tidligere har stilt spørsmålom regjeringens håndtering av problemet med flyktningspionasje.Jeg viser til spørsmål <strong>nr</strong>. 1166 (2010-2011), spørsmål <strong>nr</strong>. 1427 (2010-2011) og spørsmål<strong>nr</strong>. 1453 (2011-2012).Som det fremgår av de svarene som er gitt tidligere,er det en oppgave for Politiets sikkerhetstjeneste(PST) å forebygge og etterforske ulovlig etterretningsvirksomhetrettet mot utlendinger i Norge.Flyktningspionasje er et problem som PST tar påstort alvor, og arbeider aktivt for å forebygge og bekjempe.I dette inngår også samarbeid med utlendingsmyndighetene.Jeg vil også gjøre oppmerksom på at det fremgårav retningslinjer fra departementet at Utlendingsdirektoratetog Utlendingsnemnda som utgangspunktskal oversende saker til departementet dersom det ergrunn til å anta at utlendingen driver flyktningspionasje.Departementet vil da vurdere om sakene berørergrunnleggende nasjonale interesser eller ute<strong>nr</strong>ikspolitiskehensyn.Jeg vil videre understreke at utlendingsmyndighetenetar forholdsregler for å sikre at uvedkommendeikke får tilgang til eller søker opp opplysninger idet sentrale utlendingsregisteret, og det arbeides aktivtmed å kvalitetssikre tolker. Utlendingsdirektoratethar nettopp gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalysenår det gjelder flyktningspionasje, med vektpå hvordan direktoratet beskytter personopplysninger.Analysen blir fulgt opp med relevante tiltak.Når det gjelder Wien-konvensjonens regler fordiplomaters virksomhet og diplomatisk immunitet,
28 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013viser jeg til mitt tidligere svar av 11. juni 2012 påspørsmål <strong>nr</strong>. 1453 (2011-2012).Utlendinger som gjør seg skyldig i flyktningspionasjeog som ikke har diplomatisk immunitet, blirvurdert utvist etter utlendingslovens regler.For øvrig viser jeg til at behandlingen av de strafferettsligespørsmål knyttet til flyktningspionasje,hører under påtalemyndigheten. I den grad politiet ogpåtalemyndigheten blir kjent med mulig ulovlig virksomhet,enten gjennom sitt eget arbeid eller ved anmeldelserfra fornærmede, forutsetter jeg at dette etterforskesog eventuelt iretteføres på vanlig måte.SPØRSMÅL NR. 767Innlevert 5. februar 2013 av stortingsrepresentant Oskar J. GrimstadBesvart 12. februar 2013 av olje- og energiminister Ola Borten MoeSpørsmål:«Den 31.01.13 kunne vi lese på Statnett sinehjemmesider at de vil opprette et markeds- og driftsforumfor å styrke dialogen med kundene.Kan statsråden utdype hva som er forskjellen pådette markeds- og driftsforumet og sentralnettbrukernesråd, som ble bestemt nedlagt i statsbudsjettet for2013?»Svar:Ved omorganiseringen av Statkraft i 1991 var detet viktig hensyn å sikre brukerne av sentralnettet innflytelsei det nye statsforetaket Statnett SF. I St.prp.<strong>nr</strong>. 100 (1990-1991) ble det foreslått å opprette etbrukerråd med representanter utnevnt av foretaksmøtet.Leder og nestleder i rådet hadde blant annet retttil å delta og tale i foretakets styremøter. Ordningenmed sentralnettbrukernes råd må ses på bakgrunn avde store endringene i kraftforsyningen som skjeddeved omorganiseringen av Statkraft.Tiden var nå moden for at brukernes innflytelse iforetaket organiseres på en måte som i større gradsamsvarer med ordinær foretaksorganisering. Forvaltningenav foretaket hører inn under styret og administrerendedirektør forestår den daglige ledelse avforetaket, jf. statsforetaksloven. Jeg mener at det erriktig at foretakets styrende organer selv bestemmerform og omfang av sin brukerkontakt. En viktig forskjellmellom markeds- og driftsforumet og sentralnettbrukernesråd er at det er foretaket selv, og ikkeforetaksmøtet, som utpeker forumets deltakere.SPØRSMÅL NR. 768Innlevert 5. februar 2013 av stortingsrepresentant Arne SortevikBesvart 13. februar 2013 av samferdselsminister Marit ArnstadSpørsmål:«I løpet av snart 8 år har regjeringen Stoltenbergutvidet bompengefinansiering til å bli hovedfinansieringpå linje med statens finansiering av veibygging.Det medfører omfattende ekstra transportskattfor veibrukerne.Kan statsråden legge frem en kartoversikt, medspesifiserte passeringspris for henholdsvis vogntogog privatbil, på europaveistrekningene mellom landetsti største byer inkludert bypakker samt øvrigeriksveistrekninger i 2005, anslag for 2013, og planlagti 2023 basert på gjeldende NTP?»
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 29Svar:Vedlagt følger et kart som viser bompengeprosjekterder det foregår innkreving i dag, samt en oversiktover gjeldende takster. Opplysningene er hentetfra Statens vegvesens internettsider; http://www.vegvesen.no/Trafikkinformasjon/Reiseinformasjon/Bompenger. Her legges det løpende ut informasjonom bompengeprosjekter og takster.Vedlagt følger også en oversikt over bompengeprosjektersom var i drift ved utgangen av 2005. Detforeligger ikke kart fra dette tidspunktet, men listener fordelt på fylker og gir derfor en god oversikt.Som kjent vil regjeringen legge fram en ny Nasjonaltransportplan denne våren. Av investeringsprogrammetvil det framgå hvilke prosjekter som erplanlagt delvis finansiert med bompenger og i hvilkenperiode prosjektene planlegges startet opp. Deter per i dag ikke aktuelt å legge fram anslag for bompengebelastningeni 2023.3 vedlegg til svar:Statens vegvesens internettsider;http://www.vegvesen.no/Trafikkinformasjon/SPØRSMÅL NR. 769Innlevert 5. februar 2013 av stortingsrepresentant Arne SortevikBesvart 14. februar 2013 av samferdselsminister Marit ArnstadSpørsmål:«I Avinors investeringsplaner er utbygging avFlesland flyplass i Bergen et viktig prosjekt. I førsteomgang kommer helt nødvendig utbygging av terminalbygget.På litt lenger sikt planlegges utbygging avrullebane 2 for å møte økende etterspørsel etter flytransport.Arbeidet med å sikre nødvendig areal harpågått en tid men er ikke avklart. Forsvaret eier nå detareal som trengs for å bygge RB2 øst for RB1.Hva vil statsråden gjøre for å sikre nødvendig avklaringog til en pris som både kjøper og selger kanakseptere?»Svar:En velfungerende og riktig dimensjonert Bergenlufthavn, Flesland er avgjørende for næringslivet ogprivatreisende i store deler av Vest-Norge. Fleslandhar, i likhet med Stavanger lufthavn, Sola, en særligutfordrende sammensetning av trafikk fordi oljerelaterthelikopteraktivitet er meget stor. Behovet for e<strong>nr</strong>ullebane <strong>nr</strong>. 2 nærmer seg derfor raskt.Arbeidet med å sikre nødvendig utviklingsarealfor den sivile luftfarten på Flesland har pågått lenge.Avinor har opplyst til Samferdselsdepartementet atde har et godt samarbeid med Bergen kommune ogHordaland fylkeskommune. Utgangspunktet etterplan- og bygningsloven er at kommunen selv har rettog plikt til å bestemme hvordan arealene i kommunenskal disponeres. Statlig overstyring av rollefordelingenforutsetter et klart påvist behov.Eiendomsforholdene rundt lufthavnen er kompliserte,med både private og offentlige grunneiere. Destørste arealene eies av staten v/Forsvarsdepartmentetog forvaltes av Forsvarsbygg.Samferdselsdepartementet følger prosessen omFlesland tett og vurderer behovet for involvering iarealdisponering, ekspropriasjon og verdsetting avarealene i forbindelse med overdragelse fortløpende.
30 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013SPØRSMÅL NR. 770Innlevert 5. februar 2013 av stortingsrepresentant Kenneth SvendsenBesvart 13. februar 2013 av miljøvernminister Bård Vegar SolhjellSpørsmål:«En person som har hytte i et område som nå erblitt nasjonalpark har søkt om å få bygge en 8 m2 storvedbod i tilknytting til hytten. Hytten ligger i et områdeuten mulighet til strømtilkobling. Han har fåttavslag fra Midtre Nordland nasjonalparkstyre medbegrunnelse av at reglene ikke tillater det. Styrelederenbeklager at de ikke har muligheter til dette.Er det muligheter for styret til å gi en slik tillatelse,i tilfelle ikke, vil statsråden sørge for at regelverketforandres slik at søkeren kan få tillatelse til bygging?»BEGRUNNELSE:En person som har hytte i et område som er blittetablert som et nasjonalparkområde er blitt nektet åbygge en vedbod på 8 m2. Hytta ligger i et områdeuten strøm og familien er avhengig av vedfyring. Detkan som kjent være vanskelig å skaffe tørr ved hvisen ikke har noen plass og oppbevare den. Personenhar ikke bedt om at eiendommen skal bli innlemmeti Sjunkhatten nasjonalpark, og føler det naturlig noksom et overgrep at han ikke skal få bygge en litenvedbod på 8 m2. Hytteeieren hadde planer om å byggevedboden i 2010 før bestemmelsen om nasjonalparkvar vedtatt, og det hadde da ikke vært noe problem,men på grunn av sykdom ble planene utsatt.Det er nesten ikke trafikk i området, og eieren poengtereri Avisa Nordland den 2. januar d.å. at han ogkona var her lenge før nasjonalparken ble etablert.Hytta er omkranset av bratte og glatte svaberg medsjøen foran, og skal man til området er en avhengigav båt.Svar:Sjunkhatten nasjonalpark blei etablert gjennomkongelig resolusjon av 5. februar 2010. I nasjonalparkenfinn vi eit stort, samanhengjande og tilnærmaurørt fjellområde med omkransande fjordsystem. Inasjonalparken lever fleire fugleartar som anten ertrua eller nær trua på Norsk rødliste for arter 2010.Sjunkhatten nasjonalpark har elles bidrege til etableringav eit nært samanhengjande ”belte” av verneområdefrå Karlsøyvær i vest, via Rago nasjonalparkpå grensa mot Sverige og Sarek og Padjelanta nasjonalparkari Sverige.I september i fjor vart det søkt om å få byggje einny vedbod og ei ny grillhytte i tilknyting til ei eksisterandehytte innafor Sjunkhatten nasjonalpark. Søknadenvart handsama av Midtre Nordland nasjonalparkstyre,og med heimel i verneforskrifta avslo styretsøknaden om å få byggje desse to bygga som tilsaman var på 17m². Søkjar har påklaga dette vedtaket,og Midtre Nordland nasjonalparkstyre vurderteklagen 6. desember 2012. Styret tok ikkje klagen tilfølgje, og klagen er no sendt over til Direktoratet fornaturforvaltning, som skal førebu klagesaken, førden blir endeleg handsama i Miljøverndepartementet.Sidan eg skal handsame klagen kan eg ikkje kommenteradenne saka konkret.Generelt viser eg til at det er eit hovudmotiv vedetablering av nasjonalparkar å verne større naturområdesom inneheld særeigne eller representative økosystemeller landskap som er utan tyngre naturinngrep.Vidare har nasjonalparkane strenge føresegnersom i utgangspunktet inneberer forbod mot alle formerfor inngrep som kan skade verneverdiane. Rettleiingsmaterialeknytt til forvaltning av nasjonalparkaneseier at dette forbodet skal handhevast strengtved vurdering av eventuelle søknader om dispensasjon.Om det skal kunne gjennomførast tekniske inngrepi form av tilbygg eller uthus må avhenge av eikonkret vurdering av verneforskrifta og føresegna inaturmangfaldlova § 48.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 31SPØRSMÅL NR. 771Innlevert 5. februar 2013 av stortingsrepresentant Morten StordalenBesvart 14. februar 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr StøreSpørsmål:«Hva vil statsråden foreta seg for å bidra til athelseforetakene stopper nedbyggingen av viktige rehabiliteringstilbud,og mener statsråden det er fornuftigå legge ned slike tilbud uten at erstatningsplasserer bygd opp?»BEGRUNNELSE:I forbindelse med samhandlingsreformen sa etsamlet Storting at rehabilitering skulle være et viktigsatsingsområde. Til tross for dette la Helse Møre ogRomsdal HF i 2012 ned flere rehabiliteringsplasser.Nå foreslår helseforetaket på nytt å redusere rehabiliteringstilbudetgjennom nedleggelse av tilbudet i Aure-og Mork rehabiliteringssenter.Med bakgrunn i manglende økonomiske rammerblir altså et av satsingsområdene i reformen aktivtbygget ned. Jeg kan ikke begripe at statsråden vil sittestille å se på en slik utvikling.Svar:Rehabilitering er et viktig satsingsområde. Det erogså et felt i endring. Over hele landet arbeides det nåmed tiltak for å videreutvikle tilbud innen rehabilitering,i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen.De ulike virkemidlene i samhandlingsreformenskal samlet sett bidra til at kommuner og helseforetakkan gi befolkningen et bedre tilbud. Kommunene oghelseforetakene må i sterkere grad samarbeide slik atbrukere og pasienter kan motta helhetlige og samordnedetjenester. Det har blitt inngått samarbeidsavtalermellom kommuner og helseforetak som skal inneholderetningslinjer for samarbeid i tilknytning til rehabilitering.Helseforetakene skal konsentrere seg omden spesialiserte rehabiliteringen, mens den mer generellerehabiliteringen skal styrkes i kommunene.De regionale helseforetakene har inngått avtalermed en rekke private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjonersom yter ulike former for rehabilitering.De midlene som de regionale helseforetakene harbrukt til kjøp av tjenester fra private opptrenings- ogrehabiliteringsinstitusjoner har økt fra 995,8 mill.kroner i 2005, som var det siste budsjettåret disse institusjoneneble finansiert over trygdebudsjettet, til1 524,5 mill. kroner i 2011.I begrunnelsen for representantens spørsmål giset eksempel fra Helse Møre og Romsdal. De regionalehelseforetakene har et ansvar for å sørge for, ogvurdere hvordan, en gir et best mulig rehabiliteringstilbudtil innbyggerne i sin region, herunder kjøp avtjenester fra private institusjoner. Styret i Helse Møreog Romsdal HF gjorde i sak 2011/48 vedtak om endringav det spesialiserte rehabiliteringstilbudet i fylket.Dette var i tråd med intensjonen om å styrke denfaglige profilen ved at det spesialiserte rehabiliteringstilbudetskulle skje i sykehusene.Når helseforetaket samler spesialisert rehabiliteringved sykehusene er det for å gi et bedre tilbud.Dette innebærer blant annet at legetjenesten til pasientersom trenger spesialisert rehabilitering blir styrket.En vil i tillegg kunne gjøre seg nytte av annenfagkunnskap og tilbud ved sykehuset. Det er ogsågjort bygningsmessige endringer for å tilpasse lokalitetenetil brukergruppene. En samling av spesialisertrehabilitering ved sykehusene kan bidra til at rehabiliteringenvil kunne starte tidligere og skje paralleltmed en eventuell medisinsk behandling. Viderehar rehabiliteringsfeltet gjennomgått en faglig utviklingde seneste årene. Generelt går utviklingen motmer lokalbasert og poliklinisk rehabilitering for mangepasientgrupper. Denne utviklingen fører til mindrebehov for sengeplasser. Endringene som er gjort i detspesialiserte rehabiliteringstilbudet i Møre og Romsdali 2012 har ikke ført til økning i ventetid til rehabilitering.Det er fortsatt utfordringer innenfor rehabiliteringsfeltet.Det er satt i gang en prosess sammen medbrukere for å styrke rehabiliteringstilbudet i kommunenei Møre og Romsdal. Ved Mork rehabiliteringssenterer det etablert et eget samarbeidsprosjekt medomkringliggende kommuner som har som mål å heverehabiliteringskompetansen i de aktuelle kommunene.Det er satt ned arbeidsgrupper med representanterfra kommuner, brukere og helseforetaket for å se påfremtidig driftsmodell av Aure og Mork rehabiliteringssenter.
32 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013SPØRSMÅL NR. 772Innlevert 6. februar 2013 av stortingsrepresentant Thomas BreenBesvart 6. februar 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr StøreSpørsmål:«På Dagsrevyen 26. januar ble det opplyst at enkvinne fikk beskjed om å vente i seks måneder på enoperasjon i hånden. Kvinnen måtte i følge reportasjenvære sykemeldt i ventetiden. Pasienten valgte istedet visstnok å kjøpe karpal-tunnel-operasjon påVolvat betalt av hennes helseforsikring for å unngåsykemelding.Hva er ventetiden i dag for denne type pasient forå få denne behandlingen ved Volvat for det offentligesregning gjennom Helse SørØst?»Svar:Denne pasienten vil ifølge beskrivelsen omfattesav ordningen ”Raskere tilbake”. Ifølge Helse Sør-ØstRHF er ventetiden for denne typen inngrep ved Volvatfem dager for utredning/vurdering og deretter tredager for operasjon betalt av det offentlige. Andrepasienter som ikke faller inn under ordningen ”Raskeretilbake”, kan bruke fritt sykehusvalg. Ventetidenfor dagbehandling innen håndkirurgi er fra treuker og oppover, avhengig av hvilken institusjonman velger. Det er derfor ikke riktig at pasienten måttevente i 6 måneder, og så vidt jeg kan se er dennekvinnens mulighet til rask behandling på det offentligesregning feilaktig fremstilt i Dagsrevyen.SPØRSMÅL NR. 773Innlevert 6. februar 2013 av stortingsrepresentant Henning SkumsvollBesvart <strong>15</strong>. februar 2013 av olje- og energiminister Ola Borten MoeSpørsmål:«I en stor spørreundersøkelse rettet mot potensiellevannkraftinvestorer, kom det fram at det i Norgeinnen 2020 sannsynligvis vil bli bygget ut <strong>15</strong> TWhhovedsakelig fra vannkraft. Elsertifikatene vil væredrivkraften til denne store investeringen i fornybarenergi. Prognoser på det nordiske elmarkedet tyderpå at vi også vil få overskuddskraft fra nordiske produsenter.Er statsråden komfortabel med at det blir byggettilstrekkelig nett for å frakte strømmen ut fra produsenteneinnen 2020, og hva skal strømmen brukestil?»Svar:Energipolitikken skal legge grunnlag for å møteen fortsatt vekst i elforbruket, både som følge av forventetbefolkningsvekst, vekst i petroleumssektorenog i industrien. Foreløpige tall fra Nord Pool viser ensterk vekst i elforbruket for 2012. Forbruket variererogså betydelig fra år til år som følge av temperaturer.Elsertifikatmarkedet med Sverige innebærer atdet samlet sett skal bygges ut 26,4 TWh fornybarkraftproduksjon i de to landene fram til 2020. Dersomhalvparten av dette realiseres i Norge innebærerdette en økning på i overkant 13 TWh i den norskeproduksjonskapasiteten. Dette er på nivå med utbyggingenav ny produksjon som fant sted i perioden2000-2010.Faktisk utbygging av kraftproduksjon i de enkelteland, og hvilke teknologier som vil bli bygd ut avhengerav flere forhold. Blant annet vil tilgangen påprosjekter, gjennomføringstid, finansieringsmuligheterog konsesjonsbehandlingen påvirke sammensetningenav prosjekter. Gjennomføringstiden for mangenye energiprosjekter er lang. En utbygging på <strong>15</strong>TWh vannkraft i Norge synes ikke realistisk innenforde tidsrammer aktørene nå har å forholde seg til.Parallelt med økningen i kraftproduksjon planleggesen styrking av overføringsnettet innenlands ogen økning i utvekslingskapasiteten til utlandet. IMeld. St. 14 (2011-2012) “Vi bygger Norge – om utbyggingav strømnettet”, la regjeringen frem politikkenfor utviklingen av det sentrale overføringsnettetde neste 10-<strong>15</strong> årene.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 33Regjeringen legger vekt på en koordinert utbyggingav produksjon, nett og forbruk. Det er innført enstyrket koordinering mellom konsesjonsbehandlingav nett- og produksjonsprosjekter, slik at produksjonsprosjektene,som får konsesjon, så langt sommulig også skal ha avklart mulig nettilknytning. Ikonsesjonsbehandlingen tar NVE hensyn til nettkapasiteteni de aktuelle områdene og prioriterer prosjekteri områder hvor rask nettilknytting er mulig.Det er gunstig å etablere ny fornybar kraftproduksjoni områder hvor det er ledig nettkapasitet, planer omnettinvesteringer eller nært forbruk.En kabel til Danmark er under bygging (Skagerrak4). Statnett planlegger å bygge en forbindelse tilTyskland og en til Storbritannia med idriftsettelse ihenholdsvis 2018 og 2020. Med en økning i utvekslingskapasitetenpå mer enn 50 prosent vil den norskekraftforsyningen samlet sett få en langt større fleksibilitetfor utnyttelse av ressursene i 2020 enn i dag.Utbyggingen av ny kraftproduksjon og overføringsnettvil styrke den norske kraftforsyningen i årenesom kommer. Det er likevel viktig å understrekeat den norske og nordiske kraftforsyningen fortsattvil være sårbar for variasjoner i været, slik kraftsituasjoneni vintrene 2009 og 2010 var en illustrasjonpå.SPØRSMÅL NR. 774Innlevert 6. februar 2013 av stortingsrepresentant Ib ThomsenBesvart <strong>15</strong>. februar 2013 av justis- og beredskapsminister Grete FaremoSpørsmål:«Er arbeidet med å få på plass en database forstjålet kunst og antikviteter ferdigstilt, ev. hvor langthar dette arbeidet kommet?»BEGRUNNELSE:Det vises til <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:223 (2009-2010),hvor undertegnede fikk svar fra daværende justisministerStorberget ang. å jobbe for at stjålne kunst- ogkulturgjenstander blir registrert i åpne søkbare internasjonaledatabaser. I svaret står det å lese følgende:"Opprettelsen av en database for stjålet kunst ogantikviteter er et av flere tiltak i "Politidirektoratets tiltaksplanfor bekjempelse av miljøkriminalitet 2006 -2009". Politidirektoratet har nå igangsatt et arbeidmed å se på muligheten for å legge til rette for at informasjonknyttet til kunst- og kulturgjenstander blir tilgjengeligei aktuelle databaser, herunder både nasjonaltog internasjonalt."Kalenderen viser nå 2013, og det er derfor rimeligå anta at tiltakene i tiltaksplanen for 2006-2009fullt ut er implementert.Svar:Norge har ratifisert «Konvensjonen om tiltak forå forby og hindre ulovlig import og eksport av kunstgjenstanderog ulovlig overføring av eiendomsrett tilkulturgjenstander». Konvensjonens Artikkel 5, bokstavg forplikter til å opprette en nasjonal etat som påen effektiv måte skal se til at det alltid blir gjort kjentnår en kunstgjenstand forsvinner. I Norge er Økokrimtildelt et særlig ansvar for dette området.For å etablere et system for registrering og behandlingav informasjon på dette feltet, nedsatte Politidirektorateten arbeidsgruppe som har utarbeideten kravspesifikasjon for en IKT-løsning. Politiets data-og materielltjeneste (PDMT) som har foretatt envurdering av forslaget til kravspesifikasjon for enIKT-løsning for databasen, anbefaler å integrere utviklingenav databasen i det nye straffesakssystemet.En av fordelene med dette er at funksjonaliteten somutvikles inngår i og utgjør en integrert del av et helhetligstraffesakssystem. Dette vil innebære bedre tilgjengelighet,og antatt hyppigere bruk av databasen.Politidirektoratet og Økokrim støtter PDMTsvurdering. Det vises blant annet til at det på dennemåten ikke brukes tid og penger på mellomløsningersom senere vil bli faset ut. En integrering med produksjonenav nytt straffesakssystem ville medføre atdatabasen ville bli lettere å realisere, med bedre funksjonalitetog høyere kvalitet.Det er ennå ikke tatt stilling til endelig løsning.
34 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013SPØRSMÅL NR. 775Innlevert 6. februar 2013 av stortingsrepresentant Bente ThorsenBesvart <strong>15</strong>. februar 2013 av kunnskapsminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Stiftelsen Klokkergården er en ideell stiftelsemed formål å behandle ungdom med rus- og atferdsproblemer.Ungdommene er plassert med hjemmel ibarnevernlovens tvangsparagrafer der kriteriene ervedvarende kriminalitet, rusbruk eller annen normløsatferd. Stiftelsen opplever nå at skoletilbudet gjennommer enn 20 år er i fare for å bli rasert, grunnet enusikker finansieringsordning.Vil statsråden foreta seg noe for å få etablert enforutsigbar finansieringsordning, slik at skolen kansikres videre drift?»BEGRUNNELSE:Stiftelsen Klokkergården er en ideell stiftelsemed formål å behandle ungdom med rus- og atferdsproblemer.Ungdommene er plassert med hjemmel ibarnevernlovens tvangsparagrafer der kriteriene ervedvarende kriminalitet, rusbruk eller annen normløsatferd. Stiftelsen gir tilbud til ungdom fra 13 år. Stiftelsenble etablert i 1980 og har således lang erfaringinnen feltet. Alle plasseringer skjer i medhold av Lovom barneverntjenester. Stiftelsen har totalt ca. 60plasser i ulike avdelinger og i familiehjem. Stiftelsenskollektiver er lokalisert i Vestfold, Sogn ogFjordane og Hedmark.Ved å ha etablert grunnskole og inngått avtalermed Hedmark- og Sogn og Fjordane fylkeskommuneog enkelte videregående skoler i disse fylkene girstiftelsen et skoletilbud til ungdommer med problemer,og skole og utdanning er en vesentlig del av behandlingsprogrammettil stiftelsen.I Sirus-rapport 6/2012 framheves innsatsen påskoleområdet som avgjørende viktig på veien bort frarus og kriminalitet. De trekker fram det å få erfaringi å mestre skolehverdag med hensyn til rutiner, konsentrasjon,utholdenhet og lav grad av konflikt samtmuligheten til å fylle igjen kunnskapshull som viktigeelementer i behandlingen. Dette bekreftes også avstiftelsens egne evalueringssystemer (EuroADAD ogbrukerundersøkelser).I 2006 fikk Stiftelsen Klokkergården skole offentliggodkjenning etter opplæringslovas § 2-12.Den enkelte ungdom får et individuelt tilrettelagt ogfullverdig undervisningstilbud med 30 timers ukentliggrunnskoleundervisning i samsvar med Læreplanverketfor Kunnskapsløftet. Stiftelsen har investert 6millioner kroner i undervisningslokaler.Stiftelsen opplever nå at skoletilbudet gjennommer enn 20 år er i fare for å bli rasert.Hedmark fylkeskommune er i disse dager i ferdmed å reforhandle samarbeidsavtalen med StiftelsenKlokkergården, og har gitt sterke signaler om at deikke ser seg i stand til å finansiere opplæringen. Defår ikke tilstrekkelig refusjoner, da fylkene nekter åbetale for den spesialundervisning ungdommene fårfordi skolen er godkjent etter opplæringslovas § 2-12.Stiftelsen Klokkergården har arbeidet i flere årmed å få til en lignende samarbeidsavtale med Vestfoldfylkeskommune, uten å lykkes. Vestfold fylkeskommunevil ikke inngå en avtale, noe som medførerat stiftelsen ikke vil få refusjoner fra de fylkene somhar ungdommer plassert på stiftelsens kollektiv iStokke kommune. Resultatet blir at Stiftelsen Klokkergårdenser seg nødt til å avvikle driften av skolenved Stokkekollektivet i løpet av skoleåret 2012 /2013.Opprettholdelse av skoletilbudet avhenger av enfinansieringsordning som fungerer. Den gjeldende finansieringsordningengir ingen forutsigbarhet fordriften, da hjemfylkene ikke refunderer kostnadeneknyttet til hver enkelt ungdoms behov. Skolemyndigheteni hjemfylket tar ikke hensyn til at disse ungdommenehar en svært problematisk fortid og et stortbehov for tilrettelagt undervisning.Svar:Alle barn har rett til skolegang. For barn og ungemed vedtak om plassering i barnevernsinstitusjon måopplæringen tilrettelegges på en slik måte at det ermulig for dem å delta. Jeg er opptatt av at det arbeidesbevisst for å styrke disse barnas skoletilknytning, detmå legges til rette for en tilpasset opplæring og barnamå motiveres til videre skolegang.Når det er gjort vedtak om plassering i institusjonetter barnevernloven, er det den fylkeskommunen derinstitusjonen ligger, som har ansvaret for å oppfylleretten til opplæring. Dette gjelder for både grunnskoleopplæring,videregående opplæring og spesialpedagogiskhjelp. Det betyr blant annet at det er dennefylkeskommunen som fastsetter opplæringstiltak,sørger for sakkyndige vurderinger, fatter vedtak omspesialpedagogisk hjelp og er ansvarlig for at opplæringenfyller kravene i opplæringsloven.Fylkeskommunen som institusjonen ligger i, vilha rett til refusjon av utgifter fra fylkeskommunender barnet/ungdommen var bosatt på det tidspunktetdet ble gjort vedtak om plassering. Satsene for refusjoner fastsatt av departementet. Det er forhøyede
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 35satser dersom eleven har et moderat eller omfattendebehov for spesialundervisning.Stiftelsen Klokkergården skole har ulike avdelingersom er godkjent som private skoler etter opplæringsloven§ 2-12. Skoler godkjent etter § 2-12 er privategrunnskoler som ikke mottar statstilskudd etterprivatskoleloven. Innholdet i opplæringen ved privategrunnskoler skal tilsvare den som gis i offentligegrunnskoler, men enkelte av opplæringslovens regler,blant annet retten til spesialundervisning, gjelderikke.Elever som tas inn i slike privatskoler, må væreutskrevet av den offentlige skolen. I slike tilfeller erdet den private skolen som har ansvaret for denneeleven, ikke fylkeskommunen. Dersom det inngås enavtale mellom den private skolen og fylkeskommunenom dekning av kostnader for eleven, er dette enprivatrettslig avtale. Fylkeskommunen har anledning,men ingen plikt, til å gå inn i slike avtaler, ogjeg kan ikke bestemme utfallet av en eventuell reforhandlingav slike avtaler.Barn og unge med vedtak om plassering i barnevernsinstitusjoner en særlig sårbar gruppe, og jeg eropptatt av at disse får ivaretatt sine rettigheter etteropplæringsloven. Jeg vil derfor i samarbeid med Barne-,likestillings- og inkluderingsdepartementet se påhvordan dette best kan sikres.SPØRSMÅL NR. 776Innlevert 6. februar 2013 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland AsmyhrBesvart 11. februar 2013 av justis- og beredskapsminister Grete FaremoSpørsmål:«Den såkalte sorenskriversaken svekker allmennhetenstillit til domstolene. Faktum tyder på atDomstoladministrasjonen og domstolene har gittvedkommende særbehandling på grunn av sin stillingog kjennskap til systemet og andre dommere. Engullkantet avtale er inngått med arbeidsgiver somsikrer lønn frem til pensjon. Justisministeren er tydeligikke informert av sine underordnede.Hvilke konsekvenser mener statsråden denne sakenbør få for de involverte, og vil det bli gjennomførten gransking av sakens gjennomføring?»Svar:Vedkommende sorenskriver er gitt avskjed inåde fra 1. desember 2013.Justis- og beredskapsdepartementet ba 6. februar2013 Domstoladministrasjonen om en redegjørelseom Domstoladministrasjonens håndtering av saken,og hvilke vurderinger som er foretatt i den forbindelse.Departementet har mottatt redegjørelsen fra Domstoladministrasjonenom saken og vil gå grundiggjennom denne.Jeg mener at vi bør se på regelverket og vurdereprosedyrene for fremtidige avskjedssaker, og vilblant annet ta opp dette for en prinsipiell diskusjonmed styret for Domstoladministrasjonen.
36 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013SPØRSMÅL NR. 777Innlevert 6. februar 2013 av stortingsrepresentant Ulf LeirsteinBesvart 13. februar 2013 av utviklingsminister Heikki Eidsvoll HolmåsSpørsmål:«Regjeringen har nylig ettergitt den gjelden Myanmarhadde til Norge.Hvilke land er det nå som skylder Norge penger,og hvor mye penger er det hvert enkelt land skylderNorge?»BEGRUNNELSE:Ber om en oversikt over gjeld andre land har tilNorge.Svar:Per 31.1.12 har følgende utviklingsland gjeld tilNorge:Pakistan, Sudan, Serbia, Indonesia, Egypt, Somaliaog Zimbabwe.Fordringene fordeler seg slik, avrundet til nærmestemillion:Pakistan: 162 millioner kronerSudan: 962 millioner kronerSerbia: 57 millioner kronerIndonesia: 53 millioner kronerEgypt: 27 millioner kronerSomalia: 14 millioner kronerZimbabwe: 381 millioner kronerTotalt: 1,656 milliarder.I tillegg til disse landene har Guinea 99,8 millionerkroner i gjeld til Norge, som planlegges slettet omkort tid.Det kan legges til at også andre land enn ovennevntehar statsgjeld til Norge. Representanten Leirsteinhar stilt spørsmålet til utviklingsministeren, ogjeg har derfor i dette svaret redegjort for utviklingslandsgjeld til Norge. Det vil si land som i henhold tilkriterieriene til OECD utviklingskomite (DAC) erkvalifisert til å motta offisiell utviklingshjelp (ODA).SPØRSMÅL NR. 778Innlevert 7. februar 2013 av stortingsrepresentant Øyvind VaksdalBesvart <strong>15</strong>. februar 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr StøreSpørsmål:«Vil helse- og omsorgsministeren ta nødvendigegrep for å styrke luftambulansetjenesten i Helse Vestog sørge for at det stasjoneres en egen luftambulansei Helse Fonna området?»BEGRUNNELSE:En vedvarende aktivitetsøkning for luftambulansetjenesteni Helse Fonna området aktualiserer behovetfor å få stasjonert egen luftambulanse i Haugesunds-regionen.I dag blir området dekket av luftambulanseenten fra Bergen eller Stavanger noe sommedfører lang responstid som igjen kan sette liv oghelse i fare.Det har også i senere tid vært en rekke samtidighetskonfliktersom riktignok er forsøkt løst på annenmåte, men som likevel viser at kapasiteten på dagensluftambulansetjeneste langt fra er god nok i dette området.I svar til undertegnede datert 19. juni 2008 skrevtidligere helse- og omsorgsminister Sylvia Brustadblant annet: "Luftambulansetjenesten er en ressurssom er helseforetaks- og regionsovergripende, dvs.en nasjonal tjeneste. Dette innebærer at beredskapenikke er knyttet til bestemte geografiske områder, menen felles ressurs som skal brukes der den trengsmest".Den vedvarende høye aktiviteten for luftambulansetjenesteni Helse Fonna området skulle på dennebakgrunn være god grunn til å stasjonere en egen
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 37luftambulanse i Haugesund slik at man også i detteområdet fikk en fullt ut operativ og velfungerendetjeneste.Det vises for øvrig til <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>: 1262(2007-2008), <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:1378 (2008-2009),<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:1434 (2010-2011) og <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>.<strong>15</strong>:1692 (2010-2011).Svar:Nasjonal helse- og omsorgsplan slår fast som etgrunnleggende prinsipp at alle skal ha tillit til at defår kompetent hjelp når de trenger det i akutte situasjoner.De regionale helseforetakene har ansvar for åsikre en forsvarlig bil-, båt- og luftambulansetjeneste.Når disse tjenestene skal utvikles og dimensjoneres,må de sees i sammenheng med utviklingen iakuttfunksjoner ved sykehusene. I et land med Norgesgeografi og bosettingsmønster er luftambulansetjenestenhelt avgjørende for effektiv behandling,transport og beredskap ved akutt sykdom og/ellerskade. I tillegg skal den virke utjevnende i forhold tilforskjeller i tilgjengeligheten til spesialisert akuttmedisinsktilbud.Etablering av nye baser kan skje etter en helhetligvurdering av lokal og regional beredskap og innenforde økonomiske rammene til det regionale helseforetaket.Helse Vest RHF har informert meg om at HelseFonna-området primært blir betjent av 3 ambulansehelikopterbaser(Bergen, Stavanger og Ål) og i tilleggredningshelikopter fra Sola. I tillegg kan Førdebasennå den nordøstlige delen av området innendrøyt 30 minutters flytid. Samlet gir dette Helse Fonna-områdetmeget god luftambulansedekning.Det har de siste årene ikke vært noen økning i antallsamtidighetskonflikter. Et stort antall av disse situasjoneneløses ved at AMK overfører oppdraget tilen annen luftambulansebase, evt. redningshelikoptertjenesten.Det bør også nevnes at det fra april 2011 er etablertlegebil ved Haugesund sjukehus som ved utrykkingblir bemannet med lege fra anestesiavdelingenog redningsmann. Legebilen er bemannet på dagtid itidsrommet 7.30 til <strong>15</strong>.30. Legebilen blir også brukttil å kjøre i møte med ambulanser fra distriktet. Detarbeides med en utvidelse av denne ressursen.SPØRSMÅL NR. 779Innlevert 7. februar 2013 av stortingsrepresentant Bent HøieBesvart <strong>15</strong>. februar 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr StøreSpørsmål:«I Innst. 375 S (2011-2012) vedtok <strong>Stortinget</strong> åøke basisbevilgningen til de regionale helseforetakenemed blant annet 200 mill. kroner for å håndtereøkte pensjonskostnader som de har avtale med. Detteer videreført i budsjettet for 2013. Hverken i proposisjoneneller innstillingen ble det skilt mellom avtaleform.Hvordan vil regjeringen sikre at alle som de privateforetakene har avtale med får håndtert sine ekstraordinærepensjonskostnader?»BEGRUNNELSE:Bakgrunnen for bevilgningen var at dette er pensjonskostnadersom hverken foretakene eller de privatede har avtale med hadde forutsetninger for åkunne beregne i forkant, uavhengig av hvilken avtaleformde private og ideelle har med foretakene. Ioppfølgingen av bevilgningen har foretakene foretattet skille mellom de private som har løpende avtaler,og de som har avtale etter anbud. Dette fører til enurimelig forskjellsbehandling. Dette skille var hellerikke omtalt i proposisjonen eller innstillingen og erukjent for <strong>Stortinget</strong>. På anbudstidspunktet var detheller ikke noen av tilbyderne som kunne forutse dissekostnadene, og dermed utgjør dette heller ikke enkonkurransemessig ulempe/fordel ved selve anbudsinngåelsen.Hvis ikke dette blir håndtert risikerer en at institusjonersom det offentlige tidligere har hatt løpendeavtaler med, men som på grunn av ulik praksis i foretakenehar blitt anbudsutsett, ikke har mulighet for åopprettholde driften.Svar:Pensjonskostnadene begynte å øke allerede i2006 og gjorde et kraftig hopp i 2007. For de regionalehelseforetakene har pensjonskostnadenene økt
38 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013med om lag 200 pst. i perioden 2005-2011, og medom lag 20 pst. fra 2011 til 2012. Kostnaden for 2013ser ut til å bli på nivå med eller lavere enn 2012. Deter naturlig å anta at også private institusjoner med tilsvarendepensjonsytelser og underlagt tilsvarenderegnskapsregler har hatt en noenlunde tilsvarende utvikling.Hovedårsaken til de økte kostnadene er vedvarendelavt rentenivå kombinert med forventningerom forholdsvis høy fremtidig lønnsvekst.På denne bakgrunnen ble det allerede i forbindelsemed <strong>Stortinget</strong>s behandling av St.prp. <strong>nr</strong>. 59(2007-2008) bevilget 320 mill. kroner til de regionalehelseforetakene slik at disse skulle kunne inngåkjøps-/driftsavtaler med private institusjoner somskulle avspeile et høyere pensjonskostnadsnivå. Bevilgningener blitt videreført i alle senere år og øktmed ytterligere 200 mill. kroner gjennom RNB 2012.Det fremgår av bevilgningsteksten at pengene blantannet skal benyttes til å inngå avtaler som skal reflekteredet høyere kostnadsnivået.Før de regionale helseforetakene utbetalte kompensasjonfor økte pensjonskostnader til private avtaleparteri 2008, utarbeidet RHFene grundige juridiskevurderinger både på generelt grunnlag og konkretfor de enkelte avtalene. Disse vurderingene er senereoppdatert ved endringer i avtalestrukturer. I vurderingeneble det lagt stor vekt på å avklare om avtalenegav grunnlag for å utbetale kompensasjon.I årene etter 2008 har de regionale helseforetakenegjennomført en rekke offentlige anbud (herunderblant annet rehabilitering, rusbehandling og radiologi)der det klart fremgår at tilbudt avtalepris skalinneholde alle kostnader forbundet med ytelsen –også pensjonskostnader. De regionale helseforetakenehar på denne bakgrunnen ikke justert utbetalingeneutover avtalepris for de nyere inngåtte avtalene.De regionale helseforetakene har dermed fulgt oppformuleringen i bevilgningen. Som følge av anbudsrundenehar enkelte regionale helseforetak opplevdat prisene på anskaffelsene har økt med vesentlig merenn vanlig lønns- og prisstigning. For eksempel kandet nevnes at Helse Sør-Øst RHF har informert ossom at prisene i deres siste rusanskaffelse økte med ca.18 pst. i forhold til avtalene i forrige avtaleperiode.At de regionale helseforetakene nå i flere tilfellerikke finner å kunne utbetale kompensasjon utoverden avtalte prisen har således verken med endretpraksis eller endret avtaleform å gjøre. Det avgjørendeer at det i anbudskonkurransene har vært presisertat den tilbudte prisen skal inneholde alle kostnader,også pensjon. I vurderingen av hvorvidt de kan kompenseresine avtaleparter utover den avtalte prisenhar de regionale helseforetakene forholdt seg til deinngåtte avtalene, lov om offentlige anskaffelser ogstatsstøttereglene. Dette fører til at enkelte institusjonerfremdeles har gamle avtaler som gir grunnlag forjusterte utbetalinger, mens andre institusjoner har nyereavtaler der den avtalte prisen skal dekke alle kostnader– uavhengig av om pensjonskostnadene det enkelteåret viser seg å være høyere eller lavere enn forutsetningeneinstitusjonen selv la til grunn ved kalkuleringav sitt pristilbud. Samtidig er det også slik at deprivate institusjonene med nye avtaler selvfølgeligfår beholde sitt overskudd dersom pensjonskostnadenskulle vise seg å bli lavere enn hva de selv la tilgrunn i avtaleprisen.Jeg vil samtidig presisere at de regionale helseforetakeneog deres avtaleparter må forholde seg tilde avtalene som er inngått og de rettslige forholdenerundt disse. Vi kan ikke pålegge de regionale helseforetakeneatferd som ikke står seg juridisk.For øvrig viser jeg til den inngåtte samarbeidsavtalenmellom staten og ideelle aktører i helse- og omsorgssektoren.I avtalens punkt 4 f, siste kulepunktfremgår det at ”Partene er enige om å gjennomgå problemstillingerknyttet til ideelle aktørers pensjonskostnader”.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 39SPØRSMÅL NR. 780Innlevert 7. februar 2013 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf RopstadBesvart <strong>15</strong>. februar 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr StøreSpørsmål:«Kripos narkotikastatistikk for 2012 viser en betydeligøkning i syntetiske stoffer som ikke er fangetopp av vår narkotikalovgivningen. Tollvesnet har flereganger, spesielt det siste året, etterlyst ny lovgivningfor å sikre at de nyoppdagede narkotiske stoffersom ikke står på narkotikalisten blir raskere oppført.Statsråden har tidligere lovet at saken vil behandlesraskt.Hva gjør statsråden for å sikre at de syntetiskestoffer kommer raskt inn på narkotikalisten og når villovendringer skje?»BEGRUNNELSE:KrF fremmet våren 2012 et representantforslag iDok. 8:79 (2011-2012) om å sikre at alle former forsyntetiske cannabinoider og syntetiske opioider automatiskfaller inn under narkotikalovgivningen. Forslagetble vedlagt protokollen med begrunnelse at regjeringenjobbet med saken og at det ville kommesnarlige endringer.Bakgrunnen for forslaget var at det tar for lang tidfra nye rusmidler registreres til de aktuelle virkestoffeneblir ført på narkotikalisten. Det medfører at narkotikaindustrienkynisk endrer på de kjemiske sammensetningenefor å omgå lovgivningen, og markedsføresdermed som lovlige rusmidler. Det er derforviktig at lovverket fanger opp slike tilfeller for åbekjempe narkotikaindustrien.De syntetiske rusmidlene har en mye sterkereruseffekt enn hasjisj og kan gi uante virkninger, ogkan gi store psykiske skadevirkninger. Selv om dehar sterkere ruseffekt er de likevel ofte billigere. Syntetiskestoffer blir solgt over internet og er derforsvært tilgjengelig. Ifølge Folkehelseinstituttet foregårbruken av slike rusmidler i hele Norge. Helsemyndighetenefrykter den nye rustrenden på grunn avde store skadevirkningene og at i det verste fall vilmedføre at liv går tapt. Rusavhengige, som går påtyngre stoffer, advarer mot disse rusmidlene nettoppfordi de gir uante effekter.I Innst. 373 S (2011-2012) sa en samlet komite atdet er viktig at lovverket fanger raskt opp slike tilfeller,fordi det vil være med og bekjempe narkotikaindustrien.Daværende helse- og omsorgsministerAnne-Grete Strøm-Eriksen sa i brev av 17. april 2012til justiskomiteen at Statens Legemiddelverk villelegge frem en forskriftsendring sommeren 2012, ogat utkast til nye bestemmelser, herunder en narkotikadefinisjon,deretter vil bli sendt på ny ordinær høring.Behovet for snarlige endring er påtrengende for åredde liv, og hjelpe unge mennesker som er i en utsattposisjon. Statsråden må derfor sikre at endringenekommer snarlig på plass.Svar:Over tid har det vært en utvikling der syntetiskenarkotiske stoffer benyttes mer både i Norge og internasjonalt.En rask oppføring av nye narkotiske stofferpå narkotikalisten er derfor viktig i arbeidet for åbeskytte folkehelsen. Samtidig er det vesentlig at privateskal kunne orientere seg om hvilke stoffer somer omfattet av narkotikalovgivningen hvis bruk kanføre til straff. Norsk høyesterett har tidligere kommettil at derivatregelen ikke gav tilstrekkelig klar lovhjemmeltil straff. Det har derfor vært avgjørende åvedta en definisjon som hindrer tolkningstvil medhensyn til hva som faller inn under narkotikadefinisjonen.Samtidig har det vært nødvendig å sikre atnarkotikalisten dekker store grupper av narkotika,herunder de syntetiske stoffene.I arbeidet med ny narkotikaforskrift har departementetsamrådd seg med sentrale myndigheter påområdet. Det har vært avholdt møter med blant annetFolkehelseinstituttet, Kripos, SIRUS, Toll- og avgiftsdirektoratet,Riksadvokaten, Oslo statsadvokatembete,Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet.Ny narkotikaforskrift og ny narkotikaliste blefastsatt 14. februar 2013. I forskriften fremgår det atstoffer og grupper av stoffer som er oppført i narkotikalisten,regnes som narkotika. Adgangen til å listeføregrupper av stoffer bidrar til å sikre raskere oppføringav nye narkotiske stoffer på narkotikalisten,samtidig som det vil bedre forutberegneligheten medhensyn til om et stoff er å anse som narkotika.Den nye narkotikalisten omfatter ti ulike stoffgrupperhvor de kjemiske forbindelsene som inngår igruppene er å regne som narkotika. Stoffgruppenedekker i det aller vesentligste de nye syntetiske stoffenesom er avdekket etter 2011.Utviklingen av nye stoffer går raskt, og dette giren rekke utfordringer både når det gjelder å finnestoffene og å analysere dem. De ansvarlige departementeneog relevante underliggende etater vil derforgjensidig informere hverandre om utviklingen påområdet og samarbeide for å avdekke nye stoffer ogsikre rask oppføring av disse i narkotikalisten.
40 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013SPØRSMÅL NR. 781Innlevert 7. februar 2013 av stortingsrepresentant André Oktay DahlBesvart 19. februar 2013 av justis- og beredskapsminister Grete FaremoSpørsmål:«Hvilke positive, henholdsvis negative, forhold ievalueringen av "Øvelse Tyr" 2012 vil statsrådentrekke frem når det sammenholdes med de erfaringeneman hadde gjort seg knyttet til 22. juli 2011 og denlæringsprosessen man gikk inn i etter dette terrorangrepet?»BEGRUNNELSE:Rett etter og i lengre tid etter var regjeringen klarpå at man naturlig nok skulle trekke lærdom av hvasom gikk galt 22.juli 2011. Etter fremleggelsen avGjørvkommisjonens rapport ble det klart at regjeringenfant grunn til å trekke enda mer lærdom. I 2012ble øvelse «Tyr» gjennomført. Evalueringer av dennepeker på store svakheter. Det er grunn til å spørre omhvilke svakheter som fremheves som de samme ogsom var klare tidlig etter 22. juli og dem som også senereble dokumentert av Gjørvkommisjonen. Undertegnedestiller spørsmål for å danne seg et bilde avhvor raskt nødvendig endring fant sted etter 22. julifor å få et realistisk bilde av hva man kan forvente segav den kommende stortingsmeldingen om terrorangrepet.Svar:Øvelse Tyr 2012 ga mange viktig og nyttige læringspunktersom både vi i departementene, politietog andre aktører allerede er godt i gang med å følgeopp.Politidirektoratet hadde ansvaret for planleggingog gjennomføringen av øvelsen som ble gjennomførti Romerike politidistrikt. Den delen av øvelsen somomfattet objektsikring av departementsbygg og <strong>Stortinget</strong>var lagt til Oslo.Øvelsen ble evaluert av et team under ledelse avPolitihøgskolen på oppdrag fra Politidirektoratet.Rapporten etter øvelsen forelå 6. februar i år og læringspunktenevil bli fulgt opp av den enkelte aktør. Itillegg har alle aktører foretatt egenevalueringer for åsikre best mulig oppfølging av interne prosesser forlæring og forbedring.Erfaringene etter øvelse Tyr viste at samvirkemellom de ulike etatene/institusjonene var forbedretsiden 22. juli 2011. I planleggingen av øvelsen haralle aktørene hatt jevnlige møter med orientering oginformasjon om hverandres kapasitet og kompetanse.Dette har, slik jeg ser det, bidratt til bedre samvirke.Evalueringen viser også at ressursene som var involverti øvelsen i større grad fant hverandre enn degjorde 22. juli. Dette er blitt påpekt i 22. juli-kommisjonensrapport som et forbedringspunkt. Økt fokuspå samvirke under krisehåndtering, vil etter min meningogså resultere i at ressursene lettere samhandlerog "finner" hverandre.Det ble under øvelsen sendt 4 meldinger gjennomdet eksisterende systemet for nasjonal varsling. Igjennomsnitt svarte 26 politidistrikter innen fristenpå 10 minutter. Sett i lys av erfaringene etter 22. julier dette en klar forbedring. Testing og tekniske forbedringerav varslingssystemet har gjort dagens systemmer robust. Dette er en positiv erfaring.Forsvarets bistand til politiet hadde et stort fokusunder øvelsen. Det vil også i framtiden være behovfor å øve bistand fra Forsvaret, både i forhold til prosedyrenefor godkjenning av bistandsanmodningenesamt for å bedre rolleforståelsen mellom politi ogforsvar i en sivil krise.Jeg tok umiddelbart opp etter at øvelsen var avsluttetbehovet for å bedre beslutningsrutinene forhåndhevelsesbistand. Erfaringene fra øvelsen viste atdet tok for lang tid i alle ledd å behandle bistandsanmodninger.Det er nå laget nye rutiner, herunder hvilkeninformasjon som politiet må gi i sin anmodningnettopp for å sikre raskets mulig behandling.Videre viser erfaringene fra øvelsen at det ogsådenne gangen var utfordringer og problemer knyttettil mangler i gradert samband mellom Justis- og beredskapsdepartementetog Forsvarsdepartementet.Felles gradert samband er nå under utplassering.Best mulig situasjonsrapportering er viktig sombidrag til beslutningsdyktighet. Arbeidet og gjennomgangenav rutinene for situasjonsrapportering erderfor allerede påbegynt. Det vil i den forbindelseogså bli vurdert hvordan uverifisert informasjon tildepartementet, herunder Kriserådet, i større grad kanbenyttes for å bidra til etablering av et rettidig situasjonsbildefor politisk ledelse.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 41SPØRSMÅL NR. 782Innlevert 7. februar 2013 av stortingsrepresentant Siri A. MelingBesvart <strong>15</strong>. februar 2013 av finansminister Sigbjørn JohnsenSpørsmål:«Mye tungtransport kjører på veiene mellomBergen og Stavanger, og denne transporten kunne alternativtgått sjøveien med fergene til Fjordline. Meddagens regelverk har rederiet ikke anledning til å tamed vogntog og sjåfører på grunn av mulighet fortaxfreehandel ombord. Dette synes å være begrensettil måltider siden kvotepliktige varer ikke selges pådenne strekningen.Vil statsråden legge til rette for at tungtransportkan benytte denne fergestrekningen og således bidratil mål om mer gods fra vei til sjø?»BEGRUNNELSE:Målsettingen om å få mer gods fra vei til sjø er enviktig bidragsyter både i forhold til våre miljø- og klimaforpliktelsersamt ønsket om økt trafikksikkerhet.Strekningen mellom Bergen og Stavanger har myetrafikk langs veiene, og det ville være en fordel omnoe av denne trafikken kunne gått sjøveien. Fjordlinehar seilinger mellom Bergen og Stavanger på si<strong>nr</strong>ute videre til og fra Danmark. Slik regelverket er utformet,kan ikke tungtransporten benytte seg av dettefergetilbudet mellom Bergen og Stavanger.Jeg har forståelse for kompleksiteten bak vårt avgiftssystemog det faktum at fergene seiler internasjonalt,men samtidig er det gjerne mulig å lage enstruktur og praktisk løsning som gjør at sjåførene måbetale avgift på eventuelle måltider og andre kjøpombord. Kanskje kunne en benytte seg av en formfor bong-system som sikret at sjåførene betalte avgift?På tross av alle målsettinger har dessverre den relativeandelen til sjøtransporten av gods som fraktesinnenlands sunket.I en situasjon hvor pilene peker feil vei er det viktigå benytte seg av det mulighetsbildet som faktiskfinnes i dag. Jeg tillater meg derfor å håpe at finansministerenser verdien av å legge til rette for at Fjordlineog fergestrekningen mellom Bergen og Stavangerogså kan benyttes til innenlands tungtransport.Svar:Jeg legger til grunn at spørsmålet gjelder reglerom adgangen til avgiftsfri (merverdiavgift, toll ogsæravgifter) servering av mat og drikke om bord påferger som dels er i inne<strong>nr</strong>iks og ute<strong>nr</strong>iks fart.Finansdepartementet har hatt kontakt med Tollogavgiftsdirektoratet om saken.Ifølge Toll- og avgiftsdirektoratet har ikke reisendesom går om bord på fergen i Bergen og stigerav i Stavanger adgang til avgiftsfri servering.En mulighet kan ev. være at rederiet sørger foravgiftsberegning av mat- og drikkevarer som forbrukesmellom Bergen og Stavanger. Det forutsetter i såfall en ordning som er kontrollerbar for avgiftsmyndigheten.Det må i så fall rederiet ta kontakt med avgiftsmyndighetenom for å avklare spørsmålene nærmere.SPØRSMÅL NR. 783Innlevert 7. februar 2013 av stortingsrepresentant Åge StarheimBesvart 14. februar 2013 av kommunal- og regionalminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«På ferjestrekninga Daløy-Haldorsneset har detvore prøveperiode med gratisferje. Prøveperiodenvert avslutta 1. april 2013, og då skal ordninga medgratisferje evaluerast. Etter det eg kjenner til har detberre vore positive signal av ordninga med gratisferjei prøveperioden, noko som etter mitt syn burde medførevidareføring med fast ordning av gratisferje pådenne strekninga.Vil statsråden forlenge prøveperioden til etter atevalueringa er gjennomført?»
42 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013GRUNNGJEVING:Eg meiner sidan Solund kommune er ei kommunemed marginal utvikling og fare for minkande folketalsutvikling,er tilbodet med gratisferje innand ikommunen stimulerande for nærings- og folketalsutvikling.Solund kommune er eit øysamfunn med dårleginfrastruktur, som gjer at næringslivet på øyane fårstore transportkostnadar.Senterpartiet, på same måten som vi i FrP, harvore ein pådrivar for å få til ein prøveperiode medgratisferje. Derfor meiner eg at prøveordninga slik egforeslår i spørsmålet mitt vert vidareført og den regionaleutviklinga vert teke omsyn til i evalueringa.Eg fryktar at når prøveordninga no vert avsluttafør evalueringa er ferdig, vil det bety at hensikta er åta bort ordninga permanent, noko som vil verte sværtuheldig for Solund-samfunnet.Svar:Forsøket med gratisferje omfattar i tillegg tilnemnde samband også strekninga Bjarkøy-Sandsøy-Grytøy. Desse to strekningane er valde som eksempelpå små ferjeruter. Det treårige forsøket varar til 1.april 2013. Gratisferjeforsøket er ein tidsavgrensaordning som har hatt til formål å framskaffe kunnskapom effektar av gratisferjer for lokalsamfunn.Før ei eventuell avgjerd om vidareføring må forsøketevaluerast. Evalueringa vil gi meir kunnskapom verknaden av gratisferjene for innbyggjarar ognæringsliv. På grunnlag av slik kunnskap er det deiansvarlege samferdslestyresmaktene som må ta eiavgjerd om eventuell vidareføring av ordninga medgratisferjer.SPØRSMÅL NR. 784Innlevert 7. februar 2013 av stortingsrepresentant Rigmor Andersen EideBesvart <strong>15</strong>. februar 2013 av landbruks- og matminister Trygve Slagsvold VedumSpørsmål:«Hva vil statsråden gjøre for å sikre at forskriftentrer i kraft tidsnok til at søknader kan behandles ogtilskudd utbetales i første halvår 2013?»BEGRUNNELSE:Som en del av jordbruksoppgjøret i 2012 ble detinnført en ordning med tilskudd til grøfting. Sett i lysav utviklingen i landbruket, der kravene til rasjonelldrift stadig øker og mye av grovforproduksjonenskjer på leid jord, var dette et nødvendig og riktig tiltak.Fylkesmannen i Møre og Romsdal har fått tilsagnom 4,1 mill. kr som skal brukes til dette formålet i2013. Imidlertid er det ennå ikke kommet retningslinjerfra Statens Landbruksforvaltning for behandlingav søknader og tildeling av tilskudd til grøfting.Dette er en kilde til stadig økende frustrasjon hosbønder som planlegger grøfting i 2013, men som eravskåret fra å søke om tilskudd fordi Fylkesmannenennå ikke har fått tilsendt retningslinjer for behandlingav søknadene. Grøfting må foretas i forbindelsemed våronna for å få effekt for årets vekstsesong, ogderfor haster det nå med å få klarhet i om tilskudd vilbli gitt for grøftingsarbeid som skal utføres i 2013.Statens Landbruksforvaltning opplyser at prosedyrerfor behandling av søknader og utbetaling av tilskuddtil grøfting må forskriftsfestes. En slik forskrifter under utarbeidelse, men den må ut på høring førden kan tre i kraft.For bønder som planlegger grøfting i 2013 er detsvært lite tilfredsstillende at denne prosessen ser ut tilå dra ut så mye i tid at det er usikkert om de kan fåtilskudd for arbeid som utføres i år.Svar:I Prop. 122 S (2011-2012) jordbruksoppgjøret2012 ble det vedtatt å innføre et tilskudd til grøfting.For å forvalte tilskuddsordningen kreves det en forskriftsom tydeliggjør kravene som stilles for å kunnesøke tilskudd og hvordan tilskuddet skal forvaltes.Dette regelverket jobber vi nå med, og jeg samarbeidermed Miljøvernministeren for å få dette påplass. Forskriften vil bli sendt på høring straks denødvendige avklaringene foreligger.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 43SPØRSMÅL NR. 785Innlevert 7. februar 2013 av stortingsrepresentant Harald T. NesvikBesvart 14. februar 2013 av arbeidsminister Anniken HuitfeldtSpørsmål:«Kan statsråden redegjøre for om det har funnetsted innskjerping gjennom regelendringer og endringerav kriterier vedrørende permitteringer, samt hvilkekrav gjelder ved saksbehandlingstid ved klagesakerom permitteringer?»BEGRUNNELSE:Det forekommer tilfeller hvor enkelte bedriftermed helårsdrift blir tvunget til å permittere en ellerflere av sine ansatte grunnet sviktende konjunkturer.Imidlertid kan praksisen for å innvilge permitteringervariere hos NAV - avgjørende vilkår for atvedkommende skal få rett til dagpenger.En lang saksbehandlingstid samt lang tid forklagebehandling hos NAV rammer også den ansatteda vedkommende faller mellom to stoler ved at bedriftenikke betaler lønn pga. den ansatte er i realitetenpermittert, og vedkommende får heller ikke dagpengerfra NAV da saken ikke er ferdigbehandlet.Alternativet er at bedriften kan bli tvunget til åmåtte si opp ansatte dersom permitteringer ikke blirakseptert.En stiller spørsmålstegn om dette er en ønsket utviklingfra regjeringens side.Svar:Adgangen til å permittere og de nærmere vilkårenefor permittering er ikke lovfestet, men kan følgeav tariffavtale, individuell arbeidsavtale eller av sedvanerett.Partene i arbeidslivet har bl.a. i Hovedavtalenmellom LO og NHO nedtegnet bestemmelser ompermittering.Dagpenger under permittering ytes til permittertearbeidstakere i den perioden arbeidsgiver er fritatt fralønnsplikt etter lov om lønnsplikt under permittering.Vilkårene fremgår av folketrygdloven § 4-7 jf. §§ 4-1 flg. Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for åvurdere om vilkårene for rett til dagpenger under permitteringi det enkelte tilfellet er oppfylt. Arbeids- ogvelferdsetaten tar ikke stilling til om vilkårene forpermittering er oppfylt, kun om vilkårene for rett tildagpenger er oppfylt, herunder om vilkåret i folketrygdloven§ 4-7, om at permitteringen må skyldesforhold arbeidsgiver ikke kan påvirke, er oppfylt.Vilkårene for rett til dagpenger er begrunnet utifra andre hensyn enn arbeidsgivers behov for permitteringer.Det ville ikke være rimelig om arbeidsgiveri enhver situasjon skulle kunne la trygden talønnskostnader ved at permitterte kunne få dagpengeruavhengig av årsaken til permitteringen. Derforer det ikke uten videre likhetstegn mellom kravet om”saklig grunn” etter Hovedavtalen og vilkåret for retttil dagpenger under permittering i folketrygdloven §4-7 første ledd. Men i svært mange tilfeller vil detvære sammenfall. Dermed er det naturlig at partenesvurdering av grunnlaget for å permittere, som hovedregelmå tillegges stor vekt i den vurderingen Arbeids-og velferdsetaten gjør i den enkelte sak.På bakgrunn av en rekke henvendelser om varierendepraksis og påstander om for restriktiv praktiseringav regelverket for dagpenger under permittering,påla Arbeidsdepartementet i fjor Arbeids- og velferdsetatenå gjennomgå praksis. I forbindelse meddenne gjennomgangen ga Arbeids- og velferdsdirektoratetmidlertidige retningslinjer som nettopp ga uttrykkfor at partenes vurderinger av og enighet ompermitteringsårsaken skulle tillegges vekt. En rekkeklagesaker ble underlagt ny behandling etter de midlertidigeretningslinjene, og mange vedtak ble omgjort.Samtidig ble etatens interne rundskriv om behandlingav saker om permittering og dagpenger revidert.Revisjonen er gjort i samarbeid med LO ogNHO, og ble lagt ut på etatens nettsider(www.nav.no) 1. februar. Revisjonen er først ogfremst en tydeliggjøring av regelverk og praksis for åsikre likebehandling.Jeg har tillit til at den gjennomgangen av praksissom etaten har gjort, sammen med et nytt rundskriv,vil føre til raskere behandling av krav om dagpengerunder permittering og til bedre kvalitet på vedtakene.Det gjelder ikke andre krav til saksbehandlingeni saker som gjelder dagpenger under permittering ennandre saker om dagpenger. Arbeids- og velferdsetatenbehandler mer enn 80 prosent av søknadene omdagpenger innen 21 dager etter at søknad er mottatt.Saksbehandlingstiden for klager er lengre, og det eren utfordring som tas på alvor.
44 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013SPØRSMÅL NR. 786Innlevert 7. februar 2013 av stortingsrepresentant Harald T. NesvikBesvart 18. februar 2013 av nærings- og handelsminister Trond GiskeSpørsmål:«Justisdepartementet skriver i budsjettproposisjonfor 2013 at domstolenes utgifter går ned med 29mill. kroner fordi de ikke lenger trenger å trykke diversekunngjøringer i avis. Heller ikke kunngjøringerfra Brønnøysundregistrene skal for fremtiden trykkesi avis. Da vil også Brønnøysundregistrene spare millionerav kroner i utgifter.Kan statsråden redegjøre for hvor mye gebyrenetil Brønnøysundregistrene vil bli redusert med for bedriftenenår Brønnøysundregistrenes utgifter reduseres?»BEGRUNNELSE:Brønnøysundregistrene finansieres blant annetgjennom gebyrer som er pålagt næringslivet. Regnskapstallfor 2011 viser at Brønnøysundregistrenehadde utgifter på om lag 51 mill. kroner til kunngjøringeri lokal presse.Svar:Utviklingen har i de senere årene gått i retning avøkt bruk av elektronisk kommunikasjon i forbindelsemed kunngjøringer som foretas av Foretaksregisteretog, i visse tilfeller, andre offentlige og private aktører.På denne bakgrunn sendte Justis- og beredskapsdepartementet4. oktober 2012 til høring forslag omendringer i reglene om offentlige kunngjøringer isammenslutningsrettslige lover og i enkelte andre lover.Det legges i høringsnotatet frem to alternativeforslag til endring av kunngjøringsbestemmelsene.Det ene alternativet går ut på at reglene om kunngjøringi papiravis avvikles. Høringen ble avsluttet 4.desember 2012 og er til videre oppfølging i Justis- ogberedskapsdepartementet.Siden saken ikke er sluttbehandlet, men er til videreoppfølging i Justis- og beredskapsdepartementet,er det for tidlig å ta standpunkt til hvilke økonomiskeog administrative konsekvenser en eventuellregelendring vil få for Brønnøysundregistrene.SPØRSMÅL NR. 787Innlevert 8. februar 2013 av stortingsrepresentant Laila DåvøyBesvart <strong>15</strong>. februar 2013 av arbeidsminister Anniken HuitfeldtSpørsmål:«Folketrygdloven § 9-11 gir rett til pleiepengerfor personer som har omsorg for barn som er alvorligsyke. Ifølge 2. ledd i bestemmelsen begrenses denneretten når barnets sykdom er varig. Den siste tidenhar det kommet frem at Nav praktiserer en 2-årsregel,for hva som regnes som varig. Det medfører at mangefamilier som i utgangspunktet var innbefattet i regelennå er falt ut.Hva er begrunnelsen for 2-årsregelen og hvordansikrer statsråden at de familiene som har rett på pleiepengeretter loven sikres dette?»BEGRUNNELSE:I 2005 ble det gjort en endring i folketrygdloven§ 9-11, som skulle presisere nærmere hva som skulletil for at omsorgspersoner for alvorlig syke barn skullefå rett til pleiepenger. Regelen trådte i kraft i 2006.Formålet med endringen var å sikre gode ordningerfor familier som opplever alvorlig sykdom somblant annet hodeskader, ME, eller andre sjeldne alvorligesykdommer. Endringen medførte at selv ombarnet hadde en varig alvorlig sykdom, vil man harrett på pleiepenger når sykdommen er ustabil. Liderbarnet av en svært alvorlig progredierende sykdom,kan det foreligge en kontinuerlig rett til pleiepenger.Det kan også utbetales pleiepenger i startfasen av ensvært alvorlig, varig sykdom.Presiseringen fra <strong>Stortinget</strong> var altså ment å sikrefamilier som trenger det rett til pleiepenger, i kritiskefaser. Den skulle inkludere flere familier, ikke ekskludere.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 45Den siste tiden har det kommet mange henvendelserom at Nav har endret praksis når det gjelderpleiepenger som strider med intensjonen bak lovendringeni 2005.Det er viktig at statsråden sikrer at de som har rettpå ytelsen etter <strong>Stortinget</strong>s intensjon får dette, ikkemotsatt.Svar:Etter folketrygdloven § 9-11 kan det gis pleiepengerfor pleie av barn som er livstruende ellersvært alvorlig syke og som trenger kontinuerlig tilsynog pleie. Det gis ikke rett til pleiepenger i varige tilfeller.Dette framkommer av § 9-11 og lovens forarbeider(Ot. prp. <strong>nr</strong>. 24 (1197-1998) og Ot.prp. <strong>nr</strong>. 4(2005–2006)). Ved varig pleiebehov er det kommunenesom skal hjelpe familier med store omsorgsforpliktelsemed nødvendig tjenester og hjelpetiltak (jf.helse- og omsorgstjenesteloven). Fra folketrygdenkan det ev. ytes hjelpestønad, som gis et medlem sompå grunn av varig sykdom har behov for særskilt tilsyneller pleie, jf. folketrygdloven § 6-4.Ved lovendring i 2005 (i kraft 2006) ble det klargjorti lovteksten i hvilke tilfeller det likevel kan gispleiepenger når tilstanden er varig. Det ble eksplisittpresisert at unntakene innebærer at det kan gis pleiepengeri startfasen og i ustabile perioder ved varigesykdomstilstander, og ved svært alvorlig progredierendesykdom.Etter fast praksis i Arbeids- og velferdsetaten anses”varig” å være sykdomstilstand som vil vare 2-3år eller mer. Dette er også Trygderettens praksis. Dethar ikke forekommet praksisendringer her. At lengdenpå varighetsbegrepet vurderes til 2-3 år eller mer,henger sammen med at varighetskravet for rett tilhjelpestønaden regnes som 2-3 år eller mer. Regnessykdommen som varig og dermed kan gi rett til hjelpestønad,regnes sykdommen også for varig slik atdet ikke kan gis pleiepenger, med unntak av i startfase,ustabile perioder og ved svært alvorlig progredierendesykdom.Hjelpestønad og pleiepenger er begge stønaderved pleie av syke barn. At likelydende begreper tolkeslikt innenfor et regelverk, bidrar til et mer helhetlig,konsistent og forutberegnlig lovverk.Representanten hevder i begrunnelsen at Arbeids-og velferdsetaten har endret praksis. Min forgjengerog jeg har tidligere svart på denne påstanden,både skriftlig og fra talerstolen i <strong>Stortinget</strong>. Det harikke forekommet endringer i retningslinjene forpraktisering av rett til pleiepenger etter § 9-11. Somdet er redegjort for i blant annet spørsmål til skriftligbesvarelse <strong>nr</strong>. <strong>15</strong> (2013), <strong>nr</strong>. 955 (2012), <strong>nr</strong>. 1225(2012) og i tilsvar til representantforslagene dok 8:136 S og dok 8: 55 S, ble det derimot foretatt en administrativomorganisering i Arbeids- og velferdsetateni 2008, hvor behandling av pleiepengesaker bleflyttet fra lokalt plan til fylkesnivå (NAV Forvaltning).Dette grepet ble gjort for å sikre en mer ensartetsakshåndtering i tråd med regelverket. Det harsom nevnt ikke vært endringer i retningslinjene, meni de fylkene der praksis var for liberal i forhold til loven,er denne nå brakt i tråd med regelverket. Sentraliseringenav saksbehandlingen har bidratt til størregrad av likebehandling i pleiepengesaker og dermedforutberegnlighet for brukerne.Familier med store omsorgsforpliktelser skal fåden støtten de har behov for. Jeg vil imidlertid igjenpoengtere at det er kommunen som i varige tilfellerhar ansvaret for å sørge for at familiene får den nødvendigehjelpen de trenger. Ønsker pårørende selv åutføre omsorgsoppgaver som kommunen ellers plikterå gjøre, kan de søke om kommunal omsorgslønn,eventuelt kombinert med hjelpestønad fra folketrygden.I de mer kritiske og ustabile periodene kan pleiepengervære aktuelt dersom vilkårene for øvrig eroppfylt.Kaasa-utvalget (NOU 2011:17 Når sant skal siesom pårørendeomsorg - Fra usynlig til verdsatt og inkludert)foreslår å oppheve hjelpestønaden og i stedetinnføre en utvidet kommunal omsorgsstønad, samtrett til inntil 50 prosent pleiepenger til foreldre tilbarn med alvorlig, varig lidelse. Jeg mener det er naturligå vurdere spørsmålet om varighetskravet mergenerelt i sammenheng med vurderingen av Kaasautvalgetsforeslåtte kriterium om ”alvorlig, varig lidelse”.Helse- og omsorgsdepartementet vil for øvrigi løpet av våren legge fram en stortingsmelding derdet gis tilbakemelding på deler av Kaasa-utvalgetsutredning, og der Hagen- utvalgets utredning (NOU2011:11 Innovasjon i Norge) og Kaasa-utvalgets utredningses i sammenheng.
46 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013SPØRSMÅL NR. 788Innlevert 8. februar 2013 av stortingsrepresentant Gunnar GundersenBesvart <strong>15</strong>. februar 2013 av finansminister Sigbjørn JohnsenSpørsmål:«En rekke banker har varslet at tidligere og strengereimplementering av kapitalkravene i CRD IV vilføre til reduksjon i utlånene til bedriftskunder. Enkelteav dem melder at de allerede har stoppet nye utlåntil bedriftene i påvente av en avklaring omkring vektenefor boliglån. Det haster med avklaring for å unngåat usikkerhet og kapitalmangel får uønskede konsekvenser.Vil statsråden ta hensyn til disse signalene ogharmonisere tidsfasing og reell vekting med de øvrigenordisk-baltiske landene?»BEGRUNNELSE:Finansdepartementet har i brev av 14.12.2012bedt Finanstilsynet om utkast til høringsnotat og forskriftsreglersom skjerper risikovekter for boliglån iIRB-metoden. Departementet har spesifikt bedt omforslag til risikovekt for boliglån i IRB-metoden påminimum 35 prosent risikovekt.Hensikten synes å være å stramme til boliglånsmarkedet,men bankene melder at den reelle effektenvil være at boliglånene legger beslag på så stor andelav bankenes kapital at det ikke er rom for å øke utlånenetil næringslivet. Det er svært bekymringsfulltnår vi vet at mange av fastlandsbedriftene allerede idag sliter med å få finansiering til lønnsomme prosjekter.Statsråden sa i en interpellasjonsdebatt tirsdagdenne uken at han ikke var bekymret for at lønnsommeprosjekter ville finne finansiering. Alt er relativtog avhenger av hvor statsråden "legger lista" forlønnsomhet, men signalene som nå kommer i mediagir grunn til å tro noe annet. Det kan forsterke den tydeligetodelingen som vi ser mellom fastlandsbedrifteneog de petroleumsrelaterte bedriftene.Statsråden har tidligere varslet at en nordisk arbeidsgruppevil arbeide med harmonisering av regelverketpå tvers av landene. Det virker dermed noe underlignår Handelsbanken Norges Dag Tjernsmo sierfølgende i Finansavisen torsdag 7.2.: ”I tillegg levervi svært godt med svenske kapitalkrav”. Klarere kandet neppe signaliseres at målsetningen statsrådenogså gjentok i interpellasjonsdebatten tirsdag om at"banker i Norge skal møte de samme konkurransevilkårene,om det er en norsk bank eller en utenlandskbasertbank", ikke nås. Jeg har i tillegg mottatt klaresignaler som tyder på at dette arbeidet mer eller mindrehar stoppet opp.Norske finansinstitusjoner har klart seg rimeliggodt gjennom finanskrisen. Vi skal ha solide bankerog finansinstitusjoner, men det er ingen grunn til åpålegge dem større byrder enn man gjør i land det ernaturlig å sammenligne seg med og som huser konkurrentertil våre egne banker.Svar:Finansielle markeder spiller en svært viktig rollei moderne økonomier. En velfungerende og solid finansnæringer avgjørende for stabiliteten i norsk økonomi.Det er viktig for vekstevnen i økonomien. Historienhar vist oss at økonomiske tilbakeslag kan harot i problemer i finansielle markeder. Slike tilbakeslaggir ofte dype og langvarige utslag. Å ha solidebanker er viktig for at folk skal ha trygghet for sinesparepenger og trygghet for å kunne ta opp lån.Etter den internasjonale finanskrisen i 2008/2009var det bred enighet internasjonalt om å heve kapitalkravene,jf. bl.a. de senere Basel III – standardene ogEUs forslag til nye kapital- og likviditetskrav. Norskemyndigheter har lenge støttet det internasjonalearbeidet for å stille strengere krav til bankenes kapitalgenerelt.Ifølge Norges Banks seneste utlånsundersøkelserapporterer bankene om små endringer i samlet kredittpraksis,både overfor husholdninger og foretak.Bankene venter fortsatt noen innstramninger overforhusholdninger i 1. kvartal 2013 og lettere kredittpraksisoverfor foretak. Husholdningenes etterspørseletter lån var uendret fra 3. til 4. kvartal 2012, mensforetakenes låneetterspørsel økte noe. I 1. kvartal2013 venter bankene om lag uendret låneetterspørselfra husholdninger og foretak. Samtidig har det værtganske høy aktivitet i sertifikat- og obligasjonsmarkedenei fjor. Bankutlånene må også sees i sammenhengmed sertifikat- og obligasjonsmarkedet.Aktiviteten i norsk økonomi har holdt seg godtoppe. Slik situasjonen er nå, synes det ikke som omdet generelt er vanskelig for foretakene å finne finansieringtil lønnsomme prosjekter, verken hos bankeneeller i verdipapirmarkedene.Jeg har i Nasjonalbudsjettet 2013 varslet at Regjeringentar sikte på tidlig våren 2013 å fremme forslagtil regler som legger til rette for gjennomføringenav nye kommende kapitalkrav for banker. Jeg vilda gjøre nærmere rede for bruken av risikomodellerog beregning av risikovekt.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 47SPØRSMÅL NR. 789Innlevert 8. februar 2013 av stortingsrepresentant Jan-He<strong>nr</strong>ik FredriksenBesvart 14. februar 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr StøreSpørsmål:«Takker for svar på spørsmål 673. Et lignendespørsmål ble stilt til Justisdepartementet om bruk avICD-10 i rettsvesenet. Besvarelsen var ingen bruk avICD-10. Det er forunderlig at ingen av de diagnostisertehar dette i sin pasientjournal! Med bakgrunn isvaret, hvor tabellen viser at dette berører ca. 26-27.000 pasienter i året.Hvorfor inngår ikke diagnosekodene i pasientjournalenesom blir oversendt til norsk pasientskade?»BEGRUNNELSE:Viser til forskrift om pasientjournal § 4: Virksomhethvor det ytes helsehjelp må opprette pasientjournaler.Systemet må organiseres slik at det er muligå etterleve krav fastsatt i eller i medhold av lov.Viser også til forskrift om krav til helsepersonells attester,erklæringer o.l. § 4.j. Vurderinger, herunderdiagnoseangivelse i henhold anerkjent diagnosekodesystem.I realiteten så medfører dette at bruken av dissediagnostiseringer og pasientjournaler i prinsippetikke er kontrollerbar for noen instans. Med de muligheterdette åpner opp for.Svar:Norsk pasientskadeerstatning (NPE) opplyser atunder utredning av skadene i NPE innhentes kopi avjournaler fra alle behandlingssteder som har vært involverti den aktuelle skadehendelsen. Ved mottak avjournalkopier vil opplysninger om ICD-10- kodervanligvis følge med journalene. I selve behandlingenav den enkelte skadesaken har ICD-10-koder litenpraktisk betydning.NPE skal også bidra til helsevesenets arbeid medå bedre pasientstatistikken. For å kunne bidra til dettearbeidet registrerer NPE en del viktige opplysningerom alle saker der det fattes vedtak. I registreringeneav den enkelte saken inngår ICD-10-kodene for åklassifisere hvorfor pasienten ble behandlet, eller forå angi diagnosen som burde ha vært stilt ved forsinketdiagnose.SPØRSMÅL NR. 790Innlevert 8. februar 2013 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-OlsenBesvart 14. februar 2013 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-HansenSpørsmål:«I mange kommuner i Nordland og Troms oppleverman fraflytting som følge av begrenset næringsutvikling.I NRK Debatten 07.02.13 ble det hevdetfra en rekke oljemotstandere, deriblant regjeringspartietSV, at ny oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen ogSenja er unødvendig, fordi det er et betydelig potensialfor økt sysselsetting innen fiskerinæringen.Er det i dag store unyttede fiskeriressurser i dissehavområdene, og i så fall, hvorfor er de ikke tatt ibruk?»Svar:Først av alt må jeg fremheve at området Lofoten,Vesterålen og Senja er et spesielt kyst- og havområde,med en topografi og havstrømmer som skapergrunnlag for en stor naturlig produktivitet. Områdeter viktig for store vandrende fiskebestander somnordøstarktisk torsk og norsk vårgytende sild, menområdet er også artsrikt og produktivt med hensyn tilmer lokale bestander. Området har i generasjonervært blant de viktigste fiskeområdene langs norskekysten.Jeg tror at den norske sjømatnæringa har et stortutviklingspotensial. Selv om fiskerinæringen har langetradisjoner og alltid har vært en helt sentral næringsveii dette området, så mener jeg at næringa kanutvikles videre. Og jeg mener det er rom for en videreutviklingi alle ledd, fra hvordan bestander forvaltesog helt frem til ferdige produkter ute i markedet.
48 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013Forvaltningen av våre fiskebestander er i hovedsakgod, og de fleste av de store og kommersielt viktigebestandene er i god forfatning. Men det skal likevelikke legges skjul på at vi har utfordringer med enkeltemindre og mer lokale bestander, hvor fisketrykketnok har vært for høyt. For eksempel er bestandenav kystnær uer, som har viktige gytefelt i områdetLofoten – Vesterålen – Senja og tidligere ga grunnlagfor et betydelig lokalt uerfiske, fortsatt i dårlig forfatning.Her søker vi å gjenoppbygge bestanden, medsikte på en bærekraftig høsting og større fremtidig utbytte.Samtidig har vi også bestander i området somi dag ikke høstes i det hele tatt, rett og slett fordi detikke har vært tradisjon for slik høsting eller fordi viikke har utviklet markedene. Dette gjelder blant annettallrike arter som kråkeboller og taskekrabbe.Sistnevnte er en relativt ny art så langt nord, som hittilikke har fanget næringens interesse.Vi må imidlertid distansere oss fra tankegangenom at vi kun er en råvarenasjon. At økte verdier kunskapes gjennom større volum. Det er sannsynligvis itilknytning til bearbeiding, markedsorientering ognye produkter vi finner det største potensialet for enbedre utnyttelse og økt verdiskaping. Mesteparten avvår sjømateksport er fortsatt råvarer og halvfabrikata.Mye bearbeiding av norsk fisk skjer i Danmark ogKina, og slik sett går vi glipp av mye verdiskaping.Jeg tror teknologiutvikling vil kunne gjøre oss i standtil å konkurrere med billig arbeidskraft i lavkostlandom videreforedling av fisken, og vi har nok fortsattmye å hente på markedssiden. Jeg tror nøkkelen tiløkt sysselsetting i norsk sjømatnæring er at vi klarerå utvikle både etablerte og nye markeder, og at vi istørst mulig grad produserer det som markedet etterspørog er villig til å betale for. Det må selvsagt ogsåtenkes kvalitet i alle ledd. I tilknytning til økt produksjoner det også et betydelig potensial for vekst innenleverandørindustrien, særlig ved riktig satsing påforskning og opparbeidelse av relevant kunnskap.Her ser jeg for meg økt sysselsetting i tiden fremover.Jeg må også nevne at Fiskeri- og kystdepartementeti samarbeid med andre departementer gjør enkunnskapsinnhenting om verdiskaping i området Barentshavet– Lofoten, herunder en vurdering av virkningerog ringvirkninger av økt satsing på verdiskapinginnen fiskerirelaterte virksomheter. Dette arbeidetvil også gi oss ny kunnskap om muligheter og potensial.Det er også et potensial for økt vekst gjennomhavbruk, og da ikke bare for laks. Vi arbeider for åøke verdiskapinga rundt de fiskeriene vi har, spesieltfor sesongfisket av torsk. Et av målene er å forsynemarkedet med ferske kvalitetsprodukter også utenomfangstsesongene. Da må vi oppbevare fisken levende.Levendelagring og oppfôring av villfanget torskkan gi muligheter for mer kontinuerlig drift ved fiskemottakene,bedre kvalitet på produktene og forhåpentligvisbedre pris fordi et mindre kvantum kommerpå markedet i løpet av en hektisk fangstsesong.Jeg kan for øvrig nevne er rapport som ble lagtfrem i 2012, utarbeidet av en arbeidsgruppe oppnevntav to av våre vitenskapsselskap; det Kongelige NorskeVidenskabers Selskab og Norges Tekniske Vitenskapsakademi.De har sett frem mot 2050, og irapporten tegnes et lovende bilde av framtidsutsiktenefor havnasjonen Norge. De har analysert de størreutviklingstrekkene. Behovet for økt matproduksjonsom følge av verdens befolkningsøkning. Økt kjøpekraft.Etterspørselen etter sunnere produkter som girbedre helse, både innenfor sjømat og andre marineprodukter.Rapporten peker på at havområdene gir oss unikemuligheter. Det anslås at den marine verdiskapingahar potensial til å syvdobles fram til 2050. Fra 80 milliarderi omsetning i 2010 – til 500 milliarder i 2050.Dette er en prognose som burde åpne flere øyne fordet potensialet vi har som sjømatnasjon og havnasjon.Jeg har en ambisjon om at Norge skal bli verdensfremste sjømatnasjon, men det fordrer at vi evner åutnytte mulighetene. Dette vil regjeringen komme tilbaketil i meldingen til <strong>Stortinget</strong> om sjømatpolitikken.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 49SPØRSMÅL NR. 791Innlevert 8. februar 2013 av stortingsrepresentant Øyvind HåbrekkeBesvart <strong>15</strong>. februar 2013 av arbeidsminister Anniken HuitfeldtSpørsmål:«Personopplysninger innenfor Nav-systemetskal håndteres på en personvern- og sikkerhetsmessigtrygg og god måte.I hvilken grad er det i dag mulig at uvedkommendeinternt kan se i og videreformidle sensitive personopplysninger,eller kjenner statsråden seg tryggpå at personvernet og sikkerheten er tilfredsstillendesikret innenfor hele Nav-systemet i dag?»BEGRUNNELSE:Lekkasje av sensitive personopplysninger er i segselv alvorlig. Alvorligheten av den type handlingerøker i omfang hvis slike lekkede opplysninger ertenkt benyttet i kriminell sammenheng.Et eksempel på en i den sammenheng sårbargruppe, er de som påtar seg oppgave som fosterhjem/ beredskapshjem. Dette er mennesker som har påtattseg oppgaver der barnets foreldre noen ganger kommerfra kriminelle miljøer. De er derfor en gruppesom har et krav på, og behov for ekstra støtte og beskyttelse.De som påtar seg å være fosterforeldre ogberedskapshjem, må være trygge på at deres personvernog deres sikkerhet er fullt ut ivaretatt.Det vil være grunn til stor bekymring hvis vi ikkekan være fullt ut sikre på at det forekommer lekkasjeav personopplysninger og om det ikke kan sporeshvem som har vært inne i de ulike sakene/mappene.Svar:Arbeids- og velferdsforvaltningen er avhengig avat brukere, oppdragsgivere, samarbeidspartnere ogtilsynsmyndigheter har tillit til at forvaltningen av informasjonenskjer på en sikker og kvalitetsmessigforsvarlig måte. Riksrevisjonen og Datatilsynet følgerogså Arbeids- og velferdsetaten tett i spørsmålknyttet til informasjonssikkerhet og personvern.Direktoratet har orientert meg om at det er iverksatten rekke tiltak for å sikre dette på en best muligmåte. Det iverksettes fortløpende korrigerende tiltakoverfor identifiserte avvik, herunder anmerkningerfra tilsynsmyndigheten og Riksrevisjonen.NAV-kontoret i kommunene omfatter både enstatlig og en kommunal del, og de behandler en stormengde personopplysninger. Mye av denne informasjonener sensitiv. All informasjon om en bruker avNAV-kontoret er underlagt lovpålagt taushetsplikt.Denne taushetsplikten gjelder både mellom saksbehandlerei NAV- kontoret, mellom NAV-kontoret ogandre enheter i Arbeids- og velferdsetaten og utad.Som en del av sikkerhetsregimet er det i samarbeidmed KS utarbeidet felles sikkerhetsnormer forarbeids- og velferdsforvaltningen som skal sikre fellesforståelse mellom stat og kommune hva gjeldersikkerhetsnivået, herunder sikker behandling av beskyttelsesverdiginformasjon. Alle medarbeidere iarbeids- og velferdsforvaltningen skal være kjentmed disse sikkerhetsnormene.Partene (stat og kommune) er behandlingsansvarligeetter personopplysningsloven for egne ansvarsområder,og de har således hver for seg plikt tilå oppfylle lovens krav om personvern og informasjonssikkerhet.Det gjelder også for de tilfeller hvornoen kommuner har lagt andre tjenester til NAVkontoretutover de som er den lovpålagte minimumsløsningen,som for eksempel barnevern og flyktningetjeneste.Arbeids- og velferdsdirektoratet har gjennom sittinternkontrollsystem organisert sikkerhetsarbeidet ietaten. Det er satt en rekke sikkerhetsnormer og -kravfor ivaretakelse av personvern, taushetsplikt og informasjonssikkerhet.Arbeids- og velferdsetaten arbeidermålrettet med tiltak for å beskytte sine brukere,verdier og for å redusere risikoen forbundet med informasjonsbehandling.Sikkerhet har høy prioritet ietaten.Arbeids- og velferdsetaten har krav om at allemedarbeidere skal påse at taushetsplikten ivaretas isamhandling med brukere, samhandlingspartnere ogandre aktører. Videre at taushetsbelagt informasjonaldri skal utleveres uten at det foreligger et tilstrekkeligog klart lovhjemmelsgrunnlag eller samtykke fraden enkelte. For trusselutsatte brukere med adresseskjerminger det egne særskilte behandlingsrutiner.Noen av disse brukerne kan være barn plassert i fosterhjem/beredskapshjem.Det er kun et fåtall personersom har tilgang til personer med strengt fortroligadresse.Ved tilgangsstyring og logging av oppslag i etatensfagsystemer kan etaten kontrollere hvem somskal ha tilgang til informasjonen og hindre uautorisertinnsyn i konfidensiell informasjon. De systemenesom har flest oppslag og flest brukere, har i dagslik logging, men det arbeides med å etablere sliklogging for flere av Arbeids- og velferdsetatens systemer.Arbeids- og velferdsetaten har egne rutiner for åhåndtere kommunikasjon på telefon med brukere slik
50 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013at de ikke utleverer unødig informasjon eller gir uttaushetsbelagt informasjon til in<strong>nr</strong>ingere som de ikkemed sikkerhet kan vite hvem er.Samlet sett er det min vurdering at det er etablerttilfredsstillende ordninger og systemer for å hindre atuvedkommende får tilgang til sensitive personopplysningerfra arbeids- og velferdsforvaltningen. Selvom gode systemer en nødvendig forutsetning for åunngå at uvedkommende kan ha mottatt informasjonom brukere, så er det ingen garanti for at dette ikkekan skje. Jeg legger derfor vekt på at Arbeids- og velferdsdirektoratetprioriterer at det er en høy bevissthetom sikkerhet både i Arbeids- og velferdsetaten ogi partnerskapet med kommunene om NAV-kontorene.SPØRSMÅL NR. 792Innlevert 11. februar 2013 av stortingsrepresentant Jan Arild EllingsenBesvart 19. februar 2013 av justis- og beredskapsminister Grete FaremoSpørsmål:«Innledningsvis vil jeg vise til spørsmål <strong>nr</strong>. 732og statsrådens svar. Siden jeg oppfatter at statsrådenforsøker å omgå det jeg spør om, tillater jeg meg åsende et oppfølgingsspørsmål.Kan statsråden bekrefte at den fremdriftsplanensom følger i anskaffelsespapirene overholdes 100pst. i alle ledd?»Svar:Mitt svar på representantens skriftlige spørsmål<strong>nr</strong>. 732 var ikke ment som en omgåelse av spørsmålet,men rettet mot de frister som lå til grunn ved <strong>Stortinget</strong>sbehandling av saken.De sentrale fristene for anskaffelsesprosessenfølger av <strong>Stortinget</strong>s behandling av Prop. 146 S(2010–2011) «Anskaffelse av nye redningshelikoptremv. i perioden 2013–2020», jfr. <strong>Stortinget</strong>s vedtak6.desember 2011 gjennom behandling av Innst.82 S (2011–2012). Her er særlig kontraktinngåelseinnen 2013, og planlagt innfasing i perioden 2016–2020 sentrale milepæler. Fremdriften går som planlagti forhold til disse.Konkurransegrunnlaget («anskaffelsespapirene»)omtaler de samme milepælene. I tillegg omtalesandre frister frem mot kontraktsignering av mer tentativart. Som omtalt i konkurransegrunnlagets kap. 4Procurement Progress Plan, kan det være behov for åendre noen av fristene («Changes to the procurementtime schedule may be necessary»). Enkelte mindrejusteringsbehov innenfor de sentrale milepælene ertil vurdering nå etter at tilbudene foreligger. En grundigereevaluering av tilbudene må gjennomføres førdet kan konkluderes om det er behov for å justerefremdriftsplanen. Jeg vil i så fall informere <strong>Stortinget</strong>på egnet måte om dette.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 51SPØRSMÅL NR. 793Innlevert 11. februar 2013 av stortingsrepresentant Gjermund HagesæterBesvart 19. februar 2013 av kommunal- og regionalminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Fra entreprenørhold foreligger det opplysningerom at eneboliger som skal imøtekomme kravene inye byggeforskrifter vil kunne bli opptil én millionkroner dyrere i forhold til priser basert på normenTek. 10. I tillegg vil passivhus i områder med hurtigskiftende klimatiske forhold, som det er på Vestlandet,være sterkt utsatt for soppskader og dårlig inneklima.Vil statsråden ta initiativ til at nye forskrifter tilpassesde klimatiske forhold i ulike regioner, samt athus blir billigere, ikke dyrere å bygge?»BEGRUNNELSE:Mange er bekymret over kostnadsutviklingen påboligmarkedet, noe som gjør at store grupper utestenges.Nye forskrifter og krav om passivhus vil fordyrenye boliger vesentlig. Passivhus vil i store deler avNorge være særlig utsatt for fukt- og soppskader, noesom fører til et helseskadelig inneklima.Svar:Regjeringen har som mål i bygningspolitikken atbygg skal være godt utformet, sikre, energieffektiveog sunne. Det betyr hus som er gode å bo i, miljøvennligeog med godt inneklima.Regjeringen har varslet i klimameldingen (Meld.S. 21 2011-2012) og bygningsmeldingen (Meld. S.28 2011-2012) at vi vil skjerpe energikravene i byggtekniskforskrift til passivhusnivå i 20<strong>15</strong> og nestennullenerginivå i 2020. Beslutning om kravsnivå skalgjøres på bakgrunn av utredninger av blant annetsamfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser.Direktoratet for byggkvalitet har fått ansvar for åforberede nye forskriftskrav. De er i gang med utredningersom blant annet skal evaluere dagens krav, ogforeslå nivå og in<strong>nr</strong>etning på framtidige krav. Ett elementi dette kan være hvordan reglene skal forholdeseg til ulike klimasoner i ulike deler av landet.En ny rapport fra Sintef Byggforsk, laget på oppdragfra Husbanken, viser at passivhus er et robustbygningskonsept for lavt energibehov og godt inneklima,som kan bygges med velprøvd teknologi. Flereandre utredninger fra Norge og andre land visergode erfaringer med energieffektive passivhus. Utfordringenefor passivhus ser ut til å være stort sett desamme som for nye bygg generelt. Studier fra andreland viser bedre innemiljø i passivhus enn i konvensjonellebygg. Godt isolerte bygg kan øke konsekvenseneav innebygget fukt, og det er derfor viktigå følge de anbefalingene som allerede gis om å byggetørt. Sintef Byggforsk påpeker at det er et generelt behovfor mer forskning på innemiljø og helse, dettegjelder for alle typer bygg, også passivhus.Rapporten fra Sintef Byggforsk viser også atmerkostnaden for å bygge passivhus i forhold til åbygge etter dagens krav er noe lavere enn tidligereantatt. Her vil jeg legge til at mer energieffektivebygg kan gi lavere oppvarmingsutgifter over tid, noesom vil være positivt for byggeieren.Jeg vil understreke at det ikke er noen motsetningmellom å bygge etter passivhusnivå og det å byggesunne og gode bygg – her er det heller snakk om åbygge på erfaringer og kunnskap. Dette er noe av detvi er i gang med å utrede når vi nå lager framtidensenergiregler. Jeg har invitert til dialog med næringa idenne prosessen slik at vi får et godt regelverk somsikrer godt utformet, sikre, energieffektive og sunnebygg.
52 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013SPØRSMÅL NR. 794Innlevert 11. februar 2013 av stortingsrepresentant Siv JensenBesvart 20. februar 2013 av samferdselsminister Marit ArnstadSpørsmål:«Oslopakke 3 har blitt svært dyr grunnet massiveoverskridelser i statlige veiprosjekter. For eksempelhar Statens vegvesen brukt 283 mill. kroner på å byggeen firkantet rundkjøring på Carl Berner, og prisenfor rv. <strong>15</strong>0 Ulven-Sinsen har økt fra 1,3 til 4 mrd. kroner.Mener statsråden at slike overskridelser er akseptable,hva gjøres for å forhindre tilsvarende overskridelseri fremtiden, og vil statsråden som en minimumsløsninggå inn for statlig fullfinansiering avoverskridelsene?»BEGRUNNELSE:Fremskrittspartiet har gjentatte ganger fremmetforslag om statlig fullfinansiering av Oslopakke 3,senest i representantforslag <strong>Dokument</strong> 8:57 S (2011-2012) i februar 2012. Befolkningen i Osloområdetøker nemlig svært raskt, og det betyr at det er et stortbehov for investeringer i vei, jernbane og t-bane. IfølgeStatistisk sentralbyrå vil befolkningen i Oslo ogAkershus øke med til sammen 430 000 innbyggereinnen 2040. Det er ikke mulig å finansiere nok infrastrukturgjennom bompenger, og bompenger er uansetten urettferdig finansieringsform når staten bareinvesterer en brøkdel av de 55 mrd. kronene man tarinn i bil- og drivstoffavgifter tilbake til veiformål istatsbudsjettet.Svar:Det har vært økte kostnader for enkelte statligeprosjekt i Oslopakke 3. Det blir imidlertid ikke riktigå sammenlikne tidlige grove kostnadsvurderingeruten et ferdig plangrunnlag med de faktiske kostnadene.En sammenlikning må ta utgangspunkt i kostnadsoverslagetsom lå til grunn for <strong>Stortinget</strong>s bevilgningav midler.<strong>Stortinget</strong> sluttet seg til gjennomføringen av rv<strong>15</strong>0 Ulvensplitten – Sinsen gjennom behandlingen avSt.prp. <strong>nr</strong>. 1 (2004-2005), jf. Budsjett-innst. S <strong>nr</strong>. 13(2004-2005). Her er det lagt til grunn en styringsrammepå 2 380 mill. kr og en kostnadsramme på 2 530mill. kr, omregnet til 2012-prisnivå. De forberedendearbeidene på prosjektet startet i februar 2005, menvåren 2006 vedtok Statens vegvesen å avlyse tilbudskonkurransenfor tunnelarbeidene på grunn av vesentlighøyere tilbud enn forutsatt, jf. St.prp. <strong>nr</strong>. 65(2005-2006). Prosjektet ble derfor omprosjektert ogrevidert og lagt fram for <strong>Stortinget</strong> på nytt gjennombehandlingen av St.prp. <strong>nr</strong>. 40 (2007-2008) Om Oslopakke3 trinn 1, jf. Innst. S <strong>nr</strong>. 170 (2007-2008).Her ble det lagt til grunn en revidert styringsrammepå 3 370 mill. kr og en revidert kostnadsramme på 3810 mill. kr, omregnet til 2012-prisnivå. I følge detnågjeldende kostnadsoverslaget er kostnaden 3 923mill. kr i 2012-prisnivå. I finansieringsplanen forprosjektet er det forutsatt at det statlige bidraget tilprosjektet står fast, og at prosjektet på dette grunnlagetskal fullfinansieres innenfor Oslopakke 3. Detteer fulgt opp av Styringsgruppen for Oslopakke 3 i utarbeidelsenav Revidert avtale i 2012 og handlingsprogrammetfor Oslopakke 3. Oslo kommune ogAkershus fylkeskommune har sluttet seg til dette.For bompengeprosjekt som ikke inngår i en bypakke,er hovedregelen at bompengeselskapenes ansvarer begrenset til å finansiere sin andel av kostnadsøkningeropp til kostnadsrammen (normalt 10pst over styringsrammen). Kostnadsøkninger ut overdette er statens eller fylkeskommunens ansvar, avhengigav om det er et riksveg- eller et fylkesvegprosjekt.I Oslopakke 3 har E18 Bjørvikaprosjektet blittbehandlet på denne måten – som et unntak. Dette blelagt til grunn fordi gjennomføringen ble basert på etopplegg der E18 Bjørvikaprosjektet skulle kunnefullføres som eget prosjekt selv om ikke Oslopakke 3hadde blitt vedtatt.<strong>Stortinget</strong> har vedtatt at Oslopakke 3 skal styresgjennom porteføljestyring. Dette innebærer at gjennomføringenav tiltakene i pakken må tilpasses de tilenhver tid tilgjengelige økonomiske rammer og bompengeinntekter.Mange av prosjektene som ligger tilgrunn for den lokale avtalen fra 2006 om Oslopakke3, mangler ennå tilstrekkelige planavklaringer for åkunne ha pålitelige kostnadsoverslag. Sammenliknetmed kostnadsvurderingene i den lokale avtalen fra2006 vil det derfor sannsynligvis bli store endringer ikostnadene når prosjektene skal gjennomføres.Det er min ambisjon at prosjekt som legges framfor <strong>Stortinget</strong> for bevilgning skal ha et kostnadsoverslagsom er så sikkert at kostnadsoverskridelser sålangt som mulig kan unngås. Systemet med kvalitetssikring(KS2) bidrar til dette. Statens vegvesen arbeiderogså kontinuerlig med dels å bedre sine metoderfor kostnadsoverslag, dels å bedre sine styringssystemerslik at kostnadene kan holdes nede i både planleggingsfasenog anleggsfasen.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 53SPØRSMÅL NR. 795Innlevert 11. februar 2013 av stortingsrepresentant Jan Arild EllingsenBesvart 19. februar 2013 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-ErichsenSpørsmål:«Folkebladet i Troms hadde i forrige uke en sakom at fylkesmannen i Troms nektet Forsvaret å gjennomføreen planlagt skimarsj. Jeg går ut fra at sidendette var planlagt fra Forsvaret side så måtte turen giet faglig utbytte.Mitt spørsmål er derfor om statsråden deler fylkesmannensvurdering i saken om en slik tur kanoppleves som negativ for friluftsfolk, og at dette er såviktig at Forsvarets behov for planlagt trening ikkekan gjennomføres, eller viser saken at fylkesmannener overordnet Forsvarets behov?»BEGRUNNELSE:Jeg har diskutert saken med min kollega ØyvindKorsberg fra Troms og vi er begge svært opprørt overFylkesmannens framferd. Det kan da ikke være slikat et organ som Fylkesmannen skal kunne nekte Forsvaretå utøve trening av nødvendige ferdigheter. Jegstiller meg også svært undrende til på hvilket grunnlagfylkesmannen kan påstå at Forsvaret vil være etforstyrrende element. Etter mitt syn er dette en påstandsom grenser opp mot galskap fra fylkesmannensside. Jeg imøteser derfor statsrådens svar.Svar:Jeg viser til brev av 11. februar 2013, med spørsmålfra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen omavslaget fra Fylkesmannen i Troms på søknad fraForsvaret om skimarsj i Dividalen.Brigade Nord gjennomførte i perioden 29. januartil 4. februar 2013 en øvelse med skimarsj og teltingutenfor Øvre Dividal Nasjonalpark. I forberedelsentil øvelsen søkte imidlertid Forsvaret til Fylkesmanneni Troms om å kunne nytte en alternativ ruteinnenfor nasjonalparken. En slik alternativ rute villevære en reserveløsning til fastsatt rutevalg, om detskulle bli varsler om skredfare. Da fylkesmannen avslosøknaden, ble skimarsjen lagt opp i et skredsikkertrutealternativ utenfor nasjonalparken.Forsvaret har løpende dialog med Fylkesmanneni Troms om behov i øvingssammenheng, og samarbeidetoppleves som konstruktivt. Jeg har fått forsikringerfra Forsvarets side om at man ikke er avhengigav å gjennomføre en slik skimarsj gjennom Øvre DividalNasjonalpark for trenings- og øvingsformål.For Forsvaret er det svært viktig å ha et klart sikkerhetsperspektiv,og skimarsjen ble flyttet til et nyttskredsikkert alternativ utenfor nasjonalparken. Jegser det derfor ikke som naturlig å følge opp denne sakenspesielt fra departementets side.SPØRSMÅL NR. 796Innlevert 11. februar 2013 av stortingsrepresentant Øyvind VaksdalBesvart 19. februar 2013 av nærings- og handelsminister Trond GiskeSpørsmål:«Når har regjeringen til hensikt å fremme nødvendigeforslag om å lovfeste nettolønnsordningenfor norske sjøfolk på norske skip?»BEGRUNNELSE:Skatterefusjonsordningen og senere nettolønnsordningenfor norske sjøfolk på norske skip ble innførtetter mange år med manglende rekruttering tilmaritime yrker og etter at mange norske sjøfolk haddesett seg nødt til å gå over i annet arbeid, da de taptei konkurransen med utenlandske sjøfolk. Manglenderekruttering medførte også at norske maritime kompetansemiljøerble svekket.Etter at ordningen ble innført har denne fungertbra, norske sjøfolk er igjen blitt konkurransedyktigeinternasjonalt og rekrutteringen er betydelig bedretnoe som igjen har hatt stor betydning for hele denmaritime næringsklyngen.Det hersker fortsatt endel usikkerhet med ordningeni og med at denne ikke er lovfestet og derfor avhengigav velvilje i de årlige budsjetter. Fremskritts-
54 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013partiet har derfor flere ganger foreslått å lovfeste ordningennoe regjeringspartiene dessverre har imøtegått.Det er derfor svært gledelig å høre at representanterfra Arbeiderpartiet i ulike fora og media nå tar tilorde for å lovfeste ordningen og dermed ønsker åskape stabilitet og forutsigbarhet i rammebetingelsene.Svar:Denne regjeringen fører en helhetlig maritim politikkfor å sikre og skape arbeidsplasser i Norge. Regjeringenla i oktober 2007 fram ”Maritim strategi2007 – Stø kurs”. Strategien inneholder regjeringensplan for å støtte opp under videre vekst og utviklingav de norske maritime næringene. Regjeringen harsatset på maritim næring gjennom konkrete tiltak,ikke bare nettolønn, og maritim næring har gode rammevilkår.Jeg viser til at regjeringen i sitt første statsbudsjettforeslo en utvidelse av nettolønnsordningen til ågjelde all konkurranseutsatt fart i NOR. Bondevik IIregjeringengikk i sitt budsjettfremlegg for 2006 innfor å innføre en kompetansemodell, som ville innebæreen vesentlig innstramming ordningen for sysselsettingav norske sjøfolk. I regjeringens statsbudsjettfor 2007 ble også sikkerhetsbemanningen påHurtigruta inkludert i ordningen, med virkning fra 1.juli 2007. Næringen opplever at det er etablert ro ogstabilitet i ordningene, og satser på grunnlag av dettepå rekruttering og opplæring av norske mannskaper.Nettolønnsordningen bidrar også til viktige opplærings-og rekrutteringstiltak, fordi den forutsetter atrederiene innbetaler til et kompetansefond. Regjeringenser ordningen som et viktig virkemiddel for å sikrenorske arbeidsplasser og veksten i den maritimenæringen, og å sikre det maritime næringsmiljøet påland tilgang på praktisk maritim kompetanse. Detteer avgjørende for næringens konkurransedyktighet ifremtiden.Econ Pöyry gjennomførte i 2010, på oppdrag fraNærings- og handelsdepartementet, en evaluering avsysselsettingsordningen for sjøfolk. Evalueringenkonkluderte blant annet med at ordningens mål omøkt sysselsetting nås, og at det uten ordningen villevært færre norske sjøfolk. Videre ble det slått fast atordningene er godt organisert.Etter forslag fra regjeringen har <strong>Stortinget</strong> videreførttilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk,herunder nettolønnsordning, med en overslagsbevilgningpå 1 600 mill. kroner i statsbudsjettet for2013. Regjeringen har gjennom budsjettiltak aktivtbidratt til forutsigbarhet for næringen. Det er fastsatten egen forskrift som omhandler nettolønn med tilhørendeveiledninger, jf. forskrift om forvaltning av tilskuddtil sysselsetting av sjøfolk av 21. desember2005 <strong>nr</strong>. 1720. Fra ulike hold har det vært fremmetforslag om lovfesting av ordningen. Dette er noe vivil vurdere. Likevel vil ikke en lovfesting beskytteordningen mot partiene som vil svekke eller fjerneordningen. Det er det samme flertallet i <strong>Stortinget</strong>som vedtar både statsbudsjett og endringer i en eventuelllovfestet nettolønnsordning.Etter mitt syn bidrar nettolønnsordningen, slikden i dag er utformet, til å gi de maritime næringenefremtidsrettede betingelser for sjøfolk, samt legger tilrette for rekruttering til yrket.SPØRSMÅL NR. 797Innlevert 11. februar 2013 av stortingsrepresentant Bård HoksrudBesvart 21. februar 2013 av samferdselsminister Marit ArnstadSpørsmål:«SVV er i ferd med å sluttføre forslag til reguleringsplanfor E18 Rugtvedt-Dørdal, og det leggesopp til smal firefeltsvei med bare 20 meters veibredde.Forslaget om å kun gå for 20 meter bredde istedenforfull firefeltsvei på 23 meter, har medført sterkereaksjoner fra politi, brann, SVV, aksjonsgruppafor E18 og politikere som forlanger og forventer atveibredden blir 23 slik den er på strekningen Sky-Langangen.Vil statsråden se på saken slik at også dennestrekningen bygges som full firefeltsvei med minimum23 meters bredde?»BEGRUNNELSE:SVV bygget på 90-tallet nye E18 fra Langangentil Rugtvedt. Veien ble den gangen bygget som 2- og
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 553-felts vei, og når veien stod ferdig i 1996 uttalte manat denne veien var bygget for å møte trafikkvekstende neste 50 årene. Under 10 år etterpå viste det seg attrafikken allerede var blitt langt høyere enn forutsattog at behovet og trafikktallene viste at veien var underdimensjonert.Det vil derfor være svært dumt åbygge en helt ny vei med for dårlig standard i forholdtil de behovene man vil ha i fremtiden, samtidig somen 20 meters vei kontra en vei på 23 også vil medføremye større utfordringer i forbindelse med vedlikehold,spesielt på vinterstid og ved ulykker.Svar:Dagens vegnormaler åpner for at motorveger kanbygges i to ulike bredder; 20 og 23 meter. Til nå erdet bygget om lag 40 km med 20 meters motorveg iAust-Agder og om lag 20 km i Østfold. Så langt harStatens vegvesen gode erfaringer med de motorvegersom er bygget med 20 meters bredde.I Håndbok 017 Veg- og gateutforming er intervallpå årsdøgntrafikken (ÅDT) for 20 meters motorvegberegnet til mellom 12 000 og 20 000 i prognoseåret.ÅDT på E18 gjennom Bamble i Telemark erberegnet til 14 000 i 2040. Statens vegvesen sin klarefaglige vurdering er at strekningen mellom Rugtvedtog Dørdal bør bygges ut med en vegbredde på 20 meter.SPØRSMÅL NR. 798Innlevert 11. februar 2013 av stortingsrepresentant Nikolai AstrupBesvart 19. februar 2013 av miljøvernminister Bård Vegar SolhjellSpørsmål:«Wild X er et unikt og populært integrerings- ogfriluftstilbud i Norge. Dessverre har Wild X opplevetå bli en kasteball i det byråkratiske systemet, og harfalt ut av det offentlige budsjett uten å få innpass pånoe nytt. Resultatet er at Wild X nå ser ut til å måttemelde oppbud. Det ville være svært uheldig for brukerne.Hva vil statsråden gjøre for å sikre at friluftstilbudetWild X overlever?»Svar:Målsettingen med Wild X er å aktivisere minoritetsungdomtil deltakelse i jakt, fiske og friluftsliv.Wild X har gjort mye positivt i forhold til dette. Deter viktig å integrere barn og unge med ulik etniskbakgrunn inn i den norske friluftslivstradisjonen.Denne regjeringen mener det er viktig at det legges tilrette for at mennesker med bakgrunn fra andre kulturerfår innføring i den norske friluftslivstradisjonen.For å inkludere personer med en annen kulturbakgrunni den norske friluftslivstradisjonen, er dennebefolkningsgruppen prioritert når det gjelder tilskuddtil friluftslivsaktiviteter.Wild X var et pilotprosjekt i fem år fra 2006-2010, og fikk da inntil 1,5 mill. kroner i støtte i åretfra Direktoratet for naturforvaltning (DN). DN støtteri enkelte tilfeller pilotprosjekter der det er ønskeligmed erfaring som kan være til nytte for andre, ellerder det ikke er gjort noe tilsvarende på fagområdettidligere. Ved å gi økonomisk støtte til et pilotprosjekt,gir staten støtte i en oppstartsfase da det vanligviser behov for ekstra midler.Etter at pilotprosjektperioden er over, er det isamsvar med praksis at tilskuddsmottaker selv må taansvar for den videre drift av prosjektet. Dette kanblant annet gjøres ved å søke om midler på tilskuddspostersom er in<strong>nr</strong>ettet mot den aktuelle målgruppenog den aktuelle type tiltak.Wild X fikk i 2011 og 2012 midler fra Friluftslivetsfellesorganisasjon (FRIFO). Fra 2013 er ikkeWild X lenger tilsluttet FRIFO. Wild X søkte derfori januar 2013 DN om midler fra kap. 1427 post 74(”Tilskot til friluftslivstiltak”). I henhold til regelverketfor tilskuddsposten og tilskuddsrundskrivet skalsøknader om midler fra denne posten fra sentralorganeri landsdekkende organisasjoner sendes DN, menslokale og regionale lag og organisasjoner skal søkeden enkelte fylkeskommune. Wild X hadde på søknadstidspunktetlokallag i to fylker. Wild X ble derforav DN vurdert å ikke være en landsdekkende organisasjon.DN informerte Wild X raskt om dette,slik at Wild X skulle rekke å søke de respektive fylkeskommunerom midler fra denne posten før midleneblir fordelt og tildelt.
56 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013Flere fylkeskommuner har i tillegg egne friluftsmidlersom Wild X kan søke på.DN ser det som viktig å sikre likebehandling avalle søkere om tilskuddsmidler. DN opplyser at WildX har blitt behandlet på samme vilkår som andre lagog organisasjoner som søker om tilskuddsmidler fraDN.Wild X har på bakgrunn av DNs beslutning omikke å gi midler til Wild X som en landsdekkende organisasjonkontaktet MD pr e-post, med anmodningom at DNs beslutning overprøves. Det er også avholdtet møte mellom Wild X og departementet. MDopplyste i møtet at vi i nær fremtid vil behandle henvendelsenfra Wild X vedrørende DNs avvisning avsøknaden. MD vil i denne sammenheng avklare omWild X pr i dag er å betrakte som en landsdekkendeorganisasjon, jf. reglene for tilskudd fra kap. 1427post 74.Uavhengig av utfallet av departementets behandlingav saken, vil jeg i 2013 vurdere å øremerke en tilskuddsordningtil lag og organisasjoner som særligjobber med å få etniske minoriteter aktive i friluftslivi flere fylker, men ikke nødvendigvis på landsdekkendebasis. En slik tilskuddsordning vil eventueltbli kunngjort og være en del av oppfølgingen av nasjonalstrategi for et aktivt friluftsliv, som Regjeringenhar under arbeid. Et av satsingsområdene i strategienvil være å øke innsatsen for å få grupper som idag er lite aktive i friluftsliv, herunder blant annet etniskeminoriteter, mer aktive i friluftsliv.SPØRSMÅL NR. 799Innlevert 11. februar 2013 av stortingsrepresentant Nikolai AstrupBesvart 19. februar 2013 av olje- og energiminister Ola Borten MoeSpørsmål:«Mener statsministeren at kunnskapsinnhentingenom Lofoten, Vesterålen og Senja styrker ellersvekker argumentene for petroleumsaktivitet i detteområdet?»BEGRUNNELSE:Undertegnende stilte dette spørsmålet til statsministerento ganger under den muntlige spørretimen i<strong>Stortinget</strong> onsdag 6. februar 2013. statsministerensvarte med en rekke resonnementer knyttet til hvorvidtvi nå har nok kunnskap til å konsekvensutredeområdene for petroleumsvirksomhet. Spørsmålet omhvorvidt kunnskapsinnhentingen som er gjennomført- slik statsministeren vurderer saken - svekker ellerstyrker argumentene for petroleumsaktivitet i området,ble imidlertid ikke besvart. Jeg tillater meg derforå stille spørsmålet på nytt i skriftlig form, og serfrem til statsministerens konkrete svar.Svar:Som oppfølging av den oppdaterte forvaltningsplanenfor Barentshavet – Lofoten har Olje- og energidepartementetgjennomført en kunnskapsinnhentingom virkninger av petroleumsvirksomhet i NordlandVII, Troms II og uåpnede deler av Nordland IV,V, VI (det nordøstlige Norskehavet). For å gi en merfullstendig beskrivelse av muligheter og utfordringerfor regionen er også den åpnede delen av NordlandVI belyst i relevante deler av arbeidet.En kunnskapsinnhentingsrapport ble lagt fram inovember 2012. Denne er nå ute på høring sammenmed de underliggende fagrapportene.Etter mitt syn har kunnskapsinnhentingen gjort atkunnskapen om effekter av mulig petroleumsvirksomheti området er styrket. Vi har mer fakta på bordet.De faglige arbeidet som er gjennomført har bidratttil dette.Kunnskapsinnhentingen om virkninger av petroleumsvirksomheti det nordøstlige Norskehavet børgi et godt grunnlag for en faktabasert og god diskusjonom disse spørsmålene.Om argumentene for petroleumsvirksomhet iområdet er styrket eller svekket må hver enkelt vurdereut fra sin bakgrunnskunnskap og sitt ståsted.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 57SPØRSMÅL NR. 800Innlevert 11. februar 2013 av stortingsrepresentant Svein FlåttenBesvart 18. februar 2013 av landbruks- og matminister Trygve Slagsvold VedumSpørsmål:«Juletreproduksjon er en viktig tilleggsnæring inorsk landbruk. Soppangrep på juletrær, som ofte eredelgransorter, kan være helt ødeleggende for økonomieni produksjonen, mens slike angrep spiller lite<strong>nr</strong>olle i vanlig skogsdrift.Vil statsråden ta initiativ til at bekjempelsesmidlermot sopp kan godkjennes for bruk i juletreproduksjoni Norge, slik at norsk produksjon kan bli merkonkurransedyktig sett i forhold til importen av juletrær?»Svar:Innledningsvis vil jeg si meg enig med representantenFlåtten i at juletreproduksjon er en viktig tilleggsnæringsom bidrar med økende verdiskaping fornorsk landbruk. Jeg er derfor opptatt av rammebetingelsenefor denne næringen.Det er Mattilsynet som har ansvaret for godkjenningav plantevernmidler som kan brukes i Norge.Godkjenning av et plantevernmiddel er blant annetbetinget av at preparatet ikke har uakseptable skadevirkningeroverfor mennesker, husdyr, dyre- og planteliv,biologisk mangfold, samt miljøet for øvrig. Detstilles omfattende krav til dokumentasjon.Jeg mener det er viktig at vi har et restriktivt regelverkfor godkjenning og bruk av plantevernmidler,siden vi vet at det er risiko knyttet til slike midler.Etter det jeg er kjent med, blir ikke strenge regler forplantevernmidler framhevet som noen stor utfordringfra næringas side.Jeg vil vise til at godkjenningsordningen forplantevernmidler er basert på at det må foreligge ensøknad før Mattilsynet vurderer preparatene. De flesteplantevernmidlene som brukes i Norge, blir produserti utlandet. En godkjent importør har ansvar for åskaffe til veie nødvendig dokumentasjon for et preparatog å betale de fastsatte gebyrer i forbindelse medgodkjenning.Det kan imidlertid også søkes om å få bruke etpreparat ”off-label”. Slik godkjenning åpner for åbruke et allerede godkjent plantevernmiddel til andrebruksområder enn det den ordinære godkjenningenomfatter. Blant annet kan organisasjoner innenforlandbruket søke om slik godkjenning. Dette kan væreen aktuell mulighet for juletreproduksjon og andresmå kulturer.Det er per i dag fire preparater mot sopp i juletrærsom er godkjent i Norge. Mattilsynet opplyser at detper dato ikke er søkt godkjenning for nye preparatermot sopp i juletrær.SPØRSMÅL NR. 801Innlevert 12. februar 2013 av stortingsrepresentant Øyvind VaksdalBesvart <strong>15</strong>. februar 2013 av ute<strong>nr</strong>iksminister Espen Barth EideSpørsmål:«På hvilken måte vil norske myndigheter følgeopp sikkerheten, menneskerettighetene og de generelleforholdene for de iranske flyktningene i CampLiberty i Irak?»BEGRUNNELSE:De iranske flyktningene i Camp Liberty i Irak harover lang tid måtte leve under svært vanskelige forholdog har daglig blitt trakassert av irakiske myndigheter.Det er også stilt spørsmål om flyktningenessikkerhet har vært godt nok ivaretatt.Flyktningenes svært vanskelige situasjon er fraflere hold blitt avvist og det er hevdet at flyktningenessikkerhet var godt ivaretatt av irakiske myndigheter.Tidlig lørdag morgen 9. februar ble leiren medforsvarsløse flyktninger uten noe som helst forvarselangrepet av raketter. Seks personer er bekreftet omkommeti dette tragiske angrepet og over hundre erregistrert som skadet.
58 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013Det er prisverdig at Ute<strong>nr</strong>iksdepartementet rasktvar ute og fordømte dette fryktelige angrepet motuskyldige og forsvarsløse flyktninger. Jeg håper norskemyndigheter også følger dette videre opp internasjonaltslik at vi forhåpentligvis kan unngå slike forferdeligetragedier i fremtiden.Svar:Hva gjelder menneskerettighetene og de generelleforholdene for beboerne i Camp Liberty, viser jegbl.a. til svarene på skriftlige spørsmål <strong>nr</strong>. 736 (2012-2013), <strong>nr</strong>. 621 (2012-2013), <strong>nr</strong>. 2022 (2011-2012) og<strong>nr</strong>. 1393 (2011-2012).Når det gjelder sikkerheten har det vært min vurderingat irakiske myndigheter har ivaretatt den eksternesikkerheten i umiddelbar omkrets av leiren påen god måte. Dette var dog ikke tilstrekkelig til å forhindreangrepet lørdag 9. februar 2013 som ble utførtmed raketter og bombekastere fra langt hold (se mineuttalelser hvor jeg fordømmer dette angrepet, pressemeldingav 9.2.13).Dessverre er ikke slike angrep uvanlig i dagensIrak, hvor fortsatt 200-300 mennesker blir drept i terroristaksjonerhver måned. Det er like fullt irakiskemyndigheter som har ansvaret for sikkerheten, noejeg understreket – jfr. den nevnte pressemeldingen –samme dag som angrepet fant sted og samtidig fremhevetat irakiske myndigheter umiddelbart måtte etterforskesaken og stille de skyldige til ansvar.I dialogen med irakiske myndigheter vil vi franorsk side fortsette å legge vekt på irakiske myndighetersansvar for sikkerheten i leiren og at de mågjennomføre tiltak som kan forhindre liknende angrepi fremtiden. Det bør også sørges for tilfluktsromi leiren.Som nevnt i tidligere svar, vil vi fortsette å holdetett kontakt med FNs organisasjon i Irak (UNAMI)og uavhengige observatører om forholdene i CampLiberty, og med FNs høykommissær for flyktninger(UNHCR) om arbeidet for å avklare beboernes statusog mulige omplassering til tredjeland.Det sentrale i denne saken nå er at UNHCRs prosessblir gjennomført på en tilfredsstillende måte også raskt som mulig. Norge har så langt tatt i mot syvbeboere fra Camp Ashraf/Camp Liberty.SPØRSMÅL NR. 802Innlevert 12. februar 2013 av stortingsrepresentant Arne SortevikBesvart 20. februar 2013 av samferdselsminister Marit ArnstadSpørsmål:«Jeg viser til repr. forslag fra FrP Dok8:1142010-2011 og innst. 404S 2010-2011 om saltbruk pånorske veier. Både i innstilling og i debatten om sakeni <strong>Stortinget</strong> 14.6.2011 ble det fra alle partier uttryktbehov for å se nærmere på strategi for - og omfangav - saltbruk på norske veier. SVVs prosjekt"SaltSMART" er gjennomført og jeg antar at anbefalingerer tatt i bruk.Hvordan følger statsråden opp strategi for saltbrukpå norske veier slik at saltbruken går ned samtidigsom sikkerheten opprettholdes?»Svar:Statens vegvesens forsknings- og utviklingsprosjektSaltSMART er avsluttet og sluttrapporten erlagt fram. Rapporten omhandler miljøkonsekvenserved bruk av salt, kunnskaper om saltets egenskaper,og lister opp 23 tiltak for å oppnå en god vinterdriftmed et lavt saltforbruk. I tillegg er det foreslått ytterligeretre tiltak som er knyttet til utarbeidelse av Ytremiljø-planer, revisjon av konkurransegrunnlag fordriftskontrakter samt revisjon av praksis i driftskontrakterknyttet til salting og eventuelle fysiske tiltaksom gjelder forhold på vegnettet. Slike fysiske tiltaker f.eks. ombygging av drenering for å beskytte sårbareområder.Disse tiltakene er gjennomgått av Vegdirektoratet,og alle de 23 tiltakene som er foreslått for å reduseresaltforbruket, har blitt fulgt opp i den grad dethar vært mulig. De viktigste tiltakene er knyttet opptil innføringen av ny håndbok 111 i Statens vegvesen.I «Standard for drift og vedlikehold av riksveger» harman differensiert inndelingen i vegnettet, blant annetfor å optimere saltbruken og redusere denne i trådmed anbefalingene fra SaltSMART-prosjektet. Dethar også blitt utarbeidet en ny saltinstruks som er tilpassetkravene i den nye håndboka. Den nye standardenog saltinstruksen representerer en krevende utfordringfor entreprenørene. I tråd med anbefalingene
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 59fra prosjektet, er det i samarbeid med entreprenørenesbransjeorganisasjoner startet et opplæringsprogramog satt kompetansekrav for alle som skal utførevinterdrift i kontrakter med oppstart 1. september2012 og senere.Høsten 2012 gjennomgikk om lag 1200 sjåførerpå brøytebiler og strøbiler et kurs om vinterdrift medetterfølgende prøve for å dokumentere nødvendigkunnskap om vinterdrift og salting. Dette opplæringsprogrammetvil bli videreført på samme måtehver høst i forbindelse med oppstart av nye driftskontrakter.Statens vegvesen deltar sammen med det svenskeTrafikverket i et prosjekt for å utrede aktuelle kompetansekravsom bør stilles til de som har ansvar forvinterdrift og salting. Gjennom dette arbeidet kvalitetssikresaktuelle krav til kompetanse, innhold i opplæringen,aktuelle verifiseringskrav og kravspesifikasjonerfor kritiske oppgaver innen vinterdriften.Dette prosjektet gjennomføres i samarbeid med entreprenørerog bransjeorganisasjoner i begge land. Påden måten blir aktuelle forbedringstiltak gjennomførtpå et grunnlag som representerer beste praksis i beggeland.Flere av tiltakene forutsetter at det gjennomføresforsknings- og utredningsaktiviteter før de kan innføres.På denne bakgrunn vil Statens vegvesen starteopp et nytt Vinterdriftsprosjekt. Det er alleredeigangsatt FoU-prosjekter og tiltak for å sikre at desaltmengdene som brukes under ulike forhold, er isamsvar med gjeldende instrukser. Dette omfattersaltspredere, rutiner knyttet til elektronisk rapporteringav saltmengder og gjennomgang av rutiner, utstyrog bemanning i alle driftskontrakter hver høst føroppstart av vintersesongen.SPØRSMÅL NR. 803Innlevert 12. februar 2013 av stortingsrepresentant Ulf LeirsteinBesvart 18. februar 2013 av justis- og beredskapsminister Grete FaremoSpørsmål:«Hvilke konkrete planer har statsråden for å følgeopp problemet med at enkelte lett skaffer seg flereidentiteter?»BEGRUNNELSE:Flere titusener utenlandske statsborgere har fåttopphold i Norge de siste årene uten at utlendingsmyndighetenevet helt sikkert hvem de er, og det opplysesi media at utlendinger relativt enkelt kan opereremed flere identiteter her i landet.Med flere identiteter er det mye lettere å jukseseg til videre opphold i Norge, begå trygdesvindel,skattesvik eller annen kriminalitet.Nasjonalt ID-senter har lansert 8 konkrete tiltakfor å gjøre noe med dette problemet.Svar:Det er svært viktig å kjenne identiteten til personersom oppholder seg i Norge, og å forhindre at personerkan operere med ulike identiteter i Norge.Den klare hovedregelen er at for å få opphold måutlendinger må dokumentere sin identitet ved å fremleggepass eller annet godkjent reisedokument mednødvendig notoritet. Avklaring av identitet er en viktigdel av saksbehandlingen i utlendingsforvaltningen.Det benyttes en rekke metoder i dette arbeidet,som verifisering av dokumenter, intervjuer, språktester,aldersundersøkelser og fingeravtrykksundersøkelser.Det tas fingeravtrykk av alle som søker beskyttelse(asyl), og disse sjekkes opp mot det europeiskefingeravtrykksregisteret Eurodac og det nasjonaleUtlendingsregisteret.Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å styrkearbeidet med å fastsette identitet og hindre bruk avfalsk identitet. I 2009 ble kravet til dokumentert identitetstrammet inn overfor asylsøkere som vurderesetter bestemmelsen om opphold på grunnlag av sterkemenneskelige hensyn. Høsten 2010 ble NasjonaltID-senter etablert for å styrke arbeidet med å avklareidentiteten til utlendinger. Det er de senere årene innførtbruk av elektronisk lagret biometri i pass og oppholdskort,som gir økt mulighet for å verifisere vedkommendesidentitet.Departementet vurderer opprettelse av et nyttbiometriregister til bruk i utlendingssaker. I dennevurderingen avveies behovet for utvidet lagring avbiometri opp mot personvernhensyn, kostnader mv.Politiet er i ferd med å få adgang til å sjekke fingeravtrykkenetil asylsøkere opp mot visumdatabasen
60 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013VIS. Politiet vil i løpet av kort tid kunne foreta søk iVIS i alle aktuelle saker.Politiet har hevet sin kompetanse på utlendingsfeltet.I nåværende utdanningstilbud på Politihøgskolener ID- og dokumentkontroll emner som det undervisesi, og det vurderes på hvilken måte biometriog ID-kontroll kan få en bredere plass i bachelorutdanningen.Justert rammeplan vil foreligge i løpet av2013. I tillegg har Nasjonalt ID-senter den senere tidarrangert opplæring i ID- og dokumentkontroll i flerepolitidistrikter og på ute<strong>nr</strong>iksstasjoner.Tross ovennevnte tiltak har vi – i likhet med andreland - fortsatt store utfordringer knyttet til fastsettelseav identitet av utenlandske personer som oppholderseg i Norge. Rapporten fra Nasjonalt ID-senterviser dette, og er et nyttig bidrag i det videre arbeidetpå dette området. Jeg vil derfor grundig vurdereanbefalingene i rapporten.SPØRSMÅL NR. 804Innlevert 12. februar 2013 av stortingsrepresentant Trine Skei GrandeBesvart 19. februar 2013 av kunnskapsminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Vil statsråden bidra til å sikre at VitensenteretSørlandet kan få status som regionalt vitensenter forAgder-fylkene?»BEGRUNNELSE:Undertegnede viser til at det er åtte regionale vitensentrei Norge i dag, men at Sørlandet som regionikke er tilfredsstillende dekket av dagens ordning.Vitensenteret Sørlandet er i drift, er lokalisert i et nyttbygg, og har skolebesøk hver dag. Undertegnede erkjent med at Vitensenteret Sørlandet er klar for å taansvar og rollen som regionalt vitensenter for beggeAgderfylkene, for på denne måten å bidra til økt interessefor realfag blant elever og økt kompetanseblant lærere.Svar:Det er positivt at Vitensenteret Sørlandet er tilnytte for elevene i Agder-fylkene. Alle vitensentrenegir viktige bidrag til å gjøre opplæringen i skolen mervariert og praktisk. Sentrene bidrar også til å skapeforståelse for nytten av realfagene i samfunnet og iarbeidslivet. Det er i dag 8 vitensentre som har betegnelse<strong>nr</strong>egionale vitensentre. Disse ligger i Rogaland,Grenland, Sarpsborg, Oslo, Gjøvik, Bergen, Trondheimog Tromsø. De regionale sentrene i Rogalandog Grenland bidrar sammen til å dekke behovet i de<strong>nr</strong>egionen som omfattes av den sørlige delen av landet.De regionale vitensentrene får et statlig tilskuddtil driften. Det statlige tilskuddet utgjør imidlertidkun en liten andel av sentrenes totale finansiering,hovedinntektene er sentrenes egeninntjening. For åopprettholde kvaliteten på de eksisterende regionalesentrene har jeg ved flere anledninger, blant annet istortingsmeldinger og ved direkte spørsmål i <strong>Stortinget</strong>,gitt utrykk for at det ikke åpnes for statlig støttetil flere vitensentre enn de som allerede er omfattet avordningen, innenfor dagens økonomiske rammer.Omfanget av tilskuddet avgjøres av de årlige budsjettforhandlingene.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 61SPØRSMÅL NR. 805Innlevert 12. februar 2013 av stortingsrepresentant Øyvind KorsbergBesvart 20. februar 2013 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-ErichsenSpørsmål:«Nylig ble det kjent at Olavsvern er solgt. Salgetskal godkjennes og det skal gis konsesjon. Taksten påanlegget var på 105 millioner kroner, kjøpesummener oppgitt til bare å være 38,1 millioner kroner, hele66,9 millioner kroner under takst. Høy takst har nokmedført at mange interessenter har vært tilbakeholdenmed å gi bud.Siden budet ligger langt lavere enn takst, vilstatsråden ta initiativ til å stanse salget, legge Olavsvernfor salg med en mer riktig markedspris for derigjennomfå flere interessenter?»Svar:Olavsvern base ble vedtatt nedlagt i 2008 gjennom<strong>Stortinget</strong>s behandling av langtidsproposisjonenfor perioden 2009-2012, jf. behandlingen av Innst. S.<strong>nr</strong>. 318 (2007-2008) til St.prp. <strong>nr</strong>. 48 (2007-2008).Det var da ingen permanent operativ virksomhetknyttet til Olavsvern, og basen var heller ikke tiltenktoppgaver knyttet til understøttelse av Sjøforsvaretsdaværende eller fremtidige styrkestruktur. NATOvedtok i 2012 formelt å slette Olavsvern fra NATOsinventarliste.Forsvarsbygg har nedlagt betydelig arbeid medavhending av eiendommen. Det ble gjennomført avklaringmed statlige aktører og kommune i 2011, føreiendommen ble lagt ut for salg i det åpne markedettidlig i 2012, i samsvar med avhendingsinstruksen.Eiendommen ble i februar 2011 taksert til 105mill. kroner, og oppdatert til 100 mill. kroner i desember2012. Olavsvern er en unik eiendom dertakstmannen har hatt meget usikker markedsinformasjonå basere taksten på. Forsvarsbygg og eiendomsmeglerhar gjennom mange måneder gått bredt ut imarkedet og vært i kontakt med en rekke potensiellekjøpere. Salget har hatt stor oppmerksomhet, ogsåutenfor landets grenser. Det legges derfor til grunn atalle potensielle interessenter har kjennskap til eiendommenog avhendingsprosessen.Salget av Olavsvern er for tiden til vurdering iForsvarsdepartementet.SPØRSMÅL NR. 806Innlevert 12. februar 2013 av stortingsrepresentant Borghild TendenBesvart 21. februar 2013 av samferdselsminister Marit ArnstadSpørsmål:«Vil samferdselsministeren ta initiativ til at detblir utarbeidet en regional konsekvensutredning førvedtak om endring av flyplasstruktur på Helgelandblir fattet?»BEGRUNNELSE:I rapporten ”Nasjonal transportplan 2014-2023 -Framtidsrettet utvikling av lufthavnstrukturen”,kommer Avinor med følgende anbefalinger for lufthavnstrukturenpå Helgeland:– Ny lufthavn i Mo i Rana med 2200 meter rullebanesamt forlengelse av Sandnessjøen lufthavnforlenget til 1199 meter ansees å dekke opp fremtidigbehov på Helgeland.– En forutsetning, markedsmessig og økonomisk,er at Mosjøen nedlegges samtidig som nye Mo iRana lufthavn åpnes.– Dersom dette ikke velges, anbefales det at Sandnessjøenforlenges til 1199 meter og at de øvrigelufthavnene videreføres som i dag.For en realisering av ny lufthavn i Mo i Rana med2200 meter rullebane, forutsetter altså Avinor, avmarkedsmessige og økonomiske årsaker, at Mosjøenlufthavn, Kjærstad, legges ned samtidig som nye Moi Rana lufthavn åpnes.
62 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013I forskrift 26.juni 2008 <strong>nr</strong>. 855 om konsekvensutredninger,kommer det fram at flyplasser med rullebanepå 1600 meter eller lengre, alltid skal behandlesetter forskrift om konsekvensutredning, jf. § 2, bokstavf. Polarsirkelen lufthavnutvikling har riktignokfått gjennomført en konsekvensutredning, spørsmåleter imidlertid om planprogrammet har belyst deproblemstillinger som ansees som viktig i forhold tilde samfunnsmessige konsekvensene en realiseringav Polarsirkelen lufthavn, Mo i Rana, fører til, videreom man kan anse at utredningsplikten er oppfylt.Ved utarbeidelse av Kommunedelplan for Polarsirkelenlufthavn, Mo i Rana, har man lagt til grunnat den nye flyplassen skal være en erstatning for dengamle flyplassen på Røssvoll. Konsekvensutredningensom er foretatt har dermed hatt dette som utgangspunkt.I løpet av perioden som man har arbeidetfor å få realisert Polarsirkelen lufthavn, Mo i Rana,har nå dette endret seg. Nå snakkes det om Polarsirkelenlufthavn som en regional lufthavn i stedet foren lokal lufthavn, samt en nedleggelse av Mosjøenlufthavn, Kjærstad, som en forutsetning for å få realisertPolarsirkelen lufthavn. Disse store endringenei forutsetningene har ikke planprogrammet som blefastsatt i forbindelse med Konsekvensutredningenknyttet til Kommunedelplan for Polarsirkelen lufthavn,Mo i Rana, tatt høyde for. Under punkt 7 iplanprogrammet kommer det fram at det bare er konsekvenserknyttet til nedleggelse av den eksisterendeflyplassen på Røssvoll som er blitt grundig vurdert.Dette kommer også fram i konsekvensutredningenssamlerapport som ble utarbeidet i forbindelse medKommunedelplan for Polarsirkelen lufthavn, Mo iRana (vedtatt 27.01.2009).Den slår fast følgende:"Etablering av Polarsirkelen lufthavn, Mo i Ranaforutsetter ikke nedlegging av andre lufthavner ennRøssvoll. Konsekvensene for Kjærstad og Stokka ansesikke som betydelige."Konsekvensutredningen knyttet til utarbeidelsenav Kommunedelplan for Polarsirkelen lufthavn mådermed ansees som mangelfull, da den ikke grundignok vurderer hvilke konsekvenser en realisering avPolarsirkelen lufthavn vil få for Vefsn-samfunnet oghele regionen. Det er derfor viktig å få belyst de viktigstesamfunnsmessige konsekvensene dette vil gifor hele regionen, gjennom en regional konsekvensutredningfør vedtak om endret flyplasstruktur påHelgeland fattes.Svar:Etatene og Avinor tilrår i Forslag til Nasjonaltransportplan 2014-2023 bygging av en ny størrelufthavn ved Mo i Rana og en forlengelse av rullebanenved Sandnessjøen lufthavn, Stokka. En forutsetningfor tilrådningen er at de eksisterende lufthavneneMo i Rana, Røssvoll, og Mosjøen lufthavn, Kjærstad,legges ned. Planforslaget har vært på høring.Samferdselsdepartementet vil ta stilling til forslagetfra transportetatene og Avinor i den kommende stortingsmeldingenom Nasjonal transportplan 2014-2023, som legges frem senere i vår. Da vil det ogsåbli tatt stilling til videre prosess herunder behovet foren evt. konseptvalgutredning (KVU) og en eksternkvalitetssikring (KS1).For å anlegge, drive eller inneha landingsplasstrengs det etter luftfartsloven kapittel 7 konsesjon fraSamferdselsdepartementet. Konsesjon skal bare gisnår det er i overensstemmelse med allmenne hensyn.Av dette følger det at det må utføres nødvendige utredningerfor å avgjøre om det vil være i overensstemmelsemed allmenne hensyn å gi konsesjon. Miljøverndepartementeter ansvarlig for reglene om konsekvensutredningetter plan- og bygningsloven. Lufthavnermed rullebane på minst 1 600 meter er utredningspliktigeetter forskrift om konsekvensutredning(se § 4 og vedlegg I pkt. 31) gitt i medhold av planogbygningsloven. Det vil være nødvendig å samordneprosessene etter de to lovene.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 63SPØRSMÅL NR. 807Innlevert 12. februar 2013 av stortingsrepresentant Gjermund HagesæterBesvart 19. februar 2013 av kommunal- og regionalminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Med bakgrunn i en henvendelse kan jeg stillespørsmål om det kreves byggetillatelse for plasseringav en campingvogn, og om forhold som størrelse påcampingvognen, plasseringens varighet og status forområdet den plasseres i skulle ha noen innvirkning påen eventuell tillatelse?»BEGRUNNELSE:Ut fra signaler som vi har mottatt synes det somom regelverket praktiseres ulikt i forskjellige kommuner.Det synes derfor å være behov for en avklaringpå dette området.Svar:Det er riktig at det har vært uklarheter om regelverketfor campingvogner og lignende, og at kommunenehar hatt forskjellige praksis, bl. a. fordi regelverkethadde et skille etter om et tiltak var transportabelteller ikke. Dette ble forsøkt ryddet ved revisjonenav plan- og bygningsloven som trådte i kraft 1.juli 2010, og det er nå først og fremst varigheten avplasseringen som er avgjørende. Dersom et ”tiltak”,dvs. også en campingvogn, blir stående mer enn 2 år,regnes den som et varig tiltak, som krever full søknad.Dersom den står under 2 måneder, er den ikkesøknadspliktig, og skal den stå mellom 2 måneder og2 år, er den søknadspliktig, men uten krav om ansvarlige(det som tidligere het ”melding”). Disse regleneomfatter også fortelt, ”spikertelt” og lignende.Dersom campingvognen står på campingplasssom er godkjent eller regulert for formålet, er denikke søknadspliktig selv om den skal stå i mer enn 2år. Her kan kommunene likevel legge inn forskjelligebestemmelser om avstand, tilknytning til vann og avløposv. Også vinteropplag på egen eiendom er unntattfra søknadsplikt.Jeg vil for øvrig legge til at jeg har satt i gang etarbeid med forenkling av bygningsregelverket somoppfølging av stortingsmeldingen om bygningspolitikk.Der vil bl. a. spørsmål omkring grensen for søknadspliktgenerelt bli vurdert.SPØRSMÅL NR. 808Innlevert 12. februar 2013 av stortingsrepresentant Hans Olav SyversenBesvart 21. februar 2013 av finansminister Sigbjørn JohnsenSpørsmål:«Bustølvegen Borettslag i Meland kommune bestårav 6 personer som er utviklingshemmede og somhar individuelle vedtak på kommunale hjelpetjenestersom praktisk bistand, hjemmesykepleie og støttekontakt.KrF mener det er urimelig at slike privateborettslag som samarbeider med kommunene omhelse- og omsorgstjenester blir skattlagt på linje medandre borettslag.Hva vil finansministeren gjøre for at slike borettslagkan få lempeligere rammevilkår til beste forbeboerne?»BEGRUNNELSE:Bustølvegen Borettslag har søkt kommunen omfritak for eiendomsskatt, ettersom borettslaget kunbestår av personer som ellers ville måtte bo i kommunaleleiligheter (som har et slikt fritak). SidenBustølvegen Borettslag ikke kan defineres som en institusjonutelukker det imidlertid at en kan legge tilgrunn § 7a om fritak for eiendomsskatt i eiendomsskatteloven.§ 7c åpner for en viss ”subsidiering” avrelativt nye boliger i den tiden da eiers økonomi troliger sterkest belastet med kapitalutgifter, men kun iden hensikt å stimulere til nybygging, noe som ikkegjelder i dette tilfellet.
64 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013Svar:Eiendomsskatt er en kommunal skatt som påleggesmed hjemmel i lov 6. juni 1975 <strong>nr</strong>. 29 om eigedomsskatttil kommunane (eigedomsskattelova). Deter kommunestyret i den enkelte kommunen som avgjørom det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen,og omfanget av denne innenfor lovens ramme.Videre er det kommunale organer som forestår utskrivingog innkreving av eiendomsskatten.Finansdepartementet har ikke kompetanse til ågripe inn i konkrete saker som gjelder en kommunesutskriving av eiendomsskatt. Siden Finansdepartementetforvalter regelverket for eiendomsskatt og iden forbindelse avgir fortolkningsuttalelser om forståelsenav loven, kan jeg imidlertid si følgende omregelverket:Kommunens adgang til å utskrive eiendomsskattinnskrenkes i lovens § 5. Her listes det blant annetopp en rekke eiendommer som er ”[f]ri for eigedomsskatt.”Etter eigedomsskattelova § 7 kan kommunendessuten velge å frita enkelte eiendommer helt ellerdelvis fra eiendomsskatt dersom eiendommene oppfyllerbestemte vilkår. Det er opp til kommunens frieskjønn om det skal gis fritak etter eigedomsskattelova§ 7 for de eiendommene som oppfyller vilkårene.Kommunen må likevel ikke drive ulovlig forskjellsbehandlingmv.Ifølge eigedomsskattelova § 7 bokstav a kan enkommune frita helt eller delvis for eiendomsskatt“[e]igedom åt stiftingar eller institusjonar som teksikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.”Uttrykket “stiftingar eller institusjonar” har værtantatt å dekke alle typer juridiske personer hvor ingenhar direkte eierinteresser, herunder foreninger. Ogsåaksjeselskaper synes derfor å kunne fritas for eiendomsskattså lenge de øvrige vilkårene i eigedomsskattelova§ 7 bokstav a er oppfylt. Departementethar derimot lagt til grunn at fysiske personer, enkeltmannsforetakog ansvarlig selskaper med fysiskepersoner som deltakere faller utenfor lovens begrep“stiftingar eller institusjonar”, jf. Finansdepartementetsbrev av 12. juni 2003 til en kommune.Et borettslag er et “samvirkeføretak som har tilføremål å gi andelseigarane bruksrett til eigen bustadi føretakets eigedom (burett),” jf. lov 6. juni 2003 <strong>nr</strong>.39 om burettslag (burettslagslova) § 1-1. I følge burettslagslova§ 1-2 hefter ikke andelseierne overforkreditorene for de andre andelshaverne. Videre følgerdet av lov 26. mars 1999 <strong>nr</strong>. 14 om skatt av formueog inntekt (skatteloven) § 7-3 at boligselskaper(borettslag og boligaksjeselskap) ikke lignes som selskaper.Istedenfor lignes borettslag etter særskilte reglerslik at inntekten fastsettes på den enkelte andelshaverenshånd for en andel av selskapets inntekter ogkostnader, med skattefritak for egen bruk. På dennebakgrunn legger jeg til grunn at borettslag ikke ka<strong>nr</strong>egnes som “stiftingar eller institusjonar” i eigedomsskattelova§ 7 bokstav a.Kommunen har likevel rom for å in<strong>nr</strong>ette eiendomsskattenpå en måte som skjermer boliger fra eiendomsskatt.Ifølge eigedomsskattelova § 11 kankommunestyret ha bunnfradrag for alle selvstendigeboenheter i faste eiendommer som ikke brukes i næringsvirksomhet.Kommunestyret kan også vedta lavereskattesats for boligdelen i eiendommer medselvstendige boenheter, jf. eigedomsskattelova § 12bokstav a. Kommuestyret kan velge å frita helt ellerdelvis fra eiendomsskatt bygning som helt eller inoen grad bruks som bolig, jf. eigedomsskattelova §7 bokstav c. Fritaket kan gjelde i opptil 20 år fra bygningenble ferdig. Eigedomsskattelova åpner ikke forå gi et generelt skattefritak som bare gjelder for borettslagfor utviklingshemmede beboere.Dersom særlige grunner gjør “at det kom til åverta særs urimeleg om heile eigedomsskatten vartinnkravd, kan skatten setjast ned eller ettergjevast avformannskapet”, jf. eigedomsskattelova § 28. Eiendomsskattener en ren objektskatt, som ikke tar hensyntil eierens skatteevne eller økonomi. Bakgrunnenfor eigedomsskattelova § 28 er at det kan være urimeligå kreve inn skatten uten å ta hensyn til skattytersøkonomi, jf. Ot.prp. <strong>nr</strong>. 44 (1974-1975). Som eksempeler nevnt at skattyter får økonomiske problemerfordi han har lavere inntekt på grunn av sykdom, ogikke har formue å møte motgangen med. I forarbeideneer det understreket at nedsettelse eller ettergivelseav rettferdighetsgrunner bare bør komme på tale rentunntaksvis. Bestemmelsen åpner imidlertid for å redusereeller ettergi skatten dersom det er “særs urimeleg”å kreve den inn fra eieren av en borettslagsandeli et borettslag for utviklingshemmede. Den gir likevelikke adgang for kommunen til å foreta en generellnedsettelse eller ettergivelse for grupper somkommunen mener bør skjermes. Spørsmålet om nedsettelseeller ettergivelse i henhold til denne bestemmelsenmå derfor avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle.Lempelige rammevilkår for borettslag for utviklingshemmedebeboere kan heller gis som direktetilskudd enn gjennom egne unntaksregler i skattelovgivningen.Subsidier gjennom skattesystemet kanvære mindre treffsikre enn direkte tilskudd, og spesielleunntaksregler for bestemte typer borettslag kanvirke urettferdig for andre vanskeligstilte.I lov 24. juni 2011 <strong>nr</strong>. 30 om kommunale helseogomsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)§ 3-7 framgår det at; “Kommunen skal medvirketil å skaffe boliger til personer som ikke selvkan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunderboliger med særlig tilpasning og med hjelpeogvernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder,funksjonshemming eller av andre årsaker.”
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 65Det følger av retningslinjer for Husbanken ogveiledningstekst til disse at det kan gis investeringstilskuddblant annet til oppføring, ombygging ogkjøp av omsorgsboliger. I henhold til veiledningenkan kommunen etablere omsorgsboliger og deretteropprette borettslag, hvor beboerne kjøper sine andeler.SPØRSMÅL NR. 809Innlevert 12. februar 2013 av stortingsrepresentant Harald T. NesvikBesvart 27. februar 2013 av nærings- og handelsminister Trond GiskeSpørsmål:«Vil statsråden ta initiativ til en dialog med miljøvernministerenfor å behandle sak om konsekvensutredningi forbindelse med utvidelse for SydvarangerGruve etter dagens gjeldende regelverk?»BEGRUNNELSE:Ifølge Finansavisen 12.februar 2013 har SydvarangerGruve planer om å utvide virksomheten ogderigjennom doble dagens jernmalmproduksjon for1,8 milliarder kroner.Forutsetningen for utvidelsen er at det foretas enkonsekvensutredning.Miljøverndepartementet har ifølge avisen benyttetsin rett til å gi en uttalelse til selskapets planprogramfør endelig behandling i kommunestyret i Sør-Varanger.Høringsfrist er etter dagens lov to uker. Det hargått nå nærmere tre måneder uten at departementethar gitt svar.Miljøverndepartementets offisielle uttalelse ifølgeavisen, er at departementet avventer med å gi uttalelsetil planprogrammet for Sydvaranger Gruve tilmineralstrategien er ferdigbehandlet.Regjeringens forslag til mineralstrategi skulleopprinnelig vært lagt frem våren 2012 og det er fremdelesusikkerhet rundt når denne endelig vil kommepå plass.Undertegnede er av den formening at en ikke kangjøre rammevilkårene for mineralnæringen uforutsigbarei mellomtiden til en slik strategi kommer påplass.En videre trenering vil blant annet kunne væremed på å skrinlegge etablering og utvidelsesprosjekterfor næringen noe som ingen av partene - verkennæringen eller det offentlige - er tjent med.Frem til den kommende mineralstrategien er påplass, må en etter undertegnedes formening, forholdeseg til gjeldende regelverk med hensyn til tillatelsereller konsekvensutredninger.Svar:Dagens situasjon med økt aktivitet i mineralnæringener et positivt tegn. Økte priser og økt etterspørseletter mineralressurser har ført til en økt interessefor mineralutvinning i Norge. Dette gir muligheterfor økt verdiskaping og arbeidsplasser i Norge, ikkeminst i distriktene. Ny og økt aktivitet reiser også utfordringer.Mineralvirksomhet kan i mange tilfellerha konsekvenser som strekker seg utenfor det somgjelder bedriften. Det gjelder andre næringer, lokalbefolkningensamt natur og miljø.I saker som gjelder næringsvirksomhet og arealregulering,er det allerede et godt samarbeid mellomMiljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.Når det gjelder arbeidet med å sluttførestrategien for mineralnæringen, er det viktig å leggetil rette for økt verdiskaping innenfor mineralnæringen.Blant annet er det viktig med forutsigbare myndighetsprosesser.Dette er blant temaene vi ser på iarbeidet med strategien.
66 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013SPØRSMÅL NR. 810Innlevert 12. februar 2013 av stortingsrepresentant Bente ThorsenBesvart 19. februar 2013 av kunnskapsminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«I en artikkel i Finansavisen den 11.02 så visesdet blant annet til at 4 av 10 elever i videregåendeskole mottar såkalt Grunnstønad fra Lånekassen.Kunnskapsdepartementet og Lånekassen definerer40 % av elevene som å komme fra hjem med «særligsvak økonomi».Vil statsråden se på kriteriene for stipendet, treffsikkerheti forhold til reelt behov og om tilskudd tilutstyrsstipend er i tråd med dagens behov?»Svar:Formålet med utdanningsstøtteordningen gjennomLånekassen er å bidra til lik rett til utdanninguavhengig av blant annet økonomisk og sosial bakgrunn.Grunnstipendet som kan gis til elever i videregåendeopplæring er en behovsprøvd ordning. Måletmed behovsprøvingen er å ivareta fordelingshensynved å målrette støtten mot elever fra husholdningermed svak foreldreøkonomi.Kunnskapsdepartementet har over tid observertat det har vært en økning i både antallet og andelenelever i videregående opplæring som mottar grunnstipendfra Lånekassen. Dette var blant årsakene til atdepartementet høsten 2011 utlyste et analyseoppdragfor å innhente mer kunnskap om virkningen av ulikesider ved utdanningsstøtteordningene. I oppdragsbeskrivelsenhar departementet spesielt bedt om envurdering av hvor treffsikker ordningen med behovsprøvingav grunnstipendet til elever i videregåendeopplæring er, og hvordan en eventuell endring av behovsprøvingsreglenevil påvirke ordningen. Analysenforeligger i løpet av kort tid. Jeg vil da nøye gjennomgåresultatene og vurdere om det er behov forendringer i regelverket for å gjøre ordningen mertreffsikker.Utstyrsstipendet er et ikke-behovsprøvd stipendsom kan gis til alle elever med rett til videregåendeopplæring etter opplæringslova § 3-1. Utstyrsstipendeter en del av ordningen med gratis læremidler.Skoleeier er ansvarlig for at elevene får nødvendigetrykte og digitale læremidler og digitalt utstyr, jf.opplæringsloven § 3-1. Fylkeskommunen kan påleggeelevene å holde seg med annet individuelt utstyrsom opplæringen til vanlig gjør det nødvendig å ha.Utstyrsstipendet gjennom Lånekassen skal bidra til ådekke elevenes utgifter til dette. Det er et mål at detskal være et rimelig samsvar mellom de faktiske utgifteneog stipendet som tildeles den enkelte elev.Konsulentselskapet ECON Pöyry undersøkte våren2009 hvorvidt det var samsvar mellom satsen forutstyrsstipendet på de ulike utdanningsprogrammeneog de individuelle utgiftene til utstyr som elevenefaktisk har. Kartleggingen viste blant annet at elevenesutgifter varierer en del fra sted til sted og fra skoletil skole, og at enkelte utdanningsprogram har høyereutgifter som i mindre grad er i samsvar med den satsende mottar. En endring av satsen på utstyrsstipendeter imidlertid et budsjettspørsmål som må veiesopp mot andre tiltak i de årlige budsjettprosessene.Dette må jeg derfor komme tilbake til i de årlige budsjettene.SPØRSMÅL NR. 811Innlevert 12. februar 2013 av stortingsrepresentant Arne SortevikBesvart 19. februar 2013 av miljøvernminister Bård Vegar SolhjellSpørsmål:«Nye undersøkelser viser stor uenighet blant fagfolkvedrørende påstanden om at menneskeskapt CO 2påvirker klima. Nye målinger av temperatur "showsubstantially less recent warming than is claimed byglobal warming alarmists". Begge forholdene er nærmereomtalt i begrunnelsen for spørsmålet. Klimapolitikkog klimatiltak kan ha store konsekvenser for utviklingog levestandard i Norge.Hvordan følger regjering, MD og statsråd med ikunnskapsutviklingen som bør være basis for norskklimapolitikk?»
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 67BEGRUNNELSE:Eks 1;Only 36 percent of geoscientists and engineersbelieve humans are creating a global warming crisis,according to a newly published survey reported in thepeer-reviewed Organization Studies. The surveythrows cold water on assertions by global warmingalarmists that nearly all scientists agree humans arecausing a global warming crisis.Nearly two-thirds of the 1,077 survey respondentssaid nature is the primary cause of recent globalwarming and/or that future global warming will notbe a very serious problem.Eks 2;JAPANESE DATA CAST DOUBT ON ALAR-MIST TEMPERATURE CLAIMSGlobal temperatures are warming much moreslowly than claimed by British and U.S. governmentagencies that produce temperature data reports, accordingto data compiled by the Japanese MeteorologicalAgency.According to meteorologist Anthony Watts, Japanis reporting that global temperatures during thepast decade are approximately 0.25 degrees Celsiuscooler than reported by the U.K. Met Office, theNASA Goddard Institute, and the NOAA NationalClimatic Data Center. The 0.25 degree difference isstaggering considering the Earth warmed merely 0.6degrees Celsius during the entirety of the twentiethcentury.Japanese scientists appear to be giving moreweight to real-world temperature data than the U.K.and U.S. government agencies do, Watts reports.NASA, NOAA, and the Met Office make several adjustmentsto real-world temperature data that havethe effect of inflating recent temperature readingsand reducing the temperatures that were reported severaldecades ago. By contrast, the Japanese scientistsgive more weight to real-world data than to governmentagency adjustments that always seem toadd more warming than appears in the raw temperaturedata.The Japanese data add weight to global temperaturereadings compiled by NASA satellite instruments.NASA satellite instruments show substantiallyless recent warming than is claimed by global warmingalarmists and government agencies that adjustthe real-world temperature readings. Because theNASA satellite instruments uniformly measure globaltemperatures, the temperature readings do not requireany adjustments to weed out asserted temperatureanomalies.Svar:Det er svært viktig for regjeringa og sjølvsagt formeg som statsråd, at vi har ein kunnskapsbasertklimapolitikk. Difor legg eg svært stor vekt på at vimå få fram dei samla vitskaplege vurderingane, derdei enkelte delane er sett i samanheng. Klimaforskingadekkjer svært mange fagfelt og spenner vidt, så deter ikkje råd å konkludere på grunnlag av einskildeobservasjonar og betraktningar om berre avgrensadelar. Ein slik systematisk gjennomgang av den forskingasom er publisert og dei observasjonane somføreligg, gjer FNs klimapanel. Hovudrapportane tilklimapanelet er difor ei viktig kjelde til kunnskapsgrunnlagfor klimapolitikken. I desse rapportane vertden nyaste vitskaplege faglitteraturen vurdert for åforstå risikoen for menneskeskapte klimaendringarog potensielle verknader, samt moglege tiltak og tilpassingar.Grunnlaget for klimapanelets arbeid er publisertvitskapleg materiale som tilfredsstiller vanlegekrav til omhyggjeleg arbeid og resultat som kankontrollerast. Hovudrapporten inneheld gjerne fleiretusen referansar. Meir enn 800 forfattarar bidreg i utarbeidingav den femte hovudrapporten, som skal publiserasti 2013-14. Det er omfattande faglege høyringarav rapportane. Klima- og forurensningsdirektoratet(Klif) koordinerer Noregs arbeid inn mot FNsklimapanel. Klif representerer Noreg på plenumsmøterog deltek på møtene der hovudrapportar og spesialrapportarblir vedtekne. Klif har også ansvar for ånominere norske forfattarar til Klimapanelet sinerapportar og koordinerer styresmaktene sine høyringarav utkast til hovudrapportar. Det er stor grad avutskifting av forfattarar mellom den førre og den nesterapporten. Dei omfattande høyringsprosessane ogutskiftinga av forfattarar er med på å sikre at vurderinganeer fagleg oppdaterte og uhilda. Dette gjer atein kan ha stor tiltru til vurderingane og konklusjonanetil Klimapanelet.Når det gjeld grunngjevinga for ditt spørsmål ogpåstanden om at berre 36 prosent av ingeniørar ogfagfolk i geovitskap trur at global oppvarming ermenneskeskapt, vil eg påpeike at dette stammar frå eiundersøking om haldningar til klimaspørsmålet blanttilsette i oljebransjen i Alberta i Canada. Eg vil gjentadet eg har svart før om temperaturutviklinga det sistetiåret. Det er den langsiktige trenden med global oppvarmingsom er den viktige. Kortvarige naturlege variasjonarpå ti år skjer samstundes med at vi har eiglobal oppvarming. Dette er vurderinga frå tungefagmiljø i mange land, og byggjer på observasjonarover mange tiår.Menneskeskapte klimaendringar utgjer ein risikofor omfattande skader og behov for omstilling i samfunnet.Eg ønskjer ein diskusjon om korleis vi skalmøte desse utfordringane, som vil stille store krav tilNoreg og andre land.
68 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013SPØRSMÅL NR. 812Innlevert 12. februar 2013 av stortingsrepresentant Ivar KristiansenBesvart 19. februar 2013 av miljøvernminister Bård Vegar SolhjellSpørsmål:«I svar til meg 10. april 2012 om hjelpekorps iSalten, som ble nektet å kjøre kjentmannsturer medskuter i verneområdene i Salten og Rana, viste statsrådentil kommende rundskriv om kjøring for redningstjenesteni verneområder, og ga uttrykk for athjelpekorps selvfølgelig må ha gode vilkår for øvelser.Rundskrivet er nå på plass, og hjelpekorps oppleverfortsatt at det er vanskelig å få tillatelse til livsnødvendigeøvelser.Hvorfor legges det fortsatt hinder for de som skaldrive søk og redning i verneområdene?»BEGRUNNELSE:Flere ganger årlig må hjelpekorpsene i Salten ogRana området rykke ut i forbindelse med redningsoppdrag,ofte under ekstreme værmessige vilkår.Dessverre går det også liv tapt i disse områdene somer populære helårs utfarts og rekreasjonsområder. Påtross av forventning om forbedrede vilkår for å kunneforeta nødvendig trening og øving i disse områdene,hevdes det fra hjelpekorpsene at de fortsatt oppleverat det er vanskelig å få tillatelse til kjentmannsturer.Flere korps fikk i fjor avslag på sine søknader hos nasjonalparkstyret.Nylig kom retningslinjene fra Miljøverndepartementethvor korpsene fortsatt må henteinn forhåndsgodkjennelse for å få lov å øve og trene.Dette står derfor i grell kontrast til det svar statsrådenga meg 10. april 2012, hvor han skrev bl.a.:"Generelt meiner eg at hjelpekorpsa har ein viktigfunksjon, og at dei sjølvsagt må ha vilkår som tek varepå behovet for førebuande redningsteneste."Det kan derfor virke som om statsrådens eget omfattendeforvaltningsapparat ikke kan ha satt seg inni statsrådens uttrykte vilje, eller er det slik at apparatetikke deler statsrådens uttrykte målsetting.Svar:De nye retningslinjene for redningstjenestensmotorferdsel i utmark og i verneområder ble sendt ut31.januar i år. Retningslinjene er et resultat av etsamarbeid mellom Miljøverndepartementet, Justisdepartementetog Røde Kors. Vi har hatt en tett oggod dialog underveis i arbeidet, og er enige om at disseretningslinjene kan legges til grunn for redningstjenestensforberedende kjøring i verneområdene.Det som blir viktig fremover, er at retningslinjenefølges opp i praksis ved behandling av nye søknader.Verneområdene utgjør indrefileten av norsk natur,og det er i disse et overordnet mål å ha så lite motorisertferdsel som mulig. For å være i stand til å reddeliv og ta vare på egen sikkerhet ved redningsoperasjoner,er likevel redningstjenesten til en viss gradavhengig av å kunne øve, og særlig bli kjent, i verneområder.Gjennom retningslinjene har vi søkt å giklare og praktiske retningslinjer innenfor gjeldendelover og forskrifter. Retningslinjene gir rom for nødvendigøving for redningstjenesten, samtidig som desikrer at hensynet til naturmangfold, friluftsliv og naturopplevelserivaretas.Det følger av verneforskriftene at redningstjenestenmå søke om dispensasjon for å drive øvingskjøringog kjøring for å bli kjent i terrenget i verneområdene.Det er viktig at det skjer en konkret vurderingav omfanget av motorferdsel i verneområdene, og atdenne skjer lokalt av de som kjenner området og deverdiene som skal beskyttes.Et viktig poeng etter de nye retningslinjene, er atforvaltningsmyndigheten, når den vurderer søknadeneom dispensasjon, skal legge vekt på om kjøringener del av en overordnet øvingsplan. Hvis planen erforankret på sentralt nivå i Røde Kors eller en annenstørre redningsorganisasjon og i tillegg er i samsvarmed vurderingene til politiet, skal redningstjenestennormalt få dispensasjon til den kjøringen som det ersøkt om. Vi har altså strammet inn rommet for brukav skjønn i disse sakene. Det er likevel et vilkår fordispensasjon at kjøringen ikke vil stride mot formålettil vernevedtaket og ikke vil påvirke verneverdienenevneverdig.Jeg håper og tror at de nye retningslinjene ergrunnlag for et godt videre samarbeid mellom forvaltningsmyndighetenei verneområdene og de frivilligeredningsorganisasjonene. Jeg er opptatt av at vifår til en god praksis på dette området, og vil derforfølge nøye med på at retningslinjene blir fulgt opp ipraksis.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 69SPØRSMÅL NR. 813Innlevert 12. februar 2013 av stortingsrepresentant Torgeir TrældalBesvart 18. februar 2013 av justis- og beredskapsminister Grete FaremoSpørsmål:«Kan statsråden redegjøre for hvilke rutiner politiethar for oppbevaring av dokumenter etter avhør,og kan statsråden redegjøre for status i saken i dag?»BEGRUNNELSE:Dagsavisen Fremover skriver 01.02.13. at politieti Salten har rotet bort dokumentene om den såkaltekorrupsjonssaken i Jernbaneverket i Narvik. Etter detavisen har fått forklart har statsadvokaten nylig purretpå politiet i Salten for å få ut dokumentene etter atsaken ble vedtatt henlagt.Svar:Spørsmålet gjelder dels generelt oppbevaring avetterforskingsdokumenter, men også en konkret saksom er nærmere berørt i begrunnelsen for spørsmålet.Behandlingen av enkeltsaker på straffesaksområdethører under påtalemyndigheten, som ledes av riksadvokaten.Påtalemyndigheten kan i sin behandling avenkeltsaker ikke instrueres av departementet, og detrapporteres heller ikke til departementet om behandlingenav enkeltsaker eller om de vurderingene somgjøres i slike. På bakgrunn av spørsmålet er det mottattuttalelser fra påtalemyndigheten og Politidirektoratet.<strong>Dokument</strong>er i straffesaker som er under etterforskinger unntatt fra offentlighet. Politiet skal derfor tilenhver tid oppbevare dem slik de ikke kommer uvedkommendei hende. Under etterforskningen og i forbindelsemed avgjørelse av påtalespørsmålet berordokumentene hos den tjenesteperson som arbeidermed straffesaken. Etter avsluttet straffesak vil dokumentenebli arkivert i politidistriktets arkiv.Når det gjelder den konkrete saken opplyser bådepåtalemyndigheten og Politidirektoratet, som beggehar undersøkt saksforholdet, at presseoppslaget i avisenFremover ikke kan medføre riktighet. Det er opplystat dokumentene verken er forsvunnet eller på noetidspunkt har vært på avveie. <strong>Dokument</strong>ene ble 28.januar 2013,etter begjæring, oversendt et advokatfirma somrepresenterer Jernbaneverket til utlån og gjennomsyn.Det er ikke meldt til politiet at dokumenter manglereller er kommet på avveie.SPØRSMÅL NR. 814Innlevert 12. februar 2013 av stortingsrepresentant Torgeir TrældalBesvart 18. februar 2013 av landbruks- og matminister Trygve Slagsvold VedumSpørsmål:«Kan statsråden redegjøre for hvorfor dette ikkeer på plass, og når kan bøndene komme i gang medgrøftingen slik at denne sesongen ikke blir spolert?»BEGRUNNELSE:Ved jordbruksforhandlingene i fjor ble det satt av100 millioner kroner til tilskudd til grøfting underSMIL-ordningen. Fortsatt er ikke forskriften om brukav disse pengene klar. Hvis en påbegynner grøftingfør opplegget er klart vil en høyst sannsynlig gå glippav tilskuddet.Svar:I Prop. 122 S (2011-2012) jordbruksoppgjøret2012 ble det vedtatt å innføre et tilskudd til grøfting.For å forvalte tilskuddsordningen kreves det en forskriftsom tydeliggjør kravene som stilles for å kunnesøke tilskudd og hvordan tilskuddet skal forvaltes.Dette regelverket jobber vi nå med, og jeg samarbeidermed Miljøvernministeren for å få dette påplass. Forskriften vil bli sendt på høring straks denødvendige avklaringene foreligger.
70 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013SPØRSMÅL NR. 8<strong>15</strong>Innlevert 12. februar 2013 av stortingsrepresentant Bård HoksrudBesvart 21. februar 2013 av samferdselsminister Marit ArnstadSpørsmål:«Jernbaneverket vil ikke svare på spørsmål omhvor mange km med jernbane som er planlagt oghvor mye som er bygget de siste årene.Kan jeg derfor be samferdselsministeren om å fåen oversikt over hvor mange km jernbaneskinnersom er planlagt og hvor mange km som er bygget/ferdigstilthvert år?»BEGRUNNELSE:Det hadde vært svært ønskelig om det hadde værtmulig å få en oversikt fra årene 2000 og frem til ogmed 2013.Svar:Siden 2000 er følgende større jernbaneprosjekter ferdigstilt:Bane Prosjekt Enkeltspor Dobbeltspor Tatt i brukDrammenbanen Lysaker-Sandvika Fra 2 til 4 spor 6,7 km 2011Vestfoldbanen Barkåker-Tønsberg Fra 1 til 2 spor 2,3 km 5,4 km 2011Nordlandsbanen Gevingåsen Linjeomlegging 5,8 km 2011Drammenbanen Lysaker stasjon Stasjonsutvidelse 0,9 km 2009Jærbanen Sandnes-Stavanger Fra 1 til 2 spor 14,0 km 2009Drammenbanen Sandvika-Asker Fra 2 til 4 spor 11,6 km 2005Vestfoldbanen Bergsenga-Holm Fra 1 til 2 spor 11,7 km 2001Østfoldbanen Såstad-Haug Fra 1 til 2 spor 6,1 km 2000SUM 8,1 km 56,4 kmFølgende større prosjekter er under gjennomføring:Bane Prosjekt DobbeltsporPlanl.ibruktakingVestfoldbanen Holm-Holmestrand-Nykirke Fra 1 til 2 spor 14,3 km 20<strong>15</strong>/2016Vestfoldbanen Farriseidet-Porsgrunn Fra 1 til 2 spor, større linjeomlegging 22,8 km 2018Dovrebanen Langset-Kleverud Fra 1til 2 spor 17,0 km 20<strong>15</strong>SUM54,1 kmOppgitt lengde på parsellene kan variere litt avhengig av definisjon og måling. Alle prosjekter vil f.eks. ha en strekning med tilpassing til eksisterendeanlegg med mer eller mindre omfang av midlertidige anlegg og tilpassing av sporplan, f.eks for plassering av sporveksler ved enden av dobbeltspor.I tillegg til disse større prosjektene, vil det i perioden2000 fram til og med 2013 bli tatt i bruk 14 nyekryssingsspor eller kryssingssporforlengelser. Detteutgjør om lag 7 km nytt spor. I 2013 planlegges detdessuten oppstart av Ulriken tunnel og dobbeltsporHell-Værnes som til sammen utgjør om lag 11 kmnytt spor. Til sammen er det i perioden 2000 til 2013bygd, er under bygging eller er til oppstart, om lag135 km ny jernbane. I tillegg pågår planleggingen avFollobanen som omfatter bygging av 22 km nytt dobbeltspormellom Oslo-Ski.Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan2014-2023 legges som kjent frem i løpet av våren.Regjeringen vil her gjøre rede hvilke nye prosjekterpå jernbanen som planlegges de neste ti årene.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 71SPØRSMÅL NR. 816Innlevert 13. februar 2013 av stortingsrepresentant Karin YrvinBesvart 19. februar 2013 av kunnskapsminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Hva gjør statsråden for å sikre at det er kunnskapom psykisk helse blant lærere og elever i skolen?»BEGRUNNELSE:Skolen er sammen med familien og barnehagenden viktigste arenaen der barn utvikler seg. IfølgeFolkehelseinstituttet er det i dag <strong>15</strong> til 20 prosentbarn og unge i Norge som sliter psykisk. Skolemiljøethar stor betydning for elevenes trivsel og læringsresultater,men også hva barn lærer om psykisk helsei skolen er viktig.Psykiske lidelser er forbundet med stigma og tabu.En av hovedgrunnene til dette er mangel på kunnskapsom igjen fører til frykt for det ukjente. Ungdomsårenekan være en tøff tid for mange og derforer det viktig at ungdommer har kunnskap om psykiskhelse slik at man vet hvor og når en skal oppsøkehjelp.Økt kunnskap vil også føre til at ungdommer istørre grad vil kunne bruke sine nettverk til å snakkeom og være åpne rundt sin psykiske helse, noe somvil kunne virke forebyggende og hindre at mindrepsykiske helseproblemer utvikles til lidelser. Kunnskapgjennom gode læreplaner kan bidra til å fremmegod psykisk helse.Svar:Barn og ungdoms fysiske og psykiske helse harstor prioritet for denne regjeringen.Jeg er enig med representant Yrvin at det er behovfor å ha enda større fokus på elevenes psykiskehelse. Samtidig er det viktig for meg å fremme et helhetligsyn hvor skolen som helsefremmende arenaløfter både den fysiske og psykiske helsen hos denenkelte. Skolen har et bredt samfunnsmandat somskal ivareta elevenes behov i et helhetlig perspektiv.Ulike psykiske plager er en viktig årsaksfaktor tilat mange ungdommer ikke fullfører grunnopplæringen.Mye tyder på at psykiske lidelser har klare negativekonsekvenser for elevenes læringsutbytte. Opplæringslovenunderstreker at alle elever i grunnopplæringenhar rett til et godt fysisk og psykososialtmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolenssystematiske arbeid mot mobbing og Utdanningsdirektoratetsbrede satsing, Bedre læringsmiljø, er viktigebidrag for å forebygge utviklingen av psykiskevansker blant barn og ungdom. Dette arbeidet er ennødvendig del av skolens forebyggende og helsefremmendeinnsats.Forebygging handler også om å etablere godesystemer rundt læreren. Dette kan innebære å ha rutinerfor å oppdage elever som sliter, at det finnes noensom kan bistå læreren i arbeidet med å tilretteleggefor eleven, og noen som kjenner tiltakskjeden i hjelpeapparatetutenfor skolen. Det er politisk enighetom å få flere yrkesgrupper inn i skolen og at skolentrenger beredskap og kompetanse utover det pedagogiskefor å imøtekomme mangfoldet av elevers forutsetningerog behov.Psykisk helse er ivaretatt i læreplanverket, særligi læreplan for naturfag hvor et av hovedområdene erkropp og helse. Der fremheves viktigheten av at elevenehar kunnskap om og kritisk vurdering av informasjonpå dette området, for bedre å kunne ta ansvarfor sin egen fysiske og psykiske helse. Elevene skalblant annet kunne samtale om ulike følelsesmessigeopplevelser og reaksjoner, lære om sammenhengenmellom fysisk og psykisk helse, gjøre greie for hvordanlivsstil kan føre til sykdom og skader, samt hvordanslike lidelser best kan forebygges.Skolen virker ikke i et vakuum og jeg er opptattav godt samarbeid på tvers av departementene og etatenefor å legge til rette for skolen som en helsefremmendearena. Gjennom satsingen Psykisk helse i skolen,i regi av Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet,har man utviklet gode opplærings-programmerfor skolen. Psykisk helse i skolen skal videreutviklesfra 2013 med målet om en enda sterkere forankringinnenfor det ordinære skolesystemet.Det er også viktig å nevne Skolehelsetjenestensbetydning for ivaretakelsen av elevenes psykiske ogfysiske helse. Skolehelsetjenesten er et viktig lavterskeltilbud.Ideelt sett skal alle barn og unge med psykiskevansker eller problemer kunne oppsøke skolehelsetjenestentidlig i forløpet for å få hjelp. Tidliginnsats reduserer sjansen for at psykiske plager utviklerseg til diagnoser. Jeg vil også nevne at en strategifor barn og unges psykiske helse (2013-2018) er underarbeid. Strategiens overordnede mål er å fremmegod psykisk helse og forebygge psykiske vansker oglidelser hos barn og unge og deres familier.Den tverrdepartementale folkehelsemeldingensom legges fram for <strong>Stortinget</strong> denne våren, vil ha etspesielt fokus på betydningen av forebyggende arbeidblant barn og ungdom for å redusere forekomstenav psykiske og fysiske plager. I Nasjonal helseogomsorgsplan (2011-20<strong>15</strong>) er det fastsatt mål om at
72 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013barnehager og skoler skal inkludere helsefremmendefaktorer i sin virksomhet, og at andelen elever somgjennomfører videregående opplæring må økes.Kunnskapsdepartementet har kommet til enighetmed Helse- og omsorgsdepartementet om behovetfor å opprette et nasjonalt senter for ernæring, fysiskaktivitet og helse i barnehager og skoler allerede frahøsten 2013. Etableringen av et slikt senter vil kunnebidra til å styrke barnehagenes og skolenes rolle somforebyggende og helsefremmende arena for barn ogungdom.SPØRSMÅL NR. 817Innlevert 13. februar 2013 av stortingsrepresentant Hans Olav SyversenBesvart 21. februar 2013 av finansminister Sigbjørn JohnsenSpørsmål:«Finansministeren har tidligere varslet at han vilinnføre krav om såkalt land for land rapportering iNorge innen 1.1.2014. Det foreligger ulike forslag tilhva et slikt krav skal innebære.Hvilke opplysningskrav vil finansministeren inkluderei en slik lovgivning og når tar finansministerensikte på å legge fram et forslag for behandling i<strong>Stortinget</strong>?»BEGRUNNELSE:Komplekse og uoversiktlige selskapsstrukturerog bruk av skatteparadiser gjør at flernasjonale selskaperkan unndra skatt og skjule viktige opplysningerfra myndigheter og investorer. Gjennom å manipulerepriser når de handler med seg selv innad i konsernstrukturen,føres gjeld i datterselskap i høyskattelandder selskapet får tilgang til avskrivninger ogfradrag, mens profitt føres i land med lite innsyn oglave skatter. EU har derfor varslet innføring av etkrav om land for land rapportering. Det innebærer atselskaper må oppgi skattebetalinger i landene de operereri.EUs forslag er imidlertid kun egnet til å vise korrupsjoni utviklingsland. Det er også umulig å kontrollereeller verifisere skattetallene, når de ikke ka<strong>nr</strong>elateres til andre opplysninger. Et alternativt forslagutarbeidet av Publish What You Pay Norge kalles”utvidet land for land rapportering”. Forslaget er så åsi kostnadsfritt å innføre fordi det baserer seg på alleredereviderte og ikke-sensitive nøkkeltall som er letttilgjengelig i selskapenes finansregnskaper om produksjon,investeringer, inntekter, kostnader og profitt,i tillegg til skattebetalinger. En slik rapporteringkan, i tillegg til å avsløre korrupsjon, også gjøre detmulig å avdekke og tette skattehull, ikke minst i utviklingslandsom i dag tappes for sitt skattegrunnlag.Det vil også gjøre det mulig for investorer å foretainformerte valg med hensyn til risiko og muligheteri ulike land.Svar:EU-kommisjonen la 25. oktober 2011 frem forslagtil nytt konsolidert regnskapsdirektiv, som blantannet erstatter årsregnskapsdirektivet (4. selskapsdirektiv)og konser<strong>nr</strong>egnskapsdirektivet (7. selskapsdirektiv).Forslaget inneholder nye regler for årsregnskap,herunder konser<strong>nr</strong>egnskap, samt «relaterte rapporter»for visse foretak, bl.a. såkalt «land-for-landrapportering» («LLR»). Forslaget til LLR innebæreri korthet at store foretak og alle børsnoterte foretakinnen utvinningsindustrien og skogindustrien på årligbasis må rapportere i en egen rapport om utbetalingertil myndigheter i det enkelte land hvor slik virksomhetdrives, og med informasjon om utbetalingene errelatert til enkeltprosjekter.EU-kommisjonens forslag ligger nå til behandlingi Europaparlamentet og Rådet, og en av de sakenesom diskuteres, er det nærmere omfanget av LLRkravene.Plenumsbehandlingen i Europaparlamenteter nå planlagt til april 2013.Finansdepartementet sendte EU-kommisjonensforslag til bestemmelser om LLR på høring 7. desember2011, med høringsfrist 31. januar 2012. Høringsinstansenevar i hovedsak positive til innføring avLLR, men delt i synet på det nærmere innholdet i slikebestemmelser. Norske posisjoner til nye fellesEØS-regler om LLR ble formidlet til EU-siden vedmitt (likelydende) brev 3. juli 2012 til MEP Klaus-Heiner Lehne (saksordfører i EP – LLR), MEP SajjadKarim, MEP Eva Lichtenberger, MEP Arlene Mc-Carthy, MEP Alexandra Thein, samt det kypriotiskeformannskapet i Rådet ved den kypriotiske finansministerenMr. Shiarly (Ecofinformann) og den kyprio-
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 73tiske handelsministeren Mr. Sylikiotis. Kopi av brevettil MEP Lehne følger vedlagt.Det endelige direktivet vil være EØS-relevant ogvil bli tatt inn i EØS-avtalen når det er endelig vedtatti EU. Kommende EØS-regler som svarer til de nyedirektivreglene, må gjennomføres i norsk rett innenforde rammer som følger av EØS-avtalen og det endeligedirektivet. Det er blant annet fortsatt uvisst omdirektivets krav til LLR vil bli minimums- eller fullharmoniseringsregler.Norge har som mål å sette i kraft nasjonale kravtil LLR fra 1. januar 2014, selv om ikrafttredelsenskjer på et noe senere tidspunkt i EU. Finansdepartementetnedsatte derfor i desember 2012 en arbeidsgruppesom skal utrede krav til LLR i norsk lovgivning.I sitt arbeid skal arbeidsgruppen legge til grunnat EU-kommisjonens forslag til regler om LLR i detnye konsoliderte regnskapsdirektivet blir vedtatt ogtatt inn i EØS-avtalen, og at de i tilfellet vil måttegjennomføres i norsk rett. Dersom det blir vedtatt reglerom LLR i EU i løpet av arbeidsgruppens arbeid,skal disse legges til grunn for arbeidsgruppens vurderinger.Arbeidsgruppen skal særlig omtale og begrunneforslag som går lengre enn EU-kommisjonensforslag eller eventuelle regler som vedtas i EUfør arbeidsgruppen skal avgi sin rapport 1. mai 2013.Arbeidsgruppens rapport vil bli sendt på høring.Rapporten fra arbeidsgruppen og merknadene fra høringsinstansenevil så bli vurdert i departementet førdet tas endelig stilling til den nærmere utformingenav norske LLR-krav. Jeg tar sikte på å legge fremlovforslag til nasjonale bestemmelser om LLR i løpetav høsten 2013 slik at reglene kan settes i kraft 1. januar2014.
74 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013Vedlegg til svar:
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 75
76 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 77
78 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013SPØRSMÅL NR. 818Innlevert 13. februar 2013 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-OlsenBesvart 19. februar 2013 av finansminister Sigbjørn JohnsenSpørsmål:«Boligsparing for Ungdom er en god ordning forå stimulere flere unge til å spare til egen bolig. Enkelteganger kommer unge med BSU-sparing i økonomiskeproblemer, og får beskjed fra Nav om å brukeoppsparte BSU-midler. De må da tilbakebetale skattegevinst,men mister også mulighet til å gjenopptaBSU-sparing når de har fått økonomien i orden.Vil finansministeren endre reglene slik at BSUsparingsom avbrytes på Navs ordre senere kan gjenopptasinnenfor BSU-ordningens overordnede ramme?»Svar:Reglene om fradrag i skatt ved boligsparing forungdom (BSU) er regulert i skatteloven § 16-10 ogforskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven(FSFIN) § 16-10. Ordningen er strengt regulertbåde når det gjelder sparebeløp, bruk av sparebeløpetog skattyters alder mv. Om vilkårene for boligsparingenanses brutt, skal det gjøres et tillegg i utliknetskatt for det året vilkårene brytes dersom det tidligereer gitt skattefradrag for boligsparing.Det fremgår av forarbeidene til BSU-ordningenat den er ment å være en engangsordning for hver enkeltskattyter. Kontrakt om BSU kan derfor normaltbare tegnes én gang, jf. skattelovforskriften § 16-10-1. Dagens BSU-regler åpner derfor ikke for fortsattsparing på eksisterende konto eller opprettelse av nykonto, der vilkårene for boligsparing brytes ved atBSU-midler benyttes til dekning av eget livsoppholdutover finansiering av egen bolig.Reglene om stønad til livsopphold i lov om sosialetjenester i NAV (som administreres av Arbeidsdepartementet)har som utgangspunkt at tjenestemottakerskal bruke egne midler som vedkommende rårover, eller kan gjøre tilgjengelige, til eget livsopphold.NAV kan følgelig stille som vilkår at skattytermå benytte oppsparte BSU-midler før vedkommendeinnvilges stønad til livsopphold.Jeg viser imidlertid til at det i et rundskriv fra Arbeids-og velferdsdirektoratet fra 2012 (”Hoved<strong>nr</strong>. 35- Lov om sosiale tjenester i NAV”) uttales at det kangjøres unntak for midler som allerede er bundet isamsvar med regler om skattefradrag, hvis det vilvære urimelig i forhold til tjenestemottakers økonomiskesituasjon, på kort eller lang sikt, å kreve at kontraktenbrytes. I relasjon til BSU-ordningen nevnesdet videre at hensynet til tjenestemottakers fremtidigebosituasjon og mulighet for etablering på boligmarkedetbør vektlegges, jf. pkt. 4.18.2.21 i nevnterundskriv. Hvorvidt oppsparte BSU-midler må benyttesi slike tilfeller, vil således bero på den konkretehelhetsvurderingen som foretas av NAV i hver enkeltsak.Jeg vil for øvrig nevne at BSU-regelverket i ethverttilfelle tillater uttak av det årlige innbetalte sparebeløpet(maksimalt kr. 20 000), så lenge disse midlenetas ut senest 31. desember i det aktuelle inntektsåret,jf. skattelovforskriften § 16-10-5 annet leddbokstav a). Eventuelle uttak av samme års sparebeløp(eksklusiv renter) i forbindelse med forbigående økonomiskeproblemer, vil således ikke få følger for adgangentil fremtidig sparing på BSU-kontoen.Etter min oppfatning tilsier praktiske og administrativehensyn at det bør vises tilbakeholdenhet medå innføre unntaksbestemmelser fra BSU-reglene somåpner for at oppsparte midler kan benyttes til andreformål enn boligfinansiering. Som gjennomgangenover viser, åpner dessuten reglene om stønad til livsoppholdfor at NAV kan gjøre unntak for midler somer bundet i samsvar med regler om skattefradrag.Etter en samlet vurdering finner jeg det derforikke ønskelig å innføre en slik unntaksregel i BSUreglenesom representanten Solvik-Olsen spør om.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 79SPØRSMÅL NR. 819Innlevert 13. februar 2013 av stortingsrepresentant Marianne MarthinsenBesvart 14. februar 2013 av finansminister Sigbjørn JohnsenSpørsmål:«Hva er fordelingseffektene av å redusere skattesatseni formuesskatten fra 1,1 pst. til 0,5 pst., økebunnfradraget fra 870 000 til 20-25 millioner kronerog å verdsette næringseiendom til 50 pst. og til 100pst., for både ulike inntektsintervaller og formuesintervaller?»Svar:Finansdepartementet har beregnet proveny- ogfordelingsvirkninger av følgende to alternative endringeri formuesskatten:1. Satsen reduseres til 0,5 pst. og bunnfradragetøkes til hhv. 20 mill. kroner for enslige og 40mill. kroner for ektepar. Verdsettelsen på næringseiendomholdes på 50 pst.2. Som pkt. 1, men verdsettelsen av næringseiendomøkes til 100 pst. av markedsverdien.Beregningene er gjort med utgangspunkt i skattereglenefor 2013. Alternativ 1 gir et samlet provenytappå om lag 12,6 mrd. kroner, mens alternativ 2 giret samlet provenytap på om lag 12,5 mrd. kroner.Fordelingsvirkninger av alternativ 1Tabell 1 viser fordelingsvirkningene ved alternativ1 etter bruttoinntekt, dvs. hvor verdsettelsen avnæringseiendom holdes uendret. Tabell 2 viser tilsvarende,men etter størrelsen på skattepliktig nettoformue.Tabell 1 Endring i skatt for forskuddspliktige 17 år og eldre etter bruttoinntekt.Uendret verdsettelse av næringseiendom. Kroner og prosentpoengBruttoinntekt inkl. skattefrie ytelserKilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.Antall personerGjennomsnittligbruttoinntektGjennomsnittsskattfør endringEndring iskatt.KronerEndring igjennomsnittsskatt.Pst.poeng0 - <strong>15</strong>0 000 583 200 68 600 5,9 % -540 -0,8 %<strong>15</strong>0 000 - 200 000 319 000 176 800 7,0 % -700 -0,4 %200 000 - 250 000 378 400 224 800 10,7 % -910 -0,4 %250 000 - 300 000 362 300 274 900 <strong>15</strong>,3 % -1 250 -0,5 %300 000 - 350 000 358 100 325 200 18,9 % -1 480 -0,5 %350 000 - 400 000 365 300 375 100 21,4 % -1 500 -0,4 %400 000 - 450 000 348 000 424 900 23,0 % -1 640 -0,4 %450 000 - 500 000 303 000 474 100 24,1 % -1 730 -0,4 %500 000 - 600 000 433 200 544 700 25,8 % -2 310 -0,4 %600 000 - 750 000 309 000 664 600 28,7 % -3 840 -0,6 %750 000 - 1 000 000 198 700 853 000 31,9 % -7 030 -0,8 %1 000 000 - 2 000 000 141 200 1 285 300 36,0 % -17 860 -1,4 %2 000 000 - 3 000 000 14 200 2 390 500 38,8 % -57 770 -2,4 %3 000 000 og over 9 600 5 622 500 39,2 % -221 850 -3,9 %Samlet 4 123 100 413 800 24,9 % -3 050 -0,7 %
80 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013Tabell 2 Endring i skatt for forskuddspliktige 17 år og eldre etter skattepliktig nettoformue.Uendret verdsettelse av næringseiendom. KronerSkattepliktig nettoformue i referansenKilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.Antall personerGjennomsnittligformuesskatt i dag.KronerEndring i formuesskattpr person.KronerNegativ nettoformue 1 612 500 0 00 - 450 000 1 448 100 0 -30450 000 - 1 000 000 489 800 400 -3801 000 000 - 5 000 000 523 100 9 100 -9 1305 000 000 - 10 000 000 31 400 60 300 -60 17010 000 000 - 50 000 000 16 000 193 200 -184 66050 000 000 - 100 000 000 1 300 745 700 -557 170Over 100 mill. kroner 900 3 530 400 -2 071 880Samlet 4 123 100 3 500 -3 050Fordelingsvirkninger av alternativ 2Tabell 3 viser fordelingsvirkningene ved alternativ 2 etter bruttoinntekt, dvs. hvor verdsettelsen av næringseiendomøkes til 100 pst. Tabell 4 viser tilsvarende, men etter størrelsen på skattepliktig nettoformue.Tabell 3 Endring i skatt for forskuddspliktige 17 år og eldre etter bruttoinntekt. 100 pst. verdsettelse avnæringseiendom. Kroner og prosentpoengBruttoinntekt inkl. skattefrie ytelserKilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.Antall personerGjennomsnittligbruttoinntektGjennomsnittsskattfør endringEndring iskatt.KronerEndring igjennomsnittsskatt.Pst.poeng0 - <strong>15</strong>0 000 583 200 68 600 5,9 % -540 -0,8 %<strong>15</strong>0 000 - 200 000 319 000 176 800 7,0 % -690 -0,4 %200 000 - 250 000 378 400 224 800 10,7 % -910 -0,4 %250 000 - 300 000 362 300 274 900 <strong>15</strong>,3 % -1 240 -0,5 %300 000 - 350 000 358 100 325 200 18,9 % -1 480 -0,5 %350 000 - 400 000 365 300 375 100 21,4 % -1 500 -0,4 %400 000 - 450 000 348 000 424 900 23,0 % -1 640 -0,4 %450 000 - 500 000 303 000 474 100 24,1 % -1 730 -0,4 %500 000 - 600 000 433 200 544 700 25,8 % -2 310 -0,4 %600 000 - 750 000 309 000 664 600 28,7 % -3 830 -0,6 %750 000 - 1 000 000 198 700 853 000 31,9 % -6 930 -0,8 %1 000 000 - 2 000 000 141 200 1 285 300 36,0 % -17 700 -1,4 %2 000 000 - 3 000 000 14 200 2 390 500 38,8 % -57 370 -2,4 %3 000 000 og over 9 600 5 622 500 39,2 % -219 990 -3,9 %Samlet 4 123 100 413 800 24,9 % -3 030 -0,7 %
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 81Tabell 4 Endring i skatt for forskuddspliktige 17 år og eldre etter skattepliktig nettoformue. 100 pst. verdsettelseav næringseiendom. KronerSkattepliktig nettoformue i referansenKilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.Antall personerGjennomsnittligformuesskatt i dag.KronerEndring i formuesskattpr person.KronerNegativ nettoformue 1 612 500 0 00 - 450 000 1 448 100 0 -30450 000 - 1 000 000 489 800 400 -3801 000 000 - 5 000 000 523 100 9 100 -9 1305 000 000 - 10 000 000 31 400 60 300 -60 <strong>15</strong>010 000 000 - 50 000 000 16 000 193 200 -183 33050 000 000 - 100 000 000 1 300 745 700 -552 030Over 100 mill. kroner 900 3 530 400 -2 029 060Samlet 4 123 100 3 500 -3 030Beregningene er basert på Statistisk sentralbyråsskattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellener et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikkfor husholdninger for 2011. Denne statistikkengir informasjon om sammensetningen av inntektog formue for hele befolkningen. Datagrunnlageter framskrevet til 2013. Beregningene kan være usikrebl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterneog er sjablonmessig framskrevet. Modellen tarheller ikke hensyn til mulige endringer i atferden somfølge av endringer i skattereglene.SPØRSMÅL NR. 820Innlevert 13. februar 2013 av stortingsrepresentant Ida Marie HolenBesvart 25. februar 2013 av landbruks- og matminister Trygve Slagsvold VedumSpørsmål:«Bør ikke den enkelte brukers behov for Inn påTunet (IPT) tjenester være avgjørende for om tiltaketbør videreføres og ikke økonomi?»BEGRUNNELSE:Landbruket tilbyr et tjenestetilbud innenfor konseptetInn på Tunet (IPT). Pr. i dag er det ca. 1100IPT- tilbud rundt om i landet. IPT- tjenestene er innengodkjenningsordningen for gardsbruk administrertav stiftelsen Matmerk og inngår som en del av kvalitetssystemeti landbruket. IPT tilbyr tjenester innenforbl.a. arbeidstrening for personer som av ulike årsakerer marginalisert i arbeidslivet, så som personermed rusproblem. Jeg er kjent med at vellykkede tiltakfor å få personer med rusproblem tilbake til samfunnetog ordinært arbeid har blitt avsluttet. Dette fordiprosjektet manglet midler til videreføring. Jeg erogså kjent med at flere IPT- tjenestetilbydere har søktprosjektmidler for å videreføre en tjeneste uten å vinnefram. Denne praksis vil i verste fall føre til at alleredesårbare personer kan falle tilbake til et liv i rus.Jeg håper at det blir gjort de avgjørende grep for atgode tiltak kan videreføres til beste for den enkeltebruker.Svar:Landbruks- og matdepartementet har gjennomflere år arbeidet med å legge til rette for at Inn på tunetskal utvikles til å bli velferdstjenester av høy kvalitetog profesjonalitet.I 2012 la Landbruks- og matdepartementetsammen med Kommunal- og regionaldepartementet,fram en ny nasjonal strategi for Inn på tunet. Vi harogså hatt et nært samarbeid med andre departementerog med KS om dette arbeidet. Strategien skal styrke
82 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013samarbeidet mellom stat, regionalt nivå og kommunenefor å utvikle samfunnsnyttige og kvalitetssikredetjenester fra landbruket.Kommunene er viktige kjøpere av Inn på tunettjenesterog vi har gjennom flere år sett gode eksemplerpå kommuner som sammen med tilbydere arbeidermålrettet og systematisk med å utvikle dennetype tilbud. Jeg vil imidlertid understreke at det selvsagtmå være slik at det er kommunene som fritt ogpå selvstendig grunnlag velger hva slags tilbud de viltilby sine brukere. Valget gjøres ut fra brukernes behov,økonomiske vurderinger og faglige krav. Slikmå det selvsagt fortsatt være.Som landbruks- og matminister er jeg imidlertidopptatt av at Inn på tunet skal være et aktuelt og reeltalternativ, og at landbruket på denne måten kan bidratil å løse storsamfunnets behov for skreddersydde tilbud.I vår tar Landbruks- og matdepartementet siktepå å utarbeide en egen handlingsplan for Inn på tunet.Her vil bl.a. økt kjennskap og kunnskap hos kjøpereog brukere være sentrale tema.Jeg er sikker på at Inn på tunet-tilbudene ogsåframover vil framstå som attraktive og som gode eksemplerpå hvordan landbrukets ressurser kan tas ibruk i lokalsamfunn på nye og utradisjonelle måter tilstorsamfunnets beste.SPØRSMÅL NR. 821Innlevert 13. februar 2013 av stortingsrepresentant Ulf LeirsteinBesvart 18. februar 2013 av justis- og beredskapsminister Grete FaremoSpørsmål:«Er det korrekt at det fra Politidirektoratet gis instruksom hvor mye man kan bruke av budsjettmidlerpå søk etter savnede personer, og er i så fall dette noestatsråden vil gjøre noe med for å endre?»BEGRUNNELSE:Den 16. desember 2012 ble en person fra Ryggemeldt savnet av familien. Dette er en sak som har fåttbred medieomtale i lokale medier. Politiet har foretattsøk i området i Aremark hvor vedkommende bleborte i tiden rett etter at vedkommende ble meldt savnet.Primært er det familie og venner som har foretattstørste delen av søket så langt. Dessverre uten resultater.Lokalmedia forteller at politiet ikke lenger vilforeta søk etter den savnede da det er budsjettmessigebegrensninger. Blant annet opplyses det at man ikkekan bruke mer enn 300 000 kr for slike søk etter savnedepersoner, og at dette angivelig er en instruks frasentralt.Undertegnede finner det uforståelig at det eventueltskal gis denne type instrukser. Det må værefremdriften i etterforskningen i hver enkelt sak sommå avgjøre om man skal gjenoppta søk.Svar:Jeg legger til grunn at spørsmålet gjelder ordningenmed Søk etter personer som antas å være omkommet(SEAO). Denne ordningen er regulert iRundskriv 2008/013 fra Politidirektoratet til politimestrer,sjefene for politiets særorganer, Sysselmannen,Hovedredningssentralene, Statsministerenskontor og departementene, datert 19.11.2008.I 2013 er det bevilget 7,595 mill. kr til ordningenpå kap 0440 Politidirektoratet- politi- og lensmannsetaten,post 22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøerog vassdrag, kan overføres. Midlene er fordelt medkr 4,5 mill. kr til Rogaland politidistrikt og 2,5 mill.kr til Salten politidistrikt, mens 0,595 mill. kr er holdttilbake i Politidirektoratet til eventuell omfordelingved behov.Det er satt opp retningslinjer for praktisering avordningen. Den enkelte politimester kan iverksettesøk med planlagt kostnadsramme inntil 0,3 mill. kr.Overstiger kostnadsrammen dette beløp skal detteforelegges og besluttes av politimestrene i Rogalandog Salten. Dersom søket antas å ha en kostnadsrammeover 1,5 mill. kr skal Politidirektoratet varsles.Politimestrene i Salten og Rogaland uttrykker at ordningeni all vesentlighet fungerer tilfredsstillende, ogat samarbeidet mellom de to SEAO-koordinatoreneer godt.Justis- og beredskapsdepartementet har i brev av11.12.2012 bedt Politidirektoratet foreta en fagligvurdering av ordningen i løpet av 2013, herunder envurdering av om Rundskriv 2008/013 bør revideres.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 83SPØRSMÅL NR. 822Innlevert 13. februar 2013 av stortingsrepresentant Anders AnundsenBesvart 25. februar 2013 av miljøvernminister Bård Vegar SolhjellSpørsmål:«Kan forskning på,- og avl av, resistent villaksvære et alternativ til rotenonbehandling av lakseelvermed gyrodactylus salaris?»BEGRUNNELSE:Gyrodactylus salaris er påvist i mer enn 46 vassdragi Norge hvorav 35 er behandlet med rotenon.Rotenonbehandlingen har vist seg å ha begrenset effekti mange elver. Kun 1 av de 7 største elevene somhar vært rotenonbehandlet har utryddet parasitten.En alternativ behandlingsmåte som har vært foreslått,er å avle frem gyroresistente individer. Forsøkhar vist at en viss andel av villaksen har utviklet resistensmot gyrodactylus, det vil si arvelig motstandskraftmot den dødelige parasitten. Dette gjelderblant annet laks fra Drammensvassdraget.Det antas at dette skyldes at det finnes 13 andrearter haptormarker, som er veldig like gyrodactylussalaris. Dette gjør at villaksen allerede har utviklet enviss resistens. I Sverige hvor man med sikkerhet vetat gyrodactylus har eksistert lenge, og hvor man trorsmitten kommer fra, har gyroresistente laksestammer.Svar:Eg vil innleiingsvis vise til at lakseparasitten Gyrodactylussalaris er ein framand art i norsk natur oger introdusert av menneske. Normalt vil ein laksestammevere utrydda få år etter infeksjon. Gyrodactylussalaris har sidan den vart introdusert ført til økonomisketap i Noreg på totalt tre til fire milliardarkroner. Det er tidlegare vist at vandring av fisk ibrakkvann er smittevegen med høgast risiko. Så langthar 26 av 48 infiserte vassdrag blitt smitta på dennemåten. Regjeringa har som mål å utrydde lakseparasitteni infiserte vassdrag der dette blir vurdert somrealistisk. Ei vesentleg årsak til dette er og ønsket omå minimere risikoen for vidare spreiing.Spørsmålet om stammar av villaks kan bli resistentemot Gyrodactylus salaris gjennom naturlig utvaleller gjennom avl har vore framme fleire gonger.Vi har i dag erfaring med infeksjon av Gyrodactylussalaris i ulike vassdrag over ein periode på nesten 40år. I denne perioden har det vore gjennomført ei omfattandeovervaking, og det er så langt ikkje registrertresistensutvikling gjennom naturleg utval i naturen.Avl på ein eigenskap hos dyr resulterer som regelat også andre eigenskapar blir endra, særleg dersomutvalet av avlsdyr er avgrensa slik at dei berre representererein liten andel av den totale genetiske variasjoneni bestanden. Avl over fleire generasjonar ergenerelt forbunde med tap av tilpassing til naturen.Forvaltninga av viltlevande artar tar utgangspunkt iat vi skal ta vare på naturlege bestandar, og aktiv avlpå bestemte eigenskapar vil bryte med denne grunnleggandeforvaltningsstrategien. Ettersom slik avl påresistens og fører til at fleire infiserte lakseungaroverlever, vil dette gi auka risiko for spreiing av parasittentil nye vassdrag. Dette vil være i strid medmålet om å forhindre smittespreiing.Stadig vidareutvikling av metoden med bruk avrotenon har gitt monaleg auka sannsyn for vellykkabehandlingar. Mattilsynet har til nå friskmeldt 20 elverfor parasitten. I 14 elver venter vi på friskmeldingetter rotenonbehandling, mens 14 elver framleis erinfisert.Eg vil halde fast på at målet er å fjerne parasittenfrå alle vassdrag der det er mogeleg. Vi er allereie pågod vei til å nå dette målet, og eg er optimistisk medtanke på at det kan nås, sjølv om tilbakeslag på vegenikkje kan utelukkas.
84 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013SPØRSMÅL NR. 823Innlevert 13. februar 2013 av stortingsrepresentant Anders AnundsenBesvart 27. februar 2013 av nærings- og handelsminister Trond GiskeSpørsmål:«Hva har nærings- og handelsdepartementet gjortfor å forsikre seg om at det er iverksatt tilstrekkeligetiltak for å unngå at det oppstår problemer med Altinnved utleggingen av selvangivelsen i 2013?»BEGRUNNELSE:Altinn fikk store driftsproblemer både i 2011 og2012 i forbindelse med utleggingen av selvangivelsen.I følge Altinn skyldes problemene forskjellig årsakersom ikke kan relateres til hverandre. Riksrevisjonenhar i Dok. 1 (2012-2013) opplyst at det erforetatt en teknisk gjennomgang av hendelsene oggjennomgang av beredskapsarbeidet for å unngå atliknende hendelser oppstår. Etter de siste års hendelserbør en kunne forvente at tiltakene er tilstrekkeligefor å sikre at dette ikke skjer igjen.Svar:I etterkant av problemene Altinn fikk ved utleggelsenav selvangivelsen i 2011 og 2012 har Nærings-og handelsdepartementet gjennomført en rekketiltak for å forebygge at en lignende hendelse skjeren gang til. Som representanten selv refererer til, haddeimidlertid problemene i 2011 og 2012 forskjelligeårsaker. Hendelsen i 2012 skyldtes en feil i en standardkomponentsom har vært i bruk over hele verdeni mer enn 10 år. Denne feilen ville under alle omstendigheterha vært meget vanskelig å avdekke.Nærings- og handelsdepartementet får jevnlig informasjonom status for Altinn, herunder status forarbeidet med utleggelse av selvangivelsen. Det arbeideskontinuerlig med å gjøre Altinn mer stabil og robust.Imidlertid vil det i store og komplekse IKT-systemersom Altinn, alltid foreligge risiko for feil. StoreIKT-systemer blir aldri helt feilfrie, og risikoen ertil stede for at tilfeldigheter kan utløse uoppdagedefeil. Den situasjonen som oppstod i Altinn i fjor, daen feil i en mye brukt internasjonal standardkomponentble utløst ved bruk i Altinn, er et slikt eksempel.Testmiljøene vil ikke fullstendig kunne simulerealle sider ved virkeligheten. Dette utgjør en risikoved at feil noen ganger ikke oppdages før nye løsningersettes i produksjon. Til tross for pågående arbeidmed forbedring av testene i Altinn, vil denne risikoenikke kunne fjernes helt. Altinn benyttes av mangeetater og samvirker slik med en rekke elektronisketjenester. I dette ligger det også en viss risiko somikke fullt ut kan elimineres.Konsekvensene av at feil oppstår, vil alltid værestørst når det er stor trafikk i Altinn, slik som ved utleggelsenav selvangivelsen. Nærings- og handelsdepartementetfølger derfor tett opp forberedelsene tilutleggelsen av årets selvangivelse i samarbeid medFinansdepartementet som ansvarlig for Skatteetatenog Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementetsom ansvarlig for Difi.SPØRSMÅL NR. 824Innlevert 13. februar 2013 av stortingsrepresentant Tord LienBesvart 20. februar 2013 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-HansenSpørsmål:«Det jobbes for tiden med implementering avEUs van<strong>nr</strong>ammedirektiv. Det har vært en tradisjon iNorge at hav- og kystområdene i hovedsak har værtforvaltet av fiskeri- og kystmyndighetene, mens andredeler av forvaltningen i hovedsak har forvaltetvåre ferskvannsressurser.Kan statsråden bekrefte at i den grad van<strong>nr</strong>ammedirektivetfår betydning for områder av havet ogkysten, så vil forvaltningen av disse bli tillagt fiskerimyndighetene?»
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 85Svar:EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) eret miljødirektiv som er implementert i norsk forvaltninggjennom vannforskriften, hjemlet i forurensningsloven,plan- og bygningsloven og van<strong>nr</strong>essursloven.Miljøverndepartementet har det nasjonalekoordineringsansvaret for gjennomføringen av vanndirektiveti Norge. Vanndirektivet og vannforskriftener prosessregler som gir anvisninger for organiseringav arbeidet med å kartlegge og forvalte norske vannområderi ferskvann og kystvann. Målet med direktiveter å kartlegge den økologiske tilstanden for allenorske vannforekomster og å utarbeide forvaltningsplanerog tiltaksprogram for å nå gitte miljømål. Planenevedtas regionalt og Fylkeskommunen har ansvaretfor å koordinere dette arbeidet. Planene godkjennestil slutt ved kongelig resolusjon.Vanndirektivet gjelder ut til 1 nautisk mil fra kysten.Forvaltningen av levende marine ressurser, fiskeri-og havbruksforvaltningen, fiskehelse og –velferd,sjømattrygghet og kvalitet, samt forebyggendesjøsikkerhet og statens beredskap for akuttforurensningi norske kyst- og havområder skjer under Fiskeri-og kystdepartementets lovverk. Planene omfatterfor øvrig all aktivitet i kystområdene som påvirkervannforekomstene og angår derfor en rekke myndigheter,også Fiskeridirektoratet, Kystverket og Mattilsynet.Alle myndigheter skal involveres i prosessenemed å utarbeide forvaltningsplaner og tiltaksprogram,og har rett og plikt til å bidra innen sitt ansvarsområdetil å utrede forslag til tiltak samt å utrede premissenefor fastsettelse av miljømål.Ansvarsfordelingen mellom sektormyndigheter,miljømyndigheter og andre blir ikke endret av vannforskriften.Vedtak skal fortsatt fattes i medhold avsektorlovverk, men vannforskriften, regionale forvaltningsplanerog tiltaksprogram skal legges tilgrunn for både regionale organers virksomhet og forkommunal og statlig planlegging og virksomhet ivan<strong>nr</strong>egionen. Fiskeri- og kystdepartementet skalgjennom sin forvaltning bidra til at målene i vannforskriftennås.SPØRSMÅL NR. 825Innlevert 13. februar 2013 av stortingsrepresentant Tord LienBesvart 20. februar 2013 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-HansenSpørsmål:«Den praktiske overvåkningen og kartleggingenav rømt oppdrettslaks langs kysten og i elvene har imange år vært utført av eksterne aktører etter anbudskonkurranse.Kan statsråden bekrefte at selv om arbeidet nåforsterkes så vil prinsippet om at arbeidet skal konkurranseutsettesbli videreført?»Svar:I samsvar med ansvarsfordelingen som er fastsatti St.prp. <strong>nr</strong>. 79 (2001-2002) og St. prp. <strong>nr</strong>. 32 (2006-2007) har fiskerimyndighetene ansvaret for å overvåkerømmings-situasjonen og for å skaffe tilstrekkeligkunnskap om effektene av tiltak mot rømming. Fiskeridirektoratetsregistrerer omfanget av rømt laksfra oppdrettsanlegg, og er ansvarlig for overvåkningav forekomsten av rømt oppdrettslaks i et utvalg avelver om høsten for å få en indikasjon på sannsynlighetfor genetisk påvirkning.Overvåkningen som Fiskeridirektoratet har ansvarfor har de siste tre år vært utført av NINA. Fiskeridirektoratetopplyser at denne tjenesten skal konkurranseutsettesogså i 2013. Disse målingene vil blisupplert ved å måle faktisk genetisk påvirkning gjennomgenetiske analyser. Det siste er fremdeles på utprøvingsstadiet,i samarbeid mellom Havforskningsinstituttetog Norsk institutt for naturforskning(NINA).
86 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013SPØRSMÅL NR. 826Innlevert 13. februar 2013 av stortingsrepresentant Torbjørn Røe IsaksenBesvart 22. februar 2013 av samferdselsminister Marit ArnstadSpørsmål:«Ser statsråden at et større prosjekt kunne gittmer effektiv veibygging i dette tilfellet, og hvordanvil statsråden adressere situasjonen?»BEGRUNNELSE:E134 mellom Grunge kirke og Velemoen i Telemarkskal stå ferdig rustet opp våren 20<strong>15</strong>. Men selvetter ferdigstillelse vil det stå igjen noen få kilometermed vei som ikke er rustet opp mellom Grungedal ogGrunge kirke. I følge et oppslag i Vest Telemark Blad5.02.13 har entreprenøren som arbeider på strekningenanslått at det vil koste rundt 50 millioner kronerå sette i stand strekningen. Da anslår entreprenøren atden kan stå ferdig i 20<strong>15</strong>. Riggekostnader er en stordel av budsjettet til veiprosjekter, og entreprenørenanslår at det koster om lag 10 millioner kroner på denstrekningen de i dag arbeider på. Et nytt arbeid måselvfølgelig ut på anbud igjen, men det hadde gitt enklar effektivitetsgevinst og innsparing dersom dennestrekningen hadde vært innlemmet i det samme anbudetsom strekningen som i dag bygges ut. Da kunnesamme entreprenør ferdigstilt strekningen mellomGrungedal og Grung kirke. En slik løsning ville ogsågitt mindre forstyrrelse av trafikken.Svar:I Statens vegvesen handlingsprogram for perioden2010-2013 er det forutsatt vel 50 mill. kr til prosjektetE134 Grunge kirke – Velomoen innenfor programområdetmindre utbedringer på post 30. Prosjektetsom omfatter utbedring av eksisterende vegpå en om lag 5 km lang strekning, er under byggingog forventes åpnet for trafikk høsten 2014. Statensvegvesen opplyser at kostnadsoverslaget er økt til omlag 130 mill. kr (ekskl. mva-kompensasjon), hvoravom lag 70 mill. kr er bevilget i perioden 2010-2013.Det foreligger også planavklaring for den om lag3 km lange strekningen fra Grungedal til Grunge kirke.Regjeringen har som overordnet mål å bygge utlengre sammenhengende strekninger. Dette vil leggetil rette for økt effektivitet i gjennomføringen av prioriterteprosjekter i vegsektoren. Jeg vil likevel understrekeat dette må skje innenfor de økonomiskerammer som er gitt i Nasjonal transportplan og etterfølgendestatsbudsjetter. Spørsmålet om en eventuellvidereføring av prosjektet på E134 forutsettes derforvurdert i arbeidet med NTP 2014-2023 og etterfølgendehandlingsprogram for perioden 2014-2017. Ilys av behovet for sammenheng vil Samferdselsdepartementetforeta en vurdering av saken for å se påom det er mulig å få til en optimal framdrift på prosjektet.SPØRSMÅL NR. 827Innlevert 13. februar 2013 av stortingsrepresentant Morten Ørsal JohansenBesvart <strong>15</strong>. februar 2013 av justis- og beredskapsminister Grete FaremoSpørsmål:«I et oppslag i Aftenposten 12.02.2013 fremkommerdet opplysninger om en irakisk statsborger somskal ha vært registrert med ni ulike identiteter. I oppslagetfremkommer det at Aftenposten ikke har lykkeså få svar på hva som har skjedd med denne personeneller hvor han befinner seg.Kan statsråden kaste lys over dette og fortelle omdenne personen fortsatt befinner seg i Norge og omvedkommende er innvilget permanent oppholdstillatelseher?»Svar:Politidirektoratet opplyser at vedkommende ervarig utvist fra Norge og Schengen-området, og athan ble returnert til Irak 13. september 2012.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 87SPØRSMÅL NR. 828Innlevert 14. februar 2013 av stortingsrepresentant Gunnar GundersenBesvart 21. februar 2013 av finansminister Sigbjørn JohnsenSpørsmål:«Statsråden har ivrig påpekt og anslått hvor mangenye nullskatteytere vi vil få med Høyres oppleggfor formuesskatt slik det ble presentert tirsdag 12.2..Nullskatteproblematikken er sammensatt. Gruppenbestår av alt fra minstepensjonister og til næringslivsfolkog andre som enten ikke tjener penger eller sombevisst tilpasser seg skatteregelverket.Hvor mange flere nullskatteytere har det blittsom følge av regjeringens egne økninger i bunnfradragetetter 2005?»BEGRUNNELSE:Regjeringen bruker nullskatteyterbegrepet retorisk.Det brukes uten hensyn til hva de underliggendeårsakene til nullskatt er og brukes for å fremme en retorikksom åpenbart svekker det mangfoldige, privatenorskbaserte eierskap til fordel for enten statlig ellerutenlandsk eierskap.Høyre har foreslått å heve bunnfradragene kraftig,regjeringen har gjort det samme i noen små skritt.Vi ønsker å få innsyn i hva disse små skrittene ogsåhar ført til og se det sammen med regjeringens retorikkpå dette området.Svar:Som representant Gundersen er inne på, la Høyrefrem et forslag til endringer i formuesskatten 12. februar.Forslaget inneholder redusert skattesats fra 1,1pst. til 0,5 pst. og økt bunnfradrag til et sted mellom20 og 25 mill. kroner. I tillegg ble det åpnet for å økeligningsverdiene av næringseiendom. Hvis en forutsetteret bunnfradrag på 20 mill. kroner og uendredeligningsverdier, vil Høyres forslag innebære at omlag 27 000 personer går fra å betale formuesskatt tilikke å betale direkte skatt i det hele tatt. Provenyet fraformuesskatten reduseres fra 14,3 til 1,8 mrd. kronermed Høyres forslag.Regjeringen har økt bunnfradraget betydelig siden2005, fra <strong>15</strong>1 000 kroner (både for enslige/samboereog ektepar) til 870 000 kroner for enslige/samboereog til 1,74 mill. kroner for ektepar i 2013. I tillegger trinn 1 i formuesskatten fjernet slik at all formueutover bunnfradraget nå skattlegges med høyestesats på 1,1 pst. Dersom en hadde gjeninnført satsstrukturenog lønnsjustert innslagspunktene fra 2005,anslås det at om lag 87 000 personer ville gått fra ikkeå betale direkte skatt i 2013 til å betale formuesskatt.Det er riktig at personer som ikke betaler inntektsskatt,er en sammensatt gruppe. Blant annet bestårgruppen av en del pensjonister med oppspart formue.Det henger sammen med at pensjonsbeskatningener utformet slik at en person som kun har (littover) minstepensjon å leve av, ikke skal betale inntektskatt.Noen skattytere med stor aksje- eller næringsformuekan betale svært lav eller ingen skattutenom formuesskatt i enkelte år fordi de realisererfradragsberettigede tap. Men en varig situasjon mednull skattepliktig inntekt er trolig relativt sjelden forformuende personer. Derimot forekommer det atskattepliktig inntekt er varig relativt lav i forhold tilbruttoinntekt, for eksempel fordi konsum finansieresmed utbytte innenfor skjermingsfradraget. Her bidrarformuesskatten sterkt til å ivareta prinsippet om skattetter evne.Det avgjørende for skattesystemets legitimitet ogfordelingsegenskaper er ikke om en person betalernull i skatt eller et lavt, positivt beløp, men om skattenstår i forhold til reell inntekt og formue eller ikke.Regjeringen mener formue i seg selv gir skatteevne.Derfor har Regjeringen vært tydelige på at den ønskerå bevare formuesskatten.
88 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013SPØRSMÅL NR. 829Innlevert 14. februar 2013 av stortingsrepresentant Per Roar BredvoldBesvart 21. februar 2013 av finansminister Sigbjørn JohnsenSpørsmål:«Økt grense- og taxfree-handel gjør at vinmonopolene,som f.eks. i Hedmark, er redd for å måttestenge på grunn av mindre handel.Hvordan ser statsråden på denne utviklingen?»Svar:AS Vinmonopolet skriver på sin hjemmeside at“Også i 2012 viser Vinmonopolets salg, store delerav året, tegn til utflatning og stagnasjon. Utflatningenstartet i 2010 og kan ha flere årsaker: Man har periodevissett tegn til stagnasjon i varehandelen genereltog veksttakten er lav i historisk sammenheng, den lavestesiden slutten av 1980-tallet. Utover dette har vien økning i grensehandelen, og rekord i antall flypassasjerertil utlandet. Det er derfor sannsynlig at bådegrensehandel og taxfree-salg tar markedsandeler fraVinmonopolet.” Fra 2011 til 2012 økte Vinmonopoletdet samlede salgsvolumet med 1,9 pst. til 79,9mill. liter. Også Hedemark, som nevnes spesielt ispørsmålet, hadde økning i det samlede volumet i2012.Grensehandelsutsatte varer som er belagt medsæravgift omfatter i første rekke alkohol- og tobakkvarer,sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer.Foruten å skaffe staten inntekter har avgiftenesom mål å begrense forbruket av helseskadeligeprodukter. Avgiftene er derfor satt på et relativt høytnivå. Samtidig er det viktig å være klar over at forhøye avgifter kan bidra til økt uregistrert forbruk sliksom grensehandel, tax free-handel, hjemmebrenningog smugling. Jeg mener at avgiftsnivået i Norge avveierdisse hensynene på en rimelig god måte.Jeg vil for øvrig understreke at også andre faktorerenn avgiftene – som generelt kostnadsnivå, valutakursog importvern på jordbruksprodukter - har storbetydning for størrelsen på det uregistrerte forbruket.Det er også viktig å huske at handel over landegrensene,herunder grensehandel, i utgangspunktet er positivtfordi det bidrar til økt konkurranse, bedre effektivitetog større vareutvalg som forbrukerne kan nytegodt av.SPØRSMÅL NR. 830Innlevert 14. februar 2013 av stortingsrepresentant Line He<strong>nr</strong>iette HjemdalBesvart 25. februar 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr StøreSpørsmål:«I debatt i <strong>Stortinget</strong> 12. februar nevner statsråden(ifølge midlertidig referat) Downs syndrom somet eksempel på en alvorlig sykdom som gir kvinnerrett til å få utført abort mellom 12. og 18 svangerskapsukeetter abortloven § 2 c.Mener statsråden at påvisning av Downs syndromi seg selv gir grunnlag for abort, og at hjemmelenfor det finnes i § 2 cs formulering om "alvorligsykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom ellerskadelige påvirkninger under svangerskapet"?»BEGRUNNELSE:Utdrag fra midlertidig referat 12. februar:"La meg også kommentere Kristelig Folkepartisog Høyres forslag om å fjerne skade hos fosteret somhenholdsvis indikasjon og selvstendig indikasjon forsvangerskapsavbrudd etter utgangen av 12. svangerskapsuke.I dag har kvinner rett til å få utført abort mellom12. og 18. svangerskapsuke dersom det er stor fare forat barnet kan få alvorlig sykdom. Dette er i praksis definerttil å omfatte f.eks. store misdannelser i hjertet,ryggmargsbrokk, skader fordi mor f.eks. har bruktepilepsimedisin i begynnelsen av graviditeten eller alvorligekromosomavvik, som f.eks. Downs syndrom.Jeg mener det er viktig å ha respekt for kvinnersom har fått vite at fosteret de bærer på, har en slik al-
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 89vorlig sykdom, og som derfor etter grundige overveielserkommer til at de ikke ønsker å fullføre svangerskapet.Jeg tror ikke det er en lett beslutning å ta - åsøke om abort i disse tilfellene.Jeg ønsker ikke å legge stein til byrden for dissekvinnene ved å tvinge dem til å måtte overbeviseabortnemndene om at de er i en vanskelig livssituasjon,eller at det vil være en urimelig belastning for dereshelse å føde barnet.Dersom skade hos fosteret fjernes som selvstendiggrunnlag for abort etter utgangen av 12. svangerskapsuke,mener jeg at kvinnene må gjøre nettopp det.Kvinner med alminnelig god psykisk og fysisk helse,som er i en stabil og god livssituasjon, vil etter detteforslaget ikke kunne få abort på grunn av skader hosfosteret. Jeg mener at alvorlig skade hos fosteret skalopprettholdes som et selvstendig grunnlag for å innvilgeabort mellom 12. og 18. svangerskapsuke."Lovteksten i 2c i abortloven er følgende:"[...] dersom det er stor fare for at barnet kan få alvorligsykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdomeller skadelige påvirkninger under svangerskapet".Downs faller ikke inn under dette, slik undertegnedeser det. Det er ikke en sykdom, ikke arvelig, hellerikke en konsekvens av skadelig påvirkning i svangerskapet.Dersom mor skal kunne innvilges abortmå det da være ett eller flere av de andre kriterienesom gjelder.Svar:Jeg kan svare bekreftende på representantensspørsmål. Det er langvarig fortolkningspraksis for atDowns syndrom kan regnes som "alvorlig sykdom"etter abortloven § 2 andre ledd bokstav c. I juridiskteori omtales dette blant annet av Aslak Syse i"Abortloven, juss og verdier" fra 1993. Han skriverblant annet følgende om dette (side 102 og 103):"Utover 1980-årene utviklet det seg en klar praksisom at visse påviste tilstander og sykdommer hosfosteret, for eksempel Downs syndrom, automatisk -dersom kvinnen begjærte abortinngrep utført - gavgrunnlag for abort etter den eugeniske indikasjon."SPØRSMÅL NR. 831Innlevert 14. februar 2013 av stortingsrepresentant Åse MichaelsenBesvart 20. februar 2013 av justis- og beredskapsminister Grete FaremoSpørsmål:«Hva har regjeringen gjort i forhold til <strong>Stortinget</strong>svedtak, og hvorfor har ikke <strong>Stortinget</strong> blitt orientert?»BEGRUNNELSE:Jeg viser til enstemmige vedtak i <strong>Dokument</strong>8:<strong>15</strong>6 (2010-2011), Prop. 65 L (2011-2012) samtvedtak fattet i Prop. 1 S (2012-2013) vedrørende utredningav en offeromsorg samt tilbakemelding til<strong>Stortinget</strong> om hvilke vurderinger som har blitt gjort iforhold til vedtakene.Svar:Jeg viser til Prop. 1 S (2012-2013) der det fremgårat Justis- og beredskapsdepartementet vil gjennomgåde samlede tiltakene for voldsofre i Norge ogvurdere om det er behov for å supplere dem med ytterligeretiltak, inkludert om det er behov for en kriminalitetsoffermyndigheti tillegg til de tiltakene somallerede finnes.Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Nasjonaltkunnskapssenter om vold og traumatisk stress(NKVTS) i oppdrag å kartlegge tiltak og tilbud forvoldsutsatte i Norge. Målet med kartleggingen er å fåen oversikt over hvilke tiltak og tilbud som eksisterersamt eventuelle mangler og udekkede behov for tilbud.NKVTS skal i sitt arbeid også se på situasjoneni Sverige, spesielt på hvilke tiltak og initiativ som erfinansiert gjennom den svenske brottsofferfonden ogbetydningen av den svenske brottsoffermyndighetensvirksomhet. Jeg vil komme tilbake til <strong>Stortinget</strong>så snart kartleggingen er sluttført og jeg har truffetmine konklusjoner.
90 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013SPØRSMÅL NR. 832Innlevert 14. februar 2013 av stortingsrepresentant Elisabeth AspakerBesvart 19. februar 2013 av kunnskapsminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Utdanningsdirektoratet har besluttet at godkjenningenetil The Scandinavian School of Brussels skaltrekkes tilbake og at skolen må tilbakebetale 4,8 millionerkroner. Skolens styre har meldt tilbake at de eri gang med å rette opp de manglene som ble påpekt itilsynet. Svenske utdanningsmyndigheter har ogsåforetatt tilsyn, men har ikke trukket tilbake skolensgodkjenninger. Skolen er et viktig tilbud for norskebarn hvis foreldre arbeider i Brussel.Vil statsråden revurdere beslutningen om å trekketilbake godkjenningene?»Svar:Utdanningsdirektoratet vedtok 4. februar 2013 åtrekke tilbake godkjenningene til ScandinavianSchool of Brussels med virkning fra 19. juni 2013.Utdanningsdirektoratet vedtok samtidig å kreve tilbake4,8 mill. kroner av utbetalt statstilskudd. Bakgrunnenfor vedtaket er gjennomført tilsyn med skolen.I følge tilsynsrapporten er det avdekket brudd påen rekke bestemmelser i privatskoleloven.Scandinavian School of Brussels har etter forvaltningsloventre ukers klagefrist på vedtaket. Sidendepartementet er klageinstans, er det ikke riktig avmeg å kommentere saken ytterligere på det nåværendetidspunkt.SPØRSMÅL NR. 833Innlevert 14. februar 2013 av stortingsrepresentant Christian Tybring-GjeddeBesvart 21. februar 2013 av finansminister Sigbjørn JohnsenSpørsmål:«I Perspektivmeldingen varsles det om at folk leverlenger, noe som en konsekvens øker de offentligeutgiftene til pensjon, helse og eldreomsorg. Regjeringenvar derfor tydelig på at folk flest må stå i jobblenger dersom velferdsstaten skal være bærekraftig.Meldingen tar opp ulike økonomiske konsekvenserav en videreføring av dagens politikk på ulike områder.En videreføring av dagens innvandring vil eksempelvisbety store netto utgifter for Norge.Vil regjeringen som en konsekvens stramme inninnvandringspolitikken?»BEGRUNNELSE:Den norske befolkningen er eldre enn innvandrerbefolkningene.Blant nordmenn er 14 prosentover 67 år, blant vestlige innvandrere er tallet 5 prosent,mens for Asia og Afrika er tallene henholdsvis4 og 1 prosent. Derfor er hele 81 prosent av trygdeutbetalingertil norske husholdninger alderspensjoner,og kun 19 prosent er mer tidsbegrensede trygder(dagpenger, sykepenger, barnetrygd, bostøtte, sosialhjelp).Samtidig er hele 50 prosent av innvandrerestrygder relatert til tidsbegrensede trygder.Hvis vi holder alderspensjoner utenfor regnskapet,øker derfor forskjellene mellom den norske befolkningenog innvandrerbefolkningen.Ser en pensjon og trygd under ett, var differansenmellom innbetalt skatt og utbetalte trygder blant norskeog innvandrerhusholdninger på 6 000 kroner.(Norske husholdninger hadde et positivt bidrag på3 752 kroner, mens innvandrerhusholdninger haddeet negativt bidrag på 2 600 kroner.)Hvis en holder pensjon utenfor, øker forskjellenemellom innvandrere og den norske befolkningen tilhele 81 000 kroner.Gjør en det samme blant ikke-vestlige husholdninger,øker forskjellene fra 28 000 kroner til 108 000kroner. For personer med flyktning bakgrunn økteforskjellene fra 75 000 kroner til 144 000 kroner.Ifølge SSBs siste befolkningsfremskrivning vilNorges befolkning grunnet høy innvandring øke tilseks millioner allerede i 2024 (dette er høyalternativet,som er lavere enn den faktisk målte innvandringensiste årene). Dersom innvandrerbefolkningen
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 91vokser i takt med SSBs høyalternativ, og skatte- ogtrygderegnskapet fortsetter som før, vil balansen iregnskapet reduseres med nærmere 48 milliarderkroner i år 2030 sammenliknet med i 2009. I år 2060vil balansen være svekket med 117 milliarder kronersammenliknet med år 2009.Omfanget på innvandringen, og type innvandring,i fremtiden vil således ha svært stor effekt påden framtidige balansen i skatte- og trygderegnskapet.Dersom innvandringen fortsetter i samme temposom i dag (et konservativt estimat da innvandringende siste årene har vært økende), så vil innvandringenalene ha langt større økonomiske konsekvenser forNorge enn det faktum at vi i gjennomsnitt lever noenår lenger.Svar:Som omtalt i avsnitt 1.3 i Perspektivmeldingen2013 står ambisjonen om å gi alle lik tilgang tilgrunnleggende velferdsordninger sentralt i den norskevelferdsmodellen. Fellesfinansierte offentligetjenester og stønadsordninger innebærer overføringerbåde mellom mennesker og over livet. I gjennomsnittmottar barn, ungdom og eldre mer fra fellesskapetenn de betaler inn, mens velferdsordningene i all hovedsakfinansieres av befolkningen i yrkesaktiv alder.Nettoinnvandringen til Norge har vært høy desiste årene, i første rekke fordi flere fra andre EØSlandsøker arbeid her. I middelalternativet i siste befolkningsframskrivingfra Statistisk sentralbyrå leggesdet til grunn at nettoinnvandringen reduseres fradagens nivå på rundt 47 000 personer per år til <strong>15</strong> 000personer per år rundt 2040.Betydningen av befolkningsutviklingen for bærekrafteni offentlige finanser er bl.a. omtalt i avsnitt7.4.6 i Perspektivmeldingen 2013. Der framgår det atden høye arbeidsinnvandringen vi nå ser, gir en vedvarendetilstrømming av personer i yrkesaktiv alder.Det bidrar til å dempe økningen i forsørgelsesbyrdeni referanseforløpet innenfor den tidsrammen somdrøftes i meldingen.Både hensynet til den enkelte, til bærekraften istatsfinansene og til samfunnsutviklingen mer generelttilsier at det er svært viktig at innvandrere inkluderesgodt på arbeidsmarkedet. Arbeidet for å leggetil rette for høy sysselsetting har høy prioritet.SPØRSMÅL NR. 834Innlevert 14. februar 2013 av stortingsrepresentant Marianne MarthinsenBesvart 21. februar 2013 av finansminister Sigbjørn JohnsenSpørsmål:«Hvor mye koster: l) bygging og drift av en sykehjemsplass;2) ett liggedøgn ved norske sykehus; 3)ett hjelpepleierårsverk; 4) ett sykepleierårsverk; 5)ett politiårsverk; 6) ett lærerårsverk i grunnskolen; 7)et lærerårsverk i vgs.; 8) en barnehageplass; 9) enkm. Motorvei; 10) ett år på grunnskole; 11) ett år påvgs. studieforberedende og yrkesforberedende; l2)ett års tilskudd til lærlinger; 13) ett års studium veduniversitet/høgskole?»Svar:Beløpene er prisomregnet til 2013-nivå dersomannet ikke er oppgitt. For årsverk finnes det ikke tilgjengeligstatistikk for kostnader inklusive sosialekostnader i helsesektoren. For hjelpepleier- og sykepleierårsverker kostnaden derfor oppgitt som gjennomsnittliglønn hentet fra SSBs arbeidslivsstatistikkog oppgitte minstelønnssatser fra KS. For politiårsverkog årsverk i undervisningssektoren inkluderertallene lønn og sosiale kostnader.1. Bygging og drift av en sykehjemsplassÅrlig gjennomsnittlig brutto driftsutgift per kommunalplass i institusjon var 901 704 kroner i 2011.Tilskuddsandelen til heldøgns omsorgsplasser beregnesut i fra en maksimal anleggskostnad. For en sykehjemsplasskan det gis tilskudd på inntil 40 pst. avmaksimal anleggskostnad på 1,12 mill. kroner og tilen heldøgns omsorgsplass i omsorgsbolig inntil 30pst. av 2,8 mill. kroner. Det understrekes at kostnadeneved å bygge en sykehjemsplass varierer sterkt oger avhengig av tomtepris, kvalitet, størrelse mv.2. Ett liggedøgn ved norske sykehusIfølge Samdatas rapport om Spesialisthelsetjenesten2011 var kostnaden per somatisk liggedøgn
92 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013utenom kapitalkostnader 11 865 kroner og 12 433kroner inklusive kapitalkostnader i 2011.3. Ett hjelpepleierårsverkSe svar på ett sykepleierårsverk.4. Ett sykepleierårsverkKostnadene til et årsverk av helsepersonell variereretter lønnsnivå, tilgang på personell, ansiennitetog variable tillegg (skifttillegg mv.). Under følger tallfor minstelønnssatser fra KS og lønnsstatistikk fraSSB.Minstelønnssatser (årslønn) for ansatte i kommunenef.o.m. juni 2012 hentet fra KSStillingsgruppe0 åransiennitet10 åransiennitet13. Ett års studium universitet/høgskoleVed finansiering av nye studieplasser plasseresutdanningene i seks kategorier, basert på grove gjennomsnittsvurderingerfor ulike typer studier. Kategorienespenner fra A (kliniske studium) som mottar339 000 kroner i støtte til F (teorifag lavere grad) sommottar 85 000 kroner i støtte. GjennomsnittskategorienD (122 000 kroner) benyttes ved beregning avutgifter som følger av nye ikke-spesifiserte studieplasser.I tillegg kommer studiefinansiering som utgjørom lag 28 600 kroner til utdanningsstipend og rentestønadog om lag 83 300 til økte utlån via Lånekassen.Fagarbeiderstillinger/tilsvarendefagarbeiderstillinger= hjelpepleier 302 700 358 800Stillinger med krav om høyskoleutdanning= sykepleier 350 900 402 000Tall for 2012 hentet fra SSB (SSB skiller ikke uthjelpepleiere i egen gruppe)Stillingsgruppe (begge kjønn)Månedslønn(kroner)Sykepleiere 39 400Omsorgsarbeidere og hjelpepleiere 35 9005. Ett politiårsverkUtgifter til ett politiårsverk er 900 000 kroner.6. Ett lærerårsverk i grunnskolenEtt lærerårsverk i grunnskolen koster 630 000kroner.7. Et lærerårsverk i vgsEtt lærerårsverk i vgo koster 670 000 kroner.8. En barnehageplassGjennomsnittlig kostnad for en plass i kommunalbarnehage for barn i alderen 0-2 år er 219 079 kronerog for barn i alderen 3-6 år 121 711 kroner. Offentligeutgifter per kommunal barnehageplass er 194 053kroner for barn i alderen 0-2 år og 96 684 kroner forbarn i alderen 3-6 år.9. En kilometer motorveiStatens vegvesen anslår kostnadsspennet for byggingav vei med veibredde 16 til 22 meter til 130 000kroner til 210 000 kroner per løpemeter, inkl. anslåttkompensasjon for opphevelse av fritaket for merverdiavgiftpå vei. Det understrekes at det vil være storevariasjoner i kostnader fra prosjekt til prosjekt.10. Ett år på grunnskoleEtt år på grunnskole koster 99 803 kroner (korrigertebrutto driftsutgifter per elev).11. Ett år på vgs studieforberdende og yrkesforberedendeEtt år på vgo studieforberedende koster 118 497kroner og ett år på vgo yrkesfaglig koster 145 059kroner (korrigerte brutto driftsutgifter per elev).12. Ett års tilskudd til lærlingerEtt års tilskudd til lærlinger koster 56 365 kroner.Basistilskuddet utbetales over to år og er på 112 729kroner i 2013.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 93SPØRSMÅL NR. 835Innlevert <strong>15</strong>. februar 2013 av stortingsrepresentant Jan Tore SannerBesvart 21. februar 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr StøreSpørsmål:«Jeg er gjort kjent med at Åsterud, et døgntilbudfor 12 rusmisbrukere, skal slås sammen med et annettilbud og lokaliseres til Blakstad. Formålet skal væreat Vestre Viken Helseforetak skal spare omlag 4 millionerkroner. Konsekvensen er at denne pasientgruppenmister 7 til 8 plasser. Dersom dette er riktig, erdet svært alvorlig. Tilbudet til denne gruppen måbygges opp og ikke ned.Hvordan vil helseministeren forholde seg til dette,og hvordan vil han sikre at flere og ikke færre fårtilbud om behandling?»Svar:Som representanten Sanner er også jeg opptatt avat rusavhengige skal få den behandling og oppfølgingsom de har rett til og behov for. Som kjent har Regjeringenlagt frem en egen stortingsmelding om en helhetligrusmiddelpolitikk – Meld. S. Nr. 30 Se meg! –som skal behandles av <strong>Stortinget</strong> om kort tid. Meldingenhar fått mye oppmerksomhet – og det er bra.Jeg ser frem til en god debatt om hele rusmiddelpolitikkeni <strong>Stortinget</strong>.I denne meldingen er det et eget kapitel der mangir en nærmere omtale av hvordan Regjeringen vil atde samlede tjenestene for rusavhengige skal være forfremtiden. Helt sentralt er at tjenestene i størst muliggrad skal tilpasses de rusavhengiges sammensatte lidelser,og vi legger til grunn at spesialisthelsetjenestenog kommunene i fellesskap finner frem til godeløsninger til beste for den enkelte. Mange rusavhengigetrenger behandling og oppfølging over lang tid.I dette ligger også at mange vil kunne oppleve tilbakefalltil aktiv rus etter en periode med rusfrihet ellerbedre rusmestring/ livsmestring.På grunnlag av representanten Sanner sitt spørsmål,er jeg orientert av Helse Sør-Øst i sakens anledning.Her fremgår det at det planlegges å slå sammendøgntilbudet ved behandlingsinstitusjonene Åsterudog Frognerlia. Åsterud er lokalisert på Blakstad,Frognerlia ligger i et boligområde i Lier kommune.De to seksjonene har i dag til sammen 22 døgnplasser,men utnyttelsen av plassene har variert noe. Dennye seksjonen vil få ca. <strong>15</strong> døgnplasser og er planlagtlokalisert i et bygg på Blakstad hvor det bygningsmessiger fleksibilitet i forhold til antall plasser. Detplanlegges også å etablere et utvidet poliklinisk tilbudi tilknytting til den nye seksjonen. Det vil gi mulighetfor oppfølging fra det samme personalet etterutskrivelse fra døgnbehandling. Sammenslåing av deto seksjonene vil kunne gi en innsparing økonomisk,blant annet som følge av behov for færre ledere ognattevakter. Samtidig vil samling av tilbudene gi enbetydelig styrking av behandlingstilbudet faglig oglegge forholdene til rette for mer effektiv drift.Det er videre opplyst fra Helse Sør-Øst at det lengehar vært en utfordring å bemanne rusbehandlingstilbudenepå det nivå man bør kreve i spesialisthelsetjenesten.Ved å bygge opp noe større enheter vil rekrutteringenstyrkes, fagkunnskapen utnyttes bedre,og muligheten for en mer individuelt tilrettelagt behandlingvil styrkes.Jeg har videre fått forsikring fra Helse Sør-Østom at helseforetaket følger utviklingen i ventetiderog ventelister nøye i forbindelse med omleggingen,og at man vil vurdere fortløpende behovet for eventuelletiltak for å sikre god ivaretakelse av pasienteneog tilstrekkelig kapasitet for pasientgruppen.Avslutningsvis vil jeg nevne at i oppdragsdokumentetfor 2013 er de regionale helseforetakene bedtom å foreta en gjennomgang av den samlede kapasiteteninnen tverrfaglig spesialisert behandling forrusavhengige. Jeg har bedt om dette for at de skalvurdere om det er behov for en ytterligere kapasitetsøkningpå feltet, særlig når det gjelder langtidsplasserdrevet av ideelle organisasjoner i hver helseregion.
94 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013SPØRSMÅL NR. 836Innlevert <strong>15</strong>. februar 2013 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf RopstadBesvart 26. februar 2013 av olje- og energiminister Ola Borten MoeSpørsmål:«Det vises til et oppslag i Teknisk Ukeblad 3. februar2013, hvor tidligere ressursdirektør i OljedirektoratetRolf Wiborg mener myndighetene ikke harbehandlet gigantprosjektet Aasta Hansteen etter boka.Wiborg hevder OD ikke har utredet alternativeløsninger i tråd med lover og regelverk, blant annetfor utbyggingsløsning, gassinfrastruktur, kraftforsyning,ev. ilandføring, samt at prosjektet ikke har robustøkonomi.Hva er statsrådens kommentar til disse påstandene?»Svar:Olje- og energidepartementet har plan for utbyggingog drift (PUD) av Aasta Hansteen-feltet til behandling.Departementets behandling av denne plan følgerrutinene for myndighetsbehandling. Jeg har full tiltrotil Oljedirektoratet sitt arbeid. Det gjelder også i dennesaken.SPØRSMÅL NR. 837Innlevert <strong>15</strong>. februar 2013 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf RopstadBesvart 25. februar 2013 av finansminister Sigbjørn JohnsenSpørsmål:«Menighetsråd i Den norske kirke regnes somideelle organisasjoner og grensen for at menighetsrådskal betale mva. er når momspliktig omsetningenoverstiger kr 140.000. Denne forståelsen støttes av defleste skattekontor, men undertegnede har fått henvendelseom at Skatt Sør ikke regner menighetsrådfor å være en ideell organisasjon og opererer derformed en grense kr 50 000.Vil statsråden sørge for at det blir lik praksis ihele landet slik at grensen før menighetsrådene blirmomspliktige settes til kr. 140 000?»Svar:Jeg vil innledningsvis kort redegjøre for den merverdiavgiftsmessigebehandlingen av kirkelig fellesrådog menighetsrådene.Kirkelig fellesråd er omfattet av den generellekompensasjonsordningen for merverdiavgift til kommunesektoren,jf. kompensasjonsloven § 2 førsteledd bokstav e. Den generelle ordningen innebærer atdet gis kompensasjon for merverdiavgiften på i utgangspunktetalle varer og tjenester til bruk i virksomhetensom er berettiget til det. Også menighetsrådeneanses å være omfattet av den generelle kompensasjonsordningen.Både for kommunal virksomhetog for nevnte institusjoner er det imidlertid et vilkårat de ikke driver ordinær avgiftspliktig virksomhet.Den avgiftspliktige virksomhet må i så fall skilles utog registreres ordinært for merverdiavgift.Det kan forekomme at kirkelig fellesråd og menighetsrådeneogså omsetter avgiftspliktige tjenester.Ut fra de opplysninger Finansdepartementet har,skjer dette imidlertid i svært liten utstrekning.Som representanten Ropstad er inne på, er det etterde alminnelige regler om registrering i merverdiavgiftslovenen særskilt registreringsgrense på 140000 kroner for veldedige og allmennyttige organisasjoner.For å anses som en veldedig og allmennyttigorganisasjon etter merverdiavgiftsloven legges detvekt på om organisasjonen arbeider for å ivareta merallmenne samfunnsinteresser på tvers av særinteresser.Dette vil typisk være idrettslag, kor, korps og humanitæreorganisasjoner. Blant annet yrkes-, nærings-og arbeidslivsorganisasjoner, fagforeninger ogpolitiske partier anses ikke å være omfattet.Finansdepartementet har ved brev til Skattedirektoratet14. desember 2007 lagt til grunn at kirkeligfellesråd ikke er å anse som en veldedig og allmennnyttiginstitusjon eller organisasjon. Skattedirektoratethar lagt til grunn at heller ikke menighetsråd kananses som veldedige og allmennyttig institusjoner el-
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 95ler organisasjoner. Dette er begrunnet med at menighetsrådeti flere tilfeller vil opptre som kirkelig fellesrådog tillegges forvaltningsoppgavene til den norskekirke.På bakgrunn av representanten Ropstads spørsmålhar jeg bedt Skattedirektoratet om å følge oppeventuell ulik praktisering av registreringsgrensenved de ulike skattekontorene.SPØRSMÅL NR. 838Innlevert <strong>15</strong>. februar 2013 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-OlsenBesvart 22. februar 2013 av finansminister Sigbjørn JohnsenSpørsmål:«Det er viktig at <strong>Stortinget</strong> er i stand til å gjøreulike beregninger vedrørende endringer i skatteregler,slik at <strong>Stortinget</strong> kan utøve sin rolle best mulig.Vil finansministeren sikre at opposisjonen får tilgangtil de samme regnekapasiteter i finansdepartementetog SSB, og med de samme tidsfrister, tilsvarendedet regjeringspartiene i dag har til bruk i det løpendepolitiske ordskiftet?»BEGRUNNELSE:Høyre la onsdag frem sin modell for formueskatt.Samme dag måtte SSB og finansdepartementet beregnekonsekvensene for skatteendringene for finansministeren,slik at han hadde oppdatert tallmaterialetil partipolitiske debatter i TV og radio. Detteomtales blant annet i Dagens Næringsliv påfølgendedag. Da FrP samme dag ba om tilsvarende assistansefra SSB fikk vi avslag. Beregningene som ble utførtvar for å fore ledende AP politikere med kvantifiserbarekonsekvenser av Høyres utspill i en løpende politiskdebatt. De ble ikke gjort som en del av regjeringensarbeid med å forberede en konkret sak som skalfremmes for <strong>Stortinget</strong>. I praksis brukes da departementetog SSB av regjeringspartiene i partipolitiskeøyemed på en måte som opposisjonspartiene ikke fårtilgang til.Svar:Det er lang tradisjon for at Statistisk sentralbyråbistår regjering og Storting med uavhengige skatteberegningerbasert på et felles beregningsgrunnlag.Finansdepartementet har utarbeidet retningslinjer forstyringen av underliggende etater, herunder for håndteringenav kontakten mellom underliggende virksomheterog <strong>Stortinget</strong>. Retningslinjene er av generellkarakter. De bygger på at Statistisk sentralbyråstår i en særstilling som faglig uavhengig institusjonmed et eget styre, jf. statistikkloven. Statistisk sentralbyråpubliserer sin statistikk og sin forskning slikat den er tilgjengelig for alle til lik tid. Statistisk sentralbyråsfaglige uavhengighet innebærer også at departementetikke har noen rolle i den tekniske, fagligebistanden byrået yter i forbindelse med <strong>Stortinget</strong>sbudsjettbehandling, herunder beregningene på skattemodellenLOTTE.Ifølge Statistisk sentralbyrå håndteres spørsmålom skatteberegninger på saksbehandlernivå etterhvert som de kommer inn. Statistisk sentralbyrå gjennomførerrundt 300 sett med LOTTE-beregninger iløpet av et år. Beregningene utføres så raskt som muligetter den kapasiteten Statistisk sentralbyrå til enhvertid har. Statistisk sentralbyrå gjør ikke forskjelleri prioriteringen etter hvem som ber om beregningerog ber heller ikke om bakgrunnen for den enkelteforespørsel. Ved begrenset kapasitet og/eller mangeforespørsler om beregninger samtidig, prioriteres bestillingeneetter hvor mye de haster. Slike prioriteringerskjer i samråd med den enkelte oppdragsgiver,slik det ifølge Statistisk sentralbyrå også var tilfelle iden aktuelle saken.Finansdepartementet gjør også egne beregningerpå skattemodellen LOTTE. Disse blir blant annetbrukt til å besvare spørsmål fra <strong>Stortinget</strong> i de årligebudsjettrundene. Gjennom denne ordningen benytterstortingspartiene den regnekapasiteten som er i departementet.Videre utfører Finansdepartementet beregningerpå skattemodellen LOTTE som ledd i sinegen løpende saksbehandling. I dette inngår også bistandtil statsråden, slik at vedkommende kan bidramed kunnskapsbaserte argumenter i det offentligeordskiftet.
96 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013SPØRSMÅL NR. 839Innlevert 18. februar 2013 av stortingsrepresentant Ulf LeirsteinBesvart 25. februar 2013 av kunnskapsminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Vil statsråden vurdere en endring av regelverketfor at det kan gis sanksjoner mot elever som ikke kanoppføre seg på skolebuss og som i verste fall kan settesikkerheten til andre elever i fare?»BEGRUNNELSE:Av og til vil elever som benytter seg av skolebussoppleve at andre elever bråker, mobber og i verstefall gjennom sine handlinger kan sette sikkerheten ifare.Fylkesmannen i Vest-Agder har tatt opp problemstillingenog sendte et spørsmål til Utdanningsdirektoratetom hvem som har ansvaret i en slik sak,om det er skolens ansvar når elevene ikke kan oppføreseg på bussen, eller om det er opp til busselskapetå nekte de å ta bussen, ut fra en sikkerhetsvurdering.Utdanningsdirektoratet svarte at elevenes oppførselpå skolebussen kan reguleres i skolens ordensreglement,men ikke innskrenke retten til skyss. Etvirkemiddel kan derfor være at kommunen sørger forreisefølge for den eller de elevene det gjelder, konkluderteUtdanningsdirektoratet.De som skal håndtere disse problemene ute i fylkeneog kommunene opplever nok at dette er vanskeligå følge opp ut ifra det svaret som nå foreligger fraUtdanningsdirektoratet.På den enkelte skole er det mulighet for å utviseelever ved spesielt alvorlige brudd i forhold til ordensreglement.Det må kunne åpnes for tilsvarende iforhold til skoleskyss ved alvorlige episoder. Ønskerat statsråden kommer med sin vurdering av dette.Svar:Utdanningsdirektoratet har besvart et spørsmålfra Fylkesmannen i Vest-Agder om elever kan nekteså benytte seg av skoleskyss dersom elevene utviserurolig eller farlig oppførsel på skolebussen.Direktoratet har svart fylkesmannen at det ikkeforeligger et vilkår om at man må oppføre seg på enviss måte for å ha rett til skyss. Utdanningsdirektorateter enig med Fylkesmannen i at oppførsel på skoleveien,herunder oppførsel på skolebussen, kan reguleresi skolens ordensreglement. Sanksjonene vedeventuelt brudd på ordensreglementet kan imidlertidikke innskrenke retten til skyss. Direktoratet tilleggerat ett virkemiddel kan være at kommunen sørger forreisefølge for den eller de elevene det gjelder.Jeg er enig i Utdanningsdirektoratets lovtolkning.Fra min side vil jeg tillegge at det er viktig at ordensreglementethåndheves hvis det brytes, og dettegjelder også uønsket adferd på skolebussen. Aktuellesanksjoner vil kunne variere fra nedsettelse av karakteri orden og oppførsel til bortvisning fra undervisningen.I grunnskolen kan elever på ungdomstrinnetsom alvorlig eller flere ganger bryter ordensreglementetbortvises i inntil tre dager dersom de har begåttet alvorlig brudd på reglementet eller har bruttdet flere ganger. I videregående opplæring kan eleverbortvises i inntil fem dager ved tilsvarende brudd påordensreglementet.Etter dagens regelverk er det altså allerede muligå gi sanksjoner dersom ordensreglementet brytes påskolebussen. Det er derfor ikke behov for å endreopplæringsloven på dette punktet. Jeg vil til slutt understrekeat det er viktig at elevenes foresatte involveresslik at det stilles klare forventninger fra bådeskole og hjem til elevenes oppførsel.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 97SPØRSMÅL NR. 840Innlevert 18. februar 2013 av stortingsrepresentant Bård HoksrudBesvart 21. februar 2013 av justis- og beredskapsminister Grete FaremoSpørsmål:«I 2011 ble det kjent at en arbeidsmiljøundersøkelsedokumenterer at det var stor misnøye med arbeidsmiljøeti Nødnettprosjektet (DNK). Dårlig arbeids-miljøkan åpenbart påvirke kvalitet og fremdrifti det viktige arbeidet med innføring av Nødnettet.Kan statsråden bekrefte eller avkrefte om det harvært utført en ny arbeidsmiljøundersøkelse som viserat det er stor misnøye med arbeidsmiljøet i direktoratetfor nødkommunikasjon og/eller de som jobbermed nødnettprosjektet, og vil funnene i rapporten blioffentliggjort?»Svar:Det ble gjennomført en ny arbeidsmiljøundersøkelsei Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) ijanuar 2013. Arbeidsmiljøundersøkelser er et nyttigredskap for de ansatte og for ledelsen i en organisasjon.Jeg har fått opplyst av DNK at resultatet fra undersøkelsenhar kommet, og at arbeidet med å gjennomgåog følge opp undersøkelsen pågår i direktoratet.Justis- og beredskapsdepartementet vil be om åbli orientert om hvordan ledelsen i direktoratet vilfølge opp undersøkelsen. Den ferdig utarbeidede rapportenom arbeidsmiljøundersøkelsen vil være offentlig.SPØRSMÅL NR. 841Innlevert 18. februar 2013 av stortingsrepresentant Ib ThomsenBesvart 25. februar 2013 av kulturminister Hadia TajikSpørsmål:«Ser statsråden at det kan være vanskelig og atdet kan få store konsekvenser for arrangører av festivalerlandet rundt om det lages egne særregler forsalg av tobakk på festivaler?»BEGRUNNELSE:Som konsertarrangørenes interesseorganisasjonskriver har de ikke sterke meninger for eller mot forslagetfra regjeringen om å regulere salg av tobakk.Umiddelbart synes de en slik bevillingsordning høresut som en bra måte å regulere dette salget på, men ønskeraltså ikke at det skal lages egne særregler for arrangørerav festivaler.Salget innebærer inntekter for festivalene, og deer derfor opptatt av at man kjenner konsekvensenefør et slikt vedtak fattes og at det skal være likhet forloven. Det legges altså opp til strengere regler enn alkoholsalggjennom at dette forslaget skiller seg framuligheten til å få en ambulerende skjenkebevilling.Forskjellen fra alkoholservering er altså klart understreketog det er et tydelig ønske om større begrensningeri omsetningen av tobakk enn av alkohol. Detser ut som bestemmelsen ikke i seg selv er et forbudmot salg på festivaler, men forbud mot salg fra midlertidigeutsalgsteder for en anledning. Avholdes festivalenpå et område hvor det ligger en kiosk e.l. kandenne kiosken ha bevilling for en lengre periode ogikke bare for selve festivalen.Svar:Jeg er kjent med at spørsmålet inngår i saken somomhandles i Prop. 55 (2012-2013) Endringer i tobakkskadeloven(bevillingsordning mv.) om endringeri lov 9. mars 1973 <strong>nr</strong>. 14 om vern mot tobakksskader(tobakkskadeloven). Proposisjonen ble lagtfrem i statsråd av Helse- og omsorgsministeren den14. desember 2012, og er nå til behandling i <strong>Stortinget</strong>.Jeg finner det ikke naturlig å gå inn på realiteteni en sak som nå ligger til behandling i <strong>Stortinget</strong>.
98 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013SPØRSMÅL NR. 842Innlevert 18. februar 2013 av stortingsrepresentant Jan Arild EllingsenBesvart 28. februar 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr StøreSpørsmål:«Det foregår p.t. en diskusjon ved Nordlandssykehusetom å legge den 10 rehabiliteringsplasser iLødingen kommune. Dette tilbudet har holdt et kvalitativthøyt nivå men likevel planlegger man nå å avvikletilbudet.Jeg er klar over at saken skal behandles av styreti helseregionen, men vil utfordre statsråden til å gripeinn og be om en gjennomgang av saken, slik at allesider belyses ut fra det beste for pasientene samtidigsom man ivaretar den lokale kompetansen som jegantar er viktig også for statsråden?»Svar:Rehabilitering som fag har endret seg betydeligde siste årene, og arbeidsdeling mellom spesialisthelsetjenesteog kommunehelsetjeneste har blitt tydeliggjort.Dette innebærer en utvikling i retning av samlingav den spesialiserte rehabiliteringen i større enheter,samtidig som den mer generelle rehabiliteringenskal styrkes i kommunehelsetjenesten. Dette er itråd med de føringer som gis med samhandlingsreformen.Hvordan dette løses vil variere i ulike deler avNorge, og jeg er opptatt av at beslutningene skjernærmest mulig de det gjelder. Helse Nord har ansvarfor å sørge for at befolkningen i Nord-Norge har tilgangtil gode spesialisthelsetjenester. Jeg har blittorientert av Helse Nord RHF om prosessen forut forde planlagte endringene av det spesialiserte rehabiliteringstilbudeti regionen. Jeg tror ikke beslutningeneblir bedre av å flytte avgjørelsene til Oslo.Styret i Helse Nord gjorde i desember 2006 vedtakom å opprettholde driften av Lødingen rehabiliteringssenterfrem til nytt sykehus i Vesterålen står ferdig.Nordlandssykehuset Vesterålen, Stokmarknes,er en del av Nordlandssykehuset HF. Styret i NordlandssykehusetHF har i februar d.å. vedtatt at datofor avvikling av rehabiliteringstilbudet i Lødingenskal planlegges til 31. desember 2013. Helseforetakethar underveis hatt dialog med Lødingen kommune oginformert om utviklingen.Begrunnelsen for å planlegge rehabilitering forslagpasienter inn i det nye sykehuset i Vesterålen erat pasientens skal gis et spesialisthelsetjenestetilbudmed bedre kvalitet.Ifølge Nordlandssykehuset HF kan ikke Lødinge<strong>nr</strong>ehabiliteringssenter innfri kravene som stilles tilrehabilitering i spesialisthelsetjenesten. De senesteårene har kun halve kapasiteten vært i bruk ved Lødinge<strong>nr</strong>ehabiliteringssenter, og behovet ser ut til åvære avtakende. Lødingen rehabiliteringssenter skali henhold til Helse Nord HF sin rehabiliteringsplanprimært ivareta pasienter med hjerneslag. Pasientermed behov for rehabilitering etter hjerneslag vil i detnye sykehuset i Vesterålen få et sammenhengendetilbud på samme sted: akuttbehandling, opphold i slagenhet,og videre rehabilitering for de som har behovfor det. Pasientene vil få et bredere tilbud med flerefaggrupper og bedre legedekning.Nordlandssykehuset HF har et pågående prosjektarbeidsom avklarer fremtidige rehabili-teringsfunksjoneri det nye sykehuset. Sykehuset har involvertansatte, verneombud og tillitsvalgte i prosessen.Det arbeides også med å ivareta de ansatte i henholdtil de rettigheter de har som arbeidstakere. Personaletved Lødingen rehabiliteringssenter får tilbud om videreføringav stillinger i det nye sykehuset Vesterålen.Lødingen kommune har i dialog med Helse NordRHF uttrykt at de ønsker å ta initiativ overfor nabokommunerfor å vurdere mulighetene for ny drift vedLødingen rehabiliteringssenter i kommunal regi.Helse Nord RHF har informert meg om at NordlandssykehusetHF vil støtte opp om et slikt initiativi tråd med føringer i samhandlingsreformen.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 99SPØRSMÅL NR. 843Innlevert 18. februar 2013 av stortingsrepresentant André Oktay DahlBesvart 21. februar 2013 av justis- og beredskapsminister Grete FaremoSpørsmål:«Kan det bes om en konkret oversikt over hva bevilgedemidler til IKT-prosjekter i politiet har gått tilsiden 2009 og en forklaring på hvorfor ikrafttredelseav 2005-straffeloven nok en gang ser ut til å være utsattpå ubestemt tid?»Svar:Slik oversikt over hva «bevilgede midler til IKTprosjekteri politiet har gått til siden 2009» foreliggerikke og det vil ikke være mulig å ta frem kvalitetssikredetall på den tiden som er til rådighet.Som <strong>Stortinget</strong> er kjent med har departementetnedsatt et utvalg som skal gjennomføre en politianalyse,der utgangspunktet er helheten i politiets oppgaverog ansvar. Utvalget skal vurdere ressursbruken,oppgaveportefølje, prioriteringer, kompetanse, ledelseog organisering i politiet. Utvalgets gjennomgangav ressursbruken, herunder også hvordan bevilgedemidler til IKT er brukt, er den mest omfattende oggrundige kartlegging og vurdering som noensinne ergjort. I løpet av relativt kort tid vil vi få bedre kvalitetssikredetall på bordet. Utvalgets rapport kommer1. juni 2013, og alt underlags-materialet vil da ogsåbli tilgjengelig.Når det gjelder ikrafttredelse av den nye straffeloven,vises til omtale i Justis- og beredskapsdepartementetsProp. 1 S (2012-2013), s. 112-113. I 2012 erdet utredet ulike konsepter for nye straffesakssystemer,som har vært underlagt ekstern kvalitetssikring(KS1). På bakgrunn av anbefalingene fra eksternkvalitetssikrer har Regjeringen valgt det alternativetsom er mest omfattende og som innebærer en gjennomgåendefornying og utskifting av dagens løsninger(Nybygg-alternativet). Prosjektet vil gjennomføresi flere faser, med selvstendige leveranser og nykvalitetssikring før en ny fase implementeres. Førstefase vil omfatte løsninger som er nødvendig for at nystraffelov kan tre i kraft anslagsvis 1.1. 2017. Vi vurderermuligheten for å forsere dette.SPØRSMÅL NR. 844Innlevert 18. februar 2013 av stortingsrepresentant André Oktay DahlBesvart 20. februar 2013 av justis- og beredskapsminister Grete FaremoSpørsmål:«Vil regjeringen legge frem forslag til endring ivåpenloven i tråd med Gjørv-kommisjonens anbefaling,slik at <strong>Stortinget</strong> kan behandle dette i løpet avinneværende stortingssesjon, dvs. at forslag fremleggesinnen mai?»BEGRUNNELSE:Gjørv-kommisjonen foreslo totalforbud mothalvautomatiske våpen. Til nå har inntrykket vært at<strong>Stortinget</strong> skulle få seg forelagt sak om endringer ivåpenloven i løpet av inneværende stortingssesjon.Spørsmålet er krevende og Høyre har hatt forståelsefor at regjeringen har brukt noe tid på å områ seg,ikke minst med tanke på at et totalforbud vil kunneramme en rekke konkurranseskyttere på en uheldigmåte, når målet er å hindre skyteepisoder og våpen påavveie.Svar:Nei, det ligger ikke an til at lovproposisjonen blirlagt fram tidsnok til det. Loven vil følge opp Våpenlovutvalgetstotale gjennomgang av gjeldende regelverkog forslag til ny våpenlov, NOU 2011:19 Ny våpenlov.22. juli-kommisjonens anbefalinger om våpeninngår som en del av vurderingsgrunnlaget til nyvåpenlov.
100 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013SPØRSMÅL NR. 845Innlevert 18. februar 2013 av stortingsrepresentant Laila Marie ReiertsenBesvart 26. februar 2013 av finansminister Sigbjørn JohnsenSpørsmål:«I Norge er det de siste årene bygget mange kulturbyggi offentlig regi. Noe som er positivt for mangeaktører. Det er kjent at etter at reglene om momskompensasjon§ 4 annet ledd <strong>nr</strong>. 4 trådte i kraft i 2008er det oppstått tvil fra flere kommuner som har egetkulturbygg. Tvilen er om kulturbygg har rett til å fåtilbake momsen for byggingen samt hva som ligger ibegrepet økonomisk aktivitet og kompensasjon fordet. Saken har finansdepartementet hatt i fire år.Har statsråden en avklaring i saken, og er fire årakseptabel?»BEGRUNNELSE:ESA vedtok i 2007 at momskompensasjon tilkommunesektoren er i strid med regelverket for statsstøttei EØS- avtalen. Fra 2008 ble norsk lov endretslik at en kommune som driver økonomisk aktivitetinnen for eksempel kulturvirksomhet der denne kanvære i konkurranse med andre aktører som ikke erkompensasjonsberettiget får ikke kompensasjon.Hva som egentlig blir regnet som økonomisk aktivitetog konkurranse er etter det jeg kjenner til endaikke avklart og det ligger visst flere slike saker til avklaringi Finansdepartementet.Svar:Den generelle kompensasjonsordningen for merverdiavgiftble innført i 2004. Ordningens formål erå unngå at merverdiavgiften påvirker kommunenesvalg mellom å produsere avgiftspliktige tjenesterselv (uten avgift) eller å kjøpe tjenester fra private aktører(med avgift). Ordningen er finansiert av kommuneneved at de statlige overføringene ble reduserttilsvarende omfanget av ordningen da den ble innført.Ordningen er dermed ingen støtteordning forkommunene.Ordningen innebærer at de subjekter som omfattesgis kompensasjon for merverdiavgift på i utgangspunktetalle varer og tjenester som anskaffes tilbruk i virksomheten som er berettiget til slik kompensasjon.I loven § 4 er det imidlertid satt enkeltegenerelle begrensinger i retten til kompensasjon.Som representanten Reiertsen viser til, ble det 1.januar 2008 innført en begrensning i kompensasjonsloven§ 4 annet ledd <strong>nr</strong>. 4 som gjør at kommuner mv.ikke gis kompensasjon når de driver økonomisk aktivitetog denne aktiviteten kan være i konkurransemed virksomheter som ikke er kompensasjonsberettiget.Bakgrunnen for begrensningen var at EFTAsovervåkingsorgan (ESA) i vedtak 3. mai 2007 fant atkompensasjonsordningen kan gi opphav til forskjellsbehandlingnår kommunene driver økonomiskaktivitet på områder som er unntatt merverdiavgiftspliktDeler av ordningen rammes dermed av EØS-avtalensforbud mot offentlig støtte, se omtale i Ot.prp.<strong>nr</strong>. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 –lovendringer kapittel 32. Som følge av ESAs vedtakble det gjennomført en prosess for å få ulovlig støttetilbakebetalt fra støttemottakerne, se St.prp. <strong>nr</strong>. 1(2008-2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, kapittel3.2.3. De virksomhetene som ble ansett for å ha mottattulovlig støtte, måtte i tillegg betale renter av detmottatte beløpet. Det er således i forarbeidene påvanlig måte angitt rammene for den nye bestemmelsen,og dette er også utfylt nærmere i Merverdiavgiftshåndbokensom utgis av Skatteetaten. Det er derforFinansdepartementets syn at dette for en stor gradforstås og praktiseres riktig av kommunene.For å ta stilling til om den aktuelle begrensningenkommer til anvendelse på krav om kompensasjon formerverdiavgiften på kostnader ved oppføring av kulturbygg,er det avgjørende å vite om den aktuellemottakeren av kompensasjon driver økonomisk aktivitet.Utenfor kommunens kjerneområde, som eksempelvisbasis helse- og sosialtjenester og grunnutdanning,er det ikke trukket klare grenser for hva somanses som økonomisk aktivitet, heller ikke gjennomEF-domstolens praksis.Stavanger kommune har tatt opp spørsmålet omrett til kompensasjon for merverdiavgift på kostnaderknyttet til oppføringen av nytt konserthus i Stavangermed Skatteetaten. Fordi spørsmålet om rekkeviddenav kompensasjonsloven § 4 annet ledd <strong>nr</strong>. 4 har betydningogså for andre saker har etaten forelagt dettefor Finansdepartementet.Ettersom spørsmålet om rett til kompensasjonved oppføring av kulturbygg er prinsipielt og svaretvil kunne ha stor betydning for en rekke kommuner,er jeg opptatt av å gi saken en grundig behandling førjeg går ut med departementets syn på rettstilstanden.Det er etter mitt syn viktig å unngå situasjoner hvormottakerne er nødt å tilbakebetale kompensasjon, itillegg til renter, fordi regelverket strider mot EØSavtalen.Finansdepartementet har i sin behandling avspørsmålet derfor også kontaktet andre berørte departementer,blant annet Fornyings- og administra-
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 101sjonsdepartementet som har ansvar for lovgivningenom offentlig støtte.Behandlingen har tatt tid. Finansdepartementet erimidlertid i løpende dialog med de øvrige berørte departementerog arbeider for å avklare av vårt syn pårettstilstanden.SPØRSMÅL NR. 846Innlevert 18. februar 2013 av stortingsrepresentant Trine Skei GrandeBesvart 1. mars 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr StøreSpørsmål:«Mener statsråden at personvern er en tilfeldigstørrelse som bare har verdi av og til, eller ser statsrådendet prinsipielt betenkelige i departementetsfremgangsmåte knyttet til forestående endringer ikreftregisterforskriften?»BEGRUNNELSE:Undertegnede viser til artikkel på aftenposten.no<strong>15</strong>. februar d.å. vedr. departementets forslag om endringi kreftregisterforskriften, samt Datatilsynet ogPersonvernnemdas reaksjon på dette.18. desember 2012 ga Personvernnemnda Datatilsynetmedhold i at alle kvinner skal gi et eksplisittja for at informasjon kan lagres i Kreftregisteret. Dettegjelder kvinner som får negativt svar (ikke-kreft)på prøven. Allerede 20. desember 2012 sendte imidlertiddepartementet en endring i kreftregisterforskriftenpå høring, som omgjør vedtaket til Datatilsynetog Personvernnemnda. Der foreslår departementetat i stedet for samtykke, holder det med reservasjonsrett.Endelig foreslås det at forskriften skal fåtilbakevirkende kraft, noe som må betegnes somsvært uvanlig.Både Personvernnemda og Datatilsynet meneruavhengigheten deres krenkes når departementetforeslår å oppheve vedtaket som er gjort om Kreftregisteret.«Personvernnemndas uavhengighet utfordresdersom et departement på denne måten overstyrerrettsvirkningene av nemndas vedtak», har Personvernnemdauttalt, mens Datatilsynets direktør siterespå følgende i nevnte artikkel: «Datatilsynet og Personvernnemndaer uavhengige organer, og den uavhengighetener det viktig å respektere. Det å endrenoe tilbake i tid vitner om at man ikke aksepterer detto uavhengige organer har gjort».Statsrådens statssekretær uttaler på sin side følgendei artikkelen: «Jeg har respekt for Datatilsynetog Personvernnemnda, men vi har en annen rolle. Foross er det avgjørende å sikre en god og trygg kreftbehandling».Undertegnede mener at det er viktig at man utnyttermulighetene forskningen gir for å sikre et bedrebehandlingstilbud for kreftpasienter, men samtidig erdet avgjørende viktig at dette balanseres mot personvernhensyn.Etter undertegnedes syn vitner sitatet frastatsrådens statssekretær, referert over, om en lite bevisstholdning til denne balansen. Videre vil undertegnedeunderstreke betydningen av at Datatilsynetog Personvernnemda reelt fungerer som uavhengigeorganer, og at deres vurderinger avgitt som fagorgantas tilstrekkelig på alvor.Svar:La meg først svare direkte på representantensinnledende spørsmål: Jeg mener ikke at personverner en tilfeldig størrelse. Jeg mener ikke at personvernhar verdi av og til, jeg mener personvern er en viktigverdi i alle sammenhenger. Og jeg står inne for prinsipielt,politisk og praktisk de forestående endringenei kreftregisterforskriften.Datatilsynets og Personvernnemndas uavhengighetJeg har stor respekt for Datatilsynet og Personvernnemndasom uavhengige forvaltnings-organer.Datatilsynet skal kontrollere at de til enhver tid gjeldendelover og forskrifter for behandling av personopplysningerblir fulgt, og at feil eller mangler blirrettet. Personvernnemnda avgjør klager over Datatilsynetsavgjørelser. Dette er viktige oppgaver.Etter min vurdering er forslaget til endring avkreftregisterforskriften ingen instruks om eller omgjøringav disse etatenes utøving av myndighet i etenkelttilfelle. Det at etatene er uavhengige er ikke tilhinder for at det kan fastsettes generelle regler i loveller forskrift som regulerer hvordan personopplysningerskal behandles. Datatilsynets og andres hø-
102 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013ringsinstansers synspunkter vil bli nøye vurdert slikat endringene i forskriften skjer på en riktig måte.Lovavdelingens vurdering av spørsmålet om tilbakevirkendekraftDa Helse- og omsorgsdepartementet i 2010 så atdet var et behov for å endre kreftregisterforskriften,ble Lovavdelingen i Justisdepartementet bedt om åvurdere hvorvidt endringene kunne gis anvendelse påallerede registrerte opplysninger. Lovavdelingenskonklusjon var at det ikke kunne være tvil om at denpåtenkte forskriftsendringen ikke ville rammes avgrunnlovens forbud mot å gi lover tilbakevirkendekraft. En viktig forutsetning var ifølge Lovavdelingenat den enkelte skulle ha rett til å få opplysningerom seg selv slettet.Sikring av alle data er nødvendig for å nå formåletmed KreftregisteretI arbeidet med forslaget har jeg lagt stor vekt påbåde behovet for å lagre opplysninger om personersom har deltatt i kreftscreening og de screenedes retttil å bestemme over behandling av egne opplysninger.Det er bred enighet om at det er viktig at dataenesom allerede er samlet inn sikres. Sletting av registrerteopplysninger vil innebære at data som er verdifullebåde for forskning og kvalitetssikring vil gåtapt. For å nå formålet med Kreftregisteret er det nødvendigat registeret kan kvalitetssikre og evaluereegen virksomhet. Tilgang til personopplysninger omnegative funn i screeningprogrammene er en forutsetningfor slik evaluering og sikring. For å gjennomføreog vurdere effekten av screeningprogrammeneer det derfor nødvendig å ha opplysninger om allescreenede. Uten informasjon om negative funn vildet mangle oversikt over hvem som er undersøkt ognår undersøkelsen fant sted. De innsamlede dataeneer en forutsetning for å se de enkelte undersøkelsenesom en del av den undersøktes screeninghistorikk, ogikke bare som en enkelthendelse uten sammenheng.Det er derfor særlig viktig at opplysningene lagresfor å kunne gi kvinner en forsvarlig kreftomsorgi fremtiden.Personvernet er et grunnleggende premiss for allehelseregistreForbedring av personvernet er, i likhet med bedringav tjenestetilbudet, kontinuerlige prosesser ihelse- og omsorgssektoren. Jeg mener at personverni denne sammenheng er en forutsetning for et godtkreftregister med tillit i befolkningen.Forskriftsendringene som jeg har foreslått vilinnebære at personopplysninger (i denne sammenhengennavn og fødselsnummer, adresse, bostedskommuneog sivilstand) ved negative funn (normalefunn) i kreftscreeningprogrammene kan behandles utover seks måneder i Kreftregisteret. Dette skal gjeldemed mindre de registrerte reserverer seg mot dette,og jeg vil understreke at dette er en rett den enkeltekvinne fullt ut har.Reservasjonsretten vil sikre at de registrertes ønskerespekteres, samtidig som det sikres at det foreliggerrettslig grunnlag for registrering av opplysningerom personer som ikke har reservert seg.I helse- og omsorgssektoren er det lagt særligvekt på konfidensialitetsaspektet ved personvern. Jegtillegger dette stor vekt og ser det i sammenheng medden sterke taushetsplikten som gjelder for helsepersonell.Vi har strenge regler som skal hindre uautorisertbruk. Det vil jeg hegne om.Personvern er mer enn hensynet til konfidensialitet.En hensikt med personvernlovgivningen er ogsåå sikre at personopplysninger er korrekte og blirbrukt på rett måte.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 103SPØRSMÅL NR. 847Innlevert 18. februar 2013 av stortingsrepresentant Trine Skei GrandeBesvart 26. februar 2013 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-ErichsenSpørsmål:«Er statsråden enig i at bistand fra Forsvaret tilpolitiet krever eksplisitt lovhjemmel, og vil regjeringeni så fall fremme et lovforslag til <strong>Stortinget</strong> somsikrer at slik bistand for fremtiden kan gjennomføresi tråd med Grunnloven?»BEGRUNNELSE:I Bergens Tidende <strong>15</strong>.02.2013 peker flere juristerved Universitetet i Bergen på at Forsvarets terrorbistandtil politiet mangler lovhjemmel, og dermed er istrid med Grunnloven § 99. Dette synet får støtte avHeimevernet og Generaladvokaten.Svar:Jeg viser til brev fra <strong>Stortinget</strong>s president av 19.februar 2013 med spørsmål fra stortingsrepresentantTrine Skei Grande vedrørende lovhjemmel for Forsvaretsbistand til politiet.Grunnlovens § 99 annet ledd forbyr bruk av militærmakt overfor borgerne uten hjemmel i lov. Det erlang og fast praksis for at dagens former for bistand,slik disse er regulert i Instruks om Forsvarets bistandtil politiet, faller utenfor det alminnelige grunnlovsforbudet.Lovhjemmel er derfor ikke påkrevet. Det erlikevel ønskelig å regulere en så viktig oppgave somForsvarets bistand til politiet i formell lov. På dennebakgrunn har Forsvarsdepartementet ledet et lovarbeidi nært samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet.<strong>Stortinget</strong> er informert om arbeidet, jf.Prop. 1 S (2012-2013) om forsvarsbudsjettet for2013. Det vises også til statsministerens redegjørelsei <strong>Stortinget</strong> i august i fjor om oppfølgingen av 22.juli-kommisjonens rapport, der saken ble omtalt. Vitar sikte på å fremme en lovproposisjon til <strong>Stortinget</strong>så snart som mulig. Lovforslaget vil bestå av to deler– én del som regulerer Forsvarets selvstendige ansvarfor å håndtere luftbårne terroranslag, og én del somregulerer Forsvarets bistand til politiet.SPØRSMÅL NR. 848Innlevert 18. februar 2013 av stortingsrepresentant Laila Marie ReiertsenBesvart 26. februar 2013 av justis- og beredskapsminister Grete FaremoSpørsmål:«Mener statsråden at det offentlige her går foranmed et godt eksempel når det gjelder å legge til rettefor at en meddommer skal få utføre et verv vedkommendeer valgt til ved å foreslå sykmelding fordi Navikke klarer å skaffe til veie en skrivetolk og at det begrunnesmed at det blir dyrt og arbeidskrevende åhente tolk utenfor fylket, og at det dermed er et problemsom meddommeren må sitte igjen med, og hvahar statsråden tenkt å gjøre med slike situasjoner ifremtiden?»BEGRUNNELSE:I Bergens Tidene 18. februar kunne vi lese om enmeddommer i Bergen Tingrett og som har behov forskrivetolk. Ettersom Nav Hordaland ikke klarte åskaffe skrivetolker fra eget fylke måtte de hente tolkerfra hhv Aust-Agder og Oppland, noe som bledyrt.Dette førte til at meddommeren fikk beskjed omå sykmelde seg eller trekke seg fra sitt verv som meddommerfra to tingrettsdommere i saker hun skullevære meddommer i. Begrunnelsen var at det medførtestore kostnader å måtte bruke skrivetolker og at detvar "uvant" og "uforholdsmessig arbeidskrevende" ien liten sak. I dette tilfellet virker det både diskriminerendeog nedverdigende at det offentlige, som børgå foran med et godt eksempel, ikke klarer å løsedenne oppgaven på en mer tilfredsstillende måte. Åbruke en nedsatt funksjonsevne mot et menneskesom i tillegg vil gjøre sin samfunnsplikt er for megikke akseptabelt. Jeg viser til at det blir brukt tolker irettsaker der utenlandske borgere er tiltalt, og at det idisse sakene også nødvendigvis måtte koste penger åbruke tolk, uten sammenlikning for øvrig.
104 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013Svar:Jeg mener det er viktig at utvalget av lekdommerehar en allsidig sammensetning slik at de best muligrepresenterer alle deler av befolkningen. Dette erogså lovfestet i domstolloven § 67.I medhold av folketrygdloven kan det ytes stønadtil bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet, herundertolkehjelp for hørselshemmede. Jeg har fått opplystfra Arbeidsdepartementet at Arbeids- og velferdsetatenhar ansvaret for å tilby døvetolk. Tolketjenestener en nasjonal tjeneste, selv om den formidles gjennomhjelpemiddelsentralen i det enkelte fylket. I hovedsakvil tolkene formidles fra den nærmeste tolketjenesten,men dersom det ikke er ledig kapasitet, viltolk kunne tilbys fra annet sted.Jeg gjør oppmerksom på at utgifter til meddommeredekkes over særskilte budsjettposter og påvirkerikke domstolenes driftsbudsjett.Av hensyn til domstolenes uavhengighet ønskerjeg ikke å kommentere den konkrete saken. Det erDomstoladministrasjonen, som er organisert som enuavhengig statlig virksomhet, som har det administrativeansvaret for domstolene. Justis- og beredskapsdepartementethar ingen alminnelig instruksjonsmyndighetover domstolene eller Domstoladministrasjonen.SPØRSMÅL NR. 849Innlevert 19. februar 2013 av stortingsrepresentant Svein FlåttenBesvart 27. februar 2013 av nærings- og handelsminister Trond GiskeSpørsmål:«Mange brukere er nå bekymret for at produksjonsplattformenfor Altinn II ikke vil være tilstrekkeligstabil for å håndtere den oppgavebelastningensom kommer i de nærmeste ukene. Da vil vi kunne fåen gjentagelse av skandalene i tidligere år.Har statsråden vurdert alternative løsninger for åspre belastningen på Alt-inn II plattformen slik at detikke bryter sammen, eller er han helt sikker på at detvil virke tilfredsstillende, trass i uromeldingene bl.a.fra Skattedirektoratet?»Svar:Den 19. mars gjøres selvangivelsen for 2012 tilgjengeligi Altinn for de skatteyterne som innen 1.mars 2013 har registrert seg som e-brukere. Ifølgetall fra Skatteetaten har om lag 600 000 skatteytereregistrert seg som e-brukere per dags dato. De øvrigeskatteyterne får tilgang til selvangivelsen via Altinnden 2. april. Ved å gi e-brukere tidligere tilgang vilbelastningen i Altinn fordeles over tid. Slik reduserestrafikken i løsningen på åpningsdagen sammenlignetmed foregående år. I dagens løsning er det ikke tekniskmulig å styre for eksempel regional tilgang påulike tidspunkter i forbindelse med utleggelsen avselvangivelsen i Altinn.Ytterligere spredning av utleggelse av selvangivelsenkan videre være uheldig med hensyn til likebehandlingav skatteyterne. Felles utleggelsestidspunktog innleveringstidspunkt bidrar også til enklerebehandling av selvangivelsen for innbyggerne.Nærings- og handelsdepartementet får jevnlig informasjonom status for Altinn, herunder status forarbeidet med utleggelse av selvangivelsen. Det arbeideskontinuerlig med å gjøre Altinn mer stabil og robust.Imidlertid vil det i store og komplekse IKT-systemersom Altinn, alltid foreligge risiko for feil. StoreIKT-systemer blir aldri helt feilfrie, og risikoen ertil stede for at tilfeldigheter kan utløse uoppdagedefeil. Den situasjonen som oppstod i Altinn i fjor, daen feil i en mye brukt internasjonal standardkomponentble utløst ved bruk i Altinn, er et slikt eksempel.Testmiljøene vil ikke fullstendig kunne simulerealle sider ved virkeligheten. Dette utgjør en risikoved at feil noen ganger ikke oppdages før nye løsningersettes i produksjon. Til tross for pågående arbeidmed forbedring av testene i Altinn, vil denne risikoenikke kunne fjernes helt. Altinn benyttes av mangeetater og samvirker slik med en rekke elektronisketjenester. I dette ligger det også en viss risiko somikke fullt ut kan elimineres.Konsekvensene av at feil oppstår, vil alltid værestørst når det er stor trafikk i Altinn, slik som ved utleggelsenav selvangivelsen. Nærings- og handelsdepartementetfølger derfor tett opp forberedelsene tilutleggelsen av årets selvangivelse i samarbeid medFinansdepartementet som ansvarlig for Skatteetatenog Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementetsom ansvarlig for Difi.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 105SPØRSMÅL NR. 850Innlevert 19. februar 2013 av stortingsrepresentant Line He<strong>nr</strong>iette HjemdalBesvart 28. februar 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr StøreSpørsmål:«Hvor langt har man kommet i arbeidet med defaglige retningslinjene for kompliserte nakkelidelser,som departementet ba direktoratet i 2004 om å utarbeide,og dermed sikre at alle nakkeskadde kan få enadekvat diagnose ut fra ICD- 10- diagnosesystemetog følgelig den oppfølgingen denne pasientgruppenbehøver?»BEGRUNNELSE:26. februar 2004 sendte Helsedepartementet etoppdragsbrev til spesialisthelsetjenesten i Sosial- oghelsedirektoratet der Departementet ønsket at SHdirutarbeidet "faglige retningslinjer for behandling avkompliserte nakkeskader i Norge". Oppdragsbrevetmunnet ut i rapporten "Nakkeslengassosierte nakkeskader"som ble fremlagt i 2005, og arbeidsgruppenble ledet av avdelingsdirektør i spesialisthelsetjenesten,Hans Petter Aarseth.Det er nå gått åtte år siden direktoratet avsluttetarbeidet med nakkeslengskadene, men fortsatt opplevesretningslinjene og prosedyrene som mangelfullefor den aktuelle pasientgruppen. Landsforeningen forNakkeskadde mener at det viktigste er å få på plass etdiagnostisk tilbud som kan skille mellom forstueteleddbånd (nakkeslengskader av grad I og II) og delviseller helt avrevne leddbånd, som kan medføre instabilitet,og som hører til skadegrad IV.Svar:Dette er et spørsmål av medisinsk faglig karakter.Regjeringens fremste faginstans i denne type spørsmåler Helsedirektoratet, og jeg har derfor forelagtdem spørsmålet.Helsedirektoratet opplyser at den internasjonaleklassifikasjonen av sykdommer og helseproblemer(ICD-10) er godkjent av WHO og har vært i bruk isomatisk spesialist-helsetjeneste i Norge fra 1999.ICD-koding har stor betydning for rett statistikk ogfinansiering av spesialisthelsetjenesten. ICD-10 angirikke retningslinjer for diagnostikk og behandling.Gjennom statistikk for årene 2008 – 2011 fraNorsk pasientregister kan man se at det årlig er ca.11000 pasienter som kodes for skader og symptomerfra nakken. Hyppigst forekommende er ICD-10 koden”Smerte i nakken”, som alene står for over halvpartenav de kodete tilfellene.Norsk pasientregister har utarbeidet en veilederfor helsepersonell om koding i ICD-10 systemet.Denne revideres jevnlig.Helsedirektoratet opplyser at nakkesmerter ervanlige i befolkningen. Mellom 27 og 47 prosent avden yrkesaktive befolkningen opplever dette i løpetav et år. Nakkesmerter graderes fra 1 til 4 etter alvorlighetsgrad,der 4 innebærer symptomer på alvorligpatologi. Inndelingen etter alvorlighetsgrad sammenfallergodt med de såkalte WAD-kriteriene (”WhiplashAssociated Disorders”), som også refereres ibegrunnelsen for spørsmålet fra representantenHjemdal.Det fremheves fra Helsedirektoratet at det ersparsom dokumentasjon for at det er sammenhengmellom kliniske symptomer ved nakkelidelser ogfunn ved bildediagnostikk. Diskusjon internt i fagmiljøetog mellom pasientorganisasjoner og myndigheterhar de siste 10 årene bl.a. handlet om mulighetenfor å diagnostisere instabilitet i nakken ved objektiveundersøkelser. Det har vært interesse for å avklareom man ved visse typer MR-undersøkelser (”funksjonellMR”) kan avdekke leddbåndskader i nakken.Helsedirektoratets vurdering er i dag at det ikke foreliggervitenskapelig dokumentasjon for bruk av funksjonellMR for å påvise eventuelle båndskader og instabiliteti nakken. På basis av vurderinger fra en arbeidsgruppesom spesielt har utredet bruk av bildediagnostikkved muskel- og skjelettlidelser, finner direktoratetat vanlig MR av nakken bør vurderes hospasienter med store og vedvarende smerter og der deter mistanke om at nerverøtter er affisert, jf. Helsedirektoratet2013, IS-1899 Bildediagnostikk ved a-traumatiske muskel- og skjelettlidelser.
106 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013SPØRSMÅL NR. 851Innlevert 19. februar 2013 av stortingsrepresentant Ingjerd SchouBesvart 27. februar 2013 av arbeidsminister Anniken HuitfeldtSpørsmål:«Kan statsråden redegjøre for hvor mange somtrenger arbeidsrettet rehabilitering i Østfold, hvormange som får tilbud om hjelp og behandling, samthvilket tilbud disse får?»BEGRUNNELSE:Henvendelsene er mange innenfor dette området.Særlig er spørsmålstillingene konsentrert rundt atman gjerne skulle vært tilbake i arbeide og at omfangetav tilbud ikke omfatter dem.Videre er det enkelte henvendelser som også giruttrykk for at det kan være greit en stund å "gå ledig",men det stilles spørsmål om at det vel ikke var detsom var meningen.Videre er det henvendelser om at det er ledig kapasitetsom ikke tilbys de som har behov.Og at mennesker med arbeidsrettet rehabiliteringer ulike med sammensatte utfordringer.Imidlertid er ønske der om å gjenvinne helse ogkunne delta i aktivitet, samfunn og arbeidsliv.For meg er det også interessant å vite om behoveter større enn tilbudet og hvilke tiltak som iverksettes.Nødvendigheten av forutsigbarhet over tid for tilbudsaktørerinnen dette området er avgjørende for åsikre kompetanse og mangfold.Svar:Arbeidsrettet rehabilitering er et av flere virkemidlertil å få syke tilbake til arbeidslivet. Helse- ogomsorgsdepartementet har ansvaret for det ordinærerehabiliteringstilbudet i helsetjenesten, herunder arbeidsrettetrehabilitering. Rehabilitering foregår bådei kommunene og i spesialisthelsetjenesten. I spesialisthelsetjenestenforegår rehabilitering i sykehus ogi private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner.Ambulante tjenester, lærings- og mestringssentre erogså viktige i rehabiliteringssammenheng.Ved siden av det ordinære tilbudet ble ordningenmed tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester forsykmeldte (”raskere tilbake”) etablert i 2007. Formåletmed ordningen er å redusere sykefraværet. Sidenoppstarten i 2007 er det bevilget nærmere 700 mill.kroner årlig til ordningen. Om lag 2/3 av midlene til”raskere tilbake” er fordelt til de regionale helseforetakene,og om lag 1/3 av midlene er fordelt til Arbeids-og velferdsetaten.De regionale helseforetakene har innen ”raskeretilbake” inngått avtaler med private opptrenings- ogrehabiliteringsinstitusjoner i tillegg til å etablere rehabiliteringstilbudi sykehus. Tilbudene er dag - ellerdøgnbehandling, poliklinikk og ambulante tjenester.Ifølge opplysninger fra Helse- og omsorgsdepartementetutgjør arbeidsrettede rehabiliteringstilbud enbetydelig andel av midlene innenfor ”raskere tilbake”i Helse Sør-Øst. Helse Sør-Øst har inngått avtalemed 12 private rehabiliteringsinstitusjoner tilsvarendei overkant av 60 mill. kroner, og disse avtalene erprolongert for 2013. Det har ikke vært mulig å framskaffeopplysninger om helsetjenestens tilbud innenarbeidsrettet rehabilitering for Østfold spesielt. Helse-og omsorgsdepartementet opplyser at særskilt behovfor arbeidsrettet rehabilitering ikke registreresinnenfor helsetjenesten.Arbeids- og velferdsetaten tilbyr fire typer tjenesterinnen sin del av ordningen ”raskere tilbake”:Avklaring, oppfølging, arbeidsrettet rehabilitering ogbehandlingstilbud for personer med lettere og sammensattepsykiske lidelser. I 2013 er det bevilget201,735 mill. kroner til kjøp av disse tjenestene. Arbeids-og velferdsdirektoratet fordeler midler og aktivitetsrammerfor arbeidsrettede tiltak til fylkene.Bruk og prioritering av midlene gjøres lokalt, ut fraarbeidsmarkedets og brukernes behov.Arbeidsdepartementet har kontaktet Arbeids- ogvelferdsdirektoratet som har innhentet opplysningerfra NAV Østfold. Fra 1. juli 2012 har NAV Østfoldinngått avtaler med to leverandører for arbeidsrettetrehabilitering dagtjeneste:– Frisk Fysioterapi dekker kommunene Sarpsborg,Fredrikstad, Hvaler, Halden, Rakkestad og Aremark.– Fokus På Din Helse dekker kommunene Moss,Rygge, Råde, Våler, Askim, Skiptvet, Spydeberg,Trøgstad, Eidsberg, Marker, Rømskog ogHobøl.Ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratet deltok 32personer på arbeidsrettet rehabilitering dagtjeneste iØstfold i januar 2013.Jeg ser på arbeidsrettet rehabilitering som et viktigvirkemiddel for å få flere i arbeid. Samtidig er detteet sammensatt område med mange ulike tilbud ogaktører der vi kontinuerlig søker mer kunnskap knyttettil hvilke av tilbudene som gir best resultater.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 107SPØRSMÅL NR. 852Innlevert 19. februar 2013 av stortingsrepresentant Morten Ørsal JohansenBesvart 26. februar 2013 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte ThorkildsenSpørsmål:«I Aftenposten 19. februar 2013 fremkommer deturovekkende informasjon om at det er et stort flertallav kandidatene til prøven som statsautorisert tolksom stryker på tolkeprøven. Det fremkommer også atbruken av barn som tolker fortsatt er utbredt, selv omdet fra regjeringshold sies at dette ikke skal gjøres.Hva vil statsråden gjøre for å skape et fungerendemarked for tolketjenester, slik at seriøse entreprenørerkan konkurrere i et mest mulig oversiktlig markedfra hvilke offentlig sektor kan kjøpe tolketjenester?»BEGRUNNELSE:Spørreren viser til oppslag i Aftenposten 19.februar2013 der det fremkommer 85 prosent av kandidatenetil prøven som statsautorisert tolk, strøk pådenne prøven. Det fremkommer også i oppslaget atdet er et stort behov for flere tolker, og at barn ogsåbrukes som tolk, selv om dette ikke skal forekomme.Spørreren ønsker å gripe fatt i omfanget av brukenav offentlig bekostede tolketjenester. Denne rettighetenbrukes planmessig og i stor utstrekning i helsevesenet,skolen og den offentlige forvaltningen.Omfanget av bruken av tolketjenester er stort, menkostnaden i stat og kommune kan ikke spørreren se ater tallmessig fastslått, og spørreren etterspør hvorstore disse kostnadene er fordelt på stat og kommune.Spørreren er av den oppfatning at det markedetsom finnes for tolketjenester bør kunne stimuleres påen bedre måte, blant annet gjennom konkurranseutsetting,slik at man får et oversiktlig marked med seriøsetolkeentreprenører, siden det er enklest for detoffentlige å forholde seg til færrest mulige aktører.Spørreren tolker også det store tolkebehovet somen bekreftelse på at det er et sterkt behov for å kvalitetssikreat personer som gjennomgår introduksjonsordningenlærer seg bedre norsk, slik at behovet dempes.Svar:Regjeringen legger stor vekt på at alle som skalbo i Norge, lærer seg norsk. Forutsetningene for ålære språk avhenger blant annet av faktorer som alder,utdanning, språkmiljø og livssituasjon. Selv medet godt system for norskopplæring, vil det imidlertidalltid finnes personer i Norge som vil ha behov forspråklig tilrettelegging i sin kontakt med offentligemyndigheter.Mitt departement har det overordnede ansvaretfor tolking i offentlig sektor. En rekke tiltak er iverksattfor å heve tolkens kompetanse og for å øke tilgangenpå kvalifiserte tolker. Kvalifisering av tolkerskjer gjennom en statsautorisasjonsordning og en tolkeutdanning.Autorisasjonsordningen ble etablert i1997. En permanent utdanning ble etablert ved Høgskoleni Oslo og Akershus i 2007.For å øke tilgangen til tolker med autorisasjon ogutdanning ble et nasjonalt tolkeregister etablert i2005. Registeret skal legge til rette for at de som bestillertolk, bruker kvalifiserte tolker. Det er ingenkonsesjonsplikt for å drive formidling av tolketjenesteri Norge i dag, og det finnes både kommunale ogprivate formidlere på markedet. I dag er mer enn 1200 tolker i 55 språk registrert i Nasjonalt tolkeregister.Av disse har 58 prosent statsautorisasjon og/ellertolkeutdanning. Praktiserende tolker som ikke harfullført utdanning eller som ikke har statsautorisasjon,må ta en språkprøve og gjennomføre et kurs itolkens ansvar. Det er i dag mulig å kvalifisere seg tilregisteret i 73 språk.Undersøkelser viser at barn benyttes som tolk forforeldre i flere deler av offentlig sektor. Mitt departementer i ferd med å vurdere virkemidler for å unngåat barn blir brukt som tolk.Det finnes ingen samlet oversikt over hvor myepenger som brukes på tolk årlig, verken i stat ellerkommune. En rapport fra Riksrevisjonen viser at Politieti 2009 brukte ca. 64 millioner kroner på tolketjenester,men at 60 prosent av de benyttede tolkeneikke hadde dokumenterte kvalifikasjoner. Rapportenviser også at domstolene brukte ca. 69 millioner kronerpå tolketjenester i 2009, og påpeker at domstolenei stor grad brukte tolker på laveste kvalifikasjonsnivåi Nasjonalt tolkeregister eller tolker uten registrertekvalifikasjoner.Det er viktig at offentlige myndigheters bruk avtolk bidrar til at rettigheter og plikter ivaretas. Gjør viikke det, kan det påføre samfunnet merkostnader iform av dårlig kvalitet på offentlige tjenester, feilbehandling,erstatningskrav og lang saksbehandlingstid.Regjeringen har i melding til <strong>Stortinget</strong> 6 (2012-2013) En helhetlig integreringspolitikk varslet at vivil gjennomgå hvordan tolketjenesten bør organiseres.
108 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013SPØRSMÅL NR. 853Innlevert 19. februar 2013 av stortingsrepresentant Arne SortevikBesvart 28. februar 2013 av samferdselsminister Marit ArnstadSpørsmål:«I rapport fra Statens Havarikommisjon omdødsulykken i Hyvingstunnelen på E16 26.9.2011slås det fast at friksjonen i den våte veibanen varsvært dårlig da føreren av vogntoget mistet kontrollenog kom over i feil kjørebane. Betong-dekket vardårlig vedlikeholdt. En måned før skjedde lignendeulykke i tunnelen. Dette understreker at E16 Bergen-Voss er blitt en farlig vei. Jeg viser til svar på spm.617 om Veitilsynet.Vil Veitilsynet også prioritere fysisk befaring ogkontroll med spesielt ulykkesutsatte veistrekninger?»Svar:Det er Statens vegvesen som har ansvar for å inspisereriksvegnettet. Vegtilsynets oppgave er å føretilsyn med om Statens vegvesen har gode nok rutiner,og om disse blir fulgt i praksis. Dersom det etter tilsyner mistanke om at inspeksjonene ikke blir utførtmed god nok kvalitet, vil Vegtilsynet kunne ta stikkprøverfor å få bekreftet eller avkreftet det.Vegtilsynet er risikobasert, og velger ut tema, sakerog regioner etter en vurdering av ulykkeshistorikkog risiko for ulykker. Tilsynstema og tilsynssakersom kan knyttes til ulykkesutsatte strekninger vilbli prioritert.I forbindelse med Statens havarikommisjon(SHT) sin rapport om ulykken i Hyvingstunnelen påE16 har Vegtilsynet kommet med en uttalelse tilSamferdselsdepartementet om hvordan deres tilsynsprogramfor 2013 relaterer seg til Statens vegvesensoppfølging av sikkerhetstilrådningene fremmet avSHT. Resultatet av tilsynssaken blir ferdig i løpet avvåren 2013.SPØRSMÅL NR. 854Innlevert 19. februar 2013 av stortingsrepresentant Morten StordalenBesvart 28. februar 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr StøreSpørsmål:«Hva vil statsråden foreta seg for å bidra til athelseforetakene stopper nedbyggingen av viktige rehabiliteringstilbud,og mener statsråden det er fornuftigå legge ned slike tilbud uten at erstatningsplasserer bygd opp?»BEGRUNNELSE:I forbindelse med samhandlingsreformen sa etsamlet Storting at rehabilitering skulle være et viktigsatsingsområde. Til tross for dette legger NordreVestfold DPS ned sitt dagsenter tilbud. I følge klinikksjefenhar omleggingen sammenheng med atspesialisthelsetjenestene innen psykisk helse og rusbehandlingfor kommunene Sande og Svelvik skaloverføres fra Vestfold til Vestre Viken HF. Dettemedfører at klinikkens budsjett blir redusert og måtilpasse sitt behandlingstilbud i forhold til de pengenede får. Tilbudet må derfor ifølge klinikken skaleresned.Brukerrådet har uttalt at de forstår at klinikkenmå redusere og endre på tilbudet når budsjettet reduseresmed ca. 45 mill. kr fra 2014. De har samtidiggitt klart uttrykk for at de synes det er feil at overføringenav Sande og Svelvik fører til at behandlingstilbudeti øvrige deler av Vestfold må reduseres merenn det bortfallet av befolkningen i de to kommunenerepresenterer. Dette grunnet Helse Sør-Øst sin budsjettmodell.Med bakgrunn i manglende økonomiske rammerblir altså et av satsingsområdene i reformen aktivtbygget ned. Dette fordi det her legges ned et tilbudfør noe annet på lik linje står klart. Jeg kan ikke begripeat statsråden vil sitte stille å se på en slik utvikling.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 109Svar:Mennesker med psykiske lidelser har de sammebehov som andre mennesker, dvs. et hjem, en meningsfullhverdag, et sosialt liv og materielle forholdsom gir mulighet for et verdig liv. I tillegg er det nødvendigmed lett tilgjengelige og gode helsetjenesternår det trengs. Gjennom samhandlingsreformen og iforlengelsen av opptrappingsplanen for psykisk helsesøker vi å legge til rette for dette. Et godt resultat erimidlertid avhengig av en grundig gjennomgang avarbeidsmåter og ressursbruk, noe som innebærer atressurser må flyttes fra døgnavdelinger til poliklinikkog ambulante tjenester og fra sykehus til DPS. Jeg erglad for at det er bred politisk enighet om betydningenav at slik omstilling gjennomføres.Nødvendigheten av et nært samarbeid eller samhandlingmellom spesialisthelsetjenesten og kommuneneoverfor pasienter med langvarige og sammensattelidelser, var et sentralt argument for gjennomføringenav samhandlingsreformen. Vi har nå fått påplass kommunal medfinansiering innen somatikkenog ser at det virker etter intensjonen. Jeg tar derforsikte på å få på plass en tilsvarende kommunal medfinansieringfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisertbehandling for rusavhengige (TSB), så snartdet lar seg gjøre.Jeg har i oppdragsdokumentet til de regionalehelseforetakene for 2013 satt som et overordnet målat omstillingen i det psykiske helsevernet skal fullføres.Dette fordi DPS skal bli i stand til å ivareta alleallmennpsykiatriske funksjoner, herunder akuttfunksjonergjennom døgnet. Sykehusene i det psykiskehelsevernet skal bare ivareta oppgaver som kan utførespå sykehusnivå, dvs. sikkerhetsavdelinger, lukkedeakuttavdelinger og enkelte avgrensede spesialfunksjoner,slik det også fremgår av oppdragsdokumentetfor 2013.Jeg understreker disse forholdene fordi noe avdet viktigste vi kan gjøre for mennesker med psykiskelidelser er å legge til rette for å mestre eget liv.Derfor er egen bolig med god oppfølging i samarbeidmellom kommunen og spesialisthelsetjenesten nødvendig.Vi har mange eksempler på god samhandlingmellom kommunene og spesialisthelsetjenesten derpasientene har god tilgang på tjenestene fra begge nivåer– ofte under mottoet ”sammen om oppgaven”.På grunnlag av representanten Stordalen sittspørsmål med begrunnelse, er jeg orientert av HelseSør-Øst i sakens anledning. Her fremgår det at kommuneneSande og Svelvik har ønsket å være tilknyttetVestre Viken HF sitt opptaksområde. Blant annetpå dette grunnlaget pågår det nå et arbeid - på oppdragfra det regionale helseforetaket - om å vurdereen slik tilpasning. Denne vurderingen har også sinbakgrunn i at Sykehuset i Vestfold HF v/Klinikk psykiskhelse og rusbehandling (tidligere Psykiatrien iVestfold HF) startet i juni 2012 arbeidet med tilpasningtil ny mulig endring i økonomisk ramme fra2014. Det presiseres samtidig at det ikke er besluttetat opptaksområdene skal endres, og dette vil bli underkasteten grundig vurdering og styrebehandlingetter at en arbeidsgruppe har kommet med sin tilråding.Helse Sør-Øst sier videre at prosessen som nå pågårhar bred deltakelse og involvering fra ansattes representanter,fagråd og brukerråd. Et av de foreslåttetiltakene er omstilling av dagenheten ved NordreVestfold DPS, som i dag gir behandling og omsorgsoppgaver,hvor det siste faller utenfor dagens ansvarog oppgaver for spesialisthelsetjenesten. Tilbudetskal derfor endres, spisses og tilpasses Nordre VestfoldDPS sin totale tjenesteprofil og rammebetingelserfra 2014.Helse Sør-Øst sier videre at sentralt i den omstillingensom nå pågår er å sikre forsvarlig pasientbehandlingog forutsigbar drift under og etter omstillingsperioden.Dette betyr at ingen av behandlingstilbudenesom er under omstilling vil bli avviklet/ overførtuten at det foreligger gode løsninger for de pasientersom til enhver tid er innskrevet i, og mottar spesialisthelsetjenesterfra Sykehuset i Vestfold HF v/Klinikk psykisk helse og rusbehandling.Det vises videre til at det nåværende dagsentertilbudeti Nordre Vestfold DPS planlegges omstilt interntbl.a. for å etablere et dagbehandlingsteam knyttettil døgnenheten. Dette gjøres for å sørge for kontinuiteti overgangen mellom døgn og poliklinikk, ogsamtidig kunne gi et tilbud til de som har behov fornoe mer enn poliklinisk behandling. Utforming avdette er under utarbeidelse.Avslutningsvis pekes det på at det vil bli en styrkingav akuttambulante team for å kunne øke detfleksible og ambulante tilbudet i form av oppsøkendevirksomhet i samarbeid med det tilbudet kommunenegir. Dette er også viktig for å forhindre unødvendigeinnleggelser på sykehusnivå, der annet behandlingstilbuder et alternativ.
110 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013SPØRSMÅL NR. 855Innlevert 19. februar 2013 av stortingsrepresentant Harald T. NesvikBesvart 26. februar 2013 av nærings- og handelsminister Trond GiskeSpørsmål:«Det vises til artikkel i Finansavisen 19.februar2013 under overskriften "Hemmeligholder Altinnstrategi".Kan statsråden redegjøre for hvorfor denne strategiener hemmeligholdt samt når kan <strong>Stortinget</strong> forventeå få innsyn i denne?»BEGRUNNELSE:De siste årene har det fremkommet flere uheldigesituasjoner vedrørende Altinn II med hensyn til nedetidgrunnet underkapasitet i forhold til pågang. I forbindelsemed utlegging av selvangivelsen i 2012opplevde man også situasjoner hvor personopplysningerble liggende åpent tilgjengelig for andre ennbrukerne.Riksrevisjonen påpekte svakheter ved Altinnløsningeni Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjonog kontroll for budsjettåret 2011, <strong>Dokument</strong> 1(2012-2013)På bakgrunn av bestilling fra NHD, leverte DetNorske Veritas (DNV) en teknisk rapport om vurderingenav Altinn II-plattformen våren 2012.På bakgrunn av disse rapportene ble det i forbindelsemed statsbudsjettet for 2013 bevilget 258,5mill. kroner til forvaltning av Altinn-løsningen, hvorav100 mill. kroner skal gå til arbeidet med ytterligerestabilisering av Altinn-plattformen.Svar:Rapporten ”Ny strategi for Altinn” ble utarbeidetav en tverrdepartemental arbeidsgruppe høsten 2012.Rapporten er i utgangspunktet et internt arbeidsdokument.Hvorvidt slike dokumenter offentliggjøres,beror på en konkret meroffentlighetsvurdering idet enkelte tilfellet. I denne vurderingen har Nærings-og handelsdepartementet også vært i kontaktmed andre berørte departementer. Det har ikke værtpå tale å hemmeligholde arbeidsgruppens rapport.Arbeidsgruppens rapport er lagt ut på Næringsoghandelsdepartementets nettside: http://www.re-gjeringen.no/nb/dep/nhd/aktuelt/nyheter/nyheter-2013/videre-arbeid-med-altinn.html?id=714778.SPØRSMÅL NR. 856Innlevert 19. februar 2013 av stortingsrepresentant Torgeir TrældalBesvart 28. februar 2013 av landbruks- og matminister Trygve Slagsvold VedumSpørsmål:«Vil statsråden instruere Mattilsynet til å opptremer handlingsdyktig og ta dyrehelse og -velferd påalvor og iverksetter aktivitetsnekt der dyrevelferdenikke er i henhold til gjeldende regelverk?»BEGRUNNELSE:VG Nett 16.02.2013 var det en artikkel underoverskriften "Lot sauer sulte ihjel - får beholde restenav flokken".Ifølge artikkelen fant Mattilsynet mange groveavvik. Dyreholdet på den aktuelle gården var ikke ihenhold til bestemmelser og krav til god dyrevelferd.Når en bonde driver vanskjøtsel av dyr og i ytterstekonsekvens lar dyr sulte ihjel, er det på tide atMattilsynet griper inn og umiddelbart stopper videredyrelidelser.Når Mattilsynet mottar bekymringsmeldinger måman kunne forvente at dyrevelferden går foran bondensmulighet til fortsatt næringsvirksomhet.Svar:Tilsyn med dyrevelferd er en av Mattilsynets prioriterteoppgaver, og det ble i 2012 utført ca. 17 000tilsyn der inspektørene var innom dyrehold. Inspeksjoneneskjer både etter bekymringsmeldinger og etteren systematisk tilnærming til risikodyrehold.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 111Mattilsynet fikk i 2012 ca. 8600 bekymringsmeldingervedrørende dyrevelferd. Slike meldinger følgesalltid opp. Det er imidlertid ofte et sprik i hvordanMattilsynet faglig vurderer tilstanden i dyreholdene,sammenlignet med publikums oppfatning av de enkeltesakene.Mattilsynet skal legge vekt på å utnytte de virkemidleneden nye loven om dyrevelferd gir. Mattilsynethar et vidt spekter av virkemidler for å ivareta goddyrevelferd. Nå er det også på høring et forslag om atMattilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved bruddpå dyrevelferdsloven.Jeg finner det ikke riktig av meg å vurdere ogkommentere oppfølging og virkemiddelbruk i enkeltsaker.Mine føringer til Mattilsynet gis gjennom dengenerelle styringsdialogen som departementet harmed Mattilsynet.Jeg har imidlertid bedt Mattilsynet om en redegjørelseom status og oppfølging av den konkrete sakensom representanten viser til i begrunnelsen forspørsmålet. Mattilsynet opplyser at status per nå er atdyrene på gården har tilfredsstillende forhold. Detteer sjekket opp ved ytterligere uanmeldt besøk på gården,senest tirsdag 19. februar 2013. Mattilsynet er ien prosess med å vurdere hvordan dyreholdet skalfølges opp videre og hva Mattilsynets reaksjon i sakenskal være. Dette arbeidet er ikke avsluttet.Mattilsynet understreker også at det arbeidesmed videre oppfølging av Mattilsynets egen håndteringav saken for å ta lærdom for ettertiden. Mattilsynetser at de i denne saken burde ha fulgt opp egnevedtak på en bedre måte og også sjekket om påleggenevar gjennomført ved oppfølgende inspeksjon.Mattilsynet jobber også generelt med å styrke arbeidetfor å forebygge dyretragedier. Dette gjøres isamarbeid med Bondelaget, Småbrukarlaget, LandbruketsHMS tjeneste og Den norske veterinærforening.På et møte denne uken ble det enighet om e<strong>nr</strong>ekke tiltak. Dette inkluderer også kontakt mot helsevesenet.En sak der dyreeier ikke makter å sørge for forsvarligdyrehold har både dyrevelferdshensyn, og juridiskeog menneskelige elementer som må ivaretas.Mattilsynets forvaltning tilstreber å ivareta alle dissehensyn på en forsvarlig måte.SPØRSMÅL NR. 857Innlevert 19. februar 2013 av stortingsrepresentant Torgeir TrældalBesvart 28. februar 2013 av landbruks- og matminister Trygve Slagsvold VedumSpørsmål:«Kan statsråden redegjøre for hvilke bemanningskravsom gjelder for pelsdyrnæringen i forholdtil antall dyr, og vil statsråden innarbeide retningslinjerslik at dyrevelferden på pelsdyrfarmene kan garanteres?»BEGRUNNELSE:Jeg er gjennom media gjort kjent med at på destørste pelsdyrfarmene i Rogaland og Telemark hartre til åtte arbeidere ansvaret for rundt pelsdyr.I henhold til pelsdyrforskriften er det i dag et kravom tilsyn to ganger daglig per dyr.Det er viktig at Mattilsynet kan føre en effektivog god kontroll på at det er tilstrekkelig bemanningpå gårdene slik at en god dyrevelferd kan opprettholdes.Hvis ikke dette oppfylles, må Mattilsynet iverksetteaktivitetsnekt frem til bemanningsgraden er tilfredsstillende.Svar:Forskriften som regulerer hold av pelsdyr inneholderingen bestemmelser som angir hvor mangedyr en person maksimalt kan føre tilsyn med. Slikebegrensninger finnes heller ikke i velferdsforskrifterfor andre dyreslag. Bakgrunn er blant annet at det erflere forhold som bestemmer arbeidsmengden pr dyr.Selv om det neppe er hensiktsmessig med spesifikkebemanningskrav, er det viktig at Mattilsynetsom tilsynsmyndighet, foretar en konkret vurderingav tilsyn og stell av dyrene basert på dyreholdetsjournalføring og forholdene på stedet. Dersom journalføringenog forholdene på stedet tilsier at tilsyneter for dårlig, blir dette påpekt. Avvik kan skyldesbåde manglende bemanning eller manglende kompetansehos de som utfører jobben. Det kan også skyldessviktende rutiner eller mangel på etterlevelse aveksisterende rutiner. Et vedtak om pålegg skal retteseg mot de forhold som er årsak til avviket.
112 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013Dersom avviket skyldes manglende bemanning,vil Mattilsynet vurdere om det er aktuelt å reduseredyreholdet til det dyretall som anses akseptabelt i forholdtil eksisterende bemanning. Mattilsynet har ogsåmulighet for å benytte tvangsmulkt dersom dette ermer formålstjenlig. Dersom forholdene på stedet forøvrig tilsier at det mest sannsynlig vil oppstå framtidigbrudd på dyrevelferdsregelverket, kan forbudsom regulerer framtidig dyrehold være aktuelt.Bruk av virkemidler skal være opptrappende ogikke mer inngripende enn det som til enhver tid ernødvendig for å sikre regelverksetterlevelse. På dennemåten ivaretas både dyrevelferden for dyrene ogrettssikkerheten til dyreholder. Vedtak om forbudmot aktiviteter blir regnet som et svært inngripendevirkemiddel som skal benyttes med forsiktighet.Aktivitetsforbud vil normalt være uforholdsmessiginngripende dersom andre og mindre inngripendevirkemidler er egnet til å oppnå tilfredsstillende resultat.SPØRSMÅL NR. 858Innlevert 20. februar 2013 av stortingsrepresentant Ingjerd SchouBesvart 26. februar 2013 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-ErichsenSpørsmål:«Hvordan vil statsråden sikre tilstrekkelig styrkeproduksjonog opprettholde kompetanse innen baseforsvarog hundetjeneste i perioden for flytting fraRygge Militære Flystasjon til Ørlandet?»BEGRUNNELSE:Ansatte på Rygge militære flyplass er orientertom utkastet til gjennomføringsplanen med hensyn tilnedleggelsen av Rygge militære flyplass. Og at delerav virksomheten skal forseres avviklet.Ansatte er informert om at de skal overføres til nykampflybase på Ørlandet innen 01.august 2014.Tidligere informasjon har angitt tidspunkt til i løpetav 2016.Avdelingene som Baseforsvarsstridsgruppen-NIs (BFSG) (tidligere Basesett II) BFSG med ca. 30ansatte og 120 soldater skal i praksis midlertidig nedleggesfra neste sommer.Det er videre informert om at det ikke skal tas innsoldater i perioden i de fleste troppene i perioden2014-2016.Det er allerede nå signalisert at mange ansatte slitermed motivasjon for videre og ny virksomhet påØrlandet.Spørsmål som; "Skal vi sendes til Ørlandet 2 årfør tiden og da ikke ha noe å gjøre der oppe" er tydeligformulert i henvendelser jeg har mottatt.I hundetroppen oppgis det at det ikke skal tas innhundeførere fra neste år? 10-<strong>15</strong> tjenestehunder påRygge vil være uten førere i 2 år. Det er så vidt hellerikke kjent om det på Ørlandet vil være godkjentekennelplasser.Det virker foruroligende at Forvaret planleggerfor hunder i Forsvaret uten førere.Den andre store underavdelingen i Baseforsvarsskvadron- Baseforsvarstaktisk skole(BFTS) er planenå flytte allerede sommeren 2014 og ikke i løpet2016.Det varsles at skolen ikke skal legges ned midlertidig,men flyttes og utdanne med fullt trykk hele tiden.Det er nok et foruroligende element da sjansenefor å miste personell/kompetanse ved stor grad avmanglende systematikk og forutsigbar planleggingmed tilhørende forutsigbar informasjon preger delerav miljøet nå.BFTS utdanner 5-600 elever på forskjellige kurshvert år med sine ca. 20 instruktører. Plutselig forseringpå denne måten kan resultere i at mange søkernytt arbeide og kompetanse forsvinner.Min uro er at verdifull kompetanse kan gå tapt ogvirksomhet ikke tilfredsstillende ivaretatt.Svar:Etableringen av en ny basestruktur for Luftforsvareter langtidsplanens mest omfattende og komplisertegrep, og henger uløselig sammen med anskaffelsenav nye kampfly – forsvarssektorens størstemateriellinvestering noensinne. Det er avgjørende åsikre at infrastruktur, organisasjon og kompetanse,understøttet av et tilstrekkelig økonomisk grunnlag,er på plass på rett sted til rett tid.Forsvarsdepartementet har i iverksettingsbrevettil forsvarssektoren for langtidsperioden 2013 – 2016gitt oppdrag til forsvarssjefen om å avvikle Rygge
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 113som militær flystasjon innen utgangen av 2014. Baseforsvarstaktiskskole og operativt baseforsvar påRygge skal være organisatorisk overført til Ørlandinnen utgangen av 2016.Som angitt i mitt svar av 24. januar 2013 påspørsmål <strong>nr</strong>. 662 fra stortingsrepresentant IngjerdSchou, gir forsvarssjefen i sin virksomhetsplan oppdragtil undergitte sjefer om videre oppfølging avomstillingen knyttet til langtidsplanen. Generalinspektørenfor Luftforsvaret (GIL) har det videre ansvaretfor konkret planlegging og implementering avtiltakene innenfor Luftforsvaret. GIL arbeider fortsattmed å ferdigstille en helhetlig plan for innfasingenav det nye og fremtidsrettede luftforsvaret. For ålykkes i dette arbeidet må mange ulike satsinger, endringstiltakog prioriteringer som den nye langtidsplaneninneholder, og som henger nært sammen medhverandre, ses innenfor en helhet.Forsvaret opplyser at det planlegges med en bådeforutsigbar og kostnadseffektiv flytting. Dette vilmedføre noe reduserte leveranser fra baseforsvaretpå Rygge i tiden 2014-2016. En slik planmessig styrtreduksjon og flytting vil, ifølge Forsvaret, blant annetsikre nødvendig kompetanseoppbygging og prioritertstyrkeproduksjon på Ørland. I tillegg opplyser Forsvaretat tiltaket vil redusere kostnadene ved flyttingav baseforsvaret til Ørland og legge til rette for tidligeregevinstrealisering på Rygge. Forsvaret presiserersamtidig at alt berørt personell vil få tilbud om relevanteoppgaver på Ørland.For meg er det viktig at Luftforsvarets omstillinger kostnadseffektiv og mest mulig forutsigbar forpersonellet. Jeg har tiltro til at forsvarssjefen innenforgitte rammer og føringer ivaretar dette på en godmåte.SPØRSMÅL NR. 859Innlevert 20. februar 2013 av stortingsrepresentant Svein FlåttenBesvart 27. februar 2013 av nærings- og handelsminister Trond GiskeSpørsmål:«Nedleggelser truer i treforedlingsindustrien iNorge, noe som igjen truer sysselsettingen i norskskogindustri. En situasjon som kan ramme flere tusenarbeidsplasser.Vil statsråden ta initiativ til at det nedsettes enhurtigarbeidende ekspertgruppe som vurderer rammevilkårenefor denne næringen med tanke på øktkonkurransekraft og omstillingsevne, særlig sammenlignetmed rammevilkårene i Sverige og at resultatetblir et element i en vurdering av situasjonen fornæringen i forbindelse med RNB 2013?»Svar:Norsk treforedlingsindustri har i lengre tid ståttoverfor betydelige økonomiske utfordringer. Treforedlingsindustrienhar lenge slitt med lav lønnsomhet,og har opplevd flere nedleggelser og permitteringerde siste årene. Dette må ses i lys av at mange av treforedlingsbedriftenehar store markedsutfordringerpå grunn av sviktende etterspørsel og overkapasitetinnenfor deler av industrien. Disse utfordringenehenger bl.a. sammen med internasjonale økonomiskeforhold som myndighetene vanskelig kan gjøre noemed.På bakgrunn av situasjonen i næringen etablerteregjeringen i begynnelsen av 2012 en arbeidsgruppefor treforedlingsindustrien. Arbeidsgruppen gjennomgikkutviklingen i næringen og vurderte tiltak avpositiv betydning for verdiskaping i treforedlingsindustrien.Regjeringen la i forbindelse med revidertstatsbudsjett 2012 fram en tiltakspakke på 100 mill.kroner til treforedlingsindustrien, fordelt på 50 mill.kroner over Næringsdepartementets budsjett og 50mill. kroner over Landbruksdepartementets budsjett.<strong>Stortinget</strong> ga sin tilslutning til tiltakspakken, som hartil hensikt å øke forsknings- og utviklingsaktivitetenog bedre råstofftilgangen i treforedlingsindustrien.Tiltakene fordeles mellom Innovasjon Norge, SIVA,Norges forskningsråd og Landbruksdepartementet.Regjeringen gjennomfører også tiltak på kraftogklimaområdet som er viktige for treforedlingsindustrien.Regjeringens oppmerksomhet om treforedlingsindustrienble ikke avsluttet gjennom tiltakspakkensom ble lagt fram i fjor. Regjeringen følger løpendeutviklingen i treforedlingsindustrien og hele verdikjedenfor skog og tre. Jeg har blant annet nettopphatt samråd med skog- og trenæringen i Innlandet, oghar nylig besøkt Södra Cell Tofte.
114 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013SPØRSMÅL NR. 860Innlevert 20. februar 2013 av stortingsrepresentant Kari Kjønaas KjosBesvart 1. mars 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr StøreSpørsmål:«Forebygging av kreft med HPV-vaksine er ethovedtema under livmorhals-kreftuken over hele Europa.I Norge er det kun 12 år gamle jenter som fårtilbud om HPV-vaksine. I Sverige får jenter opp til 18år gratis vaksine og i Danmark opp til 26 år. I Sverigeer det distribuert over 1 million vaksinedoser, mensNorge i samme periode har distribuert knapt 240 000doser. Også gutter kan rammes av denne kreftformen.Hvorfor får ikke flere norske jenter og gutter mulighettil å beskytte seg mot denne kreftformen?»BEGRUNNELSE:HPV-infeksjon er et folkehelseproblem. Rundt70 % av seksuelt aktive mennesker blir smittet av viruseti løpet av livet. Denne virusinfeksjonen kan føretil celleforandringer, ulike kreftformer og kjønnsvorterbåde hos menn og kvinner. Hvert år får 250-300kvinner i Norge livmorhalskreft som følge av HPVinfeksjon.Ca. en tredjedel av dem dør. I tillegg opereresca. 3000 kvinner for forstadier til kreft hvert år,noe som fører til økt risiko for senaborter og tidligfødsel. Videre oppgir ca. 10 % av norske kvinner atde har kjønnsvorter. I Norge i dag er det kun 12 årgamle jenter som får tilbud om HPV-vaksine for åbeskytte seg mot livmorhalskreft og kjønnsvorter.Dette på tross av at en ekspertgruppe konkludertemed at vaksinen burde tilbys jenter opp til 16 år daden ble innført i 2009. Studier viser at vaksinen hareffekt hos kvinner helt opp til 45 år. Kreftforsker ogprofessor Claes Goran Tropé uttalte i juni 2012 i DagensMedisin at man gjennom HPV-vaksinering harmuligheten til å utrydde denne kreftformen i Norge iløpet av 20 år. Tidligere har helse- og omsorgsministerenhevdet at en stram budsjettsituasjon gjør at kunett årskull kan vaksineres.Ministrene i våre naboland ser dette annerledes.De har kommet frem til at vaksinering sparer liv - ogmennesker for sykdom og lidelse - samtidig som detsparer samfunnet for betydelige kostnader knyttet tilkreftbehandling, behandling av forstadier til kreftsamt behandling av kjønnsvorter nå og i fremtiden.Svar:HPV-vaksine ble innført i det norske barnevaksinasjonsprogrammeti 2009. Ved innføring av HPVvaksinenhadde man dokumentasjon på sikkerhet ogeffekt hos kvinner, men slik dokumentasjon forelåikke hos menn. På bakgrunn av ny dokumentasjon arbeiderNasjonalt kunnskapssenter for helsetjenestennå med en ny kunnskapsoppsummering om HPVvaksineneseffekt og nasjonal kostnad-nytteevalueringav ulike vaksinasjonsstrategier. Resultater fradette arbeidet vil foreligge i løpet av 2013 og dannergrunnlag for videre vurdering av det norske HPVvaksinasjonsprogrammetog omfanget av dette fremover.I Norge ble HPV-vaksinen innført kun som tilbudtil jenter i 7. klasse. Fra høsten 2013 vil HPV-vaksinentilbys femte kullet med jenter i 7. klasse, og detførste kullet vil i løpet av skoleåret 2013/14 fylle 17/18 år.Infeksjon med høy-risiko HPV-typer er assosiertmed risiko for utvikling av kreft i en rekke organsystemeri tillegg til kvinnelige kjønnsorganer. Sideninnføringen av vaksinen er det kommet økende dokumentasjonpå effekt av HPV-vaksinen for en rekke avdisse tilstandene, hos både kvinner og menn.På denne bakgrunn ba Folkehelseinstituttet i november2011 Kunnskapssenteret om en oppsummeringav eksisterende kunnskap om HPV-vaksineneseffekt på ulike tilstander, og kostnad-nytteaspekterknyttet til ulike strategier for vaksinasjon. Kunnskapssenterethar startet dette arbeidet.Arbeidet inkluderer vurdering av ulike vaksinasjonsstrategier,deriblant utvidelse til flere årskulljenter/kvinner og inklusjon av gutter/menn. Den førstedelrapporten fra arbeidet med oppsummering avny kunnskap om vaksinens effekt forventes sommeren2013, mens en nasjonal kostnad-nytteevalueringer forventet ferdigstilt mot slutten av året.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 1<strong>15</strong>SPØRSMÅL NR. 861Innlevert 20. februar 2013 av stortingsrepresentant Roald Aga HaugBesvart 27. februar 2013 av miljøvernminister Bård Vegar SolhjellSpørsmål:«Jeg er gjort kjent med at departementet har sakom godkjenning av reguleringsplan for veg til Mågelitoppi Odda kommune til behandling.Vil statsråden avgjøre bygging av veg i henholdtil kommunalt vedtatt reguleringsplan, og når vil avgjørelsenkomme?»BEGRUNNELSE:Saken dreier seg om manglende adkomst til hytteretter stenging av Statkrafts "Trallebane," og omen hytteforening får bygge veg basert på reguleringsplankommunen har vedtatt. Alternativt må det lagesny reguleringsplan etter Plan og bygningsloven av27.juni 2008. Prosessen med adkomst til Mågelitopphar tatt lang tid. Fra Fylkeskonservatoren i Hordalandskrav om utsettelse av regulering i 2002 ogRiksantikvarens innsigelse i 2003, jf. hensyn til Trallebane.Senere (2012) signaliserer Riksantikvarenaksept for bygging av veg. Men opprettholder innsigelsebegrunnet i at det er lenge siden saken var oppetil behandling og at veg derfor må bygges etter Planog Bygningsloven av 27. juni 2008. Motsatt hevdesdet at reguleringsplanen kan behandles etter overgangsreglene.Ved at reguleringsplaner kan ferdigbehandlesetter de reglene som gjaldt da de ble lagt ut.Tidsperskeptiver og praktiske hensyn gjør det viktigfor hytteeierne å få avklaring i saken.Svar:Saken det her vises til er en innsigelsessak fraOdda kommune, som gjelder reguleringsplan for nyveg til Mågelitopp som erstatning for en trallebanesom ikke lenger er i drift. Hytteeierne på Mågelitoppfremmet planforslag om veg i 2001, og planprosessenble av ulike årsaker stående i ro mellom 2002 og2010. Riksantikvaren fremmet innsigelse til den opprinneligeplanen, begrunnet med at vegen vil kommei konflikt med trallebanen som inngår i det viktigekulturmiljøet og kulturlandskapet rundt det fredeteTyssedal kraftverk.Miljøverndepartementet har nå saken til behandling,etter at saken ble befart i juni 2012. Det vil ikkevære riktig å kommentere realitetene i saken mensden er under behandling. Men jeg kan opplyse om atsaken er i sluttfasen og en avgjørelse vil foreligge omkort tid.SPØRSMÅL NR. 862Innlevert 20. februar 2013 av stortingsrepresentant Lars EgelandBesvart 5. mars 2013 av samferdselsminister Marit ArnstadSpørsmål:«Vil samferdselsministeren ta initiativ for at barnunder 16 år kan få periodebillett på toget på linje medskoleelever og studenter over 16 år?»BEGRUNNELSE:NSB opererer med 50 % rabatt på enkeltreiser forbarn. Studenter og skoleelever over 16 år får 25 % rabattpå enkeltreiser, men de kan kjøpe rabattert periodebillett.Barn som reiser ofte med toget aleine måkjøpe voksen periodebillett. En slik billett koster eksempelvispå strekningen Tønsberg-Oslo kr 3085mot 1851 for studenter.Det er trolig ikke mange barn som har behov forperiodebillett, men for dem som har det virker deturimelig at de ikke får rabatt.Svar:Trafikkavtalen mellom Samferdselsdepartementetog NSB AS inneholder bestemmelser om takster,herunder sosiale rabatter og medfølgende rabattsatser.I henhold til avtalen skal NSB tilby kundegruppenebarn og honnør, rabatt på 50 % av ordinære en-
116 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013keltbilletter, og studenter 40 % rabatt av ordinærepriser på periodebillett.Skole- og studentrabattordningen og barnerabattordningenhar noe ulik målgruppe med hensyn til reisemønster.Målgruppen for de som benytter seg avbarnerabattordningen, er tradisjonelt ikke personermed behov for daglige egenbetalte reiser. Disse hartil gjengjeld rabatt på enkeltbillett. Dette er bakgrunnenfor at in<strong>nr</strong>etningen av de to rabattordningene erulik. Periodebilletter for barn utstedes derfor ikke peri dag av NSB. Som følge av takstsam-arbeidet gjelderperiodebillett for barn på NSB sine tog i de områdenedenne typen billett tilbys lokalt (Ruter i Oslo/Akershus,Skyss i Hordaland, AtB i Sør-Trøndelag og Kolumbusi Rogaland). Samferdselsdepartementet harregistrert at behovet for periodebillett til barn virkerå være svært begrenset og legger derfor ikke opp til åforeta omlegginger i de omtalte rabattordningene.SPØRSMÅL NR. 863Innlevert 20. februar 2013 av stortingsrepresentant Ivar KristiansenBesvart 26. februar 2013 av samferdselsminister Marit ArnstadSpørsmål:«Antall kollisjoner med elg i trafikken er økende.Nærmest daglig rapporteres det om ulykker hvor kjøretøykolliderer med elg som oppholder seg på ellersom krysser offentlig vei. I mange tilfeller er skadeomfangetomfattende og alvorlig. Fra flere hold hevdesdet at den dramatiske økningen i påkjørsler av elghar nær sammenheng med økt elgbestand.Hvilke tiltak planlegger regjeringen å iverksettefor å redusere denne type ulykker og skader?»Svar:Årlig blir om lag 1200 elg drept av bil og antalleter relativt stabilt. En rekke faktorer påvirker antalldrepte elg på vegene og det er vanskelig å peke på enenkeltfaktor som er avgjørende for utviklingen. Stortetthet av elg og moderate til store trafikkmengder,øker muligheten for påkjørsel av elg.Påkjørsler fører til både lidelse og død for dyreneog materielle skader på kjøretøy. Enkelte ganger ersammenstøt mellom kjøretøy og elg så kraftig at detfører til alvorlig personskade og død. Statens vegvesenarbeider derfor systematisk med å redusere påkjørslerav elg og hjortevilt generelt. Det er imidlertiden krevende oppgave å hindre elg å krysse vegensamtidig som elgen skal kunne bevege seg mest muligfritt etter gamle trekkmønstre.Statens vegvesen gjennomfører en rekke tiltakfor å redusere antall elgpåkjørsler på veg. Ved byggingav nye 4-feltsveger settes det nå som hovedregelopp viltgjerder for å hindre at dyrene trekker ut i vegbanen.Dette suppleres med over- og underganger forviltet. Andre tiltak er skogrydding langs veg for atbilfører lettere skal kunne observere elgen. Foring erlite aktuelt da det kan ha negative viltbiologiske effekter.Det er imidlertid ingen enkle løsninger på kortsikt og mulighetene for å oppnå gode resultater forutsetteret godt samarbeid mellom flere interessenter.Det er viktig at alle bidrar slik at dette i sum gir færredrepte elg på vegene. Her kan eksempelvis nevnes utvidetjakttid som Hedmark fylkeskommune har fastsattfor flere kommuner i Hedmark. For Løten og delerav Elverum er jakttiden utvidet til 31. januar begrunnetnettopp i beite/trekkproblematikk.Departementet har i brev av 7. januar i år bedtStatens vegvesen og Jernbaneverket om å vurdereetableringen av et tverrsektorielt råd med bred deltakelsesom en løsning for å gi det forebyggende arbeideten bedre forankring. Svaret fra etatene vil foreliggeom kort tid og dette vil bli benyttet som grunnlagfor drøftinger om videre fremdrift mellom etatene ogdepartementet.Myndighetene legger ned en betydelig innsats forå redusere antall påkjørsler av vilt, både gjennomkonkrete tiltak og ved å øke kunnskapen. For at arbeidetskal lykkes må imidlertid den enkelte trafikantselv også bidra, f.eks. ved å senke farten i områdermed mye vilt.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 117SPØRSMÅL NR. 864Innlevert 20. februar 2013 av stortingsrepresentant Jan Arild EllingsenBesvart 4. mars 2013 av justis- og beredskapsminister Grete FaremoSpørsmål:«I Mosjøen, i Vefsn kommune i Nordland, harman en tid jobbet med planene om et multijustisbygg.Et bygg som kan inneholde en fengselsdel, en politidelog en domstol. Poenget er å få testet dette ut somkonsept og se hvilke besparelser dette kan gi.Kan tenke seg å støtte et slikt tiltak, og samtidigvære med på å legge føringer for bygget, og hvilkebesparende effekter man bør søke å oppnå?»BEGRUNNELSE:Transport, mangel på varetekt- og soningsplassersamt kø i domstolene er et gjennomgående problem iNorge. I så måte er dette et mulig tiltak som kan bidratil å redusere noen av ulempene med dagens organisering.Jeg ser derfor frem til å få statsrådens svar.Svar:Jeg har fått opplyst at det i en tid, lokalt i Mosjøen,er diskutert muligheten for etablering av en fellesbygning for politi, domstol og kriminalomsorg. Etterdet jeg er gjort kjent med foreligger det foreløpig ingenanalyser på effektene av en eventuell sammenslåing.Jeg vil avvente et eventuelt innspill basert pågrundige analyser før Justis- og beredskapsdepartementettar nærmere stilling til spørsmålet om fellesjustisbygg.Jeg er for øvrig opptatt av at justissektoren må blistadig mer effektiv. Av effektiviserende tiltak vil jegnevne videokonferanser som nå kan brukes både i sivilesaker og i straffesaker. Blant annet kan domstolenebruke videokonferanse i saker om fengslingsforlengelse,noe som medfører mindre transportutgifter.SPØRSMÅL NR. 865Innlevert 20. februar 2013 av stortingsrepresentant Harald T. NesvikBesvart 28. februar 2013 av landbruks- og matminister Trygve Slagsvold VedumSpørsmål:«Kan statsråden garantere at Tine SA sine planerfor eksportvekst ikke medfører dyrere priser på melkog meieriprodukter for norske forbrukere?»BEGRUNNELSE:Artikkel i Finansavisen 20.februar 2013 underoverskriften "Fikk tollvern, vil vokse ute".Ifølge artikkelen har Tine SA planer om økt veksti eksporten av meieriprodukter.Tine SA skal ivareta to roller; for det første sommarkedsregulator, herunder spesielt mottaksplikt ogforsyningsplikt innen melkesektoren. Det siste årethar vi opplevd mangel på melk og lavt fettinnholdnoe som har medført mangel på innenlands produsertsmør.For det andre er Tine SA en markedsaktør med enbetydelig markedsandel innen meierivaremarkedet.Produksjons- og eksportøkningen som skisseres i artikkelen,faller inn under denne kategorien.Eksporten av ost får støtte gjennom myndighetenesverktøy for meierieksport, prisutjevningsordningen,med omtrent 170 mill. kroner.Det stilles også spørsmålstegn om disse ordningeneer i strid med statsstøttereglene generelt, og spesieltom de er i strid med WTO med hensyn til eksportsubsidier,dvs. rød støtte.Svar:Representanten Nesvik viser til en artikkel i Finansavisen20. februar 2013 hvor Tine har uttalt at dehar som mål at en stadig større andel av Tines omsetningskal komme fra meierivirksomhet og salg avspesialoster utenfor Norge.Tines konsernsjef er også sitert på at selskapetsambisjon ikke er å øke eksporten fra Norge. Detteskyldes på den ene siden norske WTO-forpliktelserfor tillatt eksportstøtte, og på den andre siden at bl.a.USA har kvoter som legger begrensninger på muligimport av ost, her under fra Norge.
118 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013I følge Tines årsrapport for 2012 eksporterte selskapet11 922 tonn ost fra Norge i 2012. Totalt solgtede 43 946 tonn ost i utlandet under merkevarer somTine eier. Kun 27 % av osten de solgte utenlands varaltså produsert i Norge.Totale driftsinntekter for den internasjonale virksomhetenutgjorde i 2012 ca. 10 % av konsernets omsetningog bidro med et positivt driftsresultat på 35mill. kroner. Den internasjonale virksomheten erbl.a. basert på at Tine driver lisensproduksjon avJarlsberg både i Irland og USA.At Tine har konkurransedyktig virksomhet i andreland bør være positivt for deres eiere og jeg kanvanskelig se at dette skulle gi grunn til bekymring påvegne av norske forbrukere.Merkevareeksporten av norsk ost til USA, Canada,Australia og andre land, er for øvrig en stabil eksportav ost av høy kvalitet som oppnår høye priser idisse markedene. Norge følger internasjonale handelsavtalerog regelverket i WTO og kan eksportere16 207,5 tonn ost til en maksimal subsidie på 245,8mill. kroner.Eksportstøtten til ost finansieres i dag gjennomprisutjevningsordningen for melk. Det bevilges ikkemidler til prisutjevningsordningen over statsbudsjettet.SPØRSMÅL NR. 866Innlevert 20. februar 2013 av stortingsrepresentant Øyvind HallerakerBesvart 1. mars 2013 av samferdselsminister Marit ArnstadSpørsmål:«Hvordan vil statsråden sikre at Ofotbanen holdergod nok standard for den ventede og ønskede trafikkvekstenfor Norge, Sverige og Finland, og vil hunvurdere offentlig-privat samarbeid eller mulighetentil å la økt kjøreveisavgift og lån finansiere den nødvendigeoppgraderingen?»BEGRUNNELSE:Narvik er i dag Nord-Norges ledende logistikkknutepunkt.Godsmengdene og trafikkbevegelsenefor bane, sjø og bil dokumenterer dette. Skal Narvikvære i stand til å ivareta og utvikle denne posisjon månødvendig infrastruktur på plass. Dette gjelder bådejernbane og havnefasiliteter. Ofotbanen er en høykvalitetsenkeltsporet bane og må videreutvikles tilen dobbeltsporet bane for å ivareta de volumer somspesielt Sverige og Finland har meddelt oss vil komme.Deretter må våre havnefasiliteter utvikles i sammetakt som ovennevnte.Jernbaneverket anslår en kostnad på vel 5 mrd.kroner for utbygging av dobbeltspor på Ofotbanen.Ulike instanser har beregnet at denne utbyggingenkan finansieres via kjøreveisavgift.Øker en dagens kjøreveisavgift, 2,84 øre, til 5 ørevil dette sammen med de meldte volumøkninger betyårlige innbetalinger på 164,3 mill. kroner i 2020. I tilleggtil dette kommer de meldte finske volumer, dehar meldt opp mot 70 mill. tonn, hvorav hoveddelenmå skipes over Narvik. Etableres det f.eks. et nyttstatlig selskap så kan dette generere store overskudddersom ønskelig.Drift og vedlikehold for Jernbaneverket i dag erca. 120 mill. kroner årlig. Rett prising i forhold tiløkte volumer vil kunne gi betydelig betalingsoverskuddover flere år ved utvikling av Ofotbanen til endobbeltsporet bane med tilnærmet ubegrenset kapasiteti kommende år. Dermed kan også Finland medsine store volumer også ønskes velkommen til brukav en isfri og dyp havn i Norge. En havn som har gittbetydelige positive effekter for både utvikling avNord-Sverige og kyst-Norge i tillegg til vår del avNord-Norge.Svar:Trafikverket i Sverige og Jernbaneverket i Norgehar innledet et samarbeid om kapasitetsbehov påOfotbanen/Malmbanan. Det er bl.a. gjennomført ensåkalt ”Åtgjärdsanalys” i regi av Trafikverket og endobbeltsporutredning i regi av Jernbane- verket er nåi sluttfasen. Malmaktørene har planer om vesentligøkning av malmtran- sportene på Ofotbanen, både påkort og noe lengre sikt. Planene til LKAB om å kjøreflere 750 m lange tog tilsier at alle kryssingsspor mellomKiruna og Narvik må forlenges innen 20<strong>15</strong>. Detpågår for tiden forhandlinger om forlenging avBjørnfjell og Rombak kryssingsspor mellom statenv/Jernbaneverket og LKAB for å få til dette på norskside.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 119Samferdselsdepartementet tok høsten 2012 initiativtil samarbeid med det svenske Näringsdepartementettil en felles prosess med hensyn til ytterligerekapasitetsut- vikling på Ofotbanen/Malmbanan. Isamarbeid med Trafikverket har Jernbaneverket fått ioppdrag å vurdere de framtidige kapasitetsutfordringene.Det åpnes bl.a. for å se på ulike finansieringsløsningerder kapasitetsøkende tiltak gjennomføresog finansieres etter en omforent plan og arbeidsdelingmellom Norge og Sverige. I denne forbindelseskal også prinsipper for kjørevegsavgifter og brukerbetalinggjennomgås. Videre er det aktuelt å ta oppproblemstillinger knyttet til bedre samordning avdrift, tekniske løsninger og regelverk på begge siderav grensen.Samferdselsdepartementet vil komme tilbake tildenne saken i stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan2014-2023.SPØRSMÅL NR. 867Innlevert 20. februar 2013 av stortingsrepresentant Borghild TendenBesvart 28. februar 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr StøreSpørsmål:«Er Helse Nords anbudsprosess og manglendehensyntagen til den ideelle institusjonen Finnmarkskollektiveti tråd med samarbeidsavtalen mellomregjeringen og frivillighets-Norge, og de styringssignalersom statsråden har gitt helseforetakeneom dialog, forutsigbarhet og langsiktige avtaler mellomstaten og ideell sektor, og hvilke tiltak vil statsrådeneventuelt iverksette for å sikre at Helse Nordivaretar de ideelle rusinstitusjonene i tråd med regjeringensmålsetting?»BEGRUNNELSE:Regjeringa inngikk i oktober 2012 en avtale medde frivillige organisasjonene om forutsigbarhet oglangsiktighet i samarbeid mellom staten og ideelle institusjoner.Avtalen anerkjenner ideell sektor som enviktig samarbeidspartner for offentlig sektor i produksjonenav helse- og sosialtjenester til befolkningen,og skal bidra til et bedre samarbeid mellom statenog ideell sektor. Langsiktighet og forutsigbarhetble nedfelt som et viktig prinsipp i samarbeidsavtalen.I foretaksmøte 30.januar 2013 mellom HelseministerJonas Gahr Støre og Helse Nord, er signalet fraregjeringa til helseforetaket angående ideell sektortydelig. Foretaksmøtet ba de regionale helseforetakenetilstrebe mer langsiktighet i avtalene med ideellsektor om kjøp av helsetjenester.I <strong>Stortinget</strong>s spørretime i november 2012 svarteHelseminister Gahr Støre på spørsmål vedrørendeanbudssystemet og ideelle institusjoner at:”Vi har tatt fatt i hvordan man inngår avtaler medde ideelle og frivillige, for dette er en annen type avtalepartnerenn et hvilket som helst annet anbud…"I februar 2013, tildeler Helse Nord 42 av 66 plasserinnen rusbehandling til en kommersiell aktør,Sigma Nord i Troms. De øvrige 24 plassene blir tildelttre institusjoner på Østlandet. Finnmarkskollektivet,Nord-Norges eneste ideelle institusjon inne<strong>nr</strong>usbehandling, fikk ikke fornyet sin årelange kontraktmed Helse Nord, og må legge ned etter 25 årsdrift. Landsdelen mister dermed sin eneste ideelle institusjonpå rusområdet. Begrunnelsen fra HelseNord var at klinikken ikke har hatt god nok kvalitetog sammenheng mellom bomiljø, helsefag og det sosialfaglige.Finnmarkskollektivet har ikke mottattnoen signaler på at Helse Nord ikke har vært fornøydmed tjenestene som leveres, og ved tildeling av anbudfor 4 år siden, fikk Finnmarkskollektivet høyestpoengsum på kvalitet. Helse Nord møtte heller ikkeopp til siste evalueringsmøte før nytt anbud. Institusjonenoppfyller alle krav til kvalitet og kompetansesom er satt i siste anbudsrunde.Helse Nord lyste anbudet ut som en åpen konkurransei oktober 2012, uten å ta særlige hensyn til denideelle institusjonen eller gå i direkte dialog. Fagrådetprotesterte på dette med begrunnelse i at ideellsektor er en annen type avtalepartner enn kommersielle,uten å bli hørt.Svar:Regjeringen er opptatt av å sikre et godt samarbeidmellom det offentlige og ideelle organisasjoner.Dette har vi vært tydelig på både i vår styringsdialogmed de regionale helseforetakene, og gjennom densærskilte samarbeidsavtalen som er inngått mellomRegjeringen og Hovedorganisasjonen Virke, FrivillighetNorge, Ideelt Nettverk og KS Bedrift.
120 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013Samarbeidsavtalen fastsetter prinsippene for etoverordnet strategisk samarbeid mellom staten ogideell sektor knyttet til ideell sektors leveranser avtjenester på helse- og sosialområdet. Samarbeidsavtalenanerkjenner, styrker og synliggjør den viktigerollen som ideelle aktører spiller i den norske velferdsstaten,og slår fast at samarbeidet skal være basertpå blant annet forutsigbare rammebetingelser ogklare krav til kvalitet. Partenes overordnede målsettingmed avtalen er å ivareta pasientenes og brukernesbehov i helse- og sosialsektoren, og er derfor ingengaranti for at alle ideelle virksomheter verkenskal få eller videreføre sine avtaler om tjenestekjøpmed staten.Statlige virksomheter som kjøper helse- og sosialtjenesterskal gjennom sine anskaffelser sikre bestmulig tjenester for brukere og pasienter innenfor sinebudsjettrammer. Dette fremgår av samarbeidsavtalensprinsipp om god bruk av offentlige midler.Helse Nord RHF har i forbindelse med sin nyliggjennomførte anskaffelse på rusområdet tildelt nyeavtaler om tjenestekjøp. De ideelle institusjoneneFinnmarkskollektivet og Langørjan gård falt ut i konkurransemed de øvrige institusjonene, da de samletsett ikke scoret like høyt på tildelingskriteriene. IfølgeHelse Nord RHF har disse to aktuelle institusjoneneikke like høy faglig standard som de institusjonenesom er valgt. Helse Nord RHF mener at de medden tildelingen som nå er gjort vil ha et kvalitativt bedretilbud til befolkningen i Nord-Norge. Regionenhar også hatt en kapasitetsmessig økning siden forrigeanskaffelse, gjennom en utvidelse av kapasiteten iegen virksomhet. Det er forøvrig grunn til å merkeseg at en gjennom den foreliggende tildelingen harøkt antall plasser fra 19 til 24 plasser hos ideelle institusjoner.SPØRSMÅL NR. 868Innlevert 20. februar 2013 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf RopstadBesvart 1. mars 2013 av olje- og energiminister Ola Borten MoeSpørsmål:«Vil statsråden stille krav om at Skrugard og Havis-utbyggingeni Barentshavet skal forsynes medkraft fra land, og hva vil i tilfelle statsråden foreta segfor å sikre at nødvendig infrastruktur kommer påplass innen oppstart i 2018?»BEGRUNNELSE:12. februar offentliggjorde Statoil og partnernekonseptvalg for utbygging av Skrugard-feltet i Barentshavet.Konseptet omfatter flytende produksjonsenhetmed rør til land og anlegg for mottak avolje fra Skrugard på Veidnes utenfor Honningsvåg iFinnmark. Feltet skal etter planen starte opp i 2018.Ifølge Statoil planlegges Skrugard- og Havisfunnenebygget ut med en felles infrastruktur. Produksjonfra Skrugard og Havis skal knyttes opp moten halvt nedsenkbar flytende installasjon via et undervannsproduksjonssystemlokalisert på et havdyppå cirka 380 meter. Daglig produksjon er estimert tilnærmere 200.000 fat oljeekvivalenter.Oljen føres deretter gjennom et om lag 280 kilometerlangt rør fra Skrugard til Veidnes utenfor Honningsvåg.Der vil oljen bli ført i rør direkte inn til etoljelager. Oljen blir lagret i to fjellkaverner og transportertvidere i rør til kaien for transport. Det er foreløpiganslått at det vil kunne komme 50-100 råoljetankereper år til terminalen.Avstanden til land for Skrugard og Havis er omtrentden samme som for feltene på Utsirahøgden,hvor det nå arbeides konkret med planer for elektrifiseringmed kraft fra land. Korteste avstand til land fraSkrugard er 200 km til Ingøya i Måsøy kommune iFinnmark, og 210 km fra Bjørnøya.Statnett planlegger å bygge nye kraftlinjer tilFinnmark. Goliat-utbyggingen ble godkjent underforutsetning at den blir fullt elektrifisert fra det tidspunktetnye kraftlinjer er på plass.Snøhvit tog 2 skulle vært elektrifisert via de nyelinjene, men er som kjent lagt på is.Svar:Regjeringen har som mål å øke bruken av kraftfra land. Det er en forutsetning at tilknytning av nyttforbruk ikke går på bekostning av forsyningssikkerheteni kraftsystemet regionalt eller nasjonalt. Kraftfra land vil i mange tilfeller utgjøre et betydelig forbrukog kan derfor kreve utbygging av kraftproduk-
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 121sjon eller overføringsnett. Samtidig må naturmangfoldetog hensynet til tiltakskostnader ivaretas.Departementet har ikke mottatt plan for utbyggingog drift (PUD) for Skrugard/Havis. Denne planleggesinnsendt fra rettighetshaverne i 2014. Spørsmåletom kraft fra land vil være omhandlet i utbyggingsplanen,i tråd med etablert praksis. Myndighetsbehandlingvil baseres på den utbyggingsplan somblir levert inn.Det er i dag begrenset overføringskapasitet i sentralnettetfra Ofoten og nordover til Troms og Finnmark.Statnett har fått konsesjon av NVE til å byggeen ny 420 kV strømledning fra Ofoten til Balsfjord,og videre fra Balsfjord til Hammerfest. Begrunnelsenfor konsesjonssøknaden er å bedre forsyningssikkerheteni Nord-Norge, tilrettelegge for fornybar kraftproduksjonog gi mulighet for økt kraftforbruk frablant annet petroleumssektoren. Konsesjonene er nåtil klagebehandling hos Olje- og energidepartementet.Framtidig kraftetterspørsel fra petroleumsvirksomheti Barentshavet, vil ha betydning for hvilkenettinvesteringer som vil være nødvendige i regionen.Statnett og de regionale nettselskapene har plikttil å gjøre nødvendige tiltak i sine nett for å tilknyttenytt forbruk, og må ta hensyn til planlagte forbruksøkningeri den langsiktige nettplanleggingen og ivurderingen av hvilke ledninger som skal konsesjonssøkes.SPØRSMÅL NR. 869Innlevert 20. februar 2013 av stortingsrepresentant Elisabeth AspakerBesvart 4. mars 2013 av justis- og beredskapsminister Grete FaremoSpørsmål:«Ingen av politidistriktene i Nord-Norge er i nærhetenav å overholde fristene for avhør av overgrepsutsattebarn. Nå slår både førstestatsadvokat LarsFause og Barneombud Anne Lindboe alarm om situasjonen,og det er i strid med loven når overgrepsutsattebarn må vente opptil tre måneder på å bli avhørt.Hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksettefor at politiet skal overholde tidsfristen for avhør avovergrepsutsatte barn, og for å unngå at disse barnautsettes for nye overgrep mens de venter på å bli avhørt?»Svar:Saker om overgrep mot barn er krevende å etterforskeog påtaleavgjøre, og må behandles effektivtog med særlig grundighet. Det er viktig at dommeravhørgjennomføres raskt, både ut fra hensynet tilbarna og deres pårørende og av hensyn til etterforskingenav straffesaken. Dommeravhør er en prioritertoppgave. Når ikke fristene for gjennomføring avavhør overholdes, er dette en alvorlig situasjon.Det er den enkelte politimesters ansvar å sørgefor nødvendige ressurser til prioriterte oppgaver. Eksempelvisiverksatte politimesteren i Oslo høsten2012 strakstiltak for å få ned politiets tidsbruk i dissesakene.Fristbruddet skyldes ofte mangel på erfarne avhørere.For å avhjelpe denne situasjonen har Politihøgskolenøkt sin utdannelse av dommeravhørere fra<strong>15</strong> i 2010 til 48 i 2012. Videre vil Politidirektoratettilrettelegge for et årlig fagseminar for dommeravhørereog vurderer virke-midler for å rekruttere, kvalifisereog beholde avhørere.Jeg er som justis- og beredskapsminister særligopptatt av å ivareta barns rettssikkerhet, og vil i minetatstyring av politiet påse at målet om rask framdriftog kvalitet i etterforskningen av saker vedrørendeovergrep mot barn nås.
122 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013SPØRSMÅL NR. 870Innlevert 20. februar 2013 av stortingsrepresentant Olemic ThommessenBesvart 27. februar 2013 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte ThorkildsenSpørsmål:«Mener statsråden det skal være opp til den enkeltekommune å sikre barn utsatt for, og kontrollertav, internasjonal kriminalitet å inngå bilaterale avtalersom ivaretar barna?»BEGRUNNELSE:Byrådet i Oslo har jobbet mye de siste årene medmindreårige som man mistenker å være utsatt formenneskehandel. Dette er svært krevende saker,både å oppdage, men også bevise. Enkelte barn eksponeresi bymiljøet i rus- og prostitusjonsmiljøet,mens andre holdes på slavekontrakter i private hjem,restaurantbransjen og annet.Når det avdekkes, er det viktig at barna ivaretaspå en god måte og at deres rettsikkerhet ivaretas.Mange av barna skal og bør reise hjem til sine hjemland,til sine familier og nettverk. I dag foreligger detingen bilaterale avtaler mellom Norge og andre landsom sikrer barna en trygg repatriering (tilbakeføring).Det betyr at det i praksis er opp til den enkeltenorske kommune å inngå egen avtaler med de respektiveland.Svar:Det er verken ønskelig, rimelig eller hensiktsmessigat de enkelte kommuner inngår overordnedebilaterale avtaler med andre land. Det er Justis- ogberedskapsdepartementet som har hovedansvaret forå inngå returavtaler med ulike land der siktemålet erå returnere migranter til deres hjemland. Det foreliggerper i dag returavtaler med 29 land.Utnyttelse av barn til menneskehandel krenkermenneskerettighetene på det groveste, og er en alvorligform for internasjonal kriminalitet. For regjeringener bekjempelse av menneskehandel et prioritertområde. I desember 2010 la regjeringen frem handlingsplanenSammen mot menneskehandel (2011-2014). Handlingsplanen har et tydelig barneperspektiv.Barn er særlig sårbare, og har et spesielt behovfor beskyttelse, bistand og tilrettelagt oppfølging.Derfor omtales barn i et eget kapittel i handlingsplanen.Både politiet, barnevernet og utlendingsmyndighetenehar et ansvar for å sikre mulige mindreårigeofre tilrettelagt oppfølging. Barnevernets hovedoppgaveer å sikre at barn og unge som lever under forholdsom kan skade deres helse og utvikling, får nødvendighjelp og omsorg til rett tid. Barnevernet skalvidere bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår.Barnevernet har derfor et helt sentralt ansvarfor å beskytte barn mot menneskehandel og andreformer for alvorlige overgrep.<strong>Stortinget</strong> har nylig vedtatt nye bestemmelser ibarnevernloven §§ 4-29 og 4-30 om beskyttelse avbarn utsatt for menneskehandel. De nye bestemmelseneåpner for plassering i institusjon uten barnassamtykke i inntil seks måneder. For å ivareta barnasrettssikkerhet settes det samtidig klare og strenge vilkårfor tiltakene. Det ble i statsbudsjettet for 2012 bevilget17 mill. kroner til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet(Bufdir) og Oslo kommune for å byggeopp et særskilte og tilrettelagte tilbud til dennegruppen utsatte barn. Disse midlene har konkret gåtttil økte personalressurser, kompetansebygging og utviklingav sikkerhetssystemer knyttet til de tilrettelagtetilbudene.Formålet med de nye lovhjemlene er å beskyttebarnet mot menneskehandel ved å sørge for at barnettas ut av en eventuell menneskehandelssituasjon.Barnet skal få god og forsvarlig omsorg tilpasset sittsærlige behov. Et viktig mål er at barnet i periodendet er under barnevernets omsorg skal opparbeide tillitttil hjelpeapparatet, og motiveres til selv å bidra tilå komme seg ut av menneskehandelssituasjonen.Det er utarbeidet et eget rundskriv om beskyttelseav barn utsatt for menneskehandel. Barne-, likestillings-og inkluderingsdepartementet arbeider nå medå revidere og oppdatere dette rundskrivet på bakgrunnav de nye bestemmelsene i barnevernloven.Kommunikasjon og samarbeid mellom berørte myndigheterer en sentral del av dette arbeidet.Det forutsettes at alle berørte myndigheter arbeideraktivt under hele plasseringsperioden for å avklarebarnets situasjon og for å finne frem til en løsningfor videre ivaretakelse av barnet. Dette innebærerblant annet at barneverntjenesten må kontakte Utlendingsdirektoratet(UDI) og få klarlagt barnets utlendingsrettsligestilling.Hvorvidt barn utsatt for menneskehandel får bli iNorge eller skal returnere til sitt opprinnelige hjemland,avhenger av om barnet får oppholdstillatelse iNorge. Det er utlendingsmyndighetene som avgjørspørsmålet om oppholdstillatelse. UDI vil kunne vurderespørsmålet om å gi oppholdstillatelse på grunnlagav behov for beskyttelse (asyl) eller opphold påhumanitært grunnlag.I vurderingen av om det skal gis opphold på humanitærtgrunnlag kan det blant annet legges vekt på
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 123om barnet har vært offer for menneskehandel og ombarnet er enslig mindreårig uten forsvarlig omsorgved retur.Barn kan ikke returneres dersom ikke foreldre ellerandre omsorgspersoner tar i mot barnet i hjemlandeteller et tredje land og er i stand til å gi barnet forsvarligomsorg.Frivillig retur av mindreårige kan skje gjennomInternational Organization for Migration (IOM) sittprogram for sårbare grupper. Ofre for menneskehandelomfattes av dette programmet.Avslutningsvis vil jeg nevne at Norge arbeidermed å ratifisere Haagkonvensjonen av 19. oktober1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdingog samarbeid når det gjelder foreldreansvarog tiltak for beskyttelse av barn. Denne konvensjone<strong>nr</strong>egulerer blant annet samarbeid mellom stater isaker som gjelder beskyttelse av barn med tilknytningtil flere land. Konvensjonen vil kunne få anvendelsefor barn utsatt for menneskehandel og tilretteleggefor bedre samarbeid mellom relevante myndigheteri ulike land i barnevernssaker.SPØRSMÅL NR. 871Innlevert 20. februar 2013 av stortingsrepresentant Ulf LeirsteinBesvart 1. mars 2013 av miljøvernminister Bård Vegar SolhjellSpørsmål:«Vil statsråden ta initiativ til å få opphevet forbudetmot blyhagl?»BEGRUNNELSE:I flere år har det vært forbud mot bruk av blyhagl.I ettertid ser man at det generelle totalforbud motbruk av blyhagl manglet en faglig forankret begrunnelse.Det er derfor gledelig at stadig flere partier ogorganisasjoner nå tar til ordet å oppheve forbudet.Bl.a. har Norges Jeger og fiskerforbund lagt fremmye faglig argumentasjon for at forbudet kan oppheves.Blyforbudet framgår av Forskrift om begrensningi bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier ogandre produkter (produktforskriften).I forskriftens § 2 – 5 Bly- og blyforbindelser heterdet:”Det er forbudt å bruke blyhagl på skytebaner. Fra1. januar 2005 er det forbudt å produsere, importere,eksportere, omsette og bruke blyhagl.”Siden dette forbudet er nedfelt i forskrift er dettenoe regjeringen har myndighet til å oppheve.Svar:Jeg viser i denne sammenhengen til at bly er etgiftig tungmetall som har akutte og kroniske helseogmiljøeffekter. Bly virker giftig for planter og dyrallerede i små konsentrasjoner og kan gi kroniskegiftvirkninger i mange organismer. Stoffet brytesikke ned i naturen og hoper seg opp i næringskjeden.På grunn av disse egenskapene er bly blant myndighetenesprioriterte miljøgifter og omfattet av det nasjonalemålet om at utslipp skal stanses innen 2020.I Norge har vi hatt totalforbud mot blyhagl siden2005. Forbudet mot blyhagl er en viktig del av det nasjonalearbeidet mot spredningen av bly. Før forbudettrådte i kraft, utgjorde bly fra blyhagl 72 prosentav det samlede utslippet av bly fra kjente kilder påland i Norge. Etter at blyhagl ble ulovlig er utslippenefra slik ammunisjon nærmest borte.På grunn av de sterkt toksiske effektene til bly,utgjør blyhagl en betydelig fare for dyr og fugler somfår det i seg. Fugler kan få i seg blyhagl ved at de inntarblyhagl istedenfor småstein til kråsen, der de blirliggende og forgifte fuglen.Flere studier viser sammenhengen mellom blyhaglog blyforgiftning av ender og gjess i gruntvannsområder.I Norge ble det i 1991 innført et forbudmot blyhagl til jakt på ender, gjess og vadereunntatt rugde. I konsekvensutredningen i forbindelsemed totalforbudet mot blyhagl i Norge, ble det imidlertidpåpekt at blyhagl til jakt fremdeles utgjorde etproblem for bevaring av fredede ender og svaner, tiår etter innføringen av det begrensede blyhaglforbudet.Til grunn for forbudet mot blyhagl ligger også envurdering av at bruk av blyhagl utgjør et miljøproblemogså utenfor våtmarksområder. Det er for eksempelpåvist blyhagl i gulpeboller til norske rovfugler,og at blyhagl kan utgjøre et problem for bevaringav truede norske rovfugler slik som kongeørn. Iutlandet er det dokumentert tilfeller av blyforgiftningi hornugler og ørner, og dette antas å skyldes at disse
124 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013er toppredatorer i sine områder, der mindre byttedyrhar akkumulert bly som flyttes oppover i næringskjeden.Internasjonale studier viser også at landlevendefugler på samme måte som våtmarksfugler, spiserblyhagl istedenfor småstein til kråsen.Det finnes i dag flere alternative haglematerialertil bly som har like høy drepeevne, og som ikke ergiftige.Jeg mener det er gode og veldokumenterte argumenterfor et totalforbud mot blyhagl slik det er i dag.SPØRSMÅL NR. 872Innlevert 21. februar 2013 av stortingsrepresentant Anders AnundsenBesvart 4. mars 2013 av justis- og beredskapsminister Grete FaremoSpørsmål:«Hvilke tiltak er iverksatt for å bedre informasjonssikkerheteni politi- og lensmannsetaten i påventeav ny ikt-infrastruktur og nye staffesakssystemer?»BEGRUNNELSE:Riksrevisjonen er i <strong>Dokument</strong> 1 (2012-2013) kritisktil at det fortsatt er store svakheter ved informasjonssikkerheteni politiet og straffesakskjeden. Oftehører vi om lekkasjer og påstander om lekkasjer i politiet.Det er kjent at dagens utdaterte ikt-systemersetter begrensninger for informasjonssikkerheten.Selv om det er viktig å prioritere ny infrastruktur ognye straffesakssystemer har også de som i dag blir registrerti de nåværende systemene krav på at informasjonenlagres og behandles på en betryggende måte.Svar:Politidirektoratet har en rekke tiltak og aktiviteterfor å styrke informasjonssikkerheten i politiet, utover å etablere ny IKT-infrastruktur og nye straffesakssystemer.En av hovedaktivitetene er å utvikle enstyringsmodell for informasjonssikkerhet i etaten,basert på ISO-standard. Styringsmodellen skal tilretteleggefor at all behandling av informasjon i etatener organisert på en hensiktsmessig måte, at det dekkerbåde behov for skjerming, ivaretakelse av integritetog tilgjengelighet. Styringsmodellen skal også sikrekontinuerlige evalueringer og forbedringer av arbeids-,utviklings- og forvaltningsprosesser og –verktøy.SPØRSMÅL NR. 873Innlevert 21. februar 2013 av stortingsrepresentant Anders AnundsenBesvart 28. februar 2013 av kunnskapsminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Hvordan vil Kunnskapsdepartementet sikre atSAK-midlene blir brukt som forutsatt?»BEGRUNNELSE:Kunnskapsdepartementet har for 2013 satt av 50millioner kroner til SAK-midler som skal knytte høyskolenetettere sammen gjennom administrativt samarbeid,arbeidsdeling og faglig konsentrasjon. Riksrevisjonenhar tidligere vært kritisk til bruken avmidlene fordi midlene i stor grad har blitt brukt til åopprette nye studier i stedet for å knytte høyskolenetettere sammen slik som forutsatt.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 125Svar:SAK-strategien omfatter tiltak og prosesser medflere ulike elementer som skal gi høyere kvalitet i utdanningog forskning gjennom mer profilerte institusjonerog mer robuste fagmiljø, men med utgangspunkti frivillige prosesser.Departementet vil peke på at universitetene oghøyskolene gjennom lovverket er gitt stor grad av fagligselvstendighet. Det er et siktemål for departementetat institusjonene har robuste og sterke fagmiljø, og atstudentgruppene er så store at de gir grunnlag for etgodt læringsmiljø. Dette er utgangspunktet når departementetfinner det riktig å støtte SAK-prosessene særskilt.Under disse forutsetningene blir departementetsrolle ”å legge til rette for, stimulere og bidra til” utviklingog kvalitetshevning i sektoren. Dette har departementetgjort på en rekke forskjellige måter, men fellesfor tiltakene er at det legges vekt på frivillighet og lokalteierskap til prosessene, slik at departementet idenne sammenheng følgelig ser seg i en pådriverrolleog ikke i en ren styringsrolle. Jeg vil understreke at deter styrets ansvar som det øverste styringsorgan vedden enkelte institusjon, å fastsette bruken og oppfølgingenav SAK-bevilgningene ved institusjonen. Nårdet er sagt, vil jeg understreke at mål- og resultatstyringdanner grunnlaget for departementets oppfølgingog gjennomføring av SAK-strategien i universitets- oghøyskolesektoren. For den enkelte samarbeidskonstellasjonblir målet derfor å gjennomføre prosesser somfører frem til høyere kvalitet i utdanning og forskningog til mer profilerte institusjoner og fagmiljø.Tildelingsbrevet er Kunnskapsdepartementets årligestyringsdokument til de statlige universitetene oghøyskolene, og er hovedkanalen for formidling av forventningerfor budsjettåret. I tildelingsbrevet følgerderfor departementet opp <strong>Stortinget</strong>s budsjettvedtakog forutsetninger, samt de forutsetninger og krav somdepartementet utleder av dette. Likeledes danner dokumentetRapport og planer fra den enkelte institusjonsammen med tilstandsrapporten for sektoren et viktiggrunnlag for departementets arbeid overfor sektorensom helhet og for styringsdialogen med den enkelte institusjon.I tildelingsbrevet for 2013 har departementetbedt om at styret i Rapport og planer (2012-2013)gir en helhetlig vurdering av SAK-arbeidet ved institusjonen,hvor det skal gjøres rede for de resultater institusjonenhar oppnådd når det gjelder formålet om tydeligeresamarbeid og arbeidsdeling og økt konsentrasjon.Vi har også bedt om at styret gjør rede for de utfordringerden enkelte institusjon har møtt i arbeidetfor å oppnå målene med SAK-arbeidet.Departementet har for 2013 fastsatt fem sektormålog nasjonale styringsparametre under hvert sektormål.I tillegg til rapportering om mål, resultater ogmåloppnåelse har departementet lagt opp til en særskiltrapportering om SAK i ingeniørutdanningen.Under sektormål 4 som fastsetter at universitetene oghøyskolene skal ha en effektiv forvaltning av virksomheten,kompetansen og ressursene i samsvar medsin samfunnsrolle, har departementet fastsatt en nasjonalstyringsparameter ”Robuste fagmiljøer” somblant annet skal indikere resultatene av SAK-arbeidetved institusjonen. Departementet ønsker at institusjoneneskal rapportere om ambisjonsnivået for den enkeltestyringsparameter for det året planen gjelder forog mer langsiktig knyttet til institusjonsspesifikkestrategiplaner og handlingsplaner. Når det konkretgjelder SAK-området, har departementet bedt institusjonenerapportere hvordan de vurderer fagmiljøenesrobusthet og hvilke SAK-tiltak eller initiativ institusjonenhar satt i verk.Som følge av NOKUTs evaluering som viser atdet er mange små og sårbare fagmiljø i ingeniørutdanningen,har departementet allerede i 2011 bedtNasjonalt råd for teknologisk utdanning under Universitets-og høgskolerådet om å koordinere nasjonaleog regionale prosesser for å bidra til samarbeid, arbeidsdelingog konsentrasjon i ingeniørutdanningen.I denne forbindelse har departementet bedt den enkelteinstitusjon gjøre grundige strategiske vurderingerog gjennomgå studieportefølje og profilering avsin ingeniørutdanning ut fra fremtidige regionale ognasjonale behov i lys av samarbeid med andre institusjonerfor å oppnå en god samlet ressursutnyttelse.Rapportene fra den enkelte institusjon dannersammen med sektoranalysen som departementet utarbeiderhver vår, utgangspunktet for styringsdialogenmed institusjonene i universitets- og høyskolesektoren.Når jeg sammenholder føringene departementethar tatt inn i tildelingsbrevet for 2013, den nasjonalestyringsparameteren under sektormål 4 ogkravene til rapportering i dokumentet Rapport og planer2012-2013, mener jeg at det er resultatene i sektorensom helhet som må ligge til grunn når SAK skalvurderes. De forsterkede rapporteringskravene somer lagt til grunn i tildelingene i 2013 vil bidra til enbedre dokumentasjon av resultatskapingen, men demålinger vi allerede har gjort i dokumentet Tilstandsrapportfor høyere utdanningsinstitusjoner 2011 ogdet som har fremkommet i styringsdialogen med denenkelte institusjon dokumenterer at SAK er et egnetog virkningsfullt tiltak for kvalitetshevning som hargitt gode resultater. Jeg viser også til den redegjørelsevi har gitt i budsjettproposisjonen for 2013 og menerat de resultatene vi har oppnådd så langt både organisatoriskog ikke minst på det faglige plan, viser at institusjonenei sektoren arbeider samvittighetsfulltmed å gjennomføre SAK-strategien i tråd med intensjonene.Jeg viser i denne forbindelse likeledes til atinitiativet om en fusjon mellom Universitetet i Tromsøog Høgskolen i Finnmark har ført til at de to insti-
126 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013tusjonene går sammen i Universitetet i Tromsø –Norges arktiske universitet fra 1. august 2013.Etter min mening har SAK-initiativet og støttensamlet sett bidratt til en betydelig aktivitet som harført til en sektor som på en helt annen måte enn tidligerepreges av nytenkning og vilje til omstilling. Departementetvil med de tiltakene som er nevnt ovenfor,etter min mening sikre at tildelingen av SAKmidlerprioriterer de større organisatoriske og fagligeprosessene og at oppfølgingen av om midlene anvendesi henhold til formålet styrkes gjennom et forsterketrapporteringsregime.SPØRSMÅL NR. 874Innlevert 21. februar 2013 av stortingsrepresentant Robert ErikssonBesvart 27. februar 2013 av arbeidsminister Anniken HuitfeldtSpørsmål:«Det vises til Telemark Avis den 20.02.2013,hvor det fremkommer at Nav Skien avslo søknad tillivsopphold for en person som er utvist fra Schengenområdetog oppholder seg ulovlig i Norge. Fylkesmanneni Telemark har nå opphevet vedtaket, og menerpersonen har rett til stønad og bolig.Vil statsråden endre dagens forskrift slik at personersom oppholder seg ulovlig i Norge ikke gis retttil sosialhjelp, og bolig?»BEGRUNNELSE:1. januar 2012 trådte en forskrift som gir personeruten bopel i Norge, både personer med og uten lovligopphold, rett til økonomisk stønad hvis de ikke kansørge for sitt livsopphold selv. Dette gir dem rettigheteretter Lov om sosiale tjenester i Nav, f.eks. kande søke om hjelp til dekning av utgifter til tannlegeog bolig. Vi vet at det finnes norske borgere som ikkehar råd til tannlegehjelp.Jeg vil anta at statsråden ikke kan forsvare at kriminelleutledninger, som ikke har lovlig opphold iNorge, skal ha rett til sosialhjelp, bolig og tannbehandlingi Norge.Svar:Hovedregelen etter forskrift om sosiale tjenesterfor personer uten fast bopel i Norge er klar: for å harett til andre sosiale tjenester enn opplysning, råd ogveiledning må man både ha lovlig opphold og bopeli Norge.Det er så en særskilt bestemmelse i § 4, som gjørunntak fra dette i noen særlige tilfeller. Dersom enperson som oppholder seg ulovlig i Norge ikke kansørge for sitt livsopphold og heller ikke kan få statliginnkvartering, kan vedkommende være i en nødssituasjon,og ha rett til økonomisk stønad og hjelp til åfinne et midlertidig botilbud. Slik hjelp gis inntil vedkommendei praksis kunne forlatt landet.Det dreier i disse tilfellene om stønad til mat ogtak over hodet i en vanligvis kort periode. I begrunnelsenfor spørsmålet skriver stortingsrepresentantEriksson at det kan søkes om stønad til for eksempeltannlege og bolig. Personer i denne gruppen vil ikkefå dekket utgifter til for eksempel tannbehandling.Botilbudet det gis stønad til vil vanligvis være av enkelstandard, tilpasset den korte tiden det dreier segom. Etter at det må kunne forventes at personen harforlatt landet, altså når vedkommende har hatt mulighettil å reise, kan NAV-kontoret avslå søknader omøkonomisk stønad og midlertidig botilbud.Bestemmelsen forskriftsfester det man tidligerekalte ”ulovfestet nødrett”, og var således en videreføringav gjeldende praksis da den ble fastsatt. Formåletmed forskriften er å balansere hensynet til at detoffentlige ikke skal finansiere ulovlige opphold iNorge med den plikten vi har til å hindre at personersom faktisk oppholder seg her, fryser eller sulter ihjel mens de venter på første mulighet til transport tilhjemlandet.I normaltilfellene varer ikke dette hjelpebehoveti mer enn et par dager, men i enkelte tilfeller kan detta noe mer tid å ordne nødvendige reisedokumenter.Det kan kreves at vedkommende selv bidrar til åfremskaffe slike dokumenter, for eksempel gjennomsamarbeid med hjemlandets ambassade.På bakgrunn av det som er kommet frem i enkeltsakensom er bakgrunnen for spørsmålet, har jeg bedtom en gjennomgang av de deler av saken som ikke ertaushetsbelagt fra fylkesmannen i Telemark.Jeg har bedt om å få flere fakta på bordet om denneunntaksbestemmelsen som her er benyttet. Dersomdagens nødhjelpsbestemmelse har urimelige utslag,vil jeg vurdere å endre den. Jeg vil være sikkerpå at den ikke blir misbrukt av personer som er utvistfra landet.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 127SPØRSMÅL NR. 875Innlevert 21. februar 2013 av stortingsrepresentant Øyvind KorsbergBesvart 1. januar 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr StøreSpørsmål:«Hva vil statsråden foreta seg for at viktige tilbudved Skjervøy sykestue opprettholdes i tråd med intensjonenei samhandlingsreformen med behandlingpå beste mulige omsorgsnivå?»BEGRUNNELSE:Skjervøy sykestue har hatt avtale med Universitetssykehuseti Nord Norge som har delfinansiert 3sengeplasser ved sykestuen fordi disse plassene harbidratt til å gi et tilbud som gjør at pasientene måfraktes over større avstander for å få behandling vedsykehus. Dette har naturlig nok også avlastet kapasitetenved sykehusene. Nå har UNN valgt å trekke tilbakesin del av finansieringen fordi det er kommunenesoppgave å ivareta disse pasientene. Overføringensom kommunen får til å dekke slike kostnader er naturligvisbetydelig mindre enn UNN sitt bidrag harvært frem til i dag.Konsekvensen av dette kan være at tilbudet vedSkjervøy sykestue må bygges ned, med alle kostnaderdet har. Pasientene må reise lenger, presset på sykehusenei regionen øker og kostnaden for helseforetaketog kommunen vil samlet bli større. Alle dissefaktorene er etter min oppfatning i strid med selve intensjoneni samhandlingsreformen.Svar:Sykestuene er gode eksempler på tilbud denne regjeringenser som en naturlig del av samhandlingsreformen.Å legge til rette for helsetjenester utenfor sykehusder den enkelte bor, er bra både for den enkelteog for samfunnet. Det er dette samhandlingsreformenhandler om.Sykestuene har en sentral plass i det samlede tjenestetilbudet,og jeg har forståelse for kommunenesønske om en finansieringsløsning som muliggjør videreføringav tilbudet.Jeg har fått opplyst fra Helse Nord at Skjervøykommune får vel 1,3 mill. kroner årlig fra Helse Nordtil sykestuedriften. Denne avtalen er sagt opp fra 1.mars 2013. Helse Nord arbeider med en ny varig finansieringsordningfor sykestuene i Nord-Troms.Jeg mener at vi i et langstrakt land som Norge erbest tjent med at beslutninger om lokale tilbud tasnærmest mulig de det gjelder. Helse Nord og Skjervøykommune er i dette tilfelle bedre skikket enn departementetlokalisert i hovedstaden til å avgjørehvordan helsetjenestene i dette området skal utviklesvidere. Kostnadsdelingen mellom kommunen ogHelse Nord for å ivareta sykestuedriften må ses isammenheng med midler som tilføres Skjervøy kommunefra Helse Nord i samhandlingsreformen.Skjervøy kommune vil få tilført om lag 0,7 mill. kronertil etablering og drift av døgnopphold for øyeblikkelighjelp som kommunene kan tilby fra 2012,og som blir lovpålagt fra 2016.
128 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013SPØRSMÅL NR. 876Innlevert 21. februar 2013 av stortingsrepresentant Gjermund HagesæterBesvart 1. mars 2013 av kommunal- og regionalminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«I et oppslag i Bergens Tidende 20. februar 2013fremkommer det at regjeringen i forbindelse med sinlenge bebudede boligmelding kommer til å åpne forat kommunene skal få råderett over tomter der detikke bygges ut boliger.Hvordan mener statsråden dette harmonerer medSenterpartiets syn på å sikre eiendomsretten og medførerdette at statsråden har abdisert dette prinsippet?»BEGRUNNELSE:Spørreren viser til nyhetsoppslag i Bergens Tidende20.februar 2013 der det fremkommer at regjeringeni sin lenge bebudede boligmelding, vil gi kommuneneråderett over tomter som ikke blir bygd ut tilboligformål. I oppslaget forteller statsråd Liv SigneNavarsete (Sp) at man i regjeringen i sin melding, viloverføre privat eiendom til det offentlige, eller eksproprieretomter til kommunen, om ikke tomtenebygges ut i henhold til vedtatte reguleringsplaner.Statsråden uttaler at: - Vi i Senterpartiet likerikkje ordet ekspropriasjon, men vi er nøydde til å sjåkorleis vi kan få fart i budstadbygginga. Då kan dettevere eitt tiltak.Også spørreren er bekymret over at det ikke byggestilstrekkelig antall boliger i Norge, og at boligprisenehar økt langt mer enn andre priser. Jeg regnermed at statsråden vil være enig i at det er mange årsakertil at boligproduksjonen ikke er god nok, herunderet rigid og komplisert lovverk, lang saksbehandlingi saker, stadig strengere byggekrav, båndleggingav areal mv.Spørreren undrer seg over om statsråden mener atmålet helliger middelet, og finner det derfor sværtumusikalsk, med tanke på at statsrådens eget partiskriver dette om eiendomsretten i sitt stortingsvalgsprogram:"Senterpartiet ser den private eiendomsretten somgrunnleggende for en fornuftig ressursforvaltning ogen sunn samfunnsutvikling. Eiendomsretten skal væreet gode for de mange og ikke en eksklusiv rett for defå. Eiendomsretten øker enkeltmenneskets frihet ogansvarsfølelse""Grunneiers eiendomsrett og forvalteransvar skalligge fast.""Den offentlige forvaltningen skal være så åpensom mulig og innsyn skal være hovedregelen. Dettegjelder ikke minst i vernet av personlig frihet og privateiendomsrett, særlig når disse rettighetene blir utfordretav storsamfunnets behov og ekspansjon".Spørreren undrer på om Senterpartiet i regjeringhar gått mot disse prinsippene, og imøteser derfor enavklaring fra statsråden om hun har abdisert i forholdtil sitt eget partis prinsipper.Svar:Jeg kan berolige spørsmålsstilleren med at Senterpartietsforhold til privat eiendomsrett er og blirbåde prinsipielt og lidenskapelig. Eiendomsretten ergrunnleggende for individ og samfunn. Inngrep i eiendomsrettenmå avgrenses i størst mulig grad, ogekspropriasjon kan bare benyttes ved særlig tungesamfunnsmessige hensyn. Det ligger til grunn for ekspropriasjonsreglenei plan- og bygningsloven atgrunneier selv skal ha mulighet til å bygge ut i trådmed reguleringsplanen innenfor en frist. Hvis hun ellerhan ikke gjør det kan kommunene ekspropriere,mot full erstatning.Ekspropriasjon bør ikke benyttes i stort omfang,men bruken av dette potensielle virkemidlet bør tilpassesde sentrale utfordringene samfunnet til enhvertid står overfor. Ekspropriasjon benyttes i dag sværtlite til boligformål, mens det tidligere ble brukt i størreomfang for å sikre areal til dette formålet. Der detvurderes aktuelt vil det for alle parter være gunstig atreglene er enklere enn de er i dag.Det er behov for økt boligbygging i pressområdene.Det kan være mange ulike grunner til at boligbyggingenikke er så høy som ønsket, og regjeringen serpå en rekke virkemidler for å legge til rette for boligbygging.En årsak til manglende boligbygging kanvære at grunneiere vil vente med å bygge på tomtenesine, på grunn av forventet prisstigning. En annengrunn kan være at bygging i tettbygde områder involverermange grunneiere, naboer med mer, og at dehar ulike ønsker og behov. Det kan gjøre at store byggeprosjektersentralt i byene ikke blir gjennomført.Kommunene trenger virkemidler for å kunne stimuleretil at viktige boligprosjekter blir gjennomført.Jeg mener at avgrenset bruk av ekspropriasjon i enkeltetilfeller kan være et virkemiddel kommunenekan vurdere. Da må det være et godt og enkelt virkemiddeli de sakene det er aktuelt.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 129SPØRSMÅL NR. 877Innlevert 21. februar 2013 av stortingsrepresentant Morten Ørsal JohansenBesvart 4. mars 2013 av arbeidsminister Anniken HuitfeldtSpørsmål:«I et oppslag i Telemarksavisen 19.februar 2013,fremkommer det at et negativt vedtak om søknad omstønad for livsopphold for en person som er utvist fraSchengen-området og oppholder seg ulovlig i Norge,er blitt omgjort av Fylkesmannen i Telemark. Fylkesmannenhevder at NAV Skien ikke har hjemmel til ågi politiet opplysninger om personer som oppholderseg ulovlig i Norge, til tross for at <strong>Stortinget</strong> i 2012ga, blant annet NAV, unntak fra taushetsplikt.Anser statsråden at Fylkesmannen tolker dennesaken riktig?»BEGRUNNELSE:Spørreren viser til et nyhetsoppslag i Telemarksavisen19.februar 2013 om en person som er blitt utvistfra Norge og Schengen-området og oppholderseg ulovlig i Norge. Til tross for at han har plikt til åforlate landet, velger han fortsatt å oppholde seg her,og har søkt til NAV Skien om stønad for livsopphold,en søknad vedkommende instans avslo.Nå viser det seg at Fylkesmannen i Telemark haropphevet vedtaket, og mener personen har rett til stønadog bolig. Fylkesmannen begrunner i sitt vedtakom å oppheve vedtaket til NAV Skien at personenbefant seg i en nødssituasjon da han oppsøkte NAV,da han angivelig ikke skal ha hatt andre muligheterfor å sørge for eget livsopphold og ikke har rett til åbo på asylmottak. På denne bakgrunn anfører Fylkesmannenat han har rett til økonomisk stønad og midlertidigbotilbud inntil han i praksis kunne forlatt landet.Fylkesmannen anfører videre at man begrunneropphevelsen av NAV Skiens vedtak med at på grunnav 3-4 måneders saksbehandlingstid hos IOM ikkeville kunne returnere til hjemlandet. Fylkesmannenanfører videre at NAV ikke har hjemmel til å gi politietopplysninger om personer som oppholder seg iNorge uten oppholdstillatelse.Spørreren viser til at <strong>Stortinget</strong> i 2012 behandletog vedtok lovendringer i utlendingsloven, ref. Prop.95 L (2011-2012), jf. Innst. 359 L (2011-2012). Ihenhold til de lovendringene som ble vedtatt, jf. § 84Opplysningsplikt og unntak for taushetsplikt for offentligeorganer, fremkommer det at et organ som behandleren sak etter loven, uten hinder av taushetsplikt,pålegge organer (som er nevnt i lovteksten) åutlevere opplysninger om utlendinger eller andre lovengjelder for.Spørreren vil derfor bringe klarhet i om Fylkesmanneni Telemark her tolker loven riktig, og at personersom oppholder seg ulovlig i Norge har rett tiloffentlige ytelser, samtidig som de vegrer å forlatelandet, i henhold til vedtak i utlendingsforvaltningen.Svar:Slik jeg leser stortingsrepresentant Johansensspørsmål og begrunnelse, ønskes primært svar på omFylkesmannens tolkning av taushetsplikten er riktig,ikke Fylkesmannens tolkning og vurdering av om søkerhar rett til sosiale tjenester.I utgangspunktet har personer som utfører tjenesteeller arbeid for kommunen etter lov om sosiale tjenesteri arbeids- og velferdsforvaltningen taushetspliktetter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Det er presiserti loven at taushetsplikten også gjelder opplysningerom fødested, fødselsdato, personnummer,statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted.Bakgrunnen for sosialtjenestens strenge taushetsplikter at personer som er i en vanskelig situasjonikke skal la være å oppsøke sosialtjenesten av fryktfor at klientforholdet eller enkeltopplysninger skalvidereformidles til andre. Det er likevel gjort unntakfra taushetsplikten, for tilfeller der andre hensyn erfunnet mer tungtveiende.Et slikt unntak finnes i utlendingsloven § 84. Avdenne fremgår at dersom et organ som behandler ensak etter utlendingsloven anser det som nødvendigfor opplysning av saken, kan dette organet uten hinderav taushetsplikt, pålegge bl.a. arbeids- og velferdsforvaltningenå utlevere opplysninger om utlendingereller andre som loven gjelder for.Det er gitt forskrifter som presiserer § 84. Av utlendingsforskriften§ 17-7d fremgår at arbeids- ogvelferdsforvaltningen etter anmodning skal gi opplysningertil politiet om utlendingens identitet ogkontaktinformasjon i forbindelse med iverksetting avvedtak etter utlendingslovens § 90, uten hinder avtaushetsplikten etter lov om arbeids- og velferdsforvaltningen§ 7 og lov om sosiale tjenester i arbeidsogvelferdsforvaltningen § 44.Utlendingsloven § 90 gjelder bl.a. iverksetting avvedtak om utvisning. Bestemmelsen innebærer altsåat Nav-kontoret skal gi politiet opplysninger om entjenestemottakers identitet, oppholdsadresse og telefonnummerdersom politiet ber om dette i forbindelsemed en utvisningssak.
130 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013Arbeids- og velferdsforvaltningen har imidlertidikke en plikt til å utlevere informasjon av eget tiltak,altså uten at utlendingsmyndighetene har bedt omkonkrete opplysninger.Med hjemmel i lov om sosiale tjenester § 43 kanNav-kontoret også kreve opplysninger fra andre offentligeorganer, for eksempel fra UDI hvis det er tvilom en persons oppholdsstatus. En slik innhenting avinformasjon vil samtidig innebære at det gis informasjonom den aktuelle personen til organet det innhentesopplysninger fra.Jeg har satt i gang et arbeid med å vurdere om, ogi tilfelle hvilke endringer som bør gjøres i regelverkom taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrettmellom de sosiale tjenestene ved Nav-kontoretog utlendingsforvaltningen. <strong>Stortinget</strong> vil bli orientertpå egnetSPØRSMÅL NR. 878Innlevert 21. februar 2013 av stortingsrepresentant Gjermund HagesæterBesvart 1. mars 2013 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-ErichsenSpørsmål:«Forsvaret har gjennomført "Afghanistanundersøkelsen2012" Bakgrunnen for undersøkelsen er beskrevetpå side 10 i rapporten. Oppdraget var å "videreføreetterundersøkelsen av soldater fra Libanon,Irak, Balkan, Somalia og Afghanistan".Er Statsråden tilfreds med at Kontor for Stressmestringhar valgt å se bort fra dette oppdraget, menheller begrenset det til kun å gjelde personell som hartjenestegjort i Afghanistan med de begrensningerdette vil gi av erfaringsgrunnlag?»BEGRUNNELSE:I oppdragsbrev av 6. juli 2010 fra Forsvarsstabenog iverksettingsbrev av 16.juni 2011, bes ForsvaretsSanitet ved Kontor for Psykiatri og Stressmestring(KPS)om å "videreføre etterundersøkelsen av soldaterfra Libanon, Irak, Balkan, Somalia og Afghanistan".Det sies videre at "undersøkelsen har til hensiktå beskrive omfang og alvorlighetsgrad av psykiskeplager/skader hos personell etter deltakelse i utenlandsoperasjoner".Spørsmålsstiller er forundret over at den gjennomførteundersøkelse på denne bakgrunn er begrensettil kun å gjelde personell som har tjenestegjort iAfghanistan. Spørsmålsstiller ser store utfordringer idenne begrensningen. De langtidsvirkninger somofte er nevnt i tilsvarende undersøkelser fra andreland, viser at det ofte er en tiltakning av utfordringeren tid etter at de tjenestegjørende har avsluttet sin tjenestei Forsvaret. Den gjennomførte begrensningen ioppdraget medfører at grunnlaget for undersøkelsenblir snevert med tanke på langtidsvirkninger av tjenestei internasjonale oppdrag og gir et dårlig bilde avde ulike erfaringer de forskjellige oppdragene harhatt på de deltakende soldatene.Svar:Forsvarsdepartementet har gitt Forsvaret oppdragom å gjennomføre forskningsprosjekter knyttettil veteraners helse. Disse prosjektene vil gi oss merkunnskap, som igjen vil være grunnlag for å utviklegode og målrettede tiltak.Et av forskningsprosjektene som er igangsatt, harsom mål å undersøke veteranenes psykiske helse etterhjemkomst. Dette er et omfattende oppdrag somForsvaret har valgt å gjennomføre som flere delprosjekter.Forsvarets opplyser at siden elektronisk informasjonom personellet var tilgjengelig for Afghanistan-veteranene,ble spørreundersøkelsen gjennomførti denne gruppen først. Når slik informasjonforeligger for de andre kontingentene, vil spørreundersøkelsengjennomføres på tilsvarende måte blantdisse.Forskningsprosjektene vil bidra til å gi Forsvaretøkt kunnskap om veteranenes livssituasjon og utfordringer.Slik kunnskap vil være nyttig i planleggingav tjenesten og utforming av oppfølgingstiltak.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 131SPØRSMÅL NR. 879Innlevert 21. februar 2013 av stortingsrepresentant Roald Aga HaugBesvart 5. mars 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr StøreSpørsmål:«Kva syn har Statsråden på kartleggingsverktyetBrukarplan sine funn, der tradisjonelle industrikommunarog mindre kommunar med nedgang i folketalethar størst rusprevalens, og koreis kan Statsrådensjå at desse funna kan koplast til større satsingar tiltaksog forskingsmessig i belasta kommunar somSauda og Odda, frå myndigheitene og helseføretakasi side?»GRUNNGJEVING:Industrisamfunna Sauda og Odda har gjennomdei siste åra gjort gode satsingar på rusfeltet. Vidarehar nye tiltak og fleire tilsette medført historiske positiveforbetringar i arbeidet med rusproblematikkenlokalt. Særleg i 2012 etter målretta satsing ser ein klarnedgang i antall registrerte med rusproblematikk iBrukarplan. Kommunane ligg likevel på toppen avstatistikken knytt til omfang av rusproblematikk.Større byar ligg langt lågare. Kartlegginga er rekna åvera representativ. Dersom rusproblematikk er eittstorbyproblem slik det tidvis vert hevda, må det dermedvera eitt problem som ikkje er kjent i dei kommunaletenestene. Og ikkje dokumentert i kartlegginga.Brukarplanverktyet vert nytta av 49 kommunar iNoreg. Verktyet er tilgjengeleg for alle landets kommunar.På brukarplankonferansen på Gardermoen i2012 opplyste representanten frå Helsedirektoratet atBrukarplan var det beste verktyet for måling av rusførekomstvi har. I Helse Fonna er ei rekke kommunarmed i kartleggingane. Kommunane Odda og Saudahar over fleire år hatt klart høgast rusprevalens iregistreringane. T.d. hadde Odda dobbel så høg prevalenssom Haugesund kommune i 2011 (2,39 % mot1,20 %). Stavanger, Sandnes og Bydel Østensjø medklart lågare prevalens enn Haugesund. I 2012 liggframleis Odda på topp (2,03 %) sjølv om mykje positivthar skjedd. Kommunane har nytt godt av "Rusløftet."Blitt tilkjent prosjektstillingar frå Helsedirektoratet2009-2012 (Odda) og no implementert stillingarog arbeid i kommunal drift. Rusproblematikkenfor personane i statistikken er like tung og alvorleg ismå kommunar som store bykommunar. Tradisjonelleindustrisamfunn som Sauda og Odda burde faglegsett vera interessante å forska nærare på i ljos av dessetala. Samt frå spesialisthelsetenesta prøva ut vesentlegetiltak for å handtera dei ekstraordinære resultatai Brukarplan. Sauda fekk i 2006 stor merksemdfor å scora høgast på prevalens i brukarplanstatistikken.Odda fekk stor mediamerksemd i 2009over å ha klart størst rusproblematikk i høve folketal.Samt at kommunane hadde svært tung problematikkog nyttegjorde seg lite av tiltak i spesialisthelsetenesta.Sidan 2009 har store ressursar blitt brukt på å byggaopp kommunale tiltak i Odda. Tiltak i spesialisthelsetenestasom t.d. LAR er no langt meir brukt.Samt at kommunen har auka aktivitetstiltak, bustadsosialoppfølging og heilskapleg oppfølging vesentleg.Samstundes er innsatsen frå Helseføretaket ogspesialisthelsetenesta redusert i Odda i same periode.Blant anna ved at 7 døgnspost er redusert til 5 døgnspostog nedgang i antall tilsette i Odda. Reiseavstander alternativt til Haugesund, 2 timar med bil.Samstundes er antall statlege stillingar i NAV redusertsterkt same perioden. No står også reduksjonarved Valen Sjukehus i fare for å skapa ei langt dårlegaredekning av Hardanger og Odda innan rus ogpsykiatri. Med bakgrunn i funna kunne det verafagleg interessant, så vel som av helseomsyn, oggjennomføra ei særleg satsing på bearbeiding og vidareforsking i dei spesifikke rusmiddelfunna i samfunnaSauda og Odda. Gjerne gjennom eigne spesifikkeprosjekt eller fellesprosjekt i desse industrisamfunna.Som på grunn av statusen bør kunna gje nykunnskap på rusfeltet. Samt overføringsverdi nasjonaltsett. Då båe samfunna mellom anna er prega avstor gjennomsiktigheit vil det truleg vera lettare enndei fleste stader, å forska heilskapleg på rusproblematikkder. Ved å fokusera på nye tiltak i dei samfunnasom nasjonalt har størst rusproblematikk i høvefolketal, bør ein ha dei beste føresetnader for finnatiltak som virkar og som har overføringsverdi nasjonalt.Svar:Representanten viser til funn frå kartleggingsverktøyetBrukarplan som viser at rusprevalens erstørst i tradisjonelle industrikommunar og i mindrekommunar med nedgang i folketalet. Dette er funnsom utfordrar førestillinga om at rusproblem er størsti dei store byane. Samtidig må vi erkjenne at storbyanehar særskilde utfordringar knytta til rusproblem,medrekna opne russcener, som i mindre grad er synlegi mindre kommunar.Brukarplan er utviklet av Helse Fonna, IRIS ogKORFOR og er et verktøy for kommunar som ønskjerå kartlegge omfang og karakteren av rusmiddelmisbruki kommunen. Erfaringane frå kommunane iHelse Fonna og andre kommunar som har brukt Brukarplaner svært positive. Funna viser mellom anna at
132 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013kommunane gjennom kartlegging i større grad klarerå målrette innsatsen sin overfor personar med rusproblem.At kommunane nyttar seg av Brukarplan erogså svært nyttig for spesialisthelsetenesta i arbeidetmed kvalitetssikring.Representanten spør om funna kan koplast tilstørre satsingar og forsking i belasta kommunar somSauda og Odda, frå styremaktene og helseføretaka siside.Fyst, vil eg si at det er kommunane og helseføretakasi oppgåve å sørgje for at innbyggjarane har tilgangtil nødvendige tenester i regionen sin. Eg somhelse- og omsorgsminister kan ikkje avgjere nasjonaltat til dømes Odda kommune skal følgje opp resultatav kartleggingar på ein viss måte. Det er kommunanesom veit kvar skoen trykkjer. Regjeringa sirolle vil vere å støtte kommunen sitt arbeid gjennomnasjonalt regelverk og kunnskapsstøtte gjennom tilskoteller rettleiingsmateriale.Nasjonale statistikkilder som KOSTRA ogIPLOS gir i dag svært lite informasjon om dei uliketenestene som vert ytt til personar med rusproblem.Det vert arbeida med fleire tiltak for å betre rapporteringa.I tillegg veit vi at få norske kommunar hargjennomført kartleggingar av omfang av rusproblem.Samstundes veit vi at god oversikt over rusmiddelsituasjonenog tenestebehova er avgjerande for å kunneutvikle og dimensjonere tenestetilbodet. Kartleggingsverktøysom Brukarplan kan hjelpe til med åfinne ut kva folk i den einskilde kommune treng ogbidra til å dimensjonere tenestene rett.Regjeringa vil støtte kommunen sitt arbeid påområdet, og har bedt Helsedirektoratet om å sørge forat alle kommunar skal få tilbod om å kartlegge medBrukarplan i 2013.Helsedirektoratet har inngått ei treårig kontraktmed Helse Stavanger HF om Brukarplan. Avtaleninne-ber at alle kommunar skal få tilbod om å kartleggjemed Brukarplan i løpet av 2013. Det same tilbodetfår kommunane i 2014 og 20<strong>15</strong>. I løpet av denneperioden reknar ein med at dei fleste kommunanevil ha kartlagt rusmiddelproblemet sitt ved hjelp avBrukarplan.Eg vil ha auka merksemd på kvalitet og konsentrereinnsatsen om det som vi veit verkar. Då treng vimeir forsking, og eg ser med velvilje på studier somtek utgangspunkt i rusproblem i område med høgprevalens. <strong>Stortinget</strong> løyver kvart år midlar til helseogomsorgsforsking gjennom statsbudsjettet. Dettevert gjort både gjennom øyremerking av forskingsmidlartil dei regionale helseføretaka, og gjennomNorsk forskingsråd. I statsbudsjettet for 2013 blir detøyremerkt vel 30 mill. kroner til rusmiddelforskinggjennom Forskningsrådet. I denne samanheng er detviktig å understreke at eg ikkje skal eller kan påverkekva konkrete prosjekt som skal tildelast midlar.SPØRSMÅL NR. 880Innlevert 21. februar 2013 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland AsmyhrBesvart 5. mars 2013 av justis- og beredskapsminister Grete FaremoSpørsmål:«Advokater som blir straffedømt vil vanligvisogså i tillegg bli dømt til rettighetstap ved at de ikkelenger kan arbeide som advokat. Dermed mister desitt levebrød, ikke kun for en periode, men resten avyrkeslivet. Spørsmålet er om det er rimelig at detteskal gjelde også etter at vedkommende har gjennomførtsin straff og gjort opp for seg.Er statsråden enig i at advokater som mister sinadvokatbevilling på grunn av straffbartforhold får enbetydelig tilleggsstraff får en betydelig tilleggsstraff?»BEGRUNNELSE:Det er i mange forhold vanlig at f.eks. næringsdrivendemå igjennom en viss karantenetid dersomde blir dømt for straffbare forhold. Typisk er at manikke kan drive forretningsvirksomhet i 5 år etterdommen, men deretter kan man igjen starte opp pånytt i samme bransje. Advokater mister imidlertidretten til å drive som advokat resten av livet. Her kanman se at det er en betydelig forskjellsbehandlingmellom forskjellige yrker. Dette oppfattes som urimeligog man blir også ut av stand til å gjøre opp forseg med samfunnet fordi man får store problemermed å skaffe seg inntekt.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 133Svar:Advokater er sentrale aktører i rettspleien og spilleren viktig rolle for at innbyggerne skal kunne ivaretasine rettigheter. Det er derfor viktig med et regelverksom sikrer den nødvendige tilliten til advokatstanden.Regler om tap av advokatbevilling har somformål å sikre tilliten til advokaten ved utøvelsen avsitt yrke.Det er Advokatbevillingsnemnden – etter forslagfra Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet og Disiplinærnemnden- som treffer vedtak om tilbakekall avadvokatbevilling. Advokaten som har blitt fratatt sinbevilling står fritt til å søke om bevilling på nytt. Detvil da bli foretatt en ny vurdering av om vilkårene foradvokatbevilling er oppfylt. Departementet kan ikkeoverprøve enkeltsaker som har vært til behandling itilsyns- eller disiplinærmyndighetene eller i domstolene.Regjeringen nedsatte 11. januar 2013 et utvalgsom skal foreta en bred gjennomgang av dagens regelverkfor advokater og andre som yter rettshjelp(advokatlovutvalget). Utvalget skal blant annet gjennomgåog vurdere vilkårene for tap /suspensjon avadvokatbevilling og vilkårene for å få bevillingen tilbake.Utvalget har frist til 2. mars 20<strong>15</strong> for å leveresine forslag.SPØRSMÅL NR. 881Innlevert 21. februar 2013 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland AsmyhrBesvart 6. mars 2013 av justis- og beredskapsminister Grete FaremoSpørsmål:«Det er blitt kjent at en person som tidligere erdømt for nedlasting av barneporno fortsatt arbeidermed barn, som f.eks. babysvømming i dette konkreteeksempelet.Finnes det fortsatt muligheter for voksne som haren slik dom å arbeide med barn uten at det må fremvisespolitiattest, og hva kan ytterligere gjøres for åøke bevisstheten hos foreldre og organisasjoner somkjøper slike tjenester?»Svar:Innledningsvis ønsker jeg å presisere at Justis- ogberedskapsdepartementet ikke har ansvar for vandelskontrollinnenfor alle livsområder. Mitt departementhar det overordnede ansvar for hvordan vandelskontrollskal gjennomføres, slik det i dag er nedfelti strafferegistreringsloven med tilhørende forskrifter,og som det fremtidig vil være regulert i politiregisterlovenmed tilhørende forskrifter.Når det derimot gjelder spørsmålet om det skalinnføres vandelskontroll innenfor ulike livsområder,vil det bli vurdert av det fagdepartementet som haransvar for angjeldende område og tilsvarende lovregulering.I dag er det i strafferegistreringsforskriftenhjemler for utstedelse av politiattester også på enkeltelivsområder utenfor strafferettspleien. Disse hjemlenevil i hovedsak videreføres i spesiallovgivningenved ikrafttredelsen av politiregisterforskriften. Det erbare for de områder der det ikke finnes noen lovreguleringi spesiallovgivningen at hjemmelen for vandelskontrollvil forankres i strafferegistreringsforskriften(og senere i politiregisterforskriften). Vurderingenav om det skal innføres en slik hjemmel i spesiallovgivningenvil imidlertid fortsatt måtte utføresav det fagdepartement som ligger nærmest til å foretaen slik vurdering.På generelt grunnlag kan jeg imidlertid opplysefølgende:I den nye politiregisterloven er det i § 39 innførten bestemmelse om såkalte barneomsorgsattester.Bestemmelsen i § 39 er en mønsterbestemmelse, somskal sikre enhetlige regler for attester for personersom skal ha oppgaver overfor mindreårige. Jeg erkjent med at flere departementer allerede har gjennomførtdenne bestemmelsen i sin spesiallovgivning.Videre ble det i høringsnotatet til politiregisterforskriftenforeslått vandelskontroll av ansatte i incestsentreog for familiemedlemmer i familier som mottarutvekslingsstudenter under 18 år.Jeg er imidlertid også kjent med at det finnes områderder man ikke har innført vandelskontroll forpersoner som kommer i kontakt med barn. Typisk fordisse områdene er at de ikke er lovregulert og at samværetmed barna i liten grad er institusjonalisert. Dettegjelder for eksempel barnevaktordninger i treningssentre,private teatergrupper og musikklæreremv. eller babysvømming, som nevnt i spørsmålet.Det ville by på flere og vanskelige avgrensningsspørsmålå innføre en generell hjemmel for van-
134 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013delskontroll for alle personer som i ulike sammenhengerkommer i kontakt med barn. Videre stilles detstrenge krav med henblikk på oppbevaring av politiattesterog hvordan opplysninger som fremkommerpå slike attester skal behandles av mottakeren av attesten.Man kan således ikke legge opp til at for eksempelprivatpersoner som gir pianotimer skal måttelevere en politiattest til foreldrene til pianoelevene.Jeg vil også understreke at vandelskontroll i segselv ikke er noen garanti for at en person vil væreskikket til å arbeide med barn. Til slutt vil jeg bemerkeat regjeringen i de siste årene har innført en rekkehjemler om vandelskontroll av personer som har omsorg/ansvarfor barn, og at man også kontinuerligvurderer forslag om vandelskontroll fra ulike aktørerpå områder der det i dag ikke finnes en slik hjemmel.SPØRSMÅL NR. 882Innlevert 22. februar 2013 av stortingsrepresentant Bente ThorsenBesvart 1. mars 2013 av kunnskapsminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Ny læreplan for grunnskolen er lagt ut på høring.I den forbindelse viser jeg til Innst.22 S (2011-2012) og påfølgende debatt i stortinget den 11.11.2011 om å utarbeide læremateriell om krigsseilerne.I debatten uttalte statsråden at våre ungdommer fortjenerå få vite om krigsseilernes innsats under krigenog den behandling de fikk etter krigen.Vil statsråden sørge for at dette kommer inn i dennye læreplanen?»Svar:Læreplanene i de gjennomgående fagene norsk,matematikk, engelsk, naturfag og samfunnsfag er påhøring med frist 5. mars 2013. Hovedformålet medrevisjonen er bedre forankring av grunnleggende ferdigheter,herunder tydelig progresjon i arbeidet meddisse ferdighetene.Underveis i prosessen er det i tillegg kommetmange andre innspill til innholdet i læreplanene, ogsærlig i samfunnsfag. Læreplanene for Kunnskapsløftetbeskriver mål for den kompetansen eleveneskal oppnå etter bestemte trinn i opplæringen, de beskriverikke innholdet. I den nevnte debatten i 2011fornyet <strong>Stortinget</strong> sin støtte til at læreplanene fremdelesskal bygge på disse prinsippene.Vi har utviklet et nytt nettsted som blir lansert 5.mars; minstemme.no for læring om demokrati ogdeltakelse. Senter for IKT i opplæringen skal ha ansvaretfor nettstedet, som skal blant annet skal gi veiledningtil innhold under kompetansemål i fag. Hervil jeg sørge for at relevant innhold om krigsseilernegjøres tilgjengelig.SPØRSMÅL NR. 883Innlevert 22. februar 2013 av stortingsrepresentant Bård HoksrudBesvart 1. mars 2013 av samferdselsminister Marit ArnstadSpørsmål:«Rumpetroll gjør at det i Oslo-området kan bliaktuelt å droppe tunnelvaskingen i flere viktige tunneler.Dette ifølge en artikkel på Osloby.no, somogså siterer en amfibieekspert på at det ikke holder åutsette tunnelvaskingen kun et par uker.Mener statsråden at det er akseptabelt at skitnetunneler kan i verste fall føre til dårlig trafikksikkerhetog tap av liv, og vil en norsk veitunnel med regjeringenspolitikk bli permanent stengt dersom det etablererseg en rødlistet art i selve tunnelløpet?»
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 135Svar:Vaskevann fra tunnelrenhold er betydelig forurenset.Avhengig av tunnellengde og trafikk, byggesdet bassenger for å rense vaskevannet før det slippesvidere ut i naturen. Det har blitt vanlig å bygge dissei et lukket system, men det finnes fortsatt noen åpnerensebasseng. Det har vært kjent at åpne rensebassengkan bli kolonisert av organismer inkludert frosk,men funn av døde rumpetroll i de samme bassengenesom følge av den akutte forurensning som oppstår itiden like etter en tunnelvask, er forholdsvis ny kunnskap.I Oslo og Akershus er problemstillingen knyttettil om lag fem tunneler. Omfanget på landsbasis erikke kartlagt, men antas å gjelde veldig få tunneler ettersomproblemet gjelder lengre tunneler med høytrafikk og uten lukket rensebasseng.Lover og forskrifter gir klare forpliktelser for åredusere omfanget av konflikter mellom utbyggingog det biologiske mangfoldet i naturen. Statens vegvesenvil derfor se nærmere på aktuelle tiltak i høytrafikkertetunneler med åpne rensebasseng. Statensvegvesen vil drøfte med miljømyndighetene i hvilkengrad det skal tas hensyn til dyreliv som etablererseg i rensebasseng innenfor rammene av akseptablekostnader og gjeldende standard for drift og vedlikeholdav tunneler.Norske veger og tilhørende anlegg er ikke en delav det naturlige habitatet for levende organismer i naturen.Selv om vi bestreber oss på å redusere de negativekonsekvensene av veginfrastrukturen, så kan jegforsikre at selv ikke en rødlistet art kan medførestengning eller bruksrestriksjoner av veger som erbygd med hjemmel i gyldige planvedtak etter planogbygningsloven.SPØRSMÅL NR. 884Innlevert 22. februar 2013 av stortingsrepresentant Mette HanekamhaugBesvart 1. mars 2013 av samferdselsminister Marit ArnstadSpørsmål:«I et oppslag på Aftenbladet.no datert 19.februar2013, fremkommer det at en ung gutt ble truet til å gåav en buss, da noen medpassasjerer av utenlandskopprinnelse skal ha opptrådt truende. Bussjåførenskal etter sigende ha bedt gutten om å forlate bussen,og satt gutten og hans hund av på en øde veistrekning.Mener statsråden at det er riktig at passasjerersom blir truet med juling skal bli bedt om å forlate etoffentlig transportmiddel, og hva er korrekt opptredenfra transportør når slike hendelser oppstår?»BEGRUNNELSE:Det vises til et oppslag på Aftenbladet.no publisert19. februar 2013 (http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/dalane/Gutt-med-hund-folte-seg-presset-av-bussen-3125140.html),der det fremkommerat en ung gutt med hund følte seg truet til å gå av bussenav aggressive medpassasjerer med utenlandskopprinnelse. En talsmann fra NSB uttaler at den ungegutten hadde lov å medbringe sin hund når han skalreise med buss for tog.Det fremkommer i saken at bussjåføren på dennereisen har bedt gutten om å forlate bussen, og han blesatt av på en øde veistrekning og senere hentet avkjente med privatbil.Spørreren er sjokkert over at passasjerer kan blibehandlet på denne måten på et offentlig kommunikasjonsmiddelog ønsker klarhet i hva som er bestemmelsenefor personelltrafikktransportører.Svar:Den aktuelle hendelsen skal ha skjedd lørdag 16.februar med buss for tog fra Egersund mot Stavangermed avgang ca. 22.30.Samferdselsdepartementet har undersøkt medNSB i denne saken. NSB og Nettbuss har sammeholdning som departementet: Det er uakseptabelt atpassasjerer trakasseres eller trues til å forlate en busseller et tog mot sin vilje.NSB har opplyst at bussjåføren snakket med guttenfør avgang og ba ham ta plass bak i bussen medhunden. Det var altså ingen tvil om at gutten haddefått lov til å ta hunden med seg om bord. MellomHellvik og Sirevåg skal stoppsignalet ha kommet påog bussjåføren stoppet bussen. Gutten med hundenskal da ha gått av bussen uten å snakke med bussjåføren.Bussen kjørte så videre. Det var få passasjereri bussen.
136 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013NSB informerer videre om at bussjåføren ikkehar hatt kjennskap til hva som kan ha skjedd bak ibussen da det ikke var mer støy enn det pleier å væreen lørdagskveld. Han hadde fokus på selve kjøringen,og bussturen foregikk som normalt. Buss for tog skalegentlig kun kjøre innom stasjonene, men bussjåførenstoppet likevel bussen da signalet kom på. Dettevar ment som ekstra service, da det kan være mangeårsaker til at folk ønsker å gå av bussen.Det er svært beklagelig at gutten skal ha følt segpresset til å forlate bussen. Bussjåførens fremste oppgaveer å kjøre bussen på en sikker og effektiv måte.Busser og andre offentlige transportmidler er offentligerom, og det er naturlig å be om assistanse fra politietsom kan ta hånd om passasjerer som oppførerseg truende, dersom sjåfør, annet personale ellermedpassasjerer blir oppmerksom på dette. NSB opplyserat dette også har skjedd, men ikke i denne saken.På vanlige bussavganger bestemmer det enkelteselskap om det er tillatt å ta med hunder/dyr om bord.Førerhunder og politi-/redningshunder kan likevelalltid tas med når de er i tjeneste.SPØRSMÅL NR. 885Innlevert 22. februar 2013 av stortingsrepresentant Per-Willy AmundsenBesvart 5. mars 2013 av olje- og energiminister Ola Borten MoeSpørsmål:«I Soria Moria- erklæringen står det at regjeringenvil fortsette arbeidet med å legge til rette for øktbruk av gass i Norge.Kan statsråden bekrefte om dette fortsatt er et satsingsområdefor regjeringen, og i så fall, hva regjeringenkonkret gjør for å nå målet?»Svar:Rammer og muligheter for industriell bruk avgass i Norge ble behandlet i Meld St 28 (2010-2011),En næring for framtida – om petroleumsvirksomheten.I stortingsmeldingen framgår regjeringens politikkpå området.Kjøp og salg av naturgass er primært et ansvar forkommersielle aktører, produsentene av gass, og potensiellebrukere. Gass er tilgjengelig for bruk påblant annet ilandføringsstedene for gass.Olje- og energidepartementet foretok i 2009 envurdering av hvorvidt det var nødvendig med tiltakfor å sikre at omsetningen av gass i Norge for spesieltindustrielle formål fungerte tilfredsstillende. Departementetfant at det var ønskelig å stimulere kontaktenog informasjonsflyten mellom relevante aktørerpå sokkelen og potensielle industrielle brukere.På bakgrunn av dette ba departementet Gasscoom å etablere et forum for slik kontakt og informasjonsutveksling.Videre besluttet departementet å bidratil finansieringen av forumet. Siden 2009 harOED bevilget 10,5 millioner kroner til dette forumet.Departementet anser at den informasjon som ertilgjengelig for de relevante aktørene når det gjeldermulighetene for kjøp av gass til industrielt formål harblitt bedre. Ut fra dette har departementet besluttet åikke videreføre finansieringen av forumet.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 137SPØRSMÅL NR. 886Innlevert 22. februar 2013 av stortingsrepresentant Per Roar BredvoldBesvart 1. mars 2013 av finansminister Sigbjørn JohnsenSpørsmål:«Vil statsråden ta til orde for reduksjon og på siktfjerning av dokumentavgiften ved kjøp av næringseiendommerfor på denne måten hjelpe nyetablerere ogetablerte næringsaktører som vil satse, utvikle ellerutvide næringsvirksomheten?»BEGRUNNELSE:Ved tinglysing av hjemmelsoverdragelse av fasteiendom i grunnboken skal det svares dokumentavgift.Avgiften utgjør 2,5 pst. av omsetningsverdien.For 2013 er dokumentavgiften budsjettert å gistaten en inntekt på 8 mrd. kroner.Blant annet ilegges næringseiendommer dokumentavgiftpå lik linje med selveierboliger. Dette girøkte kostnader for næringslivet knyttet til bygningskapital.<strong>Dokument</strong>avgiften er fiskalt begrunnet og har såledesingen sammenheng med kostnadene ved tinglysingen,som dekkes av tinglysingsgebyrene.Svar:<strong>Dokument</strong>avgiften er en avgift på tinglysing avdokument som overfører hjemmel til fast eiendom,herunder bygning på fremmed grunn og tilhørendefesterett til tomten. Avgiften utgjør 2,5 pst. av eiendommenssalgsverdi. <strong>Dokument</strong>avgiften er fiskaltbegrunnet og har til formål å skaffe staten inntekter.Størrelsen på avgiften er derfor ikke ment å dekkestatens kostnader ved tinglysing. Disse kostnadeneskal dekkes av tinglysingsgebyret.Begrepet ”næringseiendom” har ikke noe entydiginnhold, noe som gjør begrepet vanskelig å avgrense.En tilnærming vil være å fortolke begrepene i samsvarmed den praksis som har dannet seg rundt begrepeti annet regelverk. Det må imidlertid påregnes problemerknyttet til å avgrense hva som skal anses somnæringseiendom. Blant annet må en klargjøre hvilkedeler av en eiendom som anses som næringseiendom,og fordele salgsverdien på henholdsvis næringsdelenog andre deler av eiendommen.Det vil i tillegg være en fare for proformaarrangementog omgåelse av avgiftsplikten. For eksempelkan eiendommer først overføres som næringseiendomog deretter tas i bruk til et annet formål dersomnæringsvirksomheten legges ned. Proformaregistreringer,hvor det ikke er samsvar mellom det reelle ogformelle eierforholdet, vil være uheldig ut fra rettsvernsbetraktninger,samt svekke troverdighetshensynetbak tinglysingssystemet.I Meld. St. 1 (2012-2013) Nasjonalbudsjettet2013 ble det på usikkert grunnlag anslått at næringslivetville innbetale rundt 750 mill. kroner i dokumentavgifti 2012. Dersom dokumentavgift på næringseiendomble fjernet måtte dette provenytapetdekkes inn, enten ved at andre skatter og avgifter bleøkt eller ved reduksjoner i offentlige utgifter.Eventuelle endringer i skatter eller avgifter blirvurdert i de årlige budsjettene.SPØRSMÅL NR. 887Innlevert 22. februar 2013 av stortingsrepresentant Ib ThomsenBesvart 4. mars 2013 av samferdselsminister Marit ArnstadSpørsmål:«Riksrevisjonen la i 2012 frem <strong>Dokument</strong> 3:5(2012–13) der det kom frem at det er et stort sprik nårdet gjelder rentebetingelser bompengeselskapene harpå lånene sine. Enkelte bompengeselskaper må betalesvært høy rente. Samtidig låner Oljefondet ut skattebetalernespenger til som Tyskland og Danmarkgjennom statsobligasjoner med lang løpetid og rentepå 1-2 %.Hvor mye kunne norske bompengeselskaperspart per år hvis de fikk låne penger til samme rentebetingelsersom Norge tilbyr Danmark og Tyskland?»
138 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013Svar:For 2011 har bompengeselskapene in<strong>nr</strong>apporterten samlet brutto rentekostnad på om lag 660 mill. kr.Basert på selskapenes rapportering for 2011 er gjennomsnittligvektet lånerente beregnet til 3,51 pst. Påbakgrunn av dette anslås det at en rente på 1-2 pst.ville gitt en besparelse på 280-470 mill. kr.Ovennevnte beregning er relativt grov og basertpå gjennomsnittsbetraktninger. Blant annet er detikke tatt hensyn til at selskapene har ulike låneordninger,ulike rentebetingelser og ulike ordninger forbetaling av avdrag og renter de enkelte år. Selv omdet er knyttet usikkerhet til beregningen, gir den likevelen indikasjon på hvilke innsparinger som kanoppnås med en rente på 1-2 pst.SPØRSMÅL NR. 888Innlevert 22. februar 2013 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-OlsenBesvart 28. februar 2013 av finansminister Sigbjørn JohnsenSpørsmål:«I sin årstale for 2013 sa sentralbanksjef Olsen at"ved å begrense bruken av oljepenger til forventet realavkastningav fondet vil vi sørge for at kommendegenerasjoner kan nyte godt av petroleumsformuen.”I fjor hevdet Olsen at forventet avkastning var nærmere3 prosent.Er finansministeren kjent med om Norges Bankhar endret oppfatning om det, og i så fall hva er NorgesBank nåværende forventninger til langsiktig realavkastningi Statens Pensjonsfond Utland?»Svar:Investeringsstrategien for Statens pensjonsfondutland (SPU) bygger blant annet på langsiktige forventningerom avkastning og risiko for aktivaklasseneaksjer, obligasjoner og eiendom. I fjorårets meldingom forvaltningen av Statens pensjonsfond vardet en gjennomgang av grunnlaget for forventningenom 4 prosent realavkastning på lang sikt, se boks 2.1i Meld. St. 17 (2011-2012). Jeg er ikke kjent med omNorges Bank har utarbeidet nye forventninger tillangsiktig realavkastning i SPU.SPØRSMÅL NR. 889Innlevert 22. februar 2013 av stortingsrepresentant Ida Marie HolenBesvart 5. mars 2013 av olje- og energiminister Ola Borten MoeSpørsmål:«Regjeringen omtaler TCM på Mongstad somverdens ledende for utvikling av CO 2-renseteknologi.Anleggets kostnad nærmer seg tosifret milliardbeløp,og store kostnader står fortsatt foran oss. Det er derforviktig å ha oversikt over hvilke resultater det kanvise til.Hvilken nytteverdi har anlegget gitt så langt, harman kommet lenger i å utvikle noen av teknologienesom skal testes ut, og hvilke forventninger til fremdriftfor Alstom og Aker Clean Carbons teknologiarbeidhar statsråden?»Svar:Det er et hovedmål for regjeringen å utviklefremtidsrettede, effektive teknologier for CO 2-håndtering.Teknologisenteret på Mongstad har en sentralrolle i dette arbeidet. Teknologisenteret for CO 2-fangst på Mongstad skal bidra til teknologiutviklingfor økt utbredelse globalt av anlegg for CO 2-fangst.Gjennom teknologisenteret skal det vinnes praktisk
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 139erfaring med fangstteknologier knyttet til design,oppskalering og drift av store CO 2-fangstanlegg, jf.Prop. 1 S (2012-2013) Olje- og energidepartementet.Teknologisenteret har en fleksibilitet og industriellstørrelse som gjør at fangstteknologier kan testesog verifiseres for en rekke ulike industrielle utslippskilder.Sammen med mulighetene for ombyggingerog tilpasninger gjør dette TCM til en unik arena forforskning og utvikling innen CO 2-fangst.Anlegget ble satt i drift i 2012. TCMs siste oppdatertekostnadsestimat for utbyggingsdelen er på 5909 mill. kroner. Driftskostnadene er anslått til 326mill. kroner for 2013, statens andel av disse er 245mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2012-2013) Olje- og energidepartementet.Det er lagt til rette for at det kangjøres ombygginger og tilpasninger på anlegget for åkunne teste alternative teknologier.Teknologisenteret mottar fortløpende testresultateri henhold til testavtalene med Aker Clean Carbonog Alstom. Testavtalene gir selskapene rettigheter tilå benytte anleggene for den perioden avtalene løper,i inntil henholdsvis <strong>15</strong> og 19 måneder. Alstoms anlegger basert på kjølt ammoniakk mens Aker CleanCarbon bruker en aminbasert prosess, jf. Prop. 1 S(2012-2013) Olje- og energidepartementet.Arbeidet med utslippstillatelsen for teknologisenteretog nå drift av anlegget på Mongstad har bidratttil å fremskaffe økt kunnskap om helse- og miljøspørsmålved bruk av aminer til CO 2-fangst. Resultaterfra dette arbeidet er presentert på ulike konferanserog fagseminarer og er tilgjengeliggjort i formav rapporter på TCM DAs hjemmesider.Arbeidet med planlegging, design, prosjekteringog bygging av teknologisenteret har gitt verdifull læringfor eierne og en rekke leverandører inklusivAker Clean Carbon og Alstom.Siden anleggene ble satt i drift er det blitt fangetover 12 000 tonn med CO 2. Med 4 000 målepunkterhvor det gjennomføres kontinuerlig målinger og etlaboratorium som analyserer 100 prøver hver dag erdet fremskaffet verdifulle og viktige resultater. Disseresultatene har gitt nyttig læring og erfaringer blantannet når det gjelder energioptimalisering, stabiliseringav anleggene og hvordan prosessen oppfører segsammenliknet med teoretiske beregninger. Resultaterer allerede presentert på internasjonale konferanser,og TCM er på god vei til å bli et internasjonalttest- og referanseanlegg for CO 2-fangst.SPØRSMÅL NR. 890Innlevert 22. februar 2013 av stortingsrepresentant Ida Marie HolenBesvart 5. mars 2013 av samferdselsminister Marit ArnstadSpørsmål:«Ifølge svar på budsjettspørsmål 304 til statsbudsjettetfor 2013, er renten 2,5 % i den statlige rentekompensasjonsordningenfor transporttiltak i fylkene.Norske bompengeselskaper betaler ofte høyerelånerente enn dette, jf. Riksrevisjonen rapport <strong>Dokument</strong>3:5 (2012-2013).Hva er praksis for å gi rentekompensasjon påbompengeselskapers lån, og hvor mange kilometerekstra vei kunne bomselskapene finansiert dersomalle fikk låne penger med full rentekompensasjon,eventuelt til samme rentebetingelser som fylkene?»Svar:Hovedintensjonen med rentekompensasjonsordningenfor transporttiltak i fylkene er at denne ordningen,sammen med rammetilskuddet til fylkeskommunene,skal gi rom for økt investeringsaktivitetpå fylkesvegnettet gjennom reduserte framtidige finanskostnaderfor fylkeskommunene. Kompensasjonengis imidlertid uavhengig av om fylkeskommunenetar opp lån eller ikke, jf. nærmere omtale av ordningeni bl.a. Prop. 1 S (2009-2010), side 183-185.Kompensasjonsordningen kan derfor ikke sammenlignesmed en ordning med statlig finansiering/delfinansieringav bompengeselskapenes rentekostnader.Det er ikke aktuelt med statlig finansiering/delfinansieringav bompengeselskapenes rentekostnader.Selv om dette i noen tilfeller kunne føre til at en størreandel av bompengeinntekten gikk til finansieringav selve prosjektet, ville det også innebære tilsvarendeøkte kostnader for staten i form av rentekompensasjon.Uten en reell økning av statlige bevilgningertil vegformål ville det derfor ikke føre til mer vegbygging.For 2011 har bompengeselskapene in<strong>nr</strong>apporterten samlet brutto rentekostnad på om lag 660 mill. kr.
140 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013Basert på selskapenes rapportering for 2011 er gjennomsnittligvektet lånerente beregnet til 3,51 pst. Påbakgrunn av dette anslås det at en rente på 2,5 pst.ville gitt en reduksjon i brutto rentekostnader på istørrelsesorden 190 mill. kr. Beregningen er imidlertidbasert på gjennomsnittsbetraktninger og tar ikkehensyn til at selskapene har ulike låneordninger, ulikerentebetingelser og ulike ordninger for betaling avavdrag og renter de enkelte år. Videre er det store variasjoneri kostnadene ved vegbygging. Statens vegvesenanslår imidlertid at 190 mill. kr vil kunne gi 1-2 km ny veg, avhengig av vegbredde, terrengforhold,om det er nyanlegg eller utbedring langs eksisterendeveg, om utbyggingen skjer i bebygd eller ubebygdområde m.m.SPØRSMÅL NR. 891Innlevert 22. februar 2013 av stortingsrepresentant Christian Tybring-GjeddeBesvart 5. mars 2013 av olje- og energiminister Ola Borten MoeSpørsmål:«Gassnova skal stimulere til utvikling av CO 2-renseteknologi. Fokus har primært vært på Mongstad,men <strong>Stortinget</strong> har bedt om en bred tilnærming.Andre lands CCS klynger styrkes ved at de kan engasjereseg på TCM, delvis på norske skattebetaleresregning. Samtidig har flere norske selskaper viktigeutviklingsprosjekter i utlandet, og som kan stimulereden norske CCS klyngen på teknologiutvikling ogsom leverandørindustri.Vil statsråden bidra til at Gassnova også kan støttegode prosjekter i utlandet i regi norske selskap?»Svar:CLIMIT er det nasjonale programmet for forskning,utvikling, pilotering og demonstrasjon av teknologierfor CO 2-håndtering fra kraftgenerering ogandre industrielle kilder. Programmet administreresav Gassnova i samarbeid med Norges forskningsråd.Innenfor gjeldende regelverk kan CLIMIT støtte prosjekteri utlandet i regi av norske selskap. Støtte forutsetterimidlertid at prosjektet bidrar til vesentlig utviklingi Norge. Denne forutsetningen kan oppfyllesved at kunnskap og erfaring fra prosjektet kanaliserestilbake til Norge. Det er således ikke noe i veien forat prosjektet gjennomføres i utlandet. Regelverketbelønner også internasjonalt samarbeid ved at prosjektermed deltakelse fra minst to EU-land kan tildelesopptil <strong>15</strong> prosent økt støtteintensitet.SPØRSMÅL NR. 892Innlevert 22. februar 2013 av stortingsrepresentant Christian Tybring-GjeddeBesvart 1. mars 2013 av finansminister Sigbjørn JohnsenSpørsmål:«Regjeringen forutsetter at folk med formue ogsåhar midler til å betjene formueskatt. Ta et eksempelhvor et aldrende ektepar har en bolig med en markedsverdipå 7 mill. kroner. De er bosatt i områdesom har steget kraftig i verdi siden de etablerte segfor mange tiår siden. De er endelig gjeldfrie, og betalerikke formuesskatt. Så dør plutselig mannen.Hvorledes endrer enkens formuesskatteposisjonseg, og hvor stor skatteøkning i formuesskatt får hunde første årene som enke?»
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 141Svar:Bunnfradraget i formuesskatten er 870 000 kroneri 2013. Skatteverdien av bunnfradraget er 9 570kroner (870 000 kroner * 1,1 pst.). Ektepar som lignesfelles for begges formue, har dobbelt bunnfradrag.Dersom en av ektefellene dør, vil den andre ektefellenlignes på ordinær måte i påfølgende inntektsårmed kun ett bunnfradrag (870 000 kroner i 2013). Detlegges til grunn at ekteparet i representantens eksempelhar en skattemessig nettoformue lik det doblebunnfradraget (1,74 mill. kroner i 2013). I dette tilfelletvil den gjenlevende ektefellen betale mer i formuesskattenn hva ekteparet ville ha gjort, forutsatt atnettoformuen er den samme. Ektefellen får nå et enkeltbunnfradrag, det motsvares av at nettoformuennå fordobles. Skatteøkningen er lik skatteverdien avbunnfradraget (9 750 kroner i 2013).SPØRSMÅL NR. 893Innlevert 22. februar 2013 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf RopstadBesvart 4. mars 2013 av justis- og beredskapsminister Grete FaremoSpørsmål:«Politidirektoratet har fordelt nye årsverk til politidistriktene,og mange distrikt fikk færre årsverkenn behovet tilsier. I 2005 var det 1,6 polititjenestemennper 1 000 innbyggere i Norge, mens i 2012 varden 1,5 per 1 000 innbyggere.Hva er statsrådens årlige plan frem mot 2020 forå sikre at målet nås, hvordan sikrer statsråden at politidistriktmed de største utfordringene får tildelt tilstrekkeligmed ressurser, og kan statsråden gi enoversikt over antall tjenestemenn per 1000 innbyggeri hvert distrikt?»BEGRUNNELSE:Agder politidistrikt står overfor mange utfordringer,og oppgavene som er lagt til politidistriktet samsvarerikke med bemanningen. Politidistriktet harmange studenter, et innland som trekker mange menneskervinterstid, og en skjærgård som lokker sommerstid.I januar la politidistriktet frem kriminalitetsstatistikkfor 2012, og på bakgrunn av dette ba de om 40nye årsverk. To tredjedeler av dette skulle være politistillinger,mens resten skulle være sivile stillinger.Etter tildeling fra Politidirektoratet fikk politidistriktetkun 10 nye stillinger, noe som er langt fra det reellebehovet som distriktet har.Ifølge politiet sin egen statistikk har Agder høykriminalitet per 1000 innbygger sammenlignet medresten av landet.Målet om 2 polititjenestemenn per 1000 innbyggeri 2020 vil ikke nås om utviklingen fortsetter sliksom den var i 2012.Det er derfor viktig å få klarhet i hvordan tilstandener nå med tanke på muligheten for at målet kannås. Dette er statsrådens ansvar. I tillegg er det viktigat fordelingen av årsverk blir gjort på en måte slik atde politidistrikt som står overfor de største utfordringeneblir tildelt tilstrekkelig ressurser for å kunnebåde forebygge og bekjempe kriminalitet.Agder politidistrikt hadde pr. 30.09.2012 en politidekningper 1000 innbygger på 1,36, mens den pålandsbasis var 1,49. Dermed anså politiet selv at 40nye årsverk ville bidra til en minimumsbemanning.Svar:I budsjettet for 2013 er det bevilget <strong>15</strong>0 mill. kronerfor å legge til rette for at politidistriktene skalkunne tilby jobb til politihøgskolestudenter som uteksamineresi 2013. Korrigert for forventet avganginnebærer dette at det er rom for en nettotilvekst på350 stillinger fra 1. juli 2013. Politidirektoratet har nåfordelt disse stillingene. Per 31.12.2012 var det enpolitidekning på 1,64 polititjenestemenn per 1 000innbyggere. Politidirektoratet har publisert oversiktover politidekning per distrikt på www.politiet.no.Jeg tillater meg å vise til denne oversikten.For å sikre en solid grunnbemanning i politiet hardenne regjering doblet studentopptaket ved Politihøgskolen(PHS), fra 360 studenter i 2006 til 720 studenterhvert år siden 2010. I 2013 er det første året etså stort kull uteksamineres.Samlet er det tatt opp 3 936 politihøgskolestudenteri perioden 2006-2012. Hvor store studentkullsom skal tas opp ved PHS er avhengig av budsjettbehandlingendet enkelte år. Ut fra dagens prognoserfor antall som uteksamineres fra PHS og antall som
142 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013slutter i etaten, vil det i de nærmeste år være i underkantav 350 flere som uteksamineres per år enn detantallet som slutter.Politidekning er avhengig av befolkningsutviklingen,hvor mange som slutter i etaten og hvor mangeav dem som uteksamineres fra PHS som søker stillingerog blir ansatt i politietaten. De siste årene harom lag 95 % av de uteksaminerte vært i arbeid i etatenett år etter eksamen.Det er Politidirektoratet som fordeler bevilgningertil det enkelte politidistrikt. Jeg har tillit til at direktoratettar hensyn til utfordringene i det enkeltedistrikt når bevilgninger fordeles.SPØRSMÅL NR. 894Innlevert 25. februar 2013 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland AsmyhrBesvart 5. mars 2013 av justis- og beredskapsminister Grete FaremoSpørsmål:«Domstolene bruker godt over kr. 100 millionerpr. år til bruk av tolker. Dette er en av hovedgrunnenetil at domstolene har en svært anstrengt økonomisksituasjon. Det er på tide å se på om bruken av tolker idomstolene kan organiseres på en annen måte, hvemsom skal ha rett til tolk, om det kan gjøre prosessmessigeendringer og om kvaliteten på tolkene er godnok.I hvilken grad vil statsråden ta initiativ til en totalgjennomgang av bruken av tolker i domstolene?»Svar:Som jeg uttalte i mitt svar til representantAsmyhr 1. mars 2011 går ikke økt bruk av tolk utoverdomstolenes økonomiske rammer. Domstolenes utgiftertil tolk i straffesaker dekkes innenfor en såkaltregelstyrt post som justeres etter forventet utviklingpå posten. Økte tolkeutgifter vil dermed ikke påvirkedomstolenes økonomiske rammer for øvrig.Behovet for tolk er økende og det er viktig at tolkingener korrekt. Justis- og beredskapsdepartementeter opptatt av å ivareta rettsikkerheten til personersom ikke behersker norsk i tilstrekkelig grad i møtemed rettsvesenet.Justis- og beredskapsdepartementet har startet arbeidetmed å kartlegge bruken av tolk i justissektoren.Organiseringen av tolketjenestene, tiltak for å reduserekostnadene og om retten til tolk bør nyanseresmv. er spørsmål som det er naturlig å vurdere nærmerei det videre arbeidet.Domstoladministrasjonen utarbeidet i 2010«Bruk og bestilling av tolk – noen anbefalinger.» <strong>Dokument</strong>etbeskriver hvilke hensyn man bør legge vektpå ved bestilling av tolk, samt andre forhold det erviktig å tenke på når man skal gjennomføre rettsmøtermed tolk.Videre er det allerede iverksatt flere tiltak for åsørge for en best mulig tilgang til tolketjenester medtilfredsstillende kvalitet landet rundt.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 143SPØRSMÅL NR. 895Innlevert 25. februar 2013 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland AsmyhrBesvart 7. mars 2013 av justis- og beredskapsminister Grete FaremoSpørsmål:«Advokat dr. juris Bjørn Stordrange kommer i enkronikk i Dagens Næringsliv, lørdag 16. februar medsterk kritikk til Økokrims arbeidsmetodikk. Statsrådenskal snart komme med en stortingsmelding somevaluerer organiseringen av norsk politi og det vilderfor være naturlig at Økokrim er en del av denneevalueringen.Vil statsråden ta initiativ til en total evaluering avØkokrim og benytte seg av ekstern kompetanse i enslik gjennomgang?»Svar:Spørsmålet tar utgangspunkt i en kronikk i DagensNæringsliv som setter søkelys på påtalepraksis,arbeidsmetodikk og ulike praktiske løsninger somØkokrim benytter ved etterforsking og iretteføring avstraffesaker.Politianalysen som kommer i juni, vil foretagrundige vurderinger av blant annet organisering ogkompetansebehovet i norsk politi. Under interpellasjonsdebattenom bekjempelse av økonomisk kriminaliteti <strong>Stortinget</strong> 19. februar i år, utdypet jeg i hvilkengrad politiets innsats mot økonomisk kriminalitetog Økokrims rolle vil berøres av analysen. Jeg understreketat politianalysen vil danne grunnlaget for diskusjonenom hvordan norsk politi kan videreutviklesslik at vi kan få maksimalt ut av politiets ressurser.Dette vil også kunne få betydning for Økokrims rolle,organisering og oppgaveløsing.Noe ut over dette er det vanskelig å konkretisereså lenge ikke arbeidet med politianalysen er ferdigstiltog det har vært mulig å gjøre seg kjent med analysensvurderinger og anbefalinger. Dette gjelderselvfølgelig også spørsmålet om hvordan man leggeropp oppfølgingsarbeidet.Jeg oppfatter ikke at kronikk-forfatterne menerØkokrims praksis er i strid med gjeldende regelverk,men at det reises spørsmål om Økokrims arbeidsmetodikker hensiktsmessig. Dette er problemstillingersom etter sin art hører under riksadvokatens ansvarsområde.SPØRSMÅL NR. 896Innlevert 25. februar 2013 av stortingsrepresentant Per Roar BredvoldBesvart 8. mars 2013 av nærings- og handelsminister Trond GiskeSpørsmål:«Kan statsråden redegjøre for når en kan forventeat regjeringens mineralstrategi blir offentliggjort?»BEGRUNNELSE:I forbindelse med statsrådens tilsvar til <strong>Dokument</strong>8:<strong>15</strong>3 S (2010-2011) bemerket nærings- oghandelsministeren at en arbeidet med en egen strategifor mineralnæringen.Dette ble gjentatt i Meld St 22 (2011-2012) Verktøyfor vekst - om Innovasjon Norge og Siva SF.Det er nå gått nærmere ett år siden sist regjeringenbekreftet at en mineralstrategi var under utarbeidelse.Saker knyttet til undersøkelser og utvinning avmineraler begynner å bli berørt av usikkerheten rundtde fremtidige rammevilkårene for bergverksnæringeni Norge.Det vises i denne sammenheng til Miljøverndepartementetstrenering av sak rundt planprosjekt forutvidelsen av virksomheten til Sydvaranger Gruve.Svar:Regjeringen har besluttet at det skal utarbeides enstrategi for mineralnæringen som etter planen skallegges fram tidlig i 2013. Det er viktig å ha en grundigprosess før strategien legges fram. Nærings- oghandelsdepartementet har fått en rekke innspill, ogdet er holdt innspillsmøter og temamøter med en rekkeulike organisasjoner og aktører. Det ble også4.12.2012 holdt innspillskonferanse om de mest sentraletemaene i strategien. Vi er nå helt i sluttfasen avarbeidet med strategien.
144 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013SPØRSMÅL NR. 897Innlevert 25. februar 2013 av stortingsrepresentant Gjermund HagesæterBesvart 1. mars 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr StøreSpørsmål:«Oslo kommune har i løpet av ti år spart 179 millionerkroner på å konkurranseutsette driften av sykehjem.I en tid med dårlig økonomi i mange kommunerkan det være gunstig å konkurranseutsette driftenav sykehjem i mange kommuner.Vil kommunalministeren ta initiativ til i størregrad å tilrettelegge for drift av private sykehjem ikommunene?»BEGRUNNELSE:NHO service mottok 13. januar 2013 en rapportfra Oslo Economics, som påviste at Oslo kommunehar spart store summer på konkurranseutsatt sykehjemsdrift.Ikke bare var det økonomiske forhold som bleanalysert, men også kvalitet.Konklusjonen var at de privatdrevne sykehjemmenescorer noe høyere på kvalitet enn de sykehjemmenesom ble drevet av kommunen selv samt de somble drevet av ideelle organisasjoner. Det er neppenoen tvil om at mange kommuner kunne spare myepenger ved å følge Oslos modell.Svar:Etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenesterskal kommunene sørge for at personer somoppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helseogomsorgstjenester. Tilbudet skal være forsvarlig,hvilket betyr at tjenesten må holde tilfredsstillendekvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. I samsvarmed kommunelovens prinsipper bygger helseogomsorgstjenesteloven på at den enkelte kommuneselv avgjør hvordan tjenesten skal organiseres ut fralokale forhold og behov. Det er derfor opp til den enkeltekommune å avgjøre i hvilken utstrekning denønsker å benytte seg av private aktører til å utføre ulikeoppgaver som hjemmetjenester eller sykehjemstjenester.Regjeringen har i Meld. St. 12 (2011–2012) Statog kommune – styring og samspel slått fast at denstatlige styringen av kommuner og fylkeskommunerskal baseres på juridisk og økonomisk rammestyring,veiledning og dialog. <strong>Stortinget</strong> har gitt sin tilslutningtil dette. Prinsippet om rammestyring sikrer atkommunene får et helhetlig ansvar for sentrale velferdstjenestertil sine innbyggere. Videre gir detteprinsippet også innbyggerne nærhet til beslutningsprosessenog derigjennom en mulighet til å påvirketjenestetilbudet og prioriteringene lokalt.Det vil være det enkelte kommunestyres beslutninghvorvidt man ønsker å benytte seg av privatedriftere, og ulike politiske parti har forskjellig tilnærmingtil dette.I stedet for å detaljstyre kommunene har denneregjeringen vært opptatt av å gi kommunene goderammevilkår. Siden 2005 har kommunene hatt en realveksti inntektene på om lag 61 mrd. kroner. Kommunenehar etter mitt syn brukt de økte inntektene påen god måte. Blant annet har vi i perioden 2008 –2011 fått om lag 7700 flere årsverk i pleie- og omsorgssektoren.Men vi er ikke i mål. Det er gjennomOmsorgsplan 20<strong>15</strong> satt i gang en rekke tiltak som vilbedre kapasiteten og kvaliteten i omsorgstjenesten.I tillegg må vi tenke nytt for å sikre bærekraft oggode løsninger. Vi må løfte frem temaer som gir brukernenye muligheter til å klare seg selv i hverdagentil tross for sykdom, problemer eller funksjonsnedsettelser.Jeg er opptatt av å skape trygghet for at vigjennom nyskaping og fornyelse kan satse på de fellesskapsløsningenevi har bygd opp i vårt land. Detskal vi gjøre gjennom en ny stortingsmelding om innovasjoni omsorg som legges frem senere denne våren.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 145SPØRSMÅL NR. 898Innlevert 25. februar 2013 av stortingsrepresentant Bård HoksrudBesvart 1. mars 2013 av samferdselsminister Marit ArnstadSpørsmål:«Jeg er kjent med at Statens vegvesen i 1988 fikklaget en utredning, utført av Selmer-Furuholmen Anlegg,nå Skanska, om senketunnel for fjordkryssingved Drøbak. En senketunnel bygges i elementer idokk, fløtes ut og senkes ned på preparert sjøbunn.Det har vært en kjent teknologi i utlandet i mange år.Vegvesenet har i 2010 ferdigstilt en senketunnel på1100 m i Bjørvika.Vil statsråden vurdere en senketunnelløsning underOslofjorden ved Drøbak som et vesentlig slakerealternativ enn nytt tradisjonelt tunnelløp i fjell?»Svar:<strong>Stortinget</strong> har tidligere forutsatt at Oslofjordtunnelenskal bygges ut med to løp i to trinn. Det førstetrinnet omfattet dagens Oslofjordtunnel som er en ettløps tunnel. Byggetrinn to omfatter etablering av etnytt tunnelløp og oppgradering av strekningen Måna– Vassum til firefelts veg. For å oppfylle sikkerhetskraveneom nødutganger må det andre tunnelløpetbygges parallelt med eksisterende tunnelløp. Detteinnebærer at stigningsgraden må være likt eksisterendetunnelløp. Det er derfor ikke mulig å bygge et nytttunnelløp som senketunnel. Hvis det skal bygges ensenketunnel under Oslo-fjorden ved Drøbak, må denbygges som en helt ny to løps tunnel og den eksisterendetunnelen må stenges.En ny to løps senketunnel med tilfarter til eksisterenderv 23 på begge landsidene vil gi høye kostnader.Det er heller ikke selvsagt at en senketunnel somlegges på bunn vil gi vesentlig slakere stigning enndagens tunnel. Stigningsgraden er avhengig av hvorfjorden kan krysses og hvordan tilkoblingen til landkan skje på begge sidene av fjorden. Alternativ medsenketunnel var blant de alternativer som ble diskutertsom løsning på Oslofjordforbindelsen i slutten av1980-tallet. Senketunnel ble den gangen forkastet pågrunn av høye kostnader og kompleksitet sammenlignetmed bru.Departementet har nylig gitt Statens vegvesen ioppdrag å utrede en eventuell bru som alternativ tiltunnel for rv 23 over Oslofjorden. Samferdselsdepartementetmener det ikke er grunnlag for å utvide oppdragettil også å omfatte senketunnel.
146 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013SPØRSMÅL NR. 899Innlevert 25. februar 2013 av stortingsrepresentant Ida Marie HolenBesvart 5. mars 2013 av finansminister Sigbjørn JohnsenSpørsmål:«Kravet om minst <strong>15</strong> % egenkapital ved opptakav boliglån gjør det vanskelig for unge mennesker åkjøpe sin første bolig. Regjeringen hevder kravetdemper boligprisveksten fordi det i praksis er færresom kan by på mye for en bolig. Men folk har fortsattbehov for å bo et sted, og tvinges isteden over i leiemarkedet.Er finansministeren enig i at alternativet til å eieer å leie, og har regjeringen vurdert hvilken effektegenkapitalkravet har på utleieprisene i de største byene?»Svar:Husholdninger kan lovlig disponere en bolig hvishusholdningen eier, leier eller på annet grunnlag harrett til å bruke boligen. Om lag 23 prosent av norskehusholdninger bor i en bolig de leier. Leie av bolig ernoe vanligere i de store byene enn i resten av landet.I Oslo bor for eksempel rundt 30 prosent av husholdningenei en bolig de leier. Disse tallene er hentet fraStatistisk sentralbyrås folke- og boligtellinger i 2001og 2011.Særlig for yngre personer kan det være et alternativå utsette etableringen av egen husholdning (vedfor eksempel å vente med å flytte fra foreldrehjemmet),hvis en ikke kan eller ønsker å skaffe seg egenbolig. Flere studier viser imidlertid at det over tidbare er små endringer i alder ved utflytting fra foreldrehjemmet.I Samfunnsspeilet <strong>nr</strong>. 1/2009 vises detfor eksempel til at medianalderen for utflytting, somer den alderen når halvparten av et fødselskull harflyttet fra foreldrehjemmet, har ligget nokså stabiltrundt 19 år de siste tiårene. Generelt flytter de somhar vokst opp i sentrale strøk, senere hjemmefra. Detkan blant annet skyldes at mulighetene for utdanningog arbeid i mindre grad avhenger av at de flytter til etnytt sted.Finanstilsynet ga i mars 2010 retningslinjer forforsvarlig utlånspraksis for boliglån fra banker, somblant annet rådet bankene om at de normalt bør kreveat låntakere har minst 10 prosent egenkapital ved boligkjøp.Retningslinjene ble juster i desember 2011,blant annet ved at bankene normalt bør kreve at låntakerehar <strong>15</strong> prosent egenkapital. Retningslinjene erment å bidra til soliditet i bankene, finansiell stabilitet,og å ivareta forbrukerhensyn. Retningslinjenekan også bidra til å dempe boligprisveksten. For desom ønsker å spare opp egenkapital til låneopptak ogboligkjøp, kan det høye boligprisnivået gjøre detnødvendig å leie bolig, utsette å flytte hjemmefra, elleretterspørre mindre boligareal, i en noe lengre periodeenn det som var nødvendig tidligere.Statistikk om prisutviklingen i de norske markedenefor leie av boliger er begrenset. Markedet forleie av bolig i Oslo er imidlertid et av de markedenesom er best dekket. Ifølge en leieprisstatistikk utarbeidetav Opinion Perduco for Boligbygg Oslo KF,har tolvmånedersveksten i leieprisene for hybler ogleiligheter i Oslo ligget nokså stabilt rundt fem prosentde siste tre årene. Boligprisene i Oslo har til sammenlikningsteget med mellom sju og ti prosent årligi samme periode. I andre halvdel av 2012 var tilbudetav leiligheter til leie i Oslo det høyeste siden 2009.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 147SPØRSMÅL NR. 900Innlevert 25. februar 2013 av stortingsrepresentant Ida Marie HolenBesvart 1. mars 2013 av finansminister Sigbjørn JohnsenSpørsmål:«Kan finansministeren beregne fordelingseffekteneav å øke bunnfradraget fra 870 000 til 30 millionerkroner og fjerne skjermingsfradraget, og å verdsettenæringseiendom til 50 pst. og til 100 pst. forbåde ulike inntektsintervaller og formuesintervaller?»Svar:Det forutsettes at bunnfradraget i formuesskattenøkes fra 870 000 kroner til 30 mill. kroner (fra 1,74mill. kroner til 60 mill. kroner for ektepar). Viderelegges det til grunn at skjermingsfradraget avvikles iaksjonærmodellen. Et slikt forslag vil samlet redusereprovenyet med om lag 10,2 mrd. kroner sammenlignetmed 2013-regler. Fordelingsvirkningene avforslaget framgår av tabell 1 og 2.Tabell 1 Gjennomsnittlig endring i skatt i 2013 i ulike intervaller for bruttoinntekt. Forslag sammenlignet med2013-regler. Alle personer 17 år og eldre. Negative tall betyr lettelserBruttoinntekt. Tusen kronerKilde: Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.AntallEndring i skatt.Alle personer.Mill. kronerGjennomsnittligendring i skatt.Kroner0 - <strong>15</strong>0 583 100 -270 -500<strong>15</strong>0 - 200 319 000 -210 -700200 - 250 378 400 -330 -900250 - 300 362 300 -430 -1 200300 - 350 358 100 -510 -1 400350 - 400 365 300 -530 -1 400400 - 450 347 900 -540 -1 500450 - 500 303 000 -500 -1 700500 - 600 433 200 -930 -2 200600 - 750 309 000 -1 080 -3 500750 - 1000 198 700 -1 220 -6 2001000 - 2000 141 200 -2 110 -14 9002000 - 3000 14 200 -600 -42 3003000 og over 9 600 -920 -96 100I ALT 4 123 000 -10 170 -2 500
148 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013Tabell 2 Gjennomsnittlig endring i skatt i 2013 i ulike intervaller for nettoformue. Forslag sammenlignet med2013-regler. Alle personer 17 år og eldre. Negative tall betyr lettelserNettoformue. KronerKilde: Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.AntallEndring i skatt.Mill. kronerGjennomsnittligendring i skatt.KronerNegativ 1 612 500 90 1000 - 500 000 1 447 900 -10 0500 000 - 1 mill. 489 800 -<strong>15</strong>0 -3001 mill. - 5 mill. 523 100 -4 570 -8 7005 mill. - 10 mill. 31 400 -1 780 -56 60010 mill. - 50 mill. 16 000 -2 810 -175 50050 mill. - 100 mill. 1 300 -620 -460 700Over 100 mill. 900 -330 -349 900I ALT 4 123 000 -10 170 -2 500Dersom en i tillegg til ovennevnte endringer øker ligningsverdiene av næringseiendom fra 50 pst. til 100pst. av anslått markedsverdi, vil provenyet reduseres med om lag 10,1 mrd. kroner sammenlignet med 2013-regler. Fordelingsvirkningene av dette forslaget framgår av tabell 3 og 4.Tabell 3 Gjennomsnittlig endring i skatt i 2013 i ulike intervaller for bruttoinntekt. Forslag sammenlignet med2013-regler. Alle personer 17 år og eldre. Negative tall betyr lettelserBruttoinntekt. Tusen kronerKilde: Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.AntallEndring i skatt.Alle personer.Mill. kronerGjennomsnittligendring i skatt.Kroner0 - <strong>15</strong>0 583 100 -270 -500<strong>15</strong>0 - 200 319 000 -210 -700200 - 250 378 400 -330 -900250 - 300 362 300 -430 -1 200300 - 350 358 100 -510 -1 400350 - 400 365 300 -530 -1 400400 - 450 347 900 -530 -1 500450 - 500 303 000 -500 -1 700500 - 600 433 200 -930 -2 200600 - 750 309 000 -1 080 -3 500750 - 1000 198 700 -1 190 -6 0001000 - 2000 141 200 -2 070 -14 6002000 - 3000 14 200 -590 -41 6003000 og over 9 600 -890 -93 000I ALT 4 123 000 -10 050 -2 400
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – 2012–2013 149Tabell 4 Gjennomsnittlig endring i skatt i 2013 i ulike intervaller for nettoformue. Forslag sammenlignet med2013-regler. Alle personer 17 år og eldre. Negative tall betyr lettelserNettoformue. KronerKilde: Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.AntallEndring i skatt.Mill. kronerGjennomsnittligendring i skatt.KronerNegativ 1 612 500 90 1000 - 500 000 1 447 900 -10 0500 000 - 1 mill. 489 800 -140 -3001 mill. - 5 mill. 523 100 -4 570 -8 7005 mill. - 10 mill. 31 400 -1 780 -56 60010 mill. - 50 mill. 16 000 -2 800 -174 40050 mill. - 100 mill. 1 300 -610 -449 900Over 100 mill. 900 -240 -255 700I ALT 4 123 000 -10 050 -2 400En avvikling av skjermingsfradraget i aksjonærmodellenvil kunne påvirke valg av organisasjonsformved at man stifter deltagerlignede selskaper somfor eksempel kommandittselskaper. En avvikling avskjermingsfradraget vil også kunne påvirke finansieringenav selskapene. Skjermingsfradraget skal forhindrevridninger i investeringene og selskapenes finansieringsstruktursom følge av utbytteskatten. Enutbytteskatt uten skjerming vil kunne presse opp avkastningskravetpå aksjeinvesteringer og føre til atnorske investorer vrir investeringer fra aksjer over tilobligasjoner, eiendom mv. Tilgangen til ny, norskegenkapital, og dermed også næringslivets mulighettil å finansiere lønnsomme prosjekter, vil kunnesvekkes. Det kan i neste omgang virke inn på de samledeskatteinntektene.Beregningene ovenfor er basert på Statistisk sentralbyråsskattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlagetfor modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyråsinntektsstatistikk for husholdninger for 2011.Denne statistikken gir informasjon om sammensetningenav inntekt og formue for hele befolkningen.Datagrunnlaget er framskrevet til 2013. Beregningenekan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikkeomfatter alle skattyterne og er sjablongmessig framskrevet.Modellen tar heller ikke hensyn til muligeendringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.
<strong>Stortinget</strong>s hustrykkeri - www.stortinget.noMILJØMERKET654241Trykksak
Change language